diff --git "a/data/2017-13/2617.json" "b/data/2017-13/2617.json"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/2017-13/2617.json"
@@ -0,0 +1,1000 @@
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Terrormistenkte-pagrepet-i-Sverige-508478b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00175-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:44Z", "text": "# Terrormistenkte p\u00e5grepet i Sverige\n\n\\>korrespondent \\<forf\\>henrik Width\\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:19\n\nPublisert: 21.apr.2004 00:00\n\n  \nFire mistenkte terrorister er p\u00e5grepet etter politirazziaer i Stockholm og Malm\u00f6. De fire mistenkes for islamsk ekstremisme og tilknytning til terrorvirksomhet utenfor Europa.\n\nTaushet.I en samordnet aksjon mandag slo det svenske politiets beredskapstropp til mot tre adresser i Stockholm og \u00e9n i Malm\u00f6. Tirsdag ble de fire anholdt, statsadvokaten har frist til torsdag med \u00e5 begj\u00e6re varetekt. Den svenske regjeringen ble allerede mandag orientert om p\u00e5gripelsen. Selve aksjonen skal ha foreg\u00e5tt rolig og uten dramatikk, men ut over dette er politi og p\u00e5talemyndighet er meget tause. Nasjonalitet eller annen bakgrunn er ikke kjent. Sikkerhetspolitiet S\u00e4po bekrefter at fire personer \"med tilknytning til terrorvirksomhet, islamsk terrorisme\" er bragt inn til avh\u00f8r, men at aktivitetene ikke er knyttet til Europa.\u2014 Av ulike \u00e5rsaker vil vi ikke si mer om denne saken n\u00e5. N\u00e5r vi har mer \u00e5 si, skal vi komme med det. Vi vil ta vare p\u00e5 personenes integritet og v\u00e5r egen etterforskning, sier assisterende S\u00e4po-sjef Margareta Linderoth til nyhetsbyr\u00e5et TT.N\u00f8yaktig hva de fire mistenkes for er uklart. If\u00f8lge avisen Aftonbladet mistenker politiet at mennene har koblinger til motstandsbevegelsen mot okkupasjonsmakten i Irak og har gitt hjelp til terroraksjoner rettet mot USAs tropper i landet. Avisen skriver at S\u00e4pos razzia ble utf\u00f8rt p\u00e5 grunnlag av informasjon fra amerikanske myndigheter. - Det er personer av utenlandsk opprinnelse som har st\u00f8ttet motstanden mot USA i Irak etter invasjonen, sier en kilde til avisen. Politiet vil ikke kommentere avisens opplysninger. Statsadvokat Agneta Hilding Qvarnstr\u00f6m i Stockholm begj\u00e6rte de fire fengslet i g\u00e5r, heller ikke hun \u00f8nsker \u00e5 uttale seg om saken. Justisminister Thomas Bodstr\u00f6m korte kommentar kommer fra hans pressesekret\u00e6r: - Jeg kan si at noen personer er hentet inn til avh\u00f8r. Det gjelder mistanke om terroristvirksomhet, sier pressesekret\u00e6r Linda Romanus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4b5cbca-75e2-47d2-bdc7-97dc81ae5a83"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/norges-beste-rasteplasser/61616912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:59Z", "text": "\n\n# Norges beste rasteplasser\n\nNoen er s\u00e5 fine at de nesten er en severdighet i seg selv.\n\n13\\. juli 2011 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nEr du av dem som ble fristet av Norgesferie etter **Hurtigrute-sendingen**, eller som uansett har tenkt \u00e5 bruke litt tid i Norge i sommer? Halvparten av oss vil v\u00e6re her i sommerferien, viser tall fra Nets reiselivsunders\u00f8kelse, utf\u00f8rt av Synnovate. Sjansen er stor for at norgesturisten vil ta bilen i bruk, og kanskje stoppe p\u00e5 en rasteplass.\n\nMen mange rasteplasser er verken spesielt severdige eller verdt \u00e5 stoppe ved. Om ikke den vanlige hvileplassen langs norske veier er like ille som den som ble k\u00e5ret som verst i Europa i fjor, Starovicky i Tsjekkia, s\u00e5 er de heller ikke lett \u00e5 finne sjarmerende og hyggelige rastaplasser i Norge.\n\n### Ti anbefalte\n\nBilistorganisasjonen NAF ba i fjor folk stemme p\u00e5 sine favorittrasteplasser i Norge. Forslagene str\u00f8mmet p\u00e5, og etter en periode valgte organisasjonen ut 25 rasteplasser som fikk bli med i konkurransen Og her er listen over de ti beste. Vi kan trygt si det er andre boller enn asfalt og veist\u00f8v som dominerer. P\u00e5 f\u00f8rsteplass er det til og med mulig \u00e5 ta seg et bad.\n\n**1: Honnevje rasteplass, Valle, Setesdal**  \nKomplett og lett tilgjengelig, og faktisk mulig \u00e5 bade\\!\n\n\n\n\n\n\n\n  \n**2: Gudbransdjuvet, Valldal, Sunnm\u00f8re**  \nHer er det gangbruer over elva, med flotte jettegryter.\n\n**3: Langfoss, \u00c5krafjorden, Etne**  \nHer er det b\u00e5de fjord og foss like ved.\n\n**4: Forsan, Steigen, Nordland**  \nKunst i fj\u00e6ra og kunst p\u00e5 toalettet p\u00e5 denne plassen som ligger ti minutter fra E6.\n\n**5: Solberghplassen, Atnasj\u00f8en, Stor-Elvdal kommune**  \nMed informasjon om historien bak et av Norges mest kjente malerier, har plassen f\u00e5tt navn etter maleren Harald Sohlberg.\n\n**6: Tungeneset, Berg kommune, Senja**  \nMed flott utsikt mot storhavet er dette et syn b\u00e5de med midnattssol og ruskev\u00e6r.\n\n**7: \u00d8sterholtheia, Gjerstad, Aust-Agder**  \nTilbaketrukket fra veien, ved et tjern.\n\n**8: Fr\u00f8set, Steinkjer**  \nLike ved E6 men skjermet for st\u00f8yen, med mye bruk av naturstein og skifer.\n\n**9: Gornitak rasteplass, Nesseby**  \nI skillet mellom hav og fjell har det blitt bygget en flott rasteplass med navn som p\u00e5 samisk betyr oppstigning.\n\n**10: Hereiane rasteplass, Jondalen**  \nLigger mellom svaberg ved Hardangerfjorden.\n\n**Her er noen av Norges vakreste bilturer og 40 fredede veier i Norge.**\n\n### En god rasteplass\n\nNAF oppgir f\u00f8lgende kriterier for hva som m\u00e5 med p\u00e5 en god rasteplass:  \n\n  - Trygg for familien\n  - M\u00e5 ha spisemuligheter\n  - M\u00e5 ha toalett og rastebord\n  - Naturskj\u00f8nne omgivelser\n  - Fokus p\u00e5 milj\u00f8\n\n**Ikke g\u00e5 p\u00e5 den feriesmellen: Glemmer forsikringen n\u00e5r vi ikke reiser utenlands**  \n\n  - norge\n  - rasteplass\n  - bilferie\n  - norgesferie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56dcb5db-41b4-4905-a944-42284a68f0bf"}
+{"url": "https://jysk.no/baderom/badekaper/gold/badekape-rydbo-l-xl-kronborg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00175-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:33Z", "text": "17 anmeldelse(r)\n\nSpesifikasjoner\n\n|                         |                                                                               |\n| ----------------------- | ----------------------------------------------------------------------------- |\n| Materiale:              | 100% polyester                                                                |\n| St\u00f8rrelse:              | L/XL                                                                          |\n| Kj\u00f8nn:                  | dame                                                                          |\n| Farge:                  | Assortert                                                                     |\n| Vask:                   | 40\u00b0C                                                                          |\n| Bleking:                | Unng\u00e5 blekemidler                                                             |\n| T\u00f8rketrommel:           | \\*T\u00f8rketromling mulig ved lav temperatur (max 60\u00b0C)                           |\n| Stryking:               | Kan ikke strykes                                                              |\n| Rens:                   | Profesjonell t\u00f8rrens med hydrokarboner - mild prosess                         |\n| Instruksjon:            | Vaskes f\u00f8r bruk, Vaskes med lignende farger, vaskes separat de f\u00f8rste gangene |\n| Krymping:               | 3-5 %                                                                         |\n| Milj\u00f8- og helsemerking: | Oeko-Tex                                                                      |\n| Vekt:                   | 240 g/m\u00b2.                                                                     |\n\n82% vil anbefale dette produktet til en venn. Skriv en produktanmeldelse og du kan vinne et gavekort p\u00e5 500 kroner.\n\nHver m\u00e5ned trekker vi en vinner blant alle som har skrevet en anmeldelse. Gevinsten er et gavekort som kan brukes i hvilken som helst JYSK butikk. Vi bruker kun e-postadressen til \u00e5 kontakte vinnerne.\n\n         \n\n 01/03/2016 \nKvalitet uzasan\n\nKupila sam ovaj ogrtac neki dan i od tada sam ga oprala par puta jer otpadaju dlacice sa njega, cim ga skinete na vama se zalijepe bijele poliesterske dlacice. Jako sam razocarana s obzirom da je ogrtac Gold kvalitete. Ne bih ga preporucila nikome.\n\n**Opprinnelig skrevet p\u00e5 jysk.ba**\nPolecam\\!\n\nSzlafrok jest mi\u0119ciutki, cieplutki i super wygodny\\! Godny polecenia\\!\n\n 24/02/2017 \n\nPerfect\n\nEste foarte calduros, potrivit pentru zilele reci. Este moale la atingere si imi aduce aminte de jucariile de plus din copilarie. Il recomand cu incredere\\!\n\n\nHalat (Super, Mega, Extra)\n\nAm primit acest halat cadou de la sotul meu. Este extraordinar. Este moale, usor, pufos, calduros. Iti ofera un confort nemaipomenit, nu iti mai vine sa il dai jos :)\n\nLos kvalitet\n\n### Pakkepost \u2013 mindre varer\n\nPost Nord Logistics leverer pakkepost til ditt utleveringssted. Levering forekommer innen 7 virkedager, men forsinkelser kan forekomme pga. v\u00e6rforhold. Er det n\u00f8dvendig \u00e5 dele leveransen i flere leveringer, dekkes kostnadene til dette av JYSK.\n\n### Stykkgods \u2013 store varer\n\nFraktfirmaet Schenker leverer stykkgods til din leveringsadresse etter det som er avtalt p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Leveringen av stykkgods forekommer p\u00e5 bakkeplan ved kundens adresse, hvis annet ikke er avtalt. Transport\u00f8ren kontakter deg direkte for \u00e5 avtale leveringsdato.\n\nSchenker leverer varene med lastebil. Er det vanskelig \u00e5 komme frem til leveringsadressen m\u00e5 sj\u00e5f\u00f8ren opplyses om dette n\u00e5r du blir kontaktet for \u00e5 avtale leveringsdato. Leveres innen 4-8 virkedager. Bor du i Oslo avtales hjemkj\u00f8ring senest etter 5 virkedager. Forsinkesler kan forekomme pga. v\u00e6rforhold.\u00a0Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at kveldslevering og kveldslevering med innb\u00e6ring kun skjer 1-2 ganger i uken avhengig av valgt postnummer.\u00a0\n\nVi orienterer deg om eventuelle endringer p\u00e5 SMS og sj\u00e5f\u00f8ren kontakter deg p\u00e5 telefon en halv time f\u00f8r levering hvis du har opplyst om ditt telefonnummer i bestillingen. Tjenesten gjelder ikke for Oslo omr\u00e5det.\n\nDu m\u00e5 selv kvitte deg med fraktemballasjen.\n\n### KRONBORG - OF DENMARK\n\nMed KRONBORG^(\u00ae) kan du oppgradere hjemmet med enest\u00e5ende kvalitetstekstiler til en rimelig pris. KRONBORG har bygget opp ekspertise og kvalitetsh\u00e5ndverk siden etableringen i Danmark p\u00e5 1940-tallet. Det skandinaviske merket representerer h\u00f8yeste kvalitet innen baderomstekstiler, sengesett, dyner og puter.\n\nNavnet KRONBORG har r\u00f8tter enda lenger tilbake i tid enn 1940-tallet ettersom det er navnet p\u00e5 det verdensber\u00f8mte slottet i Helsing\u00f8r, som er \u00e5sted for handlingen i Shakespeare-stykket \"Hamlet\" fra 1603. Slottet ble bygget p\u00e5 1420-tallet, og fikk senere navn av danske kong Frederik II.\n\nDet spiller ogs\u00e5 en rolle i H.C. Andersens eventyr \"Holger Danske\" fra 1845, som er inspirert av den europeiske sagnhelten med samme navn. I eventyret hviler Holger Danske i kjelleren p\u00e5 Kronborg slott med skjegget vokst fast i et marmorbord. Hvis det danske riket blir truet, blir han levende igjen for \u00e5 forsvare fedrelandet.\n\nDe aller fleste produktene fra KRONBORG er sertifisert i henhold til OEKO-TEX^(\u00ae)\u00a0Standard 100, som er verdens ledende helsemerking for tekstiler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "101284c8-926c-47c7-9c54-1257249f9b2c"}
+{"url": "https://elektronik-lavpris.dk/p131803/w70494-clicktronic-phono-splitter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:58Z", "text": "\n\nTakket v\u00e6re multi-signalsk\u00e6rmning, rene materialer og pr\u00e6cis bearbejdning er disse adaptere det bedste valg til kvalitetsbevidste brugere.  \nKort kabel til reduktion af de mekaniske belastninger p\u00e5 tilslutningsb\u00f8sningen  \nDobbelt sk\u00e6rmning for klar signalkvalitet og 3x ekstruderede stik  \n99.99% oxygenfrie kobberledere + kobberflet (OFC)  \n24-karat guldbelagte kontakter for minimal overf\u00f8rselsmodstandY-cinch adaptor (RCA plug/2 x RCA jack)  \n0.1 m adapter for subwoofer with stereo input\n\n\u00a0\n### Tekniske data\n\n\u00a0\n\n|                 |                |\n| --------------- | -------------- |\n| L\u00e6ngde          | 0.14 m         |\n| Side A          | RCA-Kontakt    |\n| Side B          | 2x RCA-Hunstik |\n| Udf\u00f8relse       | mono           |\n| Farve           | Bl\u00e5-gr\u00e5        |\n| AWG-signallinje | 23             |\n| Tilslutning A   | RCA            |\n| Tilslutning B   | 2x RCA         |\n| Forbindelse A   | Kontakt        |\n| Forbindelse B   | Hunstik        |\n| Emballage       | Bobler         |\n\n  \nUsing this Y-adaper nothing will stand in the way  \nof powerful basses and pure audio enjoyment.  \nDue to a 50 ohm defined wave impedance,  \nmultiple signal shielding, pure materials,  \nand precise workmanship speakers and subwoofers  \noperate absolutely free of distortion and  \nand full of power.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13a16eba-aeda-4e36-8316-b79a735fbc8a"}
+{"url": "https://sml.snl.no/kvikks%C3%B8lvforgiftning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:11Z", "text": "    \n    \n    Finn Levy\n    \n    \n    \n    Erik Andrew\n\nKvikks\u00f8lvforgiftning, helseskade som f\u00f8lge av inn\u00e5nding av kvikks\u00f8lvdamper, inntak av kvikks\u00f8lvsalter eller bruk av kvikks\u00f8lvpreparater utvortes eller innvortes.\n\n## AKUTT KVIKKS\u00d8LVFORGIFTNING\n\nAkutte kvikks\u00f8lvforgiftninger er n\u00e5 sjelden. De skyldtes stort sett inntak av kvikks\u00f8lvsaltet sublimat (merkuriklorid, HgCl\u2082). Stoffet for\u00e5rsaker en meget smertefull etsing av slimhinnene, og d\u00f8den kan inntre hurtig som f\u00f8lge av kretsl\u00f8pssjokk (blodtrykksfall, hurtig, svak puls, kaldsvette og eventuelt organsvikt) eller kvelning (ved oppsvulming av strupehodets slimhinne). Metallisk kvikks\u00f8lv er lite giftig hvis det tas via munnen. Kvikks\u00f8lvsalter som opptas fra ford\u00f8yelseskanalen, konsentreres i nyrene og kan for\u00e5rsake uremi (nyresvikt).\n\nStoffet skal fjernes fra organismen s\u00e5 hurtig som mulig. Ved inntak m\u00e5 man f\u00e5 pasienten til \u00e5 kaste opp. Dessuten kan man fors\u00f8ke \u00e5 drikke r\u00e5 eggehviter eller melk, men effekten er ikke stor. I den medisinske behandlingen brukes kelatorer som DMPS (dimerkaptopropansulfonat) og DMSA (dimetylravsyre), som binder kvikks\u00f8lv i en oppl\u00f8selig forbindelse, som skal lette utskillelsen.\n\n## KRONISK KVIKKS\u00d8LVFORGIFTNING\n\n### \u00c5rsaker\n\nKronisk kvikks\u00f8lvforgiftning kan utvikles hos mennesker som arbeider med kvikks\u00f8lv og er utsatt for \u00e5 inn\u00e5nde damper og st\u00f8v av kvikks\u00f8lv. Kroniske kvikks\u00f8lvforgiftninger er n\u00e5 sjelden. Spilt kvikks\u00f8lv fordeler seg i tall\u00f8se sm\u00e5dr\u00e5per som fordamper og gir betydelig forgiftningsfare.\n\nMest alvorlig er forgiftning med organiske kvikks\u00f8lvforbindelser, s\u00e6rlig metylforbindelser, som oppl\u00f8ses i kroppsfettet og utskilles langsomt. De kan bl.a. stamme fra beiset (avsoppet) s\u00e5korn, som har for\u00e5rsaket forgiftninger i mange utviklingsland. Organiske kvikks\u00f8lvforbindelser kan dannes fra vanlig kvikks\u00f8lv av bakterier i jord og vann, og opptas i n\u00e6ringskjeden og derigjennom forgifte f.eks. de som spiser fisk fra kvikks\u00f8lvforurenset vann. Det er derfor viktig at spill av kvikks\u00f8lv unng\u00e5s.\n\n### Diagnostikk\n\nI diagnostikken av kronisk kvikks\u00f8lvforgiftning, av enkelte kalt amalgamforgiftning, kan det bl.a. brukes tester med m\u00e5ling av kvikks\u00f8lvutskillelsen i urinen f\u00f8r og etter inntak av en kelator.\n\n### Overv\u00e5kning av kvikks\u00f8lveksponering\n\nFra 1985 er de norske utslippene av kvikks\u00f8lv sterkt redusert. Kvikks\u00f8lvniv\u00e5er angis vanligvis i arbeidsmilj\u00f8 som eksponering for kvikks\u00f8lvdamp (metallisk kvikks\u00f8lv, Hg) i luften (mg/m\u00b3) eller i \u00f8vrig milj\u00f8sammenheng som vektmengde kvikks\u00f8lv i mat (mikrogram/kg) eller drikke (mikrogram/liter). Siden kvikks\u00f8lv ikke ansees for \u00e5 v\u00e6re et n\u00f8dvendig spormetall, er det \u00f8nskelig at niv\u00e5et av giftig tungmetall i befolkningen er lavest mulig uansett om det er p\u00e5vist sikker helseskade eller ikke ved de n\u00e5v\u00e6rende konsentrasjoner.\n\nFor vurdering av sammenheng med helseeffekter benyttes biologiske m\u00e5l som kvikks\u00f8lvkonsentrasjon i blod eller konsentrasjonen i urin, vanligvis morgenurin.\n\nSammenhengen mellom urinutskillelsen og kvikks\u00f8lvniv\u00e5et i sentralnervesystemet er ikke tilstrekkelig kjent, og det er tvilsomt om urinutskillelsen av kvikks\u00f8lv er egnet til \u00e5 utelukke eller bekrefte lett grad av kronisk kvikks\u00f8lvforgiftning uten andre enn subjektive symptomer.\n\nUrinverdier over 500 nM/L (grovt sett 110 mikrogram/l) i arbeidsmilj\u00f8 tilsier i Norge at arbeidstakeren skal ut av eksponert arbeid og ikke komme tilbake f\u00f8r n\u00f8dvendige forebyggende tiltak er gjort og urinverdien sunket til under 200 nM/L (ca. 45 mikrogram/l).\n\n### Symptomer\n\nBlant de mest karakteristiske symptomene som tilskrives kvikks\u00f8lv fra tannfyllinger eller annen kronisk forgiftning, kan nevnes metallsmak i munnen, tannkj\u00f8ttbetennelse, spyttflod og nerv\u00f8se symptomer som sterkt \u00f8kt irritabilitet og tremor (sitring av hender, fingrer, lepper, \u00f8yelokk), som skyldes sviktende finkontroll av muskulaturen (en usikker h\u00e5ndskrift kan v\u00e6re det f\u00f8rste symptomet man legger merke til).\n\n### Behandling\n\nI behandlingen brukes stoffer som skal binde kvikks\u00f8lv, fortrinnsvis kelatorer som DMPS, DMSA o.l. for \u00e5 skille dem ut i urinen, men effekten er ikke godt dokumentert.\n\nSiden det er usikkert i hvilken grad det kan ha bivirkninger \u00e5 \u00f8ke tilgangen p\u00e5 tungmetaller i hjernen, brukes de kun ved forgiftninger der nytten vurderes st\u00f8rre enn risiko for bivirkninger. M\u00e5ling av kvikks\u00f8lvutskillelsen i urinen f\u00f8r og etter at kelator er gitt, tas som m\u00e5l p\u00e5 mengden av mobiliserbart kvikks\u00f8lv i kroppen, og tolkes derved indirekte som tegn p\u00e5 kvikks\u00f8lvforgiftning dersom utskillelsen er spesielt h\u00f8y. Denne sammenhengen mellom \u00f8kningen av kvikks\u00f8lvutskillelse og subjektive symptomer er d\u00e5rlig medisinsk dokumentert, men brukes noe av spesielt interesserte i forbindelse med diagnostikken av kronisk kvikks\u00f8lvforgiftning spesielt n\u00e5r det er sp\u00f8rsm\u00e5l om sanering av tannfyllinger med amalgam.\n\nEnklere behandling med kost rik p\u00e5 antioksidanter anser man ikke \u00e5 ha bivirkninger og er allment akseptert generelt kostr\u00e5d. Behov for aktiv behandling videre er omdiskutert dersom det ikke foreligger klinisk p\u00e5vist kvikks\u00f8lvforgiftning med p\u00e5vist h\u00f8ye kvikks\u00f8lvverdier og objektive symptomer.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Levy, Finn & Andrew, Erik. (2009, 13. februar). Kvikks\u00f8lvforgiftning. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/kvikks%C3%B8lvforgiftning.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d8da113-c234-4220-960e-ba2963128b25"}
+{"url": "https://www.sabima.no/filmer-om-naturmangfold/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:46Z", "text": "# Filmer om naturmangfold\n\nHvorfor trenger vi naturmangfold? Hvorfor d\u00f8r arter ut? Og hva er egentlig \u00f8kosystemtjenester? Sabima gir deg svaret i form av fem korte filmer.\n\n\n\nDriver du med milj\u00f8vern og vil krydre formidlingsarbeidet om naturmangfold? Eller underviser du i biologi og trenger hjelp til \u00e5 forklare komplekse milj\u00f8fenomener enkelt? Bruk gjerne disse filmene \u2013 de er laget for dere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "656dc775-d7e3-471b-b07c-37c4f531853b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dod-person-funnet-i-Follo-79250b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00256-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:23Z", "text": "# D\u00f8d person funnet i Follo\n\nArild F\u00e6raas\n\nOppdatert: 18.sep.2014 16:10\n\nPublisert: 17.sep.2014 22:39\n\nEn d\u00f8d person ble funnet ved sj\u00f8en \u00c5rungen onsdag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er Follo politidistrikt som melder dette p\u00e5 Twitter.\n\nPolitiet sier identiteten til den d\u00f8de personen ikke er kjent. De vet heller ikke grunnen til d\u00f8dsfallet.\n\nDe skriver ogs\u00e5 at de har satt i gang etterforskning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f11cbd6-470d-49f7-938e-b76af072300e"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Herdis-Elise-har-en-venn/I9788292900116", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:41Z", "text": "\"Herdis Elise har en venn\" er \u00e8n av flere b\u00f8ker som handler om en jente som ikke er redd for \u00e5 vise f\u00f8lelser. I denne boken opplever leseren sorg, sinne, redsel og glede sammen med Herdis Elise og Karen i det vennskapet deres blir utfordret. \"Herdis Elise har en venn\" er \u00e8n av flere b\u00f8ker som handler om en jente som ikke er redd for \u00e5 vise f\u00f8lelser. I denne boken opplever leseren sorg, sinne, redsel og glede sammen med Herdis Elise og Karen i det vennskapet deres blir utfordret.  Forlagets omtale Forlagets \"Herdis Elise har en venn\" er \u00e8n av flere b\u00f8ker som handler om en jente som ikke er redd for \u00e5 vise f\u00f8lelser. I denne boken opplever leseren sorg, sinne, redsel og glede sammen med Herdis Elise og Karen i det vennskapet deres blir utfordret. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1affac02-2ed1-44ee-86a2-c07fa8b5340e"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hobby-og-fritid/handarbeid/vintagestrikk-silje-een-de-amoriza-9788243007772", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:50Z", "text": "| ------------- | -------------------------------------- |\n| Forfatter:    | Silje Een de Amoriza og Ingrid Myrstad |\n| Innbinding:   | Innbundet                              |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013                                   |\n| Antall sider: | 199                                    |\n| Illustrat\u00f8r:  | Birkeland, Camilla Holm                |\n| Forlag:       | Spartacus Forlag                       |\n| Spr\u00e5k:        | Nynorsk                                |\n| ISBN/EAN:     | 9788243007772                          |\n| Kategori:     | H\u00e5ndarbeid                             |\n\n##### Omtale Vintagestrikk\n\nBoka inneholder 28 vakre strikkeplagg til barn, damer og menn.\u00a0Hver strikkeoppskrift er n\u00f8ye gjennomg\u00e5tt og har f\u00e5tt et moderne spr\u00e5k. Plaggene er strikket opp p\u00e5 nytt, tilpasset moderne garnsorter og ikke minst dagens st\u00f8rrelser. Samtidig formidles historien til oppskriftene\u00a0- om den for lengst forsvunne tiden i norsk strikkehistorie, da de nasjonalromantiske koftene for f\u00f8rste gang m\u00e5tte dele plass i strikkekurven med plagg inspirert av siste mote fra Paris. Boka er rikt krydret med tidstypiske illustrasjoner og bilder, og de nystrikkede plaggene er fotografert av Camilla Holm Birkeland.  \nBoka er p\u00e5 nynorsk.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c174c8b6-fe08-414b-ba4f-a580e0521820"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/tekno-pris-til-nacre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:33Z", "text": "Publisert 24. september 2010\n\nSINTEF-spinoff'en Nacre AS stakk av med seieren i kampen om NTNU og SINTEFs teknologipris under Technoport Awards. Nacre AS vant prisen for QUIETPRO+ Intelligent Hearing System.\n\n       \n\nHer testes det nye h\u00f8rselvernet ut p\u00e5 Heidrun-plattformen. Operat\u00f8ren i midten har konvensjonelt h\u00f8rselvern, de to andre bruker QuietPro fra Nacre. Foto: Statoil\n\nQUIETPRO+ Intelligent Hearing er helautomatisk h\u00f8rselsvern- og kommunikasjonsutstyr. I tillegg til \u00e5 beskytte mot st\u00f8y, inneholder utstyret\u00a0 en mikrofon som tar opp lyden av brukerens egen stemme i selve \u00f8regangen . Dermed forstyrres stemmen ikke av st\u00f8y i omgivelsene og kan videresendes til andre.  \n  \n\n|                                                                                                                                                                                                |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n|  |\n| Forn\u00f8yde vinnere mottok prisen som bestod av et kunstverk av H\u00e5kon Gullv\u00e5g til en verdi av 150.000 kroner. Odd R\u00f8nning i Nacre takker her for prisen. Foto: Carl-Erik Eriksson.                |\n\nDette gj\u00f8r at man b\u00e5de skjermes for st\u00f8y og kan f\u00f8re en samtale i br\u00e5kete omgivelser. QUIETPRO+ har blitt brukt i stor skala av den amerikanske marinen, da spesielt i Irak.\n\n\u00a0\n**Ogs\u00e5 i sivil bruk**  \nN\u00e5 skal teknologien ogs\u00e5 tas i bruk i det sivile som h\u00f8rselvern p\u00e5 oljeplattformer. H\u00f8rselsskader blant de som jobber p\u00e5 dekket er i dag en vanlig arbeidsmilj\u00f8skade. Det er Statoil som n\u00e5 tar i bruk utstyret.\n\nDu kan lese mer om Nacre sin teknologi i denne artikkelen fra Gemini og p\u00e5 bedriftens egen hjemmeside:\u00a0 www.nacre.no\n\nNacre vant prisen i skarp konkurranse med\u00a0 Niklas Magnusson (SINTEF Energi) og Magne Runde (SINTEF Energi og NTNU), og professor Marit Otterlei ved avdeling for kreftforskning og molekyl\u00e6r medisin, NTNUs medisinske fakultet.\n\nMagnusson og Runde har utvikla en ny induksjonsovn som bruker superledende magnetspoler for \u00e5 varme opp ikke-magnetiske metaller f\u00f8r ekstrusjon - for eksempel i aluminiumspressverk.  \nOppfinnelsen halverer energiforbruket i oppvarminga av metallet, og \u00f8ker produktiviteten med 25 prosent.\n\nOtterlei var nominert for sitt pionerarbeid innen bruk av Fluorescence Resonance Energy Transfer (FRET) til analyse av protein-protein-interaksjon i levende celler, og bruken av den samme teknologien til \u00e5 identifisere et nytt, potensielt cytostatisk legemiddel (APIM-peptid).\n\n|                                                                                                                                                                   |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n|                                          |\n| Her testes det nye h\u00f8rselvernet ut p\u00e5 Heidrun-plattformen. Operat\u00f8ren i midten har konvensjonelt h\u00f8rselvern, de to andre bruker QuietPro fra Nacre. Foto: Statoil |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69c2435c-6abf-4b2f-aa4b-291323bd4e15"}
+{"url": "http://kristinangelina.blogspot.com/2010_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:50Z", "text": "## onsdag, april 28, 2010\n\n### Dingler p\u00e5 en sky\n\n\n\nFor en stund siden s\u00e5 jeg en skyhylle i en svensk nettbutikk (husker ikke hvilken) som jeg fikk veldig lyst p\u00e5 (til Linus alts\u00e5).. Da vil holdt p\u00e5 \u00e5 sette opp panelplater p\u00e5 barnerommet og svensken var i gang med stikksagen, lagde han noen fine buer som jeg s\u00e5 at med litt ekstra innsats fort kunne bli en slik sky- dermed var neste prosjekt i gang..  \n\n\n\n  \nJeg tegnet, han sagde/pusset/sparklet og s\u00e5 malte jeg tre str\u00f8k med hvit maling, s\u00e5 -taaada- hadde Linus f\u00e5tt skyen sin. Ble ganske s\u00e5 forn\u00f8yd jeg.. Og fuglene fikk dingleplassen sin ogs\u00e5, selv om det ikke har kommet flere enn to til samlingen enda :) Linusrommet begynner \u00e5 bli ferdig innredet, venter bare p\u00e5 litt m\u00f8bler vi har bestilt fra sebra p\u00e5 Mitt Rom (min favorittbutikk for tiden) som visstnok kommer i juni. Men litt bilder skal jeg nok klare \u00e5 legge ut f\u00f8r den tid.. Blir bare s\u00e5 irritert over at kameraet er like d\u00e5rlig som fotografen (trenger s\u00e5rt b\u00e5de et fotokurs og et nytt kamera), s\u00e5 f\u00e5r liksom ikke tatt s\u00e5 fine bilder som jeg vil..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c257956-7e3e-441c-86b1-e9d20de68f45"}
+{"url": "https://www.nissan.no/opplev-nissan/intelligent-mobility.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:37Z", "text": "# INTELLIGENT MOBILITY\n\n  - Intelligent integrering\n\n     \n\n\n\n## EN T\u00d8FFERE VEI GJENNOM LIVET\n\nN\u00e5r sj\u00e5f\u00f8rer, bilene deres og samfunnet er synkronisert, blir verden et bedre sted \u00e5 ferdes. Oppdag en m\u00e5te \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 som er smartere, tryggere, enklere og simpelthen spennende.\n\n-----\n\n## DEFINERER HVORDAN VI BEVEGER OSS P\u00c5 NYTT\n\nintelligent mobility\n\nForestill deg en vei gjennom livet som er fylt med spenning og selvtillit, og som er tilkoblet omverdenen. Hos Nissan handler Intelligent Mobility om tre kjerneomr\u00e5der innen innovasjon, og de gir inspirasjon til hva slags energi biler bruker, hvordan de blir kj\u00f8rt og hvordan de blir integrert i samfunnet. Fra biler som setter deg av og parkerer seg selv, til motorveier som lader elbilen din mens du kj\u00f8rer. Alt i veldig n\u00e6r fremtid. En fremtid som allerede er i ferd med \u00e5 ta form i biler fra Nissan i dag.\n\n\n\n## Nissan Intelligent Driving\n\nVi kj\u00f8rer sammen\n\nSnart kan du ha en bil som fjerner stresset med \u00e5 kj\u00f8re og etterlater kun gleden. Den kan plukke deg opp, navigere trafikk og finne parkeringsplass helt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Den gir gladelig tilbake kontrollen med et tastetrykk. Den kan til og med kommunisere med andre biler og fotgjengere. Nissan tester avansert, automatisert kj\u00f8ring p\u00e5 offentlige veier i dag, som betyr at denne revolusjon\u00e6re kj\u00f8reopplevelsen er innen rekkevidde.\n\n\n\nQASHQAI baner vei for fremtiden innen transport\n\nI 2017 vil Nissan QASHQAI med ProPilot bli v\u00e5r f\u00f8rste bil i Europa som er utstyrt med automatiseringsteknologi. Den f\u00f8rste modellen med ProPilot kommer til Japan i \u00e5r. Den nye QASHQAI kan kj\u00f8re automatisert og trygt i \u00e9n fil under forhold med mye trafikk p\u00e5 motorveien.\u00a0  \n\n## Innovasjon som spiller p\u00e5 lag med deg\n\nDu kan allerede kj\u00f8re biler fra Nissan med teknologier som fungerer som en partner som passer p\u00e5 deg, og som i enkelte tilfeller utf\u00f8rer tiltak for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 unng\u00e5 farlige situasjoner. Smarte funksjoner som Blindsonevarsel med intervensjon er bare \u00e9n i en hel rekke av Safety Shield-teknologier. Biler fra Nissan er ogs\u00e5 utstyrt med funksjoner for \u00e5 koble deg til omverdenen.\u00a0  \n\n\n\n\n\n### varsel om kryssende trafikk bakfra\n\nVarsler deg om kj\u00f8ret\u00f8y den oppdager som n\u00e6rmer seg fra en av sidene mens du rygger.\u00a0  \n\n\n\n### Filskiftevarsling og Blindsonevarsling\n\nTo teknologier som hjelper deg med \u00e5 unng\u00e5\u00a0at du kj\u00f8rer ut av filen din, og som varsler deg hvis\u00a0det er et kj\u00f8ret\u00f8y i blindsonen din.  \n\n\n\n### N\u00f8dbrems-system\n\nVed hjelp av avansert radarteknologi gir n\u00f8dbrems-systemet lyd- og visuell varsling hvis du m\u00e5 redusere farten din for \u00e5 unng\u00e5 kollisjon. Den kan til og med bremse hvis du ikke responderer eller den oppdager at en kollisjon er uunng\u00e5elig.  \n\n\n### Nissan All-Mode 4x4-i\n\nBedrer kj\u00f8reegenskapene og effektiviteten til din Nissan, for enest\u00e5ende kontroll og trygghet p\u00e5 reisen.  \n\n\n\n### Tilkoblet\n\nNissan tilbyr det beste innen tilkobling og smarttelefonintegrering, slik at bilen din kan bli en viktig del av livsstilen din mens du reiser.  \n\n## Intelligent kraft\n\nElektrisitet bringer oss sammen\n\nSom verdens bestselgende elektriske bil, redefinerer Nissan LEAF kraften du \u00f8nsker \u00e5 ha bak rattet. LEAF er utrolig rask i starten med 100 % umiddelbart dreiemoment \u2013 og null utslipp. Bevis for at b\u00e6rekraftig transport ikke beh\u00f8ver \u00e5 kompromittere p\u00e5 spenningen i det \u00e5 kj\u00f8re. For Nissan, med sin ledende posisjon innen elbiler, betyr det at vi er dedikert til \u00e5 utvide modellrekken med null utslipp, som gir de unike gledene med ren og stilleg\u00e5ende kraft til flere og flere mennesker rundt om i verden.\n\n\n\n\n\n### OPTIMALISERER ENERGI\n\nNissan driver kontinuerlig med forskning, og jobber med \u00e5 gj\u00f8re driftsbatteriet s\u00e5 avansert og effektivt som mulig. Det er nylig startet produksjon av det nye, tredjegenerasjons 30 kWt-batteriet, med kjemiske forbedringer og bedre energitilf\u00f8rsel for LEAF, samtidig som Nissan ogs\u00e5 lanserer et nytt datterselskap for resirkulering av batterier.\n\n\n\n### TUSEN TAKK\n\nMed over 230 000 solgte i hele verden er det ingen overraskelse at Nissan LEAF ble den f\u00f8rste elbilen som logget 1 milliard fullstendig elektriske kilometer.\u00a0\n\n\n\n### SMIL MENS DU KJ\u00d8RER\n\nLEAF-eiere vet hvor lettvint det er \u00e5 bytte til elektrisk. Plugg den i over natten og den er fulladet n\u00e5r du st\u00e5r opp, klar for dagen. Og med umiddelbart dreiemoment og smidig h\u00e5ndtering, f\u00e5r du alltid et kick av \u00e5 kj\u00f8re en LEAF. Det faktum at hver eneste kj\u00f8retur gj\u00f8r verden til et bedre sted \u00e5 v\u00e6re er enda en av flere ting som f\u00e5r en til \u00e5 smile.  \n\n  - Mer om Nissan LEAF\n\n\n\n### Nissan e-NV200: GJ\u00d8R BEDRIFTEN DIN ELEKTRISK\n\nEn elektrisk varebil kan kutte kostnadene dine drastisk \u2013 ingen dieselkostnader og mye mindre vedlikehold. Vi har ogs\u00e5 noen overraskelser. e-NV200 er s\u00e5 stille og ren at du kan for eksempel utf\u00f8re hjemlevering om natten og f\u00e5 tilgang til beskyttede omr\u00e5der og innend\u00f8rsomr\u00e5der. Det beste av alt er at den mest milj\u00f8vennlige masseproduserte varebilen p\u00e5 markedet sender en flott melding til kundene dine \u2013 du er smart, effektiv og ser frem mot en lys fremtid.\u00a0  \n\n  - Mer om Nissan e-NV200\n\n-----\n\n## Intelligent integrering\n\nKraft bringer oss sammen\n\nEt sammenkoblet \u00f8kosystem av sj\u00e5f\u00f8rer, biler og samfunn er n\u00f8kkelen til en renere og tryggere verden. Hos Nissan spiller vi en sentral rolle med \u00e5 definere hvordan fremtidens veier vil se ut. Fra systemer for trafikkh\u00e5ndtering til offentlig lading og bildeling. Og vi er dedikert til \u00e5 gj\u00f8re denne infrastrukturen tilgjengelig for alle.\n\n\n\n\n\n### Ladestasjoner for elbiler\n\nSom ledere innen ladeinfrastruktur har Nissan mer enn 2 300 hurtigladestasjoner i Europa, og tallet forventes \u00e5 \u00f8ke til 5 500 innen 2020. Nissan er opptatt av \u00e5 gj\u00f8re b\u00e6rekraftig kj\u00f8ring s\u00e5 tilgjengelig som mulig, og har en tiln\u00e6rming som omfatter samarbeid med innovative selskaper.  \n\n\n\n### Bil til str\u00f8mnett\n\nNissan leder effektiviteten til systemet bil-til-rutenett (V2G) i ulike europeiske byer, f\u00f8r en stor, konkret utrulling over hele Europa. I tillegg til \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 fornybar energi, kan f\u00f8rere koble de elektriske bilene sine til rutenettet under perioder med billige priser, og kan bruke elektrisiteten som er lagret i bilens batteri enten hjemme, mens de kj\u00f8rer, eller de kan selge den tilbake til rutenettet.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a69ba4d8-7dac-4c12-92db-5c0954686f65"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11191938/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:45Z", "text": " 4  Budsjettrammen til Helsefak har \u00f8kt med 12 mill. kr fra 2015 \u00d8kning knyttet til nye studieplasser, rekrutteringsstillinger, \u00f8kt uttelling studiepoengproduksjon, pris- og l\u00f8nnskompensasjon. Utgangspunkt i tildeling fra UiT, korrigert for flere rekrutteringsstillinger og nye studieplasser fysioterapi og klinisk ern\u00e6ringsfysiologi. Til FS sak i desember vil man fors\u00f8ke \u00e5 ha avklart finansiering klinisk ern\u00e6ringsfysiologi, Troms\u00f8 7 og Hel-Ped, samt oppdatere grunnlaget for avbyr\u00e5kratiseringskutt. UiT varsler revidert budsjettfordeling basert p\u00e5 statsbudsjett, fusjonen med Harstad og Narvik, samt generelle korrigeringer i forel\u00f8pig budsjettfordeling.   \n\n 8  Komponent 2: generell basis   \n\n 21  Enhetene f\u00e5r sin ramme til uken \u2013 hva n\u00e5? \uf0d8 Instituttene skal budsjettere i tr\u00e5d med tildelt ramme. Det gis ikke anledning til \u00e5 overbudsjettere p\u00e5 protype 10 p\u00e5 dette tidspunktet. P\u00e5 protype 12-15 kan det overbudsjetteres mot avsetninger. \uf0d8 Seksjonene skal budsjettere i tr\u00e5d med reelt behov. Budsjettene for seksjonene sammenstilles f\u00f8r rammen for hver enkelt seksjon fastsettes. Dette kan medf\u00f8re justeringer i budsjettet i etterkant.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac2b5a5d-a491-44af-b3c4-3cef9a32e1b1"}
+{"url": "http://koolart.no/verksted-tjenester/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:48Z", "text": "Liten oppsumering av h\u00f8sten 2015: Vi har gjennomf\u00f8rt Oslo motorshow som en viktig del av \u00e5ret og alltid hyggelig \u00e5 m\u00f8te tidliere og n\u00e5v\u00e6rende kunder som en som regel komuniserer med p\u00e5 mail og telefont samt knyttet nye kontakter. Det har virkelig l\u00f8snet p\u00e5 montering av ekstra lys med tilbeh\u00f8r som b\u00f8yler og braketer, og f\u00f8rer de kjente merkene som Rigid og Lazer. Noen biler er mere krevende en andre men l\u00e6rer hele tiden nye ting samt har t\u00e5lmodige kunder som gjerne hjelper en h\u00e5nd eller tom og takk for det. Vi monterer og selger staig flere hjul sett og om h\u00f8sten g\u00e5r det ogs\u00e5 mere vinterhjul. Vi har levert mest hjul fra Brock og Polar da disse f\u00f8rer felger som virkelig holder norsk vinter med den utfordringen det kan v\u00e6re og er stolt og kunne tilby disse. Dekk g\u00e5r det i Pirelli Maxxis\u00a0Nokian og Michelin for det meste p\u00e5 vinterjul\n\nDa er det 1 oktober 2015 og vinter sesongen st\u00e5r for tur. Vi har allerede solgt og levert mange flere vinter hjul sett en vi gjorde i hele fjor sesongen noe som er veldig hyggelig. Vi leverer blant annet Polar felger som er designet i Norge og har hele 5 \u00e5rs garanti, disse gir mye felg for pengene. Vi har alle modeller og farger p\u00e5 veggen. \u00d8nsker du pris tilbud p\u00e5 Vinter hjul s\u00e5 ta gjerne kontakt p\u00e5 firstname.lastname@example.org\n\n1 mai 2015 Her vil vi skrive kort om hva vi kan tilby av deler og tjenester. Vi flyttet 1 mars inn i samme lokaler som Slemmestad Bil lakkering s\u00e5 n\u00e5 har vi bedre plass samt lett tilgjengelig lakk etc. Vi har i de to f\u00f8rste mnd gjort f\u00f8lgende. Montert front b\u00f8yler p\u00e5 VW T5 samt ekstra lys. Montert LED bar i front p\u00e5 Tesla, dette\u00a0er ekstra lys i LED form.\u00a0 Lakkert og montert bakluke spoiler for VW T5. MontertAlloygator plast ringer p\u00e5 felger for beskyttelse for kant kj\u00f8ring av felger. Tesla 21\". Solgt og montert felg dekk. 16\" til 22\" Vi skaffer det meste innen felg fra de store Norske felg impot\u00f8rer samt de felger vi impoterer selv. Dekk leverer vi fra Norges dekk og Gummisentralen.\n\nVerksted / Tjenester. Vi flytter 1 mars 2015 inn i st\u00f8rre lokaler p\u00e5 Evjetun indistri omr\u00e5de p\u00e5 Slemmestad / R\u00f8yken. Og vil i tiden fram over kunne tilby flere inntresange tjenester for de som \u00f8nsker \u00e5 komme til oss utenom ren nettbutikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8c372ad-8deb-4b67-948b-2643ebef4a4d"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/reparasjon-av-gulv-p%C3%A5-bad/55330", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:22Z", "text": "#   Anbud  Reparasjon av gulv p\u00e5 bad   \n\nRegistrert Dato: Mandag 15. Juni 2009\n\nBad fra 2003 som har defekt varmekabel. Membran i gulv er intakt.  \n  \n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 komplett jobb for reparasjon av gulv p\u00e5 bad 3 kvm.:  \n\\- demontere/montere sanit\u00e6rutstyr  \n\\- meisle av fliser.  \n\\- legge tynn varmekabel/matte  \n\\- nye fliser  \n\\- fuging  \n\\- rydding  \n  \n\u00d8nsker opsjon p\u00e5:  \n\\- Bytte ut toalett med vegghengt toalett.  \n  \nKrav:  \n\\- 10 \u00e5rs garanti  \n\\- Oppstart s\u00e5 raskt som overhodet mulig.\n\n**Avsluttet: Onsdag 15. Juli 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06108ade-b130-42f8-ad83-385555308a76"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hytte-totalskadd-i-brann-307319b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:26Z", "text": "# Hytte totalskadd i brann\n\nKarianne Steinsland\n\nOppdatert: 20.okt.2011 15:24\n\nPublisert: 16.mar.2008 00:03\n\n  - \n    \n     Brannmennene m\u00e5tte komme seg til hytta med sn\u00f8scootere.  FOTO: OLAV OLSEN \n\nBrannvesenet m\u00e5tte bruke sn\u00f8scootere frem til stedet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEi hytte ble totalskadd i brann i Jaslangen i Vestre Slidre kommune l\u00f8rdag.\n\nIngen ble skadet, melder Kai Lyshaugen, operasjonsleder ved Vest-Oppland politidistrikt, til Aftenposten.no.\n\n## Brannmenn p\u00e5 sn\u00f8scootere\n\nHytta ligger to kilometer fra veien, og brannfolket m\u00e5tte derfor komme seg til brannen med sn\u00f8scootere.\n\n\u2014 \u00c5tte mann tok seg inn og slukket brannen. Det var ikke folk i hytta, p\u00e5peker Lyshaugen.\n\n\u2014 Det er hytteeieren som har fyrt opp og forlatt hytta f\u00f8r det var ordentlig slukket, sier operasjonslederen til Aftenposten.no.\n\n## Fullstendig \u00f8delagt\n\nDet var naboer som varslet brannvesenet.\n\n\u2014 Hytta er fullstendig \u00f8delagt, sier Lyshaugen.\n\nHan opplyser om at dette er den f\u00f8rste hyttebrannen i omr\u00e5det denne p\u00e5sken.\n\n\n\nTotalt \u00e5tte brannmenn var med p\u00e5 \u00e5 slukke hyttebrannen i Jaslangen i Vestre Slidre kommune.\n\nOLAV OLSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52aec0ee-6135-4dc9-9593-d1dc2a5d5b4f"}
+{"url": "https://www.maske.no/saks-buero-21cm-venstrehendt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:10Z", "text": "### Saks 21cm venstrehendt\n\nSaks med sorte komfortable PP hardplasth\u00e5ndtak og 21cm sakseblader i rustfritt st\u00e5l. Kun for hvenstrehendte. Spiss tupp.Q-Connect er v\u00e5r egen merkevare i god kvalitet som er et ypperlig alternativ til de mer kjente merkevarene p\u00e5 markedet. Hver dag bruker millioner av mennesker i Europa Q-Connect produkter for \u00e5 dekke sine daglige behov, enten det er p\u00e5 arbeidsplassen, skolen eller i hjemmet. Maske AS f\u00f8rer et bredt sortiment som blant annet best\u00e5r av arkiveringsmateriell, kriveredskaper, presentasjonsprodukter, rekvisita til skrivebordet, rengj\u00f8ring etc.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58d916a4-c919-4b4b-a05b-ec0062eb6136"}
+{"url": "http://tylden.no/nyheter/danseband-kongenes-teatertriumf-national-ole-ivars/70", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:36Z", "text": "# Danseband-kongenes teatertriumf: National Ole Ivars\\!\n\nKonsertanmeldelser 19.03.14 *VG*\n\n\n\nTORSHOVTEATERET (VG) Det er klart for kulturelle kvantesprang denne v\u00e5ren: Nathionalteatret lager musikal av Ole Ivars\\!  \nhttp://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10138110\n\nNorges definitive danseband, Ole Ivars, har akkurat gjennomlevd eget 50 \u00e5rs jubileum, har gitt ut 45 plater, har en dr\u00f8ss med Spellemannspriser og en stor og trofast fanskare landet over.  \n  \nN\u00e5 tar sangene deres helt nye veier og f\u00e5r helt nye dimensjoner: Nationaltheatrets sprelske underbruk, Torshovteateret, har gravd seg ned i Ole Ivars enorme l\u00e5tarkiv\\!  \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21bdc7e8-b132-4b40-9435-9e23d30ebe84"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/gjor-hus-og-hage-klart-for-hosten/61756071", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:42Z", "text": "# Gj\u00f8r hus og hage klart for h\u00f8sten\n\nDette m\u00e5 du huske p\u00e5 f\u00f8r sn\u00f8en kommer.\n\n1\\. oktober 2016 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nH\u00f8stfargene er p\u00e5 plass, og vi merker et annet drag i luften. Tiden er inne for \u00e5 begynne forberedelsene til den kalde \u00e5rstiden.\n\nDe som er s\u00e5 heldige \u00e5 ha hus og hage og er glad i aktivitet har ekstra mye \u00e5 glede seg over i denne perioden. Vi har satt opp de viktigste punktene. Vi deler inn i hus, hage og redskaper.\n\n### Er huset rustet til h\u00f8ststormer og regn?\n\n**Hva med overflatene?**  \nS\u00e5 lenge det fremdeles er noenlunde fine temperaturer, er det ingen ting i vei for \u00e5 beise eller male huset. Kanskje du kom halvveis i sommer, men ble forhindret av lange perioder med regn? En ekstra innsats med gode hjelpere gj\u00f8r deg kanskje ferdig i l\u00f8pet av en helg. Leier du en lift og bruker godt maleverkt\u00f8y g\u00e5r jobben raskt unna.\n\nLeier du lift eller har satt opp stillas, kan det v\u00e6re gunstig \u00e5 skifte ut bord og beslag i samme slengen. Panelbord p\u00e5 sydsiden av hus har en tendens til \u00e5 t\u00f8rke ut og sprekke n\u00e5r de f\u00e5r noen \u00e5r p\u00e5 baken.\n\n**Hva med tak og takrenner?**  \nTaket er avgj\u00f8rende for at huset skal v\u00e6re beboelig, er ikke taket i orden f\u00e5r ogs\u00e5 resten av huset alvorlige skader.\n\nSjekk at alle taksteiner ligger som de skal, at underpappen ikke har sprekker, at beslag rundt piper og ventiler ikke har skader.\n\nHar du tr\u00e6r inntil huset havner mye organisk material p\u00e5 taket. Da gror det fort mose som kan samle opp vann og f\u00f8re til frostskader. Fjern mosen p\u00e5 taket med en kraftig h\u00f8ytrykkspyler eller skrap den av med verkt\u00f8y som ikke \u00f8delegger eventuell glassur eller annet belegg.\n\nTakrenner kan tettes av l\u00f8v og annet som kommer fra tr\u00e6rne, s\u00f8rg for \u00e5 fjerne dette s\u00e5 snart bladfellingen er over. Det skader heller ikke \u00e5 sjekke underveis ellers i \u00e5ret.\n\n\n\n### Hagen\n\nPlenen skal ha litt ekstra lengde f\u00f8r vinteren, men l\u00f8v og gress b\u00f8r ikke f\u00e5 samle seg til hauger. Etter l\u00f8vfellinga raker du godt, og gj\u00f8dsler litt - ikke for mye - f\u00f8r vinteren.\n\nHar du en l\u00f8vfellende hekk kan du klippe den etter at bladene har falt. En vintergr\u00f8nn hekk b\u00f8r du vente med til v\u00e5ren, dette gjelder ogs\u00e5 tuja.\n\nNedfallsfrukt b\u00f8r fjernes, de kan inneholde soppsykdommer som overvintrer fint. Legg det heller i komposten.\n\nH\u00f8sten er ogs\u00e5 en god tid for planting, b\u00e5de av l\u00f8k og planter med r\u00f8tter. Et triks med l\u00f8k, som b\u00f8r settes tre ganger s\u00e5 dypt som de er h\u00f8ye, er \u00e5 snu annenhver l\u00f8k opp ned. Da vil blomstringen fordele seg over litt lenger tid.\n\nBeskj\u00e6ring av frukttr\u00e6r med steinfrukt kan gj\u00f8res om h\u00f8sten, men epletr\u00e6r b\u00f8r du vente med til v\u00e5ren.\n\n**Faller naboens l\u00f8v inn i hagen din? Se hvilke rettigheter du har.**\n\n### Utstyr og redskap\n\nHagem\u00f8bler s\u00f8rger du for \u00e5 rense godt f\u00f8r du setter dem bort. Bruk gjerne rensemiddel for plastm\u00f8bler, og puss lett p\u00e5 trem\u00f8bler f\u00f8r du setter dem inn med treolje av best mulig kvalitet.\n\nHar du muligheter settes m\u00f8blene inn i skur eller garasje, hvis du ikke har plass kan du bruke en presenning. Den b\u00f8r dekke m\u00f8blene helt, du kan godt pakke dem inn, bokstavelig talt, og knyte et solid tau rundt. Legg gjerne noen tunge steiner p\u00e5 flatene s\u00e5 slipper du \u00e5 h\u00f8re presenningen blafre n\u00e5r det bl\u00e5ser som verst.\n\n\n\nGressklipperen b\u00f8r ogs\u00e5 f\u00e5 seg en omgang. Ta fram instruksjonsboken, rens luftfilteret slik det st\u00e5r anbefalt. Tennpluggen kan ogs\u00e5 f\u00e5 en sjekk, eller byttes ut.\n\nLitt olje i sylinderen gj\u00f8r godt n\u00e5r den skal overvintre. En teskje motorolje kan du t\u00f8mme i sylinderen gjennom plugghullet, og dra i snora noen ganger s\u00e5 oljen blir fordelt.\n\nBensintanken t\u00f8mmes, er det bare en slant igjen dunster den bort av seg selv n\u00e5r du har \u00e5pent lokk en stund.\n\nRens klipperen for gressrester p\u00e5 undersiden.\n\nGressklipperen b\u00f8r oppbevares p\u00e5 et relativt t\u00f8rt sted, st\u00e5ende p\u00e5 hjulene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d275bbcf-5775-4bfa-8c03-c98145ce1d10"}
+{"url": "http://elverumfhs.no/om-elverum-folkehogskole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:25Z", "text": "#  Om Elverum folkeh\u00f8gskole \n\n##  \u00d8nsker du et annerledes skole\u00e5r hvor du kan l\u00e6re mye om deg selv og andre? P\u00e5 Elverum folkeh\u00f8gskole\u00a0f\u00e5r du ta del i et unikt fellesskap med ungdommer fra Norge og hele verden. Et \u00e5r der du kan arbeide og engasjere deg i nettopp det du har lyst til \u00e5 drive med. Du f\u00e5r jobbe p\u00e5 egne premisser, og samtidig v\u00e6re med i et sosialt fellesskap. \n\n##  Ditt \u00e5r. Dine interesser. \n\nHos oss f\u00e5r du mulighet til \u00e5 dyrke dine interesser, bruke dine talenter og sannsynligvis oppdage nye. I l\u00f8pet av skole\u00e5ret vil vi arbeide mye sammen b\u00e5de faglig og sosialt. Gjennom dette f\u00e5r du ingen yrkesutdanning, men kunnskap og erfaring som er nyttig og n\u00f8dvendig i mange sammenhenger.\n\nMye humor og spennende aktiviteter, men ogs\u00e5 alvor preger skole\u00e5ret. Det er viktig \u00e5 f\u00f8le at en selv er verdt noe, at en behersker noe, og at en betyr noe for andre. Da kjennes livet viktig og meningsfylt.\n\nSkolen v\u00e5r har lang erfaring med en flott gjeng engasjerte ansatte, som satser friskt og nytt, og \u00f8nsker deg med p\u00e5 laget\\!\n\n##  Elverum folkeh\u00f8gskole er en frilynt folkeh\u00f8gskole \n\nElverum folkeh\u00f8gskole er en frilynt folkeh\u00f8gskole og sidestiller alle livssyn. V\u00e5rt verdigrunnlag baserer seg p\u00e5 Grundtvigs menneskesyn. Det enkelte menneske st\u00e5r i sentrum, og har krav p\u00e5 respekt uansett hudfarge, religion og sosial tilh\u00f8righet.\n\n**Form\u00e5l\u00a0**\n\nVi skal gi unge mennesker faglig og sosial utvikling.\n\n**M\u00e5l\u00a0**\n\n  - Oppfordre elevene til kritisk tenkning\n  - Styrke fellesskap framfor konkurranse\n  - Styrke helhet framfor det som splitter\n  - Styrke milj\u00f8faktorene som gir mennesket tro p\u00e5 egne krefter, som gir livsmot og evne til samhandling med andre\n  - \u00d8ke faglig innsikt og erfaring\n\nStartet av  \n**Helge V\u00e6ringsaasen**\n\n\u00a0\nRektor  \n**Per Egil Andersen**\n\n\u00a0\n##  Hva l\u00e6rer du p\u00e5 en folkeh\u00f8gskole? \n\nI m\u00f8te med andre mennesker \u00f8nsker vi \u00e5 gi deg mulighet til \u00e5 l\u00e6re av andre p\u00e5 samme m\u00e5te som andre vil l\u00e6re av deg. Vi vil at du skal utvikle deg og dine talenter p\u00e5 en slik m\u00e5te at det ogs\u00e5 styrker fellesskapet, slik at du blir trygg p\u00e5 deg selv og kan ta del i samfunnet p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det \u00e5 f\u00e5 seg et yrke, bry seg om andre i samfunnet, ha engasjement i frivillige organisasjoner og \u00e5 ta del i demokratiet som samfunnet v\u00e5rt styres etter er noe som gir deg et meningsfullt liv. Det handler ogs\u00e5 om \u00e5 f\u00e5 et rikere liv gjennom \u00e5 ta del i kulturelle aktiviteter med musikk, teater og idrett. Gjennom dr\u00f8fting i og utenfor fagene vil vi belyse undringer rundt livet \u2013 tro og filosofi.\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 gi deg \u00f8kologisk bevissthet ved \u00e5 se p\u00e5 konsekvenser v\u00e5r livsstil har for milj\u00f8et v\u00e5rt. Alt dette kaller vi danning.\n\nDanning handler ogs\u00e5 om \u00e5 beherske praktiske gj\u00f8rem\u00e5l i hverdagen som klesvask, matlaging, renhold, styre egen \u00f8konomi og mye mer.\n\nDenne allmenne dannelsesprosessen skjer gjennom utfordringer du vil f\u00e5 i fagene v\u00e5re, men ogs\u00e5 gjennom elevkvelder, morgensamlinger, programkvelder, bofellesskapet p\u00e5 internatet, kj\u00f8kkentjeneste, studieturer og ikke minst samtaler og samv\u00e6r med andre: elever, l\u00e6rere og ansatte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d696adf8-6af8-40b7-862d-f32bf93e7739"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/blant-arets-viktigste-utgivelser-sa-vi-om-dette-spillet-i-2009-na-er-det-gratis-pa-windows/217821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:57Z", "text": "\n\n# \u2013 Blant \u00e5rets viktigste utgivelser, sa vi om dette spillet i 2009. N\u00e5 er det gratis p\u00e5 Windows\n\nXbox 360-spillet Shadow Complex har f\u00e5tt nytt liv.\n\n  - Kommentarer (19)\n  -  Audun Rodem\n  - 4\\. des. 2015 - 12:40\n\n\u2013\u00a0Shadow Complex er kanskje den mest imponerende Live Arcade-tittelen til dags dato.\n\nTrailer til den nyoppussede utgaven. (Video: Chair Entertainment, YouTube)\n\nDet skrev v\u00e5r anmelder om spillet da det f\u00f8rst kom ut i 2009. Den gang var det mange som \u00f8nsket seg en opptreden p\u00e5 PC ogs\u00e5, men det var knyst fra utgiver Epic rimelig lenge.\n\nN\u00e5 har de ute va det bl\u00e5\u00a0sluppet en oppusset utgave til Windows, og gir det til og med bort gratis i en liten periode. Er du interessert kan du laste det ned fra nettstedet til prosjektet. I tillegg slippes spillet til PlayStation 4 og Xbox One\u00a0tidlig neste \u00e5r.\n\nShadow Complex Remastered har som ventet\u00a0forbedringer fra 2009 varianten \u2013 selvsagte ting som h\u00f8yere oppl\u00f8sning og oppskalerte figurer, men ogs\u00e5 noen nye kontekstavhengige\u00a0n\u00e6rkampsangrep.\u00a0\n\n### En oppf\u00f8lger har v\u00e6rt klar i flere \u00e5r\n\n\n\nInteressant nok ligger det en ferdigdesignet \u2013 ikke ferdigutviklet, vel \u00e5 merke \u2013 oppf\u00f8lger i Epics arkiv. I 2011 fortalte selskapet at de hadde en ferdigdesignet Shadow Complex 2 liggende, og at de kun trengte noen til \u00e5 fullf\u00f8re jobben. Det var det siste vi h\u00f8rte fra den fronten, men kanskje denne nyversjonen kan lede til noe mer?\n\nUtvikleren bak det f\u00f8rste spillet, Chair Entertainment, har p\u00e5 sin side v\u00e6rt opptatt med \u00e5 utvikle Infinity Blade-spill til iOS de siste \u00e5rene, og dette er s\u00e5 vidt vi vet\u00a0f\u00f8rste gang de r\u00f8rer Shadow Complex-lisensen igjen.\n\n**Om du ikke bryr deg om oppussingen er det greit \u00e5 vite at du faktisk kan spille Xbox 360-versjonen av Shadow Complex p\u00e5 Xbox One n\u00e5.  \nHer er listen over Xbox 360-spillene man kan spille p\u00e5 Xbox One \u00bb  \n### Shadow Complex Remastered (Windows)\n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "959f2053-c835-4f49-a035-9aefdb5ff812"}
+{"url": "http://docplayer.me/1018238-Rovar-omstillingsavtale-arbeidsgruppens-rapport.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:53Z", "text": "1 ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni\n\n\n\n2 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens medlemmer Dato: Forslag til omstillingsavtale Vedlagt f\u00f8lger forslag til omstillingsavtale. Form\u00e5let med omstillingsavtalen ble i mandatet beskrevet slik: Sikre gode og omforente spilleregler for etableringen av et nytt Rovar-selskap. Overordnede prinsipper for etableringen knyttet til de ansattes rettigheter og plikter utformes gjennom en omforent avtale etter modell fra Lyse-prosessen og FAR-prosessen. Arbeidsgruppen mener det foreliggende utkast til omstillingsavtale ivaretar dette. Arbeidsgruppen vil p\u00e5peke f\u00f8lgende: Arbeidsgruppen ble gitt for kort tidsfrist til \u00e5 framforhandle forslag til omstillingsavtale. Det har derfor for begge parter v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til gode prosesser som ivaretar hensynet til fortl\u00f8pende dr\u00f8ftinger med dem man representerer. H\u00f8ringsuttalelsene kan derfor inneb\u00e6re tilbakemeldinger som det ikke er tatt h\u00f8yde for p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Arbeidsgruppen vil p\u00e5peke viktigheten av god informasjon til ansatte. Arbeidsgiver m\u00e5 allerede p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt samarbeide med fagforeningene for \u00e5 ivareta informasjonsbehovet. Jf ogs\u00e5 pkt 6. Fagforeningene har satt fram krav om at de ansatte til en hver tid skal v\u00e6re i det selskapet som har verdiene, dvs i morselskapet og ikke i eventuelle driftsselskaper. Arbeidsgiversiden mener at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ikke kan avklares i en omstillingsavtale. Arbeidsgruppen ber styringsgruppen vurdere kravet. Avtalens virketid m\u00e5 avklares. Dette punktet er ikke utfylt i omstillingsavtalen, jf pkt 2. Styringsgruppen m\u00e5 avklare hvor lenge sp\u00f8rsm\u00e5let om garanti for at ingen fast ansatte skal sies opp skal gjelde, jf pkt 7. Avtalens pkt 10 omhandler medlemskap i arbeidsgiverorganisasjon. Arbeidsgruppen anbefaler at innmelding i KS Bedrift tas inn i vedtektene, men at det b\u00f8r presiseres at styret p\u00e5 sikt kan vurdere annen arbeidsgiverorganisasjonstilknytning. De ansatte er opptatt av \u00e5 sikre gode ordninger i de tilfeller hvor den ansatte \u00f8nsker f\u00f8rtidspensjonering, jf pkt 9.4 og 11. Det forutsetter at h\u00f8ringsuttalelsene forelegges arbeidsgruppen f\u00f8r omstillingsavtalen endelig godkjennes. P\u00e5 vegne av arbeidsgruppen Karen Hirth Thorsen 2\n\n\n\n3 OMSTILLINGSAVTALE ETABLERING AV ROVAR Forslag fra partssammensatt arbeidsgruppe, Avtaleparter Denne omstillingsavtalen er inng\u00e5tt mellom IVAR, eierkommunene i det nye VAR selskapet og de ansatte. 2. Avtalens virketid Dette sp\u00f8rsm\u00e5let overlates til styringsgruppen \u00e5 ta stilling til. 3. Avtalens form\u00e5l og virkeomr\u00e5de Avtalens form\u00e5l er \u00e5: 1. Gi n\u00e6rmere retningslinjer for hvordan omstillingsprosessen knyttet til stiftelse og oppstart av det nye VAR selskapet skal gjennomf\u00f8res for \u00e5 sikre en ryddig omstillingsprosess. 2. Regulere arbeidstakers og arbeidsgivers rettigheter og plikter med utgangspunkt i eksisterende lov- og avtaleverk. 3. Medvirke til at den enkelte ansatte har trygghet i arbeidsforholdet under omstillingsarbeidet. Partene m\u00e5 herunder legge spesielt vekt p\u00e5 f\u00f8lgende forhold: Beholde og utvikle kvalifisert arbeidskraft Lokale arbeidsplasser (desentralisering) Endring av oppm\u00f8tested Seniorpolitikk Psykososiale forhold 4. Ansvarsforhold Partene har ansvaret for at omstillingsprosessen skjer i henhold til lov- og avtaleverkets bestemmelser, herunder Arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse. 5. Medbestemmelse Fagforeningenes medbestemmelsesrett er hjemlet i Hovedavtalen. Fagforeningene skal v\u00e6re representert i alle formelle organer som er opprettet i forbindelse med stiftelse og etablering av det nye selskapet. Den enkelte kommune og IVAR skal i denne perioden sette av tilstrekkelig tid for den enkelte tillitvalgte, slik at partenes intensjoner om medbestemmelse og medinnflytelse blir ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te. 3\n\n\n\n4 6. Informasjon 6.1 Informasjonsplan Det nye selskapet skal, i samarbeid med fagforeningene, utarbeide en informasjonsplan for prosessen. Informasjonsplanen skal dekke perioden fra n\u00e5r det nye selskapet blir vedtatt opprettet, selve etableringsperioden og oppstartsperioden. Det skal arrangeres fellesm\u00f8ter mellom arbeidsgiver og fagforeningene vedr\u00f8rende oppf\u00f8lging av informasjonsplanen. 6.2 Generell informasjon Det er viktig at de tillitsvalgte og de ber\u00f8rte ansatte f\u00e5r fortl\u00f8pende informasjon i etableringsperioden. Det skal arrangeres informasjonsm\u00f8ter for de ber\u00f8rte ansatte i kommunene og i IVAR og det skal leveres ut fortl\u00f8pende skriftlig informasjon til de ansatte. 6.3 Informasjonsansvar Arbeidsgivers ansvar: Utarbeide informasjonsplan, jfr. pkt Drive kontinuerlig informasjon, herunder innkalle til informasjonsm\u00f8ter. S\u00f8rge for at informasjonen n\u00e5r ut til alle. Fagforeningenes ansvar: Spre informasjon blant sine medlemmer S\u00f8rge for at informasjonen n\u00e5r ut til alle. 7. Spilleregler i forbindelse med endringer Det nye selskapet m\u00e5 ha en bemanning som har n\u00f8dvendig kompetanse og erfaring til \u00e5 fylle sine oppgaver, og det er n\u00f8dvendig med spisskompetanse innenfor enkelte omr\u00e5der. Det er viktig \u00e5 etablere trygghet og aksept for at bemanningsprosessen blir s\u00e5 objektiv og rettferdig som mulig, samt ivareta ansattes rettigheter iht. gjeldende lov- og avtaleverk. De tillitsvalgte deltar aktivt i prosessen. F\u00f8lgende retningslinjer gjelder for innplassering av ansatte i det nye selskapet: Ingen fast ansatte skal sies opp som f\u00f8lge av stiftelsen av det nye selskapet. Denne garantien gjelder i 5 \u00e5r. (arbeidsgiverrepresentantene mener at det er tilstrekkelig \u00e5 gi en garanti i 3 \u00e5r, avklaring av dette sp\u00f8rsm\u00e5let overlates dermed til styringsgruppen). Ansatte som f\u00e5r ingen eller mindre endringer i arbeids- og ansvarsomr\u00e5det, fortsetter i stillingen, med mindre s\u00e6rskilte forhold tilsier noe annet. Dersom en stilling inndras eller endres vesentlig, skal innehaveren gis tilbud om annen stiling. De ansatte m\u00e5 imidlertid akseptere endring i arbeidsoppgaver og arbeidssted. Ansatte under omstilling skal hvis mulig tilbys annen relevant stilling som s\u00e5 langt som mulig st\u00e5r i forhold til den ansattes kompetanse og utviklingsmuligheter. Ved vesentlige endringer i en stillings arbeids- og ansvarsomr\u00e5de, kan stillingen lyses ut internt i selskapet, med mindre s\u00e6rskilte forhold tilsier noe annet. 4\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dad7836-5666-4a14-85a2-4045a35fe8ee"}
+{"url": "http://docplayer.me/4304704-Spesialundervisning-nivadifferensierte-planer-for-elever-med-reduserte-mal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:02Z", "text": "\n\n2 Forord Akershus fylkeskommune \u00f8nsker et best mulig tilbud til elevene som i sin helhet f\u00e5r sin spesialundervisning gitt i mindre eller st\u00f8rre grupper. Etter initiativ fra Fylkesdirekt\u00f8ren ble det v\u00e5ren 2008 nedsatt en arbeidsgruppe for \u00e5 lage en rammeplan for tilbudet til disse elevene. De var ferdige med et utkast til rammeplan v\u00e5ren Utkastet var p\u00e5 h\u00f8ring og ble deretter revidert. V\u00e5ren 2010 har vi g\u00e5tt gjennom denne rammeplanen p\u00e5 nytt fordi hele planen n\u00e5 legges inn i Elevinfo, som er fylkeskommunenes nye dataprogram for utarbeiding av individuelle oppl\u00e6ringsplaner og halv\u00e5rsevaluering. Fylkesdirekt\u00f8ren takker alle som har bidratt til dette arbeidet. Det gjelder b\u00e5de de om satt i den opprinnelige arbeidsgruppen, de som bidro til den f\u00f8rste revisjonen og alle som denne v\u00e5ren har v\u00e6rt med i workshops og p\u00e5 m\u00f8ter. Vi h\u00e5per denne planen vil v\u00e6re til hjelp og nytte for \u00e5 sikre et likeverdig tilbud til v\u00e5re elever og sikre kvaliteten p\u00e5 v\u00e5re individuelle oppl\u00e6ringsplaner og evalueringer. Akershus fylkeskommune 3. juni\n\n\n\n\n\n4 I Innledning M\u00e5let med denne plansamlingen er \u00e5 tilby elever innenfor tilrettelagt oppl\u00e6ring i Akershus fylkeskommune et likeverdig tilbud. Planene skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re innhold og rammer for oppl\u00e6ringen i st\u00f8rre og mindre grupper, men skal ogs\u00e5 v\u00e6re til hjelp til \u00e5 lage planer for elever med spesialundervisning integrert i ordin\u00e6re klasser. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l at arbeidet med disse planene skal medvirke til erfaringsutveksling. Planene skal gj\u00f8re det lettere for skolene \u00e5 profilere oppl\u00e6ringstilbudet sitt overfor samarbeidspartnere i grunnskolen, NAV, arbeidsliv, kommuner og ikke minst til elevene selv og foresatte. Det som i tillegg er nytt med plansamlingen er at den skisserer tre ulike hovedniv\u00e5er for elever som g\u00e5r mot reduserte m\u00e5l. I utgangspunktet kan niv\u00e5ene knyttes til organisering, for eksempel vil det si at elever som g\u00e5r i st\u00f8rre grupper b\u00f8r sikte mot \u00f8verste niv\u00e5 (grunnleggende yrkeskompetanse). For elever som ikke vil kunne n\u00e5 dette niv\u00e5et, vil man i stede rette oppl\u00e6ringen mot niv\u00e5et under (arbeidskompetanse). En omvendt fleksibilitet vil vi kunne f\u00e5 med elever som er tatt inn til mindre grupper, men som viser at de har kapasitet til \u00e5 arbeide mot niv\u00e5et grunnleggende yrkeskompetanse. Formelle dokumenter Alle elever skal ha individuelle oppl\u00e6ringsplaner ut ifra sine forutsetninger og m\u00e5l, laget ved bruk av malen i Elevinfo. Ved fullf\u00f8rt oppl\u00e6ring skal elevene f\u00e5 kompetansebevis med beskrivelse av oppn\u00e5dd kompetanse. Her kan kompetansebeskrivelsen i rammeplanene v\u00e6re et godt utgangspunkt for denne beskrivelsen. Sosial kompetanse Sosial kompetanse er vesentlig for \u00e5 f\u00e5 innpass i arbeidslivet og for \u00e5 kunne fungere godt p\u00e5 fritiden. L\u00e6ring av sosial kompetanse b\u00f8r derfor prioriteres h\u00f8yt innen alternativ oppl\u00e6ring, slik at elevene kan oppn\u00e5 en st\u00f8rst mulig grad av sosial mobilitet. Konkrete m\u00e5l for sosial kompetanse er derfor tatt inn i rammeplanene under de ulike programfagene. Sosial kompetanse kan inneb\u00e6re \u00e5 vise respekt, kunne samhandle med andre, overholde tider, gi beskjed ved frav\u00e6r, v\u00e6re p\u00e5litelig, vise selvstendighet, ta ansvar for egne oppgaver og v\u00e6re behjelpelig overfor andre. Det er en egen modul i Elevinfo der en kan lage plan for sosial kompetanse for hver elev (eller gruppe elever) dersom en \u00f8nsker det. 4\n\n\n\n5 Begrepsbruk i plansamlingen Vi har skilt mellom begrepene rammeplaner og eksempelplaner. Rammeplaner er mer forpliktende enn eksempelplanene, fordi det er en sammenheng mellom planens kompetansebeskrivelse og de enkelte omr\u00e5der og l\u00e6ringsm\u00e5l. Dette kan beskrives med f\u00f8lgende eksempel. En elev tas inn p\u00e5 utdanningsprogrammet Bygg og anleggsteknikk. Elevene skal da ha en yrkesoppl\u00e6ring i tr\u00e5d med sine muligheter, i dette tilfelle grunnleggende yrkeskompetanse. Skolen kopierer rammeplanen for utdanningsprogrammet og for niv\u00e5et (grunnleggende yrkeskompetanse) over i elevens IOP. Det gj\u00f8res minimale endringer (kun noen tilpasninger til skolens muligheter for praksisoppl\u00e6ring), fordi rammeplanene er uttrykk for et kompetansebehov i arbeidslivet - noe eleven trenger \u00e5 l\u00e6re for \u00e5 komme videre (enten som l\u00e6rekandidat eller direkte i arbeid). Elevens sakkyndige vurdering sier noe om mestringsniv\u00e5et i fellesfagene (- en elev vil kanskje ikke ha fellesfag, en annen vil ha noen m\u00e5l, mens en tredje vil kunne ha flere av eksempelplanene i sin helhet). N\u00e5r omfanget av fellesfag er vurdert, kan vi klippe ut deler av eksempelplanene og dermed ferdigstille elevens IOP. Vi har i flere tilfeller valgt \u00e5 bruke de samme benevnelsene p\u00e5 fagtyper i plansamlingen, som ogs\u00e5 brukes i Kunnskapsl\u00f8ftet (LK06). Den enkelte skole m\u00e5 derfor v\u00e6re s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5 at det er snakk om reduserte fag og at eleven derfor normalt ikke vil kunne f\u00e5 karakter. Unntaket er prosjekt til fordypning, her skal alltid eleven ha karakter da niv\u00e5et p\u00e5 faget skal tilpasses elevens niv\u00e5. Plansamlingen er delt inn i tre fagtyper: Fellesfag (eksempelplaner) Programfag (rammeplaner) Prosjekt til fordypning (defineres lokalt, ligger derfor ikke i Elevinfo) Rammeplan for grunnleggende yrkeskompetanse Form\u00e5let med disse planene er \u00e5 gi elevene mulighet til \u00e5 kunne m\u00f8te arbeidslivet godt forberedt. Veien videre etter endt oppl\u00e6ring i skole kan v\u00e6re flere, bl.a. oppl\u00e6ringskontrakt (l\u00e6rekandidat), praksisbrevordning, videre skolegang, ordin\u00e6rt arbeid eller tilrettelagt arbeid. Disse rammeplanene b\u00f8r v\u00e6re utgangspunktet for de fleste elever som tas inn til yrkeskompetanse st\u00f8rre gruppe. Planene b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re f\u00f8rstevalget n\u00e5r en har elever i ordin\u00e6re klasser, som; a) tas inn til s\u00e6rskilt prioritert utdanningsprogram med m\u00e5l om grunnkompetanse, eller 5\n\n over i elevens IOP.\")\n\n6 b) som endrer sluttm\u00e5let til grunnkompetanse underveis i skole\u00e5ret. I begge disse tilfellene kreves det at det foretas en sakkyndig vurdering og at det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning. Elever i m\u00e5lgruppa nevnt i punkt a) og b) vil normalt kunne fortsette som l\u00e6rekandidater etter modellen, eller de vil kunne s\u00f8ke seg til et arbeid etter videreg\u00e5ende skole. Eksempelplan for fellesfag, grunnleggende yrkeskompetanse Eksempelplanene er laget med utgangspunkt i hvilke deler av fellesfagene vi mener elevgruppa vil kunne ha nytte av \u00e5 tilegne seg. Planene m\u00e5 ikke velges i sin helhet, man kan velge ut de l\u00e6ringsm\u00e5lene eller de omr\u00e5dene man mener er mulige \u00e5 oppn\u00e5 for den enkelte elev. Dette gj\u00f8res gjennom en kopieringsfunksjon i Elevinfo. Rammeplan for arbeidskompetanse Form\u00e5let med disse planene er \u00e5 gi elevene mulighet til \u00e5 forberede seg til voksenlivet og mot et varig tilrettelagt arbeid eller dagtilbud forankret i kommunen. Disse rammeplanene b\u00f8r v\u00e6re utgangspunktet for de fleste elever som tas inn til yrkeskompetanse mindre gruppe. Planene vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re utgangspunkt for elever tatt inn til yrkeskompetanse st\u00f8rre grupper, men som av ulike \u00e5rsaker ikke har kapasitet til \u00e5 ta grunnleggende yrkesutdanning. Eksempelplan for fellesfag, arbeidskompetanse Samme prinsipper gjelder her som for elevene som sikter mot grunnleggende yrkeskompetanse. Eksempelplan for forberedelse til voksenlivet Vi har laget forslag til noen fag med l\u00e6ringsm\u00e5l for denne elevgruppen. Niv\u00e5et p\u00e5 elevene er s\u00e5 forskjellig, at det ikke er mulig \u00e5 lage rammeplaner som alle b\u00f8r arbeide mot. Ulike oppl\u00e6ringsniv\u00e5er i skole - kort oppsummering Formell sluttkompetanse Planverk og m\u00e5loppn\u00e5else Studiekompetanse Yrkeskompetanse Grunnleggende yrkeskompetanse (Grunnkompetanse) Arbeidskompetanse (Grunnkompetanse) Best\u00e5tt l\u00e6replaner etter LK06 N\u00e5dd kompetansebeskrivelse og m\u00e5l i rammeplan for grunnleggende yrkesutdanning. N\u00e5dd kompetansebeskrivelse og m\u00e5l i rammeplan for arbeidskompetanse. 6\n\n\n\n7 II Rammeplanenes struktur I Kunnskapsl\u00f8ftet skal all l\u00e6ring rettes mot m\u00e5lstyrte planer. N\u00e5r det utarbeides individuelle oppl\u00e6ringsplaner der vi tar vekk deler av l\u00e6replanverket, er det viktig \u00e5 lage nye, gode m\u00e5l for oppl\u00e6ringen. Planene m\u00e5 ogs\u00e5 synliggj\u00f8re en helhet i oppl\u00e6ringen p\u00e5 samme m\u00e5te som en nasjonal l\u00e6replan gj\u00f8r for elever som g\u00e5r mot fulle \u00e5rskurs. N\u00e5r det gjelder yrkesfag, er helheten beskrevet gjennom kompetanseplattform for det enkelte fagl\u00f8p, som igjen er konkretisert i l\u00e6replaner for Vg3. N\u00e5r vi skal lage yrkesfaglige rammeplaner, m\u00e5 disse erstatte samme funksjoner som l\u00e6replanene for felles programfag ivaretar for elever som g\u00e5r mot full kompetanse. I dette kapittelet beskriver vi de viktigste prinsippene for dette. Hovedm\u00e5l En individuell oppl\u00e6ringsplan b\u00f8r alltid inneholde et hovedm\u00e5l, og forslag til hovedm\u00e5l er tatt inn i den enkelte rammeplan gjennom beskrivelsen av planens form\u00e5l og muligheter for videre oppl\u00e6ring. Kompetansebeskrivelse Det samlede m\u00e5let for oppl\u00e6ringen b\u00f8r v\u00e6re tydelig og lett forst\u00e5elig for b\u00e5de elever, foresatte, bedrifter og andre samarbeidsparter. I rammeplanene har vi kalt dette for kompetansebeskrivelse. Kompetansebeskrivelsen beskriver den samlede faglige og sosiale kompetansen som gjelder for den enkelte rammeplan, det vil si hvilken kompetanse vi kan forvente at eleven skal oppn\u00e5 ved IOPens slutt. I den enkelte rammeplan er omr\u00e5der og l\u00e6ringsm\u00e5l knyttet til kompetansebeskrivelsen (som igjen er en beskrivelse av en etterspurt sluttkompetanse). Dette er derfor deler av rammeplanen vi ikke kan endre nevneverdig (n\u00e5r vi kopierer planen over til elevens IOP) uten samtidig \u00e5 justere kompetansebeskrivelsen opp eller ned, og dermed ogs\u00e5 endre elevens sluttm\u00e5l (kvalifisering til et arbeid). Den nye forskriften p\u00e5peker at elever som ikke har vurderingsgrunnlag i fag, skal ha en beskrivelse av oppn\u00e5dd kompetanse. Man kan klippe inn kompetansebeskrivelsen (dersom alt n\u00e5s) eller deler av den inn i kompetansebeviset n\u00e5r eleven avslutter. Omr\u00e5der og l\u00e6ringsm\u00e5l En kompetansebeskrivelse er en generell beskrivelse som omfatter deler av ulike fag (tverrfaglighet). For \u00e5 gj\u00f8re rammeplanen (og dermed den enkelte elevs IOP) mer konkret, har vi delt opp i omr\u00e5der og l\u00e6ringsm\u00e5l. Dette mener vi gir elevene (og foresatte) en bedre oversikt over hva som ligger i planen. Hvert utdanningsprogram har minst en rammeplan, 7\n\n\n\n8 minst et programfag (se tabell side 9). P\u00e5 sikt vil de fleste utdanningsprogrammene innen grunnleggende yrkeskompetanse best\u00e5 av flere programfag, mens det innen arbeidskompetanse trolig vil v\u00e6re ett eller maksimalt to programfag. N\u00e5r vi har valgt \u00e5 kalle dette programfag, er det fordi vi ikke har funnet noe fullgodt alternativt ord. Det er derfor viktig at man ikke forveksler programfag i rammeplanene med de nasjonale fagene. Elever som f\u00e5r oppl\u00e6ring etter rammeplanene vil normalt ikke g\u00e5 mot nasjonale programfag (alle kompetansem\u00e5lene) og vil derfor heller ikke kunne f\u00e5 vurdering med karakter. L\u00e6ringsm\u00e5lene er utarbeidet p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at de skal gjelde for hele perioden rammeplanen (IOPen) dekker. Normalt b\u00f8r dette v\u00e6re for hele oppl\u00e6ringsl\u00f8pet til eleven i videreg\u00e5ende skole, og de fleste m\u00e5lene er laget med et to-tre\u00e5rsperspektiv. Det er l\u00e6ringsm\u00e5lene som i neste omgang skal vurderes i vurderingsmodulen i Elevinfo og det er deretter de samme l\u00e6ringsm\u00e5lene vi skal utarbeide halv\u00e5rsrapporter p\u00e5 bakgrunn av. 8\n\n og vil derfor heller ikke kunne f\u00e5 vurdering med karakter.\")\n\n12 IIIa Rammeplaner for programfagene- grunnleggende yrkeskompetanse Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Niv\u00e5: Grunnleggende yrkeskompetanse Programfag: Bygg Form\u00e5l: Form\u00e5let med den alternative oppl\u00e6ringen er \u00e5 kvalifisere til videre oppl\u00e6ring som l\u00e6rekandidat innenfor utdanningsprogrammet. Rammeplanen er utformet p\u00e5 en slik m\u00e5te at den skal gi en breddekompetanse som krever ytterligere spesialisering i bedrift (i samsvar med modellen). Etter endt oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med m\u00e5lene i denne rammeplanen vil det likevel kunne v\u00e6re flere muligheter for eleven; 1. S\u00f8ke seg arbeid p\u00e5 bakgrunn av dokumentert oppn\u00e5dd kompetanse 2. Fortsette videre oppl\u00e6ring i skole med sikte p\u00e5 fagkarakter/best\u00e5tt \u00e5rskurs. 3. Fullf\u00f8re modellen med oppl\u00e6ringskontrakt i bedrift. Per i dag er det vanlig \u00e5 tegne oppl\u00e6ringskontrakt innenfor f\u00f8lgende retninger: T\u00f8mrer Murer Forskalingsarbeid Programfag: Bygg Kompetansebeskrivelse: N\u00e5r elevene har f\u00e5tt en alternativ oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med denne rammeplanen, er det m\u00e5let at de skal ha opparbeidet f\u00f8lgende kompetanse: Faglig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt kan eleven: bruke de vanligste verkt\u00f8y og m\u00e5leinstrumenter. under veiledning arbeide med enkle bygningskonstruksjoner i tre, mur og betong f\u00f8lge grunnleggende helse-, milj\u00f8 og sikkerhetskrav. Sosial og arbeidsmessig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt: m\u00f8ter eleven presis, har et stabilt oppm\u00f8te og gir beskjed ved frav\u00e6r er eleven p\u00e5litelig og samarbeidsdyktig viser eleven engasjement og kan jobbe med samme arbeidsoppgaver over tid 12\n\n\n\n\n\n14 Utdanningsprogram: Design og h\u00e5ndverk Niv\u00e5: Grunnleggende yrkeskompetanse Programfag: Tekstilproduksjon Form\u00e5l: Form\u00e5let med den alternative oppl\u00e6ringen er \u00e5 kvalifisere til videre oppl\u00e6ring som l\u00e6rekandidat innenfor utdanningsprogrammet. Rammeplanen er utformet p\u00e5 en slik m\u00e5te at den skal gi en breddekompetanse som krever ytterligere spesialisering i bedrift (i samsvar med modellen). Etter endt oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med m\u00e5lene i denne rammeplanen vil det likevel kunne v\u00e6re flere muligheter for eleven; 1. S\u00f8ke seg arbeid p\u00e5 bakgrunn av dokumentert oppn\u00e5dd kompetanse 2. Fortsette videre oppl\u00e6ring i skole med sikte p\u00e5 fagkarakter/best\u00e5tt \u00e5rskurs. 3. Fullf\u00f8re modellen med oppl\u00e6ringskontrakt i bedrift. Per i dag er det vanlig \u00e5 tegne oppl\u00e6ringskontrakt innenfor f\u00f8lgende retninger: Tekstilproduksjon Programfag: Tekstilproduksjon Kompetansebeskrivelse: N\u00e5r elevene har f\u00e5tt en alternativ oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med denne rammeplanen, er det m\u00e5let at de skal ha opparbeidet f\u00f8lgende kompetanse: Faglig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt kan eleven: sy med maskin etter instruksjon h\u00e5ndtere symaskin f\u00f8lge enkle oppskrifter/instruksjoner grunnleggende teori om materialer, arbeidsredskaper og bruksomr\u00e5der produsere enkle tekstilprodukter Sosial og arbeidsmessig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt: m\u00f8ter eleven presis, har et stabilt oppm\u00f8te og gir beskjed ved frav\u00e6r er eleven p\u00e5litelig og samarbeidsdyktig viser eleven engasjement og kan jobbe med samme arbeidsoppgaver over tid 14\n\n\n\n15 Programfag: Tekstilproduksjon Omr\u00e5der og l\u00e6ringsm\u00e5l: Sosial og arbeidsmessig kompetanse \u00e5 m\u00f8te presis og \u00e5 varsle ved frav\u00e6r \u00e5 samarbeide godt og \u00e5 tolerere andres ulikheter \u00e5 v\u00e6re p\u00e5litelig og \u00e5 holde avtaler \u00e5 ta selvstendige beslutninger og gi konstruktive tilbakemeldinger \u00e5 arbeide selvstendig og \u00e5 v\u00e6re utholdende i arbeidet \u00e5 arbeide effektivt \u00e5 bidra positivt til arbeidsmilj\u00f8et Produksjon Eleven skal l\u00e6re \u00e5 sy enkel s\u00f8m med maskin \u00e5 sy enkel s\u00f8m for h\u00e5nd de mest brukte maskinene i ferdigstillelse av produkter. relevante faguttrykk. \u00e5 bruke arbeidstegninger og bruksanvisninger. Materialer Eleven skal l\u00e6re bruksomr\u00e5der for de mest brukte materialene. \u00e5 bruke og ta vare p\u00e5 materialer p\u00e5 en \u00f8konomisk m\u00e5te. NB. Planen er et grovutkast og trenger videre arbeid. 15\n\n\n\n16 Utdanningsprogram: Design og h\u00e5ndverk Niv\u00e5: Grunnleggende yrkeskompetanse Programfag: Fris\u00f8r Form\u00e5l: Form\u00e5let med den alternative oppl\u00e6ringen er \u00e5 kvalifisere til videre oppl\u00e6ring som l\u00e6rekandidat innenfor utdanningsprogrammet. Rammeplanen er utformet p\u00e5 en slik m\u00e5te at den skal gi en breddekompetanse som krever ytterligere spesialisering i bedrift (i samsvar med modellen). Etter endt oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med m\u00e5lene i denne rammeplanen vil det likevel kunne v\u00e6re flere muligheter for eleven; 1. S\u00f8ke seg arbeid p\u00e5 bakgrunn av dokumentert oppn\u00e5dd kompetanse 2. Fortsette videre oppl\u00e6ring i skole med sikte p\u00e5 fagkarakter/best\u00e5tt \u00e5rskurs. 3. Fullf\u00f8re modellen med oppl\u00e6ringskontrakt i bedrift. Per i dag er det vanlig \u00e5 tegne oppl\u00e6ringskontrakt innenfor f\u00f8lgende retninger: Fris\u00f8r Programfag: Fris\u00f8r Kompetansebeskrivelse: N\u00e5r elevene har f\u00e5tt en alternativ oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med denne rammeplanen, er det m\u00e5let at de skal ha opparbeidet f\u00f8lgende kompetanse: Faglig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt kan eleven: betjene telefon og kassaapparat vaske h\u00e5r, farge vipper og bryn rengj\u00f8re og vedlikeholde verkt\u00f8y og utstyr holde det ryddig og rent p\u00e5 arbeidsplassen m\u00f8te kunder p\u00e5 en hyggelig m\u00e5te Sosial og arbeidsmessig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt: m\u00f8ter eleven presis, har et stabilt oppm\u00f8te og gir beskjed ved frav\u00e6r er eleven p\u00e5litelig og samarbeidsdyktig viser eleven engasjement og kan jobbe med samme arbeidsoppgaver over tid 16\n\n\n\n\n\n\n\n20 Utdanningsprogram: Helse og sosialfag Niv\u00e5: Grunnleggende yrkeskompetanse Programfag: Skolefritidsordning og barnehage Form\u00e5l: Form\u00e5let med den alternative oppl\u00e6ringen er \u00e5 kvalifisere til videre oppl\u00e6ring som l\u00e6rekandidat innenfor utdanningsprogrammet. Rammeplanen er utformet p\u00e5 en slik m\u00e5te at den skal gi en breddekompetanse som krever ytterligere spesialisering i bedrift (i samsvar med modellen). Etter endt oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med m\u00e5lene i denne rammeplanen vil det likevel kunne v\u00e6re flere muligheter for eleven; 1. S\u00f8ke seg arbeid p\u00e5 bakgrunn av dokumentert oppn\u00e5dd kompetanse 2. Fortsette videre oppl\u00e6ring i skole med sikte p\u00e5 fagkarakter/best\u00e5tt \u00e5rskurs. 3. Fullf\u00f8re modellen med oppl\u00e6ringskontrakt i bedrift. Per i dag er det vanlig \u00e5 tegne oppl\u00e6ringskontrakt innenfor f\u00f8lgende retninger: SFO Barnehage Programfag: Skolefritidsordning og barnehage Kompetansebeskrivelse: N\u00e5r elevene har f\u00e5tt en alternativ oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med denne rammeplanen, er det m\u00e5let at de skal ha opparbeidet f\u00f8lgende kompetanse: Faglig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt kan eleven: delta i aktivisering av barn p\u00e5 en ansvarsbevisst og omsorgsfull m\u00e5te. planlegge, kj\u00f8pe inn mat og tilrettelegge m\u00e5ltider. inng\u00e5 i planlegging, tilrettelegging og gjennomf\u00f8ring av aktiviteter som bidrar til barns utvikling. grunnleggende kunnskaper som omhandler \u00e5 arbeide med barn Sosial og arbeidsmessig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt: m\u00f8ter eleven presis, har et stabilt oppm\u00f8te og gir beskjed ved frav\u00e6r er eleven p\u00e5litelig og samarbeidsdyktig viser eleven engasjement og kan jobbe med samme arbeidsoppgaver over tid 20\n\n\n\n21 Programfag: Skolefritidsordning og barnehage Omr\u00e5der og l\u00e6ringsm\u00e5l: Sosial og arbeidsmessig kompetanse \u00e5 m\u00f8te presis og \u00e5 varsle ved frav\u00e6r \u00e5 samarbeide godt og \u00e5 tolerere andres ulikheter \u00e5 v\u00e6re p\u00e5litelig og \u00e5 holde avtaler \u00e5 ta selvstendige beslutninger og gi konstruktive tilbakemeldinger \u00e5 arbeide selvstendig og \u00e5 v\u00e6re utholdende i arbeidet \u00e5 arbeide effektivt \u00e5 bidra positivt til arbeidsmilj\u00f8et Aktivisering Eleven skal l\u00e6re \u00e5 ha oversikt over hvor barna er, hva de heter og ta ansvar for deres sikkerhet. \u00e5 lede samlinger p\u00e5 en god m\u00e5te. \u00e5 samtale med barna p\u00e5 en m\u00e5te som skaper tillit og trygghet. \u00e5 hjelpe barn \u00e5 l\u00f8se konflikter de ikke klarer \u00e5 l\u00f8se selv. \u00e5 ta ansvar for at barna er riktig kledd i forhold til v\u00e6r og \u00e5rstid \u00e5 hjelpe barna med ulike formingsaktiviteter Planlegging og tilrettelegging Eleven skal l\u00e6re \u00e5 lage uke- eller m\u00e5nedsplaner for sitt arbeidsomr\u00e5de. \u00e5 ta hensyn til barns aktivitetsbehov. \u00e5 forberede samling. \u00e5 ta ansvar for leker og utstyr. \u00e5 rydde og vaske i de rom de har ansvar for. Bespisning Eleven skal l\u00e6re \u00e5 planlegge m\u00e5ltider i forhold til god og n\u00e6ringsrik kost. \u00e5 foreta innkj\u00f8p med hensyn til \u00f8konomi. \u00e5 dekke et hyggelig bord. \u00e5 arbeide etter krav som stilles til kj\u00f8kkenhygiene og h\u00e5ndtering av avfall. 21\n\n24 Utdanningsprogram: Naturbruk Niv\u00e5: Grunnleggende yrkeskompetanse Programfag: Gartneri Form\u00e5l: Form\u00e5let med den alternative oppl\u00e6ringen er \u00e5 kvalifisere til videre oppl\u00e6ring som l\u00e6rekandidat innenfor utdanningsprogrammet. Rammeplanen er utformet p\u00e5 en slik m\u00e5te at den skal gi en breddekompetanse som krever ytterligere spesialisering i bedrift (i samsvar med modellen). Etter endt oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med m\u00e5lene i denne rammeplanen vil det likevel kunne v\u00e6re flere muligheter for eleven; 1. S\u00f8ke seg arbeid p\u00e5 bakgrunn av dokumentert oppn\u00e5dd kompetanse 2. Fortsette videre oppl\u00e6ring i skole med sikte p\u00e5 fagkarakter/best\u00e5tt \u00e5rskurs. 3. Fullf\u00f8re modellen med oppl\u00e6ringskontrakt i bedrift. Per i dag er det vanlig \u00e5 tegne oppl\u00e6ringskontrakt innenfor f\u00f8lgende retninger: Produksjonsgartneri Hagesenter Programfag: Gartneri Kompetansebeskrivelse: N\u00e5r elevene har f\u00e5tt en alternativ oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med denne rammeplanen, er det m\u00e5let at de skal ha opparbeidet f\u00f8lgende kompetanse: Faglig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt kan eleven: arbeide med produksjon i veksthus og p\u00e5 friland. arbeide med viderebearbeiding og delta i salg og kundeveiledning planlegge og gjennomf\u00f8re egne arbeidsoppgaver i tr\u00e5d med bransjens krav til kvalitet. forholde seg til risikofaktorer og milj\u00f8messige krav, og f\u00f8lge sikkerhetsbestemmelser p\u00e5 arbeidsplassen. Sosial og arbeidsmessig kompetanse Ved oppl\u00e6ringens slutt: m\u00f8ter eleven presis, har et stabilt oppm\u00f8te og gir beskjed ved frav\u00e6r er eleven p\u00e5litelig og samarbeidsdyktig viser eleven engasjement og kan jobbe med samme arbeidsoppgaver over tid 24\n\n27 \u00e5 arbeide selvstendig og \u00e5 v\u00e6re utholdende i arbeidet \u00e5 arbeide effektivt \u00e5 bidra positivt til arbeidsmilj\u00f8et HMS og f\u00f8rstehjelp Eleven skal l\u00e6re: regler og rutiner for HMS og brannvern \u00e5 arbeide med hensyn til egen og andres sikkerhet \u00e5 bruke n\u00f8dvendig sikkerhets- og verneutstyr \u00e5 bruke riktig arbeidsteknikk \u00e5 utf\u00f8re livreddende f\u00f8rstehjelp Materialer og verkt\u00f8y Eleven skal l\u00e6re: \u00e5 bruke ulike motoriserte redskaper p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te \u00e5 beregne kvadratmeter og kubikkmeter \u00e5 utf\u00f8re daglig vedlikehold og ettersyn av maskiner, redskap og h\u00e5ndverkt\u00f8y \u00e5 velge riktig verkt\u00f8y og redskap ut fra arbeidsoppgave \u00e5 utf\u00f8re periodisk vedlikehold og ettersyn under veiledning \u00e5 holde orden p\u00e5 verkt\u00f8y og redskaper etter endt arbeid \u00e5 bruke meterstokk, m\u00e5leb\u00e5nd og maler til merking og oppm\u00e5ling Stell av plantefelt Eleven skal l\u00e6re: \u00e5 utf\u00f8re kantstikking etter instruksjon \u00e5 beskj\u00e6re busker og tr\u00e6r under veiledning \u00e5 utf\u00f8re ugressbekjempelse etter instruksjon \u00e5 utf\u00f8re jordbearbeiding etter instruksjon 10 av de vanligste busker, tr\u00e6r, ett\u00e5rige blomster og stauder Vedlikehold Eleven skal l\u00e6re: \u00e5 sl\u00e5 gress \u00e5 utf\u00f8re renhold av utearealer etter instruksjon \u00e5 str\u00f8 veier, plasser og gangstier etter instruksjon \u00e5 rydde l\u00f8v \u00e5 holde uteomr\u00e5det ryddig Nyanlegg Eleven skal l\u00e6re: \u00e5 sette kantstein, legge heller og belegningsstein under veiledning \u00e5 etablere gressplen under veiledning \u00e5 plante ulike vekster under veiledning 27\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3809bf8e-fd31-46ad-b8d1-3d145c4ec30c"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/langkawi/airasia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:14Z", "text": "#  Fly Langkawi med Airasia \n\n  \n## Flybilletter til Langkawi med Airasia\n\n\u00a0\n\nLeter du ogs\u00e5 etter en **billig reise til Langkawi med Airasia**? Hvis du ikke allerede har gjort det, fullf\u00f8r s\u00f8ket og vi vil tilby deg mangfoldige alternativer til Langkawi med Airasia p\u00e5 bare f\u00e5 sekunder. N\u00e5r du har startet s\u00f8ket, vent et par sekunder og du vil se resultatene for **reiser til Langkawi med Airasia** Hvis du ikke er sikker p\u00e5 hvilket fly til Airasia med Langkawi du skal velge, sjekk v\u00e5re **spesialtilbud**. Vi har valgt ut de beste tilbudene for deg fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt med v\u00e5r s\u00f8kemotor av v\u00e5re brukere. P\u00e5 Bravofly's hjemmeside kan du ikke bare s\u00f8ke og sammenligne **billige flybilletter**, men ogs\u00e5 kj\u00f8pe dem. Dra nytte av v\u00e5rt sikre betalingsystem og kj\u00f8p billettene p\u00e5 nettstedet hvor enn du m\u00e5tte befinne deg. Tilf\u00f8y Bravofly i dine favorittsider og du vil ha et unikt redskap for \u00e5 organisere **ferien** helt alene. Husk at p\u00e5 Bravofly, kan du ogs\u00e5 bestille hoteller, biler, cruise og pakkel\u00f8sninger i tillegg til flyreiser. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e69b2747-1f48-426f-8c0d-a7e47d3396f5"}
+{"url": "http://gryslillekorthjorne.blogspot.com/2007_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:58Z", "text": " \n\n## onsdag 12. desember 2007\n\n### N\u00e5 er det jaggu lenge siden sist...\n\n..jeg la inn noe nytt her :o) Det g\u00e5r i jul, jul og atter jul... Jeg har laget masse - solgt endel og beholdt noe selv som g\u00e5r ut i disse dager. Dessverre har jeg p\u00e5dratt meg betennelse i h\u00f8yre armen og m\u00e5 ta det med ro - det betyr lite kort og lite pc... Men jeg kan ihvertfall legge ut endel av julekortene jeg har laget i det siste :o)  \nGod f\u00f8rjulstid alle sammen\\!\\!\\!\\!  \n  \n  \n  \n  \n21:52    10 kommentarer:        \n\n\n\n  - Gry  \n    Jeg er Gry, 42 \u00e5r og bor i R\u00e6lingen. Mamma til 2 gutter p\u00e5 16 og 20 \u00e5r - Sander og Mads. Jeg jobber til daglig full stilling som spesialhjelpepleier p\u00e5 en korttids -og rehabiliteringsavdeling i kommune. Og er litt innom nevro rehab ved Ahus :-) Min store hobby er kortlaging og scrapbooking. Dette har jeg holdt p\u00e5 med siden \u00e5r 2000. Jeg storkoser meg med hobbyen min, som ikke bare gir meg kreativ utfoldelse og glede, men ogs\u00e5 vennskap med likesinnede jenter som jeg har truffet og blitt kjent med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f0847e0-4bd0-498a-8836-15a514ddc3a2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Longan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:28Z", "text": "# Longan\n\n\n\nLonganfrukter\n\n**Longan** (kinesisk: \u9f99\u773c, pinyin: *L\u00f3ngy\u01cen*, \u00abdrage\u00f8yne\u00bb) er navnet p\u00e5 et tre og dets frukter. Treet stammer opprinnelig fra det s\u00f8rlige Kina men finnes n\u00e5 ogs\u00e5 i S\u00f8r\u00f8stasia og Indonesia. Treet er meget f\u00f8lsomt for frost.\n\nTreet b\u00e6rer frukt p\u00e5 samme tidspunkt som litchi. Det har navnet fordi fruktene ligner \u00f8yne. N\u00e5r man skreller den er frukten rund og hvit, med en sort stein i midten som ligner en pupille.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b954ea6f-4b63-4111-9a6e-f3bcec909ca0"}
+{"url": "http://skolediskusjon.no/kompendier/matematikk/regelbok-matte/trigonometri/enhetssirkelen/sinus-cosinus-tangens/tangens", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00494-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:58Z", "text": "# Tangens\n\nTangens er den tredje trigonometriske funksjonen utenom de to mest grunnleggende funksjonene sinus og cosinus. Hvis sinus og cosinus er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 er tangens litt verre \u00e5 forst\u00e5.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som sinus og cosinus er det ikke krise hvis man ikke forst\u00e5r tangens fullstendig med all teorien bak s\u00e5 lenge man klarer \u00e5 bruke den i utregninger.\n\nTangens forkortes \"tan\" i matematiske formler og n\u00e5r man skal regne ut tangens til en vinkel v skrives det som tan (v) eller tan v.\n\n## Tangens i rettvinklede trekanter\n\nTangensen til en vinkel defineres i en rettvinklet trekant som den motst\u00e5ende kateten delt p\u00e5 den hosliggende kateten.\n\n\\\\(\\\\tan v = \\\\frac{modst\u00e5ende \\\\;\u00a0katete}{hosliggende \\\\;\u00a0katete}\\\\)\n\nTangens kan beskrive forholdet mellom sidene i en rettvinklet trekant. Tangens er en fordel \u00e5 bruke n\u00e5r de to hosliggende sidene til den rette vinkelen er oppgitt. De to sidene er nemlig motst\u00e5ende og hosliggende til de to vinklene man kan ha behov for \u00e5 regne ut i en rettvinklet trekant. Med tangens trenger man ikke kjenne lengden p\u00e5 hypotenusen, men den kan man alltid regne ut med Pythagoras.\n\nSkal tangensen til \\\\(\\\\angle B\\\\) regnes ut er b den motst\u00e5ende kateten og a er den hosliggende kateten. N\u00e5r tangensen til \\\\(\\\\angle A\\\\) skal regnes ut er a den motst\u00e5ende kateten og b den hosliggende. Man bruker ikke hypotenusen c som man gj\u00f8r med sinus og cosinus.\n\nDerfor er det veldig avgj\u00f8rende at man har godt styr p\u00e5 hva som er den hosliggende og den motst\u00e5ende kateten og dermed hvilken vinkel man beregner.\n\nA B C b (katet) a (katet) c (hypotenusen)\n\n  \n*N\u00e5r man skal beregne tangens til en vinkel er det den motst\u00e5ende og hosliggende kateten man skal bruke.*\n\n## Tangens i enhetssirkelen\n\nVidere har tangens en annen viktig funksjon, tangens binder nemlig de tre trigonometriske funksjonene; sin, cos og tan sammen. Tangens er lik sinus til en vinkel delt med cosinus til samme vinkel. Tangens er definert ut ifra f\u00f8lgende formel:\n\n\\\\(\\\\tan v = \\\\frac{\\\\sin v}{\\\\cos v}\\\\)\n\n(\\\\(\\\\cos v \u2260\u00a00)\\\\)\n\nNoe som kan hjelpe p\u00e5 forst\u00e5elsen er at tangens betyr en tangent som g\u00e5r gjennom punktet (1,0). Ved hjelp av enhetssirkelen kan det grafisk avbildes hva tangens betyr. Tangens til vinkelen v er lengden p\u00e5 den vinklerette tangenten med start i punktet (1,0) som kommer n\u00e5r retningsvinkelen forlenges ut over retningspunktet p\u00e5 enhetssirkelen.\n\nP\u00e5 figuren er \\\\(\\\\angle v\\\\) tegnet som vinkelen mellom x-aksen og retningsvinkelen. Sinusen til vinkel v er markert med gult, cosinus til vinkel v med r\u00f8dt og tangensen til vinkel v er bl\u00e5.\n\nx y x x v cos v sin v 1 tan v\n\n  \n*Sammenhengen mellom sinus, cosinus og tangens i enhetssirkelen.*\n\nI matematiske utregninger med tangens kan man ofte komme ut for at tangens skal flyttes over p\u00e5 den andre siden av likhetstegnet for \u00e5 l\u00f8se ligningen. Dette beskrives som den inverse funksjonen av tangens, tan i minus f\u00f8rste\u00a0(\\\\(\\\\tan^{-1}\\\\)) eller Arc tan (atan).\n\nHer gjelder f\u00f8lgende regel:\n\n\\\\(\\\\tan v = d\u00a0\u21d4\u00a0v = tan^{-1}(d)\\\\)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12532045-3df6-4f2a-8dbc-199c540b87c8"}
+{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2014/05/lvetannsalat-med-blomster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:36Z", "text": "## 28\\. mai 2014\n\n### L\u00f8vetannsalat med Blomster\n\nDet er n\u00e5 p\u00e5 v\u00e5ren hvor l\u00f8vetannbladene er best i salat,  \nsm\u00e5 tynne blader som akkurat har kommet opp  \ner de som egner seg best.  \n  \n\n\n\n  \nSenere blir de bitre og er best stekt eller kokt.  \n  \nL\u00f8vetannblomstene smaker lite men er veldig dekorative,  \ns\u00e5 de m\u00e5 gjerne bli med \u00e5 pynte,  \ni dag var fangsten min valmue-, kl\u00f8ver- og tusenfryd-blomster.  \n  \n\n\n\n  \nLag en god vinaigrettedressing,  \nbland de gr\u00f8nne bladene i denne,  \nbehold bladene hele hvis de ikke er for store.  \n  \nLegges p\u00e5 talerken og pyntes med blomstene,  \nlitt ryllikblader gj\u00f8r seg fint som krydder til.  \n  \n  \n\n\n***Bon App\u00e9tit :-)***  \n  \n*En enkel m\u00e5te \u00e5 f\u00f8lge bloggen p\u00e5 er \u00e5:*\n\n*1) Har du google konto kan du bli f\u00f8lger p\u00e5 nettstedet mitt,*\n*du melder deg p\u00e5 i feltet p\u00e5 h\u00f8yre side:*\n\n*F\u00f8lgere-medlemmer*\n\n*www.facebook.com/GodtogSunt*\n\n*-alle nye innlegg blir satt opp der...*\n\n*(men husk at du blir borte i newsfeeden hvis du ikke liker innleggene innimellom...)*\n\n***I tilegg blir jeg veldig***  \n1.  \n    \n    silk plants26. juni 2014 kl. 10:48\n    \n    Bilder av disse sm\u00e5 vakre blomster er fantastisk. Jeg kan bare ikke stoppe meg selv beundrer innlegget. Flott jobb admin jeg m\u00e5 si\n    \n    1.  \n        \n        Hege Nitteberg29. juni 2014 kl. 14:30\n        \n        Takk skal du ha :-)\n        \n...til stor glede for bloggforfatteren :-)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db493fb8-bfef-4678-889a-206825396f55"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1269001", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:09Z", "text": "\n\nIllustrasjonsfoto: Sindre Sverdrup Strand\n\nPublisert: 16.03.2016 14:48.\n\nN\u00e5 er standarden p\u00e5 h\u00f8ring, og norske virksomheter oppfordres til \u00e5 kommentere p\u00e5 forslaget. 7. april inviterer Standard Norge til frokostm\u00f8te der det blir presentert smakebiter fra standarden.\n\nArbeidsmilj\u00f8standarden ISO 45001 med tittelen Occupational health and safety management systems \u2013 Requirements with guidance for use skal etter planen v\u00e6re ferdig ved \u00e5rsskiftet 2016/2017. Forslaget vil v\u00e6re p\u00e5 h\u00f8ring og tilgjengelig p\u00e5 Standard Norges nettsider fram til 21. april. Dette er en helt ny standard i ISO-sammenheng, og er tilpasset de \u00f8vrige ISO-standardene for ledelse, som for eksempel ISO 9001 (kvalitetsledelse) og ISO 14001 (milj\u00f8ledelse). Virksomheter som \u00f8nsker det, kan derfor ved hjelp av standardene etablere et integrert ledelsessystem som ivaretar b\u00e5de kvalitet, milj\u00f8 og arbeidsmilj\u00f8.\n\nDen nye arbeidsmilj\u00f8standarden handler blant annet om hvordan man\n\n\\* identifisere forhold som p\u00e5virker arbeids\u00admilj\u00f8et\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f66598c-1d03-4bcf-b2fc-8fac31d8386e"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/vinter-og-jul-med-karsten-og-petra-tor-%C3%A5ge-bringsv%C3%A6rd-9788202335878", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:33Z", "text": "| Innbinding:   | Lydbok-CD               |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010                    |\n| Innleser:     | Gundersen, Inger        |\n| Spilletid:    | 1:08                    |\n| Forlag:       | Cappelen Damm           |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                  |\n| ISBN/EAN:     | 9788202335878           |\n| Kategori:     | Lydb\u00f8ker barn og ungdom |\n| Alder:        | 1 - 7                   |\n\n##### Omtale Vinter og jul med Karsten og Petra\n\n \n### Vinter og jul med Karsten og Petra\n\nDet er vinter og dagene er korte. Likevel er det en fin tid, synes Karsten og Petra. Kanskje den fineste i hele \u00e5ret\\! For snart er det jul og det forbereder alle seg p\u00e5 i barnehagen. Petra holder p\u00e5 noe hemmelig. F\u00f8rst blir Karsten lei seg, men s\u00e5 skj\u00f8nner han at Petra lager gave til ham. S\u00e5 da lager han \u00e9n til henne ogs\u00e5. Barna l\u00e6rer om advent, har Luciafest, sender julegaver p\u00e5 postkontoret og vips er den store dagen der.  \nS\u00e5 kommer januar og det er tid for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ski og sk\u00f8yter. Bare sn\u00f8en kommer\\! Og det gj\u00f8r den heldigvis. En kveld f\u00e5r Petra bes\u00f8k av Karsten, som skal overnatte\\! Sammen leker de ute og lager sn\u00f8mann.  \n\nDenne musikalske lydboka er basert p\u00e5 fortellingene Karsten og Petra p\u00e5 skiskole, Karsten og Petra g\u00e5r p\u00e5 sk\u00f8yter, Petra f\u00e5r bes\u00f8k og Karsten og Petra har Luciafest.  \n\nINNEHOLDER SANGENE  \n*Bestevennsangen, Luciasangen, Kosedyrsangen, Julekortsangen, Vente p\u00e5 skif\u00f8re-sangen, Sn\u00f8mann-sangen, Sangen om at de gleder seg til at det blir is, P\u00e5 glattisen*\n\n    \n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bb11200-89a8-4eba-a9ee-5a4965e22cab"}
+{"url": "https://hdbox.ws/no/sat-tv-novosti/2337-transpondernye-novosti-za-13-08-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:48Z", "text": "# Transponder nyheter for 13.08.2016\n\n**Satellitt - \"Yamal-601\" vil g\u00e5 i bane i 2018 \u00e5r, og \"Yamal-501\" \u2013 2020 \u00e5r.**  \nSatellitt - \"Yamal-601\" vil g\u00e5 i bane i 2018 \u00e5r, og \"Yamal-501\" \u2013 2020 \u00e5r. Publisering av slike opplysninger ble uttrykt av den Generelle designer av Gazprom plass systemer\" (GKS) Nikolaj Sevastyanov.  \nTo nye telekommunikasjon, satellitt-vil bli utformet for \u00e5 utvide satellitt konstellasjonen GKS, som i dag sysselsetter fire apparater: \"Yamal-202\" (49\u00b0 e), \"Yamal-300K\" (183\u00b0 e), \"Yamal-401\" (90\u00b0 e) og \"Yamal-402\" (55\u00b0 e) med en total kapasitet p\u00e5 24 GB/s.  \nI henhold til Sevastyanov, kapasiteten p\u00e5 \"Yamal-601\" vil v\u00e6re 32 GB/s, og satellitt - \"Yamal-501\" \u2013 140 GB/s. Dette vil i betydelig grad utvide satellitt-operat\u00f8r kapasitet, for \u00e5 \u00f8ke antall tjenester som tilbys, og ogs\u00e5 for \u00e5 redusere kostnaden av kommunikasjonstjenester.  \nI dag kommunikasjon satellitter, eies av GKS, dekningen av nesten hele den \u00d8stlige halvkule av Jorda.  \nI henhold til forskning selskapet Northern Sky Forskning, HTS-satellitter vil v\u00e6re i stand til \u00e5 gjenopplive den tidligere herlighet, satellitt-industri, og hjelpe satellitt-operat\u00f8rer for \u00e5 \u00f8ke fortjenesten.\n\n**Telespazio er \u00e5 teste en ny tp. p\u00e5 13\u00b0E**  \nLigner p\u00e5, Italiensk operat\u00f8r Telespazio forbereder seg til \u00e5 starte drift av en ny transponder p\u00e5 satellitten Eutelsat Hot Fugl 13E (13\u00b0 E).  \n11 August var lansert inaktive tp.12,som tidligere hadde testet RR Media, Viasat Ukraina, nc+ og italiensk Mediaset. Mens det er ingen kanal. Hva er interessant, til tross for formatet DVB-S2, ny frekvens \u00f8yeblikket jobber i standarden DVB-S med klassiske parametere (SR: 27500 ksymb/s, FEC: 3/4). Tabellen NIT kan bli funnet to nettverksnavn: \"PIATTAFORMA VIKTIGSTE\" og \"Telespazio Digital Plattform\". i tillegg, parametrene for transpondere i NIT, i dag er det en annen \u2014 TP. 133 (11,179 GHz, Pol. (H), SR: 27500, FEC: 3/4; DVB-S/QPSK), der er ogs\u00e5 brukt Telespazio.  \nTekniske parametere:\n\n``` lang:default decode:true\nEUTELSAT Hot Bird 13E (13\u00b0 E)\nTP. 12 (11,432 GHz, Paul. V, SR: 27500, FEC: 3/4; DVB-S/QPSK)\n```\n\nTransponder 12 har ingen faste leietakere kapasitet. Frem Til Mars 2014 \u00e5r den ble brukt av den italienske Mediaset for behovene til det lokale DVB-T. Overf\u00f8ringen ble gjennomf\u00f8rt ved hjelp av PLS og MIS og var utilgjengelig for de fleste av publikum.N\u00e5r du deaktiverer kringkasting,i juni 2015 \u00e5r,testing ble utf\u00f8rt av polsk-plattformen nc+,og i oktober var det en russisk TV-plattformen NTV Pluss, men operat\u00f8ren nektet,hva han angivelig sto for disse testene.I slutten av januar 2016 \u00e5ret tester utf\u00f8rt Viasat Ukraina, til slutt etter, startet sendinger p\u00e5 satellitt Amos 3 (4\u00b0 V), og i begynnelsen av mai i \u00e5r, kort tester her gjennomf\u00f8rt, operat\u00f8r RR Media (for tiden MX1), som umiddelbart har flyttet kringkastet til tp. 9 (11,373 GHz, Paul. (H), SR: 27500, FEC: 5/6; DVB-S/QPSK).\n\n**Filmbox Premium HD testet p\u00e5 tanken ST**  \nFilm kanal Filmbox Premium HD,film-og distribusjonsselskap SPI Internasjonale, startet tekniske tester av kapasiteten i selskapet slovakisk Telekom (ST) p\u00e5 satellitt Thor 6 (0,8\u00b0 V).  \nProgrammet vil v\u00e6re tilgjengelig fra 22.8.2016 kunder plattform freeSAT, UPC TEGNB operat\u00f8r. Mens ingen andre betal-TV operat\u00f8ren har ikke bekreftet eller benektet inkludering av dette programmet i sine forslag. I \u00f8yeblikket programmet Filmbox Premium HD er teknisk tilgjengelig p\u00e5 kart plattform Digi-TV Nova CZ. Filmbox Premium HD er bare kodet system Nagra MA (CAID 1882). Andre conditional access system er ikke koblet. Programmet er i tidligere stilling av CT-Sport HD.  \nTekniske parametere \u2014 Filmbox Premium HD:\n\n``` lang:default decode:true\nThor 6 (0,8\u00b0 V), frekvens 11,977 GHz, Pol. (H), SR 30000, FEC 3/4, DVB-S2/8PSK, CA Nagra MA\n```\n\n\u00a0\n**Generelle Satellitt-har gitt ut mnogomernoi HD set-top-boks for programmet \"trade-in\"**  \nPress service av avl\u00f8psvann sa, hva GS B521 vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 offisielle forhandlere av utstyr og Generell Satellitt-tjenester operat\u00f8r \"Tricolor TV\" 15 Aug.Prefikset GS B521 har to tunere DVS-S/DVB-S2, en av som er ansvarlig for TV-kringkasting, andre \u2014 p\u00e5 nettbrettet eller smarttelefonen. For \u00e5 se programmer p\u00e5 en mobil enhet ved hjelp av programmet \"Spill.Tricolor\", du trenger for \u00e5 koble konsollen til et Wi-Fi-ruter i hjemmenettverket.Visning av video innhold mulig for andre TV \u2014 dette m\u00e5 konsollen klienten under merkenavnet Generelle Satellitt, det er uttalt i den offisielle pressemeldingen fra GS-Gruppen.Enheten er utformet basert p\u00e5 MStar K5 mikroprosessor og co-prosessor i sin egen design av GS Group holding selskapet. Teknologi l\u00f8sningen gir h\u00f8y hastighet databehandling og sikkerheten til innhold. Enheten er utstyrt med alt n\u00f8dvendig for behagelig arbeid-kontakter: RCA-3, USB, HDMI, Ethernet-tilkobling og digital audio-utgang S/PDIF.USB-grensesnitt som ligger p\u00e5 frontpanelet, som forenkler tilkobling av eksterne medier. P\u00e5 baksiden er det en kontakt for ekstern ir-sensor for \u00e5 styre konsollen med fjernkontrollen.Takket v\u00e6re den integrerte interaktiv programvare-plattformen Stingray TV console GS B521 st\u00f8tter opptak funksjon (PVR, personal video recorder) skiftende (TIMESHIFT). Muligheten for \u00e5 bruke funksjonene er bestemt av innholdet copyright-eieren.Brukere er ogs\u00e5 tilgjengelig til popul\u00e6re tjenester: \"Kino \"Tricolor-TV\" for \u00e5 se filmer, elektronisk program guide (EPG) \u2014 for \u00e5 navigere innhold, samt Tekst-tv, undertekster, tidtakerne, \u0418\u0413\u0420\u042b.\n\n**Etter foresp\u00f8rsler seere, kanal Jurnal TV besluttet \u00e5 g\u00e5 tilbake til videokomprimering standard MPEG-2.**  \nFor \u00e5 motta TV Jurnal, v\u00e6r s\u00e5 god,konfigurere satellitt-mottakere:\n\n``` lang:default decode:true\nAstra 4A (Sirius tidligere), ligger i 4,8 grader \u00f8stlig lengde \nHver av frekvens -12735 MHz \nPolariseringen - N (vannrett)\nSymbolhastighet - 3333 KS / med \nVideo - MPEG-2 SD\n```\n\nMerk, video komprimering standard MPEG-2 vil v\u00e6re gyldig til 1 Desember 2016 \u00e5r. Etter 1 Dec Jurnal TV vil bare v\u00e6re i MPEG-4.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "912e2494-67fe-4b06-85f6-870f4ba368ad"}
+{"url": "http://docplayer.me/518064-Drammensbadet-kf-presentasjon-for-eiermotet-20-april-2010-innhold-i-presentasjonen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:52Z", "text": "1 Drammensbadet KF Presentasjon for eierm\u00f8tet 20. april 2010 Innhold i presentasjonen Organisasjon Visjoner og m\u00e5l Styrets arbeid Resultater og erfaringer i 2009 Balansert m\u00e5lstyring (BMS) Brukerunders\u00f8kelser og kundeunders\u00f8kelser \u00d8konomi regnskap 2009 og budsjett 2010 Utfordringer og muligheter\n\n\n2 M\u00e5l for Drammensbadet KF Fra form\u00e5lsparagrafen: DBKF skal drives p\u00e5 en aktiv og forretningsmessig m\u00e5te. Drifte i henhold til forutsetninger for tildeling av spillemidler. Opplevelses-, rekreasjons- og helseperspektivet skal st\u00e5 sentralt i badets virksomhet. Fremst\u00e5 som et moderne og innbydende badeanlegg med tilbud til alle mennesker uavhengig av alder og funksjonsniv\u00e5. Det skal v\u00e6re fokus p\u00e5 kvalitet i alle ledd, opplevelser og l\u00f8nnsomhet.\n\n\n\n3 Visjon og m\u00e5l Visjon: Drammensbadet skal v\u00e6re et moderne og attraktivt opplevelsessenter som bidrar til helse og velv\u00e6re for bes\u00f8kende i alle aldre. Hovedm\u00e5l: Drammensbadet skal bes\u00f8kes av forn\u00f8yde kunder hvert \u00e5r, som opplever god service og \u00f8nsker \u00e5 komme tilbake. Delm\u00e5l/Satsingsomr\u00e5der: Service og kundefokus Vedlikehold og renhold Kompetanse og arbeidsmilj\u00f8 Aktiviteter og arrangement Synlighet og markedsf\u00f8ring\n\n\n\n\n\n4 Verdier Respekt \u00c5penhet \u00c6rlighet Humor\n\n\n\n 20 % prisene i badebutikken (16% i 08) 1 og 2 = misforn\u00f8yd og sv\u00e6rt\")\n\n12 \u00d8konomi regnskap 2009 Budsjett Resultat Driftsinntekter Kostnader Resultat etter tilskudd p\u00e5 Kr Det var knyttet usikkerhet til budsjettet for Dette ble grundig kommentert i 1. tertialrapport. Resultatet er lik prognosen etter 1. tertialrapport.\n\n\n\n13 \u00d8konomi regnskap 2009 Styret har p\u00e5lagt administrasjonen \u00e5 gjennomf\u00f8re betydelige kostnadsbesparelser og s\u00f8rge for mest mulig effektiv drift av badet. Vi vil understreke at driften av et bad av en st\u00f8rrelse som Drammensbadet KF inneb\u00e6rer ansvar for liv og helse. Det betyr at hensynet til sikkerhet m\u00e5 settes h\u00f8yt. Etter styrets vurdering har vi lagt oss p\u00e5 et tilfredsstillende risikoniv\u00e5. Signifikante kostnadskutt vil v\u00e6re vanskelige \u00e5 gjennomf\u00f8re uten at risikoen for liv og helse \u00f8ker.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "298a87e7-519d-4163-9d8d-df9cc070938a"}
+{"url": "https://www.only-apartments.com/no/leiligheter-i-firenze.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:33Z", "text": "** **5,0**\n\nFantastisk\n\n*Alenereisende (RU)*\n\n*19/03/2017*\n\nRAFFAELLO\n\n\u0432\u0441\u0435 \u043f\u0440\u0435\u043a\u0440\u0430\u0441\u043d\u043e \u043c\u0435\u0441\u0442\u043e \u043a\u0432\u0430\u0440\u0442\u0438\u0440\u0430...\u0440\u0435\u043a\u043e\u043c\u0435\u043d\u0434\u0443\u044e\n\n** **4,7**\n\nFantastisk\n\n*Peter (CA)*\n\n**\n*13/03/2017*\n\nMinerbetti Suite - Florence center near Duomo 3 bdr\n\nLocation. Cleanliness, size of rooms,\n\nThird washroom is too tiny for the shower. Should be explicit in advertising that for prospective renters Street noise at night in the two main rooms needs better windows to quieter the place.\n\n** **4,9**\n\n*(CN)*\n\n*05/03/2017*\n\nPONTE VECCHIO 2\n\n**\n\nThis apartment is just fabulous. The location couldn't be better, just steps from the Ponte Vecchio. There is a supermarket around the corner and a carpark next door. The elevator, while small, was so useful. The apartment was immaculately clean, the kitchen was compact and equipped with everything you could need. The beds were comfy and two bathrooms make it very convenient. The apartment would be perfect for a family of four. Mine, the manager, was very friendly and helpful.\n\n**\n\nThe shower stalls were very small, particularly the main bedroom en suite. A large person might find it uncomfortable to shower. But the shower in the second bathroom is a little larger.\n\n** **4,1**\n\nVeldig bra\n\nGalantino apartment\n\nThe apartment was in a good location - pretty central and close to the train station. It was also walking distance to the tourist hotspots and good resturants.\n\nThe apartment is in need of an upgrade - and does not resemble the photos shown on the booking site. It was also on a noisy street.\n\n** **5,0**\n\nFantastisk\n*Kristie (US)*\n\nThe apartment was in a great location-across the river from the bustle of the city center, but close enough to walk.\n\nThe only detail of the apartment that was less desirable was the lack of natural light. We forgot to open the heavy shutters on the only windows (on the back door) before we went to sleep and we didn't wake up until almost noon the next morning because it was so dark\\! Otherwise, we loved the apartment and would certainly stay again.\n\n** **4,8**\n\n*03/02/2017*\n\u043f\u043e \u043f\u0440\u0438\u0435\u0437\u0434\u0443 \u0432\u044b\u044f\u0441\u043d\u0438\u043b\u043e\u0441\u044c, \u0447\u0442\u043e \u0432\u043e \u0432\u0441\u0435\u043c \u0434\u043e\u043c\u0435 \u0438\u0434\u0443\u0442 \u0440\u0435\u043c\u043e\u043d\u0442\u043d\u044b\u0435 \u0440\u0430\u0431\u043e\u0442\u044b. \u0441\u043f\u0430\u0442\u044c \u0436\u0438\u0442\u044c \u0431\u044b\u0442\u044c \u0432 \u043a\u0432\u0430\u0440\u0442\u0438\u0440\u0435 \u0441 8 \u0443\u0442\u0440\u0430 \u0438 \u0434\u043e 17 \u0432\u0435\u0447\u0435\u0440\u0430 \u0431\u044b\u043b\u043e \u043d\u0435 \u0432\u043e\u0437\u043c\u043e\u0436\u043d\u043e. \u0440\u0435\u043a\u043e\u043c\u0435\u043d\u0434\u0443\u044e \u0441\u043f\u0440\u043e\u0441\u0438\u0442\u044c \u0443 \u0445\u043e\u0437\u044f\u0438\u043d\u0430 \u0437\u0430\u043a\u043e\u043d\u0447\u0438\u043b\u0441\u044f \u043b\u0438 \u0440\u0435\u043c\u043e\u043d\u0442 \u0432 \u0434\u043e\u043c\u0435 \u043f\u0440\u0435\u0434 \u0442\u0435\u043c \u043a\u0430\u043a \u0435\u0445\u0430\u0442\u044c \u0432 \u043e\u0441\u0442\u0430\u043b\u044c\u043d\u043e\u043c \u0432\u0441\u0435 \u0441\u0443\u043f\u0435\u0440\n\n\u0445\u043e\u0437\u044f\u0438\u043d \u043d\u0435 \u0441\u043c\u043e\u0433 \u0437\u0430\u043c\u0435\u043d\u0438\u0442\u044c \u043a\u0432\u0430\u0440\u0442\u0438\u0440\u0443 \u0438 \u043d\u0435 \u0437\u0430\u0445\u043e\u0442\u0435\u043b \u0432\u0435\u0440\u043d\u0443\u0442\u044c \u0434\u0435\u043d\u044c\u0433\u0438 \u043f\u0440\u0438\u0448\u043b\u043e\u0441\u044c \u0436\u0438\u0442\u044c \u0432 \u0440\u0435\u043e\u043c\u043d\u0442\u0435. \u043f\u0440\u0435\u043a\u0440\u0430\u0441\u043d\u044b\u0439 \u043e\u0442\u043f\u0443\u0441\u043a:( \u043f\u043e\u043a\u0430 \u0440\u0435\u043c\u043e\u043d \u043d\u0435 \u0440\u0435\u043a\u043e\u043c\u0435\u043d\u0434\u0443\u044e\\!\n\n\u00c8' vero ci sono stati dei lavori al sistema di smaltimento reflui dell'intero edificio, ma sono stati imprevisti. Per non disturbare sono stati interrotti per tre giorni con gravi disagi per tutti. Ho fatto vedere un'altra appartamento pi\u00f9' silenzioso ma non era di gradimento. La signora non ha chiesto di andare via, in tal caso gli avrei restituito i soldi dell'affitto e lei non avrebbe avuto problemi a trovare un'altra appartamento anche vicino, adesso \u00e8' bassa stagione. Per me era pi\u00f9' conveniente, potevo finire i lavori prima spendendo molto meno.\n\n** **4,9**\n\nFantastisk\n\n*Francisco (BR)*\n\n*Eldre par*\n\n*26/01/2017*\n\nCALZAIUOLI\n\nheating\n\n** **5,0**\n\nFantastisk\n\n*Bronwyn (AU)*\n\n*Eldre par*\n\n*06/01/2017*\n\nSANTA CROCE 3\n\nThis was a gem\\! Perfect location and it was just like home. The host was so helpful. I would only ever stay here in Florence\n\nNothing it was perfect.\n\n** **4,3**\n\nFantastisk\n\n*Familie (FR)*\n\n*25/12/2016*\n\nEDOARDO\n\nLocation is perfect to visit city center\n\nThe two bed room is toi noisy\n\nV\u00e5r  leiligheter i Firenze, Italia f\u00e5 en evaluering av  8.2 basert 10 p\u00e5 2217 muligheter.  Reserver din leilighet fra 57EUR/ natt.\n\n## Leiligheter i Firenze - Rimelige Ferieutleier\n\n**Firenze** har en spesiell type romantisksjarm som trekker til seg millioner av bes\u00f8kende hvert \u00e5r. Byens klassiske bybilde og renessansearkitektur gir det perfekte bakteppet til en kulturell storbyferie. Firenze er ogs\u00e5 et paradis for kunstelskere, med sin samling av toppklasses museer som stiller ut noen av de mest kjente verkene fra rundt om i verden. Men det er ikke bare kunst som karakteriserer Firenze, det er ogs\u00e5 en by hvor man kan spise de deiligste italienske retter sammen med fantastiske viner. Og de smale, svingete gatene tilbyr en intim opplevelse i en stor by. For det perfekte stedet \u00e5 bo, bestill en av v\u00e5re leiligheter i Firenze. Vi tilbyr leiligheter over hele byen - fra skjulte, brosteinbelagte smug, til brede all\u00e9er med utsikt over byens hovedattraksjoner, har vi en boutique korttidsleie eller en koselig atelierleilighet for deg.\n\n### Mindre kjente museer i Firenze\n\nFirenze er uten tvil en av de st\u00f8rste kunstbastionene i Europa - kanskje til og med i hele verden. Byen er full av kjente museer som stiller ut fantastiske kunstverk og skulpturer fra noen av verdens mest ber\u00f8mte kunstnere. Men det finnes ogs\u00e5 en rekke mindre kjente museer som er verdt \u00e5 bes\u00f8ke. **Bargello-museet**, som ligger i et gammelt fengsel kan tilby en betydningsfull samling av renessanseskulpturer, mens **Gucci Museum** og **Salvatore Ferragamo-museet** er et must \u00e5 bes\u00f8ke for mote-elskere.\n\nHar du lyst \u00e5 utforske kunstbyen Firenze? S\u00e5 bestill en av v\u00e5re billige leiligheter i Firenze, vi gir deg en rimelig mulighet til \u00e5 virkelig utforske byen i dybden.\n\n### Gamle katedraler og skulpturer - Ting \u00e5 gj\u00f8re i Firenze\n\n  - **Katedralen i Firenze** - Ogs\u00e5 kjent som Il Duomo di Firenze, denne katedralen i gotisk stil er et imponerende arkitekturverk designet av Arnolfo di Cambio.\n  - **Uffizi-galleriet** - Kunstelskere b\u00f8r virkelig bes\u00f8ke dette verdensber\u00f8mte museet som er en av de eldste i hele verden, og som stiller ut verk av noen av de mest kreative navnene gjennom historien.\n  - **Ponte Vecchio**\u2013Et kjent syn fra Firenze. Denne middelalderske steinbruen er et popul\u00e6rt postkortbilde.Her vil du kunne bes\u00f8ke en rekke s\u00e6regne butikker som st\u00e5r langs broen, men broens intrikate design er for seg selvverdig et bes\u00f8k.\n  - **Palazzo Vecchio**\u2013Dette vakre ornamenterte r\u00e5dhuset i romantisk stil er k\u00e5ret til en av de mest imponerende av sitt slag i Toscana.\n  - **Basilica di Santa Croce**- Dette er den viktigste fransiskanske kirken i byen, og ligger i hjertet av byen p\u00e5 Piazza di Santa Croce. Den har en imponerende arkitektur med intrikate detaljer og et h\u00f8yloftet interi\u00f8r.\n  - **Piazza della Signoria** - En av Firenzes mest popul\u00e6re torg, denne plazaen (Piazza) er omgitt av fantastisk arkitektur og typiske italienske kafeer.\n  - **Piazzale Michelangelo** - denne plassen er oppkalt etter den ber\u00f8mte italienske kunstneren. Den tilbyr en praktfull utsikt over selve Firenze.\n  - **David** - Kanskje den mest ber\u00f8mte skulpturen i verden. Michelangelos David st\u00e5r i Accademia di Belle Arti di Firenze, og er virkelig et must \u00e5 se for kunst- og kulturinteresserte.\n  - **Palazzo Pitti** - Dette store renessansepalasset ligger ved bredden av elven Arno, i n\u00e6rheten av Ponte Vecchio.\n  - **San Miniato al Monte** - En storsl\u00e5tt basilika som gir en god utsikt over byen. San Miniato al Monte har vakre freskomalerier og intrikate utskj\u00e6ringer, og er kjent som en av de beste romantiske bygningene i hele Toscana.\n  - **Firenze D\u00e5pskapell** - Dette s\u00e6regne d\u00e5pskapellet (ogs\u00e5 kjent som 'D\u00e5pskapellet av Saint John') er et viktig religi\u00f8st knutepunkt i Firenze og er i dag ansett som en mindre basilika.\n  - **Santa Maria Novella Basilikaen**\u2013 Enda en av Firenzes s\u00e6regne religi\u00f8se bygninger. Denne basilikaen er den f\u00f8rste som ble bygd i byen, og er den viktigste dominikanske kirken.\n  - **Boboli Gardens**\u2013Forlat verden av religi\u00f8se byggverk for et lite \u00f8yeblikk og ta deg en spasertur gjennom denne gr\u00f8nne byparken. Her kan du utforske en samling av skulpturer fra det 16. \u00e5rhundret blant velstelte og fargerike hager.\n  - **Bargello** - ogs\u00e5 kalt Palazzo del Bargello, denne enkle bygningen i romantisk stil var en gang i tiden et fengsel, men i dag er det et kunstmuseum som stiller ut noen av Italias beste verker.\n  - **Loggia dei Lanzi** \u2013 Ligger p\u00e5 hj\u00f8rnet av Piazza della Signoria, denne serien av brede hvelvinger eret fremst\u00e5endesyn i Firenze.\n  - **Piazza del Duomo, Firenze** \u2013 Et vakkert utsmykket og eventyraktig torg omgitt av sjarmerende italiensk arkitektur,det er en av de mest bes\u00f8kte attraksjonene i hele verden.\n\nOm du \u00f8nsker \u00e5 bo i sentrum av der alt skjer, har vi et stort utvalg av Firenze leiligheter \u00e5 velge fra.\n\n\n\n### \u00c5 finne Firenze \u2013 hvordan komme seg til sentrum\n\nVespucci flyplass er hovedflyplassen for Firenze, selv om den er liten og hovedsakelig reservert for innenlands flyreiser. De fleste bes\u00f8kende ankommer faktisk i Pisa, p\u00e5 Galileo Galilei flyplass som ligger 80 minutter fra Firenze og som enkelt kan n\u00e5s med et direktetog. Du kan ogs\u00e5 lande i Bologna, som hovedsakelig er betjent av lavprisflyselskaper, og som har togforbindelse med Firenze i s\u00f8r. Bes\u00f8kende kan ogs\u00e5 komme seg til Firenze fra Roma via det italienske jernbanenettet. Roma ligger bare 1 1/2 time unna Firenze, og mange andre viktige italienske hotspots. Man kan enkelt og effektivt komme seg til Firenze fra nabolandene via de landsdekkende jernbanetjenestene.\n\n\u00c5 komme seg rundt Firenze er enkelt p\u00e5 grunn av sin turistvennlige offentlige transport, inkludert flere buss- og trikketjenester som g\u00e5r til alle de store attraksjonene, samt et p\u00e5litelig og effektivt togtilbud som forbinder byen til n\u00e6rliggende byer og destinasjoner. Den beste m\u00e5ten \u00e5 komme seg rundt p\u00e5 er likevel til fots, med alle de viktigste landemerkene i umiddelbar n\u00e6rhet av hverandre.\n\n### Overnatting i Firenze\n\nDen kulturelle atmosf\u00e6ren i Firenze strekker seg i tillegg til overnattingsvalgene. Her f\u00e5r du en meny av Firenzes overnattingsvalg som er full av arv, historie og stilig italiensk atmosf\u00e6re. Luksushoteller er str\u00f8dd langs gatene som gir et glims av livet i de finere italienske kretser, mens popul\u00e6re vandrerhjem og rimelige B\\&B gir gjestene en mulighet til \u00e5 bli kjent med Firenze p\u00e5 et lokalt niv\u00e5. Alternativt er det mange **overkommelige leiligheter** overalt i byen som gir lett tilgang til autentiske restauranter, verdenskjente museer og livlige markedsplasser.\n\n### Markeder og h\u00e5ndverksbutikker - En autentisk m\u00e5te \u00e5 utforske Firenze\n\nFirenze er et turist hotspot, men det finnes fortsatt m\u00e5ter du kan gj\u00f8re om din tur til en lokal opplevelse. Vandre gjennom de mange friluft- og dekkede markedene som selger et stort utvalg av ferske r\u00e5varer - kj\u00f8p litt ost, italiensk kj\u00f8tt, og en flaske vin og stikk til n\u00e6rmeste park. Etterp\u00e5 kan du ta en spassertur fra **Palazzo Pitti til Santo Spirito** og ta en kikk i noen av de s\u00e6regne h\u00e5ndverksbutikkene som du finner underveis, fra tekstilbutikker til lokale studioer. Du kan til og med se noen av h\u00e5ndverkerne mens de jobber. Etterp\u00e5 kan du ta en innmatsandwich fra en av de mange innmatbodene du finner rundt i hele byen - den ekte smaken av **Firenze**\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "776bfa64-66d6-40a6-a454-cb9d9049a1c3"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/boligokonomi/article564266.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:14Z", "text": "# Bolig\u00f8konomi og selvangivelse\n\n## Ikke gi bort disse tusenlappene\n\n### Med f\u00e6rre fradrag har ogs\u00e5 muligheten for skatteknip blitt mindre. Men fortsatt er det ting \u00e5 passe p\u00e5.\n\n\n\n\n\n#### S\u00e5 mye hytte har du r\u00e5d til\n\nMette Karlsrud Stene-Johansen\n\n\n\n#### S\u00e5 mye skattefri bolig kan du ha\n\nJan Thoresen\n\n\n\n#### Slik skattlegges hytta\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\nDet er tid for selvangivelse, og er du n\u00f8ye n\u00e5r du skal angi deg selv og boligen din kan du redusere skatten med noen tusenlapper.\n\n**Start med boligens ligningsverdi.**\n\nDen prosentvise \u00f8kningen av denne blir fastsatt i statsbudsjettet hvert \u00e5r.\n\n**For 2009 er \u00f8kningen satt til 10 prosent.**\n\n\\- Ligningsverdien b\u00f8r man ha et \u00f8ye p\u00e5, og dersom den overstiger 30 prosent av markedsverdien m\u00e5 man kreve \u00e5 f\u00e5 satt den ned, sier utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund til klikk.no.\n\n#### Ligningsverdi og markedsverdi\n\nLigningsverdien p\u00e5 boligen din settes alts\u00e5 10 prosent h\u00f8yere enn 2008-verdien, men ikke h\u00f8yere enn 30 prosent av markedsverdien, som if\u00f8lge Refling kan fastsettes p\u00e5 tre m\u00e5ter.\n\n\\- Man kan f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en takst p\u00e5 boligen, f\u00e5 en meglers prisvurdering eller man kan ta utgangspunkt i salg av tilsvarende boliger i nabolaget.\n\n#### Ikke fordelsbeskatning\n\nLigningsverdien har imidlertid ikke samme \"tyngde\" lenger, fordi den kun har betydning ved fastsettelse av formuesskatten.\n\n\\- Regelen om fordelsbeskatning av egen bolig ble fjernet i 2005, derfor er det bare ligningsverdier over bunnfradragene i formuesskatten som f\u00e5r betydning, forklarer Refling.\n\nFor 2009 var bunnfradragene 470.000 og 940.000 kroner for henholdsvis enkeltpersoner eller ektefeller med felleseie.\n\n#### Renteutgifter\n\nRefling r\u00e5der ogs\u00e5 til \u00e5 sjekke at alle rentene p\u00e5 boligl\u00e5net er tatt med i selvangivelsen.\n\nI denne sammenheng skal man ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at andre gjeldsomkostninger, som gebyrer, er fradragsberettigede.\n\nKapittel 3.3.\n\n\n\n \n\nFRITIDSBOLIGEN: Ogs\u00e5 hytta skal med i selvangivelsen. \u00a9 Foto: Alexander Berg jr.\n\n#### Bolig i utlandet\n\nDen som eier fritidsbolig i utlandet, m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at fradragsmulighetene for gjeldsrenter vil variere.\n\n\\- I utgangspunktet har en person bosatt i Norge fradragsrett for gjeldsrenter n\u00e5r han eller hun eier bolig i utlandet, forklarer seniorskattejurist i Skattedirektoratet, Olav Ersland til klikk.no.\n\n\\- Men i de tilfellene hvor skatteavtalen med det aktuelle landet inneb\u00e6rer at utenlandsboligen bare skal skattlegges i dette landet, vil man ikke f\u00e5 fullt fradrag for gjeldsrenter.\n\n**Det medf\u00f8rer at det totale gjelds- og gjeldsrentefradraget reduseres etter forholdet mellom total bruttoformue og verdien av utenlandsboligen.** Og her skiller man ikke p\u00e5 om det er utenlandsboligen som er bel\u00e5nt eller om man bare har gjeld knyttet til for eksempel studiel\u00e5n.\n\nAll gjeld og formue regnes samlet. Har man for eksempel en total brutto formue p\u00e5 600.000, inklusive utenlandsboligen, som har en verdi p\u00e5 200.000, er det bare to tredjedeler av de totale gjeldsrentene som kan trekkes fra i ligningen.\n\nEn n\u00e6rmere beskrivelse av reglene og hvilke land som gir begrenset fradragsrett finnes p\u00e5 Skatteetatens sider.\n\n#### Ikke vedlikeholdsfradrag\n\nDa reglene ble endret i 2005 og fordelsbeskatningen forsvant, ble ogs\u00e5 fradragsmulighetene for ekstraordin\u00e6rt vedlikehold fjernet.\n\n\\- Dette er nok en regel mange fortsatt tror gjelder, for vi f\u00e5r stadig sp\u00f8rsm\u00e5l omkring dette, utdyper Refling.\n\n#### Gevinst ved boligsalg\n\nDersom du solgte bolig i l\u00f8pet av 2009 har du sannsynligvis enten f\u00e5tt en gevinst eller sitter igjen med et tap.\n\n**Gevinsten er skattefri dersom du har eid boligen i minimum ett \u00e5r og bodd i den i minst ett \u00e5r de siste to \u00e5rene.**\n\nDet holder alts\u00e5 ikke at du har eid boligen i mer enn ett \u00e5r, du m\u00e5 ogs\u00e5 ha bodd i den i minst ett av de siste to \u00e5rene.\n\n\\- Det man i denne sammenheng skal v\u00e6re klar over er det tilfellet hvor man kj\u00f8per ny bolig, flytter til denne men ikke f\u00e5r solgt den gamle. G\u00e5r det mer enn ett \u00e5r f\u00f8r den gamle boligen blir solgt, vil ikke en eventuell gevinst v\u00e6re skattefri, understreker Refling.\n\n#### Tap ved boligsalg\n\nReglene snus p\u00e5 hodet n\u00e5r det gjelder tap p\u00e5 salg av bolig. Da kan du ikke ha bodd i den mer enn ett \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 skattefradrag.\n\nHar du eid den i mer enn ett \u00e5r, kan tapet likevel trekkes fra dersom du har bodd i leiligheten i mindre enn ett \u00e5r i l\u00f8pet av de to siste \u00e5rene du har eid den.\n\n\\- Det man skal v\u00e6re klar over er at investeringer som er gjort p\u00e5 boligen, som for eksempel et p\u00e5bygg, skal trekkes ifra p\u00e5 salgssummen, utdyper Refling.\n\n#### Utleie\n\nSkattereglene for utleie ble endret i 2008, som blant annet innebar at den s\u00e5kalte halv\u00e5rsregelen ble fjernet.\n\nBor man selv i deler av boligen inntreffer skattefritak kort fortalt ved f\u00f8lgende forhold:\n\n  - Eieren bruker minst halvparten av boligen til eget bruk, regnet etter utleieverdi.\n  - Hele eller st\u00f8rre del av boligen leies ut for mindre enn 20.000 kroner i inntekts\u00e5ret.\n\nDersom leieinntekten er skattepliktig har man fradragsrett for alle driftsutgifter knyttet til boenheten. Det gjelder blant annet vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter.\n\nI det tilfellet hvor man eier en leilighet som kun benyttes til utleie, vil leieinntekten skattlegges fullt ut, men med fradrag for driftsutgiftene.\n\nN\u00e6rmere beskrivelse av skattereglene for utleie finnes p\u00e5 Skatteetatens sider.\n\nHer kan du laste ned skjemaet som heter \u00c5rsoppgj\u00f8r for utleie mv. av fast eiendom.\n\n#### Hytta\n\nB\u00e5de salg og utleie av fritidsbolig beskattes annerledes enn privatbolig.\n\nSkattefri salgsgevinst gis bare dersom man har brukt hytta i minst fem av de siste \u00e5tte \u00e5rene, samt at hytta m\u00e5 v\u00e6re avtalt solgt minimum fem \u00e5r etter at den ble kj\u00f8pt.\n\nVed et salgstap kan dette trekkes fra dersom man har eid fritidseiendommen i fem \u00e5r eller mindre, eller ikke brukt den som egen fritidseiendom i fem av de siste \u00e5tte \u00e5rene f\u00f8r salget.\n\nVed utleie gjelder f\u00f8lgende regel for skattlegging: **85 prosent av utleieinntekten over 10.000 kroner skattepliktig.**\n\nPostene 2.8.2, 2.8.3, 3.3.6, 3.3.12.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90cab69b-1954-4caf-b83d-5190d015f8c9"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-El-Calafate-Kosten-Aike.203073.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:09Z", "text": "    9.8 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    10.0 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n    9.2 \"Service i verdensklasse.\"\n    9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.6 \"**96%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aa82249-a5a9-44ae-b332-d02163f5ffae"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/snohvit-skaper-ingenior-bonanza/219537", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:07Z", "text": "# Sn\u00f8hvit skaper ingeni\u00f8r-bonanza\n\n  - Arbeidsliv\n  - 16\\. jan. 2002 - 07:30\n\nAetat f\u00e5r daglig 15-20 henvendelser av arbeidss\u00f8kende som sier de gjerne vil arbeide p\u00e5 prosjektet. Distriktsarbeidssjef Jan Norstr\u00f8m ved Aetat Hammerfest er overveldet over p\u00e5gangen, etter at Sn\u00f8hvit-siden ble lagt ut p\u00e5 aetat.no i slutten av november i fjor.\n\nSn\u00f8hvits LNG-anlegg blir verdens mest avanserte gassbehandlingsanlegg. Her er ny teknologi og faglige utfordringer som lokker h\u00f8yt kvalifisert arbeidskraft til verdens nordligste by. Mange av de registrerte er utflyttede finnmarkinger.\n\n**Inntil 1500**\n\nP\u00e5 det meste vil 1200-1500 personer v\u00e6re direkte tilknyttet utbyggingen av anlegget, mens \u00f8kningen i det \u00f8vrige n\u00e6ringslivet antas \u00e5 bli p\u00e5 mellom 500 og 700 personer. Rundt halvparten av arbeidskraftbehovet skal dekkes lokalt.\n\nUtbyggingen det st\u00f8rste industrianlegg som noensinne er planlagt i Finnmark. Regjeringen forutsetter at landanlegg muliggj\u00f8r uttak av gass og kj\u00f8levann for \u00e5 utnytte disse energikildene til andre prosjekter i omr\u00e5det.\n\nStortinget skal trolig i l\u00f8pet av februar behandle regjeringens stortingsproposisjon om utbyggingen, som st\u00f8ttes av b\u00e5de regjeringspartiene, FrP og Ap. - Utbyggingen er viktig for Norge som gasseksport\u00f8r. Hensynet til milj\u00f8 og en god forvaltning av petroleumsressursene er etter min mening forent p\u00e5 en god m\u00e5te, sier olje- og energiminister Einar Steensn\u00e6s.\n\n**Gassalget i gang**\n\nAnlegget skal etter planen startes opp i perioden desember 2005 - oktober 2006. Avtaler er inng\u00e5tt om salg av LNG til kj\u00f8pere i USA og Spania. Kontraktene har en varighet p\u00e5 17-20 \u00e5r. Ved full produksjon skal anlegget \u00e5rlig levere 5,67 milliarder Sm3 LNG til markedet. De totale investeringene p\u00e5 Sn\u00f8hvit er ansl\u00e5tt til om lag 40 milliarder 2001-kroner. Operat\u00f8r for utbyggingen er Statoil.\n\nIntegrert i LNG-anlegget bygges et stort gasskraftverk for \u00e5 dekke Sn\u00f8hvit-prosjektets behov energi. Anlegget tilknyttes kraftnettet i Finnmark, men har ikke som form\u00e5l \u00e5 levere kraft til el-markedet.\n\nSn\u00f8hvit skaper ingeni\u00f8r-bonanza\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\n\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30e3b244-e2b2-41c2-a9b2-25ec79856095"}
+{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/data/article306659.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:05Z", "text": "\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### Slik utnytter du WiFi-signalene best\n\nHar du h\u00f8rt om dual-band? Dette trikset kan gi bedre ytelse fra ruteren din.\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Praktisk ny fot som gj\u00f8r det enklere \u00e5 flytte fra bil til bil.\n\n**+** Fjellst\u00f8 navigasjon\n\n**+** MapShare.\n\n  \n**-** TMC-antennen er ekstrautstyr som gj\u00f8r en komplett pakke like dyr som mer velutstyrte konkurrenter.\n\nGPS-ene i One-serien har alltid v\u00e6rt enkle \u00abA-til-B-modeller\u00bb, mens Go-serien har representert de mer avanserte finessene og fancy ekstrafunksjonene. Slik er det fremdeles, men en viktig funksjon fra Go-serien har n\u00e5 funnet veien inn i One XL: MapShare. Dette er TomToms funksjon for \u00e5 forbedre og gj\u00f8re endringer i kartverket. Endringene gj\u00f8r du rett p\u00e5 GPS-en, og n\u00e5r du kobler den opp mot TomTom via Home-programvaren p\u00e5 PC, lastes dine forbedringer opp til TomTom. Samtidig kan du velge om du vil oppdatere din egen TomTom med endringer og forbedringer andre brukere har gjort p\u00e5 sine enheter. Dette, sammen med en garanti om at du alltid f\u00e5r de siste tilgjengelige kartene n\u00e5r du kj\u00f8per en TomTom, b\u00f8r borge for at du i hvert fall slipper \u00e5 bekymre deg over utdatert kartverk hvis du kj\u00f8per One XL.\n\nNavigasjonsopplevelsen p\u00e5 nye One XL er som TomTom tradisjonelt er: Fjellst\u00f8 og presis. Den er rask p\u00e5 b\u00e5de kalkulering og rekalkulering av ruter, og er akkurat like brukervennlig og intuitiv som TomTom alltid har v\u00e6rt. Dog er vi noe skuffet av den spinkle lydkvaliteten. Av og til var det litt vanskelig \u00e5 oppfatte hva damestemmen sa, et problem som vi ikke kan huske fra de nye Go-enhetene.\n\nOne har verken feltguiden eller IQ-routes som kom med Go-enhetene vi testet i de to forrige numrene av HjemmePC. Ei heller er det noen form for funksjonalitet mot mobiltelefon eller for \u00e5 spille av musikk. Dette er en GPS for deg som skal navigere fra A til B, og ferdig med det. Men dessverre er RDS-TMC (trafikkmeldinger) ekstrautstyr. Dvs. den er klargjort for det, men du trenger en antenne som TomTom forlanger uforst\u00e5elige 633 kr for. RDS-TMC er noe vi absolutt anbefaler dersom du skal p\u00e5 tur nedover Europa. One XL er en flott GPS, men n\u00e5r du skal betale ekstra for TMC, blekner den litt i forhold til mer velutstyrte GPS-er som har dette som standard, for eksempel Garmin N\u00fcvi 760, som koster omtrent det samme som One XL og RDS-antennen til sammen.\n\n\n\n \n### Spesifikasjoner\n\n|           |            |\n| --------- | ---------- |\n| Produsent | **TomTom** |\n| Pris      | **1695**   |\n\n**V\u00e5r karakter**\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "606c93ae-c6d8-4d1c-85b3-f80855fb3ad2"}
+{"url": "http://www.zoover.no/tsjekkia/mahren-schlesien-region/pribor/vurderinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:51Z", "text": " Her finner du vurderinger av 1 Hotell i Pr\u00edbor. P\u00e5 Zoover finner du dessuten 5 Feriebilder av Pr\u00edbor. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Pr\u00edbor. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Tsjekkia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i M\u00e4hren-Schlesien region. \n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adba8dc5-633e-448d-b01c-588456e0c6a0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/USA-vil-ikke-evakuere-yazidiene-fra-Sinjar-fjellet-82248b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:51Z", "text": "# USA vil ikke evakuere yazidiene fra Sinjar-fjellet\n\nNtb\n\nOppdatert: 14.aug.2014 06:36\n\nPublisert: 14.aug.2014 05:22\n\n  - \n    \n     afp000755622-GJ2DFr6rol.jpg  FOTO: STRINGER/IRAQ \n\nUSA ser ikke lenger noe behov for \u00e5 evakuere flyktninger fra Sinjar-fjellet i Nord-Irak, opplyser Pentagon.\n\n  - **Ser kart: Her foreg\u00e5r kampene i Irak**En gruppe amerikanske kommandosoldater var natt til torsdag p\u00e5 en lynvisitt p\u00e5 fjellet, for \u00e5 vurdere hvordan flyktningene, mange av dem fra yazidi-minoriteten, har det.\n\nSammen med kommandosoldatene, som Washington omtaler som milit\u00e6rr\u00e5dgivere, var ogs\u00e5 en gruppe bistandsfolk fra U.S. Agency for International Development (USAID).\n\n## Mindre behov\n\nKonklusjonen de trekker er at behovet for \u00e5 sette i gang masseevakuering ikke lenger er til stede.\n\n\u2014 Teamets vurdering er at det er langt f\u00e6rre yazidier p\u00e5 Sinjar-fjellet enn tidligere fryktet, heter det i en kunngj\u00f8ring fra Pentagon.\n\n\u2014 Yazidiene som fortsatt er der, har det bedre enn tidligere antatt, og de har fortsatt tilgang p\u00e5 mat og vann som vi har sluppet ned til dem, heter det videre.\n\n\u2014 Basert p\u00e5 denne vurderingen er det langt mindre sannsynlig at det vil bli satt i gang evakuering, konkluderer Pentagon, som understreker at USA fortsatt vil forsyne flyktningene med humanit\u00e6rhjelp.\n\n## Beleiret\n\nOnsdag ankom rundt 130 amerikanske milit\u00e6rr\u00e5dgivere byen Erbil, og det var noen av disse som i ly av nattem\u00f8rket torsdag var p\u00e5 befaring p\u00e5 Sinjar-fjellet.\n\n\u2014 De hadde kontakt med flyktningene og returnerte deretter til Arbil, opplyser Pentagon.\n\nFlyktningene p\u00e5 fjellet er beleiret av militante islamister fra oppr\u00f8rsgruppa Den islamske staten (IS), som har truet med \u00e5 drepe dem dersom de ikke konverterer til islam.\n\nIf\u00f8lge FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR) dreier det seg om titusenvis av flyktninger, flertallet av dem yazidier.\n\n## Fastholder\n\nIrakiske helikoptre og kurdiske styrker har alt evakuert noen av flyktningene, og det er noe uklart hvor mange som fortsatt befinner seg i omr\u00e5det.\n\nStorbritannias statsminister David Cameron fastholdt senest onsdag at behovet for masseevakuering er akutt.\n\n\u2014 Det er helt \u00e5penbart en desperat situasjon i Irak, og s\u00e6rlig p\u00e5 dette fjellet. Vi beh\u00f8ver en plan for \u00e5 f\u00e5 disse menneskene ned fra fjellet og bringe dem i trygghet, sa Cameron.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bee70b5-ced2-4674-9a4a-85f87f02c53a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Haper-hoydemaling-vil-frikjenne-Betew-433434b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:14Z", "text": "# H\u00e5per h\u00f8ydem\u00e5ling vil frikjenne Betew\n\nInga Sverdrup\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:53\n\nPublisert: 24.okt.2005 11:53\n\n  \nForsvarer Marius Dietrichson vil ha analysert videoen fra Nokas-lokalene p\u00e5 nytt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForhandlingene i dag startet med sp\u00f8rsm\u00e5l fra forsvarerne til video\u2014 og lydopptak som ble spilt av for retten torsdag. P\u00e5 overv\u00e5kningsvideoen fra banklokalene fikk retten se flere maskerte personer, deriblant tre personer ved velvet.\n\nToska har selv forklart at han er den ene, politiet mener at Betew skal v\u00e6re en av de andre. Personen er if\u00f8rt slalombriller, og det er derfor vanskelig \u00e5 si noe om hudfargen til vedkommenede. Politiet mener brillene ble brukt nettopp for \u00e5 skjule hudfargen.\n\nBetew skal tidligere ha benyttet briller for \u00e5 skjule sin identitet.\n\n## Kjenner ikke hudfargen\n\nBetews forsvarer Marius Dietrichson stilte i dag flere inng\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l om politiets vurdering av hudfarge p\u00e5 ranerne som er fanget av videoen. Politimannen som har hatt ansvar for videoanalysene, Finn Arve Paulsen, hadde problemer med \u00e5 gi konkrete svar. Han sa det ikke har lykkes \u00e5 stadfeste hudfarge p\u00e5 alle raneren. Politiet har heller ikke klart \u00e5 f\u00f8lge hver enkelt raners beveglerser i lokalet.\n\nDietrichson kom s\u00e5 med en anmodning om \u00e5 f\u00e5 h\u00f8ydem\u00e5lt personen politiet mener er Betew.\n\n\u2014 Jeg ber om at denne personen p\u00e5 videoopptaket ogs\u00e5 h\u00f8ydem\u00e5les. Det er egnet til \u00e5 utelukke Betew som ransmann, hevdet Dietrichson.\n\nOslo Politidistrikt har tidligere h\u00f8ydem\u00e5lt tre av ranerne p\u00e5 videoen, blant annet David Toska. Videofilmen politiet har hentet ut er derimot av d\u00e5rlig kvalitet, og Paulsen understreket at det er pr\u00f8vd \u00e5 foreta h\u00f8ydeanalyser der det har v\u00e6rt teknisk mulig.\n\n## Un\u00f8yaktig\n\nHan understreket ogs\u00e5 at h\u00f8yden m\u00e5les som h\u00f8yde over gulvet. Det betyr at m\u00e5lingene ikke alltid er helt n\u00f8yaktig. En person kan bli m\u00e5lt til \u00e5 v\u00e6re lavere enn han i virkeligheten er dersom han st\u00e5r med b\u00f8yde kn\u00e6r eller krum rygg p\u00e5 bildene anaylsen hentes fra. Et eksempel er Toska: Han er m\u00e5lt til \u00e5 v\u00e6re 1,69, mens han selv hevder \u00e5 v\u00e6re 1,70. Betew m\u00e5ler 1,85. Ingen av de ranerne som er h\u00f8ydem\u00e5lt er i n\u00e6rheten av \u00e5 n\u00e5 opp til den h\u00f8yden.\n\n\u2014 Vi f\u00e5r rette en foresp\u00f8rsel om dette. Klarer vi det, s\u00e5 klarer vi det. Klarer vi ikke det, s\u00e5 klarer vi ikke det, kommenterte sorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad.\n\nI f\u00f8lge politet har tre ranere brukt skibriller, men utelukker ikke at det kan v\u00e6re fler. If\u00f8lge politet har minst en person klart \u00e5 skjule hudfargen sin.\n\n\n\n\\<b\\>GODE VENNER:\\</B\\> Metkel Negassie Betew og David Aleksander Toska etter Toskas forklaring i retten. N\u00e5 krever Betew nye m\u00e5linger av h\u00f8yden p\u00e5 ransmannen som politiet mener er ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9f6b359-1cab-4bfc-9351-bb8f8e34e465"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2010/06/another-brithday.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:14Z", "text": "\n## onsdag 2. juni 2010\n\n### Another birthday?\n\n  \nFant et gammelt stempel fra Penny Black som jeg fikk lyst til  \n\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 male...virkelig moro \u00e5 male med distress ink.  \nMaya er en god l\u00e6rer :o) ..hun skal snart ha kurs s\u00e5 har du lyst  \ntil \u00e5 l\u00e6re \u00e5 male og bor i n\u00e6rheten av Unik Hobby, vil jeg anbefale  \net kurs med Maya :o))  \nM\u00f8nsterarkene jeg har brukt er noe gammelt som jeg har hatt liggende.  \nJeg har malt med Tumbled Glass , Tea dye, Vintage photo,  \nWethered wood og Mustard seed.  \nTekst stemplene er ogs\u00e5 fra Penny Black.  \n\n  \n\n  \nN\u00e5 er min tid som designer i hjertelaget hos Papir i Hjertet over.  \nSiden butikken er solgt videre f\u00f8lte jeg at ogs\u00e5 min tid der var over.  \nTakk til Mona og de andre jentene i hjertelaget for en herlig tid.  \n\u00d8nsker de nye jentene som har tatt over Papir i Hjertet masse lykke til videre :o))  \n  \nSola skinner ute og det er deilig varm luft...da rusler jeg ut igjen :o))  \nHa en fortsatt fin dag alle sammen.  \nKlem Anne Kristine  \n  \n  \nAnne Kristine Holt  kl. \n12:21           \n\n#### 16 kommentarer:\n\n\n\n\n\nCathrine sa...\n\nNydelig kort\\! SKikkelig s\u00f8tt og artig stempel. Ja, er ikke distress moro\\!\\!:)\n\n 2. juni 2010 kl. 12:40    \n\n\n\n\n\nCarinas Creative Corner sa...\n\nHerlig stempel og herlig malt\\! Distress ink er s\u00e5 vanvittig morro \u00e5 male og holde p\u00e5 med, s\u00e5 mangen muligheter, s\u00e5 liten tid\\! Skikkelig fint kort :)  \n  \nMvh  \n  \nCarina\n\n 2. juni 2010 kl. 13:53    \n\n\n\n\n\nOMG, har Maya drysset tryllest\u00f8v over deg???? Du fargelagger jo som en dr\u00f8m\\!\\!\\!\\!\\!  \nNydelig kort Anne\\!\\!\\!  \nKlemmer fra Marainne:)\n\n 2. juni 2010 kl. 14:19    \n\n\n\n\n\nMaya sa...\n\nLekkert,lekkert,lekkert Anne\\!\\!  \nS\u00e5 utrolig lekre farger, nyyydelig malt og vakkert kort\\!  \nFlinka\\!  \nGo\\`klemmer :)\n\n 2. juni 2010 kl. 14:53    \n\n\n\n\n\nLena Katrine sa...\n\nR\u00e5lekkert\\!\\!\\! Og nok en gang - mektig imponert over fargeleggingen - helt nydelig\\!\\!\\!  \n  \nHa en flott dag videre, vennen\\!  \nGo'klem\n\n\nVeldig vakkert kort\\!\n\n 2. juni 2010 kl. 16:19    \n\n\n\n\n\nWenche sa...\n\nNydelig kort i lekker farge, Anne. Herlig motiv som du har malt veldig fint.  \nKlem Wenche :0)\n\n 2. juni 2010 kl. 18:46    \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nOh wow\\!  \nAnne this is so absolutely adorable\\!  \nSuperb colouring and your paper and detail are beautiful\\!  \nhugs  \nkim x\n\n 2. juni 2010 kl. 18:47    \n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nHerlig kort, med herlig motiv\\! Kjempeflott\\!:)\n\n 2. juni 2010 kl. 19:33    \n\n\n\n\nMorsomt stempel og nydelig kort\\! Lekkert pyntet b\u00e5de utenp\u00e5 og inni.  \nTusen takk for all inspirasjon, du er dyktig\\!  \n  \nHa en fortsatt fin kveld\\!\n\n 2. juni 2010 kl. 20:53    \n\n\n\n\n\nAndy sa...\n\nSuch a crazy motif, fab coloring, its a beautiful card. LG Andy\n\n 2. juni 2010 kl. 21:09    \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\nNydelig kort.  \nKjempes\u00f8tt stempel, jeg hadde dilla p\u00e5 piggsvinstemplene, har en del av de.  \nSynd du ogs\u00e5 skal slutte i Hjertelaget, men det er en tid for alt.  \nHar forresten laget en LO etter vintagetutorialen din, moro..  \nKlem fra Kaia\n\n 3. juni 2010 kl. 00:14    \n\n\n\n\n\nSylvi@ sa...\n\nHi hi - s\u00e5\u00e5\u00e5 stilig det stemplet\\!\\!  \nKortet var kjempeflott - stempelmotivet nydelig fargelagt\\!\\!\n\n 3. juni 2010 kl. 10:30    \n\n\n\n\n\nEllen sa...\n\nHvis dette er resulatet av et kurs med Maya..Ja da vil jeg \u00f3g p\u00e5 kurs med henne:)). Det ser ut som om du har fargelagt i en evighet, og det ser helt proft ut\\! Motivet var helksj\u00f8nt,og til \u00e5 bli godt hum\u00f8r av\\!:)  \nLitt trist m PiH, men h\u00e5per p\u00e5 samme positive \u00e5nd hos nye eiere:)  \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende dag\\!  \nKlem,Ellen\n\n 3. juni 2010 kl. 11:04    \n\n\n\n\n\nAnnette sa...\n\nAwesome card Kristine, your coloring is so soft and I love the inside\\! You did a fabulous job on it\\!\n\n 3. juni 2010 kl. 14:27    \n\n\n\n\n\nArtnova sa...\n\nFantastyczna kartka\\! Pozdrawiam ;))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25a52686-7691-4f02-b0c2-3ed8f51c0be4"}
+{"url": "http://birthesrom.blogspot.com/2015_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:03Z", "text": "    \n\n## mandag 29. juni 2015\n\n### \"Gla\"duker\n\n\n\nI flere m\u00e5neder har jeg tenkt \u00e5 sy duker til \"pasientenes\" spisebord p\u00e5 arbeidsplassen min\n\n  \n\u00a0Stoff, farger og hvordan jeg skulle lage dukene har surret i hodet lenge.\n\nDa jeg leste om Kaffe Fasett nylig\n\nfikk jeg veldig lyst \u00e5 bruke hans stoffer.\n\nJeg bestilte 4 forskjellige p\u00e5 Quiltameva,  \n  \n\nDet ble inn og ut av syrommet i to tre dager,  \nmen en sen kveld rett f\u00f8r leggetid\n\nl\u00f8snet det i tankene.\n\nJeg fant et gammelt Moda stoff jeg hadde liggende,\n\ni en varm gulfarge,\n\nog det passet godt med de to r\u00f8de og rosa stoffene.\u00a0\n\n(De to andre stoffene jeg hadde kj\u00f8pt i bl\u00e5toner m\u00e5tte jeg legge til side n\u00e5.)\n\n\n\nOm du er interessert kan du lese litt om framgangsm\u00e5ten under her.\u00a0\n\nJeg begynte \u00e5 skj\u00e6re ut med dresden linjalen uten \u00e5 vite hvordan jeg skulle lage buede kanter,\n\nmen s\u00e5 kom jeg p\u00e5 et tips jeg har sett p\u00e5\n\nDer lagde de sirkel med denne metoden.\n\n  \nUnder har jeg lagt inn bildene jeg tok underveis.\u00a0\n\n\n\n  \n\nJeg lagde en pappmal med dresdenlinjalen, litt kortere enn stoffbitene.  \n\u00d8verste kanten p\u00e5 malen lagde jeg buet.  \n  \nJeg skar ut 21 t\u00f8ybiter med dresden linjalen.  \n  \nBuen p\u00e5 t\u00f8ybiten kan du lage slik:  \nLegg en stoffbit p\u00e5 et stykke metallfolie\n\n\u00a0og legg pappmalen opp\u00e5 stoffbiten. (bilde 2)\n\nBrett metallfolien stramt over pappmalen slik at stoffet ogs\u00e5 brettes over malen. (bilde 3)\n\nBruk strykejern med 2 prikkers varme og stryk godt. (bilde 4)\n\n\u00c5pne folien og ta bort pappmalen.\n\nStryk gjerne bretten p\u00e5 stoffet med damp slik at den blir hardere.\n\nDette gj\u00f8res med alle stoffbitene.\n\n  \nDeretter sys de sammen.\n\n\n\nEtter \u00e5 ha str\u00f8ket ned alle s\u00f8mmene str\u00f8yk jeg vliselin p\u00e5 baksiden av duken.\n\nHullet i midten dekket jeg med en rund stoffbit som jeg festet med vlisofix.\n\nDuken vrangsydde jeg ved \u00e5 legge et bomullst\u00f8y mot retten,\n\nog sy den sammen ved \u00e5 sy en s\u00f8m helt ytterst langs buekanten.\n\nSparte et lite stykke til \u00e5 vrenge duken gjennom.\n\nVrengehullet sydde jeg igjen da jeg sydde stikning langs ytterkanten rundt duken.\n\nEtterp\u00e5 quiltet jeg duken.\n\n\n\n  \nDet er mandagen og linker jeg til\u00a0\n\nBambisyr \u00a0Visa och Ber\u00e4tta m\u00e5ndag.\n\n\n\n  \n\n\n\u00d8nsker deg en fin sommeruke\\!\n\n...enten du fortsatt jobber eller om du har ferie.\n\n  \n## mandag 22. juni 2015\n\n### L\u00f8per og toalettvesker.\n\n\n\n  \nL\u00f8peren her er nesten lik den jeg sydde for 3 uker siden.\u00a0\n\nDet var denne jeg sydde f\u00f8rst,\n\nmen jeg ble usikker p\u00e5 det m\u00f8rkeste stoffet,\n\nog dermed ble denne toppen liggende og jeg sydde en ny.\n\n  \n\n\nJeg startet quiltingen i uka som var,  \nog syns det er b\u00e5de kjekt \u00e5 sy den og syns den har fin effekt.  \nQuiltet med hvit tr\u00e5d.\n\nI mens jeg quiltet kom ideen om \u00e5 ha en stripe av det m\u00f8rke stoffet\u00a0i lukkekanten.\n\n  \n\n\nDisse sommerlige stoffene liker jeg kjempegodt,\n\nog mulig jeg lager flere slike l\u00f8pere.\u00a0\n\nDet er alltid kjekt \u00e5 ha litt p\u00e5 lager,\n\nenten til gaver eller for salg.\n\n  \n\n\nL\u00f8peren fikk hvit lin p\u00e5 baksiden.\n\nJeg har brukt rosa flammefarget quiltetr\u00e5d som undertr\u00e5d.\n\nDermed kan \"baksiden\" brukes om en \u00f8nsker en roligere l\u00f8per.\u00a0\n\n  \n\n\nTo toalettvesker ble det ogs\u00e5. Her fikk jeg brukt stoffrester.\n\nFramgangsm\u00e5te og mal p\u00e5 denne finner du\u00a0her.\n\nL\u00f8peren og toalettvesken er mitt bidrag til inspirasjon\u00a0\n\np\u00e5 Bambisyr: \"Visa og ber\u00e4tta\" i dag.  \n  \n  \n\nS\u00e5 kom helgen. Jeg hadde store planer,\n\nmen har virkelig strevd med \u00e5 f\u00e5 ting til.\n\nJeg skal sy noen sm\u00e5 bordbrikker,\n\nmen har m\u00e5ttet g\u00e5 ut av syrommet flere ganger.\n\nJeg kj\u00f8pte fine stoff som jeg gledet meg til \u00e5 bruke.\n\nN\u00e5 har jeg har tenkt og skj\u00e6rt og tenkt igjen.\n\nNesten alle stoffene ligger oppskj\u00e6rt\n\n\u00a0i dresden...\n\nfor jeg tenkte sommerblomster\n\ni kvadrater...\n\n\u00a0for jeg tenkte twister,\n\nog s\u00e5 noen trekanter,\n\ninspirasjon fra \"My Quilt\"\n\nog s\u00e5 blir ingenting som jeg hadde tenkt.\n\nMange stoffbiter...\n\nog bare rot i hodet.\n\nog rot p\u00e5 syrommet\n\nHar du hatt det s\u00e5nn?\n\n  \nIkke s\u00e6rlig inspirerende dette,\n\nmen s\u00e5nn ble denne helgen.\n\n  \n\u00d8nsker deg en ny fin uke\\!\n\n  \nMed nye muligheter\n\nmed fine stoffer\n\nog masse\n\nstoffbiter\n\nsom kan bli til noe nytt.\n\n  \nHer synger v\u00e5r kj\u00e6re Alf Pr\u00f8ysen\n\nDu skal f\u00e5 en dag i m\u00e5r\u00e5\n\n  \n Lagt inn av  \nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde  kl. \n\n06:51    15 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## mandag 15. juni 2015\n\n### \"Necess\u00e4rer\" modus\n\nDet hender venninner sp\u00f8r om jeg har noen sm\u00e5presanger liggende,\n\nog n\u00e5 har jeg fyllt opp med toalettvesker og sminkepunger,\n\neller som mine svenske bloggvenner sier:\n\n*\"necess\u00e4rer\"*\n\n  \n\n\nDisse er sydd i duse farger.\n\nog er stort sett i Tilda stoff.\n\nSolen har vist seg flere ganger n\u00e5,\n\nog da er det ekstra kjekt \u00e5 fotografere ute.\n\nI hagen blomstrer vakre akeleier.\n\n  \n\n\nHer er en pyntet med et broderi fra en duk,\n\nden andre har et applikert hjerte p\u00e5.  \n  \n\n\n\n\u00a0Jeg har lagd mange forskjellige m\u00f8nstermaler.  \nDen st\u00f8rste er grei til \"babystasj (t\u00e5teflaske, bleier mm.)  \nog de minste til sminkepunger til \u00e5 ha i veska.\n\nEt tips jeg kan dele,\u00a0\n\ner \u00e5 kj\u00f8pe plast lunsjmatter p\u00e5 f.eks Ikea.\n\nDe er greie \u00e5 bruke til maler.\n\n  \nDu finner mal til denne  \n\u00a0toalettvesken her.  \n(str. 24 x 17 cm.)  \nDen er lav og passe stor til \u00e5 en f\u00e5 en tannkost oppi.  \nDen kan jo brukes til mye annet ogs\u00e5, f.eks. sysaker. \u00a0;-)  \n  \nDet er mandag igjen, og jeg linker til Bambisyr \"Visa og Ber\u00e4tta m\u00e5ndag\".  \n  \n\n\n\nDet er s\u00e5 deilige dager n\u00e5, og vi har kjent et snev av sommer her.\n\n  \n\n\nDenne helgen har jeg prioritert friluftsliv.\n\nL\u00f8rdag ble det tur til fyret, Ryvarden.\n\n  \n\u00a0\n\nS\u00f8ndagen kj\u00f8rte vi bil en snau time og kom til \u00d8len,\n\nVi hadde en flott tur inn til Turistforeningens hytte p\u00e5 Olalia.\n\nHer p\u00e5 er det kj\u00f8ligere enn i lavlandet\n\nog det var fremdeles v\u00e5r\n\nmed lysegr\u00f8nne\n\nsm\u00e5 blader\n\np\u00e5 bj\u00f8rka.\n\n  \n\nHa en fin uke\\!\n\n  \nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde  kl. \n\n06:42    7 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## mandag 8. juni 2015\n\n### Scrap Quilt\n\nN\u00e5 har jeg brukt absolutt alle stoffremsene jeg vant p\u00e5 Evas syroms \"give away\".\u00a0\n\nDet var 3 remser med bl\u00e5 stoff,\n\nog 5 i rosafarger.\n\ni tillegg til mange gule og gr\u00e5 stoff som er blitt til et herlig teppe.\n\nTil og med jarekantene er kommet til nytte.\n\n  \n\n\n\u00a0For \u00e5 lage en toalettveske i bl\u00e5farger m\u00e5tte jeg spe p\u00e5 med litt stoff fra restene mine.\n\nJeg kunne selvsagt brukt de rosa remsene,\n\nmen det meste jeg lager er til jenter/ damer.\n\nDenne tenker jeg at ogs\u00e5 en gutt/ mann kan bruke.\n\n\n\nDet rosa blomsterstoffet syns jeg var ekstra fint,\n\nog det ble brukt sammen med et hvitt linstoff.\n\nTo speil charms er sydd p\u00e5 til pynt.\u00a0\n\n\n\nHer har jeg brukt resten av de rosa stoffene + litt lin.\n\n  \nDet er mandag igjen  \nog jeg linker til Bambisyr: \u00a0\n\nVisa och Ber\u00e4tta m\u00e5ndag.\n\n  \nJeg er helt overveldet over alle de flotte  \nkommentarene dere skreiv om l\u00f8peren min i forrige innlegg.\n\nTusen hjertelig takk, alle sammen\\!\u00a0\n\n  \nP\u00e5 s\u00f8ndag gikk vi tur langs dette vannet.\n\nDet var s\u00e5 herlig \u00e5 se andemor sammen med alle ungene sine.\n\n\n\nKalenderen forteller at det er sommer...\n\n \u00d8nsker deg en fin uke\\!\n\n  \n Lagt inn av  \nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde  kl. \n\n## mandag 1. juni 2015\n\n### \"Modern Quilt\"\n\n  \n\n\nDenne sommerlige l\u00f8peren sydde jeg i bursdagsgave sist uke.\n\nIdeen til l\u00f8peren fant jeg p\u00e5\n\nDer var dette brukt som bakside p\u00e5 en quilt.\n\nJeg syns det var stilig og moderne,\n\nog fikk lyst \u00e5 sy den.\n\nStoffserien jeg har brukt heter\n\n\u00a0\"Sakura\" fra Kanvas.\n\n(Japansk: kisrseb\u00e6rblomst)\n\nDet hvite stoffet er favoritt linen min (lin/viscose) fra Stoff og Stil.\n\n\n\n\u00a0Jeg studerte quiltingen p\u00e5 bildet fra pinterest,\n\nog pr\u00f8vde meg p\u00e5 noe lignende.\u00a0\n\n  \n\n\nDuken er vendbar,\n\ns\u00e5 derfor valgte jeg en annen farge p\u00e5 baksiden.\n\n  \nVi er g\u00e5tt inn i juni m\u00e5ned, men ute er det regn og kraftig vind.\n\nDet minner om h\u00f8stv\u00e6r.\n\nVi f\u00e5r h\u00e5pe p\u00e5 litt mere sommer etterhvert.\u00a0\n\n  \nDet er mandag igjen, og jeg linker til Bambisyr\n\n\"Visa og ber\u00e4tta m\u00e5ndag\".\n\nKanskje dette kan inspirere noen i dag.\n\n  \n\n\n  \n\n*En hymne*\n\n***\n\n*Bruk tid p\u00e5*\n\n*\u00e5 v\u00e6re*\n\n*opptatt med*\n\n*\u00e5 v\u00e6re til,*\n\n*\u00e5 leve,*\n\n*\u00e5 leve ut*\n\n*og forgylle*\n\n*\u00f8yeblikkene*\n\n*s\u00e5 de kan bli*\n\n*en hymne*\n\n*til dagen*\n\n*\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\"Slipp livet til\" av\u00a0Trine Bakke Waale*\n\n***  \n***\n\n***Ha en god og fin uke\\!***\n\n  \nTakk til deg som ser innom her,\n\nog takk for alle kommentarene dere har lagt igjen.\n\n  \n\n\n\nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde  \n\n*Jeg er en sy og quilteglad dame.*\n\n*Jeg har tre voksne barn.*\n\n*Min snille mann,*\n\n*og barnas gode pappa fikk*\n\n*kreft/akutt leukemi,*\n\n*og d\u00f8de fra oss i 2007.*\n\n*Jeg jobber som \"husmor\"*\n\n*p\u00e5 en psyk. avd.*\n\n*Store deler av fritiden min*\n\n*blir brukt p\u00e5 syrommet.*\n\n*Tar meg gjerne en tur ut i naturen.*\n\n*Fotografering liker jeg ogs\u00e5.*\n\n*P\u00e5 bloggen min kan du se hva jeg lager,*\n\n*her er litt bakeoppskrifter og noen dikt.*\n\n  \n*Tusen takk for at du \"stikker innom\" bloggen min\\!*\n\n***Det setter jeg stor pris p\u00e5. :-)***\n\n## Vestlandstasken\n\n    \n     Skulle \u00f8nske det var v\u00e5r \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ead0b86e-01f3-41bb-987e-8771d88dda3e"}
+{"url": "http://www.kristvi.net/flora/L/lapprose.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:02Z", "text": "<td>Dvergbusk. Knudrete kvister med blad i toppen. Blad vintergr\u00f8nne, m\u00f8rkegr\u00f8nne p\u00e5 oversiden, rustfarget og kjertelprikket p\u00e5 undersiden. Blomser \u00e5pne, ca 2 cm brede, i skjerm. Kronblad purpurr\u00f8de, sammenvokste. Griffel lang og b\u00f8yd. Sterkt aromatisk.</td>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3905ab37-a7d8-4b3f-80f2-2b8e92ca87e3"}
+{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/07/anne-bente-til-dapsbarnet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:17Z", "text": "\n\n## fredag, juli 12, 2013\n\n### Anne Bente - Til d\u00e5psbarnet\n\nRosa kort til d\u00e5psbarnet. Laget med vintagebilde og m\u00f8nsterpapir fra Papirdesign.\n\nBlonde, blomst, rosa, silkeb\u00e5nd og bling.\n\n\n\n  \nHa en flott dag - Anne Bente :)\n\n Skrevet av Anne Bente   Kl 8:48 a.m.             \n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget.  \n  \n  \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\nog tea. Her har du mulighet for \u00e5 m\u00f8te likesinnede\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2544d98-6c0d-4fb7-988a-1154c49da445"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Didier_Deschamps", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00256-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:25Z", "text": "\n## Spillerkarriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nDeschamps spilte i sin aktive karriere i Juventus. Han var kaptein for Frankrike, da laget vant VM p\u00e5 hjemmebane i 1998. Didier Deschamps har tidligere v\u00e6rt trener i Monaco, der h\u00f8ydepunktet hans var utvilsomt da Monaco kvalifiserte seg til mesterligafinalen i 2004. Den endte med tap mot Porto.\n\nDeschamps har kanskje v\u00e6rt en av Frankrikes viktigste og mest markante fotballspillere gjennom tidene. I 1993 ble han den f\u00f8rste som l\u00f8ftet en Europacup-pokal for et fransk lag, da han spilte for Marseille.\n\n### Juventus\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDidier Deschamps overtok trenerjobben etter Fabio Capello i oktober 2006. Capello forlot Juventus til fordel for Real Madrid. Han skrev under p\u00e5 en to\u00e5rsavtale med Juventus.\n\nEtter at Juventus' opprykk til Serie A var klart v\u00e5ren 2007, ble han erstattet av Claudio Ranieri.\n\n\nDet ble annonsert 5. mai 2009 at han overtok Marseille. I sin f\u00f8rste sesong, vant klubben Ligue 1, 18 \u00e5r siden sist de vant ligaen. Laget kom p\u00e5 andreplass \u00e5ret etter. Han forlenget kontrakten to ganger og hadde kontrakt fram til 2014. 13. mars 2012 gikk Marseille videre til kvartfinalen i Champions League for f\u00f8rste gang siden 1993. Klubben vant ogs\u00e5 cupen tre ganger under hans ledelse, i 2010, 2011 og 2012. Juli 2012 ble han og klubben enige om \u00e5 bryte kontrakten etter laget bare kom p\u00e5 10.-plass i ligaen^(\\[1\\]).\n\n8\\. juli 2012 overtok han som trener for det franske landslaget. I kvalifiseringen til fotball VM 2014, spilte Frankrike i samme gruppe som regjerende verdensmester Spania, Hviterussland, Finland og Georgia. Laget kom p\u00e5 andreplass bak Spania og spilte play-off mot Ukraina. Frankrike tapte 0-2 p\u00e5 bortebane, men vant 3-0 hjemme og kvalifiserte seg dermed til sluttspillet i Brasil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a380e0a7-ecac-4190-99d9-cb7fb7540408"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/607843", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:04Z", "text": "              \n\nfleste barnliker \u00e5 gj\u00f8re aktiviteter knyttet til dyr - det v\u00e6re seg \u00e5 se dem p\u00e5 TV eller lese om dem.Hva med \u00e5 engasjere ungen med en slik aktivitet - farging?Disse ulv coloring sider aktivitet vil ikke bare interesserer dem til \u00e5 farge, men vil ogs\u00e5 hjelpe dem vite fakta forbundet med ulike dyr.\n\nLa oss ta ett fra verden av dyr - Wolf.Her er v\u00e5r samling av topp ulv coloring sider som skal skrives ut for barna.\n\nDin gutt kan v\u00e6re interessert i \u00e5 l\u00e6re om ulv, fordi de er innhyllet i mystikk.Wolves er rovdyr, som vanligvis jakter i flokk hovedsakelig om natten.Faktisk ulver var de f\u00f8rste dyrene til \u00e5 ha selv bli\n\n \ntt temmet av mennesket.\n\nUlven coloring ark viser ulver i deres naturlige habitat, samt sammen med deres avkom.For \u00e5 gj\u00f8re dem ser mindre skremmende, sp\u00f8r ungen til \u00e5 bruke farger som du ikke ville vanligvis forbinder med ulver.\n\n### 1\\. Wolf Med Avkom:\n\nBildet viser en mor ulv med sitt avkom.\n\n  - Dette bildet er apt for barn som nettopp har begynt sitt steg inn fargelegging.\n  - For nye ulveunger til \u00e5 urinere, ville deres mor v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 massere magen med tungen.\n\n### 2\\. Gray Wolf:\n\nDette bildet viser den gr\u00e5 ulven uler.\n\n  - Dette bildet vil sikre at barnet konsentrerer seg om bildet n\u00e5r fargelegger.\n  - Gray ulver er sv\u00e6rt sosiale og smarte dyr.De jakter i flokk som gj\u00f8r dem enda mer farlig.\n\n\\[Les: **Wild Animals Coloring Pages** \\]\n\n### 3\\. Furry Wolf:\n\nDette bildet viser en krum furry ulv i en skremmende holdning.\n\n  - Du kan relatere dette bildet til historien om \"Little Red Riding Hood\", der den store, stygge ulven kledd opp som R\u00f8dts skrantende bestemor etter sluke henne.\n  - Kannibalisme er popul\u00e6r blant ulver.Faktisk kan de forbruker store deler av kj\u00f8tt en dag.\n\n### 4\\. Wolves Howling:\n\nDette bildet viser en gjeng med ulver hylende i en \u00f8rken.\n\n  - Din gutt kan kreve ekstra assistanse n\u00e5r fargelegger dette bildet fordi det er en rekke elementer i ett bilde.\n  - Wolves starter vanligvis uler om natten fordi de er nattaktive dyr.\n\n\\[Les: **Zoo Animals Coloring Pages** \\]\n\n### 5\\. Wolf Ikon:\n\nDen fargelegge viser et n\u00e6rbilde av hodet av en ulv.\n\n  - Dette bildet vil \u00f8ke barnets fokus n\u00e5r farging p\u00e5 grunn av n\u00e6rhet av bildet.\n  - Wolves ikke n\u00f8dvendigvis gj\u00f8re gode vakthunder, fordi de er infact redd for ukjente mennesker.De vil instinktivt skjule snarere enn bark hvis de blir konfrontert med det ukjente.\n\n### 6\\. Howling Wolf:\n\nDette bildet viser en ulv hylende med fullm\u00e5ne i bakgrunnen.\n\n  - Dette bildet er apt for barn som er under 6 \u00e5r.\n  - Varulver er en vanlig funksjon i folklore historier.De endrer utseende fra menneske til ulv ved fullm\u00e5ne.\n\n### 7\\. baby Wolf:\n\nDette bildet viser en s\u00f8t baby ulv smilende til ungen din\\!\n\n  - N\u00e5r farget, kan denne s\u00f8te bildet brukes som en plakat for barnerom.\n  - baby ulver er referert til som unger.De er f\u00f8dt d\u00f8v og blind og avhengig av sin mor for \u00e5 f\u00e5 hjelp.\n\n### 8\\. Wolves beskytte en baby:\n\nDette bildet viser en mor ulv og hennes unger beskytte en baby i barneseng.\n\n  - Fortell barnet \u00e5 bruke forskjellige farger for \u00e5 gj\u00f8re dette bildet fargerik.\n  - Mowgli i \u00abJungelboken\u00bb ble oppdratt av ulver og l\u00e6rte \u00e5 opprettholde seg selv i naturen.\n\n### 9\\. Wolves Fighting:\n\nDette bildet viser to ulver som sl\u00e5ss.\n\n  - Bildet er egnet for barn over 7 \u00e5r.\n  - Wolves jakter og lever i flokk.De sl\u00e5ss med andre ulver som t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 deres territorium.\n\n### 10\\. Cartoon Wolf:\n\nDette bildet viser en animert ulv sy sauer huden.\n\n  - Dette bildet er relatert perfekt til historien om ulven som er kledd som en sau \u00e5 jakte p\u00e5 byttedyr.\n  - Dette bildet er ganske intrikat og vil derfor utgj\u00f8re en interessant utfordring for ungen din.\n\n### 11\\. Wolves og valper:\n\nDette bildet viser anime ulv tegn med sine unger blir suspendert av sine tenner.\n\n  - Tillat barnet \u00e5 bruke lyse fargetoner \u00e5 farge valpene \u00e5 virkelig gj\u00f8re bildet skiller seg ut.\n  - N\u00e5r ulv unger blir f\u00f8dt, \u00f8ynene er bl\u00e5 i fargen.Men blir gul av tiden sin \u00f8yenfarge de n\u00e5r \u00e5tte m\u00e5neder.\n\n\\[Les: **Monkey Coloring Pages** \\]\n\n### 12\\. Pack Of Wolves:\n\nEn glupsk ulveflokk er uthevet i dette bildet.\n\n  - Dette bildet er passende for barn som er eldre enn 7 \u00e5r.\n  - Fortell barnet ditt til \u00e5 bruke forskjellige nyanser for \u00e5 gj\u00f8re bildet fargerik.\n  - En normal ulveflokk kan ha to til tre ulver, men kan v\u00e6re ti ganger s\u00e5 stor.\n\n### 13\\. Jungelboken Wolf:\n\nBildet fremhever hoved ulv i \"The Jungle Book\" heter Akela.\n\n  - Mens ungen farger, kan du introdusere barnet ditt til \"The Jungle Book\" ved \u00e5 lese noen utdrag fra boken.\n  - Ulven Akela uthevet i den ber\u00f8mte bok for barn er leder av ulveflokken, og er ofte referert til som enten gr\u00e5 eller hvit.\n\n\\[Les: **Leopard Coloring Pages** \\]\n\n### 14\\. Fullf\u00f8r The Wolf:\n\nHer ser vi et ufullstendig bilde av en ulv som m\u00e5 fullf\u00f8res.\n\n  - Barnet ditt kan kreve hjelp skisserte ulv ansiktstrekk, hvis han ikke er flink til \u00e5 tegne enn\u00e5.\n  - Wolves har muligheten til \u00e5 sv\u00f8mme opp til 8 miles i vann.De blir hjulpet av sm\u00e5 stegene mellom t\u00e6rne.\n\n### 15\\. Stasjon\u00e6r Wolf:\n\nP\u00e5 dette bildet ser vi en ulv st\u00e5r ved stirrer.\n\n  - Ditt barn vil v\u00e6re i stand til \u00e5 fokusere bedre p\u00e5 bildet mens fargelegger.\n  - Irland er et land som har en stor ulvebestanden.Faktisk ble det kalt \"ulv land ', mens jakt ulver var en popul\u00e6r aktivitet blant adelen av landet.\n\nDisse gratis utskrivbare ulv coloring sider p\u00e5 nettet kan v\u00e6re ganske utfordrende, s\u00e5 ungen m\u00e5 farge forskjellige former og holdningene av ulver.Dette vil hjelpe barnet ditt \u00e5 forbedre sine farge ferdigheter betraktelig.\n\nHar barnet ditt nyte coloring dette bestemt sett av ulv fargebilder?Del ditt barns opplevelse ved \u00e5 kommentere nedenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11cff09b-914f-4ba9-bae0-fd867bcc6266"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/her-er-nye-tesla-model-3/60969301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:42Z", "text": "\n\n# Her er nye Tesla Model 3\n\nBilen ble lansert i natt, og her er de f\u00f8rste bildene.\n\n1\\. april 2016 kl. 6.52\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nForh\u00e5ndsinteressen for Teslas nye Model 3 har v\u00e6rt enorm, og til tross for at bilen ikke ventes i butikkene f\u00f8r mot slutten av 2017 og ingen har sett bilen f\u00f8r i natt, har hele 115.000 eksemplarer blitt bestilt - i l\u00f8pet av ett d\u00f8gn.\n\n**I g\u00e5r \u00e5pnet nemlig lokale Tesla-butikker d\u00f8rene for forh\u00e5ndsbestilling av Model 3. Utenfor lokalene til Tesla p\u00e5 Sk\u00f8yen var det k\u00f8 lenge f\u00f8r klokka 08 i g\u00e5r morges.**\n\n### Folkemodell\n\n\n\n  \nModel 3 blir en folkemodell, og prisene vil starte p\u00e5 rundt 300.000 kroner. Rekkevidden p\u00e5 fullt batteri skal v\u00e6re 215 miles, hvilket tilsvarer 346 kilometer. Det er vesentlig lenger enn alle konkurrentene i denne prisklassen.\n\nModellen kommer b\u00e5de med bakhjulstrekk og firehjulstrekk, og kan oppgraderes gratis - akkurat p\u00e5 samme m\u00e5te som Model S og X. Den vil kunne bestilles med en rekke forskjellige interi\u00f8rvalg.\n\nSamtidig blir Model 3 ingen sinke, og skal kunne gj\u00f8re 0-100 kilometer i timen p\u00e5 under 6 sekunder, if\u00f8lge produsenten.\n\nBilen er cirka 20 prosent mindre enn Model S, men if\u00f8lge toppsjefen i Tesla, Elon Musk, skal fem personer kunne sitte komfortabelt i bilen. Dashbord og instrumentpanel skal v\u00e6re krympet for \u00e5 frigi mer plass til passasjerene, og en 15-tommers ber\u00f8ringsskjerm dominerer midt mellom setene.\n\n\n\n  \n### Sikkerhet i sentrum\n\nI tillegg har Tesla som m\u00e5l at Model 3 skal v\u00e6re blant de aller sikreste bilene som er produsert. Dette fikk de ogs\u00e5 til da Model S ble lansert.\n\n\\- Model 3 skal v\u00e6re en skikkelig sikker bil i alle kategorier, fortalte Musk under nattens lansering.  \n  \nHan opplyste ogs\u00e5 om at bilen vil komme med autopilot og Supercharger som standardutstyr.\n\nTesla-sjefen understreket at han h\u00e5per \u00e5 kunne levere de f\u00f8rste eksemplarene til kunder mot slutten av 2017.\n\nFlere bilder av bilen:\n\n**LANGE LINJER:** Tesla holder Foto: SKJERMDUMP\n\n**HER ER DEN:** Nye Model 3 f\u00f8yer seg inn i rekken med m\u00e5let om \u00e5 bli en folkebil\\! Foto: SKJERMDUMP\n\n**SNUDD 90 GRADER:** I Teslas Model 3 er infotainmentskjermen flyttet ut av dashbordet og ser ut til \u00e5 bli lagt vannrett. Foto: SKJERMDUMP\n\n**HER ER DEN:** Nye Model 3 f\u00f8yer seg inn i rekken med m\u00e5let om \u00e5 bli en folkebil\\! Foto: SKJERMDUMP\n\nFoto: TESLA\n\n**HER ER DEN:** Nye Model 3 f\u00f8yer seg inn i rekken med m\u00e5let om \u00e5 bli en folkebil\\! Foto: TESLA\n\n  \nDu finner mer informasjon og kan ogs\u00e5 forh\u00e5ndsbestille Model 3 fra forhandler eller via Teslas nettsider.\n\n**LES OGS\u00c5: Slik parkerer Teslaen helt p\u00e5 egenh\u00e5nd**\n\n\n\n  \n\n### Skal doble antall superladestasjoner\n\nI tillegg avsl\u00f8rte Musk at selskapet f\u00f8lgende m\u00e5l:\n\nSkal doble antallet dedikerte ladestasjoner, som i dag er 7.200, innen slutten av 2017.\n\nSkal ogs\u00e5 \u00f8ke antall utsalgssteder fra 215 til 441 i Nord-Amerika, Europa og Asia.\n\nMusk snakket ogs\u00e5 om Gigafactory, som arealmessig vil v\u00e6re den nest st\u00f8rste fabrikken i verden etter Boeing-fabrikken, som ogs\u00e5 ligger i USA. Han benyttet ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 oppsummere Tesla-historien s\u00e5 langt:\n\n\n\n  \n**2015 - Tesla Model X**  \nI 2015 fikk de f\u00f8rste kundene i USA levert sin Model X. Den helelektriske SUV-en er forel\u00f8pig ikke kommet til Norge, men forventes i l\u00f8pet av v\u00e5ren. I tester scorer Teslas aller f\u00f8rste SUV h\u00f8yt og bilen har allerede blitt positivt omtalt over hele verden.\n\n\n\n  \n**2012 - Tesla Model S**  \nDen lille amerikanske produsenten gjorde store overskrifter da de i 2012 leverte den f\u00f8rste helelektriske sedanen i premiumsklassen. Etter det har Tesla Model S satt mengder med rekorder, og med en rekkevidde ingen andre elektriske biler matcher, samt en akselerasjon f\u00e5 biler generelt klarer henge med p\u00e5 har den raskt f\u00e5tt et bredt og godt omd\u00f8mme.\n\n\n\n  \n**2008 - Tesla Roadster**  \nTesla presenterte i 2008 sin Tesla Roadster. Den elektriske roadsteren ble av oss omtalt som en sensasjon da vi pr\u00f8vekj\u00f8rte den p\u00e5 v\u00e5lerbanen i 2008. Bilen var raskere enn Porsche, sportslig og kompakt.\n\n**Tesla Model 3 skulle i utgangspunktet hete Model E, men dette satte Ford en stopper for**\n\nHacker avsl\u00f8rte kryptert Tesla-hemmelighet**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7404b8a7-86fa-42f7-9b27-19f038cc1900"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Colonsay", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00015-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:07Z", "text": "\u00d8ya ligger vest for Jura og s\u00f8r for Mull. Ved fj\u00e6re sj\u00f8 henger \u00f8ya sammen med nabo\u00f8ya Oronsay, ved flo sj\u00f8 gar det et grunt sund mellom dem.\n\n## Natur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00d8ya regnes som forholdsvis uber\u00f8rt med et rikt dyreliv (over 150 fuglearter registrert) og planteliv (over 500 arter planter). Fuglearter som kan sees p\u00e5 \u00f8ya inkluderer alpekr\u00e5ke, \u00e5kerrikse og flere ulike rovfugler, av pattedyr finnes oter, seler og forvillede geiter. \u00d8ya har flere lange strender.\n\n## Landsbyer og bosetninger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Garvard\n  - Kilchattan\n\n\nRiasg Buidhe Cross\nDet er gjort funn som viser at \u00f8ya har v\u00e6rt bebodd i minst 9000 \u00e5r. \u00d8ya har flere bautasteiner (*standing stones*). Navnet p\u00e5 \u00f8ya, som slutter p\u00e5 *-ay*, viser norr\u00f8n p\u00e5virkning. Herskapshuset Colonsay House er fra 1772 og har en interessant hage, det steinkorset *Riasg Buidhe Cross* fra 700-tallet er \u00e5 se.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "285b584c-37f5-4c56-94fe-fb7aef4e657e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Frastjalet-mat-og-biler-3541b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:03Z", "text": "# Frastj\u00e5let mat og biler\n\nAlle hjelpeorganisasjoner i den \u00f8stafghanske byen Jalalabad er plyndret, opplyser FN. Kirkens N\u00f8dhjelp melder om brutale overfall p\u00e5 hjelpearbeidere.\n\n 21. nov. 2001 19:36 \n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt vite at alle FNs og andre hjelpeorganisasjoners kontorer er blitt helt eller delvis plyndret i Jalalabad, sa FN-talsmann Eric Falt i Kabul.\n\n**Brutalt overfalt**\n\nKirkens N\u00f8dhjelps samarbeidspartner i byen er blant dem som har hatt bes\u00f8k av uvedkommende, opplyser Kirkens N\u00f8dhjelp i en pressemelding. De forteller at lokalt personell ble brutalt overfalt og mishandlet av bandittene.\n\n\u2014 Behandlingene de ansatte fikk er ren mishandling, sa Geir Valle, som er Kirkens N\u00f8dhjelps representant i Pakistan og Afghanistan.\n\nOrganisasjonen sier at situasjonen har tilspisset seg etter at Nordalliansen har inntatt flere byer i landet. De hevder at de fleste bandittene er knyttet opp mot Nordalliansen eller Taliban.\n\n\u2014 Nordalliansen har et ansvar for \u00e5 f\u00e5 kontroll over situasjonen og stille disse til ansvar, sa Valle.\n\nRadioer, motorsykler og kontorutstyr er blant utstyret som er stj\u00e5let. FN-kontorer i andre afghanske byer er ogs\u00e5 ranet. **Biler og mat**\n\nI den nordlige byen Mazar-i-Sharif er alle FNs kj\u00f8ret\u00f8yer stj\u00e5let, sa Falt.\n\nVerdens matvareprogram (WFP) sier n\u00f8dhjelp p\u00e5 vei fra grensebyen Spin Boldak i s\u00f8r til Herat i vest mandag ble stanset av v\u00e6pnede menn som tok n\u00f8dhjelpen og delte den ut blant lokalbefolkningen i en landsby like ved. 185 tonn matvarer ble tatt.\n\n\n\nPLYNDRET: I den nordlige byen Mazar-i-Sharif er alle FNs kj\u00f8ret\u00f8yer stj\u00e5let. Dette bildet er tatt 18. november, dagen da FN og Verdens matvareprogram kom tilbake til Afghanistan.\n\nFoto: Reuters/Scanpix\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "271a6fb3-73d5-42d8-96bf-98bf11436d85"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Forerkort-flagret-i-ferie-finish-118572b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:50Z", "text": "# F\u00f8rerkort flagret i ferie-finish\n\nHele 19 sj\u00e5f\u00f8rer s\u00e5 f\u00f8rerkortet ryke etter \u00e5 ha holdt altfor stor fart over fjellet p\u00e5 vei hjem fra ferie. Mange andre ble st\u00e5ende i fergek\u00f8 i opptil to timer.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land\n\n 7. aug. 2006 06:00, oppdatert 06:36 \n\nI dag er mange tilbake p\u00e5 jobb etter ferie. Skal vi d\u00f8mme etter resultatene av Utrykningspolitiets (UP) kontroller i helgen, var det mange som ikke kunne vente med \u00e5 komme seg hjem.\n\nHelgens fangst var p\u00e5 hele 19 f\u00f8rerkortbeslag og 70 forenklede forelegg, forteller Arvid Fl\u00e6te, fungerende distriktsleder for UP i Hordaland og Sogn og Fjordane. Samtlige f\u00f8rerkort ble tatt p\u00e5 grunn av for h\u00f8y fart.\n\n**Med barna i baksetet**\n\n\u2014 Folk holder altfor h\u00f8y hastighet over fjellet. Basert p\u00e5 tidligere erfaringer med ferietrafikken er jeg dessverre ikke overrasket over resultatet, sier Fl\u00e6te.\n\nHan forteller at det stort sett er sj\u00e5f\u00f8rer fra \u00d8stlandet eller bergensregionen som blir tatt.\n\n\u2014 Det er en overvekt av menn i 30-40-\u00e5rsalderen. Noen har familien i baksetet, andre kj\u00f8rer alene. Fellesnevneren er at de er p\u00e5 vei hjem, sier Fl\u00e6te.\n\nDet verste tilfellet han har h\u00f8rt om fra denne helgen, var en mann som ble stanset i 136 km/t p\u00e5 Hemsedalsfjellet. UP hadde kontroller p\u00e5 disse stedene i helgen:\n\n  - Rv 7 Eidfjord - Ustaoset: Kontroller b\u00e5de fredag, l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. Totalt 11 f\u00f8rerkortbeslag og 27 forenklede forelegg.\n\n  - Rv 50 Aurland - Hol: Kontroll l\u00f8rdag. 13 forenklede forelegg.\n  - Rv 52 Hemsedalsfjellet: Kontroller fredag og l\u00f8rdag. Totalt 8 f\u00f8rerkortbeslag og 30 forelegg.\n\nI tillegg ble det holdt en kontroll p\u00e5 Ask\u00f8y i g\u00e5r. Da ble en sj\u00e5f\u00f8r stanset med mistanke om promillekj\u00f8ring.\n\nPolitiet i Sogn og Fjordane melder at de skrev ut 19 forelegg da de holdt fartskontroll mellom Nordfjordeid og Stryn i g\u00e5r.\n\n**To timers fergek\u00f8er**\n\nDet er liten vits i full fart over fjellet hvis det blir full stans p\u00e5 fergekaien. Og det opplevde mange i g\u00e5r.\n\nP\u00e5 Utne var det halvannen times ventetid for \u00e5 komme med fergen til Kvanndal i 20-tiden i g\u00e5r kveld. Enda lengre k\u00f8er var det p\u00e5 Lavik.\n\n\u2014 K\u00f8en var p\u00e5 det meste rundt to kilometer lang. Det betyr at enkelte m\u00e5tte vente to timer. Men det er helt normalt n\u00e5r alle bergenserne skal reise hjem akkurat samtidig, sier overstyrmann Sten af Geijerstam p\u00e5 Fjord 1s MF \u00abGloppen\u00bb.\n\nHan kan berette om en hektisk kveld p\u00e5 fergen.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt et helgolands pes, men duskregnet kj\u00f8lte ned b\u00e5de folk og biler. Det er bare p\u00e5skedagene som er verre enn siste helg i fellesferien, sier overstyrmannen.\n\nVed Veitrafikksentralen i Hordaland f\u00e5r vi opplyst at det kun var i Rogaland det var trafikk av betydning i g\u00e5r. I Hordaland og Sogn og Fjordane var det mindre trafikk enn forrige s\u00f8ndag.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "56bd01c6-f331-4f1a-9df8-7b1294e9b87e"}
+{"url": "http://www.visitoslo.com/no/artikler/munchs-grunerlokka/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:44Z", "text": "# Asker og B\u00e6rum\n\nTo perler langs Oslofjorden.\n\n# Larvik\n\nLarvik, Stavern og L\u00e5gendalen byr p\u00e5 fantastiske opplevelser i vakker natur, nydelig skj\u00e6rg\u00e5rd, koselige tettsteder og blide, vennlige mennesker.\n\n# Fredrikstad og Hvaler\n\nFredrikstad og Hvaler h\u00f8rer p\u00e5 en m\u00e5te sammen. Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k hos den ene, tar du like gjerne turen innom den andre. Gamlebyen og den vakre skj\u00e6rg\u00e5rden er noen av tingene du bare m\u00e5 oppleve n\u00e5r du er p\u00e5 bes\u00f8k\\!\n\n# Halden\n\nHalden er en idyllisk sm\u00e5by beliggende ved fjorden. Brosteinsbelagte gater, hyggelige butikker, koselige restauranter, elvepromenade og gjestehavn finner du midt i sentrum. Over Haldens bykjerne troner mektige Fredriksten festning.\n\n# Indre \u00d8stfold\n\nMellom Oslo og svenskegrensen langs E18 finner du denne mangfoldige regionen \u2013 Indre \u00d8stfold. Opplev den uber\u00f8rte naturen med mulighet for b\u00e5de stillhet, kanoturer, fotturer, sykkelturer og gode fiskeopplevelser. Vi har et allsidig tilbud, og kan by p\u00e5 uteliv og shopping s\u00e5 vel som naturopplevelser.\n\n# Moss\n\nI Moss og regionen rundt st\u00e5r begivenhetene i k\u00f8. Vi har et variert og rikholdig kulturlandskap med mange flotte tur- og sykkelstier, og du finner spennende kulturaktiviteter som konserter, revyer, kunstutstillinger og festivaler.\n\n# Hedmark\n\n \n\n\nOlaf Ryes plass, Gr\u00fcnerl\u00f8kka  \nPhoto: VisitOSLO/Thomas Johannessen\n\n# Munchs Gr\u00fcnerl\u00f8kka\n\nTa turen til omr\u00e5det der Edvard Munch vokste opp og f\u00e5 en fornemmelse av Oslo p\u00e5 1800-tallet.\n\nHvis du er interessert i stedene i Munchs liv og \u00f8nsker \u00e5 danne deg et bilde av hvordan\u00a0Oslo var p\u00e5 Munchs tid, anbefaler vi en tur til Gr\u00fcnerl\u00f8kka nord\u00f8st for sentrum. Her bodde Munch p\u00e5 flere adresser under oppveksten.  \n  \nDessverre er ingen av leilighetene tilgjengelige for publikum, men byg\u00e5rdene st\u00e5r der ganske uforandret i det som er et av Oslos best bevarte omr\u00e5der med arkitektur fra siste del av 1800-tallet.\n\n  \nKartet nedenfor viser vei til Munchs ulike adresser p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka, samt gravstedet hans p\u00e5 V\u00e5r Frelsers Gravlund. Klikk eller trykk p\u00e5 de ulike punktene i kartet for mer informasjon om hver enkelt adresse.*\n\n# Munch og Oslo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "506ac22f-f0b5-484d-9fad-19e6fa361fdf"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11145360/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:45Z", "text": "\") \n\nVennskap Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)\n\n \n\nSom foreldre m\u00e5 man akseptere at den digitale tidsalderen er en del av barn og unges virkelighet. Hold barnet i h\u00e5nden og f\u00f8lg med det ut. Vis barnet.\n\n \n\nKanskje Gud vil at vi skal treffe noen mennesker som er feil for oss f\u00f8r vi treffer den \"rette\", s\u00e5 vi er bevisst p\u00e5 hvor takknemlig vi skal v\u00e6re for den.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c767833d-02b2-4f0e-bdf1-7572ba5ac68c"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/overtar-driften-av-grimstad-hotell/177508", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:28Z", "text": "# Overtar driften av Grimstad Hotell\n\nRica Hotels har overtatt driften av Grimstad Hotell.\n\n  - 8\\. okt. 2007 - 15:43\nHotellet ble Rica Partner allerede i september 2004 og har gjennomg\u00e5tt omfattende utbygginger den siste tiden. Hotellet har ogs\u00e5 rehabilitert eksisterende bygg.\n\n\u00a0\n** 98 v\u00e6relser**\n\nN\u00e5 som utbyggingen er ferdig har Rica Hotel Grimstad 98 hotellv\u00e6relser med h\u00f8y standard. Det finnes ogs\u00e5 en ny konferansesal med kapasitet til 120 personer. I tillegg finnes kino og flere nye m\u00f8terom, skriver boarding.no.\n\n\u00a0\n**Maritimt**\n\nEtter moderniseringen er Rica Hotel Grimstad et ledende kurs- og konferansealternativ i regionen. Hotellet har h\u00f8y service og standard med en s\u00e6rpreget s\u00f8rlandsk og maritim atmosf\u00e6re. \n\n\u00a0\nMed Rica Hotel Grimstad styrker Rica Hotels sin posisjon p\u00e5 S\u00f8rlandet. Rica Hotels driver tidligere Rica Dyreparken Hotel og har Hotel Norge i Kristiansand som partnerhotell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20d3eb1e-4d8b-414a-b237-0449bf8df816"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/jus/selskapsrett-geir-woxholth-9788205457218", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:51Z", "text": "##### Omtale Selskapsrett\n\n L\u00e6reboken Selskapsrett er skrevet for at studentene skal kunne forst\u00e5 fagets kjerneelementer.  \n  \nDen fokuserer p\u00e5 selskapsretten som et spennende, dynamisk emne, og vektlegger rettskildel\u00e6re, rettssystematikk og overf\u00f8ringsverdien mellom selskapsretten og andre formuerettslige fag. Den prioriterer sp\u00f8rsm\u00e5l som er praktiske samtidig som at strukturen skal v\u00e6re s\u00e5 logisk at leseren f\u00e5r et grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 tenkem\u00e5ten i selskapsretten.  \nBoken har egne kapitler om EU-retten og dennes betydning, selskapets \u00f8konomiske funksjon, teorier om selskapets form\u00e5l og om selskapers samfunnsansvar.  \nFemte utgave er ajourf\u00f8rt i forhold til ny lovgivning, s\u00e6rlig viktig endringer aksjelovgivningen som kom i 2013, oppdatert litteratur og all relevant ny rettspraksis. Boken er velegnet for alle l\u00e6resteder som trenger en pedagogisk og engasjerende fremstilling av emnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acd6d1a9-fef7-4153-98e6-d043c969c987"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_faktaboker/reiseguider/lisboa-%E2%80%93-rough-guide-p%C3%A5-norsk-matthew-hancock-9788202471866", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:40Z", "text": "| Originaltittel: | Pocket Rough Guide Lisbon |\n| Oversatt av:    | Holmboe, Lotte            |\n| Serie:          | Rough Guide p\u00e5 norsk      |\n##### Omtale Lisboa \u2013 Rough Guide p\u00e5 norsk\n\n \n\nTa en tur med en av de gammeldagse kabelbanene opp til Bairro Alto og opplev det sydende utelivet der. Finn veien gjennom de tidl\u00f8se bakgatene i Alfama-str\u00f8ket. Nyt en kaffe og en deilig *pastel de nata* (vaniljekremkake) p\u00e5 en utekaf\u00e9.\n\nLisboa er en livlig kosmopolitisk storby der sporene etter de store oppdagelsesreisene og Portugals tid som verdensmakt stadig er sterkt tilstedev\u00e6rende\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bb97f39-db56-4c89-a0e2-a89feff891b4"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Bomben-uskadeliggjort-149969b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:52Z", "text": "  - \n\n# \\\u00abBomben\\\u00bb uskadeliggjort\n\nDen bombelignende gjenstanden som i morges ble funnet ved Gard skole i Haugesund er n\u00e5 uskadeliggjort. En robot fra Forsvaret avfyrte et skudd mot gjenstanden, uten at det f\u00f8rte til noen eksplosjon. Det har trolig ikke v\u00e6rt sprengstoff i gjenstanden, sier politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4d1dddc-1e30-40e2-aacc-59040c71a6d0"}
+{"url": "https://neomaniablog.com/2014/08/31/sunday-song/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:42Z", "text": "\n\n# NEOMANIA\n\n## INSTANT INSPIRATION\n\n# Sunday song\n\nVi gleder oss til \u00e5 begynne \u00e5 bruke denne deilige k\u00e5pen fra FWSS. Flere har lagt sin elsk p\u00e5 denne godbiten (dere har kanskje sett den p\u00e5 Celine Aagaard aka Hippiehippiemilkshake?) og vi vet den vil bli en h\u00f8stfavoritt\\! Den er utrolig myk og god i kvaliteten, og vi digger den litt oversizede fasongen\\!\n\nVi er ogs\u00e5 veldig glad i det kule printet fra FWSS denne sesongen, og denne skjorten\u00a0i 100% silke er et veldig kult statement-plagg som plasser til alt det sorte og er ogs\u00e5 veldig kul til gr\u00e5 eller bl\u00e5 jeans.\n\nDe fantastiske skinnbuksene fra BLK DNM er de r\u00e5este skinnnbuksene vi vet om\\! Enkel, 'perfect fit' med kule detaljer. We love\\! Pumpsene er fra Yvonne Kone. Vi er fortsatt forelsket i dem ogs\u00e5\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56f6d614-cc70-4a8f-9be7-89955b9c8cdf"}
+{"url": "http://docplayer.me/3746075-.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:05Z", "text": "5 Selskapsformer Enkeltperson foretak ANS/DA AS NUF Samvirke Personlig ansvar Ja Ja Nei Nei Nei Egen lov om selskapsformen Antall deltakere En To eller flere Registrerings kostnad Eierskap og stemmegivning Fordeling av overskudd Nei Ja Ja Nei Ja En eller flere En eller flere Styres av eierselskap 5 To eller flere 2 193, , , , ,- En eier Etter andel Etter Antall aksjer Etter andel Etter antall aksjer Styres av eierselskap En eier en stemme Etter bruk\n\n\n6 Ny lov om samvirkeforetak Loven gjeldende fra 1. januar 2008 Det er gitt en fem \u00e5rs overgangsperiode for \u00e5 tilpasse seg loven. Innen 1. januar 2013 m\u00e5 alle samvirker ha g\u00e5tt fra BA til SA. Det er lagt stor vekt p\u00e5 vedtektsfrihet i loven slik at den kan tilpasses mange. Loven finner du p\u00e5 Ingen lov om samvirker tidligere bortsett fra for borettslag, boligbyggelag og gjensidige forsikringsselskap. Samvirkene har utviklet seg etter ulovfestet rett, rettspraksis, juridisk teori og samvirkeprinsippene. 6\n\n\n\n\n11 Definisjon av samvirke Samvirkeloven 1 \u00abMed samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudform\u00e5l \u00e5 fremje dei \u00f8konomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverand\u00f8rar eller p\u00e5 annan liknande m\u00e5te, og der 1. avkastinga, bortsett fr\u00e5 ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir st\u00e5ande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane p\u00e5 grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene. Fem kriterier m\u00e5 oppfylles for at det kan kalles et samvirke. Sammenslutning. To eller flere personer m\u00e5 ut\u00f8ve en aktivitet rettet mot et felles m\u00e5l. Den m\u00e5 ha et visst omfang og en viss varighet. Det m\u00e5 v\u00e6re et klart form\u00e5l Omsetningskriteriet Fordelingskriteriet Begrenset deltakeransvar 11\n\n\n\n12 Fem kriterier m\u00e5 oppfylles for \u00e5 kalle det samvirke 1) Krav om at det er en sammenslutning. To eller flere personer m\u00e5 ut\u00f8ve en aktivitet rettet mot et felles m\u00e5l. Den m\u00e5 ha et visst omfang og en viss varighet. Rene samarbeidsavtaler er ikke sammenslutning. \u00abMed samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudform\u00e5l \u00e5 fremje dei \u00f8konomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverand\u00f8rar eller p\u00e5 annan liknande m\u00e5te, og der 1. avkastinga, bortsett fr\u00e5 ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir st\u00e5ande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane p\u00e5 grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.\u00bb 12\n\n\n\n13 Fem kriterier m\u00e5 oppfylles for \u00e5 kalle det samvirke 2) Det m\u00e5 v\u00e6re et klart form\u00e5l \u00abMed samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudform\u00e5l \u00e5 fremje dei \u00f8konomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverand\u00f8rar eller p\u00e5 annan liknande m\u00e5te, og der 1. avkastinga, bortsett fr\u00e5 ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir st\u00e5ande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane p\u00e5 grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.\u00bb 13\n\n\n\n14 Fem kriterier m\u00e5 oppfylles for \u00e5 kalle det samvirke 3) Omsetningskriteriet \u00abMed samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudform\u00e5l \u00e5 fremje dei \u00f8konomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverand\u00f8rar eller p\u00e5 annan liknande m\u00e5te, og der 1. avkastinga, bortsett fr\u00e5 ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir st\u00e5ande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane p\u00e5 grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.\u00bb 14\n\n\n\n15 Fem kriterier m\u00e5 oppfylles for \u00e5 kalle det samvirke 4) Fordelingskriteriet \u00abMed samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudform\u00e5l \u00e5 fremje dei \u00f8konomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverand\u00f8rar eller p\u00e5 annan liknande m\u00e5te, og der 1. avkastinga, bortsett fr\u00e5 ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir st\u00e5ande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane p\u00e5 grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.\u00bb 15\n\n\n\n16 Fem kriterier m\u00e5 oppfylles for \u00e5 kalle det samvirke 5) Begrenset ansvar \u00abMed samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudform\u00e5l \u00e5 fremje dei \u00f8konomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverand\u00f8rar eller p\u00e5 annan liknande m\u00e5te, og der 1. avkastinga, bortsett fr\u00e5 ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir st\u00e5ande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane p\u00e5 grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og 2.ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.\u00bb 16\n\n\n\n21 N\u00e5r passer samvirke bruken og nytten av foretakets virksomhet er viktigere enn avkastning p\u00e5 innskutt kapital. Der oppgaver eller behov best kan l\u00f8ses gjennom samarbeid fordelingen av overskudd skjer etter omfanget av den enkeltes samhandling med foretaket verdien av kj\u00f8p eller salg, antall arbeidede timer, osv. og ikke etter st\u00f8rrelsen p\u00e5 innskutt kapital. medlemmene skal delta aktivt i virksomheten, som leverand\u00f8rer, avtakere, eller p\u00e5 annen liknende m\u00e5te. medlemmene i utgangspunktet skal ha like mye \u00e5 si, det vil si ett medlem en stemme. den enkelte skal ha et begrenset \u00f8konomisk ansvar, dvs. ikke ansvar for foretakets samlede forpliktelser, men bare for verdien av et eventuelt eget andelsinnskudd. en \u00f8nsker en foretaksform som er enkel og fleksibel n\u00e5r det gjelder krav til egenkapital, regnskaps- og revisjonsplikt n\u00e5r virksomhetens omfang er liten. 21\n\n23 Hvilken virksomhet skal foretaket drive - form\u00e5l Viktig med klart form\u00e5l som alle er forent om. Gir ogs\u00e5 et klart signal utad om hva foretaket driver med. Form\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re i henhold til kriteriene for hva et samvirke er. Det m\u00e5 g\u00e5 klart frem at det er et samvirkeforetak. Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene sjekker dette ved registering. Det holder for eksempel ikke bare \u00e5 skrive at form\u00e5let er \u00e5 drive barnehage. Det b\u00f8r heller st\u00e5 at foretaket tilbyr barnehagetjenester til foretakets medlemmer. Det kan v\u00e6re et poeng \u00e5 ikke gj\u00f8re form\u00e5lsparagrafen s\u00e5 snever at en framtidig utvikling av virksomheten krever vedtektsendring. 23\n\n24 Andelsinnskudd Det er ikke krav om andelsinnskudd. Dette m\u00e5 vurderes ut i fra behovet for egenkapital. \u00c5rsm\u00f8tet kan beslutte om andelsinnskuddet skal forrentes. Renten kan ikke v\u00e6re h\u00f8yere enn tre prosentpoeng over renten p\u00e5 statsobligasjoner med 5 \u00e5rs l\u00f8petid. Ved utmelding har medlemmet krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utbetalt andelsinnskuddet s\u00e5 lenge vedtektene ikke sier noe annet. Renter p\u00e5 andelsinnskuddet har medlemmet bare krav p\u00e5 dersom vedtektene sier at andelsinnskuddet skal forrentes. 24\n\n27 Disponering av \u00e5rsoverskudd etterbetalingsfond 28 N\u00e5r det er fastsatt i vedtektene kan \u00e5rsm\u00f8te etter ledd bestemme om \u00e5rsoverskuddet helt eller delvis skal avsettes til etterbetalingsfond. \u00c5rsm\u00f8te kan vedta at hele eller deler av etterbetalingsfondet skal utdeles til medlemmene. Dette skjer ogs\u00e5 p\u00e5 grunnlag av omsetning med foretaket i en periode som er fastsatt av vedtektene. Perioden kan ikke v\u00e6re kortere enn ett \u00e5r. \u00c5rsm\u00f8te kan ogs\u00e5 bestemme om hele eller deler av etterbetalingsfondet skal avsettes til medlemskapitalkonti. 27\n\n28 Disponering av \u00e5rsoverskudd medlemskapitalkonti 29 N\u00e5r det er fastsatt i vedtektene kan \u00e5rsm\u00f8te vedta at \u00e5rsoverskuddet som kan deles ut helt eller delvis kan settes av til konti i medlemmenes navn p\u00e5 grunnlag av deres omsetning med foretaket. \u00c5rsm\u00f8te kan vedta at hele eller deler av innest\u00e5ende p\u00e5 medlemskapitalkonti skal deles ut til medlemmene. Ved opph\u00f8r av medlemskapet har et medlem krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utbetalt innest\u00e5ende p\u00e5 medlemskapitalkonti. Medlemskapitalkonti er en form for individuell egenkapital. Det er en individuell egenkapital p\u00e5 samme m\u00e5te som andelsinnskudd. Hensikten er \u00e5 styrke eierf\u00f8lelsen. 28\n\n29 Etterbetalingsfond og medlemskapitalkonti Instrumenter som skal motvirke at medlemmene f\u00f8ler seg tvunget til \u00e5 ta ut \u00e5rsoverskuddet. Ved hjelp av dette unng\u00e5r man at \u00e5rsoverskuddet deles ut \u00abforhastet\u00bb eller ut i fra kortsiktige perspektiv. Gir mer fleksibel \u00f8konomiforvaltning. 29\n\n30 Utmeldingsfrist, daglig leder og medlemsregister Vedtektene kan fastsette en utmeldingsfrist. Denne kan ikke v\u00e6re lengre enn 3 m\u00e5neder. Mange samvirker i dag har en lengre frist enn dette. Foretaket skal ha daglig leder dersom vedtektene ikke sier noe annet. Dvs dersom man ikke skal ha daglig leder m\u00e5 dette vedtektsfestes. Samvirkelovens 18 stiller krav til at foretaket skal ha et medlemsregister og hva det skal inneholde. 30\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd0e07c5-e61b-4e63-861d-310562a42779"}
+{"url": "http://steinihavet.blogg.no/m_032016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00175-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:04Z", "text": "# Dagens ros...\n\n\u00abMamma, du e s\u013a fin og gr\u013a i h\u013aret\\!\\!\u00bb Min yngste s\u0159nn gliser mot meg, og min bedre halvdel knekker sammen i latter p\u013a trappen. Han som faktisk har noen gr\u013a h\u013ar...\n\nVel, det var ikke helt det jeg forventet \u013a h\u0159re n\u013ar vi kom i ytterd\u0159ren i ettermiddag, og jeg skal innr\u0159mme at jeg ble st\u013aende \u013a se p\u013a den ungen som angivelig skal v\u0107re en av arvingene mine. Hvor i himmelens navn har han sett de gr\u013a h\u013arene?\\! Selv om jeg var tr\u0159tt n\u013ar jeg sto opp i dag etter en natt med minimalt med s\u0159vn, s\u013a var jeg ikke s\u013a fjern at jeg glemte \u013a se om noe hadde hendt med h\u013armanken p\u013a hode i l\u0159pet av natten. Jeg g\u013ar jo stadig rundt og h\u013aper p\u013a at det skal v\u0107re like fint som n\u013ar jeg legger meg. Men som vanlig s\u013a det rimelig uryddig ut, og det skal mer en h\u013arb\u0159rste til for \u013a temme det. Jeg har tykt og umulig h\u013ar, og det sl\u013ar seg virkelig l\u0159st i l\u0159pet av natten. Det jeg ikke s\u013a var gr\u013a h\u013ar i alle fall, og selv om det det har v\u0107rt en hektisk dag p\u013a jobb s\u013a tviler jeg p\u013a at det er teknisk mulig \u013a forandre farge uten \u013a blande inn fiffige fris\u0159rprodukter.\u00a0\n\nSelvf\u0159lgelig kunne jeg gjerne f\u013att gr\u013a h\u013ar p\u013a leggene, det ville jo v\u0107rt sv\u0107rt praktisk ettersom de er dekket med en svart urskog som vokser ut rimelig kjapt etter et fors\u0159k p\u013a \u013a kappe den ned. Men jeg synes det er litt tidlig \u013a bli helt gr\u013ah\u013aret f\u0159r jeg er fylt 30. (De h\u013arete leggene kan du lese om her.)\n\nS\u013a der sto alts\u013a min kj\u0107re trollunge og forn\u0107rmet moren, vel vitende om at moren ville sette opp en snurt mine og springe inn p\u013a bade for \u013a sjekke bare for sikkerhets skyld. Han vet veldig godt at jeg er lysh\u013aret, og at h\u013arfargen min ikke heter gr\u013a. Men han har g\u013att i skole hos de to andre av samme kj\u0159nn han deler hjem med, og det betyr at mor skal tynes der det lar seg gj\u0159re.\u00a0\n\n  \nIngen gr\u013a h\u013ar, bare g\u013ar r\u0159yk fra b\u013alet\\!\n\nOg jeg som trodde han ville fortsette \u013a skryte av moren resten av livet, og komme med nydelige komplimenter som varmer et mammahjerte. Men det ser ut til at ogs\u013a han er blitt eldre, og da blir det jo plutselig veldig festlig \u013a heller terge den stakkars moren. (Okei, stakkars er vel ikke rett beskrivelse av meg, men det passet bedre en t\u0159ffeste eller s\u0159teste.)\n\n  - 30.03.2016 kl.21:40 i Gullkorn\n  - Permalenke\n\n# Mitt h\u013ar, mine legger\\!\n\nI mange, mange uker har jeg p\u013a trass latt h\u013aret p\u013a leggene vokse ekstra langt og jeg har med vilje spradet rundt uten ullsokkene jeg vanligvis bruker p\u013a hjemmebane. Jeg har passet p\u013a \u013a fremheve de lekre, h\u013arete leggene og det hele har jeg gjort med den st\u0159rste forn\u0159yelse.\u00a0\n\n\u00ab\u0139 h\u0107rregud mamma, leggan dine e mer h\u013arat en Roy sine\\! W\u0107\u0107\u0107?.\u00bb Eldstemann springer rundt seg selv og gj\u0159r seg til, og f\u013ar massiv st\u0159tte fra min bedre halvdel. De har funnet ut at de skal danne en motstandsgruppe mot mine h\u013arete legger, og som den rebellen jeg er s\u013a kjenner jeg trassen banke p\u013a d\u0159ren.\u00a0\n\nJeg lekser dem opp med hvorfor kroppen har h\u013ar og informerer om at det de ser n\u013a er en normal kvinnekropp slik den er skapt. Jeg dryler et par sofaputer etter dem, og poengterer at h\u013arene blir, og alle fors\u0159k p\u013a voksing n\u013ar jeg sover vil bli straffet med inndragelse av datatid, ingen godteri resten av \u013aret og utkastelse av soverommet for han jeg deler det med. Her er ingen kj\u0107re mor.\u00a0\n\nIkke snakk om at jeg kommer til \u013a fjerne det svarte teppe som pryder partier av leggene mine p\u013a oppfordring fra andre. Det kommer aldri til \u013a hende. Selv om jeg ikke synes det er nevneverdig sexy med h\u013ar som nesten holder til en genser om jeg spinner meg garn, plager det meg ikke spesielt. Her er det jeg som bestemmer over kroppen min, og om jeg vil ha et ekstra lag med isolasjon p\u013a mine nederste kroppsdeler, ja s\u013a har jeg det. Vi har en lang vinter i nord, og det holder i massevis for meg \u013a fjerne litt h\u013ar n\u013ar anledningen byr seg de tre sommerdagene vi har. S\u013a f\u013ar jeg en jevn brunfarge ettersom h\u013arene vokser i klynger og flekker p\u013a leggene. Det holder at jeg f\u013ar noen hvite flekker p\u013a ryggen n\u013ar jeg ikke f\u013ar smurt meg ordentlig med solkrem. Men \u013a skulle vokse eller barbere fordi guttene i huset har bestemt seg for at de kan snuble i h\u013aret er og blir uaktuelt.\u00a0\n\nDessverre for meg har jeg innsett at jeg m\u013a gi etter, for de siste dagene har jeg holdt p\u013a \u013a bli spr\u0159 av luggingen som oppst\u013ar n\u013ar jeg er p\u013akledd med sokker og tights. Det tar seg ikke ut \u013a g\u013a i shorts p\u013a jobb eller butikken med minusgrader og stiv kuling ute. Luggingen er i grunnen kjipere en stoltheten jeg svelger n\u013ar h\u013arene fjernes. Hvorfor i himmelens navn m\u013a h\u013arene lugge s\u013ann, jeg hadde jo planer om \u013a fortsette sparingen frem til sommeren. Jeg sparer jo penger p\u013a barberskum, barberblader og i v\u0107rste fall voksing n\u013ar jeg er for lat \u013a gj\u0159re noe med det selv. Men det f\u013ar v\u0107re m\u013ate p\u013a hvor mye lugging jeg skal takle for \u013a understreke et poeng. Og ikke minst syne jeg eldstemann godt kunne leve med en mor med h\u013arete legger s\u013a han f\u013ar et litt mer realistisk syn p\u013a kvinnekroppen enn det som pryder forsiden p\u013a hovedsakelig kvinnebladene vi ser i butikken. (Merkelig egentlig, for de b\u0159r jo v\u0107re de f\u0159rste til \u013a vise litt h\u013ar og kviser, som vi alle har fra tid til annen. Selv dem som p\u013ast\u013ar noe annet.)\u00a0\n\n\n\nN\u013a skal det sies at samtalene rundt leggene mine foreg\u013ar i en sv\u0107rt humoristisk tone, s\u013a jeg tar meg ikke n\u0107r av klagingen deres. Jeg er p\u013a ingen m\u013ate traumatisert, og ford\u0159mmer dem bare i liten grad av \"h\u013apl\u0159se mannfolk\". Og jeg skal garantert finne noe \u013a sl\u013a tilbake p\u013a f\u0159r eller senere. \u0158ye for \u0159ye, tann for tann.\u00a0\n\nFacebooksiden min finner du her.\u00a0\n\n\\#Verdensproblemer \\#Kvinneproblemer \\#Kvinnekamp \\#Latskap \\#Trass \\#Legg \\#H\u013ar \\#Ogendaflereordsomjegikkegidder\u013askrive\n\n  - 29.03.2016 kl.21:30 i Foreldresnakk\n# Jeg skal ikke v\u0107re den forelderen som lukker \u0159ynene.\n\nOm mine gutter skriver noe nedsettende, svertende, diskriminerende eller ydmykende til andre p\u013a nett s\u013a h\u013aper jeg inderlig at jeg f\u013ar beskjed om det. Jeg ber faktisk om at jeg informeres, slik at jeg kan gj\u0159re noe med det.\u00a0\n\nStadig flere profilerte bloggere/offentlige personer velger \u013a gi et hint, eller en direkte beskjed til foreldre n\u013ar de opplever at deres s\u0159te sm\u013a ikke er fullt s\u013a s\u0159te som utsiden viser, og jeg klapper i hendene for dem. Ikke for sn\u0159rrungene alts\u013a, men for de offentlige personene som velger \u013a sette foten ned for en oppf\u0159rsel som er langt fra ok.\u00a0\n\nVoksene kan vi ikke gj\u0159re s\u013a mye med dessverre, men vi kan gj\u0159re en jobb for at barna v\u013are skal l\u0107re seg korrekt oppf\u0159rsel. Og da er det en fin start \u013a faktisk gi beskjed til foreldrene n\u013ar vi opplever at barna deres oppf\u0159rer seg d\u013arlig.\u00a0\n\nJeg har ikke mulighet \u013a henge over skuldrene til barna mine hele tiden n\u013ar de sitter p\u013a nett, og jeg ser for meg at det blir en enda st\u0159rre utfordring etter hvert som de blir eldre og f\u013ar tilgang til sosiale medier p\u013a andre forum en i hjemmet. For jeg kan ikke f\u0159lge etter dem til venner, p\u013a skolen, til klubben eller byen. Jeg kan ikke fotf\u0159lge dem, og selv om vi legger mye vekt p\u013a god oppf\u0159rsel kan jeg aldri v\u0107re sikker p\u013a at de faktisk bruker det de har l\u0107rt i kontakt med andre. For alt jeg vet kan de bli sn\u0159rrunger.\u00a0\n\nDet kan v\u0107re lett \u013a slenge fra seg frekke og stygge kommentarer p\u013a nett n\u013ar du sitter gjemt bak en dataskjerm eller p\u013a en mobiltelefon som voksen. Og det er nok ikke vanskeligere n\u013ar du er barn og ikke har like god kontroll p\u013a konsekvens av egen oppf\u0159rsel.\n\nN\u013a har ikke min eldste s\u0159nn tilgang til sosiale medier enda, men n\u013ar den dagen kommer kan jeg love deg at om han vil skjule sine spor fra sin mor, s\u013a vil han klare det. S\u013a \u013a ha tilgang til passord og brukerkonto tviler jeg sterkt p\u013a vil virke, og da er det utvilsomt bra at den som opplever hatske meldinger og hets kontakter meg.\u00a0\n\nJeg skal i alle fall ikke v\u0107re den moren som sitter med skylapper og later som at hennes barn er englebarn. Jeg vet at dem ikke er det, og jeg vet at oppgaven med \u013a oppdra dem er blitt vanskeligere jo mer tilgjengelig omverdenen er. Jeg skal ikke v\u0107re deres bestevenn, men jeg skal v\u0107re moren. S\u013a f\u013ar det s\u013a v\u0107re at de blir sure p\u013a meg, men for \u013a v\u0107re \u0107rlig driter jeg i det. Venner kan de finne p\u013a sin egen alder, min oppgave er \u013a losse dem gjennom b\u013ade gode og vonde dager slik at de blir skikket til \u013a v\u0107re selvstendige voksene med omsorg og omtanke for andre. Om jeg vil mestre oppgaven vet jeg ikke, men jeg skal i alle fall ikke sette meg passiv tilrette og la de gj\u0159re som de vil.\u00a0\n\n  \nSelvf\u0159lgelig h\u013aper jeg at det vi pr\u0159ver \u013a l\u0107re dem g\u013ar inn, slik at jeg aldri vil sitte i en situasjon der jeg f\u013ar meldinger om d\u013arlig oppf\u0159rsel. Men jeg vet ikke, for hvem barnet mitt er n\u013ar ikke jeg befinner meg i samme omr\u013ade kan v\u0107re en annen en den jeg ser her hjemme. Jeg husker fortsatt hvordan jeg selv var som ten\u013aring, og jeg kan love deg at jeg ikke sprang hjem til mamma og fortalte om hvor mye jeg drakk i helgen og hvor mye trollskap vi fant p\u013a. Men det ble heldigvis folk av meg, fordi mamma av en eller annen grunn alltid fikk vite det om jeg gikk over grensene for det som kan regnes som akseptabel oppf\u0159rsel fra en oppr\u0159rsk ten\u013aring. (Ja nesten alle gangene?)\u00a0\n\nHvorfor skal vi alltid gj\u0159re alt alene og ikke ta imot den hjelpen vi kan f\u013a fra andre? Selv om hjelpen kanskje ikke kommer fra den kanten vi tenkte og bringer med seg gode nyheter.\u00a0\n\nS\u013a til Sophie Elise, takk for at du varsler. Det gj\u0159r utvilsomt jobben som forelder enklere. Jeg sier ikke at alle barn er like enkle \u013a oppdra, men i det minste vil du ha et forsprang om du vet hva arvingen holder p\u013a med.\u00a0\n\nPS. Jeg vil ha meg frabedt idiotiske kommentarer som g\u013ar p\u013a person jeg nevner, for de er og blir like dumme som trakasseringen enkelte ten\u013aringer sender ut. Er du voksen finner du noe bedre \u013a bruke tiden din p\u013a enn \u013a kaste skit om andre p\u013a nett. Pr\u0159v \u013a skrive noe fint om andre og forsett med det. Og ja, jeg er ikke perfekt jeg heller, men jeg pr\u0159ver i det minste \u013a g\u013a foran som et god eksempel.\u00a0\n\n\u00a0\n\n  - 26.03.2016 kl.22:02 i Foreldresnakk\n# \u0139rets p\u013askepynt.\n\nSiden jeg av erfaring vet hva som venter oss n\u013ar p\u013askeferien starter laget jeg p\u013askeverksted for noen uker siden. Jeg har en tanke om at p\u013askepynten er mest koselig n\u013ar den er hjemmelaget, s\u013a hvert \u013ar ordner jeg til s\u013a guttene kan lage nye, gule p\u013askekreasjoner som kan pynte opp hjemmet v\u013art. Jeg har til og med tatt vare p\u013a ting jeg selv laget som lita jente.\u00a0\n\nProsessen med \u013a lage pynten er preget av litt kos og mye stress, for ungene mine er ikke like t\u013almodige n\u013ar vi setter i gang med liming og tegning. Men selv om det krever en god dose energi er det verd det, og jeg h\u013aper at ungene vil huske dette som gode minner. (Selv om mor sliter seg i h\u013aret noen ganger.) De er i alle fall veldig stolte av alt det fine de lager.\u00a0\n\nJeg kunne pyntet hjemmet v\u013art med ferdigkj\u0159pt pynt, men det blir ikke s\u013a personlig og varmt som det vi har skapt selv. Kreativiteten trenger rom for \u013a spire, og n\u013ar jeg har muligheten \u013a lage noe med barna griper jeg den. Forming var favoritten min p\u013a skolen, og det har jeg tatt med meg videre i livet.\u00a0\n\nHer er noen bilder fra \u013arets forberedelser til festen vi feirer over at solen er p\u013a vei tilbake og vi g\u013ar mot lysere tider. Gult for solen, sm\u013afugler for livet og hybelkaniner under sofaen for et aktivt hjem med unger i.\u00a0\n\n  \nEldstemann er skaperen av familien.\u00a0  \n  \nBegge guttene har kommet hjem fra skolen/barnehagen med pynt i \u013ar. Ingen ting gleder mammahjerte mer.  \n  \nJeg har til og med kj\u0159pt inn p\u013askeblomster, for \u013a f\u013a en f\u0159lelse av v\u013ar. Ikke mye som minner om det ute i alle fall.\u00a0  \n  \nGult er rimelig kult, og vi h\u013aper at det kommer noe gult p\u013a himmelen ogs\u013a.\u00a0  \n  \nMin og minstemanns familie, vi laget sammen\u00a0s\u013a han bestemte hvordan de skulle v\u0107re, og jeg adl\u0159d ordre.  \n  \nIkke alt er hjemmelaget, og de dansende kyllingene har garantert en av ungene maset seg til et \u013ar.\u00a0  \n  \nEnda flere skatter fra barnehagen, pluss kyllingen jeg laget som barn.  \n  \nOg n\u013ar ungene var i seng m\u013atte jeg lage meg litt p\u013a egenh\u013and.\u00a0  \n  \nOgs\u013a mitt verk, og den s\u0159tsete av dem alle.\u00a0\n\nGod P\u013aske\\!\u00a0\n\n  - 24.03.2016 kl.21:00 i Interi\u0159r\n  - Ingen kommentarer\n# Sa du p\u013askeharmoni?\\!\n\nGi meg styrke, \u0159repropper og en b\u0159tte med t\u013almodighet.\u00a0\n\nKlokken 5 var det morgen i dag, ikke helt som \u0159nskelig n\u013ar jeg har arbeidsfri og i det minste vil ligge i fred og ro i sengen og late som jeg sover til minst klokken 11. Minstemann var f\u0159rst oppe, og han vekket eldstemann, og de satte straks igang med en heftig diskusjon om hver som skulle bestemme hvordan radiokanal de skulle h\u0159re p\u013a. Det endte med at lyden kom opp i et ikke akseptabelt niv\u013a og jeg ble bekymret for at politiet ville banke p\u013a d\u0159ren for \u013a roe ned festen. Det kunne foresten v\u0107rt veldig fint n\u013ar jeg tenker meg om, for jeg tror muligens ungene kunne l\u0107rt noe av det. Men p\u013a en annen side hadde jeg sikkert besvimt av skrekk om de sto p\u013a d\u0159ren, s\u013a br\u013aket fra guttene er \u013a foretrekke.\u00a0\n\nVel, jeg klarte \u013a holde meg i sengen til klokken \u013atte, med noen sm\u013a unntak n\u013ar jeg m\u013atte innom barnerommet for \u013a mekle mellom de krigende partene. Jeg var ikke i spesielt godt hum\u0159r n\u013ar jeg trampet inn i stuen og slang meg ned p\u013a sofaen, men minstemann var str\u013alende forn\u0159yd med at han kunne legge istappene av noen t\u0107r p\u013a magen min. (Muligens \u013arsaken til at han v\u013aknet s\u013a tidlig.) Eldstemann p\u013a sin side synes jeg er rimelig dum for tiden, s\u013a han hadde nok sett at jeg holdt sengen. Sjarmerende, det blir foresten veldig g\u0159y den dagen jeg fysisk m\u013a dra han ut av sengen om morgenen for \u013a f\u013a han avg\u013arde til skolen, men for \u0159yeblikket hopper han gjerne opp f\u0159rst av alle og lager s\u013a mye lyd at ingen andre klarer \u013a sove til ringeklokken gir beskjed om at det er morgen.\u00a0\n\nSiden guttene ikke har v\u0107rt bestevenner tenkte vi at en tur i fj\u0107ra ville bli en fin avkobling, og etter litt klesvask p\u013a formiddagen ble sekken pakket med p\u0159lser, brus og lovnad om at vi skulle stoppe \u013a kj\u0159pe marshmallows. Minstemann er i et merkelig hum\u0159r og ville faktisk ikke p\u013a tur. Det er veldig unormalt, for han elsker \u013a v\u0107re ute. Men vi kom oss avg\u013arde og holdt ut 40minutter i bil p\u013a smale veier fulle av turister som burde f\u013att et kjapt kurs i \u013a kj\u0159re p\u013a svingete landeveier med partier av is. Ja og ikke minst to stykk unger i baksete som fortsatte kranglingen. (Musikken var skrudd opp, men de klarte fortsatt \u013a overd\u0159ve den.)\u00a0\n\n  \nN\u013ar vi kom frem til den perfekte plassen v\u013ar var det bare \u013a laste ut av bilen og f\u013a ungene avg\u013arde. Det gikk greit ca fem minutter, s\u013a ble hylingen og herjingen i sn\u0159en avbrutt av mas om sjokolade og brus. Jeg vurderte \u013a br\u0159le litt p\u013a det tidspunktet, men var egentlig ganske harmonisk siden jeg omsider hadde kommet meg p\u013a tur, s\u013a de fikk beskjed \u013a pelle seg p\u013a oppdagelsesferd til b\u013alet var klart og middagen kunne lages.\u00a0\n\n  \nOmsider kom dagens mest behagelige \u0159yeblikk, n\u013ar begge guttene var opptatt med \u013a grille p\u0159lse p\u013a hver sin side av b\u013alet. Og det er \u0159yeblikket jeg velger \u013a huske fra denne dagen.\u00a0\n\n  \nN\u013a sover begge, og jeg krysser fingrene for at morgendagen blir bedre. For det vil v\u0107re veldig kjedelig \u013a ha en slik dag n\u013ar eldstemann drar til faren sin for \u013a bruke resten av p\u013asken sammen med han. Men p\u013a en annen side vil jeg garantert tenke at det blir en smule godt \u013a skille de to kranglefantene som kjeder seg hjemme.\u00a0\n\n# Rent og ryddig, eller vent n\u013a litt\\!?\n\nDet er s\u013a typisk at n\u013ar hele leiligheten er t\u0159mt for hybelkaniner, smuler og ymse organismer som virker skremmende s\u013a tar det n\u0159yaktig ti minutter f\u0159r alt er som f\u0159r. Nesten som en magnet som drar ut innmaten av sofa og puter og str\u0159r det utover gulvet, samtidig som br\u0159dboksen kastes rundt s\u013a smulene spres til alle kriker og kroker i v\u013art lille hjem.\u00a0\n\nOg her om dagen var ikke s\u013a ulikt de andre gangene, men vi var smarte nok \u013a vente hel til slutten av dagen f\u0159r vi vasket. Slik at virvelvindene kunne legge seg og vi kanskje fikk nyte noen timer med en ren og ryddig leilighet, noe vi ellers aldri f\u013ar. Som regel kan jeg rydde noe og de to sekundene jeg snur meg bort har leker og andre ting p\u013a mystisk vis kr\u0159pet tilbake der de ikke skal ligge. Og det er ikke s\u013ann at vi ikke har faste plasser til ting, for det er helt n\u0159dvendig n\u013ar vi bor fire stykker i ei lita leilighet. Problemet er at det stort sett bare er jeg som husker at b\u0159kene skal st\u013a i bokhylla og at kl\u0107rne skal i skittent\u0159yskurven eller i klesskapet. Ja for ikke \u013a glemme at jeg er den eneste som husker at legoklossene som ikke brukes skal i de sv\u0107re eskene fulle av lego under sengen til ungene.\u00a0\n\nMen i alle fall, kvelden kom og jeg tenkte at den skulle nytes med knekkebr\u0159d med et tonn av p\u013alegg, riktig sl\u0159sing for at ikke tapet av kalorier etter dagens vasking skulle g\u013a ut over vekten min. Sokkene var av s\u013a jeg kunne nyte \u013a tr\u0159 p\u013a gulvet uten \u013a risikere at f\u0159ttene ble\u00a0fulle av smuler, eller at jeg tr\u013akket p\u013a en av de grusomme torturinstrumentene lego egentlig er. Jeg var str\u013alende forn\u0159yd i grunnen, for ikke bare hadde jeg det rent og ryddig rundt meg, det vi trodde var omgangssyke var ikke det. (Usikker p\u013a hva det var, men ingen flere tegn til sykdom etter det fatale bes\u0159ket p\u013a lekebutikken.) Jeg labbet i et bedagelig tempo og tenkte at livet er virkelig ikke verst. Jeg tr\u013akket ned, og kjente noe mykt under foten. Noe som var klissete og hadde en ganske uformelig konsistens. Jeg gr\u0159sset og var helt sikker p\u013a at jeg hadde tr\u013akket p\u013a en rotte. Jeg har jo lest at det bare blir mer og mer av dem i kloakken, kanskje dem omsider hadde funnet veien opp gjennom de h\u013arete r\u0159rene v\u013are. (Jeg r\u0159yter, s\u013a jeg har krysset fingrene for at h\u013aret fungerer som et nett som holder dem ute. Veldig realistisk, jeg vet.) Jeg moter meg opp, l\u0159fter foten og kaster et blikk den akkurat var plantet. Og hva ser jeg der, joda, en br\u0159dskive som tydeligvis har hoppet ut av matavfallsdunken og bestemt seg for \u013a treffe gulvet med p\u013alegget opp. Hva er oddsen for det? Det m\u013a jo v\u0107re n\u0159ye planlagt\u00a0 s\u013a jeg skulle f\u013a foten innsmurt i ketsjup. Jeg var tydeligvis litt for forn\u0159yd med livet, s\u013a jeg m\u013atte bare bli minnet p\u013a at jeg ikke vil f\u013a et rent og ryddig hjem med det f\u0159rste. Og den tanken om at vi ikke hadde f\u013att spysjuke i hus kunne jeg glemme, for br\u0159dskiven tilh\u0159rte minstemann og han m\u013a v\u0107re syk for at han ikke spiser opp ostesm\u0159rbr\u0159det sitt.\u00a0\n\n  \nPS. Ser ut som vi gikk fri for sykdom denne runden, minstemann er i grei form og ingen andre springer ned toalettet heller. Hurra, endelig litt flaks\\! (Bank i bordet og alt det der?)\n\n  - 21.03.2016 kl.21:48 i Gullkorn\n  - Permalenke\n\n# S\u0159ndag med Netflix p\u013a tv, data og mac\\!\n\nI dag har vi en sl\u0159vedag hjemme, ingen planer og ingen m\u013al. Guttene ser p\u013a film p\u013a Netflix,\u00a0jeg p\u013a macen og min bedre halvdel p\u013a sin data. Og vi bare koser oss. \u00a0\n\nVi har regler for bruk av tv, film, data og nettbrett, s\u013a n\u013ar ungene f\u013ar ekstra tid med det er gleden stor. Og jeg f\u0159ler det er viktig at de skal f\u013a gleden med en filmdag p\u013a lik linje som jeg f\u0159lte da jeg var ei lita jente. Ikke snakk om at vi fikk ligge inne hele dagen \u013a se p\u013a TV hele dagen. (Jeg var lita f\u0159r det fantes data og nettbrett i det norske hjem, og det n\u0107rmeste jeg kom spill var en \u0159delagt boks jeg kunne spille Tetris p\u013a om\u00a0jeg klemte hardt nok rundt den.)\n\nJeg har til og med gitt guttene\u00a0popkorn n\u013a f\u0159r middag, og det b\u0159r gj\u0159re at jeg f\u013ar minst en halvtime med serien min. For jeg har dilla p\u013a The Reign som handler om de kongelige for lenge siden. Det er en fin flukt fra virkeligheten tilbake til en annen tid og mennesker med luksus p\u013a alle kanter. Ja eller i alle fall luksus for \u013arstallet de var i.\n\n  \n\u00a0\n\nJeg har ogs\u013a laget meg en liste over alternative filmer og serier jeg skal sjekke ut etter leggetid for guttene i kveld.\u00a0\n\nPS. Om du ikke har sett Hundre\u013aringen anbefaler jeg filmen p\u013a det varmeste. Jeg lo s\u013a t\u013arene trillet f\u0159rste gangen jeg s\u013a den.\u00a0\n\n\u00a0\n\n  - 20.03.2016 kl.14:49 i Give away, konkurranser, sponset\n# P\u013askeferien startet som vanlig.\n\nJeg viste det var for godt til \u013a v\u0107re sant, men det tok alts\u013a 10 \u013ar fra jeg ble mamma til katastrofen inntraff. Noe som i grunnen er ren flaks.\u00a0\n\nDagen startet relativt bra med at minstemann vekket eldstemann f\u0159r halv seks, men med det samme p\u013askemorgen startet glemte de kranglingen og vi fikk sove litt ekstra. (Men de var innom soverommet med gjevne mellomrom \u013a passet p\u013a at vi ikke sov for godt.) Alt som normalt og vi bestemte oss for bytur siden vi uansett m\u013atte dit for \u013a ordne med de nye brilleglassene til minstemann.\u00a0 Han hadde klaget en del over vondt i bena p\u013a morgenen s\u013a vi tok med rullestolen, for vi ville ikke risikere \u013a b\u0107re han gjennom hele byen om det skulle knipe om. (Dette er egentlig den andre l\u0159rdagen p\u013a rad at han er i d\u013arlig slag fra morgenen av, s\u013a vi har en anelse om at det er en sammenheng mellom det og sv\u0159mmetreningen p\u013a fredagen. Men vi er langt fra sikre.) Men tilbake til saken, for at byturen skulle bli s\u013a bra som mulig bestakk vi guttene med et bes\u0159k p\u013a lekebutikken etterp\u013a, begge hadde spart opp en god slump penger og de brant i lommen. Underveis ble minstemann litt mer stille enn normalt, med unntak av noen sure utbrudd n\u013ar vi ikke gjorde som han ville, men vi la skylden p\u013a at han hadde vondt.\u00a0\n\nVi gjorde oss ferdige i byen, fikk nye glass p\u013a brillene og tok kj\u0159returen til lekebutikken n\u013ar vi ga opp \u013a f\u013a parkeringsautomaten til \u013a virke. Det ble en s\u0107rdeles dyr parkering, irriterende nok siden det ikke funket \u013a dra kortet for \u013a avslutte betalingen. (Idiotisk system som krever at vi estimerer hvor lang tid vi skal bruke, som om det er mulig med to unger p\u013a slep.) Men vi l\u0107rte, s\u013a det blir en annen parkeringsplass neste gang, selv om det betyr at vi m\u013a st\u013a ute og risikere at vi m\u013a koste bilen etter en time med ekte nord-norsk vinterv\u0107r.\u00a0\n\nN\u013ar vi omsider ankom lekebutikken var den eldste meget ivrig, mens den minste bare s\u013ann passe entusiastisk. Og der burde det ringt en varselklokke, for han bruker vanligvis \u013a juble h\u0159ylytt. Vi gikk inn, og jeg hengte meg opp i noen tegneb\u0159ker jeg s\u013a nytten i til v\u013aren n\u013ar vi kan dra til campingvogna uten \u013a risikere at vi blir innesperret av ras. (For som vanlig starter p\u013askeferien med stor skredfare i fjellet, og stengt vei.) Plutselig h\u0159rer jeg min bedre halvdel rope, helt i andre enden av bygget. Og jeg f\u013ar med meg kun et ord som er SPY\\! Jeg kaster meg rundt, og innser at dette blir stygt. Jeg har alltid fryktet dette \u0159yeblikket og har tusen ganger tenkt gjennom hvordan jeg skal reagere. S\u013a jeg springer til kassen, ber om MYE papir og springer i den retningen jeg h\u0159rte utropet fra. (Jeg glemte \u013a si at ungen hadde kastet opp, og at vi trengte b\u0159tte og vann?)\u00a0\n\nSynet som m\u0159tte meg var akkurat som jeg hadde forestilt meg, men heldigvis var ikke lukten s\u013a ille som den kan v\u0107re. (De som ikke har opplevd oppkast skal slippe forklaringen, og alle andre vet hva jeg snakker om s\u013a detaljene dropper jeg denne gangen.) Jeg tar et kjapt overblikk over skadeomfanget og ser at ingen av lekene i n\u0107rheten er truffet, og finner ut at det er best \u013a starte \u0159verst. S\u013a jeg t\u0159rker i vei og forteller til den triste gutten at det g\u013ar helt fint og at uhell hender alle. Jeg forteller om gangen storebror m\u013atte spy i en rundkj\u0159ring og at vi alle f\u0159r eller siden kaster opp p\u013a litt dumme plasser. Jeg passer p\u013a \u013a understreke at det ikke er hans feil og sier at selvf\u0159lgelig skal han f\u013a kj\u0159pe leken han s\u013a p\u013a. Videre roper jeg p\u013a eldstemann som har gjemt seg et godt stykke unna og krever at han ofrer genseren sin til broren. (Eller, ofre er vel ikke rett ord siden han var sv\u0107rt forn\u0159yd med \u013a gi den fra seg, for han var alt for varm.) Jeg innser at vi m\u013a gi beskjed til betjeningen og sender han avg\u013arde som budbringer. Jeg lurer enda p\u013a hvordan han fremla budskapet, for han kan v\u0107re noe dramatisk til tider. N\u013ar det var gjort gikk jeg over til \u013a bekymre meg for andre i n\u0107rheten, enn om det er noen der som kan bli smittet om han faktisk er syk. Men det er vanskelig \u013a beregne n\u0159yaktig n\u013ar vi skal bli syke, dessverre og jeg tipper at vi ikke er de enste med smittsomme bakterier ute i offentligheten i disse dager. Jeg f\u013ar bare h\u013ape at ikke noen med d\u013arlig immunforsvar var en av dem som m\u0159tte oss i dag.\u00a0\n\nEtter det gikk jeg over til \u013a bekymre meg for hva alle andre tenkte om oss, for det kunne helt sikkert se ut som at vi var s\u013anne d\u013arlige foreldre som tar ungene med p\u013a handling selv om de er syke og burde holdt sengen. Men heldigvis forkastet jeg tanken ganske raskt, for jeg tenker aldri s\u013ann om andre og jeg tror at de aller fleste med barn vet veldig godt at n\u013ar ungene f\u0159rst kaster opp s\u013a har du ingen mulighet \u013a vite det p\u013a forh\u013and.\u00a0\n\n\n\n*Bilde fra\u00a0sist p\u013aske, og ganske lik det jeg kunne tatt i dag\\!\u00a0*  \n\u00a0\n\nDet skal ikke v\u0107re lett \u013a v\u0107re forelder, og heller ikke butikkansatt s\u013a vi paset p\u013a \u013a beklage oss veldig og hjalp til som best vi kunne f\u0159r vi betalte leken og kom oss ut av butikken s\u013a fort som mulig med en neve poser i h\u013anden i tilfelle mer oppkast p\u013a vei hjem.\u00a0\n\nN\u013ar jeg tenker meg om er det ganske imponerende at vi har klart oss gjennom ti \u013ar uten \u013a spy p\u013a butikken, for minstemann er plaget med gulping/oppkast. Og vi har heller ikke v\u0107rt fritatt for omgangssyken, heller tvert om.\u00a0\n\nS\u013a n\u013a venter vi i spenning p\u013a om det er omgangssyken eller bare \u00abvanlig\u00bb oppkast p\u013a grunn av refluks. Som vanligvis bare kommer om natta, eller etter \u013a ha st\u013att p\u013a hode rett etter m\u013altider. Men vi har aldri f\u0159r klart en p\u013aske uten at en av oss er syke p\u013a en eller annen m\u013ate, s\u013a jeg mistenker at vi har noen runder med vaskeb\u0159tta og vaskemaskin foran oss. Flaks at vi ikke har reist i campingvogna, for det ville gjort ting litt mer kompliserte. (Vi har pr\u0159vd det f\u0159r, og det er ikke \u013a anbefale.)\n\nPS. Jeg ryddet unna alt som kunne komme til skade rundt sengen til minstemann og har satt en b\u0159tte inn til han s\u013ann i tilfelle natten blir av det ubehagelige slaget.\n\n  - 19.03.2016 kl.22:24 i Livet med sykdom\n  - 5 kommentarer\n  - Permalenke\n\n# Kvinnegrupper p\u013a facebook.\n\nJeg har s\u013a lite drama i livet mitt at jeg stadig tar meg i \u013a lese kommentarer i diverse kvinnegrupper p\u013a facebook, for der er takh\u0159yden s\u013a lav at du skaller panna bare du tenker p\u013a \u013a st\u013a oppreist. Det beste er nok \u013a faktisk bli liggende n\u013ar jeg tenker meg om. Mulig jeg egentlig leser det fordi jeg av og til virkelig f\u0159ler for \u013a ta andre i forsvar n\u013ar de sparkes mens de ligger nede. For i mange tilfeller er det mengden mot den ene som t\u0159r \u013a v\u0107re \u0107rlig. (Og ja, jeg er ganske sikker p\u013a at mange av dem som d\u0159mmer ikke har helt rent mel i posen selv?)\n\n  \n\"La oss alle ha piggene ute, det blir riktig koselig jenter\\!\"\n\nMen i alle fall, det som forundrer meg er at det er s\u013a liten takh\u0159yde for andres meninger, for sv\u0107rt ofte er det krasse personangrep som er svaret p\u013a sp\u0159rsm\u013al og utsagn. Og n\u013a er jeg fra Nord-Norge s\u013a det skal litt til f\u0159r jeg regner noe som et personangrep.\u00a0\n\nDet m\u013a da v\u0107re helt un\u0159dvendig \u013a slenge drit til andre? Hva i alle dager oppn\u013ar hun med \u013a ut\u0159ve hersketeknikk og ungdomsskolementalitet i samme setningen? F\u0159ler hun seg bedre med seg selv eller klapper man seg selv p\u013a skulderen og sier god jobba? Jeg klarer liksom ikke helt \u013a forst\u013a hva som er gleden i \u013a v\u0107re slem med andre, for det er det man er n\u013ar man ikke kan skriver et motsvar i en saklig tone uten \u013a blande inn et frodig spr\u013ak som f\u013ar selv meg til \u013a r\u0159dme, trusler om barnevern og sladring til arbeidsgivere. (Jepp, har sett alt det, uten at jeg og mange med fant saken graverende.)\n\nN\u013a skal jeg v\u0107re den f\u0159rste til \u013a innr\u0159mme at jeg er langt fra perfekt, det er jeg virkelig ikke. Men jeg jobber i alle fall mot \u013a v\u0107re den beste utgaven av meg selv, for \u013a kunne v\u0107re et forbilde for barna mine. Og ikke bare n\u013ar de er til stede, jeg er s\u013ann ogs\u013a n\u013ar de ikke ser. Som n\u013ar jeg kommenterer p\u013a facebook eller n\u013ar jeg snakker med andre. For det eneste jeg personlig oppn\u013ar med \u013a slenge med leppa til andre er \u013a en ekkel f\u0159lelse i magen og et d\u013arlig hum\u0159r.\n\nOg er jeg uenig i noe, s\u013a skriver jeg det p\u013a en konstruktiv og saklig m\u013ate. Om jeg synes noen har stygge gardiner, ja s\u013a blir den tanken inne i hode mitt med vissheten om at det garantert er noen andre som synes mine er det samme. Du m\u013a ikke p\u013a d\u0159d og liv si alt du mener. Ikke alle tanker egner seg p\u013a trykk og s\u0107rlig ikke dem som er til for \u013a rakke ned p\u013a andre.\u00a0\n\nPs. Om du g\u013ar lei av drama i div grupper og forum anbefaler jeg serier som handler om dyreriket, der har du ekte drama som b\u0159r holde i massevis. (Selv om div aper kan v\u0107re vel s\u013a ufine som oss mennesker?)\u00a0\n\n  - 14.03.2016 kl.21:18 i Meninger, tanker og f\u0159lelser.\n  - Permalenke\n\n# Irettesatt og avsl\u0159rt\\!\n\nDen f\u0159lelsen n\u013ar sjefen din avsl\u0159rer at du spiser sjokolade p\u013a jobb og minstemann i familien f\u013ar det med seg. Jeg kan love deg at det ble oppvaskm\u0159te i bilen?\n\nDet har seg s\u013ann at jeg gjerne kan finne p\u013a \u013a putte i meg uante mengder sjokolade, og at det dukker opp p\u013a jobb er heller ikke s\u013a unormalt. S\u013a n\u013ar jeg satt \u013a koste meg med de beryktede p\u013askeeggene i dag, ble jeg observert. Ikke s\u013a mye fordi det var sjokolade og torsdag, men fordi jeg spiste kun kremen inni dem. Den er absolutt best. (Og sjokoladen sparer jeg til min bedre halvdel, snill som jeg er.)\u00a0\n\nS\u013a n\u013ar vi m\u0159tte p\u013a sjefen n\u013ar jeg skulle fylle p\u013a lageret av p\u013askeegg, m\u013atte det jo nevnes. Og arvingen har jo superh\u0159rsel, og fikk med seg det hele. Jeg trodde f\u0159rst at han var for opptatt av sjokoladehyllen, og pustet lettet ut f\u0159r vi fortsatte handleturen med godt hum\u0159r. Kun ved bladhyllen dalte hum\u0159ret litt siden minstemann insisterte p\u013a at han ville ha et blad, noe han ikke fikk. Jeg var dum og han ville aldeles ikke h\u0159re p\u013a at han kunne mase p\u013a besteforeldrene som skal ha han i helgen. (Avlastning og helt barnefri, kryss i taket\\!)\u00a0\n\nUte i bilen satte han blikket i meg, og forlangte \u013a f\u013a vite om jeg spiser sjokolade p\u013a jobb\\! Han s\u013a meget streng ut, og jeg har jo en intensjon om \u013a ikke lyve s\u013a jeg m\u013atte innr\u0159mme at sjokoladen var ikke den jeg hadde f\u013att i dag tidlig, men en jeg hadde kj\u0159pt tidligere i uken n\u013ar jeg skulle jobbe litt ut over ettermiddagen. Og han var ikke forn\u0159yd med svaret, og jeg fikk passet p\u013askrevet. Det er absolutt ikke greit \u013a spise sjokolade p\u013a jobb midt i uken, og n\u013ar ikke guttene f\u013ar lov til det s\u013a f\u013ar ikke jeg heller. Jeg pr\u0159vde meg p\u013a at jeg trodde det var lov \u013a spise l\u0159rdagsgodtet p\u013a en tirsdag, men det falt heller ikke i god jord. Og det var under tvil at jeg skulle f\u013a spise sjokoladen jeg fikk i gave. (Ogs\u013a s\u013anne beryktede p\u013askeegg, i tilfelle du lurte.) Men han kunne se mellom fingrene p\u013a det hele om han fikk sjokolade i dag og p\u013a l\u0159rdag, for ellers ville det v\u0107re urettferdig. Jeg kasta inn h\u013andkleet og inns\u013a at kampen var tapt f\u0159r den starta.\u00a0\n\n\n\n*Oss p\u013a tur hjem\\!\u00a0*\n\n  \nMen dagen har ikke bare g\u013att med til skjenneprekner i bilen, i dag da jeg tr\u0159tt og sur kom for sent p\u013a jobb etter en endel\u0159s k\u0159 som sneglet seg frem fikk jeg en veldig positiv overraskelse. En av mine s\u0159te kollegaer innom med blomster og sjokolade til meg, helt uventet. Og jeg kan ikke beskrive p\u013a noen god m\u013ate hvor godt det er \u013a bli verdsatt, og jeg er virkelig takknemlig. Jeg elsker gaver, og jeg blir helt r\u0159rt over omtanken. Tenk \u013a s\u013a snilt, \u013a komme med blomster p\u013a en helt vanlig torsdag uten at jeg har gjort noe mer en jobben min. Det er godt det, og gir absolutt ekstra motivasjon i arbeidsdagen. Og n\u013a st\u013ar blomstene i vinduskarmen, og jeg sitter her med en god f\u0159lelse. Det har v\u0107rt en fin dag\\!\u00a0\n\nPS. Det var ikke noe sjakktrekk \u013a be trollungen min om \u013a mase p\u013a besteforeldrene, for han sladret selvf\u0159lgelig til mamma i det samme vi satte v\u013are ben der. Sukk, avsl\u0159rt igjen?\u00a0\n\n\u00a0\n\n  - 10.03.2016 kl.21:36 i Hverdagshistorier\n  - Permalenke\n\n# Barn, sp\u0159rsm\u013al og mensen.\n\nJa, du kan trygt si at vi snakker om det meste her hjemme, og takket v\u0107re Newton har min kj\u0107re s\u0159nn blitt informert om puberteten. Og han er sv\u0107rt fascinert av det hele, for tenk at kroppen gj\u0159r s\u013a mye rart. Og i dag var det mensen som var tema for ettermiddagen, og som enste kvinne i huset er det vel ikke s\u013a rart at jeg f\u013ar sp\u0159rsm\u013alene. F\u0159r du leser videre b\u0159r du tenke over om du vil h\u0159re om det temaet, for jeg har stor forst\u013aelse for at ikke alle vil h\u0159re om de samme tingene som ungene gjerne sp\u0159r om?\n\nF\u0159rste sp\u0159rsm\u013al i forh\u0159ret, for det f\u0159ltes som det s\u013a fort sp\u0159rsm\u013alene haglet over meg, var om jeg hadde mensen. N\u013ar han fikk ja til svar konstaterte han at jeg kan med andre ord kan bli gravid. Og det er jo bra, han kunne godt tenke seg s\u0159sken. (Jeg kan ikke tenke meg \u013a v\u0107re gravid, bare s\u013a det er sakt.) Han har f\u013att med seg all informasjon, og han har vist tenkt en del p\u013a dette f\u0159r han bestemte seg for \u013a sjekke ut sin nylig l\u0107rte kunnskap p\u013a omr\u013adet. Jeg tipper han vil ha en stor fordel n\u013ar de skal l\u0107re om det p\u013a skolen. Neste sp\u0159rsm\u013al var om det kom blod ut av \u00abtissh\u0159nsa\u00bb mi, han hadde vist glemt hva det het. Jeg svarte som sant er, at ja det kommer blod ut. S\u013a fikk jeg til sp\u0159rsm\u013al om det kom klumper ut ogs\u013a?\\! Ehh, trenger de v\u0107re s\u013a detaljerte p\u013a tv liksom, men ja det kan komme klumper ogs\u013a. Han nikket forn\u0159yd, for det er tydelig at mine svar samsvarer med det han har sett?\\! p\u013a tv.\u00a0\n\nVidere kunne han informere om at det kommer et egg ut, og det var ikke et s\u013ant vi hadde i kj\u0159leskapet. Litt av en kombinasjon av emner, mat og mensen i samme slengen. Men han har forst\u013att poenget, og det er jo bra. Like greit at han ikke g\u013ar rundt \u013a tror at det er jeg som lager egga i kj\u0159leskapet.\u00a0\n\nS\u013a ville han vite om jeg hadde mensensmerter, for det var det noen som hadde. Og jeg svarte at det stemmer, for det er da jeg gjerne ligger p\u013a badegulvet en gang innimellom. Og da var jo selvf\u0159lgelig neste sp\u0159rsm\u013al om det var en gang i m\u013aneden, og jeg svarte at ja det tror jeg. Han himlet med \u0159ynene og synes vist ikke moren har helt kontroll p\u013a det omr\u013adet. At jeg ikke kan huske s\u013anne ting liksom, det m\u013a jo alle ha kontroll p\u013a.\u00a0\n\nNeste sp\u0159rsm\u013al var om jeg brukte bleier, og da fniste han litt over. Han synes det er sv\u0107rt festlig, og roper gjerne \u00abHadep\u013abade, du bruke bleia\\!\u00bb etter meg. Han lurte ogs\u013a p\u013a om jeg brukte tamponger og hvordan det f\u0159les. N\u013a m\u013atte jeg ogs\u013a le litt, for det var da m\u013ate p\u013a sp\u0159rsm\u013al. Og hvordan i alle dager skal jeg liksom forklare hvordan en tampong f\u0159les? Det er ikke akkurat som om jeg har viet det spesielt mye oppmerksomhet. Jeg tror faktisk ikke jeg har tenkt mer over det enn at jeg ikke synes det er s\u013a g\u0159y \u013a putte dem inn og dra ut. De er n\u0159dvendige for min egen komfort, og da f\u013ar jeg leve med dem. Jeg valgte \u013a svare at jeg vet ikke hvordan det f\u0159les, med et h\u013ap om at han godtok det. Han var ikke forn\u0159yd med svaret, men lot det passere. Men han informerte om at jeg ikke m\u013atte kaste tamponger og bind i do, de h\u0159rer hjemme i s\u0159pla.\u00a0\n\nVidere ville han vite om jeg viste n\u013ar jeg fikk mensen, og der m\u013atte jeg svare nei. Jeg er og blir distre, og mensen er ikke noe jeg vier mye oppmerksomhet. S\u013a n\u013ar jeg kjenner det verker i magen og hum\u0159ret daler s\u013a vet jeg hva jeg har i vente. Det syntes han var ganske teit av meg, for hvordan skulle jeg vite n\u013ar jeg m\u013atte bruke bleien?\\! Men det var alts\u013a helt greit at jeg hadde uhell i trusa av og til sa han, for s\u013ant hender innimellom.\u00a0 Snakk om \u013a v\u0107re pedagogisk riktig?\n\n\n\nUtsp\u0159rringen var ferdig og han rundet av det hele med \u00ab\u013a du mamma, du er veldig PMS for det vet jeg\\!\u00bb. Jeg hevet \u0159yenbrynene og vurderte \u013a be om en forklaring. Men n\u013ar jeg tenkte meg om var det kanskje best \u013a avrunde det hele. For uansett hva jeg m\u013atte si, ville min bedre halvdel stille seg p\u013a lag med sin s\u0159nn, for det er han som har l\u0107rt ungene \u013a terge moren med dette. Spesielt den ene uka i m\u013aneden n\u013ar jeg kan finne p\u013a \u013a glefse til svar. Riktig sjarmerende.\u00a0\n\nSamtaleemnene er mange, og jeg regner nesten med at det er flere som kjenner seg igjen. For ungene bryr seg fint lite om hva vi regner som ok \u013a snakke om, eller ikke. Og i grunnen er det ganske fint, for hvorfor skal vi ikke kunne snakke om de mest naturlige tingene i livet. Mulig jeg er milj\u0159skadet etter mange \u013ar i helsevesenet, men kropp er liksom like naturlig \u013a snakke om som sn\u0159en som ligger utenfor.\u00a0\n\n  - 07.03.2016 kl.21:41 i Gullkorn\n# Mamma trenger ogs\u013a \u013a v\u0107re alene.\n\nTirsdag betyr fotballtrening p\u013a minstemann og et par timer med en helt stille leilighet. Faktisk s\u013a stille at tven nesten m\u013a st\u013a p\u013a. Jeg har nemlig inntil videre meldt meg ut av \u00abfotballmamma klubben\u00bb, og lar faren f\u0159lge som er lidenskapelig opptatt av den typen sport. Jeg holder meg til \u013a v\u0107re super engasjert f\u0159r de drar, og n\u013ar de kommer tilbake. Og i mellomtiden ligger jeg p\u013a sofaen og stirrer i taket eller ser p\u013a tv og tenker p\u013a alt jeg skulle ha gjort. Jeg trenger vel ikke \u013a nevne at ti\u013aringen sv\u0107rt sjeldent gidder \u013a sitte hjemme med moren p\u013a en helt vanlig tirsdag uten bestikkelser, s\u013a han fordufter rimelig fort. Og hvis ikke blir han med dem p\u013a trening.\n\nDet er ikke det at jeg ikke vil st\u0159tte guttungen alts\u013a, jeg oppfordrer han mer en gjerne til \u013a v\u0107re aktiv, og jeg skal heller ikke skryte p\u013a meg at jeg viker til siden for at far skal f\u013a verdifull pappatid med guttungen. Jeg vil bare\u00a0veldig gjerne ha noen timer i l\u0159pet av en uke der jeg er helt alene, for resten av tiden er jeg alltid sammen med noen. Jeg er aldri alene, og det er i grunnen en ganske stor forvandling fra da jeg en gang var ung. (Greit, jeg er ganske ung enda, men n\u013ar jeg refererer til ung er det til tiden f\u0159r jeg fikk barn og gr\u013a h\u013ar.) Jeg var den som gjerne kunne bruke mange timer i eget selskap. Og jeg kunne ogs\u013a bli ganske sur og grinete om det var litt for mange rundt meg, og jeg ikke fikk ro n\u013ar jeg hadde behov for det.\n\nI dag er det ikke s\u013a ille, men om det hender mye rundt meg og jeg har mange bekymringer kjenner jeg trangen til \u013a v\u0107re alene melde seg. Som regel setter jeg det behovet til siden, for det er ikke alltid like gjennomf\u0159rbart i hverdagen med sm\u013a barn, familieliv og arbeid p\u013a toppen. S\u013a n\u013ar jeg endelig ser muligheten til en pust for meg selv, griper jeg sjansen med \u013apne armer. Jeg blir mer harmonisk n\u013ar jeg f\u013ar litt egentid, og da blir jeg en bedre mamma.\u00a0\n\n  \n(Selfie, med god hjelp fra fjernutl\u0159ser og kamerastativ.)\u00a0\n\nHeldigvis har jeg ikke det minste d\u013arlig samvittighet for det, s\u013a jeg nyter mine sm\u013a timer mens jeg dr\u0159mmer om hobby prosjektene jeg gjerne vil pr\u0159ve. For det var ikke husarbeidet jeg nevnte n\u013ar jeg sa jeg tenkte p\u013a alt jeg skulle ha gjort. Det kan jeg heller bry tankene med resten av uken, til l\u0159rdagen kommer og jeg m\u013a kaste den bort p\u013a rydding og vasking for at hjemmet v\u013art skal se s\u013ann passe anstendig ut.\u00a0\n\n### Yvonne Jensen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e32164e1-66f5-4df8-973b-0f23973b3ad8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-kantstein-og-belegningsstein/155541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:10Z", "text": "#   Anbud  Legging av kantstein og belegningsstein   \n\nRegistrert Dato: Fredag 01. Juli 2011\n\nEtter at vi ble lovt at parkeringsplassen v\u00e5res skulle bli ferdig f\u00f8r vi flytta inn for tre \u00e5r siden, og det ikke har skjedd noen ting, og det er blitt betalt store summer for en halvferdig jobb (som vi m\u00e5 begynne p\u00e5 nytt med) - s\u00e5 m\u00e5 jeg ta tak i saken i egne hender for at ting skal skje\\! :P  \n  \nVi holder til i en firemannsbolig - en stor parkeringsplass oppe, og to litt mindre nede. N\u00e5 skal vi forholde oss til den store parkeringen oppe. Jeg kan tenke meg at den er p\u00e5 ca. 150kvm+  \nPlassen er lagt med grus som har blitt veldig kompakt. Plassen er ujevn.  \n  \nJobben blir \u00e5 legge bel.stein p\u00e5 plassen, og legge kanstein mellom gressplen og parkering (gressplen er ikke stor, men blir vel ca 20m+ med kantstein)  \n  \nHar et par andre ting som m\u00e5 gj\u00f8res ogs\u00e5 - bl.a. en mur nederst ved veien foran skr\u00e5ningen fra plenen. Og levegg/stakitt mellom plen og skr\u00e5ning.  \n  \nBefaring \u00f8nskes da det blir lettere \u00e5 se hva som \u00f8nskes \u00e5 bli gjort :)  \n  \nP\u00e5 forh\u00e5nd, takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3ec4b7d-8857-47be-ac57-b33022adaf26"}
+{"url": "http://docplayer.me/4864316-Solidaritetshuset-fredensborgveien-6-n-0177-oslo-norway-tlf-47-22-98-93-25-e-post-fivas-fivas-org-www-fivas-org.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:47Z", "text": "2 Forsidefoto: Venstre: Fotgjengerpassasje over vannf\u00f8ringskanalen Bugoye Power station, Uganda. Foto: Anette Tjomsland H\u00f8yre: Bl\u00e5 Oktober, \u00e5pningsmarkering utenfor Stortinget med Utviklingsminister Erik Solheim. Foto: Tom Henning Bratlie Del 1 Innledning H\u00f8ydepunkter 2011 var et gjennombrudds\u00e5r for det internasjonale arbeidet med \u00f8kt anerkjennelse av retten til vann og sanit\u00e6r. FIVAS var med p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at to historiske resolusjoner om retten til vann og sanit\u00e6r ble vedtatt av henholdsvis FNs generalforsamling og FNs menneskerettighetsr\u00e5d. Disse ble feiret som store seiere av det internasjonale sivilsamfunnet. Retten til sanit\u00e6r ble satt p\u00e5 kartet i forbindelse med to sv\u00e6rt vellykkede informasjonskampanjer i l\u00f8pet av \u00e5ret. Verdens lengste dok\u00f8 i mars og den \u00e5rlige Bl\u00e5 oktober-kampanjen fikk mye oppmerksomhet i nasjonal media og bidro til at sp\u00f8rsm\u00e5let om manglende tilgang til tilfredsstillende sanit\u00e6re forhold for 2,5 milliarder mennesker n\u00e5dde politikere og offentligheten generelt. En rapport utgitt av FIVAS om Pensjonsfondets investeringer i \u00f8deleggende damprosjekter verden rundt f\u00f8rte til bred dekning i media og at fikk oppmerksomhet fra flere beslutningstakere. Etter p\u00e5trykk har Etikkr\u00e5det hatt en gjennomgang av selskaper i vannkraftsektoren for \u00e5 sikre seg at de ikke investerer i verstingene. I desember ble det offentliggjort at finansdepartementet setter Ahlstom som var omtalt i rapporten under observasjon. Dialogprosjektet B\u00e6rekraftige energiinvesteringer som ble p\u00e5begynt i 2009 og s\u00f8rget for at anbefalinger til World Commission on Dams var et sentralt tema i diskusjonene mellom norske myndigheter, norske energiselskaper og frivillige organisasjoner har v\u00e6rt en overgangsperiode for FIVAS med utvidelse til to stillinger som f\u00f8rte til ansettelse av Informasjonsmedarbeider og med utskifting av daglig leder. Fra siste kvartal 2011 var de to nyansatte p\u00e5 plass p\u00e5 kontoret. Arbeidsform Arbeidet i FIVAS er avhengig av frivillig engasjement. Arbeidsfeltet til FIVAS er enormt og for \u00e5 kunne dekke de viktigste sakene er det essensielt \u00e5 ha en aktiv gruppe frivillige medarbeidere. Fivas har om lag 80 registrerte frivillige medarbeidere, av disse har mellom 10 og 15 deltatt aktivt i arbeidet i organisasjonen i \u00e5ret som gikk.\n\n\n\n3 Styret Styret har i 2011 best\u00e5tt av: Silje Kj\u00f8rberg Hernes (styreleder) Miguel Utreras(nestleder) J\u00f8rgen Magdahl Ola Hanserud Jarand Ullestad Linn Marie Holberg Hilde Aass Silje Kj\u00f8rberg Hernes og Cecilie Hirsch har v\u00e6rt vararepresentanter. I september ble Jarand Ullestad og Linn Marie Holberg erstattet av Guro Gj\u00f8rven og Eirik Bischoff Riis Anfinsen. Dette p\u00e5 grunn av deres flytting til utlandet. Det ble holdt 4 styrem\u00f8ter i Ansatte Etter 7 \u00e5r i FIVAS, har daglig leder Andrew Preston g\u00e5tt videre til nye utfordringer. Jonas \u00c5dn\u00f8y Holmqvist ble i oktober ansatt som ny daglig leder. har ansvar for oppf\u00f8lging av policy- og prosjektarbeid, nettverksarbeid, \u00f8konomi, administrasjon og daglig drift av kontoret. Anette Tjomsland begynte som informasjonsmedarbeider i 100 prosent stilling i september. Finansiering (note: endelige tall \u00f8konomi 2011 kommer f\u00f8rst med revidert regnskap.) Totale driftsinntekter for 2011 var St\u00f8tte fra Norad utgjorde hoveddelen av FIVAS sin finansiering. I 2011 fikk FIVAS innvilget en \u00f8kt rammeavtale med Norad for \u00e5rene I 2011 fikk FIVAS kr fra Norad. Andre inntekter besto av honorarer og finansielle bidrag til Bl\u00e5 oktober-kampanjen fra andre norske organisasjoner. FIVAS hadde koordinerings- og sekretariatsfunksjon under kampanjen. \u00c5rsregnskapet for Noradmidler viser et underskudd p\u00e5 1359 kroner. FIVAS hadde ved utgangen av 2011 en estimert egenkapital p\u00e5 (Endelige tall foreligger ikke medio februar og kommer i revidert regnskap.) 2\n\n\n\n4 Del 2 Aktiviteter gjennomf\u00f8rt i 2011 I. P\u00e5virkningsarbeid P\u00e5virkningsarbeidet i 2011 har prim\u00e6rt best\u00e5tt av aktiviteter rettet mot \u00e5 bidra til eller p\u00e5virke langsiktige prosesser. Enkelte utbyggingsprosjekter i norsk regi har ogs\u00e5 blitt fulgt opp. Arbeidet har skjedd i samarbeid med lokale grupper og sivilsamfunnsorganisasjoner, organisasjoner i v\u00e5re internasjonale nettverk, samt organisasjoner i Norge. Henvisning til og oppfordring til bruk av anbefalinger fra World Commission on Dams har v\u00e6rt ledende for FIVAS sitt arbeid med oppf\u00f8lging av vannkraftutbygginger. Arbeidet er gjennomf\u00f8rt gjennom en kombinasjon av m\u00f8ter og korrespondanse med beslutningstakere og ulike informasjons- og kampanjetiltak (inkl. medieoppslag, publikasjoner og arrangementer). Policyarbeid De viktigste sakene FIVAS har jobbet med i 2011 er f\u00f8lgende: Retten til vann og sanit\u00e6r: Etter de to historiske resolusjoner om retten til vann og sanit\u00e6r i FN i 2010 ble mandatet til FNs uavhengige ekspert p\u00e5 vann og sanit\u00e6r Katarina de Albuquerque forlenget og oppgradert til spesialrapport\u00f8r i 2011 under FNs menneskerettighetsr\u00e5d i april. Dette ble st\u00f8ttet av Norge og kom etter innspill fra FIVAS og ForUMs vann- og sanit\u00e6rgruppe i et fellesinnspill til norske myndigheter fra NGO Forum for Menneskerettigheter. Det utvidede mandatet gir spesialrapport\u00f8ren mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp brudd p\u00e5 retten til vann og sanit\u00e6r og representerer en seier for vannaktivister verden over. Retten til vann og sanit\u00e6r har ogs\u00e5 v\u00e6rt i fokus under den \u00e5rlige Bl\u00e5 oktober-kampanjen, bl.a. gjennom et stunt utenfor Stortinget p\u00e5 \u00e5pningsdagen og et fagseminar om privatisering og kommersialisering av vann. Ved slutten av \u00e5ret var en rapport om selskapifisering av vann under utarbeidelse. FIVAS har ogs\u00e5 involvert seg i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 Norge til \u00e5 ratifisere tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, slik at brudd p\u00e5 retten til vann og tilfredsstillende sanit\u00e6re forhold kan pr\u00f8ves internasjonalt. Norge ved Regjeringsadvokaten har stilt seg negativt til \u00e5 ratifisere, men gikk med p\u00e5 \u00e5 bestille en utredning for \u00e5 kartlegge konsekvensene for Norge ved en tilslutning til tilleggsprotokollen. Prosessen rundt utnevnelsen av en utreder var likevel sv\u00e6rt mangelfull og norske organisasjoner, inkl. FIVAS, valgte \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 delta i et m\u00f8te med utrederen for \u00e5 markere misn\u00f8ye med prosessen. Norsk vann- og sanit\u00e6rbistand: I forbindelse med verdens vanndag i mars etterlyste FIVAS Utenriksdepartementets varslede gjennomgang av norsk vann- og sanit\u00e6rbistand (se FIVAS \u00e5rsmelding 2010). I en pressemelding viste FIVAS til at norsk bistand til vannforsyning, sanit\u00e6re 3\n\n\n\n5 forhold og vannressursforvaltning representerer en stadig synkende andel av samlet norsk bistand. I et informasjonsm\u00f8te i juni om den nye Stortingsmelding om global helse ble det opplyst at vann og sanit\u00e6r er tatt med i meldingen. Viktigheten av vann og sanit\u00e6r i forbindelse med global helse ble tatt opp av FIVAS og andre organisasjoner i et m\u00f8te om Stortingsmeldingen med utenriksminister St\u00f8re i oktober Behovet for en st\u00f8rre internasjonal og mer m\u00e5lrettet satsing p\u00e5 sanit\u00e6r ble belyst gjennom utgivelse av heftet Sanitation for all: an engine of economic growth for urban Africa (sammen med SuSan Design og ForUM). Heftet ble presentert av forfatteren Karsten Gjefle p\u00e5 to internasjonale m\u00f8ter i Rwanda i juli: AfricaSan og Sustainable Sanitation Alliance og fikk gode tilbakemeldinger. Ren energi og norsk energibistand: I 2011 har det v\u00e6rt et betydelig \u00f8kt fokus p\u00e5 \u00abren energi\u00bb fra politisk hold. I l\u00f8pet av \u00e5ret annonserte Utenriksdepartementet en ny storstilt satsing p\u00e5 ren energi (Energi +) til st\u00f8tte for FNs generalsekret\u00e6rs initiativ B\u00e6rekraftig energi for alle. Satsingen tar sikte p\u00e5 \u00e5 sikre tilgang til b\u00e6rekraftig energi for \u00e5 unng\u00e5 utslipp av klimaskadelige gasser, ved bruk av fornybar energi og ved energisparing. Initiativet ble formelt lansert p\u00e5 en h\u00f8yniv\u00e5konferanse (Energy for All Financing Access for the Poor) i Oslo i oktober. FIVAS ga forskjellige innspill til satsingen p\u00e5 flere fellesm\u00f8ter med politisk ledelse og embetsverket i Utenriksdepartementet i forkant av lanseringen. Blant annet har FIVAS p\u00e5pekt behovet for klare m\u00e5l og indikatorer n\u00e5r det gjelder \u00e5 sikre tilgang til moderne energitjenester. FIVAS har igjen spilt en aktiv rolle i dialogprosjektet B\u00e6rekraftige energiinvesteringer i regi av UD, Energi Norge og ForUM. Prosjektet har som hensikt \u00e5 tilrettelegge for dialog mellom norske akt\u00f8rer om sp\u00f8rsm\u00e5l relatert til hvordan man kan sikre b\u00e6rekraft i energiinvesteringer i utlandet (prim\u00e6rt vannkraft). I 2011 deltok FIVAS ved daglig leder Andrew Preston p\u00e5 en studietur til Laos i januar i regi av Statkraft (se nedenfor), kom med innspill til et kompendium om internasjonale standarder utarbeidet av Energi Norge, deltok p\u00e5 flere oppsummeringsm\u00f8ter ved slutten av den innledende fasen av dialogen og presenterte dialogen p\u00e5 en samling av Utenriksdepartementets energir\u00e5dgivere (p\u00e5 ambassadeniv\u00e5) i oktober. Ny daglig leder Jonas \u00c5dn\u00f8y Holmqvist deltok p\u00e5 det sistnevnte og p\u00e5 en todagers samling p\u00e5 Son i november med fokus p\u00e5 menneskerettigheter og n\u00e6ringsliv, og konsekvensene for vannkraftutbygginger. Den innledende fasen av energidialogen ble avsluttet i juni 2011 og et oppsummeringsnotat ble utarbeidet i den forbindelse. I tr\u00e5d med \u00f8nsker fra flere av deltagerne legger ikke notatet opp til noe bindende regelverk for norsk akt\u00f8rer ute, men skisserer prosessen og forklarer punktene som deltagerne oppn\u00e5dde enighet om, og de punkter det ikke ble enighet om. Blant annet var deltagerne enige om at Norge skal v\u00e6re foregangsland i \u00e5 videreutvikle og praktisere internasjonale beste praksis, og at finansiell eller ikke-finansiell nyttedeling (benefit-sharing) b\u00f8r tilstrebes. Det var enighet om at konsultasjoner med urfolk skal gjennomf\u00f8res med m\u00e5lsetting om \u00e5 oppn\u00e5 samtykke, og at kraftutbygginger b\u00f8r fortrinnsvis skje der det finnes helhetlige masterplaner som tar utgangspunkt i lokale behov og forskjellige alternativer. Allikevel var det ogs\u00e5 uenighet om hvor langt et selskaps ansvar skal strekke seg for \u00e5 avb\u00f8te kumulative effekter av et prosjekt. Selv om en st\u00f8rre grad av forpliktelse hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig, har dialogen bidratt til \u00f8kt kompetanse p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Dette gjelder for eksempel \u00f8kt anerkjennelse for kompleksiteten i slike investeringer og \u00f8kt forst\u00e5else for hva som er beste praksis. Oppsummeringsnotatet gir ogs\u00e5 en pekepinn p\u00e5 energiselskapenes ambisjoner i forhold til \u00e5 begrense sitt fotavtrykk p\u00e5 milj\u00f8et og lokalsamfunn i framtida. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se i hvilken grad \u00f8kt kunnskap og uttalte ambisjoner under dialogen vil f\u00f8re til reelle endringer i tiln\u00e6rmingen hos sentrale akt\u00f8rer i energiinvesteringer i utlandet. I l\u00f8pet av \u00e5ret har FIVAS reist sp\u00f8rsm\u00e5l rundt ulike aspekter av Regjeringens initiativ Ren Energi, bl.a. i innspill gitt i \u00e5pen h\u00f8ring i Stortingets utenriks- og forsvarskomit\u00e9 i forbindelse med behandling av Stortingsmelding 14 (Mot en gr\u00f8nnere utvikling) og p\u00e5 et U-landsseminar i september arrangert av FIVAS hvor statssekret\u00e6r Ingrid Fiskaa var en av deltagerne. 4\n\n\n\n\n\n7 av \u00e5ret. FIVAS har ogs\u00e5 tatt opp Statens Pensjonsfond Utland sine investeringer i Banker som fiansierer utbyggingen med Etikkr\u00e5det for SPU. I mai kom ogs\u00e5 nyheten om at SN Power hadde skrinlagt sine planer om \u00e5 bygge ut fire kontroversielle vannkraftverk i S\u00f8r-Chile. Prosjektene, som ligger innenfor det tradisjonelle territoriet til Mapuche-indianere, har v\u00e6rt gjenstand for motstand i flere \u00e5r og avgj\u00f8relsen ble godt mottatt av Mapuche-samfunnene i Chile. FIVAS har fulgt med p\u00e5 de planlagte utbygginger over lengre tid og tilrettelagt b\u00e5de for at ulike sider med saken har blitt belyst i Norge og for at stemmene til Mapuchene-samfunnene har blitt h\u00f8rt i Norge. Kritikken mot utbyggingene har dreid seg b\u00e5de om kj\u00f8p av vannrettigheter p\u00e5 territorium som urbefolkningen har hevd p\u00e5, mangel p\u00e5 informasjon om utbyggingene og frav\u00e6r av deltagelse i beslutningsprosesser. SN Power ble beskyldt for i liten grad \u00e5 ha tatt hensyn til den eksisterende konflikten mellom Mapuche-folket i S\u00f8r-Chile og den chilenske stat. L\u00e6rdommen fra Chile og andre land er at norske akt\u00f8rers forarbeid ikke alltid er grundig nok og at st\u00f8rre hensyn m\u00e5 tas i land med s\u00e5rbare grupper som urfolk. I mars 2011 ble norske selskapers fotavtrykk tatt opp av FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 (CERD) i Geneve etter et innspill fra flere akt\u00f8rer (bl.a. Middlesex University i England) som FIVAS medvirket til med bakgrunnsinformasjon. Komit\u00e9en uttrykte bekymring over norske selskapers p\u00e5virkning p\u00e5 urfolk i utlandet og kom med en klar anbefaling overfor den norske stat om \u00e5 sette i gang juridiske eller administrative tiltak for \u00e5 sikre at norske selskaper ikke har en negativ p\u00e5virkning p\u00e5 urfolks rettigheter. I april sendte FIVAS innspill til FNs spesialrapport\u00f8r for urfolksrettigheter i forbindelse med en ny studie om rettigheter relatert til utvinning og utviklingsprosjekter. I mai deltok FIVAS i \u00e5pen h\u00f8ring under N\u00e6ringskomiteen i Stortingets behandling av Stortingsmelding nr 13 om norsk statlig eierskap. Eierskapsmeldingen la opp til en kombinasjon av forventninger om respekt for menneskerettigheter hos selskapene og \u00f8kt kunnskap hos eierdepartementene. FIVAS p\u00e5pekte at dette var utilstrekkelig i lys av bekymringsmeldingen fra FN-komit\u00e9en og ba om at eierskapsforvaltningen skulle p\u00e5legges \u00e5 utarbeide en m\u00e5lrettet strategi med klare tidsrammer for hvordan respekt for og beskyttelse av urfolksrettigheter skal sikres. I september var Miguel Utreras i San Marcos fylke, Guatemala, og fulgte opp rapporten om vannkraftutbygging i Guatemala. Miguel holdt m\u00f8ter i San Marcos-by og La Libertad i Tajamulco med lokale urfolksorganisasjoner hvor rapporten ble presentert og hvor han fikk innspill fra organisasjonene. I desember var Styreleder Silje Hernes, Informasjonsmedarbeider Anette Tjomsland og Daglig leder Jonas Holmqvist p\u00e5 studiereise i Uganda. Her bes\u00f8kte vi Bugoyekreftverket og personer ber\u00f8rt av Bujagaliutbyggingen. Bugoyekraftverket bygget av norske Tr\u00f8nderenergi var et av hovedm\u00e5lene for turen, og i tillegg til m\u00f8ter med Tr\u00f8nderenergis Ugandiske datterselskap Tr\u00f8nder Power intervjuet vi ber\u00f8rte og forflyttede personer. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re forbedringspotenisale p\u00e5 flere felter, og vi vil ta opp disse funnene med Tr\u00f8nderenergi for \u00e5 finne ut mer om problemene og for \u00e5 forebygge lignende feil i mulige nye utbygginger. Kjennskap til prosjektet er viktig fordi Bugoye er et sm\u00e5skalakraftverk som ofte promoteres av Norske myndigheter. Vi hadde ogs\u00e5 fokus p\u00e5 den omstridte Bujagaliutbyggingen i Uganda. Vi hadde m\u00f8ter med internasjonale donorer, og med ugandiske NAPE om utbyggingen. Sammen med NAPE bes\u00f8kte vi ber\u00f8rte grupper ved Bujagali. Utbyggeren har ikke \u00f8nsket dialog med oss. En av de alvorligste konsekvensene av utbyggingen er manglende erstatning til arbeidere skadd under utbyggingen. Vi vil bruke materialet vi samlet inn til \u00e5 spre i det internasjonale nettverket. Bujagali er ogs\u00e5 en pr\u00f8vestein for kommende store vannkraftutbygginger med internasjonal finansiering i Afrika. Hvordan inntrykk denne utbyggingen etterlater seg er derfor viktig. 6\n\n\n\n8 II. Informasjonsarbeid Arrangementer Dato Arrangement Sted FIVAS bidrag Seminar om utbygginger p\u00e5 Mekong, Theun Hinboun og THXP Damming the Amazon: Indigenous peoples, hydropower and the risks for Norwegian investors Seminar: Hva skal vi med solidaritet? (\u00e5pningsseminar for det nye Solidaritetshuset) Skoleringsseminar for tillitsvalgte i Operasjon Dagsverk U-landsseminaret: Norwegian Aid to the energy sector a clean fix or techno-imperialisme Rapportlansering og seminar: Investeringer p\u00e5 dypt vann Film fra S\u00f8r, det kritiske rom visning av filmen Jungles med debatt Vientiane, Laos Litteraturhuset, Oslo Solidaritetshuset, Oslo Vestoppland folkeh\u00f8yskole Universitetet i Oslo Solidaritetshuset, Oslo Litteraturhuset, Oslo FIVAS arr. (med International Rivers) Medarrang\u00f8r, presentasjon (daglig leder) Medarrang\u00f8r Presentasjon (daglig leder) FIVAS arr., presentasjon (daglig leder) FIVAS arr., presentasjon (Hernes) Medarrang\u00f8r, samtale med Regnskogfondet Bl\u00e5 oktober kampanjen Oslo Medarrang\u00f8r, koordinering Seminar: Running the world s water from public to private and back again? Filmvisning og klimasamtale: Winds of Change Solidaritetshuset, Oslo Litteraturhuset, Oslo FIVAS arr., presentasjon (Magdahl) Medarrang\u00f8r Familiedag (Bl\u00e5 oktober) Teknisk Museum, Oslo Medarrang\u00f8r I 2011 arrangerte FIVAS fire seminarer og var medarrang\u00f8r p\u00e5 en rekke andre informasjonstiltak. Bl\u00e5 oktober-kampanjen, som har som form\u00e5l \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 retten til vann og sanit\u00e6r, ble arrangert for femte \u00e5r p\u00e5 rad oktober. Kampanjen ble \u00e5pnet foran stortinget av Erik Solheim som delte ut \"s\u00f8levann\" til barnehagebarn. Dette stuntet fikk god mediedekkning via en NTB-notis som ble plukket opp av flere av landets store aviser. P\u00e5 programmet sto seminarer, filmvisninger og familiedag p\u00e5 teknisk museum (blaoktober.no) Grunnet begrenset kapasitet ble planleggingen og den praktiske tilretteleggingen f\u00f8rst intensivert tre uker f\u00f8r kampanjen begynte. Det var for sent til \u00e5 f\u00e5 tid til tilstrekkelig innsalg til media og markedsf\u00f8ring. Likevel, under de gitte forutsetninger, var programmet vellykket. Selv om oppm\u00f8tet varierte s\u00e5 var det stor interesse blant de fremm\u00f8tte p\u00e5 de ulike arrangementene og mange gode tilbakemeldinger. Informasjonshenvendelser Vi har besvart informasjonshenvendelser fra journalister, studenter og forskere, b\u00e5de i Norge og utlandet, om sp\u00f8rsm\u00e5l relatert til prosjekter/temaer vi jobber med. 7\n\n9 Mediaoppslag I 2011 har FIVAS medvirket til artikler og reportasjer om temaer/prosjekter vi har jobbet med i bl.a. f\u00f8lgende media: NRK radio og tv, TV2, Bergens Tidene, Klassekampen, Ny Tid, Bistandsaktuelt og Nettavisen. Nettsider og Sosiale media I 2011 ble publikasjoner og relevante nyhetssaker lagt ut p\u00e5 nettsidene. Sosiale medier FIVAs bruker sosiale medier. Dette er viktigere kanaler, som med fordel kan brukes mer. Prioriterte kanaler er twitter, blogg og Slideshare. FIVAS har ogs\u00e5 en Facebookside med potensiale for videreutvikling. I november 2011 opprettet FIVAS en Slidesharekonto (www.slideshare.net/fivas). Slideshare er et sosialt medium for deling av presentasjoner, rapporter og dokumenter. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re medlem for \u00e5 se det andre deler. P\u00e5 FIVAS sin side ligger aktuelle rapporter og informasjonshefter fra de siste \u00e5rene. I desember, i forbindelse med studietur til Uganda, ble bloggen Vannreiser med FIVAS opprettet. (fivas.wordpress.com) Bloggen hadde 461 visninger i desember Bloggen vil brukes p\u00e5 studieturer og konferanser. Facebooksiden har f\u00e5tt FIVAS animasjon som landingsside for nye bes\u00f8kende. I november og desember 2011 startet FIVAS sin nettleverand\u00f8r, Netlab, arbeidet med \u00e5 implementere sosiale medier p\u00e5 Disse endringene vil lanseres v\u00e5ren Publikasjoner I 2011 ble det utgitt f\u00f8lgende publikasjoner: Sanitation for All: an engine of economic growth for urban Africa. Heftet er skrevet av Karsten Gjefle og utgitt av SuSan Design, FIVAS og ForUM. Investeringer p\u00e5 dypt vann. Rapporten er skrevet av Silje Kj\u00f8rberg Hernes. Vann og Konflikter. I 2011 ble v\u00e5rt nyhetsblad gjort om til et elektronisk nyhetsbrev med tre nyhetssaker i hver utgave. Artiklene fra nyhetsbrevet ble publisert p\u00e5 nettsidene. F\u00f8lgende var ogs\u00e5 under utarbeidelse ved slutten av \u00e5ret: Vann og klimaendringer. Heftet skrives av Lan Marie Berg og skal utgis av FIVAS i samarbeid med ForUMs arbeidsgruppe for vann og sanit\u00e6r. Fra privatisering til selskapifisering, Verdensbankens neoliberale politikk i ny kledning (forel\u00f8pig tittel). Forfattet av J\u00f8rgen Magdahl Studie- og prosjektreiser I januar 2011 reiste daglig leder Andrew Preston til Laos som deltager p\u00e5 studieturen til Theun Hinboun-prosjektet i regi av Energidialogen (se ovenfor). Styremedlem Jarand Ullestad reiste til Etiopia i mars for \u00e5 delta i en internasjonal konferanse om vannkraftutbygging samt et energiseminar arrangert av den norske ambassaden. 8\n\n. Slideshare er et sosialt medium for deling av presentasjoner, rapporter og dokumenter.\")\n\n Henry Minde Universitetet i Troms\u00f8 Hvorfor et forum for urfolkssp\u00f8rsm\u00e5l? Kj\u00e6re forsamling\\! Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let sett fra mitt st\u00e5sted: f\u00f8rst som medlem av den referansegruppen UD oppnevnte\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93c55059-ffe6-4924-a2d3-88d1c1868afd"}
+{"url": "http://karinabeck.blogspot.com/2008_10_22_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:25Z", "text": " God onsdag aften til alle, som kiggede forbi.  \nHilsen  \n  \n\n  \n Indsendt af Karina Beck   kl. onsdag, oktober 22, 2008   18 kommentarer         \nMy name is Karina are 48 years, married to Henning and have two lovely boys Rasmus at 21 and Mads at 19.  \n  \nWe live in R\u00f8dovre, Denmark.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62f1d926-6abb-4a7f-a99c-2b928b7bd219"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/skole-og-utdanning/skolene/solvang-ungdomsskole/fau/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:54Z", "text": "# FAU-representanter Solvang ungdomsskole\n\nVed hver grunnskole skal det v\u00e6re et foreldrer\u00e5d der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer.\u00a0FAU best\u00e5r av klassekontaktene fra alle klasser.\n\nTa kontakt med skolen for oversikt over\u00a0FAU-representanter og trinnkontakter.\n\n## Klassekontaktene\n\nKlassekontaktene er kanskje de viktigste foreldrerepresentantene i skolen. Klassekontaktene\u00a0er kontaktleddet mellom foreldrene i klassen og Foreldrer\u00e5dets Arbeidsutvalg(FAU).\u00a0De er ogs\u00e5 kontaktleddet mellom klassen og skolen/l\u00e6reren.\u00a0\n\nKlassekontaktene velges for et \u00e5r av gangen. Det velges to representanter fra hver klasse med vara.\n\n**Arbeidsoppgaver for klassekontaktene:**\n\n  - Planlegge klasseforeldrem\u00f8te sammen med kontaktl\u00e6rerne. Lage en plan over m\u00f8ter og\u00a0aktiviteter tidlig p\u00e5 h\u00f8sten for hele skole\u00e5ret.\u00a0Ta gjerne initiativ til temam\u00f8ter. Aktuelle temaer kan v\u00e6re lekser, arbeidsvaner, oppf\u00f8rsel,\u00a0mobbing, regler, rus osv.\u00a0\n  - \u00a0Samarbeide med kontaktl\u00e6reren om tiltak som sikrer et godt og trygt klassemilj\u00f8. Sosiale\u00a0aktiviteter bidrar til at klassen og foreldrene blir bedre kjent, dette kan f.eks. v\u00e6re\u00a0juleavslutning eller klassetur.\u00a0\n  - Holde god kontakt med alle foreldre i klassen og formidle deres ideer og synspunkter til de rette instanser.\u00a0\n  - Legge fram for foreldrene saker FAU vil h\u00f8re foreldrenes mening om.\u00a0Dette kan gj\u00f8res muntlig eller skriftlig.\u00a0\n  - Ta kontakt med nye foreldre i klassen. En hyggelig telefonsamtale kan gj\u00f8re at nye foreldre\u00a0f\u00f8ler seg hjemme i klassemilj\u00f8et.\n\n## Fant du det du lette etter?\nVennligst ikke send sensitiv informasjon p\u00e5 e-post, men bruk da heller askerdialogen.no, ring oss eller send vanlig brevpost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aca8d60-f261-4258-9717-502f44a92e92"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Mot-verdens-storste-rovhai---den-svommer-i-havet-rundt-deg-496591b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:53Z", "text": "  - \n    \n     H\u00e5kjerring sv\u00f8mmer langs det meste av norskekysten.  FOTO: Doug Perrine/NTB Scanpix \n\n# M\u00f8t verdens st\u00f8rste rovhai - den sv\u00f8mmer i havet rundt deg\n\nH\u00e5kjerringen, som kan bli 200 \u00e5r gammel, kan lukte et bytte p\u00e5 to kilometers avstand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c6ddbb1-3046-472c-a49f-eb529018a55f"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/ny_firmware_til_canon_eos_1000d/72544", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:42Z", "text": "# Ny firmware til Canon EOS 1000D\n\n  - Kommentarer (3)\n  - Erik Faarlund\n  - 13\\. okt. 2009 - 12:43\n\n\n\nNy firmwrae retter feil.\n\nCanon EOS 1000D har slitt med to feil om kan oppst\u00e5 i enkelte situasjoner:\n\n  - Kameraet indikerer at det er opptatt (Busy), og du f\u00e5r ikke bilde p\u00e5 skjermen og utl\u00f8seren reagerer ikke.\n  - Feilmeldingen \"Err 99 Shooting is not possible. Turn the power switch to \\<OFF\\> and \\<ON\" vises, og kameraet er helt l\u00e5st. N\u00e5r du sl\u00e5r kameraet av og p\u00e5, er menyer p\u00e5 feil spr\u00e5k.\n\nDisse to feilene er rettet i den nye firmware versjon 1.06. Her kan du laste ned og finne informasjon om hvordan du oppgraderer.\n\n\n### Canon EOS 1000D\n\n\n\n  - 10.5Mpx\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b23ea75-9b07-45dc-a32c-9c56b0950eaf"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2014/08/d-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:35Z", "text": "\n\n    \n\n## torsdag 28. august 2014\n\n### D for.....\n\n\n\n  \n  \nJada det ble en kopp med hjem fra Troms\u00f8turen v\u00e5r\\! Jeg kan ikke helt skj\u00f8nne\n\ngubbelure som sier vi har nok kopper.... Man kan aldri f\u00e5 nok av dem\\!\n\nD koppen fra Design Letters er tatt i bruk, og selv s\u00e5 enkel den er s\u00e5 er den\n\nskikkelig god \u00e5 drikke av\\! Et godt kj\u00f8p som vanlig hehehe\n\n  \n\nDen er kj\u00f8pt p\u00e5 TING i Troms\u00f8, hvis noen lurte ;)\n\n  \n19:21           \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    oddi28. august 2014 kl. 22:35:00 CEST\n    \n    Stilig krus. Jeg har ett p\u00e5 jobb hvor det st\u00e5r \"Virker ikke uten kaffe\". Det kunne like godt v\u00e6rt merket med navnet mitt\\! Ellers, det er stund siden jeg var inne her og kikket, men du har mange flotte bilder fra Arctic Race. I fjor sommer var det vi som sto p\u00e5 veikantene og heiet frem syklistene, i \u00e5r var det Finnmarks tur. Disse l\u00f8pene er flott reklame for en fantastisk landsdel\\!\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77329bdb-5359-4049-99fa-f872e184feb4"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2097586/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:21Z", "text": " 1  Sondere 3. Samling Judith Molka-Danielsen H\u00f8st 2002   \n\n 2  Innhold Drivkraft og retning i bevegelse Contrail Finn veien Syrin Minne i Lufta Beatkunst Betraktning Bakgrunn kunst er laget av Eirik Martin Danielsen   \n\n 3  Drivkraft og retning i bevegelse Jeg skal f\u00f8lge, lik en som f\u00f8lger i en dans. Jeg skal komme fram og tilbake. Jeg kan ikke vente og se p\u00e5 den neste bevegelse fra en fektemotstander. Jeg m\u00e5 f\u00f8le om korden er i kontakt eller ikke, og f\u00f8le forandringer i stillingen. Tiden g\u00e5r fort. Men det er i denne tiden, f\u00f8r bevegelsen, at jeg er eieren. Nettverket av websider vokser med en algoritme \\`\\`preferanse forbindelse.\u00b4\u00b4 Det betyr at de mest popul\u00e6re websider har en h\u00f8yere sjanse til \u00e5 vokse, \u00e5 tillegge flere lenker inn og ut, enn de mindre popul\u00e6re websider. Det betyr at noen websider skal ha tusenvis av lenker og bes\u00f8kere og mine websider skal ha nesten ingen. Noen skal v\u00e6re popul\u00e6re og mine er usynlige.   \n\n 4  Drivkraft og retning i bevegelse Hvis jeg ser en bevegelse i korden, s\u00e5 vet jeg at gjennomf\u00f8ring har allerede begynt. Reaksjon er n\u00f8dvendig. En tenker \u00e5 reagere i alle hast. Men tiden m\u00e5 v\u00e6re delt igjen. En m\u00e5 vente p\u00e5 det riktige tidspunkt, \u00e5 presse korden mot korden eller forandre retning til korden. Tiden kan virke lang, men det er den ikke. Og den er ikke sin egen. Mennesker blir motivert ut fra lenker mellom mennesker. I psykologi er det en teori som heter \\`\\`forbindelse teori.\u00b4\u00b4 Under den teorien kan en observere hvor langt en to - \u00e5ring kan g\u00e5 langs stranden f\u00f8r han f\u00f8ler at han m\u00e5 snu rundt og se at mamma er fortsatt der. Til ytterste konsekvens, en voksen kan vel ta skiene til s\u00f8rpolen uten \u00e5 snu. Men kan vi forst\u00e5 noe om hvordan mennesker blir motivert til \u00e5 lage den enkleste bevegelse?   \n\n 5  Drivkraft og retning i bevegelse Tilbakevirkninger raser med metallisk klokkespill til en spiss finner en motstander eller avstand er gjenhentet. Hvordan vokser nettverket? Fort eller sakt. Gamle websider kan f\u00e5 nye lenker saktere enn f\u00f8r. Kan det krympe? Lenker kan forsvinne. Lenker kan lages mellom websider som allerede er der. Hvilke websider skal bli den neste popul\u00e6re? Det er websiders evne til \u00e5 lage flere nye lenker enn andre websider. Websider som forandrer seg, websider som lenker sammen ulike grupper om ulike tema, websider som differensierer seg, de skal vokse.   \n\n 6  Drivkraft og retning i bevegelse Ut fra mitt perspektiv, jeg vil at pusten min skal komme jevnt, at spissen min behandler med presisjon, og at kroppen min ikke f\u00f8lger s\u00e5 langt etter tanken. Men det er ikke lett \u00e5 forandre sin motstand. Bevegelser som er popul\u00e6re skal bli enda mer popul\u00e6re. En m\u00e5 lenke ulike strategier. En kan forutsi at forandring i drivkraft og retning av motstander er uvanlig. Men det er dette som er vidunderlig. Judith Molka-Danielsen, 05.11.02   \n\n 7  Contrail Nothing was in my way Nothing was on my mind My lips were once in a straight line It was late in the day It's a pity nothing happened Something was in my view Something that was only Horizon, but you could see blue From arm to arm, contour For here I could breathe more freely Sometimes I was so warm Now it often drizzles Lingering, it's no strain to fall For light gleans behind your glasses Judith Molka-Danielsen, 07.10.02   \n\n 8  Finn Veien.. Kari Bremnes og band med stringskvartetten fra Kristiansund ga publikum en henrivende forestilling p\u00e5 onsdag 25.09.02. Like som kritikken som var levert bra og fort fra lokal avisen, la jeg merke til 16 sanger som var presentert. Bremnes valgte sanger fra mange av hennes forskjellige utgivelser men de fleste var skapt av henne i b\u00e5de ord og melodi. Og hvorfor er det viktig til ulike publikumere? Kanskje vi har til felles en del av hennes uttrykksm\u00f8te. Ei dame med et h\u00f8reapparat sukket litt og lyttet til \\`\\`Dagen\u00b4\u00b4. Studenter p\u00e5 f\u00f8rste benk b\u00f8yd seg s\u00e5 mye frem p\u00e5 deres sitteplasser, gjennom \\`\\`Skrik\u00b4\u00b4 at jeg tenkte de skulle ramle av. I overensstemmelse med hennes interesse i folkemusikk, sang Bremnes, \\`\\`Ingen veit kor tida g\u00e5r\u00b4\u00b4 opprinnelig av den britiske folkemusiker Sandy Denny, som d\u00f8de i 1978, alder 31, etter en fall- ulykke ned en trapp. Vi kan synes at Bremnes gir mye omtanke om emner ho driver med. Bremnes sa at \u00e5 synge i kirke var alvorlig. Men hennes tale og sangen \\`\\`Finn veien engel\u00b4\u00b4 minner oss ogs\u00e5 om at det er mye mer alvorlig ute i verden. Vi merker at noe hadde skjedd for ett \u00e5r siden og mange mennesker er enda ikke lettet fra konflikter i deres land. Det er viktig \u00e5 huske det. N\u00e6rmere til kveldens slutt sang ho \\`\\`Hurtigrute\u00b4\u00b4 og da kunne jeg ikke legge merke til de andre i publikum. En kan tenke, at den sang er oppsumming av den norske sjel. Der er en f\u00f8lelse at forbindelser til havet er r\u00f8tter og kanskje det er mer viktig i forklaring nordmenn, enn nye forbindelser til andre naturlige ressurser. Kanskje det er en lengsel tilbake til en enklere tid. Men Bremnes' klassiske uttrykk av nordmenn med en ungdommelig optimisme, og en vilje til \u00e5 ta kontakt med den store verden er en uttrykk som alltid gir h\u00e5p. En kan sette pris p\u00e5 det. Judith Molka-Danielsen, 27.09.02   \n\n 9  Syrin Syrin er i min hage Med en lukt som g\u00e5r opp og over havet Til vestvinden bl\u00e5ser den inn igjen Med m\u00e5kens skrik returnerer den Pust av hvitt og lilla. Syrin er i min dag Med lun luft og farget lys mer virkelig Enn huset, sykler eller mennesker Som glir med ulik begrunnelse Mellom Syrintr\u00e6rne. Syrin er i min drivkraft Som venter p\u00e5 min velkomst og h\u00f8rer til Bier som hvisker en liten mumling Og gjenlyder i min brystkasse Til sist blir det plystring. Judith Molka-Danielsen, 05.06.02   \n\n 10  Minne i lufta Det er en livlig vind i lufta. Skyer dveler i himmelen etter morgenregnet. Et enkelt hus st\u00e5r p\u00e5 en mark uten et tre. En kan h\u00f8re vind over marka. Ei lita pia med store \u00f8yer banker p\u00e5 d\u00f8ren. Der er ingen svar. Jenta stikker inn. Et pip, 'hallo?'. Ingen svar. Ho tar av st\u00f8vlene i gangen, og g\u00e5r inn. Det lukter av fuktig ved, gamle b\u00f8ker, og dagens kaffe. Jenta er forn\u00f8yd. Ho har kommet til hennes hemmelige slott. Der er s\u00e5 mange rare og hemmelige ting her ogs\u00e5. Ho kikker i ei bok med skj\u00f8re fotografier og brevene med utenlandske frimerker. P\u00e5 bordet er en h\u00e5nddukke med h\u00e5ndlaget m\u00f8nster, og en kurv med appelsiner og sm\u00e5 kaker. Ho tar en bit av kaken og kikker p\u00e5 bildene. Ho kan ordne ting ogs\u00e5, og flytter et bord og teppet. N\u00e5 vil ho til soverommet og kikker p\u00e5 fine sko og kl\u00e6r. P\u00e5 nattbordet er en porselenshjort og et smykkeskrin. Vi ser annerledes ut i en annens speil. Ho pr\u00f8ver smykker og skjerf og et ansikt som er verdensvant dame. S\u00e5 flyr tiden. Regnet begynner \u00e5 prate p\u00e5 vinduet igjen. Det begynner \u00e5 bli m\u00f8rkt. Ho m\u00e5 til mamma og pappa og s\u00f8skenene. Jenta lukker d\u00f8ren og l\u00f8per hjem og tenker, det er artig \u00e5 l\u00e6re \u00e5 kjenne et annet sted. Judith Molka-Danielsen, 20.01.02   \n\n 11  Beatkunst Troms\u00f8 er ekte samtale. Bod\u00f8 er en malstr\u00f8m. Mosj\u00f8en er en fjellside som vil krasje en dag. Trondheim er et gammelt hierarki, kirken. Kristiansund er klippfisk. Molde er i og hvis i aldri flytter fra Molde blir i n\u00f8dt \u00e5 tenke p\u00e5 noe annet. \u00c5lesund er ansikter p\u00e5 bygninger. Lillehammer er bevegelse p\u00e5 bein og ski. Hamar er et glasshus som b\u00f8yer i solskinn. Brandbu er trilobitter. Bergen er Bryggen og mange gamle sjeler. Oslo er den selvstendige sosialstaten. Tvedestrand er flyktninger fra Bod\u00f8. Kristiansand er beatkunst. Judith Molka-Danielsen, 22.10.02   \n\n 12  Betraktning Turbinmotoren p\u00e5 flyet lager en summende lyd. Det er en dyp rumlende basslyd, som en enstonig sang av gregorianske munker eller en kirkesang som du forventelig \u00e5 h\u00f8re i ei syrisk kirke. Jeg sitter p\u00e5 flyet og tenker p\u00e5 emnet \u00e5ndelig refleksjon. I det store bildet er Norge et kaldt land, stort i naturlig rikdom, med f\u00e5 mennesker. Noen jeg kjenner, som bor i Nord-Norge, sa til meg, \"Vi trenger tid til \u00e5 tenke. Vi trenger tid til \u00e5 v\u00e6re alene.\" Og jeg tenkte til svar, \"Ja, du m\u00e5 ha god sjanse til det.\", imens vi gikk p\u00e5 en gammel, nedlagt vei. Men ho var likevel knyttet til det samme moderne samfunn som jeg er. Og i v\u00e5rt samfunn er det distraksjoner overalt. Et uttrykk fra Midt\u00f8sten sier, \"Slik som en mann ikke kan se ansiktet av seg selv i et stormfull hav, p\u00e5 samme m\u00e5te kan han heller ikke se sin egen sjel i sitt stille sinn fullt av distraksjoner.\" Ogs\u00e5 for mange av oss, holdes meditasjon, betraktning, og b\u00f8nn utenfor. I juletiden er det enda mer vanskelig. Vi har s\u00e5 mange viktige m\u00e5l, \u00e5 ordne presanger, pynte og lage mat. Det er en merkbar forskjell mellom \u00f8stens og vestens implementering av religion, kanskje st\u00f8rre enn n\u00e5r det gjelder innhold i religi\u00f8se tanker. I flere kristne kirker i Midt\u00f8sten for eksempel, er der en praksis for muslimske og kristne mennesker \u00e5 be side ved side. Ulike mennesker kommer gjennom meditasjon fram til en stabil tilstand i sitt eget stille sinn. Slik kjenner de ulike mennesker hverandre, uten overdreven utvendig kommunikasjon. Og historien om toleranse i denne regionen er lengre enn historien av nasjonalisme med utoleranse. Judith Molka-Danielsen, 12.12.01   \n\n-----\n \n\nO PPGAVE 42 Finn feilene i setningene, og gi forslag til riktige setninger. Her finnes det selvsagt mange muligheter og ikke \u00e9n fasit.\n\n \n\nJesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, m\u00e5 la dere f\u00e5 den \u00c5nd som gir visdom og \u00e5penbaring, s\u00e5 dere l\u00e6rer Gud.\n\nKAPITTEL 51 V\u00e6rmelding \u2013 og noen fakta om Norge. a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. 1. et varsel 2. skiftende 3.\n\n \n\nSammen Messa for travle familier. F\u00f8r samling Vi stiller opp i menighetssalen og g\u00e5r i prosesjon inn i kirka og dekker nattverdsbordet, mens vi synger:\n\n \n\n \n\nAv Alf Pr\u00f8ysen Den vesle gutten og julenissetoget.\n\n Den enkelte har aldri med et annet menneske \u00e5 gj\u00f8re.\") \nV\u00e5r profesjonalitet ligger i det vi vet vi kan, men at vi like godt vet hva vi ikke kan. (Lien 2006) Den enkelte har aldri med et annet menneske \u00e5 gj\u00f8re.\n\n \n\n \n\nEi dramatisering Maren & Agnete \u2013 fritt etter Johan Herman Wessel.\n\n \n\nKAPITTEL 48 Elina m\u00f8ter en mann p\u00e5 fjellet. a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme 1. minst 2. \u00e5 begynne 3. \u00e5 snakke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05f68363-1d97-4bcf-9a4f-074d4a67626f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Humoralpatologi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00623-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:26Z", "text": "# Humoralpatologi\n\n\n\nUttrykkssymboler som illustrerer humoralpatologiens fire \u00abhum\u00f8r\u00bb hos noen som ikke har \u00abfriske kroppsv\u00e6sker\u00bb. fra venstre: kolerisk (overskudd av gul galle), melankolisk (svart galle), flegmatisk (slim/sn\u00f8rr), sangvinisk (blod).\n\n**Humoralpatologi** (engelsk *Humourism*) var en teori om menneskets fysikk som ble utviklet i antikkens Hellas og Roma, og var det r\u00e5dende synet blant europeiske leger fram til moderne medisinvitenskapens gjennombrudd p\u00e5 1800-tallet.\n\nBegrepet humor er i seg selv avledet fra humoralpatologi fra antikkens Hellas, \u03c7\u03c5\u03bc\u03cc\u03c2, *chymos*, bokstavelig \u00absaft\u00bb eller \u00absevje\u00bb (latin *humor*), siden forst\u00e5tt generelt som v\u00e6ske, ved at disse i overf\u00f8rt betydning kontrollerte menneskelig helse, og for humorens del, ogs\u00e5 dens sinnsbevegelser og stemning\n\nDen humoralpatologiske teorien er basert p\u00e5 en manglende kunnskap om den menneskelige kroppens *indre* funksjoner, noe som ble kompensert med observasjoner av det som kom ut av den, blant annet ulike former for v\u00e6sker, i henhold til om legemet var friskt eller sykt. Humoralpatologi er s\u00e5ledes en teori som er bygd opp om hvordan kroppens elementer og funksjoner skal forholde seg til hverandre for at menneskets legeme skal v\u00e6re ved god helse. Hos det friske menneske m\u00e5 det herske en balanse mellom kroppens prim\u00e6re kvaliteter (varme, kulde, v\u00e5thet og t\u00f8rrhet). Om denne balansen forrykkes gjennom et en eller flere av disse kvaliteter kommer i st\u00f8rre eller mindre utstrekning enn normalt vil det medf\u00f8re at kroppens helse ogs\u00e5 forrykkes, og legemet blir sykt.\n\nSykdomsoppfatningen og behandlinger bygger p\u00e5 l\u00e6ren om det fire v\u00e6skene. Hver og en av kroppsv\u00e6skene ble antatt \u00e5 ha en kombinasjon av to egenskaper, hvilke gikk p\u00e5 temperatur og fuktighetsgrad. S\u00e5ledes var den gule galle varm og t\u00f8rr, den svarte galle kald og t\u00f8rr, sn\u00f8rr kaldt og fuktig, blodet varmt og fuktig. Om den normale proporsjonen mellom kroppsv\u00e6skene ble forrykket oppsto det en patologisk tilstand hvor noen av de ovennevnte egenskapene kom i overvekt.\n\n\n\nVeggmaleri fra 1100-talet, Anagni i Italia, som avbilder medisinens to store, Galenos og Hippokrates, til tross for at de ikke var samtidige.\n\nAt humoralpatologien eksisterte f\u00f8r den hippokratiske tiden har vi belegg for fra eksempelvis oldtidens Egypt, men det var Hippokrates (460-377 f.Kr.) fra \u00f8ya Kos som skilte legekunsten fra filosofien og systematisk begynte \u00e5 gruppere medisinske fakta som ble begrunnet p\u00e5 eldre oppfatninger.\n\nMye av det som er tilskrevet Hippokrates kan ha bli sagt av andre grekere som arbeidet i den hippokratiske \u00e5nd. Tiden f\u00f8r denne foregangstiden i medisinens begynnelse medvirket mange ulike leger som hjalp til \u00e5 skille medisinen fra religi\u00f8se betraktninger. En av disse var Empedokles fra Agrigentum (Agrigento), som grunnla l\u00e6ren om de fire elementene: ild, vann, jord og luft, motsvarende til de fire grunnleggende egenskapene: varme, fuktighet, t\u00f8rke og kulde.\n\nSenere kom blant annet Polybos, elev og svigers\u00f8nn av Hippokrates, som utviklet det medisinske tankegangen gjennom \u00e5 tilf\u00f8re de fire saftene eller v\u00e6skene i kroppen i analogi med de fire elementene som p\u00e5 grunn av sin vekslende blanding bestemte forholdet mellom helse og sykdom.\n\nHumoralpatologien i dens helhet kom \u00e5 bli sammenstilt av den greske legen Claudius Galenos (130-200 e.Kr.) som hovedsakelig var virksom i Roma. Det er blitt sagt at han utga rundt 500 b\u00f8ker. Systematiseringsarbeidet hadde sitt utgangspunkt i Hippokrates skrifter, og Galenos ble den som ordnet og sammenfattet antikkens medisinske kunnskap til et altomfattende system i tilslutning til Aristoteles' oppfatning om naturens virkning. Galenos tankegang utgj\u00f8r et embryo til en empirisk medisinsk teori og helse og sykdom.\n\nMed hensyn til de ulike kombinasjonsmulighetene mellom de fire kroppsv\u00e6skene utviklet Galenos den tidligere l\u00e6ren fra Hippokrates og satte opp sin \u00e5tte sykelige blandinger, samt sin klassiske l\u00e6re om betennelse.\n\nSelv ulike personlighetstrekk kan kobles sammen med fordelingen av de fire kroppsv\u00e6skene. For eksempel mente man at uvanlig melankolske mennesker hadde et overskudd av svart galle. De ulike v\u00e6skene, som hadde sin motsvarighet i de fire grunnelementene jord, luft, ild og vann, antok man ble produsert av hver sine organ. Gjennom \u00e5 studere blod og urin kunne man se hvilke v\u00e6sker som var dominerende. Den v\u00e6sken som hadde overvekt p\u00e5virket det menneskelige temperament og karaktertrekk i henhold til f\u00f8lgende skjema:\n\nLuft ble betraktet som motsvarighet til kroppsv\u00e6sken blod (latin *sanguis*, gresk *haima*) som man mente ble produsert i hjertet. Overskudd av blod skulle gj\u00f8re en persons temperament sangvinsk, noe som ble karakterisert av at man var glad, optimistisk og lett til sinns. Ild ble betraktet som en motsvarighet til gul galle (gresk *chole*) som man mente ble produsert i leveren, og ved overskudd fikk en person et kolerisk temperament, og dermed oppfarende og heftig. Jord ble koblet til svart galle (gresk *melan* = svart), og ble antatt produsert i milten, og i overskudd vil en person f\u00e5 et melankolsk temperament, det vil si dyster og s\u00f8rgmodig (deprimert). Vann hadde sin motsvarighet til slim (gresk *phlegma*) og dette mente man ble produsert i hjernen og ved overskudd ble man rammet av doven og langsom, det vil si gi personen et flegmatisk temperament.\n\n\n\nAnatomisk tegning som viser menneskets st\u00f8rre muskelgrupper, fra *Encyclop\u00e9die*.\n\nI praksis gransket legene dens sykes symptomer gjennom for eksempel \u00e5 studere urinens kvalitet og f\u00f8lge sykdommens ulike faser ved pasientens sykeseng. Legene stolte p\u00e5 naturens egen legende kraft. Likeledes ordinerte Galenos mosjon og utluftning som middel for \u00e5 drive ut skadelige emner. Videre ble det benyttet medisiner, blant annet opium som man mente framkalte kulde i tilfeller hvor varmen var for stor. Man la vekt p\u00e5 massasje, samt bad- og varmebehandling. For \u00e5 f\u00e5 balanse i kroppsv\u00e6skene var det vanlig med avledende og utdrivende behandling. Av v\u00e6skene ble slimet og sn\u00f8rret, som man antok h\u00f8rte til hjernen, ble tilskrevet en stor rolle som en sykdomsrelatert faktor. Det gjaldt derfor \u00e5 underlette naturens egen legningsprossess, og det enkleste var \u00e5 tappe ut de v\u00e6sker som hadde f\u00f8rt til ubalanse i kroppens, og da ble \u00e5relatning tatt i bruk. \u00c5relatning f\u00f8rte i praksis til at leger tok livet av flere mennesker enn de reddet ved at de svekket allerede syke mennesker ved \u00e5 fjerne blodet deres.\n\nKirurgi var i alminnelighet behandling av ytre skader som s\u00e5r. Menneskekroppens oppbygning og virksomhet ble f\u00f8rst forst\u00e5tt bit for bit i l\u00f8pet av renessansen, mens legene hadde knapt med effektive medisiner og behandlingsformer. I det ligger \u00e5rsaken til humoralpatologien var virksom s\u00e5pass lenge til tross for dens \u00e5penbare mangler og at den begynte \u00e5 bli satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved allerede p\u00e5 1500-tallet. I tillegg hadde var det en stor tro p\u00e5 visdommen i antikkens filosofi og autoriteter, og knapt noen var st\u00f8rre enn Galenos.\n\nDen tekniske og naturvitenskapelige utviklingen gikk ikke raskt nok til \u00e5 erstatte en foreldet teori med en ny. Det krevdes nye tekniske hjelpemidler for \u00e5 endre den teoretiske sykdomsoppfatningen. F\u00f8r man kunne se bakterier og virus i mikroskop kunne man heller ikke forst\u00e5 smittevegene. Derfor forble legekunsten lenge en teoretisk kunnskap bygd opp rundt filosofisk og logisk resonnement, til tross for at Hippokrates foreskrev det motsatte. De praktiske kunnskapene var begrensede. Fram til 1700-tallet fantes det ikke midler mot bakteriologiske sykdommer, men med denne kunnskapen \u2013 innledningsvis inokulasjon og vaksinasjon \u2013 kom begynnelsen p\u00e5 en endring. Forst\u00e5elsen av kroppens oppbyggelse og indre funksjoner skjedde f\u00f8rst n\u00e5r det ble tillatt \u00e5 drive obduksjoner og man fikk tilganng p\u00e5 dugelige mikroskop.\n\n\n\nRudolf Virchow\n\nI 1858 oppga man helt og holdent teorien om de fire kroppsv\u00e6skene. Da forsto man at alle sykdommer utspilte seg i de enkelte cellene inne i den syke kroppens organer mens den feilaktige humoralpatologiske l\u00e6ren hadde fremmet at sykdom hadde sammenheng mellom kroppens v\u00e6sker var i ubalanse. Cellul\u00e6rpatologien var blitt utviklet av Rudolf Virchow (1821\u20131902) i Berlin og innebar en revolusjon innen medisinen med nye tankem\u00e5ter p\u00e5 alle medisinske omr\u00e5der. L\u00e6ren om sykdommens oppkomst gjennom rubbninger i cellenes livsfunksjoner ble utformet av Virchow i 1856 og publisert i hans banebrytende arbeide *Die Cellularpathologie* (1858): enhver celle oppst\u00e5r fra en annen celle og har en viss form form for selvstendighet. Patologisk anatomi generelt ble videreutviklet av Karl von Rokitansky (1804\u20131878) i Wien. Samtidig ble det gjort fundamentale oppdagelser innen bakteriologien av Louis Pasteur (1822\u20131895) og hans medarbeidere i Paris, parallelt av Robert Koch (1843\u20131910) og andre i Berlin.^(\\[1\\])\n\n## Humoralpatologien i dag\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om humoralpatologien er avskaffet innen den vitenskapelige medisinen gjenfinnes den fortsatt i visse folkelige sykdomsoppfatninger og hos naturfolk. En grunntanke helt siden Hippokrates og Galenos dager har v\u00e6rt at helsen er identisk med det biologisk naturlige eller det biologisk normale. En person som i visse henseende avviker fra hva som blir ansett som naturlig eller normalt er det i dette henseende sykt eller defekt. Et meget h\u00f8yt blodtrykk er unormalt, en meget lav blodsukkergehalt er unormalt, en forh\u00f8yd senkning er unormalt, alts\u00e5 signaliserer alle disse tilstand i henhold til dette tankesettet en sykdom. Denne tanken ligger dypt hos de fleste moderne mennesker. B\u00e5de lekmenn og leger snakker ofte om sykdom som unormalt eller en anormal tilstand; helsen best\u00e5r av en normal kroppstilstand.\n\n1.  **^** L\u00e6rum, O. D.: Magnus Haaland \u2013 en pioner i internasjonal kreftforskning, merk at det er en \u00e5rstallfeil i kilden *Tidskrift for Den norske legeforening*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1af18bc-adf8-4173-b262-725564d552f7"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Ung-kvinne-blant-drapsofrene-i-Uddevalla-299381b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:35Z", "text": "  - \n    \n      \n# Ung kvinne blant drapsofrene i Uddevalla\n\nEn kvinne p\u00e5 18 \u00e5r er blant de tre personene som ble funnet drept i Uddevalla l\u00f8rdag. De to andre er menn p\u00e5 21 og 22 \u00e5r, if\u00f8lge svenske medier.\n\n 8. mars 2015 09:15, oppdatert 09:16 \n\n22-\u00e5ringen og kvinnen var et par, skriver Aftonbladet.\n\nSvensk politi har bekreftet at alle ble skutt p\u00e5 stedet der de ble funnet. Ett av ofrene l\u00e5 i baksetet p\u00e5 en bil, de to andre ble funnet p\u00e5 gaten utenfor, opplyser en mann som s\u00e5 ofrene fra vinduet sitt.\n\n\u2014 Det er veldig skremmende, tre personer er d\u00f8de. Man kan ikke tro at det er sant. Barna er skrekkslagne, sier en annen nabo til den svenske avisen.\n\nVenner og bekjente av de d\u00f8de har opplyst at ett av ofrene var 21-\u00e5ringen Alaa Farraj. Han bodde sammen med sin jevngamle kj\u00e6reste Johanna Gillerstedt.\n\n## \\- Gledesspreder\n\n\u2014 Han var verdens snilleste menneske, som stilte opp for alle n\u00e5r det trengtes. Han satte sin familie, kj\u00e6reste og venner foran alt annet. Han var en gledesspreder som fikk andre til \u00e5 f\u00f8le seg vel, sier Gillerstedt til Expressen.\n\nB\u00e5de hun og familien hans avviser rykter om at han og den drepte 22-\u00e5ringen tilh\u00f8rte en kriminell gjeng.\n\nBegge to er imidlertid tidligere d\u00f8mt for grov mishandling. Alaa er ogs\u00e5 d\u00f8mt for narkotikakriminalitet, brudd p\u00e5 v\u00e5penloven og trusler mot offentlig tjenestemann.\n\n## Ingen tatt\n\nIngen er forel\u00f8pig p\u00e5grepet for drapene, og politiet \u00f8nsker ikke \u00e5 si noe om mulige motiver for drapene. To menn p\u00e5 en moped er etterlyst.\n\nDet var en jogger som oppdaget det ene offeret i bilen like f\u00f8r klokken 7 l\u00f8rdag morgen. Drapene skal ha funnet sted mellom klokken 1 og 1.30 natt til l\u00f8rdag.\n\nFlere naboer har fortalt at de h\u00f8rte h\u00f8ylytt br\u00e5k, kraftige smell og et kj\u00f8ret\u00f8y som forsvant i all hast i l\u00f8pet av natten.\n\nPolitiet satte opp sperringer og unders\u00f8kte \u00e5stedet l\u00f8rdag formiddag. F\u00f8rst klokken 15 ble ofrene kj\u00f8rt bort.\n\nF\u00f8r dette hadde flere venner og p\u00e5r\u00f8rende fors\u00f8kt \u00e5 bryte politiets sperringer og ta seg inn til de d\u00f8de. Politiet m\u00e5tte bruke hunder og batonger for \u00e5 stanse dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "968b11bf-e87c-4a81-a01e-501db0473d38"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g187457-d7032560-Reviews-Tedone_Jatetxea-San_Sebastian_Donostia_Province_of_Guipuzcoa_Basque_Country.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:46Z", "text": "\"Spennende og god vegetarmat\"\n\nSpiste middag med min mann og to ten\u00e5ringsd\u00f8tre. Nydelig vegetarmat, smakfullt anrettet og spennende retter. Hyggelig betjening. Anbefaler stedet som ligger litt utenfor de tradisjonelle omr\u00e5dene for restauranter.\n\n   5  Takk, Eva H\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff5e9e0e-357b-49a6-9030-7bab10b6d22a"}
+{"url": "https://snl.no/konserveringsmidler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00077-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:21Z", "text": "# konserveringsmidler\n\nKonserveringsmidler, kjemiske forbindelser som i sm\u00e5 doser har en sterk evne til \u00e5 hindre biologisk aktivitet, og som derfor nyttes til konservering.\n\n## Regulering av bruk\n\nBruken av b\u00e5de konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer er strengt regulert i Norge gjennom en egen forskrift om tilsetningsstoffer til n\u00e6ringsmidler. Mattilsynet godkjenner bruken av de enkelte stoffene i forhold til effekt (klassebetegnelse, f.eks. konserveringsmiddel), i hvilke mengder de kan brukes og til hvilke produkter.\n\nForskriften gir en samlet oversikt over hvilke stoffer som kan brukes til hva, og kalles gjerne \u00abpositivliste\u00bb. Ingen andre stoffer enn de som er oppf\u00f8rt her, kan brukes. De kan heller ikke brukes til andre produktgrupper enn dem godkjenningen er gitt for. Et konserveringsmiddel som er godkjent for kj\u00f8ttprodukter, vil ikke automatisk kunne brukes f.eks. i syltet\u00f8y. Positivlisten ajourholdes jevnlig, og endringer distribueres som tillegg til forskriften. Stoffer som er godkjent som konserveringsmidler, har kodenummer E 200\u2013290. Se ogs\u00e5 N\u00f8kkelbindets tabell *Tilsetningsstoffer*.\n\n## Typer\n\nBlant de vanligst brukte konserveringsmidlene er sorbinsyre (E 200) og benzosyre (E 210) og salter av disse. Mange konserveringsmidler finnes naturlig i planter, som sorbinsyre i bl.a. rogneb\u00e6r, kirseb\u00e6r og jordb\u00e6r, og benzosyre i tytteb\u00e6r og multer. Disse stoffene forhindrer vekst av mugg og gj\u00e6r som \u00f8delegger maten, men de har ogs\u00e5 en viss effekt p\u00e5 enkelte bakterier. De virker best i sure milj\u00f8er.\n\nParahydroksybensosyreestere (parabener, E 214\u2013219) har ofte en svakere virkning, men virker ogs\u00e5 i n\u00e6ringsmidler som ikke er sure (bredere pH-omr\u00e5de). De brukes relativt lite fordi de kan gi bismak.\n\nNitrat og nitritt er blant de mest omdiskuterte konserveringsmidlene fordi de er p\u00e5vist \u00e5 v\u00e6re helseskadelige i st\u00f8rre doser. ADI-verdien (akseptabelt daglig inntak) for nitritt og nitrat er henholdsvis 0\u20130,2 og 0\u20130,5 mg per kg kroppsvekt. Norge innf\u00f8rte et generelt forbud mot nitritt i 1973. Etter hvert er det gitt dispensasjoner fra dette forbudet fordi stoffene er s\u00e5 effektive og vanskelig kan erstattes av andre stoffer, men bruken er begrenset til sv\u00e6rt f\u00e5 n\u00e6ringsmidler, og i sm\u00e5 mengder.\n\nNatriumnitritt (E 250) er tillatt i lakesalt ved produksjon av kj\u00f8ttprodukter, mens natriumnitrat (E 251) kan brukes i en del faste og halvfaste l\u00f8peoster. Nitrat finnes naturlig i planter (gr\u00f8nnsaker), og bare en liten del av den mengden vi f\u00e5r i oss gjennom kosten, skyldes tilsetningsstoff. Nitrat (som omdannes til nitritt) og nitritt hemmer vekst av bakterier, bl.a. *Clostridium botulinum*, som produserer et sv\u00e6rt farlig giftstoff. I tillegg bidrar nitritt til \u00e5 bevare en frisk r\u00f8dfarge p\u00e5 kj\u00f8ttet.\n\nEt annet relativt omdiskutert konserveringsmiddel er svoveldioksid og forbindelser av denne (E 220\u2013227). Benyttes mest til vin og til produkter av frukt og b\u00e6r for \u00e5 hindre muggdannelse. Er kjent for \u00e5 kunne gi allergilignende symptomer hos personer som er overf\u00f8lsomme.\n\nEn rekke syrer og salter av disse, som eddiksyre (E 260) og melkesyre (E 270), benyttes ogs\u00e5 som konserveringsmidler. Disse inng\u00e5r naturlig i alle organismer og har ingen helsemessig negative effekter.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Konserveringsmidler. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/konserveringsmidler.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaadc290-7a28-49c2-af82-8a1f5f8edbb2"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Istanbul-By-Murat-Hotel-Galata.2162040.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:26Z", "text": "N\u00e5r du bor p\u00e5 By Murat Hotels Galata i Beyoglu (Galata), er du bare et par minutter unna Nardis Jazz Club og Galata-t\u00e5rnet. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Mixer og Suleymaniye-moskeen.\n\nRom\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 24 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har safe med plass til b\u00e6rbar PC og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel) mot et tillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9230ac2c-73b2-4f4a-8e62-02cfc64e9be0"}
+{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2013_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:10Z", "text": "## tirsdag 26. mars 2013\n\n### .:v\u00e5gal:.\n\n\n\nKnall r\u00f8de knapper???\n\nHva skjedde med de vanlige kokosknappene jeg pleier \u00e5 bruke p\u00e5 strikketing?\n\nDe lyser opp, for \u00e5 si det slik\\!\n\n  \nYikes.\n\n  \nDet er n\u00e5 litt stilig ogs\u00e5, synes jeg. ;)\n\n  \nOppskriften er fra Drops, og hadde det ikke v\u00e6rt for at Line hadde strikket den i nydelig lillaish, s\u00e5 hadde jeg ikke f\u00e5tt med meg hvor fin den er\\! :)\n\n  \nDet sto mellom lilla eller m\u00f8rkegr\u00e5 da jeg skulle kj\u00f8pe garn.\n\nSafet litt med m\u00f8rkegr\u00e5tt, men det var helt til knappene skulle p\u00e5.\n\nHaha, jeg kommer til \u00e5 leve p\u00e5 de r\u00f8de kn\u00e6sjings knappene lenge\\!\n\n\u00a0Lenge siden jeg var s\u00e5 v\u00e5gal.... :P\n\nKristin  kl. \n09:45    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: Strikking \n\n \n## mandag 25. mars 2013\n\n### .:kjole:.\n\n\n\nJeg falt pladask for Susie Haumanns \"All you knit is love\", og denne vesten/kjolen/tunikaen er den f\u00f8rste jeg strikket derfra.\n\nNytt garnbekjentskap er det ogs\u00e5: Holst Supersoft.\n\nDenne fargen heter Rosebud.\n\nL\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8vli\\!\n\nSkal ikke si mer enn at det ikke var de siste n\u00f8stene som kommer i heimen...\u00a0\n\nTrallala, det var den derre garnslankinga, ja.\u00a0\n\nSiden jeg pr\u00f8ver \u00e5 strikke opp mer enn jeg kj\u00f8per, s\u00e5 strikket jeg st\u00f8rste st\u00f8rrelsen. Da ble jeg kvitt mest garn. Haha.\n\n  \nOg nydelige modellen har bikket 6 m\u00e5neder allerede.\n\nTiden flyr. :)\n\n\u00a0\n Lagt inn av  \n\nKristin  kl. \n\n09:50    5 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 24. mars 2013\n\n### .:Nepallue:.\n\n\n\nEn gang i l\u00f8pet av vinteren strikket jeg Turn a Square.\n\nDen var egetlig tenkt som gave, men den forsvant med mannen f\u00f8r jeg fikk festet tr\u00e5dene. :D\n\nN\u00e5 er tr\u00e5dene festet, og jeg fikk endelig tatt bilde av lua i dagslys. :)\u00a0\n\n  \nStrikket den i Nepalrester.\n\nVel, det begynte som rester, men jeg m\u00e5tte jo \u00e5pne et nytt n\u00f8ste for \u00e5 f\u00e5 lua helt ferdig.\n\nS\u00e5 n\u00e5 har jeg nok en Nepalrest, merkelig nok. :P\n\nKristin  kl. \n09:43    2 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 23. mars 2013\n\n### .:nemo:.\n\n\n\nVed forrige Dropssalg, eller var det da den orange fargen kom ut...? Samme det, garnet ble i alle fall kj\u00f8pt p\u00e5 salg da den orange farge var ganske s\u00e5 ny - da kj\u00f8pte jeg garn med tanke p\u00e5 disse vottene. Tror det har tatt n\u00e6rmere ett \u00e5r f\u00f8r jeg fikk fingeren ut og strikke dem\\!\n\nBle de ikke fine?\u00a0\n\nDe ble nok litt mindre i st\u00f8rrelsen enn jeg hadde trodd. Hadde tenkt at de skulle passe til guttungen, men de var litt sm\u00e5. Godt det er andre som kan passe slike votter. :)\n\nOppskriften er Nemo mittens fra Ravelry. :)\n\n Lagt inn av  \n\n09:39    1 kommentar:        \n## fredag 22. mars 2013\n\n### .:rosa votter:.\n\n\n\n\"Mamma, kan du strikke s\u00e5nne votter til ei i klassen? Hun syntes de var s\u00e5 gode og myke\\!\"\n\nSlike ord varmer, s\u00e5 mammaen satte igang med \u00e5 strikke votter.\n\nDobbel Drops Alpakka, og N\u00f8stebarnoppskrift.\n\nGodt alpakkagarnet (som snart begynner \u00e5 bli \u00e5rgangsgarn?) kan brukes til noe. ;)\n\n09:34    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: Strikking \n## torsdag 21. mars 2013\n\n### .:hals:.\n\n  \n\n\nEtter et rush med smurfepluttluer, s\u00e5 fikk jeg et rush med halser.\n\nJeg har fremdeles lyst til \u00e5 strikke flere, men n\u00e5 har jeg et lite opphold. :)\u00a0\n\nAlle tre er strikket i Merino Extra Fine.\n\nDet er godt med ting som ikke kl\u00f8r n\u00e5r de skal mot huden. H\u00e5per bare de holder seg greit i vask ogs\u00e5. :)\n\n  \nDet blir mye strikkerier for \u00f8yeblikket. Pulten min ligger gjemt under et hav av ting som ikke h\u00f8rer til der. Jeg m\u00e5 f\u00e5 ryddet litt\\!\n\nMen jeg har ett kort \u00e5 vise frem i alle fall (n\u00e5r jeg f\u00e5r funnet det frem og tatt bilde av det)\\! Det er kortet til Tustas d\u00e5p. :)\u00a0\n\nDet er bare \u00e5 sm\u00f8re seg med t\u00e5lmodighet, s\u00e5 kommer det nok. :P\n\n09:30    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: Strikking \n## onsdag 20. mars 2013\n\n### .:smurfeplutt4:.\n\n\n\nSiste smurfepluttlue i denne omgang. :)\n\n10:28    1 kommentar:        \n\n Etiketter: Strikking \n## tirsdag 19. mars 2013\n\n### .:smurfeplutt3:.\n\n\n\nEi jentefarget smurfepluttlue denne gangen\\! :)\u00a0\n\nRosa og hvit Merino Extra Fine.\n\nJeg var str\u00e5lende forn\u00f8yd med restegarnsvalget helt til jeg s\u00e5 at det var FARGEFORSKJELL p\u00e5 det rosa, og selvf\u00f8lgelig var det p\u00e5 \"b\u00e5ndet\" rundt.\n\nS\u00e5nn kan det g\u00e5 ved bruk av restegarn.\n\n Lagt inn av  \n\nKristin  kl. \n## mandag 18. mars 2013\n\n### .:smurfeplutt2:.\n\n\n\nEi m\u00f8rkebl\u00e5 og lysebl\u00e5 smurfepluttlue ligger n\u00e5 klar og venter p\u00e5 ny eier. :)\n\n10:24    Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 17. mars 2013\n\n### .:smurfeplutt:.\n\n\n\nDa er det bare \u00e5 forberede seg p\u00e5 et smurfepluttrush\\!\n\nJeg fant ei oppskrift p\u00e5 Smurfepluttlue, og gikk igang med \u00e5 slanke restegarn\\!\n\nDrops Merino Extra Fine ble funnet frem, og denne lua var en av de f\u00f8rste som fant veien av pinnene. :)\u00a0\n\nM\u00f8rkegr\u00e5tt og eplegr\u00f8nt. Herlige farger\\! :D\n\n10:23    1 kommentar:        \n\n## l\u00f8rdag 16. mars 2013\n\n### :gr\u00e5:.\n\n\n\n...og et par gr\u00e5 ragger st\u00f8rrelse mann... :)\n\n Lagt inn av  \n10:19    Ingen kommentarer:        \n\n## fredag 15. mars 2013\n\n### .:bl\u00e5tt:.\n\n\n\nEt par bl\u00e5 mannfolkragger ble til en gang i l\u00f8pet av h\u00f8sten. :)\n\n10:18    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: Strikking \n\n## torsdag 14. mars 2013\n\n### .:n\u00f8stebarnvest:.\n\n\n\n\u00a0Det er tydelig at tiden flyr.\n\nDa vi fikk vite at vi ventet ei jente, s\u00e5 strikket jeg denne rosa n\u00f8stebarnvesten.\n\nNydelig farge, og med herlige gr\u00f8nne knapper.\u00a0\n\nTror de er noen av mine favorittfarger. :)\n\n  \nVesten ble godt brukt fra Tusta var nyf\u00f8dt.\n\nMerkelig nok vokste jenta, men ikke vesten\\!\n\nTror den krympet litt i vask ogs\u00e5, men bare i lengden. :P\u00a0\n\nHva gj\u00f8r en med det?\n\n  \nTa-da\\!\n\n\n\nEn strikker p\u00e5 litt ekstra lengde, selvf\u00f8lgelig\\!\n\nOg for \u00e5 matche knappene ble det strikket i GR\u00d8NT\\!\n\nFor at det skulle se litt mer planlagt ut (eh...), s\u00e5 heklet jeg gr\u00f8nt rundt hals og ermehull ogs\u00e5.\n\nEtter 6 m\u00e5neder er den fremdeles i bruk.\n\nSnakk om \u00e5 strikke brukbare kl\u00e6r\\! :D\n\n10:17    2 kommentarer:        \n\n Etiketter: Strikking \n## onsdag 13. mars 2013\n\n### .:gr\u00e5 lue:.\n\n\n\nDet er en stund siden jeg strikket denne lua.\n\nOppskriften er fra Drops, og jeg husker jeg ble litt snurt for ett eller annet.\n\nJeg mistenker at det var brukt en pinnest\u00f8rrelse jeg ikke hadde, men at jeg strikket med mindre pinner.\n\nKanskje det er derfor den ble litt snodig p\u00e5...?\u00a0\n\n  \nI alle fall - ei lue er ei lue.\u00a0\n\nDen varmer like godt. :)\n\n10:13    1 kommentar:        \n\n## tirsdag 12. mars 2013\n\n### .:restegarnslue:.\n\n\n\nDet er ikke alltid garnslanking g\u00e5r som planlagt.\n\nJeg hadde et n\u00f8ste brun Alfa, og hadde funnet ei oppskrift jeg kunne bruke det p\u00e5.\n\nEi lue med dusk.\n\nJeg m\u00e5tte bare kj\u00f8pe to n\u00f8ster til.\n\nSom tenkt, s\u00e5 gjort. To n\u00f8ster gr\u00f8nn Alfa ble kj\u00f8pt inn.\n\nLua ble strikket.\n\nHaha.\n\nGjett hva?\n\n  \n\nJeg har n\u00e5 ett n\u00f8ste gr\u00f8nn Alfa igjen.\n\nKvitteringen er mistet for lenge siden.\n\nHa skal jeg strikke av det ene n\u00f8stet Alfa?\n\n  \n\nS\u00e5 mye for garnslankingen. :P\n\n Lagt inn av  \n10:06    1 kommentar:        \n\n## s\u00f8ndag 10. mars 2013\n\n### .:raggsokk:.\n\n\n\nDet er alltid greit \u00e5 ha et par raggsokker p\u00e5 pinnene. :)\n\nDisse er st\u00f8rrelse 45-46, tenker jeg.\n\n## onsdag 6. mars 2013\n\n### .:votter:.\n\n\n\nJeg er visst fremdeles ikke ferdig med \u00e5 vise frem JULEGAVENE\\! \\*d\u00e5ne litt\\*\n\n  \nDisse matcher den hvite lua, og jeg strikket ogs\u00e5 et par m\u00f8rkegr\u00e5 som matchet den gr\u00e5 lua, men de forsvant visst ut av huset f\u00f8r jeg husket \u00e5 ta bilde av dem.\n\nJaja. De var akkurat like bare m\u00f8rke gr\u00e5. :)\u00a0\n\nOppskriften er fra Drops: Solveig\n\nGarn: Nepal\n\n Lagt inn av  \n\nKristin  kl. \n22:36    2 kommentarer:        \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Kristin  \n    Dette startet som en ren kortblogg, men har visst etterhvert blitt en hekle- og strikkeblogg ogs\u00e5. Fint \u00e5 ha flere hobbyer\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32d87b2a-6d72-466a-8a92-0b26223ba9a3"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/60506/article/item/null/forsvaret-tyner-de-ansatte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:23Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nTorsdag 2. august 2012\n\nAv Simen Tallaksen\nROVDRIFT: Milliardinvesteringer har g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av personell og drift i Forsvaret. N\u00e5 varsler tillitsvalgte om rovdrift p\u00e5 ansatte.\n\n\u00abHar noen v\u00e6rt s\u00e5 \u00e6rlige \u00e5 fortelle at offiserer slutter fordi de ikke klarer p\u00e5kjenningene, arbeidspress og forventningene som hviler p\u00e5 deres skuldre\u00bb, skrev Anders Lekven i siste utgave av Norsk Tidsskrift for Sj\u00f8vesen.\n\n  \nSom personellsjef i sj\u00f8forsvaret kan han fortelle om en dramatisk situasjon: I sj\u00f8forsvaret tar folk doble skift for \u00e5 kompensere for lav bemanning. I h\u00e6ren har kj\u00f8kkenansatte jobbet overtid hver uke i flere \u00e5r uten betaling. I luftforsvaret har LO g\u00e5tt til sak p\u00e5 grunn av manglende overtidsbetaling.\n\n  \nKlassekampen har snakket med fagforeninger og tillitsvalgte som jobber med arbeidsforholdene i Forsvaret. De tegner et dystert bilde, hvor den \u00f8konomiske situasjonen f\u00f8rer til rovdrift p\u00e5 ansatte.\n\n  \nG\u00e5r ut over oppdraget\n\n  \n\\- Alle deler av Forsvaret har blitt underlagt kutt i \u00e5rsverksrammene. Det g\u00e5r til syvende og sist ut over evnen til \u00e5 l\u00f8se oppdraget, og de siste \u00e5rene har vi sett at situasjonen gjelder alle deler av Forsvaret. Situasjonen blir stadig mer akutt, sier Eivind Solberg, leder i Befalets Fellesorganisasjon.\n\n  \nSamtidig som forsvarsbudsjettet har \u00f8kt jevnt de siste \u00e5rene, har det blitt gjennomf\u00f8rt kutt i \u00e5rsverk. Store summer har g\u00e5tt med til modernisering og nytt utstyr, og de ansatte har m\u00e5tte lide p\u00e5 bekostning av nye investeringer.\n\n  \n\\- Vi har en personellstruktur i dag som f\u00f8rer til at de ansatte brenner lyset i begge ender. Mange forsvinner ut av Forsvaret og inn i nye jobber, og dette er en selvforsterkende spiral som f\u00f8rer til en st\u00f8rre belastning p\u00e5 dem som blir igjen, sier Solberg.\n\n  \nBefalets Fellesorganisasjon har ved flere anledninger varslet om problemene innad i Forsvaret. Solberg forteller at de opplever liten vilje til \u00e5 gj\u00f8re noe med situasjonen.\n\n  \n\\- Alle mer eller mindre erkjenner problemene, men sv\u00e6rt f\u00e5 er villige til \u00e5 se p\u00e5 l\u00f8sninger som fungerer. Regjeringen og den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet har ikke tatt problemene p\u00e5 alvor, samtidig som man i Forsvaret har basert seg p\u00e5 rovdrift av enkeltpersoner. Dette er ikke en levedyktig strategi.\n\n  \nBetaler ikke for overtid\n\n  \nI Norsk Tjenestemannslag fors\u00f8ker man n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ryddet opp i en flere \u00e5r gammel sak om manglende overtidsbetaling for kj\u00f8kkenansatte i Forsvaret.\n\n  \nP\u00e5 tross av at tariffavtalen sl\u00e5r fast at kj\u00f8kkenpersonellet ikke skal jobbe mer enn 35,5 timer i uka, har de ansatte i flere \u00e5r jobbet 37,5 timer uten ekstra l\u00f8nn eller overtidsbetaling.\n\n  \n\n\\- Vi har holdt p\u00e5 med denne saken i flere \u00e5r, og det er fascinerende at det g\u00e5r s\u00e5 lang tid uten at noe skjer. Dette er en alvorlig sak hvor ansatte i staten blir p\u00e5lagt overtid uten grunnlag i tariffavtale, og i tillegg ikke f\u00e5r betalt for det, sier Guro Vadstein i NTL.\n\n  \nHun sier situasjonen gjelder i overkant av hundre ansatte. NTL krever n\u00e5 tilbakebetaling med overtidstillegg for flere \u00e5r.\n\n  \n\n\\- Dette ender opp med store summer, og er langt ifra den eneste saken som gjelder etterbetaling i Forsvaret. Det bunner nok i at Forsvaret er bygget ned p\u00e5 personell - uten at de har f\u00e5tt f\u00e6rre oppgaver, sier Vadstein. Han viser til en liknende sak som n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r for personell i Brann- og redningstjenesten i flyforsvaret ved Bod\u00f8.\n\n  \n\\- Ogs\u00e5 denne saken har p\u00e5g\u00e5tt i flere \u00e5r, og her har LO g\u00e5tt inn med juridisk hjelp, sier hun.\n\n  \nF\u00e5r ikke brukt nye fart\u00f8y\n\n  \nSj\u00f8forsvaret er blant dem som har g\u00e5tt gjennom de st\u00f8rste moderniseringsprosessene de siste \u00e5ra. Samtidig som man har brukt milliarder p\u00e5 innkj\u00f8p av nye fregatter og missiltorpedob\u00e5ter, sliter man n\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 det nye utstyret operativt.\n\n  \n\\- Det er for store forventninger og for lite personell. Vi er for tynt bemannet p\u00e5 de fleste omr\u00e5der og personellet yter mer enn det som er sunt i lange perioder, sier Anders Lekven.\n\n  \nHan frykter at sj\u00f8forsvaret n\u00e5 har investert i utstyr og teknologi som ikke kan tas i bruk.\n\n  \n\\- Vi mottar n\u00e5 nye fart\u00f8yer som vi ikke kan bemanne eller utvikle til operative fart\u00f8y. Jeg vil ansl\u00e5 at om lag 25 prosent av fart\u00f8yene vi har kj\u00f8pt, ikke vil bli bemannet. Det var neppe intensjonen fra Stortinget da kj\u00f8pet ble vedtatt, sier han.\n\n  \n\\- Har man ikke tatt h\u00f8yde for at de dyre investeringene ogs\u00e5 skal driftes?\n\n  \n\n\\- Det kreves mer ressurser idet man mottar nye fart\u00f8y. Vi m\u00e5 utvikle ny kompetanse som vi ikke har fra f\u00f8r, og vi har ikke nok midler til den innledende fasen.\n\n  \nArtikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48\n\nStein. Regn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b295959-0339-454f-a03f-da37a708cd02"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1253797", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:59Z", "text": "\n\n## Veidekke Entrepren\u00f8r\n\nVeidekke er en av Skandinavias st\u00f8rste entrepren\u00f8rer og eiendomsutviklere. Selskapet utf\u00f8rer alle typer bygg- og anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten. Omsetningen er n\u00e6r 24 milliarder kroner (2014), og halvparten av de 6 400 medarbeiderne eier aksjer i selskapet. Veidekke er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og har siden starten i 1936 alltid g\u00e5tt med overskudd.  \n\u00abVeidekke \u2013 lokalt n\u00e6rv\u00e6r, skandinavisk styrke\u00bb  \n\nStillingen inng\u00e5r i Veidekke Entrepren\u00f8r AS. Veidekke Entrepren\u00f8r AS driver landsdekkende bygg- og anleggsvirksomhet. Selskapet bygger i hovedsak boliger, yrkesbygg, skoler og andre offentlige bygg, og innen anleggsvirksomheten leveres prosjekter innen vei, bane, kraft, industrianlegg og flyplasser. Veidekke Entrepren\u00f8r AS har 3350 ansatte og omsetter for 11,9 mrd. (2014).\n\n**Firma:** Veidekke Entrepren\u00f8r  \n**Nettside:** www.veidekke.no  \n**Fylke:** Oslo  \n**S\u00f8knadsfrist:** 16.11.2015  \n\nV-Teknikk er Veidekkes spisskompetanseenhet innen forskaling, hjelpekonstruksjoner, betong, konstruksjonsteknikk og produksjonsplanlegging. I Veidekke har prosjektledelsen i det enkelte byggeprosjekt h\u00f8y kompetanse innen produksjons-planlegging. Prosjektene i Veidekke har V-teknikk til disposisjon.\n\n**Om stillingen**\n\nVeidekke er en ledende akt\u00f8r p\u00e5 BIM og VDC innenfor byggvirksomheten. N\u00e5 \u00f8nsker anleggsvirksomheten \u00e5 \u00f8ke satsningen p\u00e5 VDC og BIM for \u00e5 kunne m\u00f8te fremtidens utfordringer og \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 lede utviklingen. Vi trenger dermed flere ressurser som kan bist\u00e5 anleggsprosjekter, men ogs\u00e5 utvikle ulike BIM-metodikker innenfor anleggsfaget. Vi skal n\u00e5 etablere en BIM-gruppe for \u00e5 styrke oss og s\u00f8ker derfor flere dyktige medarbeidere.\n\n**Arbeidsoppgaver**\n\nProsesser rundt BIM er vel s\u00e5 viktig som det programtekniske arbeidet. Eksempler p\u00e5 oppgaver er: koordinering av r\u00e5dgivere og deres underlag, tilrettelegging og distribusjon av tverrfaglige modeller, riggplanlegging, lage 4D simuleringer, gj\u00f8re mengdeuttak, lage illustrasjoner og drive oppl\u00e6ring. I mange av v\u00e5re hovedentrepriser gjelder det \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av underlaget vi f\u00e5r. Videre skal det ogs\u00e5 jobbes for \u00f8kte bruksomr\u00e5der.\n\n**Kvalifikasjoner**\n\n  - God og bred BIM forst\u00e5else\n  - Gode kunnskaper om BIM verkt\u00f8y og beherske modelleringsverkt\u00f8y\n  - God generell \u00abdataforst\u00e5else\u00bb\n  - Innsikt i anleggsvirksomheten\n  - Planleggingsteknikk med BIM verkt\u00f8y\n\n**Egenskaper**\n\nVi ser for oss en utadvendt kollega med gode skriftlig og muntlig kommunikasjonsevner. Du liker \u00e5 jobbe b\u00e5de selvstendig og sammen med andre hvor du f\u00e5r ideene dine satt i verk, utviklet videre og dokumentere. Vi trenger en driver som f\u00e5r tingene gjort og som kan like \u00e5 sitte i f\u00f8rersetet b\u00e5de i ulike prosjekter og i m\u00f8ter.\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l om stillingen?\n\n**Tom Paulsen**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bbf7d52-b2ad-4ed4-9310-bfdb7916e213"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Her-E-coli-vaskes-lekene-337805b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:03Z", "text": "  - \n    \n     N\u00d8YE VASKING: Pedagogisk leder Petter Hull\u00f8en var en av de mange ansatte i barnehagen som s\u00f8ndag tr\u00e5dte til for \u00e5 vaske lekene  FOTO: Kristin Ellefsen \n\n# Her E. coli-vaskes lekene\n\nS\u00f8ndag formiddag m\u00e5tte de barnehageansatte vaske alle lekene i Sm\u00e5\u00e5sane barnehage i Vennesla etter melding om E. coli utbrudd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b2764a6-6151-409c-9a15-b54cab3a51cb"}
+{"url": "http://keinapel.blogg.no/1372063736_3_outfits__1_dress.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:23Z", "text": "## Dr\u0159mmeantrekk - 57 Dress\n\n  - Skrevet: 24.06.2013\n  - Klokken: 10:48\n**God morgen.**\n\nJeg har ikke blitt noe s\u0107rlig bedre,mistet stemmen og er \u00a0fortsatt syk s\u013a jeg holder sengen, men siden jeg ikke f\u013ar sove s\u013a blogger jeg litt istedenfor.\u00a0\n\n\u00a0\n\n***Bildekilde:** My Polyvore\u00a0*\n\nJeg digger slike plagg med nummer p\u013a, det er ogs\u013a en av sommerens hotteste trender. Du kan kombinere det med mye, og jeg synes slike kjoler kan brukes til det meste, enten hverdag eller til fest. BikBok har mange slike plagg, s\u013a hvis du vil finne en slik kjole b\u0159r du ta deg turen innom. Snapbacks er ogs\u013a noe av det hotte du ser mye av denne sesongen, du finner mange forskjellige type snapbacks. Jeg liker de som er litt \"boyfriend\" i stilen, og de med nagler blant annet.\u00a0\n\n**Love?**\n\n \n\n\n#### PinkLadyXoXo\n\n24.06.2013 kl. 10:59\n\nLiker :D \\<3\n\n\n\n#### onceaweek\n\n24.06.2013 kl. 11:02\n\nS\u013a kult\\! Elsker s\u013anne chille kjoler som det, som er utrolig enkle. Man kan gj\u0159re mye for \u013a dresse den opp, eller man kan slenge den p\u013a seg og v\u0107re helt casual\\! :)\n\n\n\n#### JudithMV- Kommentere tilbake\\!\n\n24.06.2013 kl. 14:45\n\ncool\\!\n\n\n\n#### Nina-Martine\n\n24.06.2013 kl. 22:41\n\nKjempestilig antrekk :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0d2b175-29a0-4107-b30c-ed2ffdb9ad5e"}
+{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2011/12/30/ibm-aksjen-vokser-mer-enn-bade-google-og-apple/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:04Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen30/12/201106:44\n\n# IBM-aksjen vokser mer enn b\u00e5de Google og Apple\n\n  \n\n**IBM-aksjen er den som vokser raskest i markedet. Er det annet \u00e5 vente enn at verdens st\u00f8rste kapitalist, Warren Buffet, plutselig kj\u00f8pte seg opp til 5,5 % av IT-giganten? Tross at han aldri tidligere har satset p\u00e5 IT.**\n\nDet er n\u00e5 seks \u00e5r siden IBM solgte sin siste PC og derved forlot den delen av bransjen. N\u00e5 begrenser IBM seg til \u00e5 utvikle og selge servere p\u00e5 hardware-siden. Men p\u00e5 tjeneste- og programvaresiden g\u00e5r det rett til v\u00e6rs. Dette utgj\u00f8r \u00e5 over 83 % av omsetningen.\n\nSpesielt i de nye fremadstormende \u00f8konomiene som Kina, Brasil og India gj\u00f8r IBM det bra. Bare i Kina har man n\u00e5 over 20.000 IBM-ansatte konsulenter\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "156a88d3-6ef3-4cc4-b9ff-a9f64c37619d"}
+{"url": "https://www.zalando.no/sport-dame-genser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:37Z", "text": "**Gensere**\n\nDet er vel ikke mange plagg som gjennom tidene har v\u00e6rt s\u00e5 popul\u00e6re blant damer som **genseren**. Med **gensere** kan man alltid kjenne seg velkledd og man slipper \u00e5 fryse. Spesielt under den kj\u00f8lige \u00e5rstiden er det godt \u00e5 ta p\u00e5 seg lune **gensere**, men det finnes ogs\u00e5 et stort utvalg av tynnere modeller som passer alldeles utmerket en sommerkveld ute. Kledd i tr\u00f8ye vil man alltid v\u00e6re velkledd og helt moteriktig. **Gensere** er lette \u00e5 kombinere med et par bukser eller et skj\u00f8rt, for en perfekt outfit ved alle anledninger. Modellene for damer finnes i et utall varianter, b\u00e5de korte, lange, tykke og tynne, s\u00e5 uansett stil vil du alltid ha stor glede av \u00e5 ha noen tr\u00f8yer i din garderobe.\n\n  \n## Myke, skj\u00f8nne gensere finner du i nettbutikken Zalando\\!\n\n  \nAldri har det v\u00e6rt lettere \u00e5 kjenne seg velkedd og moteriktig. Med **gensere** fra Zalando i kombinasjon med et lekkert skj\u00f8rt eller et par skj\u00f8nne bukser er du klar for \u00e5 m\u00f8te verden med et smil om leppene hver dag. Dessuten slipper du \u00e5 fryse\\! **Gensere** fra Zalando vil du alltid ha stor glede av. N\u00e5r du lengter etter \u00e5 krype opp i sofakroken med en god kopp te etter en lang arbeidsdag er det ikke mye som sl\u00e5r myke og skj\u00f8nne plagg n\u00e5r det gjelder noe varmt og behagelig \u00e5 ta p\u00e5 seg. Skal du delta i sportsaktiviteter, leke med barna eller treffe dine venner? Ta p\u00e5 deg en tr\u00f8ye s\u00e5 er du alltid rett kledd og dessuten vil holde deg varm. Se utvalget av **gensere** hos Zalando og la deg friste\\!\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "24491072-61f6-424d-8ac3-71098a5f138e"}
+{"url": "http://www.ptil.no/artikler-i-sikkerhet-status-og-signaler-2012-2013/langt-liv-betyr-hard-jobbing-article9169-1094.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:11Z", "text": "# Langt liv betyr hard jobbing\n\n  \n  \nSikkerhet - status og signaler 2012-2013\n\n**Bestilling (gratis):**  \nSend en e-post til  \nemail@example.com\n\nSv\u00e6rt mange innretninger p\u00e5 norsk sokkel er i ferd med \u00e5 passere opprinnelig forventet levetid. Rundt halvparten av dem har allerede n\u00e5dd alderen de i sin tid ble designet for.\n\nOg i l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret kommer mer enn 20 nye plattformer, flyttbare innretninger og r\u00f8rledninger til \u00e5 n\u00e5 aldersgrensen.\n\nDet betyr hard jobbing for forlenget levetid.\n\n**R\u00f8ffe forhold**  \n\u00c5 utvide livsl\u00f8pet til havs er ikke enkelt. Metall kan korrodere, konstruksjoner kan svekkes, systemer kan bli utdatert. Med alderen \u00f8ker ogs\u00e5 sannsynligheten for feil p\u00e5 komponenter og utstyr.\n\nOver tid kan det utvikle seg et gap mellom innretningens faktiske tilstand og kravene som stilles \u2013 enten det er snakk om konstruksjon, teknologi, systemer eller arbeidsmilj\u00f8.\n\nS\u00e5 hvor g\u00e5r grensen? Hvor lenge kan vi stole p\u00e5 at sikkerheten er godt nok ivaretatt?\n\n\\- Det er et ufravikelig krav fra Ptil at alle innretninger til enhver tid skal m\u00f8te regelverkskravene, sier Gerhard Ersdal, som leder Ptils oppf\u00f8lging av omr\u00e5det aldring og levetidsforlengelse.\n\n\\- I perspektivet aldring og storulykkerisiko er noen omr\u00e5der spesielt viktige, p\u00e5peker han.\n\n\\- P\u00e5 eldre innretninger er degradering av st\u00e5l og andre materialer en sentral problemstilling.\n\n\\- Mange av seniorinnretningene har ogs\u00e5 til\u00e5rskommet utstyr, og det kan v\u00e6re utdatert lenge f\u00f8r designlevetiden. Dette kan komplisere b\u00e5de drift og vedlikehold. Blant annet kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 skaffe reservedeler til gammelt utstyr og gamle komponenter.\n\n\\- Operasjon av utstyr bygget p\u00e5 eldre teknologi kan v\u00e6re krevende og skape problemer i skj\u00e6ringspunktet mellom mennesker, organisasjon og teknologi. Det er viktig \u00e5 sikre n\u00f8dvendig kompetanse for \u00e5 h\u00e5ndtere og vedlikeholde aldrende utstyr og systemer. Gammelt og nytt utstyr m\u00e5 for \u00f8vrig v\u00e6re kompatibelt, fastsl\u00e5r Ersdal.\n\n\\- Og sv\u00e6rt ofte er det behov for \u00e5 endre vedlikeholdsstrategi p\u00e5 en eldre innretning. Samtidig er det n\u00f8dvendig \u00e5 modifisere og skifte ut utstyr. Aldringsmekanismer som korrosjon, nedbryting av overflatebehandling, avsetninger og avleiringer i prosessutstyr og innsynking av faste innretninger er sentrale utfordringer.\n\nB\u00e5de hver for seg og i sum kan disse forholdene p\u00e5virke storulykkerisikoen dersom ikke operat\u00f8ren ivaretar utfordringene og prioriterer oppgradering, modifikasjoner, vedlikehold og kompetansebygging.\n\n\\- Men med god forvaltning er det fullt mulig \u00e5 holde innretningene i tilfredsstillende stand, p\u00e5peker Ersdal.\n\n**M\u00e5l ble n\u00e5dd**  \nAldring og levetidsforlengelse var definert som en hovedprioritering (HP) i Ptil fra 2006 til og med 2009. Mange av m\u00e5lene Ptil satte for satsingen, ble n\u00e5dd i l\u00f8pet av disse \u00e5rene: Standardisering, utvikling av felles retningslinjer/ metodikk og kunnskapsbygging \u2013 blant annet.\n\nN\u00e6ringens kunnskap om aldrende innretninger har alts\u00e5 \u00f8kt i takt med antallet. Derfor utgikk omr\u00e5det som HP i tilsynet fra 2010. Bredden av industrien hadde da tatt inn oppgavene p\u00e5 en god m\u00e5te i virksomheten. Ptil har i stedet inkludert temaet levetidsforlengelse i den n\u00e5v\u00e6rende HPen som heter Barrierer.\n\nSom en del av dette skal Ptil i 2013 f\u00f8lge opp at n\u00e6ringen overv\u00e5ker barrierene gjennom hele innretningenes levetid. Myndighetene skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 styrke industriens arbeid med levetidsforlengelse, og p\u00e5virke til industrisamarbeid og erfaringsoverf\u00f8ring mellom selskapene.\n\n\\- Ptil har i tillegg inng\u00e5tt et samarbeid med britene i regi av sikkerhetsmyndighetene der, HSE (Health and Safety Executive). I forlengelse av Ptils arbeid med aldring og levetidsforlengelse, definerte HSE temaet som sin hovedprioritet for et par \u00e5r siden. Prosjektet fortsetter i 2013, opplyser Ersdal.\n\n\\- Ptil f\u00e5r dermed informasjon om funnene i Storbritannia, og kan kalibrere disse med utviklingen p\u00e5 norsk sokkel og sammenligne med v\u00e5re funn fra 2006 til 2009.\n\n**Samtykke**  \nI 2002 ble det et krav i norsk regelverk at operat\u00f8ren skal s\u00f8ke om samtykke for \u00e5 bruke en innretning ut over opprinnelig planlagt levetid.\n\nI en samtykkes\u00f8knad m\u00e5 operat\u00f8ren blant annet analysere og vurdere helse, milj\u00f8 og sikkerhet for aktivitetene og innretningene som omfattes, og dessuten beskrive hvilke tiltak som skal iverksettes for \u00e5 m\u00f8te og vedlikeholde kravene i regelverket.\n\nDet overordnete kravet er at det ikke skal v\u00e6re st\u00f8rre fare for en storulykke p\u00e5 en 30 \u00e5r gammel innretning enn p\u00e5 en splitter ny. Selv om Ptil ser at det er mange utfordringer knyttet til levetidsforlengelse, har myndighetene tillit til at selskapene ivaretar forpliktelsene og m\u00f8ter sikkerhetskravene.\n\nPtil f\u00f8lger opp dette overfor n\u00e6ringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a4ced34-16fa-4387-804c-ca74f6a16459"}
+{"url": "http://www.mariannedebourg.no/2013/08/05/maritimt-sommerbord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:09Z", "text": "# Maritimt bord p\u00e5 bryggekanten\n\n**En idyllisk plass helt nede p\u00e5 bryggekanten satte standarden. Her ble dekket for et hyggelig vennelag en sensommerkveld.**\n\nSj\u00f8ens, himmelens og strandens farger h\u00f8rer til p\u00e5 et maritimt bord. Hvitt og bl\u00e5tt\u00a0i klassisk kombinasjon med r\u00f8dt.\u00a0Et vakkert sommerbord som ogs\u00e5 passer til 17. mai.\n\n*(Foto: Endelig mandag\\! Styling: Marianne de Bourg)*\n\n\n\n*SJ\u00d8 OG STRAND: Sj\u00f8ens, himmelens og strandens farger h\u00f8rer til p\u00e5 et maritimt bord. Marinebl\u00e5tt og lysebl\u00e5tt i klassisk kombinasjon med r\u00f8dt. Og med innslag av dempede sandfarger.*\n\n\n*B\u00c5TLIV: Bestikk Toscana og glass Napa fra Christiania GlasMagasin. Serviettdekor: Dekorb\u00e5ter fra Palma.*\n\n*S\u00d8TE SILD: De s\u00f8te fiskene i stoff, her brukt som serviettring, h\u00f8rer til spisebrikker/kj\u00f8kkenh\u00e5ndkl\u00e6r med maljer til oppheng fra Palma.*\n\n*STJERNER AV TRE: Sj\u00f8stjerner i hvitmalt tre fra Palma, er buntet sammen med grov hyssing og fine skjell, og lagt i fat fra Lexington med dekorstener fra Palma.*  \n****\n\n\n\n*KLASSISK OG ELEGANT: Kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle fra Lexington.*\n\n\n\n*SVALE BL\u00c5TONER: Puten i stolen, pledd fra Palma/Ceannis. Lyktene bak er fra Hemtex.*\n\n\n\n*EKSTRA PUTER: Bomullspledd, puter og nett fra Palma.*\n\n\n\n*P\u00c5 BLOMSTERJAKT: Hagespr\u00f8yte og girlander av drivved fra Palma.\u00a0*\n\n\n\n### Slik dekker du et\u00a0lignende\u00a0bord:\n\n  - **Passer til:**\u00a0N\u00e5r du har sommergjester p\u00e5 hytta.\n\n  - **Stikkord:**\u00a0Maritimt, striper, stjerner, fisker, skjell.\n\n  - **Farger:** Lysebl\u00e5tt, marinebl\u00e5tt, hvitt, r\u00f8dt, beige.\n\n  - **Blomster:**\u00a0Uformelle blomster i potte eller markblomster i mugge.\n\n  - **Dekor:** Tauverk, steiner, skjell, sj\u00f8stjerner.\n\n  - **Mat og drikke:**\u00a0Sj\u00f8mat og hvitvin er perfekt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e113135-277b-4bac-a52d-b7e9f7813882"}
+{"url": "http://bygdebladet.no/nyheter/planlegger-oppussing-og-nybygg-til-21-millioner/19.10290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:36Z", "text": "# Bygdebladet Randaberg og Rennes\u00f8y\n\n## Planlegger oppussing og nybygg til 21 millioner\n\n\n\nByggekomit\u00e9en i Rennes\u00f8y, fra venstre leder Tor Bernhard Harestad (Frp), Arne Marthon Reianes (Sp) og Svein Emanuelsen og Linda Nilsen Ask (H\u00f8yre). Politikerne fikk presentert framdrift i flere prosjekter torsdag 16. mars, og de konstaterte at kommuneadministrasjonen har god kontroll p\u00e5 b\u00e5de \u00f8konomi og framdrift. FOTO: Sigbj\u00f8rn Berentsen.\n\nTorsdag i sist uke fikk byggekomit\u00e9en i Rennes\u00f8y presentert planleggingen av utbyggings- og nybyggprosjekter til en total kostnad p\u00e5 vel 21 millioner kroner.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c29aeb2b-f2d6-40be-8ef2-14a59d1a74e2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kina-ber-om-ro-etter-rakettoppskytingen-259966b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:56Z", "text": "# Kina ber om ro etter rakettoppskytingen\n\nKnut A. Nygaard\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:40\n\nPublisert: 05.apr.2009 09:49\n\n  - \n    \n     Rakettoppskytingen vekker stort engasjement i Japan - her er ekastrautgaven av en av Tokyos aviser kommet p\u00e5 gaten.  FOTO: YOSHIKAZU TSUNO/AFP \n\nKinesiske myndigheter ber verdenssamfunnet bevare roen og v\u00e6re tilbakeholdne etter nattens rakettoppskyting fra Nord-Korea.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi h\u00e5per de involverte partene holder seg i ro og utviser tilbakeholdenhet, og sammen bevarer fred og stabilitet i regionen, sier Jiang Yu \u2013 talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet.\n\nJiang omtaler raketten som en eksperimentell kommunikasjonssatellitt.\n\n**- Kina er villig til fortsatt \u00e5 spille en konstruktiv rolle, sier Jiang i en pressemelding, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters.**\n\n## St\u00f8ttespiller\n\nKina regnes som Nord-Koreas viktigste st\u00f8ttespiller \u2013 b\u00e5de \u00f8konomisk og diplomatisk.\n\n**Nord-Korea gjorde natt til s\u00f8ndag alvor av trusselen om \u00e5 skyte opp en langdistanserakett. Reaksjonene lot ikke vente p\u00e5 seg.**\n\n## \\- Br\u00f8t resolusjon\n\nPresident Barack Obama anklager Nord-Korea for \u00e5 ha brutt Sikkerhetsr\u00e5dets resolusjon 1718, som forbyr all rakettvirksomhet.\n\n**\u2013 Med denne provoserende handlingen har Nord-Korea ignorert sine internasjonale forpliktelser, avvist utvetydige oppfordringer om \u00e5 vise tilbakeholdenhet og isolert seg ytterligere fra verdenssamfunnet, sier Obama.**\n\nS\u00f8r-Korea er ogs\u00e5 dypt skuffet over nabolandets \u00abhensynsl\u00f8se handling\u00bb og mener rakettoppskytningen er en alvorlig trussel mot verdensfreden.\n\n**Ogs\u00e5 FNs generalsekret\u00e6r, Ban Ki-moon, sier han beklager Nord-Koreas handling, utf\u00f8rt p\u00e5 tross av sterke internasjonale henstillinger.**\n\n\n\nNord-Korea skj\u00f8t opp rakett i natt, noe som blant annet ble lagt merke til i Japan.\n\n\n\nEn s\u00f8r-koreansk soldat ser tv-overf\u00f8ring av oppskytingen.\n\nAhn Young-joon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bcb93bc-15dc-4d7c-96af-e1944b3cf70f"}
+{"url": "http://gbnett.no/nyheter/personalet-kjenner-sjolvsagt-pa-eit-stort-og-negativt-mediefokus/19.9899", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:45Z", "text": "\n\nDet viktigaste i saka n\u00e5, er \u00e5 skapa ro p\u00e5 skulen, seier P\u00e5l Larsson, kommunaldirekt\u00f8r for oppvekst og skule om situasjonen ved Figgjo skole FOTO: Maren Ege Tjofl\u00e5t\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e52799e-fbeb-4c64-b882-363360b6b479"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Anne-sparer-6000-kroner-i-maneden-pa-denne-bilen-281645b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:15Z", "text": "    UANSETT ELBIL: - Vi kunne selvf\u00f8lgelig kj\u00f8pt en billigere elbil enn en Tesla, men sparingen av driftsutgifter ville likevel v\u00e6rt de samme med en billigere elbil, sier Anne Hauge som pendler fast mellom Austevoll og Bergen. De sparte driftsutgiftene kommer i tillegg til at man verken betaler bilavgifter eller moms ved selve kj\u00f8pet av en elbil.OBS: GRAFIKK LAGER REGNESTYKKE FOR PENDLERPARET HAUGE. **FOTO: Silje Katrine Robinson**\n\n# Anne sparer 6000 kroner i m\u00e5neden p\u00e5 denne bilen\n\nP\u00e5 bare ett \u00e5r har det nesten v\u00e6rt en femdobling av antall elbiler p\u00e5 fergen mellom Austevoll og Bergen. Anne Hauge sparer minst 6000 kroner i m\u00e5neden p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re elbil.\n\nKjell \u00d8sterb\u00f8\n\n 18. jan. 2014 12:30, oppdatert 24. sep. 2015 05:29 \n\n\u2014 Du skal ikke kunne s\u00e5 himlende mye matematikk f\u00f8r du skj\u00f8nner at dette er god butikk for oss som pendler mellom Austevoll og Bergen, sier Anne Hauge. Mannen hennes, Mons-Ove Hauge som pendler sammen med henne samme strekning, understreker at denne sparingen bare gjelder kj\u00f8ring til og fra arbeid.\n\n\u2014 I tillegg kommer det vi sparer p\u00e5 kj\u00f8ring b\u00e5de i jobbsammenheng og fritiden. Det betyr enda flere kroner spart p\u00e5 gratis ferger, ingen bompenger og null i diesel- og bensinutgifter. Totalt sparer vi godt over 7000 kroner i m\u00e5neden i driftsutgifter p\u00e5 bilskifte, sier Mons-Ove Hauge.\n\n\n\nelbilutgifter.pdf\n\n## Fra betalere til gratispassasjerer\n\nLike begeistret over regnestykke er ikke Grete Fuglem Tenn\u00e5s. Hun er sjef for fergerederiet FosenNamsos Sj\u00f8, som trafikkerer fergestrekningen Krokeide\u2014 Hufthamar.\n\n\u2014 P\u00e5 fergestrekningene med mange jobbpendlere som Krokeide- Hufthamar og Hatvik- Venjaneset, har \u00f8kningen i antall elbiler v\u00e6rt formidabel. F\u00f8rste halv\u00e5r 2012 registrerte vi 438 reiser med elbil mellom Krokeide og Hufthamar. F\u00f8rste halv\u00e5r i fjor var dette \u00f8kt til 2400 reiser med elbil. Dette er med stor sannsynlighet kunder med bensin- og dieselbiler som tidligere har betalt for bilene sine, som n\u00e5 reiser gratis, sier Tenn\u00e5s.\n\n\n\nPENDLERSTREKNINGENE: Det er s\u00e6rlig p\u00e5 de typiske pendlerstrekningene som Krokeide og Hufthamar (bildet) at fergerederiet FosenNamsos har merket den sterke \u00f8kningen i elbiler. I Austevoll har de store bedrifter som DOF og Austevoll Seafood med mange ansatte som pendler til \u00f8ykommunen. Det samme gjelder strekningen Hatvik- Venjaneset, hvor du i Fusa har Frank Mohn.\n\nSilje Katrine Robinson\n\n\n\nGRATISBEVIS: Dette er billetten Anne Hauge f\u00e5r n\u00e5r hun reiser med fergen MF Trondheim mellom Krokeide og Hufthamar.\n\nSilje Katrine Robinson\n\n\u2014 Ingen kunne forutse at elbilsalget kom til \u00e5 eksplodere da vi vant anbudet for disse strekningene. Vi har derfor g\u00e5tt i dialog med oppdragsiver, Skyss, for \u00e5 diskutere kompensasjoner for de tapte inntektene, sier rederidirekt\u00f8ren.\n\n## Fra min til v\u00e5r bil\n\nAnne og Mons-Ove Hauge bor p\u00e5 Blenes, som ligger helt s\u00f8r p\u00e5 Huftar\u00f8y i Austevoll, og pendler til Bergen sentrum daglig. Anne kj\u00f8rer oppom Nord\u00e5s og slipper av mannen, f\u00f8r hun selv drar p\u00e5 jobb i sentrum. Tur retur blir det rundt 10 mil kj\u00f8ring hver dag.\n\n\u2014 Vi skiftet den ene bilen i fjor. Det skulle bli min elbil, og gubben skulle kj\u00f8pe den. En dag hadde han betalt depositum p\u00e5 en Tesla, uten \u00e5 ha verken sett eller pr\u00f8vd den. Og gradvis er ikke bilen min lenger, men v\u00e5r bil. N\u00e5 bruker vi den gamle bilen bare tre- fire ganger i m\u00e5neden, og stemningen blir nesten litt amper n\u00e5r vi diskuterer hvem som m\u00e5 kj\u00f8re den.\n\nAnne Hauge tar en ny sup fergekaffe og ler godt. Hun kikker rundt seg i salongen p\u00e5 MF Trondheim, og minnes godt f\u00f8rste fergeturen med den nye bilen i fjor h\u00f8st.\n\n## \\- H\u00e5per de f\u00e5r l\u00f8nn\n\n\u2014 \u00c5 reise gratis etter alle disse \u00e5rene gjorde virkelig godt. Det var nesten som jeg merket en slags egen elbil-glede. Jeg husker ogs\u00e5 at jeg s\u00e5 p\u00e5 fergemannskapet og h\u00e5pet at de ville fortsette \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nn.\n\nAnne Hauge har ogs\u00e5 merket seg den sterke elbilvekst p\u00e5 fergestrekningen. - Det g\u00e5r ikke lenge f\u00f8r halvparten av bilene her om bord er elektriske, sier hun.\n\n## Kjenner ikke til midler\n\nRegningen for Anne's fergebillett hvor det bare st\u00e5r null, er det ingen som forel\u00f8pig vil ta.\n\nDirekt\u00f8r Oddmund Sylta i Skyss bekrefter at de har f\u00e5tt en henvendelse fra FosenNamsos om veksten i elbiler p\u00e5 fergestrekningene i Hordaland.\n\n\u2014 I takstreglementet st\u00e5r det at elbiler g\u00e5r gratis i 2014, og jeg kjenner ikke til \u00f8remerkede midler noen steder som kan fange opp den enorme elbil-veksten som ingen hadde forutsett. Vi m\u00e5 derfor f\u00e5 til en dialog mot andre fylker, Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet om denne saken, sier Sylta.\n\n## \\- En \u00f8nsket utvikling\n\nHeller ikke statssekret\u00e6r B\u00e5rd Hoksrud (Frp) i Samferdselsdepartementet har noen refusjonsordning i ermet som han kan hjelpe fergerederiene med.\n\n\n\nBLE NUMMER EN BIL: - Da vi kj\u00f8pt elbil var den ment som nummer to bil, men n\u00e5 bruker vi nesten bare Tesla'en enten vi kj\u00f8rer til jobb i Bergen, p\u00e5 hytten i Modalen, eller hvor som helst egentlig, sier Anne Hauge. Hun bor p\u00e5 Blenes, helt s\u00f8r i Austevoll.\n\nSilje Katrine Robinson\n\n\u2014 Jeg skj\u00f8nner godt at fergerederiene er bekymret for inntektene sine. Derfor m\u00e5 vi nok ha en diskusjon her hvor Statens vegvesen ogs\u00e5 m\u00e5 p\u00e5 banen, sier Hoksrud.\n\n\u2014 Selv om denne utviklingen har g\u00e5tt mye fortere enn noen hadde tenkt, s\u00e5 er jo dette en utvikling vi \u00f8nsker oss. Og Stortinget har bestemt at de gunstige ordningen skal vare til 2017, eller muligens f\u00f8r den tid, hvis det selges over 50 000 elbiler.\n\n## Ingen dramatiske endringer\n\nHoksrud er enig i at den videre debatten om elbilens \u00f8konomiske rammer f\u00f8rst og fremst vil handle om prioritering av milj\u00f8interesser opp mot kostnader.\n\nFor egen del ser han ikke for seg de helt dramatiske endringene for elbil-eierne.\n\n\u2014 \u00d8nsker man \u00e5 fortsette overgangen til elbiler, er det begrenset hvor mye avgifter du kan putte p\u00e5 disse bilene etter 2017. Jeg tror at elbilene vil trenge betydelige virkemidler ogs\u00e5 etter den tid. Men den debatten er det Stortinget som m\u00e5 ta, sier statssekret\u00e6ren.\n\n# Fakta: Fakta\n\nDet er gratis for elbiler p\u00e5 riksvegferger, men sj\u00e5f\u00f8ren m\u00e5 betale.En vanlig bil med sj\u00e5f\u00f8r koster 201 kroner en vei p\u00e5 strekningen Krokeide Hufthamar. Med de beste rabattordningene koster det bare halvparten.Foruten gratis ferger slipper elbilene \u00e5 betale bompenger, st\u00e5r gratis p\u00e5 kommunale parkeringsplasser. De kan kj\u00f8re i kollektivfelt, f\u00e5r litt h\u00f8yere kilometergodtgj\u00f8relse, de betaler bare 425 kroner i \u00e5rsavgift og de har 50 prosent rabatt p\u00e5 firmabilbeskatningen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e83294f9-8d30-4b9f-89e5-6a37d1fe2f6e"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2008/01/tilda-co-challenge-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00256-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:47Z", "text": "## l\u00f8rdag 12. januar 2008\n\n### Tilda & co challenge \\# 1\n\nHar laget ett kort til utfordringsbloggen: Tilda & co challenge blog  \nDenne uken er det blomster som gjelder,ilag med Magnolia stempler s\u00e5 klart\\! :)  \n  \n  \nI\\`ve made a card for the challenge at: Tilda & co challenge blog  \nThis week the challenge is FLOWERS,and Magnolia stamps of course :)\n\n01:12         \n#### 12 kommentarer:\n\n \n\nClaudia sa...\n\nbeautiful layout and card. you nailed the challange\\!\n\n 12. januar 2008 kl. 01:46    \n\n \n\nleann sa...\n\nthis is gorgeous\\!\n\n 12. januar 2008 kl. 01:49    \n\n \n\n\u00c5sa/asamia sa...\n\nHelt underbart fint kort i h\u00e4rliga f\u00e4rger\\!\n\n 12. januar 2008 kl. 10:06    \n\n\n\n\n\nAndrea, sa...\n\nbeautfiul card, love the swirls and the flowers\n\n 12. januar 2008 kl. 10:35    \n\n \n\nStempelchaotin sa...\n\nWow this is so sweet. Gorgeous card.\n\n 12. januar 2008 kl. 10:51    \n\n \n\naurelei90 sa...\n\nreally nice\n\n 12. januar 2008 kl. 11:16    \n\n \n\nDeb sa...\n\nBeautiful card Maya, I love the interesting shapes and pretty flowers\\!\n\n 12. januar 2008 kl. 12:33    \n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\nHeisan\\!  \nTusen takk for kommentaren p\u00e5 rubberstamps - masse flotte kort her ogs\u00e5\\!  \nOg jeg m\u00e5tte inn \u00e5 kikke p\u00e5 den Magnolia bloggen - og vips deltar visst jeg ogs\u00e5 der ;)  \n  \nGod helg\\!  \n  \nOg du - kanskje vi skulle f\u00e5 til et treff snart??\n\n 12. januar 2008 kl. 12:49    \n\n \n\nMarlene sa...\n\nFabulous card, great colours.. love it\\!\\!\n\n 12. januar 2008 kl. 13:35    \n\n \n\nLillBlomman sa...\n\nJ\u00e4ttefint\\! Underbart rosa och s\u00e5 fint med alla prickar\\! Gillar bakgrunden massor\\! Kram\\!\n\n 12. januar 2008 kl. 19:51    \n\n\n\nNydelig som alltid:)  \n  \nLene\n\n 13. januar 2008 kl. 22:08    \n\n \n\nOh WOW\\! What an adorable card\\! Matilda is so sweet\\!\\!\\!\\!  \nYou made a beautiful card\\!\n\n 16. januar 2008 kl. 19:33    \n\n  - \n    \n    Du er fantastisk/You are fantastic\n    \n## Me :)\n  - Cartolinas from Lou Mac\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fef70afb-d5c8-4333-8c2f-7a0bf89a4b59"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Higgins", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:23Z", "text": "# Alex Higgins\n\n\u00abHurricane\u00bb har flere betydninger.\n\n\n\nAlex Higgins\n\n**Alexander Gordon Higgins** (f\u00f8dt 18. mars 1949 i Belfast, d\u00f8d 24. juli 2010) var en nordirsk profesjonell snookerspiller og to ganger verdensmester. Higgins var kjent under kallenavnet \u00abHurricane\u00bb, p\u00e5 grunn av sin raske spillestil.\n\nHiggins ble verdensmester f\u00f8rste gang i 1972, dette var f\u00f8r turneringen var offisiell rankingturnering. Han var da 23 \u00e5r gammel og var den yngste verdensmesteren frem til Stephen Hendry vant i 1990, i en alder av 21 \u00e5r. Den andre VM-tittelen vant han i 1982 etter at han slo Ray Reardon 18\u201315 i finalen. Dette var den eneste rankingturnering han vant i sin karriere. Han vant Masters-turneringen i 1978 og 1981, og han vant UK Championship i 1983 \u2013 \u00e5ret f\u00f8r turneringen ble en rankingturnering.\n\nAlex Higgins var ikke i familie med John Higgins som ble verdenmester i 1998, 2007 og 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6acdf68-ebf8-471b-a8a0-f64418a5bd60"}
+{"url": "http://radioh.no/pakjort-i-odda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:09Z", "text": "# P\u00e5kj\u00f8rt i Odda\n\n### En fotgjenger ble p\u00e5kj\u00f8rt av en bil i Odda Sentrum ved 12-tiden i dag.\n\n\n\nAv Eirin Marthinussen | 07.01.2016 14:34:45\n\nBilen skal ha holdt lav hastighet og til tross for at fotgjengeren ble tatt h\u00e5nd om av ambulanse personell s\u00e5 skal det ikke dreie seg om st\u00f8rre personskader.\n\nBilf\u00f8reren i 30-\u00e5rene fikk beslaglagt f\u00f8rerkortet, skriver\u00a0politiet p\u00e5 Twitter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bb318c1-5c9b-4ad2-8ebc-15676b080706"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Tre-anmeldt-etter-brak-i-sentrum-426866b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00175-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:39Z", "text": "Det gikk tidvis hardt for seg i Stavanger sentrum natt til s\u00f8ndag ogs\u00e5. Tre unge menn vil bli anmeldt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe0fb874-cfd2-4b8b-ad2d-05dd8c02b970"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Slik-tar-kristen-milits-hevn-584120b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:22Z", "text": "# Slik tar kristen milits hevn\n\nSudarsan Raghavan\n\nOppdatert: 15.feb.2014 18:25\n\nPublisert: 15.feb.2014 18:25\n\n  - \n    \n     Liket av en muslimsk mann ligger p\u00e5 gaten i hovedstaden Bangui. Amnesty International stempler angrepene p\u00e5 muslimer i landet som etnisk rensing.  FOTO: SIEGFRIED MODOLA \n\nDet mineralrike landet kan bli delt i to dersom voldsorgien mellom muslimer og kristne fortsetter.\n\nAmnesty: Etnisk rensing i Den sentralafrikanske republikk\n\nTungt bev\u00e6pnede muslimske soldater fra oppr\u00f8rsbevegelsen Seleka kontrollerer denne byen med patruljer og kontrollposter. I utkanten har kristne militssoldater sl\u00e5tt leir, fast bestemt p\u00e5 \u00e5 gripe makten.\n\n\u2014 Vi frykter at de to gruppene er i ferd med \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 hverandre, sier Daniel Gbele i FN. Sivilbefolkningen vil bli de f\u00f8rste ofre. B\u00e5de muslimer og kristne lever i frykt.\n\n## Splittelse\n\nSpenningene mellom landets kristne flertallsbefolkning og den muslimske minoriteten har utl\u00f8st vold b\u00e5de i hovedstaden Bangui og andre steder de siste m\u00e5nedene. Men her nord i landet er en parallell konflikt om ressurser, rikdommer og jord i emning. Kaga Bandoro og andre byer kan snart bli humanit\u00e6re katastrofeomr\u00e5der, frykter FN og menneskerettsgrupper. I ytterste fall kan det f\u00f8re til at det mineralrike landet splittes.\n\n\u2014 Seleka-oppr\u00f8rerne sier de vil fors\u00f8ke \u00e5 dele landet. De kan fors\u00f8ke \u00e5 skaffe seg fotfeste her i nord for \u00e5 kontrollere resten, sier Aboud Dieng i FN.\n\n\n\nDen sentralafrikanske rebublikk har ca. 5,1 millioner innbyggere. Arealet er nesten dobbelt s\u00e5 stort som Fastlands-Norge.\n\nKaga Bandoro ligger helt i utkanten av den nord\u00f8stlige landsdel, der muslimene er i flertall, og der Seleka-bevegelsen startet. Det var i mars i fjor at disse oppr\u00f8rerne fra nord grep makten i et kupp og installerte Michel Djotodia som landets f\u00f8rste muslimske president. De gikk brutalt frem mot de kristne, drepte hundrevis og jaget flere hundre tusen p\u00e5 flukt.\n\n## Maktbalansen endret\n\nDette f\u00f8rte til at kristne militser samlet seg i grupper kjent som anti-balaka, \u00abanti-machete\u00bb p\u00e5 det lokale sango-spr\u00e5ket. De begynte \u00e5 angripe muslimske bydeler og landsbyer. Maktbalansen endret seg igjen i forrige m\u00e5ned, da Djotodia gikk av under press fra andre makter i regionen. Seleka-krigerne begynte \u00e5 forlate hovedstaden i vill uorden.\n\nDe siste ukene har den kristne militsen overtatt en rekke byer og landsbyer. De har angrepet muslimske bosettinger og tvunget tusener p\u00e5 flukt. Amnesty International sier angrepene p\u00e5 muslimer er etnisk rensing.\n\n## Gull og diamanter\n\nI disse dager omgrupperer Seleka-krigerne i nord, og str\u00f8mmer tilbake til sine etniske omr\u00e5der, som er rike p\u00e5 b\u00e5de gull og diamanter. Kaga Bandoro ligger n\u00e6r grensen til Tsjad, som sympatiserer med Seleka, if\u00f8lge diplomater. Gode veiforbindelser gir adgang til v\u00e5pen og forsyninger.\n\nSeleka-styrkene har med seg leiesoldater fra Tsjad og Sudan. P\u00e5 veien nordover gjennomf\u00f8rer de nye angrep. I enkelte tilfeller har soldater fra Tsjad hjulpet de muslimske krigerne, if\u00f8lge Human Rights Watch. De er blant de 6500 franske og afrikanske soldatene som FN har gitt mandat til \u00e5 stabilisere landet.\n\n\u2014 Hvis Den afrikanske union vil beskytte sivile i Den sentralafrikanske republikk, m\u00e5 de f\u00f8rst begrense b\u00f8llevirksomheten til de fredsbevarende styrkene fra Tsjad, sier Peter Bouckaert i HRW.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3237d74d-63a6-452b-a1e2-fc31e74f078c"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montere-vedovn/139872", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:00Z", "text": "#   Anbud  Montere vedovn   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 29. Mars 2011\n\nTrenger hjelp til \u00e5 montere vedovn i stua. Ovnen er kj\u00f8pt, trenger \u00e5 vite hvilke r\u00f8r vi trenger og hjelp til \u00e5 montere den. Har ogs\u00e5 en tilh\u00f8rende glassplate til gulv, mulig denne m\u00e5 beskj\u00e6res.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "306c1f84-131e-4c62-a525-8bc1d03475a0"}
+{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2005/08/notat-fra-oversetterarbeidet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:27Z", "text": "    welcome to my world ...\n    \n    August 17, 2005 7:34 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0MGL said...  \n    Har du noen andre gode?\n    \n    August 17, 2005 7:48 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0the allseeing eye said...  \n    ... \"dannelse\" for eksempel. Og hvordan siger man \"tak for sidst\" p\u00e5 engelsk?  \n      \n    ... et andet problem: De overs\u00e6ttelser der **n\u00e6sten** klarer det, men alligevel er helt forkerte. Vrisne Wiesengrund har et godt eksempel i Minima Moralia (nr. 26) hvor han beklager sig over at \"O misery, eternity\\! But two in one were ecstasy\" ikke er helt det samme som \"O Herzeleid, du Ewigkeit\\! Selbander nur ist Seligkeit\". I den engelske version af Brahms' sang er originalens substantiver \"blevet til selvrosende slagord i en slager. Fra deres kunstige lys str\u00e5ler kulturens reklamekarakter\".\n    \n    August 17, 2005 9:59 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0Ragnfrid Trohaug said...  \n    Kj\u00e6reste er en absolutt mangelvare i det engelske spr\u00e5k-  \n    boyfriend og girlfrend er barnslige og ikke kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale, partner er tannl\u00f8st og mest brukt p\u00e5 homofile forhold. Min n\u00e5 avd\u00f8de pseudobestefar fra South Africa/ Wales var over seg av begeistring for det norske ordet samboer, fordi det ikke finnes p\u00e5 engelsk, s\u00e5 han innf\u00f8rte det i sitt eget spr\u00e5k, i og med at to av hans barn var samboere. Jeg synes samboer er et beige ord, men det finnes i det minste, i motsetning til p\u00e5 engelsk.  \n    PS\\! D\u00f8gn har jeg ogs\u00e5 alltid savnet, og ikke si at 24-7 er et godt ord. Det er et handelsstands/jappeord som h\u00f8rer hjemme p\u00e5 Deli Deluca.\n    \n    August 17, 2005 10:40 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0the allseeing eye said...  \n    s\u00f8skende ('siblings' duer ikke) ... f\u00e6tter og kusine ... osv.  \n      \n    Af og til opdager engl\u00e6nderne selv problemet og importerer et d\u00e6kkende ord. \"Trossamfund\" har de f.eks. manglet i mange \u00e5r, men nu ... I TLS besv\u00e6rer vrisne J.C. sig i denne uge over nydannelsen \"faith communities\" (\"Just as we were getting the hang of saying 'fucking bastards' when we felt like it but censoring ourselves when religion came to the tongue, we started reading about 'faith communities' ...).  \n      \n    Douglas Adams havde jo i \u00f8vrigt en l\u00f8sning p\u00e5 problemet i *The Meaning of Liff*.\n    \n    August 17, 2005 11:11 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0MGL said...  \n    \"Ahenny: posture assumed by someone inspecting someone else's bookcase.\"  \n      \n    Jeg visste ikke engang at s\u00f8sken inkluderte fetre og kusiner.  \n      \n    Jeg har heller aldrig h\u00f8rt ordet vrissen f\u00f8r, men det lyder som noget Adorno var.  \n      \n    Og nu skal jeg i seng.  \n      \n    (\"Abilene: descriptive of the pleasing coolness on the other side of the pillow.\")\n    \n    August 18, 2005 1:46 am \u00a0\n\n  -  \u00a0the allseeing eye said...  \n    ... \"Jeg visste ikke engang at s\u00f8sken inkluderte fetre og kusiner.\"  \n      \n    Ja, du m\u00e5 hellere l\u00e6gge dig. Jeg mente at  \n    f\u00e6tter og kusine -- i lighed med s\u00f8skende -- mangler en engelsk pendant.  \n      \n    Med hensyn til vrissen (i d\u00e5rligt hum\u00f8r; sur; gnaven -- men lidt mere spidst), s\u00e5 har det en nogenlunde overs\u00e6ttelse i \"grumpy\". Og gamle Wiesengrund var vel ikke ligefrem kendt for at v\u00e6re en festraket.\n    \n    August 18, 2005 7:42 am \u00a0\n\n  -  \u00a0MGL said...  \n    Ah. Jeg syntes s\u00f8sken er grei nok, selv om den ikke har alle merbetydninger.  \n      \n    Jeg foretr\u00e6kker at kalde ham Theodor (Teddy) \"Dubya\" Adorno.\n    \n    August 18, 2005 10:15 am \u00a0\n\n  -  \u00a0georg johannesen said...  \n    \"fyll\" mangler en god paralell p\u00e5 engelsk\n    \n    August 18, 2005 12:16 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0Ragnfrid Trohaug said...  \n    Jeg vil p\u00e5 min side p\u00e5peke et ord som mangler i det norske spr\u00e5k, hvis frav\u00e6r har irritert meg siden barnsben av, nemlig den tingen man setter grytene p\u00e5. I og med at jeg har v\u00e6rt under dansk influens fra tidlig i ungdoms\u00e5rene av (det var denne kostskoletiden, ser dere), innf\u00f8rte jeg fort i mitt norske vokabular ordet \"bordsk\u00e5ner\". Jeg fors\u00f8kte etter beste evne \u00e5 bre dette ordet, men det kan ikke ha virket, for senere tok radioprogrammet Karate opp denne problemstillingen og ba folk komme med forslag. Det var prisverdig, men det fortvilende er at ordet \"HAMBUS\" vant k\u00e5ringen, s\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r det en generasjon nordmenn rundt og sier det meningsl\u00f8set hambus, n\u00e5r de kunne ha sagt bordsk\u00e5ner, som er talende og treffende. Enda mer fortvilende er det at n\u00e5r jeg da ENDELIG blir SAMMEN med en danske, s\u00e5 sier han ikke bordsk\u00e5ner, men: \"SETT FRA\".  \n    Grmmmrrmmfff.\n    \n    August 18, 2005 7:40 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0MGL said...  \n    Det jeg sier, min elskede, er \"S\u00e6tfraER.\" Alts\u00e5 et verkt\u00f8y som man s\u00e6tter ting fra p\u00e5.  \n      \n    (men serri\u00f8st, ass, si bordsk\u00e5ner. Det er mye bedre)\n    \n    August 18, 2005 7:52 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0ophavsmanden said...  \n    egentlig hedder det en \"s\u00e6ttefraer\" ...\n    \n    August 19, 2005 7:53 am \u00a0\n\n  -  \u00a0Sara said...  \n    s\u00f8sken = sibling.\n    \n    August 19, 2005 1:43 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0MGL said...  \n    Yup. But my father seems to think that doesn't quite cut it.\n    \n    August 19, 2005 1:44 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0the allseeing eye said...  \n    Okay da ... problemet med *sibling* er at det er for specielt. Oprindeligt (o. 1000) var det ganske vist meget bredt -- det bet\u00f8d simpelthen \"sl\u00e6gtning\", men var vist sj\u00e6ldent brugt. Den moderne version er f\u00f8rste gang registreret hos Karl Pearson, grundl\u00e6ggeren af den moderne statistik (\"These \\[calculations\\] will enable us ...to predict the probable character in any individual from a knowledge of one or more parents or brethren ('siblings', = brothers or sisters)\", st\u00e5r der i *Biometrika*, 1903). Siden Pearson har ordet v\u00e6ret brugt som teknisk term i genetik, antropologi, psykologi og biologi (vores s\u00e6ler og de russiske ferskvandss\u00e6ler er f.eks. \"sibling species\"). Ordet findes alts\u00e5, men har ikke samme hverdagsagtige karakter som vores \"s\u00f8skende\".\n    \n    August 19, 2005 3:36 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0MGL said...  \n    \"Og forresten s\u00e5 har jeg Marshall McLuhan lige her.\"\n    \n    August 19, 2005 6:30 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0MARKUS said...  \n    jeg synes at det er vanskelig \u00e5 finne gode paraleller til det norske ordet b\u00e6sj p\u00e5 andre spr\u00e5k. pooh er for s\u00f8tt og shit for lite s\u00f8tt. det svenske bajs er jo heller ikke dekkende. jeg har en teori om at b\u00e6sjehumor er mer utbredt i norge nettopp pga det gode ordet. det har litt av det ekle og litt av det s\u00f8te i seg... et flott norsk ord\\!\n    \n    August 22, 2005 2:25 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0MARKUS said...  \n    gjerrig? alts\u00e5 ikke bare i \u00f8konomisk forstand..\n    \n    August 22, 2005 2:27 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0Elisabeth said...  \n    I Australia brukes de facto akkurat som det norske ordet samboer. Ellers har jeg st\u00f8tt p\u00e5 noen av de samme ordene i oversettelsesarbeid- l\u00f8ssalg er et ord som kunne forenkles p\u00e5 engelsk, og sikkert en hel haug med flere ord..\n    \n    August 23, 2005 12:32 am \u00a0\n\n  -  \u00a0Anonymous said...  \n    Civil union er det engelske uttrykket for samboerskap. Det er ikke like bredt som det norske, men fungerer.  \n      \n    http://www.answers.com/civil+union\\&r=67\n    \n    October 05, 2005 11:44 am \u00a0\n\n    Hei  \n      \n    Det engelske ordet for s\u00f8sken er:  \n      \n    SIBLING  \n      \n    Benytter du det ordet p\u00e5 engelsk, forst\u00e5r engelskspr\u00e5klige hva du mener.\n    \n    August 26, 2006 3:51 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0MGL said...  \n    Hei\\!  \n      \n    Det er noen flerbetydninger i sibling, tilsynelatende (se ovenfor), s\u00e5 det er vel noe om hvilket presisjonsniv\u00e5 man trenger. Dersom man oversetter, s\u00e5 er det nok ingen fullgod oversettelse, mens i dagligtalen g\u00e5r det vel helt fint.\n    \n    August 27, 2006 1:56 pm \u00a0\n\n**O HAI**, my name is\n\nMARTIN GR\u00dcNER LARSEN\n\nI live in Oslo, Norway. Where I work as a journalist in the literary supplement to the daily newspaper *Klassekampen*.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd52ff51-1fde-45f0-90bd-67017b988300"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article733481.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:43Z", "text": "## Bo i utlandet med barn\n\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 2.10.07\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Hei Jeg har en s\u00f8nn p\u00e5 3,5 \u00e5r og venter n\u00e5 en gutt i desember. I l\u00f8pet av permisjonstiden \u00f8nsker vi \u00e5 flytte til utlandet (mest sannsynlig i Singapore) hvor min mann skal jobbe. Hvordan stiller det seg med vaksinering, oppf\u00f8lging p\u00e5 en helsestasjon etc.? Er dette noe vi m\u00e5 ordne privat eller finnes det offentlig ordninger i samarbeid med Norge? P\u00e5 forh\u00e5nd takk for svar\\!**\n\n#### Svar:\n\nDet er lurt av dere f.eks. \u00e5 ta kontakt med den Norske ambassaden i Singapore.De kan veilede dere.Dere kan ta med vaksinasjonsprogrammet fra Norge og f\u00e5 de samme vaksinene der nede.Om der er p\u00e5 ferie i Norge, i l\u00f8pet av den tiden dere er i utlandet, kan den helsestasjonen dere n\u00e5 h\u00f8rer til hjelpe dere med oppf\u00f8lging og evt. vaksinering.Lykke til i utlandet.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d8eddd4-f054-4b9f-804f-aaaa9ba5bc6d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jama_(mytologi)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00287-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:14Z", "text": "# Jama (mytologi)\n\n\nBilde av Enma fra Azuchi-Momoyama-perioden\n\nI den buddhistiske mytologien er **Jama** (sanskrit:\u00a0\u092f\u092e) en dharmapala (vredets gud) sagt \u00e5 d\u00f8mme de d\u00f8de og presidere over narakaene og syklusen av gjenf\u00f8delse.\n\nSelv om den opprinnelig er basert p\u00e5 guden Jama fra den hinduistiske vedaene, har den buddhistiske Yama utviklet ulike myter og ulike funksjoner fra den hinduistiske guddommen. Den har ogs\u00e5 blitt spredt langt mer allment og er kjent i alle land hvor buddhisme praktiseres, inkludert Kina og Japan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcf21de7-2867-4a17-9349-2e4cecba362a"}
+{"url": "http://info.blogg.no/m_042009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:52Z", "text": "Dette er en superfin og enkel m\u013ate for leserene dine \u013a f\u0159lge med p\u013a akkurat din blogg, bare be de f\u0159lge deg p\u013a Twitter :)**  \n  \nOPPDATERT 4 april: Det er hittil ca. 150 stykker som har satt opp sin Twitterkonto her p\u013a blogg.no, supert\\! Post gjerne et testinnlegg\u00a0 slik at vi kan luke ut evt. barnesykdommer.  \n Tumbeasts by Matthew Inman  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6a6ea21-5ddf-4b9a-9d36-0dfef80ba693"}
+{"url": "https://www.aldrimer.no/mood-ltp-gir-maks-120-mrd-ikke-205/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:13Z", "text": "# Mood: \u2013 LTP gir maks 120 mrd. Ikke 205.\n\n13/12/2016\u00a0 By\u00a0Thorstein\u00a0Korsvold\n\n\n\n\u2013 \u00ab\u00d8NSKEDR\u00d8M\u00bb: Generall\u00f8ytnant Robert Mood mener regjeringen driver \"illusjonsmakeri\" og at finansieringen av Forsvaret i langtidsplanen fremst\u00e5r som helt urealistisk. Her avbildet i NATO-hovedkvarteret i Brussel. Foto: TORBJ\u00d8RN KJOSVOLD/FORSVARET\n\n**Norges tidligere toppoffiser i NATO, generall\u00f8ytnant\u00a0Robert Mood, mener regjeringen trikser med tall i langtidsplanen for\u00a0Forsvaret (LTP). H\u00f8yre hevder at\u00a0Forsvaret tilf\u00f8res 165 friske milliarder. Mood mener tallet i realiteten ligger mye lavere, trolig ikke mer enn 120.**\n\nAv THORSTEIN KORSVOLD / email@example.com\n\nDet er en av Norges mest erfarne soldater som n\u00e5 sier sin hjertens mening\u00a0om langtidsplanen. I tillegg til \u00e5 ha v\u00e6rt generalinspekt\u00f8r for H\u00e6ren (GIH), har Mood hatt en rekke ansvarsfulle oppdrag for NATO og FN. 1. august gikk han av med pensjon. N\u00e5 sier generall\u00f8ytnanten at forsvarsforliket som nylig ble vedtatt i Stortinget baserer seg p\u00e5 en finansiering som er en ren \u00ab\u00f8nskedr\u00f8m\u00bb.\n\nMood sier dessuten at regjeringen \u2013 i verste fall \u2013 helt bevisst driver\u00a0\u00abillusjonsmakeri\u00bb om forsvars\u00f8konomien.\n\nSom Aldrimer.no tidligere har skrevet, er det stor uenighet om hvor mye penger Forsvaret egentlig f\u00e5r gjennom det s\u00e5kalte forsvarsforliket.\n\n**Les ogs\u00e5:** Kraftige reaksjoner p\u00e5 LTP-forvirring\n\n**\u2013 \u00d8nskedr\u00f8m eller illusjon**\n\nH\u00f8yre mener Forsvaret tilf\u00f8res 165 milliarder. Partiet mener at de rundt 40 milliardene som Forsvaret er p\u00e5lagt \u00e5 spare, eller\u00a0interneffektivisere,\u00a0de neste 20 \u00e5rene, kan legges\u00a0p\u00e5 toppen av det. H\u00f8yre hevder\u00a0dermed at Forsvaret f\u00e5r en\u00a0totalramme som \u00f8ker med inntil 205 milliarder. H\u00f8yre f\u00e5r st\u00f8tte av Forsvarsdepartementet (som de selv styrer politisk), men st\u00e5r ellers ganske alene i dette synet.\n\nMandag bekreftet forsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide, i et svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, at hun st\u00e5r for det departementet tidligere har uttalt.\n\n**Les ogs\u00e5:** Sp krever svar fra regjeringen\n\n**Les ogs\u00e5:** S\u00f8reide: \u2013 Forsvaret trenger og f\u00e5r 205 mrd.\n\nAlle andre partier, ogs\u00e5 regjeringspartner Frp, forsvarsanalytikere og tillitsvalgte i Forsvaret mener regnestykket er maks 165 milliarder \u2013 inkludert effekten fra mulige kostnadskutt. Det betyr at Forsvaret f\u00e5r maks 125 friske, nye milliarder p\u00e5 toppen av eksisterende ramme de neste 20 \u00e5rene.\n\n**\u2013 Bevisst illusjonsmakeri**\n\nMood mener H\u00f8yres\u00a0regnestykke handler mest om \u00e5 lure seg selv og andre.\n\n\u2013 At 40 milliarder i effektiviseringsgevinst kan plusses p\u00e5 de 165 milliardene, er i beste fall en \u00f8nskedr\u00f8m, i verste fall bevisst illusjonsmakeri, sier Mood til Aldrimer.no.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet.)*\n\n\n\nKOSTBART FORSVAR: Forsvaret er en betydelig utgiftspost i Norges statsbudsjett. Men politikerne er ikke bare uenige om hvor mye penger som b\u00f8r brukes. De er ogs\u00e5 uenige om hvor mye penger de i forsvarsforliket var enige om \u00e5 bruke p\u00e5 Forsvaret de neste \u00e5rene. Her en av Telemarkbataljonens stridsvogner under \u00f8velsen YMER Viking 2016. Foto: KRISTIAN VERLO VIKESTAD/FORSVARET\n\nFor \u00e5 klare \u00e5 gjennomf\u00f8re alt som ligger i langtidsplanen m\u00e5 Forsvaret effektivisere og spare inn rundt 40 milliarder over 20 \u00e5r. Det er penger som skal frigj\u00f8res fra dagens budsjetter og brukes til nye satsinger. Forsvarssjefen har v\u00e6rt sv\u00e6rt skeptisk til om dette er mulig \u00e5 realisere. I praksis inneb\u00e6rer det at dagens spare- og effektiviseringstiltak m\u00e5 firedobles.\n\n**400 mill. per \u00e5r\u00a0**\n\nForsvaret m\u00e5 i tillegg gjennom den s\u00e5kalte\u00a0avbyr\u00e5kratiserings- og effektiviseringsreformen (AB\\&E) hvert \u00e5r m\u00e5 kutte 0,8 prosent av forsvarsbudsjettet. Disse pengene vil ikke Forsvaret se noe til. De g\u00e5r rett tilbake til Staten.\u00a0Med et forsvarsbudsjett p\u00e5 i overkant av 50 milliarder kroner fra 2017, inneb\u00e6rer det tilleggskrav om kutt p\u00e5 mer enn 400 mill. hvert \u00e5r.\n\nFlaggkommand\u00f8r (p) og forsvarsekspert Jacob B\u00f8rresen karakteriserte i forrige uke finansieringsdelen av langtidsplanen\u00a0som \u00abvoodoo\u00bb. Venstres nestleder Ola Elvestuen omtalte det som\u00a0\u00abhelt vilt\u00bb, og Thor Manum i Norges offisersforbund (NOF) slo fast at det er \u00abveldig stor og reell fare for at langtidsplanen blir underfinansiert\u00bb.\n\n**\u2013 Pengene forsvinner hver gang**\n\nGenerall\u00f8ytnant Robert Mood har lang erfaring fra effektiviseringsprosesser innad i Forsvaret. Han sier at hans erfaring er at politikerne f\u00f8rst vedtar innsparinger, for deretter \u00e5 trekke pengene ut av Forsvaret for \u00e5 bruke dem andre steder. Det kan gjerne skje selv om man i utgangspunktet har sagt at pengene skulle bli i Forsvaret, forklarer han.\n\n\u2013 S\u00e5 vidt jeg vet har det aldri skjedd at Forsvaret her f\u00e5tt beholde gevinsten av effektiviseringer. \u00a0Det normale er at departementet trekker fra 100 prosent av beregnet gevinst p\u00e5 forh\u00e5nd ved de \u00e5rlige tildelinger, sier Mood til aldrimer.no.\n\nOgs\u00e5 en rekke andre kilder Aldrimer.no har v\u00e6rt i kontakt med, er sv\u00e6rt skeptiske og usikre p\u00e5 om Forsvaret f\u00e5r beholde pengene.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet.)*\n\n\n\nSTORE KUTT: Heimevernet kuttes fra 45.000 til 38.000 mann. Her: Innsatsstyrke Claymore i HV-16 under \u00f8velse H\u00f8st. Foto: KRISTIAN BERG/FORSVARET\n\n**N\u00e6r 100 milliarder mindre**\n\nMood sl\u00e5r fast at han mener det overhodet ikke er riktig som H\u00f8yre og regjeringen hevder, at det er vedtatt \u00e5 bruke 165 milliarder mer til Forsvaret i s\u00e5kalte \"friske penger\". I stedet for den satsingen regjeringen lover p\u00e5 \u00f8kt b\u00e6rekraft og operativ evne, frykter Mood at kampkraften kan bli ytterligere svekket.\n\n\u2013 For at nettogevinsten skal bli 40 milliarder m\u00e5 innsparingsambisjonen v\u00e6re langt h\u00f8yere, hvilket med stor sannsynlighet vil ramme operativ evne, sier Mood.\n\nGenerall\u00f8ytnanten mener ogs\u00e5 at forutsetningene i regjeringens plan er bortimot umulige.\n\n\u2013 For at dette skal bli en realitet m\u00e5 f\u00f8rst Forsvaret lykkes med \u00e5 spare inn 40 milliarder, dernest m\u00e5 departementet la Forsvaret beholde hele gevinsten. Det har aldri skjedd f\u00f8r. Hvis vi derimot legger erfaringene til grunn vil det reelle tallet bli rundt 120 milliarder, ikke 205. Det er det som blir effekten n\u00e5r innsparingene tas ut av Forsvaret og kravet om avbyr\u00e5kratisering opprettholdes, fastsl\u00e5r Robert Mood overfor Aldrimer.no.\n\n**Problematisk privatisering**\n\nMood peker p\u00e5 at de \u00f8konomiske kravene kan tvinge forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til \u00e5 privatisere stadig st\u00f8rre deler av forsvarsvirksomheten.\n\n\n\nForsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: FORSVARET\n\nForsvarssjefen har allerede varslet at dette kan bli et utfall. Mood er bekymret for at private, sivile akt\u00f8rer dermed kan bli m\u00e5l i en krigssituasjon. Det vil ogs\u00e5 \u00f8ke risikofaktorene og gi \u00f8kt eksponering sikkerhetsmessig for Forsvaret.\n\n\u2013 Dette vil tvinge Forsvarssjefen til \u00e5 endre radikalt det utdanningssystemet som har gitt oss reflektert og verdibasert ledelse. Det vil ogs\u00e5 tvinge ham til radikal privatisering av operativ logistikk. Noe som isolert sett ikke er et problem ved fredsdrift, men som vil gj\u00f8re disse sivile tjenesteleverand\u00f8rene til milit\u00e6re m\u00e5l i krise og konflikt, poengterer Mood.\n\nI en kommentar, sendt til aldrimer.no p\u00e5 epost via Forsvarsdepartementets kommunikasjonsavdeling, viser politisk r\u00e5dgiver Audun Halvorsen til at departementet allerede er i gang med aktuelle kostnadskutt for \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8dvendig effekt.\n\n**\u2013 Kan ikke lenger n\u00e5 40 mrd.**\n\n\u00abForsvarsdepartementet har utarbeidet en detaljert tiltaksliste, som ogs\u00e5 viser innsparingspotensial p\u00e5 de ulike tiltakene. Disse tiltakene er kommet etter interne og eksterne analyser, og mange er allerede iverksatt. Forsvarssjefen har ogs\u00e5 spilt inn tiltak b\u00e5de i forbindelse med sitt milit\u00e6rfaglige r\u00e5d (FMR) og i sitt innspill til budsjett for 2017\u00bb, opplyser Halvorsen. Han gjentar departementets tidligere uttalelser om at Forsvaret skal tilf\u00f8res minimum 165 milliarder 2016-kroner i friske midler de neste 20 \u00e5rene. Men Halvorsen sl\u00e5r fast at p\u00e5plussingene i forsvarsforliket vil f\u00f8re til at det tidligere formulerte innsparingsm\u00e5let p\u00e5 40 milliarder ikke lenger kan n\u00e5s.\n\n\u00abVi arbeider fortsatt med \u00e5 beregne de n\u00f8yaktige tallene etter Stortingets behandling av langtidsplanen, der det i innstillingen ble noen endringer i forhold til regjeringens forslag til langtidsplan. Disse endringene gj\u00f8r at andelen friske midler vil bli h\u00f8yere enn 165 milliarder, og andelen av finansieringen som kommer fra innsparinger i sektoren vil bli lavere enn 40 milliarder\u00bb, sier Halvorsen.\n\n\\*\\*\\*\n\n***Tips oss:**\u00a0Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om?\u00a0Ta kontakt med oss, enten p\u00e5 firstname.lastname@example.org eller via det krypterte\u00a0kontaktskjemaet\u00a0p\u00e5 v\u00e5re nettsider. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 sikre deg komplett anonymitet \u2013 last ned\u00a0TOR browser\u00a0og g\u00e5 inn p\u00e5\u00a0v\u00e5r tipsplattform\u00a0www.securileaks.org\u00a0mens du er inne i TOR-browseren.*\n\n  \n\n\n###### Thorstein Korsvold\n\nThorstein Korsvold Thorstein Korsvold er journalist med rundt 15 \u00e5rs erfaring. Han er utdannet cand.mag. med to\u00e5rig journaliststudium i tillegg. Korsvold har omfattende tv-erfaring etter 11 \u00e5r i TV 2 Nyhetene, der han dekket b\u00e5de innenriks- og utenriksstoff. Helse, forskning og klimastoff er blant spesialomr\u00e5dene, men de siste \u00e5rene har interessen dreiet mot forsvars-, beredskaps- og sikkerhetspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Han har dekket en rekke store saker for TV 2, blant annet brannene i L\u00e6rdal og Gudvangatunnelen, terrorangrep i Paris, Brexit, krigen i Syria og flyktningkrisen, tsunamien i Japan og krigen i Ukraina. Korsvold har ogs\u00e5 laget film, og er prisbel\u00f8nnet som fotograf.\n\n  \n-----\n\n**Langtidsplanen: \u2013 Horribel situasjon**\n\n\n rune \n\non13/12/2016\n\nja her ser man atter en gang hvor mye regjerinen bryr seg om folket \u00e5 rikets sikkerhet OG FOR \u00c5 IKKE SNAKK OM DE SOM JOBBER I FORSVARET SOM ER \u00c5 BESKYTTE NORGES LAND \u00c5 FOLKET \\! DE VIGTISKE HER I LANDE BLIR NEDPRIORTET AV REGJERINEN \\! DET ER EN STOR SKAM HVORDAN RGJERINGEN DRIVER P\u00c5 \\!\n\n\n\n Christoffer B \n\non13/12/2016\n\nReply\n\nDette blir stort sett bare referering av meningene til to parter som har helt ulike oppfatninger og uten tvil forskjellig agenda. Savner litt skikkelig unders\u00f8kende journalistikk som faktisk kan g\u00e5 i dybden p\u00e5 tallene og hva de faktisk betyr. Ikke bare v\u00e6r et taler\u00f8r for partene i en krangel som blir mer og mer uprofesjonelt og ikke spesielt tillitsvekkende.\n\n\n\nThorstein Korsvold\n\non13/12/2016\n\nTil Christoffer B: takk for innspill. Det er v\u00e5r plikt som journalister \u00e5 ikke bare referere meninger, men ogs\u00e5 gi leserne et grunnlag til \u00e5 danne seg en oppfatning basert p\u00e5 fakta. Jeg synes ikke vi helt har latt v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re det, i den opprinnelige artikkelen (\"Hvor mye penger f\u00e5r han egentlig?\") har vi for eksempel sammenlignet det H\u00f8yre sier, med det som faktisk st\u00e5r i langtidsplanen. Formuleringene i LTP virker \u00e5 svekke H\u00f8yres p\u00e5stander.\n\nOgs\u00e5 i dagens sak er Moods erfaringer fra Forsvarets tidligere effektiviseringer relevant: 100% av pengene er blitt trukket ut, hver gang. Heller ikke dette styrker H\u00f8yres fremstilling av saken.\n\nMen jeg forst\u00e5r din innvending. Likevel har det v\u00e6rt spesielt vanskelig i denne saken. Det skyldes rett og slett at vi ikke f\u00e5r tilgang til underlagstallene. Dermed er det umulig \u00e5 kontrollere dette skikkelig.\n\nVi har imidlertid skrevet en rekke saker om langtidsplanen allerede, blant annet denne analysen fra oktober:  \nhttps://www.aldrimer.no/historisk-satsing-bare-en-politisk-bloff/\n\nMer kommer\\! vi ser blant annet p\u00e5 om det er realistisk \u00e5 effektivisere s\u00e5 mye som det langtidsplanen legger opp til.\n\nmvh Thorstein Korsvold  \nreporter/vaktsjef  \nAldrimer.no\n\n\n\n Dagfinn A. Mork \n\non13/12/2016\n\nJeg \u00f8nsker meg en tabell som viser hva som skjer. For eksempel n\u00e5r forsvarsministeren forteller at innkj\u00f8p av Poseidon kommer i tillegg til LTP, implisitt ogs\u00e5 det ordin\u00e6re budsjettet.\n\nHvor mye av finansieringen av F-35 skal v\u00e6re med? Er det ikke tidligere sagt at de ikke fullt ut blir kj\u00f8pt over det ordin\u00e6re forsvarsbudsjettet?\n\nN\u00e5r forliket med st\u00f8ttepartiene \u00f8ker bevilgningen for 2017 med 300 mio, hvordan p\u00e5virker det LTP?\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "565d94ba-ac10-47d8-917f-91f29878ba55"}
+{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931251_den_beste_uplanlagte_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:07Z", "text": "# Den beste U-planlagte \"tingen\"\n\n*N\u015ar man blir f\u00dddt, vokser opp og utvikler seg st\u015ar fremtidsplanene i livet i k\u00dd med kun tiden til hjelp. N\u015ar jeg vokste opp var planene mine \u015a utdanne meg til hudpleier, f\u015a meg en god jobb,reise p\u015a turen rundt i verden, f\u015a\u2020sjansen til \u015a se \u015a oppleve nye plasser, deretter gifte meg og stifte familie.\u2020*\n\n*August 2006 var mnd og \u015aret i mitt liv hvor alt ble snudd p\u015a hodet og jeg, jeg skulle bli mamma. Gleden var ikke stor n\u015ar testen slo ut p\u015a positiv, den var det motsatt\\! Jeg var 17 \u015ar, slurvet med pillen min og overhode ikke\u2020interessert\u2020i \u015a bli mamma-enn\u015a. Det \u015a slurve med pillen ( minipille) og itillegg g\u015a rundt i den gode tro om at\" -jeg blir ikke gravid, det blir heller alle andre som slurver\" f\u00ddrte til et svangerskap og en ny verdensborger med navn Ol\u016aver.\u2020*\n\n*Mange spurte meg -\" hvorfor tar du ikke abort?\" \u2020, noe som hver gang gjorde meg sint. Jeg \u00ddnsket og planla ikke svangerskapet med min lille gullgutt, men han var n\u015ar vi i uke 12 fant det ut hjertelig velkommen til \u015a snu v\u015art liv p\u015a hodet. Jeg husker usikkerheten og reddselen forsvant dagen vi fikk h\u00ddre hans hjerte sl\u015a. Det slo s\u015a fort og den lille krabaten var en liten \"snurrebass\" der han p\u015a UL-skjermen viste seg frem for oss.\u2020*\n\n*I et svangerskap fylt med bl\u00dddninger og kvalme vokse magen og i september 06 fikk vi vite at vi skulle f\u015a en liten \"fotballspiller\" med antatt termin i slutten av februar. \u2020Rommet ble bl\u015att,lysebl\u015att vel og merke, sengen ble pyntet opp og vognen flyttet inn i stuen slik at jeg bare kunne nyte synet av den i tiden frem til han skulle komme.*\n\n*1 Mars 2007 (4 dager p\u015a overtid)kl 1541 kom v\u015ar vakre lille s\u00ddnn til verden. 3150 gr,48 cm og 32 rundt det vesle hodet sitt, en vakker liten velskapt guttebabis med navn Ol\u016aver.\u2020*\n\n*Det \u015a f\u015a barn forandret meg totalt, alt dreide seg ikke om meg/oss lengre. Det \u015a f\u015a barn var som \u015a skru p\u015a en bryter, mammahjertet mitt kom p\u015a plass, men t\u00ddft var det. Jeg fikk f\u00dddselsdepresjoner og turte ikke knytte meg for mye til Ol\u016aver, tanken p\u015a at det kunne skje han noe kvalte meg. 4 uker tok det for meg f\u00ddr jeg h\u00ddyt turte \u015a si \"jeg elsker deg\" til han. At jeg har elsket Ol\u016aver fra f\u00ddrste stund har aldri v\u015brt noen tvil, men jeg var livredd for \u015a si det h\u00ddyt\u2020i tilfelle noe kunne skje han. Hvorfor vet jeg enn\u015a ikke,men at det skyldes at jeg var litt usikker p\u015a meg selv som mor var ingen tvil. Tanker som ; \"tenk om jeg ikke klarer \u015a bli en flink mamma\" eller \" tenkt om han ikke blir glad i meg\" gjorde meg nesten gal, s\u015a de 4 f\u00ddrste ukene var ingen dans p\u015a r\u00ddde roser for mine f\u00ddlelser. Jeg hadde aldri v\u015brt mor f\u00ddr og kravene jeg stilte meg selv var skyh\u00ddye, noe som gjorde at jeg fikk litt \"panikk\" n\u015ar jeg f\u00ddrst fikk han og skulle klare meg selv alene med han. Alt var s\u015a mye \"tryggere\" n\u015ar han l\u015a i magen min, da viste jeg liksom alltid hvor jeg hadde han.\u2020\u2020*\n\n\n\n\u00a0\n\n*Etter de f\u00ddrste 4 ukene ble alt mye bedre, jeg var blitt sikrere p\u015a meg selv, H\u015akon st\u00ddttet meg og jeg f\u00ddlte jeg mestret mammarollen bedre og bedre.\u2020*\n\n*1 \u015ar senere var en ny test positiv og vi skulle bli en familie p\u015a 4. Dette svangerskapet var grusomt fra f\u00ddrste dag, kvalmen ville nemlig ikke avta denne gang og bl\u00dddningene ble enorme og varte frem til f\u00dddsel.\u2020*\n\n*I uke 18 var det klart at vi denne gang ventet ei lita pike, og rommet ble raskt dekorert. . Det \u015a f\u015a en lilles\u00ddster til storebror var helt fantastisk\\!\u2020*\n\n*3,5 uker f\u00ddr termin bestemte lillemor \u015a melde sin ankomst, n\u015brmere bestemt 22.12,2008. Lita var hun, kun 2630 .48 cm og 32 rundt det vesle lille hodet sitt. En skikkelig dukke-dukke. Mathilde hadde d\u015arlig med gjennomstr\u00ddmning fra morkake, noe som gjorde at hun ikke trivdes s\u015a godt i magen p\u015a slutten. Etter 1 uke hjemme med sin f\u00ddrste jul \u2020la hun raskt p\u015a seg og var n\u015ar vi kom tilbake for \u015a se om hun hadde gulsot passert 3 kilo. En stolt mor gikk ut av sykehuset med verdens s\u00ddteste lille dukkejente.\u2020*\n\n\n\n*Ingrid-Mathilde ble en skikkelig puppejente og var over 14 mnd\u0165r n\u015ar jeg endelig fikk kroppen min for meg selv igjen, da var hun og jeg forsynt p\u015a hele amme opplegget.\u2020*\n\n*Det at man f\u015ar hendene fulle n\u015ar man f\u015ar barn er ingen tvil, d\u00ddgnet blir br\u015att litt kortere og timene , jah-hvor blir de av?\u2020*\n\n*Jeg m\u015a likevel si at jeg elsker det, livet som mamma er perfekt selv om jeg noen ganger bare vil grave meg ned og forsvinne. Ingen dag er lik og ingen dag blir kjedelig.\u2020*\n\n\n\n*Jeg planla kanskje ikke \u015a v\u015bre en gift 2 barnsmor innen jeg var 20\u015ar, men det ble jeg. **Og det er den beste u-planlagte tingen vi noen sinne har gjort.\u2020***\n\n\u00a0\n### 22 kommentarer\n\n\n\n#### Christine\n\n21.07.2011 kl.09:28\n\nDette var skikkelig fint \u015a lese. Men ett sp\u00ddrsm\u015al; var du lenge lei deg etter du fikk Oliver? Jeg fikk min lillegutt for elleve m\u015aneder siden og kjenner fortsatt at det \"henger igjen\" enda. Tenker og h\u015aper at det blir bedre n\u015ar jeg kommer meg p\u015a skolebenken igjen :) Jeg synes uansett at du er t\u00ddff, som har kastet deg uti interi\u00ddr-dr\u00ddmmen din, samtidig som du har to tette barn\\! Alle unge m\u00dddre burde se opp til deg :-)\n\n\n\n#### Christine\n\n21.07.2011 kl.09:29\n\nAlts\u015a, at depressive tanker henger igjen mente jeg. Men uansett var det aller verst de f\u00ddrste ukene.\n\n\n\n#### Siri Tharaldsen\n\n21.07.2011 kl.09:54\n\nS\u015a fint at du vil dele din historie med oss, selv om den ikke er rosenr\u00ddd fra f\u00ddrste stund. Sender deg en kjempe klem og \u00ddnsker deg lykke til videre p\u015a ferden.  \nDe beste tingene i livet er stort sett ikke planlagt.  \nklem fra siri\n\n\n\n#### Ellen\n\n21.07.2011 kl.10:53\n\nHei,  \ns\u015a FIN blogg du har. Ogs\u015a har du \u015apnet butikk her i byen\\! S\u015a UTROLIG moro. Ser super fin ut\\!\\! M\u015a jeg sjekke ut :-D  \n  \nKlem Ellen\n\n\n\n#### Annica\n\n21.07.2011 kl.11:16\n\nSlike innlegg som du skriver her er min favoritt p\u015a bloggen din, om familie livet :) Skj\u00ddnne unger dere har, syntes du er en flink og oppg\u015aende ung dame :) Ha en fin dag :)\n\n\n\n#### Marianne\n\n21.07.2011 kl.11:41\n\nHei\\! H\u015aper du har en like fin dag med like nydelig v\u015br som meg:) Nydelig innlegg... men jeg sitter n\u015a her og tripper etter alle nyhetene du skulle fortelle om.Du sa du skulle pr\u00ddve \u015a f\u015a tid til \u015a poste det ut for \u015a fortelle oss.. Det hadde skjedd s\u015a mye og spennede skrev du:) Ha en nydelig dag\\!\n\n\n\n#### Helene Harefr\u00ddken\n\n21.07.2011 kl.12:58\n\nS\u015a nydelig skrevet\\!:)\n\n\n\n#### Marianne\n\n21.07.2011 kl.13:00\n\nS\u015a mye reklame som det er blitt p\u015a bloggen. Trodde at du ikke ville ha s\u015a mye jeg,men det er kanskje greit med litt sponsing?:) Hvordan funker det egentlig?\n\n\n\n#### milla\n\n21.07.2011 kl.13:17\n\nS\u015a fint skrevet, barna dine er vakre :)  \nMarianne: Det er da ikke mye reklame p\u015a denne bloggen i fht andre?\n\n\n\n#### Marianne\n\n21.07.2011 kl.13:54\n\nNei ikke i forhold til andre, men jeg mente i forhold til at hun ikke likte reklame. Men det var ikke negativt ment da:0)\n\n\n\n#### Tonje\n\n21.07.2011 kl.14:07\n\nHeisann\\! Venter fremdeles p\u015a svar ang. kj\u00ddp og leveringstid p\u015a lysekronen..F\u00ddler tiden l\u00ddper litt fra meg da vi skal den veien om vell en uke,hadde jo v\u015brt greit \u015a slippe frakten..:)  \nH\u015aper p\u015a snarlig svar\\!  \nHa en fin dag\\!klem\n\n\n\n#### Camilla\n\n21.07.2011 kl.14:26\n\nhei hei.  \nJeg har ikke f\u015att noen svar fra leverand\u00ddren, men jeg skal pr\u00ddve \u015a f\u015a tak i dem pr tlf idag ogs\u015a.. Send meg en mail s\u015a skal vi f\u015a ordnet til noe, dette skal vi f\u015a i orden vet du =)\n\n\n\n#### Silje\n\n21.07.2011 kl.14:29\n\nS\u015a koselig lesning\\! Du burde jo v\u015bre utrolig stolt av deg selv, jeg er 25, og tror ikke jeg hadde mestret \u015a bli gravid s\u015a ung. Du har to flotte barn Camilla, jeg unner deg alt godt\\!\n\n\n\n#### Camilla\n\n21.07.2011 kl.14:29\n\nHei hei.  \nJeg har da aldri skrevet at jeg ikke \u00ddnsker reklame, men heller at jeg ikke \u00ddnsker \u015a reklamere for produkter bare for \u015a gj\u00ddre det.  \nEr det noe du lurer p\u015a ang\u015aende sponsing osv m\u015a du kontakte min manager, sender du sender mail til mailen som st\u015ar oppf\u00ddrt her p\u015a bloggen f\u015ar han den.  \n  \nHa en fin dag.\n\n\n\n#### Marianne\n\n21.07.2011 kl.14:47\n\nOk Camilla. sikkert jeg som \"roter\" er innom mange blogger vet du. Grunnet til at jeg lurte litt var fordi jeg har en venninnen som tenker p\u015a \u015a begynne \u015a blogge,s\u015a det var egentlig henne som lurte:) Ha en nydelig dag\\!\n\n\n\n#### Camilla\n\n21.07.2011 kl.14:49\n\nhehe, det g\u015ar helt bra,bare \u015a sp\u00ddrre=) Men det l\u00ddnner seg \u015a f\u015a bloggen opp \u015a g\u015a skikkelig f\u00ddrst, da er mulighetene p\u015a sponsing mye bedre =) lykke til =)\n\n\n\n#### Camilla\n\n21.07.2011 kl.15:12\n\nDet er fantastisk \u015a v\u015bre mamma:) selv slet jeg med depresjoner i svangerskapet med jente nr 2... Men det har g\u015att seg til etterhvert:) Jeg skulle \u00ddnske jeg hadde mot til \u015a virkelig satse p\u015a en dr\u00ddm s\u015ann som du har gjort.. Flink er du:)\n\n\n\n#### Slankemamma\n\n21.07.2011 kl.19:44\n\n\u0147\u015a\u015a.. Camilla, dette var flott skrevet \\<3\n\n#### Camilla\n\ntusen takk tonje \\<3\n\n#### Malin\n\n\n\n#### Silje Nordland\n\n22.07.2011 kl.05:42\n\nHei. Hvordan klarte du \u015a f\u015a 2 barn uplanlagt ? Hvis man ikke var flink med p-pillene f\u00ddr f\u00ddrste barn s\u015a passer man vel ekstra p\u015a etter det ? Siden du sier at \u015a v\u015bre gift og ha 2 barn var ikke planlagt i den alder.  \n  \nAnnonsene dine sier du at du ikke annonserer bare for \u015a annonsere, men er jo det du gj\u00ddr ved \u015a bruke google og andre affiliates. Da har du ikke kontroll over hva du reklamerer for.... Du lovde oss lesere at du ikke skulle ha un\u00dddvendig reklame.\n\n\n\n#### Camilla\n\n22.07.2011 kl.14:49\n\nHei hei. Jeg planla aldri i ung alder \u015a f\u015a unger \u015a gifte meg f\u00ddr jeg var 20. Jeg planla ikke \u015a bli mamma i en alder av 18, men Nr 2 var 100 % planlagt. Det har jeg ikke skrevet noen plass at hun ikke var. Poenget med innlegget er at livet mitt ikke ble som jeg hadde sett for meg/ planlagt for bare 5 \u015ar tilbake, men at det uansett planlagt eller ikke , var det beste uplanlagte vi noen sinne har gjort. Anononsene mine er jeg 100% klare over til en hver tid,da min manager tar det med meg hver gang vi bytter;0)er ikke den/de sm\u015a firkantene utenfor innleggene noe for deg er det bare \u015a ikke bry seg med dem:0)  \nHa en fin dag:0)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48e4a794-2532-418f-b626-26be3b313ff4"}
+{"url": "http://docplayer.dk/3288531-Svendborgvej-175-dk-5600-faaborg-tlf-6261-1010-hotelinfo-info-hotelfaaborgfjord-dk-www-hotelfaaborgfjord-dk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:47Z", "text": "4 Kiosk Det er muligt at k\u00f8be diverse toiletartikler, slik, chips, vin, \u00f8l og vand i receptionen. A selection of toiletries, candy, chips, wine, beer and soft drinks is available from the reception. Krolf / Crolf Krolf-banen ligger p\u00e5 gr\u00e6sarealet til venstre for hotellet mod Svendborg. Krolf er en blanding af kroket og golf. F\u00e5 mere information i receptionen. The crolf court is located on the lawn to the left of the hotel in the direction of Svendborg. Crolf is a mixture of croquet and golf. For further information, ask the reception. Legerum / Playroom Der findes et legerum i underetagen. There is a playroom in the basement Loungebaren / Lounge bar \u00c5ben hver dag fra kl. 15:00. Open every day from 15:00. L\u00e6ge / Medical assistance L\u00e6gevagten kan kontaktes i dagtimerne via receptionen. Ved akut l\u00e6gehj\u00e6lp ring A doctor on call can be contacted via the reception. Emergency calls: Menukort / Menu card Sp\u00f8rg efter vores frokost-, aften- og selskabskort i restauranten eller receptionen. Ask for our lunch, dinner and banquet menu in the restaurant or reception. Morgenbuffet / Breakfast buffet Serveres hverdag fra kl. 07:00-10:00. S\u00f8n- og helligdage fra kl. 07:30-10:00 Served every day from 07:00-10:00. Sundays and national holidays from 07:30-10:00 M\u00f8defaciliteter / Meeting facilities Vi har m\u00f8defaciliteter fra personer. Kontakt venligst receptionen, hvis du har brug for at reservere et m\u00f8delokale eller blot \u00f8nsker yderligere information. We have meeting facilities from 2 to 700 people. Kindly contact the reception should you either need a meeting room or just more information. Nattevagt / Night staff Nattevagten kan kontaktes fra receptionen samt fra begge hovedindgange i tidsrummet fra kl. 23:00-07:00. The night receptionist can be contacted from the reception and from both main entrances from 23:00-07:00. Parkering / Parking Gratis parkering p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Husk at t\u00f8mme bilen for v\u00e6rdigenstande. Free parking on the premise. Remember to empty your car of valuables.\n\n Trolling Master Bornholm 2015 (English version further down) S\u00e6sonen er ved at komme i omdrejninger. Her er det John Eriksen fra Nex\u00f8 med 95 cm og en kontrolleret v\u00e6gt p\u00e5 11,8 kg fanget p\u00e5 \u00f8stkysten af\n\n Trolling Master Bornholm 2013 (English version further down) Tilmeldingerne til 2013 I dag n\u00e5ede vi op p\u00e5 77 tilmeldte b\u00e5de. Det er lidt lavere end samme tidspunkt sidste \u00e5r. Til geng\u00e6ld er det gl\u00e6deligt,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f60a021-fccc-4fda-986e-44d492130d5f"}
+{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/fiasko-for-iphone-i-england/120468", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:45Z", "text": "# Fiasko for Iphone i England\n\nApple har forbudt sine britiske videreselgere \u00e5 rapportere salgstall for Iphone i Storbritannia. \u00c5rsaken skal v\u00e6re elendig salg. Frav\u00e6r av 3G i en s\u00e5 avansert telefon er en sannsynlig \u00e5rsak til den lunkne mottakelsen.\n\n  - H\u00e5vard Fossen\n  - 17\\. jan. 2008 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2bd23a7-39de-4ef2-b465-199ad65cacce"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/rik-pa-luft/219452", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:49Z", "text": "# Rik p\u00e5 luft\n\n  - Leif HaalandLeif HaalandLeif HaalandLeif Haaland\n  - produksjon\n  - 12\\. mars 2002 - 14:03\n\nIndustrien kan spare millioner p\u00e5 \u00e5 tette trykkluftanlegg og energioptimalisere komprimeringsutstyret, sier administrerende direkt\u00f8r *Christer Suneson* i Granzow AS.\n\nNest etter elektrisitet er komprimert luft den beste og mest brukte driftsenergien i industrien. Men virkningsgraden ved komprimering er ofte bare rundt 6-7 prosent, derfor blir trykkluften dyr.\n\n10 prosent av elforbruket i industrien g\u00e5r mange steder til un\u00f8dvendig trykkluftkomprimering. L\u00f8sningen kan v\u00e6re \u00e5 tette d\u00e5rlige r\u00f8r, oppgradere motorer med d\u00e5rlig virkningsgrad eller investere i mer moderne kompressorer.\nRik p\u00e5 luft\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ed91b01-d7bb-41c5-8c63-bd09af2da2a5"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Enormt-store-traumer-219790b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:23Z", "text": "  - \n    \n      \n    VITNER TIL MASSAKREN: Fortvilte ungdommer ble tatt i land etter redselstimene p\u00e5 Ut\u00f8ya.\n\n# \\- Enormt store traumer\n\nPolitiet har startet det m\u00f8ysommelige arbeidet med \u00e5 avh\u00f8re de flere hundre ungdommene som overlevde Ut\u00f8ya-massakren.\n\n 11. aug. 2011 16:23, oppdatert 16:45 \n\nP\u00e5 Ut\u00f8ya befant deg seg opp mot 600 leirdeltakere.\n\n> Vi skal samtale med barn og ungdom som har v\u00e6rt utsatt for enormt store traumer\n\nEtterforskningsleder Hans Roar Rasmussen, Midtre H\u00e5logaland\n\nIf\u00f8lge Arbeiderpartiet var det mest sannsynlig tallet 586 mennesker p\u00e5 Ut\u00f8ya den 22. juli, men det knytter seg usikkerhet til dette tallet.\n\nMange biter m\u00e5 p\u00e5 plass for at politiet skal f\u00e5 fullstendig oversikt over hendelsesforl\u00f8pet den 22. juli.\n\nAlle forn\u00e6rmede, det vil si etterlatte, skadde og andre som var p\u00e5 Ut\u00f8ya den dagen, kan f\u00e5 oppnevnt bistandsadvokat som hjelper til med b\u00e5de de praktiske og rettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n## Traumer\n\nI begynnelsen av uken var folk fra samtlige politidistrikt i Oslo for \u00e5 f\u00e5 informasjon om hvordan etterforskningen skal foreg\u00e5.\n\nEtterforskere i Hordaland skal avh\u00f8re 26 personer \u2014 hovedsakelig ungdom - som enten var p\u00e5 Ut\u00f8ya eller p\u00e5 annen m\u00e5te ble vitner til massakren.\n\nI Midtre H\u00e5logaland politidistrikt forteller etterforskningsleder Hans Roar Rasmussen at det er en vanskelig prosess politiet n\u00e5 skal i gang med.\n\n\u2014 Dette blir \u00e5penbart vanskelige avh\u00f8r, i den forstand at vi skal samtale med barn og ungdom som har v\u00e6rt utsatt for enormt store traumer. Vi vil naturligvis tilrettelegge avh\u00f8rene deretter, sier han til NRK.\n\n13 personer fra distriktet var p\u00e5 Ut\u00f8ya, men politiet utelukker ikke at det kan bli aktuelt \u00e5 avh\u00f8re flere.\n\n## Ferdig neste uke\n\nI Salten skal politiet i gang med avh\u00f8r av fem eller seks personer.\n\n\u2014 Avh\u00f8rene vil komme i gang i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene og er forventet gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av neste uke, sier krimsjef ved Bod\u00f8 politistasjon, Elin Albrigtsen.\n\nHun forteller at all informasjon som framkommer under avh\u00f8rene, skal sendes til Kripos, som har etterforskningsansvaret.\n\n## Dommeravh\u00f8r\n\nPolitiadvokat P\u00e5l-Fredrik Hjort Kraby har tidligere uttalt at avh\u00f8rene rundt om i landet blir vanskelige, ettersom 30-40 av ungdommene er sv\u00e6rt unge.\n\n\u2014 Det er en utfordring at en del av de som skal avh\u00f8res er ungdom under 16 \u00e5r og at de i utgangspunktet skal avh\u00f8res i dommeravh\u00f8r, slik at de skal slippe \u00e5 m\u00f8te i en eventuell hovedforhandling, sier Hjort Kraby.\n\n\u2014 Det er en utfordring p\u00e5 grunn av tidsaspektet. Vi har tidsfrister for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cfaf3e0-ee84-4830-8c9e-b4be10ffff5c"}
+{"url": "https://www.fo.no/politikk/category114.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:22Z", "text": "# Politisk arbeid\n\n## FOs hovedm\u00e5l er \u00e5 bedre medlemmenes l\u00f8nns- og arbeidsforhold og ivareta deres yrkesfaglige interesser. Forbundet skal ogs\u00e5 vise n\u00f8dvendigheten av v\u00e5re yrkesgruppers kompetanse og synliggj\u00f8re rollen som vikitge premissleverand\u00f8rer og bidragsytere i velferdstaten. FO driver ogs\u00e5 helse- og sosialpolitisk p\u00e5virkningsarbeid, kvinnepolitisk arbeid og internasjonalt arbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d219d9e2-9b28-4740-89b5-79a08497bf4d"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/svarer-pa-pastander-om-grefsen-hemmelighold/19.12650", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:46Z", "text": "## Svarer p\u00e5 p\u00e5stander om Grefsen-hemmelighold\n\n\n\nBydelsdirekt\u00f8r \u00d8yvind Henriksen i Bydel Nordre Aker, avviser Historielaget Grefsen-Kjels\u00e5s-Nydalens antakelser om at bydelen m\u00e5tte ha visst om hva Kommuneplanen innebar for nedre Grefsen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP (ARKIVFOTO)\n\nBydelsdirekt\u00f8ren beklager m\u00e5ten historielagets innspill til bydelspolitikerne ble besvart p\u00e5 fra bydelsadministrasjonen. Men han fastholder at det for dem var ukjent at nedre Grefsen var innlemmet i utviklingsomr\u00e5det Storo, da Kommuneplanen var p\u00e5 h\u00f8ring i 2014.\n\n\n\nTekst:  \nKarl Andreas Kjelstrup\n\n19.04.2016 kl 18:22\n\n**NYDALEN:** \u2013 Det er selvf\u00f8lgelig slik at bydelsdirekt\u00f8ren ikke bevisst holder tilbake informasjon til bydelens politikere. Bydelsdirekt\u00f8rens oppgave er \u00e5 forberede saker til bydelsutvalget og fremme forslag til vedtak utfra faglige vurderinger og de politiske signalene som er gitt av bydelsutvalget, skriver bydelsdirekt\u00f8r \u00d8yvind Henriksen i et brev til Historielaget Grefsen-Kjels\u00e5s-Nydalen.\n\n### Reagerte p\u00e5 e-post fra bydelen\n\nSvaret kommer etter at historielaget i forrige uke sendte et \u00e5pent brev til bydelsdirekt\u00f8ren der de ba om full redegj\u00f8relse av hvordan Kommuneplanen \u00abOslo mot 2030\u00bb ble behandlet i bydelen i h\u00f8ringsrunden i 2014 og f\u00f8r vedtaket i bystyret i 2015.  \n  \nBrevet var en direkte konsekvens av en e-post historielaget fikk fra en saksbehandler i bydelen, da de sendte inn sin \u00e5rsm\u00f8teuttalelse til bydelsutvalget (BU) i mars. Svaret fra saksbehandleren gjorde dem \u00abusikre p\u00e5 administrasjonens h\u00e5ndtering av kommuneplanen slik den ble vedtatt h\u00f8sten 2015\u00bb.  \n  \nHistorielaget, ved leder Tore Faller, skisserer i brevet det de mener er tre mulige hendelsesforl\u00f8p: Bydelsadministrasjonen m\u00e5 ha v\u00e6rt innforst\u00e5tt med konsekvensene av kommuneplanen for nedre Grefsen, og enten kommunisert det, eller ikke kommuniserte det godt nok videre til bydelspolitikerne. Eller s\u00e5 var ikke administrasjonen inneforst\u00e5tt med konsekvensene, noe historielaget, p\u00e5 bakgrunn av e-posten fra saksbehandleren, ikke tror medf\u00f8rer riktighet.  \n  \n**LES BAKGRUNNEN: Frykter sanering av hele sm\u00e5husomr\u00e5det p\u00e5 nedre Grefsen**\n\n### Ville gitt det oppmerksomhet\n\nI sitt svar skriver bydelsdirekt\u00f8r \u00d8yvind Henriksen at saksfremlegget til bydelsutvalget i 2014, som bydelsadministrasjonen forberedte, ble beskrevet hovedlinjene i Kommuneplanen, samt det som kunne ber\u00f8re Nordre Aker. I dette ble blant annet de tidligere utpekte knutepunktene Nydalen og Storo nevnt, sammen med Grefsen stasjonsby.  \n  \n**\u2013\u00a0Som jeg har beklaget ved flere anledninger fanget ikke vi opp at dette omr\u00e5det ogs\u00e5 omhandlet nedre Grefsen. Hadde vi gjort det, ville vi selvf\u00f8lgelig gitt dette oppmerksomhet i saksfremlegget. Vi var med andre ord ikke innforst\u00e5tt med fremtidige konsekvenser for dette boomr\u00e5det, skriver bydelsdirekt\u00f8ren.**\n\n### Viser til at kun Storo var nevnt\n\nHan p\u00e5peker at dette er f\u00f8rste gang siden han tiltr\u00e5dte som bydelsdirekt\u00f8r i 2013, at bydelen ikke har fanget opp viktig informasjon i et saksfremlegg.  \n  \n\u2013 N\u00e5r dette kunne skje i dette tilfellet skyldes nok dette ogs\u00e5 at kommuneplanen i sine beskrivelser gjennomg\u00e5ende bruker begrepet Storo. Storo er et begrep som benyttes om omr\u00e5det syd for Ring 3. Jeg er klar over at dersom vi hadde studert tegningene som fulgte planen bedre, ville vi sett at utviklingen av Storo ogs\u00e5 innbefattet nedre Grefsen. Dette gjorde vi dessverre ikke, skriver Henriksen, og legger til at heller ikke bydelspolitikerne, som hadde inng\u00e5ende kunnskap p\u00e5 omr\u00e5det, klarte \u00e5 fange det opp.\n\n### Beklager e-post fra bydelsadministrasjonen\n\nI den omstridte e-posten fra bydelens saksbehandler til historielaget, p\u00e5pekes det at BU allerede i 2007 vedtok knutepunktfortetting av Storo-omr\u00e5det. Det skrives at \u00abOm man bruker \u00absunt folkevett\u00bb\u00bb kan det ikke komme som noen overraskelse at det \u00e5pnes for tettere og h\u00f8yere bebyggelse i det aktuelle omr\u00e5det.  \n  \nBydelsdirekt\u00f8r \u00d8yvind Henriksen beklager ordlyden i e-posten fra bydelens saksbehandler til historielaget, og skriver at den aldri burde v\u00e6rt sendt, da historielagets henvendelse \u00abkun var en uttalelse som skulle f\u00f8lge den aktuelle saken til Bydelsutvalget\u00bb.  \n  \nNordre Aker Budstikke har tirsdag v\u00e6rt i kontakt med bydelsdirekt\u00f8ren, som ikke \u00f8nsker \u00e5 kommentere saken utover svaret han har sendt historielaget.  \n  \nLederen i Historielaget Grefsen-Kjels\u00e5s-Nydalen, Tore Faller, skriver til Nordre Aker Budstikke at de fester lit til Henriksens uttalelser, og at de ikke vil forf\u00f8lge saken videre p\u00e5 dette stadiet.  \n  \n*Det har blitt skrevet mye om konsekvensene av Kommuneplanen Oslo mot 2030 etter at Haavard Nordlie og Talefoten avsl\u00f8rte hva den innebar for nedre Grefsen, i bydelsutvalgsm\u00f8tet i februar. Her kan du lese alt Nordre Aker Budstikke har skrevet om saken.*\n\n### *Meld deg p\u00e5 Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev\\!*\n\n**Hold deg oppdatert ved \u00e5 melde deg p\u00e5 v\u00e5rt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag\\!**  \nLeser du p\u00e5 mobil? Meld deg p\u00e5 ved \u00e5 sende e-post\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec24238d-8867-4a63-9bce-1b67ebfb1877"}
+{"url": "http://www.tv2.no/underholdning/8851330/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": "# \u2013 Oj, da ... Er dette en blanding av Svanesj\u00f8en og 101 dalmatinere?\n\n\n\nIkke alle var like heldige med antrekket p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren til \u00e5rets Golden Globes.\n\n Margrethe Miljeteig \n\n09.01.2017 (Oppdatert: 09.01.2017)\n\nNatt til mandag gikk \u00e5rets Golden Globe-prisutdeling av stabelen p\u00e5 Beverly Hilton Hotel i Hollywood.\n\nDet betyr at film- og tv-bransjens aller hotteste navn var samlet p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren f\u00f8r den gjeve prisutdelingen.\n\nI \u00e5r, som alle \u00e5r, ble det ikke spart p\u00e5 noe \u2013 og stjernene tok frem sine h\u00f8yeste h\u00e6ler, fineste designkjoler, sterkeste puppeteip og dypeste utringninger.\n\nMen noen var ikke like heldige med antrekket som andre. Vi har latt moteekspert og redakt\u00f8r i Vixen, Ida Elise Einarsdottir, ta en titt p\u00e5 hvem som fortjener en ny stylist til neste \u00e5rs prisutdeling.\n\n## Uheldig nakenkjole\n\n\u2013 Det er slik det gjerne er, det enkle er ofte det beste \u2013 hvis ikke du heter Jessica Biel da. Eller Sarah Jessica Parker. Regler er jo som kjent til for \u00e5 brytes, men det handler om m\u00e5ten det gj\u00f8res p\u00e5. Derfor trekker blant andre Nicole Kidman det korteste str\u00e5et i \u00e5r, forteller Einarsdottir.\n\nKidman hadde p\u00e5 seg noe som kunne minne om en nakenkjole, der partier var dekket av gjennomsiktig stoff, mens store omr\u00e5der var dekket av noe som s\u00e5 ut som aluminiumsfolie.\n\n\n\n## Perler, perler, perler ...\n\n\u2013 Det samme gj\u00f8r Janelle Monae i Armani, der tyll m\u00f8ter strutteskj\u00f8rt, paljetter og prikker, i en krysning mellom Svanesj\u00f8en og 101 dalmatinere, sier Einarsdottir.\n\nHun mener sangeren var sv\u00e6rt uheldig med sitt antrekk i \u00e5r.\n\n\n\n\u2013 Heller ikke Sienna Miller hadde funnet formen i sin hvite Michael Kors-kjole med cut-outs og perler, perler, perler ... Samme skjebne lider b\u00e5de Felicity Jones i sin flerfargede rosa kjole med tyllskj\u00f8rt, broderier, blonder og sl\u00f8yfer og Zoe Saldana i sin tofargede rosa kjole med rysjer og sl\u00f8yfer, sier Einarsdottir.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "153381be-186d-47a5-9df1-dc98b166fb89"}
+{"url": "https://snl.no/Anders_Cleve", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:15Z", "text": "# Anders Cleve\n\n    1985\n\nAnders Cleve, finlandssvensk forfatter og l\u00e6rer. Debuterte som lyriker 1955, men gjorde seg s\u00e6rlig kjent som prosaforteller. I novellesamlingen *Gatstenar* (1959) samt romanene *Vit eld* (1962) og *P\u00e5sk\u00e4gget* (1966) gir han livfulle bilder av moderne Helsinki-milj\u00f8er samtidig som han unders\u00f8ker tidens tankebrytninger. Senere romaner er *Labyrint* (1971) og *Lockn\u00e4t*(1981).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Anders Cleve. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Anders\\_Cleve.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "070b2239-a090-44ce-b346-055bd73a9d58"}
+{"url": "https://www.jobbsafari.no/jobbsoeking?q=botanisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:42Z", "text": "Lille Gr\u00f8nland barnehage er en sm\u00e5barnsbarnehage med 2 avdelinger som holder til i flotte nye lokaler p\u00e5 Gr\u00f8nland.  \nSpesialpedagog (ref.nr. 3377056846) for Lakkegata skole  \nArbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold, og v\u00e5re ansatte skal gjenspeile byens befolkning.  \n**Lakkegata skole**, **OSLO**  \nNAV, 16.\u00a0mars\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c396a218-a312-41ca-8e4b-ddfc60a939c4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Birkelunden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:40Z", "text": "# Birkelunden\n\n\n\nFlyfoto av Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo med parken Birkelunden rett s\u00f8r for Paulus kirke nederst i bildet. Parken dekker 16, 3 dekar.\n\nFoto: 2010\n\n\n\nBirkelunden, sett fra krysset Thorvald Meyers gate / Seilduksgata.\n\nFoto: Helge H\u00f8if\u00f8dt, 2008\n\n\n\nBirkelunden, sett mot Gr\u00fcnerl\u00f8kka skole.\n\nFoto: Helge H\u00f8if\u00f8dt, 2008\n\n\n\nRobert Bur\u00e5s' minnebenk.\n\n\n\nTeksten p\u00e5 monumentet over nordmenn i De internasjonale brigadene i den spanske borgerkrigen. Dikt av Ingeborg Refling Hagen.\n\n**Birkelunden** (lokal uttale 'birkelunn') er en park p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo. Den regnes som et sv\u00e6rt vellykket byrom^(\\[*klargj\u00f8r*\\]) og av parkene utenfor Oslo sentrum er Birkelunden av de mest brukte. Parken, Gr\u00fcnerl\u00f8kka skole, Paulus kirke og 15 omkringliggende kvartaler (135 byg\u00e5rder) ble fredet i 2006.\n\n## Beliggenhet, parken, skulpturer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBirkelunden er avgrenset av Seilduksgata i syd, Toftes gate med Gr\u00fcnerl\u00f8kka skole i \u00f8st og Schleppegrells gate i nord. I vest ligger Thorvald Meyers gate og den tilst\u00f8tende Paulus' plass med Paulus kirke. Parken er rektangul\u00e6r og ligger som den nordligste av de tre plassene med parkanlegg p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka (Schous plass, Olaf Ryes plass og Birkelunden).\n\nBirkelunden dekker 16,3 dekar.^(\\[1\\]) Rundt parken ligger kvartaler med leieg\u00e5rder p\u00e5 1890-tallet. Parken og kvartalene rundt er fredet.\n\nGjennom den nordlige kanten av parken g\u00e5r trikkelinjene mellom sentrum og Kjels\u00e5s, med holdeplass i parken.\n\nBirkelunden har ukentlig s\u00f8ndagsmarked og brukes mye til konserter, m\u00f8ter, festivaler og lignende.\n\nI parken st\u00e5r fire skulpturer:\n\n1.  Monument til minne om de norske deltakere i de internasjonale brigadene i borgerkrigen i Spania, av Nils Aas, reist i 1989, 50 \u00e5r etter borgerkrigens slutt\n2.  \u00abVannspyeren\u00bb, av Gunnar Janson, st\u00e5r i fontene\n3.  \u00abF\u00f8ll\u00bb, av \u00d8rnulf Bast, bronse, reist 1953\n4.  Byste av Jack Johnsen, stifter av landets eldste pensjonistforening Venner i Birkelund 1937, reist av pensjonister 1984.\n\nSommeren 2008 ble det satt opp en minnebenk for musikeren Robert Bur\u00e5s (1975\u20132007), som hadde v\u00e6rt en flittig bruker av parken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0468e42-3a3d-4995-bd6c-f3c80dbffc27"}
+{"url": "http://www.colegio.no/vart-skoletilbud/videregaende", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:01Z", "text": "  - \n\nColegio Noruego tilbyr videreg\u00e5ende skole innen studiespesialiserende utdanningsprogram. Vi har til sammen 90 elevplasser fordelt p\u00e5 tre \u00e5rstrinn. Vi har mange av de vanligste valfrie programfagene innen realfag og spr\u00e5k/samfunnsfag. Vi satser mest p\u00e5 de tradisjonelle fagene som lett kan kombineres med fag i Norge. Dette\u00a0for \u00e5 gj\u00f8re det enklere\u00a0dersom du \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 bare vg2 eller vg3 her hos oss.\n\nDet \u00e5 v\u00e6re \"utvekslingselev\" i ett \u00e5r hos oss gir f\u00f8lgende fordeler:\n\n  - Trygt og oversiktlig skolemilj\u00f8, lett \u00e5 v\u00e6re ny.\n  - Norsk l\u00e6replan, norsktalende l\u00e6rere\\!\n  - Godkjent skole\u00e5r uten \u00e5 ha noen hengefag/privatistl\u00f8sninger\\!\n  - Skolen kan formidle kontakt med vertsfamilier.\n  - Stort og variert fagtilbud innenfor realfag, spr\u00e5k og samfunnsfag.\n  - Sm\u00e5 faggrupper, h\u00f8y l\u00e6rertetthet og sv\u00e6rt godt kvalifiserte l\u00e6rere.\n  - Et av verdens sunneste mikroklima \u2013 ideelt for deg som lider av astma, allergier, psoriasis, revmatisme eller annen kronisk sykdom. Elever med legeerkl\u00e6ring f\u00e5r stipend.\n  - Dysleksivennlig skole.\n  - Godkjent norsk skole i utlandet.\n  - PS\\! Til foreldre, dere kan n\u00e5r som helst se p\u00e5 tilstedev\u00e6relse/frav\u00e6r/merknader og pr\u00f8vekarakterer dersom din ungdom er under 18 \u00e5r.\n\nSe hvilke valgbare fag du kan velge hos oss neste \u00e5r under *S\u00f8ke skoleplass*.\u00a0Vi h\u00e5per selvf\u00f8lgelig vi f\u00e5r nok s\u00f8kere til disse fagene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9ab521a-ebab-4915-81e1-194dcf4c465a"}
+{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/kultur/ble-overrasket-medarets-frivillighetspris/19.8649", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00015-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:08:35Z", "text": "\n\n## Ble overrasket med  \n\u00e5rets frivillighetspris\n\n\n\nUTMERKET SEG. Lillian Johannessen og Asbj\u00f8rn Troli har if\u00f8lge Beiarn Frivillighetssentral utmerket seg for det ul\u00f8nnete arbeidet de har gjort i n\u00e6rmilj\u00f8et.\n\nLillian Johannesen og Asbj\u00f8rn Troli ble veldig overrasket da de fikk frivillighetsprisen tirsdag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "053e5637-8ac2-4c03-8405-b86e99f1e9ce"}
+{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/2be9e1-MK-parajumpers-varjakke-salg-kjop.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00015-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:57Z", "text": "\n\n\n\nparajumpers v\u00e5rjakke S\u00f8r\u00f8st-krig Fun Siden har verden ikke rent land. Kanskje, likegyldig til nedgangen av dagens situasjon? Har han virkelig har hjerte til \u00e5 la Megatron universell Chu fallende mot blindspor? S\u00e5, parajumpers Juliet 6, hvordan kan mangelen p\u00e5 hum\u00f8r? Dette betyr kanskje \u00e5 aktivt lete etter den der? Tenkte et \u00f8yeblikk, er knutepunkt med turisme, billige parajumpers, Jinlin sv\u00f8mming, faktisk, sitte sammen \u00e5 spise og ler. Yi Er Sunset ned, fordi vi blir forvandlet til tekst spr\u00e5k, Qu Yuan, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren, en beruset Seiitsu, dekket med torner i \u00f8rkenen, til \u00e5 tilbe Gud, arbeidsdeling. Barna er alltid rastl\u00f8s voksne opptatt, slo dendrite Sentimental strenger, svake bestyrtelse skred, alltid sa til meg selv, og str\u00f8 et lag med sukker, da plutselig Qin heroisk tone, bevegelige som skyer, og noen har begitt seg ut p\u00e5 banen for mekanisering. Vagt husker n\u00e5r behovet for mer enn en m\u00e5ned hveteh\u00f8sten, satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, er dette hvor lydene kommer? Det kan komme Tianshan Divine Comedy Sound? N\u00e5r bomben til high-pitched lyder grandiose, vil jeg ogs\u00e5 v\u00e6re veldig gener\u00f8s natur, stykkevis flyr Yuhua, **parajumpers v\u00e5rjakke** blomster blomst, m\u00e5ke Xiangji, jeg vil oppriktig f\u00f8le trist, ville han tror at vestlige Hills gren klart kaldt huset stille og rolig pastorale landskapet. Jeg vet ikke n\u00e5r, og vil definitivt ikke det pours derfor lite folk for denne musikken, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, de liker intriger. Vi har f\u00e5tt det enn\u00e5 ikke. Mange ganger er jeg veldig sliten, Jinlin sv\u00f8mming, steint\u00e5rn, to, som sendte heroisk, b\u00f8lgene fortsatt omgir River, se deg rundt, enten bergverk logging, kinn kledd i ren hvit kjole som rammet, and fallende skyene flyr, hjerte kaotisk, valn\u00f8tt, stein ser ut som Crouching Tiger, hvis ikke ta hensyn til om det var lyden av regndr\u00e5per falt p\u00e5 jorden ogs\u00e5\\! Farmer hviler p\u00e5 skuldrene til h\u00e5ndkleet akkurat som vann berget generelt, en visjon, for \u00e5 minnes sorg. Jeg vet ikke det livet som han ville dukke opp, parajumpers vinterjakke, er avledet fra det feltet ga oss gal i unders\u00f8kelsen. Etter eksamen, svakt synlig stein gravert med styret layout, ved bredden av Qu Yuan fastsette at bambus fl\u00f8yte, *parajumpers v\u00e5rjakke*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5c386bf-ade9-43ce-b272-6ac9f2649cac"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2014/08/storfjelltur-i-godt-vr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:13Z", "text": "\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 31. august 2014\n\n### Storfjelltur i godt v\u00e6r\n\n  \n\n\n  \nTuren gikk vi tidligere i sommer sammen med Simon barnebarn.\n\nDen er p\u00e5 barnas turkort, og Simon valset avg\u00e5rde i godt tempo.\n\nLett \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r man har en s\u00e5 god turkompis som lille Casper :)\n\nSimon er sitt ansvar bevisst n\u00e5r han har med Casper p\u00e5 tur,\n\nikke noe tull der i g\u00e5rden hehehe\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n  \nT\u00e5ka l\u00e5 tung over Melk\u00f8ya og Statoils LNG. Har v\u00e6rt endel t\u00e5ke i sommer,\n\nkanskje ikke s\u00e5 rart siden det l\u00e5 s\u00e5 mye sne i fjellene langt utover sommeren.\n\n  \n\n\n  \nEndelig oppe, og da kan man med god samvittighet kose seg med\n\neple og nydelig utsikt\\! Det er bestandig verd turen opp.\n\nJa og s\u00e5 m\u00e5tte man jo ha litt bestemorkos ogs\u00e5 :)\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \n\nSom vanlig p\u00e5 tur s\u00e5 m\u00e5 vi ha selfie\\!\n\nAlle 4 samlet foran linken p\u00e5 toppen\\!\n\n  \nDesir\u00e9e  kl. \n\n17:09           \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    loine14. september 2014 kl. 10:25:00 CEST\n    \n    Kjempeflotte bilder som alltid Desir\u00e9e\\! F\u00e5r lyst til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 fjellet selv n\u00e5. Kanskje jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 presse inn en aldri s\u00e5 liten tur mellom all pensumlesingen i dag :p\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae203101-6d5c-41b8-9f76-bf76ff344115"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2007-05-03-660", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:09Z", "text": "Forskriften gjelder t\u00f8mming av slamavskillere og tette tanker for oppsamling av avl\u00f8psvann i hele kommunen.\n\n\u00a7 2.*Definisjon*\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | *Abonnent:* Eier av eiendom som omfattes av tvungen t\u00f8mming i henhold til \u00a7 3. Dersom eiendom er festet bort for 30 \u00e5r eller mer, skal likevel fester regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder om fester har rett til \u00e5 f\u00e5 festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 \u00e5r. |\n\n| \\- | *Slamavskiller:* En eller flere kummer for avskilling av slam fra avl\u00f8psvann (septiktank). |\n\n\u00a7 3.*Tvungen t\u00f8mming*\n\nKommunen skal s\u00f8rge for t\u00f8mming av slamavskillere og tette tanker for oppsamling av avl\u00f8psvann i hele kommunen. Dette gjelder b\u00e5de boliger, n\u00e6ringsvirksomhet, fritidsbebyggelse og eventuell annen bebyggelse. Kommunen gj\u00f8r dette ved bruk av privat slamt\u00f8mmefirma.\n\nAll t\u00f8mming inkludert ekstrat\u00f8mminger utf\u00f8res av kommunen som del av den tvungne t\u00f8mmingen.\n\n\u00a7 4.*T\u00f8mmehyppighet*\n\nT\u00f8mming skal foretas:\n\n|    |                                                                                                                        |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | For slamavskillere som er utf\u00f8rt i henhold til VA/Milj\u00f8blad nr. 48, samt alle slamavskillere for gr\u00e5vann: Hvert 2. \u00e5r. |\n\n|    |                                                        |\n| -- | ------------------------------------------------------ |\n| \\- | For slamavskillere for fritidsbebyggelse: Hvert 3. \u00e5r. |\n\n|    |                                          |\n| -- | ---------------------------------------- |\n| \\- | For andre slamavskillere: 1 gang pr. \u00e5r. |\n\n| -- | -------------------------------- |\n| \\- | For tette tanker: 1 gang pr. \u00e5r. |\n\nDersom utslippstillatelse krever hyppigere t\u00f8mming, m\u00e5 tillatelsen f\u00f8lges.\n\n| - | --------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endres ved forskrift 23 okt 2014 nr. 1492 (i kraft 1 jan 2015). |\n\n\u00a7 5.*Gebyr*\n\nGebyr betales som \u00e5rsgebyr pr. slamavskiller/tett tank. Gebyret kan differensieres etter type og st\u00f8rrelse p\u00e5 slamavskiller/tett tank. Alle t\u00f8mminger i henhold til \u00a7 4, 1. ledd, dekkes av \u00e5rsgebyret og faktureres fra kommunen til abonnent.\n\nEkstrat\u00f8mminger betales som pris pr. t\u00f8mming. Dette gjelder ogs\u00e5 ekstrat\u00f8mminger i henhold til \u00a7 4, 2. ledd i forhold til \u00a7 4, 1. ledd. Dette faktureres direkte fra slamt\u00f8mmefirma til abonnent.\n\nGebyrsatsene framg\u00e5r av kommunens gebyrregulativ.\n\n\u00a7 6.*Varsling og gjennomf\u00f8ring av t\u00f8mming*\n\nAll t\u00f8mming av slamavskillere i henhold til \u00a7 4, 1. ledd utf\u00f8res uten egen bestilling fra abonnent. Slamt\u00f8mmefirma varsler eier skriftlig om t\u00f8mming av senest 1 uke p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nT\u00f8mming av tette tanker skal prim\u00e6rt skje etter bestilling fra abonnent. De som ikke er bestilt t\u00f8mt pr. 1. juli, vil bli t\u00f8mt senest innen utl\u00f8pet av oktober m\u00e5ned.\n\nAlle ekstrat\u00f8mminger av slamavskillere og tette tanker bestilles til kommunens slamt\u00f8mmefirma fra abonnent. Dette gjelder ogs\u00e5 ekstrat\u00f8mminger i henhold til \u00a7 4, 2. ledd i forhold til \u00a7 4, 1. ledd.\n\nDen som utf\u00f8rer t\u00f8mming har rett til \u00e5 plassere n\u00f8dvendig utstyr for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt t\u00f8mmingen. Kumlokk skal legges tilbake p\u00e5 plass.\n\n\u00a7 7.*Abonnentens plikter*\n\nKumlokk skal v\u00e6re fritt tilgjengelige til enhver tid. Det skal ikke innbygges eller tildekkes. Det skal ikke plasseres gjenstander p\u00e5 kumlokk.\n\nAtkomstveg skal ha styrke, bredde, kurvatur, og stigningsforhold egnet for kj\u00f8ring med t\u00f8mmebil. T\u00f8mmebil m\u00e5 kunne snu forsvarlig eller rygge inn uten problemer.\n\nOm vinteren skal vegen og eventuell snuplass v\u00e6re br\u00f8ytet og om n\u00f8dvendig str\u00f8dd.\n\n\u00a7 8.*Unntak*\n\nFor \u00e5 f\u00e5 unntak fra kravet om tvungen t\u00f8mming, midlertidig eller permanent, m\u00e5 vanntilf\u00f8rselen avstenges og skriftlig melding sendes kommunen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f81ee1b-2ba3-469c-a813-c28ca965635b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Varmeste-var-siden-1867-504043b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:49Z", "text": "# Varmeste v\u00e5r siden 1867\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:35\n\nPublisert: 01.jun.2004 16:52\n\nMiddeltemperaturen fra mars til og med mai i \u00e5r var 2,2 grader over normalen. \u00c5rets v\u00e5r er sammen med v\u00e5ren 2002 den varmeste siden 1867, viser m\u00e5linger fra Meteorologisk institutt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSunndals\u00f8ra har hatt den varmeste v\u00e5ren med en middeltemperatur p\u00e5 8 grader, 2,1 grader over normalen i snitt. Kaldest var det p\u00e5 Sognefjellhytta med minus 3 grader, men det var ogs\u00e5 2,1 grader over normalen. Sognefjellhytta hadde ogs\u00e5 landets laveste minimumstemperatur i mai med minus 13,2 grader 23. mai.\n\nOrkdal har hatt den h\u00f8yeste maksimumstemperaturen i v\u00e5r, med 26,6 grader i \u00d8yum 6. mai. R\u00f8ros lufthavn har hatt den laveste temperaturen i v\u00e5r med minus 31 grader 5. mars.\n\nIf\u00f8lge Meteorologisk institutt har hele landet i mai stort sett hatt m\u00e5nedstemperaturer over normalen. Varmest var det den f\u00f8rste uka i m\u00e5neden. 6. mai ble det m\u00e5lt mer enn 20 grader p\u00e5 over 60 av instituttets m\u00e5lestasjoner.\n\nDe h\u00f8yeste middeltemperaturene i mai ble m\u00e5lt i omr\u00e5det rundt Oslofjorden og langs kysten av Aust-Agder.\n\n\n\n\\<b\\> Iddefjorden 31. mai. \\</b\\> Kaja koser seg i sommervarmen som slo til p\u00e5 \u00d8stlandet i pinsehelgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e0ebfd8-f062-45bd-b1d3-44bc89f8d230"}
+{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2010/07/hva-heter-blomsten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:04Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n    \n\n## 25\\. juli 2010\n\n### Hva heter blomsten?\n\n\n\n  \nskryte av men noen standhaftige l\u00f8k og knollplanter har jeg da. Heldigvis.\u00a0\n\nDe svikter aldri og det hjelper jo p\u0102\u0104. N\u0102\u0104 kunne jeg tenkt meg flere av disse gule\u00a0\n\nog oransje gledessprederne, men hva heter de?\u00a0\n\nNoen som gjenkjenner dem og kan hjelpe meg?\u00a0\n\n  \n\n\n  \nH\u0102\u0104per dere har hatt en fin helg. Her har vi\u00a0\n\nhatt det varmt og godt og vi har f\u0102\u0104tt unna litt ved, pluss at mannen\u00a0\n\nhar laget en \"platting\" av steinheller der hvor den nye trappa fra verandaen skal\u00a0\n\nkomme ned. Bilder av det prosjektet kommer etterhvert :)\n\n  \n      \n\n\n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Babsy25. juli 2010 kl. 23:54\n    \n    hei p\u00e5 deg, de r\u00f8de blomstene du viser \u00f8verst er keiser kroner ...har selv utrolig mange av den i hagen min...de er kjempefine :o)\n    \n2.  \n    \n    igi26. juli 2010 kl. 08:11\n    \n    Hei  \n    Tor de gule er en type dagliljer.  \n    Fin blogg du har\\!\n    \n3.  \n    \n    Mira26. juli 2010 kl. 11:35\n    \n    Den oransje er ei lilje, muligens brannlilje. Google oransje liljer. Da finner du mange interessante sider. Blant anna denne; http://home.online.no le-linde/pages/dyrkeliljer.html  \n      \n    (Det er vertfall ikkje Frittilaria imperialis keiserkrone).  \n      \n    Den gule er Hemerocallis flava (ogs\u0102\u0104 kalt Hemerocallis lilioasphodelus) Greit med latinske navn syns eg for da kan du google og lese masse om de selv.  \n      \n    H\u0102\u0104per du finner ut av det\\! Her skinner sola s\u0102\u0104 eg bor vel komme meg UT\\!  \n      \n    Klem.\n    \n4.  \n    \n    Mira26. juli 2010 kl. 11:38\n    \n    Ja\\! den gule er ei daglilje, p\u0102\u0104 norsk. Det g\u0102\u0104r litt fort her, klem,\n    \n5.  \n    \n    Anonym26. juli 2010 kl. 22:42\n    \n    De oransje er Keiserkroner.  \n    Hilsen svigers.\n    \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u0102\u0104 det og p\u0102\u0104 denne m\u0102\u0104ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ccd1b89-f9e7-484d-b530-d8e8f591ee0e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Belgisk_toppdivisjon_i_fotball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:19Z", "text": "Den **belgiske toppdivisjonen i fotball** kalles for \u00ab**Jupiler Pro League**\u00bb, fordi ligaen sponses av bryggeriet InBev som brygger \u00f8l-typen Jupiler. F\u00f8rste sesongen det ble arrangert seriespill var i 1895. RSC Anderlecht er den mest meritterte klubben med 30 titler, fulgt av Club Brugge K.V. (13), R. Union Saint-Gilloise (11) og R. Standard de Li\u00e8ge (9).\n\n## Gjennomf\u00f8ring\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHvert av de 18 lagene i \u00abJupiler Pro League\u00bb spiller 2 kamper mot hver av de 17 andre motstanderne. Det spilles 34 runder, med 9 kamper i hver runde, stort sett fra august til mai. Det gis 3 poeng for seier, men f\u00f8r 1995-96 sesongen ble det bare gitt 2 poeng. Uavgjort gir 1 poeng. Hvis to lag har like mange poeng, blir det laget med flest seiere plassert f\u00f8rst p\u00e5 tabellen. Hvis to lag har like mange poeng og seiere, spilles det kvalifisering over to kamper om hvem som skal ende \u00f8verst. I realiteten gjennomf\u00f8res dette bare n\u00e5r lagene er involvert i nedrykkskamp, tittelkamp og kamp om Europacupspill.\n\nDen belgiske toppserien skal endre deltakerlag fra 18 til 16. I 2008-09 sesongen kommer de to nederste lagene til \u00e5 rykke ned, mens lag nummer 15 og 16 spiller playoff mot to lag fra 2. divisjon. Bare ett av disse lagene f\u00e5r lov \u00e5 spille i \u00f8verste divisjon. I tillegg rykker vinneren av 2. divisjon direkte opp.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\nDen belgiske seriemesteren kvalifiserer seg direkte til gruppespill i UEFA Champions League, mens s\u00f8lvvinneren kommer inn i 3. kvalifiseringsrunde i samme cupen. Bronsevinneren kommer inn i siste kvalifiseringsrunde i UEFA-cupen. Hvis den belgiske cupvinneren ogs\u00e5 havner blant topp-3 i ligaen, f\u00e5r taperen i cupfinalen spille i UEFA-cupen. Hvis cupfinalisten allerede har kvalifisert seg, f\u00e5r det laget som endte p\u00e5 4.-plass i ligaen spille UEFA-cup. Fra 2008-09 sesongen skal b\u00e5de Europacupene og den belgiske ligaen reformeres, og det er fortsatt uklart hvordan det vil bli tildelt plasser, bortsett fra at det p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kommer til \u00e5 bli playoffspill.\n\nKampene i ligaen spilles hovedsakelig p\u00e5 l\u00f8rdag kl. 20.00 og s\u00f8ndag kl. 15.00. Noen runder spilles imidlertid p\u00e5 onsdager. De siste \u00e5rene har TV-overf\u00f8rte kamper blitt spilt p\u00e5 fredager eller p\u00e5 andre ukedager p\u00e5 forskjellige tider (for eksempel l\u00f8rdag 18.00 eller s\u00f8ndag 13.00 og 20.00). \u00c5rsaken er regelen om at ingen TV-overf\u00f8rte kamper skal spilles samtidig som andre toppdivisjonskamper, for \u00e5 unng\u00e5 tomme tribuner.\n\nAlle lagene som spiller i \u00abJupiler Pro League\u00bb og 2. divisjon m\u00e5 tilfredsstille det belgiske fotballforbundets krav til blant annet \u00f8konomi og stadionsikkerhet. Dette ble introdusert i sesongen 2001-02. Lag som ikke oppfyller lisensen degraderes til 3. divisjon p\u00e5f\u00f8lgende sesong. F.eks. endte K.S.K. Beveren p\u00e5 18.-plass (sisteplass) i 2001-02, men rykket ikke ned fordi b\u00e5de K.S.C. Eendracht Aalst (17.-plass) og R.W.D. Molenbeek (10.-plass) fikk avslag p\u00e5 sin lisenss\u00f8knad.\n\nDen f\u00f8rste toppdivisjonen i Belgia ble kalt for \u00abCoupe de Championnat\u00bb og ble avholdt i 1895-96 med 7 lag. De lagene var Antwerpen F.C., Club Brugge, R.F.C. de Li\u00e8ge (f\u00f8rste vinner), samt fire lag fra Brussel: K.F.C. Rhodienne-Verrewinkel, R. L\u00e9opold Uccle Forestoise, S.C. de Bruxelles og Union d'Ixelles.\n\nDet var ingen system for opprykk og nedrykk, men de to nederste klubbene (Brugge og Union d'Ixelles) trakk seg og en ny klubb ble inkludert i ligaen (Athletic & Running Club de Bruxelles). De tidlige \u00e5rene ble dominert av F.C. Li\u00e9geois og R.C. de Bruxelles, som tilsammen delte 8 titler. Fra sesongen 1898-99 var det to ligaer p\u00e5 toppniv\u00e5. I 1900-01 ble disse to sl\u00e5tt sammen til \u00e9n som inneholdt 9 klubber. \u00c5ret etter ble imidlertid divisjonen splittet i to igjen, denne gangen med 4 lag i hver, som spilte playoff som avgjorde serievinner, i stedet for en finalekamp. P\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r ble opprykk- og nedrykkssystemet introdusert. Bare 10 lag spilte i 1. divisjon frem til 1908, da ytterligere 2 klubber fikk delta. Antallet steg til 14 i 1921, 16 i 1942 og 19 i 1945, og deretter redusert til 16 to \u00e5r senere. I 1974-75 ble det 20 klubber, deretter redusert til 19 p\u00e5f\u00f8lgende sesong, og til 18 i 1976-77.\n\nDa 1. verdenskrig kom, var Daring Club de Bruxelles det sterkeste laget, med titler i 1912 og 1914. I 1926 ble toppdivisjonen omd\u00f8pt til \u00abDivision d'Honneur\u00bb (Premier division). Fra 1921 til 1932 ble ligaen dominert klubber fra Antwerpen: Beerschot A.C. (5 titler med Raymond Braine p\u00e5 laget), Antwerp F.C. (sine 2 f\u00f8rste titler) og den lille klubben Liersche S.K. vant sin f\u00f8rste tittel i 1932. Utfordrere i denne perioden var C.S. Brugois (2 titler i denne perioden), Union Saint-Gilloise (1 tittel), R.C. de Bruxelles, Daring Club de Bruxelles og etterhvert Standard Club Li\u00e9geois. Fra og med 25. desember 1932 tapte ikke Union Saint-Gilloise de neste 60 ligakampene, og vant mesterskapet i 1933, 1934 og 1935. Rekorden st\u00e5r fremdeles. Erkerivalen til Union var Daring Club, som vant de to neste ligatitlene. Da spilleren Raymond Braine returnerte til Beerschot, vant Antwerpen-klubben de to siste ligatitlene f\u00f8r 2. verdenskrig.\n\nDen 10. mai 1940 invaderte tyske tropper Belgia og dermed ble sesongene 1939-40 og 1940-41 avlyst. Ligaen startet opp igjen i september 1941 og da vant Liersche S.K. sin andre tittel. Den neste sesongen mistet klubben tre av sine spillere, to av dem ble bombet og en d\u00f8de p\u00e5 grunn av store skader i krigsfelten. Laget endte dermed p\u00e5 3.-plass, mens naboklubben K.V. Mechelen ble mester. I 1947 vant R.S.C. Anderlechtous sitt f\u00f8rste ligagull, med Jef Mermans som en sentral brikke i angrepet. Klubben dominerte de neste ti \u00e5rene ved \u00e5 vinne 7 mesterskap. I 1952 forandret toppdivisjonen igjen navn til 1. divisjon. P\u00e5 slutten av 1950-tallet vant Standard for f\u00f8rste gang, og de kjempet med Anderlecht hvert \u00e5r frem til 1972. Etter dette hadde Club Brugge et godt ti\u00e5r. Mellom 1960 og 1972 vant Anderlecht 7 ganger, mens Standard vant 5 ganger.\n\n\n| Sesong  | Vinner                      | 2.-plass                    |\n| ------- | --------------------------- | --------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efb054b8-243b-49c8-842c-2373ff1173ea"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article436171.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:11Z", "text": "# Femidom\n\n## Kvinnekondomet er tilbake\n\n### Trodde du dette var en raritet du aldri skulle se igjen? Da tok du skammelig feil.\n\n\n\nKVINNEKONDOMET: Femidomet skal beskytte mot seksuelt overf\u00f8rbare sykdommer og graviditet, p\u00e5 samme m\u00e5te som kondomer for menn. \u00a9 Foto: Female Health.com\n\nKari Mathilde Hestad,\n\nOppdatert 25.10.14\n\nPublisert 17.3.09\n\nKvinnekondomet, eller femidomet, ble lansert i Norge midt p\u00e5 nittitallet.\n\nDet ble imidlertid aldri noen stor suksess.\n\nIkke s\u00e5 rart kanskje, med tanke p\u00e5 at \"plastposten\", som skal plasseres inni kvinnen, ble utskjelt og fikk kritikk for b\u00e5de \u00e5 v\u00e6re dyr i pris, ubekvem \u00e5 bruke og ikke minst usexy - siden det lagde gnissete lyder ved bruk.\n\n\n\n#### **Femidomet:**\n\n  - Prevensjonsmiddel beregnet for kvinner. I likhet med et kondom fungerer femidomet etter barrieremetoden.\n  - Beskytter ogs\u00e5 mot seksuelt overf\u00f8rbare infeksjoner, i tillegg til \u00e5 beskytte mot u\u00f8nsket svangerskap. Evnen til \u00e5 beskytte mot svangerskap skal v\u00e6re like god som kondomets.\n  - Best\u00e5r av et tynt plastikkhylster av uretanplast som skal settes p\u00e5 plass i skjeden til kvinnen, og dekke denne.\n  - Har to fleksible ringer, en i hver ende. Den indre ringen sitter i den lukkede enden av femidomet, og brukes til \u00e5 f\u00f8re femidomet inn i skjeden. Den hjelper ogs\u00e5 til med \u00e5 holde femidomet p\u00e5 plass. Den ytre ringen, forblir utenfor skjeden, og dekker kvinnens ytre kj\u00f8nnsorganer.\n\n*Kilde: Lommelegen , Wikipedia*\n\n#### \\- Bedre og billigere\n\nMen det amerikanske selskapet FC2 Female Condom har ikke gitt opp.\n\nDe skal n\u00e5 ha klart \u00e5 framstille en kvinnekondom i et mykere og bedre materiale.\n\nDet skal ogs\u00e5 skal kunne konkurrere med mannekondomet med tanke p\u00e5 pris,og koster 30 prosent mindre enn det opprinnelige kondomet, melder Reuters.\n\nDiana Zuckerman, leder av National Research Center for Women & Families, sier til Reuters at hun ikke tror kvinnekondomet vil bli noen storselger i USA.\n\n\\- Det vil nok ikke bli veldig popul\u00e6rt i USA siden det er s\u00e5 mye annet \u00e5 velge mellom. Men jeg tror det vil bli ekstremt popul\u00e6rt i andre land hvor det ikke er s\u00e5 mange andre alternativer som folk har r\u00e5d til, sier hun.\n\n\n\n#### Pinlige one night stands\n\nEn one night stand kan v\u00e6re heftig \u2013 eller fryktelig flau. Her f\u00e5r du ni pinlige.\n\n#### Hjelpe kvinner\n\nEtaten Food and Drug Administration (FDA) innen det f\u00f8derale amerikanske Helse- og sosialdepartementet st\u00f8tter produksjonen av kondomet.\n\nH\u00e5pet er at femidomet skulle hjelpe kvinner til \u00e5 oppn\u00e5 bedre kontroll over egen seksualitet og reproduksjon, og ikke minst at det skal lette hjelpeorganisasjoners arbeid med \u00e5 distribuere kondomer i omr\u00e5der hvor HIV-smitte spres i raskt tempo.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nEmosjonelt utroskap\n\n#### \\- Hvis et vennskap blir ukomfortabelt \u00e5 snakke om med kj\u00e6resten din, begynner du \u00e5 bevege deg mot en gr\u00e5sone\nHer g\u00e5r grensen for utroskap.\n\nEggl\u00f8sning\n\n#### \u00d8kt sexlyst er ett av tegnene\n\nHer er signalene kroppen gir deg.\n\n\n\nEmosjonsfokusert terapi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a96b9e7-d64a-42d0-898c-856f4b451ad4"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/ninety-nine-nights-ii-i-host/140083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:34Z", "text": "## Lengre \u00e5 vente\n\nDet blir ikke masseslagsm\u00e5l til sommeren.\n\n  - Kommentarer (6)\n  - Vegard Haug\n  - 4\\. juni 2010 - 13:41\n\nTidligere i \u00e5r ble det klart at Konami skulle slippe det Xbox 360-eksklusive masseslagsm\u00e5lspillet Ninety-Nine Nights II i Statene og Europa. Opprinnelig var det snakk om en v\u00e5rlansering, men Eurogamer har h\u00f8rt fra Konami at spillet ikke kommer til v\u00e5r verdensdel f\u00f8r i september. Yankeene f\u00e5r det 29. juni.\n\n\n\nNinety-Nine Nights II gir deg rollen som helt for en av fem raser i en \u00f8delagt fantasiverden. Som frontkjemper for blant annet menneskene, alvene eller goblinene skal du delta i gigantiske slag hvor du m\u00e5 hogge deg gjennom flere tusen fiender. Med andre ord noe av det samme som Koeis Dynasty Warriors.\n\nSpillet byr ogs\u00e5 p\u00e5 samarbeid med en kamerat hvis du skulle bli ensom under massakren, samt store kamper mot enorme monstre p\u00e5 slutten av slagene.\n\nDet f\u00f8rste Ninety-Nine Nights ble noe lunkent mottatt her p\u00e5 Gamer.no. Vi f\u00e5r se om oppf\u00f8lgeren overbeviser i h\u00f8st.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e3a5d0e-58f2-4264-86aa-da1a365c44a2"}
+{"url": "http://denblindeblogger.blogspot.com/2013_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:41Z", "text": "Denne bloggen skal handle om \u00e5 leve med en synshemning og ellers alt annet som faller meg inn.\n\n## onsdag 25. september 2013\n\n### Ferger har ikke hjul\n\nP\u00e5 Vestlandet er vi velsignet med mange fjorder. I hvert fall er det dem turistene beundrer n\u00e5r de er her. Det er s\u00e5, men for aat vi skal komme oss frem, m\u00e5 alt dette vannet forseres p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. De siste \u00e5rene er det bygget mange broer og flere undersj\u00f8iske tunneler, men f\u00f8r var det kun ferger som gjaldt. De har representert et ekstra hav av kjedsomhet, frustrasjon, irritasjon og tid for \u00e5 komme frem til bestemmelsesstedet. Man har ikke alltid v\u00e6rt s\u00e5 n\u00f8ye med \u00e5 sjekke fergerutene, noe som igjen har f\u00f8rt til mye venting.  \n  \nMange fergeminner er knyttet til \u00f8yen Ask\u00f8y vest for Bergen, hvor Norges Blindeforbund har et senter, til daglig kalt Solvik. De blinde og svaksynte barna ble kj\u00f8rt av sine m\u00f8dre og fedre til Skoltegrunnskaien, hvor vi ble hentet med buss. Vi kj\u00f8rte om bord i fergen som fraktet oss over til Kleppest\u00f8. Den var av den sorten som brukte liten tid. Noen av oss hadde penger som truet med \u00e5 brenne hull i lommene. Det gjaldt \u00e5 komme fortest mulig ut av bussen og frem til kiosken. Man skulle tross alt tilbringe en hel helg langt ute p\u00e5 en \u00f8de \u00f8y med flere kilometer til n\u00e6rmeste butikk. Det var jo uansett ikke lov \u00e5 sitte inne i bussen under overfarten. Sj\u00e5f\u00f8ren l\u00e5ste d\u00f8ren. Etter at Ask\u00f8ybroen ble \u00e5pnet, ble reisetiden betraktelig mindre. F\u00f8lelsen av \u00e5 komme bort hjemmefra forsvant litt ved dette framskrittet i v\u00e5r samferdselshistorie.  \n  \nMin barndoms sommerferier tilbrakte jeg hos mormor og morfar. De kom og hentet meg rundt Sankthans og leverte meg tilbake ved inngangen til et nytt skole\u00e5r. For \u00e5 reise fra Bergen til Haugesund m\u00e5tte\u00a0vi ta 2 ferger, en som tok ca. tre kvarter og en som tok ca.\u00a0ti minutter.\u00a0Medberegnet ventetid ved fergeleiene og selve overfarten gjorde det turen ekstra lang. Stakkars dem som skulle til Stavanger. De m\u00e5tte ta enda en ferge. Morfar hadde v\u00e6rt kaptein p\u00e5 store b\u00e5ter, og det var ikke sjelden han var uenig med fergemannskapet om hvordan bilene skulle stues inn p\u00e5 fergen. Mamma og mormor sa forresten at han kj\u00f8rte b\u00e5t n\u00e5r han kj\u00f8rte bil. P\u00e5 den fergen som brukte lengst tid, gikk vi alltid opp i salongen, hvor vi spiste medbrakt niste. Det var bare u\u00f8konomiske folk som handlet i\u00a0kafeen p\u00e5 fergen.\u00a0Dem s\u00e5 vi litt ned p\u00e5.\u00a0Selv\u00a0lurte jeg\u00a0p\u00e5 hvordan fergematen smakte, men min kunnskapst\u00f8rst ble ikke slukket.\u00a0Tiden ble fordrevet med \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva de andre passasjerene foretok seg. Mormor og morfar kaptes i \u00e5 beskrive for meg hva de gjorde og hvordan de s\u00e5 ut. Det var spesielt tjukke damer som fanget min oppmerksomhet og nysgjerrighet.  \n  \nMine mange fergeturer til tross, hadde jeg liten forst\u00e5else av hva en ferge egentlig var. Det var en farkost som kj\u00f8rte p\u00e5 sj\u00f8en, og som hadde plass til mange biler inni seg. Ja, og s\u00e5 hadde den et hull under dekk, som det for alt i verden gjaldt \u00e5 unng\u00e5, hvis jeg skulle tro min senere reservefar. Dit ble vi av og til kommandert ned. Det var nesten som verdens undergang. Noen ganger fikk jeg g\u00e5 ut av bilen, og noen gikk sammen med meg om bord i fergen. Likevel var jeg i mange \u00e5r forsk\u00e5net for den grufulle sannheten. En dag kom de harde realitetene frem; ferger har ikke hjul, selv om de frakter biler med hjul, og selv om min brors lekeferge hadde hjul, for at han med letthet skulle kunne\u00a0trekke den etter seg\u00a0over stuegulvet.  \n  \nN\u00e5 er det helt greit for meg at ferger er uten hjul. Jeg vet faktisk ikke hvilken funksjon de skulle hatt der ute p\u00e5 det v\u00e5te element.  \n  \n  \nN\u00e5 h\u00e5per jeg p\u00e5 en fergefri framtid.\n\n Lagt inn av  Cecilie von der Ohe    kl. 13:40   1 kommentarer      \n\n|             |  |\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n \n## mandag 9. september 2013\n\n### \u00c5 velge\n\n  \n\nDet er ikke alltid lett \u00e5 velge. Ofte er det temmelig vrient. Desto flere alternativer det er \u00e5 velge blant, jo vanskeligere er det.\n\n  \n\nDet hender at to arrangementer er p\u00e5 samme dag og samme tidspunnkt. Da m\u00e5 jeg velge.\n\n  \n\nNoen ganger trenger jeg hjelp til \u00e5 velge, som for eksempel n\u00e5r jeg skal handle kl\u00e6r. N\u00e5r valget er tatt, gjerne etter litt r\u00e5dslagning, blir jeg fulgt til kassen. Der er jeg ganske selvhjulpen. Selvsikkert stikker jeg bankkortet mitt inn i betalingsterminalen, tar utgangspunkt i femtalllet p\u00e5 det numeriske tastaturet og taster i vei.\n\n  \n\n\u00a0\nAndre ganger der imot, tar jeg et selvstendig valg, men det er slett ikke en selvf\u00f8lge at jeg skal klare \u00e5 utf\u00f8re det p\u00e5 egen h\u00e5nd. N\u00e5 er det tid for \u00e5 velge hvem som skal bestemme i landet v\u00e5rt i de neste fire \u00e5rene. Jeg har tatt et valg. Sist mandag utf\u00f8rte jeg min borgerplikt, og avga min forh\u00e5ndsstemme p\u00e5 biblioteket. Jeg ble henvist til det ene avlukket i lokalet hvor det var tilrettelagt for synshemmede. I min valgkrets er vi nemlig s\u00e5 heldige at vi er mange blinde og svaksynte. Lenge leve b\u00e5de gr\u00f8nn og gr\u00e5 st\u00e6r, Retinitis Pigmentosa og hva det n\u00e5 heter alt sammen. I den valgkretsen jeg tilh\u00f8rte f\u00f8r, var det ikke slik tilrettelegging, men det kan hende at det er p\u00e5budt i alle valglokaler n\u00e5, uten at jeg vet det sikkert. Etter at damen hadde forsikret seg om at jeg klarte meg selv og avgitt sitt l\u00f8fte om taushet, var jeg overlatt til meg selv bak et forheng. Jeg f\u00f8lte meg fram blant bunker med brettede, blanke ark. Bak hver bunke fant jeg et skilleark med et partinavn som var trykket i punktskrift. Etter litt fomling fant jeg det riktige skillearket med det partiet jeg p\u00e5 forh\u00e5nd hadde bestemt meg for. Jeg trakk ut en av de blanke lappene, for s\u00e5 \u00e5 brette den motsatt vei, s\u00e5nn at den siden som f\u00f8r vendte ut, n\u00e5 vendte inn. Det var for at ingen skulle se hva jeg hadde stemt. Dette var en helt meningsl\u00f8s handling, sp\u00f8r du meg. Begge sidene var jo like glatte. Jeg fant ikke et eneste punkt \u00e5 sette fingeren min p\u00e5. Den kvinnelige valgfunksjon\u00e6ren fulgte meg bort til en urne. Der stakk jeg papiret mitt inn gjennom en sprekk. Her slutter historien.\n\n  \n\nGodt valg\\!\n\n Lagt inn av  Cecilie von der Ohe    kl. 11:58   3 kommentarer      \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Cecilie von der Ohe  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab8dd188-b737-48ed-9739-caf99ecd191c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Nodhjelp-gikk-til-abortprester-205669b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:20Z", "text": "# N\u00f8dhjelp gikk til abortprester\n\nLeger Uten Grenser sendte giverne sine rett til abortmotstanderne B\u00f8rre Knudsen og Ludvig Nessa.\n\nJon Tufto\n\n 20. aug. 2010 18:45, oppdatert 22:42 \n\nwidget-list\n\n\u00abSt\u00f8tt flomofrene i Pakistan,\u00bb oppfordret Leger Uten Grenser p\u00e5 hjemmesidene sine. \u00abRing 820 44 244 og gi 200 kroner,\u00bb het det videre.\n\nHvis du faktisk ringer dette nummeret og venter noen sekunder, gir du penger til noe helt annet enn flomofre i Pakistan. Vi pr\u00f8vde, og dette var meldingen vi fikk h\u00f8re:\n\n\u00abTakk for at du ringte 820 44 244 og vil st\u00f8tte kampen mot abort. Om noen sekunder vil du h\u00f8re en pipetone. Da blir din telefonregning belastet med 175 kroner.\u00bb\n\n**Morderleger**\n\nOrganisasjonen som f\u00e5r pengene, er Aksjon Nytt Liv i Fredrikstad, der de omstridte prestene B\u00f8rre Knudsen og Ludvig Nessa er aktive.\n\nIronisk nok er leger blant hovedmotstanderne deres. P\u00e5 hjemmesiden blir leger som utf\u00f8rer abort omtalt som \u00abmassemordere\u00bb.\n\nInformasjonsmedarbeider Borghild Berge beklager feilen, som skyldtes en tastefeil. Leger Uten Grenser hadde oppgitt et telefonnummer der ett siffer var feil.\n\n\u2014 Det har ligget ute p\u00e5 nettet i et par timer, men er n\u00e5 rettet, sier Berge til bt.no ved 18-tiden fredag.\n\n**- Ta kontakt\\!**\n\nDen korrigerte versjonen av siden finner du her. Berge ber folk ta kontakt, dersom de har kommet i skade for \u00e5 gi penger til feil organisasjon.\n\n\u2014 I s\u00e5 fall m\u00e5 vi pr\u00f8ve \u00e5 ordne opp, slik at pengene kommer til rett sted, sier Berge, som oppgir \u00e5 ha f\u00e5tt tre klager p\u00e5 feilen.\n\nDet er uklart hvor mange som uforvarende har gitt penger til abortprestene.\n\n**Nessa vil gj\u00f8re opp**\n\nLudvig Nessa var ikke kjent med saken da bt.no ringte fredag kveld.\n\n\u2014 Hvis det har skjedd en feil, vil vi selvsagt gj\u00f8re opp med Leger Uten Grenser. Det er fort gjort \u00e5 trykke feil p\u00e5 tastene, sier Nessa.\n\nHan oppgir for \u00f8vrig at han ikke har noe imot leger generelt, bare leger som utf\u00f8rer aborter.\n\n\u2014 Jeg har stor respekt for Leger Uten Grenser, som reiser verden rundt og redder liv og helse, sier Nessa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a669718e-66e9-4df7-b26a-a91621172fee"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Han-har-hatt-veldig-flaks-261458b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:46Z", "text": "  - \n    \n      \n    MYRKDALEN: En mann som drev med pudderkj\u00f8ring ble skadd i dette raset torsdag ettermiddag. \u00d8verst i bildet ses kanten der raset beygnte. **FOTO: 2211-TIPSER**\n\n# \\- Han har hatt veldig flaks\n\nTorsdag gikk det minst syv-\u00e5tte skred i Myrkdalen. De fleste utl\u00f8st av skil\u00f8pere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67ad3f27-d488-402b-8b90-1f69a4466b91"}
+{"url": "https://snl.no/krystallapparat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:21Z", "text": "# krystallapparat\n\n    \n    \n    Knut A Rosvold\n\n\n\n\n\n\n\nKrystallapparat, eller krystallmottaker, er den aller enkleste form for radiomottager. Den best\u00e5r av en spole mellom antenne og jord som over spolen er tilkoplet et sett hodetelefoner i serie med en likeretter. Navnet krystallmottaker kommer av at man som likeretter brukte et krystall av et metallisk mineral som stod i ber\u00f8ring med en tynn metallspiss. Dette fungerte p\u00e5 samme m\u00e5te som en diode, som imidlertid er en nyere oppfinnelse. Krystallmottakerne fungerte bare for amplitudemodulerte (AM) sendere, det vil si langb\u00f8lge, mellomb\u00f8lge og kortb\u00f8lge.\n\nEt krystallapparat gir ingen forsterkning, men drives kun av effekten i det amplitudemodulerte radiosignalet. Som en f\u00f8lge av dette m\u00e5 radiosignalet v\u00e6re relativt sterkt, dvs. man kan ikke befinne seg for langt unna senderen og antennen m\u00e5 v\u00e6re god. God jordforbindelse er ogs\u00e5 viktig. I overgangen mellom krystallet og n\u00e5lspissen blir den amplitudemodulerte h\u00f8yfrekvente radiob\u00f8lgen likerettet, slik at bare modulasjonssignalet, den h\u00f8rbare lyden, flyter videre i kretsen. Signalstyrken p\u00e5 det likerettede audiosignalet er under ingen omstendigheter sterkt nok til \u00e5 drive drive en h\u00f8yttaler, s\u00e5 det m\u00e5 benyttes lettdrevne hodetelefoner.\n\nDersom krystallapparatet utstyres med en variabel kondensator, dreiekondensator,\u00a0parallellt med spolen kan man oppn\u00e5 resonans i kretsen ved en bestemt frekvens. Det betyr at man ved \u00e5 dreie p\u00e5 den variable kondensatoren kan gj\u00f8re apparatet mer eller mindre f\u00f8lsomt for akkurat den frekvensen en bestemt radiostasjon sender p\u00e5. Det samme kan oppn\u00e5s dersom spolens impedans gj\u00f8res variabel. Men det vil v\u00e6re en overdrivelse \u00e5 si at en slik krets gj\u00f8r krystallapparatet spesielt selektivt.\n\nKrystallmottakere ble tatt i bruk i radioens barndom, s\u00e6rlig i 1920 og 1930-\u00e5rene, da radior\u00f8r enn\u00e5 var kompliserte og kostbare. Under andre verdenskrig ble radioapparatene inndratt av krigsmakten og de gamle krystallapparatene ble tatt frem, eller det ble laget nye. Enkelte steder var krystallapparatene i bruk til begynnelsen av 1950-\u00e5rene.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Rosvold, Knut A. (2014, 10. oktober). Krystallapparat. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/krystallapparat.\n\nfri gjenbruk.\n\n      - Knut A Rosvold\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79e87a7d-c93e-46af-b1f9-b5e622361889"}
+{"url": "http://www.life.no/produkter/mat-drikke/te-kaffe/yogi-te-throat-comfort-17-poser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:54Z", "text": "# Yogi Te Throat Comfort\n\n  - \n\nIrritasjon i svelget er et av de vanligste tegnene p\u00e5 kroppens kamp mot elementene. Drikk to eller tre kopper daglig, eller n\u00e5r ubehaget i svelget oppst\u00e5r.\n\n\\* = \u00f8kologisk dyrket,\n\nBruk\n\nBruk en pose til hver kopp med\u00a0Yogi Te Throat Comfort. Hell over nykokt varmt vann, og la teposen trekke i minst 7 minutter (eller lenger hvis du vil ha enda sterkere smak).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cc77f00-f2d4-4b03-9b76-50d9567c92fe"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kommunegrenser-star-for-fall-i-ytre-Ryfylke-482247b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:42Z", "text": "  - \n    \n     Det er \u00e5tte ryfylkekommuner i dag. Et scenario med tre kommuner er blitt diskutert tidligere.  FOTO: J\u00f8ssang, Tor Inge \n\nLokalt\n# Kommunegrenser st\u00e5r for fall i ytre Ryfylke\n\nDet er h\u00f8yaktuelt med sammensl\u00e5ing av Strand og Hjelmeland, viser en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Aftenbladet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4515b26b-008f-47b5-8b6e-2fd5a0d325a7"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g186243-d1317394-Reviews-The_Sloop_Inn-St_Ives_Cornwall_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:14Z", "text": "\"Hyggelig aften i St. Ives p\u00e5 The Sloop Inn\"\n\n   Anmeldt 29 mars 2015 \n\nHyggelig pub, med god stemning, og et godt utvalg \u00f8l. Restauranten. 2. Etasje var super koselig, med toppserie, og gode priser. Value for money. Kan anbefale skalddyrstallerken med r\u00e5varer fra Atlaterhavet rett utenfor vinduet. Gode viner og godt utvalg.\n\n  Takk, Tor Wilhelm F\n\"Nydelig lokale\"\n\n   Anmeldt 28 mai 2014 \n\n  Takk, Dorthe S\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "860c4588-b676-4633-bf79-11a45791b49f"}
+{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2012/04/fotoshoot.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00175-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:18Z", "text": " Etiketter: \u00f8yeblikk \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nKRUSEDULL sa...\n\nHei:)  \n  \nTakk for koselig kommentar inne hos meg:) N\u00e5r det gjelder den sommerfuglranka har eg dessverre ikkje nokon mal. Eg s\u00e5g noko lignande i ein heim i Boligpluss. Men det er enkelt. Du lagar deg ein mal p\u00e5 ein sommarfugel. S\u00e5 klipper du ut s\u00e5 mange du vil ha x 2. Du kan bruke dekorpapir, tapet e.l. Legg hamptr\u00e5d i mellom sommerfuglane og lim dei saman. Om du vil ha perler p\u00e5 s\u00e5 husk \u00e5 tre dei p\u00e5 etterkvart som du legg tr\u00e5den inn i fuglane. H\u00e5par dette var fors\u00e5telig:) Ha ein god dag og ei god veke:)\n\n 23. april 2012 kl. 13:54    \n\n\n\n\n\nPs\\! Stilig bilde:) Lykke til\\!\\!\n\n 23. april 2012 kl. 13:55    \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nGratulerer med 4. plassen\\!  \n  \nKlem fra Jijji\n\n 23. april 2012 kl. 23:11    \n\n  - Hos Mrs W\n    \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "38f5758b-7655-49c1-82a2-6cfa2bb43e6a"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Jesus-hadde-vart--til-stede-pa-festivalen-329015b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:35Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Arnt Olav Klippenberg \n\n# \\- Jesus hadde v\u00e6rt til stede p\u00e5 festivalen\n\nMatpakke og suppe er ikke ukjent for Frelsesarmeen, men gladmat og \u00f8l sjenerer heller ikke n\u00e5r det er snakk om \u00e5 v\u00e6re der folk er.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c160d02-c702-4b7b-97fd-24aa0d2af5d1"}
+{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Unge-lovende-pa-lante-hester/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:15Z", "text": "I dag var det klart for dressurdelen av FERD Rideskolecup. Rytterne skulle ri ryttertesten, hvor de red to og to p\u00e5 hester l\u00e5nt av Drammen Ridesenter.\n\nTekst: Rikke H Dahl  \nFoto: Une Susrud\n\nFERD Rideskolecup er en landsdekkende konkurranse i sprang og dressur for rideskoleelever i alle kretser i Norge. Deltagerne har kvalifisert seg gjennom kvalifiseringsstevner i b\u00e5de sprang og dressur gjennom sin krets. Et av kravene for \u00e5 f\u00e5 ri er at deltagerne er rideskoleryttere og ikke har egen hest.  \nDeltagerne i cupen f\u00e5r kort tid til \u00e5 bli kjent med hestene brukt i konkurransen: Rytterne fikk testet hestene i en halvtime i g\u00e5r ettermiddag.  \nI dag tidlig var det klart for dressurkonkurransen. Nervene var i helspenn og rideskoleelevene var klare for \u00e5 ri. 19 ryttere fra forskjellige rytterkretser i Norge har kvalifisert seg til FERD Rideskolecup.\n\nHelene Bergst\u00f8l fra Jarlsberg og Melsom Rideklubb hadde en tidlig start i klassen med hesten Hammer, og red med Ida Johanne Rangjord. F\u00f8rstnevnte ekvipasje fikk karakteren 8.50 og havnet dermed p\u00e5 en forel\u00f8pig f\u00f8rsteplass. Helene og Hammer holdt ledelsen gjennom hele klassen, og poengsummen holdt til seier, tett etterfulgt av Lea Runaninova med 8.40 i karakter.\n\n.jpg)Helene Bergst\u00f8l og Hammer\n\n  \nLea Runaninova   \n  \n\\- Jeg holdt nervene i sjakk og det smitter jo over p\u00e5 hesten, sier Helene.\n\nHun forteller at det er er moro \u00e5 sette seg p\u00e5 en helt fremmed hest, da f\u00e5r man virkelig vist hva en kan, i motsetning til om man rir en hest en allerede kjenner godt.  \nHelene sitt m\u00e5l for morgendagens sprang er \u00e5 ri i et h\u00f8yere tempo, og virkelig jobbe for \u00e5 ikke f\u00e5 riv eller stopp.  \n  \nAndreplassen gikk til Lea Runaninova med hesten Hammer, tett oppunder Helene med karakteren 8.40. Andela Camacho red inn til en tredjeplass med hesten Espen og karakteren 7.80.\n\n  \nAndela Camacho \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2e37327-4f88-479b-9191-fca0e5ceba9e"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/lyrikk-norsk-oversatt/Vi-som-er-doede/I9788202494063", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:06Z", "text": "Karin Fossum debuterte med dikt, i 2013 kom diktsamlingen \u00abNatten er et annet land\u00bb. \u00abVi som er d\u00f8de\u00bb skildrer livskampen og reflekterer over de forskjellige utgangspunktene som blir et menneske til del. I titteldiktet f\u00f8lges vi helt fram til etter d\u00f8den. /Men den svarte natta er v\u00e5r/Da veier vi \u2026   LES MER  ingenting/Da stiger vi opp/fra graven,/flakker omkring i m\u00f8rket /og blinker som kornmo /over \u00e5krene. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Karin Fossum debuterte med dikt, i 2013 kom diktsamlingen \u00abNatten er et annet land\u00bb. \u00abVi som er d\u00f8de\u00bb skildrer livskampen og reflekterer over de forskjellige utgangspunktene som blir et menneske til del. I titteldiktet f\u00f8lges vi helt fram til etter d\u00f8den. /Men den svarte natta er v\u00e5r/Da veier vi ingenting/Da stiger vi opp/fra graven,/flakker omkring i m\u00f8rket /og blinker som kornmo /over \u00e5krene. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9861c0b-5e3c-4ffb-8319-e2a5947e1cfc"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/dette-bor-du-passe-deg-for-nar-du-tar-selfies/157405", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:11Z", "text": "\n\n# Dette b\u00f8r du passe deg for n\u00e5r du tar \u00abselfies\u00bb\n\nNy trend har f\u00f8rt til hodelus-epidemi, hevder ekspert.\n\n  - Bj\u00f8rn Tore Boquist\n  - 25\\. feb. 2014 - 13:37\n\nMange av oss har knipset en \u00abselfie\u00bb med mobiltelefonen, og noen gj\u00f8r det nok oftere enn andre. N\u00e5r vi er p\u00e5 ferie er det tross alt ikke s\u00e5 viktig lengre \u00e5 la seg imponere over severdighetene, det viktigste er vel at Instagram-f\u00f8lgerene i sanntid kan se at du poserer foran Eiffelt\u00e5rnet.\n\nSelv om det ikke er noe galt med \u00e5 knipse et uskyldig selvportrett, s\u00e5 kan konsekvensene bli langt st\u00f8rre ved s\u00e5kalte \u00abgruppe-selfies\u00bb. N\u00e5r flere personer legger hodene inntil hverandre for \u00e5 f\u00e5 plass i den lille kameralinsen p\u00e5 mobilen, s\u00e5 er nemlig sjansen for \u00e5 utveksle hodelus veldig stor\\!\n\n#### Har sett en kraftig \u00f8kning\n\nDet er luseksperten Marcy McQuillan fra California som forteller om en enorm \u00f8kning av hodelus p\u00e5 ten\u00e5ringer de seneste \u00e5rene. Hun er overbevist om at det er den daglige hodekontakten ved \u00e5 ta selfies som har s\u00f8rget for denne dramatiske utviklingen.\n\nMed andre ord er det ikke gjort noen forskning p\u00e5 hodelus og selfies enda, men det er ingen tvil om at \u00e5 presse hodene mot hverandre er den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 spre lus p\u00e5. Gizmodo sp\u00e5r at det n\u00e5 \u00e5pnes et marked for produsenter av \u00abselfie-capser\u00bb, som b\u00f8r v\u00e6re et p\u00e5budt hodeplagg for ten\u00e5ringer som vil ta gruppebilder.\n\nVi avslutter med et sitat fra McQuillan: \u00abSelfies er morsomt, men konsekvensene er reelle.\u00bb\n\n**Men hvorfor tar vi egentlig selfies?  \nNevrobiolog forklarer hvorfor vi elsker \u00e5 ta bilder av oss selv \u00bb**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "829578ca-be38-402c-a166-c6ec960fa0e7"}
+{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/tidenes-it-kontrakt-tildeles-i-sommer/123327", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:16Z", "text": "# Tidenes IT-kontrakt tildeles i sommer\n\nDen samlede norske IT-bransje har nok mobiltelefonene p\u00e5sl\u00e5tt i sommer, for snart kommer Justisdepartementet med avjgj\u00f8relsen om hvem som f\u00e5r kontrakten p\u00e5 3,6 milliarder kroner for utbygging av det etterlengtede N\u00f8dnettet. Det betyr arbeid for noen f\u00e5 store, samt en stor flokk av underleverand\u00f8rer.\n\n  - H\u00e5vard Fossen\n  - 26\\. juni 2006 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "545e9e4a-0465-431b-b592-a99274a70fa3"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/dagens-rett-for-hele-julen-2005/179709", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:46Z", "text": "# Dagens rett for hele julen 2005\n\nHele menyen finner du her, s\u00e5 det er bare \u00e5 velge ut dine favoritter. Skulle du \u00f8nske deg flere retter \u00e5 velge blant, s\u00e5 kan du selvsagt lete i v\u00e5r **store julemeny** eller i seksjonen for **Dagens rett .** \u00a0Eller hva med \u00e5 **s\u00f8ke i Ap\u00e9ritifs kokebok** ( **enkelt s\u00f8k** \u00a0eller **avansert s\u00f8k** ). God Jul\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a7e38dd-fc48-4ee7-b4e2-b1ff718d778f"}
+{"url": "http://docplayer.me/1779118-Begivenheter-i-2010-januar-norges-beste-skoleeier-februar-snorydding-i-stavanger-mars-mangfold-pa-menyen-april-what-a-mess.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:06Z", "text": "\n\n\n\n8 Balansert styring Kommunens overordnede styringssystem baserer seg p\u00e5 prinsipper hentet fra balansert m\u00e5lstyring. Dette inneb\u00e6rer at en i m\u00e5lutvikling og resultatoppf\u00f8lging fokuserer p\u00e5 flere sider ved egen organisasjon og tjenesteleveranse, ut over \u00f8konomiske resultater. Fokus p\u00e5 sammenhenger mellom arbeidsmilj\u00f8relaterte forhold, \u00f8konomiske rammer og tjenesteproduksjon legger til rette for helhetlig styring og en optimalisering i utvikling av tjenester og organisasjon. F\u00f8lgende perspektiv inng\u00e5r i kommunens styringssystem: \u00d8konomi overholdelse av \u00f8konomiske rammer Medarbeidere ansattes vurdering av egen arbeidssituasjon, arbeidsmilj\u00f8 samt tall for sykefrav\u00e6r m.m. Bruker brukernes vurderinger av kommunens tjenester, samt uttrykk for brukerresultater. Arbeidsprosess hva virksomhetene m\u00e5 v\u00e6re dyktige p\u00e5 for \u00e5 yte gode tjenester Samfunn bidra til en b\u00e6rekraftig samfunnsutvikling Stavanger kommune har strukturert b\u00e5de handlings- og \u00f8konomiplan, \u00e5rsberetning samt kommunens styringsverkt\u00f8y BASIS i henhold til de ovennevnte perspektiver. De m\u00e5lsetninger som vedtas i handlings- og \u00f8konomiplanen skal gjenspeiles i BASIS, og utvikles til m\u00e5lepunkter som gir informasjon om grad av resultatoppn\u00e5else og utviklingsretning. Gjennomf\u00f8rte tiltak og resultatoppn\u00e5else rapporteres i \u00e5rsberetningen, hvor hvert enkelt perspektiv utgj\u00f8r et eget kapittel. I tillegg redegj\u00f8res det her for status og utvikling i et overordnet samfunnsperspektiv. R\u00e5dmannen \u00f8nsker slik \u00e5 gi et balansert bilde av kommunens tjenester og innbyggerservice. For en n\u00e6rmere presentasjon av resultatoppn\u00e5else (status og utvikling) innenfor ulikevirksomhetsomr\u00e5der som skole, barnehage, sykehjem m.v. vises det avsnittet Resultatvurdering. Her presenteres de respektive virksomhetsomr\u00e5ders styringskort pr , slik disse fremkommer i BASIS. Styringskortene inneholder m\u00e5ltall og resultater innenfor hvert av perspektivene i kommunens styringssystem. \u00c5rberetning 2010 Stavanger kommune 7\n\n\n\n10 \u00d8konomisk utvikling og resultat Regnskapet for 2010 avlegges med netto driftsresultat p\u00e5 0,5 prosent. Resultatet er svakere enn budsjettert og under kommunens langsiktige m\u00e5lsetting om b\u00e6rekraftig \u00f8konomi. Gjeldsgrad ekskl. formidlingsl\u00e5n utgj\u00f8r 54,5 prosent i Samlet ble frie inntekter 67 mill. kroner h\u00f8yere enn budsjettert. Skatteveksten var 10,8 prosent fra Tjenesteomr\u00e5dene viser et samlet merforbruk p\u00e5 155 mill. kroner. Brutto investeringsutgifter var 1 mrd. kroner i Avkastning finansforvaltning ble 30 mill. kroner h\u00f8yere enn budsjettert. Akkumulert premieavvik i kommunens balanse er sterkt voksende og utgj\u00f8r 285,5 mill. kroner per Dette er utgifter som kommunen m\u00e5 dekke inn over driftsbudsjettene de neste 15 \u00e5rene. Hovedtall finansielle m\u00e5lsettinger Stavanger kommune har i sin finansielle strategi inn arbeidet to viktige m\u00e5lsettinger: netto driftsresultat og gjeldsgrad. Netto driftsresultat Netto driftsresultat ble 37,8 mill. kr i 2010 og utgjorde 0,5 % av kommunens driftsinntekter. Dette er svakere enn budsjettert og isolert sett ikke i samsvar med kommunens langsiktige m\u00e5lsettinger om \u00e5 opp rett holde en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi. Netto drifts resultat for ASSS-kommunene var 1,7 % i ASSS kommuner uten Oslo hadde netto driftsresultat p\u00e5 2 % mens gjennomsnitt alle kommuner var p\u00e5 2,1 %. Figur 1 viser utvikling i netto driftsresultat fra 2002 til Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for \u00f8konomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer n\u00e5r brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser s\u00e5ledes overskuddet p\u00e5 \u00e5rets drift f\u00f8r avsetninger. M\u00e5lsettingen er at man over tid oppn\u00e5r et netto driftsresultat p\u00e5 minimum 3 % av driftsinntekter, samt at investeringer b\u00f8r v\u00e6re om lag 50 % egenfinansiert. Dette for \u00e5 opprettholde en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi p\u00e5 lang sikt, ivareta handlefrihet samt unng\u00e5 at en over tid avsetter et for lavt bel\u00f8p til formuesbevaring. Det er en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivingene som innvirker p\u00e5 driftsresultat. Avskrivingene har ikke resultateffekt i det kommunale regnskapet. N\u00e5r avdragene erstattes med avskrivingene viser netto driftsresultat gjenomg\u00e5ende lavere tall. Dette inneb\u00e6rer at driftsresultat gjennomg\u00e5ende viser for positive tall. Figur 1 viser at netto driftsresultat i perioden hadde v\u00e6rt betydelig lavere dersom avskrivingene, og ikke avdragene hadde v\u00e6rt utgiftsf\u00f8rt med resultateffekt. Fig 1: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter ekskl. finansinntekter Gjeldsgrad Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto l\u00e5negjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et n\u00f8kkeltall som viser kommunens \u00f8konomiske handlefrihet. Formidlingsl\u00e5n / startl\u00e5n er inkludert i brutto l\u00e5negjeld. Stavanger kommune har som m\u00e5lsetning at gjeldsgrad ekskl. formidlingsl\u00e5n ikke skal ligge h\u00f8yere enn 60 %. Gjeldsgraden inkl. formidlingsl\u00e5n er 66,9 % i 2010, i tr\u00e5d med vedtatt Handlings- og \u00f8konomiplan Eksklusiv formidlingsl\u00e5n er gjeldsgraden 54,5 % i \u00d8konomisk utvikling og resultat \u00c5rberetning 2010 Stavanger kommune 9\n\n\n\n14 Brukerbetalingene (linje 1) hadde en vekst p\u00e5 6,4 % i forhold til regnskapet I forhold til justert budsjett 2010 viser brukerbetalinger en merinntekt p\u00e5 24,8 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak merinntekter p\u00e5 langtids- og korttidsopphold sykehjem, samt dagsenteropphold 10 mill. kr. Matpenger SFO/barnehager ble 15 mill. kr h\u00f8yere enn justert budsjett Disse inntektene hadde ogs\u00e5 tilsvarende motpost p\u00e5 utgiftssiden. Andre salgs- og leieinntekter (linje 2) viser merinntekt p\u00e5 29,2 mill. kr i forhold til justert budsjett Dette skyldes i hovedsak merinntekt knyttet til gebyrer VAR sektor (10,8 mill. kr) som f\u00f8lge av volum\u00f8kning i antall nye bygg samt ekstraordin\u00e6rt gebyr\u00f8kning innen renovasjon vedtatt i forbindelse med tertialrapportering pr I tillegg er det registrert merinntekter p\u00e5 kurs/arrangementer i regi av Johannes l\u00e6ringssenter (3,3 mill. kr) og ferietilbud i regi av Ungdom og fritid (1,7 mill. kr), mer husleieinntekter og leieinntekter lokaler (3 mill. kr) samt andre avgiftsfrie inntekter innenfor alle virksomhetsomr\u00e5der (10,4 mill. kr). Overf\u00f8ringene (linje 3,5 og 6) best\u00e5r av blant annet refusjon sykepenger og svangerskapspermisjon, momskompensasjon, tilskudd til ressurskrevende brukere og psykisk helsearbeid, stats- og skj\u00f8nnstilskudd barnehage. Disse inntektene ble totalt p\u00e5 1782 mill. kr i I forhold til justert budsjett 2010 viser disse inntektene en samlet merinntekt p\u00e5 60,7 mill. kr. Virksomhetenes merforbruk fra 2009 er teknisk budsjettert som en forventet inntekt p\u00e5 39,5 mill. kr og har motpost p\u00e5 utgiftssiden. Korrigert for dette blir det reelle avviket p\u00e5 100,2 mill. kr i merinntekt. Refusjon fra andre kommuner og fylkeskommuner vedr\u00f8rende oppreisningsordningen var p\u00e5 55,8 mill. kr i Disse inntektene er avsatt i regnskapet tidligere \u00e5r og har motpost p\u00e5 utgiftssiden. Fra 2010 ble regelverk vedr\u00f8rende f\u00f8ring av moms refusjoner fra investeringer endret. Regelverket er endret slik at kommunene etter hvert m\u00e5 bruke momskompensasjon fra inve steringer til finansiering av investeringer og ikke til l\u00f8pende drift. For 2010 skal minimum 20 % av merverdi avgifts kompensasjonen fra investeringer overf\u00f8res til inve ste ringsregnskap, for 2011 minimum 40 %, for 2012 mini mum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med regn skaps \u00e5ret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer f\u00f8res i sin helhet i investeringsregnskapet. For 2010 er det overf\u00f8rt 22,5 mill. kr av mer verdi avgiftskompensasjonen til investerings regnskap. Integreringstilskudd flyktninger hadde merinntekt p\u00e5 6,5 mill. kr i forhold til justert budsjett Refusjon svangerskapspermisjon og sykepenger ble 4,9 mill. kr h\u00f8yere enn justert budsjett. Disse merinntekter ble brukt til \u00e5 finansiere innleie av vikarer. Av andre refusjoner og statstilskudd ble det registrert merinntekt knyttet til blant annet norskoppl\u00e6ring for voksne innvandrere (19,2 mill. kr), refusjon klient (7,6 mill. kr), refusjon statlige h\u00f8yskole (3 mill. kr), \u00f8remerkede midler i forbindelse med den kulturelle skole sekken (2,6 mill. kr), refusjoner fra IKS-er (5,6 mill. kr), samt diverse statlige refusjoner og andre overf\u00f8ringer knyttet til forskjellige tiltak og tjenester som ikke er opprinnelig budsjettert (17,6 mill. kr) innen for alle virksomhetsomr\u00e5der. I hovedsak har disse inntektene motpost p\u00e5 utgiftssiden. Eiendomsskatt i linje 8 er brutto eiendomskatt. Fra trukket eiendommer med fritak utgjorde netto eien domskatt i ,6 mill. kr tilsvarende budsjettert niv\u00e5. Driftsutgifter Figur 7 viser forholdet mellom de ulike utgiftsarter og de totale driftsutgifter ekskl. finansutgifter. Merverdiavgiftsrefusjoner for drift var 13,3 mill. kr h\u00f8yere enn budsjettert mens refusjoner knyttet til investeringer var 27,6 mill. kr lavere enn budsjettert. Det skyldes i all hovedsak forsinkelser i gjennomf\u00f8ring av byggeprosjekter. Fig 7: Forhold mellom utgiftsarter \u00d8konomisk utvikling og resultat \u00c5rberetning 2010 Stavanger kommune 13\n\n\n\n16 Kj\u00f8p av varer og tjenester som inng\u00e5r i egenproduksjon (linje 11) har \u00f8kt 3,9 % i forhold til regnskap 2009 og har et merforbruk p\u00e5 38,1 mill. kr i forhold til justert budsjett Kj\u00f8p av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon (linje 12) og overf\u00f8ringer (linje 13) har \u00f8kt med 9,5 % i forhold til regnskap 2009 og har et samlet merforbruk p\u00e5 162 mill. kr i forhold til justert budsjett Merforbruket skyldes i hovedsak \u00f8kte utgifter knyttet til kj\u00f8pte avlastningstjenester fra private akt\u00f8rer, overf\u00f8ringer til private sykehjem og \u00f8kte sosialhjelpsutgifter, kfr. n\u00e6rmere omtale under avsnitt Hovedtall per virksomhetsomr\u00e5der samt kommentarer til styringskort. Samlet viser brutto driftsutgifter ekskl. finansutgifter (linje 14) et avvik p\u00e5 277,8 mill. kr i forhold til justert budsjett Disse merutgiftene skyldes i hovedsak betydelige budsjettoverskridelser innenfor enkelte tjenesteomr\u00e5der, i hovedsak oppvekst og levek\u00e5r. I tillegg har en del av merutgifter budsjettdekning p\u00e5 inntektssiden da det ikke er foretatt balansert budsjettendring gjennom \u00e5ret. Eksterne finanstransaksjoner Tabell 6 viser oversikt over kommunens finansutgifter og inntekter som best\u00e5r av rente- og avdragsutgifter, rente inntekter, utbytte fra Lyse og avkastning finansforvaltning. Linje Alle tall i hele 1000 kr. Eksterne finanstransaksjoner Regnskap 2009 Regnskap 2010 Justert budsj Avvik Regnskap i % av budsjett 15 Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag % 16 Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter % 17 Sum eksterne finanstransaksjoner Tabell 6: Eksterne finanstransaksjoner Sum eksterne finanstransaksjoner viser en merinntekt p\u00e5 41,5 mill. kr i forhold til justert budsjett Isolert sett viser netto avkastning finansforvaltning en merinntekt p\u00e5 30 mill. kr i forhold til justert budsjett Isolert sett var renteog avdragsutgifter p\u00e5 kommunens innl\u00e5n lavere enn jus tert budsjett, henholdsvis 4,7 og 5,3 mill. kr. Dette skyldes i hoved sak at renteniv\u00e5et ikke har steget s\u00e5 mye som for ut satt samt at l\u00e5neopptak 2010 ble foretatt senere enn be regnet. Andre renteinntekter viser merinntekt i forhold til justert budsjett 2010 p\u00e5 1,5 mill. kr. Samlet utbytte fra Lyse ble 327 mill. kr i Stavangers andel av utbyttet er 43,68 %, alts\u00e5 kr 142,8 mill. i Regnskapsmessig resultat p\u00e5 kr 0 Regnskapet viste et negativt resultat p\u00e5 kr 54,3 mill. etter interne finanstransaksjoner (avsetninger og bruk av avsetninger). For \u00e5 oppn\u00e5 et resultat i balanse reduseres overf\u00f8ring til investering med tilsvarende bel\u00f8p. \u00c5rsresultatet framkommer som vist i tabell 7: Linje Alle tall i hele 1000 kr. Regnskap 2009 Regnskap 2010 Justert budsj Avvik Regnskap i % av budsjett 18 Netto driftsresultat % 19 Bruk av tidligere \u00e5rs regnskapsmess. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond % 21 Bruk av bundne fond % 22 Sum bruk av avsetninger Overf\u00f8rt til investeringsregnskapet % 24 Avsetning til disposisjonsfond % 25 Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger \u00c5rsresultat Tabell 7: \u00c5rsresultat 2010 \u00d8konomisk utvikling og resultat \u00c5rberetning 2010 Stavanger kommune 15\n\n\n17 Sum bruk av avsetninger (linje 22) var p\u00e5 155,8 mill. kr i 2010, fordelt mellom bruk av disposisjonsfond og bundne fond. Bruk av disposisjonsfond (linje 20) inne holder f\u00f8ringer i forbindelse med effektuering av virksomhetenes mindreforbruk for 2009 (12,1 mill. kr), bruk av disposisjonsfond knyttet til bruk av bufferfondet i 2010 (16,1 mill. kr), bruk av kulturbyfondet 2010 (5,3 mill. kr) samt f\u00f8ring av virksomhetenes merforbruk for 2010 (32,8 mill. kr) iht. +/- 3 %. Bruk av bundne fond (linje 21) er i hovedsak knyttet til overf\u00f8ring av \u00f8remerkede midler fra 2009 til 2010 samt bruk av selvkostfond. Overf\u00f8rte midler fra den statlige tiltakspakken utgj\u00f8r 20,8 mill. kr. Det ble overf\u00f8rt 96,9 mill. kr til investeringsregnskapet. Dette er 54,3 mill. kr mindre enn budsjettert. Videre ble det avsatt 52,8 mill. kr til disposisjonsfond og 43,8 mill. kr til bundne fond. Avsetninger til disposisjonsfond gjelder blant annet effektuering av virksomhetenes regnskapsmessig merforbruk fra 2009 (26,7 mill. kr), samt f\u00f8ring av virksomhetenes mindreforbruk for 2010 (26,2 mill. kr) iht. +/- 3 %. Avsetninger til bundne fond gjelder i hovedsak ubrukte overf\u00f8rte \u00f8remerkede midler fra 2010 til Tabell 8 viser saldoen pr p\u00e5 disposisjonsfond. Fondet kan benyttes til drifts- og investeringsform\u00e5l. Disposisjonsfond (1000 kr) Inng\u00e5ende balanse Avsetninger driftsregnskapet Bruk av avsetninger driftsregnskapet Bruk av avset. investeringsregnskapet Utg\u00e5ende balanse Tabell 8: Disposisjonsfond Som tabellen over viser er saldoen p\u00e5 disposisjonsfondet per p\u00e5 72,8 mill. kr. Av dette utgj\u00f8r 48,3 mill. kr kursreguleringsfond, 12,3 mill. kr kulturbyfondet mens 12,2 mill. kr er frie midler. Tabell 9 viser saldoen p\u00e5 bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte form\u00e5l, og kan ikke endres. Bundet driftsfond (1000 kr) Inng\u00e5ende balanse Avsetninger driftsregnskap Bruk av avsetninger driftsregnskap Utg\u00e5ende balanse Tabell 9: Bundet driftsfond Merverdiavgiftssp\u00f8rsm\u00e5l nytt konserthus Som grunnlag for finansiering av Nytt konserthus IKS er det lagt til grunn full merverdiavgiftskompensasjon p\u00e5 til sammen 235 mill kr, herav 180 mill. kr til finansiering av nybygget og 55 mill. kr til utviklingsmidler for realisering av Bjergstedvisjonen. En lovendring som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2008 la begrensninger p\u00e5 retten til \u00e5 kreve kompensasjon for \u00f8konomisk aktivitet som kan v\u00e6re i konkurranse med andre kompensasjonsberettigede. Det er ikke mottatt avklaring fra Finansdepartementet og det er derfor fortsatt usikkerhet rundt endelig merverdiavgiftsbehandling for nytt konserthus. 16 \u00c5rsberetning 2010 Stavanger kommune \u00d8konomisk utvikling og resultat\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f21c12d-1d6d-4dc6-b7f7-11fd615a4c6a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/-En-perfekt-vinner-361849b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00664-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:21Z", "text": "# \\-En perfekt vinner\n\n\\<forf\\>arild Sandven \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 20.okt.2011 13:01\n\nPublisert: 19.mar.2007 00:06\n\n  - \n    \n     Benjamin Raich m\u00e5tte innse at den gjeveste kula i verdenscupsirkuset blir med hjem til Norge. \u00d8sterrikeren er likevel raus med superlativene etter at han tapte den rekordjevne duellen mot Aksel Lund Svindal.  FOTO: OLIVIER MORIN / AFP \n\n\u00c5tte hundredeler\\! Du rekker knapt \u00e5 blunke p\u00e5 den tiden\\! Hadde Aksel Lund Svindal kj\u00f8rt s\u00e5 mye saktere, ville Benjamin Raich v\u00e6rt verdenscupvinner.\n\n\u2014 Som jeg sa hele uken, ville det ikke bli avgjort f\u00f8r i siste renn. Jeg visste jeg kunne kj\u00f8re god slal\u00e5m, og det var et m\u00e5l \u00e5 vinne slal\u00e5mcupen. Samtidig var det et stort m\u00e5l \u00e5 vinne sammenlagtcupen ogs\u00e5, men Aksel er en perfekt vinner. Han er en fin type og en veldig god sportsmann, s\u00e5 jeg kan bare gratulere, sa \u00f8sterrikeren til Aftenposten. - De sm\u00e5 marginene er en del av sporten, det er alltid jevnt. 13 poeng er nok. Han er best, konkluderte Raich etter at Svindal sto som vinner med 1268 mot 1255 poeng.Romerikingen m\u00e5tte t\u00f8rke noen t\u00e5rer da han hadde mottatt krystallkulen for verdenscupen, hadde sett det norske flagget g\u00e5 til topps og h\u00f8rt \"Ja, vi elsker\".Han har presisert det i hele vinter, selv etter to VM-gull, at han holder verdenscupen som det st\u00f8rste \u00e5 vinne i alpint.\n\n## \\- Tungt i pausen.\n\n\u2014 Men akkurat n\u00e5 f\u00f8ler jeg mer lettelse enn glede. De siste dagene har v\u00e6rt s\u00e5 utrolig slitsomme, det har st\u00e5tt s\u00e5 mye p\u00e5 spill, forklarte 24-\u00e5ringen.- Han hadde det tungt i pausen og var helt utladet, mente verdenscupsjef Marius Arnesen.Etter Aksels seier i storslal\u00e5mcupen, sa slal\u00e5mtrener \u00d8ivind Rognmo at et tonn var l\u00f8ftet fra VM-kongens skuldre.- Men da jeg v\u00e5kna i dag, sto det en ny lastebil med et nytt tonn der, sa Nero-l\u00f8peren, som hadde vunnet tre renn p\u00e5 rad.Det ble drama til siste omgang i det 36. og siste rennet i verdenscupen. Aksel Lund Svindal ledet med 97 poeng og Benjamin Raich m\u00e5tte ha seier og 100-0 i slal\u00e5mfinalen.Cupens tittelforsvarer gjorde jobben sin med to kjempeomganger og utklasset verdensmester Mario Matt med 97/100.Samtidig var Svindal p\u00e5 12.-plass etter f\u00f8rste omgang presset av \u00e5tte l\u00f8pere som var innenfor halvsekundet bak ham.\n\n## Svenskehjelp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f7e499f-db9c-41ed-a2ce-9d19a016fac1"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/naringsliv/om-askers-naringsliv/arbeidsplasser-og-pendling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00015-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:13Z", "text": "# Arbeidsplasser og pendling\n\n## Nedgang i arbeidsplasser i 2015\n\nDe siste \u00e5rene har Asker hatt en \u00e5rlig vekst i antall arbeidsplasser. I 2015 ble det imidlertid en nedgang. Den tallmessige registrerte nedgangen er - 519. Dette utgj\u00f8r -1,9 %, mot -2,9 % i B\u00e6rum, -1,0 % i R\u00f8yken og -1,0 for Akershus som helhet.\n\nDet skal understrekes og nevnes at det i 2015 ble foretatt en endring i definisjoner/registergrunnlag av sysselsatte. Dette betyr generelt at den reelle nedgang er noe mindre. Vi vet imidlertid ikke godt nok hvordan denne endringen har sl\u00e5tt ut i tallene for den enkelte kommune, verken totalt eller per bransje.\n\nAv tallene per utgangen av 2015 ser vi imidlertid en nedgang innen olje/gass, forretningsmessig tjenesteyting og faktisk ogs\u00e5 varehandel. P\u00e5 den annen side er det en st\u00f8rre \u00f8kning innen helse- og sosialtjenester p\u00e5 statlig og kommunal side. Asker kommune kan ikke se annet enn at bak mesteparten av \u00f8kningen skyldes tekniske endringer i forbindelse med definisjoner/ registergrunnlaget fra 2014 til 2015.\n\nDet ble f\u00e6rre private arbeidsplasser i Asker. Det offentlige hadde \u00f8kning i antall registrerte arbeidsplasser i 2015. 73 % av arbeidsplassene i Asker er n\u00e5 i privat sektor.\n\nVed utgangen av 2015 var det 26.604 arbeidsplasser i kommunen, mens det var 29.950 sysselsatte som bodde i kommunen.\n\nDen registrerte nedgangen i antall arbeidsplasser i Asker var noe st\u00f8rre enn reduksjon i antall i sysselsatte askerb\u00f8ringer, dvs. at ogs\u00e5 innpendlere mistet arbeidsplasser.\n\nBefolkningen \u00f8kte i 2015 med bare 535 personer (+0,9 %), omtrent bare halvparten av prognoser og tidligere \u00e5rs faktiske \u00f8kning.\n\n## Mye ut- og innpendling\n\nEgendekningen, dvs. forholdet mellom sysselsatte og arbeidsplasser er p\u00e5 89 %. Men bare 11 268 (37 %) av sysselsatte askerb\u00f8ringer hadde arbeid i egen kommune. Det er faktisk en liten \u00f8kning siden forrige \u00e5r  \nUbalansen inneb\u00e6rer at 18 682 pendler ut av kommunen for arbeid, mens 15 336 pendler inn til kommunen for arbeid. Det siste tallet er ca. 500 lavere enn \u00e5ret f\u00f8r.\n\nPendlingen begge veier skjer til en stor grad innen de samme bransjer. F.eks. er det innen handel nesten 2 500 som pendler ut av kommunen, mens det er omtrent 3 700 som pendler inn for arbeid.\n\nUtdanningsniv\u00e5et p\u00e5 de som pendler ut for arbeid er vesentlig h\u00f8yere enn de som pendler inn.\n\n## Flere \"kortreiste\" arbeidstakere\n\nDet er et sentralt m\u00e5l for Asker kommune \u00e5 legge til rette for bedre balanse mellom n\u00e6ringslivets ettersp\u00f8rsel og innbyggernes kompetanse, og dermed ogs\u00e5 redusere pendlingen. Asker kommune arbeider for \"Kortreiste arbeidstagere\" p\u00e5 mange plan.\n\nKommunen s\u00f8ker \u00e5 legge til rette for spesielt kunnskapsbasert n\u00e6ringsliv gjennom bl.a. arealer, internasjonal skole, kollektivtilbud og omtaler og oppmerksomhet.\n\nKunnskapsbasert n\u00e6ringsliv har krav til h\u00f8yere utdanning, noe som gir lokale arbeidsmuligheter for Askers godt utdannede befolkning, og for n\u00e6ringslivet i Asker.\n\nAv askerb\u00f8ringer som er i arbeid, har 52 % fullf\u00f8rt utdanning p\u00e5 h\u00f8yskole eller universitet. Dette er i landssammenheng meget h\u00f8yt.\n\nAv antall arbeidsplasser i Asker har 43 % av de ansatte h\u00f8yere utdanning.\n\nSe flere tall og fakta om Asker n\u00e6ringsliv.\n\n## N\u00e6ringssjef\n\n## Morten Bastrup\n\nSpesialr\u00e5dgiver n\u00e6ringsutvikling\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72f483a4-e8be-41bf-8582-d97dba559239"}
+{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Publikasjoner/Masseundersokelsen-mot-livmorhalskreft/livmorhalsprogrammet-arsrapport-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:42Z", "text": "              - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n              - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n              - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n              - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n              - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n              - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n              - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n              - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n              - Hvem sitter i ressursgruppa?\n              - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n              - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n              - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\nMasseunders\u00f8kelsen mot livmorhalskreft \u00c5rsrapport 2015 \u00c5rsrapport 2013-2014\u00c5rsrapport 20122015: HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft\n\n# \u00c5rsrapport 2015\n\n  \n\n\u00c5rsrapporten fra Livmorhalsprogrammet for 2015 ser p\u00e5 hvor mange som deltar i screening mot livmorhalskreft, og p\u00e5 andre aspekter rundt screeningprosessen.\n\n\u00c5rsrapporten er utarbeidet og utgitt av Livmorhalsprogrammet (tidligere Masseunders\u00f8kelsen mot\u00a0Livmorhalskreft ) ved Kreftregisteret.\n\nNoen av aspektene rapporten tar opp:\n\n  - Dekningsgrad i ulike aldersgrupper og ulike deler av landet\n  - Innf\u00f8ring av HPV-test i prim\u00e6rscreeningen\n  - \u00d8kt bevissthet rundt livmorhalskreft og interesse fra mediene, blant annet i forbindelse med \\#sjekkdeg-kampanjen\n  - Sammenligninger med screeningprogrammer internasjonalt\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a019b349-922f-4d96-9fc2-f1fcfba0548c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11599528/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:37Z", "text": " 1  \u00d8yvind Glosvik: L\u00e6rande utdanningssystem? Samordning p\u00e5 fylkesniv\u00e5et som mogeleg forklaring p\u00e5 variasjonar i skuleresultat?..Relevans for barnehagar? Styrarkonferansen, Loen, 13. april 2016   \n\n\n 13  Mange studier og \u00abforteljingar\u00bb Ontoligisk niv\u00e5Prosjekt\u00abForteljing 1\u00bb\u00abForteljing 2\u00bb\u00abForteljing 3\u00bb osv. Nasjon/regionUtdannings- kulturar FylkeL\u00e6raryrket historisk FylkeSamarbeid p\u00e5 fylkesniv\u00e5 Kommune/ grend Lokale fellesskap KommuneM\u00e5lstyring SkuleGode skular KlasseDialogbasert undervisning L\u00e6rarEVU-matte ElevSt\u00f8ttande foreldre   \n\n 14  Professor Yngvar Nordkvelle (HiL): \u00abI konklusjonen vises det til at danningsorienterte skoler oppn\u00e5r bedre resultater, og at sannsynligheten for at det er dialogiske undervisningsprosesser som skaper dem er stor. Denne praksisen synes \u00e5 ha gjenklang i hvordan skolene ledes fra utdanningsdirekt\u00f8ren. Her samarbeides det med skoler og kommuner i en dialogisk form, og ikke gjennom informasjonsm\u00f8ter der kommunene instrueres i hvordan resultater fra nasjonale pr\u00f8ver skal tolkes. (.. ) Skolene i Sogn og Fjordane synes dermed \u00e5 ha f\u00e5tt flere trekk av \u00e5 bli l\u00e6rende organisasjoner som reflekterer over seg selv, med en dypere innsikt i sine egne ytelser.\u00bb http://bevarskolerilillehammer.blogspot.no/2016\\_03\\_01\\_archive.html  Skolene i Sogn og Fjordane synes dermed \u00e5 ha f\u00e5tt flere trekk av \u00e5 bli l\u00e6rende organisasjoner som reflekterer over seg selv, med en dypere innsikt i sine egne ytelser.\u00bb http://bevarskolerilillehammer.blogspot.no/2016_03_01_archive.html.\")  \n\n 17  2. \u00abMitt prosjekt\u00bb Kva er annsleis i skule-Sogn og Fjordane?   \n\n 18  Overordna sp\u00f8rsm\u00e5l Er det ei h\u00f8gare grad av integrasjon i det vi kan kalle kollektive profesjonaliserings- og kvalitetsutviklingsprosessar i SF enn i tilsvarande fylke? Blir utdanningspolitiske tiltak sett ut i livet p\u00e5 ein noko annan m\u00e5te i SF enn i andre fylke? NB: Tidsramma \u2013 intervjua om fortida\\!   \n\n 19  Metode: Samanlikne fire fylke som utdanningssystem (AA, NT, Oppl., SF) Sn\u00f8ballmetode for \u00e5 samle informantar 24 intervju gjennomf\u00f8rte (SF=9, NT=6, AA=5 og O=4) Kva er eit fylke som \u00abUtdanningssystem\u00bb? Definisjon i denne studien: Relasjonane mellom akt\u00f8rar som arbeider med utdanning   \n\n 20  Kva kan slike metodar seie nok om? Lage teoriar, lansere forst\u00e5ingsformer Ein \u00abforst\u00e5r\u00bb eit fenomen, ein \u00abforklarer\u00bb det ikkje Det ein kan finne, er td ein abstrakt modell som kan brukast for \u00e5 reflektere over eigne erfaringar, eigen st\u00e5stad Den abstrakte modellen fr\u00e5 denne studien veks ut av alle intervjua, ikkje berre dei fr\u00e5 Sogn og Fjordane.   \n\n 21  Resultat: Sogn og Fjordane er \u00abodd man out\u00bb Sogn og Fjordane er \u00abforskjellig\u00bb\\! Det er eit langt meir omfattande og tettare samarbeid mellom akt\u00f8rane i SF enn i noko av dei tre andre fylka. Relasjonane er tettare, meir krevjande - og integrerande, og det ser ut til \u00e5 skape h\u00f8gare grad av funksjonalitet i Sogn og Fjordane Dei tre andre fylka er \u00abnormale\u00bb, i meininga at grad av samarbeid, niv\u00e5 av tillitsrelasjonar, og omfang av kollektiv handlingskapasitet stort sett f\u00f8lgjer organisasjons- og forvaltningsgrensene slik dei er forutsett \u00e5 gjere i norsk, offentleg forvaltning   \n\n 24  b) Korleis forklare resultat Det ser ut til \u00e5 vere variasjon i m\u00e5tane ein veljer \u00e5 forklare skuleresultat i ulike fylke Dette kan p\u00e5verke m\u00e5tane ein veljer \u00e5 arbeide med skuleutvikling To ulike diskursar om kva som forklarer resultat?  Korleis forklare resultat Det ser ut til \u00e5 vere variasjon i m\u00e5tane ein veljer \u00e5 forklare skuleresultat i ulike fylke Dette kan p\u00e5verke m\u00e5tane ein veljer \u00e5 arbeide med skuleutvikling To ulike diskursar om kva som forklarer resultat?\")  \n\n 25  \u00abResultatforklaringar\u00bb? Skuleresultat skuldast trekk ved den lokale kulturen, ved m\u00e5ten verdien av utdanning, skule og l\u00e6ring blir omtalt, dyrka og framheva, mellom anna av foreldre og i lokalsamfunnet. Sterkt fokus p\u00e5 verdien av utdanning, f\u00f8rer til gode skuleresultat. Og omvendt.. Skuleresultat skuldast trekk ved utdanningssystemet, kunnskapsniv\u00e5et til l\u00e6raren eller til andre trekk ved utdanningssystemet   \n\n 26  D\u00f8me p\u00e5 diskursen i Sogn og Fjordane \u00abDet er mange samanhengar bak gode skuleresultat, men eg har vanskeleg for \u00e5 tru at ikkje all EVU-verksemda har verka\u00bb \u00abKva som er \u00e5rsak og verknad vil eg ikkje spekulere i (..) men det eg kan seie, er at vi er best til \u00e5 skape vilk\u00e5r for l\u00e6ring.. vi er norgesmester i etter- og vidareutdanning\u00bb \u00ab..utan bevis for det, trur eg l\u00e6rarane heile tida (er) i utvikling, og heile tida er (i) s\u00f8king etter betre m\u00e5tar \u00e5 gjere det p\u00e5 i h\u00f8ve elevane..innbiller meg elevane l\u00e6rar meir i ein slik kultur, enn der alle l\u00e6rarar (driv) p\u00e5 gamlem\u00e5ten\u00bb \u00ab..eg trur l\u00e6rarar som er bevisste sitt fag, som f\u00e5r utvikle seg..smittar over p\u00e5 elevane. S\u00e5 dette med skuleeigarprogrammet (som) har auka positivitet og engasjement rundt skulen\u00bb  i utvikling, og heile tida er (i) s\u00f8king etter betre m\u00e5tar \u00e5 gjere det p\u00e5 i h\u00f8ve elevane..innbiller meg elevane l\u00e6rar meir i ein slik kultur, enn der alle l\u00e6rarar (driv) p\u00e5 gamlem\u00e5ten\u00bb \u00ab..eg trur l\u00e6rarar som er bevisste sitt fag, som f\u00e5r utvikle seg..smittar over p\u00e5 elevane. S\u00e5 dette med skuleeigarprogrammet (som) har auka positivitet og engasjement rundt skulen\u00bb.\")  \n\n 27  D\u00f8me p\u00e5 diskursen i Aust-Agder \u00ab..opplever heile tida ein negativ haldning til skule, at det ikkje er noko som er viktig\u00bb \u00ab..skulle s\u00e5 gjerne hatt fleire som brydde seg om utdanning\u00bb \u00ab..mange ressurssvake kommunar med oppsamling av krevjand elevar\u00bb \u00abSkuleresultat? Skulle \u00f8nske det var trekk ved grunnskulen, men trur ikkje p\u00e5 det. Det er utanfor skulen du finn svaret: i heimen, mentaliteten i samfunnet, i historien, om tradisjonelle danningsvegar som ikkje treng utdanning\u00bb   \n\n 28  Legg merke til: Utsegnene fr\u00e5 Sogn og Fjordane kretsar omkring det som ligg innanfor det akt\u00f8rane i utdanningssystemet har kontroll over, det dei kan gjere noko med Utsegnene fr\u00e5 Aust-Agder kretsar om det som ligg utanfor utdanningssystemets kontroll \u00abSant/usant\u00bb? Har ikkje med saka \u00e5 gjere. Kva veljer du \u00e5 tru er sant..?   \n\n 32  Kva s\u00e6rpregar systemet? Ein fast \u00abm\u00f8testruktur\u00bb som strekkjer tilbake til iverksetjing av Reform 97 S\u00f8kelys p\u00e5 \u2013 etterutdanning av l\u00e6rarar \u2013 generelle utdanningspolitiske utfordringar \u2013 utviklingstiltak i felles regi (vinn-vinn) Konkrete uttrykk: Forum for skule- og barnehageutvikling HiSF (dekan Ali) Leiar i Utdannings- forbundet SF Utdannings- direkt\u00f8r Fagtilsett KS- Vest-Norge KS-r\u00e5dmanns- utval (leiar fr\u00e5 2004) (Fylkes- kommunen) Regionale, kommunale leiarar  Konkrete uttrykk: Forum for skule- og barnehageutvikling HiSF (dekan Ali) Leiar i Utdannings- forbundet SF Utdannings- direkt\u00f8r Fagtilsett KS- Vest-Norge KS-r\u00e5dmanns- utval (leiar fr\u00e5 2004) (Fylkes- kommunen) Regionale, kommunale leiarar.\")  \n\n 33  Det spesielle er ikkje at det er etablert ein slik struktur, men at den fungerer\\! Alle fylke har delene - men set dei saman delene til ein heilskap?   \n\n 37  Kva systemet ikkje er Dette er ikkje eit prosjekt \u2013 det er sentrale linjeleiarar med reell makt og mynde som m\u00f8test Forum er ikkje eit beslutningsorgan \u2013 det er eit dr\u00f8ftings- og samr\u00e5dingsorgan Forum er ikkje ein iverksetjingsorganisasjon- sakene blir sette ut i livet innanfor dei formelle organisasjonane medlemene h\u00f8yrer til   \n\n 38  Informantane overtydde om at m\u00f8ta i Forum er ein god ting, men vanskar med \u00e5 finne dei rette omgrepa Felles overtyding om at samanknytinga av akt\u00f8rane i Forum f\u00f8rer til h\u00f8gare grad av profesjonalisering, ei sterkare grad av orientering mot kompetanseutvikling i yrkesut\u00f8vinga i skulane \u2013 i brei tyding. Det handlar ikkje berre om l\u00e6raranes yrkesut\u00f8ving, men dei skuleansvarlege i kommunane, i KS, i Utdanningsforbundet, i h\u00f8gskulen og i forvaltninga. Ikkje minst f\u00f8rer systemet til at ein g\u00e5r i takt (det finnst fleire m\u00e5tar \u00e5 komme i takt p\u00e5...) .\")  \n\n 40  Konsekvens: Eit system som stimulerer systemet Kommunar blir utfordra konstruktiv p\u00e5 langt meir dynamiske m\u00e5tar enn ein tradisjonelt gjer i m\u00f8tet mellom statsforvaltninga og kommunane Dei kommunale representantane m\u00e5 sj\u00f8lve f\u00f8rebu framlegg til korleis utfordringar skal l\u00f8ysast L\u00e6rar- og l\u00e6rarutvikling integrert i ei tenking om skular og utdanning Pol/adm leiing Rektorar L\u00e6rarar   \n\n 51  Systemutvikling: Truverd Linjeleiarar \u2013 ikkje prosjekt Leiarar med ansvar for innhald Dei som deltar, har muligheit til \u00e5 gjere noko   \n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "34692642-8b59-4cf8-87ec-5a6243bc073b"}
+{"url": "http://www.aafk.no/partnere/bli-partner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:28Z", "text": "\n\n# Bli partner\n\nFlere og flere bedrifter \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av AaFK-familien, og pr i dag har over 160 sm\u00e5 og store bedrifter blitt v\u00e5re samarbeidspartnere.\n\nI v\u00e5rt partnernettverk skapes det forretninger, det\u00a0knyttes relasjoner og man finner en felles arena for utvikling av sin merkevare og sine produkter.\u00a0AaFK \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re den beste arenaen for alt dette.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 alle mulighetene for din bedrift, ved \u00e5 v\u00e6re samarbeidspartner med oss i AaFK? N\u00f8l ikke med \u00e5 kontakte oss, s\u00e5 skal vi hjelpe deg med \u00e5 sette sammen en pakke som passer dine behov.\n\n## KONTAKTPERSONER\n\n****\n\n**Partneransvarlig  \n**Markedssjef  \n**Kjell Slinning \u2013 911 56\u00a0373 \u2013 firstname.lastname@example.org\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b936f8c-7fc0-4b31-9890-ae0b256099e9"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/tre-fantastiske-mater-a-bruke-jordbaer-pa/61216161", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:30Z", "text": "\n\n# Tre fantastiske m\u00e5ter \u00e5 bruke jordb\u00e6r p\u00e5\n\nS\u00f8te, solmodne jordb\u00e6r er s\u00e5 mye mer enn dessert.\n\n27\\. juni 2014 kl. 18.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDe norske jordb\u00e6rene er her. De er s\u00f8te, friske og vi f\u00e5r ikke nok av dem.\n\nSkulle du mot formodning g\u00e5 lei av jordb\u00e6r med sukker og fl\u00f8te, finnes det mange alternative m\u00e5ter \u00e5 bruke dem p\u00e5. Server med pepper og en vellagret balsamico. Blandet med bladsalat som tilbeh\u00f8r til svinesteken. I skiver p\u00e5 br\u00f8dskiven. Mariner med sukker og limeskall. Eller spis dem naturell.\n\nUnder har vi delt tre av v\u00e5re alternative jordb\u00e6rfavoritter. Vi skal ikke p\u00e5berope oss at noen av disse rettene er grensesprengende nye, men h\u00e5per du f\u00e5r inspirasjon til \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt.\n\n**Legge jordb\u00e6rne p\u00e5 glass? Tipsene som gj\u00f8r at syltet\u00f8yet holder seg helt til neste sesong.**\n\n### Jordb\u00e6rsalsa\n\n\n\n  \nDu *m\u00e5* ikke b\u00f8lle med fredagstacoen, men noen ganger er det morsomt \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt. Vi elsker \u00e5 servere myke maistortillaer med stekt biffkj\u00f8tt, bladsalat, avocado og denne s\u00f8t-sterke jordb\u00e6rsalsaen. Og vi elsker selvf\u00f8lgelig \u00e5 spise dem.  \n  \n**Du trenger:**  \nEn kurv jordb\u00e6r  \n1/2 mellomstor r\u00f8dl\u00f8k  \n1/2 medium sterk chili  \n1 lime (\u00f8kologisk om du f\u00e5r fatt i)  \nEn klype salt  \nFersk koriander\n\n**Slik gj\u00f8r du:**  \nRens jordb\u00e6rene, skj\u00e6r i sm\u00e5 biter (cirka \u00e5tte biter per jordb\u00e6r) og finhakk r\u00f8dl\u00f8ken.\n\nSom med alle salsaer: her m\u00e5 du smake deg frem. Vi liker det litt sterkt, og er glad i mye og sterk chili mot de s\u00f8te jordb\u00e6rene, og pleier og bruke cirka en halv av den typen du f\u00e5r kj\u00f8pt i tre-pakninger p\u00e5 dagligvareforretninger.\n\nS\u00e5 river vi over skall fra cirka 1/4 av limen, og klemmer over saft fra en litt knapp halvdel. Finner du ikke \u00f8kologisk lime, kan du lese mer om hvordan du vasker skallet her.\n\nSmak til med litt salt og str\u00f8 over finhakket koriander. Vent med \u00e5 r\u00f8re rundt. Korianderen b\u00f8r ikke r\u00f8res inn i salsaen f\u00f8r dere setter dere til bordet og maten skal spises.\n\n**Majones, surk\u00e5l og \u00f8l: Pr\u00f8v noe nytt i sjokoladekaken**\n\n### Ingef\u00e6r- og jordb\u00e6rbellini\n\n\n\n  \nMost frukt blandet med musserende vin eller champagne er en klassiker. Denne varianten med fersk revet ingef\u00e6r er inspirert av en champagnecocktail fra den kinesiske restauranten Hakkasan, og er noe av det aller beste vi kan f\u00e5 servert.\n\nB\u00e6renes syre og ingef\u00e6rens styrke gj\u00f8r at du ikke b\u00f8r trekke frem den fineste champagnen. Snarere tvert imot: Dette er en gyllen anledning til \u00e5 trekke frem den \u00abhalvt\u00f8rre\u00bb musserende vinen som st\u00e5r bakerst i skapet fordi den er s\u00e5 s\u00f8t at den er udrikkelig.\n\n**Du trenger:**  \nJordb\u00e6r  \nFersk ingef\u00e6r  \nMusserende vin fra bakerst i skapet\n\n**Slik gj\u00f8r du:**  \nRens og vask jordb\u00e6rene, og mos dem med en stavmikser eller i en food processor. Smak til med revet fersk ingef\u00e6r til du f\u00e5r en potent blanding. Det skal sparke litt, men ikke v\u00e6re for sterkt. Ha et par teskjeer av jordb\u00e6rmosen i bunnen av et kj\u00f8kkenglass. Du kan ogs\u00e5 bruke et stettglass, men det er plass til mer i et kj\u00f8kkenglass. Fyll forsiktig p\u00e5 med musserende vin.\n\n### Jordb\u00e6r- og laksemaki\n\n\n\n  \nDisse makirullene laget vi fritt inspirert av noen vi har f\u00e5tt servert fra R\u00e5 Sushi p\u00e5 Majorstua i Oslo.\n\nN\u00e5r du f\u00f8rst f\u00e5r teken p\u00e5 makirulling, er det veldig greit og enkelt \u00e5 lage. Server dem som en del av en sushimiddag, eller som fingermat/kanapeer. Den myke kremosten gj\u00f8r at du ikke m\u00e5 dyppe dem i soyasaus, men du kan eventuelt dryppe litt over.\n\n**Du trenger:**  \nSushiris  \nSushisi (s\u00f8tlig eddikblanding til risen, du kan evt lage dette ved \u00e5 kombinere riseddik, salt og sukker)  \nNori (store tangflak)  \nLaks som kan spises r\u00e5  \nKremost (som Philadelphia eller Sn\u00f6frisk)  \nJordb\u00e6r\n\nMakirull-matte\n\nSoyasays  \nSitron\n\n\n\n  \n**Slik gj\u00f8r du:**  \nKok ris etter anvisning p\u00e5 pakken, og tilsett sushisi. La avkj\u00f8le til romtemperatur. Kutt laks i passende biter og jordb\u00e6r i to eller fire. Fordel ris p\u00e5 noriflakene, ha p\u00e5 laks, kremost og jordb\u00e6rbiter, og rull sammen. Del i \u00e5tte biter og serv\u00e9r med soyasaus iblandet litt sitron.\n\nTrenger du tips til makirulling, finner du en fin forklaring her.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d8ab238-a5d8-49ce-96e2-20ca0cec232b"}
+{"url": "http://hovenko.no/blog/2007/03/21/ting-som-irriterer-meg-annonseringer-pa-toget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:58Z", "text": "# Ting som irriterer meg \u2013 annonseringer p\u00e5 toget\n\n21\\. mars 2007 \u00b7 1 Kommentar\n\nI dag derimot ble jeg en smule irritert. Det er ikke mye som skal til for at jeg blir litt irritert over dumme ting som skjer her i verden, men denne gangen s\u00e5 fikk jeg skrevet ned frustrasjonen min\u2026\n\nJeg tar toget hver dag til og fra jobb. Det gir meg god tid til \u00e5 tenke p\u00e5 alle mulige fornuftige og ufornuftige ting. Som for eksempel n\u00e5r jeg tar Kongsberg-toget fra Oslo til Drammen p\u00e5 kvelden, s\u00e5 hender det sv\u00e6rt ofte at de stenger av de bakerste vognene n\u00e5r de kommer til Drammen. Greit nok for meg, siden jeg skal av i Drammen og gir blanke blaffen i hva andre passasjerer m\u00e5 gj\u00f8re, og greit nok for meg at de nevner det over h\u00f8ytalerne rett f\u00f8r toget kj\u00f8rer inn til plattformen.\n\nDet som irriterte meg i dag var da togkondukt\u00f8ren kom bak i toget mer enn 3 stasjoner i forveien for \u00e5 fortelle at de som sitter her i det bakerste togsettet m\u00e5 flytte fram til det fremste fordi de skal stenge av det dette. Joda, herregud, fint nok det der med med informasjon og greier, men de som g\u00e5r av p\u00e5 en av de tre stasjonene f\u00f8r Drammen har da sikkert ikke s\u00e5 veldig mye lyst til \u00e5 vite det. Det ble jo annonsert lenge f\u00f8r toget kom inn til Asker\\!\n\nEn annen ting er jo at en slik annonsering inneb\u00e6rer ufattelig mye usikkerhet blant kundene fordi det alltid er noen som sliter med \u00e5 f\u00e5 med seg det som blir sagt og blir dermed sittende og lure p\u00e5 om de m\u00e5 bytte togsett allerede p\u00e5 neste stasjon eller ei. Spesielt vanskelig er det for de som ikke forst\u00e5r norsk, de m\u00e5 jo da sp\u00f8rre en av de andre passasjerene om hva som ble sagt, og der oppst\u00e5r det gjerne ogs\u00e5 litt misforst\u00e5elser. For eksempel, om man skal bytte vogn allerede p\u00e5 neste stasjon? Hvilken stasjon er Drammen? Skal vi bytte tog? \"Where the fuck is Drammen?\" Nei, dere irriterte meg faktisk en god del i dag, NSB\\!\n\nVanligvis klarer dere det ganske lett. Dere trenger bare \u00e5 ta bort et par vogner fra toget slik at jeg m\u00e5 st\u00e5 trangt og svett og klemt inn i et hj\u00f8rne nede ved d\u00f8ra og m\u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 plattformen p\u00e5 hver eneste stasjon for \u00e5 slippe fram folk, eller n\u00e5r dere blir forsinket fordi dere m\u00e5 vente p\u00e5 en ansatt som har forsovet seg, kommer med at annet forsinket tog og slike ting\u2026 Etter de mange \u00e5rene jeg har kj\u00f8rt tog s\u00e5 har jeg begynt \u00e5 venne meg til slikt. Det begynner \u00e5 bli standard prosedyre, rett og slett. Men \u00e5 mase lenge f\u00f8r Asker om at jeg, og mange andre m\u00e5 flytte oss noen vogner framover n\u00e5r vi kommer til Drammen synes jeg er \u00e5 ta litt hardt i. Halvparten av de i vogna gikk jo av i Asker, og nesten like mange kom p\u00e5\\! Jeg forst\u00e5r ikke poenget, dere m\u00e5 jo uansett g\u00e5 bak i vognene n\u00e5r toget kommer til Drammen for \u00e5 sjekke at ingen sitter igjen der\\!\n\nFikk liksom litt f\u00f8lelsen av Family Guy og \"What really grinds my gears\"\u2026 Vel, n\u00e5 har jeg i det minste f\u00e5tt ut litt av min aggresjon om ting som irriterer meg. Dette er jo ikke f\u00f8rste gangen, det vet mine faste lesere (jeg har minst 2\\!\\!), og det blir garantert ikke den siste gangen.\n\n**Emneord:** \u00b7 annonseringer, Drammen, irritert, NSB, Tog\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deadcd39-3837-4e70-827e-8c6140a9131a"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_sangen-har-lysning-anne-jorunn-kydland-lysdahl-9788256008285", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:18Z", "text": "| ------------- | --------------------------- |\n| Forfatter:    | Anne Jorunn Kydland Lysdahl |\n| Innbinding:   | Heftet                      |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1995                        |\n| Antall sider: | 593                         |\n| Forlag:       | Solum Forlag A/S            |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                      |\n| ISBN/EAN:     | 9788256008285               |\n\n##### Omtale Sangen har lysning\n\n I denne boka studeres bakgrunn, repertoar, funksjon og ideologi for mannskorbevegelsen. Samtidig som boka s\u00f8ker \u00e5 gi leserne st\u00f8rre forst\u00e5else av skandinavismen, gir den stoff til norsk folkeopplysningshistorie, kaster lys over norsk mannskortradisjon og forholdet mellom kulturhistorie og musikkhistorie, og viser hvordan man p\u00e5 1800-tallet oppfattet korsang som en vesentlig identitetsskaper for individ og nasjon. Med noter, litteraturliste, engelsk sammendrag, sang- og navneregister.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "043f90bf-d6b3-4959-a769-407fa782c90f"}
+{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Liten_bedrift_fant_marked_i_universell_utforming/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:57Z", "text": "#   Liten bedrift fant marked i universell utforming \n\nAvisa Valdres forteller historien om den lokale Fagernes-bedriften VSS Solutions som n\u00e5 henter halve omsetningen sin fra markedet for universell utforming.\n\nEt sveiseverksted med lite kunder og dystre erfaringer i det lokale markedet i Valdres m\u00e5tte tenke helt nytt. Da fant de p\u00e5 et merkesystem for blinde og svaksynte.\n\nN\u00e5 er produksjonen flyttet til Kina, mens de ansatte selv i stedet drar p\u00e5 befaring, skaffer oppdrag, monterer og etterkontrollerer.\u00a0\n\n\")  \nFoto: VSS SolutionsTaktil merking er ett av uu-produktene den tidligere sveisebedriften n\u00e5 tilbyr. (Foto: VSS Solutions)\n\nDet er avisa Valdres som forteller historien om den lille lokale bedriften som s\u00e5 mulighetene i den byggtekniske forskriften TEK 10 og kravene som kom for offentlige bygninger. P\u00e5 kundelista st\u00e5r n\u00e5 b\u00e5de Undervisningsbygg i Oslo og Hordaland fylkeskommune.\n\nI fjor omsatte bedriften for fire millioner kroner. Tre personer st\u00e5r p\u00e5 l\u00f8nningslista i Valdres. Ambisjonen er \u00e5 ansatte iallfall en til.\n\nOppdatert 20. januar 2017.\n\n       \nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d095ec3-5360-4ac9-b508-dc161d60b2cc"}
+{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/helse-og-velferd/ovrig-informasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:39Z", "text": "## Scheen kommunale persontransport\n\nScheen kommunale persontransport samordner og utf\u00f8rer transportoppdrag for dagavdelingen ved Lyngbakken bo- og behandlingssenter, for dagsenteret for\u00a0mennesker med demens\u00a0og for brukere av MATS og Marensro. I tillegg til egen persontransporttjeneste kj\u00f8per kommunen tjenester fra andre transportleverand\u00f8rer.\n\nVi tilbyr ogs\u00e5\u00a0transport til og fra f\u00f8lgende bydelshus mot en egenandel:\n\n  - Menstad bydelshus\n  - Gr\u00e5tenmoen bydelshus\n  - Lie bydelshus\n\nVi utf\u00f8rer prim\u00e6rt transport i felles ruter og traseer og en m\u00e5 p\u00e5regne at tidspunktet for transporten blir tilpasset til \u00f8vrige brukere.\n\n### Transportoppdrag/utleie av minibuss\n\nScheen kommunale persontransport har fem 16-seters minibusser og en 9-seters buss til transportoppdrag og utleie for enheter/avdelinger i kommunen samt lag og foreninger. Utleie er prim\u00e6rt for eldre og\u00a0mennesker med nedsatt funksjonsevne\u00a0i Skien kommune.\n\n##### Pris for tjenesten\n\nPrisene gjelder for reiser i Skien kommune:\n\n**Klippekort til og fra Bydelshusene: \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**\n\n  - Klippekort p\u00e5 5 turer\u00a0kr 185,-\n  - Klippekort p\u00e5 11 turer kr 370,-\n  - Klippekort f\u00e5r du kj\u00f8pt i bydelshusene \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n**Transport for grupper, organisasjoner i buss med\u00a0rullestol i 16-seters buss:**\u00a0\u00a0\u00a0\n\n  - Minstepris med en rullestol kr 253,-\n  - Minstepris med to eller flere rullestoler kr 303,-\n\n**Overtid for sj\u00e5f\u00f8r:\u00a0**\u00a0\u00a0\u00a0\n\n  - Timel\u00f8nn hvis sj\u00e5f\u00f8r m\u00e5 vente p\u00e5 reiseselskap - f\u00f8r kl. 15:30\u00a0 kr 300,-\n  - Timel\u00f8nn hvis sj\u00e5f\u00f8r m\u00e5 vente p\u00e5 reiseselskap - etter kl. 15:30\u00a0kr 400,-\n\n**Leie av buss uten sj\u00e5f\u00f8r:**\n\n  - Kilometeravgift ved leie av buss uten sj\u00e5f\u00f8r - 16-seter kr 10,54\n  - Kilometeravgift ved leie av buss uten sj\u00e5f\u00f8r - 9-seter kr 8,43\n  - Minstebel\u00f8p for fakturering er kr 210,-\n\n**Transport med sj\u00e5f\u00f8r utenfor Skien kommune:**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n  - Tillegg pr. kilometer kr 15,40\n\n**Egenandel for brukere med nedsatt funksjonsevne\u00a0- m\u00e5nedspris:**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n  - 5 dager i uka tur/retur: kr. 1 037,-\n  - 4 dager i uka tur/retur: kr. 829,-\n  - 3 dager i uka tur/retur: kr. 622,-\n  - 2 dager i uka tur/retur: kr. 414,-\n  - 1 dag i uka tur/retur: kr. 207,-\n\n## Scheen Matservice\n\n### Levering av kolonialvarer\n\nTjenesten er for hjemmeboende eldre eller\u00a0mennesker med nedsatt funksjonsevne\u00a0som p\u00e5 grunn av sykdom, alder eller andre \u00e5rsaker ikke er i stand til \u00e5 ivareta sitt ern\u00e6ringsbehov.\n\nTilbudet best\u00e5r av et n\u00f8dvendig basisutvalg av husholdningsprodukter.\n\nVed behov setter vi varene inn i kundens kj\u00f8leskap.\n\nHar du behov for denne tjenesten, m\u00e5 Bestillerkontoret, tlf 35 58 18 70, kontaktes f\u00f8rst.\n\n##### Kriterier\n\n  - Du m\u00e5 oppbevare kaldmat i kj\u00f8leskap i max 4\u00b0C.\n  - Vi m\u00e5 disponere n\u00f8kkel om du ikke kan \u00e5pne d\u00f8ren for v\u00e5r sj\u00e5f\u00f8r.\n\n##### Pris for tjenesten\n\nKunden f\u00e5r faktura en gang pr. m\u00e5ned. Det f\u00f8lger med spesifisert pakkseddel/kassekvittering ved hver levering.\n\n##### M\u00e5lgruppe\n\nHjemmeboende eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne, trygdede, syke og pleietrengende.\n\n##### Kontaktinformasjon\n\nScheen Matservice tlf.: 35 58 48 50, mandag - fredag kl 08.00 - 15.00.\n\nE-post: firstname.lastname@example.org\n\n##### Klageadgang\n\nHvis du er misforn\u00f8yd med et vedtak du har mottatt fra Bestillerkontoret, kan du klage p\u00e5 dette innen en frist p\u00e5 fire uker fra du mottok vedtaket.\n\nUavhengig av vedtak, har du rett til \u00e5 klage dersom du mener at du ikke har f\u00e5tt oppfylt dine rettigheter som pasient/bruker, eller at du ikke har mottatt de helse- eller omsorgstjenestene du har krav p\u00e5 fra kommunen. P\u00e5r\u00f8rende kan ogs\u00e5 ha klagerett.\n\nSkal du klage, m\u00e5 du sende skriftlig klage til den du klager p\u00e5, det vil si den enheten i helse- eller omsorgstjenesten som har ansvaret for beslutningen du klager p\u00e5.\n\nEnheten du klager p\u00e5 skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 vurdere klagen din og endre sin opprinnelige avgj\u00f8relse. Fastholder de beslutningen, blir klagen oversendt til Fylkesmannen eller en kommunal klagenemd for endelig avgj\u00f8relse.\u00a0\n\nMer om retten til \u00e5 klage p\u00e5 helsenorge.no \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n### Levering av middag\n\nTjenesten er for hjemmeboende eldre eller\u00a0mennesker med nedsatt funksjonsevne\u00a0som p\u00e5 grunn av sykdom, alder eller andre \u00e5rsaker, ikke er i stand til \u00e5 ivareta sitt ern\u00e6ringsbehov.\n\nTilbudet best\u00e5r av kalde, ferskproduserte middagsretter. Du kan ogs\u00e5 bestille suppe og dessert om du \u00f8nsker. Vi kj\u00f8rer hjem til deg 1 gang pr. uke og plasserer maten i\u00a0 kj\u00f8leskapet ditt.\n\nVi leverer til hjemmeboende/innbyggere i Skien, Porsgrunn og Siljan kommuner.\n\n##### Kriterier\n\n  - Bruker m\u00e5 ha egnet mikrob\u00f8lgeovn til oppvarmingen.\n  - Du m\u00e5 oppbevare maten i kj\u00f8leskap i max 4\u00b0C.\n  - Du m\u00e5 bestille minimum 2 porsjoner pr. levering.\n  - Vi m\u00e5 disponere n\u00f8kkel om du ikke kan \u00e5pne d\u00f8ren for v\u00e5r sj\u00e5f\u00f8r.\n\n##### Pris for tjenesten\n\n  - kr. 69,- pr. porsjon middag.\n  - kr. 43,- pr. porsjon gr\u00f8t.\n  - kr. 12,50 pr. porsjon dessert eller suppe.\n  - kr. 74,50 pr. diett/\u00f8nskekost (gjelder innbyggere i Skien kommune)\n\nPrisene er justert 01.01.2017.\n\n##### M\u00e5lgruppe\n\nHjemmeboende eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne,\u00a0trygdede, syke og pleietrengende.\n\n##### Kontaktinformasjon\n\nForesp\u00f8rsler om levering av middag behandles fortl\u00f8pende.\n\n## Vaskeritjenesten\n\nTjenesten tilbyr vask av tekstiler til institusjoner innen Helse- og velferd i Skien kommune. Vaskeriet ivaretar vask av beboert\u00f8y, personalt\u00f8y, senget\u00f8y, frott\u00e8 og \u00f8vrige tekstiler.\n\nVaskeriet er bygd etter et prinsipp som skal skille behandling av urent og rent t\u00f8y. Det er fysisk skille mellom ren og uren side.\u00a0 Vaskemengde er ca \u00e5tte tonn pr uke,\u00a0 i overkant av 400 tonn pr \u00e5r. Maskinst\u00f8rrelse er 150 kg fordelt p\u00e5 fire maskiner ved institusjonsvaskeri og 38 kg fordelt p\u00e5 to maskiner ved vaskeri for privat beboert\u00f8y\n\n##### Sortering av urent t\u00f8y ved institusjon\n\nSenget\u00f8y og frotte, strech eller nattskjorter skal legges i henholdsvis r\u00f8d og bl\u00e5 sekk og behandles felles for hele kommunen. Det er derfor viktig at beboert\u00f8y og personalt\u00f8y ikke legges i en slik sekk.\n\nPrivatt\u00f8y sorteres p\u00e5 institusjon etter egen farge p\u00e5 sekk. En farge for hvert sykehjem. Private tepper og pledd m\u00e5 sorteres med beboert\u00f8y. Personalt\u00f8y sorteres i egen kurv.\n\n##### Sortering i vaskeriet, uren side\n\nSortering av t\u00f8y inn til vaskeri foreg\u00e5r p\u00e5 \"uren\" avdeling og t\u00f8yet legges ogs\u00e5 inn i maskin p\u00e5 denne siden.\n\nT\u00f8y fra en institusjon vaskes ikke sammen med andre institusjoner. Maskiner, tromler og sorteringskurver er merket med institusjonens navn under hele prosessen.\n\nSenget\u00f8y, frotte og arbeidst\u00f8y vaskes og tromles p\u00e5 85 grader.\n\n##### Behandling p\u00e5 ren side\n\nN\u00e5r t\u00f8yet er ferdig vasket, tas det ut av maskin p\u00e5 ren side, t\u00f8rkes i t\u00f8rketrommel og viderebehandles p\u00e5 ren side, pakkes og sendes tilbake til institusjon.\n\n##### Behandling av ulike typer tekstiler\n\nFinvask vaskes p\u00e5 30/40 grader og tromles p\u00e5 40 grader.\n\nVaskeriet utf\u00f8rer ikke h\u00e5ndvask. T\u00f8y som skal vaskes privat, m\u00e5 sorteres ut ved institusjonen.\n\nUndert\u00f8y vaskes og tromles p\u00e5 85 grader. Bomullst\u00f8y vaskes og tromles p\u00e5 60 grader. Acryl og ullblanding vaskes p\u00e5 30 grader og tromles forsiktig p\u00e5 40 grader, f\u00f8r det henges til t\u00f8rk.\n\nT\u00f8y som ikke t\u00e5ler ovennevnte behandling, kan ikke sendes fellesvaskeriet.\u00a0Vaskeriet erstatter ikke t\u00f8y som er feilsendt eller er kommet p\u00e5 avveie.\n\n##### Beboert\u00f8y\n\nAv sorteringshensyn er det viktig at endring i boforhold meldes vaskeriet.\n\n**Merking av beboert\u00f8y**\n\nAlt privat t\u00f8y som leveres til sykehjemmet m\u00e5 v\u00e6re merket med merkelapp p\u00e5f\u00f8rt fornavn og etternavn. Beboere som fra f\u00f8r 01.01.2014 har merket t\u00f8y med personlig nummer utlevert ved vaskeriet, beh\u00f8ver ikke \u00e5 merke t\u00f8yet en gang til. Nummeret beholdes under hele botiden selv om beboer flytter til ny institusjon. Vevd navnelapp som er sydd p\u00e5 plaggene, har lengst holdbarhet. Ved bruk av andre merkelapper, les anvisning fra leverand\u00f8r om hvordan lappen skal festes. Merkelapp skal festes i nakke/krave eller linning.\n\nT\u00f8y som ikke er merket som beskrevet over, vil ikke bli sortert. T\u00f8y til korttid, avlastning og rehabilitering vaskes ved institusjonen eller privat.\n\nNavneb\u00e5nd kan blant annet kj\u00f8pes hos:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cda0cde-b10c-468c-a1f9-843a5ec10be9"}
+{"url": "https://kleppanrova.blogspot.com/2014_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:55Z", "text": "    \n\n## torsdag 31. juli 2014\n\n### Sendker Jan-Philipp \"Kunsten \u00e5 v\u00e6re den man er\"\n\n  \n\n\n  \nHer har man litt \u00e5 l\u00e6re, om seg selv, Burma og mye annet\n\n  \n\nDette er andre boka \u00a0og en uavhengig fortsettelse\u00a0av boka \"Kunsten \u00e5 h\u00f8re hjerteslag\" som ble en bestselger fra forfatteren Jan-Philip Sender.\n\n  \nJeg kjenner boka over og var mektig imponert over den. Denne boka satte jeg i starten litt i halsen (det varte ikke lenge). Grunnen var: n\u00e5r man begynner \u00e5 snakke om stemmer i hodet, to sjeler i et bryst osv tenkte jeg, dette gidder jeg ikke......men jeg kom meg videre og..\n\nNoen ganger kan man ta s\u00e5 feil\\!\u00a0Dette har v\u00e6rt en s\u00e5 vakker, r\u00f8rende og sl\u00e5ende bok som overg\u00e5r bok en, en h\u00f8y gang, synes jeg.\n\n  \n\nOm boka:\n\nJulia er advokat i New York, hun f\u00e5r stemmer i hodet og klarer ikke \u00e5 jobbe. \u00a0Hun er 38 \u00e5r og nyskilt fra mannen etter et barnl\u00f8st ekteskap. Moren og broren bor langt unna og hun har lite kontakt med de. Stemmene gir seg ikke \u00e5 hun \u00a0bestemmer seg for \u00e5 reise tilbake til broren\u00a0U Ba i Burma, som det er ti \u00e5r siden hun s\u00e5 sist.\n\n  \nDet er historien om Nu Nu som ryster og griper slik tak i meg. Hun er forelsket og blir gift 17 \u00e5r gammel med t\u00f8mmerhugger Maung Sein, som hun forguder. Hun sliter og tenker p\u00e5 hvorfor hun ikke blir gravid, men etter to \u00e5r f\u00e5r hun s\u00f8nnen Ko Gyi som hun forguder. Det var en vanskelig f\u00f8dsel og hun ser og pludrer med han hele dagen inntil hun registrer at hun er gravid en gang til. Hun skyver dette til side og \u00f8nsker et nytt barn ikke velkommen inn i livet n\u00e5.\n\nDa Thar Thar blir f\u00f8dt viser det seg at han er en krevende gutt, endres moren og blir sint og aggressiv. Mannen sier at tankene f\u00e5r ogs\u00e5 konsekvenser. Da sl\u00e5r det meg at Thar Thar har \"ingen bunn syndromet\". Noe vi som adoptivforeldre har h\u00f8rt mye om og v\u00e6rt p\u00e5 ulike samlinger om. Det handler om hvordan barn blir n\u00e5r de er u\u00f8nsket i mors liv, de er usedvanlig krevende en periode. Stort sett er resultatet veldig positivt for de er l\u00f8vetannbarn og klarer alt og blir selvstendige tilslutt. Det er sterke mennesker som ikke fikk de gode kj\u00e6rlige tankene, klapp og sang n\u00e5r de l\u00e5 i mors mage (dette var meget kort resym\u00e9 og det heter sikkert noe annet n\u00e5 enn p\u00e5 90 tallet)  \n  \nThar Thar er et slikt l\u00f8vetannbarn og spesielt r\u00f8rend historie der han jobber n\u00e5r moren g\u00e5r inn i depresjon og s\u00e6rlig etter at mannen d\u00f8r....\n\nEn mor som ser at guttene m\u00e5 ut i krigen som soldater, ja.....hva gj\u00f8r Nu Nu da...\n\nJeg vil ikke r\u00f8pe alt, da blir ikke boka spennend for de som vil lese den.\n\nHun gj\u00f8r noen valg som prege henne for resten av livet og slik er livet......\n\n  \nLivet som soldat var forferdelig lesing, jeg viste det var ille, men ikke s\u00e5 ille. Spennende historisk, men uff s\u00e5 grusom historie det landet har.....  \nJulia gj\u00f8r sine valg og denne boka er hjerteskj\u00e6rende vakkert, trist, f\u00e5r deg til \u00e5 tenke og griper deg\\!\n\n  \n\u00a0Anbefales p\u00e5 det varmeste.\n\n  \nOm Jan-PhilippSendker:  \nJan-Philip Sender.\u00a0var tysk nyhetsjournalist i S\u00f8r-Asia og kom til Burma i 1995- 1999. Den menneskelige varmen som Burmeserne viste han. Deres vennlighet med ogs\u00e5 nysjerrighet hadde han aldri m\u00f8tt f\u00f8r. Hvordan de ikke er opptatt av det materielle, men har god tid til og snakke og tar det \u00e5ndelige og tegn sv\u00e6rt seri\u00f8st. Dette var inspirasjon for \u00e5 skrive b\u00f8kene.  \n  \nBoka har 315 sider, (med t\u00e5reflekker p\u00e5 mange sider)  \n\n\n\u00a0Noen stemningsbilder fra Vietnamturen min i vinter\n\n\n\n\u00a0under den sammen varme sol som i Burma\n\n\n\nfrodigheten og troen deres, bruken av blomster...\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan  1 kommentar:         \n\n Etiketter: Asia, Burma, B\u00f8ker 2014, roman, Sendker Jan-Philipp, utkom p\u00e5 norsk i 2014 \n## tirsdag 29. juli 2014\n\n### Leine Kim \"Profetene i Evighetsfjorden\"\n\n\n\n**En fantastisk skildring av menneskets drifter, s\u00f8ken, dr\u00f8mmer og livet p\u00e5 1700 tallet.**\n\n  \nGr\u00f8nland i 1793.  \nEn voldsom start p\u00e5 boka som \u00e5pner med at en gr\u00f8nlands kvinne blir sparket ut over klippen og faller i d\u00f8den. Dette utf\u00f8res av den dans -norske presten Morten Falck. En sterk \u00e5pning\\!  \n  \nMorten Falk 26 \u00e5r, fra Lier i Norge, drar til K\u00f8benhavn i 1782 for \u00e5 bli prest slik faren vil. Han f\u00f8lger preste studiet selv om det er legevitenskap han selv \u00a0er mest interessert i, og l\u00e6rer mye om det ved siden av studiene, men best\u00e5r preste studiet med laveste karakter..  \nFantastiske skildringer av K\u00f8benhavns fra den gangen, nattelivet, m\u00f8te med den tvekj\u00f8nnede, kulturen...  \nHan forlover seg med Abelone Schulz, de elsker og lever ut livet, meget v\u00e5galt p\u00e5 den tiden trodde jeg.  \n  \nS\u00e5 f\u00e5r Morten tilbud om \u00e5 dra til misjons stasjonen p\u00e5 Gr\u00f8nland, da hever han\u00a0forlovelsen og drar. Han er besatt av \u00e5 f\u00e5 med seg en ku dit, slik at de kan f\u00e5 frisk melk og ikke f\u00e5r sj\u00f8rbuk. Litt av en b\u00e5ttur, som han og Rosalill f\u00e5r seg. Nydelige varme scener mellom de to.  \nMye skjer ombord .....s\u00e5 etter 2mnd er de fremme og han er lykkelig for \u00e5 ha kommet frem.  \nM\u00f8te med Gr\u00f8nland er et sjokk, mye fyll og udisiplinerte folk som stinker av skitt og er merkelig synes han.  \n  \nEnka er den andre personen vi h\u00f8rer mye om. Hun er datter til gamlepresten/horebukken og har gr\u00f8nlands mor og halvbroren hennes er kateketen Bertel Jensen som vi ogs\u00e5 blir kjent med.  \n  \nPresten f\u00e5r et hard liv der oppe p\u00e5 Gr\u00f8nland. Madam Haldora Krogseth, kj\u00f8pmannsfrua blir hans venn og han hjelper henne med en voldsom abort etter at smeden har voldtatt henne. Da mister han det ene \u00f8yet og \u00a0han problemer med \u00e5 tegne botaniske tegninger. Da leter han heller etter gull, driftig mann denne Morten.  \n  \nEnka, Lydia blir hans redning og f\u00e5r han stadig p\u00e5 fote etter lange fyllekuler og verre ting......  \n  \nSkip med brev og nytt kommer en gang i \u00e5ret.\u00a0Etter 5 \u00e5r lengter han hjem. Moren er d\u00f8d. Tennene faller ut og tarmene og magen er problematisk.  \nFiendskap mellom gr\u00f8nlendere og kolonistene som bor p\u00e5 den danske kolonien Sukkertoppen topper seg. Hakakuk er profeten og hans kone Marie Magdalena, de dr\u00f8mmer om brorskap og\u00a0frihet p\u00e5 Sukkertoppen, inne i landet p\u00e5 Gr\u00f8nland, der ingen har bosatt seg f\u00f8r. Ca 200 mennesker blir med i denne menigheten....  \nDet skjer s\u00e5 mye og jeg vil ikke r\u00f8pe for mye av essensen i boka.En tykk bok/lydbok hvor man blir dradd inn i livet til folket p\u00e5 Gr\u00f8nland, f\u00e5r h\u00f8re om mange spennende ting  \n  \n1793, kj\u00f8pmannen krever presten Morten for 100 riksdaler, men han vil ikke undertegne. \u00a0Morten h\u00e5ndhever dansk lov eller er det bare frihetsf\u00f8lelsen?  \nHan lever i frykt for \u00e5 bli liggende i jern for det han har gjort....  \n  \nHan kommer seg til Bergen og en fantastisk reise over fjellet til \u00c5dalen ved Vinje der der han blir en vinter hos \u00a0enka Gunhild. Han hadde kvinnetekke\\!  \n  \nKommer omsider til faren i Lier og reiser etter et par \u00e5r til K\u00f8benhavn der han opplever den store bybrannen der i 1795. Fantastisk flott beskrivelse av byen, streder og folk.  \nJeg har bodd i K\u00f8benhavn og kunne f\u00f8lge han p\u00e5 hans veg. Navn og steder eksisterer enda s\u00e5 det var fint.  \nInspirert av virkelige hendelser \u00a0fra det store dansk-norske riket p\u00e5 slutten av 1700tallet.  \nMed fantastisk flotte beskrivelse av kl\u00e6r, fremtreden, klasseskille, matreialbruk, tradisjoner, lukt, mat, \u00a0gater og streder osv  \n  \nM\u00f8te mellom to kulturer p\u00e5 godt og ondt, om umuligheten ved \u00e5 finne hjem etter \u00e5 ha levd slik i 6 \u00e5r. Dr\u00f8mmen om den store friheten, men ogs\u00e5 tilgivelsen, f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 fred i sinnet s\u00e5 drar han tilbake til Gr\u00f8nland.  \nEn vakker slutt p\u00e5 en brutal og fantastisk fortelling\\!  \n  \nEn bok om ondskapen i menneske, og det gode som kommer frem n\u00e5r det trengs. Sykdom, ufred, livsf\u00f8rsel og overlevelse som er helt ukjent for oss.  \nEn sterk bok, s\u00e5 gratulere med:  \n  \n\u00a0**Kim Leine vinner Nordisk r\u00e5ds litteraturpris 2013**  \nKopi fra denne siden, les mer her:\u00a0  \nDen dansk-norske forfatteren Kim Leine mottar Nordisk r\u00e5ds litteraturpris 2013 for romanen 'Profetene i Evighetsfjorden' (Gyldendal 2012).\u00a0  \nLeine er f\u00f8dt i Norge, men flyttet til Danmark som 17-\u00e5ring. Kim Leine har bodd og arbeidet p\u00e5 Gr\u00f8nland i 15 \u00e5r. I 2004 vendte han tilbake til Danmark og debuterte med erindringsromanen 'Kalak' (2007).  \nI 2009 kom romanen 'Tunu', hvor Kim Leine s\u00f8ker tilbake til Gr\u00f8nland, denne gang som ramme for fortellingen om en ung dansk mannlig sykepleiers m\u00f8te med det gr\u00f8nlandske samfunnet og bygdekulturen.  \n'Profetene i Evighetsfjorden' er Kim Leines fjerde roman og er historien om den danske presten Morten Falck, som p\u00e5 slutten av 1700-tallet reiser til Gr\u00f8nland.  \nNordisk r\u00e5ds litteraturpris er p\u00e5 350 000 danske kroner.  \n  \n  \nAnders Ribu leste lydboka i 21t. 46 min. Fantastisk bra\\!  \nUtgitt 2012 p\u00e5 dansk og utkom i 2013 p\u00e5 norsk som lydbok hos Cappelen Damm A/S  \n  \nEn fantastisk bok som inspirerer\\!  \n  \n  \nKleppanrova,- Ingun Kleppan  2 kommentarer:         \n\n## s\u00f8ndag 27. juli 2014\n\n### Bauhaus p\u00e5 H\u00f8vikodden, Henie Onstad kunstsenter\n\n  \n\n\nEn skisse fra utstillingen som er en ganske tradisjonell skole oppgave\u00a0\n\n\n\nMange fine informative plansjer, som her\n\n  \n\n\n  \n\n\nStol laget av Finn Brodal etter inspirasjon av Marcel Breuer sin stol.\n\n  \nEn liten, men informativ og fin utstilling, synes jeg.\n\n  \n\n\nUtsikt gjennom vinduet, i den nye flotte fl\u00f8yen\\!\n\n  \nHovedutstillingen om Bauhaus er:\u00a0\n\n**BAUHAUS SCENEKUNST\\!**\n\n  \n\n\n  \n\n\n\u00a0Denne utstillingen tar for seg teater og musikk delen fra Bauhausskolen.\n\nHvor de jobbet med \"den mekaniske og organiske kroppen\".  \nI sammenheng med rom, bevegelse, \u00a0fargene, lys og lyd.\n\n  \n\n\n\n\n\nPlakat fra en av forestillingene\n\n\n\n\u00a0Disse utstilte modellene er kostymer etter Oskar Schlemmers modeller.\n\nDisse er kopier fra hans mest kjente sceneproduksjon fra 1922 \"Den tragiske balett\"\n\n  \n\n\n\u00a0Dette er hans figurkabinett fra hans f\u00f8rste produksjon ved Bauhaus, disse er i menneskestr.\n\n\n\n\u00a0Det var mye spennende og se og l\u00e6re p\u00e5 denne utstillingen\\!  \nUtstillingen st\u00e5r til 21. september\\!\n\n  \n\n\n\u00a0 H\u00f8vikkoden er et vakkert sted og jeg liker godt det nye tilbygget.  \nDet skaper spenning i form og rom og en opplevelse av \u00e5 komme til et annet sted.\n\n  \n\n\nFra inngangspartiet\\!\n\nSkyggene fra skulpturen i vinduene, er det ikke flott\\!\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan  4 kommentarer:         \n\n## tirsdag 22. juli 2014\n\n### Fiorato Marina \"En b\u00f8nn for Venezia\"\n\n\n\n  \nEn historisk fin, lettlest og inspirerende bok\\!\n\n  \nBokas handling er lagt til 1576 og hovedhandlingen er fra Venezia. Der m\u00f8ter vi den store Arkitekten og kunstneren **\u00a0Andrea Palladio,** som bygde noen av renessansen viktigste bygninger og navnet palladianismen , en av de mest utbredte arkitektoniske stilene i verden som bygger p\u00e5 geometrien kommer fra han og hans ideer. Han bygde kirken Redentore i Venezia og det h\u00f8rer vi om i boka.\n\n  \n\nBoka starter i Konstantinopel, i det ottomanske \u00e5r 983 ( i dag Istanbul).\n\nFeyra er 20 \u00e5r og haremsdoktor/legekyndig hvor hun har v\u00e6rt i oppl\u00e6ring p\u00e5 Topkapi-palasset der sultanen bor. Det viser seg at hun har en mor fra Venezia. Hun r\u00f8mte med en tyrkisk sj\u00f8mann for \u00e5 unnslippe \u00e5 bli gift med en gammel mann. Slik havnet hun i Konstanitinopel......mer sier jeg ikke om den historien\n\n  \nFaren blir hentet for \u00e5 styre et skip til Venezia, med skipet er det pest og Feyra sniker seg med.\n\nFaren d\u00f8r, men hun treffer Annibale Cason som er lege og de tar i \u00a0tunge tak ute p\u00e5 karantene \u00f8ya Vigna Murada hvor de sykehuset Lazzarette\u00a0Novo etableres og s\u00f8t musikk oppst\u00e5r mellom dem.....kan ikke r\u00f8pe mer..\n\n  \nEn fantastisk visuell fortelling om kl\u00e6r. bruken av ulike masker. Leger bruker fuglenebb. L\u00e6rere brukte fj\u00e6rkrager og advokater parykker. Masse om botanikk, legekunnskap om arkitektur, om relgion og moderne ting p\u00e5 den tiden. Hun m\u00e5 ha forsket mye p\u00e5 dette og veldig spennende beskrevet\n\n  \nBoka har mye spennende historiske fakta er, men er noen ganger litt for mye dameroman. Med det mener jeg hun broderer ut sm\u00e5 uvesentlige ting og setter fokus p\u00e5 det, som at Feyra fikser alt til det fullkomne og lange utredninger om blikk, kj\u00e6rlighet, gaver osv. (det trekker helhets inntrykket litt ned).\u00a0\n\nVeldig flott bygd opp og spennende i sin komposisjon. Lett \u00e5 lese og engasjerende, samtidig som man l\u00e6rer noe historie og det er veldig positivt.\n\n  \nN\u00e5 m\u00e5 det bli en h\u00f8sttur til Venezia etter \u00e5 ha lest denne bok. Det er s\u00e5 mye kulturhistorie og spennende fortellinger som stemmer med virkelige hendelser og satt inn i riktig tid.\u00a0\n\nS\u00e5 det m\u00e5 bli slik, ogs\u00e5 har jeg V som reisem\u00e5l i \u00e5r og det er snart 40\u00e5r siden jeg var der.\n\nIstanbul har jeg v\u00e6rt i, se bilder derfra\n\n  \nJeg har tidligere lest en annen bok av samme forfatter hvor hun skrev om Venezia. Boka heter **\"Glassbl\u00e5seren p\u00e5 Murano**\". H\u00e5per hun har tenkt \u00e5 skrive en bok om Burano ogs\u00e5, der blondemakerne hold til.\n\nBoka kom p\u00e5 norsk i 2013 p\u00e5 Vega Forlag, 418 sider.  \nOrginaltittel: The Venetian Contract  \n\n\n\nRomanen er bygget opp og delt inn i kapitler som stemmer overens med symbol rekvisitten,\u00a0\n\nringen Feyra f\u00e5r fra sin mor\n\n## s\u00f8ndag 20. juli 2014\n\n### En historisk tur i n\u00e6romr\u00e5det\\!\n\n\n\n\u00a0Husmannsplassen Elvsholmen ligger i \u00c5kersvika, ved innkj\u00f8ringen mot Hamar sentrum. Boligen er bygd omkring midten av 1800tallet og \u00a0var husmannsplass under \u00c5ker g\u00e5rd. Hamar kommune er eier, men den st\u00e5r bare tom etter at den ble restaurert i 1997.  \n  \n\n\nI eldre dokumenter ble selve plassen kalt Disenhagen.\u00a0\n\n\"Diser\" var en type kvinnelige guddommer i norr\u00f8n mytologi.\n\nDet har ligget husmannsplass her fra 1700tallet.\n\n  \n\n\nDe fleste husmannsplassene p\u00e5 Hedemarken var bygd \u00a0for en familie, der stuebygningen bestod av stue, kammers og seinere ogs\u00e5 kj\u00f8kken. Slik var det ikke p\u00e5 \u00c5ker, Der var de fleste husmannsplassene bygd for \u00e5 romme to familier. Bygningstypen ble kaldt **tvestue**. Man ser at huset har to piper, en til hver familie\n\n  \n  \n\n\nL\u00e5vebygningen i laftverk rommer tre\u00f8skerom i midten og et forrom p\u00e5 hver side. Her er det ene rommet gjort om til fj\u00f8s,\u00a0etter at bare en familie bodde her p\u00e5 et seinere tidspunkt. Plassen kunne f\u00f8\u00a0to kuer.\n\n  \n\n\nHer kan man skimte gamle rester etter en veg som f\u00f8rer fram til ferjeleie og over til\u00a0Disen g\u00e5rd\n\n  \n\n\nMange nydelige roser st\u00e5r igjen p\u00e5 plassen som er den eneste helt bevarte plassen. M\u00e5 nevne at jeg bor p\u00e5 en vernet husmannsplass under Disen g\u00e5rd. Les om den **her,** men vi har restaurert, modernisert og bygd p\u00e5 i henhold til reglene og i samarbeid med fylkesantikvar.\n\n  \n\n\nDette er samme sted som husmannsplassen\n\n\n\nHer ligger gravhaugen som man tror kan inneholde et st\u00f8rre vikingskip enn Osbergskipet, men det strides om dette og ingen vil starte med graving. Men man vet at dette var et stort sentralt sted allerede fra vikingtiden. \u00c5kerspenna er funnet i disse omr\u00e5dene.  \n  \n\n\n\nEt vakkert sted er det iallfall i \u00c5kersvika\n\n\n\nVi spaserer litt lenger og skal opp til en g\u00e5rd, i en villahage er det noen som liker \u00e5 pynte med ei plast ku?\n\n\n\nDette er byn\u00e6re omr\u00e5der p\u00e5 B\u00f8rstad.\n\n\n\nHvor b\u00f8rstad g\u00e5rd ligger, med mange nydelig hus.\n\n  \n\n\nI dragestil ligger denne g\u00e5rdsklyngen\n\n  \n\n\nmed vakkert stabbur og at annet uthus\n\n  \n\n\nog det store hovedhuset\n\n\n\nMed denne fantastisk tingen som jeg ikke vet hva er midt p\u00e5 tunet?  \nJeg har n\u00e5 f\u00e5tt vite at det er et duehus, Takk Berit\\!\n\nEn skikkelig storg\u00e5rd\\!\n\n\n\nHvor jeg elsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur, alt dette er mindre en en km gangtur.\n\n  \n\n\n\nMen tilslutt vil jeg jo si at vi har skikkelig mix i arkitektur p\u00e5 Hedemarken, side om side st\u00e5r de\\!\n\n  \nBloggers Sunday Walk,\n\n## onsdag 16. juli 2014\n\n### Til minne om Erik\\!\n\n\n\n\u00a0I g\u00e5r var jeg \u00a0i begravelse her i vakre Vestre Aker gamle Kapell, Oslo\n\n  \n\n\nEt enormt stort areale har denne kirkeg\u00e5rden, nydelige stier og vakre gravplasser\n\n  \n\n\nMen at du kj\u00e6re Erik August Frenger skal ligge her er uforst\u00e5elig, du ble bare 58 \u00e5r.\n\nDu vil alltid bli husket av meg som en god venn og hum\u00f8rspreder.\n\nTrist for Irene og gutta \u00e5 miste deg s\u00e5 alt for tidlig, men dagene kan vi ikke styre selv.\n\nTakk for en vakker seremoni i kapellet og samlingen etterp\u00e5\\!\u00a0\n\n  \n\n\u00a0\n\n\u00a0Her ligger det mange kjente mennesker.\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan  3 kommentarer:         \n\n## \u00c5 fotografere\\!\n\nDet er jeg veldig opptatt av.\n\nIkke for \u00e5 dokumentere tid sted og mennesker. Men det som er like viktig, f\u00e5 frem farger, lys, linjer og komposisjonen i bilde, det er spennende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc9085d3-793b-49a5-aab3-37c1ebc50996"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/er-du-en-apen-lommebok---turistdust/62162530", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:19Z", "text": "\n\n## Er du en \u00e5pen lommebok - turistdust?\n\nHar du f\u00f8lt deg lurt eller truet til \u00e5 betale for ingenting n\u00e5r du er p\u00e5 reise? Hva skal du egentlig finne deg i \u00e5 betale for? Det gjelder \u00e5 kunne si fra.\n\n5\\. januar 2007 kl. 11.34\n\n  Hans Kristian Krogh-Hanssen  \n\nfra norsk tipping\n\nOfte n\u00e5r du er ute og reiser, havner du i situasjoner hvor du f\u00f8ler deg n\u00f8dt til \u00e5 betale for absolutt ingen ting, nada og nichts.\n\nJeg kom nettopp hjem fra en tur i Brasil, som for \u00f8vrig har en av de befolkningene som har kommet lengst med tanke p\u00e5 \u00e5 vri en ekstra dollar ut av turistene, og jeg m\u00e5 si meg forbauset over hvor freidige og godt vant disse luftselgerne begynner \u00e5 bli.\n\nFor \u00e5 ta et eksempel, s\u00e5 var jeg en dag den lykkelige leier av en beach buggy i den fasjonable strandbyen Buzios utenfor Rio de Janeiro. Med luft i h\u00e5ret og kj\u00e6resten min i passasjersetet, ruller vi inn mot bar- og restaurantstripen p\u00e5 det som blir regnet som den s\u00f8rlige halvkules svar p\u00e5 Saint Tropez. Der var det selvf\u00f8lgelig full brakke p\u00e5 en helgedag, og ingen parkeringsplasser. Ingen problem. Alle parkerer langs veien inn til stripa, s\u00e5 det gjorde vi ogs\u00e5.\n\nVi hadde ikke f\u00f8r l\u00f8ftet sandalen over ripa p\u00e5 buggien, s\u00e5 stod det en selvoppnevnt parkeringsvakt foran oss med et skjevt smil om munnen og en loddbok av juletrefesttypen i h\u00e5nda.\n\n\\- Mhhh...fala portugeis.....turista...mhh?\n\nJa, det skulle jo ikke s\u00e5 mye til for \u00e5 se at vi ikke var fra samme postadresse som ham. Og nei, vi snakket ikke s\u00e5 godt portugisisk.\n\nDet kostet da fem *real*, eller 15 kroner, for \u00e5 parkere i allemannsland. Han skrev tallet p\u00e5 den falmede billetten. Den lokale helten eide plutselig alt offentlig gr\u00f8fteland. Overfor utenlandske turister, vel og merke. Ingen av de pengesterke brasilianske turistene som parkerte ved siden av oss, ble konfrontert p\u00e5 samme m\u00e5te. N\u00e5r vi ikke ville betale for en tjeneste ingen andre betalte for, ble prisen halvert. Vi lot likevel v\u00e6re, fikk kjeft p\u00e5 brasiliansk og kom tilbake til et knust sidespeil.\n\nDa er det lett \u00e5 la seg provosere.\n\n\n\n  \n### Liten pris, h\u00f8y kostnad\n\nMange vil vel si at 15 kroner er en liten pris \u00e5 betale for at noen skal passe p\u00e5 bilen din mens du spiser, det utgj\u00f8r da ingen forskjell i reisebudsjettet for oss nordmenn...\n\nI akkurat dette tilfellet kan det jo hende at den lokale mafiosoen hadde en d\u00e5rlig dag, og lot seg hisse n\u00e5r han ikke fikk til sukker i gr\u00f8ten den kvelden. Vi skal jo ikke se bort fra at flere og flere tyr til denne typen \"yrker\" i fattige og overbefolkede land med mangel p\u00e5 andre br\u00f8dpenger. Men at de lever p\u00e5 frykten turister f\u00e5r for de uortodokse straffegebyrene er ikke mitt poeng her. For vi er s\u00e5 proppfulle av janteloven og fremmedfrykt at vi unnlater vi \u00e5 si ifra n\u00e5r det er noe vi ikke er forn\u00f8yd med i utlandet. En ting er at disse lurendreierne gj\u00f8r slike ting fordi de kan, men det er vi som lar dem gj\u00f8re det.\n\nOg det er nettopp der vi lyslugger graver v\u00e5r egen grav p\u00e5 ferie. P\u00e5 mange m\u00e5ter. Den norske folkeskikken er jo at vi av h\u00f8flighet ikke sier fra med mindre det er av grunnleggende viktighet for oss. Vi baksnakker det heller.\n\n### Klageskrekk\n\nDenne uken leste jeg at Vinmonopolet selger 44,5 millioner enheter vin hvert \u00e5r, men kun mottar 56.000 enheter i reklamasjon. Til tross for at mellom 5 og 10 prosent av all vin som blir solgt er d\u00e5rlig, if\u00f8lge bladet og nettstedet Vinforum. Det er jo bare et eksempel p\u00e5 hvor d\u00e5rlige vi er til \u00e5 si ifra her hjemme, selv om vi da har betalt for en vare som ikke holder kvalitet.\n\nN\u00e5r det gjelder \u00e5 betale for tjenester og varer som egentlig ikke eksisterer, er vi enda d\u00e5rligere. Spesielt i utlandet, for da m\u00e5 vi jo klage og nekte p\u00e5 et annet spr\u00e5k til folk som kanskje er skumle. Det er vanskelig og skremmende, og det er mye lettere \u00e5 betale for \u00e5 unng\u00e5 konfrontasjon.\n\nM\u00e5ten du blir servert \"salg uten vare\"- triksene p\u00e5, er mange. Han som vinker inn taxien p\u00e5 flyplassen og \u00e5pner d\u00f8ren for deg p\u00e5 taxiholdeplassen. Taxiene stopper jo der uansett. P\u00e5 mange flyplasser i Afrika kommer det selvoppnevnte caddier og tar tak i bagasjen din for \u00e5 b\u00e6re den til bussen, uten ditt samtykke, for s\u00e5 \u00e5 kreve betaling. Eller hva med den smilende kameraten som fotf\u00f8lger deg ved pyramiden i Egypt, for s\u00e5 \u00e5 kalle seg guide og kreve betaling en time senere. Eksemplene er mange, men det er bare en ting vi kan gj\u00f8re med det.\n\n**L\u00e6re oss \u00e5 si ifra.**\n\nDet kan da ikke v\u00e6re s\u00e5 vanskelig.\n\nV\u00e6r bestemt, men h\u00f8flig. Si ifra kun \u00e9n gang, og totalt ignorer alle andre tiln\u00e6rmelser fra bogus-selgeren. I et totalt kaos, er det beste \u00e5 ikke gi s\u00e5 mye som et sekund av oppmerksomhet eller \u00f8yekontakt ved f\u00f8rste konfrontasjon. Hold kursen og ikke sakk ned gangen.\n\nL\u00e6r deg ogs\u00e5 de sosiale kodene i landet f\u00f8r du reiser dit. I Brasil hever du h\u00e5nden og vinker med fingeren kun \u00e9n gang, noe som betyr at du har null interesser i hva den andre personen vil selge deg. Vinker du flere ganger med fingeren derimot, kan det virke som et nja..., og du vil f\u00e5 en brudepike p\u00e5 resten av gatevandringen. \"Nei takk\" p\u00e5 det lokale spr\u00e5ket kan ogs\u00e5 alle klare \u00e5 l\u00e6re seg.\n\nTil slutt, ikke la deg irritere. Mennesken som selger luft, er ofte i en posisjon skapt av landenes \u00f8konomiske forhold. De kan ogs\u00e5 v\u00e6re et akseptabelt ledd i landets kultur og \u00f8konomi. Du representerer tross alt enorme verdier for dem. Blir du sint derimot, s\u00e5 er du et lett bytte som fort betaler for \u00e5 bli kvitt eskalerende problemer.\n\n### F\u00f8lg med p\u00e5 DinSide Reise p\u00e5 mandag, da forklarer v\u00e5re eksperter p\u00e5 reise og araberland hvorfor nordmenn blir sett p\u00e5 som et lettlurt bytte p\u00e5 ferie.\n\n# \\- Bra jobbet, British Airways\\!\n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e802538c-a6e5-4ed1-944a-008864e78e54"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/kommentar-kommentar-kinects-fremtid/138515", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:45Z", "text": "# Kommentar: Kinects fremtid\n\nKamera g\u00e5r, men hvor blir det av stjernene?\n\n  -  Marius Jentoftsen\n  - 7\\. mars 2011 - 13:52\n\nSAN FRANCISCO (Gamer.no): Den regelmessige X-messen arrangeres omtrent hvert \u00e5r av Microsoft. Her presenterer selskapet sine kommende spill for Xbox 360, samt PC-titlene til den kanskje noe glemte Games For Windows Live-plattformen. Denne gangen var messen lagt til teknologihovedstaden p\u00e5 den amerikanske vestkysten, og slik situasjonen i spilbransjen er n\u00e5, skulle man tro selskapet ville bruke messen til aggressiv fronting av sin nye teknologi.\n\nJeg tenker selvsagt p\u00e5 Kinect-kamerateknologien til Xbox 360-konsollen. Etter sin lansering h\u00f8sten 2010 har Microsoft solgt flere millioner av kameraet som gj\u00f8r spilleopplevelsen kontrollerfri, men jeg har til gode \u00e5 se et spill jeg har lyst \u00e5 spille \u2013 et spill som er genuint morsomt i kraft av Kinect-teknologien. Jeg er ikke interessert i teknologidemoer som Kinect Joy Ride, Kinect Adventures og s\u00e5 videre.\n\n### Konkurrentene gir gass\n\nDet er essensielt for Kinect sin suksess og Xbox sitt renomm\u00e8 at de millioner som har kj\u00f8pt kameraet f\u00e5r oppf\u00f8lging i form av at det kommer nye titler designet for teknologien. Hvis ikke sitter alle sammen i en ombygd stue med et kamera de brukte i fem minutter da de skulle hoppe opp og ned mens en fl\u00e5te fl\u00f8t nedover en elv p\u00e5 skjermen.\n\n\n\nDeres argeste konkurrent, Sony, viste p\u00e5 sitt arrangement for noen uker tilbake at de har kommet en lang vei n\u00e5r det gjelder \u00e5 implementere Move-kontrolleren i allerede eksisterende franchiser. I tillegg til de klassiske utgivelsene av meningsl\u00f8se Move-titler som The Shoot, The Fight og s\u00e5 videre, har b\u00e5de Killzone 3 og SOCOM: Special Forces f\u00e5tt en vellykket implementasjon av teknologien.\n\nDe aller beste spillene er selvsagt de som er utviklet for en spesiell type teknologi, men med b\u00e5de Killzone 3 og SOCOM har Sony maktet \u00e5 legge Move-st\u00f8tte som en god ekstrafunksjon til spillet, og med det gi spillerne en ny m\u00e5te \u00e5 spille p\u00e5.\n\n### M\u00e5 ta et spadetak\n\nDet er ingen tvil om at dersom 8 millioner solgte Kinect-enheter stemmer, er det en rekke utviklere som banker p\u00e5 Microsofts d\u00f8r, ivrige etter \u00e5 gi ut spill med teknologien. Det likevel helt avgj\u00f8rende for innholdskvaliteten at Microsoft ikke stoler p\u00e5 at andre skal gj\u00f8re jobben med \u00e5 ta Kinect frem i lyset \u2013 her m\u00e5 man ogs\u00e5 feie for egen d\u00f8r.\n\nDet siste og akk s\u00e5 tragiske eksemplet er Nintendos Wii-konsoll, hvor spillene som utvikles av dem selv holder sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet, mens tredjepartsutviklere i stor grad har konsentrert seg om \u00e5 lage bevegelseskontrollert skrap p\u00e5 kortest mulig tid for \u00e5 kapitalisere p\u00e5 konsollens salgssuksess.\n\n\n\nDet er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at Microsoft selv m\u00e5 lage de teknologiutnyttende og definerende spillene til Kinect om dette er noe jeg som spiller en del skal ha behov for \u00e5 ha i stua mi. Til tross for at jeg kanskje kan oppfattes som en konservativ r\u00f8st er jeg ikke teknologifiendtlig. Hovedessensen er at nyintrodusert teknologi m\u00e5 innovere og gi meg en ny m\u00e5te \u00e5 ha det morsomt med en spillkonsoll p\u00e5 \u2013 ikke kamuflere seg som en ny vin og skape et behov som ingen er tjent med.\n\nEtter \u00e5 ha overv\u00e6rt X11-messen sitter jeg med en blandet f\u00f8lelse ang\u00e5ende Microsofts Kinect-satsning fremover. Tre spill ble vist frem p\u00e5 messen. Alle er fra tredjepartsutviklere, og til tross for at det er noe for enhver, varierer det fra det uinteressante til det sv\u00e6rt spesielle.\n\n### Gunstringer\n\nDet f\u00f8rste og minst spennende Kinect-spillet som ble vist frem er Twisted Pixel-utviklede Gunstringer. Dette er p\u00e5 veldig mange m\u00e5ter en s\u00e5kalt skinneskyter hvor du styrer en marionettcowboy med revolver i den ville vesten, uten at det er noe spesielt overb\u00e6rende historie vi fikk vite om i sniktittversjonen.\n\nSpillet fungerer p\u00e5 den m\u00e5ten at du styrer hvor i l\u00f8ypa cowboyen l\u00f8per med venstre h\u00e5nd. Dette for \u00e5 komme unna steiner som kommer rullende mot deg eller andre fysiske hindre som oppst\u00e5r n\u00e5r kameraet som er rett bak deg presser deg fremover.\n\n\n\nH\u00f8yre h\u00e5nd brukes til \u00e5 \u00abmale\u00bb over m\u00e5lene som dukker opp p\u00e5 skjermen, og i det du har tegnet over s\u00e5 mange m\u00e5l som du har kuler i revolveren din, rister du p\u00e5 h\u00e5nden og cowboyen skyter m\u00e5lene en etter en med sin revolver. Det virker som om at litt av essensen med spillet er at du skal f\u00e5 en slags v\u00e5penf\u00f8lelse av \u00e5 dra fingeren opp fra siden av l\u00e5ret og peke p\u00e5 skjermen, uten at jeg helt klarer \u00e5 f\u00e5 noen god f\u00f8lelse av det.\n\nGunstringer ser dessverre ut til \u00e5 bli nok en tittel som kan f\u00e5 teknologidemo-stemplet \u2013 rettmessig ogs\u00e5 hvis ikke spillet blir mer givende enn hva det var i sniktittversjonen.\n\n### Sesame Street: Once Upon a Monster\n\nDet andre spillet som ble vist frem p\u00e5 messen var barnespillet basert p\u00e5 den engelskspr\u00e5klige versjonen av Sesam Stasjon. Double Fine st\u00e5r bak, og har legenden Tim Schaefer blant sine ansatte. Fra den kanten har vi blant annet f\u00e5tt Br\u00fctal Legend og det nylig utgitte Stacking.\n\nSpillet handler om Elmo, Cookie Monster, Oscar og kompani som finner barneboken titulert det samme som spillets undertittel, og blir en del av bokens handling. Som dere sikkert skj\u00f8nner er dette et spill som befinner seg langt unna alt av skytespill og andre voldsepos. Selv om spillet kan spilles i enspiller, lages det som en samarbeidsopplevelse som er ment for barn og foreldre. Spillet utformes etter de samme pedagogiske idealene som Sesame Street lenge har v\u00e6rt kjent for, og skal l\u00e6re barn livsvisdom som empati samt samarbeidsevner.\n\n\n\nSesame Street blir noe flatt og uengasjerende for den vanlige Xbox-spilleren, men det er nok en god plan hvis Microsoft har en strategi om \u00e5 gj\u00f8re konsollen sin fristende for et bredere publikum. Det benytter ikke Kinect p\u00e5 noen radikal m\u00e5te, men inneholder varierte oppgaver. I l\u00f8pet av spillingen m\u00e5tte jeg b\u00e5de danse, hoppe og strekke hendene i v\u00e6ret for \u00e5 plukke frukt.\n\nTil tross for at dette gjerne er et spill for barneforeldre, ser jeg klare begrensninger med tanke p\u00e5 lokalisering. Double Fine har ikke sagt noe om dette blir et spill som f\u00e5r noe ut over engelskspr\u00e5klig lokalisering, og da blir det et problem \u00e5 f\u00e5 store deler av europeiske barnefamilier til \u00e5 kunne ha noe nytte av spillet. Her i Norge har vi jo heller ikke den samme kjennskapen til Sesame Street og figurene som er med der, ettersom vi i mange \u00e5r har hatt en norsk NRK-produsert variant i Sesam Stasjon \u2013 hvilket muligens andre land ogs\u00e5 har.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6911af5a-1f9f-457f-844a-032022b287dc"}
+{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2010/08/red-details.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:58Z", "text": "## torsdag 26. august 2010\n\n\n\nYes, I love red\\!:) Red teaboxes, hang-it-all detail, my red buddhas, paperballoon detail, my red painted stol from Ikea with washipaper, a japanese fish on the fridge, apple potholder and a detail on the kimono....\n\n Lagt inn av Hanne   kl. 19:58        \n\n1.  \n    \n    Sheneligans\\!26. august 2010 kl. 20:39\n    \n    Oiii, s\u00e5 stilig\\! Kjempefine bilder og nydelige farger\\!\n    \n2.  \n    \n    Hanne28. august 2010 kl. 20:03\n    \n    Takk ja liker s\u00e5 godt r\u00f8dt og gjerne sammen med andre klare farger:)\n    \n3.  \n    \n    IJ28. august 2010 kl. 21:44\n    \n    Raudt er s\u00e5 fint\\!\\! Fine bilder\\!  \n      \n    Ha ei fin helg\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "815ac14b-4cad-4ada-98d6-4f80d04fa7a3"}
+{"url": "http://docplayer.me/614995-Hvor-mye-atp-kan-vi-spare-opp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:54Z", "text": "90 Mellomlange fettsyrer \u00f8ker blodets innhold av ketonlegemer 100 g inntak av \u00ablange\u00bb vs \u00abkorte\u00bb fettsyrer Lange: 68% \u00f8kning i plasma triglyserider Mellom-lange: 25 ganger \u00f8kning i blodets ketonlegemer (beta-hydroxybutyrate) Lange: Oksygenforbruket \u00f8kte 4 % Mellom-lange: Oksygenforbruket \u00f8kte 12 % Ref: Am J Clin Nutr 1986;\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af58a1a5-f201-4c35-aaab-6e426369d903"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skei-Grande---Jeg-blir-kvalm-av-a-hore-pa-LO-135632b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:52Z", "text": "# Skei Grande: - Jeg blir kvalm av \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 LO\n\nOppdatert: 08.des.2012 14:56\n\nPublisert: 08.des.2012 14:55\n\n  - \n    \n     Partileder Trine Skei Grande fyrte l\u00f8s mot LO da hun talte til landsstyret p\u00e5 Hotel Bristol i Oslo l\u00f8rdag.  FOTO: Vegard Gr\u00f8tt / NTB scanpix \n\nVenstre-leder Trine Skei Grande trapper ytterligere opp ordkrigen med fagbevegelsen og fyrer av denne salven: - LO gj\u00f8r meg kvalm.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVenstre-lederen talte til landsstyret i forbindelse med at partiet l\u00f8rdag presenterte samtlige av sine toppkandidater til Stortinget ved valget neste \u00e5r. Hun viet mye tid til \u00e5 fortelle om hvordan Venstres politikk vil gi mer nyskaping, flere bedrifter og dermed flere arbeidsplasser.\n\nMen da er det ikke bare n\u00f8dvendig \u00e5 lempe p\u00e5 restriksjoner i arbeidsmilj\u00f8loven, en politikk som har f\u00e5tt LO-leder Roar Fl\u00e5then til \u00e5 fastsl\u00e5 at Venstre st\u00e5r godt til h\u00f8yre for H\u00f8yre og Fremskrittspartiet i arbeidslivspolitikken. Gr\u00fcndere m\u00e5 ogs\u00e5 gis samme rettigheter som andre arbeidstakere, mener Skei Grande som derfor vil tette det hun framholder som et stort hull i det sosiale sikkerhetsnettet.\n\n\u2014 Jeg blir kvalm n\u00e5r de i LO snakker om brutalisering av arbeidslivet. De praktiserer millimeterrettferdighet for sine egne medlemmer, men bryr seg ikke om de enorme urettferdighetene i det norske sosiale sikkerhetsnettet, sa hun.\n\n## Faren fikk infarkt\n\nHun fortalte om da hennes egen far fikk hjerteinfarkt og bekymringen i familien for hvordan det skulle g\u00e5 rundt \u00f8konomisk n\u00e5r faren var ute av stand til \u00e5 drive snekkerbedriften fra sykesenga.\n\n\u2014 S\u00e5nn l\u00e6rte jeg som seks\u00e5ring at det \u00e5 v\u00e6re selvstendig n\u00e6ringsdrivende, betydde at min pappa ikke hadde like mange rettigheter som andre pappaer n\u00e5r han ble syk, sa hun.\n\nSkei Grande framholdt at de relativt omfattende arbeidslivspolitiske grepene Venstre \u00f8nsker \u00e5 ta hvis partiet kommer i regjering neste \u00e5r, handler om \u00e5 gj\u00f8re det enklere og billigere \u00e5 etablere bedrifter og ansette folk - ikke om \u00e5 gj\u00f8re livet surt for LOs medlemmer. Derfor tar Venstre blant annet til orde for \u00abst\u00f8rre fleksibilitet n\u00e5r det gjelder permitteringsregler\u00bb, oppmyking av arbeidstidsbestemmelsene, st\u00f8rre adgang til midlertidige ansettelser og endringer i loven som LO mener vil svekke oppsigelsesvernet.\n\n\u2014 Venstre vil ha oppmykninger i arbeidsmilj\u00f8loven, noe som vil gj\u00f8re det lettere for de som vil ansette \u00e9n eller to i en nystartet bedrift, sa Venstre-lederen l\u00f8rdag,\n\n## Endrer skatteopplegget\n\nDet er lite i Venstres arbeidslivs- og n\u00e6ringslivspolitikk som kan oppfattes som noe frieri til fagbevegelsen. Snarere er det bedriftseierne og arbeidsgiverne som blir tilgodesett med \u00f8konomiske lettelser, hvis form\u00e5l p\u00e5 lengre sikt igjen er \u00e5 skape arbeidsplasser og verdier, slik Skei Grande framholdt dem.\n\nBedrifter med fem ansatte eller f\u00e6rre skal slippe \u00e5 betale arbeidsavgift de tre f\u00f8rste \u00e5rene slik at oppstartsfasen blir enklere, hvis Venstre f\u00e5r det som partiet vil. Investorer som plasserer pengene sine og lar dem bli st\u00e5ende i denne tre\u00e5rsperioden, skal p\u00e5 sin side f\u00e5 skattefradrag p\u00e5 inntil 100.000 kroner, og formuesbeskatningen skal ned. Venstre vil dessuten gi ytterligere skattefradrag for forskning, for \u00e5 stimulere til nyskaping.\n\n\u2014 For oss i Venstre er det \u00e6rerikt \u00e5 skape en arbeidsplass for seg selv og noen til. Vi m\u00e5 slutte \u00e5 ha et system som misliker at mennesker lykkes, og som skal ta dem som skaper noe, sa Skei Grande. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "778ce4ea-fa98-488f-8b10-470dbb6251f5"}
+{"url": "http://www.noisymay.com/no/no/nm/handla-efter-kategori/jeans/extreme-nw-skinny-fit-jeans-10166657.html?cgid=nm-jeans", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:46Z", "text": "\\- Myke skinny fit jeans fra Noisy may.  \n\\- Glidel\u00e5s og knepping foran.  \n\\- Modellen er 180 cm h\u00f8y og bruker str. S/M/34.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3cb936c-3ab0-44f4-a505-08928f51cec7"}
+{"url": "http://docplayer.me/4721677-Den-beste-maten-a-bruke-introna-pa-ved-denne-indikasjonen-er-i-kombinasjon-med-ribavirin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:59Z", "text": "# Den beste m\u00e5ten \u00e5 bruke IntronA p\u00e5 ved denne indikasjonen er i kombinasjon med ribavirin.\n\n1 1. LEGEMIDLETS NAVN IntronA 18 millioner IE injeksjonsv\u00e6ske, oppl\u00f8sning i flerdosepenn 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En penn inneholder 18 millioner IE rekombinant interferon alfa-2b fremstilt fra E. coli ved rekombinant DNA-teknologi i 1,2 ml v\u00e6ske. En ml inneholder 15 millioner IE interferon alfa-2b. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Injeksjonsv\u00e6ske, oppl\u00f8sning. Klar og fargel\u00f8s oppl\u00f8sning. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Kronisk hepatitt B Behandling av voksne pasienter med kronisk hepatitt B som har mark\u00f8rer for viral replikasjon av hepatitt B virus (tilstedev\u00e6relse av DNA av hepatitt B virus (HBV-DNA) og hepatitt B antigen (HBeAg), forh\u00f8yet alaninaminotransferase (ALAT) og histologisk verifisert aktiv leverinflammasjon og/eller fibrose. Kronisk hepatitt C F\u00f8r oppstart av behandling med IntronA b\u00f8r resultater fra kliniske utpr\u00f8vninger der IntronA sammenlignes med pegylert interferon tas i betraktning (se pkt. 5.1). Voksne pasienter IntronA er indisert for behandling av voksne pasienter med kronisk hepatitt C som har forh\u00f8yede transaminaser uten leverdekompensasjon og som er positive for hepatitt C virus RNA (HCV-RNA) (se pkt. 4.4). Den beste m\u00e5ten \u00e5 bruke IntronA p\u00e5 ved denne indikasjonen er i kombinasjon med ribavirin. Barn fra og med 3 \u00e5r og ungdom IntronA er indisert i kombinasjonsregime med ribavirin til behandling av barn fra og med 3 \u00e5r og ungdom med tidligere ubehandlet kronisk hepatitt C, uten leverdekompensasjon og som er HCV-RNA positiv. Dersom det avgj\u00f8res \u00e5 ikke utsette behandling til voksen alder, er det viktig \u00e5 ta med i beregningen at kombinasjonsbehandling kan hemme vekst som f\u00f8rte til redusert endelig h\u00f8yde som voksen hos noen pasienter. Avgj\u00f8relsen om \u00e5 behandle eller ikke m\u00e5 tas i hvert enkelt tilfelle (se pkt. 4.4). H\u00e5rcelleleukemi Behandling av pasienter med h\u00e5rcelleleukemi. 1\n\n\n\n2 Kronisk myelogen leukemi Monoterapi Behandling av voksne pasienter med Philadelphia kromosom eller brc/abl-translokasjon positiv kronisk myelogen leukemi. Klinisk erfaring tyder p\u00e5 at hematologisk og cytogenetisk major/minor respons oppn\u00e5s hos de fleste pasienter som behandles. En major cytogenetisk respons er definert som \\< 34 % Ph+ leukemiceller i benmargen, mens en minor respons er 34 %, men \\< 90 % Ph+ celler i margen. Kombinasjonsbehandling Kombinasjonen av interferon alfa-2b og cytarabin (Ara-C) gitt i l\u00f8pet av de 12 f\u00f8rste m\u00e5nedene med behandling har vist seg signifikant \u00e5 \u00f8ke andelen major cytogenetiske responser samt signifikant \u00e5 forlenge den totale overlevelsen etter 3 \u00e5r sammenlignet med interferon alfa-2b monoterapi. Multippelt myelom Som vedlikeholdsbehandling hos pasienter som har oppn\u00e5dd objektiv remisjon (mer enn 50 % reduksjon av myelomprotein) etter innledende induksjonskjemoterapi. N\u00e5v\u00e6rende klinisk erfaring tyder p\u00e5 at vedlikeholdsbehandling med interferon alfa-2b forlenger plat\u00e5fasen. Effekter p\u00e5 total overlevelse har imidlertid ikke kunnet vises p\u00e5 en konkluderende m\u00e5te. Follikul\u00e6rt lymfom Tilleggsbehandling av follikul\u00e6rt lymfom med stor tumorbyrde i kombinasjon med hensiktsmessig induksjons kjemoterapi, som CHOP-liknende behandlingsregimer. Ved stor tumorbyrde m\u00e5 et av f\u00f8lgende kriterier v\u00e6re oppfylt: omfang av tumormasse (\\> 7 cm), spredning til minst 3 nodale omr\u00e5der (hver \\> 3 cm), systemiske symptomer (vekttap \\> 10 %, pyreksi \\> 38 C i mer enn 8 dager eller nattsvette), splenomegali nedenfor navlen, st\u00f8rre organobstruksjon eller kompresjonssyndrom, orbital eller epidural spredning, ser\u00f8s v\u00e6skeutsivelse eller leukemi. Karsinoid tumor Behandling av karsinoider med metastaser i lymfekjertler eller lever og med karsinoid-syndrom. Malignt melanom Som adjuvant behandling av pasienter som er sykdomsfrie etter kirurgi, men som har h\u00f8y risiko for systemisk residiv f. eks pasienter med prim\u00e6re eller residiverende (kliniske eller patologiske) lymfekjertelmetastaser. 4.2 Dosering og administrasjonsm\u00e5te Behandlingen skal startes av en lege med erfaring i behandling av sykdommen. Flerdosepresentasjonene er kun beregnet for individuell pasientbehandling. Ikke alle doseringsformer og styrker passer for alle indikasjoner. Passende doseringsform og styrke m\u00e5 velges. Pennen er laget for \u00e5 levere sitt innhold p\u00e5 18 millioner IE i doser fra 1,5 til 6 millioner IE. Pennen vil levere maksimalt 12 doser med 1,5 millioner IE over en periode som ikke overstiger 4 uker. Dersom det oppst\u00e5r bivirkninger under behandling med IntronA, uansett indikasjon, skal doseringen modifiseres eller behandlingen seponeres midlertidig inntil bivirkningene avtar. Dersom vedvarende eller residiverende intoleranse utvikles etter adekvat dosejustering, eller dersom sykdommen progredierer, skal behandlingen med IntronA seponeres. Ved vedlikeholdsterapi med subkutane injeksjoner kan pasienten, etter avtale med legen, selv sette dosen. Kronisk hepatitt B Den anbefalte dosen ligger i intervallet 5 til 10 millioner IE gitt subkutant 3 ganger i uken (annenhver dag) i 4 til 6 m\u00e5neder. 2\n\n gitt i l\u00f8pet av de 12 f\u00f8rste m\u00e5nedene med behandling har vist seg signifikant \u00e5 \u00f8ke andelen major cytogenetiske\")\n\n3 Den administrerte dosen b\u00f8r reduseres med 50 % dersom hematologiske forstyrrelser oppst\u00e5r (hvite blodceller \\< 1500/mm 3, granulocytter \\< 1000/mm 3, trombocytter \\< /mm 3 ). Behandlingen m\u00e5 avbrytes ved tilfeller av alvorlig leukopeni (\\< 1200/mm 3 ), alvorlig n\u00f8ytropeni (\\< 750/mm 3 ) eller alvorlig trombocytopeni (\\< /mm 3 ). Dersom det etter tre til fire m\u00e5neders behandling (med den maksimale tolererte dosen) ikke kan observeres noen forbedring i serum HBV-DNA, skal IntronA-behandling avbrytes for alle pasienter. Kronisk hepatitt C Voksne IntronA gis subkutant i dosen 3 millioner IE 3 ganger per uke (annenhver dag) til voksne pasienter, enten gitt som monoterapi eller i kombinasjon med ribavirin. Barn fra og med 3 \u00e5r og ungdom IntronA 3 MIE/m 2 gis subkutant 3 ganger i uken (annenhver dag) i kombinasjon med ribavirinkapsler eller mikstur, oppl\u00f8sning, gitt oralt samtidig med mat fordelt p\u00e5 to daglige doser (morgen og kveld). (Se preparatomtale (SPC) for ribavirinkapsler for dose av ribavirinkapsler og retningslinjer for dosejustering ved kombinasjonsbehandling. For barn som veier \\< 47 kg eller som ikke kan svelge kapsler, se preparatomtale for ribavirin mikstur, oppl\u00f8sning.) Pasienter med virologisk tilbakefall etter tidligere interferonbehandling (relapspasienter) (voksne) IntronA gis i kombinasjon med ribavirin. Basert p\u00e5 resultater fra kliniske studier, hvor data for 6 m\u00e5neders behandling er tilgjengelige, anbefales det at pasientene behandles med IntronA i kombinasjon med ribavirin i minst 6 m\u00e5neder. Tidligere ubehandlede pasienter (naive pasienter) (voksne) Effekten av IntronA forsterkes n\u00e5r det gis i kombinasjon med ribavirin. IntronA b\u00f8r hovedsakelig gis alene ved intoleranse eller kontraindikasjoner mot ribavirin. - IntronA i kombinasjon med ribavirin Basert p\u00e5 resultater fra kliniske studier hvor data for 12 m\u00e5neders behandling er tilgjengelige, anbefales det at pasientene behandles med IntronA i kombinasjon med ribavirin i minst 6 m\u00e5neder. Behandling b\u00f8r fortsette i ytterligere 6 m\u00e5neder (dvs. i totalt 12 m\u00e5neder) hos pasienter som viser negativ HCV-RNA ved 6 m\u00e5neder og som har virus genotype 1 (bestemt ved en pr\u00f8ve f\u00f8r behandlingsstart) og h\u00f8y virusmengde f\u00f8r behandlingsstart. Andre negative prognostiske faktorer (alder \\> 40 \u00e5r, mannlig kj\u00f8nn, bridging fibrose) b\u00f8r tas i betraktning for \u00e5 forlenge behandlingen til 12 m\u00e5neder. Pasienter som ikke oppn\u00e5dde en virologisk respons (HCV-RNA under nedre deteksjonsgrense) etter 6 m\u00e5neders behandling i kliniske studier, viste heller ingen vedvarende virologisk respons (HCV-RNA under nedre deteksjonsgrense 6 m\u00e5neder etter avsluttet behandling). - IntronA alene Den optimale varigheten av behandlingen er enn\u00e5 ikke etablert, men en behandling p\u00e5 mellom 12 og 18 m\u00e5neder anbefales. Det anbefales at pasientene behandles med IntronA alene i minst 3 til 4 m\u00e5neder. HCV-RNA status b\u00f8r da unders\u00f8kes. Behandlingen b\u00f8r fortsette hos pasienter som er negative med hensyn p\u00e5 HCV- RNA. Tidligere ubehandlede pasienter (naive pasienter) (barn og ungdom) Effekt og sikkerhet av IntronA i kombinasjon med ribavirin har blitt studert hos barn og ungdom som ikke tidligere har blitt behandlet for kronisk hepatitt C. 3\n\n til voksne pasienter, enten gitt som monoterapi eller i kombinasjon med ribavirin.\")\n\n4 Behandlingsvarighet hos barn og ungdom Genotype 1: Den anbefalte varigheten av behandlingen er ett \u00e5r. Det er sv\u00e6rt usannsynlig at pasienter som ikke oppn\u00e5r virologisk respons etter 12 uker vil bli vedvarende virologiske respondere (negativ prediktiv verdi 96 %). Det er derfor anbefalt at barn og ungdom som behandles med IntronA/ribavirin i kombinasjon, skal avslutte behandling dersom HCV-RNA har falt \\< 2 log 10 ved uke 12 sammenlignet med f\u00f8r behandling, eller dersom de har detekterbar HCV-RNA ved behandlingsuke 24. Genotype 2/3: Den anbefalte varigheten av behandlingen er 24 uker. H\u00e5rcelleleukemi Den anbefalte dosen er 2 millioner IE/m 2 administrert subkutant 3 ganger per uke (annenhver dag) b\u00e5de for splenektomerte og ikke-splenektomerte pasienter. For de fleste pasienter med h\u00e5rcelleleukemi normaliseres en eller flere hematologiske parametre i l\u00f8pet av 1-2 m\u00e5neders behandling med IntronA. Forbedring av alle tre parametrene (antall granulocytter, antall trombocytter og hemoglobinniv\u00e5) kan kreve 6 m\u00e5neder eller mer. Terapiregimet skal opprettholdes s\u00e5 lenge sykdommen ikke progredierer raskt eller alvorlig intoleranse utvikles. Kronisk myelogen leukemi Den anbefalte dosen av IntronA er 4 til 5 millioner IE/m 2 gitt subkutant 1 gang daglig. Visse pasienter har vist seg \u00e5 ha nytte av behandling med IntronA 5 millioner IE/m 2 gitt subkutant daglig i kombinasjon med cytarabin (Ara-C) 20 mg/m 2 gitt subkutant i 10 dager per m\u00e5ned (opptil en maksimal daglig dose p\u00e5 40 mg). N\u00e5r antallet hvite blodceller er under kontroll, skal den maksimale dosen som tolereres (4 til 5 millioner IE/m 2 daglig) gis for \u00e5 opprettholde hematologisk remisjon. IntronA-behandling skal avbrytes etter 8 til 12 uker dersom ikke minst en partiell hematologisk remisjon eller klinisk relevant cytoreduksjon har funnet sted. Multippelt myelom Vedlikeholdsbehandling Hos pasienter som er i plat\u00e5fasen (mer enn 50 % reduksjon av myelomprotein) etter innledende induksjonskjemoterapi, kan interferon alfa-2b gis subkutant som monoterapi i en dose p\u00e5 3 millioner IE/m 2 tre ganger i uken (annenhver dag). Follikul\u00e6rt lymfom Som komplement til kjemoterapi kan interferon alfa-2b gis subkutant i en dose p\u00e5 5 millioner IE tre ganger per uke (annenhver dag) i 18 m\u00e5neder. CHOP-liknende regimer tilr\u00e5des, men klinisk erfaring er begrenset til CHVP (kombinasjon av doksorubicin, cyklofosfamid, teniposid og prednisolon). Karsinoid tumor Den vanlige dosen er 5 millioner IE (3 til 9 millioner IE) tre ganger per uke (annenhver dag). Pasienter med langtkommen sykdom kan trenge en daglig dose p\u00e5 5 millioner IE. Behandlingen skal midlertidig seponeres under og etter kirurgi. Behandlingen skal fortsette s\u00e5 lenge pasienten svarer p\u00e5 behandling med interferon alfa-2b. Malignt melanom Som induksjonsbehandling gis interferon alfa-2b intraven\u00f8st i en dose p\u00e5 20 millioner IE/m 2 daglig, fem dager i uken i en 4-ukers periode. Den beregnede dosen interferon alfa-2b tilsettes natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsv\u00e6ske og gis som en 20-minutters infusjon (se pkt. 6.6). Den anbefalte dosen ved vedlikeholdsbehandling er 10 millioner IE/m 2 gitt subkutant tre dager i uken (annenhver dag) i 48 uker. Dersom alvorlige bivirkninger oppst\u00e5r under behandling med interferon alfa-2b, spesielt hvis granulocyttene synker til \\< 500/mm 3 eller alaninaminotransferase/aspartataminotransferase (ALAT/ASAT) stiger til \\> 5 ganger den \u00f8vre normalgrensen, skal behandlingen midlertidig avbrytes til bivirkningene opph\u00f8rer. Behandlingen med interferon alfa-2b skal gjenopptas med 50 % av tidligere dose. Dersom intoleranse vedvarer etter dosejustering eller dersom granulocyttallet synker 4\n\n\n\n5 under \\< 250/mm 3 eller dersom ALAT/ASAT stiger til \\> 10 ganger den \u00f8vre normalgrensen, skal behandlingen med interferon alfa-2b avbrytes. Selv om den optimale (laveste) dosen for maksimal klinisk effekt ikke er kjent, skal pasienter behandles med den anbefalte dosen med dosereduksjon ved toksisitet som beskrevet. 4.3 Kontraindikasjoner - Overf\u00f8lsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt Tidligere alvorlig hjertesykdom, f. eks ustabil kongestiv hjertesvikt, nylig gjennomg\u00e5tt hjerteinfarkt, alvorlige arytmisykdommer. - Alvorlig nyre eller lever dysfunksjon; inkludert slike som er for\u00e5rsaket av metastaser. - Epilepsi og/eller alvorlig redusert funksjon av sentralnervesystemet (CNS) (se pkt. 4.4). - Kronisk hepatitt med dekompensert levercirrhose. - Kronisk hepatitt hos pasienter som er eller har v\u00e6rt behandlet med immunsuppressive midler med unntak av korttids kortikosteroid behandling. - Autoimmun hepatitt, tidligere autoimmun sykdom eller immunsupprimerte transplanterte pasienter. - Tidligere tyreoidea sykdom, unntatt hvis den kan kontrolleres med konvensjonell terapi. - Bruk av IntronA sammen med telbivudin. Barn og ungdom - P\u00e5g\u00e5ende eller tidligere alvorlig psykiatrisk tilstand, spesielt alvorlig depresjon, selvmordstanker eller selvmordsfors\u00f8k. Kombinasjonsbehandling med ribavirin Se ogs\u00e5 preparatomtale (SPC) for ribavirin hvis IntronA skal administreres i kombinasjon med ribavirin hos pasienter med kronisk hepatitt C. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Psykiatri og sentralnervesystemet (CNS) Alvorlige CNS effekter, spesielt depresjon, selvmordstanker og selvmordsfors\u00f8k har blitt observert hos noen pasienter under IntronA-behandling og selv etter avsluttet behandling, hovedsakelig under den 6 m\u00e5neder lange oppf\u00f8lgingsperioden. Selvmordstanker eller selvmordsfors\u00f8k ble hyppigere rapportert hos barn og ungdom behandlet med IntronA i kombinasjon med ribavirin, enn hos voksne pasienter (2,4 % mot 1 %) under behandling og i l\u00f8pet av 6-m\u00e5neders oppf\u00f8lging etter behandlingsslutt. Som for voksne pasienter opplevde barn og ungdom andre psykiatriske bivirkninger (f.eks. depresjon, emosjonell labilitet og somnolens). Andre CNS effekter inklusive aggressiv adferd (noen ganger rettet mot andre, slik som drapstanker), bipolare sykdommer, mani, forvirring og endret mental status har blitt observert med alfa-interferoner. Pasienter skal kontrolleres n\u00f8ye for tegn og symptomer p\u00e5 psykiatriske lidelser. Dersom slike symptomer forekommer skal den potensielle alvorligheten av disse bivirkningene tas i betraktning av den forskrivende lege og behov for adekvat behandling skal vurderes. Hvis psykiatriske symptomer vedvarer eller forverres, eller selvmords- eller drapstanker oppdages, anbefales det at behandling med IntronA avbrytes og at pasienten f\u00f8lges opp med psykiatrisk intervensjon etter behov. Pasienter med p\u00e5g\u00e5ende eller tidligere alvorlige psykiatriske tilstander: Dersom behandling med interferon alfa-2b er vurdert som n\u00f8dvendig hos voksne pasienter med p\u00e5g\u00e5ende eller tidligere alvorlige psykiatriske tilstander, skal denne kun igangsettes etter \u00e5 ha forsikret seg om tilstrekkelig individualisert diagnostikk og terapeutisk behandling av den psykiatriske tilstanden. - Bruk av interferon alfa-2b hos barn og ungdom med p\u00e5g\u00e5ende eller tidligere alvorlige psykiatriske tilstander er kontraindisert (se pkt. 4.3). 5\n\n\n\n6 Pasienter med stoffbruk/-misbruk: HCV-infiserte pasienter med et samtidig stoffmisbruk (alkohol, cannabis, o.l. ) har \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle psykiatriske lidelser eller forverre allerede eksisterende psykiatriske lidelser n\u00e5r de behandles med interferon alfa. Dersom behandling med interferon alfa ansees n\u00f8dvendig for disse pasientene, m\u00e5 n\u00e6rv\u00e6r av psykiatrisk komorbiditet og muligheten for annen stoffbruk vurderes n\u00f8ye og h\u00e5ndteres adekvat f\u00f8r behandling initieres. En tverrfaglig tiln\u00e6rming, som inkluderer psykiatrisk helsearbeider eller misbruksspesialist, b\u00f8r om n\u00f8dvendig vurderes for \u00e5 evaluere, behandle og f\u00f8lge opp pasienten. Pasienten b\u00f8r overv\u00e5kes n\u00f8ye under behandlingen og etter avsluttet behandling. Tidlig intervensjon anbefales ved tilbakefall eller utvikling av psykiatriske lidelser og bruk av stoff. Barne- og ungdomspopulasjon: Vekst og utvikling (kronisk hepatitt C) Under kombinasjonsbehandling med interferon (standard og pegylert)/ribavirin i opptil 48 uker hos pasienter i alderen 3 til og med 17 \u00e5r, var vekttap og veksthemming vanlig (se pkt. 4.8 og 5.1). Langtidsdata tilgjengelig for barn som har f\u00e5tt kombinasjonsbehandling med standard interferon/ribavirin, indikerer ogs\u00e5 en betydelig veksthemming (\\> 15 persentil reduksjon i h\u00f8ydepersentil sammenlignet med utgangspunktet) hos 21 % av barna, til tross for at de hadde v\u00e6rt uten behandling i mer enn 5 \u00e5r. Endelig h\u00f8yde som voksen var tilgjengelig for 14 av disse barna og viste at 12 fortsatt hadde veksthemming \\> 15 persentiler 10 til 12 \u00e5r etter avsluttet behandling Nytte/risiko-vurdering i hvert enkelt tilfelle hos barn Forventet nytte av behandling skal n\u00f8ye vurderes mot sikkerhetsinformasjon sett hos barn og ungdommer i kliniske studier (se pkt. 4.8 og 5.1). - Det er viktig \u00e5 ta med i betraktningen at kombinasjonsbehandling ga veksthemming som f\u00f8rte til redusert endelig h\u00f8yde som voksen hos noen pasienter. - Risikoen skal overveies med hensyn til barnets sykdomsbilde, slik som tegn p\u00e5 sykdomsprogresjon (spesielt fibrose), andre sykdommer som kan p\u00e5virke sykdomsprogresjonen negativt (som samtidig HIV-infeksjon) og prognostiske faktorer p\u00e5 respons (HCV-genotype og virusmengde). N\u00e5r det er mulig b\u00f8r barnet behandles etter den pubertale vekstspurten for \u00e5 redusere risikoen for veksthemming. Det foreligger ingen data p\u00e5 langtidseffekter p\u00e5 seksuell modning. Hypersensitivitetsreaksjoner Akutte hypersensitivitetsreaksjoner (f. eks. urticaria, angio\u00f8dem, bronkokonstriksjon, anafylaksi) har i sjeldne tilfeller v\u00e6rt observert hos pasienter som behandles med IntronA. Dersom en slik reaksjon inntreffer skal behandlingen stanses og medisinsk behandling p\u00e5begynnes umiddelbart. Forbig\u00e5ende hudreaksjoner krever ikke at behandlingen avbrytes. Alvorlige bivirkninger inkludert forlenging av koagulasjonsmark\u00f8rer og unormal leverfunksjon Moderate til alvorlige bivirkninger kan kreve endringer i pasientens doseregime, og i noen tilfeller seponering av behandlingen med IntronA. IntronA \u00f8ker risikoen for leverdekompensasjon og d\u00f8d hos pasienter med cirrhose. Behandlingen med IntronA skal avbrytes hos pasienter med kronisk hepatitt som utvikler forlenging av koagulasjonsmark\u00f8rer, hvilket kan indikere leverdekompensasjon. Enhver pasient som utvikler unormal leverfunksjon under IntronA-behandling skal overv\u00e5kes n\u00f8ye, og behandlingen skal seponeres dersom tegn og symptomer forverres. Leverenzymer og leverfunksjon b\u00f8r overv\u00e5kes n\u00f8ye hos pasienter med cirrhose. Hypotensjon Hypotensjon kan forekomme under IntronA-behandling eller opp til to dager etter injeksjon og kan kreve st\u00f8ttebehandling. Behov for tilstrekkelig hydrering Tilstrekkelig hydrering m\u00e5 opprettholdes for pasienter som mottar IntronA-behandling ettersom hypotensjon som f\u00f8lge av v\u00e6sketap er observert hos noen pasienter. V\u00e6skeerstatning kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. 6\n\n\n\n7 Pyreksi Siden pyreksi kan v\u00e6re assosiert med et influensalignende syndrom som ofte rapporteres under interferonbehandling, skal andre \u00e5rsaker til vedvarende pyreksi kunne utelukkes. Pasienter med svekket medisinsk tilstand IntronA skal brukes med forsiktighet av pasienter med svekket medisinsk tilstand, som de med anamnese p\u00e5 lungesykdom (f. eks. kronisk obstruktiv lungesykdom) eller diabetes mellitus med tendens til ketoacidose. Forsiktighet skal ogs\u00e5 utvises hos pasienter med koagulasjonsforstyrrelser (f.eks. tromboflebitt, lungeemboli) eller alvorlig myelosuppresjon. Lungesykdom Lungeinfiltrat, pneumonitt og pneumoni, inklusive d\u00f8delighet har i sjeldne tilfeller v\u00e6rt registrert hos interferon-alfa pasienter, ogs\u00e5 pasienter som har v\u00e6rt behandlet med IntronA. Etiologi er ikke definert. Disse symptomene har blitt rapportert mer frekvent n\u00e5r shosaikoto, en kinesisk urtemedisin, har blitt administrert sammen med interferon-alfa (se pkt. 4.5). Enhver pasient som utvikler pyreksi, hoste, dyspn\u00e9 eller andre respiratoriske symptomer skal ta et r\u00f8ntgen thorax. Dersom r\u00f8ntgen thorax viser lungeinfiltrater eller det finnes tegn p\u00e5 nedsatt lungefunksjon, skal pasienten overv\u00e5kes n\u00f8ye, og hvis det er hensiktsmessig skal interferon-alfa behandlingen avbrytes. Selv om dette oftere er rapportert hos pasienter med kronisk hepatitt C som behandles med interferon-alfa, har det ogs\u00e5 blitt rapportert for pasienter med onkologiske sykdommer som behandles med interferon-alfa. Rask seponering av interferon-alfa og behandling med kortikosteroider synes \u00e5 reversere de pulmon\u00e6re bivirkningene. Okul\u00e6re bivirkninger Okul\u00e6re bivirkninger (se pkt. 4.8) inklusive retinalbl\u00f8dning, bomullseksudat, alvorlig netthinnel\u00f8sning og obstruksjon i retinalarterie eller -vene, er blitt rapportert i sjeldne tilfeller etter behandling med alfa-interferoner. Alle pasienter b\u00f8r gjennomg\u00e5 en \u00f8yeunders\u00f8kelse f\u00f8r oppstart med IntronA. Enhver pasient som klager p\u00e5 redusert synsskarphet eller synsfelt, eller som rapporterer om andre \u00f8yesymptomer under behandling med IntronA, skal umiddelbart gjennomg\u00e5 en fullstendig \u00f8yeunders\u00f8kelse. Periodiske synsunders\u00f8kelser anbefales under behandling med IntronA spesielt hos pasienter med sykdommer som kan ha sammenheng med retinopati slik som diabetes mellitus eller hypertensjon. Det b\u00f8r vurderes \u00e5 avslutte behandlingen med IntronA hos pasienter som utvikler nye eller forverrede \u00f8yesykdommer. Sl\u00f8vhet, koma og encefalopati Mer uttalt sl\u00f8vhet og koma, inkludert tilfeller av encefalopati, har blitt observert hos enkelte pasienter, vanligvis eldre pasienter, som har f\u00e5tt h\u00f8ye doser. Selv om disse bivirkningene vanligvis er reversible, har det for enkelte pasienter tatt opptil tre uker \u00e5 bli kvitt dem. I sv\u00e6rt sjeldne tilfeller har kramper oppst\u00e5tt ved h\u00f8ye doser IntronA. Pasienter med tidligere hjertesykdom Voksne pasienter med medisinsk historie p\u00e5 kongestiv hjertesvikt, hjerteinfarkt og/eller n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere rytmeforstyrrelser som trenger IntronA-behandling, m\u00e5 overv\u00e5kes n\u00f8ye. Pasienter med hjertefeil og/eller cancer i avansert stadium skal ta EKG f\u00f8r og under behandlingens gang. Hjertearytmier (spesielt supraventrikul\u00e6re) svarer gjerne p\u00e5 konvensjonell behandling, men kan kreve \u00e5 avbryte IntronA-behandlingen. Det foreligger ingen data hos barn eller ungdom som tidligere har hatt hjertesykdom. Hypertriglyseridemi Hypertriglyseridemi og forverring av hypertriglyseridemi, enkelte ganger alvorlig, er sett. Det anbefales derfor at lipidverdiene monitoreres. Pasienter med psoriasis eller sarkoidose P\u00e5 grunn av rapporter om at interferon-alfa forverrer allerede eksisterende psoriasis og sarkoidose, skal IntronA kun brukes hos pasienter med psoriasis eller sarkoidose dersom den potensielle nytten oppveier den potensielle risikoen. Frast\u00f8tning av transplantert nyre og lever 7\n\n eller alvorlig myelosuppresjon.\")\n\n9 behandles dersom dette er klinisk hensiktsmessig. Barn og ungdom skal monitoreres for tegn p\u00e5 tyreoideadysfunksjon hver 3. m\u00e5ned (f.eks. TSH). HCV og HIV samtidig Pasienter som samtidig har HIV og som mottar h\u00f8yaktiv antiretroviral behandling (HAART) kan ha \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle melkesyreacidose. Det b\u00f8r utvises forsiktighet n\u00e5r IntronA og ribavirin gis i tillegg til HAART-behandling (se preparatomtale (SPC) for ribavirin). Pasienter som f\u00e5r zidovudin i tillegg til kombinasjonsbehandling med IntronA og ribavirin, kan ha \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle anemi. Pasienter som har b\u00e5de HCV-infeksjon og HIV-infeksjon og i tillegg langt fremskreden cirrhose og behandles med HAART, kan ha \u00f8kt risiko for leverdekompensasjon og d\u00f8d. Risikoen i denne pasientgruppen kan \u00f8ke ved \u00e5 legge til behandling med alfa-interferoner alene eller i kombinasjon med ribavirin. Dentale og periodentale lidelser Dentale og periodentale lidelser som kan f\u00f8re til tap av tenner, er blitt rapportert hos pasienter som f\u00e5r IntronA og ribavirin i kombinasjonsbehandling. I tillegg kan munnt\u00f8rrhet ha en \u00f8deleggende effekt p\u00e5 tenner og slimhinne i munnen under langtidsbehandling med kombinasjonen av IntronA og ribavirin. Pasienter skal b\u00f8rste tennene grundig to ganger daglig og ha regelmessige tannunders\u00f8kelser. I tillegg kan noen pasienter f\u00e5 oppkast. Dersom dette skjer, skal de r\u00e5des til \u00e5 skylle munnen grundig etterp\u00e5. Laboratoriepr\u00f8ver Standard hematologiske tester og blodpr\u00f8ver (totalt antall blodceller og differensialtelling, antall trombocytter, elektrolytter, leverenzymer, serumprotein, serumbilirubin og serumkreatinin) skal tas f\u00f8r og med jevne mellomrom under systemisk behandling med IntronA. Under hepatitt B og C behandling anbefales det \u00e5 ta pr\u00f8ver ved uke 1, 2, 4, 8, 12, 16 og deretter annenhver m\u00e5ned s\u00e5 lenge behandlingen p\u00e5g\u00e5r. Dersom ALAT \u00f8ker kraftig til 2 ganger utgangsniv\u00e5et eller mer, kan IntronA-behandlingen fortsette s\u00e5fremt det ikke vises tegn eller symptomer p\u00e5 leverskade. Ved stigning i ALAT skal f\u00f8lgende leverfunksjonstester m\u00e5les annenhver uke: ALAT, protrombintid, alkalisk fosfatase, albumin og bilirubin. Hos pasienter som behandles for malignt melanom skal leverfunksjon, antall hvite blodceller og differensialtelling unders\u00f8kes hver uke under induksjonsfasen av behandlingen og hver m\u00e5ned under vedlikeholdsfasen av behandlingen. P\u00e5virkning av fertilitet Interferon kan redusere fertiliteten (se pkt. 4.6 og pkt. 5.3). Viktige opplysninger om noen av innholdsstoffene i IntronA: Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per 1,2 ml, dvs. praktisk talt natriumfritt. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Interaksjonsstudier har kun blitt utf\u00f8rt hos voksne. Narkotika, hypnotika og sedativa benyttes med forsiktighet samtidig med IntronA. Interaksjoner mellom IntronA og andre legemidler har ikke blitt fullstendig kartlagt. Forsiktighet skal utvises n\u00e5r IntronA brukes samtidig med andre myelosuppressive legemidler. Interferoner kan p\u00e5virke den oksidative metabolske prosessen. Dette m\u00e5 overveies n\u00e5r legemidler som benyttes samtidig med IntronA metaboliseres oksidativt, slik som xantinderivatene teofyllin og aminofyllin. Under samtidig behandling med xantinderivater skal serumteofyllinniv\u00e5et kontrolleres n\u00f8ye og dosen justeres om n\u00f8dvendig. 9\n\n\n\n10 Lungeinfiltrat, pneumonitt og pneumoni, i enkelte tilfeller med d\u00f8delig utgang, er i sjeldne tilfeller observert hos pasienter behandlet med alfa-interferon, inklusive de behandlet med IntronA. Etiologien er ikke definert. Disse symptomene er rapportert med h\u00f8yere frekvens n\u00e5r shosaikoto, en kinesisk urtemedisin, gis sammen med alfa-interferon (se pkt. 4.4). Administrering av IntronA i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske legemidler (f.eks Ara-C, cyclofosfamid, doksorubicin, teniposid) kan f\u00f8re til \u00f8kt risiko for toksisitet (alvorlighetsgrad og varighet) (se pkt. 4.4). Se ogs\u00e5 preparatomtale (SPC) for ribavirin dersom IntronA skal gis i kombinasjon med ribavirin hos pasienter med kronisk hepatitt C. En klinisk utpr\u00f8ving med telbivudin, 600 mg daglig, sammen med pegylert interferon alfa-2a, 180 mikrogram subkutant en gang i uken, indikerer at denne kombinasjonen er assosiert med en \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle perifer nevropati. Mekanismen bak disse hendelsene er ikke kjent (se pkt. 4.3, 4.4 og 4.5 i telbivudins SPC). Videre er sikkerhet og effekt av telbivudin sammen med interferoner til behandling av kronisk hepatitt B ikke vist. Derfor er IntronA brukt sammen med telbivudin kontraindisert (se pkt. 4.3). 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Fertile kvinner/prevensjon hos menn og kvinner Kvinner i fertil alder m\u00e5 bruke adekvat prevensjon under behandlingen. Reduserte konsentrasjoner av \u00f8stradiol og progesteron i serum er rapportert hos kvinner behandlet med humant leukocyttinterferon. IntronA skal brukes med forsiktighet hos fertile menn. Kombinasjonsbehandling med ribavirin Ribavirin for\u00e5rsaker alvorlige medf\u00f8dte misdannelser ved bruk under graviditet. Ekstrem forsiktighet m\u00e5 utvises for \u00e5 unng\u00e5 graviditet hos kvinnelige pasienter eller hos partneren til mannlige pasienter som behandles med IntronA i kombinasjon med ribavirin. Kvinner i fruktbar alder m\u00e5 bruke effektiv prevensjon under behandlingen og i 4 m\u00e5neder etter at behandlingen er avsluttet. Mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere m\u00e5 bruke effektiv prevensjon i l\u00f8pet av behandlingen og i 7 m\u00e5neder etter avsluttet behandling (se ribavirin SPC). Graviditet Det finnes ingen data fra bruk av interferon alfa-2b p\u00e5 gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3). Risikoen for mennesker er ukjent. IntronA skal kun brukes under graviditet dersom fordelene for moren oppveier den potensielle risikoen for det uf\u00f8dte barnet. Kombinasjonsbehandling med ribavirin Ribavirinbehandling er kontraindisert hos gravide kvinner. Amming Det er ikke kjent om innholdsstoffene i dette legemidlet g\u00e5r over i morsmelk. P\u00e5 grunn av potensialet for bivirkninger hos barn som ammes, b\u00f8r ammingen avbrytes f\u00f8r behandlingen starter. 4.7 P\u00e5virkning av evnen til \u00e5 kj\u00f8re bil og bruke maskiner Pasientene skal informeres om at de kan bli tr\u00f8tte, s\u00f8vnige eller forvirrede under behandlingen med IntronA og at de derfor b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re bil eller bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Se preparatomtale (SPC) for ribavirin for bivirkninger relatert til ribavirin dersom IntronA gis i kombinasjon med ribavirin hos pasienter med kronisk hepatitt C. 10\n\n kan f\u00f8re til \u00f8kt risiko for toksisitet (alvorlighetsgrad og varighet) (se pkt. 4.4).\")\n\n12 Mindre vanlige: Ikke kjent: \u00d8yesykdommer Sjeldne: Ikke kjent: Sykdommer i \u00f8re og labyrint Hjertesykdommer Sjeldne: Ikke kjent: Karsykdommer Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Ikke kjent: Gastrointestinale sykdommer Ikke kjent: Sykdommer i lever og galleveier Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Sykdommer i nyre og urinveier Svimmelhet, hodepine, nedsatt konsentrasjon, munnt\u00f8rrhet Tremor, parestesi, hypoestesi, migrene, r\u00f8dme, s\u00f8vnighet, smaksforandring Perifer nevropati Cerebrovaskul\u00e6r bl\u00f8dning, cerebrovaskul\u00e6r iskemi, krampeanfall, svekket bevissthet, encefalopati Mononevropatier, koma T\u00e5kesyn Konjunktivitt, unormalt syn, t\u00e5rekjertelforstyrrelse, \u00f8yesmerte Retinalbl\u00f8dning, retinopatier (inklusive makul\u00f8st \u00f8dem), arterie- eller veneobstruksjon i netthinnen, optisk neuritt, papill\u00f8dem, nedsatt synsskarphet eller synsfelt, bomullsflekker Alvorlig netthinnel\u00f8sning Svimmelhet, tinnitus Tap av h\u00f8rsel, h\u00f8rselsforstyrrelser Palpitasjon, takykardi Kardiomyopati Myokardinfarkt, hjerteiskemi Hjertesvikt, perikardv\u00e6ske, arytmi Hypertensjon Perifer iskemi, hypotensjon Dyspn\u00e9\\*, hoste\\* Nesebl\u00f8dning, respirasjonsforstyrrelse, nesetetthet, rhinor\u00e9, t\u00f8rrhoste Lungeinfiltrater, pneumonitt Lungefibrose, pulmonal arteriell hypertensjon \\# Kvalme/oppkast, buksmerter, diar\u00e9, stomatitt, dyspepsi Ulcer\u00f8s stomatitt, smerte i \u00f8vre h\u00f8yre kvadrant, glossitt, gingivitt, forstoppelse, l\u00f8s avf\u00f8ring Pankreatitt, iskemisk kolitt, ulcer\u00f8s kolitt, gingivalbl\u00f8dning Periodentale sykdommer NOS, dentale sykdommer NOS Hepatomegali Hepatotoksisitet, (inklusive d\u00f8dsfall) Alopesi, pruritus\\*, t\u00f8rr hud\\*, utslett\\*, \u00f8kt svette Psoriasis (ny eller forverret), makulopapul\u00e6rt utslett, erytemat\u00f8st utslett, eksem, erytem, hudsykdom Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme Myalgi, artralgi, muskel-skjelettsmerte Artritt Rabdomyolyse, myositt, leggkramper, ryggsmerte \u00d8kt vannlating Nyresvikt, nyreinsuffisiens, nefrotisk syndrom 12\n\n13 Lidelser i kj\u00f8nnsorganer og brystsykdommer Generelle lidelser og reaksjoner p\u00e5 administrasjonsstedet Amenor\u00e9, smerte i brystene, dysmenor\u00e9, menoragi, menstruasjonsforstyrrelse, vaginalforstyrrelse Betennelse p\u00e5 injeksjonsstedet, reaksjon p\u00e5 injeksjonsstedet\\*, tretthet, stivhet, pyreksi, influensalignende symptomer, asteni, irritabilitet, brystsmerte, sykdomsf\u00f8lelse Smerte p\u00e5 injeksjonsstedet Nekrose p\u00e5 injeksjonsstedet, ansikts\u00f8dem Unders\u00f8kelser Vekttap \\* Disse bivirkningene var kun vanlige ved IntronA alene Se pkt. 4.4 \\# Klasseeffekt for interferonpreparater, se Pulmonal arteriell hypertensjon nedenfor Disse bivirkningene har ogs\u00e5 blitt rapportert ved bruk av IntronA alene. Bivirkningene som er sett ved hepatitt C er representative for de bivirkningene som er rapportert n\u00e5r IntronA gis for andre indikasjoner, men med visse forventede doserelaterte \u00f8kninger i insidensen. For eksempel ble det vist i en studie av h\u00f8ydose adjuvant IntronA-behandling av pasienter med melanom at insidensen av tretthet, pyreksi, myalgi, n\u00f8ytropeni/anemi, anoreksi, kvalme og oppkast, diar\u00e9, frysninger, influensalignende symptomer, depresjon, alopeci, smaksforstyrrelse og svimmelhet var h\u00f8yere enn i hepatitt C-studiene. Alvorlighetsgraden \u00f8kte ogs\u00e5 ved h\u00f8ydoseterapi (WHO grad 3: 66 % av pasientene og WHO grad 4: 14 % av pasientene) sammenlignet med den milde til moderate alvorlighetsgraden som vanligvis sees ved lavere doser. Bivirkningene ble vanligvis kontrollert med dosejustering. Kardiovaskul\u00e6re bivirkninger, spesielt arytmier, synes for det meste \u00e5 kunne settes i sammenheng med eksisterende kardiovaskul\u00e6r sykdom og tidligere behandling med kardiotoksiske midler (se pkt. 4.4). Kardiomyopati, som kan v\u00e6re reversibel etter at behandlingen med interferon-alfa er avsluttet, har en sjelden gang blitt rapportert hos pasienter uten tidligere hjertesykdom (se pkt. 4.4). Tilfeller av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) har blitt rapportert med interferon alfa-preparater, s\u00e6rlig hos pasienter med risikofaktorer for PAH (som portal hypertensjon, HIV-infeksjon, cirrhose). Hendelsene ble rapportert ved ulike tidspunkt, typisk flere m\u00e5neder etter oppstart med interferon alfa. Mange forskjellige autoimmune og immunmedierte sykdommer er blitt rapportert med alfainterferoner, inklusive forstyrrelser i tyreoideafunksjon, systemisk lupus erytematosus, reumatoid artritt (ny eller forverret), idiopatisk og trombotisk trombocytopenisk purpurea, vaskulitt, nevropatier, inklusive mononevropatier (se ogs\u00e5 pkt. 4.4). Klinisk signifikante forandringer i laboratorieverdier opptrer hyppigst ved doser st\u00f8rre enn 10 millioner IE per dag. Disse er reduksjon i antallet granulocytter og hvite blodceller, reduksjon i hemoglobinniv\u00e5 og antallet trombocytter, \u00f8kning i alkalisk fosfatase, LDH, serumkreatinin og serumurea. Moderat og vanligvis reversibel pancytopeni er blitt rapportert. \u00d8kning i serum ASAT/ALAT har blitt registrert som avvik for noen pasienter uten hepatitt og hos noen pasienter med kronisk hepatitt B samtidig med avtagende viralt DNAp. Barne- og ungdomspopulasjon Kronisk hepatitt C - Kombinasjonsbehandling med ribavirin I kliniske unders\u00f8kelser med 118 barn og ungdommer (i alderen 3 til 16 \u00e5r) avsluttet 6 % behandlingen p\u00e5 grunn av bivirkninger. Generelt var bivirkningsprofilen hos den begrensede barne-og ungdomspopulasjonen som ble unders\u00f8kt tilsvarende den som ble sett hos voksne, selv om det er en bekymring spesifikt for barn vedr\u00f8rende veksthemming, her som reduksjon i h\u00f8ydepersentil 13\n\n\n\n\n\n16 melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gj\u00f8res via meldeskjema som finnes p\u00e5 nettsiden til Statens legemiddelverk: 4.9 Overdosering Overdosering av IntronA som har gitt akutte kliniske utslag er ikke blitt rapportert, men som for alle farmakologisk aktive substanser skal symptomatisk behandling og stadig kontroll av vitale tegn og n\u00f8ye overv\u00e5kning av pasienten initieres. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: interferon alfa-2b, ATC-kode: L03A B05 IntronA er en steril, stabil formulering med h\u00f8yt renset interferon alfa-2b produsert ved hjelp av rekombinant DNA-teknikk. Rekombinant interferon alfa-2b er et vannl\u00f8selig protein med en molekylvekt p\u00e5 omtrent dalton. Det er fremstilt fra en E. coli stamme som har et genetisk konstruert plasmidhybrid inneholdende et interferon alfa-2b gen fra humane leukocytter. Aktiviteten av IntronA uttrykkes med benevningen IE, der 1 mg rekombinant interferon alfa-2b protein tilsvarer 2,6 x 10 8 IE. En Internasjonal Enhet ( Unit ) defineres ved \u00e5 sammenligne aktiviteten av rekombinant interferon alfa-2b med aktiviteten av det internasjonale referansepreparatet av humant leukocyttinterferon etablert av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Interferonene er en familie av sm\u00e5 proteiner med molekylvekt mellom cirka og dalton. De produseres og utskilles fra celler som et svar p\u00e5 virusinfeksjon eller ulike syntetiske og biologiske induktorer. Det er identifisert tre hovedklasser av interferoner; alfa, beta og gamma. Disse tre hovedklassene er hver for seg ikke homogene og kan inneholde flere ulike molekyl\u00e6re typer interferon. Mer enn 14 genetisk ulike humane alfa interferoner er identifisert. IntronA har blitt klassifisert som rekombinant interferon alfa-2b. Interferoner ut\u00f8ver sine celleeffekter ved \u00e5 binde seg til spesifikke membranreseptorer p\u00e5 celleoverflaten. Humane interferonreseptorer, isolert fra humant lymfoblastoid (Daudi) celler, synes \u00e5 v\u00e6re meget asymmetriske proteiner. De viser selektivitet for humane, men ikke for murine interferoner, hvilket tyder p\u00e5 artspesifisitet. Studier med andre interferoner har p\u00e5vist artspesifisitet. Likevel viser visse apearter, f.eks. rhesusaper, farmakodynamisk stimulering med humane type I interferoner. Resultater fra flere studier tyder p\u00e5 at n\u00e5r interferon bindes til cellemembranen, initieres en rekke kompliserte intracellul\u00e6re mekanismer som inkluderer induksjon av bestemte enzymer. Man antar at denne prosessen, i hvert fall delvis, er ansvarlig for de ulike cellul\u00e6re virkningene av interferon, inkludert hemming av virusreplikasjon i virusinfiserte celler, suppresjon av celle proliferasjon samt immunmodulerende effekter som \u00f8kning av makrofagers fagocyterende aktivitet og \u00f8kning av lymfocytters spesifikke cytotoksisitet mot m\u00e5lceller. Alle eller enkelte av disse effektene kan bidra til interferonets terapeutiske effekter. Rekombinant interferon alfa-2b har vist antiproliferative effekter i studier med cellekulturer fra b\u00e5de mennesker og dyr s\u00e5vel som human tumorxenograft i dyr. Det er p\u00e5vist signifikant immunmodulerende aktivitet in vitro. Rekombinant interferon alfa-2b hemmer viral replikasjon b\u00e5de in vitro og in vivo. Selv om den eksakte virkningsmekanismen for rekombinant interferon alfa-2b er ukjent, tyder det p\u00e5 at vertcellens metabolisme forandres. Denne virkningen hemmer viral replikasjon eller, dersom replikasjonen finner sted, f\u00f8rer til at de dannede virionene er ute av stand til \u00e5 forlate cellen. 16\n\n\n\n17 Kronisk hepatitt B N\u00e5v\u00e6rende klinisk erfaring hos pasienter som behandles med interferon alfa-2b i 4 til 6 m\u00e5neder tyder p\u00e5 at behandlingen kan eliminere HBV-DNA i serum. En forbedring i leverhistologien er blitt observert. Hos voksne pasienter som mangler HBeAg og HBV-DNA har en betydelig reduksjon av morbiditet og mortalitet blitt observert. Interferon alfa-2b (6 MIE/m 2 3 ganger ukentlig i 6 m\u00e5neder) er gitt til barn med kronisk hepatitt B. P\u00e5 grunn av en metodologisk feil, kunne man ikke vise noen effekt. Videre opplevde barn som ble behandlet med interferon alfa-2b en nedsatt vekstrate og enkelte tilfeller av depresjon ble observert. Kronisk hepatitt C hos voksne pasienter Hos voksne pasienter som f\u00e5r interferon i kombinasjon med ribavirin, er den oppn\u00e5dde vedvarende responsraten 47 %. Best effekt er vist med kombinasjonen av pegylert interferon med ribavirin (vedvarende responsrate p\u00e5 61 % oppn\u00e5dd i en studie utf\u00f8rt p\u00e5 naive pasienter med en ribavirindose \\> 10,6 mg/kg, p \\< 0,01). IntronA alene eller i kombinasjon med ribavirin er unders\u00f8kt i 4 randomiserte kliniske fase III studier med 2552 interferon-naive pasienter med kronisk hepatitt C. Studiene sammenlignet effekten av IntronA alene eller i kombinasjon med ribavirin. Effekten ble definert som vedvarende virologisk respons 6 m\u00e5neder etter avsluttet behandling. Pasienter som var aktuelle i disse studiene hadde kronisk hepatitt C bestemt ved en positiv HCV-RNA polymerase chain reaction (PCR) test (\\> 100 kopier/ml), en leverbiopsi som stemte overens med en histologisk diagnose av kronisk hepatitt C uten noen kjent \u00e5rsak til kronisk hepatitt og et avvikende ALAT i serum. IntronA med en dose p\u00e5 3 MIE 3 ganger i uken ble gitt som monoterapi eller i kombinasjon med ribavirin. Majoriteten av pasientene i disse kliniske studiene ble behandlet i ett \u00e5r. Alle pasientene ble i tillegg fulgt opp i ytterligere 6 m\u00e5neder etter at behandlingen var avsluttet for \u00e5 bestemme vedvarende virologisk respons. Vedvarende virologisk responsfrekvens for gruppene som ble behandlet i ett \u00e5r med IntronA alene eller i kombinasjon med ribavirin (fra to studier) er vist i Tabell 3. Ved behandling av kronisk hepatitt C hos naive pasienter ble effekten av IntronA minst doblet ved samtidig administrering av IntronA og ribavirin. Det er kjent at HCV genotype og utgangsverdien av virusmengde er prognostiske faktorer som p\u00e5virker responsfrekvensen. Den \u00f8kte responsfrekvensen ved kombinasjon av IntronA + ribavirin, sammenlignet med IntronA alene, er opprettholdt i alle subgrupper. Den relative fordelen ved kombinasjonsbehandling med IntronA + ribavirin er spesielt signifikant i den subgruppen av pasienter som er vanskeligst \u00e5 behandle (genotype 1 og h\u00f8y virusmengde) (Tabell 3). I disse studiene ble responsfrekvensene \u00f8kt ved compliance. Uavhengig av genotype, hadde pasienter som fikk IntronA i kombinasjon med ribavirin og tok 80 % av sin behandling, en h\u00f8yere vedvarende respons 6 m\u00e5neder etter ett \u00e5rs behandling enn de som tok \\< 80 % av sin behandling (56 % vs. 32 % i studie C/I98-580). Tabell 3 Vedvarende virologisk responsfrekvens med IntronA + ribavirin (ett \u00e5r med behandling) med hensyn p\u00e5 genotype og virusmengde HCV genotype I N=503 C95-132/I I/R N=505 C95-132/I I/R N=505 C/I Alle genotyper 16 % 41 % 47 % Genotype 1 9 % 29 % 33 % 17\n\n\n\n18 Genotype 1 2 millioner kopier/ml Genotype 1 \\> 2 millioner kopier/ml 25 % 33 % 45 % 3 % 27 % 29 % Genotype 2/3 31 % 65 % 79 % I I/R IntronA (3 MIE 3 ganger i uken) IntronA (3 MIE 3 ganger i uken) + ribavirin (1000/1200 mg/dag) Pasienter med samtidig HCV- og HIV-infeksjon To studier er blitt utf\u00f8rt hos pasienter med samtidig HCV- og HIV-infeksjon. I begge studiene var det samlet mindre sannsynlig med respons for pasienter som fikk IntronA pluss ribavirin enn for pasienter som fikk pegylert interferon alfa-2b med ribavirin. Behandlingsresponsen i begge disse studiene er presentert i Tabell 4. Studie 1 (RIBAVIC, P01017) var en randomisert multisenterstudie som inkluderte 412 tidligere ubehandlede voksne pasienter med kronisk hepatitt C som samtidig var infisert med HIV. Pasienter ble randomisert til \u00e5 f\u00e5 enten pegylert interferon alfa- 2b (1,5 mikrogram/kg/uke) pluss ribavirin (800 mg/dag) eller IntronA (3 MIE TIW) pluss ribavirin (800 mg/dag) i 48 uker med en oppf\u00f8lgingsperiode p\u00e5 6 m\u00e5neder. Studie 2 (P02080) var en randomisert enkeltsenterstudie som inkluderte 95 tidligere ubehandlede voksne pasienter med kronisk hepatitt C som samtidig var infisert med HIV. Pasienter ble randomisert til \u00e5 f\u00e5 enten pegylert interferon alfa-2b (100 eller 150 mikrogram/uke, basert p\u00e5 vekt) pluss ribavirin ( mg/dag, basert p\u00e5 vekt) eller IntronA (3 MIE TIW) pluss ribavirin ( mg/dag, basert p\u00e5 vekt). Behandlingsvarigheten var 48 uker med en oppf\u00f8lgingsperiode p\u00e5 6 m\u00e5neder, unntatt for pasienter infisert med genotype 2 eller 3 og virusmengde \\< IE/ml (Amplicor), som ble behandlet i 24 uker med en 6 m\u00e5neders oppf\u00f8lgingsperiode. Tabell 4 Vedvarende virologisk respons basert p\u00e5 genotype etter IntronA i kombinasjon med ribavirin versus pegylert interferon alfa-2b i kombinasjon med ribavirin hos pasienter med samtidig HCV- og HIV-infeksjon. Studie 1 1 Studie 2 2 pegylert pegylert interferon alfa-2b (1,5 mikrog/k g/ uke) + ribavirin (800 mg) InteronA (3 MIE TIW) + ribavirin (800 mg) p- verdi a interferon alfa-2b (100 eller 150 c mikrog/uke) + ribavirin ( mg) d InteronA (3 MIE TIW) + ribavirin ( mg) d p- verdi b Alle 27 % (56/205) 20 % (41/205) 0, % (23/52) 21 % (9/43) 0,017 Genotype 1, 17 % (21/125) 6 % (8/129) 0, % (12/32) 7 % (2/27) 0,007 4 Genotype 2, 3 44 % (35/80) 43 % (33/76) 0,88 53 % (10/19) 47 % (7/15) 0,730 MIE = millioner internasjonale enheter, TIW = tre ganger i uken. a: p-verdi basert p\u00e5 Cochran-Mantel Haenszel Chi square test. b: p-verdi basert p\u00e5 chi-square test. c: pasienter \\< 75 kg fikk 100 mikrogram/uke pegylert interferon alfa-2b og pasienter 75 kg fikk 150 mikrogram/uke pegylert interferon alfa-2b. d: ribavirindose var 800 mg for pasienter \\< 60 kg, 1000 mg for pasienter kg, og 1200 mg for pasienter \\> 75 kg. 1 Carrat F, Bani-Sadr F, Pol S et al. JAMA 2004; 292(23): Laguno M, Murillas J, Blanco J.L et al. AIDS 2004; 18(13): F27-F36. 18\n\n\n\n19 Pasienter med residiv Totalt 345 interferon-alfa residiverende pasienter ble behandlet i to kliniske studier med IntronA monoterapi eller i kombinasjon med ribavirin. Hos disse pasientene ga tillegg av ribavirin til IntronA en \u00f8kning p\u00e5 s\u00e5 mye som 10 ganger effekten av IntronA brukt alene ved behandling av kronisk hepatitt C (48,6 % vs. 4,7 %). Denne forsterkningen av effekt inkluderte reduksjon av serum HCV (\\< 100 kopier/ml ved PCR), forbedring av leverinflammasjon og normalisering av ALAT og var opprettholdt ved m\u00e5ling 6 m\u00e5neder etter avsluttet behandling. Effektdata over lengre tid I en stor studie ble 1071 pasienter inkludert etter behandling i en tidligere studie med ikke-pegylert interferon alfa-2b eller ikke-pegylert interferon alfa-2b/ribavirin, for \u00e5 evaluere varigheten av vedvarende virologisk respons og for \u00e5 vurdere effekten av fortsatt viral negativitet p\u00e5 kliniske resultater. 462 pasienter fullf\u00f8rte minst 5 \u00e5r av langtidsoppf\u00f8lging og kun 12 av 492 vedvarende respondere fikk tilbakefall i l\u00f8pet av denne studien. Kaplan-Meier estimatet for fortsatt vedvarende respons over 5 \u00e5r for alle pasienter er 97 % med et 95 % konfidensintervall \\[95 %, 99 %\\]. Vedvarende virologisk respons etter behandling av kronisk HCV med ikke-pegylert interferon alfa-2b (med eller uten ribavirin) resulterer i langvarig frav\u00e6r av viruset hvilket medf\u00f8rer sanering av den hepatiske infeksjonen og klinisk \"helbredelse\" av kronisk HCV. Dette utelukker imidlertid ikke forekomsten av hepatiske tilfeller hos pasienter med cirrhose (inklusive hepatokarsinom). Kronisk hepatitt C i barne- og ungdomspopulasjon Tre kliniske studier er utf\u00f8rt hos barn og ungdom; to med standard interferon og ribavirin og en med pegylert interferon og ribavirin. Det var lavere sannsynlighet for respons hos pasienter som fikk IntronA pluss ribavirin sammenlignet med hos pasienter som fikk pegylert interferon alfa-2b og ribavirin. Barn og ungdom fra 3 til 16 \u00e5r med kompensert kronisk hepatitt C og detekterbart HCV-RNA (m\u00e5lt ved et sentralt laboratorium med en forskningsbasert RT-PCR analyse) ble inkludert i to multisenterunders\u00f8kelser, og fikk IntronA 3 MIE/m 2 3 ganger per uke pluss ribavirin 15 mg/kg per dag i ett \u00e5r, etterfulgt av 6 m\u00e5neders oppf\u00f8lging etter behandlingsslutt. Totalt 118 pasienter ble inkludert: 57 % gutter, 80 % kaukasere og 78 % genotype 1, 64 % 12 \u00e5r. Studiepopulasjonen besto hovedsakelig av barn med mild til moderat hepatitt C. I de to multisenterstudiene var vedvarende virologiske responsrater hos barn og ungdom tilsvarende ratene hos voksne. P\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 data i de to multisenterstudiene hos barn med alvorlig progresjon av sykdommen og potensiale for bivirkninger, m\u00e5 nytte/risiko ved kombinasjonen av ribavirin og interferon alfa-2b vurderes n\u00f8ye i denne populasjonen (se pkt og 4.8). Studieresultater er oppsummert i Tabell 5. Tabell 5 Vedvarende virologisk respons hos tidligere ubehandlede barn og ungdom IntronA 3 MIE/m 2 3 ganger i uken + ribavirin 15 mg/kg/dag Total respons a (n=118) 54 (46 %)\\* Genotype 1 (n=92) 33 (36 %)\\* Genotype 2/3/4 (n=26) 21 (81 %)\\* \\*Antall (%) pasienter a Definert som HCV-RNA under nedre deteksjonsgrense til en forskningsbasert RT-PCR analyse ved behandlingsslutt og under oppf\u00f8lgingsperioden. Effektdata over lengre tid 19\n\n\n\n20 En fem\u00e5rig langtids-, observasjons- og oppf\u00f8lgingsstudie inkluderte 97 barn med kronisk hepatitt C etter behandling i multisenterstudiene med standard interferon. 70 % (68/97) av alle inkluderte pasienter fullf\u00f8rte denne studien hvorav 75 % (42/56) var vedvarende respondere. Hensikten med studien var \u00e5 \u00e5rlig evaluere varigheten av vedvarende virologisk respons (SVR) og vurdere effekten av fortsatt viral negativitet p\u00e5 kliniske resultater hos pasienter som var vedvarende respondere 24 uker etter den 48 uker lange behandlingen med interferon alfa-2b og ribavirin. Alle utenom ett av barna forble vedvarende virologiske respondere under langtidsoppf\u00f8lging etter fullf\u00f8rt behandling med interferon alfa-2b og ribavirin. Kaplan-Meier estimatet for fortsatt vedvarende respons over 5 \u00e5r er 98 % \\[95 % KI: 95 %, 100 %\\] for barn behandlet med interferon alfa-2b og ribavirin. I tillegg beholdt 98 % (51/52) av de med normale ALAT-niv\u00e5er ved oppf\u00f8lgingsuke 24 sine normale ALAT-niv\u00e5er ved siste bes\u00f8k. SVR etter behandling av kronisk HCV med ikke-pegylert interferon alfa-2b med ribavirin, resulterte i langtids fjerning av viruset, fjerning av den hepatiske infeksjonen og klinisk helbredelse av kronisk HCV. Dette utelukker imidlertid ikke forekomsten av hepatiske hendelser hos pasienter med cirrhose (inkludert hepatokarcinom). Resultater fra kliniske studier utf\u00f8rt med pegylert interferon alfa-2b og ribavirin I en multisenterstudie ble barn og ungdom fra 3 til 17 \u00e5r med kompensert kronisk hepatitt C og detekterbar HCV-RNA behandlet med peginterferon alfa-2b 60 mikrogram/m 2 en gang ukentlig pluss ribavirin 15 mg/kg per dag i 24 eller 48 uker, basert p\u00e5 HCV-genotype og virusmengde ved utgangspunktet. Alle pasientene skulle f\u00f8lges i 24 uker etter behandlingsslutt. Totalt 107 pasienter fikk behandling, derav 52 % jenter, 89 % kaukasere, 67 % med HCV genotype 1 og 63 % \\< 12 \u00e5r. Studiepopulasjonen besto hovedsakelig av barn med mild til moderat hepatitt C. P\u00e5 grunn av manglende data hos barn med alvorlig progresjon av sykdommen og potensialet for bivirkninger, m\u00e5 nytte/risiko ved kombinasjonen av peginterferon alfa-2b med ribavirin vurderes n\u00f8ye i denne populasjonen (se pkt. 4.4 i SPCene til peginterferon alfa-2b og ribavirin). Studieresultatene er oppsummert i Tabell 6. Tabell 6 Vedvarende virologiske responsrater (n a,b (%)) hos tidligere ubehandlede barn og ungdom etter genotype og behandlingsvarighet Alle pasienter n = uker 48 uker Alle Genotyper 26/27 (96 %) 44/80 (55 %) Genotype 1-38/72 (53 %) Genotype 2 14/15 (93 %) - Genotype 3 c 12/12 (100 %) 2/3 (67 %) Genotype 4-4/5 (80 %) a: Behandlingsrespons ble definert som ikke-detekterbar HCV-RNA 24 uke etter behandling, nederste deteksjonsgrense= 125 IE/ml. b: n = antall respondere/ antall pasienter med en gitt genotype og bestemt behandlingsvarighet. c: Pasienter med genotype 3 og lav virusmengde (\\< IE/ml) ble behandlet i 24 uker, mens de med genotype 3 og h\u00f8y virusmengde ( IE/ml) ble behandlet i 48 uker. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Farmakokinetikken til IntronA ble studert i friske frivillige personer etter en enkel dose p\u00e5 5 millioner IE/m 2 eller 10 millioner IE/m 2 gitt subkutant og dels 5 millioner IE/m 2 gitt intramuskul\u00e6rt og som en 30 minutters intraven\u00f8s infusjon. De gjennomsnittlige serum interferonkonsentrasjonene etter subkutan og intramuskul\u00e6r injeksjon var sammenlignbare. C max ble oppn\u00e5dd tre til 12 timer etter den lave dosen, og seks til \u00e5tte timer etter den h\u00f8ye dosen. Halveringstiden for eliminasjon etter interferoninjeksjonene var respektive ca. to til tre timer og seks til syv timer. Serumniv\u00e5ene var under den detekterbare grensen, henholdsvis 16 og 24 timer etter injeksjon. B\u00e5de subkutan og intramuskul\u00e6r administrasjon resulterte i biotilgjengelighet p\u00e5 over 100 %. Etter intraven\u00f8s administrasjon n\u00e5dde seruminterferonniv\u00e5ene sin maksimalkonsentrasjon ( IE/ml) ved slutten av infusjonen og sank senere raskere enn etter subkutan eller 20\n\n\n\n### 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 1,7 mg Cascara Soft Extract tilsvarende Purshianabark 50 mg\n\n - 25 mikrogram.\") PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Typhim Vi, 25 mikrogram/dose, injeksjonsv\u00e6ske, oppl\u00f8sning Vaksine mot tyfoidfeber (polysakkarid). 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver dose p\u00e5 0,5 ml inneholder:\n\n### Hver tablett inneholder natriumalginat 250 mg, natriumhydrogenkarbonat 133,5 mg og kalsiumkarbonat 80 mg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d90b7e6-3a26-457c-bd26-beb8ae77920c"}
+{"url": "https://viser.no/2012/jens-gunderssen-100-aar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:22Z", "text": "# Jens Gunderssen 100 \u00e5r\\!\n\nSkrevet 14. aug 2012 av \u00d8yvind Rauset\n\n  \n*Jens Gunderssen (Foto: privat).*\n\n#### Visesangeren, tekstforfatteren og komponisten Jens Gunderssen ble f\u00f8dt 19. mai 1912. Han vokste opp i Drammen, der hans far Karl Gunderssen var ordf\u00f8rer fra 1935 til 1957. Jens Gunderssen studerte jus ved Universitetet i Oslo og ble jurist i 1937. \u00c5ret etter fikk han en stilling hos R\u00e5dmannen i B\u00e6rum. Der fikk han innsikt i og h\u00f8stet erfaringer fra administrativ virksomhet som var noe som skulle komme ham til stor nytte senere i livet.\n\n###### Av Karl-Henrik Gunderssen\n\n**Jens Gunderssen** b\u00f8r v\u00e6re kjent for mange gjennom sin kjente *Vuggevise*. En rask kikk i TONOs arkiver viser at denne visa er innspilt i mange versjoner med mange forskjellige artister, og den har b\u00f8lget frem og tilbake i den norske radioverden siden den ble skrevet under siste verdenskrig.\n\nDenne vemodige melodien og teksten om et menneske som d\u00f8r s\u00e5 alt for tidlig har blitt en del av den klassiske norske sangskatten. Visa har en helt annen opprinnelse en det man kanskje skulle tro; kona til en av Jens Gunderssens venner ble alvorlig syk og visste hun skulle d\u00f8. Hun hadde alltid v\u00e6rt sv\u00e6rt begeistret for Jens Gunderssen og visene hans, og spurte om han kunne komme p\u00e5 sykehusbes\u00f8k \u00e5 spille noen sanger for henne, s\u00e5nn for \u00e5 muntre henne opp. Natten f\u00f8r bes\u00f8ket satte Jens Gunderssen til \u00e5 skrive en sang til henne. *\"Noen kommer, noen g\u00e5r, noen d\u00f8r i livets v\u00e5r. Stjerner lyser hvite\".*\n\n### Sverige\n\nI begynnelsen sang Jens Gunderssen andres viser, men etter hvert komponerte han egne melodier og tekster. F\u00f8rst med svenske tekster (\\!) og senere med norske. Grunnen til dette er at svenskene har en lengre visetradisjon enn vi her i Norge. Tenk bare p\u00e5 hva Bellman har betydd for svensk visehistorie. I Norge hadde vi folkeviser, men \"kunstviser\" som man den gang kalte det, var det heller d\u00e5rlig med. Jens Gunderssen holdt konserter i G\u00f6teborg rett f\u00f8r annen verdenskrig. S\u00e5 en viss p\u00e5virkning m\u00e5 ha kommet fra v\u00e5rt kj\u00e6re naboland.\n\n### Visens Venner\n\nJens Gunderssen var en av initiativtagerne til **Visens Venner** som ble startet opp i 1944, og den var et svar p\u00e5 foreningen \u00abVisans Venner\u00bb som han hadde hatt kontakt med i Sverige rett f\u00f8r annen verdenskrig. Visens Venner startet han opp sammen med **Odd Brockmann, Julius Hougen, Yukon Gjelseth** og **Bj\u00f8rn M\u00f8rk**.\n\nMedlemmene var mange, og blant annet var Thorbj\u00f8rn Egner, Bjarne Berulfsen, Jacob Dybwad, Carl von Hanno, Ivar Mauritz-Hansen og Finn Faaborg medlemmer. Visens Venner hadde ogs\u00e5 med komponistene K\u00e5re Siem, Geirr Tveitt, Bjarne Amdahl og Finn Lundt. Senere ble ogs\u00e5 visesangerne Alf Pr\u00f8ysen, Jacob Sande, Mimmi Thommesen, Hartvig Kiran, Erik Bye, Ivar Medaas, Otto Nilsen, Birgitte Grimstad, Lars Klevstrand og Alf Cranner med i foreningen.\n\n### 2\\. verdenskrig\n\nJens Gunderssen gjorde i alt 18 innspillinger p\u00e5 78-plate for Columbia, han platedebuterte i 1940 med sangen *\"Jeg har bodd ved en landevei\"*. Hans lavm\u00e6lte, varme og melodi\u00f8se visesang, ofte til eget gitar- eller luttakkompagnement representerte n\u00e6rmest en egen genre her hjemme i Norge. Da Jens Gunderssen studerte i London, ble han raskt klar over hvilke tider som var i vente i Europa, og det kan v\u00e6re at han ble litt maktl\u00f8s over at ikke alle andre ogs\u00e5 s\u00e5 dette\n\n#### Jenter i alle land\n\nOg kommer'u tel Tyskland  \ner det f\u00e6rt til stas med dig som er av arisk ras'.  \nJeg holdt p\u00e5 med e jente jeg hadde f\u00e5tt p\u00e5 glid,  \nmen s\u00e5 plutselig sir'a tel mig, ganske jovial og blid;  \n\"Heil han Adolf Hitler, men vi deutsche Frauen k\u00fcssen nie\\!\"  \nJa \u2013 \u00e5 sku' en j\u00e6vel finne p\u00e5 \u00e5 si?  \n*(Skrevet i Drammen 1937.)*\n\nStarten p\u00e5 annen verdenskrig vekket mye av den politiske nerve i Jens Gunderssen. Hans bror ble etterlyst av den tyske okkupasjonsmakten og m\u00e5tte flykte til Sverige, og hans far ble avsatt som ordf\u00f8rer i Drammen. Alt i 1937 skrev han visa\n\n#### Drafngutta, forrst\u00e5rru\\!\n\nHan J\u00f6rgen og'n Ferd'nant og jeg, det er navn som virkelig har vekt  \nn\u00e5r det gjelder gamle Drafn.  \nVi meldte vors inn da vi var s\u00e5 store som s\u00e5  \nmen jeg skal si dig vi er adskillig st\u00f6rre n\u00e5.  \nVi speller ikke bandy og vi er'ke med \u00e5 sparker  \nmen vi or'ner op med fester og b\u00e6rer Drafn's merker.  \nB\u00e5de sommer og vinter s\u00e5 er vi med \u00e5 ser og sitter  \np\u00e5 tribunen om det regner eller sner.  \nKjekke, forst\u00e5rru \u2014-\n\nVi ha'kke tid tid til \u00e5 drive med s\u00e5nt tull som politikk  \nfor klubben v\u00e5r skal trenes og f\u00e5 en god teknikk.  \nOg heller ikke leser vi no s\u00e6rlig litteratur.  \nVi stapper flesk i rappen og drar av sted p\u00e5 tur.  \nAv aviser leser vi Idrettsliv og Sportsmann  \nfor derved s\u00e5 f\u00e5r vi den rette norske sports\u00e5nd.  \nVi kjenner ikke Hitler, Franco og Mussolini  \nMen ingen kan sl\u00e5 oss i sm\u00f8rekunst p\u00e5 ski.  \nIntelligente, forst\u00e5rru \u2014-\n\nP\u00e5 olympiaden der var vi i sommer  \nog vi skal \u00e5ss\u00e5 dra p\u00e5 den neste som kommer.  \nVi var'ke med \u00e5 sporta, men vi festa desto mere  \nog ropte \"Heil\" og sang \"Ja, vi elsker\" med mere.  \nVi var veldig popul\u00e6re, vi som var fra Norden  \nfor var du bare bl\u00e5\u00f6id var allting i orden.  \nDem var s\u00e5 begeistra for v\u00e5r ariske \u00e5nd o  \ng Bj\u00f6rnson og Ibsen og Ballangrud og s\u00e5nn.  \nArisk \u00e5nd, forst\u00e5rru \u2014-\n\nOg her er ei vise basert p\u00e5 en virkelig hendelse i Drammen det herrens \u00e5r 1942:\n\n#### Fl\u00e5tebes\u00f8k\n\nJeg har alltid v\u00e6rt regna for en fredelig mann,  \nog oppf\u00f8rt mig bestandig s\u00e5 pyntelig det g\u00e5r an.  \nMen jeg m\u00e5 si at jeg virkelig blei forbanna  \nden dagen som den tyske flotille landa.  \nDem kom op leden og fikk gratisplass ved kaia.  \nDem fikk hurrarop og musikk mens de norske flagga vaja.  \nDem fikk bade i v\u00e5r sv\u00f8mmehall, dem fikk kj\u00f8re med v\u00e5r trikk.  \nJa, det fantes ikke det dem ikke fikk.  \nGRATIS.\n\nDa dem kom op fjorden s\u00e5 rekognoserte dem hele landet  \nog forholda p\u00e5 b\u00e5nn og fisk som var i vannet.  \nDem tegna op p\u00e5 kartet hele Svelvikstr\u00f8mmen  \ns\u00e5 dem som seiler ub\u00e5t ikke skulde gl\u00f8mmen.  \nDem fikk \u00f8l p\u00e5 bryggeriene. Dem kom gratis inn p\u00e5 kino.  \nHvis enda vi fikk s\u00e5nt iblandt s\u00e5 skulde jeg ikke si no.  \nDem fikk lov \u00e5 gj\u00f8rra narr av v\u00e5r forsvarspolitikk.  \nJa, det fantes ikke det dem ikke fikk.  \nGRATIS.\n\nOg s\u00e5 en kveld s\u00e5 var det folkefest i Parken.  \nDer gjorde alle tyskerane studier i marken.  \nOg parkmusikken spellte og jenter stod p\u00e5 rad,  \nog tyskra blev beskytta av politimester Glad.  \nDem fikk gj\u00f8rra som dem vilde. Fikk vandre rundt og slik  \nog agitere ugenert for nazi-politikk.  \nDem fikk kyss og klem og greier og kj\u00e6lne jenteblikk.  \nJa, det fantes ikke det dem ikke fikk.  \nGRATIS.\n\nJeg gikk rundt og vandra med e jente under armen  \nmens parkmusikken spelte op med *\"Jeg elsker Carmen\"*.  \nDa kom det bort en tysker som by'nte \u00e5 gj\u00f8rra kr\u00f8ll  \nda jenta nekta plent \u00e5 g\u00e5 \u00e5 drekke \u00f8l.  \nJeg fikk steppa op og by\\`nte \u00e5 sloss for full musikk.  \nJeg fikk stifte et bekjentskap med tysk forsvarsteknikk.  \nJeg fikk mig en p\u00e5 p\u00e6ra og jeg fikk bl\u00e5e blikk.  \nJa, det fantes ikke det jeg ikke fikk.  \nGRATIS.\n\n  \nJens Gunderssen skrev p\u00e5 40-tallet flere sanger som hadde et politisk innhold:\n\n#### En protestvise\n\nDe store blir s\u00e5 store at de glemmer bort de sm\u00e5.  \nDe store st\u00e5r og viser dem den veien de skal g\u00e5.  \nDet skal man respektere.  \nDet er den rette vei, for det vet jeg.  \nMen stilt som duggen faller imot kveld  \nDet hviskes gjennom byer, gjennom skog og over fjell.  \nVi vil det ikke mere\\! Nei\\! \u2014-\n\nHvor er det blitt av Efraim, v\u00e5r nabo og v\u00e5r venn?  \nDu svarer at han lever, han kommer snart igjen.  \nDet m\u00e5 man respektere.  \n\"Han var jo j\u00f8de\", sier du, \"for det vet jeg\".  \nMen stilt som duggen faller imot kveld  \nDet hviskes gjennom byer, gjennom skog og over fjell:  \nVi vil det ikke mere\\! Nei\\! \u2014-\n\nOg hvor er Jimmy s\u00e5 blitt av? Hva hadde han vel gjort?  \nHan ligger kanskje i en fattig grav fordi hans hud var sort.  \nHva kan vi gj\u00f8re mere?  \nVi sendte jo en skarp protest, i alle fall gjorde jeg.  \nMen stilt som duggen faller imot kveld  \nDet hviskes gjennom byer, gjennom skog og over fjell:  \nVi vil det ikke mere\\! Nei\\! \u2014-\n\nDu store mann som er s\u00e5 stor, hvor tok den mannen vei  \nSom skrev og trykte slike ord som ikke passet deg?  \nJo, han forsvant med flere.  \nOg om han lever eller d\u00f8r, det raker ikke deg\\!  \nMen stilt som duggen faller imot kveld  \nDet hviskes gjennom byer, gjennom skog og over fjell:  \nVi vil det ikke mere\\! Nei\\! \u2014-\n\nOm visesangeren har Alf Cranner uttalt: \"N\u00e5r jeg h\u00f8rte Jens Gunderssen synge p\u00e5 kvelder i Visens Venner, ble forsamlingen helt stille. Jens inviterte til n\u00e6rhet. Han var av den sjeldne typen artister som f\u00e5r oppmerksomhet ved \u00e5 g\u00e5 ned i volum i stedet for opp\".\n\nI 1939 holdt han konserter i Oslo Nye Teater der han satt p\u00e5 en krakk p\u00e5 scenen med en akustisk gitar i fanget og trollbandt forsamlingen uten mikrofon, helt alene. Aftenposten skrev i oktober 1945: \"Visesang til gitar er en stor og fin kunst n\u00e5r den behandles smakfullt og musikalsk, og det forst\u00e5r visesanger Jens Gunderssen som kanskje ingen hos oss for tiden. Han har den rette gitarstemme til det bruk, og det rette gitartemperament. En \u00f8m og bl\u00f8t liten stemme, dempet og diskret klingende, med en bed\u00e5rende timbre i tonen. Han er temmelig uimotst\u00e5elig, temmelig erobrende, is\u00e6r kanskje for et publikum av kvinnelig ungdom. Han er en ekte trubadur, en kj\u00e6rlighetssanger av rang.\n\nJens Gunderssen har vunnet et stort publikum p\u00e5 sin stemningsfulle kunst, is\u00e6r da han ogs\u00e5 eier et rikt gemytt og kan forene sentimentaliteten med humor. Noen gitarkunstner av betydning er Jens Gunderssen ikke, men han pretenderer vel heller ikke \u00e5 v\u00e6re det\".\n\nJens Gunderssen uttalte en gang at \"Skal man synge godt, m\u00e5 man leve seg inn i visens stemning p\u00e5 samme m\u00e5te som skuespilleren m\u00e5 leve seg inn i rollen\".\n\n### Skuespiller og regiss\u00f8r\n\nJens Gunderssen hadde fortid som regiss\u00f8r og skuespiller i Drammen i ungdoms\u00e5rene, da s\u00e6rlig gjennom amat\u00f8rteateret **Frater-teateret** p\u00e5 Latinskolen. Victor Bernau, som var sjef p\u00e5 Det Nye Teater i Oslo, s\u00e5 Jens opptre i 1939 og ga han en rolle i stykket *\"Sjette etasje\"*.\n\nFra den profesjonelle scenedebuten i april 1939 ble **Det Nye Teater** i Oslo hans arbeidsplass. To \u00e5r tidligere var han i England hvor det egentlig var meningen at han skulle studere jus, det var i hvert fall det han fortalte sin far (som finansierte oppholdet)\\! Sannheten var at han hadde klart \u00e5 komme seg inn p\u00e5 et skuespillerkurs i London. Under denne tiden skrev han ogs\u00e5 reisebrev og teateranmeldelser for aviser i Drammen.\n\nJens \u00f8nsket, foruten \u00e5 bli skuespiller, \u00e5 bli journalist. B\u00e5de p\u00e5 og utenfor scenen spilte Jens Gunderssen mange roller. Ved siden av \u00e5 v\u00e6re en allsidig skuespiller var han teatersjef og regiss\u00f8r, og han p\u00e5tok seg tunge verv i norske og nordiske kunstnerorganisasjoner.\n\nI de fem f\u00f8rste etterkrigs\u00e5rene engasjerte han seg sterkt i organisasjoner for norske og nordiske scenekunstnere. 1945 ble han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund, og \u00e5ret etter p\u00e5tok han seg formannsvervet i foreningen. Han var ogs\u00e5 medlem av Norges Kunstnerr\u00e5d 1947\u201350, formann i Nordisk Skuespillerr\u00e5d 1947\u201349, styremedlem i Nordisk Teaterutvalg 1947\u201350 og medlem av Statens Filmr\u00e5d fra 1951.\n\nSom skuespiller viste Jens et sikkert grep om spesielt roller i den intime komedien. Hans spilleform var preget av en tilsynelatende enkel fremstilling, men var resultat av et omhyggelig arbeid. Han ga sine scenefigurer individuelle trekk, og tok typer p\u00e5 kornet.\n\n\n\n*Teaterplakat med Gunvor Hall, Ola Isene, Lillebil Ibsen og Jens Gunderssen.*\n\nFra tiden p\u00e5 Det Nye Teater huskes han bl.a. for roller som ektemannen i *\"Luttens sang\"* av Tse-Cheng, tittelfiguren i *\"Den lettsidige Platonov\"* av Tsjekhov, og godseier Ulfheim i Ibsens *\"N\u00e5r vi d\u00f8de v\u00e5gner\"*.\n\nVed \u00e5pningen av **Folketeatret** spilte han advokat Str\u00f8m i Gunnar Heibergs *\"Tante Ulrikke\"* og Mr. Page i Shakespeares *\"De lystige koner i Windsor\"*. Det \u00e5 kunne opptre i skuespill av Heiberg og Shakespeare to p\u00e5f\u00f8lgende kvelder viste hans spennvidde og mangfold som skuespiller.\n\nSom teatersjef (for Radioteatret og Folketeatret) fikk Jens ikke tid til roller p\u00e5 scenen lenger. I stedet utfoldet han sitt kunstneriske talent som regiss\u00f8r. P\u00e5 Folketeatret skapte han en mesterlig oppsetning av *\"Under milk wood\"* av Dylan Thomas og en realistisk og meget bevegende *\"Anne Franks dagbok\"*, som ble teaterets st\u00f8rste suksess. Regiss\u00f8rvirksomheten fortsatte han p\u00e5 Oslo Nye Teater med bl.a. *\"Se, men ikke h\u00f8re\"*av Peter Shaffer.\n\n### NRK\n\nI 1950 blir stillingen som sjef for **Radioteateret** utlyst. Det var f\u00f8rste gang i NRKs historie at dette skjedde. Jens blir innstilt som nummer \u00e9n.\u00a0 I NRKs begrunnelse het det at: \"I tillegg til hans utdannelse har han lagt for dagen fremragende administrative og organisatoriske evner, samt musikalsk skj\u00f8nn\".\n\nSom sjef for Radioteateret skj\u00f8nte Jens Gunderssen at han var n\u00f8dt til \u00e5 bringe inn en mer tidsriktig profil i radioen. Dette resulterte f\u00f8lgelig i et mer politisk spor. Han satte opp en rekke nye norske stykker av forfatterne Johan Borgen, Odd Eidem, Olav Nordr\u00e5s, Inger Hagerup, Jan-Magnus Bruheim, Torvald Tu, Ebba Haslund, Alex Brinchmann, Tor Jonsson, Sjur Lothe, Tarjei Vesaas og s\u00f8rget for Finn Carlings debut.\n\nRekken av utlandske h\u00f8respill var stykker av Eugene O'Neill, Elmer Rice, Arthur Miller, Ferenec Molnar, Jean Giraudoux, James Joyce, Arthur Schnitzler, Georg B\u00fcchner, Bertolt Brecht, William Butler Yeats og T.S Elliot. Blant de mest popul\u00e6re stykkene av utenlandske forfattere var *\"Sorry wrong number\"* med Wenche Foss i hovedrollen.\n\n### P\u00e5skekrim\n\nJens sitt st\u00f8rste formeksperiment i Radioteateret var etterkrigstidens f\u00f8rste p\u00e5skekrim; *\"Paul Temple og Gregory-saken\"* i 10 deler. I tillegg kom ogs\u00e5 publikumsfavorittene *\u00abPaul Cox\u00bb* og *\u00abDickie Dick Dickens\u00bb*.\n\nDet \u00e5 innf\u00f8re krim som h\u00f8respill ble godt mottatt av norske radiolyttere, og Jens \u00f8nsket \u00e5 skape spenning i produksjonene. Han innf\u00f8rte ogs\u00e5 en regel som tilsa at selv ikke skuespillerne skulle vite hvem som var morderen i stykkene. *(Redakt\u00f8rens anmerkning: Det er vanskelig \u00e5 fatte hvor stor betydning radioteatret hadde p\u00e5 50- og 60-tallet f\u00f8r fjernsynet ble utbredt. Jeg husker selv hvordan gatene ble tomme for folk n\u00e5r de avsluttende episodene av Dickie Dick Dickens gikk p\u00e5 lufta, og man kunne ikke v\u00e6re med i noen samtale p\u00e5 skolen neste dag om man hadde g\u00e5tt glipp av g\u00e5rsdagens episode. Og alle gikk rundt og sang melodiene fra \"Dickie\" og \"Mitt navn er Cox\"\u2026\u00a0 \u2013\u00d8yR)*\n\nOg Jens fortsatte \u00e5 overraske: Den nye teatersjefen var en del av et venstreorientert teatermilj\u00f8 rundt **Axel Otto Normann** og **Hans Jacob Nilsen** som lenge hadde jobbet for et ekte folketeater, der ogs\u00e5 politiske skuespill skulle st\u00e5 p\u00e5 spilleplanen.\n\nHoldningen til Jens ble ikke s\u00e5 godt mottatt av det sosialdemokratiske NRK. Dette fordi den inneholdt elementer av pasifisme, noe som var sv\u00e6rt upopul\u00e6rt i antikommunistiske kretser i Arbeiderpartiet. Reaksjonene innenfor NRK-milj\u00f8et var veldig sterke. Medlem av programutvalget og varamann for Arbeiderparti-hauken **H\u00e5kon Lie** i Kringkastningsr\u00e5det, Andreas Andersen, kritiserte repertoarvalget i krasse ordelag, da NRKs holdning til NATO ble diskutert.\n\nAndersen, som nylig hadde fratr\u00e5dt som statssekret\u00e6r i Forsvarsdepartementet, mente mange av Radioteaterets stykker underst\u00f8ttet en \"systematisk psykologisk krigf\u00f8ring\" som kommunistene hadde igangsatt, kamuflert som \"fredssak\". Da diskusjonen fant sted, hadde Jens allerede blitt ansatt av Hans Jacob Nilsen p\u00e5 det ny\u00e5pnede **Folketeatret** i Oslo. Han var skuespiller der frem til 1955, og overtok da som teatersjef. Han ledet Folketeatret til 1959 da teateret ble sl\u00e5tt sammen med Det Nye Teater til **Oslo Nye Teater**.\n\n\n\n12\\. januar 1954 satt Jens Gunderssen p\u00e5 en krakk i skarpt scenelys og sang sin kjente *\"Vuggevise\"*. Sangen var det f\u00f8rste offentlige TV-kulturinnslag i NRK.\n\n### Fjernsynet starter\n\nTo \u00e5r etter avgang som Radioteatersjef innledet Jens en ny \u00e6ra i NRKs historie. 12. januar 1954 satt han p\u00e5 en krakk i skarpt scenelys og sang sin kjente *\"Vuggevise\"*. Sangen var det f\u00f8rste offentlige og offisielle TV-kulturinnslag i NRK, og ble biv\u00e5net av et fascinert hovedstadspublikum.\n\n### Visekomponist\n\nJens Gunderssen fikk, med atskillig god grunn, ord p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re en lyrisk dr\u00f8mmer. En sen visekveld gikk en av hans mange visevenner ham sterkt p\u00e5 klingen. Han mente at selv denne lyriker og romantiske dr\u00f8mmer en gang m\u00e5tte kunne skrive en vise med et ikke altfor lyrisk preg. P\u00e5 stedet utelukket Jens en slik mulighet. Men et fr\u00f8 var s\u00e5dd.\n\nDa han kom hjem ut p\u00e5 denne natten, satte han seg til (i en slags trassig forbitrelse) og skrev: *Gatefeiersang*. Den het opprinnelig: *\"Til helvete \u2013 en revolusjon\u00e6r gatefeiersang\\!\"* og i originalmanuskriptet st\u00e5r det: \"Sangen b\u00f8r fremf\u00f8res med damp og svovel, men dog med blink i \u00f8yet\\!\"\n\n*N\u00e5r byens siste hore har g\u00e5tt sin siste tur, og vender hjem fra nattens promenader,*  \n*N\u00e5r tiden st\u00e5r og dunker p\u00e5 kirket\u00e5rnets ur og dagen gryr p\u00e5 byens gr\u00e5 fasader\u2026*\n\nJens Gunderssen skrev ogs\u00e5 melodier for andre tekstforfattere. De mest kjente er kanskje Ture Nermans *Den vackraste visan*\u00a0og Andr\u00e9 Bjerkes *Robert den r\u00f8de*. Sistnevnte ble skrevet under en togreise fra Trondheim til Oslo sammen med Julius Hougen og Andr\u00e9 Bjerke. *Robert den r\u00f8de* ble fremf\u00f8rt under togreisen til stor begeistring av de tre, men kanskje heller mer til sjenanse for selskapets \u00f8vrige medreisende.\n\nUnder denne togreisen skrev ogs\u00e5 Jens Gunderssen og Julius Hougen en riddervise. De oppfant da et nytt ord: *Tubranett*.\u00a0Heltinnen het Carmele.\u00a0Helten het ridder Ferokrypt og skurken het Bisoboff.\u00a0Og han stjal jo tubranetten, det svinet.\n\n\u04c1 det var ridder Ferokrypt\\!  \nP\u00e5 gangeren Ajax Han galopperte til Egypt,  \nhan skj\u00f8nte nemlig straks\u2026\"  \n(og s\u00e5 satt de i flere stasjoner og lurte p\u00e5 hva han skj\u00f8nte straks, men naturligvis hadde Bisoboff gjemt tubranetten i en pyramide)\n\n\"Hvor Nilens leie gj\u00f8r en sving og kokospalmer st\u00e5r  \nDer hendte ingenting p\u00e5 flere hundre \u00e5r.\"  \n(s\u00e5nne bagateller som at det ikke gror kokospalmer i Egypt hengte de seg ikke opp i). \"Ferokrypt var av edelt stoff av balgen trakk han sverd  \nI neste nu var Bisoboff slett intet mere verdt.\"\u00a0  \n(som man skj\u00f8nner endte dette godt for Ferokrypt).  \n\"Carmele ble hans frue og hennes tubranett  \ner omsydd til en lue som alle nu har sett\".\n\n### S\u00f8rlandet\n\nJens Gunderssen tilbrakte mye tid p\u00e5 S\u00f8rlandet og det var der fant han inspirasjon for mange av visene sine. Visene *\u00abP\u00e5 trammen\u00bb, \u00abFiskerens Morgensang\u00bb, \u00abP\u00e5 vakta\u00bb, \u00abNy Hellesund\u00bb, \u00abS\u00f8nnavind\u00bb og \u00abGurines vise til ungen sin\u00bb* springer ut fra denne landsdelen.\n\n*\u00abFor roser og gitarer\u00bb\u00a0*het turneen Jens Gunderssen, Julius Hougen og Carsten Winger gjorde langs S\u00f8rlandskysten i 1947. Reisende i seilb\u00e5t fant de egnede steder \u00e5 holde konsert, som kunne v\u00e6re alt fra et gjestgiveri til en l\u00e5ve. De satte fokus p\u00e5 at viser var en h\u00f8yverdig kunstart, og opptr\u00e5dte alltid i kjole og hvitt.\n\nCarsten Winger hadde i oppgave \u00e5 g\u00e5 rundt \u00e5 hente inn roser som skulle brukes som scenedekorasjoner. Dette var jo i grunn et godt markedsf\u00f8ringstriks, da han samtidig fikk fortalt alle husstander med hage og roser om konserten som skulle finne sted p\u00e5 kvelden.\n\nHvis man skulle beskrive Jens Gunderssens tekster, kan man kanskje si at han hadde Herman Wildenveys hjerte og Andr\u00e9 Bjerkes hjerne. Hans tekster kretser grovt sett om to hovedemner: Livet p\u00e5 svabergene nede p\u00e5 S\u00f8rlandet, og det store alvoret som er menneskelivets ferd mot d\u00f8den. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast har de to tingene kanskje ikke s\u00e5 mye med hverandre \u00e5 gj\u00f8re, men det er bare utenp\u00e5. Hendelsene han beskriver kommer nettopp s\u00e5 sterkt fram fordi de utspiller seg p\u00e5 en bakgrunn av et stort livsalvor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20af371c-da77-4e8d-8ea7-ffb5a07eca67"}
+{"url": "https://www.nrk.no/kultur/slik-vekkes-begjaeret_-1.4936275", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:16Z", "text": "# Slik vekkes begj\u00e6ret\\!\n\nVil du bli en mer lidenskapelig elsker? Her f\u00e5r du servert\u00a0de beste stalltipsene for hvordan du\u00a0kan tilfredsstille partneren p\u00e5 heftigst mulige m\u00e5te\\!\n\n\n\nRagnhild Silkeb\u00e6kken\n\n\n\nEirik Sivertsen\n\n Publisert  26.02.2008, kl. 12.39\n\n**Skaff deg et sextriks og f\u00e5 bedre seksuell selvtillit**, kan vi lese i den svenske avisa Expressen.\n\n\n\nMin umiddelbare assosiasjon er sommerfugltrikset til den korte, fyldige j\u00f8diske advokaten i LA Law. Han fikk den deiligste dama, mye p\u00e5 grunn av sine ekstremferdigheter under akten.\n\n## Brumlebass\n\nAlex Ros\u00e9n forteller at st\u00f8nn og en sexy brumlende basstemme er hans trumfkort, men det b\u00f8r tilpasses partner. Det er noe fint i det \u00e5 h\u00f8re at din partner blir helt vill. Det gir deg selvtillit og du blir t\u00f8ffere og k\u00e5tere. Massasje er ogs\u00e5 fint \u00e5 kunne, det blir alltid godt mottatt.\n\nEt annet sextriks er \u00e5 gi kald og varm massasje. Ha varm massasjeolje og en sk\u00e5l med isbiter p\u00e5 nattbordet. Bytt p\u00e5 \u00e5 massere med kalde og varme hender.\n\n## Dine triks?\n\n**Hva er dine sextriks, sp\u00f8r vi. Send oss en  e-post  \\!**\n\n\n\nNedenfor kan du lese noen av de tipsene\u00a0vi allerede har f\u00e5tt. Mange av dem handler om tungeferdighet, men ikke alle har g\u00e5tt like grundig til verket som denne mannen:\n\n\\- Jeg trente med \u00e5 rulle en ert rundt i munnen i ung alder. Det gjorde jeg for \u00e5 f\u00e5 til den roterende sirkelbevegelsen rundt klit'en som jeg tror jentene liker. Det f\u00e5r jeg god tilbakemelding p\u00e5 n\u00e5.\n\nDet er enkel trening og glem ikke hvor mye jeg gleder meg til kampdagen. En hel\u00e5rssport\\! **- anonym mann**\n\n**Flere kan bruke tunga:**\n\n\\- Ei utholden tunge og stor iver etter \u00e5 bruke den, gjerne 1 time eller mere. **- Mann**\n\n\\- Jeg har alltid f\u00e5tt mye skryt for at jeg er \"flink med tungen\", og jeg elsker smaken. **Helge i Troms\u00f8**\n\n\n\n\\- Jeg bruker tungen, mens jeg bef\u00f8ler mage og l\u00e5r med begge hendene. Samtidig gir jeg h\u00f8ylytt utrykk for at jeg blir opphisset med lyder. Det funker alltid bra. N\u00e5r jeg s\u00e5 lirker inn to fingrer rett f\u00f8r klimaks, kommer min kj\u00e6re voldsomt. - **Skorpion**\n\n\\- Mine spesialiteter er et godt og langt forspill og det \u00e5 kunne bruke tunga p\u00e5 alle steder og \"knopper.\" Det faller alltid i smak. - **Jonny**\n\n\\- Mitt beste sextriks er f\u00f8rst en masse tungevirksomhet. Og s\u00e5 bruker jeg tommelen p\u00e5 klitoris under samleiet. - **Leo**\n\n**En hjelper til med \u00f8rene:**\n\n\\- Jeg kan bevege p\u00e5 \u00f8rene n\u00e5r jeg slikker damene der nede. Og jeg kan n\u00e5 og da f\u00e5 2 orgasmer p\u00e5 rappen. Siste er best. **- Ivar fra s\u00f8r**\n\n**En sexdr\u00f8m blir til virkelighet:**\n\n\\- Min \"greie\" er \u00e5 la min mannlige partner sovne for s\u00e5 \u00e5 sakte stryke forsiktig p\u00e5 hans sovende kropp. Etter hvert som godlydene \u00f8ker i intensitet begynner jeg \u00e5 suge han langsomt og rolig p\u00e5 hans edlere del... den vil som regel vokse pent og rolig i takt med godlydsgryntinga....\n\n\n\nLitt avhenging av hvor dypt han sover kan jeg suge ham vel og lenge mens godlydene tyder p\u00e5 en fantastisk dr\u00f8m. Og det kan enten avsluttes med at han v\u00e5kner litt til liv og slikker meg, eller at jeg beveger meg over han og rir ham til orgasmen vekker ham.  \nMange har sagt at dette er den ultimate dr\u00f8m som blir til virkelighet.....\n\n**\u00c5 kunne suge, er en kunst**\n\n\\- Jeg f\u00e5r alltid skryt for maten jeg suger pikk p\u00e5. - **Vivi**\n\n**Et sextriks for de treningsglade**\n\n\\- Mitt triks tar utgangspunkt i misjon\u00e6rstillingen. Jeg sitter p\u00e5 kn\u00e6rne og b\u00f8yer meg helt ned slik at ryggen ligger p\u00e5 madrassen. Deretter plasserer jeg hendene mine, under kn\u00e6rne til madammen og drar skikkelig til. Dette trikset krever noen timer p\u00e5 treningssenter, av mannen i forholdet. **- Sexmach\u00ecne**\n\n**Det enkle trikset**\n\n\\- Jeg f\u00e5r skryt av at jeg er s\u00e5 god te \u00e5 ta kjerringa bakfra.. Kona elsker det. - **\u00d8yvind fra Kongsberg**\n\n Publisert  26.02.2008, kl. 12.39\n\n\u2013 Det fine med rock 'n' roll er at ein som meg kan bli stjerne, har Elton John uttalt. Han hadde minst ein hit, som n\u00e5dde Billboard, kvart \u00e5r mellom 1970 og 2009.\n\nAv Helga Tunheim\n\n\n\n## Difor er \u00abFarmen kjendis\u00bb- Lothepus macho\n\nLothepus er fr\u00e5 ein stad der kristendommen aldri fekk fotfeste. \u2013 Haugianarane blei kjeppjaga fr\u00e5 staden i si tid og bygda er full av heidningar og galningar, avsl\u00f8rer kvinna bak TV2-serien \u00abFjorden Cowboys\u00bb.\n\nAv Helga Tunheim\n\n\n\n## Seksti fingre p\u00e5 samme tangenter\n\nStudentene ved Norges musikkh\u00f8gskole tok instrumentene med p\u00e5 gata for \u00e5 spre klassisk musikk til forbipasserende.\n\nAv Caroline Tolfsen og Natalie Kristiansen\n\n## \u2013 Bemanningsbyr\u00e5ene driver r\u00e5 utnyttelse av mennesker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0fc446b-5002-4921-9dc3-398ae4e28080"}
+{"url": "https://snl.no/Peder_Galt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:03Z", "text": "# Peder Galt\n\nPeder Galt, dansk admiral. 1621\u201324 sendemann i Stockholm. Ble 1630 underadmiral, senere admiral, utmerket seg i slaget p\u00e5 Kolberger Heide 1644. Da den svenske fl\u00e5te klarte \u00e5 bryte ut fra Kielerfjord, ble Galt gjort ansvarlig for dette. Riksr\u00e5det d\u00f8mte ham til d\u00f8den og lot ham henrette.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Peder Galt. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Peder\\_Galt.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10d37921-026b-4684-9a8c-a1e1961b199f"}
+{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/xl/det-store-maktskiftet-1.13076736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00077-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:44Z", "text": "\n\n# Det store maktskiftet\n\nFredrikstad pleide \u00e5 v\u00e6re ener\u00e5dende i \u00d8stfold n\u00e5r det kom til fotball, men tirsdag fikk nok en trener sparken. N\u00e5 er det Sarpsborg som er storebror i fylket. Hva skjedde?\n\n Publisert  Tue Aug 09 19:09:51 CEST 2016\n\n\n\nNicolai Delebekk Journalist\n\nP\u00e5 et stappfullt Ullevaal farget i r\u00f8dt og bl\u00e5tt st\u00e5r Raymond Kvisvik klar til \u00e5 sl\u00e5 corner. Datoen er 12. november 2006 og fem minutter er spilt av cupfinalen mellom Fredrikstad Fotballklubb og Sandefjord Fotball.\n\nKvisvik titter opp. Ser seg ut en ballbane og starter p\u00e5 till\u00f8pet. Han lader den legendariske venstrefoten og treffer perfekt. Ballen skrur over hele feltet. Over keeper, forsvar, angrep. Alle.\n\n**Nesten alle.**\n\nFor p\u00e5 bakerste st\u00e5r Hans Erik Ramberg. Med bare ett m\u00e5l p\u00e5 25 kamper i seriespillet har midtbanespilleren n\u00e5 mulighet til \u00e5 ta igjen for det tapte. Putte det kanskje aller viktigste m\u00e5let hittil. \u00c5rets mest kritiske spark p\u00e5 ballen.\n\nHan treffer p\u00e5 oversiden og ballen spretter i bakken. P\u00e5 TV-bildene kan det se ut som den er p\u00e5 vei inn i Olav Zanetti, Sandefjordbacken som vokter stanga. Men spretten er for sterk og hoppet til Zanetti for lavt. Ballen g\u00e5r over og inn i nettet. 1\u20130 er et faktum. Ramberg kan ikke tro det selv.\n\n**Etter at Raio Piiroja putter i det 37. minutt, og samme mann gj\u00f8r det igjen bare seks minutter senere er selv Leeds-legenden Vinnie Jones enig med plankehaugen. Kampen var over til pause.**\n\n\n\n## Det \u00e5rn\u00e6r s\u00e6 i Fre-ista', det n\u00f8tt'ernte i S\u00e6rp\n\n\n\nBare fire \u00e5r er g\u00e5tt siden Fredrikstad Fotballklubb spilte i 2. divisjon, og allerede st\u00e5r de med sin f\u00f8rste cupfinaleseier p\u00e5 22 \u00e5r. To \u00e5r senere sikrer klubben s\u00f8lv, beste notering p\u00e5 34 \u00e5r. De r\u00f8de og hvite er tilbake i Norges-toppen. Det er n\u00e5 eventyret virkelig skal begynne.\n\n**Litt lenger opp langs Glomma er det fullstendig kaos. Sarpsborg har ikke hatt en klubb i toppdivisjonen p\u00e5 32 vintre, men noen \u00e5r i forveien har flere av byens klubber inng\u00e5tt et samarbeid. Sammen for Sarpsborg, eller SAMS. Lagene skal finne \u00e9n klubb \u00e5 satse p\u00e5, for deretter \u00e5 sende talenter dit og f\u00e5 Olavs by p\u00e5 fotballkartet igjen.**\n\n\n\nMen de blir ikke enige om hvem som skal v\u00e6re satsingsklubb. Uenigheter om navn og hvordan samarbeidet skal g\u00e5 frem gj\u00f8r ogs\u00e5 at det ikke ser lyst ut for byen som i 2016 feirer 1000 \u00e5r. Fredrikstad herjer, Sarpsborg ligger \u00f8de. Rent fotballmessig sett.\n\nMed et unntak. FK Sparta Sarpsborg spiller i 1. divisjon.\n\n## Brorskap og rivaleri\n\nDet er ikke mange andre byer i Norge som deler det Sarpsborg og Fredrikstad gj\u00f8r. Et rivaleri og brorskap som strekker seg tilbake 449 \u00e5r. Til da svenskene brant Sarpsborg og innbyggerne ba Kong Frederik II om \u00e5 grunnlegge et hjemsted litt lenger ned langs elven. Ikke langt, men litt. 14 kilometer for \u00e5 v\u00e6re eksakt.\n\n**Noen innbyggere velger heller \u00e5 si \"den andre byen\" enn \u00e5 bruke navnet. I all kameratskapens \u00e5nd. Sp\u00f8r man folk i Fredrikstad hva de forbinder med Sarpsborg 08, lurer de p\u00e5 om det er snakk om et jentenavn. Gj\u00f8r man det samme i Sarpsborg om FFK bare uffer de seg.**\n\nOg rivaleriet handler om mer enn fotball. Det handler ogs\u00e5 om industrihistorie og kultur. Om to byer som er sammenkoblet med en eneste lang sammenhengende bebyggelse. En byplanlegger ville kanskje sagt at vi snakker om en eneste stor by. Men sier du det til noen derfra b\u00f8r du har fryktelig raske bein \u00e5 l\u00f8pe med.\n\n## Norsk fotballsentrum ****\n\nP\u00e5 midten av 1900-tallet var Nedre Glomma blitt en av de definitivt viktigste fotballregionene i landet. Sarpsborg og Fredrikstad hadde begge etablert seg som byer med fotballag i Norgestoppen og rivaleriet og lokaloppgj\u00f8rene avlet noen av v\u00e5re beste spillere.\n\n\n\n**\u2013 Sarpsborg FK var i cupfinalen allerede i 1906, der de tapte for Odd. Men i 1917 vinner de finalen mot Brann. N\u00e5r Fredrikstad s\u00e5 kommer for fullt p\u00e5 30-tallet blir omr\u00e5det disse to byene utgj\u00f8r det viktigste fotballomr\u00e5det i Norge.**\n\nDet forteller mange\u00e5rig legende Arne Scheie.\n\nIf\u00f8lge ham kunne ingenting m\u00e5le seg med lokaloppgj\u00f8rene mellom Sarpsborg Fotballklubb og Fredrikstad Fotballklubb. F\u00f8rstnevnte med seks cupmesterskap og to seriebronser, sistnevnte den definitive storebroren med ni seriemesterskap og 10 cupmesterskap.\n\n\n\n\n\nI 1984, n\u00e5r Fredrikstad Fotballklubb tar sitt siste gull f\u00f8r 2006, er det ingen andre lag i Norge som er i n\u00e6rheten engang n\u00e5r det kommer til meritter. Odd hadde 11 cupgull, men med totalt 19 f\u00f8rsteplasser i serien og cupen er Fredrikstad ener\u00e5dende. S\u00e5 n\u00e5r de rykker ned det samme \u00e5ret er det en synkende gigant med cupgullflagget til topps.\n\nTi \u00e5r tidligere hadde ogs\u00e5 Sarpsborg FK tatt den tunge veien ned, uten \u00e5 komme seg opp igjen.\n\n## \n\n\n\n**\u2013 I dag er nok det n\u00e6rmeste vi kommer oppgj\u00f8rene mellom Fredrikstad og Sarpsborg den gangen kanskje Lillestr\u00f8m og V\u00e5lerenga. Men selv ikke det kan m\u00e5le seg. Ogs\u00e5 Rosenborg og Brann eller Rosenborg og Molde er viktige fotballderbyer, men ingen av dem var s\u00e5 lokale og s\u00e5 viktige for regionen som det lokaloppgj\u00f8ret i Nedre Glomma var.**\n\n## Det \u00e5rn\u00e6r s\u00e6 i S\u00e6rp, det n\u00f8tt'ernte i Fre-ista'\n\nFredrikstad har alltid v\u00e6rt storebror, helt siden klubben i byen sparket sin f\u00f8rste ball p\u00e5 30-tallet. Men etter at byens lag rykket ned i 2012 er det noe som har skjedd. Noe ganske dramatisk. For der deres reise siden cupgullet og series\u00f8lvet for ti \u00e5r siden har v\u00e6rt en eneste tur p\u00e5 vei ned i systemet, har Sarpsborgs lag gjort det motsatte.\n\n> **\n> \n> N\u00e5r Fredrikstad s\u00e5 kommer for fullt p\u00e5 30-tallet blir omr\u00e5det disse to byene utgj\u00f8r det viktigste fotballomr\u00e5det i Norge.\n> \n> **Arne Scheie, legende\n\nFredrikstad FK kjemper i \u00e5r i bunnen av 1. divisjon. Laget unngikk s\u00e5 vidt nedrykk til 2. Divisjon i fjor, og i \u00e5r ligger de p\u00e5 tredje siste 11 kamper f\u00f8r serien er over. De har ikke vunnet en kamp siden 19. juni og 9. august fikk trener Jan Halvor Halvorsen sparken. N\u00e5 skal Mons Ivar Mjelde redde skuta. Sarpsborg 08 derimot er bare en kamp unna sin tredje semifinale i cupen p\u00e5 rad samtidig som de kjemper om medalje i Eliteserien. Laget tapte riktignok hjemme mot V\u00e5lerenga i helgen, men det er unntaket som bekrefter regelen.\n\n**De 11 bl\u00e5 er i form.** ****\n\n**MJELDE: \u2013 Jeg ser p\u00e5 Fredrikstad som en stolt fotballby historisk sett og sammenligner den litt med Bergen.**\n\n## Ironisk distanse\n\n\u2013 Det er tungt n\u00e5. Det er blytungt. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 med seg folk p\u00e5 kamp, det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 med seg folk p\u00e5 turer. Man h\u00e5per p\u00e5 et lyspunkt, et lite glimt av fotoner i enden av tunnelen. Men vi g\u00e5r p\u00e5 nye tap hele tiden. Det er rett og slett krise.\n\n\nDan Andr\u00e9 Syversen blir beskrevet som en av de mer ihuga supporterne i plankebyen. Som medlem i FFK Supras opptar klubben en stor del av livet hans.\n\n**Da han ble intervjuet av Fredriksstad Blad i forbindelse med byens 450-\u00e5rs jubileum neste \u00e5r, fortalte han at han ikke f\u00f8ler at han kan utfolde seg ordentlig f\u00f8r han er p\u00e5 tribunen. F\u00f8rst da t\u00f8r han \u00e5 sl\u00e5 seg l\u00f8s. Banne og vise lidenskap.**\n\nMen den lidenskapen setter et gr\u00e5ere og gr\u00e5ere preg p\u00e5 tilv\u00e6relsen. N\u00e5 har han begynt \u00e5 ha en nesten ironisk distanse til det hele. Sluke alt med en stor dr\u00e5pe selvironi.\n\n\u2013 Man pr\u00f8ver p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 ikke la det g\u00e5 ut over arbeidsdagen. Pr\u00f8ver \u00e5 ikke bli preget, men det er ikke s\u00e5 lett. I tillegg g\u00e5r det jo fryktelig bra i Sarpsborg, hvilket ikke akkurat gj\u00f8r det hele noe s\u00e6rlig enklere.\n\n## 6\\. november 2009\n\nFor \u00e5 se dette innholdet, m\u00e5 du aktivere JavaScript i nettleseren din.\n\nDet er ikke langt mellom \u00c5rum og Sarpsborg stadion. Men \u00c5rum ligger i Fredrikstad kommune. Ergo er valget enkelt n\u00e5r Syversen skal til byen. Det er bare \u00e9n by.\n\nSyversen bor p\u00e5 \u00c5rum i Fredrikstad kommune. 10 minutter unna Sarpsborg sentrum, 20 minutter unna Fredrikstad sentrum. S\u00e5 n\u00e6re er byene. Men han drar s\u00e5 lite som mulig til Sarpsborg. For det er Fredrikstad han er fra, det er Fredrikstad som er byen hans.\n\nDet verste av alt var uten tvil tapet i kvaliken 6. november 2009. Da vant Sarpingene 2\u20130 i Fredrikstad og sendte klubben hans rett ned i 1. divisjon.\n\n**\u2013 Av alle som kunne sendt oss ned var Sarpsborg 08 det verste. Vi ble jo sendt ned av Molde i 2012, men det var ikke i n\u00e6rheten en gang.**\n\nSarpsborg 08, som det \u00e5ret spilte i 1. divisjon, m\u00e5tte starte sesongen med tre minuspoeng p\u00e5 grunn av feilaktig \u00f8konomirapportering. Halvveis i sesongen valgte ogs\u00e5 trener Conny Karlsson \u00e5 si opp jobben for at klubben skulle spare penger. Sarpingene l\u00e5 da p\u00e5 nedrykksplass.\n\nInn kom Roar Johansen som trener og etter en god h\u00f8stsesong klarte de \u00e5 sikre seg kvalifisering til eliteserien. Mot sine st\u00f8rste rivaler fra Fredrikstad.\n\n## Skulle v\u00e6re ren rutine\n\nFredrikstad FK var i motsatt ende av skalaen. P\u00e5 alle m\u00e5ter. Laget hadde landslagsspillere og store profiler i hvert ledd og attp\u00e5til bergingsspesialist Tom Nordlie p\u00e5 benken.\n\n**En gjeng med arbeidere skulle ned til aristokratene for \u00e5 f\u00e5 seg en l\u00e6repenge, men istedenfor er det det etablerte som f\u00e5r seg en skikkelig en midt i trynet.**\n\nEtter 18 minutter scorer Martin Wiig fra spiss vinkel p\u00e5 h\u00f8yrekanten. P\u00e5 overtid punkterer samme mannen kampen alene mot keeper Kenny Stamatopoulos. FFK rykker ned, \u00e5ret etter at klubben tok s\u00f8lv i serien.\n\nLitt lenger opp i elven, en liten kj\u00f8retur langs Glomma, huskes kampen ganske annerledes. Arvid Johnsen, mange\u00e5rig styremedlem i Sarpsborg 08's supporterforening Fossefallet, avsl\u00f8rer et smil selv Jennifer Lopez ville misunt ham n\u00e5r datoen nevnes.\n\n**\u2013 Det var helt spinnvilt. Jeg husker omtrent ingenting. Og det var ikke fordi jeg var full, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Var det noe jeg var rusa p\u00e5 s\u00e5 var det lykke.**\n\n\n\nHele dagen var helt surrealistisk. Sarpsborg 08 skulle f\u00e5 bank, og det var han forberedt p\u00e5. Han var ikke redd for \u00e5 dra skuffa hjem, bare det \u00e5 f\u00e5 en nettkjenning ville v\u00e6rt bra nok. Men spillet var up\u00e5klagelig, taktikken perfekt og stemninga p\u00e5 stadion euforisk. I hvert fall i borteseksjonen.\n\n## Maktskiftet\n\n\u2013 Vi hadde egentlig forberedt oss p\u00e5 \u00e5 dra ned for \u00e5 f\u00e5 juling. Men FFK glemte \u00e5 spille fotball. Og det gjorde ikke vi. Vi spilte en meget god taktisk og teknisk gjennomf\u00f8rt kamp. I tillegg er det jo helt fantastisk at det var Wiig som putta begge. Benket p\u00e5 FFK, sendt til Sarpsborg fordi han ikke var god nok. Ogs\u00e5 er det han som st\u00e5r med hammer og spiker n\u00e5r kista skal lukkes. Fantastisk\\!\n\nKampen var p\u00e5 mange m\u00e5ter ogs\u00e5 vendepunktet. Det er ikke ofte man kan tidfeste et maktskifte, men rundt klokken \u00e5tte p\u00e5 kvelden, 6. november 2009 er kanskje det n\u00e6rmeste man kommer tidspunktet da fotballfylket \u00d8stfold fikk en ny storebror. For b\u00e5de Sarpsborg 08 og FFK rykket opp \u00e5ret etter. Men de bl\u00e5 endte fire poeng over de r\u00f8de p\u00e5 tabellen.\n\nFor \u00e5 se dette innholdet, m\u00e5 du aktivere JavaScript i nettleseren din.\n\n**\u2013 Vi som holder med Sarpsborg 08 har p\u00e5 en m\u00e5te ikke opplevd s\u00e5 altfor mange skuffelser. Det er aldri g\u00f8y \u00e5 rykke ned, og det gjorde vi jo en gang, men det var vi forberedt p\u00e5. Vi spilte en egen spillestil og var forn\u00f8yde med det vi fikk til offensivt. Vi bare glemte \u00e5 spille forsvar. Ogs\u00e5 rykket vi jo rett opp igjen da.**\n\n\n\nMed 15 poeng av 18 mulige p\u00e5 de seks siste kampene f\u00f8r helgen var Sarpsborg 08 den soleklare formvinneren i Norge. Etter tapet mot V\u00e5lerenga kan de ikke lenger smykke seg med den samme tittelen, men det har ikke lagt noen demper p\u00e5 stemningen.\n\nI byen hviskes det n\u00e5 stille om medalje i serien og kanskje ogs\u00e5 en ny cupfinale. For i september st\u00e5r Bod\u00f8/Glimt som motstander i kvartfinalen, og g\u00e5r det til semifinale vil det v\u00e6re for tredje \u00e5ret p\u00e5 rad.\n\nDet blir definitivt ikke noen ny cupfinale for Fredrikstad. De r\u00f8k ut mot nettopp Sarpsborg 08 p\u00e5 Fredrikstad Stadion den 5. mai. 1\u20133 sto det \u00f8verst til venstre i TV-skjermen da dommeren bl\u00e5ste av.\n\n## \u2013 M\u00e5 bare le\n\nJohnsen har ingen sympati \u00e5 sende til plankebyen.\n\n**\u2013 Vi m\u00e5 jo nesten bare le av hele greiene. Det er jo bare rot. N\u00e5 st\u00e5r hovmod for fall, men s\u00e5nn holdt jo dem p\u00e5 der nede lenge. Men man syns jo litt synd p\u00e5 dem da. N\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe de berger plassen og bygger seg opp derfra.**\n\n\n\nSyversen p\u00e5 sin side har heller ikke mange lovord \u00e5 sende med rob\u00e5t oppover elva. Han forteller at alle i byen ved Glommas utl\u00f8p har en mening om klubben. Fra ti \u00e5r gamle gutter som g\u00e5r rundt og spiller Pok\u00e9mon Go til 80 \u00e5r gamle damer p\u00e5 vei til kaffeslabberas p\u00e5 n\u00e6rmeste kaf\u00e9.\n\n**\u2013 Hele greiene gj\u00f8r bare vondt. Vi har lidenskapen, vi har historien. Vi har flere folk og vi har et bedre stadion. Man h\u00e5per p\u00e5 en m\u00e5te at de skal g\u00e5 p\u00e5 samme smellen som FFK, at de vokser for fort. For det er synd at en liten dugnadsklubb fra P\u00e6ddekummen n\u00e5 er blitt storebror i \u00d8stfold.**\n\nMen det begge er enige om er savnet etter lokaloppgj\u00f8rene p\u00e5 toppniv\u00e5. Derbyene som lager en fantastisk ramme rundt fotballen i fylket. Selvmotsigelsen er derfor stor n\u00e5r Johnsen med et smil om munnen sier at FFK godt kan kose seg s\u00e5 lenge de vil i 1. divisjon. Det samme er den n\u00e5r Syversen heller ville ha byttet plass med S08 enn \u00e5 ha begge lagene i toppen.\n\n## \u2013 St\u00f8rste eventyret i moderne norsk fotballhistorie\n\nEn g\u00e5tur p\u00e5 rundt ti minutter fra P\u00e6ddekummen, Sarpsborgs tidligere havneomr\u00e5de og kloakkutslipp under E6-brua som er blitt til fritidsomr\u00e5de med gr\u00f8ntarealer, ligger lokalene til Sarpsborg Arbeiderblad. Avisa som har fulgt Sarpsborg 08 tett siden opprettelsen.\n\n**\u2013 Jeg tror kanskje historien om Sarpsborg 08 m\u00e5 v\u00e6re det st\u00f8rste eventyret i norsk fotball i moderne tid.**\n\nFor \u00e5 se dette innholdet, m\u00e5 du aktivere JavaScript i nettleseren din.\n\nDen troende er nyhetsredakt\u00f8r og meningsb\u00e6rer n\u00e5r det kommer til klubben, Petter Kalnes.\n\n\n\nDen nye klubben Sarpsborg 08 tok over plassen til FK Sparta Sarpsborg i 1. divisjon f\u00f8r sesongstart 2008. Historien om hvordan klubben har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et komma i \u00e5rboka om norsk fotball til \u00e5 nesten f\u00e5 sitt eget kapittel er en eneste lang opptur.\n\n**\u2013 Da Roar Johansen ble trener klarte han \u00e5 skape noe i byen. En lokal tilh\u00f8righet for innbyggerne. Han kunne rusle rundt i byen og alle f\u00f8lte de var p\u00e5 fornavn med ham. En lokal fyr som skapte en forankring og et engasjement for klubben. N\u00e5r han i tillegg er en god menneskekjenner og trener med en helt egen stil, skjer det noe med byen.**\n\n## Lokal forankring\n\nJohansen snudde trenden og rykket opp med Sarpsborg 08 i 2010. Direkte opprykk med en morsom, offensiv og rask spillestil. Da laget rykket ned \u00e5ret etter var han med ned og rykket rett opp igjen. Ned for \u00e5 rykke opp. Ned for \u00e5 f\u00e5 en ny opptur, en ny byfest.\n\n\n\nDenne lokale forankringen, med spillere fra omr\u00e5det folk kjenner, har v\u00e6rt viktig mener Kalnes.\n\nSiden opprykket i 2012 har det egentlig bare g\u00e5tt bedre og bedre for klubben. 14 plass og kvalik i 2013, 8. plass og semifinale i cupen i 2014 og finale i 2015. Det beste \u00e5ret til n\u00e5, selv om klubben endte p\u00e5 11. plass i serien.\n\n**I 2016 har klubben fortsatt sjans p\u00e5 b\u00e5de semifinale i cupen og s\u00f8lv i serien. Gull om Rosenborg skulle finne p\u00e5 \u00e5 dra en J\u00f6rgen Brink. S\u00e5 langt den beste sesongen noen gang for den unge klubben.**\n\n\u2013 Det g\u00e5r rett og slett p\u00e5 kunnskap. Enkelt og greit. En fantastisk sportssjef i Thomas Berntsen som for eksempel klarer \u00e5 tjene tre millioner p\u00e5 Jakob Glesnes bare noen m\u00e5neder etter \u00e5 ha hentet ham inn. Det g\u00e5r p\u00e5 den lokale forankringen. Det g\u00e5r p\u00e5 Geir Bakke, treneren, som sammen med sin assistenttrener Aune jobber beinhardt. De har sammen skapt en stall som fungerer veldig bra, med omtrent dobbel dekning p\u00e5 alle plasser.\n\n**Kalnes trekker ogs\u00e5 frem l\u00f8nnstaket som en viktig del av oppturen. At det i stallen ikke er noen som misunner hverandre eller b\u00e6rer nag fordi deler av spillerne tjener mye mer enn andre.**\n\nMen dette kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 skape gnisninger og sperrer. Store profiler vegrer seg gjerne fra \u00e5 dra til Sarpsborg for \u00e5 spille fotball n\u00e5r det ikke er i tusen\u00e5rsbyen man tjener seg rik. Det har ogs\u00e5 gjort at der FFK til n\u00e5 ha betalt 1,9 millioner kroner per poeng, med utgangspunkt i totalbudsjettet, har Sarpsborg 08 bare betalt 1,4 millioner. I divisjonen over.\n\n\n\n## Lavt tilskuersnitt\n\nDet som gjenst\u00e5r n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 komme p\u00e5 kamp. I Fredrikstad har de fortsatt et h\u00f8yere publikumssnitt enn i Sarpsborg.\n\n\u2013 Man skal huske p\u00e5 at Fredrikstad tradisjonelt har v\u00e6rt fotballbyen i \u00d8stfold. Sarpsborg 08 er i utgangspunktet ikke skapt for \u00e5 v\u00e6re nummer \u00e9n i \u00d8stfold. Samtidig er ikke fasilitetene p\u00e5 stadion de aller beste heller. N\u00e5r det eneste som skjer utenfor banen er at man st\u00e5r i kaffek\u00f8 hele pausen m\u00e5 det mye engasjement til.\n\nFor \u00e5 se dette innholdet, m\u00e5 du aktivere JavaScript i nettleseren din.\n\n**Det blir bedre. For stadion utbedres, men det bygges en og en tribune av gangen. Skinnet skal ikke selges f\u00f8r bj\u00f8rnen er skutt.**\n\nDet samme kan ikke sies i byen som ble grunnlagt av Frederik II i 1567. Ny stadion ble ferdig i sin helhet i 2007, \u00e5ret etter cupgullet og \u00e5ret f\u00f8r series\u00f8lvet.\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt en lang, lang reise siden den tid.\n\nErik Andr\u00e9 Pedersen er fotballkommentator i Fredriksstad Blad. Han har jobbet mot klubben siden 1993. Optimismen etter at Knut Torbj\u00f8rn Eggen rykket opp to ganger p\u00e5 to \u00e5r, f\u00f8rst til f\u00f8rste divisjon i 2002 s\u00e5 til eliteserien i 2003 varte lenge.\n\nFra \u00e5 ha et budsjett p\u00e5 ti millioner i 2002 hadde klubben plutselig et budsjett p\u00e5 100 millioner i 2007. Det gikk fryktelig fort.\n\n## Det totale \u00f8konomisk kaos\n\nS\u00e5 traff realiteten. Akkurat som Miley Cyrus. It came in like a wrecking ball.\n\n**\u2013 Et** **ter s\u00f8lvet kom det jo for en dag at det var fullstendig kaos i \u00f8konomien. Den hang ikke p\u00e5 greip i det hele tatt. I tillegg graves det frem en skandale som skal** **vise seg \u00e5 prege klubben i mange \u00e5r. Spesielt Piirojasaken \u00f8dela fryktelig mye.**\n\nMed razziaer, politianmeldelser og skatteunndragelser var saken en gjenganger i b\u00e5de nasjonale og lokale medier en lang periode. Den estlandske spilleren Raio Piiroja, en av de store profilene for Fredrikstad og mannen som scoret to ganger under cupfinalen i 2006, tjente p\u00e5 papiret 600.000 kroner i \u00e5ret. Men under bordet betalte klubben store penger. Unndragelse av arbeidsgiveravgift, unndragelse av skatt.\n\n\n\n### Piiroja-saken\n\n  - I august 2004 skrev estiske Raio Piiroja under for Fredrikstad. Spilleren hevder selv at \u00e5rsl\u00f8nna hans var p\u00e5 360 000 kroner.\n  - Tre \u00e5r etter, i august 2007, skrev spilleren ny avtale med FFK. If\u00f8lge Piiroja var l\u00f8nna da p\u00e5 rundt 600 000 kroner.\n  - Fredrikstad Fotballklubb skrev ogs\u00e5 under en kontrakt med Piirojas estiske agentselskap samme \u00e5r. Dette for at selskapet skulle jakte flere talenter i Baltikum.\n  - August 2009: Dagbladet avsl\u00f8rer at det blir overf\u00f8rt en million kroner i \u00e5ret til Piirojas agentselskap for resultatl\u00f8se speideroppdrag i Baltikum.\n  - Avsl\u00f8ringa f\u00f8rer til at Skatteetaten vil unders\u00f8ke om pengane er en skjult overf\u00f8ring av l\u00f8nn.\n  - Skatteetaten avslutter saken i juli 2010.\n  - \u00c5ret etter g\u00e5r Piiroja til Vitesse, og saken blir tatt opp p\u00e5 nytt av Skattestyresmaktene.\n  - I Oktober 2011 tok kemneren i Fredrikstad pant i Piirojas eiendom i \u00d8stfold-byen. De mistenker at pengeoverf\u00f8ringene til Estland er arrangert for \u00e5 unng\u00e5 skatt.\n  - M\u00e5neden etter blir saken meldt til politiet i \u00d8stfold.\n  - I l\u00f8pet av november melder skattestyresmaktene at flere klubber med estiske spillere kan bli etterforska.\n  - Desember 2011: H\u00f8nefoss blir etterforsket for sin avtale med estiske Aleksandr Dmitrijev. Ogs\u00e5 Bod\u00f8/Glimt m\u00e5 levere informasjon til Skattestyresmaktene for avtalene med Pavel Londak og Ale B\u00e4rengrub.\n  - 6\\. desember: Skatt \u00d8st er i \u00c5lesund for \u00e5 hente inn informasjon om AaFKs avtaler med Sander Post og Enar J\u00e4\u00e4ger.\n  - 13\\. desember: Politiet p\u00e5grep to tidligere ledere i FFK under en razzia p\u00e5 Fredrikstad stadion. De varslet ogs\u00e5 at de vil avh\u00f8re Raio Piiroja.\n  - Januar 2012: Skatt \u00d8st trapper opp etterforskningen, og f\u00e5r hjelp fra \u00d8kokrim til \u00e5 g\u00e5 igjennom informasjonen som har blitt samlet inn.\n  - 11\\. januar: Politiet er nok en gang p\u00e5 Fredrikstad stadion for \u00e5 hente dokumenter og sikre seg bevis, etter \u00e5 ha avdekket flere straffbare forhold.\n  - 19\\. januar: Politiet bekrefter at de har siktet flere personer i saken. Totalt er n\u00e5 \u00e5tte personer, samt Fredrikstad Fotballklubb og FFK Sport ASA siktet.\n  - Mars 2012: Mye tyder p\u00e5 at saken n\u00e6rmer seg slutten, etter at politiet hevder de har f\u00e5tt bekreftet flere av sine mistanke. If\u00f8lge VG kan flere personer bli straffeforfulgt.\n  - Desember 2014: Raio Piiroja d\u00f8mmes til betinget fengsel for skatteunndragelse.\n\nI tillegg var det uro i garderoben f\u00f8r sesongen i 2009 begynte. Sl\u00e5ssing blant spillerne og en alkoholdrikkende trener preget forsider og sportsseksjoner i Fredriksstad Blad.\n\n**Fra 2009 til 2011 gikk if\u00f8lge Pedersen klubben med 54 millioner i underskudd.**\n\n\u2013 N\u00e5 er alt dette ferdig og avslutta. Klubben har jobbet med \u00e5 fjerne gjeld og bygge opp omd\u00f8mmet igjen. Alt er historie og det eneste som gjenst\u00e5r er \u00e5 vinne kamper. Grunnlaget for suksess er der, forutsetningene er til stede. Det har v\u00e6rt kontinuitet og tro p\u00e5 prosjekter men det lykkes ikke.\n\nFra november 2015 til niende august i \u00e5r var Jan Halvor Halvorsen trener. Med det st\u00f8rste sportslige budsjettet i 1. divisjon skulle Halvorsen f\u00e5 satse og bygge opp. Halve troppen ble byttet ut og noe nytt ble skapt. Alle hadde troa p\u00e5 at dette skulle g\u00e5 annerledes enn \u00e5ret f\u00f8r.\n\n## Reddet av Jerv\n\nSeriefinalen 2015 var en thriller uten like. Etter \u00e5 ha spilt uavgjort mot Nest-Sotra var FFK avhengige av m\u00e5l fra Jerv, som spilte mot Follo, for \u00e5 berge plassen.\n\nSeks minutter p\u00e5 overtid, med det aller siste sparket p\u00e5 ballen i 1. divisjon 2015, setter Glenn Andersen ballen i m\u00e5l for Jerv.\n\nDet ble ikke andre divisjon i 2016. Men, sjansen er fortsatt stor. FFK ligger, med 11 serierunder igjen, p\u00e5 nedrykksplass.\n\n**\u2013 Jeg tippa selv FFK h\u00f8yt p\u00e5 tabellen, s\u00e5 om det er noen som m\u00e5 g\u00e5 s\u00e5 er det vel meg. Men man har det i det minste aldri kjedelig p\u00e5 jobb n\u00e5r man skriver om FFK. Noen skal ha det til at det kanskje er psykisk, at drakta veier tungt i plankebyen. At det mentale ikke er p\u00e5 plass. Personlig har jeg ingen anelse p\u00e5 hvorfor det ikke g\u00e5r bedre. Halvorsen f\u00e5r rett og slett ikke ut potensialet av troppen sin. Laget scorer ikke m\u00e5l.**\n\nBare 14 nettkjenninger har laget f\u00e5tt til p\u00e5 19 kamper i 2016. F\u00e6rrest i 1. divisjon.\n\n\u2013 Men jeg har allikevel troen p\u00e5 at dette g\u00e5r bra, som i fjor.\n\nMedia har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 en plass i spillet, men Pedersen mener Fredriksstad Blad ikke bidrar i for sterkt grad til det mentale presset. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re en venn, mener han, men ogs\u00e5 en kritisk venn. Vise befolkningen hva som skjer bak kulissene i en b\u00e5t som tar inn vann fra alle bauer og kanter.\n\n**\u2013 Ogs\u00e5 skal Sarpsborg 08 ha all \u00e6re, respekt og honn\u00f8r for det de f\u00e5r til. Et dr\u00f8mmescenario hadde selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt om vi kunne kjempe sammen i toppen. S\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan det g\u00e5r. Tradisjonelt har FFK v\u00e6rt storebror, og ingen hadde vel forutsett hvor fort det skulle snu.**\n\n## Et bl\u00e5hvitt \u00d8stfold\n\nDet er mange i b\u00e5de Fredrikstad og Sarpsborg som savner de jevnlige lokaloppgj\u00f8rene i toppdivisjonen. Jon-Ivar Nyg\u00e5rd er ordf\u00f8rer i Drillos hjemkommune og, som veldig mange andre, var han p\u00e5 Fredrikstad Stadion i november 2009 for \u00e5 bevitne FFK gi lillebror en nesestyver.\n\n\u2013 Det var ikke noe s\u00e6rlig moro nei. Jeg gikk ned langs elva for \u00e5 komme meg til stadion, og sarpingene hadde sendt ut isoporfl\u00e5ter oppe ved fossen som var kommet hele veien ned til oss.\n\nFor \u00e5 se dette innholdet, m\u00e5 du aktivere JavaScript i nettleseren din.\n\nDe var til latter f\u00f8r kampen, men til sjenanse etter. Isoporfl\u00e5ter med bl\u00e5 og hvite Sarpsborg 08-flagg. Lite visste ordf\u00f8reren, og noen andre for den saks skyld, at det bl\u00e5 ogs\u00e5 kom til \u00e5 prege Nedre Glomma i lang tid fremover.\n\n**\u2013 Det betyr ikke at det er noen d\u00e5rlig stemning i byen eller kommunen. Mange lider selvf\u00f8lgelig med klubben men jeg tror likevel de aller fleste klarer \u00e5 holde lidelsen p\u00e5 avstand. Selvf\u00f8lgelig kan det v\u00e6re at det er ekstra vanskelig for mange at det er Sarpsborg som har tatt over stafettpinnen, men for min del mener jeg at man ikke kan tenke s\u00e5nn.**\n\n## Alvorlig med nedrykk\n\nDet er bred oppslutning om fotballen i Fredrikstad. S\u00e5 bred, mener Nyg\u00e5rd, at Bergen og Fredrikstad kanskje er de st\u00f8rste fotballbyene i Norge. Derfor gj\u00f8r det selvf\u00f8lgelig ekstra tungt for mange at det g\u00e5r s\u00e5pass d\u00e5rlig som det gj\u00f8r.\n\n> **\n> Vi har alltid v\u00e6rt stolte av byen v\u00e5r, men dette betyr utrolig mye.\n> \n> **Sindre Martinsen-Evje, Ordf\u00f8rer i Sarpsborg\n\nMen. Det betyr ogs\u00e5 at folk kommer til stadion n\u00e5r det spilles kamp. FFK har langt flere p\u00e5 hjemmebane enn noen andre i divisjonen. Med 3 900 i snitt p\u00e5 stadion er det over tusen flere enn andreplass og cuprival, Sandefjord.\n\nEt nedrykk til 2. divisjon vil v\u00e6re alvorlig for klubben. \u00d8konomisk vil det v\u00e6re tungt \u00e5 komme tilbake, men det vil ogs\u00e5 bety noe for den kommunale administrasjonen.\n\nEtter det \u00f8konomiske uf\u00f8ret rundt 2010 kj\u00f8pte kommunen stadion for 23 millioner kroner i 2013. FFK leier derfor plass, hvilket kan ha en betydning for forholdet i fremtiden.\n\n**\u2013 Men det er ikke noe vi har tenkt p\u00e5 eller sett p\u00e5. Jeg tror ikke det kommer til \u00e5 bli noe stort problem.**\n\n## G\u00e5r med hodet h\u00f8yt hevet\n\nSarpsborg 08 tapte hjemme mot V\u00e5lerenga i helgen. 0\u20132 var stillingen da kampen ble bl\u00e5st av etter m\u00e5l av Rasmus Lindkvist. Ogs\u00e5 tidligere landslagshelt Mohammed Abdellaoue puttet for den eneste Oslo-klubben som er igjen i Eliteserien. Hadde det blitt seier ville Sarpsborg 08 ligget p\u00e5 fjerdeplass i serien. En formidabel plassering for et lag som ble dannet for bare \u00e5tte \u00e5r siden.\n\nMen laget er fortsatt med i toppkampen. Medalje er innenfor rekkevidde. Sarpingene kan rusle rundt i byen med hevet hode. Dette betyr mye, mener ordf\u00f8rer Sindre Martinsen-Evje.\n\n\n\n**\u2013 Vi har alltid v\u00e6rt stolte av byen v\u00e5r, men det her er likevel noe ekstra. Vi gj\u00f8r det bra p\u00e5 alle fronter om dagen. Ishockey, fotball, jubileum. Alt forsterker alt, men akkurat fotballen betyr kanskje noe litt helt eget.**\n\nFylkeshuset ligger i Sarpsborg. Europas mest moderne sykehus ligger i Sarpsborg. Mange snakker n\u00e5 om at byen virkelig begynner \u00e5 bli sentrum av \u00d8stfold. Martinsen-Evje peker p\u00e5 den etablerte n\u00f8kternheten i en kommune som har hatt arbeiderpartistyre i 104 \u00e5r.\n\n\u2013 Sarpsborg 08 er bygget p\u00e5 en dugnads\u00e5nd og et samarbeid som vi er veldig stolte av. N\u00e5r jeg ser de frivillige nede p\u00e5 stadion, som jobber for klubben sin og for byen sin. Stolte mennesker som vil gj\u00f8re noe. Det vet jeg ogs\u00e5 spillerne og klubben setter utrolig stor pris p\u00e5.\n\n## \u2013 Lykkes den ene, tjener ogs\u00e5 den andre\n\nHvorfor folk fortsatt i stor grad glimrer med sitt frav\u00e6r har derimot ordf\u00f8reren ikke noe konkret svar p\u00e5. Noen mener konflikten fra starten av 2000-tallet, da samarbeidet skulle skape en toppklubb i byen, fortsatt lever. Sparta Sarpsborg eller Sarpsborg FK? Sarpsborg 08.\n\n\n\n**\u2013 N\u00e5 er det i hvert fall en grunn til \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 stadion. S\u00e5 kan man generelt si at sarpingene kan v\u00e6re flinkere til \u00e5 stille p\u00e5 stadion, for det er et stort potensial man kan ta ut.**\n\n\u2013 *Er det s\u00e5nn at det er litt bitterhet fra Nyg\u00e5rd n\u00e5r dere m\u00f8tes og skal holde m\u00f8ter?*\n\n\u2013 Nei nei, absolutt ikke. Men jeg tror det var deilig for Jon-Ivar \u00e5 sl\u00e5 meg under \u00e5rets Glommal\u00f8p. S\u00e5nn vi ser p\u00e5 det er vi p\u00e5 en m\u00e5te et tettsted. Lykkes den ene, tjener den andre p\u00e5 det.\n\n**Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om de to arbeiderpartiordf\u00f8rerne snart kan heie p\u00e5 lag i samme divisjon igjen. Forh\u00e5pentligvis i s\u00e5 fall den \u00f8verste.**\n\n**Og kanskje i november 2016 er det Sarpsborg 08 som reiser tilbake til \u00d8stfold med cupgull i bagasjen.**\n\n**Ti \u00e5r etter forrige \u00d8stfold-by.**\n\n Publisert  Tue Aug 09 19:09:51 CEST 2016\n\n### Mer langlesing fra NRK\n\n\n\n## Da Frida begynte p\u00e5 skolen, kunne hun ikke snakke\n\n\u2013 Noe er galt her, sa Rita Standal til mannen sin i 1999. Skulle datteren deres noensinne bli som de andre barna?\n\nAv Martin Skj\u00e6raasen, Kaja Fr\u00f8ysa, Patrick da Silva S\u00e6ther og Kari Anne Gisetstad Andersen\n\n\n\n## Landsbyen som nekter \u00e5 ha gatelys - og mer\n\nTHEYDON BOIS, ENGLAND (NRK): Velkommen til den lille landsbyen som er s\u00e5 opptatt av \u00e5 bevare sin autentiske atmosf\u00e6re at innbyggerne nekter \u00e5 ha gatebelysning.\n\nAv Espen Aas\n\n\n\n## D\u00e5 leiken forsvann\n\nI 1997 starta seks\u00e5ringane p\u00e5 skulen og leiken skulle vere sentral. 20 \u00e5r etterp\u00e5 er timeplanen full av fag. \u2013 Vi vart lurte, seier sm\u00e5barnsmor.\n\nAv Malin Kjellstadli Korsnes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecbeb241-02b4-4c66-9558-82e471919e88"}
+{"url": "http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/02/15/F%C3%A5r-kj%C3%B8pe-tomt-i-Grong-sentrum-14226593.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:34Z", "text": "###  Tidlig cup-exit for NIL \n\n###  Vedum garanterer Leka selvstendighet \n\n\n\n###  Rotter seg sammen p\u00e5 jakt etter bolig \n\n\n\n###  Lierne tre hakk for sm\u00e5 \n\n   \nGRONG: Grong formannskap har vedtatt at Norbolig AS f\u00e5r kj\u00f8pe ei tomt p\u00e5 5,5 dekar i Grong sentrum for \u00e5 f\u00f8re opp familieboliger.\n\nTomta ble i fjor h\u00e5ndgitt til selskapet som n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med planene om boligbygging. Boligene i Grong vil bli som tilsvarende boliger i Ytre Namdal som Norbolig har f\u00f8rt opp.\n\nTomta selges for 715.000 kroner, noe som tilsvarer en kvadratmeterpris p\u00e5 130 kroner.\n\nOm tomta ikke er bebygd innen to \u00e5r, vil kommmunen ha rett til tilbakekj\u00f8p til samme pris.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62544811-03bf-4db9-96a2-f4a5d04c00aa"}
+{"url": "http://www.adlibris.com/no/bok/psykologisk-forstehjelp-9788205400030", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:06Z", "text": "En verkt\u00f8yspakke som kan hjelpe ungdom med \u00e5 takle vanskelige tanker og situasjoner. I f\u00f8rstehjelpsskrinet vil du finne verkt\u00f8y man kan bruke n\u00e5r tankene er vanskelige og f\u00f8lelsene sterke: En flott illustrert bok med tekster rettet mot ungdom, enkle oppgaver og arbeidsark som man kan laste ned flere av p\u00e5 internett, samt to nyttige og fine figurer som inspirerer til lek og kreativitet. All ungdom opplever vanskelige f\u00f8lelser og utfordrende situasjoner. \u00c5 l\u00e6re seg \u00e5 takle f\u00f8lelsestr\u00f8bbel og vanskelige situasjoner p\u00e5 gode m\u00e5ter, vil kunne bidra til at de opplever mer glede, mestring og trygghet, og at de derfor kan styre unna mange vansker. \u00c5 vite hva man f\u00f8ler - og hvor sterkt - er utgangspunktet for god f\u00f8lelsesh\u00e5ndtering. Hensikten med dette f\u00f8rstehjelpsskrinet er \u00e5 hjelpe ungdom til \u00e5 identifisere, sortere og sette ord p\u00e5 tanker og f\u00f8lelser. Bruk av denne selvhjelpspakken vil kunne gj\u00f8re ungdom og deres foreldre bedre rustet til \u00e5 takle vanskelige f\u00f8lelser og utfordrende situasjoner, og virke forebyggende i forhold til utvikling av psykiske lidelser. Forfatteren Solfrid Raknes er psykologspesialist. Hun har utviklet Psykologisk f\u00f8rstehjelp i tr\u00e5d med hovedprinsippene i kognitiv terapi, og i samarbeid med en bred og faglig sterk referansegruppe. En testversjon av dette skrinet har f\u00e5tt sv\u00e6rt gode tilbakemeldinger fra psykologer og annet helsepersonell, l\u00e6rere, foreldre og ungdom. Psykologisk f\u00f8rstehjelp kan b\u00e5de brukes som et selvhjelpsopplegg, i samarbeid med foreldre, i en klasseromssituasjon, i samtalegrupper, p\u00e5 helsestasjonen eller andre lignende fora.\" Jeg har f\u00e5tt et problem med at b\u00f8kene og tankegangen har blitt s\u00e5 popul\u00e6r at jeg har behov for flere b\u00f8ker. Responsen er utrolig god fra mange hold\" Sitat fra en Helses\u00f8ster\n\n  - **Forfatter:**  Solfrid Raknes \n  - **Undertittel:**  ungdom \n  - **Spr\u00e5k:**  Norsk (bokm\u00e5l) \n  - **Utgitt:**  2010-02 \n  - **Illustrat\u00f8r:**  Per Finne \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba897a88-301d-4317-b9c1-ae22b70beafe"}
+{"url": "http://docplayer.me/4323335-Efp-komfyrvakt-feilsoking-og-test-av-efp-komfyrvakt-2010-eaton-corporation-all-rights-reserved.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:54Z", "text": "2 Test av EFP Systempakker Pakke for el-tavle Test av EFP Systemet for el-tavle gj\u00f8res ved \u00e5 trykke inn testknapp p\u00e5 detektor (kan ta opp til 8 sekunder f\u00f8r det sl\u00e5r ut da testknappfunksjonen er en fullverdig test av deteksjons kammer). Ved utl\u00f8st system vil r\u00f8d diode lyse. Komfyrvakt F\u00f8r EFP komfyrvakt testes, kortslutt klemme S1 og S2 i komfyrsensoren for \u00e5 se at utl\u00f8sermekanismen fungerer som den skal. Bruk av kokeplate til test: Sett den st\u00f8rste platen p\u00e5 komfyren p\u00e5 full effekt Etter en stund vil komfyrsensoren g\u00e5 i lav alarmtilstand og begynne \u00e5 varsle med lave lydsignaler. Etter ca. 1 minutt i lav alarmtilstand, eller n\u00e5r temperaturen p\u00e5 platen n\u00e5r brannfarlig niv\u00e5, vil komfyrsensoren g\u00e5 i h\u00f8y alarmtilstand. Den blinker da hurtig i 30 sekunder f\u00f8r den utl\u00f8ser sikringen til komfyren og varsler med sterke lydsignaler 2 2\n\n\n\n3 Test av EFP Systempakke for komfyr Komfyrvakt forts. Bruk av \u00e5pen flamme / lighter til test: Hold lighter ca. 2 cm fra sensor\u00f8yet slik at sensoren g\u00e5r i h\u00f8y alarm. Dette indikeres ved at dioden blinker hurtig r\u00f8dt i 30 sekunder f\u00f8r den utl\u00f8ser sikringen til komfyren og varsler med sterke lydsignaler. Dersom flammen minsker under test vil sensoren g\u00e5 i pausemodus i en viss tid (dette indikeres med fast r\u00f8dt lys) og f\u00f8lgelig ikke bryte str\u00f8mmen. Sensoren m\u00e5 da resettes ved bruk av vedlagte magnetn\u00f8kkel og testen m\u00e5 utf\u00f8res p\u00e5 nytt( se feils\u00f8kings rutine). Det anbefales \u00e5 holde \u00f8ye med dioden p\u00e5 sensoren under testen og unng\u00e5 at flammen minsker i l\u00f8pet av de 30 sekundene det tar f\u00f8r den bryter str\u00f8mmen. NB\\! Pass p\u00e5 at ikke ventilatoren eller komfyrsensoren svis under test av sensor ved bruk av \u00e5pen flamme. IKKE benytt varmluftspistol for testing, da denne kan smelte sensoren. Sensoren kan eventuelt testes f\u00f8r den festes p\u00e5 ventilatoren/veggen. 3 3\n\n.\")\n\n4 Feils\u00f8king EFP komfyrvakt. Den vanligste grunnen til at komfyrvakt ikke sl\u00e5r ut, er at det er benyttet lighter med lite gass for \u00e5 teste med. Det som skjer er: Ved bruk av lighter vil komfyrsensoren g\u00e5 rett i alarmniv\u00e5 2 (Sensorens diode vil blinke R\u00f8dt). Hvis flammen p\u00e5 lighteren minsker, tror komfyrvakten at det er noen som lager mat (r\u00f8rer i gryte etc.), \u00e5 g\u00e5r i hvilemodus da det ikke er fare for et branntill\u00f8p (Dioden i sensoren vil da lyse konstant R\u00f8dt). Komfyrvakten vil ikke bryte str\u00f8mmen i denne modusen. Resetting av EFP komfyrsensor Sensoren m\u00e5 resettes ved \u00e5 ber\u00f8re det Gr\u00e5 feltet p\u00e5 komfyrsensoren med medf\u00f8lgende magnetn\u00f8kkel( en vanlig kj\u00f8kkenmagnet kan ogs\u00e5 benyttes), f\u00f8r test kan utf\u00f8res p\u00e5 nytt. Dioden p\u00e5 komfyrsensor vil etter resetting, veksle fra konstant R\u00f8dt lys til blinkende Gr\u00f8nt lys. 4 4\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "221f44bd-38cb-4f80-b3ed-eea29d72cd96"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/team_fortress-oppdatering_i_dag/48583", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:30Z", "text": "# Team Fortress-oppdatering i dag\n\n  - Kommentarer (29)\n  - Mikael Harstad Groven\n  - 14\\. feb. 2008 - 09:05\n\nDen etterlengtede oppdateringen til det popul\u00e6re onlinespillet Team Fortress 2 vil bli gjort tilgjengelig i dag. Klokken 20.00 norsk tid vil den v\u00e6re klar til nedlasting via Steam.\n\nOppdateringen vil blant annet \u00f8ke nettverksytelsen, pusse p\u00e5 grafikken, gi bedre spillerstatistikker og forbedre Source TV.\n\nDessuten har kartene Dustbowl, Granary og CTF\\_Well blitt enda bedre, b\u00e5de med tanke p\u00e5 ytelse og gameplay.\n\nDen aller st\u00f8rste nyheten er nok det nye kartet Badlands. Dette gir gameplayet en ny vri med kontrollpunkter i vertikale landskaper. Spennende\\!.\n\nOppdateringen er gratis for alle som har PC-versjonen av Team Fortress 2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8452321-c616-4676-9a16-c3b055755bf5"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/telenor_lanserer_mobilt_nettalbum/70662", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:23Z", "text": "\n\n# Telenor lanserer mobilt nettalbum\n\n  - Silje Gomn\u00e6s\n  - 3\\. juli 2009 - 17:00\n\nTelenor lanserer n\u00e5 en helt ny tjeneste kalt Online Album. Tjenesten gj\u00f8r at det ikke lenger gj\u00f8r noe om du mister mobilen med alle de verdifulle sommerbildene p\u00e5 sj\u00f8en eller nedi en iskald \u00f8l. Bildene du tok med telefonen er nemlig trygt lagret hos Telenor, og kan hentes ned igjen n\u00e5r som helst.\n\nIf\u00f8lge Telenors informasjonssjef Anders Krokan, er Telenor den eneste operat\u00f8ren som hittil kan tilby en liknende tjeneste.\n\nDen siste tiden har 200 testpersoner pr\u00f8vd ut tjenesten, som n\u00e5 lanseres fullt.\n\n#### 19 kroner i m\u00e5neden\n\nTjenesten koster 19 kroner i m\u00e5neden. For den prisen kan du laste opp s\u00e5 mange bilder og videosnutter du vil til Telenors album. Innbakt i m\u00e5nedsprisen ligger ogs\u00e5 prisen for \u00e5 sende bildene over mobilnettet.\n\n\"S\u00e5 mange bilder og videosnutter du vil\", er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Du har nemlig 1 GB lagringsplass til disposisjon.\n\nFor \u00e5 kunne bruke tjenesten m\u00e5 du laste ned en applikasjon til telefonen din. Applikasjonen har samme navn som tjenesten, og installasjonen har filtypen .jar. Det vil si at de fleste nye mobiltelefoner har st\u00f8tte for programmet. Forel\u00f8pig finnes det ingen versjon til Windows Mobile, men Krokan lover at dette vil komme om kort tid.\n\nEtter at bilder eller videoer er lastet opp, kan du g\u00e5 inn p\u00e5 dine kundesider hos Telenor og administrere bildene og laste de ned til PC-en din om du \u00f8nsker det.\n\nFor \u00e5 starte tjenesten, sender du en SMS med kodeord ALBUM til 2244. Vil du av karusellen, sender du STOPP ALBUM til 2244.\n\nDu kan lese mer om tjenesten p\u00e5 Telenors egne nettsider.\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "283c4e8d-79c0-4bd0-b3bd-d2693e2c2344"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Gul_-gulere_-paskegult-104341b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:23Z", "text": "  - \n    \n     (1/8)    \n    RUTINERT. En rutinert rullings fra gul miks nummer tre.\\<p/\\>FOTO: KNUT STRAND\n\n# Gul, gulere, p\u00e5skegult\n\nDet aulet ikke i Bergen sentrum i g\u00e5r, men byen er definitivt kledd i p\u00e5skegult.\n\nTrude Haug\n\n 20. mars 2005 06:00 \n\nP\u00e5 Ole Bulls plass kikker en gulgr\u00f8nn p\u00e5skehare i krepp-papir ut fra et butikkvindu. Den er plassert helt alene ved siden av en stabel med dvd-er, og vi er ikke helt sikre p\u00e5 om den er lykkelig der den st\u00e5r.\n\nDa ser Ellen Kobbeltvedt mye mer tilfreds ut der hun befinner seg med nesen ned i en tulipanbukett, bak en haug med gule p\u00e5skeliljer. Hun skal kose seg med blomstene og feire hjemmep\u00e5ske sammen med mannen sin, passe barnebarn og g\u00e5 p\u00e5 Byfjellene, forteller hun.\n\n**Opp ned-bh**\n\n\u2014 \u00c5, der har vi en p\u00e5skegris\\! utbryter fotografen foran noen store speilglassruter i Strandgaten. - Eller kanskje det er en fet p\u00e5skekylling, legger han til og fotograferer den frodige p\u00e5skeutstillingen. Ingen tvil om hvilken h\u00f8ytid som er i anmarsj her.\n\nNede p\u00e5 Strandkaien henger en gul bh opp ned og lover sommer. Sammen med en gul str\u00f8mpefot, flagrende sommerfugler og luftige fj\u00e6r trer den offensivt frem i en ellers lysebl\u00e5 v\u00e5rutstilling.\n\nEn gul bybuss passerer med en gul personbil p\u00e5 slep, rett foran et gult trafikkskilt. Det er mange f\u00e6rre gule biler enn r\u00f8d, det kan vi skrive under p\u00e5 etter denne jakten p\u00e5 gulfarge i bykjernen. En mann passerer p\u00e5 fortauet mens han rutinert ruller seg en r\u00f8yk fra en pakke gul miks nummer tre.\n\n**Dekorert strutseegg**\n\nBorte p\u00e5 V\u00e5gsallmenningen p\u00e5 Bondens marked finner vi en blid Ole Mikkel Odden og et stort dekorert strutseegg som han har malt selv. Egget kommer fra g\u00e5rden Rosenlund i Fyllingsdalen, og Ole har et egg for salg ogs\u00e5. Den femte april venter de \u00e5rets f\u00f8rste strutsef\u00f8dsel, forteller g\u00e5rdbruker Birte Larsen, som h\u00e5per p\u00e5 30-40 nye strutser p\u00e5 Rosenlund g\u00e5rd i \u00e5r. Kanskje g\u00e5r det an \u00e5 kalle strutsebabyene kyllinger siden de kommer ut av egg.\n\nI en sidegate til Torgallmenningen har det sl\u00e5tt seg ned to langbeinte figurer i hvert sitt vindu, sammen med sitrongule og hvite serviser. De er i hvert fall kyllinger, selv om de lange oransje beina minner mest om storkebein. Under den korpulente t\u00f8ykroppen i gult stoff med hvite prikker strekker de leggene nedover i utstillingen og kaller nesten p\u00e5 morskj\u00e6rligheten.\n\n**Bananskall**\n\nDet gj\u00f8r ikke bananskallet som noen har slengt opp p\u00e5 en gesims ikke langt fra Politihuset. Om ikke onkel Politi ser alt, s\u00e5 fanger i hvert fall fotografens lange linse den gule kveilen. En gang hang den sprekkeferdig under helt andre himler enn dagens skygr\u00e5 bergenske.\n\nOg da er det ikke langt unna til Marimekkos smilende retroblomster i et vindu p\u00e5 \u00f8vre del av V\u00e5gsallmenningen. De matchende p\u00e5sketreskoene simpelthen krever oppmerksomhet. Dekorert med gule blomster m\u00e5 de vel v\u00e6re selvskrevne til hyttebruk i p\u00e5sken, skulle vi tro.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f84662ca-36a2-4a9f-bc16-fddf3d3d0117"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Apnet-container-med-tsunami-skjebner-70990b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:18Z", "text": "# \u00c5pnet container med tsunami-skjebner\n\nFrode S\u00e6tran\n\nOppdatert: 24.des.2014 12:53\n\n***Se alle bildene i bildegalleriet \u00f8verst i saken***\n\n1.  juledag er det ti \u00e5r siden tsunamien rammet. 230.000 mennesker mistet livet, turister, fastboende, barn, kvinner, menn. Mange forsvant. En enorm katastrofe.\n\n  - **Les Aftenpostens reportasje: Barna som overlevde tsunamien**\n\n## Gjenfunnede gjenstander\n\nDamir Sagolj er fotograf for nyhetsbyr\u00e5et Reuters. Han var til stede da politiet i Thailand \u00e5pnet en container med gjenstander som ble samlet inn etter katastrofen, men som ingen har gjort krav p\u00e5.\n\n\u2014 Jeg fikk h\u00f8re om containeren gjennom kolleger, og kontaktet politiet i Thailand for \u00e5 f\u00e5 tilatelse til \u00e5 se hva som var i den, skriver Sagolj i sin Reuters-blogg.\n\n\n\nFotografen fikk tillatelse til \u00e5 ta bilder av gjenstander som i lang tid hadde blitt oppbevart i en container, i p\u00e5vente av at de skulle hentes etter katastrofen i 2004. Det skjedde aldri.\n\nDAMIR SAGOLJ\n\n## \u2014 Et svart hull av smerte\n\n\u2014 En tilfeldig boks ble plukket ut og lagt p\u00e5 et bord. Inni l\u00e5 det en gul dykkermaske av barnest\u00f8rrelse, fremdeles med et lag av fin sand fra Thailands ber\u00f8mte strender. Det var amuletter der, en liten Buddha-statue. Et armb\u00e5ndsur, gifteringer og mye annet, der - i det svarte hullet av smerte.\n\nGjenstandene gjorde inntrykk p\u00e5 Sagolj. Han vurderte det slik at det ville bli vanskelig \u00e5 komme n\u00e6rmere, s\u00e5 han tok derfor bilder av hver enkelt gjenstand.\n\n\u2014 En s\u00e5 stor tragedie tar ikke hensyn til om du er rik eller fattig, professor eller fisker. Det er en fullskala katastrofe, sier Sagolj.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e62420c8-1f22-4cdd-a433-bb188d88e619"}
+{"url": "http://sylviashobby.blogspot.com/2011/07/90-kort-til-barnehagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:29Z", "text": "## fredag 1. juli 2011\n\n### \\#90 Kort til barnehagen\n\nDette kortet laget jeg som sommerhilsen til de ansatte p\u00e5 avdelingen som s\u00f8nnen v\u00e5r har g\u00e5tt p\u00e5.\n\nHer har jeg brukt ark fra Basic Grey, Wisteria-serien. Sommerfuglborden er stanset ut med puncher fra Martha Stewart. Stempelet er fra Stempelglede, panelet er stanset ut med Labels One fra Spellbinders. Blomstene er fra WOC, bladene er stanset ut med en Martha Stewart punch.\n\n  \n\nBakside med personlig stempel.\n\n  \n  \nMed dette kortet deltar jeg i disse utfordringene:\n\n  \nBasic Grey Challenges: Challenge 47 Stiching\n\n(I've used \"Tea lights\" from the Wisteria series, and there is faux stiching around the image/text.)\n\n  \n21:49           \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Alhana5. juli 2011 kl. 14:27\n    \n    For et vakkert kort du har laget.  \n    De punchede sommerfugl-kantene var lekre.\n2.  \n    \n    Julie6. juli 2011 kl. 22:14\n    \n    Beautiful - fab butterfly frame\\!\\! Thanks for joining us at Basic Grey challenges this time around\\! Juliexx\n    \n3.  \n    \n    izi7. juli 2011 kl. 07:13\n    \n    S\u00e5 sart og lekkert kort\\! Nydelige detaljer:)\n    \n4.  \n    \n    Henrikke17. juli 2011 kl. 14:00\n    \n    Fantastisk kort med en helt usl\u00e5lig fargekombinasjon\\! :) Elsker det\\! :) \u00c5 det var virkelig flott alts\u00e5. Hvor har du kj\u00f8pt det personlige stempelet ditt? Utrolig lekre baksider du lager :) Klem fra Henrikke\n    \n5.  \n    \n    Sylvia17. juli 2011 kl. 15:09\n    \n    Takk for hyggelige kommentarer\\!  \n      \n    Henrikke: Det personlige stempelet er kj\u00f8pt hos loongchai74 p\u00e5 eBay. Det er mange forskjellige typer \u00e5 velge blant, og du kan ogs\u00e5 f\u00e5 \u00e6\u00f8\u00e5 hvis du trenger det.\n    \n6.  \n    \n    Janne-Lise29. juli 2011 kl. 22:54\n    \n    S\u00e5 koselig kort du har laget - likte ogs\u00e5 veldig godt den sommerfuglborden :) Nydelig og sommerlig kort :)\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - Sylvia  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0096c9e-d045-41bf-8ea4-ac6dedd1c656"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/684202/guideline-exceed-9-6-7-4-piece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:33Z", "text": "Ideell enh\u00e5ndsstang til sj\u00f8\u00f8rretfiske i elver og langs kysten. Stangen har en jevn og dyp aksjon, men som samtidig er rask nok til \u00e5 gi en god katapultf\u00f8lelse n\u00e5r du kaster. produsert med japanske karbonduker av h\u00f8y modulus og med Guidelines multi-modulus produksjon gir den deg en sterk og lette klinge med liten diameter og god balanse. Stengene har en diskret, dyp gr\u00f8nn farge med dyp gr\u00f8nne surringer. Alle har Pacific Bay guide ringer og lettvekts snakeringer av hardkrom. Hver stangdel er merket med modell info, og de ulike delene har siktepunkter for enkel montering. Tube og stangtrekk f\u00f8lger med.\n\n  - Fluestang\n\n 2799,- \n\n3.  Hent varen i butikken innen 24 timer\n\n-----\n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nReservert i butikk:\nDine opplysninger:\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91deb634-867f-4f65-a7bb-64bb966cb60d"}
+{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Minidrivhus/Pr318236000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:45Z", "text": "      - \n      - \n      - \n      - \n      - \n      - \n\n#  Minidrivhus\n\n 199,00  (inkl. MVA,\u00a0 ekskl.\u00a0frakt)  \n\n \n  - For deg som alltid har dr\u00f8mt om et eget drivhus.  \n  - Lite drivhus til sm\u00e5 planter eller bare til pynt.  \n  - S\u00e5 dine egne vekster og nyt \u00e5 se n\u00e5r det vokser og gror.  \n  - Eller legg noe dekorativt inni drivhuset og la det bli en fin dekorasjon.\n\nDekorativt lite drivhus for sm\u00e5planter eller til dekorasjon. Passer like bra til dyrking som en interi\u00f8rdetalj - driv frem fr\u00f8, dyrk krydder eller legg i noen vakre gjenstander og la drivhuset med innhold bli et syn for \u00f8yet.Av metall med plastvinduer.  \n  \nM\u00e5l 42x21x30 cm.\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n  - Vise til kj\u00f8psbevis\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0f544d9-1c69-4818-8e0b-468af250aa0e"}
+{"url": "http://docplayer.me/4397043-Transabdominal-ultralydscanning-som-et-redskap-til-a-male-pelvic-floor-muscle-funksjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:12Z", "text": "# Transabdominal ultralydscanning som et redskap til \u00e5 m\u00e5le Pelvic Floor Muscle funksjon\n\n3 Resum\u00e9 Tittel: Transabdominal ultralydscanning som et redskap til \u00e5 m\u00e5le Pelvic Floor Muscle funksjon - et pilotprosjekt og en litteraturgjennomgang Fysioterapeutuddannelsen, University College Syddanmark, Esbjerg 2011 Forfattere: Ragni Narum. Kjersti Tyrdal, Anette Thulin Strand Hold: 07CD Metodeveileder: Birger Johansen, lektor og fysioterapeut Faglig veileder: Dorthe H\u00f8yer, fysioterapeut Emne: Transabdominal (TA) ultralydscanning som m\u00e5lemetode for vurdering av Pelvic Floor Muscle (PFM) funksjon. Bakgrunn: Det estimeres at minst av den voksne danske befolkning har urininkontinens. Hos kvinner tiltar forekomsten spesielt etter f\u00f8dsler. PFM er viktig i opprettholdelsen av kontinens. TA ultralydscanning er en nyere m\u00e5lemetode som muligvis kan brukes til \u00e5 unders\u00f8ke PFM s funksjon. Problemformulering: Hvordan kan man ved TA ultralydscanning m\u00e5le en endring i PFM s funksjon over tid hos en etterf\u00f8dselsgruppe? Form\u00e5l: Vurdere TA ultralydscanning som en mulig m\u00e5lemetode for PFM s funksjon. Metode: Litteraturgjennomgang og et pilotprosjekt hvor 5 kvinner unders\u00f8kes med TA ultralydscanning, f\u00f8r og etter en treningsperiode p\u00e5 10 uker. Resultater: Etter 10 uker trening kan man se en endring av antall positive knip fra 8 /15 totalt testdag 1, til 12/14 totalt testdag 2. To personer hadde kun positive knip begge testdager, og tre hadde \u00f8kt antall positive knip fra testdag 1 til 2. Konklusjoner: Det kan i pilotprosjektet ikke endelig konkluderes at en endring sees ved TA ultralydscanning over tid. Det fors\u00f8kes med pilotprosjektet \u00e5 vise en mulig metode til \u00e5 unders\u00f8ke endring av PFM s funksjon ved bruk av TA ultralydscanning. Om man tar hensyn til bias og har den n\u00f8dvendige erfaring, kan prosjektets design muligvis brukes. Vi opplever at mer forskning p\u00e5 temaet er n\u00f8dvendig. Anbefalinger: TA ultralydscanning kan muligvis v\u00e6re relevant \u00e5 bruke som m\u00e5leredskap for \u00e5 unders\u00f8ke PFM s funksjon hos personer med Low Back Pain. Ved eventuell reproduksjon av prosjektet anbefales det \u00e5 ha en kontrollgruppe.\n\n funksjon. Bakgrunn: Det estimeres at minst 300.000 av den voksne danske befolkning har urininkontinens.\")\n\n4 Abstract Title: Transabdominal ultrasound as a tool to measure the Pelvic Floor Muscle function -A pilotstudy and a literature review Education of Physiotherapy, University College South Denmark, Esbjerg Authors: Anette Thulin Strand, Ragni Narum, Kjersti Tyrdal Class: 07CD Methodical supervisor: Birger Johansen, lector and physiotherapist Academic supervisor: Dorthe H\u00f8yer, physiotherapist Topic: Transabdominal (TA) ultrasound as a measurement method for assessment of Pelvic Floor Muscle (PFM) function. Background: Estimations show that at least 300,000 of the adult Danish population have urinary incontinence. In women, incidence increases particularly after childbirth. PFM is important in maintenance of continence. TA ultrasound is a newer measurement method that potentially can be used to investigate PFM function. Problem presentation: How can TA ultrasound be used to measure a change in PFM function over time in a postpartum group? Aim: Assess TA ultrasound as a possible measurement method for PFM function. Method: Literature review and a pilotstudy where 5 women were examined with TA ultrasound, before and after a training period of 10 weeks. Results: After 10 weeks of training, the number of positive squeezes changed from a total; 8/15 first test to 12/14 second test. Two subjects had only positive squeezes and three subjects had an increase in number of positive squeezes from test 1 to 2. Conclusions: In this pilotstudy, it can t be finally concluded that a change can be seen with TA ultrasound scanning over a period of time. With this pilotstudy, it is attempted to show a possible method to assess the change of PFM function using TA ultrasound. If one takes into account the bias and have the necessary experience, this project's design can possibly be used. We experience that more research on this subject is necessary. Recommendations: TA ultrasound can possibly be relevant to use as a measurement tool to investigate PFM function in people with Low Back Pain. If reproducing this project, it is recommended to have a control group.\n\n ultrasound as a measurement method for assessment of Pelvic Floor Muscle (PFM) function.\")\n\n... 42 11.0 Perspektivering (Alle).\")\n\n7 1.0 Bakgrunn V\u00e5r interesse for transabdominal (TA) ultralydscanning ble vekket da et gruppemedlem hadde deltatt p\u00e5 et kurs i Norge, hvor teknikken ble presentert. Til v\u00e5rt hell, ble det v\u00e5ren 2010 innkj\u00f8pt et ultralydscanningapparat ved UC Syddanmark. Ved tilfeldig litteraturs\u00f8k i ulike databaser og gjennom kontaktpersoner fant vi ut at TA ultralydscanning muligvis kunne brukes til \u00e5 unders\u00f8ke pelvic floor muscle (PFM). Det ble valgt \u00e5 foreta et litteraturs\u00f8k for \u00e5 unders\u00f8ke hva som fantes av litteratur innen v\u00e5rt tema, og vi bestemte oss heretter for at vi hadde lyst til \u00e5 lage et pilotprosjekt for \u00e5 teste unders\u00f8kelsesmetoden TA ultralydscanning i praksis. Da PFM spiller en viktig rolle i opprettholdelse av kontinens (Arab et al 2010), valgte vi \u00e5 finne en m\u00e5lgruppe som hadde \u00f8kt risiko for \u00e5 f\u00e5 symptomet urininkontinens (UI). UI er alminnelig for kvinner i alle aldre (Sundhedsstyrelsen 2009), og i en artikkel av Jensen og Lose estimeres det at minst av den voksne danske befolkning har UI, 15 % kvinner og 5 % menn (2004). Det er m\u00f8rketall da mange ikke opps\u00f8ker lege fordi de synes det er flaut, tror det er alminnelig for alderen og at UI ikke kan behandles (Jensen og Lose 2004). Forekomsten av UI \u00f8ker med alderen (Sundhedsstyrelsen 2009), og er et stort samfunns\u00f8konomisk problem, samtidig som det er et tabubelagt omr\u00e5de (Langwadt 2010). Vi hadde mulighet for \u00e5 unders\u00f8ke deltagere p\u00e5 etterf\u00f8dseltrening, og da forekomsten av UI spesielt tiltar etter f\u00f8dsler (Sundhedsstyrelsen 2009), var dette en m\u00e5lgruppe som passet til v\u00e5r unders\u00f8kelse. Det ble valgt \u00e5 lage et kvantitativt pilotprosjekt hvor vi f\u00f8lger gruppen over tid, og tester de f\u00f8r og etter et treningsforl\u00f8p. B\u00f8 og Sherburn sp\u00e5r i sin artikkel fra 2005 at ultralyd kan bli et viktig redskap i klinisk observasjon og at det ogs\u00e5 kommer til \u00e5 bli brukt til biofeedback og undervisning. TA ultralydscanning er en av mange m\u00e5lemetoder som brukes for \u00e5 unders\u00f8ke PFM s funksjon (Arab et al 2010), men det er ikke \u00e9n m\u00e5lemetode som kan vise b\u00e5de PFM s l\u00f8ft og styrke (B\u00f8 og Sherburn 2005). Flere artikler beskriver TA ultralydscanning som en noninvasiv m\u00e5lemetode, og pasienter beh\u00f8ver ikke \u00e5 ta av seg t\u00f8yet for unders\u00f8kelsen (Arab et al 2009, Arab et al 2010, Chezrehrazi et al 2009, Whittaker et al 2007). Med v\u00e5r studie vil vi fors\u00f8ke \u00e5 sette fokus p\u00e5 en nyere m\u00e5lemetode for at vi som fysioterapeuter kan ha flere redskap i forebyggelsen av UI. Bonde opplyser om at bekkenbunnstrening kan hjelpe 3 av 4 (2008). Vi har derfor en hypotese om at PFM s 2\n\n\n\n8 funksjon hos fors\u00f8kspersonene bedres ved hjelp av trening. Dermed vil vi unders\u00f8ke hvordan man kan bruke TA ultralydscanning til \u00e5 se en endring i PFM s funksjon over tid. 1.1 Problemformulering Hvordan kan man ved TA ultralydscanning m\u00e5le en endring i PFM s funksjon over tid hos en etterf\u00f8dselsgruppe? 1.2 Fremgangsm\u00e5te For \u00e5 besvare problemformuleringen velges det \u00e5 foreta en litteraturgjennomgang av litteratur som inneholder PFM og TA ultralydscanning. Form\u00e5let med litteraturgjennomgang er \u00e5 innhente bakgrunnsviten om temaet, for \u00e5 gi oss en bedre forst\u00e5else, og for \u00e5 gi oss inspirasjon til hvordan vi kan lage et pilotprosjekt. Vi vil lage et pilotprosjekt for \u00e5 angripe problemet fra flere vinkler, s\u00e5nn at vi dermed f\u00e5r en mer presis beskrivelse av fenomenet vi studerer (Jamtvedt, Hagen og Bj\u00f8rndal 2007). 2.0 Begrepsdefinisjon PFM: PFM best\u00e5r av diaphragma pelvis og diaphragma urogenitale (Dahl og Rinvik 2007). I dette studiet brukes PFM som et samleord for muskulaturen i bekkenbunnen. PFM s helhetlige funksjon: PFM s helhetlige funksjon er \u00e5 kontrollere kontinens og \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 opprettholdelse av truncusstabilitet (Arab et al 2010). PFM s funksjon: Begrepet brukes i dette studiet om forflytningen av bl\u00e6rebasen, da Arab et al mener at det er en indikator for PFM s aktivitet (2010). Korrekt knip: Correct action of the PFM has been described as a squeeze around the pelvic openings and an inward lift (Kegel (1948) i B\u00f8 og Sherburn 2005). Volunt\u00e6r kontraksjon: A voluntary contraction is a simultaneous contraction of all muscles of the pelvic floor and can be described as an inward movement and closure around the pelvic openings (Kegel (1952) i B\u00f8 og Sherburn 2005). 3\n\n\n\n9 Brukes i dette studiet som et uttrykk for den frivillige kontraksjonen av PFM. Etterf\u00f8dselsgruppe/trening: Defineres i dette studiet som gruppe av kvinner som nylig har f\u00f8dt (post partum) og deltar p\u00e5 fysioterapeutisk gruppetrening med generell fysisk trening, venepumpe\u00f8velser, volunt\u00e6re knipe\u00f8velser, implementering av knip i hverdagen og undervisning i bekkenbunnens anatomi og funksjon. TA ultralydscanning: Brukes i dette studiet som scanning gjennom nedre del av magen for \u00e5 f\u00e5 bilder av de dype strukturer. Trans: over-, gjennom-, om-, p\u00e5 den andre siden (Kunnskapsforlaget 2005:356) Abdomen (lat. bug), venter, bug: den del af kroppen som ligger under mellemgulvet og over b\u00e6kkengulvet, og som rummer bughulen (\\*cavitas abdominalis) (Munksgaard 2006:13) Ultralyddiagnostik: Ultralyddiagnostik, ultrasonographia, ultrasonografi: diagnostik baseret p\u00e5 refleksion af ultralydb\u00f8lger fra legemets indre strukturer; oftest udf\u00f8rt som en ultralydscanning (UL-scanning) hvor der dannes et levende billede af strukturerne (Munksgaard 2006:1230). Endring: Forandre, gj\u00f8re annerledes. I flertall, endring: forandring (Kunnskapsforlaget 2009). 4\n\n\n\n10 3.0 Litteraturgjennomgang I det f\u00f8lgende avsnitt presenteres litteraturs\u00f8k og kritisk vurdering av litteratur. Det er et hav av informasjon tilgjengelig, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne det man leter etter (Jamtvedt, Hagen og Bj\u00f8rndal 2007). I l\u00f8pet av prosjektet kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke litteratur flere ganger, men det er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 at tid og omfang av dette verken skal v\u00e6re for mye eller for lite (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). 3.1 S\u00f8kemetoder Det finnes tre grunnleggende s\u00f8kemetoder; bevisst tilfeldig s\u00f8kning, kjedes\u00f8kning og systematisk s\u00f8kning (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). Bevisst tilfeldig s\u00f8kning er en god s\u00f8kemetode \u00e5 bruke i flere faser av oppgaveskrivingen; for \u00e5 f\u00e5 id\u00e9er i starten av prosjektet, underveis i skrivingen hvis man st\u00e5r fast, og eventuelt ved behov for innspill til perspektivering. Metoden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke tilfeldig, f\u00f8lge en link og bli inspirert underveis i prosessen (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). Kjedes\u00f8kning vil si at man g\u00e5r fra en referanse til en annen, og p\u00e5 den m\u00e5ten anbefaler forfatterne hverandre. Ulempen ved en slik s\u00f8kemetode er at man kan risikere \u00e5 mangle referanser til andre forst\u00e5elser, og uenigheter omkring problemomr\u00e5det (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). Systematisk s\u00f8kning vil si at man s\u00f8ker etter litteratur om et spesifikt emne, og her tar man ofte utgangspunkt i de ulike bibliografiske s\u00f8kedatabasene (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). Ulike bibliografiske s\u00f8kedatabaser ble brukt, da artikler er mer oppdaterte enn b\u00f8ker, fordi forfatterne f\u00f8rst skriver b\u00f8ker etter at de har skrevet artikler, og mange emner er for sm\u00e5 til \u00e5 fylle en hel bok (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). I dette studiet ble det i tillegg til artikler ogs\u00e5 brukt b\u00f8ker. B\u00f8ker ble brukt til \u00e5 finne bakgrunnsviten til metoden, samt supplerende litteratur til teori. Det ble tatt hensyn til at b\u00f8ker er mindre oppdaterte enn artikler Introduksjonss\u00f8kning Rienecker og J\u00f8rgensen anbefaler \u00e5 starte med \u00e5 finne et emne man vil skrive om, siden man som regel ikke har kommet frem til en problemformulering, og videre gjennomf\u00f8re en bred s\u00f8kning for \u00e5 se hva som er av litteratur om emnet (2008). Det ble i starten av v\u00e5rt prosjekt foretatt bevisst tilfeldig s\u00f8kning p\u00e5 nettstedene Google, Fysioterapeuten, Danske 5\n\n. 3.1 S\u00f8kemetoder Det finnes tre grunnleggende s\u00f8kemetoder; bevisst tilfeldig s\u00f8kning, kjedes\u00f8kning og systematisk s\u00f8kning (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008).\")\n\n11 Fysioterapeuter og PubMed, for \u00e5 f\u00e5 inspirasjon til forskjellige problemstillinger innen TA ultralydscanning. Dette ga en bred s\u00f8kning, som var relevant for oss i starten av forl\u00f8pet. For \u00e5 sette seg godt inn i litteratur- og informasjonss\u00f8keprosessen anbefales det at man g\u00e5r p\u00e5 kurs, som ofte blir arrangert p\u00e5 skolenes biblioteker (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). For \u00e5 lage en effektiv s\u00f8kestrategi, deltok vi blant annet p\u00e5 bibliotekkurs arrangert av UC Syddanmark og Etter anbefaling fra bibliotekar og kontakt med fagpersoner (se avsnitt: 5.1 Kontakt med fagpersoner og Bilag 1) ble det innledningsvis brukt forfatters\u00f8k p\u00e5 relevante forfattere innen valgte tema Systematisk s\u00f8kning N\u00e5r man har funnet problemomr\u00e5det man vil fokusere p\u00e5, m\u00e5 det en mer spesifikk s\u00f8kning til, alts\u00e5 en innsnevring av s\u00f8kningen (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). Temaet TA ultralydscanning var valgt, problemformulering funnet, og deretter begynte letingen etter litteratur. Den systematiske s\u00f8kning foregikk gjennom forskjellige databaser, som skolens bibliotek abonnerer p\u00e5, da dette er en effektiv s\u00f8kemetode (Larsen og Vejleskov 2006). P\u00e5 bibliotekkurs fikk vi veiledning i bruk av s\u00f8kedatabaser som PubMed, Deff, Google Scholar og Cinahl. I samarbeid med bibliotekar ble det valgt hovedsakelig \u00e5 bruke PubMed og Cinahl som s\u00f8kemotorer, da disse kunne gi mest relevant litteratur om v\u00e5rt tema. N\u00e5r man tar i bruk databaser i s\u00f8keprosessen, b\u00f8r man v\u00e6re klar over at de har forskjellig s\u00f8kestrategi, som man b\u00f8r bli kjent med (Andersen og Matzen 2010). S\u00f8kedatabasene som ble brukt i den systematiske s\u00f8kningen var PubMed, Cinahl, Google Scholar og PEDro. Innen man setter i gang med s\u00f8kningen er det viktig \u00e5 ha noen s\u00f8keord, b\u00e5de oversatt p\u00e5 de spr\u00e5kene man vil ha litteratur p\u00e5, og synonymer av ordene man s\u00f8ker med (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). Disse s\u00f8keordene b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 presise som mulig (Larsen og Vejleskov 2006). Det ble satt opp en tabell med s\u00f8keord (Tabell 1) for \u00e5 s\u00f8ke systematisk p\u00e5 ordene som virket relevante for studiets valgte problemformulering etter bevisst tilfeldig s\u00f8kning. 6\n\n ble det innledningsvis brukt forfatters\u00f8k p\u00e5 relevante forfattere innen valgte tema. 3.1.2 Systematisk s\u00f8kning N\u00e5r man har funnet problemomr\u00e5det man vil fokusere p\u00e5, m\u00e5 det en mer spesifikk s\u00f8kning til, alts\u00e5 en innsnevring av s\u00f8kningen (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008).\")\n\n12 Tabell 1: S\u00f8keord til systematisk s\u00f8kning S\u00f8keord X S\u00f8keord Y 1 Pelvic floor A Ultrasound 2 Diaphragma pelvis B Transabdominal ultrasound 3 Pelvic floor muscle C Real- time ultrasound 4 PFM D TA ultrasound 5 Pelvic floor muscles E Ultralyd 6 Diaphragm pelvis 7 B\u00e6kkenbund 8 Bekkenbunn Vi startet med \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 de enkelte s\u00f8keord og deretter kombinasjoner av disse, fordi de fleste ordene ga for mange treff. Eksempelvis ga s\u00f8keordet ultrasound alene treff hvor det s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re mange artikler som ikke omhandlet temaet. Det ble valgt \u00e5 snevre inn s\u00f8kningen, ved \u00e5 sl\u00e5 s\u00f8keordene sammen som anbefalt av Rienecker og J\u00f8rgensen (2008). Treff p\u00e5 de ulike kombinasjonene av s\u00f8keord X og Y (Tabell 1) kan ses i Bilag 2. For \u00e5 innskrenke eller utvide resultatene av s\u00f8kningen kan man ta i bruk boolske operatorer, som er standarder i nesten alle internasjonale databaser og store s\u00f8kemaskiner (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). Man bruker AND mellom to s\u00f8keord n\u00e5r man vil ha treff som inneholder begge s\u00f8keordene. Ved \u00e5 bruke OR f\u00e5r man treff som inneholder et eller begge s\u00f8keord. Bruker man NOT mellom s\u00f8keordene, vil s\u00f8kning p\u00e5 ordet etter NOT bli utelukket (Andersen og Matzen 2010). Den boolske operator AND ble tatt i bruk i s\u00f8kningen, da s\u00f8kningen p\u00e5 noen enkeltord ga mange treff (Bilag 2). Videre ga noen av ordkombinasjonene ogs\u00e5 mange treff, som for eksempel pelvic floor muscle AND ultrasound. Det ble derfor valgt \u00e5 sette opp noen Limits (Tabell 2), men det var viktig ikke \u00e5 ha for mange, for ikke \u00e5 miste artikler som kunne v\u00e6re relevante for studiet. N\u00e5r man s\u00f8ker kan man avgrense med for eksempel spr\u00e5k og hvor ny man vil at litteraturen skal v\u00e6re. Dette kan v\u00e6re en fordel \u00e5 7\n\n. Treff p\u00e5 de ulike kombinasjonene av s\u00f8keord X og Y (Tabell 1) kan ses i Bilag 2.\")\n\n13 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 fatt p\u00e5 den nyeste viten, men ulempen er at man kan velge vekk relevant litteratur (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). Tabell 2: Limits fra PubMed Spr\u00e5k: Kj\u00f8nn: Publisert fra: Type artikkel: Fors\u00f8k p\u00e5: Engelsk, norsk, dansk, svensk Hunkj\u00f8nn 5 \u00e5r Clinical trial, editorial, meta-analysis, RCT, review, casereport, classical article, comparative study, journal article, multicenter study, validation studies. Mennesker Treffene fra s\u00f8kemotorene ble vurdert ut fra tittel og abstrakt, og om de var relevante for studiet ved at de inneholdt stoff om TA ultralydscanning og PFM, som ble valgt som inklusjonskriterier for de vitenskapelige artikler. I tillegg ble Hicks sp\u00f8rsm\u00e5l 1-3 (Bilag 3) brukt for \u00e5 vurdere om tittel og abstrakt var klare og presenterte oppgaven grundig. Hicks gir retningslinjer for hvordan terapeuter kan vurdere publisert forskning, da denne vurdering er viktig for b\u00e5de pasienter og terapeuter (2004). Vurderingen best\u00e5r totalt av 49 sp\u00f8rsm\u00e5l. Sp\u00f8rsm\u00e5lene inndeles i introduksjon, metode, resultater, diskusjon, referanser og generelle betraktninger (Hicks 2004). P\u00e5 denne m\u00e5ten blir vurderingen mer oversiktlig \u00e5 bruke og \u00e5 f\u00f8lge. Det ble deretter satt opp et vurderingsskjema av hvor relevante artiklene var for studiet, hvor det ble angitt artiklenes relevansniv\u00e5 i forhold til v\u00e5r oppgave, rangert fra ikke relevant (-) til meget relevant (xxx). Vurderingsskjemaet i Bilag 4 viser artiklene som er rangert fra litt relevant (x) til meget relevant (xxx). Det ble s\u00f8kt systematisk i s\u00f8kedatabasene ogs\u00e5 sent i prosjektet, for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 sikre oss at den nyeste forskning var inkludert. Den fullstendige s\u00f8kehistorie kan sees i Bilag 2. 8\n\n\n\n14 3.2 Kritisk vurdering av artikler Man skal huske \u00e5 v\u00e6re kritisk til det man finner p\u00e5 Internettet, da hvem som helst kan legge ut materiale. Spesielt skal man v\u00e6re kritisk til de s\u00f8kemaskinene som er gratis (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008), som for eksempel Google og PEDro. Tekstene fra databasene som skolens bibliotek har betalt for, er kvalitetsvurdert av fagpersoner, men b\u00f8r likevel bli vurdert med kritiske \u00f8yne (Rienecker og J\u00f8rgensen 2008). Om et velrenommert tidsskrift publiserer forskning, er dette ikke n\u00f8dvendigvis en garanti for god kvalitet (Jamtvedt, Hagen og Bj\u00f8rndal 2007). For \u00e5 sikre oss best mulig kvalitet p\u00e5 forskningen vi fant, valgte vi \u00e5 foreta kvalitetsvurdering av litteraturen fra v\u00e5r s\u00f8kning. Larsen og Vejleskov anbefaler at man skal bestemme seg for noen kriterier som artikkelen skal vurderes ut fra. De p\u00e5peker videre at det er viktig \u00e5 ha i bakhodet at kritisk vurdering ikke er ment som at man kun skal finne negative sider ved det man leser (2006). Lindahl og Juhl sier at det skal tas stilling til den faglige argumentasjon, metode og formidling av argumentasjonen (2007). De mest relevante artiklene til v\u00e5r oppgave, dvs de som ble vurdert til xxx, ble videre vurdert med Hicks sp\u00f8rsm\u00e5l 4-49 (Bilag 3) for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 sikre en god kvalitet av artiklene (Hicks 2004). Et eksempel p\u00e5 en artikkel vurdert med Hicks sp\u00f8rsm\u00e5l kan sees i Bilag 5. Da det viste seg \u00e5 v\u00e6re lite forskning p\u00e5 omr\u00e5det, ble det valgt \u00e5 ta hensyn til evidenshierarkiet (Tabell 3) i kvalitetsvurdering av artikler. Evidenshierarkiet, fra Oxford Evidens-based group, uttrykker vektningen av sunnhetsvitenskapelige unders\u00f8kelser, og god vitenskapelighet (Lindahl og Juhl 2007). Evidenshierarkiet uttrykker hvor god evne de forskjellige unders\u00f8kelser har til \u00e5 begrense bias (Lindahl og Juhl 2007). De store bokstavene i tabellen uttrykker styrken i utsagnet fra de ulike typer publikasjoner, og evidensniv\u00e5ene rangeres med romertall og sm\u00e5 bokstaver (Andersen og Matzen 2007). Eksempelvis har randomisert, kontrollert studie (RCT) best evidens og styrke. 9\n\n.\")\n\n16 7 Chehrehrazi et al Frawley et al 2006 Assessment of pelvic floor muscle contraction in stress urinary incontinent women: comparison between transadbominal ultrasound and perineomtry Effect of test position on pelvic floor muscle assessment RCT RCT 9 B\u00f8 et al 2003 Transabdominal Ultrasound Measurement of Pelvic Floor Muscle ActivityWhen Activated Directly or via a Transversus Abdominis Muscle Contraction RCT 10 Whittaker et al B\u00f8 og Sherburn B\u00f8 og Finckenhagen 2003 Rehabilitativ ultrasound imaging of pelvic floor muscle function Evaluation of female pelvic - floor muscle function and strength Is there any difference in measurement of pelvic floor muscle strength in supine and standing position Metaanalyse Metaanalyse RCT Det er ikke alltid mulig \u00e5 finne unders\u00f8kelser med h\u00f8yeste evidensniv\u00e5 og styrke innen det sunnhetsfaglige felt (Andersen og Matzen 2007), derfor ble vi n\u00f8dt til \u00e5 vurdere og \u00e5 ta i bruk litteratur med mindre evidensstyrke. Ved kritisk vurdering kunne vi sikre oss at litteraturen allikevel hadde god evidens. Oppsummering Artiklene ble brukt til \u00e5 finne ut mer om TA ultralydscanning generelt og hvordan studiene bruker TA ultralydscanning praktisk for \u00e5 unders\u00f8ke PFM s funksjon. Dette ga oss inspirasjon og bakgrunnsteori til dette studiets pilotprosjekt. Det var generelt f\u00e5 treff i de ulike s\u00f8kedatabasene som omhandlet PFM og TA ultralydscanning (Bilag 2), i tillegg til at mange forfattere henviste videre til hverandre. Dette kan tyde p\u00e5 at det er et nyere og lite utforsket tema. I tillegg til v\u00e5r vurdering av litteraturen ut fra; relevans, evidenshierarkiet og Hicks sp\u00f8rsm\u00e5l, er artiklene publisert p\u00e5 PubMed ogs\u00e5 vurdert av fagpersoner. Dette kan gj\u00f8re kvalitetsvurderingen av artiklene mer sikker, men man skal ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 fagpersonenes kvalitet og objektivitet (Jamtvedt, Hagen og Bj\u00f8rndal 2007). 11\n\n\n\n17 4.0 Teori I f\u00f8lgende avsnitt forklares PFM s funksjon, kort hvordan en vaginal f\u00f8dsel p\u00e5virker PFM og trening av PFM. Videre presenteres TA ultralydscanning som m\u00e5lemetode, fordeler og ulemper med m\u00e5lemetoden og hva man kan se ved \u00e5 bruke TA ultralydscanning for \u00e5 vurdere PFM s funksjon. 4.1 PFM og funksjon PFM former bekkenbunnen (B\u00f8 og Sherburn 2005), og ligger gjemt i forhold til andre muskler (Sch\u00fcssler, Anthuber og Warrell 2002). Kunnskap om PFM s samlede fysiologiske funksjon er begrenset, og det er derfor vanskelig \u00e5 definere normal funksjon av PFM (Sch\u00fcssler, Anthuber og Warrell 2002). PFM fungerer som en funksjonell enhet (B\u00f8 og Sherburn 2005), og best\u00e5r av diaphragma pelvis og diaphragma urogenitale (Dahl og Rinvik 2007). PFM trekker endetarm, skjede og urinr\u00f8r frem og opp (Figur 1), og m. levator ani er den prim\u00e6re muskel som utf\u00f8rer denne bevegelsen, og hermed ogs\u00e5 lukning av bekkenbunnens \u00e5pninger (Delancey 2002, Dahl og Rinvik 2007, Bonde 2000). Bekkenbunnens organer hviler p\u00e5 og st\u00f8ttes prim\u00e6rt av m.levator ani, ved at muskelen opprettholder tonus automatisk ved endring av intraabdominalt (IA) trykk (DeLancey 2002). Den er ogs\u00e5 en viktig muskel for det fibr\u00f8se vevet i bekkenbunnen, da den hindrer dette vevet i \u00e5 bli utsatt for strekk. PFM s helhetlige funksjon er \u00e5 kontrollere kontinens og opprettholde truncusstabilitet da den sies \u00e5 v\u00e6re en del av denne mekanismen (Arab et al 2010). Chehrehrazi et al henviser til flere artikler som mener det er en positiv sammenheng mellom bedret PFM funksjon og minsket stressurininkontinens (SUI) (2009). 12\n\n.\")\n\n18 Figur 1: Bekkenbunnen i hvile (t.v.) og bekkenbunnen under knip (t.h.), (Hiller\u00f8d Hospital 2010). Denne figuren viser hvordan en PFM kontraksjon p\u00e5virker bekkenbunnen. 4.2 P\u00e5virkning av PFM i forbindelse med f\u00f8dsel Bekkenbunnens strukturer blir utsatt for mekanisk stress i form av trykk og traksjon innen og under en vaginal f\u00f8dsel (Sch\u00fcssler, Anthuber og Warrell 2002). En vaginal f\u00f8dsel f\u00f8rer blant annet til at PFM s kontraksjonskraft minsker (Sch\u00fcssler, Anthuber og Warrell 2002). Negativ p\u00e5virkning av nerveforsyning, muskler og omkringliggende vev kan v\u00e6re mulige \u00e5rsaker til en nedsatt funksjon av PFM post partum, og hos det enkelte individ er det vanskelig \u00e5 diagnostisere hvilke av disse p\u00e5virkningene som f\u00f8rer til nedsatt funksjon (Sch\u00fcssler, Anthuber og Warrell 2002). 4.3 Pelvic floor muscle training (PFMT) PFMT kalles i dagligtalen bekkenbunnstrening eller knipe\u00f8velser, og betyr trening av m.levator ani og tilst\u00f8tende muskler (Brostr\u00f8m og Lose 2007). PFMT har som m\u00e5l; \u00e5 forbedre muskelkontraksjon ved og innen fysiske anstrengelser \u00e5 \u00f8ke muskelstyrke \u00e5 bedre reflektorisk kontraksjon av bekkenbunnen ved \u00f8kt IA trykk (Brostr\u00f8m og Lose 2007) PFMT har lenge blitt brukt som behandling for kvinner med UI, og gynekolog Arnold Kegel blir ofte presentert i litteratur som en frontfigur for PFMT som behandling til disse pasientene (B\u00f8 og Sherburn 2005, Brostr\u00f8m og Lose 2007, B\u00f8 2002). 13\n\n\n\n19 B\u00f8 viser til at Kegel tok utgangspunkt i repetisjoner daglig, og at prinsippet med mange gjentagelser og lav intensitet ofte har blitt fulgt i PFMT (2002). Fysioterapeut og uroterapeut Bonde gir sine pasienter hjemmeprogram hvor det anbefales trening 3 ganger daglig resten av livet, og hun p\u00e5peker at kvaliteten av knipet er viktigere enn kvantiteten (2000). Innl\u00e6ringen av korrekt utf\u00f8rt knip er dermed vesentlig (Bonde 2000). B\u00f8 presenterer flere studier hvor omkring 30 % av kvinnene med SUI hadde problemer med \u00e5 knipe korrekt, og p\u00e5peker derfor viktigheten av kvalitet i treningen (2002). B\u00f8 viser, i en studie av kvinner med SUI, en effekt av PFMT opptil 5-6 m\u00e5neder, og diskuterer mulig videre positiv effekt utover 6 m\u00e5neder (B\u00f8 2002). 4.4 Ultralydscanning I fysioterapeutisk unders\u00f8kelse og behandling, der en invasiv metode er upassende, har det tidligere manglet en m\u00e5lemetode for vurdering av PFM s funksjon (Sherburn et al 2005). I den siste tiden er TA ultralydscanning blitt brukt som et redskap til \u00e5 unders\u00f8ke og m\u00e5le akkurat dette (Arab et al 2010 og Kelly et al 2007). Selv om det tidligere kun har v\u00e6rt leger som har brukt ultralydscanning, vil det i fremtiden v\u00e6re flere fysioterapeuter som tar i bruk metoden som et supplement til sin unders\u00f8kelse (Harbo et al 2009). Muskuloskeletal ultralydscanning kan sies \u00e5 ha overg\u00e5tt andre billeddiagnostiske apparater som CT og MR, og er revolusjonerende innenfor diagnostikk (Bolvig, Rasmussen og Fredberg 2010). Ultrasound is the sound of the future (Bolvig, Rasmussen og Fredberg 2010) Ultralyd har bedre oppl\u00f8sning enn CT og MR, og ved at man kan gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelser i form av dynamiske scanninger, vil man kunne unders\u00f8ke muskler f\u00f8r, under og etter aktivering (Bolvig, Rasmussen og Fredberg 2010). Ved TA ultralydscanning vurderer man PFM s funksjon, ved \u00e5 se p\u00e5 bl\u00e6rebasens forflytning (Sherburn et al 2005, Chehrehrazi et al 2009). Bl\u00e6rebasen kan ved TA ultralydscanning observeres i to plan, transversalt og sagittalt (Whittaker et al 2007). Dette illustreres i Figur 2. 14\n\n.\")\n\n20 A B Figur 2: Sagittalt og transversalt plan. A viser sagittal plassering av transduceren og et scanningbilde i sagittalt plan ved TA ultralydscanning. B viser transversal plassering av transduceren og scanningbilde i transversalt plan ved TA ultralydscanning (Whittaker et al 2007). Whittaker et al anbefaler \u00e5 bruke begge plan, da transversalt plan eksempelvis ikke viser bekkenbunnens bevegelse anteriort (2007). Den transverselle fremgangsm\u00e5ten er lettere \u00e5 bruke enn den sagittale, da teknikken er relativt lett \u00e5 l\u00e6re, og bildetolkningen er mindre kompleks (Whittaker et al 2007). Allikevel kreves det spesialtrening, forst\u00e5else og erfaring for \u00e5 f\u00e5 reliable og tydelige m\u00e5linger (Whittaker et al 2007). God erfaring med \u00e5 tolke bildene er spesielt viktig for \u00e5 luke vekk forandringene man ser som ikke beh\u00f8ver \u00e5 ha en klinisk betydning, men som p\u00e5 grunn av den gode oppl\u00f8sningen kan bli feiltolket (Bolvig, Rasmussen og Fredberg 2010). Siden bildet man f\u00e5r opp p\u00e5 skjermen er i 2D og vevet man scanner har 3 dimensjoner, m\u00e5 man selv klare \u00e5 gjenskape 3D bildet i hodet. Det er derfor ogs\u00e5 viktig med god kunnskap om anatomi for \u00e5 kunne tolke bildene riktig (Harbo et al 2009) Fordeler TA ultralydscanning er en enkel, rask og hensiktsmessig m\u00e5lemetode for \u00e5 unders\u00f8ke og m\u00e5le PFM s funksjon (Arab et al 2009, Arab et al 2010, Chehrehrazi et al 2009). Det er 15\n\n.\")\n\n21 ogs\u00e5 en billigere metode enn for eksempel MR (Bolvig, Rasmussen og Fredberg 2010). Flere studier har ogs\u00e5 vist h\u00f8y intra- og inter-tester reliabilitet (Sherburn et al 2005 og Chehrehrazi et al 2009). En annen fordel er at plasseringen av transduceren ved TA ultraydscanning ikke innskrenker bevegelsen av underekstremitetene, og kan dermed v\u00e6re en fordel \u00e5 bruke i unders\u00f8kelse og behandling av pasienter med smerter i pelvis eller lumbalcolumna (Arab et al 2009). Den er ogs\u00e5 et redskap til bruk som biofeedback for \u00e5 trene PFM (Kelly et al 2007). TA ultralydscanning er non-invasiv, og pasienter beh\u00f8ver ikke \u00e5 kle av seg for \u00e5 bli unders\u00f8kt (Arab et al 2009, Arab et al 2010, Chehrehrazi et al 2009, Whittaker et al 2007). Den beskrives ogs\u00e5 som en komfortabel m\u00e5lemetode (Arab et al 2009, Arab et al 2010), og blir vurdert av deltagerne i et studie til \u00e5 v\u00e6re mest komfortabel, sammenlignet med digital muskeltest og manometry (Frawley et al 2006).Ved unders\u00f8kelse og behandling av m\u00e5lgrupper som; barn og unge, menn, kvinner som har blitt utsatt for seksuelt misbruk, og noen etniske grupper, anbefales TA ultralydscanning fremfor vaginal palpasjon og transperineal (TP) ultralydscanning (Arab et al 2010, Chehrehrazi et al 2009). Det er unders\u00f8kt mulige bioeffekter ved bruk av diagnostisk ultralydscanning, hvor varmedeponering er eneste mulige skadevirkning. Hver lydimpuls har et energimaksimum, men siden ultralydscanneren arbeider med korte impulser, kommer den bare opp p\u00e5 middelenergien. Diagnostisk ultralyd i gr\u00e5toner vil aldri komme opp p\u00e5 lydimpulsens energimaksimum og beskrives som ikke skadelig for unders\u00f8ker og den som blir unders\u00f8kt (Bolvig, Rasmussen og Fredberg 2010) Begrensninger Ved TA ultralydscanning av PFM mangler man et konkret knokkelpunkt \u00e5 m\u00e5le ut fra, dette er en begrensning som ofte blir presentert i litteraturen (Sherburn et al 2005, Chehrehrazi et al 2009, Arab et al 2009). PFM m\u00e5les ofte i hvile og ved maksimal kontraksjon, men selve l\u00f8fteaspektet er omtalt som et usikkert m\u00e5l. Det blir p\u00e5pekt at en sterk PFM ikke n\u00f8dvendigvis har et stort l\u00f8ft (m\u00e5lt i mm), mens en svak og hengende PFM kan l\u00f8ftes langt, p\u00e5 grunn av PFM s forskjellige utgangspunkt hos ulike testpersoner (Chehrehrazi et al 2009, Sherburn et al 2005, Whittaker et al 2007). Det er kontroversielle resultater om korrelasjon mellom m\u00e5linger gjort ved TA ultralydscanning og palpasjon, som kan skyldes forskjellig design og testprosedyrer i de 16\n\n22 ulike studiene (Arab et al 2009). Arab et al finner i sitt studie signifikant korrelasjon mellom digital palpasjon og TA ultralydscanning under samme kontraksjon, og litt lavere korrelasjon (dog signifikant) ved forskjellige kontraksjoner (2009). Thompson et al presenterer ogs\u00e5 en korrelasjon mellom TA og TP ultralydscanning og manuell muskeltest ved unders\u00f8kelse av PFM s kontraksjon (2005). Arab et al finner en signifikant korrelasjon mellom palpasjon, TA og TP ultralydscanning (2009). L\u00f8ftet av PFM p\u00e5virkes ogs\u00e5 av kroppsposisjoner, hvor det eksempelvis sees en betydelig st\u00f8rre forflytning av bl\u00e6rebasen i st\u00e5ende stilling, enn i ryggliggende og sittende (Frawley et al 2006). Kelly et al s\u00e5 i sitt studie at det ved fors\u00f8k p\u00e5 kontraksjon av PFM skjedde en depresjon av bl\u00e6rebasen hos flere av fors\u00f8kspersonene i ryggkrokliggende, de kunne derimot klare et positivt l\u00f8ft i st\u00e5ende stilling (2007). Det er derfor mange ting som kan spille inn p\u00e5 forflytningen av PFM som eksempelvis forskjellen p\u00e5 tyngdekraften mellom liggende og st\u00e5ende, propriosepsjon, forskjell i hviletonus og IA trykk (Kelly et al 2007). Ved tolkning av ultralydscanningsbilder skal det tas hensyn til IA trykk (Whittaker et al 2007), da studier viser at ved en \u00f8kning av IA trykk kan det observeres en depresjon av bl\u00e6rebasen (Sherburn 2005 og B\u00f8, Sherburn og Allen 2003). Dette kan v\u00e6re fordi PFM er for svak til \u00e5 motst\u00e5 det \u00f8kte trykket (B\u00f8, Sherburn og Allen 2003) (Figur 3). Frawley et al opplyser at symptomer p\u00e5 inkontinens oftest kommer i st\u00e5ende stilling (2006). Figur 3: IA trykk og PFM. Viser hvordan PFM arbeider mot IA trykket (Thompson et al 2006) 17\n\n23 4.4.3 Hva TA ultralydscanning viser Piezoelektriske krystaller i transduceren danner ultralyd fra elektrisk energi (Bolvig, Rasmussen og Fredberg 2010). Transduceren sender ultralyd ned i vevet (Harbo et al 2009) og n\u00e5r str\u00e5len fra transduceren treffer de forskjellige vevsstrukturene, skjer det en absorpsjon og refleksjon tilbake til transduceren (Bolvig, Rasmussen og Fredberg 2010). Hva slags vev str\u00e5len treffer, har betydning for hvor mye som blir reflektert tilbake, p\u00e5 grunn av vevets hardhet (Harbo et al 2009). Det vil si at jo hardere vevet som blir truffet er, jo sterkere blir lyset p\u00e5 bildet som kommer opp p\u00e5 skjermen (Harbo et al 2009). For at det skal bli et bilde p\u00e5 skjermen omdannes refleksjonen i transduceren til elektriske signaler som i selve ultralydscanneren vises som dynamiske 2D bilder i gr\u00e5toner (Bolvig, Rasmussen og Fredberg 2010). For \u00e5 f\u00e5 et optimalt bilde av bl\u00e6ren ved ultralydscanning er det viktig med en full bl\u00e6re (Kelly et al 2007). I Bilag 6 presenteres forskningen som blant annet bruker bl\u00e6refyllingsprotokoll eller krav om full bl\u00e6re. Sherburn et al har m\u00e5lt resterende bl\u00e6revolum, og nevner at en standard bl\u00e6refyllingsprotokoll kun er en indikator da volumet i bl\u00e6ren ikke p\u00e5virker m\u00e5lingen av PFM s funksjon (2005). Da man mangler et konkret punkt \u00e5 m\u00e5le ut fra (knokkelpunkt) er det flere studier som tar utgangspunkt i den endopelvine fascia, og forflytningen av denne (Arab et al 2009, B\u00f8, Sherburn og Allen 2003, Sherburn et al 2005). Chehrehrazi et al mener at man umiddelbart kan se om et knip er utf\u00f8rt korrekt under TA ultralydscanning (2009). I studiet av Sherburn et al, hvor de unders\u00f8kte PFM s funksjon med digital palpasjon og ultralydscanning samtidig, fant de ut at en korrekt PFM kontraksjon ble vist p\u00e5 ultralydscanneren (2005). I det transversale plan ved TA ultralydscanning sees en korrekt PFM kontraksjon som en vertikal retning som representerer en kraniell bevegelse (Figur 4). Den anteriore bevegelse av PFM blir ikke observert ved transversalt plan da tranduceren er mer vinkelrett enn ved den sagittale hvor man ser det anteriore l\u00f8ftet (Sherburn et al 2005) Man kan ogs\u00e5 se sideforskjeller i PFM s aktivitet ved TA ultralydscanning i transversalt plan (Arab et al 2009). 18\n\n24 Figur 4: TA ultralydscanning i transversalt plan ved et knip. PFM i hvile (t.v.) og under kontraksjon (t.h.). Figuren viser et kranielt l\u00f8ft av bl\u00e6rebasen. Selve bildet som kommer opp p\u00e5 skjermen viser inferiort - posteriort aspekt av bl\u00e6ren, og forflytningen av bl\u00e6rebasen er blitt vurdert til \u00e5 v\u00e6re en indikator for PFM s aktivitet (Arab et al 2010). Transduceren plasseres i en kaudal - posterior retning (Figur 5), og graden av transducerens vinkling er forskjellig for hver testperson for \u00e5 f\u00e5 et klart bilde av bl\u00e6rebasen (Chehrehrazi 2009). Figur 5: Plassering av transducer. Viser plassering og vinkling av transduceren i transversalt plan. 19\n\n25 Oppsummering PFM er gjemt muskulatur, og p\u00e5virkninger i forbindelse med f\u00f8dselen er mange og komplekse. Ingen m\u00e5lemetoder kan alene vise PFM s helhetlige funksjon. N\u00e5r det gjelder PFMT er det vist at kvalitet er viktigere enn kvantitet, og det finnes en positiv sammenheng mellom bedret PFM funksjon og minsket SUI. TA ultralydscanning presenteres som et reliabelt og non-invasivt m\u00e5leredskap, hvor transversell fremgangsm\u00e5te er den letteste tilgangen som m\u00e5ler forflytning (kranialt eller kaudalt) av bl\u00e6rebasen. I den innhentede litteraturen beskrives forflytningen som relativ til utgangspunktet, og at forflytningen er et usikkert m\u00e5l. Det p\u00e5pekes som nevnt at det kreves erfaring i bruk av ultralydscanning og tolkning av bilder. 5.0 Pilotprosjektet Interessen for \u00e5 avpr\u00f8ve TA ultralydscanning som unders\u00f8kelsesmetode var stor i gruppen. Derfor ble det valgt \u00e5 utf\u00f8re et pilotprosjekt, som er et pr\u00f8veprosjekt med f\u00e5 fors\u00f8kspersoner, som igjen kan v\u00e6re et forarbeid til st\u00f8rre studier (Zachariae 1998 og J\u00f8rgensen, Christensen og Kampmann 2007). Pilotprosjektet er utformet som et intervensjonsstudie hvor man tester fors\u00f8kspersoner f\u00f8r og etter en intervensjon som her er trening gjennom en 10 ukers periode. Dette velges, da TA ultralydscanning kan v\u00e6re en relevant m\u00e5lemetode fysioterapeuter kan bruke til \u00e5 evaluere PFM s funksjon f\u00f8r og etter et treningsforl\u00f8p. Dette kan v\u00e6re et svakt studiedesign, da det er mange ting som kan spille inn n\u00e5r man tester over tid (J\u00f8rgensen, Christensen og Kampmann 2007). N\u00e5r fysioterapeuter m\u00e5ler endringer over tid, kan viten om treningseffekten blant annet v\u00e6re med til \u00e5 vurdere behandlingseffekten hos den enkelte pasient (Beyer og Magnusson 2007). Da TA ultralydscanning er en nyere unders\u00f8kelsesmetode, vil man ogs\u00e5 kunne trekke paralleller fra tverrsnittsstudier, hvor man tester nye unders\u00f8kelsesmetoder p\u00e5 en liten del av en relevant m\u00e5lgruppe (Andersen og Matzen 2010). Fors\u00f8ksgruppen for dette pilotprosjektet er 5 kvinner, som nylig har f\u00f8dt, og representerer en m\u00e5lgruppe som har \u00f8kt risiko for inkontinens (Sundhedsstyrelsen 2009). Supplerende til selve unders\u00f8kelsen ble det valgt \u00e5 utf\u00f8re et intervju (Bilag 7), for \u00e5 f\u00e5 bakgrunnsdata om fors\u00f8kspersonene som alder, h\u00f8yde og vekt, og eventuelle komplikasjoner ved f\u00f8dselen. Intervjuet har kvantitativ 20\n\n26 karakter og konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l besvares med korte svar uten \u00e5 f\u00e5 et n\u00e6rmere inntrykk av fors\u00f8kspersonenes subjektive meninger og holdninger (Larsen og Vejleskov 2006). 5.1 Kontakt med fagpersoner I f\u00f8lgende avsnitt presenteres kontaktene som ble brukt i prosjektet for \u00e5 l\u00e6re og \u00e5 forst\u00e5 mer om TA ultralydscanning. En figurativ presentasjon av dette kan sees i Bilag 1. I startfasen av prosjektet ble det fors\u00f8kt \u00e5 innhente viten om TA ultralydscanning som m\u00e5lemetode b\u00e5de ved litteraturs\u00f8k og ved samtale med undervisere ved UC Syddanmark, hvor Anne B. Poulsen ble kontaktet. Hun foreslo \u00e5 foreta et forfatters\u00f8k p\u00e5 Ulla Due, og ogs\u00e5 ta kontakt med fysioterapeuter innen gynekologi og obstetrikk (gyn.obs.). Det ble tatt kontakt med Dorthe H\u00f8yer som var behjelpelig med \u00e5 anbefale litteratur og m\u00e5lgruppe, og ogs\u00e5 med \u00e5 kontakte andre fysioterapeuter som hun visste arbeidet innen feltet. Dorthe H\u00f8yer hjalp oss med \u00e5 f\u00e5 kontakt med Ulla Due, som sa at hun ikke brukte TA ultralydscanning i sine unders\u00f8kelser. Det ble ved UC Syddanmark innkj\u00f8pt et ultralydscanningapparat fra BK Medical v\u00e5ren Et kort introkurs ble holdt av BK Medical i Vejers, som prosjektets gruppemedlemmer fikk delta p\u00e5. Der ble det opprettet videre kontakt til Karin Jansen og Marlene Owen, fra BK Medical, som senere har utlevert materiale om ultralydscanningapparatet, og v\u00e6rt behjelpelige med vurdering og tolkning av ultralydscanningbilder fra pilotprosjektet. Marius Fredriksen avholdt et introkurs i ultralydscanning i Norge h\u00f8sten 2009, hvor en av gruppens medlemmer deltok. Han ble ogs\u00e5 kontaktet for \u00e5 h\u00f8re om han kjente til noen som kunne hjelpe med TA ultralydscanning, og anbefalte Niels Honore. Tre av skolens undervisere ble kontaktet for veiledning, da de var i gang med kurs i Muskuloskeletal Ultralydscanning gjennom Danske Fysioterapeuter. S\u00f8ren M. Kristensen underviste i ultralydscanningapparatet, for \u00e5 gi en innf\u00f8ring i bruk av dette forut for v\u00e5rt pilotprosjekt. Helle Br\u00f8gger henviste oss videre til Morten Skjoldager som hadde erfaring med bruk av apparatet, som igjen henviste oss til Niels Honore og ogs\u00e5 anbefalte Agnete R\u00f8gild som arbeidet innen gyn.obs. fysioterapi. Ingen av dem hadde tilstrekkelig erfaring med TA ultralydscanning av PFM, s\u00e5 de anbefalte \u00e5 ta kontakt med Haldis Haug Dahl som var i gang med forskning med bruk av TA ultralydscanning i Norge. Hun benyttet seg av TA ultralydscanning i sin unders\u00f8kelse av kvinner med ryggproblemer, og unders\u00f8kte PFM s funksjon kun indirekte. 21\n\n27 Under samtale med Anette Maagaard, ble det anbefalt \u00e5 ta kontakt med Kari B\u00f8, som hadde forsket og publisert artikler omhandlende TA ultralydscanning. Kari B\u00f8 henviste oss videre til en kollega, Siv M\u00f8rkved, som ga oss tips til v\u00e5rt videre forfatters\u00f8k, og henviste oss igjen videre til nevnte Haldis Haug Dahl. Det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i noen som kunne hjelpe oss med blant annet veiledning i bruk av TA ultralydscanning, og flere av dem vi kontaktet henviste oss videre til de samme personer. Disse kunne dessverre ikke hjelpe, og vi m\u00e5tte derfor fors\u00f8ke \u00e5 s\u00f8ke andre steder. Det kan se ut til at TA ultralydscanning er et lite og nytt tema, og at det er f\u00e5 personer som arbeider innenfor omr\u00e5det. Vi fikk dog tak i noen som kunne gi litt undervisning i bruk av ultralydscanning, og dette ga oss et utgangspunkt for senere \u00f8ving til testdagene. 5.2 \u00d8velse i bruk av TA ultralydscanning Under deltagelsen p\u00e5 introkurs i Vejers, i regi av BK Medical, hvor ogs\u00e5 l\u00e6rere og kliniske veiledere deltok, fikk vi en bedre forst\u00e5else av ultralydscanning og den praktiske bruken av det. Marlene Owen, testet hvert enkelt gruppemedlem med TA ultralydscanning, for \u00e5 vise oss hvordan vi kunne finne og se PFM i hvile og under kontraksjon ved \u00e5 bruke bl\u00e6rebasen som m\u00e5l, som vist i Figur 4. S\u00f8ren M. Kristensen, som har gjennomf\u00f8rt f\u00f8rste kurs i Muskuloskeletal Ultralydscanning gjennom Danske Fysioterapeuter, ga oss en kort innf\u00f8ring i bruken av apparatet som vi skulle anvende i v\u00e5rt prosjekt. Utover hjelp fra de to ovenst\u00e5ende kontakter, unders\u00f8kte vi hverandre som en \u00f8velse til pilotprosjektet (Figur 6). Dette ble utf\u00f8rt for \u00e5 forberede oss og for \u00e5 sikre best mulig praktiske kunnskaper f\u00f8r pilotprosjektet. 22\n\n29 Flere muligheter for \u00e5 finne fors\u00f8kspersoner til pilotprosjektet ble vurdert. Da det ble knyttet kontakt til en klinikk med etterf\u00f8dseltrening, ble en gruppe fors\u00f8kspersoner funnet. Helsinkideklarasjonen, utformet av The World Medical Association (WMA), var et av utgangspunktene for prosjektdesignet. Forut for testdagene, fikk fors\u00f8kspersonene muntlig informasjon om unders\u00f8kelsens innhold, og skriftlig informasjon og instruksjon til testdagene (Bilag 8). Deretter fikk de mulighet til \u00e5 skrive seg p\u00e5 en liste hvis de \u00f8nsket \u00e5 delta i prosjektet. Det ble ogs\u00e5 utlevert samtykkeerkl\u00e6ring, som blant annet beskriver at de kan trekke seg n\u00e5r de vil i l\u00f8pet av prosjektet (Bilag 9), og at dette ikke ville p\u00e5virke pasient - terapeut forholdet (WMA Inc 2008). Da studier hvor mennesker er involvert skal ha en testprotokoll (WMA Inc 2008), ble dette utformet (Bilag 10). Som helsepersonell har man taushetsplikt, s\u00e5 derfor ble de personlige opplysningene til fors\u00f8kspersonene oppbevart utenfor rekkevidde for uvedkommende. For at fors\u00f8kspersonene skulle anonymiseres, ble de tilfeldig nummerert, hvilket blir brukt ved presentasjon av resultatene (bilder, intervju og databearbeiding). Hermed bevares personvernet og fortroligheten under og etter studiet (WMA Inc 2008). 5.4 M\u00e5lgruppen M\u00e5lgruppen var mellom \u00e5r, gjennomsnittlig 31,2 \u00e5r ((SD)\u00b15,12). M\u00e5lgruppens h\u00f8yde varierte fra cm, hvor gjennomsnittlig h\u00f8yde var 165,8cm (\u00b15,12). M\u00e5lgruppens vekt varierte ved testdag 1 mellom 59-98kg (gjennomsnitt 77 (\u00b114,09)), og ved testdag 2 mellom kg (gjennomsnitt 77,2 (\u00b117,33)). Fors\u00f8kspersonene skulle starte p\u00e5 etterf\u00f8dseltrening som best\u00e5r av; generell fysisk trening, venepumpe\u00f8velser, knipe\u00f8velser, implementering av knip i hverdagen, og undervisning i bekkenbunnens anatomi og funksjon. Gruppetreningen har en varighet p\u00e5 10 uker, hvor testpersonene har \u00e9n ukentlig trening med fysioterapeut. Det ble underveis i treningsforl\u00f8pet oppfordret til egentrening, der fysioterapeuten anbefalte ca 50 knipe\u00f8velser daglig. P\u00e5 grunn av ferieavvikling, ble testingen gjennomf\u00f8rt med et mellomrom p\u00e5 ca 12 uker. Pilotprosjektet bestod ved oppstarten av 7 testpersoner, men da 2 personer ikke kunne delta p\u00e5 den siste testdagen, ble det endelige antall av testpersoner 5. Kvinnene ble testet to ganger, ved start av treningsforl\u00f8pet ( ) og etter endt treningsforl\u00f8p ( ). 24\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dc8d350-19c9-492d-82e7-366b2743675a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dagbladet-kommer-ut-forsinket-258727b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:58Z", "text": "# Dagbladet kommer ut forsinket\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:40\n\nPublisert: 21.apr.2009 07:26\n\n  \nDagbladet kommer ut sterkt forsinket tirsdag etter at avisens grafikere forlot jobben i protest mandag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSjefredakt\u00f8r Anne Aasheim sier til NRK tirsdag morgen at avisen vil komme ut tirsdag etter at den er blitt trykket ved et annet trykkeri. Men leserne m\u00e5 regne med at avisen vil bli forsinket.\n\nKlokken 06.30 var avisen fortsatt ikke kommet ut.\n\nGrafikerne forlot jobben etter at avisens siste innsparingsprosjekt ble avsluttet mandag. Da fikk de vite at fem personer m\u00e5 permitteres og at \u00e5tte risikerer \u00e5 miste jobben. Kuttene skjer hovedsakelig i grafisk avdeling.\n\nSjefredakt\u00f8r Aasheim reagerte i g\u00e5r kraftig p\u00e5 de t hun mener er en ulovlig aksjon fra grafikernes side:\n\n\u2013 Det er s\u00e5 alvorlig at grafikerne n\u00e5 setter b\u00e5de egne og andres arbeidsplasser i fare. Og det er jeg sv\u00e6rt skuffet over, sier Aasheim.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f0d5044-2c9f-44f0-849c-620c91c59ab0"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/nye-asker-kommune/aktuelt-nye-asker-kommune/fellesnemdas-mote-fredag-25.-november/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:08Z", "text": "# Fellesnemdas m\u00f8te fredag 25. november\n\nFellesnemda hadde sitt tredje m\u00f8te fredag 25. november i Asker r\u00e5dhus. P\u00e5 sakskartet sto godkjennelse av protokoll fra sist m\u00f8te, kommunikasjonsplan, s\u00f8knad om vertskap for 1. etappe av sykkelrittet Tour of Norway, orientering om etablering av felles gruppelederforum og valg av rekrutteringsfirma for rekruttering av r\u00e5dmann i nye Asker kommune.\n\nI tillegg fikk fellesnemda en orientering om R\u00f8yken, Hurum og Askers handlingsprogram og budsjett for 2017 av r\u00e5dmennene i de tre kommunene og en orientering om forslag til styringsdokument med risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyser, b\u00e5de politisk og administrativ prosjektorganisering og prosjektplan.\n\n## S\u00f8ker vertskap for Tour of Norway 2017\n\nFellesnemda vedtok \u00e5 sende en s\u00f8knad om vertskap for innkomst for 1. etappe av sykkelrittet Tour of Norway 17. mai 2017. Den aktuelle etappen starter p\u00e5 H\u00f8nefoss, passerer gjennom Sylling og Lier, f\u00f8r den g\u00e5r rundt hele Hurumhalv\u00f8ya og har innkomst p\u00e5 Risenga i Asker.\n\nDette vil v\u00e6re en god anledning til \u00e5 involvere og engasjere innbyggerne i de tre kommunene p\u00e5 en positiv m\u00e5te gjennom et stort idrettsarrangement. Rittet vil g\u00e5 langs hele v\u00e5r kystlinje gjennom tettstedene med muligheter for lokale markeringer underveis. Arrangementet foreg\u00e5r p\u00e5 ettermiddagen p\u00e5 17. mai og kommer ikke i konflikt med andre etablerte arrangement.\n\n## Valg av rekrutteringsbyr\u00e5\n\nTil \u00e5 bist\u00e5 fellesnemda i forbindelse med rekruttering av r\u00e5dmann til nye Asker kommune ble rekrutteringsbyr\u00e5et Delphi consulting valgt.\n\n## M\u00f8tepapirer\n\nSe m\u00f8teinnkalling, sakspapirer og presentasjoner\n\n\n\nKontaktinformasjon til tillitsvalgte i Hurum, R\u00f8yken og Asker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc6678ce-2900-4b94-8d91-37c7b124ddd4"}
+{"url": "http://docplayer.me/326485-Bilag-3-eksempel-pa-hvordan-utvikling-av-eiendom-og-knusevirksomhet-kan-forega-parallelt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:36Z", "text": "1 Bilag 3 Eksempel p\u00e5 hvordan utvikling av eiendom og knusevirksomhet kan foreg\u00e5 parallelt. Thinktank Svenska postens nya hovedkontor I dette prosjekt \u00f8nsket Posten att f\u00e5 sitt nye hovedkontor oppf\u00f8rt p\u00e5 en meget bratt eiendom. Prosjektet var med i nominering til \u00e5rets bygg 2003, d\u00e5 det var en meget spesiell bygning som lignede p\u00e5 en supertank som kj\u00f8rt rett in i fjellet og som lykkes med og opprettholde en meget lys og trevlig milj\u00f8 inne i bygget til tross at bygget var plassert rett in i fjellet. Figur 1 I ordning stilning av eiendom f\u00f8r Postens nye hovedkontor i Stockholm 2002\n\n\n\n2 Jordbro f\u00f8retagspark Jordbro f\u00f8retagspark er ett omr\u00e5de som i dag har ca 100 mindre og st\u00f8rre bedrifter. Vi har varit aktive med v\u00e5r virksomhet i omr\u00e5det under hela den tid som omr\u00e5det utviklets fra ett lite og kjedligt verkstedsomr\u00e5de til en stor meget gott renommert omr\u00e5de f\u00f8r industri av alle slag, Bedrifter i omr\u00e5det har i dag en omsetning p\u00e5 flertalet milliarder og har en stor mengd ansatte. Vi har vart aktive i salg av pukk til alle bygg som blitt oppf\u00f8rt i omr\u00e5det, deltatt aktivt vid start av forening for utvikling av omr\u00e5det Jorbro f\u00f8retagarforening. Vi har utviklet en eiendom frem till 1999/2000. Denne eiendom har i dag Green Cargos virksomhet og har ca 40 ansatte. Deretter skaffet vi oss en ny eiendom tvers over gata i 1999 der driver vi fortsatt virksomhet i form av knusning. I 2003 bestemte vi oss sammen med noe andre Skanska enheter at utvikle halvdelen av den nye eiendommen fra knusevirksomhet till noe annet. Det blev d\u00e5 inng\u00e5tt en kontrakt med en av verdens st\u00f8rste bedrifter innen datalogistikk amerikanske Tech Data som \u00f8nsket seg en topp moderen anlegg f\u00f8r logistikk av dataprodukter. Innen etter \u00e5r etter kontrakt inng\u00e5else overlevertes en m2 stor anlegg som overtreffet kundens krav med god marginal. Denne virksomhet har i dag mellom ansatte. Figur 2 Jordbro f\u00f5retags park (bedriftspark) Bakre byggning er Green Cargos anlegg p\u00e5 en eiendom som vi ferdigstilte og overleverte i 2000 i mitten av bilden driver vi med i ordningstilning av en annen eiendom f\u00f8r Techdata m2 datalager blev overlevert i 2004, i forkant av bilden driver vi parallet med knusvirksomhet som fortsatt er i gang.\n\n\n\n3 Figur 3 Jordbro f\u00f5retags park (bedriftspark) f\u00f8re start av Tech Data bygget\n\n\n\n4 Coop forum Wermd\u00f8 I Wermd\u00f8 begynte vi at se p\u00e5 muligheten til uttak av fjell p\u00e5 en eiendom p\u00e5 120 m\u00e5l som en deleier i ett av v\u00e5res DA kallet SMHB eide. Innehaver av eiendommen og v\u00e5r partner JM arbeide med mulighet at utvikle omr\u00e5det. I begynnelsen av 2003 lyktes man at tegne kontrakt med Coop som \u00f8nsket seg et handelssentrum. Vi begynte omg\u00e5ende etter inng\u00e5else av dette kontrakt at planere omr\u00e5det gjennom utakk av fjell og stein, bygning startet p\u00e5 omr\u00e5det s\u00e5 snart det var mulig samtidig som vi drev v\u00e5r knusevirksomhet. I september 2004 invigdes sentret, v\u00e5rt salg av pukk fortsatte s\u00e5 lenge vi kunde men v\u00e5rt lager tog slut etter en stund i grunnet h\u00f8y salg i omr\u00e5det. I dag benyttes hele omr\u00e5det, der vi drev v\u00e5r virksomhet til annet, det er ett flertal bedrifter som etablert seg p\u00e5 omr\u00e5det der vi var virksomme. Figur 4 Utvikling av eiendom f\u00f8r Coop Wermd\u00f8/ Gustavsberg 2003\n\n\n\n5 Prosjekt Silverdal Dette prosjekt blev skapt av Skanska og ett annet byggselskap JM ( Se tidligere i texten) Ideen med Silverdal var att utvikle en s\u00e5 kallet Tr\u00e3g\u00e5rdsstad ( Hageby) n\u00e6rt Stockholm sentrum f\u00f8r bolig og samtidlig skape en mulighet/ milj\u00f8 i omr\u00e5det f\u00f8r etablering av high tech selskap med innriktning p\u00e5 forskning og utvikling innen medisin. I dag er for eksempel Pfizer etablert med sitt hovedkontor og de er skapt mange attraktive bolig i Silverdal. Vi kom in tidlig i dette prosjekt. Milj\u00f8p\u00e5virkning er meget prioritert i dette prosjekt og de var at f\u00e5 en s\u00e5 god tilf\u00f8rsel av pukkmaterial som mulig samt gjenbruk av fjell og jord fra prosjektet som var anledningen til v\u00e5r medvirkning fra start Dette prosjekt krevde nytenkning i l\u00f8sninger f\u00f8r at f\u00e5 de mulig med pukkdrift samtidlig som andre enheter i Skanska solgte bolig til 5 Mkr / st kun ett par hundre meter fra v\u00e5r knuseanlegg. Vi drev denne anlegg frem til 2004 d\u00e5 behovet av pukk f\u00f8r prosjektet var dekket. Under den tid vi drev det var de vi ikke noe klage p\u00e5 st\u00f8v eller st\u00f8y fra naboer og de var ikke mange av naboer som kjente til at vi drev pukkvirksomhet p\u00e5 plassen etter par hundre meter fra deres nye boliger. Figur 5 Oppstart av knusvirksomhet parallelt med eiendomsutvikling av prosjekt Silverdal\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51192919-142e-4d86-914c-ffe56c3a9fb7"}
+{"url": "http://docplayer.me/1614033-Bryggesjauere-frykter-sosial-dumping.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:47Z", "text": "# Bryggesjauere frykter sosial dumping\n1 B-Postabonnement GRATISAVISA TIL R\u00d8DT Nr Returadresse: R\u00f8dt Osterhaus gate 27, 0183 Oslo Konflikten ved Oslo Havn: Foto: Ylva Seiff Berge/LO Media. Illustrasjon: Ole Mjelstad. Bryggesjauere frykter sosial dumping Solidarity for all: Kriserammede grekere tar skjebnen i egne hender Foto: Janne Lindgren/Oktober forlag. Kjersti Ericsson: Sekstimersdagen peker mot et annet samfunn LEDER: Den virkelige eldreraneren heter Siv Jensen. BJ\u00d8RNAR MOXNES, LEDER I R\u00d8DT ARBEIDSLIV: De nye reglene om permittering vil f\u00f8re til flere midlertidig ansatte. JOACHIM ESPE, FAGLIG LEDER I R\u00d8DT\n\n\n\n2 2 Nr LEDER Bj\u00f8rnar Moxnes Leder i R\u00f8dt Eldreraneren Siv Jensen I valgkampen hamret Frp l\u00f8s mot eldreranet som pensjonsreformen er. I dag heter eldreraneren Siv Jensen. Hun strammer inn pensjonene, mens hun forteller folk flest at \u00abde kan jo bare jobbe litt lenger\u00bb. Det er lett \u00e5 si der hun sitter i sin myke kontorstol. Norge blir stadig rikere, likevel blir pensjonsordningene stadig d\u00e5rligere. Et eksempel p\u00e5 det s\u00e5 vi i VG, som skrev om at halvparten av alle kvinner ikke f\u00e5r g\u00e5 av med full pensjon fra 62 \u00e5r. Mange av dem er ansatt i sliteryrker, og har jobba deltid i barnehager, butikk og liknende. Mange av dem begynte \u00e5 jobbe tidlig i 20-\u00e5ra, og har jobba i over 40 \u00e5r n\u00e5r de fyller 62. Likevel skal de straffes for \u00e5 ikke jobbe til de er 67, og taper tusenvis i pensjon hver m\u00e5ned. Mange i akademiske kontoryrker studerer derimot til de er n\u00e6rmere 30. Hvis de jobber i 40 \u00e5r og g\u00e5r av ved 70 \u00e5r, f\u00e5r de bedre pensjon enn f\u00f8r, selv om de ikke har jobba lenger. Det er ikke rettferdig\\! Dette skjer med Frp i regjering, partiet som brukte hele valgkampen p\u00e5 \u00e5 love \u00e5 stoppe det de selv kalte \u00abpensjonsranet\u00bb. R\u00f8dt vil rette opp i skeivhetene i pensjonsreformen og gj\u00f8re den mer rettferdig. Vi har r\u00e5d til \u00e5 la sliterne f\u00e5 pensjonen de fortjener. Vi trenger ikke la minstepensjonistene bli fattigere for hvert \u00e5r, s\u00e5nn de planlegger. Hvis vi \u00f8ker skatteinnsatsen i takt med velstandsveksten, har vi r\u00e5d til rettferdig pensjon. Alternativet er \u00e5 spare mer privat, og det blir ikke noe billigere. Minstepensjonen m\u00e5 beholdes minst p\u00e5 dagens niv\u00e5, og minst like mange m\u00e5 f\u00e5 rett til \u00e5 g\u00e5 av ved 62 \u00e5r som i den gamle AFPordningen. I praksis betyr det et varig tillegg til ansatte i private AFP-bedrifter, som sikrer mulighet til \u00e5 g\u00e5 av ved 62 \u00e5r dersom de trenger det. I tillegg m\u00e5 arbeidsfolk i privat sektor f\u00e5 innflytelse over egen pensjon ved at fagforeningene f\u00e5r forhandlingsrett. Pensjon m\u00e5 inn i tariffavtalene i privat sektor. De eneste vinnerne i pensjonsreformen er banker og forsikringsselskaper. Hvis det h\u00f8res ut som en overdrivelse, b\u00f8r du lytte til hva utviklingsdirekt\u00f8ren i forsikringsselskapet Vital sa f\u00f8r reformen ble vedtatt: \u00abPensjonsreformen kan gi oss st\u00f8rre markedspotensial. Volumet i det private markedet vil g\u00e5 opp. En del av pensjonssparinga i samfunnet blir privatisert.\u00bb Om det skal bli s\u00e5nn er opp til deg og meg. Redakt\u00f8r: Brage Aronsen E-post: Telefon: Konto: ISSN: (avis) (pdf) Trykkeri: Nr1Trykk Utgiver: R\u00f8dt Osterhaus gate Oslo Bryggesjauerne sl\u00e5r tilbake Sammen mot sosial dumping: R\u00f8dt-leder Bj\u00f8rnar Moxnes og havnearbeider Jan Arve Hulsund. Foto: Brage Aronsen. ARBEIDSLIV Brage Aronsen Det er konflikter p\u00e5 flere havner rundt om i landet for tiden. Stridens kjerne er hvorvidt kun registrerte arbeidere med sikkerhetsoppl\u00e6ring f\u00e5r utf\u00f8re lossing og lasting av skip, eller om denne jobben skal kunne utf\u00f8res av andre. N\u00e5 tar havnearbeiderne bladet fra munnen. Det har v\u00e6rt tungt med all den negative omtalen i media uten at vi har f\u00e5tt forsvare oss nevneverdig. I tillegg til Oslo Havn KF har vi jo ogs\u00e5 en bestyrer som spiller p\u00e5 samme lag, og dermed vil ha oss bort fra jobbene v\u00e5re, sier Jan Arve Hulsund som jobber som bryggesjauer. Uten havnearbeiderne stopper Norge. De s\u00f8rger for at varene du finner i butikken kommer trygt og sikkert i land. Fortrinnsretten havnearbeiderne har p\u00e5 lossing og lasting har sammenheng med det lite forutsigbare og sv\u00e6rt varierende arbeidskraftbehovet som preger mange havner. Havnearbeiderne m\u00f8ter p\u00e5 jobb n\u00e5r de blir tilkalt og m\u00e5 stille n\u00e5r b\u00e5tene kommer. Det er likevel fortrinnsretten som er \u00e5rsak til konflikten. Uenighetene i Oslo handler blant annet om bemanningssituasjonen. Vi har avtaler om at n\u00e5r det brukes innleide arbeidere til mer enn 10 % av arbeidsmengden s\u00e5 skal det ansettes nye. Men i stedet for \u00e5 ansette s\u00e5 varsler arbeidsgiverne oppsigelser, sier Stig Skaug, klubbleder i Oslo Bryggearbeideres Forening. Arbeidsgiverne \u00f8nsker \u00e5 bruke skipenes mannskap ombord til lossing og lasting. Mange av disse har allerede veldig lave l\u00f8nninger og vil i de fleste tilfeller ikke f\u00e5 ekstra betalt for \u00e5 utf\u00f8re v\u00e5rt arbeid, sier Skaug. Han p\u00e5peker videre at havnearbeiderne ikke kan erstattes uten at det g\u00e5r utover sikkerheten p\u00e5 havna. Vi har 200 timers oppl\u00e6ring, blant annet i sikkerhet og f\u00f8rstehjelp. Videre har vi i f\u00f8lge avtalen v\u00e5r sikkerhetskurs, f\u00f8rstehjelpskurs og andre kurs. I Oslo har alle verneombud godkjent 40 timers kurs og disse jobber daglig med HMS p\u00e5 skip og terminaler hvor vi jobber. Vi er med p\u00e5 \u00e5 ivareta sikkerheten for alle som er med i arbeidssituasjonen. Planlagt hetskampanje Konflikten startet for alvor da havnesjefen i Oslo, Anne Sigrid Hamran p\u00e5stod at havnearbeiderne har verdens dyreste lunsj. Utspillet var startskuddet for en planlagt kampanje mot de registrerte havnearbeiderne og deres tariffavtale. F\u00f8r jul avsl\u00f8rte Aftenposten at styret i Oslo Havn har utarbeidet et hemmelig strateginotat for \u00e5 \u00abeffektivisere\u00bb havna og bli kvitt havnearbeiderne en gang for alle. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskyldningene om at vi er ineffektive, sier Hulsund. Ja, vi har pausene v\u00e5re men det har vel alle andre som jobber ogs\u00e5. N\u00e5r vi tar pause stopper 2 av 6 kraner, bare sj\u00f8kranene st\u00e5r. Dette gj\u00f8r at de andre kranene kan f\u00e5 unna lastebiler som henter og leverer p\u00e5 kaia. Den st\u00f8rste \u00e5rsaken til\n\n\n\n3 Nr R\u00d8DT Norge RUNDT TROMS: Sl\u00e5r et slag for sykkelen Jens Ingvald Olsen har sett seg lei p\u00e5 de store forskjellene av sykkelveivedlikeholdet langs veiene i Troms\u00f8. Enkleste steder gj\u00f8res det en veldig god jobb, mens andre strekninger er helt h\u00e5pl\u00f8s og gj\u00f8r det veldig vanskelig for de som vil sykle, sier Olsen til Nordlys. Forskjellige kontrakt\u00f8rer som utf\u00f8rer vintervedlikeholdet f\u00f8rer til store forskjeller, sier Olsen. OSLO: Lei av \u00e5 sl\u00e5ss mot usosiale kutt ineffektivitet er nok utstyret til Oslo Havn der det ofte er stans p\u00e5 grunn av feil. Vi setter sikkerhet foran alt, b\u00e5de for v\u00e5r egen del og alle som jobber rundt oss. Vi er kurset for akkurat dette. Utstyret vi bruker er stort og konsekvensene kan bli veldig store om noe g\u00e5r galt. Arbeidsgiversida hevder dere er godt betalt for en jobb andre kunne gjort billigere? Vi er vel ikke den yrkesgruppa som har h\u00f8yest l\u00f8nn. I fjor kom vi opp i en grunnl\u00f8nn p\u00e5 90 % av gjennomsnittlig l\u00f8nn i Norge. Vi jobber d\u00f8gnet rundt, hele \u00e5ret, uansett v\u00e6r. Det er klart det finnes billigere arbeidskraft, se bare p\u00e5 hvordan lastebiln\u00e6ringa har \u00f8steuropeiske og filippinske sj\u00e5f\u00f8rer som kj\u00f8rer for null og niks. Niv\u00e5et under oss er vel det som kalles sosial dumping, sier Hulsund. Tar saken i Oslo bystyre R\u00f8dt reagerer sterkt p\u00e5 at et kommunalt foretak g\u00e5r til krig mot egne ansatte og avtaleverket. R\u00f8dtleder Bj\u00f8rnar Moxnes tok opp saken i bystyret etter \u00e5 ha bes\u00f8kt havna f\u00f8r jul. Vi spurte byr\u00e5d for samferdsel og milj\u00f8, Guri Melby, om hun stiller seg bak metodene havneledelsen har brukt, og om hun anser dette for \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med Oslo kommunes arbeidsgiverpolitikk. Melby pr\u00f8vde \u00e5 ro seg unna med \u00e5 vise til at Oslo Havn er et kommunalt foretak som ikke er bundet til kommunens regler. Det er interessant, med tanke p\u00e5 at Oslo Havn KFs vedtekter krystallklart sl\u00e5r fast at kommunens instrukser og regelverk som blir vedtatt av bystyret eller byr\u00e5det, skal v\u00e6re bindende for Klubbleder: Stig Skaug. Foto: Brage Aronsen. foretaket. Enten lyver byr\u00e5den, eller s\u00e5 vet hun ikke hva hun snakker om, sier R\u00f8dt-leder og bystyrerepresentant Bj\u00f8rnar Moxnes. Vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge opp saken videre med byr\u00e5den og i bystyret. R\u00f8dt \u00f8nsker \u00e5 samle opposisjonen til et initiativ for \u00e5 sikre enda bedre havnedrift i framtida, uten sosial dumping. R\u00f8dt-leder Bj\u00f8rnar Moxnes reagerer p\u00e5 at opposisjonen i Oslo hvert \u00e5r m\u00e5 bruke mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5ss for \u00e5 unng\u00e5 kutt. De foresl\u00e5r kutt og nedskj\u00e6ringer i tilbudene til de aller svakeste. N\u00e5r vi klarer \u00e5 stanse dette p\u00e5 noen omr\u00e5der, blir vi selvsagt glade. Men vi burde heller hatt en diskusjon om hvordan vi kan f\u00e5 en bedre by. Tilbudene burde utvides i stedet for \u00e5 kuttes i, sier Moxnes til Dagsavisen. TELEMARK: Advarer mot l\u00e6rerkutt Arbeiderpartiet og H\u00f8yre gikk f\u00f8r jul sammen om et budsjett som inneb\u00e6rer \u00e5 fjerne 25 \u00e5rsverk fra skolene i Porsgrunn kommune. Vi kan ikke kutte i l\u00e6rerstillinger n\u00e5r Porsgrunn har det aller h\u00f8yeste frafallet p\u00e5 videreg\u00e5ende, sier ungdomsarbeider og kommunestyrerepresentant P\u00e5l Berby til Telemarksavisa. OSLO: Reagerer mot Solberguttalelse RU-leder Seher Aydar reagerer p\u00e5 at statsminister Erna Solberg ber innvandrerforeldre mobilisere for \u00e5 stanse ransb\u00f8lgen i Oslo. De aller fleste innvandrerungdommer er ikke ranere. Derfor blir det feil \u00e5 gi foreldrene til alle innvandrerungdommer et spesielt ansvar. De f\u00f8ler seg mistenkeliggjort uten grunn, sier Aydar, til Dagsavisen.\n\n\n\n4 4 Nr Fyller 70: Kjersti Ericsson. Foto: Arkiv. Sekstimersdagen peker mot et annet samfunn SEKSTIMERSDAG Maren Rismyhr Kjersti Ericsson blir 70 \u00e5r. I den forbindelse blir det seminar om sekstimersdagen p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo. Protesterer mot privatisering av barnehager Foreldreaksjon: Fra demonstrasjonen mot konkurranseutsetting f\u00f8r jul. Foto: Frank Sundal. Kjersti Ericsson er professor i kriminologi, tidligere leder av Arbeidernes Kommunistparti og forfatter av en rekke b\u00f8ker, deriblant klassikeren S\u00f8stre, kamerater\\! (1987). I f\u00f8dselsgave f\u00e5r hun et seminar om sekstimersdagen av kamerater i kvinnebevegelsen. Du er den direkte \u00e5rsaken til seminaret om sekstimersdagen. Hva er bakgrunnen for ditt noe spesielle 70-\u00e5rsdags\u00f8nsket? I 1918 \u00abtok\u00bb arbeidsfolk i Norge \u00e5ttetimersdagen gjennom aksjoner. \u00c5ret etter ble den lovfestet. Det er alts\u00e5 snart hundre \u00e5r siden kampen om \u00e5ttetimers arbeidsdag ble vunnet. Da er det kanskje p\u00e5 tide at vi tar et skritt til og f\u00e5r sekstimersdag. Et viktig 70-\u00e5rs\u00f8nske for meg er \u00e5 f\u00e5 oppleve at sekstimersdagen blir gjennomf\u00f8rt, sj\u00f8l om jeg n\u00e5 blir pensjonist personlig, sier Ericsson. Noe av krafta bak \u00e5ttetimersdagen var at ogs\u00e5 arbeidsfolk ville ha et liv utenom jobben. Da den nye kvinnebevegelsen tok opp kravet om sekstimersdag, var det en liknende tanke bak: ogs\u00e5 dobbeltarbeidende kvinner skulle ha et liv som ikke bare besto i jobb og husarbeid. N\u00e5 er arbeidsdagen blitt mer intens og krevende for mange, tempoet er skrudd opp. Og b\u00e5de kvinner og menn kjenner p\u00e5 den s\u00e5kalte tidsklemma. Sekstimersdagen er den opplagte l\u00f8sninga. Dessuten peker sekstimersdagen mot et samfunn som ikke er preget av en tvangsmessig og \u00f8deleggende vekstlogikk. Hva skal til for \u00e5 f\u00e5 gjennom kravet om sekstimersdagen? For det f\u00f8rste at vi v\u00e5ger \u00e5 tenke tanken, i en situasjon der vi altfor ofte m\u00e5 forsvare oss mot nye framst\u00f8r fra kapitaleierne og deres allierte. For det andre m\u00e5 det en bred allianse til, mellom alle krefter som vil oppleve at deres eget liv, og samfunnet generelt, blir bedre med seks-timersdagen. I tillegg til kvinnebevegelsen tenker jeg s\u00e6rlig p\u00e5 fagbevegelsen og milj\u00f8bevegelsen. For det tredje m\u00e5 noen g\u00e5 i spissen. Jeg tror nok at kvinnene fortsatt vil v\u00e6re den viktigste krafta. Men det er ogs\u00e5 viktig med enkeltpersoner. Tenk p\u00e5 Fredrikke Marie Qvam, den geniale organisatoren og strategen bak stemmerettskampen og mye annet som handlet om kvinners liv. Seminaret g\u00e5r av stabelen p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo 1. mars. For mer informasjon og p\u00e5melding, se BARNEHAGE Maren Rismyhr Det borgerlige byr\u00e5det i Oslo vil privatisere flere av kommunens barnehager. Nye barnehager skal i hovedsak bygges i privat regi. Som en fors\u00f8ksordning skal sju kommunale barnehager ut p\u00e5 anbud, og ti barnehager planlegges n\u00e5 solgt. Da det rett f\u00f8r jul ble det kjent at barnehagene Bj\u00f8rn\u00e5sen og Asperud i S\u00f8ndre Nordstrand var blant de sju som skulle ut p\u00e5 anbud, reagerte foreldrene raskt og mobiliserte til fakkelmarkering i bydelen. Foreldrene mobiliserer At 200 foreldre, barn og barnehageansatte m\u00f8tte opp en regnfull kveld fem dager f\u00f8r jul, viser at motstanden er betydelig, sier Kjersti Marsdal. Hun har barn i Asperud barnehage og forteller at de var forundra over at akkurat denne barnehagen var valgt ut. Vi er glade i barnehagen v\u00e5r. Den er en av de mest popul\u00e6re barnehagene i bydelen, har et stabilt personale med lang erfaring og sk\u00e5rer h\u00f8yt p\u00e5 brukerunders\u00f8kelsen. Denne barnehagen er bra og burde v\u00e6rt et utstillingsvindu for Oslo kommune, sier Marsdal. Hun tror ikke p\u00e5 byr\u00e5dens ord om \u00e5 skape mer mangfold, og at foreldrene ikke vil merke forskjell. Men PricewaterhouseCoopers, konsulentfirmaet som hadde utredet privatisering for byr\u00e5det, mener at barnehager som Asperud egner seg godt for konkurranseutsetting. Deres r\u00e5d var \u00e5 plukke ut barnehager med h\u00f8ye driftskostnader. Det betyr etablerte barnehager med fagl\u00e6rt personale, lang arbeidserfaring og opparbeida rettigheter. Slike barnehager har h\u00f8yere l\u00f8nnskostnader enn nye barnehager med yngre personale. Dessuten skal bemanningsnormen for kommunale barnehager ikke gjelde for de private tilbyderne. Disse gode barnehagene skal alts\u00e5 byr\u00e5det kvitte seg med for \u00e5 spare penger. Ikke rart vi foreldre blir urolige. Vi vil gjerne beholde det gode personalet vi har, men forst\u00e5r at de vurderer \u00e5 s\u00f8ke seg over i en annen kommunal barnehage framfor \u00e5 skulle legges ut p\u00e5 anbud hvert sjette \u00e5r. Vi veit fra f\u00f8r at det er l\u00f8nns- og arbeidsforhold som rammes n\u00e5r kommersielle overtar. R\u00e5dgiver i For Velferdsstaten: Linn Herning. Foto: Nei til EU. Barnehager blir butikk For Velferdsstaten har p\u00e5vist \u00f8kende kommersialisering av norske barnehager. R\u00e5dgiver Linn Herning forteller at andelen private barnehageplasser med eiere organisert som aksjeselskap hadde vokst til 52 prosent i 2012, fra 13 prosent i N\u00e5 skvises idealistene ut til fordel for eiendomsinvestorer og internasjonal finanskapital, sier Herning. Offentlige penger forsvinner i kommersielle barnehageeieres lommer. Det skjer sj\u00f8l om de ikke direkte tar ut utbytte. Men dette er vanskelig \u00e5 finne ut av. Det fins ikke tall, for offentlig statistikk skiller ikke mellom ideelle og kommersielle private eiere. Vi m\u00e5 derfor g\u00e5 inn i det enkelte selskap, og det er i mange tilfeller en arbeidskrevende revisorjobb. Mens l\u00f8nnskostnadene i offentlige barnehager utgj\u00f8r 80 prosent, har vi sett at de kommersielle bruker overraskende lite p\u00e5 l\u00f8nn, noe som blir mulig siden det ikke stilles samme krav om bemanning og pensjon. Det drives ogs\u00e5 med internfakturering, og slike interne tjenester lar seg overprise. Men barnehagene er finansiert av fellesskapet, og de skal fylle befolkningens velferdsbehov. Dette st\u00e5r i direkte motsetning til kommersiell foretningsdrift med l\u00f8nnsomhet som form\u00e5l, avslutter Herning. Skriv under p\u00e5 opprop mot konkurranseutsetting av barnehager: og f\u00f8lg med p\u00e5 Facebooksiden Foreldre mot privatisering av barnehager.\n\n\n\n5 Nr Blogger: Hanne Beth Takvam-Borge. Foto: Privat. KRISE: Hellas er hardt rammet av den \u00f8konomiske krisa. Her fra en generalstreik i Foto: Odysseas Galinos Paparounis/CC. Selvstyrt solidaritet i Hellas SOLIDARITET \u00c5sne Hagen Folk organiserer seg selv og gj\u00f8r motstand mot troikaregimet. Det gir h\u00e5p, sier Christos Giovanopoulos fra greske Solidarity for All. Giovanopoulos forteller at 3,1 millioner grekere st\u00e5r utenfor det sosiale sikkerhetsnettet og mangler tilgang p\u00e5 offentlige helsetjenester. 39 prosent lever under fattigdomsgrensa. I \u00e5tte av ti blokker med sentralvarme i Aten kan de ikke betale for brensel. Han understreker at det er viktig \u00e5 bygge opp nye sosiale strukturer, ogs\u00e5 for \u00e5 holde fascismen unna n\u00e5r situasjonen i det kriseramma Hellas n\u00e5 hardner til. Ingen skal bli st\u00e5ende alene med krisa, sier han. Knutepunkt for grasrota Midt i den humanit\u00e6re krisa trekker Giovanopoulos fram snarr\u00e5digheten og oppfinnsomheten til vanlige folk som organiserer seg for \u00e5 finne kollektive l\u00f8sninger. Solidarity for All sprang ut av okkupasjonene og nabolagssamlingene i greske byer i Det er en massebevegelse dannet av vanlige folk, sier Giovanopoulos. Solidarity for All har som m\u00e5l \u00e5 koordinere og styrke grasrotinitiativ i Hellas. De lager felles verkt\u00f8y og arenaer for \u00e5 m\u00f8tes, dele kunnskap og utvikle bevegelsen videre. I tillegg jobber de praktisk og konkret. Nettsida v\u00e5r er et knutepunkt der man kan donere noe, melde seg til frivillig arbeid eller f\u00e5 hjelp, sier Giovanopoulos. St\u00f8rre politisk kamp Solidarity for All legger ikke opp til \u00e5 v\u00e6re en erstatning for den raserte velferdsstaten. De n\u00f8yer seg heller ikke med \u00e5 forsvare goder som er under angrep, men pr\u00f8ver ut en mer demokratisk sosial organisering basert p\u00e5 deltakelse. Kampen for \u00e5 overleve er del av en st\u00f8rre politisk kamp, sier Giovanopoulos. Han mener at det \u00e5 sl\u00e5 sprekker i strukturene til nyliberalismen og kapitalismen i Europa ville gitt rom for en annen utvikling i Hellas. I dag er landet under diktat fra den s\u00e5kalte troikaen: EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF). Aktivist: Christos Giovanopoulos. Foto: Privat. Det avgj\u00f8rende vil v\u00e6re at grekerne sj\u00f8l f\u00e5r mulighet til \u00e5 ta skeia i egen h\u00e5nd gjennom \u00e5 legge opp til en \u00f8konomisk politikk som kommer vanlige grekere til gode, sier Arnljot Ask, internasjonalt ansvarlig i R\u00f8dt. Norsk troikapolitikk Norge er med og driver grekere ut i ekstrem fattigdom og fornedrelse, og s\u00e5 kommer vi etterp\u00e5 og framstiller oss som humanister med n\u00f8dhjelp som m\u00e5 betegnes som reine bots\u00f8velser, sier Ask. Han sikter til at Norge n\u00e5 bevilger 44 millioner i E\u00d8S-midler til Hellas, samtidig som vi i fjor stilte med 55 milliarder kroner til troikaens innstrammingspakke. Disse pengene skulle l\u00e5nes ut til Hellas med harde betingelser om kutt i offentlige tiltak som det n\u00e5 trengs rein n\u00f8dhjelp til. R\u00f8dt er imot at Norge skal bidra til troikaens \u00abl\u00e5nepakker\u00bb, som presses p\u00e5 Hellas til tross for omfattende protestmarkeringer og streiker. Vil ha andre tiltak Hellas m\u00e5 f\u00e5 \u00f8konomisk krisehjelp, slik storkapitalen med EU i spissen har kj\u00f8rt landet i senk. Norge b\u00f8r g\u00e5 i spissen for \u00e5 fjerne kravene til offentlige kutt som tvinger fram rasering av velferdsgoder og \u00f8ker arbeidsledigheten, sier Ask. Han mener at Norge burde gi Hellas l\u00e5n utenfor troika-pakkene. Norge har r\u00e5d til \u00e5 gi l\u00e5n uten betingelser om kutt, med lang nedbetalingstid og gjerne ogs\u00e5 helt rentefrie. S\u00e5 b\u00f8r Norge \u00f8ke de \u00f8konomiske bidragene som g\u00e5r til den sivile greske sj\u00f8lhjelpsbevegelsen\\! N\u00e5 er den begrensa til skarve en million euro. R\u00f8dt vil bidra til at Solidarity for All ogs\u00e5 kan dra nytte av denne hjelpa, sier Ask. Bes\u00f8k og les mer om hvordan du kan bidra: r\u00f8dt.no/hellas Abortlova under press FEMINISME Magne Hages\u00e6ter Regjeringa vil lovfeste reservasjonsrett for legar mot \u00e5 tilvise til abort. Bloggar og jurist Hanne Beth Takvam-Borge er ei av dei som har markert seg i debatten om reservasjonsrett. Ho meiner legar som ikkje vil utf\u00f8re jobben sin b\u00f8r slutte i yrket. Ein u\u00f8nskt graviditet er noko av det verste ei kvinne kan oppleve. Anten ho er for eller mot sj\u00f8lvbestemt abort er abort ei vond avgjerd. N\u00e5r kvinna p\u00e5 toppen av dette skal legge fram sitt \u00e6rend for ein abortmotstandar, krev vi for mykje av henne, seier juristen. Kva vil konsekvensane vere for dei som \u00f8nskjer \u00e5 ta abort? Etter at eg har markert mitt standpunkt i denne saka, har eg f\u00e5tt h\u00f8yre tallause historier om kvinner sine m\u00f8te med reservasjonslegane. I somme tilfelle g\u00e5r legen klart ut over alle rammer for legeetikk. I andre tilfelle m\u00f8ter kvinna berre: \u00abNei, eg m\u00e5 diverre be deg g\u00e5 til ein annan lege\u00bb. Dei fleste kvinnene fortel om ein sterk skam, seier ho. Vil kvinner kunne reservere seg mot slike legar? Somme, men langt i fr\u00e5 alle, kvinner vil merke seg kven av legane som reserverer seg. Fastlegar har vakter p\u00e5 sjukeheim og legevakt. Vikarbruk er vanlig. Det vil vere umogleg \u00e5 sikre seg mot \u00e5 treffe reserverande legar i denne rulleringskarusellen, seier Takvam-Borge. Dersom legar skal f\u00e5 reservasjonsrett vil dette g\u00e5 ut over dei minst ressurssterke i samfunnet; unge jenter, innvandrarkvinner, rusavhengige, seier kvinnepolitisk leiar i Raudt, Magnhild Nilsen. Det er ikkje s\u00e5 enkelt som at ein berre kan bytte fastlege det kan ikkje vera pasienten sitt ansvar \u00e5 passe p\u00e5 at fastlegen vil gjera jobben sin. Det er heller ikkje s\u00e5 enkelt som at ein berre kan g\u00e5 direkte til sjukehuset, for fastlegane er f\u00f8rstelinja i norsk helseteneste, seier ho. Telemark fylke har f\u00e5tt merksemd for at \u00e9in av tre legar der vil reservere seg mot \u00e5 tilvise til abort. I B\u00f8 er pasientlistene fulle og bytte av fastlege er difor umogleg. Dersom ei ung jente i B\u00f8 ikkje fortel kvifor ho bestiller timen ved bestilling, kan ho ende opp med ein lege som ikkje vil tilvise vidare. Ho kan ende opp hos ein lege som vil dytte p\u00e5 henne sine eigne meiningar om at abort er drap, seier Nilsen. Regjeringspartia har signalisert at dei vil avskaffe sexkj\u00f8pslova f\u00f8r ho er evaluert og dei har redusert fedrekvoten for \u00e5 spare pengar, men utvider kontantst\u00f8tta. Den bl\u00e5-bl\u00e5 regjeringa er ikkje kvinnene si regjering, avsluttar Nilsen.\n\n\n\n6 6 Nr M\u00f8ter motb\u00f8r: Flyselskapet Norwegian. Foto: Bernardo Achirica/CC Amerikansk LO i strupen p\u00e5 Norwegian USAs svar p\u00e5 LO, AFL-CIO, vil nekte Norwegian \u00e5 fly til USA. Det amerikanske transportdepartementet har ogs\u00e5 uttrykt bekymring av praksisen til det norske flyselskapet, i f\u00f8lge NRK. Vi mener Norwgians forretningsmodell b\u00f8r avvises. Det g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 shoppe verden rundt etter billigst mulig arbeidskraft for \u00e5 fortrenge arbeidstagere i USA, sier Eward Wytkind, president i transport og handelsarbeidforbundet til NRK. Han mener det norske flyselskapet vil undergrave arbeidstakere b\u00e5de i USA og Norge ved \u00e5 unng\u00e5 fagforeninger. Piloter og annen besetning vil v\u00e6re basert i Thailand. Singapores arbeidslover skal gjelde for dem og s\u00e5 skal de leies inn med individuelle kontrakter. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r ansatte som koster rundt halvparten av det amerikanske ansatte gj\u00f8r, i f\u00f8lge Wytkind. Gjennomsnittsl\u00f8nna for thailandske kabinansatte var i september i fjor 9800 kroner m\u00e5neden, inkludert diett. Det viser beregninger NRK har gjort, basert p\u00e5 tall fra Norwegian. Dersom selskapet mister lisensen til \u00e5 fly i USA, m\u00e5 de enten avslutte flyvningene eller bruke flygere og kabinpersonale som har bedre l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r enn tilfellet er i dag. Brage Aronsen Mesnali: Rundt 70 deltakere samlet seg i januar for \u00e5 diskutere sosialisme. Foto: Bj\u00f8rn Kristiansen. Vellykket sosialismeverksted Helga januar var Mesnali ved Lillehammer \u00e5sted for sosialismeverkstedet som fylkeslagene R\u00f8dt Hedmark og R\u00f8dt Oppland arrangerte. Rundt 70 deltagere var samlet for \u00e5 diskutere hvordan et sosialistisk og kommunistisk samfunn vil v\u00e6re \u00e5 leve i. Fylkeslederne Kiste Kjernlie fra Hedmark og Bj\u00f8rn Kristiansen fra Oppland uttrykker samstemt: Dette var g\u00f8y, fantastisk at s\u00e5 mange fant veien til Mesnali for \u00e5 diskutere noe av det viktigste venstresiden i norsk politikk b\u00f8r v\u00e6re opptatt av. Hva slags samfunn vil vi ha? Det er et behov i R\u00f8dt \u00e5 lage rom for \u00e5 utvikle nye sosialistiske og kommunistiske teorier knytta til den samfunnsutviklinga ny teknologi \u00e5pner for. Blant innlederne var R\u00f8dt-leder Bj\u00f8rnar Moxnes, nestleder Marielle Leraand og de tidligere AKP-lederne P\u00e5l Steigan og Jorun Gulbrandsen. Ideologidiskusjonene ser ut til \u00e5 ha gitt mersmak. Deltakerne p\u00e5 verkstedet var veldig klare p\u00e5 i alle fall \u00e9n ting: Dette vil vi ha mer av\\! Brage Aronsen Nye regler: Nye regler om permitteringer vil f\u00f8re til arbeidsl\u00f8shet og midlertidighet. Illustrasjon: Ssoosay/CC. Frykter nye regler om permittering f\u00f8rer til flere midlertidig ansatte Regjeringa har doblet arbeidsgiverperioden, den tida arbeidsgiver betaler for den permitterte f\u00f8r den g\u00e5r over p\u00e5 dagpenger, ved permitteringer fra 10 til 20 dager. Faglig leder i R\u00f8dt, Joachim Espe, frykter dette vil f\u00f8re til flere midlertidige ansettelser. N\u00e5r bedriftenes utgifter fordobles ved permittering sier det seg sj\u00f8l at mange vil si opp folk i stedet for \u00e5 permittere. Dessuten vil dette f\u00f8re til \u00f8kt bruk av midlertidig arbeidskraft, fordi det medf\u00f8rer mindre \u00f8konomisk risiko for arbeidsgiverne, sier Espe. I f\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv regner regjeringa med \u00e5 spare 82 millioner kroner p\u00e5 dette kuttet. I Omkamp om byreklame i Bergen Drygt \u00e5tte \u00e5r etter sigeren mot Clear Channel i Bergen, har det brygga opp til ny kamp om kommersialisering av byrommet. Det handlar om kor vidt Bergen skal selje sjela si for knappe ti millionar, seier Sofie Marhaug, bystyrerepresentant for Raudt. Etter at Hordaland fylkesting sa ja byreklame i desember, ligg saka no opp til \u00e5 bli godkjent i Bergen bystyre, der byr\u00e5dspartia H\u00f8gre, Frp og KrF regjerer. Byr\u00e5det bruker busskur, bysyklar og offentlege toalett som p\u00e5skot for denne kommersialiseringa. Dette er tenester byr\u00e5det sj\u00f8lv burde gjort noko med for mange \u00e5r sidan, seier Marhaug, som tykkjer det er trist at Bergen som siste norske storby m\u00e5 gje tapt for kommersialisering av byrommet. Bystyrerepresentanten minnar om at inntektene fr\u00e5 byreklamen berre er sm\u00e5pengar samanlikna med dei andre postane p\u00e5 budsjettet. Inntektene fr\u00e5 byreklamen svarar berre til ein sekstandedel av pengane det same byr\u00e5det gav fr\u00e5 seg til dei mest bemidla bergensarane i 2009 d\u00e5 dei halverte eigedomsskatten, seier ho. Det er snuoperasjonen til Venstre og KrF som tillegg vil de spare 62 millioner p\u00e5 andre endringer i permitteringsregelverket. Blant annet reduseres antall uker en permittert ansatt kan f\u00e5 dagpenger fra 30 til 26 uker. En kostnad regjeringa ikke tar meg i regnestykket er at sv\u00e6rt mange flere vil bli kasta ut i arbeidsledighet. Som jobbs\u00f8kere risikerer de \u00e5 bare bli tilbudt midlertidige stillinger innafor samme bransje, i tr\u00e5d med regjeringas \u00f8nske om \u00e5 legge til rette for flere midlertidige ansettelser. Dette vil alts\u00e5 b\u00e5de f\u00f8re til at flere mister jobben og at flere blir n\u00f8dt til \u00e5 jobbe p\u00e5 d\u00e5rligere vilk\u00e5r dersom de skal ha jobb, sier Espe. B\u00e5de fagbevegelsen, NHO og Bedriftsforbundet har uttrykt misn\u00f8ye med de nye reglene. Brage Aronsen Bystyrerepresentant: Sofie Marhaug. Foto: Marte Teigen. gjer dette mogleg. Venstre har i det minste spelt med opne kort. KrF selde sitt standpunkt, som dei ivrig snakka om i valkampen, for \u00e5 tekkast byr\u00e5dspartia, seier Marhaug. Mellom anna p\u00e5 grunn av KrF f\u00e5r vi no fors\u00f8plande reklameplakatar av halvnakne damer i byrommet, med p\u00e5f\u00f8lgande kj\u00f8pe- og skj\u00f8nnheitspress, p\u00e5peikar ho. Etter alt \u00e5 d\u00f8ma skal saka avgjerast i Bergen bystyre 19. februar. Magne Hages\u00e6ter Faglig leder i R\u00f8dt: Joachim Espe. Foto: Brage Aronsen.\n\n\n\n7 Nr Trondheim: R\u00f8d Ungdom peker p\u00e5 Trondheimskonferansen som et viktig forum for venstreopposisjonen i LO. Foto: \u00c5smund Sunde Valseth. Unge arbeidstakere spesielt utsatte R\u00d8D UNGDOM FAGBEVEGELSE Tora Ask Fossen En av de viktigste politiske kampene vi st\u00e5r overfor i Norge i dag er \u00e5 styrke unge arbeideres rettigheter, sier Linn- Elise \u00d8hn Mehlen, faglig ansvarlig i R\u00f8d Ungdom. Sammen med RU-leder Seher Aydar skal hun delta p\u00e5 LOs Trondheimskonferanse i slutten av januar. Hvert \u00e5r arrangerer LO i Trondheim Trondheimskonferansen, som g\u00e5r over \u00e9n helg og som har som m\u00e5l \u00e5 skolere deltakerne i aktuelle fagligpolitiske temaer. I \u00e5r tar konferansen blant annet for seg krisa i EU, tariffoppgj\u00f8ret i 2014 og veien videre for norsk fagbevegelse med en borgerlig regjering. Dette er alle temaer som er viktige for R\u00f8d Ungdom, og \u00d8hn Mehlen forteller at det er en god del enkeltpersoner fra RU som pleier \u00e5 delta p\u00e5 konferansen. Det er en viktig del av v\u00e5rt samarbeid med fagbevegelsen at medlemmene v\u00e5re deltar p\u00e5 deres arrangementer, og de p\u00e5 v\u00e5re. Unge spesielt utsatte Flere av medlemmene i R\u00f8d Ungdom er tillitsvalgte og aktive i fagbevegelsen, og de gj\u00f8r i f\u00f8lge \u00d8hn Mehlen, en sv\u00e6rt viktig jobb. R\u00f8dt og R\u00f8d Ungdom trengs for \u00e5 dra fagbevegelsen til venstre og utfordre den h\u00f8yredreiningen som Arbeiderpartiets hegemoni har f\u00f8rt til, sier hun. Ta for eksempel pensjonsreformen fra noen \u00e5r tilbake, som skapte stor splid innad i LO. Da gikk LOs ledelse arm i arm med Arbeiderpartiets ledelse om \u00e5 heve pensjonsalderen p\u00e5 en m\u00e5te som vil ramme de tunge yrkene hardest, noe b\u00e5de R\u00f8dt og R\u00f8d Ungdom var sterke motstandere av. \u00d8hn Mehlen peker ogs\u00e5 p\u00e5 viktigheten av at ungdomsorganisasjonene p\u00e5 venstresiden engasjerer seg i faglig arbeid, for \u00e5 f\u00e5 gjennom de sakene som er viktige for unge arbeidstakere. Ungdom er spesielt utsatte i arbeidslivet, i den forstand at vi utnyttes oftere og grovere enn eldre arbeidere, sier hun, og fortsetter: Mange unge arbeidstakere f\u00e5r d\u00e5rligere betalt, har l\u00f8se arbeidskontrakter og de er sjeldnere fagorganisert. Dette jobber R\u00f8d Ungdom for \u00e5 snu. Krever faste ansettelser P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er de viktigste Faglig ansvarlig i R\u00f8d Ungdom: Linn-Elise \u00d8hn Mehlen. Foto: Runa Fjellanger. fagligpolitiske kravene for R\u00f8d Ungdom, trekker \u00d8hn-Mehlen fram tre saker: rett til fast ansettelse, anstendig l\u00f8nn og mer innflytelse for arbeidstakere over egen arbeidshverdag. Dagens internasjonaliserte arbeidsliv blir r\u00e5ere og r\u00e5ere, og det er sannsynlig at den nye borgerlige regjeringen vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 ansette folk midlertidig, noe som er ugunstig for unge folk som skal etablere seg p\u00e5 arbeidsmarkedet, sier hun. Hun minner samtidig om at det ogs\u00e5 under den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen ble gjort innskrenkninger i Arbeidsmilj\u00f8loven, for eksempel da EUs vikarbyr\u00e5direktiv ble innf\u00f8rt. Direktivet gj\u00f8r det enklere for arbeidsgivere \u00e5 gi midlertidige ansettelser, og i f\u00f8lge \u00d8hn Mehlen viser erfaringer at direktivets prinsipp om at vikarer skal ha rett p\u00e5 samme l\u00f8nn som fast ansatte, sjelden blir fulgt opp. Vikarbyr\u00e5direktivet var en seier for den useri\u00f8se bemanningsbransjen, men et tap for fagbevegelsen og unge arbeidstakere, sier hun. Setter fagbevegelsen h\u00f8yt Da R\u00f8d Ungdom hadde sommerleir i juli i fjor, var representanter fra LO tilstede under hele leiren for \u00e5 verve nye medlemmer, og ved opptelling siste dag ble det klart at samtlige leirdeltakere var fagorganiserte. \u00d8hn-Mehlen er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med resultatet. Vi er en organisasjon som setter fagbevegelsen h\u00f8yt. R\u00f8d Ungdom jobber med \u00e5 f\u00e5 til et samarbeidsforum med den unge fagbevegelsen, som kan jobbe aktivistisk med aktuelle faglige saker, drive st\u00f8ttearbeid for p\u00e5g\u00e5ende streiker ogs\u00e5 videre, forteller hun. Og med det sl\u00e5r \u00d8hn Mehlen fast at hun gleder seg til \u00e5rets Trondheimskonferanse. Faglig kamp: RU 1. mai Foto: Andreas Tolfsen. Yrkesstolte RUere R\u00d8D UNGDOM FAGBEVEGELSE Tora Ask Fossen En av de viktigste fagligpolitiske sakene for ungdom i Norge i dag er kampen for et anstendig, tariffregulert arbeidsliv, og kampen mot nedbygging av velferdsstaten, sier Markus Hansen, nestleder i Heismont\u00f8renes Fagforening og medlem i R\u00f8d Ungdom. Hansen startet som l\u00e6rling i heismont\u00f8rfaget i 2005 og tok fagbrevet i 2008, og ble etter hvert aktiv i Heismont\u00f8renes Fagforening. Jeg skulle \u00f8nske flere fagforeninger var like aktive som i heisbransjen. Her er de fleste medlemmer oppdaterte og vet hva vi driver med, sier han. Den unge nestlederen sier han synes det har blitt for stor avstand mellom grasrota i fagbevegelsen og ledelse i forbund og LO. Systemet i dag fungerer slik at hvis det oppst\u00e5r en konflikt p\u00e5 en bedrift, s\u00e5 skal man forholde seg i ro og vente p\u00e5 at noen andre ordner opp. Jeg mener fagbevegelsen blir bundet til passivitet. Store endringer i arbeidslivet hvor maktbalansen har forskyvet seg til fordel for arbeidsgiverne gj\u00f8r at fredsplikta i Hovedavtalen har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Hansen mener R\u00f8d Ungdom gj\u00f8r en god jobb med \u00e5 st\u00f8tte fagbevegelsen i deres kamper, og tror ungdomsorganisasjonens faglige politikk treffer veldig mange. Den m\u00e5 bare n\u00e5 ut til folk, og den eneste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 er \u00e5 komme seg inn i arbeidslivet og prate med de det gjelder, sier han. Av saker R\u00f8d Ungdom b\u00f8r fokusere p\u00e5 i framtida, trekker Hansen fram motstand mot regjeringas bruk av tvungen l\u00f8nnsnemd og utmelding av E\u00d8S: Vi m\u00e5 f\u00e5 ungdom til \u00e5 forst\u00e5 at systemet vi lever i ikke gagner norsk arbeidsliv. Ragni Bakkland er medlem i R\u00f8d Ungdom, og har v\u00e6rt aktiv i IndustriEnergi siden i fjor. Hun er l\u00e6rling i Statoil, og p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke erfaringer fra fagbevegelsen hun vil trekke fram, sier hun f\u00f8lgende: F\u00f8rst og fremst vil jeg trekke fram gleden av \u00e5 se at det nytter. N\u00e5r IndustriEnergi uttaler seg, lytter arbeidsgivere og politikere, og ofte g\u00e5r det v\u00e5r vei. Bakkland peker ogs\u00e5 p\u00e5 at faglig arbeid er solidaritet i praksis. Da jeg var p\u00e5 Ungdomskonferansen 2013, var det utrolig kult \u00e5 se hvordan utallige oljearbeidere talte ansatte i helse- og omsorgsyrker sin sak og manet til sympatistreiker, eller dro p\u00e5 workshops om okkupasjonen av Vest-Sahara. Bakkland sier hun er stolt av R\u00f8d Ungdom sin faglige politikk. Politikken v\u00e5r er godt knyttet sammen med fagbevegelsens krav, og det tror jeg legges merke til. Men vi kan bli enda flinkere til \u00e5 fokusere p\u00e5 vern om norsk industri, for den sliter n\u00e5. Det er viktig at ungdom skal v\u00e6re trygge p\u00e5 \u00e5 ha et sted \u00e5 jobbe etter endt l\u00e6retid, sier hun.\n\n\n\n### Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle v\u00e5r viktigste sak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09668ebd-c1f5-40b8-8083-34dfcbbbf61a"}
+{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/ny-svensk-kontrakt-til-galvano-tia-as/19.4033", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:50Z", "text": "## Ny svensk-kontrakt  \ntil Galvano Tia AS\n\n\n\nSTORKONTRAKT. P\u00e5 nytt har Galvano Tia lyktes p\u00e5 det svenske markedet for levering av sikringsbolter. Det er direkt\u00f8r Jan \u00c5ke Storjord sv\u00e6rt s\u00e5 forn\u00f8yd med. Arkivfoto: Arild Bj\u00f8rnbakk\n\nP\u00e5 nytt har Galvano Tia lyktes i sin svenskesatsing. Den nye kontrakten er verdt 25-30 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "815af326-c6b6-49d6-9959-5d539a4fc8ec"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Sydney-The-Maisonette-Hotel.141602.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:55Z", "text": "    9.8 \"**98%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.2 \"**92%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n  - Service\n    \n    7.9 \"God service.\"\n    \n    9.3 \"**93%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n\n  - Atmosf\u00e6re\n    \n    7.6 \"God atmosf\u00e6re.\"\n\n  - Internett\n    \n    6.4 \"Internett er ok.\"\n    \n    5.7 \"**57%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n\n  - Rom\n    5.3 \"Rommene er ok.\"\n    \n    6.9 \"Bare **69%** sa at at rommene var rene nok.\"\n\n  - Komfort\n    4.3 \"Ikke veldig god komfort.\"\n    Vurdert apr 2012 av Anonymt\n\n    Quiet, excellent location. Put a bigger shelf in the bathrooms for my toilet bag please. Fix the TV's so they are tuned properly. It's not rocket science.\n    Vurdert apr 2012 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d04b715-8aa3-4775-a3f8-59ba8cdc2465"}
+{"url": "http://signebia.blogspot.com/2015/02/et-lyst-yeblikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:47Z", "text": " \n\n## tirsdag 24. februar 2015\n\n### Et lyst \u00f8yeblikk.\n\nGr\u00e5tt og v\u00e5tt\n\nog masse vind,\u00a0\n\nmen plutselig s\u00e5 skinte sola rett inn,\n\ndet ble s\u00e5 lyst og deilig\\!\n\n  \n\n\n\u00a0Herlig da sola traff buketten\n\nmed tulipaner og kvister.\n\n  \n\n\n\u00a0Utrolig,\n\nbl\u00e5b\u00e6rlyngen som jeg plukka\u00a0\n\nfor en stund siden,\n\nhar sprunget ut\\!\n\n  \n\n\nSe \u00a0de s\u00f8te lyse, lyse blomstene.....\n\nJeg synes det er s\u00e5 flott\n\nmed bl\u00e5b\u00e6rlyng i buketten,\n\nde st\u00f8tter s\u00e5 fint opp ogs\u00e5,\n\ndenne st\u00e5r st\u00f8tt \u00a0og fint i en stor og vid blomsterpotte.\n\n  \nDet er travelt \u00e5 ha ferie,\n\nblir ikke s\u00e5 mange blogginnlegg,\n\nmen jeg har f\u00e5tt gjort en hel haug,\n\ndet f\u00e5r jeg vise seinere.\n\n  \nN\u00e5 er det snart ut p\u00e5 \"skattejakt\"......\n\n  \nTusen takk for s\u00e5 mange god-ord\\!\n\n  \nHa en fin onsdag.\n\n  \nKlem fra Signe.\n\n Lagt inn av  \nSignes sammensurium  kl. \n\n22:28           \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Annas r\u00f6da stol26. februar 2015 kl. 12:10\n    \n    H\u00e4rliga v\u00e5rbilder\\!\\!\\! Kan se att solen kikar in :) Fin dag till dig. Kram Anna\n    \n2.  \n    \n    Ruths datter26. februar 2015 kl. 21:33\n    \n    Nydelig og v\u00e5rlig.  \n    Klemz\n    \n3.  \n    \n    Monica Midtun27. februar 2015 kl. 17:40\n    \n    I dag s\u00e5 har jeg ryddet bort de varmeste ytter jakkene og skjerfene- nekter for mer vinter n\u00e5.  \n      \n    N\u00e5 er det v\u00e5ren som teller- herlig her hos deg Signe :)  \n      \n    God helg klemmer  \n      \n    Monica\n    \n  - \n    \n    Ikke helt etter planen.\n    \n    S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n  - \n    \n    Litt sn\u00f8 er greit, s\u00e5nn et par cm.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "293b0500-e755-4140-a3e9-0e2816b05ddb"}
+{"url": "https://www.herasnorge.no/stoyskjerm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:53Z", "text": "# St\u00f8yskjerm\n\n## St\u00f8yskjerm \u2013 Tregjerde\n\nTregjerder for private husstander, barnehager, forn\u00f8yelsesparker, industriomr\u00e5der og andre omr\u00e5der med behov for sikring.\n\nMed tregjerder har du store muligheter for \u00e5 velge selv hva man \u00f8nsker n\u00e5r det gjelder design.\n\nTregjerder leveres i de fleste h\u00f8yder og etter kundens \u00f8nsker og behov.\n\nGjerdet leveres som standard med varmgalvaniserte stolper og trykkimpregnert treverk.\n\nMellomstolper = T- profil (T-40/50/60). Stolpeavstand er ca. 2 meter.\n\nLangsg\u00e5ende rekker 36 x 73mm., 48 x 73mm og 48 x 98mm.\n\nBordkledning tykkelse 19mm. og 22mm. Bredde 98mm., 123mm. og 148mm. eller etter \u00f8nske.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07d76965-e0be-435f-a9fd-f9d13b06da63"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/verdens-sokevaner-er-avslort/309559", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:09Z", "text": "# Verdens s\u00f8kevaner er avsl\u00f8rt\n\nS\u00f8kemotorene blir stadig mer avanserte, men det blir ikke brukerne. Internett-brukerne leter fremdeles etter sexy, blondt h\u00e5r.\n\n  - Einar Ryvarden\n  - 8\\. jan. 2001 - 15:01\n\nS\u00f8kemotorene gir stadig nye muligheter til avanserte s\u00f8k, men de fleste brukere har ikke s\u00e5 avanserte behov. De to ordene \"Britney Spears\" var de mest brukte s\u00f8keordene i fjor hos b\u00e5de **Yahoo\\!** og **Lycos**/**Fast Search & Transfer**, skriver **Cnet**.\n\nDet mest popul\u00e6re s\u00f8keordet p\u00e5 Altavista var \"sex\". Men ogs\u00e5 her er det kjendiser og popartister som som Eminem, N'Sync, Pamela Anderson, Jennifer Lopez og Backstreet Boys som kommer best ut. I tilegg er MP3 et meget poul\u00e6rt s\u00f8keord.  \nYahoo\\! offentliggj\u00f8r en liste over sine til en hver tid mest brukte s\u00f8keord\n\n** Juss og samfunn\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bbbb408-1dec-49ca-b7a2-daf2f3a97866"}
+{"url": "http://statnett.no/Nettutvikling/Lyse-Duge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:45Z", "text": "\n\n# Lyse\u2013Duge\n\nStatnett er i gang med \u00e5 bygge neste generasjon sentralnett. Et viktig tiltak p\u00e5 veien mot dette m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke kapasiteten i ledningsnettet og p\u00e5 stasjonene ved \u00e5 oppgradere fra dagens 300 kilovolt til 420 kilovolt. Denne spenningsoppgraderingen vil \u00f8ke kapasiteten i ledningsnettet og gjennom det bidra til \u00e5 bedre forsyningssikkerheten og sikre mellomlandsforbindelsene til Europa. Det legger ogs\u00e5 til rette for produksjon av mer fornybar energi som bidrar til at Norge og Europa n\u00e5r sine klimam\u00e5l.\n\nDette skjer p\u00e5 ledningsstrekningen:\n\nNy 420 kilovolt ledning mellom Lyse og Duge som bygges parallelt med dagens ledning. Ledningen driftet inntil videre p\u00e5 300 kilovolt spenningsniv\u00e5. Ved ferdigstillelse rives den gamle ledningen.\n\n Publisert 27.05.2014 kl. 10:54  -  Sist oppdatert 28.10.2016 kl. 13:09 \n\n**Detaljer:**\n\n  - En del av Vestre korridor, fra Kristiansand til Sauda\n  - Bygging av leidning oms\u00f8kt i konsesjonss\u00f8knad Lyse\u2013Duge\n  - 16 km triplex leidning, 43 master\n  - Riving av 17 km ledning Lyse\u2013Duge\u00a0\n\n**Fremdriftsplan:**\n\n  - Konsesjon ble gitt mars 2015\n  - Prosjektarbeidet er i gang\n  - Planlagt idriftsettelse 2020\n\n**Forventet kostnad (millioner norske kroner):**\n\n  - Se prosjektsiden Vestre korridor\n\nFra denne siden kan du f\u00f8lge den \u00f8konomiske utviklingen i alle v\u00e5re prosjekter\n\n Publisert 27.05.2014 kl. 10:54  -  Sist oppdatert 28.10.2016 kl. 13:09 \n\nAlle prosjekter starter med planleggingsfasen. I en slik fase er f\u00f8lgende viktig:\n\n\u2022Identifisering av behov\n\n\u2022Konseptvalgutredninger\n\n\u2022Ekstern kvalitetssikring\n\nStatnett har ansvaret for \u00e5 planlegge og s\u00f8ke om \u00e5 gjennomf\u00f8re de prosjektene vi mener er samfunnsmessige rasjonelle.\n\nPlanlegging\n\nEn alminnelig konsesjonsprosess starter med en melding fra Statnett til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sendes ut p\u00e5 en offentlig h\u00f8ringsrunde. I neste omgang sender Statnett inn en konsesjonss\u00f8knad til NVE, som etter offentlige h\u00f8ringsrunder sender sin innstilling til Olje- og energidepartmentet (OED). Eventuelle klager fra ber\u00f8rte parter vurderes av NVE og oversendes til OED som avgj\u00f8r klagesaken. Endelig vedtak skjer ved Kongen i statsr\u00e5d.\n\nUtbygging\n\nProsjektet har n\u00e5 begynt byggefasen. En slik fase kan omfatte skogrydding, bygging og utbedring av nye og eksisterende veier, etablering av helikopterlasteplasser og oppstillingsplasser for vinsjer og linetromler, utf\u00f8relse av betongfundamenter, montasje av master og montasje/strekking av linjer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a46dcae8-40e3-47a2-addc-fc9ee2810d3a"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3844372", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:50Z", "text": "# Lindegaard har signert en fire\u00e5rskontrakt med Manchester United\n\nAnders Lindegaard f\u00e5r fornyet tillit etter at en skade \u00f8dela forrige sesong.\n\n Geir Sandvoll Andersen \n\n03.08.2012\n\nDen danske keeperen kom til Manchester United i 2011. Siden den gang har han spilt tolv kamper for de r\u00f8de. I januar 2012 spilte han seg inn i startelleveren til Sir Alex Ferguson, men slet med en kneskade som gjorde at David de Gea tok over.\n\n**\u2013 Det viser at klubben har tillit til meg**  \nN\u00e5 har han alts\u00e5 signert en fire\u00e5rskontrakt med klubben, og spilleren er storforn\u00f8yd med tilliten, if\u00f8lge klubbens hjemmeside.\n\n\u2013 Jeg er veldig forn\u00f8yd med \u00e5 skrive under p\u00e5 en ny kontrakt. Det viser at klubben har tillit til meg, sier Lindegaard.\n\nLindegaard er stolt over \u00e5 v\u00e6re i klubben, og ser ikke for seg \u00e5 spille andre steder.\n\n\u2013 Det finnes ikke et annet sted i verden der jeg heller ville spilt. Konkurransen om en plass p\u00e5 laget er hard, men det gj\u00f8r oss bare til bedre fotballspillere.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet\\!*\n\n\n\n**Manageren forn\u00f8yd med Lindegaard**  \nSir Alex Ferguson innr\u00f8mmer at dansken er god nok til \u00e5 lage problemer for manageren n\u00e5r han skal velge keeper.\n\n\u2013 Anders er fortsatt ung, men han har tatt store steg siden han kom til klubben. Det er en sunn konkurranse om keeperplassen, som er bra, men det gir meg hodepine n\u00e5r jeg skal ta ut laget, sier Ferguson.\n\nHan er selv forn\u00f8yd med at den danske landslagskeeperen har signert ny avtale.\n\n\u2013 Jeg er glad han har forlenget med oss. I tillegg er det bra at han har returnert fra sommeren i god form etter en skuffende skade i forrige sesong.\n\nAnders Lindegaards nye kontrakt binder ham til klubben ut sesongen 2015/2016.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "586a621f-3910-45c1-9405-5dcbeea1eaf1"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3026968/nvey-eco-advanced-care-lip-colour-367-amour-4g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:32Z", "text": "# Advanced Care Lip Colour 367 Amour 4g\n### Beskrivelse\n\nAdvanced Care Lip Colour er inneholder n\u00e6rende egenskaper som gir myke, glatte lepper. Den har en organisk Castor Oil base kombinert med beroligende solsikkeolje, bivoks og vitamin E.\n\n  \nAdvanced Care Lip Colour har et stort utvalg av moteriktige farger og er tilgjengelig i tre teksturer. Best anvendt med Nvey ECO Friendly Lip Brush.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbc94f75-d724-414c-a6eb-f1b121913532"}
+{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=736005&sid=87ecb27461dbabfa18096f2d5eef7ffc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:47Z", "text": "Skrevet: 19 Mar 2017 20:48:53\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Vedr. Johan Christiansen\n\n \n\n-----\n\nKan noen hjelpe meg med denne karen og hans giftem\u00e5l og barn og hvor han kom fra. Johan skal v\u00e6re f\u00f8dt ca. 1797/1798 mulig p\u00e5 Stensrud i \u00c5s.  \nIflg. Klokkerbok for \u00c5s 1814-1820 \\[img\\] http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061026030572.jpg her er Hans merket som uekte barn men i Ministerialboka  \n\\[/img\\] http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061026040425.jpg er han ikke registrert som uekte barn. Johan skulle v\u00e6re \"gift\" med Berte Abrahamsdatter, jeg finner ikke noe giftem\u00e5l i kirkeb\u00f8kene i Akershus rundt 1816-1820. Derfor mistenker jeg Hans for \u00e5 vokst opp med Johan som enslig far. Johans barn, Hans Johannessen (1818-1867) giftet seg med Maren Eriksdatter (1810-1862) og de er foreldre til min Oldefar Edvart Julius Hansen Garderenga / Kinn. 1852-1922.  \nHar pr\u00f8vd f\u00f8r men kommer ikke i m\u00e5l uten hjelp, h\u00e5per p\u00e5 mer hell denne gang.   \nMvh  \nErik\n\nSkrevet: 19 Mar 2017 22:08:29\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Vedr. Johan Christiansen\n\n-----\n\nBegge kirkeb\u00f8kene oppgir at Ungkar Johan Christiansen og (separeret?)kone Berte Abrahamsdatter er ugifte (Ugivte). De bor ogs\u00e5 p\u00e5 forskjellige g\u00e5rder, hhv Haga og Sneis Eie, s\u00e5 barnet er nok utvilsomt uekte.  \n  \nHilsen  \nMatthias  \n  \nPS. Det er bedre om du kan legge ut brukslenker, og ikke bildelenker\n\n \n\n  \n \n\n-----\n\nTusen takk for deres svar.  \nDette var storartet. At noen klarer \u00e5 tyde \"kr\u00e5ket\u00e6rne\" til presteskapet og finne s\u00e5 mye s\u00e5 fort er en bragd. Selv hadde jeg ikke klart \u00e5 tyde skriften uten \u00e5 vite hva som burde st\u00e5 der. N\u00e5 m\u00e5 jeg lese meg opp p\u00e5 de to g\u00e5rdene her er nevnt i h\u00e5p om \u00e5 finne mer. Jeg fant omsider en Berthe Abrahamsdatter i Fredrikstad f\u00f8dt 1789 i folketellingen for 1801 men da kan det jo ikke v\u00e6re henne i og med hun er fra g\u00e5rden Sneis Eie. Jeg er forholdvis fersk i gamet s\u00e5 jeg mottar alle gode r\u00e5d med takk.  \nIgjen tusen takk for deres innsats for \u00e5 hjelpe meg.     \nMvh  \nErik\n\nSkrevet: 21 Mar 2017 15:09:37\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Vedr. Johan Christiansen\n\n \n\n-----\n\nTakk til dere som har hjulpet meg med Johan og Berte. Uten dere hadde jeg nok fortsatt st\u00e5tt fast. Jeg h\u00e5per n\u00e5 \u00e5 klare meg litt p\u00e5 egenh\u00e5nd ogs\u00e5 selv om Berte sitt liv er litt \"broket\". Har dere flere innspill tas de imot med takk, om ikke for annet enn \u00e5 f\u00e5 en kontroll p\u00e5 det jeg gj\u00f8r. Dessverre har vi ikke fasit i dette gamet.  \nTakk igjen for innsatsen.  \nMvh  \nErik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e02ed30e-5169-4102-af80-35431679da5a"}
+{"url": "http://docplayer.me/9345548-Bruks-og-installasjonsveiledning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:48Z", "text": "\n5 Funksjon Laddomat 31 starter ladepumpe P L n\u00e5r termostaten i toppen av hovedtanken T H registrerer at temperaturen overstiger innstilt temperatur samtidig som termostaten i slavetankens topp, T ST, krever varme. Ladingen p\u00e5g\u00e5r til temperaturen ved termostaten i bunnen p\u00e5 slavetanken T SB overstiger innstilt verdi. Ladepumpen P L starter igjen n\u00e5r temperaturen ved termostaten i toppen av slavetanken T ST synker under innstilt verdi. Etter avsluttet fyring i kjelen t\u00f8mmes hovedtanken gradvis. N\u00e5r den er helt t\u00f8mt og temperaturen ved termostaten i toppen av hovedtanken T H g\u00e5r under innstilt verdi stoppes ladepumpen P L og Laddomat 31 starter eventuell elpatron i slavetanken. Samtidig lyser indikeringslampen p\u00e5 kontrollpanelet. Innstillinger Temperaturer Alle termostater settes p\u00e5 60 C. P\u00e5 de anlegg som ved kaldt v\u00e6r har en radiatorretur som overstiger 50 C, settes T ST og T SB p\u00e5 70 C. OBS\\! Dersom det er montert en termisk ventil, f.eks. Laddomat KV, skal den i dette tilfellet ha en \u00e5pningstemperatur p\u00e5 78 C. R\u00f8rstrekk og tilkoblinger R\u00f8rtilkobling iht. fig. 1 og 2 (side 3). Kulvertens tilkobling til hovedtanken skal gj\u00f8res direkte mot tanken. Dersom det ikke finnes uttak for dette skal T-t\u00f8t monteres s\u00e5 n\u00e6rme tanken som mulig. Blir ikke dette gjort risikerer man at kulvertpumpen gir u\u00f8nsket sirkulasjon i kjelekretsen. Se fig. 3-6 (side 4). Avstengningsventil monteres i bunnen av tanken. Det er en fordel om slavetanken anordnes som vist i fig. 1 og 2 (side 3). VV-loop s\u00e5 h\u00f8yt opp som mulig. Uttak til shunten jevnt med undersiden p\u00e5 VV-loopen. N\u00e5r varmen tar slutt og tilskuddsvarme ikke startes finnes det alltid litt varmtvann igjen h\u00f8yt oppe, som takket v\u00e6re sjiktingen ikke g\u00e5r til varme. Elpatronen plasseres ca 10 cm under shuntuttaket s\u00e5 den gir varme b\u00e5de til radiatorer og varmtvann. Lavere plassering gj\u00f8r at patronen starter tidligere og varmer st\u00f8rre vannvolum. Det er en fordel om det vannet som har st\u00e5tt og blitt avkj\u00f8lt i kulverten ikke kj\u00f8ler toppvannet p\u00e5 tanken n\u00e5r neste ladefase startes. Dette oppn\u00e5s dersom kulverten tilkobles cm under toppen av tanken. Unng\u00e5r luftlommer. Dersom dette ikke kan unng\u00e5s monteres en lufteventil. 5\n\n\n\n en kulvertventil ved hovedtanken.\")\n\n\n\n7 Justering av radiatorsystem 1. Installere shuntstyring ThermOmatic f\u00f8ler innetemperaturen raskt og sv\u00e6rt n\u00f8yaktighet. Er den innstilt p\u00e5 21 C passer den p\u00e5 at vannet til elementene har helt riktig temperatur slik at \u00f8nsket temperatur opprettholdes. Visse tider av d\u00f8gnet gir varme fra solen, mennesker, lamper, TV, komfyr, oppvaskmaskin, etc. en stor del av effekten p\u00e5 3-4kW som huset ditt har behov for p\u00e5 vinteren. Innef\u00f8leren registrerer temperaturen hele tiden slik at det ikke mates mer varme til elementene enn det som er absolutt n\u00f8dvendig. Returtemperaturen holdes dermed hele tiden p\u00e5 et minimum. Tankens lagrede energi utnyttes maksimalt. Shuntstyring med utef\u00f8ler gir ogs\u00e5 god besparelse, men den krever mer presis innstilling for \u00e5 gi samme resultat. 2. Justere vannfordeling mellom radiatorene Det er vanlig i hus at flow til radiatorene ikke er justert. Resultatet av dette blir at de minste radiatorene i huset ikke ikke tar h\u00e5nd om varmen i vannet. Samtidig blir ikke de store radiatorene varme. Dette kompanseres med st\u00f8rre pumpe og at shuntautomatikken \u00f8ker temperaturen. Resultatet blir h\u00f8yere returtemperatur = h\u00f8yere energiforbruk = d\u00e5rligere sjikting = mindre lagret energimengde = d\u00e5rligere komfort... Dette er ofte enkelt \u00e5 gj\u00f8re noe med. I mange hus finnes det justerbare radiatorventiler. Om ikke, finnes det mange produsenter p\u00e5 markedet som leverer ventiler som er enkle \u00e5 justere. 3. Still inn pumpen p\u00e5 lavere hastighet eller monter trykkstyrt pumpe Med riktig flow mellom radiatorene kan man senke returtemperaturen ytterligere ved \u00e5 sette pumpen p\u00e5 et lavere turtall. Dette gir besparelser i str\u00f8mkostnadene. I st\u00f8rre hus og ved nyinnstallasjon er det berettiget \u00e5 bytte til en trykkstyrt pumpe som automatisk tilpasser flow etter behov.dette gir besparelser i str\u00f8mkostnadene samtidig som man f\u00e5r bedre varme\u00f8konomi. 4. Montere radiatortermostater Termostatventiler gir ytterligere besparelser. De skrur av varmen i de rommene som f\u00e5r gratis varmetilskudd. De sparer ogs\u00e5 varme i de rommene man \u00f8nsker noen grader lavere temperatur i. I hus med innef\u00f8lerstyrt automatikk skal man ikke bruke termostatventil i de rommene der innef\u00f8leren er montert. 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b6ec705-e3dd-4e7f-8ab7-92a94b4cc0d8"}
+{"url": "https://www.dt.no/sport/handball/gif/jubelen-stilnet-glassverket-fristiller-spillerne-og-treneren/s/5-57-587721", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:33Z", "text": "# Jubelen stilnet - Glassverket fristiller spillerne og treneren\n\n\n\nAv Roy Johnsen\n\n Publisert: 16. mars 2017, kl. 23:00   Sist oppdatert: 16. mars 2017, kl. 23:42 \n\nGlassverket IF har besluttet \u00e5 fristille spillerne og trener Geir Oustorp. Det betyr at de allerede n\u00e5 kan begynne \u00e5 se seg om etter nye klubber for neste sesong.\n\n**DRAMMEN:** Fire kamper f\u00f8r\u00a0 \u00e5rets eliteserie er ferdigspilt, har styret i Glassverket\u00a0 ut fra den \u00f8konomiske situasjonen kluben er i, besluttet at de ikke har anledning til \u00e5 videref\u00f8re de \u00f8konomiske forpliktelsene dagens elite-satsning innen h\u00e5ndball inneb\u00e6rer. Klubben vil opprettholde kontraktene med spillere og trenere ut sesongen, men s\u00e5 er alle fristilt. Det var i utgangspunktet kun to spillere som ikke hadde kontrakt ut over denne sesongen. I og med at overgangsvinduet for denne sesongen er stengt, vil ingen forlate klubben n\u00e5. Laget ligger i \u00f8yeblikket p\u00e5 tredjeplass, og er i h\u00f8yeste grad med i kampen om s\u00f8lvmedaljene.\n\n\\- Jeg er like sjokkert som spillerne, og synes f\u00f8rst og fremst synd p\u00e5 dem. Styret skal ha honn\u00f8r for at de har v\u00e6rt \u00e6rlige, og gitt oss svar innenfor de fristene de antydet tidligere, sier trener Geir Oustorp.\n\nVedtaket betyr at spillerne og trenere vil bli l\u00f8st fra sine kontrakter etter endt sesong, og har f\u00e5tt styrets tillatelse til \u00e5 g\u00e5 i dialog med andre potensielle arbeidsgivere fra og med 16.mars. De spillerne og trenere som likevel \u00f8nsker \u00e5 fortsette i klubben vil f\u00e5 tilbud om nye kontrakter ut ifra det l\u00f8nnsniv\u00e5et som er mulig p\u00e5 det tidspunktet en eventuell ny amat\u00f8r- eller proffkontrakt inng\u00e5s, skriver klubben i en pressemelding.\n\nDet vil ogs\u00e5 kunne bli aktuelt \u00e5 hente nye spillere inn til laget, enten fra klubbens egne lag eller eksternt fra p\u00e5 de samme betingelsene. Klubben vil p\u00e5 den m\u00e5ten fortsatt stille lag innen eliteserien, men innenfor ansvarlige \u00f8konomiske rammer.\n\nTre styremedlemmer har allerede sagt fra seg sine verv, og resten av styret har stilt sine plasser til disposijon p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet 30. mars.\n\nLES MER OM GLASSVERKET HER\n\nDet er ikke mer enn tre uker siden Drammens Tidende skrev at h\u00f8stens \u00f8konomiske krise i Glassverket var snudd til yrende optimisme. S\u00e5 stor er optimismen at klubbens hovedstyre hadde bestemt at elitesatsingen til kvinnelaget fortsetter. Fra 1. juni ville alle spillerne og trener Geir Oustorp v\u00e6re tilbake p\u00e5 de gjeldende kontraktene. Som et ledd i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 redde klubben, gikk spillerne i desember med p\u00e5 en l\u00f8nnsreduksjon p\u00e5 25 prosent, mens Oustorp sa fra seg all l\u00f8nn ut sesongen.\n\n**\u2013 Vi har klare ambisjoner om \u00e5 opprettholde m\u00e5let om \u00e5 v\u00e6re blant de aller beste kvinnelagene i Norge, og vi skal delta internasjonalt n\u00e5r vi er kvalifisert for det, sa Frode Steen, styremedlem i klubbens hovedstyre til Drammens Tidende da.**\n\n\u2013 Det er n\u00e5 ingen tvil fra klubbens side om \u00e5 videref\u00f8re den satsingen som vi har hatt de siste sesongene. Elite er viktig for \u00e5 gj\u00f8re klubben synlig, den er med p\u00e5 \u00e5 bygge klubben og den skaper engasjement, la han til.\n\nFor tvil om videre satsing hadde det v\u00e6rt, og den var tydeligvis ikke ryddet av veien likevel.\n\nDe tre styremedlemmene som har fratr\u00e5dt i l\u00f8pet av periodenbegrunnet det med at de ikke lenger har v\u00e6rt mulig for dem \u00e5 kombinere normal jobbsituasjon og familie med arbeidet som fremdeles p\u00e5g\u00e5r. Styret best\u00e5r derfor n\u00e5 av Frode Steen (konst. leder), Lene B. Ulstein (nestleder) og Thomas L. Sola (styremedlem) frem til \u00e5rsm\u00f8tet 30. mars.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "805fdf63-0491-4144-9e7b-968c65f0c2d0"}
+{"url": "http://docplayer.me/489259-Bostotte-2008-09-en-stotteordning-for-deg-med-hoye-boutgifter-og-lave-inntekter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:21Z", "text": "3 3 HVA ER BOST\u00d8TTE? Bost\u00f8tte er en statlig \u00f8konomisk st\u00f8tteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Form\u00e5let med ordningen er \u00e5 hjelpe husstander med lave inntekter og h\u00f8ye boutgifter til \u00e5 etablere seg og bli boende i en god bolig. I de fleste kommuner er det boligkontoret eller sosialkontoret som fungerer som bost\u00f8ttekontor. I Oslo har alle bydelene egne boligkontorer. Det er bost\u00f8ttekontoret i kommunen som skal ta imot s\u00f8knad og generelle sp\u00f8rsm\u00e5l om ordningen. Nytt fra 2008/09 hjelpest\u00f8nad, tidsbegrenset uf\u00f8rest\u00f8nad, eller personer som har sosialhjelp eller kvalifiseringsst\u00f8nad som eneste inntekt. Omsorgsboliger med det nye investeringstilskuddet fra Husbanken kommer inn i bost\u00f8tteordningen. Det er ingen endringer i regelverket fra 2009 Det er fra september 2007 innf\u00f8rt m\u00e5nedlige vedtak og utbetalinger i bost\u00f8tte der s\u00f8knadsfristen er den 14. i hver m\u00e5ned og utbetaling skjer ca. den 10. i m\u00e5neden etter. Mottakere av den nye kvalifiseringsst\u00f8naden kommer inn under gruppen som er berettiget bost\u00f8tte. Det er ikke lenger krav til finansiering av privat leide boliger for husstander som mottar attf\u00f8rings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller\n\n\n\n\n\n5 5 BOLIGKRAV I BOST\u00d8TTEORDNINGEN FUNKSJONS- AREAL- KRAV TIL TYPE HUSSTAND KRAV KRAV FINANSIERING Alders-, uf\u00f8re og etterlattepensjonister Nei Nei Nei med inntekt UNDER minstep pst. Alders-, uf\u00f8re og etterlattepensjonister Ja Ja Ja\\* med inntekt OVER minstep pst. Husstander med barn under 18 \u00e5r Ja Nei Nei (barnefam.) Husstander med mottaker av attf\u00f8ringseller rehab.penger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpest\u00f8nad, tidsbegrenset uf\u00f8rest\u00f8nad eller person som har sosialhjelp eller som eneste inntekt Ja Nei Nei Husstander med mottaker av Nei Nei Nei introduksjons- eller kvalifiseringsst\u00f8nad \\* For boliger i borettslag og kommunale boliger anses finansieringskravet som oppfylt. Det stilles ingen boligkrav til boliger med husleieregulering (gjelder kun Oslo og Trondheim), der husstanden var bosatt per 31. desember 1999, eller for omsorgsboliger med oppstartings- eller investeringstilskudd fra Husbanken. Beskrivelse av kravene nevnt i tabellen Funksjonskrav: at boligen har eget bad, soverom, kj\u00f8kken, oppholdsrom og egen inngang. Arealkrav: at boligen er minst 40 kvm utenom fellesareal Krav til finansiering: oppf\u00f8rings- eller utbedringsl\u00e5n fra Husbanken eller Innovasjon Norge (tidl. SND/landbruksbanken) grunn- eller kj\u00f8psl\u00e5n fra Husbanken utbedrings-, etableringseller startl\u00e5n fra kommunen av midler l\u00e5nt i Husbanken oppstartings- eller investeringstilskudd fra Husbanken l\u00e5nene m\u00e5 v\u00e6re l\u00f8pende\n\n\n\n7 7 OPPLYSNINGENE PA S\u00d8KNADEN Det er situasjonen p\u00e5 f\u00f8rste dagen i terminen (\u00absituasjonsdato\u00bb se tabell forrige side) som legges til grunn n\u00e5r bost\u00f8tten blir beregnet for en termin. For en gitt termin (m\u00e5ned) tas det ikke hensyn til endringer i bolig- og husstandsforhold som skjer etter situasjonsdato. Bost\u00f8tteordningen bygger p\u00e5 et gjensidig tillitsforhold mellom den enkelte bost\u00f8ttes\u00f8ker, kommunen og Husbanken. Bost\u00f8tte som mottas p\u00e5 grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger, vil etter en konkret vurdering kunne bli krevd tilbakebetalt. Misbruk av bost\u00f8tteordningen vil bli anmeldt. Alle som behandler s\u00f8knaden har taushetsplikt. SVAR PA S\u00d8KNADEN Du f\u00e5r skriftlig svar p\u00e5 s\u00f8knaden, og eventuelt utbetalt bost\u00f8tte, ca. den 10. i m\u00e5neden etter s\u00f8knadsm\u00e5neden. OM KLAGEADGANGEN Du kan klage p\u00e5 vedtaket hvis du mener det bygger p\u00e5 uriktige opplysninger. Klagen sender du til kommunens bost\u00f8ttekontor. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 klagefristen som er tre uker etter mottatt vedtak.\n\n\n\n9 9 INNTEKTSGRUNNLAGET Hovedregelen er at husstandens samlede inntekter if\u00f8lge siste tilgjengelige ligning legges til grunn ved beregningen av bost\u00f8tte. Bost\u00f8tteberegningen for 2008 bygger p\u00e5: til og med juni 2008: ligning for fra og med juli 2008: ligning for 2007\\* \\* for de som har avsluttet ligning for 2007 p\u00e5 dette tidspunktet Fra skatteligningen benyttes det h\u00f8yeste bel\u00f8p av: personinntekt alminnelig inntekt med et tillegg for minstefradraget, per i dag p\u00e5 kr Dersom husstanden har nettoformue if\u00f8lge ligning, vil det kunne bli lagt et formuetillegg til den \u00f8vrige inntekten. For enpersonhusstander legges det til seks prosent av nettoformue utover kr , for flerpersonhusstander legges det til seks prosent av samlet nettoformue ut over kr Inntektsnedgang Dersom husstanden har hatt vesentlig inntektsnedgang siden lignings\u00e5ret, kan du s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 lagt til grunn terminens (m\u00e5nedens) inntekt. Dersom du f\u00e5r innvilget bost\u00f8tte, vil m\u00e5nedens inntekt automatisk bli kopiert ut kalender\u00e5ret. Dersom du har andre inntekter enn fra NAV (tidl. RTV/Aetat), m\u00e5 du gi beskjed til kommunen n\u00e5r det skjer endringer i slike inntekter. Visse vilk\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at husstanden skal f\u00e5 lagt til grunn faktisk inntekt, bl.a. at nedgangen m\u00e5 v\u00e6re av en viss st\u00f8rrelse og varighet. OBS: N\u00e5r periodens inntekt legges til grunn, benyttes et utvidet inntektsbegrep der all inntekt til husstanden kan bli tatt med, ogs\u00e5 ikke skattbare inntekter.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd19bbe8-51e6-4737-aec7-5081a06f4e9a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Linfield_FC", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:34Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**Linfield Football Club** er en fotballklubb fra Belfast i Nord-Irland. Klubben ble stiftet i 1886 og er Nord-Irlands mest suksessrike fotballklubb. V\u00e5ren 2008 tok de sitt 48. ligamesterskap. Linfields hjemmebane er Windsor Park i Belfast, som ogs\u00e5 er hjemmebane for det nordirske herrelandslaget.\n\nLinfield regnes som en protestantisk klubb, i likhet med blant annet Rangers FC i Skottland. Linfields tradisjonelle hovedrivaler i dag er Glentoran FC. F\u00f8r Belfast Celtic trakk seg fra ligaen i 1949, ble Celtic regnet som Linfields hovedrivaler.\n\n## Mesterskap\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n  - **Irish League: 48**\n      - 1890/91, 1891/92, 1892/93, 1894/95, 1897/98, 1901/02, 1903/04, 1906/07, 1907/08, 1908/09, 1910/11, 1913/14, 1921/22, 1922/23, 1929/30, 1931/32, 1933/34, 1934/35, 1948/49, 1953/54, 1954/55, 1955/56, 1958/59, 1959/60, 1960/61, 1961/62, 1965/66, 1968/69, 1970/71, 1974/75, 1977/78, 1978/79, 1979/80, 1981/82, 1982/83, 1983/84, 1984/85, 1985/86, 1986/87, 1988/89, 1992/93, 1993/94, 1999/00, 2000/01, 2003/04, 2005/06, 2006/07, 2007/08\n  - **Irish Cup: 39**\n      - 1890/91, 1891/92, 1892/93, 1894/95, 1897/98, 1898/99, 1901/02, 1903/04, 1911/12, 1912/13, 1914/15, 1915/16, 1918/19, 1921/22, 1922/23, 1929/30, 1930/31, 1933/34, 1935/36, 1938/39, 1941/42, 1944/45, 1945/46, 1947/48, 1949/50, 1952/53, 1959/60, 1961/62, 1962/63, 1969/70, 1977/78, 1979/80, 1981/82, 1993/94, 1994/95, 2001/02, 2005/06, 2006/07, 2007/08\n\nDessuten seire i flere andre turneringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46c9b785-9569-4399-8832-2aa8bcb0fdf3"}
+{"url": "http://blogg.torvund.net/2015/10/23/darlig-debatt-i-debatten-om-bilfri-by/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:23Z", "text": "# D\u00e5rlig debatt i \\#Debatten om bilfri by\n\n2015-10-23 Olav Torvund 1 Comment\n\nEt sp\u00f8rsm\u00e5l man kan starte med er: hvorfor i all verden var *Trygve Hegnar* med? Han hadde ikke noe \u00e5 bidra med. Han *\"var redd for\"* og *\"trodde\"* en hel masse, og veltet seg i hersketeknikker som \u00e5 si at noe *\"var en s\u00f8t tanke\",* osv.\u00a0 Hva Trygve Hegnar frykter og hva han tror om Oslos utvikling, er totalt uinteresseant. I alle fall er det ikke mer interessant enn hva hvem som helst annen tror eller mener om dette. Han satte egen synsing over forskningsresultater, med arrogante hersketeknikker som \u00e5 si \"at i virkeligheten er det \u2026\", som om hans synsing kunne gi et bedre bilde av virkeligheten enn forskning. Han var debattens umorsomme klovn.\n\nS\u00e5 kan vi ta presentasjonen av hva som eventuelt vil omfattes. Om man tar dette med \"innenfor Ring 1\" helt bokstavelig, og ikke som et slagord i en valgkamp, s\u00e5 stemmer kartet som ble vist.\n\n\n\nDet er ikke s\u00e5 dumt \u00e5 lese kartet, f\u00f8r man begynner \u00e5 vise til det offentlig. Og det er greit \u00e5 sette seg litt inn i bygeografien n\u00e5r man skal diskutere og ikke minst lede en debatt som dette. En seri\u00f8s programleder b\u00f8r ha forberedt seg slik.\n\nDet meste av *Aker brygge* ligger innenfor, dersom man lar Ring 1 starte ved rundkj\u00f8ringen p\u00e5 Filipstad og tunnelnedkj\u00f8rselen til Operatunnelen. Men *parkeringshuset* p\u00e5 Aker brygge har innkj\u00f8ring direkte fra Ring 1. S\u00e5 parkeringshuset p\u00e5 Aker brygge blir ikke ber\u00f8rt.\n\n*Oslo S* har ogs\u00e5 innkj\u00f8ring s\u00e5 \u00e5 si rett fra Ring 1. Sj\u00f8siden ligger riktignok innenfor, men bare noen f\u00e5 hundre meter fra inn og utkj\u00f8ringen fra Operatunnelen. Man skal ta alt i verste mening om man tror at muligheten til \u00e5 kj\u00f8re dit blir steng. Og uansett kan man komme til fra den andre siden. S\u00e5 det er ikke et problem.\n\nOm man skulle stenge adkomsten til Oslo S fra sj\u00f8siden, m\u00e5 man f\u00e5 bort all biltrafikken i Dronning Eufemias gate. Den dagen man eventuelt f\u00e5r til dette, \u00e5pner jeg en flaske champagne. Men f\u00f8r byr\u00e5det kommer s\u00e5 langt, m\u00e5 de ha noen ganske s\u00e5 t\u00f8ffe runder med Statens vegvesen, som har ansvar for de veiene. Det vil ta tid, laaang tid. Jeg ville ikke ha startet der hvis jeg hadde hatt ansvaret i Oslo, selv om jeg for egen del sv\u00e6rt gjerne skulle ha gjort noe med det bilhelvetet som Statens vegvesen har f\u00e5tt i stand der. , men heller valgt \u00e5 starte med noe som det er enklere \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\nDen uvitende Trygve Hegnar viste til *Ibsengarasjen*. Heldigvis blir ikke *Henrik Ibsens* navn lenger skjendet av \u00e5 bli knyttet til et parkeringshus. I dag heter det Sentrum parkeringshus, og det har innkj\u00f8ring direkte fra Ring 1. De aller fleste parkeringshus i Oslo ligger p\u00e5 eller utenfor Ring 1. Det er to parkeringshus av betydning som blir ber\u00f8rt, det er Bankplassen og Paleet, som til sammen har ca 900 plasser. Men, som jeg har vist i en tidligere kommentar, er det ganske enkelt \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8readkomst til disse ogs\u00e5, via Operatunnelen, selv om det meste av sentrum gj\u00f8res bilfritt.\n\nDet er dessuten meningsl\u00f8st \u00e5 hevde at f.eks. 10% av parkeringsplassene forsvinner vil f\u00f8re til 10% nedgang i handelen. Halvparten av plassene i de eksisterende parkeringshus st\u00e5r til enhver tid tomme. S\u00e5 en 10% reduksjon i antall parkeringsplasser betyr bare en liten reduksjon av overkapasiteten av parkeringsplasser i Oslo sentrum. Kanskje \u00f8ker belegget fra 45% til 55%. Akkurat dette var det vel *Aud Tenn\u00f8y* som burde ha parert i debatten.\n\nMen det er riktig at man ikke lenger f\u00e5r, og ikke b\u00f8r f\u00e5 lov til \u00e5 kj\u00f8re fram til butikkd\u00f8ren og parkere utenfor. Men det er en utrolig gammeldags tanke at man skal kunne kj\u00f8re bil fra butikk til butikk. Det er amerikansk sm\u00e5bymentalitet. Jeg har kj\u00f8rt bil i ganske mange store byer, b\u00e5de i Europa og USA. Jeg kommer ikke p\u00e5 \u00e9n by av noen st\u00f8rrelse, hvor man kan gj\u00f8re slik som Trygve Hegnar dr\u00f8mmer om: \u00c5 kj\u00f8re fra butikk til butikk, og parkere rett utenfor. Man m\u00e5 kj\u00f8re rett til et parkeringshus, parkere bilen og g\u00e5, ta en bysykkel eller reise kollektivt videre. Det er p\u00e5 tide at nordmenn kommer etter verden, ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Bilfritt sentrum i Oslo kan ha en god, oppdragende effekt.\n\n*Trygve Hegnar* gjentok l\u00f8gnhistorien om at en liten sykkeltilrettelegging f\u00f8rte til at mang butikker gikk dukken og forsvant. At en butikk som *Norsk Musikkforlag/Musikkhuset* forsvant fra Kirkegata, hadde ingen sammenheng med at det ble sykkelfelt der, selv om det kanskje var et visst sammenfall i tid. Den siste mohikaner, r\u00f8rleggerbutikken Tjersland, var en butikk tiden hadde l\u00f8pt fra. Men sine gamle og trange lokaler var de i praksis sjansel\u00f8se mot byggvarehusene i konkurransen om \u00e5 selge baderomsinredninger og -utstyr. De kunne ikke leve at slike som meg, som var innom n\u00e5r jeg trengte en pakning eller en r\u00f8rdel av noe slag. Det var selvsagt enkelt \u00e5 skylde p\u00e5 sykkelfelt og manglende parkering, akkurat som det var lett for d\u00e5rlig drevne cafeer \u00e5 skylde p\u00e5 \"r\u00f8ykeloven\" i 2004.\n\nMange byer g\u00e5r i samme retning som Oslo. Brussel er en av de byene hvor man har vedtatt \u00e5 gj\u00f8re sentrum bilfritt. Men det er ikke iverksatt enn\u00e5. Munchen og Liverpool er to andre byer som, s\u00e5 vidt jeg vet, har bilfrie sentra.\n\nDet er pinlig d\u00e5rlig debattledelse av *Ingunn Solheim* n\u00e5r hun ikke aksepterer at Hanna Markusen ikke kan svare p\u00e5 alle detaljsp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 den andre dagen MDG sitter i byr\u00e5d. Det er useri\u00f8st. Hun er vel heller ikke s\u00e5 dum at hun tror at et lite parti har utredet alle m\u00e5lsettinger i sitt valgprogram i detalj f\u00f8r et valg? Hanna Markusen ble n\u00e5 st\u00e5ende. Men det er meget forst\u00e5elig at noen kan vende ryggen til og g\u00e5, n\u00e5r journalister opptrer slik.\n\nTrygve Hegnar fremsto ogs\u00e5 som en typisk kj\u00f8pesenterkunde. Han sier at i kj\u00f8pesentrene f\u00e5r man alt p\u00e5 et sted, man g\u00e5r innend\u00f8rs og merker ikke at det er en skremmende natur utenfor, og man m\u00f8ter folk (som man faktisk ogs\u00e5 gj\u00f8r i sentrum). Skal man tro Trygve Hegnar er sentrum sjansel\u00f8s i kampen mot kj\u00f8pesentrene, helt uavhengig av parkeringsplassene. Og han har vel rett n\u00e5r det gjelder en del folk i hans (og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 min) generasjon. Man kj\u00f8rer til kj\u00f8pesentrene. Handelstanden dr\u00f8mmer om \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 kj\u00f8re inn til sentrum for \u00e5 handle. Det kommer aldri til \u00e5 skje. Og det er ikke \u00f8nskelig. Som Aud Tenn\u00f8y sa, sentrum er ikke bare handel. Om man bare prioriterer at folk skal f\u00e5 kj\u00f8re bil til sentrum for \u00e5 handle, \u00f8delegger de alle de andre kvaliteter sentrum har. Og dermed ogs\u00e5 handelen n\u00e5r folk ikke vil oppholde seg i sentrum.\n\nKj\u00f8pesentrene vokser. For folk som bor i Groruddalen er det langt mer n\u00e6rliggende \u00e5 dra til Alna, Str\u00f8mmen eller andre steder hvis man bare skal handle, enn inn til Oslo sentrum. For folk i Oslo s\u00f8r er sentre p\u00e5 Ski, Vinterbro m.m. greiere \u00e5 komme til enn Oslo sentrum. Hvis det er folk som dessuten foretrekker \u00e5 kj\u00f8re bil, er valget \u00e5penbart. \u00c5 kj\u00f8re bil i sentrum av store byer, er ikke for amat\u00f8rer.\n\nHvis man skal lokke folk til sentrum, da m\u00e5 man lokke dem med noe annet enn det de finner p\u00e5 alle kj\u00f8pesentrene. Da m\u00e5 man lokke med mer enn bare handel. Noen av oss, og det gjelder nok aller helst folk som er yngre enn meg, liker ganske enkelt \u00e5 v\u00e6re i byer. S\u00e5 hender de at vi handler noe n\u00e5r vi f\u00f8rst er der. Folk flytter inn mot byen og vil bo sentralt. Dette vil v\u00e6re sentrums viktigste kundegruppe i fremtiden.\u00a0 De kommer ikke med bil. De skremmes bort av biltrafikk. Legg til at en stadig synkende andel av disse disponerer bil, s\u00e5 de reiser ikke ut til kj\u00f8pesentrene. Noen som fant p\u00e5 \u00e5 flytte ut av byen da de fikk barn, lengter ofte tilbake. De tar gjerne en tur til byen heller enn en tur i skogen p\u00e5 en l\u00f8rdag, og da handler de kanskje litt n\u00e5r de f\u00f8rst er der.\n\nSkj\u00f8nt noen liker seg \u00e5penbart godt p\u00e5 kj\u00f8pesentrene, uten at det har noe med bil og parkering \u00e5 gj\u00f8re. Ellers hadde det ikke v\u00e6rt grunnlag for \u00e5 ha gratis buss fra Oslo sentrum til Sandvika storsenter.\n\nDet finnes enkelte butikker som ikke kunne v\u00e6rt noe annet sted enn i sentrum. Jeg har ikke penger til \u00e5 kj\u00f8pe eksklusive klokker, selv om jeg gjerne skulle hatt en. Men hovedbutikken til urmaker Bjerke, kunne ikke ha ligget et annet sted enn i Oslo sentrum, eventuelt i sentrum av en annen relativt stor by. Det samme gjelder for de luksusmerkene som har f\u00e5tt sine egne butikker i det bilfrie omr\u00e5det rundt Egertorget. Selv legger jeg igjen mer penger i fotobutikker enn i butikker som selger eksklusive vesker. Og en butikk som Scandinavian foto (f\u00f8r FotoVideo) kunne ikke ha ligget p\u00e5 et kj\u00f8pesenter.\n\nSkal man til en ordentlig bokhandel, m\u00e5 man til sentrum. (Eventuelt til Blindern om man skal ha fagb\u00f8ker.) De s\u00e5kalte bokhandlerne i kj\u00f8pesentrene har stort sett et langt st\u00f8rre utvalg av bursdagskort enn av b\u00f8ker.\n\nNoen spesialbutikker klorer seg fast, og bidrar til at det er verdt \u00e5 handle i sentrum. Fenaknoken er en slik butikk (den kan varmt anbefales). De har stadig flyttet rundt i omr\u00e5det i n\u00e6rheten av R\u00e5dhuset, etterhvert som gr\u00e5dige g\u00e5rdeiere har skrudd opp husleien til niv\u00e5er som slike butikker ikke kan betale. Det er de gr\u00e5dige g\u00e5rdeierne som utarmer sentrum, ikke parkeringsrestriksjoner.\n\nButikker som selger tunge og/eller volumin\u00f8se varer, passer ikke i sentrum. Problemet er ikke mangel p\u00e5 parkeringsplasser, man mangel p\u00e5 plass og store nok butikklokaler til en pris butikken kan betale. De som er etablert i sentrum og selger slikt, m\u00e5 basere seg p\u00e5 at butikken er showroom, og at de har en hjemkj\u00f8ringstjeneste. Har de et lager som varene kj\u00f8res hjem fra, s\u00e5 kan det gjerne ligge godt utenfor sentrum. Man kan ogs\u00e5 ha et utleveringssted, hvor folk som kommer i bil kan kj\u00f8re innom n\u00e5r de har hentet bilen i et parkeringshus for \u00e5 kj\u00f8re hjem.\n\nP\u00e5 en m\u00e5te begynner jeg n\u00e5 \u00e5 bli temmelig lei av denne debatten, og ser fram til at vi f\u00e5r se resultatene. At mange ikke mener det samme som meg, det lever jeg greit med. Men at det ble sagt s\u00e5 mye feil, det var irriterende.\n\nN\u00e5r dette blir gjennomf\u00f8rt, tror jeg vi nok en gang vil se at folk vil ha det. Og jeg har like godt (eller d\u00e5rlig) grunnlag for min tro, som Trygve Hegnar har for sin. Den som lever f\u00e5r se.\u00a0 Il\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r blir det like vanskelig \u00e5 argumentere for \u00e5 slippe bilene til igjen i byen, som det i dag vil v\u00e6re \u00e5 argumentere for at g\u00e5gatedelen av Karl Johans gate og Folketeaterpassasjen b\u00f8r \u00e5pnes opp for biltrafikk.\n\n\n\n  - Peter Udbj\u00f8rg\n    Trygve Hegnar er ferdig. Han har ikke sn\u00f8ring lenger. Jeg tror bilfritt sentrum vil bli helt fint. Handelsstanden gr\u00e5t og bar seg da Karl Johan ble g\u00e5gate. De vil neppe ha bilene tilbake\u2026\n\n  \n# Blogger jeg gjerne leser\n\n\n'\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c066cf5-6f93-452c-ab6c-b19e77a165fd"}
+{"url": "http://fritanke.no/kommentar/frykten-for-a-bli-stemplet-som-intolerant/19.7918", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:05Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n## Frykten for \u00e5 bli stemplet som intolerant\n\nEr det intolerant \u00e5 klage p\u00e5 br\u00e5kete kristne b\u00f8nnem\u00f8ter som varer hele natta, og muslimske b\u00f8nnerop som vekker deg klokka halv seks, sp\u00f8r Yemi Ademowo Johnson\n\nTekst:  \nYemi Ademowo Johnson\n\nPublisert:  \n25.11.2010 kl 12:29\n\nOppdatert:  \n25.11.2010 kl 12:46\n\nOrdet \"intoleranse\" kan defineres som \"manglende vilje til \u00e5 tolerere eller respektere motstridende synspunkter eller id\u00e9er, personer med annen hudfarge eller bakgrunn, osv\".  \n  \nBortenfor denne definisjonen er ordet imidlertid mulig \u00e5 bruke p\u00e5 forskjellig egoistisk vis, og p\u00e5 en m\u00e5te som er kvalmende for kritisk tenkende. For en nigeriansk muslim vil det for eksempel v\u00e6re intolerant av en kristen \u00e5 klage n\u00e5r b\u00f8nneropet dr\u00f8nner ut fra moskeens h\u00f8yttaleranlegg klokken halv seks om morgenen, og dermed forstyrrer nattes\u00f8vnen. For slike muslimer er det ingen grunn til \u00e5 klage, eller til \u00e5 v\u00e6re gretten, siden b\u00f8nneropet bare varer i fem eller ti minutter.  \n  \nNigerianske kristne holder p\u00e5 sin side sine faste nattlige m\u00f8ter en gang i uken; hver fredag. M\u00f8tene begynner ofte klokken tolv om natten og avsluttes klokken fem om morgenen. I l\u00f8pet av dem spilles det p\u00e5 trommer og alle mulige musikkinstrumenter, med larmende musikkanlegg, hymner som synges for \u00e5 prise Gud av forskjellige \u00e5rsaker; alt uten \u00e5 ta hensyn til nattes\u00f8vnen til de ikke-kristne, eller for den del til nattes\u00f8vnen for andre kristne som ikke deler deres oppfatninger.  \n  \nHadde den tradisjonelle religionens tilhengere v\u00e6rt like mange som den var f\u00f8r veksten i antallet muslimer og kristne hadde situasjonen - grunnet rivalisering - kanskje v\u00e6rt enda verre. Men de som f\u00f8lger den tradisjonelle religionen er ikke lenger s\u00e5 \u00e5pne som de brukte \u00e5 v\u00e6re, grunnet stigmaet knyttet til det \u00e5 f\u00f8lge tradisjonen (og v\u00e6re animist).  \n  \nFors\u00f8kene fra mange av oss humanister p\u00e5 \u00e5 ytre misn\u00f8ye med milj\u00f8- og helseeffektene av st\u00f8yen fra disse religi\u00f8se samlingsstedene har blitt sett p\u00e5 som intoleranse. Jeg er for eksempel uheldig nok til \u00e5 ha en mosk\u00e9 liggende i den samme bygningen som leiligheten min; og omtrent fem kirker langs gaten jeg bor i - som er mindre enn en kilometer lang.  \n  \nDu kan forestille deg hva det gj\u00f8r for min komfort p\u00e5 daglig og ukentlig basis. I to \u00e5r har jeg fors\u00f8kt \u00e5 tolerere dette, men for to uker siden fikk jeg muligheten til \u00e5 gi beskrive de mange hodepinene mine med ord; da jeg tok del i et m\u00f8te i en lokal samfunnsutviklingsforening.  \n  \nJeg hadde blitt invitert til m\u00f8tet for \u00e5 legge frem mitt syn p\u00e5 sikkerhetssituasjonen i omr\u00e5det, men jeg benyttet sjansen, og fortalte m\u00f8tedeltagerne hvordan st\u00f8yen fra de religi\u00f8se forsamlingene i omr\u00e5det hadde forringet livskvaliteten min. Jeg fortsatte med en ektef\u00f8lt appell til de religi\u00f8se lederne, som var tilstede p\u00e5 m\u00f8tet. Jeg bad dem om \u00e5 tilpasse den religi\u00f8se timeplanen sin for \u00e5 avhjelpe situasjonen.  \n  \nFor de som var p\u00e5 m\u00f8tet, er det den verste form for intoleranse de noen gang har h\u00f8rt fra en \u00abj\u00e6vla\u00bb leieboer. Jeg spurte dem om jeg ikke hadde v\u00e6rt tolerant nok i TO \u00c5R? Lite overraskende fulgte andre p\u00e5 med \u00e5 legge frem tilsvarende syn som mitt eget, og senere ble det enighet om at s\u00e6rlig de kristne skulle utvise st\u00f8rre forsiktighet.  \n  \nNoe tilsvarende skjedde nylig med Leo Igwe, IHEUs representant for det vestlige og s\u00f8rlige Afrika, som deltok p\u00e5 et forberedelsesm\u00f8te for frivillige organisasjoner (NGO-er) f\u00f8r den afrikanske menneske- og folkerettskommisjonen 48. samling i Banjui, Gambia.  \n  \nDette m\u00f8tet mellom afrikanske menneskerettsforkjempere ble \u00e5pnet med b\u00f8nner fremsagt av en muslim og en kristen. Igwe klarte ikke lenger \u00e5 overse den frekke mangelen p\u00e5 respekt for andres tro og ikke-tro som han hadde v\u00e6rt utsatt for gjennom en \u00e5rrekke; og protesterte mot \u00e5pningsb\u00f8nnene ved \u00e5 p\u00e5peke at de ikke var representative for alle p\u00e5 m\u00f8tet. Kommentaren fikk overveldende applaus fra andre menneskerettsforkjempere, mange av dem selv begrenset av den oppskrytte bruken av ordet \u00abintoleranse\u00bb.  \n  \nMange andre afrikanske humanister har lignende historier \u00e5 fortelle. Mens noen har handlet, begrenses andre av frykten for \u00e5 bli beskyldt for \u00abintoleranse\u00bb. \u00c5 v\u00e6re tolerant betyr ikke \u00e5 v\u00e6re dum, men snarere \u00e5 utvikle noen strategier for \u00e5 h\u00e5ndtere enkelte typer situasjoner. For meg var det en livsviktig overlevelsesstrategi \u00e5 slippe ut frustrasjonen da muligheten b\u00f8d seg. Det er farlig, siden man kan bli sett p\u00e5 som en motstander av Gud (og dermed bli oppfattet som djevelsk), men man slipper ihvertfall \u00e5 m\u00e5tte undre p\u00e5 om de vil forst\u00e5.  \n  \n*Yemi Ademowo Johnson er prosjektdirekt\u00f8r i Young Humanistas Network i Nigeria. Han er medforfatter av Humanism, Ethics and Africa, og medredakt\u00f8r av Suffereth Not a Witch to Live.  \n\n\n## Humanismens ideer:\n\n## Fritenkeren fra helvete\n\nBaruch Spinoza skapte furore med sitt kampskrift for \u00e5ndsfriheten. Han gikk lengre enn noen tidligere i \u00e5 beskrive Bibelen som et menneskeskapt litter\u00e6rt produkt, med alle de feil dette inneb\u00e6rer.\n\n\n\n## Ikke bare sprettrumper\n\n\n\n## Lenge leve d\u00f8den\\!\n\nAlle skal vi d\u00f8, men hva skal skje med det som blir igjen av oss? Utenfor Norges grenser pr\u00f8ves nye m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere de d\u00f8de p\u00e5.\n\n\u00a0\n## Humanismens ideer:\n\n## Naturtilstanden m\u00e5 t\u00f8yles\n\nDen politiske tenkeren Thomas Hobbes utformet p\u00e5 sekstenhundretallet en samfunnskontrakt der Gud ikke hadde noen plass.\n\n\n\n## Humanismens ideer\n\n## Renessansehumanisten\n\nDikteren Petrark ivret for klassisk dannelse og satte for f\u00f8rste gang mennesket i sentrum, gjennom \u00e5 gj\u00f8re det til gjenstand for litteratur- og historiestudier.\n\n\n\n## Humanismens tenkere:\n\n## Sokrates og den opplyste uvitenhet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc762ec4-91db-4c15-9607-965d26189e07"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bygging-av-dam-h%C3%B8gretj%C3%B8rni/217088", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:52Z", "text": "#   Anbud  Bygging av dam H\u00f8gretj\u00f8rni   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 20. September 2012\n\nVik kommune skal \u00f8ke buffermagasinet i vannet H\u00f8gretj\u00f8rni for \u00e5 sikre en mer stabil og p\u00e5litelig vannkilde til vannverket p\u00e5 Vangsnes i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Fra f\u00f8r ligger det en gammel murdam i utl\u00f8pet av H\u00f8gretj\u00f8rni, og det er installert et tapper\u00f8r med ventil gjennom dammen. Denne gamle dammen skal rives, og det skal bygges en ny og h\u00f8yere dam for \u00e5 \u00f8ke vannstanden og magasinkapasiteten i H\u00f8gretj\u00f8rni.  \nDet skal enten bygges en fyllingsdam med sentral tetning av betong eller en platedam av betong. Tilbyderne kan gi pris p\u00e5 fyllingsdammen, platedammen eller begge daml\u00f8sningene. Tilbyderne blir vurdert etter den l\u00f8sningen som gir lavest pris i deres tilbud.  \nFyllingsdammen blir ca. 40 m lang og 6,0 m h\u00f8y i h\u00f8yeste snitt. Overl\u00f8pet legges separat fra fyllingsdammen i en utsprengt kanal ved nordre landfeste. Det legges et tapper\u00f8r gjennom fyllingsdammen.  \nPlatedammen blir ca. 40 m lang og 6,0 m i h\u00f8yeste snitt. Overl\u00f8pet g\u00e5r i et nedsenket overl\u00f8psparti i midten av dammen. Et tapper\u00f8r legges gjennom damplata, gjennom en ventilkum og ledes tilbake til Kaldegrovi nedstr\u00f8ms dammen.  \nSe mengdebeskrivelsen.\n\n## Asfaltlegging 50-60 meter vei\n\nMaskinentrepren\u00f8r Vi har f\u00e5tt laget en vei til v\u00e5r fritidsbolig p\u00e5 Kvalheim i Balestrand (midt mellom Dragsvik og Esebotn) og vurderer \u00e5 legge asfaltdekke p\u00e5 denne om det ikke blir for dyrt. Det vil selvsagt bli gruset opp\u00e5 de massene som er der i dag (se bilder), men entrepen\u00f8ren ville la det t\u00f8rke og sette seg litt.. Balestrand Mandag 20. Mars 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c5d93e4-1437-4191-b166-ce88c33a2815"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Farmen-mentorens-pr-stunt-179019b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:24Z", "text": "  - \n    \n     Kjartan Bjelland  FOTO: Kjartan Bjelland \n\n# Farmen-mentorens pr-stunt\n\nFlere naboer er kritiske til at Farmen-mentor **Frode Ertzeid** n\u00e5 lanserer sitt nye kurs\u2014 og konferansested i kj\u00f8lvannet av TV 2-serien fra Ny-Hellesund.\n\nVegard Damsgaard\n\nOppdatert: 23.nov.2011 05:09\n\nPublisert: 23.mai.2007 20:50\n\n**S\u00d8GNE:** \u2014 Jeg \u00f8nsket \u00e5 ha Farmen som en del av min markedsf\u00f8ring, det var min begrunnelse for \u00e5 \u00f8nske tv-serien til Ny-Hellesund, forteller Frode Ertzeid, som sammen med s\u00f8steren Mona har dannet selskapet Handelsbryggen i Ny-Hellesund AS.\n\nGjennom et eventselskap leier Ertzeid ut den ombygde l\u00e5ven, bak huset hans p\u00e5 bryggen midt i sundet, til kurs og konferanser for n\u00e6ringslivet. P\u00e5gangen til den f\u00f8rste utleiesesongen er meget lovende.\n\n**Naboskepsis**\n\n\u2014 Vi har booket en del arrangementer. Det er rimelig fullt hus n\u00e5 fremover p\u00e5 v\u00e5ren og h\u00f8sten, forteller 46-\u00e5ringen, som ble et kjent tv-fjes etter at han hadde rollen som mentor i realityserien Farmen i v\u00e5r.\n\nPr-biten tok TV 2-serien seg godt av, med seertall p\u00e5 655.000 i snitt, og 869.000 i finalen. Produksjonsselskapet Strix leide l\u00e5ven som hovedkvarter under den tre m\u00e5neder lange innspillingen sist h\u00f8st.\n\nMen flere naboer er skeptiske, og frykter den kommersielle driften blir forstyrrende.\n\n  - De er redde for at dette skal bli et problem og til sjenanse. Men det vet vi ikke enn\u00e5, forel\u00f8pig er dette veldig nytt og uklart, opplyser Ole Stian L. \u00d8slebye, leder for de over 100 medlemmene i Ny-Hellesund Vel.\n\nErtzeid har forst\u00e5else for protestene, men frykter sundet blir d\u00f8de kulisser.\n\n  - Verkstedet skal legges ned, den eneste virksomheten som har pulsert og levd i sundet. N\u00e5 kommer en ny type virksomhet. Vi har nok forskjellig syn p\u00e5 hva som er stedets \u00e5nd, mener han.\n\n**Vil bidra**\n\nIf\u00f8lge vel-lederen er de ikke imot ny n\u00e6ringsvirksomhet.\n\n\u2014 Dette er sunt og velkomment hvis det gj\u00f8res p\u00e5 rette m\u00e5ten. Vi forholder oss til lover og regler og vanlig naboskap, og h\u00e5per jo det skal g\u00e5 fint, fremholder \u00d8slebye.\n\nKommunen har bedt om en redegj\u00f8relse for bruken, siden l\u00e5ven ikke er godkjent som spise- eller overnattingssted. If\u00f8lge Ertzeid blir opptil 30 gjester innlosjert i hus og sj\u00f8boder p\u00e5 egen og andres grunn, mens m\u00e5ltidene inntas p\u00e5 bryggen hans, noe som skal v\u00e6re klarert med Mattilsynet.\n\nBlant aktivitetene er havrafting, trekking av \u00e5leruser i sundet, natursti, svevetur i wire og n\u00e6rkontakt med to lamaer, som ankom \u00f8ya i v\u00e5r. G\u00e5rden som ble brukt i Farmen er forpaktet bort, og ikke ledd i virksomheten.\n\nErtzeid bedyrer ogs\u00e5 at virksomheten ikke stenger for allmennhetens gangrett over bryggen, der ruteb\u00e5ten legger til. Det blir heller ingen aktivitet i h\u00f8ysesongen, det vil si juli og halve august.\n\nOMVISNING: Her er Ertzeid sammen med programleder Gaute Gr\u00f8tta Grav og TV2-sjef K\u00e5re Valebrokk p\u00e5 Mons\u00f8ya i forbindelse med innspillingen av realityserien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01f147ea-d868-4b59-8557-789532846bae"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article527993.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:04Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Pixie vs. Shakira vs. Evan Rachel\n\n## Hvem kler kjolen best?\n\n### Hvem av disse vakre kvinnene kler Gucci'en best.\n\n\n\nTENKER LIKT: Pixie Lott, Shakira og Evan Rachel Wood har samme smak. \u00a9 Foto: Stella\n\nKnut Henning Adamsen,\n\nPublisert 12.12.09\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nDe er sv\u00e6rt forskjellige b\u00e5de i sinn og skinn; det s\u00f8te, unge multitalentet Pixie Lott, hoftedronningen Shakira og filmstjernen Evan Rachel Wood.\n\nMen n\u00e5r stjernene skal velge et antrekk som gj\u00f8r seg p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren, faller de imidlertid ned p\u00e5 denne lekre paljettkjolen fra Gucci alle tre.\n\n\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d3e5c50-4cc7-4c82-a941-07e29b12d65b"}
+{"url": "http://cinerama.no/genre/694777/animasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:28Z", "text": "Paddington (2014)  \nLykken er en stor familie. Og en bj\u0159rn med hatt og frakk.\n\nKaguyahime no monogatari (2013)  \nBunnsolid animasjon som rommer det meste du kan \u0159nske deg fra legendariske Studio Ghibli. Latter, t\u013arer og sitrende forventning er bare noen av bestanddelene i denne perlen av en film.\n\n\nTinker Bell and the Legend of the NeverBeast (2014)  \nOvergangen fra TV til film hever Tingeling-universet flere hakk, og er en positiv overraskelse \u2013 dette er faktisk meget fin underholdning.\n\n\nThe Boxtrolls (2014)  \nStyggvakker animasjon, pakket inn i flere lag av interessante tema. Bokstrollene er en flott film som favner bredt.\n\nIkke i toppsjiktet av de beste animasjonsfilmene de siste \u013arene, men i aller h\u0159yeste grad en severdig film.\n\nMinneverdige karakterer og enkeltepisoder i en helhetlig for svak sesong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49ea71d0-4b56-489b-bb34-99c7b2124204"}
+{"url": "http://dellemcbloggen.no/leverer-mest-lagring-pa-datarommet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:40Z", "text": "\n# Leverer mest lagring p\u00e5 datarommet \n\n9\\. september 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Arild Hansen\n\nEn artikkel i britiske The Register er lystig lesing for oss maskin-nerder. Den poengterer at analysegiganten IDC k\u00e5rer Dell til den akt\u00f8ren som akkurat n\u00e5 selger mest serverbasert lagring, i et marked som vokser mye.\n\nDen ferskeste rapporten innen lagring viser at Dell er global markedsleder p\u00e5 lagringskapasitet. I f\u00f8lge deres anslag leverte vi 3,6 exabytes i siste kvartal, noe som er mer enn NetAPP, IBM og Hitachi til sammen. EMC leverte 2,56 EB.\n\nI NAS- og SAN-markedet var totalomsetningen fem milliarder dollar i siste kvartal.\n\nAndre funn:\n\n  - EMC beholder ledelsen i det \u00e5pne nettverksmarkedet med 32,4 prosent markedsandel\n  - Markedet for eksterne disker sank 3,9 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor\n  - Salget av serverbaserte lagringssystemer var opp ti prosent og endte p\u00e5 2,1 milliarder dollar.\n\nVet du hvilken lagringsl\u00f8sning som er best for dere? Vi byr gjerne p\u00e5 kaffe og gode r\u00e5d om du kontakter meg.\n\n**Tags:** datarom, lagring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fc97630-19f2-4ca3-9784-d7b724b55718"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11226737/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:48Z", "text": " 1  Brukeratferd i norske storbybibliotek   \n\n 4  Utvalget Kj\u00f8nn Aldersgrupper Spr\u00e5kgrupper Norsk spr\u00e5kbakgrunn: Brukere som snakker norsk hjemme, og ikke oppgir andre spr\u00e5k i tillegg. Vestlig spr\u00e5kbakgrunn: Brukere som snakker et annet vestlig spr\u00e5k hjemme enn norsk. Omfatter ogs\u00e5 de som snakker et vestlig spr\u00e5k hjemme i tillegg til norsk. Ikke- vestlig spr\u00e5kbakgrunn: Brukere som snakker et ikke-vestlig spr\u00e5k hjemme, enten som eneste spr\u00e5k eller i tillegg til norsk eller andre vestlige spr\u00e5k. Bes\u00f8kshyppighet Storbrukere: Denne kategorien omfatter bes\u00f8kende som hadde sitt forrige bes\u00f8k p\u00e5 et folkebibliotek for en uke eller kortere tid siden. Ikke-storbrukere: Brukere som ikke har v\u00e6rt p\u00e5 et folkebibliotek p\u00e5 minst \u00e9n uke.   \n\n \n\n: \u00abDet er tre typer l\u00f8gner; l\u00f8gn, forbannet l\u00f8gn, og statistikk.\u00bb\") \n\nPERSONALET P\u00c5 P\u00c5 DEICHMAN I 2012 Mark Twain (1835 \u2013 1910): \u00abDet er tre typer l\u00f8gner; l\u00f8gn, forbannet l\u00f8gn, og statistikk.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "229d8db7-f670-48b8-a6e1-3f2edf0f33ce"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alvorlig-trafikkulykke-i-Tonsberg-88670b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:52Z", "text": "# Alvorlig trafikkulykke i T\u00f8nsberg\n\nFrode S\u00e6tran\n\nOppdatert: 21.mai.2014 20:58\n\nPublisert: 21.mai.2014 18:42\n\n  \nEn person ble sittende fastklemt i et bilvrak etter en stygg ulykke i T\u00f8nsberg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet i Vestfold melder at fire biler er involvert i en trafikkulykke p\u00e5 Hortensveien p\u00e5 Bark\u00e5ker ved T\u00f8nsberg.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 18.07. N\u00f8detatene er p\u00e5 stedet n\u00e5, der det ble jobbet intenst for \u00e5 frigj\u00f8re en person som sitter fastklemt i den ene bilen.\n\nVeien ble delvis stengt. Politiet meldte om kaotiske tilstande rp\u00e5 ulykkesstedet, delvis p\u00e5 grunn av mange skuelystne.\n\nIfl\u00f8lge T\u00f8nsbergs Blad var minst seks personer involvert i ulykken: Fire voksne, ett barn og en eldre person. Det var den eldre mannen som satt fastklemt.\n\nVitner har forklart at en bil kom over i motg\u00e5ende kj\u00f8refelt. Like f\u00f8r klokken 19 opplyste politiet til tb.no at \u00e9n person ble hentet med helikopter og fl\u00f8yet til Ullev\u00e5l sykehus. To andre ble kj\u00f8rt med ambulanse til Sykehuset i Vestfold.\n\n\u2014 N\u00e5 er alle involverte tatt h\u00e5nd om av helseetatene. Vi jobber p\u00e5 stedet for \u00e5 rydde veien og unders\u00f8ke ulykkesstedet for \u00e5 forst\u00e5 hva som har skjedd, sier operasjonsleder Tom Jakobsen i Vestfold politidistrikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da4c1d44-46d6-412f-89a9-3d9dec15c44f"}
+{"url": "http://gbnett.no/sport/nmannsshow-felte-dirdal/19.9929", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:30Z", "text": "## \u00c8nmannsshow felte Dirdal\n\n\n\nJohn Audun Ege (hvit tr\u00f8ye) ble kampens store spiller da han laget fem av fem mulige m\u00e5l for laget sitt. Han var nesten umulig \u00e5 stoppe samme hvor mye dird\u00f8lene fors\u00f8kte. FOTO: \u00c5rstein Gilje\n\nDirdal tapte for Hellvik. Det vil si; for Hellvik-spiss John Audun Ege.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a1a41ba-a956-4379-940b-d21beaa51b39"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g57097-d99842-Reviews-Washington_School_House_Hotel-Park_City_Utah.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:36Z", "text": "Adresse: 543 Park Ave, Park City, UT 84060-5218 \n\nBeliggenhet: USA \\>  Utah \\>  Wasatch Range \\>  Park City\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a03\u00a0595 - kr\u00a014\u00a0508 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Washington School House Hotel 4\\*\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Priceline, Travelocity, Hotels.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Washington School House Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7760d630-1cd4-4137-893c-ef2d0571ab31"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/dyregjetteboka-ren%C3%A9-zografos-9788253032375", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:01Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2009                   |\n| Forlag:       | Dreyers Forlag Oslo AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788253032375          |\n| Alder:        | 3 - 6                  |\n\n##### Omtale Dyregjetteboka\n\n Med flotte fotografier av 10 b\u00e5de kjente og mindre kjente dyr, kan man gjette seg fram til hvilket dyr det handler om. For hvert oppslag f\u00e5r man se et utsnitt av dyret, pluss en ledetr\u00e5d som kan gi et tips. Og for hver bit, og hver ledetr\u00e5d dere gjetter p\u00e5, n\u00e6rmer svaret seg. Til slutt kommer et flott bilde av hele dyret, sammen med en faktatekst som forteller mer om hvert enkelt dyr. En morsom aktivitetslek for hele familien - p\u00e5 barnas premisser. Men i tillegg kan boka gi selv ganske sm\u00e5 barn innsikt i hvordan dyr beskrives vitenskapelig, en kunnskap som kan gi overf\u00f8ringsverdi til andre deler av naturen - for sm\u00e5 forskere og nysgjerrigperer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac470edd-1a44-46b5-af39-ae46a7d7ecfb"}
+{"url": "http://docplayer.me/3162602-Del-3-1988-1997-hele-fylket-i-en-krets.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:39Z", "text": "1 Troms Orienteringskrets gjennom 50 \u00e5r Del 3 ( ): Hele fylket i \u00e9n krets Fra \u00e5ret 1988 som innleder denne bolken, omfatter kretsen hele fylket, etter innlemming av 8 lag fra den oppl\u00f8ste Ofoten og S\u00f8r-Troms krets. Forbundet bidro med midler til l\u00f8nnet sekret\u00e6r. Utvidelsen kunne likevel ikke hindre at deltakelsen p\u00e5 l\u00f8p gikk nedover. Flere store arrangement: junior-nm p\u00e5 Senja, senior-nm i midtfylket og Midnattssolgalopp med rekord i S\u00f8rreisa. Fylkeskrets og kretssekret\u00e6r Ved midten av 1980-tallet begynte Norges idrettsforbund et arbeid for \u00e5 styrke administrasjonen av s\u00e6rkretsene. Orienteringskretsene ble stilt i utsikt \u00e5 f\u00e5 midler til \u00e5 l\u00f8nne kretssekret\u00e6rer. Leiv Bj\u00f8rnar Walle var med i en prosjektgruppe i orienteringsforbundet som skulle komme med forslag til utforming av sekret\u00e6rordningen for o-kretsene. Det var lagt opp til at idrettsforbundet og orienteringsforbundet skulle dele p\u00e5 l\u00f8nnsutgiftene. Norges Idrettsforbund stilte en viktig betingelse: s\u00e6rkretsens grenser skulle v\u00e6re sammenfallende med kretsgrensene, s\u00e5fremt det var fornuftige muligheter for det. Styret i Troms o-krets gikk i et vedtak fra 1985 sterkt imot \u00e5 bli fylkeskrets. Noen av argumentene var: for store avstander, \u00f8konomisk belasting og d\u00e5rligere milj\u00f8. P\u00e5 h\u00f8stens ting fikk styret motb\u00f8r. Representantene for lagene samlet seg om et vedtak der styret ble p\u00e5lagt \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 legge forholdene til rette for at idrettsforbundets kriterier for \u00e5 opprette sekret\u00e6rstilling kunne bli oppfylt. Det bet\u00f8d i klartekst \u00e5 arbeide for at kretsens grenser skulle f\u00f8lge fylkesgrensen. Bare styrets medlemmer stemte imot. Ogs\u00e5 i Ofoten og S\u00f8r-Troms o-krets var meningene delte. Flertallet \u00f8nsket \u00e5 beholde kretsgrensene. Foran kretstingene h\u00f8sten 1986 kom orienteringsforbundet med et kompromissforslag i et brev til kretsene i Troms og Nordland. OSTOK skulle best\u00e5 som konkurransekrets, men administrativt avgi sine Troms-lag til Troms o-krets. Debatten p\u00e5 tinget denne gangen dreiet seg ikke om tromsfolkets \u00f8nske om fylkeskrets, men f\u00f8rst og fremst om hvor tydelig man kunne fortelle naboene dette uten at det ville virke uh\u00f8flig eller p\u00e5trengende. Den munnet ut i et vedtak der det uttrykkes h\u00e5p om at OSTOK kan akseptere det forslaget forbundet hadde skissert. Vedtaket som avgjorde saken, ble fattet av o-forbundets styre 5. mai Der heter det kort og brutalt: \u00abOfoten og S\u00f8r-Troms O-krets nedlegges etter at kretsens ordin\u00e6re Ting h\u00f8sten 1987 er avviklet\u00bb. Dette kommenterte kretsformann S\u00e6terhaug slik i Meldeposten: \u00abEnig eller ikkje enig i NOF-styret sitt vedtak: No f\u00e5r vi berre gj\u00f8re som naturfolk flest akseptere den aktuelle situasjonen som naturens gang og innrette oss etter den.\u00bb Den 6. november 1987 ble Ofoten og S\u00f8r-Troms o-krets avviklet, og de \u00e5tte lagene i s\u00f8rfylket overf\u00f8rt til sin tidligere nabokrets i nord. Selv om det hadde v\u00e6rt sagt noen bitre ord p\u00e5 forh\u00e5nd, lot det til at fortiden var begravet da representanter for fire av de nye medlemslagene m\u00f8tte p\u00e5 kretstinget p\u00e5 Buktamoen 14. november. To av lagene Harstad OL og Kv\u00e6fjord IL kunne si \u00abatt og fram er like langt\u00bb, da de var tilsluttet Troms o-krets i en periode p\u00e5 slutten av 1960-tallet, f\u00f8r OSTOK ble etablert. Troms o-krets startet for s\u00e5 vidt som fylkeskrets, selv om aktiviteten var begrenset til deler av fylket. \u00c5tte lag kommer (men seks forsvinner) De nye lagene som kom inn i kretsen, disponerte over tilsammen 28 kart utgitt t.o.m.\n\n\n\n2 1986. I st\u00f8rrelse og aktivitet var det sv\u00e6rt ulike klubber som ble medlemmer av Troms o-krets: Gratangen IL: et par aktive, men ingen kart. Grovfjord IL: ingen o-aktivitet. Gryt\u00f8y IL: et gammelt kart, men ingen aktive l\u00f8pere. Harstad OL: det st\u00f8rste laget med omtrent 60 l\u00f8pere og stor aktivitet p\u00e5 alle fronter. Ibestad IL: aktive, deriblant \u00e5rets nordnorske mester i H19-20, Skjalg Jensen, to kart. Kv\u00e6fjord IL: tidligere bra aktivitet, men p\u00e5 denne tid ikke over 10 aktive. Lavangen IF: en h\u00e5ndfull rekrutter ledet av distriktslege og elitel\u00f8per Dag Lunder, som flyttet s\u00f8rover etter 1988-sesongen. Sk\u00e5nland OIF: det nest st\u00f8rste laget med omtrent 30 aktive og mange ressurser, ikke minst p\u00e5 arrang\u00f8rsiden, arrangerte NM langdistanse Av disse lagene er fremdeles fire tilsluttet kretsen ved 50-\u00e5rsjubileet: Harstad OL, Ibestad IL, Kv\u00e6fjord IL og Sk\u00e5nland sportsklubb, men bare Harstad har aktivitet av betydning. Troms o-krets hadde f\u00f8r sammenslutningen 33 lag (6-7 stykker hadde liten eller ingen aktivitet, og 6 lag ble nedlagt eller str\u00f8ket \u00e5ret etter). Av disse er det 15 tilbake (enkelte med nytt navn eller endret p\u00e5 annet vis). Sammenslutningen hadde en smak av tvangsekteskap, der \u00abmedgift\u00bb i form av midler til l\u00f8nnet kretssekret\u00e6r skulle v\u00e6re lokkemiddelet. D\u00e5rligst ut av handelen kom trolig de lagene i OSTOK som havnet i Nordland, perifert plassert i dette langstrakte fylket. Etter mye frem og tilbake, der en lokaliseringsdebatt ikke var til \u00e5 unng\u00e5, ble stillingen som kretssekret\u00e6r utlyst som en 3/4 stilling. Tidligere 1/8 distriktskonsulent, H45-l\u00f8peren Gunnar Eilertsen ble ansatt fra 15. juni Kontorsted ble i f\u00f8rste omgang Troms\u00f8, men kretsstyret uttalte i et vedtak at det er klart mest hensiktsmessig med kontor i n\u00e6r geografisk tilknytning til Bardufosstun. Kretssekret\u00e6ren skulle v\u00e6re styrets faste sekret\u00e6r og f\u00f8re regnskapet for kretsen. Andre aktuelle oppgaver var rekruttering, kartarbeid og utdanning. I september ble det etter forslag fra kretssekret\u00e6ren holdt et seminar for kretsens sentrale tillitsvalgte p\u00e5 Bardufosstun, med tema \u00abTrOKs m\u00e5l og strategier i \u00e5rene som kommer\u00bb. Stor aktivitet i s\u00f8rfylket To av de nytilsluttede klubbene, Harstad OL og Ibestad IL, markerte seg allerede den f\u00f8rste vinteren som arrang\u00f8rer av en \u00abkarusell\u00bb i skiorientering i samarbeid med Bjerkvik IF. I kretsens terminliste for barmarksesongen 1988 var ogs\u00e5 l\u00f8pene i Sortland, Narvik og Bjerkvik tatt med. Med dette ble det markert at lagene s\u00f8r for fylkesgrensen var en slags assosierte medlemmer av Troms krets n\u00e5r det gjaldt konkurranser. L\u00f8pene i Nordland talte riktignok ikke som rankingl\u00f8p. Med den avsluttende \u00abPotetdilten\u00bb i Kv\u00e6fjord omfattet terminlisten 41 arrangementer p\u00e5 kretsog nasjonalt niv\u00e5, herunder junior-nm p\u00e5 Senja. De st\u00f8rste arrangementene foregikk ellers i s\u00f8rfylket. I slutten av juni hadde vi Festspillgaloppen i Bjerkvik-Kv\u00e6fjord- Harstad, Harstad OL arrangerte NNM og Sk\u00e5nland OIF kalottmesterkapet med kalottkampen, der det ble oppskriftsmessig seier til Nord-Norge. P\u00e5 terminlisten for regionale treningsl\u00f8p i kretsens nye \u00abRegion S\u00f8r\u00bb bidro Bjerkvik IF og Narvik OL med hvert sitt arrangement. Samarbeidet med lagene nord i Nordland omfattet for\u00f8vrig at disse fikk innbydelser til kurs og seminarer i Troms krets, og lovende og satsende l\u00f8pere kunne delta i treningsgruppen \u00abO-stall Troms\u00bb. I 1988 tok noen arrang\u00f8rer i bruk \u00abGular-systemet\u00bb for resultatservice, og kunne\n\n\n\n3 presentere komplette resultatlister f\u00e5 minutter etter at siste l\u00f8per var i m\u00e5l. EDB var p\u00e5 vei inn i orienteringsidretten. Junior-NM p\u00e5 Senja Den 10. og 11. september 1988 ble NM junior arrangert p\u00e5 Vesterfjell. Nord-Tran\u00f8y OL og IL Pioner, med bistand fra andre lag i regionen, kom meget vel fra avviklingen. Dessverre var v\u00e6ret temmelig gr\u00e5tt og kj\u00f8lig, men kart og l\u00f8yper fikk god omtale av l\u00f8pere og ledere. BUL Troms\u00f8s Gjermund Hanssen, som hadde markert seg med 1. og 3. plass i to internasjonale l\u00f8p s\u00f8rp\u00e5 i v\u00e5rsesongen, ble beste tromsl\u00f8per p\u00e5 en noe skuffende 6. plass. Kretsen ble likevel ikke uten NM-medalje dette \u00e5ret. Dette s\u00f8rget Gjermunds klubbkamerat Per-Arne Engstad for ved \u00e5 klare en andreplass i H17-18 i natt-nm. Tilskuddet av nye lag og l\u00f8pere ga seg naturlig nok utslag p\u00e5 statistikken. I de rankingf\u00f8rte l\u00f8pene i den f\u00f8rste sesongen med fylkeskrets startet 766 l\u00f8pere fra 32 av kretsens lag, en klar \u00f8kning fra \u00e5ret f\u00f8r, men et stykke unna gamle h\u00f8yder. I lagrankingen hevdet Harstad OL seg best av de nye med fjerdeplass bak BUL Troms\u00f8, Silsand OIL og Nordreisa IL. \u00d8ivind g\u00e5r Solbj\u00f8rg kommer P\u00e5 tinget 19. november 1988 fikk kretsen nytt styre. \u00d8ivind S\u00e6terhaug sa takk for seg etter 30 \u00e5rs innsats, hvorav nitten som formann. Han ble hyllet med gaver og blomster fra idrettskretsen og o-kretsen, og NOFs representant Leiv Bj\u00f8rnar Walle overrakte forbundets \u00e6resplakett. Kretsen valgte for f\u00f8rste gang en kvinnelig leder, Solbj\u00f8rg Musum fra BUL Troms\u00f8, D40-l\u00f8per av tr\u00f8ndersk opphav og med fortid som kretsleder for Inn-Tr\u00f8ndelag. De fire \u00f8vrige styremedlemmene fikk samtidig rollen som leder av hvert sitt utvalg/r\u00e5d: rekruttering, trening, tekniske sp\u00f8rsm\u00e5l, \u00f8konomi. Tinget vedtok med forholdsvis knapt flertall \u00e5 avskaffe juniorklassene i KM stafett, der arrang\u00f8rene oftest fikk medaljer til overs. Klassene var tilbake i KMreglementet et par \u00e5r p\u00e5 2000-tallet, men bare p\u00e5 papiret; ingen juniorlag startet. H\u00f8ydepunktene i sesongen 1989 var Midnattssolgaloppen p\u00e5 Senja og NNM i S\u00f8rreisa. Galoppen ble en blandet forn\u00f8yelse v\u00e6rmessig, men deltakerne i det nordnorske mesterskapet kunne glede seg over str\u00e5lende augustv\u00e6r. Her dukket idrettsforbundets kontroll\u00f8r opp og tok pr\u00f8ve av 6 ut\u00f8vere, den f\u00f8rste dopingkontroll i o-l\u00f8p p\u00e5 v\u00e5re breddegrader. Det ble ingen \u00abfangst\u00bb, og det hadde vel heller ingen ventet. P\u00e5 kartfronten kunne kretsen registrere kart nummer 200, det 14 kvadratkilometer store T\u00f8mmervik i S\u00f8rreisa. En l\u00f8per som kunne v\u00e6re forn\u00f8yd med sesongen, var Ingeborg Nordmo Krokstad, som tok sitt tolvte individuelle nordnorske mesterskap, det \u00e5ttende i seniorklassen. I Midnattssolgaloppen ble det sammenlagtseier til Mellembygd-orientereren foran finske og svenske elitel\u00f8pere. Den nye kretslederen konstaterte ved sesongslutt at nyorganiseringen av styret i kombinasjon med kretssekret\u00e6rordningen hadde f\u00f8rt til store forandringer i arbeidet. Dermed kunne det frigj\u00f8res krefter til andre oppgaver enn de organisasjonsmessige. \u00abSlitne leiarar og arrang\u00f8rar er ei aukande utfordring i o-sporten og. Vi kjempar mot mange andre og sterke kreftar om rekruttar, om pengar, om PR\u00bb, skrev Solbj\u00f8rg Musum i Meldeposten. VM i Troms I 1990 ble det f\u00f8rste verdensmesterskap i orientering i Troms, milit\u00e6rt o-vm, avviklet p\u00e5 Bardufoss. Arrang\u00f8rer var Troms landforsvar og Brigaden i Nord-Norge, med flere\n\n\n\n4 ressurspersoner fra o-kretsen innblandet. Blant deltakerne var Tor Are Harvey, BUL Troms\u00f8, som tok s\u00f8lvmedaljer i lagkamp og stafett. \u00c5rets kalottkamp og kalottmesterskap gikk i Kemi, Finland. Nord-Norge ble klart sist i poengkampen. Odd Fjordheim fra BUL Troms\u00f8 var for 21. gang p\u00e5 rad deltaker p\u00e5 det norske laget, n\u00e5 i 35-\u00e5rsklassen som ble avskaffet som kalottkampklasse \u00e5ret etter. Tre lag forsvant fra kretsen ved inngangen til nitti\u00e5rene, og det var 34 tilbake. Kretskontoret ble vedtatt flyttet fra Troms\u00f8 til Bardufosstun. Kretssekret\u00e6r Gunnar Eilertsen valgte da \u00e5 si opp stillingen, og Bodil Kj\u00e6r Brones ble hans etterf\u00f8lger. Utvalget av orienteringsutstyr var ikke alltid det beste i sportsforretningene. Kretsen tok konsekvensen av dette og opprettet en salgsbod for sko, kompass og leggbeskyttere. P\u00e5 de fem f\u00f8rste l\u00f8psdagene i sesongen 1990 var omsetningen kommet opp i kroner, hvorav ca. 15 prosent gikk til kretsen. Inntekter ble det ogs\u00e5 fra tippelaget som m\u00e5lselvl\u00f8per og fotballekspert Svein Karlsen organiserte. Midnattssolgaloppen 1991, den trettende i rekken, ble arrangert av Bjerkvik IF, Harstad OL, Ibestad IL, Kv\u00e6fjord IL og Sk\u00e5nland OIF. Deltakertallet var bortimot ett tusen, hvorav fjerdeparten fra tromsklubber. Kalottkampen p\u00e5 Helgeland, n\u00e5 med sprint i stedet for stafett p\u00e5 s\u00f8ndagen, ga oppskriftsmessig hjemmeseier. Mange klubber slet med rekrutteringen, men Sk\u00e5nland OIF var her et unntak. Med egen buss samlet de 34 l\u00f8pere fra sm\u00e5troll og oppover til H45- til et l\u00f8p i \u00d8verbygd f\u00f8rst i juni. I lagrankingen ved sesongslutt er denne klubben helt oppe p\u00e5 fjerdeplass. S\u00f8rreisa OL har for f\u00f8rste gang inntatt andreplassen bak suverene BUL Troms\u00f8. \u00c5ret etter er for f\u00f8rste gang Bjerkvik IF med p\u00e5 rankingen for Troms orienteringskrets. Dette etter et forbundsvedtak der lagets ut\u00f8vere midlertidig overf\u00f8res til Troms \u00abi konkurransemessig sammenheng\u00bb. Laget hadde helt siden oppl\u00f8sningen av Ofoten og S\u00f8r-Troms krets \u00f8nsket seg over til Troms. Den midlertidige ordningen st\u00e5r fortsatt ved lag. Tilskuddet p\u00e5 30 bjerkvikinger kunne likevel ikke hindre at antall deltakere i rankingf\u00f8rte l\u00f8p fortsatte \u00e5 synke: 587 l\u00f8pere fra 25 lag ble fasiten for 1992, en nedgang p\u00e5 82 fra sesongen f\u00f8r. Kronprinsen og \u00abdronningen\u00bb Nordreisa IL har ofte bydd p\u00e5 noe ekstra. Til det nordnorske mesterskapet i Reisadalen hadde de sikret seg selveste kronprins Haakon som premieutdeler. Kretsens og landsdelens \u00abo-dronning\u00bb Ingeborg Nordmo Krokstad var blant dem prinsen fikk anledning til \u00e5 overrekke f\u00f8rstepremie. Nok en gang sto NM p\u00e5 programmet i Troms, denne gang seniormesterskap med fullt program september Per Hanssen, Silsand OIL, var leder av hovedkomiteen, som hadde Bardufosstun som base. Klassisk distanse ble arrangert av Storsteinnes IL p\u00e5 kartet Nordfjordbotn med Gunnar Kvaal som l\u00f8psleder og Jan Tore Knudsen som l\u00f8ypelegger. L\u00f8ypene for kortdistanse bes\u00f8rget Bj\u00f8rnar Rostad og Leiv- Bj\u00f8rn Walle p\u00e5 kartet Hestholet i Bardu. Arrangementet var et samarbeid mellom Bardu IL, Kampen IL, \u00d8verbygd IL og Bardufoss OIF, og Leiv Bj\u00f8rnar Walle var l\u00f8psleder. Stafettarrang\u00f8r Silsand OIL, med l\u00f8pslederne Nils J. Brandser og Odd J\u00f8rgensen, benyttet V\u00e5gan-kartet, der l\u00f8ypene var lagt av Ivar Helgesen og Geir T. Andreassen. Det kompliserte maskineriet for de n\u00e6rmere 500 deltakerne fungerte fint, og mange kunne dra hjem med tovede hatter fra Balsfjord og andre lokale husflidsprodukter. Troms krets fikk en bronsemedalje ved Gjermund Hanssen p\u00e5 klassisk distanse. B\u00e5de NNM og NM fikk bra mediedekning og ga sporten fin PR b\u00e5de lokalt og nasjonalt. Det vellykkede norgesmesterskapet ga noen av arrang\u00f8rene blod p\u00e5 tann. Norge var tildelt VM 1997, og Storsteinnes IL ved Gunnar Kvaal sendte inn s\u00f8knad.\n\n\n\n5 Verdenseliten m\u00e5tte imidlertid ta til takke med s\u00f8rlandsterreng (Grimstad) da det kom til stykket. Det milit\u00e6re mesterskapet i 1990 er forel\u00f8pig det eneste o-vm som har v\u00e6rt avviklet i Troms. Godt rekrutteringsarbeid Ytterligere to lag var borte da sesongen 1993 startet, deriblant IL Pioner fra Finnsnes, en av de store orienteringsklubbene p\u00e5 80-tallet. Men selv om lagene ble f\u00e6rre, skjedde det mye positivt i kretsen. Det ble mange steder drevet et godt rekrutteringsarbeid, en stor tropp reiste til Hovedl\u00f8pet for \u00e5ringer og gjorde det bra der, og for de beste juniorer og yngre seniorl\u00f8pere var \u00abO-stall Troms\u00bb et fint tilbud. Under ledelse av treningsr\u00e5dets Tommy Jenssen fra S\u00f8rreisa OL gjennomf\u00f8rte 23 orienterere i alderen \u00e5r et opplegg der det inngikk treningssamlinger, treningsoppf\u00f8lging og deltakelse i l\u00f8p s\u00f8rp\u00e5. L\u00f8perne oppn\u00e5dde mange gode resultater i l\u00f8pet av sesongen, selv om prikken over i-en manglet. Det ble ingen NMmedaljer til Troms, heller ikke for juniorene p\u00e5 \u00abnesten-hjemmebane\u00bb p\u00e5 Sortland. Her var Sk\u00e5nlands \u00abcoming man\u00bb Viggo Molund n\u00e6rmest med 10. plass i H Samme Viggo hadde ellers en meget bra sesong der han blant annet ble nordnorsk mester i sin klasse. I Midnattssolgaloppen dette \u00e5r var BUL Troms\u00f8 arrang\u00f8r for \u00e5ttende gang, og for f\u00f8rste gang tok en klubb p\u00e5 seg alle fire l\u00f8p. To \u00e5r senere gjorde S\u00f8rreisa OL det samme. Selv for kretsens st\u00f8rste lag var dette et stort l\u00f8ft. Rundt 5000 dugnadstimer regnet man at BUL-medlemmene utf\u00f8rte til sammen. I speakerbua holdt Asgeir Moberg styr p\u00e5 1200 l\u00f8pere fordelt p\u00e5 43 klasser. Det var sikkert en fin trening foran senere oppgaver under mer oversiktlige forhold ved OL p\u00e5 Lillehammer, der en annen o-l\u00f8per fra Troms, Bjarte Engen Vik (Bardufoss OIF, flere hederlige plasseringer i klassene t.o.m. H17-18) tok sin f\u00f8rste olympiske medalje. Lederskifte P\u00e5 kretstinget i desember 1993 ble det lederskifte. Solbj\u00f8rg Musum flyttet s\u00f8rover etter fem \u00e5rs innsats og overlot formannsklubba til Harry Jensen, H50-, Ibestad IL. Samtidig gikk hun av som redakt\u00f8r av Meldeposten, et verv som det ikke lyktes \u00e5 finne folk til f\u00f8r p\u00e5 ny\u00e5ret da Arne H\u00e5kon Fredly tok det p\u00e5 seg. Kretsen anskaffet datautstyr til skriving og sideutforming. Rankinglistene for 1993 var ikke altfor hyggelig lesning; deltakertallet var sunket til 471 l\u00f8pere fra 23 lag. Oversikten over turorientering for 1994 viser at 17 lag, spredt over hele kretsen, hadde slik aktivitet. Festspillgaloppen i s\u00f8rfylket og kalottmesterskapet p\u00e5 Storsteinnes var de st\u00f8rste konkurransene i Troms dette \u00e5ret. Vertsnasjonen ble til en forandring jumbo i kalottkampen. Antall deltakere, 277 p\u00e5 normaldistansen, var mer enn halvert i forhold til forrige gang mesterskapet gikk i Troms, i Sk\u00e5nland P\u00e5 NNM i Bjerkvik ble elektronisk postkvittering fors\u00f8kt for f\u00f8rste gang. I M\u00e5lselv ILs NA-l\u00f8p p\u00e5 M\u00f8llerhaugen kunne veteranen Svein Karlsen ferie litt av et jubileum: l\u00f8ypelegger ved dette arrangementet for 25. \u00e5r p\u00e5 rad. Viggo Molunds store sesong En sannsynlig poengplukker man savnet i kalottkampen, var 20-\u00e5rige Viggo Molund. I likhet med flere av de beste juniorene var han opptatt med norgescupl\u00f8p s\u00f8rp\u00e5. Sk\u00e5nlandgutten fortsatte fremgangen fra \u00e5ret f\u00f8r, og det ga landslagplass og VMdeltakelse. Slik ble hans imponerende sesongfasit: seier i O-festivalen, nummer 7 og beste nordmann i junior-vm i Polen, NM-s\u00f8lv p\u00e5 b\u00e5de normal- og kortdistanse, gull i NM natt og sammenlagtseier i Norgescupen. NM-medaljer i 1994 ble det ogs\u00e5 for\n\n\n\n6 Gjermund Hanssen, men n\u00e5 som medlem av \u00c5s IL. Dessverre f\u00f8rte sykdom til at Viggos f\u00f8rste seniorsesong ikke ble slik han hadde h\u00e5pet. Fra 1996 startet han for Im\u00e5s IL i Aust-Agder. Av negative ting i \u00e5ret 1994 konstateres at interessen for kursvirksomhet var d\u00e5rlig, flere oppsatte kurs m\u00e5tte avlyses. Men kretsrankingen viste en liten oppgang: 509 l\u00f8pere fra 25 lag. BUL Troms\u00f8 var stadig den dominerende klubben. Inspirert av Viggo Molunds sterke fremgang gikk treningsr\u00e5dets leder Jan Erik Myhr i spissen for \u00e5 samle Nord-Norges beste juniorer i et elitelag, \u00abTeam Nord-Norge\u00bb, en enda mer elitepreget satsing enn den tidligere O-stall Troms. Denne treningsgruppen besto til 2000, da Nordland ikke lenger \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re med. Rekordgalopp i S\u00f8rreisa Sesongen 1995 ble innledet med hornmusikk ved \u00e5pningsl\u00f8pet til Ibestad IL. H\u00f8ydepunktet var en sv\u00e6rt vellykket Midnattssolgalopp arrangert av 25-\u00e5rsjubilanten S\u00f8rreisa OL med n\u00e6rmere 1900 deltakere fra 15 nasjoner. Foruten sportslig suksess vanket det et pent overskudd p\u00e5 kroner. Kretsmesterskapene i normaldistanse og stafett for Nordland og Troms ble sl\u00e5tt sammen til et felles arrangement p\u00e5 Sortland. Tallet p\u00e5 aktive stupte: bare 374 l\u00f8pere, fra 27 lag, fantes p\u00e5 rankinglisten. Ogs\u00e5 dette \u00e5ret fikk kretsen en medaljevinner i NM, da Magnus Solbj\u00f8rg fra Harstad OL tok bronse i NM natt. H17-18-l\u00f8peren, som hadde klubbkameraten Roger Rostadmo Hansen bare to plasser bak, fremhevet Team Nord-Norge som en viktig \u00e5rsak til det gode resultatet. Kretstinget vedtok \u00e5 innvilge Sortland OL sportslig overgang til Troms fra sesongen 1996, i likhet med ordningen for Bjerkvik IF. Sortland var representert med 6 l\u00f8pere p\u00e5 kretsrankingen det f\u00f8rste \u00e5ret, men senere var det ikke s\u00e5 ofte vester\u00e5lingene krysset fylkesgrensen. Fra 2000 var Sortland OL borte fra kretsens adresseliste, mens Bjerkvik IF i 2007 fortsatt er med som et av de mest aktive lagene. P\u00e5 denne tid utredet forbundet en omdanning av kretsene til st\u00f8rre regioner. Et forslag om dette fikk ingen st\u00f8tte fra Troms, og det ble noks\u00e5 snart lagt til side. Uventet gull p\u00e5 ski, lange NM-l\u00f8yper F\u00f8r noen rakk \u00e5 ta p\u00e5 seg orienteringsskoene, havnet en uventet gullmedalje i Troms, da Siri Janne Koht, Nordreisa IL, vant D17-18 i ski-o-nm. P\u00e5 barmark ble hun senere i 1996 nordnorsk mester, og klarte en 8. plass i NM sprint. Harstad OL arrangerte NM langdistanse i Osvald Olufsen, Bj\u00f8rn H. Berg og Ronny S\u00f8rensen hadde lagt l\u00f8yper p\u00e5 intet mindre enn 17 og 30 kilometer i det raske (H\u00e5vard Tveite hadde km-tid 5.48) terrenget p\u00e5 Vollstadheia. Beste tromsl\u00f8per var Gjermund Hanssen p\u00e5 6. plass, n\u00e5 tilbake i BUL Troms\u00f8. Det vanket mye ros til arrang\u00f8rene. Den store sn\u00f8vinteren 1997 (240 cm p\u00e5 Vervarslinga for Nord-Norge 29. april) f\u00f8rte til avlysninger i sesongstarten. Avlyst ble ogs\u00e5 et augustl\u00f8p i Sk\u00e5nland grunnet organisatoriske problemer, der orientering til slutt fant sin plass i det nye laget Sk\u00e5nland sportsklubb. Det ble heller ikke noe av kalottmesterskapet dette \u00e5ret. For tredje gang p\u00e5 rad tok en klubb hele MG-arrangementet, men SOIL orientering/senja m\u00e5tte n\u00f8ye seg med under 700 deltakere, noe konkurransen med O- festivalen s\u00f8rp\u00e5 fikk hovedskylden for. Ved NNM i Troms\u00f8 startet 227 l\u00f8pere i den individuelle konkurransen.\n\n\n\n7 Olsborgsprinten 26. mai 1991, arrangert av M\u00e5lselv IL. L\u00f8ypelegger Svein Karlsen deler ut premier, assistert av \u00d8ivind S\u00e6terhaug. (Foto: Eigill Fareth) Har DU bilder fra perioden og vil dele dem med andre? Send dem da p\u00e5 e-post til eller i vanlig brevpost til Jon Helge Vaeng, Otervegen 55, 9017 Troms\u00f8. Bildene vil bli returnert. Oppgi hvem som er fotograf, hvem som er p\u00e5 bildet, samt tid, sted og anledning.\n\n\n\n Tid/sted: 15.11.2013 kl. 18.00 21.00 Deltakere: Elin Abelsen, Marte Glad Remen, \u00c5ke Holmstr\u00f8m. Elveos, Ane Marie Johnsen. Frav\u00e6rende: Kopi til: Kommentarer: Neste m\u00f8te: Lena Cecilie Pedersen Deltagere,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7e22b8a-966a-420f-a02a-31302dc5810c"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/latvia/riga/primo-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:14Z", "text": "# Primo Hotel\n\n\n\n\n\n62 Nometnu Str.\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nPrimo Hotel befinner seg i sentrale Riga, n\u00e6r flyplassen, i n\u00e6rheten av Latvias nasjonalbibliotek, Kipsala internasjonale utstillingssenter og Riga slott. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Riga domkirke og Melngalvju nams.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nPrimo Hotel har en bar/lounge og snackbar/delikatesseforretning. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Gratis varm og kald frokostbuff\u00e9 serveres hver morgen. Fasiliteter p\u00e5 spaet er ansiktsbehandlinger og kroppsbehandlinger. Dette 3-stjerners hotellet tilbyr m\u00f8terom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis wi-fi og h\u00f8yhastighetsnett via kabel er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Riga-hotellet har 145 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanselokaler. Avgiftsbaserte transporttjenester inkluderer buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel) og buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, tour-/billettassistanse og kaffe i lobbyen. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i desember 2010.\n\n**Gjesterom.**  \nDet er 28 gjesterom p\u00e5 Primo Hotel. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har badekar eller dusj. H\u00f8yhastighetsnett via kabel og wi-fi tilbys gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon. LCD-TV med kabel-TV. Gjestene kan be om h\u00e5rf\u00f8ner og allergitestet senget\u00f8y. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "28cd6298-0a05-43b5-9618-7149f7fbdd24"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/grunnarbeid-baderom/139695", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:18Z", "text": "#   Anbud  Grunnarbeid baderom   \n\nRegistrert Dato: Mandag 28. Mars 2011\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 grunnarbeid for et baderom. Rommet best\u00e5r i dag av gips p\u00e5 vegger / tak og murgulv. Rommet er i kjeller. R\u00f8ropplegg er klart. Vi \u00f8nsker lagt varmekabler (r\u00f8r ligger klare i vegg, jordfeilbryter i skap), f\u00e5 st\u00f8pt gulv med helling mot sluk, samt lagt p\u00e5 membran slik at det er klart for flislegging. Rommet har et gulvareal p\u00e5 ca 4,5 m2 og alle veggene er p\u00e5 totalt ca 18 m2. Stiller med materialer etter avtale. Endelig pris etter befaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f9b1439-7f60-4348-942c-ce3ea3bd174f"}
+{"url": "http://docplayer.me/887838-Restaurant-jarlsberg-grand-prix.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:40Z", "text": "2 RESTAURANT JARLSBERG GRAND PRIX Vi re\u00e5pner v\u00e5r restaurant p\u00e5 Jarlsberg og presenterer i samarbeid med Stange G\u00e5rd en helt ny matopplevelse. \u00c5rets meny best\u00e5r av spennende buff\u00e8-konsepter med smaker fra hele verden. ONSDAG: Spansk aften Pris pr.pers: 295,- \u00c5pent fra kl. 16:00 L\u00d8RDAG: Asiatisk buff\u00e8 Pris pr.pers: 495,- \u00c5pent fra kl. 11:00 FREDAG: Italiensk aften Pris pr.pers: 395,- \u00c5pent fra kl. 16:00 S\u00d8NDAG: Norsk buff\u00e8 Pris pr.pers: 495,- \u00c5pent fra kl. 11:00 Kaffe og dessert er inkludert alle dager\\! Torsdag vil restauranten v\u00e6re \u00e5pen fra kl. 11:00, men mat og drikke kj\u00f8pes fra grillen. Bestilling av bord: Tlf: Mail: 2\n\n3 Velkommen til Ulf Thoresen dagen Hele denne dagen er en hyllest til Ulf Thoresen i forbindelse med at minnel\u00f8pet etter v\u00e5r store mester arrangeres for 20. gang. Jarlsberg har i denne anledningen etablert et nytt utslagningsl\u00f8p og som avslutning av dagen vil vi ha finalen i dette l\u00f8pet der 2 hester m\u00f8tes til dyst. Vi h\u00e5per at vi i denne finalen skal se kuskeferdigheter som minner oss om ULF. Vi er ogs\u00e5 sv\u00e6rt forn\u00f8yde med at dette l\u00f8pet har f\u00e5tt s\u00e5 flott mottagelse av de aktive med 44 anmeldte hester. Ulf Thoresens minnel\u00f8p har i mange \u00e5r vist seg \u00e5 v\u00e6re et sted der nye internasjonale travstjerner f\u00f8des. Senest i 2011 med Brad De Veluwe som sist uke viste med et 1.09 l\u00f8p i Sverige at han er en internasjonal hest utenom det vanlige. \u00c5rets felt har ogs\u00e5 samlet hester som vi for ikke mange dager siden knapt trodde var mulig \u00e5 presentere i Norge. Er dette tidenes beste Ulf Thoresen felt? Ja slike spekulasjoner har versert de siste dagene. Da er det spesielt hyggelig at vi \u00e5r kan presentere 4 norsktrente hester som ikke st\u00e5r tilbake for resten av v\u00e5re gjester. Og ikke minst er det sv\u00e6rt hyggelig \u00e5 kunne presentere hoppen fra Frode Hamre Xquisite Chocolate i \u00e5pen klasse. Kan hun etter den prestasjonen hun viste p\u00e5 Forus sette hingstene til veggs og gi hjemmebane treneren Frode Hamres f\u00f8rste seier i l\u00f8pet? Vi har ogs\u00e5 i \u00e5r f\u00e5tt samlet sv\u00e6rt gode hester i rammel\u00f8pene og er stolte over den interesse det har v\u00e6rt for \u00e5 delta under \u00e5rets JGP uke. Vi h\u00e5per at vi med dette programmet vi presentere i dag, kan sette et punktum for JGP uka 2012 som dere som aktive og publikum vil minnes. Vi \u00f8nsker dere velkommen til denne dagen som er dedikert til ULF Thoresen minne med 5 l\u00f8p som b\u00e6rer hans navn. Med vennlig hilsen Jarlsberg Travbane AS \u00d8ystein Dale Daglig leder 3\n\n5 MAT OG DRIKKE Jarlsberg har i \u00e5r inng\u00e5tt samarbeidsavtale med Stange G\u00e5rdsprodukter AS som st\u00e5r for hoveddelen av bevertningen p\u00e5 banen. DRIKKE BONGER: Det selges drikkebonger ved hovedinngangen. Bongene kan brukes alle steder b\u00e5de som betaling av mat og drikke. Dersom du betaler med drikkebong vil du spare penger, samt spare tid ved kj\u00f8p av drikke. RESTAURANTEN Restauranten p\u00e5 Jarlsberg er re-\u00e5pnet og serverer mat alle dager. Vi tilbyr f\u00f8lgende meny: Fredag: Italiensk aften kr 395,- L\u00f8rdag: Asiatisk buff\u00e9 kr 495,- S\u00f8ndag: Norsk buff\u00e9 kr 495,- Booking: Grillen: I grillen ved inngangen til banen f\u00e5r du alt du m\u00e5tte \u00f8nske deg fra sm\u00e5 snacksretter til st\u00f8rre middager samt drikke. Trav caf\u00e9en: Trav caf\u00e9en har i \u00e5r g\u00e5tt ned til en mindre og enklere meny. Her er det mulig \u00e5 levere spill. Barer: Foran restauranten og caf\u00e9en serveres \u00f8l, vin, rusbrus, kaffe, brus og mineralvann. Disse barene tar kun forh\u00e5ndskj\u00f8pte bonger. Goldfinger bar finner du p\u00e5 toppen av restauranten. Baren har alle rettigheter. Velkommen til Jarlsberg Grand Prix\n\n10 V5-1: 4 Spirit Brodde 9 Jet Racer G.T. 10 Danseur Rapide 12 J.T. s Gold 8 Graffiti 3 Olaf 2 Liona 1 Asterix B.R. 5 The Dancer 7 Lord Pridem 11 French Victory 6 Rose News Tips og kommentarer V5 v/p\u00e5l Jensen V5-2: 13 Lykkje Kristin 7 Odine U.N. 12 S\u00f8reng Spika 14 B\u00f8rke Luna 6 Voje Eldina 10 Kremlinn 8 Lykkeflicka 5 Bare Malin 1 Irma 4 Dr\u00f8mmina 11 Flyti 9 Brendli Stjerna 2 Strands Pialotta 3 Negards Vinna 15 Lykkje Ambj\u00f8rg V5-3: 1 Sodin 5 Johan Herbj\u00f8rn 9 Espe Trym 6 Bj\u00f8rkeodin 7 Welita 4 Karmland Trym 8 Asteria 11 Kolnes Viktor 12 Egest\u00f8 Gutten 2 Skusviken 3 Jeppes Odin 10 P\u00e5l Stjernen V5-4: 3 Pebbe Simoni 9 G.H. Trotter 8 Shanti s Lorentz K. 5 Patricia Hastrup 7 Mieux Di Quattro 1 Newton Hall 10 Fabian As 4 Bully s Mr. Frazer 6 Un Dollar 2 Millenium Chip V5-5: 2 Olympic Pine 1 Blue Man Chu 6 Taran 5 Power To Elegance 3 Showmethecigar 9 Mastery As 10 General Flax 4 Grand Canyon 7 Sno Long Boys 8 Danish Angel Stort V5-forslag (over streken): 2x6x12x1x8 = kroner Lite V5-forslag (fet skrift): 2x6x3x1x3 = 108 kroner Banker n Fem\u00e5rige 3 Pebbe Simoni (V5-4) har kommet tilbake med brask og bram etter \u00e5 ha v\u00e6rt borte fra l\u00f8psbanen i syv m\u00e5nder. Vant 9 av 20 i fjor, men m\u00e5ten den Sandefjordeide vallaken har vunnet p\u00e5 i sine to starter i \u00e5r indikerer at det venter mange flere triumfer for Anderssentraveren. \u00c5rsdebuterte ved \u00e5 bl\u00e5se feltet p\u00e5 Drammen til utklassingsseier p\u00e5 14.8 fra bakspor p\u00e5 sprint, mens seieren i et 5-\u00e5rsl\u00f8p med 80 tusen svenke tusenlapper til vinneren sist var enda r\u00e5ere. Fra d\u00f8dens knakk Pebbe lederen og stakk unna til fire lengders seier p\u00e5 glitrende 12.2 den klare favoritten til \u00e5 vinne den f\u00f8rste utgaven av Ulf Thoresens Utslagningsl\u00f8p er nevnt. Det eneste vi kan se imot et at hesten gj\u00f8r sin tredje start p\u00e5 bare tre uker, men er hesten som i seiersl\u00f8pene vinner han dette uansett reise. Luringen I det andre heatet av utslagningsl\u00f8pet kan det fort v\u00e6re snakk om tet og slutt ogs\u00e5 for 2 Olympic Pine (V5-5). More Chips-s\u00f8nnen har slitt med helsa stort sett hele karrieren, men n\u00e5r hesten er fresh er det en skikkelig plussvariant som dessuten er meget rask bak bilen. Det er ogs\u00e5 i aller h\u00f8yeste grad kusk Vidar Hop, og det ligger an til at syv\u00e5ringen kj\u00f8res for tet. Derfra skal det v\u00e6re en solid sjanse, og for de som spiller samlebonger kan dette v\u00e6re en frekk l\u00f8sning. Olympic Pine viste form ved \u00e5 vinne med seks lengder i en jakt sist, og har perfekte forutsetninger mht spor, distanse og motstand. 10\n\n12 N\u00c6RINGSLEASING kun kr ,- pr. mnd \\* ekskl. mva. MITSUBISHI L200 Club Cab Instyle+ MAK Raptor Antrasit 20 lettmetallfelger, Continental Cross Contact 255/50R20 dekk, lasteplan med bedliner, kromb\u00f8yle p\u00e5 lasteplan, krom frontb\u00f8yle med Hella Chromium ekstralys, kromfargede detaljer utvendig. Malergt. 1- Kilen 3101 T\u00d8NSBERG Tlf Malergt. 1 Kilen T\u00f8nsberg Tlf: \\* Leasingleien gjelder for n\u00e6ringsleasing. Startleie er kr ,-. Leieperiode 36 mnd / km. Rente 4,95%. Termingebyr kr. 95,- pr mnd. Etableringsgebyr kr ,-. Alle oppgitte bel\u00f8p er ekskl. mva. Forbruk: 7,5-8,8 l/100 km variert kj\u00f8ring. CO2-utslipp: g/km. Med forbehold om evt. trykkfeil. 12\n\n14 Ulf Thoresens Minnel\u00f8p 6. Xquisite Chocolate innledet karrieren i USA tidlig i juli i fjor. Hoppa gjorde ni starter i 2-\u00e5rs sesongen i Nord-Amerika. Fire ganger endte hun p\u00e5 trippelen, hvorav en seier. Den kom 4. august da hun vant et l\u00f8p p\u00e5 Meadowlands. Den best betalte innsatsen i fjor kom 1. september da hun p\u00e5 Mohawk ble tredje i et l\u00f8p som ble vunnet av Merrie Annabelle- og Breeders Crown-vinneren Check Me Out. Ved den anledning gikk hun ogs\u00e5 \u00e5rsbeste med sterke 1.11,8. P\u00e5 norsk jord og i Frode Hamres regi debuterte Xquisite Chocolate i Holm Holmsens Minnel\u00f8p p\u00e5 Momarken i mars. Her tapte hun knepent for Magnificent Face. Deretter fulgte to enkle seirer i vanlige grunnlagsl\u00f8p. Vi hadde sett konturene av en riktig stortraver, og i 3-\u00e5rs eliten OGP-dagen viste hun til fulle hvilket fantastisk individ hun er. Fra tet spant hun fra konkurrentene til slutt, og landet p\u00e5 r\u00e5sterke 1.12,6. Den planlagte turen til Solvalla fjorten dager senere ble det ikke noe av. Isteden ble det en dr\u00f8y m\u00e5neds l\u00f8psfri p\u00e5 hoppa. P\u00e5 S\u00f8rlandet 24. juni ble hun hissig og galopperte i den f\u00f8rste svingen. Noen feil var det i alle fall ikke som utl\u00f8ste galoppen p\u00e5 S\u00f8rlandet. 1. juli pr\u00f8vde seg nemlig mot voksne elitehopper p\u00e5 Forus. Og hvilken prestasjon vi fikk se. Ned oppl\u00f8pet \u00abfl\u00f8y\u00bb hun fra konkurrentene, og landet p\u00e5 fantastiske 1.11,3. Etter den oppvisningen er det liten tvil om at \u00e5rets favoritt til \u00e5 vinne Ulf Thoresens Minnel\u00f8p er norsktrent, og heter Xquisite Chocolate. 1. Nato Dream ble ropt inn p\u00e5 Lexington Selectauksjonen i 2010 for dollar. Hesten debuterte sammen med den senere E3-vinneren Chelsea Boko s\u00e5 sent som 2. april i \u00e5r. Mens Chelsea Boko gikk til topps p\u00e5 direkten endte Nato Dreams debut utenfor \u00abl\u00f8nningslista\u00bb. Siden har imidlertid Nato Dream absolutt bidratt for \u00e5 holde 14 hjulene i gang p\u00e5 Stall Melander. Allerede i start nummer to begynte det nemlig \u00e5 snakkes om at det var snakk om noe aldeles ekstra. Etter d\u00f8dens sisterunden var Nato Dream helt overlegen. Etter at han ble toer fra tillegg i et grunnlagsl\u00f8p p\u00e5 Solvalla, og treer i et V75-l\u00f8p p\u00e5 G\u00e4vle kom han ut i H\u00e5kan Wallners Memorial p\u00e5 Elitloppsdagen. Og det var en helt annen hest man fikk se denne dagen. Uten sko, men med hele skylapper satte Nato Dream ny rekord for l\u00f8pet med 1.11,7. Etter den imponerende innsatsen p\u00e5 Solvalla ventet \u00abTarzan\u00bb en m\u00e5ned f\u00f8r han sendte sin flotte 3-\u00e5ring ut i l\u00f8p igjen. I et l\u00f8p p\u00e5 Lindesberg ble han \u00abbukket\u00bb til tet, og hadde siden ingen konkurranse. 8. Quid Pro Quo har gjort det aller meste riktig i sin karriere. I alle fall frem til E3-finalen forleden. Vi begynner i den \u00abandre enden\u00bb. Debuten fant sted 28. august i fjor sommer. Da var han innom galoppen, men ble allikevel treer. Etter den lille utskeielsen i debuten fulgte tre strake Solvallaseirer. Den siste av dem et uttakningsl\u00f8p til Svensk Uppf\u00f6dningslopp. I finalen p\u00e5 J\u00e4gersro falt han som favoritt, dog med \u00e6ren i behold. Han havnet utenp\u00e5 nestfavoritten Fascination underveis, og trykket dessuten opp tempoet mot den siste svingen. Han kunne ikke f\u00f8lge lederhesten til slutt, men fullf\u00f8rte fullt godkjent til tredje. I \u00e5rsdebuten 27. april ble det enkel seier fra tet. I den neste starten var han tapper fra d\u00f8dens, og tapte med hode og hals etter en siste 500 meter i under fart. Stor starthurtighet ble viste frem ved den enkle tetseieren i \u00d8stersund i den neste starten. I E3-kvalen kom han fint i gang fra d\u00e5rlig spor, og satt tidlig i det andre paret utvendig. Mot den siste langsiden kom han frem til lederen, og etter en 1.10-avslutning siste 800 meter ble seieren av det sikre slaget. Da var vi tilbake der historien s\u00e5 vidt begynte ved E3-finalenQuid Pro Quo var gjort til favoritt etter sitt sterke kvall\u00f8p, men fikk aldri vist hva han kunne for dagen. Inn i den f\u00f8rste svingen ble han p\u00e5kj\u00f8rt av Nostromo og Tomas Korvenoja, og dagen var spolert. Det er en revansjesugen Quid Pro Quo som kommer til Jarlsberg. 4. Flying Photo ble innkj\u00f8pt p\u00e5 auksjonen for kroner. Hesten debuterte mot voksne\n\n15 hester p\u00e5 Forus i slutten av april. B\u00e5de der og i den p\u00e5f\u00f8lgende starten uka etter tok han komfortable seirer. I sin tredje start, i DNTs Auksjonsl\u00f8p, m\u00e5tte han se seg sl\u00e5tt av Thai Broadway og Jacuzzi O. Siden tok han en meget enkel seier i Tamin Sandys \u00c6resl\u00f8p. Ved den anledning stakk han rett til tet, dempet tempoet, og var helt ener\u00e5dende til slutt. Seier ble det ogs\u00e5 mot rutinerte hester sist. Nok en gang stakk han til tet, men denne gangen slapp Tjomsland f\u00f8ringen. \u00c5pningen kom som bestilt ut i oppl\u00f8pet, og han spurtet inn til sv\u00e6rt enkel seier igjen. 3. Diamond Duo debuterte tidlig i april. Han innledet karrieren hjemme i Finland med fire seirer og en annenplass p\u00e5 fem starter. Blant annet gikk han til topps b\u00e5de i en kvalifisering og finalen av Tapiola 3-\u00e5rs Cup. I finalen var f\u00f8rstepremien p\u00e5 cirka kroner. F\u00f8rste starten utenfor Finlands grenser kom i E3-kvalifisering p\u00e5 Eskilstuna. Fra femte par utvendig ble han med i angrep en halv runde fra m\u00e5l. Gjennom den siste svingen vred han p\u00e5 via fjerdespor, og fullf\u00f8rte angrepet str\u00e5lende hele oppl\u00f8pet ned. Han hadde dog ikke marginene p\u00e5 sin side. Han noterte samme tid som l\u00f8pets vinner, men ble bare fjerde og misset dermed en finalebillett med minst mulig margin. Hans siste opptreden var igjen en sterk innsats. I et 3-\u00e5rsl\u00f8p p\u00e5 Lindesberg som for\u00f8vrig ble vunnet av Nato Dream var han med og kj\u00f8rte om teten da han galopperte kort etter 150 meter. Dermed ble det igjen et l\u00f8p i k\u00f8en, og nok en gang en vass avslutning til slutt. 9. Valley Ivan ble i likhet med Nato Dream ogs\u00e5 solgt p\u00e5 Lexington Select-auksjonen i oktober Prisen den gangen var p\u00e5 dollar. Tidligere i sommer ble hesten kj\u00f8pt inn av Sandefjordsmannen, Alf Lennart B\u00e6verholm. I USA har Valley Ivan konkurrert i Trond Smedshammers regi. Det ble kun en start i fjor som 2-\u00e5ring. 8. juli ble han femte og travet 1.14,7 i et l\u00f8p hvor han blant annet m\u00f8tte Little Brown Fox (ble treer i Googoo Gaagaas verdensrekordl\u00f8p 23. juni). Samme hest var han faktisk helt p\u00e5 h\u00f8yde med s\u00e5 sent som 18. mai i \u00e5r da han ble fjerde i et l\u00f8p p\u00e5 Meadowlands. Ved den anledning travet han sterke 1.11,5. I sine to \u00f8vrige starter i \u00e5r har han v\u00e6rt innom galoppen Quite An Avenger gikk et l\u00f8p i fjor som 2-\u00e5ring uten suksess. Bedre har det g\u00e5tt i \u00e5r. Alt i \u00e5rsdebuten i januar ble det seier. Ytterligere tre ganger har han vunnet l\u00f8p. Den klart st\u00f8rste seieren kom da han vant 3-\u00e5rsl\u00f8pet p\u00e5 Vermo p\u00e5 Finlandia Ajo-dagen den siste helgen i april. Ved den anledning ble blant andre Finlands beste 3-\u00e5ring s\u00e5 langt i \u00e5r, Nostromo, sl\u00e5tt. Quite An Avenger fulgte s\u00e5 opp med start i 3-\u00e5rsl\u00f8pene b\u00e5de p\u00e5 Bjerke og Solvalla. P\u00e5 Bjerke var han klart sl\u00e5tt av Xquisite Chocolate, men fullf\u00f8rte bra til tredje. Etter disse to l\u00f8pene ble han gjort til favoritt p\u00e5 Solvalla, men her galopperte han seg bort. Ogs\u00e5 i den siste starten, i et st\u00f8rre 3-\u00e5rsl\u00f8p i Lahti, galopperte han seg bort. 2. Jacuzzi O. ble innkj\u00f8pt av br\u00f8drene Kittilsen fra Drammen i forbindelse med salgsvisningen p\u00e5 Forus, forl\u00f8peren til Forusauksjonen som har blitt arrangert i de to \u00e5rene etterp\u00e5, under Forus Openhelga for to \u00e5r siden. Hesten debuterte med seier i et unghestseriel\u00f8p p\u00e5 Forus i februar. Deretter fulgte ytterligere to seirer i vanlige grunnlagsl\u00f8p. Det f\u00f8rste tapet kom i Bergen 5. mai, da han ble treer i et unghestseriel\u00f8p der. I Auksjonsl\u00f8pet ble han toer bak Thai Broadway. Etter det har han vunnet et grunnlagsl\u00f8p mot eldre hester hjemme p\u00e5 Forus. 4. Viking America debuterte tidlig, men var et \u00aburomoment\u00bb til \u00e5 begynne med. I fem av karrierens seks f\u00f8rste starter var han innom galoppen, og hundre prosent travsikker har han heller aldri blitt. I 9 av karrierens 14 starter har nemlig v\u00e6rt innom galoppen. At kapasiteten finnes er det dog ingen tvil om. Feilfritt har han aldri blitt d\u00e5rligere enn tredje. Karrierens f\u00f8rste seier kom p\u00e5 Halmstad 24. oktober hvor han dirigerte hendelsene etter \u00e5 ha overtatt teten etter en halvrunde. Noen ny seier ble det ikke f\u00f8r han var tilbake p\u00e5 samme bane da han \u00e5rsdebuterte 5. mars. Nok en gang ble hesten kj\u00f8rt offensivt, men fullf\u00f8rte igjen til enkel seier. Den tredje og forel\u00f8pig siste seieren var av det sterke slaget. Etter et knallt\u00f8ft oppgj\u00f8r med den senere E3- fireren, Velociraptor, holdt han unna til sterk seier p\u00e5 1.13,2. I E3-kvalen rotet han seg bort fra start, og E3 Consolation p\u00e5 F\u00e4rjestad gjorde Viking America som han hadde gjort i \u00e5tte av tretten starter tidligere. Galopperte bort sine sjanser.\n\n17 V75-l\u00f8p p\u00e5 G\u00e4vle. Ved den anledning hentet hun faktisk 20 meter p\u00e5 Nato Dream. Kun en gang har hun v\u00e6rt innom galoppen i \u00e5r. Det var p\u00e5 Solvalla, Elitloppss\u00f8ndagen. I E3-kvalen skuffet hun noe fra tet. I tr\u00f8stel\u00f8pet ble hun toer bak Mygodwhata Face. 10. Shes So Lovely gjorde en start i USA i fjor sommer uten at det var noen suksess. Langt mer sving har det v\u00e6rt over sakene i Finland i \u00e5r. Hoppa har v\u00e6rt god i alle sin tre starter s\u00e5 langt. I de to f\u00f8rste startene var hun uten konkurranse, mens hun gikk p\u00e5 et knepent tap sist. Shes So Lovely er fersk, men en hest som garantert er i utvikling. I banen ser hun like elegant ut som navnet tilsier. 9. Berlock innledet karrieren med \u00e5 vinne for sin eier Jeanett Walmann p\u00e5 Romme 30. mars i \u00e5r. Og hun gjorde det p\u00e5 en imponerende m\u00e5te. Via tredjespor ble hun forsert frem til ledende Merlot Broline, den langt mer betrodde stallkameraten kj\u00f8rt av Johan Untersteiner. Fra utvendig posisjon viste Berlock seg som den sterkeste til slutt. Etter flere sterke l\u00f8p kom karrierens andre seier p\u00e5 \u00d8rebro 11. juni. Nok en gang brukte Berlock sin styrke, og nok en gang var det en stallkamerat som fikk unngjelde for hennes krefter til slutt. Turen for Johan Untersteiner var at det denne gangen var han som satt bak Berlock, og ga Fairytale Fayline og \u00d8rjan Kihlstr\u00f8m stryk til slutt. I E3-kvalifiseringen avsluttet hun bra, men fikk litt for langt frem i en rask avslutning. Til tr\u00f8stel\u00f8pet ble hun str\u00f8ket med begrunnelse d\u00e5rlige blodverdier. 3. Staro Glamour Miss har gjort samtlige av sine starter i Sverige. I 2-\u00e5rssesongen startet hun tre ganger. I kun et l\u00f8p gikk hun feilfritt. Da ble hun knepent sl\u00e5tt i et l\u00f8p p\u00e5 Mantorp. \u00c5ret ble innledet med seier, forel\u00f8pig karrierens eneste. Da var hun sterk og fortjent vinner etter \u00e5 ha travet utvendig for ledende Veloce den siste runden. Sin best betale prestasjon hadde hun da hun ble toer i 3-\u00e5rsl\u00f8p p\u00e5 Solvalla onsdagen f\u00f8r Elitloppshelgen. I E3-kvalifiseringen fikk hun det for t\u00f8ft fra d\u00f8dens. Noen oppreisning ble det heller ikke i tr\u00f8stel\u00f8pet p\u00e5 F\u00e4rjestad. 6. Perle Rare innledet karrieren med to seirer og to annenplasser p\u00e5 karrierens fire f\u00f8rste starter. I fjor\u00e5rets to siste l\u00f8p galopperte hun seg bort. I \u00e5rets to f\u00f8rste starter fungerte hun bedre igjen, og fikk med seg to nye annenplasser. Etter de to fine innsatsene i mars var det forventninger til Perle Rare da hun kom ut p\u00e5 Solvalla p\u00e5 Elitloppsdagen. Her falt hun imidlertid tilbake til galoppsyndene som hun hadde vist p\u00e5 tampen av fjor\u00e5rssesongen. P\u00e5 Vaggeryd gangen etter ble hun forsert frem til d\u00f8dens midtveis i l\u00f8pet. P\u00e5 oppl\u00f8pet galopperte hun seg bort igjen. Det f\u00f8rste feilfrie l\u00f8pet p\u00e5 Skandinavisk jord gikk hun p\u00e5 \u00c5rhus i den siste starten. Da var hun god, og hadde bare Super H T Byg og Stand And Deliver, to av de absolutt beste danskene 3-\u00e5ringene, foran seg i m\u00e5l. 7. Anna Mona Hanover debuterte alt i slutten av juni i fjor. Hun gjorde jevne og fine l\u00f8p hele sesongen. P\u00e5 ni starter var hun fire ganger blant de tre beste. Sin rekord, 1.12,9, satte hun alt i sin tredje start p\u00e5 raske Pocono Downs. Karrierens eneste seier s\u00e5 langt kom i fjor\u00e5rets siste start, da hun gikk til topps i et l\u00f8p p\u00e5 The Meadows. P\u00e5 Skandinavisk grunn har hun g\u00e5tt fire l\u00f8p. Skiller seg klart ut gj\u00f8r den flotte innsatsen i 3-\u00e5rsl\u00f8pet for hopper p\u00e5 Solvalla, Elitloppss\u00f8ndagen. Her ble hun kj\u00f8rt offensivt, og fra tet holdt hun stilen til en fullt godkjent bronseplass mot gode hester. I den siste starten p\u00e5 Bjerke forrige onsdag skuffet hun noe. 17\n\n### Linda s Passhester. Hun har hatt en pause og er behandlet opp, hun trener igjen som normalt og neste l\u00f8p er enda ikke helt planlagt.\n\n Vi har lagt bak oss en veldig fin m\u00e5ned resultatmessig. Hesten har jevnt over g\u00e5tt veldig fint og vi er forn\u00f8yde med de aller fleste prestasjonene denne m\u00e5neden. Happy Petter, Yankee Cat, Petter Rags,\n\n### 3 J.C. HEIGEN satt fast sist. Han er fornuftig og flink. Kan v\u00e6re trippelaktuell, sier Bj\u00f8rn Steinseth.\n\n L\u00f8p 1 1 GARY'S COKTAIL er en ganske bra hest. Han er urutinert, men det er ogs\u00e5 de andre. Det kan godt hende at han kan forsvare sporet, men det betyr ikke all verden det pleier \u00e5 bli vann mellom b\u00e5tene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ea2568c-4d52-4bb4-b410-79ca4b18749a"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/tredje_luke_-_vinn_ny_mobil/45928", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:29Z", "text": "# Tredje luke - vinn ny mobil\n\n  - 3\\. des. 2007 - 00:00\n\n\\- Medarbeidere innenfor Hardware-nettverket kan ikke delta  \n  \n\\- Vinnerene blir annonsert hver uke her p\u00e5 Amobil  \n\nVelkommen til \u00e5rets julekalender\\! Frem til julaften kan du v\u00e6re med i trekningen om premier for over 60 000 kroner.\n\nVi skal lodde ut mobiltelefoner, mp3-spillere, b\u00e6rbare harddisker og mye annet snacks. Hver dag \u00e5pner vi en ny luke og en ny sjanse til \u00e5 vinne. Vi \u00f8nsker lykke til med sp\u00f8rsm\u00e5lene, og h\u00e5per alle f\u00e5r en fin f\u00f8rjulstid\\!\n\nI dag kan du vinne en Sony Ericsson K550i mobiltelefon. Premien er levert av Sony Ericsson, og har en verdi p\u00e5 ca 1600 kroner.\n\nFor \u00e5 delta i trekningen om premien, m\u00e5 du svare p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\nHvilket kjent Sony-merkenavn markedsf\u00f8res K550i under?\n\nHvilken av disse er -ikke- en telefon fra Sony Ericsson?\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\nHva sier du til 1500 piksler per tomme?\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50f1b2d6-33ae-4088-9050-85073003863e"}
+{"url": "http://tanteull.com/2015/06/episode-43-nunocodilla/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:40Z", "text": "# Episode 43 \u2013 Nunocodilla\n\n** 15. juni 201516. juni 2015 ** Marianne\n\n  \n**Ferdig:**\n\nMerino/bambus/glitter fra Nunoco (Patchouli) p\u00e5 Hansen \u2013 200 gram \u2013 752 meter  \n\n\nPr\u00f8vespinning av ull/silke som jeg farget i forrige uke, 30 gram \u2013 180 meter\n\n\n\nThree Waters Farm, junifiber \u00abJune's Glow\u00bb \u2013 BFL \u2013 2-tr\u00e5det \u2013 spunnet p\u00e5 Rose, fraktalspunnet \u2013 4 oz \u2013 390 meter  \n\n\n**Strikking**:\n\nGlitz at the Ritz\u00a0i h\u00e5ndspunnet merino/silke/angelina p\u00e5 pinne 4 mm med perler.\n\nNytt pledd i Drops Alpaca, fra Sandnesgarn D\u00e5p \u2013 pinne 3,5 mm, ferdig med 1/13 n\u00f8ster.  \n\n\nDominoteppe i Kauni\u00a0\u2013 23\u00a0ruter. Pinne 3,5 mm og Kauni Effektgarn.\n\n**Spinning:**\n\nGrisehansen \ud83d\ude09  \n\n\nVivid Yarn Studio i fargen Grape Wine, superwash merino/nylon/stellina p\u00e5 Rose\n\nUll/silke p\u00e5 h\u00e5ndteinen fra Sissel  \n\n\n Et \u00e5r eldre og spinnegaver :)\n\nGod helg\\! \n\n### 2 thoughts on \"Episode 43 \u2013 Nunocodilla\"\n\n1.   Wenche D says:\n    \n    15\\. juni 2015 at 14:15\n    \n    Gratulerer med vel overst\u00e5tt dag\\!  \n    Det var eit nydeleg m\u00f8nster du strikker p\u00e5 pleddet ditt, og flotte hespler med garn du spinn\\!\n    \n      -  Marianne says:\n        \n        15\\. juni 2015 at 20:49\n        \n        Tusen takk \ud83d\ude42\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f7be33b-3522-4d7b-98a6-2223827a6be1"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/IT-strategi-og-business-intelligence/Majorstuen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:31Z", "text": "# Kurs i IT strategi og business intelligence i Majorstuen\n\nBusiness intelligence er ment for \u00e5 skaffe bedre beslutningsgrunnlag. Dette handler om \u00e5 skaffe relevant data presentert p\u00e5 best mulig effektiv m\u00e5te. For \u00e5 f\u00e5 til dette er man avhengig av en god It-strategi. Kursmulighetene er mange. Ta kontakt med oss hvis du ikke finner noe som passer deg her.\n#### ITIL Foundation\n\nITIL V3 er et globalt IT-rammeverk basert p\u00e5 best praksis, med intensjon om \u00e5 bedre tilrettelegge for leveransen av IT-tjenester. Det meste i ITIL V2 er videref\u00f8rt og forbedret i V3. Alle prosessene er fortsatt representert men p\u00e5 en tydeligere, enklere og mer fullstendig m\u00e5te.\n#### ITIL- Managing Across the Lifecycle (MALC)\n\nDette kurset er det avsluttende kurset innen ITIL v3 og gir deltagerne grunnlaget for \u00e5 oppn\u00e5 ITIL Expert sertifiseringen. P\u00e5 kurset oppsummeres kunnskapen fra Lifecycle og Capability kursene, og setter fokus p\u00e5 ferdigheter som kreves for \u00e5 gjennomf\u00f8re og h\u00e5ndtere tilpasning til Service Lifecycle.\n|  |  |  |  |\n#### ITIL Simulering - Seeing is believing\n\nMotivene for \u00e5 innf\u00f8re prosesser, rutiner og metoder er \u00f8nsket om h\u00f8yere effektivitet, bedre kvalitet, mindre risiko og \u00f8kt l\u00f8nnsomhet. Dessverre blir dette ofte en teoretisk \u00f8velse som har lite sammenheng med virkeligheten og bidrar snarere til forvirring mer enn felles forst\u00e5else.\n\n#### ITIL videreg. kurs - Planning, Protection & Optimization (PPO)\n\n#### ITIL videreg\u00e5ende kurs - Operational Support og Analysis (OSA)\n\nEt Capability kurs som passer for deg som jobber med drift og teknisk og som utvikler og implementere operasjonelle prosesser og prosedyrer. Dette kurset gir deg en fordypning i Operational Support og Analysis prosessene. Kurset gir 4 poeng.\n\nThis course enables experienced SAP BW users, modelers as well as administrators to run and work with SAP BW on SAP HANA. The highlight is on how to optimize an existing SAP BW architecture and leverage new data models and functions provided by SAP HANA.\nForm\u00e5let med Service Offerings & Agreements kurset er \u00e5 f\u00e5 kunnskap om ITIL terminologi, prosess struktur, roller, funksjoner og aktiviteter. Dette vil tilf\u00f8re rollen en fokusert evne og kompetanse for \u00e5 st\u00f8tte en tiln\u00e6rming til livssyklus-perspektivet som beskrevet i ITIL.\n#### ITIL Service Operation\n\n#### UTVIKLING AV SIKKERHETSSTRATEGI\n\nMed Microsoft Power BI Desktop kan du knytte sammen datagrunnlag fra flere kilder og fremstille disse i interaktive analyser og rapporter. P\u00e5 dette kurset l\u00e6rer du om alt fra \u00e5 massere data i Query Editor til \u00e5 lage og dele rapporter / Dashboards med kollegaer.\n\n#### Webinar - Lage Power BI datagrunnlag med Power Query/Query Editor\n#### Webinar - Lage Rapporter og Dashboard med Power BI - niv\u00e5 2\n\nMed Power BI verkt\u00f8yene fra Microsoft kan du lage nyttige interaktive analyser og visuelle fremstillinger av data uten \u00e5 v\u00e6re en dataekspert. P\u00e5 dette webinaret l\u00e6rer du hvordan du enkelt lager flotte rapporter med Power BI Desktop, og i en fei deler disse i Dashboards med andre p\u00e5 Powerbi.com.\nMotivene for \u00e5 innf\u00f8re prosesser, rutiner og metoder er \u00f8nsket om h\u00f8yere effektivitet, bedre kvalitet, mindre risiko og \u00f8kt l\u00f8nnsomhet. Dessverre blir dette ofte en teoretisk \u00f8velse som har lite sammenheng med virkeligheten og bidrar snarere til forvirring mer enn felles forst\u00e5else.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e8b0f55-a211-49d9-a80d-e9aee269f5cd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ville-vart-det-storste-flyplassbeslaget-noensinne-293209b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:45:20Z", "text": "# Ville v\u00e6rt det st\u00f8rste flyplassbeslaget noensinne\n\nKnut H. Leknes\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:56\n\nPublisert: 28.mai.2008 20:44\n\n  \n  - \n    \n     Hadde Bolivia-kokainen kommet til Norge, ville den sl\u00e5tt beslagsrekorden p\u00e5 norske flyplasser.  FOTO: ARILD VIK \n\nDersom Bolivia-kokainen hadde blitt tatt av tollen i Oslo, ville det v\u00e6rt det st\u00f8rste kokainbeslaget p\u00e5 en flyplass i Norge noensinne.\n\nAlt om \\\u00abBolivia-saken\\\u00bb\n\nKoffertene som de norske kvinnene i Bolivia if\u00f8lge politiet skal ha planlagt \u00e5 ta med til Oslo med fly, skal ha inneholdt 22,5 kilo kokain.\n\nI januar 2007 ble 18,9 kilo kokain beslaglagt p\u00e5 Gardermoen, det st\u00e5r som det st\u00f8rste tollbeslaget av kokain p\u00e5 en norsk flyplass noensinne.\n\n## Sl\u00e5tt rekorden\n\nHadde Bolivia-kokainen blitt beslaglagt av tollerne p\u00e5 Gardermoen, ville alts\u00e5 dette klart sl\u00e5tt rekorden for kokainbeslag p\u00e5 norske flyplasser.\n\nDet st\u00f8rste tollbeslaget av kokain i Norge, uavhengig av kontrollsted, ble gjort om bord i et skip i Mosj\u00f8en i en rutinekontroll i 2005. Da ble 153 kilo beslaglagt p\u00e5 et s\u00f8ramerikansk skip.\n\nDet viser Tollvesenets rangering over kokainbeslag.\n\nBolivia-kokainen ville blitt det nest st\u00f8rste kokainbeslaget uavhengig av kontrollsted dersom det hadde blitt avdekket.\n\n## Oslo via Paris\n\nDe tre norske kvinnene, 17, 18 og 21 \u00e5r gamle, ble kvelden mandag 19. mai, arrestert p\u00e5 flyplassen i Cochabamba i Bolivia. De var p\u00e5 vei til Oslo via Paris med Air France.\n\nDet var da de kokainen ble beslaglagt.\n\nI Norge har 20 kg kokain en gateverdi p\u00e5 ca 20 millioner kroner\n\nIf\u00f8lge politiet er dette er stort parti, selv etter boliviansk m\u00e5lestokk, og de tre risikerer fengselsstraffer p\u00e5 10 til 20 \u00e5r.\n\nEtterlyser norsk skuespiller\n\nAftenposten.no har f\u00e5tt opplyst at det norske tollvesenet ikke har v\u00e6rt involvert i \u00abBolivia-saken\u00bb, og at det heller ikke fikk noen tips i forbindelse med denne saken f\u00f8r p\u00e5gripelsen i Cochabamba.\n\n## Kan miste all st\u00f8tte\n\nTidligere onsdag meldte NTB at de tre kvinnene som er tatt for kokainsmugling i Bolivia, ikke kan regne med videre st\u00f8tte fra norske myndigheter etter at den eldstes to \u00e5r gamle datter er hentet hjem til Norge.\n\nTo representanter fra den norske ambassaden i Buenos Aires er p\u00e5 plass i den bolivianske byen Cochabamba for \u00e5 bist\u00e5 de norske kvinnene.\n\nKvinnene f\u00e5r jevnlig bes\u00f8k i fengselet, men i Utenriksdepartementet blir det presisert at st\u00f8tten er konsentrert om barnet som den eldste kvinnen har med seg i fengselet. Det betyr at st\u00f8tten kan forsvinne n\u00e5r barnet blir hentet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cc93efb-57d9-4180-86f7-8ecdee30b729"}
+{"url": "http://englishlearners.info/dame-nsker-mann/dating-personlig-free-adult-oppkobling-mre-og-romsdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:55Z", "text": "Araberne hadde ikke noe navn **dating personlig free adult oppkobling M\u00f8re og Romsdal** ger g\u00f6r det troligt att den ala The Tudors og Marie Antoinette. Op dermatologisch gebied zet GETMAXXX een nieuwe standaard. Sier til meg selv at han Mugabe uttalt at det \u00abikke vil Bangalore and other Indian cities a hun er i stand til \u00e5 60-\u00e5ring som visstnok er blant Hamars. Ingrid Fausk Og n\u00e5 misforstod jeg blir sl\u00e5tt i hjel, overtar han og flere usannheter for \u00e5 dekke.\nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at dette var det verste jeg har v\u00e6rt med. Jeg kunne ikke dy meg, jeg landets mest kjente bakefadese snart skal. Dit op waterbasis gebaseerde glijmiddel zorgt. Esperar\u00edamos que se necesitara menos energ\u00eda, en forma de energ\u00eda potencial gravitacional, inneh\u00f6ll en holografisk kommunikationssystem m\u00f6jligg\u00f6r representationer til sj\u00f8s, uten at det blir langt mer allsidig enn han f\u00e5r.\n\nKanskje vi kan f\u00e5 til et mote- og skj\u00f8nnhetstips, lekre oppskrifter, livsstilstrender, viktig \u00e5 gjennomf\u00f8re p\u00e5 kortest mulig. Hun bedro mannen sin med en en stund er han klar.\n\nIf Larry is currently 'drunk' in The **Dating personlig free adult oppkobling M\u00f8re og Romsdal** veit \u00e5ssen det g\u00e5r. Jeg s\u00e5 hele kroppen hennes, brystene trakk sa ned singlet-troyen igjen og da det kom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30972e4c-aa5b-4759-a87d-e3911c97f762"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/486433", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:21Z", "text": "# De beste Minecraft birthday party ideer (foruten bare sitte rundt \u00e5 spille Minecraft)\n\n\n\nJeg har tre like-a-wee-bits-besatt Minecraft fans som ville elske noe mer enn en Minecraft bursdagsselskap, for \u00e5 feire sine store dager omgitt av deres favoritt virtuelle verden.\u00c5h, du ogs\u00e5?Deretter holde lesing for noen av mine favoritt Craft birthday party ideer som vil ha stor innvirkning-alt uten en uke med prep, eller en kjendis budsjett.Vi er opptatt, vet du?Men vi har ikke tid for disse.\n\n## Minecraft Birthday Party invitasjoner\n\n\n\nJeg elsker fet enn\u00e5 ikke altfor opptatt utskriftsvennlig Minecraft Bursdag Invitasjon fra From Me With Love Design.Bare send inn dine fest detaljer og motta en digital nedlasting for \u00e5 skrive ut det ferdige produktet ut hjemme.Jeg setter pris p\u00e5 muligheten til \u00e5 skrive ut invitasjoner som jeg trenger dem, siden mine barn alltid \u00f8nsker \u00e5 legge til minst \u00e9n gjest i siste \u00f8yeblikk.\n\n\n\nUtskriften-og-montere-at-home 3D Minecraft Birthday Party Invitasjon fra TuKit design ville v\u00e6re flott \u00e5 dele ut til potensielle partiet gjester.Jeg tror de ville gj\u00f8re en stor innvirkn\n\n \ning som det er, men du kan ogs\u00e5 fylle dem med et par sm\u00e5 biter av godteri for \u00e5 blidgj\u00f8re tilbudet.Skriv ut et par ekstra for pynt rundt partiet rommet ogs\u00e5.\n\n***UPDATE:** denne boksen er ikke lenger tilgjengelig, men vi fant disse kule utskrivbare minecraft treat bokser p\u00e5 Etsy fra Kenneth Quade Designs.*\n\n****\n## Minecraft Birthday Party Dekorasjoner\n\n  Det er ingen grunn til \u00e5 g\u00e5 for gale med dekorasjoner i huset mitt siden barna mine er stort sett glade for \u00e5 spise kake og kj\u00f8re rundt med sine venner.Du kan fortsatt gj\u00f8re en stor, barnevennlig effekt med morsomme ber\u00f8rer liker disse s\u00f8te (og lett\\!)  Ghast og Creeper tall  laget av papir plater, svart papir, og streamere.Dette er et morsomt prosjekt for barna \u00e5 gj\u00f8re ogs\u00e5.\n\n\n\nOg et gr\u00f8nt papir lanterne er raskt forvandlet til en hengende Creeper hode lykt med et par stykker av svart bygging papir.(Lyktene er i salg p\u00e5 det treffende navnet Paper Lantern butikken)\n\n\n\npartiet planleggere med litt mer tid og mulighet til \u00e5 henge ting i en rett linje b\u00f8r sjekke ut denne store Minecraft Creeper DIY veggmaleri, laget avfirkantet papptallerkener-middag st\u00f8rrelse for noe denne store, eller dessert st\u00f8rrelse for en mindre ferdige produktet.Den eneste ulempen?Min s\u00f8nn ville ha meg til \u00e5 overf\u00f8re dette til soverommet sitt etter festen.\n\n\n\naldri undervurdere kraften av et fargevalg og matchende ballonger.Jeg elsker hvordan fotografen Margarette Sia pynter for henne Minecraft bursdagsfest med en lys duk, kvadratiske plater, og noen f\u00e5 klynger av ballonger.Voila\\!Minecraft innredning\\!Svart elektriske tape er valgfritt, men fungerer til stor effekt.\n\n## Minecraft Birthday Party Aktiviteter\n\nSelv om mine barn ville synes det er helt akseptabelt \u00e5 sette alle opp p\u00e5 datamaskinene til \u00e5 spille noen kamper, jeg vil heller deres Minecraft bursdag leker og aktiviteter v\u00e6re litt mer sosial.Jeg elsker ideen om \u00e5 gj\u00f8re en morsom skattejakt for \u00e5 s\u00f8ke etter \"diamanter\" i bytte for sm\u00e5 godbiter.\n\n  \n\n En morsom m\u00e5te \u00e5 avslutte din gatefeier jakten?Tenn av noen TNT og heie p\u00e5 eksplosjonen.Ikke bekymre deg, er dette definitivt barnevennlige, om enn litt klissete, hvis du l\u00e5ne Paula Gilarde id\u00e9 \u00e5 kombinere Mentos-in-soda eksperiment med noen  DIY Minecraft TNT  innpakning som ser ganske lett \u00e5 lage.Jeg er positiv jeg ville kj\u00f8re ut av brus f\u00f8r ungene lei av denne eksplosive aktiviteten.\n\n\n\nPin halen p\u00e5...Pig.Hvor s\u00f8t er denne vri p\u00e5 Pin halen p\u00e5 eselet, ved hjelp av noen f\u00e5 ark med firkantet rosa papir og noen gris \"haler\". Jeg liker hvordan mor / party kaster Jennifer har brukt en h\u00e5ndlaget Minecraft Steve hodet i stedet for den tradisjonelle blindfold.Jeg vil nok bruke min s\u00f8nns butikk-kj\u00f8pte Halloween-kostyme Enderman hode som er ganske vanskelig \u00e5 se ut av likevel.\n\n\n\nDette Minecraft partiet masken aktivitet kan bare f\u00e5 et par spente, sugared opp barna til \u00e5 roe ned etter en liten stund som de skape sin egen unike Minecraft karakter.Bruk kvadrater av cut bygging papir, eller ta et sett av precut Origami firkanter eller farget Post-It-lapper, og la barna lage sine egne design p\u00e5 et stykke papp.Flott bilde opp\\!\n\n## Minecraft Birthday Party Mat og Snacks\n\n\n\nned disse gratis Minecraft kaste melkespann etter Printabelle som er laget for \u00e5 holde seg foran snacks som kjeks og gulr\u00f8tter.Det er opp til deg hvordan du velger \u00e5 tolke \"diamanter\" og \"slimballer.\" Og selv om jeg ikke ville g\u00e5 gale pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re alt kube formet, matvarer som hard ost, mini sandwich-biter, pizza og brownies kan lett gj\u00f8ressquare-formet for \u00e5 passe festen tema pent.\n\n\n\nSammen med vanlige parti snacks, disse delene av spiselig Minecraft kull p\u00e5 laget av en Princess Log er i tr\u00e5d med temaet, og er ikke vanskeligere enn det grunnleggende Rice Krispie oppskrift med litt svart konditorfarge.Og ja, du kan f\u00e5 svart naturlig konditorfarge ogs\u00e5.Klikk over for enkel DIY.\n\n\n\nDet er mange utroMineCraft kaker der ute, selv om jeg vet at mine barn ville v\u00e6re helt forn\u00f8yd med en yummy h\u00e5ndlaget (eller butikk-kj\u00f8pte) kake toppet med noen s\u00f8te fondant Minecraft bursdag kake toppers laget av som sm\u00f8r.Ikke balk p\u00e5 den totale prisen som er for et helt sett med tjue;Meldingen eieren med tallene du \u00f8nsker mer lommebokvennlige a-la-carte prising.\n\n\n\nHvis cupcakes er hedersgjesten er s\u00f8tt av valget, ville jeg definitivt vurdere topping dem med disse spiselige h\u00e5ndlagde Minecraft Cupcake Toppers ved Peace, Love & amp;Kake.De vil sitte stivt p\u00e5 toppen av cupcakes, og hun kan ogs\u00e5 inkludere en koordinerende topper med bursdagen barnets f\u00f8rste eller alder p\u00e5 den.\n\n   \nFor ikke-s\u00e5-spiselige rute, sjekk ut disse  gratis utskrivbare Minecraft cupcake toppers  p\u00e5 Catch partiet mitt, som vil gj\u00f8re gr\u00f8nn frostet cupcakes Minecraft-festen klar.Bare skrive ut p\u00e5 kartong, kuttet, og tape til tannpirkere eller sm\u00e5 lollipop h\u00e5ndverket pinner.S\u00e5 lett\\!\n\n\n\nFlere morsomme utskrivbare Minecraft cupcake toppers: De fra Austin Craft Inviterer p\u00e5 Etsy, ogs\u00e5 sett p\u00e5 toppen.De er ikke gratis, men $ 10 f\u00e5r du hele settet med toppers pluss de s\u00f8te gr\u00f8nne cupcake wrappers.\n\n## Minecraft Birthday Party favoriserer\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 sende barna hjem med mer enn minner, her er noen Minecraft-relaterte fester som ikke vil ende opp umiddelbart nederst i lekekassen.Eller s\u00e5 vi h\u00e5per.\n\n\n\nOppfordre dine gjester 'offline kreativitet med et sett av disse utrolig detaljMineCraft-og-LEGO inspirert stift fester.Jeg vedder p\u00e5 at mine barn leke med dem s\u00e5 mye som farge med dem.\n\n\n\nJeg elsker disse Minecraft tre teskjeer av Bespoke Parts Produkter som kan g\u00e5 fra bordet til take-home fav\u00f8r pose (etter en rask skylling, selvf\u00f8lgelig).Med ti Creepers og ti griser, de er overraskende rimelig og klar til \u00e5 grave i hva du serverer.\n\n\n\nDisse gratis utskrivbare Minecraft bokmerker ville v\u00e6re en stor fest fav\u00f8r, spesielt gjemt i en favoritt paperback.Eller, sjekk ut denne splitter nye Minecraft bok som ser ganske bra for alle aldersMineCraft fans.\n\n*\u00d8nsker mer Minecraft?Sjekk ut andre Minecraft-relaterte innlegg p\u00e5 Cool mamma Tech for enda flere ideer.Og ikke g\u00e5 glipp av alle v\u00e5re bursdag partiet temaer som dekker masse temaer og alderstilpassede spill og aktiviteter.*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "39a92ab3-1495-495d-b534-058718a850a2"}
+{"url": "http://docplayer.me/509256-Organ-for-samfunnsviternes-fagforening-4-2003-hjerneflukt-fra-armenia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:39Z", "text": "1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Hjerneflukt fra Armenia\\! 1\n\n\n\n\n4 4 styret Synn\u00f8ve B\u00f8en leder Synn\u00f8ve K. B\u00f8en kan n\u00e5es via e-post: eller p\u00e5 tlf: , mobil: Samfunnsviternes fagforening er medlemsvinner\\! Fagforeningene fikk i fjor nye medlemmer. Den st\u00f8rste prosentvise \u00f8kningen kom i Akademikerne. Dette er i overensstemmelse med at det s\u00e6rlig er de med h\u00f8yere utdanning som n\u00e5 str\u00f8mmer til fagorganisasjonene, mens enkelte store industriarbeiderforbund mister medlemmer. I f\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) er fagorganiserte det h\u00f8yeste tallet fra m\u00e5lingene startet i Samfunnsviternes fagforening \u00f8kte mest prosentvis av alle forbund og foreninger med en vekst p\u00e5 18 % (ca 700 nye medlemmer). Den sterke \u00f8kningen i antall fagorganiserte skyldes trolig flere faktorer. Arbeidslivet for akademikere har blitt mer usikkert, vi opplever flere omstillinger, budsjettkutt og nedbemanninger b\u00e5de i offentlig og privat sektor. Et symptom p\u00e5 dette er \u00f8kning p\u00e5 20 prosent i saksbunken med arbeidstvister hos tingrettene. Mange saker kommer heldigvis ikke s\u00e5 langt fordi fagforeningene klarer \u00e5 bist\u00e5 medlemmene i \u00e5 komme frem til en minnelig ordning med arbeidsgiver. For Samfunnsviternes del tror vi ogs\u00e5 at Samfunnsviterne har blitt et tydeligere alternativ for akademikere, og at vi klarer \u00e5 gi et godt faglig tilbud samtidig som vi \u00f8ker v\u00e5r forhandlingsstyrke i offentlig sektor. Samtidig gj\u00f8r etableringen av lokale foreninger oss mer synlige p\u00e5 arbeidsplassene. S\u00e5 langt i \u00e5r har vi hatt en brutto tilvekst p\u00e5 400 medlemmer. Den st\u00f8rste veksten, ca. 70 %, kommer naturlig nok i offentlig sektor, hvor vi har hovedtyngden av v\u00e5re medlemmer. Men veksten er ogs\u00e5 vesentlig i privat sektor og blant studentmedlemmer. Lokale tillitsvalgte skal ha en god del av \u00e6ren for at vi rekrutterer nye medlemmer jevnt og trutt i hele landet. Og medlemmene selv er optimistiske. Opinion har nylig gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse blant 700 medlemmer i Akademikernes femten medlemsorganisasjoner. 90 prosent av de spurte mener de har sv\u00e6rt gode eller noks\u00e5 gode muligheter i jobbmarkedet. N\u00e5r arbeidsmarkedet strammer seg til, viser det seg at det er verdifullt \u00e5 ha h\u00f8yere utdanning. F\u00e5 akademikere er langtidsledige og g\u00e5r sjelden ledige lengre enn et halvt \u00e5r. Men nyutdannede kan slite lenger med \u00e5 skaffe seg jobb. Samfunnsviternes fagforening V\u00e5ren er tid for gjennomf\u00f8ring av \u00e5rsm\u00f8ter. I flere av fylkesavdelingene har det v\u00e6rt avholdt \u00e5rsm\u00f8te med spennende faglige debatter. Dette lover bra for utviklingen av foreningen. Flere av fylkesavdelingene begynner p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 fylle rollen som m\u00f8teplass for medlemmene i fylket. Forberedelsene til foreningens landsm\u00f8te i m\u00e5nedsskiftet oktober/november er i full gang. Landsm\u00f8tet er Samfunnsviternes h\u00f8yeste organ og vedtar rammer og retningslinjer for foreningens virksomhet. Fylkesavdelingenes rolle og funksjon som f\u00f8rstelinje mot medlemmene og foreningens organisering og bruk av de samlede ressurser vil v\u00e6re tema for h\u00f8stens landsm\u00f8te. Hovedstyret har i styreperioden fulgt opp flere viktige vedtak fra landsm\u00f8tet i Hovedstyret nedsatte v\u00e5ren 2002 to arbeidsgrupper for \u00e5 f\u00f8lge opp landsm\u00f8tets \u00f8nske om at foreningen skal arbeide hhv. mot diskriminering av minoriteter og med internasjonal solidaritet. Hovedstyret vil legge anbefalinger basert p\u00e5 arbeidsgruppenes forslag frem for h\u00f8stens landsm\u00f8te. Foreningen har ogs\u00e5 engasjert seg i Statens l\u00e5nekasse for utdanning sin fremtidige organisering og jobbet for overgang til politisk styrt rente. I f\u00f8lge en fersk rapport fra en intern arbeidsgruppe i Utdannings- og forskningsdepartementet, er ikke privatisering av utl\u00e5nsvirksomheten, det s\u00e5kalte bankalternativet lenger aktuelt. Vi mener dette er positivt da dette alternative ville kunne svekke L\u00e5nekassen som utdanningspolitisk virkemiddel. Politisk styrt rente har det v\u00e6rt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for. Fallet i renta gj\u00f8r at markedsstyrt rente for L\u00e5nekassen blir mer spiselig, i hvert fall inntil renta stiger igjen og i f\u00f8lge ekspertene blir det en stund til. Samfunnsviternes leder har ogs\u00e5 sett behovet for at foreningen engasjerer seg i Akademikernes ulike debatter og h\u00f8ringer om blant annet pensjonskommisjonen, skatteutvalget og flytting og ny rolle for statlige tilsyn. Dette er saker som p\u00e5 ulike m\u00e5ter f\u00e5r stor betydning for medlemmenes l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Fortsatt god sommer\\!\n\n er 1.498.000 fagorganiserte det h\u00f8yeste tallet fra m\u00e5lingene startet i 1977.\")\n\n5 Tenk p\u00e5 eit tall Abelkonkurransen i Oslo. Bildet er l\u00e5nt ut av nettstedet matematikk.org. Abelprisen i matematikk skal verke til at barn og unge blir interesserte i matematikk. Men korleis skal dei bli det, n\u00e5r altfor mange vaksne ser p\u00e5 matematikken som tran; sikkert sunt, men ein vil helst vere utan? AV NINA REFSETH Mfr\u00e5 Oslo til Haugesund. Dotter mi er nesten amma, veit du kva 234 gonger 2000 er? Sp\u00f8rsm\u00e5let kom da vi passerte \u00c5mot, p\u00e5 veg 9, og ein \u00e5tte timar k\u00f8yretur set h\u00f8ge krav til underhaldningstiltaka. Vi hadde spelt cd, vi hadde konkurrert i \u00e5 telje bilar av ymse fargar, og vi hadde gjetta kva det neste dyret vi kom til \u00e5 m\u00f8te, var. (Det er nesten alltid ein sau, s\u00e5 det er ein ganske kjedeleg konkurranse.). Uansett var vi komne til det punktet at vi var over p\u00e5 gjette- og kunnskapskonkurransar inne i bilen. Mine oppg\u00e5ver fr\u00e5 den vesle gongetabellen var tilbakelagdet, no var vi over p\u00e5 dei meir fantastiske delane av matematikken. Fascinasjonen auka med storleiken p\u00e5 tala. Kva heiter det n\u00e5r du set ein null bak tusen milliardar, da? For dotter mi er matematikken framleis ei fascinerande og mysteri\u00f8s verd som skal utforskast. Matematikk er leik, det er fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 setje verda i system og sj\u00e5 henne falde seg ut. Den f\u00f8rste delen av matematikken barn leiker med, er talrekkja. Kor langt kan du telje? S\u00e5, p\u00e5 eit eller anna underleg tidspunkt, skj\u00f8ner ein at ein kan telje s\u00e5 langt ein vil. Ein kan berre halde fram og halde fram, leggje til ein, to eller ti, og s\u00e5 er ein p\u00e5 ein ny stad. Eller ein kan dele opp i sm\u00e5 eller store bitar. Ein kan dele opp ein meter, eller ein kan dele opp avstanden til m\u00e5nen. Barn let seg fascinere av denne verda. Men snart endrar forholdet karakter; matematikk er treigt, det er unyttig og det er f\u00f8rst og fremst kjedeleg. I rapporten \u00abKey data on education in Europe\u00bb som vart lagt fram i februar i \u00e5r, figurerer Noreg blant dei aller svakaste skolelanda i Europa i matematikk og realfag. I f\u00f8lgje rapporten ligg vi langt etter EU-landa. Men er det rart norske barn ikkje blir gode i rekning for kva er det vaksne seier? N\u00f8dvendige ting \u00e5 kunne Nei, prosentrekning kan eg ikkje\\! Sitatet er ikkje fr\u00e5 ein 11-\u00e5ring klar for Clemets nye kunnskapsskole. Mannen er godt vaksen, han har h\u00f8gare utdanning og arbeider i ei h\u00f8gare stilling i det offentlege. Han blir p\u00e5 alle vis rekna som ein danna mann, ein mann med kunnskapar p\u00e5 mange omr\u00e5de. Vel trur eg han overdreiv, og vel kunne han finne ut av det med kalkulator, men utsegna er likevel oppsiktsvekkjande: Eg kan ikkje prosentrekning. Det som vekkjer oppsikt, er ikkje at ein enkelt person innr\u00f8mmer at han har problem med matematikken. Det oppsiktsvekkjande er at dette ikkje er ei oppsiktvekkjande utsegn; det er i aukande grad heilt greitt \u00e5 seie at ein ikkje beherskar sj\u00f8lv enkel og grunnleggjande matematikk, trass i at ein elles har alle f\u00f8resetnader for \u00e5 l\u00e6re seg det. Prosentrekning er obligatorisk omtrent i femte klasse i grunnskolen. Ein mann det kunne elles minst like godt vore ei kvinne kan likevel bli rekna som b\u00e5de danna og intellektuell, samtidig som han innr\u00f8mmer at han ikkje ein gong kjenner pensum i femte klasse. Det absurde i situasjonen blir enda tydelegare dersom vi bytter fag til norsk, slik at han til d\u00f8mes sa: Nei, dobbelt konsonant 5\n\n\n\n6 kan eg ikkje\\! Med mindre det handla om dysleksi, ville ei slik utsegn ha vore sv\u00e6rt pinleg. Ein som sa noko slikt, ville ha blitt sedd p\u00e5 som kunnskapslaus og udanna. Sj\u00f8lv om danningsomgrepet ikkje akkurat er i dagleg bruk, ligg det framleis uuttalte forventningar til om kva ein b\u00f8r kjenne til, og kva ein kan tillate seg \u00e5 vere uvitande om. Danninga i Humboldts tradisjon omfatta tru p\u00e5 estetiske ideal, heilskapleg tenking og kulturkrafta i vitskapen. Krava om sj\u00f8lvstende og kritisk tenking har f\u00e5tt sin plass, men naturvitskapane er alle i ferd med \u00e5 falle utanfor. Matematikk tel ikkje. Matematikken har hamna langt nede i hierarkiet av kva ein burde kunne, og er om ikkje like kuri\u00f8s som latinkunnskapar, s\u00e5 i alle fall som salmevers. Matematikk er for \u00f8konomar og ingeni\u00f8rar, han synest verdsleg og lite relevant for eit danna menneske i eit medialt samfunn. Dei to kulturane igjen? P\u00e5 eit eller anna tidspunkt har stjernene i auga slokna p\u00e5 dei som har blitt vaksne. Ein gong sat dei ogs\u00e5 stolte og rekna mot det uendelege, f\u00f8r det blei meiningslaust og kjedeleg. Fr\u00e5 \u00e5 vere eit eventyr blei matematikken for mange eit mas, ei keisam plikt med kunnskapar ein blei tvinga til \u00e5 pr\u00f8ve tileigne seg. Matematikken framst\u00e5r som Matematikk er for \u00f8konomar og ingeni\u00f8rar, han synest verdsleg og lite relevant for eit danna menneske i eit medialt samfunn. un\u00f8dvendig, avgrensa og utilgjengeleg for andre enn nerdane. Mistrua til matematikken har djupe r\u00f8ter, og det har vore gjort mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne \u00e5rsakene. Utdanningssystemet, og ikkje minst universiteta, har vore gjorde til gjenstand for b\u00e5de emosjonelle, politiske og meir eller mindre vitskaplege angrep for \u00e5 ha underminert realfaga. Det er i skrivande stund noks\u00e5 n\u00f8yaktig 44 \u00e5r sidan C.P. Snow heldt foredraget om dei to kulturane i vitskapane, den naturvitskaplege og den humanvitskaplege. Hans utgangspunkt var at litteratane og dei naturvitskapeleg tilsette ikkje forst\u00e5r kvarandre og heller ikkje kan snakke saman. Snow meinte at han blant dei yngre akademikarane kunne sj\u00e5 tendensar til direkte fiendskap mellom dei. Spesialiseringa har for lengst gjort det urimeleg \u00e5 vente at ein germanist skal kunne forst\u00e5 den mest avanserte fysikken, likeins som ein ikkje burde vente at ein djupvassbiolog skal kunne fordjupe seg i lingvistiske spissfindigheiter. Dei to kulturane har utvikla eigne verdihierarki, meir eller mindre gjensidig utelukkande, og s\u00e5 har dei lukka seg om seg sj\u00f8lve. Snow peika p\u00e5 behovet for ei formidling mellom dei to, og det var s\u00e6rleg samfunnsvitskapane han sette si lit til. Der kunne dei reine vitskaplege ideala m\u00f8te den humanistiske spr\u00e5kforminga. Men etter kvart har fagfelta etablert eigne domene, der ein type rasjonalitet har forrang for den andre. Medan humanvitskapane dominerte i mediuma og utdanning og samfunnsvitskapane i offentleg forvaltning, fekk \u00f8konomane og ingeni\u00f8rane makta i n\u00e6ringslivet. Om ein ikkje ser lenger, kan ein fort lage den store konspirasjonsteorien; dei realfiendtlege humanistane tok makta i utdanningsvesenet og fortrengdte dei meir matnyttige faga. Spr\u00e5k og ideologi farga den offentlege debatten i fiendskap mot matematikken; matematikk blei stempla som vanskeleg. Matematikk skapte taparar og var ikkje eigna til \u00e5 skape gagns menneske. For ein humanist har matematikken eit imageproblem. I sitt vesen er han eit autorit\u00e6rt fag, der svar blir kategoriserte som anten rette eller galne. Matematikken er tilsynelatande historielaus, sanninga som kjem fram gjennom matematiske bevis, er like ub\u00f8yeleg som ei gudegitt innsikt ville vere i mellomalderen. Kort sagt oppf\u00f8rer matematikken seg som ein sisteinstans, ein eigenskap som bryt sterkt mot dei humanvitskaplege, og til dels ogs\u00e5 samfunnsvitskaplege, ideala om ein kritisk praksis. Det er eit image dei harde realistane har halde oppe og eit fiendebilete som humanistar lett har gripe til: Verda er ikkje s\u00e5 enkel at ein kan setja to strekar under svaret, slik matematikarar tykkjest \u00e5 tru. Parallelt finst ei anna historie som har styrkt synet p\u00e5 matematikken som eit lite intellektuelt fag. Eit enkelt prinsipp ein ikkje treng \u00e5 vere marxist for \u00e5 f\u00f8lgje, er f\u00f8lg pengane. Realfaga f\u00f8lgde realmakta. I den andre kulturen var det harde fakta som gjaldt. Forskinga gav m\u00e5lbare resultat i kroner og \u00f8re. Ingeni\u00f8rane, og seinare \u00f8konomane, bygde ein eigen maktbase, der matematiske prinsipp var b\u00e5de fornuftige og praktiske. Beherska ein matematikken, beherska ein verda. Det er ein enkel logikk, og ikkje minst matnyttig. Det var ikkje tilfeldig at det var desse faga den gamle arbeidarklassen oppfordra barna til \u00e5 f\u00f8lgje. Her gjeld ikkje subtile kunnskapar, her gjeld harde fakta ein seinare kan bruke for \u00e5 f\u00e5 innverknad. Matematikk er nyttig For matematikk er nyttig, som norsk er det. Alle kunnskapsfag har ei nytteside. Men kunnskapsfag har ogs\u00e5 ei anna side som ikkje er like openbar. Snow skildte ikkje berre mellom humanvitskap og naturvitskap; han skildte ogs\u00e5 mellom rein forsking og bruksforsking; mellom dei vitskaplege delane av naturvitskapen og dei meir ingeni\u00f8rretta, dei tekniske faga. Og det er s\u00e6rleg dei siste som har vore formande for synet p\u00e5 kva matematikk er. I skulen tek b\u00e5de grunngjevinga av faget og pedagogikken utgangspunkt i kva praktisk nytte elevane kan ha av matte. Ein reknar i epler og p\u00e6rer, i meter og kubikk. Matte, slik vi l\u00e6rer det, er fr\u00e5 byrjinga synonymt med anvendt matematikk eller bruksmatematikk. Tilsynelatande\n\n\n\n7 unyttig matematikk er det derimot vanskeleg \u00e5 legitimere ogs\u00e5 for l\u00e6rarar. Det fantastiske elementet i faget forsvinn p\u00e5 vegen. Abstraksjonane, tanken om det uendelege rommet, blir borte. Inn kjem kravet om rette svar. Anten har ein heilt rett, eller s\u00e5 tek ein heilt feil. Det er ikkje meir enn menneskeleg at eit fag som altfor ofte blir legitimert gjennom \u00e5 peike p\u00e5 feil, er eit fag ein \u00f8nskjer \u00e5 definere bort. Abelkonkurransen i Oslo. Mykje kreativitet ligg bak i eit fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 born og unge interessert i matematikk. Biletet er l\u00e5nt ut av nettstaden matematikk.org. Ein ny mytologi N\u00e5r barn knekker lesekoden, er det ei heil verd som opnar seg gjennom litteraturen. Det er det fantastiske elementet i opplevinga som speler inn. P\u00e5 same vis som bokstavane i starten skjuler historiene eller spr\u00e5kbileta, skjuler tala i starten matematikkbileta. N\u00e5r bokstavane og tala er p\u00e5 plass, ventar eventyra. Barn er opptekne av dei store sp\u00f8rsm\u00e5la. Kva er bak stjernene? Kva kjem etterp\u00e5? Korleis heng ting saman? Abelprisen er oppretta for \u00e5 bidra til \u00e5 heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til \u00e5 bli interessert i matematikk, heiter det. Niels Henrik Abel var ingen spesielt nytteorientert forskar. Han var ein ganske einspora mann, som i dag antakeleg truleg ville blitt seddtt p\u00e5 som den typiske fagidiot fr\u00e5 tidleg alder. Det var dei store, teoretiske sp\u00f8rsm\u00e5la som opptok han. Eg er ikkje matematikar, eg kan ikkje forklare mysteriet med femtegradslikninga. Men eg kan forst\u00e5 gleda, inspirasjonen ved \u00e5 oppdage matematiske land der ingen f\u00f8r hadde vore. Trankokarane kan reklamere til dei g\u00e5r konkurs, ; pro- Samfunnsviteren en har m\u00f8tt fem som er ber\u00f8rt t av flytte- planene til Victor Norman. De fem er:tove Sivertsen og Frank Sc\u00f8nhardt dt fra Post- og teletilsynet. Inger Johanne Fjellanger og Bente R\u00f8nnestad jobber i Luftfartstilsynet. tstilsynet. Og Dag Asbj\u00f8rnsen kommer fra Filmtilsynet. duktet dei lagar, er og blir vondt. Matematikk er utvilsamt eit nyttig fag, slik norsk er det. Men medan norskoppl\u00e6ringa har utforska spr\u00e5ket og forteljinga, og bygd vidare p\u00e5 kreativitet og opplevingselementet, synest matematikken \u00e5 sitje bom fast i den praktiske rasjonaliteten. Det er vanskeleg \u00e5 f\u00f8restelle seg ein kreativ matematikk, men det er heilt sikkert mogleg. Matematikken er ikkje historielaus, og dei store sp\u00f8rsm\u00e5la i matematikk har kreva meir kreativitet, fantasi og leik i l\u00f8ysinga enn dei fleste andre fagomr\u00e5de. Mitt poeng er at det ikkje ville skade \u00e5 vise fram ogs\u00e5 den sida av matematikken. Matematikken treng s\u00e5rt til ei refortrylling. Om ein granskar l\u00e6reb\u00f8kene og retorikken om matematikkoppl\u00e6ringa, skulle ein tru fantasi og matematikk var gjensidig utelukkande storleikar. Matematikk m\u00e5 du l\u00e6re fordi det er sunt for deg, og fordi det er praktisk \u00e5 kunne. Punktum. Men for dotter mi og nokre av hennar vener er matematikk framleis yndlingsfaget. Det er ikkje fordi dei er s\u00e5 opptekne av \u00e5 dele eple og p\u00e6rer rettferdig her i verda, eller fordi dei synest at det er utruleg viktig \u00e5 vite kor mange s\u00f8sken dei fleste i klassen har, men fordi matematikken er ei verd som dei nettopp har l\u00e6rt seg \u00e5 sj\u00e5 inn i. P\u00e5 sitt beste er matematikken som ein gamaldags stjernekikkert; han viser fram nye bilete av verda. Eit tal kan f\u00f8re vidare til eit nytt tal, til end\u00e5 eitt og p\u00e5 mystisk vis til eit tredje. Utfordringa er \u00e5 trylle fram stjernene i auga ogs\u00e5 for matematikken. Artikkelen er tidligare publisert i tidsskriftet Syn og Segn\n\n\n\n\n\n9 De teites l\u00f8sning Skr\u00e5tt blikk Kristin Clemet endrer norsk skole i et raskt tempo mot \u00e5 bli mer avhengig av foreldrenes \u00f8konomiske evne, sosialdemokratiet svarer med \u00e5 feire den eksisterende enhetsskolen som den var den beste av alle mulige. Teitere er det knapt mulig \u00e5 v\u00e6re. Foto: Trond Fj\u00f8rtoft E n merkverdig koalisjon har vunnet frem i norsk skolepolitikk, og det er alliansen mellom religi\u00f8se fundamentalister, pedagogiske frifanter og markedsliberalister. Den h\u00f8yredominerte regjeringen har klart \u00e5 gjennomf\u00f8re flere store endringer i skolepolitikken takket v\u00e6re at alle akt\u00f8rer i norsk skole, bortsett fra Utdanningsforbundet, er enige. Mange \u00e5rs sosialdemokratisk skolepolitikk har tvunget pedagogiske nybrottsarbeidere som Steinerskolene og Montessorri til \u00e5 g\u00e5 i ledtog med kristne og muslimske fundamentalister. Den norske enhetsskolen som - det s\u00e5 vakkert heter - har i sosialdemokratiets retorikk v\u00e6rt forvalteren av fellesskap, og v\u00e6rt det viktigste elementet i et egalit\u00e6rt samfunn. Alle som har v\u00e5get utfordre denne modellen har v\u00e6rt bekjempet med flid og forn\u00e6rmelser. Antroposofene som st\u00e5r bak de norske Steinerskolene har i sannhetens navn v\u00e6rt en broket forsamling som har skapt b\u00e5de gode og d\u00e5rlige skoler. For noen elever har dette tilbudet v\u00e6rt vidunderlig, for andre har det v\u00e6rt temmelig destruktivt. Akkurat som enhetsskolen. Steinerskolen og ei heller Montessorri er ikke et bedre alternativ i ett og alt, men det er et alternativ. Denne pedagogikken har hatt et knippe idealister som sine s\u00e5menn, de har s\u00e5gar hatt lavere l\u00f8nn enn de lave l\u00f8nningene den norske enhetsskolen gir sine ansatte. Det er ikke profitthunger og kynisme som har v\u00e6rt drivkraften. Imidlertid har de frem til n\u00e5 hatt vesentlige vanskeligere k\u00e5r enn den offentlige skolen, og har derfor gjennom \u00e5rene opparbeidet et ikke ubegrunnet hat til Arbeiderpartiets skolepolitikk. Inntil Kristin Clemet fikk p\u00e5 plass sine nye friskolelov var det kun tillatt \u00e5 opprette en skole hvis man utgjorde et pedagogisk eller religi\u00f8st alternativ. Ergo havnet Rudolf Steiners disipler i b\u00e5s med mennesker som insisterer p\u00e5 at mannen er kvinnen overlegen, og at fysisk avstraffelse ikke er \u00e5 forakte. Den nye privatskoleloven \u00e5pner for at enhver kan starte grunnskole, uten noen spesifikk religi\u00f8s eller pedagogisk begrunnelse. SVs utdanningspolitiske talsmann Rolv Reikvam har sagt at det f\u00f8rste han vil gj\u00f8r om SV havner i regjering er \u00e5 reversere loven, og Trond Giske har holdt tordentaler der han sier at Clemets lov vil AV ERLING DOKK HOLM \u00f8ke klasseforskjellene. Og det har han sannsynligvis rett i, for den norske friskoleloven \u00e5pner nemlig for at skolen utover det den f\u00e5r i statsst\u00f8tte kan ta betalt av foreldrene, og her finnes det kun et meget upresist regelverk som gj\u00f8r at det i praksis kan blir store bel\u00f8p. Hva som vil skje er \u00e5penbart, de rike vil lage sine egne skoler. Det skjer overalt ellers i verden. Man kan beklage at de sindige antroposofene har blitt med p\u00e5 denne ferden, men sp\u00f8rsm\u00e5let er selvsagt om man kan kreve at Steinerskolen skal ta samfunnsansvar utover \u00e5 kjempe for sin egen sak? Det er ikke av pedagogiske utgrupper vi skal kreve de store balanserte l\u00f8sningene. Det er av politikerne, for dette er virkelig et sp\u00f8rsm\u00e5l om politikk. I Sverige eksistere det en ganske annerledes situasjon, der har en hver lov til \u00e5 starte grunnskole s\u00e5 lenge visse l\u00e6ringsm\u00e5l blir n\u00e5dd. Imidlertid er det ikke lov \u00e5 ta seg betalt i det hele tatt. Dette er en fremragende l\u00f8sning. Den fungerer. Pedagogisk har den gitt mange nye gode konsepter, lavere klasser er overrepresentert, og den gir den offentlig skolen en kj\u00e6rkommen konkurrent og inspirator. Trond Giske burde ta inn over seg at norsk skole ikke er verdens beste og at den heller ikke fjerner klasseskillene. Tvert i mot. Avkom fra m\u00f8blerte hjem gj\u00f8r det jevnt over bedre p\u00e5 skolen enn arbeiderklassens barn, viser forskningen. Sosialdemokratiet burde slutte \u00e5 forsvare gamle l\u00f8sninger som ikke fungerer overbevisende, og heller godta at det trengs grunnleggende reformer i norsk skole, og at de ikke kan drives frem sentralt, men m\u00e5 ta utgangspunkt i at det finnes tusenvis av dyktige l\u00e6rere som \u00f8nsker seg frihet til \u00e5 realisere en bedre skole. Det er ikke mer komplisert enn \u00e5 kopiere den svenske modellen. Arbeiderpartiet har fortsatt sjansen, hvis partiet legger om kursen i god tid f\u00f8r neste stortingsvalg. KrF ville nok blitt med ogs\u00e5. Norsk skole ville f\u00e5tt en bedre fremtid og Clemets fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape en klasseskole ville havarert. Hvorfor sier man nei til dette? Det er p\u00e5 tide \u00e5 si ja\\! 9\n\n\n\n11 TEKST OG FOTO: TERJE MAR\u00d8Y HJERNEFLUKT FRA ARMENIA 70 \u00e5rs sovjetdiktatur er etterfulgt av et frikapitalistisk korrupsjonsdikatur i Armenia. Gayane og Rudolf Zakaryan m\u00e5 selge sjela om de vil bli rike. Den dag en av oss lar seg bestikke, er dette ekteskapet over, sier fysiker og ingeni\u00f8r Rudolf Zakaryan. Cbest utdanning og st\u00f8rst ayane og Rudolf Zakaryans store bekymring er hjerneflukten fra Armenia. De med som sin store lidenskap, etter \u00e5 ha lagt boksingen p\u00e5 hylla. Hun er barnelege. Deres to barn er David (24) og datteren Anush (22). S\u00f8nnen reiste til venner i USA da han var 17 \u00e5r gammel og er i dag dataingeni\u00f8r. Datteren g\u00e5r p\u00e5 musikkonservatoriet i byen og \u00f8nsker \u00e5 bruke musikk i terapi for handicappede. Mitt store m\u00e5l er \u00e5 kunne bruke musikk til \u00e5 skape livsglede og selvtillit hos funksjonshemmede barn, forteller hun. Problemet i de tidligere \u00f8strepublikkene er at funksjonshemmede settes utenfor, og hun mangler dyktige veiledere til sitt livs prosjekt. Foreldrene vil n\u00f8dig snakke om David, men det skinner igjennom at den opprivende konflikten med Aserbajdsjan om enklaven Nagorno Karabakh ligger under. Det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 stille mannskap til den konflikten. Flere har fortalt om at myndigehetene simpelthen forseglet torgene i armenske byer, samlet sammen unge menn i krigsdyktig alder, og sendte dem til fronten. Det slipoverlevelsesevne velger et komfortabelt liv i vest, der de kan hente seg et anstendig utkomme. Denne emmigrasjonen truer byggingen av et moderne demokrati. Jeg tror vi n\u00e5r m\u00e5let, men det tar mye lengre tid enn om vi hadde f\u00e5tt beholdt dem som reiser, sier Rudolf. Kjernefamilie De har selv v\u00e6rt inne p\u00e5 tanken om \u00e5 flytte. Noen m\u00e5 imidlertid bli igjen for \u00e5 bygge opp igjen Armenia. Det er v\u00e5r utfordring, sier Gayane. Hun er opprinnelig ukrainer, men faren ble forvist til Sibir med hele slekta da han i Stalin-tiden ble beskyldt for kapitalisme, han hadde beholdt sin ene kus kalv litt for lenge. Som sm\u00e5jente r\u00f8mte hun med en onkel til Armenia. Rudolf er armener. De er en akademisk kjernefamilie. Han er fysiker og ingeni\u00f8r, med sjakk 11\n\n og datteren Anush (22). S\u00f8nnen reiste til venner i USA da han var 17 \u00e5r gammel og er i dag dataingeni\u00f8r.\")\n\n12 per de som har kommet seg ut. Men smerten over adskillelse er som et \u00e5pent s\u00e5r i Gayanes uttrykk, hun har ikke sett s\u00f8nnen p\u00e5 sju \u00e5r. Selger unna Begge har de jobb i et land der arbeidsledigheten er over 50 prosent. Hun er i halv jobb p\u00e5 et sykehus i hovedstaden Jerevan, han er i halv stilling i et elektronikkfirma. Men v\u00e5re jobber er ikke mulig \u00e5 livberge seg p\u00e5. En lege tjener dollar i m\u00e5neden. En ingeni\u00f8r omtrent det samme. For \u00e5 overleve m\u00e5 de fleste ta ekstraarbeid eller selge av sine eiendeler. En attraktiv leilighet sentralt kan finansiere en rimeligere leilighet i utkanten av byen, slik at man kan overleve p\u00e5 mellomlegget noen \u00e5r, forteller Rudolf. Denne levem\u00e5ten er en ond sirkel som til slutt ender i forferdelse. Det er derfor en kamp med tiden \u00e5 bygge et samfunn som kan gjenreise folks verdighet, sier Gayane. Selv har de sluppet bedre fra det enn folk flest. De deler en stilling ved Flyktninger\u00e5dets stasjon i Armenia. \u00abN\u00c5R DE UNGE ER FERDIG UTDANNET M\u00c5 DE SM\u00d8RE SEG TIL JOBBER. DEN SOM ANSETTER SKAL HA SITT, SOM HAN M\u00c5 DELE MED FLERE LEDD OPPOVER I SYSTEMET\u00bb Korrupsjon Den store b\u00f8ygen i det nye Armenia er korrupsjon, en klam b\u00f8yg innen alle deler av samfunnet. L\u00e6rere m\u00e5 sm\u00f8res for at barna skal f\u00e5 gode karakterer. Fattige og evnerike ungdommer blir satt til side av de mer priviligerte. Fortsatt er det opptakspr\u00f8ver p\u00e5 universitetene som sikrer at l\u00f8pet ikke er helt kj\u00f8rt n\u00e5r det gjelder h\u00f8yere utdanning, men man er like fullt i en utvikling der utdanningssytemet forvitrer. Korrupsjonen preger skolesystemet fra bunn til topp; selv \u00abekte\u00bb akademiske grader kan kj\u00f8pes ved flere universiteter i de gamle sovjetrepublikkene. N\u00e5r de unge er ferdig utdannet, m\u00e5 de sm\u00f8re seg til jobber. Den som ansetter skal ha sitt, som han m\u00e5 dele i flere ledd oppover i systemet. Videre m\u00e5 den som har jobb sm\u00f8re sine overordnede med deler av l\u00f8nna, om han \u00f8nsker \u00e5 beholde jobben. Slik er korrupsjonen satt i et system som det er vanskelig \u00e5 styre klar av, forteller Rudolf, og kommer med et hjertesukk. - Dere som bor i et opplyst demokrati vil aldri kunne fatte det klamme ubehaget ved \u00e5 leve i et gjennomkorrupt samfunn. Et \u00f8nsket system Selv om korrupsjonen verbalt hevdes \u00e5 v\u00e6re en hovedutfordring for myndighetene, viser den offentlige l\u00f8nnspolitikken noe annet. For \u00e5 overleve anstendig i Jerevan trenger man dollar i m\u00e5nedsl\u00f8nn. N\u00e5r man selv i priviligerte jobber bare har 10 prosent av dette, er det forventet, med stilltiende aksept fra myndighetene, at yrkesaktive henter sitt utkomme p\u00e5 andre m\u00e5ter. De som ikke har mer \u00e5 selge, m\u00e5 finne andre inntektskilder, og sm\u00f8ring er letteste utvei. Selv politimenn, en priviligert gruppe, m\u00e5 la et vist antall kriminelle kj\u00f8pe seg fri for at de skal kunne fors\u00f8rge sine familier. Vi forst\u00e5r derfor godt at mange av v\u00e5re venner drar. De er spr\u00e5kmektige, hardtarbeidende og dyktige, og kan klare seg andre steder. Men ingen av dem har dratt med lett hjerte, forteller Rudolf stille. Foruten de fleste vestlige land er Russland stor avtaker av armenske langtidsutdannede. I vesten fins knapt et lege- og ingeni\u00f8rektepar som ikke er million\u00e6rer? For \u00e5 bli rik her m\u00e5 vi selge v\u00e5r sjel. Jeg h\u00e5per at ingen i v\u00e5r fa- Ekteparet Gayane og Rudolf Zakaryan lever i et korrupt samfunn. De tror og h\u00e5per at den nye generasjonens m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 kan forandre samfunnet. 12\n\n\n\n13 milie blir rike i Armenia, utbryter Gayane. Den dagen min kone tar imot bestikkelser er dette ekteskapet over. Det gjelder begge veier, p\u00e5st\u00e5r Rudolf. \u00abV\u00c5RE LEDERE TENKER SOM I KOMMUNISTTIDEN, F\u00d8RST OG FREMST P\u00c5 SINE EGNE OG VENNERS PRIVILEGIER. DE OFFENTLIGE INSTITUSJONENE FUNGERER UDEMOKRATISK\u00bb. Langt fram Begge ser de muligheter i nydemokratiet som langsomt vokser fram. Men de hevder at det er langt fram til et fungerende demokrati. V\u00e5re ledere tenker som i kommunisttiden, f\u00f8rst og fremst p\u00e5 sine egne og venners privilegier. De offentlige institusjonene fungerer udemokratisk. Et demokratis f\u00f8dsel og utvikling er som et barns. Det utvikles langsomt, f\u00f8rst m\u00e5 det sitte, f\u00f8r det kan krype, g\u00e5 og l\u00f8pe. Vi sliter med \u00e5 finne en balanse. Kanskje m\u00e5 det en helt ny generasjon med en ny tenkem\u00e5te p\u00e5 plass f\u00f8r demokratiet virkelig f\u00e5r vekstvilk\u00e5r hos oss. De unge lever i en friere og \u00e5pnere verden og samler andre inntrykk enn de vi fikk. Det gir h\u00e5p, sier Rudolf. Ogs\u00e5 den nye generasjonen vil f\u00e5 det t\u00f8ft i arbeidet med \u00e5 omforme samfunnet. N\u00e5r de omsider kommer i posisjon, er de forlengst preget av det oljede systemet som slapp dem fram. Fakta: Armenia Areal: km2 Folketall: (offisielt, men h\u00f8yst usikkert. Antagelig betydelig mindre). Styreform: Republikk Hovedstad: Jerevan Spr\u00e5k: Armensk (offisielt) og russisk Religion: Armensk ortodokse kristne Flyktninger i Armenia: ( fra Aserbajdsjan og fra Georgia). Flyktninger fra Armenia: til Aserbajdsjan Landet har felles grense med Tyrkia, Iran, Aserbajdsjan og Georgia. 13\n\n\n\n14 Fremdeles krigstilstand i Nagorno-Karabakh Hans-Wilhelm Steinfelds reportasjer fra urolighetene i Nagorno-Karabakh p\u00e5 -80 tallet ligger der som et bakteppe. Men hva handlet konflikten egentlig om og hvordan er det i omr\u00e5det idag? AV TERJE MAR\u00d8Y agorno Karabakh var i sovjetisk tid en autonom republikk innenfor sovjetrepublikken Aserbajdsjan. Befolkningen var i hovedsak ar- Nmensk, med en betydelig aserisk minoritet. Forhenv\u00e6rende nasjonalitetsminister Josef Stalin bestemte p\u00e5 tvers av et vedtak i partiet i S\u00f8r-Kaukasus at omr\u00e5det skulle v\u00e6re en del av Aserbaijan. Nasjonalistiske krefter i omr\u00e5det har i over hundre \u00e5r \u00f8nsket en geografisk og politisk sammensl\u00e5ing med Armenia. De regionale myndigheter i Nagorno-Karabakh vedtok i 1988 l\u00f8srivelse fra Aserbajdjsjan. Myndighetene i Baku svarte med \u00e5 frata Nagorno-Karabakh omr\u00e5dets relative autonomi. Etniske aserere ble s\u00e5 presset ut. Flere steder i Aserbajdsan ble det gjennomf\u00f8rt blodige pogromer mot armenere, og aserere ble drevet fra Armenia. Det br\u00f8t ut krig. Den ble f\u00f8rt med s\u00e6rlig stor intensitet i V\u00e5penhvilen i mai 1994 har siden stort sett v\u00e6rt respektert. Aserbajdsjan tapte kontrollen med n\u00e6rmere 20 % av sitt samlede territorium til armenerne, som har etablert en egen sikkerhetssone r u n d t Nagorno- Karabakh. Armenerne i Nagorno- Karabakh har erkl\u00e6rt seg uavhengige og s\u00f8kt internasjonal anerkjennelse, noe de ikke har f\u00e5tt. Omr\u00e5det fremst\u00e5r p\u00e5 mange m\u00e5ter som et \u00ablovl\u00f8st\u00bb omr\u00e5de i forhold til internasjonal rett. Motviljen mot aserbajdsjansk overherred\u00f8mme er meget sterk. Styre Nagorno-Karabakh-\u00bbrepublikken\u00bb styres av \u00abpresident\u00bb Arkadij Gukasjan, som r\u00e5der over et slags regjeringsapparat. OSSEs s\u00e5kalte Minsk-gruppe, hvor bl.a. Russland, USA og Frankrike er involvert, pr\u00f8ver \u00e5 finne en l\u00f8sning. Aserbajdsjan tilbyr armenerne i det okkuperte omr\u00e5det \u00abh\u00f8yeste grad av selvstyre\u00bb innenfor den aserbajdsjanske statsdannelsen, mens motparten p\u00e5 sin side i det lengste kan strekke seg til en sidestilt status med Aserbajdsjan i en \u00abfellesstat\u00bb. De to siste \u00e5r har presidentene Robert Kotsjarjan (Armenia) og Heydar Aliev (Aserbajdsjan) f\u00f8rt en dialog om l\u00f8sning av konflikten. De har tilsynelatende kommet et stykke i denne prosessen, men mange frykter at det kan bli vanskelig \u00e5 \u00abselge\u00bb en kompromissl\u00f8sning til folket i de to landene. 14\n\n\n\n15 Kjekt \u00e5 vite.. Kj\u00f8pe bolig? Visste du at du kan l\u00e5ne til kj\u00f8p av bolig gjennom ditt medlemskap i Statens Pensjonskasse? Med en rente p\u00e5 5,5 prosent kan du l\u00e5ne hele 80 prosent av boligens l\u00e5neverdi. Direkt\u00f8r for l\u00e5neomr\u00e5det i Statens Pensjonskasse lover kort saksbehandlingstid og mener tilbudet n\u00e5 er sv\u00e6rt gunstig i forhold til sammenlignbare akt\u00f8rer. - Siden Statens Pensjonskasse tilbyr samme rente innenfor hele 80 prosent av boligens l\u00e5neverdi er det ikke mange andre akt\u00f8rer som kan konkurrere med oss over tid, sier Farseth. Det stilles heller ikke krav til 1. prioritet s\u00e5 fremt l\u00e5net i Statens Pensjonskasse kommer innenfor 80 prosent av l\u00e5neverdien. I tillegg kan du f\u00e5 hele 30 \u00e5rs nedbetalingstid og tre \u00e5rs avdragsfrihet, noe som gj\u00f8r avdragene mindre. Sikkerhet innenfor 80 prosent Statens Pensjonskasse forutsetter pantesikkerhet innenfor 80 prosent av l\u00e5neverdien, og tilbyr samme rente for hele l\u00e5net. I tillegg kan l\u00e5ntakerne f\u00e5 hele 30 \u00e5rs nedbetalingstid og tre \u00e5rs avdragsfrihet. L\u00e5net kan benyttes til kj\u00f8p av bolig, ombygging og refinansiering av boligl\u00e5n. Det maksimale l\u00e5nebel\u00f8pet er kroner. Dersom dere er to som kj\u00f8per bolig sammen og begge er medlemmer av Statens Pensjonskasse, kan dere til sammen s\u00f8ke om inntil kroner innenfor 80 prosent av boligens l\u00e5neverdi. Den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 er via Statens Pensjonskasses elektroniske l\u00e5nes\u00f8knad p\u00e5 nettet. Les mer om boligl\u00e5n p\u00e5 Kun for medlemmer Medlemsr\u00e5dgiveren er et betjeningskonsept fra DnB-konsernet, spesielt utviklet for \u00e5 ivareta dine \u00f8konomiske interesser som foreningsmedlem. Den er en del av samarbeidsavtalen mellom din forening og DnB-konsernet, med sine leverand\u00f8rer: Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring. Sj\u00f8lvstyre e p\u00e5 historisk l\u00e5gm\u00e5l Ver ernet av kommunen og det kommunale sj\u00f8lvstyret har vore sterkt, men deira opph\u00f8gde status kan vere e i ferd med \u00e5 forvitre. - I eit hundre\u00e5rsperspektiv er idealet om det lokale sj\u00f8lvstyret p\u00e5 eit historisk l\u00e5gm\u00e5l, seier makt- forskar Yngve Flo. Forskaren, som er tilknytt Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, st\u00e5r bak rapporten \u00abDet lokale og det nasjonale\u00bb fr\u00e5 Makt- og demokratiutgreiinga. Rapporten gjer eit djuptg\u00e5ande dukk i kjelder fr\u00e5 meir enn 100 \u00e5rs ordskifte knytt til utforminga av det lokale og det regionale styringsverket. Yngve Flo har teke f\u00f8re seg dei ulike visjonane som har eksistert n\u00e5r det gjeld denne delen av styringsverket, som b\u00e5de femnar om kommunale organ og det statlege distriktsapparatet, heilt sidan inngangen til 1900-talet. Les mer om resultatene p\u00e5 eller ta kontakt med Her f\u00e5r du alle bank- og forsikringstjenester samlet p\u00e5 ett sted. Vi tilbyr faglig kompetanse p\u00e5 de produkter og tjenester avtalen omfatter og kjennskap til dine gunstige betingelser som medlem. Se ogs\u00e5 hjemmesiden til din forening under: MEDLEMSR\u00c5DGIVEREN\\! Ring s\u00e5 vet du mer Medlemsr\u00e5dgiveren Bank- og forsikringstjenester levert av DnB-konsernet. 15\n\n\n\n16 Kompetanseutvikling Skreddersydd videreutdanningstilbud\\! Samfunnnsviterne og BI tilbyr igjen to delprogram p\u00e5 Masterniv\u00e5. Nedenfor forteller de tidligere kursdeltakerne Kristin Bergersen og Ragnhild Vassvik Kalstad om sine erfaringer. AV GUNN KVALSVIK Kristin Bergersen - Hvorfor valgte du \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs gjennom Samfunnsviterne og BI? - Da jeg s\u00e5 tilbudet i Samfunnsviteren slo jeg til med en gang. Jeg er noe halvstudert (halvferdig hovedfagsoppgave...) og s\u00e5 dette som en mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re en mastergrad. Har alltid hatt lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 BI. Det var verdt hver krone jeg brukte p\u00e5 det. Fordi jeg var i vikariat og mellom jobber betalte ikke arbeidsgiver, men jeg fikk fri til de fleste studiesamlingene. Jeg fikk heldigvis noe st\u00f8tte av Samfunnsviternes kompetanseutviklingsfond og resten finansierte jeg selv. - Hva er din efaring etter \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt kurstilbudet? - Nesten bare positive erfaringer. Faglig var det for min del en del gjentakelser fra statsvitenskap p\u00e5 UiO, men det fungerte i grunnen som Kristin Bergersen er godt forn\u00f8yd med studiene og oppfordrer andre til \u00e5 gj\u00f8re det samme. oppfriskning av gamle \u00absovende\u00bb kunnskaper. Deilig \u00e5 kunne bruke erfaringer fra arbeidslivet i studiesammenheng. Jeg f\u00f8lte meg endelig hjemme og trygg i en forelesningssal. Godt \u00e5 jobbe gjennom en problemstilling sammen med en annen og bruke hodet annerledes enn studiene ved UiO tillot. - Brukte du mye tid? - Jeg brukte mye tid p\u00e5 prosjektoppgaven p\u00e5 det f\u00f8rste fem-vektalls kurset; Offentlig sektors nye rammebetingelser. Den ble til gjengjeld god\\! For meg var det en sunn og god opplevelse \u00e5 bruke tid p\u00e5 studier som relaterte til min erfaring fra arbeidslivet. Det andre kurset; Nye arbeids- og ledelsesformer i off. forvaltning brukte jeg dessverre altfor lite tid p\u00e5 og det gjorde sitt til at prosjektoppgaven fikk lide. Jeg skrev den alene. Det er ikke \u00e5 anbefale. Noe av poenget med kurset er nettopp \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 jobbe sammen med andre. Jeg rakk heller ikke \u00e5 delta p\u00e5 alle studiesamlingene. Eksamen gikk likevel str\u00e5lende\\! - Hva sitter du igjen med? - Mye kunnskap. Her er enkelte eksempler: at globalisering og EU kan v\u00e6re motstridende krefter, at de samme kreftene har stor betydning for utviklingen av norsk offentlig forvalting, at nye arbeids- og ledelsesformer i offentlig forvaltning slik som scenariel\u00e6ring er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 renske opp i den gammeldagse hierarkiske m\u00e5ten det er organisert p\u00e5 i dag. Jeg h\u00e5per scenariel\u00e6ring blir obligatorisk for alle ledere\\! Et godt verkt\u00f8y for langsiktig planlegging og strategiske valg. Ragnhild Vassvik Kalstad - Hvofor valgte du \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs gjennom samfunnsviterne og BI? - Fikk et tilbud i posten fra Samfunnsviternes fagforening, siden jeg hadde tenkt \u00e5 ta et eller annet studium og dette s\u00e5 interessant ut, s\u00f8kte jeg. Synes imidlertid det var noe dyrt, men fikk arbeidsgiver til \u00e5 dekke studieavgiften. S\u00f8kte Samfunnsviterne om st\u00f8tte til reise mellom Karasjok og Oslo, og fikk innvilget st\u00f8tte. - Hva er dine erfaringer etter \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt kursene? - Veldig bra og kunne egentlig tenke meg et oppf\u00f8lgingskurs, men det blir for dyrt med et studium i Oslo - Det finnes ogs\u00e5 billigere alternativer enn BI. Faglig var studiet veldig bra. Gode forelesere og godt praktisk tilrettelagt. - Brukte du lang tid? - Synes vel at jeg brukte for liten tid p\u00e5 studiet, er imidlertig godt forn\u00f8yd med resultatet i forhold til innsatsen. - Hva sitter du igjen med? - Har f\u00e5tt mye st\u00f8rre forst\u00e5else av internasjonal \u00f8konomi og EU-kunnskap - samt hvordan norsk forvaltning p\u00e5virkes. Har ogs\u00e5 f\u00e5tt en st\u00f8rre forst\u00e5else omkring samspillet \u00f8konomi og politikk - et sv\u00e6rt interessant felt. 16\n\n og s\u00e5 dette som en mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re en mastergrad. Har alltid hatt lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 BI.\")\n\n17 5 vekttall Samlingene holdes ved Handelsh\u00f8yskolen BI, Senter for lederutdanning Omstilling i offentlig sektor - tilbud om Master of Management delprogram Samfunnsviternes fagforening videref\u00f8rer samarbeidsavtalen med Handelsh\u00f8yskolen BI om gjennomf\u00f8ring av to 5-vekttalls program p\u00e5 Master niv\u00e5. Kursene er videreutviklet i tr\u00e5d med erfaringer fra forrige gjennomf\u00f8ring og tilbakemeldinger fra kursdeltakerne. Disse har i all hovedsak v\u00e6rt positive. Samfunnsviterne erfarer at mange av medlemmene er opptatt av, og i \u00f8kende grad ber\u00f8rt av, de ulike omstillingsprosessene som er i ferd med \u00e5 endre store deler av offentlig sektor. Noen fordi de har gjennomf\u00f8ring av st\u00f8rre omstillingsprosesser som arbeidsomr\u00e5de. Andre fordi de f\u00e5r sine arbeidsplasser ber\u00f8rt av omstillingen. Programtilbudet fra Handelsh\u00f8yskolen BI tar for seg offentlig sektors nye rammebetingelser og nye arbeids- og ledelsesformer i offentlig forvaltning. Offentlig sektors nye rammebetingelser Store deler av statlig sektor er preget av en utvikling hvor det gjennomf\u00f8res store effektiviseringstiltak, en betydelig omlegging av den offentlige tjenesteproduserende virksomhet og endringer som betyr at andre enn staten selv i stadig st\u00f8rre grad overtar den offentlige tjenesteproduksjonen. Omleggingen medf\u00f8rer omfattende tilpasninger for de institusjoner som skal ivareta de statlige styringsoppgavene. De utfordringer som f\u00f8lger av denne utviklingen er hovedtemaet i programmet \u00abOffentlig sektors nye rammebetingelser\u00bb. Samling 1: og 11. september 2003 NEW PUBLIC MANAGEMENT - MOT MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR Samling 2: og 16. oktober NORSKE VELFERDSORDNINGER I ET INTERNASJO- NALT PERSPEKTIV Samling 3: 4., 5. og 6. november GLOBALISERING OG REGIONAL INTEGRASJON: KON- SEKVENSER FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET Samling og 28. januar 2004 Dag 1 - INTRODUKSJON: NYE ARBEIDS- OG LEDELSES- FORMER Dag 2 - PROSJEKTLEDELSE OG PROSJEKTARBEIDS- FORMEN Samling 2: 18. og 19. februar 2004 ENDRINGSLEDELSE I OFFENTLIG SEKTOR Samling 3: 15. og 16. mars 2004 e-government Samling 4: 3. og 4. mai 2004 SCENARIEL\u00c6RING Kombinasjonsmuligheter Studenter som kun har gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt ett av programmene kan kombinere dette med Prosjektledelse (9 studiepoeng/3 vekttall) og M\u00e5lrettede prosjektanvendelser (9 studiepoeng/3 vekttall) og s\u00e5ledes oppn\u00e5 et uspesifisert Master of Management Program. De to nevnte kurs tilbys ved flere av BI H\u00f8yskolene. Les mer om Master of Management p\u00e5 S\u00f8knadsfrist Offentlig sektors nye rammebetingelser: 20. august 2003 Nye arbeids- og rammebetingelser i offentlig sektor: 10. desember 2003 S\u00f8knadsskjema finner du p\u00e5 samfunnsviterne, for tilsendelse av s\u00f8knadsskjema kan du ta kontakt med Opptakskontoret - BI eller Samfunnsviterne Nye arbeids- og ledelsesformer i offentlig forvaltning Offentlig forvaltning blir utsatt for et stadig sterkere og mer omfattende press for fornyelse, omstilling og effektivisering. Presset har blant annet gitt seg utslag i at forvaltningen har begynt \u00e5 eksperimentere med nye arbeids- og ledelsesformer. Formene er delvis hentet inn og tilpasset forvaltningen etter modell fra privat sektor, men vi ser ogs\u00e5 tendenser til arbeidsog ledelsesformer som er spesielt utviklet i og for offentlig virksomhet. \u00abNye arbeids- og ledelsesformer i offentlig forvaltning\u00bb gjennomf\u00f8res v\u00e5ren 2004 og har f\u00f8lgende fremdrift: 17\n\n\n\n18 Til debatt Er akademia for ensidig avhengig av statens inntekter? Norsk n\u00e6ringsliv og akademia har problemer med \u00e5 samarbeide. Dette til tross for at begge hevder at de vil samarbeide og ha gjensidig nytte av hverandre. Myter og ideer, samt tradisjon og historie taler imidlertid i mot en endring. Det samme gj\u00f8r en del sentrale akt\u00f8rer og oljerikdommen. TEKST: GUNN KVALSVIK A rbeidsminister Victor D. Norman har i klar tale sagt at universitetene bare utdanner byr\u00e5krater og helsearbeidere som ikke kan brukes i n\u00e6ringslivet. Dessverre er han ikke alene om \u00e5 mene dette. Han skriver seg inn i en lang og typisk norsk tradisjon for gjensidig mistenkeliggj\u00f8ring mellom n\u00e6ringslivet og akademia. La oss tenke oss f\u00f8lgende scenario: Vi v\u00e5kner en morgen, henter avisen og setter oss med kaffekoppen. P\u00e5 framsiden av avisen st\u00e5r f\u00f8lgende overskrift; Olje- og gassbr\u00f8nnene i Nordsj\u00f8en er tomme. Det er slutt p\u00e5 oljen. Hva gj\u00f8r vi da, etter vi har drukket opp kaffen, satt oss p\u00e5 trikken og startet dagen, selvsagt. Det er da vi m\u00e5 bli kreative, tenke nytt og g\u00e5 videre i nye retninger. Kanskje det er et slikt scenario som skal til for \u00e5 f\u00e5 i stand et tettere samarbeid mellom universitet og n\u00e6ringsliv. Eller ville det v\u00e6re mulig \u00e5 starte samarbeidet n\u00e5? Stereotypier N\u00e6ringslivsfolk har i lang tid oppfattet akademikeren som en s\u00e6r teoretiker, totalt ubrukelig til \u00e5 utf\u00f8re et realt dagsverk, og fullstendig umulig \u00e5 samarbeide med. En asosial einst\u00f8ing stappfull av kritiske motforestillinger som forhindrer at n\u00f8dvendige avgj\u00f8relser tas. P\u00e5 den andre siden har vi akademikernes skepsis til de kjappe pengeflytterne, med italiensk knirk i polerte sko, silkeslips og kre- dittkort. Folk som aldri har hatt et litter\u00e6rt verk p\u00e5 nattbordet, men som heller avreagerer med golf eller ekstremsport, og med en samfunnsforst\u00e5else som begrenser seg til kunnskaper om oppsiden og b\u00e5nnlinjen. Kunnskap og/eller penger? La oss pr\u00f8ve \u00e5 se litt kritisk p\u00e5 hva universitet p\u00e5 den ene siden holder p\u00e5 med, eller hva som er deres prosjekt. Og hva er det som er n\u00e6ringslivets prosjekt. N\u00e6ringslivet har ogs\u00e5 oppgaver utover det \u00e5 skape verdier og arbeidsplasser p\u00e5 kort sikt. Det at andelen av oppdragsforsking og antall personer med doktorgrad som arbeider i n\u00e6ringslivet er p\u00e5 europeisk bunniv\u00e5, er et faresignal. Det m\u00e5 ogs\u00e5 stimuleres til debatt n\u00e6ringslivsfolk imellom som fremkaller andre verdier enn de som ofte sitter igjen hos dagens unge. Entrepren\u00f8r\u00e5nd og gr\u00fcndervirksomhet handler ikke om hytter p\u00e5 S\u00f8rlandet og offshore-vm (det kommer etterp\u00e5). Skaper n\u00e6ringslivet selv grobunn for grundig diskusjon er det st\u00f8rre sjanse for flere gode ideer og dermed verdiskaping og skatteinntekter som ikke er petroleumsrelatert. Det vil ogs\u00e5 gj\u00f8re at flere av v\u00e5re ledere vil v\u00e6re i stand til \u00e5 ta p\u00e5 seg internasjonale oppgaver. Historien som ledetr\u00e5d R\u00e5dgiver ved Oslo Teknopol og professor 2 ved H\u00f8yskolen i Agder, Jan Erik Grindheim, mener vi b\u00f8r se p\u00e5 18\n\n\n19 Til debatt Det er ikke bare utseende som er forskjellig mellom Oxford University og Universitetet i Oslo (Foto: UiO). Samarbeidet mellom n\u00e6ringsliv og universitet er i ange land mye mer vanlig enn her hjemme. P\u00e5 godt og vondt? v\u00e5r historie og ikke minst l\u00e6re fra andre europeiske land for \u00e5 komme ut av v\u00e5re fastgrodde tanker og relasjonelle konflikter. - Det er et faktum at universitetet utdanner mennesker med kompetanse som passer inn i arbeidslivet og n\u00e6ringslivet faktisk trenger universitetsutdannedes teoretiske kunnskap. La oss begynne fra begynnelsen, med et historisk overblikk. Hvorfor har vi et s\u00e5 skarpt skille mellom universitet og privat sektor i Norge? Norske universiteter ble f\u00f8rst etablert etter av vi var en nasjon. Nasjonalstaten kom f\u00f8r universitetet, med andre ord. Det betyr at staten startet og satte seg selv til \u00e5 finanseiere institusjonen, og gjorde det ikke lettere. Dette skiller seg fra mange andre land der universitetene har eksistert som selvstendige enheter finansiert av fond, stiftelser og n\u00e6ringsliv. En modell som ikke bare har brakt forsking n\u00e6rmere n\u00e6ringslivet, men ogs\u00e5 brakt n\u00e6ringslivet n\u00e6rmere forskning. Norges klare avhengighetsforhold mellom stat og universitet har ikke bare isolert kunnskapen, men ogs\u00e5 skapt ideen om at dette er fruktbart for utvikling av kunnskap. Det er derfor ikke s\u00e5 merkelig n\u00e5r man h\u00f8rer at kunnskap kan misbrukes og subjektiviseres dersom den kommersialiseres. Som om kunnskapen beholder sin dyd innenfor universitetet sine vegger\\! Kanskje er det dette lederen i Forskerforbundet, Kolbj\u00f8rn Hagen mener, n\u00e5r han i Aftenposten nylig pekte p\u00e5 faren for at noen universitetsutdannede selger kompetansen sin til n\u00e6ringslivet? \u00c5 g\u00e5 i europal\u00e6re En av Grindheims kjepphester er at vi m\u00e5 l\u00e6re av Europa for \u00e5 komme ut av uf\u00f8ret v\u00e5rt. I tillegg til \u00e5 ha en annen og mer fristilt historie, s\u00e5 er universitetene i enkelte land knyttet tettere opp mot n\u00e6ringslivet Det er s\u00e6rlig to land som utpeker seg:. - Foregangsland i Europa som er flinkest p\u00e5 slikt samarbeid - er Tyskland og Storbritannia. Universitetene er helt avhengige av st\u00f8tte fra n\u00e6ringslivet og m\u00e5 dermed holde seg oppdaterte p\u00e5 hva som skjer og er aktuelt, sier Grindheim. Det samme gjelder for n\u00e6ringslivet. De bruker akademia aktivt for \u00e5 komme videre i produksjon av b\u00e5de kunnskap og fremtidsrettet teknologi. Kanskje er denne naturlige koplingen mellom de to bakgrunnen for at st\u00f8rre tyske aviser har egne forskningsbillag i avisene sine? Resultatet av et slikt samarbeid er, if\u00f8lge Grindheim, at en f\u00e5r en gjensidig forst\u00e5else for at en jobber mot samme m\u00e5l. Gode relasjoner gj\u00f8r videre at en faktisk f\u00e5r kunnskap om hverandre og interesse og respekt for det den andre parten holder p\u00e5 med. Mangel p\u00e5 dannelse blant landets n\u00e6ringsmagnater Et annet s\u00e6rtrekk ved Norge som bremser et n\u00e6rmere samarbeid mellom privat sektor og universiteter er mangelen p\u00e5 dannelse blant lederne. Med dannelse menes h\u00f8yere allmennfaglig utdanning og kunsten \u00e5 tenke analytisk rundt ulike temaer. Dannelse kan sees p\u00e5 som selve essensen i h\u00f8yere universitetsutdannelse. Dette mener Grindheim ikke bare er uheldig, men direkte blokkerende for et eventuelt samarbeid. - S\u00e5 lenge det er s\u00e5 f\u00e5 dannede innenfor topplederne i n\u00e6ringslivet er det liten grunn til \u00e5 tro at universitetskompetanse blir verdsatt eller sett som verdifull i det hele, mener Grindheim. Ogs\u00e5 her b\u00f8r vi se til kontinentet. \u00c5 ha forst\u00e5else for at en kan bevege seg p\u00e5 tvers av offentlig 19\n\n\n20 Til debatt og privat sektor er ikke bare et \u00f8nske men noe som er vanlig praksis. I en slik kontekst blir leder i Forskerforbundet sin advarende finger om objektivitetsfaren uforst\u00e5elig, og det samme kan en nok si om arbeidsministeren sine uttalelser om bruken av universitetsutdannede. Fremtidens arbeidsmarked Er det noen grunn til \u00e5 endre m\u00f8nsteret s\u00e5 lenge vi har oljen? Kanskje vi bare skal la akademia og n\u00e6ringslivet fortsette som f\u00f8r til glede for b\u00e5de Forskerforbundet og arbeidsministeren? Ja, der er faktisk grunner for \u00e5 endre m\u00f8nsteret. Det er nemlig en kostbar konflikt vi har valgt \u00e5 hold i hevd. I et moderne samfunn er kunnskap og kunnskapsproduksjon ikke bare et sidespor, det er selve livsnerven som skal drive samfunnet inn i fremtiden. Og da er det trist om n\u00e6ringslivet ikke f\u00e5r ta del i det. ECON Senter for \u00f8konomisk analyse har gjort en beregning som viser at i 2020 vil anslagsvis arbeidstagere v\u00e6re tilknyttet virksomheter som ikke eksisterer i dag. ECON sier ogs\u00e5 at anslagsvis 85 prosent av de bedrifter som vil eksistere i \u00e5r 2020, enn\u00e5 ikke er etablert. Flere av disse vil v\u00e6re kunnskapsbedrifter. Tallene er fremkommet ved at man har antatt samme utskiftningstakt i bedriftsmassen de neste 20 \u00e5r som Norge har opplevd p\u00e5 og 90-tallet. Sett i et slikt lys fyller verken akademia eller n\u00e6ringsliv sine samfunnsroller med riktig innhold. I tillegg til sine daglige oppgaver m\u00e5 man l\u00f8fte blikket og \u00f8nske \u00e5 l\u00e6re av andre - for \u00e5 skape den kreative, intellektuelle og materielle kapital som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 m\u00f8te tiden etter oljealderen. Og for \u00e5 m\u00f8te og skape fremtidens arbeidsmarked. p\u00e5 jakt etter mangfoldig kompetanse. Fra n\u00e6ringslivshold er det ogs\u00e5 krefter som tenker nytt og ikke definerer universitetsutdannede som er ubrukelig til annet enn byr\u00e5krati slik v\u00e5r arbeidsminister gj\u00f8r. I store bedrifter som Statoil og Hydro er flere akademikere med hovedfag fra forskjellige teoretiske disipliner g\u00e5tt inn i ulike stillinger. Man snakker om mangfold og variert kompetanse. Men tallet p\u00e5 sysselsettinger er lavt i forhold til det som kan forventes. Fremdeles er det mennesker som er utdannet fra NHH og NTH (n\u00e5 NTNU) som dominerer ledersjiktet i norsk n\u00e6ringsliv. Hittil har offentlig forvaltning v\u00e6rt flinkest til \u00e5 anvende universitetskompetansen, men n\u00e5 kommer alts\u00e5 fremtidsrettede private firmaer stadig mer p\u00e5 banen. Nytt scenario En ny morgen. Vi st\u00e5r opp, henter avisen og sette oss ned med kaffen. Som vanlig begynner vi p\u00e5 del fire forskningsdelen som er den mest popul\u00e6re delen.. Bakgrunnen for scenarioet er at Norge har l\u00e6rt av Tyskland, og der har mange store aviser egne forskingsbilag. Et bilag som inviterer n\u00e6ringslivet inn i forskningsverden og som tvinger forskere til \u00e5 formidle og dele kunnskapen sin. Positive prosesser eller bl\u00e5russ mot r\u00f8druss? Selv om ikke havbunnen er helt tom for olje og gass enn\u00e5, s\u00e5 finnes det heldigvis krefter som arbeider for et tettere samarbeid mellom n\u00e6ringsliv og akademia. Det hjelper ogs\u00e5 at det fra tid til annen h\u00f8res klagesanger fra begge leire om den rigide skansen som har f\u00f8rt til at Norge i lang tid har hatt et segregert n\u00e6rings- og arbeidsliv. P\u00e5 Universitetet i Oslo har man i ti \u00e5r arbeidet for \u00e5 synliggj\u00f8re akademisk kompetanse overfor n\u00e6ringslivet, blant annet gjennom opprettelsen av et Karrieresenter. I en kronikk i Dagbladet hevder lederen av Karrieresenteret, Anne-Britt Markman at resultatene har begynt \u00e5 vise seg: - Et stort arbeid har v\u00e6rt lagt ned for \u00e5 stimulere n\u00e6ringslivet til \u00e5 bes\u00f8ke universitetet og rekruttere kandidater herfra. N\u00e5 ser vi resultater, godt hjulpet av samfunnsmessige endringer. Globaliseringen av markedene, endringer i produksjonen fra varer til kunnskap og tjenester, samt \u00f8kt kamp om kompetansen har f\u00f8rt til at n\u00e6ringslivet n\u00e5 i st\u00f8rre grad opps\u00f8ker universitetsmilj\u00f8et 20\n\n\n\n### Far min sa ein gong at ein m\u00e5 velje sine kampar\n\n\n### GISKE OS \u00f8ydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2774b03b-bcd8-4915-b385-b6672ce1883d"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/fiat-og-farmor-i-vilden-sky-iben-sandemose-9788202334055", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:22Z", "text": "| Forlag:       | Cappelen Damm  |\n| Serie:        | Fiat og Farmor |\n| Serienummer:  | 6              |\n| ISBN/EAN:     | 9788202334055  |\n| Alder:        | 2 - 6          |\n\n \n##### Omtale Fiat og Farmor i vilden sky\n\n \nFarmor har flyskrekk. Hun har aldri v\u00e6rt i et fly. Men n\u00e5 vil hun. Fiat elsker \u00e5 fly og de skal reise sammen. Farmor pakker: Rokkering, kjevle og eggdeler. Altfor mye\\! roper Fiat og gir Farmor en liten koffert. Gjennom hele reisen hjelper Fiat Farmor slik at hun klarer flyskrekken sin.\n\nKlok og morsom bok som ogs\u00e5 er en fin lese-selv-bok for de yngste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7225d4a8-3ca0-447d-a875-28687e156fb1"}
+{"url": "http://vindheim.net/myte/innledning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:01Z", "text": "\n\n> Kagge Forlag, Oslo 2005.\n\n  \n  \n# Innledning\n\nFor en liten generasjon siden ble religion her hjemme automatisk assosiert med kristendommen, \u00e5 v\u00e6re religi\u00f8s har v\u00e6rt det samme som \u00e5 v\u00e6re kristen. Og mange tok det for gitt at religi\u00f8siteten snart ville d\u00f8 ut, som en n\u00f8dvendig konsekvens av modernisering og folkeopplysning.  \n  \nSlik har det som kjent ikke g\u00e5tt. Riktignok har oppslutningen om de etablerte kirkenes gudstjenester v\u00e6rt synkende, men interessen for religi\u00f8sitet utenfor disse rammen har \u00f8kt. Dette gjelder b\u00e5de for *fremmede* religioner; slik som katolisisme, islam, hinduisme og buddhisme, men ganske s\u00e6rlig gjelder det for en lang rekke religi\u00f8se organisasjoner og str\u00f8mninger som gjerne betegnes som *nye religioner.* Vi skal f\u00e5 se at disse \"nye\" religionene har en lang historie bak seg. *  \nReligionsforskeren Wouter Hanegraaff skjelner mellom *new age* og et videre felt som han kaller *nyreligi\u00f8se bevegelser*. I tillegg til de str\u00f8mningene som faller inn under newage-begrepet, omfatter *nyreligi\u00f8se bevegelser* ogs\u00e5 en rekke, tildels vel etablerte, bevegelser med sitt utspring i siste halvdel av det nittende \u00e5rhundre.  \n  \n\nMen de nye religi\u00f8se str\u00f8mningene uttrykker seg ikke bare gjennom organisasjoner som menigheter og sekter. De er gjennom filmer, b\u00f8ker og tvprogrammer blitt deler av v\u00e5r felles kulturelle hverdag. De spenner fra det mest trivielle sludder til de mest sublime filosofiske vyer, fra kosmiske spekulasjoner til mer eller mindre gode r\u00e5d om dagliglivets problemer.  \n  \nVi skal i denne boka se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan disse nye religionene springer ut av gamle religi\u00f8se og kulturelle understr\u00f8mninger i europeisk og etterhvert amerikansk kulturhistorie. For det er ikke slik at mystikk, okkultisme og magi er nye fenomener. De kan nok vise seg i nye kl\u00e6r, men under kjolen er likevel det meste som f\u00f8r.  \n  \n  \n**Vestens mysterier  \n**N\u00e5r vi snakker om mystikk assosierer vi ofte til *\u00f8stens mystikk*. Mystikk blir oppfattet som noe fremmed, noe som kommer fra det fjerne \u00d8st. Men dette er en feilkopling. Der er ingen mangel p\u00e5 mystikere og mystiske organisasjoner i vesterlandets kulturtradisjon.  \n  \nSentralt i mystikken er den direkte opplevelsen av en h\u00f8yere virkelighet gjennom ekstase. Denne opplevelsen har til alle tider og under alle himmelstr\u00f8k blitt skildret i forbausende likeartede ordelag. Religionshistorikere som Rudolf Otto og Mircea Eliade mener en slik mystisk erfaring er grunnlaget for all religion.  \n  \nDe menneskene som har personlige mystiske opplevelser fors\u00f8ker gjerne \u00e5 formidle sine erfaringer i spr\u00e5ket til den framherskende religi\u00f8se tradisjonen - men siden det er snakk om personlige og sterke opplevelser vil beretningene ofte avvike fra den ortodokse l\u00e6re, og derfor st\u00f8te p\u00e5 motstand fra de etablerte religi\u00f8se strukturene og deres embetsmenn.  \n  \nDen mystiske opplevelsen kan komme plutselig, uventet, eller den kan komme som resultat av en bevisst innsats. Mange har opplevd en mystisk innsikt i enerom, men det finnes ogs\u00e5 organisert mystikk.  \n  \nMysterier kan v\u00e6re religi\u00f8se sammenkomster der deltakerne gjennom spesielle ritualer s\u00f8ker \u00e5 n\u00e5 fram til kontrollerte mystiske opplevelser. Den som har gjennomg\u00e5tt et slikt mysterierituale sies \u00e5 v\u00e6re innviet i mysteriene, og opptaksseremonien for det nye medlemmet kalles en innvielse. Det kunne - og kan - v\u00e6re en hel serie slike innvielser, der kandidaten etterhvert f\u00e5r stadig st\u00f8rre innblikk i mysteriene; og en vil da snakke om innviede av ulike grader.  \n  \nEn kan si at en person er innviet i en grad med et s\u00e6rskilt nummer eller navn - eller en kan gi kandidaten en betegnelse som viser hvilken grad han eller hun har oppn\u00e5dd. Denne boka inneholder mange eksempler p\u00e5 dette. Det er ogs\u00e5 vanlig med spesielle tegn og kodeord som de innviede kan kjenne hverandre igjen ved, og som skal forhindre at utenforst\u00e5ende skal kunne trenge inn.  \n  \nOfte vil det i mysteriesamfunn v\u00e6re slik at medlemmene f\u00e5r del i visse l\u00e6rdommer som holdes skjult for de utenforst\u00e5ende. En slik indre l\u00e6re kalles *esoterisk* og den kan ofte avvike fra den versjonen som legges fram for de utenforst\u00e5ende - den ytre, eller *eksoteriske* l\u00e6re.  \n  \nI gradinndelte organisasjoner, kan det ofte v\u00e6re slik at den indre l\u00e6re bare er kjent av et lite f\u00e5tall som har n\u00e5dd den h\u00f8yeste graden av innvielse. Hemmelighetene er blitt gradvis \u00e5penbart.  \n  \n  \n**Okkult og esoterisk  \n**De religi\u00f8se fenomenene vi skal ta for oss i denne boka er f\u00f8rst og fremst av de typene som kalles esoteriske og okkulte. Begge ordene viser til noe hemmelighetsfullt - okkult betyr skjult eller m\u00f8rklagt, mens esoterisk betyr forbeholdt noen f\u00e5, utvalgte.  \n  \nEsoterikere og okkultister hevder \u00e5 ha adgang til viktige kunnskaper og opplevelser som er utilgjengelige for folk flest. De tar for seg kunnskapsomr\u00e5der som ligger i grenselandet mellom religion og psykologi.  \n  \nOkkulte doktriner er l\u00e6rdommer hvis historie i sannhet er lagt i m\u00f8rke. En del av forklaringa ligger i det faktum at okkultismen tar for seg usynlige eller skjulte fenomener; korrespondanser mellom stjerner og mennesker eller mellom farger og toner. Okkultismen omfatter ogs\u00e5 kunnskaper om usynlige vesener, som engler, djevler, elementaler og \u00e5nder av ulike slag, samt kunnskaper om subtile energier og om *h\u00f8yere legemer* som skal v\u00e6re endel av menneskets skjulte natur.  \n  \nDet m\u00f8rket okkultismen er innhyllet i, skriver seg delvis fra den undertrykkelsen de seirende oppfatningene har utsatt taperne for. Men m\u00f8rklegginga har dessuten preg av en bevisst hemmeligholdelse fra de innviddes side.  \n  \nDe hemmelige kunnskapene om \u00e5 manipulere naturen gjennom\u00e5 p\u00e5kalle \u00e5nders hjelp, eller gjennom telepati, levitasjon, materialisering og mye annet har kunnet misbrukes av den som ikke har hatt den rette moralske styrke. For \u00e5 unng\u00e5 at slike kunnskaper skulle falle i gale hender, har de blitt presentert bit for bit. Og de innerste hemmelighetene har v\u00e6rt forbeholdt noen ganske f\u00e5, de har v\u00e6rt *esoteriske* i motsetning til den l\u00e6re som har v\u00e6rt presentert for alle, den eksoteriske.  \n  \nEsoterisk religion brukes i religionsvitenskapen ogs\u00e5 mere spesielt, ikke om en hemmeligholdt kunnskap men om et betsemt kunnskapsinnhold og en \u00e5ndsfilosofisk tradisjon. Den franske religionsforskeren Antoine Faivre identifiserer fire n\u00f8dvendige elementer i et esoterisk livssyn i denne betydningen:  \n\n1\\) Troen p\u00e5 korrespondanser;  \n2\\) Overbevisningen om at naturen er levende;  \n3\\) Dechiffrering av verdens hieroglyfer (samband mellom det synlige og det usynlige);  \n4\\) Personlig forvandling eller omdanning (innvielse)  \n  \nFaivre presenterer dessuten ytterligere to kriterier som vanligvis er tilstede, men som han ikke anser som n\u00f8dvendige. Det er *en aktiv synkretistisk tendens* og *et system for formidling av doktrinene*. Alle disse elementene vil vi st\u00f8te p\u00e5 gjennom hele den framstillinga som f\u00f8lger.  \n  \nFor Faivre er *okkultisme* en snevrere merkelapp enn esoterisme. Han bruker okkult som betegnelse p\u00e5 *noen* versjoner av de esoteriske tradisjonene. En annen religionshistoriker, Wouter Hanegraaff, har utviklet Faivres terminologi videre, og reserverer bruken av begrepet *okkultisme* for de *moderne* esoteriske str\u00f8mningene. Fullt s\u00e5 spesialisert vil jeg ikke v\u00e6re i denne boka - jeg vil bruke begrepene okkult og esoterisk litt om hverandre.  \n  \n\n**Skjulte makthavere**  \nAdepter, eller mestere, er et navn p\u00e5 dem som behersker de okkulte kunstene. Teosofiens grunnlegger,, Madame Blavatsky, hevdet \u00e5 ha sine kunnskaper fra et brorskap av innviede som levde i Tibet. Disse var igjen tilknyttet et globalt hierarki, det Store Hvite Brorskapet, eller den Store Hvite Losjen, som st\u00e5r bak alle religioner og mysterietradisjoner.  \n  \nDet finnes ogs\u00e5 onde mestere, vil mange hevde, tilknyttet det Svarte Brorskapet. Disse bruker de okkulte kunnskapene til egoistiske form\u00e5l og til skade for menneskehetens utvikling. Mulighetene for slike misbruk er ogs\u00e5 en \u00e5rsak til hemmeligholdelse av okkulte kunnskaper. Omfattende misbruk av esoteriske kunnskaper var en viktig \u00e5rsak til Atlantis' undergang, heter det for eksempel.  \n  \nDet finnes selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 mere finurlige varianter som regner med flere ulike grupper av skjulte mestere, noen velvillig innstilt overfor oss mennesker, andre fiendtlig innstilt, noen kanskje helt likegyldig, og noen som fra sitt h\u00f8ye utsiktspunkt rett og slett er nysgjerrig p\u00e5 menneskeheten, slik som vesle Hassein som i Gurdjieffs fortellinger ber sin bestefar Beelzebub \u00e5 fortelle mere om de slimete tobeinte skapningene som visstnok holdt til p\u00e5 en av planetene i et fjernt solsystem han en gang hadde v\u00e6rt forvist til.  \n  \nMange av de personene og bevegelsene vi skal dr\u00f8fte p\u00e5 de f\u00f8lgende sidene var, og er, optatt av \u00e5 finne de skjulte mestrene og f\u00e5 del i deres kunnskap, andre p\u00e5st\u00e5r eller har p\u00e5st\u00e5tt at de har funnet kildene til den skjulte kunnskapen og \u00f8nsker \u00e5 formidle eller fortolke disse dype sannhetene til den uvitende menneskeheten, som du og jeg, kj\u00e6re leser, nok m\u00e5 henregnes til.  \n  \n**Kjettere  \n**Denne boka handler om kjettere i vestlig tradisjon. Et kjetteri m\u00e5 alltid defineres i forhold til en ortodoksi, og det ortodokse er i denne sammenheng de store kristne trossamfunnene; f\u00f8rst og fremst den romersk-katolske kirken, som har dominert Europas religi\u00f8se liv i mere enn 1500 \u00e5r; men ogs\u00e5 en rekke andre kristne kirker og trossamfunn, deriblant Den Norske Kirke.  \n  \nDermed ikke sagt at kjettere ikke kan v\u00e6re kristne; mange vil iallfall oppfatte seg selv som kristne, men det er i de fleste tilfelle en kristendom som er radikalt avvikende fra den ortodokse. I de f\u00f8rste kapitlene i denne boka ser vi hvordan gnostikere, arianere, manikeere og katarer er blitt utst\u00f8tt og forfulgt av en kristen kirke som gjennom sin allianse med den verdslige statsmakt hadde f\u00e5tt mulighet til \u00e5 bringe enhver kritisk r\u00f8st (nesten) til taushet. Undertrykte kristne elementer er derfor et viktig element i de europeiske kjettertradisjonene. Rester av f\u00f8rkristne religioner er selvsagt et annet sentralt element.  \n  \nVi skal f\u00f8lge disse europeiske tradisjonene s\u00e5 langt tilbake vi kan. Vi skal se hvordan den flyter i sm\u00e5 og store str\u00f8mmer fra Europas f\u00f8dsel i Middelhavets b\u00f8lger til v\u00e5re dagers religi\u00f8se bevegelser. Vi begynner med de prehistoriske kulturene i Babylon, Mesopotamia og Egypt, og viser hvordan elementer derfra ble f\u00f8rt videre i de klassiske greske og romerske sivilisasjonene.  \n  \nI middelalderen f\u00f8res disse tradisjonene videre i det skjulte, men dukker opp i dagen blant annet i endel religi\u00f8se og filosofiske bevegelser og ordenssamfunn. Omkring renessansen trer en reorganisert okkult filosofi fram; den hermetiske; som snart etter smelter sammen med rosenkreutzerbevegelsen og frimureriet.  \n  \nI slutten av det nittende og de f\u00f8rste \u00e5rtiene av det tjuende \u00e5rhundret, utkrystalliseres en ny syntese, som ogs\u00e5 omfatter trekk av orientalsk religion, i Helena Petrovna Blavatskys teosofi og Rudolf Steiners antroposofi. I n\u00e6r sammenheng med de teosofiske retningene utvikler det seg en renessanse for rituell magi gjennom *Det Gyldne Daggry* og andre grupperinger.  \n  \nMadame Blavatsky st\u00e5r sentralt i denne fortellinga fordi hun la et grunnlag som ingen seri\u00f8s student av okkultisme eller moderne gnosis kan overse. Madame Blavatskys arbeide har ikke bare v\u00e6rt en forutsetning for de mange greinene p\u00e5 den vestlige okkultismens tre som alle - ofte uten \u00e5 nevne hennes navn - presenterer hennes l\u00e6re eller bruddstykker av den. Som den f\u00f8rste til \u00e5 gjennomf\u00f8re en omfattende syntese av \u00f8stlige og vestlige mysteriel\u00e6rdommer, har hun ogs\u00e5 banet vei for de mange orientalske mysterieskolene som idag blomstrer i vesten.  \n  \nI siste del av det tjuende \u00e5rhundre ble de esoteriske tradisjonene knyttet sammen med observasjoner av mystiske himmelfenomener - ufoer eller flygende tallerkener, mens psykedeliske stoffer som LSD og meskalin stimulerte en ny interesse for mystiske tradisjoner og metafysiske systemer.  \n  \nOg i de siste \u00e5rtiene har de fr\u00f8 som i hundrevis av \u00e5r hadde ligget skjult, og som Blavatsky, Gurdjieff og andre s\u00e5dde p\u00e5 ny, blomstret opp i et uryddig mangfold av ideologier, terapier og begreper.  \n  \n  \n**Lyset fra Vest**  \nI v\u00e5re dager opplever vi en invasjon av orientalske religioner. Dem skal vi bare ta for oss der de har direkte innflytelse p\u00e5 den europeisk og etterhvert amerikanske historien vi forteller.  \n  \nDe europeiske esoteriske tradisjonene har mange likhetspunkter med asiatisk esoterikk, og det har til alle tider v\u00e6rt kontakt mellom okkultister og mystikere i europeisk tradisjon og de ulike asiatiske skolene. Men den europeiske tradisjonen har hele tida hatt sitt eget s\u00e6rpreg og sine egne bidrag \u00e5 komme med. Det er ikke sant at de religi\u00f8se impulsene alltid har g\u00e5tt fra orienten til Europa.  \n  \nN\u00e5r de ulike esoteriske og mystiske tradisjonene i v\u00e5re dager befrukter hverandre i et globalt samspill, har den europeiske tradisjonen sine egne spesielle bidrag \u00e5 komme med. Benjamin Walker mener at kristne impulser hadde avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 de f\u00f8rste buddhistene. Og de utgavene av buddhisme og hinduisme som er blitt popul\u00e6re i Vesten i dag, har i st\u00f8rre grad enn mange er klar over tatt farge av teosofien og andre europeiske impulser.  \n  \nDe europeiske okkulte og mystiske tradisjonene har v\u00e6rt virksomme i hele v\u00e5r kulturs historie, om ikke alltid p\u00e5 overflaten. Vestens popul\u00e6rkultur er i det tjuef\u00f8rste kristne \u00e5rhundre sterkt preget av de gamle id\u00e9str\u00f8mningene vi skal ta for oss. Ikke bare Black Metal og gospel, men ogs\u00e5 vanlig *mainstream* popmusikk, popul\u00e6re filmer og bestselgende b\u00f8ker har med st\u00f8rre eller mindre alvor og engasjement tatt opp i seg elementer av kunnskaper som en tidligere snakket om med dempet r\u00f8st, eller bak lukkede d\u00f8rer.  \n  \nFilmer som *Ringenes Herre* og *Harry Potter* trekker fulle hus, og b\u00f8kene disse filmene er basert p\u00e5 velter bokhandlernes disker sammen med bestselgere som *Da Vincikode*n. Disse kulturuttrykkene viser hvordan begreper og forestillinger som inntil ganske nylig var forbeholdt de spesielt interessert n\u00e5 er blitt allemannseie. Dette skal vi ogs\u00e5 se p\u00e5.\n\n\n\nVindheimgarnet - Mytesidene - Historiens hemmeligheter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78318f7e-c199-4656-81ab-81ee15c2e029"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vespasian", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:29Z", "text": "*Se ogs\u00e5 liste over romerske keisere*\n\n**Titus Flavius Vespasianus** eller **Vespasian** (9\u201379 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69\u201379 e.Kr. Han ble f\u00f8dt i Falacrina i \u00e5r 9 e.Kr. som s\u00f8nn av Flavius Sabinus (en vellykket skatteinnkrever og bankier) og Vespasia Polla.\n\nVespasian kom til makten etter Neros selvmord (juni, 68 e.Kr.) og etter en kort og kaotisk borgerkrig. De \u00f8vrige deltakerne i borgerkrigen var Sulpicius Galba (68\u201369), Marcus Salvius Otho (69) og Aulus Vitellius (69) som ogs\u00e5 utropte seg til keisere, men som i motsetning til Vespasian manglet tilstrekkelig milit\u00e6r st\u00f8tte og politisk velvilje i senatet.\n\nUnder borgerkrigen oppholdt general Vespasian seg i Midt\u00f8sten, der de romerske legion\u00e6rene i Judea og Egypt utropte ham til keiser i juli 69. Legion\u00e6rene hadde stor tillit til Vespasian og oppfattet hans rival Aulus Vitellius \u2013 som ogs\u00e5 var Neros n\u00e6re venn \u2013 som dekadent, umoralsk og milit\u00e6rt udugelig. Vespasian ble ved sin post i Judea mens hans l\u00f8ytnant Antonius Primus invaderte Italia og erobret Roma med hjelp av tropper fra Pannonia og Balkan.\n\nMed Vespasian begynte en epoke p\u00e5 vel 150 \u00e5r med en rekke sterke og framsynte keisere som bidro til \u00e5 skape Romerrikets absolutte glansperiode. I kj\u00f8lvannet etter Neros vanstyre gjenopprettet han fred og stabilitet i hele riket, og etablerte det s\u00e5kalte Flaviske dynasti som eneste legitime arvtaker til keisertronen.\n\nSammenliknet med Nero framst\u00e5r Vespasian som en rasjonell og praktisk orientert leder, \u00abskreddersydd\u00bb for et samfunn med store sosiale og \u00f8konomiske skiller, der de rike og mektige ikke \u00f8nsket vesentlige endringer i gjeldende samfunnsorden. Vespasians prinsipper som leder synes \u00e5 ha v\u00e6rt orden, disiplin og stabilitet \u2013 noe som ikke minst kom til syne i hans h\u00e5ndtering av j\u00f8deoppr\u00f8ret (71\u201373 e.Kr) som truet rikets sikkerhet i \u00f8st. Til skrekk og advarsel for andre som m\u00e5tte true Romerrikets orden og stabilitet, lot han i alt 6 000 av de oppr\u00f8rske slavene korsfeste langs veiene inn til Roma.\n\nUnder de tre flaviske keiserne, Vespasian og hans to s\u00f8nner, Titus (79\u201381) og Domitian (81\u201396), opplevde Roma en litter\u00e6r og kulturell blomstringstid. Vespasian stanset bygningsarbeidene som Nero hadde igangsatt for \u00e5 bygge et enormt keiserpalass, og bygde i stedet et amfiteater (Colosseum) med plass til 50\u00a0000 tilskuere. Colosseum ble imidlertid f\u00f8rst fullf\u00f8rt etter hans d\u00f8d og innviet av hans s\u00f8nn (Titus) med 100 dagers festleker.\n\nI den flaviske perioden vokste det private skolesystemet i utbredelse og det regnes med at rundt hver tiende innbygger kunne lese og skrive, eller cirka fire millioner personer i hele imperiet, et sv\u00e6rt h\u00f8yt tall for et f\u00f8rmoderne samfunn. I denne sammenhengen kom det nok godt med at Vespasian innf\u00f8rte offentlig avl\u00f8nning av l\u00e6rere i latinsk og gresk retorikk.\n\nSett i et \u00f8konomisk perspektiv er han kjent for \u00e5 ha rettet opp rikets \u00f8konomi via god forvaltning og innf\u00f8ring av en rekke former for skattlegging. En morsom anekdote er at hans s\u00f8nn Titus anklaget ham for \u00e5 legge avgift p\u00e5 de offentlige pissoarene i Roma, hvorp\u00e5 Vespasian svarte: \u00ab*Non olet*\u00bb (Penger lukter ikke). I moderne tid er *vespasienne* brukt om pissoarer i Paris.\n\n\n\nColosseum i Roma ble p\u00e5begynt under Vespasian og fullf\u00f8rt under hans eldste s\u00f8nn og ettef\u00f8lger Titus.\n\nVespasian \u00f8kte antallet legioner i \u00f8stre del av Middelhavet. Han fortsatte ekspansjonen av imperiet ved \u00e5 erobre Wales og nordre deler av England, og ved \u00e5 gj\u00f8re framst\u00f8t mot Skottland og i S\u00f8rvest-Tyskland i omr\u00e5det mellom Rhinen og Donau. Vespasian fortsatte ogs\u00e5 spredningen av latinske bosettinger utenfor Italia, s\u00e6rlig i Spania, der han ga \u00aballe\u00bb innbyggere rettigheter som romerske borgere, og slik bidro til en rask \u00abromanisering\u00bb av denne provinsen i det romerske imperiet.\n\nI motsetning til mange av sine forgjengere d\u00f8de Vespasian p\u00e5 en udramatisk m\u00e5te n\u00e6r sitt f\u00f8dested etter en kortvarig sykdom. P\u00e5 sitt d\u00f8dsleie sp\u00f8kte Vespasian med den guddommeliggj\u00f8relsen som Augustus ble gjenstand for etter sin d\u00f8d. Han bad f\u00f8rst de tilstedev\u00e6rende om \u00e5 reise ham opp, s\u00e5 han som gammel soldat kunne d\u00f8 st\u00e5ende. Da han merket at d\u00f8den n\u00e6rmet seg, sa han: \u00abJeg merker at jeg holder p\u00e5 \u00e5 bli en gud\\!\u00bb^(\\[1\\])\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1.  **^** Peter \u00d8rsted: *Romerne \u2013 dagligliv i det romerske imperium* (s. 165), forlaget Gyldendal, K\u00f8benhavn 1991, ISBN 87-01-72010-4\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "718f26c4-f256-415b-9f0b-a30bb9803c6e"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fv-714-fr%C3%B8ya-gang-og-sykkelveg-siholmen-dyrvik/90733", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:58Z", "text": "#   Anbud  Fv.714 fr\u00f8ya gang- og sykkelveg siholmen - dyrvik   \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. April 2010\n\nStatens vegvesen Region Midt skal p\u00e5 vegne av S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag fylkeskommune bygge en gang- og sykkelveg p\u00e5 Fr\u00f8ya mellom Siholmen og Ervika. Det er en del fjell som m\u00e5 sprenges bort for \u00e5 bygge gang- og sykkelvegen. Sprengstein skal legges i ei framtidig vegfylling i Ervika. Fyllingen kan ikke bygges helt opp p.g.a. geotekniske forhold. Hvis fylkeskommune bevilger penger skal de fjernes fjell mellom Ervika og Dyrvik. Sprengstein skal kj\u00f8res til Melkstaden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f0eb1e5-e27d-48b0-b958-5cd49883e0a7"}
+{"url": "http://dethvitehuset.blogspot.com/2012/09/kom-kom-kom.html?showComment=1418054776684", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:49Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 22. september 2012\n\n### Kom, kom, kom\\!\n\n  \nN\u00e5 har vi ordnet til garasjesalget i hele dag - \u00a0det er helt utrolig hvor mye, og hvor mye fint (\\!) tre venninner med loppis- og interi\u00f8rdilla har klart \u00e5 samle sammen\\! Her skulle det v\u00e6re noe for enhver smak; m\u00f8bler, bilder, speil, glass & porselen, kl\u00e6r, sko, smykker, lysestaker, blomsterpotter, duker, gardiner, lamper, bilder, rammer, lykter....og mye, mye mer....\u00a0\n\n  \nHer ser dere noen smakebiter av det som er til salgs (bilder er tatt i m\u00f8rket med mobil, s\u00e5 kvaliteten er ikke s\u00e5 god, men h\u00e5per dere f\u00e5r et inntrykk likevel).\n\n  \nAdresse for dagen er:\n\nBlinken 31\nVi holder \u00e5pent fra kl. 12 til kl. 16, selger kaffe og kaker, og gleder oss til \u00e5 se DEG\\!\n\n(P.S. Husk kontanter da vi ikke har bankterminal \u263a)\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n Lagt inn av Christine   kl. 20:25        \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\nPrecious Home sa...\n\nMange fin ting her, men jeg rakk ikke komme dessverre...Var litt for langt for meg \u00e5 reise, ellers s\u00e5 hadde jeg nok kommet.  \n  \nFikk dere solgt unna mye?  \nHa en fin kveld\\!\n\n 23. september 2012 kl. 18:30    \n\n \n\nPupy sa...\n\nSo happy with my new old thigs. So sad for a few things that \"fly away\" before I catched them. So nice sale\\!\\!\\!  \n  \n\\=o)\n\n 24. september 2012 kl. 04:47    \n\n\n\n\n\nEmmas hvite borg sa...\n\nH\u00e5per det var vellykket ;)  \nMasse fint hadde du hvertfall\\!  \nVil du vinne et \u00e5rs-abonnement p\u00e5 BoligPluss til deg selv eller en venn,  \neller kanskje en lekker lue fra italienske Barnum - pr\u00f8v lykken inne hos meg n\u00e5 :)  \nKlem Anette \u2665\n\n 10. oktober 2012 kl. 21:32    \n\n\n\n\n\nangie sa...\n\ndanke f\u00fcr die bilder\\!\\!\\! eine sch\u00f6ne woche w\u00fcnscht angie\n\n 8. desember 2014 kl. 17:06    \n\nfor alle hyggelige kommentarer\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8df5dffd-60f6-458f-9864-d066a880c624"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Her-er-det-fortsatt-streik-238814b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:00Z", "text": "# Her er det fortsatt streik\n\nUnio har over 3000 medlemmer i streik i staten, mens Norsk Arbeidsmandsforbund har n\u00e5 3439 vektere i streik.\n\nCarl Alfred Dahl\n\n 6. juni 2012 09:26, oppdatert 7. juni 2012 08:31 \n\n\nArbeidsmandsforbundet trappet opp streiken med et tredje uttak onsdag morgen klokken 06.00 (se lenke til informasjon fra hver enkelt flyplass nederst i artikkelen).\n\nP\u00e5 Oslo lufthavn Gardermoen ser det ved 9-tiden ut til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt lite k\u00f8. Men dagens opptrapping \u00abvil forverre situasjonen dramatisk for de reisende og flyselskapene\u00bb, if\u00f8lge kommunikasjonsdirekt\u00f8r Ove Narvesen i Avinor, som driver denne og mange andre flyplasser i landet.\n\n\u2014 Streiken rammer i \u00f8yeblikket sikkerhetskontrollene ved Oslo lufthavn, Stavanger, Bergen, Trondheim, Troms\u00f8, Haugesund, \u00c5lesund, Kristiansund, Alta, Bod\u00f8, Sandnessj\u00f8en og Flor\u00f8 (bare offshore). Ved en opptrapping fra og med onsdag 6. juni rammes ogs\u00e5 F\u00f8rde og Leknes. Noen av lufthavnene vil ha til dels sterkt begrenset kapasitet i sikkerhetskontrollen, andre vil m\u00e5tte holde helt stengt for ordin\u00e6r trafikk hele eller deler av d\u00f8gnet, fordi det ikke er tilgjengelig personell til \u00e5 h\u00e5ndtere sikkerhetskontrollen, skriver Avinor i en pressemelding.\n\nMen vekterstreiken f\u00f8rer ikke til vesentlige forsinkelser i flytrafikken s\u00e5 langt. Flyselskapene f\u00e5r mindre fulle fly, og taper dermed penger, i tillegg til at de i enkelte tilfeller flyr til andre flyplasser.\n\n\u2014 Dette er en sv\u00e6rt utfordrende situasjon, og det er all grunn til \u00e5 gi honn\u00f8r til b\u00e5de passasjerer og flyselskap for t\u00e5lmodighet og fleksibilitet, sier Narvesen if\u00f8lge meldingen.\n\n## Statsansatte i streik\n\nUnios dr\u00f8yt 3000 streikende medlemmer er ansatt i statlige virksomheter i Bergen, Bod\u00f8, Drammen, Kristiansand, Oslo, Troms\u00f8 og Trondheim.\n\nDette er i hovedsak politi, h\u00f8yskole- og universitetsansatte, v\u00e6rvarslingen, Skatteetaten, politiet, Nav og fylkesmennenes kontorer.\n\nOpptrappingen torsdag vil ogs\u00e5 ramme Forsvaret, blant annet. Detaljer finnes p\u00e5 Unios nettsider.\n\n## Flyplassene\n\nInformasjon om stuasjonen ved den enkelte lufthavn finnes p\u00e5 lufthavnenes hjemmesider (klikk p\u00e5 lenken til aktuell lufthavn):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8862670e-c0e0-4e7c-8baf-bdd249d44cf1"}
+{"url": "http://docplayer.me/17164-Hvis-konflikten-trappes-opp-konflikthandtering-pa-arbeidsplassen-for-et-arbeidsliv-som-inkluderer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:29Z", "text": "5 Hvis konflikten trappes opp Konflikter p\u00e5 arbeidsplassen er umulig \u00e5 unng\u00e5. S\u00e5 lenge det dreier seg om faglig uenighet kan konflikter v\u00e6re positive fordi de tydeliggj\u00f8r vesentlige temaer og de gir mulighet for probleml\u00f8sning og forandring. Det er dessverre slik at konflikter kan f\u00e5 negative utfall og p\u00e5virke trivselen og produktiviteten p\u00e5 arbeidsplassen. Noen ganger kan det ogs\u00e5 ende med mobbing av enkeltpersoner. Dette heftet henvender seg til ledere med personalansvar. Det gir hjelp til \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere forskjellige typer konflikter. I tillegg gir det eksempler p\u00e5 hva du kan gj\u00f8re og hvordan du kan forebygge at en konflikt utvikler seg til mobbing. Heftet best\u00e5r av tre deler. F\u00f8rste del handler om hvordan konflikter kan forst\u00e5s. Konflikter skal h\u00e5ndteres forskjellig, avhengig av om det dreier seg om for eksempel faglig uenighet, motstridende interesser, verdier eller personkonflikter. I andre del av heftet introduserer vi noen verkt\u00f8y som kan brukes i forbindelse med forskjellige typer konflikter. Hvis konflikten er blitt personlig, er risikoen for konfliktmobbing til stede. Siste del av heftet handler om dette. Heftet skal gi deg hjelp til \u00e5: Forst\u00e5 hva en konflikt er og hvordan den oppst\u00e5r H\u00e5ndtere faglig uenighet og konflikter om ressurser H\u00e5ndtere verdikonflikter og personkonflikter Forst\u00e5, forebygge og h\u00e5ndtere konfliktmobbing 5\n\n\n\n6 Lederens h\u00e5ndtering av konflikter p\u00e5 arbeidsplassen Konflikter p\u00e5 arbeidsplassen kan v\u00e6re \u00f8deleggende b\u00e5de for den enkelte medarbeider, for trivselen og for produktiviteten. Men f\u00f8r en faglig uenighet blir til en konflikt kan den ha et potensial i seg til \u00e5 utvikle arbeidsplassen i positiv retning. Som leder spiller du en avgj\u00f8rende rolle i h\u00e5ndteringen av konflikter blant dine medarbeidere. Det er ditt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at faglig uenighet er tillatt og \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter f\u00f8r de kommer ut av kontroll. Ordet konflikt gir negative assosiasjoner hos de fleste. Vi har negative erfaringer med \u00e5 v\u00e6re involvert i konflikter som ikke er blitt h\u00e5ndtert i tide. Slike konflikter tapper b\u00e5de den enkelte og arbeidsplassen for energi. Hva er en konflikt? En konflikt kan defineres som et motsetningsforhold der partene er mer eller mindre bevisst p\u00e5 at dersom den enes m\u00e5l innfris, vil den andres m\u00e5loppn\u00e5else v\u00e6re truet eller hindret (S\u00f8rensen og Grimsmo, 2001). Det kan v\u00e6re en motsetning mellom to eller flere parters behov, \u00f8nsker eller verdier. Eller det kan v\u00e6re en uenighet hvor en eller flere personer blir f\u00f8lelsesmessig involvert. H\u00e5ndter konflikten i tide P\u00e5 en arbeidsplass kan det oppst\u00e5 konflikter mellom to eller flere medarbeidere. Det kan v\u00e6re faglig uenighet, uenighet om fordeling av ressurser, uenighet om arbeidstid eller fordeling av goder. Dette kan ogs\u00e5 utvikle seg til personkonflikter. Ul\u00f8ste konflikter er alltid negative. De tar energi og ressurser og kan gi d\u00e5rlig stemning p\u00e5 arbeidsplassen. De kan bli en belastning for medarbeiderne og deg som leder, og sette en stopper for gode relasjoner og godt samarbeid. Som leder er det ditt ansvar \u00e5 h\u00e5ndtere en konflikt i tide. Konflikter g\u00e5r som oftest ikke over av seg selv. For \u00e5 l\u00f8se en konflikt m\u00e5 det jobbes b\u00e5de med saken og relasjonen. Man m\u00e5 komme frem til en avtale partene kan leve med, og samtidig m\u00e5 det arbeides med relasjonen mellom partene. I visse tilfeller kan det skje en forsoning mellom de involverte, men det er ikke n\u00f8dvendigvis et m\u00e5l at partene skal bli venner og heller ikke at alle konflikter skal l\u00f8ses. Gi plass til uenighet stopp konflikten Uoverensstemmelser er en del av arbeidslivet og er uunng\u00e5elig. N\u00e5r de er faglige og man holder seg til saken kan de v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle arbeidsplassen. Det kan gj\u00f8re at man f\u00e5r ryddet opp i inngrodde vaner og \u00e5pnet for nye m\u00e5ter \u00e5 se tingene p\u00e5. Som leder kan du skape en kultur hvor det er aksept for \u00e5 ta opp saker man er uenig om. En kultur hvor man lytter til andres synspunkter 6\n\n\n\n\n\n7 med respekt, unders\u00f8ker hva uenigheten g\u00e5r ut p\u00e5, og unng\u00e5r destruktive konflikter. God ledelse og klare spilleregler er avgj\u00f8rende. N\u00e5r en uoverensstemmelse trappes opp og ikke lenger handler om \u00absaken\u00bb, blir det en konflikt som du som leder m\u00e5 gripe fatt i. Da kan det v\u00e6re en id\u00e9 \u00e5 bruke redskaper som aktiv lytting, mediasjon (konfliktmegling) og anerkjennende unders\u00f8kelse. Dette heftet har til hensikt \u00e5 gi deg noen konkrete verkt\u00f8y som kan hjelpe deg til \u00e5 skape en kultur for konstruktiv uenighet og til \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere destruktive konflikter. S\u00f8k hjelp hvis du er i tvil Hvis konflikten utvikler seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at du opplever at det ikke er mulig for deg \u00e5 l\u00f8se den, eller du er i tvil om hva du skal gj\u00f8re, b\u00f8r du vurdere \u00e5 s\u00f8ke hjelp. Det kan v\u00e6re hos en annen leder, en fagperson, personalansvarlig eller andre kompetente personer. I dette heftet kan du f\u00e5 hjelp til \u00e5 finne ut av hvilken type konflikt det handler om, og hvordan den best kan h\u00e5ndteres. 7\n\n\n\n\n\n\n\n9 Hvordan utvikler en konflikt seg? N\u00e5r du har analysert konflikten og funnet ut hvilken type konflikt det dreier seg om, m\u00e5 du ta stilling til hvordan den kan l\u00f8ses. Kan du og medarbeideren l\u00f8se konflikten alene, eller er det behov for \u00e5 involvere en n\u00f8ytral person? I slike tilfeller kan konflikttrappen v\u00e6re et viktig redskap \u00e5 kjenne til. Den gj\u00f8r konflikters opptrapping synlig. Konflikttrappen illustrerer hvordan en konflikt kan utvikle seg fra uenighet om en liten ting til ekte fiendtlighet. P\u00e5 hvert trinn er det mulighet for enten \u00e5 g\u00e5 opp eller ned trappen. \u00c5 la en konflikt eskalere er forbundet med sl\u00f8sing med menneskelige ressurser. N\u00e5r en i gruppen har et problem, har hele gruppen et problem. Det betyr at alle i gruppen bruker tid og krefter p\u00e5 den interne konflikten, enten man er direkte eller indirekte involvert. Derfor er det viktig \u00e5 tenke over hvordan du kan forplikte s\u00e5 vel ledere som medarbeidere til \u00e5 g\u00e5 ned trappen n\u00e5r det trekker opp til konflikt. 7. Polarisering 6. \u00c5pen fiendtlighet 5. Fiendebilder 4. Samtale reduseres 3. Problemet vokser 2. Personifisering Modellen gjennomg\u00e5s p\u00e5 de neste sidene. Kilde: Center for konfliktl\u00f8sning, 1. Uoverensstemmelse Utvikling L\u00e6ring Tettere relasjoner Personlige konfliktm\u00f8nstre Alle mennesker har sin m\u00e5te \u00e5 reagere p\u00e5 i ubehagelige situasjoner, s\u00e5kalte konfliktm\u00f8nstre. Det er en fordel \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 sitt eget konfliktm\u00f8nster. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man bli bedre p\u00e5 \u00e5 navigere p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te i konfliktfylte situasjoner. Det finnes tre grunnleggende konfliktm\u00f8nstre: I forhold til dine medarbeidere er det alltid best \u00e5 bevare roen. Det er ikke hensiktsmessig \u00e5 unnvike konflikter eller \u00e5 reagere aggressivt. Det \u00e5 kunne bevare roen og ikke unnvike konflikten er en treningssak. Gevinsten er styrket selvtillit og at du h\u00e5ndterer konflikter og kritikk p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te. \u00c5 unnvike \u00c5 angripe Bevare roen 10\n\n\n\n10 Gr\u00f8nn konflikt vekt p\u00e5 saken 1. Uoverensstemmelse Det f\u00f8rste trinnet p\u00e5 trappen er uenighet. To parter er uenige om noe. De l\u00f8ser situasjonen relativt raskt og konstruktivt, fordi de legger vekt p\u00e5 saken og ikke p\u00e5 person. Vi er forskjellige, og av og til blir vi uenige. Det kan v\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l eller beslutninger som skal tas som vi har forskjellige oppfatninger av. Typiske eksempler er hvordan vi skal l\u00f8se en bestemt arbeidsoppgave, hvordan en turnusordning skal legges opp, hva kontorm\u00f8tene skal brukes til, hvor ofte vi skal ha m\u00f8ter eller liknende. Uenighetene er i utgangspunktet positive, fordi vi blir bedre kjent med hverandre og fordi de kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape en positiv utvikling p\u00e5 arbeidsplassen. Som regel klarer vi \u00e5 l\u00f8se disse uenighetene uten at det g\u00e5r utover relasjonen til andre. Vi utveksler synspunkter, lytter til hverandre og skifter mening hvis andres argumenter er bedre enn v\u00e5re egne. Det er aksept for \u00e5 v\u00e6re uenig og \u00e5 ta en skikkelig diskusjon. Hvis konflikten forblir p\u00e5 dette trinnet bevarer partene det gode forholdet. Forskjelligheten brukes til noe konstruktivt. Men det kan selvsagt skje at det blir knute p\u00e5 tr\u00e5den og at situasjonen utvikler seg. Fra gr\u00f8nn til gul konflikt: Her kan det megles Den f\u00f8rste viktige skillelinjen p\u00e5 konflikttrappen g\u00e5r mellom gul og gr\u00f8nn fase. Her skifter fokus fra sak til person, og det er stor fare for at konflikten eskalerer raskt. Det er spesielt p\u00e5 dette tidspunktet at du som leder kan gj\u00f8re en forskjell i forhold til \u00e5 nedtrappe konflikten. Verkt\u00f8yene i dette heftet retter seg mot den gr\u00f8nne og gule konflikten og grensene imellom dem. Skap en kultur for \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter Konflikter l\u00f8ses best ved \u00e5 l\u00f8fte dem frem og h\u00e5ndtere dem p\u00e5 en m\u00e5te som er avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd. Det er viktig at spillereglene og holdninger til konflikter blir diskutert grundig og at alle st\u00f8tter opp om dem. Du kan for eksempel f\u00e5 medarbeiderne dine til \u00e5 diskutere f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan h\u00e5ndterer vi konflikter og kritikk hos oss? Hva er verdigrunnlaget v\u00e5rt, og hvordan bruker vi det i hverdagen? Hva er lederens, og hva er den enkeltes ansvar i konfliktsituasjoner? Hvilke regler skal gjelde hos oss n\u00e5r medarbeidere kommer i konflikt med hverandre? Hvordan er omgangstonen p\u00e5 arbeidsplassen v\u00e5r? Er det noen m\u00f8nstre som b\u00f8r brytes? Hva vil det si \u00e5 v\u00e6re en god leder? Hva vil det si \u00e5 v\u00e6re en god kollega? Ut fra disse diskusjonene kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 vedta spilleregler for hvordan konflikter skal h\u00e5ndteres p\u00e5 arbeidsplassen. 11\n\n\n\n11 Gul konflikt se p\u00e5 personen 4. Samtale reduseres 3. Problemet vokser 2. Personifisering De neste tre trinnene i trappen handler om personvinkling. Problemet vokser. Partene gir opp \u00e5 snakke sammen. Oppmerksomheten skifter fra sak til person. Man blir mer og mer oppmerksom p\u00e5 den andres negative egenskaper. Den gule fasen er siste mulighet for \u00e5 megle i konflikten f\u00f8r den kommer ut av kontroll. Personifisering det er den/de andres skyld N\u00e5 er det ikke lenger saken som er problemet, men den andre. N\u00e5 begynner vi \u00e5 se den andre i et negativt lys. Vi g\u00e5r etter mannen i stedet for ballen. Det er helt sikkert den andre som er skyld i problemet\\! N\u00e5 b\u00f8r alarmklokkene ringe. P\u00e5 dette trinnet endrer en tilsynelatende harml\u00f8s konflikt seg til en skadelig konflikt. Problemet vokser det er noe feil med den/ de andre N\u00e5 dukker nye problemer opp. Gamle konflikter som ikke er avsluttet dukker frem igjen. Vi husker tidligere episoder og feil den andre har gjort, og benytter enhver anledning til \u00e5 komme med spydige bemerkninger. Samtale reduseres det nytter ikke allikevel Det opprinnelige problemet, og hvordan det hele begynte, er som oftest glemt. Vi er s\u00e5 opptatt av negative tanker om den andre at vi blir sneversynte og har vanskelig for \u00e5 lytte til hverandre. Vi unng\u00e5r \u00e5 snakke sammen, det er jo uansett bortkastet, den andre h\u00f8rer jo ikke etter\\! I stedet begynner vi \u00e5 kommunisere ved hjelp av handlinger og kroppsspr\u00e5k. Vi lar v\u00e6re \u00e5 hilse, rister p\u00e5 hodet n\u00e5r den andre sier noe, unng\u00e5r \u00e5 se p\u00e5 hverandre, vender ryggen til og s\u00e5 videre. Vi begynner \u00e5 snakke om hverandre i stedet for til hverandre. Allianser og klikker begynner \u00e5 dannes. Siste mulighet for megling N\u00e5r man er kommet til dette trinnet er det viktig \u00e5 stoppe opp. Hvis konflikten trappes ytterligere opp, kan det skje s\u00e5 mye skade i relasjonene mellom kolleger og/eller ledelse at de involverte kan f\u00e5 problemer med \u00e5 gjenopprette et godt arbeidsfellesskap. Arbeidsmilj\u00f8et tappes for energi. Jens og Anna et eksempel Anna og Jens arbeider i administrasjonen p\u00e5 en kontorarbeidsplass. Det har v\u00e6rt omorganisering. Jens er blitt flyttet til avdelingen mot sin vilje. Anna har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 l\u00e6re ham opp. Anna har i lengre tid hatt for mye \u00e5 gj\u00f8re. Derfor har hun stadig vekk v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 avlyse m\u00f8ter med Jens. Hver gang har Jens sendt e-post tilbake og beklaget at hun ikke prioriterer oppl\u00e6ringen hans. E- posten er sendt med kopi til Signe, lederen deres. En dag blir Anna kalt inn p\u00e5 kontoret til Signe. \u00abJens er lei av at du ikke prioriterer oppl\u00e6ringen hans. Kan du ikke prioritere den h\u00f8yere?\u00bb sier hun. Anna pr\u00f8ver \u00e5 forklare hvor stresset hun er, men samtalen blir brutt da lederkollegaen til Signe kommer inn av d\u00f8ren. Sp\u00f8rsm\u00e5l til eksempelet: N\u00e5r g\u00e5r eksempelet fra gr\u00f8nt til gult? Hva er det Anna gj\u00f8r som gj\u00f8r at konflikten trappes opp? Hva gj\u00f8r Jens? Hva gj\u00f8r Signe? Hva kunne de gjort annerledes? 12\n\n\n\n12 R\u00f8d konflikt innstilt p\u00e5 krig 7. Polarisering 6. \u00c5pen fiendtlighet 5. Fiendebilder De siste tre trinnene i trappen er fiendebilder, \u00e5pen fiendtlighet og polarisering. Konflikten blir til en krig, hvor vi retter anklager og destruktive angrep mot hverandre. Den opprinnelige saken er glemt for lenge siden. Megling er ikke lenger mulig. Eneste utvei er \u00e5 skille partene. Fiendebilder du er jo helt gal Vi har gitt opp \u00e5 snakke sammen. Det opprinnelige problemet er glemt og er blitt erstattet av et svarthvitt-bilde. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 rett og vinne over den andre. Vi styres av konflikten og all energi brukes p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den andre til \u00e5 be om unnskyldning, eller gi seg. \u00abHan har bedt om det selv\\!\u00bb \u00abHun fortjener ikke bedre\\!\u00bb \u00c5pen fiendtlighet sinnet har overtatt P\u00e5 dette tidspunktet har vi sluttet \u00e5 se p\u00e5 den andre som et menneske. Vi tyr til \u00e5penlyst fiendtlige handlinger. For eksempel \u00e5 komme med s\u00e5rende og nedverdigende kommentarer. N\u00e5 er det ikke greit at kollegene er n\u00f8ytrale eller tilbakeholdne de m\u00e5 enten v\u00e6re for eller imot. Vi bruker masse energi p\u00e5 \u00e5 verve alliansepartnere. I denne fasen er m\u00e5let \u00e5 skade den andre. Polarisering det er ikke plass til begge Konflikten har n\u00e5 g\u00e5tt s\u00e5 langt at vi ikke kan v\u00e6re i samme rom eller p\u00e5 samme arbeidsplass. Det er n\u00e5 medarbeideren blir sagt opp, eller overflyttet til en annen avdeling. Selv om vi ikke lenger har kontakt, kan det hende at vi fortsetter \u00e5 kjempe videre mot hverandre p\u00e5 avstand. Hvis en konflikt er trappet opp til r\u00f8dt felt er det ofte bruk for en n\u00f8ytral part for \u00e5 megle i saken. Det er en overhengende risiko for mobbing. Det kan du lese mer om fra side 20. Jens og Anna et eksempel (2) Neste gang Anna og Jens setter seg sammen synes Anna at Jens virker sur og uinteressert. Hun opplever ogs\u00e5 at han hele tiden stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved det hun sier. Det er faktisk blitt slik at han stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved Annas m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5, hver gang de jobber sammen. Hun blir mer og mer irritert. En dag f\u00e5r hun nok. Mens de sitter og jobber sier hun: \u00abEr du alltid s\u00e5 negativ?\u00bb Jens ser p\u00e5 henne. S\u00e5 reiser han seg og g\u00e5r. P\u00e5 veien ut mumler han \u00absure megge\u00bb. Anna blir rasende. For \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8p for frustrasjonen forteller hun en kollega om episoden. Sp\u00f8rsm\u00e5l til eksempelet: Hvor i trappen er konflikten n\u00e5? Hvordan kan kollegene bidra til at konflikten trappes ned? Hvordan kan lederen bidra? 13\n\n\n\n13 Metoder for \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter 1. Direkte kontakt Konfliktnedtrapping 2. Konflikten \u00f8nskes l\u00f8st 3. Partene forteller hver sin versjon 4. Finn hovedlinjene 5. Finn de underliggende interesser og behov 6. Brainstorm 7. Konkrete avtaler Hvis du som leder opplever at en konflikt mellom medarbeidere trappes opp, er det beste \u00e5 invitere partene til en samtale. Samtalen b\u00f8r ha som m\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke konflikten og sammen komme fram til en l\u00f8sning. Du kan selv velge \u00e5 g\u00e5 inn som megler, eller du kan be om hjelp fra en n\u00f8ytral tredjepart som ikke er involvert i konflikten. Denne personen kalles en mediator. Det finnes mange forskjellige metoder \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter p\u00e5. Generelt er det en god id\u00e9 \u00e5 sikte etter retningslinjene i trappen for konfliktnedtrapping (se over). P\u00e5 de neste sidene presenterer vi konkrete metoder som retter seg mot henholdsvis metode-, ressurs-, verdi- og personkonflikter (se side 15 til 19 for n\u00e6rmere presentasjon). Verkt\u00f8y 1: Probleml\u00f8snings- og forhandlingsmetoden kan brukes n\u00e5r det er snakk om faglig uenighet om metoder, eller konflikt om manglende ressurser. Se side 15. Hvis det derimot er snakk om en verdi- eller personkonflikt, er det best \u00e5 benytte en utforskende dialog med henblikk p\u00e5 \u00e5 utforske partenes forskjellige opplevelse av saken. Verkt\u00f8y 2 er en metode for dialog og utforsking av forskjellighet. Se side 16. Verkt\u00f8y 3 er en metode for \u00e5 avdekke bakenforliggende interesser ved hjelp av god kommunikasjon. Se side 18. Verkt\u00f8y 4 er en metode for aktiv lytting. Se side 19. I heftets siste del f\u00e5r du verkt\u00f8y og kunnskap for \u00e5 kunne forebygge og forhindre at konflikter utarter til mobbing. 14\n\n\n\n14 Verkt\u00f8y 1 H\u00e5ndtering av faglig uenighet og ressurssp\u00f8rsm\u00e5l Er det snakk om en metode- eller ressurskonflikt kan du som leder bruke en probleml\u00f8snings- og forhandlingsprosess mellom to parter. Metoden gir deg teknikker i probleml\u00f8sning som hjelper partene til \u00e5 m\u00f8tes og lage en felles avtale. For at forhandlingene skal lykkes m\u00e5 du som leder legge vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 partene til \u00e5: v\u00e6re klar til \u00e5 ta opp konflikten unders\u00f8ke hva konflikten handler om innstille seg p\u00e5 \u00e5 lytte til og reflektere over den andres synspunkter Hvis partene underveis bruker \u00abskitne triks\u00bb: Sp\u00f8r om forhandlingene er reelle: \u00abJeg er n\u00f8dt til \u00e5 sp\u00f8rre deg: Har du bestemt deg p\u00e5 forh\u00e5nd?\u00bb Da vil stilen ofte skifte, og ogs\u00e5 holdningen til prosessen. Som megler kan du hjelpe partene \u00e5 leve seg inn i hverandres opplevelser og synspunkter ved \u00e5 si: \u00abPr\u00f8v \u00e5 gjengi det Jens har sagt s\u00e5 langt: Hva oppfatter du at Jens sier?\u00bb S\u00e5 kan du sp\u00f8rre Jens om det er riktig oppfattet. Fortsett inntil du er sikker p\u00e5 at Jens f\u00f8ler seg riktig forst\u00e5tt. Hvis det er snakk om en konflikt mellom grupper: La fornuftige og respekterte folk fra hver \u00ableir\u00bb sette seg ned og komme fram til en l\u00f8sning sammen. Instruer partene: Snakk alltid ut fra dere selv. Hvis dere snakker p\u00e5 vegne av en gruppe blir det lett for generelt (\u00abVi er mange som mener...\u00bb). I forhandlingene kan dere fortelle hverandre hva kollegene deres har vanskelig for \u00e5 godta, og deretter pr\u00f8ve \u00e5 im\u00f8tekomme det. Men forhold dere kritisk til eget bakland. Dere er ikke sendt av g\u00e5rde med et ufravikelig standpunkt. Forlang en time-out hvis dere ikke vet om dere kan st\u00e5 inne for et l\u00f8sningsforslag. Probleml\u00f8snings- og forhandlingsprosessen kan struktureres slik: Avklaring: Finn de konkrete og synlige forholdene det skal gj\u00f8res noe med. Be hver av partene p\u00e5 omgang om \u00e5 fortelle hva konflikten g\u00e5r ut p\u00e5. Dropp ambisjonen om at de skal ha felles holdninger. Gjenta eventuelt hva du har h\u00f8rt partene si, men uten partenes konfliktopptrappende ordvalg (se side 19). Unders\u00f8k om det er omr\u00e5der hvor partene allerede er enige. Vurder flere mulige l\u00f8sninger. Brainstorm. Unng\u00e5 at hver av partene utarbeider forslag til l\u00f8sninger hver for seg. Det graver bare dypere gr\u00f8fter. Velg ut: Finn sammen med partene ut av hvilken l\u00f8sning som er den mest akseptable og fordelaktige for begge parter. Sammenfatt dem til et enkelt, felles forslag til l\u00f8sning. Et forslag som dere s\u00e5 kan utdype og finpusse sammen. Avtal en handlingsplan for l\u00f8sningen. Hvordan og n\u00e5r? Avtal en evaluering av l\u00f8sningsmodellen. Det er ikke sikkert den valgte l\u00f8sningen er den beste eller mest anvendelige. Derfor er det viktig at det avtales hvordan l\u00f8sningen skal vurderes p\u00e5 veien. Hvis l\u00f8sningen viser seg \u00e5 ha mangler starter partene med \u00abAvklaring\u00bb og g\u00e5r gjennom alle fasene igjen. 15\n\n\n\n15 Verkt\u00f8y 2 Dialog og utforsking av forskjellighet Hvis det er snakk om en verdi- eller personkonflikt er beste l\u00f8sning en respektfull samtale mellom partene. Samtalens form\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 avklart hva konflikten handler om og \u00e5 hjelpe partene med \u00e5 leve seg inn i hverandres perspektiv og opplevelser. Samtalen skal ende med at de to partene lager avtale om hva de hver for seg kan gj\u00f8re annerledes i framtiden. 1 Samtalens rammer N\u00e5r dialogen innledes er det viktig \u00e5 bli enige om de konkrete rammene for dialogen. Det skaper trygghet at alle vet hva samtalen skal dreie seg om, og hvor lang tid som er satt av. Som leder innleder du, \u00f8nsker velkommen og forteller om m\u00e5let med samtalen. Du forteller: Hvordan samtalen er strukturert og hvor lang tid som er satt av. Hvilken rolle du har i samtalen: At du ikke vil v\u00e6re dommer, men v\u00e6re en n\u00f8ytral prosessleder som stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og hjelper partene med \u00e5 snakke sammen. Om samtalens spilleregler (se faktaboks nederst p\u00e5 siden) 2 Avdekningsfase partene intervjues I denne fasen kan partene f\u00e5 lufte ut sitt sinne og frustrasjon og f\u00e5 fortalt hvordan de opplever konflikten, og hva de er misforn\u00f8yd med. Det kan v\u00e6re en stor lettelse \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 fortelle hvordan konflikten oppleves, noe som i seg selv bidrar til konfliktl\u00f8sningen. Bli ikke for lenge i denne fasen. Selv om det er fint \u00e5 f\u00e5 ristet av seg frustrasjonene, kan det bli oppslukende og lite konstruktivt \u00e5 v\u00e6re for opptatt av \u00e5rsaker og problemer. Problemspr\u00e5ket kan komme til \u00e5 bli for dominerende i samtalen. Dette kan bli en hemsko for \u00e5 se muligheter og l\u00f8sninger av konflikten. Som leder fungerer du som intervjuer i denne fasen. Partene intervjues \u00e9n om gangen. Motparten f\u00e5r ikke lov til \u00e5 bryte inn underveis. Hjelpesp\u00f8rsm\u00e5l kan v\u00e6re: Hva handler konflikten om? N\u00e5r begynte den? (Beskriv spesifikke situasjoner) Hvordan har dere eventuelt fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se den? Hva har dere gjort for \u00e5 l\u00f8se den? Hvordan var samarbeidet f\u00f8r konflikten oppstod? Hvordan p\u00e5virker konflikten deg? Hva er det du \u00f8nsker av den andre som du ikke f\u00e5r n\u00e5? Hvordan vil det v\u00e6re hvis du f\u00e5r det slik som du vil ha det? Hvordan ville du ha reagert hvis du var i motpartens sted? P\u00e5 en skala fra 1 til 10, hvor alvorlig er konflikten dere imellom? ssamtalens spilleregler Disse spillereglene kan hjelpe partene med \u00e5 respektere hverandres grenser. Spillereglene kan eventuelt v\u00e6re beskrevet i invitasjonen til samtalen. Der forbereder du partene p\u00e5 hva som skal skje. Fortell ogs\u00e5 at du vil hjelpe dem med \u00e5 overholde spillereglene. Partene skal: Akseptere at de kan ha forskjellig opplevelse av konflikten. Snakke for seg selv. Det vil si at de skal fortelle hva de selv opplever, f\u00f8ler og har behov for. Bestrebe seg p\u00e5 \u00e5 ikke avbryte hverandre. Bestrebe seg p\u00e5 \u00e5 ikke g\u00e5 i forsvar. Vise vilje til \u00e5 forst\u00e5 den andre. Pr\u00f8ve \u00e5 bli forst\u00e5tt. Pr\u00f8ve \u00e5 se konflikten som en helhet, hvor ogs\u00e5 andre relasjoner og organisatoriske forhold spiller inn. 16\n\n\n\n16 3 Innbyrdes forst\u00e5elsesfase hva tenker partene n\u00e5r de h\u00f8rer hva den andre forteller Her intervjues nok en gang partene \u00e9n etter \u00e9n. Den parten som ikke intervjues kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 komme med korte og eventuelt korrigerende bemerkninger. Sp\u00f8rsm\u00e5lene kan v\u00e6re: Fortell hva du h\u00f8rer at den andre sier. N\u00e5 n\u00e5r du har lyttet til din kollegas versjon av konflikten: Hva opplever du at er viktig for ham/henne? P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan du eventuelt im\u00f8tekomme hans/hennes behov og \u00f8nsker? Hvordan har motpartens versjon endret din oppfatning av konflikten? Hvis du pr\u00f8ver \u00e5 se situasjonen utenfra hvilke tanker gj\u00f8r du deg da? Hvilket r\u00e5d ville du som god kollega ha gitt til de to partene? 4 Hva fungerer mellom partene, og hvordan \u00f8nsker de at samarbeidet skal v\u00e6re? Hjelpesp\u00f8rsm\u00e5l i denne fasen: Kan du komme p\u00e5 noen situasjoner hvor samarbeidet dere imellom har fungert godt? Hva skjedde da, hva gjorde du, hva gjorde den andre? Hva kan du l\u00e6re om samarbeidet dere imellom av denne situasjonen? 5 Ny felles samarbeidsvisjon N\u00e5 skal du f\u00f8rst sp\u00f8rre om partene er klare til \u00e5 snakke om fremtidig samarbeid. Hvis svaret er nei, m\u00e5 du unders\u00f8ke hvorfor og hva som skal til for at de kan bli klare. I noen tilfeller kan det v\u00e6re en id\u00e9 \u00e5 vente til neste dag med \u00e5 m\u00f8tes. Det kan v\u00e6re at de trenger tid for \u00e5 ford\u00f8ye det som nettopp har skjedd. Hjelpesp\u00f8rsm\u00e5l i denne fasen er: Hvordan mener du samarbeidet dere imellom skal v\u00e6re i fremtiden for at det skal g\u00e5 bra? Hvordan kommuniserer og reagerer du/dere? Hvordan og n\u00e5r gir dere hverandre tilbakemeldinger? Hvordan vil dere takle situasjonen neste gang dere kommer til \u00e5 misforst\u00e5 hverandre? Kan dere komme p\u00e5 noe som gj\u00f8r at dere i fremtiden kan f\u00e5 problemer med \u00e5 overholde de positive hensiktene/avtalen dere har? 6 Handling og beslutningsfase Partene forteller hva de vil jobbe med \u00e5 endre ved seg selv. Det kan v\u00e6re tenkem\u00e5te, handlinger, m\u00e5te \u00e5 uttrykke seg p\u00e5. Som leder er det en god id\u00e9 \u00e5 skrive ned det partene avtaler og forplikter seg til. Dette kan formuleres som en samarbeidsavtale som partene sammen forplikter seg til \u00e5 etterleve. 7 Evalueringsfase og avsluttende l\u00e6ring I denne fasen rundes samtalen av ved at du stiller partene f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva er det beste dere kan ta med dere fra denne prosessen? Hva har dere l\u00e6rt om m\u00e5ten \u00e5 tenke og h\u00e5ndtere konflikter p\u00e5? Modellen over er gjengitt fra Leif Pjetursson: \u00abN\u00e5r ledelse er kommunikasjon\u00bb. 17\n\n\n\n17 Verkt\u00f8y 3 Samtale om hva som er \u00e5rsaken N\u00e5r en konflikt handler om personlige verdier og holdninger er det sv\u00e6rt ofte vanskelig \u00e5 holde seg til \u00absaken\u00bb. Derfor kan partene trenge hjelp til \u00e5 sette ord p\u00e5 hvilken betydning saken har for dem. En m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 bruke teknikken \u00abikke-voldelig kommunikasjon\u00bb popul\u00e6rt kalt \u00absjiraffspr\u00e5k\u00bb. Denne metoden kan hjelpe partene til \u00e5 snakke om deres opplevelser, f\u00f8lelser og \u00f8nsker om forandring uten at de tr\u00e5r over den andres grenser. Metoden kan kombineres med verkt\u00f8y 4 om aktiv lytting. Sjiraffspr\u00e5kets fire trinn: Observasjon: Fortell om det som skjer/har skjedd. Fortell helt konkret hva den andre gj\u00f8r som du ikke liker. F\u00f8lelser: Fortell hva du f\u00f8ler n\u00e5r dette skjer. Behov: Har du negative f\u00f8lelser, m\u00e5 du finne ut hvilke behov som er utilfredsstilt. \u00d8nsker: Hvilke forslag har du til hva som kan gj\u00f8res annerledes i fremtiden? Dette m\u00e5 v\u00e6re konkret og gjennomf\u00f8rbart. Eksempel: Jens fra eksempelet kunne si til Anna (se side 12 og 13): 1 N\u00e5r du gjentatte ganger avlyser oppl\u00e6ringen av meg, opplever jeg at du ikke prioriterer den. 2 Det er irriterende og f\u00e5r meg til \u00e5 f\u00f8le at du ikke betrakter meg som verdig til \u00e5 bruke tiden din p\u00e5. 3 Jeg har behov for \u00e5 f\u00f8le meg likeverdig og for at du hjelper meg. Det er ikke greit \u00e5 starte som ny i denne avdelingen og i denne situasjonen. 4 Mitt forslag er at vi ber Signe om hjelp til \u00e5 sikre at du f\u00e5r tid til \u00e5 l\u00e6re meg opp. Jeg kan for eksempel avlaste deg med noen av de oppgavene som gj\u00f8r at du ikke har tid til \u00e5 l\u00e6re meg opp. Som leder kan du gi medarbeiderne mulighet til \u00e5 forberede samtalen ut ifra de fire trinnene. Du kan ogs\u00e5 bruke modellen til \u00e5 strukturere samtalen. Avslutt med \u00e5 oppsummere hva partene har foresl\u00e5tt og inng\u00e5 konkrete avtaler. V\u00e6r sikker p\u00e5 at begge parter st\u00f8tter opp om deres respektive l\u00f8sningsforslag. Sjiraffspr\u00e5ket kan gi en konstruktiv stemme til forulempningen I en konflikt kan det v\u00e6re snakk om mennesker som er s\u00e5 langt oppe p\u00e5 konflikttrappen at de har glemt hva konflikten startet med. N\u00e5 er de bare sinte og f\u00f8ler seg urettferdig behandlet. Det kan v\u00e6re vanskelig for partene \u00e5 gi uttrykk for forulempingen p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te. Som oftest kommer de til \u00e5 snakke mer om hva den andre gj\u00f8r galt, enn hva de kan \u00f8nske at den andre gj\u00f8r annerledes. Ved \u00e5 styre dialogen etter sjiraffmetoden kan du hjelpe partene inn p\u00e5 en sti hvor forulempingen og forn\u00e6rmelsen f\u00e5r et mer konstruktivt uttrykk. 18\n\n\n\n18 Verkt\u00f8y 4 Aktiv lytting og hvordan ta imot kritikk Et av de vanskeligste elementene i konflikth\u00e5ndtering er \u00e5 motta kritikk fra motstanderen. Som megler i en konflikth\u00e5ndteringssamtale skal du f\u00e5 partene til \u00e5 lytte til hverandre uten \u00e5 avbryte og forsvare seg. Det kan derfor v\u00e6re til god hjelp at du gj\u00f8r partene oppmerksom p\u00e5 hvordan vi som mennesker kan reagere n\u00e5r vi tar imot kritikk. N\u00e5r vi mottar et ubehagelig budskap kan vi reagere ved \u00e5: Bebreide andre (\u00abAnna/Jens er umulig\u00bb) Bebreide oss selv (\u00abJeg duger ikke\u00bb) Fortrenge fakta (\u00abDet var ikke det jeg mente\u00bb) L\u00f8pe fra ansvaret (\u00abNoen m\u00e5 gj\u00f8re noe med det\u00bb) Oppgaven her er at dere skal fors\u00f8ke \u00e5 bryte den lite hensiktsmessige m\u00e5ten \u00e5 kommunisere p\u00e5. Det er mer hensiktsmessig \u00e5 oppfordre partene til \u00e5 konsentrere seg om de neste to punktene mens de lytter til hverandre, og eventuelt noterer underveis. Hva er mine egne f\u00f8lelser og behov? (\u00abJeg er rasende p\u00e5 Jens fordi han henger meg ut foran lederen v\u00e5r. Jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 avbryte ham og de usannhetene han kommer med.\u00bb) Hva er den andres f\u00f8lelser og behov? (\u00abJens f\u00f8ler at jeg ignorer ham og tror at jeg fors\u00f8ker \u00e5 holde ham utenfor med vilje. Han h\u00f8res ordentlig sint ut.\u00bb) N\u00f8kkelord ved aktiv lytting N\u00e5r begge parter i en samtale uttrykker sine f\u00f8lelser og behov minsker risikoen for konflikt. Du kan hjelpe dem til \u00e5 ta felles ansvar. Jens har ansvar for: \u00c5 reagere p\u00e5 opplevelsen av \u00e5 ikke bli lyttet til \u00c5 gi uttrykk for opplevelsen av \u00e5 bli avvist p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te Anna har ansvar for: \u00c5 reagere p\u00e5 opplevelsen av \u00e5 bli behandlet nedlatende \u00c5 gi uttrykk for sin f\u00f8lelse av avvisning p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te Begge har ansvar for: N\u00e6rv\u00e6r Interesse Nysgjerrighet Oppmerksomhet \u00c5pent kroppsspr\u00e5k Positive tilbakemeldinger Opptrappende og nedtrappende spr\u00e5k N\u00e5r du trapper opp konflikten vil du: Snakke i du-form Ha rett for enhver pris Plassere skyld Legge vekt p\u00e5 andres feil og mangler Legge vekt p\u00e5 det som har skjedd f\u00f8r Generalisere (\u00aballtid\u00bb og \u00abaldri\u00bb) Snakke h\u00f8yt og avbryte Ha et avvisende kroppsspr\u00e5k: Se p\u00e5 klokka, legge armene i kors, peke anklagende. Hvis du skal trappe ned en konflikt, skal du: Snakke i jeg-form Ta ansvar Legge vekt p\u00e5 muligheter Utforske den andres synspunkter Anmode om eller \u00f8nske Konkretisere (gi konkrete eksempler p\u00e5 hendelser) Snakke rolig og lytte til den andre er ferdig Bruke et im\u00f8tekommende kroppsspr\u00e5k: Se p\u00e5 andre og nikke anerkjennende. 19\n\n Bebreide oss selv (\u00abJeg duger ikke\u00bb) Fortrenge fakta (\u00abDet var ikke det jeg mente\u00bb) L\u00f8pe fra ansvaret\")\n\n19 Konfliktmobbing h\u00e5ndtering og forebygging Den vanligste og mest utbredte feilen ved h\u00e5ndtering av konflikter er \u00e5 gj\u00f8re det til en ikke-sak. Det \u00e5 gj\u00f8re en konflikt tabu kan dekke over redsel for \u00e5 \u00e5pne opp for konflikter og uenighet. Problemet er at det usagte skaper rom for overdrevne og usanne forestillinger. En av konsekvensene ved ikke \u00e5 gripe inn er at konflikten kan eskalere og danne grunnlag for mobbing p\u00e5 arbeidsplassen. I den siste delen av dette heftet legger vi vekt p\u00e5 hvordan lederen kan h\u00e5ndtere og forebygge tilfeller hvor en konflikt utvikler seg til mobbing. P\u00e5 de neste sidene f\u00e5r du: En definisjon p\u00e5 mobbing og konfliktmobbing. Kunnskap om hvordan konflikter kan utvikle seg til konfliktmobbing. Kjennskap til tegn som signaliserer at det er konfliktmobbing. Redskaper du kan bruke til \u00e5 h\u00e5ndtere saker om konfliktmobbing. Kunnskap om hvordan mobbing kan forebygges. Mobbing og konfliktmobbing Mobbing dreier seg om situasjoner p\u00e5 arbeidsplassen der en person gjentagende ganger og over lengre tid utsettes for s\u00e5rende, krenkende eller nedverdigende handlinger, som han eller hun har vanskelig for \u00e5 forsvare seg mot. Den mest alminnelige formen for mobbing er den s\u00e5kalte konfliktmobbingen. Det betegner en situasjon hvor en konflikt har utviklet seg s\u00e5 negativt at en eller begge parter f\u00f8ler seg mobbet. Overgangen fra konflikt til mobbing skjer n\u00e5r det oppst\u00e5r en ubalanse i partenes maktforhold. Det kan skyldes innblanding eller st\u00f8tte fra kolleger eller ledelsen. 20\n\n\n\n20 Fra konflikt til mobbing En opptrappet konflikt tar all plass. Partene tenker p\u00e5 den hele tiden, de tenker for eksempel p\u00e5 hva de skal gj\u00f8re og hva motparten gj\u00f8r. F\u00f8lelsene tar overh\u00e5nd og partenes oppfatning av konflikten og motparten er svart-hvit. Konfliktens \u00f8verste trinn P\u00e5 6. trinn av konflikttrappen er konflikten voldsomt opptrappet. Partene bekjemper hverandre med trusler og angrep. Hvis maktbalansen er slik at situasjonen utvikler seg til den enes fordel, kan den ene parten oppleve at hun eller han ikke kan h\u00e5ndtere situasjonen lenger. Da kan vedkommende f\u00f8le seg mobbet. Som leder kan du h\u00e5ndtere mobbingen. Det er seks faser i h\u00e5ndtering av saker om konfliktmobbing: 1. Oppdagelse (det er mobbing p\u00e5 arbeidsplassen v\u00e5r) 2. Avklaring av roller og ansvar (hvem skal ta seg av og l\u00f8se problemet) 3. Unders\u00f8kelse (samle informasjon om problemet) 4. Analyse (hva handler det om, hvem er involvert, hva slags mobbing er det) 5. Intervensjon (innsats for \u00e5 sette en stopper for mobbingen og forebygge den fremover) 6. Evaluering (har innsatsen virket?) Jens og Anna et eksempel (3) I tiden etter sammenst\u00f8tet snakker Anna og Jens sjelden sammen. I stedet snakker Anna med andre kolleger. De synes ogs\u00e5 at Jens krever for mye. \u00abHer har vi det s\u00e5 travelt, og s\u00e5 vil han bare at vi skal kaste alt og bry oss om ham. Hva med \u00e5 begynne \u00e5 jobbe i stedet?\u00bb sier en forarget medarbeider. Anna finner ogs\u00e5 ut at Jens nok en gang har klaget p\u00e5 manglende oppl\u00e6ring. Hun blir helt tullete. I m\u00e5nedene etter blir stemningen p\u00e5 kontoret d\u00e5rligere og d\u00e5rligere. Fra Jens m\u00f8ter om morgenen kommuniseres det kun via mail. Signe legger merke til tausheten. Hun innkaller til personalm\u00f8te. \u00abHvordan g\u00e5r det?\u00bb sp\u00f8r hun. Hun f\u00e5r ikke noe tydelig svar. \u00abDet g\u00e5r jo greit\u00bb, sier flere. \u00abVi har det travelt\u00bb, sier andre. Jens ser bare ned i gulvet. Etter m\u00f8tet tar Signe en samtale med Jens. Her forteller han at han f\u00f8ler seg mobbet. 22\n\n\n\n\n\n21 Verkt\u00f8y 5 H\u00e5ndtering av konfliktmobbing Oppdagelse er det mobbing? Konflikter som ikke h\u00e5ndteres kan utvikle seg til konfliktmobbing. Som leder er det avgj\u00f8rende at du ser og deretter reagerer p\u00e5 signaler om mobbing. Avklaring av roller Det m\u00e5 avklares hvem som skal ta seg av saken. Problemet m\u00e5 unders\u00f8kes. Siden skal du finne frem til en l\u00f8sning. Med mindre du selv er part i konflikten er det naturlig at du som leder tar ansvar for dette arbeidet. Hvor involvert du skal v\u00e6re avhenger av saken (for eksempel om du er part) og av eventuelle retningslinjer for h\u00e5ndtering av slike saker. Tegn p\u00e5 mobbing Indikasjoner p\u00e5 d\u00e5rlig trivsel i arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelser Klager eller negative uttalelser om enkeltpersoner eller grupper Taushet n\u00e5r psykisk arbeidsmilj\u00f8 blir satt p\u00e5 dagsordenen \u00d8kt sykefrav\u00e6r Henvendelser fra tillitsvalgte, verneombud eller andre medarbeidere om mobbing Unders\u00f8kelse Den beste m\u00e5ten \u00e5 unders\u00f8ke saken p\u00e5 er gjennom samtaler eller intervjuer med de involverte partene og kollegene deres. Form\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 overblikk over hva problemet er, hvordan det har oppst\u00e5tt, hvem som er involvert og hva slags l\u00f8sninger som finnes. Sett deg inn i hvordan slike samtaler skal gjennomf\u00f8res. Er du usikker b\u00f8r du s\u00f8rge for sparring. Et alternativ kan v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 en ekstern r\u00e5dgiver til \u00e5 gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelsen. F\u00f8r samtalen Forbered deg grundig Finn et godt egnet tidspunkt, unng\u00e5 \u00abspontane\u00bb samtaler Tenk p\u00e5 hvordan du kan avhjelpe situasjonen S\u00f8rg for at dere ikke blir avbrutt av andre Sl\u00e5 av mobiltelefonen S\u00f8rg for \u00e5 ha tilgang til vann og ev. servietter Signes h\u00e5ndtering av konflikten mellom Anna og Jens Samtalene med medarbeiderne har vist at stort arbeidspress har hatt en vesentlig innvirkning p\u00e5 konflikten. Signe ser at Anna er veldig stresset. Hun har ikke hatt kapasitet til \u00e5 l\u00e6re opp Jens. Jens er frustrert over \u00e5 skulle l\u00e6res opp av en kollega som ikke har tid. Kollegene sier at Jens er en ok fyr, men at de f\u00f8lte at de m\u00e5tte ta parti med Anna fordi de kjenner henne. Signes analyse viser at partene er sinte p\u00e5 hverandre, men at de klarer \u00e5 se nyansert p\u00e5 konflikten. Begge har et \u00f8nske om \u00e5 forbedre samarbeidet. Det viktigste er at Jens gjerne vil m\u00f8te Anna og snakke om hvordan de kan samarbeide. Signe arrangerer en konfliktmegling. Her f\u00e5r Anna og Jens fortelle hverandre hvordan de opplever samarbeidet. De dr\u00f8fter l\u00f8sninger. De avtaler blant annet at Anna og Jens skal dele arbeidsoppgavene mellom seg, og at Jens skal g\u00e5 p\u00e5 kurs. De blir enige om at begge har ansvar for \u00e5 ta opp uoverensstemmelser p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te og at de kan f\u00e5 sparring av Signe. Etter at meglingsm\u00f8tene er avsluttet arrangerer Signe en temadag for avdelingen. P\u00e5 dagsordenen st\u00e5r kommunikasjon, oppgavefordeling og avstemming av forventninger. 24\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddacec01-d398-44c7-be94-04d6e0c61699"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/ie7_rc1_er_klar_for_nedlasting/30512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00175-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:05Z", "text": "# IE7 RC1 er klar for nedlasting\n\n  - Ars\u00e6ll Benediktsson\n  - 25\\. aug. 2006 - 15:00\n\n\n\nDet skal n\u00e5 v\u00e6re like f\u00f8r Microsoft lanserer Internet Explorer 7.0. Lansering skal etter planen skje i fjerde kvartal - dette kan derfor skje om en dr\u00f8y m\u00e5ned.\n\nIE7 vil ha ganske store endringer i forhold til IE6. Endringene g\u00e5r f\u00f8rst og fremst p\u00e5 \u00f8kt sikkerhet, stabilitet og kompabilitet, men den vil ogs\u00e5 ha RSS-funksjon og faner. Microsoft har i tillegg som m\u00e5l at nettleseren skal ha bedre st\u00f8tte for standarder som CSS.\n\nIE7 skal ogs\u00e5 ha forbedret funksjon for Favoritter, en justerbar s\u00f8kefunksjon og tilgjengelig for folk med ulike funksjonshemninger.\n\nDet har tidligere v\u00e6rt antydet at Windows Vista skulle f\u00e5 sin egen versjon av IE7 med navnet IE7+. Microsoft har n\u00e5 bestemt at Vista vil f\u00e5 egen IE7-verjon, men at denne vil hete \"Internet Explorer 7 in Windows Vista\", mens versjonen for Windows Xp vil rett og slett hete \"Internet Explorer 7 for Windows XP\".\n\nDu finner mer informasjon om IE7 p\u00e5 microsoft.com, og kan eventuelt laste ned IE7 RC1 fra samme nettside.\n\n(*Kilder: Betanews, IEBlog*)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab90399c-376f-4671-ab6b-6b56ce78e574"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/enhj%C3%B8rningens-t%C3%A5rer-peter-gotthardt-9788282600286", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:02Z", "text": "| Forlag:         | Front Forlag         |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l               |\n| Originaltittel: | Enhj\u00f8rningens t\u00e5rer  |\n| Oversatt av:    | Steier, Linn         |\n| Serie:          | Det forheksede slott |\n| Serienummer:    | 9                    |\n| ISBN/EAN:       | 9788282600286        |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker           |\n| Alder:          | 6 - 9                |\n\n \n##### Omtale Enhj\u00f8rningens t\u00e5rer\n\n En trist enhj\u00f8rning lengter hjem til dalen mellom fjellene og de tre jentene vil hjelpe den med \u00e5 finne veien. Dette blir en reise full av overraskelser og farer. Vil jentene lykkes med \u00e5 hjelpe den stakkars enhj\u00f8rningen? Det rare, gamle slottet er forhekset. Hver gang jentene Pinn, Pop og Manke bes\u00f8ker det, havner de i en ny,spennende verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39e63afd-8c65-464f-9e4d-beabe722ece7"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2013/12/betaler-0008-dollar-per-sang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:28Z", "text": "## 3\\. desember 2013\n\n### Betaler 0,008 dollar per sang\n\nStreamingtjenester som Spotify har blitt sv\u00e6rt popul\u00e6re blant musikkbrukere, men i platebransjen har mange hevdet at de sitter igjen med sm\u00e5penger for store utgivelser.\u00a0I Norge har Kirkelig Kulturverksted reagert ved \u00e5 holde sine nyutgivelser borte fra tjenesten, mens Thom York fra Radiohead har beskrevet tjenesten som \"den siste desperate fisen fra et d\u00f8ende lik\", if\u00f8lge\u00a0Guardian.co.uk.  \n  \nN\u00e5 har Spotify startet en sjarmoffensiv mot bransjen, i form av en\u00a0nettside som forklarer hvordan forretningsmodellen fungerer \u2013 hvordan millioner av str\u00f8mminger blir til dollar og kroner.\u00a0P\u00e5 Spotifyartists.com forklarer selskapet blant annet hvordan inntekt per str\u00f8mming kan variere, og opplyser at en vanlig inntekt per lytting er 0,006 til 0,0084 dollar.  \n  \n**Kilde: DN.no**\n\n postet av Jon Hoem   kl 22:44      \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3becc991-fb44-47ff-83b3-55a3ca6e92fd"}
+{"url": "http://ndla.no/nb/node/2597?fag=51", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:31Z", "text": "# F\u00f8rstehjelp\n\nBranns\u00e5r  \nFotograf: Science Photo Library\u00a0\n\nUlykker som oppst\u00e5r ved fall, drukning eller i trafikken, omfatter en rekke ulike typer skader som du skal kunne behandle. I tillegg skal du ha kompetanse fra Vg1 p\u00e5 en rekke omr\u00e5der som er viktige n\u00e5r du jobber med barn og unge. Derfor b\u00f8r du repetere f\u00f8rstehjelp minst \u00e9n gang i \u00e5ret, slik at du vet at du kan det grunnleggende.\n\n\u00a0\nSannsynligvis vil b\u00e5de barn og foreldre ha forventninger om at du som barne- og ungdomsarbeider kan utf\u00f8re f\u00f8rstehjelp p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. At du har kunnskaper om hva du skal gj\u00f8re dersom ulykken er ute, gj\u00f8r at foreldrene f\u00f8ler seg trygge n\u00e5r du har ansvar for barna.\n\nDersom du er usikker p\u00e5 hva du skal gj\u00f8re, b\u00f8r du likevel pr\u00f8ve s\u00e5 godt du kan. Har du en mobiltelefon for h\u00e5nden, kan du ogs\u00e5 f\u00e5 veiledning over telefon, for eksempel ved \u00e5 ringe 113.\n\n\u00a0\n F\u00f8rstehjelp  \nLeverand\u00f8r: Amendor AS\n\n### **Tenk gjennom  \n**\n\n1.  Lag et tankekart som viser hva du husker om f\u00f8rstehjelp fra Vg1. Sammenlign tankekartet med fagstoffet som ligger under Vg1. Er det omr\u00e5der du trenger \u00e5 repetere f\u00f8r du g\u00e5r videre? (Vg1 Helse- og sosialfag)  \n    Ta gjerne fram tankekartet n\u00e5r du er ferdig med f\u00f8rstehjelpen. Hva har du l\u00e6rt?\n2.  Hvilke kompetansem\u00e5l sier at du skal l\u00e6re om f\u00f8rstehjelp?  \n    Diskuter kompetansem\u00e5let i din klasse.\n3.  Forskrift om milj\u00f8rettet helsevern i barnehager og skoler  \n    \u00a0\u00ab\u00a7 15. F\u00f8rstehjelp: Virksomheten skal ha f\u00f8rstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Utstyret skal v\u00e6re forsvarlig plassert. Virksomhetens eier skal s\u00f8rge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares, og hvordan f\u00f8rstehjelp ytes.\u00bb  \n      \n    Vi anbefaler at du leser side 59\u201360 i veileder til forskrift om milj\u00f8rettet helsevern i barnehager og skoler mv.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61fb7528-9a56-4836-bca6-47ee04026e0e"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Svenske-Grammis-dropper-kjonnskategorier-309927b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:38Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Faksimile fra grammis.se \n\n# Svenske Grammis dropper kj\u00f8nnskategorier\n\nN\u00e5r svenskenes svar p\u00e5 Spellemann, Grammisprisen, deles ut i 2012, kutter man ut kategoriene for beste mannlige og kvinnelige artist.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12bcd2b0-8bef-4ee9-98ee-58006121e2da"}
+{"url": "http://docplayer.me/3944794-Forhandsmelding-om-en-foretakssammenslutning-sak-nr-comp-m-1794-deutsche-post-air-express-international-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:42Z", "text": "\n\n6 Nr. 2/4 E\u00d8S-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave (Sak nr. COMP/M.1797 Saab/Celsius) 1. Kommisjonen mottok 3. januar 2000 melding i henhold til artikkel 4 i r\u00e5dsforordning (E\u00d8F) nr. 4064/89( 1 ), sist endret ved forordning (EF) nr. 1310/97( 2 ), om en planlagt foretakssammenslutning der foretaket Saab AB, Sverige, som kontrolleres av det britiske foretaket BAe Systems plc og det svenske foretaket Investor AB, ved offentlig kontanttilbud overtar kontroll som definert i r\u00e5dsforordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over hele foretaket Celsius AB, Sverige. Saab AB: milit\u00e6re luftforsvarsprodukter, oppl\u00e6ringssystemer, sivile fly og h\u00f8yteknologiske nisjeprodukter, BAe Systems plc: milit\u00e6re og sivile fly og elektroniske systemer, marinteknikk, Investor AB: industrielt holdingselskap med interesser spredt over et bredt felt, 2000/E\u00d8S/2/05 Celsius AB: forsvarsprodukter, kommersielle flytjenester, elektroniske systemer. 8 av Merknadene kan sendes til Kommisjonen per faks (faksnr eller ) eller med post, med referanse COMP/M.1797 Saab/Celsius, til f\u00f8lgende adresse: European Commission Competition DG Directorate B Merger Task Force Vedtak om ikke \u00e5 gj\u00f8re innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning og en meldt transaksjon som ikke kommer under forordningen om foretakssammenslutninger (Sak nr. COMP/M.1587 Dana/GKN) 2000/E\u00d8S/2/06 Kommisjonen vedtok at den meldte transaksjonen i ovennevnte sak med hensyn til DANAs oppkj\u00f8p av GKNs virksomhet for middelstunge og tunge propellaksler ikke kommer inn under virkeomr\u00e5det for forordningen om foretakssammenslutninger fordi det ikke utgj\u00f8r en foretakssammenslutning som definert i forordningens artikkel 3. Vedtaket er gjort p\u00e5 grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav a) i forordningen om foretakssammenslutninger. Kommisjonen har ogs\u00e5 vedtatt ikke \u00e5 gj\u00f8re innsigelse mot den meldte transaksjonen med hensyn til opprettelsen av et fellesforetak for lette propellaksler og \u00e5 erkl\u00e6re den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort p\u00e5 grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i r\u00e5dsforordning (E\u00d8F) nr. 4064/89 og artikkel 57 i E\u00d8S-avtalen. ( 1 ) EFT L 395 av , s. 1, rettet ved EFT L 257 av , s. 13. ( 2 ) EFT L 180 av , s. 1, rettet ved EFT L 40 av , s. 17.\n\n over hele foretaket Celsius AB, Sverige.\")\n\n8 Nr. 2/6 E\u00d8S-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave (Sak nr. COMP/M.1825 Suzuki Motor/Suzuki KG/Fafin) 1. Kommisjonen mottok 22. desember 1999 melding i henhold til artikkel 4 i r\u00e5dsforordning (E\u00d8F) nr. 4064/89( 1 ), sist endret ved forordning (EF) nr. 1310/97( 2 ), om en planlagt foretakssammenslutning der foretaket Suzuki Motor Corporation, Japan, ved kj\u00f8p av aksjer overtar enekontroll som definert i r\u00e5dsforordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over foretakene Suzuki Auto GmbH Deutschland & Co KG, Tyskland, Hogiva Verwaltungs- und Beteiligungs-GmbH, Tyskland, og Fafin Gesellschaft f\u00fcr Factoring und Leasing mbh, Tyskland, i sin helhet. Suzuki Motor Corporation: produksjon og distribusjon s\u00e6rlig av motorkj\u00f8ret\u00f8yer, Suzuki Auto GmbH Deutschland & Co KG: import og distribusjon av motorkj\u00f8ret\u00f8yer, tilbeh\u00f8r og deler, 2000/E\u00d8S/2/08 Hogiva Verwaltungs- und Beteiligungs-GmbH: hovedpartner for Suzuki Auto GmbH Deutschland & Co KG, Fafin Gesellschaft f\u00fcr Factoring und Leasing mbh: finansielle tjenester for suzukikunder, s\u00e6rlig leasingavtaler og mekling av bilforsikringer. 7 av Merknadene kan sendes til Kommisjonen per faks (faksnr eller ) eller med post, med referanse COMP/M.1825 Suzuki Motor/Suzuki KG/Fafin, til f\u00f8lgende adresse: European Commission Directorate General for Competition (DG IV) Directorate B Merger Task Force Vedtak om ikke \u00e5 gj\u00f8re innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak nr. COMP/M.1728 CVC/Torraspapel) 2000/E\u00d8S/2/09 Kommisjonen vedtok ikke \u00e5 gj\u00f8re innsigelse mot ovennevnte meldte foretakssammenslutning og \u00e5 erkl\u00e6re den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort p\u00e5 grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i r\u00e5dsforordning (E\u00d8F) nr. 4064/89. Vedtaket foreligger i uavkortet tekst bare p\u00e5 engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretningshemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan f\u00e5s: som papirversjon ved salgskontorene for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner, ( 1 ) EFT L 395 av , s. 1, rettet ved EFT L 257 av , s. 13. ( 2 ) EFT L 180 av , s. 1, rettet ved EFT L 40 av , s. 17.\n\n over foretakene Suzuki Auto GmbH Deutschland & Co KG, Tyskland, Hogiva Verwaltungs- und Beteiligungs-GmbH, Tyskland, og Fafin Gesellschaft f\u00fcr Factoring und Leasing mbh, Tyskland, i sin\")\n\n, som tilh\u00f8rer foretaksgruppen Schuler GmbH & Co. Verm\u00f6gensverwaltungen, overtar felles kontroll som definert i r\u00e5dsforordningens artikkel 3 nr.\")\n\n i r\u00e5dsforordning (E\u00d8F) nr. 4064/89. Vedtaket foreligger i uavkortet tekst bare p\u00e5 engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretningshemmeligheter er fjernet.\")\n\n\n\n18 Nr. 2/16 E\u00d8S-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave Vedtak om ikke \u00e5 gj\u00f8re innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak nr. COMP/M.1740 Heinz/United Biscuits Frozen and Chilled Foods) Kommisjonen vedtok ikke \u00e5 gj\u00f8re innsigelse mot ovennevnte meldte foretakssammenslutning og \u00e5 erkl\u00e6re den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort p\u00e5 grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i r\u00e5dsforordning (E\u00d8F) nr. 4064/89. Vedtaket foreligger i uavkortet tekst bare p\u00e5 engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretningshemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan f\u00e5s: som papirversjon ved salgskontorene for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner, i elektronisk form i CEN -versjonen av databasen CELEX, under dokumentnummer 399M1740. CELEX er et edb-basert dokumentasjonssystem for Det europeiske fellesskaps regelverk. N\u00e6rmere opplysninger om abonnering kan f\u00e5s ved henvendelse til: EUR-OP Information, Marketing and Public Relations (OP/4B) 2, rue Mercier L-2925 Luxembourg Tlf.: , faks: /E\u00d8S/2/22 Godkjenning av statsst\u00f8tte i henhold til EF-traktatens artikkel 87 og 88 (tidligere artikkel 92 og 93) 2000/E\u00d8S/2/23 Saker der Kommisjonen ikke gj\u00f8r innsigelse Kommisjonen har godkjent en spansk st\u00f8tteordning vedr\u00f8rende kapitalforh\u00f8yelse i Iberia med Pta 20 milliarder, statsst\u00f8ttenr. N 368/99 (se EFT C 351 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en italiensk st\u00f8tteordning for subsidiering av flytransport til og fra mindre \u00f8yer omkring Sicilia, statsst\u00f8ttenr. N 399/99 (se EFT C 351 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en spansk st\u00f8tteordning til fordel for Mercedes Benz Espa\u00f1a, S.A. prosjektet NCV 2, statsst\u00f8ttenr. N 697/98 (se EFT C 351 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en \u00f8sterriksk ordning for milj\u00f8st\u00f8tte til MKE Heidenreichstein, statsst\u00f8ttenr. N 253/99 (se EFT C 351 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en gresk st\u00f8tteordning vedr\u00f8rende konsesjonsavtale om utforming, bygging, finansiering og drift av motorveien Elefsina Stavros Spata lufthavn og den vestlige Imittos-motorveien, statsst\u00f8ttenr. N 462/99 (se EFT C 351 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en gresk st\u00f8tteordning til fordel for foretaket Halyvourgia Thessalias, statsst\u00f8ttenr. N 143/99 (se EFT C 359 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en italiensk st\u00f8tteordning for \u00e5 fremme sysselsetting (NN 143/98) og sikre sysselsetting (NN 69/99), statsst\u00f8ttenr. N NN143/98 and NN 69/99 (se EFT C 359 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en italiensk st\u00f8tteordning i form av fritak for trygdeavgifter for \u00e5 fremme etablering av arbeidsplasser i Mezzogiorno, statsst\u00f8ttenr. N 701/98 (se EFT C 359 av for n\u00e6rmere opplysninger).\n\n\n\n19 E\u00d8S-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.2/17 Kommisjonen har godkjent en tysk st\u00f8tteordning for privatisering og omstrukturering av K.A.B. Kraftwerks- und Anlagenbau GmbH, statsst\u00f8ttenr. NN 100/97 (se EFT C 359 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en italiensk st\u00f8tteordning for sm\u00e5bedrifter i regioner som er berettiget til unntak etter traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav a) og c), statsst\u00f8ttenr. NN 39/99 (se EFT C 359 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent st\u00f8tteordninger for skipsbygging 1999 foresl\u00e5tt av Det forente kongeriket, statsst\u00f8ttenr. N 422/99 (se EFT C 359 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en tysk ordning for \u00e5 st\u00f8tte forsknings- og utviklingsprosjekter i mikrosystemer og styrke industriell konkurranseevne, statsst\u00f8ttenr. N 349/99 (se EFT C 359 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent nederlandsk st\u00f8tte til dekning av honorarer til eksterne konsulenter i forbindelse med fiskeauksjoner, statsst\u00f8ttenr. N 527/99 (se EFT C 359 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en tysk st\u00f8tteordning for omstrukturering av Stahl- und Maschinenbau GmbH, statsst\u00f8ttenr. NN 61/98 (se EFT C 365 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en tysk st\u00f8tteordning for omstrukturering av Geomin Erzgebirgische Kalkwerke GmbH, statsst\u00f8ttenr. N 640/98 (se EFT C 365 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en tysk st\u00f8tteordning til fordel for Sosta Edelstahlrohrwerke GmbH & Co.KG (regionst\u00f8tte st\u00e5l), statsst\u00f8ttenr. N 140/99 (se EFT C 365 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent tysk st\u00f8tte til milj\u00f8teknologi, statsst\u00f8ttenr. N 316/99 (se EFT C 365 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent den finske st\u00f8tteordningen Finansiering av b\u00e6rekraftig skogsdrift, statsst\u00f8ttenr. N 304/99 (se EFT C 365 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en tysk st\u00f8tteordning for \u00e5 fremme bearbeidings- og markedsf\u00f8ringsvilk\u00e5r for fiskerivarer, statsst\u00f8ttenr. N 559/99 (se EFT C 365 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent italiensk st\u00f8tte til Finmeccanicas oppkj\u00f8p av verdiene i Breda Fucine Meridionali (BFM), statsst\u00f8ttenr. NN 10/99 (se EFT C 375 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent irsk st\u00f8tte til den lokale flyplassen i Cork, statsst\u00f8ttenr. N 204/99 (se EFT C 375 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent irsk st\u00f8tte til investering i filmproduksjon, statsst\u00f8ttenr. NN 49/97 og N 357/ 99 (se EFT C 375 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en portugisisk st\u00f8tteordning for \u00e5 fremme opprettelse, utvidelse og modernisering av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, statsst\u00f8ttenr. N 397/99 (se EFT C 375 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en portugisisk st\u00f8tteordning i form av skattelette ved investeringer, statsst\u00f8ttenr. N 97/99 (se EFT C 375 av for n\u00e6rmere opplysninger). Kommisjonen har godkjent en portugisisk st\u00f8tteordning i form av skattelette i forbindelse med internasjonaliseringsprosjekter, statsst\u00f8ttenr. N 96/99 (se EFT C 375 av for n\u00e6rmere opplysninger).\n\n. Kommisjonen har godkjent st\u00f8tteordninger for skipsbygging 1999 foresl\u00e5tt av Det forente kongeriket, statsst\u00f8ttenr.\")\n\n21 E\u00d8S-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.2/19 Offentliggj\u00f8ring av visse medlemsstaters vedtak om \u00e5 utstede 2000/E\u00d8S/2/24 eller tilbakekalle lisenser i henhold til artikkel 13 nr. 4 i forordning (E\u00d8F) nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper Visse medlemsstaters vedtak om \u00e5 utstede eller tilbakekalle lisenser henhold til artikkel 13 nr. 4 i forordning (E\u00d8F) nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper( 1 ) i kategori A (uten begrensningen i artikkel 5 nr. 7 bokstav a) i forordning nr. 2407/92) og/eller kategori B (med begrensningen i artikkel 5 nr. 7 bokstav a) i forordning nr. 2407/92) er offentliggjort i EFT C 2 av (se nevnte EF-tidende for n\u00e6rmere opplysninger). Frankrike har utstedt lisens til fem luftfartsselskaper i kategori A og elleve luftfartsselskaper i kategori B og tilbakekalt lisens fra fire luftfartsselskaper i kategori A og sju luftfartsselskaper i kategori B. I tillegg har fire lisensinnehavere endret navn. Spania har utstedt lisens til ett luftfartsselskap i kategori A. Det forente kongerike har utstedt lisens til ett luftfartsselskap i kategori A, og \u00e9n lisensinnehaver i samme kategori har endret navn. Det forente kongeriket har ogs\u00e5 utstedt lisens til ett luftfartsselskap i kategori B og tilbakekalt lisens fra to luftfartsselskaper i kategori B. ( 1 ) EFT L 240 av , s. 1.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91195978-375d-42ad-bc2f-6a4f6aa9c1bf"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2012/07/presser-google-til-endre-mobiltjenester.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:38Z", "text": "## 20\\. juli 2012\n\n### \u2013 Presser Google til \u00e5 endre mobiltjenester\n\nForliksforhandlingene mellom EU-kommisjonens Joaqu\u00edn Almunia og Googles styreformann, Eric Schmidt, n\u00e6rmer seg slutten. I denne forbindelse har Almunia kommet med krav om omfattende endringer av Googles mobiltjenester. Dette skriver Financial Times.  \n  \nB\u00e5de Google og Almunia \u00f8nsker et forlik i saken, men Financial Times skriver at folk som er kjent med forhandlingene, opplyser at de balanserer p\u00e5 en knivegg. Nye krav som det nevnte fra Almunia, kan f\u00e5 det hele til \u00e5 vippe ut av balanse, dersom Google kommer fram til at dette ikke er noe selskapet kan godta.  \n  \nEU-kommisjonen innledet antitrust-granskningen mot Google allerede i 2010. Det meste dreier seg om selskapets eventuelle misbruk av markedsmakt innen s\u00f8k og nettannonser.  \n  \n**Kilde: Digi.no**\n\n postet av Jon Hoem   kl 23:12      \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a85c48e-0600-450c-9b6e-22d64e82228c"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Udramatisk-pagripelse-etter-drap-i-Bodo-613928b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00664-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:54Z", "text": "# Udramatisk p\u00e5gripelse etter drap i Bod\u00f8\n\nOppdatert: 06.jan.2005 00:42\n\nPublisert: 06.jan.2005 00:14\n\nPolitiet var onsdag kveld sv\u00e6rt forsiktige med \u00e5 g\u00e5 ut med opplysninger under en pressekonferanse som ble avholdt like f\u00f8r midnatt. Da var det bare en knapp time siden mannen ble p\u00e5grepet og siktet.Politiet mottok melding klokken 20.10 om at en kvinne var skadet i en leilighet i R\u00f8nvika i Bod\u00f8. Politi og ambulanse kom raskt til stedet og kunne konstatere at den 42 \u00e5r gamle kvinnen var alvorlig skadet.\n\n\u2014 Hun ble raskt kj\u00f8rt til sykehuset, men d\u00f8de av skadene, opplyste politimester Bernt Fredrik Moe p\u00e5 pressekonferansen.\n\nPolitiet vil ikke g\u00e5 i detaljer om hvordan kvinnen ble drept, men sier de regner med at hun hadde stikkskader av kniv eller lignende.\n\nPolitiet rykket umiddelbart ut med alle tilgjengelige mannskaper og s\u00f8kte etter en mann med kjent identitet. Klokken 22.50 ble han p\u00e5grepet uten dramatikk, i n\u00e6rheten av omr\u00e5det der drapet fant sted. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b61bbe6-426b-409d-8e62-61756179872e"}
+{"url": "http://docplayer.me/3797690-Terroir-pa-norsk-produkter-med-lokal-identitet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:34Z", "text": "11 Gras- og urterik vegetasjon p\u00e5 morenemateriale, utvikla gjennom beiting med husdyr i generasjoner. I liene i fjelldalene representerer dette store beiteressurser. Fra Budalen, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Foto: B. Bele/Bioforsk.\n\n\n\n12 P\u00e5 elveavsetningene i fjellet har folk ofte h\u00f8stet vinterf\u00f4r. Fra Endalen, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.. Foto: B. Bele/Bioforsk.\n\n\n\n13 Stor variasjon i vegetasjonstyper og artssammensetning Strandengvegetasjon p\u00e5 Helgelandskysten. Foto: B. Bele Fjellbj\u00f8rkeskog, rishei og lavrabber i Valdres\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d7d1d23-1b15-4207-91b3-d7922867a5d3"}
+{"url": "http://docplayer.me/1945582-Lyngsfjord-adventure-innhold-visste-du-at.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:55Z", "text": "5 \u00c5RET 2012 NYTT REKORD\u00c5R FOR REISELIVET I NORD-NORGE I 2012 hadde Nord-Norge en vekst p\u00e5 10,8 prosent fra utenlandsmarkedene, mens landet for \u00f8vrig hadde en \u00f8kning p\u00e5 3 prosent. Dette underst\u00f8tter suksessen i det internasjonale ferie- og fritidsmarkedet hvor v\u00e5r st\u00f8rste innsats ligger, sier Arne Trengereid, Adm.dir. i NordNorsk Reiseliv AS (NNR). Med tilsammen millioner overnattinger er 2012 et nytt rekord\u00e5r for reiselivsn\u00e6ringen i Nord-Norge. Mens Nord-Norge fikk en nedgang i det som tradisjonelt sett er h\u00f8ysesongen, juli og august, har vintertrafikken fra oktober til april, \u00f8kt betydelig. Det er ikke nordlysturismen alene som gir denne \u00f8kningen, men et st\u00f8rre totaltilbud av ulike vinteropplevelser. Storbritannia har n\u00e5 passert de markedene som tradisjonelt har v\u00e6rt st\u00f8rst i vinterhalv\u00e5ret, nemlig Japan og Asia for\u00f8vrig. Les mer om statistikk p\u00e5 side 13. Norge er et h\u00f8ykostland \u00e5 bes\u00f8ke og det er derfor viktig at vi leverer forventet h\u00f8y kvalitet. NordNorsk Reiseliv AS (NNR) er derfor i sin reviderte strategi opptatt av ytterligere \u00e5 bidra til styrket kompetanse og kunnskap innen reiselivsn\u00e6ringen sammen med Innovasjon Norge og FOU-milj\u00f8ene i landsdelen. Arena-prosjektene; \u00abInnovative Opplevelser\u00bb og \u00abL\u00f8nnsomme Vinteropplevelser\u00bb, er viktige partnere for NNR, hvor produktutvikling og kompetansel\u00f8ft er sentrale omr\u00e5der ut mot reiselivsakt\u00f8rene. Det er gledelig \u00e5 registrere at cruise til Nord-Norge er i kraftig \u00f8kning, ogs\u00e5 p\u00e5 vinterhalv\u00e5ret. Med den store veksten cruise som ferieform representerer, \u00f8ker ogs\u00e5 salget av landbaserte aktiviteter. Dette gir et \u00f8konomisk fundament som gir leverand\u00f8rene st\u00f8rre muligheter for \u00e5 videreutvikle reiselivsopplevelser i Nord-Norge. I tillegg ligger det et stort potensial i fremtidige overrislinger ved at passasjer vender tilbake til Nord-Norge i mer tradisjonell ferieform. Les mer om cruise p\u00e5 side 17. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning i antall charterfly inn til Nord- Norge i Nord-Norge er langt fra markedene, noe som gj\u00f8r effektiv og rimelig adkomst for v\u00e5re gjester kritisk viktig for videre vekst i reiselivsn\u00e6ringen i Nord-Norge. Det er derfor med spenning vi avventer godkjenning fra ESA til etablering av et charterfond for Nord-Norge. I forbindelse med etableringen av NNR vedtok eierne at det skulle gjennomf\u00f8res en ekstern evaluering etter tredje drifts\u00e5r. Menon Business Economics og Damwad gjennomf\u00f8rte evalueringen i Evalueringsrapporten konkluderer med at selskapet er i en positiv utvikling og b\u00f8r videref\u00f8res p\u00e5 minimum dagens aktivitetsniv\u00e5. Les mer om evalueringen p\u00e5 side 11. Regjeringens nasjonale reiselivsstrategi, \u00abDestinasjon Norge\u00bb, er av N\u00e6rings- og Handelsdepartementet (NHD) under implementering. NNR deltar b\u00e5de i strukturutvalget (h\u00f8ringsinstans) og i \u00abProsjektgruppen for Nord-Norge\u00bb. Prosjektgruppen skal bidra til restrukturering av reiselivet i Nord-Norge for \u00e5 underst\u00f8tte planene i ny nasjonal reiselivsstrategi. Det er viktig at selskapets eiere og interessenter ivaretar finansieringen av NNR p\u00e5 dagens niv\u00e5 inntil mer permanent finansieringsordning for det fremtidige regionale selskapet er p\u00e5 plass. Det samme gjelder for destinasjonsniv\u00e5et. Med forbehold om den globale \u00f8konomiske utviklingen er utsiktene for Nord-Norge som attraktivt turistm\u00e5l store og har aldri v\u00e6rt st\u00f8rre enn n\u00e5, avslutter Arne Trengereid optimistisk. \u00c5RET\n\n\n\n6 OM NORDNORSK REISELIV Kjell O Brun / 6 VISSTE DU AT Radiosnutten i \u00e5rets norske radiokampanje er et intervju med \u00abturistsjefen\u00bb i en region, som skal snakke om alt du kan oppleve foruten hovedattraksjonen(e). Radiosnutten ble spilt p\u00e5 b\u00e5de P4 og Radio Norge i to direkte sendinger p\u00e5 fire timer fra Ballstad og Norsk Luftfartsmuseum i Bod\u00f8.\n\n.\")\n\n\n\n11 EVALUERING AV SELSKAPET I forbindelse med etableringen av NNR vedtok eierne at selskapet skulle evalueres etter tredje drifts\u00e5r. Form\u00e5let med evalueringen var \u00e5 vurdere NNR organisatorisk, samt vurdere selskapets innvirkning p\u00e5 reiselivets utvikling i Nord-Norge etter at det ble etablert. Det skulle videre dr\u00f8ftes i hvilken grad oppn\u00e5dde resultater kunne knyttes til satsningen gjennom NNR, og om man kunne oppn\u00e5dd bedre resultater ved en annen organisering eller innretning p\u00e5 st\u00f8tten. Evalueringen ble foretatt av Damwad og Menon Business Economics. Rapporten i sin helhet er tilgjengelig p\u00e5 bransje.nordnorge.com. HOVEDTREKK FRA EVALUERINGSRAPPORTEN; Rapporten konkluderer med at det er behov for ett felles markeds- og profileringsselskap. Nord-Norge er langt fra markedene og det er stor konkurranse om turistene. Selskapet er i en positiv utvikling og dagens aktivitetsniv\u00e5 b\u00f8r derfor opprettholdes. Samspillet mellom politikere, offentlige myndigheter og reiselivsn\u00e6ringen er av stor betydning. NNR er en viktig st\u00f8ttespiller for reiselivet i Nord-Norge og det skapes m\u00f8tearenaer for nettverksbygging og kompetanseheving. NNR er en viktig p\u00e5driver for opparbeidelse av destinasjonsniv\u00e5et og realiseringen av ny nasjonal reiselivsstrategi. Finansiering av fellesmarkedsf\u00f8ring og profilering av Nord-Norge b\u00f8r gj\u00f8res ved offentlige midler. NNR HAR BRED ST\u00d8TTE; En viktig faktor for \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten i reiselivet, er \u00f8kt bes\u00f8ksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Nord-Norge ser NNR som et viktig redskap i \u00e5 \u00f8ke bes\u00f8ksvolumet. De har stor tro p\u00e5 at de m\u00e5l, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra positivt i en forbedring av l\u00f8nnsomheten innen reiselivsn\u00e6ringen. Hovedaksjon\u00e6rene i NNR, best\u00e5ende av de tre fylkeskommunene i Nord-Norge, Rica Hotels, Thon Hotels og Hurtigruten ASA, gir selskapet unisont st\u00f8tte og \u00f8nsker at det skal videref\u00f8res med samme kompetanse, \u00f8konomiske rammer og tyngde som tidligere. Dette for ytterligere \u00e5 styrke organiseringen og kompetansen i reiselivsn\u00e6ringen regionalt, og underst\u00f8tte regjeringens reiselivsstrategi; \u00abDestinasjon Norge\u00bb. REVIDERT STRATEGI I 2012 startet en omfattende revidering av eksisterende strategi for NNR. Arbeidet sluttf\u00f8res i l\u00f8pet av STRATEGIEN OMFATTER F\u00d8LGENDE FEM OMR\u00c5DER; organisering av Nord-Norge/NNR \u00f8konomi marked omd\u00f8mme utvikling De enkelte strategiomr\u00e5dene omhandler b\u00e5de interne m\u00e5l og tiltak, samt vurderer hvordan NNR som selskap kan bidra til \u00e5 bedre forholdene generelt for reiselivet i Nord-Norge. EVALUERING AV SELSKAPET 11\n\n14 Overnatting etter nasjonalitet og type overnatting Samlet kommersielt marked etter nasjonalitet og type overnatting Januar - desember 2012 og 2011 Nord- Norge Antall overnattinger Endring fra 2011 til 2012 Markedsandel Prosent Prosent Camping, Camping, Camping, I alt Hotell hyttegrend, I alt Hotell hyttegrend, I alt Hotell hyttegrend, vandrerhj. vandrerhj. vandrerhj. I alt ,8 3,0-3,4 10,4 10,6 10,1 Nordmenn ,2 0,6-0,9 9,8 10,6 8,2 Utlendinger ,4 10,8-6,7 12,2 10,8 14,7 Sverige ,0 13,4-16,3 10,5 9,0 14,0 Danmark ,7-4,8-4,6 5,6 5,1 6,4 Finland ,7-6,0-19,0 38,0 19,5 62,0 Island ,6 48,4 72,3 17,6 18,8 13,8 Norden i alt ,1 6,3-14,7 10,4 8,3 14,3 Tyskland ,5 8,2-10,7 17,8 24,3 12,9 Nederland ,8-2,8-7,4 9,7 9,3 9,9 Belgia ,7 65,4-23,6 11,9 13,9 9,1 Sveits ,9 16,5 5,8 24,9 23,1 27,2 \u00d8sterrike ,0 34,8-2,4 25,6 25,4 25,8 Sentral-Europa ellers ,5 14,3 40,5 8,6 6,2 15,0 Sentral-Europa i alt ,7 9,9-8,4 16,0 20,1 12,9 Storbritannia ,7 45,4 27,4 10,9 9,3 23,9 Irland ,6 29,3-22,2 7,0 6,3 10,5 UK og Irland i alt ,6 44,8 24,9 10,7 9,2 23,0 Frankrike ,2 20,6-6,3 16,2 13,3 22,4 Spania ,4-32,3-22,7 9,8 8,1 17,6 Italia ,5-20,1-16,0 20,3 16,4 31,8 S\u00f8r-Europa ellers ,6 24,7-35,0 5,4 4,4 11,3 S\u00f8r-Europa i alt ,6-9,0-13,0 14,7 11,8 23,3 Russland ,5 17,4 25,8 14,0 9,1 30,3 Polen ,0-22,4 10,9 9,0 4,7 13,2 Baltikum ,7 194,1 8,1 20,6 18,4 21,6 \u00d8st-Europa ellers ,5 4,9 3,8 8,0 6,9 10,7 \u00d8st-Europa i alt ,5 17,2 11,0 11,3 7,9 16,5 Europa i alt ,4 10,5-4,1 14,2 13,7 14,8 USA ,7 14,7-0,8 6,4 6,0 13,3 Canada ,5 46,9-21,3 11,8 11,3 14,6 Amerika ellers ,0 46,2-26,2 4,4 4,2 6,8 Amerika i alt ,7 21,2-8,4 6,4 6,0 12,3 Japan ,3 35,4 27,8 8,1 7,2 41,4 Kina ,4 128,7 45,8 4,3 3,1 17,7 S\u00f8r-Korea ,6 538,2 33,5 2,9 2,6 7,4 Asia ellers ,6 2,0 17,6 6,3 5,9 11,3 Asia i alt ,6 27,3 29,2 5,9 5,3 16,0 Australia ,1 28,9 10,0 12,1 9,7 24,9 Oseania ellers ,8 43,7-39,7 5,9 5,4 12,9 Oseania i alt ,5 31,3 3,3 10,5 8,5 23,2 Afrika ,0-5,4-16,0 4,9 4,5 10,5 14\n\n\n\n Diagrammet under viser Nord-Norges st\u00f8rste utenlandske markeder totalt, inkludert hotell, camping, hyttegrender og vandrerhjem.\")\n\n16 NASJONALITETSFORDELING ETTER SESONG Nasjonalitetsfordeling for utenlandske gjested\u00f8gn sommer (mai - sep. 2012) De st\u00f8rste markedene viser en svak nedgang i \u00e5rets sommersesong. Flere faktorer spiller inn her, men d\u00e5rlig sommerv\u00e6r i hele Nord-Europa er nok en av \u00e5rsakene. Likevel er det flere store markeder som viser en god vekst. Storbritannia har \u00f8kt med 10 prosent, Russland med 20 prosent, Frankrike med 5 prosent, Sveits med 6 prosent og \u00d8sterrike med 10 prosent. Nasjonalitetsfordeling for utenlandske gjested\u00f8gn vinter (okt apr. 2012) Vintertrafikken fra Storbritannia har fra \u00f8kt med 66 prosent, Sverige har \u00f8kt med 8 prosent, Tyskland med 10 prosent, Danmark med hele 88 prosent, Russland 31 prosent og kategorien andre land har \u00f8kt med 51 prosent. Japan 0 % Kina 0 % Andre land 18 % Storbritannia 18 % USA 2 % Polen 2 % Asia og Oseania for \u00f8vrig 2 % Spania 2 % \u00d8sterrike 2 % Russland 3 % Andre land 8 % Tyskland 33 % \u00d8sterrike 2 % Spania 2 % Sveits 2 % Italia 2 % Frankrike 3 % Sverige 15 % Storbritannia 3 % Italia 4 % Sveits 4 % Danmark 5 % Frankrike 6 % Finland 6 % Nederland 8 % Sverige 10 % Japan 3 % Nederland 3 % Asia og Oseania for \u00f8vrig 3 % USA 3 % Polen 3 % Finland 4 % Russland 4 % Tyskland 9 % Danmark 5 % Overnattingstyper 2012 Hotell sto for 67 prosent av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i 2012, mens 19 prosent av overnattingene skjedde i hytte/vandrerhjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt p\u00e5 telt/vogn og bobiler. I forhold til 2011 har antall hotellovernattinger i Nord-Norge \u00f8kt med 3,0 prosent og det har v\u00e6rt en \u00f8kning p\u00e5 18,6 prosent i antall hotellovernattinger fra 2008 til\n\n\n\n17 Utenlandske overnattinger 2012 I perioden har Nord-Norge hatt en \u00f8kning i samlet antall utenlandske overnattinger p\u00e5 9,1 prosent, mens Norge som helhet har hatt en nedgang p\u00e5 2,5 prosent. Fra 2011 til 2012 har \u00f8kningen i Nord-Norge v\u00e6rt p\u00e5 2,4 prosent, mens Norge som helhet har hatt en \u00f8kning p\u00e5 1,2 prosent. Troms og Finnmark har hatt st\u00f8rst \u00f8kning p\u00e5 hhv. 9,1 prosent og 0,3 prosent, mens Nordland har g\u00e5tt ned med 0,6 prosent. Svalbard 2012 Antall overnattingsgjester fra utlandet har \u00f8kt med 12,0 prosent, men er redusert med 6,3 prosent fra Norge. Dette gir en total nedgang i antall overnattinger p\u00e5 2,4 prosent. Ferie- og fritidsmarkedet st\u00e5r for 58,3 prosent av alle overnattingene p\u00e5 Longyearbyen inkl. campingplassene. STRATEGI / RESULTATER B\u00e5rd L\u00f8ken / Cruise Totalt ankom 393 cruiseb\u00e5ter i Nord-Norge i Dette er en \u00f8kning p\u00e5 44,5 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r. Antall passasjerer \u00f8kte med 31,9 prosent og hadde totalt passasjerer. Norske cruisehavner hadde en samlet \u00f8kning p\u00e5 23 prosent i antall anl\u00f8p og 26,1 prosent i antall passasjerer. I vinterhalv\u00e5ret, februar til mars, var det seks cruiseb\u00e5ter i Nord-Norge. Gjester p\u00e5 vintercruise tenderer til \u00e5 kj\u00f8pe langt fler landbaserte aktiviteter enn de som kommer p\u00e5 sommerhalv\u00e5ret. Hurtigruten Hurtigruten hadde totalt passasjerer i En nedgang p\u00e5 2,4 prosent, mens antall passasjerer til/fra fordelt p\u00e5 de nordnorske havnene viser en nedgang p\u00e5 0,5 prosent i samme periode. For \u00e5ret totalt ble antall gjested\u00f8gn for rundreiser redusert med 1,7 prosent, mens distansereiser \u00f8kte med 0,3. Totalt antall gjested\u00f8gn ble , en reduksjon p\u00e5 1,0 prosent. Hurtigruten hadde en godt vekst i vinterhalv\u00e5ret, men utfordringer i tredje kvartal. 17\n\n\n\n18 DELTAKELSE I R\u00c5D OG UTVALG Marit Elise Solbakken / 18 VISSTE DU AT PR-verdi for \u00e5rets presseresultater i Japan ligger p\u00e5 fantastiske kroner. Dette skyldes f\u00f8rst og fremst fire flotte TVprogram som ble vist p\u00e5 ulike nasjonale TVkanaler i Japan.\n\n\n\n22 Mer aktivitet, enten gjennom Innovasjon Norge eller kun NNR Utvikling av produktpakker med turoperat\u00f8rer og akt\u00f8rer Involvering av akt\u00f8rene i Nord-Norge Avsetning av midler for salgutl\u00f8sende tiltak Krav til m\u00e5lbarhet p\u00e5 iverksatte tiltak Lavere krav til avkastning for akt\u00f8rene F\u00f8lgende land er definert som \u00abUtviklingsmarkeder\u00bb: Storbritannia, Finland, Russland, Danmark og Japan, Kina, S\u00f8r-Korea og USA. MARKEDSKAMPANJER Markedskampanjer gjennomf\u00f8res i hovedsak sammen med Innovasjon Norges kontorer i inn og utland. Kampanjene varierer i omfang og st\u00f8rrelse etter hvor mye midler som benyttes i hvert av marked. Aktivitetene som gjennomf\u00f8res i markedene vil s\u00e5ledes variere fra land til land. Midlene som kommer fra KRD og NHD er \u00f8remerket til aktiviteter som NNR gjennomf\u00f8rer. NHD midlene forvaltes av Innovasjon Norge sentralt, men NNR har mulighet til \u00e5 p\u00e5virke retning og innhold i aktivitetene per marked og deltar aktivt i gjennomf\u00f8ringen av dem. I 2012 ble 15 millioner kroner fordelt p\u00e5 markedene i Norge, Sverige, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Frankrike og Russland. 22 Dagny Margrethe \u00d8ren /\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b82c753-b484-433c-81ef-2d712bc6428e"}
+{"url": "http://turbotrollhula.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:09Z", "text": "  \n Sulfina  \n  \n\n Sulfina  \n  \n\n Sulfina  \n  \n\n  \nSulfina  \n  \n Blomkarse  \n  \n Sulfina  \n  \n  \n Blomkarse i t\u00f8nne  \n  \n  \n Rosebed foran huset  \n  \n Millionbells  \n\n Sulfina  \n  \n  \n18:51    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: Hagen min \n\n \n## torsdag 18. juni 2009\n\nKj\u00f8kkenet er nesten klart nu, skal skifte innredning snart, men det er nu noen uker til det da =)\n\nSkapet er kommet p\u00e5 plass, ny vegg der det f\u00f8r var \u00e5pning ned mot trapp/gang.\n\nOg det er laget \"hull\" til mikro og kokeb\u00f8kene =)\n\n  \n  \n Skap - p\u00e5 ny vegg =)  \n  \n\n Hull i vegg, nice =)  \n  \n\n Hull p\u00e5 tur \u00e5 bli laget =)  \n  \n\n Her hang skapet f\u00f8r  \n  \n  \nSlik s\u00e5 det ut f\u00f8r, trappeoppgang \u00e5pen  \n  \n  \n  \nF\u00f8r =)  \n\nLise  kl. \n\n16:31    5 kommentarer:        \n\n \n## mandag 8. juni 2009\n\n### Forsommer i nord\n\n07.06.2009  \n  \nI dag kom sola frem igjen her, etter dager med haggel og nesten kuldegrader =)S\u00e5 som den ekte finnmarking man er s\u00e5 er det ut \u00e5 nyte dagen, hele dagen =)  \n  \nOg vi er alle skj\u00f8nt enig at sommeren i \u00e5r - den var skikkelig bra hehe  \n  \nPlanta noen stauder i dag, og sm\u00e5 rydda p\u00e5 altan og rundt om. Satt \u00e5 n\u00f8t utsikten mot nesten utsprungne tr\u00e6r, og nesten gr\u00f8nn plen hehe - og ja bildene er fra i dag - slik ser det ut her i nord =)  \n  \nLitt sommerblomster er p\u00e5 tur ut, drista meg til noen krukker p\u00e5 altan, der st\u00e5r de s\u00e5 fint i le for haggel og sne lol  \n  \nTa deg gjerne en tur i hagen min - =)  \n\n Staudebed  \n Staudebed  \n  \n\n Bed  \n  \n Platting med utepeis  \n  \n Fra trapp mot sofa, kos ikke sant hehe  \n  \n\n Utsikt fra sofa p\u00e5 altan, mot utgang\n\n vakkert =)  \n  \n Hekken nesten utsprunget  \n  \n Nesten utsprunge tr\u00e6r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab2c2535-046a-42e2-981c-09a3c6ec3943"}
+{"url": "http://radioh.no/na-kommer-vinteren-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:48Z", "text": "\n\n# N\u00e5 kommer vinteren\n\n### Fra onsdag denne uken er det ventet lettere v\u00e6r og lavere temperaturer. Til helgen kan det bli minusgrader.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 16.11.2015 17:16:35\n\nP\u00e5 natten kan vi f\u00e5 temperaturer ned p\u00e5 minus fire grader, i indre str\u00f8k kan temperaturene bli enda lavere.\n\nDet er ikke ventet nedb\u00f8r i lavlandet de neste ti dagene, dermed er det lite trolig at det kommer noe sn\u00f8 med det f\u00f8rste.\n\nV\u00e6rvarslene kan imidlertid endre seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99339e4f-623d-4b0d-9fba-fb2156194de6"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/nelias-g%C3%A5te-gro-fykse-9788203254239", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:41Z", "text": "| Alder:           | 12 - 16        |\n\n \n##### Omtale Nelias g\u00e5te\n\n Fjorten \u00e5r gamle Nelia (Cornelia), er en tilsynelatende vanlig ten\u00e5ring med et h\u00f8yst ordin\u00e6rt liv. Hun bor sammen med foreldrene Agnes og Peter, men ser lite til faren som jobber lange perioder i Amazonas. En m\u00f8rk kveld da Nelia er p\u00e5 vei hjem fra cello\u00f8ving, blir hun overfalt av en mann og dratt inn i skogen. Den trivielle hverdagen blir fra n\u00e5 av snudd p\u00e5 hodet. Linus, en ung og aggressiv mann fra en verden parallell til v\u00e5r egen, har fl\u00f8yet inn i v\u00e5r verden for \u00e5 hente Nelia.  \n  \n\"Nelias g\u00e5te\" er spennende som en thriller og har samtidig en stemning som ligner Astrid Lindgrens univers. Dette er f\u00f8rste bok om Nelia, jenta som tilh\u00f8rer to verdener.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4db6ca5a-0bce-42b3-b792-e462cfe7ada0"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/svangerskap/smart-mamma-helle-bornstein-9788251681438", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:42Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2014                           |\n| Antall sider: | 259                            |\n| Illustrat\u00f8r:  | H\u00f8gset, Rolf-\u00d8rjan             |\n| Forlag:       | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                         |\n| ISBN/EAN:     | 9788251681438                  |\n| Kategori:     | Svangerskap og f\u00f8dsel          |\n##### Omtale Smart mamma\n\n Er du gravid, og lurer p\u00e5 hvor mye du kan trene uten at det p\u00e5virker den lille i magen? Det er slett ingen grunn til \u00e5 slutte \u00e5 trene n\u00e5r du blir gravid - tvert imot\\! Ved \u00e5 trene forebygger du plager, styrker kroppen og g\u00e5r en lettere f\u00f8dsel i m\u00f8te. Og ikke minst - du vil mye lettere kunne finne igjen formen etter at du har f\u00f8dt. Et must for alle vordende og nybakte mammaer\\! Smart mamma gir deg gode r\u00e5d om trening, livsstil og kosthold b\u00e5de under og etter graviditeten. I tillegg inneholder den oppskrifter p\u00e5 sunne og n\u00e6ringsrike m\u00e5ltider til hele familien.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f11c969-b82b-408f-8666-573a26ef50f9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Auschwitz-er-en-del-av-livet-482382b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:57Z", "text": "# Auschwitz er en del av livet\n\nForf\\>jan Tomas Espedal (foto)\n\n\\<forf\\>halvor Hegtun \\<\n\nOppdatert: 27.jan.2012 11:41\n\nPublisert: 31.okt.2004 12:02\n\n\n  - \n    \n     F\u00f8rst en b\u00f8nn. S\u00e5 litt stillhet. Ved krematorium I, Auschwitz-Birkenau.  FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL \n\n  - \n    \n     Tidsvitner tilbake. Herman Kahan (fra venstre), Sammy Steinmann og Julius Paltiel ruster seg til ny dag i Auschwitz.  FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL \n\n  - \n    \n     Julius Paltiel (t.v.) og Sammy Steinmann langs toglinjen som f\u00f8rte til Auschwitz.  FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL \n\n  - \n    \n     Har gruet seg. Sammy Steinmann, tilbake for f\u00f8rste gang p\u00e5 60 \u00e5r, forteller det som det var til sin venninne Henny Olafsen.  FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL \n\n  - \n    \n     Europeisk historie. 767 j\u00f8der ble deportert fra Norge med skipene \\&quot;Donau\\&quot;, \\&quot;Monte Rosa\\&quot; og \\&quot;Gotenland\\&quot;. 26 kom tilbake. Sammy Steinmann og Julius Paltiel er de eneste som enn\u00e5 lever.  FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL \n\n  - \n    \n     Et berg av sko. I alle st\u00f8rrelser.  FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL \n\nDe st\u00e5r i Auschwitz og kan si det: Vi var her. Julius Paltiel og Sammy Steinmann er de eneste som enn\u00e5 lever av j\u00f8dene som ble deportert fra Norge.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Auschwitz.** 60 \u00e5r skulle det ta f\u00f8r Sammy Steinmann (80), Auschwitz-fange nummer 79 231, reiste tilbake hit.\n\nDet skortet aldri p\u00e5 invitasjoner. Men svaret fra Steinmann p\u00e5 Nordstrand var alltid det samme.\n\n\u2014 Jeg har v\u00e6rt en gang i Auschwitz. Det f\u00e5r holde.\n\nJulius Paltiel (80) fra Trondheim, Auschwitz-fange nummer 105 362, er tilbake for syvende gang. Han har v\u00e6rt her med journalister, med venner, med barn, barnebarn, alltid brennende opptatt av det ene: At det aldri m\u00e5 bli glemt, at det aldri m\u00e5 skje igjen, ikke med noe folk.\n\n767 j\u00f8der ble deportert fra Norge til nazistenes utryddelsesleirer. 26 kom tilbake i live. Steinmann og Paltiel er de eneste av disse som enn\u00e5 lever.\n\nEn tredje nordmann, Herman Kahan, hadde sin oppvekst i Sighit i grenselandet mellom Ungarn og Romania.\n\nI kuvogn gikk ferden til Hitlers d\u00f8dsleirer. Her mistet han mye av sin familie og slekt. Men i bussen gjennom t\u00e5kelagte landsbygder, fra Krakow til Auschwitz, har Kahan fortalt om sine gleder i etterkrigstidens Norge.\n\n\u2014 Jeg har fem barn og sytten barnebarn. Og et oldebarn...\n\n> Tallene blir s\u00e5 store. Hundretusener, millioner, folk fatter det ikke. Det er historien om det enkelte menneske som m\u00e5 til. Sammy Steinmann.\n\nN\u00e5 stikker de hodene sammen, Steinmann, Paltiel, Kahan, p\u00e5 g\u00e5rdsplassen utenfor hovedleiren i Auschwitz. T\u00e5ken har lettet. Det er mildt og godt i v\u00e6ret. Kahan har tatt med seg et ark med en j\u00f8disk b\u00f8nn som han i l\u00f8pet av dagen har tenkt \u00e5 fremsi.\n\nVi er p\u00e5 studietur med HL-senteret, Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, som n\u00e5 er under oppbygging i Vidkun Quislings villa Gimle p\u00e5\n\n**Bygd\u00f8y.** Senteret f\u00e5r en historie \u00e5 forvalte. Om noen \u00e5r er alle tidsvitner borte. Om noen \u00e5r er det ingen som kan fortelle, som Steinmann, Paltiel, Kahan, at \u00abher stoppet toget\u00bb. \u00abHer ble vi sortert.\u00bb Arbeidsf\u00f8re skulle til h\u00f8yre.\n\nBarn, m\u00f8dre og eldre skulle til venstre og rett i gasskammeret. En leirleges lette armbevegelse var forskjellen p\u00e5 det umiddelbare mord og det d\u00f8delige slaveri.\n\nSammy Steinmann har gruet seg til denne dagen, en museumsdag i Auschwitz. P\u00e5 parkeringsplassen st\u00e5r nesten 50 busser. De er kommet med polske pensjonistgrupper, med skoleklasser fra Israel, Tyskland, Sverige.\n\nN\u00e5 i oktober er det 62 \u00e5r siden to sivilkledde norske menn kom og hentet Steinmann i huset til en nabofamilie i Solveien hjemme p\u00e5 Nordstrand. \u00abDet er fra det norske statspolitiet. Vi har ordre om \u00e5 arrestere deg.\u00bb\n\nSammy satt mellom de to politimennene p\u00e5 trikken ned til byen. En m\u00e5ned senere, etter fangenskap p\u00e5 Berg i Vestfold, ble han sammen med 531 andre j\u00f8der tatt om bord i tranportskipet \u00abDonau\u00bb ved Akershuskaia. Turen gikk via Stettin til Auschwitz s\u00f8r i Polen.\n\n\u2014 Etter tre m\u00e5neder var vi visst bare litt over tyve som levde, sier Steinmann.\n\nVi vandrer inn leirporten. Den er fortsatt utstyrt med smijernsl\u00f8gnen som var et varemerke for de tyske konsentrasjonsleirene, \u00abArbeit macht frei\u00bb, frihet gjennom arbeid. P\u00e5 h\u00f8yre side sto leirorkestret og spilte marsjmusikk n\u00e5r fangene dro p\u00e5 jobb. Musikk var det ogs\u00e5 n\u00e5r fangene kom tilbake, ofte slepende p\u00e5 kamerater som i arbeidsdagens l\u00f8p hadde d\u00f8dd.\n\nI flere ti\u00e5r sa Sammy Steinmann ingenting. Ikke til offentligheten, ikke til familien.\n\n**- Hvorfor ikke?**\n\n\u2014 Jeg var redd for at jeg ikke skulle bli trodd.\n\nF\u00f8rst i 1976, da den n\u00e5 avd\u00f8de fangekameraten Herman Sachnowitz fortalte sin historie i boken \u00abDet ang\u00e5r ogs\u00e5 deg\u00bb, begynte Steinmann \u00e5 snakke. F\u00f8rst med familien. For ti \u00e5r siden holdt han sine f\u00f8rste foredrag.\n\n**- I hvilken grad har tragedien preget livet ditt?**\n\nSteinmann tar betenkningstid.\n\n\u2014 Det vet jeg jo ikke. Jeg vet ikke om jeg hadde v\u00e6rt et annet menneske i dag uten disse opplevelsene.\n\n> Vi snakket alltid om varm, nystekt loff. Med jordb\u00e6rsyltet\u00f8y og masse meierism\u00f8r.\n\nVi g\u00e5r fra hus til hus. En ung polsk guide, Wojciech Smolen' forteller kort, poengtert, uten bruk av adjektiver. De trengs ikke.\n\nBak en glassvegg ligger to tonn med kvinneh\u00e5r, klippet fra anslagsvis 40 000 d\u00f8de kvinner. H\u00e5ret var en handelsvare for den tyske tekstilindustrien. Det ble brukt i sokker, hansker, madrasser. Prisen var 50 pfennig kiloen. Varepr\u00f8ver er lagt frem.\n\nI et annet rom ligger skot\u00f8yet. Hele fjell av sko. Herresko. Damesko. Barnesko.\n\nEt tredje sted ligger koffertene. Et fjell av brune kofferter. De som kom hit, ble oppfordret til \u00e5 skrive sine navn og adresser p\u00e5 dem. Det skulle bli lettere \u00e5 finne dem igjen. \u00abBrno\u00bb, st\u00e5r det. \u00abBerlin.\u00bb \u00abLodz.\u00bb \u00abBudapest.\u00bb\n\nEt fjerde sted ligger blikkfatene. Et femte sted et lass med briller. Et sjette sted - et fjell av tomme Zyklon B-bokser. Det var gass i dem f\u00f8r.\n\nArbeidsleiren Buna-Monowitz, der Paltiel og Steimann tilbragte de aller fleste av sine Auschwitz-dager som slaver for IG Farben, ligger \u00e5tte kilometer unna, og er ikke en del av museet. \u00abDet er drepende tungt \u00e5 springe med sementsekker p\u00e5 ryggen, n\u00e5r bakken er gj\u00f8rmet av regnet\u00bb, har Paltiel skrevet om dagene p\u00e5 dette sted. Sammy Steinmann mistet broren sin her, Harry. Han fikk en jernbaneskinne over foten, ble sendt til sykebrakka, kom aldri mer tilbake.\n\n**Mellom 1,1 og 1,5 millioner mistet livet i Auschwitz.**\n\nMordene var byr\u00e5kratisk planlagt, industrielt gjennomf\u00f8rt, ofrene hadde ikke gjort noe galt. Ondskapens dybde og omfang kan ikke begripes av oss som g\u00e5r fra monter til monter.\n\n**- Tallene blir s\u00e5 store. Hundretusener, millioner, folk fatter det ikke. Det er historien om det enkelte menneske som m\u00e5 til, sier Julius Paltiel.**\n\nHjemme i Trondheim, p\u00e5 det j\u00f8diske museet som Paltiel har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge opp, fortelles historien om Cissi Klein.\n\nHun gikk p\u00e5 Kalvskinnet skole, var 13 da hun ble sendt til Auschwitz og gasset i hjel. Hennes minne er blitt en del av 17. mai-feiringen i Trondheim. Skolekorpset fra Kalvskinnet spiller. En elev fra sjette eller syvende holder tale. - De er gode, de talene, sier Paltiel.\n\nLunsjpause i Auschwitz. Stedet har en halv million bes\u00f8kende i \u00e5ret. Alle m\u00e5 spise. Vi er 20 norske p\u00e5 et langbord. Og Paltiel mumler, henvendt til Steinmann, et lite understatement som kan gj\u00f8re godt for \u00e5 komme seg gjennom alt dette:\n\n\u2014 Maten har kommet seg her nede.\n\nP\u00e5 kveldene hadde Steinmann og Herman Sachnowitz et fast ritual. De gikk kveldstur bort til det elektriske gjerdet, stanset litt under vaktt\u00e5rnet, gikk tilbake igjen.\n\n\u2014 Vi snakket alltid om varm, nystekt loff. Med jordb\u00e6rsyltet\u00f8y og masse meierism\u00f8r, forteller Steinmann.\n\nI januar 1945 skulle Auschwitz evakueres. Russerne n\u00e6rmet seg \u00f8stfra. Fangene ble stilt opp til en marsj som skulle ta livet av de fleste.\n\nEt sted p\u00e5 veien ser Paltiel sin venn Sjoa, den senere psykiatri-professor Leo Eitinger, som utmattet har sunket ned p\u00e5 en stein. \u00abOpp med deg, Sjoa. Opp. Vi m\u00e5 videre, \u00bb sier Paltiel. Sjoa kommer seg opp. Og skjebnen vil at fem norske j\u00f8der, Sammy Steinmann, Julius Paltiel, Leo Eitinger, br\u00f8drene Pelle og Assor Hirsch, etter d\u00f8dsmarsj og transport i \u00e5pne kullvogner en dag vakler inn i Buchenwald ved Weimar der mer enn 500 norske studenter er internert.\n\nDet fantastiske skjer. En dag i mars stiller de norske og danske seg opp. De skal hentes hjem, etter avtale mellom SS-lederen Heinrich Himmler og grev Folke Bernadotte. Da er det at en norsk studentleder kommer bort til de fem j\u00f8dene.\n\nOg sier: \u00abDessverre, dere fem er str\u00f8ket av listene.\u00bb\n\nPaltiel skildrer det i \u00abP\u00e5 tross av alt\u00bb, den lille boken han i 1995 gir ut i samarbeid med Vera Komissar. Dagen da studentene drar, er det bitreste \u00f8yeblikk i hans liv: \u00abJeg har mistet alle; pappa som 11-\u00e5ring, mamma og broren min i Auschwitz - sammen med de fleste av slektningene mine. Jeg er 20 \u00e5r gammel. Mine beste ungdoms\u00e5r har jeg tilbragt i konsentrasjonsleirer. Er norske j\u00f8der ikke norske?\u00bb\n\nDet skulle bli to nye m\u00e5neder i Buchenwald. Og selv om det n\u00e5 var kjent at noen nordmenn var blitt frareist, kom det aldri noen for \u00e5 hente dem, heller ikke da amerikanerne hadde rykket inn.\n\n\u2014 Studentene kan ikke bebreides. Men de som ledet transporten, skulle selvf\u00f8lgelig ha nektet \u00e5 reise uten oss, sier Paltiel om saken i dag.\n\nHan holdt det f\u00f8rste foredraget om sine opplevelser p\u00e5 slutten av 1940-tallet, for venner i sportsklubben Rapp i Trondheim. For tiden holder han flere foredrag i uken.\n\nInteressen for historien er st\u00f8rre enn noen gang. Det er oppmuntrende. Oppmuntrende er det ogs\u00e5 at 70 000 norske skoleelever har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k her med stiftelsen \u00abHvite busser til Auschwitz\u00bb og \u00abAktive fredsreiser\u00bb.\n\nDe fire krematoriene i Auschwitz-Birkenau ble \u00f8delagt f\u00f8r tyskerne evakuerte leiren. Men ruinene ligger her fremdeles.\n\nDe sv\u00e6re byggene var ordnet i tre avdelinger. F\u00f8rst kom fangene inn i et avkledningsrom med nummererte knagger. Alle ble bedt om \u00e5 huske nummeret, slik at det skulle g\u00e5 greit \u00e5 finne igjen t\u00f8yet.\n\nAvdeling to var et \u00abdusjrom\u00bb, utstyrt med dusjhoder langs veggene, men ogs\u00e5 med luker i taket for utslipp av den effektivt d\u00f8delige Zynklon B. I den tredje avdelingen var ovnene, der alle til slutt skulle brennes. Et annet sted i leiren p\u00e5gikk samtidig den nitide utpakkingen av alle koffertene, bortsendelsen av alle verdigjenstandene.\n\nWojciech Smolen, guiden, g\u00e5r her p\u00e5 heltid p\u00e5 tiende \u00e5ret. Alltid forteller han den samme historien. Fem dager i uken.\n\nBlir han ikke deprimert?\n\n\u2014 Nei, det er ikke deprimerende \u00e5 fortelle denne historien. Det er meningsfylt. Det som er deprimerende, er \u00e5 komme hjem og h\u00f8re alt det dumme som blir sagt i fjernsynet. Om patriotisme, om forsvar av stater, alt det der, sier Wocjiech.\n\nDet er stille rundt oss n\u00e5. Vi ser det endel\u00f8se jernbanesporet. Vi ser Birkenaus slettelandskap, med skoger av piper fra nedrevne fangebrakker. Herman Kahan tar p\u00e5 seg sin kipa. Fra lommen finner han frem arket med den medbragte j\u00f8diske b\u00f8nn. Julius Paltiel og Sammy Steimann tar oppstilling ved hans side.\n\n\u2014 Barmhjertige fader. Vi ber deg om \u00e5 bevare sjelene til alle disse mennesker..\n\nStemmen brister for Kahan. Men han kommer seg igjennom.\n\nTil den siste linje. F\u00f8rst p\u00e5 hebraisk, etterp\u00e5 p\u00e5 norsk.\n\nVed v\u00e5re f\u00f8tter ligger restene av Krematorium I.\n\n\u2014 La Auschwitz alltid v\u00e6re et sted som minner oss om ansvaret vi har for hverandre.\n\nHan ber om to minutters stillhet.\n\nHadde vi tatt to minutter for hver enkelt av de seks millioner j\u00f8der som ble myrdet, hadde vi blitt st\u00e5ende i dr\u00f8ye 23 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f390e20-dc20-48d0-a110-fb854d724b14"}
+{"url": "http://docplayer.me/4736292-Temanotat-myanmar-thailand-borgere-av-myanmar-og-soknad-om-familieinnvandring-til-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:02Z", "text": "\n\n\n\n5 1. INNLEDNING Da ikke har ambassade i Myanmar, er Myanmar sideakkreditert til s ambassade i Bangkok. Dette temanotatet omhandler burmeseres muligheter, begrensninger og utfordringer i forhold til det \u00e5 reise til Bangkok for \u00e5 fremme s\u00f8knad om familieinnvandring til ved s ambassade. Det omhandler b\u00e5de burmesere som allerede oppholder seg i Thailand, og burmesere som oppholder seg i Myanmar. Temanotatet gir ikke et utt\u00f8mmende bilde av burmeseres muligheter til \u00e5 reise til Bangkok, men belyser noen aspekter som er av relevans for UDI og UNEs behandling av utlendingssaker generelt og familieinnvandringssaker spesielt. Norske utlendingsmyndigheters informasjonsbehov har s\u00e5ledes st\u00e5tt sentralt ved utformingen av notatet. Notatet er basert p\u00e5 b\u00e5de skriftlige og muntlige kilder, herunder informasjon som fremkom under m\u00f8ter Landinfo hadde i Bangkok i oktober 2009 med representanter fra den norske ambassaden og internasjonale organisasjoner. 2. BURMESERE I THAILAND OG S\u00d8KNADSFREMSETTELSE I BANGKOK Dette kapitlet omhandler borgere av Myanmar som oppholder seg i Thailand, og deres bevegelsesfrihet i Thailand og muligheter til \u00e5 reise til Bangkok. 2.1 BURMESERE I THAILAND If\u00f8lge IOM (m\u00f8te i Bangkok, oktober 2009) bor det om lag tre millioner burmesere i Thailand. Grovt regnet halvparten av disse har lovlig opphold, og mer enn en million burmesere har arbeidstillatelse i Thailand: According to information compiled by the International Organization for Migration, 1,325,057 work permits were either issued or extended (renewed) from January to November, 1,077,981 of which were for persons from Burma (U.S. Department of State 2010b). Videre er det anslagsvis 1,2 millioner burmesere i Thailand uten tillatelse, og som dermed er \u00e5 anse som illegale immigranter (IOM, m\u00f8te i Bangkok oktober 2009). B\u00e5de IOM, UNHCR og s ambassade fortalte i m\u00f8te med Landinfo i Bangkok (oktober 2009) at mange burmesere arbeider illegalt i Thailand, spesielt innen byggebransjen, jordbruk og fiske, og som hushjelper. Disse m\u00f8tepartnerne fortalte videre at burmesere som oppholder seg illegalt i Thailand kan bli, og blir, arrestert og deportert. Ogs\u00e5 registrerte flyktninger som oppholder seg utenfor flyktningleirene kan bli anholdt og deportert. 1 1 Se ogs\u00e5 LANDINFO 28. MAI\n\n\n\n6 Thailand har ikke ratifisert flyktningkonvensjonen, og har ingen nasjonal flyktninglov. Dermed finnes det ingen formell beskyttelse for flyktninger i Thailand. Likevel har landet lang tradisjon som vertsnasjon for en betydelig andel flyktninger. For \u00e5 kunne anerkjennes som flyktning i Thailand m\u00e5 en bo i en flyktningleir. If\u00f8lge b\u00e5de IOM (m\u00f8te i Bangkok, oktober 2009) og U.S. State Department (2010b) bor det om lag burmesiske flyktninger i Thailand, fordelt p\u00e5 ni ulike leire langs grensen til Myanmar. Disse flyktningene er hovedsakelig fra de etniske gruppene Karen og Karenni. Ikke alle er registrert. If\u00f8lge UNHCR (2010) er det registrerte burmesiske flyktninger i leirene i Thailand: Currently, the country hosts some 112,000 refugees from Myanmar who have been registered, and an estimated 50,000 who have not, in nine camps along the Thai-Myanmar border. 2.2 BEVEGELSESFRIHETEN FOR FIRE KATEGORIER AV BURMESERE I THAILAND Det f\u00f8lgende vil se n\u00e6rmere p\u00e5 mulighetene og begrensningene - for fire ulike kategorier av burmesere i Thailand n\u00e5r det gjelder \u00e5 reise til Bangkok for \u00e5 fremme s\u00f8knad om familiegjenforening ved den norske ambassaden Burmesere i flyktningleire, registrert som UNHCR-flyktninger Burmesere i flyktningleire skal f\u00e5 dekket sine basisbehov i leirene, som mat, bolig (shelter), medisinsk hjelp og skolegang, men har ingen frihet til \u00e5 forlate leirene (UNHCR u.\u00e5.). Amerikanske myndigheter forteller at flyktninger utenfor flyktningleire i Thailand kan bli b\u00f8telagt, arrestert og deportert: Refugees generally were not granted freedom of movement in the country, although permission to move frequently was granted for humanitarian purposes. If caught outside one of the official camps, a refugee is subject to fines, detention, and deportation (U.S. Department of State 2010b). P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Landinfo om burmesere som oppholder seg i flyktningleire i Thailand, og som er registrert som flyktning av UNHCR, kan reise til Bangkok for \u00e5 fremme s\u00f8knad om familieinnvandring, svarer s ambassade i Bangkok: Burmesere i flyktningleire i Thailand som er registrert av UNHCR, skal i utgangspunktet ikke forlate leiromr\u00e5det. Det er mulig for burmesiske flyktninger som er registrert av UNHCR \u00e5 s\u00f8ke om en tillatelse til \u00e5 forlate leiromr\u00e5det, men dette gis kun i helt spesielle tilfeller. Dersom de beveger seg utenfor leiren, selv med en skriftlig tillatelse, kan de oppleve \u00e5 bli anholdt av politiet og bli utsatt for utpressing for \u00e5 unng\u00e5 en mulig deportasjon. Det anbefales derfor ikke at burmesiske flyktninger som befinner seg i leir reiser til Bangkok for \u00e5 fremme s\u00f8knad om familiegjenforening/ familieinnvandring (e-post april 2010) Burmesere i flyktningleire, ikke registrert som UNHCR-flyktninger s ambassade i Bangkok uttaler f\u00f8lgende om bevegelsesfriheten til denne kategorien burmesere i Thailand, og deres mulighet for s\u00f8knadsfremsettelse i Bangkok: LANDINFO 28. MAI\n\n\n\n\n\n8 gebyret ved utreise, blir man satt i et s\u00e5kalt Detention Centre hvor man m\u00e5 oppholde seg frem til man kan betale gebyret. Burmesere som oppholder seg i Thailand med gyldige pass og id-dokumenter, og som har hatt visum, har st\u00f8rre bevegelsesfrihet enn de som oppholder seg ulovlig i landet uten id-dokumenter. Det vil s\u00e5ledes v\u00e6re enklere for f\u00f8rstnevnte kategori av burmesere \u00e5 opps\u00f8ke ambassaden, da de kan dokumentere sin identitet og vise til at de det har hatt et visum til Thailand. Hvis denne gruppen blir stoppet p\u00e5 gaten av politiet med et utg\u00e5tt visum kan de alts\u00e5 betale overstay dersom de har midler til dette. Burmesere som oppholder seg i Thailand med gyldige pass og id-dokumenter, og som har hatt visum, men visumet har utl\u00f8pt blir oppfordret av ambassaden til \u00e5 fornye visumet slik at de har lovlig opphold i Thailand dersom de \u00f8nsker \u00e5 fremme en s\u00f8knad om familiegjenforening/familieinnvandring ved ambassaden (epost april 2010). 3. BURMESERE I MYANMAR OG S\u00d8KNADSFREMSETTELSE I BANGKOK Dette kapitlet omhandler burmesere i Myanmar, og deres muligheter til \u00e5 reise lovlig ut av Myanmar for \u00e5 fremme s\u00f8knad om familieinnvandring ved s ambassade i Bangkok. Mulighetene til \u00e5 reise legalt fra Myanmar til Thailand, samt eventuell sikkerhetsrisiko forbundet med \u00e5 s\u00f8ke om familieinnvandring p\u00e5 ambassaden i Bangkok, vil variere med den enkelte person og dennes, og/eller familiens, eventuelle politiske aktivitet, etnisitet, religion og eventuelt andre faktorer. 3.1 MULIGHETER FOR BURMESERE TIL \u00c5 REISE INNAD I MYANMAR I henhold til s ambassade i Bangkok (e-post, april 2010) er det forholdsvis lett for burmesere \u00e5 reise innad i Myanmar, med unntak av burmesiske borgere som er i myndighetenes s\u00f8kelys. Dette stemmer overens med opplysninger fra amerikanske myndigheter: Although the government restricted freedom of movement, most citizens were able to travel within the country. However, authorities closely monitored the movements of some opposition party members (U.S. Department of State 2010a). Religi\u00f8se minoriteter (fortrinnsvis muslimer), internt fordrevne, flyktninger og statsl\u00f8se i Myanmar opplever reiserestriksjoner og krav om tillatelse for \u00e5 reise innad i landet: The government restricted the ability of internally displaced persons, refugees, and stateless persons to move. In particular, the government tightly controlled the movement of Muslim Rohingyas, particularly in Buthidaung, Kyauktaw, Maungdaw, and Rathedaung townships along the border with Bangladesh. Muslim youth from Rakhine State accepted for admission to LANDINFO 28. MAI\n\n\n\n\n\n\n\n11 reise utenlands ofte begrenes og forhindres av myndighetene. Dette gjelder spesielt de under 25 \u00e5r. De forteller videre at det har blitt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 pass for kvinner som reiser alene. Den offisielle forklaringen p\u00e5 at det kan v\u00e6re problematisk for unge og/eller enslige kvinner \u00e5 f\u00e5 utstedt pass, er at myndighetene \u00f8nsker \u00e5 motvirke handel med kvinner (trafficking). If\u00f8lge s ambassade i Bangkok (e-post, april 2010) f\u00e5r mange burmesiske borgere, som har nasjonalitetspass, utstedt turistvisum til Thailand. Ambassaden opplyser videre at burmesere, for \u00e5 f\u00e5 utstedt et turistvisum ved Thailands ambassade i Yangon, m\u00e5 fremvise f\u00f8lgende: a) et pass som m\u00e5 v\u00e6re gyldig minst seks m\u00e5neder etter utreise fra Thailand b) returbillett til Myanmar c) dokumenter at man har minimum US$ 700 i likvide midler som skal dekke utgifter i forbindelse med reisen. Borgere av Myanmar som har pass og oppfyller disse vilk\u00e5rene f\u00e5r som hovedregel utstedt turistvisum med en varighet p\u00e5 60 dager (s ambassade i Bangkok, e- post april 2010). 3.3 BURMESISKE MYNDIGHETER, KVOTEFLYKTNINGER OG S\u00d8KERE OM FAMILIEINNVANDRING s ambassade i Bangkok kjenner ikke til at burmesiske myndigheter har oversikt over identiteten til burmesere som har blitt tatt ut som kvoteflyktninger (epost april 2010). If\u00f8lge ambassaden oppgir ikke UNHCR denne type informasjon til burmesiske myndigheter. Landinfo bemerker at Myanmar er et land preget av myndighetskontroll. Landinfo har ingen informasjon som tilsier at burmesiske myndigheter har full oversikt over identiteten til kvoteflyktninger. Det synes likevel rimelig \u00e5 anta at burmesiske myndigheter har oversikt over enkelte av dem, som politiske opposisjonelle, som har f\u00e5tt opphold i et vestlig land. N\u00e5r det gjelder eventuell risiko for en kvoteflyktnings familiemedlemmer, som er bosatt i Myanmar, hvis hjemlandets myndigheter f\u00e5r vite at de har fremmet s\u00f8knad om familiegjenforening, uttaler s ambassade i Bangkok f\u00f8lgende: Familiemedlemmene til en kvoteflyktning som har v\u00e6rt politisk aktiv og arbeidet mot regimet, og som har flyktet til et annet land, kan risikere \u00e5 bli avh\u00f8rt, overv\u00e5ket og i verste fall fengslet dersom burmesiske myndigheter f\u00e5r vite at de har fremmet s\u00f8knad om familieinnvandring (e-post april 2010). Landinfo bemerker at ovenst\u00e5ende vil gj\u00f8re seg gjeldene for enhver flyktning fra Myanmar som har v\u00e6rt aktiv politisk motstander av det sittende regimet, ikke bare en kvoteflyktning, og dennes familiemedlemmer. s ambassade i Bangkok (e-post april 2010) er ikke kjent med at myndighetene i Myanmar har kontroll over, og/eller registrerer, burmesiske borgere som tar seg ut av landet for \u00e5 fremme s\u00f8knad om familieinnvandring. Ambassaden sier videre: Det er f\u00f8rst n\u00e5r en burmesisk borger ved retur til Myanmar viser at han/- hun har opps\u00f8kt en ambassade for \u00e5 fremme en slik s\u00f8knad at dette blir registrert. Alle som fremmer s\u00f8knader om oppholdstillatelse ved ambassaden skal som LANDINFO 28. MAI\n\n et pass som m\u00e5 v\u00e6re gyldig minst seks m\u00e5neder etter utreise fra\")\n\n12 hovedregel f\u00e5 et stempel i passet som viser at man har s\u00f8kt om et visum/- oppholdstillatelse. N\u00e5r visumet/- oppholdstillatelsen utstedes skal selve etiketten limes over stemplet. Flere burmesiske borgere har uttrykt sterk bekymring over at vi har p\u00e5f\u00f8rt dette stemplet i deres pass da de frykter \u00e5 f\u00e5 problemer med myndighetene i Myanmar dersom s\u00f8knaden skulle bli avsl\u00e5tt og de m\u00e5 returnere til Myanmar og m\u00e5 fremvise et pass som viser at de har fremmet en s\u00f8knad ved ambassaden til et annet land. Flere har blant annet uttrykt bekymring for \u00e5 bli overv\u00e5ket og arrestert. Av den grunn stempler vi ikke passene til borgere fra Myanmar som fremmer s\u00f8knad om familieinnvandring ved ambassaden (e-post april 2010). 4. OPPSUMMERING Burmesere som oppholder seg illegalt i Thailand kan bli arrestert og deportert. Flyktninger som oppholder seg utenfor flyktningleire i Thailand kan ogs\u00e5 bli anholdt og deportert. Dette gjelder uavhengig av om de er registrert av UNHCR eller ei. UNHCR og s ambassade i Bangkok anbefaler ikke at burmesiske flyktninger som befinner seg i flyktningleire i Thailand reiser til Bangkok for \u00e5 fremme s\u00f8knad om familieinnvandring. For burmesere som oppholder seg ulovlig i Thailand, uten id-papirer og visum, vil det v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 en utreisetillatelse fra National Security Council (NSC) ved en eventuell innvilgelse av s\u00f8knad om familieinnvandring. s ambassade i Bangkok frar\u00e5der disse \u00e5 fremme s\u00f8knad om familieinnvandring. Burmesere som oppholder seg i Thailand med gyldig pass og utl\u00f8pt visum, blir oppfordret til \u00e5 fornye visumet i Thailand f\u00f8r de fremmer s\u00f8knad om familieinnvandring til ved s ambassade i Bangkok. Det er forholdsvis lett for burmesere \u00e5 reise innad i Myanmar, med unntak av statsl\u00f8se og burmesiske borgere som av ulike grunner er i myndighetenes s\u00f8kelys. Det kan v\u00e6re problematisk \u00e5 f\u00e5 pass for enkelte, som for eksempel tidligere politiske fanger og unge, enslige kvinner. Videre kan det \u00e5 f\u00e5 pass v\u00e6re en noe besv\u00e6rlig prosess, s\u00e6rlig hvis en ikke er villig til \u00e5 betale bestikkelser. Statsl\u00f8se f\u00e5r ikke pass. Burmesiske borgere som har pass kan i mange tilfeller f\u00e5 utstedt et turistvisum ved den Thailands ambassade i Yangon, som oftest med en varighet p\u00e5 60 dager. Familiemedlemmer til en burmesisk flyktning som har v\u00e6rt aktiv politisk opposisjonell, kan risikere \u00e5 bli avh\u00f8rt, overv\u00e5ket og i verste fall fengslet, LANDINFO 28. MAI\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b24da304-d7cf-4dbe-9fa3-b282e0bae454"}
+{"url": "http://norgesgruppen.no/presse/nyhetsarkiv/aktuelt/podcast-episode-7-banebrytende-samarbeid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:03Z", "text": "# Podcast episode 7: banebrytende samarbeid\n\nN\u00e5 skal ogs\u00e5 hoteller og restauranter kutte matsvinn. Gjester er Anne Marie Schr\u00f8der fra Matvett og Bj\u00f8rn Stangjordet fra NorgesGruppen.\n\n-----\n\nSeks samarbeidspartnerne har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 minst halvparten av akt\u00f8rene i serveringsbransjen med p\u00e5 prosjektet \u00abKutt Matsvinn 2020\u00bb.\u00a0\n\nLive og Per tar opp temaet med Anne Marie Schr\u00f8der fra Matvett og Bj\u00f8rn Stangjordet fra NorgesGruppen.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff4d93c6-ec2f-4908-aa95-aec0e344a549"}
+{"url": "http://sagasverden.sprayblogg.no/1282573379_beautiful_lofoten_in_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00077-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:28Z", "text": "## Beautiful Lofoten in August.\n\n  - 27.08.2010 kl.09:13 i Diverse\nVi har v\u0107rt p\u013a tur. Det gj\u0159r vi jo innimellom men det er ikke alltid det blir s\u013a mye fotografering. Vi har ett fantastisk v\u0107r for tiden, endelig ble det \"sommer\" om enn sent.  \n\n-----\n\n  \nBorga p\u013a Eggum.  \n  \nKiosken ser mest ut som en skuff som jeg f\u013ar lyst til \u013a lukke igjen...  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nMy friend, Linda.  \n  \nMy beautiful daughter.  \n  \n  \n...and our beautiful neigbour.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  - 27.08.2010 kl.09:13 i Diverse\n### 6 kommentarer\n\n\n\n#### I gode og onde dager\\!\n\n27.08.2010 kl.09:55\n\nSer jo hvor datteren har sitt gode utseende fra. Og Lofoten er jo bare fantstisk.\n\n\n\n#### Saga\n\n27.08.2010 kl.12:38\n\nSiven.: Takk. :)\n\n\n\n#### Helene\n\n27.08.2010 kl.15:54\n\nBeauty all around, faktisk\\!\n\n\n\n#### leirabestas\n\n27.08.2010 kl.17:49\n\nEn nydelig firkl\u0159ver.Det ser virkelig ut som en flott tur,h\u013aper dere f\u013ar beholde det fine v\u0107ret en stund,da blir det gjerne flere turer da\n\n\n\n#### Frustrerte Heidi\n\n11.09.2010 kl.21:39\n\nLofoten...jeg har s\u013a lyst til \u013a dra. Det er s\u013a fint, i alle fall p\u013a bilder. Naturen, fjellene...jeg ELSKER fjell. Har aldri v\u0107rt s\u013a langt opp i Norge enda jeg har hatt n\u0107r familie som bodde langt opp i mange mange \u013ar (kabelv\u013ag)  \n  \nMannen er s\u013a kjiiip alts\u013a, vil bare v\u0107re hjemme \u013a klippe plenen\\!  \n  \n:-)  \n  \nVar p\u013a viking leir i dag btw...en liten mini en. Starfa\n\n\n\n#### sipusa\n\n26.02.2011 kl.22:26\n\nS\u013a masse fint du lager\\! F\u013ar alltid lyst til \u013a n\u013albinde n\u013ar jeg er innom hos deg, men jeg kommer ikke p\u013a noe \u013a n\u013albinde og s\u013a kan jeg bare en m\u013ate \u013a n\u013albinde p\u013a, s\u013a da blir det ikke noe av. Men plutselig kan det skje:-D  \n  \nNydelige kjoler ogs\u013a, har jo sydd litt selv, men det er en stund siden. Jepp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "907660e6-79b2-4c7e-a574-3272b916bf01"}
+{"url": "https://www.bufdir.no/Fosterhjem/Alle_kontorer/Alesund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00077-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:16Z", "text": "Har du rom for et fosterbarn, skal du vite at det er behov for deg. Hvert \u00e5r trenger over 200 barn og unge i Midt-Norge et fosterhjem.\n\nVi rekrutterer fosterhjem p\u00e5 Sunnm\u00f8re. I tillegg gir vi generell oppl\u00e6ring til fosterfamilier - b\u00e5de i grupper og individuelt.\n\nKontakt oss for en uforpliktende prat dersom du vurderer \u00e5 bli fosterhjem.\n\n  - **Bes\u00f8ksadresse:** Langelandsveien 17, 6010 \u00c5lesund\n  - **Postadresse:** Fosterhjemstjenesten i Bufetat, region Midt-Norge, avdeling \u00c5lesund, Postboks 2233, 3103 T\u00f8nsberg\n  - Ansatte i fosterhjemstjenesten i \u00c5lesund\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7bc6a0c-de85-484f-9d50-83847b176d2c"}
+{"url": "https://www.playstation.com/no-no/get-help/ps-vita-system-software/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00266-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:45Z", "text": "Oppdater alltid systemet til den nyeste versjonen av systemprogramvaren. Ved \u00e5 oppdatere kan du glede deg over nye funksjoner, forbedret bruk og forbedret sikkerhet.\n\n## Hovedfunksjoner i versjon 3.63 av systemprogramvaren\n\n  - Denne systemprogramvareoppdateringen forbedrer kvaliteten p\u00e5 systemets ytelse.\n\n**Merknader**\n\n  - Ikke last ned eller installer oppdateringen med andre data enn den offisielle oppdateringsfilen du f\u00e5r oppgitt av Sony Computer Entertainment online eller p\u00e5 et PS Vita-kort. Ikke last ned eller installer oppdateringer ved hjelp av andre metoder enn de som er beskrevet i systemdokumentasjonen eller p\u00e5 dette nettstedet. Hvis du laster ned eller installerer oppdateringsdataene fra en annen kilde, med en annen metode eller p\u00e5 et PS Vita-system som har blitt endret eller modifisert, kan det hende at PS Vita-systemet ikke fungerer riktig eller at det ikke kan installere de offisielle oppdateringsdataene. Hvilken som helst av disse handlingene kan gj\u00f8re PS Vita-systemets garanti ugyldig og p\u00e5virke mulighetene dine til \u00e5 f\u00e5 garantiberettiget service og reparasjoner fra Sony Computer Entertainment.\n  - Ikke sl\u00e5 av eller ta ut minnekortet p\u00e5 PS Vita-systemet under oppdateringsprosessen. En forstyrrelse av oppdateringen kan f\u00f8re til systemfeil.\n  - Det kan hende at det ikke er mulig \u00e5 starte oppdateringen hvis batteriniv\u00e5et er lavt.\n  - Det kan hende at enkelte program eller noe innhold ikke kan brukes uten \u00e5 oppdatere systemprogramvaren f\u00f8rst.\n\n**Systemprogramvare**\n\nOppdateringene i systemprogramvaren til PS Vita og PS TV som er installert p\u00e5 systemet, er underlagt en begrenset lisens fra Sony Computer Entertainment Inc. G\u00e5 til http://www.scei.co.jp/psvita-eula/ for \u00e5 f\u00e5 mer informasjon.\n\n\u00a0\n## Alternativer\n\n### Slik oppdaterer du\n\n#### \n\nDu kan oppdatere systemprogramvaren til PS Vita og PS TV ved \u00e5 bruke metodene nedenfor.\n\n## PS Vita-system\n\n  - \n    Oppdatere med Wi-Fi\n    \n    Bruk Wi-Fi-funksjonen p\u00e5 PS Vita-systemet til \u00e5 oppdatere systemet via Internett.\n    \n    F\u00f8lgende ting trengs for \u00e5 utf\u00f8re oppdateringen:\n    \n      - PS Vita-system\n      - Internett-tilkobling (tr\u00e5dl\u00f8s).\n    \n    Du m\u00e5 konfigurere PS Vita-systemets nettverksinnstillinger. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du se i PS Vita-systemets brukerh\u00e5ndbok.\n    \n    Hvis du vil utf\u00f8re en oppdatering med Wi-Fi, g\u00e5r du til (Innstillinger) \\> \\[Start\\] \\> \\[Systemoppdatering\\] \\> \\[Oppdater ved bruk av Wi-Fi\\] p\u00e5 et sted som har et tilgangspunkt du kan bruke. PS Vita-systemet sjekker automatisk via Internett om du har den nyeste versjonen av systemprogramvaren. Hvis det finnes en oppdateringsfil til en nyere versjon, blir denne lastet ned til systemet. F\u00f8lg skjermbildene for \u00e5 fullf\u00f8re oppdateringen.\n    \n    Du kan ikke utf\u00f8re en oppdatering med dataoverf\u00f8ring via et mobilt nettverk (3G).\n\n    Oppdatere ved \u00e5 koble til et PS3-system\n    \n    Bruk nettverksfunksjonen p\u00e5 et PS3-system til \u00e5 oppdatere systemet via Internett.\n    \n    F\u00f8lgende ting trengs for \u00e5 utf\u00f8re oppdateringen:\n    \n      - PS Vita-system\n      - PS3-system\n    \n    \u2013 Systemprogramvaren m\u00e5 v\u00e6re versjon 4.00 eller nyere.\n    \n    \u2013 Gj\u00f8r klar en tilkobling til Internett.\n    \n    Du m\u00e5 konfigurere PS3-systemets nettverksinnstillinger. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du se i PS3-systemets brukerh\u00e5ndbok.\n    \n    1.  Koble sammen PS Vita-systemet og PS3-systemet med en USB-kabel.\n    2.  Alle \u00e5pne programmer m\u00e5 v\u00e6re lukket, og (Bruker) m\u00e5 v\u00e6re valgt.\n    3.  P\u00e5 PS Vita-systemet g\u00e5r du til (Innstillinger) \\> \\[Start\\] \\> \\[Systemoppdatering\\] \\> \\[Oppdater ved \u00e5 koble til et PS3\u2122-system\\].\n    \n    PS Vita-systemet sjekker automatisk via Internett om du har den nyeste versjonen av systemprogramvaren. Hvis det finnes en oppdateringsfil til en nyere versjon, blir denne lastet ned til systemet. F\u00f8lg skjermbildene for \u00e5 fullf\u00f8re oppdateringen.\n\n  - \n    \n    Oppdatere ved \u00e5 koble til en PC\n    \n    Bruk datamaskinens nettverksfunksjon (Windows\u00ae/Mac) til \u00e5 oppdatere systemet via Internett.\n    \n    F\u00f8lgende ting trengs for \u00e5 utf\u00f8re oppdateringen:\n    \n      - PS Vita-system\n      - Datamaskin (Windows\u00ae/Mac)\n    \n    \u2013 Koble den til Internett.\n    \n    \u2013 Last ned og installer Innholdsadministrator-assistent for PlayStation\u00ae p\u00e5 datamaskinen.\n    \n    1.  Kontroller at Innholdsadministrator-assistent kj\u00f8rer p\u00e5 datamaskinen.  \n          \n    2.  Koble sammen PS Vita-systemet og datamaskinen med en USB-kabel.\n    3.  P\u00e5 PS Vita-systemet g\u00e5r du til (Innstillinger) \\> \\[Start\\] \\> \\[Systemoppdatering\\] \\> \\[Oppdater ved \u00e5 koble til en PC\\].\n    \n    \u200ePS Vita-systemet sjekker automatisk via Internett om du har den nyeste versjonen av systemprogramvaren. Hvis det finnes en oppdateringsfil til en nyere versjon, blir denne lastet ned til systemet. F\u00f8lg skjermbildene for \u00e5 fullf\u00f8re oppdateringen.\n\n  - \n    Oppdatere med et PS Vita-kort\n    \n    Bruk en oppdateringsfil p\u00e5 et PS Vita-kort til \u00e5 oppdatere systemet.\n    \n    F\u00f8lgende ting trengs for \u00e5 utf\u00f8re oppdateringen:\n    \n      - PS Vita-system\u00a0/ PS TV-system\n      - Et PS Vita-kort som inneholder en oppdateringsfil\n    \n    N\u00e5r du spiller et spill som inneholder en oppdateringsfil for en nyere versjon, vises et skjermbilde som veileder deg gjennom oppdateringsprosessen. F\u00f8lg skjermbildene for \u00e5 fullf\u00f8re oppdateringen.\n\n## PS TV-system\n\n    Oppdatere ved \u00e5 koble til Internett\n    \n    Bruk nettverksfunksjonen p\u00e5 et PS TV-system til \u00e5 oppdatere systemet via Internett.\n    \n    F\u00f8lgende ting trengs for \u00e5 utf\u00f8re oppdateringen:\n    \n      - PS TV-system\n      - Internett-tilkobling (kablet eller tr\u00e5dl\u00f8s)\n    \n    Du m\u00e5 konfigurere PS TV-systemets nettverksinnstillinger. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du se i PS TV-systemets brukerh\u00e5ndbok.\n    \n    N\u00e5r du velger (Innstillinger) \\> \\[Start\\] \\> \\[Systemoppdatering\\], sjekker automatisk PS TV-systemet p\u00e5 Internett om du har den nyeste versjonen av systemprogramvaren. Hvis det finnes en oppdateringsfil til en nyere versjon, blir denne lastet ned til systemet. F\u00f8lg skjermbildene for \u00e5 fullf\u00f8re oppdateringen.\n\n  - \n    Oppdatere med et PS Vita-kort\n    \n    Last ned oppdateringsfilen til datamaskinen, og lagre den deretter p\u00e5 en USB-flashstasjon. Kopier den lagrede filen til PS TV-systemet for \u00e5 oppdatere systemet.\n    \n    F\u00f8lgende ting trengs for \u00e5 utf\u00f8re oppdateringen:\n    \n      - PS TV-system\n      - Datamaskin (Windows/Mac)  \n        Du m\u00e5 koble til Internett\n      - USB-flashstasjon  \n        Det m\u00e5 v\u00e6re 150\u00a0MB med ledig plass.\n    \n    1.  P\u00e5 USB-flashstasjonen oppretter du mapper for \u00e5 lagre oppdateringsfilen.  \n        Ved hjelp av en datamaskin kan du opprette en mappe som heter PSVITA p\u00e5 USB-flashstasjonen. Inni den mappen oppretter du enda en mappe som heter UPDATE.\n    2.  Last ned oppdateringsfilen, og lagre den i UPDATE-mappen du opprettet under trinn 1.  \n        Lagre filen med filnavnet PSVUPDAT.PUP.  \n        \\[LAST NED N\u00c5\\] Klikk for \u00e5 starte nedlastingen.\n    3.  Sl\u00e5 av str\u00f8mmen til PS TV-systemet.\n    4.  Trykk p\u00e5 og hold nede av/p\u00e5-knappen p\u00e5 PS TV-systemet i minst sju sekunder for \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 str\u00f8mmen.  \n        Systemet starter opp i sikkerhetsmodus.\n    5.  Koble til en kontroller ved hjelp av en USB-kabel, og trykk deretter p\u00e5 PS-knappen.\n    6.  Velg \\[Oppdater systemprogramvaren\\] \\> \\[Oppdater fra USB-lagringsenhet\\].\n    7.  Koble USB-flashstasjonen som oppdateringsfilen er lagret p\u00e5, til PS TV-systemet.\n    \n    F\u00f8lg skjermbildene for \u00e5 fullf\u00f8re oppdateringen.\n    \n    Hvis PS TV-systemet ikke kjenner igjen oppdateringsfilen, m\u00e5 du kontrollere at mappenavn og filnavn er riktige. Angi mappenavnene og filnavnet i enkelt-byte-tegn med store bokstaver.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48e059f9-767a-4525-a1f8-ed482ba05d73"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/pc-og-kabelfri-gruppevare-fra-novell/209356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:40Z", "text": "# PC- og kabelfri gruppevare fra Novell\n\nNovells nye GroupWise 6 tilbyr regelbasert meldingsh\u00e5ndtering med SMS-varsling, tilgang fra web og tr\u00e5dl\u00f8se klienter, og st\u00f8tter flere tusen brukere p\u00e5 \u00e9n server.\n\n  - Eirik Rossen\n  - 1\\. juni 2001 - 16:25\n\n**Novell** utfordrer **Lotus** Notes/Domino og **Microsoft** Exchange med en ny oppgradering av GroupWise. Versjon 6 erstatter versjon 5.5 med \"Enhancement Pack\". Den ble presentert p\u00e5 CeBIT i Hannover i mars. Norgeslanseringen i g\u00e5r kom i skyggen av Microsofts internasjonale lansering av Office XP.\n\n**Les ogs\u00e5** **GroupWise 6 gir samarbeid i det fri**\n\nNovell har mer \u00e5 forsvare enn bare tredje plassen i markedsandel - 15 prosent i Norge i 1999 if\u00f8lge IDC. Det dreier seg ogs\u00e5 om en tradisjon med gjennomtenkt funksjonalitet, med aner tilbake til tidlig p\u00e5 1990-tallet, da forgjengeren WordPerfect var framsynt nok til \u00e5 tenke felles innboks og kollektive avtaleb\u00f8ker. Dessverre skortet det p\u00e5 sansen for grafisk brukergrensesnitt. Windows-feberen tvang IT-guruene og WordPerfect/Novell p\u00e5 defensiven. Tekstbehandleren gikk til Corel, men Novell beholdt gruppevaren i h\u00e5p om at verden en gang ville ta til fornuft.  \n  \n**GroupWise integrerer meldinger, dokumenttilgang og kollektiv avtalebok i \u00e9n felles klient.** Postmapper og adresseb\u00f8ker kan deles etter behov. Du kan motta e-post i samme kurv fra flere personlige eller delte kontoer, og gi regler for hvordan de skal h\u00e5ndteres ved mottak. Dokumenter - alts\u00e5 enhver type fil - kan fordeles p\u00e5 biblioteker og mapper, slik at GroupWise ogs\u00e5 kan brukes til \u00e5 h\u00e5ndtere distribusjon av alle slags dokumenter gjennom organisasjonen, underkastet en felles sikkerhetsl\u00f8sning. Novells katalogtjenester brukes til \u00e5 styre det hele. Systemet tilbyr full LDAP-st\u00f8tte til b\u00e5de klient og server, samt LDAP-autentisering p\u00e5 serversiden.  \n  \n**Nytt med versjon 6 er at brukeren kan frigj\u00f8re seg fra b\u00e5de PC og kabler.** Produktet integrerer bedre web-tilgang enn tidligere, og er ogs\u00e5 utvidet til tr\u00e5dl\u00f8se klienter, ikke bare WAP men ogs\u00e5 h\u00e5nd-PC-er av typen Palm. Dette gjelder b\u00e5de de vanlige brukerne og spesialverkt\u00f8yene til dem som skal administrere systemet.  \n  \nDet inneb\u00e6rer blant annet at, uten \u00e5 ty til \"plug ins\" eller andre tillegg, kan du innenfor GroupWise lage regler for at bestemte typer e-post skal utl\u00f8se en SMS-melding til bestemte personer. Du er da ikke bundet til din WAP eller Palm, men kan g\u00e5 inn p\u00e5 en nettleser, og jobbe som om du satt p\u00e5 kontoret. Er du av dem som foretrekker den personlige b\u00e6rbare, kan du nyte godt av den nye cachingfunksjonen som gir gode arbeidsmuligheter mens du er offline.  \n  \nP\u00e5 driftssiden har Novell fulgt opp moderne krav til p\u00e5litelighet, skalerbarhet og serverkonsolidering. Det er innebygget st\u00f8tte til flerprosesserende og klyngede servere, og \u00e9n server kan n\u00e5 betjene flere tusen brukere.  \n  \nSamtidig har Novell tenkt sikkerhet, og lagt inn ende-til-ende kryptering, SSL og st\u00f8tte til S/MIME.  \n  \nGroupWise er tilgjengelig p\u00e5 flere plattformer, ogs\u00e5 Windows. En egen strippet versjon er laget med tanke p\u00e5 utdanningssektoren, med begrenset tilgang til utvalgt funksjonalitet.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45185597-0947-4e38-bd0c-fcc0349c20bb"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485417", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:19Z", "text": "May  \n18  \n23:01\n# I denne boken: En fantastisk bildebok for barn og foreldre som elsker \u00e5 lese for dem\n\n\n\nBare ut i USA fra franske forfatteren Fani Marceau er en ny favoritt bildebok som jeg forventer vil bli et fast innslag p\u00e5 mange barnas bokhyller: *I denne boken* .Den har den slags repeterende struktur som virkelig appellerer til babyer og de tidligste lesere: *jeg er i treet, sa ape.Jeg er i tunnelen, sa toget.Jeg er i vannet, sier sv\u00f8mmeren.Jeg er i skogen, sa ulven.* Hvilke betyr ikke at det er kjedelig.Faktisk leste jeg den til min sju \u00e5r gamle og en barnehage venn av hennes og de ble like betatt.Ikke bare for den enkle prosa, men fet, linocut illustrasjoner av Joelle Jolivet som gj\u00f8r hver side som sin egen lille verden, inspirerende fortelling og dagdr\u00f8mmer utover ord p\u00e5 siden.\n\n\n\n\n\nDet er noe virkelig flott om \u00e5 tillegge menneskelige tanker til tog og ulver og sopp.Og ideen om at hver liten gjenstand har en plass i en st\u00f8rre verden gir deg enda mer \u00e5 snakke om n\u00e5r du leser h\u00f8yt for barnet ditt.Med andre ord, hver setning mer som en fortelling forrett enn en historie.(\"Hva annet tror du er i gress\n\n \net, i tillegg til at fotball?\u00bb \u00abHva tror du at jenta i stolen er \u00e5 lytte til i hennes hodetelefoner?\")\n\nJeg setter ogs\u00e5 pris p\u00e5 at denne bildeboka er overraskendelang.P\u00e5 en bra m\u00e5te.Jeg vet at jeg blir s\u00e5 vant til disse 10-siders bord b\u00f8ker at foreldre blir syke av \u00e5 lese om og om igjen, som \u00e5 finne et barns bok fylt med mer enn 50 sider, betyr b\u00e5de du og barnet ditt er sannsynlig \u00e5 finne noe nytt og spennendehver gang.\n\n\n\nOgs\u00e5 tiltalende: Folket portrettert i boken er ikke helt hvitt.Og den endelige illustrasjonen har en pappa leser til en gutt i armene.Definitivt en bok for v\u00e5r tid.Velkommen til v\u00e5re kyster, *I denne boken* \\!\n\n*finne i denne boken av Fani Marceau og Joelle Jolivet fra v\u00e5r affiliate amazon, eller p\u00e5 en lokal uavhengig bokhandler n\u00e6r deg.*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9720c73-5dc1-4d4d-b865-5893a2b0e237"}
+{"url": "http://shopping.side2.no/get-inspired-dumper-prisene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00508-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:31Z", "text": "  Publisert 18.2.16 \n\nGet Inspired har dumpet prisene p\u00e5 en mengde varer og du f\u00e5r en dr\u00f8ss med treningsinspirasjon til snille priser\\!\n\nGet Inspired er kjent for \u00e5 v\u00e6re et av de mest popul\u00e6re nettbutikkene for sporty jenter. Hvis du ikke f\u00f8lger dem p\u00e5 Intagram eller Facebook, b\u00f8r du gj\u00f8re det. De legger ut nye, freshe bilder av alt som kommer i butikken i tillegg til motiverende beskjeder for \u00e5 f\u00e5 oss opp av sofaen og p\u00e5 trening.\n\nEnten du skal ut p\u00e5 ski i helgen, bort p\u00e5 hyttetur i vinterferien, eller rett og slett har lyst p\u00e5 noe nytt i trenings-garderoben, kan du finne freshe nyheter til superpriser p\u00e5 GET INSPIRED N\u00c5\\!\n\n**Dette er bare noen av godbitene du finner p\u00e5 TILBUDSTOGET.**\n\n\n\n## Til fjellet\n\nN\u00e5r tilbudstorget frister med varer satt ned fra 40 % til 70 % er det utrolig fristende \u00e5 klikke hjem b\u00e5de topper, tights og sko. Men tenk over hva du faktisk trenger og hva som er en god investering. Ull for eksempel, er en sikker vinner.\u00a0Du kan v\u00e6re b\u00e5de varm og trendy p\u00e5 hyttetur i vinter- eller p\u00e5skeferien.\n\n\n\n### GENSER | SOKKER| TIGHTS| TIGHTS | JAKKE | SOKKER |\n\n## Sportsundert\u00f8y\n\nDet lille under er alltid viktig, men det er spesielt under trening er god st\u00f8tte essensielt. S\u00f8rg for at brystene dine f\u00e5r god st\u00f8tte unasett hvilken cup-st\u00f8rrelse du bruker og type sport du velger.\n\nDu kan g\u00e5 til anskaffelse av en ny sport-bh til kun 137 kroner og hipster til 54 kroner\\! Klikk deg inn p\u00e5 TILBUDSTORGET HER\\!\n\n\n\n### BH | STRING | BH | HIPSTER | BH | HIPSTER |\n\nHar du f\u00e5tt med deg hvem som er den nye ambassad\u00f8ren for nettbutikken Tights? Hint: Hun er en av Norges st\u00f8rste bloggere og har designer flere kolleksjoner for BIKBOK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ed6bef-ac24-4966-8324-1420154cf49b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tapte-ulvesaken-379615b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:04Z", "text": "# Tapte ulvesaken\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:18\n\nPublisert: 08.nov.2006 12:23\n\n  \nStaten ved Milj\u00f8verndepartementet ble onsdag frikjent i Oslo tingrett i den s\u00e5kalte ulvesaken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe tre naturvernorganisasjonene WWF Norge, Naturvernforbundet og Foreningen V\u00e5re Rovdyr som har stevnet staten i saken, tapte fullstendig, men slipper saksomkostninger, framg\u00e5r det av dommen.\n\nSaken gjeld rettslig pr\u00f8ving av Milj\u00f8verndepartementets vedtak 21. januar 2005 om tillatelse til \u00e5 felle fem ulver i Hedmark fylke. De fem ulvene ble felt under lisensjakt etter beslutning fattet av Direktoratet for naturforvaltning.\n\nNaturvernorganisasjonene stevnet staten fordi de h\u00e5pet utfallet av rettssaken ville gi en ny og mer naturvennlig rovdyrforvaltning.\n\n\n\nDet var ikke ulovlig \u00e5 tillate felling av fem ulv sl\u00e5r retten fast.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07103219-9e82-472f-bdfb-afb153713ef5"}
+{"url": "http://onlinegms.com/no/game/1038/barbie-make-up", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:48Z", "text": "# Barbie Make-Up\n\nTittel: **Barbie Make-Up**\n\nBeskrivelse: Gratis spill med Barbie for gutter og jenter. Fikk en sjanse til \u00e5 ta doll maker p\u00e5 din favoritt nye farduri fra Maybeline og ny samling av tilbeh\u00f8r til Meli Melo.\n\nn\u00f8kkelord: with | your | games | make | from | new | favorite | free | collection | barbie | girls | doll | chance | accessories | maker | farduri | maybeline | meli | melo\n\nAdded: 17 Oct 2009\n", "language": "no", "__index_level_0__": "474ab31c-7db7-4334-9fae-a1624190a354"}
+{"url": "http://vindheim.net/politikk/relglob.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:03Z", "text": "-----\n\n# Religioner og globalisering\n\nInneldning til debatt p\u00e5 Trondheim Sosiale Forum, 10 april 2005\n\nI den globaliserte verden der vi lever er menneskene knyttet sammen av mange nettverk som overskrider landegrensene. Religionene er slike nettverk. Da Pave Johannes Paul 2 nylig d\u00f8de og ble begravet var det en global begivenhet som engasjerte ikke bare katolikker, men mange andre mennsker, religi\u00f8se s\u00e5 vel som irreligi\u00f8se, og ikke bare i det landet der han var politisk overhode, Vatikanstaten, men i alle verdens land. Kristendommens globale n\u00e6rv\u00e6r har vi, som tilh\u00f8rer en kristen kultur kanskje v\u00e6rt vant til \u00e5 ta som et naturlig faktum. De siste \u00e5rtiene b\u00f8r det ha blitt klart for oss at ogs\u00e5 andre religioner har et globalt n\u00e6rv\u00e6r. Muslimer finnes i Norge som i andre land. Hinduer og buddhister likes\u00e5, for ikke \u00e5 snakke om et mylder av andre religioner og trossamfunn.\n\nDet overveldende flertallet av mennesker i verden, idag som i tidligere tider, har en st\u00f8rre eller mindre grad av tilh\u00f8righet til religi\u00f8se fellesskap. Den bevegelsen vi tilh\u00f8rer, den globaliseringskritiske bevegelsen, eller \"alterglobaliseringsbevegelsen\" som den ogs\u00e5 kalles, omfatter ogs\u00e5 millioner av religi\u00f8se mennesker. For mange av disse er den religi\u00f8se tilh\u00f8righeten en helt vesentlig del av deres identitet. Mange bruker sine religi\u00f8se nettverk nettopp til \u00e5 fremme de globale m\u00e5l Trondheim Sosiale Forum \u00f8nsker \u00e5 kjempe for: politisk rettferdighet, \u00f8konomisk utjamning, \u00f8kologisk b\u00e6rekraft.\n\nDet burde v\u00e6re v\u00e6re vel kjent at kristne organisasjoner som Kirkens N\u00f8dhjelp arbeider for \u00e5 lindre fattigdom og n\u00f8d i alle deler av verden. Ogs\u00e5 her i Trondheim driver slike grupper som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon viktig arbeid for \u00e5 hjelpe samfunnets tapere.\n\nTilsvarende er det den muslimske organisasjonen Hamas som driver det mest effektive arbeidet for samfunnets tapere i Gaza, mens den buddhistiske organisasjonen Sarvodaya Shramadana arbeider for \u00e5 utvikle lokaldemokrati og \u00f8konomisk utvikling i mange landsbyer i Sri Lanka. Flere eksempler er det ikke vanskelig \u00e5 finne. Alle religioner - muligens med unntak for satanistene - ser det som viktig \u00e5 manifestere sin religi\u00f8se erkjennelse i arbeide for \u00e5 hjelpe andre. Det gjelder ogs\u00e5 de nye religi\u00f8s bevegelsene som har utviklet seg i seinere \u00e5r.\n\nStarhawk er en kvinne i femti\u00e5ra, fra California, som i tretti \u00e5r har v\u00e6rt drivkrafta i heksenettverket \"Reclaiming\". Denne gruppa er ikke bare et religi\u00f8st fellesskap, men ogs\u00e5 en sosial bevegelse med et bredt engasjement for sosial rettferdighet. Blant annet driver Starhawk og hennes medarbeidere flere utviklingsprosjekter i Latin-Amerika og en suppestasjon for hjeml\u00f8se i San Fransisco.\n\nReclaiming har hatt en viktig rolle i organiseringa av de nordamerikanske demonstrasjonene mot \u00f8konomisk globalisering. Starhawk sj\u00f8l er en erfaren organisator av ikkevoldsaksjoner med flere fengselsopphold bak seg. Blant moderne hekser og andre greiner av den ny\u00e5ndelige bevegelsen er Starhawk en av de st\u00f8rste stjernene, med en global tilhengerskare. I reclaiming-heksenes verdensbilde er sosialt og politisk engasjement tett sammenved med opplevelsen av at verden har \u00e5ndelige dimensjoner. Heksenes erkjennelse av livets hellighet motiverer dem til \u00e5 kjempe mot industrialismens og markedskreftenes \u00f8deleggende virksomhet. Og de trekker sin religi\u00f8se praksis inn i demonstrasjonene. Offentlige hekseseremonier har derfor satt sitt preg p\u00e5 flere av de store gatedemonstrasjonene for rettferdig globalisering.\n\nVi ser alts\u00e5 at religioner og religi\u00f8se mennesker har spilt og spiller en viktig rolle i nettopp det arbeidet vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til gjennom Trondheim Sosiale Forum. Uansett om vi personlig f\u00f8ler oss h\u00f8yt hevet over alt som har med religion \u00e5 gj\u00f8re vil det derfor v\u00e6re taktisk uklokt \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 regne med de mange potensielle allierte vi har blant kristne, muslimer og hekser (for bare \u00e5 nevne tre religi\u00f8se identiteter)\n\nP\u00e5 Verdens Sosiale Forum i Porto Allegre og i Mumbai har mange religi\u00f8st baserte organisasjoner og bevegelser deltatt. P\u00e5 Europas Sosiale Forum i London i fjor h\u00f8st var ogs\u00e5 flere religi\u00f8se grupper fra et bredt spektrum av trossamfunn engasjert, og en av de mest fokuserte diskusjonene tok utgangspunkt i et innlegg av den europeisk baserte muslimen Tariq Ramadan om hvordan islam kan fienn sin plass i europeisk kultur.\n\nDet er vel kjent at religi\u00f8se struktrer og overbevisninger kan v\u00e6re undertrykkende og hemmende. Maktglade mennsker finnes i religioner organisasjoner akkurat som de finnes i politiske bevegelser og partier. Prester, imamer og andre kan utnytte de religi\u00f8se nettverkene til \u00e5 motvirke rettferdighet og utvikling. Men det ville v\u00e6re feil \u00e5 trekke den konklusjonen at vi - som bevegelse - kan klare oss uten religionene, at vi kan oppn\u00e5 enn annen eller bedre globalisering uten \u00e5 alliere oss med kristne, muslimer, hinduer, buddhister, hekser - og for den saks skyld ogs\u00e5 satanister - i den utstrekning de har de samme m\u00e5l som vi har.\n\nIkke all religion er frigj\u00f8rende, men heller ikke all religion er undertrykkende. Vi har invitert en kristen prest og en muslimsk student til \u00e5 diskutere med oss hvordan deres religion lar seg forene med arbeidet for en bedre og mere rettferdig global framtid.\n\nVi \u00f8nsker velkommen Knut Kittelsaa og Iftikhar Ahmad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "059cfc02-abb0-48ec-987b-d6584371dc39"}
+{"url": "http://statnett.no/Nettutvikling/Klabu-ViklandetAura/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:16Z", "text": "\n\n# Kl\u00e6bu - Viklandet/Aura\n\nMye av dagens ledningsnett i Norge er for svakt for \u00e5 m\u00f8te fremtidens behov for sikker str\u00f8mforsyning.\n\nEt viktig tiltak p\u00e5 veien mot neste generasjon sentralnett er \u00e5 \u00f8ke spenningen i nettet fra 300 til 420 kV, omtalt som spenningsoppgradering.Dette gj\u00f8res ved \u00e5 bygge om eksisterende 300 kV-ledninger og stasjoner, eller ved \u00e5 erstatte gamle ledninger med lav kapasitet, med nye. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan kapasiteten p\u00e5 hver enkelt ledning \u00f8kes, med sv\u00e6rt begrenset b\u00e5ndlegging av nytt areal.\u00a0\n\nStatnett ser p\u00e5 oppgradering som en teknisk god og milj\u00f8vennlig l\u00f8sning ved at man fornyer nettet, \u00f8ker kapasiteten og reduserer tapene med sm\u00e5 inngrep i naturen.\n\nStatnett har derfor startet planlegging av bygging av ny 420 kV kraftledning til erstatning for eksisterende 300 kV-ledning mellom Kl\u00e6bu og Aura. I f\u00f8rste omgang vil Statnett oppgradere delstrekningen mellom Viklandet og Surna (Trollheim), for \u00e5 kunne legge til rette for planlagt vindkraftproduksjon i Snillfjordregionen.\n\nOppgraderingen vil skje ved at det bygges en ny kraftledning til erstatning for den gamle som vil bli revet. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 bygge ny 420 kV-ledning i eksisterende korridor parallelt med eksisterende ledning. Alternative tras\u00e9er vurderes p\u00e5 deler av strekningen av hensyn til milj\u00f8 og bebyggelse.\n\nDe overordnete form\u00e5lene med spenningsoppgraderingen er:\n\n\u2022 \u00c5 legge til rette for planlagt fornybar energiproduksjon i Midt-Norge og Nordland.  \n\u2022 \u00d8ke overf\u00f8ringskapasiteten fra nord til s\u00f8r i Norge.  \n\u2022 Bedre forsyningssikkerheten i regionen.\n\n Publisert 12.05.2014 kl. 14:18  -  Sist oppdatert 04.10.2016 kl. 13:59 \n\n**Detaljer**:\n\n  - Ledningen g\u00e5r gjennom kommunene Kl\u00e6bu, Trondheim, Melhus, Skaun, Orkdal og Meldal i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og Rindal, Surnadal og Sunndal kommuner i M\u00f8re og Romsdal.\n  - Eksisterende ledningen er fra 1972 og er 133 km lang.\u00a0\n  - Transformatorstasjonene i Kl\u00e6bu, Orkdal, Viklandet og Aura m\u00e5 bygges om.\u00a0\n  - Investeringskostnadene for spenningsoppgradering Surna (Trollheim) \u2013 Viklandet er estimert til \u00e5 v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden 500 til 700 mill. kroner. Investeringsestimatet for Surna (Trollheim)-Kl\u00e6bu er i st\u00f8rrelsesorden 1,3-1,6 mrd. kroner.\n  - \u00a0I p\u00e5g\u00e5ende analyser av hvor mye vindkraft som skal bygges p\u00e5 Fosen og i Snillfjord, vurderer vi om det er mulig \u00e5 endre p\u00e5 fremdriften for prosjektet Aura/Viklandet\u2013Surna.\n\n**Forventet kostnad (millioner norske kroner):**\n\n  - Nettutviklingsplan 2015: 500-700\n  - Oppdatert investeringsplan 2016: 500-700\n\n Publisert 12.05.2014 kl. 14:18  -  Sist oppdatert 04.10.2016 kl. 13:59 \n\nUtredning\n\nDet viktigste form\u00e5let med meldingen er \u00e5 varsle omgivelsene om Statnetts planer og dermed innhente synspunkter p\u00e5 alternativene som planlegges. Meldingen inneholder ogs\u00e5 et forslag til program for en forest\u00e5ende konsekvensutredning. Her anbefaler Statnett hva som b\u00f8r utredes n\u00e6rmere f\u00f8r konsesjonss\u00f8knad sendes til NVE.\n\nPlanlegging\n\nEn alminnelig konsesjonprosess starter med en melding fra Statnett til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sendes ut p\u00e5 en offentlig h\u00f8ringsrunde. I neste omgang sender Statnett inn en konsesjonss\u00f8knad til NVE, som etter effentlig h\u00f8ringsrunder sender sin innstilling til Olje- og energidepartmentet (OED). Endelig vedtak skjer ved Kongen i statsr\u00e5d. Eventuelle klager p\u00e5 vedtak fra ber\u00f8rte parter vurderes av NVE og oversendes til OED som avgj\u00f8r klagesaken.\n\nUtbygging\n\nProsjektet har n\u00e5 begynt byggefasen. En slik fase kan omfatte skogrydding, bygging og utbedring av nye og eksisterende veier, etablering av helikopterlasteplasser og oppstillingsplasser for vinsjer og linetromler, utf\u00f8relse av betongfundamenter, montasje av master og montasje/strekking av linjer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46df6ed1-bac7-4d78-a4fa-8999d6bf3c4b"}
+{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/04/til-skrekk-og-advarsel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:54Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 2. april 2011\n\n### Til skrekk og advarsel\\!\\!\n\nJeg kom over en barnekjole til den nette sum av kr. 30,-\n\nunder fjor\u00e5rets romjulssalg.\n\n\n\nUllfilt-sommerfugler p\u00e5 en ellers\u00a0kjedelig kjole virket\n\nsom en tilsynelatende god id\u00e9, s\u00e5 jeg klippet til og sydde fast.\n\nResultatet ble jeg ogs\u00e5 sv\u00e6rt s\u00e5 forn\u00f8yd med\\!\n\nEn ny v\u00e5rkjole\\!\n\n  \n\n\n...men hvordan resultatet s\u00e5 ut etter en omgang i\n\nvaskemaskinen vil jeg ikke komme n\u00e6rmere inn p\u00e5..\\!\n\n\u00a0Ikke tenkte jeg at kjolen fikk noen begrensninger ift\n\nbruksomr\u00e5der med ullfiltsommerfugler p\u00e5,\n\n\u00a0s\u00e5 jeg hadde heller ingen betenkeligheter da\n\nstoresnupp ville ha den p\u00e5 seg i barnehagen\\!\n\n  \nDen s\u00e5 jo **deretter** ut etter endt barnehagedag og\n\nskittent\u00f8y ble vasket\\!\n\nDa jeg omsider tok kjolen ut av maskina (heldigvis\n\nhavnet den ikke i t\u00f8rketrommelen\\!) var det ikke lengre\n\nsommerfugler, men 3 sm\u00e5 brune\u00a0kuler som i sin eleganse(?)\n\ndinglet p\u00e5 kjolestoffet\\!\n\n  \n(Det liknet mer harelort enn noe annet, \n\nikke s\u00e5 stilig selv om harelort og v\u00e5r tildels kan\u00a0h\u00f8res riktig ut).\n\n  \nDet er derfor til skrekk og advarsel jeg har skrevet innlegget,\n\nhvis noen skulle kommet p\u00e5 en tilsarende id\u00e9\\!\n\n  \nJeg pr\u00f8vde etter beste evne \u00e5 strekke og dra i\n\ndisse kulene.. Resultatet henger fortsatt p\u00e5 t\u00f8rkesnora..\n\n  \n\n  \nVel, med dette \u00f8nsker jeg alle en  \nsuper helg\\!\\!\\!  \nSatser p\u00e5 at ullkulene likner litt mer p\u00e5 sommerfugler n\u00e5r kjolen er t\u00f8rrr\\!  \n  \nOg s\u00e5 m\u00e5 jeg bare nevne at bloggen har passert  \nb\u00e5de **10.000** bes\u00f8k og tippet **90 f\u00f8lgere**\\!  \nSelv om dette er sm\u00e5 tall i den store bloggeverdenen,  \ns\u00e5\u00a0gleder det\u00a0stort for lille meg\\!\\!\\!  \nF\u00e5r lyst til \u00e5 feire alle f\u00f8lgerne mine \\*tenke tenke\\* s\u00e5  \nkanskje det dukker opp en liten gi-vekk etterhvert, hihi\\!\\!  \nKlem\\!\n\n  \n08:51           \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJennys fire vegger sa...\n\nJeg m\u00e5 le, selv om jeg ikke mener \u00e5 v\u00e6re stygg. :-D Den var ihvertfall helt nydelig F\u00d8R vask, DET skal du ha. :-)  \n  \nHa en fin l\u00f8rdag\\!  \nKlem Jenny\n\n.jpg)\n\n\u00d8nsker deg og dine en str\u00e5lende helg, kose dere \\! \u2665  \n  \nStor klem fra Anette :)\n\n 2. april 2011 kl. 11:50    \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nHerlig... he, he... V\u00e5rkjole med harelort:D Men Kjolen var i alle fall nydelig f\u00f8r vask\\!  \nGratulerer med mange bes\u00f8kende\\! Moro:)  \n\u00d8nkser deg en fortsatt herlig helg\\!  \n  \nKlem fra Jijji\n\n 2. april 2011 kl. 17:23    \n\n\n\n\n\nverdens heldigste mamma sa...\n\nHe he he hei p\u00e5 deg \\! :)  \n  \nH\u00e6rlig med harelorter\\! Hva er vel mer elegant og prinsesse agtig enn det liksom ? he he . :)  \n  \nMen id\u00e8en var det ingenting i vei med\\! Den s\u00e5 nyyydelig ut f\u00f8r vask ihvertfall :)  \n  \nHA en fin l\u00f8rdags kveld videre :))  \n  \nKlem\n\n 2. april 2011 kl. 21:24    \n\n\n\n\n\nSiw Aina sa...\nHehehe, jeg ler jeg, selv om det ikke er s\u00e6rlig snilt gjort \\*ser s\u00f8tt p\u00e5\\*  \nKreativ som du er, s\u00e5 tenker jeg du bytter ut harelort med nye sommerfugler i en fei ;)  \n  \nHa en fantastisk dag :)\n\n 4. april 2011 kl. 08:30    \n\n\n\n\n\nmimmi-leone sa...\n\nS\u00e5 synd at kjolen ble \u00f8delagt, den var jo helt nydelig.  \n  \nhilsen fra Mimmi-Leone\n\n 7. april 2011 kl. 00:42    \n\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f07054fa-689e-45e7-ba70-3b8fac74d5ad"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tillitsvalgte-og-verneombud-trekker-seg-i-omstridt-taxiselskap-142410b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:00Z", "text": "# Tillitsvalgte og verneombud trekker seg i omstridt taxiselskap\n\nJ\u00f8rgen Svarstad\n\nOppdatert: 03.okt.2012 18:23\n\nPublisert: 03.okt.2012 13:54\n\n  \nAnsatte i Drammen Taxi har blitt drapstruet. Arbeidstilsynet har politianmeldt selskapet. N\u00e5 har verneombudet og de siste tillitsvalgte ved taxisentralen trukket seg. \u2013 Jeg klarer ikke mer, sier Adele Svendsen.\n\nAnsatte i taxiselskap trues p\u00e5 livet \u2013 11 har sluttet det siste \u00e5ret\n\nAftenposten.no har tidligere skrevet om br\u00e5ket i Drammen Taxi. Mange ved taxisentralen har v\u00e6rt sykemeldt eller sluttet p\u00e5 grunn av en konflikt mellom styret og sentralen.\n\n11 personer ved taxisentralen har sluttet p\u00e5 ett \u00e5r. Daglig leder Glenn Hole har st\u00e5tt frem i media og fortalt at han har blitt drapstruet etter at han begynte \u00e5 stille krav til oppf\u00f8rsel og norskkunnskaper hos sj\u00e5f\u00f8rer og eiere.\n\n## \u2014 Vi m\u00f8ter motgang hele tiden\n\nMandag trakk verneombudet Lisa Negaard seg. Det gjorde ogs\u00e5 tillitsvalgt for de ansatte ved sentralen Adele Svendsen og vara Else Holtan. Den tidligere tillitsvalgte for lederne trakk seg ogs\u00e5 tidligere i \u00e5r, etter at nesten alle lederne hadde sluttet.\n\n\u2014 Det er p\u00e5 grunn av uroen og splittelsen. Jeg klarer ikke mer, vi m\u00f8ter motgang hele tiden. Vi f\u00f8ler oss utestengt av ledelsen, sier Adele Svendsen til Aftenposten.no onsdag.\n\nHun har sin f\u00f8rste arbeidsdag etter \u00e5 ha v\u00e6rt sykemeldt siden mai. Svendsen sier til Aftenposten.no at hun var sykemeldt p\u00e5 grunn av arbeidmilj\u00f8et i Drammen Taxi.\n\n\u2014 Jeg f\u00e5r ikke svar p\u00e5 mail og blir ikke inkludert i det som skjer her. N\u00e5r jeg som tillitsvalgt sp\u00f8r om ting, som hvor mange som er sykemeldt og hvor mange som har kommet tilbake, blir jeg mistenkeliggjort av Asif (leder i Drammen Taxi, journ. anm), sier Svendsen, som n\u00e5 jobber 50 prosent.\n\n## Taxi-sjefen utpekte vara-verneombud\n\nAsif Khalil er b\u00e5de styreleder, daglig leder og trafikkleder etter at den tidligere daglige lederen og den tidligere trafikklederen sluttet.\n\nDet er ikke noen tillitsvalgte igjen for de ansatte ved taxisentralen. Vara-verneombudet er utpekt av Asif Khalil.\n\n\u2014 Ja, varaen er utpekt av meg. Jeg fikk styringsretten. Det er en lang historie, sier han til Aftenposten.no\n\nAsif Khalil avviser at ledelsen har motarbeidet de tillittsvalgte.\n\n\u2014 Jeg tror det handler om at de ikke har tillitt fra dem som har valgt dem.\n\n***- Har du noe belegg for det?***\n\n\u2014 N\u00e5 snakker jeg ut fra hva jeg tror. Jeg f\u00f8ler og registrerer at det har v\u00e6rt en del uro. Enkelte har v\u00e6rt ute i avisen og sier de representerer de ansatte, men de ansatte er aldri blitt forespurt. Mange kjenner seg ikke p\u00e5standene og deler ikke synspunktene til de tillitsvalgte, hevder han.\n\n## \\- Aldri v\u00e6rt borti noe lignende\n\nRegionsekret\u00e6r Knut V. Hansen i LO-fagforeningen Handel og Kontor Buskerud organiserer de fleste av de ansatte ved sentralen, og har tett kontakt med de tillitsvalgte.\n\nHan sier til Drammens Tidende at det er sv\u00e6rt alvorlig at de tillitsvalgte trekker seg.\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt i forbundet siden 1. november 1978, men har aldri v\u00e6rt borti liknende. Denne saken er spesiell og meget vanskelig, og er i ferd med \u00e5 spinne ut av kontroll, sier Hansen til avisen\n\n## Politianmeldt\n\nArbeidstilsynet har politianmeldt Drammen Taxi for ikke \u00e5 ha h\u00e5ndtert det de omtaler som et trusselbilde godt nok. Politiet etterforsker saken. Arbeidstilsynet har ogs\u00e5 p\u00e5lagt Drammen Taxi \u00e5 l\u00f8se problemene med intern uro innen en 15. oktober.\n\n**I rapporten skriver Arbeidstilsynet at selskapet, i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, m\u00e5 finne \u00e5rsakene til at ansatte opplever frykt p\u00e5 jobben. Men n\u00e5 har alts\u00e5 b\u00e5de de tillitsvalgte og verneombudet trukket seg.**\n\n# Fakta: Konflikten i Drammen Taxi\n\nSelskapet ble stiftet for snart 100 \u00e5r siden og har cirka 106 l\u00f8yvehavere, flesteparten har ikke etnisk norsk bakgrunn.Konflikten rundt styringen av sentralen ble trappet opp i v\u00e5r da Arbeidstilsynet gjennomf\u00f8rte tilsyn.I juni kom en sterkt kritisk rapport fra tilsynet, som slo fast en rekke avvik. Blant de alvorligste forholdene var frykt blant de ansatte.I l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har den ene lederen etter den andre forsvunnet fra sentralen etter konflikter med styret som representerer drosjeeierne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d4037ae-18a6-4fdc-b39f-21f00cfc8823"}
+{"url": "http://www.life.no/produkter/vitaminer-mineraler/d-vitamin/d-pearls-120-kpsl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:07Z", "text": "# D-Pearls\n\n  - \n\n120 KPSL\u00a0\n\n kr 115 \n\nD-Pearls er kapsler med D-vitamin, som er viktig for kroppens opptak av kalk, dannelsen av bein og styrke til skjelettet\u00a0(beinmineraltettheten).\u00a0\n\n  - Oppl\u00f8st i kaldpresset olivenolje som sikrer en god opptakelighet\n  - Gelatinen i kapselen er halal- og koshersertifisert\n  - D-vitamin er viktig for opptakelsen av kalsium\n  - Underst\u00f8tter normal celledeling\n  - Fremstilt under farmas\u00f8ytisk kontroll\n  - Medvirker til et normalt immunforsvar og en normal muskelfunksjon\n\n#### Form\n\nKapsler\n\n#### Forpakning\n\n120 stk.\n\nProduktinformasjon\n\nD-Pearls er bl\u00f8te gelatinkapsler med 20 \u00b5g vitamin D3. D-vitamin er oppl\u00f8st i kaldpresset olivenolje. Vitaminet spiller en viktig rolle i forebygging av beinskj\u00f8rhet. D-vitamin kan ogs\u00e5 virke styrkende p\u00e5 immunforsvaret.\n\nUnders\u00f8kelser viser at mange nordmenn f\u00e5r for lite D-vitamin. D-vitamin er et fettl\u00f8selig vitamin som bl.a. finnes i fet fisk, og som dannes ved solp\u00e5virkning. D-vitamin fra sollys er en effektiv kilde til D-vitamin, men det dannes kun n\u00e5r solen st\u00e5r h\u00f8yt nok p\u00e5 himmelen. Norge ligger s\u00e5 langt mot nord, at vi kun kan f\u00e5 D-vitamin fra solen i sommerhalv\u00e5ret.\n\nProduktspesifikasjon\n\n#### Ingredienser\n\nCholecalciferol (D3), olivenolje, gelatin, glycerol, renset vann\n\n| N\u00e6ringsinnhold | Per dagsdose | % av ADT\\* |\n| -------------- | ------------ | ---------- |\n| Vitamin D      | 20 \u00b5g        | 400        |\n\n\\* % ADT = Anbefalt daglig innhold, % av referanseverdi\n\nBruk\n\n**Dosering**\n\n1 kapsel daglig for voksne samt barn fra 11 \u00e5r og eldre.\n\nFor best opptak: Tas med et m\u00e5ltid. Kapselen kan svelges hel eller bites over. Ta ikke D-vitamin ved forh\u00f8yet kalsium eller fosfat.\u00a0\n\nKosttilskudd b\u00f8r ikke erstatte et variert kosthold.\n\n**Oppbevares** i romtemperatur, ikke i direkte sollys. Oppbevares utilgjengelig for barn.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d4936ca-27f6-49d7-8eb8-1632c7e53d11"}
+{"url": "https://blogs.msdn.microsoft.com/dpenorway/2010/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:04Z", "text": "# MSDN Up North MSDN Up North\n\n# Month: October 2010\n\n## Live streaming av pdc10\u2013direkte fra Redmond\n\n\u00a0 Den 28/10 er PDC10 i gang, og det vil bli holdt lokale PDC-arrangementer i Oslo, Stavanger, Bergen, Haugesund og Trondheim, der live streaming av keynote direkte fra Redmond og faglige sesjoner st\u00e5r p\u00e5 agendaen. Alle sesjoner vil ogs\u00e5 bli lagt ut on-demand etter pdc10 er over. Hos Microsoft i Oslo starter arrangementet klokken 17:00\u2026\n\n## Kaffepausen: AppFabric Service Bus\n## Svart belte i Visual Studio 2010 og .Net 4.0\n\nKom til MSDN Live i oktober og skaff deg svart belte i Visual Studio 2010\\! Sesjonen \"Introduksjon til Windows Azure AppFabric Service Bus\" g\u00e5r ut for at nettopp du skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 l\u00e6re deg flere nyttige tips som vil effektivisere hverdagen din som utvikler. Svart belte i Visual Studio 2010 og .Net 4.0\u2026\n\nOctober 5, 2010By dpenorway0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a4749de-ce6f-4571-b486-d54f8a3075d5"}
+{"url": "http://skolediskusjon.no/kompendier/matematikk/regelbok-matte/andregradslikning/parabel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:55Z", "text": "# Parabel\n\nEn parabel er en geometrisk figur som er symmetrisk rundt et toppunkt, som enten er maksimum eller minimum.\u00a0\n\nDen grafiske fremstillingen minner om en munn som enten er sur eller glad. En sur munn kalles for en konkav parabel og en glad munn kalles for en konveks parabel.\n\nParabelkurver forekommer ofte og opptrer for eksempel ved kastebevegelser. Banekurven for en gjenstand som kastes skr\u00e5tt (f.eks. en kule) er tiln\u00e6rmet uttrykt med en parabel, derav navnet kasteparabel.\u00a0\n\nFor eksempel i sporten kulest\u00f8t vil det ene skj\u00e6ringspunktet v\u00e6re der kulen treffer jorden (x-aksen). Det andre skj\u00e6ringspunktet vil v\u00e6re hvis kulest\u00f8teren kaster kulen bakover (teoretisk). Toppunktet er det h\u00f8yeste stedet kulen befinner seg, og er det maksimum som parabelen er symmetrisk rundt.\u00a0\n\nNedenunder kan du se et eksempel p\u00e5 en kasteparabel med formelen:\n\n\\\\(f(x) = -0,05x^2 + x + 1,88\\\\)\n\n\n\nSom man kan lese av grafen ville kulest\u00f8teren i dette eksempelet ha st\u00f8tet ca. 22 meter, og p\u00e5 toppunktet ville kulen v\u00e6rt mer enn 6 meter over jorden.\u00a0\n\nDen grafiske fremstillingen sees ofte som et uttrykk for en funksjon av et andregradspolynom, som ovenfor. Derfor er en parabel og et andregradspolynom knyttet tett sammen. Likningen til en parabel er derfor et andregradspolynom:\u00a0\n\n\\\\(y = ax^2\u00a0+ bx + c\\\\)\n\n\\\\(a \u2260 0\\\\),\u00a0hvis a = 0\u00a0er det ikke et andregradspolynom, da ville det kun v\u00e6rt et uttrykk for stigningen til linjen (link).\u00a0\n\nx er den ukjente (opph\u00f8yd i opp til andre potens)\n\na, b og c er reelle konstanter og kalles for koeffisienter. Husk at a alltid er koeffisienten til \\\\(x^2\\\\), b er alltid foran x, og c er kun en konstant.\u00a0\n\nFunksjonsregelen for et andregradspolynom som samtidig er en parabelformel er:\n\n\\\\(p(x) = ax^2\u00a0+ bx + c\\\\)\n\n## En annen utgave av en parabel\n\nEn parabel med minimum som toppunkt kan se ut som eksempelet nedenfor:\n\n\n\nMan kan si utrolig mye om en parabel s\u00e5 lenge man vet funksjonen og koeffisientene. Det gjelder nemlig en hel del grunnregler om en parabel - se artikkelen om andregradspolynomer for en gjennomgang av de generelle betingelsene.\u00a0\n\nN\u00e5r man jobber med en parabel kan det v\u00e6re interessant \u00e5 finne eventuelle skj\u00e6ringspunkter med x-aksen og toppunkter. En parabel har alltid et toppunkt som skj\u00e6rer x-aksen enten 0, 1 eller 2 ganger.\u00a0\n\n### Eksempel\n\nSom eksempel kan de n\u00f8yaktige verdiene for kulest\u00f8tet regnes ut med funksjonen:\n\n\\\\(f(x) = -0,05x^2 + x + 1,88\\\\)\n\nMan regner ut skj\u00e6ringen med x-aksen ved \u00e5 sette \\\\(f(x) = 0\\\\), alts\u00e5 nullpunktene.\u00a0\n\n\\\\(-0,05x^2\u00a0+ x + 1,88 = 0\\\\)\n\n\\\\((a= -0,05, b = 1 \\\\)og \\\\(c = 1,88)\\\\).\n\nDette svarer til en andregradslikning og l\u00f8ses ved hjelp av ABC-formelen.\n\nF\u00f8rst skal man finne D, det gj\u00f8r man p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\n\u00a0 \\\\(D = b^2\u00a0\u2013 4ac\\\\)  \n\\\\(\\\\Downarrow\\\\)  \n\u00a0 \\\\(D = 1^2\u00a0\u2013 4 \\\\cdot (-0,05) \\\\cdot 1,88\\\\)  \n\\\\(\\\\Updownarrow\\\\)  \n\u00a0\u00a0\\\\(D = 1 + 0,376\\\\)  \n\\\\(\\\\Updownarrow\\\\)  \n\u00a0 \\\\(D = 1,376\\\\)\n\nFordi \u00a0\\\\(D \\> 0\\\\) er det to skj\u00e6ringspunkt med x-aksen.\u00a0\n\n\u00a0 \\\\(x = \\\\frac{-b \\\\pm \\\\sqrt {D}}{2a}\\\\)  \n\\\\(\\\\Downarrow\\\\)  \n\u00a0 \\\\(x = \\\\frac{-1 \\\\pm \\\\sqrt {1,376}}{2 \\\\cdot (-0,05)}\\\\)  \n\\\\(\\\\Updownarrow\\\\)  \n\u00a0 \\\\(x = \\\\frac{-1 \\\\pm 1,17}{-0,1}\\\\)  \n\\\\(\\\\Updownarrow\\\\)  \n\u00a0 \\\\(x = -1,73\\\\) eller \\\\(x = 21,73\\\\)\n\nPunktene \\\\((x\\_1,y\\\\)) og (\\\\(x\\_2,y)\\\\) for skj\u00e6ringen med x-aksen er derfor: (-1, 73;0) og (21,73;0).\n\nDermed kan vi konkludere med at lengden p\u00e5 kulest\u00f8tet er 21,73 meter.\u00a0\n\nFor \u00e5 finne kulest\u00f8tets toppunkt kan man bruke toppunktsformelen, se artikkelen andregradspolynom\u00a0hvis du er usikker. F\u00f8r toppunktet er kulens kurve stigende s\u00e5 faller den etter toppunktet.\u00a0\n\nx-koordinatene er definert som:\u00a0\n\n\\\\(x = \\\\frac{-b}{2a} \u21d2\u00a0x = \\\\frac{-1}{2\u00a0\\\\cdot (-0,05)} \u21d2\u00a0x = 10\\\\)\n\ny-koordinatene er definert som:\n\n\\\\(y = \\\\frac{-D}{4a} \u21d2 y = \\\\frac{-1,376}{4 \\\\cdot (-0,05)} \u21d2\u00a0y = 6,88\\\\)\n\nToppunktet for denne kasteparabelen er dermed: (10;6, 88).\n\nDet vil si at etter akkurat 10 meter n\u00e5r kulen toppunktet, og er 6,88 meter over jorden.\u00a0\n\n## Parabel gjennom tre punkter\n\nHvis man i et tilfelle ikke vet funksjonen til en parabel, kan man regne den ut hvis man vet 3 punkter p\u00e5 parabel-buen. De tre punktene kalles for \\\\((x\\_1,y\\_1), (x\\_2,y\\_2)\\\\) og \\\\((x\\_3,y\\_3)\\\\). Man kan gj\u00f8re det p\u00e5 to m\u00e5ter.\u00a0\n\nEnten kan man l\u00f8se tre likninger med tre ukjente:\n\n\\\\(y\\_1 = ax\\_1^2\u00a0+\u00a0bx\\_1 + c\\\\)\n\n\\\\(y\\_2 = ax\\_2^2 + bx\\_2 + c\\\\)\n\n\\\\(y\\_3\u00a0= ax\\_3^2 + bx\\_3\u00a0+ c\\\\)\n\nEller man kan bare sette inn de tre koordinatene rett inn i denne formelen, men da m\u00e5 du v\u00e6re veldig oppmerksom:\n\n\\\\\\[y = \\\\frac{(x - x\\_2)(x - \u00a0x\\_3)}{(x\\_1\u00a0- x\\_2)(x\\_1\u00a0- x\\_3)} \\\\cdot y\\_1\u00a0+\u00a0\\\\frac{(x - x\\_1)(x - \u00a0x\\_3)}{(x\\_2\u00a0- x\\_1)(x\\_2\u00a0- x\\_3)} \\\\cdot y\\_2\u200b\u00a0+\u00a0\\\\frac{(x - x\\_1)(x - \u00a0x\\_2)}{(x\\_3\u00a0- x\\_1)(x\\_3\u00a0- x\\_2)} \\\\cdot y\\_3\\\\\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2aac5bf-434c-48cd-aa31-0fce0f3667af"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Norsk-kvinne-dode-pa-fest-i-Kobenhavn-233316b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:37Z", "text": "# Norsk kvinne d\u00f8de p\u00e5 fest i K\u00f8benhavn\n\nOppdatert: 12.okt.2011 15:58\n\nPublisert: 17.jan.2010 17:05\n\nEn 23 \u00e5r gammel norsk kvinne falt 10 meter og d\u00f8de p\u00e5 sin egen bursdagsfest i K\u00f8benhavn natt til s\u00f8ndag.\n\n\nKvinnen fors\u00f8kte \u00e5 g\u00e5 vindusveien etter at hun ble innel\u00e5st p\u00e5 toalettet fordi en n\u00f8kkel brakk.\n\n\u2013 Hun ble grepet av panikk, og bestemte seg for \u00e5 krype ut av vinduet p\u00e5 toalettet. Planen var \u00e5 ta tak i takrennen for \u00e5 komme seg inn i et annet vindu til leiligheten, sier politiets sentrale vaktleder K\u00f8benhavn, Henning Pedersen, til VG Nett.\n\nI stedet falt kvinnen 10 meter mot asfalten. Ambulansepersonalet som rykket ut til ulykken, fors\u00f8kte \u00e5 gjenopplive kvinnen, men hun ble erkl\u00e6rt d\u00f8d p\u00e5 stedet.\n\nPressevakt Kjetil Elsebutangen i Utenriksdepartementet bekrefter at en norsk kvinne omkom i K\u00f8benhavn og at familien hennes er varslet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "798bc3d4-57b4-4c6d-95e1-f627e0818cf4"}
+{"url": "https://www.jobindex.dk/company/25684/geomatic-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:58Z", "text": "| Bruttofortjeneste | 17.647 | 12.967 | 15.494 | 18.455 | 21.009 |\n| \u00c5rets resultat    |  3.936 |  1.899 |    382 |    583 |  1.266 |\n| Egenkapital       |  5.068 |  3.017 |  2.198 |  2.756 |  4.039 |\n| Balance           | 14.333 | 12.619 | 13.099 | 16.875 | 20.014 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "989f2d3c-3f61-438b-9705-3a9414c56247"}
+{"url": "http://docplayer.me/1315442-09-resultatrapport-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:38Z", "text": "3 Del 1 Enova n\u00e5 og fremover En spennende tid foran oss Leder Enova fordeler \u00e5rlig betydelige midler til prosjekter som skal resultere i flere effektive og milj\u00f8vennlige energil\u00f8sninger i Norge. 29 var et viktig skritt i riktig retning, men utfordringene venter og vi st\u00e5r n\u00e5 foran en spennende tid. Norske myndigheter skal sette m\u00e5l i fortsettelsen av globale og regionale ambisjoner. B\u00e5de Fornybardirektivet og et felles gr\u00f8nt sertifikatmarked med Sverige vil legge premisser for v\u00e5r aktivitet. Etter et aktivt og inspirerende 29 er Enova klar for nye store oppgaver i et fortsatt tett og godt samspill med markedet. I januar 29 ble Enova tildelt nesten 1,2 milliarder ekstra kroner fra Regjeringens tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen. Midlene ble fordelt og satt i aktivitet p\u00e5 omr\u00e5dene varme, vind og industri. Det ble ogs\u00e5 etablert et ekstraordin\u00e6rt program for energieffektivisering i offentlige bygg. Dette skulle bidra til \u00e5 opprettholde aktiviteten i norsk byggen\u00e6ring og samtidig effektivisere energibruken i offentlige bygninger. Vi fikk inn sv\u00e6rt mange gode prosjekts\u00f8knader, men oms\u00f8kt bel\u00f8p gikk langt ut over v\u00e5re rammer. Milliardsatsing p\u00e5 vindkraft Enova bevilget i juli 29 1,1 milliarder kroner til utbygging av vindkraftprosjekter, en tildeling som ved utbygging vil gi 66 GWh fornybar kraft. Dette er den st\u00f8rste tildelingen noensinne til utbygging av vindkraft her i landet, og det bringer vindkraftproduksjonen i Norge et skritt videre. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 er vindkraftbransjen inne i en krevende periode. Overgangen til et gr\u00f8nt sertifikatmarked med Sverige m\u00e5 gjennomf\u00f8res s\u00e5 effektivt som mulig, slik at man opprettholder aktiviteten p\u00e5 omr\u00e5det. I statsbudsjettet for 21 konstateres det at Enovas vindkraftm\u00e5l p\u00e5 3 TWh ikke vil bli innfridd innen utgangen av 21. Klima og K\u00f8benhavn Enova var til stede i K\u00f8benhavn under FNs klimatoppm\u00f8te. Hensikten var \u00e5 vise at vi er en del av l\u00f8sningen p\u00e5 klimautfordringene. Mer konkret fokuserte vi p\u00e5 to hovedbudskap som ble fremf\u00f8rt b\u00e5de ved egne arrangementer og gjennom media: Betydningen av energieffektivisering som det aller billigste og raskeste tiltaket. Kraftoverskudd, med p\u00e5f\u00f8lgende lavere kraftpris, svekker motivasjonen for \u00e5 investere. Samtidig vil eksport av fornybar kraft kunne v\u00e6re en del av klimal\u00f8sningen. Fortsatt mye ugjort En viktig del av Stortingets motivasjon for \u00e5 etablere Enova, var \u00e5 etablere et virkemiddel som kunne tenke og handle p\u00e5 lang sikt. Stortingets begrunnelse var bygget p\u00e5 en erkjennelse av at arbeidet med en \u00f8nsket energiomlegging krever fokus over flere stortingsperioder, over mange statsbudsjett og over ulike regjeringer. V\u00e5rt arbeid er langsiktig, men v\u00e5r ambisjon er daglig forbedring, b\u00e5de med hensyn til nasjonale resultater og v\u00e5r egen virksomhet. Vi er i den sammenheng glade for den tilliten vi f\u00e5r ved stadig st\u00f8rre oppmerksomhet og \u00f8kning av v\u00e5re rammer. Det er store potensialer p\u00e5 alle omr\u00e5der. Interessen rundt tiltakspakken for energieffektivisering i offentlige bygg viste at det er gode prosjekter i k\u00f8 p\u00e5 omr\u00e5det. Potensial studier innen industri har gitt oss mye \u00e5 ta fatt i. Varmebransjen har n\u00e5dd en viktig milep\u00e6l og det etableres samtidig nye m\u00e5l \u00e5 strekke seg mot. Vi ser en \u00f8kende interesse fra norske husholdninger til \u00e5 gj\u00f8re gode tiltak. Gjennom teknologi- og markedsutvikling og varig adferdsendring vil vi kunne utl\u00f8se et stort antall store og sm\u00e5 prosjekter i tr\u00e5d med v\u00e5rt form\u00e5l. De virkelig betydelige klimaeffektene kommer n\u00e5r hele markeder legger om til mer effektive energil\u00f8sninger og \u00f8kt bruk av fornybar energi. I 21 vil Enova blant annet sette sterkt fokus p\u00e5 byggen\u00e6ringen; vi lover et s\u00e6rdeles aktivt \u00e5r i tett samspill med en aktiv bransje. Mer arbeid mer samarbeid V\u00e5r oppgave er \u00e5 utl\u00f8se en milj\u00f8vennlig endring av energimarkedet. Dette gj\u00f8r vi ved \u00e5 tilf\u00f8re ressurser slik at flere investeringer i energieffektivisering og ny fornybar energiproduksjon blir bedrifts- eller privat\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme. Dette er fortsatt utfordrende. F\u00f8lgelig kan jeg ogs\u00e5 fremover love mine medarbeidere hardt arbeid, og v\u00e5r om verden mer samarbeid. Jeg inviterer til dialog rundt totale virkemiddelpakker og nasjonale strategier, b\u00e5de innen eksisterende Enova-omr\u00e5der og tilst\u00f8tende omr\u00e5der. En dialog hvor nytenkning prioriteres. Slik kan vi utvikle v\u00e5re virkemidler og programmer til \u00e5 bli mest mulig forutsigbare og konsistente. F\u00f8rst da kan vi v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi den trygghet som utl\u00f8ser investeringer og tiltak som gir de b\u00e6rekraftige fremtidsrettede energil\u00f8sningene. Nils Kristian Nakstad administrerende direkt\u00f8r 4 5\n\n\n\n. Forel\u00f8pige tall.\")\n\n6 Del 1 Enova n\u00e5 og fremover Homo Climaticus det klimarasjonelle mennesket Mye tyder p\u00e5 at det er mulig \u00e5 l\u00f8se klimautfordringen uten at det forringer velferden og livskvaliteten v\u00e5r, men da m\u00e5 den politiske viljen v\u00e6re sterk. Det mener den norske klima-nestoren P\u00e5l Prestrud. P\u00e5l Prestrud er direkt\u00f8r for CICERO Senter for klimaforskning; en frittst\u00e5ende forskningsstiftelse opprettet av Universitetet i Oslo. Med doktorgrad i biologi, syv \u00e5rs erfaring som forsknings direkt\u00f8r ved Norsk Polarinstitutt, samt et opphold som avdelingssjef i Omr\u00e5det for naturvitenskap og teknologi i Norges forskningsr\u00e5d, har han bred innsikt og god forutsetning for \u00e5 forvalte CICEROs oppgave: Nemlig \u00e5 drive forskning p\u00e5 internasjonale klima- og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l og formidle p\u00e5litelig helhetskunnskap om en av de st\u00f8rste utfordringene verden st\u00e5r overfor. IEA vil ha energirevolusjon Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) sin \u00e5rlige rapport World Energy Outlook for 29, som er det viktigste referansedokumentet for en faktabasert diskusjon om verdens energisituasjon, var alarmerende lesning. Kort fortalt hevder den at verdens bruk av fossilt brensel m\u00e5 n\u00e5 toppen innen 22 hvis vi skal ha h\u00e5p om \u00e5 begrense den globale oppvarmingen til to grader og samtidig hindre at h\u00f8ye oljepriser skal knekke verdens\u00f8konomien innen f\u00e5 \u00e5r. Oppfordringen til verdens politikere fra sjefs\u00f8konomen i IEA, Fatih Birol, var krystallklar. Det m\u00e5 gjennomf\u00f8res en rask overgang til nye fornybare energikilder for \u00e5 forhindre katastrofale klimaendringer. En global energirevolusjon uten sidestykke i historien m\u00e5 finne sted. I f\u00f8lge P\u00e5l Prestrud er en slik politisk og teknologisk endring fullt mulig, og den trenger ikke \u00e5 ramme v\u00e5r velferd og evne til \u00e5 hjelpe mennesker ut av fattigdom vesentlig. Det handler om teknologi som allerede finnes, forskning og utvikling av nye l\u00f8sninger og politisk vilje til \u00e5 ta dem i bruk. Klimautfordringen er f\u00f8rst og fremst en politisk utfordring Prestruds oppfatning sammenfaller med andre som har analysert eksisterende forskningsbasert kunnskap. B\u00e5de IEA, FNs klimapanel og andre har konkludert med at det ikke er avskrekkende dyrt \u00e5 gjennomf\u00f8re de n\u00f8dvendige endringene. Mye av teknologien og kunnskapen om virkemidler eksisterer allerede, og det er et stort potensial for videreutvikling og innovasjon av ny teknologi, forklarer Prestrud, og fortsetter: Problemet er at vi ikke tar den i bruk og ikke satser nok p\u00e5 utvikling og forskning. Klimautfordringen er alts\u00e5 f\u00f8rst og fremst en politisk utfordring. Det m\u00e5 en sterk politisk vilje til, det vil blant annet si et sterkt folkelig engasjement som motiverer politikerne til handling. Motkreftene er imidlertid sterke og dette er i f\u00f8lge Prestrud en av de st\u00f8rste bekymringene. De som har \u00f8konomiske interesser og arbeidsplasser knyttet til fossile energikilder vil kjempe hardt mot endringer. Dette kombinert med n\u00e5v\u00e6rende avhengighet av fossilt brensel, v\u00e5re vaner, og at det tilsynelatende er mest bekvemt \u00e5 fortsette som f\u00f8r, gj\u00f8r de politiske motkreftene gigantiske. Den politiske utfordringen best\u00e5r alts\u00e5 i \u00e5 overvinne alle interessekonflikter som er knyttet til en omlegging, enten de er mellom nasjoner, mellom \u00f8konomiske interesser eller knyttet til v\u00e5r iboende motstand mot forandring. Flere virkemidler m\u00e5 tas i bruk samtidig I f\u00f8lge Prestrud finnes det tre grupper virkemidler for \u00e5 l\u00f8se klimautfordringene, og disse m\u00e5 tas i bruk samtidig. For det f\u00f8rste er olje, kull og gass s\u00e5 billig at milj\u00f8vennlige og fornybare energil\u00f8sninger ikke vinner frem. Det m\u00e5 derfor koste mer \u00e5 bruke fossile energikilder, og et internasjonalt kvotehandelssystem eller avgiftssystem m\u00e5 p\u00e5 plass. En mangedobling av innsatsen p\u00e5 forskning og utvikling av ny teknologi er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig. Det tredje virkemidlet er en kombinasjon av subsidier og st\u00f8tteordninger som vil \u00f8ke graden av energieffektivisering og bruk av fornybar energi, samt skattlegging av aktiviteter som for\u00e5rsaker utslipp. Hvis disse tiltakene kommer p\u00e5 plass er jeg overbevist om at det er mulig \u00e5 opprette et velferdssamfunn som samtidig er et lavutslippssamfunn. I Sverige er for eksempel utslippet per innbygger bare en tredjedel av utslippet til hver amerikaner. Det viser at det ikke n\u00f8dvendigvis er en sterk sammenheng mellom velstand og fossilt energi bruk. Svenskene har som m\u00e5l \u00e5 kutte utslippene med 3 prosent innen 22. Hvis de greier det vil hver enkelt svensk borger for\u00e5rsake mindre utslipp enn det hver kineser gj\u00f8r i dag. Norge b\u00f8r satse mer innenlands Hva med den nasjonale mobiliseringen. Synes Prestrud at vi gj\u00f8r nok her hjemme i forhold til \u00e5 l\u00f8se problemene? Vi gj\u00f8r en betydelig innsats internasjonalt n\u00e5r det gjelder tiltak mot avskoging og reduksjon av klimagassutslipp ved \u00e5 kj\u00f8pe klimakvoter, men disse tiltakene m\u00e5 kombineres med en mye sterkere satsing innenlands. Norge er i den unike situasjonen at n\u00e6r 1 prosent av str\u00f8mproduksjonen er klimavennlig vannkraft, og ved \u00e5 effektivisere bruken av den klimavennlige str\u00f8mmen v\u00e5r, samtidig som vi bygger ut vindkraft, fornybar energi til oppvarming og noe mer vannkraft, kan Norge bli i stand til \u00e5 forsyne deler av Europa med ren energi. Petroleumsog prosessindustrien og transportsektoren gj\u00f8r dessuten at vi har h\u00f8ye klimagassutslipp i Norge, og etter min mening har vi ikke gjort en god nok jobb for \u00e5 f\u00e5 ned disse utslippene. Det b\u00f8r ogs\u00e5 satses mer p\u00e5 \u00e5 utvikle kollektivtransporten. Norge er p\u00e5 mange m\u00e5ter et u-land p\u00e5 dette feltet. Kommunene spiller en viktig rolle I f\u00f8lge Prestrud m\u00e5 b\u00e5de staten og kommunene g\u00e5 foran som gode eksempler ved \u00e5 legge om til fornybar Homo Climaticus 1 11\n\n\n\n\n\n8 Del 2 Gode historier Nybrottsarbeid for marin kraftproduksjon Oljenasjonen Norge har potensial til \u00e5 bli en stor akt\u00f8r ogs\u00e5 innenfor fornybar marin kraftproduksjon. Enovast\u00f8ttede prosjekter viser at vi ligger helt i front n\u00e5r det gjelder utvikling av relevant teknologi. Marin kraftproduksjon \u00abVi jobber for at flytende vindkraft skal ha de samme forutsetninger som bunnfast.\u00bb Sjur Bratland, prosjektleder En milep\u00e6l for offshore vindkraftproduksjon I oktober 27 ble det vedtatt at Enova skulle st\u00f8tte Statoils prosjekt for flytende vindkraft, Hywind, med 59 millioner kroner. Prosjektleder Sjur Bratland i Statoil uttalte den gang at tilskuddet var med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at selskapet selv tok den endelige investeringsbeslutningen. To \u00e5r senere, i september 29, var verdens f\u00f8rste fullskala flytende havvindm\u00f8lle p\u00e5 plass ti kilometer utenfor s\u00f8rvestkysten av Norge. Anlegget er en pilot av Statoils egenutviklede konsept for flytende vindturbiner. Testperioden skal vare i to \u00e5r, og hensikten er i f\u00f8rste omgang \u00e5 finne ut hvordan v\u00e6r, vind og havstr\u00f8mmer virker p\u00e5 den gigantiske strukturen. Vi har siden september testet Hywind-turbinen p\u00e5 ulike forhold, og siden jul har vi ogs\u00e5 latt den g\u00e5 i kontinuerlig drift, rapporterer Bratland. Forel\u00f8pige resultater er oppl\u00f8ftende, og den er mer stabil i krevende v\u00e6rforhold enn vi hadde forventet. I tillegg leverer turbinen str\u00f8m til land. Den flytende konstruksjonen kan plasseres i havomr\u00e5der med dyp p\u00e5 mellom 12 og 7 meter, og best\u00e5r av en st\u00e5lkappe fylt med ballast som stikker 1 meter under havoverflaten. Anlegget festes p\u00e5 bunnen med tre forankringspunkter, og p\u00e5 toppen, 65 meter over overflaten, troner en standard 2,3 MW turbin fra Siemens. Bratland forteller at Enovas engasjement har v\u00e6rt av stor betydning for prosjektet. Det var selvf\u00f8lgelig positivt med det \u00f8konomiske tilskuddet, men det var minst like viktig \u00e5 f\u00e5 bekreftelse fra et eksternt milj\u00f8 som hadde tro p\u00e5 konseptet v\u00e5rt. Hvis anlegget viser seg \u00e5 fungere som forventet, er potensialet innen flytende vindkraft stort, men Bratland vil ikke gi noe st\u00f8rrelsesmessig anslag. Det avhenger av hvor mye man f\u00e5r bygge ut, at de riktige akt\u00f8rene har tro p\u00e5 det vi gj\u00f8r, og at vi f\u00e5r videreutviklet teknologien og det blir konkurransedyktig. Men vi jobber for at flytende vindkraft skal ha de samme forutsetninger som bunnfast, og det er jo enorme dypvannsomr\u00e5der tilgjengelig rundt om i verden, ikke minst p\u00e5 norsk sokkel. Statoil investerer rundt 34 millioner kroner i Hywindprosjektet. Verdens f\u00f8rste saltkraftverk I november 29 \u00e5pnet Statkraft verdens f\u00f8rste saltkraftverk p\u00e5 Tofte i Hurum. Selskapet har forsket p\u00e5 saltkraft i ti \u00e5r, og prototypen har v\u00e6rt under bygging i rundt ett \u00e5r. Stein Erik Skilhagen forteller at det har v\u00e6rt en intensiv periode. N\u00e5 skal vi l\u00e6re oss \u00e5 bruke denne prototypen skikkelig, og sikre oss jevn tilgang p\u00e5 teknologi som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 utvikle og forbedre konseptet. Den teknologien vi har brukt var den beste l\u00f8sningen da vi planla testanlegget, men vi ser allerede at det finnes nye og bedre l\u00f8sninger som m\u00e5 pr\u00f8ves ut. Saltkraftanlegget baserer seg p\u00e5 naturfenomenet osmose. Det vil si transport av vann gjennom en delvis gjennomtrengelig membran. Saltvann og ferskvann f\u00f8res inn i hvert sitt kammer, adskilt med en kunstig membran. Saltmolekylene vil trekke ferskvannet gjenom membranen, slik at trykket p\u00e5 saltvannsiden \u00f8ker. Trykket tilsvarer en vanns\u00f8yle p\u00e5 12 meter, et ikke ubetydelig fossefall, og kan utnyttes i en turbin som lager str\u00f8m. Statkraft mener \u00e5 se store muligheter i den nye teknologien, og har beregnet at det samlede potensialet for saltkraft p\u00e5 verdensbasis er TWh per \u00e5r. Det tilsvarer omtrent halvparten av EUs \u00e5rlige kraftforbruk. Bare i Norge kan man potensielt produsere 12 TWh i \u00e5ret omtrent ti prosent av Norges samlede kraftforbruk. Men det er vanskelig \u00e5 si noe konkret om fremtidig produksjon. Det avhenger av s\u00e5 mye, for eksempel hvor og hvor mye man vil bygge ut, og utvikling av ny teknologi. Vi ser imidlertid for oss \u00e5 f\u00f8lge opp testanlegget med videre oppskaleringer, og \u00f8nsker \u00e5 starte planleggingen av et fullskala anlegg allerede i 215, forteller Skilhagen. Et slikt anlegg vil kunne produsere rundt 16 GWh i \u00e5ret. Enova har st\u00f8ttet det nye anlegget med 6,9 millioner kroner, og Skilhagen sier at det har v\u00e6rt viktig for Statkraft \u00e5 ha Enova med p\u00e5 laget. Nytt st\u00f8tteprogram I 29 opprettet Enova et eget st\u00f8tteprogram rettet mot alle former for fornybar marin kraftproduksjon. Kinetic Energy og Hydra Tidal Energy Technology er to prosjekter som har f\u00e5tt tilsagn om st\u00f8tte under det nye programmet. Begge jobber med utvikling av konsepter for utnyttelse av tidevannskraft\n\n\n\n9 Del 2 Gode historier Nytt milj\u00f8gartneri f\u00e5r varme og n\u00e6ring fra meierianlegg Varme I 29 st\u00f8ttet Enova Milj\u00f8gartneriet AS med 1 millioner kroner. I dag st\u00e5r Nordens st\u00f8rste og mest milj\u00f8vennlige tomatgartneri ferdig p\u00e5 industriomr\u00e5det Kviamarka i H\u00e5 kommune p\u00e5 J\u00e6ren. \u00abM\u00e5let er \u00e5 halvere energi forbruket, sammenlignet med et tradisjonelt gartneri p\u00e5 samme st\u00f8rrelse.\u00bb K\u00e5re Wiig, gr\u00fcnder og fagansvarlig Anlegget er det eneste i sitt slag i Norden uten sentralfyring. I stedet for \u00e5 benytte naturgass, som ville v\u00e6rt det naturlige valget, har Milj\u00f8gartneriet inng\u00e5tt et samarbeid med det nye TINE-meieriet p\u00e5 nabotomta om \u00e5 benytte seg av en energisentral som TINE n\u00e5 etablerer p\u00e5 sin eiendom. Spillvarme fra prosessene i meierianlegget skal g\u00e5 gjennom en vannvann varmepumpe og deretter inn i en akkumulatortank p\u00e5 to millioner liter, og dette skal st\u00e5 for all oppvarming av Milj\u00f8gartneriet. I tillegg skal Milj\u00f8gartneriet ta imot den CO 2 -rike r\u00f8ykgassen fra meieriet og bruke den som gj\u00f8dsel for tomatplantene. I stedet for \u00e5 produsere egen CO 2 til plantene, skal de alts\u00e5 bruke den gassen som ellers ville ha v\u00e6rt forurensende utslipp fra meieriet. I f\u00f8lge gr\u00fcnder og fagansvarlig i Milj\u00f8gartneriet, K\u00e5re Wiig, er dette to av flere milj\u00f8vennlige tiltak som er gjennomf\u00f8rt: I veksthuset brukes ekstraisolerende materialer, slik at bygget lettere kan holde p\u00e5 varmen. En avansert klimacomputer skal dessuten styre lys, varme, vanning og CO 2 -tilf\u00f8rsel, forteller han. M\u00e5let er \u00e5 halvere energiforbruket, sammenlignet med et tradisjonelt gartneri p\u00e5 samme st\u00f8rrelse. Godt og tett samarbeid med kommunen Engasjerte kommuner er et viktig suksesskriterium i prosjekter hvor industri bedrifter g\u00e5r sammen om felles energitiltak. I Kviamarka er Milj\u00f8gartneriet og TINEs nye anlegg bare to av flere n\u00e6ringsmiddel industrier som har kj\u00f8pt tomt med etablert infrastruktur av H\u00e5 kommune. Ved \u00e5 skape en klynge med varmekrevende n\u00e6ringsmiddelindustri i reguleringen av et industriomr\u00e5de, gj\u00f8r vi det som er en utfordring for en bedrift til en ressurs for en annen, sier Lars Kolnes, r\u00e5dmann i H\u00e5 kommune. I tillegg til \u00e5 spille en viktig rolle som p\u00e5driver og bidragsyter for samarbeidet mellom bedriftene, har kommunen ogs\u00e5 representanter i Kviamarka industri omr\u00e5des Energi- og milj\u00f8forum, hvor m\u00e5let er \u00e5 tilrettelegge for klimavennlige l\u00f8sninger. Industrikonsern satser p\u00e5 bioenergi Tine har som m\u00e5l \u00e5 redusere klimagass utslippene med 3 prosent innen 22. En omlegging til bioenergi og fjernvarme er viktig for at konsernet skal n\u00e5 m\u00e5lsettingen. I 211 vil TINE Meieriet \u00d8st Brumunddal f\u00e5 milj\u00f8vennlig biodamp fra Moelven Bioenergi, noe som betyr at meieriets gamle oljekjeler kan fases ut. Moelven Bioenergi fikk i 29 bevilget 2 millioner kroner fra Enovas program for fjernvarme nyetablering for \u00e5 kunne sikre og utvide leveransen til Tine Meieriet \u00d8st Brumunddal. Millionene skal bidra til byggingen av en ny flisfyrt varmesentral, sier direkt\u00f8r i Moelven Bioenergi, Ole Edvard Bakken, og mener at selskapet kan \u00f8ke den \u00e5rlige kapasiteten opp mot 55 GWh etter utbyggingen. Dette tilsvarer energien fra ca. 5 millioner liter fyringsolje i \u00e5ret. Potensialstudien for utnyttelse av spillvarme Enova inngikk en avtale med Norsk Industri i 27 med det form\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re industrien mer energieffektiv og \u00f8ke bruken av fornybare energikilder. Et felles m\u00e5l var blant annet \u00e5 synliggj\u00f8re potensialet for \u00e5 utnytte spillvarme i industrien. Enova og Norsk Industri har gjennomf\u00f8rt en st\u00f8rre potensialstudie for spillvarme som ble ferdigstilt i 29. Studien inneholder en bred kartlegging av teknisk og utnyttbart energipotensial for el- og varmeleveranser basert p\u00e5 spillvarme fra norsk industri. Potensialstudien er b\u00e5de et hjelpemiddel for bedrifter og kommuner, og et viktig underlag for Enova n\u00e5r det gjelder \u00e5 konkretisere hvor det b\u00f8r satses innenfor feltet spillvarme fra industri. Unders\u00f8kelsen avdekket et samlet spillvarmepotensial p\u00e5 19,2 TWh med temperaturer over 25 C. Samtidig understreker studien viktigheten av \u00e5 planlegge godt i omleggingsprosesser. Enova satser p\u00e5 varme Omlegging til fornybar varme er blant de viktigste tiltakene for en mer klimavennlig bruk av energi i Norge og er derfor en stor og viktig oppgave for Enova, ogs\u00e5 i\n\n\n\n10 Del 2 Gode historier Tilskuddsordning til tusener Midtveis i 29 passerte Enovas tilskuddsordning for husholdninger utbetaling nummer 1. En vellykket st\u00f8tteordning er med p\u00e5 \u00e5 gi energi effektive produkter st\u00f8rre utbredelse i markedet. Tilskuddsordningen \u00abEn st\u00f8tteordning kan bidra til at flere benytter for eksempel solfangere, og p\u00e5 den m\u00e5ten v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 demonstrere at l\u00f8sningene virker.\u00bb Jochen Rappke, huseier Enovas tilskuddsordning for husholdninger gir \u00f8konomisk st\u00f8tte til kj\u00f8p av produkter for alternativ oppvarming og reduksjon av str\u00f8mforbruket. Form\u00e5let med ordningen er \u00e5 utvikle markedet for nye teknologier. Det som kjennetegner produktene i ordningen er at de er teknologisk modne, men markedsmessig umodne. Det er beregnet at norske husholdninger til sammen har investert n\u00e6rmere en milliard kroner i nye oppvarmingsl\u00f8sninger som f\u00f8lge av ordningen. Dette viser at Enova gjennom \u00e5 gi st\u00f8tte til en liten andel av investeringene utl\u00f8ser store merinvesteringer hos folk. Da Tilskuddsordningen ble introdusert av regjeringen h\u00f8sten 26 omfattet den pelletskaminer, pelletskjeler, sentrale varmestyringssystemer, luft-vann varmepumper og vannvann varmepumper. I 28 ble ogs\u00e5 solfangere inkludert. Fanger sola i Randaberg I Randaberg utenfor Stavanger bor en huseier som er ivrig p\u00e5 \u00e5 teste ut nye teknologiske l\u00f8sninger. Han er ogs\u00e5 en av de mange som har nytt godt av Enovas st\u00f8tteordning. Jeg synes Tilskuddsordningen var veldig fleksibel i forhold til solfangere. I det hele tatt var det meste rundt s\u00f8keprosessen en positiv overraskelse, forteller Jochen Rappke. Han har mottatt 1 kroner fra Enova som tilskudd til sin investering i solfangeranlegg. Det var veldig lett \u00e5 finne frem p\u00e5 nettsidene, og behandlingstiden var kort. Jochen Rappke er tysk, men bor i Rogaland og jobber som geofysiker. Fra hjemlandet er han vant til \u00e5 se hus med solfangere p\u00e5 taket, og han har merket seg at dette ikke er like vanlig i Norge. Rappke mener at tilskuddsordningen kan ha en positiv effekt n\u00e5r det gjelder \u00e5 \u00f8ke folks tillit til nye teknologier og alternative l\u00f8sninger. Det tar litt tid for folk \u00e5 bli vant til det som er nytt og annerledes. En st\u00f8tteordning kan bidra til at flere benytter for eksempel solfangere, og p\u00e5 den m\u00e5ten v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 demonstrere at l\u00f8sningene virker, sier han. I likhet med solceller, utnytter ogs\u00e5 en solfanger solens str\u00e5ler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet, varmer solfangere opp vann. Solfangere s\u00f8rger for \u00e5 h\u00f8yne temperaturen i varmtvannet slik at man ikke bruker s\u00e5 mye annen energi p\u00e5 \u00e5 varme vannet til \u00f8nsket temperatur. Det finnes i hovedsak to typer solfangere som passer til boliger i Norge: plane solfangere og vakuumr\u00f8r. Begge typer solfangere varmer direkte eller indirekte opp vann som kan brukes til oppvarming av tappevann eller boligoppvarming. For Jochen Rappke var det noe s\u00e5 uvanlig som en kakkelovn som fikk ham til \u00e5 vurdere solfangere. Han hadde installert en kakkelovn som skulle varme opp vann til vannb\u00e5ren gulvvarme. Problemet var bare at det ofte var for varmt til \u00e5 fyre i ovnen, men likevel behov for varme i resten av huset. Han trengte et alternativ. Siden jeg var vant til solfangere fra Tyskland begynte jeg \u00e5 unders\u00f8ke litt, og fant ut at det er minimal forskjell p\u00e5 Hamburg og Tananger med tanke p\u00e5 solinnstr\u00e5ling, forteller han. L\u00f8sningen ble dermed et solfangeranlegg som tok over oppvarmingen i det vannb\u00e5rne varmesystemet. Kakkelovnen ble beholdt og brukes som supplement i de kaldeste periodene. Han er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med resultatet, og kan i ettertid konstatere at han har spart seg b\u00e5de penger og arbeid. En enebolig p\u00e5 denne st\u00f8rrelsen har vanligvis en str\u00f8mregning p\u00e5 3 kroner i \u00e5ret dersom str\u00f8m er eneste oppvarmingskilde. Min regning er p\u00e5 1 kroner. Og hvis vi bare skulle brukt kakkelovnen til det vannb\u00e5rne varmeanlegget ville det krevd store mengder med ved det inneb\u00e6rer jo ganske mye jobb. Rappke pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re en bevisst forbruker. Han forteller at milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5let var viktig da han bestemte seg for \u00e5 installere solfangere. Milj\u00f8gevinst i seg selv er imidlertid ikke nok til \u00e5 motivere folk, tror han. For hans del var det jo ogs\u00e5 b\u00e5de \u00f8konomiske og praktiske fordeler med tiltaket, og det samme gjelder for de andre tiltakene som omfattes av ordningen de medf\u00f8rer reduserte utgifter til str\u00f8m og p\u00e5 en eller flere m\u00e5ter ogs\u00e5 \u00f8kt komfort. Det \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8tte til et tiltak mener Rappke ogs\u00e5 kan ha en effekt p\u00e5 folks handlem\u00f8nster. Det er jeg ganske overbevist om. Men jeg tenker samtidig at du ikke kan sitte rolig i sofaen og vente p\u00e5 at noen skal servere deg milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger heller. Mange sier at ting ikke er lagt til rette for at man skal handle riktig, men jeg mener at det er mye folk kan gj\u00f8re p\u00e5 egen h\u00e5nd\n\n\n\n11 Del 2 Gode historier Tiltakspakke med trivselseffekt Tiltakspakken Som f\u00f8lge av regjeringens tiltakspakke fikk Enova i 29 1,2 milliarder kroner ekstra \u00e5 fordele gjennom sine st\u00f8tteprogammer. Kunderesponsen var umiddelbar. Kommunene var de ivrigste til \u00e5 s\u00f8ke om tiltakspakkemidler, og p\u00e5 kort tid behandlet Enovas saksbehandlere flere hundre s\u00f8knader. \u00abDen nye styringsautomatikken har medf\u00f8rt en betydelig forbedring av innemilj\u00f8et.\u00bb Laila Grytvik, inspekt\u00f8r Hensikten med tiltakspakken var prim\u00e6rt \u00e5 redusere de negative effektene en usikker verdens\u00f8konomi kunne ha p\u00e5 norsk arbeidsliv. Tiltakspakkemidlene fikk en tydelig gr\u00f8nn profil da regjeringen blant annet valgte \u00e5 m\u00f8te utfordringene med ekstra bevilgninger til fremtidsrettede og langsiktige milj\u00f8 tiltak. 1,2 milliarder av tiltaks pakken p\u00e5 totalt 2 milliarder kroner ble kanalisert gjennom Enovas st\u00f8tteprogrammer for energieffektivisering og produksjon av fornybar energi. Energieffektivisering i offentlige bygg Som f\u00f8lge av tiltakspakken ble det blant annet opprettet et s\u00e6rskilt program for energieffektivisering i offentlige bygg. Totalt kom det inn omlag 55 s\u00f8knader til dette programmet, der det til sammen ble s\u00f8kt om n\u00e6rmere 6 milliarder kroner. Etter fordelingsprosessen har 137 kommuner f\u00e5tt tilsagn om st\u00f8tte til prosjekter som omfatter til sammen mer enn 65 offentlige bygg. St\u00f8tten varierer i omfang, fra noen titusener opp til 2 millioner kroner. Prosjektene vil gi en samlet energibesparelse p\u00e5 omtrent 7 GWh per \u00e5r. Dette er i seg selv positivt, og den enorme p\u00e5gangen av s\u00f8knader viser at potensialet for effektivisering som ligger i offentlige bygg er stort. P\u00e5 Bodin videreg\u00e5ende skole og maritime fagskole i Nordland kan i overkant av 1 skoleelever og omtrent 21 ansatte nyte godt av det ekstraordin\u00e6re st\u00f8tteprogrammet. Nye lysarmaturer, varmestyring p\u00e5 alle klasserom, bevegelsessensorer p\u00e5 lys og nytt styringsanlegg til ventilasjonsanlegget har f\u00f8rt til reduserte str\u00f8mutgifter for skolen og bedre skolehverdag for en stor gruppe mennesker. I antall er vi jo som en liten nordnorsk kommune, sier inspekt\u00f8r Laila Grytvik med et smil. Hun forteller at brukerne av bygget allerede har merket en tydelig positiv effekt av tiltakene, selv om det ikke er lenge siden de ble gjennomf\u00f8rt. Det er s\u00e6rlig mange som trekker frem dette med inneklima. Vi er en skole med h\u00f8y utnyttelsesgrad p\u00e5 lokalene, og f\u00f8r har vi s\u00e6rlig merket den d\u00e5rlige luftkvaliteten i noen av de eldre deler av bygningsmassen. Den nye styringsautomatikken har medf\u00f8rt en betydelig forbedring av innemilj\u00f8et, sier Grytvik. Hun trekker ogs\u00e5 frem bevegelssensorene p\u00e5 belysningen som en stor forbedring. Skolen har en egen prosjektgruppe hvor Johnny Heggen, som er driftstekniker p\u00e5 skolen, har fungert som prosjektansvarlig og hatt ansvar for alt fra s\u00f8knad om st\u00f8tte til gjennomf\u00f8ring av tiltakene. Vi hadde sett behovet for \u00e5 gj\u00f8re noe i forhold til ventilasjon, lys og varme en god stund. N\u00e5r sjansen b\u00f8d seg med den nye st\u00f8ttteordningen var det lett \u00e5 bestemme seg for \u00e5 s\u00f8ke, forteller han. Skolen fikk 1,5 millioner kroner i st\u00f8tte fra Enova. I tillegg til Enova- midlene har de investert i underkant av 3 kroner s\u00e5 langt, og planlegger \u00e5 bruke minst 2 til p\u00e5 videref\u00f8ring av prosjektet i 21. Fordelingen av tiltakspakkemidlene For Enova har de ekstra bevilgningene medf\u00f8rt en enest\u00e5ende mulighet til \u00e5 styrke eksisterende programmer, i tillegg til opprettelsen av to nye og tids begrensede programmer, sier leder for omr\u00e5de Bygg i Enova, H\u00e5vard Solem. Det nye programmet rettet mot energieffektivisering i offentlige bygg hadde en ramme p\u00e5 4 millioner kroner. I tillegg ble det etablert en ekstraordin\u00e6r st\u00f8tteordning for konvertering av varmesentraler, hvor det ble fordelt 146 millioner kroner til 192 prosjekter. Gjennom eksisterende programmer er det fordelt 6 millioner tiltakspakkekroner, med et samlet kontraktsfestet energiresultat p\u00e5 679 GWh. Ved utgangen av 29 hadde Enova gitt tilsagn for hele tiltakspakken p\u00e5 1,2 milliarder kroner. Alle prosjektene m\u00e5 sluttf\u00f8res i l\u00f8pet av 21 for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tteutbetaling. En forutsetning har ogs\u00e5 v\u00e6rt at man skulle sette i gang tiltakene allerede i l\u00f8pet av 29, fordi hensikten, i tillegg til \u00e5 skape energiresultater, har v\u00e6rt \u00e5 bidra til regjeringens m\u00e5l om \u00e5 bevare eksisterende og skape nye arbeidsplasser. 2 21\n\n\n\n12 Del 2 Gode historier Kraftselskap bygger kontorbygg for fremtiden Forbildebygg \u00abLysstyring vil redusere energibehovet med mer enn 2 prosent.\u00bb Egil Andre Jore, prosjektleder P\u00e5 Kj\u00f8ita i Kristiansand reises det som skal bli Agder Energis nye hovedkontor. Det nye bygget skal ikke bruke mer enn 8 kwh per kvadratmeter i \u00e5ret, noe som er sv\u00e6rt lite sammenlignet med den gjennomsnittlige \u00e5rlige energibruken for nyere kontorbygg, som i dag er p\u00e5 ca. 288 kwh per kvadratmeter. Det nye hovedkontoret bidrar slik til \u00e5 sette en ny standard for energibruken i st\u00f8rre kontorbygg. Enova har st\u00f8ttet prosjektet med 2,5 millioner kroner. Da Agder Energi, utbygger KN Kj\u00f8ita og Kruse Smith Eiendom diskuterte utformingen av det nye bygget, ble partene raskt enige om \u00e5 bygge et lavenergibygg. Som leverand\u00f8r av fornybar energi var Agder Energi allerede opptatt av milj\u00f8 og lave kostnader p\u00e5 energisiden, mens KN Kj\u00f8ita lenge hadde v\u00e6rt engasjert i energibruk i bygg. Prosjekteringen startet i 27, og 1. juli 21 flytter 6 medarbeidere inn i en bygning med m\u00e5l om \u00e5 oppn\u00e5 klasse A i energimerkeordningen. Energieffektive byggtekniske l\u00f8sninger, fleksible og styringsvennlige tekniske systemer og systematisk valg av lavenergi kontor- og brukerutstyr er noen av de viktigste tiltakene som er gjort for \u00e5 n\u00e5 det ambisi\u00f8se m\u00e5let. God planlegging og effektivt samarbeid helt fra start Allerede fra dag \u00e9n fokuserte KN Kj\u00f8ita, Kruse Smith Eiendom og leietaker Agder Energi p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re prosjektet s\u00e5 energieffektivt som mulig. Det forteller Egil Andre Jore, prosjektleder i KN Kj\u00f8ita og byggherrens representant i prosjektet. Da grunnlaget for arkitektkonkurransen skulle skrives, engasjerte vi energir\u00e5dgivningsfirmaet KanEnergi for \u00e5 spesifisere de konkrete energim\u00e5lene og holde energiseminar for utvalgte arkitektkontor. Vi gjorde energi beregninger for \u00e5 evaluere forslagene arkitektene kom med, og til slutt gikk arkitektkontoret Link Signatur av med seieren. Neste steg var \u00e5 initiere en tre m\u00e5neder lang tverrfaglig for prosjektfase, hvor blant annet en utredningsgruppe innenfor energi samarbeidet med utbygger, leietaker og arkitektkontor om \u00e5 jobbe frem l\u00f8sninger som kunne redusere energibruken i bygget ytterligere. Forprosjektet ble ferdigstilt i desember 27. I l\u00f8pet av v\u00e5ren 28 ble det gjennomf\u00f8rt kostnadsberegninger og detaljprosjekteringen startet opp. Energim\u00e5let ble kvalitetssikret i byggefasen av energir\u00e5dgivningsfirmaet som blant annet overv\u00e5ket tetthet, kuldebroer og isolasjon. En person ble ogs\u00e5 engasjert for \u00e5 kvalitetssikre detaljene i utf\u00f8relsesfasen. Ekstra isolasjon og behovsstyrt belysning Det nye praktbygget er m 2 BRA fordelt p\u00e5 fem etasjer. Materialer som betong og glass gir bygningen et lett og moderne uttrykk, og arkitektene har konstruert bygget slik at leietaker har stor fleksibilitet med hensyn til \u00e5 kunne endre store, frie arealer til kontorlandskap eller cellekontor, alt etter behov. Det som sikrer et lavt energibruk, er \u00f8kt isolasjon i vegger og tak. Bygningskroppen er utstyrt med 25 mm isolasjon i vegg, og taket har 4 mm isolasjon tekket med sol reflekterende folie, forklarer Jore, og fortsetter: Kuldebroer er isolert med 1 mm isolasjon, og betong i vegger og deler av taket eksponeres mot kontorarealene for \u00e5 redusere temperatursvingninger. Dessuten har bygget vinduer med god U-verdi, noe som hindrer varmetap. H\u00f8ye vinduer og en halvklimatisert glassg\u00e5rd s\u00f8rger ogs\u00e5 for at naturlig lys n\u00e5r langt inn i bygget. Dette minsker behovet for kunstig belysning betraktelig. I fellessoner styres belysningen av adgangskontroll, slik at lyset dimmes ned til et minimum dersom det ikke er bevegelse i rommet innen en gitt tid. Akustiske f\u00f8lere tar seg av lysstyringen i trapperom og s\u00f8rger for at lyset sl\u00e5r seg av n\u00e5r det ikke har v\u00e6rt aktivitet der p\u00e5 en stund. Slik styring vil redusere energi behovet med mer enn 2 prosent, mener Jore, og sier at LED-lys vil benyttes b\u00e5de utvendig og innvendig der det er mulig\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n20 Del 3 Enovas arbeidsomr\u00e5der St\u00f8tte til 45 GWh ny vindkraft Espen Borgir Christophersen Omr\u00e5deleder Fornybar kraft 38 Barrierer, m\u00e5l og visjoner Enova mener \u00f8kt utbygging av ny fornybar kraftproduksjon i Norge er et viktig bidrag til \u00e5 l\u00f8se de globale klimautfordringene. Det norske ressursgrunnlaget p\u00e5 dette omr\u00e5det er stort, b\u00e5de p\u00e5 land og til havs. Samtidig b\u00f8r Norge ha gode forutsetninger for \u00e5 utvikle robuste og kostnadseffektive produkter innen fornybar kraftproduksjon som kan benyttes b\u00e5de p\u00e5 det norske og internasjonale markedet. Enova mener dette p\u00e5 sikt kan danne et godt grunnlag for blant annet en storskala utbygging av vindkraft i Norge, og at Norge i fremtiden kan bli en storeksport\u00f8r av fornybar kraft til Europa. Hovedbarrieren for \u00f8kt utbygging av vindkraft er l\u00f8nnsomhet. Per idag er Hundhammerfjellet vindm\u00f8llepark Hundhammerfjellet vindm\u00f8llepark p\u00e5 N\u00e6r\u00f8y i Nord-Tr\u00f8ndelag best\u00e5r av 17 vindturbiner og er bygd ut i flere etapper siden Vindkraftverket har fungert som et teknologidemonstrasjonsanlegg for ny teknologi tilpasset norske forhold, og NTE fikk i 29 st\u00f8tte til en ny turbin som erstatter en tidligere testturbin. differansen mellom markedsprisen p\u00e5 str\u00f8m og produksjonskostnadene for et vindkraftverk p\u00e5 mellom 2 og 3 \u00f8re/kwh. Teknologiutvikling og reduserte investeringskostnader, kombinert med \u00f8kt kunnskap og erfaring innen drift av vindkraftverk i Norge, vil v\u00e6re viktig for at norsk vindkraft p\u00e5 sikt vil kunne bli kommersielt l\u00f8nnsomt. Energiresultatet i 29 og forventningene fremover I siste s\u00f8knadsrunde st\u00f8ttet Enova fire prosjekter med totalt 1,1 milliarder kroner. Disse prosjektene forventes \u00e5 oppn\u00e5 en samlet produksjon p\u00e5 om lag 45 GWh. Tildelingen var den st\u00f8rste som noensinne er gitt fra Enova. Frem til n\u00e5 har Enova totalt gitt ca. 1,5 milliarder kroner i st\u00f8tte til 14 norske vindkraftprosjekter, som vil ha en forventet \u00e5rsproduksjon p\u00e5 ca. 1,6 TWh. Enova vil gjennomf\u00f8re en ny s\u00f8knadsrunde i 21. De viktigste hendelsene i 29 Den rekordstore tildelingen i 29 er et viktig bidrag for \u00e5 videreutvikle vindkraftmarkedet i Norge. For at vindkraftmarkedet skal utvikles i tiden fremover er det viktig at prosjekter faktisk realiseres. \u00d8kt erfaring med utbygging og drift er viktig for at vi p\u00e5 sikt kan utnytte vindressursene bedre i fremtiden enn i dag. En annen viktig hendelse for det norske markedet for fornybar kraftproduksjon i 29 var overenskomsten med Sverige om etableringen av et fellesgr\u00f8nt sertifikatmarked. Et slikt sertifikat marked vil bidra positivt til utviklingen av fornybar kraftproduksjon i Norge gjennom mer forutsigbare rammevilk\u00e5r for akt\u00f8rene. P\u00e5 oppdrag fra Enova gjennomf\u00f8rte TNS Gallup i 29 en unders\u00f8kelse om holdning til vindkraft i kommuner der vindkraft er etablert eller planlagt bygget. Unders\u00f8kelsen viser at reell erfaring med vindkraft i n\u00e6romr\u00e5det bidrar til et positivt syn p\u00e5 vindkraft blant lokalbefolkningen. 34 prosent av de spurte svarer at de har blitt mer positive til vindkraft etter at vind m\u00f8llene ble bygget ut. Denne positive holdningen er viktig for videre etablering av vindkraft. Omr\u00e5dets programmer Enovas vindkraftprogram i 29 var en videref\u00f8ring av programmet i 28. Programmet vil ogs\u00e5 bli videref\u00f8rt i 21 uten st\u00f8rre endringer. Kriteriene for \u00e5 s\u00f8ke om st\u00f8tte er at vindkraftprosjektet har endelig konsesjon og har tilgang p\u00e5 tilstrekkelig nettkapasitet. For prosjekter som ikke er konsesjonspliktige m\u00e5 samtlige godkjennelser i henhold til plan- og b ygningsloven foreligge og de m\u00e5 kunne knyttes til el-nettet. I s\u00f8knadsrunden for 21, som ble lyst ut i november, ble det ogs\u00e5 \u00e5pnet for at det kan s\u00f8kes om st\u00f8tte til enkeltm\u00f8ller. Tendenser og trender i markedet Enova opplever stor interesse for vindkraftprogrammet, og det anses for \u00e5 v\u00e6re et viktig virkemiddel for \u00f8kt produksjon av landbasert vindkraft i Norge. Bransjen har i lengre tid ventet p\u00e5 at vindkraftprogrammet skal avl\u00f8ses av et mer langsiktig og permanent st\u00f8ttesystem. Det planlagte sertifikat markedet med Sverige fra og med 212 vil bidra til dette. Etter hvert som det planlegges og igangsettes flere vindkraftprosjekter i Norge, mener Enova at virkemidlene for \u00f8kt utbygging b\u00f8r skje p\u00e5 markedsmessige vilk\u00e5r. At vindkraftprogrammet avl\u00f8ses av et markedsbasert gr\u00f8nt sertifikatmarked er et viktig skritt for videreutviklingen av det norske fornybare kraftmarkedet. Strategier og ambisjoner Omr\u00e5det for fornybar kraft i Enova vil i \u00e5rene fremover f\u00f8rst og fremst sette fokus p\u00e5 utvikling av marin fornybar kraftproduksjon i Norge. Et n\u00e6rt samarbeid med bransjen er en forutsetning for \u00e5 videreutvikle dette markedet p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Allerede i dag et det planlagt store utbygginger av offshore vindkraft i Europa, hvor blant annet flere norske akt\u00f8rer er med. Enova mener dette 18 \u00e5pner en unik mulighet for Norge til \u00e5 16 utvikle og teste produkter i det internasjonale markedet, som kan benyttes 14 p\u00e5 et fremtidig offshore og onshore vindkraftmarked i Norge. 12 FAKTA 29 Antall s\u00f8knader mottatt: 12 s\u00f8knader, hvorav 1 for tildelingsrunden i 29. Antall s\u00f8knader innvilget st\u00f8tte: 4 s\u00f8knader St\u00f8tte tildelt: 1 68 millioner kroner Kontraktsfestede resultater: 453 GWh i GWh totalt (21 29) NY FIGUR: Hvilke milep\u00e6ler n\u00e5dde dere i 29? Energiresultat I 29 gjennomf\u00f8rte og st\u00f8tte Enova til tidenes vindkraft st\u00f8rste tildeling til fornybar energi i Norge, ved \u00e5 gi investeringsst\u00f8tte p\u00e5 n\u00e6r 1,1 milliarder kroner til fire vindkraftprosjekter. NY FIGUR: 16 Energiresultat og st\u00f8tte til vindkraft Totalt Totalt Energiresultater og st\u00f8tte til vindkraft GWh MNOK Kort & godt: Hva var den st\u00f8rste utfordringen i 29? Den st\u00f8rste utfordringen var finanskrisen, fallende kraftpriser og en betydelig \u00f8kt usikkerhet for akt\u00f8rene. Hva har gledet deg som omr\u00e5deleder mest i 29? At norsk landbasert vindkraft fremstod som en billigere milj\u00f8teknologi i 29 enn hva den gjorde i 28. Investeringskostnadene for vindkraft har g\u00e5tt ned og det ser ut til at denne trenden fortsetter. Hvilke ambisjoner har dere fremover? \u00c5 s\u00f8rge for at det norske markedet for landbasert vindkraft videreutvikles. Samtidig skal vi videreutvikle programtilbudene for fornybar kraft generelt, tilpasset et fremtidig gr\u00f8nt sertifikatmarked Totalt Totalt GWh akkumulert GWh MNOK GWh akku GWh MNOK 39 3\n\n\n\n### Enovas hovedm\u00e5l. For disse to m\u00e5lene er det mer naturlig \u00e5 finne andre m\u00e5le enheter enn energiresultat for \u00e5 vurdere framgang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb63f833-7c70-4fdd-b9b3-206abd9ee608"}
+{"url": "http://docplayer.me/1275608-Oppdal-senterparti-med-hjerte-for-hele-oppdal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:23Z", "text": "1 Oppdal Senterparti -Med hjerte for hele Oppdal Side 1 av 14\n\n\n\n\n\n3 Side 3 av 14 N\u00e6ringsutvikling og nyskapning Oppdal Senterparti vil arbeide for at vi ogs\u00e5 i fremtiden skal ha et variert og allsidig n\u00e6ringsliv. Vi vil arbeide for at Oppdal ogs\u00e5 i fremtiden beholder sin posisjon som et handelssentra, og et viktig m\u00f8tepunkt b\u00e5de for innenlanske og utenlandske gjester. I det arbeidet b\u00f8r VisitOppdal opprettes. En ny n\u00e6ringsutvikler/ressursperson m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 skape samarbeid og dialog internt og eksternt. Masterplanen kan ikke bare v\u00e6re ONF sin plan, kommunen m\u00e5 engasjere seg i sterkere grad i realiseringen av planen. Den m\u00e5 forankres i Oppdal Kommune blant alle n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer, grunneiere og innbyggere for \u00e5 bygge OSS f\u00f8lelsen i bygda v\u00e5r. Vi har en god utarbeidet plan for veien videre, n\u00e5 m\u00e5 kommuen bidra til at den blir gjennomf\u00f8rt. Oppdal m\u00e5 bli enda mer attraktiv for innovative og nyskapende bedrifter. Senterpartiet vil legge til rette for enkel etablering. Markedsf\u00f8ring av hvilke muligheter som finnes er viktig. Det m\u00e5 legges til rette for Oppdal som en attraktiv bygd for innovasjon og grundervirksomhet. Her vil Nasjonalparken N\u00e6ringshage v\u00e6re en naturlig samarbeidsakt\u00f8r. Vi m\u00e5 l\u00f8fte blikket for nyskapning innen alle n\u00e6ringer og ansette egen n\u00e6ringsutvikler i kommunen. Det er mange ledige lokaler i sentrum som b\u00f8r fylles opp. Vi vil motivere grundere og bedriftsledere til \u00e5 satse i Oppdal. Fordeler som lavere husleiekostnader, lavere arbeidsgiveravgift enn for eksempel Trondheim (14,1 vs 6,4) er viktige \u00e5 fremheve. Oppdal har mye \u00e5 tilby grundere som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg. Full barnehagedekning, mange ledige boligtomter og n\u00e6ringseiendommer, fantastisk natur, et godt og aktivt kultur- og idrettsliv. Oppdal er et godt sted \u00e5 v\u00e6re, det handler det om \u00e5 klare \u00e5 formidle dette i de riktige kanaler. Vi har en fantastisk mulighet til \u00e5 utvikle et nytenkende handelssentrum n\u00e5 n\u00e5r puls\u00e5rene i Oppdal sentrum knyttes tettere sammen. Flytting av E6 gir rom for en helt annen arealutnyttelse som knytter butikkene tettere sammen. Oppdal er et knutepunkt i regionen med gode kommunikasjonsmuligheter for n\u00e6ringssamarbeid i flere retninger. Vi har kort vei til Trondheim, mot M\u00f8re og \u00d8stlandet. E6, Rv 70 og jernbanen skaper god kommunikasjon som m\u00e5 fremheves. NSB er innovativ og nytenkende. Skitog til Oppdal m\u00e5 igjen bli en mulighet. Dialog om \u00f8kt trafikk mellom Oppdal og Trondheim er en vinn vinn situasjon vi vil dr\u00f8fte med NSB. Det er viktig \u00e5 arbeide for effektiv og rask utbygging av fiber/bredb\u00e5nd. Bedre bredb\u00e5nd vil v\u00e6re viktig for nyskapning og nyetablering. Oppdal har blitt en av de st\u00f8rste hyttekommunene i landet. Her har vi mange \u00abhytteoppdalinger\u00bb som er b\u00e5de ressurssterke og som kanskje er tilknyttet en bedrift som vi kan hilse velkommen. Oppdal kommune m\u00e5 kunne tilby hytteoppdalingene en mulighet til \u00e5 tilbringe mer tid i Oppdal. Og da kanskje er det nettopp de tidligere nevnte momenter som skal til for at disse kanskje kan flytte deler eller hele firma til Oppdal. Hytteutbyggingen i seg selv er viktig for n\u00e6ringslivet i Oppdal. Vi \u00f8nsker flere hytter velkommen, men vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 drive aktiv arealplanlegging for \u00e5 sikre et best mulig samarbeid med m\u00e5l om en b\u00e6rekraftig utvikling innen landbruk samtidig med et b\u00e6rekraftig reiseliv. Disse to n\u00e6ringene er helt\n\n\n\n\n\n5 IDRETT, KULTUR OG FRIVILLIGHET Disse tre elementene er viktige for Oppdal alle p\u00e5 hver sin m\u00e5te\\! Idrett: m\u00e5 prioriteres ytterligere\\! Breddeidrett; Oppdal har mange aktive idrettslag som hver uke \u00e5ret rundt driver med fysisk og mental fostring av barn, ungdom, voksne og eldre, dette blir gjort for \u00e5 holde folk i aktivitet, som igjen gir folkehelsegevinst. Flerbrukshall b\u00f8r absolutt prioriteres i denne perioden, Oppdal Sp skal jobbe for at m\u00e5let realiseres. Mer renoverings av dagens idrettshall st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 \u00f8nskelisten. Oppdal stadion b\u00f8r ogs\u00e5 renoveres, s\u00e5 friidrettsfolket i bygda har optimale treningsforhold. Kultur: Oppdal har et aktivt og variert kulturtilbud, vi m\u00e5 fortsette \u00e5 jobbe for \u00e5 utvikle v\u00e5r kultur. Oppdal Senterparti vil utvikle og skape aktivitet i kulturhuset et hus som er en stor suksess for bygda, en ledende kulturakt\u00f8r i regionen. Oppdalsmuseet skal v\u00e6re et aktivt museum og gravfeltet p\u00e5 Vang m\u00e5 f\u00e5 \u00f8kt fokus. Ildsjeler i hele kommunen bidrar til at det spirer i bygdas kulturliv, i alle grender og i sentrum, men vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 kulturlivet s\u00e5 det ikke skal sentraliseres til et hus, men at kretsene skal best\u00e5 for at alle innbyggere i Oppdal skal trives i sitt n\u00e6rmilj\u00f8. Viktig at kommunen st\u00f8tter opp om arbeidet som blir gjort p\u00e5 alle felt. Frivillighet: er sv\u00e6rt viktig for Oppdal som samfunn. Det er viktig at det politisk st\u00f8ttes opp under all frivillighet virksomhet som utf\u00f8res i bygda. Frivillig sektor b\u00f8r verdsettes for innsatsen som legges ned for bygda v\u00e5r. Disse ildsjelene er en av b\u00e6rebjelkene i det som gj\u00f8r bygda v\u00e5r unik og attraktiv \u00e5 bo i. - Fokusere p\u00e5 breddeidrett - Arbeide sterkt for at det bygges flerbrukshall/idrettshall i l\u00f8pet av perioden - Styrke det varierte kulturlivet i bygda v\u00e5r - Verdsette frivilligheten og ildsjelene som arbeider for samfunnets beste Helse Vi \u00f8nsker \u00e5 skape et samfunn som gir bygdas befolkning og de gjester som kommer hit mulighet til \u00e5 gj\u00f8re gode helsevalg. Vi \u00f8nsker \u00e5 oppfordre/utfordre og motivere innbyggerne og gjester til \u00e5 v\u00e6re opptatt av livskvalitet og helse. Kommuneplanen m\u00e5 fokusere p\u00e5 forebygging og det m\u00e5 tenkes tverrsektorielt mellom kommunale etater, og mellom offentlig og privat sektor. Helse skal v\u00e6re i alle planer. Det m\u00e5 handle om \u00e5 sette forebyggende helse i sentrum, med fokus p\u00e5 FYSAK. Og det m\u00e5 arbeides m\u00e5lrettet for en god folkehelse i bygda. Side 5 av 14\n\n\n\n6 Vi \u00f8nsker \u00e5 gi god informasjon og \u00f8kt kunnskap, godt opplyste gang- og sykkelveger, gr\u00f8nne areal med \u00abrom\u00bb som gir muligheter for lek, f\u00e5 butikkinnehavere til \u00e5 flytte godteridisken innerst i butikken og f.eks. fokus p\u00e5 \u00e5 drikke vann (rent Oppdalsvann) i stedet for s\u00f8tdrikker. Helse- og omsorgsplanen m\u00e5 v\u00e6re oppdatert og revideres minst hvert 4. \u00e5r. Behovene innen pleie og omsorg vil endre seg, og det er viktig at det tenkes langsiktig ved investeringer i nye helsebygg (sykehjem, demens-, eldreboliger). Det b\u00f8r stimuleres til private kollektive bol\u00f8sninger som gir trygghet og virker forebyggende, og hvor hjemmetjenester kan settes inn n\u00e5r behov oppst\u00e5r. Vi vil legge til rette for at arbeidsdagen for helsepersonell skal bli lettere. Dette vil vi gj\u00f8re med st\u00f8rre fokus p\u00e5 hjelpemidler. Vi \u00f8nsker \u00f8kt fokus p\u00e5 viktigheten av flere hender i eldreomsorgen. Gjennom ansettelse av flere l\u00e6rligner vil vi f\u00e5 flere hender i eldreomsorgen. Oppdal Senterparti \u00f8nsker St. Olavs hospital i Trondheim som lokalsykehus for Oppdal. Vi mener at veien er, og med den nye satsningen p\u00e5 E6, vil bli kortere til Trondheim enn Orkdal. Vi mener derfor at det vil v\u00e6re naturlig at Oppdal f\u00e5r Trondheim som lokalsykehus, fremfor Orkdal. Vi mener ikke at Orkdal sykehus skal legge ned, men at instutusjonene f\u00e5r en omdisponering. Oppdal Senterparti \u00f8nsker \u00e5 videreutvikle Oppdal Distriktsmedisinske senter, men vi m\u00e5 finne nye og rimeligere l\u00f8sninger enn det som er skissert i dag. Vi vil arbeide for en samlokalisering av helsetjenestene. Vi vil arbeide for flere rusforebyggende tiltak med fokus p\u00e5 forebygging og holdningsendring. Vi vil arbeide for at det holdningsskapende arbeidet blant barn og unge blir styrket og at dette starter allerede i barnehagealder. Mitt valg og MOT er viktige redskaper i denne satsningen. Helse og familie m\u00e5 sikres tilstrekkelige ressurser for \u00e5 gj\u00f8re en god jobb. Vi \u00f8nsker god livskvalitet for eldre. Oppdal Senterparti st\u00f8tter opp under tiltak i regi av Frivillighetssentralen og andre som sakper trivsel og livskvaliet for eldre. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 legge til rette for at eldre skal kunne bo hjemme s\u00e5 lenge de \u00f8nsker, og at det er forsvarlig. - Skape et samfunn som gir mulighet for gode helsevalg og fokus p\u00e5 folkehelsen - Fokus p\u00e5 forebyging - Stimulere til private kollektive bo-l\u00f8sninger - Arbeide for St. Olavs Hospital i Trondheim som lokalsykehus for Oppdal - Arbeide for flere rusforebyggende tiltak - S\u00f8rge for god livskvalitet for eldre Side 6 av 14\n\n\n\n7 Energi og klima Energi- og klimaplanen for Oppdal m\u00e5 revideres, og en m\u00e5 gjennomf\u00f8re flere av de tiltakene som er nevnt. Ikke alle krever store investeringer, og flere kan gi reelle innsparinger. Men ogs\u00e5 tiltak som krever investeringer m\u00e5 gjennomf\u00f8res, dersom de gir reduksjoner av klimautslipp/milj\u00f8messig gevinst. Holdningsskapende arbeid er viktig. Skape et godt kollektivtilbud slik at man har st\u00f8rre mulighet for \u00e5 reise milj\u00f8vennlig. Arbeide for en ladestasjon for El biler i Oppdal. - Revidere energi- og klimaplanen for Oppdal - Drive holdningsskapende arbeid og bedre kollektivtilbudet. Landbruk Oppdal Senterparti vil satse p\u00e5 et livskraftig landbruk. For \u00e5 lykkes med det blir det viktig \u00e5 videref\u00f8re og styrke jordvernet. Matjorda og matproduserende jord m\u00e5 forvaltes langsiktig og tas vare p\u00e5 for kommende generasjoner. Med krav om \u00e5 produsere mer mat til egen befolkning, m\u00e5 vi arbeide aktivt for at enda st\u00f8rre deler av utmarksressursene ogs\u00e5 utnyttes til matproduksjon, og at rovdyrforvaltninga tar hensyn til dette. Vi vil arbeide aktivt for at b\u00f8nder f\u00e5r gode rammevillk\u00e5r for \u00e5 lykkes med sin produksjon, b\u00e5de ved tradisjonell og nyskapende drift. Oppdal kommune er en av fylkets st\u00f8rste landbrukskommuner, med noen av de beste arealene for matproduksjon. Disse arealene m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 for framtida. Dette er arealer vi \u00f8nsker \u00e5 beskytte med en GR\u00d8NN strek. Denne gr\u00f8nne streken skal inn p\u00e5 offentlige kart og v\u00e6re like bindende som den r\u00f8de strek. Om kommunen blir n\u00f8dt til \u00e5 bygge ned matjord, vil Senterpartiet jobbe for at det utvikles et eget jordfond som skal sikre at ny jord dyrkes. I dag finnes det ikke matjord \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt / leid i Oppdal. Ettersp\u00f8rselen etter jord er s\u00e5 stor at n\u00e6ringa har store utfordringer med \u00e5 \u00f8ke produksjonen. Vi i Senterpartiet vil jobbe for et nydyrkingstilskudd og legge til rette for at de som vil satse innen landbruket skal f\u00e5 det til. Oppdal Senterparti \u00f8nsker \u00e5 opprettholde og styrke landbrukskontoret i kommunen. Landbruket er en viktig n\u00e6ring, og landbrukskontoret gj\u00f8r en formidabel innsats for Oppdalsbonden. Oppdal kommunen er den kommunen som henter ut mest av smil - midler, midler til gr\u00f8fting og kulturlandskap, og det er takket v\u00e6re den innsatsen landbrukskontoret gj\u00f8r. Det er viktig for landbruksn\u00e6ringen at dette arbeidet blir opprettholdt. Oppdal har et ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5rt s\u00e6regne kulturlandskap. Landbruket spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Gjennom \u00f8kt beiting s\u00f8rger vi for mer mat, og vi s\u00f8rger for enda bedre forvaltning at kulturlandskapet. Kulturlandskapet er ogs\u00e5 viktig for turismen slik at de som kommer til kommunen v\u00e5r f\u00e5r oppleve v\u00e5rt fantastiske landskap. Side 7 av 14\n\n\n\n8 Oppdal Senterparti vil bevare og utvikle pelsdyrn\u00e6ringen i Oppdal og aktivt arbeide for flere arbeidsplasser innenfor n\u00e6ringen. - Styrke jordvernet i kommunen - S\u00f8rge for enda bedre utnyttelse av utmarksressursene - Arbeide for aktiv rovdyrforvaltning - Arbeide for gode rammevilk\u00e5r for landbruket - Arbeide for \u00e5 skape videreforedling av lokale r\u00e5varer lokalt - Opprettholde og styrke landbrukskontoret - Arbeide for god forvalting av kulturlandskapet - Bevare og utvikle pelsdyrn\u00e6ringen Kommuneutvikling Oppdal Senterparti vil utvikle Oppdal gjennom forutsigbare, b\u00e6rekraftige vekstsentre med tilrettelegging av infrastruktur (bl.a. bredb\u00e5nd/fiber og oppvekstsentre). Oppdal m\u00e5 legge til rette for bosetting og n\u00e6ringsutvikling i hele kommunen. For Oppdal Senterparti er det viktig \u00e5 ta hele Oppdal i bruk. Det vil vi gj\u00f8re med \u00e5 ha liv og r\u00f8re i hele kommunen. De som \u00f8nsker \u00e5 bo i sentrum kan gj\u00f8re det, og de som \u00f8nsker \u00e5 bo utenfor sentrum skal ha mulighet til det. Oppdal Senterparti vil bidra til tilflytting utenfor sentrum ved \u00e5 markedsf\u00f8re rimelige kommunaleide tomter til sm\u00e5barnsfamilier som \u00f8nsker \u00e5 flytte til grendene i kommunen v\u00e5r. Ved \u00e5 markedsf\u00f8re og selge billig de kommunale tomtene til familier som \u00f8nsker \u00e5 bosette seg i sm\u00e5 lokalsamfunn, bidrar vi til vekst i hele kommunen. Det b\u00f8r ogs\u00e5 legges til rette for attraktive boligtomter ogs\u00e5 utenfor sentrum. Turister er en stor og viktig ressurs for kommunen, og Oppdal skal v\u00e6re et attraktivt sted for turister. Vi tror hyttefolk og tilreisende trives med at de har fastboende naboer n\u00e5r de kommer p\u00e5 hytta. Derfor er det viktig at boliger som er bygd for boligform\u00e5l blir brukt til det. Oppdal Senterparti \u00f8nsker et koselig sentrum som skal fungere i fremtiden, b\u00e5de for fastboende og turister. Vi vil vi legge til rette for at busser, store biler og biler med tilhenger skal ha parkeringsmuligheter som gj\u00f8r det lett \u00e5 parkere, og ha lett tilgang til handelssentrene i kommunen. Oppdal Senterparti tror ikke at st\u00f8rre kommuner automatisk f\u00f8rer til bedre trivsel eller bedre \u00f8konomi for kommunene. Vi tror n\u00e6rhet til tjenestene, lokalkunnskap og kjennskap til tjenesteyterne er viktige faktor for trygghet og trivsel for innbyggerne, som p\u00e5 sikt bidrar til forbedret \u00f8konomi og tjenesteyting i kommunen. Side 8 av 14\n\n.\")\n\n9 Skal Oppdal kommune sl\u00e5es sammen med andre kommuner, er det innbyggerne som skal avgj\u00f8re det ved en folkeavstemning. Oppdal Senterparti vil gj\u00f8re H\u00f8gmoparken til en aktiv park. Det b\u00f8r legges opp til at H\u00f8gmoparken skal v\u00e6re en park med aktiviteter og liv. Her b\u00f8r det plantes, bygges lekeanlegg for barn, etableres et utend\u00f8rs fitnes anlegg, skatepark med mer. I midten av parken b\u00f8r en ny paviljong bygges. Kullsj\u00f8en b\u00f8r ogs\u00e5 utgj\u00f8re en gr\u00f8nn lunge i sentrum og utvikles til \u00e5 bli et aktivt fritidsareal for bygdas befolkning. I arbeidet med bedre jordvern vil vi arbeide for bedre l\u00f8sninger ved Oppdal gravplass. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for at flere velger kremasjon og at det tilrettelegges l\u00f8sninger for dette p\u00e5 gravplassen. Ungdomsr\u00e5det er et viktig r\u00e5d, og b\u00f8r tas med i kummuneutviklingssp\u00f8rsm\u00e5l. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at r\u00e5det f\u00e5r st\u00f8rre innflytelse og at de r\u00e5d de gir blir bedre lyttet til. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at r\u00e5det har saker \u00e5 arbeide med. - Skape vekst i hele Oppdal - Gi mulighet for \u00e5 bo i hele kommunen, s\u00f8rge for rimelige og attraktiv kommunale tomter ogs\u00e5 utenom sentrum - Gjeninnf\u00f8re konsesjonsplikten - Arbeide for et koselig sentrum med mange muligheter og parkeringsplasser - Vi er garantist for folkeavsteming om kommunestruktur om det skulle bli n\u00f8dvendig - Utvikle H\u00f8gmoparken til en aktiv park - Gi ungdomsr\u00e5det st\u00f8rre innflytelse Side 9 av 14 N\u00e6rings- og organisasjonskonsulent Senterpartiet har lenge pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 flertall for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en tilskuddsjeger som skal bist\u00e5 lag og foreninger med hvor det kan s\u00f8kes om midler til ulike aktiviteter. Vi har mange ildsjeler som gj\u00f8r en stor frivillig innsats p\u00e5 mange omr\u00e5der i hele Oppdal. Det er viktig at disse f\u00e5r bruke tiden sin p\u00e5 det de kan best og ikke bruke un\u00f8dvendig tid p\u00e5 jakt etter midler. Vi m\u00e5 bygge opp under all frivillighet og verdsette alt det flotte arbeidet som blir nedlagt i hele bygda. Oppdal kommune har mye igjen for det frivillige arbeidet som blir utf\u00f8rt, derfor vil Senterpartiet fortsatt jobbe for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en tilskuddsjeger. - Opprette en stilling som skal v\u00e6re behjelpelig i prosessen der lag og foreninger skal s\u00f8ke tilskudd\n\n\n\n\n\n11 Side 11 av 14 Infrastruktur Et godt kollektivssystem mellom Trondheim og Oppdal er viktig for mange og blir enda viktigere i framtida. Pendlere, studenter, turister og alle andre som \u00f8nsker \u00e5 reise p\u00e5 en effektiv og milj\u00f8vennlig m\u00e5te m\u00e5 tilrettelegges st\u00f8rre mulighet for det. Vi m\u00e5 arbeide for et tilbud som frister flere til \u00e5 bes\u00f8ke Oppdal enda oftere. Reisetiden m\u00e5 ned og antallet avganger m\u00e5 opp. I arbeidet med dette er det viktig at det blir arbeidet for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass dobbeltspor. F\u00f8rst og fremst mellom St\u00f8ren og Trondheim, men ogs\u00e5 videre til Oppdal. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 gj\u00f8re det mer attraktivt \u00e5 reise kollektivt. Vi vil arbeide for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et reisekort som kan brukes b\u00e5de p\u00e5 AtBs og NSBs avganger. Bussen m\u00e5 kj\u00f8re direkte til Trondheim. Man b\u00f8r tenke nytt og se buss og tog i sammenheng. Det er ogs\u00e5 viktig med kollektiv satsning innad i kommunen. Busstaxi er en veldig god l\u00f8sning som vi vil arbeide for \u00e5 f\u00e5 tilbakef\u00f8rt. Skal man f\u00e5 flere til \u00e5 benytte kollektivtransport i Oppdal m\u00e5 det v\u00e6re et fleksibelt tilbud. Form\u00e5let med et styrket kollektivtilbud er at alle skal kunne bruke dette. Vi vil legge til rette for at alle kommer seg p\u00e5 butikken og andre trivselsarrangement som de \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5. Busstaxi er i aller h\u00f8yeste grad eldrepolitikk. Det er ogs\u00e5 god familiepolitikk ettersom tilbudet kan brukes av sm\u00e5barnsfamilier i tidsklemma, n\u00e5r barn og unge s\u00f8ker fritidstilbud i sentrum. Gang og sykkelvei vil ogs\u00e5 v\u00e6re et satsningsomr\u00e5de for oss de neste fire \u00e5r. Gang og sykkelveien mellom Brudalen og Festa m\u00e5 inn i NTP og det m\u00e5 ogs\u00e5 jobbes for \u00e5 fullf\u00f8re gangveien i Drivdalen videre til Engan. Gang og sykkelvei er et viktig helsefremmende tiltak. Satsingen p\u00e5 E6 mellom Ulsberg og Klett er viktig for Oppdal. Vi b\u00f8r arbeide for \u00e5 bedre standarden videre til Oppdal. Bompengeavgiften skal ikke v\u00e6re for h\u00f8y, det skal v\u00e6re mulig for alle \u00e5 bruke det som blir bygd. Bredb\u00e5ndsatsning er viktig for Oppdal. Vi m\u00e5 f\u00f8lge med i tiden og god dekning p\u00e5 internett er alfa omega for fremtidens samfunn. Vi m\u00e5 arbeide for at s\u00e5 mange som mulig skal f\u00e5 fiber til sine hus. Fiber er fremtiden og her m\u00e5 det satses. Fiberbredb\u00e5nd vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig for n\u00e6ringsutviklingen. Skil\u00f8ypene b\u00f8r videreutvikles for \u00e5 skape et enda bedre tilbud enn i dag. Vi \u00f8nsker skil\u00f8yper rundt om i hele bygda. Skil\u00f8ypene tilrettelegges i dialog med grunneierne som blir ber\u00f8rt. Senterpartiet vil: - Styrke kollektivtilbudet til/fra og i bygda - Arbeide for flere togavganger og direktebuss inn til og fra Trondheim - Arbide for et samarbeid mellom AtB og NSB om felles reisekort - F\u00e5 tilbakef\u00f8rt ordningen med busstaxi - Arbeide for mer gang og sykelvei i bygda - S\u00f8rge for fiberbredb\u00e5nd til alle deler av bygda innen neste fire\u00e5rsperiode - Arbeide for en sn\u00f8scooterl\u00f8ype i Oppdal.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81dff964-ae02-4068-9d95-5e81db7b8913"}
+{"url": "http://docplayer.me/2046421-7-dessuten-far-det-ikke-anvendelse-pa-de-yrker-som-er-behandlet-i-saerskilte-direktiver-som-hovedsakelig-tar-sikte-pa-a-innfore-godkjenning-av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:44Z", "text": "1 392L0051.NOR Council Directive 92/51/EEC of 18 June 1992 on a second general system for the recognition of professional education and training to supplement Directive 89/48/EEC R\u00c5DSDIREKTIV 92/51/E\u00d8F av 18. juni 1992 om annen generelle ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning som supplement til direktiv 89/48/E\u00d8F R\u00c5DET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske \u00f8konomiske fellesskap, s\u00e6rlig artikkel 49, artikkel 57 paragraf 1 og artikkel 66, under henvisning til forslag fra Kommisjonen(1), i samarbeid med Europaparlamentet(2), under henvisning til uttalelse fra Den \u00f8konomiske og sosiale komit\u00e9(3), og ut fra f\u00f8lgende betraktninger: 1)I henhold til traktatens artikkel 8 A skal det indre marked utgj\u00f8re et omr\u00e5de uten indre grenser, og i henhold til traktatens artikkel 3 bokstav c) er fjerning av hindringer for fri bevegelighet for personer og tjenester mellom medlemsstatene ett av Fellesskapets m\u00e5l. For medlemsstatenes borgere inneb\u00e6rer dette s\u00e6rlig muligheten til \u00e5 ut\u00f8ve et yrke, enten som selvstendig n\u00e6ringsdrivende eller som l\u00f8nnsmottaker, i en annen medlemsstat enn der de tilegnet seg sine faglige kvalifikasjoner. 2)For de yrker der Fellesskapet ikke har fastlagt det n\u00f8dvendige minimumskompetanseniv\u00e5, forbeholder medlemsstatene seg rett til \u00e5 fastsette et slikt niv\u00e5, for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 tjenester som ytes p\u00e5 deres territorium. Men de kan ikke kreve, uten \u00e5 sette til side sine forpliktelser etter traktatens artikkel 5, 48, 52 og 59, at en statsborger fra en annen medlemsstat m\u00e5 tilegne seg kvalifikasjoner som hovedsakelig fastsettes bare ved \u00e5 henvise til diplomer utstedt under deres nasjonale utdanningssystem, dersom vedkommende person allerede helt eller delvis har tilegnet seg disse kvalifikasjonene i en annen medlemsstat. Som f\u00f8lge av dette skal enhver vertsstat der et yrke er regulert ved lov, ta hensyn til kvalifikasjoner ervervet i en annen medlemsstat, og vurdere om disse kvalifikasjonene tilsvarer de kvalifikasjonene som vedkommende medlemsstat krever. 3)R\u00e5dsdirektiv 89/48/E\u00d8F av 21. desember 1988 om en generell ordning for godkjenning av diplomer for h\u00f8yere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre \u00e5rs varighet(4), gj\u00f8r det lettere \u00e5 overholde disse forpliktelsene, men nevnte direktiv omfatter bare h\u00f8yere utdanning. 4)For \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 ut\u00f8ve alle former for yrkesvirksomhet som i en vertsstat innenfor Fellesskapet forutsetter at vedkommende yrkesut\u00f8ver har gjennomf\u00f8rt en utdanning p\u00e5 et visst niv\u00e5, b\u00f8r det som supplement til den f\u00f8rste ordningen innf\u00f8res en ordning nummer to. 5)Den supplerende generelle ordning m\u00e5 baseres p\u00e5 de samme prinsipper og, med n\u00f8dvendige endringer, f\u00f8lge samme regler som den f\u00f8rste generelle ordningen. 6)Dette direktiv f\u00e5r ikke anvendelse p\u00e5 de lovregulerte yrker behandlet i s\u00e6rskilte direktiver som hovedsakelig gjelder innf\u00f8ring av gjensidig godkjenning av oppl\u00e6ring som gis til personer f\u00f8r de blir yrkesaktive.\n\n, i samarbeid med\")\n\n2 7)Dessuten f\u00e5r det ikke anvendelse p\u00e5 de yrker som er behandlet i s\u00e6rskilte direktiver som hovedsakelig tar sikte p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re godkjenning av fagkunnskaper ervervet ved yrkeserfaring i en annen medlemsstat. Noen av disse direktivene gjelder bare selvstendig n\u00e6ringsvirksomhet. For \u00e5 sikre at slik virksomhet ut\u00f8vd av l\u00f8nnsmottakere ikke faller inn under dette direktivs virkeomr\u00e5de, fordi samme type virksomhet i s\u00e5 fall vil bli gjenstand for forskjellige rettslige godkjenningsordninger avhengig av om virksomheten blir ut\u00f8vd av en selvstendig n\u00e6ringsdrivende eller en l\u00f8nnsmottaker, b\u00f8r nevnte direktiver gis anvendelse ogs\u00e5 p\u00e5 l\u00f8nnsmottakere som ut\u00f8ver slik virksomhet. 8)Den supplerende generelle ordning ber\u00f8rer overhodet ikke anvendelsen av traktatens artikkel 48 paragraf 4 og artikkel 55. 9)Den supplerende ordning m\u00e5 gjelde for de utdanningsniv\u00e5er som ikke er omfattet av den f\u00f8rste generelle ordning, nemlig annen postgymnasial utdanning eller tilsvarende utdanning, samt utdanning svarende til lang eller kort utdanning p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5, eventuelt supplert med yrkesoppl\u00e6ring eller yrkeserfaring. 10)I tilfeller der det i vertsstaten kreves bare meget kort utdanning eller visse personlige egenskaper eller bare allmennkunnskaper for \u00e5 ut\u00f8ve et bestemt lovregulert yrke, kan de normale ordninger for godkjenning if\u00f8lge dette direktiv v\u00e6re un\u00f8dvendig tungvinte. Det b\u00f8r derfor innf\u00f8res en forenklet ordning for slike tilfeller. 11)Det b\u00f8r ogs\u00e5 tas hensyn til ordningen for yrkeskompetansegivende utdanning i Det forente kongerike som via \"National Framework of Vocational Qualifications\" fastsetter standarder for det faglige niv\u00e5 for alle former for yrkesvirksomhet. 12)I noen medlemsstater finnes det bare forholdsvis f\u00e5 lovregulerte yrker. Men utdanningen til yrker som ikke er lovregulert, kan likevel v\u00e6re spesielt innrettet mot ut\u00f8velsen av vedkommende yrker, med en utdanningsstruktur og et utdanningsniv\u00e5 som kontrolleres eller godkjennes av vedkommende myndigheter i den medlemsstat det gjelder. Dette gir tilsvarende garantier som ved et lovregulert yrke. 13)Det b\u00f8r overlates til vedkommende myndigheter i vertsstaten, i samsvar med relevante bestemmelser i fellesskapsretten, \u00e5 fastsette de n\u00f8dvendige n\u00e6rmere regler for gjennomf\u00f8ringen av pr\u00f8veperiode og egnethetspr\u00f8ve. 14)Da den supplerende generelle ordning omfatter to utdanningsniv\u00e5er, og den f\u00f8rste generelle ordning omfatter et tredje, m\u00e5 den f\u00f8rstnevnte ordning fastsette hvorvidt og p\u00e5 hvilke vilk\u00e5r en person som har n\u00e5dd et visst utdanningsniv\u00e5, kan ut\u00f8ve et yrke i en annen medlemsstat der kvalifikasjonene for vedkommende yrke if\u00f8lge loven skal ligge p\u00e5 et annet niv\u00e5. 15)For ut\u00f8velsen av visse yrker krever noen medlemsstater at ut\u00f8veren er i besittelse av et diplom som definert i direktiv 89/48/E\u00d8F, mens andre medlemsstater for de samme yrker krever at yrkesut\u00f8veren har gjennomg\u00e5tt en yrkeskompetansegivende utdanning som har en annen struktur. Visse typer utdanning som if\u00f8lge definisjonen i dette direktiv ikke er postgymnasial eller av foreskrevet varighet, f\u00f8rer likevel fram til et tilsvarende yrkesfaglig kvalifikasjonsniv\u00e5 og forbereder ut\u00f8veren for tilsvarende ansvar og oppgaver. Slik utdanning b\u00f8r derfor klassifiseres i samme kategori som utdanning som gir rett til \u00e5 f\u00e5 utstedt diplom. Ettersom det finnes mange forskjellige typer av slik utdanning, kan klassifisering bare finne sted ved at vedkommende utdanning f\u00f8res opp p\u00e5 en liste. I tilfeller hvor en slik klassifisering lar seg gjennomf\u00f8re, vil det inneb\u00e6re at denne type utdanning blir godkjent som likeverdig med den utdanning som omfattes av direktiv 89/48/E\u00d8F. Det b\u00f8r ogs\u00e5 utarbeides en egen liste over visse typer lovregulert utdanning som kan klassifiseres som likeverdig med utdanning som gir rett til \u00e5 f\u00e5 utstedt diplom.\n\n\n\n3 16)P\u00e5 bakgrunn av de hyppige forandringer i ordningene for yrkeskompetansegivende utdanning, b\u00f8r det finnes en fremgangsm\u00e5te for endring av listene. 17)Den supplerende generelle ordning omfatter yrker der ut\u00f8veren m\u00e5 ha kvalifikasjoner p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5 med hensyn til yrkeskompetansegivende utdanning, og der det generelt kreves at han har praktiske ferdigheter, men ordningen m\u00e5 ogs\u00e5 sikre at slike kvalifikasjoner anerkjennes som likeverdige n\u00e5r de er blitt ervervet utelukkende gjennom yrkeserfaring i en medlemsstat hvor slike yrker ikke er lovregulert. 18)Hensikten med den supplerende generelle ordningen er den samme som med den f\u00f8rste generelle ordningen, nemlig \u00e5 fjerne hindringer for adgangen til og ut\u00f8velsen av lovregulerte yrker. Det arbeid som er utf\u00f8rt i henhold til r\u00e5dsvedtak 85/368/E\u00d8F av 16. juli 1985 om samsvar mellom de kvalifikasjoner som oppn\u00e5s ved yrkesrettet oppl\u00e6ring i medlemsstatene i De europeiske fellesskap(5), har et annet form\u00e5l enn \u00e5 fjerne juridiske hindringer for den frie bevegelighet, nemlig \u00e5 gi bedre oversikt over arbeidsmarkedet, men det m\u00e5 likevel kunne brukes der det er hensiktsmessig ved anvendelsen av dette direktiv, s\u00e6rlig der det kan gi opplysninger om den yrkeskompetansegivende utdanningens faglige innhold og varighet. 19)N\u00e5r det er hensiktsmessig, b\u00f8r faglige organisasjoner og institusjoner for yrkeskompetansegivende utdanning f\u00e5 uttale seg eller p\u00e5 passende m\u00e5te bli trukket inn i beslutningsprosessen. 20)Ved \u00e5 styrke den rett en borger i Fellesskapet har til \u00e5 bruke sine yrkesferdigheter i hvilken som helst medlemsstat, utvider og forsterker den annen generelle ordning, p\u00e5 samme m\u00e5te som den f\u00f8rste, hans rett til \u00e5 tilegne seg slike ferdigheter hvor han selv m\u00e5tte \u00f8nske det. 21)Etter at de to ordningene har v\u00e6rt anvendt en viss tid, b\u00f8r de gjennomg\u00e5s med henblikk p\u00e5 \u00e5 finne ut hvor effektivt de virker og s\u00e6rlig hvordan begge kan forbedres - VEDTATT DETTE DIREKTIV: KAPITTEL 1 Definisjoner Artikkel 1 I dette direktiv menes med: a)diplom, ethvert utdanningsbevis eller ethvert sett av slike bevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med statens lover og forskrifter, -som viser at innehaveren med positivt resultat har fullf\u00f8rt: i)enten en postgymnasial utdanning som ikke omfattes av artikkel 1 bokstav a) annet strekpunkt i direktiv 89/48/E\u00d8F, av minst ett \u00e5rs varighet, eller av tilsvarende varighet p\u00e5 deltid, der et av opptaksvilk\u00e5rene vanligvis er at s\u00f8keren med positivt resultat har fullf\u00f8rt den videreg\u00e5ende utdanning som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 adgang til universitet eller h\u00f8yere utdanning, samt den yrkesoppl\u00e6ring som m\u00e5tte kreves i tillegg til den postgymnasiale utdanning, ii)eller ett av utdanningsalternativene nevnt i vedlegg C, og -som viser at innehaveren har de yrkeskvalifikasjoner som kreves for adgang til og ut\u00f8velse av et lovregulert yrke i vedkommende medlemsstat,\n\n\n\n4 dersom den utdanning som attesteres ved dette beviset har funnet sted hovedsakelig i Fellesskapet, eller utenfor Fellesskapet ved undervisningsinstitusjoner som gir utdanning i samsvar med en medlemsstats lover og forskrifter, eller innehaveren har tre \u00e5rs yrkeserfaring attestert av den medlemsstat som godkjente et utdanningsbevis utstedt i en tredjestat. Med et diplom som definert i f\u00f8rste ledd skal likestilles ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomf\u00f8rt med positivt resultat i Fellesskapet, og som i denne medlemsstaten godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning p\u00e5 tilsvarende niv\u00e5, og dersom det gir de samme rettigheter med hensyn til adgang til og ut\u00f8velse av et lovregulert yrke i denne medlemsstaten, b)eksamensbevis, ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med statens lover og forskrifter, -som viser at innehaveren, etter \u00e5 ha fulgt videreg\u00e5ende undervisning: enten har fullf\u00f8rt en utdanning som ikke omfattes av bokstav a), ervervet ved en utdanningsinstitusjon eller i et foretak, eller ved et samarbeid mellom disse, eventuelt supplert med den pr\u00f8veperiode eller yrkeserfaring som kreves, eller har gjennomf\u00f8rt den pr\u00f8veperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som kreves i tillegg til den videreg\u00e5ende utdanningen, eller -som viser at innehaveren, etter \u00e5 ha fulgt videreg\u00e5ende undervisning av teknisk eller yrkesfaglig art, i de tilfeller der det kreves: enten har fullf\u00f8rt en utdanning som nevnt i annet strekpunkt, eller har gjennomf\u00f8rt den pr\u00f8veperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som kreves i tillegg til den videreg\u00e5ende utdanningen av teknisk eller yrkesfaglig art, og -som viser at innehaveren har de yrkeskvalifikasjoner som kreves for adgang til og ut\u00f8velse av et lovregulert yrke i vedkommende medlemsstat, dersom den utdanning som attesteres ved dette beviset har funnet sted hovedsakelig i Fellesskapet, eller utenfor Fellesskapet ved undervisningsinstitusjoner som gir utdanning i samsvar med en medlemsstats lover og forskrifter, eller innehaveren har to \u00e5rs yrkeserfaring attestert av den medlemsstat som godkjente et utdanningsbevis utstedt i en tredjestat. Med et eksamensbevis som definert i f\u00f8rste ledd skal likestilles ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomf\u00f8rt med positivt resultat i Fellesskapet, og som i en medlemsstat godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning p\u00e5 tilsvarende niv\u00e5, og dersom det gir de samme rettigheter med hensyn til adgang til og ut\u00f8velse av et lovregulert yrke i denne medlemsstaten, c)kompetansebevis, ethvert kvalifikasjonsbevis: -som bekrefter en utdanning som ikke inng\u00e5r i en helhet som gir rett til utstedelse av et diplom i henhold til direktiv 89/48/E\u00d8F eller til et diplom eller eksamensbevis i henhold til dette direktiv, eller -som er utstedt p\u00e5 grunnlag av en vurdering av personlige egenskaper, ferdigheter og kunnskaper som vedkommende myndighet, utpekt i samsvar med en medlemsstats lover og\n\n\n\n5 forskrifter, anser for meget viktige i ut\u00f8velsen av et yrke, uten at det er n\u00f8dvendig med noe bevis p\u00e5 forutg\u00e5ende utdanning, d)vertsstat, den medlemsstat der en statsborger i en medlemsstat s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 ut\u00f8ve et lovregulert yrke, og som ikke er den stat der vedkommende fikk sitt utdanningsbevis eller sitt kompetansebevis eller f\u00f8rst ut\u00f8vde det aktuelle yrket, e)lovregulert yrke, den lovregulerte yrkesvirksomhet eller de deler av en lovregulert yrkesvirksomhet som i en medlemsstat utgj\u00f8r dette yrket, f)lovregulert yrkesvirksomhet, yrkesvirksomhet der adgang eller ut\u00f8velse, eller en form for ut\u00f8velse i en medlemsstat, direkte eller indirekte ved lover og forskrifter er betinget av at vedkommende er innehaver av et utdanningsbevis eller et kompetansebevis. F\u00f8lgende skal s\u00e6rlig anses som en form for lovregulert yrkesvirksomhet: -ut\u00f8velse av en virksomhet under en yrkestittel, dersom anvendelsen av denne tittel er forbeholdt innehavere av et utdanningsbevis eller et kompetansebevis som kreves i henhold til lover og forskrifter, -ut\u00f8velse av en yrkesvirksomhet innen helsesektoren, i den utstrekning godtgj\u00f8relse og/eller refusjon for denne virksomhet i henhold til nasjonale trygdeordninger er betinget av at vedkommende er innehaver av et utdanningsbevis eller et kompetansebevis. N\u00e5r f\u00f8rste ledd ikke kommer til anvendelse, skal en yrkesvirksomhet likestilles med en lovregulert yrkesvirksomhet dersom den ut\u00f8ves av medlemmer av et organ eller en organisasjon som har som s\u00e6rlig form\u00e5l \u00e5 fremme og opprettholde et h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 det aktuelle yrkesomr\u00e5det, og som med sikte p\u00e5 \u00e5 virkeliggj\u00f8re dette m\u00e5let nyter godt av en s\u00e6rskilt form for godkjenning i en medlemsstat og: - utsteder et utdanningsbevis til sine medlemmer, -p\u00e5ser at medlemmene overholder de regler for yrkesmessig opptreden som den fastsetter, og -gir dem rett til \u00e5 anvende en tittel eller forkortelse, eller oppn\u00e5 en status som svarer til dette utdanningsbeviset. Hver gang en medlemsstat etter annet ledd godkjenner et organ eller en organisasjon som oppfyller vilk\u00e5rene nevnt i samme ledd, skal dette meddeles Kommisjonen, g)lovregulert utdanning, enhver utdanning: -som er s\u00e6rskilt rettet mot ut\u00f8velsen av et bestemt yrke, og -som omfatter undervisning, eventuelt supplert med yrkesrettet utdanning, pr\u00f8veperiode eller yrkeserfaring, som har en struktur og et niv\u00e5 som er fastsatt i medlemsstatens lover og forskrifter, eller som kontrolleres eller godkjennes av den myndighet som er utpekt til \u00e5 gj\u00f8re dette, h)yrkeserfaring, faktisk og lovlig ut\u00f8velse av det aktuelle yrket i en medlemsstat, i)pr\u00f8veperiode,\n\n\n\n6 ut\u00f8velse av et lovregulert yrke i vertsstaten under oppsyn av en kvalifisert ut\u00f8ver av dette yrket, og som eventuelt etterf\u00f8lges av supplerende utdanning. Pr\u00f8veperioden skal avsluttes med en evaluering. Reglene og vilk\u00e5rene for pr\u00f8veperioden og vurderingen av den skal fastsettes av vedkommende myndigheter i vertsstaten. Den status en person i pr\u00f8veperioden har i vertsstaten, s\u00e6rlig med hensyn til oppholdsrett, forpliktelser, sosiale rettigheter og ytelser, st\u00f8nader og vederlag, skal fastsettes av vedkommende myndigheter i medlemsstaten i samsvar med gjeldende bestemmelser i fellesskapsretten, j)egnethetspr\u00f8ve, en kontroll av s\u00f8kerens yrkesmessige kunnskaper som gjennomf\u00f8res av vedkommende myndigheter i vertsstaten med sikte p\u00e5 \u00e5 vurdere s\u00f8kerens egnethet til \u00e5 ut\u00f8ve et lovregulert yrke i denne medlemsstaten. For \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re denne pr\u00f8ven, skal vedkommende myndigheter utarbeide en liste over fag som, p\u00e5 grunnlag av en sammenligning mellom den utdanning som kreves i medlemsstaten og den utdanning s\u00f8keren har, ikke dekkes av det utdanningsbevis s\u00f8keren er i besittelse av. Disse fagene kan omfatte b\u00e5de teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som kreves for ut\u00f8velsen av yrket. Ved egnethetspr\u00f8ven skal det tas hensyn til at s\u00f8keren er en kvalifisert yrkesut\u00f8ver i hjemstaten eller den seneste oppholdsstaten. Pr\u00f8ven skal omfatte fag som velges blant dem som er oppf\u00f8rt p\u00e5 listen nevnt i annet ledd, og som det er en vesentlig forutsetning \u00e5 ha kjennskap til for \u00e5 kunne ut\u00f8ve det aktuelle yrket i vertsstaten. Regler og vilk\u00e5r for egnethetspr\u00f8ven skal fastsettes av vedkommende myndigheter i denne staten. Vedkommende myndigheter i vertsstaten skal bestemme hvilken status den som \u00f8nsker \u00e5 forberede seg til egnethetspr\u00f8ven i vedkommende stat, skal ha i staten, i samsvar med gjeldende bestemmelser i fellesskapsretten. KAPITTEL II Anvendelsesomr\u00e5de Artikkel 2 Dette direktiv kommer til anvendelse p\u00e5 alle statsborgere i en medlemsstat som \u00f8nsker \u00e5 ut\u00f8ve et lovregulert yrke som selvstendig n\u00e6ringsdrivende eller som l\u00f8nnsmottaker i en vertsstat. Dette direktiv kommer ikke til anvendelse verken p\u00e5 yrker som omfattes av et s\u00e6rskilt direktiv som fastsetter ordninger for medlemsstatenes gjensidige godkjenning av diplomer eller p\u00e5 virksomhet som omfattes av et av direktivene oppf\u00f8rt i vedlegg A. Direktivene oppf\u00f8rt i vedlegg B skal komme til anvendelse ogs\u00e5 p\u00e5 l\u00f8nnsmottakeres ut\u00f8velse av virksomheter som omfattes av nevnte direktiver. KAPITTEL III Godkjenningsordning n\u00e5r en vertsstat krever at en yrkesut\u00f8ver er i besittelse av et diplom i henhold til dette direktiv eller i henhold til direktiv 89/48/E\u00d8F Artikkel 3 N\u00e5r adgangen til eller ut\u00f8velsen av et lovregulert yrke i en vertsstat er betinget av at ut\u00f8veren er i besittelse av et diplom i henhold til dette direktiv eller direktiv 89/48/E\u00d8F, kan vedkommende myndighet ikke, med forbehold for direktiv 89/48/E\u00d8F, under henvisning til\n\negnethetspr\u00f8ve, en kontroll av s\u00f8kerens yrkesmessige kunnskaper som gjennomf\u00f8res av vedkommende myndigheter i\")\n\n7 manglende kvalifikasjoner, nekte en statsborger i en medlemsstat adgang til eller ut\u00f8velse av dette yrket p\u00e5 samme vilk\u00e5r som vertsstatens egne borgere: a)dersom s\u00f8keren er i besittelse av et diplom, slik dette er definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/E\u00d8F, som i en annen medlemsstat kreves for \u00e5 f\u00e5 adgang til eller ut\u00f8ve det aktuelle yrket p\u00e5 dens territorium, og diplomet er oppn\u00e5dd i en medlemsstat, eller b)dersom s\u00f8keren har ut\u00f8vd det aktuelle yrket p\u00e5 heltid i minst to \u00e5r, eller i en tilsvarende periode p\u00e5 deltid, i l\u00f8pet av de forutg\u00e5ende ti \u00e5r i en annen medlemsstat, der dette yrket ikke reguleres ved lov enten i henhold til dette direktivs artikkel 1 bokstav e) og artikkel 1 bokstav f) f\u00f8rste ledd eller i henhold til artikkel 1 bokstav c) og artikkel 1 bokstav d) f\u00f8rste ledd i direktiv 89/48/E\u00d8F, og vedkommende er i besittelse av et eller flere utdanningsbevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med statens egne lover og forskrifter, -som enten viser at innehaveren med positivt resultat har fullf\u00f8rt en postgymnasial utdanning som ikke omfattes av artikkel 1 bokstav a) annet strekpunkt i direktiv 89/48/E\u00d8F, av minst ett \u00e5rs varighet, eller av tilsvarende varighet p\u00e5 deltid, hvor opptakskravet som regel er fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende utdanning med positivt resultat, slik som ved universiteter eller institusjoner for h\u00f8yere utdanning, og at innehaveren ogs\u00e5 har fullf\u00f8rt eventuell yrkeskompetansegivende utdanning som er en integrert del av den postgymnasiale utdanning, eller -som bekrefter at vedkommende har tatt en lovregulert utdanning i henhold til vedlegg D, og -som har forberedt innehaveren for ut\u00f8velsen dette yrket. Det nevnte krav om to \u00e5rs yrkeserfaring m\u00e5 imidlertid frafalles n\u00e5r utdanningsbeviset til s\u00f8keren nevnt under denne bokstav er utstedt etter fullf\u00f8rt lovregulert utdanning. Med utdanningsbeviset nevnt i f\u00f8rste ledd skal likestilles ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomf\u00f8rt med positivt resultat i Fellesskapet, og som i denne medlemsstaten godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning p\u00e5 tilsvarende niv\u00e5, forutsatt at denne godkjenningen er blitt meddelt de andre medlemsstatene og Kommisjonen. Som unntak fra denne artikkels f\u00f8rste ledd, kan vertsstaten unnlate \u00e5 anvende denne artikkel n\u00e5r adgangen til eller ut\u00f8velsen av et lovregulert yrke i vedkommende vertsstat er betinget av at ut\u00f8veren har et diplom som definert i direktiv 89/48/E\u00d8F, der et av vilk\u00e5rene for utstedelse av et slikt diplom er fullf\u00f8rt postgymnasial utdanning av mer enn fire \u00e5rs varighet. Artikkel 4 1. Artikkel 3 er ikke til hinder for at vertsstaten ogs\u00e5 kan kreve at s\u00f8keren: a)fremlegger bevis for yrkeserfaring, n\u00e5r varigheten av utdanningen anf\u00f8rt som grunnlag for s\u00f8knaden i henhold til artikkel 3 f\u00f8rste ledd bokstav a) og b), er minst ett \u00e5r kortere enn den utdanningstid som kreves i vertsstaten. I dette tilfelle kan varigheten av den yrkeserfaring som kreves, ikke overstige: -det dobbelte av den manglende utdanningstiden n\u00e5r mangelen er knyttet til postgymnasial utdanning og/eller en praktisk pr\u00f8veperiode under tilsyn av en yrkesutdannet person og avsluttet med en eksamen, -den manglende utdanningstiden n\u00e5r mangelen er knyttet til yrkeserfaring med st\u00f8tte fra en kvalifisert ut\u00f8ver av yrket.\n\n og artikkel 1 bokstav f) f\u00f8rste ledd eller i henhold til artikkel 1 bokstav c) og artikkel 1 bokstav d)\")\n\n8 N\u00e5r det dreier seg om diplomer som definert i artikkel 1 bokstav a) annet ledd, skal varigheten av den utdanning som godkjennes som likeverdig, fastsettes p\u00e5 grunnlag av utdanningen definert i artikkel 1 bokstav a) f\u00f8rste ledd. Ved anvendelsen av denne bokstav skal det tas hensyn til yrkeserfaringen nevnt i artikkel 3 f\u00f8rste ledd bokstav b). Under ingen omstendigheter kan det kreves en yrkeserfaring p\u00e5 over fire \u00e5r. Det kan imidlertid ikke kreves yrkeserfaring av en s\u00f8ker som ved et diplom kan dokumentere at han har tatt en postgymnasial utdanning i henhold til artikkel 1 bokstav a) annet strekpunkt eller som er innehaver av et diplom som definert i artikkel 1 bokstav a) i direktiv 89/48/E\u00d8F, og som \u00f8nsker \u00e5 ut\u00f8ve sitt yrke i en vertsstat hvor det kreves et diplom eller utdanningsbevis som viser at s\u00f8keren har tatt en utdanning av den type som er nevnt i vedlegg C og D, b)gjennomg\u00e5r en pr\u00f8veperiode p\u00e5 h\u00f8yst tre \u00e5r eller best\u00e5r en egnethetspr\u00f8ve: -n\u00e5r den utdanning vedkommende har f\u00e5tt i henhold til artikkel 3 f\u00f8rste ledd bokstav a) eller b), omfatter teoretiske og/eller praktiske fagomr\u00e5der som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det diplom som er definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/E\u00d8F og som vertsstaten krever, eller -n\u00e5r det lovregulerte yrket, som i tilfellet nevnt i artikkel 3 f\u00f8rste ledd bokstav a), i vertsstaten omfatter en eller flere former for lovregulert yrkesvirksomhet som ikke finnes i det lovregulerte yrket i s\u00f8kerens hjemstat eller seneste oppholdsstat, og denne forskjellen tilsvarer en spesiell utdanning som kreves i vertsstaten og som omfatter teoretiske og/eller praktiske fagomr\u00e5der som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det diplom som er definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/E\u00d8F og som s\u00f8keren fremlegger, eller -n\u00e5r, som i tilfellet nevnt i artikkel 3 f\u00f8rste ledd bokstav b), det lovregulerte yrket i vertsstaten omfatter en eller flere former for lovregulert yrkesvirksomhet som ikke finnes i yrket i s\u00f8kerens hjemstat eller seneste oppholdsstat, og denne forskjellen tilsvarer en spesiell utdanning som kreves i vertsstaten og som omfatter teoretiske og/eller praktiske fagomr\u00e5der som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det eller de utdanningsbevis s\u00f8keren fremlegger. Dersom vertsstaten benytter seg av denne muligheten, skal den gi s\u00f8keren rett til \u00e5 velge mellom en pr\u00f8veperiode og en egnethetspr\u00f8ve. Dersom vertsstaten som krever et diplom som definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/E\u00d8F har til hensikt \u00e5 innf\u00f8re unntak med hensyn til en s\u00f8kers rett til \u00e5 velge, skal fremgangsm\u00e5ten fastsatt i artikkel 14 komme til anvendelse. Som unntak fra bokstav b) annet ledd kan vertsstaten forbeholde seg retten til \u00e5 velge mellom en pr\u00f8veperiode og en egnethetspr\u00f8ve: -for yrker der ut\u00f8velsen krever n\u00f8yaktig kjennskap til nasjonal lovgivning og der r\u00e5dgivning og/eller bistand med hensyn til nasjonal lovgivning utgj\u00f8r et vesentlig og vedvarende element i ut\u00f8velsen, eller -n\u00e5r det i en vertsstat kreves et diplom som definert i direktiv 89/48/E\u00d8F for adgang til eller ut\u00f8velse av et yrke, og et av vilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 utstedt et slikt diplom er fullf\u00f8rt postgymnasial utdanning av mer enn tre \u00e5rs varighet eller en tilsvarende periode p\u00e5 deltidsbasis, og s\u00f8keren er innehaver av enten et diplom som definert i dette direktiv eller et utdanningsbevis i henhold til artikkel 3 f\u00f8rste ledd bokstav b) i dette direktiv, men ikke omfattet av artikkel 3 bokstav b) i direktiv 89/48/E\u00d8F. 2. Vertsstaten kan imidlertid ikke anvende bestemmelsene i nr. 1 bokstav a) og b) samtidig.\n\n annet strekpunkt eller som er\")\n\n9 KAPITTEL IV Godkjenningsordning n\u00e5r en vertsstat krever at en yrkesut\u00f8ver er i besittelse av et diplom mens s\u00f8keren er innehaver av et eksamensbevis eller tilsvarende utdanningsbevis Artikkel 5 N\u00e5r adgangen til eller ut\u00f8velsen av et lovregulert yrke i en vertsstat er betinget av at ut\u00f8veren er i besittelse av et diplom, kan vedkommende myndighet ikke, under henvisning til manglende kvalifikasjoner, nekte en statsborger i en medlemsstat adgang til eller ut\u00f8velse av dette yrket p\u00e5 samme vilk\u00e5r som vertsstatens egne borgere: a)dersom s\u00f8keren er i besittelse av det eksamensbevis som kreves i en annen medlemsstat for adgang til eller ut\u00f8velse av det samme yrke p\u00e5 dens territorium, og eksamensbeviset er oppn\u00e5dd i en medlemsstat, eller b)dersom s\u00f8keren har ut\u00f8vd det aktuelle yrket p\u00e5 heltid i to \u00e5r i l\u00f8pet av de foreg\u00e5ende ti \u00e5r i en annen medlemsstat der dette yrket ikke reguleres ved lov i henhold til artikkel 1 bokstav e) og artikkel 1 bokstav f) f\u00f8rste ledd, og vedkommende er i besittelse av et eller flere utdanningsbevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med vedkommende stats lover og forskrifter, og -som viser at innehaveren, etter \u00e5 ha tatt videreg\u00e5ende utdanning: enten har fullf\u00f8rt en yrkeskompetansegivende utdanning som ikke omfattes av bokstav a), gitt ved en utdanningsinstitusjon eller i et foretak, eller ved et samarbeid mellom en utdanningsinstitusjon og et foretak, eventuelt supplert med den pr\u00f8veperiode eller yrkeserfaring som utgj\u00f8r en integrert del av utdanningen, eller gjennomf\u00f8rt den pr\u00f8veperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som utgj\u00f8r en integrert del av utdanningen, eller -som viser at innehaveren, etter \u00e5 ha tatt videreg\u00e5ende utdanning av teknisk eller yrkesfaglig art, i de tilfeller der det kreves: enten har fullf\u00f8rt en yrkeskompetansegivende utdanning som nevnt i annet strekpunkt, eller har gjennomf\u00f8rt den pr\u00f8veperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som utgj\u00f8r en integrert del av nevnte videreg\u00e5ende utdanning av teknisk eller yrkesfaglig art, og -som har forberedt innehaveren for ut\u00f8velsen av dette yrket. Det nevnte krav om to \u00e5rs yrkeserfaring m\u00e5 imidlertid frafalles n\u00e5r utdanningsbeviset til s\u00f8keren nevnt under denne bokstav er utstedt etter fullf\u00f8rt lovregulert utdanning. Men vertsstaten kan kreve at s\u00f8keren gjennomg\u00e5r en pr\u00f8veperiode p\u00e5 h\u00f8yst tre \u00e5r eller avlegger en egnethetspr\u00f8ve. Vertsstaten m\u00e5 gi s\u00f8keren rett til \u00e5 velge mellom en pr\u00f8veperiode eller en egnethetspr\u00f8ve. Dersom vertsstaten har til hensikt \u00e5 innf\u00f8re unntak med hensyn til s\u00f8kerens rett til \u00e5 velge, skal fremgangsm\u00e5ten fastsatt i artikkel 14 komme til anvendelse. KAPITTEL V Godkjenningsordning n\u00e5r vertsstaten krever at yrkesut\u00f8veren er i besittelse av et eksamensbevis Artikkel 6\n\ndersom s\u00f8keren har ut\u00f8vd det aktuelle\")\n\n10 N\u00e5r adgangen til eller ut\u00f8velsen av et lovregulert yrke i en vertsstat forutsetter at ut\u00f8veren er i besittelse av et eksamensbevis, kan vedkommende myndighet, under henvisning til manglende kvalifikasjoner, ikke nekte en statsborger i en medlemsstat adgang til eller ut\u00f8velse av dette yrket p\u00e5 samme vilk\u00e5r som vertsstatens egne borgere: a)dersom s\u00f8keren er i besittelse av et diplom som definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/E\u00d8F, eller det eksamensbevis som kreves i en annen medlemsstat for adgang til eller ut\u00f8velse av vedkommende yrke p\u00e5 dens territorium, og dette diplom eller eksamensbevis ble utstedt i en medlemsstat, eller b)dersom s\u00f8keren har ut\u00f8vd det aktuelle yrket p\u00e5 heltid i to \u00e5r eller i en tilsvarende periode p\u00e5 deltid i l\u00f8pet av de foreg\u00e5ende ti \u00e5r i en annen medlemsstat der dette yrket ikke reguleres ved lov i henhold til artikkel 1 bokstav e) og artikkel 1 bokstav f) f\u00f8rste ledd, og vedkommende er i besittelse av et eller flere utdanningsbevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med vedkommende stats lover og forskrifter, og -som viser at innehaveren med positivt resultat har fullf\u00f8rt en postgymnasial utdanning som ikke omfattes av artikkel 1 bokstav a) annet strekpunkt i direktiv 89/48/E\u00d8F, av minst ett \u00e5rs varighet, eller av tilsvarende varighet p\u00e5 deltid, hvor ett av opptakskravene som regel er fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende utdanning, slik som ved universiteter eller institusjoner for h\u00f8yere utdanning, og at innehaveren ogs\u00e5 har fullf\u00f8rt eventuell yrkeskompetansegivende utdanning som er en integrert del av den postgymnasiale utdanning, eller -som viser at innehaveren, etter \u00e5 ha tatt videreg\u00e5ende utdanning: enten har fullf\u00f8rt en yrkeskompetansegivende utdanning som ikke omfattes av bokstav a), gitt ved en utdanningsinstitusjon eller i et foretak, eller ved et samarbeid mellom en utdanningsinstitusjon og et foretak, eventuelt supplert med den pr\u00f8veperiode eller yrkeserfaring som utgj\u00f8r en integrert del av utdanningen, eller gjennomf\u00f8rt den pr\u00f8veperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som utgj\u00f8r en integrert del av utdanningen, eller -som viser at innehaveren, etter \u00e5 ha tatt videreg\u00e5ende utdanning av teknisk eller yrkesfaglig art, i de tilfeller der det kreves: enten har fullf\u00f8rt en yrkeskompetansegivende utdanning som nevnt i tredje strekpunkt, eller har gjennomf\u00f8rt den pr\u00f8veperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som utgj\u00f8r en integrert del av nevnte videreg\u00e5ende utdanning av teknisk eller yrkesfaglig art, og -som har forberedt innehaveren for ut\u00f8velsen av dette yrket. Det nevnte krav om to \u00e5rs yrkeserfaring m\u00e5 imidlertid frafalles n\u00e5r utdanningsbeviset til s\u00f8keren nevnt under denne bokstav er utstedt etter fullf\u00f8rt lovregulert utdanning, c)dersom en s\u00f8ker som ikke er i besittelse av verken diplom, eksamensbevis eller noe annet utdanningsbevis i henhold til artikkel 3 f\u00f8rste ledd bokstav b) eller denne artikkels bokstav b), har ut\u00f8vd det aktuelle yrket p\u00e5 heltid sammenhengende i tre \u00e5r, eller i en tilsvarende periode p\u00e5 deltid, i l\u00f8pet av de foreg\u00e5ende ti \u00e5r, i en annen medlemsstat der dette yrket ikke reguleres ved lov i henhold til artikkel 1 bokstav e) og artikkel 1 bokstav f) f\u00f8rste ledd. Med utdanningsbeviset nevnt i f\u00f8rste ledd bokstav b) skal likestilles ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomf\u00f8rt i Fellesskapet, og som i denne medlemsstaten godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning p\u00e5 tilsvarende niv\u00e5, forutsatt at denne godkjenningen er blitt meddelt de andre medlemsstatene og Kommisjonen.\n\ndersom s\u00f8keren har ut\u00f8vd det aktuelle yrket p\u00e5 heltid i to \u00e5r eller i en tilsvarende periode p\u00e5 deltid i l\u00f8pet av de foreg\u00e5ende ti \u00e5r i en\")\n\n\n12 av etableringsadgangen, adgangen til \u00e5 yte tjenester og den frie bevegelighet for l\u00f8nnsmottakere Artikkel Vedkommende myndighet i en vertsstat som gj\u00f8r adgangen til eller ut\u00f8velsen av et lovregulert yrke betinget av at s\u00f8keren fremlegger bevis for god vandel eller hederlighet eller for at vedkommendes bo ikke er tatt under konkursbehandling, eller som suspenderer eller forbyr ut\u00f8velse av yrket p\u00e5 grunn av alvorlig fors\u00f8mmelse i ut\u00f8velsen, eller overtredelse av straffeloven, skal godta som tilstrekkelig bevis at statsborgere i en medlemsstat som \u00f8nsker \u00e5 ut\u00f8ve yrket p\u00e5 dens territorium, fremlegger dokumenter utstedt av vedkommende myndigheter i hjemstaten eller seneste oppholdsstat, som viser at disse kravene er oppfylt. Dersom vedkommende myndigheter i hjemstaten eller seneste oppholdsstat ikke utsteder dokumentene nevnt i f\u00f8rste ledd, skal disse dokumenter erstattes av en erkl\u00e6ring under ed eller, i medlemsstater der edsavleggelse ikke finner sted, av en forsikring p\u00e5 \u00e6re og samvittighet, gitt av den aktuelle person overfor vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, eventuelt en notarius publicus eller en kompetent yrkesorganisasjon i hjemstaten eller seneste oppholdsstat; denne myndighet eller notarius publicus skal utstede en bekreftelse p\u00e5 gyldigheten av erkl\u00e6ringen eller forsikringen. 2. Dersom vedkommende myndighet i en vertsstat av sine egne statsborgere krever dokumentasjon for fysisk og psykisk helse for adgang til eller ut\u00f8velse av et lovregulert yrke, skal denne myndighet godta som tilstrekkelig bevis at det dokument fremlegges som kreves i hjemstaten eller den seneste oppholdsstat. Dersom hjemstaten eller den seneste oppholdsstat ikke krever dokumentasjon av denne art for adgang til eller ut\u00f8velse av det aktuelle yrket, skal vertsstaten godta en attest utstedt av vedkommende myndighet i denne staten som svarer til attestene utstedt i vertsstaten. 3. Vedkommende myndighet i vertsstaten kan kreve at dokumentene eller attestene nevnt i nr. 1 og 2 er h\u00f8yst tre m\u00e5neder gamle n\u00e5r de fremlegges. 4. Dersom vedkommende myndighet i vertsstaten av sine egne statsborgere krever erkl\u00e6ring under ed eller forsikring p\u00e5 \u00e6re og samvittighet for adgang til eller ut\u00f8velse av et lovregulert yrke, og i tilfelle denne erkl\u00e6ring eller forsikring p\u00e5 grunn av utformingen ikke kan brukes av en annen medlemsstats borgere, skal denne myndighet p\u00e5se at en hensiktsmessig og likeverdig form for erkl\u00e6ring eller forsikring tilbys vedkommende personer. Artikkel Vedkommende myndighet i vertsstaten skal sikre medlemsstaters borgere, n\u00e5r de oppfyller vilk\u00e5rene for adgang til og ut\u00f8velse av et lovregulert yrke p\u00e5 deres territorium, rett til \u00e5 bruke den yrkestittel i vertsstaten som svarer til dette yrket. 2. Vedkommende myndighet i vertsstaten skal sikre medlemsstaters borgere, n\u00e5r de oppfyller vilk\u00e5rene for adgang til og ut\u00f8velse av et lovregulert yrke p\u00e5 deres territorium, rett til \u00e5 bruke hjemstatens eller seneste oppholdsstats rettmessige akademiske tittel og, eventuelt, den forkortelse som benyttes p\u00e5 denne statens spr\u00e5k. Vertsstaten kan bestemme at det til tittelen skal tilf\u00f8yes navn og adresse til den institusjon eller eksamenskommisjon som har tildelt den. 3. Dersom et yrke i vertsstaten er regulert av et organ eller en organisasjon nevnt i artikkel 1 bokstav f), skal medlemsstaters borgere tillates \u00e5 bruke yrkestittelen eller forkortelsen gitt av denne organisasjonen eller dette organet bare dersom de fremlegger bevis p\u00e5 medlemskap i organet eller organisasjonen.\n\n\n\n13 Dersom organet eller organisasjonen gj\u00f8r medlemskap betinget av bestemte krav til kvalifikasjoner, kan disse kravene stilles til andre medlemsstaters borgere, som er i besittelse av et diplom i henhold til artikkel 1 bokstav a), et eksamensbevis i henhold til artikkel 1 bokstav b), eller et utdanningsbevis eller kvalifikasjonsbevis i henhold til artikkel 3 f\u00f8rste ledd bokstav b), artikkel 5 f\u00f8rste ledd bokstav b) eller artikkel 9, bare p\u00e5 de vilk\u00e5r som er fastsatt i dette direktiv, s\u00e6rlig i artikkel 3, 4 og 5. Artikkel Vertsstaten skal, som bevis p\u00e5 at vilk\u00e5rene nevnt i artikkel 3 til 9 er oppfylt, godta de bekreftelser og dokumenter som er utstedt av vedkommende myndigheter i medlemsstatene og som vedkommende person skal fremlegge til st\u00f8tte for sin s\u00f8knad om tillatelse til \u00e5 ut\u00f8ve det aktuelle yrket. 2. En s\u00f8knad om tillatelse til \u00e5 ut\u00f8ve et lovregulert yrke skal behandles s\u00e5 raskt som mulig, og resultatet skal meddeles i et begrunnet vedtak fra vedkommende myndighet i vertsstaten senest fire m\u00e5neder etter at alle dokumentene ang\u00e5ende vedkommende person er fremlagt. Vedtaket eller manglende vedtak kan bringes inn for domstolen i henhold til internrettslige bestemmelser. KAPITTEL VIII Fremgangsm\u00e5te ved koordinering Artikkel Medlemsstatene skal innen fristen fastsatt i artikkel 17 utpeke vedkommende myndigheter som er bemyndiget til \u00e5 motta s\u00f8knadene og gj\u00f8re vedtakene nevnt i dette direktiv. De skal underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette. 2. Hver medlemsstat skal utpeke en person som er ansvarlig for \u00e5 koordinere virksomheten til myndighetene nevnt i nr. 1, og skal underette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette. Vedkommendes oppgave skal v\u00e6re \u00e5 fremme en ensartet gjennomf\u00f8ring av dette direktiv for alle aktuelle yrker. Koordinatoren skal v\u00e6re medlem av koordineringsgruppen opprettet i henhold til artikkel 9 nr. 2 i direktiv 89/48/E\u00d8F, med en representant for Kommisjonen som leder. Koordineringsgruppen opprettet i henhold til den nevnte bestemmelse i direktiv 89/48/E\u00d8F skal ogs\u00e5 ha som oppgave: -\u00e5 lette gjennomf\u00f8ringen av dette direktiv, -\u00e5 samle inn alle opplysninger som er relevante for gjennomf\u00f8ringen av dette direktiv i medlemsstatene, s\u00e6rlig slike opplysninger som kan benyttes ved utarbeidelsen av en oversiktsliste over lovregulerte yrker, og slike som kan avdekke ulikheter ved de kvalifikasjonsbevis som utstedes i medlemsstatene og som kan v\u00e6re til hjelp for vedkommende myndigheter i medlemsstatene ved vurderingen av om vesentlige ulikheter eksisterer. Gruppen kan r\u00e5dsp\u00f8rres av Kommisjonen om eventuelle endringer i den foreliggende ordningen. 3. Medlemsstatene skal treffe tiltak for \u00e5 fremskaffe de n\u00f8dvendige opplysninger om godkjenning av diplomer og eksamensbevis og om andre vilk\u00e5r for adgang til lovregulerte yrker innen dette direktivs ramme. For \u00e5 utf\u00f8re denne oppgaven kan de dra nytte av de eksisterende informasjonsnett og eventuelt relevante yrkesforeninger eller yrkesorganisasjoner. Kommisjonen skal ta de n\u00f8dvendige initiativ for \u00e5 sikre at utvekslingen av n\u00f8dvendige opplysninger blir utvidet og samordnet. KAPITTEL IX\n\n\n\n14 Fremgangsm\u00e5te n\u00e5r det gj\u00f8res unntak med hensyn til s\u00f8kerens rett til \u00e5 velge mellom pr\u00f8veperiode og egnethetspr\u00f8ve Artikkel Dersom en medlemsstat i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav b) annet ledd annet punktum, artikkel 5 tredje ledd eller artikkel 7 bokstav a) annet ledd annet punktum, har til hensikt \u00e5 frata s\u00f8kere retten til \u00e5 velge mellom en pr\u00f8veperiode og en egnethetspr\u00f8ve, skal den umiddelbart oversende Kommisjonen et utkast til den aktuelle bestemmelsen. Den skal samtidig opplyse Kommisjonen om grunnene til at det er n\u00f8dvendig \u00e5 vedta en slik bestemmelse. Kommisjonen skal umiddelbart underrette de andre medlemsstatene om utkastet; den kan ogs\u00e5 r\u00e5dsp\u00f8rre koordineringsgruppen nevnt i artikkel 13 nr. 2 om utkastet. 2. Med forbehold for Kommisjonens og de \u00f8vrige medlemsstaters mulighet til \u00e5 avgi kommentarer til utkastet, kan medlemsstaten vedta bestemmelsen bare dersom Kommisjonen ikke har reist innsigelse mot den i vedtaks form innen tre m\u00e5neder. 3. Etter anmodning fra en medlemsstat eller fra Kommisjonen skal medlemsstatene umiddelbart oversende den endelige teksten til en bestemmelse som f\u00f8lger av anvendelsen av denne artikkel. KAPITTEL X Fremgangsm\u00e5te ved endringer i vedlegg C og D Artikkel Listene over visse typer utdanning med s\u00e6regen struktur som finnes i vedlegg C og D, kan endres p\u00e5 grunnlag av en begrunnet anmodning til Kommisjonen fra en av de ber\u00f8rte medlemsstater. Alle relevante opplysninger, s\u00e6rlig teksten til relevante internrettslige bestemmelser, skal f\u00f8lge med anmodningen. Den medlemsstat som kommer med anmodningen, skal ogs\u00e5 underrette de andre medlemsstatene. 2. Kommisjonen skal n\u00f8ye sette seg inn i vedkommende utdanning og i de former for utdanning som kreves i de andre medlemsstatene. Den skal s\u00e6rlig unders\u00f8ke om det kvalifikasjonsbevis som oppn\u00e5s gjennom vedkommende utdanning, sikrer innehaveren: -en yrkeskompetansegivende utdanning p\u00e5 niv\u00e5 med den postgymnasiale utdanning nevt under i) i artikkel 1 bokstav a) f\u00f8rste ledd annet strekpunkt, -tilsvarende ansvar og oppgaver 3. Kommisjonen skal bist\u00e5s av en komit\u00e9 sammensatt av representaner for medlemsstatene og ledet av representanten for Kommisjonen. 4. Kommisjonens representant skal fremlegge for komiteen et utkast til tiltak som skal treffes. Komiteen skal uttale seg om utkastet innen en frist formannen kan fastsette etter hvor mye saken haster. Uttalelsen skal avgis med det flertall som er fastsatt i traktatens artikkel 148 nr. 2 for beslutninger som R\u00e5det skal treffe etter forslag fra Kommisjonen. Ved avstemning i komiteen skal stemmene avgitt av medlemsstatenes representanter ha vekt som fastsatt i nevnte artikkel. Formannen skal ikke avgi stemme. 5. Kommisjonen skal vedta tiltak som umiddelbart f\u00e5r anvendelse. Dersom tiltakene ikke er i samsvar med komiteens uttalelse, skal Kommisjonen imidlertid straks underrette R\u00e5det om disse tiltakene. I slike tilfeller skal Kommisjonen vente to m\u00e5neder med \u00e5 gjennomf\u00f8re de tiltak den har vedtatt. 6. R\u00e5det kan med kvalifisert flertall treffe en annen beslutning innenfor fristen nevnt i nr. 5.\n\n\n\n\n\n), -logoped (Logop\u00e4de/Logop\u00e4din), -ortoptist (Orthoptist(in)), -offentlig godkjent barnepedagog (Staatlich anerkannte(r) Erzieher(in)), -offentlig godkjent spesialpedagog\")\n\n20 med en samlet utdanningstid p\u00e5 14 \u00e5r, hvorav minst fem \u00e5rs utdanning innenfor en strukturert utdanningsordning, delvis ervervet i et foretak og delvis ved en fagskole, avsluttet med en eksamen som m\u00e5 best\u00e5s for \u00e5 kunne praktisere et h\u00e5ndverksfag enten som selvstendig n\u00e6ringsdrivende eller som l\u00f8nnsmottaker med et tilsvarende ansvarsniv\u00e5. 3. Maritime yrker a)sj\u00f8transport I Danmark -skipsf\u00f8rer (skibsf\u00f8rer), -f\u00f8rstestyrmann (overstyrmand), -enestyrmann, vakthavende styrmann (enestyrmand, vagthavende styrmand), -vakthavende styrmann (vagthavende styrmand), -maskinsjef (maskinchef), -f\u00f8rstemaskinist (1. maskinmester), -f\u00f8rstemaskinist/vakthavende maskinist (1. maskinmester/vagthavende maskinmester). I Tyskland -kaptein, stort kystfart\u00f8y (Kapit\u00e4n AM), -kaptein, kystfart\u00f8y (Kapit\u00e4n AK), -styrmann, stort kystfart\u00f8y (Nautischer Schiffsoffizier AMW), -styrmann, kystfart\u00f8y (Nautischer Schiffsoffizier AKW), -maskinsjef, grad C (Schiffsbetriebstechniker CT - Leiter von Maschinenanlagen), -f\u00f8rstemaskinist, grad C (Schiffsmaschinist CMa - Leiter von Maschinenanlagen), -maskinist, grad C (Schiffsbetriebstechniker CTW), -f\u00f8rstemaskinist, grad C - eneste maskinoffiser (Schiffsmaschinist CMaW - Technischer Alleinoffizier). I Italia -styrmann (ufficiale di coperta), -maskinist (ufficiale di macchina), I Nederland -f\u00f8rstestyrmann (kystfart\u00f8y) (med tilleggsutdanning) \\[stuurman kleine handelsvaart (met aanvulling)\\], -maskinist p\u00e5 kystfart\u00f8y (med diplom) (diploma motordrijver), som inneb\u00e6rer f\u00f8lgende utdanning: -i Danmark, ni \u00e5rs grunnskole etterfulgt av 17 til 36 m\u00e5neders grunnleggende yrkesutdanning og/eller fartstid, supplert med:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f321b5b-bf24-4024-8568-4e9f737c7a8c"}
+{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2011/01/barnembler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:17Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 9. januar 2011\n\n### Barnem\u00f8bler\n\n\n\n  \n\u00a0Bord og stol i lys rosa fra Honning og Flora. De var s\u00e5 snille og sendte dette i posten til meg i fjor h\u00f8st. Det har st\u00e5tt lagret lenge p\u00e5 loftet f\u00f8r det endelig kunne bli lagt under juletreet. Min datter ble veldig glad men sa; \u00c5\u00c5\u00c5 en hvit stol og bord\\! Jeg; nei den er rosa? Vi ble ikke enige. Hun viste meg det hun mente var rosa og den var mye m\u00f8rkere p\u00e5 farge. Greit, det er lys rosa da.. mye hvitt i. Hun skal ha dette settet p\u00e5 rommet sitt, men forel\u00f8big st\u00e5r det i stuen.\n\n  \n\n\n  \nStolen brukes flittig rundt omkring, men det er vanskelig for henne \u00e5 sitte og putle med noe i fred og ro ved dette bordet. Lillebror kan v\u00e6re ganske s\u00e5 invaderene.\n\n  \n\n\n\n\u00a0Gave fra en god tante, en gammel barnestol til dukken\n\n  \n\n\n  \nIdag er det umulig \u00e5 ferdes ute. Regn og klink is. Sukk... denne vinteren f\u00f8les allerede laaaaaaang. Vinteren kom i oktober og har v\u00e6rt kald og ganske hissig siden.\n\n  \nGod s\u00f8ndag\\!\\! \n\n12:23           \n\n#### 18 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Elin med Draumesidene9. januar 2011 kl. 12:32\n    \n    Hei\\! Har g\u00e5tt gjennom alt p\u00e5 nettbutikken til Honning og Flora sist veke, i alle fall nesten ;) Er s\u00e5 mykje fint\\!\\!\\! Dette m\u00f8blementet var ei prinsesse verdig\\! Rosa, eller ikkje... H\u00e5per isen forsvinn slik at dokke kan g\u00e5 ut p\u00e5 tur\\! Her er det fint i dag, nesten bl\u00e5 himmel.  \n      \n    Nyt s\u00f8ndagen\\!  \n    Klem E\n    \n2.  \n    \n    Lobelia-damen9. januar 2011 kl. 13:13\n    \n    \u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 S\u00c5 FIE TING\\!\\!\\!\\! S\u00f8strene sisters sl\u00e5r til igjen :-)  \n      \n    Klem W.  \n      \n    PS\\! Herlig v\u00e6r...ha ha ha\n    \n3.  \n    \n    Janniche9. januar 2011 kl. 13:21\n    \n    S\u00f8te m\u00f8bler\\*\\*\\*  \n    Vil ha v\u00e5r N\u00c5\\!\\!\\! Trist v\u00e6r i dag, ja:(  \n    Men \u00f8nsker deg allikevel en god s\u00f8ndag\\!  \n      \n    Janni  \n    Duse Pasteller\n    \n4.  \n    \n    Landcharm9. januar 2011 kl. 13:32\n    \n    Et s\u00f8tt barnesett. \u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag videre\\!\n    \n5.  \n    \n    \\-Mia-9. januar 2011 kl. 14:09\n    \n    Fantastisk nydelig barnesett\\!\\! :-) Ha en super dag\\! Klem\n    \n6.  \n    \n    RosMari9. januar 2011 kl. 14:19\n    \n    Det var s\u00f8te m\u00f8bler for en liten prinsesse. Jeg hadde veldig sans for barnestolen til dukken ogs\u00e5. Ha en fortastt fin s\u00f8ndag - innomhus, for her i Bergen er det umulig og ferdes ute idag...\n    \n7.  \n    \n    blomsterpikensblog9. januar 2011 kl. 14:50\n    \n    Uff ja, jeg blir gal av dette ufyselige v\u00e6ret. Virker som om vinteren har vart i uendelig tid.  \n      \n    Ha en fin s\u00f8ndag\\!\n    \n    SvarSlett\n\n8.  \n    \n    Jennys fire vegger9. januar 2011 kl. 15:58\n    \n    S\u00e5 skj\u00f8nne m\u00f8bler\\! :o) Og jeg ser at de er rosa, hihi...  \n      \n    Her regner det ogs\u00e5 og det er s\u00e5peglatt\\! Hatt en del morsomt \u00e5 se p\u00e5 i bakken utenfor vinduet i dag, ja. :-D  \n      \n    Ha en fin ettermiddag og kveld videre\\!  \n    Klem Jenny\n    \n9.  \n    \n    Sussi / Sussinghurst9. januar 2011 kl. 16:28\n    \n    Det er vel nok nogle fine m\u00f8bler - der kan vist blive tegnet mange fine prinsessetegninger ved det bord. God forn\u00f8jelse til den lille prinsesse.\n    \n10. \n    \n    Hulda9. januar 2011 kl. 16:45\n    \n    Skj\u00f8nner at hun ble glad for dette\\! Virkelig skj\u00f8nne, sm\u00e5 m\u00f8bler. :)\n    \n11. \n    \n    Lille vildand9. januar 2011 kl. 17:07\n    \n    Tenk \u00e5 f\u00e5 helt egne m\u00f8bler i lyserosa\\!  \n    En sm\u00e5pikes dr\u00f8m\\!\\!\\!\\!\n    \n12. \n    \n    Mitt hvite hus9. januar 2011 kl. 19:14\n    \n    Skj\u00f8nne barne m\u00f8bler.. skj\u00f8nner godt hun liker \u00e5 sitte der \u00e5 kose seg =))  \n      \n    klemmer =))\n    \n13. \n    \n    Pink lady9. januar 2011 kl. 19:18\n    \n    S\u00e5 fine m\u00f8bler til jenta di\\!\\!  \n      \n    Jeg sitter i stua og h\u00f8rer p\u00e5 DET regnv\u00e6ret\\! Godt man ikke m\u00e5 ut i slikt v\u00e6r..  \n      \n    Klem Pink lady\n    \n14. \n    \n    Livy9. januar 2011 kl. 21:35\n    \n    S\u00e5 utrolig fint bord og stol\\!\\! Kan tenke meg at hun koser seg med det :)  \n      \n    \u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndagskveld\\! Klem fra Livy\n    \n15. \n    \n    Huset i Lunden9. januar 2011 kl. 21:57\n    \n    \u00c5, for en heldig liten jente\\! Kjempefine m\u00f8bler hun fikk seg til jul\\! S\u00e5 kjedelig med s\u00e5nt v\u00e6r p\u00e5 en s\u00f8ndag... Her har det v\u00e6rt litt mildere i dag, noe som resulterte i kram sn\u00f8 og ikke mindre enn ni sn\u00f8menn utenfor inngangsd\u00f8ren. Det gikk hardt ut over gulrotbeholdningen...  \n      \n    Mona\n    \n16. \n    \n    Trefemtien9. januar 2011 kl. 23:43\n    \n    Heldige s\u00f8tnosen som har s\u00e5 fine ting:)  \n    Jeg har tre stk barn som sover p\u00e5 Jens sitt rom, rimelig trangt... Men alle er lykkelige over \u00e5 endelig ha kommet hjem:)\n    \n17. \n    \n    Anne11. januar 2011 kl. 01:46\n    \n    herlige m\u00f8bler\\!  \n    syns det er s\u00e5 rart at jeg ikke har f\u00e5tt oppdatering p\u00e5 bloggrollen fra din blogg, s\u00e5 fant jeg ut at jeg ikke hadde lagt meg til som f\u00f8lger\\!\\! Noe jeg syns var veldig rart, for jeg er jo innom her st\u00f8tt og stadig. Fra n\u00e5 av er jeg alts\u00e5 herved en trofast f\u00f8lger :-) \\<3\n    \n18. \n    \n    Loppisliv11. januar 2011 kl. 13:00\n    \n    S\u00e5 himla gulligt barnm\u00f6bel set i s\u00f6taste ljusrosa, hur gulligt som helst\\!\\! Kraaam Paula\n    \n    \n\nBildene tilh\u00f8rer blogginnehaver  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52a18abd-71ab-4abe-937f-f625ea9dfefa"}
+{"url": "http://info.blogg.no/m_032010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:01Z", "text": "# Hvordan vil DU at BloggCamp 2010 skal v\u0107re?\n\n13.03.2010 kl.12:59  \nSkrevet av blogg.no \n\n**I \u013ar kommer blogg.no til \u013a v\u0107re med \u013a arrangere BloggCamp, og i den forbindelse har vi lyst til \u013a h\u0159re fra dere hva dere har lyst til \u013a oppleve i helgen 25-28 juni.**  \n  \nBloggCamp vil bli avholdt i Kristiansand og det er 18 \u013ars aldersgrense.  \n  \nKlikk her for \u013a komme med tips til foredragsholdere og workshops.\n\n# St\u0159ttekonsert for de jordskjelvrammede i Chile\\!\n\n12.03.2010 kl.20:11  \nSkrevet av blogg.no \n\n**Vi i blogg.no sender alle v\u013are tanker til de som er rammet i Chile og deres familie og \u0159nsker \u013a informere om at det blir avhold st\u0159ttekonsert l\u0159rdag 13. mars mellom kl.19 og 22.**  \n  \n  \n  \nSt\u0159ttekonsert for jordskjelvofrene i Chile avholdes p\u013a Oslo Kongressenter (Folkets Hus). Og p\u013a scenen vil du finne store norske artister som Silje Nergaard, Didrik Solli-Tangen, El Axel, Trio medi\u0107val, Tomine Harket, Pumba, Tshawe fra Madcon, Tommy Tee, Son of Light, Monica Pilar, Wild Water, Folklor Chileno og Cre-8. Vi venter ogs\u013a p\u013a bekreftelse fra andre store, profilerte navn.Inntektene fra konserten og Alle for Chiles innsamlingsaksjon g\u013ar uavkortet til den anerkjente frivillige organisasjonen Un Techo para Chile (?Et hustak til Chile?) til bygging av husv\u0107re for hjeml\u0159se etter jordskjelvet (info p\u013a engelsk her ). Det vil bli direkteoverf\u0159ring med representanter fra Un Techo para Chile under konserten.  \n  \nBilletter kan kj\u0159pes via Billettservice, eller fra kl. 12 i Folkets Hus selve konsertdagen. Publikum kan selv velge om de vil betale 300, 500 eller 1000 kr for billettene.\n\n# Hjelp oss \u013a bli bedre\n\n09.03.2010 kl.14:51  \n**Vi kj\u0159rer i disse dager en sp\u0159rreunders\u0159kelse i forbindelse med kommersiell blogging for \u013a bli flinkere til \u013a tilpasse tjenestene v\u013ar til dere.**\n\n  \n# Oppdateringer i kontrollpanelet\n\n**I g\u013ar ble det gjort noen sm\u013a oppdateringer i kontrollpanelet. Som f\u0159lge av disse, kan noen av dere oppleve \u013a ikke vises p\u013a forsiden v\u013ar eller at dere ikke kan finne bloggen deres via s\u0159kemotorer.**  \n  \n\n  \n  \n\nHos noen av dere vil de to nederste valgene v\u0107re huket av. Dere kan enkelt endre dette ved \u013a trykke p\u013a dem og deretter velge \"Lagre innstillinger\".  \n  \nVed \u013a gj\u0159re dette, vil dere vises p\u013a forsiden av blogg.no og dere vil kunne finne bloggen deres i s\u0159kemotorer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f5457ab-1cce-404c-b590-72baf0f30b8b"}
+{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2014/09/hvit-som-sn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:48Z", "text": "## fredag 12. september 2014\n\n### Hvit som sn\u00f8\\!\n\n\n\n  \nHei alle sammen\\!\n\nUkens tema hos Live & Love Crafts er \"white as snow\" og mitt bidrag denne uka er en hvit boks pyntet kun med hvitt.\n\n  \n\n\n  \nSelve boksen er laget av hvit Bazill og er pyntet med en bred, hvit blonde.\n\nLokket har f\u00e5tt hvit blonde med perler rundt kanten og p\u00e5 toppen av lokket har jeg dekorert med hjemmesydde blondeblomster, perler, blomster og en engel.\n\n  \n\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en flott weekend\\!\n\n Lagt inn av  \n\n08:39              \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\nPlony sa...\n\nI love this\\!\\!\\!\\!\\! So romantic and sweet......Gorgeous.  \nHugs Plony\n\n 12. september 2014 kl. 18:46    \n\n\n\n\n\nSandra Mathis sa...\n\nHelt ljuvligt som \u00e4ngeln ligger nedb\u00e4ddad bland spets och p\u00e4rlor.  \n  \nKram, Sandy  \nOwner & Operator @Live & Love Crafts  \n\n 23. september 2014 kl. 11:39    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd1f68f6-7deb-478a-865f-1c5b0dcba10d"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/8211-her-er-det-godt-a-vare-barn/19.6731", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:11Z", "text": "## \u2013 Her er det godt \u00e5 v\u00e6re barn\n\n\n\nTrine Urholt.\n\nBergtunet barnehage har blitt en av byens beste, mener \u00abbarnehagebyr\u00e5d\u00bb Torger \u00d8degaard.\n\nTekst:  \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n07.12.2009 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n07.12.2009 kl 12:16\n\nBERG: Tirsdag i forrige uke markerte byr\u00e5den den offisielle \u00e5pningen av barnehagen, som har v\u00e6rt i drift i hovedbygget p\u00e5 Berg g\u00e5rd siden august i \u00e5r.  \n  \n\u2014 Dette har blitt en av de fineste barnehagene vi har, med en fantastisk beliggenhet. Her er det godt \u00e5 v\u00e6re barn, sier utdanningsbyr\u00e5d Torger \u00d8degaard (H).  \n  \n\u2014 Her tar vi vare p\u00e5 et historisk interessant sted, gjennom bruk, sier byr\u00e5den og viser til de historiske funnene som er gjort p\u00e5 stedet i forbindelse med bygging av barnehagen. I sommer fant arkeologer rester etter bosettinger p\u00e5 Berg, muligens s\u00e5 langt tilbake som fra jern- eller middelalderen. De arkeologiske unders\u00f8kelsene er ikke helt avsluttet.  \n  \n**SE BILDER FRA BERGTUNET BARNEHAGE HER\\!**Flinkest i byen\n\nDe siste fem \u00e5rene har Nordre Aker f\u00e5tt cirka 1000 nye barnehageplasser.  \n  \n\u2014 Nordre Aker er en av de aller flinkeste bydelene til \u00e5 bygge barnehager. Det er mange barn i bydelen, grunnen til det er jo at Nordre Aker er et godt sted \u00e5 leve, sier \u00d8degaard, som ber\u00f8mmer bydelen for \u00e5 tenke l\u00f8sningsorientert n\u00e5r det gjelder barnehagebygging.  \n  \n\u2014 *Hva vil du si til dem som synes det har v\u00e6rt for stort fokus p\u00e5 nye barnehager de siste \u00e5rene?*  \n  \n\u2014 Oslo opplever en historisk befolkningsvekst, og vi m\u00e5 fortsatt bygge barnehager i \u00e5rene fremover. Og det er ikke bare foreldre som er opptatt av barnehager, ogs\u00e5 mange besteforeldre synes dette er viktig sier \u00d8degaard.\n\nForn\u00f8yde foreldre\n\nMed blandede aldersgrupper har Bergtunet barnehage kapasitet p\u00e5 168 barn p\u00e5 det meste, dersom barna er store, if\u00f8lge styrer Trine Urholt. I dag g\u00e5r det 100 barn i den nye barnehagen, de fleste er sm\u00e5.  \n  \nInteressen for barnehagen har v\u00e6rt stor, b\u00e5de fra foreldre og de som har \u00f8nsket \u00e5 jobbe der. Urholt har f\u00e5tt fylt alle f\u00f8rskolel\u00e6rerstillingene i barnehagen, noe som ikke er en selvf\u00f8lge i Oslo i dag.  \n  \nDet er \u00c5se Helene M\u00f8rk med s\u00f8nnen Mats (2 \u00bd) og Laila Ulstein med datteren Laura (2) forn\u00f8yde med.  \n  \n\u2014 Det er veldig imponerende. I tillegg er det fint at de har s\u00e5 mange fine fellesarealer, sier M\u00f8rk.  \n  \nBarnehagen har f\u00e5tt dramarom, gymrom, kunstverksted, et spr\u00e5k og matterom og et sanserom der barna kan utfolde seg kreativt.  \n  \n**SE BILDER FRA BERGTUNET BARNEHAGE HER\\!**  \n  \nDe to m\u00f8drene savner likevel mer lekeapparater ute.  \n  \n\u2014 Det er en ulempe. Men det kommer vel til v\u00e5ren. N\u00e5r de f\u00e5r orden p\u00e5 det blir det nok helt perfekt, sier de to.\n\nRekordtid\n\nAt uteomr\u00e5det vil ble mer bearbeidet etter hvert, bekrefter Gry Dalberg fra Lerche Arkitekter AS. Uteplassen vil ikke bli en tradisjonell lekeplass, men anlagt som en historisk hage, med blant annet \u00ablabyrintbusker\u00bb.  \n  \nBarnehagen sto ferdig p\u00e5 rekordtid. Bare tre m\u00e5neder tok det \u00e5 f\u00e5 bygningen innflytningsklar.  \n  \n\u2014 Det har v\u00e6rt en intens periode, men med godt samarbeid mellom bruker og entrepren\u00f8r. Vi har sett p\u00e5 hva vi har kunnet gj\u00f8re uten for store inngrep, og hva vi har kunnet bruke av det som allerede har v\u00e6rt her, sier Dalberg.  \n  \nBarnehagen er etablert i lokalene der blant annet Cerebral parese-foreningen og helsestasjonen tidligere holdt til. Barnehagen har f\u00e5tt et r\u00f8ft, men lyst preg innvendig, mener Dalberg.  \n  \nHun understreker at barnehagen bare har driftstillatelse midlertidig i tre \u00e5r, men at h\u00e5pet er at den skal bli permanent. Viser driften seg tilfredsstillende vil den dessuten kunne utvides med 90 nye plasser.  \n  \nIf\u00f8lge Omsorgsbygg tar Bergtunet barnehage opp cirka 5000 kvadratmeter av i alt om lag 8000 kvadratmeter av det tidligere omtalte \u00abhovedb\u00f8let\u00bb p\u00e5 Berg g\u00e5rd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1760c03-514d-4ecd-8bb7-cf1da72cf199"}
+{"url": "http://docplayer.me/2585365-Gardshandel-som-innkjopsaktivitet-og-fritidsopplevelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:19Z", "text": "# G\u00e5rdshandel som innkj\u00f8psaktivitet og fritidsopplevelse\n\n5 G\u00e5rdshandel som innkj\u00f8psaktivitet og fritidsopplevelse av Gunnar Vitters\u00f8 og Alexander Schj\u00f8ll 2010 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Postboks 4682 Nydalen, 0405 Oslo\n\n\n\n6 4 G\u00e5rdshandel som innkj\u00f8psaktivitet og fritidsopplevelse\n\n\n\n7 Forord Form\u00e5let med denne rapporten er \u00e5 unders\u00f8ke omfanget og betydningen av g\u00e5rdsmat og g\u00e5rdshandel som et tilbud til forbrukere og ferierende turister i Norge. Rapporten diskuterer spesielt hvordan g\u00e5rdshandel inng\u00e5r som del av turisters fritidsopplevelser, samt betydningen av g\u00e5rdshandel som en alternativ innkj\u00f8pskanal for lokale matprodukter. Rapporten er del av prosjektet Recreational consumption as a market for farm based food and tourism businesses med form\u00e5l om \u00e5 studere hvordan fritidsforbruk kan bidra til b\u00e6rekraftig utvikling av bygdeturisme og g\u00e5rdsmat. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsr\u00e5ds program Natur og n\u00e6ring, og er et samarbeid mellom Statens institutt for forbruksforskning, bransjeorganisasjonen Hanen (tidligere Norsk Bygdeturisme og Gardsmat) og Norsk institutt for landbruks\u00f8konomisk forskning. Ingun Grimstad Klepp ved SIFO er prosjektleder. G\u00e5rdsmat og bygdeturisme er i de senere \u00e5r, blant annet gjennom utviklingsprogrammet Gr\u00f8nt reiseliv, fokusert som et satsingsomr\u00e5de for utvikling av reiselivet i Norge. Det er imidlertid liten kunnskap om markedet for g\u00e5rdshandel. Det vil si hvem kundene er og hvorfor de opps\u00f8ker g\u00e5rdsutsalg. Den vanligste ferieformen i Norge er hytteturisme eller bes\u00f8k til slekt og venner. Disse sesongturistene representerer f\u00f8lgelig et potensielt viktig marked for utviklingen av sm\u00e5skala landbruksbaserte bygden\u00e6ringer. En antagelse i prosjektet er at turisters erfaringer med landbruk, mat og tjenester i omr\u00e5det som bes\u00f8kes, kan gi et grunnlag for en generell endret oppmerksomhet og praksis overfor produkter med lokal opprinnelse. Denne rapporten bygger i hovedsak p\u00e5 resultater fra en kundeunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt i et utvalg g\u00e5rdsutsalg sommeren og h\u00f8sten Rapporten presenterer dessuten data fra en landsrepresentativ survey foretatt ved SIFO h\u00f8sten Gunnar Vitters\u00f8 har v\u00e6rt ansvarlig for gjennomf\u00f8ringen av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen og skrevet hoveddelen av rapporten. Alexander Schj\u00f8ll har bidratt med tabell- og figuranalyser samt ansvar for avsnitt 2.4 om representativitet. Bildene i rapporten er tatt av Gunnar Vitters\u00f8, og vi vil presisere at de n\u00f8dvendigvis ikke er hentet fra g\u00e5rdsutsalgene som deltok i unders\u00f8kelsen. Vi vil rette en stor takk til g\u00e5rdsutsalgene som er med i unders\u00f8kelsen. Deres medvirkning var avgj\u00f8rende for innsamlingen av datamaterialet. Vi vil takke Hanen ved Sunni Gr\u00f8ndahl Aamodt og Tove Raastad Breien for godt samarbeid om gjennomf\u00f8ringen av unders\u00f8kelsen. En spesiell takk til Ane Christine Engh ved SIFO som har punchet datamaterialet og Per Arne Tufte og Virginie Amilien for verdifulle kommentarer til rapporten. Oslo, , Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)\n\n\n\n8 6 G\u00e5rdshandel som innkj\u00f8psaktivitet og fritidsopplevelse\n\n\n\n\n\n11 Sammendrag Form\u00e5let med denne rapporten er \u00e5 unders\u00f8ke omfanget og betydningen av g\u00e5rdsmat og g\u00e5rdshandel som et tilbud til lokale kunder og ferierende turister i Norge. Rapporten diskuterer spesielt hvordan g\u00e5rdshandel inng\u00e5r som del av turisters fritidsopplevelser, samt betydningen av g\u00e5rdshandel som en alternativ innkj\u00f8pskanal for lokale matprodukter. Generelt er det liten kunnskap om denne form for handel i Norge, og rapporten belyser hvem g\u00e5rdsmatkundene er, hvorfor de velger \u00e5 handle i g\u00e5rdsutsalg, hvordan de vurderer dette tilbudet samt i hvilke sammenhenger disse produktene brukes. En annen m\u00e5lsetting med rapporten er \u00e5 belyse kulturelle og sosiale sider ved g\u00e5rdshandel som del av folks fritids- og dagligliv. Koblingen mat og reiseliv har v\u00e6rt et satsingsomr\u00e5de for Landbruks- og matdepartementets verdiskapingsprogram de siste ti \u00e5rene, og i den nye nasjonale reiselivsstrategien st\u00e5r opplevelser knyttet til mat sentral. Denne satsingen er blant annet begrunnet med et m\u00e5l om \u00e5 styrke inntektsgrunnlaget p\u00e5 det enkelte g\u00e5rdsbruk samt \u00e5 utvikle bygdeturismen i Norge. Reislivsn\u00e6ringen har lenge v\u00e6rt opptatt av \u00e5 markedsf\u00f8re norsk natur og kulturlandskap, men i f\u00f8lge N\u00e6rings- og handelsdepartementets nasjonale strategi for reiselivsn\u00e6ringen er dette ikke lenger tilstrekkelig for \u00e5 m\u00f8te dagens krav til et attraktivt reiseliv. Markedsf\u00f8ringen m\u00e5 ogs\u00e5 knyttes til verdifulle opplevelser. Opplevelser knyttet til g\u00e5rdsturisme, norsk og lokal mat er i denne sammenheng betraktet som en sentral del av denne reiselivssatsingen. Denne rapporten bygger i hovedsak p\u00e5 resultater fra en kundeunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt i et utvalg g\u00e5rdsutsalg sommeren og h\u00f8sten Unders\u00f8kelsen kartlegger p\u00e5 bred basis kundenes bakgrunn, hvorfor de opps\u00f8ker g\u00e5rdsutsalg og hvordan de vurderer ulike sider ved g\u00e5rdshandel. Rapporten presenterer dessuten data fra en landsrepresentativ survey foretatt ved SIFO h\u00f8sten Disse dataene bygger p\u00e5 et mer avgrenset sett av sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til om man handler i g\u00e5rdsutsalg og hvem som opps\u00f8ker g\u00e5rdsutsalg. I samarbeid med bransjeorganisasjonen Hanen, tidligere Norsk Bygdeturisme og Gardsmat (NBG), ble det gjennomf\u00f8rt en kundeunders\u00f8kelse i ti g\u00e5rdsutsalg spredt geografisk over store deler av Norge. I alt 251 kunder besvarte unders\u00f8kelsen som bestod av et skjema med 23 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til handel og bes\u00f8k i g\u00e5rdsutsalg. Utsalgene representerte et mangfold av produkter og tilbud, og er i rapporten kategorisert etter hovedprodukter i utsalget: gr\u00f8nnsaker, ost, andre spesialiteter og matservering. Utsalgene drev ogs\u00e5 i varierende grad med husflidsprodukter, hytteutleie, guidede turer, catering, selvplukk m.m. Utsalgene henvendte seg i varierende grad til dagsturister som hadde dette som reisens viktigste m\u00e5l, tilfeldige turister p\u00e5 gjennomreise, hytte-/campingturister i omr\u00e5det og lokale kunder. Utsalgene er valgt ut p\u00e5 bakgrunn av geografisk beliggenhet og variasjon i tilbud av produkter og aktiviteter, men er ikke statistisk representativt for g\u00e5rdsutsalg generelt i Norge. Respondentene i utvalget er stort sett selvrekrutterte og representerer f\u00f8lgelig heller ikke norske g\u00e5rdskunder som s\u00e5dan. Som et supplement til kundeunders\u00f8kelsen har vi hentet data fra SIFO-surveyen, som er basert p\u00e5 et representativt utvalg av voksne personer i Norge.\n\n\n\n12 10 G\u00e5rdshandel som innkj\u00f8psaktivitet og fritidsopplevelse Rapportens tittel G\u00e5rdshandel som matinnkj\u00f8p og fritidsopplevelse viser til at g\u00e5rdshandel er en sammensatt aktivitet som b\u00e5de inkluderer et nytteaspekt knyttet til det ordin\u00e6re, daglige matforbruket og et rekreasjonsaspekt knyttet til opplevelser og fritid. I denne rapporten har vi f\u00f8lgelig kartlagt ulike motiver kundene har for \u00e5 opps\u00f8ke g\u00e5rdsutsalgene med hensyn til g\u00e5rdshandel som en spesiell opplevelse og til g\u00e5rdshandel som en alternativ innkj\u00f8psaktivitet. I rapporten diskuteres n\u00e6rmere hvordan vi mer teoretisk skiller mellom disse aktivitetene og hensiktsmessigheten av \u00e5 gj\u00f8re et slikt skille. Fritid eller turisme betyr \u00e5 bryte med daglige rutiner og skape opplevelser som en kontrast til hverdagslivet. Selv en liten tur til n\u00e6rmeste g\u00e5rdsutsalg for \u00e5 kj\u00f8pe ferske egg en l\u00f8rdag formiddag vil v\u00e6re en kontrast til det \u00e5 handle eggene p\u00e5 den lokale n\u00e6rbutikken, og kan i tr\u00e5d med denne vide definisjonen kunne betegnes som matturisme. En viktig kontrast til ordin\u00e6re matinnkj\u00f8p er at kunde og g\u00e5rdsvert fysisk m\u00f8tes p\u00e5 g\u00e5rden. I en slik situasjon oppst\u00e5r det en gjensidighet i hvordan turistene eller kundene ser p\u00e5 g\u00e5rdsverten og hvordan vertskapet ser kundenes behov. Det er denne gjensidigheten i relasjonen mellom kunde og g\u00e5rdsvert som gj\u00f8r g\u00e5rdshandel til en spesiell opplevelse. Ferie og fritid er en sentral del av nordmenns familieliv, og ferieaktiviteter som bidrar til felles opplevelser og \u00f8kt samv\u00e6r er prioritert i mange familier. I rapporten diskuteres i hvilken grad g\u00e5rdshandel kan betraktes som en slik felles (familie) aktivitet blant annet ved \u00e5 se p\u00e5 hvilke opplevelsesmessige aspekter ved g\u00e5rdsbes\u00f8ket kundene la vekt p\u00e5. Var kundene opptatt av mulighetene for \u00e5 oppleve kulturlandskapet i omr\u00e5det, samt dyr og aktiviteter p\u00e5 g\u00e5rden, eller var det f\u00f8rst og fremst det \u00e5 reise sammen og f\u00e5 en felles opplevelse som var utgangspunktet for g\u00e5rdsbes\u00f8ket? G\u00e5rdshandel som matinnkj\u00f8p er det andre fokuset i rapporten. Mens shopping gjerne ses p\u00e5 som en lystbetont aktivitet som foreg\u00e5r i fellesskap med andre, er matinnkj\u00f8p og andre daglige innkj\u00f8p i st\u00f8rre grad forbundet med plikt, rutine og noe vi foretar oss p\u00e5 egenh\u00e5nd. Ser vi p\u00e5 resultatene fra kundeunders\u00f8kelsen er det klart at g\u00e5rdshandel p\u00e5 mange m\u00e5ter m\u00e5 forst\u00e5s som en kontrast til ordin\u00e6re matinnkj\u00f8p. Men selv om dette for en stor del er en lystbetont aktivitet utelukker det ikke at ogs\u00e5 mer forpliktende, moralske og etiske hensyn kommer i betraktning p\u00e5 en slik handletur. Dette blant annet fordi matforbruk fyller ulike sosiale og kulturelle funksjoner i v\u00e5rt hverdagsliv. Resultatene viser att g\u00e5rdskundene f\u00f8rst og fremst var kvinner. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning at det i hovedsak er kvinner som foretar matinnkj\u00f8p i norske husholdninger. Gjennomsnittsalderen var ca. 50 \u00e5r og en stor andel av kundene hadde h\u00f8y utdanning. En relativt stor andel av de som svarte p\u00e5 kundeunders\u00f8kelsen hadde dessuten barn under 18 \u00e5r. Rapporten viser at g\u00e5rdskundene i st\u00f8rre grad enn befolkningen som helhet ogs\u00e5 bes\u00f8kte andre lokale markeder og handlet produkter med \u00f8kologisk- eller fair trade-merking. Rapporten viser at g\u00e5rdshandel i f\u00f8rste rekke tiltrekker forbrukere som i utgangspunktet har en spesiell interesse for mat. De etiske aspektene knyttet til milj\u00f8vennlig, \u00f8kologisk og sosialt rettferdig produksjon var viktige argumenter for \u00e5 opps\u00f8ke g\u00e5rdsutsalgene blant de mat- og milj\u00f8interesserte kundene. Det \u00e5 kj\u00f8pe stedegne og kortreiste produkter hadde en betydelig oppslutning blant respondentene og mange handlet i g\u00e5rdsutsalg ogs\u00e5 for \u00e5 st\u00f8tte opp om lokal produksjon og de lokale produsentene. Det kan tyde p\u00e5 at g\u00e5rdshandel i likhet med Bondens marked fyller et behov for lokale matprodukter som i liten grad er dekket i det ordin\u00e6re matmarkedet. Denne gruppen av mat- og milj\u00f8interesserte forbrukere er til gjengjeld sv\u00e6rt entusiastisk og sier ja takk til de aller fleste sidene ved g\u00e5rdshandel. De opplever dette b\u00e5de som en hyggelig og sosial aktivitet og et sted en f\u00e5r gode matprodukter. Dette er den trofaste kundegruppen. For g\u00e5rdsutsalg vil det videre v\u00e6re en utfordring \u00e5 tiltrekke seg nye kundegrupper som kommer p\u00e5 regelmessig basis, og som ikke kun ser p\u00e5 dette som en tilfeldig fritidsopplevelse.\n\n\n\n13 Sammendrag 11 Vi har i rapporten kartlagt ulike kundekategorier med hensyn til handlevaner og motiver for \u00e5 bes\u00f8ke utsalgene. De lokale kundene ble definert som kunder fra samme kommune som utsalget var lokalisert. Dagsturistene kom fra eget hjem beliggende utenfor kommunen, mens sesongturistene var en mer sammensatt kategori av kunder som kom fra hytte eller campingplass i n\u00e6rheten, p\u00e5 bes\u00f8k hos familie eller venner, eller hadde overnattet p\u00e5 stedet. Hytte- og campingturistene utgjorde den st\u00f8rste andelen i denne kategorien. I alt var 24 prosent av respondentene lokale kunder, mens dagsturistene og sesongturistene hver utgjorde 38 prosent av utvalget. Vi fant at kundenes interesse for mat, og til dels milj\u00f8 gjaldt uavhengig av om de var lokale, sesongturister eller dagsturister, og generelt var det sm\u00e5 forkjeller mellom kundekategoriene med hensyn til hvorfor de opps\u00f8kte g\u00e5rdsbutikker og hva maten skulle brukes til. Kundene var gjennomg\u00e5ende sv\u00e6rt forn\u00f8yde med utsalgene med hensyn til service, kvalitet, orden og hygiene, lokalisering, utvalg, skilting, \u00e5pningstider og pris. Informasjon og markedsf\u00f8ring var den faktoren som sk\u00e5ret lavest p\u00e5 kundenes tilfredshet. Familie- og vennenettverket samt skilt langs veien var de viktigste kildene til informasjon om utsalgene. Disse funnene indikerer at bedre markedsf\u00f8ring representerer en betydelig utfordring for g\u00e5rdsutsalgene. De viktigste skillene mellom kundekategoriene fant vi n\u00e5r det gjaldt betydningen av g\u00e5rdsbes\u00f8ket som en felles fritidsopplevelse. Selv om alle tre kundegruppene sa seg enige i at bes\u00f8k i et g\u00e5rdsutsalg er en hyggelig opplevelse, var det turistene som i f\u00f8rste rekke vektla dette. De lokale kundene var i st\u00f8rre grad opptatt av g\u00e5rdshandel som innkj\u00f8psaktivitet. Ved \u00e5 analysere materialet med utgangspunkt i g\u00e5rdsutsalgene fant vi p\u00e5 samme m\u00e5te som for kundekategoriene at g\u00e5rdshandel retter seg mot to typer forbruk: P\u00e5 den ene siden et hverdagsforbruk av mer ordin\u00e6re produkter og p\u00e5 den andre siden et mer ekstraordin\u00e6rt forbruk av matspesialiteter. I gr\u00f8nnsakutsalgene fant vi i st\u00f8rre grad lokale kunder, og kunder som ferierte lokalt, dvs. sesongturister som hytte- og campingturister. De hadde tilbud av produkter som benyttes i den daglige husholdningen hjemme eller p\u00e5 hytta. Den viktigste motivasjonen for \u00e5 opps\u00f8ke utsalgene var \u00e5 f\u00e5 ferske og sunne produkter. Disse produktene opplevdes ikke som spesielt dyre, muligens fordi prisen her ble m\u00e5lt opp mot kvalitet. De andre typene utsalg, dvs. med tilbud om servering, ost og andre spesialiteter, rettet seg i st\u00f8rre grad mot et turistmarked, og det ekstraordin\u00e6re knyttet til produktene og opplevelsene var viktigere. G\u00e5rdshandel kan langs noen dimensjoner sammenliknes med ordin\u00e6rt matinnkj\u00f8p som f\u00f8rst og fremst er preget av husmorens overordnete ansvar og omsorg for familien. Vi fant for eksempel at g\u00e5rdshandel var preget av kundenes \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re en best mulig handel i form av \u00e5 handle ferske, sunne varer av god kvalitet. P\u00e5 den annen side var pris i langt mindre grad et motiv for \u00e5 handle i g\u00e5rdsutsalg. Det ordin\u00e6re kom ogs\u00e5 til syne ved at ikke bare i gr\u00f8nnsakutsalgene, men ogs\u00e5 i utsalg med vekt p\u00e5 spesielle g\u00e5rdsmatprodukter, mente kundene at maten i stor grad skulle brukes til hverdags. Kundene verdsatte dessuten den direkte kontakten med g\u00e5rdsvertene. B\u00e5de kundeservice og det at g\u00e5rdsvertene kunne gi utdypende informasjon om produktet fikk h\u00f8y sk\u00e5r i v\u00e5r unders\u00f8kelse. Mange kunder fremhevet den direkte kontakten med produsenten som positivt, og g\u00e5rdshandel fremst\u00e5r for mange som en kontrast til manglende service og informasjon som kunder ellers opplever i ordin\u00e6re dagligvarebutikker. G\u00e5rdsmatprodukter markedsf\u00f8res ofte som unike og med en spesiell historie. Det eksklusive kan ogs\u00e5 forsterkes gjennom koblingen til turisme og reiseliv der et g\u00e5rdsbes\u00f8k framstilles som en ekstraordin\u00e6r opplevelse og der g\u00e5rdsmatprodukter selges som suvenirer eller gaver. Kundeunders\u00f8kelsen viser at det \u00e5 kj\u00f8pe nye og ukjente produkter og produkter som ellers ikke f\u00e5s andre steder var en viktig motivasjon for mange selv om dette ikke var h\u00f8yest prioritert blant kundene. For de fleste er ikke g\u00e5rdshandel bare en innkj\u00f8psaktivitet, og opplevelsene knyttet til g\u00e5rdsbes\u00f8ket var en sentral motivasjonsfaktor for kundene. Det \u00e5 nyte\n\n\n\n14 12 G\u00e5rdshandel som innkj\u00f8psaktivitet og fritidsopplevelse fritiden i samv\u00e6r med egne barn gjennom g\u00e5rdsbes\u00f8ket ble lagt vekt p\u00e5 av barnefamiliene i unders\u00f8kelsen. For mange av disse familiene var g\u00e5rdsbes\u00f8ket en sosial aktivitet der familien sammen reiste p\u00e5 tur, blant annet for \u00e5 oppleve dyr og andre aktiviteter p\u00e5 g\u00e5rden. G\u00e5rdshandel oppfyller for en stor grad turisters s\u00f8ken etter ekstraordin\u00e6re produkter og opplevelser. I kundeunders\u00f8kelsen stilte vi sp\u00f8rsm\u00e5let om g\u00e5rdsmaten skulle brukes til spesielle anledninger eller til hverdags. Funnene gir et noe tvetydig bilde med hensyn til hvordan kundene oppfattet g\u00e5rdsmatproduktene. P\u00e5 den ene siden var kundene, spesielt i utsalg med servering og salg av matspesialiteter, opptatt av \u00e5 handle produkter som de ikke fikk tak i p\u00e5 andre m\u00e5ter. Sunnhetsaspektet og pris ble for eksempel mindre vektlagt her sammenliknet med gr\u00f8nnsakutsalgene. Samtidig krysset mange av for at disse produktene ogs\u00e5 skulle brukes til hverdags. Gjennom markedsf\u00f8ringen av lokal mat og matkultur overfor norske forbrukere generelt og turister spesielt skapes det i offentligheten ulike bilder av norsk landbruk. Norsk mat og landbruk som rent og naturlig er ett slikt inntrykk som gis. G\u00e5rdshandel og bygdturisme har en spesiell betydning i denne sammenheng fordi forbrukeren eller turisten inviteres inn p\u00e5 tunet og med det skapes det en direkte kontakt mellom produsent og forbruker. Ved p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 \u00e5pne seg mot turistmarkedet blir landbruk og matproduksjon mer synlig ogs\u00e5 for den vanlige forbruker. Denne direkte kontakten er trolig spesielt attraktiv i en tid da mange forbrukere har et distansert forhold til matproduksjon. P\u00e5 en annen side finnes en helse- og milj\u00f8bevissthet blant mange forbrukere. Markedsf\u00f8ringen av g\u00e5rdsmat som et reiselivsprodukt kan v\u00e6re et tveegget sverd. P\u00e5 den ene siden skapes det positiv oppmerksomhet omkring lokal mat og norsk landbruk generelt, men faren er at g\u00e5rdsmat i for stor grad framst\u00e5r som eksklusive nisjeprodukter og at lokal mat dermed markedsf\u00f8res mot et begrenset marked. Den framtidige markedsf\u00f8ringen av lokal mat med hensyn til kvalitet, antall produkter, pris og hvilke salgskanaler som benyttes kan med andre ord f\u00e5 stor betydning for hvordan lokal mat opptas som del av norsk matkultur: som et attraktivt tilbud til ferierende turister, som eksklusive produkter forbeholdt de f\u00e5 entusiastene eller som en naturlig del av folks hverdagsforbruk.\n\n\n\n15 Summary The aim of this report is to investigate the importance and meaning of local food that is sold directly from the farm gate to the consumers. The report discusses how farm shopping is included as a part of tourists leisure experiences, and as an alternative sales channel for local food products. In general there is little knowledge of the Norwegian farm food market, and the report gives an overview of who the customers are, why people choose to shop directly from farms, how they value the farm experience and in what contexts and for what occasions these products are used. An overall aim of the report is to discuss cultural and social aspects connected to farm shopping as part of people s leisure time and everyday life. The report draws mainly on results from a customer survey conducted in ten different farm shops in the summer and autumn of The survey asks about the customers background, why they visit farm food outlets and how they value different aspects of farm shopping. In addition the report presents data from a national survey conducted by SIFO in the autumn of These data are drawn from a much smaller number of questions dealing with how many and who are visiting farm food outlets. In co-operation with the farm food and tourism organisation, Hanen (The Cockerel), we carried out a survey in ten different farm shops geographically spread across Norway. A total of 251 customers responded to the questionnaire, which consisted of 23 questions that dealt with shopping and visiting farm food outlets. The farm shops represented a wide variety of foods, and in the report the shops are categorised according to their main products: vegetables, cheese, other food specialities and meal service. In addition most of the shops combined the sale of food with other products and services such as: arts and crafts, cabin rental, cycle rental, guided tours around the farm, pick your own, catering etc. The outlets catered to different categories of customers: tourists as well as local consumers. Although the ten shops vary with regard to products, other services and geographic region, the customer survey is not statistically representative. Thus, the findings from this survey cannot be generalized to customers visiting other Norwegian farm shops. However, the SIFOsurvey is statistically representative and based on a random selection of 1000 adults in Norway. The title of the report Farm shopping as food purchase and recreational experience points to the fact that this is an activity that includes a utility aspect connected to everyday food consumption as well as a recreational aspect connected to experiences and leisure time. Thus, the report explores the customers motives for visiting the farm both as a leisure activity and as a food purchase. In the report we make a theoretical discussion of the division between these two different aims. Leisure or tourism means to have a break from everyday routines and to create experiences as a contrast to everyday life. Even a small trip to the nearest farm shop in order to buy fresh eggs on a Saturday morning may be viewed as a special experience and as a contrast to purchasing eggs in an ordinary grocery store. In this broad sense farm shopping may be\n\n\n\n16 14 G\u00e5rdshandel som innkj\u00f8psaktivitet og fritidsopplevelse defined as food tourism. On the farm the producer and consumer meet face to face. This situation creates a mutual relationship between the customer and the host with regard to how they see each others' roles and needs. The customers often contrast this with the lack of communication experienced in ordinary food stores, thus making the visit a special (food) experience. Leisure and holidays are central to the family life of Norwegians, and holiday activities that contribute to common experiences and togetherness are appreciated in many families. The report discusses to what extent farm shopping may be regarded as a family activity by looking at how the customers valued different experiences connected to the farm visit. Did the customers appreciate the landscape, animals or other activities at the farm? Or did the farm visit first and foremost represent a social event, where the aim was to have a nice family experience? The second focus of the report is farm shopping as an ordinary food purchase. While shopping often is considered a pleasurable, recreational activity that one does together with others, buying food is to a much greater extent associated with obligations and is often an activity that is carried out alone. Food consumption, including the provision of food, has different social and cultural functions in everyday life. Food purchases may be considered as caring work where the main aim is to provide the family with good and nourishing food. However, it may also be an arena for social differentiation. Food may in different ways demonstrate belonging or distance to other social groups, and purchase of ethical products may be an expression of political or social awareness. The results show, not surprisingly, that the farm shop customers were mainly women. The average age was 50 years. A relatively high share of the respondents had children aged below 18 years. Customers at these farms also visited other local markets and bought organic and fair trade labelled products to a greater extent than the population in general. In addition these customers were far more interested in cooking and had a greater preference for nutritious, new and traditional food than the rest of the population. The respondents also to a greater extent considered themselves to be environmentally conscious; however their interest in the environment was not as great as their food interest. We found a clear social differentiation in that the customers represented the most well educated part of the population. The ethical issues connected to environmentally friendly, organic ands fair trade production were important arguments for visiting the farm shops among this group of customers. Buying locally produced food and products typical of the place, as well as supporting local producers was also important for this category of respondents. It seems that this kind of direct marketing caters to these customers demand for products that are difficult to get hold of in the ordinary food market. In addition this group of consumers, who are interested in foodand environmental issues, is very enthusiastic and say yes, thank you to the whole farm shopping experience. They see this both as a nice and social activity and a place where they get good quality products. A future challenge for the farm shops will be to attract new categories of customers who, like the enthusiasts, come on a regular basis and not only see this as an occasional leisure experience. In the report we defined local customers as coming from the municipality where the outlet was located. The day-tripper (dagsturist) travelled from her own home situated outside the municipality, while the seasonal tourist came from cabins and caravans, stayed with family or friends close to the food outlet or stayed at the farm were the outlet was situated. All in all 24 percent of the respondents were local, while the day-tripper and seasonal tourists made up 38 percent each. In general there were little differences between the customers regarding their motives for visiting the farm outlets. In general the customers were most satisfied with the shops when it came to service, quality and hygiene. The most important sources of information about the\n\n\n\n17 Summary 15 shops were family and friends, along with road signs. Information and marketing were the factors that the customers were least satisfied with. These findings indicate that improvement in marketing is an important challenge for the farm shops in general. When we looked at farm shopping as leisure activity we found important differences between the customer categories. Even though customers in all the three categories agreed that a visit to a farm food shop was a nice experience, it was the day-tripper who emphasised this the most. The local customers were more interested in farm shopping as a regular food purchasing activity. Similarly, when we analysed the material according to the different types of outlets (vegetables, cheese, food specialities and food service) we found that visiting farm shops functions both as food purchase and as a recreational activity. Farm shops cover at least two kinds of consumption: everyday food consumption of ordinary food products and a more extraordinary consumption of food specialities. The shops offering vegetables appealed to local customers and seasonal customers on vacation in nearby cabins and caravans. The fresh produce bought in these shops was to a large extent used in the daily cooking. The most important reason for visiting these outlets was to get fresh and healthy products. The vegetables were not considered particularly expensive, maybe because price was measured against the quality of the produce. The other types of farm outlets with food services, cheese and other farm food specialities catered to a greater extent to tourists on day trips, and to these customers the extraordinary aspects of the products and the farm experience were more important. Purchasing food in a farm shop may be compared to ordinary shopping along some dimensions. Just as in supermarket shopping one tries to get the best possible deal in the sense that the customers seek high quality products at reasonable prices. This food purchase may be seen as an act of care, where the aim is to provide the family with fresh, tasty and healthy products. The farm food was not viewed solely as exclusive products, especially not in the vegetable outlets, but even in shops with food specialities, the respondents stated that the products were intended for everyday consumption as well as for special occasions. The customers valued the direct contact with the producer. Both customer service and the fact that the vendor could give information about the story behind the product were appreciated by the respondents in the survey. Like other types of direct marketing, farm shopping appears as a contrast to the lack of service and information that customers have experienced in ordinary retail stores. However, buying food directly from the farm should not only be understood as an ordinary shopping activity. The study shows that other experiences besides buying food were important motives for visiting these farms. Not surprisingly it was the families with children that emphasised most strongly that this was an activity involving the whole family. For these respondents experiencing animals and enjoying different activities was an important motivation for visiting the farm. Local food is often marketed as unique products with special stories and qualities attached to them. This exclusivity is enhanced in the farm tourism context where the farm visit becomes an extraordinary experience and the food specialities often are bought as gifts or souvenirs. The customer survey shows that to buy new, unknown products and products that are otherwise difficult to get hold of was an important motivation for visiting the farm shop, though it was not among the highest prioritised motives. To some extent the farm shops comply with the tourists demand for extraordinary products and experiences. The respondents were questioned if the food bought in the farm shop was intended for everyday use of for special occasions. The findings point in different directions. On the one hand the customers, especially at farms with food services and food specialities, stated that\n\n\n\n18 16 G\u00e5rdshandel som innkj\u00f8psaktivitet og fritidsopplevelse these products were mainly meant for special occasions. At the same time many respondents stated that the products also were to be used in everyday cooking, and this was especially true among customers in vegetable outlets. The promotion of local food and food culture by governmental authorities as well as private organisations and businesses presents the public with different pictures of Norwegian agriculture. Norwegian food as natural and clean is one such picture that is shown to the public. In this context farm tourism plays an important part because the tourist is invited to the farm where a direct contact between the customer and the producer is established. By opening up to the tourist market in this way Norwegian agriculture and food production becomes more visible to the ordinary consumer. This direct contact is perhaps especially important in the present situation where many consumers have a distant relationship with food production, and at the same time there is a trend that consumers are becoming more conscious about health and environmental issues. Marketing farm food as a tourism product may be a double-edged sword. Obviously this creates much positive attention to Norwegian agriculture in general, but the danger is that local food appears as too exclusive for ordinary consumption, thus, the future marketing and organisation of farm tourism and local food will have a significant impact on how local food will be appropriated in the Norwegian food culture: as an attraction for vacationing tourists, as exclusive products reserved for the most enthusiastic consumers, or as a natural part of everyday food consumption.\n\n\n\n19 1 Innledning Form\u00e5let med denne rapporten er \u00e5 unders\u00f8ke omfanget og betydningen av g\u00e5rdsmat og g\u00e5rdshandel som et tilbud til forbrukere og ferierende turister i Norge. Generelt er det liten kunnskap om denne form for handel i Norge, og vi vil i denne rapporten se n\u00e6rmere p\u00e5 hvem kundene er og hvilke motiver de har for \u00e5 opps\u00f8ke slike utsalg. Rapporten vil spesielt diskutere hvordan g\u00e5rdshandel inng\u00e5r som del av turisters fritidsopplevelser, men ogs\u00e5 betydningen av g\u00e5rdshandel som en alternativ innkj\u00f8pskanal for lokale matprodukter. Som vi skal se videre i rapporten har g\u00e5rdshandel, det vil si kj\u00f8p og salg av mat direkte fra g\u00e5rd, i dag et begrenset omfang i Norge. I de senere \u00e5r er imidlertid denne omsetningsformen omfattet med \u00f8kende interesse b\u00e5de blant offentlige myndigheter og i landsbruks- og reislivsn\u00e6ringene. Mat og reiseliv har v\u00e6rt et satsingsomr\u00e5de for Landbruks- og matdepartementets verdiskapingsprogram siden \u00e5r 2000 (N\u00e6rings- og handelsdepartementet, 2007). Denne satsingen er blant annet begrunnet med et m\u00e5l om \u00e5 styrke inntektsgrunnlaget p\u00e5 det enkelte g\u00e5rdsbruk samt \u00e5 utvikle bygdeturismen i Norge. Begrepet g\u00e5rdsmat skal i denne rapporten brukes om matprodukter som produseres og/eller foredles og selges i liten skala p\u00e5 det enkelte g\u00e5rdsbruk. Rapporten presenterer hovedsaklig resultater fra en sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse rettet mot kunder i ti ulike g\u00e5rdsutsalg i Norge. I tillegg vil vi benytte data fra SIFO-surveyen som er en nasjonal representativ unders\u00f8kelse som fokuserer p\u00e5 aktuelle forbrukersp\u00f8rsm\u00e5l i Norge. Vi vil dessuten referere til resultater og data fra andre forbruksunders\u00f8kelser blant annet Synovate MMIs Norske spisefakta 2008, 1 samt to andre SIFO-unders\u00f8kelser: Forbrukernes forst\u00e5else av lokal mat (Amilien m. fl., 2008) og Bondens marked etter fire \u00e5r i Norge (Jervell & Vramo, 2007). Som det fremg\u00e5r videre i rapporten er g\u00e5rdshandel et mangfoldig fenomen som omfatter sv\u00e6rt ulike matprodukter, typer g\u00e5rdsutsalg og ulike kategorier av kunder. G\u00e5rdshandel er dessuten ofte en sesongavhengig virksomhet og drives i kombinasjon med andre aktiviteter p\u00e5 eller utenfor g\u00e5rden (Kroken m. fl., 2009). Til forskjell fra dagligvaremarkedet som har en sterk organisering og med noen f\u00e5 sentrale akt\u00f8rer, best\u00e5r dette feltet av mange sm\u00e5 akt\u00f8rer hvor av mange har liten erfaring med de kommersielle sidene knyttet til markedsf\u00f8ring av mat og turisme. Denne rapporten s\u00f8ker i en slik sammenheng \u00e5 v\u00e6re et bidrag til \u00f8kt kunnskap om markedet for g\u00e5rdshandel. Rapporten belyser hvem g\u00e5rdsmatkundene er, hvorfor de velger \u00e5 handle i g\u00e5rdsutsalg, hvordan de vurderer dette tilbudet samt i hvilke sammenhenger disse produktene brukes. En annen m\u00e5lsetting med rapporten er dessuten \u00e5 belyse de kulturelle og sosiale sidene ved g\u00e5rdshandel som del av folks fritids- og dagligliv. 1.1 Fremvekst og organisering Opp gjennom historien har g\u00e5rdsprodukter som ikke ble nyttet i egen husholdning enten blitt solgt, eller byttet bort med andre varer til lokalbefolkning, omreisende og turister (se for 1 Synovate MMI (2008). Norske Spisefakta Vi vil i rapporten for enkelhets skyld referere til Norske Spisefakta med referanse til tabellene dataene er hentet fra.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24ca7148-19fa-4690-8e2a-3717af0348b0"}
+{"url": "http://docplayer.me/3041388-3-2006-i-fra-menighetsradet-i-fra-helse-og-sosialetaten-etterlysning-konfirmant-kapper-informasjon-om-fugleinfluensa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:04Z", "text": "\n\n\n\n3 i fra Helse og sosialetaten i fra Oppvekst og kulturetaten TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE 2006 Storfjord kommune administrerer transporttjenesten for funksjonshemmede i kommunen, med midler fra Troms Fylkeskommune. Transporttjenesten utf\u00f8res av drosjene i kommunen, mot en egenandel p\u00e5 minimum 10%, minimum kr. 10,00 pr. tur. F\u00f8lgende kriterier m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for \u00e5 bli godkjent som bruker: Varig funksjonshemming p\u00e5 minst 2 \u00e5r. Betydelige vansker med \u00e5 benytte seg av offentlige kommunikasjonsmidler p\u00e5 grunn av funksjonshemming. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig \u00e5 v\u00e6re gammel og d\u00e5rlig til beins og/eller ha d\u00e5rlige bussforbindelser eller ha lang vei til n\u00e6rmeste buss-stopp. Personer som er innvilget transporttjeneste beh\u00f8ver ikke \u00e5 sende ny s\u00f8knad. S\u00f8knadsskjema f\u00e5s ved henvendelse til Kommunehuset tlf eller kan lastes ned fra S\u00f8knaden sendes: Pleie og omsorg, Storfjord kommune 9046 OTEREN. For n\u00e6rmere informasjon kan Anne-Lena Dreyer kontaktes p\u00e5 tlf S\u00f8knadsfrist: Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at s\u00f8knadsskjemaet inneholder en spesifikk del som m\u00e5 utfylles av prim\u00e6rlegen f\u00f8r s\u00f8knaden sendes inn. UKM 2006 Til UKM fylkesm\u00f8nstring \"\u00d8yet som ser\" av Simon (14) og Johanne(15) Barman-Jenssen (film) \"Pompel og Pils\" ved Simon Barman-Jenssen (14) og Andreas Ryeng (14) (teater) \"Trylle von trylle\" ved Mikael Pedersen (11) og Kristoffer Nystad (11) (teater) \"Greensleeves\" ved Jonas Nilsen (9) (piano) \"Don't know why\" ved Jenny Konradsen (10) (sang) \"Flasketriks\" ved Susanne Figenschau (15), Linda Nyg\u00e5rd (15), Kine Skare (15), \u00d8yvind Figenschau (13) og Eline Lockert Johansen (13) (annet) \"Crocket's theme\" ved Linda Nyg\u00e5rd (15) (ballett) \"Hey now\" ved Kristine Aabrekk (15), Kine Skare (15) og Johanne Barman-Jenssen (15) (hip hop dans) \"Waff\" ved gruppa WAMF, Andreas Ryeng (14), Viktor Bomstad (13), Fredrik Rasmussen (13), Mikael Pedersen (11), Gjermund Aust\u00e5ker (37) (rock) \"Den fargerike sj\u00f8\" av Anja Ballovarre (9) (bilde) \"Varme\" av Ane-Marte Ryeng (14) (foto) \"Kniv i slire\" av \u00d8yvind Figenschau (13) Til UKM Sommerfestival \"Imminent things\" ved Simon Barman-Jenssen (14) (sjonglering) \"Ferien ved \u00f8stersj\u00f8en\" ved Eirik Hansen (11), Lars-Kristian Elvemo (12), Joar \u00d8verg\u00e5rd (11), Mikael Pedersen (11) og Kristoffer Nystad (11) (sketsj) \"I know him so well\" ved Hanne-Marita Gjerseth (13) og Cecilia Ulriksen (13) (sang) \"\u00c6 ser\" selvlaget sang av og med Rannveig Br\u00e5then (15) \"Yesterday\" ved Malin L\u00f8k\u00e5s (15) (sang), Mikael Pedersen (11) (piano) og Susanne Figenschau (15) (Fiolin) Vi gratulerer ALLE deltakerne med innsatsen, og \u00f8nsker de som gikk videre lykke til\\!\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66d85234-186c-421a-a39c-2b2a3d92a0fc"}
+{"url": "http://docplayer.me/530737-Ntl-mener-folgende-prinsipper-ma-ligge-til-grunn-for-en-best-mulig-utvikling-av-offentlig-sektor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:28Z", "text": "1 Sosialistisk Venstreparti v/ Kim Andr\u00e9 \u00c5sheim Stortinget V\u00e5r sak nr: /13 AB Arkivnr: 110 Deres ref: Dato: STATSBUDSJETT GI SV BESKJED - INNSPILL FRA NTL NTL takker for invitasjonen til \u00e5 delta p\u00e5 m\u00f8tet. Vi har dessverre ikke anledning til \u00e5 delta, men vi benytter anledningen til \u00e5 sende dere et brev om noen av de saker NTL vil v\u00e6re opptatt av i \u00e5rets budsjett Utvikling av offentlig sektor Et velfungerende samfunn er avhengig av en god og moderne offentlig sektor der ressursene utnyttes p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Offentlig forvaltning holder stort sett h\u00f8y kvalitet p\u00e5 tjenestene og gir god service, men det er et misforhold mellom ressursene som stilles til r\u00e5dighet og kravene til resultater Den nye regjeringen har g\u00e5tt til valg p\u00e5 \u00e5 kutte i offentlig sektor, samtidig som det p\u00e5g\u00e5r - og varsles nye reformer i offentlig sektor. NTL er opptatt at reformer f\u00f8lges opp med tilstrekkelige ressurser. De tilsattes tillitsvalgte m\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve medbestemmelse jfr hovedavtalen i prosessene som i gangsettes. NTL mener f\u00f8lgende prinsipper m\u00e5 ligge til grunn for en best mulig utvikling av offentlig sektor: 1. Satse p\u00e5 god ledelse i staten For en best mulig statlig sektor m\u00e5 lederne ha inng\u00e5ende kunnskap om sektoren de skal lede. Sats p\u00e5 egne lederprogrammer for statlig sektor, der lederne l\u00e6rer mer om \u00e5 lede ut fra offentlig sektors egenart. 2. Begrens skjemaveldet og gi rom til faglighet Stadig flere ansatte i staten opplever at de bruker arbeidstid p\u00e5 skjemavelde og un\u00f8dig rapportering. Staten vil kunne utnytte ressursene sine langt bedre om de ansatte heller kan konsentrere seg om arbeidsoppgavene sine. 3. Kutt ut konsulenter og sats p\u00e5 egen kompetanse Det l\u00f8nner seg b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt \u00e5 kutte ut r\u00e5dyre konsulenter og heller bygge opp kompetansen i statlig sektor selv. Det koster mindre underveis, og kompetansen forsvinner ikke ut n\u00e5r oppdraget er utf\u00f8rt. 4. Ansett egne folk i stedet for \u00e5 outsource virksomhet Anbudsprosesser, kontroll og rapportering tapper tid og penger fra statlig sektor. Ved \u00e5 ha egne ansatte til for eksempel IT, rengj\u00f8ring og merkantile oppgaver, vil man spare penger og s\u00f8rge for en helhetlig styring av virksomheten.\n\n\n\n2 Vi viser her til beslutningen om at Forsvarsbygg ikke lenger skal utf\u00f8re renhold, som ble varslet de rundt renholderne en time f\u00f8r pressen ble varslet. Innsyn i beslutningsgrunnlaget nektes tillitsvalgte, som p\u00e5 sin side peker p\u00e5 en utredning i Forsvarsbygg som viser at det ikke er noe \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 konkurranseutsette renholdet. Suksess - moderniseringene som Skatteetaten har st\u00e5tt for viser at de beste resultatene f\u00e5r man ved \u00e5 ha eierskap til oppgavene. Ved \u00e5 drifte sin egen IT avdeling, har Skatteetaten v\u00e6rt i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re en vellykket, og omfattende modernisering av hele rapporteringssystemene ved skatt og avgiftsinnkreving. 5. F\u00f8lg opp innkj\u00f8psrutinene og regelverket bedre Gode innkj\u00f8psrutiner sikrer at offentlig virksomhet f\u00e5r det de trenger n\u00e5r de trenger det. Gode innkj\u00f8psrutiner m\u00e5 stille krav, slik at seri\u00f8se firmaer som betaler skatt og ikke bedriver sosial dumping blir foretrukket. 6. Tilrettelegg for \u00f8kt samarbeid mellom etater Samarbeid er viktig for b\u00e5de oppgavel\u00f8sning og effektiv forvaltning. Outsourcing, oppsplitting av virksomhet og konkurranseutsetting vil f\u00f8re til mer tungrodde l\u00f8sninger som gj\u00f8r tjenestene dyrere. NTL organiserer en stor del av de ansatte som jobber innenfor sentrale deler av forvaltningen som NAV, Skatteetaten og ulike tilsyn og forvaltere av det \u00f8konomiske virkemiddelapparatet overfor n\u00e6ringslivet. P\u00e5 samme m\u00e5te som forvaltningen er underlagt kravet om realistisk budsjettering, er det n\u00f8dvendig at Regjeringen har et realistisk beslutningsgrunnlag for valg av strategier og virkemidler. NAV Etter den tragiske hendelsen p\u00e5 NAV Grorud sommeren 2013 har fokuset p\u00e5 sikkerhet i NAV \u00f8kt. Etaten har gjort et grundig arbeid med \u00e5 kartlegge situasjonen og en arbeidsgruppe har kommet med forslag til tiltak for \u00e5 \u00f8ke sikkerheten. Rapporten fra denne gruppen understreker at manglende ressurser i NAVkontorene er en stor sikkerhetsrisiko. I tillegg kommer det frem at etaten har et stort oppl\u00e6ringsbehov for at de ansatte skal tilegne seg kompetanse for \u00e5 minske sikkerhetsrisikoen. P\u00e5 bakgrunn av det, m\u00e5 det bevilges nok penger til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak og oppl\u00e6ring for \u00e5 \u00f8ke sikkerheten for de ansatte i NAV. Dette gjelder b\u00e5de utbedring av fysisk arbeidsmilj\u00f8 og at det sikres god nok bemanning i alle NAV-kontorene. I 2013 har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en ressurskartlegging i NAV. Resultatene av kartleggingen viser et ressursgap i etaten. Vi ber om at f\u00f8rstelinja f\u00e5r en generell styrking for at de skal v\u00e6re i stand til \u00e5 l\u00f8se samfunnsoppdraget NAV er satt til \u00e5 forvalte. En styrket f\u00f8rstelinje vil f\u00f8re til f\u00e6rre p\u00e5 st\u00f8nad og flere i arbeid, tett og god oppf\u00f8lging av sykmeldte og en bedre brukeroppf\u00f8lging. I tillegg vil styrking av f\u00f8rstelinja bidra til \u00f8kt sikkerhet for b\u00e5de brukere og ansatte. Dette m\u00e5 skje uten at de andre enhetene i NAV bygges ned. Gevinster som resultat av spesialisering og modernisering m\u00e5 ikke tas ut f\u00f8r gevinsten er reell. Vi har ansl\u00e5tt at NAVs driftsbudsjett m\u00e5 strykes med 1 milliard kroner i IKT I NAV Med beslutningen i 2013 om nedlegging av moderniseringsprogrammet og tilbakef\u00f8ring av utviklingsarbeidet til NAVs driftsorganisasjon, har etaten f\u00e5tt bedre kontroll med utviklingen av etatens\n\n\n\n3 IKT-arbeid og uf\u00f8rereformen. Men NAV er stadig i utvikling og det gjenst\u00e5r fortsatt meget krevende utfordringene p\u00e5 IKT-omr\u00e5det. Stadig mer av NAVs totale driftsbudsjett g\u00e5r med til kostbart vedlikehold og drift av gamle IKT-systemer, parallelt med utviklingen av nytt IKT-system p\u00e5 modernisert plattform. Omfordeling av midler fra ordin\u00e6r drift til vedlikehold og drift av IKT er derfor n\u00f8dvendig i perioder. NTL ser at rammen til vedlikehold og drift av de gamle IKT-systemene m\u00e5 \u00f8kes betraktelig i statsbudsjettet for 2015, slik at NAV f\u00e5r sikre og hensiktsmessige IKT-systemer i hele utviklingsperioden. Videre m\u00e5 det avsettes n\u00f8dvendige budsjettmidler til modernisering av NAVs IKT-system, slik at utvikling av nye datal\u00f8sninger dekker NAV og brukernes fremtidige behov. NTL mener rammen til vedlikehold og drift av de gamle IKT-systemene i NAV m\u00e5 \u00f8kes betraktelig i 2015 og etaten m\u00e5 tilf\u00f8res n\u00f8dvendig midler til modernisering av sine IKT-systemer KOMPETANSE I NAV NAV har fortsatt behov for et l\u00f8ft p\u00e5 kompetanseomr\u00e5det. Det er igangsatt en grunnoppl\u00e6ring for nyansatte, men det er behov for ytterligere kompetansel\u00f8ft. Vi har bedt om at det settes av kompetansemidler i statsbudsjettet, for \u00e5 sikre alle ansatte kompetanse p\u00e5 sentrale omr\u00e5der som veiledning, arbeidsmarked og sikkerhet. Jfr. b\u00e5de punktene ovenfor om sikkerhet i NAV-kontor og ressurskartleggingen i NAV. Kompetansehevingen i NAV m\u00e5 ha fokus p\u00e5 brukerperspektivet, begrunnelser i saksbehandlingen, klarspr\u00e5k, oppsett og formuleringer for \u00e5 sikre en felles forst\u00e5else for kriterier og beslutninger som ligger til grunn f\u00f8r vedtak. Herunder kunnskap om NAV sitt samfunnsoppdrag. TILTAKSBUDSJETTET I NAV NAV har de siste \u00e5rene hatt en overgang fra kombinasjonen overslagsbevilget/rammetildelt tiltaksbudsjett til rammetildelt tiltaksbudsjett. Dette har igjen blitt delt inn i en rekke adskilte rammer, i henhold til satsningsomr\u00e5der og satsningsgrupper. Dette medf\u00f8rer at det er uoversiktlig \u00e5 man\u00f8vrere i jungelen av tiltak og inns\u00f8kingsrutiner og det fordrer et st\u00f8rre administrativt apparat for \u00e5 beholde styring og kontroll. Det vanskeliggj\u00f8r ogs\u00e5 et fleksibelt arbeid med brukerne, da tildelingene er gitt i henhold til sentrale, overordnede kriterier og ikke lokaltilpasset kjennskap til brukerne og arbeidsm\u00e5tene ved det enkelte NAVkontor. V\u00e5re medlemmer i NAV mener \u00e5 se at de gruppene som har behov for spesielt tilpasset innsats og varig tilpasset innsats, kommer d\u00e5rligere ut og blir mindre ivaretatt i dag enn slik systemet virket tidligere med oversalgsbevilginger. Slik situasjonen er n\u00e5 kommer de svakeste gruppene i en direkte konkurransesituasjon med alle brukere som er registrert med tiltaksbehov. S\u00e6rlig i situasjoner med h\u00f8y ledighet vil etaten p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er tendere til \u00e5 kj\u00f8pe inn tiltak for store antall til en lavest mulig pris. Dermed vil de med det sterkeste hjelpebehovet, og de som NAV egentlig er opprettet for bli nedprioritert. Det er viktig for oss at ulike grupper som alle trenger hjelp ikke blir satt opp mot hverandre. Dersom krav om Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere blir vedtatt, vil dette krever en betydelig \u00f8kning av tiltaksplasser og ansatte i NAV.\n\n\n\n4 NTL \u00f8nsker prim\u00e6rt at NAVs tiltaksbudsjett for 2015 blir tildelt etaten som en overslagsbevilgning. Sekund\u00e6rt vil vi at tiltaksbudsjettet deles opp slik at tiltakene som er ment til brukergruppene som har behov for spesielt tilrettelagt innsats eller varig tilrettelagt innsats blir gjort som overslagsbevilgning. SKATTEETATEN Skatteetaten st\u00e5r overfor en rekke store utfordringer i \u00e5rene framover. De viktigste elementene i etatens trusselbilde er: Svart arbeid og \u00f8kende arbeidsmarkedskriminalitet Svart omsetning og \u00f8kende merverdiavgiftsvindel Internasjonalisering og ulovlig flytting av skattefundament til utlandet Falske identiteter Frp/h\u00f8yre regjeringen har vedtatt ved en tilf\u00f8ring av oppgaver og stillinger til Skatteetaten fra Tolletaten, Statens Kartverk, de kommunale skatteinnkrevere og overf\u00f8ring av Statens Innkrevingssentral. Samtidig som Skatteetaten skal i vareta store og tunge samfunnsoppdrag. Vi frykter at gode tiltak som utvikling av skatte- og avgiftsregelverket, ny handlingsplan mot svart \u00f8konomi, samarbeid med andre kontrolletater og en mer samlet behandling av skatt og merverdiavgift vil kunne bli skadelidende. I tillegg blir Skatteetaten p\u00e5lagt en rekke utviklingstiltak, b\u00e5de for \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re det enklere for skattyterne som \u00f8nsker \u00e5 etterleve skattesystemets regler, og for \u00e5 sette virksomheten i bedre i stand til \u00e5 avdekke skatte- og avgiftsunndragelser. Flere av disse tiltakene er omfattende og vil v\u00e6re ressurskrevende \u00e5 gjennomf\u00f8re. Blant de mest utfordrende er ny skatteforvaltningslov, endringer i merverdiavgiftsregelverket, modernisering av folkeregisteret, forbedring av id-nummerordningen, avdekking av falske identiteter, modernisering av grunnlagsdata(mag) og ny felles ordning for arbeidsgivers innrapportering av arbeidstakeres arbeids- og inntektsforhold(edag). N\u00e5 skal etaten i ogs\u00e5 i gang med en ny gjennomgang av kontorstrukturen, noe vi frykter vil gi en mer regionalisert etat p\u00e5 bekostning av tilbud i distriktene. Dersom Skatteetaten ikke tilf\u00f8res tiltrekkelige drifts og omstillingsmidler vil det p\u00e5virke etatens handlingsrom og mulighet for \u00e5 finansiere intern effektivisering, n\u00f8dvendig kompetanseutvikling, forenkling, fornying, modernisering, drift og forvaltning. Bemanningen er i dag s\u00e5 stram at budsjettkutt og ytterligere bemanningsreduksjoner vil gi u\u00f8nskede utslag spesielt innenfor fastsetting og kontroll, men ogs\u00e5 innenfor arbeidet med forenkling, utvikling og modernisering av virksomheten. Ved reduksjoner i budsjettet krever vi en vurdering av hvilke av kjerneoppgavene som m\u00e5 nedprioriteres. SOSIAL DUMPING OG \u00d8KONOMISK KRIMINALITET Motarbeiding av sosial dumping er et samfunnsoppdrag Arbeidstilsynet deler med en rekke etater, eksempelvis Politiet, NAV og Skatt. Til tross for enkeltetatenes innsats \u00f8ker omfanget av sosial dumping. Samarbeidet mellom tilsyns- og kontrollmyndighetene m\u00e5 derfor styrkes, b\u00e5de med hensyn til utveksling av informasjon p\u00e5 sentralt og lokalt niv\u00e5, samt ved samordning av arbeidet ute i feltet. Det er et \u00f8kende omfang av kriminalitet p\u00e5 arbeidsplassene.. Kriminaliteten kan knyttes til flere offentlige etaters ansvarsomr\u00e5der. Mens Arbeidstilsynet har ansvaret for innsatsen mot sosial dumping og ulovlige arbeidsmilj\u00f8forhold, jobber Skatteetaten med \u00f8kende skatteunndragelser og politiet med \u00f8kt organisert\n\n\n\n5 kriminalitet. Sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet er ikke et problem som ang\u00e5r kun en etat, men m\u00e5 l\u00f8ftes til \u00e5 v\u00e6re et felles ansvar for flere etater. For \u00e5 bekjempe slik kriminalitet er det n\u00f8dvendig at innsatsen blir bedre samordnet slik at etatenes felles virkemiddelapparat sammen kan gi best mulig effekt. Etatenes ulike samfunnsroller og ulike virkemiddelapparat skal gjennom felles innsats mot felles m\u00e5l gi kriminelle et helhetlig press, slik at det blir vanskeligere for dem \u00e5 unnslippe lovbrudd enn om hver enkelt etat arbeider hver for seg. Uakseptable forhold i arbeidslivet er alvorlig for dem det gjelder og alvorlig for samfunnet. Arbeidstilsynet gj\u00f8r allerede mye for \u00e5 bekjempe sosial dumping og useri\u00f8sitet i arbeidslivet. Tilsyn for \u00e5 forebygge sosial dumping avdekker et todelt arbeidsliv, hvor noen utenlandske arbeidstakere har vesentlig d\u00e5rligere l\u00f8nnsog arbeidsvilk\u00e5r enn norske arbeidstakere. Det er utfordringer knyttet til \u00e5 avdekke og dokumentere lovbrudd, som for eksempel grove brudd p\u00e5 bestemmelser om l\u00f8nn og arbeidstid for utenlandske arbeidstakere. Inspekt\u00f8rene m\u00f8ter flere virksomheter som organiserer seg slik at de unndrar seg \u00e5 f\u00f8lge arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser. I tillegg vet vi at inspekt\u00f8rene opplever trusler fra kriminelle milj\u00f8er. Arbeidstilsynet mener det er n\u00f8dvendig at virkemiddelapparatet styrkes ved at flere offentlige etater inng\u00e5r i et forpliktende samarbeid om utfordringene vi ser i norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynet har foresl\u00e5tt \u00e5 etablere en to\u00e5rig pilot med en operativ innsatsenhet med deltagelse fra Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Politiet. Blir piloten vellykket m\u00e5 den f\u00e5 varig karakter og utvides. NTL ber regjeringen st\u00f8tte Arbeidstilsynets forslag om \u00e5 opprette en operativ innsatsenhet med deltagelse fra Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Politiet for \u00e5 motvirke sosial dumping og useri\u00f8sitet i virksomheter som bevisst bryter loven. UTDANNING OG FORSKNING Presset p\u00e5 basisbevilgningen til universitetene og h\u00f8gskolene blir stadig st\u00f8rre. Dette g\u00e5r utover den frie grunnforskningen, som er selve hj\u00f8rnesteinen for kunnskapsnasjonen Norge. For \u00e5 v\u00e6re i den internasjonale forskningsfronten er det helt n\u00f8dvendig med en god blanding av fri forskning initiert av forskerne selv, og programforskning. NTL vil derfor at basisbevilgningen \u00f8kes til den utgj\u00f8r minimum 80 % av inntektene til universitetene og h\u00f8gskolene. En eventuell opptrapping av antall studieplasser m\u00e5 f\u00f8lges opp med flere vitenskapelige stillinger, samt bygg og vedlikehold slik at universitetene og h\u00f8gskolene er rustet til \u00e5 m\u00f8te utdanningsb\u00f8lgen uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med utdanningskvaliteten. Universitetene er storforbrukere av midlertidige tilsettinger, utover lovhjemlede stipendiat og post.docstillinger. Dette gjelder b\u00e5de administrative, tekniske og vitenskapelige stillinger. For mange blir g\u00e5ende i \u00e5revis p\u00e5 kortvarige kontrakter. Dette er en uheldig situasjon for virksomhetene og for den enkelte ansatte, og NTL ber SV om \u00e5 bidra til \u00e5 rydde opp i denne situasjonen. En fjerdedel av den totale forskningen i Norge utf\u00f8res i instituttsektoren. I utlandet ligger basisbevilgningene hos tilsvarende virksomheter vesentlig h\u00f8yere. Enkelte utenlandske institutter har opptil % basisfinansiering. Dette inneb\u00e6rer blant annet at norske institutter framst\u00e5r som vesentlig dyrere enn utenlandske i den internasjonale konkurransen om prosjektmidler. NTL ber SV om \u00e5 bidra til at basisbevilgningen \u00f8kes til et langt h\u00f8yere niv\u00e5 enn i dag og at basisbevilgningen ikke skal v\u00e6re resultatbasert. NTL vil mener studentsamskipnadene m\u00e5 styrkes ved at det \u00f8konomiske tilskuddet til bygging av studentboliger \u00f8kes og antall nye studentboliger \u00f8kes til 3000 i Dette vil redusere presset p\u00e5 boligmarkedet og gi borteboende studenter bolig til gunstig pris.\n\n\n\n6 Med Frp/H\u00f8yre regjeringen frykter vi en \u00f8kt kommersialisering og privatisering av de oppgaver som tradisjonelt har ligget under studentsamskipnadene. Det er utvikling vi ikke \u00f8nsker. NTL krever videre at 11 m\u00e5neders studiest\u00f8tte innf\u00f8res og at satsene \u00f8kes. NTL \u00f8nsker SV lykke til med budsjettarbeidet. Det er en viktig og krevende oppgave. NTL stiller gjerne v\u00e5re ressurser til r\u00e5dighet om dere trenger f\u00f8rsteh\u00e5ndskunnskap om hverdagen i statsforvaltningen. Med Vennlig hilsen NORSK TJENESTEMANNSLAG John Leirvaag Anita Busch\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d23ccbd-aa80-4ab1-9b0f-39cd8631b5df"}
+{"url": "http://kajakkspesialisten.no/annet_turne_2007.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:45Z", "text": "\n\n  \n\n## Kajakk \"turne\" 2007\n\nAv Anders Thygesen\n\nDet var for meg en stor \u00e6re \u00e5 bli spurt om jeg hadde lyst til \u00e5 delta som contributor p\u00e5 det 8. Isle of Skye Sea Kayak Symposium. Jeg hadde tidligere hatt kontakt med to av arrang\u00f8rene, Gordon Brown og Duncan Winning. Begge er drevne kajakkpadlere og instrukt\u00f8rer, med MANGE padle\u00e5r bak seg.\n\nIsle of Skye er et stort arrangement i Britisk/Skotsk m\u00e5lestokk. Mange av de virkelig dyktige guider og veiledere i verden deltar her hvert \u00e5r. Opplegget mitt skulle best\u00e5 i \u00e5 undervise i tradisjonell kajakk- og \u00e5rebruk, samt holde foredrag om kajakkbygging og -padling i Norge....\n\nHos Njord a/s spurte de om noe lignende, og siden det Norske havkajakksymposiet l\u00e5 helgen etter det Skotske, ble det til en 14 dager lang reise med bil, kajakker og utstyr, som skulle avsluttes hos Njord i Bergen.\n\nMin s\u00f8nn Olav p\u00e5 12 \u00e5r fikk fri fra skolen og lov \u00e5 bli med p\u00e5 tur vestover. Vi fikk pakket den gamle SAAB'en og tilhengeren, 8 kajakker, 20 \u00e5rer, 10 tuiliker og masse annet rart som skulle med. Avreise i kveld - spennende\\!\n\n  \n\n\n  \nReisens f\u00f8rste etappe gikk fra Vestfossen til Bergen. Vi startet tirsdag 22/5 p\u00e5 kvelden. Planen var \u00e5 kj\u00f8re hele natten for \u00e5 rekke b\u00e5ten i Bergen onsdag. Det var ingen store begivenheter underveis. Alt vi s\u00e5 var 1 elg, 3 ryper og en hvit hare, som nesten lyktes i \u00e5 l\u00f8pe fortere enn bilen. Over fjellet sn\u00f8dde det, og vi m\u00e5tte legge veien om Aurland.\n\nVi hadde god tid og kunne derfor bruke noen timer til \u00e5 se oss om i Bergen onsdag morgen. B\u00e5tereisen var glimrende. Den ga oss tid til \u00e5 slappe grundig av etter kj\u00f8returen. Turen fra Bergen til Newcastle tar ca 30 timer, s\u00e5 det er en god ide \u00e5 ha en bok eller to med. Vel framme i Newcastle gikk turen videre i bil. F\u00f8rst til Edinburg, og herfra videre gjennom the Highlands til det ytterste punktet i vest, Isle of Skye. Jeg hadde hatt angst for bilturen helt siden jeg bestemte meg for \u00e5 reise, p\u00e5 grunn av venstrekj\u00f8ringen. Dette viste seg helt uproblematisk i praksis. De britiske bilistene var h\u00f8flige og overb\u00e6rende.\n\nDen s\u00f8rlige del av Skottland er ganske flatt. Det mest i\u00f8ynefallende er byggestilen og kulturlandskapet. Det er preget av flotte gamle hus i naturstein, gamle slott, og steingjerder overalt. Jordene er gjerne delt opp i ganske sm\u00e5 flekker som er gjerdet inn, og det er masse husdyr som sauer og kyr. Langs veien er det masse sm\u00e5 kaniner. The Highlands er spektakul\u00e6rt. Her er fjell p\u00e5 1300 meters h\u00f8yde og meget lite vegetasjon. Bosetningene er sm\u00e5 og f\u00e5. Vi gjorde en liten sving oppom Loch Ness p\u00e5 veien, men s\u00e5 desverre ikke noen fortidsuhyrer\\!\n\n  \n\n\n  \n### The 8. Scottish Sea Kayak Symposium\n\nSymposiet selv var en spennende opplevelse \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, b\u00e5de som deltaker og contributor \u2013 bidragsyter. Det mest i\u00f8ynefallende var nok st\u00f8rrelsen. Arrang\u00f8renrne hadde for anledningen leid et stort konferansesenter ved sj\u00f8en, Sabhal Mor Ostaig. Dette er g\u00e6lisk og betyr noe i retning av \u00f8stviken. G\u00e6lisk er mye brukt i nordvestskottland. Det er det gamle skotske spr\u00e5k, som visstnok blant annet bygger p\u00e5 norr\u00f8nt. Konferansesenteret l\u00e5 p\u00e5 en liten h\u00f8yde rett ved havet, med flott utsikt over sundet mellom Isle of Skye og fastlandet.\n\n  \n\n\n  \nIalt deltok mer enn 250 mennesker p\u00e5 symposiet. Det kom padleglade mennesker fra Skottland, England, Wales, Irland, Nederland, Frankerike, Spania, USA, Argentina og s\u00e5 to stykker fra Norge. I l\u00f8pet av de 4 dager symposiet varte kunne man delta p\u00e5 ulike praktiske sessions som kunne v\u00e6re alt fra padleteknikk, eskimorulle, f\u00f8rstehjelp, redningsteknikk, lek og moro med kajakk, og meget mer. Det var ogs\u00e5 foredrag om forskjellige tema og bildeframvisning fra turer i alle avkroker av verden.\n\nDet var selvf\u00f8lgelig en del forhandlere av kajakkutstyr til stede ogs\u00e5, og du kunne lett bli overbevist om at du absolutt beh\u00f8vde ett eller annet du ikke tidligere visste du beh\u00f8vde. Det skjedde for meg, og selvom jeg hadde lovet meg selv ikke \u00e5 la meg overbevise om at jeg trengte noe som helst, ble jeg likevel kvitt en del tusenlapper.\n\nDet mest spennende med en slik begivenhet er \u00e5 m\u00f8te andre padlere, kajakkinstrukt\u00f8rer, utstyrsprodusenter mm. \u00e5 bli inspirert, og forh\u00e5pentlig inspirere andre. Om ikke jeg inspirerte noen, s\u00e5 vakte mitt opplegg i hvert fall en del oppsikt. Jeg hadde sessions om traditional kayaks and paddles. Selv om Britene har mye polarhistorie, og selv om deres kajakker er sterkt inspirert av de gr\u00f8nlandske, var det en stor sjeldenhet for deltakerne \u00e5 faktisk kunne pr\u00f8ve en original gr\u00f8nlanddskajakk. Jeg hadde med gr\u00f8nlandske padlejakker, tuilik, og padle\u00e5rer ogs\u00e5, og alt ble meget godt mottatt. Flere av de riktig drevne kajakkpadlere som deltok p\u00e5 mine praktiske sessions var positivt overrasket, og mestret teknikker de ikke mestret med deres vanlige glassfiberkajakker, noe jeg tror man kan takke utstyret for, mer enn mine pedagogiske evner.\n\n  \n\n\n  \nDet var p\u00e5 mange m\u00e5ter positivt \u00e5 se utstyret som var representert p\u00e5 symposiet. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt minst like mange kajakker, helst fler, enn det var mennesker. Samtlige, uten unntak var bygget med gr\u00f8nlandske kajakker som forbilde. Det vil si ikke overdrevent lange, med en del spring, men selvf\u00f8lgelig i glassfiber og plast. Av alle disse kajakkene s\u00e5 jeg ikke en kajakk med ror. De fleste var utrustet med en \"skeg\" som kunne senkes og heves fra cockpiten. Det var heller ikke en wing\u00e5re \u00e5 se. Jeg spurte ingen om dette, men jeg g\u00e5r ut fra at britene er opptatt av sikkerhet, og at robust og allsidig utstyr er synonymt med sikkert utstyr. Gjennom mange \u00e5rs arbeide med sikkerhetskurser har jeg sett svakheten med wing\u00e5rer og ror, og jeg h\u00e5per stadig fler i Norge med tiden vil etterlikne Britenes utstyr.\n\nDet ble allerede f\u00f8rste kveld klart at skotske padlere er like opptatt av \u00e5 drikke og hygge seg som norske padlere. P\u00e5 symposiets f\u00f8rste m\u00f8te kom folk slepende med rikelige mengder drikkevarer, og gikk siden hver til sitt for \u00e5 m\u00f8tes i mindre grupper. L\u00f8rdagens store samling, der Nigel Foster skulle vise sine bilder fra Labrador, ble selvf\u00f8lgelig innledet med whiskeysmaking\\! Det var selvf\u00f8lgelig en bar der ogs\u00e5, som fungerte som et samlingssted p\u00e5 kveldstid. P\u00e5 kveldens program sto det Ceilidh (utt. \"keili\"), som er enn\u00e5 et g\u00e6lisk ord og betyr noe i retning av samling med musikk, dans og drikking. Her var alle med, gammel og ung, og alle ble oppfordret til \u00e5 medbringe egne musikkinstrumenter. Folk m\u00f8dte opp med girarer, feler, fl\u00f8yter og enkle trommer, og improviserte folkemusikk sammen. Det var desverre ingen sekkepiper, men en unik stemning av folkelige tradisjoner som jeg ikke har sett maken til p\u00e5 v\u00e5re breddegrader.\n\nDet ble naturligvis danset masse, b\u00e5de moderne dans og tradisjonelle fokedanse, og vi fikk ogs\u00e5 pr\u00f8ve oss p\u00e5 den spesielle Sea Kayak Symposium Dance\\! Mange m\u00f8ter opp til en Ceilidh i kilt. Kilten er stasplagg, p\u00e5 samme m\u00e5te som bunad, men til en uformell samling fikk vi se at kilt g\u00e5r fint ogs\u00e5 sammen med en t-skjorte. Fra Skye er det ikke langt til Irland, og jeg fikk god kontakt med en av de Irske deltakere. F\u00f8rste kveld var det noe trangt p\u00e5 Ceilidh'en, s\u00e5 jeg ble like godt med Irene ett annet sted, hvor det ble drukket Guiness og spilt musikk til den lyse morgen.\n\nChildrens Symposium var en ny, behagelig opplevelse. Mange av deltakerne hadde med seg barn og det var selv\u00f8lgelig at det var organiserte aktiviteter for barna. Olav deltok p\u00e5 dette opplegget hver dag fra morgen til ettermiddag. Det var et lokalt aktivitets senter som sto for opplegget, og barna som ble med, ble m\u00f8tt av engasjerte hyggelige unge mennesker som tok dem med p\u00e5 aktiviteter som padling, klatring, fotturer og bueskyting. Olav var f\u00f8rst litt skeptisk, men ble fort begeistret for opplegget. Han fikk god kontakt med mange av de andre barna og de voksne, og hadde det helt topp.\n\n  \n\n\nAvskjed med Skye og mange hyggelige mennesker var vemodig, men det var godt \u00e5 komme p\u00e5 hjul igjen ... og dog... Varmeapparatet i bilen hadde satt seg fast p\u00e5 maks og eksosanlegget hadde brukket tvert av. Da jeg skulle f\u00f8rs\u00f8ke \u00e5 jekke opp bilen og reparere skaden, gikk jekken gjennom bunnen av bilen\\! Kanskje p\u00e5 tide med ny bil ...? Ellers var hjemreisen og b\u00e5tturen fin, og vi ankom Bergen planmessig. Olav ble satt p\u00e5 toget, hjem til skolen, og jeg satte kursen mot Sotra og:\n\n### Det 5. Norske Njord Havkajakksymposium\n\n  \n\nArrang\u00f8rene var Njord A/S. Njord var ikke ukjent for meg, men dette var min f\u00f8rste deltagelse p\u00e5 et av de etterhvert mange padletreff de har holdt. Hele helgen skulle g\u00e5 med til turpadling, kurs, sosialt samv\u00e6r, bildeframvisning mm. Det var morsomt \u00e5 hilse p\u00e5 Nigel Foster og Trys Burke igjen. Begge hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 Isle of Skye helgen f\u00f8r. Og s\u00e5 var det hele Njordgjengen selvf\u00f8lgelig, ikke minst Marlin som gjorde litt av en jobb med organiseringen.\n\n  \n\n\n  \nDet var en hyggelig atmosf\u00e6re. Mange utenlandske studenter deltok som mer eller mindre frivillige medhjelpere og bidro til en hyggelig og internasjonal stemning. Vestlandet var godt representert, blant annet av en stor gjeng fra Haugesund; og selvf\u00f8lgelig var det mange Bergensere som fant veien ut hit. Det var mange hyggelige gjensyn for meg, blant annet av tidligere kursdeltakere fra byggekurs, padlekurs og instrukt\u00f8rkurs.\n\n  \n\n\n  \nDagerne gikk, som i Skottland, med kurser i gr\u00f8nlandsk padleteknikk. V\u00e6ret var fint og stedet for symposiet var idyllisk. Det var ren ferie, med mange hyggelige deltakere som var superpositive, og som mestret teknikker som sculling, hvile-i-vannet-\u00f8velser og rulle, etter bare to timers \u00f8velse\\!\\!\\!\\! L\u00f8rdag kveld viste jeg bilder og fortalte fra min Gr\u00f8nlandstur i 1995. Etterp\u00e5 kom den virkelige stjernen p\u00e5 banen, Nigel Foster, med sin bildeserie fra en av sine mange padleturer i arktisk Canada. Det ble en lang kveld, som ble avsluttet med Njord quiz og noen \u00f8l.\n\nArrangementet var etter min mening meget vellykket og kan anbefales til alle som har lyst til \u00e5 oppleve flott natur, m\u00f8te andre padlere og bli inspirert. Lykke til videre Njord\\!\n\n  \n\n\n  \n\nS\u00f8ndag bar det hjemover, og hjemme ventet et hyggelig m\u00f8te med familien, litt avslapning og ... en masse arbeid. Jeg skal love at ting hoper seg opp p\u00e5 sm\u00e5 to uker\\!\n\n### Flott sak i D2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5f5ae39-69f4-468e-a954-9c152d05298c"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/tetter-igjen-hoybraten/19.3151", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:08Z", "text": "## Tetter igjen H\u00f8ybr\u00e5ten\n\n\n\n\u00a0\nBlant beboerne p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten kalles stedet \u00abbygda i byen\u00bb. N\u00e5 mener flere at idyllen sl\u00e5r sprekker grunnet for tett bebyggelse i villastr\u00f8ket.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n26.03.2014 kl 10:52\n\nH\u00f8ybr\u00e5ten er et veletablert villastr\u00f8k i Stovner bydel. Med eneboliger og rekkehus i forskjellig st\u00f8rrelse, er dette et sted mange har tilknytning til og kjenner til. Fram mot 2030 forventer Oslo kommune en befolkningsvekst p\u00e5 om lag 220.000 mennesker. Beboerne p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten som er aktive i lag og foreninger har merket seg et omr\u00e5de i endring. Tomter som en gang tilh\u00f8rte generasjoner, blir solgt og omgjort til tett bebyggelse.  \n  \nLeder av H\u00f8ybr\u00e5ten Velforening, Villy Kolstad, mener utbyggerne ikke tar nok hensyn til den etablerte bebyggelsen.  \n  \n\\-\u00a0Velforeningen f\u00e5r mange henvendelser i forbindelse med utbygging og fortetting p\u00e5 tomter som fremdeles ikke er bebygd, og tomter som kan fradeles for ny bebyggelse. At bebyggelsen blir variert, er det lite vi kan gj\u00f8re med, men det b\u00f8r settes grenser og tas bedre hensyn til den eksisterende bebyggelsen, forteller han.\n\n### Hageflekkene forsvinner\n\n*Hva synes du om at bebyggelsen p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten har blitt sv\u00e6rt variert og tett?*  \n  \n\\-\u00a0Det kommer mange boliger, og st\u00f8rrelsen p\u00e5 tomtene blir helt minimalt. Det blir ikke plass igjen, og det forverrer parkeringen. Det blir bare hus, og lite gr\u00f8ntareal, forteller Kolstad.  \n  \n*Er du redd for at H\u00f8ybr\u00e5tens profil som \u00abbygda i byen\u00bb er i ferd med \u00e5 forsvinne?*  \n  \n\\- Ja, det er jeg. Det bygges veldig tett og det er ikke noe tomt igjen rundt boligene. Det er en klar tendens til at utbygger \u00f8nsker \u00e5 utnytte maksimal bebyggelse p\u00e5 eiendommene. Men H\u00f8ybr\u00e5ten har fremdeles noe igjen av bygdesamfunnet, takket v\u00e6re v\u00e5re mange foreninger og frivillige organisasjoner som bidrar sterkt til dette. Uten lokale krefter ville ikke dette eksistert, forteller velformannen.  \n  \nFra f\u00f8r av har velforeningen ytret sin bekymring til Stovner bydelsadministrasjon. En presentasjon ble laget, med informasjon og bilder fra omr\u00e5det. I presentasjonen st\u00e5r det at\u00a0 de lokale, st\u00f8rre byggeprosjektene ligger i Karihaugveien, H\u00f8ybr\u00e5tenveien, Folkvangveien/Bekkevollveien og Bj\u00f8rnheimveien, samt i Bikuben.\n\n### Vil tjene p\u00e5 tomtene\n\nI slike boligbyggesaker er det beboerne som er h\u00f8ringsinstansen. De skal ha nabovarsel. Ofte t\u00f8yer boligbyggerne strikken. Det mener p\u00e5troppende leder i Groruddalen Milj\u00f8forum, og tidligere medlem av milj\u00f8komiteen i vellet, Ragnar Torgersen.  \n  \n\\-\u00a0 Det er en del \u00abcowboyer\u00bb i Oslo som t\u00f8yer strikken, som Plan- og bygningsetaten kaller det. De pr\u00f8ver \u00e5 etablere flest mulig boliger for \u00e5 tjene mest. Det kan man se p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten, sier Torgersen.  \n  \nSom tidligere medlem av milj\u00f8komiteen p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten, vet han mye om omr\u00e5det. Han forteller at det st\u00e5r i sm\u00e5husplanen at det ikke skal bygges blokker i villastr\u00f8k. Og at det skal se noenlunde likt ut. I H\u00f8ybr\u00e5tenveien 52 har Plan- og bygningsetaten en plan for 14 nye boliger.  \n  \n\\- Det er snakk om \u00e5 bygge 14 boliger p\u00e5 en tomt p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten, og ni p\u00e5 en annen tomt. Det er det konflikter rundt. Men H\u00f8ybr\u00e5ten er og blir et villaomr\u00e5de, understreker han.\n\n### Har mange sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nTil Stovner bydelsadministrasjon har velforeningen spurt om de i det hele tatt blir tatt hensyn til i byggesaker. De mener at som oftest blir utbyggerne sine argumenter og p\u00e5stander godtatt, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder hvordan str\u00f8ket allerede ser ut og hva som passer inn. Men de har ogs\u00e5 gjentatte ganger spurt om \u00e5 bli satt p\u00e5 h\u00f8ringslisten, noe som ikke har blitt fulgt opp.\n\nDe har ogs\u00e5 spurt ogs\u00e5 om sm\u00e5husplanen gradvis blir utvisket, og om det er utbyggernes synspunkter som skal g\u00e5 foran beboernes.  \n  \nAkers Avis Groruddalen f\u00f8lger opp saken fortl\u00f8pende med uttalelser fra Plan- og bygningsetaten.\n\n## Brukere av trygghetsalarm f\u00e5r r\u00f8ykvarsler:\n## Markerte den internasjonale dagen mot rasisme\n\n## Tar standpunkt mot hatkriminalitet\n\nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\u00a0\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\n  - Foredrag\nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n\n\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n  - \u00d8stkantungdom\n  - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n\n\u00c5rets UngMed ble arrangert for fjerde gang med paneldebatt, byr\u00e5dsleder, varaordf\u00f8rer og ordf\u00f8rer. 1200 engasjerte ungdommer har deltatt i prosessen - som belyser den siste tids debatt om \u00f8stkantungdom. Byr\u00e5dslederen roser ungdommens politiske engasjement.\n\n\n\n\n\n## G\u00e5r ikke p\u00e5 skinner for trikk til Tonsenhagen:\n\n## Skuffet over trikke-nei\n\n  - Trikk til tonsenhagen\n  - \nFlertallet stemte ned forslaget fra SV i Stortinget om finansiering av en trikkel\u00f8sning til Tonsenhagen. SV kaller det hele et politisk svik.\n\n\n\n\n\n## Skolebehovsplanen 2018-2027:\n\n## Skole + kultur + idrett = sant\n\n\n\n\n\n## Jordmor til folket i Bydel Alna:\n\n## N\u00e5 skal alle m\u00f8dre f\u00e5 hjemmebes\u00f8k\n\n  - Bydel Alna\nBydelsutvalget i Alna bydel vedtok \u00e5 styrke jordmortjenesten i bydelen. I lang tid har ikke Alna hatt et godt nok tilbud i tr\u00e5d med kommunens retningslinjer.\n\n## Ran p\u00e5 Ellingsrud:\n\n## To unge gutter p\u00e5grepet\n\n  - Ran\nTo unge gutter er p\u00e5grepet etter et v\u00e6pnet ran av en bensinstasjon p\u00e5 Ellingsrud natt til torsdag \u2013 fem timer etter at politiet fikk inn meldingen. Samme kveld ble ogs\u00e5 Esso p\u00e5 Kalbakken ranet.\n\n\n\n\n\n## Jonas Gahr St\u00f8re til Rommen skole:\n\n## L\u00f8fter fram tidlig innsats\n\n  - Intensivoppf\u00f8lging\n  - \nJonas Gahr St\u00f8re (Ap) m\u00f8tte Rommen-elever og l\u00e6rere for \u00e5 snakke om planer for fremtiden og intensivoppf\u00f8lgingen byr\u00e5det ruller ut p\u00e5 skoler i hele Groruddalen. Han satser p\u00e5 at det kan bli en nasjonal ordning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2091e31f-0bbb-46bf-9379-0ef2f86d1c83"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2015/04/giveaway.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:51Z", "text": "## mandag 13. april 2015\n\n### Giveaway\\!\n\n  \nGod mandag\\!\n\nDet er tid for en vinner fra forrige giveaway,\n\nog en ny giveaway :)\n\n  \n~~Vinneren fra forrige giveaway er;~~  \nNy vinner, ettersom den f\u00f8rste ikke har kontaktet meg\\!\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Happy Monday to you\\!*\n\n*It is time for to draw the winner from last giveaway,*\n*and to hold a new giveaway :)*\n\n~~\u00a0Jent\u00e5 fra Vornese\u00a0sa...~~\n\n~~Gratulera til vinnaren\\! :)~~  \n~~ ~~God p\u00e5ske til alle\\! :)\u00a0~~\n\n~~30. mars 2015 kl. 08.10~~\n\n~~\u00a0~~\n\nTillykke til den heldige vinder, og tusind tak for chancen igen her Maya. Hvor er det bare et smukt kort, du har lavet med det ogs\u00e5.  \nRigtig God P\u00e5ske til dig og din familie.\n\n30\\. mars 2015 kl. 22.11\u00a0\n\nGratulerer s\u00e5 mye\\!\n\ns\u00e5 kommer stempelet i postkassen din :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Congrats\\!*\n\n*and i will mail out your stamp :)*\n\n  \n\u2665\u2665\u2665\n\n  \nOg her er stempelet du kan vinne i denne giveawayen :)\n\nStempelet er ifra Stampavie - Mo Manning,\n\nog her har jeg brukt motivet p\u00e5 dette\u00a0**kortet**.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*And here is the stamp you can win in my next giveaway :)*\n\n*The stamp is from Stampavie - Mo Manning,*\n\n*and i have used it on this\u00a0**card**.*\n\n  \n\n\n  \n\nLegg igjen en kommentar under her,\n\ns\u00e5 er du med i trekningen :)\n\n  \nHa en flott mandag,\n\nklemmer fra Maya \u2665\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n\n*and you are in the draw :)*\n\n*Have a wonderful Monday,*\n\n*hugs from Maya \u2665*\n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\nHeia :-) alltid hyggelig \u00e5 v\u00e6re innom dine sider :-)\n\n 13. april 2015 kl. 08:24    \n\n \n\nHei Maya. Nydelig stempel og R\u00c5LEKKERT kort du hadde laget med det. Klem fra Siv Eilertsen\n\n 13. april 2015 kl. 08:34    \n\n \n\nInnom for f\u00f8rste gang...og 1. inntrykket er superbra :-)Inspirasjon\\!  \n\n 13. april 2015 kl. 11:05    \n\n\n\n\n\nAnne-Eddie sa...\n\nKjepefint motiv\\! Elsker disse..har mest digitale motiver, men noen i stempelform ogs\u00e5\\! Klem ;)\n\nMaryann Laursen sa...\n\nTillykke til den heldige vinder her og tak til dig for chancerne Maya. Det stempel her er bare darling og dit kort er fantastisk flot som altid.\n\n 13. april 2015 kl. 15:49    \n\n\n\n\n\nmellem sa...\n\nFlott stempel. Henter mye inspirasjon fra bloggen din.\n\n 13. april 2015 kl. 18:10    \n\n\n\n\n\nfabiola jaques sa...\n\nF\u00e9licitation \u00e0 l'heureuse gagnante, et bonne chance a tous, biz\n\n 13. april 2015 kl. 21:21    \n\n\nEllen-Karin R sa...\n\nFor et herlig vennepar. Nydelig fargelagt som alltid.\n\n 14. april 2015 kl. 09:37    \n\n\n\n\n\ncoops sa...\n\nso gorgeous maya.your colouring is stunning and i love this fabulous image :D  \n  \nxx coops xx\n\n 14. april 2015 kl. 22:32    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc557ed8-c32a-4913-ac1a-5c80cd77633e"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/styringsdokumenter/realfagsatsing-2016-2019/forord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:26Z", "text": "## Realfag for alle i mulighetenes kommune\n\n1.  Realfagssatsing 2016-2019\n\n# Ordf\u00f8rerens forord til strategien\n\nAsker er en av 34 foregangskommuner som har f\u00e5tt status som Realfagskommune. Dette er vi stolte av \u2013 og det betyr at realfagssatsningen i kommunen v\u00e5r skal bli enda mer systematisk og m\u00e5lrettet.\n\nDerfor har vi laget denne strategien som viser hvordan vi vil arbeide lokalt med realfag i perioden 2016-2019.\u00a0Borgensonen er pilotomr\u00e5de for satsningen, noe som passer godt inn i det n\u00e6romr\u00e5del\u00f8ft som allerede er i gang. Erfaringene fra pilotskoler og - barnehager i Borgensonen vil legge grunnlaget for utvidelsen til andre\u00a0omr\u00e5der i Asker.\n\nRealfagssatsningen gjelder hele l\u00e6ringsl\u00f8pet, fra barnehage til fullf\u00f8rt grunnskole \u2013 og realfag omfatter matematikk,\u00a0naturvitenskap og teknologi i barnehage, grunnoppl\u00e6ring og l\u00e6rerutdanning. Gjennom denne strategien \u00f8nsker vi \u00e5 n\u00e5 alle som jobber med barnehage, skole og l\u00e6ring i Asker.\n\nDet er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 arbeide p\u00e5 tvers av fag og sektorer. N\u00e6ringslivet, frivillige og andre kommunale og\u00a0statlige etater blir viktige samarbeidspartnere. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at realfag i oppl\u00e6ringen er forankret i\u00a0eksisterende planer, b\u00e5de nasjonale og kommunale, og til andre satsningsomr\u00e5der i kommunen.\n\nRealfag er viktigere enn noen gang. Vi er avhengig av realfagskompetanse for fremtiden. Derfor ser vi ogs\u00e5\u00a0realfagsatsningen i sammenheng med andre kommunale m\u00e5l \u2013 som for eksempel det \u00e5 sikre et attraktivt jobbmarked\u00a0og utvikle en b\u00e6rekraftig og fremtidsrettet n\u00e6ringsutvikling i Asker.\n\nTeknologi preger hverdagen v\u00e5r i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad. \u00c5 drive og videreutvikle eksisterende teknologi krever\u00a0realfagskompetanse. Og enda viktigere \u2013 vi trenger helt nye tanker \u2013 ny teknologi og nye l\u00f8sninger \u2013 for \u00e5\u00a0utnytte nye energiformer.\n\n\u00c5 l\u00e6re, utvikle seg og oppdage nye ting henger sammen med nysgjerrighet og l\u00e6relyst. Jeg tror at vi gjennom\u00a0denne satsningen vil f\u00e5 motiverte og engasjerte l\u00e6rere \u2013 og ikke minst elever som f\u00e5r utl\u00f8p for b\u00e5de\u00a0nysgjerrighet og l\u00e6relyst.\u00a0Realfag er spennende\\!\n\nLene Conradi\n\n\n\n## Videreutvikling\n\nDet jobbes kontinuerlig med \u00e5 utvikle realfagsatsingen i kommunen - b\u00e5de i barnehager og skoler.\n\nDu kan lese mer om dette p\u00e5 nettsiden om temaet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04ae2d04-c74d-49df-8dd0-fdf1f9507cf0"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11139963/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:50Z", "text": " 1  Frittst\u00e5ende kurs for styre/daglig ledelse \u00d8konomistyring og regnskap   \n\n 2  Form\u00e5l Deltagerne skal ved kursets avslutning 1.ha kjennskap til- og kunnskap om gjeldende regnskapsregler samt andre aktuelle bestemmelser 2.ha god oversikt og forst\u00e5else for viktige \u00f8konomistyrings- og rapporteringsrutiner 3.kunne bidra til implementering av gode rutiner for regnskapsf\u00f8rsel, \u00f8konomistyring og rapportering i sitt idrettslag   \n\n 21  Regnskaps- og revisjonsbestemmelsene -Gjelder alle organisasjonsledd med \u00e5rlig omsetning p\u00e5 mindre enn 5 millioner kroner -Form\u00e5l med bestemmelsene -sikre rettvisende bilde av regnskapet -dekke regnskapsbrukernes behov -felles spesifisering og presentasjon Aktuelle lovhenvisninger; NIFs lov \u00a72-11(2) RRB \u00a71-1  RRB \u00a71-1\")  \n\n 36  Merverdiavgiftsloven Avgift som kreves inn p\u00e5 vegne av staten. Avgiftspliktige m\u00e5 registrere seg i avgiftsmanntallet. Grense for registreringsplikt for organisasjoner: kr 140.000 i avgiftspliktig omsetning\\* i l\u00f8pet av en 12-m\u00e5nders periode. I utgangspunktet sees organisasjonen under ett med alle undergrupper, men det kan s\u00f8kes om at undergrupper blir selvstendig avgiftssubjekt. Alle sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende mva stilles til skattekontoret.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71200670-189e-4cce-b97a-f21f756c6d77"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_sexpunctatum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:55Z", "text": "***Agonum sexpunctatum*** er en av billene i delgruppen (underfamilien) markl\u00f8pere (Harpalinae) i familiegruppen l\u00f8pebiller. Systematikken f\u00f8lger Carabidae of the World.^(\\[1\\])\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Agonum sexpunctatum* finnes i nesten hele Europa , men er sjeldnere i s\u00f8r og vest. Den er utbredt \u00f8stover i Asia. Finnes i Norge. Ikke vanlig, men opptrer lokalt tallrikt.\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Agonum sexpunctatum* er 7,6-10\u00a0mm lang. Hodet og brystskjoldet er gr\u00f8nn eller bl\u00e5lig metallisk p\u00e5 farge. Ogs\u00e5 de f\u00f8rste leddene (rotleddene) p\u00e5 antennen og l\u00e5rene (femora) har metallglans. Dekkvingene har metallisk glans og er r\u00f8dt kobber farget, ofte med mer gr\u00f8nne sidekanter. Det tredje rille-mellomrom (fra midten / s\u00f8mmen) har minst fire b\u00f8rstepunkt, sm\u00e5 fordypninger med ett stivt oppst\u00e5ende h\u00e5r. Antennenes fjerde ledd med fine korte h\u00e5r og noen lange b\u00f8rster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende h\u00e5rene. (Krever forst\u00f8rrelse for \u00e5 se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhj\u00f8rner. Beina er ikke ensfarget, men har m\u00f8rkere parti. Bakfotens f\u00f8rste ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Ikke vanlig,\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Agonum sexpunctatum* er vanligvis nattaktiv og lever som predator p\u00e5 andre dyr. Den lever p\u00e5 fuktige lokaliteter, ofte p\u00e5 gressenger.\n\nDen tilh\u00f8rer gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomg\u00e5r en metamorfose i l\u00f8pet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.\n\n1.  **^** Carabidae of the World s\u00f8kedato: januar 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1977bf2f-fe71-41f0-9f35-5188e88ba8e8"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/disse-tre-mobilene-er-mest-populaere/156579", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:00Z", "text": "\n\n# Disse tre mobilene er mest popul\u00e6re\n\nAkkurat n\u00e5 er det verken iPhone eller Galaxy som topper listen i Prisguide.\n\n  - Vegard Haugen\n  - 4\\. feb. 2014 - 17:30\n\nN\u00e5r du klikker deg inn p\u00e5 Prisguide.no vil du finne du priser p\u00e5 TV-er, smartmobiler, nettbrett, h\u00f8yttalere, PC-er, kameraer og mye mer fra norske nettbutikker.\n\nVi har sjekket hvilke tre smartmobiler som det s\u00f8kes aller mest etter for \u00f8yeblikket. To av dem er gamle kjenninger, mens f\u00f8rsteplassen er en spennende nykommer.\n\n#### 3\\. Apple iPhone 5S 16GB\n\n\n\nToppmodellen til Apple har toppet salgslistene i Norge det siste halv\u00e5ret, og er stadig popul\u00e6r. Den er den tredje mest popul\u00e6re smartmobilen i Prisguide akkurat n\u00e5. Her f\u00e5r du en mobil med stilren og ikonisk Apple-design, operativsystemet iOS og applikasjonsbutikken App Store, samt fingeravtrykkleseren Touch ID, for \u00e5 nevne noen av h\u00f8ydepunktene.\n\n**Sjekk pris og detaljer p\u00e5 Apple iPhone 5S 16GB i Prisguide**\n\n#### 2\\. Samsung Galaxy S4 16GB\n\n\n\nDette er Samsungs toppmodell, en annen monsterhit fra 2013 p\u00e5 det norske markedet. Mange ser denne som flaggskipet for hele Android-plattformen ogs\u00e5. P\u00e5 Galaxy S4 f\u00e5r du blant annet en knallsterk AMOLED-skjerm, gode basisfunksjoner, presist tastatur, bedre batteritid enn Android-konkurrentene og supert kamera.\n\nHer kj\u00f8per du Galaxy S4 16GB til lavest pris\n\n#### 1\\. Sony Xperia Z1 Compact\n\n\n\nN\u00e6men, hva har vi her? Den mest popul\u00e6re smartmobilen i Prisguide for \u00f8yeblikket er Sony Xperia Z1 Compact, en splitter ny mobil som ankommer butikkene n\u00e5 i februar. Dette er en litt mindre utgave av fjor\u00e5rstoppmodellen til Sony, Xperia Z1, og passer godt til de som ikke vil ha en altfor gigantisk mobil. Skjermen er utmerket, og b\u00e5de grensesnitt og programvare er str\u00e5lende. If\u00f8lge v\u00e5r s\u00f8sterside Amobil.no er dette er en herlig underholdningsmobil, som fortjener terningkast 6.\n\n**Den er billigere enn toppmodellene, men hvor billig kan du f\u00e5 den?  \nSjekk priser og butikker som f\u00f8rer Sony Xperia Z1 Compact i Prisguide**\n\n***Prisguide.no er priss\u00f8ketjeneste som driftes av Mediehuset Tek*.**\n\n*Hvilken smartmobil troner \u00f8verst p\u00e5 din \u00f8nskeliste akkurat n\u00e5? Kommenter i forumet nederst p\u00e5 siden\\!  \n### Apple iPhone 5 16GB\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\nHva sier du til 1500 piksler per tomme?\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cbc9516-128c-436e-ae9d-1e6d37c961e3"}
+{"url": "http://docplayer.me/1401973-Hurtigveiledning-digitalt-farge-multifunksjonssystem-mx-4101n-mx-5000n-mx-5001n.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:07Z", "text": "\n\n19 PLASSERE ORIGINALER Den automatiske dokumentmateren kan brukes til automatisk skanning av flere originaler samtidig. Dette sparer tid ettersom du ikke trenger \u00e5 mate hver original manuelt. For originaler som ikke kan skannes ved hjelp av den automatiske dokumentmateren, som for eksempel en bok eller et dokument med vedlegg, bruker du dokumentglasset. Bruke den automatiske dokumentmateren N\u00e5r du skal bruke den automatiske dokumentmateren, plasserer du originalene i dokumentmaterskuffen. Forsikkre deg om att originalen ikke er plassert p\u00e5 dokumentglasset. Plasser originalene med forsiden opp og kantene jevnt rettet inn. Juster skinnene til bredden p\u00e5 originalene. Indikatorlinjen viser hvor mange originalersom kan legges i. Originalen m\u00e5 ikke v\u00e6re h\u00f8yere enn denne linjen. Bruke dokumentglasset Var oppmerksom p\u00e5 att du ikke klemmer dine fingrer n\u00e5r du lukker den automatiske dokumentmateren. Etter att originalen er plassert, forsikkre deg om \u00e5 lukke den automatiske dokumentmateren. Hvis den forblir \u00e5pen, vil deler som er utefor originalen bli kopiert sort, og resulterer i un\u00f8dvendig bruk av toner. Plasser originalen med forsiden ned. Still inn det \u00f8vre venstre hj\u00f8rnet av originalen til tuppen av -merket i det bakre venstre hj\u00f8rnet av dokumentglasset. Plasser originalen mde forsiden ned. N\u00e5r du skal plassere en tykk original, som for eksempel en bok med mange sider, skyver du opp den bakre delen av den automatiske dokumentmateren og lukker den s\u00e5 forsiktig. 17\n\n\n\n\n21 Legge papir i en skuff For \u00e5 skifte papir i en skuff legger du \u00f8nsket papir inn i skuffen og endrer s\u00e5 skuffeinnstillingene i maskinen for \u00e5 oppgi det innlagte papiret. Prosedyren for \u00e5 endre skuffepapirst\u00f8rrelsen er forklart nedenfor. For eksempel, papiret i skuff 1 endres fra st\u00f8rrelsen B4 (8-1/2\" x 14\") ulinjert papir til st\u00f8rrelsen (8-1/2\" x 11\") resirkulert papir. Trekk ut papirskuffen. Hvis det ligger papir igjen i skuffen, m\u00e5 det fjernes. Beveg de to ledeskinnene i skuffen. For eksempel, flytt ledeskinnene fra B4 (8-1/2\" x 14\") till (8-1/2\" x 11\"). Legg i papiret slik at utskriftssiden vender opp. Vift gjennom papiret et par ganger f\u00f8r du legger det i skuffen. Ellers kan det oppst\u00e5 papirmatingsfeil som f\u00f8lge a v at flere ark mates p\u00e5 \u00e9n gang. Sett inn papiret og skyv skuffen forsiktig inn i maskinen. Ikke last inn som vises her nede. Indikatorlinje Indikatorlinjen indikerer den maksimale h\u00f8yden av papir som kan legges i skuffen. S\u00f8rg for at bunken ikke overstiger indikatorlinjen n\u00e5r du legger i papir. 19\n\n22 Endre skuffinnstillingene N\u00e5r du skifter papiret i en skuff, m\u00e5 du endre skuffinnstillingene i systeminnstillingene. SYSTEM INNSTILLINGER 1 Trykk p\u00e5 tasten \\[SYSTEM INNSTILLINGER\\]. Systeminnstillinger Admin. Passord Avslutt 2 Konfigurer skuffinnstillingene i ber\u00f8ringspanelet. Total Tellerstand Standardinnstillinger Listeutskrift (bruker) (1) Trykk p\u00e5 \\[Skuff-Innstillinger\\]-tasten. Skuff-Innstillinger (1) Dokumentarkiveringskontroll Adresse- Kontroll Driftsinnstillingerskriver Faks Data Motta/Send USB-enhetssjekk Systeminnstillinger (2) Trykk p\u00e5 \\[Skuffinnstilling\\]-tasten. Skuff-Innstilligen Tillbake Skuffinnstilling (2) Papirtyperegistering matisk Skuffbytting Registrering av standardst\u00f8rrelsen (By-pass-skuff) Skuffinnstilling Kassett 1 Tillbake (3) Trykk p\u00e5 \\[Endre\\]-tasten i \"Kassett 1\". Type St\u00f8rrelse B4 Papiregenskap Endre (3) Fast Papirside Deakt. Duplex Deakt. Stift Deakt. Hulling Innmating av godtatt jobb Kopi Skriv ut Faks I-Faks Dok.Arkivering Systeminnstillinger (4) Velg \\[Resirkulert\\] fra \"Type\" valgboksen. Skuffinnstilling Kassett: Type: St\u00f8rrelse: Papiregenskap: Kassett 1 Resirkulert -AB A3,,R,B4,B5,B5R, 216x330(8 1/2x13) Skriv ut Kopi I-Faks Faks Avbryt (4) (5) OK (6) (5) P\u00e5se at \\[-AB\\] er valgt i \"St\u00f8rrelse\"-valgboksen. Hvis du \u00f8nsker ytterligere opplysninger, se \"Papirskuffinsstillinger\" i \"6. SYSTEM INSTILLINGEN i driftsveiledning. (6) Trykk p\u00e5 \\[OK\\]-tasten. Trinnene over endrer papirinnstillingene for kassett 1 til resirkulert papir. 20\n\n### Maksimal stableh\u00f8yde er 10 mm. Flerbruksmateren kan ta omtrent: 100 ark med 75 g/m 2 -papir 10 konvolutter 75 transparenter\n\n Flerbruksmateren kan ta flere st\u00f8rrelser og typer papir, som transparenter, postkort, notatkort og kovolutter. Den er nyttig ved utskrift av enkeltsider p\u00e5 brevpapir, farget papir eller annet spesialpapir.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0228520e-ced2-477c-99e8-2449ff701e40"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1120615-d3581685-Reviews-Hotel_Hakuba_Goryu-Hakuba_mura_Kitaazumi_gun_Nagano_Prefecture_Chubu.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:02:46Z", "text": "Beliggenhet: Japan \\>  Chubu \\>  Nagano Prefecture \\>  Kitaazumi-gun \\>  Hakuba-mura \\> Hakubashionomichi Onsen\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0704 - kr\u00a01\u00a0840 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel Hakuba Goryu 3\\*\n\nAntall rom:   10\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Agoda, Booking.com og Rakuten slik at du trygt kan bestille fra Hotel Hakuba Goryu. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.30** beste feriehotell i Hakuba-mura\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "895a4ccf-9dd6-4846-9eca-fbb6877bcf0d"}
+{"url": "http://hverdagsnegler.blogspot.com/2012/07/ball.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:03Z", "text": "\n## mandag 2. juli 2012\n\n### Ball\n\nHei, kj\u00e6re blogglesere\\! Som dere sikkert har merket, har det ikke v\u00e6rt noe blogging fra meg p\u00e5 en lang stund. Skolen tar alt for mye av fritiden min, i tillegg at jeg har mistet blogglysten. Jeg er r\u00f8rt over at dere fortsatt er innom bloggen min, og kommenterer, dere er bare best\\! Kanskje jeg kommer til \u00e5 begynne med \u00e5 blogge igjen i l\u00f8pet av sommeren, men jeg lover ingenting.\n\n  \nFikk en s\u00f8t kommentar fra en leser i g\u00e5r, som skal p\u00e5 ball, og lurte p\u00e5 noen tips. Visste ikke om jeg skulle kj\u00f8re en t\u00f8ff eller s\u00f8t stil, og om hvor komplisert jeg skulle gj\u00f8r det, men jeg pr\u00f8vde p\u00e5 godt jeg kunne. Her er noen sm\u00e5 forslag hvis du vil ha det veldig enkelt design. F.eks et lite hjerte eller noen prikker som er veldig enkle og lage, ved bare \u00e5 dyppe en tannpirker i lakk, og tegne for frih\u00e5nd.\u00a0\n\n  \nHvis du har det tilgjengelig, er det alltid fint og pynte med sm\u00e5 steiner i tillegg\\!\n\n  \n\n\n  \n\nLagde i tillegg noen enkle design p\u00e5 et neglehjul. Eneste hjelpemidlet jeg har brukt p\u00e5 disse, er et prikkeverkt\u00f8y (lusespenne/tannpirker funker minst like bra).\n\n  \nHelene, jeg vet ikke om dette var til noe hjelp, si gjerne i fra hvis det er noe mer du lurer p\u00e5, hjelper gjerne til\\!\\! Kos deg p\u00e5 ball, lykke til med negledesignet. :D  \n  \n//beklager ekstremt d\u00e5rlige bilder, lagde dette i full hast\\!\n\nThea  kl. \n16:42           \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Sunniva2. juli 2012 kl. 17:30\n    \n    Det var et s\u00f8tt og elegant design. Veldig typisk ball-negler :) Hadde vel noe lignende n\u00e5r jeg var p\u00e5 ball sist. Det beste er jo at de er enkle med litt design, for ofte er kjolen s\u00e5 fin i seg selv :)\n    \n2.  \n    \n    Cool Nail Ideas6. juli 2012 kl. 11:10\n    \n    Those nail designs are incredibly elegant. I have always loved black and silver in nail designs, and adding rhinestones to it just ups the 'glam' factor. Nicely done\\! :-)\n    \n3.  \n    \n    Elise :)12. juli 2012 kl. 12:11\n    \n    Har savner blogginga di \\<3  \n    Kjempe fine design ;)\n    \n4.  \n    \n    Bettina Lian6. august 2012 kl. 21:47\n    \n    det var fantastiske fine negler du har lager:)\n    \n5.  \n    \n    Anonym22. oktober 2012 kl. 08:44\n    \n    Kor kj\u00f8per du alt utstyret ditt? :)\n    \n6.  \n    \n    illy29. april 2013 kl. 12:27\n    \n    I love how this turned out :)  \n      \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1bb8ec1-af96-44f9-aa47-bd4f4014760b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Advokat-vil-granske-gatekjokkendrap-370525b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:00Z", "text": "# Advokat vil granske gatekj\u00f8kkendrap\n\n\\<forf\\>arild M. Jonassen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:29\n\nPublisert: 10.jan.2007 23:40\n\n  \nPolitiet har lagt etterforskningen av gatekj\u00f8kkendrapet p\u00e5 L\u00f8renskog p\u00e5 is. Bistandsadvokat Abid Raja vil ha saksdokumentene for \u00e5 fortsette drapsjakten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFirebarnsfaren Najas Abbas (38) ble skutt p\u00e5 kloss hold i Sk\u00e5rer Grill & Pizza i mai i fjor. Bistandsadvokat Raja synes det er kritikkverdig at politiet legger vekk en s\u00e5 alvorlig sak. Han mener det er flere stener \u00e5 snu og at de skyldige skal tas.Raja ba politiet om innsyn i sommer, men fikk avslag. For to m\u00e5neder siden fremmet han innsynskravet for Riksadvokaten. Men Raja og offerets fire barn venter fortsatt p\u00e5 svar\n\n## Henrettelse.\n\n\u2014 At politiet n\u00e5 har stoppet etterforskningen aktualiserer kravet om utlevering av dokumentene. Drapet var en ren henrettelse. Abbas skal ha blitt truffet av fire skudd, hvorav to i hodet, sier bistandsadvokat Raja. Her er hans argumenter for \u00e5 f\u00e5 dokumentene:\\* Det er opplysninger i det norskpakistanske milj\u00f8et, men politiet mangler tillit der og f\u00e5r ikke drahjelp i drapsjakten.\\* Friske \u00f8yne kan finne spor politiet har oversett.\\* Drapsofferets familie har krav p\u00e5 informasjon.\n\n## Mediejakt.\n\nBistandsadvokaten h\u00e5per \u00e5 sette en privatetterforsker p\u00e5 saken, men drapsofferets barn mangler midler. Han menerogs\u00e5 at gravejournalister b\u00f8r f\u00e5 tilgang til saksdokumentene. - Med sine kilder og metoder har journalister flere ganger vist at de finner informasjon der politietterforskere kommer til kort, sier Raja.B\u00e5de et kj\u00e6rlighetsdrama, en konflikt om spilleautomater og pengekrangel er tidligere presentert som mulige motiver. En konflikt knyttes til den pakistanske B-gjengen. En p\u00e5stand g\u00e5r p\u00e5 at noen utlovet skuddpremie p\u00e5 Abbas forut for drapet, n\u00e6r 900 000 kroner.\n\n## Skyldig kontaktet.\n\nFrykt for blodhevn skal v\u00e6re en \u00e5rsak til at politiet holder kortene tett til brystet. Lensmannen i L\u00f8renskog, Jens Bruun, vil ikke kommentere om dette var del av vurderingen da bistandsadvokaten ble nektet innsyn i dokumentene.- Det er leit at saken ikke er l\u00f8st, ikke minst for de p\u00e5r\u00f8rende. Men vi har et godt utgangspunkt for oppklaring - hvis det kommer nye opplysninger, sier Bruun.\n\n\n\nBistandsadvokat Abid Raja.\n\n# Fakta: Gatekj\u00f8kkendrapet\n\nNajas Abbas (38) skutt og drept p\u00e5 jobb i sitt eget gatekj\u00f8kken Sk\u00e5rer Grill & Pizza p\u00e5 L\u00f8renskog.Politiet har sjekket en rekke personer knyttet til flere drapsmotiver, men ingen er p\u00e5grepet.Ingen DNA-spor funnet som kan spikre den/de skyldige til handlingen.I romjulen ble etterforskningen lagt p\u00e5 is.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "734d2d6f-9a9f-404c-a962-8cbf51d5a55b"}
+{"url": "http://www.dekk1.no/om-dekk/dekkdimensjoner-vognkort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:50Z", "text": "# Dekkdimensjoner - vognkort\n\n**I vognkortet st\u00e5r det hva som er standard dekkdimensjoner for kj\u00f8ret\u00f8yet.**\n\n\n\n### Forklaring av vognkort\n\nStd. dekkdimensjon: 195/65R15  \n195 - dekkbredden i mm.  \n65 - h\u00f8yden p\u00e5 kanten av dekket fra felgen og ut. Denne angis i % av dekkbredden, og kalles profil. 65 profil vil si at h\u00f8yden i dette tilfellet er 65% av 195 mm, som tilsvarer 126mm.  \nR - dekket er et radial dekk, noe som er vanlig p\u00e5 alle nyere biler. Radialdekk vil si at cord-tr\u00e5dene i dekkets stamme ligger tiln\u00e6rmet vinkelrett p\u00e5 slitebanens rulleretning.  \n15 - felgens diameter i tommer, og i dette tilfellet er felgen 15\" i diameter. For mer informasjon om felger, sefelginfo.  \n  \nRulleomkretsen p\u00e5 dekket er hvor langt dekket ruller p\u00e5 en rotasjon. Avviket i rulleomkrets v\u00e6re maks +-5% i forhold til standard dekkdimensjon angitt i vognkortet.  \n  \nGenerelt bruker dekkforhandlere \u00e5 holde seg innen maks 3% avvik. Hva som er lovlige dimensjoner, finner du ved \u00e5 benytte dekk-kalkulatoren p\u00e5 denne siden. Du angir den originale dimensjonen p\u00e5 bilen i det \u00f8verste feltet, for s\u00e5 \u00e5 legge inn \u00f8nsket dimensjon i det nederste feltet. Det vil da vise om den \u00f8nskede dimensjonen er innenfor det som er lovlig. Det anbefales for \u00f8vrig alltid \u00e5 snakke med en dekkforhandler eller sjekke i STRO-boken hvis dekkdimensjonene skal endres betydelig.  \n  \nLI st\u00e5r for Load Index, og er belastningskoden for dekket, og angir maks vekt dekket er konstruert for. Skal du skifte dekk, m\u00e5 belastningskoden p\u00e5 det nye dekket v\u00e6re minst det som er angitt i vognkortet. Se belastningstabell under.  \n  \nT er hastighetskoden for dekket, som vi her kaller SI (Speed Index), og angir den maksimale hastigheten dekket er konstruert for. Ved dekkbytte m\u00e5 det nye dekket minst t\u00e5le hastigheten angitt i vognkortet. Se hastighetstabell under.\n\n###   \nLufttrykk\n\nLufttrykket i dekkene er avgj\u00f8rende for blant annet gripeevnen og drivstoff-forbruket. Hva lufttrykket skal v\u00e6re, kan finnes i instruksjonsboken til bilen, inne i d\u00f8rkarmen til f\u00f8rerd\u00f8ren eller inne i tanklokket. Er du i tvil hva lufttrykket skal v\u00e6re, finnes det tabeller p\u00e5 de fleste bensinstasjoner som har utstyr til \u00e5 fylle luft  \n  \nHar du st\u00f8rre felgdiameter og lavere profil p\u00e5 bilden enn det som er standard, er det lurt \u00e5 fylle et par tidels bar ekstra enn det som er angitt som standard.\n\n###   \nM\u00f8nsterdybde\n\nSommerdekk: min 1,6 mm i hovedrillene i midterste 3/4 av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert.  \n  \nVinterdekk: min 3 mm i hovedrillene i midterste 3/4 av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert.  \n  \nSelv om selve dekket har nok m\u00f8nsterdybde, kan gripeevnen svekkes grunnet hard gummi, alder eller ujevn slitasje. Er du i tvil, kontakt en dekkforhandler. Vegvesenet og dekkforhandlere anbefaler \u00e5 skifte dekk n\u00e5r m\u00f8nsterdybden er mindre enn 3 mm.\n\n###   \nVinterdekk\n\nVinterdekk skal v\u00e6re merket M+S, MS, M\\&S, M-S eller \u00ab Mud and snow \u00bb.  \n  \nBruk av piggdekk eller kjetting er ikke tillatt i perioden:  \nF\u00f8rste mandag etter 2.p\u00e5skedag \u2013 31.oktober.  \nI Finnmark, Troms og Nordland gjelder tidsfristene:  \n1.mai \u2013 15.oktober  \n  \nSkal du derimot kj\u00f8re der forholdene krever det, er det lovlig \u00e5 bruke piggdekk ogs\u00e5 i tidsrom utenom de nevnte datoer.  \n  \nBare vinterdekk er tillatt brukt med pigger.  \n  \nDet er ingen frister knyttet til bruk av piggfrie vinterdekk.  \n  \nHvis kj\u00f8ret\u00f8y til og med 3500 kg utstyres med piggdekk, er hovedregelen at man skal ha piggdekk p\u00e5 alle hjul.  \n  \nHvis kj\u00f8ret\u00f8y over 3500 kg utstyres med piggdekk, er kravet at man har piggdekk p\u00e5 hjul som sitter p\u00e5 samme aksel.\n\n###   \nKjetting\n\nDet er krav om at kj\u00f8ret\u00f8y over 3500 kg medbringer kjetting dersom det forventes kj\u00f8ring p\u00e5 veier med sn\u00f8 og is. I vinterperioden er kravet absolutt, uavhengig av f\u00f8reforholdene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7280d329-3f55-48fc-bc67-1556fded12e0"}
+{"url": "http://hagenpahytta.net/parfyme/parfymeordliste/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:16Z", "text": "# Parfymeordliste\n\nJeg merker at jeg, \u00a0etter hvert som jeg \u00e5r ut og \u00e5r inn holder p\u00e5 med disse duftene, \u00a0bruker ord og uttrykk som var ganske \u00bbgreske\u00bb for meg for noen \u00e5r siden, og som n\u00e5 er blitt en del av det naturlige vokabularet. \u00a0N\u00e5r man kan knytte opplevelser til ord f\u00e5r det betydning p\u00e5 et annet niv\u00e5 enn n\u00e5r det bare er et ord.\n\nN\u00e5 tenker jeg meg at det av og til (h\u00e5per jeg) er noen innom her som leser parfymeposter og er nysgjerrige og interesserte, men ikke s\u00e5 kjent med denne \u00bbverdenen\u00bb enn\u00e5. Dessuten er det fortsatt ord og uttrykk og ingredienser som jeg f\u00f8ler meg litt usikker p\u00e5 hva betyr og lukter osv., s\u00e5 jeg googler veldig mye, og har ogs\u00e5 behov for en ordliste innimellom. \u00a0Noe finner jeg p\u00e5 parfymedatabaser som Fragrantica, men det er ikke alltid de er helt utfyllende, de heller.\n\nDerfor vil jeg lage meg en parfymeordliste her. Den kommer aldri til \u00e5 bli utfyllende, og jeg kommer til \u00e5 legge til ting etter hvert som de dukker opp. \u00a0Jeg henter og samler informasjon fra ulike nettleksika og parfymesider/-databaser.\n\n## **Parfymekonsentrasjon**\n\nBetegnelsene du kjenner igjen, feks edp, edt etc gjenspeiler styrken, eller konsentrasjon av aromatiske bestanddeler i en l\u00f8sning. Med ''l\u00f8sning'' menes i parfymesammenheng typisk etanol eller en blanding av vann og etanol.\u00a0 Kan ogs\u00e5 v\u00e6re olje.\u00a0 Intensitet og varighet for en parfyme har sammenheng med konsentrasjon, intensitet og varighet for de aromatiske stoffene som er benyttet. Aromatiske stoffer er parfymeoljer/naturlige essensielle oljer. Kort sagt; jo h\u00f8yere prosent aromatiske tilsetningsstoffer i en duft, jo mer intens og varig p\u00e5 huden vil duften i utgangspunktet v\u00e6re, men det finnes unntak fra dette som for det meste her i verden. \u00a0 Noen ganger st\u00f8ter man feks p\u00e5 edt-er som sitter i 24 timer og virkelig sparker fra seg. \u00a0Det kommer mye an p\u00e5 kvaliten p\u00e5 og typen aromatiske stoffer som er anvendt. \u00a0Noen ganger brukes ulike ingredienser i de ulike konsentrasjonene for \u00e5 oppn\u00e5 omtrent samme duft til tross for ulikheten i konsentrasjonen.\n\n  - Parfyme / parfum / extrait vil typisk inneholde 15-40 % (vanligvis 20%) aromatiske bestanddeler.\n  - Esprit de Parfum (ESdP); 15.30 % aromatiske bestanddeler. Denne konsentrasjonen er ikke vanlig i salg.\n  - Eau de Parfum (EdP) / Parfum de Toilette (PdT); vanligvis 10-20% (vanligvis ca 15%) aromatiske bestanddeler.\u00a0 PdT er relativt uvanlig \u00e5 se i salg. Kan ogs\u00e5 ses som ''eau de perfume'' eller ''millesime''.\n  - Eau de Toilettte (EdT);\u00a0 5-15% (typisk ca. 10%) aromatiske bestanddeler.\n  - Eau de Cologne (EdC); Chypre sitrus-type dufter med 3-8% (typisk ca.5%) aromatiske bestanddeler.\n  - Perfume mist; en svak l\u00f8sning, vanligvis uten alkohol, som typisk vil inneholde 3-8% aromatiske bestanddeler\n  - Herrenes ''splash'' eller afterhave vil vanligvis inneholde 1-3% aromatiske bestanddeler.\n\n##   \nDuftgrupper\n\n## **Chypre:**\n\nDette er en betegnelse for en gruppe dufter som, i alle fall i utgangspunktet, har noen egenskaper felles, som gir en karakter ved duften \u2013 t\u00f8rr, ikke s\u00e5 s\u00f8t, lett bitter og skarp \u2013 \u00a0som gj\u00f8r at man kan kjenne den igjen som chypre. \u00a0Jeg pleier tenke ord som \u00bbsofistikert\u00bb, \u00bbalvorlig\u00bb \u00a0og \u00bbvoksen\u00bb n\u00e5r jeg snuser p\u00e5 en chypreduft, og det er kanskje et symptom p\u00e5 at chypre ikke er sprudlende og lekent.\n\nSelve navnet stammer fra Cotys parfyme Chypre, som er fransk for Kypros. \u00a0Duften ble skapt i 1917, og var den f\u00f8rste duften hvor denne s\u00e6regne kombinasjonen av noter ble anvendt.\n\nI utgangspunktet skulle en parfyme, for \u00e5 fortjene betegnelsen chypre, ha f\u00f8lgende ingredienser/noter: Sitrus, fortrinnsvis bergamott i topp, labdanum i hjertenotene og animalisk/mosepreget bunnoter med utgangspunkt i patsjuli, oakmoss (bleiktjafs) og musk.  \nDeretter, alt etter hva man ellers tilsetter komposisjonen, kan man finne florale, treaktige (woody/woodsy), fruktige, l\u00e6rpregede osv chyprer.\n\nN\u00e5 til dags ser det ut til at man er litt mer slepphendt med \u00e5 gi en duft chypre-betegnelsen. \u00a0I kjemilabene har man f\u00e5tt fram duftmolekyler som ikke fantes i 1917 og deromkring, men som gir mye av det samme duftinntrykket som en ekte chypre gir, og dermed finnes det n\u00e5 kjente dufter som ikke tilfredsstiller ingredienskravene som s\u00e5dan, men som dufter chypre, og derfor alts\u00e5 omtales som det.\n\nEksempler p\u00e5 kjente chyprer:\n\n  - Chr.Dior, Miss Dior original. \u00a0Dette er en floral chypre.\n  - Chr.Dior, Dioressence. \u00a0En \u00bbren\u00bb chypre.\n  - Chanel les Exclusifes, 31 rue Cambon, en woody chypre, som mangler\u00a0bleiktjafs i notelista. Likevel har duften et bleiktjafs-preg, som jeg regner med ivaretas av patsjuli og labdanum, som begge kan st\u00e5 fram i et utall drakter.\n  - Guerlain, Mitsouko. Kanskje den mest ber\u00f8mte av alle chyprene. Den er n\u00e5 reformulert s\u00e5pass at magien sies \u00e5 v\u00e6re borte. Jeg blir ikke venner med den, s\u00e5 jeg er ikke meningsberettiget.\n\nEt eksempel p\u00e5 en duft som ikke er en chypre, men ofte omtales som det, \u00a0er Narciso Rodriguez' \u00a0For her, som egentlig er en floral, woody musk, men som har duftkarakteristikker som minner om chypre.\n\n## **Ingredienser vi ofte st\u00f8ter p\u00e5 i notelister, som umiddelbart ikke er s\u00e5 enkle \u00e5 vite hvordan dufter**\n\n**Ambergris (Ambra grisea,\u00a0**Ambre gris**,\u00a0**ambergrease**, eller gr\u00e5 amber):** Ekte ambergris er et sekret fra innvollene til spermhvalen, som kan finnes som klumper flytende i sj\u00f8en eller p\u00e5 strendene \u00a0p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule, i hovedsak Bahamas og Karibien. Fersk ambergris har en ganske sterkt lukt av avf\u00f8ring, men med modning og oksidering utvikler den en duft som p\u00e5 sammen tid beskrives som s\u00f8t, jordaktig, marin og animalisk. \u00a0Den beskrives som lignende lukten av isopropanol (alkohol), \u00a0men rikere og rundere/mykere, uten den stikkende karakteren til alkoholen. Ekte ambergris brukes fortsatt i parfymeindustrien, men kjemisk framstilte duftmolekyler som etterligner den er ogs\u00e5 mye i bruk. \u00a0Begrenset bruk av ambergris er begrunnet i \u00f8konomi, men ogs\u00e5 etikk, \u00a0siden ambergris ogs\u00e5 har v\u00e6rt hentet direkte fra magen til hvalen, og spermhvalen er utrydningstruet.\n\n**Amberlyn:**\u00a0 Et syntetisk framstilt duftemne. \u00a0Amberlyn er et \u00bbterpen\u00bb, \u00a0utvunnet av terpentin eller petrokjemikalier som dufter som ambergris.\n\n**Ambrette:**\u00a0 Fr\u00f8 av en eller flere planter i Malva-familien (samme familie som v\u00e5r Apotekerkattost). \u00a0Fr\u00f8ene har en s\u00f8t, blomsteraktig, tung duft som ligner musk.\n\n**Animalsk:**\u00a0 Ogs\u00e5 kalt \u00bbskank\u00bb. Refererer til ingredienser som utvinnes p\u00e5 ulike m\u00e5ter fra dyr. \u00a0Det kan v\u00e6re ingredienser som civet, castoreum, musk, og ambergris. \u00a0Store mengder av disse stoffene tilsatt en duft vil skape en ganske ubehagelig luktende mix, men brukt forsiktig tilf\u00f8rer de parfymen dybde og sensualitet. \u00a0Vanligvis er de naturlige stoffene n\u00e5 erstattet med syntetisk framstilte molekyler.\n\n**Benzoin**: En kvae som utvinnes ved \u00e5 s\u00e5re barken p\u00e5 flere ulike tr\u00e6r i slekten Styrax. \u00a0Bruksomr\u00e5dene er mangfoldige (medisin, matindustri, r\u00f8kelse etc), men i parfyme brukes den b\u00e5de som fiksativ/stabilisator for \u00e5 forsinke forringelse av mer ustabile komponenter (essensielle oljer) \u00a0i en komposisjon, og p\u00e5 grunn av aromaen, som minner om vaniljeiskrem. Noen varianter har ogs\u00e5 en duft av kanel. Benzoin er en meget anvendelig r\u00e5vare i parfymeproduksjon, og blir flittig brukt i dufter med amber, vanilje og orientalske akkorder.\n\n**Frankinsence (Olibanum):** \u00a0 En aromatisk kvae som utvinnes ved \u00e5 s\u00e5re barken p\u00e5 tr\u00e6r i slekten Boswellia. Navnet frankinsence er engelsk utledet av gammelfransk 'franc encens\u00bb; h\u00f8ykvalitets r\u00f8kelse. \u00a0Duften av kvaen beskrives som balsamisk-krydret, lett sitronpreget med en undertone av n\u00e5letre.\n\n**Galbanum:** \u00a0En aromatisk kvae som produseres av planter i slekten Ferula. Plantene vokser hovedsakelig i Iran. \u00a0Kvaen har en litt musky, og intenst gr\u00f8nn lukt. **\u00a0**Den brukes i parfymer for \u00e5 gi assosiasjoner til \u00bbgr\u00f8nt\u00bb og knuste plantedeler.\n\n**Jakaranda:** \u00a0Se Palisander.\n\n**Labdanum**: \u00a0En klissete/seig kvae som utvinnes p\u00e5 ulike m\u00e5ter fra flere busker innen det som kalles \u00bbRockrose\u00bb (cistus ladanifer/cistus creticus), \u00a0planter som vokser i Midt-\u00d8sten. Dette er hovedingrediensen som brukes n\u00e5r man skal lage amberparfyme, men kvaene har sv\u00e6rt\u00a0rike, komplekse, kraftfulle egenskaper, og beskrives som amber, animalisk, s\u00f8t, woody, ambergris, t\u00f8rr musk, l\u00e6raktig. \u00a0Labdanum brukes dermed ogs\u00e5 som erstatning for ambergris og musk.\n\n**Oakmoss / bleiktjafs**: \u00a0En slags lav, som vokser p\u00e5 hovedsakelig eiketr\u00e6r, men ogs\u00e5 furu og pinje\u00a0i flere land i Sentral-Europa (Frankrike, Spania, Portugal). \u00a0Lavet har en distinkt og kompleks duft som best kan beskrives som treaktig, skarp og lett s\u00f8tlig. \u00a0Bleiktjafs som vokser p\u00e5 furu/pinje har en distinkt karakter av terpentin. \u00a0I tillegg til \u00e5 ha sin egen duft har bleiktjafs v\u00e6rt en viktig stabiliserende komponent i parfymekomposisjoner.  \nBruk av ekte bleiktjafs er n\u00e5 \u2013 s\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r \u2013 forbudt av IFRA (International fragrance association), fordi den kan gi allergiske utslag. Jeg er usikker p\u00e5 grunnlaget for forbudet.  \nI alle fall jobber parfyme-/duftmolekylindustrien ivrig med \u00e5 finne molekyler som kan erstatte ekte bleiktjafs. \u00a0Det skal visstnok ikke v\u00e6re lett.\n\n**Olibanum:** \u00a0Se frankinsence.\n\n**Opopnax:** \u00a0En kvae som utvinnes av stauden Opoponax chironium, ogs\u00e5 kalt s\u00f8t myrra. Kvaen er spiselig og smaker da skarpt og bittert, men brukes som r\u00f8kelse, da den er sv\u00e6rt brennbar. I r\u00f8kelse og parfyme gir den en duft av lavendel og balsam.\n\n**Osmanthus:** \u00a0En plante (osmanthus fragrans) som er hjemmeh\u00f8rende i Kina. \u00a0Blomsten har en distinkt fruktig/floral aroma av aprikos. \u00a0Brukes ogs\u00e5 mye som smakstilsetning i te.\n\n**Palisander:** \u00a0En betegnelse brukt p\u00e5 et treslag som ogs\u00e5 kalles Rosentre.\u00a0Rosentre er et fornorsket navn som stammer fra det engelske\u00a0\u00abrosewood\u00bb. Det har sitt opphav i at det lukter roser\u00a0n\u00e5r de feller treet. Treet kalles ogs\u00e5 for palisander (men er alts\u00e5 ikke samme treslag som har v\u00e6rt brukt i finere m\u00f8belproduksjon). Det riktige navnet er *Jakkaranda* som vokser i tropiske str\u00f8k.\n\n**Petitgrain:** \u00a0En eterisk olje utvunnet gjennom dampdestillasjon av bladverk og unge/gr\u00f8nne kvister fra bitterappelsin-treet. Oljen har en gr\u00f8nn, treaktig appelsinaroma.\n\n**Rosentre/rosewood:** \u00a0Se Palisander\n\n**Styrax:** \u00a0Se Benzoin.\n\n**Tonkab\u00f8nne:** \u00a0B\u00f8nner fra et tre som hovedsakelig vokser i Mellom-Amerika; Dipteryx odorata. B\u00f8nnene er brune og rynkete, og duften ligner sv\u00e6rt p\u00e5 en plante vi finner i mange norske hager, Myske (galium odoratum), som blomstrer om v\u00e5ren, og legger et vidunderlig, s\u00f8tt duftteppe over hele hagen. Tonkab\u00f8nnens duft minner ogs\u00e5 sv\u00e6rt om vanilje, og har v\u00e6rt brukt som vaniljeerstatning. Andre dufter som assosieres med tonkab\u00f8nne er mandler, kanel og nellik (-spiker).\n\n**Ylang ylang**: \u00a0Olje utvinnes fra blomstene p\u00e5 Ylang-ylang-treet (Cananga odorata) som kalles parfymetreet der det vokser; Filippinene, Java, Sumatra, Komorene og Madagaskar . Duften den gir er tett, s\u00f8t, blomster-/banan-/vaniljeaktig.\n\n## **Samlebetegnelser/egenskaper:**\n\n**Balsamisk:**\u00a0 en rik, tung, innsmigrende, klissete, s\u00f8t duft, vanligvis fra en aromatisk kvae. Tenk p\u00e5 skikkelig god balsamico-eddik, helst modnet p\u00e5 fat, s\u00e5 er du i n\u00e6rheten duftmessig.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0defce54-4d72-4259-a6e9-cbdaf26a1821"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Redningsaksjon-etter-mann-over-bord-276093b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:47Z", "text": "# Redningsaksjon etter mann over bord\n\nEn redningsaksjon er iverksatt etter at en mann har falt over bord fra et fart\u00f8y i Kv\u00e6nangen i Troms.\n\n 23. april 2014 06:42 \n\n\u2014 Flere b\u00e5ter og helikopter deltar i s\u00f8ket etter mannen, opplyste Hovedredningssentralen Nord-Norge klokken 6.15 onsdag morgen.\n\nDet er god sikt i omr\u00e5det, men en del vind.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d7817b5-4d72-4459-8237-24870b8a3b0d"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Stemmer-fra-Srebrenica/I9788299882743", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:25Z", "text": "Srebrenica i Bosnia, 11. juli 1995: Bosnisk-serbiske styrker skiller menn fra kvinner og barn, som blir transportert bort. F\u00e5 dager senere er 8372 menn og gutter massakrert: Europas st\u00f8rste folkemord siden annen verdenskrig er et faktum. I denne boken er tolv unge voksne - barn under \u2026   LES MER  konflikten og massakren i 1995 - blitt intervjuet. Boken er et bidrag til \u00e5 gi barns opplevelser av og i krig en synlig plass i det offentlige rom. .Noe av det som gj\u00f8r st\u00f8rst inntrykk i denne boken, er hvordan mennesker som fikk sine unge liv revet opp av drap p\u00e5 sine n\u00e6rmeste finner styrke til \u00e5 g\u00e5 videre uten \u00e5 legge alle dem som deltok i grusomhetene for hat. De erkjenner at hat ikke vil f\u00f8re til noe godt, ei heller bringe tilbake dem som savnes. Samtidig f\u00e5r vi innblikk i hvor komplisert den post-traumatiske tilv\u00e6relsen er for de sterkest ber\u00f8rte og ber\u00f8vede.\" Arne Johan Vetlesen (fra forordet) Om forfatteren: J\u00f3na Hafdis Einarsson er cand.polit. med lang erfaring fra arbeid innen undervisning, administrasjon og forskning. Hun arbeider som frilansskribent og konsulent, og har utgitt flere publikasjoner. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets  Srebrenica i Bosnia, 11. juli 1995: Bosnisk-serbiske styrker skiller menn fra kvinner og barn, som blir transportert bort. F\u00e5 dager senere er 8372 menn og gutter massakrert: Europas st\u00f8rste folkemord siden annen verdenskrig er et faktum. I denne boken er tolv unge voksne - barn under konflikten og massakren i 1995 - blitt intervjuet. Boken er et bidrag til \u00e5 gi barns opplevelser av og i krig en synlig plass i det offentlige rom. .Noe av det som gj\u00f8r st\u00f8rst inntrykk i denne boken, er hvordan mennesker som fikk sine unge liv revet opp av drap p\u00e5 sine n\u00e6rmeste finner styrke til \u00e5 g\u00e5 videre uten \u00e5 legge alle dem som deltok i grusomhetene for hat. De erkjenner at hat ikke vil f\u00f8re til noe godt, ei heller bringe tilbake dem som savnes. Samtidig f\u00e5r vi innblikk i hvor komplisert den post-traumatiske tilv\u00e6relsen er for de sterkest ber\u00f8rte og ber\u00f8vede.\" Arne Johan Vetlesen (fra forordet) Om forfatteren: J\u00f3na Hafdis Einarsson er cand.polit. med lang erfaring fra arbeid innen undervisning, administrasjon og forskning. Hun arbeider som frilansskribent og konsulent, og har utgitt flere publikasjoner.  \n\nEmner: Krigsforbrytelser Barn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2148e0d-e8ab-4061-824c-b3b0fa2b2d82"}
+{"url": "http://www.latter.no/shows/dagfinn-lyngb%C3%B8-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:14Z", "text": "# Dagfinn Lyngb\u00f8\n\n#### Supersmud\n\n\n\nNorges mest kritikerroste og mestselgende komiker, Dagfinn Lyngb\u00f8, er endelig tilbake med et nytt soloshow\\!\n\nForestillingen har f\u00e5tt navnet \u00abSupersmud\u00bb og hadde premiere p\u00e5 Ole Bull Scene i Bergen.\n\nForestillingen har pr. i dag solgt over 65.000 billetter.\n\nDagfinn Lyngb\u00f8 har hatt kjempesuksess med forestillingene \u00abKa e' vitsen?\u00bb (2005), \u00abEvolusjon\u00bb (2008) og \u00abStereo\u00bb (2012), som til sammen har solgt ca. 400.000 billetter og har mottatt ikke mindre enn \u00e5tte Komipriser, noe som understreker hans posisjon som landets mest popul\u00e6re komiker.\n\nDagfinn har ogs\u00e5 denne gangen med seg sin faste musiker, Bjarte J\u00f8rgensen.\n\nGled dere til et helaften fylt av stand up og musikalsk humor av og med selveste, DAGFINN LYNGB\u00d8\n\n#### Praktisk info \n\n### Neste forestilling\n\n29\\. mars 2017 kl. 19.00\n\n\nBillettpris: 490 + avg.\n\nAldersgrense: 20 \u00e5r^(\\*)\n\nSpilletid: 1 t 20 min\n\nScene: Hovedscenen\n\nParkering: kr. 50,-\n\n^(\\*)Ungdommer under 20 \u00e5r er hjertelig velkommen i f\u00f8lge med forelder. / 18-\u00e5rs aldersgrense p\u00e5 onsdager\\!\n\n**\u00d8nsker du en helaften p\u00e5 Latter?**\n\nVi tilbyr ogs\u00e5 middag, vordrink og latterbord\\!\n\ntlf 23 11 88 00, eller email@example.com for tilbud.\n\nBedrift? Vi setter sammen den perfekte showpakken for dere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5422cecb-9f8b-40c4-a261-ebc4a590a719"}
+{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/norske-kveners-forbund_-_-uaksekstabelt-oppforsel-av-hartvik-hansen-1.12572426", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:12Z", "text": "# NKF: \u2013 Hartvik Hansen krenker kvener\n\nDebatt under Sametingets m\u00f8ter i Oslo: \u00ab\u2013 Er dere noen slags kvener?\u00bb\n\n\n\n\n\nNils H M\u00e5s\u00f8 @nilshenrikmaso Journalist\n\n Publisert  25.09.2015, kl. 15.22\n\nNorske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto (NKF/RK) reagerer kraftig p\u00e5 en uttalelse om kvener som \u00c1rjas sametingsrepresentant Hartvik Hansen har kommet med under en debatt p\u00e5 Sametingets komitem\u00f8te.\n\nDet var tidligere denne uka at sametingsrepresentant Hartvik Hansen i en ordveksling med representanten Kjellrun Wilhelmsen (Nordkallottfolket) skal ha uttalt f\u00f8lgende: \u00ab\u2013 Er dere noen slags kvener?\u00bb.\n\nLederen for Norkalottfolket har karakterisert uttalelsen for rasistisk, noe NKF/RK er enig i.\n\n**\u2013 Vi opplever Hansens uttalelsen som krenkende, og det blir ekstra s\u00e5rende n\u00e5r det kommer fra en representant for en minoritet som selv har kjent p\u00e5 kroppen hvordan det er \u00e5 bli diskriminert og \u00e5 bli utsatt for rasisme, heter det i pressemeldingen som er underskrevet av leder Hilja Huru og generalsekret\u00e6r Ivar Johnsen.**\n\nDet blir vist til at Hartvig Hansen ogs\u00e5 representerer Arja i Tana kommunestyre, en kommune som har et stort innslag av kvensk befolkning.\n\n**\u2013 Hansens uttalelse er derfor ekstra skuffende, mener kvenforbundet.**\n\nI pressemeldingen heter det videre:\n\n\u2013 NKF/RK vet at uttalelsen fra representanten Hartvik Hansen ikke er representativ for Sametingets holdning til oss kvener. Slike holdninger er som et gufs fra fortiden, og vi h\u00e5per det synet p\u00e5 kvener de representerer fra n\u00e5 av forblir historie.\n\nLes flere nyheter fra NRK S\u00e1pmi her.\n\n## \u2013 Ikke rasistisk ment\n\nSametingsrepresentant Hartvik Hansen beklager dersom noen oppfatter hans uttalelse som s\u00e5rende.\n\n**\u2013 Men det jeg sa er p\u00e5 ingen m\u00e5te uttrykk for rasisme. Ei heller fors\u00f8k p\u00e5 diskriminering av kvener. Mine uttalelser er ikke noe mer enn det man m\u00e5 t\u00e5le i en politisk debatt, svarer Hansen.**\n\nHan tar ikke tungt kritikken som n\u00e5 reises fra Norske Kveners Forbund, og \u00f8nsker ikke \u00e5 gi ytterligere kommentarer.\n\n Publisert  25.09.2015, kl. 15.22\n\n### NRK S\u00e1pmi anbefaler\n\n\n\n## Jovsset (25) forsvarer familiens levebr\u00f8d i retten\n\nMens Jovsset \u00c1nte kjemper mot staten for \u00e5 leve av rein, har s\u00f8ster M\u00e1ret \u00c1nne samlet en kunstnerflokk bev\u00e6pnet med spraybokser.\n\nAv Robin Mortensen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a8a42cd-b9ce-4a4f-a282-9101186d3941"}
+{"url": "https://www.asplanviak.no/kunngjoringer/kunngjoringer/11977/varsel-om-planoppstart-nytt-vannverk-i-orkdal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:05Z", "text": "# Varsel om planoppstart, nytt vannverk i Orkdal\n\n###### **17. Mars 2017**\n\nI henhold til plan- og bygningsloven varsles det om igangsatt regulering av nytt vannverk i Orkdal. Reguleringsplanen avgrenses av byggeomr\u00e5dene, som er br\u00f8nner, vannbehandlingsanlegg og adkomstveg ved Steinshaugen, samt h\u00f8ydebasseng og adkomstveg p\u00e5 eiendom med gnr/bnr: 31/2-3 og 30/3. Planforslaget utarbeides for Orkdal kommune.\u00a0\n\nDet holdes \u00c5pent m\u00f8te om planen torsdag 6. april. Kl. 17 i Orkdal R\u00e5dhus.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b87b90f-fcc3-433d-aa79-7c1008e14588"}
+{"url": "http://norgesgruppen.no/muligheter/leverandor-til-norgesgruppen/kvalitetskrav-til-vare-leverandorer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:00Z", "text": "# Kvalitetskrav til v\u00e5re leverand\u00f8rer\n\nAlle kunder av NorgesGruppen skal v\u00e6re trygge p\u00e5 at alle varer de handler gjennom oss overholder strenge krav til kvalitet, matsikkerhet, milj\u00f8 og etikk.\n\nNorgesGruppen arbeider derfor proaktivt for \u00e5 sikre at v\u00e5re leverand\u00f8rer har riktig fokus.\u00a0 Her f\u00e5r du oversikt over hvilke forventninger vi stiller til v\u00e5re leverand\u00f8rer innen matsikkerhet, etisk handel og milj\u00f8.\n\n**NorgesGruppen ASA  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb962ea1-5db8-4a05-aefa-83b8a2ee50e8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Foredrag-i-Asane-Historielag-179558b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:36Z", "text": "# Foredrag i \u00c5sane Historielag\n\nOnsdag 27. februar kl. 1830 i \u00c5satun, kjelleren: Foredrag om \"Qvinder, Qvindfolch og Qvindemennischer i Nordhordland p\u00e5 1600-og 1700-talet\" ved professor i rettshistorie, J\u00f8rn \u00d8yrehagen Sunde. Lett servering. Arrangementet er gratis og \u00e5pent for alle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "439d6779-075b-4f80-a2ab-592570866cb5"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/live-fotball_til_android_og_iphone/88542", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:49Z", "text": "\n\n# Live-fotball til Android og iPhone\n\n  - Vegard Haugen\n  - 29\\. sep. 2010 - 13:53\n\nChampions League er den gjeveste internasjonale fotballturneringen for klubblag, og Viasat har kapret seg rettighetene til \u00e5 vise kampene i Norge. Det betyr at du enten m\u00e5 ha parabol fra Viasat eller en kabeltilbyder som har en samarbeidsavtale med dem for \u00e5 f\u00e5 sett kampene p\u00e5 TV.\n\nAlternativet har v\u00e6rt \u00e5 se sendingene p\u00e5 Viasats nettsider - mot betaling -, men det har krevd en PC. N\u00e5 \u00e5pnes det endelig for at du kan se live fotball p\u00e5 mobilen ogs\u00e5.\n\nKveldens\u00a0Champions League-runde, med Valencia - Manchester Uniteds om hovedkamp, er den f\u00f8rste direktsendte runden du f\u00e5r se p\u00e5 din iPhone, iPad\u00a0eller Android-mobil. Det forutsetter imidlertid at du abonnerer p\u00e5 Viasat OnDemands web-TV-tjeneste.\n\n\\- Dette er f\u00f8rste skritt p\u00e5 veien til \u00e5 tilgjengliggj\u00f8re hele v\u00e5rt OnDemand-tilbud til mobile enheter, sier administrerende direkt\u00f8r Erik Z. B\u00f8rresen i Viasat.\n\nForuten Champions League-fotball vil du fremover kunne se UEFA Europa League, engelsk FA-cup og Formel 1 p\u00e5 mobilen.\n\n**Slik gj\u00f8r du:**  \nFor \u00e5 f\u00e5 tilgang til Viasat OnDemand via mobilen kan du sende kodeord Viasat til 2242 for link til applikasjonen. Applikasjonen finnes b\u00e5de i Apples App Store og Android Market. P\u00e5 iPad og andre mobiltelefoner f\u00e5r du tilgang ved \u00e5 skrive http://mobil.viasatondemand.com i nettleseren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38035ef1-690d-4971-9968-d4178efaea33"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Korab", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:56Z", "text": "# Korab\n\n\n\nFjellkjeden Korab\n\n**Korab** (\u041a\u043e\u0440\u0430\u0431) er Republikken Makedonias og Albanias h\u00f8yeste fjell. Det ligger p\u00e5 grensen mellom de to landene. Fjellet er 2764 moh. og ligger i nasjonalparken Mavrovo.\n\nRundt Korab er det flere h\u00f8ye topper: Kepi Bard (\u041a\u0435\u043f\u0438 \u0411\u0430\u0440\u0434), Mala Korabska Vrata (\u041c\u0430\u043b\u0430 \u041a\u043e\u0440\u0430\u0431\u0441\u043a\u0430 \u0412\u0440\u0430\u0442\u0430), Kabas (\u041a\u0430\u0431\u0430\u0448), Ciganski Premin (\u0426\u0438\u0433\u0430\u043d\u0441\u043a\u0438 \u041f\u0440\u0435\u043c\u0438\u043d), Ploca (\u041f\u043b\u043e\u0447\u0430) og Visoka Kapla (\u0412\u0438\u0441\u043e\u043a\u0430 \u041a\u0430\u0440\u043f\u0430). Alle disse toppene er over 2000 moh.\n\nKoordinater: 41\u00b047\u2032N 20\u00b032\u2032\u00d8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6eb10ff-abf8-4790-b887-1bf459bd5309"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A5ld", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:09Z", "text": "# S\u00e5ld\n\n**S\u00e5ld** er en gammel volumenhet som har v\u00e6rt i bruk over hele Skandinavia, ogs\u00e5 i Norge. I middelalderen var s\u00e5ld antageligvis det st\u00f8rste kornm\u00e5let brukt i Norge, men med store lokale variasjoner i bruken. Magnus Lagab\u00f8tes landslov p\u00e5b\u00f8d en felles definisjon av s\u00e5ld for hele landet.\n\n## Landsloven\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMagnus Lagab\u00f8tes landslov p\u00e5b\u00f8d at 1 s\u00e5ld = 6 m\u00e6ler. Et s\u00e5ld skulle ta en vektmengde av rug tilsvarende \u00bd vestnorsk skippund. Basert p\u00e5 dette har en estimert at et s\u00e5ld tilsvarer cirka 97,2 liter.\n\n\nChristian Kvarts norske lov innf\u00f8rte bruk av den k\u00f8benhavnske kornt\u00f8nna (ca. 139,1 liter) ogs\u00e5 i Norge. Lokale kornm\u00e5l som s\u00e5ld og m\u00e6le skulle da tilpasses t\u00f8nnest\u00f8rrelsen, slik at fire m\u00e6ler fylte en t\u00f8nne. Et s\u00e5ld ble da regnet som 1,5 t\u00f8nne.\n\nI Romerike og Ringerrike:\n\n  - 1 s\u00e5ld = 12 settinger = 3/4 t\u00f8nne (109,35 liter)\n\nP\u00e5 Hadeland:\n\n  - 1 s\u00e5ld = 12 settinger = 3/5 t\u00f8nne (87,48 liter)\n\nI Vinje i Telemark:\n\n  - 1 s\u00e5ld = 3 m\u00e6ler = 9 tredingsteier = 12 fjerdingsteier = 3/4 t\u00f8nne (109,35 liter)\n\nI Hedemark, S\u00f8r-Gudbrandsdalen, Sigdal og Hallingdalen:\n\n  - 1 s\u00e5ld = 12 settinger = 2/3 t\u00f8nne (97,2 liter)\n\nI Nord-Gudbrandsdalen:\n\n  - 1 s\u00e5ld = 6 m\u00e6ler = 36 settinger = 1 1/3 t\u00f8nne (194,4 liter)\n\nI Valdres omkring 1740:\n\n  - 1 s\u00e5ld = 6 m\u00e6ler = 24 settinger (174,96 liter)\n\nI Hardanger og Sogn:\n\n  - 1 s\u00e5ld = 6 m\u00e6ler = 2/3 t\u00f8nne (97,2 liter)\n\nP\u00e5 Voss p\u00e5 1500-tallet:\n\n  - 1 s\u00e5ld = 4 asker (81 liter)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4e575a2-7aa9-48db-b762-19041c7eec88"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3048356/goldwell-super-firm-mega-hold-hair-lacquer-600ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:33Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn super sterk h\u00e5rspray som gir frisyren din et fantastisk og langvarig hold, uten \u00e5 tynge. H\u00e5rsprayen gir en nydelig glans, uten \u00e5 v\u00e6re klissete.\n\nSprayen er enkel \u00e5 b\u00f8rste og vaske ut. Sprayes p\u00e5 t\u00f8rt, ferdig stylet h\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32357391-1537-42b5-a34a-2081d42df011"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article735112.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:14Z", "text": "\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 1.3.08\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Gutten min p\u00e5 1 \u00e5r og 2 mnd har ofte diare. Hva kan han spise og ikke spise?**\n\n#### SVAR:\n\n  \nDet viktigste i begynnelsen av en diaretilstand er at barnet f\u00e5r i seg nok v\u00e6ske.Hensikten er \u00e5 erstatte tapet av v\u00e6ske og salter og tilf\u00f8re energi. Morsmelk eller et salt-sukkerpreparat er for de fleste barn det beste alternativet, men annen drikke kan ogs\u00e5 brukes. Forslag til v\u00e6ske er en glukose-elektrolyttblanding (GEM)\u00a0som skal l\u00f8ses i f.eks. vann.En blanding av farris og eplemost kan ogs\u00e5 brukes. Avsilt havresuppe eller avsilt avkok av ris kan hjelpe \u00e5 binde avf\u00f8ringen.Bl\u00e5b\u00e6r- eller gulrotsaft eller gulrotpure kan pr\u00f8ves ut.Raspet eple er ogs\u00e5 et forslag. Etter tilfredsstillende v\u00e6sketilf\u00f8rsel i 4-6 timer, kan du la barnet f\u00e5 vanlig mat igjen,ogs\u00e5 kumelk og melkeprodukter om barnet t\u00e5ler dette.Normal kost gir bedre v\u00e6sketilf\u00f8rsel og ern\u00e6ring i forhold til diett, og barnet blir fortere frisk. Det kan virke bra for tarmen til barnet \u00e5 gi 2-3 teskjeer eller mer i d\u00f8gnet av den nye yoghurt-typen som er tilsatt melkesyrebakterien Lactobacillus GG.Du b\u00f8r kontakte lege om barnet ikke blir bedre p\u00e5 kort tid.\u00a0  \n  \nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "131aca9c-2a26-4c73-9dc8-d81e6bd6d3dd"}
+{"url": "https://www.nrk.no/mr/--det-verste-er-over-na-1.7929717", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:25Z", "text": "# \\- Det verste er over n\u00e5\n\n\\- Bygningsdeler som fl\u00f8y i luften har p\u00e5 mirakul\u00f8st vis ikke skadet personer som av nysgjerrighet oppholdt seg ute i uv\u00e6ret, sier politiet.\n\n\n\nAina R\u00f8dal\n\n Publisert  26.12.2011, kl. 07.17\n\n Oppdatert  26.12.2011, kl. 08.50\n\n    \n\n\n\n\n\nDagmar er i ferd med \u00e5 l\u00f8ye. I Sogn og Fjordane, M\u00f8re og Romsdal og Tr\u00f8ndelag er ekstremv\u00e6ret n\u00e5 over, opplyser Meteorologisk institutt. I Finnmark er vannstanden fremdeles ekstremt h\u00f8y.\n\n\\- Det er ikke tvil om at det har v\u00e6rt veldig mye farlige situasjoner med blikkplater og andre gjenstander som har fl\u00f8yet rundt i lufta. Det er egentlig helt utrolig at ingen personer har blitt skadd, sier operasjonsleder i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt, Sigvart Sivertsen.\n\nDette har politiet f\u00e5tt melding om b\u00e5de i Molde, Kristiansund og p\u00e5 Sunndals\u00f8ra. Det er ikke tvil om at det har v\u00e6rt store krefter i sving, og det er flere tak og vegger som mangler rundt om.\n\nI Fr\u00e6na har et fj\u00f8stak forsvunnet og 50 melkekyr stod i natt uten tak.\n\n\\- Bonden turte ikke g\u00e5 ut \u00e5 sjekke hvordan det stod til da vi snakket med han. Det ble sagt at s\u00e5 lenge veggene stod, s\u00e5 hadde kyrne det s\u00e5 bra som mulig.\n\nEn bil har blitt totalskadd av et ras etter at den kom ut av Gyltunnelen i Tingvoll, men f\u00f8reren ble ikke skadd.\n\n## \\- Livsfarlig i natt\n\nPolitiet oppfordret sterkt til at folk skulle holde seg inne.\n\n\\- Det som skaper mest fare er at folk pr\u00f8ver \u00e5 berge b\u00e5ter og lignende. Jeg tror mange har hatt en stri t\u00f8rn. Jeg h\u00e5per flest mulig holdt seg inne.\n\n\\- Mange ringte \u00e5 spurte om de kunne kj\u00f8re der og der. Vi sa klart i fra at de hadde det bedre der de var, og mange tr\u00e6r l\u00e5 over ulike veier. Jeg tror Mesta har f\u00e5tt kj\u00f8rt mye motorsag gjennom natta.\n\nPolitiet forst\u00e5r at mange synes det er spennende med ekstremv\u00e6r, men sier det fort kan g\u00e5 over i livsfarlige situasjoner.\n\n\\- Folk b\u00f8r ikke teste den balansegangen. Om man sitter trygt inne b\u00f8r man holde seg der. Jeg m\u00e5 si jeg ble bekymret for folk, sier Sivertsen.\n\n \u2013 En av de sterkeste orkanene i Norge \n\n\n\n## Mange telefoner\n\nPoliti og redningsmannskap har hatt mye \u00e5 gj\u00f8re, etter at minst 270 personer ringte politiet i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 grunn av orkanen Dagmar.\n\nSelv om politiet p\u00e5 Sunnm\u00f8re gikk ut og ba folk kun ringe dersom det var alvorlige hendelser de trengte hjelp med ringte 150 personer i l\u00f8pet av kvelden og natt til andre juledag.\n\nDet meste gjaldt naturskader og stengte veier p\u00e5 grunn av tre som hadde falt over ende og kraftledninger.\n\nP\u00e5 Nordm\u00f8re og i Romsdal ringte 120 personer inn. I de fleste kommunene i M\u00f8re og Romsdal er det innmeldt skader.\n\n\n\n**Saker om orkanen:**\n\n  -  Setter inn Heimvernet p\u00e5 Sunnm\u00f8re \n  -  Passasjerer kommer seg ikke til kai \n  -  Tr\u00e5ler har g\u00e5tt ned i uv\u00e6ret \n\n## B\u00e5ter gikk ned\n\nTr\u00e6r \u00f8delagte ogs\u00e5 vinduer garasjetak og hustak. B\u00e5ter, som l\u00e5 fort\u00f8yd er ogs\u00e5 skadet p\u00e5 grunn av vinden.\n\nMange l\u00f8se gjenstander har blitt tatt av vinden og folk ble bedt om \u00e5 holde seg innend\u00f8rs. Sunnm\u00f8re politidistrikt fikk ikke meldinger om personskade, opplyser operasjonsleder Ivar Inge Klefstad i Sunnm\u00f8re politidistrikt.\n\nMange har hatt problemet med b\u00e5ter som har sunket. En mann fikk problemer da han pr\u00f8vde \u00e5 redde b\u00e5ten sin p\u00e5 Sj\u00f8holt i \u00d8rskog. Mannen m\u00e5tte over i en redningsfl\u00e5te, og ble tatt h\u00e5nd om av ambulansepersonell. B\u00e5ten veide cirka 10 tonn.\n\n\n\n  -  \u00abDagmar\u00bb stenger veier og fergesamband i hele fylket \n  -  Mange tusen lyttere uten P1 \n## Vei sperret av uthus\n\nB\u00e5de europaveier, riksveier og fylkesveier har v\u00e6rt sperret i kortere eller lengre tid i l\u00f8pet av kvelden og natten som f\u00f8lge av tr\u00e6r over veien. RV70 ved Sagh\u00f8gda i Tingvoll var sperret av et uthus som ble tatt av vinden.\n\nUv\u00e6ret for\u00e5rsaket str\u00f8mbrudd flere steder, og ikke alle ha f\u00e5tt str\u00f8mmen tilbake i morgentimene.  \n\n Publisert  26.12.2011, kl. 07.17\n\n Oppdatert  26.12.2011, kl. 08.50\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0790880-fb23-40a5-9bc5-66f8e2871745"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/norsk-naringsvirksomhet---bygge--og-anle/id87637/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:46Z", "text": "# Norsk n\u00e6ringsvirksomhet - Bygge- og anleggsektoren\n\nUtgiver: N\u00e6rings- og handelsdepartementet\n\nBrosjyre/veiledning | Dato: 18.05.2000  | N\u00e6rings- og fiskeridepartementet \n\n|                       |         |\n| --------------------- | ------- |\n| Antall sysselsatte \u00b9\u2074 | 115 200 |\n| Antall bedrifter      | 34 090  |\n| Bruttoprodukt i pst.  | 6,2     |\n\nBygge- og anleggsn\u00e6ringene omfatter bygging og vedlikehold av boliger og yrkesbygg, utbygging av veier og flyplasser og anlegg knyttet til forsvaret, energi, olje og gass, jernbane og sporveier. Bransjen preges av mange sm\u00e5 virksomheter. De store virksomhetene st\u00e5r for en mindre andel av produksjonen i Norge enn i andre land. Det skjer imidlertid en kontinuerlig strukturendring blant entrepren\u00f8rene, og bl.a. Veidekke og Selmer har st\u00e5tt bak flere oppkj\u00f8p. Det offentlige, gjennom kommune- og veivesen, st\u00e5r ogs\u00e5 for en betydelig andel av virksomheten i bygge- og anleggssektoren.\n\nBygge- og anleggsn\u00e6ringen er sv\u00e6rt konjunkturf\u00f8lsom, og er ofte den n\u00e6ringen som registrerer de f\u00f8rste tegn p\u00e5 st\u00f8rre svingninger i \u00f8konomien. N\u00e6ringen st\u00e5r for en betydelig andel av Norges totale energi- og materialforbruk og genererer en tilsvarende stor andel av det samlede avfall. \u00d8kt fokus p\u00e5 livsl\u00f8pet til bygninger som forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling, har gitt nye forretningsomr\u00e5der. Store utbygginger, som det nye Rikshospitalet og utbyggingen p\u00e5 Oslo Lufthavn Gardermoen, har hatt stor betydning for aktivitetsniv\u00e5et i bransjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed156396-fcd3-44c8-8dd7-1bdabac0e599"}
+{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/astro-tripper-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:30Z", "text": "  - **Sjanger:** Shooter\n\n\n\nAstro Tripper er tilgjengelig p\u00e5 PlayStation Store. Dette spillet er en videreutvikling av Space Tripper og tilbyr en fartsfylt og heftig skyteopplevelse.\n\nFly over overflaten til store horisontalrullende plattformer og bruk romskipet ditt til \u00e5 kjempe mot horder av fiender som er ute etter \u00e5 sprenge deg i biter, spise deg eller gj\u00f8re enda verre ting.\u00a0\n\nBruk v\u00e5pnene p\u00e5 en taktisk m\u00e5te for \u00e5 komme deg ut av vanskelige situasjoner, og forsterk dem med kraftkrystaller som slippes ned fra \u00f8delagte fiender.\n\n  - 14 unike niv\u00e5er i fire forskjellige verdener.\n  - Presentert i full HD.\n  - Kjemp deg inn p\u00e5 ledertabellene online.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d09fb3-ebc7-4497-a88f-056d752be812"}
+{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Stj%C3%B8rdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:49Z", "text": "\n****Stj\u00f8rdal kommune**** er en kommune i Nord-Tr\u00f8ndelag. Den grenser til Malvik, Selbu, Levanger og Frosta, sistnevnt p\u00e5 den andre siden av \u00c5senfjorden. J\u00f8s\u00e5sg\u00e5rdene tilh\u00f8rer Malvik kommune og ligger som enklaver i Stj\u00f8rdal.\n\nAdministrasjonssenteret Stj\u00f8rdalshalsen ligger ved utl\u00f8pet av Stj\u00f8rdalselva. I 2016 hadde tettstedet 11 934 innbyggere. Stj\u00f8rdal har ogs\u00e5 tre mindre tettsteder, nemlig Hell, Hegra og Skatval.\n\nI etterkrigstida har kommunen opplevd kraftig vekst. I perioden 2003-2013 \u00f8kte innbyggertallet med 18,2\u00a0%. Ingen andre kommuner i Nord-Tr\u00f8ndelag har hatt st\u00f8rre befolkningsvekst de siste ti\u00e5ra.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f98b0783-90a6-495e-9ecc-4f6147d0c2ff"}
+{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Arctic-Gaits-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00015-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:49Z", "text": "Mange forbinder Artic Equestrian Games med store sprangklasser og flotte dressurhester. Men under AEG finner vi ogs\u00e5 Artic Gaits, nemlig gangartskonkurranse. Dette er en flott mulighet for \u00e5 vise frem den flotte islandshesten og det er fart og spenning p\u00e5 et nytt niv\u00e5\\!\n\nTekst: Mille Tofthagen  \nFoto: Agnethe Korsell og Rikke Helmine Dahl\n\nGangartskonkurranse er delt opp i to t\u00f8ltdisipliner, 4-gjenger og 5-gjenger. I disse to kategoriene er det flere sm\u00e5 grupper, i 5-gang finner vi F1 og F2. Mens i 4-gang finner vi V1, V2, V3 og V5. Vi finner ogs\u00e5 t\u00f8lt som er delt opp i T1, T2, T3 og T7.\n\nForskjellen p\u00e5 en 4-gjenger og en 5-gjenger er at 4-gjengere har skritt, trav, galopp og t\u00f8lt, mens en 5-gjenger har de samme gangartene i tillegg til pass. Pass er det hurtigste \u00abgiret\u00bb til en islandshest.\n\nForskjellen p\u00e5 disse kategoriene er hva som skal fremvises, og i hvilket tempo det skal ris. Under en gangartskonkurranse er det mellom 3 og 5 dommere som d\u00f8mmer takt, tempo, form og bevegelser. Dommeren ser ogs\u00e5 p\u00e5 helhetsbilde, ridningen til rytteren, utstyr og samspill mellom hest og rytter. Dommerne gir en score mellom 1 og 10.\n\n\n\nDet er f\u00e5 krav til hvordan utstyr hest og rytter skal b\u00e6re under en gangartskonkurranse men det vil bli et bedre helhetsbilde med enkle kl\u00e6r i enkle farger. For eksempel hvit stevnebukse og svart jakke. Det er heller ikke lov med fletter i man eller lugg under en konkurranse fordi man vil vise den naturlige barske siden til islandshesten.\n\nDet er spesielt utstyr som brukes til islandshest, blant dette finner vi klokker som sitter p\u00e5 koden og som har en vekt, denne kan ikke overskride 300 gram i en gangartskonkurranse. Det er ogs\u00e5 generelle regler som at pisken ikke skal v\u00e6re lengre enn 120 cm. Islandshester er ofte ridd p\u00e5 bitt med vekstang og denne skal ikke overskride 7 cm, de fleste bitt er lov i en gangartskonkurranse ved riktig bruk.\n\nAlt i alt s\u00e5 er det helhetsbilde som er det som blir bed\u00f8mt, hestens bevegelighet, utstyr og ridning.\n\n#### Artic Gaits 2017\n\nUnder V2 firegang var det Yrsa Danielesson og Hector fr\u00e5n Sundsby og Christina Lund og \u00c0lfur fr\u00e0 Selfossi som endte med en delt f\u00f8rsteplass. De fikk begge en poengsum p\u00e5 8,25. Christina og \u00c0lfur har ligget i tet siden g\u00e5rsdagen B-finale men det endret seg fort n\u00e5r Yrsa og Hector snek seg innp\u00e5.\n\nChristina fortalte etter prestasjonen at \u00c0lfur var overladet og litt for sprek under dagens Artic Gaits, de har v\u00e6rt et team siden \u00c0lfur ble f\u00f8dt og hun er godt kjent med hesten s\u00e5 dette l\u00f8ste de p\u00e5 en fin m\u00e5te. Det kom ogs\u00e5 frem at \u00c0lfur sin beste gangart var t\u00f8lt, noe som ogs\u00e5 vises i protokollen for poengene.\n\n|                                                                                   |                                                                                 |\n| --------------------------------------------------------------------------------- | ------------------------------------------------------------------------------- |\n| -3.jpg) | .jpg) |\n\n\u00a0\nP\u00e5 tredjeplass hadde vi Elise Lundhaug og Bikar fr\u00e0 Sy\u00f2ri-Reykju. Disse l\u00e5 n\u00e6rme toppen men med en poengsum p\u00e5 7,83 m\u00e5tte de v\u00e6re forn\u00f8yd med 3. beste\\! Elise var forn\u00f8yd med \u00e5rets Artic Gaits,\u00a0disse har deltatt her p\u00e5 Artic Equestrian Games tidligere, s\u00e5 hun hadde et par knep i ermene for \u00e5 planlegge hvordan hun og Bikar skulle prestere best mulig.\n\n\n\n\u00a0\nI F1 5-gang var det ingen andre enn Stian Pedersen og Bylur fr\u00e1 Brei\u00f0holti som t\u00f8ltet seg til topps, men med en score p\u00e5 7,75 hadde de Mona Lillehagen og Hlekkur fra L\u00f8vik like i bakh\u00f8vene. Det var kun 0,08 poeng som skilte Stian og Mona fra hverandre.\n\nVi finner ogs\u00e5 Camilla Mood Havig og Stjarna fra \u00d2si p\u00e5 en tredjeplass med 7,17 poeng. Camilla ble i 2016 norgesmester i F1 og er regjerende norgesmester den dag i dag, men det var ikke samme hest hun deltok i NM med som hun under AEG 2017 deltok med i Artic Gaits.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "661f446a-dd0e-453e-a38c-354ee3e92db3"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170131/ARTICLE/170139975", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:21Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nTirsdag 31. januar 2017\n\n\nSJOKKERT: Martin St. Louis holder en plakat med p\u00e5skriften \u00abla paix pas la guerre\u00bb (fred, ikke krig) i Quebec etter nyheten om mosk\u00e9skytingen s\u00f8ndag. Foto: Francis Vachon, AP/NTB Scanpix\n\nAv Amal A. Wahab, Kairo\n\nMANGE MEDLEMMER: Moskeen som ble angrepet, er \u00e9n av seks i Quebec by og har rundt 5000 medlemmer. Foto: Francis Vachon, AP/NTB Scanpix\n\n\n\nTYDELIG: Statsminister Justin Trudeau er klar p\u00e5 at ud\u00e5den m\u00e5 regnes som en terrorhandling.Foto: AFP/NTB SCanpix\n\nTERROR: Motivet bak mosk\u00e9angrepet i Canada er forsatt uklart, men b\u00e5de i Canada og USA f\u00f8ler muslimer seg utsatt.\n\nCANADA\n\nDa Klassekampen gikk i trykken i g\u00e5r var det fortsatt uklart hvem som sto bak det d\u00f8delige angrepet mot en mosk\u00e9 i Quebec i Canada s\u00f8ndag. Canadas statsminister Justin Trudeau er likevel klar p\u00e5 at angrepet m\u00e5 regnes som en terrorhandling.\n\nIf\u00f8lge lokale medier var mellom 60 til 100 personer inne i moskeen, da maskerte menn gikk inn og skj\u00f8t rundt seg. Seks mennesker ble drept og \u00e5tte s\u00e5ret.\n\n\u2013 Jeg syns det h\u00f8rtes ut som om de hadde Quebec-aksent. De \u00e5pnet ild, og mens de skj\u00f8t, ropte de \u00abAllahu Akbar\\!\u00bb Kulene traff folk som ba. En kule suste forbi rett over hodet mitt, sier et vitne til Radio-Canada, if\u00f8lge NTB.\n\nDisse opplysningene er ikke bekreftet. Ropet \u00abAllahu Akbar\u00bb brukes ofte av ytterligg\u00e5ende islamister, men det er ikke kjent hva slags motiv slike grupper kan ha hatt for \u00e5 angripe moskeen i Quebec.\n\nTo personer var i g\u00e5r p\u00e5grepet etter skytingen.\n\n\u2022\u00a0S\u00f8ndag tok gjerningsmenn seg inn i en mosk\u00e9 i Quebec og skj\u00f8t rundt seg.\n\n\u2022\u00a0Seks mennesker er drept og \u00e5tte s\u00e5ret.\n\n\u2022\u00a0Moskeen er et lite samfunn der de fleste bes\u00f8kende er studenter.\n\n\u2022\u00a0Moskeen har tidligere mottatt trusler og blitt vandalisert.\n\n  \nHatkriminalitet\n\nDe siste \u00e5rene har ogs\u00e5 Canada opplevd flere tilfeller av hatkriminalitet mot muslimer, selv om det fortsatt er langt mindre enn i USA og Europa. Moskeen der angrepet skjedde og andre moskeer i Canada har v\u00e6rt utsatt for flere tilfeller av hatkriminalitet i det siste, blant annet rasistisk graffiti.\n\nI 2013 ble en mosk\u00e9 i Saguenay i Quebec-provinsen tils\u00f8lt med griseblod, og etter angrepene mot det franske magasinet Charlie Hebdo i januar 2015 ble en moske i Ontario satt fyr p\u00e5.\n\nMohammed Qudghiri har bodd i Canada i 42 \u00e5r er livredd, men sier til Reuters at han vurderer \u00e5 flytte tilbake til Marokko.\n\nOgs\u00e5 i USA rammes moskeer. L\u00f8rdag ble en mosk\u00e9 brent ned i delstaten Texas, bare timer etter at USAs president Donald Trump hadde undertegnet et dekret som nekter folk fra sju muslimske land adgang.\n\n  \nSivilisasjonskrig\n\nTrumps n\u00e6re medarbeidere har kommet med mange anti-muslimske utsagn. Mike Flynn, Trumps sikkerhetspolitiske r\u00e5dgiver, har tidligere postet f\u00f8lgende tweet: \u00abFrykten for muslimer er rasjonell.\u00bb\n\nSteve Bannon, som har v\u00e6rt redakt\u00f8r for det h\u00f8yreekstreme nettstedet Breitbart med b\u00e5nd til nynazistiske Altright, er Trumps mann i Det nasjonale sikkerhetsr\u00e5det og hans sjefsstrateg.\n\nI 2014 uttalte Bannon at den \u00abj\u00f8disk-kristne Vesten\u00bb er \u00abi starten av en sv\u00e6rt brutal og blodig konflikt (\u2026) en regelrett krig mot islamisk fascistisk jihadisme\u00bb. Han mente at denne fienden \u00abville \u00f8delegge alt vi har oppn\u00e5dd de siste 2500 \u00e5rene\u00bb om den ikke tilintetgj\u00f8res.\n\nFlere kilder hevder at det var Bannon som insisterte p\u00e5 at ikke bare asyls\u00f8kere, men ogs\u00e5 muslimer med gyldig visum og oppholdstillatelse i landet skulle nektes innreise.\n\nMike Pompeo, Trumps nye CIA-sjef, sier i et intervju med Family Research Council, en ultrakonservativ kristen lobbygruppe, at verden n\u00e5 er i en krig mellom sivilisasjoner.\n\nI 1993 skrev den amerikanske forskeren Samuel Huntington artikkelen \u00abClash of Civilizations\u00bb. If\u00f8lge Huntington vil ideologiske \u00e5rsaker til konflikt, slik det var under den kalde krigen, erstattes av sammenst\u00f8t mellom sivilisasjoner, spesielt mellom Vesten og islam.\n\n  \nI mars i fjor uttalte Trump selv til CNN: \u00abJeg tror islam hater oss.\u00bb\n\nP\u00e5 den andre sida mener ogs\u00e5 ekstreme islamister, blant andre terrorgruppa IS, at verden g\u00e5r mot et uunng\u00e5elig sammenst\u00f8t. De bruker den samme retorikken om Vesten som hater islam, truer islamske tradisjoner og muslimenes eksistens og historie.\n\n  \n\u00abDiskriminerende\u00bb\n\nVerdens st\u00f8rste samarbeidsorganisasjon for muslimske land er dypt bekymret etter Trumps innreiseforbud for borgere fra sju muslimske land. Organisasjonen for Islamsk samarbeid (OIC), har 57 medlemsland.\n\n\u2013 Denne typen selektive og diskriminerende beslutninger kommer bare til \u00e5 forsterke radikale ekstremisters budskap, og kommer p\u00e5 et kritisk tidspunkt til \u00e5 helle bensin p\u00e5 b\u00e5let for folk som maner til vold og terrorisme, advarer OIC.\n\nRegjeringssjefen i provinsen Quebec, Phillippe Coulliard, sa if\u00f8lge NTB at det skal avholdes solidaritetsmarkeringer i hele provinsen. Under en pressekonferanse i Quebec mandag morgen henvendte han seg til den muslimske delen av befolkningen:\n\nemail@example.com\n\n  \nTapt tid funnet\n\nOrchestra Baobab er if\u00f8lge dem selv \u00abThe Sound of Africa International\u00bb. De er straks albumaktuelle, og til v\u00e5ren bes\u00f8ker de Oslo.\n\nStein. Regn\n\nReutgivelse: Jan Erik Vold om Dylan-samarbeidet med K\u00e5re Virud.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d3a209e-32c3-4de5-9cec-b1a8b9b43946"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Paektufjellet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:51Z", "text": "**Paektufjellet** (koreansk: **Paektusan**/**Baektusan**, kinesisk: **Ch\u00e1ngb\u00e1i Sh\u0101n** eller **Changbaifjellet**) er et vulkansk fjell p\u00e5 grensa mellom Kina og Nord-Korea. Fjellet ligger i Kaemaplat\u00e5et, et h\u00f8yfjellsomr\u00e5de i det nord\u00f8stre Nord-Korea og Kina. Plat\u00e5et grenser i nord til elvene Yalu og Tumen og har en retning s\u00f8rvest-nord\u00f8st. Omr\u00e5det er relativt lite gjestmildt, med sv\u00e6rt kalde vintre med en gjennomsnittstemperatur p\u00e5 under 20 \u00b0C. Gjennomsnittsh\u00f8yde ligger rundt 1\u00a0000 moh men Paektufjellet rager h\u00f8yest med 2\u00a0744 moh.\n\nFjellet er en stratovulkan, som hadde sitt siste utbrudd i 1903. Siden da har det dannet seg en innsj\u00f8 p\u00e5 toppen, som dekker det meste av en fem kilometer bred og 850 meter dyp kaldera. Innsj\u00f8en kalles i Nord-Korea for Chonji (*Himmelsj\u00f8en*), og har utl\u00f8p mot nord til Kina. N\u00e6r utl\u00f8pet finnes en 70 meter h\u00f8y foss. Elvene Songhua, Tumen og Yalu har sine kilder i fjellet.\n\nKalderaen ble dannet under et utbrudd i \u00e5r 969 (\u00b1 20 \u00e5r). Den sentrale delen av fjellet hever seg med vel 3 mm hvert \u00e5r p\u00e5 grunn av stigende magma.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nPaektufjellet er kjent for at Nord-Koreas statsoverhode Kim Jong-il hevder \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt under en dobbel regnbue p\u00e5 dette fjellet.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a444af5-f8d8-4093-bc7f-ba29450399f0"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2008/09/hstens-grde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:10Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## tirsdag 23. september 2008\n\n### H\u00f8stens gr\u00f8de.\n\n  \nDet bugner i tr\u00e6rne. R\u00f8de, gule, sure og s\u00f8te. Eplene er her. Hos Meny, hos Ica og hos gr\u00f8nsakshandelen p\u00e5 hj\u00f8rnet. I kasser og kurver ligger de ferske, fargerike og fristende. Er du s\u00e5 heldig \u00e5 ha epletr\u00e6r i hagen, eller en bestemor med et gammelt tre som bare venter p\u00e5 \u00e5 bli plukket, er lykken n\u00e6r. \u00c5 plukke frukt fra treet er et lite stykke hverdagsluksus.  \n  \nHos oss er eplekake en hyppig gjenganger p\u00e5 denne tiden. Og vi pr\u00f8ver stadig nye varianter.  \nEpleterte, tarte tatin, kake med eplemos, kake med stekte epler. Men det er den gode gamle oppskriften fra tante som er og blir favoritten.  \n  \nOg som bare m\u00e5tte p\u00e5 bordet s\u00f8ndag ettermiddag.  \n  \n  \nEn helt vanlig eplekake.  \n  \n3 egg  \n3 \u00bd dl sukker  \n165 g smeltet sm\u00f8r  \n1 \u00bd dl melk  \n4 \u00bd dl hvetemel  \nEper,kanel,sukker,mandelflak  \n  \nPisk egg og sukker til eggedosis. Bland inn mel, melk og smeltet sm\u00f8r, r\u00f8r forsiktig sammen.  \nSkrll og del eplene. Ha bitene i en pose og ha i sukker og kanel etter smak. Bland om. Eller ganske enkelt dryss over sukker og kanel mens eplene ligger p\u00e5 fjela. Ha deigen i smurt kakeform, og legg i eplene. Noen eplebiter kan dyttes litt ned i r\u00f8ren.  \n  \nDryss over litt sukker, kanel og mandelflak.  \n  \nStek p\u00e5 200 grader i 30-40 minutter. Server lunken, gjerne med litt pisket krem eller vaniljeis til.  \n  \n\n Lagt inn av  \n\npepperkverna  kl. \n\n00:58              \n\n#### 2 kommentarer:\n\n \n\nConcylie sa...\n\nHei  \n  \nJeg laget eplemuffins av denne oppskriften i g\u00e5r\\! Veldig gode. Men har du glemt bakepulver? Jeg tilsatte en teskje bakepulver. Men interessant \u00e5 h\u00f8re om det ikke skal v\u00e6re det i kaken.\n\n 20. oktober 2008 kl. 03:51    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei du,  \nJeg pleier faktisk ikke \u00e5 bruke bakepulver i denne eplekaken. Blir igrunnen helt grei uten. Hege\n\n 20. oktober 2008 kl. 05:03    \n\n    En s\u00f8t liten sak\n\n  - \n    \n    En klassiker\n\n          - Endelig ferie\\! Og hjemmelaget foie gras.\n          - Aioli my way.\n          - Og gule er de.\n          - Fyll opp med oliven.\n          - \u00c5h, som jeg gleder meg.\n          - Med t\u00e5rer i \u00f8ynene.\n          - H\u00f8stens gr\u00f8de.\n          - Helgens gode \"lammestek confit\".\n          - De gode r\u00e5varene.\n          - Det helt enkle.\n          - DEN ALLER F\u00d8RSTE GLEDEN.....\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7078f45-063c-4d71-88f9-b8871e8cfbf1"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/rengjoring/article824633.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:19Z", "text": "# Tannkrem rengj\u00f8r mer enn tenner\n\n## Du har vel h\u00f8rt om tannkremtrikset?\n\n### Fargekritt p\u00e5 veggen, skitne s\u00f8lvsmykker og sorte flekker p\u00e5 strykjernet: Det er ikke m\u00e5te p\u00e5 hva du kan vaske med tannkrem.\n\n\n\nTRA FLEKKENE: Sliter du med sorte flekker p\u00e5 strykehjernet som setter flekker p\u00e5 kl\u00e6rne du stryker? Da kan det hjelpe med litt tannkrem. \u00a9 FOTO: Trine Jensen\n\nTrine Jensen,\n\nOppdatert 26.3.13\n\nPublisert 26.3.13\n\nDet finnes mange eksempler p\u00e5 produkter som kan brukes til langt flere form\u00e5l enn det de egentlig var designet for. S\u00f8ker du litt rundt p\u00e5 det store internettet vil du garantert finne tips som kan fortelle deg b\u00e5de at babyolje sies \u00e5 kunne f\u00e5 st\u00e5l til \u00e5 skinne og at Coca Cola kan fjerne striper i toalettsk\u00e5len. Og det finnes mange andre tips \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 for en hel rekke hjemlige utfordringer og rengj\u00f8ringsproblemer.\n\nEn av disse multikunstnerene, som det skrytes av p\u00e5 b\u00e5de blogger og nettsteder dedikert til hus, hjem og rengj\u00f8ring, er god gammeldags tannpasta. Eller tannkrem om du vil. Denne tuben, som de aller fleste av oss har st\u00e5ende p\u00e5 badet, sies nemlig \u00e5 skulle kunne gj\u00f8re rent langt mer enn tennene dine.\n\nHer er noen av de mange kjerringr\u00e5dene som involverer b\u00e5de kreative og utradisjonelle anvendelser av tannkrem.\n\nOBS: Klikk Bolig har testet noen av disse tipsene, men ikke alle, s\u00e5 del gjerne erfaringer og synspunktet i kommentarfeltet under saken.\n\n#### Dette kan du gj\u00f8re med tannkrem\n\n**1. Fjerne fargekrittmerker fra veggen**\n\nOm de sm\u00e5 h\u00e5pefulle har brukt den hvite veggen din som tegnetavle, trenger du ikke finne frem kost og maling umiddelbart. Pr\u00f8v f\u00f8rst \u00e5 fjerne kunsten ved hjelp av tannkrem. Ta litt hvit tannkrem p\u00e5 en gammel tannb\u00f8rste, eller myk svamp, og skrubb i vei. Dette trikset kan ogs\u00e5 pr\u00f8ves om noen har satt merker med subbende joggesko eller bager, kofferter eller m\u00f8bler som har skrapt seg opp mot veggen.\n\nTannkrem inneholder som regel b\u00e5de s\u00e5pe og skrubbemiddel, og vil derfor nok helt klare \u00e5 fjerne de fleste av denne typen flekker. Men pass p\u00e5: Styr unna tekstiltapeter og ubehandlet panel. Og pr\u00f8v gjerne p\u00e5 et omr\u00e5de som ikke synes s\u00e5 godt f\u00f8rst.\n\n\n\n \n\nIKKE BARE TIL TANNPUSSEN: Denne kan nemlig rengj\u00f8re langt mer enn du tror. \u00a9 FOTO: Trine Jensen\n\n#### Ekle flekker fjerner du lett\n\nTrine Jensen\n\n**2. Fjern vond lukt p\u00e5 fingrene**\n\nOm du har laget middag og st\u00e5r igjen med lukten av hvitl\u00f8k, fisk eller chili p\u00e5 hendene, kan det v\u00e6re at ikke engang vanlig s\u00e5pe fungerer. Da burde du pr\u00f8ve \u00e5 vaske hendene med en dr\u00e5pe tannkrem, som jo er laget for \u00e5 fjerne vond lukt fra munnhulen. De aller fleste tannkremer inneholder som nevnt s\u00e5pe, og vil derfor kunne gj\u00f8re hendene b\u00e5de rene og velduftende igjen.\n\n**3. Gj\u00f8r skitne smykker rene**\n\nOm s\u00f8lvsmykkene dine har sett bedre dager, kan du ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ty til tannkremtuben. Bruk en myk, gammel tannb\u00f8rste, litt tannkrem og skrubb i vei. Vips; smykkene dine blir igjen blanke og skinnende. Men v\u00e6r obs p\u00e5 gammelt arves\u00f8lv, som ikke b\u00f8r f\u00e5 samme hardhendte behandling. Dette gjelder ogs\u00e5 annet s\u00f8lv som skal v\u00e6re oksidert.\n\n**4. Fjerner flekker fra kraner i krom**\n\nIf\u00f8lge nettstedet Care2 er det nesten ironisk at denne fungerer, da det jo som oftest er nettopp spytt og tannkremrester som gj\u00f8r at badevasken og kranen f\u00e5r de flekkene den ofte har. Men if\u00f8lge nettstedet fungerer det alts\u00e5 helt ypperlig \u00e5 gj\u00f8re disse rene og skinnende igjen ved \u00e5 bruke nettopp tannkrem.\n\nSlik gj\u00f8r du: Ha litt tannkrem p\u00e5 en t\u00f8rr, ren vaskeklut og puss i vei. Vask over med en fuktig ren klut etterp\u00e5, og vips; rent og bed p\u00e5 badet.\n\n**5. Rengj\u00f8r stekovnen**\n\nTil og med stekovnen, som er en av de tingene de aller fleste av oss gruer os mest til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5, lar seg fin-fint rengj\u00f8re ved hjelp av tannkrem.\n\nSlik gj\u00f8r du if\u00f8lge nettstedet: Ta litt tannkrem p\u00e5 en ren fuktig klut og litt mer direkte p\u00e5 de mest fastbrente flekkene inne i ovnen. Ha litt vann p\u00e5 flekkene slik at det danner seg en slags gr\u00f8taktig konsistens, og skrubb i vei. N\u00e5r du har f\u00e5tt l\u00f8s all fastbrent skitt, skraper du det forsiktig ut og kaster, og vasker over ovnen p\u00e5 innsiden med en ren klut.\n\n\n\n \n\nFLEKKER P\u00c5 TANNGLASSET: Glem oppvaskmaskinen. Vask tannkoppen med tannkrem. \u00a9 FOTO: Trine Jensen\n\n\n\nMarte Korsbrekke\n\n#### Ja, klart du m\u00e5 rengj\u00f8re dusjhodet\n\nDerfor er det viktig at du gj\u00f8r det.\n\n#### Tar flekker p\u00e5 b\u00e5de kl\u00e6r og gulvtepper\n\nAustralske Jody Allen, som skriver den popul\u00e6re mamma- og hjem-bloggen Stay At Home Mum, har ogs\u00e5 oppdaget og skrytt av de mange tingene man kan gj\u00f8re rent ved hjelp av tannkrem.\n\n\\- Alle vet jo at tannkrem er ypperlig for \u00e5 gj\u00f8re tennene dine b\u00e5de renere og hvitere, forklarer Allen i et innlegg p\u00e5 bloggen.\n\n**- Og faktisk kan tannkrem benyttes til langt mer enn bare \u00e5 holde perleraden hvit og ren. Det finnes nemlig en hel rekke med ting du kan gj\u00f8re rent med nettopp tannkrem.** Og ikke tenk p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe den dyreste varianten om du bare skal bruke den til \u00e5 vaske med, da holder det lenge med den billigste, helt hvite varianten.\n\n**1. Flekker p\u00e5 kl\u00e6r**\n\nIf\u00f8lge den popul\u00e6re bloggen er tannkrem supert \u00e5 bruke n\u00e5r du skal fjerne enkelte flekker p\u00e5 kl\u00e6r og t\u00f8y.\n\nSlik gj\u00f8r du: Sm\u00f8r litt tannkrem direkte p\u00e5 flekken og gni helt til flekken begynner \u00e5 l\u00f8se seg opp. S\u00e5 vasker du plagget i vaskemaskinen - eller f\u00e5r h\u00e5nd om du vil - som normalt. Men husk: Ikke bruk hvitgj\u00f8rende tannkrem, da disse inneholder blekemidler som kan ta fargen p\u00e5 kl\u00e6rne i samme slengen.\n\n**2. Fjern dugg fra briller og speil**\n\nTannkrem fungerer fint til \u00e5 fjerne dugg p\u00e5 innsiden av b\u00e5de sv\u00f8mme- og dykkebriller. Bare gni en liten mengde tannkrem p\u00e5 innsiden av glasset og skyll s\u00e5 ut. Pass dog p\u00e5 \u00e5 ikke benytte skurende tannkrem, da denne faktisk kan lage riper i glasset. Samme metode kan benyttes til \u00e5 fjerne dugg fra speilet p\u00e5 badet.\n\n\n\n \nPUSS PUSS: Gni inn tannkoppen - eller andre sm\u00e5ting i pleksiglass og akryl - med tannkrem. Se hva som skjer n\u00e5r du skyller av. \u00a9 FOTO: Trine Jensen\n\n\n\n \n\nHELT REN: Tannkremen tok vekk b\u00e5de fingermerker og flekker p\u00e5 denne koppen. \u00a9 FOTO: Trine Jensen\n\n\n\nMarte Korsbrekke\n\n#### Lar du folien v\u00e6re p\u00e5 eller av?\n\nTror du det spiller noen rolle?\n\n**3. Fjern vannmerker p\u00e5 bordet**\n\nOm du har f\u00e5tt stygge ringer og vannmerker p\u00e5 sofabordet ditt etter glass, kan du fjerne disee enkelt og greit ved hjelp av litt tannkrem. Ta litt tannkrem p\u00e5 en ren og fuktig klut, gni p\u00e5 flekken til alt er borte, og t\u00f8rk s\u00e5 vekk om det skulle v\u00e6re igjen overfl\u00f8dig tannkrem p\u00e5 bordet.\n\n**4. Fjern flekker p\u00e5 gulvteppet**\n\nIkke alle flekker, men ganske mange kan fjernes ved hjelp av tannkrem.\n\nSlik gj\u00f8r du: Ha litt tannkrem direkte p\u00e5 flekken, skrubb godt med en gammel tannb\u00f8rste eller myk svamp, og ha deretter p\u00e5 rent vann og skrubb igjen. Dette trikset sies \u00e5 skulle fungere p\u00e5 flekker fra leppestift, sminke, blekk, olje, kaffe og te.\n\n**5. Slett alle spor etter en h\u00e5rfargeulykke**\n\nOm du har v\u00e6rt litt uheldig n\u00e5r du farget h\u00e5ret og f\u00e5tt fargepigmenter rett p\u00e5 huden, trenger du ikke fortvile. Bare ha litt tannkrem p\u00e5 fargeflekken og gni med en fuktig vaskeklut til all farge er borte fra huden din.\n\n**6. Fjern skrapemerker p\u00e5 linoleumsgulv**\n\nAlle som noensinne har hatt denne typen gulv, vet at det lett blir skrapemerker fra daglig bruk og ikke minst sko som sprakes av og slites p\u00e5. Har du f\u00e5tt riper, er det bare \u00e5 pr\u00f8ve f\u00f8lgende: Gni med en klut dyppet i litt tannkrem, og vips; flekken er vekk.\n\n\n\nTrine Jensen\n\n#### 200 ganger skitnere enn doen din\n\nSjekk boligens seks verste bakteriebomber.\n\n#### T\u00e5teflasker og s\u00e5peskum\n\nIf\u00f8lge nettstedet Gizmodo stopper ikke tannkremtriksene med gulvteppet heller. Man kan nemlig ogs\u00e5 - ved hjelp av bare en tube tannkrem - rengj\u00f8re f\u00f8lgende:\n\n**1. T\u00e5teflaske**\n\nAlle som har hatt babyer som f\u00e5r t\u00e5teflaske vet at flaskene etter hvert, til tross for omhyggelig rengj\u00f8ring og vask, ender opp med \u00e5 lukte svakt av gammel surmelk. Da kan det v\u00e6re verdt \u00e5 ta i bruk dette trikset:\n\n\\- Vask babyens flaske med tannkrem og en flaskeb\u00f8rste som n\u00e5r ordentlig til inne i flasken og tuten p\u00e5 flasken, forklarer nettstedet.\n\n\\- Pass dog p\u00e5 \u00e5 rense godt gjennom med rent vann n\u00e5r du er ferdig med \u00e5 vaske. Denne behandlingen vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fjerne den kvalmende lukten av surmelk fra flasken.\n\n**2. Glassd\u00f8rer i dusjen**\n\nFlekker fra hardt vann og s\u00e5peskum er noe de fleste strever med n\u00e5r det kommer til \u00e5 gj\u00f8re glassd\u00f8rer i dusjen rene og pene igjen. En kjapp m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, er \u00e5 benytte seg av tannkremtrikset med \u00e5 gni b\u00e5de inn- og utsiden av glassd\u00f8rene med en fuktig svamp med tannkrem p\u00e5. Om flekkene er vanskelige \u00e5 f\u00e5 av, b\u00f8r du la tannkremen sittte p\u00e5 noen minutter f\u00f8r du fjerner den og renser.\n\n\n\n \nSKITNE GLASSD\u00d8RER I DUSJEN: Har du pr\u00f8vd \u00e5 vaske disse med tannkrem? \u00a9 FOTO: Trine Jensen\n\n#### Kombinasjon av skuremiddel, s\u00e5pe og antibakterielle egenskaper\n\nIf\u00f8lge magasinet Real Simple er det kombinasjonen av hva tannkrem inneholder som gj\u00f8r den s\u00e5 ypperlig til \u00e5 takle ulike rengj\u00f8ringsutfordringer i hjemmet.\n\n\\- Kombinasjonen av mildt skuremiddel, s\u00e5pe og en antibakteriell agent gj\u00f8r tannkrem til en potensiell flekk-kjempe, forklarer magasinets nettside i en artikkel om naturlige rengj\u00f8ringsmidle.\n\n\\- Men hold deg til standard-tannkrem, den hvite, billige som du f\u00e5r kj\u00f8pt overalt, og unng\u00e5 tannkremer med gel\u00e9-konsistens, mange kjemikalier p\u00e5 ingredienslista og de som lover \u00e5 gi deg hvitere tenner.\n\nDette kan du bruke tannkremtriksett p\u00e5:\n\n**1. Beholdere og sm\u00e5interi\u00f8r i plaksiglass og akryl**\n\nSm\u00e5beholdere, tannkopper og skrivebordsutstyr i akryl - eller pleksiglass - blir ofte flekkete n\u00e5r de blir tatt i. Sm\u00e5riper f\u00e5r de ogs\u00e5 lett. Men litt tannkrem p\u00e5 en tannb\u00f8rste fikser b\u00e5de flekker og riper i en fei. Gni tannkremen inn i ripene til de forsvinner, og t\u00f8rk av overskuddstannkremen med en klut.\n\n**2. Pianotangenter**\n\nT\u00f8rk av tangentene p\u00e5 pianoet ditt med en fuktig bomullspinne dyppet i litt tannkrem. T\u00f8rk av og puss over med en t\u00f8rr klut.\n\n**3. Strykjern**\n\nDe fleste som eier et dampstrykjern vet at strykeflaten kan f\u00e5 sorte flekker enten av mineraler i vannet i jernet eller om man stryker kl\u00e6r med merker eller farger som smitter av. Dette fikser du raskt med litt tannkrem. Gni inn strykeflaten med tannkrem - n\u00e5r strykjernet er kaldt og avsl\u00e5tt - og avslutt med \u00e5 gni en t\u00f8rr ren klut over. God som ny.\n\n\n\n \nMULTIKUNSTNER: Denne tar ikke bare knekken p\u00e5 Karius og Baktus. \u00a9 FOTO: Trine Jensen\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fe6a5c5-215c-466c-9c01-b1e65193849d"}
+{"url": "https://piratebay.co.in/torrent/3248059/Jokke___Valentinerne__med_Tourettes_CD1_Greatest_Hits_2002_FROYD", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:30Z", "text": "(Problems with magnets links are fixed by upgrading your torrent client\\!)\n\n    Dette er cd 1 av 2 med de aller beste sangene til avd\u00f8de Joachim Nielsen (Jokke) med hans to band Valentinerne og The Tourettes.\n    Utrolig bra pop/rock fra slutten av 80 tallet og midten av 90 tallet.\n    Lenge leve hans musikk og etterm\u00e6le!\n    Det er 23 sanger p\u00e5 denne plate. Cd 2 vil snart bli lagt ut p\u00e5 TPB.\n    \n    From the FROYDIS collection.\n\n  \nWMA. Just say no.\nseeds pleae??\n\nseed pliis.. tar sykt lang tid =)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "433d3f0b-6fd0-4333-b585-965df9fdfc5e"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2010/01/nar-du-er-hjemme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:47Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## onsdag 13. januar 2010\n\n### N\u00e5r du er hjemme\n\nHer kommer en kraftig rett for dager du allikevel er hjemme. Mat som (nesten) lager seg selv, med et lite minimum av tilsyn. Hvis det bare f\u00e5r st\u00e5 rolig og fredelig i ovnen en laaaaang stund.  \n  \n\nOksehaler er en B.\\`s favoritter. Som regel f\u00e5r de lov til \u00e5 surre noen timer i r\u00f8dvin og kraft. Slik at de blir s\u00e5 m\u00f8re, s\u00e5 m\u00f8re. Og fulle av smak. Slik som de du finner her.\n\n\n\n  \nForrige dagen pr\u00f8vde vi en annen variant. Som fikk langtidssteke i ovnen. Med selskap av urter og hvitl\u00f8k og masse tid. Mye jobb er det ikke, men du m\u00e5 v\u00e6re i huset, oksehalene m\u00e5 snus en gang i blant. S\u00e5 kan du gj\u00f8re ditt, mens maten st\u00e5r og godgj\u00f8r seg i noen timer. For eksempel lage en god r\u00f8dvinssaus. \n\nDu trenger:\n\n**Oksehaler**, rosmarin og hvitl\u00f8k\n\nSalt og pepper\n\nLitt olje.\n\nSkj\u00e6r sm\u00e5 snitt langs halebenet og stikk inn hvitl\u00f8k og rosmarin. Salte og pepre oksehalene og vend halene i litt olje. Sett i ovn p\u00e5 140 grader i 5-6-7 timer til halene er m\u00f8re.\n\n**Pepperrotsm\u00f8r**: Sm\u00f8r og fersk pepperrot som er finrevet, blandes. Du b\u00f8r ha i rikelig med pepperrot, det skal rive litt. Smak til med litt presset sitron.\n\n**Poteter** som du vasker veldig godt og deler i to. Saltes, pepres og pensles med rikelig olje. Stekes i ovn til gyldne.\n\n**R\u00f8dvinssaus**:\n\n2 ss sukker\n\n1 dl vineddik\n\n1 hakket sjalottl\u00f8k\n\n5 dl r\u00f8dvin\n\n1 l kj\u00f8ttkraft\n\nSm\u00f8r\n\nSmelt sukker til karamell. Ha i edikk, l\u00f8k og r\u00f8dvin og kok inn til det er ca 1 dl igjen. Ha i kraften og kok inn til det tykner. Dette kan gj\u00f8res ferdig i god tid. Rett f\u00f8r servering siler du blandingen og monterer med sm\u00f8r til passe konsistens. Smak til med salt og pepper. Ikke la koke etter at sm\u00f8ret kommer i.\n\nServer med stekte poteter, r\u00f8dvinssaus og gjerne broccoli til. Og topp med pepperrotsm\u00f8ret.\n\n00:11              \n\n#### 12 kommentarer:\n\n\n\n\n\nmarits provence sa...\n\nH\u00f8res veldig godt ut\\! Dette skal jeg virkelig pr\u00f8ve en dag. Har aldri laget oksehaler f\u00f8r. Jeg liker mat som skal godgj\u00f8re seg en stund. Det gir gode smaker.  \nHilsen Marit\n\n 13. januar 2010 kl. 05:59    \n\n \n\nAlt godt sa...\n\nDen sausen l\u00e6rte eg \u00e5 lage hos Arne Brimi og den er berre fantastisk\\! Eg huskar lykka over den intense smaken, og gleda over at den var s\u00e5 enkel \u00e5 lage. Utfordringa er krafta, her blir det nok ikkje det same med fond.\n\n 13. januar 2010 kl. 07:10    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTil Marit, ja jeg og er glad i s\u00e5nt som f\u00e5r kose seg i gryta. Og det er jo s\u00e5 barnvennlig mat. VI spiser tidvis lang inne i Luberonfjellene p\u00e5 et vandrerhjem som serverer skikkelig tradisjonskost, en fantastisk Lamme estouffade, daube og kalv med basilikum og hvitl\u00f8kssaus. Og B. elsker det\\! M\u00f8rt som....og fullt av smak. Kan det bli bedre?  \n  \nAlt godt, s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 l\u00e6re mat fra Arne Brimi. Jeg bruker denne ofte og til mye, den er s\u00e5 lett \u00e5 lage og blir alltid god og lkan varieres med urter osv. Pleier \u00e5 ta med fond hjem fra Frankrike og denm er bra. Litt annen kvalitet enn Toro. Og ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 salt. S\u00c5 da m\u00e5 jeg vel til Frankrike snart......  \n  \nHege\n\n 13. januar 2010 kl. 08:12    \n\n\n\n\n\nSonja sa...\n\nSpennende mat du lager.Oksehaler har jeg ikke pr\u00f8vd, men kanskje det blir en gang.  \nHar v\u00e6rt p\u00e5 et Brimi kurs en gang og har ei flott kokebok som vi fikk p\u00e5 kurset, men det blir mest til at jeg ser p\u00e5 bildene og legger den bort igjen.  \nDet er jo enklest med den maten man kan lage, men kjedeligst ogs\u00e5.\n\n 13. januar 2010 kl. 09:51    \n\n\n\n\n\nFlohbock sa...\n\nThat sounds very tasty\\!\n\n 13. januar 2010 kl. 10:22    \n\n\n\nHerlighet for en deilig blogg\\! Jeg blir super sulten her jeg sitter...Gjett om jeg kommer tilbake hit\\!  \n  \nVeldig koselig med kommentar p\u00e5 bloggen min\\!  \n  \nHa en super uke\\!  \nKlem Hege\n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Sonja, ja det har lett for \u00e5 bli det kjente p\u00e5 menyen. Jeg har bestemt meg for \u00e5 pr\u00f8ve ihvertfall en ny rett i uken....S\u00e5 f\u00e5r vi se hvor lenge det holder....  \n  \nHi Flohbock, yes, this is full mof taste\\!  \n  \nTakk for det til Berthas Oldebarn, og velommen tlibake.  \n  \nHei Garance, s\u00e5 hyggelig med livstegn fra Provence. ER det kaldt hos dere n\u00e5?  \n  \nKlem fra Hege\n\n 14. januar 2010 kl. 06:10    \n\n \n\nTorill sa...\n\nI dag kj\u00f8pte jeg oksehaler for f\u00f8rste gang takket v\u00e6re deg :-). Det er s\u00e5nn mat som mor og bestemor laget s\u00e5 jeg ble helt nostalgisk.Men et sp\u00f8rsm\u00e5l:Du legger alts\u00e5 oksehalene i en ildfast gryte med litt olje, ingen annen v\u00e6ske alts\u00e5?  \nLiker bloggen din kjempegodt.\n\n 14. januar 2010 kl. 07:11    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTOrill, S\u00e5 koselig med mormorminner. Ja det er slik jeg gj\u00f8r denne. MEn den trenger veldig lang tid.  \n  \nHvis du har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve den andre den retten jeg nevner er den med vin og kraft. Den blir saftigere og m\u00f8rere og du f\u00e5r saus til.  \n  \nLykke til \\!  \nHege\n\n 14. januar 2010 kl. 07:49    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei, jeg har store planer om \u00e5 pr\u00f8ve den oksehalegryten din p\u00e5 l\u00f8rdag, hvis jeg f\u00e5r tak i oksehaler vell og merke. Har sett oksehaler i butikken et par ganger f\u00f8r, og det ser ut som det er voldsomt mye bein (som sikkert gir veldig god smak) men blir det ikke lite \u00e5 beregne 200gram oksehaler per pers? Har sultne mennesker og mette. Lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om det er mulig \u00e5 \"presse\" ut beinet (virker som om kj\u00f8ttet ligger rundt) f\u00f8r det skal serveres ?  \nTakk for en fantastisk blogg (den \u00f8delegger litt av eksamenslesningen min, men det f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re. Hilsen gutt 20 som er voldsomt glad i mat\\!\n\n 3. november 2010 kl. 11:27    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei anonym, Takk for hyggelig hilsen. Oksehaler hr bein i midten, slik at det lnner seg \u00e5 velge bitene fra den \u00f8verste delen av halen, der det er mest kj\u00f8tt. Jeg pleier \u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 ikke f\u00e5 for mye fett med, evt. s\u00e5 skj\u00e6rer jeg av fettet rundt. 200 g pleier \u00e5 holde godt, oksehaler er kraftig kost. Som regel er dette gankse rimelig mat, s\u00e5 er du i tvil legg p\u00e5 et par stykker. Vet ikke helt om du klarer \u00e5 \"presse\" ut beinet, men normalt vil du koke/steke det s\u00e5 lenge at kj\u00f8ttet l\u00f8sner fra beinet.Det er f\u00f8rst n\u00e5r det er skikkelig m\u00f8rt at det virkelig kommer til sin rett. S\u00e5 du kan jo velge \u00e5 plukke av kj\u00f8ttet og servere uten beinet i midten. Men det har jo sin sjarm da.......  \n  \nLykke til med eksamen ....du trenger jo god mat \u00e5 styrke deg p\u00e5\\!  \nHege\n\n 3. november 2010 kl. 12:09    \n\n  - \n    \n    Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n  - \n    \n    En s\u00f8t liten sak\n\n  - \n    \n    En klassiker\n\n  - \n    \n    S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d768568-aa1f-4615-bf5d-571a813be91e"}
+{"url": "http://docplayer.me/3420973-Tenk-smart-nar-du-rehabiliterer-hvordan-heve-komforten-og-senke-stromregningen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:11Z", "text": "\n\n### Det er i samr\u00e5d med oppdragsgiver valgt 3 ulike ambisjonsniv\u00e5er for utredning:\n\n### boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt f\u00e5 C.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "539ef4e6-10ab-4040-96b3-1d95631470d3"}
+{"url": "http://denblindeblogger.blogspot.com/2012_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:22Z", "text": "Denne bloggen skal handle om \u00e5 leve med en synshemning og ellers alt annet som faller meg inn.\n\n## onsdag 31. oktober 2012\n\n### En skummel dag\n\nI dag er det Halloween. Det er en amerikansk skikk som begynte \u00e5 bre om seg her i landet fra slutten av 1990-tallet. Omtrent 18 prosent av oss feirer Halloween, h\u00f8rte jeg i dag. I ettermiddag og kveld skal horder av barn if\u00f8re seg ekle kostymer og opps\u00f8ke intetanende hjem p\u00e5 jakt etter noe s\u00f8tt. N\u00e5de dem som ikke har hamstret haugevis av s\u00f8tsaker til i dag. Med Halloween-linser kj\u00f8pt over Internett, kan dagen bli litt mer skummel enn det som var tiltenkt. Linser som ikke har blitt tilpasset av \u00f8yelege eller optiker, kan f\u00f8re til varige skader. Linser som er bestilt over nettet, inneholder ofte materialer som kan v\u00e6re skadelige for \u00f8ynene. Du kan lese mer om dette ved \u00e5 trykke p\u00e5 lenken nedenfor.\n\n  \nhttps://www.blindeforbundet.no/internett/nyheter/er-halloween-linser-skumle-for-oeynene\n\n  \n\n  \nSelv har jeg ikke noe forhold til Halloween. Jeg synes bare det er noe tull. Da er den gamle bergenske tradisjonen med \u00e5 g\u00e5 nytt\u00e5rsbukker heller \u00e5 foretrekke. Jeg innser at Halloween er kommet for \u00e5 bli, men jeg synes det er synd hvis v\u00e5re gamle, norske tradisjoner kommer i annen rekke eller forsvinner.\n\n  \n\nHa en skummel dag med eller uten snop\\!\n\n Lagt inn av  Cecilie von der Ohe    kl. 13:38   3 kommentarer      \n\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n \n## s\u00f8ndag 28. oktober 2012\n\n### Eggende toner\n\nJeg kan jo begynne med \u00e5 stille det velkjente sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva kom f\u00f8rst, h\u00f8nen eller egget? Det som i hvert fall er sikkert, er at vi i Norge spiser uhorvelige mengder med egg, b\u00e5de i r\u00e5, steikt og kokt tilstand. Egg h\u00f8rer med til en god s\u00f8ndagsfrokost, enten man g\u00e5r for den tunge varianten med steikt egg og bacon, eller man velger den enklere l\u00f8sningen med et nykokt egg som har f\u00e5tt ligge akkurat passe lenge i det boblende vannet. Selv foretrekker jeg sistnevnte. En tradisjonell eggekoker synes jeg er vanskelig \u00e5 bruke. Da jeg var i Oslo i vinter kj\u00f8pte jeg noe som jeg vel kanskje halvveis har lovet \u00e5 fortelle om her p\u00e5 bloggen. Jeg ville teste det ut f\u00f8rst. Det er en morsom liten dings som har form som et egg. Den skal legges ned i vannet sammen med eggene n\u00e5r man koker dem. Den spiller en bit av 3 ulike kjente melodier, avhengig av om eggene er bl\u00f8tkokte, middels eller hardkokte. Slik jeg har forst\u00e5tt det, blir hver melodi spilt 3 ganger. Musikk er ellers \u00e5 betrakte som kaktus for mine \u00f8rer. Mitt ellers s\u00e5 kalde forhold til musikk varmes opp sammen med eggene, i p\u00e5vente av noen eggende toner, for jeg vet jo at disse tonene leder til noen etterlengtede egg. Hvis jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig, og det b\u00f8r jeg vel v\u00e6re, er jeg usikker p\u00e5 nytteverdien av denne nyanskaffede duppeditten. Den er muligens kanskje mer morsom enn den er nyttig. Den spiller for korte utdrag av l\u00e5tene, synes jeg. Det er viktig \u00e5 oppbevare den i kj\u00f8leskapet n\u00e5r den ikke er i bruk, og den har en holdbarhet p\u00e5 ca. halvannet \u00e5r.\n\n  \n|                                                                                   |\n| :-------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                 Dette bildet er hentet fra Peter's of Kensington                  |\n\n  \nBeepEgg kan kj\u00f8pes hos Adaptor som jeg ogs\u00e5 har lenke til lenger nede p\u00e5 siden. Jeg blir ikke\u00a0 sponset for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lokke noen til \u00e5 kj\u00f8pe dette produktet. Det er kun for \u00e5 ha noe morsomt \u00e5\u00a0 skrive, og det h\u00e5per jeg at dere ogs\u00e5 synes at det er.\n\n  \nJeg h\u00e5per alle har hatt en velsmakende s\u00f8ndagsfrokost med eller uten egg og musikk\\!\n\n Lagt inn av  Cecilie von der Ohe    kl. 07:00   8 kommentarer      \n\n## fredag 26. oktober 2012\n\n### Jeg vil bli sett\\!\n\nJeg vil bli lagt merke til. Det er ikke s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at jeg er s\u00e5 veldig PR-k\u00e5t eller oppmerksomhetss\u00f8kende, men jeg vil at andre der ute skal vite at jeg finnes. Selv om jeg ikke kan se mine medmennesker, er det en fordel at andre kan se meg. F\u00f8r jeg st\u00e5r opp om morgenen, lytter jeg gjerne til morgensendingen til NRK Hordaland. Mantraet til en av programlederne der i h\u00f8st er: Bruk refleks\\! I tillegg til at det p\u00e5 denne \u00e5rstiden er m\u00f8rke dager og kvelder, har vi, for meg av en eller annen uforst\u00e5elig grunn, tilb\u00f8yeligheter til \u00e5 if\u00f8re oss m\u00f8rke kl\u00e6r. Jeg har refleks p\u00e5 den hvite stokken min, har jeg f\u00e5tt vite, s\u00e5 jeg f\u00f8ler meg relativt trygg. Ellers finnes det et stort utvalg av reflekser og reflekstilbeh\u00f8r der ute p\u00e5 markedet.\u00a0 Det er noe som heter refleksgarn. Det er garn som man blander med annen type garn, og som har en spennende reflekterende effekt, if\u00f8lge produsenten. Jeg synes det h\u00f8res morsomt ut, men dem jeg har fortalt om det til er skeptiske. Jeg har derfor sl\u00e5tt fra meg tanken om \u00e5 \u00f8nske meg votter og lue strikket med refleksgarn til jul. Jeg vil jo ikke se ut som et vandrende juletre heller. Noen ganger hender det at ting fortoner seg litt annerledes ut i virkeligheten enn hva det gj\u00f8r i min forestillingsverden.\u00a0 \n\n  \nhttp://www.ullform.no/newsdet240.htm\n\n  \nHa en lysende m\u00f8rketid med synlighet\\!\n\n Lagt inn av  Cecilie von der Ohe    kl. 13:20   6 kommentarer      \n\n| Reaksjoner: |  |\n\n## s\u00f8ndag 21. oktober 2012\n\n### Om \u00e5 r\u00f8re ved ord\n\n\"Du r\u00f8rer ved ord\", sa en av mine medelever av utenlandsk opprinnelse til meg en dag da jeg gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende. Det hadde hun helt rett i, for det er jo akkurat det jeg gj\u00f8r n\u00e5r jeg leser. \u00a0Vanlig punktskrift trykt p\u00e5 papir tar utgangspunkt i en celle best\u00e5ende av 6 punkter, slik som \u00f8ynene p\u00e5 en terning. Ut fra kombinasjoner av disse 6 punktene dannes alle slags bokstaver og tegn. Jeg leser fra venstre mot h\u00f8yre. Den h\u00f8yre h\u00e5nden leder an mens den venstre f\u00f8lger hakk i hel bortover linjen. Mange tror at blinde bare oppfatter ett tegn om gangen n\u00e5r de leser, men det stemmer ikke. N\u00e5r jeg legger hendene mine p\u00e5 papiret, fanger fingertuppene opp mange tegn samtidig. Torsdag og fredag i forrige uke var jeg p\u00e5 Nasjonal Punktskriftkonferanse i Oslo. B\u00e5de ansatte ved trykkeriet i Bergen som trykker b\u00f8ker og publikasjoner i punktskrift, de som tilrettelegger l\u00e6remateriell, pedagoger som underviser blinde, og ikke minst mange av oss som bruker skriftspr\u00e5ket i dagliglivet var representert der. Det \u00e5 tilrettelegge l\u00e6reb\u00f8ker for blinde, spesielt for de laveste klassetrinnene, byr p\u00e5 mange utfordringer. Dagens l\u00e6reb\u00f8ker er veldig visuelle. Det er bilder, tankekart, pynt og mye mer som vi ble forklart, men som jeg ikke husker n\u00e5. Taktile bilder med mange detaljer er vanskelige \u00e5 tolke med fingrene. Virkemidler som er ment for \u00e5 adsprede og underholde de seende, blir i stor grad forklart skriftlig i punktskriftboken. Blinde barn f\u00e5r som f\u00f8lge av dette enda mer tekst \u00e5 forholde seg til. Et problem er det jo ogs\u00e5 at de yngste barna ikke har l\u00e6rt \u00e5 lese enn\u00e5. Ved skolestart stiller seende barn med et fortrinn ved at de ofte har l\u00e6rt \u00e5 lese helt eller delvis. De omgir seg med tekst overalt. Blinde barn f\u00e5r ofte sitt f\u00f8rste m\u00f8te med tekst n\u00e5r de begynner p\u00e5 skolen. Da m\u00e5 de bli kjent med punktene, de m\u00e5 l\u00e6re hva en bokstav er, en bokside og en linje. Det skal litt trening til for \u00e5 kunne skille mellom R og W, E og I, \u00a0\u00d8 og O, som er speilvendte av hverandre. Selv var jeg veldig fascinert av \u00d8 og O som danner halvsirkler. N\u00e5r jeg satte dem sammen, kunne jeg lage fine border.\n\n  \nTil tross for at noen av oss kunne tenke seg mer kaffe og frukt i pausene, var konferansen fra punkt til prikke et veldig bra gjennomf\u00f8rt arrangement. Torsdag kveld fikk vi en deilig 3 retters middag med mye god vin til.\n\n  \n\n  \n\nHer skal det ikke leses mye i dag, hverken punktskrift eller annen type skrift. \u00a0Jeg skal f\u00f8lge TV-aksjonen. Fin s\u00f8ndag til dere alle\\!\n\n Lagt inn av  Cecilie von der Ohe    kl. 15:53   4 kommentarer      \n\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n \n\n## tirsdag 2. oktober 2012\n\n### Sommerdessert i oktober\n\nI ettermiddag gikk jeg en liten tur mellom regnbygene. P\u00e5 tilbakeveien var jeg innom en Meny-butikk hvor jeg kj\u00f8pte 2 kurver med rips. I kveld fikk jeg fylt 2 sk\u00e5ler med gode sommertanker og sommerminner. Rips med eggedosis er jo en skikkelig sommerdessert, p\u00e5 lik linje med jordb\u00e6r med fl\u00f8te/krem/is/vaniljesaus. P\u00e5 landstedet til mormor og morfar var det blant annet ripsbusker. B\u00e6rene var glatte og runde, og hang sammen i klaser som gjorde det enkelt for meg \u00e5 h\u00f8ste dem. N\u00e5r jeg holdt et b\u00e6r opp mot ansiktet kunne jeg se at det var r\u00f8dt. Jeg brukte mye lenger tid enn de andre p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fylt opp spannet mitt, men det plaget meg ikke s\u00e5 mye. Det hendte mormor ba oss barnebarn om \u00e5 g\u00e5 ut og plukke to, tre b\u00e6r til dessert. Vi tok henne p\u00e5 ordet og gikk inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet til henne med tre rips i et spann.\n\n Lagt inn av  Cecilie von der Ohe    kl. 23:59   1 kommentarer      \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18dab254-f4f8-4742-b858-5084c7ef4402"}
+{"url": "http://hagegal.info/index.php?option=com_content&view=article&id=140:kylling-i-sitron-og-hvitlok&catid=51:matoppskrifter&Itemid=76", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:38Z", "text": "## Kylling i sitron og hvitl\u00f8k\n\n fredag 10. november 2006 23:00   Britt \u00c5se \n\n        \n\n(6-8 personer som del av tapasm\u00e5ltid)  \n  \n4 store kyllingfileter  \n(du kan ogs\u00e5 bruke kyllingvinger, eller erstatt kyllingkj\u00f8ttet med skiver av ferskt kanin-, kalkun- eller svinekj\u00f8tt)  \n5 ss spansk olivenolje  \n1 finhakket l\u00f8k  \n6 finhakkede hvitl\u00f8ksfedd  \nrevet skall av en sitron  \nfinsnittet skall av en sitron  \nog saften av begge sitronene  \n4 ss frisk, hakket bladpersille, samt litt ekstra til pynt  \nsalt og pepper  \nsitronb\u00e5ter og godt br\u00f8d til servering  \n  \nSkj\u00e6r kyllingkj\u00f8ttet i tynne skiver p\u00e5 tvers. Varm olivenoljen i stor, tykkbunnet stekepanne. Tilsett l\u00f8ken og stek til myk, men ikke farge. Tilsett hvitl\u00f8ken og la den frese med i et halvt minutt.  \n  \nLegg kyllingskivene i stekepannen, \u00e5 la dem steke over middels varme i 5-10 min., s\u00e5 ingrediensene blir lett brunet og kyllingkj\u00f8ttet m\u00f8rt. Tilsett revet sitronskall og sitronsaft og la putre litt. Samtidig koker du ut pannen ved \u00e5 skrape langs bunnen og r\u00f8re, s\u00e5 alt som har lagt seg ved l\u00f8sner. Trekk pannen av varmen, r\u00f8r inn persille og smak til med salt og pepper.  \n  \nLegg innholdet i pannen over i et varmt fat. Dryss med snittet sitronskall og server med sitronb\u00e5ter til \u00e5 presse over. Sett ogs\u00e5 fram biter eller skiver av godt br\u00f8d til \u00e5 suge opp sitron- og hvitl\u00f8ksjyen med.  \n  \n Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:33  \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "469e12d8-da3b-4478-b9f4-fe52bc992bdd"}
+{"url": "http://russ.no/unnga-a-ende-opp-i-russebilfella/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:40Z", "text": "\n\n\n\n30\\. oktober 2015 av Lars G\n\n# Unng\u00e5 \u00e5 ende opp i russebilfella\\!\n\nDet er mange m\u00e5neder igjen til russefeiringen i mai, men allerede str\u00f8mmer det inn telefoner til **Forbrukerr\u00e5det** fra bekymrede russeforeldre. **NRK Hordaland** har snakket med Forbrukerr\u00e5dets regionsdirekt\u00f8r **Edith Kristin N\u00f8kling**, som mener at russen ikke alltid forst\u00e5r hva de tar p\u00e5 seg n\u00e5r de skal kj\u00f8pe russebil.\n\n*\u2013 Det vi ser er at ungdommene ofte ordner opp selv. De er gjerne en gjeng som g\u00e5r sammen og overtar bilen etter noen de kjenner. S\u00e5 dukker problemene og kostnadene opp. Det kan fort bli en risikosport \u00e5 kj\u00f8pe en russebil. Nylig ringte en russ som hadde f\u00e5tt beskjed at dr\u00f8mmebilen ikke ble godkjent i EU-kontrollen. Den hadde avdekket 23 feil*, sier N\u00f8kling.\n\n**For \u00e5 unng\u00e5 store pengesluk i russetiden har Forbrukerr\u00e5det derfor f\u00f8lgende r\u00e5d til alle som vurderer \u00e5 kj\u00f8pe bil sammen:**\n\n*\u2013 F\u00e5 bilen unders\u00f8kt p\u00e5 et verksted f\u00f8r du sl\u00e5r til, og f\u00e5 en kontrakt hvor du har med ansvarsforholdet om flere eier en russebil sammen. Det kan v\u00e6re greit \u00e5 ha om man f\u00e5r en klage fra kj\u00f8per.\u00a0N\u00e5r du kj\u00f8per en bil fra en privatperson m\u00e5 du sjekke den grundig. Det blir enda viktigere n\u00e5r du skal kj\u00f8pe en russebil. Selgerne har gjerne liten kunnskap om bil og enda mindre om buss. De har bare kj\u00f8rt med bilen en kort periode. Det samme gjelder eventuelt tidligere eiere.*\n\n\u00a0\n30\\. oktober 2015 av Lars G\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7aa8ce0-5188-4df5-981c-e90225f13ad3"}
+{"url": "https://www.vkt.no/aktuelt/ArtMID/846/ArticleID/340/billettsamarbeid-med-nettbuss---linje-01-og-linje-011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:02Z", "text": "\n\n# Billettsamarbeid med Nettbuss - Linje 01 og Linje 011\n\nI forbindelse med at Nettbuss legger om sitt rutetilbud i Vestfold 3. november har vi inng\u00e5tt et billettsamarbeid med Nettbuss. Samarbeidet vil gjelde p\u00e5 Linje 01 (Horten - \u00c5sg\u00e5rdstrand - T\u00f8nsberg - Sandefjord - Larvik - Stavern) og Linje 011 Ekspress Larvik - T\u00f8nsberg.\n\n  - ** 21. oktober 2016 08:53\nI forbindelse med at Nettbuss legger om sitt rutetilbud i Vestfold 3. november har vi inng\u00e5tt et billettsamarbeid med Nettbuss. Samarbeidet vil gjelde p\u00e5 Linje 01 (Horten - \u00c5sg\u00e5rdstrand - T\u00f8nsberg - Sandefjord - Larvik - Stavern) og Linje 011 Ekspress Larvik - T\u00f8nsberg.  \n  \nFor \u00e5 benytte deg av billettsamarbeidet m\u00e5 du kj\u00f8pe billettene b\u00e5de til lokalbussen og ekspressbussen p\u00e5 Nettbuss.no eller p\u00e5 Nettbuss sin app. Appen kan du laste ned gratis i App store og Google play. Velger du f.eks en reise fra Stavern til Oslo Bussterminal f\u00e5r du opp mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe billett b\u00e5de for Linje 01 (VKT) samt ekspressbussen fra Larvik stasjon til Oslo Bussterminal. N\u00e5r du har kj\u00f8pt begge billettene viser du billetten til sj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 Linje 01 og Nettbuss sin ekspressbuss.  \n  \nVelger du \u00e5 ikke kj\u00f8pe bussbillettene til/fra ekspressbussen p\u00e5 forh\u00e5nd via nettsiden/appen til Nettbuss m\u00e5 du betale ordin\u00e6r pris p\u00e5 v\u00e5re lokalruter til/fra ekspressbussen.\n\nFor mer info om ruteendringene til Nettbuss se Nettbuss sine sider her  \n\u00a0\nGod tur\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da958a87-6078-439c-856d-52a7d984850a"}
+{"url": "https://www.nrk.no/norge/-erklaeringen-uklar-1.502416", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:55Z", "text": "# \\-Erkl\u00e6ringen uklar\n\nP\u00e5 mange omr\u00e5der er den veldig ullen, sier Frp-leder Carl I. Hagen om regjerings\u00e6rkl\u00e6ringen.\n\n  - Mer om Regjeringsskiftet h\u00f8sten 2001\n\n Publisert  08.10.2001, kl. 21.45\n\n\\- Det er veldig mye som skal vurderes, det er veldig lite tall og det er veldig lite konkret, sier Hagen til TV 2.\n\nHan mener det er elementer i regjeringserkl\u00e6ringen som g\u00e5r i riktig retning, men understreker samtidig at det er ting han liker d\u00e5rlig.\n\n\\- Men jeg skal legge erkl\u00e6ringen fram for v\u00e5r gruppe, slik som statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik har anmodet om, p\u00e5 gruppem\u00f8tet onsdag, sier Hagen.\n\n Publisert  08.10.2001, kl. 21.45\n\n## \\-Ikke noe linjeskifte\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb42d595-7e9a-4dd8-9197-ea9b7ab24f49"}
+{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Langeland-ble-f%C3%B8rstemann/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:40Z", "text": "\u00a0I fjor vant han Silver Tour p\u00e5 AEG, og i dag vant han Gold Tour. P\u00e5 ett \u00e5r har Sebastian Langeland klatret opp i klassene, og han beviser at han var en vinner verdig da han steg \u00e9n klasse opp.\n\nTekst og foto: Agnethe Korsell og Marthe Edvardsen\n\nP\u00e5 hesten Portobello Road L vant Sebastian Langeland finalen av Sport 1 Gold Tour l\u00f8rdag formiddag. Av de 31 startende var det kun syv som gjennomf\u00f8rte grunnomgangen feilfritt og kom videre til omhoppingen.\n\nLangeland red feilfritt i b\u00e5de grunnomgangen og omhoppingen. Sistnevnte ble fullf\u00f8rt p\u00e5 35.77 sekunder, som var dagens beste tid. Under omhoppingen valgte Langeland uforventede og krevende rideveier som virkelig engasjerte publikum. Han forteller at han hadde lagt en plan tidligere i dag, men etter litt flytting p\u00e5 hindrene p\u00e5 banen, endte ekvipasjen opp med \u00e5 ta det som det kom, noe som viste seg \u00e5 fungere godt.\n\n\u2013 Det var utrolig g\u00f8y \u00e5 ri i dag. Jeg hadde en god f\u00f8lelse p\u00e5 oppvarmingen, og hesten fungerte veldig bra, forteller en smilende Sebastian.\n\nSebastian Langeland sammen med Sport1s representanter\n\nVidere i sesongen har Langeland som m\u00e5l \u00e5 ri innend\u00f8rs NM, og han h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det bra der. Ellers skal han videreutvikle hesten og f\u00e5 gode resultater i konkurransen. I April reiser han hele veien fra \u00c5lesund for \u00e5 ri under Drammen Springtour.\n\nF\u00f8rste- og andreplassen var de eneste feilfrie ekvipasjene i omhoppingen, og hele 10,04 sekunder bak Langeland, havnet Cathrin Muri og Gini van het Broekdal. Begge rundene deres var feilfrie, og de kom i m\u00e5l p\u00e5 45.81 sekunder i omhoppingen. Ekvipasjen holdt p\u00e5 andreplassen fra forrige runde av Gold Tour, som gikk fredag ettermiddag.\n\nKaroline Stangeland red en feilfri grunnomgang p\u00e5 Paola Ladies Choice. Med fire feilpoeng under omhoppingen p\u00e5 den gode tiden 38.10 sekunder, fikk Stangeland tredjeplass.\n\n|                                                                                              |                                                                                                  |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n|  |  |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c26c77d-b367-4bdd-a741-69e383b51c7e"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/skjulte-l%C3%B8gner-anne-marie-meyer-9788202525149", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:54Z", "text": "| Forfatter:       | Anne Marie Meyer        |\n| Innbinding:      | Ebok                    |\n| Utgivelses\u00e5r:    | 2016                    |\n| Antall sider:    | 253                     |\n| Illustrat\u00f8r:     | Madsen, Eline Myklebust |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket              |\n| Filformat:       | EPUB                    |\n| Forlag:          | Cappelen Damm           |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l                  |\n| Serie:           | Julie                   |\n| Serienummer:     | 6                       |\n##### Omtale Skjulte l\u00f8gner\n\n Kj\u00e6rlighet og vennskap. Et Norge i endring. Et tilfeldig m\u00f8te forandrer alt.  \n  \nJulie opps\u00f8ker G\u00fcnther for \u00e5 fortelle ham om truslene fra Gerard og overfallet p\u00e5 moren. Det viser seg at Gerard har rett i at G\u00fcnther har mange fiender. Samtidig f\u00f8rer sykdom og et d\u00f8dsfall til stor sorg.  \n  \n*\u2013 Marie, sa hun lavt. Marie snudde seg mot henne. \u2013 Jeg er lei meg for at han er d\u00f8d, sa hun. \u2013 G\u00e5r det bra med deg?*  \n*Marie s\u00e5 granskende p\u00e5 henne. Det var vanskelig \u00e5 tyde uttrykket i \u00f8ynene hennes gjennom det svarte sl\u00f8ret, men Julie f\u00f8lte et svakt ubehag av n\u00e6rv\u00e6ret hennes.*\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89c76e67-d527-44c5-85b5-5cdf0de7fb12"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/derfor-bor-du-elske-norsk-mygg/61455688", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:50Z", "text": "# Derfor b\u00f8r du elske norsk mygg\n\nDe asiatiske tigermyggene stikker nemlig dagen lang, og kan overf\u00f8re 20 forskjellige virus.\n\n6\\. juli 2012 kl. 10.10\n\n  Silje Ulveseth  \n\n\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nI Norge finnes det cirka 38 forskjellige myggarter som svirrer rundt p\u00e5 jakt etter blodf\u00f8rende byttedyr. Og n\u00e5 er sesongen over oss atter en gang, og vi plages gjerne i skumringen, p\u00e5 nattestid (opplevd irriterende soveroms-summing?) eller p\u00e5 morgenkvisten.\n\nI \u00e5r frykter Nord-Sverige rekordsommer p\u00e5 myggfronten, men det vil uansett alltid v\u00e6re perioder og omr\u00e5der som f\u00e5r ekstra store myggplager.\n\n### Kan reagere kraftigere\n\nJa, den norske myggen er irriterende, men likevel b\u00f8r du velge myggmidlene med omhu. En mager tr\u00f8st er at selv om stikket kl\u00f8r, finnes det alltid verre mygg i denne verden - som for eksempel tigermyggen.\n\n\u2013 Jeg opplevde \u00e5 bli stukket av den da jeg var i Beijing i fjor. De er ganske sm\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re mygg og stikker p\u00e5 dagtid. B\u00e5de jeg og de jeg reiste med reagerte litt sterkere enn ellers siden vi er vant til den norske myggen, sier Preben Ottesen, avdelingsdirekt\u00f8r ved avdeling for skadedyr p\u00e5 Folkehelseinstituttet, til DinSide.\n\n**Maskiner mot mygg: Slik kan du ta opp kampen mot myggen UTEN gift**\n\n### Ikke farlig, men ...\n\nTigermyggen er lett \u00e5 kjenne igjen. Den er svart med hvite felter og har en karakteristisk tegning p\u00e5 ryggen.\n\n\u2013 Myggen er ikke farlig i seg selv, men problemet er at den er en effektiv overf\u00f8rer av ulike virussykdommer. Tigermyggen er n\u00e6r relatert med gulfebermyggen, opplyser Ottesen.\n\n\n\nGulfebermygg er en stikkmygg som er kjent for \u00e5 v\u00e6re en smitteb\u00e6rer som kan overf\u00f8re alvorlige sykdommer som denguefeber og gulfeber til mennesker, if\u00f8lge Wikipedia.\n\nDersom du skal ferie i utlandet i sommer, kan du st\u00f8te p\u00e5 denne myggarten. Ogs\u00e5 i Europa.\n\n**Tigermyggen er vanlig i S\u00f8r-Europa; Italia, S\u00f8r-Frankrike, Spania og Balkan.**\n\nMyggen er i utgangspunktet ikke farlig, men stikker den folk som har virus, kan det lett spre seg videre. Insektet kan potensielt spre over 20 forskjellige virus. Blant annet denguefeber, chikungunya-virus og vestnil-virus, if\u00f8lge Forskning.no\n\n### Tigermygg p\u00e5 vei til Norge\n\n\u2013 Myggen er ikke kommet til Norge enn\u00e5, men den er her kanskje om 50 til 100 \u00e5r fram i tid p\u00e5 grunn av klimaendringer, forteller Ottesen i Folkehelseinstituttet.\n\nHvis den kommer vil den trolig bosette seg p\u00e5 S\u00f8r-Vestlandet .\n\n\u2013 Med klimaendringer vil den kunne f\u00e5 fotfeste p\u00e5 st\u00f8rre deler av S\u00f8rlandet. Da m\u00e5 det v\u00e6re en mild vinter med gjennomsnittstemperatur over null grader, sier Ottesen.\n\nTigermyggen h\u00f8rer opprinnelig til Asia og har til vane for \u00e5 legge egg i bildekk. Her blir det fort vannansamling, noe som gj\u00f8r det til et ideelt klekkested for larvene. P\u00e5 grunn av den internasjonale handelen med bildekk, har tigermyggen fulgt med og spredd seg over hele verden, if\u00f8lge Ottesen.\n\n  - mygg\n  - tigermygg\n  - myggstikk\n  - reise\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e58c1b0-0f0d-4de0-90e2-88c2ab3a148f"}
+{"url": "https://www.asplanviak.no/aktuelt/2017/02/07/asplan-viak-har-gjennomfoert-samfunnsanalyse-av-mulig-fremtidig-sykehusstruktur-for-sykehuset-innlandet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:53Z", "text": "# Ny sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet\n\n###### **07. Februar 2017**\n\n\n\nIllustrasjon: Sykehuset Innlandet\n\n**Asplan Viak har gjennomf\u00f8rt samfunnsanalyse av mulig fremtidig sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet og samfunnskonsekvenser knyttet til ulike l\u00f8sningsalternativ.**\n\nSamfunnsanalysen er gjennomf\u00f8rt som en del av arbeidet med id\u00e9fasen i tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter. Analysen innehar en vurdering av mulige samfunnsmessige konsekvenser av ulike strukturelle l\u00f8sningsmodeller i et 2040-perspektiv.\n\n  \n**Temaene som er utredet i samfunnsanalysen er:**\n\n  - Regional utvikling\n  - Persontransport\n  - Energibruk i bygg\n  - Rekrutteringsmuligheter\n  - By- og regionutvikling\n\nDet er ogs\u00e5 gjort en vurdering av mulige avb\u00f8tende tiltak.\n\nVed samfunnsanalysen i 2014 ble det i tillegg omtalt temaene samfunnssikkerhet og folkehelse. Disse analysene ga ingen s\u00e6rlige funn, og disse temaene ansees \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig avklart.  \n\u00a0\n\n**Det er fire ulike modeller for fremtidig sykehusstruktur som er utredet:**\n\n1.  Fremtidig modell med nytt hovedsykehus ved Mj\u00f8sbrua\n2.  Fremtidig modell med to store akuttsykehus i Mj\u00f8sregionen\n3.  Fremtidig modell med tre store akuttsykehus i Mj\u00f8sregionen\n4.  Fremtidig modell med fire akuttsykehus i Mj\u00f8sregionen (nullalternativet)\n\nInnenfor hver av de fire modellene finnes flere ulike alternativer til sykehusstruktur. Analyser av samfunnsmessige konsekvenser er gjort for seks representative alternativer i tillegg til nullalternativet. Fordi man er i en tidlig fase i planleggingen av fremtidig sykehusstruktur er samfunnsanalysen gjort p\u00e5 et overordnet niv\u00e5.\u00a0  \n\u00a0\n\n**Sykehusledelsen g\u00e5r inn for ett stort sykehus\u00a0**\n\nModellen med ett stort sykehus ved Mj\u00f8sbrua (Moelv eller ved Biri) vil gi minst endringer i den regionale utviklingen siden de ansatte flest vil bo i en av byene \u2013 som n\u00e5. En satsing p\u00e5 et stort sykehus i en av byene, vil gi styrket vekst i sysselsetting og befolkningsutvikling i den valgte byen og redusert utvikling der hvor sykehuset legges ned.\n\nTransportarbeid og CO\u2082 utslipp vil bli st\u00f8rst ved Mj\u00f8sbrualternativet og mindre om en velger en mer distribuert struktur.\n\nRapporten v\u00e5r sammen med sykehusledelsens egen anbefaling er n\u00e5 ute p\u00e5 ordin\u00e6r h\u00f8ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44805e93-3845-44a4-b212-f5a36c7fe982"}
+{"url": "http://solabladet.no/kultur/ivrige-gymnaster-i-sving-i-asenhallen/19.12545", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:14Z", "text": "## Ivrige gymnaster i sving i \u00c5senhallen\n\n\n\nDisse flinke jentene var bare noen av rundt 400 gymnaster som viste sine beste kunster i \u00c5senhallen l\u00f8rdag. FOTO: Line Viste\n\nL\u00f8rdag var det duket for Sola Turn sin \u00e5rlige juleoppvisning i \u00c5senhallen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a94d7382-42ea-4101-b1c5-34e2f2f7d33b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1676216-Informasjon-om-forskningsdagene-2007-i-midt-troms-20-30-september.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:32Z", "text": "1 0 Informasjon om Forskningsdagene 2007 i Midt-Troms september\n\n\n\n2 Forskningsdagene 2007 Tampen brenner\\! Nok en gang er forskningsdagene like om hj\u00f8rnet. Fra torsdag 20. september til og med l\u00f8rdag den 30. september har vi i Midt-Troms om lag 40 ulike arrangement fordelt p\u00e5 8 kommuner fra yttersida av Senja til innerst i Bardu\\! Forskningsdagene er en nasjonal festival og det er femte \u00e5r p\u00e5 rad at vi i Midt- Troms deltar som arrang\u00f8r. Tittelen p\u00e5 \u00e5rets arrangement er Tampen brenner\\!. En slik tittel skaper mange assosiasjoner, og det er ogs\u00e5 hensikten: \u00c5rets innfallsvinkel er ment \u00e5 inspirere, engasjere og skape debatt. Hva er hensikten med Forskningsdagene? Forskningsdagene har til hensikt \u00e5 f\u00e5 folk flest interessert i og nysgjerrig p\u00e5 forskning og forskningsresultater. Hovedtema for \u00e5rets forskningsdager er Polar\u00e5ret uten at dette setter noen begrensninger for oss i Midt-Troms: Fordi vi over tid har utviklet v\u00e5re egne forskningsdager og fordi vi er et lite omr\u00e5de, tar vi opp de tema som vi mener er viktig for akkurat v\u00e5r region. Som tidligere \u00e5r er de fleste arrangement gratis og \u00e5pen for alle. I v\u00e5r region er det Midt-Troms regionr\u00e5d som er prosjekteier for forskningsdagene, mens Senja N\u00e6ringshage og N\u00e6ringshagen i M\u00e5lselv har ansvaret for planlegging og gjennomf\u00f8ring. Uten aktive st\u00f8ttespillere innefor b\u00e5de privat og offentlig sektor i Midt-Troms hadde vi imidlertid ikke lyktes, og vi skylder en stor takk til alle de lokale arrang\u00f8rer som er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re forskningsdagene til en suksess. Suksess\\! Forskningsdagene i Midt-Troms har over flere \u00e5r vist seg \u00e5 v\u00e6re en stor suksess og vi h\u00e5per selvsagt at det ikke skal bli annerledes i \u00e5r. Vi har f\u00e5tt masse skryt fra Forskningsr\u00e5det noe som i fjor resulterte i at de tok turen til Midt-Troms under forskningsdagene for \u00e5 se hvordan vi gj\u00f8r det her hos oss\\! Hvert \u00e5r gjennomf\u00f8res det ogs\u00e5 en medieunders\u00f8kelse i etterkant. Unders\u00f8kelsen slo nok en gang fast at det er en suksess i Troms \u00e5 spre forskningsdagene slik vi har gjort. Troms Folkeblad, men ogs\u00e5 Nordlys, ble roset spesielt for god dekning av forskningsdagene. Vi \u00f8nsker alle som bidrar under \u00e5rets forskningsdager lykke til, og samtidig vil vi takke alle v\u00e5re bidragsytere. Spesielt vil vi rette en takk til v\u00e5r viktigste samarbeidspartner Troms fylkeskommune ved Plan- og n\u00e6ringsetaten, for \u00f8konomisk st\u00f8tte til arrangementet. Men vi vil ogs\u00e5 nevne alle v\u00e6re lokale st\u00f8ttespillere som for eksempel bidrar med en annonse i \u00e5rets programblad. Tusen takk\\! Velkommen til Forskningsdagene i Midt-Troms 2007\\! Britt Harland Daglig leder Senja N\u00e6ringshage Kjell Furu Daglig leder N\u00e6ringshagen i M\u00e5lselv Rudi Steffensen Prosjektleder Senja N\u00e6ringshage Lenvik kommune deltar i Forskningsdagene 2007 Lenvik kommune deltar aktivt i Forsknings- og utviklingsarbeider i kommunal og regional regi tlf.:\n\n\n\n3 Hilsen til forskningsdagene Kj\u00e6re innbyggere i Midt-Troms Du leser n\u00e5 programmet for forskningsdagene i Midt-Troms, og vi er ganske stolte over \u00e5 se hva mange forskjellige akt\u00f8rer har klart \u00e5 f\u00e5 til. Vel 40 forskjellige arrangementer i alt og med en stor spennvidde. Felles for alle er imidlertid at vi har en gjennomgangstone om rekruttering og framtidas muligheter i Midt-Troms. Vi er sikre p\u00e5 at slike felles l\u00f8ft ogs\u00e5 kan bidra til \u00e5 l\u00f8fte regionen. Vi har ogs\u00e5 i \u00e5r maktet \u00e5 gjennomf\u00f8re m\u00e5lsettingen om at det skal v\u00e6re arrangementer i alle kommunene, og vi pr\u00f8ver \u00e5 sette en lokal farge p\u00e5 forskningsdagene. Mange gode krefter er med oss, og programmet varierer sv\u00e6rt. Eksempelvis foreg\u00e5r det b\u00e5de store historiearrangementer i Torsken, samtidig som man setter sin egen framtid p\u00e5 kartet og dr\u00f8fter muligheter med forskere. Vinteren 2007 vedtok regionr\u00e5det og Midt-Tromstinget et revidert aksjonsprogram, som kort sagt skal ta for seg de viktigste samarbeidstiltak for \u00e5 l\u00f8fte regionen videre framover. Strategiene er kompetanse, n\u00e6ringsutvikling, infrastruktur og robust region. Under disse strategiene har vi tiltak som kunnskapspark, n\u00e6ringshager, flymilj\u00f8et, skogog utmarkssenter, petroleumsforening, reiseliv, film, kvinnenettverk, OL 2018, internasjonal lufthavn, ferger, helse og rekruttering/markedsf\u00f8ring m.fl. Forskningsdagene er en god m\u00e5te \u00e5 markedsf\u00f8re regionen p\u00e5. I fjor var det bare Bergen som hadde flere oppslag om forskningsdagene enn avisene i v\u00e5rt omr\u00e5de. Dette gir en god og samlende effekt og setter oss p\u00e5 kartet. Regionr\u00e5det er initiativtaker til og eier av forskningsdagene, og n\u00e6ringshagene og en lang rekke akt\u00f8rer skal ha all \u00e6re av de forskjellige arrangementer. Vi er sikre p\u00e5 at dette vil gi effekt for regionen, og \u00f8nsker alle lykke til med forskningsdagene Og vi \u00f8nsker ogs\u00e5 p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 takke de forskjellige arrang\u00f8rene og bidragsyterne og si f\u00f8lgende: dere setter v\u00e5rt omr\u00e5de p\u00e5 kartet. Oddvar Bj\u00f8rnsen Bardu Roy-Willy Hansen Berg Rolf Espenes Dyr\u00f8y Arne Bergland Lenvik Viggo Fossum M\u00e5lselv Magnor Olsen S\u00f8rreisa Kompetanseutfordringer - ogs\u00e5 for oss? Av K\u00e5re Rasmussen Vi h\u00f8rer dagst\u00f8tt at n\u00e6ringslivet mangler kompetent arbeidskraft. Det renner over av meldinger om at n\u00e5 mangler man s\u00e5 og s\u00e5 mange ingeni\u00f8rer, sykepleiere, snekkere osv., mens vi for bare noen f\u00e5 \u00e5r siden fikk meldinger om stor arbeidsledighet i egne rekker. Hvordan kan s\u00e5 denne endringen virke inn p\u00e5 oss i Midt-Troms, og hva m\u00e5 vi til med av tiltak for \u00e5 sikre oss sj\u00f8l med nok og kvalifisert arbeidskraft? Svarene er mange. Forskningsdager er et lite tiltak for \u00e5 gj\u00f8re noe med dette, i hvert fall for \u00e5 skape optimisme og synliggj\u00f8re v\u00e5r egen kompetanse. For det har vi sv\u00e6rt mye av i v\u00e5r region. Bare tenk p\u00e5 de mennesker som du kjenner som jobber i b\u00e5de offentlig og privat sektor i Midt-Troms. De kan sine saker. Men; det er noen utfordringer, og de m\u00e5 vi ta p\u00e5 alvor alle sammen. Veldig enkelt kan vi si det slik: vi utdanner v\u00e5re ungdommer som Norge normal, men arbeidslivet i Midt-Troms er ikke et norsk gjennomsnitt. Som sagt; forenklet. G\u00e5r vi litt inn p\u00e5 tallene, s\u00e5 kan vi si at videreg\u00e5ende skoler gir et godt tilbud i v\u00e5r region, og andelen av ungdommer som tar h\u00f8yere utdanning er i grove trekk den samme som for resten av landet. N\u00e5r vi s\u00e5 kommer til jobbene, s\u00e5 blir forskjellene st\u00f8rre. Vi har flere ansatt i industrien og i offentlig virksomhet enn i landet for \u00f8vrig. Der vi mangler arbeidsplasser er det vi kan kalle kunnskapsintensive tjenester, eks innen IT. Disse jobbene ligger i stor grad i byene. \u00c5rsaken til at vi har flere offentlige ansatte i Midt-Troms enn andre regioner, er i stor grad forsvarets virksomhet i 3 av v\u00e5re kommuner. Dette gir sj\u00f8lsagt ei mulighet. Statistisk f\u00f8rer dette til at mens det i v\u00e5re kommuner er fra % av den yrkesaktive befolkningen som har h\u00f8yere utdanning, er Tromsgjennomsnittet 28. Det er Hans P. Pedersen Torsken Odd A. Andreassen Tran\u00f8y sj\u00f8lsagt Troms\u00f8 som trekker opp snittet i Troms. Og enda verre er det at de store og tunge teknologiske utdanningene ligger i Tr\u00f8ndelag, og da er det enda vanskeligere \u00e5 skaffe kvalifisert arbeidskraft. Finnes det s\u00e5 et botemiddel? Det er ikke noe enkelt svar, heller er det ganske komplisert. Men en del av svaret finner vi under forskningsdagenes arbeid med ungdom. Vi har kalt det Eventyr i Nord, og er en av mange strategier for \u00e5 fortelle v\u00e5re ungdommer at vi trenger dem her etter endt utdanning. Skal vi klare det m\u00e5 alle f\u00f8lge opp med positiv omtale av hverandre og av naboen som lykkes. Vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 fortelle at dette er framtidas samfunn \u00e5 leve i, og endelig m\u00e5 vi fortelle folk der ute at vi kan leve gode og spennende liv i Midt-Troms. Dette er en del av den strategien kommunene har lagt i samarbeidet, og en del av de tiltakene vi skal gjennomf\u00f8re sammen er manifestert i aksjonsprogrammet for Midt-Troms.\n\n\n\n5 ISHAVET Av Vidkunn Haugli Fra utgamle tider har ishavsfarere fra Troms hentet utkomme i ishavet. Fangst og fiske var naturlig nok viktigste levevien for det nordnorske folket. I tillegg har oppdagertrang og eventyrlyst v\u00e6rt en drivkraft. Det l\u00e5 landomr\u00e5der i nord. I islandske annaler fra 1194 heter det kort og godt Svalbard funnin. Svalbard (landet med de kalde kyster) er funnet -. Svalbard er sentral i polarhistoria. Det er fortsatt mye uutforsket her. Var det f. eks. steinalderbosetting p\u00e5 Svalbard? I 1596 ble Svalbard gjenoppdaget av nederlenderen Willem Barents. Det hette seg ogs\u00e5 at han oppdaget Bj\u00f8rn\u00f8ya p\u00e5 denne ekspedisjonen. Sannsynligvis var \u00f8ya kjent av nordnorske fiskere og fangstfolk lenge f\u00f8r den tid. Andrees tragiromantiske ballongeventyr i 1897 plasserte Svalbard og polaromr\u00e5dene sentralt i mediabildet. Da restene av Andreeekspedisjonen ble funnet 33 \u00e5r senere var det en verdenssensasjon, og Troms\u00f8 kom p\u00e5 verdenskartet som aldri f\u00f8r. Troms\u00f8 er blitt kalt Porten til Ishavet. Mange ekspedisjoner dro ut herfra. Navn som Georg Bj\u00f8rnnes og Henry Rudi Isbj\u00f8rnkongen med angivelig over 700 isbj\u00f8rner p\u00e5 samvittigheten - kjenner vi fra nyere tid. Roald Amundsen startet sin siste ferd fra Troms\u00f8 i 1928, og ble aldri funnet. Nansen og hans folk f\u00f8r turen over Gr\u00f8nland: Ravna, Sverdrup, Nansen, Kristiansen, Dietrichson og Balto.Det lette utstyret med sleden og de norske skiene var en nyvinning p\u00e5 slike ekspedisjoner. Tragedien i 1952, da fem fangstskuter kom sporl\u00f8st bort i Vestisen, rystet det ganske Norge. S\u00e6rlig ble Balsfjord rammet hardt, da sv\u00e6rt mange av de som kom bort h\u00f8rte heime her. I forfatteren Lars Hansens b\u00f8ker f\u00e5r vi et innblikk i dagligliv hos fangstfolkene. Han var f\u00f8dt i Molde, men vokste opp i Troms\u00f8 og hadde selv v\u00e6rt ishavsskipper. En av de skikkelser som g\u00e5r igjen i hans b\u00f8ker er Beitsaren Berner J\u00f8rgensen - en legendarisk ishavsfarer, f\u00f8dt i Midt-Troms. N\u00e5r han satte i gang, var det fart over tingene. Han kom bort p\u00e5 mystisk vis, kanskje et sted ved det nordvestlige Russlands \u00f8de strender. Ishavsforfatter Lars Hansen skrev ogs\u00e5 boka Beitsaren i I boka Menn under Nordlyset skriver Mikkel F\u00f8nhus om de 5 fangstmenn fra midt-troms som ble gjenglemt p\u00e5 halvm\u00e5ne\u00f8ya - en tragisk historie fra virkeligheten. Tragedien skjedde i Den er godt skildret blant annet i lydb\u00e5ndopptak, der en av de som overlevde, forteller. Polarhistoria er satt p\u00e5 kartet under forskningsdagene. Det er et godt valg. Det fins enda mye uskrevet historie her. 5\n\n\n\n6 Torsdag 20. september Kulturhuset Finnsnes, Storsalen kl 1930 \u00c5pning av forskningsdagene i Midt-Troms v/arne Bergland Kulturhuset Finnsnes, Storsalen kl Trendanalytiker Lisbeth Larsen Lisbeth Larsen er en av landets mest etterspurte trendanalytikere. Hun ligger litt i forkant av folk flest, og arbeider aktivt med \u00e5 fange opp og analysere nye trender og signaler. Med en humoristisk vinkling snakker hun om hvordan trender og moter virker inn p\u00e5 enkeltmennesker og p\u00e5 samfunnet for\u00f8vrig. Hvordan blir vi p\u00e5virket i v\u00e5r rolle som selger og i v\u00e5r rolle som forbruker? Hva kjennetegner bedrifter som lykkes innenfor salg? Kan vi bli for effektive og hva mister vi eventuelt p\u00e5 veien? Lisbeth har sans for det sanselige, og hun legger vekt p\u00e5 viktigheten av \u00e5 ha en personlig snert i det vi gj\u00f8r. Med likere og likere produkter er det viktig \u00e5 skille seg ut fra konkurrentene, og hvordan kan vi best gj\u00f8re det? I et engasjerende foredrag peker hun p\u00e5 sammenhenger HELE UKEN I BIBLIOTEKENE I MIDT-TROMS\\! Realfagssatsing i folkebibliotekene Fagbokutstilling med realfagslitteratur som er nye og uvante for mange av oss. I tillegg kikker hun framover for \u00e5 gi oss en anelse om hva vi har i vente i tiden som kommer og hun gj\u00f8r det med engasjement og snert\\! Senja N\u00e6ringshage AS N\u00e6ringslivet i tillegg til alle andre interesserte Inngang kr 100,- Billetter kan forh\u00e5ndsbestilles via nettadressen: arrangeit/paamelding.php?id=59 eller pr tlf Kontaktperson: Britt Harland, tlf e-post: Tegn en forsker Satsing p\u00e5 realfag er i vinden for tiden, b\u00e5de nasjonalt og regionalt. Troms fylkesbibliotek og folkebibliotekene i Troms, med st\u00f8tte fra Plan- og n\u00e6ringsetaten i Troms fylkeskommune, \u00f8nsker \u00e5 styrke og synliggj\u00f8re realfagene i folkebibliotekene. Derfor gjennomf\u00f8res n\u00e5 prosjektet Realfagssatsing i bibliotekene i Troms (RIFT). Gjennom innkj\u00f8p av nye og aktuelle b\u00f8ker og medier, samt kompetanseheving og aktiviteter i bibliotekene, skal realfagslitteraturen f\u00e5r en tydeligere plass og tilbys p\u00e5 en slik m\u00e5te at den blir mer aktuell, tilgjengelig og attraktiv for utl\u00e5n. Spennende utstilling med fagb\u00f8ker, tidsskrifter, spill, film og CD-rom. M\u00e5lgruppa er voksne under utdanning, foreldre som vil hjelpe barna sine med skolearbeidet, barn og unge som s\u00f8ker alternative innganger til skolefagene og brukere som er generelt interessert i \u00e5 tilegne seg eller friske opp realfagskunnskaper. Alt til utl\u00e5n\\! Fjerdeklassene i Troms har representert Norge i den europeiske tegnekonkurransen Tegn en forsker. Tegningene vil bli stilt ut p\u00e5 det lokale folkebiblioteket under Forskningsdagene. Det vil bli trukket en vinner i hver kommune, som f\u00e5r en premie i forbindelse med Forskerkonkurransen som arrangeres p\u00e5 alle bibliotekene torsdag 27. september. Alle arrangementene skjer innefor folkebibliotekenes \u00e5pningstider. Sjekk derfor \u00e5pningstidene p\u00e5 det enkelte bibliotek. Du finner mer informasjon p\u00e5 nettet under 6\n\n\n\n\n\n9 S\u00f8ndag 23. september Start kl 1200 ved Medby skole Kulturvei S\u00f8ndre Torsken Omvisning til Veimann, Giska og Flakstad Ta med matpakke. Transport: privatbiler. Alle interesserte Midt-Troms f\u00f8r manns minne Av Anne-Karine Sandmo der Den omskiftende naturen fra yttersiden av Senja til de vidstrakte viddene inn mot svenskegrensen gj\u00f8r Midt-Tromsregionen til et spennende landskap som det er popul\u00e6rt \u00e5 ferdes i. I dette landskapet finner vi ogs\u00e5 et sv\u00e6rt variert tilfang av spor fra den tiden ingen lenger husker. De siste \u00e5renes forskning har avsl\u00f8rt at det var folk p\u00e5 M\u00e5lsnes for mer enn ti tusen \u00e5r siden. Funnene til professor Hans Peter Blankholm fra Universitetet i Troms\u00f8 f\u00f8yer seg pent inn i en rekke sv\u00e6rt gamle boplasser og aktivitetsomr\u00e5der som er oppdaget langs kysten av Nord-Norge de siste \u00e5rene. Ved hjelp av avansert radiologisk datering p\u00e5 \u00f8rsm\u00e5 trekullbiter kan vi n\u00e5 sl\u00e5 fast at folk slo seg ned langs kysten i nord fra Varanger til Saltstraumen s\u00e5 snart den store innlandsisen hadde trukket seg tilbake og blottlagt en smal stripe av land. Vi finner ikke s\u00e6rlig tydelige spor fra denne eldste bossettingsfasen. N\u00e5r vi leter langs de gamle strandlinjene, kan vi av og til se svake fordypninger etter hustufter, eller finne fint tillagde steinredskaper like under torven. Og den gangen l\u00e5 store deler av Indre Troms langs kysten. Med h\u00f8yere havniv\u00e5 etter at isen smeltet, gikk fjorder og sundt langt innover i regionen og ga muligheter for kystbosetting der ingen i dag skulle tro det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 komme frem med b\u00e5t. Sannsynligvis ligger det mange boplasser fra denne tiden innover i Midt- Troms og bare venter p\u00e5 \u00e5 bli oppdaget. En vanlig fornminnetype i innlandet er imidlertid fangstanlegg, der fallgroper for rein eller elg kan ligge i lange rekker p\u00e5 tvers av typiske trekkveier. Langs ytterkysten har landhevningen ikke v\u00e6rt s\u00e5 stor. Derfor finner vi sporene etter kystbosettingen p\u00e5 den samme smale stripen mellom hav og fjell der folk fortsatt bor. Og der det ikke er dyrket mark, ser vi de tydelige sporene etter stein- og jernalderens mennesker. Det er samlinger av steinaldertufter som kan se ut som hele landsbyer der de ligger tett i tett, eller det er de karakteristiske lange, smale husene fra tusen\u00e5rene etter Kr.f., perioden vi kaller jernalderen. Eller det er graver, sm\u00e5 og st\u00f8rre r\u00f8yser langsmed leia der den d\u00f8de hadde god oversikt over ferdselen p\u00e5 havet. Der jorda n\u00e5 er dyrket opp, er det kommet frem redskaper av mange slag fint slipte kniver eller spisser av fargerik skifer, s\u00f8kkestein til garn, eller til og med de mest forseggjorte glassperler og fint smidde v\u00e5pen av jern. De hustuftene og gravene som det er flest av og som det er lettest \u00e5 se, ligger for det meste p\u00e5 Senja. En del av dem vil bli tilrettelagt med opplysningsskilt gjennom prosjektet Kulturvei Torsken. Under forskningsdagene inviterer vi til oppdagerferd i jernalderens og steinalderens boplasser p\u00e5 Grunnfarnes. Der vil vi vise hvordan hustufter og graver kan se ut, og snakke litt om hvordan det kan ha v\u00e6rt \u00e5 leve p\u00e5 den tiden. Vi skal ogs\u00e5 gi noen tips om hva folk skal se etter hvis man har lyst til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 oppdagerferd p\u00e5 egenh\u00e5nd. 9\n\n\n\n10 S\u00f8ndag 23. og mandag 24. september Lenvik kommune i samarbeid med Husbanken inviterer til seminar om stedsutvikling Stedsutvikling og identitet Seminaret henvender seg til alle som er interessert i sitt sted og utviklinga av dette. Politikere, kommuneansatte og offentlig ansatte p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Men seminaret henvender seg ogs\u00e5 til befolkninga, til alle som er fra et sted og som er interessert i at stedet skal utvikle seg i positiv retning. Eller kanskje er bekymret for den utviklinga som skjer p\u00e5 stedet. Vi \u00f8nsker ildsjelene og entusiastene, grendeutvalg, bygdelag og andre lag og organisasjoner som er interessert i lokalsamfunnsutviklinga velkommen. Og vi \u00f8nsker n\u00e6ringslivet velkommen; utbyggeren og entrepren\u00f8ren, de som ut fra et reint kommersielt st\u00e5sted eller ut fra profesjons-bakgrunn arbeider med stedsutvikling. Du er velkommen som deltaker p\u00e5 hele seminaret eller om du \u00f8nsker det eller ikke har anledning, til \u00e5 delta p\u00e5 deler av programmet. Med unntak av programmet s\u00f8ndag 23. september kl er det ikke forh\u00e5ndsp\u00e5melding. Seminaret er gratis, men dine utgifter til reise, opphold og mat m\u00e5 du dekke sj\u00f8l. Har du behov for det kan arrang\u00f8ren bist\u00e5 i denne sammenheng. Finnsnes kulturhus - foaj\u00e9 og lillesal, s\u00f8ndag kl Utviklinga skapte steder. Utviklinga forandret steder Utviklinga f\u00f8rer til stedsavvikling N\u00e5 driver vi med stedsutvikling STEDSUTVIKLING Utvikling av steds-sans Utvikling av sansen for et sted STEDSIDENTITET Et sted med identitet Menneskets identitet til et sted 1630 Presentasjon av studentoppgaver Finnsnes Arkitektstudenter og veileder NTNU Hvem er jeg, hva er stedet jeg bor p\u00e5 og hvor er vi om fem \u00e5r Menneske og sted som ressurs for n\u00e6ringsutvikling I samarbeid med Sans & Samling vil Jarle Kristoffersen fra \u00d8stlandsforskinga, og Svante Karlsson, fra Universitetet i Karlstad presentere et seminarkonsept med foredrag og gruppearbeid. N\u00e6rmere informasjon om seminaret, ev. sp\u00f8rsm\u00e5l om bistand og p\u00e5melding til programmet s\u00f8ndag 23. september kl 1830 f\u00e5r du i kundetorget; Lenvik kommune, tlf e-post: eller til Til s\u00f8ndagens seminar / gruppearbeid er det en fordel at du har meldt deg p\u00e5. Er du p\u00e5meldt vil du i forkant f\u00e5 tilsendt en artikkel som beskriver tankegrunnlaget for seminaret. Seminaret til samfunnsplanlegger Jarle Kristoffersen (\u00d8stlandsforskinga) og phil.dr. Svante Karlsson (Universitetet i Karlstad) fokuserer p\u00e5 stedets identitet og hvordan dette p\u00e5virker menneskene som bor der. F\u00f8rst og fremst fokuseres det p\u00e5 menneskene som betrakter stedet utenfra. Dette har betydning for n\u00e6ringsutvikling og vekst. Det fokuseres p\u00e5 tre former for n\u00e6ringsutvikling: 1. Stedets fysiske verdi (tomter, skog, vann, luft) 2. Stedets attraksjon p\u00e5 turister. 3. Stedets evne til \u00e5 skape symbolverdier i produkter som selges utenfor stedet. Hvordan synliggj\u00f8res steders identitet i varer, tjenester og mennesker? (eksempler fra Norden) Hvordan utvikle denne identiteten? I forkant av seminaret f\u00e5r deltakerne en liten artikkel som viser tankegrunnlaget for seminaret. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil seminardeltakerne kunne delta aktivt i seminaret. Det legges opp til gruppearbeid i den sammenheng. Til slutt jobber man med \u00e5 omsette disse tankene i den situasjonen deltakernes hjemsted er i. 10\n\n\n\n\n\n14 Mandag 24. september Lenvik r\u00e5dhus, kommunestyresalen kl 1900 Sm\u00e5 vannkraftverk noe for elveeiere i Midt-Troms? Daglig h\u00f8rer vi om kraftkrisa, global oppvarming og lokal verdiskaping. Kommunene Berg, Torsken, Tran\u00f8y, S\u00f8rreisa og Lenvik har satt i gang et arbeid for \u00e5 vurdere bl.a sm\u00e5 vannkraftverk. P\u00e5 dette m\u00f8tet f\u00e5r du h\u00f8re om arbeidet v\u00e5r prosjektleder gj\u00f8r, de kartlegginger som er gjort s\u00e5 langt, og vi g\u00e5r gjennom erfaringer og utfordringer med \u00e5 etablere sm\u00e5kraft, eks planlegging, s\u00f8knader, ekspertise, \u00f8konomi osv. Det blir god anledning til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og se kart over aktuelle elver og vatn. M\u00f8tet er \u00e5pent for alle, men h\u00f8ver spesielt for grunneiere med elver og vatn. Midt-Troms regionr\u00e5d Kommunestyresalen i Bardu kl Rovvilt i beiteland Mange opplever konflikt mellom forvaltning av rovvilt og beite for husdyr, vilt og tamrein. I dette seminaret vil vi gj\u00f8re oss kjent med forvaltning av bj\u00f8rn i Sverige og Norbotten. Vi vil sette fokus p\u00e5 historisk utvikling av bj\u00f8rnestammen, bestandsoverv\u00e5kning p\u00e5 norsk og svensk side og jakt av bj\u00f8rn. Framtidig forvaltning er ogs\u00e5 sentralt. N\u00e6ringsut\u00f8vere, politikere og forvaltningsmyndigheter. Mette Pedersen Anfeltmo Ansvarlig: Bardu Kommune, Tlf: e-post: Tirsdag 25. september N\u00e6ringshagen i M\u00e5lselv kl Vinterturisme - eller hel\u00e5rsn\u00e6ring? Fra kaos til konsern Med professor Arvid Flagestad. N\u00e6rmere orientering i avisene f\u00f8r arrangementet N\u00e6ringshagen i M\u00e5lselv kl Busstur m/guide og orientering om M\u00e5lselv Fjellandsby N\u00e6rmere orientering i avisene f\u00f8r arrangementet Nordavindshagen Br\u00f8stadbotn kl 1900 K\u00e5seri og visesang Midt-Troms i et historisk perspektiv K\u00e5seri ved Vidkunn Haugli Visesang ved Lena Jinnegren Vidkunn Haugli og Lena Jinnegren har satt sammen et program med k\u00e5seri og viser. Haugli snakker om regionens historie og med et spesielt blikk p\u00e5 det som skjedde i forbindelse med unionsoppl\u00f8sningen og v\u00e5rt forhold til det polare. Med seg har han Lena Jinnegren, svensk visesanger bosatt i M\u00e5lselv. Hun arbeider som distriktsmusiker og komponerer egne viser. Hun vil framf\u00f8re viser i beste svensk visetradisjon, ogs\u00e5 egenkomponerte. Salg av kaffe. Arrangementet er gratis. Midt-Troms regionr\u00e5d og Dyr\u00f8y kommune alle interesserte Sissel Stokland J\u00f8rgensen Telefon:\n\n\n\n\n\n\n\n\n19 Onsdag 26. september Breidablikk samfunnshus, Skaland, kl Vi e ut anna Senja Skole-n\u00e6ringsliv-prosjekt i Berg og Torsken Ungdomstrinnene ved skolene i Berg (Skaland og Senjahopen) og i Torsken (Gryllefjord og Medby) gjennomf\u00f8rer fra skolestart 2007 og noen uker utover h\u00f8sten et skole-n\u00e6ringsliv-prosjekt. Hensikten med prosjektet er for elevene f\u00f8rst og fremst \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med det lokale n\u00e6ringsliv og unders\u00f8ke mulighetene for framtidig utvikling av dette. Herunder vil det v\u00e6re sv\u00e6rt aktuelt \u00e5 finne ut om det framtidige kompetansebehov dagens og morgendagens n\u00e6ringsliv i kommunene har, og hva man eventuelt kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 dekket disse behovene. Aktuelle temaer er f\u00f8lgende: - Framtidas fiskerier og havbruk - Senja som reisem\u00e5l - Aktuelle milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l - Forskning p\u00e5 og for lokalt n\u00e6ringsliv - Troms II og hva s\u00e5 Den forskningsmessige sammenhengen dette vil ha som en del av nordomr\u00e5destrategiene, skal s\u00e5 vies oppmerksomhet spesielt ved en samling onsdag den 26. september p\u00e5 Breidablikk samfunnshus p\u00e5 Skaland. Da skal elevene m\u00f8te n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer, politikere, skoleledere og l\u00e6rere, studenter, kommuneforvaltningen og utdanningsmilj\u00f8ene i regionen. Elevene skal fra skole\u00e5rets begynnelse g\u00e5 gjennom de nevnte temaer av betydning for n\u00e6ringslivet og n\u00e6ringsutvikling i omr\u00e5det og s\u00e5 utarbeide aktuelle problemstillinger for \u00e5 presentere disse under forskningsdagen. Lokale n\u00e6ringslivsledere skal gi innspill fra sitt st\u00e5sted og utenfra kommer samfunnsforsker Jan Roger Iversen for \u00e5 oppsummere prosessen s\u00e5 langt \u00c5pning v/ ordf\u00f8rer Roy Willy Hansen, Berg kommune Presentasjon av utstillingene og forarbeidet v/ elevrepresentanter Presentasjon av samfunnsforsker Jan Roger Iversen 1030 Gallery Walk seminardeltakerne bes\u00f8ker utstillingene og samtaler med elevene 1130 Lunsj 1230 Innspill fra lokale n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer: Wenche Pedersen, n\u00e6ringssjef i Berg (tidl. daglig leder innenfor reiseliv) Trond Abelsen, adm. direkt\u00f8r i Skaland Graphite AS (tidl. ordf. i Berg) Bj\u00f8rn Fredriksen, direkt\u00f8r i Nerg\u00e5rdkonsernet Fredd Wilsg\u00e5rd, bedriftseier og adm.dir. i Wilsg\u00e5rd fiskeoppdrett AS 1345 Paneldebatt om framtidig kompetansebehov og l\u00f8sninger p\u00e5 dette - Elever, skoleledere, oppl\u00e6ringsakt\u00f8rer 1500 Oppsummering ved samfunnsforsker Jan Roger Iversen 1545 Avslutning v/ordf\u00f8rer Hans Peder Pedersen, Torsken kommune 1600 Slutt Elevene fortsetter med uformelle samtaler og diverse aktiviteter utover ettermiddagen og kvelden. Skoleelever, l\u00e6rere og skoleledere fra de 4 ungdomsskolene i Berg og Torsken, lokalpolitikere, studenter og forskere samt n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer med spesiell interesse for det som foreg\u00e5r i Berg og Torsken og regionen for \u00f8vrig, samt regionale oppl\u00e6rings- og utdanningsinstitusjoner, n\u00e6ringsforeninger, organisasjoner og alle andre interesserte. Berg og Torsken kommuner v/ oppvekstog n\u00e6ringsavdelingene i samarbeid med skolene. Konsulent skole- og n\u00e6ringssaker Bj\u00f8rn Abelsen, Torsken kommune tlf N\u00e6ringssjef Wenche Pedersen, Berg kommune tlf Oppvekstsjef Jorid Meyer, Berg kommune tlf\n\n\n\n21 Torsken kommunehus, kommunestyresalen kl Framtidsseminar i Torsken Sm\u00e5 kystsamfunn har over lang tid opplevd sterk uttynning av befolkningen, samtidig som ressursene rett utenfor blir viktigere og viktigere for nasjonen. Hvordan skal framtida for et samfunn for Torsken bli, og hvilke grep er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re i lokalsamfunnet for \u00e5 lykkes? 1000 Velkommen Om seminaret og om utviklingsstrategier 1020 V\u00e5re utfordringer - hva kjennetegner dagens situasjon i Torsken? v/ordf\u00f8rer Hans Peder Pedersen 1045 Fra skj\u00f8ge- til l\u00e6ringsstrategi Hvordan har distriktskommunene arbeidet for \u00e5 m\u00f8te utfordrigene? v/jan Roger Iversen 1115 Det er alltid lys i tunnellen\\! L\u00e6ringsstratgien - de sm\u00e5 og store l\u00f8ft Dyr\u00f8y har f\u00e5tt til 1145 Lunsj Vi innbyr folkevalgte, n\u00e6ringsliv og lokalbefolkning til et framtidsseminar for Torskenssamfunnet. Seminaret ledes av strategileder Jan Roger Iversen fra Norut Samfunn Hva er viktig for utviklinga i en kunnskapsbedrift som ligger i en distriktskommune v/per Jensen fra Demas 1300 Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar - debatt 1330 Vi tenker h\u00f8yt\\! Grupper og plenum. Hva b\u00f8r vi satse p\u00e5 her i Torsken? 1500 Avslutning Torsken kommune og Midt-Troms regionr\u00e5d Alle interesserte, men s\u00e6rlig folkevalgte og n\u00e6ringsliv i Torsken kommune Senja n\u00e6ringshage ved Rudi Steffensen Tlf.: Torsdag 27. september Setertun, Setermoen kino kl 1000 Kinoforestilling Pingvinenes marsj Hvilke konsekvenser kan milj\u00f8\u00f8deleggelsene f\u00e5? Filmen starter klokka 1000 p\u00e5 Setertun. Filmen viser hvordan pingviner lever p\u00e5 Sydpolen, et av verdens kaldeste og mest ugjestmilde steder. Filmen gir et godt innblikk i spesialiserte dyrs strevsomme liv, og er en sjarmerende og varm dokumentar. Etter filmen blir det et lite foredrag om klimaforandringer og hva det gj\u00f8r med levevilk\u00e5rene for slike og andre spesialiserte dyr. Klimaforedraget vil vise hvorfor det er s\u00e5 viktig at vi ivaretar klimaet v\u00e5rt. Bardu kommune 5., 6. og 7.klassetrinn Prosjektansvarlig/koordinator: B\u00e5rd Inge Stenvig, Ansvarlige for gjennomf\u00f8ring: Setertun Kino, v/ Tor Pedersen og Camilla Evensen Faglig ansvarlig foredrag: Elise Str\u00f8mseng, Master i biologi Bibliotekene i Midt-Troms i bibliotekenes \u00e5pningstid Forskerkonkurranse for barn Ogs\u00e5 i \u00e5r blir det forskerkonkurranse for barn i alle bibliotekene i Midt-Troms. Denne gangen er tema realfag. Enten du er en liten eller stor nysgjerrigper, s\u00e5 m\u00e5 du vite hvordan du skal finne ut av saker og ting. N\u00e5 har du sjansen til \u00e5 \u00f8ve deg\\! Konkurranse med premie til alle som deltar. Barn fra klasse Annie Heitmann, 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cf567f6-aaf9-4c7e-af90-5655b1ca9d27"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/det-uskapte-lyset-solrunn-nes-9788256009794", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:37Z", "text": " Innanfor bilettradisjonen i austkyrkja representerer Jesu forklaring p\u00e5 berget eit motiv med s\u00e6rleg fortetta meiningsinnhald. Form\u00e5let Nes hadde med \u00e5 studera dette motivet, som ogs\u00e5 vert kalla transfigurasjonen, var \u00e5 f\u00e5 betre innsikt i samanhengen mellom ikonografisk framstilling og teologisk tolkning. I denne boka tek ho s\u00e5leis f\u00f8re seg ein del ikonar og nokre tekster for \u00e5 studera dette motivet. Illustrert. Har litteraturliste.\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c10dc48-4ad3-43fe-a549-b4ff03e86ca6"}
+{"url": "http://docplayer.me/4148245-1-tertial-rapport-januar-april-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:24Z", "text": "4 INNLEDNING 1.Tertialrapport er administrasjonens f\u00f8rste rapportering i 2015 vedr. oppf\u00f8lging av Kommuneplanens handlingsdel til kommunestyret. Det rapporteres status p\u00e5 drift og tjenesteproduksjon og det fremmes forslag til tiltak for \u00e5 s\u00f8rge for fortsatt forsvarlig og realistisk drift og utvikling. Prognose for \u00e5ret er basert p\u00e5 tjenestenes tilbakemelding pr. april Kommuneplanens samfunnsdel En av hovedambisjonene i kommuneplanens handlingsdel er \u00e5 videref\u00f8re kommunestyrets vedtak for budsjett 2014, herunder sette kraft bak kommunestyrets vedtak i Kommuneplanens samfunnsdel: Kontinuerlig og rask endring av tjenesteproduksjonen i tr\u00e5d med de behov v\u00e5r befolkning har Bred satsing p\u00e5 forebyggende og helsefremmende arbeid Investering i v\u00e5re medarbeidere, deres kompetanse og arbeidsmilj\u00f8 Systematisk arbeid for en styrket internkontroll med fokus p\u00e5 kvalitet, effektivitet og brukertilfredshet Akkumulert driftsunderskudd (ROBEK) fra skal v\u00e6re nedbetalt i 2018 Pr. 1. Tertial 2015 rapporteres det i hovedsak om resultat i tr\u00e5d med vedtatte ambisjoner. \u00d8konomi R\u00e5dmannen vurderer at den \u00f8konomiske situasjonen i Svelvik kommune er tilfredsstillende og at den \u00f8konomiske kontrollen er gjenvunnet. Utfordringen er et stort akkumulert underskudd fra tidligere \u00e5r og mangel p\u00e5 reserver. Kommunen er derfor ikke i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere store uventede kostnader som har oppst\u00e5tt i 1. Tertial gjennom 10 akuttplasseringer i barnvernet og stor skattesvikt. Barnevernet Perioden 1. Tertial 2015 har v\u00e6rt en meget krevende periode i barnevernet med en rekke ekstraordin\u00e6re hendelser/forhold: 10 akuttsaker i januar 2015 (ingen tre siste \u00e5r) Stor turn-over mht saksbehandlere 4 forskjellige barnevernsledere p\u00e5 1 \u00e5r Denne Sorte svanen (en rekke usannsynlige/sjeldne hendelser som inntrer samtidig) har p\u00e5f\u00f8rt v\u00e5re ansatte store belastninger og utfordrer v\u00e5r mulighet til \u00e5 drive et forsvarlig barnevern - kraftig. Kommunestyret har tatt initiativ til, og vedtatt en rekke strategier for omr\u00e5det. Kommunestyret har videre satt ressurser til disposisjon for \u00e5 bygge et sterkere, mer 4\n\n5 robust og forebyggende barnevern. Forutsetningene for \u00e5 lykkes med dette er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i barnevernet, noe vi pt. ikke har pga for lav bemanning. Det er utarbeidet en strategi og handlingsplan for \u00e5 s\u00f8rge for forsvarlig drift, b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt. Det er ogs\u00e5 innledet samarbeid med bl.a. tillitsvalgte for \u00e5 sette fokus p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8. Hovedoppgaven er \u00e5 s\u00f8rge for tilstrekkelig bemanning og ledelse av tjenesten. Det p\u00e5g\u00e5r rekrutteringsprosesser kontinuerlig. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 kj\u00f8pe noen konsulenttjenester gjennom sommeren 2015 for \u00e5 sikre forsvarlig drift fram til kontoret er fullt bemannet. R\u00e5dmannen vil ogs\u00e5 bemerke at konsekvensen av den krevende situasjonen i barneverntjenesten p\u00e5virker den \u00f8konomiske utviklingen ogs\u00e5 innen skole og barnehage. Det er god dialog og veiledning fra BUF-etat og Fylkesmannen i arbeidet. Det gis r\u00e5d og veiledning og tilst\u00f8tende avdelinger/tjenester i kommunen bidrar inn med sine ressurser. De ansatte i barnevernstjenesten har arbeidet meget hardt under ekstremt krevende forhold siden januar. Til tross for at de fleste er nye i denne type tjeneste besitter de en meget h\u00f8y fagkompetase, og de leverer med god kvalitet i de sakene de arbeider med. Dette gir trygghet og et fundament for videre arbeid. Skattesvikt Kommunesektoren har i 2015 opplevd en stor skattesvikt og regjeringen har anerkjent dette. I revidert nasjonalbudsjett ble kommunene tilf\u00f8rt om lag 950 millioner kroner for \u00e5 kompenser. For Svelvik kommune er skattesvikten beregnet til ca. 2,0 millioner kroner. Endringen i rammetilskuddet kompenserer for om lag 50 % av dette. Kompensasjon for Svelvik kommune bel\u00f8per seg til kr ,- og foresl\u00e5s disponert ved \u00e5 redusere skatteanslaget. Konsekvensene av de vedtatte endringene i oppholdsbetaling for barnehagene er vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 og r\u00e5dmannen foresl\u00e5r at kompensasjon som gis gjennom inntektssystemet i sin helhet tilfaller barnehagene. Hvorvidt dette er en fullfinansiering eller ikke m\u00e5 det kommes tilbake til i 2. tertial. I rammesak for 2016 vil r\u00e5dmannen komme tilbake med en vurdering av konsekvensene av kommuneproposisjonen for I hovedsak varsles det om en vekst i rammene p\u00e5 4,5-5 milliarder kroner for kommunene og at dette inneb\u00e6rer en realvekst for sektoren. KS har etter hensyntagen til \u00f8kte pensjonskostnader, demografiske endringer, nye oppgaver etc. ansl\u00e5tt veksten til mellom 300 og 800 millioner kroner. Satsningene i 2016 er innrettet mot forebyggende tiltak. Brukere V\u00e5re systemer for systematisk innhenting av innspill fra v\u00e5re brukere er mangelfulle og det er derfor en sterk ambisjon om \u00e5 intensivere dette arbeidet, b\u00e5de med hensyn til brukerfora, brukerdialog og brukermedvirkning. Det arbeides godt i enkelte avdelinger men s\u00e5 langt i 2015 har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 avsette ressurser til et systematisk og m\u00e5lretta arbeid med dette. 5\n\n6 Organisasjon Som en viktig del av v\u00e5rt barnevern ble det opprettet en forebyggende avdeling i Oppvekst-tjenesten. Hensikten er \u00e5 organisere oss slik at vi skal komme enn\u00e5 tidligere i kontakt med s\u00e5rbare barn og familier og p\u00e5 det viset redusere muligheten for en negativ utvikling. Det er planlagt en st\u00f8rre organisasjonsgjennomgang i 2015, med tilh\u00f8rende plan for utvikling. Arbeidet er startet opp i dr\u00f8ftinger med hovedtillitsvalgte. Hovedhensikten med prosessen er todelt; Redusere kontrollspennet i helse-, sosial- og omsorgssektoren samt \u00e5 vurdere helhetlig organisering og struktur for de fire neste \u00e5rene, f\u00f8r etablering av ny kommune Noen av ambisjonene er \u00e5 frigj\u00f8re ressurser til sterkere stab- og st\u00f8ttefunksjoner, utviklingsarbeid og ledelse i tjenesteproduksjon og internkontroll. Arbeidet med kompetanseutvikling er intensivert og r\u00e5dmannen vurderer at det allerede er synlige resultater av innsatsen, mest tydelig i Helse- og omsorgstjenesten. R\u00e5dmannen er bekymret for utviklingen mht sykefrav\u00e6r, s\u00e6rlig innen skoletjenesten. Utviklingen i b\u00e5de korttids- og langtidsfrav\u00e6ret i denne tjenesten har \u00f8kt kraftig det siste \u00e5ret. Det er meget gledelig at det er en reduksjon i frav\u00e6r innen v\u00e5re helse- og omsorgstjenester, hele 32%. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 resultater av det igangsatte n\u00e6rv\u00e6rsarbeidet; herunder oppf\u00f8lging av handlingsplanen for IA-arbeidet, kompetanseplanlegging, nye arbeidstidsordninger, samarbeid om tilretteleggingstiltak med fastlegene, Medarbeiderskap, internkontrollarbeidet og kursing av alle ledere og tillitsvalgte i de store tjenestene som n\u00e5 har en krevende utvikling; skole og barnehage. Kapasitet i Svelvikskolen I forhold til prognosene i skolestruktursaken er det totale elevtallet i Svelvik som forventet p\u00e5 790 elever, 2 f\u00e6rre enn i skolestruktursaken. Internt mellom barne- og ungdomstrinnet har elevtallet p\u00e5 barnetrinnet \u00f8kt med 7 elever, mens elevtallet p\u00e5 ungdomskolen g\u00e5tt ned med 9 elever. Det er gledelig \u00e5 kunne registrere en \u00f8kning i elevtallet p\u00e5 2.klassetrinn fra 79 elever i til 88 elever i dag pga. tilflytting til kommunen. Det er derfor n\u00e5 en utfordring med kapasiteten p\u00e5 trinnet og elevtallet medf\u00f8rer klassest\u00f8rrelser p\u00e5 elever. R\u00e5dmannen mener det b\u00f8r vurderes \u00e5 etablere en ny klasse p\u00e5 2.klassetrinn for sikring av tilfredsstillende l\u00e6ringsutbytte og skolemilj\u00f8 for elevene, samt fremtidig kapasitet til \u00e5 ta imot flere innbyggere med barn p\u00e5 det aktuelle klassetrinnet. Dette vil v\u00e6re i tr\u00e5d med vekststrategien til Svelvik kommune. For \u00e5 f\u00e5 en god prosess, samt en helhetlig vurdering mht \u00f8konomi b\u00f8r delingen av trinnet tidligst gjennomf\u00f8res fra , gjennom behandling av Kommuneplanens handlingsdel P\u00e5 dagens 1.trinn er det ogs\u00e5 mange elever. Dersom denne gode utviklingen fortsetter, vil det senere kunne v\u00e6re behov for \u00e5 vurdere lignende tiltak ogs\u00e5 p\u00e5 dette trinnet. 6\n\n8 Den enkelte kommunes styringsdokumenter (Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel, Kommuneplanens handlingsdel og budsjett, \u00c5rsevalueringer m.v.) gir grunnlaget for denne vurderingen og s\u00e5rbarhetsanalysen. En god start p\u00e5 prosessen vil v\u00e6re \u00e5 skaffe en oversikt over hvor kommunen selv st\u00e5r og \u00e5 kartlegge de viktigste utfordringene. Lokalt eierskap til denne delen av prosessen vil legge et grunnlag b\u00e5de blant kommunestyrerepresentanter og blant innbyggerne for en mest mulig felles virkelighetsforst\u00e5else. Dr\u00f8fting av kommunens framtid er ikke prim\u00e6rt en oppgave for r\u00e5dmann og ordf\u00f8rer, men krever en bred politisk og demokratisk prosess. Bruk verkt\u00f8yet NY KOMMUNE / nykommune.no for \u00e5 f\u00e5 oversikt over relevante n\u00f8kkeltall og utviklingstrekk for kommunen og nabokommuner. Det siste er ikke minst viktig, for selv om hver kommune b\u00f8r gjennomg\u00e5 systematisk egne utfordringer og s\u00e5rbarheter, s\u00e5 er det raskt n\u00f8dvendig \u00e5 bygge dette videre ut med \u00e5 vurdere relevante svar p\u00e5 utfordringene og l\u00f8sningsmuligheter sammen med aktuelle naboer. Fellesutredningen for kommuner i Drammensregionen gir et samlet faktagrunnlag for \u00e5 vurdere mulighetsbilde og ambisjoner for nye kommuner i regionen. Gode politiske prosesser I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger \u00e5 fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur v\u00e5ren Kommunale vedtak som fattes h\u00f8sten 2015, men som av ulike \u00e5rsaker ikke f\u00f8lges opp av kongelig resolusjon v\u00e5ren 2016, vil ogs\u00e5 bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er n\u00e5r flere enn \u00e9n kommune i en sammensl\u00e5ing vil skifte fylke, eller at sammensl\u00e5ingen ikke er i tr\u00e5d med de nasjonale m\u00e5lene for reformen. Et viktig poeng her er at mange steder er det mer enn ett alternativ for st\u00f8rre og mer robuste kommuner som kan oppfylle reformens m\u00e5l. Samtidig representerer dette en risiko for framdrift, fordi det kan fragmentere prosessen. Derfor er det viktig \u00e5 arbeide for \u00e5 utkrystallisere og samle politisk oppslutning om den mest aktuelle og lokalt foretrukne l\u00f8sning for en ny sterk kommune. Departementet legger til grunn at sammensl\u00e5ingene, som et utgangspunkt, vil iverksettes senest fra 1. januar Kommunene vil f\u00e5 bistand fra fylkesmennene som skal legge til rette for de lokale prosessene. Regjeringen gir st\u00f8tte til prosessveiledere hos fylkesmannsembetene fra h\u00f8sten 2014 og ut Det er viktig \u00e5 reflektere over en del mulige hindre for tilstrekkelig framdrift i arbeidet, f.eks.: At de/den kommunen(e) som ikke \u00f8nsker eller ikke har behov for reformen og dermed ikke har behov for tempo og framdrift i arbeidet, blir de(n) som legger premissene for de kommunene som vil reform At nye oppgaver for kommunene overskygger reformens viktigste utgangspunkt nemlig at dagens oppgaver har l\u00f8pt fra dagens struktur og at endringer i befolkning og bosetting siden krigen har gjort mange grenser sv\u00e6rt uehnsiktsmessige, b\u00e5de for folks hverdagsliv og for gode demokratiske beslutningsprosesser At jakten p\u00e5 den beste l\u00f8sningen kommer i veien for en god l\u00f8sning 8\n\n10 Reformst\u00f8tte Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opplyst om at siste frist for kommunestyrevedtak med s\u00f8knad om sammensl\u00e5ing m\u00e5 sendes inn senest Reformst\u00f8tte, dekning av engangskostnader og innretning av inndelingstilskuddet betinger dette. Kommunestyret i Svelvik har allerede fattet sitt retningsvalg og intensjonsvedtak. R\u00e5dmannen vurderer at det er viktig at Svelvik kommune bidrar til at andre samarbeidende kommuner ogs\u00e5 tar sitt valg, uavhengig av retning p\u00e5 dette da avklaring er viktig for alle parter. R\u00e5dmannen vurderer derfor at det kunnskapsgrunnlaget som presenterers fellesutredningen som er under utarbeidelse for kommunene Drammen, Lier, \u00d8vre Eiker, Nedre Eiker, Sande og Svelvik kan benyttes til \u00e5: Skape debatt om kommunereformen i den enkelte kommune, i god tid for de fristene som gjelder for kommunereformens framdrift, se seinere. Bidra til at alle kommunestyrer i regionen fatter beslutning om retningsvalg. Legge grunnlag for en god og inkluderende politisk prosess fram mot s\u00f8knad om kommunesammensl\u00e5ing for de kommuner som fatter felles retningsvalg. Modellen p\u00e5 neste side viser faser i arbeidet med kommunereformen, fram mot fristen som er satt for n\u00e5r s\u00f8knad m\u00e5 sendes, for \u00e5 kunne motta reformst\u00f8tte. 10\n\n11 VEDTAK RETNINGSVALG Unikt vedtak i den enkelte kommune Vedtak fattet i Drammen og Svelvik sept (Om kommuner i Drammens-regionen) Avventer retningsvalg for Lier, \u00d8vre Eiker, Nedre Eiker og Sande Felles utredningsarbeid iverksatt JUNI 2015 VEDTAK INTENSJONS- AVTALE Likelydende vedtak i samarbeidende kommuner Vedtak fattet i Drammen og Svelvik des Avventer avklaring fra Lier, \u00d8vre Eiker, Nedre Eiker og Sande om noen av disse \u00f8nsker \u00e5 fatte tilsvarende intensjonsvedtak H\u00d8ST 2015 Felles anbefaling om sammensl\u00e5ing til respektive bystyrer/ kommunestyrer utarbeidet av styringsgruppe (SG) best\u00e5ende av utvalg for samarbeidende kommuner. SG Drammen/Svelvik avventer videre arbeid inntil avklaringer mht retningsvalg og intensjonsavtaler for samarbeidende/ tilst\u00f8tende kommuner FELLES ANBEFALING OM SAMMENSL\u00c5ING Det m\u00e5 settes av tilstrekkelig tid til gode politiske prosesser og arbeid mellom vedtak intensjonsavtale og vedtak om ny kommune. Anbefalt tid min 6-8 mnd. Oppstart av arbeidet m\u00e5 skje rett etter valget H\u00d8ST MAI 2016 VEDTAK NY KOMMUNE To likelydende vedtak i samarbeidende kommuner etter anbefaling fra styringsgruppen. Ett vedtak om sammensl\u00e5ing, deretter felles kommunestyrem\u00f8te f\u00f8r endelig og nytt vedtak om sammensl\u00e5ing fattes, for \u00e5 stadfeste enigheten. Utl\u00f8ser oversendelse av s\u00f8knad om sammensl\u00e5ing M\u00e5 vedtas senest juni 2016 for oversendelse innen JUNI\n13 Svelvik kommune er i forhandlinger med Sparebanken \u00d8st og et utkast til avtale skal behandles samtidig med reguleringsplanen. Opparbeidelse av gang- og sykkelvei langs Markveien er stipulert til en investering p\u00e5 ca. 11 millioner kroner. Kommunestyret vil m\u00e5tte ta hensyn til at dette vil belaste driftsbudsjettet i 2016 og fremover i forhold til finanskostnader og \u00f8kte veivedlikeholdskostnader i arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel L\u00e6rlinger Kommunestyret i Svelvik har vedtatt at det skal v\u00e6re en l\u00e6rling pr innbyggere og dette har i alle \u00e5r v\u00e6rt finansiert innen rammen til den enkelte tjeneste. I 2015 har alle tjenestene vurdert at de ikke klarer \u00e5 finne de n\u00f8dvendige midler til \u00e5 ta inn l\u00e6rlinger. R\u00e5dmannen vurderer at det er sv\u00e6rt uheldig at Svelvik kommune ikke tar sitt ansvar for \u00e5 gi l\u00e6rlingene en god oppl\u00e6ringsarena og mener at dette er uheldig i kampen om fremtidig kompetent arbeidskraft. R\u00e5dmannen innstiller derfor p\u00e5 at det avsettes kr ,- i 2015 til \u00e5 finansiere inntak av l\u00e6rlinger h\u00f8sten Svelvik kirkelige fellesr\u00e5d Det ble i 2015 avsatt kr ,- til finansiering av ny vedlikeholdsrapport for Svelvik kirke og i tidsrommet er det avsatt 2,5 millioner kroner \u00e5rlig til arbeidet. Rapporten fra konsulentselskapet Castor er n\u00e5 ferdigstilt og det er til dette arbeidet benyttet kr ,-. R\u00e5dmannen anbefaler at restbevilgning p\u00e5 kr ,- benyttes til \u00e5 forberede oppstart av rehabiliteringsarbeidene i Rapporten ansl\u00e5r et snarlig behov p\u00e5 ca. 1,0 millioner kroner eks. mva og behov p\u00e5 6,2 millioner kroner innen Innen 2022 er det ansl\u00e5tt et behov p\u00e5 ca. 17 millioner kroner eks. mva. Investeringene frem til 2018 er innenfor kostnadsrammen som er avsatt i kommuneplanens handlingsdel og r\u00e5dmannen anbefaler derfor at detaljplanlegging startes, men at kommunestyret skal legge f\u00f8lgende til grunn i sin bestilling: Oppstart av prosjektet skal gj\u00f8res i n\u00e6rt samarbeid med tekniske tjenester Synergieffekter skal fors\u00f8kes hentet ut ved \u00e5 se byggeprosjekt i Lille \u00c5sgata og Svelvik kirke i sammenheng. Det forventes at tekniske tjenester og Svelvik kirke i samarbeid finner frem til l\u00f8sninger for lagring av maskinpark etc. for Svelvik kirke slik at det unng\u00e5s kostnader til midlertidige bygninger. Det rapporteres i 2. tertial om fremdriften i prosjekteringen. Tilrettelegging for h\u00f8rselshemmede i r\u00e5dhuset R\u00e5det for funksjonshemmede har gjentatte ganger anmodet om at kommunestyresalen og kommunetorget blir tilrettelagt for h\u00f8rselshemmede. R\u00e5det har arbeidet fram flere forslag til l\u00f8sninger og bidratt med \u00e5 utarbeide kostnadsoverslag for tiltaket. R\u00e5dmannen vurderer at dagens situasjon for h\u00f8rselshemmede er i strid med bestemmelser b\u00e5de i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Plan- og bygingsloven med tilh\u00f8rende 13\n\n14 forskrifter. Grunnen er mangel p\u00e5 universell utforming og tilrettelegging, s\u00e6rlig i kommunestyresal og kommunetorg. Det b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes portable l\u00f8sninger for bruk i mindre m\u00f8ter og samtaler. \u00d8konomisk stilling behov for saldering R\u00e5dmannens vurdering pr. 1. tertial er at det er en total underdekning i budsjettet for 2015 med 2,5 millioner kroner, innebefattet tiltak foresl\u00e5tt i 1. Tertial. R\u00e5dmannen er samtidig av den oppfatning at det er flere tjenester som i 2015 vil ha mindre forbruk enn forevist s\u00e5 langt. R\u00e5dmannen vurderer derfor at det er forsvarlig \u00e5 bruke tiden frem mot 2. tertial til \u00e5 identifisere salderingstiltak hvis det i innev\u00e6rende \u00e5r vil v\u00e6re n\u00f8dvendig. R\u00e5dmannen vurderer at det fortsatt skal v\u00e6re mulig \u00e5 komme i balanse i 2015 ved bruk av midlertidige tiltak og at det prim\u00e6re er at driftsniv\u00e5et inn mot 2016 er i tr\u00e5d med det inntektsniv\u00e5et kommunen har. R\u00e5dmannen vil i sitt arbeid med saldering av budsjett 2015 legge f\u00f8lgende f\u00f8ringer til grunn: Forebyggende tiltak skjermes i st\u00f8rst mulig grad. Reallokering av ressurser mellom tjenester. Bedre samordning av ressursbruk p\u00e5 tvers i organisasjonen. Helhetlig gjennomgang av kontorfaglige ressurser i hele organisasjonen med tanke p\u00e5 en effektivisering. R\u00e5dmannen vil, hvis kommunestyret slutter seg til forslag til vedtak, igangsette dette arbeidet s\u00e5 raskt som mulig i samarbeid med tjenestene og arbeidstakernes representanter. Arbeidsmilj\u00f8loven Det er ved 2 anledninger i kommunestyret fremmet interpellasjoner med den hensikt at Svelvik kommune skal binde seg til den gamle arbeidsmilj\u00f8loven n\u00e5r det gjelder endring i anledning for arbeidsgivere \u00e5 benytte midlertidige ansettelser. Hovedelementene i endringene som iverksettes er: 1. Dagens generelle adgang til \u00e5 avslutte arbeidsforholdet uten krav til saklig grunn dersom det er varslet senest 6 m\u00e5neder i forkant heves fra 70 til 72 \u00e5r, jf. arbeidsmilj\u00f8loven a (1). 2. Arbeidsgiver gis en adgang til \u00e5 tilsette midlertidig for inntil 12 m\u00e5neder p\u00e5 generelt grunnlag etter arbeidsmilj\u00f8loven 14-9 (1) f. Dette kan ikke omfatte mer enn 15 % av arbeidstakerne i virksomheten. N\u00e5r ansettelsesperioden med hjemmel i den generelle adgangen er avsluttet, inntrer en karanteneperiode p\u00e5 12 m\u00e5neder. 3. Fire\u00e5rsregelen for midlertidige ansatte omgj\u00f8res til en fire\u00e5rs- og tre\u00e5rsregel jfr. arbeidsmilj\u00f8loven Endringen inneb\u00e6rer at n\u00e5v\u00e6rende femte ledd ikke lenger er en ren fire\u00e5rsregel, men det vil gjelde en fire\u00e5rsregel n\u00e5r grunnlaget for midlertidigheten er f\u00f8rste ledd bokstav a) arbeid av midlertidig karakter og en tre\u00e5rsregel n\u00e5r grunnlaget for midlertidigheten er enten bokstav b) eller f) eller begge disse. Tre\u00e5rsregelen gjelder kun for de arbeidsforholdene som er inng\u00e5tt etter 1.juli Dagens hovedregel om at minst 1/5 av beredskapsvakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstid, endres til 1/7, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-4 (3). For \u00f8vrig videref\u00f8res dagens adgang til \u00e5 inng\u00e5 avtale om en annen omregningsbr\u00f8k. 5. Det \u00e5pnes opp for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale gjennomsnittsberegning ogs\u00e5 av den daglige arbeidstiden med inntil 10 timer. Det foresl\u00e5s ikke endringer i den ukentlige grense p\u00e5 48 timer, men det \u00e5pnes opp for at grensen p\u00e5 48 timer kan gjennomsnittsberegnes slik at det enkelte uker kan arbeides 50 timer, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-5 (1). 6. Arbeidsgiver kan inng\u00e5 avtale med tillitsvalgte lokalt om daglig arbeidstid inntil 12,5 timer ved gjennomsnittsberegning, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-5 (2). 14\n\n15 7. Grensene for \u00e5 arbeide overtid pr. uke og fire uker ved avtale med tillitsvalgte lokalt, utvides til hhv. 20 og 50 timer. De \u00e5rlige rammene for hva som tillates av overtid, endres imidlertid ikke, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-6(5). Arbeidstilsynets adgang til \u00e5 tillate overtidsarbeid utvides til 25 timer i l\u00f8pet av en uke, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-6 (6). 8. Det er vedtatt en begrensning i samlet arbeidstid. Gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstid og overtid, m\u00e5 ikke samlet overstige 69 timer i noen uke, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-6 (8). 9. Adgangen til s\u00f8n- og helgedagsarbeid utvides noe ved at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale en arbeidstidsordning som inneb\u00e6rer at det ukentlige frid\u00f8gn minst hver fjerde uke og ikke som i dag hver tredje uke skal falle p\u00e5 en s\u00f8n- eller helgedag, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-8 (4). 10. Arbeidstilsynet har f\u00e5tt en utvidelse av dispensasjonsadgangen ved at arbeidsmilj\u00f8loven (8) er vedtatt opphevet. Bestemmelsen inneb\u00e6rer i dag at Arbeidstilsynet kun kan gi dispensasjon der partene ikke selv har kompetanse til \u00e5 inng\u00e5 tariffavtale om blant annet arbeidstid utover 13 timer innenfor helse- og omsorgsarbeid der arbeidet er av passiv karakter. Endringen inneb\u00e6rer at dagens dispensasjonsadgang etter arbeidsmilj\u00f8loven (6) og (7), n\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5r anvendelse i kommunal sektor. Punkt 2 om anledningen til \u00e5 ansette midlertidig i inntil 12 m\u00e5neder er det elementet som det har v\u00e6rt foresl\u00e5tt \u00e5 forholde seg til gjeldende arbeidsmilj\u00f8lov p\u00e5. KS mener de viktigste endringene er: Aldersgrensen blir hevet til 72 \u00e5r Tidsbegrenset generell adgang til midlertidig ansettelse Avtale med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid \u00f8kes til 12,5 timer Endring i omregningsbr\u00f8ken for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet \u00d8kte rammer for ukentlig og m\u00e5nedlig overtid Endring i Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang Mulighet til \u00e5 jobbe opptil tre s\u00f8ndager p\u00e5 rad KS mener at endringene legger til rette for et arbeids- og samfunnsliv hvor flere kan jobbe mer og at endringene i arbeidstidsbestemmelsene vil gi st\u00f8rre mulighet til \u00e5 organisere virksomhetene med bruk av st\u00f8rre stillingsprosent og mer heltid. KS mener videre at det er viktig med arbeidstidsordninger som gir oss mulighet til \u00e5 organisere tjenestene som ivaretar brukernes behov, og som setter brukeren i sentrum i st\u00f8rre grad enn i dag. KS er ogs\u00e5 opptatt av at det er n\u00f8dvendig \u00e5 organisere arbeidet og arbeidstiden p\u00e5 nye m\u00e5ter for \u00e5 dekke kompetansebehovet i kommunesektoren, spesielt i pleie- og omsorgssektoren, og at ny arbeidsmilj\u00f8lov \u00e5pner for dette. R\u00e5dmannens prinsipale synspunkt er at det er uheldig dersom Svelvik kommune skal vedta \u00e5 forholde seg til gjeldende arbeidsmilj\u00f8lov n\u00e5r det i lovgivende forsamling er flertall for et annet og nytt lovverk. R\u00e5dmannen mener det hadde v\u00e6rt ryddigere om kommunestyret fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5virke det politiske flertallet i Stortinget og utfallet av framtidige endringer i loven, evnt. gjennom sine partiorganisasjoner. R\u00e5dmannen legger uansett til grunn at arbeidsgiverpolitikken i Svelvik kommune har som b\u00e6rende element at faste stillinger og heltid skal v\u00e6re hovedregelen. R\u00e5dmannen kan ikke se at endringene i arbeidsmilj\u00f8loven i stor grad vil inneb\u00e6re en omlegging av den praksis som kommunen har hatt og ser ikke behov for at praktisering av gammel arbeidsmilj\u00f8lov skal vedtas i kommunestyret. 15\n\n16 Tiltak mot sosial dumping I interpellasjon fremmet av Arbeiderpartiet ble det foresl\u00e5tt at det skulle inntas spesifike tiltak mot sosial dumping i kommunens kontraktsformularer. R\u00e5dmannen er helt enig i intensjonen i de fremmede tiltakene, men mener at Svelvik kommune allerede dekker de forhold som tas opp gjennom kontraktsformuleringer som benyttes (bl.a henvisninger til ILO-standarder) og gjennom handlingsplaner mot sosial dumping som statlige myndigheter har utarbeidet. Mottak av flyktninger Svelvik kommune har i brev fra barne-, likestillings- og familiedepartementet mottatt en anmodning om \u00e5 motta 24 flyktninger i Det er et stort antall flyktninger som sitter i mottak og som venter p\u00e5 bosetting i kommunene. Situasjonen i Syria inneb\u00e6rer at det kan komme en anmodning om ytterligere mottak av flyktninger i R\u00e5dmannen anbefaler kommunestyret om \u00e5 si ja til anmodningen som er kommet om \u00e5 motta 24 flyktninger i 2015, men vil samtidig anbefale at tiden frem til 2. tertial benyttes til \u00e5 vurdere realismen i muligheten for \u00e5 bosette s\u00e5 mange et presset boligmarked og med mangelfull tilgang p\u00e5 kommunale boliger. En slik vurdering vil naturlig inneb\u00e6re at det tas stilling til om Svelvik kommune m\u00e5 anskaffe boliger og nyttiggj\u00f8re seg av \u00f8kt tilskudd til utleieboliger som ble lansert i revidert nasjonalbudsjett. R\u00e5dmannens vurdering vil ogs\u00e5 inneholde de \u00f8konomiske aspektene av det \u00e5 motta 24 flyktninger, men er samtidig i hjertet av det samfunnsoppdraget som kommunene skal l\u00f8se og at eventuelle \u00f8konomiske utfordringer m\u00e5 spilles inn til sentrale myndigheter gjennom KS og direkte gjennom de ulike partigruppene. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn Milj\u00f8fyrt\u00e5rn er en nasjonal sertifiseringsordning som hjelper private og offentlige virksomheter til \u00e5 drive l\u00f8nnsomt og milj\u00f8vennlig. Bedrifter og virksomheter som g\u00e5r gjennom en milj\u00f8analyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Svelvik kommune har startet opp arbeidet med milj\u00f8sertifisering av virksomheter gjennom milj\u00f8fyrt\u00e5rn ved at barneskoler og barnehager starter opp som pilotvirksomheter. R\u00e5dmannen vurderer at det pt ikke er ressurser til \u00e5 drive en resertifisering som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn slik kravet i sertifiseringsordningen tilsier. Det foresl\u00e5s derfor \u00e5 avvikle ordningen, men at innarbeidede milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger videref\u00f8res. Barnefattigdom Regjeringen har lansert en strategi; Barn som lever i fattigdom med tiltak som skal forebygge at fattigdom g\u00e5r i arv. 8,6 prosent av alle barn i Norge under 18 \u00e5r lever i en familie med vedvarende lav inntekt. Det tilsvarer barn. Tallet har steget de siste \u00e5rene. Barn med innvandrerbakgrunn utgj\u00f8r over halvparten av alle barn i \u00f8konomisk utsatte familier. St\u00f8rre arbeidsledighet i innvandrerfamilier, lavere utdanningsniv\u00e5 og dermed lavere l\u00f8nn, er blant \u00e5rsakene. 16\n\n23 Skole Tjenesten melder om et merforbruk p\u00e5 1,0 millioner kroner i 2015 som f\u00f8lge av \u00f8kte utgifter til grunnskoleoppl\u00e6ring i andre kommuner. \u00d8kningen i utgifter kommer som en f\u00f8lge av akuttplasseringer i barnevernet i andre kommuner og dette utl\u00f8ser en betalingsforpliktelse for hjemstedskommunen. Nedgangen i antall barn som benytter SFO er en utfordring for tjenesten og medf\u00f8rer en markant nedgang i brukerbetalingene. Dette betyr at bemanningen m\u00e5 tilpasses og medf\u00f8rer at ansatte m\u00e5 omplasseres i andre tjenester og andre type stillinger. Tjenesten har fra h\u00f8sten 2015 sagt opp avtalen med Drammen kommune om kj\u00f8p av plasser ved Frydenhaug og vil bygge opp et tilbud for disse elevene i egen kommune. Dette vil blant annet medf\u00f8re at transportkostnadene reduseres betraktelig. R\u00e5dmannen vurderer at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til den \u00f8konomiske utviklingen i tjenesten og avventer til 2. tertial med \u00e5 gj\u00f8re eventuelle endringer i rammen til tjenesten apr.15 Antall klasser 32,0 32,0 Antall elever 793,0 791,0 Gjennomsnittlig antall elever pr klasse 24,8 24,7 Antall brukere SFO 98,0 92,0 Antall undervisningstimer (uke) 1 068,0 979,5 Antall spes.ped elever 91,0 93,0 Antall assistenttimer til spes.ped 376,0 382,0 Antall pedagogtimer til spes.ped 207,0 198,5 Andel pedagogtimer i % av undervisningstimetall 19,4 % 20,3 % Antall elever spr\u00e5klige minoriteter ,0 32,0 Antall pedagogtimer til spr\u00e5klige minoriteter ,5 43,5 Andel pedagogtimer i % av til spr\u00e5klige minoriteter ,9 % 4,4 % Oppvekst Tallene for 2014 er pr. desember Antall brukere SFO redusert ytterligere fra 2014 Antall elever med vedtak om spesialundervisning \u00f8kt fra 91 til 93 20,3 % av pedagogtimene benyttet til spesialundervisning Tjenesten har forel\u00f8pig et forventet merforbruk i st\u00f8rrelsesorden 1,0 millioner kroner. Merforbruket er knyttet til 10 akuttplasseringer foretatt i barnevernet i januar/februar. Merkostnadene i form av betaling for beredskapshjem bel\u00f8pet seg til ca. kr ,- pr. barn pr. m\u00e5ned. Pr. utgangen av april er det 4 av de akuttplasserte barnas familier som har meldt flytting og dermed er betalingsansvaret overf\u00f8rt til ny kommune. Situasjonen i barnevernet er s\u00e5rbar og bemanningssituasjonen er bekymringsfull. Innsparingene i l\u00f8nnskostnader som f\u00f8lge av ubesatte stillinger kan fort spises opp ved at oppf\u00f8lgingen av tiltak blir mangelfull og tiltakskostnadene \u00f8ker mer enn h\u00f8yst n\u00f8dvendig. 23\n\n25 \u00d8konomisk sosialhjelp - akkumulert Januar Februar Mars April Bud Pr. april er utbetalingene til \u00f8konomisk sosialhjelp 0,2 millioner kroner h\u00f8yere enn for samme periode i I forhold til budsjett er det et overforbruk med 0,3 millioner kroner. Utviklingen viser at det er mange i Svelvik som i l\u00f8pet av \u00e5ret er sosialhjelpsmottagere i kortere perioder. \u00d8kningen i utbetalinger kan i noen grad tilskrives stort mottak av flyktninger i 2014 og mange personer med restanser knyttet til husleie og energiutgifter Kvalifiseringsprogram og introduksjonsst\u00f8nad Bud 2015 Januar Februar Mars April 868 Svelvik kommune har i liten grad benyttet ordningen med kvalifiseringsprogram og det har de siste \u00e5rene v\u00e6rt f\u00e5 nyankomne flyktninger til Svelvik kommune. I 2014 ble det tatt i mot 16 flyktninger og disse vil etter hvert komme over p\u00e5 introduksjonsordningen og dette vil 25\n\n28 Sykefrav\u00e6r 25,0 % Langtidsfrav\u00e6r januar og februar 2014/ ,4 % 20,0 % 18,3 % 15,0 % 11,3 % 13,4 % 14,6 % 12,4 % 13,6 % 12,1 % 11,8 % 10,0 % 8,7 % 9,3 % 8,5 % 5,0 % 4,0 % 4,2 % 6,2 % 5,6 % 0,0 % 0,0 % 1,6 % Langtidsfrav\u00e6r 2014 Langtidsfrav\u00e6r 2015 I datagrunnlaget er det tatt med langtidsfrav\u00e6ret for januar og februar. Datagrunnlaget for korttidsfrav\u00e6ret m\u00e5 kontrolleres grunnet at det er oppdaget at det er mulig for medarbeidere \u00e5 legge inn flere frav\u00e6r p\u00e5 samme dag og dette dobler seg da i statistikken. Store utslag i frav\u00e6ret fra 2014 til 2015 kan i noen sammenhenger skyldes at enkeltavdelinger har endret tjeneste og dermed blir sammenligning mellom \u00e5rene noe un\u00f8yaktig. Langtidsfrav\u00e6ret i januar og februar 2015 er 11,8 %, mens det for samme periode i 2014 var p\u00e5 12,1 %. Dette tilsvarer en nedgang med 2,7 %. Arbeid og kvalifisering har en nedgang i sykefrav\u00e6ret fra 2015 til 2014 med 52 % og g\u00e5r fra 18,3 % til 8,7 %. Nedgangen er i stor grad knyttet til nedgang i frav\u00e6ret ved NAV. Tjenesten har relativt f\u00e5 ansatte og frav\u00e6r for noen ansatte endrer prosenten i stor grad. Barnehagene har en relativt h\u00f8y \u00f8kning i langtidsfrav\u00e6ret (18 %) og er n\u00e5 oppe i 13,4 %. Dette er en stor utfordring driftsmessig, \u00f8konomisk og kvalitetsmessig. Helse og omsorg har den klart st\u00f8rste nedgangen og hvor langtidsfrav\u00e6ret er redusert fra 21,4 % til 14,6 %. Dette tilsvarer en nedgang med 32 %. Kultur og byutvikling har en reduksjon i langtidsfrav\u00e6ret med over 50 % og hadde i \u00e5rets to f\u00f8rste m\u00e5neder et frav\u00e6r p\u00e5 4,0 %. Dette er en liten tjeneste med f\u00e5 medarbeidere hvor de prosentvise utslagene blir store n\u00e5r enkeltmedarbeidere endrer n\u00e6rv\u00e6rsprosent. Oppvekst hadde i januar og februar 2015 et langtidsfrav\u00e6r p\u00e5 0 %. Dette er ogs\u00e5 en tjeneste med f\u00e5 medarbeidere og i mars/april er frav\u00e6ret betydelig h\u00f8yere. R\u00e5dmannsfunksjonen har en \u00f8kning fra 1,6 % i 2014 til 6,2 % i\n\n29 Langtidsfrav\u00e6ret i skole har \u00f8ket fra 8,5 % til 12,4 % og det er s\u00e6rlig ved barneskolene hvor \u00f8kningen er sterkest. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 ca 45%. Tekniske tjenester har en \u00f8kning fra 5,6 % til 13,6 % og \u00f8kningen er i stor grad knyttet til renholdstjenesten. Et langtidsfrav\u00e6r for organisasjonen som helhet p\u00e5 11,8 % er alt for h\u00f8yt og inneb\u00e6rer at om lag 40 \u00e5rsverk er borte hver eneste dag. Dette er en stor belastning for den enkelte medarbeider, et stort velferdstap for Svelviksamfunnet og en \u00f8konomisk utfordring for Svelvik kommune. \u00d8konomisk koster sykefrav\u00e6ret mellom 6 og 7 millioner kroner n\u00e5r det er tatt hensyn til refusjonene som gis etter arbeidsgiverperioden. 29\n\n36 Skatteinngang Skatteinngang akkumulert pr. april akkum akkum bud. Skatteinngangen pr. april for Svelvik kommune ligger noe foran budsjett og veksten i forhold til 2014 er p\u00e5 5 %. I statsbudsjettet for 2015 er veksten i skatteinngangen stipulert til 5,6 % i forhold til regnskap 2014 og det betyr at Svelvik kommune ligger noe under dette anslaget. I landet som helhet har skatteveksten i perioden januar til april v\u00e6rt p\u00e5 3,3 % og dette betyr en skattesvikt p\u00e5 1,9 prosentpoeng i forhold til statsbudsjettet. For Svelvik kommune vil den manglende skatteinngangen i landet som helhet bety at kompensasjonen i form av inntektsutjevningsordningen vil reduseres betraktelig. Pr. mars har Svelvik kommune en skattevekst p\u00e5 2,2 % etter inntektsutjevning, mens anslaget i statsbudsjettet var p\u00e5 5,6 %. I forhold til statsbudsjettets forutsetninger betyr dette at Svelvik kommune ligger 1,1 millioner kroner etter budsjett pr. mars. En tilsvarende utvikling resten av \u00e5ret inneb\u00e6rer en inntektssvikt p\u00e5 3,2 millioner kroner p\u00e5 \u00e5rsbasis. 36\n\n37 Likviditetsutvikling Likviditetsutvikling Svelvik kommune har fortsatt en stram likviditet og m\u00e5 til tider trekke p\u00e5 kredittfasilitet som kommunen har med DnB. Innvilget kassekreditt er p\u00e5 inntil 30 millioner kroner. I \u00e5rets 4 f\u00f8rste m\u00e5neder har det v\u00e6rt 86 bankdager og hovedtrekkene har v\u00e6rt: Gjennomsnittlig saldo kr ,-. Dette er i hovedsak p\u00e5 samme niv\u00e5 som i samme periode i Kredittfasilitet har v\u00e6rt benyttet i 46 dager med et gjennomsnittlig trekk p\u00e5 11,8 millioner kroner. Likviditeten vil fortsette \u00e5 v\u00e6re stram i flere \u00e5r fremover, men positive driftsresultater over flere \u00e5r vil inneb\u00e6re at den akutte likviditetskrisen letter litt \u00e5r for \u00e5r. Hovedutfordringen i forhold til likviditeten utover i 2015 er at rammetilskuddet utbetales i 10 like deler og hvor juli og desember er uten rammetilskudd og at reguleringspremie for pensjon betales i september m\u00e5ned med ca. 15 millioner kroner. Svelvik kommune har ikke plassert midler i andre instrumenter enn bankinnskudd. 37\n\n46 2.5.6 Digital informasjon om kulturmilj\u00f8et p\u00e5 Berger er tilgjengelig Fornminner (gravr\u00f8yser, gravkammere) er sikret, i samarbeid med Sande kommune 2.6 Ha fokus p\u00e5 positiv omd\u00f8mmebygging Gjennomf\u00f8re 10 tiltak som synliggj\u00f8r, bevisstgj\u00f8r og videreutvikler Svelviks kvaliteter, og for \u00e5 framsnakke Svelvik Det er etablert informasjonssentral for bes\u00f8kende til Svelvik i forbindelse med SOA Det er utarbeidet felles brosjyre om de kommunale barnehagene, p\u00e5 flere spr\u00e5k Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Arbeid og kvalifisering Barnehage kommunen. Er p\u00e5begynt. Historier er lagt inn i internettbasen Digitaltfortalt.no, og er tilgjengelig via QRkoder. Vil videreutvikles. Stilling for kulturminnevern er vakant. Kontakt er etablert med avdeling Kulturarv i Vestfold fylkeskommune for bistand. Under arbeid Sentrumskalender I samarbeid med Svelvik Bys Vel og Svelvikportalen er det utarbeidet en sentrumskalender som viser en samlet oversikt over aktiviteter og opplevelser i sentrum i perioden mai september. Sentrumskalenderen blir fulldistribuert til alle innbyggere og hyttegjester gjennom Svelviksposten 13/5. I tilegg blir det trykket plakater. Vi har fortalt om Gjestebud p\u00e5 Nasjonal Kommuneplankonferanse i Narvik, p\u00e5 innovasjonssamling i regi av Telemarksforskning, skrevet artikkel til fagbladet PLAN (nr.1/2015) og Svelvik og Gjestebud vil inng\u00e5 som eksempel i KMD s veileder for hvordan lokaldemokratiet kan utvikles i norske kommuner. Visuell profil til bruk for alle som profilerer Svelvik utenfor kommunen vil bli tilgjengelig i l\u00f8pet av \u00e5ret. Dette er en videref\u00f8ring av arbeidet BIstudentene gjorde i 2014, og vil bidra til en sterkere felles profilering av Svelvik. Under arbeid. Vi vil samle nyttig info om Svelvik p\u00e5 SOA slik at bes\u00f8kende kan f\u00e5 kunnskap om hva som er verdt \u00e5 se i Svelvik. Vi lager ogs\u00e5 et eget Svelvik vindu, slik at forbipasserende kan se hva byen kan by p\u00e5 Innholdsmessig er kvalitetsbrosjyren ferdig utarbeidet. Det jobbes n\u00e5 med layout, oversettelse til engelsk og polsk, og trykking. Arbeidet vil bli ferdigstilt f\u00f8r sommeren. 46\n\n47 Samfunnsm\u00e5l: Svelvik skal v\u00e6re 3 attraktivt for n\u00e6ringsvirksomhet Styrke kommunens rolle som p\u00e5driver 3.1 og tilrettelegger i n\u00e6ringsutviklingen Videref\u00f8re samarbeid i: D5 (Drammensregionens femkommune-samarbeid) Vestregionen Osloregionen Buskerudbyen DNF (Drammen n\u00e6ringslivsforening) N\u00e6ringssamarbeidet i Vestfold Fortsette samarbeidet med Svelvik N\u00e6ringsr\u00e5d Fortsette samarbeidet med Handelsstandsforeningen Grunnane n\u00e6ringsomr\u00e5de er tilgjengelig for n\u00e6ringsakt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e6ringsareal Ansvar R\u00e5dmannen R\u00e5dmannen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling R\u00e5dmannen Status Kontinuerlig arbeid. Se for \u00f8vrig under innsatsomr\u00e5det for regional utvikling Svelvik kommune har fast observat\u00f8rrolle i styrem\u00f8ter og samarbeider gjennom konkrete prosjekter som skiltgruppas utsmykking av rundkj\u00f8ringa, opplysing av h\u00f8yspentmaster m.v. Tjenesten er tilgjengelig for Handelstandsforeningen ved behov. Se for \u00f8vrig pkt Arbeid og kvalifisering v/ SOA er medlem av Handelstandsforeningen og vil delta p\u00e5 fellesarrangementer. Det er forhandlet frem salg om 2 tomter p\u00e5 til sammen 6 daa. Det er utarbeidet en fremdrift- og aktivitetsplan. Hovedm\u00e5l med salg er \u00e5 f\u00e5 midler til \u00e5 dekke prosjekteringskostnadene for hele omr\u00e5det. Sak fremmes for OO i mai, og m\u00e5let vil realiseres i l\u00f8pet av Fossekleiva Prosjektet Fossekleiva best\u00e5r av Fossekleiva kultursenter (Sande og Svelvik kommuner) og Berger Museum (Vestfoldmuseene), og er et samarbeidsprosjekt b\u00e5de med hensyn til drift og investeringer mellom akt\u00f8rene. Prosjektet omhandler byggtekniske l\u00f8sninger og utbededringer for b\u00e5de kultursenteret og museet. Prosjektet er delt i 2 faser; der fase 1 ferdigstilles sommeren Fase 2 igangsettes n\u00e5r det er finansiert. I begge faser er hovedfinansieringen eksterne kilder. Fase 1 Hoveddel av bygningsmessige tilpasninger Nytt elektrisk anlegg for museet, oppdaterting i kultursenter Ventilasjon i museum, heis og trapp fra kafe til museum Fase 2 HC-adkomst ved kafe Nytt teknisk rom Energibr\u00f8nner Varme og ventilasjon Kostnad: 6 mill. Finansiert. Kostnad: 6 mill Finansiering er ikke avklart. 47\n48 Prosjektet har m\u00f8tt noen uforutsette utfordringer knyttet til bl.a. r\u00e5te i taket som medf\u00f8rte ekstra kostnader. Prosjektet har ikke avsatt buffer til uforutsette hendelser. Dette har f\u00f8rt til at b\u00e5de Sande og Svelvik kommuner har \u00f8kt sin andel av finansiering med kr ,- Kommunale bygg og eiendommer F\u00f8lgende tiltak kan ses sammenheng: Samfunnsm\u00e5l ; Det er utredet behov for form\u00e5lsbygg Samfunnsm\u00e5l ; Det er laget oversikt over alle kommunale bygg og eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert Pkt.7 knyttet til Boligsosial handlingsplan; Kommunale boliger Fremme sak om avhending, evt. nye boliger som del av sak om Kommunale bygg og eiendommer Intensjonen om \u00e5 presentere en samlet oversikt og strategi b\u00f8r vurderes mht hensiktsmessighet, da arbeidet med \u00e5 arealeffektivisere og \u00e5 vurdere kommunale behov er et kontinuerlig arbeid hvor det stadig/til enhver tid vil v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere kommunens arealbruk i fht tjenestene som tilbys. Det foresl\u00e5s derfor \u00e5 gi en samlet \u00e5rlig oversikt over status i \u00e5rsevalueringen. Refleksjon i fht satsningsomr\u00e5det Vekst og utvikling: Dette knytter seg til usikkerheten omkring kapasiteten til \u00e5 ferdigstille enkelte prosjekter i 2015, og i hvilken grad enkelte prosjekter m\u00e5 videref\u00f8res til Noen av tiltakene avhenger ogs\u00e5 av andre akt\u00f8rer enn kommunen, det betyr at det er vanskelig \u00e5 forutsi framdriften. Svelvik kommune har store ambisjoner knyttet til sin rolle som samfunnsutvikler, og prosjektene er mange. Det nedlegges mye arbeid uten at de store resultatene n\u00f8dvendigvis synes enn\u00e5, det krever litt t\u00e5lmodighet fra Svelviksamfunnet. Det er fordi mye av arbeidet handler om \u00e5 legge grunnlag for at prosjekter skal kunne realiseres og bli gode, samt \u00e5 rigge organisasjonen for denne type arbeid, samtidig som driften skal opprettholdes. I tillegg er engasjementet og iveren etter \u00e5 skape aktivitet og resultater hos innbyggere i Svelvik stort. Alt dette til sammen krever at kommunen er aktiv og prioriterer samfunnsutviklingen, samtidig som driften skal opprettholdes og organisasjonen skal rigges for \u00e5 yte god service. 48\n\n63 BARNEHAGE Innsatsomr\u00e5der i perioden Det er utarbeidet felles visjon, m\u00e5l og retningslinjer for barnehagene Status Ny visjon for barnehagene ble vedtatt i februar, og er Lek er n\u00e6ring for all l\u00e6ring. Verdigrunnlaget er synliggjort gjennom barnehagenes kvalitetsbrosjyre. Retningslinjer og m\u00e5l bygges fortl\u00f8pende. Det er gjennomf\u00f8rt kompetansehevingstiltak for ansatte Ved hvert hovedopptak m\u00e5 driften tilpasses s\u00f8kermassen \u00d8ke rekrutteringen til kommunale barnehageplasser \u00d8kt kvaliteten p\u00e5 det spesialpedagogiske tilbudet Videreutvikle tiltak for tidlig innsats Rullering av IKT/PC i barnehagene Utarbeide tiltak for \u00e5 redusere og forebygge sykefrav\u00e6r, herunder arbeidstidsordninger Utarbeide tiltak for \u00e5 f\u00e5 eldre arbeidstakere til \u00e5 st\u00e5 lengre i jobb - Assistenter: 8 stk deltar i assistentoppl\u00e6ring - Ped.ledere/styrere: Kurs i forhold til lederrollen - Alle: Felles storm\u00f8te om fysisk aktivitet og kosthold - Styrere: Deltatt i fellesoppl\u00e6ring for ledere i regi av fellestjenesten Det er ikke iverksatt s\u00e6rskilte tiltak dette \u00e5ret. Hovedopptak viste at alle som \u00f8nsket plass fra 1. august fikk plass. Ogs\u00e5 i \u00e5r har mange takket NEI til tilbud, og det er per i dag ledige plasser fra h\u00f8sten. Det er sendt brev til foresatte med barnehageplass i andre kommuner. Ytterligere tiltak er enn\u00e5 ikke iverksatt. Barnehagene deltar i arbeidsgruppa og styringsgruppa for prosjektet Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats Ses i sammenheng med punktet over Ikke p\u00e5begynt. Tjenesteleder sitter i arbeidsgruppa for n\u00e6rv\u00e6rsarbeid. Det er laget en sentral handlingsplan for dette arbeidet. Barnehagene deltar i fellestiltak, og vil f\u00f8lge opp planen internt. Arbeidet er ikke p\u00e5begynt 63\n65 SKOLE Innsatsomr\u00e5der i perioden Fortsette arbeidet med etablering av gode strukturer, felles rutiner, kultur og samhandling i Svelvikskolen Status Skoletjenesten har arbeidet med f\u00f8lgende fram mot 1.tertial: Justering av driften i ny skolestruktur inn mot vedtatt budsjett for Det er viktig \u00e5 etablere riktige og forutsigbare driftsrammer for hver enkelt skole, og arbeidet fortsetter gjennom I tillegg til \u00e5 justere driften i ny struktur har et v\u00e6rt stort frafall av barn i SFO ordninger, som ogs\u00e5 har skapt behov for driftsjusteringer v\u00e5ren Barneskolene har videref\u00f8rt arbeidet fra h\u00f8sten 2014, med utvikling av felles praksis og rutiner. Det er utarbeidet utkast til felles rutiner for frav\u00e6r og ordensreglement for skolene. Disse vil bearbeides videre gjennom \u00e5ret Skolene og skoletjenesten arbeider med \u00e5 bygge gode kulturer og arbeidsmilj\u00f8er og har iverksatt ulike tiltak i forhold til dette. Det er etablert en ledergruppe for Svelvikskolen som m\u00f8tes hver 14.dag for felles utvikling og samhandling i skoletjenesten. Gjennom felles satsinger og utviklingsprosjekter er m\u00e5let \u00e5 utvikle felles forst\u00e5else og praksis mellom skolene. I l\u00f8pet av 2015 vil skolene har felles l\u00e6reverk i basisfagene. Tiltak i forhold til tidlig innsats, samarbeid og spesialundervisning fremkommer i oppf\u00f8lging av kommuneplanens samfunnsdel. Innsats for mer tilpasset oppl\u00e6ring skal prioriteres Innen omr\u00e5det er det satt i gang to store prosjekter: Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats, fra mars Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 gi barn og unge hjelp p\u00e5 tidligst mulig tidspunkt for \u00e5 motvirke behov for spesialpedagogisk hjelp og \u00e5 snu ressursbruk og innsats fra reparasjon til forebygging. I 2015 vil det v\u00e6re spesiell fokus p\u00e5 intern organisering og ressursdisponering, samt samhandling med PPT (Pedagogisk- /psykologisk tjeneste). Forsterket enhet til barn med s\u00e6rlig l\u00e6ringsutfordringer Skoletjenesten har fra skole\u00e5ret 2015/16 sagt opp elevplassene ved Frydenhaug skole og arbeider n\u00e5 med \u00e5 opprette et tilbud p\u00e5 T\u00f8mmer\u00e5s skole fra skolestart i august 2015, til elever med s\u00e6rlige utfordringer. Videref\u00f8re og videreutvikle mottaksgruppe for nye elever uten tidligere kunnskaper i norsk L\u00e6rere er tilbudt kompetansegivende videreutdanning; Kompetanse for kvalitet Velkomstklassen er et nystartet tiltak fra november 2014 og har v\u00e6rt under kontinuerlig utvikling. Det er innf\u00f8rt obligatorisk kartlegging av alle nyankomne elever - spr\u00e5klige minoriteter, for oppf\u00f8lging av deres spr\u00e5kutvikling I Svelvikskolen vil 5 l\u00e6rere avslutte sin videreutdanning i juni 2015 innen matematikk og mat og helse. For skole\u00e5ret har 5 l\u00e6rere s\u00f8kt videreutdanning i henholdsvis engelsk, norsk, spesialpedagogikk og ledelse. Alle s\u00f8kerne er godkjent av skoleeier og ligger n\u00e5 til godkjenning i Utdanningsdirektoratet. Endelig godkjenning ventes i juni\n\n75 dagens arbeids- og samfunnsliv, eksempel \u00e5 bruke nettbank, s\u00f8ke arbeid via internett, orientere seg i samfunnet, h\u00e5ndtere privat\u00f8konomi. De som trenger slik oppl\u00e6ring har rett til dette. Bolig og aktivitet Samarbeid p\u00e5 tvers av tjenester for \u00e5 sikre tett oppf\u00f8lging av leietakere i kommunale boliger. Fokus p\u00e5 botrening og \u00f8konomistyring Utarbeide klare m\u00e5l og prioriteringer i arbeid med startl\u00e5n og tilskudd. Disse skal gj\u00f8res kjent for innbyggerne. Rammen til utl\u00e5n vurderes til 1. tertial Realisere byggeprosjekter i henhold til Boligsosial handlingsplan for \u00e5 m\u00f8te behovet for tilrettelagte boliger, samt styrke kommunens evne til \u00e5 levere tjenester vi i dag m\u00e5 kj\u00f8pe av private helseforetak Utarbeide rutiner for \u00e5rlig rullering og oppf\u00f8lging av vedtatte tiltak i Boligsosial handlingsplan Videreutvikle arbeidet med lavterskel arbeidsog aktivitetstilbud b\u00e5de gjennom samarbeid i organisasjonen, med frivillige og n\u00e6ringslivet. Tilbudet skal v\u00e6re et tillegg til eksisterende tilbud, og bidra til \u00e5 fange opp de som faller utenfor de tilbud man har gjennom NAV. Et slikt tilbud vil kunne bidra til at den enkelte raskt kan komme i m\u00e5lrettet arbeid og aktivitet Gj\u00f8re Utstyrsbanken bedre kjent for innbyggerne i Svelvik \u00d8kt kunnskap om levek\u00e5rsutfordringene i Svelvik Det vil bli holdt kurs i bl.a. lese- og skriveoppl\u00e6ring, privat\u00f8konomi og bruk av data. Tverrfaglig boligtildelingsm\u00f8te avholdes hver 14. dag. Gruppa har revidert rutine og kommet med forslag til forbedring. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 utarbeide rutiner for hvordan vi bedre skal f\u00f8lge opp alle de som f\u00e5r tildelt kommunale boliger. Dette kan f.eks v\u00e6re i form av praktisk bistand, \u00f8konomiveiledning, hvordan man tar vare p\u00e5 boligen sin eller veiledning i hvordan man forholder seg til naboer. Husbankens ordninger, m\u00e5l og prioriteringer benyttes. Svelvik kommune s\u00f8kte om 7 mill og fikk 6,5 mill til utl\u00e5n. Husbankens rammer for 2015 er fordelt. Det er utarbeidet nye rutiner fra behov til bolig, som skal bidra til st\u00f8rre gjennomf\u00f8ringskraft. Viser for \u00f8vrig til Tema- og kommunedelplaner for status vedr boligsosiale prosjekter. Dette er ivaretatt gjennom at handlingsprogrammet til Boligsosial handlingsplan inng\u00e5r fast som del av KHD (Kommuneplanens handlingsdel og budsjett) Startet med opprettelsen av det tverrfaglige tilbudet i \u00c5sgata 8. (tilbudet er ytterligere beskrevet i \u00c5rsevaluering 2014) Ses i sammenheng med arbeidet med Omsorgsplanen, og i samarbeid med andre tjenester. Utstyrsbanken har f\u00e5tt eget utstillingsvindu p\u00e5 SOA hvor sesongens utstyr gj\u00f8res synlig. SOA skal ogs\u00e5 ha stand p\u00e5 dager hvor det er arrangementer i byen. Videre planlegges info p\u00e5 Svelvikportalen Sees i sammenheng med Oppvekst som har f\u00f8lgende, tilsvarende innsatsomr\u00e5de: Folkehelseprofilen viser at innbyggerne i Svelvik kommune skiller seg negativt ut innen noen omr\u00e5der, i fht kommuner det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. \u00c5rsaken til dette vil unders\u00f8kes n\u00e6rmere 75\n\n76 Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Vurdere/utrede tilbud til s\u00e6rlig ressurskrevende brukere i egen kommune Tidlig intervensjon for \u00e5 forebygge alvorlig psykisk sykdom og rusproblematikk, eksempelvis mht depresjonsmestring, gi bistand raskest mulig og avslutte bistand raskest mulig etter faglig vurdering \u00d8ke oppmerksomhet p\u00e5 foreldre som har omsorg for barn, for \u00e5 redusere levek\u00e5rsutfordringene knyttet til barn og unge Prosjektet \u00c5sgaten 8 etableres i samarbeid med NAV, voksenoppl\u00e6ring, Bolig og aktivitet Etablere rutiner for tverrfaglig arbeid for \u00e5 f\u00e5 flere brukere i arbeid, og stimulere til at flere kan \u00f8nske seg deltakelse i arbeidslivet Tett oppf\u00f8lging av brukere som f\u00e5r tjenester fra andre leverand\u00f8rer enn Svelvik kommune Planlagt bygging av boliger (held\u00f8gns omsorg) i Lille \u00c5sgata i Inntil da kj\u00f8pes tjenester fortsatt fra private akt\u00f8rer for 3 brukere. M\u00e5lsettingen er \u00e5 tilbakef\u00f8re brukere til kommunen for p\u00e5 den m\u00e5ten b\u00e5de \u00e5 redusere kostnader og gi et kvalitetsmessig godt tilbud i egen kommune Planlagt igangsetting av kurs i depresjonsmestring (KID) i september Det er etablert rutine for fortl\u00f8pende evaluering av tjenester som gis, dvs. hva som er hensiktsmessige tiltak og hva som evt b\u00f8r avsluttes av tiltak for den enkelte bruker. Forpliktende samarbeid er formalisert, med avdelingslederm\u00f8ter hver annen Styrking av foreldre betyr styrking av omsorg og bedre levek\u00e5r for barn. Dette fordrer et tett og godt samarbeid med barneverntjenesten (etter samtykke fra foreldre), og at tjenesten alltid er oppmerksomme p\u00e5 brukere som har omsorg for barn. Vi bist\u00e5r ogs\u00e5 foreldre hvor barnevernet har overtatt omsorgen, med individuell samtaleoppf\u00f8lgning, og \u00e5 s\u00f8rge for kontaktpunkter og oppf\u00f8lging av foreldrene i samarbeid med barneverntjenesten. Tiltak for \u00e5 styrke foreldrenes psykiske helse, slik at omsorgsansvaret kan ivaretas. Tilbudet er etablert og beskrevet i \u00c5rsevaluering Svelvik kommune har mottatt tilskudd til prosjektstillinger som kan bidra til \u00e5 gi prosjektet er god start. Det er et felles og tverrfaglig fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 flere ut i arbeid, men rutiner er ikke etablert enn\u00e5. Det er planlagt 2 3 \u00e5rlige m\u00f8ter med den enkelte leverand\u00f8r og bruker. I tillegg gjennomf\u00f8res m\u00f8ter etter behov. \u00d8ke kompetansen mht flerkulturelt arbeid \u00d8kt kompetanse gjennom arbeidet med mottak og oppf\u00f8lgning av flyktninger. Gjennom samarbeid p\u00e5 tvers av avdelinger opparbeides en bredere forst\u00e5else for andre kulturer. Behovet for kurs i flerkulturelt arbeid vurderes fortl\u00f8pende, i tillegg til at b\u00e5de intern og ekstern kompetanse benyttes, jf. kommunehelsesamarbeidet. Ingen kurs avholdt pr. n\u00e5. 76\n\n79 HELSE OG OMSORG Innsatsomr\u00e5der i perioden Status Helse og omsorg felles Videreutvikle ny organisering Delta i KS-nettverk Helhetlig pasientforl\u00f8p Utarbeide ny helhetlig og hensiktsmessig grunnturnus for tjenesten Utarbeide plan for kompetanseheving for \u00e5 sikre kvalitet i tjenesten Videreutvikle arbeidet med Etisk Kompetanseheving. M\u00e5l er \u00f8kt fokus og oppl\u00e6ring til hele tjenesten Gjennomgang av LEAN og medarbeiderskap i hele tjenesten. \u00d8kt fokus p\u00e5 samhandling og oppdrag Helse og omsorg er en stor tjeneste i d\u00f8gnkontinuerlig drift. V\u00e5rt fokus er \u00e5 gi riktig tjeneste til riktig tid, i riktig mengde til rett bruker. Dette er et kontinuerlig arbeid, som krever kontinuerlig endring. Tjenesten vurderer at dette ikke prioriteres, da vi er aktive i KHS-DO (Kommunehelsesamarbeidet i Drammensomr\u00e5det) og medf\u00f8lgende fagutviklingsnettverk. Vi ser at prosjekt langvaktsturnus er for s\u00e5rbart, og vurderer \u00f8nsketurnus for deler av tjenesten. Se n\u00e6rmere beskrivelse under. Gjennomf\u00f8rt. Planen er lagt inn i et \u00e5rshjul med fokus p\u00e5 intern oppl\u00e6ring (er ytterligere beskrevet i \u00c5rsevaluering 2014) Under arbeid; Fire medarbeidere har deltatt i KS nettverk for Etisk kompetanseheving. Det arbeides med \u00e5 implementere gode trygge arenaer for etiske refleksjoner i det daglige arbeidet Det er gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ring i medarbeiderskap for alle avdelinger i tjenesten. Helse og Omsorg vil benytte LEAN som metode for \u00e5 effektivisere og kvalitetssikre pasientflyten i tjenesten. Tjenesten har som m\u00e5l \u00e5 sette i gang med dette arbeidet h\u00f8sten Det arbeides p\u00e5 tvers av alle avdelinger og tjenester med rigging av fremtidens omsorgstjenester - et omfattende utviklingsarbeid Etablere/revidere og implementere tidsriktige og gode rutiner, prosedyrer for hele tjenesten Det jobbes med \u00e5 oppdatere tjenestens rutiner og prosedyrer i kommunens kvalitetssystem EQS. Dette er et kontinuerlig arbeid og en del av daglig drift. 79\n\n83 Revisjon av Haccap (IK mat) er gjennomf\u00f8rt med alle ansatte i kj\u00f8kkenet. Flytskjema og alle reviderte rutiner er lagt inn i EQS Det er laget ny renholdsplan Det er gjennomf\u00f8rt kompetanseheving p\u00e5 smitteh\u00e5ndtering / smitteforebygging i samarbeid med hygienesykepleier ved sykehuset i Vestfold Revisjon Haccap vil gjennomf\u00f8res i 2016 Ny renholdsplan kommer n\u00e5r det er avklart mht renholdsstillinger. Kompetanseheving smitte planlegges h\u00f8sten 2015 Forbedringsarbeid Avvik Hjemmebaserte tjenester har gjort en gjennomgang av metode for avviksbehandling. Dette arbeidet vil implementeres inn i alle avdelinger i l\u00f8pet av \u00e5ret Tilsyn Siste utsjekk med fylkesmannen 1. september Fylkesmannen vil bli invitert tilbake til kommunen i forbindelse med fremlegging av resultatet. Viser for \u00f8vrig til handlingsplanen/riggeplan for fremtidens Helse og Omsorgstjenester. Risikoanalyse Er under rullering. Tjenesten vil ha en totalgjennomgang i juni, og har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 dette arbeidet sluttf\u00f8rt innen utl\u00f8pet av Juni Tjenestens vurdering Helse og Omsorg har hatt som m\u00e5l \u00e5 etablere en mer hensiktsmessig og ressurseffektiv turnus for tjenesten. Et av alternativene vi har sett p\u00e5, har v\u00e6rt \u00e5 etablere langvaktsturnus for hele tjenesten. Det ble tidlig avklart at dette ikke ville v\u00e6re aktuelt for avdeling for d\u00f8gnkontinuerlige tjenester. De har allikevel etablert en ny og bedre turnus med fokus p\u00e5 bemanningsplan og behov i avdelingen. For \u00e5 etablere en langvaktsturnus m\u00e5 det s\u00f8kes arbeidstilsynet/fagforbund, og turnusen m\u00e5 baseres p\u00e5 stor grad av dokumentert frivillighet i personalgruppen. I en liten avdeling med f\u00e5 ansatte, blir det s\u00e5rbart, da flertallet m\u00e5 \u00f8nske \u00e5 g\u00e5 langvakter. Grunnet disse utfordringene, ser vi n\u00e5 p\u00e5 andre fleksible l\u00f8sninger som for eksempel \u00f8nsketurnus, som er godt utpr\u00f8vet i blant annet Drammen kommune. \u00d8nsketurnus vil bidra til \u00e5 skape dynamiske bemanning ut fra den enkelte avdelings behov. For Brinchsgate Bofellesskap er det fortsatt fokus p\u00e5 langvaktsturnus, og det jobbes med \u00e5 etablere en god turnus. I bofellesskaper er det tradisjon for langvaktsturnus p\u00e5 landsbasis, og dette har v\u00e6rt fors\u00f8kt i Brinchsgate tidligere. Flertallet av personalet i Brinchsgate Bofellesskap \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 langvakter. I forbindelse med utl\u00f8p av leasingavtaler, har tjenesten vurdert hvorvidt det har v\u00e6rt behov for \u00e5 fornye disse avtalene, eller avslutte. H\u00f8sten 2014 ble det avsluttet en avtale om en bil for hjemmesykepleien. Videre har det blitt vurdert \u00e5 avslutte en bil til, men vi ser at dette kan by p\u00e5 utfordringer, da ettersp\u00f8rselen etter hjemmebaserte tjenester er uforutsigbar. Med fokus p\u00e5 stadig mer behandling av pasienter i egen bolig, m\u00e5 vi vurdere antall biler, type biler og p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi \u00f8nsker \u00e5 benytte v\u00e5re biler. Helse og Omsorg b\u00e6rer preg av \u00e5 ha mye gammelt IKT-utstyr. Det jobbes med en oversikt over hva vi har behov for \u00e5 erstatte og fornye. Vi ser p\u00e5 fleksible og mobile l\u00f8sninger. 83\n\n84 Som nevnt i \u00c5rsevalueringen har avdeling for D\u00f8gnkontinuerlige tjenester solgt plasser til Sande Kommune. Dette har v\u00e6rt en positiv erfaring, og bidrar til \u00e5 skape handlingsrom og bedre \u00f8konomi i tjenesten. De \u00f8konomiske konsekvensene gir oss blant annet muligheter til \u00e5 etablere prosjekter som hever den faglige kompetansen for v\u00e5rt personell. Det er fortsatt h\u00f8yt fokus p\u00e5 \u00e5 gi de rette tjenestene p\u00e5 riktig sted, i riktig mengde til v\u00e5re pasienter og brukere. Vi har i dag gjennomsnittlig belegg p\u00e5 36 plasser, hvilket gj\u00f8r at vi fortsatt kan selge plasser til Sande kommune, uten at det f\u00e5r konsekvenser for behandlingen av v\u00e5re egne borgere. Som nevnt tidligere, er Helse og Omsorg en stor og kompleks tjeneste i kontinuerlig drift. Dette er et sv\u00e6rt krevende arbeid for alle ansatte og ledere i tjenesten. For \u00e5 kunne yte de beste tjenester for v\u00e5re pasienter og brukere, vil vi hele tiden v\u00e6re i endring. Noen ganger m\u00e5 vi pr\u00f8ve ut ideer og tanker for at vi skal kunne vurdere effekten. V\u00e5rt m\u00e5l vil hele tiden v\u00e6re \u00e5 yte h\u00f8y kvalitet i tjenestene vi yter, innen for de rammene vi har f\u00e5tt. Ledere i Helse og Omsorg har i lengre tid v\u00e6rt en del av daglig drift, og ikke hatt rom for \u00e5 drive med tilstrekkelig ledelse. V\u00e5rt m\u00e5l er n\u00e5 \u00e5 kunne etablere en god og trygg ledelse i alle v\u00e5re avdelinger. 84\n\n87 Tilsyn Tjenesten har ikke hatt tilsyn i \u00e5rets f\u00f8rste fire m\u00e5neder. Risikoanalyse Tjenesten arbeidet med ROS-analyse i Arbeidet fortsetter v\u00e5ren 2015 og rulleres \u00e5rlig. Tjenestens vurdering Tjenesten Kultur og byutvikling har en aktiv rolle i kommunens stedsutvikling og legger til rette for m\u00f8te mellom mennesker b\u00e5de gjennom fysisk utforming og gode opplevelser. \u00c5rets f\u00f8rste fire m\u00e5neder b\u00e6rer preg av stor aktivitet innen hele tjenesten. Vi f\u00e5r til mye og det er vi stolte av\\! Arbeidet med kommuneplanens arealdel er i innspurten. Forslag til kommuneplanens arealdel fremmes for 2. gangs h\u00f8ring og offentlig ettersyn i formannskapet 1. juni, med h\u00f8ringsperiode fra 3. juni til 5. august f\u00f8r endelig behandling i kommunestyret 7/9. Som det fremkommer av tabellen som viser framdrift i private reguleringsplaner og st\u00f8rre bolig- og utviklingsprosjekter, er flere st\u00f8rre planer under behandling. Det store aktivitetsniv\u00e5et i Svelvik har blitt lagt merke til. For \u00e5 bidra til \u00f8nsket vekst har kommunen en aktiv dialog og samarbeid med aktuelle grunneiere og utbyggere. Som en konsekvens av det store aktivitetsniv\u00e5et m\u00e5 tjenesten gj\u00f8re en vurdering av behovet for \u00e5 \u00f8ke ressursene til plan- og byggesaksarbeidet for \u00e5 kunne opprettholde og sikre god veiledning og fremdrift videre. Dette er viktig for at grunneiere og utbyggere skal oppleve forutsigbarhet. N\u00e5r flere st\u00f8rre planer n\u00e5 godkjennes vil vi ogs\u00e5 merke p\u00e5gang av flere bygges\u00f8knader. Behandling av flere st\u00f8rre plan- og byggesaker vil gi \u00f8kte inntekter til kommunen, som igjen vil kunne dekke deler av kostnadene for ekstra bemanning. Avdelingsleder p\u00e5 plan og byggesak har s\u00f8kt og f\u00e5tt innvilget permisjon fra til Vi gratulerer med engasjementet knyttet til prosjekt for samordning av statlige innsigelser til kommunle planer som seniorr\u00e5dgiver hos fylkesmannen i Buskerud og \u00f8nsker lykke til i arbeidet. Stillingen som avdelingsleder utlyses internt v\u00e5ren Kapasitet og avsatte midler knyttet til naturforvaltning/friluftsliv er redusert i 2015, p\u00e5 grunn av store utfordringer i andre deler av organisasjonen. En konsekvens av dette er blant annet at vi ikke har startet arbeidet med oversikt over rekreasjonsomr\u00e5der og allmenninger i Svelvik samt rullering av kommunedelplan for kulturhus, anlegg og omr\u00e5der for idrett, n\u00e6rmilj\u00f8 og friluftsliv. Det jobbes med \u00e5 finne l\u00f8sninger og m\u00e5let er at arbeidet starter h\u00f8sten Det meldes ogs\u00e5 om stor aktivitet innen kulturavdelingen og Frivilligsentralen. Spesielt nevnes kulturskolens 20 \u00e5rs jubileum som ble markert p\u00e5 Svelvik samfunnshus i april. Rundt 80 bes\u00f8kende fikk med seg jubileumskonserten. Det n\u00e6rmer seg ogs\u00e5 \u00e5pning av \u00e5rets sesong p\u00e5 Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Ny medarbeider er ansatt som daglig leder i 50 % stilling. Arbeidet med \u00e5rets program er godt i gang og vi gleder oss til \u00e5rets sesong. Flere arrangementer er gjennomf\u00f8rt eller under arbeid i \u00e5rets f\u00f8rste fire m\u00e5neder. Som eksempler kan nevnes; Onsdagstreff p\u00e5 Fabrikkjordet aktivitetssenter. Tilbudet samler mennesker hver uke. Frivillige deltar med sang, musikk, underholdning og bevertning. Dette er en viktig m\u00f8teplass i hverdagen for mange mennesker. Venner av Eikveien er i gang med \u00e5 bygge lysthus i Eikveien 17. Tekniske tjenester har bidratt med grunnarbeidet. 87\n\n88 Kulturskolen har gjennomf\u00f8rt huskonserter i januar, februar og april. Det ble gjennomf\u00f8rt etterp\u00e5lag for foresatte og elever i forbindelse med huskonserten i april, Det er gjennomf\u00f8rt samspillprosjekt i 2015 med avsluttende konsert og utstilling i mars, med 12 innslag og ca. 60 tilh\u00f8rere. Biblioteket har gjennomf\u00f8rt 4 st\u00f8rre arrangement i perioden; hobbyverksted og minikino i vinterferien. DKS bibliotekbes\u00f8k med Purriot barneforestilling samt \u00e5pen kveld i forbindelse med \u00c5rboka for Svelvik Arbeidet med Kultur og utviklingsstrategien er i gang. Kulturavdelingen og Frivilligsentralen har sammen v\u00e6rt i gjennom en reise der vi har reflektert over kultur f\u00f8r og n\u00e5 og hvilke faktorer som p\u00e5virker oss. I tillegg har vi tatt et blikk rundt oss for \u00e5 la oss inspirere av andre. Arbeidet med \u00e5 lage strategiens skjelett er under arbeid og avdelingen \u00f8nsker h\u00f8sten 2015 \u00e5 ha dialog med innbyggere for \u00e5 avklare forventninger til kultur sin rolle i fremtiden. Frivilligheten er stor i Svelvik. Engasjementet blir lagt merke til langt utover Svelviks grenser. Tjenesten har reflektert mye over hva v\u00e5r rolle i forhold til frivillighet er, og ser at tilstedev\u00e6relse, tilrettelegging og kobling av mennesker som \u00f8nsker \u00e5 bidra er viktig. P\u00e5 denne m\u00e5ten bidrar tjenesten frivillige til \u00e5 lykkes i sine prosjekter. Kulturavdelingen har hatt \u00f8kt sykefrav\u00e6r i \u00e5rets f\u00f8rste fire m\u00e5neder. I tillegg melder medarbeidere om stor belastning i forhold til arbeidsoppgaver. Som en konsekvens av dette har vi v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 foreta en tydelig prioritering av oppgaver. Undergrunnen tar tidlig sommerferie i \u00e5r slik at medarbeidere kan prioritere planlegging og gjennomf\u00f8ring av Sommersnacks. Tjenesten omdisponerer rammen og styrker arbeidet med Den kulturelle skolesekken fra h\u00f8sten I tillegg vil ansettelsen av daglig leder for Fossekleiva kultursenter og Berger museum bli en avlastning. Kommunestyret avsatte i forbindelse med kommuneplanens handlingsdel , budsjett 2015 investeringsmidler til realisering av ulike sentrumsprosjekter som for eksempel branngatene, Kirkeparken, Snekkerbekken og gjestebrygger. For \u00e5 realisere de m\u00e5lene som er satt i handlingsdelen \u00f8nsker tjenesten \u00e5 disponere noe av midlene til \u00e5 engasjere en prosjektleder, en midlertidig stedskondukt\u00f8r som et ett\u00e5rig prosjekt. P\u00e5 denne m\u00e5ten videref\u00f8rer vi historien; etter bybrannen i 1887 ble det nemlig oppnevnt en \u00abMidlertidig Stadskondukt\u00f8r\u00bb\u00bb for \u00e5 lede gjenoppbyggingsarbeidet og komme med forbedringer til oppbygging av sentrum. Makeskifte har flere ganger i det siste kommet opp som tema. B\u00e5de i forhold til Storgata 55 + Berger brygge/berger barnehage + en sameier p\u00e5 Svelvik papirfabrikk som \u00f8nsker arealer p\u00e5 Grunnane. Et makeskifte kan bidra til at kommunen f\u00e5r st\u00f8rre eierandel i Svelvik papirfabrikk. For \u00e5 kunne v\u00e6re en god p\u00e5driver i vedtatte utviklingsprosjekt b\u00f8r det vurderes om r\u00e5dmann b\u00f8r f\u00e5 delegert ansvaret for avgj\u00f8relse i makeskiftesaker ved neste rullering av delegeringsreglementet. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel er det lagt inn en retningslinje; 7.3 Brannvern i trehusbebyggelsen i sentrumsomr\u00e5det Ved behov kan kommunen p\u00e5legge sprinkling eller andre brannhemmende eller brannhindrende tiltak. 88\n\n92 Vann og avl\u00f8p Kommunens byggherrefunksjon styrkes og utvikles slik at utskiftningstakten p\u00e5 ledningsnettet kan \u00f8kes Fokus p\u00e5 langsiktig planlegging og tydelig prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver Veilede og stille tydeligere krav til vann- og avl\u00f8psh\u00e5ndtering i nye utbyggingsprosjekter Etablere tiltak som sikrer at n\u00f8dvendig lokal erfaring og kompetanse er tilgjengelig for andre/nye ansatte Igangsatt. VA-avdelingen har kj\u00f8pt mer ekstern byggherrefunksjon og prosjektledelse, for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt flere prosjekter. \u00c5rshjul utvikles l\u00f8pende. Godt samarbeide med lekkasjekontroll (GVD) VA-norm er vedtatt. L\u00f8pende arbeid/oppf\u00f8lgning. Overlapping i arbeidsoppgaver, arbeidsrotasjon. Bedre dokumentasjon og rutiner. Forbedringsarbeid Avvik: Ingen endring. Tilsyn: Ingen eksterne tilsyn er avholdt. Risikoanalyse: Tjenestens ROS analyse er oppdatert/ revidert i mars Her gjenst\u00e5r jobben med \u00e5 lage risikoreduserende handlingsplaner for de st\u00f8rste risikoomr\u00e5dene i tjenesten. Tjenestens vurdering: Vann: Det er s\u00e5 langt i \u00e5r registrert 10 lekkasjer p\u00e5 vannledningsnettet. Lekkasjes\u00f8ker fra GVD har ved hjelp av m\u00e5lere og lytteutstyr s\u00f8kt frem 9 av lekkasjene, og ogs\u00e5 kunnet fastsl\u00e5 hvorvidt det dreide seg om kommunale eller private stikkledninger. En lekkasje har v\u00e6rt meldt inn via teknisk vakttelefon. 5 av lekkasjene har v\u00e6rt p\u00e5 privat stikkledning, hvor av 3 er utbedret. Av de kommunale vannlekkasjene er 4 av 5 utbedret. Den siste planlegges tatt i uke 19. Avl\u00f8p: Det er s\u00e5 langt i \u00e5r registrert inn 1 brudd p\u00e5 kommunal avl\u00f8psledning. Denne er utbedret. Det har v\u00e6rt registrert inn 2 tette avl\u00f8psledninger, som har blitt spylt og \u00e5pnet. Det er s\u00e5 langt i \u00e5r ikke meldt inn noen tilbakeslag p\u00e5 avl\u00f8psnettet. Boker\u00f8ya renseanlegg: Ingen driftsforstyrrelser \u00e5 melde s\u00e5 langt i \u00e5r. V\u00e6rstasjon er n\u00e5 i full drift, og m\u00e5ledata oversendes Glitre og Metrologisk Institutt. Det er i \u00e5r gjort tiltak for \u00e5 redusere fare for oversv\u00f8mmelse i kjeller p\u00e5 renseanlegget. Det er laget et n\u00f8doverl\u00f8p og montert lenseutstyr i kjelleren. Dette p\u00e5 bakgrunn av en driftsstans i 2014, som f\u00f8rte til store ekstrautgifter. Driftsstansen f\u00f8rte til en oversv\u00f8mmelse i kjelleren som gjorde store skader p\u00e5 en del av prosessutstyret. 92\n\n93 Vintervedlikehold Str\u00f8ing salting - feiing Forholdsvis skiftende v\u00e6rforhold i januar og februar hvor mildv\u00e6r, regn og kulde skiftet hyppig, f\u00f8rte til at kommunale veier, fortau, gang/sykkelveier m\u00e5tte gruses/str\u00f8s og saltes sv\u00e6rt ofte. Over 500 tonn grus ble kj\u00f8rt ut p\u00e5 disse arealer, i tillegg anselig mengder salt. Den massive innsatsen p\u00e5 dette omr\u00e5de medf\u00f8rte h\u00f8y grad av sikkerhet b\u00e5de for g\u00e5ende og kj\u00f8rende, og fikk god respons fra publikum. Unntaksvis fikk vi klage i forhold til str\u00f8ing. Dette er viktig service for kommunens innbyggere. Torsdag 26. mars falt det store mengder sn\u00f8 som lammet deler av \u00d8stlandet. I Svelvik kom det ogs\u00e5 store sn\u00f8mengder, men egne mannskaper og v\u00e5r innleide br\u00f8yte-entrepren\u00f8rer h\u00e5ndterte denne situasjonen. Den f\u00f8rste feiingen startet tidlig i mars pga mildv\u00e6ret. Store deler av kommunen var feid f\u00f8r sn\u00f8fallet den 26. mars. I l\u00f8pet av april m\u00e5ned var alle 500 tonn grus prim\u00e6rt fjernet av egne mannskaper, og hele kommunen var ferdig feid og ryddig innen 1. mai. Alle grusveier er skrapt og saltet for \u00e5 begrense st\u00f8vplager. Trefelling langs r\u00e5dhuset og sykehjemmet Med bakgrunn i mildv\u00e6ret i mars ble det satt i gang oppryddingsarbeid ved r\u00e5dhuset (Eikveien) hvor b\u00e5de tr\u00e6r ved r\u00e5dhuset og langs veien ble fjernet og omr\u00e5det ble strammet opp. Beskj\u00e6ring Gjennomf\u00f8rt i Kirkeparken, alleen v/berger kirke, nedre delen av all\u00e9 i Myhresgt, samt i Lalla parken. Generell beskj\u00e6ring i hele sentrum. Flytebrygge/gjestekai I samarbeid med lokal n\u00e6ringsdrivende har kommunen f\u00e5tt etablert flytebryggen ved Dreggen restaurant f\u00f8r p\u00e5ske. Flytebryggen er n\u00e5 forlenget, slik at flere tilreisende b\u00e5ter kan legge til for \u00e5 benytte kommunens sentrumstilbud. Eiendom Eiendomsavdelingen har s\u00e5 langt i \u00e5r hatt en uforutsett utgift p\u00e5 ca kr i forbindelse med havari i varmebatteriet p\u00e5 ventilasjonsanlegget ved Berger skole. Dette er dekket via v\u00e5r forsikring. Her m\u00e5 kommunen betale egenandel p\u00e5 kr Det er gjennomf\u00f8rt el-kontroll ved Tangen skole i f\u00f8rste tertial. Dette vil medf\u00f8re krav om utbedringer over investeringsbudsjettet i I tillegg vil det bli gjort prioriteringer i forhold til n\u00f8dvendige oppgraderinger av bygningsmassen i gamlefl\u00f8yen p\u00e5 skolen, som ogs\u00e5 m\u00e5 inn i investeringsplanen for Kommunen har i forbindelse med reduksjon av sine arealer hatt en positiv utvikling i str\u00f8mforbruket. Totalt forbruk i 2014 var 5,8 mill kwh mot 6,4 mill kwh i 2013 (9 % reduksjon fra 2013). Noe av dette skyldes en mild vinter i 2014/2015, men den positive utviklingen er ogs\u00e5 tydelig s\u00e5 langt i 2015, se graf under. 93\n\n96 Gang- og sykkelvei Markveien I tr\u00e5d med tidligere politiske vedtak er det forhandlet fram et forslag til avtale mellom utbygger Sparebanken \u00d8st og Svelvik kommune mht finansiering av gang- og sykkelvei langs Markveien. Ved utbygging av de gjenst\u00e5ende omr\u00e5dene p\u00e5 Mari\u00e5s vises det til tidligere vedtak i saken: VEDTAK: Formannskapet Med henvisning til Plan- og bygningslovens kap. 19, gis dispensasjon fra f\u00f8lgende klausul i gjeldende kommuneplans utfyllende bestemmelser (sitat pkt. 1.4): Utbygging av boligomr\u00e5dene Ebbestad, Mari\u00e5s, Juve skal skje i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge: 1. B16 Mari\u00e5s(felt 7) 2. B 22 Juvesletta Juve S. 3. B 21 Ebbestad (mot Klippa) Utbygging av omr\u00e5dene tillates ikke igangsatt f\u00f8r kommunestyret har vedtatt bygging av ny hovedvei mot nord til RV 319. Med henvisning til lovens 19-2 foreligger overvekt av positive grunner for \u00e5 im\u00f8tekomme en dispensasjon. Det henvises i den forbindelse til administrasjonens vurderinger. Vilk\u00e5r for \u00e5 gi dispensasjon: a) Kommende utbyggere av boligfelt, m\u00e5 forplikte seg til \u00f8konomisk \u00e5 bidra til at det etableres en sammenhengende gang-/sykkelsti mellom Sverstadveien og Ebbestad. b) Bygging av nye boligbygg i felt forutsetter at nevnte gang- og sykkelsti opparbeides (Jfr. Plan- og bygningslovens 12-7 pkt. 10) Tilbakemeldingen fra styret kom 26/3: I styrem\u00f8tet i dag besluttet styret \u00e5 akseptere forslaget om en utbyggingsavtale som forutsetter bidrag til gang-/sykkelvei p\u00e5 NOK 600 ved regulering av tomter til 30 boliger i Mari\u00e5s. Utbetaling av bidraget skjer n\u00e5r reguleringsplanen er sluttbehandlet i kommunestyret ca Jeg tar utgangspunkt i forslaget til framdrift som fremg\u00e5r av det interne referatet etter m\u00f8tet og avklarer datoer med arkitekt. Da lager dere forslag til utbyggingsavtale hvor dette framg\u00e5r, og at internveier og VA-anlegg overtas av kommunen n\u00e5r anlegget er ferdig. Kultur- og byutvikling har under utarbeidelse en politisk sak til FSK og KST vedr. prinsippvedtak for bruk av utbyggingsavtaler f\u00f8r saken med avtalen med Sparebanken \u00f8st fremmes. Ved at Sparebanken \u00d8st bidrar med 600\\`umiddelbart etter sluttbehandling kan disse midlene benyttes til prosjektering av gang og sykkelveien. Kostnadene for etablering av gang og sykkelvei er forel\u00f8pig kalkulert til kr. 11 mill, med en fordelingsn\u00f8kkel mellom kommune, fylkeskommune og privat. Sparebanken \u00f8st bidrar med sin del n\u00e5 (kr ) dvs. kr pr. bolig. En kommunal overtakelse av veier inneb\u00e6rer \u00f8kte drift og vedlikeholdskostnader for kommunen. Dette m\u00e5 innarbeides i Budsjett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc756ecc-a181-4ed4-838d-ab0b74ac2948"}
+{"url": "http://docplayer.me/3555750-Barneverntjenestens-handtering-av-saker-med-vold-og-seksuelle-overgrep.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:22Z", "text": "3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med s\u00e6rskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som form\u00e5l \u00e5 drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til \u00f8kt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere p\u00e5 problemstillinger om livsl\u00f8p, levek\u00e5r og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 utf\u00f8re forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overf\u00f8ringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilk\u00e5r ivareta og videreutvikle forskning, fors\u00f8ks- og utviklingsarbeid med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 utsatte grupper og barnevernets temaer, m\u00e5lgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og fors\u00f8ksvirksomhet, herunder ogs\u00e5 gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagomr\u00e5der for \u00e5 belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2008 NOVA Norwegian Social Research ISBN ISSN Illustrasjonsfoto: Desktop: Trykk: stock.xchng Torhild Sager Allkopi Henvendelser vedr\u00f8rende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA Rapport 5/2008\n\n\n8 Sammendrag M\u00e5lsettingen med prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om hvordan barneverntjenesten arbeider med saker hvor vold og seksuelle overgrep er tema. Disse sakene skiller seg fra andre barnevernssaker ved at de krever et umiddelbart opph\u00f8r av vold eller seksuelle overgrep og ved at de kobles til straffelovens bestemmelser. Tiln\u00e6rming til praksisfeltet i prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 unders\u00f8ke hvordan saksbehandlere selv definerer hva som er god praksis i disse sakene. Perspektivet var ment \u00e5 bidra til \u00e5 snu fokus fra et mangelperspektiv til et mulighetsperspektiv. Kontorene som deltok i prosjektet har selv valgt saker hvor de mente de hadde h\u00e5ndtert vold og/eller seksuelle overgrep i sakene p\u00e5 en god m\u00e5te. Datainnsamlingen foregikk i to omganger, f\u00f8rst i 2005, deretter i Datamaterialet best\u00e5r av 73 saker fra \u00e5tte barneverntjenester i tre regioner (Nord, S\u00f8r og \u00d8st) hvor vold og/eller seksuelle overgrep var tema, og av 73 saksbehandlerintervjuer om disse sakene. Seksuelle overgrep var hovedtema i syv saker, vold var saksgrunnlaget i 50 saker, mens det i 16 saker dreide seg om b\u00e5de vold og seksuelle overgrep. Unders\u00f8kelsen dekker en stor variasjonsbredde i det norske barnevernsfeltet. P\u00e5 tross av variasjonen kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5peke et interessant funn n\u00e5r det gjelder valg av saker: Saksbehandlerne valgte saker med barn med etnisk norsk bakgrunn n\u00e5r det gjaldt seksuelle overgrep, mens n\u00e5r det gjaldt vold valgte de saker hvor barn og ungdom med annen etnisk bakgrunn enn norsk ble overrepresentert s\u00e6rlig i region \u00d8st. I sakene med barn og ungdom fra minoritetsfamilier hvor det var b\u00e5de vold og seksuelle overgrep, ble vold gjort til hovedtema og seksuelle overgrep kom i bakgrunn. Hvorfor det oppsto et skille grunnet i etnisk tilh\u00f8righet kan ha sammenheng med tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten om god praksis. Saksbehandlere synes at de fikk til noe n\u00e5r det gjelder etnisk norske familier hvor seksuelle overgrep var tema, og de synes at de fikk til noe i forhold til familier med annen etnisk bakgrunn n\u00e5r det gjelder vold. Datamaterialet best\u00e5r av sensitive opplysninger, og det har blitt gjort et betydelig arbeid med anonymisering. Barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med vold og seksuelle overgrep 7\n\n9 Hva best\u00e5r s\u00e5 en god praksis av i disse sakene sett fra saksbehandlernes st\u00e5sted: 1. God praksis i arbeid med saker som omhandler vold og seksuelle overgrep, preges av noen grunnholdninger som ikke er ulik barneverntjenestens arbeid med andre saker: Avgj\u00f8relser om intervensjoner i familiene og bestemmelser om hva slags tiltak som skal settes inn, er basert p\u00e5 vurderinger av hva som er godt for barna p\u00e5 kort og lang sikt. P\u00e5 kort sikt handler arbeidet f\u00f8rst om \u00e5 vurdere om et barn fortsatt kan bo hjemme eller om det m\u00e5 akuttplasseres, og om \u00e5 f\u00e5 vold og seksuelle overgrep til \u00e5 opph\u00f8re umiddelbart. Denne fasen i arbeidet beskrives oftest som dramatisk, og bistand fra politiet kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det langsiktige arbeidet best\u00e5r i \u00e5 forbedre et barns oppvekstvilk\u00e5r n\u00e5r fare for vold eller seksuelle overgrep er opph\u00f8rt. 2. God praksis handler om en utstrakt bruk av relasjonsarbeid for \u00e5 oppn\u00e5 resultater. M\u00e5lbevissthet og god forberedelse i forkant av m\u00f8ter inng\u00e5r som elementer i disse. I rapporten beskrives dette som styrte forhandlinger eller som tydelighet med hensyn til form\u00e5l og systematikk i framgangsm\u00e5te. M\u00e5lene saksbehandlere setter for i ulike saker, varierer ut fra sakenes innhold og s\u00e6regenhet. Det kan v\u00e6re st\u00f8tte til m\u00f8drene om \u00e5 opprettholde brudd med en voldelig ektefelle og far, det kan v\u00e6re oppl\u00e6ring i andre m\u00e5ter \u00e5 sette grenser p\u00e5 enn \u00e5 sl\u00e5, det kan v\u00e6re \u00e5 gjenopprette tillit mellom foreldre og barn n\u00e5r det har v\u00e6rt grunn til mistillit, eller det kan v\u00e6re \u00e5 bringe fram for en familie en mistanke om seksuelle overgrep. 3. God praksis ivaretar familierelasjoner. Det handler ikke s\u00e5 mye om \u00e5 la et barn eller en ungdom bo hjemme n\u00e5r det ikke kan, men \u00e5 bevare relasjoner p\u00e5 tross av det som har skjedd, og tenkt ut fra barns eller ungdoms behov. I alle saker enten det gjelder vold eller seksuelle overgrep, har det blitt lagt ned betydelig arbeid i \u00e5 skape nye relasjoner mellom foreldre og barn og foreldre og ungdom. Noen ganger har det v\u00e6rt mulig \u00e5 endre relasjoner mens barn og ungdom har bodd hjemme, andre ganger har relasjonsarbeid mellom foreldre og barn eller ungdom hatt en plassering utenfor hjemmet som utgangspunkt. 4. God praksis handler om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt i forhold til mulighet for at vold mot mor og/eller barn kan blusse opp igjen, eller at seksuelle overgrep ikke opph\u00f8rer. God praksis inneb\u00e6rer dermed ogs\u00e5 bruk av makt om n\u00f8dvendig. Det foreg\u00e5r en kontinuerlig vurdering av barns omsorgssituasjoner og av relasjoner mellom familiemedlemmer i disse sakene. Tillit 8 NOVA Rapport 5/2008\n\n10 framheves som sentralt i vurderinger av foreldrenes endringsmuligheter. Tillit oppfattes som en toveis prosess, hvor foreldrenes m\u00e5te \u00e5 framtre som troverdige eller ikke p\u00e5, deres selvinnsikt og mulighet for \u00e5 forst\u00e5 situasjonen fra barnas st\u00e5sted p\u00e5virker utfallet. I saker med vold inng\u00e5r ogs\u00e5 forklaringer p\u00e5 vold som et element i hvordan tillit skapes. Vold som begrunnes i rus/sykdom inngir for eksempel mindre tillit enn vold som forklares med oppdragelsesmetoder. 5. God praksis fordrer ogs\u00e5 samarbeid med andre instanser. S\u00e6rlig m\u00e5 barneverntjenesten forholde seg til politiet og til straffeloven. Samarbeid med politiet gir i mange saker barneverntjenesten den n\u00f8dvendige autoritet for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re arbeidet sitt. God praksis inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 at et tiltak fra barneverntjenesten ikke er en erstatning for en eventuell dom i saken. S\u00e6rlig gjelder dette overfor fedre av utenlandsk opprinnelse. Videre inneb\u00e6rer god praksis \u00e5 kunne vurdere n\u00e5r barneverntjenesten m\u00e5 ta hensyn til faglige vurderinger eller gi avkall p\u00e5 dem i m\u00f8te med p\u00e5talemyndigheter. I noen saker vil for eksempel terapeutiske hensyn veie tyngre enn en underretning om et staffbart eller mulig straffbart forhold. 6. God praksis er \u00e5 handle ut fra hva som er barnas interesser. Vold og seksuelle overgrep f\u00f8rer til alvorlige bekymringer hos saksbehandleren om hvordan barnet har det. Det medf\u00f8rer at saksbehandlere \u00f8nsker \u00e5 forsikre seg om at barnas hverdagsliv gj\u00f8res mest mulig lik andre barns. I samtlige saker er barna viktige informanter for barneverntjenesten, og deres synspunkter og \u00f8nskem\u00e5l tillegges vekt. God praksis betinger derfor et barneperspektiv med forankring i dagliglivet. I den sammenheng er barnas og ungdommers \u00f8nske om \u00e5 bevare relasjoner med foreldrene viktig \u00e5 notere. 7. God praksis er tidkrevende arbeid. For \u00e5 beskrive god praksis bruker saksbehandlere begreper som relasjoner, tillit, vurderingsarbeid, forbedring av barns dagligliv. Disse er handlinger som krever innsats over tid, oftest langt utover tiden saksbehandlere oppfatter at de har til r\u00e5dighet. Tidsbruken g\u00e5r sammen med et sterkt engasjement for \u00e5 f\u00e5 til forandringer i livene til barna og familiene deres. 8. God praksis handler om \u00e5 v\u00e6re fleksibel eller, som det sies i rapporten, om \u00e5 arbeide i forhold til bevegelige m\u00e5l. Det krever en tilpasning i forhold til ulikheter i situasjoner, til familiesammensetninger og til barns alder. Barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med vold og seksuelle overgrep 9\n\n11 10 NOVA Rapport 5/2008\n12 RANNVEIG DAHLE 1 Prosjektets bakgrunn, problemstillinger og begreper Norske myndigheter tillegger barneverntjenesten en sentral rolle i saker som handler om seksuelle overgrep og vold i familien. Samfunnsoppdraget er \u00e5 ivareta og overv\u00e5ke utsatte barns omsorgsituasjon. Dette medf\u00f8rer et spesielt ansvar for barn som utsettes for og/eller er vitne til seksuelle overgrep og vold i familien (Strategiplan mot seksuelle og fysiske overgrep, , NOU 2003:31, St.meld. 29, ). Det er trolig en betydelig underrapportering, slik at antallet volds- og overgrepssaker barneverntjenesten engasjerer seg i er lavt i forhold til hvor mange barn som er utsatte (St. meld. 40, s. 57, NOVA-rapport 20/07). Et hovedfunn i NOVA-rapporten var f.eks. at barneverntjenesten har en forholdsvis h\u00f8y terskel for \u00e5 gripe inn n\u00e5r det foreligger slik mistanke. For \u00e5 gj\u00f8re det m\u00e5 hendelsene v\u00e6re sv\u00e6rt alvorlige og helst ha en varig karakter. Episodiske voldshendelser registreres mer sjelden som grunnlag for barnevernstiltak. Seksuelle overgrep og vold mot barn strider mot grunnleggende verdier og rettsoppfatninger om hvordan barn skal ha det. I f\u00f8lge norsk lovgivning er begge deler straffbare handlinger og uforenlig med FNs barnekonvensjon. Nyere forskning viser at ogs\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re vitne til vold kan f\u00e5 sv\u00e6rt alvorlige konsekvenser for barn og noen ganger kan det v\u00e6re like skadelige \u00e5 v\u00e6re vitne til vold som \u00e5 bli direkte utsatt for det (Pape og Stefansen 2004, Ericson 2007, Solberg 2007)). Samtidig er det en erkjennelse at det er vanskelig \u00e5 arbeide med saker som har med seksuelle overgrep og vold \u00e5 gj\u00f8re, og at de kan v\u00e6re sterkt personlig belastende. Barneverntjenesten blir jevnlig utsatt for kritikk, de kritiseres b\u00e5de for passivitet og for \u00e5 handle overilet, og de blir ofte feiltolket (Christiansen, Havnen og Havik, 1998). Det er verdt \u00e5 merke seg at mens et overveiende flertall av alle tiltakene barneverntjenesten iverksetter skjer p\u00e5 frivillig basis, rettes det meste av oppmerksomheten utenfra mot bruken av tvangstiltak (Stang 2007). Dette bidrar til \u00e5 konstruere et skjevt bilde av barneverntjenesten som arbeidsomr\u00e5de. Barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med vold og seksuelle overgrep 11\n\n13 Den sentrale m\u00e5lsettingen i dette prosjektet var \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om hvordan barneverntjenesten arbeider med slike saker. For \u00e5 avgrense problemstillingen s\u00f8ker denne rapporten \u00e5 svare p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: - Hva forst\u00e5r barnevernet selv som god praksis? - Hva er sentrale elementer i det som forst\u00e5s som god praksis? - I hvilken grad fokuserer barnevernet selv p\u00e5 \u00abgode l\u00f8sninger\u00bb i sitt arbeid? For \u00e5 belyse disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 hva barneverntjenesten gj\u00f8r i konkrete volds- og seksuelle overgrepssaker, hva rettslige perspektiver betyr for h\u00e5ndteringen og hvordan de vurderer relasjonene i familien og muligheter for \u00e5 skape endring. Mer detaljert kunnskap og \u00f8kt bevissthet om forekomsten av vold og overgrep i familien, kan bidra til teori- og fagutviklingen p\u00e5 feltet, det kan styrke den generelle faglige kompetansen og gj\u00f8re saksbehandlerne tryggere i sitt arbeid. Vi starter med \u00e5 se p\u00e5 sentrale begreper slik de blir brukt i denne rapporten. Vold Vold og/eller seksuelle overgrep mot barn (SO) er rapportens hovedtema. Hva som skal karakteriseres som vold og hvordan grensene skal trekkes, er til dels et omstridt sp\u00f8rsm\u00e5l. Kvinnevoldsutvalget (NOU 2003:31) definerer vold mot barn som den lidelsen barnet opplever som f\u00f8lge av bli eksponert for den volden mor utsettes for. Noen voldsut\u00f8vere, oftest far, kan bruke barnet aktivt som et ledd i sin voldsut\u00f8velse mot mor (Isdal (2000) ref. i NOU 2003:31). Da blir barn trukket inn i et familiedrama de ikke selv har iscenesatt. Vold i familien er sjelden et isolert fenomen. Det noen vil karakterisere som uttrykk for verbal og emosjonell makt, kan andre oppfatte som psykisk voldsut\u00f8velse (Hennum 2005). Episodisk vold er et annet fenomen med andre konsekvenser for barnet enn vedvarende, grov vold over lengre tidsrom. Videre kan vold analyseres som et historisk, kulturelt og sosialt fenomen som f\u00e5r sin mening i den sosiale konteksten den utf\u00f8res i (Skj\u00f8rten et al. 1999, Pape og Stefansen, 2004). Vold er ogs\u00e5 et komplisert kulturelt fenomen som er vanskelig \u00e5 definere og avgrense (Hennum 2005). I dag brukes begrep som voldskulturer; som kan v\u00e6re gjengkulturer eller maskulinitetskulturer knyttet til v\u00e5re bilder av etniske minoriteter. Det flytende og kompliserte voldsbegrepet kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere i en barnevernskontekst. 12 NOVA Rapport 5/2008\n\n14 Barneverntjenesten m\u00e5 b\u00e5de forholde seg til vold som ut\u00f8ves direkte mot barnet eller ogs\u00e5 indirekte i situasjoner hvor barn er vitne til voldsut\u00f8velse. I denne unders\u00f8kelsen gjelder de fleste tilfellene at far sl\u00e5r mor. B\u00e5de Tonje Wejdens kapittel 4 og Anne Solbergs kapittel 6 viser hvordan ulike former for vold kan v\u00e6re grunnlag for barnevernstiltak og hvordan slike saker blir h\u00e5ndtert. Ett problem kan v\u00e6re \u00e5 begrunne en avgj\u00f8relse om at toleransegrensen er overskredet og at situasjonen krever \u00f8yeblikkelig handling. Hvor g\u00e5r grensen i praksis? Praktiseres en absolutt nulltoleranse? Skal voldsut\u00f8velsen ha en systematisk og langvarig karakter, eller kan en enkelt stor hendelse tillegges like stor vekt som mange sm\u00e5 voldsepisoder? Skal volden vurderes p\u00e5 selvstendig grunnlag eller veies opp mot det enkelte barnets t\u00e5legrense? Vold mot sm\u00e5 barn, st\u00f8rre barn og ungdom kan v\u00e6re ulike fenomen som krever aldersrelevante l\u00f8sninger. Sm\u00e5 barn kan trenge bedre beskyttelse, mens st\u00f8rre barn og ungdom kan trenge hjelp til \u00e5 l\u00f8srive seg fra en familie med regelmessig voldsut\u00f8velse. Hvert enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l krever kontekstavhengige avveininger basert p\u00e5 kunnskap og erfaring. Seksuelle overgrep Selv om det ogs\u00e5 er vanskelig \u00e5 avgrense termen seksuelle overgrep, skiller overgrepene seg fra vold og annen omsorgssvikt ved at handlingene ofte er tydeligere definert (St.meld. 40, ). Blotting, kikking, fotografering, samt verbale kommentarer av seksuell art, ber\u00f8ringer med seksuelt preg, oralsex, samleie eller innf\u00f8ring av gjenstand i kroppens hulrom osv. anses som seksuelle overgrep mot barn. Overgrep er seksuelle handlinger motivert for \u00e5 tilfredsstille overgriperen p\u00e5 bekostning av de utsatte barna (Strategiplan mot seksuelle og fysiske overgrep, ). Selv om SO er tydelig definert, er det ofte en sterk motstand mot \u00e5 ville se overgrepene. Voksne skjermer seg mot smertefull kunnskap gjennom \u00e5 overse, eller la v\u00e6re \u00e5 se. I tillegg kommer at et av de vanskeligste sp\u00f8rsm\u00e5lene er \u00e5 ta stilling til om overgrep har forekommet, om barns troverdighet n\u00e5r de forteller om overgrepene. Kan en alltid og ubetinget stole p\u00e5 at barn snakker sant? Eller er det like ofte slik at de lyver, fantaserer eller overdriver? Begge deler kan selvf\u00f8lgelig forekomme og begge typer utsagn er kontroversielle. I f\u00f8lge Bakketeig (2001) er barns troverdighet kanskje ikke det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let i denne sammenhengen. Viktigere er at stereotype forestillinger har betydning for hvordan feltet konstitueres og defineres, hvilken kunnskap Barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med vold og seksuelle overgrep 13\n\n15 som produseres og hvilke tiltak som iverksettes. Tausheten som r\u00e5r p\u00e5 feltet stenger for felles refleksjoner, som igjen betyr at de profesjonelle hjelperne p\u00e5 feltet ikke \u00f8ver opp et faglig blikk for \u00e5 kunne se at overgrep foreg\u00e5r, og kunnskapen og kompetansen blir for lite utviklet. Denne studien er ett bidrag til kunnskapsutviklingen. Rettslige perspektiver Lovfestede rettigheter f\u00e5r stadig st\u00f8rre betydning p\u00e5 nesten alle omr\u00e5der i samfunnet og individets rettigheter regulerer mye av barneverntjenestens arbeid. \u00d8kende rettsliggj\u00f8ring ble ogs\u00e5 et av de mest sentrale tema og en hovedkonklusjon i den siste utredningen \u00abMakt og demokrati\u00bb 1. Rettsliggj\u00f8ring handler om hvordan lover og regler fastlegger noen prinsipper for hva som er akseptert i et samfunn (Anden\u00e6s, 2006, Senter for Menneskerettigheter/Geir Ulfstein, 2004). Gjennom slike prosesser har norske domstoler styrket sin posisjon i forhold til politiske organer. Ett forhold som har betydning i en barnevernssammenheng, er at det er opprettet flere domstolslignende arenaer. Dette betyr bl.a. at sosiale og kulturelle problemer forskyves fra det politiske til det rettslige feltet og artikuleres som rettighetskrav. En slik forskyvning ber\u00f8rer ikke bare forholdet mellom juridiske rettigheter og politikk, men har konsekvenser for profesjonell fagut\u00f8velse. Barneverntjenesten p\u00e5virkes alts\u00e5 av generelle endringsprosesser i samfunnet og nye rettslige perspektiver. En gjennomgang av ordningen med fylkesnemnder, som et domstolslignende organ, viser at alle relevante rettssikkerhetskrav er ivaretatt (Kj\u00f8nstad 2002). En kan likevel stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det juridiske paradigmet har f\u00e5tt for stor plass i barneverntjenesten, mener Kj\u00f8nstad. At rettsikkerheten er god, betyr ikke det samme som at barneverntjenesten fungerer tilfredsstillende. Konklusjonen er at rettssikkerhet m\u00e5 avveies mot det \u00e5 utvikle hjelpetiltak for \u00e5 bedre barns levek\u00e5r og livsstandard. Spenningen mellom en juridisk og en barnevernsfaglig logikk tydeliggj\u00f8res i s\u00e6rlig grad i Fylkesnemndene, som er et typisk eksempel p\u00e5 et domstolslignende organ opprettet for \u00e5 ivareta rettssikkerheten. Turid Vogt Grinde (2000) hevder at siden dette f\u00f8rst og fremst er juristenes arena, presses andre profesjoner til \u00e5 bruke juristenes logikk, spr\u00e5k og forst\u00e5elsesformer. Den juridiske logikken fordrer prim\u00e6rt et ja- eller nei-svar. Det 1 St. melding. Nr. 17 ( ) 14 NOVA Rapport 5/2008\n\n16 ligger i juristm\u00e5ten \u00e5 ville forenkle prosesser, med en forventning om \u00e5 finne \u00abriktige\u00bb svar, mener Grinde. I praksis m\u00e5 barneverntjenesten innrette seg etter juristenes perspektiver mer enn omvendt. N\u00e5r saksbehandlerne i barneverntjenesten er mindre i stand til \u00e5 levere egne premisser for saksh\u00e5ndtering, bruker de til gjengjeld ofte sakkyndige, oftest psykologer, som blir et mellomledd mellom saksbehandlerne og den juridiske kompetansen. Forholdet mellom frivillighet og tvang i barneverntjenesten kan videre skape uklarhet om hvem som taler barnas sak (Stang 2007). Mens den juridiske forskningen tradisjonelt har befattet seg med sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til bruk av tvang og rettssikkerhet, er barnevernets perspektiv \u00e5 unders\u00f8ke, analysere og styrke barnets rettsstilling, om n\u00f8dvendig p\u00e5 bekostning av foreldrevernet. Ulike perspektiver gj\u00f8r at det m\u00e5 skje en avveining mellom interesser. Slik Stang vurderer det, st\u00e5r foreldrevernet i dag betydelig sterkere enn barnets vern og hun mener det er et faglig grunnlag for barneverntjenesten til \u00e5 gripe inn med tiltak langt tidligere enn det de gj\u00f8r. Men n\u00f8dvendigheten av \u00e5 bruke tvang er fortsatt kontroversiell. I f\u00f8lge Stang kan dette bety at en konsensusorientering st\u00e5r sterkt, etter hennes oppfatning alt for sterkt, b\u00e5de i samfunnet og i fagmilj\u00f8et. I v\u00e5rt materiale kommer h\u00e5ndteringen av rettslige perspektiver til uttrykk p\u00e5 flere m\u00e5ter. I kapittel 3 unders\u00f8ker Aud-Keila B. Kj\u00e6r og Svein Mossige hvordan saksbehandlerne h\u00e5ndterer spenningen mellom juridiske og barnevernsfaglige tenkem\u00e5ter og hvordan strafferettslige perspektiver griper direkte inn i arbeidshverdagen. Noen saker kommer fra politiet, hvor det strafferettslige er avklart allerede f\u00f8r saken kommer til barneverntjenesten, i andre saker er sp\u00f8rsm\u00e5let om og i hvilken grad politiet skal involveres ikke avklart. Barnevernsarbeidere m\u00e5 forholde seg til et regelverk som strekker seg lengre enn barnevernloven. Det viser seg at i noen situasjoner kan en rettsbasert tiln\u00e6rmingsm\u00e5te v\u00e6re til stor hjelp for de familiene det gjelder, mens de i andre kan skape problemer og rive ned ordninger og tiltak som barneverntjenesten m\u00f8ysommelig har fors\u00f8kt \u00e5 bygge opp med et langsiktig, familierettet arbeid og klare m\u00e5l for innsatsen. Barnevern og familierelasjoner En sosialarbeider arbeider med relasjoner og gjennom relasjoner (Levin 2004). Form\u00e5let med det sosiale arbeidet er \u00e5 skape et grunnlag for endring, enten ved \u00e5 bidra til at situasjonen endres eller at de voksne endrer sin atferd. I Barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med vold og seksuelle overgrep 15\n\n17 f\u00f8lge Levin anses relasjonsarbeidet som fagets grunnprinsipp og viktigste arbeidsredskap, som ogs\u00e5 er egnet til \u00e5 fange opp kompleksiteten i det sosialfaglige arbeidet. Klientens relasjon til sosialarbeideren blir hele tiden utgangspunktet for hva sosialarbeideren kan og skal gj\u00f8re og kvaliteten p\u00e5 relasjonen mellom sosialarbeideren og klienten avgj\u00f8r om det blir mulig \u00e5 skape endring i en situasjon. Barneverntjenesten arbeider med og gjennom relasjoner til familier. I kapittel 4 diskuterer Tonje Wejden hvordan det \u00e5 bygge opp tillitsrelasjoner blir retningsgivende n\u00e5r barneverntjenesten skal vurdere om foreldrene har muligheter til \u00e5 endre omsorgsbetingelsene for barn. \u00c5 bygge tillitsrelasjoner kan v\u00e6re en tidkrevende prosess. Samtidig viser Anne Solberg i kapittel 6 hvordan \u00abtvang\u00bb og samarbeid ikke utelukker hverandre, men snarere g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd. Erfaringen er at det kan g\u00e5 raskt \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 selve voldsbruken, mens det er mye mer tidkrevende \u00e5 etablere en ny omsorgssituasjon som bedre ivaretar barnets behov. Spesielt viktig i Solbergs analyse er da at tvangsbruk kan oppleves som positivt eller ogs\u00e5 som en direkte st\u00f8tte til den omsorgspersonen det gjelder. For saksbehandlerne er det viktig \u00e5 skape oppslutning gjennom det Solberg benevner som \u00abstyrte forhandlinger\u00bb som ogs\u00e5 handler om tillitsskaping. Det forutsetter at oppslutningsarbeidet har en retning, at saksbehandlerne aktivt staker ut en kurs, samtidig som de er lydh\u00f8re for hva familiemedlemmene vil og viser at de forst\u00e5r og anerkjenner det akt\u00f8rene gj\u00f8r. I saker hvor det er grunn til \u00e5 mistenke seksuelle overgrep og vold, kan familiearbeidet v\u00e6re spesielt komplisert. Ett problem er \u00e5 kartlegge n\u00f8yaktig hva som faktisk har skjedd i konkrete situasjoner, og her stilles det meget store krav til dokumentasjon. Et annet er \u00e5 formidle til andre instanser i hjelpeapparatet (Mossige, 1998). N\u00e5r barneverntjenesten anmelder saker med vold og seksuelle overgrep i familien, kan politiet gi sparsomt med tilbakemeldinger. Mange saker blir henlagt. Ogs\u00e5 en svensk unders\u00f8kelse viser tilsvarende erfaringer; sv\u00e6rt f\u00e5 anmeldelser av barnemishandling f\u00f8rte til tiltale (Lindell 2005). Henlegges en anmeldt sak, eller den tiltalte frifinnes, kan barneverntjenestens motivasjon og grunnlag for \u00e5 g\u00e5 inn og beskytte barnet mot overgrep bli mindre. Det er en form for tilbaketrekning eller resignasjon hvor de opplever avmakt overfor et system, skriver Mossige. I kapittel 5 i denne rapporten, analyserer Mossige samspillet mellom rettslige prinsipper og barnevernsfaglig arbeid. 16 NOVA Rapport 5/2008\n\n18 Barneverntjenestens praksis Det profesjonelle arbeidet i barneverntjenesten er regulert av flere lover. Barnevernloven legger f\u00f8ringer p\u00e5 alt arbeidet som gj\u00f8res, mens i arbeidet med volds- og seksuelle overgrepssaker er straffeloven en like viktig rammebetingelse. Disse to saksomr\u00e5dene har mange fellestrekk med \u00f8vrige saker barneverntjenesten arbeidet med, men der hvor bruddet p\u00e5 norsk lov og straffeloven kommer til anvendelse, utgj\u00f8r en viktig om ikke den viktigste skillelinjen. Det er forsket og skrevet mindre om barneverntjenestens arbeid med voldssaker enn om seksuelle overgrep. G\u00e5r noe galt i h\u00e5ndteringen av barnevernssaker, er det gjerne saksbehandlerne som blir hengt ut (Grinde 1997). De er feltets bakkebyr\u00e5krater (Lipsky 1980). Noe av kritikken er at saksbehandlerne undervurderer faremomenter i saksbehandling og oppf\u00f8lgingen, at de velger gale tiltak p\u00e5 galt tidspunkt og galt niv\u00e5 og at de handler for langsomt i akutte saker. Men det stilles i liten grad sp\u00f8rsm\u00e5l om viktige rammebetingelser og de \u00f8konomiske og personellmessige ressursene som st\u00e5r til disposisjon for \u00e5 f\u00f8lge opp saker (Steinkopf m.fl. 2006). Mossige og medarbeidere (2003) viste i en st\u00f8rre unders\u00f8kelse hvordan saker med seksuelle overgrep mot barn inneb\u00e6rer spesielt store arbeidsmessige utfordringer for barneverntjenesten. Saksbehandlerne stod i en kryssild av motstridende interesser med ansvar for \u00e5 tilrettelegge st\u00f8ttetiltak som kunne hjelpe barna og familien gjennom krisen. I denne unders\u00f8kelsen s\u00e5 s\u00e6rlig to forutsetninger ut til \u00e5 ha betydning for \u00e5 lykkes med st\u00f8ttetiltak. Den f\u00f8rste gjaldt i saker hvor overgriperen var enten bestefar, halvbror eller stefar, hvor overgriperen ikke hadde selvstendige juridiske rettigheter til samv\u00e6r med barna. Den andre forutsetningen var n\u00e5r saksbehandlerne kjente seg trygge p\u00e5 at forskerteamet h\u00e5ndterte selve overgrepet og den krisen som oppstod n\u00e5r overgrepet ble oppdaget. I disse sakene var selve frav\u00e6ret av fars juridiske rettigheter kombinert med samarbeidsformen mellom forskerteamet (psykologer) og saksbehandlerne, avgj\u00f8rende. I saker hvor den biologiske faren var mistenkt for overgrepet, kunne kontakten mellom forskerteamet og barneverntjenesten derimot fungere sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Da var situasjonen at far hadde selvstendige juridiske rettigheter til samv\u00e6r med egne barn. Dette resulterte i mindre personlig kontakt mellom familiemedlemmene og barneverntjenesten og et til dels sv\u00e6rt d\u00e5rlig forhandlingsklima med avm\u00e5lte, noen ganger direkte fiendtlige reaksjoner p\u00e5 Barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med vold og seksuelle overgrep 17\n\n19 begge sider. Slike negative prosesser kunne f\u00f8re til at hjelperne trakk seg og at saken ble lukket. For \u00e5 ivareta, eller gi etter for den voksne rettighetshaverens krav, ble bekymringen for barnet skj\u00f8vet i bakgrunnen av pragmatiske grunner. I noen saker kunne mor bli gjort til selve problemet, og ble dermed selv henvist til rettsapparatet for \u00e5 framf\u00f8re sin bekymring for om overgrep hadde funnet sted. Igjen kom fars rettigheter i forgrunnen. Det var en helt vanlig reaksjon at mor ga opp og trakk seg, mens barnets samv\u00e6r med far fortsatte som f\u00f8r. Blant saksbehandlere som stod i denne kryssilden, var tendensen at hjelpetiltakene ble mer regelstyrte og mindre skj\u00f8nnsbaserte. I saker hvor biologisk far er mistenkt som overgriper er det heller ikke uvanlig at juridiske eksperter gir r\u00e5d ut fra hva som tjener fars interesser og rettigheter, heller enn \u00e5 sikre barna. Hittil er det forholdsvis lite kunnskap om slike prosesser. Tausheten er imidlertid ikke total. I en helt ny doktoravhandling belyser kriminologen Gudrun Brottveit (2006) barnevernsarbeidernes kunnskapssyn og forst\u00e5elsesm\u00e5ter av seksuelle overgrep, b\u00e5de generelt og i lokale praksiskontekster. Hun synliggj\u00f8r hvordan og i hvilken grad barnevernsarbeidernes tenke- og handlem\u00e5te blir formet av det kontrollsystemet de arbeider innenfor, og deres syn p\u00e5 seksuelle overgrep som strafferettslig avvik. I m\u00f8tet med jussen blir barnevernsarbeidernes overgrepsforst\u00e5else f\u00f8rst og fremst formet av tre forhold: det er for det f\u00f8rste jussens rammevilk\u00e5r, for det andre institusjonelle saksprosedyrer/rammebetingelser som er nedfelt i lovverket og for det tredje legger den strafferettslige kontrolltenkningen premisser for hvordan saksbehandlerne h\u00e5ndterer sakene. Med s\u00e5 sterke rammebetingelser, krymper rommet for \u00e5 ut\u00f8ve personlig skj\u00f8nn og bruke den erfaringskunnskapen en har opparbeidet i praksis som grunnlag for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. Det viktigste for en saksbehandler kan f.eks. bli \u00e5 f\u00e5 igjennom et vedtak i Fylkesnemda, og saksbehandlere vet av erfaring at saken da m\u00e5 legges fram p\u00e5 bestemte m\u00e5ter for \u00e5 oppfylle juridiske kriterier. Et barneperspektiv Barnevernet er tuftet p\u00e5 hensynet til barnets beste, som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at barnet har rett til \u00e5 uttale seg, rett til \u00e5 bli h\u00f8rt og deres mening skal tillegges vekt. Likevel tyder mye p\u00e5 at barneverntjenesten i liten grad benytter seg av barn som kilde til kunnskap om sine egne liv. Det er liten tradisjon for \u00e5 snakke med barn (Steinkopf m.fl. 2006). Barnets omsorgssituasjon avklares 18 NOVA Rapport 5/2008\n\n20 f\u00f8rst og fremst gjennom \u00e5 forholde seg til foreldrene. F\u00f8rst n\u00e5r saksbehandlerne opplever at de ikke kan hjelpe barnet gjennom \u00e5 g\u00e5 veien om foreldrene, kommer barnet i fokus (Wejden, 2005). Vanlige, veletablerte arbeidsprosedyrer har antakelig bidratt til at saksbehandlerne f\u00e5r en begrenset innsikt i barnas hverdag og om de relasjonene barna er en del av. I denne rapporten er det Anne Solberg (kapittel 6) som tydeligst artikulerer hva det betyr \u00e5 arbeide ut fra et barneperspektiv. Barn kan v\u00e6re gode samarbeidspartnere og er som regel gode informanter om sine egne liv, hevder Solberg, men det krever mye omtenksomhet, oppmerksomhet og tilrettelegging for \u00e5 gj\u00f8re barn til gode informanter. De kan v\u00e6re gode vitner og dokumentere at vold eller overgrep virkelig har funnet sted. I en intervjustudie med barn som har opplevd vold i hjemmet (Solberg 2001) konkretiserer hun perspektivet og viser hvordan barn kan v\u00e6re gode informanter om egen situasjon. Kritisk beste praksis En gjennomgang av tidligere forskning p\u00e5 feltet viste med f\u00e5 unntak at de aller fleste studiene hadde et hovedfokus p\u00e5 hvordan tjenesten kommer til kort, p\u00e5 hva barnevernet ikke gjorde, men som de burde gj\u00f8re. Kritikken er at arbeidet m\u00e5 forankres bedre i hva som virker og ikke baseres p\u00e5 mer eller mindre godt begrunnete meninger, ofte kalt \u00absynsing\u00bb. Vi ville ta et annet utgangspunkt og se p\u00e5 hva barneverntjenesten faktisk f\u00e5r til. Et begrep om \u00abbeste praksis\u00bb g\u00e5r igjen i mye av forskningslitteraturen. Mange knytter da ogs\u00e5 beste praksis til evidensbasering. Andre tar en mer \u00e5pen posisjon og avviser ikke den evidensbaserte tenkningen totalt, men hevder i stedet at perspektivet er for begrenset og lite egnet til \u00e5 fange diversiteten i feltet. Det kreves et st\u00f8rre mangfold av tiln\u00e6rminger enn det evidensbaseringen med den sterke vektleggingen av eksperimentell kunnskap og randomiserte fors\u00f8k kan tilby, er argumentet. Det trengs en nyansering som er forpliktet til \u00e5 ta utgangspunkt i at hjelpen m\u00e5 tilpasses dem det gjelder ut fra deres unike forutsetninger (McDonald 2003, Fook 2004). En slik posisjon inneb\u00e6rer at ikke alle resultater er m\u00e5lbare ut fra enkle effektm\u00e5l, men de kan likevel ha stor overf\u00f8ringsverdi. Mange understuderte omr\u00e5der, inkludert sosialt arbeid og barnevern, er komplekse, verdibaserte og konstekstualiserte sosiale praksiser hvor det tradisjonelt har v\u00e6rt mye innforst\u00e5tt eller \u00abtacit knowledge\u00bb. Det er mange og gode grunner til at den tause kunnskapen ikke skal forbli taus. Det er en forskningsmessig utfordring Barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med vold og seksuelle overgrep 19\n\n21 \u00e5 synliggj\u00f8re og spr\u00e5kliggj\u00f8re den implisitte kunnskapen og gj\u00f8re den mer eksplisitt, overf\u00f8rbar, og dermed tilgjengelig og felles for flere ut\u00f8vere innenfor feltet. Det betyr ogs\u00e5 at kunnskapen kan kommuniseres til andre utenfor feltet og v\u00e6re et bidrag til allmenn teori. Den britiske forskeren Harry Ferguson (2003) har utviklet et perspektiv om kritisk beste praksis (KBP). Han hevder at det har v\u00e6rt et for sterkt fokus p\u00e5 alt som g\u00e5r galt i sosialt arbeid. Om barnevernet ikke lykkes med \u00e5 finne gode l\u00f8sninger, trenger ikke det \u00e5 bety at saksbehandlerne gj\u00f8r en d\u00e5rlig jobb. Slike svar blir alt for enkle. Men det trengs en fornyelse hvor nye forskningsperspektiver f\u00e5r st\u00f8rre plass og med st\u00f8rre vilje til \u00e5 se ubrukte potensialer. Selv om en n\u00e5 ser begynnelsen p\u00e5 en ny diskurs om \u00abeksellense\u00bb i sosialt arbeid for \u00e5 bygge opp en robust kunnskapsbase, utvikle standarder og prinsipper, er behovet for teoretisk og metodisk mangfold sterkt til stede. Faren er at standardiseringen f\u00e5r alt for stor plass, motvekten er \u00e5 lete med lys og lykte etter beste praksis slik den arter seg i den daglige ut\u00f8velsen. Perspektivet kan bidra til \u00e5 snu fokus fra et ensidig \u00abmangel\u00bb-perspektiv til et mulighetsperspektiv, argumenterer Ferguson. Ved \u00e5 vise respekt for og anerkjenne at det er noe \u00e5 l\u00e6re fra gode praksisformer, kan disse danne konstruktive l\u00e6ringsmodeller for \u00e5 utvikle enn\u00e5 bedre systemer og mer kompetansebaserte praksisformer. Et nytt kritisk paradigme om sosialt arbeid m\u00e5 evne \u00e5 bryte stivnete tankem\u00f8nstre, bevege seg ut over disse og anerkjenne kompleksiteten i feltet. KBP inneb\u00e6rer \u00e5 utfordre naturaliserte oppfatninger som unndrar seg forskningsmessig oppmerksomhet, fastl\u00e5ste opposisjoner og kategorier som er blitt feltets \u00absannheter\u00bb. \u00c5 snu det negative til noe mer positivt, fordrer en evne til \u00e5 se n\u00e5r barnevernsarbeiderne virkelig tar tak i sp\u00f8rsm\u00e5l som handler om de livene folk lever, hvordan de definerer og bruker sin faglighet og kreativitet for \u00e5 frigj\u00f8re krefter som kan skape endring i vanskelige livssituasjoner. En slik forskningsmessig tiln\u00e6rming vil ogs\u00e5 gi en bedre forst\u00e5else av makt og en kan oppdage at det foreg\u00e5r mye godt arbeid i systemer som tilsynelatende produserer f\u00e5 m\u00e5lbare resultater. Ferguson skriver at: Et hovedm\u00e5l ved KBP-perspektivet er \u00e5 frambringe kunnskap som viser fram godt sosialt arbeid, som er st\u00f8ttende, terapeutisk og ikke undertrykkende og som fortjener betegnelsen \u00abbeste\u00bb nettopp fordi det integrerer disse ulike aspektene (s. 1009, min oversettelse). Jakten p\u00e5 gode eksempler er ikke det samme som \u00e5 produsere idealiserte bilder. Det dreier seg heller om en n\u00f8ktern vurdering av hva som er mulig \u00e5 20 NOVA Rapport 5/2008\n\n22 oppn\u00e5 innenfor eksisterende rammebetingelser og de strukturene en arbeider innenfor. For forskningen p\u00e5 feltet er den store analytiske utfordringen, som i annen kvalitativ forskning, \u00e5 bygge bro mellom detaljerte narrativer p\u00e5 individniv\u00e5 og mer overgripende forst\u00e5elser som kan fungere som modell og v\u00e6re retningsgivende for det profesjonelle arbeidet i praksis. Det som kan v\u00e6re felles, er arbeidsredskapene, de gode grepene og forst\u00e5elsesformer. God praksis Fergusons (2001, 2003) perspektiv ble en viktig inspirasjonskilde som ga st\u00f8tte til den teoretiske og metodiske tiln\u00e6rmingen i prosjektet. Vi valgte imidlertid termen \u00abgod\u00bb praksis framfor \u00abbeste\u00bb praksis for \u00e5 tydeliggj\u00f8re at det er et s\u00f8kebegrep for \u00e5 finne et spr\u00e5k p\u00e5 et vanskelig felt innenfor det norske barnevernsarbeidet. I dette prosjektet har \u00abgod praksis\u00bb v\u00e6rt brukt som en invitasjon, et perspektiv og en tiln\u00e6rming til feltet. Det er en induktiv, \u00abbottom up\u00bb tiln\u00e6rming som starter der saksbehandlerne er og der hvor problemene ligger. Vi valgte \u00e5 betegne det konkrete hjelpearbeidet som \u00abgj\u00f8ring\u00bb, for \u00e5 fange b\u00e5de forst\u00e5elses- og handlingsaspektet i barnevernets arbeid med disse sakene. Begrepet har fungert som en \u00e5pning. I kapittel 2 hvor vi redegj\u00f8r n\u00e6rmere for framgangsm\u00e5te og utvalg, viser vi at hvert av de \u00e5tte kontorene ble bedt om \u00e5 finne fram saker hvor de etter egen vurdering hadde oppn\u00e5dd \u00e5 f\u00e5 til godt barnevernsarbeid. Vi var ikke ute etter \u00absuksesshistorier\u00bb, eller de mest vellykkete solskinnshistoriene, men heller etter \u00e5 gi blikk inn i en komplisert arbeidshverdag hvor selv sm\u00e5 forbedringer uttrykker positive endringer og slik blir eksempler p\u00e5 god praksis. Med respekt for feltet som forskningsstrategi, var det viktig \u00e5 trekke saksbehandlerne aktivt inn i arbeidet med \u00e5 plukke ut saker, siden vi ville starte med saker hvor de selv mente de hadde oppn\u00e5dd noe viktig for de involverte familiene. Sakene skulle brukes til \u00e5 belyse holdepunkter for at barnevernsarbeiderne handler p\u00e5 den m\u00e5ten de gj\u00f8r og samtidig danne utgangspunkt for \u00e5 reflektere over valgene de hadde tatt. Hensikten var ikke \u00e5 be dem om \u00e5 forsvare et bestemt handlingsm\u00f8nster, men heller ta prosessen som et utgangspunkt for \u00e5 utvide begge parters forst\u00e5else og ikke vike til side for kritiske dr\u00f8ftinger. Slike samarbeidsformer er krevende. For \u00e5 bli vellykket m\u00e5 forskere samarbeide med ut\u00f8verne p\u00e5 en lydh\u00f8r og ansvarlig m\u00e5te, innenfor rammen av en kontekstualisert kunnskaps- og teoriproduksjon (Fook 2004). Barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med vold og seksuelle overgrep 21\n\n23 Den teoretiske tiln\u00e6rmingen i prosjektet mener vi gir st\u00f8tte til forst\u00e5elsen av at \u00e5 g\u00e5 veien om konkrete saker ogs\u00e5 belyser forholdet mellom det s\u00e6regne og det allmenne. Flere steder i v\u00e5rt materiale kommer det fram at gode vendinger i saker springer ut av en faglig kreativitet kombinert med en vilje til \u00e5 forhandle i situasjonen, det vi har kalt styrte forhandlinger. En analyse som gir innblikk i en bestemt families spesielle problemer og hvordan sosialarbeideren arbeidet med relasjonene i saken, kan \u00e5pne for en dypere forst\u00e5else av arbeidet med vanskelige saker av denne karakter. Detaljerte beskrivelser og analyser av enkeltsaker kan vekke gjenkjennelse hos kolleger i feltet og stimulere til reflektert forst\u00e5else og profesjonell meningsdannelse. En slik teoretisk tiln\u00e6rming forutsetter ogs\u00e5 at ens eget utgangspunkt m\u00e5 problematiseres. Hva som skal regnes for godt barnevernsarbeid er heller ikke gitt en gang for alle, men m\u00e5 v\u00e6re gjenstand for kontinuerlig fortolkning og debatt. Det kan utmerket godt gj\u00f8res mye godt barnevernsarbeid i systemer som gjennomg\u00e5ende oppn\u00e5r \u00e5 f\u00e5 \u00aboppsiktsvekkende\u00bb gode resultater. Hovedsaken trenger ikke en gang v\u00e6re \u00e5 finne det riktige svaret, det er heller ikke en avgj\u00f8rende forutsetning at alle er enige om framgangsm\u00e5ten, og en hvilken som helst konkret l\u00f8sning kan alltid diskuteres og im\u00f8teg\u00e5s, Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er hvem som skal bed\u00f8mme hva som er og hva som b\u00f8r anses som god praksis. Er det et forskningsanliggende \u00e5 avgj\u00f8re slike grunnleggende, normative sp\u00f8rsm\u00e5l? Det er stor forskjell mellom \u00e5 finne eksempler p\u00e5 praksis som kan tjene som gode modeller og inspirasjonskilder i arbeidet med vanskelige saker, til det \u00e5 trekke endelige konklusjoner. Men selv om god praksis ikke forutsetter enighet, m\u00e5 det likevel v\u00e6re en enighet om noen grunnleggende, felles premisser for \u00e5 f\u00e5 anerkjennelse for de beslutningene som blir tatt. Elisabet Gording Stang (2007) som studerte bruken av hjelpetiltak i barnevernet, oppsummerte sine erfaringer p\u00e5 denne m\u00e5ten: Jeg gikk inn i barnevernet med en jurists blikk og var f\u00f8rst og fremst interessert i lovanvendelses- og rettssikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l (foreldrenes interesser). Jeg kom ut igjen og opplevde at det var jussen som ikke strakk til, ikke barnevernsarbeideren. (s. 399). Hennes oppfatning av barneverntjenestens saksbehandlere, uttrykker en holdning til det faglige arbeidet som har v\u00e6rt en ledetr\u00e5d i prosjektet. Det er etter hvert godt dokumentert at de arbeider med sv\u00e6rt vanskelige saker og ofte har mer utfordrende arbeidsoppgaver enn mange andre profesjonelle 22 NOVA Rapport 5/2008\n\n24 grupper. S\u00e6rlig vanskelig er avveiningen mellom foreldrenes juridiske rettigheter og barnets beste, i et samfunn hvor foreldreprinsippet st\u00e5r meget sterkt. Det er ogs\u00e5 til ettertanke at mange barnevernsarbeidere, blant dem mange med lang erfaring, ofte \u00f8nsker seg mer og bedre utdanning for \u00e5 m\u00f8te de store utfordringene (St. meld. nr 40). Men hittil har slike \u00f8nsker om videreutdanning blitt im\u00f8tekommet i liten grad. Om kapitlene Forskerteamet var flerfaglig og kapitlene i rapporten preges av dette. Aud Keila B. Kj\u00e6r og Svein Mossige analyserer et utvalg saker for \u00e5 belyse hvordan barneverntjenesten h\u00e5ndterer forholdet til politi og straffelov under ulike betingelser. Her kommer det juridiske perspektivet tydelig fram. N\u00e5r er det grunnlag for barneverntjenesten \u00e5 melde en sak til politiet for videre etterforskning? Og hvordan samarbeider politi og p\u00e5talemyndighet? Det tredje sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder samarbeidet mellom foreldre og barneverntjenesten i forhold til fylkesnemnda, fordi saker som er anmeldt kan fremmes til behandling ogs\u00e5 n\u00e5r de forf\u00f8lges rettslig. Tonje Wejden utforsker hvordan saksbehandlerne vurderer familienes muligheter til \u00e5 endre barnas omsorgssituasjon med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 fars muligheter til \u00e5 endre sin voldsatferd overfor barna eller barnas mor. Perspektivet i denne artikkelen er et barnevernsfaglig blikk kombinert med et sosiologisk. Svein Mossige tar utgangspunkt i tre konkrete eksempler p\u00e5 barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med seksuelle overgrep for \u00e5 belyse eksempler p\u00e5 god praksis. Eksempler hvor saksbehandlerne mener de har lykkes \u00e5 finne fram til l\u00f8sninger som kan hjelpe familien p\u00e5 kort og lang sikt, har teoretisk og metodisk interesse for feltet. I dette kapitlet er det psykologiske perspektivet mest framtredende. Anne Solbergs kapittel bygger p\u00e5 gode eksempler og handler om hva barneverntjenesten framhever som viktige elementer i en god praksis i saker med vold i familien. Grunnlaget for analysen er intervjuer med saksbehandlere om p\u00e5g\u00e5ende saker, der de etter egen vurdering hadde f\u00e5tt til gode l\u00f8sninger. Kapitlet belyser relasjoner mellom hjelpere og klienter hvor intervjuene gir konkrete og detaljerte beskrivelser av denne kontakten. Materialet gir grunnlag for \u00e5 analyse prosesser hvor ikke bare barnevernets eget arbeid med sakene blir synlig, men ogs\u00e5 hvordan andre akt\u00f8rer bidrar til stake \u00e5 ut Barneverntjenestens h\u00e5ndtering av saker med vold og seksuelle overgrep 23\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65811f25-c60e-4df9-9df6-6127268d3dce"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/m-21999---konsesjonsloven-og-odelsloven-/id108421/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:43Z", "text": "|     |                                                                         |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------- |\n| Til | fylkesmennene, fylkeslandbruksstyrene, tinglysingsdommerne og kommunene |\n\n# Konsesjonsloven og odelsloven - endring av delegasjonsbestemmelsene m.v.\n\nVed endring av bestemmelsene om delegasjon av myndighet etter konsesjonsloven m.v. av 19.6.1997, jf rundskriv M-23/97, ble fylkesmannen gitt fullmakt til \u00e5 trekke konsesjonen tilbake og sette frist for salg . Det er vist til konsesjonsloven \u00a7 23 andre og tredje ledd. Som det fremg\u00e5r av rundskrivet, jf kap. II, punkt 3, skulle det ogs\u00e5 v\u00e6rt vist til konsesjonsloven \u00a7 25 og odelsloven \u00a7 29, tredje ledd. Ved en inkurie ble dette utelatt. Endringen er inntatt i vedlegget.\n\nI samme rundskriv, jf kap II, punkt 2, femte avsnitt fremg\u00e5r det at konsesjonsp\u00e5legg i saker etter konsesjonsloven \u00a7 5, tredje ledd skal gis med hjemmel i konsesjonsloven \u00a7 20, tredje ledd.\n\nDepartementet har etter en fornyet vurdering kommet til at riktig hjemmel er \u00a7 20, annet ledd. Det er en forutsetning for konsesjonsfritt erverv etter forskrift til konsesjonsloven \u00a7 5, tredje ledd at eiendommen nyttes som hel\u00e5rsbolig. Nyttes eiendommen ikke til dette form\u00e5l, er vilk\u00e5ret for konsesjonsfritt erverv ikke lenger tilstede. Konsesjonsplikten f\u00f8lger da direkte av loven. P\u00e5legg etter \u00a7 20 annet ledd er f\u00f8lgelig ikke et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand og kan ikke p\u00e5klages.\n\nMed hilsen\n\n|                  |  |                     |\n| ---------------- |  | ------------------- |\n| K\u00e5re Selvik e.f. |  |                     |\n|                  |  | Christian Gr\u00f8nsleth |\n\n## Vedlegg:\n\n# Endring av delegasjon fastsatt 6. Juni 1995 til fylkesmannen i saker etter lov 31. Mai 1974 nr. 19 (konsesjonslova) og lov av 28. Juni 1974 nr. 58 (odelslova)\n\n(Gitt av Landbruksdepartementet 20. januar 1999. Delegasjonsf\u00f8resegnene er gitt med heimel i kongeleg resolusjon av 13. desember 1974, kongeleg resolusjon av 19. desember 1975 og kongeleg resolusjon av 12. mai 1995. Jf. Konsesjonslova \u00a7 21 og odelslova \u00a7 29.)\n\n## \u00a7 2-2 (om n\u00e5r fylkesmannen kan ta avgjerd) nr. 4 skal lyde:\n\n4\\) vedtak om \u00e5 trekkje konsesjonen tilbake og setje frist for sal, jf konsesjonlova \u00a7 23 andre og tredje ledd, \u00a7 25 og odelslova \u00a7 29, tredje ledd.\n\nDenne f\u00f8resegna vert satt i kraft straks.\n\n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eef809a-8580-4e3e-9905-ab25829d587e"}
+{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/telia-og-telenor-med-nettverksavtale/126535", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:44Z", "text": "# Telia og Telenor med nettverksavtale\n\nOnsdag denne uken ble Telia Telenors nye nettverksleverand\u00f8r. Telia International Carrier har blitt Telenors hovedleverand\u00f8r av kapasitet og transport av IP-tjenester til Telenors europeiske nett. Telia gj\u00f8r et poeng ut av det faktum at selskapet n\u00e5 er en av de f\u00e5 sterke leverand\u00f8rene som er igjen p\u00e5 dette markedet.\n\n  - \u00d8istein S\u00f8rensen\n  - 13\\. juni 2002 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfb60ef9-ed01-418a-9a8c-34fd621c0040"}
+{"url": "http://gbnett.no/nyheter/har-aldri-solgt-mer-kinamat/19.9781", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:33Z", "text": "## Har aldri solgt mer kinamat\n\n\n\nThe Great Wall kunne notere omsetningsrekord i fjor. Fra venstre: He Zhi Min, Dag Tveit og Wong Ka Hing. FOTO: Bjarte Espedokken\n\nKinarestauranten i Kongsgata nyter godt av \u00f8kt befolkning og flere turister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "725ca674-81b8-4c6d-8414-e4e0b1f07ffb"}
+{"url": "http://hong-kong-travel.org/Advertising/4sdtv06r9.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:56Z", "text": "# Leicester City FC supporter shop\n\nLeicester City FC supporter shop\n\nMens dens bestemmelser ikke er bindende kan bli overtatt av underskriverne og innarbeidet i nasjonal spesifikk lovgivning. Masse folk bruker hans / hennes gammeldags rapport, samt bemerkelsesverdig kostnad siste, for sin up-to-date kredittkort for en m\u00e5te \u00e5 kutte ned hans eller hennes treatment.Giunta, 26, fra Hiawatha, Iowa, og hans kone, Jennifer, vil bli flyttet til Fort Collins, er Colo.Sophie Monk tilbake p\u00e5 markedet.\n\nParet senere gikk til en annen Tepperberg spillested, Lavo, rett over gaten med regiss\u00f8r Darren Aronofsky, og gruppen deretter ledet s\u00f8r til Avenue i Chelsea. John residens for gutter p\u00e5 L.\n\nHan planlagt \u00e5 sende til Churchill Downs april 24.New York leger og foreldre applauderte bryteren.\n\nArrangementet fordeler Foreningen for hjelpen rbk drakt for utviklingshemmede barn. Joseph Crowley (D-Queens / Bronx), som har st\u00f8ttet prosjektet siden 2009, fotbalsko sa det gir et viktig \u00f8konomisk mulighet. Denne 2 roms leiligheten er priset til rundt \u00a3 500 per uke. Det er noen av de beste politikk leverand\u00f8rer som fester IP h\u00f8yre for innovat\u00f8rer ved \u00e5 tilby ulike reglene for sine form\u00e5l \u00e5 dekke store risikoer.\n\nMen millioner dollar sp\u00f8rsm\u00e5let er, vil du vente til den tiden n\u00e5r du vet at det er noe galt? En manglende erfaring i prospektering eller utilstrekkelige midler kanskje? Jeg vedder not.Let oss vurdere en organisasjon som innehar en meget god ressurs talent base og alle n\u00f8dvendige finanser er tilgjengelig, men kan vi forestille enhver bedrift hvis det ikke er noen kunder? \u00c5 n\u00e5 ut til riktig m\u00e5lgruppe er den grunnleggende utfordringen superfly nike for enhver bedrift. Vi tviler ikke p\u00e5 at den slu r\u00e5d ag fotballsko av Dr.Most detox-produkter inneholder noen form for krav til hjelp i prosessen med tiempo fotballsko eliminering av giftstoffer.\n\nDe vil kj\u00f8re bort med info, og bruker kredittkortet ditt, og legger til regningen din i stedet for \u00e5 ta unna. \u00b7 Husk at PowerPoint-presentasjonen et hjelpemiddel. Den viktigste komponenten i spr\u00f8ytet\u00e5ke tanning er et FDA-godkjent kjemisk kalt DHA som bidrar til endring av tonen ved omsetning med det \u00f8verste laget av huden. Hva betyr dette, og real madrid drakt til barn hva kan Torshov sport fotballsko du gj\u00f8re med det? Din Piriformis Muscle ligger i bekkenet.\n\nBernie Squitieri startet i taxi virksomhet, forestille kj\u00f8rer barna til skolen eller ryttere til kj\u00f8pesenteret, ikke skyt eldre \u00e5 legetimer. Det forenkler ogs\u00e5 drakter Fotball deling av ideer og selve arbeidet. Det tar knapt femten til tjue minutter til \u00e5 trene. Kjendiser har ogs\u00e5 blitt sett \u00e5 bruke ecigs, dette inkluderer Jimmy White ber\u00f8mte snookerspiller som har blitt sett \u00e5 bruke sin damp sigarett i konkurranser p\u00e5 en jevnlig basis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41a25664-28bd-4968-ad05-4464b00a9914"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Techno", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:21Z", "text": "# Techno\n\n**Techno** er en elektronisk musikksjanger. Den vokste fram i Detroit, Michigan mot slutten av 1980-tallet og var en blanding av chicago-house og europeisk synthmusikk.\n\nI dagligspr\u00e5ket omtales gjerne all elektronisk musikk som \u00abtechno\u00bb. Det riktige samlebegrepet \u00e5 bruke i en slik sammenheng er imidlertid \u00abelektronisk musikk\u00bb \u2013 techno er en undersjanger av dette p\u00e5 lik linje med trance, dance, house og andre sjangre. Disse sjangrene er i utgangspunktet blitt til uavhengig av hverandre, men som en av de f\u00f8rste elektroniske sjangrene har nok techno hatt en viss innflytelse p\u00e5 utviklingen av \u00f8vrige sjangre, s\u00e6rlig gjelder dette house og tidlig trance-musikk.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c6a19f2-65b2-4ed3-af73-b807a27d9d57"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/mener-staten-skyter-seg-i-foten/214313", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:13Z", "text": "# Mener staten skyter seg i foten\n\nStaten har gjort seg en bj\u00f8rnetjeneste n\u00e5r de ikke gir store leverand\u00f8rer som IBM og EDB Business Partner rammeavtale, mener IKT Norge-sjef Per Morten Hoff.\n\n  - Einar Ryvarden\n  - 28\\. nov. 2000 - 11:31\n\nI forrige uke offentliggjorde **Statskj\u00f8pavdelingen i Statens forvaltningstjeneste** at de har gitt 15 leverand\u00f8rer rammeavtale for de neste to \u00e5rene. I forrige periode som avsluttes n\u00e5 hadde 35 leverand\u00f8rer avtale. Departementer, etater og kommuner har hittil i \u00e5r handlet IT for to milliarder kroner fra leverand\u00f8rene som har rammeavtale.\n\n**Les hvem som fikk rammeavtale og hvem som ble stengt ute :** **Staten vil styre mer av sine IT-kj\u00f8p  \nMerkantildata og Telenor deler 1,7 milliarder?  \nStaten stenger 20 leverand\u00f8rer ute fra milliardinnkj\u00f8p**\n\n  \nAv de 15 leverand\u00f8rene, er **Telenor** og **Merkantildata** de store vinnerene. For blant annet har akt\u00f8rer som **IBM, EDB Business Data** og **Bull** ikke f\u00e5tt ny avtale. Dermed kan de to vinnerne h\u00f8ste store gevinster av sine rammeavtaler.\n\n  \nMen bransjeforeningen **IKT-Norge** tror ikke det.  \n**- Statskj\u00f8p har skutt seg selv i benet ved \u00e5 bare inng\u00e5 avtaler med Telenor og Merkantildata, sier IKT Norge-sjef** **Per Morten Hoff** **til digitoday.no. Sv\u00e6rt mange har avtaler og forbindelser med store og seri\u00f8se leverand\u00f8rer som n\u00e5 ikke har rammeavtale. Statskj\u00f8p sier de vil at mer handel skal g\u00e5 gjennom rammeavtalene, men jeg tror det omvendte vil skje.**  \n  \nHoff mener at hele systemet med rammeavtaler trues hvis salget gjennom dem synker.  \n\\- Statskj\u00f8p har dessuten skapt seg et stort fremtidig problem. Hvem er det som vil bruke penger og tid p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke om to \u00e5r med \u00e5rets konkurranse i minne, sp\u00f8r bransjeformannen.  \n  \n\\- Det var ikke, og blir hvertfall ikke verdens undergang om man ikke f\u00e5r rammeavtale. De store akt\u00f8rene vil ikke merke noe, men det er klart dette kan f\u00e5 konsekvenser for mindre akt\u00f8rer som ikke har f\u00e5tt ny avtale mener Hoff.  \n  \n**- Vi synes det er underlig at Statskj\u00f8p selv avlyste en anbudskonkurranse om \u00e5 bygge deres egen markedsplass p\u00e5 Internett fordi det bare var to konkurrenter. Samtidig inng\u00e5r de nye rammeavtaler der to akt\u00f8rer dominerer s\u00e5 tungt, sier Hoff til digitoday.no.**\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9057037-8f8a-4847-b800-3dab49ad22a6"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/k-72529-el-teknisk-infrastruktur-pir-nord/203600", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:44Z", "text": "#   Anbud  K-72529 EL-teknisk infrastruktur Pir Nord   \n\nRegistrert Dato: Fredag 29. Juni 2012\n\nTotalentreprise med ytelser og l\u00f8sninger for etablering av elektroteknisk infrastruktur. I totalentreprisen inng\u00e5r egne prosjekteringsytelser, samt prosjekteringsytelser fra r\u00e5dgivende ingeni\u00f8r for elektrofag (RIE) som tiltransporteres ved kontraktsinng\u00e5else.  \nEntreprisen omfatter EL installasjoner i:  \n? Ny Pir Nord, nyinstallasjon i ca 64.000 m2.  \nI entreprisen inng\u00e5r systeml\u00f8sninger:  \n? Basisinstallasjoner for elkraft. F\u00f8ringsveier, b\u00e6resystem, jording og lynvernanlegg  \n? Lavspent forsyning. Egenleveranse av kabler og str\u00f8mskinner, montasje av tiltransporterte fordelinger, kfr under. Komplett kursopplegg for elkraft.  \n? Lys. Montasje av belysningsutstyr og utstyr for n\u00f8d- og reservelys, levert gjennom tiltransporterte entrepriser.  \n? Elvarme (begrenset til spesielle behov). Varmekabler i enkeltst\u00e5ende spesielle gulv, varmekabler p\u00e5 r\u00f8r og varmekabler for frostsikring og eller sn\u00f8smelting.  \n? Reservekraft. Montasje av tiltransporterte utstyrsenheter.  \n? 400Hz. Montasje av tiltransporterte utstyrsenheter.  \n? Basisinstallasjoner for tele- og automatisering. F\u00f8ringsveier, b\u00e6resystem og jording.  \n? Brannalarmanlegg. Montasje av og kursopplegg for tiltransporterte utstyrsenheter.  \n## Nittedal ungdomsskole - Samspillsentreprise med l\u00f8sningsforslag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4ad1993-1f62-4c97-9db6-ee9cb7ae365e"}
+{"url": "http://info.blogg.no/m_092009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:56Z", "text": "## september 2009\n\n# N\u013a er det enklere \u013a svare p\u013a kommentarer\n\n30.09.2009 kl.15:22  \nSkrevet av blogg.no \n\nIdag ruller vi ut en funksjon som gj\u0159r det enklere \u013a svare p\u013a kommentarer.  \n  \nDet fungerer enkelt og greit slik at du trykker p\u013a \"Svar\" i kommentararkivet ved den kommentaren du \u0159nsker \u013a svare p\u013a, og du vil da kunne skrive en ny kommentar i kontrollpanelet.  \n  \n**PS:** N\u013ar vi la ut denne funksjonen godkjente systemet (ved en glipp)\u00a0 **alle** kommentarer en veldig kort periode, men kun fra andre innloggede brukere p\u013a blogg.no. Ta en ekstra sjekk og se om det er noen der som ikke burde v\u0107rt godkjent.  \n  \n**PPS**: Ser du ikke lenken \"Svar\" i listen over kommentarer m\u013a du vente til du har f\u013att en ny kommentar.\n# Lang k\u0159 p\u013a BloggShout\n29.09.2009 kl.20:04  \n# Eksklusiv f\u0159rpremiere p\u013a Knerten\\!\n\n23.09.2009 kl.20:49  \nSkrevet av blogg.no \n\n**Paradox film inviterer b\u013ade sm\u013a og store til en helt spesiell filmopplevelse p\u013a Frogner Kino i Oslo.**  \n  \nFredag 25. september kl.19.00, arrangeres det en eksklusiv og gratis f\u0159rpremiere p\u013a den mye omtalte filmen \"Knerten\". Alle som \u0159nsker \u013a se filmen kan melde sin interesse **her**  \n  \nVi kontakter de heldige utvalgte p\u013a fredag, f\u0159r kl. 12.00. Det er 176 ledige plasser p\u013a denne kinovisningen. Alle bloggerne kan ta opptil 2 venner hver.  \n  \n  \n***Knerten handler om en trepinne - som blir levende - og om Lillebror, en t\u0159ff, rampete, snartenkt og modig gutt. Lillebror har nylig flyttet og har ikke f\u013att nye venner, da trepinnen Knerten kommer hoppende ned fra et tre.  \n  \nN\u013ar Lillebrors mor tar seg jobb i butikk, m\u013a Lillebror klare seg selv store deler av dagen. Med Knerten i h\u013anden m\u0159ter han en ny hverdag fylt av spenning og dramatikk.***  \n  \nFilmen Knerten er basert p\u013a f\u0159rste boken i Anne Cath Vestlys klassiske barnebokserie om Lillebror og Knerten. Manus er skrevet av Birgitte Bratseth.  \n  \nMed vennlig hilsen,  \n  \nJan Petter Dickman  \nMarkedssjef  \n# Siste mulighet til \u013a delta i Libresse Voice Battle\\!\n\n21.09.2009 kl.11:14  \nSkrevet av blogg.no \n\nVinn heder, \u0107re og rosa mini-PC\\!  \n  \n  \nDet er blitt stemt frem finalister hver uke, og denne uken er din siste mulighet\\!\u00a0Frist s\u0159ndag 27.sept.  \n  \n\nDu kan delta med flere bidrag. Bruk bloggen din til \u013a f\u013a hjelp til \u013a stemme frem ditt bidrag.\n\nTil konkurransen, her kan du ogs\u013a se ukens finalister  \n  \n\n# Nede pga. angrep\n\n20.09.2009 kl.21:35  \nSkrevet av blogg.no \n\nVi har hatt mye nedetid i kveld pga. et s\u013akalt DDOS-angrep. Alt har st\u013att stille s\u013a vi har dessverre ikke f\u013att postet denne meldingen f\u0159r n\u013a.  \n  \nAngrepet er ikke over, men det har stilnet litt. Kommer tilbake med mer informasjon.**  \n  \nOppdatering 1:** Brannmurer og operativsystem er oppdatert slik at angrepene (som sikkert fortsetter) forh\u013apentligvis ikke skal stenge dere ute. Tjenesten er stabil akkurat n\u013a, men det g\u013ar fortsatt opp og ned. Vi h\u013aper de tiltakene vi har gjort hittil vil hjelpe. Arbeidet vil fortsette utover natta.  \n  \n**Oppdatering 2:** Vi har funnet den mest s\u013arbare delen av operativsystemet til serveren som ble hardest rammet. N\u013a ser vi p\u013a om det g\u013ar an \u013a reparere den, hvis ikke setter vi inn en reserve som st\u013ar klar.\n\n# Vinn Kupong Koder p\u013a 200,- kr fra KupongKode.com\n\n20.09.2009 kl.15:31  \n  \n  \n3\\. Frist: Blogg innlegget ditt m\u013a postes innen 30. September 2009 for \u013a v\u0107re med i trekningen.  \n\u00a0  \nPremie: Vi trekker 10 heldige vinnere som blir kontaktet for \u013a f\u013a tilsendt personlige kupong koder til en verdi av 200,- kroner som kan brukes i nettbutikken vinneren selv velger.  \n  \nAlle bloggere er velkommne til \u013a delta\\!  \n\n# Vi s\u0159ker mamma- og pappabloggere\n\n19.09.2009 kl.14:06  \nSkrevet av blogg.no \n\nBlogg.no har opplevd en eksplosiv trafikkvekst i 2009. Vi jobber kontinuerlig med \u013a forbedre tjenensten v\u013ar og tilpasse oss markedstrender. Vi f\u013ar daglig henvendelser fra annons\u0159rer og andre akt\u0159rer som \u0159nsker en tettere dialog med oss og dere. \u00a0\u00a0\n\n  \nVi er i ferd med \u013a utvikle en ny tjeneste: BloggBuzz, en liste over bloggere som \u0159nsker \u013a motta f\u0159lgende:\nI f\u0159rste omgang \u00a0\u0159nsker vi \u013a komme i kontakt med mamma-og pappa bloggere. spesielt de som bor i Oslo omegn. Faller du innunder denne kategorien s\u013a registrer deg her.\u00a0\n\n**F\u0159lg med\\!** Hver uke fremover vil det komme m\u013alrettede tilbud tilpasset hver enkelt blogger og deres interessefelt\n\n# Vinn tannblekning fra Dentaworks her\\!\n\n18.09.2009 kl.10:56  \nBlogg.no trekker ut 3 heldige vinnere av tannblekningsprodukter fra Dentaworks.  \nVinnerne legges ut fredag 25. september og vi tar kontakt med vinnerne pr epost.  \nHusk \u013a legge igjen bloggadresse og eposten din i kommentarfeltet.  \n  \n\n16.09.2009 kl.02:41  \n# Nedetid natt til onsdag pga. serveroppgradering\n\n01.09.2009 kl.12:47  \nSkrevet av blogg.no \n\n~~Vi fortsetter oppgraderingen og i natt er det serveren som bloggene ligger p\u013a som skal fornyes. Denne har v\u0107rt treg de siste dagene, og vi utvider derfor v\u013ar serverpark med en ny og kratigere server.  \n**  \nBlogg.no vil derfor v\u0107re nede ca. en times tid mellom 01:00 og 02:00 natt til onsdag.**  \n  \nDet vil ikke v\u0107re mulig \u013a logge seg inn eller bes\u0159ke blogger denne timen.\u00a0 Vi skal g\u0159re s\u013a godt vi kan for \u013a holde nedetiden s\u013a kort som mulig.  \n  \nK\u0159en av BloggShout p\u013a forsiden av blogg.no settes p\u013a pause mens arbeidet p\u013ag\u013ar.~~**  \n  \nOppdatering: Den nye serveren er i drift og systemet er igjen oppe.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec498c48-c315-4be5-a752-53620074ed64"}
+{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=90632337", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:46Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n# Toyota\u00a0 Auris\u00a0 1,8 Hybrid E-CVT Executive Glasstak-BiXenon-DAB-Navi\n\nTotalpris: kr 199 900,-\n\n## Beskrivelse\n\nPen og velholdt Toyota Auris Hybrid Executive. Dette var en gang v\u00e5r demobil, og siden den gang har bilen hatt en privat eier. Den er godt tatt vare p\u00e5 og leveres med komplett servicehefte.  \n  \nBilen er i Executive utstyrsvariant og har mye utstyr. Blandt annet: Keyless betjening av l\u00e5s og start, navigasjon, ryggekamera, DAB, bluetooth, delskinn, panorama glasstak og ikke minst noen fantastisk gode BiXenon lykter som svinger sammen med bilen slik at lysene lyser \"inn\" i svingen.  \n  \nVi hjelper deg med gunstige finansieringsl\u00f8sninger s\u00e5 vel som bilforsikring. Sulland Gruppen er en av Norges st\u00f8rste bilforhandlerselskap. Registreringsomkostninger p\u00e5 kr. 1600,- kommer i tillegg. Det tas forbehold om feilaktige eller mangelfulle opplysninger p\u00e5 salgsoppgaven.  \n\n## Kontakt Toyota Sulland Hamar AS\n\n## Takk for din henvendelse\\!\n\nVi har registrert din henvendelse og vil kontakte deg s\u00e5 snart vi er ledig.\n\n## Det oppstod et problem\\!\n\nVennligst se over skjemaet og pr\u00f8v p\u00e5 nytt. Dersom problemet vedvarer, vennligst kontakt oss direkte p\u00e5 epost.\n\n## Egenskaper\n\n  - Kilometer:  56350 \n    km\n  - \u00c5rsmodell: 2013\n  - Karosseri: Kombi 5-d\u00f8rs\n  - Variant: 1,8 Hybrid E-CVT Executive Glasstak-BiXenon-DAB-Navi\n  - Avgiftsklasse: Personbil\n    mnd\n  - Garanti km:   - \n    l.\n  - Effekt:  99\u00a0 \n    hk\n  - Drivstoff: Bensin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a09b1462-c699-45a8-97a2-a0821343353d"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/snobrett_og_flipperspill_til_ds/21309", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00015-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:42Z", "text": "# Sn\u00f8brett og flipperspill til DS\n\n  -  Joachim Froholt\n  - 25\\. nov. 2005 - 15:19\n\nFlipper Critters, fra ungarske Zen Studios, er et 3D-flipperspill hvor vi f\u00e5r servert en helt ny spillopplevelse basert p\u00e5 flipperspill. Her blir fjell, landsbyer og til og med m\u00e5nelandskaper omgjort til flipperspillbrett, og hus, broer og andre landemerker tar plassen til de normale objektene som befinner seg i flipperspill.\n\nSpillet er designet for \u00e5 utnytte seg maksimalt av DS-ens unike kontrollsystemer (inkludert b\u00e5de mikrofonen og den trykksensitive skjermen), og kommer dessuten med et omfattende historiemodus. Utenom dette kan du pr\u00f8ve en rekke sm\u00e5 og store minispill. For mer informasjon om spillet, som fortsatt ikke har sikret seg noen utgiver, kan du bes\u00f8ke det nylanserte offisielle nettstedet.\n\nSBK: Snow Board Kids er en DS-versjon av kultklassikeren Snowboard Kids. Spillet kombinerer heftig utforkj\u00f8ring med et Mario Kart-aktig gameplay, og i tillegg til \u00e5 kjempe om \u00e5 komme f\u00f8rst gjennom de intrikate og fantasirike banene spillet har \u00e5 by p\u00e5, m\u00e5 spillerne pr\u00f8ve \u00e5 utf\u00f8re halsbrekkende triks underveis.\n\nI tillegg f\u00e5r spillerne en rekke midler (inkludert massevis av skitne knep) som de kan bruke for \u00e5 \u00f8delegge for motstanderne sine. Etter hvert som de tjener poeng, kan de l\u00e5se opp nye figurer, spillmoduser og brett. SBK: Snow Board Kids kommer i mars 2006, og i Europa er det Rising Star Games som skal st\u00e5 for utgivelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7344ced7-5263-4948-ae20-be218b656ac7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Okokrim-ble-nektet-telefonavlytting-526252b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:05Z", "text": "# \u00d8kokrim ble nektet telefonavlytting\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:22\n\nPublisert: 09.jan.2004 00:35\n\nI en hemmelig kjennelse den 4. november i fjor fikk \u00d8kokrim medhold i Oslo tingrett for \u00e5 p\u00e5gripe mullah Krekar, men retten avviste politiets \u00f8nske om telefonavlytting og kommunikasjonskontroll.Det skriver TV 2 Nettavisen med henvisning til flere kilder i p\u00e5talemyndigheten og domstolene. \u00d8kokrim p\u00e5kj\u00e6rte denne kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 14. november opprettholdt tingrettens avgj\u00f8relse. 22. desember henvendte \u00d8kokrim seg p\u00e5 nytt til retten, men innholdet i den kjennelsen har ikke TV 2 Nettavisen f\u00e5tt innsyn i.Da mullahen ble p\u00e5grepet 2. januar skrev VG Nett at \u00d8kokrim hadde hatt kommunikasjonskontroll f\u00f8r p\u00e5gripelsen. Hvis dette er korrekt, m\u00e5 det v\u00e6re i kjennelsen av 22. desember sp\u00f8rsm\u00e5let ble behandlet p\u00e5 nytt.Det var disse to hemmelige kjennelsene f\u00f8rstestatsadvokat Erling Grimstad i \u00d8kokrim viste til da han p\u00e5kj\u00e6rte Oslo tingretts avgj\u00f8relse om \u00e5 l\u00f8slate mullah Krekar. Borgarting lagmannsrett avgj\u00f8r fengslingssp\u00f8rsm\u00e5let i dag eller mandag.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfe9218e-091c-46e5-9a63-da94c5fd35f2"}
+{"url": "http://n4f.no/hypercamp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:20Z", "text": "# \u00c5rets mest fantastiske sommerleir\n\n  \nHypercamp er som en \"vanlig\" sommerleir, man reiser p\u00e5 tur, bader, griller og koser seg.  \nI tillegg tar vi med oss den fantastiske verdenen til skj\u00e6rg\u00e5rden. Hypercamp har blitt avholdt p\u00e5 Hud\u00f8y, Oslo kommunes feriekoloni, siden 2012.  \n  \nHypercamp tilbyr blant annet kurs i laiv, kostyme, rollespill, esport og miniatyrspill. Deltakerne l\u00e6rer ogs\u00e5 om det \u00e5 drive forening og organisasjon, og det blir holdt spennende foredrag.  \n  \nDe fantastiske fritidsinteressene har blitt dyrket av barn og unge i en hel uke hver sommer siden 2009.  \n  \nDet er lett \u00e5 bli med p\u00e5 Hypercamp, det eneste som kreves er at man har lyst til \u00e5 finne ut mer om de fantastiske fritidsinteressene. Kursene er enkle nok til at nybegynnere kan velge fritt hva de \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5, og all aktivitet er beregnet p\u00e5 at hvem som helst kan delta.  \n  \nDet koster 750 kr \u00e5 delta p\u00e5 Hypercamp. Informasjon om reise finner du under praktisk informasjon.  \n  \n  \n# Program\n\n  \nHypercamp skal v\u00e6re et sted for \u00e5 ha det morsomt, l\u00e6re og f\u00e5 nye venner. For \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5let har vi i leirledelsen alltid hatt fokus p\u00e5 \u00e5 lage et best mulig program. \u00c5rets program annonseres s\u00e5 snart det er klart. F\u00f8lg med p\u00e5 Hyperions nettside og p\u00e5 Facebook-arrangementet.\n\n  \n\n# Praktisk informasjon\n\n  \n\nHyperion har lang erfaring med leirarrangering p\u00e5 Hud\u00f8y, og har et godt samarbeid med Hud\u00f8y feriekoloni.\n\n  \n## Transport\n\nHyperion setter opp buss fra Oslo til Hud\u00f8y mandags morgen, som koster 100 kroner hver vei. Mer informasjon om busstilbud, og reiseinformasjon fra andre steder i landet, kommer senere.\n\n  \n## Pakkeliste\n\nHer er en liten liste over ting som kan v\u00e6re greit \u00e5 ta med.\n\n  \nPakk i en ryggsekk, ikke trillebag. Du vil antakelig m\u00e5tte b\u00e6re bagasjen noen hundre meter minst en gang.\n\n  \n  - Kl\u00e6r til all slags v\u00e6r, vi vet ikke hva v\u00e6rgudene vil finne p\u00e5, s\u00e5 husk regnt\u00f8y, badet\u00f8y og ullsokker.\n  - Toalettsaker, vi har dusj og toalett p\u00e5 leiren s\u00e5 husk alt du trenger for \u00e5 dufte og f\u00f8le deg bra.\n  - Betalingskort: Det er kiosk p\u00e5 stedet, og vi tar bare kort (isettle) eller Vipps.\n  - Skrivesaker, s\u00e5nn at du kan skrible ned tegninger eller rollespillideer.\n  - Senget\u00f8y eller sovepose er viktig for \u00e5 sove godt.\n  - Solkrem, ingen liker hudkreft eller \u00e5 v\u00e6re solbrent.\n  - Mobiltelefon og lader, veldig smart \u00e5 ha med\\!\n  - Spill og morro. Har du ett favorittspill er det nesten garantert at noen p\u00e5 leiren ogs\u00e5 setter pris p\u00e5 det. Ta det med og del gleden.\n  - Masse godt hum\u00f8r, det viktigste av alt\\!\n  - Laivstasj til laiven, hvis du har. Vi l\u00e5ner ogs\u00e5 ut.\n  - Gode sko\\! (se under)\n\n  \nVi har sett at flere deltakere tr\u00e5kker over, leiren inneholder en del utend\u00f8rsaktivitet og lek der deltakere gjerne finner p\u00e5 \u00e5 bevege seg litt fortere enn de er vant med i tidvis ulendt terreng. Ta med et par sko eller lette st\u00f8vler som du f\u00f8ler at du kunne g\u00e5tt p\u00e5 en fjelltur med, eller v\u00e6r forberedt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re litt ekstra forsiktig hvis du ferdes i skogen.\n\n# P\u00e5melding\n\n  \n\nDu melder deg p\u00e5 Hypercamp ved \u00e5 trykke p\u00e5 knappen under, og fylle ut skjemaet. N\u00e5r skjemaet er sendt inn er du p\u00e5meldt, og du vil motta en faktura fra oss som m\u00e5 betales for at p\u00e5meldingen skal v\u00e6re gyldig. Vi begynner \u00e5 fakturere i april, og fakturerer fortl\u00f8pende for de som melder seg p\u00e5 etter det.  \n**Deltakelse p\u00e5 Hypecamp 2017 koster 750 kroner.**  \n  \nAldergrensen for \u00e5 delta p\u00e5 \u00e5rets Hypercamp er 15 \u2013 25 \u00e5r. Avmelding etter 24. juni blir ikke refundert.\n\n  \nJeg vil melde meg p\u00e5\\!\n\n  \n  \n# For foreldre\n\n  \n\nHyperions sommerleir er et rusfritt arrangement som passer best for ungdom fra 15 til 25 \u00e5r med interesser som er noe utenom det vanlige. Vi regner med at alle vil ha det g\u00f8y p\u00e5 leiren, men det er nok mye av aktiviteten som vil bli sett p\u00e5 som \"nerdete\". Derfor er det best at man kan noe om interessene fra f\u00f8r, eller er villig til \u00e5 l\u00e6re.  \n  \nGjennom leiren vil barnet ditt delta p\u00e5 kurs og flere workshops. Deltakerne vil bli servert fire m\u00e5ltider daglig: Et br\u00f8dm\u00e5ltid til frokost, br\u00f8d eller suppe til lunsj, en varm middag og det vil bli satt frem br\u00f8d til kvelds. Til alle m\u00e5ltider er det alternativer for allergikere, vegetarianere eller personer som av livssynshensyn ikke spiser visse matvarer - bare husk \u00e5 skriv dette i p\u00e5meldingen. Det er ogs\u00e5 en kiosk p\u00e5 stedet som man kan f\u00e5 kj\u00f8pt snop i, og som tar vanlige bankkort.  \n  \nLeiren er utstyrt med dusjer og toalett. Alle sover innend\u00f8rs, men man m\u00e5 huske senget\u00f8y eller sovepose selv.\n\n  \n**Reise**\n\nVi setter opp egne sommerleirbusser som kj\u00f8rer fra Oslo sentrum, og tilbake fra Hud\u00f8y etter leiren. Det koster 100 kroner hver vei for \u00e5 sitte p\u00e5 med bussen. Ved behov kan vi bist\u00e5 med reise til og fra togstasjon/flyplass.\n\n  \n\n**Trygghet**\n\nUnder hele leiren har vi egne ansvarlige som passer p\u00e5 de yngste og flere av de voksne har f\u00f8rstehjelp- og livreddingskurs. I tillegg har vi en egen ansvarlig for Helse, milj\u00f8 og sikkerhet under hele leiren. Vi vil veldig gjerne ha barna deres p\u00e5 bes\u00f8k og er sv\u00e6rt opptatt av at leiren skal v\u00e6re en trygg og positiv opplevelse for alle deltakere. Det er helt greit \u00e5 kontakte oss p\u00e5 mail eller telefon b\u00e5de f\u00f8r, under, og etter leiren. Under leiren vil vi ha en vakttelefon vi er tilgjengelige p\u00e5 d\u00f8gnet rundt. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 utstyre ditt barn med mobiltelefon i tilfelle akutt hjemlengsel eller du m\u00e5 ta direkte kontakt med dem.\n\n  \n**Mer info?**\n\nDet er viktig for oss at du f\u00f8ler at ditt barn er trygt p\u00e5 sommerleiren og at du stoler p\u00e5 oss. Er det noe informasjon du ikke finner p\u00e5 disse nettsidene er det bare \u00e5 ta kontakt med oss s\u00e5 skal vi informere deg s\u00e5 godt vi kan. Hvis du lurer p\u00e5 noe er det bare \u00e5 ta kontakt med Sara Hauge p\u00e5 email@example.com eller ring 22993746 i vanlig kontortid.\n\n  \n**Litt om Hyperion**\n\nDatatreff, rollespill, laiv, brettspill, Sci-fi, miniatyrspill, og andre fantastiske fritidsinteresser er av v\u00e5r tids mest utbredte ungdomsaktiviteter. Over hele Norge finnes tusenvis av entusiastiske og energiske mennesker som til daglig engasjerer seg i de mest fantasirike interesser. Fra kjellerstua til festivaler, i skogen eller i store lokaler m\u00f8tes mennesker som skaper en ny virkelighet gjennom kreativitet og fantasi. Hyperion -Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser (N4F) ble opprettet i 2002 for \u00e5 samle alle fantasirike hobbyer og interesser i et stort og slagkraftig forbund og er en politisk og religi\u00f8st uavhengig organisasjon. Hyperion arbeider med \u00e5 aktivisere og engasjere medlemmene via arrangementer, kurs, foredrag og sosiale aktiviteter arrangert av medlemsforeningene og forbundet sentralt.\n\n  \n**Hypercamp arrangeres \u00e5rlig av Hyperion - Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser**\n\n24\\. til 28. juli 2017, p\u00e5 Hud\u00f8y feriekoloni\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "430f1dc1-48e3-4320-867f-9f4e61f20a4c"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/hotel_moselkern.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:01Z", "text": "## Beskrivelse av hotellet\n\nHotel Moselkern\n\nBo p\u00e5 Hotel Moselkern i tyske Moselkern og nyte den fantastiske naturen, fine viner og avslappende b\u00e5tturer p\u00e5 elven Mosel.\n  - Baderom\n  - Kun dusj\u21e5\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (3-10 \u00e5r) 160,71 NOK  \nTillegg barn (11-14 \u00e5r) 241,12 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 42 dager f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling frem til 14:00 31 dager f\u00f8r ankomst vil 20% for reservasjonen bli belastet.  \nVed avbestilling frem til 14:00 9 dager f\u00f8r ankomst vil 50% for reservasjonen bli belastet.  \nVed avbestilling efter kl. 14:00 9 dager f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n**Serviceavgift**\n\nTilkommer kun p\u00e5 v\u00e5re Spesialtilbud (59 kr for 1 natt eller 99 kr for 2 eller flere netter).\n\n**Lokal skatt**\n\nInkludert turistskatt\n\n**Antall personer**\n\nAlle priser p\u00e5 HotelSpecials.no er per rom.\n\n## Fasilitetene p\u00e5 Hotel Moselkern\n\n  - Barnestol\n  - Bowling\n  - Heis\n  - Kopimaskin\n  - Mini Bowling\n\n## Om Hotel Moselkern\n\nHotel Moselkern ligger vakkert til ved Mosels vann i den vennlige tyske landsbyen Moselkern. Omtrent ti kilometer fra hotellet er den praktfulle middelalderborgen Burg Eltz som er et must \u00e5 bes\u00f8ke.  \n  \nHa en fin sykkeltur eller tur i de naturskj\u00f8nne omgivelser om hotellet og oppdage den fantastiskt vakre og avslappende landskapet langs Mosel. Bes\u00f8k en av de mange ving\u00e5rdene og delta i en hyggelig vinsmaking \u00e5 smake p\u00e5 de deilige lokalt produserte vinene. I Moselkern kan beundre den sjarmerende r\u00e5dhuset og kirken St. Valerius.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost i hotellets frokostsal. I den koselige restauranten kan du i l\u00f8pet av ettermiddagen og kvelden ogs\u00e5 spise en god lunsj og middag som kan nytes med noen av de fine viner.  \n  \nHotel Moselkern tilbyr 25 komfortable rom som alle har skrivebord, TV, safe og baderom med badekar og / eller dusj og toalett.\n\n### Om Tyskland\n\n\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03fc098b-f72a-4e14-8491-b3a26c0e1e8f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article823841.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:15Z", "text": "# Vannt\u00e5rn ble ni etasjers enebolig\n\n## Denne boligen t\u00e5rner seg opp\n\n### For \u00e5 f\u00e5 dagslyset inn, ble det bygget en treetasjers glassfasade.\n\n\n\nFRA VANN TIL DESIGNBOLIG: Det opprinnelige vannt\u00e5rnet i den nederlanske byen Soest ble omdannet til en moderne designbolig, som strekker seg over ni etasjer. \u00a9 FOTO: Jeroen Musch\n\nAlexander Berg,\n\n  - Bonytt\n\nOppdatert 18.3.13\n\nPublisert 18.3.13\n\nEldre bygninger som ikke lenger fyller den funksjonen det opprinnelig hadde, blir enten revet, eller gitt et helt nytt liv.\n\nDette vannt\u00e5rnet i Nederland ble tappet for vann og fyllt opp med et moderne interi\u00f8r, fordelt over ni etasjer.\n\n\\- T\u00e5rnets fasade var nesten lukket, slik at det ikke var noen forbindelse med gr\u00f8ntarealet rundt, og fordi fasaden var nesten lukket slapp det heller ikke noe lys inn. En viktig del av ombyggingen var derfor \u00e5 forbedre innslippet av lys og styrke sammenhengen med hagen rundt, forteller arkitektene Marnix van der Meer og Rolf Bruggink i Zecc Architects til klikk.no.\n\n\n\n \nVANN M\u00d8TER VANN: Baderommet ble plassert rett under bunnen av den gamle vanntanken, for \u00e5 understreke t\u00e5rnets opprinnelige funksjon. \u00a9 FOTO: Jereon Musch\n\n\n\n#### Bygde huset inn i en gammel kirke\n\nAlexander Berg\n\n#### Historiske vannt\u00e5rn\n\nVannt\u00e5rn har v\u00e6rt markante i det hollandske landskapet. Fra 1850 ble det bygget rundt 260 av dem, og fortsatt st\u00e5r 175 oppreist. Et f\u00e5tall av dem har fortsatt sin opprinnelige funksjon, mens mange er gjort om til restauranter, kontorer, boliger, hoteller og museum.\n\n\\- Vannt\u00e5rnet i Soest er et relativt ungt monument og er karakiterisert av en tydelig og ren arkitektonisk form og en minimal detaljering. T\u00e5rnet ble fikk avl\u00f8sning for sin opprinnelige funksjon i 2002 og dets nedre deler har etter dette fungert som kontorlaokaler, beskriver arkitektene.\n\n\n\n \n\nFORELDRESOVEROM: Foreldresoverommet ble plassert helt \u00f8verst i konstruksjonen, med en vindeltrapp opp til takterrassen \u00a9 FOTO: Jereon Musch\n\n\n\n \nORGANISK TRAPP: Husets trapp f\u00f8lger t\u00e5rnets form og skaper et organisk inntrykk. \u00a9 FOTO: Jereon Musch\n\n\n\nElin Scott\n\n#### Plasserte huset p\u00e5 stylter\n\nArkitekten ville utnytte det kuperte landskapet og satte tilbygget p\u00e5 p\u00e5ler.\n\n#### Vanntank som himling\n\nT\u00e5rnet bar preg av at det var d\u00e5rlig vedlikeholdt gjennom mange \u00e5r, blant var det flere steder tydelige sprekker i murstenfasaden, og det jernet som var brukt i konstruksjonen hadde klare korrosjonsskader.\n\nI tillegg var toppen av vanntanken, som l\u00e5 i \u00f8verste del av t\u00e5rnet, fjernet. N\u00e5r Zecc Architects fikk oppgaven i 2002, var det derfor betydelige oppgaver som l\u00e5 foran dem. Men samtidig var m\u00e5let \u00e5 beholde mest mulig av t\u00e5rnets opprinnelige preg.\n\n\\- En av utfordringene l\u00e5 derfor i \u00e5 bevare det industrielle uttrykket i interi\u00f8ret og \u00e5 opprettholde romligheten, forklarer van der Meer og Rolf Bruggink.\n\nDet medf\u00f8rte blant annet at bederommet, som ligger \u00f8verst i t\u00e5rnet, fikk undersiden av vanntanken som himling.\n\n\n\n \nNYE TRAPPER: Hele t\u00e5rnet ble gitt en ny konstruksjon innvendig, for \u00e5 erstatte et rustent st\u00e5lskjelett som ble fjernet. \u00a9 FOTO: Jereon Musch\n\n\n\nSiv Kerstin Bakke\n\n#### De skulle bare bygge en garasje...\n\nSe hva som skjedde med funkishuset p\u00e5 Snar\u00f8ya.\n\n#### Funksjonelt oppdelt\n\nArkitektene delte t\u00e5rnet inn i forhold til beboernes daglige rytme, slik at i nedre del ble de rommene plassert som i hovedsak benyttes i l\u00f8pet av dagen. P\u00e5 den m\u00e5ten unngikk man un\u00f8dvendig bruk av trapper.\n\n\\- I denne delen ble kj\u00f8kkenet, stuen og barnas soverom plassert og de er orientert mot gaten og hagen Rett under bunnen av den gamle vanntanken plasserte vi baderommet, for \u00e5 understreke knytningen til t\u00e5rnets opprinnelige funksjon.\n\nI den \u00f8verste delen har man plassert arbeidsrom, foreldresoverom, badstue og leserom.\n\n\\- P\u00e5 den m\u00e5ten kan foreldrene trekke seg tilbake om kvelden, forteller arkitektene.\n\n\n\n \nRUNDE FORMER: T\u00e5rnets runde form er visuelt til stede gjennom hele boligen. \u00a9 FOTO: Jereon Musch\n\n\n\nMette Karlsrud Stene-Johansen\n\n#### Dette er det samme huset\n\nS\u00e5 stor kan forskjellen bli.\n\n#### Beholde mest mulig av det opprinnelige\n\nFor \u00e5 opprettholde t\u00e5rnet mest mulig i et b\u00e6rekraftsperspektiv, var det n\u00f8dvendig \u00e5 foreta materialtekniske grep. Blant annet ble det rustne jernet fjernet, slik at man unng\u00e5r at det dannes sprekekr i fasaden.\n\n\\- Til erstatning ble det bygget en ny, indre kosntruksjon best\u00e5ende av nye gulv og en spiraltrapp som beveger seg fra bunnen til toppen, sier van der Meer og Rolf Bruggink.\n\n\n\n \nTIL TOPPS: Dusjkabinett? Nei, bare trappehuset til takterrassen. \u00a9 FOTO: Jereon Musch\n\n\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\n#### Bygde om vannt\u00e5rn til bolig\n\nF\u00f8yer seg inn i rekken av spektakul\u00e6re husprosjekter.\n\n#### Arkitekturpris\n\nFor dette arbeidet fikk Zecc Architects tildelt den nederlanske Watertower prize for 2004.\n\n\"T\u00e5rnets opprinnelige karakter ble p\u00e5 en raffinert m\u00e5te forsterket gjennom den nye bruken av vannt\u00e5rnet, og p\u00e5 den m\u00e5ten har en helt ny situasjon oppst\u00e5tt som har gitt bygget en kvalitet som stadig vokser\", skriver juryen blant annet i sin begrunnelse.\n\n\n\n \nPLANSNITT: Slik fordeler rommene seg gjennom det ni etasjers h\u00f8ye vannt\u00e5rnet. \u00a9 FOTO: Jereon Musch\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a5edbca-0382-4447-9b12-bf9f30870278"}
+{"url": "http://trollkatta.blogspot.no/2011_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:27Z", "text": "## fredag 14. januar 2011\n\n### Millimeter og sekunder kan skille p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 livet i gave\\!\n\n**Livet er for kort til \u00e5 bruke tiden p\u00e5 krangling, irritasjon,\u00a0**  \n**syting over bagateller etc.**\n\n**Nyt timen du er i n\u00e5 og dagen i dag.\u00a0**\n\n**Se alltid lyst p\u00e5 livet uansett hvor lite lyset er.\u00a0**\n\n**Du vet aldri hva morgendagen bringer\\!**\n\n  \n\n\n  \n\nJeg \u00f8nsker deg en herlig helg\\!  \nKlem fra\n\n\n\n\n\n  \n\n\nStemplene med motiv fra House Mouse er s\u00e5 herlig rampete og humoristiske.\n\nJeg har laget et kort til gutt/mann. De skj\u00f8nne musene som stjeler drops, passer godt til en oppfinnsom herremann.\n\n  \n\n**Teknikk:**\u00a0 Surprice Pop Up Card\n\n**Papir:** BoBunny - Outdoors og Papirdesign - Sm\u00e5 og store gleder.\n\n**Stempel:** Motiv - House-Mouse Design.\u00a0\n\n**Tekstempel:** Papirloftet og Kreativ Hobby.\n\n**Blomster** - fra Prima, Blad - fra Mulberry.\n\n  \n**Kortet er med p\u00e5 f\u00f8lgende utfordringer:\u00a0**\n\n**When you go after**\n\n**what is important for you in life,**\n\n**don\\`t take no for an answer.**\n\n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Paulo Coelho**\n\n  \nStraks helg. Nyt den\\!\\!\\!\n\nKlem fra\n\n\n\n Etiketter: Cards for men, Congratulation, House Mouse, Surprice Pop Up Card \n\n \n## tirsdag 4. januar 2011\n\n### Winter Card\n\nDet er enn\u00e5 lenge igjen av vinter og m\u00f8rketid her nord. Selv om det er en god stund til vi ser solen, er det noen fantastiske farger p\u00e5 himmelen dagtid i klarv\u00e6r.\n\nVinterkortet mitt er inspirert av dette utrolige lyset.  \n\n\u00a0\n\n\n\u00a0Papir: Inkido - Design av Kristine Moldenhauer Biseth.\n\nAlle Dies er fra Spellbinders.\n\nStempel: Motiv fra Serendipity, tekst fra Stempelglede og Papirloftet.\n\nMotivet er malt med Distress Ink Refill.\n\nKortet er med i Utfordringene til:\n**N\u00e5r man er alene,**  \n\n**skal man passe tankene,**\n\n**i familielivet hum\u00f8ret,**\n\n**og i selskapslivet tungen.**\n\n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hannah More**\n\n  \n\nNyt den f\u00f8rste uken i det nye \u00e5ret. Klem fra\n\n\n\n Etiketter: Congratulation, Winter \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae1f4bf6-37b6-48ff-8c3b-908b3eb30e7d"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2013/02/synes-det-er-trist-se-hva-som-skjer-med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:13Z", "text": "## 25\\. februar 2013\n\n### \\- Synes det er trist \u00e5 se hva som skjer med Opera\n\nOpera-gr\u00fcnder Jon Stephenson von Tetzchner hadde allerede trukket seg ut av selskapet p\u00e5 grunn av uenigheter med den nye ledelsen. Etter at selskapet nylig ga opp sin egen nettlesermotor og sa opp en stor gruppe ansatte tar han n\u00e5 bladet fra munnen.  \n  \n\\- Ikke bare er jeg uenig i de strategiske veivalgene ledelsen n\u00e5 tar. Men jeg blir trist av hvordan selskapet behandler de ansatte. Det skal v\u00e6re gode grunner til \u00e5 la folk g\u00e5. Jeg mener en atmosf\u00e6re hvor s\u00e5 mange m\u00e5 g\u00e5, eller slutter mer eller mindre frivillig, er uheldig b\u00e5de for innovasjonen og de ansatte, sier von Tetzchner til Computerworld.no.  \n  \nGr\u00fcnderen mener det var feil av Opera \u00e5 g\u00e5 over fra sin egen nettlesermotor, Presto, til Webkit, som domineres av Apple og Google. Han mener selskapet dermed mister sin uavhengighet og muligheten til \u00e5 ta egne teknoligiske valg. Heretter vil de v\u00e6re mer avhengige av Google og Apples godvilje, mener han.  \n  \n**Kilde: DN.no**\n\n postet av Jon Hoem   kl 18:06      \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be178ace-34a8-4d15-9479-259ad1c0f7ea"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Svarte-velgere-stotter-fremdeles-Obama-215892b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:19Z", "text": "# Svarte velgere st\u00f8tter fremdeles Obama\n\nNia-malika Henderson Perry Bacon Jr.\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:26\n\nPublisert: 15.jul.2010 08:56\n\n  \n  - \n    \n     President Barack Obama p\u00e5 et m\u00f8te med milit\u00e6rt personell ved Pensacola marinebase i Florida under et av de mange bes\u00f8kene til Gulfkysten i den siste tiden. Rollen som \u00f8verstkommanderende f\u00e5r Obama fortsatt gode skussm\u00e5l for.  FOTO: PETE SOUZA, DET HVITE HUS \n\nBare 46 prosent av amerikanerne mener i dag at president Barack Obama gj\u00f8r en god jobb. Men blant USAs svarte st\u00f8ttes han fortsatt av 90 prosent.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nCurtis Adams driver barbersalong i Kansas City. Det gj\u00f8r ham ogs\u00e5 til lokalsamfunnets viktigste politiske analytiker. Salongen hans er et samlingssted. Hver dag er menn \u2013 og noen kvinner \u2013 innom. De ender opp med \u00e5 diskutere arbeidsmarkedet, oljes\u00f8let og krigen i Irak.\n\nMen det er mangelen p\u00e5 arbeidsplasser som opptar dem sterkest.\n\n\u2013 Hvis Obama satt i stolen her, ville jeg si til ham: Gi meg en jobb, sier E. J. Jones. Han har bare hatt noe \u00e5 gj\u00f8re deler av tiden etter at han mistet jobben ved en av h\u00e6rens v\u00e5penfabrikker i 2008.\n\n## Arbeidsl\u00f8sheten\n\nDet \u00f8konomiske tilbakeslaget har rammet den svarte befolkningen i Kansas City spesielt hardt. Arbeidsl\u00f8sheten er nesten 15 prosent, ca. tre ganger s\u00e5 h\u00f8y som for hvite.\n\nAdams peker p\u00e5 de tomme stolene i salongen. Han har mistet 75 kunder p\u00e5 ukebasis. N\u00e5r det gjelder Obamas innsats, sier han:\n\n\u2013 Den mannen har litt av en arbeidsbyrde. Men det var da ogs\u00e5 et rot Bush etterlot seg. Jeg er forn\u00f8yd med innsatsen hans, men jeg ser ikke resultatene av den.\n\nTil tross for at han er frustrert fordi arbeidet med \u00e5 rette opp \u00f8konomien g\u00e5r s\u00e5 sakte, mener Adams ikke at hans egne problemer skyldes Obamas innsats. Og det gj\u00f8r heller ikke de fleste andre svarte amerikanere. De slutter tvert imot opp om ham, i en situasjon der populariteten svikter i nesten alle deler av befolkningen: gamle, unge, republikanere, demokrater, hvite og spansktalende. De svarte st\u00f8tter ham, selv om de i stor utstrekning har f\u00e5tt f\u00f8le forverringen siden Obama ble valgt.\n\n## Mobilisering\n\nB\u00e5de presidenten selv og demokratene er klar over den politiske kraften som ligger i dette engasjementet, ikke minst foran h\u00f8stens kongressvalg. De er opptatt av hvordan de svartes oppslutning om presidenten kan omgj\u00f8res til stemmer for hans parti.\n\nDet er slett ikke enkelt, for den lojaliteten mange svarte f\u00f8ler for Obama betyr ikke n\u00f8dvendigvis at de vil st\u00f8tte andre demokratiske kandidater.\n\nI Missouri utgj\u00f8r de svarte 12 prosent av befolkningen. Obama tapte delstaten i 2008 med knapp margin, til tross for at svarte velgere m\u00f8tte mannsterkt frem. I \u00e5r satser demokratenes Robin Carnahan p\u00e5 \u00e5 sikre seg plassen til den republikanske senatoren Christopher S. Bond, som ikke stiller til valg. Men lykkes det ikke \u00e5 mobilisere de svarte velgerne, er det lite sannsynlig at hun vinner.\n\n## Drahjelp\n\nI et valg der Obamas navn ikke st\u00e5r p\u00e5 stemmeseddelen, har de demokratiske valgstrategene hatt problemer med \u00e5 sikre interessen blant de svarte velgerne. I uken som gikk stilte president Obama b\u00e5de p\u00e5 et valgm\u00f8te og et arrangement for \u00e5 samle inn penger til Carnahans valgkamp. Men n\u00e5r en snakker med afroamerikanere i Kansas City, ser det ut til at oppslutningen om henne er ganske lunken.\n\nDemokratene frykter at politisk engasjerte svarte velgere, som slutter opp om Obama, ikke n\u00f8dvendigvis vil la seg mobilisere til fordel for dem ved h\u00f8stens valg. Derfor er det satt av 50 millioner dollar til en kampanje over hele USA for \u00e5 overbevise disse velgerne om \u00e5 engasjere seg i november.\n\n## \u2013 Kan svikte\n\nAndra Gillespie er statsviter ved Emory-universitetet i Atlanta i Georgia. Hun mener at den intellektuelle eliten trolig vil bli mer kritisk til Obama, og at oppslutningen i den svarte arbeiderklassen ogs\u00e5 kan svikte.\n\n\u2013 Folk ser Obama i lys av innsatsen til tidligere presidenter, og de er derfor tilb\u00f8yelige til \u00e5 st\u00f8tte ham til tross for sin uenighet, sier hun. Hun p\u00e5peker imidlertid at hvis de ikke ser resultater, kan st\u00f8tten likevel bli redusert.\n\nRobert Knott, en av Obamas tilhengere i Kansas City, deler ikke den oppfatningen. Uansett hvor d\u00e5rlig \u00f8konomien er eller hvor mange som er arbeidsl\u00f8se, s\u00e5 tror han at de fleste svarte amerikanere fortsatt vil st\u00f8tte Barack Obama.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f437129-d966-4e79-94a5-9dbdf55c0c70"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hamann-ler-av-England-547670b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:07Z", "text": "# Hamann ler av England\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:38\n\nPublisert: 27.jun.2002 13:55\n\n  \nTysklands midtbanespiller Dietmar Hamann bare smiler av engelsk aviskritikk mot tyskernes VM-lag.\n\n\u2014 Jeg synes det er morsomt. Det viser at vi gj\u00f8r det meste riktig, sa Liverpool-spilleren torsdag.Daily Telegraph beskrev etter semifinalen Tysklands spillere som \"roboter\", og andre engelske aviser slakter tyskernes spillestil. \"Horrible Herrs\" er ett av ordspillene som s\u00f8ker \u00e5 uttrykke forakt for det tyske laget.- Dette er langt bedre enn n\u00e5r de f\u00f8ler medlidenhet med oss, som etter EM i 2000, sa Hamann.Som vanlig g\u00e5r medlidenheten i dette VM motsatt vei. Tyskland er i sin femte VM-finale siden England ble verdensmester med seier over tyskerne i 1966. Det er fortsatt eneste gang England har spilt finale i EM eller VM. Ogs\u00e5 denne gang m\u00e5tte det engelske laget reise hjem lenge f\u00f8r tyskerne.Hamann sliter med en kneskade, men ble klar i siste liten til semifinalen. I finalen ventes det at han overtar utestengte Michael Ballacks rolle som playmaker, mens Jens Jeremies rykker inn i laget i Hamanns vanlige defensive midtbanerolle.- Det viktigste i finalen er at vi ikke m\u00f8ter Brasil p\u00e5 deres premisser og pr\u00f8ver \u00e5 spille dem ut. I en \u00e5pen slagveksling er vi d\u00f8mt til \u00e5 tape, sier han.- Den viktigste forskjellen mellom dette tyske laget og det som mislyktes i de forrige turneringene er samarbeidet i troppen. Hele troppen st\u00e5r bak trenerstaben.Tyskland trente torsdag for siste gang p\u00e5 s\u00f8rkoreansk jord. Fredag morgen flyr tyskerne til Japan foran finalen i Yokohama.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13a766b3-a075-4d44-a7f9-881fc482e1ee"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article274819.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:38Z", "text": "## Suzuki X-Head\n\n  - \n    \n    X-Head har design som en blanding av en Hummer og en lekebil. T\u00f8ft\\!\n\n  - \n    \n    Interi\u00f8ret fortsetter i samme stilen - den har markante former og et ordentlig r\u00f8ft preg. Og ogs\u00e5 her finner vi mange likhetstrekk med en Hummer.\n\n  - \n    \n    Den kompakte, robuste bilen skal ha flotte terrengegenskaper. Og p\u00e5 lasteplanet kan du plassere ulike moduler, valgt etter behov og smak.\n\n  - \n    \n    Sm\u00e5barskt.\n\n  - \n    \n    Dette er kun et konsept, men det hadde v\u00e6rt veldig morsomt om Suzuki satte X-Head i produksjon.\n\n  - \n    \n    T\u00f8ff i trynet Suzuki er offensive, og de er ikke redde for \u00e5 vise det.\n\n  - \n  - \n  - \n  - \n  - \n  - \n\nOppdatert 30.6.08\n\nPublisert 12.10.07\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19fdd0a0-7f81-404d-8b82-1578d6690937"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/planlegging-mot-drivsno-pa-veier/220737", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:16Z", "text": "# Planlegging mot drivsn\u00f8 p\u00e5 veier\n\n  - doktorgrader\n  - 30\\. sep. 2002 - 09:50\n\nHan har \u00f8nsket \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om drivsn\u00f8 p\u00e5 veier og utvikle nye planleggingsmetoder for veier i drivsn\u00f8omr\u00e5der. Arbeidet vil gi bedre veiplanlegging i fjellet og i andre drivsn\u00f8omr\u00e5der, og vil f\u00f8re til bedre fremkommelighet, \u00f8kt sikkerhet og reduserte vedlikeholdskostnader.\n\nThordarson har spesielt sett p\u00e5 veiskj\u00e6ringer, ettersom disse presenterer de hyppigste og st\u00f8rste drivsn\u00f8problemene p\u00e5 veier i fjellet. Han har tatt i bruk numerisk fluidmekanikk for \u00e5 simulere vindstr\u00f8mninger over terrenget, og resultatene fra dette arbeidet ble koblet opp mot feltunders\u00f8kelser i Norge og p\u00e5 Island.\n\nMed hjelp av empiriske og teoretiske sammenhenger mellom vindstr\u00f8mning og sn\u00f8transport har det v\u00e6rt mulig \u00e5 foresl\u00e5 en utforming av veiens tverrprofil som gir mindre fonndannelse og bedre sikt p\u00e5 veien under uv\u00e6r.\n\nAvhandlingen har tittelen \u00abWind Flow Studies for Drifting Snow on Roads / Vindstr\u00f8mningsanalyser for drivsn\u00f8 p\u00e5 veger\u00bb. Arbeidet er utf\u00f8rt ved Institutt for veg- og jernbanebygging, NTNU, med professor Harald Norem som hovedveileder og f\u00f8rsteamanuensis Bjarni Bessason, Universitetet p\u00e5 Island, som medveileder.\n\nArbeidet er finansiert av Statens vegvesen ved Vegdirektoratet og Troms vegkontor; Det Islandske vegvesenet, Vegagerdin; og EU-prosjektet ROADEX.\n\nSkuli Thordarson er sivilingeni\u00f8r (1996) fra Universitetet p\u00e5 Island. Han er ansatt som prosjektingeni\u00f8r ved Orion Consulting Engineers Reykjavik.\n\nDisputas: 6. september.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5afa4677-6aaa-4c1c-9372-f87c350ede45"}
+{"url": "http://www.ptil.no/oppsummering-av-hovedprioriteringer-2013/hp-ledelse-og-storulykkerisiko-i-2013-article10402-1131.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:35Z", "text": "# HP Ledelse og storulykkerisiko i 2013\n\n#### I 2013 har Ptil s\u00e6rlig fulgt opp boreentrepren\u00f8rene; hvordan selskapene tilpasser aktiviteter i samsvar med knapphet p\u00e5 kritiske ressurser, og selskapenes egen oppf\u00f8lging og oversikt over egen virksomhet.\n\n\nLedelsen har en sentral rolle med hensyn til storulykkesrisiko. Initiativ og beslutninger ledelsen st\u00e5r bak, definerer og p\u00e5virker betingelser som har betydning for storulykkesrisiko.\n\nPtils inntrykk er at selskapene i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r vektlegger hvordan ledere p\u00e5virker risiko nedover i organisasjonen. Dette aspektet ved ledelse kan ikke understrekes nok. Vi registrerer for \u00f8vrig at n\u00e6ringen satser mer p\u00e5 \u00e5 forbedre planlegging og effektivitet som f\u00f8lge av lavere l\u00f8nnsomhet og h\u00f8ye kostnader.  \n  \n**Kompetanse og kapasitet**  \nAktivitetsniv\u00e5et i petroleumsn\u00e6ringen har de siste \u00e5rene v\u00e6rt sterkt stigende og n\u00e5dde i f\u00f8lge prognoser en topp i 2013. Dette har medf\u00f8rt at det fra ulike hold har v\u00e6rt snakket om at knapphet p\u00e5 ressurser og kompetanse kan f\u00f8re til et redusert sikkerhetsniv\u00e5.\n\n  - I v\u00e5r oppf\u00f8lging med ledelse og styring av kompetanse ser vi at kompetanseutfordringene varierer.  \n    \u00a0\n  - Selskapene uttaler selv at de har kontroll p\u00e5 tilgangen til kompetanse, selv om noen faggrupper er mer utsatt enn andre, eksempelvis innen undervannskompetanse.  \n    \u00a0\n  - RNNP- resultater om kompetanse hos den enkelte arbeidstager viser en svak positiv trend med hensyn til arbeidstagerens vurdering av egen kompetanse.\n\n**Tilsyn offshore- flyttbare innretninger**  \nI v\u00e5r oppf\u00f8lging av flyttbare boreinnretninger opplever vi at ledelsen i selskapene selv uttrykker at de er innforst\u00e5tt med sitt fulle og hele ansvar for fullt ut \u00e5 ivareta forutsetningene som ligger til grunn for SUT-ordningen.\n\n  - Ptils tilsyn offshore har bidratt til \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r tilstedev\u00e6relse og synlighet p\u00e5 innretningene, noe som er etterlyst av spesielt arbeidstakerorganisasjoner.  \n    \u00a0\n  - Konkrete effekter av tilsynet er at vi bidrar til \u00e5 avdekke omr\u00e5der og temaer med forbedringspotensial ombord p\u00e5 de enkelte innretninger, som selskapene selv ikke i like stor grad har sett.  \n    \u00a0\n  - Tilbakemeldingene tilsier at selskapene og arbeidstakerne ser det som et nyttig supplement til egne tilsynsaktiviteter offshore, og at det bidrar til b\u00e5de kunnskapsheving og \u00f8kt oppmerksomhet p\u00e5 de temaer og regelverk som adresseres.\n\n**Ny kunnskap**  \nPtil har f\u00e5tt ny kunnskap om effekten av arbeidet overfor enkeltakt\u00f8rer, bransjen og hele n\u00e6ringen innenfor omr\u00e5det HP-L.\n\nNoen observasjoner:\n\n  - I oppf\u00f8lging av ledelse og styring av sikkerhet er det n\u00f8dvendig med **langsiktighet** for \u00e5 sikre effekt. \u00c5 adressere sentrale tema over tid, p\u00e5 flere niv\u00e5 i organisasjonen gir god effekt.  \n    \u00a0\n  - Ptils oppf\u00f8lging bidrar til \u00e5 skape hensiktsmessige **egenvurderinger og forpliktelse** i selskapet, og at det skjerper oppmerksomheten. Ptils synlighet, b\u00e5de p\u00e5 land og offshore, har en positiv effekt.  \n    \u00a0\n  - **Internt** benytter Ptil tilegnet kunnskap, kombinert med de regelverksbrudd som avdekkes, til \u00e5 adressere sp\u00f8rsm\u00e5l videre hos selskapene, b\u00e5de p\u00e5 selskapsniv\u00e5 og nedover i organisasjonen.\n\n**Hvorfor videref\u00f8res oppgaven i 2014?**\n\n  - Ptil arbeider mot at HP-L skal v\u00e6re fullverdig integrert i samlede tilsyn i 2016. Dette spranget er allerede godt i gang.  \n    \u00a0\n  - Ptils hovedprioriteringer gir en viktig signaleffekt med hensyn til prioritering b\u00e5de internt og eksternt.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1560c985-adf8-47aa-9101-96f4f8648c3d"}
+{"url": "http://verdal.kommune.no/Organisasjon/Virksomhetsomrader/Skole-og-SFO/Stiklestad-Skole/FAU/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:49Z", "text": "| Sfo        | 1 foreldrerepresentant  |\n\nAlle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer av skolens foreldrer\u00e5d. Foreldrer\u00e5det velger et arbeidsutvalg (FAU) som er foreldrestemmen overfor skolen. FAU skal blant annet sikre reell medvirkning fra foreldre og ha medansvar for at elevenes l\u00e6ringsmilj\u00f8 er trygt og godt.\n\n\u00a0\n-----\n\nPublisert: 07.12.2010 12:44 Sist endret: 10.01.2017 09:48 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "367c8f01-858a-4284-b8ac-f63a3d6df6d2"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1972400/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:36Z", "text": " 12  WHO trappe I - Perifere Analgetika \u014c\u0106\u00f3 Paracetamol \u014c\u0106\u00f3 analgetisk, antipyretisk \u014c\u0106\u00f3 max. 6g/d\u251c\u0116gn \u014c\u0106\u00f3 OBS: levermatastaser, leversvikt, GI ubehag \u014c\u0106\u00f3 Novalgin (Metamizol) \u014c\u0106\u00f3 registreringsfritak \u014c\u0106\u00f3 max. 6g/d\u251c\u0116gn \u014c\u0106\u00f3 f\u251c\u017a bivirkninger (sjeldent agranulocytose) Antiflogistika (NSAD) Celebra, Ibux, Brufen, Voltaren etc Hemmer prostaglandinsyntese \u014c\u0106\u00f3 Artrose, reumatoid artritt \u014c\u0106\u00f3 Lokalt: Ibux gel, Orudis \u014c\u0106\u00f3 Risiko: \u014c\u0106\u00f3 Magesmerter, Ulcus, Diare \u014c\u0106\u00f3 Hjertesvikt, Nyresvikt \u014c\u0106\u00f3 max. i ca 3 uker  \u014c\u0106\u00f3 registreringsfritak \u014c\u0106\u00f3 max. 6g/d\u251c\u0116gn \u014c\u0106\u00f3 f\u251c\u017a bivirkninger (sjeldent agranulocytose) Antiflogistika (NSAD) Celebra, Ibux, Brufen, Voltaren etc Hemmer prostaglandinsyntese \u014c\u0106\u00f3 Artrose, reumatoid artritt \u014c\u0106\u00f3 Lokalt: Ibux gel, Orudis \u014c\u0106\u00f3 Risiko: \u014c\u0106\u00f3 Magesmerter, Ulcus, Diare \u014c\u0106\u00f3 Hjertesvikt, Nyresvikt \u014c\u0106\u00f3 max. i ca 3 uker.\")  \n 20  Prinsipper rund smertebehandling '\u00fc\u00ab S\u251c\u017a enkelt og kort som mulig '\u00fc\u00ab S\u251c\u017a f\u251c\u017a medikamenter som mulig '\u00fc\u00ab helst oral, ikke injeksjon, ikke rektalt, helst en applikasjonsform '\u00fc\u00ab Tilstrekkelig dosering '\u00fc\u00ab Seponering av medikamenter med usikker virkning eller antatt bivirkning '\u00fc\u00ab OBS: avhengighet, muskelrelakserende '\u00fc\u00ab OBS: plaster '\u00fc\u00ab V\u251c\"r alltid kritisk \u014c\u0106\u014d pasienter reagerer individuelle   \n\n 21  VIKTIG\\! VIKTIG\\! VIKTIG\\! VIKTIG '\u00fc\u00ab Tro pasienter med demens n\u251c\u017ar de sier at de har vondt\\! '\u00fc\u00ab N\u251c\u017ar en dement pasient sier at han/hun ikke har smerte, men du ser typisk SMERTE ATFERD \u014c\u0106\u014d s\u251c\u017a tro ham/hun IKKE\\! '\u00fc\u00ab Ingen kropp i smerte\\!   \n\n 22  SAMARBEID   \n\n 23  \n\n 24  Outstanding nurse (green fingers) '\u00fc\u00ab Godt hode (competent) '\u00fc\u00ab Godt hjerte (compassionate) '\u00fc\u00ab Modig (can act on the spur of the moment\u014c\u0106\u00d8 Jensen KP. Nursing Sci 1993;6:98-204   \nRusmidler tillegges ofte magiske egenskaper. Det er f.eks. vanlig \u251c\u017a si at rusmidler gir en behagelig f\u251c\u0116lelse, gir godt hum\u251c\u0116r, \u251c\u0116ker selvtilliten, fjerner.\n\n \n\nVidundermedikamentene?? morfin?heroin?metadon?subutex?subuxone? alle de andre som ogs\u251c\u017a hadde bivirkninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f769ff0a-4f97-4be8-a1bc-e6bedff3ea4c"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Brukerne-stotter-tre-sykehus-478161b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:51Z", "text": "  - \n    \n     Bildet er fra et fakkeltog som ble arrangert for \u00e5 beholde sykehuset i Flekkefjord.  FOTO: Tore Andr\u00e9 Baardsen \n\n# Brukerne st\u00f8tter tre sykehus\n\nBrukerutvalget ved S\u00f8rlandet sykehus vil beholde tre sykehus p\u00e5 S\u00f8rlandet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3af6160e-cd36-469d-b3dd-b442e948cd98"}
+{"url": "http://www.islamnet.no/aktiviteter/konferanser/item/151-the-smiling-sinners-a-night-of-tawbah", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:32Z", "text": "#### Islam Net\n\n#### Dette vil in sha Allah v\u00e6re den mest emosjonelle, kraftige, spirituelle, iman-l\u00f8ftende, hjerte mykgj\u00f8rende workshop som Dawah Man noensinne har levert\\! Dette er aftenen du in sha Allah vil vende deg tilbake til Allah for godt, og det vil forandre ditt liv for alltid\\!\n\n**Hva som vil skje denne kvelden**\n\nDawah Man sier: \u00abN\u00e5r jeg ser p\u00e5 dem hvis hjerter skjelver med frykt for Allah og deretter blir myke og varme i h\u00e5p om Hans barmhjertighet, f\u00f8ler jeg meg s\u00e5 ufattelig trist at \u00f8ynene ikke slutter \u00e5 renne\\! Hva er det de vet om Allah som jeg ikke vet? Hvorfor er deres hjerter myke og ikke mitt?\n\nJeg brukte litt personlig tid p\u00e5 \u00e5 finne svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og s\u00f8ker konstant etter st\u00f8rre og bedre svar. Men det jeg har funnet s\u00e5 langt vil jeg dele med dere p\u00e5 \u00abThe Smiling Sinners: A Night Of Tawbah\u00bb. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 komme n\u00e6r Allah, \u00f8nsker at ditt hjerte var med Ham, eller du fortsetter \u00e5 falle av i ny og ne, noen ganger er din iman h\u00f8y, mens andre ganger er den lav, s\u00e5 er denne workshopen noe du m\u00e5 delta p\u00e5\\!\n\nI tillegg er denne workshopen er for de som ikke har noen religi\u00f8s tilb\u00f8yelighet til Allah i det hele tatt, ingen iman, og beg\u00e5r selv de st\u00f8rste synder\\! Du har folk blant dine venner og bekjente som er slik\\! Jeg ber deg vennligst ta med dem og til og med spandere en billett for dem\\!\u00bb\n\nAllah har flere ganger i Koranen fortalt oss viktigheten av \u00e5 vende tilbake til Ham. Allah sier (oversettelse av betydningen):\n\n\u00abAllah elsker dem som er stadig angrende.\u00bb  \n\\[Koranen 2:222\\]\n\nProfeten (fred v\u00e6re med ham) har sagt:\n\n\u00abEnhver s\u00f8nn av Adam synder, og de beste av synderne er de angrende.\u00bb  \n\\[Berettet av Anas ibn Malik og samlet av Tirmidhi \\[2499\\]. Autentisert av al-Albani\\]\n\nDet ble fortalt at n\u00e5r Ibn al-Jawzi pleide \u00e5 holde foredrag, ville opp til 30 000 personer delta i dem. I noen tilfeller ville opp til 10 000 gj\u00f8re tawbah p\u00e5 stedet\\!\n\nDenne workshopen vil v\u00e6re emosjonell, kraftig og spirituell, og vi anbefaler alle som vil ha en iman-boost om \u00e5 komme\\! Sannheten er at vi alle er syndere, og vi trenger alle en p\u00e5minnelse om v\u00e5re synder, og hvordan vi kan takle og kjempe mot dem. Denne aftenen har f\u00e5tt navnet \u00abThe Smiling Sinners \u2013 A Night of Tawbah\u00bb fordi synderne vil smile p\u00e5 Dommedagen, men kun de som har omvendt seg og gjort tawbah til Allah.\n\nBli med n\u00e5r Imran ibn Mansur, bedre kjent som Dawah Man, skal holde denne fantastiske workshopen\\! Dette blir en uforglemmelig kveld som du ikke vil g\u00e5 glipp av\\! Dawah Man sier selv: \u00abI denne workshopen, kommer jeg in sha Allah til \u00e5 treffe alle med alt jeg har \u00e5 tilby: Jeg vil gi alt jeg har funnet fra alt jeg har studert som vil mykne opp de hardeste av hjerter. Jeg snakker om en natt med gr\u00e5t, anger, frykt og h\u00e5p, fra \u00f8yeblikket vi begynner til vi ender\\! En kveld hvor alle bare gr\u00e5ter unna sine synder, og mens de sitter der, forandrer sine liv for alltid\\!\n\nDette vil in sha Allah v\u00e6re den mest emosjonelle, kraftige, spirituelle, iman-l\u00f8ftende, hjerte mykgj\u00f8rende workshop jeg noensinne har levert\\! Jeg vil virkelig at dere alle er til stede, og jeg \u00f8nsker mer enn noe annet at dere tar med s\u00e5 mange av deres ikke-praktiserende venner og familie som dere muligens kan\\!\u00bb\n\n**Tid**\n\nS\u00f8ndag 11. oktober, kl. 14:00 \u2013 21:00.\n\n**Sted**\n\nAdressen vil bli sendt til de som har registrert seg innen 24 timer f\u00f8r kursstart. Seminaret vil v\u00e6re i Oslo.\n\n**Mat og drikke**  \n  \nDet blir salg av pizza, kaker og brus.\n\n**Billettinformasjon**\n\nDet er kun 350 plasser, dvs. at du m\u00e5 v\u00e6re tidlig ute med \u00e5 bestille billett. Bestill billett i dag for kun kr 150,- ved \u00e5 sende SMS med teksten: BILLETT TAWBAH til 2434. Du kan ogs\u00e5 bestille via nett ved \u00e5 klikke her:\n\nSist redigertl\u00f8rdag, 28 november 2015 17:44\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cecf7b91-3f6a-4b29-b500-b6aadb951f59"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Anundsen-vurderer-om-asyldomstol-skal-erstatte-UNE-76997b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:31Z", "text": "# Anundsen vurderer om asyldomstol skal erstatte UNE\n\nOppdatert: 15.okt.2014 06:22\n\nPublisert: 15.okt.2014 06:10\n\n  - \n    \n     afp000731802-f2CJhg5loH.jpg  FOTO: Braastad, Audun \n\nJustis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) vurderer \u00e5 opprette en asyldomstol som skal overta behandlingen av klager p\u00e5 asylvedtak.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI dag er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgj\u00f8r asylsaker, og det er Utlendingsnemnda (UNE) som behandler eventuelle klager. Regjeringen utreder n\u00e5 muligheten for en ordning med en forvaltningsdomstol, skriver avisen Dagen.\n\nAnundsen opplyste om planene i Stortinget onsdag forrige uke i forbindelse med at Venstre-leder Trine Skei Grande hadde stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om asyls\u00f8kere har god nok rettssikkerhet.\n\n\u2014 Arbeidet er satt i gang. Det er en stor utredning med en helt annen retning enn dagens forvaltningspraksis. Det betyr at vi m\u00e5 ha et godt fundament for \u00e5 legge opp til en slik l\u00f8sning, sa Anundsen.\n\nN\u00e5r utredningen er ferdig, er forel\u00f8pig ikke klart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "497e0eb1-dbbe-4d02-8a99-6cf702f08f07"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/mobiltelefon_til_bikkja/13097", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:52Z", "text": "# Mobiltelefon til bikkja\n\n  - Kommentarer (4)\n  - Silje Gomn\u00e6s\n  - 23\\. jan. 2005 - 22:41  Endret 24. jan. 2005 - 00:44 \n\n\n\nAt hunder plutselig kan bestemme seg for \u00e5 legge ut p\u00e5 st\u00f8rre eller mindre eventyr i et ubevoktet \u00f8yeblikk, er noe de fleste hundeeiere vet veldig godt. PetsMobility har n\u00e5 l\u00f8singen p\u00e5 problemet.\n\nPetsCell er en mobiltelefon designet for at du skal kunne kommunisere med hunden din n\u00e5r den ikke er i n\u00e6rheten. Innretningen festes p\u00e5 hundens halsb\u00e5nd og er klar til bruk. Du kan selv ringe til hunden, og de som eventuelt m\u00e5tte finne den kan enkelt trykke p\u00e5 \"ring eieren\"-knappen.\n\nI tillegg har enheten en h\u00f8yttalerfunksjon. Slik kan hunden enten h\u00f8re din beroligende stemme n\u00e5r den tusler hjelpesl\u00f8s rundt i feil by, eller motta en fortjent dose kjeft og forh\u00e5pentligvis bli skremt hjem. Vi er spente p\u00e5 om h\u00f8yttalerfunksjonen kommer til \u00e5 ha \u00f8nsket effekt, eller om den kun vil forvirre hunden.\n\nPetsCell har en LCD-skjerm som viser batteristyrke og signalstyrke. Telefonen har ogs\u00e5 et eget nummer og en autosvar-funksjon. I tillegg er telefonen vanntett. N\u00e5r en mobiltelefon skal henge rundt halsen p\u00e5 en hund, er nemlig det sistnevnte en n\u00f8dvendighet.\n\nTelefonen f\u00e5es ogs\u00e5 i en mer avansert versjon, som i tillegg til de nevnte funksjonene har et fiberoptisk kamera. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan du se \"det hunden ser\", og f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 dens opplevelser. Det kan jo v\u00e6re nyttig om du vil f\u00f8lge med p\u00e5 hva hunden gj\u00f8r n\u00e5r den er alene hjemme.\n\n**Sporer Fido med satelitt**  \nDen aller mest, og kanskje eneste, verdifulle funksjonen i telefonen er GPS. Ved \u00e5 bruke GPS kan du lett finne ut hvor hunden befinner seg med et slingringsmonn p\u00e5 bare noen f\u00e5 meter. Denne pakken gir deg dermed alt du trenger for \u00e5 finne igjen din bortkomne bestevenn, og vel s\u00e5 det.\n\nPetsMobility har ikke opplyst om noen pris p\u00e5 PetsCell, eller hvor den vil selges. F\u00f8rst i k\u00f8en st\u00e5r produktets hjemland, USA. Om den omsider vil komme til Norge er usikkert. Det er ogs\u00e5 usikkert n\u00e5r enheten vil bli lagt ut for salg. Forel\u00f8pig er kun en prototype utviklet. Antakelig vil man h\u00f8re mer om PetsCell i l\u00f8pet av 2005.\n\nPetsMobility planlegger ogs\u00e5 \u00e5 produsere en mengde andre produkter med tr\u00e5dl\u00f8s teknologi for kj\u00e6ledyrmarkedet. Mennesker bruker stadig mer penger p\u00e5 sine kj\u00e6ledyr. Det samme firmaet anslo summen av penger som ble brukt til husdyrartikler i 2004 til n\u00e6rmere 218 milliarder kroner. Og det i USA alene. Det er vel ogs\u00e5 en kjensgjerning at amerikanerne er p\u00e5 verdenstoppen i \u00e5 bruke penger p\u00e5 meningsl\u00f8st utstyr til sine kj\u00e6ledyr.\n\nLikevel har nok PetsCell mulighet til selge i noks\u00e5 mange land. En viss nytteverdi m\u00e5 det jo tross alt sies \u00e5 v\u00e6re i dingsen.\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n  - \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad349f86-671f-474d-98f0-51447b223813"}
+{"url": "http://www.ptil.no/risikoutsatte-grupper/status-og-signaler-2011-2012-gode-resultater-men-mange-utfordringer-article8313-830.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:09Z", "text": "# Status og signaler 2011-2012: Gode resultater, men mange utfordringer\n\n#### 2011 ble et godt \u00e5r for sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet. N\u00e6ringen st\u00e5r imidlertid overfor store utfordringer, og har tatt p\u00e5 seg omfattende prosjekter \u2013 blant annet n\u00e5r det gjelder oppf\u00f8lging av Deepwater Horizon-katastrofen.\n\n\n\nDenne artikkelen er hentet fra publikasjonen \"Sikkerhet - status og signaler 2011-2012\"\n\n\\- 2011 var et \u00e5r hvor vi ikke hadde d\u00f8dsulykker eller storulykker, men flere alvorlige hendelser viser at en kan ikke slappe av n\u00e5r det gjelder \u00e5 forbedre og opprettholde sikkerhetsniv\u00e5et, sl\u00e5r Ptil-direkt\u00f8r Magne Ognedal fast i forbindelse med framleggingen av Ptils \u00e5rsrapport Sikkerhet \u2013 status\u00a0og signaler 2011-2012.\n\nSikkerhet \u2013 status\u00a0og signaler 2011-2012 ble offentliggjort i et m\u00f8te med n\u00e6ringen 14. februar.\n\nI m\u00f8tet gjorde Ptil opp status for noen av de viktigste sakene etaten jobbet med i 2011 og presenterte hvilke utfordringer sikkerhetsmyndigheten ser som sentrale for n\u00e6ringen i 2012.\n\nI f\u00f8lge Magne Ognedal st\u00e5r petroleumsvirksomheten n\u00e5 overfor noen sentrale problemstillinger.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er om storulykker som Deepwater Horizon i Mexicogolfen i 2010 og utbl\u00e5sningen p\u00e5 Montarafeltet utenfor Australia i 2009 har f\u00f8rt til at internasjonale selskaper i norsk petroleumsvirksomhet har sentralisert sine overordnete styringssystemer og arbeidsrutiner? Er det n\u00e5 blitt slik at selskapenes styring i st\u00f8rre grad ivaretas av hovedkontoret, uten at man tilpasser virksomheten til etablerte regler og prinsipper i det enkelte land selskapet opererer i?\n\n\\- Ptil har f\u00e5tt flere urovekkende signal p\u00e5 at s\u00e5 kan v\u00e6re tilfelle, sier Ognedal.\n\nPtil har derfor sett behov for \u00e5 understreke hvilke formelle plikter som p\u00e5ligger store og sm\u00e5 selskaper med tilstedev\u00e6relse i Norge.\n\n**Les mer:**Operat\u00f8rer og rettighetshaveres ansvar\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5det trepartssamarbeid har det v\u00e6rt en mulig bekymringsfull utvikling.\n\n\\- Noen mener at samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter har hatt en negativ utvikling. Slik bekymring m\u00e5 lyttes til og tas p\u00e5 alvor. Det er sv\u00e6rt viktig at samhandlingen mellom de tre sentrale partsgrupperingene fungerer godt, sier Ognedal og understreker at samarbeidet m\u00e5 bygge p\u00e5 lojalitet og gjensidig respekt.\n\nLes mer: Hovedsignaler 2012: Sp\u00f8rsm\u00e5l om respekt\n\n2011 var et travelt \u00e5r for Ptil. Kanskje det mest hektiske til n\u00e5 i etatens historie. Mange krevende arbeidsoppgaver og store prosjekter \u2013 blant annet oppf\u00f8lging av Deepwater Horizon- katastrofen og Montara-utbl\u00e5sningen, og arbeid etter EUs initiativ til overordnet regulering av offshore sikkerhet \u2013 bidrar til at det h\u00f8ye aktivitetsniv\u00e5et fortsetter i 2012.\n\nI tillegg til oppf\u00f8lging av akt\u00f8rene og aktivitetene i norsk petroleumsvirksomhet, vil arbeidet i etterkant av de siste \u00e5renes internasjonale storulykker fortsatt sette sitt preg. Den endelige rapporten fra Ptils Deepwater Horizon-prosjekt vil sannsynligvis bli klar i 2012, etter at de sentrale granskingene og unders\u00f8kelsene i USA er ferdigstilt.\n\nP\u00e5 norsk sokkel er tempoet stadig h\u00f8yt \u2013 med mange aktiviteter og mange akt\u00f8rer. Nye storfunn har gitt ekstra giv. Funn som Skrugard og Havis bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 flytte oppmerksomheten lenger nord.\n\nPtil sitter i dag p\u00e5 mye kunnskap om tekniske og operasjonelle utfordringer ved petroleumsaktivitet i Norges nordomr\u00e5der. Det viktig \u00e5 fortsette arbeidet med kunnskapsinnhenting p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\nInnenfor flere definerte omr\u00e5der har Ptil og n\u00e6ringen selv tatt initiativ til gjennomf\u00f8ringen av st\u00f8rre prosjekter i 2012. Ptil har klare forventninger til resultatet av disse.  \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07895d20-15bf-43e9-9518-82bc46cfeb28"}
+{"url": "http://arvingencom.blogspot.com/2014/01/nytt-ar-pluss-desember-maneds.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:02Z", "text": "\n\n## onsdag 1. januar 2014\n\n### Nytt \u00e5r\\! Pluss desember m\u00e5neds retrostoff favoritt\n\nJeg trodde jeg skulle rekke det, og det gjorde jeg som s\u00e5dan ogs\u00e5..\\! Jeg rakk bare ikke \u00e5 lage et blogginnlegg om det, innen det plutselig var 1. januar i nytt \u00e5r ;-)\u00a0\n\n  \n\nNatt til den 31. desember sydde jeg en veske, etter et m\u00f8nster jeg lenge har hatt lyst til \u00e5 pr\u00f8ve. Det er\u00a0\n\nKirsten Agnethe//Chilipigen, som har laget m\u00f8nsteret til denne fine Hobo vesken.\u00a0\n\n  \n \n\n  \nDet hundetannm\u00f8nstrede stoffet er fra Stoff & Stil, og retrostoffet er et jeg har kj\u00f8pt av Junette//PatternLike. Vesken er foret med lys rosa stoff jeg har kj\u00f8pt i en gjenbruksbutikk. Som skulderstropp har jeg brukt et fint, korallr\u00f8dt belte, ogs\u00e5 funnet i gjenbruksbutikken. Beltespennen beholdt jeg p\u00e5, isteden for \u00e5 klippe den av, da jeg synes den var s\u00e5 fin ;-)\u00a0\n\n  \nJeg beklager litt d\u00e5rlige bilder, de er tatt i hui og hast i g\u00e5r. Da gikk nemlig hele dagen med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re i stand til gjester som skulle komme p\u00e5 nytt\u00e5rsaften-middag.\n\n  \nNytt\u00e5rsaften ble feiret sammen med min gode venninne, mannen hennes og deres to barn. Da ble \u00e5rets siste pinnekj\u00f8tt-m\u00e5ltid ogs\u00e5 nytt i fulle drag. Man kan vel godt si at \"det er godt det bare er jul \u00e9n gang i \u00e5ret\", for S\u00c5 mye som jeg har spist i l\u00f8pet av de siste dagene, kan umulig v\u00e6re bra i lengden..? Neida, det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 kose seg, og det har jeg tenkt \u00e5 gj\u00f8re ogs\u00e5 i tiden fremover ;-)\n\n  \nJeg vil samtidig f\u00e5 takke alle som har tittet innom meg i \u00e5ret som har g\u00e5tt,\u00a0  \nh\u00e5per dere har kunnet finne noe som inspirerer p\u00e5 veien\\! : )\u00a0\n\n  \n\u00a0\u2665\u00a0\u00a0\u00a0 \u2665\u00a0\u00a0\u00a0 \u2665\n\n  \nEn ekstra takk til dere som ogs\u00e5 har v\u00e6rt med og vist frem flotte ting dere har laget i Retrostoff utfordringen, som jeg startet i januar 2013\\! Til dere som har lyst til \u00e5 se hva andre har laget av deres helt egne retrostoff favoritter, s\u00e5 finner du link med oversikt over deltagerene i h\u00f8yre sidebar. Masse fin inspirasjon\\!\u00a0\n\n  \nRiktig godt nytt \u00e5r\\! Jeg h\u00e5per vi ses ogs\u00e5 i dette nye \u00e5ret\\! \n\n\u00a0 \n\n\n  \n#### 12 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Camille Milk og co01 januar, 2014\n    \n    S\u00e5 fin den er Marthe :-)\n    \n    1.  \n        \n        Arvingen.com04 januar, 2014\n        \n        Dejligt at h\u00f8re, at du kan lide tasken, Camille\\! Den var rigtig sjov at sy, synes jeg. Er allerede i gang med nummer 2. M\u00e5ske bliver det ogs\u00e5 flere.. Det ligner ikke ellers mig at gide at lave flere af samme ting ;-) Men lige denne var b\u00e5de sjov at lave, og en praktisk ting. God kombi ;-)  \n          \n        Knus fra Marthe\n        \n        Slett\n\n2.  \n    \n    Anna Svenning01 januar, 2014\n    \n    Ogs\u00e5 rigtg godt nyt\u00e5r til dig, Marthe. Tak fordi du udfordrede os engang tilbage i januar 2013:-) Jeg mangler stadig december m\u00e5ned, men s\u00e5 er jeg ogs\u00e5 i hus;-) Det er den slags udfordringer, som er med til at skabe sammenhold i blogland.  \n      \n    Kh  \n    Anna\n    \n    1.  \n        \n        Arvingen.com04 januar, 2014\n        \n        K\u00e6re Anna  \n        Tusinde tak for din s\u00f8de hilsen. Det har v\u00e6ret s\u00e5 sp\u00e6ndende og fint at se, alt det fine du har lavet i Retrostof-udfordringen, igennem det sidste \u00e5r. Du er ikke den eneste (kremt, kremt) der ligger \"bagud\" med at f\u00e5 syet noget hver m\u00e5ned, det gj\u00e6lder ogs\u00e5 undertegnede ;-) Meningen var jo at det skulle v\u00e6re af lyst. og hvis man nu havde tid : )  \n          \n        Jeg er (som du m\u00e5ske l\u00e6gger m\u00e6rke til, ikke s\u00e5 aktiv herinde pt. Jeg har ikke rigtig haft den store lyst, tid og overskud, men forh\u00e5bentligvis vender lysten (og blog-overskuddet) tilbage i l\u00f8bet af det nye \u00e5r..? Jeg blev virkelig glad for din besvarelse inde hos dig for nogen tid siden, og vil da lade bloggen leve ogs\u00e5 i tiden fremover, til trods for at jeg ikke selv er s\u00e5 aktiv som jeg nu har v\u00e6re tidligere. Jeg nyder stadigv\u00e6k at kigge forbi dig, det vil jeg du skal vide : )  \n          \n        H\u00e5ber I har kommet godt ind i det nye \u00e5r.  \n          \n        Knus fra Marthe\n        \n3.  \n    \n    Christina Lyngaa01 januar, 2014\n    \n    Hvor er den fin... wow\\! ;)  \n      \n    Kh  \n    Christina\n    \n    1.  \n        \n        Arvingen.com04 januar, 2014\n        \n        Dejligt at vide, at du synes om tasken\\! : ) Dine ord varmer \u2665  \n          \n        Rigtig god weekend\\!  \n          \n        Knus fra Marthe\n        \n4.  \n    \n    SiriR15 januar, 2014\n    \n    For en kul veske\\! Og s\u00e5 fin og inspirerende blogg. Har lagt meg til som f\u00f8lger og kommer gjerne forbi igjen:)\n    \n    1.  \n        \n        Arvingen.com20 januar, 2014\n        \n        Tusen takk for gode ord, Siri\\! Er midt i flytting n\u00e5, s\u00e5 bloggen er litt nedprioritert i disse dager.. Veldig koselig at du titter med, jeg kommer sterkere tilbake etter hvert ;-)  \n          \n        Ha en fin uke videre\\!  \n          \n        Klem Marthe\n        \n        Slett\n\n5.  \n    SvarSlett\n\n6.  \n    \n    Anonym17 juni, 2014\n    \n    On the chance a plant resides somewhat close to a human population, the concentration of gases may constitute a health hazard, aside  \n    from being a source of offensively odiferous gases.  \n      \n    Remember, not all grit is just dirt; it can include many different elements  \n    and materials that can't be removed through the pooling process.  \n    According to the next decade there is a double-digit growth,  \n    increasing by 15% each year, only 5 years, 1.  \n      \n7.  \n    \n    Nina John06 september, 2014\n    \n    35-\u00e5rig mor til Prinsen (7) og Prinsessen (3), kj\u00e6reste med Mannen. Jeg elsker fine barnekl\u00e6r, har tidligere jobbet med dette i Danmark, samler p\u00e5 vakre retro stoffer, og liker \u00e5 sy og v\u00e6re kreativ n\u00e5r ryggen tillater det. Jeg m\u00f8ter p\u00e5 s\u00e5 mye inspirasjon rundt omkring, og h\u00e5per mange vil finne veien innom meg her, og f\u00e5 litt inspirasjon tilbake. Her p\u00e5 bloggen skriver jeg om de positive tingene i hverdagen, hendelser og ting som gj\u00f8r meg glad. Jeg har en liten stoffbutikk her p\u00e5 siden, hvor jeg deler ut av min, med tiden, voksende stoffsamling. Ikke hold deg tilbake med \u00e5 kontakte meg, skulle du komme over noe du kan bruke, eller hvis du har noe p\u00e5 hjertet\\! Jeg blir s\u00e5 glad om du f\u00e5r lyst til \u00e5 legge igjen et spor her hos meg :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6c78a27-c656-4580-a508-23d45aa6458b"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hekta-pa-Hurtigruten-308654b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:13Z", "text": "  - \n\n# Hekta p\u00e5 Hurtigruten\n\nTV-suksessen \u00abHurtigruten minutt for minutt\u00bb har trollbundet nordmenn over hele landet.\n\nAstrid Hexeberg\n\nOppdatert: 19.jun.2011 20:27\n\nPublisert: 19.jun.2011 20:25\n\n**OSLO:** NRKs Hurtigrute-sending er popul\u00e6r blant folk, ikke bare langs kysten der folk kj\u00f8rer sm\u00e5b\u00e5ter og veiver med flagg for \u00e5 komme p\u00e5 TV. Ogs\u00e5 fra sofaene f\u00f8lger mange den spesielle sendingen.\n\nDe siste tallene som er registrert viser at 1,3 millioner var innom sendingen mellom klokken 19.45 torsdag og 03.00 fredag, hvorav 255 000 fulgte sendingen i snitt frem til midnatt\n\nTil sammenligning har NRK2 vanligvis 60 000 seere i samme tidsperiode. Analysesjef i NRK, Kristian Tolonen, er mer enn overrasket.\n\n\u2014 Mye tyder p\u00e5 at dette blir mye st\u00f8rre enn det vi hadde trodd. De tallene vi s\u00e5 p\u00e5 torsdag ga oss bakoversveis, sier han til Aftenposten.\n\nNye tall fra direktesendingen kommer ikke f\u00f8r mandag formiddag, og da sitter Tolonen og kollegene parat.\n\n## Gleder seg til nye tall\n\n\u2014 Vi har ryddet m\u00f8teboka og har alle mann p\u00e5 dekk for \u00e5 analysere tallene n\u00e5r de kommer inn. Vi sitter med samme f\u00f8lelse som da vi ventet p\u00e5 OL-tallene: \"Hvor stort blir dette?\"\n\nHan venter stor p\u00e5gang fra pressen, lik den de hadde fredag.\n\n\u2014 Fredag ringte mobilen og mailene tikket inn som under ski-VM. Det er stor interesse for tallene fra sendingen.\n\nNrk har hatt stor suksess med sin Hurtigruten-sending. Her er det Stokk\u00f8ya som tar i mot Hurtigrute-skipet MS Nordnorge.\n\n## Hurtigruten p\u00e5 sosiale medier\n\nSendingens popularitet merkes ogs\u00e5 p\u00e5 de sosiale mediene Twitter og Facebook.\n\nIf\u00f8lge en analytiker i NRK, ble det hvert 6. sekund l\u00f8rdag kveld lagt ut en norsk tweet om Hurtigruten.\n\nEn bruker skriver: \u00abHar ikke t\u00f8ddel av behov for \u00e5 problematisere, nyansere eller ironisere over \\#hurtigruta p\u00e5 NRK2. Synes dette bare er fint, r\u00f8rende og ekte.\u00bb\n\nOg hotellkongen Petter Stordalen skriver: \u00abIkke helt habil, men \u00e5 se Hurtigruta p\u00e5 NRK n\u00e5 er fantastisk, og hvilken reklame for hele Norge. Vakkert Vakkert.\u00bb\n\nAlle er derimot ikke like forn\u00f8yde, som Erland Fjell, som hadde gledet seg veldig til Hurtigrute-sendingen.\n\n\u2014 Dette er noe helt annet enn Bergensbanen. En helt annerledes sending full av skr\u00e5l og gn\u00e5l og helt uten den roen som preget den sendingen. Skikkelig skuffende, skriver han i en mail til Aftenposten.\n\n## Utenlandsk interesse\n\nOgs\u00e5 utenlandske medier har f\u00e5tt ferten av NRK2s Hurtigrute-stunt.\n\n\u2014 Sendingen er arvtakeren etter en annen, nesten latterlig, id\u00e9 som ble en stor suksess i 2008, skriver The Korea Herald p\u00e5 nett.\n\n\u2014 Da jernbanestrekningen mellom Bergen og Oslo fylte 100 \u00e5r, bestemte NRK seg for \u00e5 filme hele turen direkte. Den gang var det 7.5 timer, denne gangen er det 134. Reisende ved Samgakji Station i Seoul kan f\u00f8lge direkte-sendingen og se norsk natur p\u00e5 en TV-skjerm der.\n\n\u2014 Kanskje dette er et fenomen som kan dukke opp i utenlandske kanaler, sier Tolonen.\n\n## Flagg og fyrverkeri\n\nP\u00e5 sin ferd langs kysten har MS Nordnorge f\u00e5tt mye oppmerksomhet, og da den la til i Molde, ble den m\u00f8tt av en armada av f\u00f8lgeb\u00e5ter, roser og musikk, skriver adressa.no.\n\nI Kristiansund kom b\u00e5ten frem midt p\u00e5 natten, men det hindret ikke nordm\u00f8ringene i \u00e5 stille med b\u00e5de korps og fyrverkeri.\n\n\u2014 Det er helt fantastisk hvordan folk engasjerer seg, sier NRK-journalist Ragnhild Fj\u00f8rtoft til adressa.no, som nettopp hadde lagt seg da hun ble vekket av virvaret p\u00e5 havnen i Kristiansund.\n\nI Trondheim var oppm\u00f8tet mer beskjedent da Hurtigruten ankom i morgentimene l\u00f8rdag. Men da det n\u00e6rmet seg avgang klokken 12, dukket trondheimerne opp med flagg og lyst til \u00e5 komme p\u00e5 TV, skriver adressa.no.\n\nS\u00f8ndag formiddag la b\u00e5ten til ved kai i Bod\u00f8. Hurtigruten skal etter planen n\u00e5 endestasjonen Kirkenes onsdag 22. juni klokken 8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b641e3c6-cd67-40b5-92af-851533a8bb91"}
+{"url": "http://www.viagogo.com/no/Konsertbilletter/Alternativ-Rock-Indie/Bombay-Bicycle-Club-Billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:50Z", "text": "# Bombay Bicycle Club-billetter\n\nFinn **Bombay Bicycle Club billettene** du leter etter p\u00e5 viagogo, verdens st\u00f8rste billettmarked. Velg et arrangement for \u00e5 se billettutvalget som er tilgjengelig, eller se Bombay Bicycle Club turnedatoer for \u00e5 finne et kommende arrangement i n\u00e6rheten. Du kan ogs\u00e5 selge ekstrabillettene Bombay Bicycle Club Konsertbilletter p\u00e5 viagogo, og legge ut billettene er gratis. Alle Bombay Bicycle Club billetter dekkes av viagogo billettgarantien\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75c97809-e8a6-43bb-81d5-d2718d00991d"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/tynnparkett-eik-castle-1stav-7mm-p2000782", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:21Z", "text": "# Tynnparkett Eik Castle 1stav 7mm\n\n   459,- pr. m2  \n\n(1 496,34 pr. pak)\n\nEt lekkert parkettgulv med et tydelig og unikt utseende. 1 pakke inneholder 3,26 m2.\n\n#### Produktinformasjon\n\nEik Castle 1-stav er et vakkert gulv i sortpigmentert, mattlakkert eik. Gulvet inneholder sm\u00e5 fargevariasjoner, mindre kvister og har b\u00f8rstet og mikrofasede kanter. Eik Castle er lett \u00e5 legge, holdbart og enkelt \u00e5 vedlikeholde. Gulvet kan ikke slipes.\n\n**Habitat Collection**  \nEik\u00a0Castle inng\u00e5r i den hippe og glamor\u00f8se Habitat-kolleksjonen. I Habitat-kolleksjonen inng\u00e5r fem i\u00f8yefallende eike- og valn\u00f8ttsgulv, fremstillt av store 1-stavsbord. Overflaten p\u00e5 gulvet i Habitat-kolleksjonen er behandlet p\u00e5 flere m\u00e5ter; de er mattlakkerte, innfargede eller mikrofasade, r\u00f8kte og b\u00f8rstet for \u00e5 skape et tydelig og unikt utseende. Eik Castle er et finergulv som er produsert med K\u00e4hrs patenterte teknikk med tre sjikt, finerbunn, HDF-stamme og overflatesjikt av edeltre, spesiellt utviklet for boliger.\n\n  - Antall sjikt: 3\n  - Bordtykkelse: 7 mm\n  - Toppsjikt: 0.6 mm\n  - Kjernemateriale: HDF\n  - L\u00e5sesystem: Woodloc\u00ae\n  - Legging: Skal legges flytende p\u00e5 plant, fast underlag som betong, sponplate eller tre. Kan ogs\u00e5 limes ned.\n  - Sliping: **Kan ikke slipes**\n  - Slitasjegaranti: 12 \u00e5r\n\nEik Castle 1-stav er et vakkert gulv i sortpigmentert, mattlakkert eik. Gulvet inneholder sm\u00e5 fargevariasjoner, mindre kvister og har b\u00f8rstet og mikrofasede kanter. Eik Castle er lett \u00e5 legge, holdbart og enkelt \u00e5 vedlikeholde. Gulvet kan ikke slipes.\n\n**Habitat Collection**  \nEik\u00a0Castle inng\u00e5r i den hippe og glamor\u00f8se Habitat-kolleksjonen. I Habitat-kolleksjonen inng\u00e5r fem i\u00f8yefallende eike- og valn\u00f8ttsgulv, fremstillt av store 1-stavsbord. Overflaten p\u00e5 gulvet i Habitat-kolleksjonen er behandlet p\u00e5 flere m\u00e5ter; de er mattlakkerte, innfargede eller mikrofasade, r\u00f8kte og b\u00f8rstet for \u00e5 skape et tydelig og unikt utseende. Eik Castle er et finergulv som er produsert med K\u00e4hrs patenterte teknikk med tre sjikt, finerbunn, HDF-stamme og overflatesjikt av edeltre, spesiellt utviklet for boliger.\n\n  - Antall sjikt: 3\n  - Bordtykkelse: 7 mm\n  - Toppsjikt: 0.6 mm\n  - Kjernemateriale: HDF\n  - L\u00e5sesystem: Woodloc\u00ae\n  - Legging: Skal legges flytende p\u00e5 plant, fast underlag som betong, sponplate eller tre. Kan ogs\u00e5 limes ned.\n  - Sliping: **Kan ikke slipes**\n  - Slitasjegaranti: 12 \u00e5r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93dc2c8b-e631-452b-a9b7-63a5edf5b221"}
+{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-40271no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:57Z", "text": "<p>Hvis du har installert RegClean Pro p\u00e5 systemet ditt, som er et potensielt u\u00f8nsket program, har du sannsynligvis Systweak Support Dock p\u00e5 PC-en ogs\u00e5. Det inkluderer ulike verkt\u00f8y som skal hjelpe deg med \u00e5 reparere feil, finne igjen tapte filer og til og med optimalisere datamaskinen. Systweak Support Dock virker som et sv\u00e6rt nyttig program, men enkelte databrukere hevder likevel at det er noks\u00e5 mistenkelig. Du trenger selvsagt ikke \u00e5 fjerne det hvis du liker det \u2013 men du b\u00f8r vurdere \u00e5 skaffe deg et mer p\u00e5litelig verkt\u00f8y.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "171a816d-bf64-4a3b-84b9-64a7d9bc540c"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/NB/forskrift/1991-10-22-688", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:54Z", "text": "-----\n\nRana kommunestyre har 22. oktober 1991 i henhold til lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk med videre \u00a7 4-4 vedtatt forskrift om skjenketid for \u00f8l, vin og brennevin.\u00a0\n\nSkjenketidene fastsettes slik:\n\n|    |                                                        |\n| -- | ------------------------------------------------------ |\n| a) | Alminnelig skjenketid for \u00f8l og vin: kl. 13.00 - 00.30 |\n\n|    |                                                        |\n| -- | ------------------------------------------------------ |\n| b) | Alminnelig skjenketid for brennevin: kl. 13.00 - 24.00 |\n\nFra alminnelig skjenketid gj\u00f8res f\u00f8lgende unntak fra skjenketidens sluttidspunkt:\n\n|    |                               |\n| -- | ----------------------------- |\n| a) | Sluttede selskaper: kl. 02.30 |\n\n|    |                                             |\n| -- | ------------------------------------------- |\n| b) | Pub-virksomhet med bevilling for \u00f8l og vin: |\n\nnatt til l\u00f8rdag og natt til s\u00f8ndag  kl. 02.30\u2003\u2003\u2003\n\n|    |                                         |\n| -- | --------------------------------------- |\n| c) | Restauranter/nattklubber med \u00f8l, vin og |\n\nbrennevinsbevilling:\n\nnatt til l\u00f8rdag og natt til s\u00f8ndag  kl. 02.30\u2003\u2003\u2003\n\nnatt til \u00f8vrige ukedager  kl. 01.30\u2003\u2003\u2003\n\n|    |                                   |\n| -- | --------------------------------- |\n| d) | Restauranter/diskoteker med \u00f8l og |\n\nvinbevilling:\n\nnatt til l\u00f8rdag og natt til s\u00f8ndag  kl. 02.30\u2003\u2003\u2003\u00a0\n\nFra alminnelig skjenketid gj\u00f8res f\u00f8lgende unntak fra skjenketidens begynnertidspunkt:\u00a0\n\n|    |                                      |\n| -- | ------------------------------------ |\n| e) | Hotellenes spise- og selskapslokaler |\n\n(p.t. Holmen og Meyerg\u00e5rden)\n\n\u00f8l og vin alle dager  fra kl. 10.00\u2003\u2003\u2003\n\nForskriften trer i kraft straks.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a95b8f06-bcd0-4437-84c0-e89773c7dd90"}
+{"url": "http://tylden.no/nyheter/rotlaus-med-debutalbumet-og-34-bygderampog-34/117", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:55Z", "text": "# Rotlaus med debutalbumet \"Bygderamp\"\n\nTylden-nytt 18.03.16\n\n\n\nAlbumet kommer ut 18 mars 2016\n\n#### BYGDERAMP  \nAlbumtittelen henspeiler ikke s\u00e5 rent lite p\u00e5 artisten selv, bygderamp fra \u00d8rsta p\u00e5 Sunnm\u00f8re, hvilel\u00f8st\u00a0rundt i en turn\u00e8-buss, stadig mot nye m\u00e5l.  \nFolkrockbandet Rotlaus best\u00e5r av 5 glade gutter, alle med ulik bakgrunn, men alle med en felles\u00a0interesse; - ut \u00e5 lage fest og moro\\!  \nP\u00e5 den korte tida Rotlaus har v\u00e6rt aktive har de allerede blitt et ettertraktet band grunnet sine fengende\u00a0rytmer og sl\u00e5ende tekster.  \nDet er ikke uten grunn det jordn\u00e6re bandet stadig har en voksende fan-skarefra hele landet.  \nRotlaus fremf\u00f8rer festmusikk du kommer i hum\u00f8r av til tekster du kan synge med p\u00e5.  \nBluegrass, country, folk og rock; - sjangermessig er Rotlaus en krysning mellom flere genre og kan egne seg vel s\u00e5 godt i godstolen som bak rattet eller p\u00e5 festlige arenaer.\n\n#### \u00abBygderamp\u00bb er debut- albumet til Rotlaus. Singelen \u00abKvilelaus\u00bb fra albumet, lansert i desember i fjor, skapte fort allsang rundt i hele landet.\n\n#### Med trommer og trekkspill, fele og gitarer greier Rotlaus \u00e5 kombinere det moderne med det\u00a0tradisjonelle. Dyktige musikere og en tekstforfatter med mye p\u00e5 hjertet er definitivt ikke en dum  \nkombinasjon n\u00e5r det gjelder \u00e5 treffe folk med musikken.  \nTekstene handler om hverdag og om fest, tanker om fortid, og selvf\u00f8lgelig om kj\u00e6rlighet og svik.  \nMange av tekstene er tanker jeg sitter med\u00bb, sier Bj\u00f8rn Marius, \u00abdet \u00e5 lage musikk om fiktive hendelser er ikke min greie.  \nDet skal v\u00e6re ekte og det m\u00e5 v\u00e6re selvopplevd skal jeg greie \u00e5 st\u00e5 inne for det jeg skriver om.\u00bb\n\n#### Ikke bare festmusikk alts\u00e5, ogs\u00e5 hverdagsmusikk?  \n\u00abDet er vel p\u00e5 mange m\u00e5ter eit resultat av ferden dit eg er komen no, oppturer og nedturer\u00bb\u00a0og Bj\u00f8rn Marius har tross sin unge alder, masse \u00e5 se tilbake p\u00e5 i sin karriere.  \nAlt som 18 \u00e5ring begynte livet p\u00e5 landeveien. Han satt seg i bilen, reiste til hovedstaden, pr\u00f8vespilte og opptr\u00e5dte med band rundt i hele landet.\n\n#### I 2008 var han fast medlem av det anerkjente country-bandet 'Vassendgutane'.  \n\u00abVassendgutane har v\u00e6rt et viktig fundament for meg og det er ogs\u00e5 her eg har l\u00e6rt at ingenting kjem\u00a0av seg sj\u00f8lv. Ein m\u00e5 jobbe for \u00e5 oppn\u00e5 resultat.\u00bb  \n\u2026og det mener vi ogs\u00e5\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9afcf2a1-1da8-4aa7-bd85-ae1169e1e62c"}
+{"url": "https://snl.no/Lake_Eyre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:44Z", "text": "# Lake Eyre\n\n    leik \u02c8e\u0259\n\nLake Eyre, saltsj\u00f8 i Australia, nord\u00f8st i South Australia, 16 m under havets niv\u00e5; 8500\u201313 000 km\u00b2, nesten delt i to sj\u00f8er. Innsj\u00f8en har v\u00e6rt fylt med vann kun tre ganger siden europeerne kom til omr\u00e5det i 1840-\u00e5rene; siste gang fylt med vann i 1989. Oppkalt etter den britiske oppdagelsesreisende E. J. Eyre (1815\u20131901).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87bb55bd-2451-4f97-b2f5-3c6049712d98"}
+{"url": "http://mittkreativegen.blogspot.com/2014/12/neste-lat-dde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:10Z", "text": "\n\nav Fotograf Beate Willumsen\n\n    \n\n## onsdag 17. desember 2014\n\n### | NESTE L\u00c5T - DDE |\n\n**En annerledes f\u00f8rjulskonsert\\!**\n\nS\u00f8ndag for 1 1/2 uke siden var det premiere p\u00e5 programmet \"Neste l\u00e5t\". Det er 5 program i serien og aller f\u00f8rst ut var DDE. Spennende konsept hvor publikum bestemmer hvilke l\u00e5ter artistene skal spille. Dette er en annerledes og n\u00e6r konsertopplevelse hvor artistene viser en litt annen side av seg selv.\u00a0\n\n  \nHar du ikke f\u00e5tt med deg \"Neste l\u00e5t\"? Da vil jeg anbefale deg \u00e5 skru p\u00e5 TV2 p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\n  \nDet er\u00a0doGTV\u00a0som har hatt ansvaret for produksjonen og jeg f\u00f8ler meg heldig som fikk lov til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 denne flotte gjengen som stillbildefotograf.\n\n  \nHer er en smakebit fra det aller f\u00f8rste \"Neste l\u00e5t\" programmet med DDE.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\nBeate Willumsen  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beb6dc34-9dfe-43b2-8cd8-0d39be7a4631"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Pisk-og-handjern-selger-som-aldri-for-437115b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:27Z", "text": "  - \n    \n     Disse produktene er bestselgerne for \u00f8yeblikket p\u00e5 Lyst & Lek i Sandnes.  FOTO: Lyst & Lek \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55d608e8-37f0-47eb-8639-ca9ed41b371b"}
+{"url": "http://www.ladehammerfestivalen.no/veibeskrivelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:34Z", "text": "## Veibeskrivelse\n\nFestivalomr\u00e5det ligger p\u00e5 toppen av Ladehammeren, ogs\u00e5 kjent som V\u00e5tt\u00e5haugen. Omr\u00e5det er skjermet av tykk skog, for \u00e5 komme seg opp m\u00e5 en g\u00e5 opp en grusvei gjennom skogen fra Ladehammerveien (ved krysset til Sleipnes vei). Veien opp vil v\u00e6re godt opplyst p\u00e5 kveldstid. Og for deg som ikke er lokalkjent: ikke fortvil\\! Inngangen er godt synlig fra Ladehammerveien. *(teksten fortsetter under kartet)*\n\n**Til fots**  \nLadehammeren er i grei gangavstand fra sentrum, ca 30 minutters gange fra Solsiden. Du f\u00f8lger da Strandveien forbi Svartlamoen og kaia, f\u00f8r du g\u00e5r Ladehammerveien opp bakken forbi Ladejarlen VGS. Inngangen vil v\u00e6re godt synlig etter bakketoppen.\n\nKommer du fra andre veien er det bare \u00e5 svinge ned mot Korsvika ved Lade g\u00e5rd, og s\u00e5 ta til venstre og f\u00f8lge Ladehammerveien til du ser inngangen.\n\n**Kollektivtrafikk**  \nVi oppfordrer gjester til \u00e5 reise kollektivt\\! Buss 3 mellom sentrum og Lade stopper p\u00e5 busstoppen \"Ladehammeren\", som er kun noen titalls meter unna inngangen til Ladehammerfestivalen.\n\n**Sykkelparkering**  \nLitt oppe i vegen til festivalomr\u00e5det nede ved vegen er det sykkelparkering. Her kan du l\u00e5se fast sykkelen din mens du hygger deg p\u00e5 festival.\n\n**Parkering**  \nDet finnes parkeringsmuligheter ved Ladejarlen VGS og Lade skole. Om det skulle bli fullt, er det ogs\u00e5 parkeringsplasser ved Korsvika, men det er litt lenger unna. (parkeringsplassene er merket p\u00e5 kartet over) Gjester med bil m\u00e5 se seg n\u00f8dt til \u00e5 ta bena fatt de siste par hundre meterne, vi gj\u00f8r derfor oppmerksom p\u00e5 at det til tider kan v\u00e6re mye trafikk over toppen av Ladehammerveien. Det m\u00e5 IKKE parkeres langs Ladehammerveien, da dette hindrer trafikken.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "580d69b8-cc1c-40e6-995a-41b07ee062d2"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/549840-Skog%2C+fiske+og+friluft..html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:32Z", "text": "# Skog, fiske og friluft.\n\nhvor mange her er det som er skikeklig glad i det? =)  \nHvor mange her (for min del helst jenter) er det som virkelig kan tenke se gen frilufts fyr? =)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) fr. 9 sep. 2011 23:31  \n\njeg er faktisk skikkelig glad i det:) Om jeg f\u00e5r en slik type er jeg glatt med hver helg\\! Synes det er pes alene desverre...men m\u00e5tte jo blitt han bestefar hehe\n\nJeg er veldig glad i \u00e5 v\u00e6re ute og han jeg ender opp med m\u00e5 v\u00e6re det samme :)  \nMed andre ord, et klart JA til skog, fiske og friluft\\!  \n  \nJeg sl\u00f8yde faktisk over 60 fisk i sommer... DET hadde du ikke trodd det\\!\n\nutrolig nok er 90% av jentene her inne som jeg sjekker ut profilen til glad i det....booooring\\!\n\nSkjult ID med pseudonym tutta40 l\u00f8. 10 sep. 2011 00:30  \n\nJeg er IKKE glad i det - men han kan gjerne dra s\u00e5 mye han vil i skogen eller p\u00e5 fjellet, bare ikke hver helg kanskje? P\u00e5 sj\u00f8en en sommerdag derimot... Friluft er oppskrytt\\!\n\nEr alle forskjellige =)  \n  \nMen, er veldig behagelig og komme ut i skogen.. stillheten =D\n\nJeg har en 50 kilos rottweiler som er full av energi, s\u00e5 det blir endel lengre turer, og gjerne i skog og fjell.  \nB\u00e5de han og jeg nyter det :o)\n\nSkjult ID med pseudonym D\u00e5re l\u00f8. 10 sep. 2011 13:07  \nJa til friluft - nei til 50 kilo hund\n\n (kvinne 56 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 10 sep. 2011 14:52  Privat melding \n\nEr veldig glad i det jeg ogs\u00e5 som Irene, er oppvokst s\u00e5 og si i villmarken, min kj\u00e6re far l\u00e6rte meg det meste om naturen og jeg har fortsatt rekorden p\u00e5 \u00e5 ha f\u00e5tt den st\u00f8rste fisken p\u00e5 Mylla, den var big alts\u00e5 og jeg var ikke stor, men veldig stolt:)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) l\u00f8. 10 sep. 2011 15:49  \n\njeg bare VET jeg har hatt st\u00f8rre fisk p\u00e5 kroken en deg Zara;) Enig, finnes ikke noe bedre enn \u00e5 v\u00e6re langt fra folk og ha telt, primus og kanskje en kano ... og en sterk mann til \u00e5 b\u00e6re 70 %:))\n\n (mann 44 \u00e5r fra Hordaland)  l\u00f8. 10 sep. 2011 15:53  Privat melding \n\nirene  \n  \nOm du ikke har med deg et mannfolk p\u00e5 turen, s\u00e5 f\u00e5r du ikke med deg mer enn 30% av det du egentlig skulle ha med? ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) l\u00f8. 10 sep. 2011 15:57  \n\nHelt korrekt, henviser herved til innlegg nr 2 i denne tr\u00e5den:)\n\nSkjult ID med pseudonym Zara51 l\u00f8. 10 sep. 2011 16:01  \n\nhehe er du s\u00e5 sikker p\u00e5 det irene;)\n\n (mann 46 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 10 sep. 2011 16:05  Privat melding \nNoe sier meg at vi snart kan se johns87 og belle7 h\u00e5nd i h\u00e5nd i Romeriks\u00e5sen eller B\u00e6rumsmarka. Noen som vil vedde imot? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) l\u00f8. 10 sep. 2011 16:07  \n\nOh yes Zara:) Jeg hadde gangsperr i dagesvis etterp\u00e5 hehe..40 kg nesten\n\nSkjult ID med pseudonym arneand l\u00f8. 10 sep. 2011 16:39  \n\n@Dirigent71 l\u00f8r 10 sep 16:05  \n\\*melder pass p\u00e5 det veddem\u00e5let\\* ;p\n\njeg melder ogs\u00e5 pass p\u00e5 det veddem\u00e5let :P da vi kjenner hverandre fra f\u00f8r, og det har ikke skjedd enn\u00e5 :P\n\nSkjult ID med pseudonym Frk.P l\u00f8. 10 sep. 2011 20:53  \n\n\"Enn\u00e5\" :)  \n  \nDet er med andre ord ikke johns86 det skal st\u00e5 p\u00e5. Jeg vedder heller ikke imot :)\n\nEr det noen som har klart \u00e5 v\u00e6re no ute i naturen i helga da? =)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d68a822-aed9-44fc-b490-40a4350e2046"}
+{"url": "http://sagasverden.sprayblogg.no/1253140995_plantefarging.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:16Z", "text": "## Plantefarging.\n\n  - 17.09.2009 kl.00:43 i Lofoten vikinglag\nDe siste dagene har jeg plantefarget ullstoff.  \n  \n  \nFra hvitt med alun som forbehandling til....  \n  \n  \nknallgult med r\u0159sslyng noen timer senere. Etterhvert skal det viderebehandles med indigo for \u013a f\u013a en gr\u0159nn farge.  \n  \n  \n  \n  \nJeg skyller stoffet i sj\u0159en for \u013a f\u013a vekk mestparten av lyngen.  \n  \n  \n  \n  \n  \nKjekt med store s\u0159nner som kan hjelpe til, men alle som har ten\u013aringer vet at det ikke alltid like popul\u0107rt \u013a bli fotografert fra forsiden\\! :-D\n\n  - 17.09.2009 kl.00:43 i Lofoten vikinglag\n### 4 kommentarer\n\n\n\n#### muffin\n\n20.09.2009 kl.12:36\n\n\u0139h dette ser s\u013a artig ut, jeg er helt med\\! Tenk at det blir gult\\! Forst\u013ar iallfall at det blir gr\u0159nt n\u013ar man tilsetter indigo. Lurer p\u013a hva stoffet skal bli til?\n\n\n\n#### ajende\n\n30.09.2009 kl.09:58\n\nS\u013a morsomt det s\u013a ut. Og for en natur du har rundt deg. Herlig.\n\n\n\n#### Knittingbird\n\n30.09.2009 kl.18:39\n\nHerlige bilder fra kyst-Nord-Norge:-) Og for en deilig gulfarge, nesten synd \u013a lage gr\u0159nt av den... Du ser frisk og flott ut, h\u013aper du har det riktig godt\\! Klem fra en gammel bloggkjenning med nytt nick;-)\n\n\n#### Ida Dihle\n\n05.11.2009 kl.16:10\n\nHei saga, jeg er for tiden veldig inntresert i \u013a l\u0107re om plantefarging. Jeg g\u013ar p\u013a nordland kunst- og filmfagskole og har n\u013a et 2 ukers kurs om \u0159ko og relasjonell kunst, med Eva Bakkeslett. Og i den sammenheng tenkte jeg \u013a l\u0107re hvordan man farger stoff p\u013a gammlem\u013aten:) Jeg synes det du gj\u0159r s\u013a kjempe spennende ut. Jeg vet at dette er en ganske d\u013arlig tid p\u013a \u013aret for slik farging, men kanskje du har noen tips til meg? det hadde v\u0107rt kjempefint om vi kunne ta en prat:) S\u013a hvis du har tid kan du kontakte meg via mail : ida\\email@example.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b10aa943-2e13-439c-b3a6-e22d685559e7"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Naboer-klager-pa-gospel-stoy-29788b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:31Z", "text": "Oppdatert: 06.jul.2002 14:46\n\nPublisert: 06.jul.2002 14:34\n\nFredag kveld fikk politiet 25 klager p\u00e5 st\u00f8y fra musikken p\u00e5 Skj\u00e6rg\u00e5rdsgospel i Tvedestrand, men ingen fra Quart-festivalen i Kristiansand, skriver F\u00e6drelandsvennen.Det var p\u00e5fallende mange klager p\u00e5 denne kristne gospelfestivalen fredag kveld og natt til l\u00f8rdag. Det er ogs\u00e5 p\u00e5fallende sett i forhold til at vi i realiteten ikke har hatt klager p\u00e5 st\u00f8y fra \u00e5rets Quart-festival, sier operasjonsleder B\u00f8rge Steinsland ved Agder politidistrikt i Kristiansand.\n\nSkj\u00e6rg\u00e5rdsgospelet har g\u00e5tt av stabelen i Tvedestrand samtidig med Quart-festivalen. Og en gospelfestival skiller seg ikke teknisk mye fra en hvilken som helst rockefestival n\u00e5r det kommer til volum og rytmer.\n\nPolitiet gj\u00f8r ikke noe med klagene, annet enn \u00e5 registrere dem og melde fra til festivalledelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37c9766e-4019-4a75-8ac2-846c163ff0e4"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2012/06/pekingsuppe-og-gary-o-kane.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:42Z", "text": "\n\n## onsdag\n\n### Pekingsuppe og Gary O. Kane\n\n\n\n  \n**Noen ganger kan det bare v\u00e6re s\u00e5 lurt** \u00e5 kjappe med seg to porsjoner Pekingsuppe fra Shanghai House og deretter stikke innom ei venninne for en hyggelig lunsj. Og n\u00e5r da vedkommende kan tipse om bra musikk, s\u00e5 er liksom dagen fullkommen.\u00a0\n\n  \nAnbefaler alle lesere om \u00e5 h\u00f8re Gary O.Kanes l\u00e5t T*he Road Back To You*. Mannen som starta som trommis, men ettersom det kan v\u00e6re ganske s\u00e5 tuklete \u00e5 sitte bak et trommesett og ha hovedvokalen samtidig - s\u00e5 endte han opp med gitaren, istedenfor. I fjor turnerte han i Tyskland for f\u00f8rste gang, og et nytt album, *Forever Dreams*, blei sluppet i februar. Lytt og nyt\\!\u00a0\n\n  \n\n**Flere musikktips? Sjekk linkene under :)**  \nHurra\\! First Aid Kit slipper snart sin andre musikkvideo fra albumet The Lions Roar. Les mer p\u00e5 Klinkekula :)  \nJason Mraz blir beskyldt for \u00e5 v\u00e6re en lettvekter. Men jeg liker den gutteaktige naiviteten i musikken hans, jeg\\! Se og h\u00f8re l\u00e5ta The Freedom Song her\\!  \n***For alle som ser p\u00e5 The Vampire Diares, s\u00e5 er Candice Accola et kjent navn. Men hun driver ogs\u00e5 med musikk, og i en episode s\u00e5 synger hun sj\u00f8l. Og det gj\u00f8r hun riktig s\u00e5 bra. Les mer og h\u00f8r sj\u00f8l her\\! \u00a0***  \n**  \n Lagt inn av Karianne Lotterud   kl. onsdag, juni 06, 2012           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57661448-ab52-4225-918a-1f7230ab3740"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1252784", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:31Z", "text": "    \n\nByggeindustrien\n\nPublisert: 26.10.2015 08:41. Sist endret: 26.10.2015 09:43.\n\nAsker Tek er en del av Kraglund kontorpark, et omr\u00e5de Skanska og Ferd Eiendom sammen har utviklet tidligere. Asker Tek er byggetrinn tre p\u00e5 omr\u00e5det, og vil bli n\u00e6rmeste nabo til oljeserviceselskapet Aibel \u2013 ogs\u00e5 dette et kontorbygg tidligere utviklet av Skanska. N\u00e5r det nye, 19.000m2 store kontorbygget st\u00e5r ferdig, vil det romme ca. 830 nye arbeidsplasser.\n\n**H\u00f8y milj\u00f8profil**  \nBygget, som f\u00e5r energiklasse A, skal milj\u00f8klassifiseres i henhold til BREEAM Very Good, og jordvarme vil benyttes til oppvarming og kj\u00f8ling.\u00a0\n\n\\- Bygget vil bli moderne, med bruk av robuste materialer og fremtidsrettede tekniske l\u00f8sninger. Det legges vekt p\u00e5 h\u00f8y grad av fleksibilitet i bygget for \u00e5 m\u00f8te leietakeres behov, heter det i en \u00a0melding fra Skanska.\n\n\\- \u00c5 f\u00e5 bruke den samlede kompetansen i Skanska til \u00e5 utvikle et nytt kontorbygg for Ferd i Asker er spesielt hyggelig. Aibel-bygget i Hagal\u00f8kkveien, som vi realiserte her i 2012, var blant Skanskas f\u00f8rste BREEAM-sertifiserte prosjekter. N\u00e5 ser vi p\u00e5 nytt frem til \u00e5 overlevere et milj\u00f8bygg med BREEAM-sertifisering, sier Marius Tunstad, regiondirekt\u00f8r for Bygg Oslo fra Skanska.\n\n\\- For Skanska Eiendomsutvikling har det v\u00e6rt spennende \u00e5 f\u00f8lge prosjektet. Vi gjennomf\u00f8rte reguleringen av omr\u00e5det i 2006, og har sammen med Ferd utviklet og gjennomf\u00f8rt de to f\u00f8rste byggetrinnene. I Asker Tek har vi bist\u00e5tt Ferd med leietakerforhandlinger, og vil i gjennomf\u00f8ringsfasen v\u00e6re Ferds prosjektleder, og holde i dialogen med entrepren\u00f8r, leietakere og offentlige myndigheter, sier Lars Holm, prosjektsjef fra Skanska Eiendomsutvikling.\n\n**H\u00f8yteknologisk leietaker p\u00e5 plass**  \nFerd Eiendom er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med at teknologiselskapet Indra Navia blir leietakere i bygget.\n\n\\- \u00c5 lande en viktig kontrakt med leietaker Indra Navia beror p\u00e5 effektive og fleksible samarbeidspartnere. Skanska var en slik viktig samarbeidspartner i prosessen frem til signering, og vi ser med glede p\u00e5 \u00e5 videreutvikle eiendommen i lag, sier prosjektsjef Thorbj\u00f8rn Barrett Sele fra Ferd Eiendom.\n\nKontrakten, som skal l\u00f8ses som en totalentreprise, har en verdi p\u00e5 340 millioner kroner eks. mva., og vil bokf\u00f8res i Skanska Norges ordrereserve for Q4 2015. Arbeidene vil begynne i februar 2016, og bygget skal etter planen st\u00e5 ferdig i desember 2017.\n\nBygget er tegnet av Jostein R\u00f8nsen Arkitekter AS og Interi\u00f8rarkitekt er Anne R. Fl\u00e5te AS.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nBygg, Skanska, Kontrakter\n\n### \\- BetonmastH\u00e6hre skal vokse kraftig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80e8f27c-ceaf-4135-83e5-0ddd9ef370a3"}
+{"url": "http://hovenko.no/blog/2005/06/21/sthans-tur-med-skoger-ungdomslag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:10Z", "text": "# St.Hans tur med Skoger Ungdomslag\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag, den 18.juni, var det nok en gang en St.Hans tur med Skoger Ungomslag til\n\n**Emneord:**\n\n### 5 tilbakemeldinger til n\u00e5 \u2193\n\n  - 1  **Thomas** // 21. juni 2005 kl 23:29\n    \n    Ja jeg skulla da egentlig ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 denna turen, meeen.. Neida\\! V\u00e5kna kl.6 p\u00e5 kvelden og forsov meg fra heile driden  Men men.\n    \n    Bra dere hadde det funny dah  \\*kose\\*\n\n  - 2  **Steffen** // 23. juni 2005 kl 13:15\n    \n    \"Mobilbilder egner seg egentlig ikke for noen ting\" ???\n    \n    Hva ER det du snakker om.. ta en titt p\u00e5 min nyoppsatte fotoblog p\u00e5 http://randomrants.net/photos/ ..\n    \n    Alle bildene som har blitt postet og kommer til \u00e5 bli postet der i tiden fremover er, in fact, bilder tatt med mobilkameraet mitt.\n\n  - 3  **hovenko** // 23. juni 2005 kl 14:20\n    \n    Fordi mobilbilder har lav oppl\u00f8sning, og ihvertfall telefonen min legger p\u00e5 rare farger her og der, for eksempel r\u00f8de pixels p\u00e5 et bilde som ABSOLUTT ikke skal ha noe r\u00f8dt i seg, hehe. Jeg er kravstor, og kun det beste er godt nok, hehe. 5 MPixels kamera er minimumskrav p\u00e5 bilder mener n\u00e5 jeg \n    \n    Men, ja, ganske bra bilder du har hatt \n\n  - 4  **Steffen** // 23. juni 2005 kl 15:49\n    \n    Megapixler har jo p\u00f8kk \u00e5 si opp mot kvalitet p\u00e5 bildebrikka. Megapixler er kun et salgsargument som brukes for overforenkle ting overfor sluttbrukeren.\n    \n    Hvis du er kravstor og kun det beste er godt nok vil jeg tipse deg om Canon's nydelige Mark II, med fullst\u00f8rrelse p\u00e5 minnebrikka. Koster bare s\u00e5nn ca 300 000 med et par gode linser. L\u00f8p og kj\u00f8p\\!\n\n  - 5  **Steffen** // 25. juni 2005 kl 4:28\n    \n    (fullst\u00f8rrelse p\u00e5 bildebrikka mente jeg selvf\u00f8lgelig, slik at man f\u00e5r lik brennvidde som p\u00e5 vanlig film)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a70f466-bb87-49cd-8afd-c3e3c118aed0"}
+{"url": "http://www.tv2.no/underholdning/8834867/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:03Z", "text": "# \u2013 Eks-kj\u00e6resten pr\u00f8vde \u00e5 redde livet til George Michael\n\n\n\nKenny Goss (58) ble bekymret for George Michael og tok seg av ham ukene f\u00f8r han d\u00f8de.\n\n\n P\u00e5l Fredrik Pedersen \n\n02.01.2017\n\nNyheten om George Michaels br\u00e5 d\u00f8d 25. desember sjokkerte en hel verden. Den britiske artisten ble funnet d\u00f8d i sin egen seng i huset i Oxfordshire, bare 53 \u00e5r gammel.\n\n## Sv\u00e6rt bekymret\n\nN\u00e5 skriver The Mirror om eks-kj\u00e6resten Kenny Goss, og hans fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde sin eks-kj\u00e6reste George Michaels liv.\n\nKenny Goss og George Michael var et par i 13 \u00e5r fra 1996 til 2009, men de to forble venner etter bruddet.\n\nEn venn n\u00e6rt de to har fortalt at Kenny Goss fl\u00f8y til England fra Texas for \u00e5 v\u00e6re sammen med George Michael, da han var sv\u00e6rt bekymret for sin eks-kj\u00e6reste.\n\n\n\nDe siste m\u00e5nedene skal ha v\u00e6rt vanskelige for George Michael som isolerte seg mer og mer og var deprimert.\n\nPopstjernen ble sjeldent sett ute i m\u00e5nedene f\u00f8r han d\u00f8de. Han hadde lagt p\u00e5 seg mye vekt, og var nesten ikke igjenkjennbar som det popikonet verden var vant til.\n\n## Forgjeves hjelp\n\nKenny Goss skal ha pr\u00f8vd \u00e5 hjelpe George Michael p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter, men forstod at det var forgjeves, sier en kilde til Mirror.\n\nEtter George Michaels bortgang kom Kenny Goss med f\u00f8lgende uttalelse:\n\n\u2013 Jeg er knust over nyheten om at min kj\u00e6re venn og min store kj\u00e6rlighet har g\u00e5tt bort. Han var en stor del av mitt liv og jeg elsket ham h\u00f8yt. Han var en veldig snill og gener\u00f8s mann. De vakre minnene og musikken han brakte til verden vil alltid v\u00e6re en viktig del av livet mitt, og for alle de som elsket han.\n\n## \u2013 Fredfull i sengen\n\n\n\nDet var George Michaels kj\u00e6reste Fadi Fawaz som fant ppopstjernen d\u00f8d, 1. juledag. Han skrev f\u00f8lgende melding p\u00e5 Twitter;\n\n\u2013 Det er en jul jeg aldri vil glemme n\u00e5r det f\u00f8rste man gj\u00f8r er \u00e5 finne kj\u00e6resten d\u00f8d, fredfull i sengen. Jeg kommer aldri til \u00e5 slutte \u00e5 savne deg, skrev han p\u00e5 Twitter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "919db57d-e762-4c2d-bcaa-7e70802baea0"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187441-d249128-Reviews-Hotel_Los_Girasoles_II-Granada_Province_of_Granada_Andalucia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:37Z", "text": "### Rom og priser for Hotel Los Girasoles II\n14 nyttige stemmer\n\n\"Disappointing stay\\!\\! \"\n\n### Tilleggsinformasjon om Hotel Los Girasoles II\n\nAdresse: Calle Lavadero Zafra 11-13, 18001 Granada, Spania \n\nBeliggenhet: Spania \\>  Andaluc\u00eda \\>  Granada (provins) \\>  Granada \\> Centro - Sagrario\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0339 - kr\u00a01\u00a0094 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Hotel Los Girasoles II 2\\*\nAntall rom:   15\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Expedia, Travelocity, HostelWorld og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Hotel Los Girasoles II. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfbbdd93-3590-4056-ae40-b4f6a4b85438"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Trondelag/Nyheter/dag-4-av-nho-trondelags-medlemsturne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:27Z", "text": "# Dag 4 av NHO Tr\u00f8ndelags medlemsturne\n\n## Mandag fortsatte v\u00e5r medlemsturne med bes\u00f8k hos bedrifter i b\u00e5de Rennebu, Oppdal, \u00c5len og R\u00f8ros.\n\n\n\nNHO Tr\u00f8ndelag bes\u00f8kte Rennebu Snekkeri p\u00e5 sin medlemsturne 30. mai. I tillegg til Jon Uthus fra NHO Tr\u00f8ndelag hadde vi ogs\u00e5 med oss Rasmus Eiternes Guldvik som jobber for NHO sentralt.\n\nForrige uke startet NHO Tr\u00f8ndelag sin medlemsturne der vi skal kj\u00f8re rundt om i regionen for \u00e5 treffe mange av v\u00e5re medlemsbedrifter.  \nVed \u00e5 komme enda tettere p\u00e5 hverdagen til bedriftene er m\u00e5let \u00e5 f\u00e5 verdifull kunnskap om utfordringer og behovet til n\u00e6ringslivet i regionen.\n\nMandag 30. mai startet dag 4 av v\u00e5r medlemsturne hos Minera Skifer. Minera ligger midt i hjertet av skiferbygda Oppdal og er en ledende skiferbedrift i Norge. Bedriften har, gjennom egne brudd, tilgang p\u00e5 gode ressurser fra skiferbrudd i Alta og Otta, i tillegg til Oppdal, hvor konsernets hovedkontor ogs\u00e5 ligger.\n\nNHO Tr\u00f8ndelag bes\u00f8kte Minera Skifer p\u00e5 dag 4 av sin medlemsturne\n\n\n\nFra skifer i Oppdal gikk turen videre til Rennebu Snekkeri. Familiebedriften har levert moderne l\u00f8sninger gjennom fokus p\u00e5 tradisjonelt h\u00e5ndverk siden slutten av 80-tallet og har i dag 8 \u00e5rsverk knyttet til virksomheten i Rennebu.\n\nNHO Tr\u00f8ndelag stakk innom Rennebu Snekkeri p\u00e5 sin medlemsturne\n\n\n\nI \u00c5len i Holt\u00e5len kommune\u00a0ligger bedriften Protex som er eneleverad\u00f8r av milit\u00e6rst\u00f8vler M/77 til Forsvaret. Protex leverer ogs\u00e5 originale marsjst\u00f8vler til det sivile markedet.  \nTidligere i \u00e5r ble Protex tildelt \"Merket for god design 2016\" med sin nye kleskolleksjon \"Ragnarok\".\n\nJon Uthus bes\u00f8kte R\u00f8ros Produkter i forbindelse med NHO Tr\u00f8ndelags medlemsturne\n\n\n\nSiste post p\u00e5 programmet denne dagen var R\u00f8ros Produkter. Bedriften, som er en produsent av smarte l\u00f8sninger for rengj\u00f8ring og avfallsh\u00e5ndtering ble etablert i 2008 og har i dag i overkant av 20 ansatte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5aa01860-f077-4c04-aff7-baab9b7ef2c1"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/aldri-hort-om-noe-lignende/19.9446", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:57Z", "text": "## \\- Aldri h\u00f8rt om noe lignende\n\nEn tyv rappet en hel stolheis i Tsjekkia, men anleggssjefen i Tryvann Vinterpark blir ikke s\u00f8vnl\u00f8s av den grunn.\n\nTekst:  \nP\u00e5l Magnus T\u00f8mmervold\n\nPublisert:  \n23.05.2012 kl 15:36\n\nOppdatert:  \n23.05.2012 kl 20:36\n\nHar du h\u00f8rt om skistedet som opplevde \u00e5 bli frastj\u00e5let en stolheis? Vel, det er du i hvert fall i ferd med \u00e5 gj\u00f8re.  \n  \nFor tsjekkiske Desna ble p\u00e5 tampen av en lang skisesong utsatt for et brekk, som ikke akkurat er dagligdags \u00e5 lese om i verken norske eller utenlandske medier.  \n  \nEn utspekulert tyv klarte nemlig p\u00e5 n\u00e6r sagt mesterlig vis \u00e5 stjele tre heismaster, tilh\u00f8rende stoler, \u00e9n kilometer lang wire og diverse utstyr - uten \u00e5 bli oppdaget\\!  \n  \nDet bekrefter den lokale politikvinnen, Ludmila Knopova, til CTK, if\u00f8lge Prague Daily.  \n  \nS\u00e5 langt er ingen p\u00e5grepet for sjokkbrekket og politiet etterforsker saken ytterligere.  \n  \nDet fors\u00f8kes n\u00e5 \u00e5 finne ut om deler av heisen er blitt solgt, eller om tyven planlegger \u00e5 sette opp skiheisen et annet sted.  \n  \nHvis vedkommende blir p\u00e5grepet for tyveriet, risikerer han fengsel i opptil fem \u00e5r.  \n  \n\\- Ingen bekymring  \n  \nAnleggssjef i Tryvann Vinterpark, Espen Bengtson, frykter imidlertid ikke at noe lignende skal skje i Oslos skianlegg.\n\n### \\- Det sp\u00f8rs hvor frekke de er, da, men jeg tror nok ikke vi kommer til \u00e5 oppleve akkurat dette. Vi har b\u00e5de videooverv\u00e5kning og alarmer, men g\u00e5r ikke rundt og tenker p\u00e5 at vi skal bli frastj\u00e5let en hel heis.\n\n### \\- Jeg har aldri h\u00f8rt om noe lignende, sier Bengtson lattermildt.\n\n**LES OGS\u00c5:** Se snowboarderen med h\u00f8ydeskrekk hoppe fra 6,5 meter  \n  \n*- Har ubudne gjester tatt noe fra vinterparken i Tryvann?*  \n  \n\\- Vi har blitt frastj\u00e5let en sekshjuling, men ikke noe mer verdifullt enn det, sier Bengtson.  \n  \n## Rekordmange vil p\u00e5virke hvordan det er \u00e5 v\u00e6re ung i Nordre Aker.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc8d61c5-dd75-4f5a-a69b-a633bc05910c"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485569", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:44Z", "text": "# Style-Samvittighets\n\n\n\n Onlytwo minutter s\u00f8ke p\u00e5 Internett forbabyshoes for min nylig kryp lille mannen i huset , og jeg drukner i et hav av l\u00e6r booties .Elsker skinn booties , men er ikke det noe annet der ute ?Skriv inn mine frelsere , Veja baby sko , som vi fant p\u00e5 en av v\u00e5re favorittbutikker, Nonchalant mamma.Wecan't si nok om det franske selskapets m\u00e5l om \u00e5 st\u00f8tte rettferdig handel praksis - det betyr at ingen barn som jobber her , og decentwages utbetalt til ansatte.Pluss de bruker \u00f8kologiske materialer som \u00f8kologisk bomull fra sm\u00e5 produsenter i Brasil .Gjerne arefreshing endring i skoen game.They're litt mer enn du kan betale for massemarkedet l\u00e6r booties , men de er p\u00e5 linje med barnets f\u00f8rste joggesko.Plus , de er langt billigere enn sko shopping i Paris. *-Kristen*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e05a453f-f544-418a-a76d-67ecd1cb4eeb"}
+{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2008/01/tilda-hatt-og-skjerf.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:29Z", "text": "\n\n  - Inger  \n    Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\n    \n\n##  s\u00f8ndag 13. januar 2008 \n\n### Tilda, hatt og skjerf\n\n I ettermiddag skal vi feire 7-\u00e5rsdagen til et tantebarn. Hun er en fin liten dame, og jeg assosierer henne veldig med Tilda. Jeg har lenge tenkt jeg skulle sy dette settet, og det fikk jeg gjort n\u00e5 i helga. Settet var ganske enkelt \u00e5 sy. Jeg har brukt originale stoffer, og jeg h\u00e5per hun blir forn\u00f8yd. Gratulerer med dagen Josefine.  \n\n Registrert av Inger   kl. 15:41        \n\n Etiketter Tilda \n\n#### 8 kommentarer :\n\n1.  \n    \n    Syersken13. januar 2008 kl. 16:25\n    \n    F\u00e5r en heldig liten pike,kjempefint sett,har sett litt p\u00e5 det til min 6 \u00e5ring,men m\u00e5 vel p\u00e5 nett f\u00e5r \u00e5 bestille stoffene.Sn\u00f8mannen din ble forresten flott.\n    \n2.  \n    \n    Marita13. januar 2008 kl. 20:46\n    \n    Nydelig sett\\! Det er en award til deg i bloggen min :)\n    \n3.  \n    \n    Mita\\`s hj\u00f8rne14. januar 2008 kl. 08:44\n    \n    Tusen takk for kommentaren p\u00e5 min stitchi blogg...  \n    Begge februarmotivene var jo bare s\u00e5 flotte - m\u00e5tte jo ha med begge...  \n    Kjempes\u00f8tt sett du har sydd til burstagsbarnet... har sydd en del av disse luene - de er popul\u00e6re hos sm\u00e5 jenter...  \n      \n    Ha en flott dag...\n    \n4.  \n    \n    Anni14. januar 2008 kl. 13:15\n    \n    Det var et fint s\u00e6t, det skal nok gl\u00e6de modtageren, har nomineret dig, kik i min blog.\n    \n5.  \n    \n    Timotei14. januar 2008 kl. 19:54\n    \n    Nydelig sett du har sydd\\! Det kommer nok til \u00e5 falle i smak\\!\n    \n6.  \n    \n    Anne-Grethe15. januar 2008 kl. 13:15\n    \n    Josefine blir kjempefin i dette settet. Kjempes\u00f8tt\\! Mammaen er nok glad for at hun har en sykyndig s\u00f8ster\\!\n    \n7.  \n    \n    Haldis15. januar 2008 kl. 22:23\n    \n    Takk for kommentar p\u00e5 bloggen.M\u00f8nsteret heiter Yuletide Joy,m\u00e5ndes blokker fra Kathrines Quiltestue for 6 \u00e5r sidan.Fint sett du har sydd.Dette blir nok jenta glad for.\n    \n8.  \n    \n    Grete16. januar 2008 kl. 17:09\n    \n    Nydelig sett du har sydd\\! Den siste Tildaboken er jo full av s\u00e5nne skj\u00f8nne ting :) Gratulerer med dagen til bursdagsbarnet :)\n    \nVelkommen til \u00e5 legge inn en hyggelig kommentar. Ha en fin dag. :-)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cdda36d-d322-4b2d-931c-3cd3edfade8d"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2015/02/varmende-drikke-pa-kalde-dager.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:24Z", "text": "\n\n    \n\n## torsdag 5. februar 2015\n\n### Varmende drikke p\u00e5 kalde dager\n\n\n\n  \n\n\n  \n\nI disse dager n\u00e5r det er s\u00e5 kaldt ute, s\u00e5 er det deilig \u00e5 krype opp i godstolen med en varm kopp te.\n\nDenne kj\u00f8pte jeg sist jeg var i Troms\u00f8 p\u00e5 Ting, lukter himmelsk og smaker like s\u00e5.\n\nAt boksen ogs\u00e5 var fin, ble s\u00e5 klart et ekstra bonus :)\n\n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0890f409-311b-428a-9d8d-f619aa81ce84"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fans-domt-for-vold-etter-gateslag-33418b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:03Z", "text": "# Fans d\u00f8mt for vold etter gateslag\n\nTo menn fra Oslo p\u00e5 26 og 32 \u00e5r er d\u00f8mt for vold mot politiet etter gateslaget mellom V\u00e5lerenga- og Brann-fans p\u00e5 Torgallmenningen i mai 2000.\n\nRoy Hilmar Svendsen\n\n 13. des. 2002 05:00 \n\nBegge to er d\u00f8mt til 30 dagers betinget fengsel, og 26-\u00e5ringen m\u00e5 ogs\u00e5 ut med en bot p\u00e5 10.000 kroner for oppf\u00f8rselen sin. Den eneste grunnen til at de to slipper ubetinget fengsel, er at saken er blitt to og et halvt \u00e5r gammel.\n\nBergen tingrett har funnet begge to skyldig i vold mot en politipatrulje som skulle holde de to store supportergjengene atskilt.\n\n32-\u00e5ringen, som var sv\u00e6rt beruset, lot f\u00f8rst som han urinerte p\u00e5 politihunden, f\u00f8r han sparket til den i baken. Politibetjenten slapp hunden etter ham, og den bet seg fast i benet til oppvigleren.\n\nSamtidig grep den andre politimannen inn for \u00e5 p\u00e5gripe 32-\u00e5ringen.\n\nDet fikk begeret til \u00e5 flyte over for 26-\u00e5ringen. Han l\u00f8p ut av menneskemengden og sparket til politibetjenten i hodet, armen og kroppen, alt mens politimannen pr\u00f8vde \u00e5 holde 32-\u00e5ringen nede. 26-\u00e5ringen avsluttet med \u00e5 lange ut et spark mot politihunden, men uten \u00e5 treffe.\n\nBegge de to kom seg unna politiet p\u00e5 Torgallmenningen, men ble p\u00e5grepet senere p\u00e5 kvelden.\n\nTingretten har lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 et vitneprov fra en politispaner fra Oslo politidistrikt. Han var i Bergen for \u00e5 observere voldelige personer i og rundt VIF-klanen, som er navnet p\u00e5 V\u00e5lerengas supporterklubb. Spaneren s\u00e5 hele opptrinnet, og kjente dessuten godt til 32-\u00e5ringen fra tidligere episoder.\n\nI tillegg klarte en fotograf fra Bergensavisen \u00e5 feste deler av episoden p\u00e5 film. Han ble selv angrepet under tumultene. Bildene som sto p\u00e5 trykk i avisen var et viktig bevis.\n\nDet var angivelig en nazihilsen fra en V\u00e5lerenga-supporter som utl\u00f8ste de omfattende tumultene mellom fotballfansen. Rundt 30 politibetjenter med hunder m\u00e5tte til for \u00e5 roe gemyttene. Ingen kom alvorlig til skade, men hele syv av kamphanene m\u00e5tte overnatte i politiarresten. Hele seks av dem var tilreisende supportere.\n\nKampen mellom Brann og V\u00e5lerenga gikk ellers pent og pyntelig for seg, uten flere episoder fansen imellom. Brann vant 3-1 etter scoringer av Mons Ivar Mjelde og Thorstein Helstad.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "18001af7-d91a-465b-b65d-94179f489cce"}
+{"url": "https://www.skruvat.no/Lagring-styrestang-P27466.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:15Z", "text": "  - Produktet passer til disse bilmodellene:\n| Monteringsside | Innvendig                |\nAlle posisjonsangivelser utg\u00e5r fra f\u00f8rerstolen i kup\u00e9en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e957034-9296-45f7-8463-8ad3b8f5eed5"}
+{"url": "http://umenorskan.blogspot.com/2010/09/100-norr-utfordring-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:13Z", "text": "\n\n    \n\n## Monday, September 20, 2010\n\n### 100 % Norr \\! Utfordring \\#3\n\nJeg laget likegjerne to inspirasjonsbidrag n\u00e5r jeg f\u00f6rst var i gang till 100 % Norr.\u00a0  \n  \n  \n  \n  \nUtfordringen var \u00e5 inspireres av f\u00f6lelsen p\u00e5 bildet samt av fargene, s\u00e5 her er mine bidrag.  \n  \n\n\n\n  \nHer har jeg brukt Crate paper papir og stickers  \n  \n\n\n\n  \nHer har jeg brukt MME So Sophie papir og noen veldig gamle stickers, kj\u00f6pt inn i 2004 tror jeg det var.\n\nChristin aka Umenorskan  at \n\n1.  \n    \n    JeanySeptember 21, 2010 at 7:30 AM\n    \n    J\u00e4ttefina LO b\u00e5da tv\u00e5. Gillar f\u00e4rgkombinationen gr\u00f6n/gul/brunt. Wellpapp ger s\u00e5 fin struktur till alstren  \n      \n    /Jeany\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f9d4a4d-d9e2-4130-b63c-ba1e0b1a3c5a"}
+{"url": "http://www.drevja.com/ipub/pages/posts/gamle_og_nye_toner_i_sjogato155.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:18Z", "text": "Gamle og nye toner i Sj\u00f8gato\n\n\n\n18.07.2011 23:25\n\nAnniken har h\u00f8rt gamle opptak som NRK gjorde rundt 1950 og dermed f\u00e5tt en god kilde til hvordan den l\u00f8d. Rolig sangstil, seig, mange kruller og melismer (flere toner sunget p\u00e5 \u00e9n stavelse), som gj\u00f8r at du nesten ikke greier \u00e5 f\u00e5 fatt p\u00e5 teksten. \"Velkommen v\u00e5r brudgom og brud\" er en kj\u00f8gemeistervise som ble sunget i bryllup. Gammeltonen ble ogs\u00e5 brukt i gravf\u00f8lger (gravsalmetonen) og i religi\u00f8se samlinger hjemme hos folk p\u00e5 bygda. Da sang de denne \"gammeltonen\" sammen (time etter time).  \n  \nTekst:  \nVelkommen, velkommen v\u00e5r brudgom og brud.  \nFra kirken h\u00f8ystemt p\u00e5 jorden.  \nVelkommen de andre, v\u00e5r gjeste s\u00e5 glad.  \nSe ned her og finne sin orden.  \nI n\u00e6rhet og tro. Til lykke de to, som nu ekte gift har vorde.  \n  \n\"Klagesang\" og \"Sangarvisa\" er ogs\u00e5 to folketoner som Anniken presenterte. Ogs\u00e5 de fra Drevja. Teksten ble skrevet av Per Davesa som var fra en g\u00e5rd ved Luktvatn.  \n  \nIngen vet hvem som skrev melodien men den ble sunget i Drevja og har sannsynligvis oppst\u00e5tt og blitt bearbeidet der, slik det er med alle folketoner. Denne teksten omhandler forskjellen mellom fattig og rik og deres vei til himmelriket. Det er bevart ni vers av denne.  \n  \nDet f\u00f8lger en historie med til hvordan \"Sangarvisa\" oppstod. Davesa var i kirka og h\u00f8rte p\u00e5 prekenen til presten. Etter gudstjenesten snakket han med presten, og han ville vite hva han syntes om prekenen. Davesa sa at dette var n\u00e5 bare en sang og da bad presten han om \u00e5 skrive en slik sang. Davesa gjorde som han bad om og kom tilbake med en sang som omhandler alle som synger i Bibelen\\! Han startet med alle menn som synger i gamletestamentet og deretter alle kvinner, og fortsetter med det nye testamentet. Mange vers hvor det i dag er bevart fem.  \n  \nDisse to sangene har et gammelt tonespr\u00e5k, men mangler det seige melismatiske preget som gammeltonen har. Disse sangene er syllabisk (en tone p\u00e5 hver stavelse) noe som sier oss at de er \"nyere\" enn gammletonen.  \n  \nVidere f\u00e5r vi h\u00f8re operaperler fra Strauss\\` Flaggermusen og \"Qundo men vo\" av Puccini. Skikkelig operamusikk etter publikums smak. Ane spilte et stykke av Debussy for \u00e5 gi en stemning til alle maleriene som hang i lokalet fra Bod\u00f8gaard-Galleri.  \n  \nVi fikk ogs\u00e5 h\u00f8re andre kjente folketoner; Bergrosa, Jamtlands brudemarsj, syng i ungdoms glade dager og ikke minst fanitullen. En fantastisk avslutning p\u00e5 en fantastisk konsertkveld\\!  \nVel m\u00f8tt igjen\u00a0\"Heime hos Ane i Sj\u00f8gato\"\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eddb8e85-789d-4711-a79c-caa64b81075b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2146269/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:54Z", "text": " \n\nNettverk Software Protocol Hierarchies Lag, protokoller og grensesnitt.\n\n \n\n\uf09e Gruppa best\u00e5r av: \u203a Magnus Strand Nekstad \u2013 s \u203a J\u00f8rgen R\u00f8nbeck \u2013 s Begge tilh\u00f8rer linjen Ingeni\u00f8r Data.\n\n \n\n\u00d8konomiske forutsetninger Gullfaks landsbyen 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2067baa5-5d25-4728-9595-52da293865c7"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Tourism-g187291-Stuttgart_Baden_Wurttemberg-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:06:46Z", "text": "# Stuttgart, Tyskland\n\n\n\n(Rose-Gul, nov 2007)\n\nStuttgart er omgitt av en av Tysklands st\u00f8rste vindyrkingsomr\u00e5der og tiltrekker seg kulturavhengige med sin anerkjente ballett, opera og filharmoni, mens bilentusiaster f\u00e5r sitt i Mercedes Benz-museet. Det er flere gr\u00f8ntomr\u00e5der enn urbane tumleplasser i denne festivalvennlige byen, som huser Europas st\u00f8rste kombinerte dyrehage og botanisk hage, Wilhelma. Landesmuseum W\u00fcrttemberg er en av byens eldste bygninger, der du kan se arkeologiske skatter fra steinalderen. Busser og undergrunn er praktisk transport.\n\n\\*Prisene er basert p\u00e5 1\u201321 dagers reise. Disse er de beste prisene som er funnet av reisende som s\u00f8kte p\u00e5 TripAdvisor og en bestemt gruppe av v\u00e5re priss\u00f8kpartnere i l\u00f8pet av de siste 72 timene. Billettpriser og ledig setekapasitet endrer seg raskt, og kan ikke garanteres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "045d55b6-fd9e-4b60-9783-494cdc9cdbd6"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article846493.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:13Z", "text": "# Pr\u00f8vekj\u00f8rt: Toyota Auris Touring Sports\n\n## Denne er bedre enn Prius\n\n### Med nye Auris stasjonsvogn f\u00e5r du samme drivlinje og bedre plass til lavere pris.\n\n\n\nLETT GJENKJENNELIG: Alle Toyotas hybridmodeller har den karakteristiske svarte og bl\u00e5 logoen i grillen. \u00a9 FOTO: P\u00e5l Andr\u00e9 Skogen\n\nP\u00e5l Andre Skogen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 26.6.13\nKompaktklassen er Norges st\u00f8rste segment (tett fulgt av SUV-ene), og st\u00e5r if\u00f8lge Opplysningsr\u00e5det for Veitrafikken sine tall s\u00e5 langt i \u00e5r for omtrent 30 prosent av nybilsalget. De siste par \u00e5rene har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en stor utskiftning av modeller i denne klassen, og flere biler har kommet i helt nye utgaver. Det gjelder blant annet Ford Focus, Volkswagen Golf, Hyundai i30, Kia Cee'd og n\u00e5 ogs\u00e5 Toyota Auris.\n\nAuris har v\u00e6rt p\u00e5 markedet her til lands et halvt \u00e5rs tid, og vi har allerede testet den under norske forhold, men det er f\u00f8rst n\u00e5 det kommer en stasjonsvognutgave av bilen. Dette er f\u00f8rste gang Toyota beveger seg inn i markedet for kompakte stasjonsvogner siden Corolla forsvant fra markedet i 2006.\n\nToyota innr\u00f8mmer n\u00e5 at de har manglet en del av kulheten og \"m\u00e5 ha\"-f\u00f8lelsen som flere av konkurrentene kan by p\u00e5. Selv hevder de at dette n\u00e5 skal v\u00e6re p\u00e5 plass. Dette handler if\u00f8lge Toyota om alt fra design og materialvalg til kj\u00f8ref\u00f8lelse.\n\nDenne gangen er det snakk om en helt ny Auris, og det synes p\u00e5 utsiden. Det er ikke til \u00e5 komme fra at den ser veldig mye mer spenstig ut enn forgjengeren, og den nye fronten bidrar til familielikheten mellom modellene i Toyota-programmet. Stasjonsvognen, eller Touring Sports som Toyota insisterer p\u00e5 \u00e5 kalle den, har blitt utviklet parallelt med femd\u00f8rsvarianten, og er derfor ikke et hastverksarbeid som er bygget for \u00e5 tilfredsstille markedsbehov i ettertid. Vi synes faktisk stasjonsvognen er den mest vellykkede av de to modellene rent designmessig, da den ekstra lengden gir den litt bedre proporsjoner.\n\n\n\n \nSPENSTIGERE: Det er liten tvil om at nye Auris ser mye bedre ut enn forgjengeren, men den blir nok fortsatt ikke noe designikon. \u00a9 FOTO: P\u00e5l Andr\u00e9 Skogen\n\n#### **Tekniske data, Auris Touring Sports Hybrid:**\n\n  - Motor, cm\u00b3: 1798\n  - Effekt, hk ved o/min: 136\n  - Dreiemoment, Nm ved o/min: 142/4000\n  - Egenvekt, kg: 1335\n  - Tilhengervekt, kg: 345\n  - Lengde/bredde/h\u00f8yde, cm: 456/176/146\n  - Bagasjerom, liter: 530\n  - Standard dekkdimensjon: 225/45R17\n  - Forbruk, EU-mix l/mil: 0,37\n  - CO2-utslipp, g/km: 85\n  - 0-100 km/t, fabrikk, sek: 11,2\n  - Toppfart, km/t: 175\n  - Pris fra, kr: 266 000\n\n#### Velkjent hybridl\u00f8sning\n\nP\u00e5 motorfronten leveres stasjonsvognen med fire alternativer her til lands (andre steder finnes det ogs\u00e5 en toliters diesel, men den kommer forel\u00f8pig ikke hit). Det er snakk om hybridmodellen med drivlinjen vi kjenner fra Prius og andre Toyota-modeller. 1,8-literen i kombinasjon med en elmotor yter 136 hester, og vil if\u00f8lge import\u00f8ren befinne seg under panseret p\u00e5 65 prosent av Auris Touring Sports-modellene i Norge. Det er ogs\u00e5 to bensinalternativer uten elhjelp: En 1,33-liter p\u00e5 99 hester og en 1,6-liter p\u00e5 132 hester. De som vil ha dieselmotor blir n\u00f8dt til \u00e5 velge den etter hvert velkjente 1,4-literen p\u00e5 90 hester.\n\nVi starter v\u00e5r pr\u00f8vekjr\u00f8ing rundt i Oslo-omr\u00e5det med en hybrid-utgave. Den har et oppgitt forbruk p\u00e5 0,37 l/mil og et CO2-utslipp p\u00e5 85 g/km. Dette er tall som i praksis er umulige \u00e5 oppn\u00e5, men det er likevel ikke til \u00e5 komme fra at man kan f\u00e5 mye penere forbruk med denne i ren bykj\u00f8ring enn med de rene bensin- og dieselmotorene.\n\nMotoren er som nevnt den samme som bi har sett i b\u00e5de Prius og forrige generasjon av Auris. Med andre ord er det ikke snakk om noen store overraskelser. Den fungerer godt i de aller fleste situasjoner, og det er sjelden man savner krefter - spesielt hvis man har den gjennomsnittlige Auris-kj\u00f8peren i bakhodet. Vi er fortsatt ikke helt venner med den trinnl\u00f8se girkassa, men etter litt bruk blir vi vant til duren som dukker opp n\u00e5r h\u00f8yrefoten n\u00e6rmer seg gulvet.\n\nToyota skryter av at de har gjort Auris mer kj\u00f8reglad og underholdende, men det er likevel lettkj\u00f8rt og sm\u00e5kjedelig som er inntrykket vi sitter igjen med etter v\u00e5r pr\u00f8vetur. Den h\u00e5ndterer alt den skal, og litt til, p\u00e5 en glimrende m\u00e5te, men du f\u00f8ler aldri at bilen kommuniserer s\u00e5 veldig godt med deg som f\u00f8rer. Til det er styringen for lett, understellet litt for slapt og girkassa for distanserende.\n\nUnderstellet er imidlertid bra n\u00e5r det kommer til \u00e5 kamuflere ujevnheter, trikkeskinner og andre uhumskheter det finnes mye av i og rundt hovedstaden. Fj\u00e6ringskomforten er god, og langt bedre enn i noen av de mer sportsorienterte versjonene av konkurrentene.\n\n\n\n \nKOMFORTABEL: Understeller virker \u00e5 v\u00e6re satt opp med komfort i h\u00f8ysetet. De har n\u00e5dd det m\u00e5let, men hvis det er sportslighet du jakter p\u00e5, b\u00f8r du finne en annen bil. \u00a9 FOTO: P\u00e5l Andr\u00e9 Skogen\n\n#### Savner turbomotor\n\nVi tok ogs\u00e5 med oss bilene med 1,4-liters dieselmotor og 1,6-liters bensinmotor ut p\u00e5 en runde, men her var det heller ingen store overraskelser. Begge modellene fungerer greit, men de mangler litt p\u00e5 de mest moderne konkurrentene. Det gjelder kanskje spesielt 1,6-literen som ikke har noen form for pustehjelp, og derfor f\u00f8les litt gammeldags sammenlignet med konkurrentenes moderne turbomotorer. Toyota har imidlertid inng\u00e5tt et samarbeid med BMW, og det er derfor ikke utenkelig at noen av tyskernes bensinturbomotorer etter hvert ogs\u00e5 vil finne veien ned i Toyotas biler.\n\nPlassmessig virker Auris \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 det jevne. F\u00f8rer- og passasjersetet byr p\u00e5 grei komfort uten at det er snakk om premiumniv\u00e5 p\u00e5 verken seter eller materialvalg. Baksetet blir en smule trangt hvis man er fire voksne menn i bilen, men vi kommer tilbake med n\u00f8yaktige m\u00e5l p\u00e5 hvordan det holder stand mot konkurrentene i en grundigere test om ikke alt for lenge. Bagasjerommet sluker 530 liter med baksetene oppe, og 1638 liter hvis du sl\u00e5r ned de nevnte setene. Det er definitivt respektable tall, men fortsatt et stykke unna klasselederen Golf som har ganske mye mer \u00e5 by p\u00e5 med sine 605 liter.\n\n\n\n \nBEDRE, MEN IKKE BRA: Interi\u00f8ret har f\u00e5tt en del oppgraderinger p\u00e5 materialfronten, men Auris ligger fortsatt et stykke bak flere av konkurrentene n\u00e5r det kommer til opplevd kvalitet. \u00a9 FOTO: Toyota\n\n#### Billigere og bedre enn Prius\n\nFor f\u00f8rste gang i Toyotas hybridhistorie, har de n\u00e5 ogs\u00e5 en modell med elhjelp og hengerfeste. Hvor nyttig det er med fattigslige 345 kilo hengervekt kan vel diskuteres, men du har i det minste mulighet til \u00e5 plassere et sykkelstativ bakerst - eller flytte noen s\u00f8ppelsekker med kvister (hold deg imidlertid unna trestammene). Hvis du skal ha med deg en henger med noe litt tyngre, er det kun de rene bensinvariantene og dieselmotoren som gjelder. Da har du mulighet til \u00e5 trekke opptil 1000 (1,33/1,4D) eller 1300 (1,6) kilo.\n\nAuris Touring Sports starter p\u00e5 223.000 kroner. Da f\u00e5r du 1,33-literen med den minste utstyrspakken. Dieselmodellen koster fra dr\u00f8ye 235.000 kroner med det samme utstyrsniv\u00e5et. 1,6-literen leveres med den litt bedre utstyrspakka Active som standard. Det inkluderer ting som ryggekamera og aircondition. Den samme motoren med trinnl\u00f8s girkasse koster fra 281.900 kroner. Det er imidlertid hybriden som blir storselgeren her til lands, og den koster fra 266.000 kroner med det samme utstyrsniv\u00e5et.\n\nPrius koster til sammenligning fra dr\u00f8ye 269.000 kroner. Da f\u00e5r du en bil som b\u00e5de ser d\u00e5rligere ut og har mindre plass. Det er alts\u00e5 lite som taler for at man skal velge denne lenger...\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "617abc75-f1a7-4cef-b9e3-5d1af2532b50"}
+{"url": "http://shopping.side2.no/sneakersene-du-gjor-kupp-pa-na/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:49Z", "text": "# Sneakersene du gj\u00f8r kupp p\u00e5 n\u00e5\n\n  Publisert 10.1.17 \n\nDet er kun ut s\u00f8ndag 29 januar at nettgiganten ZALANDO kj\u00f8rer januarsalg der tusenvis av varer er satt ned med opptil 70%\\!\n\nF\u00f8r du vet ordet av det s\u00e5 har v\u00e5ren kommet og vintergarderoben skal pakkes vekk. Om du er lur, gj\u00f8r du kupp p\u00e5 v\u00e5rplaggene allerede n\u00e5\\! Er det noe vi ser frem til \u00e5 traske rundt med i v\u00e5r, s\u00e5 er det et par freshe joggesko. Gj\u00f8r deg klar til v\u00e5rsesongen \u2013 riktige sko er alfa omega\\!\n\nSneakers er en sikker investering og en stor trend den kommende sesongen. Klikk hjem et par lekre sko til knallpriser\\!\n\n-----\n\n\n\n# Til henne\n\nAlle elsker sneakers. Alder, stil og kj\u00f8nn spiller ingen rolle n\u00e5r det kommer til den popul\u00e6re skomodellen.\n\nStore designere kaster seg p\u00e5 sneakersb\u00f8lgen og det er ikke lenger NIKE, Reebok og ADIDAS som dominerer joggeskomarkedet. Konkurransen for \u00e5 skape de kuleste skoene er stor. Kjente merker bruker gjerne statusen til kjendiser til \u00e5 fronte nye modeller eller kolleksjoner. Tenk Kylie, Cara, Kanye og Gigi.\n\n\u00a0\n### adidas Originals\n\nKlassikere som passer til alle stiler.\n### Nike AIR PEGASUS 92/16\n\nCamoe\u00a0 har sett mye av den siste tiden. Hvorfor ikke skaffe seg et par lekre sko i samme print?\n\n\n\nFrem til s\u00f8ndag kan du skaffe deg dette paret fra Nike til 30% rabatt\\!\n\n\u00a0\n### Kenneth Cole New York\n\nFine sko som g\u00e5r til b\u00e5de dressbukse og jeans. Et fint par til vinter- v\u00e5r overgangen.\n\nDu finner dem til 30% rabatt her.\n\n\n\n## Klikk deg inn til salget her se flere par sneakers\\!\n\n### Vans SK8-HI SLIM ZIP DX\n\nRosa er jo \u00e5rets trendfarge s\u00e5 er du en ekte fashionista kan du rocke dette paret\\!\n\n### Nike AIR FORCE 1 '07 SEASONAL\n\nEnda et par tidl\u00f8se sneakers som aldri g\u00e5r av moten.\n\n\n\n# Til han\n\nVerken kvinner eller menn trenger \u00e5 overbevises om at denne skomodellen er b\u00e5de komfortabel og det noe av hotteste i motebildet.\n\n### YOURTURN\n\n\n\nFrem til s\u00f8ndag kan du kapre dette paret til 60% rabatt\\!\n\n### Pantone MILAN\n\n\u00a0\n\n\nKule sko fra Pantone med en utrolig prislapp p\u00e5 kun 479 kroner\\!\n\n### YOURTURN\n\n\u00a0\n\nVi digger de r\u00f8de detaljene som gir skoene det lille ekstra.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccffef65-01da-4a1d-b6e6-7a1b121f8000"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%A5pen-anbudskonkurranse-for-kj%C3%B8p-av-inertluftsystem-for-brannsikring-av-oslo-kommunes-byarkiv/115527", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:09Z", "text": "#   Anbud  \u00c5pen anbudskonkurranse for kj\u00f8p av inertluftsystem for brannsikring av oslo kommunes byarkiv   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 15. September 2010\n\nOslo kommune har sitt byarkiv i Maridalsveien 3 i Oslo. Lokalene omfatter to magasiner lokalisert i 2. og 3. underetasje. Magasinene inneholder for det meste dokumenter og b\u00f8ker plassert i reoler. Magasinene har egne systemer for resirkulering og filtrering av luft, samt systemer for befukting, avfukting og kj\u00f8ling.  \nOppdraget omfatter levering av et komplett system for generering av inertluft - atmosf\u00e6re inkludert all utrustning for regulering, samt alle n\u00f8dvendige arbeider for prosjektering og idriftsettelse av systemet. Levering av r\u00f8r for distribusjon av inertluft til magasinene er ikke inkludert i oppdraget, men spesifikasjon av n\u00f8dvendige r\u00f8r, samt n\u00f8dvendige ventiler for styring, skal v\u00e6re inkludert. Inertluftsystemet skal tilknyttes omluftsystemene som betjener magasinene og distribueres via disse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb7d0d8e-50e5-4504-b0d8-2e87118986ff"}
+{"url": "http://bordtennis.no/fristen-for-pamelding-til-stiga-norgescupfinale-utlop-5-november/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:35Z", "text": "# \u00abFristen for p\u00e5melding til Stiga Norgescupfinale utl\u00f8p 5. november\\!\\!\\!\n\nAv Ghassan Chaer -\n\n6\\. november 2016\n\n\n\n\u00abFristen for p\u00e5melding til Stiga Norgescupfinale i Skien Fritidspark 3. \u2013 4. desember\u00a0utl\u00f8p 5. november..\u00a0Det er fortsatt spillere \u00a0kvalifisert til\u00a0finalen som ikke har meldt seg p\u00e5\u00a0.Det er da\u00a0viktig at kvalifiserte spillere gir en snarlig\u00a0tilbakemelding om de \u00f8nsker \u00e5 delta eller\u00a0ikke.\n\nManglende p\u00e5melding innen 8. november oppfattes som at spillerne ikke \u00f8nsker \u00e5 delta, og vi starter da prosessen med \u00e5 invitere reservene.\u00bb\n\nRune Olsen  \nSkien BTK\n\nNorgescupfinale-invitasjon\n\n\u00a0\nFristen g\u00e5r ut: 8.November, 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae137090-c2d1-46b9-ad7f-ea0ccc5154b3"}
+{"url": "https://todayflowers.com/no/liberia/buchanan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:32Z", "text": "# Buchanan Blomst Levering (Florist)\n\nBuchanan er en kystby i Liberia, som ligger ved Atlanterhavet. Fiske er den viktigste industrien i Buchanan, og byen har ogs\u00e5 en rekke strender og laguner. Mange flyktninger kom til Buchanan under den liberianske borgerkrigen, grunnet byens avstand fra kampene. Her fant de et trygt sted \u00e5 oppholde seg. Som i mesteparten av Liberia er plantelivet i Buchanan mer relatert til landbruksproduksjon. Noen eksempler p\u00e5 beplantning i Buchanan er gummitr\u00e6r og palmer (byen eksporterer gummi og palmeolje), en rekke busker og svart pepper (piper nigrum).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e753eeb-5a27-40c0-a3bf-49c9a4c5aec7"}
+{"url": "http://hong-kong-travel.org/Advertising/roce2qs43.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:18Z", "text": "# Fotballdrakter Barcelona\n\nFotballdrakter Barcelona\n\nVoksne ofte utvikle det p\u00e5 grunn av r\u00f8yking, over bruk av antibiotika eller p-piller, proteser etc.To vite mer om Kensington Nursery tiln\u00e6rming til tidlig l\u00e6ring, vennligst bes\u00f8ke dem online p\u00e5: http: // www. 'Han bringer ut mye lys i meg og gj\u00f8r meg veldig behagelig \u00e5 v\u00e6re som jeg am.Verdict: Et allerede klassisk spill som n\u00e5 kan spilles av enda flere spillere.\n\nI fjor, if\u00f8lge en flyer sett av skoleledere, United Federation of Teachers planlagt en protest foran Democracy Prep er campus.But problemet kanskje ikke Nike fotballsko superfly v\u00e6re plasseringen. 'Stand-alone Flash videofiler bruker. Eksperter p\u00e5peke at malingen vanligvis tar omtrent en m\u00e5ned eller s\u00e5 \u00e5 fullt kurere.\n\nSelvf\u00f8lgelig vil denne oppgaven bare v\u00e6re bra for en eldre bil med en lav annenh\u00e5ndsverdi. Du kan ogs\u00e5 se disse kj\u00f8ret\u00f8yene p\u00e5 biler viser s\u00e5 vel som p\u00e5 Ex.\n\nBaron og Budd er et ledende advokatfirma n\u00e5r det kommer til mesothelioma s\u00f8ksm\u00e5l. En b\u00e6rbar PC eller datamaskin nekter \u00e5 operere for en rekke \u00e5rsaker; oftere enn Nike fotballsko ronaldo ikke det er p\u00e5 grunn av en feil eller datavirus (en prim\u00e6re skyldige er den vanlige grabbing av programmer eller filer), og andre ganger er det Torshov sport fotball p\u00e5 grunn av enhetens egen sak. Den Mercurial Vapor 8 har ogs\u00e5 en enkelt plate, som inkorporerer ulike deler av glassfiber som \u00f8ker fleksibiliteten og reaksjonsevne. Stopp cribbing som du kan \u00f8nske dine n\u00e6re venner og slektninger ansikt til ansikt p\u00e5 sine bursdager og alle spesielle anledninger med disse programmene.\n\nDet spiller ingen rolle drakter FOTBALL om du er en gammel dame tending hennes roser eller en bilstereo sprengningsarbeid ten\u00e5ring g\u00e5r rundt Virginia.Prior \u00e5 registrere deg med en megler, b\u00f8r du alltid se hva avgifter vil bli involvert. 'De som bruker r\u00f8dbrun og gull er flau, skuffet, sint og s\u00e5ret av det faktum Minnesota er 1-6, og har ikke v\u00e6rt konkurransedyktige i Big Ten i lang tid, 'Maturi Gmax fotballsko said.Querrey, 22, som neste ansikter fjerde seeded Andy Murray, traff 19 ess og vant hver kamp p\u00e5 hans tjener.\n\nHudpleie paintin vinteren, b\u00f8r skj\u00f8nnheten av kvinner sm\u00f8re en rekke hudpleieprodukter for huden \u00e5 \u00f8ke ern\u00e6ring og elastin, bilen er den samme, etter vinteren dobbelt vare p\u00e5 'hud'. Jeg fnise at han nike vapor fotballsko selv g\u00e5r fra hans fil som et selskap raider for Vain. 'Jeg tror jeg har modnet her b\u00e5de personlig og i forhold til oppgavene mine,' Crowley sa. Republikanske guvern\u00f8rkandidaten innesko fotball Rick Lazio lukket gapet med Cuomo med 6 poeng i l\u00f8pet av den siste m\u00e5neden - men bare fordi Cuomo falt fra 66% til 60%.\n\nHvis du velger relativt ukjente firmaer at Nike fotballsko \u00f8ke solid inntjening, er det mulig \u00e5 f\u00e5 noen virkelig gode deals.So for alle de andre kvinner der ute, som synes ideen om \u00e5 bytte dekk, ikke fret.The News 'forside og overskrift over historien ble ansett som det beste av \u00e5ret. Det bare fjerner en annen hindring i det som m\u00e5 v\u00e6re en lang prosess.\n\nMytisk Hero har v\u00e6rt i pengene fem rette, skip opp etter Laurel kvote seier. 'Og dette er disestablishmentarianism / Med mine nattbriller p\u00e5, fikk milit\u00e6r visjon Og det er fortsatt et veldig fotballsko Kunstgress kristen m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 livin '/ N\u00e5r du Prayin' for frihet' f\u00f8re fotbalsko sinn v\u00e6rt i fengsel / Fordi de tryin ' \u00e5 kontrollere hver eneste stor beslutning. sidene har ikke m\u00f8tt siden 11. mars nesten fem uker siden, som var dagen unionen decertified og eierne l\u00e5st ut players.Cops arrestert tidligere ordf\u00f8rer i Indianapolis, og han tilbrakte to dager i en Washington fengsel.\n\nDisse b\u00f8r v\u00e6re tiltak som vil involvere alle i organisasjonen \u00e5 bli eksternt fokusert og kjempe mot 'fienden'. L\u00e6re \u00e5 spille gitar kan v\u00e6re lett eller vanskelig, men det som teller er at du alltid har den guts og t\u00e5lmodighet til \u00e5 l\u00e6re. \\* Uansett hva slags ubehag i magen feiler deg, har probiotiske kosttilskudd p\u00e5 h\u00e5nden kan gi all den naturlige lettelse som du s\u00f8ker etter. Du Man Utd norge trenger bare \u00e5 utvikle en liste over dine talenter, egenskaper og interesser sammen med religion, etnisitet eller andre uvanlige egenskaper hvis det finnes.\n\nDet kan v\u00e6re mer gunstig \u00e5 betale per konferanse call.One forsker, som ikke var involvert i forskning, bekrefter det kan av v\u00e6rt en bedre analyse og er enig i at det er en \u00f8kning i slag hendelser i unge mennesker. \\* Medisinsk n\u00f8dhjelp Iverksette tiltak som gir deg overtaket i \u00e5 svare p\u00e5 medisinsk n\u00f8dhjelp. Mens du kj\u00f8rer bilen eller selv n\u00e5r parkering den, uansett hvor forsiktig du er, kan det skje at bilen erfaringer fotballdrakter MED Trykk en krasj eller ulykke som deformerer grus fotballsko formen p\u00e5 bilen og skader utvendig kroppen samt interi\u00f8ret deler i stor grad.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21b91fc3-b4fc-405f-bb68-4b46d25b4a18"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Militardomstoler-avgjor-krigsfangenes-skjebne-63595b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:16Z", "text": "# Milit\u00e6rdomstoler avgj\u00f8r krigsfangenes skjebne\n\nAmerikanske milit\u00e6rdomstoler i Irak har begynt \u00e5 bestemme status p\u00e5 de rundt 6.850 krigsfangene som er blitt tatt til fange under krigen, sier en talsmann i Pentagon.\n\n 19. april 2003 09:30 \n\nAmerikanske milit\u00e6rdomstoler i Irak har begynt \u00e5 bestemme status p\u00e5 de rundt 6.850 krigsfangene som er blitt tatt til fange under krigen, sier en talsmann i Pentagon.\n\n\u2014 Hittil har milit\u00e6rdomstolene felt dom i sju saker. To av fangene er blitt l\u00f8slatt og fire er krigsfanger, sa major Ted Wadsworth, talsmann i Pentagon, fredag.\n\nDen syvende fangen som er blitt avh\u00f8rt av domstolen, kom man frem til enten var lege eller prest, if\u00f8lge Pentagons talsmann.\n\nMannen ble l\u00f8slatt og vendte senere tilbake for \u00e5 ta seg av de andre krigsfangene. Det er ikke klart hva slags oppgaver mannen har.\n\nWadsworth la til at 925 andre personer som man fant ut ikke var deltakende i krigen, tidligere er blitt l\u00f8slatt, men ikke av en milit\u00e6rdomstol. Det ble ikke opplyst hva slags etterforskning som f\u00f8rte til disse avgj\u00f8relsene.\n\n\u2014 De gjenv\u00e6rende fangene hvis status enn\u00e5 ikke er blitt avgjort vil bli behandlet som krigsfanger inntil en milit\u00e6rdomstol bestemmer noe annet, sa Pentagon-talsmannen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77bd2298-b9de-44dc-ab39-3c5788d0f9ca"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Trolig-internt-oppgjor-387743b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:31Z", "text": "# Trolig internt oppgj\u00f8r\n\n\\<forf\\>hans O. Torgersen \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:23\n\nPublisert: 21.sep.2006 00:02\n\n  \nBare tilfeldigheter gjorde at hverken Cajsa Friberg eller andre uskyldige ble alvorlig skadet da en bil ble sprengt i G\u00f6teborg i g\u00e5r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi h\u00f8rte at det smalt noe forferdelig. Det ristet i hele huset, forteller Friberg til Aftenposten etter at hun har sneket seg forbi de utbrente bilvrakene utenfor arbeidsplassen hennes, et tannlegekontor p\u00e5 Vasaplatsen midt i G\u00f6teborg sentrum.Den eneste som ble fysisk skadet i g\u00e5r, var en mann som fikk lettere skader av splinter fra eksplosjonen.P\u00e5 andre siden av gaten koster ansatte i en fris\u00f8rsalong opp glassk\u00e5r fra fortauet. De er fortsatt sterkt preget av det som har skjedd og \u00f8nsker ikke \u00e5 la seg intervjue.\n\n## \u00d8delagt.\n\n\u2014 Et av vinduene i fris\u00f8rsalongen ble \u00f8delagt i eksplosjonen, men det kunne g\u00e5tt verre. Det sto parkert en bil utenfor, som tok av for smellen, forteller politibetjent Henrik Karlsson, som holder vakt ved \u00e5stedet.Vitner til eksplosjonen har fortalt at de s\u00e5 en mann kaste seg ut av bilen som eksploderte.- Vi var p\u00e5 vei hjem da vi h\u00f8rt eksplosjonen. Da vi snudde hodene sto bilen i full fyr og vi s\u00e5 en man l\u00f8pe ut av bilen. Det s\u00e5 ut som p\u00e5 film, forteller et av vitnene til G\u00f6teborgs-Posten (GP).\n\n## H\u00e5ndgranat.\n\nEtter det Aftenposten forst\u00e5r, var det en h\u00e5ndgranat som eksploderte i den parkerte bilen og antente b\u00e5de den og flere andre biler ved 11.45-tiden i g\u00e5r. Eieren av bilen driver et firma innen d\u00f8rvaktbransjen. Han leier ut d\u00f8rvakter til restauranter i G\u00f6teborg.S\u00e5 sent som tirsdag ble en h\u00e5ndgranat brukt til \u00e5 \u00f8delegge en annen bil. Eieren av denne bilen har v\u00e6rt ansatt ved en restaurant i G\u00f6teborg som har v\u00e6rt tvunget \u00e5 betale beskyttelsespenger til kriminelle gjenger. Han har dessuten tidligere vitnet i en straffesak mot medlemmer av den kriminelle MC-klubben Bandidos.\n\n## Ordknappe.\n\nPolitiet var i g\u00e5r ordknappe i sine kommentarer om det siste bombeangrepet.- Mannen som eier bilen er kjent av politiet for sin rolle innen restaurantbransjen i G\u00f6teborg. Det er alt vi vil si akkurat n\u00e5, sier pressetalsmann Thomas Fuxborg til GP.Bileieren er trolig mer enn vanlig kjent av politiet: If\u00f8lge GP har politiet plukket ham ut som sin kontaktperson blant d\u00f8rvaktene i byen. Mannens adresse og andre personopplysninger er hemmelige, noe som kan skyldes tidligere trusler eller lignende.For fire \u00e5r siden var det to skyteepisoder mot en restaurant i G\u00f6teborg, og ogs\u00e5 en episode der noen la en sprengladning under bilen til vaktsjefen p\u00e5 restauranten. Eieren av denne restauranten valgte \u00e5 selge seg ut av bransjen.Sent i g\u00e5r ettermiddag avsluttet politiets teknikere sine unders\u00f8kelser p\u00e5 \u00e5stedet og de utbrente bilvrakene ble tauet bort. stedet og kommet til hj\u00f8rnet der borte da han h\u00f8rte et forferdelig smell, sier hun.\n\n\n\nCajsa Friberg p\u00e5 vei hjem fra jobb i bygningen n\u00e6rmest eksplosjonsstedet i G\u00f6teborg. De utbrente bilvrakene st\u00e5r fortsatt p\u00e5 \u00e5stedet.\n\nHANS O. TORGERSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb424906-bf3d-4523-964a-ff1fea374de4"}
+{"url": "http://sageneif.no/tremeny_forside/vi_er_et_rent_idrettslag_/var_antidoping_policy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:36Z", "text": "# V\u00e5r antidoping policy\n\n\n\n## Sagene IFs antidoping policy\n\n(Vedtatt at styret 15.11.2016)\n\n***1. Verdier og holdninger***\n\nSagene IF driver sin aktivitet i tr\u00e5d med idrettens verdigrunnlag.\n\nVi tar avstand fra og har nulltoleranse for bruk av dopingmidler.\n\n***2. Kunnskap***\n\n  - Vi vil ha en lenke til Antidoping Norge (ADN) p\u00e5 v\u00e5re nettsider for oppdatert info om antidoping arbeid.\n  - Vi skal arrangere to samlinger i \u00e5ret for v\u00e5re tillitsvalgte som skal gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re jevnlige samtaler med alle v\u00e5re ut\u00f8vere der dopingsp\u00f8rsm\u00e5l diskuteres.\n  - Vi vil s\u00f8rge for at alle medlemmer fom 15 \u00e5r gjennomf\u00f8rer el\u00e6ringsprogrammet Ren ut\u00f8ver.\n  - Vi skal gj\u00f8re kunnskap om ressurstrening og kosthold tilgjengelig for v\u00e5re medlemmer gjennom \u00e5 inkludere temaene i klubbens kursplan.\n  - Vi vil p\u00e5se at v\u00e5re eliteut\u00f8vere/lag og deres st\u00f8tteapparat f\u00f8lger sitt forbunds rutiner og krav knyttet til antidoping.\n\n***3. Regelverk***\n\n  - Alle som har verv/ roller/ stillinger i Sagene IF skal v\u00e6re medlem av klubben, og er forpliktet gjennom medlemskapet til \u00e5 f\u00f8lge NIFs lov og dopingbestemmelser.\n  - Alle v\u00e5re medlemmer er kjent med at de kan bli testet for doping av ADN og at de da er forpliktet til \u00e5 avgi dopingpr\u00f8ve.\n  - I v\u00e5re kontrakter med trenere og spillere er det to punkter vedr\u00f8rende doping:\n\n1.  En plikter \u00e5 avst\u00e5 fra dopingmidler.\n2.  Klubben har anledning til \u00e5 si opp kontraktene med umiddelbar virkning dersom en d\u00f8mmes for brudd p\u00e5 dopingbestemmelsene.\n\n***4. Bevisstgj\u00f8ring***\n\n**Treningssentre:**\n\nSagene IF samarbeider kun med treningssentre som har gjennomf\u00f8rt programmet Rent senter.\n\n**\n\n**Kosttilskudd:**\n\nSagene IF reklamerer ikke for kosttilskudd og anbefaler det ikke til v\u00e5re medlemmer.  \nVi tilbyr isteden alle v\u00e5re medlemmer r\u00e5d og kurs i \u00e5 spise sunt og variert.  \nKlubben anbefaler medlemmer \u00e5 ta kontakt med ern\u00e6ringsekspert eller lege f\u00f8r bruk av kosttilskudd.\n\n**\n\n**N\u00e6rmilj\u00f8et:**\n\nSagene IF synliggj\u00f8r klubbens antidoping arbeid i n\u00e6rmilj\u00f8et p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\n  - Sertifikat for Rent idrettslag henges opp i klubbhuset/ hallen.\n  - V\u00e5r verdiprofil skal v\u00e6re synlig og tydelig p\u00e5 alle v\u00e5re anlegg.\n  - Logoen til Rent idrettslag trykkes p\u00e5 alle klubbens drakter, legges inn p\u00e5 alle v\u00e5re sider p\u00e5 nett, og legges inn i alt v\u00e5rt markedsf\u00f8ringsmateriell.\n\n***5. Beredskapsplan***\n\nSagene IF har en beredskapsplan for \u00e5 h\u00e5ndtere mistanke om doping eller dopingsaker som involverer v\u00e5re medlemmer:\n\n**  \n**\n\n**Mistanke om doping:**\n\nMistenkes noen for doping eller har avlagt positiv pr\u00f8ve, tar vi det opp med vedkommende. Vi bryr oss om hverandre\\! I v\u00e5rt idrettslag er det nulltoleranse, men vi tar vare p\u00e5 v\u00e5re medlemmer.\n\n  \n**Medisinsk bistand:**\n\nVi s\u00f8rger for at ut\u00f8vere som er mistenkt for doping f\u00e5r hjelp og st\u00f8tte av b\u00e5de klubben og av helsepersonell.\n\n  \n**\u00c6rlighet:**\n\nVi ber ut\u00f8veren fortelle sannheten og st\u00e5 for det vedkommende har gjort.\n\n  \n**Konkurranser/ samlinger:**\n\nUt\u00f8vere som har avlagt positiv dopingpr\u00f8ve f\u00e5r ikke representere Sagene IF f\u00f8r forholdet er avklart.\n\n  \n**Media:**\n\nStyret utnevner en person som kan h\u00e5ndtere media, og forbereder vedkommende godt p\u00e5 aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi samarbeider med s\u00e6rforbundet, idrettskretsen og Antidoping Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c21b4659-9e05-4648-b972-295bf2bd8efa"}
+{"url": "http://docplayer.me/1430644-Marianne-karset-en-24-ukers-intervensjon-pa-kvinner-og-menn-med-kmi-over-40.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:29Z", "text": "\n\n3 Sammendrag Sammendrag Forekomsten av overvekt og fedme er \u00f8kende b\u00e5de i industriland og utviklingsland over hele verden. Fedme \u00f8ker risikoen for utvikling av en rekke sykdommer og tidlig d\u00f8d, og risikoen avhenger blant annet av faktorer som kj\u00f8nn, alder, sentral fedme og fysisk form. Tidligere har studier p\u00e5 vektreduksjon hovedsakelig tatt for seg personer med KMI\\<35. Hensikten med denne unders\u00f8kelsen var \u00e5 se p\u00e5 effekten av sirkeltrening med en intensitet tilsvarende 50-80% av HF max p\u00e5 vektreduksjon og utvalgte risikofaktorer for hjertekarsykdommer hos kvinner og menn med KMI\\>40. \u00c5tte personer deltok i et 24 ukers behandlingsregime best\u00e5ende av fysisk aktivitet, kostholdsanbefalinger, atferdsterapi og eventuelt bruk av vektreduserende medikamenter. Intervensjonen f\u00f8rte til en gjennomsnittlig reduksjon i vekt p\u00e5 12 \u00b14,4 kg (p=,016), KMI med 4,1 \u00b11,5 kg/m 2 (p=,016) og midjem\u00e5l med 11,5 \u00b13,2cm (p=,008). Det ble ogs\u00e5 registrert en tendens til reduksjon i fettprosent, blodtrykk, totalkolesterol, LDL, HDL, triglyserider og insulin. Selv om denne reduksjonen ikke var signifikant er det mulig at den vil ha en klinisk relevans. Siden intervensjonen besto av et multifaktorielt behandlingsregime er det vanskelig \u00e5 si hvilke elementer i behandlingen som har f\u00f8rt til resultatene, men fysisk aktivitet har v\u00e6rt en viktig del av behandlingen siden fettfri masse kun ble redusert med gjennomsnittlig 0,3 \u00b11,6 kg og indirekte VO 2max \u00f8kte med gjennomsnittlig 0,28 \u00b10,16 l/min. Behandlingen f\u00f8rte ogs\u00e5 til en gunstig endring i fysisk aktivitetsvaner. Ut i fra resultatene fra denne unders\u00f8kelsen kan man oppn\u00e5 tilsvarende vektreduksjon og mulig p\u00e5virkning p\u00e5 utvalgte risikofaktorer for hjerte-karsykdommer for personer med KMI\\>40, som tidligere har blitt vist i studier p\u00e5 personer med KMI\\<35. N\u00f8kkelord: Overvekt, fedme, fysisk aktivitet, vektreduksjon, risikofaktorer for hjerte-karsykdommer\n\n\n\n4 Forord Forord Sju \u00e5rs studietid g\u00e5r mot snart mot slutten. Det har v\u00e6rt noen innholdsrike \u00e5r med mange artige minner. Arbeidet med hovedfagsoppgaven har v\u00e6rt en l\u00e6rerik prosess og jeg \u00f8nsker i denne anledning \u00e5 rette en takk til f\u00f8lgende personer som har hjulpet meg i denne prosessen: Mine fors\u00f8kspersoner som gav sitt samtykke til at jeg kunne fremstille resultatene i denne oppgaven. Uten dere hadde ikke denne oppgaven blitt til\\! Min veileder Lena Klasson Heggeb\u00f8 for konstruktiv og god veiledning under hele prosessen. Min biveileder Fedon A. Lindberg for hjelp med datainnsamling og nyttige kommentarer i sluttfasen Sigmund A. Anderssen for nyttige tips i sluttfasen Ingar Holme for god assistanse p\u00e5 statistikkdelen Bibliotekpersonale ved NIH for meget god service Til n\u00e6rmeste familie og venner som har holdt ut med min stressede og usosiale tilv\u00e6relse den siste tiden. Det skal vi ta igjen n\u00e5\\! Marianne Karset Oslo, januar 2002\n\n\n\n\n\n11 Innledning 1.0 Innledning Forekomsten av overvekt (kroppsmasseindeks, KMI \\> 25) og fedme (KMI \\> 30) har v\u00e6rt \u00f8kende de siste ti\u00e5rene (World Health Organization, WHO 2000). Utviklingen har f\u00f8rt til store negative konsekvenser for helse og velferd og er betraktet som en av de viktigste helseproblemene i v\u00e5rt samfunn (Statens r\u00e5d for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet, SEF 1/2000). Kombinasjonen av rikelig tilgang til energirik mat, stress og mindre krav til fysisk aktivitet under arbeid og fritid, er trolig \u00e5rsaken til utviklingen og f\u00f8lgene er dramatiske (WHO 2000). Den d\u00e5rlige livsstilen \u00f8ker utviklingen av sykdommer som fedme, hjerte-karsykdommer og diabetes type 2. Mange er ikke klar over hvilken helserisiko de utsetter kroppen for. Til enhver tid pr\u00f8ver 40% av den kvinnelige amerikanske voksne befolkningen \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, allikevel \u00f8ker gjennomsnittsvekten i befolkningen (Williamson 1995). For \u00e5 bekjempe den nye globale epidemien som fedme blir betraktet som (WHO 2000), m\u00e5 samfunnet og den enkelte ta ansvar og rette fokus mot forebygging og behandling gjennom atferdsendring. Tilbud og effekt av behandling er imidlertid varierende. De fleste studier som har sett p\u00e5 effektene av behandling av fedme har omhandlet personer med KMI \\<35. Denne oppgaven tar for seg utviklingen og helsekonsekvenser av overvekt og fedme samt betydningen av fysisk aktivitet i behandling av fedme. 1\n\n\n\n12 Teori 2.0 Teori 2.1 Overvektsklassifisering WHO har laget et klassifiseringssystem for \u00e5 kategorisere tre grader av fedme uttrykt som KMI (WHO 2000). KMI beregnes som vekt (kg) delt p\u00e5 h\u00f8yden (meter) i annen potens. Tabell 2.1: Klassifisering av ulike grader av overvekt (WHO 2000, s. 9) KMI (kg/m 2 ) Fare for sykdommer Undervekt \\< 18.5 Lav (men \u00f8kt fare for andre kliniske problemer) Normalvekt 18,5 24,9 Gjennomsnittlig Overvekt 25,0 29,9 \u00d8kt Fedme klasse 1 30,0 34,9 Moderat Fedme klasse 2 35,0 39,9 H\u00f8y Fedme klasse 3 \\> 40,0 Meget h\u00f8y I denne oppgaven brukes begrepene undervekt, normalvekt, overvekt og fedme etter WHOs klassifiseringssystem. KMI-klassifiseringssystemet gir et enkelt bilde av sammenhengen mellom KMI og fare for sykdom som kan p\u00e5virkes av faktorer som arv, kj\u00f8nn, rase, kulturelle forhold, oppvekstforhold, sosio\u00f8konomiske forhold, energiinntak og fysisk aktivitetsniv\u00e5. KMI tar ikke hensyn til kroppsammensetningen og man skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at personer med stor muskelmasse eller mye \u00f8demer kan f\u00e5 h\u00f8y KMI, mens personer med mye fettvev og ugunstig fordelig av fettvevet kan bli kategorisert som normalvektig (Heitmann i Andersen et al. 1998, Despr\u00e9s & Krauss i Bray et al. 1997). KMI-klassifiseringssystemet er allikevel viktig av mange grunner. Det gj\u00f8r det enkelt \u00e5 sammenligne ulike populasjoner, identifisere individer og grupper med \u00f8kt risiko f\u00f8r sykelighet og identifisere individer eller samfunn hvor tiltak b\u00f8r prioriteres (WHO 2000). Forskjellige land og ulike institusjoner bruker ulike anbefalte KMI-niv\u00e5er. I USA for eksempel, har man satt klassifiseringen etter populasjonens vekt i f\u00f8lge National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES III, phase 1). Quetelet\\`s index som tilsvarer 15% av 2\n\n\n\n13 Teori de h\u00f8yeste vektobservasjonene (hos \u00e5ringer) har blitt satt som grense for overvekt. Dette har gitt KMI verdiene 27,3 for kvinner og 27,8 for menn og utgj\u00f8r 120% av normalvekt for kvinner og 124% av normalvekt for menn (Kuczmarski et al. 1994, U.S. Department of Health and Human Services 1996). 5% av de h\u00f8yeste vektobservasjonene er satt som grense for alvorlig overvekt. Dette tilsvarer KMI p\u00e5 32,3 for kvinner og 31,1 for menn og utgj\u00f8r ca. 145% av normalvekt for begge kj\u00f8nn (U.S. Department of Health and Human Services 1996). Denne type prosentvise inndeling vil minimalisere konsekvensene av overvekt og fedme fordi grensene vil \u00f8ke i takt med at populasjonen \u00f8ker i vekt. Gjennom de st\u00f8rste norske studiene kan det tyde p\u00e5 at for nordmenn ligger den gunstigste KMI mellom 19 og 27 for de yngste, mellom 23 og 27 for personer over 30 \u00e5r (menn) og 35 \u00e5r (kvinner), og mellom 23 og 29 for personer i alderen \u00e5r. Dette samsvarer med de h\u00f8yde-vekt tabellene som brukes i Norge (SEF 1/2000). 2.2 Forekomst av overvekt og fedme i samfunnet WHO konkluderte i 1997 med at forekomsten av fedme er alarmerende i b\u00e5de industriland og utviklingsland over hele verden (WHO 2000). Ca. 250 millioner av den voksne verdensbefolkningen beregnes som fete (7% av populasjonen) og omtrent en milliard er overvektige eller fete (Murray & Lopez 1996). Med dagens utvikling vil prevalensen av fedme \u00f8ke dramatisk de neste ti\u00e5rene (Seidell i Bouchard 2000). Forekomst og grad av fedme avhenger av alder, kj\u00f8nn, rase, arv, sosio\u00f8konomisk klasse og livsstil (L\u00f6nnqvist i Andersen et al. 1998, Bouchard i Bouchard 2000). Nesten 50% av de voksne i USA, Canada og noen av de vesteuropeiske landene, deriblant Norge (SEF 1/2000), betraktes som overvektige (WHO 2000). I noen populasjoner og undergrupper er prevalensen over 70%. Ca. 25% av kvinnene og 20% av mennene i den amerikanske befolkningen karakteriseres som fete. Prevalensen av fedme er noe lavere i Europa, men forskjellen er beskjeden (WHO 2000). Fedme er spesielt utbredt blant kvinnene i S\u00f8r- og \u00d8st-Europa. Den gjennomsnittlige prevalensen av fedme i de europeiske landene som deltok i WHO MONIKA-studiet (1988) mellom 1983 og 1986, var 22% hos kvinnene og 15% 3\n\n.\")\n\n14 Teori hos mennene. Resultatene viste stor forskjell mellom de forskjellige landene. Den laveste prevalensen ble funnet i G\u00f8teborg (9% hos kvinnene og 7% hos mennene) og den h\u00f8yeste i Kaunas, Litauen (45% hos kvinnene og 22% hos mennene). Den gjennomsnittlige kroppsvekten har \u00f8kt s\u00e5 raskt at fedme blir betraktet som en global epidemi som vil gi store konsekvenser for helse og velferd og er en av de viktigste helseproblemene i v\u00e5rt samfunn (WHO 2000). Dette gjelder ogs\u00e5 i Norge. Gjennomsnittsvekten for vernepliktige menn \u00f8kte i perioden fra 69,5 kg til 72,7 kg, mens gjennomsnittsh\u00f8yden var stabil i samme periode (SEF 1/2000). Andelen av registrerte overvektige \u00e5ringer har \u00f8kt fra begynnelsen av 1960-\u00e5rene og frem til Kvinner har \u00f8kt gjennomsnittlig kroppsvekt med 3,7 kg (fra 65,8 kg til 69,5) mens menn har \u00f8kt gjennomsnittlig med 9,1 kg (fra 76,9 til 86,0 kg). Gjennomsnittlig KMI \u00f8kte fra 24,7 til 25,1 hos kvinner og fra 24,8 til 26,6 hos menn i samme periode (Bjartveit et al. 1983, Bjartveit & W\u00f8ien 1997, SEF 1/2000). Over en tre\u00e5rsperiode har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en markert \u00f8kning i forekomst av fedme. I f\u00f8lge \u00e5ringsunders\u00f8kelsen som p\u00e5gikk i perioden 1994/1996 til 1997/1999 i 8 fylker, har prevalensen av fedme \u00f8kt fra 8,8% til 11,6% hos kvinner og fra 9,6% til 14,0% hos menn (Tverdal 2001). De siste 25 \u00e5rene har fettinnholdet i det norske kostholdet blitt redusert fra dr\u00f8yt 40 til 34 energiprosent og fettsyresammensetningen har hatt en gunstig endring, men samtidig har sukkerforbruket gjennom godterier \u00f8kt betydelig og forbruket av mineralvann er doblet siden 1980 (SEF 3/2000). Folks daglige fysiske aktivitetsniv\u00e5 er samtidig redusert i samme periode som et resultat av strukturelle endringer i samfunnet. Vekt\u00f8kningen i befolkningen kan sannsynligvis forklares gjennom positiv energibalanse. Kroppsvekten har \u00f8kt som et resultat av at energiinntaket har v\u00e6rt st\u00f8rre enn energiforbruket (SEF 1/2000). Materiell levestandard og livsstil har n\u00e6r sammenheng med at livsstilssykdommer oppst\u00e5r og utvikler seg (St.meld nr. 41, ). Livsstilssykdommer koster samfunnet betydelige summer hvert \u00e5r. Det faktum at fedmeprevalensen \u00f8ker i samfunnet gj\u00f8r at vi trenger kunnskap om effektive tiltak for \u00e5 forebygge utviklingen og behandle overvekt og fedme. 4\n\n. Dette gjelder ogs\u00e5 i Norge.\")\n\n15 Teori 2.3 \u00d8konomiske konsekvenser av overvekt og fedme I USA kan 5,7% av de direkte helsekostnadene tilskrives fedme. Dette utgj\u00f8r en \u00e5rlig utgift p\u00e5 hele 416 milliarder kroner (Wolf & Golditz 1998). Tar man hensyn til at fete personer ofte d\u00f8r yngre enn normalvektige, vil direkte helseutgifter for personer i alderen 20 til 85 \u00e5r spares med ca. 25% (Allison et al. 1999). Unders\u00f8kelser gjort i en rekke andre land viser at kostnadene av overvekt og fedme varierer fra 4% til 8% av totale helseutgifter (Rissanen & Heli\u00f6vaara i Andersen et al. 1998). Det er ikke gjort liknende beregninger for norske forhold (SEF 1/2000), men milliarder av kroner blir hvert \u00e5r brukt til medisinering av livsstilssykdommer i Norge og mye kan tyde p\u00e5 at kostnadene og behovet for medisinering kan reduseres gjennom \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5 i befolkningen (SEF 2/2000). 2.4 Helsekonsekvenser av overvekt og fedme Fedme \u00f8ker den relative risikoen (RR) med over 3 for utvikling av diabetes type 2, gallebl\u00e6re sykdom, dyslipidemi, insulinresistens, hypoxemi og s\u00f8vnapne. RR \u00f8ker med 2-3 for utvikling av hjerte-karsykdommer, h\u00f8yt blodtrykk og gikt mens den relative risikoen for bryst og tykktarmkreft, kj\u00f8nnshormonforstyrrelser og korsryggsmerter \u00f8ker med 1-2 (L\u00f6nnqvist i Andersen et al. 1998, WHO 2000, Bray i Bouchard 2000). I tillegg er det vist at fedme \u00f8ker risikoen for andre kreftformer (blant annet i kvinnelige kj\u00f8nnsorganer), endokrine forstyrrelser, metabolsk syndrom, artroser, podagra, psykososiale problemer og spiseforstyrrelser (SEF 1/2000, WHO 2000). Risikoen for \u00e5 utvikle diabetes type 2, hypertensjon, gallebl\u00e6re sykdom og koronar arteriesykdom p\u00e5 grunn av overvekt avhenger av kj\u00f8nn og rase, men ved KMI over 40 er risikoen betydelig \u00f8kt for alle (Bray i Bouchard 2000). WHO (2000) har sett p\u00e5 en rekke faktorer som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 evaluere studier som ser p\u00e5 helsekonsekvensene av fedme. Det er ikke alle studier som bruker KMIklassifiseringsanbefalingene til WHO, det er aldersforskjell p\u00e5 populasjonen som er unders\u00f8kt og flere unders\u00f8kelser bruker selvrapportert vekt og h\u00f8yde. Sistnevnte gir usikre data p\u00e5 grunn av at overvektige og fete har en tendens til \u00e5 underrapportere vekt. Kategorisering av aldersgrupper er n\u00f8dvendig p\u00e5 grunn av at fedme har en st\u00f8rre p\u00e5virkning p\u00e5 risikofaktorer 5\n\n, men milliarder av kroner blir hvert \u00e5r brukt til medisinering av livsstilssykdommer i Norge og mye kan tyde p\u00e5 at kostnadene og\")\n\n16 Teori tidlig enn sent i livet. De fleste epidemiologiske studier bruker vektklassifiseringer og vektforandring i l\u00f8pet av studiet blir sjeldent tatt hensyn til. Betydningen av lang observasjonstid i epidemiologiske studier er viktig og n\u00f8dvendig for \u00e5 se p\u00e5 helsekonsekvenser av overvekt (WHO 2000). Disse faktorene b\u00f8r tas til etterretning i den videre gjennomgangen av litteraturen p\u00e5 omr\u00e5det Sentral fedme Den negative betydningen av sentral fedme ble oppdaget i begynnelsen av det 20. \u00e5rhundre og gjenopptatt etter andre verdenskrig da man s\u00e5 tendenser til at personer med sentral fedme hadde \u00f8kt fare for diabetes og hjerte-karsykdommer. F\u00f8rst i 1980-\u00e5rene ble dette bekreftet gjennom klinisk og epidemiologisk forskning (Bray i Bouchard 2000). I G\u00f6teborg longitudinelle studie (1984) ble sentral fedme m\u00e5lt med midje-hofte ratio (MHR) (Lapidus et al. 1984). Kvinner (n=1462) med stor sentral fedme hadde \u00f8kt risiko for hjerteinfarkt, angina pectoris, slag og tidlig d\u00f8d. Lignende funn ble ogs\u00e5 funnet hos menn. \u00d8kt sentral fedme (visceralt fett) er en uavhengig risikofaktor for diabetes type 2, hjertekarsykdommer (HKS), brystkreft og tidlig d\u00f8d samt \u00f8ker risikoen for insulinresistens, nedsatt glukosetoleranse, dyslipidemi og metabolsk syndrom (Buemann & Tremblay 1996, WHO 2000, Bray i Bouchard 2000). Sammenlignet med underhudsfett (subcutant fett) har visceralt fett flere celler per masseenhet, st\u00f8rre blodgjennomstr\u00f8mning, flere kortisol reseptorer, h\u00f8yere katekolamin-p\u00e5virket lipolyse og mulig flere testosteron reseptorer (L\u00f6nnqvist i Andersen et al. 1998, WHO 2000). Lipolysehastigheten (fettvevsnedbrytningen) er lav i det subcutane gluteale og femorale fettet (underhudsfettet over hofte og l\u00e5r), middels i det subcutane abdominale fettet (underhudsfettet over magen) og h\u00f8yt i det viscerale fettet (indre fettvev). Ved \u00f8kt visceralt fett \u00f8ker konsentrasjonen av frie fettsyrer og gjennom direkte forbindelse med leveren kan dette f\u00f8re til \u00f8kt glukoneogenese, \u00f8kt triglyseridkonsentrasjon, \u00f8kt insulinkonsentrasjon samt \u00f8kt lipoproteinsyntese. Disse forandringene kan igjen f\u00f8re til glukoseintoleranse, insulinresistens, hypertensjon, forstyrret hemostase og aterosklerose (L\u00f6nnqvist i Andersen et al. 1998, Arner & Eckel i Bray et al. 1997). 6\n\n\n\n17 Teori MHR over 0,85 for kvinner og 1,0 for menn gir \u00f8kt helserisiko (WHO 2000). Risiko for d\u00f8d av hjerte-karsykdom er sterkere relatert til MHR enn til KMI (Lapidus et al. 1984, Folsom et al. 1993, Byers 1995). I Women\\`s Health Study Cohort (n= 41837) ble det vist en \u00f8kning i RR for tidlig d\u00f8d p\u00e5 1,45 per \u00f8kning i MHR p\u00e5 0,2 enheter (Folsom et al. 1993). Liknende funn ble ogs\u00e5 vist i The Nurse Health Study (n= ), men KMI var en sterkere predikator for total d\u00f8delighet enn MHR i denne studien (Manson et al. 1995). Carey et al. (1997) viste at KMI, MHR og livvidde var sterke uavhengige predikatorer for utvikling av type 2 diabetes, med KMI og livvidde som de sterkeste. Tiltak mot ytterligere vekt\u00f8kning b\u00f8r settes inn ved livvidde 80 cm for kvinner og 94 cm for menn. Livvidde 88 cm for kvinner og 102 cm for menn gir \u00f8kt risiko for sammensatte helse- og funksjonsproblemer og fagpersonale b\u00f8r opps\u00f8kes for vektkontroll (WHO 2000). Kliniske og epidemiologiske unders\u00f8kelser viser at livvidde er den beste antropometriske indikatoren for total fettmasse og visceral fettmasse sammenlignet med mer n\u00f8yaktige m\u00e5linger som undervannsveiing og magnetic resonance imaging (MRI) (Lean 1998). Enkelte ganger gir livvidde bedre prediksjon for sykdom og d\u00f8d enn KMI og MHR (unntatt ved diabetes) og b\u00f8r derfor brukes p\u00e5 grunn av at det er lett \u00e5 m\u00e5le og forholde seg til. WHO bruker livvidde alene som en risikomark\u00f8r for sykdom og tidlig d\u00f8d og foresl\u00e5r grenser for individuelle tiltak mot fedme uavhengig av KMI (WHO 2000). Dette st\u00f8ttes av Lean (1998). The National Institutes of Health (NIH 1998) og Han et al. (1995) anbefaler derimot \u00e5 bruke midjem\u00e5l i kombinasjon med KMI. Sammenhengen mellom livvidde og risiko for d\u00f8d og ulike sykdommer er, som ved KMI, sv\u00e6rt avhengig av rase, kj\u00f8nn og alder. Dette gj\u00f8r det derfor sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 sette en standard grense som skal gjelde for alle (WHO 2000, Byers 1995). Det er imidlertid ogs\u00e5 f\u00e5 studier som har langtidsoppf\u00f8lging av m\u00e5l p\u00e5 livvidde. KMI b\u00f8r derfor m\u00e5les for \u00e5 kunne sammenligne resultater fra eldre unders\u00f8kelser der livvidde ikke ble registrert (SEF 1/2000) Kj\u00f8nnsforskjeller I fettvev inneholder kapill\u00e6renes endotelceller et fettspaltende enzym, lipoprotein lipase. Dette enzymet spalter triglyseridene i kylomikronene og lipoproteinene til fettsyrer og glyserol. Fettsyrene diffunderer over i vevsv\u00e6sken og inn i fettcellene, der de gjendannes til triglyserider ved \u00e5 reagere med glyserol som er dannet i fettcellene fra glukose (Haug et al. 1992). Premenopausale kvinner har mer lipoprotein lipase (LPL) og h\u00f8yere LPL aktivitet i 7\n\n viste at KMI, MHR og livvidde var sterke uavhengige predikatorer for utvikling av type 2 diabetes, med KMI og livvidde som de sterkeste.\")\n\n\n19 Teori KMI mellom 25 og 27 gir en \u00f8kning i RR for tidlig d\u00f8d p\u00e5 1,3 sammenlignet med KMI\\<19. Ved KMI over 32 \u00f8ker den relative relativ risikoen til 4,1 for total d\u00f8d og 5,8 for d\u00f8d av koronar hjertesykdom (Manson et al. 1995). Sammenhengen mellom KMI og d\u00f8delighet er svakere for eldre enn for unge (Wickelgren 1998). Ved KMI over 30 vil 50% av alle d\u00f8dsfall i USA blant personer mellom 20 og 74 \u00e5r v\u00e6re relatert til fedmen (Manson et al. 1995, Bray i Bouchard 2000). RR for tidlig d\u00f8d avhenger av hvor mye man legger p\u00e5 seg etter fylte \u00e5r. Gradert vekt\u00f8kning gir gradert \u00f8kt risiko for tidlig d\u00f8d av HKS (Willett et al. 1995, Manson et al. 1995, Rexrode et al. 1997). Selmer & Tverdal (1995) fant at hypertensjon var en viktig risikofaktor for kardiovaskul\u00e6r og total d\u00f8delighet blant menn og kvinner. Det ble vist en sammenheng mellom h\u00f8yt systolisk blodtrykk og d\u00f8delighet innen hver KMI-klasse. Det var ingen signifikant sammenheng mellom d\u00f8d av slag og KMI for verken kvinner eller menn i alle aldre da det ble justert for systolisk blodtrykk. For kvinner og menn i alderen \u00e5r ved f\u00f8rstegangsobservasjon, ble det vist en gjennomsnittlig \u00f8kning i d\u00f8d av koronar hjertesykdom p\u00e5 30% per 5 kg/m 2 \u00f8kning i KMI. Ved justering for systolisk blodtrykk ble RR redusert til 1,1 hos kvinner og 1,2 hos menn. Folsom et al. (1993) fant den h\u00f8yeste relative d\u00f8deligheten ved lav KMI og h\u00f8y MHR. Dette gjaldt b\u00e5de for r\u00f8ykere og ikke-r\u00f8ykere. En 0,15 enhets \u00f8kning (tilsvarer 15 cm. \u00f8kning i livvidde hos en person med 100 cm. hofteomkrets) var assosiert med en 60% \u00f8kt risiko for d\u00f8d, justert for utenforliggende variabler. Lignende funn ble gjort i Nurses Health Study (Manson et al. 1995) Hjerte-karsykdommer Angina pectoris og hjerteinfarkt inntreffer fem til seks ganger oftere hos menn enn hos kvinner f\u00f8r fylte 60 \u00e5r. Etter dette blir forskjellen mindre, men utjevnes aldri helt (Anderssen & Hjermann 2000). Fedme blir av enkelte vurdert som den tredje viktigste \u00e5rsak for koronar hjertesykdom blant menn, viktigere enn r\u00f8yking og systolisk blodtrykk (Weitkamp 1996). Westlund & Nicolaysen (1972) fant forh\u00f8yet risiko for hjerteinfarkt hos menn (n=3751) med mer enn 45% overvekt. Insidensen av angina pectoris var dobbelt s\u00e5 h\u00f8y blant overvektige menn sammenlignet med normalvektige. Det ble ikke funnet noen samvariasjon mellom KMI og slag. En 16 \u00e5rs oppf\u00f8lgingsstudie av kvinner (n= ) uten hjerte-karsykdommer, slag 9\n\n.\")\n\n20 Teori eller kreft ved f\u00f8rste observasjon, viste en \u00f8kt risiko for iskemisk og total slag, men ikke for hjernebl\u00f8dning ved KMI 27 (Rexrode et al. 1997). Etter justering for utenforliggende variabler varierte RR med 1,75 ved KMI 27-28,9 til RR 2,37 ved KMI 32 sammenlignet med KMI\\<21. Hypertensjon er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag og er en del av det metabolske syndrom, noe som betyr at hypertonikere ogs\u00e5 kan ha andre risikofaktorer som h\u00f8yt kolesterol, h\u00f8ye triglyserider, lav HDL, \u00f8kt koagulasjon, \u00f8kt insulinresistens, nedsatt glukosetoleranse, diabetes type 2 eller overvekt (Folkehelserapporten 1999). Prevalensen av hypertensjon er opp mot hele 50-60% hos overvektige individer. Sammenhengen mellom fedme og hypertensjon er sterkest hos yngre menn der henholdsvis to av tre hypertonikere er overvektige. Visceral fedme forsterker sammenhengen med hypertensjon uavhengig av andre risikofaktorer som vekt, r\u00f8yking, systolisk blodtrykk og kolesterol (Andersson i Andersen et al. 1998). NHANES II-studien viser at RR for utvikling av hypertensjon og h\u00f8yt serumkolesterol er henholdsvis 2,9 og 1,5 ganger h\u00f8yere hos overvektige voksne enn hos normalvektige. RR er aldersavhengig og h\u00f8yere for personer mellom \u00e5r (RR 5,6 og 2,1) enn mellom \u00e5r (RR 1,9 og 1,1) (Van Itallie 1985) Diabetes type 2 Det er en sterk samvariasjon mellom fedme og forekomst av diabetes type 2 (Bray i Bouchard 2000) og \u00f8kt visceral fedme er en viktig faktor i utvikling av denne sykdommen. Visceral fedme \u00f8ker risikoen for nedsatt glukosetoleranse og insulinresistens som betraktes som forstadie til diabetes type 2 (WHO 2000). I Finnmark ble kvinner og menn fulgt opp i 12 \u00e5r og det viste seg at RR for utvikling av diabetes type 2 var 2,5 for menn med KMI 27,1-28,9 sammenlignet ved KMI under eller lik 27 (Nj\u00f8lstad et al. 1998). Ved KMI 35 var RR 27,9 etter justering for andre risikofaktorer og rase. Ved tilsvarende tall for kvinner var RR henholdsvis 5,6 og 11,1. H\u00f8y blodglukosekonsentrasjon viste seg \u00e5 v\u00e6re en signifikant risikofaktor for diabetes type 2 for begge kj\u00f8nn, med signifikant h\u00f8yere risiko for kvinnene. Serumkolesterol var ingen signifikant risikofaktor for utvikling av diabetes type 2 hos noen av kj\u00f8nnene. Hos kvinnene var det en invers sammenheng mellom h\u00f8yde og utvikling av diabetes type 2 med 29% lavere risiko per 5 cm. \u00f8kning i h\u00f8yde etter justering for alder, KMI og andre risikoparametre. High density lipoprotein (HDL) var invers relatert til diabetes type 2 hos kvinnene. En \u00f8kning i 10\n\n.\")\n\n21 Teori HDL p\u00e5 0,03 mm f\u00f8rte til en nedgang i risiko p\u00e5 47% for utvikling av sykdommen. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom HDL og diabetes type 2 hos menn. I the Health Professional Study ble det vist at ved KMI\\<24 var RR for utvikling av diabetes type 2 p\u00e5 det laveste. Ved KMI over 35 \u00f8kte den relative risikoen med 50,7 etter aldersjustering (Chan et al. 1994). I The Nurse Health Study fant man den laveste risikoen for utvikling av diabetes type 2 hos kvinner med KMI under 22. N\u00e5r KMI oversteg 35, ble den relative risikoen \u00f8kt til 93,2 etter aldersjustering (Colditz et al. 1995). Ved en vekt\u00f8kning p\u00e5 20 kg eller mer etter fylte 18 \u00e5r, vil den relative risikoen for \u00e5 utvikle diabetes type 2 \u00f8ke med 12,3 sammenlignet med \u00e5 holde stabil vekt (Colditz et al. 1995). 74% av tilfellene av diabetes type 2 hos kvinner og 64% av tilfellene hos menn kunne teoretisk v\u00e6rt forebygget hvis ingen av disse hadde hatt KMI over 25 (Chan et al. 1994, Colditz et al. 1995) Muskel-skjelettplager Muskel- og skjelettplager er en viktig \u00e5rsak til redusert livskvalitet for befolkningen og hyppigste \u00e5rsak til sykefrav\u00e6r og uf\u00f8retrygd (Folkehelserapporten 1999). Studier viser positiv sammenheng mellom KMI og slitasjegikt i kn\u00e6rne. Risikoen for \u00e5 utvikle slitasjegikt i kn\u00e6rne \u00f8kte fra 1,0 ved KMI p\u00e5 24 til 13,6 ved KMI\\>36. KMI\\<20 ga en relativ risiko p\u00e5 kun 0,1. Hvis alle overvektige personer reduserte vekten med 5 kg, kunne man unng\u00e5tt 24% av kneopperasjonene p\u00e5 grunn av slitasjegikt (Coggon et al. 2001). Det er videre funnet en sammenheng mellom KMI og slitasjegikt i varus-kne, men ikke i valgus-kne (Sharma et al. 2000). Enkelte har ogs\u00e5 vist en sammenheng mellom KMI og slitasjegikt i hofter og hender (Oliveria et al. 1999), mens dette ikke blir bekreftet av andre (Sturmer et al. 2000). Epidemiologiske studier har vist en sammenheng mellom fedme, r\u00f8yking og psykologiske faktorer og utviklingen av korsryggsmerter (Eriksen et al. 1998), men h\u00f8y kroppsvekt er ikke alene en biomekanisk bidragsyter til korsryggsmerter (Plowman 1992, Waddel 1998). 11\n\n### EKSAMEN MFEL 1050. Innf\u00f8ring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. V\u00e5r 2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "863b2c93-0510-4f1c-8e19-a154bfc4ecc8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/New_York_City_Department_of_Correction", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:38Z", "text": "# New York City Department of Correction\n\n**New York City Department of Correction** er New Yorks kommunale kriminalomsorgsetat og har til enhver tid mellom 13\u00a0000 og 18\u00a0000 innsatte. Etaten driver en rekke fengsler og arresthus p\u00e5 Rikers Island, samt bydelsfenglser i Brooklyn, The Bronx, Manhattan og Queens. I tillegg har etaten ansvar for forvaringsavdelinger ved kommunens og delstatens domstoler i New York, og fengselsavdelinger ved Elmhurst General Hospital og Bellevue Hospital. Etaten har 9\u00a0500 uniformerte tjenestemenn og 1\u00a0400 sivilt tilsatte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02c4a35c-2229-4c23-b0a8-c1293a42acca"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-ha-tidligere-kontroll-23734b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:35Z", "text": "# Vil ha tidligere kontroll\n\nF\u00f8rste gangen barn f\u00e5r unders\u00f8kt tennene sine er ved tre\u00e5rskontroll. Da kan tennene allerede v\u00e6re \u00f8delagt av karies.\n\n 10. mars 2001 09:06 \n\n\u2014 Samarbeidet mellom helsestasjoner og tannleger er for d\u00e5rlig. For \u00e5 f\u00e5 fanget opp risikoindividene er det for sent \u00e5 sjekke tannhelsen n\u00e5r barna er tre \u00e5r. Da kan tennene allerede ha utviklet tannr\u00e5te. Grunnlaget for godt tannstell m\u00e5 legges mye tidligere.Det sier professor i barnetannpleie, Magne Raadal, ved Det odontologiske fakultetet i Bergen. Han opplever at det er sv\u00e6rt ulik praksis n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00f8lge opp tannhelsen til de minste barna. N\u00e5 vil han at distriktstannklinikkene skal f\u00f8lge opp helsestasjonene bedre, og bruke tannpleierne til \u00e5 l\u00e6re opp helses\u00f8strene.- Det er viktig at helsestasjonene er skolerte i \u00e5 sjekke barns tenner. Dessuten m\u00e5 de formidle kunnskap videre til foreldrene, sier Raadal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "462a3591-6710-4078-80be-5fad8bf7e168"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2010/10/en-bnn-fra-provence.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:03Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## torsdag 14. oktober 2010\n\n### En b\u00f8nn fra Provence\n\nEn altfor kort h\u00f8stferieuke er over. Vi har hatt rolige dager i sol og lun h\u00f8stvarme som gjorde godt for slitne nordboere. Kost oss med god mat og vin, ruslet sm\u00e5 turer i vinmarker kledd i h\u00f8stfarger.  \n  \n  \n  \nDyppet f\u00f8ttene i et bl\u00e5tt Middelhav, snust inn gj\u00e6rdunsten fra landsbyens vinkooperativ og plukket modne druer fra gamle vinranker.  \n  \n\n  \n\nH\u00f8sten er en flott tid i Provence, turistene har reist hjem, den tunge sommerheten har gradvis blitt til passe, varme h\u00f8stdager. \n\nOg s\u00e5 er det lyset da. Det klare, vakre lyset. Som faller s\u00e5 nydelig over olivenlundene og lavendel\u00e5keren. \n\n  \n\n  \nInnh\u00f8sting av druer til \u00e5rets vinproduksjon er p\u00e5 det siste og livet p\u00e5 landsbygda er i ferd med \u00e5 finne tilbake til et roligere tempo. Og vi skulle gjerne v\u00e6rt her noen uker til akkurat n\u00e5. For \u00e5 nyte den rolige tiden f\u00f8r vinteren kommer. Men vi m\u00e5 dessverre tilbake til virkeligheten. Og utvalget i norske matbutikker. \n\n\n\nSukk. Sukk.  \n\n  \n\nJeg har en b\u00f8nn til norske b\u00f8nder: \"Kan dere v\u00e6re s\u00e5 snille \u00e5 gi oss b\u00f8nner?\" Ferske b\u00f8nner i ulike varianter og farger. Fulle av smak og n\u00e6ringsstoffer. Som vi f\u00e5r dem i Provence. Coco Rouge, Coco Blanc, eller gr\u00f8nne Feves. En velkommen gjest p\u00e5 v\u00e5rt provencalske middagsbord. De f\u00e5r surre p\u00e5 svak varme med urter og hvitl\u00f8k. Og passer fint til lam og gode p\u00f8lser.\n\n  \nRUSTIKK HVERDAGSMAT  \n\n  \nEn god miks av b\u00f8nner,\n\nferske eller t\u00f8rkede\n\nHakket sjalottl\u00f8k\n\nHakket fersk hvitl\u00f8k\n\nNoen kvister frisk rosmarin\n\nNoen tomater\n\nLitt olje\n\n1 del hvitvin\n\n2 deler kyllingbuljong eller vann\n\nSalt og nykvernet pepper\n\n  \n\nLammekoteletter\n\nGode p\u00f8lser\n\n  \nTAPENADE AV SOLT\u00d8RKEDE TOMATER\n\n  \nSolt\u00f8rkede tomater,\n\ngjerne hjemmlagede som her\n\nHakket fersk hvitl\u00f8k\n\nOlje\n\nSalt og pepper\n\n  \n\nTil tomattapenade kj\u00f8res alt i hurtigmikser til passe konsistens.\n\n  \nBruker du t\u00f8rkede b\u00f8nner, bl\u00f8tlegg disse etter anvisning p\u00e5 pakken, Surr hvitl\u00f8k, l\u00f8k og rosmarin i olje. Ha i b\u00f8nnene og la surre noen minutter. Hell p\u00e5 vin, kok inn litt, ha over vann eller buljong s\u00e5 det dekker godt. La b\u00f8nnene surre p\u00e5 svak varme til de er m\u00f8re. Hell evt. av overfl\u00f8dig v\u00e6ske og smak til med salt og pepper.  \n\nFjern skallet fra tomatene og del kj\u00f8ttet i passe biter. R\u00f8r inn i b\u00f8nnene.\n\n  \nStek lammekoteletter og p\u00f8lser. Legg opp b\u00f8nner og kj\u00f8tt , garner med tomattapenade og server en rustikk hverdagsrett til familien.\n\n Lagt inn av  \n\npepperkverna  kl. \n\n09:31              \n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMaliva\\`s verden sa...\n\nSkj\u00f8nner dere har kost dere nok en gang....godt du er trofast med \u00e5 ta med fristende bilder og oppskrifter med deg hjem i kofferten:o)  \nJeg reiser straks til Paris noen dager...skal nok ikke sulte under den turen kan du si...\u00d8nsker deg en god helg\\! Maliva\n\n 14. oktober 2010 kl. 11:43    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Maliva, og takk for hilsen. Paris h\u00f8res deilig ut, tror jeg blir med.....\\! Hege\n\n 14. oktober 2010 kl. 12:10    \n\n\n\n\n\nThelma Louise sa...\n\nS\u00e5 deilig .:-) heldige dere.:-)\n\n 14. oktober 2010 kl. 12:16    \n\n\n\n\n\ntonenygaard sa...\n\nS\u00e5 fantastisk deilig h\u00f8stferie dere m\u00e5 ha hatt\\! Vi koste oss en lang weekend i Jotunheimen, og hadde selv der str\u00e5lende v\u00e6r, selvom om inntrykk var noe mer anderledes enn dine\\! Tusen takk for kommentar om vaskerommet. Jeg gleder meg til det blir ferdig\\!\\!\n\n 14. oktober 2010 kl. 12:37    \n\n\n\n\n\nHeims lille verdenshj\u00f8rne sa...\n\nS\u00e5 fint du skriver:) Utrolig mange flotte oppskrifter og bilder du har her, godt mulig jeg pr\u00f8ved ut noen av dem ja;)  \n  \nHa en fin helg:D\n\n 14. oktober 2010 kl. 14:06    \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve. sa...\n\nDa har eg v\u00e4rt i Provance og. For en beskrivelse....  \nSer og kan nesten kjenne duften av det gode n\u00e5r du skriver.  \nSkj\u00f6nner godt du lengter tilbake.  \n  \nJa det var ei flott b\u00f6nn til v\u00e5re b\u00f6nder. Man kan h\u00e5pe at dem t\u00f6rr \u00e5 pr\u00f6ve og drive med b\u00f6nner f\u00f6r det er god mat det.  \n  \nN\u00e5 skal eg ha p\u00e5 meg litt kl\u00e4r, ska ut og hente avisen. det er 5 kuldegrader her n\u00e5 s\u00e5 det er virkelig h\u00f6sten...  \n  \nHa en flott helg n\u00e5.  \nNyt den.  \nKlems Synn\u00f6ve.\n\n 14. oktober 2010 kl. 22:50    \n\n\n\n\n\nUgla sa...\n\nH\u00f8res ut som en flott tur. Bra det er sol i dag ellers hadde jeg blitt deprimert av \u00e5 lese innlegget :-D  \nHa ei riktig fin helg\\!\n\n 15. oktober 2010 kl. 00:59    \n\n\n\n\n\nDorthe sa...\n\nDejlige opskrifter og sikke nogle dejlige madbilleder du har lagt ind:-)  \nOpskriften p\u00e5 hjemmlagede Solt\u00f8rkede tomater, det m\u00e5 pr\u00f8ves.  \nRigtig god weekend  \nKlem Dorthe\n\n 15. oktober 2010 kl. 07:47    \n\n \n\nAnnica Om Mat sa...\n\nSer ut som om dere har hat en fantastisk uke I Provance:) Herlig \u00e5 b\u00e6re med seg utover en kald og m\u00f8rk h\u00f8st i Norge. Savner ogs\u00e5 b\u00f8nner, kunne tenkt meg \u00e5 utforske og l\u00e6re mer her, takk for inspirasjon\\! Hilsen Annica\n\n 16. oktober 2010 kl. 06:36    \n\n \n\nAnonym sa...\nFant nettopp bloggen din, og ble s\u00e5 glad.  \nVar i Provence i fjor p\u00e5 vintur, og ble s\u00e5 forelsket\\! Hit vil jeg igjen flere ganger\\!\\! S\u00e5 g\u00f8y at du deler oppskrifter p\u00e5 nyyydelig mat derifra:)  \nDu hadde et nydelig bilde litt ned p\u00e5 bloggen din. Er det hemmelig hvilken by dere har hus i??  \nHilsen fra \"s\u00f8rlandsjenta\"\n\n 18. oktober 2010 kl. 08:52    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei alle sammen og tusen takk til dere alle for hyggelige ord. Akkurat n\u00e5 er livet litt hwektisk, s\u00e5 jeg rekker desverre ikke alltid \u00e5 svare hver og en av dere med gjenvisitt. Men vit at jeg setter veldig stor pris p\u00e5 alle de hyggelige hilsene.  \n  \nOg til anonym s\u00f8rlandsjente, huset v\u00e5rt er i enliten landsby som heter Cucuron, i Luberonomr\u00e5det. Her har vi holdt til i mange \u00e5r, og nesten \"grodd\" fast i landsbyen. VI synes dette omr\u00e5det er fantastisk vakkert, med olivenlunder, lavendel\u00e5kre og vinmarker. Luberon er navnet p\u00e5 fjellkjeden rett nord for landdsbyen, en fredet regionalpark, et flott turomr\u00e5de. I v\u00e5r omegn er det gode restauranter,rolige dager og ingen trafikk-k\u00f8er. Og et utrolig rikt kulturliv\\! S\u00c5 har du ikke v\u00e6rt her, m\u00e5 du pr\u00f8ve\\! Hvor gikk vinturen din? Hege\n\n 18. oktober 2010 kl. 11:59    \n\n    Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n  - \n    \n    En s\u00f8t liten sak\n\n  - \n    \n    En klassiker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d08fd5e-faa4-45e0-8c3f-b17e769f4438"}
+{"url": "https://www.nrk.no/troms/lager-film-om-wirkolas-rotter-1.11368761", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:58Z", "text": "# Lager film om Wirkolas kvenske r\u00f8tter\n\nHopplegenden Bj\u00f8rn Wirkola skal utforske sine forfedres spesielle historie i dokumentarfilmen \u00ab\u00c5 hoppe f\u00f8r Wirkola\u00bb\n\n\n\nIna Eliassen Journalist\n\n Publisert  20.11.2013, kl. 13.38\n\nBj\u00f8rn Wirkola fra Alta hadde sin storhetstid som skihopper mot slutten av 1960-tallet, og var i flere \u00e5r verdens suverent beste skihopper.\n\nDet har gitt opphavet til uttrykket \u00ab\u00c5 hoppe etter Wirkola\u00bb, og n\u00e5 skal Wirkola selv ta rede p\u00e5 hvem som har hoppet f\u00f8r ham. I dokumentarfilmen, som etter planen skal ferdigstilles i 2014, skal han sammen med historiker Arvid Petterson n\u00f8ste opp i sine kvenske og finske r\u00f8tter.\n\n## \u2013 Forteller en ukjent historie\n\n**\u2013 Filmen skal fortelle en lite kjent historie, om kvenene i Wirkolas hjemby Alta, heter det i en omtale fra Nord-Norsk filmsenter, som har gitt 300.000 kroner i produksjonstilskudd til filmen.**\n\nIdeen til filmen fikk regiss\u00f8r Arnstein Mikkelsen, da han ved en tilfeldighet oppdaget at noen av Wirkolas forfedre var blant de s\u00e5kalte \u00abIshavsskipperne\u00bb, som fanget sel p\u00e5 ishavet p\u00e5 18 og 1900- tallet.\n\n## \u2013 Forfedrene opplevde mye dramatisk\n\n**\u2013 Dette var spesielle mennesker, som opplevde mye dramatisk og m\u00f8tte store utfordringer. Wirkola lyktes godt i hoppsporten,og da m\u00e5 man ha en spesiell psyke. Kanskje ligger mye av grunnlaget for suksessen hans nettopp i arven etter de kvenske og finske forfedrene hans, sier Mikkelsen.**\n\n  - **Les:  Sametingspresidenten beklager Brennpunkt-utsagn om kvener **\n\nFilmen tar utgangspunkt i Wirkolas hoppkarriere, men hovedsaken er \u00e5 fortelle historien om de som kom f\u00f8r ham. Wirkola skal v\u00e6re med p\u00e5 filming i Alta, Finland, og muligens ogs\u00e5 p\u00e5 ishavet, forteller Mikkelsen.\n\n## Visste lite om bakgrunnen sin\n\n**\u2013 Wirkola sj\u00f8l synes det er interessant \u00e5 unders\u00f8ke r\u00f8ttene p\u00e5 denne m\u00e5ten. Han reiste s\u00f8rover i ten\u00e5rene, og har ikke g\u00e5tt s\u00e5 dypt inn i den kvenske og finske bakgrunnen sin tidligere, sier Mikkelsen.**\n\nFilmen er en av ni filmer som har f\u00e5tt produksjonstilskudd fra Nord-Norsk filmsenter i \u00e5rets siste tildelingsrunde.\n\n\u2013 Vi er fortsatt i finansieringsprosessen, men har gjort noen opptak allerede. Filmen skal v\u00e6re ferdigstilt i l\u00f8pet av 2014, sier Mikkelsen.\n\n Publisert  20.11.2013, kl. 13.38\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fa256e8-ade3-4698-9791-cfe25448da55"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2013/07/depend-supersnabb.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:10Z", "text": "\n\n    \n\n## l\u00f8rdag 20. juli 2013\n\n### Depend supersnabb\n\n\n\n  \nNy neglelakkfjerner er innkj\u00f8pt,  \nog nytt merke pr\u00f8ves ut.  \nJeg er litt merkeopptatt, og har  \nen tendens til \u00e5 kj\u00f8pe litt dyrere  \nsaker.... Men denne gangen fant jeg ut at jeg skulle pr\u00f8ve denne som  \njeg fant til en meget rimelig penge  \np\u00e5 Cubus. 49,- for en ganske stor  \nflaske, ikke s\u00e5 d\u00e5rlig det.  \nDen er s\u00e5 vidt utpr\u00f8vd, og dette  \nlover forel\u00f8pig bra. Den funker  \nsom bare det :)  \nS\u00e5 ikke bestandig man trenger  \nbruke s\u00e5 alt for mye penger p\u00e5  \nting som man ikke legger merke  \ntil. Mere \u00e5 bruke p\u00e5\"viktigere\"  \nsaker hehehehe\n\n16:23           \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Anonym21. juli 2013 kl. 16:36:00 CEST\n    \n    Hehe, \u00e6 er overhode ikke n\u00e5kka merkeopptatt, og bruke bare neglelakkfjerner i fra H\\&M. Den funker ogs\u00e5 bra i forhold til kor ofte den er i bruk :-)  \n      \n    Bra at du har \u00e5pna for anonyme kommentara\\!\n    \n    1.  .JPG)\n        \n        Desir\u00e9e21. juli 2013 kl. 16:47:00 CEST\n        \n        Min e litt oftere i bruk, har neglelakk dilla om sommeren ;)  \n          \n        Antar du e ho Line ;) Ja blei plutselig s\u00e5 mye spam p\u00e5 et par innlegg, og det har \u00e6 ikke opplevd f\u00f8r. Men ser ut som dem har stoppa no etter at \u00e6 stengte midlertidig for anonyme.\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "07f49a8a-3efb-4349-8039-b64e61427afb"}
+{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2008/10/friday-sketchers-challenge-23.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:37Z", "text": "#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nkate sa...\n\nUtrolig flott og morsomt julekort:)  \n  \nGo tirsdagsklem fra Kate:)\n\n 14. oktober 2008 kl. 03:43    \n\n\n\n\n\nHeidi sa...\n\nKjempekoselig julekort med supert motiv. Ogs\u00e5 har du brukt s\u00e5 fine farger. Dette likte jeg kjempegodt  \nTakk for at du ville delta p\u00e5 denne ukas utfordring hos FS  \n  \nKlem fra  \nHeidi\n\n 14. oktober 2008 kl. 13:30    \n\n\n\n\n\nmegastamper sa...\n\nreally cute and so fantastic ... well done\\!\\!  \nthank you for your entry to my sketch at friday sketchers.  \nhugs, bea\n\n 14. oktober 2008 kl. 17:04    \n\n     \u2764 Big Hugs \u2764 \n## \\# 35/2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3a388c5-74a6-4a15-a5af-120b8e38a82f"}
+{"url": "https://www.skatepro.no/60-11682.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:59Z", "text": "### Beskrivelse\n\nNitro's Runaway er et lekent freestyle snowboard for kvinner. Boardet er bygget med en hybrid camber, noe som gj\u00f8r det velegnet til all mountain med en flow i pudder og et perfekt trykk i parken. Holdbarheten viser seg med styrken av boardets beskyttende railkiller st\u00e5lkanter, sammen med boardets powercore av tre. Runaway boardet gir deg styrke og en rask respons, sammen med en parkflex.\n\n### Spesifikasjoner\n\nFlex:\n\nTwin directional\n\nBindings system:\n\n2 x 4\n\nForm:\n\nAll mountain\n\nLengde:\n\n142 cm, 146 cm, 149 cm, 153 cm\n\nBaseline form:\n\nCamber\n\nBinding:\n\nIkke inkludert\n\nKjerne materiale:\n\nTre, Laminat\n\n### Fra samme merke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26e3fbfc-a313-4b78-9e14-acbeed3cbb52"}
+{"url": "https://www.idesigner.no/index.php/webtjenester/maler-til-cms-og-e-handel-produkter-71", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:13Z", "text": "## Designmaler (Templates)\n\n\u00c5 produserer en designmal (Template) helt fra bunden er tidskrevende og blir derfor ofte dyrt. Vi har derfor kj\u00f8pt abonnement hos forskjellige designfirma som lager professionelle templates til Joomla. Hermed kan vi tilby v\u00e5re kunder professionelt design til en meget rimelig kostnad. Vi kan selvf\u00f8lgelig designe en mal helt fra bunden hvis dere \u00f8nsker dette.\n\nHer kan du velge blant forskjellige maler som kan tilpasses til \u00e5 passe dine spesifikke behov og \u00f8nsker for grafisk profil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45f3e415-5d60-4fd6-a434-8c61d3e09187"}
+{"url": "http://www.ravelry.com/patterns/library/slumreteppet-unni---snoozzzze-blanket", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:50Z", "text": "*For norsk informasjon, se nedenfor*\n\nThe blanket is nearly 6 feet (175 cm) long and 3 feet wide (100 cm), and weighs no more than 20 ounces (565 grams). Both light and warm, knitted with two strands of wool throughout. A thin Shetland Wool (Shetland Soft/ Supersoft) is a rough knit but a super soft material after the first wash.\n\nThe blanket is knitted in the round with a rib at top and bottom, and when finished the stitches along the steek are picked up and a rib is knitted on both sides before the cut open. The cut edge is folded and sewn into the back.\n\n**Redigert fra f\u00f8rste norske versjon**: I vognteppet er det anbefalt 50 gram for lite av bunnfarge, forandra til 100 gram. Og beskrivelsen av hvilke farger man starter med er ogs\u00e5 forandre.\n\nM\u00f8nsteret beskriver et slumreteppe som er ca 1 meter bredt og 2 meter langt. I tillegg er det forslag til hvordan det kan lages til et vognteppe i 80 x 90 cm, med den samme strikkefastheten og samme garn (Malsen og mor Shetland Soft).\n\nTeppet strikkes nedenfra og opp, p\u00e5 rundpinner. N\u00e5r det er langt nok plukkes det masker til sidevrangbordene og teppet klippes opp. M\u00f8nsteret viser i bilder hvordan du gj\u00f8re det. Siden teppet er strikka i rein ull (Shetlandsull) er det helt greit \u00e5 klippe opp uten symaskins\u00f8mmer f\u00f8rst.\n\nSelv om teppet er sv\u00e6rt er det lett, og siden det er strikka med m\u00f8nsterstrikk (2 tr\u00e5der) hele veien er det ogs\u00e5 varmt.\n\nDetter er et typisk eksempel p\u00e5 et langtidsprosjekt. Som tepper pleier \u00e5 v\u00e6re.\n\n**V\u00e6r obs p\u00e5 at det blir lagt til 25 % MVA for m\u00f8nsterkj\u00f8pere i Norge.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10f663e3-f69c-4455-9f3b-265598a7aea0"}
+{"url": "http://cinerama.no/genre/984529/tegnefilm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:57Z", "text": "Dumbo (1941)  \nRegien i Dumbo er f\u0159rt av Ben Sharpsteen, som i tillegg til denne regissert et tyve talls filmer for Disney. ...\n\n\n\nDumbo (1941)  \nDisneys klassiker fra 1940 er fortsatt i aller h\u0159yeste grad severdig. Det var ikke den st\u0159rste av filmene, ambisjonene var ikke veldig h\u0159ye, men n\u013a som den gang, s\u013a gj\u0159r den jobben sin og bruker ikke lang tid heller.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "123f9fcb-0d02-46a1-b790-43917b14c208"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Vil-gjore-Bergen-automatfri-635922b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:34Z", "text": "# Vil gj\u00f8re Bergen automatfri\nBergen (NTB): Varaordf\u00f8rer Kristian Helland (KrF) i Bergen vil gj\u00f8re byen automatfri for \u00e5 hjelpe de spilleavhengige.\n\nOppdatert: 11.apr.2006 17:21\n\nPublisert: 11.apr.2006 17:00\n\n\u2014 Jeg tror vi vil unng\u00e5 det meste av de store spilleproblemene som enkeltmennesker og familier sliter med. Totalt sett tror jeg vi f\u00e5r en lykkeligere befolkning i Bergen hvis vi blir kvitt disse automatene som mange er blitt s\u00e5 avhengige av, sier Helland til NRK.Han f\u00f8lger dermed opp et initiativ som er tatt i en rekke kommuner etter eksempel fra Lyngen i Troms. Der er alle spilleautomater fjernet. Etterp\u00e5 har andre kommuner i nord som Vefsn og Mosvik fulgt opp. Ogs\u00e5 Troms\u00f8 vil bli automatfri, sier ordf\u00f8rer Herman Kristoffersen.\n\nN\u00e6rmere 17 000 automater st\u00e5r spredt rundt om i landet, og ferske tall viser at 71.000 mennesker lider av spilleavhengighet. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cd6d184-6eba-4db2-a124-5c921f9d3dcf"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-er-det-opptatt_-batturen-avlyst-239341b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:30Z", "text": "  - \n    \n      \n    B\u00c5TOKKUPANT: Fiskem\u00e5sen vokter over reiret i familien Laurantsens b\u00e5t i Lind\u00e5s. I pinsen m\u00e5tte droppe b\u00e5ttur. Etter loven har de ikke anledning til \u00e5 fjerne reiret. **FOTO: EVA ABELSEN**\n\n# Her er det opptatt, b\u00e5tturen avlyst\n\nI flere uker har m\u00e5separet okkupert b\u00e5ten til Roald Laurantsen. Han og familien kan ikke dra p\u00e5 fisketur med det f\u00f8rste. De har nemlig ikke lov \u00e5 kaste ut b\u00e5tokkupantene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b1ec575-9e7a-4bef-ae3a-08defa83c8a6"}
+{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/far-ikke-etablere-vindkraftverk-ved-kalvvatnan-1.13223218", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:32Z", "text": "# F\u00e5r ikke etablere vindkraftverk ved Kalvvatnan\n\nOlje- og energidepartementet sa i dag nei til planene om vindkraftverk i Kalvvatnan. \u2013 En gledens dag, sier leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg.\n\n\n\n\nSigurd Steinum @steinums Journalist\n\n\n\nKjartan Trana Journalist\n\n Publisert  11.11.2016, kl. 13.38\n\n Oppdatert  11.11.2016, kl. 13.38\n\n\n\nOlje- og energidepartementet melder i en pressemelding at de tar til f\u00f8lge klagene p\u00e5 konsesjonsvedtaket fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).\n\n**Det gis dermed ikke konsesjon til utbygging av 72 vindm\u00f8ller ved Kalvvatnan p\u00e5 grensa mellom Nord-Tr\u00f8ndelag og Nordland.**\n\n\u2013 Dette markerer slutten p\u00e5 en sv\u00e6rt lang kamp for verdifull natur og s\u00f8rsamisk kultur, sier leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg.\n\n## NVE ga tillatelse\n\nNVE ga i 2014 Fred Olsen Renewables AS konsesjon til bygging av Kalvvatnan vindkraftverk p\u00e5 inntil 225 megawatt (MW) fordelt p\u00e5 tre planomr\u00e5der i Bindal.\n\nVedtaket ble p\u00e5klaget av de to ber\u00f8rte reinbeitedistriktene og natur- og friluftsorganisasjoner. Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen var kritisk til prosjektet.\n\nDepartementet har blant annet vurdert utbyggingen opp mot vernet folkeretten stiller for urfolks n\u00e6ringsut\u00f8velse, heter det i pressemeldingen:\n\n\u2013 I vurderingen har departementet lagt til grunn at de to reinbeitedistriktene som bruker dette omr\u00e5det allerede er sterkt ber\u00f8rt av flere energi- og vassdragstiltak og av infrastruktur innenfor samferdselssektoren, i tillegg til andre inngrep som samlet kan medf\u00f8re tap og driftsutfordringer. Det er fare for at summen av etablerte inngrep i distriktet sammen med etablering av vindkraftverket med veitilknytning kan v\u00e6re til hinder for at reindriften kan opprettholdes i det omfanget den har i dag.\n\n## Forn\u00f8yd\n\nDepartementet har ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 betydningen reindriften i dette omr\u00e5det har for opprettholdelse og videref\u00f8ring av den s\u00e5rbare s\u00f8rsamiske kulturen og spr\u00e5ket.\n\n\u2013 I dag har olje- og energiminister Tord Lien satt hensynet til verdifull natur, s\u00f8rsamisk kultur og fremtid i forsetet. Vi har st\u00e5tt skulder ved skulder med reindrifta og s\u00f8rsamene i kampen om fremtiden til Kalvvatnan, sier Lundberg.\n\n Publisert  11.11.2016, kl. 13.38\n\n Oppdatert  11.11.2016, kl. 13.38\n\n\n\n## En mer intensiv og forvirrende barseltid?\n\n\n\n## Poserer i bikini for \u00e5 motvirke kroppspress\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58045db2-2dae-4743-8b34-079daaada8f2"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/full-forvirring-om-hd/61897068", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:26Z", "text": "\n# Full forvirring om HD\n\nHD klar, HD-ready eller full HD? Same-same, no difference, eller essensielle forskjeller?\n\n30\\. desember 2009 kl. 6.01\n\n  Elisabeth Dalseg  \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nIf\u00f8lge en unders\u00f8kelse gjort for Lefdal Elektromarked er 64 prosent av oss forvirret om HD-begrepene, skriver Newswire i en pressemelding for selskapet. De fleste norske tv-seere vet ikke forskjell p\u00e5 HD-klar og full HD. Men spiller det egentlig noen rolle hva vi velger?\n\n**Kj\u00f8pe ny TV? Her er den optimale sjekklisten f\u00f8r TV-kj\u00f8pet**\n\n\u2013 En HD-klar skjerm med 1024 x 768 piksler kan vise bilder med 720p-oppl\u00f8sning. En full HD-skjerm med 1920 x 1080 piksler kan vise bilder med 1080p-oppl\u00f8sning. Jo flere piksler, desto bedre oppl\u00f8sning f\u00e5r du p\u00e5 bildet, forklarer \u00d8rjan Wilhelmsen i Lefdal i pressemeldingen.\n\nKvalitetsforskjellen er if\u00f8lge Wilhelmsen best synlig p\u00e5 skjermer som er st\u00f8rre enn 42-tommer. V\u00e5r TV-tester er delvis enig.\n\nMen at man m\u00e5 ha full HD for \u00e5 f\u00e5 best bildekvalitet er en sannhet med modifikasjoner, eller som v\u00e5r TV-tester \u00d8yvind Paulsen uttrykte det i artikkelen **Vi knuser TV-mytene**: - Dette er dessverre en utbredt myte som TV-selgere har levd godt p\u00e5 alt for lenge.\n\nHan skriver videre: \"Hadde det v\u00e6rt s\u00e5 enkelt hadde jo alle 1080p TV-er v\u00e6rt like gode. Det er de ikke.\n\nPoenget er nemlig at det finnes like mange gode og d\u00e5rlige TV-modeller med 1080p-logo p\u00e5, som det finnes gode og d\u00e5rlige TV-er som \"bare\" er HD-ready-merket.\n\nAlt disse betegnelsene sier er nemlig hvilken oppl\u00f8sning TV-en takler (og hvilke innganger TV-en har). **De sier alts\u00e5 INGENTING om hvorvidt TV-en gir deg god bildekvalitet eller ikke.** Her vil som vanlig kvaliteten p\u00e5 panelet og hvordan TV-en bearbeider signalene den mottar v\u00e6re avgj\u00f8rende.\"\n\n**Les saken: Vi knuser TV-mytene**\n\n### Lite verdt uten riktig kabel\n\nUansett hvor mange piksler eller hvor god bildekvalitet du har, kan feil kabler stikke kjepper i julene for den beste TV-opplevelsen. For minst like viktig som antall piksler, er riktige kabler. Og det er det sv\u00e6rt f\u00e5 som er klar over, viser Lefdal-unders\u00f8kelsen.\n\n\u2013 Folk flest kan f\u00e5 et mye bedre bilde hvis de bare bytter en kabel. Men bare 18 prosent av de spurte hadde byttet ut skart-kabelen med en hdmi-kabel for \u00e5 f\u00e5 full utnyttelse av sin HD-klare tv, sier Wilhelmsen.\n\n**Er det verdt tusenlappene \u00e5 investere i dyre kabler?**\n\n**High-speed HDMI? Datadoktoren svarer: Les mer om kabelvalg**\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36f11bac-2120-4e24-9e14-a8095d005053"}
+{"url": "http://blogg.torvund.net/2015/11/25/samferdselsdepartement-og-vegvesenet-leter-etter-sykkellosninger-pa-billigsalg-ketilso-presserom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:45Z", "text": "\n\n# Samferdselsdepartement og Vegvesenet leter etter sykkell\u00f8sninger p\u00e5 billigsalg @ketilso @presserom\n\n2015-11-25 Olav Torvund 2 Comments\n\n     \nSamferdselsdepartementet skriver i en pressemelding 12. november 2015 at de vil bygge billigere sykkelveier. ***\"Mer gang- og sykkelvei for pengene:\"*** heter det i innledningen til overskriften. Men fortsettelsen skremmer: \"\u00c5pner for enklere standard, med god trafikksikkerhet\".\n\nTidligere har Ketil Solvik Olsen servert dette til bilfolket:\n\n> \"Videre vil vi ha som m\u00e5l at nye, trygge motorveger skal kunne ha en fartsgrense p\u00e5 maksimalt 130 km/t.\"\n\nFor den planlagte fergefrie E39, som skal gj\u00f8re Vestlandet ufremkommelig for all som ikke kj\u00f8rer bil, vil man planlegge for 130 km/t. Man har basert seg p\u00e5 noen gammeldagse analyser som sier at jo fortere folk kj\u00f8rer bil, desto bedre produktivitet.\n\n> \"Men det er en utfordring. Jo h\u00f8yere standard, dess dyrere blir det. Prosjektlederen sier de ikke har sett p\u00e5 hvor mye dyrere veistrekningen vil bli dersom den dimensjoneres for fartsgrenser p\u00e5 130 kilometer i timen.\n> \n> \u2013 Det vil helt klart dra kostnadene i v\u00e6ret. Men vi har ikke sett n\u00e6rmere p\u00e5 det enn\u00e5. Det er et omfattende arbeid, og vi har heller ikke erfaring med s\u00e5 h\u00f8ye fartsniv\u00e5 her i landet. Vi m\u00e5 hente inn kunnskap fra land som har erfaring med slike fartsniv\u00e5 over lengre tid.\"\n\nS\u00e5 mens man vil spinke og spare p\u00e5 sykkelveier ved \u00e5 redusere standarden, vil tut-og-kj\u00f8r politikerne \u00f8ke hastigheten p\u00e5 motorveier, og dermed fordyre prosjektene, som om ikke de er mer enn dyre nok fra f\u00f8r. Det sier mye om de samferdselspolitiske prioriteringene.\n\nJeg har ingen innvendinger mot at man klarer \u00e5 f\u00e5 mer sykkelvei for pengene. Jeg er enig med Ketil Solvik Olsen n\u00e5r han sier at det ikke er noen m\u00e5lestokk for handlekraft og gjennomf\u00f8ringsevne \u00e5 vise til hvor mye penger man ha brukt. Det er resultatene p\u00e5 bakken, ikke pengebruken som teller.\n\nJeg kan legge til at det sier enda mindre om reell vilje og handlekraft at man viser til hvor mye penger man \u00f8nsker \u00e5 bruke i fremtiden, gjerne slik at man lover hva andre skal bruke i fremtiden, slik den tidligere regjeringen gjorde n\u00e5r den viste til hva de hadde lagt inn i Nasjonal Transportplan (NTP).\n\nMen det hjelper ikke om man kan vise til flere kilometer sykkeltilrettelegging av en eller annen sort, hvis denne er s\u00e5 d\u00e5rlig at den grenser til ubrukelig. ***Problemet i Norge er at vi har for lite tilrettelegging for sykkel, og det lille som finnes har stort sett en altfor d\u00e5rlig kvalitet.* *Vi trenger en bedre standard p\u00e5 norske sykkelveier, ikke d\u00e5rligere i Norge***.\n\nDette skriver samferdselsministeren.\n\n> \" Jeg har f\u00e5tt flere bekymringsmeldinger fra ordf\u00f8rere, som forteller om skyh\u00f8ye kostnader ved \u00e5 bygge gang- og sykkelvei. Samferdselsdepartementet har derfor i dag tatt et initiativ overfor kommune-Norge. Vi foresl\u00e5r \u00e5 sette i gang en fors\u00f8ksordning med noen kommuner, for \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 bygge gang- og sykkelveier med noe enklere standard enn dagens krav tilsier.\"\n\nVi har h\u00f8rt om Solvik Olsens sykkelhalvmeter f\u00f8r.\n\n> \"- De forteller meg at Vegvesenet trenger 30-40.000 kroner for \u00e5 bygge \u00e9n meter med ny sykkelvei, mens lokale entrepren\u00f8rer hevder at de kan bygge billigere. Ordf\u00f8rerne p\u00e5st\u00e5r ogs\u00e5 at hvis de bare kunne ha f\u00e5tt lov til \u00e5 utvide veibredden med en halv meter, neste gang de asfalterer, s\u00e5 ville de ha f\u00e5tt en sykkelvei som er mer enn god nok for syklister flest, forteller Solvik-Olsen.\"\n\nJeg regner med at disse ordf\u00f8rerne stort sett er godt og vel middelaldrende menn, som fortrinnsvis forflytter seg i bil, og som ikke har syklet siden de en gang for lenge siden var barn, *\"f\u00f8r bilene fylte v\u00e5re gater\"*. En halv meter ekstra. Intet menneske som faktisk sykler, ville finne p\u00e5 \u00e5 mene at en halvmeter ekstra gir sykkelvei som er \"mer enn god nok\". Og en statsr\u00e5d som tar sykling og syklister p\u00e5 alvor, ville ikke ha h\u00f8rt p\u00e5 slikt, langt mindre ha gjentatt t\u00f8vet.\n\nSom eksempel p\u00e5 kostnadsbesparende tiltak, skriver Ketil Solvik Olsen i brev til KS:\n\n> \"Eksempler kan v\u00e6re \u00f8kt bruk av sykkelfelt og/eller blandet trafikk i tettbygde omr\u00e5der med arealknapphet.\"\n\nAlts\u00e5 mer av de d\u00e5rligste l\u00f8sningene, som siviliserte sykkelland ikke velger, og som vi i Norge m\u00e5 komme bort fra.\n\nDette kan vi lese i pressemeldingen:\n\n> \"Flere b\u00f8r bruke sykkel i hverdagen. Sykling er bra for helsen og milj\u00f8et og betyr mindre press p\u00e5 veiene. \"\n\nHvis man virkelig mener at flere b\u00f8r sykle, noe jeg begynner \u00e5 tvile p\u00e5 at Ketil Solvik Olsen virkelig gj\u00f8r, da kan man se seg om og konstatere at mye av den s\u00e5kalte sykkeltilretteleggingen ikke blir brukt. Selv om det er anlagt sykkelfelt, foretrekker mange \u00e5 sykle p\u00e5 fortauet.\n\nDet forteller oss at dette er en for d\u00e5rlig l\u00f8sning, som ikke oppleves som trygg. Vi kan f.eks. lese om det underm\u00e5ls sykelfeltet i Holmenkollveien (et sykkelfelt som tilsynelatende ble veldig dyrt fordi det ble gjort s\u00e5 mange andre arbeider samtidig, da sykkelfeltet ble anlagt):\n\n> \"Wangen f\u00f8lger seg s\u00e5 utrygg at han velger fortauet i stedet.\"\n\nI det meste av verden anlegger man separate sykkelveier, fysisk adskilt fra kj\u00f8refelt \u2014 slik at det ikke blir s\u00e5 lett for \"skal bare bilistene\" \u00e5 bruke dem til parkering n\u00e5r de \"skal bare\".\n\nKetil Solvik Olsen vil ha d\u00e5rlige l\u00f8sninger i tettbygd omr\u00e5de og omr\u00e5de med arealknapphet. Det finnes knapt arealknapphet i Norge. Man finner plass i land som er langt tettere befolket enn Norge, og byer som er langt trangere enn de vi finner i Norge. Politikere gjentar stadig en myte om at det f.eks. er trangt i Oslo, noe som bare er t\u00f8v. Flere politikere, f.eks. *Erling Lae* og *Rune Gerhardsen,* synes \u00e5 ha levd i den besynderlige tro at gater som ble anlagt p\u00e5 1880-tallet ble bygget for biler. ***Det som gj\u00f8r at noen gatel\u00f8p blir trange i tettbygde str\u00f8k, er all gateparkeringen.*** F\u00e5 bort den, og det er masse plass. Og hvis mangel p\u00e5 plass er et problem, da m\u00e5 man begrense en absolutt mest plasskrevende transportformen: Privatbil, uansett hva slags motor og energib\u00e6rer den bilen m\u00e5tte ha. Men begrensninger n\u00e5r det gjelder bruk av den hellige bilen, det sitter \u00e5penbart for langt inne for en FrP-politiker.\n\nHvis man virkelig mener at flere b\u00f8r sykle, da lager man sykkelveier som gj\u00f8r det fristende \u00e5 sykle, og man dimensjonerer dem for det antall syklister man \u00f8nsker \u00e5 se i fremtiden, man dimensjonerer ikke med utgangspunkt i hvor mange som syklet i g\u00e5r. Eller som noen andre har sagt det (jeg har glemt hvem): Man ser ikke p\u00e5 hvor mange som sv\u00f8mmer over fjorden n\u00e5r man skal vurdere om det er behov for en bro.\n\n30-40.000 kr for en meter sykkelvei. De er bare tall som er kastet fram, uten at det er underbygget. Ofte ser man at det gj\u00f8res andre omfattende arbeider p\u00e5 og ved veien n\u00e5r det anlegges sykkelvei eller sykkelfelt, og at det fremstilles som om kostnadene til silke tiltak er en del av kostnadene ved \u00e5 bygge sykkelvei. I Oslo har vi, den gang det var FrP som vanstyrte denne sektoren, at parkeringslommer innenfor sykkelfelt, som bare bidrar til \u00e5 gj\u00f8re sykkelfeltene farlige og ubrukelig, ble belastet sykkelbudsjettet og behandlet som en del av kostnadene ved \u00e5 anlegge sykkelfelt.\n\nDet kan godt hende at en del kan gj\u00f8res billigere. Men den planlagte E18 Vestkorridoren, som Ketil Solvik Olsen ivrer slik for \u00e5 gjennomf\u00f8re, er kostnadaberegnet til ca 4 mill pr meter. Men gjelder det motorvei, da skal det visst ikke st\u00e5 p\u00e5 penger. Vi h\u00f8rer ikke noe om at Ketil Solvik Olsen vil redusere standarden p\u00e5 veier tilrettelagt for bil, for \u00e5 spare penger.\n\nKetil Solvik Olsen inviterer kommuner til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en fors\u00f8ksordning med enklere standard. Vi som bor i Oslo kan i det minste tr\u00f8ste oss med at Oslo kommune \u00f8nsker \u00e5 heve standarden, og bl.a. lage sykkelbaner etter m\u00f8nster fra danske sykkelstier. S\u00e5 Oslo vil ha fors\u00f8k med bedre, ikke d\u00e5rligere standard enn det som i dag er normert i Sykkelh\u00e5ndboken. Dette bringer meg over til neste tema.\n\nFagetaten, Statens Vegvesen, viser nok en gang at de er Statens BILvegvesen, som ikke tar sykkel og syklister p\u00e5 alvor. I bladet Samferdsel kunne vi i august 2015 lese \"Oslo baner vei for sikrere sykling\", en kronikk av Rune Gj\u00f8s og Eivin Windsvold, hvor man pekte p\u00e5 behovet for en st\u00f8rre verkt\u00f8ykasse enn det norske h\u00e5ndb\u00f8ker gir, for \u00e5 kunne legge til rette for sykling. Den starter slik:\n\n> \"I dag opplever Oslos befolkning det som utrygt \u00e5 sykle i egen by. I en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i 2013 sa f\u00e6rre enn \u00e9n av ti seg enige i at Oslo er en trygg by \u00e5 sykle i. Dette er nedsl\u00e5ende tall. I de skandinaviske byene Malm\u00f6 og K\u00f8benhavn oppgir henholdsvis to av tre og tre av fire at de f\u00f8ler seg trygge p\u00e5 sykkel.\n> \n> \u00c5rsaken til at sykling oppleves som utrygt i Oslo er ikke bare at det mangler sykkelveier. Unders\u00f8kelser viser at mange ogs\u00e5 er misforn\u00f8yde med kvaliteten p\u00e5 dagens sykkelanlegg. Dette tar vi p\u00e5 h\u00f8yeste alvor.\"\n\nMerk deg dette, Ketil Solvik Olsen: Mange f\u00f8ler seg utrygge fordi kvaliteten p\u00e5 sykkelanleggene er for d\u00e5rlig.\n\nI oktober kom det et \"god dag mann, \u00f8kseskaft\" svar fra Bjarte Skogheim og Gyda Grenstad i Vegdirektoratet. Alt er s\u00e5re vel, og verkt\u00f8ykassen er visst mer enn stor nok. I Ketil Solvik Olsens \u00e5nd, vil de ha sykkelfelt. Sykkelbane, som er basert p\u00e5 dansk sykkelsti, vil man ikke ha. For det blir dyrere, og kostbare utbygginger skal v\u00e6re forbeholdt motorveier og annen tilrettelegging for bilkj\u00f8ring. Dessuten vil det kreve skilting, og Vegdirektoratet har som prinsipp at man ikke skilter for syklister. Skilt er forbeholdt viktige trafikanter, alts\u00e5 bilister. For syklister setter man bar opp meningsl\u00f8se tulleskilt, som dette \u2014 i en sykkelvei hvor det er forbudt \u00e5 kj\u00f8re bil (men hvor det er altfor mange som kj\u00f8rer bil likevel, uten at Statens vegvesen bryr seg om \u00e5 hindre det. Bilene er som kjent hellige.)\n\nDen viktigste forskjellen mellom dansk sykkelsti og norske sykkelfelt, er at sykkelstier i Danmark er (minst) 2,2 meter brede, mens norske sykkelfelt er 1,5 til 1,8 meter \u2014 dessverre ofte ogs\u00e5 smalere. En meget viktig praktisk forskjell, er at to syklister kan passere hverandre n\u00e5r bredden er 2,2 meter, det er ikke mulig p\u00e5 1,5 til 1,8 meter. Det inneb\u00e6rer at man legger til rette for flere typer syklister, som holder ulik hastighet, noe som gj\u00f8r at det blir f\u00e6rre konflikter. Underm\u00e5lerne i Vegvesenet er visst ikke i stand til \u00e5 forst\u00e5 dette. Den underm\u00e5ls l\u00f8sningen som man tviholder p\u00e5 i Norge, er konfliktskapende. Det koster ogs\u00e5 mer \u00e5 br\u00f8yte en sykkelsti, f\u00e5r vi vite.\u00a0 Da kreves det utstyr laget for \u00e5 br\u00f8yte slike veier, og det vil man visst ikke investere i. Det f\u00e5r holde at man investerer i utstyr for \u00e5 rydde kj\u00f8refelt.\n\n18\\. november 2015 kom det svar fra\u00a0Rune Gj\u00f8s, Eivin Windsvold\u00a0\u00a0 og Liv Jorun Andenes: ***\"Nye l\u00f8sninger for en attraktiv sykkelby\"***. Som sagt: Vi kan v\u00e6re glade for at Oslo har st\u00f8rre ambisjoner enn samferdseslministeren, Vegdirektoratet og Statens vegvesen.\n\nI dag kom det et slags svar fra Statens vegvesen, til Ketil Solvik Olsens tanke om \u00e5 bruke vegskulderen:\n\n> \"P\u00e5 veg med moderat trafikk kan slik skulder lett bli oppfattet som en del av bilvegen. Farten \u00f8ker, tunge kj\u00f8ret\u00f8yer sneier skulderen, fortkj\u00f8rende biler bruker skulderen til \u00e5 kutte svinger, i kryss der bil st\u00e5r og blinker til venstre blir skulderen brukt til passering. Sykkelskulder kan f\u00f8re til at aktsomheten reduseres for b\u00e5de bilister og syklister. Med andre ord, gs-veg er normalen, sykkelskulder er unntaket. \"\n\nDet er bra at Vegvesenet avviser dette som l\u00f8sning. Men jeg merker meg samtidig at de bruker uttrykket *bilvei*, noe som ikke eksisterer. Holder vi motorveier utenfor, er veien for alle trafikantgrupper. De er den norske utgaven av \"shared space\", et kaosprinsipp som noen planleggere har forelsket seg i. Videre sier at det gang- og sykkelvei er normalen. *\"Gang- og sykkelvei\"* b\u00f8r strykes fra Vegvesenets vokabular, og fra alle h\u00e5ndb\u00f8ker. Standarden b\u00f8r v\u00e6re sykkelvei med fortau, og den b\u00f8r skiltes som sykkelvei, ikke feilskiltes som gang- og sykkelvei, slik man vanligvis gj\u00f8r.\n\nDer fotgjengertrafikken er liten, typisk langs landeveier, kan man velge en kombinert l\u00f8sning for syklister og fotgjengere, alts\u00e5 en form for blandet trafikk eller \"shared space\". Der denne l\u00f8sningen velges med den begrunnelse at fotgjengertrafikken er liten, b\u00f8r den skiltes som sykkelvei, ikke som gang- og sykkelvei. *Trafikkreglene \u00a7 19 nr 1, f\u00f8rste ledd*, lyder:\n\n> \"G\u00e5ende skal nytte gangveg, fortau eller vegens skulder. Er det ikke rimelig p\u00e5 grunn av farten m.v. eller mulig \u00e5 gj\u00f8re dette, kan g\u00e5ende nytte sykkelveg, sykkelfelt eller kj\u00f8rebane.\"\n\nN\u00e5r det ikke er mulig \u00e5 bruke gangvei eller fortau, typisk fordi slikt ikke eksisterer, da har fotgjengere lov til \u00e5 bruke sykkelvei. Men bare da, de har ikke lov til \u00e5 g\u00e5 i sykkelveien n\u00e5r det er fortau. De to jentene som g\u00e5r i sykkelveien p\u00e5 Frognerstranden, hvor det er fortau, g\u00e5r ulovlig. Et av problemene i Norge er bilister og fotgjengeres manglende respekt for syklister, slik disse to demonstrerer. Vi m\u00e5 kunne h\u00e5pe at norske fotgjengere ogs\u00e5 vil l\u00e6re, slik de har gjort i f.eks. K\u00f8benhavn og Amsterdam, men det kommer nok ikke til \u00e5 skje uten mange avisoppslag om disse forferdelig hensynsl\u00f8se syklistene. Jeg kan forsikre om at jeg er sv\u00e6rt lite hensynsfull overfor fotgjengere som g\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten, selv om jeg ikke sykler p\u00e5 dem. Det blir gjerne ilter plinging, passering med liten margin og klar melding om at de f\u00e5r holde seg p\u00e5 fortauet.\n\nMen feilskilting, hvor sykkelveier skiltes som gang- og sykkelveier, gj\u00f8r dette uklart. Her, ved \"Tour de Finance\" i Oslo, er det feilskiltet p\u00e5 flere m\u00e5ter. Her starter en sykkelvei med fortau, men skiltet sier \"Gang- og sykkelvei\". Betyr det at det som er merket opp som sykkelvei, egentlig er en gang- og sykkelvei? Det er ogs\u00e5 feil at det er merket som \"gangfelt\" der en innk\u00f8rsel til en parkeringsplass krysser sykkelvei eventuelt gang- og sykkelvei. Det er ikke merket opp som gangfelt etter skiltforskriften 1024. Det ser mer ut som sykkelkryssing (1026), en oppmerking hvis betydning ikke er definert. Dette er bare et av veldig mange eksempler p\u00e5 d\u00e5rlig h\u00e5ndverk ved utforming av trafikkreglene og skiltforskriftene.\n\nAnlegger man sykkelvei langs landevei, vil fotgjengere ha lov til \u00e5 g\u00e5 der. Men n\u00e5r den er skiltet som sykkelvei, m\u00e5 fotgjengere ta hensyn til at de g\u00e5r p\u00e5 en sykkelvei, og innrette seg etter det. Hvis man vil at flere skal sykle, da kan man ikke fortsette med \u00e5 tilrettelegge alt engen p\u00e5 bilistenes eller fotgjengernes premisser. Som vanlig er trafikkreglene uklare og d\u00e5rlig utformet n\u00e5r det gjelder sykkelvei, men fotgjengere b\u00f8r her g\u00e5 som i kj\u00f8refelt: P\u00e5 venstre side. Syklister m\u00e5 ta hensyn til fotgjengere, slik man m\u00e5 ta hensyn til fotgjengere som g\u00e5r i kj\u00f8refeltet.\n\nJeg har ikke h\u00f8rt om at man har egne fortausplaner eller fortausbudsjetter. Det er bare helt selvsagt at man, i alle fall i byer, lager fortau n\u00e5r man lager vei. Like selvf\u00f8lgelig b\u00f8r det v\u00e6re at man legger til rette for sykkel n\u00e5r det bygges nye veier, ikke bare i byer og tettsteder, men ogs\u00e5 mellom dem. Vi kan ikke ha flere slike skandaler hvor man bygger ny motorvei, som samtidig medf\u00f8rer at det ikke bare blir vanskelig, men ogs\u00e5 ulovlig \u00e5 sykle mellom Larvik og Porsgrunn. Det er en strekning p\u00e5 et sted mellom 25 og 30 km, alt etter hvilken vei man velger \u2014 som ikke er en avskrekkende lang sykkeldistanse. Minst like skandal\u00f8st er det n\u00e5r man stenger en vanlig vei for syklister, og sender dem ut p\u00e5 en omvei p\u00e5 30 km. Slik gj\u00f8r bare en etat som kun tenker p\u00e5 bilister, og gir blaffen i syklister. Bilistene har motor, de kan kj\u00f8re omveier.\n\nHeldigvis s\u00f8rget mellompartiene for at det ble bevilget 100 mill mer til sykkelveier i 2016. Men 100 mill er ikke mer enn ca det 25 meter av en eventuell ny E18 Vestkorridoren vil koste.\n\n### \u00d8nsker du bedre for\u00adhold for syklende?\n\nMeld deg inn i Syk\u00adlis\u00adte\u00adnes lands\u00adfor\u00adening, orga\u00adni\u00adsa\u00adsjo\u00adnen som arbei\u00adder for hver\u00addags\u2013 og tur\u00adsyk\u00adlis\u00adter. Syk\u00adlis\u00adtene arbei\u00adder poli\u00adtisk nasjo\u00adnalt og lokalt for \u00e5 bedre for\u00adhol\u00addene for syk\u00adlis\u00adter. Vi tren\u00adger en slag\u00adkraf\u00adtig orga\u00adni\u00adsa\u00adsjon om iva\u00adre\u00adtar de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. Som med\u00adlem f\u00e5r du gode med\u00adlems\u00adtil\u00adbud og andre for\u00adde\u00adler. Meld deg inn n\u00e5\\! Se her om SLFs lokal\u00adlag i Oslo. **Gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen:** Er du blant oss som pleier \u00e5 tape pen\u00adger p\u00e5 tip\u00adping, Lotto eller andre penge\u00adspill fra Norsk Tip\u00adping? La noe av pen\u00adgene g\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte arbei\u00addet for de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. SLF Oslo\u00a0 er regist\u00adrert som gras\u00adrot\u00admot\u00adta\u00adker num\u00admer\u00a0995213400 (peker til PDF-fil med strek\u00adkode du kan ta med deg til\u00a0kom\u00admi\u00adsjo\u00adn\u00e6\u00adren). Les mer om gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen hos Norsk Tip\u00adping.\n\n\u00a0\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f804316-5f37-41fb-a590-cb625a31aa1c"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sliping-og-lakkering-av-tregulv/138014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:55Z", "text": "#   Anbud  Sliping og lakkering av tregulv   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 16. Mars 2011\n\n\u00d8nsker tilbud per kvm p\u00e5 gulvsliping og lakkering (minst 3 str\u00f8k) av gammelt tregulv i gran. I f\u00f8rste omgang 1.etg ca 40 kvm, deretter 2.etg ca 25 kvm. Vi ser for oss \u00e5 benytte en matt lakk p\u00e5 gulvene slik at de ser mest mulig ubehandlet ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26abee38-f177-42d1-abe9-9954041dc162"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/fast-skal-gjore-googles-jobb-50-ganger/216569", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:20Z", "text": "# Fast skal gj\u00f8re Googles jobb 50 ganger\n\nFast-sjef John M. Lervik skal skape en s\u00f8kedatabase som blir 50 ganger st\u00f8rre enn Googles.\n\n  -  Harald Brombach\n  - Einar Ryvarden\n  - 31\\. jan. 2006 - 12:26\n\nAlle i IT-bransjen vet at det er en ting \u00e5 skape en teknikk som kan demostreres og noe helt annet er \u00e5 f\u00e5 teknikken til \u00e5 skalere slik at den kan brukes i det praktiske liv. Skal man skaffe seg store kunder, m\u00e5 produktet ditt kunne skalere - gjerne over billig maskinvare.\n\nFast har ikke offentliggjort det f\u00f8r, men n\u00e5 r\u00f8per Fast-sjef John M. Lervik en opplysning om en kunde som sier mye om Fasts teknikk. Lervik vil ikke r\u00f8pe hvem kunden er, men \"en stor offentlig kunde i utlandet\" begrenser mulighetene.\n\nFast meldte en lang rekke kontrakter gjennom h\u00f8sten i fjor, men den kanskje viktigste var kontrakten med FirstGov, det amerikanske motsvaret til Odin her i Norge. FirstGov er det sentrale nettsiden og dokumentlageret til den f\u00f8derale statsadministrasjonen i USA.\n\nLervik r\u00f8per at nettopp denne kontrakten understreker Fasts evner til \u00e5 skalere.\n\n\\- Vi skal gj\u00f8re over 5 petabyte med data s\u00f8kbare for en kunde, r\u00f8per Fast-sjefen. Det er fem ganger ganger mer enn hva Googles database inneholder, forteller Lervik til digi.no.\n\nDet er finnes trolig arkiver som inneholder like mye eller mer data, men ofte vil slike arkiver inneholde enklere former for data som bilder eller film. FirstGov er trolig en av de st\u00f8rre dokument-samlingene i verden.\n\nEn petabyte er 1000 terabytes eller 1000 000 gigabytes (eller for \u00e5 v\u00e6re helt n\u00f8yaktig 1 125 899 906 842 624 bytes)\n\nIf\u00f8lge pressemeldingen Fast sendte ut i september skal Fast drive det interne s\u00f8ke for de statsansatte, noe som trolig er et mer avansert s\u00f8k enn hva ekstrerne brukere f\u00e5r. Det eksterne s\u00f8ket som vil inneholde mye mindre data skal drives av Microsoft og Vivisimo n\u00e5r systemet kommer p\u00e5 luften i l\u00f8pet av v\u00e5ren.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00aafd87-6d7c-4184-bbd4-17ea012511ba"}
+{"url": "http://www.syed-saud.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:35Z", "text": "# Marketing Salg og moro\n\n## F\u00f8r du starter s\u00f8ket etter en Seo, det er en god id\u00e9 \u00e5 bli en utdannet forbruker og bli kjent med hvordan s\u00f8kemotorer fungerer.\n\nDeretter n\u00e5r som bestemt bes\u00f8kende \u00e5pner webomr\u00e5det, i tillegg til manuelle plasseringsm\u00e5lrettet metoder, n\u00f8ye plassere og sende klient-omr\u00e5der til alle store s\u00f8kemotorer og kataloger. Innhold som konverterer vi oppretter lokalt innhold som hjelper s\u00f8kemotorer gjenkjenner hva eller transkripsjon oversatt og lastet opp til oversatte undertekster p\u00e5 YouTube. Vi forlot har forfatteren arkiver ur\u00f8rt, men vi har sjekket en avmerkingsboks p\u00e5 det vi gj\u00f8r s\u00e5 forst\u00e5 at link g\u00e5rder og urelaterte omr\u00e5der kan f\u00e5 v\u00e5re kunder straffet.  \n  \nJeg har v\u00e6rt tre \u00e5r l\u00e6re meg webdesign, koden skriver og WYSIWYG dermed \u00f8ke din WordPress SEO capabilites mye, ved \u00e5 bruke et related posts plugin.\n\nDel \u00e5 velge riktig digital markedsf\u00f8ring byr\u00e5 kan virkelig hjelpe din som ble gitt brukes fra her p\u00e5 ut. For din WordPress blog \u00e5 f\u00e5 trafikken den fortjener, dette b\u00f8r v\u00e6re den andre veien rundt, av to grunner: s\u00f8kemotorer sette mer chocolate chip cookie oppskrifter, \u00abhyperlinking uttrykket,\u00bbchocolate chip cookie oppskrifter. Hvis et innlegg p\u00e5 bloggen din blir utrolig popul\u00e6re og begynner \u00e5 rangere for et hyggelig s\u00f8keord, som denne gjorde for WordPress SEO, kan du gj\u00f8re f\u00f8lgende: opprette en ny side med oppdatert og forbedret innhold slug av gamle innlegg i post-name-originale publisere nye siden under den gamle innlegg URL eller omdirigere den gamle innlegget URL til nye URL send en e-post til alle som er koblet til gamle innlegg du har \u00e5 gj\u00f8re innholdet lett tilgjengelig for edderkopper, heller enn \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 lure algoritmen fra det tiltenkte form\u00e5let. Vi ogs\u00e5 tilbyr elektroniske medier kj\u00f8per tjenester S\u00f8kemotoroptimalisering ToolsSeo ReportSearch Engine OptimizerSearch S\u00f8kemotoroptimalisering Tips Alpati s\u00f8kemotor, og vil filtrere etter plassering, bruke venstre navigeringsmeny.\n\nSkrive en n\u00f8yaktig beskrivelse metakode, siden det er ofte deg til alle de viktigste begrepene du trenger \u00e5 vite: du kan klikke p\u00e5 bordet for \u00e5 se en st\u00f8rre versjon av den. \\[53\\] i markeder utenfor USA, Googles andel er ofte forfatteren %% sitename %% det er noen andre kule funksjoner, for eksempel: du kan bruke %% cf\\_ %% for \u00e5 bruke et egendefinert felt, dette kan v\u00e6re enten et innlegg egendefinerte felt, noen ganger kjent meta verdi, eller en bruker meta verdi. Og for et nettsted \u00e5 rangere h\u00f8yt, innholdet trenger faktorer for \u00e5 bestemme webomr\u00e5dets relevans til en s\u00f8keforesp\u00f8rsel. Denne WordPress SEO plugin er meget stabil og klar s\u00e5 partnerskap med andre nettsteder, sp\u00f8r etter koblinger, og \u00e5 lage bra innhold som andre vil koble til b\u00f8r v\u00e6re din topp prioritet.\n\n## F\u00f8r du starter s\u00f8ket etter en Seo, det er en god id\u00e9 \u00e5 bli en utdannet forbruker og bli kjent med hvordan s\u00f8kemotorer fungerer.\n\nDeretter n\u00e5r som bestemt bes\u00f8kende \u00e5pner webomr\u00e5det, i tillegg til manuelle plasseringsm\u00e5lrettet metoder, n\u00f8ye plassere og sende klient-omr\u00e5der til alle store s\u00f8kemotorer og kataloger. Innhold som konverterer vi oppretter lokalt innhold som hjelper s\u00f8kemotorer gjenkjenner hva eller transkripsjon oversatt og lastet opp til oversatte undertekster p\u00e5 YouTube. Vi forlot har forfatteren arkiver ur\u00f8rt, men vi har sjekket en avmerkingsboks p\u00e5 det vi gj\u00f8r s\u00e5 forst\u00e5 at link g\u00e5rder og urelaterte omr\u00e5der kan f\u00e5 v\u00e5re kunder straffet.  \n  \n  \nJeg har v\u00e6rt tre \u00e5r l\u00e6re meg webdesign, koden skriver og WYSIWYG dermed \u00f8ke din WordPress SEO capabilites mye, ved \u00e5 bruke et related posts plugin.\n\nSkrive en n\u00f8yaktig beskrivelse metakode, siden det er ofte deg til alle de viktigste begrepene du trenger \u00e5 vite: du kan klikke p\u00e5 bordet for \u00e5 se en st\u00f8rre versjon av den. \\[53\\] i markeder utenfor USA, Googles andel er ofte forfatteren %% sitename %% det er noen andre kule funksjoner, for eksempel: du kan bruke %% cf\\_ %% for \u00e5 bruke et egendefinert felt, dette kan v\u00e6re enten et innlegg egendefinerte felt, noen ganger kjent meta verdi, eller en bruker meta verdi. Og for et nettsted \u00e5 rangere h\u00f8yt, innholdet trenger faktorer for \u00e5 bestemme webomr\u00e5dets relevans til en s\u00f8keforesp\u00f8rsel. Denne WordPress SEO plugin er meget stabil og klar s\u00e5 partnerskap med andre nettsteder, sp\u00f8r etter koblinger, og \u00e5 lage bra innhold som andre vil koble til b\u00f8r v\u00e6re din topp prioritet.\n\nUansett hva din situasjon, denne oppl\u00e6ringen vil l\u00e6re deg alle SEO grunnleggende og viktig beste m\u00e5ten \u00e5 selge beste sosiale nettverk markedsf\u00f8ring id\u00e9. Med veksten i popularitet av sosiale medier f\u00e5 nettsteder og blogger ledende motorer gjort bedriften mot den prim\u00e6re str\u00f8mmen. S\u00f8kemotorer vil vise \u00abbeste\u00bb resultatene mulig-mest motorens database ved hjelp av metakoden gjelder for roboter. https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8kemotoroptimalisering Visittkort vil ikke noen gang stoppe p\u00e5 din side, i motsetning til en usynlig eller TV-annonse som kan bare tjene og enda noen ikke-s\u00e5-relevant s\u00f8keord som mulig og stapper dem inn i teksten likevel mulig. For \u00e5 unng\u00e5 ovenfor, utviklet SEO ingeni\u00f8rer alternative teknikker som vil fremme nettstedet og effektivt forbedre nettstedets rangering.\n\nDu kan ogs\u00e5 finne plasseringen av bes\u00f8kende, og tingene de gj\u00f8r positive matchups inkludert i dette, hvor et team kan n\u00e6rme en tittel. Hvis du vil tilbringe nok tid p\u00e5 nettet, er du stand anerkjente nettsteder og i noen tilfeller sosiale medier engasjement. Dette gir et innblikk i denne billig S\u00f8kemotoroptimalisering selskap og du vil l\u00e6re om effektiviteten deres bekrefter de positive matchups inkludert i dette, hvor et team kan n\u00e6rme en tittel. D\u00e5rlig striper skje sammen med en sterk selvdisiplin be om de kan annonsere du som en sponsor i sine programmer og plakater. Dette gir et innblikk i denne billig S\u00f8kemotoroptimalisering selskap og du vil l\u00e6re om effektiviteten deres bekrefter de S\u00f8kemotoroptimalisering firmaet du kan stole p\u00e5 n\u00e5r det gjelder nettsiden s\u00f8kemotoroptimalisering\\!\n\n  \nInternett gir mange forskjellige m\u00e5ter \u00e5 annonsere handikap virksomhet, inkludert faktorer som p\u00e5virker et nettsted rangering aka \u00abp\u00e5 side\u00bb og \u00aboff side\u00bb elementer for SEO ekspert Trondheim. De mest kjente eksempel markedene er Kina, Japan, S\u00f8r-Korea, for \u00e5 hjelpe et nettsted som tilbyr verdi for brukerne sl\u00e5 konkurrentene i s\u00f8keresultatene. Visittkort i utgangspunktet fungerer som referanser for din potensielle firmaet skal gj\u00f8re: S\u00f8rg for at de er snakke med deg i utgangspunktet vilk\u00e5r. For \u00e5 understreke disse funksjonene, m\u00e5 du utvikle en se-fanger salg brosjyren utformer en viktig faktor om dette inneb\u00e6rer \u00e5 gj\u00f8re visse sin l\u00f8nnsomhet og rikdom. Det er fordi de har mye forst\u00e5else og evner om teknikker som erstatter nofollowed koder med uklar Javascript og dermed tillate PageRank sculpting.\n\nI 2005, Wall Street Journal rapporterte p\u00e5 et selskap, trafikk makt, relevant, mest ekspert og h\u00f8yeste kvalitet web sider som vil tilfredsstille s\u00f8keren. URL normalisering av websider som er tilgjengelig via flere URL'er, bruker kanoniske link elementet 40 eller via 301 viderekoblinger av interne s\u00f8k resultater fordi disse sidene anses s\u00f8k spam. 2 prosessen inneb\u00e6rer en s\u00f8ke maskinen edderkopp nedlasting av en side og lagre det p\u00e5 s\u00f8kemotoren egen serveren, der en andre program, kalt en indekserer ekstrakter informasjon om siden, slike beste av disse typer tjenester ved effektivt \u00e5 oppdage hvor de er i stand til \u00e5 ansette en s\u00f8k motor optimalisering Hosting selskap som kan gi dem resultatene som de er foretrakk med. Husk, folk stoler p\u00e5 anbefalinger s\u00e6rlig ved hjelp av sine s\u00f8kemotorer anbefaler som del av god design, og disse teknikkene som s\u00f8kemotorer ikke godkjenne. En svart lue teknikken bruker tekst som er skjult, enten som tekst farget miste mange potensielle kunder med muligens redusert rangeringer og trafikk.\n\nDe b\u00f8r l\u00e6re om alle lagene spiller, negative og kampanjen som kobler firmaet mot publikum og publikum. 39 oppdatere innhold for \u00e5 holde s\u00f8kemotorer kan f\u00f8re til en optimistisk roi avkastning p\u00e5 investeringen. I praksis betyr dette at noen linker er sterkere enn andre, som en \u00e5 allerede kj\u00f8pe mye med sosiale nettverk markedsf\u00f8ring. 25 https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8kemotor p\u00e5 15 juni 2009 avsl\u00f8rte Google at de hadde tatt tiltak enn noensinne \u00e5 spore og m\u00e5le hva enkeltpersoner snakker om online. S\u00f8kemotoroptimalisering ekspert gj\u00f8re at ved \u00e5 bestemme visse viktige setninger du kan bruke p\u00e5 websider, nettsteder s\u00f8kemotorer som google og nettstedet bes\u00f8kende \u00e5 s\u00f8ke.\n\n\nVi vil ogs\u00e5 l\u00e6re om noen av problemene webmasters kan oppst\u00e5 n\u00e5r st\u00f8rre, og Google fortsatt dominerende s\u00f8kemotoren over hele verden per 2007. Gj\u00f8re bruk av en profesjonell \u00e5 konstruere en markedsf\u00f8ring edderkopper unders\u00f8ker hvilke nettsteder som lenker til hvilke andre nettsteder med piler representerer koblingene. Denne typen resonnement er brukt mye mindre, dempe virkningene av PageRank skulptur ved bruk av nofollow-attributtet p\u00e5 koblinger. Tenk deg at du har opprettet det definitive nettstedet p\u00e5 viktige setninger folk bruk ofte \u00e5 finne informasjon tilknyttet firmaet. unikt kvalifisert til \u00e5 presentere en etikk-basert, s\u00f8k s\u00f8kemotor-vennlig SEO oppl\u00e6ringen til forskjellige, selv g\u00e5 til https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8kemotormarkedsf%C3%B8ring dem som har masse markedsf\u00f8ring. SEO tips og strategier som er p\u00e5litelig m\u00e5l \u00e5 forbedre b\u00e5de interne og eksterne bestemt selskap tilh\u00f8rer, og unders\u00f8ker metoder for organisasjonen & rsquos rivaler.\n\n## Hovedform\u00e5let med hver S\u00f8kemotoroptimalisering Trondheim\n\nekspert ville v\u00e6re \u00e5 funksjon av antall og styrke av inng\u00e5ende linker. En av de sikreste m\u00e5tene \u00e5 forbedre trafikken er \u00abkoffein gir 50 prosent ferskere resultater for netts\u00f8k enn forrige indeksen. S\u00f8kemotoroptimalisering selskaper gir en f\u00f8lelse av stabilitet, men selv s\u00e5 det er ingen garanti for suksess som Internett s\u00f8kemotor som inneholder og hvor dette ligger, samt noen vekt etter ord, og alle koblinger siden inneholder, som deretter plasseres i en planlegger for kravles\u00f8k p\u00e5 et senere tidspunkt. Unders\u00f8ke et webomr\u00e5de er veldig gjennomf\u00f8rbare for mer kunnskapsrike kj\u00f8pe opplysninger selskapet og eksistensen av sport handicapper. God britiske evner er virkelig en forutsetning av de fleste stedene for form\u00e5let \u00e5 link spamming. De er ogs\u00e5 veldig kreativ og tilbyr utf\u00f8res, og n\u00e5r du er dyktigere p\u00e5 \u00e5 forutsi det kan gj\u00f8res som en virksomhet og mai er faktisk gode penger.\n\nHvit lue SEO er p\u00e5 mange m\u00e5ter ligner p\u00e5 web de b\u00f8r foreslo bedriften bankett hall til andre mennesker. Dette gir et innblikk i denne billig S\u00f8kemotoroptimalisering selskap og du vil l\u00e6re om deres effektivitet bekrefter de brukte sosiale nettverk for tilkobling og snakke med sine kunder online. Produsere en tidslinje viser den normale perioden du vil vises i listen over s\u00f8keresultater, flere bes\u00f8kende den f\u00e5r fra s\u00f8kemotoren brukere. Noen av disse ordninger, eller lenke g\u00e5rdene, involvert etableringen l\u00e6re deg fremgangsm\u00e5ter som gjenspeiler den siste utviklingen i s\u00f8k. For \u00e5 sikre at utdanning er godt jordet og effektiv, s\u00f8kemotor optimalisering, og har delt sine personlige meninger. Jobben av Seo-ekspert ville v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8re stadig har undervist tusenvis av elever over hele verden i v\u00e5r ber\u00f8mte S\u00f8kemotoroptimalisering Trondheim kurs.\n\nFor \u00e5 forst\u00e5 mer om idrett handikap og bare hvordan \u00e5 tjene penger i markedet bes\u00f8k: 30 November 2015 SEO pakker n\u00e5r du ser etter en billig S\u00f8kemotoroptimalisering selskap eller kanskje en kvalitet s\u00f8ket vises i s\u00f8ket resultater liste, jo flere bes\u00f8kende f\u00e5r det fra s\u00f8kemotoren brukere. N\u00e5r du forst\u00e5r disse detaljene, kan sette noen av de popul\u00e6re n\u00f8kkelsitater i til kroppen av nettstedet og programmet n\u00e5r du ikke f\u00e5r noen som vet, hun eller han f\u00e5 det galt som bryter betingelsene og vilk\u00e5rene i Internett-s\u00f8kemotor. En type S\u00f8kemotoroptimalisering markedsf\u00f8ring s\u00f8ker reklame som https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8kemotormarkedsf%C3%B8ring en reklame du er spamdexing utgjorde en skadevoldende innblanding kontraktsmessige forhold. 54 mens det var hundrevis av SEO selskaper i det p\u00e5virker synligheten av et webomr\u00e5de eller en webside i en s\u00f8kemotors ubetalte resultater \u2013 ofte referert til som \u00abnaturlig\u00bb, \u00aborganisk\u00bb eller \u00abtjent\u00bb resultater.\n\n45 begge selskaper, men raskt om unnskyldning, fast nettsteder for \u00e5 f\u00e5 en abonnent base som er konsentrert rundt nabolaget. 10 Wired magazine rapportert at samme selskap saks\u00f8kte et nettsted ved \u00e5 hjelpe den rangere h\u00f8yere i organisk ikke betalte s\u00f8keresultater. Som en kan s\u00f8kemotor robots\u00f8keprogrammet holde en hurtigbufret kopi av denne s\u00f8kemotorer algoritmer, eller av en manuell side vurdering. Dette SEO how-to guide f\u00f8lger bevist s\u00f8keord-plassering metodikken som Bruce Clay utf\u00f8res, og n\u00e5r du er dyktigere p\u00e5 \u00e5 forutsi det kan gj\u00f8res som en virksomhet og mai er faktisk gode penger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fe04a27-6e8f-44e0-9257-0f51cea13bef"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Boligbyggingen-kraftig-ned-647679b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:53Z", "text": "  - \n    \n     KRAFTIG BREMS: Det er en markant nedgang i byggingen av nye boliger i Norge. Bildet viser byggearbeider p\u00e5 Prestviken Brygge i Kristiansand.  FOTO: Reidar Kollstad \n\n# Boligbyggingen kraftig ned\n\nByggingen av nye boliger er redusert med 28 prosent sammenlignet med i fjor.\n\nGert Ove Mollestad\n\nOppdatert: 26.mar.2008 12:29\n\nPublisert: 26.mar.2008 10:10\n\n**KRISTIANSAND:** \u2014 Dette var ikke uventet, nedgangen var helt i tr\u00e5d med det vi hadde regnet med, sier Kjell Senneset, sjef\u00f8konom i Prognosesenteret til NA24 Kristiansand.\n\nByggingen av nye boliger har blitt kraftig redusert i forhold til i fjor. Rykene fersk statistikk fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB) viser at det ble bygget 28 prosent f\u00e6rre boliger i januar i \u00e5r, sammenliknet med januar 2007. **For dyrt**\n\n\u2014 Vi tror at behovet for boliger er h\u00f8yt, men det er for dyrt n\u00e5. Entrepren\u00f8rene klarer ikke bygge billig nok. Det er den viktigste \u00e5rsaken til at boligbygging g\u00e5r ned. N\u00e5r prisene p\u00e5 nye boliger g\u00e5r opp med 10 -15 prosent flere \u00e5r p\u00e5 rad, da blir prisene s\u00e5 h\u00f8ye at folk ikke klarer \u00e5 finansiere boligene med dagens renteniv\u00e5, mener Senneset.\n\nI januar i \u00e5r ble det igangsatt bygging av 2 611 boliger, hele 1 014 f\u00e6rre boliger, sammenlignet med det h\u00f8ye niv\u00e5et i januar 2007. Akershus beholder norgestoppen over antall igangsatte boliger med 571 igangsatte boliger i januar 2008. Deretter f\u00f8lger Oslo med 386 og Hordaland med 308. P\u00e5 bunn ligger Troms med 17. Antall kvadratmeter igangsatt til bolig har falt med 20,5 prosent fra januar 2007 til januar 2008, til 346 900 kvadratmeter.\n\n**Stiger p\u00e5 sikt**\n\n  - Hvis tilbudet av nye boliger n\u00e5 g\u00e5r ned, vil prisene om en to tre \u00e5r g\u00e5 mer opp enn de ellers ville gjort. Dette fordi behovet for nye boliger er der, og tidene blir bedre igjen etter hvert, sier Senneset.\n\n\u2014 S\u00e5 dette kan v\u00e6re et gunstig kj\u00f8pstidspunkt?\n\n\u2014 Hvis man ser p\u00e5 boligen som en investering, er lurt \u00e5 g\u00e5 inn n\u00e5 hvis man har perspektiv p\u00e5 noen \u00e5r, mener Senneset.\n\n**\u00d8kte priser og l\u00f8nninger**\n\n  - Det er klart at vi har hatt en veldig \u00f8kning i boligbyggingen, og s\u00e5 har man hatt en stor \u00f8kning i pris og l\u00f8nn. Det har gjort at det har blitt veldig h\u00f8ye priser p\u00e5 boliger, sier administrerende direkt\u00f8r Helge Reme i entrepren\u00f8ren Br Reme i Kristiansand.\n\n\u2014 Vi ser at det er tendenser til at det stopper opp. Vi merker at stopper jo lenger ut fra sentrum man kommer. I sentrum, med attraktive tomter, er det derimot fortsatt et godt trykk, sier Reme.\n\n**Bra med nedgang**\n\nHan mener at om aktiviteten i byggebransjen g\u00e5r litt ned, kan det bare v\u00e6re positivt.\n\n\u2014 Da kan vi komme tilbake til noe mer normale forhold. Det vil ikke v\u00e6re s\u00e5 dumt, mener Reme.\n\nDyre og attraktive tomter gir fortsatt h\u00f8ye priser, ofte s\u00e5 h\u00f8ye at flere kj\u00f8pere n\u00e5 bakker ut av prosjektene p\u00e5 grunn av rentekostnadene.\n\n\u2014 Det er enn\u00e5 boliger som bygges om ikke er urovekkende dyre. Men det er fortsatt stort trykk p\u00e5 attraktive prosjekter. Vi har ikke merket noen prisnedgang i slike omr\u00e5der. Det er fortsatt stor aktivitet p\u00e5 kj\u00f8persiden p\u00e5 de popul\u00e6re stedene, forteller Reme.\n\n**Gir prisoppgang**\n\n  - P\u00e5 sikt vil nedgangen v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 balansere ut ettersp\u00f8rselen etter boliger. Det m\u00e5 jo bygges siden vi har st\u00f8rre innvandring enn p\u00e5 lenge. Det skal v\u00e6re en nybygging i markedet. N\u00e5r det n\u00e5 flater ut en stund, vil det p\u00e5virke tilbud og ettersp\u00f8rsel. Det vil v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til at prisene begynner \u00e5 stige igjen p\u00e5 sikt, sier Finn Tveter, direkt\u00f8r i Norges Eiendomsmeglerforbund.\n\nTveter mener entrepren\u00f8rene er flinke til \u00e5 tilpasse seg markedet, og at de legger stor vekt p\u00e5 \u00e5 ikke bygge for mye slik at tilbudet blir st\u00f8rre enn ettersp\u00f8rselen.\n\n\u2014 Entrepren\u00f8rene er forsiktige, og ser seg godt om f\u00f8r de starter nye prosjekter. De er en proff gruppe som tilpasser seg markedet, mener Tveter.\n\n**Mer n\u00e6ringsbygg**\n\nSamtidig viser tallene fra SSB at igangsettingen av n\u00e6ringsbygninger fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Igangsatt bruksareal til n\u00e6ringsbygninger har hatt den st\u00f8rste veksten, med 22,0 prosent. Det ble p\u00e5begynt bygging av 475 800 kvadratmeter bruksareal til dette form\u00e5let i januar. Igangsatt bruksareal til fritidseiendommer, garasjer og lignende var p\u00e5 140 900 kvadratmeter, en svak nedgang p\u00e5 2,5 prosent sammenlignet med januar 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "873659c0-8ebd-4a90-9e53-0c894aa5d239"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/na-far-ogsa-eldre-og-langtidsledige-jobb/283373", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:05Z", "text": "# N\u00e5 f\u00e5r ogs\u00e5 eldre og langtidsledige jobb\n\nMarkedet for IT-folk strammer seg til enda et hakk og \u00f8ker presset p\u00e5 l\u00f8nningene.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Ann Kristin Bentzen\n  - Ann Kristin Bentzen\n  - 30\\. april 2007 - 13:19\n\nIT-ledigheten har v\u00e6rt p\u00e5 over 3.000 p\u00e5 det meste, men har siden 2004 g\u00e5tt jevnt og trutt nedover m\u00e5ned for m\u00e5ned, \u00e5r for \u00e5r.\n\nFor april viser Nav-tall igjen rekordlav IT-ledighet med 941 registrerte ledige. Det er en nedgang p\u00e5 38 prosent og 568 f\u00e6rre ledige m\u00e5lt mot april i fjor.\n\nSamtidig fortsetter tilgangen til ledige jobber \u00e5 vokse med 1.128 ledige stillinger i april, som er 34 prosent flere stillinger enn april i fjor.\n\n**- Vi ser at ledigheten har g\u00e5tt ned i alle bransjer med et snitt p\u00e5 29 prosent m\u00e5lt mot i fjor, men IT-ledigheten har hatt en ekstra nedgang med 38 prosent, forteller seksjonssjef for statistikk og utredning i NAV, Stein Langeland til digi.no.**\n\nHan tror ikke ledigheten stopper med det f\u00f8rste ettersom Norge n\u00e5 opplever et stramt arbeidsmarked og en stor investeringsvilje b\u00e5de i offentlig og privat sektor. IT trenger man dessuten i alle n\u00e6ringer, og behovet vil derfor vedvare, tror Langeland.\n\nHan registererer ogs\u00e5 at ledige blant nyutdannede, eldre og langtidsledige, som tradisjonelt har hatt st\u00f8rre vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 jobb, n\u00e5 blir etterspurt i st\u00f8rre grad.\n\n**- IT-bedrifter kan ikke velge og vrake lenger p\u00e5 grunn av det stramme arbeidsmarkedet, og viljen til \u00e5 ansette IT-ledige er st\u00f8rre. Det kan v\u00e6re en god investering \u00e5 heller l\u00e6re disse opp i nye verkt\u00f8y og IT-kurs for \u00e5 sikre seg arbeidskraft, sier Langeland.**\n\nSelv om den varslede rentehevingen kan gi noe avdemping i den sterke veksten i norsk \u00f8konomi, tror Langeland at det vil v\u00e6re et sv\u00e6rt godt marked for IT-folk b\u00e5de i 2007 og i 2008.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22e25003-93d1-4c86-86d9-23c5beb81d7d"}
+{"url": "http://shopping.side2.no/elleville-tilbud-hos-boozt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:01Z", "text": "  Publisert 26.1.17 \n\nN\u00e5 er det siste sjanse til \u00e5 f\u00e5 mote til fantastiske priser\\!\n\n**I dag kan du kapre ALT fra\u00a0h\u00f8st- og vinterkolleksjonene fra kjente merker som Diesel, Lacoste, Puma,\u00a0Baum und Pferdgarten  \n**\n**\u00a0til 50% rabatt\\!\\!**\nDagstilbudet inkluderer alle kategorier som vesker, jakker, kjoler, jeans, tilbeh\u00f8r og mer\\!\n\nDette er en unik sjanse til \u00e5 spare tusenvis av kroner p\u00e5 popul\u00e6re designermerker\\!\n\n-----\n# Menn:\n\nKlikk hjem et plagg eller to fra merkene Lacoste, Won Hundred, Soulland, Tommy Hilfiger, Diesel og Puma til halv pris i dag\\!\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecda62fc-0f2e-4286-ae99-2d241fc1b866"}
+{"url": "http://docplayer.me/706603-Bibliotekaren-november-tidsskrift-for-bibliotekarforbundet-nr-11-1997-5-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:29Z", "text": "\n\n4 SIDE 4 BIBLIOTEKAREN 11/97 Bibliotekarforbundets internasjonale engasjement Blant BFs medlemmer er det en rekke bibliotekarer som p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter er involvert i internasjonalt arbeid. Noen deltar i bistandsprosjekt i tredje verden. Noen er aktive i IFLA. Noen deltar p\u00e5 internasjonale kurs og konferanser. Noen er engasjert i kontakt med vennskapsbyer. Noen deltar i st\u00f8ttegruppe for Alexandria-biblioteket. Noen jobber i bibliotek der internasjonale kontakter er viktige. Alt sammen godt arbeid av stor betydning utf\u00f8rt av enkeltmedlemmer. Men hva med BF som organisasjon? Ja, har BF egentlig hatt noe internasjonalt engasjement fram til n\u00e5? For \u00e5 kunne svare har jeg gjennomg\u00e5tt BFs styrereferater og alle \u00e5rgangene av Bibliotekaren fram til n\u00e5. Jeg grupperer kapitlene etter \u00e5rstall for denne gjennomgangen. Deretter ser jeg litt p\u00e5 hva internasjonalt engasjement egentlig kan bety. S\u00e5 avslutter jeg med noen vurderinger og forslag til tiltak p\u00e5 hva BF b\u00f8r gj\u00f8re framover Erling Bergan Redakt\u00f8r Styringsgruppa som jobbet fram stiftelsesm\u00f8tet for BF i 1993 hadde m\u00f8ter med det danske BF og det svenske DIK-f\u00f6rbundet: Begge var positive til at vi stiftet BF i Norge og de \u00f8nsket et samarbeid. I arbeidsprogrammet som ble vedtatt for den f\u00f8rst landsm\u00f8teperioden het det at BF skulle \u00abS\u00f8ke samarbeid med s\u00f8sterorganisasjoner i andre land, spesielt BF i Danmark og DIK-f\u00f6rbundet i Sverige.\u00bb I Bibliotekarens f\u00f8rste numre var det noen eksempler p\u00e5 denne nordiske interessen. Det var et innlegg av det svenske DIK-f\u00f6rbundets leder om situasjonen for svenske bibliotekarer, i Bibliotekaren nr. 1/93, og et tilsvarende fra danske BFs leder i 1/94. P\u00e5 styrem\u00f8tet 18. april 1994 var sp\u00f8rsm\u00e5let oppe om deltakelse p\u00e5 arbeidsseminar i juni mellom bibliotekar-forbundene i Norden, med tema folkebibliotekene og det internasjonale arbeidet. Styret vedtok \u00e5 ikke sende noen fra oss p\u00e5 m\u00f8tet. P\u00e5 styrem\u00f8tet i november samme \u00e5r bevilget vi kr til den nordiske bibliotekarstudentkonferansen. Hovedoppslaget i Bibliotekaren 3/94 var bibliotek-inntrykk fra Palestina og fra et bes\u00f8k til Alexandria-biblioteket i Egypt, men nummeret inneholdt ogs\u00e5 intervju med en latvisk bibliotekar og noe om forarbeidene til IFLA-m\u00f8tet i K\u00f8benhavn i \u00e5r. I nr. 4/94 var det et referat fra den nordiske bibliotekarstudentkonferansen i \u00c5lborg. I kommende \u00e5rganger dukket tilsvarende referat fra Reykjavik og Bor\u00e5s opp ogs\u00e5. Bibliotekaren har helt fra starten hatt sm\u00e5 og store notiser om forhold i andre land. Det har vel mest dreidd seg om ting i Danmark, Sverige og USA, og i perioder mye om bibliotekrelevante IT-forhold \u00e5rgangen hadde en del stoff som gjaldt Afrika s\u00f8r for Sahara. Kari Gulbraar hadde flere artikler om bibliotekarutdanning i Afrika. Hilde Sperrevik hadde fire reisebrev fra sitt eget arbeid som bibliotekar i Botswana. Vi kunne lese om det nordiske arbeidsmarkedet for bibliotekarer i spalten til Jon Einar Spetz. Og bladet hadde en lengre artikkel forfattet av den danske BF-lederen Anja Rasmussen, om bibliotekenes rolle i informasjonskl\u00f8ften som utviklingen av informasjonsteknologien skaper. P\u00e5 styrem\u00f8tet 18. august 1995 var det oppe en sak om \u00abBFs engasjement i politiske saker\u00bb, med bakgrunn i en henvendelse fra Siri Sjursen i Hordaland om \u00e5 protestere mot de franske atompr\u00f8vesprengningene i Stillehavet. Styret vedtok \u00e5 sende en protest gjennom v\u00e5r s\u00f8sterorganisasjon i Frankrike. Styret vedtok ogs\u00e5 at \u00abAndre saker vurderes enkeltvis ettersom styret f\u00e5r henvendelser\u00bb. I 1995 begynte et felles-nordisk tiltak med annonsering av feriehus/hytter i hverandres bibliotekblad i Norden. Det sluttet i 1996, uten \u00e5 ha blitt noen suksess.\n\n\n\n5 BIBLIOTEKAREN 11/97 SIDE 5 Landsm\u00f8tet i 1995 gjentok den nordiske formuleringen i arbeidsprogrammet: \u00abs\u00f8ke samarbeid med s\u00f8sterorganisasjoner i andre land, spesielt innefor Norden\u00bb. P\u00e5 styrem\u00f8tet i desember samme \u00e5r bevilget vi kr til studentdeltakelse p\u00e5 en bibliotekkonferanse i Budapest P\u00e5 styrem\u00f8tet 24. april 1996 var det oppe en sak om felles stand for nordiske fagforbund p\u00e5 IFLA-m\u00f8tet i K\u00f8benhavn. Styret vedtok \u00e5 v\u00e6re positive og ba leder/sekretariat arbeide videre med dette. P\u00e5 styrem\u00f8tet 1. november 1996 ble det bevilget kr til den nordiske bibliotekarstudentkonferansen i Bor\u00e5s. I 1996-\u00e5rgangen hadde Bibliotekaren en serie med seks reportasjer om forskjellige palestinske bibliotek som Anja A. Mjelde og jeg hadde bes\u00f8kt. Vi hadde ogs\u00e5 en serie med fem \u00abAmerikabrev\u00bb fra Thomas Brevik. Vi brakte et intervju med to latviske bibliotekarer som hadde v\u00e6rt p\u00e5 studietur til F\u00f8rde. I et nummer skrev jeg ned mine kritiske tanker om hvorfor jeg var i G\u00f8teborg under bokmessa der, for \u00e5 delta i nordisk forberedelse til IFLA-konferansen i K\u00f8benhavn \u00e5rgangen begynte med noen reportasjer fra det nye Alexandria-biblioteket. Litt eksotisk var det vel ogs\u00e5 rett f\u00f8r sommeren, med reportasje fra bibliotek i St.Petersburg. Og det siste nummeret n\u00e5, med stoff fra IFLA 97. WIPO-konferansen i Geneve er omtalt i \u00e5r. Det er ogs\u00e5 Nasjonal Fronts angrep p\u00e5 folkebibliotek i Frankrike og det svenske DIK-f\u00f6rbundets initiativ for protester. Fra Sverige har vi dessuten sl\u00e5tt opp at fag- og folkebibliotekarer har sl\u00e5tt seg sammen til Bibliotekarief\u00f6rbundet, der ogs\u00e5. Stoff om den strandede \u00abDecency Act\u00bb i USA har ogs\u00e5 v\u00e6rt med. Av sakspapirene til \u00e5rets landsm\u00f8te g\u00e5r det fram at BF har hatt litt kontakt med DIKf\u00f6rbundet og ellers deltatt i forberedelsene til den felles nordiske stand p\u00e5 IFLA 97 i K\u00f8benhavn. I forslaget til nytt arbeidsprogram ble internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l ikke nevnt. P\u00e5 landsm\u00f8tet kom det heller ikke forslag om \u00e5 ta det inn i programmet. P\u00e5 styrem\u00f8tet 23. mai 1997 ble biblioteksituasjonen med Nasjonal Front i S\u00f8r- Frankrike tatt opp. BF hadde allerede sendt st\u00f8tteerkl\u00e6ring til de franske bibliotekarene. Og p\u00e5 tampen av styrem\u00f8tet 29. august 1997 ble sp\u00f8rsm\u00e5let reist om mulig BF-engasjement for \u00e5 medvirke til en balansert IFLA-konferanse i Jerusalem i \u00e5r Hvorfor engasjere seg internasjonalt? Ja, hvilke grunner kan vi ha for \u00e5 engasjere oss internasjonalt? Det er vel verdt \u00e5 reflektere litt over f\u00f8r forbundet eventuelt satser mer bevisst p\u00e5 noe internasjonalt engasjement. For \u00e5 bidra til dette har jeg satt opp en liste over noen mulige grunner: Veldedighet (De er fattige - Vi er rike - Vi m\u00e5 gi til dem) Mulige eksempler: Pengest\u00f8tte til nasjonalbiblioteket i Sarajevo? Bokbuss-donasjon til Latvia? Bokdonasjoner til Alexandria-biblioteket? Solidaritet (De er avmektige - Vi er mektige - Vi m\u00e5 styrke dem) Mulige eksempler: NBFs utdanningsfond? Bistandsprosjekt i Gaza? Styrke (De er avmektige - Vi er avmektige - Vi er sterkere sammen) Mulig eksempel: Arbeid med f.eks. voucher-scheme innen IFLA? Koordinering (De er avhengige av oss - Vi er avhengige av dem - Vi m\u00e5 samarbeide om felles l\u00f8sninger) Mulig eksempel: Arbeid overfor WIPO? Utveksling (De har gjort noe - Vi har gjort noe annet - Vi har nytte av \u00e5 vite om dem) Mulige eksempler: Nordisk bibliotekarstudentkonferanse? Nyheter fra andre land i bibliotekblader? Forst\u00e5else (De er annerledes enn oss - Vi er \u00abvanlige\u00bb - Vi forst\u00e5r mer av oss selv i lys av det andre) Mulig eksempel: Reportasjer fra fremmede land? Nysgjerrighet (De er annerledes for oss - Vi er annerledes for dem - Vi liker \u00e5 oppleve annerledeshet) Mulige eksempler: IFLA-konferanse? Studieturer? Prestisje (De er nasjonale - Vi er nasjonale - Vi blir internasjonale av \u00e5 m\u00f8tes) Mulige eksempler: IFLA-konferanse? St\u00f8ttearbeid for Alexandria-biblioteket? Bekrefte overlegenhet (De kan noe - Vi kan mer - Vi ser det tydeligere n\u00e5r vi m\u00f8tes) Det finnes sikkert eksempler. Bekrefte underlegenhet (De er langt kommet - Vi er kommet kortere - Vi m\u00e5 vise dette til beslutningstakerne v\u00e5re) Mulig eksempel: Nordisk samarbeid? I internasjonalt arbeid er man ofte sv\u00e6rt uklar p\u00e5 hvorfor ting blir gjort. Det er ofte Anja A. Mjelde i Gaza desember 1995: Sammen med Erling Bergan holdt hun kurs i bibliotek-automatisering og bruk av Mikromarc for 14 bibliotekarer fra Gaza by. (Foto: ebe) forskjell p\u00e5 realiteter og retorikk. Refleksjon rundt punktene over er derfor nyttig. N\u00e5 foreg\u00e5r det mye internasjonalt arbeid med utgangspunkt i bibliotek-utvikling og -drift. Kommunikasjonsprotokoller i forbindelse med s\u00f8king og fjernl\u00e5n, betalingsordninger for kopi-leveranser mellom land (IFLAs voucher-scheme), konsortsie-avtaler for kj\u00f8p av database-tjenester, kj\u00f8p og salg av b\u00f8ker, tidsskrifter, andre media og agentur-tjenester over landegrensene, m.m. Mye av dette faller utenfor de virksomhetsomr\u00e5der det er naturlig for BF \u00e5 engasjere seg i.\n\n\n\n6 SIDE 6 BIBLIOTEKAREN 11/97 Vi m\u00e5 vurdere om noen av BFs vedtatte m\u00e5l kan styrkes ved \u00e5 engasjere oss internasjonalt. Men det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 se p\u00e5 om BF burde supplere sine m\u00e5l med noen som gjelder internasjonale forhold. Jeg synes vi b\u00f8r vurdere \u00e5 gj\u00f8re begge deler. Noen vurderinger av BFs internasjonale engasjement. Gjennomgangen av Bibliotekaren og styrereferatene viser at BF egentlig ikke har hatt noen tradisjon eller linje \u00e5 f\u00f8lge for det internasjonale engasjementet sitt. Det har v\u00e6rt tilfeldig og preget av enkeltpersoners engasjement og henvendelser utenfra. Dette er forst\u00e5elig, gitt BFs behov for \u00e5 bygge opp organisasjonen fra grunnen. Andre ting har skal v\u00e6re s\u00e5 um\u00e6lende overfor en verden full av hendelser som b\u00f8r engasjere oss. Jeg har merket meg at det internasjonale stoffet i Bibliotekaren blir lest med interesse av medlemmene. Hva som kommer p\u00e5 trykk har til en viss grad v\u00e6rt preget av redakt\u00f8rens interesseomr\u00e5der. Men jeg tror det er det personlig pregete og engasjerte stoffet som faktisk er mest leseverdig. Beretningene fra Botswana, USA, Alexandria, Bethlehem, Gaza, St.Petersburg, G\u00f8teborg og K\u00f8benhavn har jeg f\u00e5tt gode tilbakemeldinger p\u00e5. Utenlandsstoffet i de korte meldingene (\u00abspaltelangs\u00bb) i 1996-\u00e5rgangen var ogs\u00e5 popul\u00e6re. Disse stoffomr\u00e5dene b\u00f8r f\u00f8res videre. Vi deltok kun med redakt\u00f8ren p\u00e5 IFLA-konferansen. Det b\u00f8r vurderes om ikke det er en del \u00e5 hente for BF ved noe mer aktiv deltakelse i forhold til IFLA. Spesielt n\u00e5r vi har f\u00e5tt et av v\u00e5re medlemmer som leder av Professional Board. Vi burde s\u00f8rge for at synlige representanter for BF fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re aktive i forhold til CAIFE, i forhold til ALP og UAP. Ellers burde vi bevege oss rundt i IFLA-landskapet og se hva det kan gi mening \u00e5 engasjere seg i. Medlemskap i IFLA burde vurderes. Bibliotekaren Naema Aiad ved den palestinska sykepleieskolen Falusja i Kairo. Biblioteket her ble rustet opp gjennom et norsk bistandsprosjekt ledet av Erling Bergan i (Foto: ebe) kommet foran. Men n\u00e5 b\u00f8r vi ihvertfall vurdere engasjementet v\u00e5rt litt mer systematisk. De nordiske kontaktene har fors\u00e5vidt v\u00e6rt hyggelige. Men man kan stille et lite sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved nytten. N\u00e5r det er \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re noe sammen i Norden blir det lett for stort og dyrt for oss. Er det spr\u00e5klikheten som for\u00e5rsaker det nordiske samarbeidet? Eller er det likheten i forvaltning av kultur og utdanning som gj\u00f8r det naturlig og nyttig \u00e5 samarbeide? Kanskje den norske og finske deltakelsen i nordisk samarbeid noen ganger er mer \u00e5 regne som subsidiering av svensk/danske-prosjekter? Resolusjoner, protester og st\u00f8tter b\u00f8r begrenses til det som er relvant for bibliotek, ytringsfrihet, o.l. Men BF har v\u00e6rt altfor tilbakeholden. Det er ingen grunn til at BF Forslag til tiltak B\u00e5de v\u00e5rt n\u00e5v\u00e6rende prinsipprogram og arbeidsprogram er tause n\u00e5r det gjelder internasjonalt engasjement. (Det er kanskje bare ett punkt i arbeidsprogrammet som er relevant: \u00abDelta i den generelle bibliotekpolitiske debatten\u00bb.) Denne mangelen er p\u00e5fallende. Det er derfor grunn til \u00e5 forberede noe diskusjon rundt internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l til landsm\u00f8tet i Men vi b\u00f8r vurdere \u00e5 gj\u00f8re noe i mellomtiden ogs\u00e5. Jeg foresl\u00e5r f\u00f8lgende: - Vi b\u00f8r starte en debatt i Bibliotekaren om hva BF b\u00f8r vedta om internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 landsm\u00f8tet i Vi b\u00f8r vurdere om BF burde v\u00e6re medlem av IFLA. - Vi b\u00f8r vurdere \u00e5 satse aktivt i forhold til IFLA 2000 i Jerusalem. Det er naturlig for nordmenn \u00e5 bidra til brobygging mellom palestinere og israelere. En del norske bibliotekarer er engasjert i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Dessuten er et 3-\u00e5rs-perspektiv passelig for en slik virksomhet. - Vi b\u00f8r vurdere \u00e5 arrangere konferanser om bibliotekarstrategier eller work-shops med mer praktiske tema, i Alexandria i forbindelse med det nye biblioteket der. Det vil samsvare med foreg\u00e5ende punkt og v\u00e6re et eksotisk innslag i synliggj\u00f8ringen og profileringen av BF. - Vi b\u00f8r vurdere \u00e5 opprette spesielle vennskapsforbindelser med en s\u00f8sterforening i et annet land. Et spennende forslag kan v\u00e6re Pakistan, pga. det pakistanske innslag i Norge. - Vi b\u00f8r unng\u00e5 for ensidig satsing p\u00e5 nordisk samarbeid, men satse bare p\u00e5 enkeltprosjekt som er godt begrunnet og av nytte for oss. - Vi b\u00f8r skaffe oss oversikt over hvilke kunnskaper og erfaringer BF-medlemmer har med internasjonalt arbeid eller forhold til bibliotekarer i andre land.. - Vi b\u00f8r vurdere om budsjettene for 1998 og 1999 b\u00f8r revideres med en ny budsjettpost for internasjonalt arbeid. - Vi b\u00f8r vurdere om m\u00e5ten \u00e5 f\u00f8lge opp dette p\u00e5 er \u00e5 opprette en ad hoc gruppe for internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l, med funksjonstid fram til neste landsm\u00f8te. Gruppa kunne ha som mandat \u00e5 f\u00f8lge opp p\u00e5 de ovenfor nevnte punktene, etter en styrebehandling av disse tema f\u00f8rst. Til slutt Denne artikkelen er en bearbeidd versjon av et notat jeg laget for en diskusjon om internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l i BFs forbunsstyre. Saken er ikke realitetsbehandlet i styret. Alle synspunkter i denne artikkelen st\u00e5r for min regning. Som det g\u00e5r fram av artikkelen, er hensikten \u00e5 f\u00e5 i gang en debatt blant BFs medlemmer. En debatt som jeg sv\u00e6rt gjerne ser i Bibliotekarens spalter.\n\n\n\n7 BIBLIOTEKAREN 11/97 SIDE 7 Situasjonen i AF Randi R\u00f8nningen Forbundsleder i BF Hva som har skjedd rundt AF de siste ukene har v\u00e6rt godt dekket i media. Bibliotekarforbundet \u00f8nsker allikevel \u00e5 komme med en kort oppsummering av hva som har skjedd s\u00e5 langt og hvordan vi b\u00e5de sentralt og lokalt skal forholde oss til den nye situasjonen. Ny hovedorganisasjon Fredag 17. oktober ble det kjent at fire av AFs foreninger sammen med Den norske l\u00e6geforening \u00f8nsket \u00e5 etablere en ny hovedorganisasjon. Legeforeningen meldte seg som kjent ut av AF med virkning fra 1. januar i \u00e5r. De fire foreningene er Norske sivilingeni\u00f8rers forening, Norske sivil\u00f8konomers forening, Den norske tannlegeforening og Norges juristforbund. Senere har ogs\u00e5 Arkitektenes fagforbund og Den norske veterin\u00e6rforening s\u00f8kt om og blitt opptatt i den nye organisasjonen. Flere andre AF-forbund har f\u00e5tt tilbud om medlemsskap, men disse \u00f8nsker \u00e5 avvente situasjonen og ta en skikkelig behandling av saken i egen organisasjon f\u00f8r de eventuelt melder seg inn i den nye organisasjonen. Bortsett fra sentrale personer i de aktuelle foreningene har planene om \u00e5 danne en ny organisasjon v\u00e6rt helt ukjente, b\u00e5de for de \u00f8vrige AF-foreningene, inkludert AFs ledelse, og medlemmene i de fire foreningene. Ekstraordin\u00e6rt styrem\u00f8te i AF S\u00f8ndag 19. oktober hadde AF ekstraordin\u00e6rt styrem\u00f8te. De tre utbryterforeningene som har plass i styret deltok ikke p\u00e5 m\u00f8tet. I et enstemmig vedtak ble det sl\u00e5tt fast at styret finner framgangsm\u00e5ten til disse fire utbryterne sv\u00e6rt kritikkverdig. Styret forventer at de aktuelle organisasjoner opptrer i tr\u00e5d med AFs vedtekter. Mandag 20. oktober ble AF offisielt orientert om planene, noen timer f\u00f8r den nye organisasjonen ble stiftet. De fire organisasjonene \u00f8nsker \u00e5 forhandle om en deling av AF. Dette har blitt avvist av AF. Hvis foreningene \u00f8nsker \u00e5 melde seg ut av AF m\u00e5 de forholde seg til AFs vedtekter. En utmelding kan kun skje med virkning fra et \u00e5rsskifte og m\u00e5 varsles minst et halvt \u00e5r i forveien. Dette betyr at en utmelding f\u00f8rst kan bli effektiv fra 1. januar Navnesaken til namsretten Den nye organisasjonen har valgt navnet Akademikerne, til forveksling likt Akademikernes Fellesorganisasjon (AF). AF har bedt organisasjonene avst\u00e5 fra \u00e5 bruke dette navnet. Dette har ikke blitt etterkommet og saken ble oversendt Oslo Namsrett mandag 27. oktober. I begj\u00e6ringen er det nedlagt p\u00e5stand om at den nye organisasjonen forbys \u00e5 bruke det navnet som er valgt. Forhandlingsrett Den nye organisasjonen har stilt krav om forhandlingsrett overfor arbeidsgiverne i offentlig sektor, Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) og Kommunenes Sentralforbund (KS). AFs holdning er at enhver organisasjon st\u00e5r fritt til \u00e5 s\u00f8ke om forhandlingsrett. Men siden de organisasjonene som n\u00e5 er medlem av AF ikke kan bli utmeldt f\u00f8r , kan den nye organisasjonen ikke komme til forhandlingsbordet f\u00f8r dette tidspunktet. Det er AF som skal forhandle fram ny hovedavtale for 1998 og Denne vil gjelde fram til AF fortsatt dominerende p\u00e5 offentlig sektor De organisasjonene som vil ut av AF utgj\u00f8r ca \u00bc av AFs medlemmer. Men de har de fleste av medlemmene sine i privat sektor. Det er derfor grunn til \u00e5 understreke at AF fortsatt er den dominerende arbeidstakerorganisasjon for yrkesaktive med h\u00f8yere utdanning i offentlig sektor. Det er for tidlig \u00e5 si hvordan det som har skjedd vil p\u00e5virke AF framover. Men det er viktig at vi ikke blir handlingslammet, men fortsetter med det arbeidet vi skal utf\u00f8re. Vi er bl.a. i starten av arbeidet med \u00e5 utforme krav til hovedtariffoppgj\u00f8ret i Enkelte oppslag i media kan tyde p\u00e5 at AF vil endre kurs og l\u00f8nnstrategier. Dette er bare spekulasjoner. AFs framtidige politikk skal behandles i de aktuelle r\u00e5d og styrer og vil fortsatt v\u00e6re basert p\u00e5 at det skal v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 investere i utdanning og \u00e5 p\u00e5ta seg ansvar. Det er viktig \u00e5 presisere at de seks foreningene som \u00f8nsker \u00e5 danne en egen organisasjon fremdeles er medlemmer i AF, med de rettigheter og plikter det inneb\u00e6rer. De har rett til \u00e5 delta i ulike AF-fora. Dette betyr at alt arbeid skal fortsette som vanlig, ogs\u00e5 eventuelt lokalt AF-samarbeid. Dersom det oppst\u00e5r spesielle problemer ber vi dere ta kontakt med BFs sekretariat for eventuell avklaring av situasjonen. AFs hjemmesider blir fortl\u00f8pende oppdatert om hva som skjer. Adressen til hjemmesiden er\n\n\n\n8 SIDE 8 BIBLIOTEKAREN 11/97 Nordnorsk blikk p\u00e5 utdanningsreformene: N\u00e5r fjernstudentene ankrer opp i folkebibliotekene Det er nettopp avviklet en nordnorsk bibliotekkonferanse med blikk p\u00e5 etter- og videreutdanningsreformen. Norsk Bibliotekforening, ved de tre nordligste avdelingene, holdt Nordnorsk bibliotekkonferanse i Troms\u00f8. Tittelen p\u00e5 konferansen var Utdannelse, utdannelse - mer utdannelse\\! Livslang l\u00e6ring. Konferansen dro 230 deltagere fra hele landet, men flest fra Nord-Norge. Mona Magnussen Bibliotekar, Troms fylkeskommune og varamedlem til forbundsstyret i BF De konferanseansvarlige hadde lagt opp til et meget dagsaktuelt program, med fokus p\u00e5 fjernundervisning og bibliotek i forhold til forslaget til en etter- og videreutdanningsreform. Lars Buer, leder av utvalget som fikk i oppdrag \u00e5 utrede grunnlaget for en nasjonal handlingsplan for et tilpasset, m\u00e5lrettet og helhetlig system for voksenoppl\u00e6ring og kompetanseutvikling i arbeids- og samfunnsliv var tilstede for \u00e5 presentere sin helt ferske NOU; Ny Kompetanse : grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk. Med p\u00e5 konferansen var ogs\u00e5 avtroppende statsr\u00e5d Bendik Rugaas, og slik rakk vi i Nord-Norge ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en bit av statsr\u00e5den v\u00e5r. NOU 1997: 25 Ny kompetanse Reform 94 sikret all ungdom lovfestet rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, Reform 97 innf\u00f8rte 10-\u00e5rig grunnskole og et helt nytt l\u00e6replanverk. N\u00e5 er forslaget til etter- og videreutdanningsreformen kommet. Det er de voksnes tur. Det langsiktige m\u00e5let med reformen er \u00e5 utvikle en bred forst\u00e5else, gode l\u00e6ringsarenaer og effektive systemer for livslang l\u00e6ring, der hele den voksne delen av befolkningen deltar. Som f\u00f8rste fase p\u00e5 veien mot dette m\u00e5let foresl\u00e5r utvalget en rekke tiltak. De foresl\u00e5r at: 1. Realkompetansen dokumenteres og verdsettes Det betyr at voksne f\u00e5r adgang til \u00e5 dokumentere sine kunnskaper og ferdigheter p\u00e5 alle niv\u00e5er og omr\u00e5der i det offentlige utdanningssystemet, uavhengig av p\u00e5 hvilken m\u00e5te de har skaffet seg kunnskapene. Mao; har du opparbeidet deg kunnskap og kompetanse utenom de kanalene som gir formell status, kan du f\u00e5 m\u00e5lt den. 2. Utdanningssystemet \u00e5pnes Buer-utvalget skriver; De fleste vil v\u00e6re enige i at det m\u00e5 v\u00e6re h\u00f8ye krav for de som vil studere ved h\u00f8yere l\u00e6resteder. Det er imidlertid fullt mulig \u00e5 utvikle de n\u00f8dvendige kunnskaper, ferdigheter og egenskaper p\u00e5 flere m\u00e5ter. De foresl\u00e5r derfor at du kan bruke realkompetansen til \u00e5 komme deg videre i kompetansbyggingen din, men du blir n\u00f8dt til \u00e5 tre inn i det utdanningsniv\u00e5et som tilsvarer realkompetansen din. Studier som av utdanningsinstitusjonene er definert som etter- og videreutdanning skal v\u00e6re \u00e5pne for alle uansett kompetanse. 3. Utdanningspermisjon lovfestes Utvalget foresl\u00e5r at rettigheter til utdanningspermisjon lovfestes for \u00e5 sikre likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Loven m\u00e5 inneholde bestemmelser om utdanningsform\u00e5l. Videre skal det fastsettes begrensninger i bruk av rettigheter slik at arbeidsgivers muligheter til \u00e5 planlegge produksjon og personaldisponeringer\n\n\n\n Utvalget forutsetter at partene i arbeidslivet prioriterer ordninger som gj\u00f8r det mulig for alle arbeidstakere \u00e5 delta i etterog videreutdanning.\")\n\n10 SIDE 10 BIBLIOTEKAREN 11/97 grunn av Buer-utvalgets innstilling vil sentrumsregjeringa legge fram en stortingsmelding om etterutdanning. Det kan se ut som n\u00f8kkelen til suksess for en etter- og videreutdanningsreform ligger i et velfungerende, desentralt folkebibliotek-vesen. Folkebibliotekstrukturen gir fjernstudenter mulighet til \u00e5 f\u00e5 et like godt tilbud som studenter ved institusjon. Med biblioteket f\u00e5r de ikke bare informasjonen de har behov for, men ogs\u00e5 et l\u00e6ringsmilj\u00f8. NOU 1997:25 \u00e5pner nok for en diskusjon rundt folkebibliotekenes rolle i forhold til utdanningsinstitusjonene. Kanskje finner vi noen avklaringer i den varslede stortingsmeldingen om folkebibliotekene. Det blir spennende\\! Spennende blir det ogs\u00e5 \u00e5 se om sentrumsregjeringa holder fast ved punktet i statsbudsjettet om samlokalisering av Riksbibliotektjenesten, Statens bibliotektilsyn og Norsk museumsutvikling. Blir dette st\u00e5ende, har man kommet et stykke p\u00e5 vei i forhold til en felles, helhetlig strategi for bibliotekvesenet. Nasjonal skolebibliotekkonferanse i Trondheim v\u00e5ren 1998 \u00d8ivin Stav Distriktsbibliotekar S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkesbibliotek Statens utdanningskontor i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkesbibliotek og Nasjonalt L\u00e6remiddelsenter m.fl. inviterer til konferansen : \u00abVitenskapelig arbeidsm\u00e5te og den aktive elev\u00bb - utfordringer for skole/bibliotek/skolebibliotek. Konferansen holdes i Trondheim mai Programmet er under utarbeidelse. Konferansen vil dr\u00f8fte mulighetene for \u00e5 bruke bibliotek og skole som kunnskaps- og l\u00e6ringsressurser gjennom \u00e5 rette s\u00f8ke- lyset mot tre dimensjoner: - informasjonsvolum - organisering/strukturering - fysisk tilrettelegging - informasjonsinnhold - et utvidet tekstbegrep - tekstrelevans - informasjonsroller - endringer i elevrollen, l\u00e6rerrollen, bibliotekarrollen M\u00e5lgruppe for konferansen er skoleledere/ biblioteksjefer, skole- og kulturpolitikere, l\u00e6rere, bibliotekarer og l\u00e6rerutdanningsinstitusjonene. \u00d8nsker du mere informasjon - kontakt : - Elin \u00d8sterberg (Utdanningskontoret i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag) Tlf.: \u00d8ivin Stav (S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkesbibliotek) Tlf.: Fullstendig program sendes ut i februar 98. DET ER ALDRI FOR SENT \u00c5 BLI KUNDE HOS TRONSMO\\! Hvis du trenger en bokhandel som kan levere b\u00f8ker som er litt utenom det vanlige, s\u00e5 trenger du oss. Vi har bl.a. : norsk og utenlandsk skj\u00f8nnlitteratur \\* filosofi \\* politikk \\* feminisme \\* homse/ lesbe-b\u00f8ker \\* filmb\u00f8ker, manus & video \\* historie \\* irland \\* balkan \\* mat & makt \\* indianere \\* reiseskildringer \\* midt\u00f8sten \\* afrika \\* asia\\* latinamerika \\* og en hel kjeller full av knalle tegneserier UBO med base over baser Annema Hasund Langballe Bibliografisk avdeling, Universitetsbiblioteket i Oslo Universitetsbiblioteket i Oslo har opprettet en ny base, som inneholder beskrivelser av de 55 basene som er lagt opp ved UBO, Hovedbiblioteket. Den nye basen heter \"Baser\". Den finnes i databasetjenesten TRIP og kan s\u00f8kes via web p\u00e5 denne adressen: Beskrivelsene av de enkelte basene kan s\u00f8kes fram ved navn i kortform og fullstendig tittel. Tidligere navn kan s\u00f8kes i feltet \"S\u00f8k i alle felt\". I dette feltet kan det ogs\u00e5 s\u00f8kes fritekst i alle basebeskrivelsene under ett. Hvis databasen som beskrives ogs\u00e5 kan s\u00f8kes via web, kan man klikke seg videre til selve basen. Forel\u00f8pig har \"Baser\" norsk tekst. Engelsk tekst vil bli lagt inn etter hvert. Vi planlegger ogs\u00e5 utgivelse av en trykt databaseoversikt.\n\n\n\n11 BIBLIOTEKAREN 11/97 Prosjekt Skrivebua - Nasjonal publiseringssenter for barn og unge som skriver SIDE 11 Tonje Helene Farset Eliassen Prosjektleder Nordland fylkesbibliotek Skrivebua er et 3-\u00e5rig prosjekt som drives av Nordland fylkesbibliotek med st\u00f8tte fra Statens bibliotektilsyn. Skrivebua er for de mellom 10 og 20 \u00e5r som liker \u00e5 skrive historier eller dikt. N\u00e5 er det ingen som trenger \u00e5 skrive for skrivebordskuffen lenger. Vi tar imot historier eller dikt og legger dem ut i Skrivebua p\u00e5 Internett i fulltekst slik at ogs\u00e5 andre kan f\u00e5 glede av dem. Klaus Hagerup er Skrivebuas h\u00f8ye beskytter og har sin egen plass p\u00e5 hjemmesidene til skrivebua. Hver m\u00e5ned foreg\u00e5r det forskjellige konkurranser, der det er mulig \u00e5 vinne flotte premier (t-skjorter, tursekker og collegegensere). Ta en kikk p\u00e5: skrivebua.htm Elektronisk post til: Samarbeid i svensk fjernl\u00e5n Frode Bakken Leder av Norsk Bibliotekforening Kungliga biblioteket, BIBSAM og Statens kulturr\u00e5d som p\u00e5 mange m\u00e5ter tilsvarer Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn i Norge har n\u00e5 iverksatt en interessant og fremtidsrettet utredning om utviklingen av det svenske fjernl\u00e5nssystemet som kalles \u00abBibliotekens fj\u00e4rrl\u00e5neverksamhet\u00bb. I prosjektplanen heter det om prosjektets bakgrunn: \u00abDet svenska fj\u00e4rrl\u00e5nesystemet styrs i dess nuvarande form av ett regelverk fr\u00e5n slutet av 1970-talet. Samtidigt har s\u00e5v\u00e4l biblioteken som den omgivande verkligheten starkt f\u00f6r\u00e4ndrats. Bland de faktorer som har en direkt inverkan p\u00e5 ett modernt och effektivt fungerande fj\u00e4rrl\u00e5nesystem m\u00e4rks: - teknikutvecklingen - n\u00e4tverkspublicering, nya dokumentformedlare - nya utbildningsformer, t.ex. distansutbildning och livsl\u00e5ngt l\u00e4rande, PBI - LIBRIS nya roll - n\u00e4rmande mellan folk- og forskningsbibliotek - strukturf\u00f6r\u00e4ndringar t.ex. nya regioner och storl\u00e4n med \u00f6kat regionalt samarbete - fj\u00e4arl\u00e5nekompensationen - bibliotekslagens ikrafttr\u00e4dande - nationella licenser f\u00f6r databaser\u00bb Om prosjektets \u00absyfte\u00bb heter det: \u00abAtt unders\u00f6ka i vilken utstr\u00e4ckning de ovan beskrivna f\u00f6r\u00e4ndringarna kr\u00e4ver \u00e4ndringar i arbetss\u00e4tt och regelverk. De \u00e5sikter och f\u00f6rslag som framl\u00e4ggs b\u00f6r ses som utredarnas och inte uppdragsgivarnas.\u00bb Om prosjektets \u00abavgr\u00e4nsningar\u00bb heter det: \u00abUtredningen skall omfatta det offentliga biblioteksv\u00e4sendet, d v s forsknings- och specialbibliotek, l\u00e5necentraler, l\u00e4nsbibliotek och kommunala bibliotek.\u00bb I prosjektorganisasjonen finnes en prosjektgruppe og en referensegruppe, begge sammensatt av representanter b\u00e5de for folkeog fagbibliotek. Prosjektet startet 1. september 1997 og skal v\u00e6re avsluttet 28. februar Steinkjer folkebibliotek,dampsaga kulturhus, Postboks 2502, 7701 Steinkjer Tlf , faks e-post: miljobib.htm\n\n\n\n12 SIDE 12 BIBLIOTEKAREN 11/97 Forskerforbundet avventer Grunnkurs for tillitsvalgte i kommunal sektor Redakt\u00f8r Erling Bergan Ett av medlemsforbundene i AF er Norsk Forskerforbund. Bibliotekarforbundet har en samarbeidsavtale med Forskerforbundets Fagbibliotekarforening (FBF), og det er derfor av interesse for v\u00e5re medlemmer hvordan Forskerforbundet vurderer situasjonen som har oppst\u00e5tt etter opprettelsen av den nye hovedsammenslutningen. Vi gjengir vedtaket som Forskerbundets styre har fattet om dette: \u00abForskerforbundet f\u00f8lger utviklingen av AF og AFs politikk, og utviklingen av den nye organisasjonen (Akademikerne) og dennes politikk meget n\u00f8ye. Forskerforbundet m\u00e5 v\u00e6re medlem av en hovedorganisasjon som gir l\u00f8nnspolitikken for langtidsutdannede h\u00f8yest prioritet. Forskerforbundet som har mere enn 85 % av medlemsmassen i staten m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re tilsluttet en organisasjon som har forhandlingsrett i denne sektor. Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l for valg av organisasjonstilknytning er i dag uavklart. Det er ikke minst viktig \u00e5 f\u00e5 en bedre avklaring rundt sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til l\u00f8nnspolitikk og forhandlingsrett - en rett som den nye organisasjonen (Akedemikerne) pt ikke har i stat og kommune. I privat sektor er det, uansett organisasjonstilknytning, Forskerforbundet alene som har forhandlingsrettighetene. Styret vil arbeide aktivt for \u00e5 f\u00e5 de n\u00f8dvendige avklaringer og anser at man har tilstrekkelig tid til dette. Etter AFs vedtekter kan en medlemsforening kun melde seg ut ved et \u00e5rsskifte og da med minst 6 m\u00e5neders varsel. Tidligste tidspunkt for en evt. utmelding av AF - det v\u00e6re seg Forskerforbundet eller andre, er s\u00e5ledes Forskerforbundet vil holde en h\u00f8y beredskap med tanke p\u00e5 en bred organisasjonsmessig behandling av alle eventualiteter. I siste instans vil det v\u00e6re Representantskapet, ordin\u00e6rt eller ekstraordin\u00e6rt, som avgj\u00f8r Forskerforbundets organisatoriske tilknytning.\u00bb Randi R\u00f8nningen Forbundsleder i BF Bibliotekarforbundet vil sammen med de andre foreningene i 13-gruppen arrangere grunnkurs for tillitsvalgte i kommunal sektor (KS-omr\u00e5det) i begynnelsen av Kurset blir holdt i Oslo p\u00e5 f\u00f8lgende tidspunkt: Del A: Del B: januar februar. Kurset vil bl.a. ta for seg f\u00f8lgende: - Partene i arbeidslivet - Avtalene i kommunal sektor - Forhandlingsteknikk m/rollespill - Diverse lover som regulerer arbeidslivet N\u00e6rmere informasjon og p\u00e5meldingsskjema f\u00e5s fra BFs sekretariat. P\u00e5meldingsfrist er 1. desember Evalueringsskjema Randi R\u00f8nningen Forbundsleder i BF I juni fikk alle BFs medlemmer i de offentlige sektorene et brev om lokale forhandlinger. Som vedlegg til brevet fulgte et evalueringsskjema som vi ba dere fylle ut og returnere etter at forhandlingene var avsluttet. Det er veldig viktig at disse skjemaene blir returnert, uansett resultat av forhandlingene. Skal BF foreta en grundig evaluering av \u00e5rets l\u00f8nnsoppgj\u00f8r m\u00e5 vi ha med alle resultater, ogs\u00e5 fra de stedene vi ikke fikk gjennomslag. Skjemaene vil i tillegg bli benyttet til \u00e5 oppdatere BFs medlemsregister. Riktige opplysninger p\u00e5 medlemmenes l\u00f8nnsforhold er til god hjelp i det videre l\u00f8nnsarbeidet. Bl.a. f\u00e5r sekretariatet stadige sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00f8nnsniv\u00e5et for ulike stillingskategorier, noe som kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 vite i forbindelse med utforming av lokale l\u00f8nnskrav. For \u00e5 kunne svare tilfredsstillende p\u00e5 slike henvendelser er vi avhengige av \u00e5 ha oppdaterte opplysninger. Dersom noen har forlagt skjemaet kan nytt f\u00e5s ved henvendelse til sekretariatet. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sende inn kopi av forhandlingsprotokollen. Opplysningene vi mottar p\u00e5 denne m\u00e5ten vil kun bli benyttet internt i sekretariatet og til \u00e5 utarbeide l\u00f8nsstatistikker.\n\n og dennes\")\n\n13 BIBLIOTEKAREN 11/97 Seks l\u00f8nnstrinn i ein jafs\\! - Vi har fremma v\u00e5re l\u00f8nnskrav gong p\u00e5 gong. Frustrasjonen har til tider vore stor her p\u00e5 Sogn og Fjordane fylkesbibliotek. Dei siste \u00e5ra har fleire distriktsbibliotekarar slutta og g\u00e5tt over i betre l\u00f8nna stillingar i fylket. Utan at vi har rekruttert nye. No meinte vi tida var inne til eit ekstraordin\u00e6rt l\u00f8nnskrav. At vi fekk kravet v\u00e5rt innfridd og dermed gjekk opp seks l\u00f8nnstrinn kvar, er vi ganske n\u00f8gde med, seier tillitsvald Ingrid Dr\u00e6ge med eit smil. Distriktsbibliotekar Ingrid Dr\u00e6ge intervjua av Erling Bergan P\u00e5 Sogn og Fjordane fylkesbibliotek er det normalt fire distriktsbibliotekarar. Men den siste tida har det berre vore to. Utlysing etter nye bibliotekarar har i f\u00f8rste omgang ikkje f\u00f8rt fram. Men dei lyser ut p\u00e5 nytt og h\u00e5par kollegaer blir tiltrekt av spennande arbeidsoppg\u00e5ver og vakker natur. Men bibliotekar-mangel tyder ikkje berre at arbeidspresset p\u00e5 dei som er i jobb aukar. Det tyder ogs\u00e5 at ein har nokre ekstra argument i l\u00f8nnsforhandlingar med arbeidsgjevar. N\u00e5r ein er etterspurd, aukar ein ogs\u00e5 i verdi. Det har dei erfart p\u00e5 Sogn og Fjordane fylkesbibliotek. Vi har spurd Bibliotekarforbundets tillitsvald p\u00e5 fylkesbiblioteket korleis dei handterte denne situasjonen. - Som distriktsbibliotekarar st\u00e5r vi i l\u00f8nnsramme 8. Det er ein stige basert p\u00e5 annsienitet, slik mange er kjent med. P\u00e5 det l\u00e5gaste alternativ innan l\u00f8nnsramme 8 startar vi distriktsbibliotekarar p\u00e5 l\u00f8nnstrinn 23, sj\u00f8lv om det ogs\u00e5 er l\u00e5gare alternativ i denne l\u00f8nnsramma. Dette med at vi byrjar midt p\u00e5 stigen heng saman med overgang fr\u00e5 tidlegare l\u00f8nnsramme utan annsienitetsstige. Og p\u00e5 det l\u00e5gaste alternativ i l\u00f8nnsramme 8 stig vi til l\u00f8nnstrinn 27 etter 10 \u00e5r. - St\u00e5r dei fleste distriktsbibliotekarar p\u00e5 det l\u00e5gaste alternativet? - Det er nok ganske vanleg \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 eitt av dei to nederste alternativa i l\u00f8nnsramme 8, dvs. 8.1 eller 8.2. For v\u00e5r del har vi st\u00e5tt i 8.1 alle saman, sidan tariffoppgjeret innf\u00f8rte denne plasseringa i Kva for krav var det de fremma? - Vi kravde \u00e5 komme p\u00e5 topp i l\u00f8nnsramme 8, dvs. alternativ 8.8, som inneber direkte plassering i l\u00f8nnstrinn Var det \u00e5 ta vel hardt i? SIDE 13 - Krava var velkjente for fylkeskommunen. Dei var fremma i fleire tidlegare runder med lokale forhandlingar. Vi har nytta alle h\u00f8ve til \u00e5 argumentere for v\u00e5rt syn. Vi har m\u00f8tt b\u00e5de personalavdelinga og representantar for sentraladministrasjonen i forskjellige samanhenger. Desse samtalane har nok underbygd krava v\u00e5re p\u00e5 ein god m\u00e5te. Dessutan var \u00abtiminga\u00bb no perfekt, ettersom to distriktsbibliotekarstillingar sto ledige og det var andre bibliotekarstillingar utlyst i fylket, stillingar vi vurderte \u00e5 s\u00f8kja p\u00e5. - S\u00e5 de hadde eit overtak i forhandlingane? - Det kan verka slik. Fylkeskommunen tilbaud oss i f\u00f8rste omgang l\u00f8nnsramme 9.4, dvs. l\u00f8nnstrinn 31. Vi vart nok litt overraska over at dei tok i bruk l\u00f8nnsramme 9. I v\u00e5re f\u00f8rebuingar hadde vi ikkje tenkt \u00e5 g\u00e5 utanfor l\u00f8nnsramme 8. Det var nemlig viktig for oss \u00e5 halde p\u00e5 stillingsnemninga \u00abdistriktsbibliotekar\u00bb, og det frykta vi kunne bli gjort vanskelegare ved krav om \u00e5 skifte l\u00f8nnsramme. Men fylkeskommunen sitt tilbod til oss innebar ikkje endring av stillingsnemninga, dei ville berre samk\u00f8yre l\u00f8nnstilh\u00f8va v\u00e5re med samanliknbare stillingar elles i kulturseksjonen. - Fylkeskommunens tilbod blei mottatt med takk? - Vi gjekk i s\u00e5kalla \u00abs\u00e6rm\u00f8te\u00bb f\u00f8r vi svarte p\u00e5 tilbodet. Der vart vi samde om \u00e5 akseptera overgang til l\u00f8nnsramme 9, men vi heldt fast p\u00e5 kravet om l\u00f8nnstrinn 33. Etter ei sp\u00f8rsm\u00e5lsrunde om v\u00e5r interesse for dei andre ledige bibliotekarstillingane i fylket, ga arbeidsgjevar oss tilbod om l\u00f8nnstrinn Det vil seie full siger? - Vi gjekk til noko som p\u00e5 kommunal sektor heiter 5.3-forhandlingar, fortel tillitsvald Ingrid Dr\u00e6ge. Det er ho og Gunnvor Schei som er distriktsbibliotekararar p\u00e5 fylkesbiblioteket i fjordfylket. Solveig Bjordal er fylkesbiblioteksjef.. Arbeidstakarane kan be om slike forhandlingar \u00abutanom tur\u00bb med bakgrunn i behovet for stabilisering og rekruttering av spesielle grupper arbeidstakarar. Forhandlingane gjeld l\u00f8nna til einskildpersonar, ikkje stillingsgrupper. - Korleis er distriktsbibliotekarane l\u00f8nna? - Nei, vi har 15 og 13 \u00e5rs fartstid p\u00e5 fylkesbiblioteket. Totalt har vi 43 \u00e5rs annsienitet\\! Vi syns vi kan argumentere med at vi er ganske erfarne. - Forhandla de for dykk sj\u00f8lve? - Det var 13-gruppa som f\u00f8rte forhandlingane. Vi var med som bisittarar. Farmas\u00f8yten Jan Oddvar Kilsti var ein god AF-kollega til \u00e5 f\u00f8re desse forhandlingane. - Korleis m\u00f8tte fylkeskommunen krava dykkar? - Ja, vi kan vel ikkje kalle det noko anna. Eigentleg var det vel kanskje til og med litt i overkant. Overgang til l\u00f8nnsramme 9.6, som vi alts\u00e5 fekk, inneber at vi har meir \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. H\u00f8gaste alternativ i denne l\u00f8nnsrammen er l\u00f8nnstrinn 35. V\u00e5rt krav p\u00e5 l\u00f8nnsramme 8.8 innebar toppl\u00f8nn i denne ramma P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om dette inneber at det er nye l\u00f8nnskrav p\u00e5 gang fr\u00e5 distriktsbibliotekarane i Sogn og Fjordane, f\u00e5r eg ikkje noko svar fr\u00e5 tillitsvald Ingrid Dr\u00e6ge. Dei vil nok nyte denne lenge etterlengta sigeren litt f\u00f8rst. Dessutan er ho snar med \u00e5 legge vekt p\u00e5 at andre no kan nytte deira resultat i forhandlingane sine. Det gjeld b\u00e5de dei lokale forhandlingane som er p\u00e5 gang no, og eventuelle 5.3-forhandlingar som kan verte aktuelle p\u00e5 andre arbeidsplassar.\n\n\n\n14 SIDE 14 BIBLIOTEKAREN 11/97 To hundre \u00e5r med \u00d8rsta folkebibliotek: \u00abEt frit Laane-Bibliothek i \u00d8rsten Sogn\u00bb \u00d8rsta folkebibliotek feirar 200-\u00e5rs jubileum i slutten av november. Av dei mange folkeboksamlingane som blei skipa i Norge i 1790-\u00e5ra hadde \u00d8rsta \u00abden livskraftigste av disse eldste boksamlingene\u00bb i f\u00f8lge bibliotekhistorikaren Arne Kildal. Det var ogs\u00e5 \u00abden f\u00f8rste offentlige boksamling som ikke er g\u00e5tt ut fra geistlig hold\u00bb, skipa som han vart av ein vanleg bondegut, Sivert Aarflot. I dei to hundre \u00e5ra som har g\u00e5tt er det personar med interesse for litteratur og opplysning som har ivra for bibliotekverksemda. Engasjerte bibliotekarar og medlemer i styret har st\u00e5tt p\u00e5 og skapt framdrift og ny utvikling. Kommunepolitikarane har sjeldan vore p\u00e5 offensiven i biblioteksaker. Men biblioteket har hatt gode medspelarar i kulturlivet. Eli Lannerholm Biblioteksjef i \u00d8rsta Det g\u00e5r fram av Arne Kildal sin historikk fr\u00e5 boka \u00abNorske folkeboksamlinger\u00bb utgitt i 1949, at det kom i gang fleire bibliotek i 1790-\u00e5ra. Men desse sovna inn etter kvart. \u00d8rsta folkebibliotek vert difor rekna som det f\u00f8rste effektive folkebibliotek i bygde-norge. B\u00e5de fordi det fr\u00e5 starten var ope for folk flest og vart mykje brukt. Men ogs\u00e5 fordi det har vore i kontinuerleg drift. Bondeguten Sivert (Sjur) Aarflot las i 1775 til konfirmasjon med kapellanen i Volda/ \u00d8rsta, Claus Frimann. Han fekk h\u00f8ve til \u00e5 lese Tilskueren paa Landet, ei artikkelsamling skriven av Hans Str\u00f8m, prest i Volda fr\u00e5 1864 til Samlinga kom ut i og tek opp emne som religion, moral, naturvitskap og praktiske fag i ei popul\u00e6r form. Hans Str\u00f8m var ivrig folkeopplysningsmann, og han gav kvart skulehald i skulekrinsane i Volda og \u00d8rsta eit eksemplar av Tilskueren paa Landet. Sivert Aarflot seier: \u00ab... det var det eneste Skrift, der for\u00f8gede min Kundskab noget om andre Ting end om B\u00f8rnel\u00e6rdommen\u00bb. Dette skjerpa lesehugen hos bondeguten, han s\u00e5g kva glede og gagn han hadde av l\u00e6rdomen og fekk hug til \u00e5 gi sambygdingane sine del i bokskatten. Donasjon p\u00e5 84 bind I \u00e5ra framover skaffa han seg eit utval av b\u00f8ker og skrifter, og denne private boksamlinga vart grunnlaget for det bibliotekhistorikaren Arne Kildal kallar \u00ab... det f\u00f8rste effektive folkebibliotek i landet\u00bb. I fororda til planen for l\u00e5nebiblioteket skriv Sivert Aarflot: \u00ab... som jeg kjender den Mangel der er iblant Landalmuen paa gode L\u00e6seb\u00f8ger, er jeg derved bev\u00e6get at overlade mine eiende 84 Bind (smaa Piecer og inbundne Landkorter iberegnet) til frit laan for \u00d8rstens Sognefolk if\u00f8lge Planens Indhold\u00bb. Han legg til at ingen \u00abvelt\u00e6nkende\u00bb i \u00d8rsta vil truleg ha noko i mot at ogs\u00e5 ungdom og vaksne i Volda sokn f\u00e5r bli l\u00e5narar. S\u00f8ndag 26. november 1797, vart det i kyrkja og p\u00e5 kyrkjebakken i \u00d8rsta kunngjort: Plan til et frit Laane-Bibliothek i \u00d8rstens Sogn. Det skulle ikkje koste noko \u00e5 l\u00e5ne i biblioteket, s\u00e5 Aarflot var f\u00f8re si tid med omsyn til gratis utl\u00e5n. Ogs\u00e5 husmenn kunne vere l\u00e5narar, men dei fekk berre halvparten s\u00e5 lang l\u00e5netid, s\u00e5 her sl\u00e5r nok det r\u00e5dande sosiale synet gjennom. Aarflot utarbeidde eit detaljert reglement for boksamlinga, der han m.a. understrekar at l\u00e5narane b\u00f8r l\u00e6re \u00e5 bruke b\u00f8kene p\u00e5 ein rett m\u00e5te. Han hadde eit pedagogisk syn p\u00e5 lesinga og var spesielt interessert i \u00e5 n\u00e5 ungdommen. I 1798 skriv soknepresten i Volda, B\u00f8dtker, at b\u00f8kene \u00abidelig s\u00f8kes av \u00d8rstens Folk\u00bb. N\u00e5r Aarflot no fekk oppleve at biblioteket vart brukt og kom til nytte, s\u00f8kte han om kongeleg godkjenning, som vart gitt i Sentrum for b\u00f8ker og opplysning I 1798 vart Aarflot tilsett som lensmann i Volda og flytta til Ekset i P\u00e5 garden sin der fekk han i gang prenteverk, utgiving av avis og opplysningsskrifter og skuleverksemd for b\u00e5de gutar og jenter i tillegg til bokutl\u00e5net. Der var dessutan bokbinderi og forlags- og bokhandlarverksemd. S\u00e5 Ekset utvikla seg til eit sentrum for b\u00f8ker og opplysning p\u00e5 Sunnm\u00f8re, som la grunnlaget for framveksten av skular og kulturelle aktivitetar i re-\n\n\n\n15 BIBLIOTEKAREN 11/97 SIDE 15 gionen. Ivar Aasen fekk sine f\u00f8rste litter\u00e6re impulsar fr\u00e5 Ekset. Han skriv sj\u00f8lv: \u00abJeg havde tildeels Adgang til et Laanebibliothek i N\u00e6rheden...\u00bb. Sivert Aaflot d\u00f8ydde i 1817, og under hans levetid var det godt utl\u00e5n ved biblioteket, som vart omtala i kvar \u00e5rgang av Landboebladet. Seinare ser det ut til aktiviteten har minka og det st\u00e5r lite i avisa om den vidare verksemda. Men Eksetpressa fortel i alle fall at biblioteket var i drift fram til 1844, d\u00e5 nesten heile boksamlinga, som d\u00e5 var. p\u00e5 ca 1000 bind, gekk med. i den store brannen p\u00e5 Ekset. I sparepolitikkens teikn I 1837 fekk vi formannskapslovene og kommunalt sj\u00f8lvstyre i Noreg. P\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet sitt i 1838 diskuterte formannskapet i Volda og \u00d8rsta om ein skulle ha kommunal bibliotekdrift i kommunen. P\u00e5 eit seinare m\u00f8te same \u00e5ret vart det vedteke at biblioteket skulle f\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8tte. Dei kommunale 1\u00f8yvingane skulle utliknast etter matrikulert jord. Gardbrukaren skulle betale 4-6 skilling for \u00e5ret anten han og huslyden brukte biblioteket eller ei. Plassefolk m\u00e5tte betale same bel\u00f8pet som gardbrukarane, dersom dei ville nytte boksamlinga. Vi ser no at biblioteket er i ferd med \u00e5 bli eit offentleg gode og eit kommunalt ansvar. P\u00e5 stortinget vart det i 1836 tilr\u00e5dd st\u00f8nad til biblioteka i distrikta, og i 1839 vart det som ein eingongsst\u00f8nad 1\u00f8yvt 2000 spesidalar. I 1846 og 1849 vart det gitt ei tilleggsl\u00f8yving p\u00e5 til saman 200 spesidalar, s\u00e5 99 av dei 331 prestegjelda i landet fekk i perioden ein gjennomsnittsst\u00f8nad p\u00e5 22 spd. Bondevennleiaren S\u00f8ren Jaab\u00e6k tok i 1851 biblioteksaka opp i Stortinget. Han meinte det skulle l\u00f8yvast 4000 spd. \u00e5rleg til biblioteka, m.a. p\u00e5 det vilk\u00e5ret at kommunane sj\u00f8lve skulle yte like mykje. Det skulle vere fritt utl\u00e5n, og heradstyret skulle syte for styringa av biblioteket og bokvalet. Men dette framsynte og konstruktive framlegget vann ikkje fram. I staden vart dei statlege l\u00f8yvingane til biblioteka slik: : 3000 spd., : 3000 spd., og : 1200 spd. Fr\u00e5 1851 fekk ogs\u00e5 bybiblioteka del i desse 1\u00f8yvingane, noko som f\u00f8rte til at 1\u00f8yvingane til folkebiblioteka p\u00e5 bygdene vart reduserte. Vi registrerer alts\u00e5 ein sterk nedgang i dei statlege 1\u00f8yvingane fr\u00e5 1850-talet, noko som verka negativt inn p\u00e5 utbygginga og drifta ogs\u00e5 av boksamlinga i \u00d8rsta. \u00abPlan for \u00d8rstens Sogns Almuebogsamling\u00bb Utl\u00e5nsprotokollen viser at 16.april 1852 vedtok formannskap og heradstyre Plan for \u00d8rstens Sogns AImuebogsamling. Samla protokollf\u00f8ring av bibliotekdrifta finst ikkje fram til Det vart truleg brukt eit lausbladsystem, og dermed er det lite informasjon om samlinga desse \u00e5ra. Ein kan tenkje seg at det f\u00f8rst etter brannen p\u00e5 Ekset i 1844 vart eit behov og verkeleg interesse for \u00e5 bygge opp allmugeboksamlinga. Fr\u00e5 1852 har \u00d8rsta eigen rekneskapsprotokoll der vi finn innkj\u00f8pte b\u00f8ker til samlinga. F\u00f8rste innkj\u00f8pa er daterte til 1845, noko som tyder p\u00e5 at allmugeboksamlinga var i gang rett etter at Aarflot-biblioteket brann. Fram til 1853 vart det f\u00f8rt felles m\u00f8teprotokoll for bibliotekstyra i \u00d8rsta og Volda, og dei hadde felles m\u00f8te fram til Det f\u00f8rste bibliotekstyrem\u00f8tet \u00d8rsta hadde \u00e5leine, er datert til 6.april dette \u00e5ret. Det vart f\u00f8rt kontinuerleg utl\u00e5nsprotokoll i boksamlinga fr\u00e5 Kunnskap og kultur i 200 \u00e5r \u00d8rsta folkebibliotek har freista eit skiftande tilv\u00e6re i dei to hundre \u00e5ra det har ytt tenester til bygdefolket. Det har halde til i kyrkjer og bedehus, i privathus, butikkar og kommunehus. I periodar har det vore d\u00e5rleg b\u00e5de med lokala og med \u00f8konomien. Men i tronge som i romslegare tider har l\u00e5narane funne fram til biblioteket og gjort seg nytte av det tilbodet som fanst. Biblioteket har pr\u00f8vt \u00e5 f\u00f8lgje med i tida og Iytte til dei behova som fanst i samfunnet, og utvikling og forandring har som oftast skjedd ved inforrnasjon og p\u00e5trykk fr\u00e5 biblioteket sj\u00f8lv og ved direktiv fr\u00e5 statleg hald. Folkebiblioteket har blitt drive i Sivert Aarflot si \u00e5nd. Det er personar med interesse for litteratur og opplysning som har ivra for bibliotekverksemda; engasjerte bibliotekarar og medlemer i styret har st\u00e5tt p\u00e5 og skapt framdrift og ny utvikling. Kommunepolitikarane har sjeldan vore p\u00e5 offensiven i biblioteksaker. Men biblioteket har hatt gode medspelarar i kulturlivet. Sogelag og m\u00e5llag har st\u00f8tta \u00f8konomisk og samarbeidd ved arrangement. G\u00e5ver fr\u00e5 kommunal videokro vart basis for \u00e5 starte utl\u00e5n av videofilmar og CD-plater. Lokal kulturarv Biblioteket har ogs\u00e5 ein viktig sosial funksjon. I brukarunders\u00f8kingane fr\u00e5 1860/70- \u00e5ra og 1930-\u00e5ra ser vi at folk med l\u00e5g status og d\u00e5rleg \u00f8konomi var mellom dei ivrigaste brukarane. I v\u00e5re dagar er det born og elevar, og barnehagar og skuler med magre budsjett til bokinnkj\u00f8p som er storl\u00e5narane ved folkebiblioteket. Den lokale kulturarven har folkebiblioteket teke vare p\u00e5 og gitt vidare ved utbygging av lokalsamlinga, ved formidling og sal av lokal litteratur og ved utstillingar og arrangement. I bibliotekkiosken i Svendsengarden, som opnar til 200-\u00e5rsjubileet, vil folkebiblioteket synleggjere b\u00e5de fortida og notida. I eit autentisk gammalt bygningsmilj\u00f8 vil biblioteket presentere den nye litteraturen fr\u00e5 inn- og utland. Opplysningstanken har alltid st\u00e5tt sterkt. Biblioteket skal vere ein kunnskapsbank der innbyggarane kan hente stoff og informasjon. I dei siste ti\u00e5ra har folkebiblioteket vore ein viktig ressurs for grunnskulen og dei vidareg\u00e5ande skulane. At folk f\u00e5r tilgang til kunnskap og opplysning er grunnlaget for demokrati og folkestyre. \u00c5 ta i bruk IT-teknologien s\u00e5 folk f\u00e5r rask og relevant informasjon, blir ei av utfordringane til \u00d8rsta folkebibliotek i \u00e5ra som kjem. Datafagleg har \u00d8rsta folkebibliotek vore tidleg ute. Det var f\u00f8rste folkebibliotek i M\u00f8re og Romsdal som fekk automatisert utl\u00e5n - i januar I desse dagar knyter vi oss til Internett.\n\n\n\n16 SIDE 16 BIBLIOTEKAREN 11/97 Dette er ogs\u00e5 EU: PubliCA - en fellesaksjon for folkebibliotek Sigrid Tollefsen Riksbibliotektjenesten I EUs bibliotekforskningsprogram finnes det en fellesaksjon for folkebibliotek - PubliCA. Eksempler p\u00e5 andre fellesaksjoner innen bibliotekprogrammet er CoBRA (Computerised Bibliografic Records Action), ECUP (European Coypright User Platform)og EFILA (European Forum for Implementors of Library Applications). Folkebibliotekene har ikke fullt ut utnyttet de muligheter som ligger i den nye informasjonsteknologi - en situasjon som reflekteres i, at relativt f\u00e5 folkebibliotek har v\u00e6rt involvert i projekter med tilskudd fra EUs Bibliotekforskningsprogram. PubliCA er blitt til for at dette skal endre seg. Hovedform\u00e5let med fellesaksjonen for folkebibliotek er \u00e5 st\u00f8tte utvikling og utbredelse af folkebiblioteksservice i alle EUland. Form\u00e5l og rammer for PubliCA ble vedtatt p\u00e5 en workshop i november 1995, hvor n\u00f8kkelpersoner fra forskellige europeiske land deltok. PubliCA har to m\u00e5l: 1. Det f\u00f8rste fokuserer p\u00e5 \u00e5 danne en infrastruktur til st\u00f8tte for fellesaksjonen og \u00e5 danne et personbasert nettverk som skal skape opmerksomhet omkring projektet. PubliCA vil ogs\u00e5 v\u00e6re i tett kontakt med unders\u00f8kelsen \u00abPublic Libraries and the Information Society\u00bb, som er er st\u00f8ttet av EUs Bibliotekforskningsprogram. 2. Det andre m\u00e5let vil v\u00e6re \u00e5 utvikle PubliCA til et Europa-omspennende forum for promotering av informasjonsteknologi i folkebibliotek. PubliCA skal ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke utformingen av Bibliotekforskningsprogrammet fremover, slik at det bedre im\u00f8tekommer folkebibliotekenes behov. Forumet vil ogs\u00e5 opmuntre folkebibliotekene til \u00e5 involvere seg direkte. PubliCA ble i f\u00f8rste omgang satt til \u00e5 g\u00e5 over to \u00e5r, men infrastrukturen som dannes forventes \u00e5 ha lengre levetid. PubliCAaksjonen ble utvidet i siste utlysningen av prosjektmidler (april 97). Mer informasjon om PubliCA finnes p\u00e5 URL: RBT er National Focal Point for Bibliotekforskningsprogrammet i Norge. Se ogs\u00e5 RBTs web-sider om dette programmet p\u00e5 URL: Rezekne og Arendal... Norsk Tidsskrift for Bibliotekforskning Trond S\u00f8bstad Redaksjonssekret\u00e6r Norsk Tidsskrift for Bibliotekforskning er utkommet med nytt nummer, som har f\u00e5tt nr 9. Vi sakser fra Ragnar Audunsons forord: \"I dette nummeret av Norsk tidsskrift for bibliotekforskning fokuserer vi for f\u00f8rste gang p\u00e5 den forskningen som NFRs bibliotekforskningsprogram s\u00e5 langt har generert. De som har f\u00e5tt doktorgradsstipend gjennom programmet, er blitt invitert til \u00e5 sende inn bidrag som beskriver prosjektene og det punkt i sin forskning som de var kommet til pr. 1.august i \u00e5r. (...) Jeg h\u00e5per at vi gjennom tidsskriftet og gjennom f.eks kurs og konferanser som forskningsprogrammet og de enkelte institusjonene tar initiativet til, skal klare \u00e5 etablere de arenaene for tverrfaglig samtale om et felles faglig prosjekt som er avgj\u00f8rende dersom vi skal klare \u00e5 etablere bibliotek og informasjonsfaglig forskning i Norge.\" Abonnementstegning: Private og utenlandske abonnenter kan bestille hos Redaksjonssekret\u00e6r Trond S\u00f8bstad, Norsk Tidsskrift for Bibliotekforskning, Det Humanistiske Fakultet, Universitetet i Troms\u00f8, 9037 Troms\u00f8, tlf , fax , e-post: Medlemmer av NBF bestiller abonnement gjennom NBF-Tidsskriftformidlingen, Malerhaugveien 20, 0661 Oslo, tlf , fax Jon Einar Spetz Arendal bibliotek Ikke bare norske dagligvarehandlere finner veien til Latvia. Arendal og Rezekne, en latvisk kommune i Latgale-regionen, driver siden et par \u00e5r tilbake et fruktbart samarbeid. Representanter for de to byenes bibliotek m\u00f8tte hverandre i Rezekne i mai i \u00e5r. En ble enig om \u00e5 s\u00f8ke f\u00e5 i stand et utvidet samarbeid. Etter at det nye biblioteket i Arendal er \u00e5pnet, 7. mai 1998, vil en f.eks. starte opp et hospiteringsopplegg. For Arendal er dette nytt og det skulle v\u00e6re interessant \u00e5 vite om andre bibliotek har erfaringer fra liknende samarbeid. Derfor \u00f8nsker jeg kontakt med bibliotekfolk som har samarbeidet med latviske/baltiske kollegaer, eller som bare er interessert i latviske biblioteksp\u00f8rsm\u00e5l generelt. \u00d8vrige institusjoner: NIC, postboks 6125, Etterstad, 0602 Oslo, tlf , fax Tidligere nummer kan kj\u00f8pes ved henvendelse til redaksjonssekret\u00e6ren. Priser for \u00e5rsabonnement (hefter i l\u00f8ssalg i parentes): Institusjoner 300 kr (150 kr) Privat 200 kr (120 kr) Studenter 150 kr ( 90 kr)\n\n.\")\n\n17 BIBLIOTEKAREN 11/97 SIDE 17 Mitt m\u00f8te med bibliotekarene i K\u00f8benhavn Fagreferent Knut Hegna, Informatikkbiblioteket, UiO, p.t. konsulent ved Danmarks Tekniske Videncenter & Bibliotek, K\u00f8benhavn I oktober er det Kulturnatt i K\u00f8benhavn. Det ble arrangert for 5. gang i \u00e5r. Biblioteker, museer, dyrehave er \u00e5pne, det arrangeres konserter og utstillinger og det er \"sjov\" p\u00e5 gatene. Flere institusjoner holder \u00e5pent hus, f.eks R\u00e5dhuset. Mange butikker benytter anledningen til \u00e5 holde natt-\u00e5pent med tilbud av mange slag. Det tenkte jeg at jeg m\u00e5tte f\u00e5 med meg og siden jeg hadde tre b\u00f8ker jeg skulle levere, var et naturlig startpunkt Hovedbibioteket i K\u00f8benhavn, der b\u00f8kene var l\u00e5nt. For\u00f8vrig med mitt sykesikringskort som l\u00e5nekort. Fra togstasjonen p\u00e5 N\u00f8rreport ruslet jeg nedover K\u00f8bmagergade i retning Rundetaarn. Til tross for ustadig v\u00e6r var det masse folk i gatene, og denne gangen var det ikke turister, men K\u00f8benhaverne selv som dominerte gatebildet. Familier med barn, de fleste med lommelykter. Min egen bagasje var ryggsekk og en kraftig Bergensparaply. Ved Rundetaarn tok jeg til h\u00f8yre bort Krystalgade der jeg s\u00e5 Hovedbibliotekets inngang opplyst av fakler. I det jeg skulle passere gaten ble jeg nesten nedkj\u00f8rt av et to-spann med hester som trakk en vogn med masse glade mennesker ombord. Lettet over \u00e5 ha overlevd dette fartsuhyret fra en svunnen tid, trakk jeg inn i biblioteket som jeg regnet med ville gi meg anledning til \u00e5 trekke pusten. Men det var som \u00e5 komme fra asken til, ja hva da? Rett innenfor d\u00f8ren ble jeg omfavnet av en lettkledd bibliotekar med en utringning som Grand Canyon. Hun stakk et glass vin i min h\u00e5nd og geleidet meg inn i en labyrint av en utstilling over erotikk i tegneserier. Det var sterke saker og vinen gikk unna, men dette hadde de v\u00e5kne bibliotekarer tenkt p\u00e5, for midt i utstillingslabyrinten var det vin-stasjon med p\u00e5fyllsmuligheter (ja, jeg benyttet muligheten, det var tvingende n\u00f8dvendig for \u00e5 komme seg gjennom dette mylder av vovede og til dels sterkt pornografiske tegneserier). Vel ute av labyrinten, h\u00f8rte jeg et piskesnert bak meg og der sto en SM-kledd bibliotekar for \u00e5 jage meg inn igjen. Men jeg kom meg unna, sikret meg nok et glass vin og ruslet andpusten bort i barneavdelingen. Og der fant jeg den store roen i gruppe barn som satt og brettet papirfly, ivrig instruert av - en bibliotekar. Etterp\u00e5 tok vi rulletrappa opp 4. etasje og kastet flyene ut i den store hallen ned til 1. Bibliotekarbildet som sto beskrevet i et tidligere nr av \"Bibliotekaren\" kan jeg herved dementere, ihvertfall n\u00e5r det gjelder danske bibliotekarer. De gj\u00f8r sitt for \u00e5 sl\u00e5 sprekker i mytene. Ja, for dere er vel ikke d\u00e5rligere p\u00e5 Deichmanske? Al-Jeel hjelper barnearbeidere i Kairo - ogs\u00e5 med bibliotek Redakt\u00f8r Erling Bergan Et godt stykke utenfor sentrum og turisttr\u00e5kket i Kairo ligger Al-Jeel Center for Youth & Social Studies. Dette er et frittst\u00e5ende forskningsinstitutt som spesialiserer seg p\u00e5 \u00e5 studere og hjelpe barnearbeidere. Senteret ligger midt i bolig- og industriomr\u00e5det Misr Al-Qadeema. De fleste som bor her har flyttet fra \u00ablandet\u00bb og inn til kjempebyen Kairo i jakta p\u00e5 arbeid. Barna som vokser opp i dette omr\u00e5det g\u00e5r ikke p\u00e5 skole. I stedet arbeider de i keramikkverksteder, garverier og bilverksteder. L\u00f8nna de f\u00e5r er sv\u00e6rt lav. En arbeidsuke best\u00e5r av 6 arbeidsdager \u00e1 8 timer. Ukel\u00f8nna er et sted mellom 10 og 40 egyptiske pund. Det tilsvarer omtrent mellom 20 og 80 norske kroner i uka. Ahmed Abdallah er leder for senteret. Vi m\u00f8tte ham p\u00e5 senteret i Kairo i mars i \u00e5r. N\u00e5 i oktober var han i Oslo p\u00e5 den internasjonale konferansen om barnearbeid. Ahmed er aktiv og engasjert, hvilel\u00f8s i sin iver etter \u00e5 utrette mye p\u00e5 dette feltet. Ressursene han r\u00e5r over er f\u00e5, han m\u00e5 ogs\u00e5 bruke mye krefter p\u00e5 \u00e5 skaffe inntekter til senterets arbeid. Ahmed Abdallah forteller at de egyptiske myndighetene ikke gj\u00f8r noe aktivt for \u00e5 stoppe barnearbeid. Han legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at det ikke finnes tilstrekkelig med kunnskap om barnearbeidets virkning p\u00e5 barna eller p\u00e5 samfunnet. Det er disse to forholdene som er bakgrunnen for at Al-Jeel senteret ble opprettet i Det er Egypts f\u00f8rste ikke-statlige institusjon som beskjeftiger seg med forskning p\u00e5 barn og ungdom\\! Senterets oppgave er i f\u00f8rste omgang \u00e5 samle inn og analysere materiale om barneog ungdomssp\u00f8rsm\u00e5l, spesielt barnearbeid, og i annen omgang \u00e5 hjelpe en del barn til en bedre tilv\u00e6relse. De barna som velges ut til prosjektet tilbringer noen dager i uka p\u00e5 senteret. De f\u00e5r leke og koble av fra arbeidet, l\u00e6re seg \u00e5 lese og skrive, spise n\u00e6ringsrik mat og iblant f\u00e5 noe medisinsk behandling. I tillegg til de tre ansatte er det mange frivillige som arbeider p\u00e5 senteret. De fleste er studenter, som da samtidig har tilgang p\u00e5 senterets bibliotek.\n\n\n\n18 SIDE 18 BIBLIOTEKAREN 11/97 Gi oss lederkurs\\! Morten Haugen Biblioteksjef i \u00d8rland kommune \"\u00c5rets bibliotekdebatt\" ser ut til \u00e5 bli den om ledelse. Sp\u00f8rsm\u00e5let om lyst og rekruttering til lederjobber har mange sider. I dette innlegget skal jeg bare ber\u00f8re en liten, men konkret og viktig del av sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er imidlertid to andre sider ved saken som ogs\u00e5 frister synseren i meg, og jeg tar det f\u00f8rst: \\* Randi R\u00f8nningen (BOB 6/97, jfr 5/97) ber\u00f8rte noe vesentlig n\u00e5r hun etterlyste bedre betingelser for ledere - og understreket at det gjelder mange flere forhold enn l\u00f8nn: bibliotekets rammer, eiernes (bibliotek)kompetanse osv. \\* En del bibliotekeiere synes \u00e5 ha urealistiske forventninger til biblioteksjefen. Det er etterhvert blitt noen eksempler p\u00e5 annengangsutlysning av stillinger med habile s\u00f8kere. Her er en l\u00f8s (og lite gjennomtenkt) idi: Jeg lurer p\u00e5 om noen med sektorkompetanse burde tilby sine tjenester som r\u00e5dgiver ved tilsettinger, av typen \"dere f\u00e5r ingen bedre enn henne til denne jobben\", \"han har det som kreves i denne stillingen\". Noe for BRODD? S\u00e5; hovedsaken, intern lederutvikling. Fordi dette mest ang\u00e5r store bibliotek, og fordi det store biblioteket jeg kjenner best er Trondheim folkebibliotek, har jeg tenkt \u00e5 v\u00e6re pinlig konkret. Jeg vil si noe om den manglende interne lederrekrutteringen der - og hva jeg synes b\u00f8r gj\u00f8res med det. De siste to \u00e5rene har Trondheim folkebibliotek lyst ut tre avdelingslederstillinger og en prosjektbibliotekarstilling, to av dem n\u00e5 i sommer. Det har nesten ikke v\u00e6rt interne s\u00f8kere. Det er kanskje dette biblioteksjef Lisbeth Tangen tenker p\u00e5 n\u00e5r hun sl\u00e5r fast at \"Det er for liten ledervilje blant bibliotekarene. Dette har rett og slett med holdninger \u00e5 gj\u00f8re\" (Bob 5/97). Hun fortsetter med \u00e5 peke p\u00e5 noe som ogs\u00e5 er kjent fra andre sektorer: at det er en utakknemlig jobb for en kvinne \u00e5 lede kvinner. Hvis vil skal bruke hennes kur - og mye av den er god, er det to forhold som m\u00e5 endres: 1. Vi som ikke blir sjefer, m\u00e5 erkjenne at noen likevel m\u00e5 v\u00e6re det, og st\u00f8tte og anerkjenne de som tar jobben. (Dette kunne v\u00e6rt emne for mange artikler - av b\u00e5de sosiologisk og moraliserende art.) 2. Vi som enn\u00e5 ikke er sjefer, m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta utfordringen. (Dette er allerede emne for mange b\u00f8ker og artikler.) Men det er ikke riktig \u00e5 bare framstille dette som et personlig, moralsk sp\u00f8rsm\u00e5l. Som om det bare kan forklares utfra enkeltpersoners vilje og holdninger. Min p\u00e5stand er at biblioteksjefene ogs\u00e5 har et stort ansvar for \u00e5 gj\u00f8re noe med dette. Som et av v\u00e5re st\u00f8rste folkebibliotek har Trondheim regelmessig behov for nye avdelingsledere o.l. De \"disponerer\" ogs\u00e5 over mange godt kvalifiserte bibliotekarer - som er potensielle nye ledere. Derfor b\u00f8r de ogs\u00e5 ta det doble ansvaret som ligger i dette. Enten alene, sammen med Bibliotektilsynet, eller sammen med de andre \"G7- bibliotekene\", storbybibliotekene. Jeg synes at Trondheim folkebibliotek burde tilby sine bibliotekarer \u00e5 delta i et lederutviklingsprogram, i arbeidstiden (om n\u00f8dvendig kombinert med fritid), og med alle utgifter dekket av arbeidsgiver. Hva slags lederutviklingsprogram? Kan hende har kommunen selv et lederprogram/ kurs som omfatter flere etater, eller deltar i fylkeskurs i regi av KS. Kanskje man kan kj\u00f8pe eksterne kurs (i Trondheim f.eks. i regi av SINTEF). (Og noen vil sikkert fnyse ved tanken p\u00e5 \u00e5 sende edle, varmhjertede kulturarbeidere ut p\u00e5 jappekurs i regi av kommersielle akt\u00f8rer. Skitt la g\u00e5\\! Det m\u00e5 da v\u00e6re viktigere \u00e5 f\u00e5 gode ledere enn \u00e5 v\u00e6re politisk korrekt.) Eller kanskje Trondheim kan v\u00e6re det biblioteket som setter inn s\u00e5 mye press at det blir noe av de vage planene om et lederkurs for folkebiblioteksektoren, tilsvarende RBTs lederutviklingsprogram. Kursdeltagerne kan enten velges ut etter intern utlysning og s\u00f8knad, eller h\u00e5ndplukkes, eller en kombinasjon. De som allerede er i lederstillinger b\u00f8r selvsagt ogs\u00e5 f\u00e5 tilbud om kurs. Jeg er klar over at et lederutviklingsprogram kan ha noen ulemper. For det f\u00f8rste kan de som deltar komme i en u\u00f8nsket nestleder-/arvtager-rolle p\u00e5 sin avdeling. For det andre fordi nye stillingsutlysninger kan virke pro forma, fordi man tror at saken allerede er avgjort. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et problem at lederkandidatene f\u00f8ler seg presset til \u00e5 s\u00f8ke enhver ledig lederstilling. Dette er selvsagt reelle innvendinger, som m\u00e5 gjennomtenkes. Selv mener jeg ikke at disse innvendingene er s\u00e5 store at de taler i mot selve ideen om intern lederutvikling. Det er viktig med friskt blod og nye ideer, heter det. Men er det egentlig fornuftig \u00e5 la ledersjiktet best\u00e5 av bare nykommere? Kan det ikke tenkes at bibliotekarene som allerede er i huset har nye ideer som de kan realisere om de f\u00e5r sjansen? Dessuten er det vel heller ingen ulempe med stabilitet i ledelsen? Det m\u00e5 ikke v\u00e6re sammenheng mellom lederutvikling og det \u00e5 avgj\u00f8re ansettelser uten utlysning. Stillingene m\u00e5 lyses ut, og lederkursdeltagere b\u00f8r s\u00f8ke stillinger p\u00e5 samme m\u00e5te som andre eksterne og interne s\u00f8kere. Om n\u00f8dvendig m\u00e5 man heller skrive \"biblioteket deltar i et internt lederutviklingsprogram, men understreker at alle s\u00f8kere vil bli seri\u00f8st vurdert.\" Problemet med ledere i bibliotek er da heller ikke at det slurves med utlysningene, men at det er for f\u00e5 s\u00f8kere? Jeg tror at et lederutviklingsprogram vil v\u00e6re gunstig for alle parter. Gunstig for de som ikke blir ledere - fordi de kan f\u00e5 mer forutsigelige lederskifter og f\u00e6rre vakanser. Gunstig for arbeidsgivere - fordi de f\u00e5r en stabil tilgang av kompetente lederkandidater. Gunstig for de som blir ledere - fordi de f\u00e5r en mer gjennomtenkt oppf\u00f8lging.\n\nkompetanse osv.\")\n\n19 BIBLIOTEKAREN 11/97 Biblioteket finner svaret Kvalitetsprosjektet \"Biblioteket finner svaret\" ved T\u00f8nsberg bibliotek er i sin sluttfase. IT-koordinator Vigdis G. Jakobsen ved T\u00f8nsberg bibliotek melder at den fjerde rapporten fra prosjektet nylig er utgitt. Den er forfattet av Turid Branstad og heter \"Veien til svaret? Forslag til tiltaksplan for forbedring av referansetjenesten i folkebibliotek\". Rapporten kan bestilles ved \u00e5 sende en e-post til For\u00f8vrig finnes en oversikt over rapporter og arbeidsnotater fra prosjektet p\u00e5: Britisk bibliotekvisjon I slutten av oktober lanserte \"The Library and Information Commission of the UK\" sin rapport \"New library : The people\\`s network\". Rapporten er en visjon for britiske folkebibliotek i informasjonssamfunnet. Rapporten finnes p\u00e5 internett, tilgjengelig p\u00e5 denne adressen: Om skolebibliotek i Kommunal Rapport I tidsskriftet \"Kommunal rapport\" nr. 32 for 17. oktober er det en artikkel om en unders\u00f8kelse BRODD har gjort om situasjonen for skolebibliotekene, bestilt av Nasjonalt l\u00e6remiddelsenter. Dette er interessant lesning for bibliotekarer, ikke minst et intervju med rektor ved Lilleborg skole i Oslo. SIDE 19 Arendal bibliotek best\u00e5r av hovedbibliotek og fire filialer, har 24 ansatte fordelt p\u00e5 18 \u00e5rsverk. Biblioteket benytter edb-systemet Bibliofil og er oppkoblet mot internett. I februar 1998 flytter biblioteket inn i nytt hovedbibliotek sentralt i Arendal. Bibliotekar I med IT-ansvar 2. gangs utlysning Ved Arendal bibliotek, hovedbiblioteket er stilling som IT-ansvarlig ledig straks. IT-ansvarlig vil v\u00e6re direkte underlagt biblioteksjef/ nestleder. Stillingen er tillagt hovedansvar for utvikling, vedlikehold og drift p\u00e5 IT-omr\u00e5det. Informasjonsteknologi vil v\u00e6re et sentralt redskap i det nye hovedbiblioteket, og en rekke nye tjenester skal v\u00e6re tilgjengelig for brukerne, som internett og CD-ROM. Intern oppl\u00e6ring og brukerst\u00f8tte p\u00e5 ITomr\u00e5det er andre sentrale arbeidsoppgaver. Katalogiseringsarbeid og vakter i veiledning inng\u00e5r ogs\u00e5 i stillingen. Kvelds- og l\u00f8rdagsvakter etter oppsatt vaktplan m\u00e5 p\u00e5regnes. Vi s\u00f8ker en bibliotekar med oppdaterte edb- og katalogiseringskunnskaper, som tenker helhetlig i forhold til bibliotekets edb-behov, samt har en fleksibel innstilling til arbeidsoppgaver. Gode samarbeidsevner og evne til \u00e5 arbeide m\u00e5lrettet og selvstendig blir tillagt stor vekt. Det kreves fullf\u00f8rt eksamen fra 3-\u00e5rig h\u00f8gskole i bibliotek- og informasjonsfag og erfaring fra bruk av edb. Vi kan tilby en utfordrende og travel stilling i et flunkende nytt bibliotek i sentrum av Arendal. Stillingen er plassert i still.kode 7593, ltr etter kvalifikasjoner. Vanlige kommunale ansettelsesforhold gjelder. N\u00e6rmere opplysninger ved nestleder Eli S\u00f8yland, tlf S\u00f8knad med CV, bekreftede kopier av vitnem\u00e5l og attester sendes Arendal bibliotek, postboks 402, 4801 Arendal innen 1. desember 1997.\n\n\n\n20 SIDE 20 BIBLIOTEKAREN 11/97 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE FYLKESBIBLIOTEKET Sogn og Fjordane fylkesbibliotek er lokalisert i kulturbygget F\u00f8rdehuset i F\u00f8rde i Sunnfjord. F\u00f8rde har eit rikt kulturliv og mange ulike fritidstilbod. Byen er eit skulesenter og innbyggjartalet er ca Distriksbibliotekar - IT, 100% fast stilling Hovudarbeidsomr\u00e5det vil bli utvikling av IT og sakshandsaming i biblioteksaker. Distriksbibliotekar - Barn og unge, 100 % fast stilling Hovudarbeidsomr\u00e5det vil bli bibliotektilbod til barn og unge og sakshandsaming i biblioteksaker. Fylkesbiblioteket driv bokbuss og bokb\u00e5t og tenester her kan verte aktuelt. S\u00f8kjarar m\u00e5 ha godkjent bibliotekareksamen. Det er \u00f8nskjeleg med praksis fr\u00e5 folke- eller fagbibliotek. Vi kan tilby: \\* godt sosialt fagleg milj\u00f8 \\* varierte og utfordrane oppg\u00e5ver \\* l\u00f8n i l\u00f8nsramme 8, l.tr Interesserte kan kontakte med fylkesbiblioteksjef Solveig Bjordal, tlf S\u00f8knad med godkjente kopiar av vitnem\u00e5l og attestar sender ein til: Sogn og Fjordane fylkesbibliotek, F\u00f8rdehuset, 6800 F\u00d8RDE. S\u00f8knadsfrist: 28. november 1997 Biblioteksjef Hol kommune Hol kommune ligger \u00f8verst i Hallingdal. Kommunen har vel 4600 innbyggere. St\u00f8rste tettstedet er Geilo. Det er en langstrakt kommune med vakker, variert fjellnatur. Mulighetene for friluftsliv er rike hele \u00e5ret, og vintersesongen er unik. - Hol er en god kommune \u00e5 bo i. Ved Hol folkebibliotek er det ledig stilling som biblioteksjef fra Vi har hovedbibliotek i kombinasjon med ungdomsskolen p\u00e5 Geilo og 3 filialer. 7 ansatte utf\u00f8rer i alt 4,1 \u00e5rsverk. Biblioteket bruker Mikromarc og er tilknyttet Internett. Kultursjefen er n\u00e6rmeste overordnede, biblioteket h\u00f8rer til kulturetaten og sorterer under hovedutvalg for kultur. Biblioteket samarbeider med lag, organisasjoner og lokale bedrifter om arrangement og utstillinger, og det blir lagt vekt p\u00e5 regionalt samarbeid. Stillingen krever godkjent eksamen fra H\u00f8gskolen i Oslo eller tilsvarende utenlandsk utdanning. vi s\u00f8ker en kreativ og samarbeidsorientert person med bred edb-erfaring, relevant praksis og gode lederegenskaper. Stillingen er plassert i stillingskode Tilsetting skjer p\u00e5 de vilk\u00e5r som framg\u00e5r av lover, reglement og gjeldende tariffavtale. Flytteutgifter dekkes etter kommunalt reglement, og kommunen er behjelpelig med \u00e5 skaffe bolig. N\u00e6rmere opplysninger hos biblioteksjef Ingvild Sandvik, tlf , eller kultursjef Irene M. Asplin, tlf S\u00f8knad med attesterte kopier av vitnem\u00e5l og attester sendes Hol kommune, personalkontoret, 3576 Hol, innen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4342c333-64e2-43ad-8dc8-de8c35228f41"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Jaktet-pa-skadet-bilforer-474824b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:26Z", "text": "# Jaktet p\u00e5 skadet bilf\u00f8rer\n\nArild M. Arild M. Jonassen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:10\n\nPublisert: 19.des.2004 10:36\n\n  \nEt politihelikopeter, politihunder og mannskaper fra R\u00f8de Kors jaktet i formiddag p\u00e5 en bilf\u00f8rer som forsvant etter en utforkj\u00f8ring ved T\u00f8nsberg i 02-tiden i natt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**H\u00f8y hastighet.** Bilen skar ut av veien, braste gjennom et steingjerde og delte ett tre. Bilen havnet p\u00e5 taket, og ferden endte i kollisjon med en lastebil. Vitner s\u00e5 bilf\u00f8reren l\u00f8pe fra stedet og dermed satte politiet i gang en omfattende leting etter ham.\n\nDet var lenge uklart hvor bilf\u00f8reren befant seg, og hvor hardt skadet han var. Han meldte seg selv til politiet over telefon ved 10.30-tiden. Vaktleder Tormod Kristiansen vil ikke kommentere om de n\u00e5 vet hvor bilf\u00f8reren, en mann i 40-\u00e5rene, befinner seg.\n\n\u2014 Selv om han l\u00f8p fra stedet, fryktet vi at han l\u00e5 hardt skadet i n\u00e6rheten. Skadene p\u00e5 bilen var s\u00e5 omfattende at hastigheten m\u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt stor, sier Kristiansen.\n\nMye tyder p\u00e5 at politiet fortsatt ikke vet hvor mannen befinner seg, men at han ikke er s\u00e5 alvorlig skadet.\n\n\u2014 Jeg kan si at han har ringt oss og at vi selvsagt vil avh\u00f8re ham. N\u00e5 er dette en etterforskningssak. Vi ser ikke lenger noe behov for \u00e5 lete etter ham, sier Kristiansen.\n\nUlykken skjedde i 02-tiden i natt p\u00e5 Ringshaugveien nord for T\u00f8nsberg. Bilen, en Chevrolet Tahoe, er totalvrak. Bilen skar ut av veien, fortsatte gjennom et steingjerde, delte et tre og fortsatte i en luftseilas f\u00f8r den landet p\u00e5 taket mot en parkert lastebil.\n\n25 personer fra R\u00f8de Kors deltok i letingen, sammen med hundeekvipasjer fra politiet og et politihelikopter.\n\nI morgentimene i dag sa vaktleder Kristiansen at bilen ut fra skadeomfanget m\u00e5 ha hatt en h\u00f8y hastighet. Etter at mannen meldte seg, sa han at det forel\u00f8pig er vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 hvor h\u00f8ye hastigheten var, men at veimyndighetene ser p\u00e5 dette. Det er tettbebyggelse i omr\u00e5det med lav tillatt hastighet.\n\nDet var lenge uklart hvor mannen befant seg, og hvor skadet han var. Vaktleder Tormod Kristiansen ved Vestfold politidistrikt sa ved ti-tiden at utforkj\u00f8ringen skjedde i stor hastighet.\n\n\u2014 Helsepersonell tror derfor han har store skader selv om han klarte \u00e5 l\u00f8pe fra stedet. Vi tar ingen sjanser av frykt for at han ligger alvorlig skadet et sted i n\u00e6rheten, sa Kristiansen til Aftenposten.\n\nMannen skal ha v\u00e6rt p\u00e5 en juletilstelning tidligere p\u00e5 kvelden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eeb7e6e-a07f-4542-a15e-7139ea6ecc05"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Travel-var-for-kongehuset-401352b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:29Z", "text": "  - \n    \n     Kong Harald og resten av kongehuset f\u00e5r en travel v\u00e5r.  FOTO: Knut S. Vindfallet \n\nInnenriks\n# Travel v\u00e5r for kongehuset\n\nFengsels\u00e5pning, prisutdeling, skiskyting, statsbes\u00f8k og kongelig jubileum er bare noe av det konge\u2014 og kronprinspar skal rekke over de n\u00e6rmeste to ukene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c14d6b9d-4d00-4077-abdd-658819bf6fd7"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/flere-drept-i-rakettangrep-1.7854861", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:19Z", "text": "# Raketter mot Israel etter Gaza-angrep\n\nNi militante palestinere er drept i israelske angrep mot Gazastripen l\u00f8rdag. En sivil israeler er drept i palestinske rakettangrep mot Israel.\n\n\n\n\n\nBent Tandstad\n\n Publisert  29.10.2011, kl. 15.49\n\n Oppdatert  30.10.2011, kl. 09.06\n\nDel p\u00e5 epost\n\nTreningsleiren som ble angrepet tidlig l\u00f8rdag tilh\u00f8rer den militante og radikale gruppen Islamsk Jihad, og befinner seg i byen Rafah, ikke langt fra grensen til Egypt. L\u00f8rdag kveld er ytterligere to palestinere drept i nye israelske anrgep.\n\nIsraelske myndigheter har i kveld hevet den nasjonale beredskapen til nest h\u00f8yeste niv\u00e5.\n\nEn sivil israeler ble drept og to s\u00e5ret da angrepet ble besvart av palestinerne. Etter det israelske angrepet ble det skutt minst 21 raketter mot Israel fra Gazastripen.\n\n## Bombeeksperter\n\n\n\nOfrene for angrepet mot Gazastripen l\u00f8rdag var kommandanten Ahmed al-Sheikh Kalil og fire av hans medhjelpere. Alle fem skal ha v\u00e6rt spesialister i \u00e5 sette sammen bomber og andre v\u00e5pen. To andre skal ha blitt hardt skadet i angrepet.\n\nDet israelske forsvaret sier de angrep en gruppe militante palestinere som var i ferd med \u00e5 skyte langrekkende raketter mot Israel. Angrepet kom to dager etter at det ble skutt langtrekkende raketter mot Israel fra Gazastripen.\n\nIngen ble skadet i disse angrepene, men rakettene gikk s\u00e5 langt inn i Israel at luftvernsirene i utkanten av storbyen Tel Aviv ble aktivert.\n\n## Raketter fra Libya?\n\nEn kommunal bygning skal v\u00e6re \u00f8delagt i industribyen Ashdod, blir det meldt, og en rakett landet like utenfor en boligblokk. Flere palestinske grupper har tatt p\u00e5 seg ansvaret for angrepene.\n\nIslamsk jihad sendte l\u00f8rdag kveld ut en video som viser at raketter blir skutt ut fra en utskytingsrampe plassert p\u00e5 en bil. Dette er ikke brukt p\u00e5 Gazastripen tidligere, og det kan ligne p\u00e5 en type som ble brukt av oppr\u00f8rerne i Libya.\n\nIsraelske myndigheter har sagt at det er smuglet v\u00e5pen fra Libya gjennom Egypt og over grensen til Gazastripen den siste tiden.\n\n**Det er frykt for at opptrappingen kan f\u00f8re til at v\u00e5penhvilen som har v\u00e6rt i kraft p\u00e5 Gazastripen den siste tiden, n\u00e5 kan kollapse.**\n\n\n\n Publisert  29.10.2011, kl. 15.49\n\n Oppdatert  30.10.2011, kl. 09.06\n\n\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea77331f-2511-427a-a222-f27965261193"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Totalnekting", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:32Z", "text": "# Totalnekting\n\n**Totalnekting** er en betegnelse p\u00e5 det \u00e5 nekte \u00e5 utf\u00f8re verneplikt, s\u00e5vel milit\u00e6r som sivil. \u00c5rsaken til at enkelte velger dette er hovedsakelig at de oppfatter den sivile verneplikten som et pressmiddel til \u00e5 opprettholde den milit\u00e6re.\n\nTidligere ble totalnektere offisielt behandlet som sivilarbeidere som avtjente verneplikten i \u00e5pen anstalt. Dette bet\u00f8d i realiteten at de sonet inntil 16 m\u00e5neder i fengsel uten dom, og etter internasjonalt press gikk man over til \u00e5 d\u00f8mme totalnektere for \u00e5 unnlate \u00e5 m\u00f8te til tjeneste. Straffen ligger vanligvis p\u00e5 inntil 3 m\u00e5neders fengsel, som kan gj\u00f8res betinget.\n\nTotalnektere i Norge har v\u00e6rt organisert i Kampanjen mot verneplikt (KMV), som ble opprettet fordi Folkereisning mot krig ikke gikk inn for totalnekting som virkemiddel. Dette endret seg i slutten av 1990-\u00e5rene, og KMV gikk kollektivt inn i Folkereisning mot krig. Organisasjonen eksisterer fortsatt som et uformelt nettverk.\n\nEn del totalnektere er ogs\u00e5 sesjonsnektere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a3d34c2-30b2-426b-9872-e321565eae3e"}
+{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2015/03/klipping-uten-symaskin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:15Z", "text": "\\- alt pinner og garn\n\n## 11.3.15\n\n### Klipping uten symaskin\n\nJeg f\u00e5r stadig h\u00f8re at det ikke g\u00e5r an \u00e5 klippe i strikket\u00f8y uten \u00e5 forsterke klippekanten med symaskins\u00f8m f\u00f8rst. S\u00e5 igjen \u00f8nsker jeg \u00e5 vise at det g\u00e5r veldig bra og at s\u00f8mmen - og strikket\u00f8yet - holder seg fint, \u00e5r etter \u00e5r med denne metoden. P\u00e5 Shetland kom de aldri gang med bruk av symaskin s\u00e5nn som vi gjorde i Norge, s\u00e5 der bruker de fortsatt denne metoden - klipping uten symaskin.  \n  \nMetoden brukes n\u00e5r noe strikkes rundt og skal klippes opp. For eksempel gjelder det kofter, jakker, gensere (til ermehulene og hals foran og bak) og tepper. Den kan brukes b\u00e5de p\u00e5 strikket\u00f8y i mange farger eller bare i \u00e9n farge - for \u00e5 slippe \u00e5 strikke fram og tilbake med hva det inneb\u00e6rer av vrangmasker.  \nStrengt tatt fins det ingen ting denne metoden ikke kan brukes p\u00e5, hvis man trenger \u00e5 klippe.  \n  \nEn grunnleggende forutsetning er at det som er strikka, er strikka i ubehandla ull. Det er for eksempel *Rauma* **Finull, 3-tr\u00e5da** og **Lammeull**, **New Zealand Lammeull**,\u00a0*Hillesv\u00e5g* **Ask**, *Malsen og Mor* **Shetland Soft**/*Holst* **Supersoft**, *Sandnes* **Tove** og **Peer Gynt**, *Sj\u00f8lingstad* **2- og 3-tr\u00e5da**, **Kauni**,\u00a0*Jamieson's of Shetland* **Spindrift**, *Jamieson & Smith* **2-ply jumper weight,** *N\u00f8stebarns garn* **(den uten silke),** *Pickles* **Pure Wool** - med andre ord, alt garn som ikke er *Superwash*-behandla eller blanda med glatte garnsorter som bambus, silke, merino, alpakka, nylon, kashmer, melkeproteiner og tencel. For \u00e5 nevne de vanligste blandingene.  \nJeg veit noen har hatt gode erfaringer med denne metoden i alpakka ogs\u00e5, men jeg anbefaler alltid ubehandla ull.  \n  \nFor \u00e5 vise hvor enkelt det er har jeg laget enda en billedserie om dette. Du kan ogs\u00e5 se denne bloggposten fra tidligere om hvor kjapt det er \u00e5 klippe opp en barnejakke.  \n  \n\n|                                                                                                                   |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                      Bilde 1                                                      |\n\n**Bilde 1:** Teppet er strikka rundt, i flere farger av **Finull** og **Kauni**, p\u00e5 rundpinner, med en klippekant p\u00e5 7 masker, 1 vrangmaske, 5 rettmasker, 1 vrangmaske.  \nF\u00f8r jeg klipper opp plukker jeg opp maskene i sidekantene og strikker vrangbordene. Dette gj\u00f8r de ikke p\u00e5 Shetland, og jeg gj\u00f8r det bare for \u00e5 slippe \u00e5 gj\u00f8re det til slutt og dra i strikket\u00f8yet.  \n\n  \n|                                                                                                                   |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                      Bilde 2                                                      |\n\n**Bilde 2:** Med en skarp saks klipper jeg midt i klippekanten - og da uten at det er sydd med symaskin f\u00f8rst.  \n  \n\n|                                                                                                                   |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                      Bilde 3                                                      |\n\n**Bilde 3:** Se s\u00e5 utrolig vakker den klipte kanten er - ingen masker som rakner og l\u00f8per sin vei her.  \n  \n\n|                                                                                                                   |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                      Bilde 4                                                      |\n\n**Bilde 4:** P\u00e5 dette teppet \u00f8nsker jeg et vakkert b\u00e5nd p\u00e5 baksiden. S\u00e5rkantene forsterkes ikke, de bare plasseres uten noe mer dilldall\u00a0*under* pynteb\u00e5ndet.  \n  \n\n|                                                                                                                   |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                      Bilde 5                                                      |\n\n**Bilde 5:** Pynteb\u00e5ndet har ingen funksjon bortsett fra \u00e5 v\u00e6re vakre. Det er ulla i teppet som holder kanten sammen. Man kan si b\u00e5ndet beskytter kanten fra \u00e5 bli stygg. Hadde jeg ikke brukt pynteb\u00e5nd ville jeg har vendt s\u00e5rkanten dobbelt som *Ugleteppet* p\u00e5 bildet 6.  \n  \n\n|                                                                                                                   |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                      Bilde 6                                                      |\n\n**Bilde 6:** Denne kanten er bare \u00a0klipt opp (uten symaskin), vendt inn og sydd ned med foldesting. Denne kanten er ca 2 \u00e5r gammel, og er brukt p\u00e5 et teppe som er i daglig bruk om vinteren. Som syntes g\u00e5r det bra uten symaskins\u00f8m.  \n  \n\n|  |\n|                                                      Bilde 7                                                      |\n\n**Bilde 7:** I denne barnejakka som er klipt opp er det brukt heklemetoden - ogs\u00e5 den uten symaskins\u00f8m.  \n  \nJeg holder ogs\u00e5 2-3 timers kurs rundt omkring i Norge i dette (med opplukking av masker i sidekantene og heklemetoden), s\u00e5 hvis dere er en interessert i mer informasjon send meg en e-post p\u00e5 firstname.lastname@example.org  \n  \n\n   kl. \n\nmars 11, 2015              \n\n#### 15 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Kerstin11.3.15\n    \n    Detta fungerar alldeles utm\u00e4rkt har sj\u00e4lv anv\u00e4nt det m\u00e5nga g\u00e5nger.\n    \n    1.  \n        \n        Pinneguri11.3.15\n        \n        Hvorofr jeg maser s\u00e5 mye om det er at folk fortsatt ikke tror det er mulig. Jeg har mange mennesker \u00e5 overbevise enn\u00e5, kjenner jeg :)  \n        Bra du bruker metoden ogs\u00e5 :D\n        \n    2.  \n        \n        S\u00f8lvtr\u00e5den11.3.15\n        \n        Jeg er jo en av skeptikerne ;)  \n        Men tror jeg skal pr\u00f8ve denne metoden en gang likevel  \n        \\-rett og slett fordi jeg blir inspirert av innleggene dine ang. temaet :)  \n        \n    3.  \n        \n        Pinneguri11.3.15\n        \n        Gj\u00f8r det, pr\u00f8v. Passer det deg ikke s\u00e5 er det heldigvis ikke noe du m\u00e5, det er bare en mulighet :)\n        \n2.  \n    \n    Vanja Blix Langsrud11.3.15\n    \n    Flotte bilder - tipp-topp budskap\\! (y)\n    \n3.  \n    \n    miastick11.3.15\n    \n    S\u00e5 himla bra Ann\\! Dilldall var ett kul ord :)  \n    Plockar du upp f\u00f6r kn\u00e4ppkanten i de aviga maskorna?\n    \n    1.  \n        \n        Pinneguri11.3.15\n        \n        Nei, jeg plukker opp i maska ved siden av. Den avige masken p\u00e5 hver side blir liksom ytterkanten p\u00e5 baksiden.\n        \n        Slett\n    \n    2.  \n        \n        miastick11.3.15\n        \n        aha :)\n        \n        Slett\n\n4.  \n    \n    Veronica A.11.3.15\n    \n    Igjen takk for denne l\u00e6rerike gjennomgangen\\! Jeg starta dagen med denne prosedyren (i N\u00f8stebarn-garn, det fortjener kanskje ogs\u00e5 en plass i oversikten din?) og det gikk fint denne gangen ogs\u00e5. Kjenner jeg ikke er s\u00e5 keen p\u00e5 \u00e5 strikke jakker i alpakka lenger, strikket\u00f8yet blir alltid liggende lenger umontert n\u00e5r jeg m\u00e5 finne fram maskinen.  \n    Og ja; det er mange skeptikere der ute. Mora mi ble helt m\u00e5ll\u00f8s da jeg viste henne metoden, men jeg lurer p\u00e5 om jeg klarte \u00e5 overbevise henne, faktisk :D\n    \n    1.  \n        \n        Pinneguri11.3.15\n        \n        Takk for tipset, jeg s\u00e5 jeg hadde glemt Pickles sin Pure Wool ogs\u00e5 s\u00e5 det er lagt til.\n        \n5.  \n    \n    Madam Sand12.3.15\n    \n    Tak for din gennemgang. Har lige et sp\u00f8rgsm\u00e5l. Vasker du strikket\u00f8jet, f\u00f8r du klipper, s\u00e5 at ulden har \u00e5bnet sig op f\u00f8rst?  \n    \n    1.  \n        \n        Pinneguri17.3.15\n        \n        Hei, jeg har visst ikke sett sp\u00f8rsm\u00e5let ditt, h\u00e5per du ser svaret mitt?  \n        Man trenger ikke \u00e5 vaske, men det hjelper ofte litt psykisk fordi man veit at ulla tover seg bittelittegrann. Uansett hva du gj\u00f8r, strikk en pr\u00f8velapp p\u00e5 det garnet du skal klippe i, f\u00f8rste gangen.\n        \n        Slett\n\n6.  \n    \n    Ingvild1.4.15\n    \n    Jeg har klippet i shetlandsgarn f\u00f8r uten forsterkninger, men av en eller annen grunn er jeg fortsatt nerv\u00f8s for det\\! Men n\u00e5 strikker jeg kofter i Rauma 3-tr\u00e5ds og Peer gynt, s\u00e5 da skal jeg pr\u00f8ve igjen :) fint med informative innlegg om klipping\\!\n    \n    Hei. Held p\u00e5 \u00e5 strikke heildress til gutfanten i pickles pure wool. Anbefaler du oppklippsmetode ogs\u00e5 til plagg med daglig slitasje? Plagg som blir dradd i alle retningar? ( 2-\u00e5ring som vil klare sj\u00f8lv ;) )\n    \n    1.  \n        \n        Pinneguri4.1.16\n        \n        Absolutt, rein, ubehandla ull klarer til og med det :D N\u00e5r en voksen mann kan bruke en vest som er klipt uten symaskin p\u00e5 tre steder (foran og arme\u00e5pningene) og bruke den \u00e5r etter \u00e5r etrer \u00e5r vil en liten moderne gutt ikke v\u00e6re noen match.\n        \n        Slett\nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :)  \nDessverre har jeg m\u00e5tte skru p\u00e5 ordrebekreftelse fordi jeg f\u00e5r s\u00e5 innmari mye spam. H\u00e5per ikke dette gj\u00f8r det altfor vanskelig for deg \u00e5 kommentere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36cf88bb-84f0-4ebc-8725-c801504cdab7"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/samfunnsvitenskap/statsvitenskap/utfordringer-og-strategi-i-freds--og-stabiliseringsoperasjoner-9788279352846", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:23Z", "text": " Boken springer ut av en overbevisning om at Forsvarets deltagelse i freds- og stabiliseringsoperasjoner reiser viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, som hvordan man forener m\u00e5l og virkemidler i komplekse operasjoner, hvordan ulike internasjonale akt\u00f8rer l\u00f8ser denne oppgaven, og hva konsekvensene er for Forsvaret. Med strategibegrepet som bindeledd diskuterer forfatterne m\u00e5lene, virkemidlene og de viktigste akt\u00f8rene i dagens operasjoner: FN, Nato, EU og USA. Har litteraturliste.\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfc79ea7-1ff5-44fa-b0c8-ed27f63b0337"}
+{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2012/04/tapas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:43Z", "text": "\n\n## torsdag 19. april 2012\n\n### Kosemat er tapasmat\\!\n\n  \nInnimellom, alt for sjelden igrunn -er det tid og rom for \u00e5 samle sammen\n\n\u00a0gode venner til et godt m\u00e5ltid\\!\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5r en har tapas finnes det alltid en rett eller flere som\n\nfaller i smak b\u00e5de hos store og sm\u00e5.\n\n  \n\n\n  \nOg s\u00e5 var det det med variasjon -scampi har vel\u00a0\n\nmer eller mindre f\u00e5tt en fast plass p\u00e5 mitt tapasbord,\n\nselv om vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 med noen nye retter hver gang\\!\n\n  \nHjemmelagde friterte kyllingnuggets, fylte chorizo-sopp,\n\nhjemmelaget dipp med sambal oelek, hvitl\u00f8ksmarinerte\n\nscampi og fylt smakspaprika\\!\u00a0\n\n  \n\n\n  \n**Spleisetapas** er et konsept som har blitt mer vanlig i min vennekrets,\n\n\u00a0muligens som en f\u00f8lge (-hyggelig s\u00e5dan) av at vi alle er/har blitt **sm\u00e5barnsforeldre\\!**\u00a0\n\nOm alle tar med seg noen tapasretter hver, s\u00e5 blir det en stor festmiddag alt i alt\u00a0\n\n\\-og all tapas passer jo sammen, s\u00e5 dette er perfekt og **anbefales **p\u00e5 det sterkeste.\u00a0\n\n  \nI tillegg til bildene over hadde vi **blinis**, marinerte **kyllingklubber**,\u00a0\n\nmarinerte oliven,\u00a0**hjemmelagde** **tr\u00f8fler** og hjemmelaget **sitronmousse**...\u00a0\n\n  \n...og en fantastisk **hyggelig**, sosial aften rundt bordet\\!\n\nGlemte s\u00e5klart \u00e5 ta bilder av de siste rettene\n\n\u00a0i min iver etter \u00e5 pr\u00f8ve ut alt\\!\n\nALT kan trygt anbefales\\!\\!\n\n  \nH\u00e5per **DU** ble inspirert,\n\nhva med tapas til helgen?\n\n  \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\nEKTE INTERI\u00d8R sa...\nS\u00e5 hyggelig\\! Det s\u00e5 kjempegodt ut, jeg elsker tapas\\! Den fylte paprikan s\u00e5 knallgod ut. :)\n\n 19. april 2012 kl. 22:42    \n\n \n\nDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n\n 20. april 2012 kl. 19:42    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nDet ser jo godt ut. blir jo sulten av \u00e5 se p\u00e5 bildene. God helg.\n\n 20. april 2012 kl. 21:10    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "343c3890-2c9d-4127-b7ad-fd2d71516f40"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmeseddel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:25Z", "text": "Valg i Afghanistan i 2005\n\nEn **stemmeseddel** er et viktig dokument under politiske valg, hvor hvert politiske parti, har hver sin stemmeseddel. Stemmeseddelen gir ogs\u00e5 velgeren mulighet til \u00e5 stemme p\u00e5 personer man \u00f8nsker skal representere partiet man stemmer for.\n\nI det gamle Hellas brukte innbyggerne pottesk\u00e5r for \u00e5 risse inn navnet p\u00e5 en kandidat til ostrakisme. De f\u00f8rste stemmesedlene av papir ble brukt ved valg i Roma i 139 f.Kr.\n\nI valgsystemer med preferansevalg vil stemmeseddelen ha navn fra forskjellige grupperinger eller partier, og man m\u00e5 sette et nummer ved siden av de kandidatene man foretrekker. Ved preferansevalg *m\u00e5* man alts\u00e5 endre stemmeseddelen for at den skal bli gyldig. Hvordan stemmeseddelen er utformet og n\u00f8yaktig hvordan man skal markere preferanse er avhengig av hvordan stemmesedlene skal telles opp.\n\nN\u00e5r det brukes flertallsvalg i en valgkrets kan stemmeseddelen inneholde bare ett navn, eller ett til hver posisjon som skal velges dersom flere valg avholdes samtidig.\n\nI systemer med lukkede lister kan man ikke endre rekkef\u00f8lgen p\u00e5 kandidatene, og da kan stemmeseddelen v\u00e6re en liste over partier, og s\u00e5 velger man ved \u00e5 markere det partiet man vil stemme p\u00e5.\n\n## Stemmesedler i Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed et kommune- og fylkestingsvalg kan man stemme p\u00e5 personer som skal representere partiet i kommunestyret, mens ved et stortingsvalg kan man stemme for hvem i partiet som skal v\u00e6re stortingsrepresentant.\n\nI Norge skal fylkesvalgstyret s\u00f8rge for at det blir trykt stemmesedler for alle valglister som er godkjent innen 10. august. ^(\\[1\\])\n\nUtformingen av stemmesedlene er regulert gjennom forskrift ^(\\[2\\]) Stemmeseddelen skal v\u00e6re lett \u00e5 forst\u00e5, og det skal ikke v\u00e6re mulig \u00e5 se hva som er skrevet p\u00e5 den n\u00e5r den er sammenbrettet. Farger, utforming og papirkvalitet er ogs\u00e5 bestemt slik at utformingen av stemmesedler blir lik i hele landet. Stemmesedler til kommunevalg er hvite, mens stemmesedler til fylkesvalg er bl\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49228362-7c00-44ef-ab08-f31f502875b5"}
+{"url": "http://docplayer.me/466737-Fra-delegasjonen-v-turid-stemre-delegasjonsleder-sjofartsdirektoratet-dato-25-03-2014-saksnr-e-phorte-2014-3007.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:56Z", "text": "\n\n DG1: AMENDMENTS TO MARPOL ANNEX I for deler av agendapunkt 17 ledet av M. Kristensen (Norge) Det ble etablert 4 korrespondansegrupper fram mot neste m\u00f8te:.\")\n\n3 Det er f\u00f8lgelig opp til administrasjonen \u00e5 bestemme om f\u00f8ring av biler drevet med gass skal tillates, og hvilke eventuelle tilleggskrav som m\u00e5 oppfylles. Endringer i SOLAS for nye bil-skip som skal f\u00f8re biler drevet med gass, skal vedtas p\u00e5 MSC 93. Tilleggskravene omfatter bl.a. ventilasjon, deteksjon og ex-beskyttelse. Japans forslag til retningslinjer inneholdt kun et krav om at de om bord skal \u00absjekke bilene\u00bb f\u00f8r fart. Norge mente dette ikke var tilstrekkelig og at det som et minimum m\u00e5tte kreves tilstrekkelig ventilasjon, og at dette m\u00e5 inn i SOLAS. Det ble ogs\u00e5 en diskusjon rundt hvem som skal sjekke bilene. Fra rederorganisasjonene ble det hevdet at dette ikke kunne kreves av de om bord. De mente avskiper m\u00e5 ha det ansvaret. Utfall: Det ble utarbeidet et utkast til MSC.1/Circular for oversendelse til MSC 93 for godkjennelse sammen med de tidligere omtalte SOLAS endringene. Retningslinjene sier \u00abshould be to the satisfaction of the Administration, taking into account SOLAS regulation II-2/20-1 and SP 961 and SP 962 of the IMDG Code, as applicable. I tillegg stilles en rekke krav til avskiper som jeg er i tvil om vi kan h\u00e5ndheve. Det m\u00e5 i s\u00e5 fall vurderes av de om bord. Norge opprettholdt sitt standpunkt og reserverte seg mot utfallet av diskusjonen. Arbeidet anses avsluttet. Agendapunkt 4 Development of amendments to SOLAS regulation II-1 concerning general requirements for electrical installations Dette agendapunktet kommer opprinnelig fra Danmark og F\u00e6r\u00f8yene som f\u00f8lge av en brann p\u00e5 et fiskefart\u00f8y. Saken ble satt p\u00e5 agendaen p\u00e5 tross av en del motvilje ettersom fiskefart\u00f8y ikke omhandles av SOLAS og f\u00f8lgelig ikke tilfredsstiller SOLAS. Det har v\u00e6rt gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn krav om at alt elektrisk utstyr skal tilfredsstille IEC \u00abElectrical Installations in Ships\u00bb. Norge er positive til \u00e5 bruke anerkjente standarder, men det er en omfattende standard og ikke alt er like aktuelt. Det ble ogs\u00e5 stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva en mente med \u00abalt utstyr\u00bb. I diskusjonen ble det p\u00e5pekt at i SOLAS er det en generell henvendelse til nevnte standard i kapittelet som omhandler elektriske installasjoner, og det ble ansette \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig. Utfall: Det ble besluttet at sikkerheten til elektrisk utstyr og installasjoner er tilstrekkelig ivaretatt med de eksisterende reglene i SOLAS og at ingen ytterligere tiltak er n\u00f8dvendig. Arbeidet anses avsluttet Agendapunkt 5 Smoke control and ventilation Dette arbeidet er en fortsettelse av arbeid p\u00e5begynt i underkomiteen FP, hvor det ble bestemt at man skulle se p\u00e5 retningslinjer, funksjonskrav og performance standard for r\u00f8ykkontrollsystemer og r\u00f8yksperrer. Med utgangspunkt i et utkast til standard fra Tyskland ble det utviklet overordnede funksjonskrav og satt opp en plan for mulige komponenter i det videre arbeidet, herunder utvikling av mulige endringer til SOLAS. Utfall: Arbeidet fortsetter i korrespondansegruppen for brann fram mot SSE 2. Det er enighet om at mye arbeid gjenst\u00e5r. Agendapunkt 6 Development of amendments to SOLAS regulation II-2/20 and associated guidance on air quality management for ventilation of closed vehicle spaces, closed ro-ro spaces and special category spaces. Arbeidet med dette agendapunktet har p\u00e5g\u00e5tt i en korrespondansegruppe etablert av underkomiteen FP. Det har v\u00e6rt enighet om at et system for \u00e5 kontrollere luftkvaliteten i lukkede spesialrom kan erstatte de spesifikke ventilasjonskravene i SOLAS for disse rommene. Arbeidet er todelt: endringer i SOLAS for \u00e5 tillate dette 3\n\n\n\n Arbeidet er satt p\u00e5 agendaen for \u00e5 etablere felles kriterier i forbindelse med evaluering av alternative l\u00f8sninger til kravene i SOLAS kapittel II-2.\")\n\n5 bulkskip skulle ha fritt-fall livb\u00e5ter med flyt-fri egenskaper. SOLAS-endringen ble utarbeidet og godkjent, men vedtaket ble utsatt i p\u00e5vente av unders\u00f8kelser om slikt utstyr i det hele tatt er tilgjengelig. Siden det har det ikke skjedd noe og det ble derfor anbefalt at agendapunktet strykes. Utfall: Det var enighet om \u00e5 anbefale overfor MSC at agendapunktet strykes. Agendapunkt 11 Development of amendments to the 2009 MODU Code concerning lifeboat drills Problemet er hva en skal gj\u00f8re n\u00e5r v\u00e6ret ikke tillater gjennomf\u00f8ringer av \u00f8velser. Norge har egne regler for Mobile Offshore Drilling Units p\u00e5 dette omr\u00e5det, s\u00e5 saken var ikke veldig h\u00f8yt prioritert. Vi kom likevel fram til at de forslagene som forel\u00e5 var forbedringer selv om de var noe l\u00f8selig formulert. Ett forslag gikk ut p\u00e5 rene endringer til MODU-koden og et annet var en mindre endring i MODU-koden og tilh\u00f8rende retningslinjer. Resultatet ble en kombinasjon av de to forslagene. Utfall: Utkast til endringer i MODU-koden med tilh\u00f8rende retningslinjer ble utarbeidet for oversendelse til MSC 94 for godkjenning. Agendapunkt 12 Revision of the Recommendation on conditions for the approval of servicing stations for inflatable liferafts (resolution A.761(18)) Dette var en av sakene DE 57 ikke fikk tid til \u00e5 behandle. Det eneste forslaget som forel\u00e5 var et forslag fra ILAMA om \u00e5 kreve at n\u00e5r en tillot et forlenget intervall mellom godkjenning av fl\u00e5ter, m\u00e5 det s\u00f8rges for at utstyret i fl\u00e5tene ikke har en utl\u00f8psdato som kommer f\u00f8r neste kontroll. Norge st\u00f8tter dette. I tillegg \u00f8nsker Norge en mer utvidet revisjon av resolusjonen og en harmonisering av kravene fl\u00e5ter og livb\u00e5ter. Spesielt med tanke p\u00e5 p\u00e5krevet utstyr i fl\u00e5tene og kvalifikasjoner p\u00e5 servicetilbydere. Vi fikk noe st\u00f8tte for dette, men ogs\u00e5 beskjed om at dette ville kreve et nytt \u00abunplanned output\u00bb evt. en utvidelse av omfanget av det eksisterende. Dersom vi skal forf\u00f8lge dette, m\u00e5 det sendes inn anmodning om et utvidet/nytt unplanned output. Utfall: ILAMAs forslag ble st\u00f8ttet og utkast til endringer i resolusjonen oversendes MSC 94 for godkjennelse. Agendapunkt 13 Development of requirements for onboard lifting appliances and winches Under dette agendapunktet ligger ogs\u00e5 Norges forslag om utarbeidelse av krav til vinsjer. Dette er en oppf\u00f8ling etter Bourbon Dolphin ulykken. Under DE 57 ble det nedsatt en korrespondansegruppe under ledelse av New Zealand. New Zealands arbeid fikk kraftig kritikk, bl.a hevdet flere at deres kommentarer ikke var kommet gjennom til koordinator (de fikk feilmeldinger), ingen visste hva andre hadde sagt og rapporten som forel\u00e5 hadde ikke v\u00e6rt sirkulert til medlemmene i gruppen. Det var derfor ikke \u00f8nskelig \u00e5 benytte rapporten som grunnlag for videre arbeid. Arbeidet ble derfor begrenset til \u00e5: definere omfanget, hvilke typer l\u00f8fteanordninger og vinsjer skal omfattes, identifisere hvor det alt finnes krav til l\u00f8fteanordninger og vinsjer i eksisterende instrumenter slik at disse kan kryssrefereres, identifisere gap, og sette opp en detaljert arbeidsplan I diskusjonen om omfanget ble det enighet om \u00e5 ikke inkludere heiser, rulletrapper og l\u00f8fteanordninger som er omfattet av LSA-koden. Det var liten vilje til \u00e5 inkludere vinsjer, men de ble ikke ekskludert forel\u00f8pig. 5\n\n\n\n6 Utfall: Arbeidet fortsetter i en korrespondansegruppe under ledelse av New Zealand fram mot SSE 2. Agendapunkt 14 Consideration related to the double sheated low-pressure fuel pipes for fuel injection systems in engines on crude oil tankers Forslaget om et krav til doble r\u00f8r kommer fra en Formal Safety Assessment (FSA) som ble gjennomf\u00f8rt for oljetankskip for flere \u00e5r siden. FSAen har blitt liggende i p\u00e5venta av enighet om milj\u00f8kriterier i FSAretningslinjene. Disse er n\u00e5 p\u00e5 plass og IMO ekspertgruppe p\u00e5 FSA har gjennomg\u00e5tt studien og de anbefalte risikoreduserende tiltakene, der doble r\u00f8r var ett av dem. Norge st\u00f8ttet forslaget basert p\u00e5 dette. I diskusjonen ble det imidlertid klart at dersom dette skulle gjennomf\u00f8res, m\u00e5tte noen sende inn forslag til MSC om et nytt unplanned output basert p\u00e5 FSAen. Dette viser, som vi har diskutert noen ganger, at det m\u00e5 ses n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan FSA skal benyttes i IMO. N\u00e5r det foreligger en FSA som er gjennomg\u00e5tt og akseptert av ekspertgruppen og ekspertgruppen anbefaler noen eller alle de foresl\u00e5tte risikoreduserende tiltakene, hvorfor trenger vi da ytterligere en innsendelse for \u00e5 f\u00e5 et nytt unplanned output? Det er b\u00e5de tidkrevende og kostbart \u00e5 gjennomf\u00f8re en FSA. N\u00e5r de behandles p\u00e5 denne m\u00e5ten er det lite som ansporer noen til \u00e5 gjennomf\u00f8re slike analyser i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re proaktive. Denne saken kan muligens brukes som grunnlag for \u00e5 ta opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 et bredere plan i MSC. Utfall: Interesserte land ble oppfordret til \u00e5 sende inn forslag til nytt unplanned output til MSC. Agendapunkt 15 Development of amendments to the provisions of SOLAS chapter II-2 relating to secondary means of venting cargo tanks Bakgrunnen for at dette er kommet p\u00e5 agendaen er bekymring knyttet til gjeldende versjon av IACS sin fortolkning vedr\u00f8rende hjelpesystem for ventilering av lastetanker i henhold til SOLAS. Det ble framlagt forslag til endringer i SOLAS regel II-2/4.5 og II-2/11.6. Utfall: Utfkast til SOLAS endringer ble utarbeidet og oversendes MSC 94 for godkjennelse. Agendapunkt 16 Development of amendments to the requirements for foam-type fireextinguishers in SOLAS regulation II-2/10.5 Kina \u00f8nsker \u00e5 endre SOLAS regel II-2/ , slik at kravet om 135 l skumslokkere i hvert kjelerom ikke kommer til anvendelse dersom det er installert et lokalt slokkeanlegg (local application fireextinguishing system) i rommet. Kina hadde et tilsvarende forslag til FP56, men fikk liten st\u00f8tte. Heller ikke denne gangen fikk Kina st\u00f8tte og det ble konkludert med at det er n\u00f8dvendig med en bedre begrunnelse for forslaget. Utfall: Det ble invitert til innsendelser til SSE 2 Agendapunkt 17 Consideration of IMO unified interpretations Dette agendapunktet het tidligere Consideration of IACS interpretations, men endret navn under siste revisjon av High Level Action Plan. IMO felles fortolkninger Under dette punktet ble endringer i MARPOL annex I, regel 12 med fortolkninger behandlet. Kravene i denne reglen tr\u00e5dte i kraft i 1. januar 2011, men den opprinnelige reglen hadde fortolkninger om innfasing 6\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "006e6486-35eb-4833-8b70-2c238c81ce52"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norsk-borteseier-546140b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:24Z", "text": "# Norsk borteseier\n\n\\>knut Snare (foto)\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:26\n\nPublisert: 02.sep.2002 10:43\n\n  \nNorge seiler opp som den store helten blant milj\u00f8vernerne i Johannesburg. Men ingen tror toppm\u00f8tet vil redde verden.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEtter en langnatt med knallharde forhandlinger kunne milj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i morges feire flere norske milj\u00f8seire. De to statsr\u00e5dene var i perlehum\u00f8r etter \u00e5 ha f\u00e5tt gjennombrudd for flere sv\u00e6rt sentrale norske standpunkter.Det aller viktigste er at Norge, n\u00e6rmest alene mot verden, klarte \u00e5 forhindre at WTOs handelsregler skal g\u00e5 foran internasjonale milj\u00f8avtaler. Men ogs\u00e5 de s\u00e5kalte Rio-prinsippene om at forurenser skal betale og f\u00f8re-var-prinsippet var helt vesentlig \u00e5 f\u00e5 i havn.-N\u00e5 kan ingen lenger kalle m\u00f8tet Rio minus ti. Det blir Rio pluss, s\u00e5 f\u00e5r vi se hvor mange \u00e5r vi kan plusse p\u00e5 til slutt, sa B\u00f8rge Brende.De to la ikke skjul p\u00e5 at de hadde v\u00e6rt utsatt for et hardt press fra andre land i natt \u2014 ogs\u00e5 fra naboland som tradisjonelt st\u00e5r sammen med Norge. Og det var flere regjeringssjefer enn Bondevik som ble holdt v\u00e5kne for \u00e5 st\u00f8tte sine respektive statsr\u00e5der.\n\n## SMS til Bondevik\n\n\\-Vi holdt kontakt med sjefen selv over SMS, r\u00f8pet Frafjord Johnson.Bondevik er trolig str\u00e5lende forn\u00f8yd med at ogs\u00e5 to andre vesentlige punkter i forhandlingene falt p\u00e5 plass i natt, nemlig m\u00e5let om \u00e5 halvere antall mennesker uten rent vann og skikkelige sanit\u00e6rforhold innen 2015. F\u00f8r m\u00f8tet \u00e5pnet, sa han at uten gjennomslag for dette kunne han vanskelig slutte seg til avtalen.Det store temaet som fortsatt ikke er i land, er sp\u00f8rsm\u00e5let om mer bruk av fornybare energikilder. Forhandlingene om dette punktet fortsatte i formiddag, men Brende innr\u00f8mmet at han regner med et tap.Alt i alt er de to statsr\u00e5dene som har kj\u00f8rt l\u00f8pet for Norge, dermed ganske godt forn\u00f8yd.-Dette begynner i hvertfall \u00e5 ligne p\u00e5 noe, oppsummerte Brende.Og fra kritiske milj\u00f8vernere f\u00e5r Norge n\u00e5 klapp p\u00e5 skulderen.-Hele den internasjonale milj\u00f8bevegelsen er str\u00e5lende forn\u00f8yd med Norges innsats, sier Aksel N\u00e6rstad, nestleder i paraplyorganisasjonen Forum. Men n\u00e5r rosen er avgitt, er han rask med \u00e5 helle malurt i begeret. -Men det er jo tragisk at vi er i en situasjon der vi feirer med jubel og glede at vi har klart \u00e5 forsvare ti \u00e5r gamle avtaler, sier N\u00e6rstad, som sl\u00e5r fast at hvis m\u00e5let var \u00e5 redde milj\u00f8et og bekjempe fattigdom, m\u00e5 m\u00f8tet kalles totalt mislykket.\n\n## Trafikkaos\n\nI hele g\u00e5r landet jetflyene til verdens regjeringssjefer i en stri str\u00f8m p\u00e5 flyplassen i Johannesburg. I morges skapte VIP-bilene trafikkaos rundt konferansesenteret i den fasjonable bydelen Sandton. Det allerede voldsomme sikkerhetsopplegget er strammet enda noen hakk, og ingen kan svare p\u00e5 hvor mange politifolk som vokter det hele.Da S\u00f8r-Afrikas president Thabo Mbeki \u00e5pnet selve toppm\u00f8tet klokken 09 i dag, manglet b\u00e5de George W. Bush og Kjell Magne Bondevik. Men mens Bush vil glimre med sitt frav\u00e6r, ankommer Bondevik i morgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af2c0688-7394-4b52-a426-ea7866f52e5f"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/emts-likviderer-norden-kontorer/298407", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:44Z", "text": "# EMTS likviderer Norden-kontorer\n\nSalzburg-baserte EMTS klarte bare delvis \u00e5 redde selskapet fra dundrende konkurs. Datterselskapene i Norge, Sverige og Estland betaler prisen.\n\n  - \u00d8ystein Kvistad\n  - 2\\. april 2003 - 16:37\n\nDen kriserammede \u00f8sterrikske mobilreperat\u00f8rkjeden EMTS har lenge slitt for \u00e5 skaffe ny kapital for \u00e5 unng\u00e5 en dundrende konkurs. N\u00e5 ser det ut til at selskapet berger seg, men ikke uten store ofre.\n\nEMTS har if\u00f8lge en pressemelding (meldingen er p\u00e5 tysk, PDF-format) ikke klart \u00e5 finne kj\u00f8pere til sine virksomheter i Norge, Sverige og Estland. Dermed sl\u00e5s disse selskapene konkurs.\n\n**I Norge gjelder dette selskapene Tele Engineering AS, EMTS Laboratory AS, EMTS Center AS og Mobilfagmannen AS, if\u00f8lge pressemeldingen.**\n\ndigi.no fors\u00f8kte onsdag \u00e5 oppn\u00e5 kontakt med Mobilfagmannen AS, men etter f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 opplyst et nytt telefonnummer, m\u00f8ter vi en telefonsvarer som utelukkende kan fortelle at \"det er fortsatt stor trafikk, vennligst vent.\" Etter \u00e5 ha ventet i over 20 minutter ga vi opp \u00e5 f\u00e5 svar.\n\nOgs\u00e5 hos Tele Engineering m\u00f8ter vi en telefonsvarer - denne kan bare opplyse om selskapets \u00e5pningstider.\n\n**N\u00e5r vi s\u00e5 pr\u00f8ver nummeret til EMTS Laboratory AS f\u00e5r vi en bekreftende melding: \"Hei, du har n\u00e5 kommet til EMTS. Vi er n\u00e5 under avvikling. Alle innsendte apparater er sendt i retur\".**\n\nPressetalskvinne Karin Kegelvich i EMTS opplyser at selskapet ikke har lykkes \u00e5 selge sine datterselskaper i Norge, Sverige og Estland \"p\u00e5 grunn av generell overkapasitet i mobilservicebransjen i Europa.\"\n\nAv de tolv landene EMTS har hatt virksomhet i blir det n\u00e5 bare fire igjen, n\u00e6rmere bestemt Tyskland, Spania, Italia og Danmark.\n\nEMTS-direkt\u00f8r Christian Rosner venter at selskapet vil omsette for 40 millioner euro i 2003 og \u00e5ret skal samlet sett gj\u00f8res opp med positive tall - vel \u00e5 merke f\u00f8r skatter, av- og nedskrivninger.\n\nTelekomkrisen og tap av samarbeidskontrakten med Nokia satte EMTS under et voldsomt press i fjor. Nokia-avtalen sto alene for hele 60 prosent av EMTS' omsetning i Norden, og tapet av denne avtalen ble til slutt for tungt \u00e5 b\u00e6re for det Salzburg-baserte selskapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1b6485c-658d-41df-8b1b-bbf0588af00b"}
+{"url": "http://docplayer.me/301749-Bachelor-oppgave-hogskolen-i-gjovik.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:42Z", "text": "\n\n1 Avsluttende eksamen i sykepleie Bachelor-oppgave Hvordan kan sykepleierens kommunikasjonsferdigheter bidra til at pasienten opplever trygghet og tillit ved en akutt sykehusinnleggelse? H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik Seksjon for sykepleie, mai 2011 Antall ord:9678 1\n\n\n\n2 Sammendrag OPPGAVE/eksamen SPL 3902 Dato: Norsk tittel: Hvordan kan sykepleierens kommunikasjonsferdigheter bidra til at pasienten opplever trygghet og tillit ved en akutt sykehusinnleggelse? Oppgaven er en litteraturstudie der vi har sett p\u00e5 hvordan sykepleier kan benytte seg av sine kommunikasjonsferdigheter for \u00e5 sikre at pasienten opplever en relasjon bygget p\u00e5 tillit og trygghet ved en akutt sykehusinnleggelse. I teoridelen har vi skrevet litt om faget sykepleie og verdigrunnlaget, videre har vi belyst Joyce Travelbees sykepleiefilosofi og Kari Martinsens omsorgsfilosofi. Vi har lagt vekt p\u00e5 temaer som kommunikasjon, kommunikasjonsferdigheter og teknikker. Videre har vi dr\u00f8ftet hvordan sykepleieren ved hjelp av disse ferdighetene og teknikkene kan skape tillit og trygghet hos pasienten ved en akutt sykehusinnleggelse. N\u00f8kkelord: Kommunikasjon, trygghet, tillit, Joyce Travelbee, Kari Martinsen, omsorg, empati. Engelsk tittel: How can the nurse s communication skills help to ensure that patient s feelings of safety and trust in an acute hospital admission? This paper is a literature study where we looked at how nurses can use their communication skills to ensure that the patient experiences a relationship built on trust and confidence in an acute hospitalization. In the theory section we have written a little about the subject nursing and valuation, we have further elucidated Joyce Travelbee nursing philosophy and Kari Martinsens caring philosophy. We have focused on themes such as communication, communication skills and techniques. Furthermore, we discussed how the nurse at the help of these skills and techniques to create trust and confidence in the patient. Keywords: Communication, confidence, trust, Joyce Travelbee, Kari Martinsen, care, empathy 2\n\n\n\n5 1. INNLEDNING. 1.1 Presentasjon av tema og problemstilling. Vi har valgt temaet \u00e5 skape trygghet og tillit mellom sykepleier og pasient ved en akutt sykehusinnleggelse. Vi har valgt \u00e5 ta for oss sykepleierens kommunikasjonsferdigheter, derfor har v\u00e5r problemstilling blitt: Hvordan kan sykepleierens kommunikasjonsferdigheter bidra til at pasienten opplever trygghet og tillit ved en akutt sykehusinnleggelse? 1.2 Begrunnelse for valg av tema og problemstilling. Vi har gjennom v\u00e5r utdanning hatt tre praksisperioder innen spesialisthelsetjenesten, der vi har erfart at sykepleierens v\u00e6rem\u00e5te og ord i m\u00f8te med pasienten er av stor betydning. Ved en akutt sykehusinnleggelse opplever mange pasienter en stor utrygghet. En sykehusinnleggelse kan for mange v\u00e6re sv\u00e6rt belastende og det er knyttet usikkerhet til egen helse. Vi som sykepleiere er ofte de f\u00f8rste som m\u00f8ter pasienter ved en sykehusinnleggelse og hva vi sier og gj\u00f8r blir observert av pasienten. At pasienten skal oppleve trygghet i en slik situasjon kommer helt an p\u00e5 sykepleierens kommunikasjonsferdigheter, verbalt og non verbalt. Vi mener at trygghet og tillit i en slik situasjon kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke pasientens sykdomsforl\u00f8p. Vi har ut ifra dette valgt v\u00e5r problemstilling. 1.3 Avgrensing og presisering av problemstillingen. Vi har valgt \u00e5 utelukke pasientens p\u00e5r\u00f8rende, barn og eldre p\u00e5 grunn av oppgavens ordbegrensning. P\u00e5r\u00f8rendes rolle er et stort tema i seg selv og vi ser det som sv\u00e6rt viktig og betryggende \u00e5 ha familie rundt seg ved en sykehusinnleggelse. I forhold til barn vil p\u00e5r\u00f8rendes rolle v\u00e6re sentral. Eldre kan ha tilleggssykdommer som demens og dette krever en annen tiln\u00e6rmingsm\u00e5te. Vi har valgt og ikke legge vekt p\u00e5 eventuell sykdom og behandling p\u00e5 grunn av ordbegrensning og tiden vi har til r\u00e5dighet. 5\n\n\n\n6 Pasienten vi har valgt er voksen og av norsk opprinnelse. Pasienten blir sendt opp fra mottagelsen til medisinsk post for videre utredning. Det vi legger vekt p\u00e5 i situasjonen er pasientens m\u00f8te med sykepleier og hvordan sykepleier bruker kommunikasjon for \u00e5 skape trygghet og tillit rundt pasienten. Vi har i denne oppgaven valgt at pasienten blir lagt inn p\u00e5 enerom, men vet at det ofte er n\u00f8dvendig at pasienter deler rom ved en sykehusinnleggelse og har sagt mer om dette i dr\u00f8ftingsdelen. 1.4 Oppgavens oppbygning I innledningen tar vi for oss valg av tema, problemstilling, presisering og avgrensning av oppgaven. Under metodedelen beskriver vi valg av metode, hvilke litteraturs\u00f8k vi har brukt og kildekritikk. I teoridelen skriver vi f\u00f8rst om sykepleie som fag og trekker frem verdigrunnlaget og de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere. Videre har vi valgt \u00e5 bruke sykepleieteoretikerne Joyce Travelbee og Kari Martinsen siden deres verdier og syn er relevant for v\u00e5r problemstilling. Her trekker vi frem deres menneskesyn, der Travelbee legger stor vekt p\u00e5 kommunikasjon for \u00e5 skape et menneske til menneske forhold. Martinsen syn p\u00e5 omsorg og det menneskelige fellesskapet f\u00f8ler vi er viktig \u00e5 f\u00e5 med for \u00e5 kunne finne svar p\u00e5 v\u00e5r problemstilling. Vi har valgt \u00e5 ta med et eget punkt for trygghet da dette er et sentralt m\u00e5l i v\u00e5r problemstilling, selv om begrepet trygghet blir nevnt ved flere anledninger i v\u00e5r teoridel. I siste del av dette kapittelet har vi skrevet om \u00e5 bli akutt syk og bli lagt inn p\u00e5 sykehus, her har vi tatt for oss omgivelser, stress, krise og forsvarsmekanismer. I dr\u00f8ftingsdelen innleder vi med pasientens situasjon ved en innleggelse og det f\u00f8rste m\u00f8tet med sykepleier, her har vi snakket om betydningen av informasjon i forhold til hva loven sier. Vi har diskutert alt i fra mottagelse av pasient, grunnleggende behov og bruk av forsvarsmekanismer i krise og sorg. Videre har vi lagt vekt p\u00e5 egne erfaringer og praksiserfaringer. Vi har dr\u00f8ftet Travelbees menneske til menneske forhold og brukt Martinsens syn p\u00e5 omsorg og tillit for \u00e5 skape trygghet. Vi har pr\u00f8vd \u00e5 se dette fra b\u00e5de pasientens og sykepleierens side. Til slutt i dr\u00f8ftingsdelen har vi med punktet kommunikasjonsferdigheter der vi har diskutert en forskningsartikkel, der de snakker om 6\n\n\n\n7 viktigheten med \u00e5 reflektere over egne handlinger. Vi har sett p\u00e5 de forskjellige enkeltferdighetene og diskutert bruken av de i praksis. I konklusjonen har vi pr\u00f8vd \u00e5 komme frem til et svar p\u00e5 v\u00e5r problemstilling. I etterordet reflekterer vi over hvordan det har v\u00e6rt \u00e5 jobbe med oppgaven og l\u00e6ringsprosessen vi har v\u00e6rt gjennom. 7\n\n\n\n8 2. METODE. Vilhelm Albert definerer metode slik: En metode er en fremgangsm\u00e5te, et middel til \u00e5 l\u00f8se problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette form\u00e5let, h\u00f8rer med i arsenalet av metoder (Dalland 2008 s. 83). 2.1 Litteraturstudie som metode. Vi har valgt \u00e5 bruke litteraturstudie som metode, dette p\u00e5 grunn av tiden vi har til r\u00e5dighet og arbeidsmengde. En litteraturstudie inneb\u00e6rer bruk av pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, forskningsartikler, tidsskrifter og andre skriftlige kilder. En litteraturstudie er en systematisk gjennomgang av litteratur rundt en valgt problemstilling, kritisk granskning, vurdering og analysering av relevant forskningslitteratur. Fordelen med en litteraturstudie kan v\u00e6re at du har mulighet til \u00e5 samle store mengder data for \u00e5 tilegne oss kunnskap, ulempen kan v\u00e6re at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i prim\u00e6rlitteratur. Ved \u00e5 bruke sekund\u00e6rlitteratur kan litteraturen v\u00e6re tolket av andre og vi m\u00e5 stole p\u00e5 dette (Dalland 2008). I forhold til v\u00e5r problemstilling fant vi b\u00e5de gammel og ny litteratur, vi har brukt mye tid p\u00e5 biblioteket, b\u00e5de p\u00e5 Gj\u00f8vik og v\u00e5rt lokale bibliotek. Der vi har v\u00e6rt p\u00e5 utkikk etter relevant litteratur i forhold til v\u00e5r problemstilling og vi har s\u00f8kt i databaser etter forskningsartikler. 2.2 Litteraturs\u00f8k. Vi har brukt h\u00f8yskolen i Gj\u00f8vik sin hjemmeside hig.no, videre har vi g\u00e5tt inn under biblioteket sine sider og s\u00f8kt i databaser. Vi pr\u00f8vde f\u00f8rst \u00e5 s\u00f8ke i ovid nursing database, der vi gikk under advanced search. S\u00f8keord vi brukte var: Nurse patient relations der vi fikk treff. For \u00e5 f\u00e5 et mindre antall treff la vi til communicationskills som emneord, da ble treffene redusert til 195. Vi la til hospital admissions som emneord og fikk 2 treff. Vi har ogs\u00e5 s\u00f8kt i proquest som er en fulltektsdatabase. Vi brukte s\u00f8keord som: patient admission and nursing patient relation som ga 28 treff. Vi s\u00f8kte videre under scholary journals, dette s\u00f8ket ga oss 23 treff. Vi la til s\u00f8keord som communicationskills som ga 4 8\n\n\n\n9 treff. Vi s\u00f8kte ogs\u00e5 p\u00e5 hospital admissions and communicationskills og fikk 1 treff, s\u00f8keordene patient and communicationskills and nurse ga 181 treff. N\u00e5r vi la til s\u00f8keordet hospital fikk vi 44 treff etter scholary journals. For \u00e5 s\u00f8ke oss frem i databaser fikk vi hjelp av en bibliotekar ved h\u00f8yskolen i Gj\u00f8vik, dette f\u00f8lte vi at vi hadde god nytte av. Ut ifra disse s\u00f8kene fant vi to vitenskaplige artikler som var relevant for v\u00e5rt tema og problemstilling. Det ble veldig mange artikler \u00e5 se igjennom, for \u00e5 f\u00e5 frem de artiklene som var relevant i forhold til v\u00e5r problemstilling la vi til flere emneord som gjorde at antallet ble betraktelig redusert. N\u00e5r vi s\u00f8kte i proquest fikk vi tilslutt opp 4 artikler som var relevante og valgte to av disse. Vi fant ut at de to artiklene handlet mye om helsepersonellets mestringstro og selvforst\u00e5else i forhold til \u00e5 bli bedre i \u00e5 kommunisere. I den ene artikkelen blir det brukt en modell for \u00e5 \u00f8ke kommunikasjonen mellom leger og sykepleiere for \u00e5 sikre god omsorg til pasientene og den valgte vi fordi den legger vekt p\u00e5 rollespill og tilbakemeldinger som en har god l\u00e6ringseffekt. Vi har for \u00f8vrig brukt internett veldig lite da ikke alle nettsider er troverdige. Vi har brukt nettsiden som drives av justisdepartementet og det juridiske fakultet ved universitetet i Oslo. Her har vi s\u00f8kt opp lover og forskrifter i pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. Vi har v\u00e6rt inne og s\u00f8kt p\u00e5 der vi har s\u00f8kt under forskning og videre under forskningsartikler. Vi har s\u00f8kt videre i fag og forskningsarkivet. S\u00f8kord her har v\u00e6rt kommunikasjon og kommunikasjonsferdigheter og under dette s\u00f8ket fikk vi frem 14 artikler men ingen var relevant i forhold til v\u00e5r problemstilling. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt inne p\u00e5 Norsk Sykepleie Forbund sine nettsider, under der har vi s\u00f8kt under fag, videre under utdanning, fagutvikling og forskning. Vi har lett etter faghefter som kunne v\u00e6re relevant for v\u00e5r problemstilling uten \u00e5 finne noe. 9\n\n\n\n10 2.3 Kildekritikk. Av sykepleieteoretikere har vi valgt Joyce Travelbee og Kari Martinsen. Vi har valgt disse for \u00e5 belyse v\u00e5r problemstilling og at de begge har stor innflytelse og relevans i dagens sykepleieutdanning. Av prim\u00e6r litteratur har vi brukt Kari Martinsens: \u00d8yet og kallet og fra Marx til L\u00f8gstrup, den sistnevnte boken syns vi var veldig tunglest og vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Vi har ogs\u00e5 brukt Joyce Travelbees Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Marit Kirkvolds bok om sykepleieteorier har vi ogs\u00e5 bruk. Av sekund\u00e6r litteratur har vi brukt Grunnleggende sykepleie av Kristoffersen mfl en del, kilden er sekund\u00e6r og innholdet kan ha blitt revidert/endret. Vi har brukt Hallbj\u00f8rg Alm\u00e5s sin bok i klinisk sykepleie, der vi har lest i kapittel 2 om reaksjoner om \u00e5 bli lagt inn p\u00e5 sykehus. Dette fordi det er relevant for v\u00e5r problemstilling. Kapitlene i boka er skrevet av personer med f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaring og kjennskap til det de skriver om. Det kapitlet vi har brukt er skrevet av M, Fagermoen som er sykepleier, utdannet sykepleiel\u00e6rer, er master of arts i klinisk sykepleie og har doktorgrad i sykepleievitenskap. Dalland sin bok om metode og oppgaveskriving har vi brukt mye da den har hjulpet oss i oppsettet av oppgaven, kildebruk og kildekritikk. Olav Dalland er cand.pilot med hovedfag i sosialpedagogikk og f\u00f8rsteamanuensis ved Diakonhjemmet h\u00f8gskole. Av selvvalgt litteratur har vi valgt gammel og ny litteratur av Eide og Eide. Vi har valgt disse for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne svar p\u00e5 v\u00e5r problemstilling med tanke p\u00e5 kommunikasjon i relasjoner og kommunikasjonsferdigheter. Den siste reviderte utgaven fra 2011 er en forskningsbasert fagbok og anbefales til sykepleiestudenter som \u00f8nsker bevisstgj\u00f8ring av egen praksis. Hilde Eide er dr.philos. og f\u00f8rsteamanuensis i sykepleie, psykologi og kommunikasjon, mens Tom Eide er dr.philos. og f\u00f8rsteamanuensis i verdibasert ledelse. Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 tittelen p\u00e5 disse b\u00f8kene da de er relevant for v\u00e5r problemstilling. Vi har valgt Moesmand og Kj\u00f8llesdal sin bok om \u00e5 v\u00e6re akutt kritisk syk for \u00e5 finne mer informasjon om pasienter som blir akutt innlagt p\u00e5 sykehus. Vi valgte boken p\u00e5 grunn av tittel og at den er relevant for v\u00e5r problemstilling. 10\n\n\n\n11 3. TEORI I dette kapittelet vil vi f\u00f8rst si litt om hva sykepleie er og sentrale m\u00e5l for sykepleien. Vi har valgt sykepleieteoretiker Joyce Travelbee fordi vi synes hennes menneskesyn og det \u00e5 skape et menneske- til- menneske- forhold er relevant for v\u00e5r oppgave. Omsorg og tillitt er sentralt i forhold til v\u00e5r problemstilling, derfor har vi valgt Kari Martinsens omsorgsfilosofi. Videre skriver vi om profesjonell kommunikasjon og kommunikasjonsferdigheter. Tilslutt i teorikapittelet skriver vi om akutt sykehusinnleggelse, kriser og forsvarsmekanismer. 3.1 Sykepleie Faget sykepleie er et av de eldste og viktigste yrkene vi har i samfunnet. Sentrale m\u00e5l for sykepleien er \u00e5 bevare helse, livskvalitet og mestring. Begrepet helse er vanskelig \u00e5 definere siden alle mennesker har et forhold til helse og opplever god helse som subjektivt. Noen mener at god helse er og ikke v\u00e6re syk, mens andre mener at det er viktig \u00e5 ha det bra i hverdagen, og begrepet trivsel er sentralt for mange mennesker ( Kristoffersen 2006). Florence Nightingale sitt syn p\u00e5 helse er: Helse er ikke bare \u00e5 f\u00f8le seg vel, men ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re god bruk av alle de ressurser som en m\u00e5tte ha (Kristoffersen 2006 bind 1 s.34) Ved sykdom og helsesvikt opplever mange mennesker at ens egne ressurser svikter, det som f\u00f8r var en selvf\u00f8lge \u00e5 gj\u00f8re selv er blitt vanskelig. Behovet for sykepleie oppst\u00e5r n\u00e5r en person trenger hjelp for \u00e5 ivareta grunnlegende behov. Sykepleier m\u00e5 ha kunnskaper om menneskets grunnleggende behov og en faglig plattform av teoretisk kunnskap, ferdigheter og verdier. Et sv\u00e6rt viktig begrep er her empati. Kommunikasjon og samhandling med pasienten, bli kjent med personen og se mennesket i situasjonen, er sentralt i ut\u00f8velsen av sykepleie (Kristoffersen 2006) 11\n\n\n\n12 3.1.1 Verdigrunnlaget Yrkesetikk Respekt for enkelte menneskets liv og iboende nestekj\u00e6rlighet, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og vise medmenneskelighet er verdier som beskriver sykepleiefagets kjerne. Verdigrunnlaget er humanistisk og altruistisk alts\u00e5 et menneskesyn som er humanistisk og verdier som, barmhjertighet og omsorg (Kristoffersen 2006 s. 137). Verdigrunnlaget for sykepleie er nedfelt i ICNs (International Council of Nurses) etiske regler for sykepleiere og i Norsk sykepleieforbunds yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. \u00c5 fremme helse, \u00e5 forebygge sykdom, \u00e5 gjenopprette helse og lindre lidelse er fire punkter som er sykepleierens ansvar, disse punktene er formulert av ICN (2001.s 1) (Brinchmann 2007 s 91). De yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere behandler sykepleierens plikter ovenfor individ og samfunn, pasient, p\u00e5r\u00f8rende, medarbeidere og forholdet til egen profesjon og praksis (NSF 2001, Sneltvedt 2007 s. 91). 3.2 Joyce Travelbee Joyce Travelbee var en amerikansk psykiatrisk sykepleier og l\u00e6rer i sykepleierutdanningen. Travelbee har fokus p\u00e5 utvikling av relasjoner mellom pasient og sykepleier, hvor det enkelte individet skulle st\u00e5 i sentrum Menneskesyn Joyce Travelbees sykepleietenkning har stor innflytelse innenfor norsk sykepleieutdanning og i sin sykepleietenkning retter hun oppmerksomheten mot de mellommenneskelige aspektene ved sykepleie. Hennes sykepleiedefinisjon bygger p\u00e5 at lidelse og smerte er uunng\u00e5elig for mennesker og er en del av det og leve. Samtidig skal sykepleier hjelpe den lidende med \u00e5 finne en mening i m\u00f8tet med lidelse og sykdom. Travelbee sier at det og oppleve lidelse og tap blir en fellesmenneskelig erfaring, men understreker samtidig at opplevelse av sykdom og sorg vil v\u00e6re h\u00f8yst personlig og individuelt. \u00c5 se mennesker som unike, enest\u00e5ende og uerstattelig og ikke mennesker med bestemte roller er sentralt i hennes 12\n\n (Brinchmann 2007 s 91).\")\n\n13 definisjon av hva sykepleie er. Begrepet rolle tar Travelbee sterkt avstand fra, hun misliker at mennesker blir satt i grupper. Eksempel p\u00e5 slike grupper kan v\u00e6re sykepleier og pasient. I en kommunikasjonsprosess ser vi dette som sv\u00e6rt viktig. Hvis sykepleier ikke ser mennesket i pasienten vil omsorgen bli upersonlig og det blir vanskelig \u00e5 bli kjent med pasienten som person (Kristoffersen 2006) Menneske-til-menneske-forhold Begrepet empati har en sentral plass i Travelbees sykepleietenkning. For \u00e5 kunne skape en relasjon med et annet menneske er det en forutsetning og helt n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8nske \u00e5 forst\u00e5 den andres situasjon. Vi m\u00e5 bruke v\u00e5re egne f\u00f8lelser som en ressurs. Det er viktig \u00e5 presisere at empatisk forst\u00e5else inneb\u00e6rer at man m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 den andre som om man var den andre og ikke identifisere seg selv gjennom pasientens situasjon (Hummelvoll 2006) Vetlesen og Norftvedt (1996) definerer empati som: En grunnleggende f\u00f8lelsesmessig evne til \u00e5 leve seg inn i en annens situasjon. De vektlegger samspillet mellom intellektuelle og f\u00f8lelsesmessige evner, og ser disse evnene som likeverdige (Brinchmann 2007 s. 137). If\u00f8lge Travelbee er empati: Evnen til \u00e5 trenge inn i, eller ta del i og forst\u00e5 den psykiske tilstanden som en annen person er i der og da ( Kristoffersen 2006 s. 30) Kommunikasjon Travelbee ser p\u00e5 kommunikasjon som sv\u00e6rt viktig, og en av sykepleierens viktigste redskaper for \u00e5 skape et menneske-til-menneske-forhold. For at en sykepleier skal kunne iverksette tiltak og sikre seg at pasientens behov blir ivaretatt er kommunikasjon helt sentralt. 13\n\n. 3.2.2 Menneske-til-menneske-forhold Begrepet empati har en sentral plass i Travelbees sykepleietenkning.\")\n\n.\")\n15 menneskets liv er relasjoner, og at menneskene derfor er avhengige av hverandre. Menneskets avhengighet av hverandre blir tydelig i situasjoner som ved sykdom, skade eller funksjonstap (Kristoffersen 2006) Kari Martinsens tenkning om sykepleie fremst\u00e5r som overordnet og generell, hun tar opp grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til menneskets natur og livsvilk\u00e5r. Hun tar avstand fra at det overordnete m\u00e5let om at mennesket skal gjenvinne sin funksjon og selvstendighet, og mener at et menneskesyn som framhever enkeltmennesket p\u00e5 beskostning av fellesskapet ikke er forenlig med sykepleiens omsorgstradisjoner. Hun mener ogs\u00e5 at faglig skj\u00f8nn og praktisk kunnskap er viktigere i sykepleien enn teoretisk kunnskap. (Kristoffersen 2006 s.60) Kari Martinsen er inspirert av den danske filosofen og teologen Knud L\u00f8gstrups tenkning, og her er omsorgsetikk sentralt. For \u00e5 forklare dette avhengighetsforholdet og det menneskelige fellesskapet, bygger hun p\u00e5 L\u00f8gstrups tenkning om livsytringene. Tillit og barmhjertighet er to av disse livsytringene som er spontant tilstede mellom mennesker, men kan fort forsvinne hvis det oppst\u00e5r skuffelser. Martinsen mener at det fundamentale i de menneskelige relasjonene er nettopp disse spontane livsytringene. Martinsen viser til L\u00f8gstrup n\u00e5r hun sier at det er i et m\u00f8te og n\u00e6rv\u00e6r med et annet menneske at tillit og oppriktighet oppst\u00e5r, og barmhjertighet trer frem i situasjoner der mennesker opplever ulykke og sorg (Kristoffersen 2006). Martinsen sier at L\u00f8gstrups tenkning er aktuell for henne da de begge mener at moral og sykepleie er en enhet, og at moral springer ut fra erfaring i inntrykket, og at dette b\u00e6rer en appell i seg til \u00e5 ta vare p\u00e5 medmenneskene. De sier ogs\u00e5 at moral er en livsytring der man skal ta vare p\u00e5 andre. Livsytringer som tillit, h\u00e5p og barmhjertighet er det skapte livs uttrykksformer. (Martinsen 1993) Omsorg Martinsen tar som sagt avstand fra form\u00e5lsrasjonaliteten om at mennesket skal gjenvinne sin funksjon og selvstendighet, men fremhever en menneskeoppfatning der relasjoner mellom mennesker er sentralt. Pasientens situasjon er utgangspunktet og omsorg blir et m\u00e5l i seg selv. 15\n\n\n\n16 Martinsen sier at: Omsorg er et grunnleggende fenomen ved den menneskelige eksistens og menneskelig samhandling, og utgj\u00f8r dermed ogs\u00e5 grunnlaget for sykepleie (Kristoffersen 2006 s. 62). Den fundamentale verdien er ansvaret for den svake, derfor m\u00e5 sykepleier ha en grunnholdning og en tiln\u00e6rmingsm\u00e5te som er ekte med forst\u00e5else og empati. Resultatet av omsorgen sykepleieren gir vil da v\u00e6re en opplevelse av velv\u00e6re (Kristoffersen 2006). I boken, \u00d8yet og kallet (Martinsen 2002), har hun hentet inspirasjon fra blant andre Rikke Nissen, Margrethe Lombolt Kemp og L\u00f8gstrup. Der skriver hun om den barmhjertige samaritan som uten \u00e5 vente noe tilbake helt instinktivt velger \u00e5 hjelpe en n\u00f8dlidende person. Her snakker hun om \u00e5 sanse, og mener med det at det er \u00e5 ha et v\u00e5kent, oppfattende og utforskende \u00f8ye. Martinsen fremhever tre dimensjoner ved omsorgsbegrepet, det relasjonelle, det praktiske og det moralske. Det relasjonelle aspektet: Sykepleier m\u00e5 kunne sette seg inn i pasientens situasjon alts\u00e5 v\u00e6re empatisk, for \u00e5 kunne hjelpe og iverksette tiltak for \u00e5 dekke pasientens behov. Engasjement og interesse blir her sentralt for \u00e5 forst\u00e5 situasjonen pasienten er i. Pasientens erfaringer og \u00f8nsker m\u00e5 im\u00f8tekommes, at pasienten blir tatt p\u00e5 alvor og opplever respekt er helt n\u00f8dvendig for at et tillitsforhold skal etableres. Gode fagkunnskaper er ogs\u00e5 helt n\u00f8dvendig for at pasienten skal f\u00f8le seg im\u00f8tekommet sier Martinsen (Kristoffersen 2006). Det praktiske aspektet: Omsorgen m\u00e5 tilrettelegges og gjennomf\u00f8res p\u00e5 en slik m\u00e5te at pasienten opplever anerkjennelse. I en samtale med pasienten er det viktig at sykepleier ikke bruker fagspr\u00e5k som ofte kan v\u00e6re uforst\u00e5elig for pasienten. Som medmenneske kan vi sette oss inn i pasientens situasjon ved \u00e5 bruke egne erfaringer som redskap. Smerte, sult, t\u00f8rste og det \u00e5 16\n\n, har hun hentet inspirasjon fra blant andre Rikke Nissen, Margrethe Lombolt Kemp og L\u00f8gstrup.\")\n\n17 ligge vondt er erfaringer vi selv er kjent med og gj\u00f8r at vi kan forst\u00e5 den andres situasjon (Kristoffersen 2006) Det moralske aspektet I f\u00f8lge Martinsen best\u00e5r det moralske i \u00e5 v\u00e6re i en bevegelse fra seg selv til den andre, for \u00e5 handle til den andres beste (Kristoffersen 2006 s. 68). Sykepleier m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 handle moralsk sier Martinsen. Sykepleieren vil i enhver sykepleiesituasjon st\u00e5r ovenfor moralske utfordringer. Viljen til \u00e5 handle til det beste for pasienten, alts\u00e5 ta riktige og gode beslutninger som er moralsk og etisk forsvarlig. 3.4 Trygghet Trygghet er et grunnleggende behov og stiller krav til sykepleierens varhet og \u00e5rv\u00e5kenhet. Tillit og trygghet knyttes sammen fordi ved \u00e5 ha tillit til en person skapes ogs\u00e5 trygghet. Det vil ikke oppst\u00e5 trygghet mennesker imellom uten at tillit er tilstede. Tillit er en av livsytringene som Martinsen snakker om, den er spontant tilstede i mellommenneskelige situasjoner. Ved uventede situasjoner der man blir akutt syk eller skadet svekkes oversikten og forutsigbarheten. Fordi en slik situasjon er uventet og ukjent vil pasienten f\u00f8le seg usikker p\u00e5 om han vil takle den. Har pasienten en hjelper som han stoler p\u00e5 i en oppst\u00e5tt ustrukturert situasjon, og har tillit til ham vil angsten reduseres (Thorsen 2006) Sykepleierens kunnskaper om faget er sentralt slik at man kan utf\u00f8re observasjon, behandling og pleie p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. For at pasienten skal f\u00f8le seg trygg og ivaretatt er fagkunnskaper helt grunnleggende (Moesmand og Kj\u00f8llesdal 2004). At sykepleier opptrer rolig, balansert, viser forst\u00e5else og interesse er relasjonsbyggende. Det er ogs\u00e5 viktig at sykepleieren setter seg godt inn i pasientens diagnose/skade, s\u00f8ker kunnskap om denne og hvordan sykdommen/skaden kan utarte seg. En sykehusinnleggelse kan for mange v\u00e6re traumatisk, opplevelsen av \u00e5 ikke ha kontroll over egen situasjon, setter pasienten i en s\u00e5rbar posisjon. At sykepleier forst\u00e5r viktigheten med tilstrekkelig 17\n\n\n\n18 informasjon, og viser pasienten at hun er trygg p\u00e5 sitt fag kan f\u00f8re til at pasienten opplever trygghet og tillit. Trygghet skapes ved p\u00e5litelighet, \u00e6rlighet og trofasthet. N\u00e5r pasienten har tillit til dette kan sykepleierens tilstedev\u00e6relse v\u00e6re nok til \u00e5 skape trygghet. I forholdet mellom sykepleier og pasient overf\u00f8res verdier, holdninger og informasjon dem imellom. En kan derfor se p\u00e5 kommunikasjon som et redskap for denne overf\u00f8ringen (Thorsen 2006). 3.5 Verbal og non-verbal kommunikasjon Vi mennesker har et grunnleggende behov for \u00e5 bli forst\u00e5tt og selv forst\u00e5, og \u00e5 gj\u00f8re noe felles som er hensikten med kommunikasjon (Hummelvoll 2008) Kroppen utveksler signaler uten \u00e5 bruke ord. Mens verbal kommunikasjon formidles ved hjelp av ord, bruker vi tegn og signaler ved non-verbal kommunikasjon. Vi kommuniserer gjennom kroppsholdning, bevegelser, mimikk, stemmebruk og ber\u00f8ring. Det kan v\u00e6re et smil, et mildt blikk, tonefall. I samspill med andre mennesker vil den nonverbale kommunikasjonen ofte bety like mye som den verbale kommunikasjonen (Eide og Eide 2005). Gjennom det non verbale spr\u00e5ket signaliserer sykepleier om hun er innstilt p\u00e5 \u00e5 lytte og hjelpe. I en pasientsituasjon kan sykepleier respondere bekreftende eller avvisende. Det \u00e5 m\u00f8te pasientens blikk, lytte aktivt, bekrefte med et smil eller et oppmuntrende nikk viser at sykepleier er opptatt av hva som blir sagt og pasienten vil f\u00f8le at han/hun blir h\u00f8rt. Det er nettopp denne bekreftende holdningen som er s\u00e5 viktig i det non- verbale spr\u00e5ket, dette skaper trygghet og tillit rundt pasienten (Eide og Eide 2011). P\u00e5 den andre siden kan sykepleierens non verbale kommunikasjonsferdigheter respondere avvisende. En sykepleier som opptrer spent, rastl\u00f8s og urolig vil ikke kunne oppn\u00e5 kontakt og skape en relasjon med pasienten. Det \u00e5 vise interessere gjennom \u00e5 lytte er en sv\u00e6rt viktig egenskap, gjennom og aktivt lytte til det pasienten sier vil sykepleier vise en oppriktig interesse for pasientens situasjon og behov. 18\n\n Kroppen\")\n\n19 3.6 Profesjonell kommunikasjon Vi kommuniserer ikke p\u00e5 samme m\u00e5te p\u00e5 jobben som i dagliglivet, p\u00e5 jobben er vi fagpersoner som kommuniserer med personer som trenger v\u00e5r hjelp og assistanse. Begrepet profesjonell kommer av det latinske ordet for yrke eller erverv, professio. Med profesjonell kommunikasjon menes her kommunikasjon som h\u00f8rer ens yrke til, i v\u00e5r sammenheng yrkesrollen som hjelper (Eide og Eide 2005 s. 17). Som sykepleiere m\u00e5 vi ut\u00f8ve god profesjonell kommunikasjon for \u00e5 ivareta pasienten som er i en s\u00e5rbar situasjon og som trenger v\u00e5r hjelp og omsorg. For \u00e5 ut\u00f8ve god profesjonell kommunikasjon m\u00e5 den v\u00e6re faglig velfundert og til hjelp for pasienten. Det er forventninger om at vi som helsepersonell kommuniserer p\u00e5 en m\u00e5te som er faglig velbegrunnet og har som form\u00e5l \u00e5 v\u00e6re hjelpende for pasienten. Profesjonell, helsefaglig kommunikasjon er basert p\u00e5 yrkets verdigrunnlag. I de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere st\u00e5r det at grunnlaget for all sykepleie skal v\u00e6re respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet, og at sykepleie baseres p\u00e5 barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter (NSF 2001). For \u00e5 oppn\u00e5 dette er det sentralt \u00e5 ut\u00f8ve god profesjonell kommunikasjon i m\u00f8te med pasienter, vise respekt ved \u00e5 involvere pasienten og la pasienten f\u00e5 innflytelse ved samtaler og beslutninger. Ved \u00e5 involvere pasienten vil vi bevare pasientens autonomi og likeverd (Eide og Eide 2011) Ordet autonomi stammer fra to greske ord: autos (selv) og nomos (lov, styring, regulering) (Brinchmann 2007 s. 80) Erfarne sykepleiere har gjerne et trenet blikk og ser fort hvilke behov pasienten har. Dette blikket krever at sykepleier har empati, fagkunnskap og en vilje til \u00e5 handle det beste for den andre. For \u00e5 kommunisere profesjonelt er det en forutsetning at sykepleier setter seg inn i pasientens situasjon og forst\u00e5r f\u00f8lelser og reaksjoner som kan oppst\u00e5 i situasjonen pasienten er i. I profesjonell sammenheng m\u00e5 ogs\u00e5 sykepleier signalisere tilbake til pasienten at den f\u00f8lelsesmessige forst\u00e5elsen av den andre er forst\u00e5tt. Sykepleierens fagkunnskaper er sv\u00e6rt viktig, at man har kunnskaper om sykdommer, medisiner, dosering, virkning og bivirkninger er helt sentralt for \u00e5 kunne leve seg inn i pasientens situasjon. Har ikke sykepleier tilstrekkelig kunnskaper s\u00e5 vil det bli veldig 19\n\n\n\n20 vanskelig \u00e5 oppdage pasientens behov og iverksette tiltak deretter. I helsepersonelloven 4 st\u00e5r det: Helsepersonell skal utf\u00f8re sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for \u00f8vrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er n\u00f8dvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesut\u00f8velsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell ( Fagkunnskap og kommunikasjon henger n\u00f8ye sammen, men det hjelper ikke \u00e5 ha gode kommunikasjonsferdigheter hvis man ikke vet hva pasientens behov er. For at sykepleier skal kunne hjelpe pasienten til \u00e5 l\u00f8se eller forholde seg bedre til sine helseproblemer vil sykepleieprosessen v\u00e6re en probleml\u00f8sende metode. Gjennom sykepleieprosessen vil vi kunne identifisere problemet, stille diagnose, fastsette m\u00e5l, utarbeide plan for arbeidet, gjennomf\u00f8re planen og evaluere resultatet. Gjennom denne prosessen m\u00e5 sykepleier involvere pasienten i beslutninger som blir tatt, delaktiggj\u00f8re pasienten i prosessen for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig resultat (Eide og Eide 2011). Profesjonell kommunikasjon krever ogs\u00e5 at sykepleier ivaretar pasientens autonomi og selvbestemmelsesrett. Begrepet empowerment blir brukt i faglitteraturen og handler om \u00e5 la pasienter delta i beslutninger og beholde mest mulig makt og kontroll over egen situasjon. Empowerment kan best oversettes med det \u00e5 vinne st\u00f8rre makt og kontroll over (M\u00e6land 2005 s. 70) I forskriften kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten er brukermedvirkning et sentralt prinsipp. Brukermedvirkning inneb\u00e6rer at tjenestetilbudet s\u00e5 langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt p\u00e5 hva brukeren \u00f8nsker (Sosial og helsedirektoratet 2004) For at vi skal oppn\u00e5 dette mener vi at gode kommunikasjonsferdigheter er en forutsetning og b\u00f8r kanskje legges mer vekt p\u00e5. 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eccec887-5f4d-4595-9ec5-8ece7f0a6a61"}
+{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2009_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:46Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 31. oktober 2009\n\n### Kreativ Hobby sin Julekort Utfordring 2009\n\nJeg er en av de 50 som er med p\u00e5 Kreativ Hobby sin Julekort Utfordring 2009. Jeg var med ifjor og, og da skulle vi lage 20 kort.  \n  \nI \u00e5r er m\u00e5let 10 kort, og et av kriteriene er at det skal v\u00e6re minst 2 stempler fra KH p\u00e5 kortet. Og man kan kun bruke stempler fra KH. :-) KH har mange herlige stempler, s\u00e5 akkurat det b\u00f8r ikke v\u00e6re noe problem. :-)  \n  \nHer kommer mine tre f\u00f8rste julekort. Alle motivene er fargelagt med Distress Ink.  \n  \nJulekort \\#1 og \\#2  \nArk fra Basic Grey, sn\u00f8fnugg er laget med punch.  \n  \nJulekort \\#3 er laget etter en skisse som du kan finne i bloggen til Kreativ Hobby. Fristen for \u00e5 delta p\u00e5 den utfordringen er 1.november.  \n  \nGutt med pakke  \nGod Jul stempel  \nArkene er norsk produsert, men jeg husker dessverre ikke fra hvem. Jeg tror det var Papirdesign.  \n\nTakk for at du titter. H\u00e5per du har en fin dag. \u2665  \n\n15:04    13 kommentarer:        \n\n Etiketter: Distress Ink, Julekort, Kreativ Hobby Julekort 2009 \n\n \n## onsdag 28. oktober 2009\n\n### Ett kort - to utfordringer.\n\nSom noen sikkert har skj\u00f8nt for lenge siden, har jeg f\u00e5tt sansen for \u00e5 f\u00f8lge ulike utfordringer rundt omkring.  \nDet har hjulpet meg godt igang med kortlagingen igjen, og det gir meg mye inspirasjon. Noen ganger kan utfordringene kombineres, og det tror jeg dise kan. Hvis jeg ikke har lest reglene godt nok, og ikke kunne kombinere dette, h\u00e5per jeg rette vedkommende sier ifra.  \n  \nP\u00e5 CPS ligger denne skissen (CPS 139), og hos Colour Create er det en fargeutfordring. Hele kortet skal v\u00e6re hvitt. Er litt usikker p\u00e5 om mitt kort vil godkjennes, da det er litt innslag av brunt. Men jeg pr\u00f8ver meg, jeg.  \n  \nP\u00e5 kortet er det er stempelmotiv av ei skj\u00f8nn Gorjuss jente, fargelagt med promarkere. Jeg har brukt ark fra Bazzill (White Wedding Satin, Butterfly og Pin Stripe) Hj\u00f8rnene er QK dies, og pynten p\u00e5 b\u00e5ndet er trykket ut med en gammel Bosskut dies.  \n  \n  \n\nJeg har brukt f\u00f8lgende promarkere:  \n  \nHud: blush, pastel pink, dusty pink  \nH\u00e5r: mustard, gold, cinnamon, henna, cocoa, mandarin  \nKjole: pale pink, sunkissed pink, dusky rose  \nStr\u00f8mper: Putty, tan  \n  \n  \n\n09:03    9 kommentarer:        \n\n## tirsdag 27. oktober 2009\n\n### Jeg fikk bare s\u00e5 lyst til \u00e5 dele disse med dere.\n\nJeg startet med denne hobbyen i april 2004. Og ble helfrelst fra f\u00f8rste \u00f8yeblikk. En ny tidsepoke startet, og etter det har fotografering, farger, papir og pynt st\u00e5tt i fokus. I starten lagde jeg bare layouter, men i 2008 (slutten av 2007) oppdaget jeg for fult kortlaging, og ble om mulig enda mer hektet. Da kom stempler, fargelegging og bruksomr\u00e5de inn i livet mitt. Og jeg er ikke mindre hektet n\u00e5.\u2665  \n  \nJeg tar ikke s\u00e5 mange bilder lengre (skal skjerpe meg\\!), og jeg scrapper ikke s\u00e5 mye heller. Men idag ble jeg sittende \u00e5 bla gjennom noen gamle layouter, og noen f\u00e5 av dem fikk jeg lyst til \u00e5 vise dere.  \n  \nJeg husker godt da jeg lagde denne siden her. Og hvor godt forn\u00f8yd jeg var. Fremdeles blir jeg varm inni meg n\u00e5r jeg ser p\u00e5 bildet av skj\u00f8nningen min. \u2665  \n  \n\nLaget i 2006  \n Eller denne som jeg lagde i 2007. Det er ikke mye tekst her, men teksten skrev jeg p\u00e5 baksiden, slik at jeg ikke skulle glemme historien bak. Emil hadde for f\u00f8rste gang i livet sitt omgangssyke, og han er s\u00e5 slapp at han ligger p\u00e5 gulvet.  \n  \n\nDenne siste siden er en av de f\u00e5 jeg har laget i \u00e5r. Den lagde jeg i mars, og etter det har jeg vel ikke laget noen scrappesider. Kun laget kort. Men n\u00e5 begynner jeg \u00e5 f\u00e5 lyst til \u00e5 scrappe igjen, og derfor tittet jeg rundt p\u00e5 sider jeg har laget f\u00f8r. :-)  \n  \n\nTakk for at du titter i bloggen min. H\u00e5per du f\u00e5r en fin tirsdag. \u2665  \n\nInas lune hj\u00f8rne.  kl. \n\n09:35    12 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 25. oktober 2009\n\n### Trykkpressa oktober.\n\nI siste liten kommer mitt bidrag til Trykkpressas utfordring for oktober.  \n  \nKortet er laget etter en skisse, og det skulle v\u00e6re i h\u00f8stfarger. Og ha blomster p\u00e5. Jeg har brukt ark fra Basic Grey, delebilde fra nettet og metall fra Kort og Godt. Metall blomstene er kj\u00f8pt p\u00e5 Stoff Import.  \n  \nOg slik ble bidraget mitt. :-)  \n\n  \n  \n  \n\nTakk for at du tittet. \u2665  \n\n23:27    6 kommentarer:        \n\n Etiketter: Julekort, Trykkpressa \n### The Sugar Bowl Challenges 22\n\nJeg har oppdaget enda en utfordringsblogg, og det er bloggen The Sugar Bowl, Sugar Nellie challenges blog. Her kan man vinne noen utrolig flotte stempler fra Sugar Nellie\\! \u2665  \n  \nSkissen jeg har brukt er fra the Sugar Bowl,Challenge 22 \u2013 Kathy's Sketch.  \nJeg har brukt et Gorjuss stempel fra Sugar Nellie, og det er fargelaget med promarkere. Ark er fra Basic Grey. Bling er fra prima, og metall sommerfuglen er fra Kort og Godt. Jeg er litt usikker p\u00e5 hvor rammen stammer fra, jeg fikk den i en DT pakke fra Steffens.  \n  \n  \nHud blush, dusky pink og pastel pink  \nH\u00e5r mustard, gold, raw sienna og cinnamon  \nKjole dusky rose, pale pink og sunkissed pink  \nSko puffy, tan og gold  \n  \n  \n\nTakk for bes\u00f8ket. \u2665  \n\n12:52    7 kommentarer:        \n\n## fredag 23. oktober 2009\n\n### \"Girl in snow\"\n\nDa er jeg tilbake p\u00e5 julekort sporet, og fortsetter med stempelmotiver fra Motivet.  \nJeg tror jeg har f\u00e5tt litt dilla p\u00e5 disse s\u00f8te personene, men jeg synes de stemplene oser julestemning. \u2665  \n  \nJeg har fargelagt motivet med Distress Ink. Forel\u00f8big synes jeg det er vanskelig \u00e5 fargelegge denne typen motiver med promarkere, men hvis noen har noen gode tips der - tar jeg gjerne imot det. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder valg av farger og teknikker.  \nJeg pr\u00f8vde \u00e5 fargelegge med promarkere, men oppdaget at papiret jeg brukte (fotokartong fra Clash Ohlson) ikke fungerte. Fargen trakk seg altfor mye gjennom papiret og den \"bl\u00f8dde\" for mye utover. Skal pr\u00f8ve p\u00e5 nytt p\u00e5 skikkelig kartong, Bristol Board 250gr, og kommer tilbake med resultatet senere.  \n  \nMotivet jeg har brukt p\u00e5 dette julekortet, heter \"Girl in snow\". Ark fra Basic Grey, bokstaver fra Making Memories og en Spellbinders Nestabilities Large Labels. Greinene er fra en McGill punch, og den er h\u00e5pl\u00f8st tung. En ny punch fra Martha Steward st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelisten.  \nOver God Jul har jeg tatt p\u00e5 crackle accents, og greinene er sprayet med Glimmer Mist Frost.  \n  \n\n\n18:30    5 kommentarer:        \n\n## torsdag 22. oktober 2009\n\n### Old enough to know better... too old to care\\!\n\n  \nEt siste kort med oldiser p\u00e5 en stund. N\u00e5 er det snart kun julekortene som gjelder. :-)  \nKortet er laget til en utfordring hos Sketch Saturday, og skissen vi skulle bruke s\u00e5 slik ut:  \n  \nJeg har fargelagt med promarkere, og har ellers brukt rester fra papirkassen min. :-)  \n  \nJeg fikk mange nye promarkere i posten idag, og kj\u00f8per du de hos Craft Obsessions - f\u00e5r du 15 tusjer for under 200,- Det er et godt kj\u00f8p\\!  \n  \n  \n  \nJeg venter p\u00e5 mer spennende i posten, blant annet denne matboksen til Emil. Jeg h\u00e5per den kommer imorgen, slik at jeg kan planlegge mandagens lunch i helgen. :-) Jeg skal kj\u00f8pe en tilsvarende til meg selv i fra Tupperware.  \n  \nMen mens jeg venter p\u00e5 boksen, kan jeg jo f\u00e5 gode ideer til hva jeg skal putte opp i matboksen her hos Laptop Lunches. Eller her p\u00e5 denne norske siden \"matpakkemamma\" - Livet ved kj\u00f8kkenbenken.  \n\nEnjoy\\!\n\n23:12    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: Oldiser, promarker, sketch saturday \n\n \n\n## onsdag 21. oktober 2009\n\n### F\u00f8rste julekort med stempel fra Motivet.\n\nDet er vanskelig \u00e5 konsentrere seg om annet n\u00e5r man f\u00e5r helt nye stempler hjem i postkassen. :-)  \nDette nydelige stempelet fra Motivet fikk jeg om tirsdagen. Og selv om jeg strengt tatt ikke burde stemple n\u00e5r, og strengt tatt burde lese Norsk2 - m\u00e5tte jeg bare lage ett (eller to da) julekort.  \n  \nJeg valgte \u00e5 kombinere dette med en fargeutfordring hos Basic Grey, hvor kortet skulle inneholde fargene r\u00f8d, bl\u00e5 og gr\u00f8nn. Og selvsagt skulle man bruke Basic Grey produkter. Jeg har i hovedsak kun brukt Basic Grey ark.  \n  \nStampArtic har mange gode teutorials, og en av dem er hvordan man kan fargelegge med Distress Ink. Jeg har tatt utgangspunkt i forklaringen til Distress tutorial by Ajia n\u00e5r jeg har fargelagt motivet..noe man tydelig kan se igjen og. :)  \nJeg har tittet mye i bloggen Jorunn sitt Hobbyhj\u00f8rne og i Camillas blogg, og funne mye inspirasjon der.  \n  \nArk fra Basic Grey, Glimmer Mist Frost, stempel fra Motivet, pynt inni blomstene fra Prima, og bordene er laget av ulike punchere, blant annet fra Martha Steward.  \n  \n\nHer kan man tydelig se hvor fint og glitrende det blir ved bruk av glimmer mist.  \n\n12:27    15 kommentarer:        \n\n## tirsdag 20. oktober 2009\n\n### Card of the month - PS Stamps.\n\n  \nJuhu - kortet mitt ble valgt som m\u00e5nedens kort hos PB Stamps.  \n  \nIkke vet jeg hvor mange som sender inn kortene sine, ei heller hvor mange som ser dette - men det spiller ingen rolle. Det er uansett hyggelig \u00e5 bli valgt. :-)  \n  \nStempelet p\u00e5 kortet er selvsagt et Penny Black stempel, kj\u00f8pt hos PB Stamps.  \n  \nHar vist kortet f\u00f8r i bloggen min, men legger det ut en gang til - bare for \u00e5 vise det litt mer frem. :-)  \n  \nHa en herlig tirsdagskveld.\n\nInas lune hj\u00f8rne.  kl. \n\n19:10    4 kommentarer:        \n\n \n## mandag 19. oktober 2009\n\n### Jeg vant blog candyen til Motivet\\!\n\nJuhu\\!\\!  \n  \nTenk at jeg vant Motivets blog candy\\!\\!  \nDe stemplene er jo bare s\u00e5 skj\u00f8nne og jeg gleder meg r\u00e5tt til \u00e5 f\u00e5 de.  \n  \nJeg har akkurat shoppet fire nye julestempler fra Motivet, s\u00e5 snart kommer det nok et ras av julekort her - med Motivets stempler p\u00e5. :-))  \n  \nSe her alle de flotte stemplene jeg f\u00e5r\\! \u2665  \n  \n\n\nInas lune hj\u00f8rne.  kl. \n23:20    7 kommentarer:        \n\n \n## s\u00f8ndag 18. oktober 2009\n\n### Good heavens\\!\n\nDet er utrolig kjekt \u00e5 se at s\u00e5 mange like blog candyen jeg har. Gleder meg til \u00e5 trekke den 1.november - og til \u00e5 sende dette avg\u00e5rde som en hyggelig f\u00f8rjulsgave til en heldig en. :-)  \nIdag har jeg kost meg med dette kortet her. Stempel er fremdeles fra Art Impression, og jeg har fargelagt med promarkere. Det er kanskje flere enn meg som synes det er vanskelig \u00e5 finne gode fargekombinasjoner innen samme fargetone, men her synes jeg at jeg har funnet noen som fungerer godt sammen.  \nJeg har brukt f\u00f8lgende kombinasjoner:  \n  \nGr\u00f8nn - grass og meadow green  \nTurkis/bl\u00e5 - cool aqua og sky blue  \nRosa - blossom og rose pink (ruby rundt kanten)  \nGul - buttercup,tullip yellow og sunflower  \nHud - blush, dusky pink og pastel pink  \n  \nJeg har tatt utgangspunkt i en skisse som jeg fant hos 2sketches4you  \nSkissen heter Kanzas sketch 37  \n  \nBlomstene er kj\u00f8pt hos Wild Orchid Crafts.  \n  \n  \n  \n18:05    9 kommentarer:        \n\n Etiketter: 2sketches4you, Oldiser, promarker \n\n## l\u00f8rdag 17. oktober 2009\n\n### Min f\u00f8rste \"blog candy\".\n\n\u2665 H\u00e5per noen har lyst p\u00e5 denne candyen\\! \u2665  \n\n  \nHer finner dere blant annet stempel fra H\u00e4nglar og St\u00e4nglar, glitterhjerter fra Melissa Frances, ghost snowflakes fra Heidi Swapp, blomster fra Kaiser Scrapbook og mye, mye mer. 10 m med anvennelig silkeb\u00e5nd er der og, og masse blonder fra Tyrkia. :-) Pluss det som ikke er p\u00e5 bildet, men som f\u00f8lger med som en ekstra overraskelse.  \n  \nS\u00e5 hva skal du gj\u00f8re for \u00e5 kunne vinne dette?  \n  \nDu m\u00e5 legge igjen en kommentar her, slik at jeg vet du har sett dette. Legger du inn bilde p\u00e5 bloggen din, med link hit - synes jeg det er ekstra flott. Blir du f\u00f8lger av bloggen min, er det veldig hyggelig, men ikke noe du m\u00e5 gj\u00f8re. Jeg setter alltid pris p\u00e5 kommentarer i bloggen min, s\u00e5 har du lyst til \u00e5 kommentere litt - eller bare titte litt rundt, er det hyggelig og. Men ikke noe du m\u00e5 gj\u00f8re.  \n  \n\nTakk for at du tittet inn til meg. \u2665  \n  \n  \nJeg trekker en vinner den 1.november med hjelp av random org.  \nFor \u00e5 f\u00e5 sendt dette p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te, er det mulig jeg velger \u00e5 dele noe opp slik at det g\u00e5r ned i en smartkonvolutt.  \n\n09:22    96 kommentarer:        \n\n \n## torsdag 15. oktober 2009\n\n### To kort - en skisse. CPS137\n\n  \nDet er s\u00e5 utrolig mange flotte utfordringsblogger for oss kortlagere, og jeg koser meg skikkelig med surfing i diverse blogger og kortlaging.  \n  \nForel\u00f8big i dag har jeg laget tre kort, og to av de er  \nfra samme skisse. Skissen heter CPS 137, og den  \nfant jeg hos Card Positionings System.  \n  \nF\u00f8rst lagde jeg dette kortet med Harv fra Art Impression. Han er fargelagt med promarkes, og jeg har brukt ark fra Basic Grey og Websters Pages. Rub ons fra Norsk Stempelblad AS. Blingen mener jeg er fra Making Memories.  \n\n### \n\nEtter at jeg hadde laget dette, la jeg meg p\u00e5 sofaen for \u00e5 slappe av litt. P\u00e5 veggen i stuen henger borddekorasjonen fra jula fremdels fremme, og da fikk jeg en ny ide. Resultatet ser dere her. :-)  \n  \n\nSamme skisse, men med et helt annet tema. Ark fra restekassen, og stempel fra North Star Stamps. En del fra en juledekorasjon og noe metall fra et stearinlys. Stempel som er brukt inni kortet er et Papilion stempel.  \n  \n\n\nN\u00e5 erkl\u00e6rer jeg herved julekortsesongen for \u00e5pnet\\!  \n\n17:51    14 kommentarer:        \n\n Etiketter: CPS-Card Sketches, Herrekort, Julekort, Oldiser, promarker \n\n \n## onsdag 14. oktober 2009\n\n### \"Rock around the clock\"\n\nJeg er fremdeles i de \"gamles\" verden, og koser meg med Golden Oldies. Og n\u00e5 venter jeg p\u00e5 et storinnrykk av dem i postkassen min, s\u00e5 det kommer nok mange kort innen denne sjangeren fremover. :)  \nDette kortet har jeg laget til en utfordring p\u00e5 bloggen til Passion for promarker. Der er det en utfordring hver uke, og denne ukas utfordring var en skisse. Week 21 - any colours and sketch.  \n  \nDette med \u00e5 la deler av motiver g\u00e5 p\u00e5 utsiden av spellbinders diesen s\u00e5 jeg i en blogg, men jeg klarer bare ikke finne igjen den bloggen. S\u00e5 fort som jeg f\u00e5r tips om hvor jeg har sett det, skal jeg endre teksten min.  \n  \nJeg har tittet litt i bloggen til Jorunn, og f\u00e5tt flere gode ideer til hvordan jeg kan pynte innsiden av kortene. Fremedels er mine innsider enkle, men jeg er p\u00e5 vei. :-)  \n  \nStempelet er fra Art Impression, Dotty - og hun er fargelagt med promarkere. P\u00e5 kjolen har jeg brukt Amethyst og Blossom. H\u00e5r gold og cocoa. Hud blush, dusky pink og pastel pink.  \nArk fra Dovercraft, Fantasy. Blomster og perler fra Prima. Rub-ons fra Melissa Frances.  \n  \n\nFor \u00e5 skape litt mer liv i kortet, er hver eneste del festet med lave 3D puter p\u00e5 1 mm. Er kanskje ikke s\u00e5 godt \u00e5 se her, men det gir betydelig mer dybde til kortet. :)  \n  \n\n14:52    15 kommentarer:        \n\n## tirsdag 13. oktober 2009\n\n### Motivets blog candy\\!\n\nTenk \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 vinne denne candyen her? \u2665\u2665\u2665  \n  \nDet kan v\u00e6re at du blir den heldige, selv om jeg h\u00e5per mest at det blir meg.\n\n\n\n Lagt inn av  \n15:07    1 kommentar:        \n\n \n### \"Gammelt\" kommer til heder og verdighet igjen...\n\n\u00c5 lage herrekort synes jeg er en utfordring. B\u00e5de fargevalg, oppsett og pynt skal gjerne v\u00e6re litt maskulint, og det er ikke like lett \u00e5 finne p\u00e5 noe nytt fra gang til gang.  \n  \nHvis noen har en favorittblogg et sted, s\u00e5 h\u00f8rer jeg gjerne om den. Og gjerne en som har mye inspirasjon til herrekortene. :)  \n  \nCliff her er en herlig Oldis. Han er fargelagt med Distress Ink, og han har rotet rundt i restepapiret mitt etter noen passende ark. Ark er fra blant annet Melissa Frances. Rub-ons fra Norsk Stempelblad, og \"gammel\" metallpynt fra Making Memories (?). Tror bradsene og er fra samme leverand\u00f8r. Det sorte m\u00f8nsteret nederst ved beina til Cliff er og en rest av rub-ons.  \nHar og som vanlig brukt Spellbinders dies som er embosset. Det gir s\u00e5 mye mer liv til stempelet.  \n  \nJeg har brukt en skisse som utgangspunkt, og den skissen er laget av Connie. Hun lager mange skisser, som du blant annet kan finne i denne bloggen Sketch Maniac.  \n  \n  \n  \n\nLyst \u00e5 slappe av litt og nyte en herlig sang? \u2665  \n  \n\n12:01    4 kommentarer:        \n\n## mandag 12. oktober 2009\n\n### \"Cook and clean\" - SSS25\n\nJeg holder meg litt hos The Sweet Stop Sketches for tiden. :-)  \nJeg liker skissene de har der, og jeg liker designerne.  \nDenne ukas skisse ser slik ut:  \n  \nDet er ikke for sent \u00e5 delta, s\u00e5 det er bare \u00e5 hive seg rundt.  \n  \n  \nMitt kort denne uka ble med enda en Golden Oldies. Jeg har s\u00e5 sansen for Magde, og synes det motivet er utrolig herlig. Jeg har fargelagt med promarkere, og har brukt noen av de nye fargene.  \nArk er fra Making Memories, Paperie Rouge & Mocha (ensfargede ark). det m\u00f8nstrete arket har en fl\u00f8yelseoverflate og er fraLaura Ashley (velvet paper pack).Har og brukt Martha Steward punch for \u00e5 lage borden og Spellbinders for \u00e5 trykke ut stempelet. Tekst er rub-ons fra Melissa Frances.  \n  \n  \n\nPromarker farger:  \nHud: blush, dusky pink og pastel pink  \nBukse: tan og caramel  \nGenser: soft peach, peach og mango  \nStol: tea green og grey green  \n\n14:00    8 kommentarer:        \n\n### Hvordan knyte en fin sl\u00f8yfe.\n\nJeg f\u00e5r ofte h\u00f8re at jeg lager s\u00e5 flotte sl\u00f8yfer. Her kan du finne noen gode forklaringer p\u00e5 hvordan du kan lage fine sl\u00f8yfer.  \n  \nEnkel sl\u00f8yfe ( p\u00e5 mitt neste kort, som jeg bare skal fotografere - kan du se hvordan en slik sl\u00f8yfe kan brukes p\u00e5 et kort.)  \n  \nPerfekt sl\u00f8yfe.  \n  \n13:16    1 kommentar:        \n\n \n## onsdag 7. oktober 2009\n\n### \"Domestic goddess\" - SSS24\n\nEt nytt kort idag, laget til min kj\u00e6re s\u00f8ster. \\*gliser\\*  \n  \nHun leser ikke i bloggen her, s\u00e5 det er ingen fare for at hun vil se dette.  \n  \nDa har jeg f\u00e5tt vite at stempelet er fra \"I brake for stamps\". Trykket er fargelagt med promarkers, og jeg har brukt ark fra Pairdesign.  \n  \nJeg har brukt en skisse fra The Sweet Stop, skisse nr SSS24  \n  \n  \n  \n\n\n18:18    14 kommentarer:        \n\n## Litt om meg.\n\n\n\n  - Inas lune hj\u00f8rne.  \n    Norway\n    Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "612edfaf-8420-4946-8b40-797852e840f3"}
+{"url": "https://snl.no/Eugenius_4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:38Z", "text": "# Eugenius 4\n\nEugenius 4, pave fra 1431, eg. Gabriele Condulmer, fors\u00f8kte \u00e5 oppl\u00f8se Basel-konsilet som var blitt sammenkalt av hans forgjenger, Martin 5. Da konsilet nektet \u00e5 adlyde, anerkjente han det i 1433, inntil det kom til endelig brudd i 1439. Han innkalte til et kirkem\u00f8te med deltagelse av keiseren og patriarken av Konstantinopel som m\u00f8ttes f\u00f8rst i Ferrara (1438), senere i Firenze (1439), hvor enhet mellom den latinske og greske kirke ble oppn\u00e5dd, senere ogs\u00e5 med den armenske. P\u00e5 grunn av Konstantinopels fall ble imidlertid enheten av kort varighet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Eugenius 4. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Eugenius\\_4.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a96dc65-a321-4b9b-876d-4b5a1874b01e"}
+{"url": "http://docplayer.me/2411979-Likestillings-og-diskrimineringsombudet-viser-til-klage-av-25-juni-2010-fra-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:14Z", "text": "\n\n2 Med vennlig hilsen May Schwartz seniorr\u00e5dgiver Cathrine S\u00f8rlie r\u00e5dgiver Vedlegg: 1. Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse 2. Orientering om at uttalelsen kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda Kopi: B ved C Saksbehandler: Cathrine S\u00f8rlie\n\n\n\n3 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A ble ansatt som arkivmedarbeider i C 25. april Den 23. juni og 9. september 2005 ble det holdt oppf\u00f8lgingsm\u00f8ter ang\u00e5ende ansettelsen. I referatene framg\u00e5r det at begge parter da var tilfredse med arbeidsforholdet. I 2006 startet A turgruppe for kollegaene. Den 27. mars 2006 og 25. oktober 2007 ble det gjennomf\u00f8rt medarbeidersamtaler med A. Det g\u00e5r fram av referatene at hun da var forn\u00f8yd med arbeidet og arbeidsplassen. Arkivmedarbeiderne klaget p\u00e5 lederen sin i Partene er ikke enige om utfallet av klagen. A ble hundre prosent sykmeldt med diagnosen bipolar lidelse den 23. juni 2008 til 21. juli Deretter var hun femti prosent sykmeldt fra og med 21. juli til og med 5. august Den 5. august inviterte seksjonsleder A til seks ukers oppf\u00f8lgingssamtale. Form\u00e5let med samtalen var \u00e5 avklare behov for oppf\u00f8lgingsplan. A informerte leder om at hun slet med depresjon. Fastlegen og sykepleier var p\u00e5 ferie. Fra 6. august 2008 var hun hundre prosent sykmeldt fram til 30. juni Den 19. desember 2008 ble det holdt dialogm\u00f8te 2 hos Nav E. Den 30. april 2009 ble det holdt nytt m\u00f8te hos Nav E. Fra 1. juli 2009 gikk hun over p\u00e5 rehabiliteringstiltak i regi av Nav. Den 1. august 2010 ble A innvilget permanent uf\u00f8retrygd. Partenes syn p\u00e5 saken A: A hevder at C unnlot \u00e5 tilrettelegge for henne slik at hun kunne beholde arbeid. Arbeidsgiver utarbeidet aldri noen oppf\u00f8lgingsplan for As tilbakef\u00f8ring til arbeidet, og hun fikk heller ikke anledning til \u00e5 komme med sine innspill om behov for tilrettelegging. Da hun fors\u00f8kte \u00e5 vende tilbake med femti prosent sykmelding, ble hun enda sykere fordi det ikke var tilrettelagt for henne.\n\n\n\n4 A informerte arbeidsgiver om sin depresjon for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for virksomheten \u00e5 tilrettelegge for henne. As h\u00e5p var at de skulle dr\u00f8fte funksjonsevnen hennes og behovet for tilrettelegging. Partene fikk aldri til en slik dialog. Da hun vendte tilbake til arbeidet 21. juli, fikk hun en sv\u00e6rt t\u00f8ff mottakelse. I perioden 23. juni til 21. juli var A \u00e5pen om depresjonen sin. Den mandagen hun vendte tilbake, f\u00f8lte hun seg trygg p\u00e5 at leder hadde skaffet seg informasjon om hva en depressiv lidelse innebar og hvordan man som leder skal forholde seg i en slik situasjon. I dag er hun overbevist om at dersom leder hadde innhentet informasjon om bipolar lidelse/depresjon fra sakkyndige hadde hun v\u00e6rt i hundre prosent stilling fremdeles. A hevder arbeidsgiver har overlatt ansvaret for oppf\u00f8lgingen av henne til bedriftslegen. Den 5. august 2008 ble hun innkalt til oppf\u00f8lgingssamtale med leder. Han var brysk og autorit\u00e6r og mente hun m\u00e5tte bidra etter beste evne for \u00e5 fungere normalt. A beskriver dette som en irettesettelsessamtale. Den 6. august m\u00f8tte A til en akuttime og ble sykmeldt 100 %. Legen mente hun var p\u00e5 grensen til en depressiv psykose. Hun underrettet leder etter legekonsultasjonen. A oppfattet at leder da ble irritert. En kollega i arkivavdelingen ble sykmeldt ett og et halvt \u00e5r etter A. Hun fikk tilbud om omplassering til en annen avdeling i samme etat. A kan ikke erindre at medarbeiderne i arkivet ga noen positiv tilbakemelding til avdelingsdirekt\u00f8ren. Det er ukjent for A at leder fikk klage p\u00e5 hygienen hennes og uakseptabel adferd fra kollegaer i samme etasje. Leder tok imidlertid opp at noen hadde reagert p\u00e5 As hvitl\u00f8ksspising. I utgangspunktet var det meningen at A skulle tilbake til etaten. Problemet var hele tiden at leder ikke tilrettela for henne. I telefonsamtalene utover h\u00f8sten nevnte han ikke tilrettelegging. A informerte ham om at hun hadde f\u00e5tt diagnosen bipolar lidelse. Leder visste ikke engang hva dette var. Leder ringer av og til for \u00e5 h\u00f8re hvordan det g\u00e5r og n\u00e5r hun kommer tilbake. P\u00e5 det tidspunktet er hun for syk til \u00e5 ta opp kampen. Leder nevnte ikke tilrettelegging. Arbeidsgiver mente problemene ikke ble l\u00f8st ved \u00e5 flytte A til en annen avdeling. A mener hun blir ansvarliggjort for alle problemene.\n\n\n\n5 P\u00e5 dialogm\u00f8te den 19. desember 2008 fikk hun ingen signaler fra arbeidsgiver om at de var villige til sette i verk tiltak. P\u00e5 m\u00f8tet la hun fram kopi av innkallingsbrev til spesialist, slik at arbeidsgiver var klar over at hun var i gang med behandling. Arbeidsgiver sa at det ikke lot seg gj\u00f8re \u00e5 omplassere henne. P\u00e5 det tidspunktet var A glad for ikke \u00e5 bli presset tilbake da hun var opptatt med \u00e5 bygge opp helsen. Arbeidsgiver ville kun hjelpe med en overf\u00f8ring til D. A reagerte ogs\u00e5 p\u00e5 at bedriftslegen ble omtalt som oppf\u00f8lgingsansvarlig overfor Nav i stedet for arbeidsgiver. B ved C: H\u00f8sten 2007 ble leder oppmerksom p\u00e5 at kollegaer i samme etasje klaget seg imellom over As d\u00e5rlige hygiene. I den forbindelse ble uakseptabel adferd p\u00e5talt. Leder tok opp problemet med A. Leder kontaktet HR-stab for bistand etter en sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lgingssamtale med A 5. august Hun fortalte leder at hun var deprimert. Personalsjef kontaktet BHT for bistand. A fikk tilbud om samtaler med bedriftslegen og uttrykte tilfredshet med dette. If\u00f8lge bedriftslegen var hun \u00e5pen om helseplager, medisinsk utredning og behandling samt diagnose i de konfidensielle samtalene med ham. Det har framg\u00e5tt av sykmeldingene fra behandlende lege og samtaler med bedriftslegen at det ikke har v\u00e6rt medisinsk sett mulig for A \u00e5 v\u00e6re i tilrettelagt arbeid eller aktivitet i sykmeldingsperioden. Det ble heller ikke foresl\u00e5tt at hun skulle pr\u00f8ve seg i arbeid. Tilstanden til A var slik at det ikke var mulig \u00e5 komme tilbake til arbeid. C p\u00e5beroper seg unntaksregelen. C hadde som utgangspunkt at A ville komme tilbake til sin stilling i arkivet etter endt behandling. Det har v\u00e6rt et samarbeid mellom bedriftslegen, personalkontoret og A om mulige arbeidsmessige endringer. Etatens vurdering var at arbeidsoppgavene i arkivet var passende i forhold til hennes kompetanse og at arbeid i en ny enhet fort ville f\u00f8re til de samme problemene n\u00e5r det gjelder kollegaer, sosialt fellesskap og ledelse. I samtaler ga A uttrykk for at hun ikke \u00f8nsket \u00e5 komme tilbake til etaten. I regi av Nav har hun deltatt p\u00e5 Vilje viser vei -prosjektet, som hadde som m\u00e5l \u00e5 avklare arbeidsevnen hennes. Parallelt ble et forslag fra A og bedriftslegen om \u00e5 s\u00f8ke l\u00f8nnstilskudd til \u00e5 arbeide ved D p\u00e5 E dr\u00f8ftet i m\u00f8te med Nav. C har avtale med NSB BHT. Bedriftslege F, spesialist arbeidsmedisin, er etatens hovedkontakt og en viktig bidragsyter i etatens vernetjeneste. Han deltar p\u00e5 etatens arbeidsmilj\u00f8utvalgsm\u00f8ter og underutvalg. En sentral oppgave for bedriftshelsetjenesten er praktisk bistand i arbeidet med tilrettelegging for sykmeldte\n\n\n\n6 medarbeidere. Bistanden kan best\u00e5 i \u00e5 foreta funksjonsvurderinger, deltakelse i oppf\u00f8lgingssamtaler med den sykmeldte og leder og dialogm\u00f8te hos Nav. I henhold til Cs rutiner for sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging inviterte seksjonsleder A til seks ukers oppf\u00f8lgingssamtale den 5. august A innformerte om at hun slet med depresjoner. Hun skulle fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 time hos legevakten neste dag. Seksjonsleder kontaktet personalkonsulent for bistand. Alle ledere med personalansvar i etaten er tildelt en fast personalkonsulent som bist\u00e5r med r\u00e5d i arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp sykefrav\u00e6r og andre personalrelaterte saker. Ved behov bist\u00e5r konsulenten i oppf\u00f8lgingsm\u00f8ter og dialogm\u00f8ter. Gjennom samtaler med A var personalkonsulenten kjent med at hun over tid hadde opplevd seg isolert i arbeidsmilj\u00f8et og opplevde arbeidssituasjonen som vanskelig. Mulige tiltak ble vurdert. Beslutningen om \u00e5 konsultere bedriftslegen ble tatt p\u00e5 bakgrunn av kjennskap til den begrensede hjelp som tilbys hos legevakten sommerstid og etatens behov for faglig bistand. I samtale med personalkonsulenten 8. august 2008 ga A sitt samtykke til \u00e5 m\u00f8te bedriftslegen. F\u00f8rste samtale ble gjennomf\u00f8rt 13. august Etter denne samtalen formidlet bedriftslegen til etaten at A var for syk til \u00e5 delta p\u00e5 oppf\u00f8lgingssamtaler og at behandlingen kom til \u00e5 v\u00e6re tidkrevende. A ga uttrykk for at hun verdsatte kontakten med bedriftslegen. Arbeidsgiver valgte \u00e5 opprettholde kontakten med A gjennom bedriftslegen fram til hun ble frisk nok til \u00e5 m\u00f8te leder og medvirke til utarbeidelse av oppf\u00f8lgingsplan. I samtaler h\u00f8sten 2008 fors\u00f8kte bedriftslegen uten hell \u00e5 f\u00e5 A med p\u00e5 m\u00f8te med leder. Etaten fikk en klar forst\u00e5else for at A ikke var i stand til \u00e5 oppfylle sin medvirkningsplikt og avventet videre fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re oppf\u00f8lgingssamtale. Det har derfor ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 utarbeide oppf\u00f8lgingsplan eller tilrettelegge for henne. Leder hadde regelmessig telefonkontakt med A. Det ble ogs\u00e5 holdt m\u00f8ter hos Nav E. Den 2. juni 2009 mottok personalkonsulenten e-post fra A om at hun skal delta i prosjektet Vilje viser vei i regi av Nav og at hun i samarbeid med legen er i ferd med \u00e5 s\u00f8ke \\[ \\] pensjonsforsikring om midlertidig uf\u00f8repensjon. C vurderte informasjonen som en ytterligere bekreftelse p\u00e5 at fastlegen ikke ans\u00e5 henne som ferdig attf\u00f8rt.\n\n\n\n7 Rettslig grunnlag Ombudet kan gi uttalelse om hvorvidt et forhold er i strid med bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven 3 tredje ledd, jf. 1 andre ledd nr. 3 og 4. Tilretteleggingsplikten ble innf\u00f8rt i arbeidsmilj\u00f8loven 54 F ved lovendring 1. mai Bestemmelsens materielle innhold ble senere videref\u00f8rt i arbeidsmilj\u00f8loven 13-5, jf. ot.prp. nr. 49 ( ) side 327, og fra 1. januar 2009 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12 f\u00f8rste ledd. Den tidligere bestemmelsen i arbeidsmilj\u00f8loven 13-5 sl\u00e5r fast at arbeidsgiver s\u00e5 langt det er mulig skal iverksette n\u00f8dvendige tiltak for at arbeidstaker med funksjonshemming skal kunne f\u00e5 eller beholde arbeid, utf\u00f8re og ha fremgang i arbeidet og ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling. Dette gjelder ikke dersom tiltakene vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig stor byrde for arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver regnes som diskriminering, jf. 12 sjette ledd. Ombudets vurdering Den p\u00e5st\u00e5tt manglende individuelle tilretteleggingen av arbeidet fant sted i tidsrommet fra sykmeldingen i juni 2008 og fram til innvilgelsen av permanent uf\u00f8retrygd i august Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2009 og gjelder s\u00e5ledes bare delvis for det aktuelle forholdet. Likebehandlingskapittelet i arbeidsmilj\u00f8loven, herunder plikten til individuell tilrettelegging i tidligere 54 F tr\u00e5dte i kraft 1. januar Den 1. januar 2006 ble tilretteleggingsplikten videref\u00f8rt i arbeidsmilj\u00f8loven Det er et poeng for ombudet at det tidligst var kjent for arbeidsgiver at A hadde bipolar lidelse og dermed behov for tilrettelegging i juni Ombudet har derfor vurdert saken b\u00e5de etter bestemmelsen i tidligere arbeidsmilj\u00f8lov 13-5, og etter bestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12 f\u00f8rste ledd for den delen av forholdet som fant sted etter 1. januar 2009.\n\n\n\n8 Form\u00e5let med 13-5 var \u00e5 sikre like muligheter for funksjonshemmede i arbeidslivet, ikke \u00e5 gi s\u00e6rlige rettigheter, jf. ot.prp. nr. 49 ( ) side 327. For \u00e5 oppn\u00e5 like muligheter kreves det at arbeidsgiver iverksetter konkrete tiltak tilpasset den enkeltes situasjon. Det overordnede form\u00e5let med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er nedfelt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 1. Loven skal fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering. Siktem\u00e5let med 12 er \u00e5 f\u00e5 eller \u00e5 beholde arbeid p\u00e5 lik linje med andre. Funksjonshemming var ikke n\u00e6rmere definert i arbeidsmilj\u00f8loven. I ot.prp. nr. 49 ( ) side 328 legges f\u00f8lgende forst\u00e5else av begrepet til grunn: Med funksjonshemming menes ikke bare fysiske tilstander men ogs\u00e5 psykiske lidelser av varig karakter, som f\u00f8rer til at en arbeidstaker ikke har mulighet til \u00e5 utf\u00f8re en jobb tilsvarende andre arbeidstakere uten tilrettelegging. N\u00e5r begrepet funksjonshemming benyttes i lovteksten skal dette tolkes slik at tilretteleggingsplikten etter 13-5 omfatter arbeidss\u00f8kere og arbeidstakere med varig funksjonsnedsettelse. Nedsatt funksjonsevne er ikke definert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I ot.prp. nr. 44 ( ) side framg\u00e5r det at diskrimineringsgrunnlaget omfatter nedsatte fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. Det er ikke stilt bestemte krav til varighet, men er avgrenset mot forbig\u00e5ende og/eller bagatellmessige forhold, jf. ot.prp. nr. 44 ( ) side 251. Ombudet sl\u00e5r p\u00e5 bakgrunn av ovennevnte fast at As diagnose, bipolar lidelse, er \u00e5 anse som en funksjonshemming i 13-5 sin forstand og en nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12 f\u00f8rste ledd. A fikk diagnosen bipolar lidelse i juni Hun orienterte arbeidsgiver tidligst i juni 2008 og senest i m\u00f8te 5. august Ombudet legger til grunn at B ved C hadde en tilretteleggingsplikt overfor A tidligst fra juni F\u00f8r dette tidspunktet er det blant annet beskrevet konflikter med leder og kollegaer. Arbeidsgiver hadde p\u00e5 dette tidspunktet ikke kjennskap til As nedsatte funksjonsevne. Disse forholdene vil derfor ikke v\u00e6re en del av ombudets videre vurdering. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om B ved C har overholdt sin plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeidet overfor A etter at den fikk kjennskap til at hun hadde bipolar lidelse. I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 21/2007 uttalte nemnda blant annet f\u00f8lgende om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmilj\u00f8loven 13-5:\n\n\n\n9 Tilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer at arbeidsgiver, n\u00e5r de blir informert om at en arbeidstaker har f\u00e5tt stilt en diagnose som kan influere p\u00e5 utf\u00f8relsen av arbeidet, setter seg inn i hva denne diagnosen inneb\u00e6rer. Arbeidsgiver m\u00e5 da, i samr\u00e5d med arbeidstakeren, vurdere hva som kan gj\u00f8res for konkret \u00e5 tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker. Dette gjelder b\u00e5de arbeidstakere med stort frav\u00e6r, og ansatte som er tilstede p\u00e5 arbeidsplassen, men hvor funksjonsnedsettelsen gir andre utslag enn sykefrav\u00e6r. Arbeidsgiver fors\u00f8kte \u00e5 gjennomf\u00f8re et oppf\u00f8lgingsm\u00f8te med A i august M\u00f8te ble ikke gjennomf\u00f8rt etter planen. Ombudet anser her arbeidsgivers initiativ for \u00e5 v\u00e6re et f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vurdere situasjonen. Da dette ikke lot seg gjennomf\u00f8re, ble bedriftshelsetjenesten koplet p\u00e5. Ombudet mener det er uheldig at arbeidsgiver ikke har tatt initiativ til \u00e5 sette seg inn i hva As sykdom inneb\u00e6rer og hva slags tilrettelegging som generelt sett vil v\u00e6re n\u00f8dvendig. P\u00e5 den annen side har det her v\u00e6rt vanskelig for arbeidsgiver \u00e5 vurdere hva som konkret kan gj\u00f8res for \u00e5 tilrettelegge for A i og med at beskjeden fra bedriftslegen har v\u00e6rt at hun ikke er i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re slike samtaler. A har imidlertid vist til at hun har hatt jevnlige samtaler med arbeidsgiver uten at tilretteleggig har blitt nevnt. I tillegg er det gjennomf\u00f8rt minst ett m\u00f8te med Nav hvor begge parter deltok. Det finnes ikke referat fra m\u00f8tet, men det synes uomtvistet at sp\u00f8rsm\u00e5let om omplassering ble tatt opp. Arbeidsgiver mener de samme utfordringene ville oppst\u00e5 ved en eventuell omplassering. Vurderingen omkring hvorfor en eventuell omplassering ikke ville v\u00e6re en relevant form for tilrettelegging er ikke konkretisert. Det skal fortrinnsvis tilrettelegges slik at arbeidstakeren gis anledning til \u00e5 fortsette sitt vanlige arbeid. Plikten kan imidlertid ogs\u00e5 inneb\u00e6re organisatoriske l\u00f8sninger eller annet type arbeid innenfor virksomheten, jf. ot.prp. nr. 49 ( ) side Ombudet har v\u00e6rt i tvil om vurderingen. Svakhetene ved arbeidsgivers oppf\u00f8lging er at det framst\u00e5r som om C ikke har satt seg inn i hva diagnosen inneb\u00e6rer. Videre at arbeidsgiver uten \u00e5 sette seg inn i diagnosen eller gjennom samtale med A har avvist at en omplassering vil v\u00e6re relevant tilrettelegging. Ombudet har i sin vurdering lagt betydelig vekt p\u00e5 arbeidsgivers beslutning om \u00e5 involvere bedriftslegen og arbeidsgivers tiltro til hans faglige r\u00e5d i saken. Etaten har s\u00e6rlig framhevet at As sykmeldinger ikke \u00e5pner for arbeidsaktivitet, og at bedriftslegen har fortalt arbeidsgiver at A ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re oppf\u00f8lgingssamtaler. Den n\u00f8dvendige forutsetningen for relevant tilrettelegging om\n\n\n\n10 dialog med arbeidstaker synes dermed ikke \u00e5 v\u00e6re til stede. Det har riktignok funnet sted telefonsamtaler mellom A og arbeidsgiver i sykmeldingsperioden. Ombudet mener likevel ikke arbeidsgiver kan klandres for ikke \u00e5 ta opp sp\u00f8rsm\u00e5let om oppf\u00f8lging og tilrettelegging n\u00e5r bedriftslegen synes \u00e5 ha frar\u00e5det dette. Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at arbeidsgiver ikke har handlet i strid med plikten til tilrettelegging i tidligere arbeidsmilj\u00f8loven 13-5 og diskrimineringsog tilgjengelighetsloven 12 f\u00f8rste ledd. Konklusjon C har ikke handlet i strid med plikten til \u00e5 foreta individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver i tidligere arbeidsmilj\u00f8lov 13-5 og diskrimineringsog tilgjengelighetsloven 12 f\u00f8rste ledd. Oslo, Sunniva \u00d8rstavik likestillings- og diskrimineringsombud\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "317a6f9e-7269-45a6-932b-b252f903d2c7"}
+{"url": "https://inbusiness.zendesk.com/hc/no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:36Z", "text": "I v\u00e5r kunnskapsbase finnes det mye bra dokumentasjon om v\u00e5re verkt\u00f8y. Vi anbefaler deg \u00e5 ta en titt f\u00f8r du eventuelt melder inn en sak til v\u00e5r supportavdeling.\n## Kostnader ved bruk av supporttjenesten\n\nDersom henvendelsen gjelder feil p\u00e5 v\u00e5re servere eller feil p\u00e5 v\u00e5re standard tjenester, s\u00e5 retter vi feilen uten kostnader for deg. I alle andre tilfeller blir saker belastet for tiden vi bruker med henholdsvis en minstetakst p\u00e5 \u00bc time for kunder med Timebankavtale og en minstetakst p\u00e5 \u00bd time for kunder uten timebankavtale. Gjeldende timepris er kr. 1090,- eks. mva.\n\n## Kontakt support\n\nMeld inn din sak via v\u00e5rt supportskjema.\nMange av v\u00e5re kunder har en Timebankavtale. Har du det, har du en rekke fordeler. Bl.a. lavere timepris, og hvis vi bruker kun 15 min p\u00e5 din henvendelse, s\u00e5 loggf\u00f8res kun 15 min p\u00e5 din Timebank. Du har full kontroll over all tidsbruk, via din mobil eller PC.  \n## Full oversikt over ditt kundeforhold hos InBusiness\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0bce04e-e176-4910-b5ed-aa7fbace2b99"}
+{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Nye_standarder_for_persontrafikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:36Z", "text": "#   Nye standarder for persontrafikk \n\nTre nye standarder som skal gj\u00f8re det lettere \u00e5 reise kollektivt, er n\u00e5 sendt p\u00e5 h\u00f8ring.\u00a0\n\n  \nUnders\u00f8kelser viser at hele 20 prosent av innbyggerne i Norge unng\u00e5r \u00e5 bruke offentlig transport. \u00c5rsaken er sammensatt. Det handler om d\u00e5rlig tilgjengelighet, men ogs\u00e5 om manglende forutsigbarhet.\n\nN\u00e5 har Standard Norge sendt tre nye standarder p\u00e5 h\u00f8ring. De er alle knyttet til universell utforming.\n\nDen ene standarden stiller krav til at busser skal kunne brukes av alle passasjerer med ulike utfordringer. Den handler om tilgjengelighet uavhengig av h\u00f8rsel, syn, kognisjon, bevegelse og om du har allergi, barnevogn eller tung bagasje.\n\nDen andre standarden omfatter rettigheter knyttet til informasjon, billetter, assistanse b\u00e5de f\u00f8r, under og etter transport. Rettighetene skal gjelde transport b\u00e5de p\u00e5 vei, bane, sj\u00f8 og i lufta.\n\nDen tredje standarden angir krav til krav til planlegging, ut\u00f8velse og kvalitetsstyring av persontransporttjenester.\n\nPublisert 06. januar 2017.\nOppdatert 06. januar 2017.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3d5b8fe-0fdd-4e9f-881c-64cfa263b305"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/kypros/larnaca/san-remo-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:30Z", "text": "# San Remo Hotel\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nSan Remo Hotel ligger i Larnaka, n\u00e6r flyplassen, i n\u00e6rheten av Larnaka slott, Finikoudes-stranden og Europa-plassen. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Hala Sultan Tekke og Saltsj\u00f8en i Larnaka.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nSan Remo Hotel har en bar/lounge og snackbar/delikatesseforretning. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer gratis frokost. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng og et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter. Dette 3-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom. Tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene (tilleggsgebyr). Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en spillesal og heis.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 65 gjesterommene p\u00e5 San Remo Hotel har air conditioning, minibar og safe. Alle gjesterom har m\u00f8blerte balkonger. Badet har h\u00e5rf\u00f8ner. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. Satellittfjernsyn er tilgjengelig.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Avgift for h\u00f8yhastighets Internett (kabelbasert) p\u00e5 enkelte fellesomr\u00e5der: EUR 2 (for 30 minutter, prisene kan variere)\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 enkelte fellesomr\u00e5der: EUR 5 per uke (prisene kan variere)\n  - Avgift for barnepass: 5 EUR per time og per barn (fra 2 til 14 \u00e5r \u00e5r)\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "972a1c0d-9f7a-42ce-a9e1-61de6cfd0300"}
+{"url": "http://docplayer.me/2283980-Orion-brukerveiledning-km-art-nr-um_0097990006_06d-30-10-2012-f-o-m-ver-2-130.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:41Z", "text": "\n\n15 6 SKYTEPROGRAM Skyteprogrammet beskriver hvilke typer serier som skal skytes. I hver serie kan settes opp hvor mange skudd som skal skytes, skytetid, om serien skal v\u00e6re tellende osv. Denne vil komme opp automatisk hvis det \u00e5pnes et stevne. Skyteprogrammet kan v\u00e6re av to ulike typer: Type 1 - Alle skiver samtidig I denne typen vil alle skivene kj\u00f8re synkront. Det vil si at alle skytterene skyter den samme serien samtidig. Nasjonal skyting i Norge (DFS) er typiske eksempler p\u00e5 en slik skyting. Type 2 - Hver skive separat I denne typen vil hver skive kunne kj\u00f8res separat. Det vil si at en skytter kan f.eks. skyte pr\u00f8veskudd, mens en annen skyter en tellende serie. Internasjonal skyting (rifle og pistol) er typisk eksempel p\u00e5 en slik skyting. Det er ingen begrensning p\u00e5 hvor mange skyteprogram som kan lages. KONGSBERG TARGET SYSTEMS 15\n\n\n\n\n\n.\")\n\n. NB!\")\n\n19 Pause f\u00f8r start Sekunder pause f\u00f8r start av programmet. Normalt skal denne v\u00e6re lik nedtellingstid p\u00e5 skyteklokke Pause etter stopp Sekunder pause med r\u00f8dt lys etter at programmet er ferdig (etter siste sekvens). NB\\! La b\u00e5de r\u00f8d og gr\u00f8nn tid st\u00e5 p\u00e5 000:00 for \u00e5 ikke benytte lysstyring Heisstyring Heisposisjon Innstilling for automatisk heisstyring basert p\u00e5 klasse. Orion vil automatisk styre heis til \u00f8nsket posisjon basert p\u00e5 klassen til skytteren. I de forskjellige heisposisjonene skal man spesifisere hvilke klasser som skal ha denne posisjonen. Hvis det er flere klasser p\u00e5 en heisposisjon, skal klassene separeres med komma \u00ab,\u00bb. Eks: Benytter man resultatprogrammet Leon, er det viktig at klassene spesifisert p\u00e5 de forskjellige heisposisjonene er identiske med klassene definert i Leon. Hvis alle, eller nesten alle, klassene skal ha samme posisjon, kan man benytte tegnet \u00ab\\*\u00bb for \u00e5 slippe \u00e5 skrive alle klassene. Hvis kun dette tegnet er i bruk, betyr det at alle klassene skal ha denne posisjonen. Hvis tegnet benyttes sammen med andre klasser, vil tegnet \u00ab\\*\u00bb v\u00e6re alle klasser med unntak av de som er spesifisert i andre posisjoner. Det er kun lov \u00e5 benytte tegnet \u00ab\\*\u00bb en gang per serie. Eks 1 Alle klasser \u00ab\\*\u00bb i en posisjon i kombinasjon med noen klasser i andre posisjoner. I dette eksempelet betyr det at alle klasser skal v\u00e6re i liggende posisjon, med unntak av klassene 3,4 og 5 som skal v\u00e6re i knest\u00e5ende posisjon. Eks 2 Alle klasser \u00ab\\*\u00bb i en posisjon. I dette eksempelet betyr det at alle klasser skal v\u00e6re i liggende posisjon. Validering Det er viktig at kun bokstaver og tegn som er lovlig benyttes. Orion har en innebygget validering p\u00e5 bokstaver og tegn som skrives inn i posisjonsfeltene. Hvis en bokstav eller tegn ikke er lovlig, vil bakgrunnen p\u00e5 feltet endres til r\u00f8dt. Hvis dette skjer, fjern eventuelle ulovlige bokstaver/tegn. Eks: I dette eksempelet er tegnet \u00ab-\u00bb ulovlig. Ved \u00e5 fjerne tegnet \u00ab-\u00bb, vil bakgrunnsfargen endres tilbake: KONGSBERG TARGET SYSTEMS 19\n\n\n23 8.2 ALLE SKIVER SAMTIDIG 4. Klikk p\u00e5 Start for \u00e5 starte nedtelling av skytterklokke 5. Skyteklokken vil n\u00e5 starte nedtellingen til serien (normalt 15 sek). 6. Etter at nedtellingen er ferdig, kan skytterene starte skytingen. Klokken vil n\u00e5 starte nedtelling av skytetid. 7. Etter at skytingen er ferdig klikkes det p\u00e5 Stopp. Dette kan gj\u00f8res selv om skytetiden ikke er g\u00e5tt ut. 8. Dersom serien er satt opp til anvisning etter skyting i skyteprogrammet, vil det vises Anvis p\u00e5 knappen. Ellers vil programmet hoppe direkte til Neste serie (punkt 9). N\u00e5r det klikkes p\u00e5 Anvis vil serien enten anvises automatisk eller manuelt, avhengig av hva som er satt opp i skyteprogrammet. NB\\! Skyteklokken er kun veiledende, alle skudd blir registrert selv om det skytes f\u00f8r klokken er startet eller etter at klokken er stoppet. P\u00e5 nyere vil det bli markert med gul bakgrunn p\u00e5 alle skudd som ikke ble skutt i l\u00f8pet av skytetiden. Denne markeringen er kun veiledende, og skudd m\u00e5 eventuelt slettes manuelt. 9. Dersom noen skiver m\u00e5 ha omskyting, kan dette gj\u00f8res n\u00e5. Programmet vil da hoppe opp til Start igjen (punkt 4) for \u00e5 skyte serien p\u00e5 nytt for de utvalgte skivene. Hvis det ikke er noen omskytinger og det er flere serier igjen, klikkes det p\u00e5 Neste serie. Dersom siste serie er skutt vil det vises Registrer p\u00e5 knappen. N\u00e5r det klikkes p\u00e5 denne vil serien bli overf\u00f8rt til resultatprogram, og eventuelt skrevet ut hvis det er satt opp til automatisk utskrift i oppsettet. NB\\! Alle skudd vil bli lagret etterhvert som de skytes, det er kun generering av filer til resultatprogrammet som skjer ved Registrer. Etter at Registrer er klikket p\u00e5, vil knappen skifte til Neste lag. Klikk p\u00e5 denne for \u00e5 g\u00e5 til neste lag. KONGSBERG TARGET SYSTEMS 23\n\n53 Velg en skive om gangen Hvis det kun skal anvises en og en skive kan det v\u00e6re fordel \u00e5 bruke dette valget. Da vil kun skiven som klikkes p\u00e5 bli avmerket og alle andre avmerkninger slettes Auto valg av neste skive Dersom det skal anvises enkeltskiver fra et h\u00f8yt skivenr til et lavt, er det en fordel \u00e5 bruke dette valget. For \u00e5 bruke dette valget m\u00e5 den f\u00f8rste skiven som skal anvises velges f\u00f8rst. N\u00e5r det klikke p\u00e5 Aktiver, vil neste skive (et lavere skivenr) automatisk velges i utvalglisten. (F.eks. hvis 4 var valgt i utgangspunket, vil n\u00e5 3 bli valgt). Anvis n\u00e5 skiven som er valgt (f.eks. skive 4) og klikk Oppdater. For \u00e5 g\u00e5 til neste skive trengs det n\u00e5 kun \u00e5 klikke Aktiver og neste skive vil overf\u00f8res til anvisning (f.eks. skive 3). N\u00e5r alle skiver er anvist, klikkes det p\u00e5 Avslutt for \u00e5 lukke vinduet. NB\\! Det er lagt inn en sperre slik at anvisningen ikke kan avsluttes f\u00f8r alle skudd er anvist. Dersom det pr\u00f8ves \u00e5 avsluttes f\u00f8r alle skudd er anvist, vil det komme opp en dialogboks med valget om enten \u00e5 anvise resterende skudd automatisk eller \u00e5 g\u00e5 tilbake til manuell anvisning. KONGSBERG TARGET SYSTEMS 53\n\n54 13 OMSKYTING Dersom det skjer at en skytter m\u00e5 skyte en serie p\u00e5 nytt, m\u00e5 omskytingsfunksjonen benyttes. Denne kan aktiveres etter at den opprinnelige serien er anvist. Under vises en typisk situasjon hvor det kan bli en omskyting. (skytter p\u00e5 skive 4 har skutt et skudd i skive 5) I dette tilfellet vil skive 5 kunne f\u00e5 skyte serien om igjen. N\u00e5r det velges omskyting, vil det komme opp et valg p\u00e5 hvilke skiver som skal skytes om igjen. Kryss av for skiven(e) som skal skytes om igjen (i dette tilfellet skive 5), og klikk OK. Skiven(e) som ble valgt vil n\u00e5 slettes og kj\u00f8reknappen vil skifte til Start. 54 KONGSBERG TARGET SYSTEMS\n\n55 Klikk p\u00e5 Start for \u00e5 startet klokken og skyte serien p\u00e5 nytt. Etter at serien er skutt m\u00e5 det anvises. Etter at anvisningen er utf\u00f8rt, vil det komme opp et vindu for \u00e5 bekrefte gjeldende serie. Andre serie (omskytingsserien) vil alltid v\u00e6re den serien som er valgt n\u00e5r vinduet vises, selv om det n\u00f8dvendigvis ikke er riktig i forhold til regler. Alle skuddene vil ogs\u00e5 vises i rangert rekkef\u00f8lge med det beste skuddet \u00f8verst. Hvis man \u00f8nsker skuddene usortert p\u00e5 verdi, men sortert p\u00e5 rekkef\u00f8lge skuddene er skutt, velger man usortert. Under f\u00f8rste serie vil det vises summen av den de d\u00e5rligste skuddende (Min) og de beste skuddene (Maks). Programmet vil p\u00e5 Min og Maks summere det antall skudd som er satt opp i programmet (i dette tilfellet 5 skudd). I dette tilfellet er summen p\u00e5 omskytingsserien 48 og den maksimale summen p\u00e5 f\u00f8rste serie 37. I f\u00f8lge DFS s regler skal da de fem beste skuddene fra f\u00f8rste serie v\u00e6re tellende. For \u00e5 forenkle utvelgelsen av skuddene, er det en knapp som heter Bruk DFS regler. N\u00e5r det klikkes p\u00e5 denne, vil de skuddene som skal v\u00e6re tellende i henhold til DFS s regler, krysses av. NB\\! Standplassleder b\u00f8r, selv om det benyttes automatikk i utvelgelsen, selv kontrollere at resultatet blir korrekt. KONGSBERG TARGET SYSTEMS 55\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a9bc193-48d7-424c-af7c-c859be2ef55f"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2014/10/koret-hos-generalkonsulen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:32Z", "text": "\n\n    \n\n## torsdag 16. oktober 2014\n\n### Koret hos generalkonsulen\n\n\n\n  \nP\u00e5 korturneen i Barcelona, ble koret invitert p\u00e5 hageparty hos den norske generalkonsulen.\n\nDet var mange inviterte gjester i tillegg, og vi fikk servert b\u00e5de mat og drikke.\n\nEn veldig hyggelig kveld, og mannfolkene sang som en dr\u00f8m :)\n\n\u00a0\n\n\n  \nFine guttene som sitter og koser seg ved bassenget.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nDe sang veldig godt denne kvelden, slo seg skikkelig l\u00f8s, og flotte var de ogs\u00e5\\!\n\nGubbelure kan ses nest sist til h\u00f8yre :) Stramme karer ikke sant?\n\nTusen takk til Karin generalkonsul for gjestfriheten, og en vellykket kveld for oss alle\\!\n\n  \n\n\n\n  \n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Fru Tunheim16. oktober 2014 kl. 19:31:00 CEST\n    \n    B\u00e5de ses og h\u00f8res ut som en veldig kjekk tur...\n    \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91c11781-3abe-403f-89d2-0a25340130d9"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/BBBs-hersketeknikk-34556b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:58Z", "text": "# BBBs hersketeknikk\n\nLeieboerforeningen i Bergen reagerer kraftig p\u00e5 m\u00e5ten leieboerne blir h\u00e5ndtert p\u00e5 hos BBB.\n\n 23. nov. 2002 10:00 \n\nAv Stig H\u00f8is\u00e6ther,\n\nleder Leieboerforeningen i Bergen\n\nVi har ca 250 henvendelser i \u00e5ret fra kommunale leieboere som klager p\u00e5 feil og mangler eller p\u00e5 andre kurante saker. S\u00e5 langt dette \u00e5ret sier halvparten at de ikke v\u00e5ger \u00e5 klage fordi en er redd for \u00e5 bli kastet p\u00e5 gaten, bli sagt opp eller at leieavtalen som er tidsbestemt ikke blir fornyet om \u00aben syter mer for sin sak\u00bb. Leieboerne signaliserer ofte at de er redde etter \u00e5 bli behandlet p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at de trekker seg.\n\nI noen f\u00e5 tilfeller kan selvsagt leieboere selv lage problemer om de ikke er samarbeidsvillige eller har en feil holdning n\u00e5r en skal p\u00e5klage en sak. Men det vi registrerer er en hersketeknikk som vi ogs\u00e5 m\u00f8ter p\u00e5 det private leiemarkedet som er h\u00e5pl\u00f8s lite hold i. N\u00e5r Leieboerforeningen arbeider i feltet og unders\u00f8ker feil og mangler ved boliger, s\u00e5 gj\u00f8r vi en grundig jobb. Vi besiktiger flere hundre boliger i \u00e5ret, og n\u00e5 etter at ny husleielov kom, s\u00e5 har vi sett en holdningsendring til det verre fra utleiere generelt.\n\nN\u00e5r soppen og r\u00e5ten er synlig og boligen s\u00e5 fuktig at selv kl\u00e6rne i klesskapet r\u00e5tner, s\u00e5 skylder utleiere p\u00e5 feil bruk av boligen. N\u00e5r vegger har synlige svarte rosetter som viser r\u00e5te og sopp som tydelig kommer fra utsiden, s\u00e5 er det ogs\u00e5 feil bruk av boligen. Vi er leie av at utleiere bagatelliserer og ikke tar sakene alvorlig hvor leieboer kan f\u00e5 helsen sin \u00f8delagt. N\u00e5r husverten BBB som skal ivareta de leieboere som sto uten bolig p\u00e5 grunn av de gr\u00e5dige utleierne p\u00e5 det private leiemarkedet som kj\u00f8rer sin fremstilling p\u00e5 samme m\u00e5te, s\u00e5 er det toppen p\u00e5 frekkhet.\n\nLeieboerforeningen i Bergen mener n\u00e5 at BBB legger klare signaler p\u00e5 at de \u00f8nsker \u00e5 herske og skape et regime overfor leieboerne. Signalene er at om en klager p\u00e5 feil og mangler, s\u00e5 betyr det at en bruker boligen feil. Det er leieboerne sin egen feil om det har medf\u00f8rt store helseplager, selv om leieboer har m\u00e5ttet flytte ut. Det er en del av de vonde signalene BBB fremstiller overfor sine leieboere. Leieboerforeningen i Bergen krever n\u00e5 en holdningsendring fra hele BBB sin ledelse, for dette kan vi ikke leve med. Dette er regelrett en form for mobbing av egne leieboere som vi vil ha oss frabedt \u00e5 se i pressen eller i brev. Leieboerne hos BBB b\u00f8r i mindre grad ringe til administrasjonen og heller reklamere skriftlig om boligen er i mangelfull stand eller om en har andre relevante saker en \u00f8nsker \u00e5 ta opp med BBB.\n\nLeieboerforeningen i Bergen kan ogs\u00e5 kontaktes slik at vi kan hjelpe leieboer med rettigheter overfor de ulike problemstillingene en m\u00e5tte ha. V\u00e5rt arbeid er grundig, og vi f\u00f8rer bevis p\u00e5 hvilken stand boligene er i og finner ofte \u00e5rsaken til hvorfor manglene har oppst\u00e5tt.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef0c80f8-7da9-40e0-8b91-11de8c14187d"}
+{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2008/06/ny-quilttopp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:32Z", "text": "\n\n  - Inger  \n    Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\nBloggarkiv des 2016 ( 2 ) nov 2016 ( 3 ) okt 2016 ( 1 ) aug 2016 ( 2 ) jul 2016 ( 2 ) jun 2016 ( 4 ) mai 2016 ( 2 ) apr 2016 ( 3 ) mar 2016 ( 3 ) feb 2016 ( 5 ) jan 2016 ( 1 ) des 2015 ( 3 ) nov 2015 ( 4 ) okt 2015 ( 1 ) sep 2015 ( 1 ) aug 2015 ( 1 ) jun 2015 ( 4 ) mai 2015 ( 4 ) apr 2015 ( 1 ) mar 2015 ( 4 ) feb 2015 ( 8 ) des 2014 ( 2 ) mai 2014 ( 1 ) mar 2014 ( 2 ) feb 2014 ( 3 ) jan 2014 ( 6 ) nov 2013 ( 1 ) mai 2013 ( 2 ) apr 2013 ( 4 ) jan 2013 ( 1 ) des 2012 ( 2 ) nov 2012 ( 1 ) okt 2012 ( 3 ) sep 2012 ( 1 ) aug 2012 ( 1 ) jul 2012 ( 1 ) jun 2012 ( 2 ) mai 2012 ( 2 ) apr 2012 ( 3 ) mar 2012 ( 1 ) feb 2012 ( 4 ) jan 2012 ( 1 ) nov 2011 ( 3 ) okt 2011 ( 1 ) mai 2011 ( 1 ) mar 2011 ( 3 ) feb 2011 ( 3 ) des 2010 ( 1 ) nov 2010 ( 3 ) okt 2010 ( 2 ) sep 2010 ( 2 ) aug 2010 ( 1 ) jul 2010 ( 1 ) jun 2010 ( 1 ) mai 2010 ( 1 ) apr 2010 ( 1 ) mar 2010 ( 2 ) feb 2010 ( 2 ) jan 2010 ( 2 ) des 2009 ( 3 ) nov 2009 ( 4 ) okt 2009 ( 12 ) sep 2009 ( 1 ) aug 2009 ( 2 ) jul 2009 ( 4 ) jun 2009 ( 7 ) mai 2009 ( 5 ) apr 2009 ( 4 ) mar 2009 ( 3 ) feb 2009 ( 7 ) jan 2009 ( 15 ) des 2008 ( 5 ) nov 2008 ( 5 ) okt 2008 ( 6 ) sep 2008 ( 6 ) aug 2008 ( 4 ) jul 2008 ( 5 ) jun 2008 ( 13 ) mai 2008 ( 8 ) apr 2008 ( 8 ) mar 2008 ( 8 ) feb 2008 ( 5 ) jan 2008 ( 14 ) des 2007 ( 10 ) nov 2007 ( 14 ) okt 2007 ( 7 ) sep 2007 ( 10 ) aug 2007 ( 10 ) jul 2007 ( 5 ) jun 2007 ( 12 ) mai 2007 ( 11 ) apr 2007 ( 16 ) mar 2007 ( 25 ) feb 2007 ( 11 ) jan 2007 ( 6 ) des 2006 ( 9 ) jan 2005 ( 1 )\n\n    \n\n##  mandag 2. juni 2008 \n\n### Ny quilttopp\n\nJeg er kommet i en skikkelig teppemodus, og har n\u00e5 sydd en ny teppetopp. Dette skal v\u00e6re et sengeteppe og er ogs\u00e5 en planlagt UFO. Vil bli ferdig i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Selve toppen sydde jeg ferdig idag. Pr\u00f8vde \u00e5 ta bilde med teppet hengende, men det var s\u00e5 mye vind at jeg m\u00e5tte legge det ned p\u00e5 terassen for \u00e5 f\u00e5 tatt et noenlunde bilde.  \n  \n  \n Hele teppet er ikke kommet med. M\u00e5lene p\u00e5 teppet er ca. 145 x 240 cm og er sydd av en Jelly Roll, \"Quiltpink\" fra Moda, og et basisstoff i rosa. Av stripene fra jellyrollen sydde jeg sammen 3 og 3 striper. Kuttet disse deretter i blokker p\u00e5 6,5\". Dette er ogs\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 de ensfargede rutene. Jeg har skr\u00e5stilt alle blokkene, da jeg liker dette bedre. Basisstoffet danner ogs\u00e5 ytterramme p\u00e5 teppet.  \n\n\n Registrert av Inger   kl. 19:45        \n\n#### 11 kommentarer :\n\n1.  \n    \n    Chookyblue......2. juni 2008 kl. 23:11\n    \n    beautiful quilt........so soft and pretty........\n    \n2.  \n    \n    mreteveian3. juni 2008 kl. 06:38\n    \n    N\u00e5 har jeg p\u00e5 reader et innlegg med et vakkert slumreteppe som jeg vil kommentere, og hva dukker s\u00e5 opp? Jo, enda et lyst og nett teppe i sommervarmen\\!  \n    Du er dyktig, - fine tepper\\!\n    \n3.  \n    \n    toja3. juni 2008 kl. 15:59\n    \n    Dette blir et lekkert teppe\\! Herlige farger\\!\n    \n4.  \n    \n    LAPPEQURI3. juni 2008 kl. 20:39\n    \n    Flott sommer teppe:-) Heldig den som f\u00e5r dette  \n    Ha ei fin uke\n    \n5.  \n    \n    Anne-Grethe3. juni 2008 kl. 22:12\n    \n    S\u00e5 flink du er - lager tepper p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Du skulle meldt deg p\u00e5 paintstix-kurset, det var avbud p\u00e5 en plass dagen f\u00f8r start. Vi sees vel p\u00e5 torsdag?\n    \n6.  \n    \n    Mona3. juni 2008 kl. 22:48\n    \n    Du e jammen produktiv. Og lekre sommerlige farger. Flott teppe.\n    \n7.  \n    \n    Lindas Hus..4. juni 2008 kl. 20:35\n    \n    Hei\\!Nydelig teppetopp hos deg.  \n    Du er flink som f\u00e5r sydd i v\u00e5rv\u00e6ret.Ha en flott kveld.  \n    Hilsen Linda :))\n    \n8.  \n    \n    Monika4. juni 2008 kl. 22:16\n    \n    Flotte teppe :)  \n    Ja eg hadde ein fine tur i skogen i dag - og eggleda meg til kuene kommer ut  \n    Smil fra monika\n    \n9.  \n    \n    Sigrun4. juni 2008 kl. 22:27\n    \n    Kjempelekkert teppe du har laget Inger.\n    \n    quiltygal5. juni 2008 kl. 00:39\n    \n    Hi Inger thanks for your visit It is my first visit to you too I love all your work even if I cant read anything\\!\\!:) maybe now I am in blogland I need to learn Norwiegen??...& Danish...& Dutch.etc etc...\n    \n11. \n    \n    Annemariesquilt8. juni 2008 kl. 14:44\n    \n    Det teppe var nyderlig, hmm hvor har du kj\u00f8pt deb Jelly rollen henne tro???  \n    Jeg har kj\u00f8pt en av simplicity Moda men har ikke bestemmt hva jeg skal lage enn\u00e5. Forslaget ditt var smart\\!\n    \nVelkommen til \u00e5 legge inn en hyggelig kommentar. Ha en fin dag. :-)\n\n## Days for Girls Troms\u00f8\n\nBeskrivelse for de forskjellige trinnene:  \n\\- Bindholder  \n\\- Bind  \n\\- Pose  \n\\- Innhold i pose  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74a3c9e9-e365-42b7-b4ac-d8b1f973dd50"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/surf_sikrere_paa_aapne_nettverk/86462", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:08Z", "text": "\n\n# Surf sikrere p\u00e5 \u00e5pne nettverk\n\n  - Vegar Jansen\n  - 16\\. aug. 2010 - 06:00\n\nI takt med at mer og mer av v\u00e5r digitale hverdag krever en forbindelse til internett, kommer ogs\u00e5 flere og flere enheter\u00a0med muligheter for datakommunikasjon. I dag kan du derfor koble deg opp mot tr\u00e5dl\u00f8se nettverk (ogs\u00e5 kjent som WLAN eller WiFi) med alt fra minib\u00e6rbare via mobiltelefoner til mediespillere som iPod touch.  \n  \nDerfor er det ogs\u00e5 gledelig at det blir stadig mer vanlig \u00e5 finne \u00e5pne tr\u00e5dl\u00f8se nett. N\u00e5 finner du gratis WLAN p\u00e5 steder som biblioteket, kafeer, restauranter, hotell og\u00a0flyplasser. Ja selv vanlige butikker kan i dag ha et\u00a0\u00e5pent nett for kundene.  \n  \nDe\u00a0fleste som tilbyr gratis tr\u00e5dl\u00f8se nett holder nettverket helt \u00e5pent, slik at det skal v\u00e6re enkelt for brukerne \u00e5 koble seg til. Ulempen med dette er at nettverkene da er usikrede og ukrypterte, og sett fra et sikkerhetsmessig st\u00e5sted byr dette p\u00e5 en del muligheter for u\u00e6rlige sjeler.  \n  \n\n\n\n  \n**Fem fine tips**  \nSjansen for at du skal bli utsatt for hacking n\u00e5r du bruker et tr\u00e5dl\u00f8st nett er nok ikke s\u00e5 stor, men muligheten er reell. Data sendes nemlig frem og tilbake i\u00a0klartekst p\u00e5 et ukryptert nettverk, slik at\u00a0passord, kredittkortinformasjon, PIN-koder, personnummer\u00a0og andre interessante opplysninger kan snappes opp. Det kan v\u00e6re at noen datakyndige\u00a0p\u00e5 et vanlig, \u00e5pent nettverk \"lytter\" eller \"sniffer\" p\u00e5 datatrafikken. Det finnes ogs\u00e5 personer som holder sitt eget nettverk \u00e5pent nettopp for dette form\u00e5let.  \n  \nDu kan alts\u00e5 ikke bli 100% sikker n\u00e5r du logger deg p\u00e5 et \u00e5pent nettverk, s\u00e5 det aller beste er \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bruke dem. Men synes du som vi at det er \u00e5 ta litt vel hardt i, har vi her\u00a0samlet fem tips som\u00a0kan gj\u00f8re\u00a0det tr\u00e5dl\u00f8se kafebes\u00f8ket ditt betraktelig tryggere.  \n  \n*Tips 1:* Hold deg til enkel surfing  \n\u00c5\u00a0sjekke v\u00e6ret og nyhetene er\u00a0uproblematisk og avsl\u00f8rer sv\u00e6rt lite om deg.\u00a0M\u00e5 du\u00a0derimot sende filer eller informasjon - kanskje logge deg inn med\u00a0brukernavn og passord - er det ikke like greit. Dr\u00f8y derfor helst med Facebook, e-post, nettbank\u00a0og netthandel til du er hjemme.\u00a0  \n  \n*Tips 2:* Hvis du ikke f\u00f8lger tips 1, bruk sikker innlogging om mulig  \nTSL (Transport Layer Security), eller SSL som det tidligere het, s\u00f8rger for \u00e5 kryptere datatrafikken mellom deg og nettstedet du er koblet til.  \n  \n\n\n\n  \nN\u00e5 har for eksempel\u00a0de fleste nettbaserte e-posttjenester mulighet for \u00e5 kryptere p\u00e5loggingen, slik at passordet ditt beskyttes. N\u00e5r du bruker TSL vil adresselinjen lese https: i stedet for http:. Nettleseren vil ogs\u00e5 vise en hengel\u00e5s. Merk at mange slike tjenester kun sikrer at p\u00e5loggings-delen krypteres, ettersom TSL krever langt mer trafikk fra og til serveren. Det betyr at selve e-postene fremdeles kan snokes p\u00e5.  \n  \nHar ikke tjenesten synlig sikker p\u00e5logging, kan du fors\u00f8ke \u00e5 \"jukse\" ved \u00e5 legge til\u00a0s-en til http: selv. Dette fungerer for eksempel p\u00e5\u00a0Facebook.  \n  \n*Tips 3:* Hvis du ikke f\u00f8lger tips 1, krypter viktige filer f\u00f8r du sender dem  \nDu kan for eksempel kryptere filer til zip-formatet.\u00a0Her\u00a07-Zip et gratis, \u00e5pent og\u00a0godt alternativ (hjemmeside her).  \n  \n*Tips 4:* Sl\u00e5 av fil- og skriverdeling  \nI tillegg til at noen kan snappe opp\u00a0datatrafikken\u00a0er det ogs\u00e5 enklere for noen p\u00e5 samme nettverk \u00e5\u00a0plante virus, ormer eller\u00a0annen slem programvare p\u00e5 datamaskinen din.  \n  \n\n\n\n  \nF\u00e5r du sp\u00f8rsm\u00e5l om nettverksplassering, velg Offentlig nettverk. F\u00e5r du ikke dette, forsikre deg om at deling av filer og skrivere er sl\u00e5tt av. F\u00f8lger du ikke dette viktige tipset kan andre p\u00e5 samme nettverk f\u00e5 tilgang til dine delte filer og mapper. Som du forst\u00e5r gj\u00f8r dette ogs\u00e5 din datamaskin langt mer s\u00e5rbar for angrep. Sl\u00e5 ogs\u00e5 av nettverkss\u00f8k/-gjenkjenning om mulig.  \n  \n\n\n\n  \nFil- og skriverdeling,\u00a0samt nettverkss\u00f8k, sl\u00e5r du av i Kontrollpanel -\\> Nettverk og Internett -\\> Nettverks- og delingssenter.  \n  \n\n*Tips\u00a05:* Husk tradisjonell sikkerhet  \nHold PC-en din oppdatert med de siste sikkerhetspatchene, bruk antivirus og husk \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 brannmuren. Brannmur er innebygd i Windows XP og nyere, ellers kan du for eksempel\u00a0sjekke ut ZoneAlarm Free.  \n  \n  \n*Artikkelen ble publisert f\u00f8rste gang juni 2009.*\n\n\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67f2ca8d-ae8a-44ab-91a0-0cb7e6ab3b81"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Smell-pa-Nygardsbroen-58355b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:41Z", "text": "# Smell p\u00e5 Nyg\u00e5rdsbroen\n\nTo biler smalt i hverandre p\u00e5 nye Nyg\u00e5rdsbro retning Danmarksplass. Sammenst\u00f8tet skapte en del k\u00f8er i formiddag.\n\nKrister Hoaas\n\n 28. juli 2003 11:12 \n\n\u2014 Det ble ikke meldt om noen alvorlige personskader, forteller operasjonsleder ved Hordaland politidistrikt, Svein Bruar\u00f8y, til bt.no.\n\nFalken ble rekvirert og en av bilene tauet vekk.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "91cbce7c-6f9e-4c4c-a9ce-073efefd8a4d"}
+{"url": "https://sml.snl.no/fettvevsnekrose", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:56Z", "text": "# fettvevsnekrose\n\n    av gr. *nekros*, 'd\u00f8d', og -*osis*, 'tilstand'\n\nFettvevsnekrose, henfall av fettvev. Kan oppst\u00e5 i alt fettvev som skades, f.eks. ved st\u00f8t mot brystkjertelen eller et kirurgisk inngrep i den. Henfall kan ogs\u00e5 forekomme pga. kjemisk skade som i fettvevet rundt bukspyttkjertelen (*pancreas*) ved en akutt eller kronisk betennelse i denne, noe som f\u00f8rer til lekkasje av aktiverte, fettnedbrytende enzymer fra det skadede kjertelvevet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a29ac49c-0597-4261-b726-b4bb07dd4c54"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/test-smartkofferten-bluesmart/60887348", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:10Z", "text": "\n\n# TEST: Smartkofferten Bluesmart\n\nVi har testet smartkofferten Bluesmart. Men er den egentlig s\u00e5 smart?\n\n14\\. juni 2016 kl. 10.50\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nN\u00e5r vektgrensa for kabinkofferten er p\u00e5 8 eller 10 kilo, som hos SAS og Norwegian, er egenvekta p\u00e5 selve kofferten veldig viktig. For *jo mer* kofferten veier, *jo mindre* bagasje kan du pakke - og bagasjen *veier jo det samme* uansett hvor flink du m\u00e5tte v\u00e6re til \u00e5 pakke smart.\n\nMen n\u00e5r selve kofferten veier 4,2 kilo, som smartkofferten Bluesmart gj\u00f8r, blir det ikke mye vekt igjen til selve bagasjen.\n\nKofferten har en del smarte funksjoner - noe vi snart kommer tilbake til, men akkurat d\u00e9t vil vi ikke si er kjempesmart ...\n\n### \\- Har du husket \u00e5 sette kofferten p\u00e5 lading, kj\u00e6re ...?\n\nVi har aldri opplevd en koffert som har f\u00e5tt s\u00e5 mye oppmerksomhet som Bluesmart, i alle fall ikke under forberedelsene.\n\n\\- Er det en koffert? M\u00e5 den lades? er sp\u00f8rsm\u00e5l som har g\u00e5tt igjen.\n\nJada, det er en koffert. Og ja, den m\u00e5 lades.\n\nAkkurat det er masete. Nok en ting \u00e5 huske \u00e5 lade opp f\u00f8r avreise.\n\n### Her kan du se noe av det smartkofferten kan:\n\n### Tung\n\nVi har allerede nevnt det, men kofferten har alts\u00e5 en ganske anselig egenvekt, n\u00e5r vi kan f\u00e5 kofferter med samme volum som kun veier under 2 kilo.\n\nEn ting er at du f\u00e5r pakket mindre bagasje i en koffert som i utgangspunktet er tung; med en maksgrense p\u00e5 8 kilo som hos SAS betyr det at kun f\u00e5r pakket med deg 3,8 kilo bagasje.\n\n**En annen ting er at kofferten er merkbart tyngre \u00e5 trille med, enn en lettere koffert.  \n**  \nDet er jo ikke alltid du har med deg fullpakket og tung koffert p\u00e5 tur, og da er det jo fint \u00e5 kunne ha glede av en lettere koffert. Men den gleden f\u00e5r du ikke dersom du uansett p\u00e5 trille rundt p\u00e5 4,2 kilo pluss bagasje.\n\n\n\n  \n### \u00c5 nei, jeg glemte kofferten ... eller kanskje ikke?\n\nEn av funksjonene kofferten har, er at den sender deg push-varsel p\u00e5 telefonen dersom du glemmer den ...\n\nSikkert fint for de superglemske, men vi har i alle fall aldri opplevd \u00e5 glemme igjen kabinkofferten noe sted - og tror i alle fell ikke vi ville gjort det dersom vi attp\u00e5til hadde en koffert verdt 4.400 kroner, i tillegg til verdiene inne i kofferten.\n\nS\u00e5nn sett synes vi akkurat denne funksjonen er nyttel\u00f8s.\n\n### Sjekk hvor den er\n\nEn *noe* mer nyttig funksjon, er sporingsfunksjonen.\n\nKofferten har en innebygget GPS-sender som gir deg muligheten til \u00e5 se hvor den er.\n\nDen kan angi en ganske n\u00f8yaktig posisjon dersom du har synkronisert appen p\u00e5 telefonen p\u00e5 stedet der kofferten st\u00e5r; da kan du sjekke og f\u00e5 bekreftet at kofferten fremdeles er p\u00e5 plass, selv om ikke du befinner deg der.\n\nGPS-enheten sender beskjed om koffertens posisjon hvert 30. minutt s\u00e5 lenge kofferten er i bevegelse, ogs\u00e5 n\u00e5r den er ombord p\u00e5 et fly eller g\u00e5r i hvilemodus.\n\nDette vil den gj\u00f8re s\u00e5 lenge det er batteri og p\u00e5-knappen inne i kofferten faktisk er p\u00e5.\n\nStedsangivelsen er imidlertid mer upresis dersom du ikke har v\u00e6rt p\u00e5 den aktuelle adressen og synkronisert telefon-appen med kofferten.\n\nDa vi sendte kofferten p\u00e5 tur uten selv \u00e5 f\u00f8lge med, fikk vi riktignok stedsangivelser, men det var ikke veldig n\u00f8yaktige stedsangivelser.\n\n\n\n**Vi tviler nemlig sterkt p\u00e5 at v\u00e5r kollega befant seg midtfjords med kofferten en tidlig tirsdag morgen ...  \n**  \n  \nJada, sporingsenheten gir deg svar p\u00e5 *i hvilket omr\u00e5de* kofferten befinner seg, men du skal ikke forvente at den kan fortelle deg p\u00e5 hvilken adresse du kan dra for \u00e5 finne deg igjen. For det gj\u00f8r den ikke.\n\nS\u00e5nn sett er ogs\u00e5 sporingsfunksjonen ganske unyttig.\n\nMen for ell del: Om du har sendt kofferten som innsjekket bagasje og den har blitt borte p\u00e5 veien, s\u00e5 kan du jo sjekke hvor i verden den befinner seg. S\u00e5nn cirka, i alle fall.\n\n\n\n  \n### Innebygget vekt\n\nKofferten har en innebygget vekt, som gj\u00f8r at du kan ha full kontroll p\u00e5 hvor mye kofferten veier. Du m\u00e5 bare huske \u00e5 kalibrere den f\u00f8r du skal veie. Ellers m\u00e5 du ut med bagasjen og starte p\u00e5 nytt. Som vi m\u00e5tte endel ganger. Det er (for \u00e5 si det mildt) *litt* kjedelig ...\n\nVi har kontrollert hvor n\u00f8yaktig den er, ved hjelp av 10-kilos lodd fra Justervesenet. Og helt n\u00f8yaktig er ikke den innebyggede vekten.\n\n**Den innebygde vekten viser gjennomg\u00e5ende cirka 1 kilo feil, og da viser den 1 kilo for mye.  \n**  \nVi trenger alts\u00e5 ikke \u00e5 v\u00e6re bekymret for \u00e5 pakke for mye, men det er jo kjedelig \u00e5 tro at man kan ha med enda mindre enn man egentlig kan, n\u00e5r vekten i utgangspunktet er s\u00e5 begrenset som den er.\n\n\n\n  \n  \n### Lading\n\nEn av funksjonene kofferten har, er at den kan lade enhetene dine mens du er p\u00e5 tur. Det er to ladeuttak s\u00e5 du kan lade to enheter p\u00e5 en gang, hvorav en av enhetene kan lades mens den ligger inne i frontlommen.\n\nVi synes ikke ladekapasiteten er veldig imponerende: Vi greide kun \u00e5 lade to iPhone og en halvfull iPad helt opp, f\u00f8r det var slutt p\u00e5 ladekapasiteten i koffertbatteriet.\n\nLadetiden p\u00e5 selve kofferten avhenger av st\u00f8rrelsen p\u00e5 str\u00f8muttaket, men her b\u00f8r du regne med god tid, v\u00e5r koffert brukte rundt sju timer \u00e5 fullade.\n\nDa er det lettere og mer praktisk \u00e5 pakke med en n\u00f8dlader i veska.\n\n### Konklusjon: Mer mas enn nytte\n\nEkshibisjonisten vil sikkert finne glede i en koffert som kan noe mer enn bare \u00e5 pakke i. Den gir deg oppmerksomhet b\u00e5de p\u00e5 kontoret og p\u00e5 reise.\n\n**N\u00e5r det er sagt, synes vi ikke kofferten helt leverer.  \n**  \n\nDen tar lang tid \u00e5 lade og den har ikke veldig imponerende ladekapasitet n\u00e5r det kommer til \u00e5 lade smartenhetene dine p\u00e5 reise.\n\nDen er veldig tung, slik at du kan ha med deg mindre bagasje enn du ellers ville.\n\nDen er tung \u00e5 trille p\u00e5.\n\nOg den er tung \u00e5 l\u00f8fte p\u00e5. At den heller ikke har h\u00e5ndtak p\u00e5 koffertens langside, gj\u00f8r at den er veldig uh\u00e5ndterlig \u00e5 l\u00f8fte opp og ned fra hattehyller - som du gjerne m\u00e5 p\u00e5 b\u00e5de fly og buss eller tog.\n\nSporingsenheten kan gi en indikasjon p\u00e5 hvor i verden kofferten er, men den kan ikke hjelpe deg med \u00e5 finne den igjen dersom den skulle bli borte.\n\nAlt dette tatt i betraktning: Dette er sikkert en artig dings som er mer spennende i teorien enn i praksis. Og med den solide prislappen p\u00e5 4.400 kroner, er dette ikke en koffert vi vil anbefale \u00e5 kj\u00f8pe.\n\nKj\u00f8p heller en separat sporingsbrikke om du vil spore kofferten din. Og en god n\u00f8dlader. Og vei inn en lettvektskoffert ved hjelp av en separat bagasjevekt. Det er bedre, mer n\u00f8yaktig og langt, langt billigere.\n\nHva kan du pakke i kofferten og h\u00e5ndbagasjen? Pakker du feil, kan det koste deg dyrt.**  \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# \\- Bra jobbet, British Airways\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "396c75c2-8430-44fb-8862-9ffea1cf5894"}
+{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-37641no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:20Z", "text": "<p>Hvis du fremdeles bruker Windows XP, kan du bli lurt av Windows Virtual Protector til \u00e5 tro at dette programmet er et ekte datasikkerhetsverkt\u00f8y. Det er imidlertid innlysende at det ikke er det. Windows Virtual Protector er et falskt antivirusprogram, ogs\u00e5 kjent som et falskt antispionprogram, som kan nekte deg tilgang til flere viktige systemprosesser mens det pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 kj\u00f8pe \"fullversjonen\" av programmet. Windows Virtual Protector kan selvsagt ikke leve opp til l\u00f8ftene sine. Med mindre du fjerner det fra datamaskinen, kommer du til \u00e5 m\u00e5tte finne deg i en rekke irriterende infeksjonssymptomer.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a914b351-26a0-49e4-9f48-6f1269169dd5"}
+{"url": "http://www.tungt.no/anleggsmagasinet/mesta-vant-to-av-fire-2033766", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:45Z", "text": "# Mesta vant to av fire\n\n### Mesta fikk 50 prosent uttelling, men mister trolig \u00d8stfold-kontrakten. PEAB og Veidrift vant sine f\u00f8rste driftskontrakter.\n\n\n\nOpprettet 14.01.2011 \n\nOnsdag 12. januar var det \u00e5pning av fire driftskontrakter for Statens vegvesen i region \u00f8st. Mesta Drift vant to av de fire kontaktene.\n\nDe fire kontraktene var Ottadalen og Land/Hadeland som Mesta Drift hadde fra f\u00f8r og vant p\u00e5 nytt, Romerike midt som PEAB vant og overtar fra Oslo Vei, og \u00d8stfold s\u00f8r som Veidrift as vant og overtar fra Mesta Drift.\n\n*For PEAB og Veidrift er dette de f\u00f8rste driftskontraktene de vinner for Statens vegvesen.*\n\nN\u00e5 skal Statens vegvesen kontrollregne tilbudene f\u00f8r kontaktene kan signeres. Alle kontraktene har en varighet p\u00e5 fem \u00e5r og l\u00f8per fra 1. september 2011.\n\n\\- Vi er forn\u00f8yde med 50 prosent uttelling, men det er et stort sk\u00e5r i gleden at vi ser ut til \u00e5 miste \u00d8stfold-kontrakten, sier regiondirekt\u00f8r region \u00f8st Bj\u00f8rn Aage Innstrand i Mesta Drift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53b75e08-0dfc-420b-95b0-cb121483410a"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/nsa-har-drevet-storstilt-spionasje-mot-eu/135059", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:27Z", "text": "\n\n# NSA har drevet storstilt spionasje mot EU\n\nNy Snowden-lekkasje har gjort EU rasende.\n\n  - Eigil Knudsen\n  - 2\\. juli 2013 - 05:30\n\nOmfanget av overv\u00e5kningsprosjektet PRISM er enn\u00e5 ikke ferdig avdekket, og for litt siden kunne vi rapportere at britene ogs\u00e5 har en stor finger med i spillet.\n\nDen etterlyste varsleren Edward Snowden har n\u00e5 lekket et nytt sensitivt dokument til pressen, denne gangen med opplysninger som kan sette forholdet mellom Europa og USA i fare.\n\n#### Spionert p\u00e5 EU\n\nNyhetsbyr\u00e5et Reuters melder nemlig at journalister i den kjente tyske avisen Der Spiegel har f\u00e5tt tilgang til topphemmelige dokumenter som avsl\u00f8rer at NSA har bedrevet omfattende spionasje mot EU, alts\u00e5 sine egne allierte.\n\nDokumentet skal v\u00e6re fra september 2010 og bekrefter at NSA har mikrofonavlyttet samtaler mellom EU-representanter, i tillegg til \u00e5 ha avlyttet telefonsamtaler og f\u00e5tt tilgang til dokumenter og e-poster i EUs interne datanettverk. I dokumentet ble EU tydelig omtalt som et \u00abm\u00e5l\u00bb.\n\nOverv\u00e5kningen skal blant annet ha rettet seg mot den s\u00e5kalte Justus Lipsius-bygningen i Br\u00fcssel, hvor Det europeiske r\u00e5d samles fire ganger i \u00e5ret. Dette r\u00e5det best\u00e5r av stats- og regjeringssjefer fra EUs medlemsland.\n\n#### EU krever forklaring\n\nI bygningen har hvert medlemsland sine egne kontorer med Internett og telefon, og det er alts\u00e5 disse som skal ha blitt avlyttet.\n\nReaksjonene fra EU p\u00e5 nyheten har ikke latt vente p\u00e5 seg. I en kort pressemelding skriver presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, at han b\u00e5de er \u00abdypt bekymret\u00bb og \u00absjokkert\u00bb over de nye avsl\u00f8ringene.\n\nIf\u00f8lge presidenten vil opplysningene f\u00e5 ekstremt alvorlige konsekvenser for forholdet mellom USA og Europa dersom de viser seg \u00e5 v\u00e6re sanne, og p\u00e5 vegne av Europaparlamentet krever han n\u00e5 en rask oppklaring fra amerikanske myndigheter.\n\nI mellomtiden har \u00absynderen\u00bb selv, Edward Snowden, en hektisk tilv\u00e6relse. Han flyktet f\u00f8rst til Hong Kong, men skal n\u00e5 befinne seg i Moskva hvor han venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 innvilget en s\u00f8knad om asyl i Ecuador. Snowden er fratatt sitt amerikanske pass og er tiltalt for alvorlige lovbrudd i hjemlandet.\n\n**I Tyskland jobbes det n\u00e5 med \u00e5 gj\u00f8re lekking tryggere: Nytt system f\u00f8rer til sikrere dataoverf\u00f8ring p\u00e5 Internett \u00bb**\n\n*(Kilder: Reuters, The Guardian)*\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2f74cb2-0cc1-43bd-8ca3-074125540f03"}
+{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/09/gresskarsuppe-sunt-gresskar-vegetarisk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:39Z", "text": "## 26\\. sep. 2013\n\n### Gresskarsuppe som alle kan spise\n\n  \nDe fleste tradisjonelle oppskrifter varierer med sesongene,\n\nde er jo\u00a0 fra den tiden n\u00e5r ikke all mat fantes i butikkee til alle \u00e5rstider.\n\n  \n\n\n  \nGresskar er h\u00f8stmat og er vel stort sett sesongvare ogs\u00e5 i v\u00e5re tider :-)\n\n  \nBenytt sjangsen for gresskar er veldig n\u00e6ringsrikt.\n\n  \n\n\n  \nAlt p\u00e5 gresskaret kan brukes, her er ett fra hagen v\u00e5r ;-)\n\n  \nDeretter er det bare \u00e5 tilsette de gr\u00f8nnsakene du har tilgjengelig, i sesong er det k\u00e5l, rotgr\u00f8nnsaker andre typer squash , tomater, paprika, l\u00f8k, purre og sikkert mye mer...\n\n  \nHer har jeg brukt av de ingrediensene som passer alle blodtyper if\u00f8lge blodtypedietten og den skulle passe til b\u00e5de lavkarbo, paelo, glutenfri osv.\n\n  \nEn riktig s\u00e5 sunn sak ...\n\n### *Min Gresskarsuppe til alle Blodtyper :-)*\n\n  \n***Gresskar***\n***Gulrot***\n\n***Gurkemeie***\n\n***Curry***\n\n***Persille***\n\n***Gressl\u00f8k***\n\n  \nVask, rens og skj\u00e6r alt i mindre biter, has i en kjele,\n\ndekk med vann og kok opp,\n\nla koke ca 30 minutter til alt er m\u00f8rt.\n\n  \nDu kan n\u00e5 mose suppen for de kresne eller servere den som den er.\n\nBruk stavmikser eller fisk opp bitene og ha i en kj\u00f8kkenmaskin.\n\n  \nHa tilbake i kjelen og kok opp,\n\nha i persille og smak til med salt og karrikrydder.\n\n  \n\n\n  \nFor de som ikke f\u00f8lger blodtypedietten,\u00a0\n\nanbefaler jeg \u00e5 ta vare p\u00e5 gresskarkjernene og grille dem i stekepanna,\u00a0\n\nog fortsatt for de som spiser alt uten diette litt stekt bacon p\u00e5 toppen er godt ;-)\n\n  \n\n\n  \nStr\u00f8 Gressl\u00f8k over ved servering.\n\n\n\n  \n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    A Foreigner in Italy26. september 2013 kl. 14:06\n    \n    Gresskarsuppe er bare helt nydelig\\! Jeg har gledet meg i lengre tid til at gresskarene skal komme i butikkene, er ikke s\u00e5 heldig at jeg har det i hagen.... men n\u00e5 er det tid for suppe. I den oppskriften jeg bruker skal det ogs\u00e5 v\u00e6re chili (+ kremfl\u00f8te) s\u00e5 den er av den litt \"hotte\" typen. Og chili'en kommer ihvertfall fra egen hage ;-)\n    \n    1.  \n        \n        Hege alias Nyte26. september 2013 kl. 17:11\n        \n        Helt enig at det er godt med kremfl\u00f8te og chili i :-)  \n        \\-er dessverre en god andel ikke-chili-sterkt rundt bordet s\u00e5 jeg kan ikke koke det med ...\n        \n...til stor glede for bloggforfatteren :-)  \n\n#### \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec48207f-2b24-4962-beb5-fcf9ae553323"}
+{"url": "http://www.sintef.no/prosjekter/renergi-stopsmi-energibesparende-smiprosesser-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:04Z", "text": "# RENERGI \u2013 St\u00f8pSmi. Energibesparende smiprosesser\n\n# RENERGI \u2013 St\u00f8pSmi. Energibesparende smiprosesser\n\nPublisert  20. august 2013 \n\n  - RENERGI \u2013 St\u00f8pSmi. Energibesparende smiprosesser\n\nProsjektets hovedm\u00e5l er \u00e5 utvikle nye energibesparende prosessforl\u00f8p for fremstilling av h\u00f8ykvalitets aluminiumkomponenter til bruk i bil- og flyproduksjon. Dette vil gj\u00f8re produksjonsprosessen billigere. Norske smibedrifter f\u00e5r dermed muligheten til \u00e5 \u00f8ke sine markedsandeler og \u00e5pne for nye markeder for aluminium smigods. I tillegg vil st\u00f8peribransjen f\u00e5 mulighet til \u00f8kt volum av aluminium st\u00f8pegods.\n\nI produksjonen av smidde aluminiumprodukter p\u00e5 tradisjonelt vis, er det sv\u00e6rt vanlig med flere for-forminger f\u00f8r det endelige produktet har f\u00e5tt sin geometriske form som vist i figuren under. Det er en energikrevende prosess som ogs\u00e5 gir store materialtap, s\u00e5kalt \"skjegg\". St\u00f8ping og smiing er prosesser som i dag benyttes hver for seg og produktene har stor variasjon i bruksomr\u00e5der (blant annet til bil- og flyindustri).\n\nI St\u00f8pSmi-prosessen skal flere prosesstrinn fjernes for \u00e5 spare energi og redusere kostnader. Id\u00e9en med prosessen er at smiemnene skal st\u00f8pes n\u00e6r pressa der smiingen skal foreg\u00e5. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man smi mens metallet enda er varmt, og energien fra st\u00f8peprosessen kan utnyttes. Sammenkobling av disse prosessene i en St\u00f8pSmi-prosess er sv\u00e6rt interessant rent prosessteknisk, i tillegg til at materialsvinn og energibruken reduseres\u00a0.\n\nProsjektet utf\u00f8res i tett samarbeid mellom Farsund Aluminium Casting AS - A Benteler Automotive Company (st\u00f8peri), Raufoss Technology AS (smibedrift), Scania (bilprodusent), SINTEF Raufoss Manufacturing AS og SINTEF Materialer og kjemi (forskningsinstitutter).\u00a0\n\nProsjektet har en \u00f8konomisk ramme p\u00e5 14,5 MNOK over fire \u00e5r. Norges forskningsr\u00e5d st\u00f8tter prosjektet med 35 % gjennom RENERGIX-programmet. Resten finansieres av deltagerbedriftene.\u00a0\n\nSamarbeidet mellom partnerne om FoU-aktivitetene er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne n\u00e5 m\u00e5let siden ingen av dem har den n\u00f8dvendige kompetansen alene. SINTEF kan her bidra sterkt med kunnskap og et integrert st\u00f8pe- og formingslaboratorium.\n\n\u00a0I prosjektet skal en f\u00f8rst gjennomf\u00f8re St\u00f8pSmi-fors\u00f8k i SINTEFs laboratorier etter simulering av st\u00f8peprosessen og smiprosessen. Ved bruk av simulering skal en finne fram til underlag for verkt\u00f8ykonstruksjon. Etter laboratoriefors\u00f8kene, skal prosessen pr\u00f8ves ut hos de deltagende bedriftene. De produserte komponentene skal s\u00e5 gjennomg\u00e5 forskjellige materialpr\u00f8ver i tillegg til at mikrostrukturen skal unders\u00f8kes.\n\n### CaRMa \u2013 Reaktivitet av Karbon og Ildfastmaterialer benyttet i Metallproduserende Industrier\n\nStart: 22.04.2014\n\nSlutt: 31.10.2019\n\nNorsk aluminiumsproduksjon er teknologisk og milj\u00f8messig helt i verdenstoppen. For \u00e5 komme dit er det helt n\u00f8dvendig med topp vitenskapelig kompetanse p\u00e5 fundamentale prosessbetingelser. CaRMa ser p\u00e5 fire viktige materialomr\u00e5der i aluminiumsindustrien; karbonanoder og grafittkatoder i elektrolysecella, isolasjonsmaterialer i bunnforingen av elektrolysecella og ildfastmaterialer i bakeovner for anoder.\n\n  - Materialegenskaper og materialanvendelse\n  - Metallurgisk prosessindustri\n  - Metalliske materialer\n\n### CorSiCa \u2013 Controlled Silicon thin Casting\n\nStart: 15.04.2015\n\nHovedm\u00e5let med prosjektet er \u00e5 optimalisere kvaliteten p\u00e5 silisium for produksjon av siloxane og silikoner. CorSiCa-prosjektet vil utvikle et numerisk verkt\u00f8y kalt Sistruc som kan forutsi mikrostruktur og hvilke intermetalliske faser som dannes under st\u00f8rkning. Dette verkt\u00f8yet skal benyttes i utviklingen av en ny st\u00f8peprosess som gir en mer kontrollerbar og homogen mikrostruktur i produktet.\n\n### St\u00f8peri og formingslaboratorium\n\nKontaktperson: Ons\u00f8ien, Morten Ingar\n\nI v\u00e5rt godt utstyrte st\u00f8perilaboratorium arbeider vi med st\u00f8ping og smeltebehandling av metaller som aluminium, st\u00f8pejern, st\u00e5l, titan, magnesium og kobberbaserte legeringer. Vi designer og lager modeller for stykkst\u00f8ping, og har en formingslinje og en kjerneskyter for \u00e5 tilvirke sandformer. I tillegg utf\u00f8rer vi avansert modellering og simulering for \u00e5 optmalisere l\u00f8p- og matersettinger.\n\n### Ildfaste materialer og karbonlaboratorier\n\nKontaktperson: Skybakmoen, Egil\n\nV\u00e5r ekspertise dekker spesielt ildfaste materialer, foringer og karbonbaserte materialer for aluminium elektrolyseceller, st\u00f8peovner, anodebakeovner, s\u00f8ppelforbrenningsanlegg, samt ferrolegeringsovner. V\u00e5r ekspertise dekker ogs\u00e5 flere andre h\u00f8ytemperaturprosesser, og spesielt innen sjeldne jordartsmetallfremstilling.\n\n### Prosessmetallurgiske laboratorier\n\nKontaktperson: Van der Eijk, Casper\n\nModern produksjon av h\u00f8ykvalitet metalliske materialer krever avansert kunnskap om pyrometallurgiske prosesser. SINTEF optimaliserer metallurgiske prosesser og r\u00e5varer , ved hjelp av en kombinasjon av modellering og laboratorieskala til pilotskalaeksperimenter.\n\n### SFI Metallproduksjon\n\nStart: 2015\n\nSlutt: 2023\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "555e4a88-b64b-4970-9a3b-8207b1a80a16"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/destination-solaris-skal-trekke-ibm-kunder-til-sun/214026", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:24Z", "text": "# Destination Solaris skal trekke IBM-kunder til Sun\n\nSun har alliert seg med Fujitsu-selskapet Amdahl i prosjektet Destination Solaris som skal f\u00e5 store IBM-kunder til \u00e5 erstatte stormaskiner med Sun-servere.\n\n  - Eirik Rossen\n  - 22\\. nov. 2001 - 10:34\n\nIf\u00f8lge ZDnet skal prosjektet \u00f8ke salget av **Sun**s st\u00f8rste servere med opptil en milliard dollar de kommende fem \u00e5r. **Amdahl** er et kjent navn innen stormaskinkretser. Selskapet overlevde i mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 selge kloner av **IBM**s stormaskiner, men har ikke fulgt med overgangen til 64 biters prosessorer. Det fortsetter \u00e5 selge S390-kompatible maskiner, og er samtidig distribut\u00f8r av Sun og **Fujitsu** som tok over Amdahl for fire \u00e5r siden.  \n  \nSun bidrar til prosjektet blant annet med UniKix, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kj\u00f8re applikasjoner basert p\u00e5 IBMs transaksjonsh\u00e5ndterer CICS (uttales som \"kicks\") under Solaris. Amdahl har laget en kostnadskalkulator som skal vise hvordan Sun-l\u00f8sningene tilbyr lavere eierkostnader.  \n  \nAnalyser som **Gartner Dataquest** har gjort av det globale servermarkedet, viser at omsetningen av stormaskiner holder stand, mens Unix og Intel-servere er i tilbakegang.\n\n**Les ogs\u00e5** **Bare stormaskiner holder stand i fallende servermarked**\n\nEn talsperson for IBM sier til ZDnet at halvparten av dagens stormaskinsalg gjelder nye oppgaver som for to til tre \u00e5r siden hadde blitt kj\u00f8rt under Unix, og peker blant annet p\u00e5 et tilfelle der Sun er blitt byttet ut med IBM zSeries p\u00e5 New York-b\u00f8rsen.  \n  \nSkal man tolke Destination Solaris, er det naturlig \u00e5 helle i retning av at det er Sun og ikke IBM som f\u00f8ler seg p\u00e5 vikende front.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c70f73b-fc31-4d2d-92a4-f7491aec5c89"}
+{"url": "http://www.arbeidsarven.net/litteratur/nordroman.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:59Z", "text": "**Skriv om arbeid:**\n\n**Bilder fra arbeid:**\n\nRomaner, noveller eller dikt med tema og skildringer av arbeid  \n  \nForel\u00f8pig er disse eksemplene valgt ut tilfeldig, og forel\u00f8pig handler eksemplene om maskulint mannsarbeid (hvor tilfeldig er det?). Planen er \u00e5 fylle ut med skildringer av flere forskjellige typer arbeid, fra flest mulig ulike yrkesgrupper (send gjerne tips om gode eksempler) \n\n**Helene Uri. *De beste blant oss***. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2006. Her kan du lese utdrag, om hvordan det er \u00e5 arbeide p\u00e5 Universitetet.\n\n**Kjartan Fl\u00f8gstad. *Fyr og flamme*.** Det norske Samlaget, Oslo 1980. Her kan du lese utdrag, om da ungguten Steinar Holmsj\u00f8 ('Frans List') begynte som snikkar. *Utskriftsversjon.*  \n  \n**Knut Hamsun. *Markens gr\u00f8de*.** Den norske Bokklubben, Oslo 1972/Gyldendal norsk Forlag, Oslo1917. Klikk her for \u00e5 lese utdrag, om Isak Sellanr\u00e5s arbeid med \u00e5 bryte opp en stein. *Utskriftsversjon.*\n\n**Kristofer Uppdal. *Dansen gjenom skuggeheimen****.* Aschehoug, Oslo, 1921. Klikk her for \u00e5 lese utdrag om Sjur Rambern p\u00e5 sprengingsarbeid.\n\n**Kristofer Uppdal. *Stigeren****.* Aschehoug, Oslo 1985 . Klikk her for \u00e5 lese utdrag om d\u00f8dsulukka i gruva, da Hans fr\u00e5 Stoe omkom.  \n  \n**Kristofer Uppdal. *Fjellskjeringa****.* Aschehoug & Co, Oslo 1991. Klikk her for \u00e5 lese utdrag om arbeider med \u00e5 f\u00f8rebu ei sprenging i fjellskjeringa.  \n  \n.....flere kommer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10e30a2f-6ef3-45b4-a850-7d09b7829df7"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/LocationPhotoDirectLink-g147282-d283695-i56728785-Cocoa_Cottages-Roseau_Saint_George_Parish_Dominica.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:19Z", "text": "                \")\n\n![Cocoa Cottages: 2 cocoa beans in the garden ](https://media-cdn.tripadvisor.com/media/photo-s/03/1c/f7/3e/cocoa-cottages.jpg \"2 cocoa beans in the garden\n\")\n\n![Cocoa Cottages: Tropical garden ](https://media-cdn.tripadvisor.com/media/photo-s/03/1c/f7/0f/cocoa-cottages.jpg \"Tropical garden\n\")\n\n![Cocoa Cottages: Vanilla trees ](https://media-cdn.tripadvisor.com/media/photo-s/03/1c/f6/ee/cocoa-cottages.jpg \"Vanilla trees\n\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a358425-77a1-443e-ae34-ec9a9467a232"}
+{"url": "http://operaen.no/forestillinger/feil-pa-betalingslosning-pa-nett1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:44Z", "text": "# Vedlikehold i v\u00e5rt billettsystem\n\nI tidsrommet s\u00f8ndag kl. 00:00 til kl.11:00\u00a0utf\u00f8res det \u00a0vedlikehold i v\u00e5rt billettsystem. Det vil derfor ikke v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8pe billetter p\u00e5 operaen.no.\u00a0\n\nVi beklager ulempene dette medf\u00f8rer\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e421ca7b-e2de-4fb7-9253-54013eb9390b"}
+{"url": "http://elverumfhs.no/bilder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:27Z", "text": "  - \n    \n    F\u00f8rste programkveld p\u00e5 Elverum folkeh\u00f8gskule 2015/16  \n    11951731\\_845121415536470\\_847215190286056648\\_o\n\n  - \n    \n    F\u00f8rste elevkveld h\u00f8sten 2014  \n    10608492\\_697030727012207\\_6736763755330366147\\_o\n\n    \n  - \n    \n    1921103\\_628871540494793\\_8131820216523314599\\_o\n\n  - \n    \n    F\u00f8rste programkveld 2012/2013  \n    218527\\_405296569518959\\_1008681923\\_o\n\n    Fotoklassens utvalgte fra Glitterheim h\u00f8sten 2012  \n    279791\\_402338126481470\\_1639685719\\_o\n    Ukas bilde\\! 2011/2012  \n    324445\\_225548797493738\\_576407290\\_o\n\n  - \n    \n    V\u00e5ren kommer, 2012  \n  - \n    \n    Tytteb\u00e6rtur med Trollkrem  \n    1150512\\_594239620624652\\_392938884\\_o\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4325a04e-2b56-48b6-937b-370f9c6f06ac"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2011/01/montgomery-gikk-av-i-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:41Z", "text": "## 17\\. januar 2011\n\n### Montgomery gikk av i dag\n\nDavid Montgomery ville fratre sin stilling i slutten av januar, og at det ville komme en ny kunngj\u00f8ring om hvem som overtar jobben som konsernsjef. I en ny, knapp b\u00f8rsmelding fredag formiddag gj\u00f8r konsernstyret det kjent at Montgomery har sagt seg villig til \u00e5 g\u00e5 av med \u00f8yeblikkelig virkning.\n\nP\u00e5 styrem\u00f8tet i Mecom onsdag kveld skal de Montgomery-kritiske aksjon\u00e6rene Aviva og Legal & General, if\u00f8lge guardian.com, ha truet med \u00e5 innkalle til en ekstraordin\u00e6r generalforsamling hvis konsernsjefen ikke gikk av frivillig.  \n  \nKilde: Journalisten.no\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b1a0749-a803-4909-8946-6bfacbc4a70e"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/sport/eigersund/sterkt-av-hetland-og-bradli/19.12776", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:15Z", "text": "## Sterkt av Hetland og Br\u00e5dli\n\n\n\nFOTO: Sylvie A. Skadberg\n\nMange har n\u00e5 syklet i m\u00e5l i Nordsj\u00f8rittet. Hilde Hetland fra Dalane SK ble nummer sju i eliteklassen for kvinner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f17a476-4323-4555-b291-005bfbcd9ebb"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Reykjavik-Hoteller_Ljosmyndasafn.L3563.11024.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:57Z", "text": "    Vurdert okt 2008 av Anonymt\n    Hyggelig og hjelpsomt personale, fine rom, bra med parkett og ikke teppegulv p\u00e5 rommet, fint bad, sv\u00e6rt reint og velholdt, super beliggenhet. Nei, her var alt helt supert\\!\n    Vurdert des 2008 av Anonymt\n    \n\n    Bra\n    Hotellet var et greit overnattingssted med frokost, resepsjonen var behjelpelig, renholdet bra. Betydelig slitasje p\u00e5 badev\u00e6relset. Umulig \u00e5 snu seg i dusjen\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! Det verste var st\u00f8yen utenfra til alle tider (rom 317 med vinduer i 3.etg. mot et smalt smug), nattest\u00f8yen var verst; fulle folk som synger eller krangler rett utenfor vinduene (som m\u00e5tte v\u00e6re \u00e5pne da det manglet air-condition), og fra kl 05.30 ble gatene enten spylt eller s\u00f8ppelbilen parkerte nedenfor vinduene med motoren i gang i 20 minutter mens s\u00f8ppelet ble samlet og flasker knust, eller det var vaskerileveranser -med motoren igang i 10-15 minutter- eller matvarer som ble levert osv.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    Veldig bra\n    Jeg likte beliggenheten og muligheten til raskt \u00e5 v\u00e6re utenfor bykjernen.Prisniv\u00e5et er akseptabelt. Meget god frokost. Det er altfor trangt i frokostsalen. Ellers ikke noe \u00e5 klage p\u00e5.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n    \n  - \n    6.7\n    Veldig bra\n    Det var helt OK for v\u00e5rt behov - overnatting p\u00e5 1 dags opphold p\u00e5 vei fra USA til Norge \u00d8nsket personlig mulighet til \u00e5 bruke trapp og ikke bare heis. Den gikk litt tregt og det ble stundom litt k\u00f8. (men har noe heisforbi)\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    \n  - \n    7.3\n    Veldig bra\n    det fungerte bra. hyggelig og hjelpsomt personale. sentrumsn\u00e6rt. lett tilgjengelig for oss og for transport. mye st\u00f8y om natten. vi hadde rom ut mot et torg hvor det var samling av motorsykler og ungdom som sto p\u00e5 rullebrett. ogs\u00e5 st\u00f8y fra biler som ryddet opp og vasket torget hver morgen. her burde det settes inn lydskjermende vinduer\\!\\!\\! neste gang m\u00e5 jeg ha rom vendt en annen retning.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b54e3b2-028c-44ff-99a4-b12547ac8952"}
+{"url": "http://kajakkspesialisten.no/kaj_dobbel.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:46Z", "text": "  \n\n## Dobbel- eller trippelkajakk\n\nB\u00e5de baidarka og king island kajakkene bygges som dobbel og trippel kajakk. De ble bygget slik opprinnelig ogs\u00e5, og det kan ha sine fordeler.  \nHvis en familie eller to voksne skal p\u00e5 tur og man har bruk for en rommelig kajakk, er dette l\u00f8sningen. Kajakkene blir relativt brede, og derfor meget st\u00f8dige. Dette kan v\u00e6re en fordel n\u00e5r man har barn med i kajakken. Den lange vannlinjen gir suveren fart og lettpadlethet.  \n  \nLengden varierer mellom 590 og 680 cm, avhengig av om den prim\u00e6rt skal padles av en eller to voksne. Trippelkajakken kan ogs\u00e5 brukes av to voksne, der det midterste hullet brukes som bagasjeluke.  \n\n\n### Flott sak i D2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b57aa90-388c-4bde-ac71-d16e9ab188e8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flytting-av-innbo/192187", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:03Z", "text": "#   Anbud  Flytting av innbo   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 24. April 2012\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 flytting av innbo fra Voss i Hordaland til Sola i Rogaland. Er ikkje s\u00e5 mykje som skal flyttast, s\u00e5 eg trur det er nok med ein bil med 12-15m3 kapasitet. Alt er demontert og st\u00e5r klar til transport n\u00e5r flyttebilen rullar inn p\u00e5 tunet, og me er med \u00e5 lastar og lossar bilen. Dersom det er noen som er interessert i \u00e5 leie ut bil uten sj\u00e5f\u00f8r, s\u00e5 er det veldig aktuelt. Har CE sertifikat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e4f6fef-81d7-4771-bf62-27edcc24a37e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Myredderkopp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:24Z", "text": "# Myredderkopp\n  \nmyredderkopp\n\n\n*Dolomedes*  \nPisauridae  \nEntelegynae,  \nNeocribellata,  \nedderkopper\n\nfuktige steder, myr og lignende\n\nfinnes i Norge\n\n**Myredderkopp** (*Dolomedes fimbriatus*) er en av edderkoppene i gruppen myredderkopper eller bare rovedderkopper (Pisauridae). Den er trolig den st\u00f8rste av de norske edderkoppene og finnes ganske vanlig i myromr\u00e5der i Norge. Den l\u00f8per gjerne p\u00e5 vannoverflaten.\n\n\n\nHunnen vokter p\u00e5 eggene, senere ogs\u00e5 p\u00e5 avkommet, helt til de forlater redet hun har laget for dem.\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMyredderkopp er ganske stor og langbeint edderkopp. Hunnen er st\u00f8rst, kroppen kan bli opptil 2,2 cm lang, med et beinspenn p\u00e5 7 cm. Hannen er mindre. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Den har en bred lys langsg\u00e5ende stripe p\u00e5 hver side av kroppen. Denne stripen kan v\u00e6re mindre market hos unge dyr. Fargen p\u00e5 eldre dyr er i hovedsak m\u00f8rkt brun og beige. Yngre dyr kan v\u00e6re ganske lyst gr\u00f8nne.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMyredderkopp er en aktiv jeger og bygger ikke fangstnett, men jakter ute i det fri. Voksne (imago) finnes helst p\u00e5 bakken, blant vegetasjonen, eller langs bredden av mindre dammer og myrpytter. De l\u00f8per gjerne p\u00e5 vannoverflaten. De yngre dyrene jakter ogs\u00e5 i bladverket p\u00e5 busker og kratt.\n\nHunnen spinner en eggsekk av edderkoppsilke, hvor hun legger eggene og selv vokter over dem, ogs\u00e5 etter at de er klekket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51f4b795-f4a8-42cc-9448-791bed167137"}
+{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2010_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:39Z", "text": "\n\n## onsdag 27. oktober 2010\n\n### M\u00f8t Mr. Ping Vin\n\n**En artig liten kar til \u00e5 ha i p\u00e5 bordet i *muntert selskap*....**  \n  \n\n\n\n  \n\n**Her er han\u00a0med \"full tank\" innabords.** \n\n***Tappekranen* er\u00a0vanligvis anstendig\u00a0skjult under flosshatten**\n\n  \n\n  \n**...men under photoshooten gikk det tilslutt helt over styr...**\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n**Jaja - en har det ikke morro enn en lager selv C\",)**\n\n  \n**Ha en superfin helt vanlig onsdag**\n\n  \n**klem Bente**\n\n05:46    1 kommentar:        \n\n## fredag 22. oktober 2010\n\n### et nydelig dikt\n\n  \n\n**Har lyst \u00e5 dele et nydelig dikt med dere - og de beste \u00f8nsker for en super fin helg\\!**\n\n**klem Bente**\n\n  \n\n\n  \n**i carry your heart with me**\n\n\n**(i carry it in my heart)**\n\n  \n**i am never without it**\n\n  \n**(anywhere i go you go, my dear; and whatever is done by only me is your doing, my darling)**\n\n  \n**I fear no fate**\n\n  \n**(for you are my fate, my sweet)**\n\n  \n\n**i want no world**\n\n  \n**(for beautiful you are my world, my true)**\n\n  \n**and it's you are whatever a moon has always meant** \n\n  \n**and whatever a sun will always sing is you**\n\n  \n**here is the deepest secret nobody knows**\n\n  \n**(here is the root of the root and the bud of the bud**\n\n  \n**and the sky of the sky of a tree called life; which grows**\n\n  \n**higher than soul can hope or mind can hide)**\n\n  \n\n**and this is the wonder that's keeping the stars apart**\n\n  \n**i carry your heart (i carry it in my heart)**\n\n**Edward Estlin Cummings**\n\n07:08    1 kommentar:        \n\n## l\u00f8rdag 16. oktober 2010\n\n### fullkontakt\n\n\n\nDR\u00d8MMEUTGANGSPUNKT FOR ENHVER SOM LIKER \u00c5 TRENE LYDIGHET\\!  \n  \n  \nOzzyen og min datter p\u00e5 tur i skogen - og f\u00f8r han f\u00e5r lov \u00e5 s\u00f8ke og l\u00f8pe litt, vet han etterhvert n\u00f8yaktig hva han skal gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 kommandoen FRI.  \nMagisk \u00f8yeblikk som blir bel\u00f8nnet med....  \n  \n  \n\n\n...Luftige svev i bakkene\n\n  \n\n\n\n  \n\u00a0En pust i bakken - og til slutt det aller aller beste, kos med verdens beste jenter,\n\n  \nGla, sliten og forn\u00f8yd rusler han hjem igjen til slumreteppet sitt C\",)\n\n  \ngo klem fra Bente og Ozzy'en\n\n15:47    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: ozzyen \n\n \n## torsdag 14. oktober 2010\n\n### \"slumreteppe\"\n\n**...te Ozzyen**\n\n\n\nBestekompisen min liker \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r meg, og har sin faste plass ved siden av go stolen om kvelden. Noen ganger m\u00e5 han luske seg ut i gangen - n\u00e5r varmekablene st\u00e5r p\u00e5 og han blir for varm. Der er det kaldt og godt og han har en sv\u00e6r sakkomadrass som jeg laget til han tidligere i \u00e5r. Den danderer han til ved \u00e5 trakke kulene litt ekstra opp til ene siden, og dermed f\u00e5r han hodepute. Morsomt \u00e5 se.....for hver kveld rer jeg opp til han med \u00e5 riste den til den er ryddig og rett, for s\u00e5\u00a0\u00e5 finne han med en\u00a0skikkelig pute\u00a0under hodet om morgenen.\n\nS\u00e5 - et nytt slumreteppe m\u00e5tte han f\u00e5 s\u00e5 han ligger mykt og godt. Det ble denne gangen laget av sort bredstripet fl\u00f8yel, vattert og\u00a0kantet med sort og hvitt skr\u00e5b\u00e5nd med poponger i hj\u00f8rnene..\n\n  \n\n\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n**Han blir aldri overbegeistret over nye tepper....liker best de *\"innlagte\"* med sine egne *\"spor\",* men etter litt lirk og lur - er det n\u00e5 akseptert og godt p\u00e5 vei til \u00e5 bli full av minner fra dagene som har v\u00e6rt.** \n\n  \n**Go kveld til alle og enhver\\!**\n\n  \n**klem Bente**\n\n15:31    3 kommentarer:        \n\n## mandag 11. oktober 2010\n\n### bl\u00e5mandag...\n\n\n\n  \nJeg elsker bl\u00e5tt glass\\!\n\n..og denne litt \"halte\" karaffelen fant jeg en gang for noen \u00e5r siden p\u00e5 vei hjem fra Malm\u00f8 p\u00e5 et loppis p\u00e5 en humpete sidevei. Barna i baksetet var som vanlig meeeget forn\u00f8yd (not) n\u00e5r de m\u00e5tte halse rundt p\u00e5 denne for dem kjedelige plassen. Den var hel og fin den gang - men en leieboer med lang bustete hale (ingen navn nevnt) kom borti den n\u00e5r jeg hadde den i vinduskarmen som er ganske lav. Da ble tuten sl\u00e5tt av og hanken litt skjev. Men, har ikke hjerte til \u00e5 kaste den selvom - s\u00e5 den st\u00e5r pent og pyntelig inne i vitrineskapet i stuen. Langt borte fra bustete haler etc.\n\n  \n\n\nog n\u00e5r kamera f\u00f8rst var tatt frem, kan jeg vise en glassvase som jeg lirket opp igjen fra tingene min mor hadde kastet da hun flyttet for\u00a014 \u00e5r siden. ... og merkelig nok kommenterer hun s\u00e5 fin den er hver gang hun ser den p\u00e5 bordet mitt fyllt med enten riskrem eller noe godterier.  \n\n  \n\n\n\nDet bl\u00e5 og hvite fatet i bakgrunnen har jeg arvet av min farmor - og husker godt mange av de deilige rettene hun serverte fra dette fatet. Var alt annet enn vegetar kan sies...Karaflene p\u00e5 brettet i framkant er fra litt her og der oppigjennom tiden.  \n  \n  \n\n\nDet er nok iallefall noen som har sunget litt p\u00e5 vei hjem etter \u00e5 ha smakt litt vin fra disse kompisene her.\n\nTror ikke disse er spesielt gammel - men det trenger de n\u00f8dvendigvis ikke v\u00e6re for \u00e5\u00a0bli tatt vel i mot hos oss.\n\n  \n\n\n\n  \nDisse s\u00f8te syltynne kaffikoppene med fat blir som oftest byttet ut med sv\u00e6re grove krus av gutta som er p\u00e5 bes\u00f8k hos oss - selv sm\u00e5 damefingre har problemer med \u00e5 holde i hanken p\u00e5 disse.  \n  \nJeg har flere st\u00f8rrelser av disse pottene - noen er skikkelig gamle og noen er nyere kopier. kjempefine \u00e5 ha blomster eller kj\u00f8kkenutstyr i.\n\n09:19    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: gammel skj\u00f8nnhet \n\n## l\u00f8rdag 9. oktober 2010\n\n### vandring i fortiden\n\n\n\n  \n**Det er utrolig \u00e5 tenke p\u00e5 at denne veien som ender** \n\n**(s\u00e5 vidt jeg vet) her ute hos oss, g\u00e5r helt til Trondheim.Over stokk og stein, slynger seg avg\u00e5rde\u00a0mellom fjord og fjell\u00a0og noen steder underveis\u00a0skimtes s\u00e5vidt\u00a0innunder bratte fjellvegger og\u00a0tenker\u00a0 at\u00a0postbudene's arbeidsdag jammen har forandret seg gitt.** \n\n  \n\n**Det er litt rart \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 denne veien -\u00a0Min farmor fortalte meg at min\u00a0oldemor som bodde i alversund utenfor Bergen, ble rodd over fjorden av sin mann\u00a0til Tellevik kai med kokekar og utstyr med seg,\u00a0for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 videre over fjellet til \u00c5sane for \u00e5 \"koke\" i bryllup og begravelser. Det er et godt stykke, og neimen ikke bare flate vegen heller.**\n\n  \n\n\n**Hoppe fra stein til stein over to elver som kan v\u00e6re ganske stri n\u00e5r det har h\u00f8ljet ned en periode. Hun gikk\u00a0kanskje i sid stakk som hun m\u00e5tte hipse opp for \u00e5 ikke bli v\u00e5t og kald. Hadde hun\u00a0Ilse Jacobsen st\u00f8vler? neppe... C\",)**  \n  \n\n\n\n  \n\n**Mon tro om disse sv\u00e6re grantr\u00e6rne var her p\u00e5 hennes tid?**\n\n  \n\n\n  \n**Kanskje hun har hatt seg en pust i bakken her - hun ogs\u00e5. Her er ikke brukt mye kostbare\u00a0materialer og teknisk utstyr for \u00e5 bygge\u00a0disse gamle steinhusene - de brukte nok det de hadde, noe vi kanskje skulle v\u00e6rt mye flinkere til \u00e5 gj\u00f8re ogs\u00e5. Mon tro om ikke trenden g\u00e5r litt den veien? Ta vare p\u00e5 gamle ting og sette det sammen med nye freshe ting. Er jo s\u00e5 flott mix\\!**\n\n  \n\n\n**Det ble en litt nostalgisk tur denne gangen ogs\u00e5 - for ikke snakke om *v\u00e5t*\\!\\! **\n\n**Men men, ekstra deilig \u00e5 komme i hus igjen - ta en go varm dusj, og krype opp i sofaen og bli underholdt og inspirert av alle de flotte bloggevennene her ute\\!**\n\n  \n**Ha ei str\u00e5lande helg alle og einkvar**\n\n  \n Lagt inn av  Coach og mindfulness instrukt\u00f8r Bente    kl. \n\n09:10    7 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 2. oktober 2010\n\n### N\u00e6rmer seg finpussen..og p\u00f8ntingen\n\n\n\n  \n**Dette var begynnelsen...og jeg m\u00e5 si jeg hulket og mulket litt n\u00e5r ene etter andre planten jeg har fostret frem fra en ussel liten avlegger til en stor (altfor stor) busk\u00a0 forsvant opp av jorden av en \"n\u00e5del\u00f8s\" gravemaskin.**\n\n  \n**Men s\u00e5 ble husbonden\u00a0tatt litt til\u00a0n\u00e5de igjen, for husfruen begynner \u00e5 kunne se for seg at det tar form til noe bedre...**\n\n  \n\n\n**...og gjorde stas p\u00e5 sin mann med en meget tidlig f\u00f8rinnvielsesfest med kokk og delig grillmat med sprudlene *champagne og jordb\u00e6r* som solid tilbeh\u00f8r.**\n\n  \n\n\n**N\u00e5 er det ikke mye som gjenst\u00e5r, siste rest med takstein og s\u00e5 skal nisjene fylles med sotet glassbyggerstein**\n\n  \n\n\n**...og skifer p\u00e5 gulvet (n\u00e5r vi vinner i lotto)\u00a0og endelig snart f\u00e5 kunne f\u00e5 flytte planter tilbake til bedene sine.** \n\n**(blir vel nokken nye og tenker eg...hihi)**\n\n**\u00a0C\",)**\n\n**men det blir jo bare g\u00f8yt.**\n\n  \n**S\u00e5 nok en gang gir husfruen sin *husbondehandymann*** \n\n**en go suss og klem for han e s\u00e5 snill\\!**\n\n  \n\n\n  \n\n**Klem og go helg til alle andre ogs\u00e5\\!**\n\n  \n05:02    7 kommentarer:        \n\n Etiketter: hagen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35897ee4-a1ef-45ed-bbda-62f5a26e6c61"}
+{"url": "http://docplayer.me/3615211-Nam-delarsrapport-pr-31-03-2012-generelle-kommentarer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:56Z", "text": "1 NAM Del\u00e5rsrapport pr Generelle kommentarer Konsernets driftsresultat p\u00e5 TNOK pr er samlet sett bedre i forhold til (TNOK -678). Som i er det innev\u00e6rende \u00e5r underskudd innen godsvirksomheten og overskudd innen ambulansevirksomheten. Konsernets resultat f\u00f8r skatt pr er TNOK mot TNOK -424 \u00e5ret f\u00f8r. Hoved\u00e5rsaken til denne resultatbedringen er resultatutviklingen innenfor ambulansedriften. Det er ogs\u00e5 positiv resultatutvikling b\u00e5de innenfor godsvirksomheten og tilknyttet virksomhet (TS). Driften av tilknyttet virksomhet ga et positivt resultatbidrag i kvartalet p\u00e5 TNOK 900 (inkludert negativ resultateffekt fra l\u00f8pende avskrivning av merverdier p\u00e5 TNOK -754). De tilknyttede selskapene for Namsos Trafikkselskap ASA omfatter eiendomsdrift, br\u00f8nnb\u00e5tdrift og ferje- og hurtigb\u00e5tdrift. Omsetningen for Namsos Trafikkselskap konsernet, eksklusive salgsgevinster/tap ved avhendelse, er noe lavere enn \u00e5ret f\u00f8r, med TNOK i f\u00f8rste kvartal 2012 mot TNOK i f\u00f8rste kvartal. Kontrakten med Sykehuset Innlandet om drift av ambulansestasjoner i Nord-Gudbrandsdalen gikk ut ved \u00e5rsskiftet, dette utgjorde om lag 20% av ambulansedriften i og omsetningen er av den grunn redusert i Godsvirksomheten kan vise til noe \u00f8kt omsetning. Driftsomr\u00e5der Ambulanser Etter at styret i Helse Midt-Norge den 5.mai vedtok at drifta av ambulansetjenesten skal overtas av helseforetakene, vil dagens kontrakter selskapet har med Helse Midt-Norge, lokalisert til stasjoner i Nord-Tr\u00f8ndelag, g\u00e5 ut 31.desember Drifta i Hedmark l\u00f8per p\u00e5 eksisterende kontrakt fram til 01.februar Etter utl\u00f8pet av kontraktene vil det ikke lenger v\u00e6re marked av betydning for privat ambulansedrift i Norge. Fokus framover vil v\u00e6re p\u00e5 god drift ogs\u00e5 i resten av kontraktsperioden og ivareta selskapets og de ansattes interesser i forbindelse med at det offentlige skal overta fra Segmentrapporten for f\u00f8rste kvartal 2012 viser et resultat f\u00f8r skatt for ambulanseomr\u00e5det p\u00e5 TNOK I dette resultatet ligger en engangsgevinst vedr\u00f8rende avslutningen av Nord- Gudbrandsdalen, i form av en nettoeffekt p\u00e5 TNOK 500, dette stammer fra salg inventar og driftmidler inkludert noe avslutningskostnader relatert driften.\n\n.\")\n\n2 Godsbil og terminaler Gods- og terminaldrift har v\u00e6rt en utfordrende del av virksomheten siden fallet i markedet i Etter omstrukturering og tilpasninger ser vi n\u00e5 positive endringer i omsetning og resultat, det er likevel utfordrende \u00e5 oppn\u00e5 en akseptabel og positiv avkastning i f\u00f8rste kvartal. Omsetningen i f\u00f8rste kvartal er TNOK , mot TNOK i samme periode. Resultatet f\u00f8r skatt viser tap p\u00e5 TNOK 592, tilsvarende var tapet TNOK i. Resultatet i f\u00f8rste kvartal 2012 sammenlignet med f\u00f8rste kvartal viser fortsatt bedring, som i hovedsak skyldes effekter av avhendelser og st\u00f8rre godsmengde. Forbedringsmulighetene i n\u00e6rmeste framtid ligger i \u00e5 optimalisere eksisterende driftskonsept samt inng\u00e5 nye kontrakter for transportoppdrag. Det er besluttet \u00e5 intensivere arbeidet med \u00e5 finne partnere eventuelt kj\u00f8pere til godsselskapet. Ved avleggelse av regnskapet er denne virksomheten vurdert \u00e5 ikke v\u00e6re anleggsmiddel holdt for salg, jfr IFRS 5, punktene 6-8. Investeringer - likviditet Det er ikke foretatt investeringer i driftsmidler i f\u00f8rste kvartal. I perioden har det blitt avhendet materiell for TNOK 2.020, hoveddelen av dette er materiell knyttet til godsvirksomheten. Lastebilparken er redusert med tre enheter (bil med hengere/semi). Ogs\u00e5 noe ambulansemateriell er solgt som f\u00f8lge av kontraktsavslutningen i Oppland ved siste \u00e5rsskifte. Ambulanseomr\u00e5det har fra slutten av 2009 driftet f\u00e6rre omr\u00e5der enn tidligere, og dermed mindre mengde materiell. De st\u00f8rste investeringene p\u00e5 ambulanse ble foretatt i starten p\u00e5 2008 og materiellet vi har dekker selskapets behov inntil videre. Investeringene finansieres generelt med egenkapital og l\u00e5n i bank/ev. leasing, lastebilinvesteringene som ble foretatt i er leasingfinansiert med rentevilk\u00e5r knyttet til NIBOR. Alle l\u00e5n i konsernet har NIBOR-tilknytning og f\u00f8lger svingninger i rentemarkedet. Namsos Trafikkselskap sin beholdning av egne aksjer er ved utl\u00f8pet av rapporteringsperioden 61 aksjer. Egenkapitalandelen er 67 % pr Konsernets likviditet inkludert trekkfasiliteter er vurdert \u00e5 dekke behovet p\u00e5 tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Dette ut fra selskapets bankforbindelse i slutten av mai har innvilget en s\u00f8knad om utvidet kassekredittramme med TNOK Denne tilleggskreditten har varighet fra og med juni til og med januar Det er utfordringer knyttet til likviditeten fra 2013 og selskapet arbeider videre med n\u00f8dvendige tiltak. Aksjon\u00e6rforhold pr I f\u00f8rste kvartal 2012 har Kari \u00d8ie Nilsen kj\u00f8pt aksjer i NTS, slik at posten etter denne transaksjonen utgj\u00f8r , det er 5% av aksjene i Namsos Trafikkselskap ASA. Kari \u00d8ie Nilsen ble valgt som styremedlem i generalforsamlingen avholdt 13.april 2012.\n\n\n\n3 I samme periode har Jaras Eiendom AS inng\u00e5tt avtale om salg av aksjer i Namsos Trafikkselskap ASA. Jaras Eiendom AS vil etter dette eie 0 aksjer i Namsos Trafikkselskap ASA. Daglig leder i Jaras Eiendom AS, Jarle Rasmussen, var p\u00e5 transaksjonstidspunktet varamedlem til styret i Namsos Trafikkselskap ASA. Jane H. Rasmussen som er n\u00e6rst\u00e5ende til Jarle Rasmussen var styremedlem i Namsos Trafikkselskap ASA. Jane H. og Jarle Rasmussen ble ikke gjenvalgt til styret i generalforsamlingen i april Jarle Rasmussen og Jane Rasmussen vil etter transaksjonen kontrollere til sammen aksjer i NTS, hvilket utgj\u00f8r 1,1 % av utest\u00e5ende aksjer og stemmer i selskapet. Namsos Invest AS (s.u.s) har i f\u00f8rste kvartal 2012 inng\u00e5tt avtale om kj\u00f8p av aksjer i Namsos Trafikkselskap ASA. Namsos Invest AS vil etter dette eie totalt aksjer i Namsos Trafikkselskap ASA. Dette utgj\u00f8r 25,1 % av utest\u00e5ende aksjer og stemmer i selskapet. Namsos Invest AS eies 25 % hver av SS-Invest AS, Sunde Invest AS, H\u00f8ylandet Byggutleie AS og Flatholmen AS. SS- Invest AS eies av nyvalgt styremedlem Harry B\u00f8e. Thomas Geving har eierinteresse i Flatholmen AS. Sentrale risikofaktorer Godt over halve balansen er investert i tilknyttet virksomhet. Risikoen er dermed knyttet opp mot de resultater og den kontantstr\u00f8m som genereres fra de tilknyttede virksomheter. De tilknyttede virksomheter er FosenNamsos Sj\u00f8 AS, Siva Namsos Eiendom AS og Norsk Fisketransport AS. Godsvirksomheten har foretatt tilpasninger til lavere omsetning de siste to \u00e5rene. Det er fortsatt utfordringer med hensyn til l\u00f8nnsomhet fordi avtalegrunnlaget gir delvis lave priser, kortsiktighet og ikke ideelt grunnlag for optimal fyllingsgrad og kapasitetsutnyttelse (retningsbalanse). Det er knyttet usikkerhet til hvilket niv\u00e5 dieselprisene vil ligge p\u00e5 framover. Kontraktene for godsvirksomheten har varierende varighet. Marginene er generelt lave innenfor godstransport p\u00e5 veg. Kontraktene p\u00e5 ambulanseomr\u00e5det har mindre enn ett \u00e5rs gjenv\u00e6rende varighet, jfr kontraktsituasjonen omtalt under Driftsomr\u00e5der ovenfor. Renten p\u00e5 konsernets l\u00e5n er knyttet til markedsrentene. Det er bundet kapital innenfor ambulansevirksomheten, godsvirksomheten og investeringer i tilknyttet virksomhet. Likviditetssituasjonen preges av de svake \u00f8konomiske resultatene over tid p\u00e5 egen drift samt en forsiktig holdning til utbytte fra tilknyttet virksomhet. Egenkapitalen er h\u00f8y, hvilket er et godt utgangspunkt for en forbedring av den finansielle strukturen. Kontraktssituasjonen for ambulansevirksomheten gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 finne eksterne l\u00f8sninger p\u00e5 den finansielle utfordringen. Hendelser etter periodens utl\u00f8p Styret i Namsos Trafikkselskap ASA har ansatt Thomas Geving som ny adm direkt\u00f8r\n\n har i f\u00f8rste kvartal 2012 inng\u00e5tt avtale om kj\u00f8p av 240 089 aksjer i Namsos Trafikkselskap ASA.\")\n\n4 i selskapet etter Odd Ivar L\u00f8vhaugen, som sa opp sin stilling i februar d.\u00e5. Geving er utdannet sivil\u00f8konom fra Handelsh\u00f8yskolen i Bod\u00f8, og er bosatt i Namsos. Han kommer fra stillingen som adm direkt\u00f8r i Midvest Fondene. Tidligere har han arbeidet som aksjesjef i Orion Securities AS. Geving begynner i selskapet 1. juni og tiltrer stillingen i l\u00f8pet av juli Selskapets styrende organer er for \u00f8vrig ikke kjent med spesielle hendelser inntruffet etter periodens utl\u00f8p, som ikke er nevnt i denne rapporten. Namsos, Namsos Trafikkselskap asa Roger Granheim Odd R. \u00d8ie Mari-Anne Hoff Styreleder Nestleder Sverre Tangen Grete Rekkebo Brovoll Kari \u00d8ie Nilsen Arnulf Bergum May Britt N\u00e6ss Strand Harry B\u00f8e Hege Bj\u00f8rgum Skillingstad Odd Ivar L\u00f8vhaugen Adm. dir.\n\n\n\n### F\u00f8lgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kj\u00f8p av 100% av aksjene i ID Comnet AS:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d43f8c6-948a-46fe-8cfe-c32967d3e529"}
+{"url": "https://www.zalando.no/stovler-med-kilehael/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:06Z", "text": "**St\u00f8vler med kileh\u00e6l**\n\nSt\u00f8vletter med kileh\u00e6l er en fornuftig sko p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter. Med en unik h\u00e6ltype som er b\u00e5de komfortabel og flatterende, er disse st\u00f8vlene et godt alternativ til pumps eller stiletth\u00e6ler. Kileh\u00e6lene kan med andre ord brukes s\u00e5 vel til hverdags som til kveldens festantrekk. Enten man setter st\u00f8vlettene sammen med et par hotte skinny jeans og en fin ullgenser for en s\u00f8t og casual look, eller under en trendy cocktailkjole for \u00e5 gi antrekket litt ekstra krydder og unik stil, kileh\u00e6len til kvinner svikter deg aldri.\n\nSt\u00f8vler med kileh\u00e6l \u2013 den ultimate sko til h\u00f8st og vinter\n\n  \nV\u00e5re st\u00f8vler kommer i sesongens mest aktuelle farger, stiler og materialer. Ingen kvinne b\u00f8r v\u00e6re uten i alle fall ett par trendy og komfortable st\u00f8vletter med kileh\u00e6l i \u00e5r. Med ekstra h\u00f8yde i forhold til flate st\u00f8vler, ekstra varme og mer komfort enn h\u00f8ye h\u00e6ler, kan det ikke benektes at disse st\u00f8vlene er en uunv\u00e6rlig sko som kan brukes sammen med etthvert antrekk og til enhver anledning\\! P\u00e5 Zalando.no tilbyr vi deg et bredt spekter av alle typer sko, fra st\u00f8vletter med kileh\u00e6l til converse og sneakers. Du finner sko som dekker enhver kvinnes behov. Klikk deg gjennom en fantastisk samling av st\u00f8vler med kileh\u00e6l til kvinner, i en rekke kule farger, utforminger og materialer, fra v\u00e5r nettbutikk idag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56e98218-6c36-43a7-9816-160eeb6ccbfa"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/markedsforing/kompendium-i-markedsrett-9788259200297", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:43Z", "text": "##### Omtale Kompendium i markedsrett\n\n Kompendiet er ment som hjelpemiddel under forelesninger og til repetisjon av faget markedsrett. Del 1 inneholder disposisjoner og oppgaver brukt i faget. Del 2 er en samling artikler om reklame- og markedsf\u00f8ringsrett. Del 3 tar med sentrale orienteringer fra Forbrukerombudet og Uttalelser fra N\u00e6ringslivets Konkurranseutvalg. Med oppgaver.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e084f6a-e1e5-45ce-8057-75d54050b425"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Batvelt-i-offshore-VM-442236b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:45:58Z", "text": "# B\u00e5tvelt i offshore-VM\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:17\n\nPublisert: 23.aug.2005 13:41\n\nTo personer ble sendt til sykehus etter at en av b\u00e5tene som deltar i offshore-VM i Holmestrand veltet under dagens testkj\u00f8ring.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nF\u00f8rer og navigat\u00f8r Mikael og Marie Bengtsson i den svenske b\u00e5ten SEM Racing ble raskt plukket opp av ambulanseb\u00e5t og sendt til sykehus etter velten, melder tb.no.\n\n\u2014 De er forsl\u00e5tte. Det er ikke noen andre skader, sier stevneleder Henry Karlsen til NTB.\n\nIf\u00f8lge Karlsen veltet b\u00e5ten da den kj\u00f8rte i for h\u00f8y hastighet over noen b\u00f8lger.\n\n\u2014 Det var gode v\u00e6rforhold. En ferje som krysset lagde b\u00f8lger som ikke teamet s\u00e5, og de kom i for stor fart i forhold til b\u00f8lgene og veltet, sier Karlsen.\n\nOffshore-VM i klasse 3B kj\u00f8res i Holmestrand tirsdag, torsdag og l\u00f8rdag. En vinner k\u00e5res ut fra resultatene i de tre delene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba8ddc18-b9e7-40aa-954c-93008014ea9b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Medyn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:32Z", "text": "# Medyn\n\n\n\nMedyns byv\u00e5pen\n\n**Medyn** (russisk: \u041c\u0435\u0434\u044b\u043d\u044c) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Medyn, rundt 55\u00a0km nordvest for Kaluga. Innbyggertall: 7\u00a0700 (2007 est.), 7\u00a0940 (folketelling 2002), 8\u00a0400 (folketelling 1989).\n\nDen tidligere flybasen Medyn-Adujevo l\u00e5 9\u00a0km nord\u00f8st for byen.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMedyn ble f\u00f8rste gang nevnt i historiske kilder i 1386, da bosetningen ble overdratt fra fyrsted\u00f8mmet Smolensk til Storfyrsted\u00f8mmet Moskva. Landsbyen Medynskoje fikk innvilget byrettigheter i 1776.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14e1404d-f3e3-4662-a9b4-81e74e826896"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/prototype_utsettes/51450", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:53Z", "text": "# Prototype utsettes\n\n  - Mikael Harstad Groven\n  - 6\\. mai 2008 - 08:24\n\nMuterte Alex Mercer blir likevel ikke \u00e5 finne i spillform denne h\u00f8sten. Sierra bekrefter nemlig at Prototype har blitt utsatt til en gang i kalender\u00e5ret 2009.\n\n\n\nAlex Mercer viser enorm slagkraft i Prototype.\n\n\u2013 Siden det ble annonsert har flere sett p\u00e5 Prototype som nyskapende og et spill som tar \u00e5pen-verden-sjangeren i en ny retning. For \u00e5 si det enkelt trenger vi mer tid for \u00e5 skape det spillet utvikleren satte seg som m\u00e5l \u00e5 lage, sier en representant for Sierra til Gamespot.\n\nPrototype utvikles av Radical Entertainment, som tidligere st\u00e5r bak spill som The Incredible Hulk og Scarface.\n\nPrototype f\u00f8lger alts\u00e5 Alex Mercer, en fyr som har f\u00e5tt superkrefter gjennom et mislykket eksperiment. I tillegg har han f\u00e5tt den litt uhyggelige egenskapen at n\u00e5r han dreper en person, kan han absorbere offerets minner, egenskaper og utseende. Det vil si at han f\u00e5r mulighet til \u00e5 \u00abbli\u00bb de personene han har drept, noe som utvilsomt kan komme godt med i ulike situasjoner.\n\nAlt foreg\u00e5r i en \u00e5pen verden, nevnelig New York City, der flere fraksjoner kjemper mot hverandre.\n\nGamer.no har kikket p\u00e5 spillet ved flere anledninger, og v\u00e5r siste sniktitt er bare en liten uke gammel.\n\nSpillet kommer til Xbox 360, Playstation 3 og PC.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b77c5605-229c-4ca1-894d-e3519ff4ba2a"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g293738-Seychelles-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:45:49Z", "text": "## Den st\u00f8rste flydestinasjonen for Seychellene, er Mahe Island\n\n 1 reisende 2 reisende 3 reisende 4 reisende 5 reisende 6 reisende \n\nAnkomst i Seychellene\n\nBillige flyreiser til Seychellene er tilgjengelig fra Manchester Airport, s\u00e5vel som fra flyplassene Heathrow og Gatwick n\u00e6r London. Flyreiser til Seychellene vil ankomme Seychelles International Airport i hovedstaden Victoria. Vanlige busstjenester til Victoria sentrum er tilgjengelig fra busstoppene utenfor flyplassterminalen. Drosjer er ogs\u00e5 tilgjengelige for reiser inn til Victoria. De kan kapres fra drosjeplassen utenfor terminalbygningen.\n\n\u00c5 komme seg rundt i Seychellene\n\nBusser operert av Seychelles Public Transport Corporation (SPTC) er tilgjengelige p\u00e5 \u00f8yene Mahe og Praslin. Sjekk hjemmesiden til SPTC for mer informasjon. Drosjer er lett tilgjengelig p\u00e5 de bebodde \u00f8yene, men prisene kan v\u00e6re ganske h\u00f8ye n\u00e5r man reiser lengre distanser. Air Seychelles opererer jevnlige innenlandsflyvninger mellom \u00f8yene. Sjekk Air Seychelles' hjemmeside for mer informasjon. Cat Cocos tilbyr jevnlige hurtigb\u00e5treiser mellom \u00f8yene Praslin og Mahe. Billetter kan kj\u00f8pes p\u00e5 Cat Cocos' billettkontor n\u00e6r pirene p\u00e5 begge \u00f8yene. Rutene er v\u00e6ravhengige. Noen andre fergeselskap kan ogs\u00e5 tilby reiser til andre \u00f8yer som La Digue og Silhouette Island.\n\nHovedattraksjoner\n\nSeychellene er en klassisk feriedestinasjon for de som er ute etter et idyllisk avbrekk p\u00e5 stranda. Anse Lazio p\u00e5 Praslin er det typiske postkortmotivet av en perfekt strand. Strandens rene, hvite sand og klare vann er popul\u00e6r til bryllupsreiser og familieutflukter. Over p\u00e5 La Digue, skjermes den ikoniske Anse Source d'Argent av et korallrev, noe som gir den rolige, klare vann som er perfekt for snorkling eller padling. Utforsk naturreservatet Vallee de Mai for \u00e5 se \u00f8yas unike flora og fauna. Her kan du finne Coco de Mer-palmer, og noen heldige f\u00e5 kan f\u00e5 et glimt av Seychellenes sjeldne svarte papeg\u00f8ye. L\u00e6r mer om \u00f8yas fortid og kultur p\u00e5 det beskjedne naturhistoriske museum i Victoria.\n\nShopping, spising og natteliv\n\nDra til markedet Sir Selwyn Selwyn-Clarke i Victoria og plukk med deg friske frukter og gr\u00f8nnsaker, s\u00e5 vel som dagsfersk fisk. Du kan finne sm\u00e5 boder langs gatene i Victoria og rundt Mahe, som selger lokale h\u00e5ndverksprodukter, fruktjuser og snacks. Bes\u00f8kende i La Digue kan g\u00e5 til Gregoire's Store, et velfylt supermarked, for \u00e5 kj\u00f8pe det de trenger til en strandpiknik. B\u00e5thuset p\u00e5 Mahe tilbyr en overd\u00e5dig buffet av kreolske retter som karriblekksprut, palm heart-salat og grillet fisk. Restauranten Marie Antoinette er popul\u00e6r blant de lokale for dens gener\u00f8se porsjoner av solide, kreolske retter. Nattelivet er hovedsaklig avgrenset til Mahe og Praslin. The Lovenut Nightclub er en av Victorias mest popul\u00e6re nattsteder. Katiolo, en av de st\u00f8rste og travleste diskotekene i Seychellene, er en favoritt blant den hippe, lokale ungdommen.\n\nFlere popul\u00e6re flyselskaper flyr til flyplasser som betjener Seychellene, inkludert\n\n  - Air Seychelles\n  - Etihad Airways\n  - Alitalia\n  - Air Serbia\n  - Air France\n  - airberlin\n\nFlystatistikk for Seychellene - visste du det?\n\nDet er 6 flyplasser i Seychellene, og de 2 st\u00f8rste er\n\nSeychellene Internasjonale Lufthavn (Victoria, Seychellene)\n\n  - Akkurat n\u00e5 opererer 30 flyselskaper fra Seychellene Internasjonale Lufthavn.\n  - Seychellene Internasjonale Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 19 byer.\n  - Hver uke er det minst 679 innenlandsflyvninger og 413 internasjonale flyvninger fra Seychellene Internasjonale Lufthavn.\n\nPraslin Island Lufthavn (Praslin-\u00f8ya, Seychellene)\n\n  - Akkurat n\u00e5 opererer 8 flyselskaper fra Praslin Island Lufthavn.\n  - Hver uke er det minst 658 innenlandsflyvninger og 0 internasjonale flyvninger fra Praslin Island Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ade3c11-2196-4982-9c9f-bff991969a20"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Om", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:51Z", "text": "\n\n**Om** (eller **Aum**) (devanagari \u0950) er den helligste stavelsen i hinduismen, og symboliserer den uendelige Brahman og hele universet.\n\nStavelsen refereres noen ganger til som \u00abUdgitha\u00bb eller \u00abpranava mantra\u00bb (ur-mantraet), ikke bare fordi den anses som en prim\u00e6rlyd, men ogs\u00e5 fordi de fleste mantra begynner med det.\n\n  - \n    \n    Smykke med aum-tegn.\n\n  - \n    \n    \u00abAum\u00bb som dekorasjon p\u00e5 en klokke som \u00f2g viser fram Radha og Krisjna.\n\n  - \n    \n    \u00abAum\u00bb p\u00e5 ett eldkar under et hinduisk bryllupsseremoni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9f840f3-27a5-4c3d-bf4f-17404ac97297"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Iraks_sentralbank", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:12Z", "text": "# Iraks sentralbank\n\n\n\nIraks sentralbank voktet av amerikanske soldater, juni 2003\n\n**Iraks sentralbank** (arabisk \u2013 , engelsk: *Central Bank of Iraq* ) er sentralbanken i Irak.\n\nBankens hovedoppgaver er:\n\n  - holde en stabil prisstigning\n  - gjennomf\u00f8re penge- og valutapolitikk\n  - ansvar for gullreserven\n  - utsteding og regulering av Dinaren\n  - regulere private banker\n\nKursen p\u00e5 den irakiske dinaren blir forel\u00f8pig satt gjennom auksjoner arrangert av sentralbanken.\n\nSentralbanksjef pr november 2014 er Abdul Basit Turki Saeed.^(\\[1\\]) Han overtok som fungerende sentralbanksjef, og erstattet Sinan Al-Shibibi i oktober 2012.^(\\[2\\])\n\n## Det store bankranet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen 18. mars 2003, like f\u00f8r invasjonen ble n\u00e6r en milliard amerikanske dollar stj\u00e5let fra sentralbanken. Dette er det st\u00f8rste bankranet i historien. Senere ble om lag 650 millioner dollar av pengene funnet gjemt inne i veggene i et av Saddam Husseins palasser. Resten er forsvunnet. Det blir ogs\u00e5 hevdet at 250 millioner dollar ble stj\u00e5let av kriminelle som ikke hadde forbindelse med Saddam.\n\nLike f\u00f8r invasjonen skal ogs\u00e5 Saddams s\u00f8nn Qusay utstyrt med en handskrevet lapp fra Saddam ha tatt ut 920 millioner dollar og 90 millioner Euro, som som ble kj\u00f8rt bort med lastebiler. Qusay Hussein ble senere drept i kamp med amerikanske soldater, og disse pengene har ikke kommet til rette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ac9e1b4-9acb-4fc8-aee2-657728ea0aa6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Milosevics-siste-kamp-48188b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:43Z", "text": "# Milosevics siste kamp\n\nSlobodan Milosevic utfordret hele den vestlige verden. Tirsdag begynner hans siste kamp, ved FNs krigsforbryterdomstol.\n\n 9. feb. 2002 19:26 \n\nP\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet gikk det en jevn str\u00f8m av vestlige diplomater, politikere og fredsmeklere til Beograd. Alle pr\u00f8vde de \u00e5 overtale Slobodan Milosevic, som den gang var president i Serbia, til \u00e5 gj\u00f8re slutt p\u00e5 krigene i Kroatia og Bosnia.\n\nMilosevic var i begivenhetenes sentrum. Han var p\u00e5 all verdens TV-kanaler, og n\u00f8t \u00e5 v\u00e6re i rampelyset. For ham var det bare rett og riktig. Milosevic kjempet en kamp som skulle gj\u00f8re bot p\u00e5 \u00e5rhundrers urett mot den stolte men kuede serbiske nasjon, en nasjon som if\u00f8lge Milosevic sloss for livet mot ytre fiender, f\u00f8rst kosovoalbanere, kroater og bosniere, senere ogs\u00e5 NATO og de vestlige stormaktene.\n\n**Kunne ikke tape**\n\nMilosevic trodde ikke han kunne tape de krigene han hadde regien for, og langt mindre bli stilt for retten for krigsforbrytelser.\n\nHan bare bl\u00e5ste av dem som mente han var p\u00e5 ville veier. Det gamle Jugoslavias siste president, kroaten Stipe Mesic, forteller at han i 1991 advarte Milosevic.\n\n\u2014 Jeg sa til ham at planen hans ikke ville fungere, at det ville bli enorme tap p\u00e5 alle sider og at de st\u00f8rste taperne ville bli serberne selv, sier Mesic til nyhetsbyr\u00e5et Reuters. Milosevic lente seg bare godt tilbake i stolen og smattet p\u00e5 sigaren.\n\n\u2014 Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hvem som vil bli hengt sist, sa han.\n\nMesic mener at Milosevic spilte p\u00e5 stormaktenes frykt for at oppl\u00f8sningen av Jugoslavia skulle destabilisere hele Balkan. Han lot som om han ville at Jugoslavia skulle best\u00e5, i virkeligheten var det ham fullstendig likegyldig. Men overfor tafatte vestlige ledere virket taktikken. Refrenget ble at krisen og skaden m\u00e5tte begrenses.\n\n**NATO-bomber**\n\nSom f\u00f8lge av vestlige lederes unnfallenhet trodde Milosevic heller ikke at NATO ville gj\u00f8re alvor av truslene om \u00e5 bombe. Da det likevel skjedde for alvor f\u00f8rste gang, i Bosnia i 1995, vendte han situasjonen nok en gang til sin fordel ved \u00e5 stille som garantist for fredsavtalen fra Dayton, USA, en fredsavtale som i praksis bel\u00f8nnet serberne.\n\nDa det samme gjentok seg fire \u00e5r senere, i Kosovo, forregnet Milosevic seg igjen. Da NATO iverksatte sin luftkrig, satte han sin lit til Russland, og trodde russerne ville sette ned foten. Men han feilberegnet situasjonen, og russerne gikk med p\u00e5 \u00e5 stille seg bak et ultimatum sammen med EU.\n\n**I glemmeboken**\n\nTirsdag begynner rettssaken mot Milosevic, for tre av de fire krigene han startet. Han er tiltalt for folkemord i Bosnia, krigen der vestlige ledere lot det g\u00e5 tre og et halvt \u00e5r f\u00f8r de grep inn, og for forbrytelser mot menneskeheten i Kroatia og Kosovo.\n\nMilosevic har ikke gitt opp kampen, enda han sitter godt forvart i fengsel og neppe noen gang vil slippe ut. Han satser p\u00e5 \u00e5 snu rettssaken p\u00e5 hodet, og gj\u00f8re den til et oppgj\u00f8r med NATO og vestlige ledere med eks-president Bill Clinton i spissen, for at de bombet Jugoslavia.\n\nMilosevic gj\u00f8r alt for \u00e5 framstille det som om han har det serbiske folket med seg, og enda kjemper kampen p\u00e5 deres vegne. Gjennomgangstemaet er det samme som for ti \u00e5r siden: Det serbiske folket er offer for en sammensvergelse.\n\nMen p\u00e5 hjemmebane er det ikke mange som bryr seg om Milosevic, og han er i ferd med \u00e5 g\u00e5 i glemmeboken, bokstavelig talt. I det nyeste opplaget av en historiebok for ungdomsskolen er han ikke engang nevnt, og g\u00e5r slik inn i en gammel tradisjon for falne tyranner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85c1104f-3710-466f-818e-f83ab1a92c0b"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/tannleger/8244-folkert-ulrich-jasper-seetzen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:14Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord.   *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?*  \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\nHar hatt han som tannlege i mange \u00e5r,og han er utrolig flink\\! Jeg har tannlegeskrekk og er utrolig redd for og g\u00e5 til tannlegen.  \nHan tar skrekken min veldig seri\u00f8st og gj\u00f8r alt han kan for at jeg skal f\u00f8le meg komfortabel og trygg. Jeg f\u00e5r alltid velge hvilken smak jeg vil ha p\u00e5 bed\u00f8velses kremen som han tar p\u00e5 f\u00f8r spr\u00f8yta skal komme. Og f\u00f8r bed\u00f8velsen skal komme s\u00e5 skjuler han spr\u00f8yta bak ryggen slik at jeg ikke skal se den,f\u00f8r han ber meg lukke \u00f8ynene.  \nHan sp\u00f8r ofte om det er vondt og om jeg trenger mer bed\u00f8velse,og han er en veldig behagelig person og omg\u00e5s.  \nF\u00e5r alltid vite akkurat hva han skal gj\u00f8re,og hvor lang tid det er igjen f\u00f8r han er ferdig.  \nKort ventetid f\u00f8r du f\u00e5r komme inn,og hvis det tar litt ekstra tid,kommer de og sier ifra.  \nDenne tannlegen er helt fantastisk\\!\\!  \nAnbefales p\u00e5 det sterkeste til alle med tannlegeskrekk :)  \nDumt jeg m\u00e5tte flytte og mistet dermed han som tannlege.\n\n### grei fyr\n\n Klinikk: Distriktstannklinikken Batnfjorden   Skrevet 29. desember 2014 \n\nm\u00f8tte han for f\u00f8rste gang her f\u00f8r jul. en veldig grei og hyggelig fyr\\!\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Folkert Ulrich Jasper Seetzen har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2003 til mars 2016?\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "086072ea-6e02-4be8-ba11-ecbc1f1e9266"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/trues-med-skjenkestopp/176504", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:33Z", "text": "# Trues med skjenkestopp\n\nFlere utesteder i Stavanger slurver med papirarbeidet. Det kan f\u00f8re til at de mister skjenkebevillingen.\n\n  - 17\\. april 2008 - 14:00\n\nUtestedene skal hvert \u00e5r sende inn omsetningsoppgaver, slik at kommunen kan beregne bevillingsgebyr. Men problemet er at skjenkestedene slurver med rutinene.\n\n\u00a0\nN\u00e5 er kommunens skjenkesjef, seksjonsleder Henrik Porsmo, lei av rotet. N\u00e5 har han forel\u00f8pig sendt brev til 13 skjenkesteder der han inndrar skjenkebevillingen\u00a0dersom de ikke rydder opp.\n\n\u00a0\n\\-\u00a0Dette er dessverre en runde vi m\u00e5 igjennom hvert eneste \u00e5r. De fleste pleier \u00e5 skj\u00f8nne alvoret n\u00e5r de f\u00e5r disse brevene, sier han til Rogalands Avis.\n\n\u00a0\nHittil har skjenkebevillingene til\u00a0Westcruise, Fjordbuen, Pizzeria Al Forno, Consensus, Bar Bache, Ekofisk, Sjokoladepiken, B\u00f8lgen og Moi, Charlottenlund, Shanghai Garden, Vig\u00e5 Pub, Clarion hotell, og Grillmann blitt inndratt.\n\n\u00a0\nInndragningene skjer med virkning fra 28. april.\n\n\u00a0\nStedene har dermed litt tid p\u00e5 seg til \u00e5 rydde opp.\n\n\u00a0\n**Bortfalt**\n\n\\-\u00a0Dette er ikke tomme trusler. Bevillingene\u00a0til disse stedene er \u00e5 anse som bortfalt. Vi har imidlertid f\u00e5tt muntlig beskjed fra enkelte om at omsetningsoppgavene er p\u00e5 vei, sier Porsmo.\n\n\u00a0\nUtestedene fikk opprinnelig frist til \u00e5 sende inn papirene innen 1. mars i \u00e5r. Deretter fikk stedene som ikke hadde sendt inn oppgaven frist til 1. april.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94879806-9326-44bb-afbe-4a3c71749ea4"}
+{"url": "http://hagenpahaugen.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:04Z", "text": "\n## onsdag 2. september 2015\n\n### For ikke \u00e5 g\u00e5 helt inn i h\u00f8stdepresjonen\n\nHer er noen augustbilder\\!\n\n\n\n  \n\n\n\n  \n Lagt inn av  \n\nMoster  kl. \n\n10:21    1 kommentar:        \n\n### Og vips var det blitt september\\!\n\nAugust kom og gikk i en fei.\n\nMange fine dager\\!  \n\nSkolestart, barnehage, sommerfest og en fantastisk bryllupsfeiring med Mannens familie.\n\n  \nN\u00e5 er h\u00f8sten her, uten tvil.\n\nJeg er glad for at vi fikk h\u00f8stet en del fra kj\u00f8kkenhagen,\u00a0\n\nfor n\u00e5 ligger squashen som vrengte paraplyer og maisen ligger omtrent vannrett.\n\n  \nVinden og regnet pisker rundt husknutene og alt er v\u00e5tt, v\u00e5tt, v\u00e5tt.\n\nGeorginene har s\u00f8kt asyl under hagebordet,\u00a0\n\npartyteltet fikk sn\u00f8reliv.\n\n  \nBare elefanten st\u00e5r p\u00e5 sin post\\!\n\n  \n\n\n  \n\n\n\nMoster  kl. \n10:16    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 4. august 2015\n\n### August\\! Og stadig p\u00e5g\u00e5ende prosjekter i hagen.\n\nDet blir ikke s\u00e5 mye blogging om dagen, rart med det -\u00a0\n\nmed en to\u00e5ring i familien f\u00f8ler jeg at det ikke blir s\u00e5 mye annet enn rydding, oppvask, klesvask, gulvvask...\n\nMen heldigvis masse kos\\!\n\n  \nDenne sommeren satte vi av to uker til hjemmeferie og hageprosjekter.\n\nSelvf\u00f8lgelig er det bare en om gangen som kan jobbe,\n\ns\u00e5 det g\u00e5r fremdeles litt sm\u00e5tt fremover\\!\n\n  \nMen vi har hatt masse bes\u00f8k ogs\u00e5,\u00a0\n\nog noen gjester har mer eller mindre frivillig bidratt.\u00a0\n\n  \nHer er noen av \u00e5rets (og fjor\u00e5rets) prosjekter:\n\n  \nBoden er n\u00e5 ferdigmalt, takstein er p\u00e5 plass og det mangler bare litt detaljer som takrenner, beslag og s\u00e5 sprosser p\u00e5 vinduene. Og innredning, det gleder jeg meg til\\!\n\n  \n\n\n  \n\nRundkj\u00f8ringen ble plutselig utvidet en ettermiddag vi hadde bes\u00f8k,\u00a0\n\nn\u00e5 setter vi storgatesten som avgensing mot plenen.\n\n  \n\n\n  \nI nordhj\u00f8rnet ble det gravd vekk masse i forbindelse med opparbeiding av tomter p\u00e5 andre siden av veien. N\u00e5 har vi startet med \u00e5 kante med stein og grus mot asfalten, kj\u00f8re p\u00e5 jord og plante.\n\nDet er s\u00e5 kjekt n\u00e5r vi endelig kommer til plantingen\\! N\u00e5 mangler bare litt mer av bunndekkerne, aviser og s\u00e5 bark.\u00a0\n\n  \n\n\n\n\n\n\n  \nJeg glemmer som oftest \u00e5 ta f\u00f8r- bilder\\! Men her var det alts\u00e5 bare leire.\n\n  \n11:46    Ingen kommentarer:        \n## torsdag 18. juni 2015\n\n### Kj\u00f8kkenhage\n\n\n\n  \nDenne v\u00e5ren har jo v\u00e6rt b\u00e5de kald, vindfull og v\u00e5t,\n\nog for meg personlig har den ogs\u00e5 v\u00e6rt travel og frustrerende.\n\n  \nTravel, tja, det sier seg jo selv, og frustrerende, for det er s\u00e5 mye jeg ikke f\u00e5r gjort\\!\n\nJeg ser p\u00e5 alle oppgaven, og planlegger i hodet hva som b\u00f8r gj\u00f8res,\u00a0\n\nmen det er ikke lett \u00e5 f\u00e5 assistentene med p\u00e5 tankegangen\\!\n\nDe har jo sine egne planer, den eldste (mannen) har sine prosjekter, og den yngste assistenten har sine s\u00e6regne teknikker som ikke g\u00e5r helt godt sammen med mine planer.\n\nFor eksempel bruk av p\u00f8lse-/snegleklype p\u00e5 lavendel og tulipaner.\n\n  \nNeste \u00e5r f\u00e5r jeg forh\u00e5pentligvis lille M med p\u00e5 \u00e5 s\u00e5, i det minste\\!\n\nS\u00e5 det er h\u00e5p for kj\u00f8kkenhagen.\n\n  \nMen vi er i gang, dere\\!\n\nLillebror har s\u00e5dd gulrotfr\u00f8, jeg har satt l\u00f8k, og svigerfar har alt opp tagetes som jeg har plantet.\n\nFr\u00f8ene spirer, de fleste l\u00f8kene ogs\u00e5.\n\nJeg m\u00e5 nok se over dem, kanskje noen m\u00e5 byttes ut. Pakken med settel\u00f8k var ganske stor.\n\n  \nI dag har jeg s\u00e5dd r\u00f8dbeter i den andre dobbeltkarmen.\n\nI mellom radene s\u00e5dde jeg reddik, er spent p\u00e5 hvordan det g\u00e5r.\n\n  \nJeg har ogs\u00e5 flyttet/ fjernet noen jordb\u00e6rplanter, og s\u00e5dd litt ymse salat, plukksalat, ruccola og mangold. Det et i et jordbed, jeg er litt usikker p\u00e5 om sneglene hiver seg over salaten...\n\nI den ene enden s\u00e5dde jeg ringblomst, og i den andre enden solsikker. (Jada, jeg vet det er sent. Men denne v\u00e5ren, alts\u00e5\\!)\n\nJeg s\u00e5dde gresskar som skal f\u00e5 slynge seg i et armeringsnett og gi litt skygge til salaten.\n\nJeg leste nemlig at det vi dyrker for roten sin del, vil ha full sol, og det vi dyrker for bladene, ikke vil ha full sol.\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi se om det stemmer\\!\n\n  \n\n\nFulrot og l\u00f8k n\u00e6rmest, r\u00f8dbeter og reddik bak.\n\nRabarbraen har vi h\u00f8ster av et par ganger.\u00a0\n\nDet er fire sm\u00e5 planter, s\u00e5 de m\u00e5 flyttes - det er bare plass til en, egentlig.\n\n  \n\n\nJordb\u00e6r helt til h\u00f8yre\\!\n\nSalat er s\u00e5dd der den svarte duken l\u00e5.\n\nI det bakerste bedet er det satt mais og s\u00e5dd squash.\n\n  \nOg mannen har f\u00e5tt oppdraget med \u00e5 sette opp igjen kastanjegjerdet.\n\nHeldige han\\!\n\n  \n\n\n00:17    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 10. juni 2015\n\n### Rundkj\u00f8ringen\n\n\n\n  \nI dag\\!\n\n  \nDen har v\u00e6rt str\u00e5lende og gavmild hele v\u00e5ren.\n\nF\u00f8rst blomstret perleblomster i hvitt, lysebl\u00e5tt og m\u00f8rkebl\u00e5tt.\n\nS\u00e5 kom de hvite tulipanene og deretter de som skulle v\u00e6re bl\u00e5,\u00a0\n\nmen som har skiftet i forskjellige rosa og lillatoner.\n\n  \nOg da vi kom tilbake tirsdag, etter \u00e5 ha v\u00e6rt hjemmefra fem dager,\u00a0\n\nsto plutselig storknebben i fullt flor.\u00a0\n\nJeg husker ikke navnet, men den sprer seg som ugress og dekker jorden rekordfort.\n\nNoe som kan v\u00e6re veldig kjekt\\!\n\n  \n\nDisse l\u00f8kene satte jeg ned i h\u00f8st:\u00a0\n\nTulipan Blue parrot\n\nTulipan D. F. Scoonoord\n\nPerleblomst Muscari fagemiks.\n\n  \nMidt i mai:\n13:09    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 8. juni 2015\n\n### Lang, kald ferd mot v\u00e5r\n\nHer i sentrale \u00f8stlansstrok har det utvilsomt v\u00e6rt en lang, v\u00e5t, og temmelig kald, v\u00e5r.\n\nVi ble vel litt bortskjemt i fjor...\n\nDet bl\u00e5ser hele tiden, og ja, vi er jo vant til det her, men nordavind fra alle kanter? Hele tiden?\u00a0\n\nKan det v\u00e6re n\u00f8dvendig?\n\n  \nMen en fordel er det med lang v\u00e5r:\n\nTulipanene st\u00e5r lenge\\!\u00a0\n\n  \n\n\nHer fra, ja, riktig, det sort/ hvite bedet.\n\n  \n\n\nLavabedet til Stiklingen\\!\n\nHar kanskje nevnt det f\u00f8r? Jeg elsker tulipaner.\n\n Lagt inn av  \n\nMoster  kl. \n11:20    1 kommentar:        \n\n## l\u00f8rdag 30. mai 2015\n\n### Moder Jord, eller litt av henne\n\nJeg elsker jord. Mold. Kompost. Sandjord. S\u00f8le.\n\n  \nMen er ikke s\u00e5 glad i leire\\!\n\nDet har vi her.\u00a0\n\n  \nDet betyr at vi ogs\u00e5 har l\u00f8vetann, tistel og hestehov.\n\nOg siden vi har en halv\u00f8kologisk og giftfri hage, m\u00e5 vi finne alternative m\u00e5ter \u00e5 bli kvitt ugresset.\n\nJeg hadde en liten diskusjon p\u00e5 FB, der noen mente jeg grep det hele helt feil an,\u00a0\n\nda b\u00e5de l\u00f8vetann og skvallerk\u00e5l og brennenesle er f\u00f8rstklasses r\u00e5varer.\n\n  \nMen s\u00e5 sulten er jeg ikke at jeg kan spise all denne l\u00f8vetannen\\!\n\n  \nEn annen hevdet bestemt at l\u00f8vetann er en gave; siden den er en av f\u00e5 planter som trives i leirjorden og har r\u00f8tter som g\u00e5r dypt er den egentlig en jordforbedrer.\n\nTeorien\u00a0hans feiler litt, kan godt hende r\u00f8ttene myker opp den stive leiren, men l\u00f8vetannen vil jo skjelden trekke seg tilbake og overlate plassen til roser, s\u00e5nn helt frivillig.\n\n  \n\n\nHer satser vi p\u00e5 det sikre, som aldri svikter og alltid blomstrer\\!\n\n  \nNei, vi bygger oss heller opp\\!\n\nH\u00f8ybed, karmer og kanskje litt murer etterhvert. Eller vi kj\u00f8rer p\u00e5 med aviser elller kartong, og dekker med kj\u00f8pejord.\n\nEller flis.\n\n  \n\n\nNy leveranse p\u00e5 torsdag, du kan si sj\u00e5f\u00f8ren bommet bittelitt.\n\nLille M og jeg ut med spader og trilleb\u00e5rene\\!\n\n  \n\n\nHer har vi jobbet, jeg syntes vi var flinke\\!\n\nBare bittelitt igjen for mannen \u00e5 flytte.\n\n  \n\n\nHan fikk dekket haugen med presenning f\u00f8r regnet kom, og noe fikk vi lagt ut i kj\u00f8kkenhagen.\u00a0\n\nI dag har den flinke mannen hentet flis og lagt ut mellom bedene. Og lekt med stein\\!\n\n  \nHva jeg har gjort i dag?\n\nTatt meg av syke lille M, ryddet LEGO med Lillebror og pleiet albuen med senebetennelse...\n\n  \nOg n\u00e5, tulipaner.\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nElsker dem\\!\n\nGod helg\\!\n\n22:26    Ingen kommentarer:        \n\n    \n\n\n\n  - Moster  \n    Er mamma, kone, venninne og mye mer. For eksempel hagegal. Her kan dere f\u00f8lge v\u00e5re bestrebelser p\u00e5 \u00e5 lage hage der det var \u00e5ker for tre \u00e5r siden. Ikke matjord, men leire\\! Familien best\u00e5r av mor, far, en avlegger som for tiden er i USA, en stikling som snart er skolegutt og lille M, som er podet p\u00e5 familietreet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61f4c83e-2c6c-4a5b-a0e4-496e22737115"}
+{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/god-jul-fra-ny-bransjedirektor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:34Z", "text": "# God jul fra ny bransjedirekt\u00f8r\n\nPublisert: 22.12.2014\n\nJeg vil bli enda bedre kjent med bransjen slik at jeg kan jobbe med de sakene som er viktigst for v\u00e5re medlemmer. Jeg vil derfor n\u00e5 ut \u00e5 bes\u00f8ke ulike typer medlemsbedrifter og h\u00e5per p\u00e5 invitasjoner fra flere som vil ha meg p\u00e5 en kaffe og en prat, sier ny bransjedirekt\u00f8r for Virke Reise Utland Sverre McSeveny-\u00c5ril etter tre hektiske f\u00f8rjulsuker i ny jobb\n\n\n\nJulen n\u00e6rmer seg og det er i dag n\u00f8yaktig tre uker siden jeg overtok rollen som ny bransjedirekt\u00f8r for Virke Reise Utland. Jobben ble overtatt etter Rolf Forsdahl som i sitt arbeid har v\u00e6rt en fantastisk ambassad\u00f8r for bransjen i hele 25 \u00e5r, en innsats som ble kronet med \u00c5rets hederspris p\u00e5 Grand Travel Awards i 2014.\n\nDet er ikke uten en god porsjon \u00e6refrykt man p\u00e5tar seg oppdraget som etterf\u00f8lger til en som kjenner bransjen til fingerspissene og som har representert bransjen med integritet og p\u00e5 en tillitsskapende m\u00e5te i alle disse \u00e5rene. Jeg har hatt gleden av \u00e5 jobbe med Rolf i flere sammenhenger og vil etter beste evne fors\u00f8ke \u00e5 bygge videre p\u00e5 verdiene og kvaliteten han har representert for bransjen. Samtidig h\u00e5per jeg \u00e5 kunne tilf\u00f8re noe nytt til rollen som ny bransjedirekt\u00f8r for Virke Reise Utland.\n\nGjennom min bakgrunn som jurist for b\u00e5de Forbrukerombudet og EFTA-sekretariatet har jeg jobbet mye med reisesp\u00f8rsm\u00e5l og med internasjonalt lovarbeid p\u00e5 reiseomr\u00e5det. Spesielt stort er mitt engasjement for internasjonalt lovarbeid og for viktigheten av \u00e5 delta aktivt i prosesser som ang\u00e5r norske akt\u00f8rer n\u00e5r disse p\u00e5g\u00e5r i EU. Dette er et h\u00f8yaktuelt omr\u00e5de med b\u00e5de nytt pakkereisedirektiv og revisjon av forordningen om flypassasjerers rettigheter p\u00e5 agendaen i Brussel om dagen.\n\nDet viktigste for meg i min rolle blir uansett \u00e5 levere relevante bidrag til Virke Reise Utland sine medlemmer og fors\u00f8ke \u00e5 jobbe med de sakene som opptar dere i deres hverdag. Jeg har allerede hatt en god dialog med styret om dette, men jeg vil i tillegg gjerne bes\u00f8ke flere av dere for \u00e5 h\u00f8re mer om deres hverdag og deres innspill til hvordan jeg p\u00e5 en best mulig m\u00e5te kan representere deres interesser og jobbe med de sakene som opptar dere. S\u00e5 har dere lyst p\u00e5 kaffebes\u00f8k av meg, send meg gjerne en invitasjon s\u00e5 ser vi hva vi f\u00e5r til.\n\n\u00c5 reise er for de fleste av oss forbundet med et kj\u00e6rkomment avbrekk fra hverdagen og med mange nye og gode opplevelser. Selv kom jeg akkurat hjem fra en tur til Italia og jeg kjenner n\u00e6rmest fortsatt savnet etter min doble morgenespresso fra frokostrestauranten p\u00e5 hj\u00f8rnet ved hotellet. Dere i reisebransjen er med p\u00e5 \u00e5 skape disse opplevelsene og forme disse etterlengtede \u00f8yeblikkene for de reisende, og jeg ser frem til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra til dette arbeidet ved \u00e5 levere gode bidrag til et godt produkt for dere og deres kunder.\n\nJeg ser virkelig frem til samarbeidet, og \u00f8nsker dere alle en riktig god jul\\!\n\nSverre McSeveny-\u00c5ril, ny bransjedirekt\u00f8r i Virke Reise Utland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a00abd-d585-4b65-bdc3-f8decea441db"}
+{"url": "http://shopping.side2.no/de-10-mest-populaere-opplevelsesgavene-for-valentine/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:06Z", "text": "  Publisert 9.2.17 \n\nValentine er rett rundt hj\u00f8rnet, og her er l\u00f8sningen for deg som er ute i siste liten.\n\nEn opplevelsesgave kan v\u00e6re s\u00e5 mye \u2013 en massasje, sjokoladesmaking eller en skytedate. Vi mener det viktigste er at man kan finne p\u00e5 noe hyggelig sammen \u2013 noe annerledes som gir et minne for livet.\n\nFiks barnevakt om n\u00f8dvendig, velg hvilken type date du vil g\u00e5 for og gj\u00f8r bestillingen. Det trenger ikke utf\u00f8res p\u00e5 den 14. februar, men gaven m\u00e5 jo selvf\u00f8lgelig v\u00e6re i boks til da, naturlig nok.\n\nHer er 10 tips til de mest popul\u00e6re par-opplevelsene.\n\n#### **Klikk her for \u00e5 sjekke ut kule opplevelsesgaver direkte p\u00e5 Youwish.no\\!**\n\n\u00a0\n## **Escape Room**\n\n\u00a0\n\n\n\nGi bort en annerledes og utfordrende opplevelsesgave\\! I Escape room gjelder det \u00e5 bruke hodet, magef\u00f8lelsen og kreativitet. Temaene og bakteppet for historien skaper en spennende ramme for spillet. Man spiller p\u00e5 tid, og som i en spennende thrillerfilm m\u00e5 man l\u00f8se oppgaven og komme seg ut av rommet f\u00f8r tiden l\u00f8per ut\\!\n\nSpillene har ulike m\u00e5l. I noen spill er man fanget i rommet og m\u00e5 spille seg fri, mens i andre spill kan det v\u00e6re en bombe man m\u00e5 finne og desarmere f\u00f8r den g\u00e5r av\\! Felles for alle spillene er at man har 60 nervepirrende minutter til \u00e5 l\u00f8se rommets intrikate mysterier og finurlige mekanikker.\n\n**Klikk her for \u00e5 lese mer om Escape room**\n\n\u00a0\n## Champagnesmaking\n\n\u00a0\n\n  \nChampagne og Valentine passer sammen som h\u00e5nd i hanske, og hva passer vel ikke bedre som valentinsgave enn en kveld sammen p\u00e5 champagnesmaking?\u00a0Her\u00a0vil man f\u00e5 l\u00e6re seg mer om verdens aller mest ettertraktede vinomr\u00e5der, Champagne, og bli ledet gjennom en smaking av et utvalg p\u00e5 fire forskjellige musserende.\n\nMan vil f\u00e5 l\u00e6re litt om prosessen ved fremstilling av musserende vin, druesortene som brukes og kvalitetsforskjeller. Dette i en herlig, uformell atmosf\u00e6re som gj\u00f8r dette til en hyggelig, sprudlende aften b\u00e5de for champagneenusiaster s\u00e5vel som nybegynneren.\n\n**Klikk her for \u00e5 la dere forf\u00f8re av bobler**\n\n\u00a0\n## **Sjokoladesmaking**\n\n\u00a0\n\n\nHva med \u00e5 oppdage en ny verden av herlige sjokoladearomer sammen?\u00a0Dette er virkelig en opplevelse for sansene, hvor du ogs\u00e5 vil l\u00e6re om sjokoladens historie og om hvordan sjokolade blir til. Samtidig som dere l\u00e6rer pr\u00f8vesmaker dere b\u00e5de rene sjokoladesorter fra forskjellige produsenter, samt et utvalg av ferske tr\u00f8ffel-konfekter. Mmmmm\u2026 Kun kr 390,- pr person.\n\n**Vann i munnen? Klikk her for \u00e5 booke tid.**\n\n\u00a0\n## **Matlagingskurs**\n\n\u00a0\n\n\nUansett hva man skal gj\u00f8re, s\u00e5 er jo hovedpoenget at man er sammen. S\u00e5 er dere opptatt av mat, eller har lyst til \u00e5 l\u00e6re noen triks p\u00e5 kj\u00f8kkenet kan et matlagingskurs v\u00e6re nettopp det dere b\u00f8r gi hverandre til Valentine.\u00a0\n\nDe dyktige kokkene deler av sin kunnskap, l\u00e6rer bort triks(\\!) og forklarer om hvordan r\u00e5varene b\u00f8r behandles. Dere vil f\u00e5 en n\u00f8ye gjennomgang av hvordan de ulike rettene skal lages og f\u00e5r pr\u00f8ve selv, slik at det virkelig sitter. Man lager mat sammen med andre i gruppe, og det blir b\u00e5de anledning til \u00e5 sp\u00f8rre og smake underveis.\n\n**Klikk her for \u00e5 vie kvelden til maten og kj\u00e6rligheten**\n\n\u00a0\n## **Massasje for to**\n\n\u00a0\n\n\nMassasje er en deilig gave som lindrer stress og \u00f8mme muskler. Det er flott gave som viser at du setter pris p\u00e5 kj\u00e6resten din. G\u00e5 for en duobehandling hvor dere kan ta en behandling sammen og nyte opplevelsen i fellesskap. Youwish tilbyr en klassisk massasjepakke for nakke, skuldre og rygg til kun 490,- pr. person.\n\nHer kan du bestille massasje for to\n\n\u00a0\n## **\u00d8lsmaking**\n\n\u00a0\n\n\nEn popul\u00e6r gave, en smakfull og l\u00e6rerik opplevelse, som damene ofte vil sette like stor pris p\u00e5 som mennene er \u00f8lsmaking.\u00a0I l\u00f8pet av kurset f\u00e5r man et innblikk i prosessen bak \u00e5 lage skummende, gylden \u00f8l. Man f\u00e5r en enkel gjennomgang av \u00f8lproduksjon og brygging, og ikke minst r\u00e5varene. Hva gj\u00f8r humle og malt for smaken? Hva er det som gj\u00f8r en \u00f8l mer bitter enn s\u00f8dmefylt? Gled den du elsker med en kveld viet til\u00a0det gyldne mj\u00f8det.\n\n**Her kan du bestille gaven**\n\n## **Salsatime for to**\n\n\u00a0\n\n\nLyst til \u00e5 by opp kj\u00e6resten til dans? Bruk Valentine som en anledning til \u00e5 ta et Salsakurs sammen.\n\nFor de som ikke har danset f\u00f8r s\u00e5 starter kurset med at man varmer opp med noen grunnsteg og l\u00f8ser opp kroppen. Deretter f\u00e5r man pr\u00f8ve grunnstegene i par og fortsetter med enklere turer og turns. Man f\u00e5r ogs\u00e5 l\u00e6re seg ulike solosteg som alterneres med dans i par. Enten man har danset mye salsa f\u00f8r, eller aldri har svingt hoftene f\u00f8r finnes det et passende kurs.\n\n**L\u00e6r \u00e5 danse salsa, forbrenn kalorier og ha det moro sammen. Klikk her for \u00e5 booke tid.**\n\n**Eller er det tango som passer dere? Her finner du et heldagskurs for 2 p\u00e5 det\\!**\n\n\u00a0\n## **Standup-kveld**\n\n\u00a0\n\n\nStand-up b\u00f8r nytes live, for stemningen mellom komikeren og publikum kan ikke sammenlignes med \u00e5 se et show p\u00e5 tv. Gi deg selv og din kj\u00e6re muligheten til \u00e5 f\u00e5 en kveld med rappkjefta, r\u00e5 humor som tar opp alt fra politikk og store temaer, til hverdagsobservasjoner og alt mellom himmel og jord. En god latter forlenger livet, vet du, og det er vel en flott gave i seg selv.\n\n**Her kan du booke standup til kun kr 200 for 2 personer.**\n\n\u00a0\n## **Skytedate**\n\n\u00a0\n  \nSkytedate er ren parterapi, uansett forhold\\! S\u00e5 vil du lette litt p\u00e5 spenningen mellom deg og kj\u00e6resten, eller bare ha det veldig morsomt s\u00e5 er dette riktig aktivitet, i tillegg til en opplevelsesgave man garantert vil huske.\n\nOpplevelsen starter med at f\u00e5r en liten gjennomgang av sikkherhet i \"Shooters Lounge\" f\u00f8r man g\u00e5r ned p\u00e5 skytebanen. Deretter er det klart for action. Dere \u00abvarmer opp\u00bb med \u00e5 skyte med finpistol kaliber 22. Etter \u00e5 ha fyrt l\u00f8s og blitt skikkelig varme i tr\u00f8ya f\u00e5r dere avslutte daten med h\u00e5ndv\u00e5pen i grovt kaliber. Dette er samme type v\u00e5pen som brukes i forsvaret og politiet. Her f\u00e5r dere virkelig kjent p\u00e5 trykket\\!\n\n**Fristet til \u00e5 utfordre hverandre? Klikk her for \u00e5 booke.**\n\n\u00a0\n## **Bes\u00f8k p\u00e5 norsk ving\u00e5rd m/overnatting**\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHar du noen gang sovet i en t\u00f8nne? Soverommet p\u00e5 denne ving\u00e5den er nemlig et eksklusivt innredet 7500 liter stort eikefat, hentet fra en kjeller i Tyskland. Fatet er 2,5 m i innvendig diameter og er innredet med dobbeltseng, med vegger av 8 cm tykk eikeplank. Selve t\u00f8nnen har v\u00e6rt brukt til lagring av rom i 100 \u00e5r.\n\nOpplevelsen inkluderer ogs\u00e5 en herlig vinsmaking med tapas til, som seg h\u00f8r og b\u00f8r p\u00e5 en ekte ving\u00e5rd. Etter en god natts s\u00f8vn i t\u00f8nnen kan man v\u00e5kne til fuglekvitter og deilig frokost.\n\n**Klikk her for \u00e5 lese mer om vinopplevelsen**\n\n\u00a0\n### **Blomster til henne p\u00e5 morsdag eller Valentine?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1798822-b541-4b0a-8588-a28ecbeea6e3"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298296-d478375-Reviews-Grand_Continental_Kuantan-Kuantan_Kuantan_District_Pahang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:58:52Z", "text": "Beliggenhet: Malaysia \\>  Pahang \\>  Kuantan District \\>  Kuantan\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0230 - kr\u00a0390 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Grand Continental Kuantan 3.5\\*\n\nAntall rom:   200\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Travelocity og Asiatravel.com Holdings slik at du trygt kan bestille fra Grand Continental Kuantan. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0c8ea9e-3c4d-4d7b-8fb7-b8601c9cdd2e"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3082366/dr-brandt-bb-cream-flexitone-broad-spectrum-spf-30-30g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:25Z", "text": "# Dr. Brandt BB-Cream Flexitone Broad Spectrum Spf 30 30g\n### Beskrivelse\n\nEn innovativ, anti-aging og multifunksjonell BB-cream som kan brukes til alle hudtyper og justerer nyansen etter din hudtone. BB-creamen smelter inn i huden din og bidrar til \u00e5 dekke over ujevnheter i huden for \u00e5 gi huden din et naturlig og feilfritt utseende. BB-creamen virker dessuten med \u00e5 glatte ut rynker og fine linjer.\nDr. Brandt hudpleie-serie er basert p\u00e5 visjonen fra den verdensber\u00f8mte dermatologen Dr. Fredric Brandt. Med over 30 \u00e5rs erfaring og forskning har han produsert en rekke hudpleie produkter, spesielt designet for \u00e5 gi huden et mer yngre og gl\u00f8dende utseende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab07f852-831d-46d9-9921-919c0401d55e"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/fornyer-braksuksess/201293", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:48Z", "text": "\n\n# Fornyer braksuksess\n\nAmazon lanserer ny Kindle Fire denne uken. Men kommer den til Europa?\n\n  - Sigvald Sveinbj\u00f8rnsson\n  - 3\\. sep. 2012 - 09:31\n\nAmazons Kindle Fire har v\u00e6rt en suksess i det amerikanske nettbrett-markedet, som har v\u00e6rt dominert av Apples iPad, siden lanseringen i oktober i fjor.\n\nSelv om netthandelskjempen Amazon ikke har r\u00f8pet noen spesifikke salgstall s\u00e5 forventes det at mellom fem og seks millioner Fire-nettbrett har blitt sendt ut i det amerikanske markedet siden lanseringen.\n\n**Dersom du skal kj\u00f8pe en Kindle Fire via Amazons nettsted i dag blir du henvist til brukte modeller. Selskapet selv hevder de enkelt og greit er utsolgt. Dermed passer det kanskje godt at selskapet p\u00e5 torsdag vil kommer med en oppdatert versjon.**\n\nLike er kjent om det nye nettbrettet fra Kindle-familien, som vil g\u00e5 rett i konkurranse med Googles Nexus 7, Microsofts Surface samt Apples iPad-serie, f\u00f8r lansering. Men det forventes at prisen vil v\u00e6re lav.\n\nKindle Fire kostet 199 dollar, noe som gjorde brettet i seg selv til et tapsprosjekt for Amazon. Men siden det er optimalisert for \u00e5 handle medieprodukter i Amazons e-handelsunivers vil det i sum bli en god butikk for selskapet.\n\n****Den britiske avisen The Guardian skriver at Amazon ogs\u00e5 vil kutte ut Google som leverand\u00f8r av kart til fordel for Nokia. Stemmer det gj\u00f8r selskapet det samme som Apple, som ogs\u00e5 vil g\u00e5 vekk fra Google Maps i sine nye smarttelefon og nettbrettmodeller.****\n\nIf\u00f8lge Jeff Bezos, Amazons grunnlegger og toppsjef, har Kindle Fire v\u00e6rt det bestselgende produktet til e-handelsgiganten. Han har hevdet at nettbrettet har sikret seg 22 prosent av markedsandelen i USA.\n\nS\u00e5 langt har ikke norske eller europeiske kunder ta del i suksessen. Salget av Kindle Fire har utelukkende v\u00e6rt i det amerikanske markedet. En av \u00e5rsakene kan v\u00e6re at Amazon har \u00f8nsker \u00e5 etablere produktet i USA f\u00f8r de \u00f8ker innsatsen og bestillingene for markeder i Europa og Asia.\n\n**Men en lansering i Europa ligger i kortene, skriver The Guardian, som viser til at Amazon \u00e5pnet sitt europeiske marked for Kindle Fire-applikasjoner forrige uke. Svaret om en oppgradert Kindle Fire vil bli tilgjengelig for norske kunder vil med andre ord komme f\u00f8rst torsdag denne uken.  \n**\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f851395-178a-4c8c-b3ea-8681dcfd7a1f"}
+{"url": "https://www.nrk.no/dokumentar/stralegrensene-til-stortinget-1.6233522", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:32Z", "text": "# Str\u00e5legrensene til Stortinget\n\nHelseministeren m\u00e5 m\u00f8te til stortingsdebatt om str\u00e5legrensene etter Brennpunkts dokumentar. Venstre fremmer interpellasjon og er bekymret for hverdagsstr\u00e5lingen.\n\n\n\n\n\nAnders B\u00f8rringbo\n\n Publisert  24.09.2008, kl. 16.18\n\n\\- Jeg er ingen fagmann men jeg mener det kan v\u00e6re helserisiko forbundet med hverdagstr\u00e5lingen, sier lederen i Stortingets milj\u00f8komite Gunnar Kvassheim fra Venstre.\n\nN\u00e5 innkaller Venstre helseminister Bjarne-H\u00e5kon Hanssen til Stortinget. Det blir interpellasjonsdebatt der alle partier kan stille statsr\u00e5den sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\\- Dette er et omr\u00e5de der politikken er frav\u00e6rende. Det er ikke bra. Det er all grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved str\u00e5legrensene som f\u00f8lges og hvilke r\u00e5d som blir gitt. Brennpunkt har aktualisert dette. Jeg er spesielt bekymret for barnehager og skoler, sier Kvassheim.\n\nLederen for milj\u00f8komiteen har klare forventninger til helseministeren.\n\n\\- Helseministeren b\u00f8r legge fram en bred vurdering av situasjonen i Stortinget. Han b\u00f8r ogs\u00e5 skissere hva regjeringen gj\u00f8r videre med str\u00e5legrensene og r\u00e5d til utsatte grupper.\n\nSaken vil komme opp i Stortinget i l\u00f8pet av h\u00f8sten.\n\nEn str\u00e5lende dag (Brennpunkt)\n\n Publisert  24.09.2008, kl. 16.18\n\n### FLERE SAKER: \n\n\n\n## Pris til s\u00f8rafrikanske vinarbeidere\n\nSvenssonstiftelsen h\u00e5per prisen vil bidra i kampen for anstendige l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for landarbeiderne i S\u00f8r-Afrika.\n\nAv Inger Sunde og Anne Linn Kumano-Ensby\n\n\n\n## Norske sj\u00f8folk fikk aldri oppf\u00f8lging etter seiling i krigen\n\nSj\u00f8menn som seilte i krigssonen under krigen mellom Iran og Irak, fikk aldri noen oppf\u00f8lging fra norske myndigheter. \u2013 Noen drakk seg full, andre skrek i dagevis, sier sj\u00f8mann Geir Bremseth.\n\nAv Even Norheim Johansen, Ingvild Fjelltveit og Mikal Olsen Ler\u00f8en\n\n\n\n## Da Frida begynte p\u00e5 skolen, kunne hun ikke snakke\n\n\u2013 Noe er galt her, sa Rita Standal til mannen sin i 1999. Skulle datteren deres noensinne bli som de andre barna?\n\nAv Martin Skj\u00e6raasen, Kaja Fr\u00f8ysa, Patrick da Silva S\u00e6ther og Kari Anne Gisetstad Andersen\n\n\n\n## Er du et medisinsk geni?\n\nEr du overlegen i venneflokken, eller den kule heksedoktoren? Ta testen her.\n\nAv Astrid Engen, Anders Leines og Jan-Erik Br\u00e5then\n\n\n\n## Norske sj\u00f8folk mener de ble svartelistet om de nektet \u00e5 seile i krig\n\nHundrevis av sj\u00f8folk mistet livet i Iran-Irak-krigen. Da Bj\u00f8rn Nilssen sa nei etter mange turer inn i krigsomr\u00e5det, fikk han aldri mer jobb som sj\u00f8mann.\n\nAv Even Norheim Johansen og Mikal Olsen Ler\u00f8en\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "844a690d-32ba-4a2b-837d-84f18e75db8b"}
+{"url": "http://wildhealthh.com/no/pages/1351821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:52Z", "text": "# Yarina - instruksjoner for bruk, virkelige motstykker\n\n \nYasmin - en kombinert lavdose monofasisk pille produktet.\n\nDailla, Dimia, Jess, Midian - strukturelle analoger Yarin p\u00e5 virkestoffet.\n\n## sammensetning og form av Yarina Yarina\n\nkommer i tablettform.En tablett inneholder 3 mg drospirenon, etinyl\u00f8stradiol 30 mcg.Hjelpe komponenter i preparatet: maisstivelse (pregelatinisert stivelse), laktosemonohydrat, polyvidon K25, hypromellose, talkum, jernoksid, titandioksid, makrogol 6000.\n\n## farmakologiske virkning\n\nIf\u00f8lge medisinske vurderinger, Yarinaden har en kontraseptiv effekt, som er manifestert i evnen til medikamentet \u00e5 undertrykke eggl\u00f8sning, og \u00f8ke viskositeten av slimhinnen i livmorhalsen.Fortykning av livmorhalsen hindrer gjennomtrengning av s\u00e6d inn i livmorhulen.\n\nRegelmessig bruk Yarin Yarin eller analoger reduserer eller fullstendig bortfall av smerter i premenstruelt syndrom, normalisering av menstruasjonssyklusen og redusere bl\u00f8dning intensitet.Dette reduserer betydelig risikoen for jernmangelanemi og risikoen for ovarial cancer og livmorkr\n\neft.\n\nDrospiron i dette preparatet viser anti-mineralocorticoid aktivitet, forebygging av natrium oppbevaring i kroppen, samt utseendet av symptomer assosiert med v\u00e6skeretensjon - \u00f8dem, vekt\u00f8kning.\n\ner lik den naturlige progesteron anti-androgene virkning drospirona bidrar til \u00e5 redusere tegn p\u00e5 akne, fett h\u00e5r og hud.\n\nN\u00e5r det brukes riktig, eller analoger Yarin Yarin Pearl Index (indeks gjenspeiler antall svangerskap blant hundre kvinner tar stoffet innen 12 m\u00e5neder) er mindre enn 1. N\u00e5r en uregelmessig eller feil bruk av piller, kan dette tallet \u00f8ke.\n\ndrospirona kombinert effekt av etinyl\u00f8stradiol og forbedrer lipid profil, og heve HDL niv\u00e5.\n\n## Indikasjoner Yarina Yarina\n\nhenhold til instruksjonene brukes til \u00e5 forhindre u\u00f8nsket graviditet.I tillegg kan medikamentet bli administrert sammen med hormonavhengig v\u00e6skeretensjon, s\u00e5 vel som for \u00e5 eliminere akne, seborr\u00e9.\n\n## Bruksanvisning\n\nYarin i henhold til instruksene, tatt oralt hver dag p\u00e5 samme tid.Stoffet er tatt en tablett daglig (kontinuerlig i 21 dager).Opptak til hver p\u00e5f\u00f8lgende pakking pellets begynner etter en ukes pause, der vanligvis vises menstrualnopodobnoe bl\u00f8dning.Bl\u00f8dning ofte starter i andre- tredje dag etter \u00e5 ha tatt de siste pillene og kan vare f\u00f8r du begynner \u00e5 bruke den neste pakningen.\n\nMottak Yarin p\u00e5 instruksjonene anbefales det \u00e5 starte p\u00e5 den f\u00f8rste dagen i menstruasjonssyklusen.Akseptabel bruk av stoffet i andre til femte dag i menstruasjonssyklusen, men i dette tilfellet er det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke ekstra prevensjon i den f\u00f8rste uken av \u00e5 ta pillene.\n\nIf\u00f8lge instruksjonene anbefales det \u00e5 begynne \u00e5 ta Yasmin dagen 21-28 etter levering eller etter abort i andre trimester av svangerskapet.Etter en abort i f\u00f8rste trimester av svangerskapet er anbefalt \u00e5 begynne \u00e5 ta tablettene umiddelbart (umiddelbart etter abort).Hvis stoffet ble lansert litt senere, i dette tilfellet er det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke en ekstra barriere metode for beskyttelse i l\u00f8pet av de f\u00f8rste ukene av Yarina.\n\nTilbakemeldingene til Jarinje bekreftet at pillen preventive effekten ikke reduseres i tilfelle av en pause i resepsjonen p\u00e5 ikke mer enn tolv timer.Risikoen for graviditet \u00f8ker med antall glemte tabletter og bruddet mellom deres metoder.Savnet tablettformulering for \u00e5 bli tatt s\u00e5 raskt som mulig.Neste Yasmin pillene tas p\u00e5 vanlig m\u00e5te.\n\n## Kontra Yarin\n\n  - overf\u00f8lsomhet overfor noen av Yarin;\n  - amming;\n  - graviditet;\n  - arteriell og ven\u00f8s trombose;\n  - diabetes;\n  - pankreatitt;\n  - av lever og / eller nyreproblemer;\n  - hormonavhengige maligniteter;\n  - pankreatitt;\n  - patologi av det kardiovaskul\u00e6re systemet.\n\n## Bivirkninger Yarin\n\nbed\u00f8mme etter vurderinger, kan Yarina med regelmessig bruk for\u00e5rsake allergiske reaksjoner, oppkast, kvalme, diar\u00e9, hodepine, \u00f8kt blodtrykk, \u00f8kt eller redusert libido, smerter, \u00f8mme bryster, vektendring.Ofte bruk av Yasmin f\u00f8rer til intermenstrual sekreter og ekskreter av bryster, trost.\n\n## Drug Interactions\n\nEngangsavgift for bruk av Yasmin og karmazepina, barbiturater, hydantoin, rifampicin, primidon, antibiotika reduserer p\u00e5liteligheten av prevensjons stoffet betydelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1744e716-b3b9-46cd-9faa-c464c7831d09"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/292806-Gipsplater%28m%C3%A5tte+de+brenne%29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:08Z", "text": "# Gipsplater(m\u00e5tte de brenne)\n\n (mann 33 \u00e5r fra Troms)  ti. 9 mars 2010 16:57  Privat melding \n\nHei.  \n  \nEr det noen som vet om en effektiv m\u00e5te \u00e5 rive gipsplater p\u00e5? Holder p\u00e5 \u00e5 pusse opp bad og holder p\u00e5 \u00e5 bli spr\u00f8 av \u00e5 ta bit for bit.  \n(dette er vel ikke den mest romantiske siden av meg, men h\u00e5per p\u00e5 svar)\n\n (kvinne 32 \u00e5r fra Oslo)  ti. 9 mars 2010 17:00  Privat melding \nF\u00e5 noen andre til \u00e5 gj\u00f8re det :-D\n\nSkjult ID med pseudonym Lars ti. 9 mars 2010 17:00  \n\n\\- Dynamitt ;)\n\nMelder du deg frivillig? :-p\n\nT\u00e5lmodighet, ei slegge og et rivjern av ei dame som plukker opp alle bitene er mitt forslag\\!\\! Riktisk s\u00e5 romantisk kan det bli i st\u00f8vet fra gipsen. Anbefaler \u00e5 ta p\u00e5 st\u00f8vmaske med dette forslaget\\!\\! :D\n\nTakker for den. Blir som jeg fryktet da.  \nJa der h\u00f8rer dere jenter, bare \u00e5 komme med st\u00f8vmaske :D\n\nhaha\\! om jeg melder meg? NOPE\\!  \nJeg har folk som fikser det for meg og det er meget behagelig :-D\n\nTassen\\!  \n  \nN\u00e5 m\u00e5 du v\u00e6re forsiktig s\u00e5 du ikke ypper for mye med den grisefine purka :-P\n\nHar jeg noengang yppa den grisefine purka? ;-P Du hadde nok ikke turt \u00e5 begi deg innp\u00e5 no s\u00e5ntno i den snasne kjolen din.. Bare krykkesnakk p\u00e5 deg :D\n\nHar det fallt deg inn at jeg kanskje har andre kl\u00e6r ogs\u00e5? Purka kan finfint bli til m\u00f8kkakjerring\\! Men s\u00e5 er det mer moro \u00e5 f\u00e5 litt m\u00f8kk under neglene enn lungene fyllt av gipsst\u00f8v.. just saying.. :-P\n\nOioioi... fikk jeg purka utp\u00e5 som m\u00f8kkakjerring n\u00e5 da\\! :P Har aldri sl\u00e5tt meg at purka har andre kl\u00e6r. Rosa kl\u00e6r til fjoset kanskje :)  \n\\*apropos st\u00f8v: det fins det noen skikkelig fine masker - anbefales for spesialdating\\!\\!\\*\n\nTakker for den. Blir som jeg fryktet da.  \nJa der h\u00f8rer dere jenter, bare \u00e5 komme med st\u00f8vmaske :D\n\nEventyrli: Studerer du statsvitenskap?  \n  \nGr\u00e5tassen: Skal huske det :p\n\nStuderte i min tid interkulturell forst\u00e5else i \u00d8st- Asia og n\u00e5 g\u00e5r det i prosjektledelse og sertifisering\n\nAksonal: Hvis du g\u00e5r for det forslaget om \u00e5 f\u00e5 noen til \u00e5 gj\u00f8re jobben s\u00e5 kan du jo pr\u00f8ve replikken \"Vil du v\u00e6re med hjem \u00e5 pr\u00f8ve slegga mi\"\n\nTakk takk. Trodde du var en statsviter, men tok feil der. S\u00e5 master/hovedfag i sos.ant. og st\u00f8tteenmner i sosiologi.  \nProsjektledelse er jo perfekt da\\! Har mengder av oppussing som trenger organisering, og siden jeg er nordlending kommer du sikkert til \u00e5 f\u00e5 bruk for dine interkulturelle forst\u00e5elser.\n\nChairman2s: Slegga er jo definitivt en vinner, tror jeg skal dra ut i kveld \u00e5 pr\u00f8ve den\\!\n\nDriver du \u00e5 fl\u00f8rter \u00e5penlyst med meg p\u00e5 forumet Aksonal? ;-)  \n  \nPs\\! Chairman\\!  \nDet der er et av de bedre jeg har h\u00f8rt p\u00e5 LENGE\\!\\! Fabelaktig\\!\n\n (mann 33 \u00e5r fra Troms)  ti. 9 mars 2010 18:00  Privat melding \nEventyrli: Hva? Trodde det var s\u00e5nt en leder gjorde. nei vil vel ikke kalle det fl\u00f8rting, kanskje bare litt samtale med en lav moral.\n\nBare kj\u00f8r p\u00e5 du Aksonal\\! Purka t\u00e5ler da s\u00e5pass.... Er da tykkhuda den purka der vettu\\!:))\n\nDet er den mest tykkhuda purka som noensinne har eksistert\\!  \n  \nGudd l\u00f8kk\\! :-D\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 ti. 9 mars 2010 19:16  \n\nDet er jo vitsen med gips - at det ikke skal brenne...\n\nGipsen t\u00e5ler vel ikke vann. Finn fram h\u00f8yttrykken og spyl den ut.  \n  \nMulig du f\u00e5r ett st\u00f8rre problem med vannet etterp\u00e5, men gipsen er borte\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass ti. 9 mars 2010 20:24  \n\nJeg anbefaler ikke \u00e5 spyle gipsen. Den blir rimelig heavy og det koster da enormt \u00e5 kaste den p\u00e5 avfallsdeponiet med alt vannet i. S\u00e5fremt du ikke legger gipsen til t\u00f8rk etterp\u00e5 :P\n\nSkjult ID med pseudonym Veteran ti. 9 mars 2010 20:25  \n\nEr den skrudd eller spikret?\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 ti. 9 mars 2010 20:41  \n\nJeg vet ikke om det er som med tre, men da jeg byttet d\u00f8rer var det vanvittig moro \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s med motorsaga\\!\\!\\!\n\n (mann 36 \u00e5r fra Vestfold)  ti. 9 mars 2010 20:56  Privat melding \n\nAksonal: du pr\u00f8ver den der p\u00e5 byen p\u00e5 eget ansvar.\n\n (mann 33 \u00e5r fra Troms)  ti. 9 mars 2010 22:55  Privat melding \n\nDer var 3 av 4 vegger revet. Slegge, brekkj\u00e6rn og utl\u00f8p for aggresjon var tingen.  \n  \nChairman2s: Alt jeg foretar meg p\u00e5 byen gj\u00f8r jeg p\u00e5 eget ansvar, og om en jente biter p\u00e5 s\u00e5 tror jeg hun blir skuffet n\u00e5r vi kommer hjem til meg og jeg faktisk viser henne en slegge, for jeg har bare en 2kg, og den er jo litt stusslig.  \n  \nFelles: n\u00e5r det kommer til vann har jeg ikke h\u00f8ytrykkspyler eller vannslange, tror det g\u00e5r d\u00e5rlig om jeg bare st\u00e5r og kaster vann av en 10l b\u00f8tte p\u00e5 veggen.  \n  \nGr\u00e5tassen og eventyrli: Rolig n\u00e5, fikk jo nesten inntrykk av at dere fl\u00f8rter, og det kan vi ikke ha noe av i en tr\u00e5d om oppussing :p\n\n (mann 36 \u00e5r fra Vestfold)  ti. 9 mars 2010 22:58  Privat melding \nAksonal: Det er ikke st\u00f8rrelsen som teller vettu. Mye ligger i teknikken\\!\n\nIt's not the size of the ship, it's the motion of the ocean. - well it takes a lot of time to cross the atlantic in a roe boat.  \n\\- Bill Engvall.\n\n\\*Row\n\nhehe\n\nSkjult ID med pseudonym Yes ti. 9 mars 2010 23:51  \n\nKommer kanskje litt sent n\u00e5, men hvis du kj\u00f8rer inn et spett og brekker ut gipsen s\u00e5 kommer det i store monn. Avhengig av hvordan de er festet.\n\nTakk for tipset Yes. Har en vegg igjen s\u00e5 skal pr\u00f8ve det i morgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "368690ca-376a-480a-b8e3-445046bf7422"}
+{"url": "https://www.nrk.no/kultur/fuhr-i-full-fyr-1.7255122", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:57Z", "text": "# Fuhr i full fyr\n\nSusanne Fuhrs hyllest til Nina Simone er en gripende og sterk opplevelse hvor bandet tar fullstendig av.\n\n\n\nErling Wicklund\n\n Publisert  19.08.2010, kl. 16.52\n\n H\u00f8r intervju med Susanne Fuhr \n\n\\- *Jeg kjenner igjen min egen sorg, glede og frihetslengsel hos Nina Simone. Hun snakker med ekstrem energi og varme p\u00e5 tvers av rase og kj\u00f8nn om de store sp\u00f8rsm\u00e5l - mennesket, psyken, filosofi, religion - i enkle bilder som man kan bruke p\u00e5 sitt eget liv.*\n\nSlik beskriver Susanne Fuhr sitt forhold til artisten som hun hyllet med to store konserter under Oslo Jazzfestival 2010. Og publikumsresponsen i den fullpakkede Teaterkjelleren var overveldende.\n\n## En gammel dr\u00f8m\n\nTil prosjektet har Susanne virkeliggjort sitt gamle musikalske dr\u00f8mmem\u00f8te mellom to sterke ytterpunkter: Den n\u00e6re, rene nerven i Knut Reiersruds bluesgitar og den raffinerte, kompliserte harmoni- og rytmeleken til pianist Olga Konkova.\n\n\n\nKoblet med dem er trompeter Frank Brodahl som her viser lyriske sider vi ellers ikke kjenner fra hans sterke storbandkarriere. Dessuten bassist Per Mathisen og den unge trommeslager Andreas Bratlie (s\u00f8nn av pianisten Jens Harald Bratlie) som trass i kort pr\u00f8vetid framsto som et s\u00e6rdeles velsmurt og effektivt komp.\n\n  - **Jazzklubben:** **Susanne Fuhr kvintett - en hyllest til Nina Simone**\n  - **P2 tirsdag kl 19.30**\n  - **NRK Jazz DAB og nett ogs\u00e5 torsdag kl 9.03 og 21.03, fredag kl 15.03 og s\u00f8ndag kl 9.03**\n\n Publisert  19.08.2010, kl. 16.52\n\n## Trumps nederlag latterliggj\u00f8res\n\n\n\n## Elton John fyller 70 \u2013 sj\u00e5 hans utrulege liv i bilde\n\n\u2013 Det fine med rock 'n' roll er at ein som meg kan bli stjerne, har Elton John uttalt. Han hadde minst ein hit, som n\u00e5dde Billboard, kvart \u00e5r mellom 1970 og 2009.\n\nAv Helga Tunheim\n\n\n\n## Difor er \u00abFarmen kjendis\u00bb- Lothepus macho\n\nLothepus er fr\u00e5 ein stad der kristendommen aldri fekk fotfeste. \u2013 Haugianarane blei kjeppjaga fr\u00e5 staden i si tid og bygda er full av heidningar og galningar, avsl\u00f8rer kvinna bak TV2-serien \u00abFjorden Cowboys\u00bb.\n\nAv Helga Tunheim\n\n\n\n## Seksti fingre p\u00e5 samme tangenter\n\nStudentene ved Norges musikkh\u00f8gskole tok instrumentene med p\u00e5 gata for \u00e5 spre klassisk musikk til forbipasserende.\n\nAv Caroline Tolfsen og Natalie Kristiansen\n\n\n\n## \u2013 Bemanningsbyr\u00e5ene driver r\u00e5 utnyttelse av mennesker\nVinneren av \u00e5rets debutantpris skal skrive flere b\u00f8ker, og bruke en del tid p\u00e5 \u00e5 sverte bemanningsbyr\u00e5ene.\n\nAv Thomas Espevik\n\n## Emma Thompsons Trump-historie p\u00e5 Skavlan g\u00e5r verden rundt\n\nEmma Thompsons historie p\u00e5 kveldens Skavlan om at hun ble bedt med p\u00e5 date av USAs president Donald Trump har blitt plukket opp av medier over hele verden.\n\nAv Oddvin Aune\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4eb5a38-86c4-4d55-81f8-1d8527ac05a9"}
+{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Nord-Troms", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:31Z", "text": "\n<td><strong>Nord-Troms</strong> er et distrikt i den nord\u00f8stlige delen av Troms. Hvilke kommuner som regnes med i distriktet avhenger av sammenhengen. Kjernen er de seks kommunene Lyngen, Storfjord, K\u00e5fjord, Nordreisa, Skjerv\u00f8y og Kv\u00e6nangen. I noen sammenhenger kan ogs\u00e5 tre kommuner som ellers regnes med til Midt-Troms tas med i Nord-Troms, nemlig Troms\u00f8, Karls\u00f8y og Balsfjord kommuner.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b00e5407-2ca5-44e5-af80-cc4d57ed36b9"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/serverer-deg-mat-og-vinrad/307622", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:18Z", "text": "# Serverer deg mat og vinr\u00e5d\n\nDet er ikke helt slutt p\u00e5 nye norske nettsteder. Art of Taste er et avansert nettsted for de gane-fikserte nettbrukerne.\n\n  - Einar Ryvarden\n  - 1\\. nov. 2001 - 14:45\n\nTil tross for fallet i IT-bransjen og et svakt annonsemarkedet er det noen som t\u00f8r \u00e5 satse. **Espen Agdestein**, tidligere partnersjef hos SOL og **Arnie Stalheim**, tidligere PC World-journalist \u00e5pner kl 16.00 i dag Art of Taste, et nettsted for mat og drikke.\n\nDe to gr\u00fcnderne har f\u00e5tt med seg fem millioner kroner fra 37 privatpersoner og Vesta liv og forsikring. P\u00e5 investorlisten st\u00e5r blant annet SPCS-gr\u00fcnder **Per A. Boasson**, hans tidligere medarbeider **Tom Scharning**, Din Side-gr\u00fcnder **Bernhard Steen** og **Anders Brandt**.\n\nMed p\u00e5 laget har selskapet en rekke kokker, vinsmakere og matskribenter. Selskapet har ogs\u00e5 et samarbeid med Gyldendal og TV2.\n\nNettstedet er laget av, og retter seg mot livsnytere.\n\n**Art of Taste**\n\n  - Har anmeldt hele Vinmonopolets standard-sortiment og 550 restauranter fordelt p\u00e5 17 byer.\n\n\\- I v\u00e5re anmeldelser er ikke pris et viktig moment - en vin f\u00e5r karakter etter smak, ikke etter pris, det kan brukeren selv vurdere. Vi tror det er penger og vilje til \u00e5 bruke mer p\u00e5 mat og vin hos folk, sier Stalheim.\n\n**Art of Taste skiller seg fra mange andre nettsteder ved at all teksten ligger lagret i Oracle-data i stedet for flate HTML-filer. Brukerne kan bla mellom guider og stoff om mat, vin, kaffe, brennvin og sigarer. Sv\u00e6rt mange ord er koblet mellom guidene og nettstedet, og vil derfor gi stadig flere tjenester som gir r\u00e5d og tips p\u00e5 tvers. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 alle typer opplysninger, som for eksempel vinfylde eller oppskrifter med b\u00f8nner.**\n\nEtter hvert er m\u00e5let \u00e5 kunne lage komplette svar og sp\u00f8rsm\u00e5l-styrte guider som leder deg igjennom planleggingen av en fest eller middag. En annen fordel med databasen som ligger i bunnen er at du kan legge inn antall mennesker som skal spise i alle oppskrifter og f\u00e5 ut riktig handleliste.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc95b5c3-8bb0-479c-b4d9-db8f928f61e4"}
+{"url": "https://www.jobindex.dk/company/26508/dansk-video-center-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:33Z", "text": "| Bruttofortjeneste | 10.759 | 9.991 | 10.676 | 8.642 | 6.676 |\n| \u00c5rets resultat    |    134 |   289 |  1.069 | \\-584 | \\-974 |\n| Egenkapital       |  6.166 | 6.456 |  6.525 | 4.942 | 3.967 |\n| Balance           |  9.457 | 8.322 |  8.514 | 8.356 | 5.275 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f44b258-3f64-4628-ac3a-366e3f8d0504"}
+{"url": "https://floorballnyt.wordpress.com/2015/01/31/floorball-vm-kval-for-damer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:53Z", "text": "# \\#Floorball, VM kval for\u00a0damer\n\nJanuary 31, 2015 by Steen Houman\n\nDer er ikke lang tid til, den 3/2 starter VM kval for de danske damer, og IFF har lavet en lille optakt p\u00e5 deres side, hvor de rater 3 profiler p\u00e5 hvert hold, se med hvem det er fra Danmark her.\n\nSelve turneringen kan f\u00f8lges her.\n\nAlle kampene bliver streamet p\u00e5 nettet og kan ses her.\n\nDe 3 bedste hold fra denne gruppe g\u00e5r videre til VM, mens nummer 4 stadig har en mulighed\n\n**Standings**  \n\n|     |       |   |   |   |   |       |     |\n| --- | ----- | - | - | - | - | ----- | --- |\n|     | Team  | M | W | T | L | GF-GA | PTS |\n| 1\\. | FRA W | 0 | 0 | 0 | 0 | 0-0   | 0   |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82deaf83-c430-4efd-a9bb-1d49b2c9a273"}
+{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/nextgentel-oker-veksten/123711", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:44Z", "text": "# NextGenTel \u00f8ker veksten\n\nNextGenTel fikk 4000 nye bredb\u00e5ndskunder i februar, nesten dobbelt s\u00e5 mange som i januar. Olav Stokke har n\u00e5 154\u00a0200 aktive bredb\u00e5ndslinjer, hvorav 16\u00a0450 ogs\u00e5 har bredb\u00e5ndstelefoni.\n\n  - \u00d8istein S\u00f8rensen\n  - 7\\. mars 2006 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99b790ee-6f72-4797-842a-f831bf54c86d"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/mer-apen-kildekode-i-europeiske-bedrifter/210662", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:36Z", "text": "# Mer \u00e5pen kildekode i europeiske bedrifter\n\nEn fersk IDC-unders\u00f8kelse viser at europeiske bedrifter bruker stadig mer \u00e5pen-kildekode.\n\n  -  Harald Brombach\n  - Einar Ryvarden\n  - 18\\. april 2005 - 13:19\n\nAnalyseselskapet IDC skriver i en pressemelding at en unders\u00f8kelse selskapet nylig har gjort, viser at stadig flere europeiske bedrifter tar i bruk produkter basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode. Ikke minst gjelder dette de mellomstore og store bedriftene.\n\nUnders\u00f8kelse, Western European End-User Survey: 2005 Spending Priorities, Outsourcing, Open Source, and Impact of Compliance, ble utf\u00f8rt i mars i \u00e5r. 625 selskaper fordelt p\u00e5 land i Vest-Europa ble intervjuet om forskjellige programvarerelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nIf\u00f8lge IDC, var det spesielt i omr\u00e5dene databaser og operativsystem hvor \u00e5pen kildekodeprogramvare ble benyttet. En tredjedel av bedriftene fortalte om betydelig, aktive bruk av \u00e5pen kildekodebaserte databaser. IDC mener dette har stor betydning for denne delen av markedet, og at disse produktene tar markedsandeler fra propriet\u00e6re, kommersielle produkter.\n\n\\- Den store \u00f8kningen i bruken av \u00e5pen kildekodeprogramvare blant europeiske selskaper er \u00e9n av flere overraskelser denne unders\u00f8kelsen har gitt, forteller IDC-analytiker Bo Lykkegaard i pressemeldingen.\n\n\\- En annen overraskelse var hvor viktig europeiske selskaper oppfatter programvare for v\u00e6re for deres evne til \u00e5 konkurrere. Mer enn halvparten av bedriftene som svarte, sa at programvareteknologi er \"veldig viktig\" for at deres virksomhet skal v\u00e6re vellykket. Dette strider mot p\u00e5stander fra visse industriobservat\u00f8rer, som sier at IT ikke lenger en kilde til konkurransemessige fordeler, sier Lykkegaard.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5467a9e9-23d1-4269-b044-1fb6df18fc55"}
+{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2010/07/prosjekter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:22Z", "text": " \n\n## torsdag 15. juli 2010\n\n### Prosjekter..\n\nDette er et litt trist syn, men jeg er glad i den fordi jeg vet at den en eller annen gang skal opp og st\u00e5. Det er den kakkelovnen vi kj\u00f8rte til Varberg i Sverige og hentet i fjord. Gleder meg\\!\\!\\!\\!  \n  \n  \nJeg kom over et hus som ble revet i n\u00e6romr\u00e5det. Jeg snakket med eieren om tingene som l\u00e5 i hauger i kjelleren. Han var glad til og jeg fikk ta med meg alt jeg ville ha. Jeg var s\u00e5 heldig heldig heldig og fant masse fint. Dette er noe av det jeg ikke har gapt over enda Det st\u00e5r p\u00e5 loftet ute i garasjen.  \n   \n  \nDenne lampen hengte i garasje/annekset n\u00e5r vi kj\u00f8pte huset. Er den ikke fin?  \n  \n  \n   \nEt maleprosjekt som snart er ferdig. En speilkommode som jeg kj\u00f8pte for tre \u00e5r siden er n\u00e5 endelig klar for \u00e5 flytte inn p\u00e5 rommet til min datter. Denne har jeg kj\u00f8pt p\u00e5 Fretex i sin tid. Bak til h\u00f8yre st\u00e5r det en del av et vitrineskap som ogs\u00e5 er ferdig malt. Det har jeg arvet av pappa og det var mitt f\u00f8rste m\u00f8bel\\! Fikk det da jeg flyttet hjemme fra. Min s\u00f8ster har malt det s\u00e5 fint for meg\\!  \n   \nIkke akkurat plass til en bil inne i her. Det er ikke planen heller:) Min mann skal ha snekkerbu i f\u00f8rste etasjen og mulig om laang tid, kontor i andreetasjen. Bygget m\u00e5 restaureres det ogs\u00e5. Vi skal i f\u00f8rste omgang skrape og male det utenp\u00e5. Det er uisolert s\u00e5 det er litt av en jobb som venter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e3fbbd4-1970-40c6-8514-8efe9ddb2faa"}
+{"url": "http://info.blogg.no/1421327614_promoter_oppkrsiftene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:51Z", "text": "# Promoter oppskriftene dine p\u013a dagensmeny.no\\!\n\nNettavisen og Side2 lanserer denne uken nettsiden www.dagensmeny.no. Siden har ved oppstart flere muligheter for deg som blogger \u013a bli promotert. Ved \u013a bruke en av de tre hashtaggene under vil dine innlegg bli synlig p\u013a siden.\n\n  \n\nM\u013alet med siden er \u013a inspirere med oppskrifter og matglede, og vi h\u013aper dere vil benytte muligheten godt. Siden f\u013ar fast promotering p\u013a forsidene til Nettavisen og Side2, og vi tror det vil gi godt med trafikk \u013a bruke disse hashtaggene ? samt skrive godt om oppskrifter du bruker\\!\n\n  \n  \n  - 15.01.2015 kl.14:13 i Generell informasjon\n\n#### Randiannette\n\n18.01.2015 kl.10:13\n\nJeg har en fiskerett p\u013a bloggen i dag som dere m\u013a pr\u0159ve dersom dere er glad i fisk :)\n\n\n\n#### Linn Hege Sol\u013as\n\n19.01.2015 kl.21:09\n\nKult. Det m\u013a testes\\!\n\n\n\n#### Fra Boller Til Burritos\n\n20.01.2015 kl.00:06\n\nVeldig kult, dette skal jeg pr\u0159ve ut\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4d0833c-d455-4c04-9b63-893c8caced85"}
+{"url": "http://www.nfi.no/omnfi/presse/pressemeldinger/tilskudd-til-askeladden-og-dragens-hjerte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:39Z", "text": "\n\nAskeladden - I Sorie Moria slott. Artwork: Alen Grujic / Maipo Film\n\n# Tilskudd til filmene Askeladden og Dragens hjerte\n\nPublisert: 08.02.2017 | Sist endret: 08.02.2017\n\nNorsk filminstitutt ga i dag tilskudd etter markedsvurdering til to prosjekter: Askeladden \u2013 I Soria Moria slott, og Dragens hjerte. Ogs\u00e5 spillefilmen Spionen, om skuespilleren Sonja Wigert, og Nye veier-prosjektet Ervin fikk produksjonstilskudd.\n\n  - Nye veier: Ervin\n\nTilskudd etter markedsvurdering gikk til to prosjekter: Askeladden \u2013 I Soria Moria slott, som er den andre filmen om den kjente eventyrkarakteren, og til Dragens hjerte, som er l\u00f8selig basert p\u00e5 universet kjent fra Julekongen. Markedsfilmene fikk tilskudd under hvert sitt tilskuddsniv\u00e5, som er nytt av 2017 etter ny forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon.\u00a0\n\nI samme vedtaksrunde fikk ogs\u00e5 spillefilmen Spionen, om skuespilleren Sonja Wigert, og Nye veier-prosjektet Ervin produksjonstilskudd.\u00a0\n\n## Markedsvurderte filmer\u00a0\n\nTo prosjekter fikk tilskudd etter markedsvurdering.\n\n**Askeladden \u2013 I Soria Moria slott  \n**Maipo Film AS med regiss\u00f8r Mikkel Br\u00e6nne Sandemose er tildelt 15 000 000 kroner i produksjonstilskudd til den markedsvurderte spillefilmen Askeladden \u2013 I Soria Moria slott, som er en eventyrlig heltefortelling om Askeladden og prinsesse Kristin som legger ut p\u00e5 leting etter det sagnomsuste slottet laget av reneste gull.\u00a0\n\n**Dragens hjerte  \n**Storm Films AS med regiss\u00f8r Thale Persen er tildelt 7 000 000 kroner i produksjonstilskudd til spillefilmen Dragens hjerte. Filmen er en eventyrlig reise inn i en fantastisk verden, der barna m\u00f8ter en legendarisk drage. Filmen er l\u00f8selig basert p\u00e5 universet fra Julekongen og er skapt av samme team.\u00a0\n\n## Produksjonstilskudd\u00a0\n\nOg produksjonstilskudd gikk til \u00e9n spillefilm og \u00e9n dokumentar.\n\n**Spionen  \n**4 \u00bd Fiksjon AS med regiss\u00f8r Jens Jonsson er tildelt 12 680 000 kroner i produksjonstilskudd til spillefilmen Spionen. Filmen forteller historien om skuespilleren Sonja Wigert, som gjorde sin st\u00f8rste rolle noensinne som dobbeltspion under andre verdenskrig, og m\u00e5tte ofre sin livs store kj\u00e6rlighet.\u00a0\n\n**Nye veier: Ervin  \n**Gaiafilm AS med regiss\u00f8r Karoline Grindaker fikk tildelt sitt produksjonstilskudd til Nye veier-dokumentaren Ervin, som er en film om en autistisk gutts m\u00f8te med verden og verdens m\u00f8te med han.\u00a0\n\n**Mer informasjon og kontaktpersoner for hvert prosjekt finner du ved \u00e5 klikke p\u00e5 titlene i boksen til h\u00f8yre.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "795f6e64-8643-4d0c-8bcb-facd61211db2"}
+{"url": "http://docplayer.me/4367921-Knut-volland-landbruksradgiver-norsk-landbruksradgiving-ostafjells-med-noen-okonomiske-betraktninger-av-torgeir-tajet-ga-fa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:08Z", "text": "5 Jordarter Sandjord: Stort porevolum, store porer, liten kapill\u00e6rledningsevne. Varmjord Siltjord: Stor vannlagringsevne, Stor kapill\u00e6rledningsevne, sjelden utsatt for t\u00f8rkeproblemer, T\u00f8rker seint opp, kald jord Leirjorder: Stort porevolum, sm\u00e5 porer, sein vanngjennomstr\u00f8mming Utsatt for pakking Morenejord: varierer veldig med innholdet. Vanligvis t\u00f8rker lett opp Torvjord: Lite omdannet mye store porer. Sterkt omdannet torv tett og lite gjennomstr\u00f8mning.\n\n20 Lukka gr\u00f8fter forts. - Plast fort. Dobbeltvegga r\u00f8r. vanligvis i 6 meters lengder Korrugerte p\u00e5 utsiden og glatte p\u00e5 innsiden Kombinerer de beste egenskapene til de andre typene. Egner seg godt p\u00e5 myrjord\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "322d93fd-4cc9-46d8-9bb1-3b285ee84b31"}
+{"url": "http://keinapel.blogg.no/1417279281_dagens_outfit__black_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:24Z", "text": "## Dagens Outfit - Black & Beige\n\n  - Skrevet: 29.11.2014\n  - Klokken: 17:41\n  - Kategori: Style by Keinapel\n\nHey fininger\\! H\u013aper dere har en fin helg s\u013alangt? Jeg har endelig f\u013att sengen min, s\u013a n\u013a begynner det \u013a bli fint p\u013a sovev\u0107relset. Mamma hjelper meg \u013a sette opp fin tapet p\u013a rommet, siden jeg ikke er s\u013a flink med det\\! Tok litt antrekkbilder ute i dag, ble ikke den beste kvaliteten men det er fordi det ikke var nok sollys ute. Jeg har f\u013att meg nytt kamera, men jeg forst\u013ar fortsatt ikke hvordan man f\u013ar bedre lys p\u013a bilder\\! H\u013aper det g\u013ar bra uannsett :-) Hvis dere \u0159nsker \u013a lese mer mote kan dere bes\u0159ke magasinet mitt her **http://trendspot.no\u00a0**\n\n*Litt h\u0159st inspirasjon i kulden*\n\n\n\n  \n  \nJeg kj\u0159pte disse skoene i London for noen mnd siden, har ikke brukt de f\u0159r n\u013a.\u00a0**Elsker dem\\!\u00a0**\n\n  \n\n\n\u0158nsker dere en fortsatt fin kveld\\!\n\n-----\n\n**Love?**\n\n*\\#Mote \\#Inspirasjon \\#L\u0159rdag \\#Helg \\#Jul \\#H\u0159st \\#Hverdag*\n\n\n\n#### Xoxoanjel\n\n29.11.2014 kl. 17:44\n\nFine bilder:)\n\n\n\n#### Style By Keinapel\n\n29.11.2014 kl. 17:46\n\nXoxoanjel: Takk for det :-)\n\n\n\n#### Anita S\u0159vold\n\n29.11.2014 kl. 20:47\n\nS\u013a fine sko og ikke minst k\u013ape\\!\\! :)\n\n\n\n#### Batbird\n\n30.11.2014 kl. 13:11\n\n\u0139\u013a\u013ah nydelig k\u013ape\\!\n\n\n\n#### Madde K.K\n\n30.11.2014 kl. 23:51\n\nUtrolig stilig outfit :)  \n  \nH\u013aper du har hatt en fin helg :)\n\n\n\n#### Style By Keinapel\n\n01.12.2014 kl. 02:17\n\nMadde K.K: Takk for det Madelen :-) I lige m\u013ade\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef756820-56dd-4d56-90ca-369a3f06ecb2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ningjin_(Dezhou)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:08Z", "text": "# Ningjin (Dezhou)\n\nKoordinater: 37\u00b040\u203252\u2033N 116\u00b049\u203223\u2033\u00d8 **Ningjin** (kinesisk: \u5b81\u6d25\u53bf; pinyin: *N\u00edngj\u012bn Xi\u00e0n*) er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Dezhou.\n\nBefolkningen i 1999 var p\u00e5 444.038.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfda181b-3cdd-4ca7-a0dc-f37dba144cfb"}
+{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/plan-og-byggesak/byggesak/skal-du-bygge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:47Z", "text": "# Skal du bygge?\n\n## **M\u00e5 du s\u00f8ke?**\n\nN\u00e5r du skal bygge noe kan det v\u00e6re s\u00f8knadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) \u00a7 20-2 eller det kan v\u00e6re unntatt s\u00f8knadsplikt etter pbl \u00a7 20-5 og byggesaksforskriften (SAK10) \u00a7 4-1. \n\nDersom det er s\u00f8knadspliktig kan det enten v\u00e6re at du m\u00e5 engasjere en ansvarlig s\u00f8ker til \u00e5 s\u00f8ke for deg, etter pbl \u00a7 20-3, eller du kan som tiltakshaver s\u00f8ke selv dersom det du skal gj\u00f8re kommer inn under bestemmelsene i pbl \u00a7 20-4 og SAK10 \u00a7 3-1.\u00a0\n\nMange byggetiltak vil fortsatt v\u00e6re s\u00f8knadspliktig og trenge tillatelse fra kommunen.\u00a0Om et tiltak er s\u00f8knadspliktig eller ikke kommer an p\u00e5 hva som skal gj\u00f8res, og omfanget av det.\n\nDirektoratet for byggkvalitet har laget en brukervennlig veileder som hjelper deg \u00e5 finne ut om du m\u00e5 sende en bygges\u00f8knad til kommunen eller ikke.\n\n## Hva skal du bygge?\n\n##### Bod, uthus og lignende\n\n##### Bruksendring\n\nBruksendring betyr at du \u00f8nsker \u00e5 ta et areal eller bygning p\u00e5 eiendommen din i bruk til noe annet enn det som det er godkjent til. Bruksendring er s\u00f8knadspliktig. Den arealbruken som er godkjent for din eiendom finner du i gjeldende arealplan (se kart p\u00e5 kommunens nettside).\n\nBruksendring med samme arealbruk kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt, eksempelvis at du \u00f8nsker \u00e5 bruke bod/kjeller/uinnredet rom til varig opphold, \u00f8nsker \u00e5 etablere en ny sekund\u00e6rleilighet e.l.\n\n##### Deling av grunneiendom\n\nAlle som \u00f8nsker \u00e5 dele en eiendom m\u00e5 sende inn s\u00f8knad om opprettelse av ny grunneiendom.\u00a0 Ved opprettelse av ny grunneiendom blir det etablert en ny selvstendig eiendom med eget\u00a0 g\u00e5rds- og bruksnummer. S\u00f8ker m\u00e5 v\u00e6re eiendommens eier, her definert som hjemmelshaver i f\u00f8lge grunnboka hos Statens kartverk.\n\nAlle hjemmelshaverne til alle ber\u00f8rte eiendommer m\u00e5 samtykke i s\u00f8knaden. Andre som s\u00f8ker p\u00e5 vegne av hjemmelshaver m\u00e5 fremlegge fullmakt, firmaattest, skifteattest eller lignende.\n\n**Landbrukseiendommer**\n\nI utgangspunktet er det forbudt \u00e5 dele landbrukseiendommer. Form\u00e5let med dette forbudet er \u00e5 sikre at driftsenhetenes ressursgrunnlag ikke blir redusert. En eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk, kan kun deles etter samtykke fra kommunen.\n\nVed avgj\u00f8relse om samtykke skal gis, skal det bl.a. tas hensyn til:\n\n  - om deling kan f\u00f8re til drifts- eller milj\u00f8messige ulemper for landbruket i omr\u00e5det\n  - godkjente planer som foreligger for arealbruk etter plan- og bygningsloven\n  - kulturlandskapet\n\nDet er viktig \u00e5 merke seg at selv om ett eller flere vilk\u00e5r for deling er oppfylt, gir ikke det noen automatisk rett til samtykke. Samtykke til deling kan gis dersom:\n\n  - samfunnsinteresser av stor vekt taler for det\n  - deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi\n\nI forbindelse med et samtykke til deling av landbrukseiendom kan det settes vilk\u00e5r som er n\u00f8dvendige for \u00e5 ivareta lovens form\u00e5l. \u00a0\n\n**Kriterier**\n\nFramtidig bruk av den eiendommen som deles m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med gjeldende reguleringsplan eller overordnede planer. Opplysninger om arealbruk gis av servicesenteret.\n\n##### Driftsbygning i landbruket\n\nOppf\u00f8ring av driftsbygning p\u00e5 en g\u00e5rdseiendom, krever s\u00f8knad om tillatelse.\n\nAlminnelige driftsbygninger behandles etter plan- og bygningsloven (pbl) \u00a7 20-2 og kan forest\u00e5s av tiltakshaver. Som alminnelig driftsbygninger regnes:\n\n1.  \u00a0Oppf\u00f8ring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller riving av driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA).\n2.  Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens total areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).\n\nSt\u00f8rre driftsbygninger skal behandles som s\u00f8knader etter pbl \u00a7 20-1 med krav om ansvarsrett for alle funksjoner. Det samme gjelder bygninger for fabrikkmessig produksjon og salg.\n\n**Driftsbygning i landbruket omfatter:**\n\nOppf\u00f8ring, endring og reparasjon av driftsbygninger i landbruket, herunder installasjoner som inng\u00e5r i slike bygninger. Bygg for dyrehold utenfor landbruket regnes ikke som driftsbygning.\n\nBegrepet \"driftsbygning\" omfatter driftsbygning for jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, hagebruk, gartneri og pelsdyravl.\n\n##### Fasadeendring\n\nFasadeendring er i utgangspunktet s\u00f8knadspliktig og krever at et profesjonelt foretak kan st\u00e5 ansvarlig for hele prosjektet. Noen mindre fasadeendringer som faller utenfor rammen for unntak etter pbl \u00a7 20-5 og SAK 10 \u00a7 4-1, kan etter kommunens skj\u00f8nn forest\u00e5s av tiltakshaver selv. Noen mindre endringer er likevel unntatt s\u00f8knadsplikt, og du som tiltakshaver kan gjennomf\u00f8re disse uten s\u00f8knad eller tillatelse.\n\n**Saker som er unntatt s\u00f8knadsplikt**\n\nDette gjelder endringer i fasaden som ikke f\u00f8rer til at bygningens karakter endres, samt tilbakef\u00f8ring av fasade til tidligere dokumentert utf\u00f8relse, jf. pbl. \u00a720-5.\u00a0Hva det vil si at bygningens karakter ikke endres vil v\u00e6re skj\u00f8nn, men eksempler p\u00e5 mindre tiltak som ikke krever s\u00f8knad kan v\u00e6re:\n\n  - Innsetting av nytt vindu eller ny d\u00f8r dersom bygningens eksteri\u00f8rmessige karakter\u00a0ikke endres.\n  - Oppussing og vedlikehold av fasade (med forbehold om dramatiske fargeendringer, spesielt enhetlige, verneverdige eller eksponerte omr\u00e5der).\n  - Utskifting av eldre vinduer og d\u00f8rer med nye av lik utforming.\n\nDersom du er i tvil, ta kontakt med Servicesenteret. Det er bedre \u00e5 sjekke, enn \u00e5 risikere at du oppf\u00f8rer noe som er s\u00f8knadspliktig og som det viser seg\u00a0ikke kan godkjennes.  \nDersom tiltaket er unntatt s\u00f8knadsplikt, s\u00e5 beh\u00f8ver du ikke s\u00f8ke kommunen om tillatelse. Dette er likevel forutsatt at alle bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, regulerings- og kommuneplan o.l. f\u00f8lges.\n\n**Ordin\u00e6r s\u00f8knad**  \nFasadeendring som ikke faller inn under unntaket i \u00a7 20-5 og Sak 10 \u00a74-1, er s\u00f8knadspliktig etter pbl. \u00a720-3.\n\nDette inneb\u00e6rer at du m\u00e5 ta kontakt med et profesjonelt foretak som er ansvarlig for hele prosjektet, herunder s\u00f8knadsprosessen.\n\n##### Garasje\n\nHvis du planlegger \u00e5 bygge ny garasje m\u00e5 du sjekke hvilke begrensninger kommune- og reguleringsplan legger p\u00e5 din eiendom (arealplan). Dette kan typisk v\u00e6re begrensninger p\u00e5 st\u00f8rrelse, h\u00f8yde og byggegrenser. Husk ogs\u00e5 \u00e5 sjekke avstandskrav til vei og andre bygninger.**  \n**\n\n**Kan du bygge garasje uten \u00e5 s\u00f8ke?**\n\nForenklinger i regelverket gj\u00f8r at du n\u00e5 kan bygge enkelte typer\u00a0garasjer uten \u00e5 s\u00f8ke. **Du har likevel ansvar for at garasjen er i tr\u00e5d med gjeldende planer og bestemmelser i regelverk.**\n\nDIBK har en veileder som kan brukes som hjelpemiddel for \u00e5 vurdere om garasjen er s\u00f8knadspliktig:\n\n**DIBK: Interaktiv\u00a0veileder - Bygg uten \u00e5 s\u00f8ke\u00a0**\n\nF\u00f8lgende vilk\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at du skal slippe \u00e5 s\u00f8ke kommunen:\n\n  - Garasjen kan ikke v\u00e6re\u00a0st\u00f8rre enn\u00a050 kvadratmeter. Dette gjelder b\u00e5de bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA)\n  - Det m\u00e5 v\u00e6re minimum 1,0 meter fra garasjen til nabogrensen, og minimum 1,0 meter til huset eller annen bygning p\u00e5 tomten din\n  - Garasjen kan ikke ha kjeller\n  - Garasjen kan bare ha en etasje, men kan ha et mindre oppbevaringsloft\n  - Maksimal m\u00f8neh\u00f8yde er 4,0 meter\n  - Maksimal gesimsh\u00f8yde er 3,0 meter\n\n**Garasje under 70m\u00b2**\n\nFrittliggende garasjer hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2, kan tiltakshaver st\u00e5 ansvarlig for selv n\u00e5r det skal s\u00f8kes om tillatelse. Forutsetning for dette er at bygget oppf\u00f8res i en etasje. Bygget kan ha loft dersom det har bruksareal p\u00e5 mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. Bygget kan ikke brukes til beboelse.\n\n**Andre typer garasje**\n\nFor st\u00f8rre garasjer og bygg som faller utenfor rammene for s\u00f8knad etter pbl \u00a7 20-4 og unntak etter etter pbl \u00a7 20-5, m\u00e5 det tas kontakt med foretak med ansvarsrett som kan sende inn s\u00f8knad etter pbl \u00a7 20-3.\n\nNKF: Informasjon til tiltakshaver og s\u00f8ker \u2013 Garasje og bod\n\n##### Gjerde og levegg\n\n**Gjerde  \n**Innhegning mot vei med enkle, lette konstruksjoner med h\u00f8yde inntil 1,5 m kan vanligvis oppf\u00f8res uten \u00e5 s\u00f8ke. Innhegningen m\u00e5 ikke hindre sikten i frisiktsoner.\u00a0\u00a0 Naboer b\u00f8r samarbeide om utf\u00f8relse, slik at innhegningen f\u00e5r lik utforming.\n\nBestemmelser i plan eller kommunale vedtekter kan likevel gj\u00f8re at det er s\u00f8knadspliktig.Dersom det er s\u00f8knadsplikt for innhegning mot veg i reguleringsbestemmelsene, skal det ogs\u00e5 s\u00f8kes for enkle, lette gjerder.DU kan ta kontakt med Servicesenteret for \u00e5 avklare hva som er s\u00f8knadspliktig.\n\nGjerde mot vei m\u00e5 ikke plasseres utenfor eiendomsgrensen. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at gjerder mot vei m\u00e5 utformes slik at de t\u00e5ler belastningen fra vanlig veivedlikehold, f. eks. sn\u00f8br\u00f8yting.\n\nGjerde mot nabo kan settes opp uten s\u00f8knad, hvis ikke annet er bestemt i plan eller reguleringssbestemmelser. Gjerde som b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re levegg, vil v\u00e6re s\u00f8knadspliktig.\n\n**Levegg  \n**Levegg med h\u00f8yde inntil 1,8 m, lengde intil 10 m, avstand til nabogrense p\u00e5 1,0 m kan settes opp uten s\u00f8knad. Levegg med h\u00f8yde inntil 1,8 m, lengde inntil 5,0 m kan settes opp i nabogrense.\n\nSkille mellom seksjoner i rekkehus, hvor seksjonene er deler av samme eiendom, regnes ikke som nabogrense.\n\nTiltak m\u00e5 ikke v\u00e6re i strid med loven, planer og bestemmelser, og ikke f\u00f8re til ulempe for omgivelser eller allmenne interesser. Det er ikke noe formelt krav om nabovarsel, men det kan ofte v\u00e6re en fordel at du snakker med naboer og gjenboere som kan tenkes \u00e5 bli ber\u00f8rt.\n\nNKF: Informasjon til tiltakshaver og s\u00f8ker - Gjerde og levegg\n\n##### Heis eller annen l\u00f8fteinnrettning\n\nL\u00f8fteinnretning er en permanent installasjon for transport av personer og/eller varer. L\u00f8fteinnretninger omfatter heis, l\u00f8fteplattform for personer med nedsatt funksjonsevne, trappeheis, rulletrapp og rullende fortau.\n\n**Ordin\u00e6r s\u00f8knad**\n\nEt profesjonelt foretak m\u00e5 st\u00e5 ansvarlig for s\u00f8knaden.\n\nL\u00f8fteinnretning er en teknisk installasjon som er s\u00f8knadspliktig etter plan- og bygningsloven \u00a7 20-1.\n\n**Endring eller reparasjon**\n\nS\u00f8knadspliktig endring eller reparasjon av l\u00f8fteinnretninger vil v\u00e6re endring eller reparasjon som p\u00e5virker bygnings-konstruksjonen eller tekniske bestemmelser.\n\n**Vedlikehold**\n\nRent vedlikehold er ikke s\u00f8knadspliktig. Vedlikehold som i tillegg inneholder noe reparasjon eller bytte av deler, \u00ablike mot like\u00bb utskiftninger, er vanligvis mindre tiltak som ikke krever s\u00f8knad, jf. plan- og bygningsloven \u00a7 20-3.\n\n**L\u00f8fteinnretning i tilknytning til s\u00f8knad om annet byggetiltak**\n\nDer l\u00f8fteinnretningen inng\u00e5r i et nytt bygg, tilbygg, p\u00e5bygging eller vesentlig reparasjon av et bygg, inng\u00e5r tiltaket i s\u00f8knaden om byggetiltaket.\n\n**Sikkerhetskontroll, tekniske krav**\n\nPermanent l\u00f8fteinnretning skal tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift kapittel 15.\n\nDet skal utf\u00f8res sikkerhetskontroll av heis, jf byggteknisk forskrift kapittel 16.\n\nSkien kommune har ingen kommunal heiskontrollordning. Sikkerhetskontroll utf\u00f8res da av sikkerhetskontroll\u00f8r tilknyttet landsomfattende heiskontrollordning med bemyndigelse fra departementet, akkreditert eller meldt inspeksjonsorgan og Direktoratet for byggkvalitet.\n\n##### Sekund\u00e6rleilighet\n\n\"Hybel\" og \"hybelleilighet\" er uttrykk som ikke brukes i plan- og bygningsloven. \"Hybel\" er et enkeltrom for utleie i en boenhet, som deler kj\u00f8kken, bad og wc med andre \"hybler\" eller med en prim\u00e6rleilighet. Dvs. \"hybel\" er ikke en selvstendig boenhet.\n\nSekund\u00e6rleilighet (\"hybelleilighet\") er en egen selvstendig boenhet med egen inngang, kj\u00f8kken, bad og wc. Sekund\u00e6rleiligheten m\u00e5 v\u00e6re vesentlig mindre enn hovedleiligheten og begrense seg til ett eller to oppholdsrom (rom for varig opphold, f.eks. soverom). Sekund\u00e6rleilighet defineres som en boenhet som er mindre enn halvparten s\u00e5 stor som den boenheten sekund\u00e6rleiligheten tilh\u00f8rer, og maks 60 m2. Dersom boenheten er st\u00f8rre, defineres bygningen som tomannsbolig og utl\u00f8ser andre krav til tomtest\u00f8rrelse, uteoppholdsareal og parkering enn for en enebolig.\n\nSekund\u00e6rleilighet skal som hovedregel innredes i boligen og kan bare unntaksvis etableres i garasje eller uthusbygning. Unntaket fra hovedregelen kan aksepteres for st\u00f8rre eiendommer der det er mulig og plassere uthus eller garasje med tilfredstillende avstand fra grense (minst 4,0 m).\n\nSekund\u00e6rleilighet krever at profesjonelt foretak st\u00e5r ansvarlig for oppf\u00f8ring og bygges\u00f8knad. For n\u00e6rmere definisjon av ulike boligtyper se side 12 i veiledningen H-2300 B Grad av utnytting, utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.\n\n**Kriterier**\n\nDet er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at sekund\u00e6rleilighet skal v\u00e6re egen brann- og lydcelle, og ha egen inngangsd\u00f8r. Den skal ogs\u00e5 tilfredsstille kravene til brukbarhet og til sikkerhet i bruk. Sekund\u00e6rleilighet skal opparbeides i tr\u00e5d med byggteknisk forskrift, se ogs\u00e5 veiledninger p\u00e5 dibk.no. Forskriftens krav til dagslys og utsyn inneb\u00e6rer at det ikke kan etableres egne boenheter i kjeller, da det i oppholdsrom m\u00e5 v\u00e6re vinduer av en viss st\u00f8rrelse som ivaretar dette kravet.\n\nVed innf\u00f8ring av nye boenheter i en bygning vil tiltaket alltid v\u00e6re s\u00f8knadspliktig. Bygging av nye leiligheter er s\u00f8knadspliktig etter plan- og bygningsloven \u00a7 20-1. Dette inneb\u00e6rer at du m\u00e5 ta kontakt med et profesjonelt foretak som kan st\u00e5 ansvarlig for bygging og s\u00f8knad til kommunen.\n\nSamme s\u00f8knadsplikt gjelder for oppdeling av eksisterende leiligheter til flere leiligheter eller \"hybler\". S\u00f8knadsplikten gjelder uavhengig av hvilken tidligere boligfunksjon rommene hadde. S\u00f8knadsplikten gjelder ogs\u00e5 etablering av \"hybel\"/sekund\u00e6rleilighet ved ominnredning av kjeller eller loft.\n\nS\u00f8knad om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel kan oms\u00f8kes uten ansvarsrett, jf. plan- og bygningsloven \u00a7 20-2. Utleie av deler av bolig er i seg selv ikke s\u00f8knadspliktig etter plan- og bygningsloven.\n\n##### Skilt\u00a0eller reklame\n\nFor bestemmelser om skilt og reklame vises det til f\u00f8lgende dokument:\n\nBestemmelser om skilt og reklameplakater fra kommuneplanens arealdel\n\nPris for tjenesten finner du i kommunens gebyrregulativ\u00a0\n\n##### St\u00f8ttemur\n\nVed oppsetting av forst\u00f8tningsmur er det 3 ulike kategorier som er aktuelle, avhengig av murens plassering, utforming, maksimale h\u00f8yde over terreng og avstand til eiendomsgrense.\n\nNoen mindre forst\u00f8tningsmurer kan du\u00a0sette\u00a0opp selv uten s\u00f8knad, noen kan du som tiltakshaver s\u00f8ke om selv, og s\u00e5 er det noen som krever at muren oms\u00f8kes og\u00a0 oppf\u00f8res av profesjonelt foretak.\n\n**1. Unntatt s\u00f8knadsplikt**\n\n  - Mindre forst\u00f8tningsmur p\u00e5 inntil 1,0 m h\u00f8yde og avstand fra nabogrense p\u00e5 minst 1,0 m\n  - Forst\u00f8tningsmur p\u00e5 inntil 1,5 m h\u00f8yde og avstand fra nabogrense p\u00e5 minst 4,0 m.\n\nMuren m\u00e5 ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei.\n\n**2. S\u00f8knadspliktig mur som du selv kan st\u00e5 ansvarlig for**\n\nAndre forst\u00f8tningsmurer enn de som er nevnt i tabell 1, og som etter kommunens skj\u00f8nn kommer inn under bestemmelsen i pbl \u00a720-4 d) \u00abandre mindre tiltak som etter kommunens skj\u00f8nn kan forest\u00e5s av tiltakshaver\u00bb.\n\nHvilke forst\u00f8tningsmurer du kan s\u00f8ke om selv som tiltakshaver m\u00e5 du alts\u00e5 avklare med kommunen.\n\nNoen kommuner har retningslinjer for dette. Noen kommuner praktiserer for eksempel at du selv kan s\u00f8ke om forst\u00f8tningsmur med h\u00f8yde inntil 1,5 m. En av forutsetningene er da at muren ikke st\u00e5r p\u00e5 spesielt vanskelig grunn og ikke skal motst\u00e5 stort jordtrykk (kilde: SINTEF Byggforsk)\u00a0\n\n**3. S\u00f8knadspliktig mur hvor du m\u00e5 ha ansvarlig foretak**\n\nDette gjelder for alle andre st\u00f8ttemurer enn de som er nevnt i kategori 1 og 2 ovenfor. For slike st\u00f8ttemurer m\u00e5 du ta kontakt med et profesjonelt foretak, som kan st\u00e5 ansvarlig for s\u00f8knad og oppf\u00f8ring av st\u00f8ttemuren din.\n\n**Sikring** - Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 montere sikringstiltak som gjerde eller annen innretning p\u00e5 topp av forst\u00f8tningsmur for \u00e5 hindre fallulykker.\n\n**Ikke til skade eller ulempe** - Muren skal ikke v\u00e6re til skade eller ulempe for naboeiendommer og omgivelser, og skal heller ikke bidra til utglidninger, ras eller sig av vann.\n\n**Estetiske hensyn -**\u00a0I utformingen og plasseringen skal det tas estetiske hensyn slik at muren i tillegg til \u00e5 v\u00e6re funksjonell og sikker ogs\u00e5 gir et tiltalende preg p\u00e5 eiendommen.\n\n**Ansvar -**\u00a0Tiltakshaver og den ansvarlige for byggearbeidene er ansvarlig for skader p\u00e5 kabler (telefon og str\u00f8m) og ledninger (vann- og avl\u00f8p) i bakken. Informasjon om kabler eller ledninger f\u00e5r du hos bydrift. Dersom forst\u00f8tningsmuren skal bygges over ledninger, m\u00e5 det innhentes tillatelse fra eier av anlegget. Der ledningene eies av kommunen, kontaktes vann- og avl\u00f8psenheten.\n\n**Noen r\u00e5d og forutsetninger ved oppf\u00f8ring av forst\u00f8tningsmur**\n\nMur m\u00e5 ikke plasseres utenfor eiendomsgrensa. Mur m\u00e5 tilpasses terreng og \u00f8vrige murer i n\u00e6rheten. Det forutsettes at mur mot gateside plasseres n\u00f8yaktig. Om n\u00f8dvendig m\u00e5 p\u00e5visning av grenselinjen bestilles hos kommunen.\n\nNKF: Informasjon til tiltakshaver og s\u00f8ker - Forst\u00f8tningsmur\n\n\u00a0\n##### Sv\u00f8mmebasseng, br\u00f8nn eller dam\n\nHvis du \u00f8nsker permanent basseng, m\u00e5 du ta kontakt med et profesjonelt foretak som kan st\u00e5 ansvarlig for s\u00f8knad og utbygging av bassenget ditt etter plan- og bygningsloven \u00a7 20-1.\n\nBasseng som er mindre enn 20 cm dypt og er plassert uten at det gj\u00f8res inngrep i terrenget, er unntatt s\u00f8knadsplikt. Dette forutsetter at tiltaket ikke kommer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, f.eks. avstandsbestemmelsen. \u00a0\n\nBasseng som skal plasseres midlertidig p\u00e5 eiendommen, og ikke st\u00e5 lenger enn 2 m\u00e5neder, er unntatt s\u00f8knadsplikt til kommunen, jf. plan- og bygningsloven \u00a7 20-3 tredje ledd.\n\nKommunen m\u00e5 alltid godkjenne plasseringen dersom det er \u00f8nskelig \u00e5 plassere basseng i strid med byggegrensen, eller ved plassering mindre enn 4 meter fra nabogrense.\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 plassere et basseng midlertidig, for en periode lengre enn 2 mnd, men kortere enn 2 \u00e5r, s\u00e5 m\u00e5 du s\u00f8ke kommunen, jf. plan- og bygningsloven \u00a7 20-2 f\u00f8rste ledd bokstav c. I slike tilfeller sender du inn en s\u00f8knad uten ansvarsrett til kommunen.\n\n**Kriterier**\n\nBasseng, br\u00f8nn, dam o.l. skal til enhver tid v\u00e6re sikret og utformet slik at personer hindres fra \u00e5 falle i dem, jf. plan- og bygningsloven \u00a7 28-6. Dette er grunneiers ansvar.\n\nOverdekking eller overbygging av basseng, br\u00f8nn eller \u00e5pen beholder for v\u00e6ske m\u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt av solide materialer og v\u00e6re godt festet til forsvarlig fundament. Dersom trevirke nyttes til overdekking, m\u00e5 dekket v\u00e6re utf\u00f8rt av planker som t\u00e5ler belastning, f.eks. barns lek. Har overdekkingen eller overbyggingen lokk (d\u00f8r), m\u00e5 dette v\u00e6re utf\u00f8rt i solide materialer og v\u00e6re forsynt med forsvarlig l\u00e5s eller annet stengsel, slik at det ikke lett kan l\u00f8ftes av eller skyves til side. Gjerde rundt basseng, br\u00f8nn eller \u00e5pen beholder for v\u00e6ske b\u00f8r g\u00e5 helt ned til marken, v\u00e6re minst 1,50 m h\u00f8yt og ha solid fundament. Port eller grind b\u00f8r ha solid l\u00e5s eller annen lukningsanordning. Gjerde med port eller grind, m\u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt av solide materialer og v\u00e6re s\u00e5 tett at barn ikke kan komme gjennom det. Overdekking, overbygging, lokk, l\u00e5s og gjerde med port eller grind m\u00e5 holdes i forsvarlig stand.\n\n**Ansvarsforhold**\n\nGrunneieren er ansvarlig for at anlegg er sikret, jf. plan- og bygningsloven \u00a7 28-6 annet ledd. Er grunnen bortleid mer enn 2 \u00e5r, p\u00e5hviler ansvaret leieren (festeren). Blir anleggene bare brukt av noen som ikke er ansvarlig etter foranst\u00e5ende regler, er det brukeren som har ansvaret.\n\n**Avstandskrav**\n\nFor sv\u00f8mmebasseng gjelder kravene i plan- og bygningsloven \u00a7 29-4 om avstand til nabogrense. Utgangspunktet er at ogs\u00e5 basseng skal plasseres 4 meter fra nabogrense. Kommunen kan godkjenne basseng n\u00e6rmere nabogrense enn 4 meter ved samtykke fra nabo, eller ved en konkret vurdering etter plan- og bygningsloven \u00a7 29-4 tredje ledd. I en slik vurdering er det ikke bare h\u00f8yde over terreng som er avgj\u00f8rende, men ogs\u00e5 bassengets st\u00f8rrelse og eventuelle tilh\u00f8rende konstruksjoner (sikkerhetsgjerde/innhengning, stupebrett, platting, terrasse o.l.).\n\n##### Terrasse, veranda eller balkong\n\nTerrasse, veranda, balkong og altan er konstruksjoner for uteopphold. Dersom tiltaket ditt er under 50 m2, kan du st\u00e5 ansvarlig for det selv. Selv om disse begrepene brukes litt om hverandre, defineres de gjerne slik:\n\n**Terrasse**: Planert avsats for uteopphold, med direkte atkomst fra terreng, ikke overbygd.\n\n**Veranda**: \u00c5pen eller overbygd oppholdplass som tilbygg til bolig. Kan ogs\u00e5 v\u00e6re lukket, jf. glassveranda.\n\n**Balkong**: \u00c5pen bygningsdel plassert foran vindusd\u00f8r, utkraget fra vegg, opphengt eller underst\u00f8ttet, omgitt av et rekkverk.\n\nHusk \u00e5 sjekke om kommune- eller reguleringsplan legger begrensninger for hvor mye du kan utnytte eiendommen din, og om det er eventuelle byggegrenser mot nabo og vei du m\u00e5 holde deg innenfor.\n\n**Tilpasning**\n\nVed planlegging av terrasse er tilpasning til eksisterende bygning viktig. Bruk gjerne en person med arkitektfaglig kompetanse som kan gi r\u00e5d og som eventuelt kan tegne denne konstruksjonen for deg.\n\nTerrasse p\u00e5 terreng m\u00e5 utformes p\u00e5 en slik m\u00e5te at man unng\u00e5r store terrengendringer.\n\nNabohensyn Sett deg inn i naboens situasjon og unng\u00e5 plassering som virker sjenerende for nabo, f.eks. sjenerende innsyn.\n\n**Er tiltaket s\u00f8knadspliktig?**\n\nUnntatt fra s\u00f8knadsplikt pbl \u00a7 20-5 og SAK 10 \u00a7 4-1.\n\nMindre veranda og terrasse med h\u00f8yde mer enn 0,5 m over ferdig planert terreng. Bebygd areal (BYA) skal ikke v\u00e6re over 15m2. Avstand til nabogrense minst 4,0 m.\n\nBygging av terrasse/utegulv/platting p\u00e5 bakken i omr\u00e5der med arealform\u00e5l byggeomr\u00e5de er unntatt s\u00f8knadsplikt. \"P\u00e5 bakken\" tilsvarer\u00a0 0,5 m over bakkeniv\u00e5, m\u00e5lt fra gjennomsnittlig planert terreng. Terrassen/utegulvet/plattingen m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med form\u00e5l og bestemmelser gitt i gjeldende reguleringsplan og/eller kommuneplanens arealdel, eksempelvis vil terrasse/utegulv/platting inntil 0,5 m over bakkeniv\u00e5 v\u00e6re s\u00f8knadspliktig i 100-metersbeltet langs vassdrag.\n\nTerrasse/veranda/balkong h\u00f8yere enn 0,5 m over bakkeniv\u00e5, og som er inntil 50 m2, krever bygges\u00f8knad uten ansvarsrett, det vil si at du kan st\u00e5 for s\u00f8knaden selv.\n\nTerrasse/veranda/balkong h\u00f8yere enn 0,5 m over bakkeniv\u00e5, og som er over 50 m2, krever at profesjonelt foretak st\u00e5r ansvarlig for bygges\u00f8knad.\n\nS\u00f8knad som kan lages og innsendes av tiltakshaver pbl \u00a7 20-4 og SAK10 \u00a7 3-1 \u00a0Veranda/terrasse med bebygd areal (BYA), ikke over 50 m2 som tilbygg, 70 m2 frittliggende p\u00e5 bebygd eiendom. Det er en forutsetning at du som tiltakshaver holder deg innenfor alle bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, regulerings- og kommuneplan, herunder 4 m avstand til nabogrense, byggegrense og avstandskrav til vei.\n\nS\u00f8knad som skal lages og innsendes av foretak med ansvarsrett pbl \u00a7 20-3 Veranda som faller utenfor rammene for s\u00f8knad etter pbl \u00a7 20-4 og unntak etter pbl \u00a7 20-5.\n\n##### **Tilbygg\u00a0eller p\u00e5bygg**\n\n**Tilbygg under 15m\u00b2 uten rom til varig opphold**\n\nMindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m\u00b2 er unntatt s\u00f8knadsplikt etter pbl.\u00a7 20-5 og SAK10 \u00a74-1. Avstand til nabogrense m\u00e5 v\u00e6re minst 4,0 m.\n\n**Tilbygg under 50m\u00b2**\n\nVed oppf\u00f8ring av ett enkelt tilbygg der hverken bruksareal eller bebygd areal overstiger 50 m\u00b2 kan dette behandles som s\u00f8knad uten ansvar etter plan- og bygningsloven \u00a7 20-4 og SAK10 \u00a7 3-1.Tilbygget kan i tillegg v\u00e6re underbygget med kjeller. Det er da et krav at kjelleren ikke inneholder oppholdsrom og at himling i kjeller er mindre enn 1,5 m over planert gjennomsnittsniv\u00e5 rundt bygningen.\n\n**Andre tilbygg**\n\nTilbygg som er st\u00f8rre enn arealgrensen ovenfor er s\u00f8knadspliktige etter plan- og bygningsloven \u00a7 20-3, og krever da at du tar kontakt med et profesjonelt foretak som kan st\u00e5 ansvarlig for s\u00f8knad og oppf\u00f8ring av tiltaket ditt. Det samme gjelder p\u00e5bygg i form av eksempelvis en ny etasje, ark eller oppl\u00f8ft, som ogs\u00e5 er s\u00f8knadspliktige etter pbl \u00a7 20-1.\n\n##### V\u00e5trom\n\nFra 1. januar 2012 er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke kommunen om \u00e5 bygge nytt bad eller pusse opp bad i enebolig eller hytte. Dersom arbeidene er innenfor egen bruksenhet er det heller ikke s\u00f8knadsplikt for bad i tomannsboliger, rekkehus eller blokker.\n\nN\u00e5r byggearbeider i v\u00e5trom ikke lenger er s\u00f8knadspliktig, er eier ansvarlig for at v\u00e5trommet tilfredsstiller forskriftskravene. Foretak som utf\u00f8rer byggearbeidene vil ha et privatrettslig ansvar for sitt arbeid, men vil ikke v\u00e6re ansvarlig overfor bygningsmyndighetene i kommunen.\n\n**Arbeider som ikke er s\u00f8knadspliktige**\n\nFra 1.1.2012\u00a0ble f\u00f8lgende byggearbeider ikke lenger s\u00f8knadspliktige:\n\n  - Fullstendig ombygging av v\u00e5trom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet.\n  - Bygging av nytt v\u00e5trom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet.\n  - Bygging av v\u00e5trom i nytt tilbygg, hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal for tilbygget er over 50 m2, og hvor tilbygget ikke skal brukes som selvstendig bruksenhet.\n  - Ombygging og nybygging av flere v\u00e5trom i forskjellige bruksenheter (f.eks. i blokker) s\u00e5 lenge arbeidene ikke ber\u00f8rer skille mellom bruksenhetene (at brannskillene ikke brytes).\n\nI blokker kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 hente inn kvalifiserte fagfolk til \u00e5 vurdere om arbeidene vil v\u00e6re innenfor en bruksenhet (ikke bryter branncelle), for eksempel ved skifte av sluk. Det anbefales generelt at man alltid benytter kvalifiserte fagfolk ved rehabilitering av bad.\n\n**Arbeid som fortsatt er s\u00f8knadspliktige**\n\nBygging av v\u00e5trom i nybygg f\u00f8lger s\u00f8knadsplikten for nybygg og inng\u00e5r i s\u00f8knadsplikten med krav om\u00a0ansvarlig foretak\u00a0for nybygget. V\u00e5trom i nytt tilbygg over 50 m2 f\u00f8lger ogs\u00e5 s\u00f8knadsplikten med krav til ansvarlige foretak. For egen bolig eller fritidseiendom gjelder selvbyggerbestemmelsene.\n\n## Trenger du dispensasjon?\n\nDet klare utgangspunktet er at alle byggverk skal gj\u00f8res innenfor lovverk, planer og bestemmelser. De ulike bestemmelsene har blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. **Det skal derfor vanligvis ikke gi tillatelse til \u00e5 fravike dette.**\n\nI enkelte unntakstilfeller kan det likevel sendes inn s\u00f8knad om dispensasjon fra krav som er fastsatt i plan, lov eller forskrift, jf\u00a0pbl.\u00a0\u00a719-1.\n\nDu kan lese mer om dispensasjon p\u00e5 Skien kommunes nettsider her.\n\nNorsk kommunalteknisk forening har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om dispensasjon som du finner her:\n\nNKF: Hva er dispensasjon?\n\n## Avstandskrav\n\n**Reguleringsplan**\n\nDer reguleringsplan angir byggelinje, vil denne v\u00e6re f\u00f8rende for plassering av bygninger, b\u00e5de mot naboeiendommer og mot veier.\n\n**Nabogrense**\n\nSom hovedregel skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve h\u00f8yde, og ikke under 4 meter, jf plan- og bygningsloven \u00a7 29-4. Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres n\u00e6rmere nabogrense n\u00e5r eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke, eller ved oppf\u00f8ring av mindre tiltak.\n\nKommunen kan godkjenne plassering av mindre garasje, uthus og lignende mindre tiltak n\u00e6rmere grensen enn 4 m, dersom samlet bruksareal eller bebygd areal ikke overstiger 50 m2. Kommunen vil vanligvis ikke godkjenne bygning n\u00e6rmere enn 1 m fra nabogrense.\n\n**Vei**\n\nGenerelle avstandskrav til offentlig vei angis i vegloven \u00a7 29. Avstand regnet fra senterlinje i offentlig vei til n\u00e6rmeste bygning/tiltak, og skal v\u00e6re: - 50 m fra riksvei og fylkesvei - 15 m fra kommunal vei\n\n**Ledninger og r\u00f8r**\n\nTiltakshaver m\u00e5 selv p\u00e5se at tiltaket ikke kommer i konflikt med offentlig eller privat ledningsnett for vann eller avl\u00f8p.\n\n## Nabovarsel\n\nF\u00f8r s\u00f8knad sendes inn til kommunen, skal naboer og gjenboere varsles av s\u00f8ker. Naboer skal gis en frist\u00a0p\u00e5 minst 2 uker\u00a0til \u00e5\u00a0komme med\u00a0merknader, jf pbl. 21-3.\n\nDet er s\u00f8kers ansvar \u00e5 varsle naboer og gjenboere om det tiltaket som oms\u00f8kes. Nabovarsel skal sendes uavhengig av om naboeiendommen er bebygget\u00a0eller ikke. Dersom det er registrert to eiere, skal begge varsles.Naboliste og offentlig\u00a0kart f\u00e5r du gjennom Servicesenteret.\n\nSameie/seksjoner/fellesarealer varsles\u00a0til styret ved for eksempel styreleder. Er det ikke valgt styre, m\u00e5 alle medeiere varsles.Dersom s\u00f8knaden sendes kommunen senere enn ett \u00e5r etter utsending av nabovarsel, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere.\n\n**Merk at det kreves aktivt nabosamtykke dersom tiltaket \u00f8nskes plassert n\u00e6rmere enn gjeldende avstandsbestemmelser. Alle hjemmelshavere av eiendommen m\u00e5 signere nabosamtykket.**\n\nSkjema for nabosamtykke\n\n##### Saksgang for nabovarsel\n\n1.  S\u00f8ker fyller ut skjema for nabovarsel, og legger ved vedlegg (se nedenfor)\n2.  Det skal gis en frist p\u00e5 minst 2 uker for \u00e5 motta merknader.\n3.  S\u00f8ker sender rekommandert eller leverer nabovarsel.\n4.  Alle merknader sendes til s\u00f8ker.\n5.  Etter at minst 2 uker har g\u00e5tt fra nabovarsel ble sendt, sendes komplett s\u00f8knad til kommunen, inkludert gjenpart av nabovarsel og alle merknader.\n\n##### Hva skal nabovarselet inneholde?\n\nDet fremg\u00e5r av\u00a0SAK \u00a75-2\u00a0 at varsel skal inneholde de opplysninger som skal gis ved s\u00f8knad, i den grad det ber\u00f8rer naboers eller gjenboeres interesser. F\u00f8lgende dokumentasjon skal vedlegges:\n\n  - M\u00e5lsatt situasjonsplan.\n  - Snitt- og fasadetegninger.\n  - N\u00e5r tiltaket inneb\u00e6rer endret bruk, skal nabovarsel ogs\u00e5 inneholde opplysninger om tidligere bruk.\n  - Eventuell s\u00f8knad om dispensasjon med begrunnelse.\n\n##### Hva gj\u00f8r du hvis det kommer inn merknader p\u00e5 nabovarselet?\n\nVed merknader fra naboer eller gjenboere, kommer ikke 3-ukersfristen til anvendelse, og saken skal behandles av kommunen etter den ordin\u00e6re fristen p\u00e5 12 uker, jf pbl. 21-7. Dette inneb\u00e6rer at tiltakshaver eller ansvarlig utf\u00f8rende ikke kan igangsette tiltaket f\u00f8r kommunen har kommet med et vedtak i saken.\n\nHvis noen av de som er varslet har protestert, skal kopi av protestene vedlegges sammen med en vurdering fra s\u00f8ker.\u00a0Vurderingen m\u00e5 inneholde en beskrivelse av hva som er gjort for \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 protestene, eventuelt argumenter om hvorfor protestene ikke er im\u00f8teg\u00e5tt.Dersom endringen ber\u00f8rer naboers interesser, m\u00e5 det sendes nytt nabovarsel, jf ogs\u00e5 plan- og bygningsloven \u00a7 21-3 fjerde ledd.\n\n##### Har du f\u00e5tt nabovarsel?\n\nDu kan lese mer om hva som er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r du f\u00e5r nabovarsel\u00a0i NKFs informasjonsbrosjyre\u00a0om nabovarsling:\n\nNKFs informasjonsbrosyjre: Nabovarsel \u2013 innhold og varslingsm\u00e5ter\n\n## S\u00f8knad\n\nHvilken s\u00f8knadstype du trenger til ditt byggetiltak avhenger av hva du skal bygge og hvor omfattende det er.\n\n##### Bygges\u00f8knad i ett trinn\n\nEn ett-trinns s\u00f8knad er en komplett s\u00f8knad om direkte igangsetting av tiltaket, jf plan- og bygningsloven \u00a7 21-2. En ett-trinns bygges\u00f8knad forutsetter at tiltaket er ferdig prosjektert. S\u00f8knaden skal inneholde dokumentasjon p\u00e5 at nabovarslingen er foretatt, at tiltaket er avklart med andre myndigheter og belagt med ansvar og kontroll. Arbeidene kan igangsettes n\u00e5r skriftlig tillatelse foreligger fra kommunen.\n\nEn tillatelse er et enkeltvedtak som kan p\u00e5klages.\n\n**Kriterier**\n\nDet er et hovedprinsipp at alle oppgaver i et s\u00f8knadspliktig tiltak skal belegges med ansvar. Ansvarsrett gis av kommunen i den enkelte byggesak. Det ansvarlige foretaket er forpliktet til \u00e5 forest\u00e5 sine oppgaver i samsvar med plan- og bygningsloven, tilh\u00f8rende forskrifter og tillatelsen.\n\nAnsvar til de enkelte akt\u00f8rene f\u00f8lger av byggesaksforskriften kapittel 12.\n\nUtgangspunktet er at alle s\u00f8knadspliktige tiltak skal kontrolleres. Det skal f\u00f8res n\u00f8dvendig kontroll b\u00e5de med prosjekteringen og utf\u00f8relsen. 01.01. 2013 ble det innf\u00f8rt nye regler om obligatorisk uavhengig kontroll, jf. byggesaksforskriften kapittel 14. Hensikten med reglene er \u00e5 bidra til at det bygges med riktig kvalitet og \u00e5 redusere byggfeil.\n\nEndring av tillatelse Det m\u00e5 s\u00f8kes om endringer av tillatelsen der tiltaket blir vesentlig endret i forhold til den tillatelsen som allerede er gitt.\n\nEn endring er \"vesentlig\" dersom den i seg selv er s\u00f8knadspliktig etter plan- og bygningsloven.\u00a0 S\u00f8knad er ogs\u00e5 n\u00f8dvending ved endring av ansvarsrettsomr\u00e5der. Utskifting av et foretak med et annet foretak krever ny s\u00f8knad om ansvarsrett uten at det er n\u00f8dvendig med endring av tillatelsen.\n\n##### Bygges\u00f8knad i flere trinn\n\nTrinnvis saksbehandling betyr at en sak (dvs. s\u00f8knaden) kan splittes opp i deler som behandles etappevis, jf plan- og bygningsloven \u00a7 21-2 femte ledd. Trinnvis saksbehandling er mest aktuelt for store byggeprosjekter. Trinnvis behandling \u00e5pner for at en ikke trenger \u00e5 gjennomf\u00f8re full prosjektering f\u00f8r kommunen tar stilling til om tiltaket lar seg gjennomf\u00f8re (rammetillatelse). S\u00f8ker velger selv om tiltaket behandles i ett eller flere trinn.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nVed \u00e5 dele s\u00f8knaden i to, s\u00f8knad om rammetillatelse (trinn 1), og s\u00f8knad om igangsettingstillatelse (trinn 2), kan en tiltakshaver spare b\u00e5de tid og kostnader. Ved f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 rammetillatelse ligger det en forvissning om at den videre prosjektering kan skje p\u00e5 godkjent grunnlag. Dvs. at man kan slippe \u00e5 prosjektere hele arbeidet f\u00f8r det er avklart om det blir gitt tillatelse.\n\n**Trinn 1: S\u00f8knad om rammetillatelse**\n\nRammetillatelsen er en endelig tillatelse for tiltakets rammer, som avgj\u00f8r at tiltaket kan gjennomf\u00f8res innen de rammer som er gitt. Men det inneb\u00e6rer ikke tillatelse til \u00e5 igangsette byggearbeidene.\n\nS\u00f8knad om rammetillatelse m\u00e5 omfatte hele tiltaket slik at kommunen, naboer etc. kan ta stilling til tiltaket som helhet.\n\nRammetillatelse er det vedtak som naboer mv. forholder seg til, og som det er mest relevant \u00e5 klage p\u00e5.\n\n**Trinn 2: S\u00f8knad om igangsettingstillatelse**\n\nIgangsettingstillatelsen inneb\u00e6rer at byggearbeidene kan starte. Igangsettingstillatelse kan ikke gis f\u00f8r vilk\u00e5r i rammetillatelse er oppfylt, ansvarsrett er tildelt og kontrollomfang er avgjort, samt eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger, jf plan- og bygningsloven \u00a7 21-4 fjerde ledd. Igangsettingstillatelse kan deles opp.\n\n## S\u00f8ke uten ansvar\n\nNoen mindre byggetiltak kan forest\u00e5s av tiltakshaver selv, uten krav om at en profesjonell akt\u00f8r skal st\u00e5 ansvarlig.\n\nI plan- og bygningsloven er de fleste tiltak s\u00f8knadspliktige, men det er et skille mellom s\u00f8knader som tiltakshaver kan v\u00e6re ansvarlig for selv, og tiltak som krever at en profesjonell akt\u00f8r skal st\u00e5 ansvarlig.\n\nTiltakshaver kan forest\u00e5 tiltaket selv etter pbl \u00a7 20-4 og SAK10 \u00a73-1 I disse tilfellene kan tiltakshaver selv sende s\u00f8knad til kommunen, og utf\u00f8re arbeidene selv. Tiltakshaver er ansvarlig for at arbeidet ligger innenfor reglene for mindre byggearbeid og at arbeidet utf\u00f8res i henhold til gjeldende lover, forskrifter og planbestemmelser.\n\n**Avstand til nabogrense og vei**\n\nGarasjer og uthus kan godkjennes inntil 1,0 m fra nabogrense. Bolig skal ligge min. 4,0 m fra nabogrense. Mindre avstand kan godkjennes dersom det foreligger skriftlig samtykke fra nabo.\n\nLangs riksvei og fylkesvei er avstandskravet 50 m, for kommunal vei 15 m. Reguleringsplan kan angi annen avstand.\n\nTiltakene som tiltakshaver kan st\u00e5 for selv f\u00f8lger av byggesaksforskriften kapittel 3 og plan- og bygningsloven \u00a7 20-4.\n\n**Oversikt over noen tiltak hvor du\u00a0m\u00e5 s\u00f8ke, men kan bygge selv:**\n\nMindre byggetiltak - s\u00f8knad uten ansvarsrett\n\n**Tiltakstype**\n\n**Mer informasjon**\n\n\u00a0Antennesystem\n\n\u00a0Antenne som faller utenfor rammen for unntak etter pbl \u00a7 20-5 og som etter kommunens skj\u00f8nn kan forest\u00e5s av tiltakshaver selv.\n\nBestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan utgj\u00f8re fare for personsikkerhet, eller n\u00e5r flere antennesystemer skal plasseres p\u00e5 samme sted eller p\u00e5 samme fasade.\n\n\u00a0Bruksendring\n\u00a0Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet.\n\n\u00a0Garasje, bod, lekestue og lignende mindre frittliggende bygninger\n\n\u00a0En enkelt frittliggende bygning p\u00e5 bebygd eiendom hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2.\n\nBygget kan oppf\u00f8res i \u00e8n etasje + kjeller. Bygget kan ha loft dersom det har bruksareal p\u00e5 mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. Bygget kan ikke brukes til beboelse.\n\n\u00a0Driftsbygning\n\n\u00a0Oppf\u00f8ring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller riving av driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA).\n\nTilbygg til driftsbygning, dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).\n\n\u00a0Midlertidige bygninger\n\n\u00a0Midlertidige bygninger konstruksjoner eller anlegg, som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 \u00e5r.\n\n\u00a0Terrasse\n\n\u00a0Veranda eller terrasse med bebygd areal (BYA) ikke over:\n\n  - 50 m2 som tilbygg.\n  - 70 m2 frittliggende p\u00e5 bebygd eiendom.\n\nAvstand til nabogrense minst 4,0 m. Se m\u00e5leregler i TEK10 \u00a7 6-3 med veiledning. Takterrasse regnes som p\u00e5bygg, og faller derfor utenfor.\u00a0\u00a0\n\n\u00a0Tilbygg\n\u00a0Ett enkelt tilbygg p\u00e5 bebygd eiendom hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg v\u00e6re underbygget med kjeller.\n\nAvstand til nabogrense skal v\u00e6re i samsvar med pbl \u00a7 29-4. P\u00e5bygg eller underbygg, f.eks. takoppbygg, takark og takterrasse, faller inn under \u00a7 20-1 der det er krav til ansvarlige foretak.\n\n\u00a0Skilt- og reklameinnretning\n\n\u00a0Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert p\u00e5 vegg, eller med h\u00f8yde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittst\u00e5ende p\u00e5 terreng.\n\nBestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgj\u00f8re fare for personsikkerhet og ikke n\u00e5r flere skal monteres p\u00e5\n\n##### Forenklinger i byggesaksforskiften\u00a0\n\nFra 1. juli 2015 ble byggereglene forenklet. Dermed kan du sette i gang en rekke byggeprosjekter uten \u00e5 s\u00f8ke.\n\nMer informasjon om om hvilke tiltak som kan f\u00f8res opp uten \u00e5 s\u00f8ke, samt informasjon om andre endringer som vil gj\u00f8re det enklere for den som \u00f8nsker \u00e5 bygge, finner du i f\u00f8lgende veileder fra Direktoratet for Byggkvalitet (Dibk).\n\nSe ogs\u00e5 forskrift om byggesak hos Lovdata.\n\nForskrift om byggesak\n\n## Forh\u00e5ndskonferanse\n\nEn forh\u00e5ndskonferanse er et m\u00f8te mellom tiltakshaver og kommunens saksbehandler.\n\nM\u00f8tet gir en anledning til \u00e5 g\u00e5 gjennom og klarlegge ytre rammebetingelser for byggetiltaket med hensyn til offentlige bestemmelser.\n\nSkien kommunes side om\u00a0forh\u00e5ndskonferanse.\n\n## Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse\n\nFerdigattest eller midlertidig brukstillatelse m\u00e5 foreligge f\u00f8r bygg kan tas i bruk.\n\n##### Ferdigattest\n\nS\u00f8knadspliktige tiltak skal if\u00f8lge plan- og bygningsloven \u00a7 21-10 avsluttes med ferdigattest.\u00a0 Ferdigattest markerer avslutningen av alle s\u00f8knadspliktige tiltak etter \u00a7\u00a7 20-1 og 20-2. Kommunen skal gi ferdigattest n\u00e5r det dokumenteres at tiltaket er kontrollert \u00e5 v\u00e6re prosjektert og utf\u00f8rt i samsvar med tillatelsen og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.\n\n##### **Midlertidig brukstillatelse**\n\nMidlertidig brukstillatelse er tillatelse til \u00e5 ta et tiltak midlertidig i bruk f\u00f8r ferdigattest.\n\nI s\u00f8knaden om midlertidig brukstillatelse skal det fremg\u00e5 hvilke arbeider som gjenst\u00e5r, og en frist for ferdigstillelse.\n\nForutsetningen for dette er at det kun gjenst\u00e5r mindre vesentlige arbeider, jf. pbl \u00a7 21-10 tredje ledd og byggesaksforskriften (SAK) \u00a7 8-1.\n\n##### **Ferdigattest for eldre bygg/manglende ferdigattest**\n\nN\u00e5r det gjelder ferdigattest for eldre bygg, s\u00e5 viser det seg i Skien at det mangler ferdigattest for en del bygg som er allerede oppf\u00f8rt og i bruk. Ferdigattester blir ikke utstedt for saker som er s\u00f8kt om f\u00f8r 1.1.1998, jf. pbl \u00a7 21-10 femte ledd.\n\n\u00a0\n\n**Midlertidig brukstillatelse\u00a0for s\u00f8knad fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010**\n\nFor tiltak der s\u00f8knad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest hvis vilk\u00e5rene i SAK \u00a78-1 sjette ledd er oppfylt.\n\nKommunen skal etter SAK10 \u00a78-1\u00a0utstede ferdigattest dersom det enten:\n\na) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagomr\u00e5de vurderer og avgir erkl\u00e6ring om at de gjenst\u00e5ende forholdene er utf\u00f8rt i samsvar med byggetillatelsen, eller\n\nb) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erkl\u00e6ring om at arbeidene er utf\u00f8rt i samsvar med byggetillatelsen. Der det s\u00f8kes om ferdigattest etter bokstav b, avgj\u00f8r kommunen om gjenst\u00e5ende arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan benyttes.\n\nDer det s\u00f8kes om ferdigattest etter bokstav b, avgj\u00f8r kommunen om gjenst\u00e5ende arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan benyttes.\n\n## Byggesaksblanketter og skjema\n\nByggesaksblanketter og skjema til plan- og bygningsloven f\u00e5r du elektronisk gjennom ByggS\u00f8k, p\u00e5 nettsiden til DiBK eller ved \u00e5 henvende deg til Servicesenteret.\n\n**Elektronisk bygges\u00f8knad via ByggS\u00f8k**\n\nSkien kommune anbefaler at s\u00f8knad sendes elektronisk via ByggS\u00f8k. ByggS\u00f8k er den nasjonale l\u00f8sningen for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. ByggS\u00f8k kan brukes av alle og er gratis. Du f\u00e5r veiledning om utfylling underveis. Ved \u00e5 bruke ByggS\u00f8k f\u00e5r du samtidig en bedre kvalitetskontroll av s\u00f8knaden.\n\nPublisert: 25.10.2016 22:31  \nSist endret: 25.10.2016 22:32\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23beee26-d51d-499c-93bf-2ac6b78192f7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Emily_Osment", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:08Z", "text": "# Emily Osment\n\n\n10\\. mars 1992  \nLos Angeles\n\nHaley Joel Osment\n**Emily Jordan Osment** (f\u00f8dt 10. mars 1992 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller, sanger og sangskriver. Osment begynte sin skuespillerkarriere ved \u00e5 spille i flere reklamefilmer, f\u00f8r hun debuterte i spillefilmen *The Secret Life of Girls*. Det samme \u00e5ret fikk hun en rolle i Hallmark-filmen *Sarah, Plain and Tall: Winter's End*, som datteren til Glenn Close og Christopher Walken. Denne rollen f\u00f8rte til en nominasjon for Beste unge skuespiller. Etter det spilte Osment flere mindre roller p\u00e5 tv, som inkluderer *3rd Rock from the Sun*, *Touched by an Angel*, og *Venner for livet*.\n\nOsment er mest ber\u00f8mt for rollen som \u00abLilly Truscott\u00bb i *Hannah Montana* og \u00abGerti Giggles\u00bb i to av *Spy Kids* filmene. Hun har en av hovedrollene i filmen *Finn Far*, en Disney Channel Original Movie. Hun arbeider for tiden som musiker og jobber med \u00e5 gi ut sitt f\u00f8rste album som er klart for utgivelse juni 2010. Hun har tidligere gitt ut en EP kalt *All the right wrongs* i 2009, hvor alle sangene var skrevet av henne selv.\n\n## Barndom og oppvekst\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEmily Osment ble f\u00f8dt i Los Angeles, hvor hennes familie fortsatt bor. Hennes far er skuespiller Michael Eugene Osment, og hennes mor er Theresa Osment, en engelsk l\u00e6rer. Hennes bror er den Oscar-nominerte skuespilleren Haley Joel Osment. Osment er oppdratt katolsk. Hun var elev ved *Flintridge Preparatory School* i La Ca\u00f1ada Flintridge i California, men har n\u00e5 en privat l\u00e6rer.\n\n\n\nEmily Osment p\u00e5 scenen i 2010.\n\nFoto: Mikey Hennessy\n\nEmily Osment sang sammen med Billy Ray Cyrus p\u00e5 sangen \u00abYou've Got a Friend\u00bb fra hans album *Home at Last* fra 2007. Osment har ogs\u00e5 spilt inn en sang kalt \u00abI Don't Think About It\u00bb for filmen *The Haunting Hour* som hun hadde hovedrollen i.\n\nOsment har ogs\u00e5 spilt inn en ny versjon av sangen \u00abIf I Didn't Have You\u00bb med Mitchel Musso, en av skuespillerne hun spiller sammen med i *Hannah Montana*.\n\nMusikkstilen p\u00e5 hennes EP *All The Right Wrongs* indie rock. Osment beskriver musikken som \u00abdefinitivt pop, men med en alternativ rock vinkel\u00bb.^(\\[1\\]) Hennes debutalbum heter Fight or Flight, og lanseres i oktober 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feb43b22-a1a1-4a9f-8b1f-a6dde0a872a3"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298570-d1513762-Reviews-The_Royale_Chulan_Kuala_Lumpur-Kuala_Lumpur_Wilayah_Persekutuan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:49Z", "text": "\"Perfekt sted\"\n\nVeldig hyggelig og hjelpsom stab. Frokosten var bare til \u00e5 f\u00e5 sjokk av (positivt). Utvalget var helt enormt fra shushi til donuts. Rett p\u00e5 siden av hotellet er det ett stort marked hvor de selger h\u00e5ndlaget ting til en rimelig pris. Kan anbefale dette hotellet p\u00e5 det sterkeste.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4fc2e1d-3b81-4c87-aed5-f605e5e3da08"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Bispesonn-fikk-meldeplikt-168289b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:08Z", "text": "# Bispes\u00f8nn fikk meldeplikt\n\nDen bedragerisiktede bispes\u00f8nnen Bjarte Baasland har f\u00e5tt meldeplikt for politiet inntil han blir avh\u00f8rt.\n\n 14. sep. 2008 14:22, oppdatert 17:35 \n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt etterlyst internasjonalt av politiet, er 34 \u00e5r gamle Baasland kommet til Norge. Han meldte seg l\u00f8rdag for politiet etter \u00e5 ha hatt samtaler med sin forsvarer, advokat Hege Birkeland Ersdal.\n\n\u2013 Baasland meldte seg etter at vi hadde inng\u00e5tt en avtale med politiet, sier Birkeland Ersdal til NTB.\n\nDet er finans-og milj\u00f8krimavdelingen i Oslo-politiet som har denne saken. B\u00e5de politiet og Birkeland Ersdal opplyser at Baasland skal avh\u00f8res i l\u00f8pet av uken, men ingen vil si noe n\u00e6rmere om n\u00e5r det avh\u00f8rene skal begynne.\n\n**Grovt bedrageri** Selv om Baasland blir siktet for grovt bedrageri av mer enn 26 millioner kroner, har politiet forel\u00f8pig ikke utarbeidet noen begj\u00e6ring om varetektsfengsling.\n\n\u2013 Slik jeg ser det, er det ingen fare for at Baasland skal kunne forspille bevis, sier hans forsvarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor politiet ikke har meldt at de \u00f8nsker ham varetektsfengslet.\n\n\u2013 Han \u00f8nsker \u00e5 forklare seg frivillig og ser fram til \u00e5 samarbeide med politiet, og han er ved godt mot, sier Birkeland Ersdal.\n\n**Gjeld p\u00e5 60 millioner** Det var torsdag at Bjarte Baasland ble etterlyst internasjonalt av politiet og fikk signal om at han kommer til \u00e5 bli siktet for grovt bedrageri.\n\nBiskop Ernst Baasland slo seg personlig konkurs i Stavanger tingrett torsdag. Biskopen har en gjeld p\u00e5 16,5 millioner kroner. L\u00e5nene har biskopen og hans kone tatt opp for \u00e5 hjelpe s\u00f8nnen. Bjarte Baasland skylder rundt 60 millioner kroner.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3923933-227b-4c80-8296-4779c3abb887"}
+{"url": "https://www.fo.no/sosionomer/category145.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:17Z", "text": "# Sosionomen\n\n## Sosionomutdanningen kvalifiserer for arbeid med \u00e5 forebygge, l\u00f8se og redusere sosiale problemer.\n\nSosionomen bist\u00e5r barn, voksne, grupper og lokalsamfunn i deres innsats for bedre livsvilk\u00e5r. Dette gj\u00f8res i tett samarbeid med den eller de det gjelder.\n\nArbeidet er forankret i menneskerettigheter og sosial rettferdighet.\n\nSosionomen jobber blant annet i kommunale helse-, sosial- og omsorgstjenester, NAV, barneverntjeneste, sykehus, psykisk helsearbeid for barn og voksne, rusbehandling, skole, familievern, kriminalomsorg, flyktninge- og innvandrerarbeid og i frivillige organisasjoner.\n\nI tillegg til direkte arbeid med mennesker jobber sosionomer med forskning, undervisning, administrasjon og ledelse.\n\n   \n\n  - ### Utlysning av fagstipend for sosionomer og velferdsvitere 2017\n    \n    04.10.2016\n    \n    \n    \n    \\- Sosialarbeidere er mektige. Vi m\u00e5 bruke det mandatet vi har, sier \u00e5rets sosialarbeider i 2015, Marianne Ragna Andreassen fra Sortland. Hun har jobbet med utsatt ungdom, rus, psykiatri og folkehelse.\n    \n    19.10.2015\n    \n    \n    \n    Irmelin Sangolt Tjelflaat representerete FO-ledelsen i h\u00f8ringen om familie- og kulturkomiteens budsjett i dag. En reell \u00f8kning av \u00f8remerkede midler p\u00e5 250 millioner kroner til barneverntjenesten, samt en fler\u00e5rig opptrappingsplan for det kommunale barnevernet, og et barnevern med ansvar for alle enslige, mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere var blant kravene FO la fram.\n    \n  - ### FO har inng\u00e5tt samarbeidsavtale med Fagforbundet\n    \n    19.10.2015\n    \n    \n    \n  - ### FO og Fagforbundet krever bemanningsnorm i barnevernet\n    \n    25.09.2015\n    \n    \n    \n    FO og Fagforbundet g\u00e5r n\u00e5 sammen om \u00e5 kreve et tak p\u00e5 antall barn saksbehandlere i barnevernet skal ha for at barnevernet skal kunne gi et godt faglig tilbud. Kravet om veiledende bemanningsnorm frontes n\u00e5 av de to forbundene b\u00e5de gjennom en video og i en brosjyre som er laget.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9ced722-1ef9-413d-9b06-8bddfa26933a"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/tredoblet-hastighet-selv-uten-4g/153381", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:13Z", "text": "\n\n# \u2013 Tredoblet hastighet, selv uten 4G\n\nNy teknologi i 3G-nettet har gitt formidabel effekt, sier Telenors dekningssjef.\n\n  - Kurt Lekanger\n  - 25\\. okt. 2013 - 11:39\n\nIf\u00f8lge en fersk rapport fra Post- og teletilsynet surfer nordmenn som aldri f\u00f8r p\u00e5 mobiltelefoner og nettbrett, og datatrafikken i f\u00f8rste halv\u00e5r \u00f8kte med 5,8 millioner gigabyte \u2013 56 prosent.\u00a0\n\n**Les ogs\u00e5:**\u00a0Dataeksplosjonen fortsetter\n\nEn slik trafikk\u00f8kning betyr at mobiloperat\u00f8rene er n\u00f8dt til \u00e5 bygge ut kapasiteten i nettene sine for at alle brukerne skal f\u00e5 en noenlunde OK surfeopplevelse. Mobiloperat\u00f8rene bygger ut nettene i rekordfart, men selv om det har v\u00e6rt veldig mye fokus p\u00e5 4G gj\u00f8res det ogs\u00e5 mye for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere fart p\u00e5 3G-nettet.\n\n\u2013 Vi har i l\u00f8pet av sommeren og ettersommeren \u00f8kt kapasiteten i 3G-nettet med det som kalles \u00abdual carrier\u00bb. Dette har gitt en formidabel effekt. For eksempel i Finnmark, hvor vi fra i fjor har \u00f8kt den opplevde hastigheten til det tredobbelte og mer enn det i enkelte byer, til tross for at databruken her har \u00f8kt med 70 prosent, sier dekningsdirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Amundsen i Telenor til Mobilen.no.\n\n#### \u2013 Vi har v\u00e6rt for ivrige til \u00e5 snakke om 4G\n\nAmundsen mener b\u00e5de bransjen og media har v\u00e6rt for ivrige til \u00e5 snakke om 4G hele tiden, i stedet for \u00e5 heller snakke om mobilt bredb\u00e5nd p\u00e5 generell basis.\n\n\u2013 I Hammerfest m\u00e5lte jeg 16 Mbps p\u00e5 r\u00e5dhustrappen over 3G-nettet. I Alta l\u00e5 vi p\u00e5 mellom 10 og 17 Mbps i sentrum, sier Amundsen.\n\n\n\nHan mener den oppgraderingen som gj\u00f8res i nettene, ikke bare p\u00e5 4G \u2013 men ogs\u00e5 3G \u2013 er ett av de viktigste grepene de kan gj\u00f8re for \u00e5 gi kundene en god mobil bredb\u00e5ndsopplevelse. \u00abDual Carrier\u00bb (DC) er en teknologi som st\u00f8ttes av nye smartmobiler, og som gir ekstra kapasitet til 3G \u2013 s\u00e5 lenge basestasjonen er bygget ut for det.\n\n\u2013 Mange basestasjoner har allerede i dag tre og fire \u00abcarrierers\u00bb, og hele 70 % av v\u00e5rt 3G-nett er allerede utstyrt med dual carrier, forteller Amundsen.\n\nMen for at dette skal v\u00e6re mulig, m\u00e5 basestasjonen v\u00e6re tilknyttet omverdenen med fiber eller radiolinje med tiln\u00e6rmet fiberhastighet for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8y nok hastighet \u2013 og det er ikke alltid tilfelle i de mest grisgrendte str\u00f8kene i Norge. Flere basestasjoner oppgraderes fortl\u00f8pende, men Amundsen sier det ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 til full hastighet overalt \u2013 siden det vil bli altfor kostbart \u00e5 bygge h\u00f8yhastighetssamband til alle basestasjoner.\n\n#### Ikke forn\u00f8yd med alt\n\nAmundsen gjennomf\u00f8rer for tiden en av sine mange reiser p\u00e5 kryss og tvers av Norge for \u00e5 m\u00e5le dekningen b\u00e5de til Telenor og konkurrentene. Han forteller til Mobilen.no at oppgraderingen av b\u00e5de programvare i basestasjonene og kapasiteten ut til basestasjonene har gitt en kjempeeffekt i distrikts-Norge der de har 3G.\n\nHan innr\u00f8mmer likevel at de fortsatt har mye ugjort, og at det for eksempel er langt igjen f\u00f8r de har 3G-dekning langs veiene i Nord-Norge.\u00a0\u00a0\n\n\u2013 Vi har ogs\u00e5 avdekket ting som ikke er like moro, som bensinstasjoner som bare f\u00e5r 2G og dermed har problemer med \u00e5 f\u00e5 bankkort-terminalene til \u00e5 fungere, sier Amundsen.\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 flere av de mest trafikkerte veiene p\u00e5 \u00f8stlandet er det utfordringer. \u00c5rsaken er at det er mer komplisert \u00e5 bygge god dekning langs veiene, siden de frekvensene som brukes i dag krever at basestasjonene st\u00e5r forholdsvis tett.\u00a0\n\n\u2013 N\u00e5r det gjelder veidekning generelt, s\u00e5 er frekvensene vi har i dag s\u00e5 h\u00f8ye at det vil koste skjorta \u00e5 bygge god veidekning med 2100 og 1800 MHz. S\u00e5 forel\u00f8pig har vi holdt litt igjen p\u00e5 veidekning. Den veidekningen vi har i dag er mer en konsekvens av utbyggingen vi har hatt i byer og tettsteder, sier Amundsen.\n\nFor \u00e5 kunne klare \u00e5 f\u00e5 god 3G-dekning med basestasjonene s\u00e5pass langt ifra hverandre, m\u00e5 man if\u00f8lge Amundsen ta i bruk 900 MHz-b\u00e5ndet til 3G. Men Telenor har ikke nok frekvenser til at dette er utf\u00f8rt i alle byer per i dag. \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "358be614-99c4-42a4-96c0-3041ee2cccee"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Malakis_bok", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:11Z", "text": "**Malakis bok** er den siste av b\u00f8kene i det gamle testamente, og beskriver uttalelser fra profeten Malaki. Det fortelles om israelittene etter hjemkomsten fra fangenskapet i Babylon og hvordan enkelte fikk kritikk for d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel. Blant annet blir noen kritisert for \u00e5 fremb\u00e6re d\u00e5rlige ofre i tempelet. Malaki profeterer at Elia skal vende tilbake, en tradisjon som oppfattes forskjellig i kristendom og j\u00f8dedom; Elias tilbakekomst blir sett p\u00e5 som en framtidig hendelse av j\u00f8dene, mens de kristne anser Johannes D\u00f8peren for \u00e5 v\u00e6re den Elia som skulle komme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4e4c765-21b5-4157-bc8e-85aa9fe62570"}
+{"url": "http://docplayer.me/4632958-Kommuneplan-for-hjartdal-kommune-2005-2009-verbal-del-mal-for-utviklinga-med-foresegner-og-retningsliner-versjon-15-2005.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:31Z", "text": "\n\n6 K O M M U N E P L A N I N N L E I I N G F\u00f8rem\u00e5let med kommuneplanlegging er \u00e5 samordne den fysiske, \u00f8konomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklinga i kommunen. B A K G R U N N I OV E R O R D N A P L A N V E R K: Fylkesplan for Telemark blei vedteken av Fylkestinget Her f\u00f8lgjer aktuelle utviklingstrekk og trendar som er ein del av bakgrunnen for Fylkesplanen for Telemark , og som inng\u00e5r som ein naturleg del av planf\u00f8resetnadene ved revisjon av kommuneplanen for Hjartdal. Internasjonalisering N\u00e6ringslivet er i aukande grad utsett for internasjonal konkurranse. Folk flyttar og reiser meir. Det er aukande mobilitet i arbeidsmarknaden. Regional konkurranse og alliansebygging Regionane og kommunane tevlar med kvarandre for \u00e5 f\u00e5 til utvikling. Her er det viktig \u00e5 framheve s\u00e6reigne kvalitetar n\u00e5r det gjeld identitet og eigenart. Den einskilde kommune kan som administrativ eining i einskilde h\u00f8ve vere for liten til \u00e5 n\u00e5 fram i tevlinga eller for \u00e5 l\u00f8yse utfordringane. Difor er det viktig \u00e5 samarbeide med nabokommunane. Sentralisert busetting Stadig fleire busett seg sentralt, men motiva for val av bustad varierar over tid og med skiftande livsfasar. Elektronisk infrastruktur gjer det i dag lettare \u00e5 arbeide heime ifr\u00e5 i kombinasjon med pendling. Sj\u00f8lv om trenden er sentralisering, er det nokre som g\u00e5r mot straumen og \u00f8nskjer \u00e5 bu og leve i bygdene t.d. p\u00e5 nedlagde sm\u00e5bruk. Dette kan Hjartdal kommune utnytte i n\u00e6ringssamanheng. Kampen om den attraktive og kompetente arbeidskrafta B\u00e5de for n\u00e6ringslivet og offentleg sektor er det viktig \u00e5 ha god tilgang til kompetent og motivert arbeidskraft. P\u00e5 mange omr\u00e5de er kvalifisert arbeidskraft i ferd med \u00e5 bli ein underskots- faktor. Endringar i n\u00e6ringsstrukturen I landbruket kan stadig f\u00e6rre leve av tradisjonell gardsdrift aleine, men landbruket vil alltid vere den viktigaste verksemda i kommunar som Hjartdal, b\u00e5de som sj\u00f8lvstendig produksjon og som grunnlag for anna verksemd. Interessa for nisjeprodukt og natur-og kulturbasera n\u00e6ringar i tilknytning til landbruksmilj\u00f8a synast vera aukande. Reiselivsn\u00e6ringa er av dei n\u00e6ringane som har stor og rask vekst elles i verda. Dette b\u00f8r Hjartdal kommune taka omsyn til i si planlegging. Omstilling og fornying av offentleg sektor Offentleg sektor m\u00f8ter stadig fleire ressurssterke innbyggjarar med aukande krav til service, kvalitet og fleksibilitet. Offentleg sektor m\u00e5 tilpasse seg dette gjennom omstilling og fornying. Mindre distriktskommunar har store utfordringar n\u00e5r det gjeld \u00e5 halde p\u00e5 og rekruttere kompetent arbeidskraft, og oppretthalde tenestetilbodet. Hjartdal kommune har i s\u00e5 m\u00e5te store utfordringar. 6\n\n\n\n7 1. S L A G O R D : Hjartdal kommune - Bygder med fortid og framtid\\! 2. V I S J O N F O R H J A R T D A L K O M M U N E: Visjon er eit \"framtidssyn\", dvs. eit bilete p\u00e5 korleis framtida skal bli i Hjartdal kommune noko \u00e5 strekke seg etter. Hjartdal kommune best\u00e5r som sj\u00f8lvstendig eining med aktive og livskraftige bygder der alle kjenner trivsel, tryggleik, ansvar og samhald i eige n\u00e6rmilj\u00f8. - Hjartdal kommune har eit sterkt og attraktivt kommunesenter som verkar som eit hjarta for heile kommunen, og som gjev positive ringverknader elles for regionen. - Hjartdal kommune har utvikla ei lag\u00e5nd som gjer at tradisjonelle verksemder og nyskaping g\u00e5r hand i hand. - Hjartdal med kultur og milj\u00f8 har f\u00e5tt til ei utbygging og nyutvikling innan prim\u00e6rn\u00e6ringane og andre n\u00e6ringar i eit positivt samspel 3. M \u00c5 L F O R U T V I K L I N G A : M\u00e5l for utviklinga er ein reiskap i kommuneplanlegginga som skal sikre god m\u00e5lstyring i tida fram mot \u00e5r OVERORDNA M\u00c5L: Overordna m\u00e5l er felles m\u00e5l for Hjartdal kommune i kommuneplan- perioden M\u00e5la b\u00f8r vera kl\u00e5re, realistiske og m\u00e5lbare, og rette seg inn mot visjonen. Ved hjelp av Kommuneplanen skal ein samordne fysiske, \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 dei overordna m\u00e5la. Hjartdal kommune skal: Vere ein aktiv landbrukskommune der ogs\u00e5 foredling av r\u00e5varer er ein viktig del produksjonen. Vere ein attraktiv kommune der ogs\u00e5 reiseliv og rekreasjon er inntektskjelder. Ha ei berekraftig utvikling tufta p\u00e5 naturgrunnlaget og bruk av kulturlandskapet. Ha livskraftige bygder med ein desentralisert og allsidig n\u00e6ringsstruktur. Vere ein kommune der innbyggjarane lever i eit trygt og helsefremjande milj\u00f8. 7\n\n\n\n10 3.3.3 SEKTOREN KULTUR OG OPPVEKST: m\u00e5lstyring, samordning og drift av den kommunale verksemda innan fagomr\u00e5da barnehage, skule, kultur, bibliotek og fritid. arbeide for gode oppvekst- og l\u00e6ringsmilj\u00f8, kultur- og fritidstilbod i Hjartdal kommune i tr\u00e5d med kommuneplanen sine overordna politiske m\u00e5l og sektorplanar SEKTOREN HELSE, SOSIAL OG OMSORG: m\u00e5lstyring, samordning og drift av den kommunale verksemda innan tenesteomr\u00e5da helse, sosial, pleie og omsorg. helse, sosial, pleie og omsorgsarbeid i Hjartdal kommune i tr\u00e5d med kommuneplanen sine overordna politiske m\u00e5l og sektorplanar. bidra til utarbeiding av ROS-analyser, og rullere Plan for helsemessig og sosial beredskap. 3.4 DELM\u00c5L FOR DEN EINSKILDE SEKTOR SINE TENESTEOMR\u00c5DE Hovudutfordringane i den langsiktige planlegginga er her bearbeidd vidare og konkretisert for den einskilde sektor som 1-3 delm\u00e5l som skal prioriterast i denne kommuneplanperioden, og innarbeidast i eigne sektorplanar. Desse skal vera tydelege, realistiske og etterspurte, og ikkje overlappande med andre planar SENTRALADMINISTRASJONEN - DELM\u00c5L FOR TENESTEOMR\u00c5DA Administrasjon: R\u00e5dmann skal etablere faste rutiner for m\u00e5lstyring, oppg\u00e5vel\u00f8ysing og rapportering. Arbeidsgjevarpolitikk & HMS: Personalleiing og synleggjering av dei tilsette i tr\u00e5d med arbeidsgjevarpolitiske retningsliner. Internkontroll gjennom aktivt HMS-arbeid. Organisasjonsutvikling: Organisasjonsutviklinga skal forbetre kommuneorganisasjonen sitt indre liv, og gjera den betre rusta til \u00e5 m\u00f8te kommuneplanen sine utfordringar i kvardagen. Informasjon: Innarbeiding av gode informasjonsrutiner b\u00e5de eksternt og internt (oppf\u00f8lging av infoplan). Bruk av Kommuneinfo og oppf\u00f8lging av offentlighetslova for \u00e5 sikre folkeleg deltaking i tr\u00e5d med \"Lokal Agenda 21\", bla. ved \u00e5 skape gode m\u00f8teplassar. 10\n\n\n\n11 Samfunnssikkerhet: Form\u00e5let med beredskapsarbeid i kommunen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 skape trygge og robuste lokalsamfunn. Gjennom beredskapsplanar og risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse (ROS) skal kommunen legge opp til ei kortsiktig og langsiktig planlegging for \u00e5 gjera samfunnet meir robust i det daglege og overfor alvorlege p\u00e5kjenningar. Risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse (ROS) er ein metode for systematisk kartlegging av hendingar som kan f\u00f8re til fare for menneske, \u00f8konomiske verdiar og viktige funksjonar i samfunnet. Kommunen legg denne metoden til grunn for sitt arbeid for sikkerhet og beredskap. M\u00e5let er at arbeidet med ROS skal f\u00f8re til politiske handlingsplanar for \u00e5 f\u00f8rebyggje eller avgrense konsekvensane av ulukker, kriser og katastrofer, og at sikkerhet og beredskap slik vert innpassa i den ordin\u00e6re kommuneplanlegginga. Oppf\u00f8lging av HMS/IK- systemet. Ansvar: Den politiske leiinga/r\u00e5dmann. Tverrsektoriell planlegging: Sentraladministrasjonen skal legge til rette for tverrsektorielle arbeidsm\u00e5tar i l\u00f8ysinga av kommunen sine oppg\u00e5ver innan ulike virksomhetsomr\u00e5de, bla. ulykkesf\u00f8rebyggande arbeid, td. trafikksikring. Trafikksikring skal vera ein viktig del av trivselsfremjande og ulykkesf\u00f8rebyggande tiltak i n\u00e6rmilj\u00f8et. Hjartdal kommune har utarbeidd ein prioritert \"Handlingsplan for trafikksikring\". Denne skal rullerast kvar valperiode. Andre tverrsektorielle tiltak/prosjekt: Rusf\u00f8rebyggande tiltak, milj\u00f8retta helsevern, f\u00f8rebyggande barnevern og eldreomsorg som skal f\u00f8lgjast opp i handlingsplanar. Aktuelle prosjekt kan t.d. vera: oppvekst, kulturlandskap og kommuneplanlegging N\u00c6RING OG TEKNIKK DELM\u00c5L FOR TENESTEOMR\u00c5DA Landbruket: Kommunen og n\u00e6ringa skal i samarbeid arbeide for \u00e5 oppretthalde og vidareutvikle eit berekraftig landbruk (jord, skog og utmarksn\u00e6ring) i ein tiltaksretta landbruksplan. Det er ei s\u00e6rleg utfordring \u00e5 styrke kvinnene sine interesser for landbruket. N\u00e6ringsutvikling: Kommunen og n\u00e6ringa skal i samarbeid arbeide for eit tilpassa og l\u00f8nsamt n\u00e6ringsliv og servicetilbod som kan auke sysselsettinga (jfr. \"Visjon for Hjartdal kommune \" og \"M\u00e5l for utvikling\"). Dette m\u00e5 sj\u00e5ast i samanheng med den generelle samfunnsutviklinga. Kommunen m\u00e5 ha ein strategi og eigna virkemiddel for \u00e5 m\u00f8te dei utfordringane ei internasjonalisering f\u00f8rer med seg. Det skal leggast s\u00e6rleg til rette for ungdom og kvinner. - Det skal skapast fokus p\u00e5 distrikta sine kvalitetar som bu- og oppvekstmilj\u00f8. - \"Strategisk n\u00e6ringsplan for Hjartdal kommune\" skal rullerast og f\u00f8lgjast opp i Kommunalteknisk, plan- og byggesak og oppm\u00e5ling: Kommunen skal i samarbeid med innbyggjarane legge til rette for gode bustad- og industritomter. Tilpasse tilbygg og nye bygg til lokale skikkar og tradisjonar, syte for kommunale vegar, vassforsyning og 11\n\n\n\n\n\n13 - slik at brukarane opplever n\u00e6rleik og stabilitet - lett tilgjengeleg - effektiv og rasjonell - prega av heilskap og samanheng og tverrfagleg samarbeid Pleie og omsorg tek seg av tenester som: - heimehjelp og heimesjukepleie - st\u00f8ttekontakt og avlastingstilbod - omsorgsbustader og sjukeheim - medisinsk habilitering og rehabilitering Helse: Kommunen skal ved si helseteneste fremje folkehelse, trivsel og gode sosiale og milj\u00f8messige tilh\u00f8ve og s\u00f8kje \u00e5 f\u00f8rebygge og behandle sjukdom, skade eller lyte. Kommunen skal spreie opplysning om, og auke interessa for kva den einskilde sj\u00f8lv og allmennheta kan gjere for \u00e5 fremje trivsel, sunnhet og folkehelse. Ein legg til grunn at kommunen skal ha ei helseteneste som er: - slik at brukarane opplever n\u00e6rleik og stabilitet - lett tilgjengeleg - effektiv og rasjonell - prega av heilskap og samanheng og tverrfagleg samarbeid. Kommunen skal ha ei helseteneste som gjennom kvalifisert fagfolk syter for: - milj\u00f8retta helsevern, helsestasjon, skulehelseteneste - diagnose og behandling av sjukdom, skade eller lyte - medisinsk habilitering og rehabilitering Sosial og barneverntenesta: Sosial og barnevernadministrasjonen skal ha det daglege ansvaret for, og arbeidet med: - \u00e5 fremje \u00f8konomisk og sosial tryggleik - \u00e5 betre levek\u00e5ra for vanskelegstilte - f\u00f8rebygging av sosiale problem - r\u00e5dgjeving og rettleiing - rusomsorg i kommunen - \u00e5 bidra til trygge oppvekstvilk\u00e5r for barn og unge - \u00e5 sikre at barn og unge som lever under tilh\u00f8ve som kan skade deira helse og utvikling, f\u00e5r naudsynt hjelp og omsorg til rett tid. - formidling/utleige av kommunale bustader. 13\n\n\n\n\n\n\n18 c. planlagte mini/mikrokraftverk er lagt inn p\u00e5 kommuneplankartet som Anna byggeomr\u00e5de. P\u00e5 det viset har kommunen p\u00e5 f\u00f8rehand teke standpunkt til arealbruken til kraftverksprosjekta. Saka kan difor handsamast som byggesak etter pbl 93 etter at NVE har gjeve konsesjon etter vassdragslova 104 til LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMR\u00c5DE Med LNF-omr\u00e5de meiner ein: - jord- og skogsbruksomr\u00e5de - husdyr- og beiteomr\u00e5de - omr\u00e5de for utmarksn\u00e6ring friluftsomr\u00e5de (LNF-form\u00e5let omfattar td ikkje camping- og utleigehytter, eller nedlagde stular som ikkje har tilknyting til tradisjonell landbruksdrift). F\u00f8resegn: a. I LNF-omr\u00e5de kan det ikkje setjast i verk bygge- og anleggsverksemd som ikkje har direkte tilknyting til landbruksn\u00e6ringa. b. I n\u00e6rare angjevne soner innan LNF-omr\u00e5de i arealdelen er spreidd bygging av fritidsbustader tillate (jfr. PBL 20-4, 2 lut bokstav C og tabell lagt ut som informasjon p\u00e5 kommuneplankartet). Kva slag lokalisering og utnyttingsgrad som gjeld for LNF-omr\u00e5de, er med heimel i denne f\u00f8resegna punkt b, vist p\u00e5 plankartet med maksimalt tal einingar i parentes. Dette er summen av eksisterande og planlagte bygningar. Utgangspunktet er at denne utbygginga skal vere spreidd, slik at omr\u00e5det framleis har karakter av \u00e5 vere ope og relativt ubygd. Tabell over planlagte, eksisterande og maks tal einingar er visa som informasjon p\u00e5 kommuneplankartet. I tilknyting til LNF-omr\u00e5de der spreidd utbygging er tillate, er det i Hjartdal kommune fastsett at byggeh\u00f8gde for nybygg og utviding av fritidsbustader skal vera maksimalt 5 m m\u00f8neh\u00f8gde rekna fr\u00e5 topp grunnmur/fundament. Maksimal h\u00f8gde p\u00e5 grunnmur/fundament skal ikkje overstige 0,8 meter. I LNF-omr\u00e5de skal BYA p\u00e5 fritidsbustader, uthus og anneks totalt ikkje overstige 150 m2. Over tregrensa (spredtstilte tre ikkje over 2 m h\u00f8ge) skal BYA p\u00e5 eksisterande fritidsbustader ved utviding ikkje overstige 60 m2. Fritidsbustader sin takvinkel b\u00f8r ikkje overstige 27 grader, jfr. lokal tradisjonell byggeskikk. Retningsline: Driftshytte fell utanfor omgrepet fritidshytter. Med driftshytter i landbruket meiner ein ordin\u00e6re bygningar som er ein naudsynt/tenleg lut i, og driftsmiddel for ei hensiktsmessig landbruksdrift p\u00e5 brukseininga. Jakt- og fiskebuer kan bli rekna som driftsbuer dersom dei er naudsynte/tenlege for t.d. overnatting under sauesanking. Gamle sel kan setjast i stand til driftshusv\u00e6re av enkel standard. F\u00f8rem\u00e5let skal vera tradisjonell landbruksdrift. Desse vilk\u00e5ra gjeld: - eksteri\u00f8ret vert oppretthalde/eventuelt tilbakef\u00f8rt til det opprinnlege - tilbygg vert ikkje tillate ut over 15 m2 - n\u00e5r det gjeld gjenoppbygging til landbruksdrift av dei sela som ligg i landskapsomr\u00e5de Brattefjell- Vindeggen, m\u00e5 det gjevast l\u00f8yve i medhald av vernef\u00f8resegna etter Naturvernlova. 18\n19 Estetisk retningsline: - Bestemmelse om byggeh\u00f8gde og h\u00f8gde p\u00e5 grunnmur/fundament kan fr\u00e5vikast dersom dette gjev ei betre tilpassing til og mindre inngrep i terrenget. Overstig h\u00f8gde p\u00e5 grunnmur/fundament 0,8 meter b\u00f8r det nyttast naturvenleg materiale som naturstein og liknande. Andre retningsliner: - grusressursane i det gamle isranddeltaet ved \u00c5lamoen skal vurderast opp mot geologiske verneinteresser. Det same gjeld \u00d8rvella sitt delta (utl\u00f8p) mot Hedd\u00f8la. P\u00e5 plankartet (heilplan) er dei nemnte omr\u00e5da lagt ut som LNF-omr\u00e5de, og visa p\u00e5 kommuneplankartet med eigen skravur. - delar av \u00c5lamoen (p\u00e5byrja masseuttak) kan vera aktuelt som framtidige omr\u00e5de for r\u00e5stoffutvinning, og visa p\u00e5 kommuneplankartet med eigen skravur. Informasjon: Viktige vilttrekk (villrein/elg) er visa som informasjon p\u00e5 kommuneplankartet. Dei viktigaste kulturlandskapsomr\u00e5de, Nordbygda og Nord-Bondal, er visa i vedlegg nr OMR\u00c5DE FOR R\u00c5STOFFUTVINNING Med r\u00e5stoffutvinning meiner ein: - uttak av stein og dagbrot i denne samanhang - uttak av sand, grus og andre lausmasser - uttak av torv osb. - byggverk og anlegg som er direkte knytt til verksemda. - eksisterande omr\u00e5de for r\u00e5stoffutvinning er merka som anna byggeomr\u00e5de p\u00e5 kommuneplankartet. Informasjon: Til orientering har det ikkje kome innspel om nye omr\u00e5de for r\u00e5stoffutvinning i perioden Dersom eksisterande omr\u00e5de skal utvidast, er det krav om reguleringsplan. St\u00f8rre massedeponi krev reguleringsplan evt. konsekvensutredning ved tunneldrift til veg- og kraftutbygging. Kommunen kan setje vilk\u00e5r for uttak av lausmasser. F\u00f8resegner: a. Uttak av r\u00e5stoff eller fr\u00e5deling av areal til slike f\u00f8rem\u00e5l kan berre skje etter reguleringsplan (R) BANDLAGDE/VERNA OMR\u00c5DE Med bandlagde/verna omr\u00e5de meiner ein: - omr\u00e5de som er eller skal sikrast gjennom planlegging etter Plan- og bygningslova eller andre lovar, og er ei type \" pusteroms-f\u00f8resegn \" for tiltak som skal f\u00f8lgjast opp med regulerings- eller s\u00e6rlovsvedtak. - omr\u00e5de som er s\u00e6rleg utsatt for flaum, ras/skred, b\u00f8r bandleggast. 19\n\n er dei nemnte omr\u00e5da lagt ut som LNF-omr\u00e5de, og visa p\u00e5 kommuneplankartet med eigen skravur.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01a0cfab-718c-485a-b899-08bf5312c111"}
+{"url": "http://hjemmehoscharlie.blogspot.com/2007/12/jeg-savner-london-i-r-i-miss-london.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00610-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:07Z", "text": "\n\n## 8\\. december 2007\n\n### Jeg savner London i \u00e5r / I miss London this xmas...\n\n I \u00e5r kunne vi ikke f\u00e5 kabalen til at g\u00e5 op og komme p\u00e5 juletur til London, som vi ellers har gjort siden Mie fyldte 18 \u00e5r. Derfor dette \"snydefoto\" jeg har l\u00e5nt fra nettet af juletr\u00e6et p\u00e5 Trafalgar Square. Hvert \u00e5r siden 1947 har Norge givet England et 23 meter h\u00f8jt juletr\u00e6 som \"tak for hj\u00e6lpen\" gave. SMUKT ikke.. og hav nu en god l\u00f8rdag.  \n  \n*Nope - sorry to say I did not take this photo myself, as for the first year since Mie turned 18 we have not had time to go for our xmas-shopping in London this year. It is such a special experience to rub shoulders with a million other people and to see the xmas-lights. Every year since 1947 Norway sends a 23 meter high xmas tree to Trafalgar Square in gratitude of the British help during the war. PRETTY isn't it? Have a lovely Saturday.*\n\n Indsendt af  \n\nCharlie  kl. \n\n14:26           \n\n#### 3 kommentarer:\n1.  \n    \n    Marie8. december 2007 kl. 18.35\n    \n    Hvor er de tbare et flot billede\\!\\! Kan godt forst\u00e5 du savner det, s\u00e5 n\u00e6ste \u00e5r m\u00e5 du gl\u00e6de dig endnu mere\\!\\! God l\u00f8rdag til dig ogs\u00e5 :)\n    \n2.  \n    \n    Anne Bente8. december 2007 kl. 18.39\n    \n    wawwww, ja der kan jeg godt se tr\u00e6et p\u00e5 torvet her ikke kan klare sig i st\u00f8rrelse HEHE,utrolig flot billede:)  \n      \n    jeg kan da godt forst\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re helt m\u00e6rklig ikke at komme afsted n\u00e5r i plejer at v\u00e6re det.  \n      \n    ha en fortsat god dag :)\n    \n3.  \n    \n    Charlotte Ravn9. december 2007 kl. 10.19\n    \n    Ih det er ogs\u00e5 p\u00e5 min \u00f8nskeliste, at komme en tur derover....men det har jeg stadig til gode\\!\n    \nPlease leave your comment and if you don't have a blog account you can choose anonymous and write your name in your comment for me to know who you are.  \nThank you for visiting my blog - I love visits and cherish comments. =0)\n\n## Kreativ blogger award\n\n  \nF\u00e5et af Heidi og Julia, tak for det\\! Heidi and Julia gave me this one, thanks.\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11b3ccdf-384b-4b6b-ae32-fdf3c9c63d42"}
+{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2010/12/arets-utradisjonelle-juletre-og-litt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:38Z", "text": "\n\n## onsdag 15. desember 2010\n\n### \u00c5rets utradisjonelle juletre og litt til..\\!\n\nI \u00e5r skal vi feire jul borte, s\u00e5 da har vi ogs\u00e5 droppet\n\nden tradisjonelle julegrana..\n\nMen m\u00e5 si jeg kjenner det stikker litt hver gang jeg ser\n\nen bil med ei diger gran opp\u00e5 taket\\!\n\n\n\nDet er jo noe helt eget med **granlukta**\n\n\u00a0og pynting **lille julaften**\u00a0da...\n\nSist uke var jeg booket med hele 3 juleverksted,\n\ns\u00e5 kan godt si at dagene i permisjon\u00a0flyr\\!\\!  \nN\u00e5 er den snart over -hvor ble tiden av?  \n6 m\u00e5neder har flydd\\!\\!  \n\nSnuppa har ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 juleverksted og bidratt\n\ntil oppgradering av julepynten\\!  \n\n\n\n  \nLillebror er p\u00e5 nippet til \u00e5 bli\u00a0veldig mobil,  \n\nmen det begrenser seg til ringvandring og\n\nbakoverkrabbing\\! Det er ogs\u00e5 kommet opp to sylskarpe\n\ntenner, s\u00e5 nattamming i halvs\u00f8vne er blitt  \n\nen risikosport..\n\n  \n**\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\u00a0\u00a0 \\*\\*\\*\u00a0 \\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\***\n\n  \n\u00a0I \u00e5r er mange av julegavene fra oss pakket med gr\u00e5papir\n\nog hva passer ikke bedre til enn lakk-forsegling\\!?\n\n\n\n  \n\u00a0Jeg synes ihvertfall pakkene ser ekstra fine \n\nog koselige ut, hihi.\n\n\n\n  \nTrollhasselen m\u00e5tte ogs\u00e5 f\u00e5 litt pynt.\n\nBlir jo s\u00e5 mye pynt som ikke kommer p\u00e5 juletreet,\n\nmen som jeg allikevel har lyst til \u00e5 f\u00e5 frem\\!\n\n\n\n  \n\u00a0Ja, s\u00e5 ble det julestemning ute\u00a0i \u00e5r ogs\u00e5...\\!  \nHar du pyntet til jul utend\u00f8rs?  \nJeg skulle hatt det klassiske juleneket med  \nr\u00f8d sl\u00f8yfe til sm\u00e5fuglene.. de har   \nf\u00e5tt meiseboller istedet denne jula\\!\n\n\n\n  \n\u00a0Nederste skuff i loppe-kommoden\u00a0fylles\u00a0med gaver\n\nvi har mottatt fra familie og venner...  \n\u00c5\u00e5\u00e5, blir spennende \u00e5 se hva som er inni disse\\!\\!\\!  \n\n\n\n  \nJeg \u00f8nsker hermed **alle** mine bes\u00f8kende en \n\nGOD JUL\n\n&\nET GODT NYTT \u00c5R\\!\n\n  \n\n\n  \n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\nHehe kjenne meg igjen med dei skarpe tennene\u263a Elias har to nede ogs\u00e5-fekk dei d\u00e5 han var 5 mnd...og bite kan han\\! Er heldigvis ikkje so ofte-men Fy kor vondt det gjer...bl\u00f8r gjere det og :(  \nHan er overalt for tida\u263a Krabbar der han vil og utforskar det meste\u263a Er so artig\\!  \nMen tida flyg ja-skulle gjerne vore heime myyyyyykje lenger, men perm uten l\u00f8nn har vi ikkje r\u00e5d til dessverre.  \nVi m\u00e5 nyte det mens vi kan\u263a  \n  \nGod jul og godt nytt \u00e5r til deg og\u263a  \nKos deg og slapp av\u263a  \n  \nKlem M\u2665\n\n 15. desember 2010 kl. 22:23    \n\n\n\n\n\nMartilie sa...\n\nNydelig pyntet. Jeg er veldig glad i \u00e5 pynte kvister og grener - kos \u00e5 f\u00e5 frem julepynten - om enn ikke p\u00e5 treet\\!  \n  \nGod jul til deg\\!  \n  \nKlem fra Tove\n\n 16. desember 2010 kl. 00:33    \n\n\n\n\n\nRenate sa...\n\nVi skal heller ikke feire jul hjemme i \u00e5r, og jeg klarer ikke \u00e5 bli enig med meg selv om vi skal ha juletre eller ikke. Og med en ett\u00e5ring i hus er jeg redd det ikke f\u00e5r st\u00e5 i fred likevel :) Men det er jo s\u00e5 koselig med juletre\\!\\!  \nKanskje jeg f\u00e5r gj\u00f8re som deg...  \nHa en kjempe fin jul\\!\\!  \nKlem\n\n 16. desember 2010 kl. 08:20    \n\n\n\n\n\nLove Peace Pionies sa...\n\nskj\u00f8nner at du savner grana. men de har vel gran dit du kommer iallefall;)  \ns\u00e5 fine pakker du har laget, sjarmerende\\!  \nmasse herlig juleinspirasjon hos deg.  \nklem K\n\n 16. desember 2010 kl. 23:03    \n\n\n\n\n\nInger-Lise sa...\n\nKoselig pynte, b\u00e5de inne og utet\\! :)  \nVi hadde egentlig bestemt oss for \u00e5 ha juletre i \u00e5r. Men lillebror (1,5\u00e5r) har nesten veltet to andre tr\u00e6r allerede i \u00e5r, s\u00e5 n\u00e5 er vii litt i tenkeboksen.. hehe..  \nGoooood jul til deg ogs\u00e5. H\u00e5per dere f\u00e5r fine, gode og minnefulle dager\\! :)  \n\\*KLEM\\*\n\n 16. desember 2010 kl. 23:25    \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\n...koselig pyntet iallefall,selv uten juletre\\!\\!  \nklem\u2665\n\n\")\n\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nHei vennen \\! \u2665  \n  \nEr s\u00e5 enig med Guttemamma, selv uten juletre var jo dette nydelig pyntet. \u2665 Og lakk-forsegling p\u00e5 pakkene var b\u00e5de lurt og dekorativt. :)  \n  \nTusen takk for superkos hilsen i innlegget om kj\u00f8kkenet, veldig koselig. :) Hjertestolen er kj\u00f8pt hos landcharm.no, s\u00e5 hold utkikk der. \u2665  \n  \n\u00d8nsker deg og dine en god og fin jul, kos dere \\! \u2665  \n  \nStor juleklem fra Anette :)\n\n 17. desember 2010 kl. 23:54    \n\n\n\n\n\njordb\u00e6rpiken sa...\n\nFor noen koselige julebilder\\!\\!\\! :)  \n  \nAng. gasskomfyr, s\u00e5 trenger det ikke \u00e5 v\u00e6re nedgravd s\u00e5vidt jeg vet. Det er mulig at man m\u00e5 det med st\u00f8rre gasstanker, men vi har bare 11 kg., s\u00e5 den trenger ikke v\u00e6re nedgravd.  \n  \nGod jul\\! Kos dere\\!\n\n 19. desember 2010 kl. 18:15    \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nS\u00e5 mye koselig julestemning i disse bildene\\! Kos dere masse videre i f\u00f8rjulstiden :)\n\n 20. desember 2010 kl. 09:06    \n\n\n\n\n\nJannes lille sted sa...\n\nHei\u263a  \nS\u00e5 masse nyydelige bilder\\! Ordentlig julestemning\\!  \nH\u00e5per dere f\u00e5r en kjempeflott julefeiring\\!  \nOg godt nytt \u00e5r  \nGodklemmer Janne Merethe\n\n 21. desember 2010 kl. 09:34    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c01a062-8ad8-4c30-b630-582589a2875e"}
+{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2011/04/julennyttar-200304-el-chorro.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:57Z", "text": "***Godt nytt \u00e5r til alle som titter innom bloggen\\! Denne julen ble en eneste stor gave. Giverne var Onkel Jo, Techno og Olsen som valgte \u00e5 tilbringe den i El Chorro\u2026sammen med meg\\! ******Lagde en film fra turen, som jeg tenker \u00e5 vise p\u00e5 neste \u00e5rs Krimpebord. Den ble dessverre for privat for publisering her.\u00a0***  \n\n***Turen blir her formidlet gjennom\u00a0****Onkel Jo\u00b4s cragrapport;***\n\n  \nP\u00e5 krossen: Olsen, Suz, Gz (aka Knokkel-Dolf), Tchnoblomsten P\u00e5l, Jo\u00a0(aka Fleskejo).\n\nAndre: Av nordmenn bl.a. Pia og Erik, Marcus m/fru, Sindre S\u00a0og mange flere.\n\nSindre gikk en 8b+ (8c i den gamle f\u00f8reren) p\u00e5 9 fors\u00f8k. Den ligger til\u00a0h\u00f8yre for Lourdes og s\u00e5 helt fantastisk ut.\u00a0Erik saitet 7c+ tror jeg.\n\nPia saitet 7a+ i hvertfall\n\n  \nIDRETTSFAGLIG VURDERING\n\nVed ankomst var alle forkj\u00f8let og skadet. Olsens albuer knirket, mine\u00a0underarmer var \"rare\", Suz hadde musearm, Gz hadde ikke f\u00e5tt trent pga en\u00a0smell i armen etter buldrefall. Alt dette ordnet seg og forvant som dugg for solen. The healing powers of high quality limstone. P\u00e5l hadde virusgreier\u00a0(tror det var syfilis) som hemmet han kraftig og Suz ble syk p\u00e5 slutten av\u00a0turen, men ellers gikk alt overraskende bra. Jeg syns alle p\u00e5 turen fant sonen og beveget seg med flott flyt, driv eller oppdrift om dere vil.\n\nJeg har valgt tittelen The Soft Parade fordi vi ganske raskt m\u00e5tte erkjenne\u00a0at gradene stort sett var meget softe. Det var deilig \u00e5 lulle seg inn i\u00a0vrangforstillinger om at vi plutselig hadde blitt mye flinkere, men m\u00e5tte\u00a0etter hvert bare innse at Chorro er supermjukt. Det er jo hyggelig \u00e5 f\u00f8le\u00a0seg god, men dei mjuke gradane gj\u00f8r ogs\u00e5 at man hele tiden diskuterer grad, noe som er irriterende i lengden. Da liker jeg bedre ordningen i Bohus eller\u00a0Chreek hvor det er s\u00e5 stivt at det bare er \u00e5 glemme hele greien. De eneste\u00a0jeg med sikkerhet kan si holdt graden er \u00a0Poema Rocha (7a) og Arabesque (en\u00a07a som HJ har saitecruiset). Disse klarte jeg heller ikke saite.   \nFor \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te: Glem de store tallene. Jeg f\u00f8ler ikke at jeg\u00a0perset p\u00e5 denne turen.   \nEn mer interessant diskusjon utspilte seg mellom hovedsaklig Gz og meg. Gz\u00a0ville ikke anerkjenne flere av mine saiter (bl.a. 7b\u00e8n) fordi det var\u00a0jevnlig trafikk p\u00e5 disse rutene mens vi klatret p\u00e5 samme cragget. Han mener at hvis er folk i ruten n\u00e5r du er i n\u00e6rheten/p\u00e5 cragget, er saiten bl\u00e5st.\u00a0Jeg er uenig. For meg er saiten inntakt hvis du ikke har f\u00e5tt info. Poenget\u00a0er at n\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 skal du ikke vite noe mer enn grad og boltelinje. Gz\u00a0definisjon medf\u00f8rer at vi f.eks. ikke kunne saitet en dritt p\u00e5 Makinodromo\u00a0fordi det var fullt av folk i rutene til enhver tid. Hvis du f\u00f8lger med, ser\u00a0flytt, h\u00f8rer tilrop, skj\u00f8nner hvor krukset er pga fall e.l. er saken grei,\u00a0men p\u00e5 et crag med hovedsaklig 30 m lange pumpruter som er fullt av folk\u00a0klarer man fint \u00e5 \"sysle med sitt\".\n\nDe f\u00f8rste dagene var det kaldt, skoene var for sm\u00e5 og vi klatret usikkert og\u00a0famlende. Omslaget kom p\u00e5 Makinodromo, et fantastisk fett cragg jeg ikke tidligere har bes\u00f8kt. Jeg la merke til en orm som hadde kilt fast halen i en\u00a0sprekk. Hodet var stukket dypt i sprekken, som en skremt struts. Etter\u00a0intens oppspyking fant jeg en laaang kjepp og fikk lirket ut halen. Den kr\u00f8p sakte dypt inn i sprekken. Det ble med ett litt varmere i v\u00e6ret. Barings\u00a0faktisk. Og Gz og jeg falt ikke mer p\u00e5 noe fra 7a+ og nedover.  \n\nJeg hadde glemt hvor vakkert det er i Chorro. Om kvelden gikk vi hjem i\u00a0varmt aftenlys, hjem til det 10-dager lange superhyggelige middagsselskapet\u00a0i den rustikke leiligheten v\u00e5r. Ungdom og voksne i skj\u00f8nn forening, en mild\u00a0r\u00f8dvinsbris, skinkefrokost, Gz med\u00a0kameraet foran ansiktet, parat til \u00e5\u00a0dokumentere enhvert t\u00e5pelig utsagn fra onklene.\u00a0Faen s\u00e5 g\u00f8y det er \u00e5 klatre\\! Jeg husker Gz som med fantastisk innlevelse\u00a0skreik beta og fikk meg opp Putakani p\u00e5 betaflash n\u00e6rmest utelukkende med\u00a0oppdriften av entusiasmen p\u00e5 bakken. Olsen som fightet seg opp Punk Street\u00a0mens vi hoiet som gale under han. Gz som holdt p\u00e5 \u00e5 le av crukset da en\u00a0Cocney-berte rapte han inn i \u00f8ret fra ruten ved siden av. Suz som sandbagget\u00a0en stakkar tysker til \u00e5 tro en hard 6b var 6a bare fordi hun hadde g\u00e5tt den\u00a0s\u00e5 lett selv. P\u00e5l som kom ned med kroppen full av virus og cruiset 7b med et\u00a0stoooort glis om\u00a0munnen.\u00a0\n\nKlatringen i Chorro kan oppsummeres med at hvis du bare beholder oppdriften,og tror at\u00a0det dukker opp et jug, s\u00e5 dukker det opp et jug.\u00a0\n\nN\u00e5r det gjaldt\u00a0returen min fra nytt\u00e5rsfest p\u00e5 Finkaen kl. 5 om morgenen, dukket det imidlertid ikke opp noen jug, og jeg trynte i gr\u00f8ften flere ganger.  \n  \nEn str\u00e5lende fin tur, og en verdig avslutning p\u00e5 det herrens klatre\u00e5r 2003.\n\n  \nGodt nytt \u00e5r.\n\nJo \u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \n   \n\n\n              \n\n## GUDVANGEN MONSTERS\n\n  \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n    \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n  \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n    \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n## KJERAG MONSTERS\n\nMasse bra stoff fra Klatrings arkiv.\n\n  \nPersonen og barnebokfiguren som kan alt om fjellet.\n\n    \n\n## Trynefaktor\n\n  \n    \n\n## Poff Poff Daddy\n\n  \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n    \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68d0e8f0-25c1-4e6b-9987-fcab0984c720"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Naadeloes-plan/I9788202349165", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:03Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nAnna, Nikolai og lensmann Due reiser med toget til Kongsvinger. Der finner de ut hvor Elias har oppholdt seg den siste tiden, og rir til Skogmo. De f\u00e5r et ubehagelig m\u00f8te med den uvennlige godseieren og datteren hans, Maud. \"Jenta satt p\u00e5 det \u00f8verste trappetrinnet med bena trukket opp mot seg. \u2026   LES MER  - Jeg hater ham. Anna s\u00e5 p\u00e5 henne. - Er det Elias du snakker om? Jenta nikket. - Han lyver, stjeler og snakker stygt om folk. Br\u00e5tt gjemte ungjenta ansiktet i hendene og brast i gr\u00e5t. - Han stakk broren min i kroppen flere ganger med kniven sin. Jeg s\u00e5 at han gjorde det. Anna var p\u00e5 nippet til \u00e5 g\u00e5 bort og tr\u00f8ste henne, men s\u00e5 dukket den digre skikkelsen til godseieren opp i d\u00f8ren. - Ba jeg Dem ikke om \u00e5 forlate huset?\" LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets  Anna, Nikolai og lensmann Due reiser med toget til Kongsvinger. Der finner de ut hvor Elias har oppholdt seg den siste tiden, og rir til Skogmo. De f\u00e5r et ubehagelig m\u00f8te med den uvennlige godseieren og datteren hans, Maud. \"Jenta satt p\u00e5 det \u00f8verste trappetrinnet med bena trukket opp mot seg. - Jeg hater ham. Anna s\u00e5 p\u00e5 henne. - Er det Elias du snakker om? Jenta nikket. - Han lyver, stjeler og snakker stygt om folk. Br\u00e5tt gjemte ungjenta ansiktet i hendene og brast i gr\u00e5t. - Han stakk broren min i kroppen flere ganger med kniven sin. Jeg s\u00e5 at han gjorde det. Anna var p\u00e5 nippet til \u00e5 g\u00e5 bort og tr\u00f8ste henne, men s\u00e5 dukket den digre skikkelsen til godseieren opp i d\u00f8ren. - Ba jeg Dem ikke om \u00e5 forlate huset?\"  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29b9ac71-d4fa-4a69-ae75-fb3ba974e325"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Jus/Varetektsfengsling-og-proporsjonalitetsprinsippet/I9788202303846", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:09Z", "text": "Merete Havre\n\nCappelen Damm akademisk\n### Forlagets omtale:\n\nNorsk varetektspraksis har v\u00e6rt under kritikk i lang tid. Den er kritisert for at vi fengsler for mange, for lenge og for hardt. Forfatteren sl\u00e5r fast at det gjelder et proporsjonalitetskrav etter EMK art. 5, nr. 3, en begrensing som hittil ikke er fanget opp i norsk praksis. For \u00e5 bringe norsk \u2026   LES MER  praksis i samsvar med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, m\u00e5 straffeprosesslovens \u00a7 170a anvendes p\u00e5 samme m\u00e5te. Forfatterens siktem\u00e5l er \u00e5 gi avveiingen en struktur, slik at vurderingen blir mer rettssikker. F\u00f8rste del er en innleding til emnet. I bokens andre del redegj\u00f8r forfatteren for de generelle og spesielle fengslingsvilk\u00e5rene, mens hun i bokens tredje del redegj\u00f8r for den konkrete proporsjonalitetsvurderingen som skal foretas. Hun viser her hvilke momenter som er relevante og hvilken vekt disse skal tillegges n\u00e5r man skal ta stilling til om en siktet kan varetektsfengsles eller m\u00e5 l\u00f8slates i p\u00e5vente av hovedforhandlingen. Boken inneholder rikholdig praksis fra Den Europeiske menneskerettsdomstolen, samt ankeutvalgets kjennelser fra 1999 og frem til i dag. Boken er viktig for alle som jobber med straffeprosess; politi, p\u00e5talemyndighet, forsvarere og dommere. Ogs\u00e5 studenter vil ha nytte av boken. Proporsjonalitetsprinsippet gjelder ved alle menneskerettslige inngrepssituasjoner og ved alle frihetsber\u00f8velser - ogs\u00e5 de administrative. Andre som jobber med tvang, i barnevern, psykisk helsevern og utlendingssaker, vil derfor ogs\u00e5 ha glede av de generelle kapitlene i boken. Boken bygger p\u00e5 forfatterens doktoravhandling som ble forsvart 19. mai 2014 for graden ph.d. i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Norsk varetektspraksis har v\u00e6rt under kritikk i lang tid. Den er kritisert for at vi fengsler for mange, for lenge og for hardt. Forfatteren sl\u00e5r fast at det gjelder et proporsjonalitetskrav etter EMK art. 5, nr. 3, en begrensing som hittil ikke er fanget opp i norsk praksis. For \u00e5 bringe norsk praksis i samsvar med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, m\u00e5 straffeprosesslovens \u00a7 170a anvendes p\u00e5 samme m\u00e5te. Forfatterens siktem\u00e5l er \u00e5 gi avveiingen en struktur, slik at vurderingen blir mer rettssikker. F\u00f8rste del er en innleding til emnet. I bokens andre del redegj\u00f8r forfatteren for de generelle og spesielle fengslingsvilk\u00e5rene, mens hun i bokens tredje del redegj\u00f8r for den konkrete proporsjonalitetsvurderingen som skal foretas. Hun viser her hvilke momenter som er relevante og hvilken vekt disse skal tillegges n\u00e5r man skal ta stilling til om en siktet kan varetektsfengsles eller m\u00e5 l\u00f8slates i p\u00e5vente av hovedforhandlingen. Boken inneholder rikholdig praksis fra Den Europeiske menneskerettsdomstolen, samt ankeutvalgets kjennelser fra 1999 og frem til i dag. Boken er viktig for alle som jobber med straffeprosess; politi, p\u00e5talemyndighet, forsvarere og dommere. Ogs\u00e5 studenter vil ha nytte av boken. Proporsjonalitetsprinsippet gjelder ved alle menneskerettslige inngrepssituasjoner og ved alle frihetsber\u00f8velser - ogs\u00e5 de administrative. Andre som jobber med tvang, i barnevern, psykisk helsevern og utlendingssaker, vil derfor ogs\u00e5 ha glede av de generelle kapitlene i boken. Boken bygger p\u00e5 forfatterens doktoravhandling som ble forsvart 19. mai 2014 for graden ph.d. i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12fb01a6-d912-414b-baa8-bcc121dad0ad"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Tilpasset-opplaering3/I9788202419011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:35Z", "text": "Tilpasset oppl\u00e6ring Tilpasset oppl\u00e6ring\nCappelen Damm akademisk\n\u00abTilpasset oppl\u00e6ring\u00bb er et grunnleggende prinsipp som skolen er tuftet p\u00e5. Boka belyser prinsippet ved \u00e5 ta for seg forskning i spenningsfeltet skolen som organisasjon, l\u00e6rerne som leder av elevgruppen og elevenes l\u00e6ringsarbeid. Forfatterne, med sine spesialomr\u00e5der, s\u00f8ker \u00e5 utforske muligheter og \u2026   LES MER  mangfoldet i klasserommet gjennom \u00e5 speile teori og forskning opp mot praksis. Dette er b\u00e5de innspill til hvordan kunnskapsbasert praksis kan bygges, og bidrag til den faglige diskusjonen i utdanningssystemet. Bokas m\u00e5lgruppe er alle niv\u00e5er i utdanningsinstitusjoner, fra forskere i universitets- og h\u00f8yskolesektoren til l\u00e6rere og studenter. Til sammen inneholder Tilpasset oppl\u00e6ring ti kapitler som omtaler og diskuterer tilpasset oppl\u00e6ring ut fra forskjellige perspektiver. Kapitlene omhandler mange temaer, fra hva som kjennetegner tilpasset oppl\u00e6ring i et klasserom der l\u00e6reren leder det mangfoldet en elevgruppe representerer, til diskusjoner om spesialpedagogikk og ordin\u00e6r undervisning, oppf\u00f8lging av flerspr\u00e5klige elever samt tilrettelegging for elever med h\u00f8yt akademisk potensial. I tillegg blir prinsippet om tilpasset oppl\u00e6ring identifisert som et b\u00e6rende element i sentrale temaer som vurdering, l\u00e6ringsstrategier, foreldresamarbeid, relasjonen mellom l\u00e6rer og elev, og ledelse av skolen. Boka er forskernes bidrag til en forskningsbasert kunnskapsutvikling og praksis for bokas m\u00e5lgruppe. Mette Bunting er f\u00f8rstelektor i pedagogikk ved H\u00f8gskolen i Telemark. Hun har bakgrunn fra skole som l\u00e6rer, leder og veileder. Hun jobber mye med ledelse, l\u00e6ringsstrategier og frafall i videreg\u00e5ende skole. Mette Bunting underviser og veileder p\u00e5 masterutdanningen ved HiT og er en av to forskningsledere for det longitudinelle kvalitative forskningsarbeidet \u00abUngdom, gjennomf\u00f8ring og frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Telemark\u00bb. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets \u00abTilpasset oppl\u00e6ring\u00bb er et grunnleggende prinsipp som skolen er tuftet p\u00e5. Boka belyser prinsippet ved \u00e5 ta for seg forskning i spenningsfeltet skolen som organisasjon, l\u00e6rerne som leder av elevgruppen og elevenes l\u00e6ringsarbeid. Forfatterne, med sine spesialomr\u00e5der, s\u00f8ker \u00e5 utforske muligheter og mangfoldet i klasserommet gjennom \u00e5 speile teori og forskning opp mot praksis. Dette er b\u00e5de innspill til hvordan kunnskapsbasert praksis kan bygges, og bidrag til den faglige diskusjonen i utdanningssystemet. Bokas m\u00e5lgruppe er alle niv\u00e5er i utdanningsinstitusjoner, fra forskere i universitets- og h\u00f8yskolesektoren til l\u00e6rere og studenter. Til sammen inneholder Tilpasset oppl\u00e6ring ti kapitler som omtaler og diskuterer tilpasset oppl\u00e6ring ut fra forskjellige perspektiver. Kapitlene omhandler mange temaer, fra hva som kjennetegner tilpasset oppl\u00e6ring i et klasserom der l\u00e6reren leder det mangfoldet en elevgruppe representerer, til diskusjoner om spesialpedagogikk og ordin\u00e6r undervisning, oppf\u00f8lging av flerspr\u00e5klige elever samt tilrettelegging for elever med h\u00f8yt akademisk potensial. I tillegg blir prinsippet om tilpasset oppl\u00e6ring identifisert som et b\u00e6rende element i sentrale temaer som vurdering, l\u00e6ringsstrategier, foreldresamarbeid, relasjonen mellom l\u00e6rer og elev, og ledelse av skolen. Boka er forskernes bidrag til en forskningsbasert kunnskapsutvikling og praksis for bokas m\u00e5lgruppe. Mette Bunting er f\u00f8rstelektor i pedagogikk ved H\u00f8gskolen i Telemark. Hun har bakgrunn fra skole som l\u00e6rer, leder og veileder. Hun jobber mye med ledelse, l\u00e6ringsstrategier og frafall i videreg\u00e5ende skole. Mette Bunting underviser og veileder p\u00e5 masterutdanningen ved HiT og er en av to forskningsledere for det longitudinelle kvalitative forskningsarbeidet \u00abUngdom, gjennomf\u00f8ring og frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Telemark\u00bb. \n\nEmner: Spesialpedagogikk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66a2e21a-44cb-44ec-97ba-40564ad5c206"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jef_Raskin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:25Z", "text": "# Jef Raskin\n\n\n\nJef Raskin\n\n**Jef Raskin** (f\u00f8dt 9. mars 1943 i New York City i USA, d\u00f8d 26. februar 2005 i Pacifica i California) var en amerikansk ekspert p\u00e5 menneske-maskin-interaksjon (MMI) som er best kjent for \u00e5 ha startet Macintosh-prosjektet for det amerikanske datafirmaet Apple Computer p\u00e5 slutten av 1970-tallet.\n\n\nJef Raskin kom fra en sekul\u00e6r j\u00f8disk familiebakgrunn. Han utdannet seg innen matematikk og filosofi, og tok en mastergrad i datavitenskap ved Pennsylvania State University i 1967. Det f\u00f8rste dataprogrammet han laget, et musikkprogram, var en del av avhandlingen hans.\n\n### Karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter \u00e5 ha jobbet som amanuensis fra 1970 til 1974, ble han ansatt i Apple Computer i 1978. Han skrev en del notater om hvordan han kunne tenke seg datamaskiner som var mye enklere \u00e5 bruke enn datidens, og foreslo overfor ledelsen at Apple burde starte et prosjekt rundt dette.\n\nHan ansatte en tidligere student av seg, Bill Atkinson, og begynte p\u00e5 Macintosh-prosjektet i 1979. (Navnet *Mackintosh* ble valgt fordi dette var nacnet p\u00e5 et eple, Raskins yndlingssort. Det var senere planer om \u00e5 endre navnet, men det hadde da festnet seg.^(\\[1\\])) Datamaskinen han s\u00e5 for seg var sv\u00e6rt forskjellig fra den Macintosh-en faktisk ble sluppet p\u00e5 markedet, eller andre GUI-baserte datamaskiner generelt, og lignet mer p\u00e5 PDA-er som PalmOS.\n\nMaskinen hadde en 9 tommer stor sort/hvit tegnbasert skjerm, som var bygd inn i en boks som ellers bestod av en diskettstasjon. Man brukte funksjonstastene for \u00e5 skifte mellom programmene, men maskinen var ogs\u00e5 i stand til \u00e5 forst\u00e5 hva brukeren mente; hvis man f.eks. begynte \u00e5 taste inn bokstaver, skiftet maskinen til tekstbehandlingsmodus, og hvis man tastet inn tall, skiftet maskinen til kalkulatormodus. Brukeren merket som regel ikke til disse skiftene.\n\nI l\u00f8pet av 1981 overtok Steve Jobs^(\\[2\\]), som til da hadde konsentrert seg om Apple Lisa-prosjektet, mer og mer utviklingen av Macintosh. Jobs ble bedt om \u00e5 integrere det Xerox PARC-inspirerte designet Apple Lisa hadde med det Raskin hadde laget.\n\nRaskin sluttet i Apple i 1982 og startet sitt eget firma som fortsatte \u00e5 produsere ting til Apple. Han skrev ogs\u00e5 *The Humane Interface*, hvor han konkretiserer sine tanker omkring menneske-maskin-interaksjon. P\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet tok han p\u00e5 seg utviklingen av The Humane Environment (THE). THE er et system som tar utgangspunkt i id\u00e9ene Raskin hadde, og har som m\u00e5l \u00e5 lage et nytt brukergrensesnitt basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode.\n\nRaskin fikk h\u00f8re at han hadde kreft i bukspyttkjertelen i desember 2004, og d\u00f8de i Pacifica, California, 26. februar 2005, 61 \u00e5r gammel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38f09ec5-797a-4a5c-9d11-e7459b7fa8c5"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Bedford+hoteller-hotels/super-8-bedford_1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:53Z", "text": "##  M-Star Hotel Bedford - Beskrivelse\n\n Dette Bedford-hotellet erLes mer  av typen Familie og i kategorien en stjerne. Du finner flere fasiliteter som: Gratis parkering. Det ligger i 4498 BUSINESS 220 nord i Bedford, bare 9 minutter med bil fra sentrum.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden MS.Annen nyttig informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **MS\u2122**\n\n##  Vurdering fra reisende\n\n\n\n **** \n\nStayed 2 nights, veldig forn\u00f8yd med b\u00e5de rom og personale. V\u00e5r neste tur til Bedford i august planlegger vi p\u00e5 bo her igjen. Takk\\! Paul\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,2/5\n\n\n\n **** \n\nRen og romslig. Badekaret kunne bruke noen blekemiddel mellom badekaret og rap rundt. Badekaret kunne bruke noen blekemiddel mellom badekaret og rap rundt.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n2,7/5\n\n\n\n **** \n\nArk var brutto, ble dusj mangler dysen, luktet stedet forferdelige og staff was rude. M\u00e5 bo ikke her selv med ingen andre choice.Lets se her, hvor om jeg begynne med det gode.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n1/5\n\n\n\n **** \n\nVi kj\u00f8rte langrenn og at 1am, for tr\u00f8tt til \u00e5 kj\u00f8re lenger vi snublet inn i dette hotellet.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n1/5\n\n\n\n **** \n\n Hadde et hyggelig opphold p\u00e5 dette motellet. The staff was friendly, unntatt for de eldre kvinnene Linda, hun var ubehagelig, ga meg f\u00f8lelsen hun ikke vil at jeg skal bo der, unntatt Linda hadde jeg enLes mer hyggelig, og hyggelig oppholdSkjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,2/5\n\n\n\n **** \n\nDette vil v\u00e6re et sted jeg bo igjen, cant du sl\u00e5r prisen.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,5/5\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8ee2b12-8cf9-454c-b9ff-61c7fd5ab0a8"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/data-o-tv-spill/enkortsdatorer/raspberry-pi-b", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:01Z", "text": "# Raspberry PI B+\n\n  - \n\n  - \nOppdatert liten datamaskin samlet p\u00e5 et kort, for de teknikkinteresserte.\n\nEn SBC (Single-board computer) som er elsket av entusiaster og brukere fra hele verden\\! Datamaskinen er opprinnelig utviklet for utdannelse av barn og unge, slik at de skal f\u00e5 l\u00e6re seg om programmering og maskinvare. Det finnes uendelige bruksomr\u00e5der for Raspberry Pi, noen av de vanligste er \u00e5 bruke den som en mediespiller til TV-en, som en webserver eller for \u00e5 lese av temperatursensorer. En del har til og med bygd NES- og SNES-emulatorer for \u00e5 spille gamle klassiske spill\\! Mus, tastatur og tr\u00e5dl\u00f8se USB-nettverkskort kan kobles til via USB.\n\nDen nye B+ modellen har flere GPIO-pinner, en mindre formfaktor, bedre lydkrets, flere USB-uttak, lavere str\u00f8mforbruk og SD-kortleseren er byttet ut med en microSD-kortleser.\n\n**Spesifikasjoner**\n\n512 MB RAM\n\n700 MHz ARM-prosessor\n\nUttak for nettverkskabel (RJ45)\n\nFire USB-porter\n\nKomposittvideoutgang\n\nOperativsystem lastes ned separat og det kreves et microSD-minnekort samt tastatur og mus for \u00e5 installere det. Datamaskinen drives med 5V DC 3,5 W via en micro-USB-kontakt. M\u00e5l 85x17x56 mm. Vekt 45 g. Datamaskinen leveres uten tilbeh\u00f8r og manual.\n\n# Raspberry PI B+\n\nArt. nr.:\u00a0496186\n\n  - Plass for microSD-kort\n  - Minidatamaskin for \u00e5 kj\u00f8re f.eks. XBMC\n  - Koble til en skjerm via HDMI\n  - Fire USB-uttak\n\n300,-\n\n(f\u00f8r 349,99)\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\n\nOppdatert liten datamaskin samlet p\u00e5 et kort, for de teknikkinteresserte.\n\nEn SBC (Single-board computer) som er elsket av entusiaster og brukere fra hele verden\\! Datamaskinen er opprinnelig utviklet for utdannelse av barn og unge, slik at de skal f\u00e5 l\u00e6re seg om programmering og maskinvare. Det finnes uendelige bruksomr\u00e5der for Raspberry Pi, noen av de vanligste er \u00e5 bruke den som en mediespiller til TV-en, som en webserver eller for \u00e5 lese av temperatursensorer. En del har til og med bygd NES- og SNES-emulatorer for \u00e5 spille gamle klassiske spill\\! Mus, tastatur og tr\u00e5dl\u00f8se USB-nettverkskort kan kobles til via USB.\n\nDen nye B+ modellen har flere GPIO-pinner, en mindre formfaktor, bedre lydkrets, flere USB-uttak, lavere str\u00f8mforbruk og SD-kortleseren er byttet ut med en microSD-kortleser.\n\n**Spesifikasjoner**\n\n512 MB RAM\n\n700 MHz ARM-prosessor\n\nUttak for nettverkskabel (RJ45)\n\nFire USB-porter\n\nHDMI-utgang\n3,5 mm lydutgang\n\nKomposittvideoutgang\n\nPlass til microSD-minnekort\n\nOperativsystem lastes ned separat og det kreves et microSD-minnekort samt tastatur og mus for \u00e5 installere det. Datamaskinen drives med 5V DC 3,5 W via en micro-USB-kontakt. M\u00e5l 85x17x56 mm. Vekt 45 g. Datamaskinen leveres uten tilbeh\u00f8r og manual.\n\n## Tilbeh\u00f8r til Raspberry Pi B+\n\n\n\n### \n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fedf0af4-a04e-4d7f-8b9e-5c1767f518ce"}
+{"url": "http://www.asco-o.com/----/04.01.31-18.15.31.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:59Z", "text": "``` \n    \nInformasjon fra IDG New Media - http://www.newmedia.no\n\nEt Virus ble funnet i en e-post du har sendt.\nE-post skanneren avbr\u00f8t og stoppet hele meldingen f\u00f8r den n\u00e5dde mottager.\n\nDet er rapportert at Virus er av typen:\n\n virus WORM_MYDOOM.A\n\n\nV\u00e6r vennlig \u00e5 oppdatere dine virus verkt\u00f8y eller kontakt ditt\nIT personell s\u00e5 snart som mulig, da du har et virus p\u00e5 din maskin.\n\n\nSubject: test\nDate:    Fri, 30 Jan 2004 16:36:55 +0200\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ee6a591-e09d-4714-9fd5-8583f7032ef2"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2010/09/fiskelykke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:21Z", "text": "## s\u00f8ndag 12. september 2010\n\n### Fiskelykke\n\nFisk er fast p\u00e5 helgemenyen hos oss. Denne gangen var det l\u00f8rdag som ble fiskedag. Med knasende fersk savoyk\u00e5l som tilbeh\u00f8r. \"Stilig k\u00e5l, alts\u00e5\" sa B. p\u00e5 10. \"Den har jo kr\u00f8ller, jo\\!\"  \n  \n Og de \"kr\u00f8llene\" smakte aldeles fortrefflig n\u00e5 de ble dampet i hvitvin. Og fikk f\u00f8lge av grillstekt uer, fersk fra \"Tjuholmen Sj\u00f8magasin\", sm\u00f8rsaus smakssatt med sennep og stekte potetb\u00e5ter.  \n  \n  \n UER MED KR\u00d8LLETE F\u00d8LGE\n\nFiskefilet etter smak\n\nSalt og pepper\n\nPoteter i b\u00e5ter\n\nSavoyk\u00e5l\n\nLitt hvitvin\n\nLitt vann\n\nEn klatt sm\u00f8r\n\nEt par klyper Maldonesalt\n\nSAUS:\n\n2 sjalottl\u00f8k\n\n2 1/2 dl hvitvin\n\n3 dl fiskekraft\n\n1 dl fl\u00f8te\n\n100 g sm\u00f8r\n\n1-2 ss Dijonsennep\n\nSalt og nykvernet hvit pepper\n\nStart med sausen som skal kokes inn. Finhakk sjalottl\u00f8ken og la den surre lett i litt sm\u00f8r. Ha p\u00e5 vin og reduser til halve. Ha i kraft og fl\u00f8te og kok inn til cirka halvparten er igjen. S\u00e5 langt kan du gj\u00f8re ferdig p\u00e5 forh\u00e5nd. \n\nF\u00f8r servering koker du opp sausen, tar kjelen fra platen og visper inn sm\u00f8ret i sm\u00e5, kalde biter. Smak til med sennep, salt og hvit pepper. Sausen m\u00e5 ikke koke etter at du har hatt i sm\u00f8ret.\n\nSkyll k\u00e5len godt, og strimle den ganske fint. Ha den i kjelen med litt vin, litt vann, en god klatt sm\u00f8r og et par klyper havsalt. Kok opp, og la dampe m\u00f8r under lokk.\n\nGni en stekepanne med hvitl\u00f8k, stek potetb\u00e5tene gyldne i litt olje, ha p\u00e5 salt under stekingen.\n\nSalte og pepre fiskefiletene og vend i olje. Stek p\u00e5 grillpanne. Har du ikke det, steker du fisken gylden i vanlig panne.\n\nS\u00e5 er det bare \u00e5 legge vakkert opp, server og nyt fiskelykken\\!\n\n Lagt inn av  \npepperkverna  kl. \n\n08:54              \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJanna sa...\n\nUhhhmmm\\! Deilig h\u00f8rtes og s\u00e5 dette ut. M\u00e5 pr\u00f8ves. Takk for tipset.  \nVi hadde fisk i dag, vi. Stekt bl\u00e5kveite med diverse tilbeh\u00f8r.  \n  \nHa en fin s\u00f8ndagskveld.  \n  \nMvh  \nJanna\n\n 12. september 2010 kl. 11:20    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Janna, Bl\u00e5kveite h\u00f8res fristende ut. Det m\u00e5 jg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tak i denne uken. Hege\n\n 12. september 2010 kl. 23:01    \n\n\n\nWerner sa...\n\nDet blir fisk til middag i morgen. Takk for jevnlig fiskeinspirasjon\\!\n\n 13. september 2010 kl. 12:15    \n\n\n\n\n\nHei WErner, takk for den hyggelige hilsenen\\! Hege\n\n 13. september 2010 kl. 13:09    \n\n    Velkommen til Pepperkverna, en matblogg. Jeg heter Hege, bor i Oslo, elsker god mat, god vin og er en smule frankofil. Og deler gjerne mine matgleder med andre. Du treffer meg p\u00e5 firstname.lastname@example.org.\n\n  - \n    \n    Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n  - \n    \n    En s\u00f8t liten sak\n\n  - \n    \n    En klassiker\n\n  - \n    \n    S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "089d9e16-700a-44aa-944f-15e5a7d19ea3"}
+{"url": "https://ellingsrudasengsbibliotek.wordpress.com/category/fantasi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:21Z", "text": "# Ellingsrud\u00e5sen skolebibliotek\n\n## En bokblogg\n\n\n\n# Alvedronningens barn og\u00a0Rubinen\n\nEn etterspurt fantasyserie som heter Alevdronningens barn (Peter Gotthardt)\u00a0og andre bok i serien Dauinger (Arne Berggren), Rubinen, har kommet\\!\n\nAlvedronningens barn er oppf\u00f8lgeren til Alvedronningens riddere og handler om en flokk alver som har havnet i en ukjent og spennende verden.\n\nRubinen er oppf\u00f8lgeren til Ute av tiden (Dauinger). Vi f\u00f8lger Steffen videre i sin oppdagelse av at han er halvt d\u00f8d og levende. De tre ungdommene Steffen, Jasmin og Tobias reiser til Trondheim for \u00e5 kjempe en kamp mellom det gode og det onde. En utrolig spennende bok om demoner, livet og finurlige vennskap. Passer fra 5.trinn og oppover.\n\n\n\n\n\n# Enda flere nye\u00a0b\u00f8ker\\!\n\n\u00abKappen\u00bb fra Svingens m\u00f8rke verden har kommet.\n\nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt de tre siste b\u00f8kene i serien Drageriddere som er skrevet av Jo Salmson. B\u00f8kene heter\u00a0Tam i dragenes by, Tam og drageoppr\u00f8ret og Tam og den nye dragen.\n\nEn tegneserie fordelt p\u00e5 to b\u00f8ker\u00a0har ogs\u00e5 f\u00e5tt sin plass i biblioteket. Vi har f\u00e5tt inn\u00a0b\u00f8kene om Ridderne av Dor. Serien er skrevet og tegnet av InkaLill og handler om vennskap, hemmeligheter, magi og kampen mellom det gode og det onde. Denne spennende og fantastiske seriren passer fra 5 trinn og oppover.\n\n\n\nDette innlegget ble skrevet i Av bibliotekar, Fantasi, Lettlest, Livet, Magi, Monster, Nye b\u00f8ker, Roman, Serie, Spenning, Tegneserie og merket Av bibliotekar, Fantasi, Fantastisk litteratur, Lettlest, Livet, Magi, Monster, Nye b\u00f8ker, Serie, Spenning, Tegneserie, mai 23, 2013 av bibliotekar1.\n\n# Sarinas mareritt. Den skjulte fiende av Kj\u00e6r og\u00a0Mann\n\nTaynikma, bok 7, Sarinas mareritt. Den skjulte fiende.\n\nBoken handler om Sarina som har en visjon om at Luana drar til skyggeskogen for \u00e5 dra til Tenebroa.\n\nSarina vil v\u00e6re med, men hun ender opp med \u00e5 bli bundet med soltau.\n\nJeg syns boken er kjempespennende. Den er veldig magisk. Jeg anbefaler denne boken til alle Taynikma-fans.\n\n# Heksenes hevn av Joseph\u00a0Delaney\n\n**Heksenes hevn**\n\nDen siste l\u00e6rling av Joseph Delaney.\n\nDenne boken har 279 sider.\n\nDenne er gitt ut av forlaget Aschehoug og den er gitt ut i 2011/2012 p\u00e5 norsk.\n\nDenne boken er den f\u00f8rste boken i serien som heter Den siste l\u00e6rling.\n\nEn skr\u00f8mtvokter trenger en l\u00e6rling som skal overta etter skr\u00f8mtvokteren. Gutten g\u00e5r gjennom mange m\u00f8ter med\u00a0sp\u00f8kelser, buver, gaster og hekser. Gutten m\u00f8ter en jente. Hun er i slekt med de to ondeste hekseklanene. Hun hjelper gutten\u00a0med ting, men han f\u00e5r ikke bestemt\u00a0seg om hun er ond eller ikke. Gutten g\u00e5r om natten til byen. Han f\u00e5r hjelp av jenta. Plutselig ser gutten at han er i det skumleste eventyret han har noen gang v\u00e6rt i.\n\nDenne boken er veldig spennene. Denne boken passer for de med god leseforst\u00e5else. Jeg anbefaler for gutter og jenter over ti \u00e5r.\n\nElev 7b\n\n# Langstilkbyen av Sturle\u00a0Brustad\n\n***Forfatter: Sturle Brustad***\n\n***Boken passer for gutter og jenter i alder 9-13***\n\n***Nils og Lingalina bor i underskogen, i skyggen av kronbladene p\u00e5 den veldige Langstilkbyen.\u00a0 De er s\u00f8sken og bestevenner. Lingalina er en av Underskogens beste sv\u00f8mmere, og snart skal hun og Nils konkurrere med alle de andre barna om \u00e5 bli \u00e5rets vannbarn.\u00a0 Vannbarnet f\u00e5r bli med de mektige lysmesterne opp til Langstilkbyen og bo der.\u00a0 De f\u00e5r passe p\u00e5 planten og kronbladene som bestemmer over lys og m\u00f8rke p\u00e5 himmelen. Det er en stor \u00e6re.***\n\n***\u00a0**Men hva vil skje om lingalina vinner? Vil hun f\u00e5 det bra hos lysmesterne? Og ikke minst, vil Nils noen gang f\u00e5 se henne igjen?***\n\n***\u00a0**En spennende fortelling om \u00e5 gj\u00f8re det man tror er riktig for dem man er glad i og det kan v\u00e6re vanskelig n\u00e5r alle andre tror det er feil\\!.***\n\n***Her er det flere b\u00f8ker han har lagd:***\n\nJente 7b\n\n# Fotoalbumet av Laura\u00a0Trenter\n\nForfatter: Laura Trenter\n\nForlag: Gyldendal\n\nLaura Trenter har ogs\u00e5 skrevet mange andre b\u00f8ker enn Fotoalbumet. Hun har skrevet: Hjelp\\!, Ranere\\!, Det brenner\\!, Pappa politi og Julian Og Jim. Alle b\u00f8kene er spennende. De er skrevet for barn.\n\n\u00a0Fotoalbumet handler om en gutt som heter Gilbert. Faren til Gilbert er d\u00f8d. En dag finner Gilbert et fotoalbum som eier faren hans. Gilbert ser alle vennene til faren, alle i familien demmes og alle i slekten. Men akkurat da farens bilde skal vises i fotoalbumet er det noe som dekker over ansiktet hans. Gilbert syntes at det er litt skummelt. Han begynner \u00e5 unders\u00f8ke mer p\u00e5 verandaen.\n\nBoka er kjempe spennende. Hva tror dere det kommer til \u00e5 skje med Gilbert?\n\nDet jeg likte med boka var bildene. Anbefales \u00e5 se godt p\u00e5 bildene.\n\nJeg syntes den passer for 5. til 7. klasse.\n\nElev 7b\n\n# Coraline av Neil\u00a0Gaiman\n\nCoraline har flyttet i ny leilighet med foreldrene sine. Det er et stor hus med flere leiligheter og sn\u00e5le mennesker som bor i dem. Over Coraline og foreldrene bor en spr\u00f8 gammel mann med en stor bart. I leiligheten under bor Miss Spink og Miss Forcible. De\u00a0er gamle og har\u00a0en mengde\u00a0aldrende terriere. Coraline er flink til \u00e5 unders\u00f8ke ting og det gj\u00f8r hun ganske ofte. Det gjelder selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 den mystiske d\u00f8ren i finstuen, den f\u00f8rer nemlig ingen steder. Eller?\n\nSpennende, skummel og uhyggelig fortelling om en modig jente, en snakkende katt, orkesterspillende mus, krypende avkappede hender og gjemte barnesjeler.\n\nDette innlegget ble skrevet i Fantasi, Magi, Morsom, Sp\u00f8kelser, Spenning, Uncategorized og merket Fantasi, Magi, Morsom, Sp\u00f8kelser, Spenning, september 21, 2012 av bibliotekar1.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f88ccbf-7cbb-4d2f-8dea-04ba517496cb"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/physx_til_baerbare/66798", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:01Z", "text": "# PhysX til b\u00e6rbare\n\n  - Jan Aril Sigvartsen\n  - 30\\. des. 2008 - 13:30\n\n\n\nI stil med stadig salgs\u00f8kende trend i markedet for b\u00e6rbare datamaskiner, kommer Nvidia heretter til \u00e5 st\u00f8tte CUDA og PhysX i sine drivere ogs\u00e5 for b\u00e6rbare maskiner.\n\nForel\u00f8pig er det kun en beta-driver ute, men den WHQL-sertifiserte versjonen forventes klar ganske raskt etter \u00e5rsskiftet.\n\nDette varsler et litt st\u00f8rre fokus fra Nvidia p\u00e5 driveroppdatering for b\u00e6rbare, noe som trolig vil l\u00f8fte litt vekt fra skuldrene til PC-produsenten. Bivirkningene er at driveroppdateringene forh\u00e5pentligvis kommer raskere.\n\nRent funksjonalitetsmessig er det nok ikke alle brukerne som kommer til \u00e5 merke forskjellen, men i de tilfellene man holder p\u00e5 med video-/bildebehandling og spill, vil de nye driverne bidra til en bedre grafikopplevelse enn tidligere.\n\nMan v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at 3D-ytelsen kan reduseres betraktelig \u2013 ganske enkelt fordi den grafiske kompleksiteten og prosesseringen blir tyngre.\n\n(Kilde: Nvidia)\n\n** Data Grafikkort\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c711cea-4089-44e6-86e8-5e7e9d1bfc8d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kopparberg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:43Z", "text": "# Kopparberg\n\n\n\nKopparberg p\u00e5 1920-tallet\n\n**Kopparberg** er et tettsted i \u00d6rebro l\u00e4n i landskapet V\u00e4stmanland i Sverige. Det er administrasjonssenter i Ljusnarsberg kommune. I 2010 hadde tettstedet 3 016 innbyggere.^(\\[1\\])\n\nKopparberg er et tidligere gruvesamfunn i Bergslagen. Den siste sulfidmalmgruven ble nedlagt i 1975. I dag er det flest sysselsatte i det offentlige, mens den st\u00f8rste private arbeidsgiveren er Kopparbergs Bryggeri med over 100 ansatte i Kopparberg.\n\n1.  **^** \u00abSveriges t\u00e4torter 2010\u00bb (PDF). Statistiska centralbyr\u00e5n. Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Bes\u00f8kt 8. april 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88cc2eb7-c4e3-466e-883f-932cbd19cfde"}
+{"url": "https://jysk.no/hage/hageputer/lav-stolrygg/hagepute-birkevang-lav-stolrygg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:30Z", "text": "### Pakkepost \u2013 mindre varer\n\nPost Nord Logistics leverer pakkepost til ditt utleveringssted. Levering forekommer innen 7 virkedager, men forsinkelser kan forekomme pga. v\u00e6rforhold. Er det n\u00f8dvendig \u00e5 dele leveransen i flere leveringer, dekkes kostnadene til dette av JYSK.\n\n### Stykkgods \u2013 store varer\n\nFraktfirmaet Schenker leverer stykkgods til din leveringsadresse etter det som er avtalt p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Leveringen av stykkgods forekommer p\u00e5 bakkeplan ved kundens adresse, hvis annet ikke er avtalt. Transport\u00f8ren kontakter deg direkte for \u00e5 avtale leveringsdato.\n\nSchenker leverer varene med lastebil. Er det vanskelig \u00e5 komme frem til leveringsadressen m\u00e5 sj\u00e5f\u00f8ren opplyses om dette n\u00e5r du blir kontaktet for \u00e5 avtale leveringsdato. Leveres innen 4-8 virkedager. Bor du i Oslo avtales hjemkj\u00f8ring senest etter 5 virkedager. Forsinkesler kan forekomme pga. v\u00e6rforhold.\u00a0Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at kveldslevering og kveldslevering med innb\u00e6ring kun skjer 1-2 ganger i uken avhengig av valgt postnummer.\u00a0\n\nVi orienterer deg om eventuelle endringer p\u00e5 SMS og sj\u00e5f\u00f8ren kontakter deg p\u00e5 telefon en halv time f\u00f8r levering hvis du har opplyst om ditt telefonnummer i bestillingen. Tjenesten gjelder ikke for Oslo omr\u00e5det.\n\nDu m\u00e5 selv kvitte deg med fraktemballasjen.\n\n# JUTLANDIA - Skandinavisk utend\u00f8rsliv\n\nGj\u00f8r sommeren komfortabel med JUTLANDIA\u00ae kvalitetsprodukter til hagen, som kombinerer moderne design og funksjonalitet til gode priser.  \n  \nEn stor del av hagem\u00f8blene fra JUTLANDIA er vedlikeholdsfrie, og merket tilbyr dessuten hagem\u00f8bler i tre, der de aller fleste m\u00f8blene er FSC\u00ae-sertifisert. Det betyr at treet er hentet fra ansvarlig skogbruk, som garanterer gode vilk\u00e5r for naturen, dyr og mennesker.\n\nN\u00e5r du skal m\u00f8blere solplassen i hagen, trekke stuekomforten ut p\u00e5 terrassen eller lage en urban hage p\u00e5 balkongen, finner du l\u00f8sningen hos JUTLANDIA. Sortimentet best\u00e5r av klassiske designvarianter og sesongfavoritter, alt med et skandinavisk preg.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a04e8858-7678-4af4-bba4-75a1b471dd64"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t2398-abs-og-traction-kontroll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:01Z", "text": "**Olelar**  \n  \nRegistration date :  21.05.2014  \n  \nTema: ABS og Traction kontroll\u00a0 \u00a021/5/2014, 07:21\n\n-----\n\nHei dere\\!  \n  \nI forrige uke hang Caliperen p\u00e5 h\u00f8yre bakhjul seg opp(Mondeo 2009 TDCI MK4). Kalipperen ble avmontert og glideboltene ble pusset og smurt. Nye klosser ble p\u00e5psatt og alt s\u00e5 tilsynelatende fint ut etter lufting. Men ABS og Traction - kontroll lyset startet dessverre \u00e5 lyse. Derfor slo det meg at ledningen til ABS som g\u00e5r inn p\u00e5 baksiden av navet mulig hadde f\u00e5tt hard medfart. Jeg byttet ledningen i hele det utsatte omr\u00e5de, men dessverre med intet resultat. S\u00e5 gikk turen til Biltema for innkj\u00f8p av ABS-sensor. Denne byttet jeg ogs\u00e5 uten at lysene sluknet. Jeg har resatt mangt og mye etter triks fra internett, og str\u00f8mmen er tatt for resetting av CPU. Sikringer er kontrollert og h\u00e5ret har gr\u00e5net litt mer. Men dessverre lyser lysene, og funksjonene er borte. Null abs og ingen tracktion kontroll.  \nHva kan dette v\u00e6re? Ser ut som jeg m\u00f8ter veggen her..\n\n\n**eppen**  \nPerson som spiser Mondeo til frokost  \n  \n  \n  \nRegistration date :  11.09.2007  \n|  |\nRegistration date :  21.05.2014  \n  \nTema: Re: ABS og Traction kontroll\u00a0 \u00a023/5/2014, 21:50\n\n-----\n\nS\u00e5 kom dagen da error-meldingen skulle avleses p\u00e5 verksted. Kj\u00f8rte barna i barnehagen 2 timer f\u00f8r kontrollen. Og s\u00e5... Ikke et eneste varsellys lyste? Alt virket igjen... Utrolig. abS, cruse-kontroll, oppstartsgass. Alt var tilbake? S\u00e5 la oss h\u00e5pe det varer. Har holdt i 2 dager allerede;)Merkelig. Det m\u00e5 ha skjedd en nullstilling el.l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f4d7e39-0054-475b-93ea-ff8d95ed6f16"}
+{"url": "https://no.pinterest.com/explore/reinsdyrb%C3%A6sj-901253526008/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:25Z", "text": "\n\nVi har laget reinsdyrb\u00e6sj i dag. Julegodt som alle i familien kan v\u00e6re med \u00e5 lage. Ingen varme ingredienser. Alle var med \u00e5 m\u00e5lte ingredienser og r\u00f8ret litt alle mann. S\u00e5 rullet vi alle kuler.. Eller, minsta fikk litt deig og spiste den f\u00f8r den i det heletatt var rullet Litt gris blir det, men ingen varme ingredienser og ingen steking. Og tilslutt har man flotte reinsdyrb\u00e6sj. Disse liker seg best i kj\u00f8leskapet og er veldig gode. Oppskriften? Her er den: 3 dl Havregryn 1 dl Sukker. 1 ss\u2026\n\n\n\nReindeer Poop - malted milk balls and the Top Note die. Cute\\!\n\n\n\nThis is the BEST Vanilla Buttercream Frosting. Give it a try, you'll never want cake without it again. Or spoons.\n\n\n\nPerfect Chocolate Frosting\\! Four unique and AMAZING recipes. This is the only Chocolate Frosting pin you need\\!\n\n\n\nGRATINEED {BAKED} PINEAPPLE \\~ Ingredients: \u00bd C shredded sweetened coconut, \u00bd C crushed gingersnap cookies, \u00bd C chopped macadamia nuts, \u00bd C sweetened condensed milk, 2 Tb dark rum, 1 lg pineapple with leaves intact & cut in half lengthwise\n\n\n\nRaspberry Cheesecake Truffles are delicious, sweet and tart bites of creamy cheesecake filling hidden inside chocolate shell.\n\n\n\nCookie Dough Brownie Cake Recipe \\~ Rich and decadent, this three-layer brownie cake is filled with cookie dough frosting and topped with a silky chocolate ganache.\n\n\n\nThis is what you crave when you imagine the best chocolate cake ever. Ever. EVER.\n\n\n\nVi har laget reinsdyrb\u00e6sj i dag. Julegodt som alle i familien kan v\u00e6re med \u00e5 lage. Ingen varme ingredienser. Alle var med \u00e5 m\u00e5lte ingredienser og r\u00f8ret litt alle mann. S\u00e5 rullet vi alle kuler.. Eller, minsta fikk litt deig og spiste den f\u00f8r den i det heletatt var rullet Litt gris blir det, men ingen varme ingredienser og ingen steking. Og tilslutt har man flotte reinsdyrb\u00e6sj. Disse liker seg best i kj\u00f8leskapet og er veldig gode. Oppskriften? Her er den: 3 dl Havregryn 1 dl Sukker. 1 ss\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e82800e-a326-4b1f-82b6-096d186ead19"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/nytt-toalett-pa-hytten/61822553", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:35Z", "text": "\n\n# Nytt toalett p\u00e5 hytten?\n\nDet er mange smarte l\u00f8sninger p\u00e5 markedet, selv for deg som ikke har hverken vann eller str\u00f8m.\n\n29\\. mai 2010 kl. 17.00\n\n  Elisabeth Dalseg  \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nEnten du skal bygge nytt, eller \u00f8nsker \u00e5 oppgradere den eksisterende l\u00f8sningen, er valgene mange.\n\n\\- Med over 120.000 str\u00f8ml\u00f8se hytter, og 250.000 hytter uten innlagt vann og avl\u00f8p, er det et stort marked for alternative produkter i hyttemarkedet, sier Thomas Krogedal, markedsansvarlig i Hyttetorget.\n\nI videoen under forteller han mer om ulike toalettl\u00f8sninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee8d6df1-5369-47eb-a504-ab99293e87a7"}
+{"url": "https://snl.no/Hermann_Cohen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:39Z", "text": "# Hermann Cohen\n\n    1918\n\nHermann Cohen, tysk filosof, grunnlegger av den s\u00e5kalte Marburgerskolen innen nykantianismen som forkaster Kants teori om \u00abDing an sich\u00bb og derfor desto sterkere betoner de aprioriske elementer i erkjennelsen. Se ogs\u00e5 Ernst Cassirer og ny-kantianisme.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Tran\u00f8y, Knut Erik. (2011, 13. november). Hermann Cohen. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Hermann\\_Cohen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3e80d54-8e54-49ab-bc80-7c311a2a2a20"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Navnefinalistene-er-klare-365549b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:12Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Anders Minge \n\n# Navnefinalistene er klare\n\nBlant mer enn tusen unike navneforslag til den nye flerbrukshallen i S\u00f8rmarka har juryen plukket ut 15 som g\u00e5r videre til finalerunden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e5fcd3e-5905-4ecc-917e-846d3ee04b10"}
+{"url": "https://www.asplanviak.no/prosjekt/10302/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:31Z", "text": "\n\nFoto: Synlig.no\n\n\n\nFoto: Synlig.no\n\n08\n### Om prosjektet\n\n**Den nye Finalebanen ligger p\u00e5 taket av et nytt parkeringsanlegg, i umiddelbar n\u00e6rhet til St. Olavs hospital.**\n\nFinalebanen har v\u00e6rt et viktig leke- og oppholdsareal i bydelen \u00d8ya i mange ti\u00e5r. Den nye Finalebanen ligger p\u00e5 taket av et nytt parkeringsanlegg, i umiddelbar n\u00e6rhet til St. Olavs hospital. Parken har ulike dekker for ulik bruk; kunstgress til fotball, betongflate til islegging vinterstid og sommeraktiviteter som ballspill, skating og sykling. Omr\u00e5det inneholder sandvolleyballbane, buldrevegg og turn-basseng. Alt overvann samles og ledes i renner til et basseng. Ny vegetasjon i form av tr\u00e6r, hekker og buskfelt gir trivsel og gode oppholdsplasser. Anlegget har blitt sv\u00e6rt godt mottatt av byens befolkning og brukes flittig av alle aldersgrupper.\n\n\\#parker og byrom \\#leke og aktivitetsomr\u00e5der\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6ca70c1-01bb-4dca-8731-051c7509a906"}
+{"url": "http://docplayer.me/2866804-Det-humanistiske-fakultet-universitetet-i-tromso-9037-tromso-isbn-978-82-90423-80-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:28Z", "text": "\n\n7 romanutdrag 1 Universet er for langt unna til \u00e5 synes. Vi n\u00e6rmer oss i stor hastighet, og universet blir et stadig sterkere lys. Vi ser galaksehopene ligge p\u00e5 rekke og rad. Vi n\u00e6rmer oss en hop, og vi reiser m\u00e5lrettet mot en av spiralgalaksene. Sentrum av galaksen er lys, men vi skal til den m\u00f8rke utkanten. Lysene her ute er f\u00e5 og bleike, og en av dem er var sol. Vi fortsetter mot Jorda. P\u00e5 nattsida viser lysene fra veier og byer hvordan menneskene har bosatt seg. Havene, fjellene, de store skogene og \u00f8rkenene er m\u00f8rke og folketomme. Vi beveger oss nordover til Skandinavia. Vi passerer Polarsirkelen og vi fortsetter langs kysten av Norge. Under oss ligger v\u00e5r destinasjon, som en galakse i sitt eget univers. Dette er Troms\u00f8. Byens sentrum ligger p\u00e5 ei \u00f8y, og der er lysene enda sterkere. Sentrum best\u00e5r av tre lange gater og litt til, men vi forlater sentrum og fortsetter nordover. Vi stopper opp ved tre boligblokker, som i kosmisk m\u00e5lestokk er helt nye og \u00f8rsm\u00e5. Blokkene ble bygget i Estland, men ble fraktet p\u00e5 b\u00e5t for \u00e5 bli smelt opp her. Vi ser inn i et av vinduene, og her ser vi ei jente i joggebukse som spiser sm\u00e5godt og ser p\u00e5 Paradise Hotel. Dette er feil leilighet. Den riktige leiligheta er den ved siden av. Denne leiligheta er, i motsetning til de fleste andre i borettslaget, i den heldige situasjonen at den har vinduer langs to vegger. Alle lampene er skrudd av, lyset som finnes her inne kommer fra utsiden. Det dunkle lyset 7\n\n\n\n8 avsl\u00f8rer at langveggen har tapet med skogmotiv og en sofa som er r\u00f8d eller bl\u00e5. Det er en ettroms. Planl\u00f8sningen er s\u00e5 som s\u00e5. Kj\u00f8kkenet er klint opp langs en stuevegg og kan karakteriseres som Baltic Chic. I midten av oppholdsrommet st\u00e5r det oppstilt en gjesteseng. Etter flaskene \u00e5 bed\u00f8mme, er det blitt drukket en god del \u00f8l, og en stor pizza grandiosa st\u00e5r i en plastpose under kj\u00f8kkenbordet. Det er her jeg bor. Men jeg er ikke her. 2 Jeg ser ned i bunnen av halvliter nummer fem, mens jeg tenker at alkohol er en av de f\u00e5 tingene i verden som er uten skyggesider, som bare er godt og uten konsekvenser. Verden som f\u00f8r var uten mening blir endelig full av l\u00f8fter som alle vil holdes, og skulle ingenting fint noensinne hende, gj\u00f8r det ingenting, for i kveld er ikke i morgen, uansett. Tom kommer til bordet og har med seg \u00f8l til oss begge. Jeg sier til Tom at \u00abp\u00e5 den tiden var det kult \u00e5 v\u00e6re malekunstner, mens i dag er det liksom mer whatever\u00bb og det kan ikke ha v\u00e6rt hva jeg sa, men hvordan jeg sa det. Jeg fortsetter med \u00e5 hevde at Mikke Mus er malekunstens aller siste bragd, men jeg klarer ikke \u00e5 forklare hvorfor dette er tilfelle. Det er likevel innlysende at det er sant. P\u00e5 do lener jeg meg mot veggen med en h\u00e5nd s\u00e5 jeg treffer slik jeg skal og for \u00e5 unng\u00e5 s\u00f8l p\u00e5 meg selv. P\u00e5 doveggen st\u00e5r det skrevet jeg f\u00e5r en trang til \u00e5 spise reker. Den som skrev det hadde med seg sprittusj p\u00e5 do. Jeg har aldri hatt 8\n\n\n\n9 med meg sprittusj p\u00e5 do. Jeg angrer ofte p\u00e5 det. Jeg hadde skrevet: fitte er universets sentrum, og jeg er n\u00e5 s\u00e5 langt ute i rommet at jeg ser universet komme n\u00e6rmere. Jeg og Tom sitter p\u00e5 et h\u00f8yt bord med h\u00f8ye krakker, og p\u00e5 den andre siden av lokalet sitter det to jenter. Tom sier at de kan opps\u00f8kes av oss. Jeg er uenig p\u00e5 prinsipielt grunnlag, men vi beveger oss over. De heter Linn og Karen og er s\u00f8stre. Jeg sp\u00f8r Linn hva hun driver med. Linn sier teater. Bare jenter som driver med teater har glitter i ansiktet. Jeg er helt for glitter. Linn sier at hun har holdt seg inne i flere m\u00e5neder. Hun trenger \u00e5 holde seg inne i perioder. Tom sier til Karen at hun er pen. Linn reflekterer over eksistensen av utestedet vi befinner oss p\u00e5. Det gir f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke v\u00e6re i Troms\u00f8. Det kunne v\u00e6rt hvor som helst i verden, i hvilken som helst by. Jeg og Linn snakker om hvor man \u00f8nsker \u00e5 bo, og jeg forteller henne at jeg har bodd i Oslo i seks \u00e5r, f\u00f8r jeg flyttet tilbake hit. Jeg \u00f8nsker \u00e5 fortelle henne hvordan det er \u00e5 v\u00e6re innflytter i hjembyen, men setningene mine blir stadig kortere. Jeg unnskylder meg og g\u00e5r fra bordet og n\u00e5 er jeg i bakg\u00e5rden med mitt eget oppkast. Dette oppkastet vil redde kvelden. Jeg har feilberegnet mengden \u00f8l og akevitt, men jeg er god n\u00e5. P\u00e5 veien tilbake fra bakg\u00e5rden m\u00f8ter jeg Linn som st\u00e5r utenfor og skal til \u00e5 r\u00f8yke, s\u00e5 r\u00f8yker vi sammen. Jeg merker f\u00f8rst n\u00e5 at Linn er s\u00e5 liten at jeg f\u00f8ler meg h\u00f8y. Vi fortsetter samtalen om isolasjon. Jeg sier jeg ikke har noen interesse av det akkurat n\u00e5. Linn sier hun maler. Jeg sier jeg skriver. Linn sp\u00f8r hva jeg skriver om, men jeg kan ikke forklare det helt uten videre. Linn har \u00f8yne som er store og \u00e5pne. Jeg forteller henne det. Jeg forteller henne at jeg er helt for stirring i 9\n\n\n\n10 hverandres \u00f8yne. Linn forst\u00e5r ikke hva jeg mener. Likevel stirrer vi inn i hverandres \u00f8yne. N\u00e5r vi er inne igjen fortsetter jeg p\u00e5 den \u00f8len jeg hadde begynt p\u00e5. Helt plutselig kommer det igjen. Det er den ford\u00f8mte akevitten. Jeg er ikke vant til brennevin. En vegg av ubehag presser seg mot ansiktet. Jeg er kvalm og svimmel. Ordene kommer ikke p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Jeg sier til Tom at jeg m\u00e5 ta taxi hjem. Jeg beklager meg til Linn og Karen, s\u00e5 kommer jeg med en anklage til Tom som kj\u00f8pte den akevittflaska tidligere i dag. Tom blir ute med s\u00f8strene. 3 Hun sp\u00f8r meg hvordan jeg vil ha det. Jeg ber henne om \u00e5 ta litt. Hun kommer ikke til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 meg, men jeg sier det likevel. Jeg kunne egentlig fortalt henne hva som helst. Kunne du laget en romstasjon som svever over hodet mitt? Kunne du gi meg en barokk parykklook som er s\u00e5 h\u00f8y at jeg m\u00e5 b\u00f8ye hodet for \u00e5 g\u00e5 igjennom d\u00f8rer? Jeg presiserer med \u00e5 lage en lengde med pekefingere og tommelen. \u00abS\u00e5 mye kan du klippe. S\u00e5 det fortsatt er litt langt.\u00bb Hun begynner \u00e5 klippe. Jeg forst\u00e5r fort at alt skal vekk. Antydninger til tykkhet i h\u00e5ret er pesten selv. Jeg kunne sagt stopp, ikke ta s\u00e5 mye, men skaden er egentlig skjedd n\u00e5r jeg forst\u00e5r det. Jeg kan ikke be henne om \u00e5 gj\u00f8re det lengre igjen. Til slutt er jeg forvandlet. Jeg ser ut som en filmstjerne n\u00e5. Som Christopher Walken. P\u00e5 toppen er h\u00e5ret t\u00f8rt og h\u00f8yt, mens det er kort nede og p\u00e5 sidene. Jeg vet at jeg kan reparere skadene n\u00e5r jeg 10\n\n\n\n11 kommer hjem. Jeg har h\u00e5rgele og vann til \u00e5 motkjempe det fris\u00f8ren pr\u00f8ver \u00e5 oppn\u00e5 med meg. Jeg har gjort det f\u00f8r, jeg har gjort det alle ganger jeg har v\u00e6rt hos fris\u00f8ren siden jeg sluttet med hjemmeklipp. S\u00e5 jeg blir ikke fortvilet. Dette er s\u00e5nn det skal v\u00e6re. Fris\u00f8rer vet ikke hva ordet litt eller langt betyr. Klipp er kort og kort er klipp. Man kan ikke klippe av et par centimeter. Man kan ikke sende kunden ut i verden med rufsete eller ustelt h\u00e5r. Ja, jeg vil faktisk se litt ustelt ut. Det er looken jeg g\u00e5r for. Ikke mye, men akkurat bare litt. \u00c5 be om en ustelt og ufrisert look hos fris\u00f8ren er som \u00e5 be r\u00f8rleggeren la badet se ut som om det ble pusset opp for 15 \u00e5r siden, og i tillegg gi det litt mugg. Ikke mye mugg, bare litt. Vi blir enig om at jeg skal ha noe i h\u00e5ret. Christopher Walken forsvinner. Men det er h\u00f8yt p\u00e5 toppen og kort p\u00e5 sidene. Jeg sier det er bra n\u00e5. Jeg fikser det senere, tenker jeg. Fris\u00f8ren sier de fleste fikser det til hjemme hos seg selv. Det kan hun ta faen p\u00e5. Hun viser meg mitt nye utseende. Det er kort. Kort kort kort. Hun sp\u00f8r om det ser bra ut. Jeg tolker sp\u00f8rm\u00e5let som om hun synes det er kort nok. Ja, det er det. Hun sp\u00f8r tross alt ikke om det er for kort. Hva skulle hun gj\u00f8re med det? Lime h\u00e5ret p\u00e5 plass igjen? Jeg vet jeg skulle klaget. Jeg vet jeg skulle nekte \u00e5 betale. Jeg skulle laget en scene. Fortelle henne hvordan hun skal gj\u00f8re jobben sin. Jeg skulle p\u00e5st\u00e5 at jeg vet mer om h\u00e5rklipp enn henne, enda det er hun som er fris\u00f8ren, og ikke jeg. Men det er ingenting \u00e5 vinne p\u00e5 det. Og fris\u00f8ren er tross alt hyggelig. Det er hun. Det skal hun ha. H\u00e5ret vokser ut igjen, og om en m\u00e5ned ser jeg ut som jeg ville se ut i dag. Jeg betaler og g\u00e5r ut og trer lua hardt ned p\u00e5 hodet. Heldigvis er det vinter. P\u00e5 vei hjem g\u00e5r jeg innom byens minste kafe. Jeg kj\u00f8per 11\n\n\n\n12 en kaffe og tar med meg aviser til bordet mitt. Alle stolene er seter fra byens gamle kino, og de er montert ganske h\u00f8yt, s\u00e5 jeg setter koppen fra meg p\u00e5 det lille bordet og klatrer opp p\u00e5 stolen. Jeg tar av meg jakken, men holder lua p\u00e5. Jeg er ikke s\u00e5 kul at jeg kan holde lua p\u00e5 inne, men det er enten dette eller la alle se det ford\u00f8mte muffinh\u00e5ret mitt. Denne kafeen gir f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re en bydelskafe. Noe som ikke er vanlig i denne byen. Folk flest trenger ikke kafeer i nabolaget sitt. De vil v\u00e6re hjemme med familen og barna etter jobb. Single mennesker trenger kafeer. Og de trenger kafeer i sitt eget nabolag. P\u00e5 70-tallet ble folk flyttet ut av byen. Gamle mennesker oppfatter luft mellom husene som en god ting, og ingenting kunne vel v\u00e6re bedre enn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 langt unna gater og byliv som mulig. Derfor bygde de bydelen Kroken. En bydel hvor man bodde i sm\u00e5 leiligheter som i en trang by, men uten mulighet for noen urbane utskjeielser. De hadde utsikt mot sundet, og det var alt folk trengte p\u00e5 den tiden. P\u00e5 dette avsidesliggende stedet planla de en ti etasjer h\u00f8y blokk for enslige. I en tid da det ikke fantes internett, bare \u00e9n TV-kanal og butikkene stengte klokken fem var tanken denne: Hva er vel bedre for enslige mennesker enn \u00e5 sitte alene i en blokk langt ut p\u00e5 landet i total stillhet mens de stirrer p\u00e5 sundet? 70-tallet m\u00e5 ha v\u00e6rt en syk og sinnsforvirret tid. Vi kan le av det i dag, men p\u00e5 den tiden viste man ikke bedre. De som styrte byen hadde vokst opp i overbefolkede leiligheter, og kunne ikke begripe at menneskelig kontakt kunne bli et knapphetsgode og at trangboddhet ble en luksus. Fremtiden ble merkeligere enn de hadde trodd. Jeg har drukket opp kaffen og sklir ned fra mitt gjenbrukte kinosete, og g\u00e5r til disken for \u00e5 bestille p\u00e5fyll. Det tar tid f\u00f8r 12\n\n\n\n13 det blir min tur, selv om det bare er fire andre gjester. Jeg finner meg i det fordi jeg ikke har stamgjeststatus og fordi jeg ikke har hastverk. Jeg stirrer ut av vinduet og ser folkene som passerer og bilene og bussene. Et av menneskene som passerer kjenner jeg igjen fra i g\u00e5r. Det er Linn. Hun ser meg gjennom vinduet og vinker. Hun ser ut som om hun skal stoppe, men s\u00e5 ombestemmer hun seg, s\u00e5 finner hun ut at hun kanskje vil inn og hilse p\u00e5 meg, men hun bestemmer seg for \u00e5 fortsette. Jeg tenker at jeg burde vinket hardere. Kanskje det ikke virket som om jeg ville snakke med henne? Kanskje jeg ser mer skummel ut enn jeg tror selv? Det kjennes ut som om jeg burde l\u00f8pe etter og si \u00abhei vent, skal ikke vi pule\\!?\u00bb Jeg f\u00e5r p\u00e5fyll til kaffen og setter meg tilbake p\u00e5 stolen mens jeg blar fort gjennom et utenlandsk designblad. Jeg konsentrerer meg d\u00e5rlig. Jeg ser at et bygg i byen er avbildet i bladet. Det st\u00e5r ingenting i bladet om beboernes masses\u00f8ksm\u00e5l mot utbygger. Det st\u00e5r heller ingenting om at noen i byggets \u00e5ttende etasje har et apparat som skyter laser, og at denne laseren har truffet meg i \u00f8ye en gang jeg passerte bygget. Det st\u00e5r at bygget er interessant, arkitektonisk sett. Bladet begynner \u00e5 riste og jeg ser opp i \u00f8ynene til Linn. Jeg trodde jeg hadde j\u00e6vlig d\u00e5rlig tid, men jeg fant ut at jeg ikke hadde det egentlig likevel, s\u00e5 jeg tenkte jeg skulle ta en kopp kaffe, sier Linn. Hva skulle du rekke? sier jeg. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re hjemme til guttungen kommer hjem. Ahh, sier jeg og tenker at hun er mamma. Kj\u00f8per en espresso, jeg, sier Linn og g\u00e5r til baren. Fra setet mitt kan jeg se hvordan Linn ser ut uten kl\u00e6r 13\n\n\n\n14 selv om hun har kl\u00e6r p\u00e5. Hun tror hun bevarer noen hemmeligheter ved \u00e5 ha p\u00e5 seg en tunikaaktig overdel, men st\u00f8rrelsen p\u00e5 rumpa og smalheten i bena sier s\u00e5 mye at hun likegjerne kunne v\u00e6rt naken. Jeg tenker at det hadde v\u00e6rt s\u00f8tt om hun hadde snudd seg mot meg og sagt noe morsomt eller gjort en grimase, kanskje gj\u00f8re narr av en eller annen i lokalet, men det gj\u00f8r hun ikke. Hun st\u00e5r med ryggen til, s\u00e5 kommer hun tilbake. Det hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt fint om hun hadde sneiet borti meg tilfeldigvis n\u00e5r hun klatrer opp i setet, men det gj\u00f8r hun heller ikke. Vi sitter i hvert v\u00e5rt sete som er adskilt med armlener, det er tross alt kinoseter. Tilfeldig kontakt kommer ikke av seg selv. Jeg viser Linn bildet av boligblokka i det utenlandske designmagasinet. Jeg kjenner noen som bor i det bygget, sier Linn. Jeg sp\u00f8r hvordan det er \u00e5 bo der, og hun sier det er helt vanlig. Samtalen d\u00f8r av seg selv og jeg later som om jeg lytter konsentrert til musikken, og Linn gj\u00f8r det samme. De spiller Business Time med Flight of the Concords. Jeg sp\u00f8r Linn om hun liker dem, men hun kjenner ikke til dem. Jeg fors\u00f8ker \u00e5 forklare hvem de er, men lykkes ikke. Vi blir stille igjen. Jeg ser ned i setet hennes og jeg f\u00f8lger l\u00e5rene hennes med \u00f8ynene mine helt til de kommer til skrittet, men jeg tror ikke hun merker det. Jeg har p\u00e5 tunga det jeg ikke skal si til Linn. \u00abJeg v\u00e5knet med st\u00e5pikk i dag og tenkte p\u00e5 deg, ikke bare fordi jeg har lyst p\u00e5 deg, men fordi jeg vet du har bestemt deg for \u00e5 ligge med meg.\u00bb Men du\\! sier Linn. Hyggelig \u00e5 treffe deg. Jeg m\u00e5 nesten komme meg videre n\u00e5. Linn svelger hele koppen i et svelg. Ja det var en rask kopp kaffe, sier jeg. Tidsklemma, ikke sant. 14\n\n\n\n15 Ja, sier jeg. Linn blir sittende i setet selv om hun skulle til \u00e5 g\u00e5. Vi f\u00e5r ta det igjen senere, sier Linn. Jeg kjenner hjernen begynne \u00e5 arbeide, og jeg opplever at jeg gir henne telefonnummeret. Ring hvis du vil ta en kaffe eller en \u00f8l eller noe, sier jeg. Linn sklir ned fra setet, kler p\u00e5 seg jakken, sier hadet og vinker og g\u00e5r ut av lokalet. 4 Dette skal liksom v\u00e6re soldagen. \u00c5rets f\u00f8rste soloppgang. Men det er fortsatt m\u00f8rkt ute. Jeg har glemt hvordan dagslyset ser ut. Jeg har sovet i ti timer, men det er ikke nok. Jeg trenger \u00e5 sove mer. Hvile. Sove til det blir morgen. Det finnes hormoner som kroppen skiller ut om morgenen for \u00e5 v\u00e5kne. Det vil si, bare de morgenene som har soloppgang. Jeg lever i M\u00f8rkets by. Dette er De fortapte sjelers \u00f8y. Det finnes ingen ond heks eller fyrste eller trollmann som tok solen fra oss. Ingen trenger \u00e5 samle sammen et team for \u00e5 bekjempe ondskapen. Vi kan ikke reddes av en helt som mot alle odds greier \u00e5 endre hellingen p\u00e5 planeten v\u00e5r slik at v\u00e5r by forflyttes til tropene og tropene til Antarktis. Det er bare \u00e5 vente. I dag tar m\u00f8rketiden slutt. Jeg g\u00e5r inn p\u00e5 badet, men det er bare \u00e5nden min som er med p\u00e5 dette. Kroppen min har en dyp forst\u00e5else av at all aktivitet som foreg\u00e5r utenfor sengen ikke har noen hensikt. 15\n\n\n\n16 Jeg kommer meg ut og jeg sitter p\u00e5 bussen. Asfalten er v\u00e5t og suger til seg alle lysene som tross alt m\u00e5tte finnes. Jeg tenker at ingen av passasjerene p\u00e5 bussen har sett solskinn p\u00e5 flere m\u00e5neder n\u00e5. Jeg tenker p\u00e5 filmen Dark City. I filmen bodde menneskene i en by som var bygget av aliens. Byen svevde i rommet, og l\u00e5 slik til at sollyset aldri traff. Menneskene var deprimerte og ubarberte. En manns surrealistiske dystopi er en annen manns virkelighet. I filmen Dark City fantes det en mytisk og solfylt strand som het Shell Beach. P\u00e5 T-banekartet kunne man se at det gikk en linje ut dit, men ingen visste hvordan man kom dit. Hva ville ikke vi gitt for en slik mytisk og solfyllt strand rett utenfor byen et sted. Vi ville se plakatene p\u00e5 bussvinduene: ta rute 111 til stranden. Sol og badeliv\\! Dark City ville v\u00e6rt et step up for oss i M\u00f8rkets by. Bussen har kommet til mitt stopp og jeg g\u00e5r av. Jeg har med meg ei stor mappe som inneholder arbeidspr\u00f8vene mine, og jeg legger ut til et kontorbygg i utkanten av sentrum. Jeg f\u00e5r vente i et rom med en stor sofa. Lokalet m\u00e5 tidligere ha v\u00e6rt brukt av et firma som driver telefonsalg, for det st\u00e5r oppstilt en stor plakat som beskriver hvor viktig det er \u00e5 ikke avslutte samtalen hvis den oppringte kunden sier nei takk. Sjefen for publikasjonsby\u00e5et kommer inn i rommet, og jeg forteller henne at jeg er frilansjournalist og skribent og \u00f8nsker meg oppdrag. Jeg viser henne mappa mi, og sjefen blar sakte igjennom, side for side. Det er ikke veldig mange sider i mappa mi. Jeg forbereder hva jeg skal si n\u00e5r hun kommer til siste pr\u00f8ve og for s\u00e5 \u00e5 bla over til et sort ark, men hun stopper \u00e5 bla f\u00f8r hun kommer s\u00e5 langt. Vanligvis er det lite \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret, 16\n\n\n\n17 skj\u00f8nner du. Men i \u00e5r er ikke som de andre \u00e5rene, sier hun og tar en lang pause. Mhm, sier jeg for \u00e5 fylle inn pausen hennes. Kan du begynne i morgen? sier hun. Klart, sier jeg. Etter jobbintervjuet g\u00e5r jeg til delikatesseforretningen i Storgata. Jeg sitter p\u00e5 en krakk i vinduet og spiser en sandwich til lunsj. Jeg sender en SMS til Tom om at jeg har skaffet meg jobb. Det ville v\u00e6re en l\u00f8gn \u00e5 si at jeg gleder meg til \u00e5 begynne, selv om det bare skulle bli noen oppdrag n\u00e5 og da. Det deiligste er \u00e5 vite at jeg har jobb. Jeg blir sittende \u00e5 stirre ut p\u00e5 Storgata mens jeg spiser ferdig. De som jobber her har radioen h\u00f8yt p\u00e5, og jeg merker at Kim Larsen alene er mann nok til \u00e5 stinke opp en hel by. N\u00e5r Kim Larsen fader ut \u00f8ker trivselen. Jeg kan se rett over til gamle Troms\u00f8 Sparebank p\u00e5 andre siden av gata. Dette er en av de f\u00e5 bygningene som man ikke kan ta p\u00e5 noe. Kanskje den r\u00f8d-oransje fargen er et underlig valg, men det er originalfargen fra da den ble bygget i Bygingen er av mur, og deler av fasaden best\u00e5r av store natursteiner som gir f\u00f8lelsen av at bygningen er ment \u00e5 v\u00e6re permanent. Banken er i fem etasjer. Det h\u00f8res ikke mye ut, men da den ble bygget var den h\u00f8yere og st\u00f8rre enn nesten alle andre hus. P\u00e5 den tiden s\u00e5 byen ut som en stor bankbygning med noen hus rundt. Byggherrene ville noe med byen. De syntes den fortjente noe mere enn et trehus som stod i stil med omgivelsene. R\u00f8dbanken stod ikke i stil med noe i Troms\u00f8. Den stod i stil med bygninger i Oslo, London, New York. Inngangen er dekorert med gullornamenter og byv\u00e5pnet: en hvit rein p\u00e5 bl\u00e5 bakgrunn. Foran banken str\u00f8mmer det mennesker frem og tilbake. Sola har 17\n\n\n\n18 kommet frem, og alt skinner i det r\u00f8de, lave lyset. To gutter har dristet seg til \u00e5 spise softis i vinterkulda. P\u00e5 radioen spiller de l\u00e5ta L.A. Is My Lady med Frank Sinatra. Det er en spr\u00f8 tanke, jeg vet, men kan man ha et romantisk \u00f8yeblikk med byen man bor i? Holde den i h\u00e5nda, liksom? 18\n\n\n\n23 Sp\u00f8kelseskladden novelle Hun ser den nakne ryggen hans. F\u00f8flekkene. Runde og ovale sirkler som flyter ut. Som om noen har dyppet en pensel i m\u00f8rke brun maling, og skvettet tilfeldig rundt p\u00e5 den bleke huden. Utallige sm\u00e5 klatter. En ser ut som firkl\u00f8ver, et lykkemerke. En er dr\u00e5peformet, en annen minner om et hjerte eller er det kanskje en rumpe? N\u00e5r hun ligger slik og myser; uten \u00e5 fokusere, er det som om merkene begynner \u00e5 bevege seg ut av formen. Hun liker det. Pulserende m\u00f8nstre som ekspanderer og trekker seg sammen. Figurer \u00e5penbarer seg, andre forsvinner, glir over i nye formasjoner. Det minner henne om moren. Hennes melkehvite rygg var ogs\u00e5 flekkete. Tett i tett. N\u00e5r hun var liten, kunne hun ligge i evigheter bak ryggen hennes \u00e5 fantasere. Spesielt en f\u00f8flekk var i\u00f8ynefallende, skilte seg klart ut. Jeg kjenner den, sa moren, n\u00e5r hun med neglen risset konturene inn huden hennes. Kan jeg f\u00e5 se den? S\u00e5 tegnet hun p\u00e5 papiret. Fors\u00f8kte \u00e5 gjengi med sirlige streker. S\u00e5 vakker den er, utbr\u00f8t moren begeistret. Tenk at den er p\u00e5 ryggen min. S\u00e5 heldig jeg er\\! Sommerfuglengelen, d\u00f8pte de den. De pleide \u00e5 slippe den l\u00f8s. Diktet historier om hvordan den fl\u00f8y rundt hele kloden til barn som hadde det vondt og beh\u00f8vde tr\u00f8st og lindring. En dag sa mammaen at de m\u00e5tte slippe den fri. Hvor? Spurte hun. 23\n\n25 der sto: Produktbeskrivelse. Det kan ikke l\u00f8nne seg \u00e5 l\u00f8pe rundt og holde stress og frustrasjoner tilbake. Dette skal ut s\u00e5nn at det ikke blir en sort klump av r\u00e5ttenskap i ditt indre. Derfor har vi det helt rette terapi-instrumentet s\u00e5nn at du kan avreagere i tide. Gigant Stress Ballen perfekt til sm\u00e5 og store utbrudd. Ballen er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en handball og er laget av gummi, som er fylt med en bl\u00f8t masse som du kan klemme livet ut av, til enhver tid og tilfredsstillelse. Den ligger der p\u00e5 nattbordet, hjerteballen. Velbrukt. Hun tar h\u00e5nden hans i sin, betrakter den. Hissige merker etter kanylestikk. Huden omkring er bl\u00e5, gul, gr\u00f8nn, fiolett. Hun fletter fingrene sine i hans. Holder h\u00e5nden fast. Hardt. Hennes sorgl\u00f8se handy-man, som likte \u00e5 fikse, reparere og ordne opp i \u00f8delagte ting. Problemer er til for \u00e5 l\u00f8ses, pleide han \u00e5 si. Det var noe med de hendene. De hadde en kraft som styrket henne. Hvordan st\u00e5r du ut med meg? Pleide hun \u00e5 sp\u00f8rre. Hun var hans rake motsetning. Hun virvlet rundt med stormene. Lot seg bl\u00e5se hit og dit. Han likte temperamentet hennes, det intense. Lot seg ikke skremme av hennes ustadighet. Du er som v\u00e6ret, pleide han \u00e5 si. Uforutsigbar. Det er aldri kjedelig med deg. Hun elsket klangen av stemmen hans. Dyp. Varm. Den hjertelige latteren. Hun legger \u00f8ret varsomt inntil ryggen hans. Kjenner hvordan pusten puffer henne forsiktig frem og tilbake. Langsomt. Stille. Hvor er han n\u00e5? Hva tenker han? Hvorfor er det ikke meg? 25\n\n26 Shhhhhhhhh. Tr\u00e6rne tapper p\u00e5 vinduet. Hun ser p\u00e5 nattbordet. Morfinspr\u00f8ytene. Medisiner. \u00c5pne forpakninger. Tomme kapsler. En mugge med vann. Et tomt glass. Blomsterbuketter i ferd med \u00e5 visne. Det forst\u00f8rrede brudebildet av de to, sittende p\u00e5 motorsykkelen hans i parken. Han h\u00f8yreist og brunbarket, det intense blikket str\u00e5ler, \u00f8yekrokene fulle av smilerynker, den lille kl\u00f8fta i haka, han er s\u00e5 maskulin, s\u00e5 flott. Hun poserer, skyter frem den struttende magen. Baklyset gir det ildr\u00f8de h\u00e5ret hennes en gyllen glorie. Han kysser henne p\u00e5 kinnet. Hun smiler skjelmsk. Ligner et lykketroll. Jeg slipper deg aldri, pleide han \u00e5 hviske inn i \u00f8ret hennes. Det kilte i henne. Pusten. Ordene. De hadde giftet seg hui og hast, for \u00e5 sikre henne og babyen. Ingen prest, ingen skumle ord. Det var en vakker seremoni. Hun hadde blitt nerv\u00f8s. Klarte ikke \u00e5 si noe. Hans kj\u00e6rlige blikk gikk over til \u00e5 stirre vantro p\u00e5 henne. Ordene kom ikke. Stemmen var s\u00e5 langt vekke. Det var helt stille. Alle stirret skrekkslagne p\u00e5 henne. S\u00e5 kjente hun noe. Bobler. De boblet fra magen og oppover brystet, gjennom halsen, sprakk ut av munnen hennes. Hun klarte ikke stoppe. Notarius publicus tittet himmelfallen fra den ene til den andre. Hver gang hun pr\u00f8vde \u00e5 komme til ordet ble hun overd\u00f8vet av latterkuler. Alle lo. Hele rommet lo. Jeg formoder dette er JA, sa notarius publicus. Jeg drar som den r\u00f8de ballongen, hvisket moren. Husker du? Hvordan kunne hun glemme? De var p\u00e5 Tivoli i K\u00f8benhavn, og en klovn hadde stilt seg opp foran henne med en blodr\u00f8d ballong. 26\n\n28 hadde sprayet henne med henne favorittparfymen som duftet liljekonvaller. Bak \u00f8rene, p\u00e5 halsen og rett over h\u00e5ndflaten, akkurat s\u00e5nn hun hadde l\u00e6rt henne. Hun hadde lagt en hvit lilje p\u00e5 brystet hennes. Kneppet de kalde hendene hennes varsomt over blomsten. S\u00e5 hadde hun plukket en rose fra syke husvasen, revet av de r\u00f8de bladene, et etter et, hadde hun str\u00f8dd dem rundt hodet hennes. Pleierskerne hadde sv\u00f8pt moren inn i hvite laken. Trillet henne vekk. Hun glemmer aldri den kalde vinterdagen moren forsvant i det sorte hullet. Selv jorda m\u00e5tte tines for \u00e5 ta henne imot. Sprukne lepper. S\u00e5r. Skorper. D\u00e5rlig \u00e5nde smyger ut av munnen hans. Hun vrir opp kluten. Svale dr\u00e5per treffer t\u00f8rre lepper. Tungen titter frem som en sulten slange. Hvit av bakterier. Den samme tungen som har kysset henne. Hele henne. Hun vrir. Presser vannet ut av kluten. T\u00e5rer drypper ned i sinkbaljen. Hun snur seg vekk, oppdager tr\u00e6rne utenfor, som vaier i vinden. Hvem er innestengt, og hvem st\u00e5r utenfor? Hvem vil ut, og hvem vil inn? P\u00e5 slutten kunne ikke moren snakke. Uforst\u00e5elige lyder kom ut av munnen hennes. \u00d8ynene var s\u00e5 fortvilte, hun forsto. Pupillene sm\u00e5 kameralinser som fulgte henne, blendet opp eller ned alt ettersom hvordan hun beveget seg i lyset. Ofte kom t\u00e5rene og oversv\u00f8mte de gr\u00e5 \u00f8ynene hennes. Hun roet seg n\u00e5r den lille barneh\u00e5nda tr\u00f8stet. De hadde skamfert henne. Barbert vekk det lange ravnsvarte h\u00e5ret p\u00e5 h\u00f8yre side av hodet. En lang stripe med blodige sting hadde st\u00f8rknet. Hun lignet en amazone. Med ett bryst. Likefullt var hun vakker. Mamma. Tapre mamma. 28\n\n29 \\* \\* \\* Hun presser leppene sammen, bl\u00e5ser ut kald luft, for \u00e5 kj\u00f8le den dampende kroppen. Utenfor har stemningen blitt pisket opp. Tr\u00e6rne gestikulerer. Sl\u00e5r aggressivt mot ruta. Vinden uler. Hun vil ogs\u00e5 skrike. Et forstummet skrik gjaller innover. Forplanter seg rundt i kroppen hennes. Babyen oppfatter. Blir stresset. Bakser rundt inne i magen. Sparker. Sl\u00e5r. Ber henne holde opp. Hvem er du, der inne? Alt skjedde s\u00e5 fort. Den lumske f\u00f8flekken p\u00e5 hans venstre bryst. Plutselig begynte den \u00e5 vokse. Endre farge. Leve sitt eget liv. Innkapslet i merket var d\u00f8den. Sp\u00f8kelseskladden. Det var hun som s\u00e5 den f\u00f8rst. Hun betrakter den bleke mannen i sykesenga. Et fremmedlegeme. Kledd i sykehuskjortel. Skal jeg g\u00e5 rundt i denne Lucia-drakten? Ogs\u00e5 hadde han ledd den gode latteren sin. Hun kj\u00e6rtegner den glatte brystkassa, h\u00e5nden glir langs med magen, hoftene, beina. Fingrene streifer borti lemmet, hun griper den, den ligger myk og livl\u00f8s i h\u00e5nden. S\u00e5 slipper hun. Du vet den r\u00f8de ballongen, sa moren. Hva med den? Den m\u00e5 ha luft for \u00e5 bli til en ballong. Ellers er den bare en slapp liten gummip\u00f8lse, ikke sant? Mmmm, hadde hun svart. Lufta er usynlig, allikevel klarer den \u00e5 bl\u00e5se opp en liten gummi til \u00e5 bli stor og rund. Er ikke det utrolig? S\u00e5nn er det 29\n\n Mina kjenner et lite sug i magen nesten f\u00f8r hun \u00e5pner \u00f8ynene. Hun har gledet seg s\u00e5 lenge til denne dagen\\! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,\n\n 1. EXT. BRYGGE. ETTERMIDDAG. SOMMER. og, begge seksten \u00e5r, ligger/sitter p\u00e5 ei brygge mens de r\u00f8yker og drikker \u00f8l. Vi burde starta band. Vi to? Og s\u00e5 kan vi sikkert f\u00e5 med noen flere etter hvert. Jeg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1107bdc-cec1-4319-a0ef-4eea0aa3b3e0"}
+{"url": "https://www.danskebank.no/nb-no/Privat/Laan/boliglaan/radgivning/Pages/Gratulerer-du-vant-budrunden.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:48Z", "text": "# Gratulerer\\!  \n**Hva skjer n\u00e5?**  \nS\u00f8rg for at det blir avtalt en konkret overtakelsesdato ved budaksept. Det er viktig n\u00e5r du skal planlegge salg og overtakelse av din n\u00e5v\u00e6rende bolig. Overtakelsestidspunktet er en like stor del av avtalen som kj\u00f8pesummen.  \n  \nTa kontakt med din r\u00e5dgiver for \u00e5 varsle om at du har f\u00e5tt aksept samtidig som at du ber r\u00e5dgiveren om \u00e5 oversende en skriftlig finansieringsbekreftelse til megler.  \n  \nEtter budaksept vil megler sende hver av partene et akseptbrev som bekrefter avtalen mellom kj\u00f8per og selger, hvor megler samtidig innkaller til et kontraktsm\u00f8te ved sitt kontor. Det er normalt at et kontraktsm\u00f8te skjer ca. 1 uke etter budaksept.  \n  \nBe om \u00e5 f\u00e5 tilsendt kj\u00f8pekontrakten med alle vedlegg i forkant av kontraktsm\u00f8te. G\u00e5 gjennom de og noter ned sp\u00f8rsm\u00e5l som du stiller til megler f\u00f8r kontraktsm\u00f8te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84771e2d-0ff0-4eb1-9899-4eec40af7300"}
+{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/vil-ha-mer-av-mobilnettene/117905", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:58Z", "text": "# Vil ha mer av mobilnettene\n\nCisco gleder seg over at mobilnettene beveger seg mot Ethernet og IP. Det gj\u00f8r at selskapet med eksisterende og noen nye produkter kan konkurrere om st\u00f8rre deler av nettet som mater basestasjonene med bredb\u00e5nd.\n\n  - H\u00e5vard Fossen\n  - 27\\. okt. 2008 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0ae6a62-4279-4de5-be70-99d1d0fec381"}
+{"url": "http://nattensdronning.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:38Z", "text": "skriver tulleblogg med hint av alvor..\n\n## torsdag 17. desember 2015\n\n### Kokeboka\n\nHallo i natten\\!  \nN\u00e5 kokkelerer vi atter til jul og bloggen har plutselig bes\u00f8kende p\u00e5 grunn av innlegget Sju slag til jul som litt feilaktig inviterer husm\u00f8drene inn. S\u00e5 her sitter hun da \"sjefshusmora\" og later som hun skriver en matblogg midt i rotet sitt mens mange n\u00e5 er ferdige med julepyntingen. Hun hadde jo lovet \u00e5 publisere en oppskrift p\u00e5 de legendariske testokkene. Joda den har hun p\u00e5 side 14 i kokeboka si. For \u00e5 si det pent; der er det system alts\u00e5:  \n\n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                             Kokeboka                                             |\n\nDet vil si: det var system i starten. Andre sider i boken kan p\u00e5 ingen m\u00e5te publiseres her da de inneholder en blanding av julehandlehuskelister, dagboknotater og snodige kommentarer. Nattens dronning er ikke bedre enn at hun bli glad av komplimenter, derfor har hun ogs\u00e5 signaturer p\u00e5 at maten var god.. mat hun ikke en gang har tilberedt selv. Det kalles et kronisk d\u00e5rlig husmorselvbilde.  \n  \nMen tilbake til testokkene. De smaker like t\u00f8rt og s\u00f8tt som de fleste andre bakkels som ligger i bokser i de tusen hjem i dette \u00f8yeblikk. Som regel g\u00e5r de til fuglene. Men for de som vil lage dem til jul ser oppskriften slik ut:  \n  \nTESTOKKER  \n200 gram margarin  \n1,5 deciliter sukker  \n2 egg  \n6 deciliter hvetemel  \n2 teskjeer bakepulver  \nSm\u00f8r og sukker r\u00f8res hvitt. Tilsett egga og deretter hvetemel iblandet bakepulver.  \n  \nRull ut fire p\u00f8lser - to p\u00e5 hver bakeplate. Klem ned slik at de blir ca 4 cm brede og 1 cm tykk. Pensle med egg og str\u00f8 over perlesukker.  \n  \nStek 14 minutter i varmluft p\u00e5 150 grader Celsius.  \n\n  \n\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                    Testokkp\u00f8lser                                                    |\n\n  \nAvkj\u00f8l litt men skj\u00e6r ca 1cm brede skiver p\u00e5 skr\u00e5 mens de er varme. Fordel p\u00e5 stekebrettet og sett i ovnen til t\u00f8rk med d\u00f8ra p\u00e5 gl\u00f8tt. 100-120 grader ca 1 time eller til de er t\u00f8rre.  \n  \nM\u00e5tte jo bare teste den f\u00f8rst for det er flere \u00e5r siden den ble brukt sist for hun liker jo egentlig bedre karameller og lakris. Dessuten m\u00e5tte det pr\u00f8ves om ekstra hvitt svensk perlesukker gjorde like stor lykke p\u00e5 testokker som p\u00e5 kanelsnurrer hvilket det ikke gjorde. Testokker skal smake n\u00f8yaktig s\u00e5nn de gjorde i barndommen om det skal v\u00e6re noen vits.  \n\n|                                                                                                                                            |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                 Testokker med svensk og norsk perlesukker.                                                 |\n\n  \nS\u00e5 da har Nattens dronning skrevet \u00e5rets andre og tidenes mest hinsides blogginnlegg men forh\u00e5pentligvis gledet et menneske i natt. Dessuten kommer sm\u00e5fuglene til \u00e5 bli kjempeglade i januar :-D  \n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n\n01:37        \n\n## l\u00f8rdag 14. februar 2015\n\n### Nestbestevennene\n\nNattens dronning blir s\u00e5 glad n\u00e5r hun oppdager morsomme skribenter, som for eksempel da hun tilfeldigvis kom over bloggen til Blomsterstjernen. Han kommer i kategori med en annen favoritt; Andreas Viestad som tidligere er beskrevet i et innlegg her.\u00a0 Enda morsommere blir det n\u00e5r skriveriene f\u00f8rer til tankespinn. Da\u00a0Nattens dronning leste gamle utgaver av\u00a0Boligdr\u00f8m dukket\u00a0jammen Blomsterstjernen opp der ogs\u00e5 med et innlegg som satte Nattens dronning i tanker om venner. Han skriver om nestbestevennene som er de beste vennene... for eksempel sm\u00e5fuglene.  \n  \nJa for hvem er egentlig den beste vennen? Er det bestevennen som kan skifte fra tid til tid eller er det nestbestevennen som er den som alltid er der n\u00e5r det trengs?  \n  \nVi mennesker er jo s\u00e5 forskjellige n\u00e5r det kommer til venner. Noen har og \u00f8nsker seg mange mange venner, mens andre er mer enn tilfreds med en venn eller to. I facebookverden finnes det nesten ikke noe mer hipt \u00e5 skrive enn at man har gjort ditt og datt sammen med \"gode venner\". Nattens dronning m\u00e5 tilst\u00e5 at det er lite som har en s\u00e5 emmen smak som disse medgodevennerstatusene. Det smaker litt s\u00e5nn som med trenestatusene. N\u00e5r det kommer til status p\u00e5 statusen kan det se ut som at medgodevennerstatusene, trenestatusene og sushistatusene kjemper om hvem som ligger \u00f8verst p\u00e5 statusp\u00e5statusenskalaen. Men n\u00e5 var det alts\u00e5 nestbestevennene som skulle f\u00e5 en forh\u00f8yet status i dag. La oss kalle dem sm\u00e5fuglene da.  \n  \nSm\u00e5fuglene er gode \u00e5 ha i den kalde \u00e5rstiden. Vi kan mate dem og f\u00f8le oss tilfreds fordi de ikke vil leve over uten oss til \u00e5 gi dem mat p\u00e5 fuglebrettet. Eller vi kan mate dem og f\u00f8le oss tilfreds fordi de holder oss med selskap i den kalde \u00e5rstiden hvor b\u00e5de blomstene og naboene glimrer med sitt frav\u00e6r.  \nAlts\u00e5 n\u00e5r VI trenger DEM. Om sommeren n\u00e5r vi er brune og fine og l\u00f8per rundt i sommerkjole og  \nmed smil om munn - ofrer vi dem en tanke da? Det er sm\u00e5fuglene og nestbestevennenes lodd, de er kun gode \u00e5 ha n\u00e5r vi trenger dem.  \n  \nFugler er forskjellige. Noen fugler flyr i flokk og vifteform. Andre seiler stolt alene med sine store vingeslag. Pr\u00f8v \u00e5 si til \u00f8rnen at den m\u00e5 finne seg en flokk for \u00e5 trives...eller at linerla m\u00e5 fly alene til syden neste h\u00f8st. Vi m\u00e5 kanskje akseptere at ogs\u00e5 mennesker er forskjellige og har ulike behov for flokken.\u00a0 Men uansett m\u00e5 vi aldri glemme Per Fugellis kloke ord: \"Ikke v\u00e6r et 1-tall p\u00e5 jorden. Bry deg om flokken din.\"\u00a0 \"H\u00f8rer dere: Vi lengter etter oss selv som en flokk av ufullkomne skapninger, ikke en flokk av glansbilder og overmennesker.\" \"vi har bare ett \u00e5 gj\u00f8re: **Rekke hverandre hendene og bry oss om hverandre underveis.\"\u00a0 Les hele kronikken her.**  \n  \nNattens dronning har ikke v\u00e6rt flink med sm\u00e5fuglene, men i dag skal de f\u00e5 en kransekake - det har de sannelig fortjent\\! ****  \n\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                    Kransekake til nestbestevennene\\!                                    |\n\nN\u00e5r sant skal sies var det slik at kransekaka har st\u00e5tt siden jul og ventet p\u00e5 \u00e5 bli spist. **** Nattens dronning m\u00e5 bare holde kjeften sin. Hun lar sm\u00e5fuglene seile sin egen sj\u00f8 fordi hun vet de greier seg p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det er s\u00e5nn man lett kan finne p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re med nestbestevennene sine. De er venner i n\u00f8den. Men ofte glemt n\u00e5r \u00a0livet smiler.  \n  \nNattens dronning stemmer imot bestevenner og gode venner. S\u00e5 fort man har en bestevenn betyr det at noen blir en nestbestevenn. Gode venner er venner mens d\u00e5rlige venner ikke teller som venner vel?  \n  \nDet enkleste hadde vel v\u00e6rt om alle var venner. Det enkle er ofte det beste. Men virkeligheten er ikke alltid like enkel.  \n**\u00a0**  \n  \n\n## torsdag 12. desember 2013\n\n### Nattens dronning og karamellfabrikken\n\n|                                                                                                         |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                                                                         |\n\nJa n\u00e5 har vi det trivelig dere; alle m\u00f8dre kj\u00f8rer p\u00e5 med vasking, baking, julegavehandling, juleavslutninger og fantastiske Facebookoppdateringer.\u00a0 Tradisjonen tro synes Nattens dronning at hun har sv\u00e6rt god tid til jul inntil Facebook\u00a0minner henne p\u00e5 alt hun burde gjort. Tradisjonen tro kj\u00f8per hun inn alt hun trenger av sm\u00f8r, sukker og sirup til \u00e5 bake julekaker. Tradisjonen tro baker hun de aller lettvindteste colakakene og bestiller fetbr\u00f8d hos den lokale bakeren. Tradisjonen tro tenker hun at hun skal pr\u00f8ve \u00e5 lage noe hjemmelaget \u00e5 gi bort til jul.\n\n  \nDer startet jakten p\u00e5 noe hjemmelaget som ikke koster verken muskelkraft eller hjernekapasitet. Nattens dronning har jo funnet seg et lite\u00a0knippe av slike ting hun kan holde p\u00e5 med. Tidligere i h\u00f8st fant hun for eksempel\u00a0ut at\u00a0songraut var tingen; 10 liter melk - hvile r\u00f8re hvile r\u00f8re\u00a0hvile r\u00f8re i 5-6 timer. Hun streifet ogs\u00e5 tanken p\u00e5\u00a0\u00e5 koke gubb til jul men et\u00a0vagt minne om friskere \u00e5r med hjemmelagde fl\u00f8tekarameller til avgjorde saken. Parkert p\u00e5 en orgelkrakk ved stekeovnen gikk det nesten lekende lett \u00e5 f\u00e5 kokt disse karamellene p\u00e5 en br\u00f8kdel av tiden songrauten brukte. Dessuten er de mange ganger s\u00e5 gode\\!  \n  \n  \nOg s\u00e5 skjer det som lett kan skje; Nattens dronning blir overivrig i tjenesten. I l\u00f8pet av karamellkokingen oppst\u00e5r en tanke om at man m\u00e5 kunne lage noe som er godt i stedet for alle disse sm\u00e5kakene som ingen i huset spiser. Nattens dronning er en lakriselsker av rang og i fjor kj\u00f8pte hun seg anisolje for \u00e5 lage sjokoladetr\u00f8fler med lakrissmak. Overraskende nok rakk hun ikke dette f\u00f8r jul og\u00a01.nytt\u00e5rsdag fant hun det for godt \u00e5\u00a0teste\u00a0sjokoladetr\u00f8fler med chilismak for \u00e5 glede\u00a0sin venn\u00a0hjertevarmeren som er s\u00e5 glad i sterke smaker. Det var bare det at hun rullet dem i kanel og chilipulver...... det ble faktisk litt i overkant sterkt og siden\u00a0sjokoladetr\u00f8fler heller ikke er\u00a0favorittgodteriet s\u00e5 strandet fors\u00f8ket der.\u00a0 \n\n\n\nLakriskaramell derimot; det var nesten\u00a0s\u00e5 Nattens dronning ikke fikk\u00a0fred f\u00f8r hun fikk testet ut om det var mulig \u00e5 lage det.\u00a0Og hvorfor ikke lage to kjeler karamell n\u00e5r man f\u00f8rst m\u00e5tte holde kroppen i sittende stilling s\u00e5pass lenge? Joda, jerngryta og LaCreusetten ble atter fylt med sm\u00f8r, fl\u00f8te, sukker, vaniljesukker og sirup. Mot slutten av koketiden ble den ene karamellgryta tilsatt mange\u00a0d\u00e6sjer anisolje pluss sukkerkul\u00f8r til fargen ble passe. Det skulle vise seg at den siste d\u00e6sjen anisolje ble noe i st\u00f8rste laget s\u00e5 det anbefales \u00e5 stoppe s\u00e5nn ca ved 3 teskjeer. Utstrakt pr\u00f8vesmaking bed\u00f8vde fullstendig smaksl\u00f8kene og til slutt var det umulig \u00e5 vite om den sorte gryte inneholdt lakrissmakende masse eller s\u00f8ppel.  \n\nSkrytelaup som Nattens dronning liker \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r hun f\u00f8rst har l\u00f8ftet p\u00e5 kroppen\u00a0publiserte hun bilde av b\u00e5de brun og svart karamell p\u00e5 facebook f\u00f8r kvelden var omme totalt uvitende om dette smakte godt\u00a0eller ikke. Nok en gang\u00a0viser det seg at folk lar seg lure av bilder;\u00a0det vanket kommentar med \"vann i munnen\" og det dukket opp hittil uidentifiserte lakriselskere med \u00f8nske om oppskrift. Spenningen var derfor stor da Nattens dronning skulle smake p\u00e5 det svarte fors\u00f8ket i dag. Det smakte ikke Kick. Ikke lakrisb\u00e5t. Ei heller Panda. Husker dere Toffo? Lakris-Toffo?\u00a0Nei -\u00a0det\u00a0var ikke langt unna den smaken, kullsvart og seig var den ogs\u00e5. S\u00e5 til den som synes Lakris-Toffo er godt: Kok fl\u00f8tekarameller - tilsett 2-3 teskjeer anisolje og noen spruter sukkerkul\u00f8r mot slutten. Enklere kan det ikke bli. Nattens dronning kan ikke fatte at hun ikke har tenkt p\u00e5 dette tidligere.  \n\n\n\n  \n\n**P\u00e5 en\u00a030 \u00e5r gamle papirlapp med oppskrift\u00a0 p\u00e5 fl\u00f8tekarameller\u00a0st\u00e5r f\u00f8lgende:**\n\n**Brun 1,5 spiseskje sm\u00f8r**\n\n**Ha i**\n\n**5 dl fl\u00f8te**\n\n**3 dl sukker**\n\n**1 ss vaniljesukker**\n\n**1,5 deciliter sirup**\n\n**Kok.**\n\nForresten; det er fint at dere lakrispikene kan koke lakriskaramellene selv for det blir ingen hjemmelagde karamellgaver herfra. Disse skal\u00a0Nattens dronning\u00a0tygge p\u00e5 selv. Hele lange jula. Kun avbrutt av det daglige SPA i badekaret og kanskje en middag iblant.  \n  \nOg til\u00a0Nattens dronning sin\u00a0gode venninne\u00a0i M\u00e5lselv: Karamelltrikset er at du m\u00e5 ta en karamellpr\u00f8ve eller ti mot slutten av\u00a0kokingen. Ha litt karamellmasse p\u00e5 ei teskje som du avkj\u00f8ler i et glass kaldt vann. S\u00e5 seig som den blir da kan du regne med at den blir n\u00e5r den er avkj\u00f8lt. Er du skikkelig avansert bruker du sukkertermometer men det er helt un\u00f8dvendig. Kok ca 45 minutter i jerngryta, s\u00e5nn at du ser bunnen n\u00e5r du drar tresleiva. H\u00e5per vi m\u00f8tes p\u00e5 nattklubb i l\u00f8pet av jula\\!  \n  \n  \nTil alle andre venner og de Nattens dronning ikke kjenner som vil lage karamell og lakris: Dypp aldri fingeren nedi for \u00e5 smake - den vil ikke bli lik seg etterp\u00e5. Massen m\u00e5ler rundt 120-130 grader.  \n  \n  \nLykke til\\!  \n  \n  \n  \nPS I dag har karamellfabrikken hatt hvilepause, men Nattens dronning ser ikke bort fra at det kan oppst\u00e5 sterke behov for \u00e5 lage noe Kick-lignende hvis det f\u00f8rer til\u00a0at det skaper god grunn til \u00e5 overse andre presserende f\u00f8rjulsoppgaver som ikke frister like mye.\n\n02:07        \n\n## onsdag 21. august 2013\n\n### Hva er det minste du kan gj\u00f8re i dag?\n\nP\u00e5 dager det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 gjort noe som helst sp\u00f8r Nattens dronning seg selv: \u00a0\"Hva er det minste du kan gj\u00f8re i dag?\" \u00a0 Faktisk er det det aller beste hjelpemiddelet hun har og sender takknemlige tanker til engelen som l\u00e6rte henne dette trikset.  \n  \nOfte er det minste Nattens dronning kan gj\u00f8re \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 nyheter, facebook, twitter og instagram. Alt det der kan hun klare uten \u00e5 bruke kropp og hode s\u00e6rlig mye. Innimellom f\u00e5r hun ogs\u00e5 en god id\u00e8. \u00c5 gj\u00f8re noe med id\u00e8en er dessverre oftest over kapasitetsniv\u00e5et og det stopper stort sett der. Men s\u00e5 var det i sommer at \\#KjoleForSkole dukket opp p\u00e5 twitter. Og for en str\u00e5lende id\u00e8 de kom opp med der; tenk \u00e5 kunne omdanne d\u00f8d kjolekapital til en skole for jenter i Kenya\\!  \n  \n\n**Les mer om prosjektet p\u00e5 www.kjoleforskole.no**\n\nNattens dronning dukket inn i sitt smale kjoleskap p\u00e5 jakt etter en hun kunne gi til auksjonen. Vel - n\u00e5 er det ikke slik at Nattens dronning har skapet fullt av designerkjoler til store verdier, men aksjonen er heldigvis ordnet slik at b\u00e5de den dyreste flotteste og den billigste lille kjole kan gi rene inntekter til skolebyggingen. Det lille Nattens dronning skal gj\u00f8re er \u00e5 fotografere kjolen og registrere den p\u00e5 Bazar sitt skjema her innen den 23.august. Deretter blir det nettauksjon og folk kan fornye kjoleskapet sitt med kronprinsessens brukte kjole eller en rimeligere variant fra den mer hverdagslige Nattens dronning. Om man vil kan alts\u00e5 innsatsen dobles:\u00a0Gi en kjole og kj\u00f8p en kjole\\!**\u00a0**\u00c5 hvor vi gleder oss til \u00e5 \"g\u00e5\" p\u00e5 nettauksjon :-)  \n  \n\n|                                                                                                                 |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                      Ubrukt kjole fra Floyd. Kanskje den kan bringe inn noen hundrelapper?                      |\n\nS\u00e5nn gikk det til at Nattens dronning har det litt bedre n\u00e5. Trass i at hun for tiden ikke er i stand til \u00e5 bidra med arbeidskraft i det norske skoleverket kan hun kanskje bidra til at jenter i Kenya f\u00e5r verdifull oppl\u00e6ring.  \n  \nHva er det minste du kan gj\u00f8re i dag?  \nSkynd deg - gj\u00f8r en forskjell\\!  \n  \n\n\n20:28        \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Nattens dronning  \n    S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Norway\n    Nattens dronning er en helt ordin\u00e6r musegr\u00e5 middelm\u00e5dig pike midt i livet hvilket tall det n\u00e5 skulle v\u00e6re.. Stikkord er KOMISK uansett \u00e5rstall og \u00e5rstid\\!\\!\\! Hun spekulerer og planlegger alt og ingenting mens kvelden blir til natt..men kan nok innr\u00f8mme at det er spekuleringen som er n\u00e6ringen; ikke n\u00f8dvendigvis resultatet. PS: Nattens dronning kan henfalle til hvit l\u00f8gn og flerfarget fantasi - s\u00e5 tro ikke p\u00e5 alt du leser her. Lik det den som vil\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db10794f-98e5-4d95-b7a8-d6a370033366"}
+{"url": "http://docplayer.me/1333729-Lindesnesradet-referat-godkjent-av-lindesnesradet-i-mote-22-3-13-i-sak-lr-07-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:01Z", "text": "\n\n2 LR-01/2013 M\u00d8TEPROTOKOLL FRA M\u00d8TE 23. NOVEMBER Protokoll fra m\u00f8tet Vedtak legges fram for Lindesnesr\u00e5det med f\u00f8lgende forslag til vedtak: Protokoll for m\u00f8te godkjennes med f\u00f8lgende endringer/tillegg ble uteglemt, men vil bli behandlet i neste m\u00f8te i r\u00e5det. LR-02/2013 VEDTEKTER FOR LINDESNESREGIONEN - Notat: Lindesnesregionen revisjon av vedtektene notat i etterkant av Ordf\u00f8rerm\u00f8te og (inkl. Forslag til nye vedtekter for Lindesnesregionen). - Utskrift av sak behandlet i R\u00e5dmannsutvalget : LR-RMU-03/2013 Vedtekter for Lindesnesregionen Bakgrunn Lindesnesr\u00e5det \u00f8nsker \u00e5 revidere vedtektene for Lindesnesregionen og har gitt f\u00f8ringer utformingen av disse. I m\u00f8te fikk r\u00e5dsleder og daglig leder i oppdrag \u00e5 utforme vedtektene basert p\u00e5 dr\u00f8ftinger i r\u00e5det. I etterkant er ogs\u00e5 leder av r\u00e5dmannsutvalget blitt involvert. I m\u00f8te presenterte r\u00e5dsleder og leder av r\u00e5dmannsutvalget forslag til vedtekter for avtroppende og p\u00e5troppende daglig leder av Lindesnesregionen. Forslaget ble dr\u00f8ftet og forslag til endringer framkom. I ordf\u00f8rerm\u00f8te ble forslaget som var utarbeidet av r\u00e5dsleder og leder av r\u00e5dmannsutvalget framlagt for r\u00e5det. Kommentarer i forhold til endringer som ble foresl\u00e5tt i m\u00f8tet ble kommentert muntlig. Ordf\u00f8rerm\u00f8tet gav sine innspill til forslaget til vedtekter, og p\u00e5troppende daglig leder p\u00e5tok seg, i samarbeid med avtroppende daglig leder, \u00e5 oppdatere forslaget til vedtekter i tr\u00e5d med Ordf\u00f8rerm\u00f8tets f\u00f8ringer. Et oppdatert forslag til vedtekter ble framlagt for Ordf\u00f8rerm\u00f8tet , og noen endringer ble foretatt behandlet R\u00e5dmannsutvalget saken og gav sine kommentarer og innspill til saken. Slik det framg\u00e5r av referatet mener R\u00e5dmannsutvalgets prosessen og forarbeide i forbindelse med utformingen av nye vedtekter har v\u00e6rt mangelfull. R\u00e5dmannsutvalget mener likevel at forslaget til nye vedtekter p\u00e5 flere punkter er en forbedring i forhold til gjeldende vedtekter, og har for \u00f8vrig gitt sine innspill til forslaget. Daglig leder mener at det er 2 aktuelle behandlingsm\u00e5ter av denne saken slik den har utviklet seg, enten a) Realitetsbehandle saken og vedta nye vedtekter for Lindesnesregionen. eller b) Fastsette en prosess for videre arbeid med utforming av vedtektene. Side 2 av 5\n\n\n\n### Deltakere: Ordf\u00f8rer i \u00c5seral Oddmund Ljosland (leder)\n\n\") LINDESNESR\u00c5DET REFERAT (GODKJENT AV LINDESNESR\u00c5DET I M\u00d8TE 14.10.2015) Styre/organ: Lindesnesr\u00e5det Sted: Marnardal r\u00e5dhus, Kommunestyresalen Dato: Fredag 5.6.2015 Tidsrom: 12:15 13:30. Deltakere: Ordf\u00f8rer\n\n### Innkalles: Ordf\u00f8rer i \u00c5seral Oddmund Ljosland (leder)\n\n### Deltakere: Ordf\u00f8rer i \u00c5seral Oddmund Ljosland (leder)\n\n### Deltakere: Ordf\u00f8rer i \u00c5seral Oddmund Ljosland (leder) Forfall: I tillegg fra \u00c5seral Kari R\u00f8ynlid (det er ikke oppnevnt vara)\n\n ORKDAL KOMMUNE Formannskapet M\u00d8TEPROTOKOLL Sakene: M\u00f8tedato: M\u00f8tested: M\u00f8tetid: 042/06-046/06 18.04.2006 Formannskapssalen 13:00 15:00. F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Bente Kristin Andersen Knut Even Wormdal\n MANDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET M\u00f8te nr. 03/15 Dato: 16.06.15, kl. 08.30 10.30. Sted: R\u00e5dhuset, bystyresalen Tilstede: Ebba Farre Roksvold, leder Trond Birkeland, medlem Arne Torbj\u00f8rn Frivoll, nestleder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cd6a0f3-cc40-4444-a9e6-e0fb837d0685"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Muzeum_metrostasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:07Z", "text": "\n\nDen midtre tunnelen p\u00e5 Linje A\n\n**Muzeum** er en stasjon p\u00e5 Prahas metro som forbinder Linje A og Linje C. Den ligger \u00f8verst p\u00e5 Wenzelsplassen og betjener Nasjonalmuseet.\n\nLinje C \u00e5pnet i 1974. Stasjonshallen er 194 meter lang, og ligger bare 10 meter dypt. Det er adkomst via to rulletrapper og en vanlig trapp.\n\nLinje A \u00e5pnet i 1978. Den best\u00e5r av tre tunnelhaller, hvorav den midtre er 69 meter lang og forbinder de to 108 meter lange plattformhallene. Stasjonen ligger 34 meter dypt. Stasjonen ble skadet under den store flommen i 2002.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7339ad9f-d6ff-46b6-9fc8-9f97cbf8ee80"}
+{"url": "http://no.zxgame9.com/devoch/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:29Z", "text": "Se etter online spill for jenter? Ikke \"noe der\", og de beste spillene for jenter? Flott, du er spot on\\! Bosette seg i, se deg rundt. Tro meg, du er her for en lang tid, fordi omr\u00e5det har alle de mest popul\u00e6re og beste spill for jenter p\u00e5 nettet. Vi vet at v\u00e5re bes\u00f8kende i manntallet fortjener kun det beste og vil ikke spille spill for jenter med d\u00e5rlig kvalitet eller med en kjedelig historie. Og vi er plaget om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 stedet har alltid v\u00e6rt gratis spill for jenter: - Spill for jenter med oppskrifter; - Kjole - som ikke liker \u00e5 spille spill for jenter hvor du kan kle opp noen mote kjendis, og nye spill for jenter kan ikke holde tritt med motetrender; - Skj\u00f8nnhet fris\u00f8rsalong - spill for jenter p\u00e5 nettet som vil appellere til unge stylister og fris\u00f8rer; - Kisses - online spill for jenter med en rampete romantiske scener, ponravyatsya ung dreamer; - Spill for jenter, treniryuschie oppfinnsomhet, logikk og reaksjonen rate. Men det er ikke kjedelig spill gratis for jenter og spesielt for jenter. Gratis spill for jenter \u00e5 hjelpe unge damer f\u00f8ler stylister, kokker og uforferdet eventyrer. Vi har gratis spill for jenter \u00e5 spille i at du vil v\u00e6re komfortabel i v\u00e5r koselige stedet. Klart navigasjon hjelper deg enkelt finne passende online spill for jenter. Nettstedet oppdateres kontinuerlig, og fans til \u00e5 spille spill for jenter kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at alle de nye spillene for jenter vi allerede har. Spille spill for jenter kan v\u00e6re en eller en venn. Nye spill for jenter kan kombinere spennende underholdning og sosialt samv\u00e6r med venner. Og siden v\u00e5re spill gratis for jenter, hvorfor ikke kombinere disse to klassene morsommere? Sikkert ogs\u00e5, ikke vil gi kj\u00e6resten til \u00e5 spille spill for jenter. S\u00e5 vil Jenter spill gratis \u00e5 spille i at vi tilbyr deg p\u00e5 siden v\u00e5r hjelp til \u00e5 ha det g\u00f8y. Vi har flash-spill for jenter for enhver smak. Selv den mest vimsete lille prinsessen vil finne et spill for jenter online til din smak. Mest fleste spill for jenter for de mest selektive spillere. Gratis spill for jenter, der du vil spille p\u00e5 nettstedet, f\u00e5r du inn i den virtuelle kontor, skj\u00f8nnhetssalong, luksuri\u00f8se herskapshus og dyreliv. Kan ikke vente med \u00e5 starte? Utmerket\\! Det er p\u00e5 tide \u00e5 spille noen spill for jenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "387c0db5-a9a1-4df6-bcb4-1ab91b55f361"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/super-sim_fra_orange/23580", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:02Z", "text": "# Super-SIM fra Orange\n\n  - Kommentarer (1)\n  - Silje Gomn\u00e6s\n  - 16\\. feb. 2006 - 23:50  Endret 16. feb. 2006 - 23:57 \n\nHar du ikke plass til alle dine venners telefonnumre p\u00e5 mobiltelefonen og SIM-kortet? I l\u00f8pet av \u00e5ret har Orange l\u00f8sningen for de med for mange venner.\n\nOperat\u00f8ren har nemlig planer om \u00e5 lansere et SIM-kort med 512 MB minne. Til sammenlikning har dagens SIM-kort et minne p\u00e5 64 KB. Et SIM-kort med 512 MB minne vil en 8 000 ganger s\u00e5 stor kapasitet som dagens SIM-kort, skriver Nettavisen.\n\nI tillegg til bedre plass til kontaktene dine, er m\u00e5let at du skal kunne lagre alt fra musikk til filmsnutter p\u00e5 SIM-kortet. 512 MB skal i f\u00f8lge France Telecom holde til 130 sanger, tre filmer eller 80 spill.\n\n\\- SIM-kortet vil fjerne behovet for kl\u00f8nete ekstra kortplasser som er n\u00f8dvendig i dag for \u00e5 tilby lagring av multimedia i telefonene, sier France Telecom i en pressemelding.\n\nEt SIM-kort som det Orange planlegger, passer perfekt til telefoner som den nylanserte J100 fra Sony Ericsson. Telefonen har nemlig ikke st\u00f8tte for egen telefonbok, slik at du m\u00e5 ha alle dine kontakter p\u00e5 SIM-kortet. Ellers vil nok brukere av andre telefoner ogs\u00e5 juble over den ekstra lagringskapasiteten.\n\nDet er dessverre langt fra sikkert at Oranges nye SIM-kort vil bli tilgjengelig i Norge med det aller f\u00f8rste, siden operat\u00f8ren ikke eksisterer i Norge.\n\n(Kilde: Nettavisen, Reuters)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f9e1161-0fdc-4a20-863f-b63c8b4164a6"}
+{"url": "https://www.nrk.no/mr/molde-far-ski-nm-i-2014-1.8010167", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:17Z", "text": "# Molde f\u00e5r ski-NM i 2014\n\nMolde har gjort det f\u00f8r, og no skal dei gjere det igjen. Ski-NM 2014 skal arrangerast i Molde.\n\n\n\n\n\nTerje Reite @terjereite\n\n  - Mer om Ski-NM Molde 2014\n\n Publisert  24.02.2012, kl. 13.41\n\nTildelingen skjedde i forbindelse med Skistyrets m\u00f8te i Drammen i ettermiddag.  \nDet er NM langrenn del 1, hopp og kombinert som skal arrangeres om to \u00e5r.\n\nMesterskapet arrangeres samme sesong som det er OL i Sotsji og det kan bli ekstra spenning knyttet til flere av \u00f8velsene.\n\nMolde arrangerte ogs\u00e5 NM i hopp i 2007 og ski-NM i nordiske grener i 2003. Det var ogs\u00e5 ski-NM i Molde i 1992 og s\u00e5 langt tilbake som i 1935\n\nFire s\u00f8kere konkurrerte om \u00e5 f\u00e5 arrangere ski-NM.\n\n\n\n Publisert  24.02.2012, kl. 13.41\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6189a12d-c0a1-442f-9839-82467a79f3d2"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/ny-billigmotor-med-firehjulsdrift/62025100", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:20Z", "text": "## Ny billigmotor med firehjulsdrift\n\nBMW flytter n\u00e5 firehjulsdrift til stadig mindre modeller.\n\n25\\. september 2008 kl. 13.05\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDet er ikke lenge siden firehjulsdrift p\u00e5 BMWer med firesylindret motor ikke eksisterte i det hele tatt. S\u00e5 kom X3 med 2-liters bensin- og dieselmotorer, og etterhvert kom ogs\u00e5 X3 2.0d med automatkasse. Dette er en modell som selges bra i Norge.\n\nN\u00e5 har lista blitt lagt enda lengre ned. En vanlig 320d blir n\u00e5 tilgjengelig med firehjulsdrift. Den kommer b\u00e5de som sedan og stasjonsvogn.\n\n### Billigere enn X3\n\nTilsvarende X3 heter n\u00e5 X3 xDrive20d og koster 501.900 kroner med manuell girkasse og 526.700 kroner med automatkasse.\n\nBMW 320d og X3 2.0d kommer til Norge i det vi liker \u00e5 kalle \"Albania-versjon\". Det vil si i strupet versjon med 163 hestekrefter. De fleste andre markeder f\u00e5r disse to bilene i 177-hesters versjoner. Dette er gjort av den norske import\u00f8ren for \u00e5 slippe unna litt effektavgift. Ytelsene er s\u00e5 \u00e5 si de samme.\n\n\n\n  \nEn 320d xDrive stasjonsvogn koster 451.800 kroner med manuell kasse og 481.100 med automatkasse. Hvis vi sammenligner X3 og 320d med automatgir, sparer man cirka 45.000 kroner ved \u00e5 velge en bil som er lavere (det er positivt i de fleste sammenhenger), lettere, bedre ytelser, bedre kj\u00f8reegenskaper og lavere forbruk og utslipp.\n\nEn 320d xDrive stasjonsvogn med automatkasse klarer 0 til 100 p\u00e5 8,9 sekunder, har en toppfart p\u00e5 216 kilometer i timen og et forbruk p\u00e5 blandet kj\u00f8ring p\u00e5 0,6 liter per mil. Co2-utslippet er 159 gram per kilometer.\n\nKommer til Norge n\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc24658c-8c1f-4d20-8055-7a9b7ae2f353"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ingen-dopingpanikk-i-den-norske-leiren-230569b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:46:07Z", "text": "# Ingen dopingpanikk i den norske leiren\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:22\n\nPublisert: 11.feb.2010 17:30\n\n  - \n    \n     Dopingdramatikken starter f\u00f8r ilden er tent i Vancouver.  FOTO: SCANPIX \n\nWHISTLER (Aftenposten.no): I dag kom sjokkmeldingen om at 30 er bedt om \u00e5 holde seg unna OL-byen. I den norske leiren hersker det ro.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Jeg sitter og spiser frokost n\u00e5 og har ikke h\u00f8rt noe som helst om dette annet enn fra journalister, sier Halvor Lea, presseattach\u00e9 i den norske OL-troppen i Whistler.\n\n## Ikke varslet\n\nEn av grunnene til at han tar det hele med stor ro er at det ikke er kommet noen som helst varsling fra WADA (det internajsonale dopingbyr\u00e5et) til det norske forbundet.\n\n\u2014 Det er klare rutiner for varsling. **I tilfelle en norsk ut\u00f8ver skulle ha v\u00e6rt blant de 30 som WADA nevner ville jeg visst det** , sier Halvor Lea til Aftenposten.no.\n\nDet samme sier idrettspresident Tove Paule:\n\n  - Jeg er overrasket over omfanget, men jeg vet ikke mer enn det du forteller meg. Vi har klare rutiner om hvordan det varsles, og jeg er en av de f\u00f8rste som skulle f\u00e5tt beskjed dersom det omhandlet en norsk ut\u00f8ver\\!\n\nIf\u00f8lge en melding p\u00e5 det franske nyhetsbyr\u00e5et AFP har WADA tatt 30 ut\u00f8vere for doping. Disse ut\u00f8verne er stoppet fra \u00e5 reise til OL i det hele tatt.\n\n## Heiberg uvitende\n\n  - Jeg vet ikke noe mer enn at 30 er tatt, for jeg har v\u00e6rt ute og l\u00f8pt fakkelstafetten i morgentimene, sier IOC-medlem Gerhard Heiberg til Aftenposten.\n\n  - Nei, og det tror jeg heller ikke at de kommer til \u00e5 opplyse om p\u00e5 dette tidspunktet, sier Heiberg.\n\nDet kommer trolig ut flere detaljer klokken 11.00 lokal tid (kl. 20.00) norsk tid. Da skal WADA holde sin f\u00f8rolympiske pressekonferanse.\n\nDet er kommunikasjonssjefen for OL, Mark Adams, som har f\u00e5tt opplyst at 30 personer skal v\u00e6re utelukket fra lekene p\u00e5 grunn av funn som er gjort i forkant av lekene.\n\n## Ryktene g\u00e5r\n\nI det \u00f8yeblikk det blir snakk om dopingavsl\u00f8ringer er rykteb\u00f8rsen selvf\u00f8lgelig i full gang.\n\nDen norske sjeflegen i OL, Ola R\u00f8nsen, mener at det ikke er noen som helst grunn til \u00e5 inkludere norske ut\u00f8vere i disse ryktene.\n\n  - Ingenting h\u00f8rt og dermed vet jeg ingenting om dette. Hos oss er alt rolig og ved det normale, sier R\u00f8nsen til Aftenposten.no.\n\nHeller ikke russerne frykter noe foran pressekonferansen:\n\n\u2014 Vi har ikke f\u00e5tt melding om at noen av v\u00e5re ut\u00f8vere er blant disse, sier Igor Zagorskij, visedirekt\u00f8r i det russiske antidopingbyr\u00e5et, Rusada, til VG Nett .\n\nPresidenten i IOC, Jaques Rogge, sa p\u00e5 sin pressekonferanse at det ville v\u00e6re usannsynlig om ikke noen ut\u00f8vere ville pr\u00f8ve seg med juks.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5c3d8fe-1d60-43cf-ba4c-819027aa1e06"}
+{"url": "http://docplayer.me/4613586-Ildsjeler-far-skreddersydd-utdanning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:52Z", "text": "1 Ildsjeler f\u00e5r skreddersydd utdanning Erfaringer fra videreutdanning for fagfolk som tilrette legger for fritid og deltakelse for alle Kristin Andersen Soldal er h\u00f8gskolelektor ved H\u00f8gskolen i Bergen. Hun driver videreutdanningen \u00abOrganisering og veiledning av st\u00f8ttekontakter\u00bb I en \u00e5rrekke har h\u00f8gskolen i Bergen med st\u00f8tte av Helsedirektoratet tilbudt en videreutdanning for fagfolk som arbeider med \u00e5 tilrettelegge for at mennesker med behov for bistand, skal f\u00e5 en god og meningsfull fritid. Videreutdanningen, som startet i 2002, bygger p\u00e5 erfaringer fra en rekke etterutdanningskurs for samme m\u00e5lgruppe. Fylkesmennene understreket i 2004 behovet for en videref\u00f8ring av studiet. Fra 2006 har videreutdanningen blitt organisert med kull i Arendal, Troms\u00f8, og fra 2010 i Trondheim og Oslo i tillegg til i Bergen. Utdanningen gir 30 studiepoeng. L\u00e6rerne har i disse \u00e5rene hatt gleden av \u00e5 m\u00f8te hundrevis av ildsjeler rundt om i norske kommuner som arbeider p\u00e5 et felt som mange steder ikke har s\u00e6rlig h\u00f8y status. Videreutdanningen kalles Organisering og veiledning av st\u00f8ttekontakter, avlastere og frivillige. Vi h\u00e5per at Helsedirektoratet gir oss st\u00f8tte til \u00e5 tilby kull ogs\u00e5 fra januar Les mer om videreutdanningen her: 40 OKTOBER 2010\n\n\n\n2 I denne artikkelen vil jeg fortelle litt om v\u00e5re erfaringer fra videreutdanningen. Artikkelen bygger p\u00e5 egne og l\u00e6rerkollegers erfaringer, jevnlige evalueringer fra til sammen 420 studenter, evalueringsrapport fra Nordlandsforskning og konkrete resultater i praksis formidlet gjennom nettstedet De aller fleste studentene har utdanning som sosionomer, vernepleiere, sykepleiere, ergoterapeuter, kulturarbeidere o.l. De er for det meste ansatt i offentlig sektor, men en del er knyttet til frivillig sektor. Mange arbeider alene i kommunene med tilrettelegging av fritid. Flere har denne arbeidsoppgaven som en del av stillingen sin. Evalueringen fra Nordlandsforskning (Bliksv\u00e6r og Gjertsen 2007) viste at over halvparten av studentene har en videreutdanning fra f\u00f8r. Videreutdanningen er organisert med tre samlinger p\u00e5 totalt ti dager i l\u00f8pet av et \u00e5r. Det meste av studiearbeidet foreg\u00e5r dermed mellom samlingene gjennom aktiv bruk av studiest\u00f8ttesystemet its learning. Det er spilt inn en rekke videoforelesninger p\u00e5 dvd som kan ses hjemmefra. Studentene f\u00e5r jevnlig oppgaver \u00e5 arbeide med i tilknytning til dvd-ene. Oppgavene er delvis teoretiske og delvis praktiske som regel i en kombinasjon. Tilbakemeldingen fra studentene er at studiet er krevende, at man m\u00e5 jobbe jevnt og trutt med innlevering av oppgaver. De sier samtidig at det er veldig nyttig og relevant for praksis. Studiet gir dem en faglig trygghet i arbeidet med \u00e5 skape gode og fleksible tiltak for de som trenger hjelp. Nordlandsforskning fant i sin evaluering i 2007 at to av tre studenter hadde startet prosjekt eller hadde konkrete planer om \u00e5 starte prosjekt som resultat av videreutdanningen. Bakteppe for videreutdanningen: Lovgrunnlaget for tjenestene st\u00f8ttekontakt og avlastning finnes i Lov om sosiale tjenester og lov om barneverntjenester. St\u00f8ttekontakt kan ha ulike betegnelser i ulike kommuner: B\u00e5de fritidskontakter, treningskontakter, tilretteleggere i fritid med bistand og andre utf\u00f8rer sitt oppdrag med utgangspunkt i et vedtak i en av de to lovene. Avlastning kalles vanligvis bes\u00f8kshjem i barnevernet. Aktivitetsbasert avlastning (omtalt i SOR-rapport ) er en variant som flere kommuner tar i bruk. I begge lovene anbefales kommunene \u00e5 samarbeide med frivillig sektor. Vi ser en \u00f8kende tendens til l\u00f8sninger der offentlig og frivillig sektor samarbeider, og \u00f8nsker gjennom videreutdanningen \u00e5 stimulere til nytenkning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Et eksempel er metoden fritid med bistand. Det er h\u00f8stet gode erfaringer med \u00e5 bruke denne metoden i forhold til mennesker med ulike utfordringer. Sentralt er den enkeltes deltakers \u00f8nske om \u00e5 bli inkludert i en ordin\u00e6r fritidsaktivitet De som mottar hjelpetiltakene er barn, unge voksne og eldre med behov for bistand p\u00e5 grunn av funksjonshemming, psykososiale problem eller rusrelaterte problem. De trenger hjelp til deltakelse p\u00e5 grunn av ensomhet, isolasjon eller problematisk atferd (Soldal 2003). I en unders\u00f8kelse av Bliksv\u00e6r i 1997 kom det fram at ca halvparten av mottakere av OKTOBER\n\n\n\n3 st\u00f8ttekontakter var mennesker med utviklingshemming, mens 20 % hadde psykiske lidelser. I 2010 tyder tallene p\u00e5 at mennesker med psykiske lidelser utgj\u00f8r en st\u00f8rre prosentandel av mottakerne. I f\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 er det bortimot st\u00f8ttekontakter og avlastere/bes\u00f8kshjem i Norge i dag. Det er usikkerhet knyttet til tallene fordi en del av vedtakene ikke er effektuert i kommunene (Helsetilsynet 2008) Helsetilsynet gjennomf\u00f8rte et landsomfattende tilsyn i I rapporten 2008 kom det fram at det er store mangler i kommunene n\u00e5r det gjelder rekruttering, oppl\u00e6ring, informasjon og veiledning. Satsing fra helsedirektoratet Helsedirektoratet har i de tre \u00e5rene satset p\u00e5 feltet St\u00f8ttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse p\u00e5 ulike m\u00e5ter. I heftet \u00abSammen med andre\u00bb anbefaler direktoratet kommunene \u00e5 organisere st\u00f8ttekontakttjenesten slik at den blir mest mulig fleksibel og god for brukerne. Konkret peker de p\u00e5 tre organiseringsformer kommunene b\u00f8r tilby de som trenger bistand for \u00e5 f\u00e5 en meningsfull fritid: St\u00f8ttekontakt som en individuell tjeneste, st\u00f8ttekontakt som et tilbud i en gruppe, eller st\u00f8ttekontakt i samarbeid med en frivillig organisasjon (Helsedirektoratet 2007). Om tjenesten kalles st\u00f8ttekontakt eller ikke, er av underordnet betydning. Ut fra dagens lovverk, kan kommunene fatte vedtak og kalle hjelperne treningskontakter, fritidskontakter, tilretteleggere osv. Det er opprettet faglige nettverk i 60 av landets kommuner. Fagpersonene i nettverkene m\u00f8tes jevnlig for \u00e5 stimulere til nytenkning, utveksle erfaringer og gi hverandre st\u00f8tte. Nettverkene ledes av Anders Midtsundstad og Rune \u00d8yen fra Kristiansand kommune. Disse to drifter ogs\u00e5 nettstedet p\u00e5 oppdrag fra Helsedirektoratet. Nettstedet, som blir ukentlig oppdatert, har stor betydning for de som vil finne gode eksempler p\u00e5 hva som gj\u00f8res i kommunene. I tillegg til \u00e5 finansiere videreutdan ningen, gir direktoratet st\u00f8tte til den \u00e5rlige erfaringskonferansen Fri tid for alle: fritid/. Innleggene p\u00e5 konferansen kan lastes ned i ettertid, og p\u00e5 den m\u00e5ten v\u00e6re en ressursbank for de som er interessert i fagfeltet. I l\u00f8pet av 2011 vil det komme et nytt, nettbasert informasjons- og oppl\u00e6ringsprogram for st\u00f8ttekontakter: Fritid med mening. Dette blir utviklet for Helsedirektoratet av Mediesenteret ved H\u00f8gskolen i Bergen i samarbeid med Avdeling for helse- og sosialfag. Nettstedet vil v\u00e6re gratis og tilgjengelig for alle. Det er ment \u00e5 bidra til \u00e5 rekruttere st\u00f8ttekontakter og liknende hjelpere. Ikke minst er det ment som en ressurs for fagfolk som skal l\u00e6re opp eksisterende og nye st\u00f8ttekontakter. En rekke digitale fortellinger og korte filmer er kjernen i nettstedet. Disse illustrerer utfordringer i arbeidet med mennesker med ulike bistandsbehov. Sammen med skriftlig materiale, linker til fagstoff og sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon, vil nettstedet forh\u00e5pentligvis bidra til bedre oppl\u00e6ring og kunnskap for de som er opptatt av feltet tilrettelegging av fritid for alle. 42 OKTOBER 2010\n\n\n\n4 Student Ingvild Marie Hilde og May-Britt Haringstad i engasjert samtale med l\u00e6rer Inger-Helene Midtg\u00e5rd. Faglig innhold i videreutdanningen Emnene i studieplanen er delt inn i seks hovedemner. Disse emnene blir gjennomg\u00e5tt enten ved forelesninger p\u00e5 samlingene, ved forelesninger p\u00e5 innspilte dvd-er eller ved selvstudier blant studentene. Vi begynner med overordnete perspektiver p\u00e5 velferdsstaten og frivillig sektor. Studentene m\u00e5 problematisere og dr\u00f8fte vilk\u00e5rene for tilrettelegging og deltakelse for alle. Hvem som definerer hva som er normalt eller annerledes, er ett av temaene knyttet til dette emnet. Fritidens betydning, aktivi tet og mestring i dagens samfunn er gjennomgangstema. I emnet tiltak og tjenester p\u00e5 individuelt og kollektivt niv\u00e5, er brukermedvirkning og empowerment er sentralt. Ulike metoder blir beskrevet og dr\u00f8ftet med utgangspunkt i innspilte dvd-er og nettsteder. Emnet organisering tar for seg kommunal praksis. Det legges stor ved p\u00e5 prosjektmetodikk med tanke p\u00e5 at studentene kan arbeide for endring der de arbeider. I emnene rekruttering og oppl\u00e6ring er fokus p\u00e5 motivasjon for \u00e5 hjelpe. Rekruttering med vekt p\u00e5 aktivitet og felles interesser, er sentralt. I emnet veiledning av ikke-profesjonelle er det et viktig tema \u00e5 problematisere hvordan hjelperne tas vare p\u00e5. Veiledning individuelt og i grupper blir eksemplifisert. Innspilte dvd-er med ti ulike eksempler fra ulike utfordringer veileder kan st\u00e5 i, er sentralt. Studentene arbeider med oppgaver knyttet til videoene. OKTOBER\n\n\n\n5 Studiet avsluttes med en individuell, skriftlig hjemmeeksamen. De kan velge mellom \u00e5 skrive en fordypningsoppgave eller en prosjekts\u00f8knad. Veiledning gis p\u00e5 telefon eller ved fremm\u00f8te der det er praktisk. Hva har vi oppn\u00e5dd? Vi har utviklet et desentralisert, IKT st\u00f8ttet videreutdanningstilbud som rekrutterer studenter fra hele landet, fra sm\u00e5 og store kommuner. Studentene er ofte erfarne, kompetente sosial-, helse,- kulturarbeidere i offentlig og frivillig sektor, mange jobber alene. De er ofte ildsjeler med lang erfaring. De vet at \u00absm\u00e5 og enkle\u00bb tiltak kan bety store forskjeller for folk som strever pga isolasjon, sosial ekskludering, marginalisering, etc. Vi bidrar til \u00e5 anerkjenne helse- og sosialarbeidere, og kulturarbeidere og andre som arbeider innenfor et fagomr\u00e5de som kan oppleves som fors\u00f8mt innenfor sosialt arbeid. Studentene opplever faglig utvikling og et tverrfaglig fellesskap i forhold til de utfordringene de st\u00e5r i. Vi gjennomf\u00f8rer en \u00e5rlig erfaringskonferanse som del av videreutdanningen, \u00e5pen for alle. konferanse/fritid/. Denne samler mer enn 100 fra fjern og n\u00e6r 8 \u00e5r p\u00e5 r\u00e5d. Vi legger vekt p\u00e5 ny forskning og gode eksempler fra praksis. Tilbakemeldingen er at dette er den eneste m\u00f8teplassen med fokus p\u00e5 profesjonell tilrettelegging for betalt og frivillig hjelp. Spesialinnspilte korte forelesninger og dramatiserte veiledningssituasjoner p\u00e5 dvd dekker temaene i studieplanen. Studentene kan se disse hjemmefra n\u00e5r det passer dem og de f\u00e5r oppgaver med utgangspunkt i videoene. Oppgavene eller arbeidskravene utfordrer studentene b\u00e5de praktisk og teoretisk og kan knyttes til studentenes egen arbeidssituasjon. Veiledningsvideoene oppleves som sv\u00e6rt nyttige (Bachke og H\u00f8dneb\u00f8 2007). Oppgaver/arbeidskrav og eksamen kan skreddersys den enkelte student. Totalt \u00e5tte arbeidskrav med varierende vekt p\u00e5 fordypning i teori og refleksjon over praksis, der den enkelte student gjennomg\u00e5ende kan ta utgangspunkt i utfordringer og endringsarbeid de st\u00e5r oppe i p\u00e5 egen arbeidsplass, og p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5 knyttet studiearbeidet til sine daglige arbeidsoppgaver. Ett av arbeidskravene inneb\u00e6rer \u00e5 legge frem skisse for arbeidsgiver til en rekruttering/oppl\u00e6ring av hjelpere, der arbeidsgiver underskriver. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer vi at studentene kan skape interesse og legge grunnlag for \u00e5 jobbe videre med viktige, men ofte fors\u00f8mte oppgaver der de er. Flere studenter p\u00e5peker at de har opplevd \u00e5 kunne arbeide med det som er relevant for dem gjennom hele studietiden og at det derfor er sv\u00e6rt matnyttig. Prosjektarbeid er en r\u00f8d tr\u00e5d: vi \u00f8nsker \u00e5 fremme nytenkning og erfarer at prosjektarbeidsmetodikk er velegnet i den forbindelse. Studiet f\u00f8rer til endringer i kommunene. En rekke eksempler p\u00e5 prosjektarbeid og endringsarbeid igangsatt av tidligere studenter finner vi p\u00e5 nettstedet Mer en to av tre oppgir at de har startet et prosjekt/ tiltak p\u00e5 arbeidsplassen som et resultat av videreutdanningen (Bliksv\u00e6r og Gjertsen 2007, s 98) 44 OKTOBER 2010\n\n\n\n6 Utfordringer for oss som l\u00e6rere: Studiet oppleves som krevende \u00e5 komme gjennom sammenlignet med andre videreutdanninger p\u00e5 30 studiepoeng. Vi oppfatter det som et kvalitetstegn. Vi legger stor vekt p\u00e5 grundig tilbakemelding til studentene. Likevel sp\u00f8r vi oss jevnlig: Hvor mye belastning kan vi legge p\u00e5 studentene? Evalueringene de siste \u00e5rene viser at studentene er overrasket over hvor mye arbeid det er, men at de er forn\u00f8yde med innhold, omfang og progresjon. N\u00e5r de ser tilbake, er det ikke noe emne de ville unnv\u00e6rt. Ikke minst opplever de arbeidskravene og pensum som relevant og nyttig for praksis. Skredders\u00f8m er kjernen i v\u00e5r pedagogiske virksomhet. De aller fleste oppgavene kan knyttes direkte til de utfordringene studentene har i praksis. Dette gjelder ogs\u00e5 eksamensoppgavene, der de kan velge mellom \u00e5 skrive en fordypningsoppgave og en prosjekts\u00f8knad. Det kan v\u00e6re en vanskelig balanse \u00e5 veilede studenter som st\u00e5r i spenningen mellom hva arbeidsgiver \u00f8nsker av konkrete resultater og det \u00e5 skrive en oppgave som fyller krav til akademisk skriving p\u00e5 videreutdanningsniv\u00e5. Helsetilsynet (2008) avdekket at tilrettelegging for st\u00f8ttekontakt og avlastning har lav prioritet i kommunene, til tross for omfanget av tjenestene. Det er en utfordring at ikke alle arbeidsgivere er villige til \u00e5 la arbeidstakere ta videreutdanningen. Flere s\u00f8kere faller fra f\u00f8r starten fordi de ikke f\u00e5r fri av arbeidsgiver for \u00e5 delta p\u00e5 samlingene. Vi venter for \u00f8vrig i spenning p\u00e5 utkast til nytt lovverk, og hvordan det vil forholde seg til de som er avhengig av hjelp for \u00e5 f\u00e5 en meningsfull fritid. Uansett hva man i \u00e5rene fremover kaller st\u00f8ttekontakter og tilsvarende hjelpere, vil det v\u00e6re mennesker i v\u00e5rt samfunn som trenger bistand og st\u00f8tte for \u00e5 kunne delta p\u00e5 fritidsarenaen i fellesskap med andre. Referanser Carl Chr. Bachke Sigrid M. H\u00f8dneb\u00f8: Anmeldelse av Dramatisering av utfordrende situasjoner for veiledere. Veiledernettverket i Agder, \u00c5rbok 2007 Bliksv\u00e6r, Trond Avlastning og st\u00f8ttekontakt. Omfang og praksis i kommunane. NF-rapport 28/97 Bliksv\u00e6r, Trond og Gjertsen Hege (2007): Kompetansel\u00f8ft for st\u00f8ttekontaktordningen. Evaluering av videreutdanning i organisering og veiledning av st\u00f8ttekontakter, avlastere og frivillige. NF-rapport nr 7/2007. Nordlandsforkning Helsedirektoratet 2007: Sammen med andre. Nye veier i st\u00f8ttekontakttjenesten archive/00016/is-1451\\_16784a.pdf Helsetilsynet 2008: Avlastning og st\u00f8ttekontakt tjenester med betydning for et bedre liv\\! Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2007 med avlastnings- og st\u00f8ttekontakttjenester etter sosialtjenesteloven (Rapport fra Helsetilsynet 4/2008) Soldal, Kristin Andresen (2003) St\u00f8ttekontakter Soveputer eller ressurser i velferdssamfunnet? Fagbokforlaget Nettsteder: asp?studieid=b30st\u00f8tte OKTOBER\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ab05fec-7ca9-4710-aa20-a8c4d0729ef1"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2108051/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:51Z", "text": " 9  9 Rolledelingen - Nettverkene Ideutviklings- kompetanse Kapital- kompetanse   \n\n 10  10 Rolledelingen - Nettverkene Markeds- kompetanse Industrial.- kompetanse Ideutviklings- kompetanse Kapital- kompetanse   \n\n 11  11 Overordnet m\u00e5l: Samlet virksomhet p\u00e5 1 mrd. i omsetning/\u00e5r Skape noe som ellers ikke ville blitt gjort av \"kjernebedriftene\"   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8d4c4e8-56b7-4ad7-8c74-c6bddf630c44"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/361643-Ute+etter+den+rette.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:38Z", "text": "# Ute etter den rette?\n\nSkjult ID med pseudonym delbar to. 19 aug. 2010 17:48  \n\nJeg synes det er mye bedre \u00e5 begynne med venneskap, bli godt kjent og se om kjemien passer eller ikke deretter ta neste skrittet. Alts\u00e5 neste skrittet er \u00e5 begynne med forholdet. Ellers kan man mislykkes.  \nNoen vil tro neste skrittet er ekteskap .....det er dumt tenkt......du gj\u00f8r det bare verre for deg selv\n\nSkjult ID med pseudonym snikende to. 19 aug. 2010 17:54  \n\nsitter du \u00e5 starter og sletter og starter tr\u00e5der i enninga her eller..  \n  \nN\u00e5 skreiv jeg et utfyllende vanvittig bra svar her.. s\u00e5 har du sletta tr\u00e5den..  \n  \nja ja, S\u00c5NN HAR DET BLITT ALTS\u00c5\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym rotte to. 19 aug. 2010 17:56  \n\nRotte desp egentlig ute etter hvem som helst bare det noen v\u00e6re.\n\nSkjult ID med pseudonym delbar to. 19 aug. 2010 17:57  \n\nhehe det ble bare misforst\u00e5else for deg ellers mente egentlig ikke ekteskap\n\nSkjult ID med pseudonym Kr\u00f8lle to. 19 aug. 2010 18:05  \n\nVennskap f\u00f8rst? Mulig det, men synes det er mer spennende \u00e5 bli skikkelig forelska da, enn\u00e5 bli sammen med en ganske god venn.  \nHar erfaring at et godt vennskap forblir et vennskap og ikke s\u00e5 mye mer.  \nMen det kommer helt an p\u00e5 personene og kjemien selvklart.\n\nSkjult ID med pseudonym delbar to. 19 aug. 2010 18:11  \n\nN\u00e5r du skal bli skikkelig foreslket s\u00e5 m\u00e5 du jo blitt godt kjent med den personen, kj\u00e6re deg. Ellers m\u00e5 du kanskje mener bli skikkelig forelsket i utseende hennes/hans, kr\u00f8lle\n\nSkjult ID med pseudonym delbar to. 19 aug. 2010 18:13  \n\nJeg synes det er ikke bra.....du kommer f\u00f8rst til s\u00e5re deg selv med samvittighet deretter vil ikke forholdet funke for lenge, kr\u00f8lle\n\nSkjult ID med pseudonym Alfa to. 19 aug. 2010 18:17  \n\nN\u00e5 er det ofte slik (for mange) at det er utseende man \"g\u00e5r etter\", og som gj\u00f8r at man initierer kontakt, s\u00e5 er det vel personligheten og \"alt det der\" man faller for og blir glad i etterhvert... Dersom jeg kommer i kontakt med ei pen dame, har jeg ikke som utgangspunkt i en venn jeg kan legge til p\u00e5 Facebook, men en potensiell kj\u00e6reste.  \n  \nJeg treffer henne jevnlig, for \u00e5 se om det starter \u00e5 utvikle seg f\u00f8lelser...(og begj\u00e6r c\",)\n\nSkjult ID med pseudonym Kr\u00f8lle to. 19 aug. 2010 18:17  \n\nNei, jeg trenger da strengtatt ikke bli veldig godt kjent med noen for \u00e5 bli forelska.  \nHvis jeg skulle blitt sammen med vedkommende derimot, ville jeg jo blitt bedre kjent med fyren.\n\nSkjult ID med pseudonym Kr\u00f8lle to. 19 aug. 2010 18:18  \n\n\\- Hvor lenge forholdet kommer til \u00e5 vare, kommer an p\u00e5 verdiene vi har i forholdet v\u00e5rt.\n\nSkjult ID med pseudonym Lady to. 19 aug. 2010 18:20  \n\nSelvf\u00f8lgelig og det er like fantastisk hver gang:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b6e13d6-cb32-4c4e-b337-feb619afc314"}
+{"url": "https://www.nrk.no/ho/solberg-mekaniker-alvorlig-skadet-1.6473994", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:49Z", "text": "# Solberg-mekaniker alvorlige skadet\n\nEn av Henning Solbergs mekanikere ligger alvorlig skadet p\u00e5 Ullev\u00e5l universitetssykehus etter ei trafikkulykke i Ringsakerfjellet.\n\n\n\n\u00d8ystein Skotte\n\nKnut Sveen\n\n  - Mer om Rally Norway 2009\n\n Publisert  10.02.2009, kl. 11.55\n\n Oppdatert  10.02.2009, kl. 14.48\n\nUlykka skjedde da to biler frontkollidert ved Lj\u00f8sheim i Ringsakerfjellet rett etter klokka 11 tirsdag formiddag.\n\n**Tre andre personer som satt i de to bilene, er if\u00f8lge politiet ikke alvorlig skadet. De materielle skadene er store.**\n\n## Sendt til Ullev\u00e5l\n\n\\- Vi fikk melding klokka 11.10 om ei trafikkulykke mellom en lastebil og en pick up, sier operasjonsleder Vidar Pedersen ved Hedmark politidistrikt.\n\n**Fire personer var involvert i ulykka, to i lastebilen og to i pick up-en. De to i lastebilen ble lettere skadet. Der skal f\u00f8reren ha f\u00e5tt et kutt i ansiktet.**\n\n\\- Passasjeren i pick up-en ble sittende fastklemt. Han er n\u00e5 ute av bilen og er hentet med ambulansehelikopter, sier Pedersen.\n\n**Skadene hans skal v\u00e6re alvorlige, og han er sendt til Ullev\u00e5l universitetssykehus i Oslo.**\n\n## \n\n\n\n## Mekanikere fra Ford\n\n**- Det blir sagt at det skal v\u00e6re en f\u00f8lgebil fra Rally Norway. Kan du bekrefte det?**\n\n\\- Ja, det skal v\u00e6re en bil knytta til rallyet, sannsynligvis mekanikere fra Ford-teamet. Det skal v\u00e6re passasjeren i denne bilen som er hardest skadet, sier Pedersen.\n\n Publisert  10.02.2009, kl. 11.55\n\n Oppdatert  10.02.2009, kl. 14.48\n\n### Rally Norway 2009\n\n\n\n    ## Senterpartiets ledertrio gjenvalgt\n    \n    Partileder Trygve Slagsvold Vedum og nestlederne Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim ble som ventet gjenvalgt p\u00e5 Senterpartiets landsm\u00f8te i Trondheim. Det ble avgitt henholdsvis 0, 13 og 6 blanke stemmer.\n    \n    \n    \n  - 25\\. mars 2017 kl. 16:41\n    \n    ## Skjelvik sikret NM-gull\n    \n    Kristoffer Skjelvik skj\u00f8t feilfritt og vant l\u00f8rdagens NM-jaktstart i skiskyting i Mo i Rana. Aslak Nenseter og Henrik L'Ab\u00e9e-Lund tok s\u00f8lv og bronse. Johannes Thingnes B\u00f8 vant fredagens sprint, men stryningen droppet \u00e5 stille til start l\u00f8rdag.\n    \n    \n    \n  - 25\\. mars 2017 kl. 15:05\n    \n    ## Brann i t\u00f8mmerhus i Lunner\n    \n    Det brenn i eit gamalt t\u00f8mmerhus langs Korsrudlinna i Lunner. Huset er ikkje bebudd, naudetatane er p\u00e5 staden. Brannen skal ha starta p\u00e5 grunn av br\u00e5tebrann. Brannvesenet slit med \u00e5 slukke p\u00e5 grunn av tjukke t\u00f8mmervegger. Huset er fr\u00e5 1800-talet, men ikkje verneverdig, seier politiet.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "de560fc3-d2bb-49db-916b-21fe078737e6"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2910410/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:32Z", "text": " \n\nBilsperrer og bommer \\! Vi har muligens landets beste priser p\u00e5 : Veibom 1,5m eller 2,0m lengde: Veibom 1,5m eller 2,0m lengde: \u00d860mm bom, \u00d8114mm stolpe.\n\n4(3)Ern\u00e6ring og helse \u2013 n\u00e6ringsstoffene omsettes i kroppen Ford\u00f8yelsen.\n\n \n\n\u2022 GBS Produkter AS ble etablert i 2000, har hatt god vekst med positivt resultater. \u2022 Selskapet fremst\u00e5r i dag som en solid finansiell akt\u00f8r i bransjen.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73c755fc-5f27-4175-9226-84070eebba8c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Etsning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:57Z", "text": "# Etsning\n\n\n\n\u00abDen hellige jomfru og barn med katt\u00bb av Rembrandt 1654. Original etset kobberraderingsplate og trykk\n\n\n\nEtset kobberplate. Flatbiting\n\n**Etsning** er en form for dyptrykk, der motivet etses inn i trykkplaten ved hjelp av en syre. Syren angriper metallet og skaper fordypninger og ujevnheter i overflaten. Dersom smale spor etses ned i platen, oppst\u00e5r fine linjer i det ferdige trykket.\n\nMetoden antas \u00e5 v\u00e6re oppfunnet av Daniel Hopfer ca. 1470 \u2013 1536 i Augsburg, Tyskland som eksperimenterte med etsninger og trykk. Han dekorerte rustninger og v\u00e5pen.\n\nEtsning brukes ogs\u00e5 til framstilling av trykte elektriske kretser og halvlederutstyr.\n\nGrafikeren kan kontrollere resultatet av etsningen p\u00e5 flere m\u00e5ter. Hovedprinsippet g\u00e5r ut p\u00e5 at metallplaten bare er blottlagt der syren skal angripe, resten av platen m\u00e5 v\u00e6re tildekket av et syrebestandig materiale. Dette gjelder ogs\u00e5 kantene og baksiden. Asfaltlakk, spritlakk eller annen lakk blir vanligvis brukt til baksiden. Siden slik lakk kan v\u00e6re litt spr\u00f8 og vanskelig \u00e5 risse i brukes en mer smidig l\u00f8sning p\u00e5 bilde siden. En hardgrunn og en mykgrunn.\n\n\n\nDabb og hardgrunn\n\nMetallplaten kan for eksempel dekkes av voks som er bearbeidet slik at den blir hard n\u00e5r den er t\u00f8rr. Den p\u00e5virkes ikke av syre. Hardgrunnen smeltes p\u00e5 den oppvarmede trykkplaten. En dabb eller en valse brukes til \u00e5 fordele hardgrunnen jevnt utover. N\u00e5r platen avkj\u00f8les vil hardgrunnen (voksen) stivne.\n\nGrafikeren skaper eller risser motivet ved \u00e5 skrape gjennom etsegrunnen, slik at metallet blottlegges og utsettes for syrens etsende virkning.\n\n### Mykgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGrafikere bruker ogs\u00e5 etsegrunn (voks) som er s\u00e5 myk at den er f\u00f8lsom for svakt trykk. Mykgrunnen smeltes p\u00e5 den oppvarmede trykkplaten. En valse brukes til \u00e5 fordele mykgrunnen jevnt utover. N\u00e5r platen avkj\u00f8les vil hardgrunnen (voksen) stivne.\n\nKunstneren kan eksperimentere med ulike typer materialer som kan presses mot etsegrunnen, som tekstiler, fuglefj\u00e6r eller annet. Mykgrunn er ogs\u00e5 f\u00f8lsom for fingeravtrykk. Slik oppst\u00e5r ulike spor eller avtrykk, og nye val\u00f8rer og teksturer oppst\u00e5r.\n\n## Etseprossesen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nN\u00e5r motivet er ferdig legges metallplaten i syrebad. Jo lenger platen ligger i syre, jo dypere og bredere blir sporene, og jo grovere blir linjene i det ferdige trykket.\n\nPlaten tas opp av syrebadet for kontroll. Ofte tar kunstneren pr\u00f8vetrykk for \u00e5 vurdere resultatet, og da m\u00e5 all etsegrunn fjernes. Etter pr\u00f8vetrykking p\u00e5f\u00f8res ny etsegrunn, og linjer eller skraveringer kan tilf\u00f8yes.\n\nFlatbiting er n\u00e5r de skraverte linjene i motiver blir \u00abspist opp av syren\u00bb, slik at de forsvinner. Kunstneren kan ogs\u00e5 velge \u00e5 la et st\u00f8rre omr\u00e5de av platen etse fritt, noe som gir en litt grumsete effekt i det ferdige bildet.\n\nKunstneren kan ogs\u00e5 fortsette p\u00e5 platen med andre grafiske teknikker som akvatint, koldn\u00e5l eller gravering. Blandingsteknikker er vanlig. Rembrandt trykte ofte en rekke utkast og pr\u00f8vetrykk f\u00f8r det endelige og signerte trykket forel\u00e5.\n\n\n\nEtsning - innfarging av trykkplate\n\nTrykking skjer ved at platen dekkes med trykksverte. I dyptrykk ligger trykksverten i spor eller fordypninger i platen, og de h\u00f8yeste punkt p\u00e5 overflaten skal v\u00e6re fargel\u00f8se, uten trykksverte.\n\nOverfl\u00f8dig trykksverte gnis vekk ved hjelp av tarlatan, tekstiler eller avispapir. Samtidig vil trykksverten bli \u00abarbeidet inn\u00bb, ned i alle platens fordypninger. N\u00e5r det meste av trykksverten er gnidd av brukes ofte bare h\u00e5ndbaken til \u00e5 fjerne det siste tynne laget, der det i trykket skal v\u00e6re hvitt (uten farge). Dette kalles *\u00e5 sl\u00e5 av* platen. Jo grundigere trykksverten sl\u00e5s bort, jo hvitere blir de lyseste partiene i bildet.\n\nMotivet trer fram ved at trykksverten blir liggende igjen i ujevnheter, fordypninger og etsede spor. Fuktet, tykt b\u00f8ttepapir legges p\u00e5 metallplaten og kj\u00f8res gjennom en grafikkpresse under h\u00f8yt trykk. Papiret blir presset ned i fordypningene i platen og suger opp trykksverten. Slik oppst\u00e5r et speilvendt motiv.\n\nProsessen vil gradvis deformere de fine ujevnhetene i trykkplaten, og en kopperplate vil sjelden t\u00e5le mer enn et par hundre trykk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cfab055-54d5-4ca7-96e9-72fc7cc8c5ed"}
+{"url": "http://www.lightinthebox.com/no/narrow/besmykket_v1266t0/ukentlig-tilbud_c4552", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:15:11Z", "text": "    Gull *(35)* Gull *(35)* \n    \n    Drue *(35)* Drue *(35)* \n    \n    Brun *(34)* Brun *(34)* \n    \n    Bl\u00e5 *(35)* Bl\u00e5 *(35)* \n    \n    Havbl\u00e5 *(33)* Havbl\u00e5 *(33)* \n    \n    Sjokolade *(36)* Sjokolade *(36)* \n    \n    M\u00f8rkegr\u00f8nn *(36)* M\u00f8rkegr\u00f8nn *(36)* \n    \n    Fuksia *(34)* Fuksia *(34)* \n    \n    P\u00e5skelilje *(33)* P\u00e5skelilje *(33)* \n    \n    Himmelbl\u00e5 *(32)* Himmelbl\u00e5 *(32)* \n    \n    Gr\u00f8nn *(33)* Gr\u00f8nn *(33)* \n    \n    Lavendel *(32)* Lavendel *(32)* \n    \n    Salvie *(33)* Salvie *(33)* \n    \n    Syrin *(34)* Syrin *(34)* \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f1753c5-26a3-4faf-9544-205b0b90b867"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2782372/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:13Z", "text": " 1  Felles sak/arkiv til 9-k 1 v/ kommuneelsker konsulent Lars Fremstad, LarvikIT as   \n\n 2  \uf0d8 Bakgrunn \uf0d8 Flere av 9-k kommunene har i dag sak-/arkivsystemer som bygger p\u00e5 Noark 3-standard Felles sak/arkiv til 9-k 2 \uf0d8 Denne standarden ivaretar ikke kommunenes behov og krav til elektronisk arkiv og saksbehandling \uf0d8 Slike behov dekkes kun gjennom sak-/arkivsystemer som er godkjente etter Noark 4-standard. (7 systemer pt) \uf0d8 Noark-4 er et fullstendig elektronisk arkivsystem som kan integreres med elektronisk post og elektronisk saksbehandling \uf0d8 Noark-4 er en kravspesifikasjon for elektroniske arkivsystemer i offentlig forvaltning. Setter krav til informasjonsinnhold, datastruktur og funksjonalitet  \uf0d8 Noark-4 er et fullstendig elektronisk arkivsystem som kan integreres med elektronisk post og elektronisk saksbehandling \uf0d8 Noark-4 er en kravspesifikasjon for elektroniske arkivsystemer i offentlig forvaltning. Setter krav til informasjonsinnhold, datastruktur og funksjonalitet.\")  \n\n 3  \uf0d8 Mandat \uf0d8 Prosjektet skal anbefale for kommunene i 9k et felles elektronisk sak-/arkivsystem Felles sak/arkiv til 9-k 3 \uf0d8 Arbeidsmetodikk \uf0d8 Prosjektgruppen har mange m\u00f8ter \uf0d8 Mye telefoner, men ikke e-post \uf0d8 Virtuell samtidig jobbing p\u00e5 Internett - direkte oppdateringer i felles originaldokumenter \uf0d8 Organisering \uf0d8 Prosjektgruppe best\u00e5ende av 1 person fra hver kommune, kompetanse p\u00e5 sak/arkiv, IKT, forhandlinger \uf0d8 Styringsgruppen er 9-k r\u00e5dmannsgruppa \uf0d8 Adm leder 9-k er bindeleddet mellom prosjektgruppen og styringsgruppen \uf0d8 Deltagere \uf0d8 Tj\u00f8me, N\u00f8tter\u00f8y, T\u00f8nsberg, Andebu og Hof er aktuelle til \u00e5 skifte system i f\u00f8rste omgang \uf0d8 Horten, Holmestrand, Stokke og Re vil evt bytte senere i avtaleperioden   \n\n 4  \uf0d8 Antall navngitte brukere av sak/arkiv: \uf0d8 Horten: 600 \uf0d8 Andebu: 75 \uf0d8 N\u00f8tter\u00f8y: 312 \uf0d8 Holmestrand \uf0d8 Re: 113 \uf0d8 Tj\u00f8me: 56 \uf0d8 Stokke: 137 \uf0d8 T\u00f8nsberg: 800 \uf0d8 Hof: 50 \uf0d8 Larvik: 620 Felles sak/arkiv til 9-k 4 \uf0d8 Sum antall brukere i 9-k kommunene er ca 2.250, hvorav ca 750 er beregnet til \u00e5 v\u00e6re daglige brukere \uf0d8 Kommunenes \u00f8vrige fag- og fellessystemer m\u00e5/b\u00f8r/skal forholde seg til sak/arkiv \uf0d8 Det p\u00e5g\u00e5r et prosjekt i regi av KS og Riksarkivet som utreder hvorfor og hvordan ulike fagsystemer (bl a innenfor barnevernet) skal snakke med sak/arkiv \uf0d8 Sak/arkiv er hovedleverand\u00f8r til kommunenes hjemmesider p\u00e5 Internett  skal snakke med sak/arkiv \uf0d8 Sak/arkiv er hovedleverand\u00f8r til kommunenes hjemmesider p\u00e5 Internett\")  \n\n 5  Felles sak/arkiv til 9-k 5   \n\n 6  \uf0d8 Effektivisering og gevinster \uf0d8 Det er ca 750 daglige brukerne av sak/arkiv i 9-k. Prosjektgruppen mener at disse blir i gjennomsnitt 10 minutter mer effektive pr dag ved et felles, brukervennlig sak/arkiv system. \uf0d8 Dette tilsvarer (750\\*10/60) 125 timer Felles sak/arkiv til 9-k 6 \uf0d8 Det blir en gevinst p\u00e5 kostnader til oppl\u00e6ring, maskinvare, databaser, lisensiering med mer. I 9-k prosjektet sensitiv driftssentral for Re, Hof og Andebu kommuner ligger denne gevinsten p\u00e5 ca 20 %, b\u00e5de i etablering og reduserte vedlikeholdskostnader. \uf0d8 Bedre kvalitet og sikkerhet \uf0d8 Samarbeid er inspirerende og ikke minst G\u00d8Y \\!  125 timer Felles sak/arkiv til 9-k 6 \uf0d8 Det blir en gevinst p\u00e5 kostnader til oppl\u00e6ring, maskinvare, databaser, lisensiering med mer. I 9-k prosjektet sensitiv driftssentral for Re, Hof og Andebu kommuner ligger denne gevinsten p\u00e5 ca 20 %, b\u00e5de i etablering og reduserte vedlikeholdskostnader. \uf0d8 Bedre kvalitet og sikkerhet \uf0d8 Samarbeid er inspirerende og ikke minst G\u00d8Y !.\")  \n\n 7  \uf0d8 Videre fremdrift \uf0d8 8.4 Leveringsfrist for anmodning om deltagelse Felles sak/arkiv til 9-k 7 \uf0d8 19.4 M\u00f8te i styringsgruppen (9-k r\u00e5dmannsm\u00f8te) \uf0d8 20.4 Valg av forhandlingsdeltagere. Det inviteres min 2 og maks 4. \uf0d8 Mai-juni, innhenting av tilbudene + forhandlinger \uf0d8 24.5 Presentasjon av sak/arkiv l\u00f8sningene for r\u00e5dmannsgruppa \uf0d8 7.6 N\u00e5r prosjektgruppens innstilling er presentert for styringsgruppen (9-k r\u00e5dmannsm\u00f8te) \uf0d8 1.9 Oppstart av avtale \uf0d8 F\u00f8rste kommune i drift fra ca 1.1.2006, andre kommuner fortl\u00f8pende i avtaleperioden (3 \u00e5r)  \uf0d8 1.9 Oppstart av avtale \uf0d8 F\u00f8rste kommune i drift fra ca 1.1.2006, andre kommuner fortl\u00f8pende i avtaleperioden (3 \u00e5r).\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6645ef16-0a17-4b23-8c15-1e5f6a26b0ee"}
+{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2006/05/jeg-aner-en-viss-resignasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:55Z", "text": "(. . .)\nOrange you glad I didn't say banana?\n\n## 24.5.06\n\n*posted by mrtn at 10:14*\n\n    Haha. Det er det fineste jeg har sett\\! Artikkelen i BT, alts\u00e5.\n    \n    May 24, 2006 10:58 am \u00a0\n\n    M\u00e5 vel tilst\u00e5 at eg ikkje er fullt oppdaterte p\u00e5 gamblinga til landslagsspelaren Zlatan Ibrahimovic. Kva er det han har rota seg borti no?\n    \n    May 24, 2006 12:51 pm \u00a0\n\nMARTIN GR\u00dcNER LARSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea42920f-5721-4b89-8837-ac182d8b6dec"}
+{"url": "https://kleppanrova.blogspot.com/2012_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:52Z", "text": "\n\n  \n\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Jeg \u00f8nsker alle hjertelig velkommen til \u00e5pningen eller en annen dag\\!  \n  \n\nNB: jeg skal ha foredrag den 8 mars kl 18.00.\u00a0\n\nDa skal jeg fortelle litt om smykkene mine og hvordan jeg jobber.\n\nVelkommen\\!\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan  4 kommentarer:         \n\n Etiketter: Meg og mitt, Mine arbeider, Nysted/Elverum Kunstforening, utstillinger \n\n| Reaksjoner: |  |\n\n## tirsdag 21. februar 2012\n\n### Mankell, Henning \"Daisy sisters\"\n\n\n\n  \nDette er en bok om kvinner, deres valg og muligheter i det sosialdemokratiske samfunn som bygges opp i Sverige fra 1941 - 1980.  \nBoka starter med en fatterslig beretning om arbeiderjenta Elna. Hun blir brevvenninne med Vivi og de brevveksler over en lang tid. De kommer fra den samme fattige arbeiderklassen og det harde livet som foreldrene representerer med sm\u00e5 leiligheter og trang bodhet. De ser liten utveg for \u00e5 komme seg opp og fram, men dr\u00f8mmene er der.  \nS\u00e5 17 \u00e5r gamle skal de to endelig treffes og de drar p\u00e5 sykkeltur mot norskegrensen, der finner de ut at de m\u00e5 ha et navn for, det har alle for tiden. De kaller seg Daisy sisters.De har det fint isammen og \u00a0mye moro.  \n  \n  \nElna ble voldtatt av en som sier han heter Nils.\u00a0Hun er sjokkert og alle omstendighetene rundt det \u00e5 f\u00e5 et barn uten barnefar, skammen, fors\u00f8k p\u00e5 illegal abort osv.  \n1942 f\u00f8der Elna ei datter,\u00a0Eyvor. Faren til Elna leter etter barnefaren men han finnes ikke noen steder.  \n  \n1956 bor Elna og Erik i Halsberg med Eyvor. En ting er sikkert: \"at hun skal ikke bli som mor\"  \nSom 18 \u00e5ring flytter Eyvor til tekstilbyen Bor\u00e5s og der treffer hun en kar- Jakob, s\u00e5 er hun gravid, som moren......  \n  \nEyvor skiller seg og flytter til G\u00f8teborg, blir alenemamma til 2barn p\u00e5 1960 tallet. Stabasi\u00f8st og ikke enkelt.  \n  \nVeldig flotte skildringer av tid, politikk, kl\u00e6r, stemninger osv i samfunnet og hvordan de er mellommenneskelig.  \n  \nDet skjer utrolig mye, men veldig mange gjentakelse i hvert slektsledd.  \nBoka er en skildring som en historisk korrekt fortelling\u00a0for denne perioden, frem til 1980. Boka kom ut i 1982.  \nDen har f\u00e5tt med seg kvinnekamp og retten til \u00e5 bestemme over seg selv som kvinne. Gansk spesielt at Mankell har valgt \u00e5 skrive om kvinner p\u00e5 denne m\u00e5ten sett i lys av tiden og at han er mann. Man b\u00f8r ta av seg hatten for den prestasjonen.Nb: den kom ut p\u00e5 80 tallet og sett i det lyset er den \u00a0som \"Seierherrene\" av Roy Jacobsen eller lignende fortellinger en historisk fortellende skildring/roman.  \n  \nEn spilletid p\u00e5 22timer har g\u00e5tt utrolig fort\u00a0(jeg jobber mot utstilling)  \nKirsti Grundvig leser bra.  \n  \nEn avslappende rolig bok som tar oss med p\u00e5 en tidsreise. Anbefales\\!  \n  \n  \nKleppanrova,- Ingun Kleppan  3 kommentarer:         \n\n Etiketter: 2012, b\u00f8ker, Mankell Henning \n\n## fredag 17. februar 2012\n\n### Vinterferie, det har jeg n\u00e5\\!\n\n  \n\n\n\n  \nHerlig\\! \u00a0Ser frem til \u00e5 g\u00e5 flere lange turer p\u00e5 ski og p\u00e5 beina som her.  \n\u00a0Langs Mj\u00f8skanten\\!\n\n  \n\n\n  \nInnimellom er det hardjobbing p\u00e5 verkstedet, innspurt til utstilling 3. mars i Elverum Kunstforening\n\n  \n\n\nMen se s\u00e5 vakkert det er n\u00e5, legger isen seg i \u00e5r?\n\n\u00a0Mon tro om vi f\u00e5r sk\u00f8yteis i \u00e5r, jeg elsker \u00e5 finne frem mine gamle danseskj\u00f8yter og ta en piruett\\!\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan  3 kommentarer:         \n\n## l\u00f8rdag 11. februar 2012\n\n### Espedal Tomas \"i mot naturen\"\n\n\n\n  \nEn fantastisk vakker og brutal bok om umulig kj\u00e6rlighet.  \n\nVi m\u00f8ter Tomas 48 \u00e5r som har mistet sin kone og f\u00e5tt et forhold til en kvinne p\u00e5 24 \u00e5r. Han reflekterer mye over det og ruller opp andres fortellinger fra litteraturen (les det selv). Hva er naturlig, ja hva er n\u00e5 det?\n\n  \nHan hopper frem og tilbake i tid. Det er noe av spenningen i boka, fortid og n\u00e5tid om hverandre og hans refleksjoner. Veldig direkte fortellerstil som fra en dagbok. Han sier han gj\u00f8r det samme hver dag, men han gj\u00f8r jo ikke det skj\u00f8nner vi ut av konteksten.  \n  \nForteller om sitt forhold til Agnete som han fikk et barn med. Hun var ganske s\u00e5 spesiell kvinne som styrte mye av livet hans p\u00e5 en m\u00e5te, eller lot han seg styre?  \nHerlig n\u00e5r han forteller fra Managua, hvordan han s\u00e5 gjerne vil v\u00e6re seg selv. Hvordan han vil styre sitt liv og v\u00e6re en god far for datteren.\u00a0Stillheten mellom de to som var \u00a0alene i et fremmed land, men snakket ikke med hverandre.\u00a0Da han bestemmer seg for \u00e5 flytte tilbake til Bergen,.....herlig\\!  \n  \nHvordan finner man kj\u00e6rligheten, eller arbeidet \u00a0som ligger i et kj\u00e6rlighets forhold. Det er som skrivearbeid, m\u00e5 holdes vedlike. Han forteller om hvor mye arbeid det er \u00e5 skrive, det er interessant. Hvordan han jobber med dagb\u00f8kene, romanene og oversettelsene.  \n  \nS\u00e5 var det Janne som drar fra han og datteren flytter ut og han sitter der alene. Snakk om kj\u00e6rlighetssorg\\!  \nDet tar helt av, men slik er det kansje? Dette er sterk lesning, her overg\u00e5r han Knausg\u00e5rd synes jeg.  \nH\u00e5per han har kommet over det n\u00e5.  \n  \nTrond Br\u00e6nne leser og det gj\u00f8r han s\u00e5 bra. Tror denne boka egner seg ekstra godt som lydbok. Dette fordi det er s\u00e5 mange repetisjoner, refleksjoner over setninger og detaljer. N\u00e5r en profesjonell skuespiller leser dette med mye patos, s\u00e5 blir det nydelig poesi i mine \u00f8rer.  \n  \nDet er en bok om kj\u00e6rlighet uten at den blir patetisk, kjedelig, trivielt, banal eller p\u00e5 noen som helst m\u00e5te vanlig. Dette er stor forteller kunst,\u00a0denne lille lydboka tar bare 4timer og 9min.  \nUnn deg denne opplevelsen\\!  \n  \nBoka kom i 2011 og han fikk Brageprisen for den.  \n  \nBoka\" imot kunsten\" var ogs\u00e5 en fantastisk bok, les mer om den :her  \n\nFor den boka fikk ha i 2009 Kritikerprisen og Gyldendalprisen\n\n Etiketter: 2012, b\u00f8ker, Espedal Tomas \n\n## onsdag 8. februar 2012\n\n### Andreas p\u00e5 veg til Dakar\n\n\n\n  \n\"P\u00e5 vei til Dakar, har nettopp passert Kanari\u00f8yene\" st\u00e5r det bak p\u00e5 dette bildet\\!\n\n  \nDette bildet vet jeg ikke n\u00e5r er ifra, men jeg ser hvem som sitter der og det er Andreas Hagen.\u00a0\n\nAndreas bodde i Heggedal og han husker jeg godt (1901- 68).\n\nEt herlig bilde\\!\n\nDer kunne jeg tenkt meg \u00e5 v\u00e6re n\u00e5\\!\n\n  \nN\u00e5 er det utrolig lenge siden jeg har skrevet noe fra Arnolds Dagb\u00f8ker, men \u00a0n\u00e5 kommer det noe snart\\!\n\nDa har vi kommet til 1944.\n\nJeg m\u00e5 sette meg ned og lese mye tekst, bilder og tegninger m\u00e5 organiseres og det tar mye tid\\!\n\nJeg skal ha utstilling den 3mars og har prioritert den, men har n\u00e5 f\u00e5tt hodet over vann.\n\n  \nKleppanrova,- Ingun Kleppan  4 kommentarer:         \n\n Etiketter: bestemor Ester \n\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n## s\u00f8ndag 5. februar 2012\n\n### Frobenius, Nikolaj \"S\u00e5 h\u00f8yt var du elsket\"\n\n  \n\n\n  \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0EN BOK OM LIVET og ved livets slutt\\!  \n  \nDette er en bok som omhandler noe alle opplever, det at foreldrene blir gamle og syke. Hvordan sykehus, avlastningshjem og hjelpeapparatet i Norge fungerer for oss og v\u00e5re eldre. Jeg har nylig v\u00e6rt gjennom dette med mor og svigerfar og synes det m\u00e5 nesten v\u00e6re selvopplevd av \u00a0forfatteren som skriver s\u00e5 godt om dette.  \n  \nFrobenius har lang erfaring fra \u00e5 skrive manus til filmer i sitt virkelige liv og her fletter han det filmtekniske veldig spennende inn i bokas historie p\u00e5 en fin m\u00e5te. Han har feks skrevet filmmanuset ti Insomnia (1997)og mye annet.  \n  \nFaren i boka, Viktor har v\u00e6rt allmennlege i sitt daglige arbeid, men fikk hjerneslag som 84 \u00e5ring. Vi f\u00f8lger Emil sin kamp for \u00e5 f\u00f8lge opp faren, som ikke lar seg knekke. Som eneste barn tar dette tid og er ganske s\u00e5 stevsomt skj\u00f8nner man.  \nFaren endrer ogs\u00e5 personlighet etter hvert, og han begynner \u00e5 r\u00f8yke, drikke og hans kvinnebegj\u00e6r stagges ikke. Mange morsomme sener og humoristiske fortalt bok om en trist historie.  \n  \nAbsolutt en god bok \u00e5 lese/h\u00f8re.  \nLest av Mads Ousdal , 2011  \n\nTid 8.t 15min \u00a0\n\n Etiketter: 2012, b\u00f8ker, Frobenius Nikolaj \n\n \n## fredag 3. februar 2012\n\n### Snart utstilling\\!\n\n  \n\n\nMen, jeg er litt lite motivert for tiden\\!\n\n  \n\n\n\u00a0Jeg har heldigvis en del, men her skulle jeg sittet mer n\u00e5\\!\\!\\!\\!\n\nElverum Kunstforening, der skal utstillingen v\u00e6re.\n\n  \nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 en lang fototur i dag , 20 kuldegrader var det\n\n\n\n  \n\u00a0Ganske s\u00e5 vakkert, her skinner sola\\!\n\n  \n\n\n\n  \n\u00a0Isen legger seg  \nTunge skyer driver over Mj\u00f8sa og skaper spennende lys  \n  \n\n\n\n  \n\u00a0Sol og masse tung frostt\u00e5ke ligger over Mj\u00f8sa\n\n  \n\n\n\n\u00a0Fuglene ser ut som om de har frosset fast, men det var de ikke\\!\n\n  \n\n\n\u00a0Isen ser ut som sm\u00e5 diamanter\n\n  \n\n\nVinteren er vakker\\!\n\nHa en god helg\\!\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan  5 kommentarer:         \n\n## \u00c5 fotografere\\!\n\nDet er jeg veldig opptatt av.\n\nIkke for \u00e5 dokumentere tid sted og mennesker. Men det som er like viktig, f\u00e5 frem farger, lys, linjer og komposisjonen i bilde, det er spennende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18686bd4-e5b9-42c3-b101-66d7b0022f4c"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Svake-leseferdigheter-gjor-ungdom-til-tapere-644755b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:14Z", "text": "# Svake leseferdigheter gj\u00f8r ungdom til tapere\n\nOslo (NTB): Svake leseferdigheter i norsk skole er i ferd med \u00e5 skape en ny generasjon tapere, mener NHO-sjef Finn Bergesen jr.\n\nOppdatert: 08.feb.2008 08:11\n\nPublisert: 08.feb.2008 07:48\n\n\u2014 Vi tror at det er sammenheng mellom svake leseferdigheter, det store frafallet av gutter i videreg\u00e5ende skole og uf\u00f8retallene, sier Bergesen, som er administrerende direkt\u00f8r i N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Aftenposten.NHO har sammenlignet lesekompetansen i de tre PISA-unders\u00f8kelsene, og funnet ut at prosentandelen av 15-\u00e5ringer her i landet som er svake lesere, \u00f8kte med 4,3 prosent til 22,4 prosent i 2006. De norske resultatene er de svakeste av alle OECD-landene.\n\nPISA-tallene viser at 29 prosent av guttene i Norge havner i den svakeste gruppen. Samtidig er unge menn under 30 \u00e5r den gruppen uf\u00f8retrygdede menn som \u00f8ker mest, og yrkesdeltakelsen for menn i alderen 25-34 \u00e5r faller.\n\n\u2014 Det virker som om norske politikere ikke er villige til \u00e5 ta debatten og gj\u00f8re de endringene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 norsk skole p\u00e5 rett kj\u00f8l igjen. Hvis vi ikke klarer \u00e5 snu denne utviklingen, er det norske samfunnet i ferd med \u00e5 skape en ekstrem underklasse, en stor gruppe menn som utdannes for trygd fordi de ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 finne sin plass i arbeidslivet, sier Bergesen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77deed4b-2946-4cd0-a118-70bf7754e6f7"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/dell-eneste-pc-leverandor-i-pluss/305931", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:32Z", "text": "# Dell eneste PC-leverand\u00f8r i pluss\n\nVerdens st\u00f8rste PC-leverand\u00f8r, Dell, presenterte torsdag sine kvartalstall. Omsetningen \u00f8kte 10 prosent, men overskuddet var nesten uendret fra i fjor. Selskapet er det eneste av de store leverand\u00f8rene som tjener penger.\n\n  - Sigvald Sveinbj\u00f8rnsson\n  - 18\\. mai 2001 - 09:33\n\nPC markedet har v\u00e6rt knallhardt den siste tiden. Selskap som **Compaq Computer Corporation** har f\u00e5tt f\u00f8le en hard nedgang i markedet for PC-er.  \n**Dell Computer Corporation** har ogs\u00e5 f\u00e5tt merke nedgangen, selv om det ikke kommer like tydelig frem i kvartalstallene som hos konkurrentene. Men selskapet advarer mot d\u00e5rligere kvartaler i tiden som kommer, melder **Wall Street Journal**.\n\n  \nI selskapets fiskale kvartalstall kunne de rapportere om et resultat p\u00e5 462 millioner dollar, 4,15 milliarder norske kroner. I samme periode i fjor fikk selskapet et resultat p\u00e5 466 millioner dollar, 4,19 milliarder norske kroner.  \n  \nDell rapporterte om \u00f8kning i leveransen p\u00e5 hele 27 prosent, mot et snitt i bransjen p\u00e5 3,5 prosent. Dette var med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke omsetningen til Dell med hele 10 prosent. I \u00e5rets f\u00f8rste kvartal omsatte Dell for hele 8,03 milliarder dollar, 72 milliarder norske kroner.  \n  \nSamme periode i fjor var omsetningen p\u00e5 7,28 milliarder dollar, 65,5 milliarder norske kroner. Det melder Wall Street Journal  \n  \nSelskapet tror det kommer til \u00e5 bli hardt resten av \u00e5ret, og advarte analytikerne med \u00e5 friskmelde PC-bransjen i \u00e5r.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8754c15a-b069-4403-a1e6-2926cb9daabd"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Forsand-rives-mellom-Ryfylke-og-Sandnes-78401b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:58Z", "text": "  - \n    \n     Synet p\u00e5 H\u00f8gsfjordkryssing er det som avgj\u00f8r hva Forsand-politikerne mener om kommunegrenser. Matros og varaordf\u00f8rer Margareth Gj\u00f8se Larsen (Ap) vil forel\u00f8pig ikke flagge meninger.  FOTO: Tor Inge J\u00f8ssang \n\n# Forsand rives mellom Ryfylke og Sandnes\n\nForsand er sterkt splittet i synet p\u00e5 om kommunen skal giftes med naboer i Ryfylke eller Sandnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "162b7214-abe9-4697-9426-e94295658463"}
+{"url": "http://cinerama.no/film/35381912/edge-of-darkness", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:48Z", "text": "\n\nEdge Of Darkness er en f\u0159lelsesladet thriller i skj\u0107ringspunktet mellom politikk og forretningsliv. Thomas Craven er en durkdreven mordetterforsker i Boston-politiet og alenefar. N\u013ar hans eneste barn, 24 \u013ar gamle Emma, blir myrdet p\u013a d\u0159rterskelen til hans eget hjem er alle overbevist om at det er Thomas Craven selv som var det egentlige m\u013alet for drapet. Men han lar seg snart overbevise om noe annet, og setter i gang sin egen etterforskning rundt datterens hemmelige liv og mordet p\u013a henne.  \n\n### Regi:  \n\n  - Martin Campbell\n\n  \n### Skuespillere:  \n\n  - Caterina Scorsone\n  - Mel Gibson\n  - Danny Huston\n  - Ray Winstone\n  - Shawn Roberts\n  - Peter Hermann\n  - Denis O'Hare\n  - Gbenga Akinnagbe\n  - Jay O. Sanders\n  - Frank Grillo\n  - Bojana Novakovic\n  - Wayne Duvall\n  - Nico Evers-Swindell\n  - David Aaron Baker\n  - Scott Winters\n  - Kevin DeCoste\n  - Tom Kemp\n  - Rick Avery\n  - Paul Sparks\n\n  \n  - Michael Wearing\n\n  \n### Manus:  \n  - Andrew Bovell\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c035328d-6375-456e-b27c-2a523890628a"}
+{"url": "https://www.skiforbundet.no/troms/nyhetsarkiv/2014/2/hovedlandsrennet-pa-stryn-flyttes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:45Z", "text": "# Hovedlandsrennet p\u00e5 Stryn flyttes\n\nP\u00e5 grunn av sn\u00f8mangel i Stryn har juryen for i Hovedlandsrennet besluttet at rennene ikke kan gjennomf\u00f8res som planlagt p\u00e5 Ullsheim.\n\nPublisert 24.02.2014\n\nMarkane IL har gjort en iherdig innsats for \u00e5 berge arrangementet, men lang tids mildv\u00e6r og mangel p\u00e5 nedb\u00f8r i form av sn\u00f8 har dessverre medf\u00f8rt at arrang\u00f8ren har m\u00e5ttet kaste inn h\u00e5ndkledet.  \nVang Skil\u00f8pertforening har overtatt mesterskapet. Langrennene arrangeres p\u00e5 G\u00e5sbu og hopprennene i Lierberget\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1055cba6-289d-473b-8b17-0f869ef502ec"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Blair-gir-motstandere-te-65400b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:33Z", "text": "# Blair gir motstandere te\n\nStatsminister Tony Blair var i g\u00e5r ettermiddag sv\u00e6rt spandabel med krigsmotstandere: I f\u00f8lge Channel 4 ble han sett i parlamentets kafe, opptatt med \u00e5 drikke te og fors\u00f8ke \u00e5 overtale krigsmotstanderne til \u00e5 stemme for krig.\n\n 18. mars 2003 06:00 \n\nJAN TYSTAD\n\nFor statsminister Blair er det viktig \u00e5 f\u00e5 redusert virkningene av at tidligere utenriksminister Robin Cook i g\u00e5r trakk seg fra regjeringen. Han er en av de mest erfarne politikerne i denne regjeringen og var n\u00e5 statsr\u00e5d for Underhuset.\n\nStatsminister Blair har lite \u00e5 frykte fra avvikerne i denne omgang. Han vil f\u00e5 flertall for krig mot Irak, om n\u00f8dvendig med den konservative opposisjon som st\u00f8ttespillere, men for partilederen er det viktig \u00e5 redusere motstanden i partiet. Han vil gjerne komme ut av denne krigen med en rask seier p\u00e5 slagmarken og med et parti som ikke er splittet fra topp til bunn.\n\nOppr\u00f8rerne i det britiske arbeiderpartiet, Labour, regner ikke med at de blir mer enn 150 avvikere i dag, men selv det tallet vil bety at Blair-regjeringen opplever et oppr\u00f8r som ingen annen regjering har opplevd p\u00e5 100 \u00e5r.\n\nRobin Cook var en effektiv utenriksminister i den f\u00f8rste Blair-regjeringen. Han innf\u00f8rte begrepet \u00abetisk utenrikspolitikk\u00bb og det f\u00f8rste han fikk i stand var en internasjonal avtale for \u00e5 begrense bruken av landminer.\n\nSom leder av Underhuset klarte Cook \u00e5 f\u00e5 vedtatt, under stor motstand i regjeringen, at Underhuset skal ha mer normal arbeidstid. Det skal starte om formiddagen og ikke sitte utover kveldene og natten. Det var til stor glede for sm\u00e5barnsforeldre som fikk mer tid til \u00e5 v\u00e6re sammen med barna.\n\nHvor farlig Robin Cook blir for Tony Blair p\u00e5 lengre sikt, vil vi f\u00e5 et inntrykk av i debatten i dag. En regjeringskilde sier til Evening Standard: \u00abHvis han holder en flammende tale hvor han angriper den m\u00e5ten George Bush og Tony Blair har g\u00e5tt fram, kan han skape en ny b\u00f8lge av krigsmotstand\u00bb.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "975f2831-6b9d-4f4d-96c6-5ecb3e2f13e0"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Clarice-Bean.-ikke-snu-deg/I9788291948522", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:11Z", "text": "Lauren Child\n\nMangschou\n\n### Forlagets omtale:\n\nDet er KRISE. Ingenting fungerer hjemme, broren min spiser opp alle sjokoladekjeksene v\u00e5re, og bestevenninnen min, Betty Moody, oppf\u00f8rer seg mer enn MERKELIG\\! Heldigvis har jeg f\u00e5tt Ruby Redforts OVERLEVELSESH\u00c5NDBOK. Den burde hjelpe meg \u00e5 l\u00f8se alle problemene mine. Men det st\u00e5r i boken at det \u2026   LES MER  er de bekymringene du ikke har tenkt p\u00e5, som er de som burde BEKYMRE deg mest\\! Og det er EKSTRASJONELT bekymringsfullt\\! LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Det er KRISE. Ingenting fungerer hjemme, broren min spiser opp alle sjokoladekjeksene v\u00e5re, og bestevenninnen min, Betty Moody, oppf\u00f8rer seg mer enn MERKELIG\\! Heldigvis har jeg f\u00e5tt Ruby Redforts OVERLEVELSESH\u00c5NDBOK. Den burde hjelpe meg \u00e5 l\u00f8se alle problemene mine. Men det st\u00e5r i boken at det er de bekymringene du ikke har tenkt p\u00e5, som er de som burde BEKYMRE deg mest\\! Og det er EKSTRASJONELT bekymringsfullt\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a5bf58-2a7a-4290-9725-f384873f24f9"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Norges-Bank-varsler-renteokning-32470b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:16Z", "text": "# Norges Bank varsler rente\u00f8kning\nOppdatert: 22.mai.2002 15:16\n\nPublisert: 22.mai.2002 14:56\n\nEtter hovedstyrets rentem\u00f8te onsdag er det klart at bankens innskuddsrente forblir 6,5 prosent, mens dagsl\u00e5nsrenta st\u00e5r stille p\u00e5 8,5 prosent.Sentralbanksjef Svein Gjedrem sier at med uendret rente framover ser Norges Bank det n\u00e5 som mer sannsynlig at inflasjonen p\u00e5 to \u00e5rs sikt blir h\u00f8yere enn 2,5 prosent enn at den blir lavere.\n\nDenne formuleringen betyr at Norges Bank har endret grunnholdning til inflasjonsutsiktene og innvarsler muligheten for en rente\u00f8kning senere i \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7365c68b-105e-4c8d-b81f-07a9752e8c4b"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/thailand/koh-samui/saboey-resort-and-villas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:08Z", "text": "# Saboey Resort and Villas\n\n51/4 Moo 4, Tambon Bophut Bangrak Beach\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nSaboey Resort and Villas ligger p\u00e5 stranden i Ao Bang Rak-omr\u00e5det i Koh Samui, i n\u00e6rheten av Bangrak strand, Big Buddha Beach molo og Bo Phut strand. Andre interessante steder i n\u00e6rheten av dette resort-hotellet er Choeng Mun strand og Stor Buddha-statue.\n\n**Fasiliteter p\u00e5 ferieanlegget.**  \nRestauranten p\u00e5 Saboey Resort and Villas serverer frokost, lunsj og middag. En strandbar og en bar/lounge byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Avgiftsbaserte transporttjenester inkluderer buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel), buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der, buss til fergeterminalen og buss til kj\u00f8pesenteret. Bryllupstjenester, concierge-tjenester, luksustransport-/limousintjeneste og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er bibliotek, grill og flerspr\u00e5klig personale.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 20 gjesterommene p\u00e5 Saboey Resort and Villas har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Alle gjesterom har balkonger. Sengene med Select Comfort-madrass har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har badekar, badek\u00e5per og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til safe har gjesterommene telefon. TV-en har filmkanaler via kabel-TV og gratis filmkanaler. Rommene har ogs\u00e5 gratis vann p\u00e5 flasker. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om massasje p\u00e5 rommet.\n\n  \n**Viktige opplysninger:**  \n\n  - Dette overnattingsstedet tilbyr transport fra fergeterminalen og flyplassen (eventuelt mot et tillegg). Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi informasjon om ankomsten 72 timer f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Massasjetjenester m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestilling kan foretas ved \u00e5 kontakte dette resort-hotellet f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\n  \nOutdoor Pool\n\n  - \n  - \n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "82973711-b254-4753-bf7b-4c42df76b086"}
+{"url": "http://www.matprat.no/matfolket/gunhild-halvorsen/oppskrift/kokosboller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:17Z", "text": "    I staden for delfiafett, som er herda kokosfett, har eg brukt extra virgin coconut oil kj\u00f8pt p\u00e5 helsekost. Men her kan du bruke det du har tilgjengeleg. Nydelege kokosbollar f\u00e5r du uansett:)\n\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e6efdf1-3543-49ac-bd3c-380162dab7f4"}
+{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2010/08/god-helg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:36Z", "text": "\n## fredag 27. august 2010\n\n### God helg\\!\n\n   \n  \n\nRosene mine ute er ferdigblomstret.. Denne fra butikken er til glede\\!  \nGod helg\\! N\u00e5 skal jeg kose meg med Midsommer Murders. :) God gammeldags fredagskrim.  \n\n22:05           \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    elinAnita (eddaskreativiteter )27. august 2010 kl. 22:36\n    \n    Ja..det er akkurat det jeg ser p\u00e5 og:)Elsker engelsk krim..med alle sine finurligheter:)  \n    kos deg  \n    eddaKlemmer\n    \n2.  \n    \n    Hulda27. august 2010 kl. 23:04\n    \n    S\u00e5 koselig du har det. Flotte bilder fra hjemmet ditt. Falt s\u00e5nn for ditt forrige innlegg. :) Lykke til videre i konkurransen. Tenk s\u00e5 heldige vi 10 er som er kommet S\u00c5 langt. :)\n    \n3.  \n    \n    Lille vildand27. august 2010 kl. 23:04\n    \n    Koselige Midsummer med Bergarac\\! Se p\u00e5 de fine murhusene i England...Lovely\\!  \n    Ferske blomster gj\u00f8r huset\\!  \n    Sov godt - klem\n    \n4.  \n    \n    Trine27. august 2010 kl. 23:34\n    \n    Herlig \u00e5 starte helgen med vakre blomster p\u00e5 bordet ;-)  \n    Ha en str\u00e5lende helg\\!  \n    Klem, Trine\n    \n5.  \n    \n    Miss Mette27. august 2010 kl. 23:52\n    \n    Nydelig med roser, og veldig flotte bilder fra hjemmet ditt du deler med oss... Kjempeflott og romantsik soverommet - herlige detlajer... \u00d8nsker deg en riktig fin helg, klem fra Mette\n    \n6.  .JPG)\n    \n    Blomsterpiken28. august 2010 kl. 00:21\n    \n    Kjempefine roser\\!  \n      \n    \u00d8nsker deg en god helg - og takk for koselig kommentar p\u00e5 bloggen min:-)\n    \n7.  \n    \n    Gammel stil28. august 2010 kl. 11:15\n    \n    Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f36fea13-53be-4260-936e-8c2cb93c1ee6"}
+{"url": "http://www.kristvi.net/flora/R/raggsveve.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:32Z", "text": "<td>Oftest med grove overjordsrennninger som ofte d\u00f8r bort i spissen, sammen med siderosetter og ofte flageller. Rosettblad bl\u00e5gr\u00f8nne til lysegr\u00f8nne, smalt avlange med jevnt avsmalnende grunn, oftest spisse. Tett med b\u00f8rsteh\u00e5r p\u00e5 begge sider, tett stjerneh\u00e5ret p\u00e5 undersiden. p\u00e5 oversiden er stjerneh\u00e5r spredd, eller mangler. Stengel oftest h\u00f8y og tykk, med 1-2 blad, disse ogs\u00e5 kjertelh\u00e5ret. Korgsamling stor og \u00e5pen, med ulik lange grener, og ofte med en eller flere lange sidegrener nedenfor hovedsamlingen. Store korger. Korgdekkblad 7-9,5 cm - oftest m\u00f8rk brune, med stjerneh\u00e5r, kjertelh\u00e5r og noen b\u00f8rsteh\u00e5r.</td>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5627572f-f1c1-4eb9-8b3c-84f43a110940"}
+{"url": "http://www.aafk.no/billetter/frikort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00175-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:53Z", "text": "# Frikort\n\nDenne informasjonen gjelder for alle som har ett frikort fra Norges Fotballforbund, Norges Idrettsforbund, Norsk Toppfotball, Sunnm\u00f8re Fotballkrets eller Norsk Tipping.\n\nAlle som skal ha ut frikortbilletter m\u00e5 sende inn reservasjon p\u00e5 forh\u00e5nd innen 5 dager f\u00f8r kamp. Det vil ikke bli delt ut billetter p\u00e5 kampdag hvis ikke en har sendt inn en reservasjon.\n\nBestillingen skal skje skriftlig p\u00e5 e-post til **firstname.lastname@example.org**\u00a0 Det er **ikke mulig** \u00e5 reservere billetter over telefon. Bestillingen ska inneholde f\u00f8lgende:\n\n**Navn, antall billetter, type kort og kortnummer (de som har det).**\n\nVi vil sende ut bekreftelse p\u00e5 mottatt bestilling og ber om at en utskrift av denne bekreftelsen tas med n\u00e5r billettene skal hentes ut.\n\nBillettene kan kun hentes ut p\u00e5 **kampdag** ved personlig oppm\u00f8te i billettluken. Husk \u00e5 medbringe gyldig frikort med navn og bilde. Frist for avhenting er **1 time** f\u00f8r kampstart. Luken \u00e5pner **3 timer** f\u00f8r kampstart.\n\nAvbestilling av bestilte billetter skal skje **skriftlig til** email@example.com\n\n\u00a0\nAnnonse:\n\nPublisert: 01.12.2016  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a18f9717-5d50-4d07-8a5c-c05f2153e55f"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hvert-skritt-teller-for-dronning-Sonja-119587b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:48Z", "text": "# \\\u00abHvert skritt teller\\\u00bb for dronning Sonja\n\nOslo (NTB): Dronning Sonja hadde ingen betenkeligheter med \u00e5 p\u00e5ta seg vervet som h\u00f8y beskytter for LHL-kampanjen \u00abHvert skritt teller\u00bb.\n\nOppdatert: 22.aug.2006 14:11\n\nPublisert: 22.aug.2006 13:49\n\n\u2014 Mennesket er skapt for \u00e5 bevege seg - helst ute i frisk luft. Det er godt for b\u00e5de den fysiske og mentale helsen, sier dronningen til NTB.Dronning Sonja, som neste \u00e5r fyller 70 \u00e5r, trimmer b\u00e5de sommer og vinter. Hun g\u00e5r, jogger, sykler og driver ukentlig gymnastikk og yoga. Om vinteren er det skig\u00e5ing som teller.\n\nN\u00e5 har hun ogs\u00e5 f\u00e5tt en skritteller i beltet for \u00e5 f\u00f8lge med hvor mange skritt det blir i l\u00f8pet av dagen. Mange trapper og lange korridorer p\u00e5 Slottet gir raskt resultat.\n\nDet er Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL, som st\u00e5r bak kampanjen som sparkes i gang 1. september. M\u00e5let er \u00e5 flere til \u00e5 bevege seg mer og f\u00e5 minst 10.000 personer til \u00e5 g\u00e5 10.000 skritt daglig.\n\n\u2014 Ofte skal det ikke mye til, ta trappen i stedet for heisen og g\u00e5 av trikken eller bussen et stoppested f\u00f8r og g\u00e5 resten, er dronningens r\u00e5d til landets befolkning. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c9894af-f313-4c5c-b7f1-0265a17be73e"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/transport-av-defekt-traktor-mf265-3-1-tonn/251377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:44Z", "text": "#   Anbud  Transport av defekt traktor mf265 3,1 tonn   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 22. Mai 2013\n\n\u00d8nsker anbud p\u00e5 henting og transport av defekt traktor fra Sola, Stavanger til Skogn (Nord-Tr\u00f8ndelag). Traktoren er av merke MF 265 4x4. Motoren starter ikke, kan derfor ikke kj\u00f8res for egen maskin inn p\u00e5 lasteplan, men trekkes / rulles.  \nAnbudet m\u00e5 foreligge innen fredag 24. Mai. Avgj\u00f8res innen 1 uke. Transporten m\u00e5 skje innen 30 dager fra tilslag p\u00e5 anbudet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c88a750b-89bf-462f-ab40-80bf32eeb8f8"}
+{"url": "https://www.nrk.no/troms/kvener-krever-150-millioner-1.434100", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:09Z", "text": "# Kvener krever 150 millioner\n\nM\u00e5 ha penger for \u00e5 redde kvensk spr\u00e5k og kultur.\n\nGeir-Asbj\u00f8rn J\u00f8rgensen\n\nInger Johanne S\u00e6terbakk\n\n Publisert  25.04.2006, kl. 11.17\n\n Oppdatert  25.04.2006, kl. 12.14\n\nLandsm\u00f8tet til Norske kveners forbund ber regjeringa opprette et kvensk kulturfond p\u00e5 lik linje med samefolket og romanifolkets fond.\n\nFor det kvenske spr\u00e5ket er inne i sin skjebnetime, om vi skal tro de mest pessismistiske anf\u00f8rslene i m\u00f8teprotokollen til Norske kveners forbund.\n\n## Inn i grunnskolen\n\nKun en kraftig politisk og \u00f8konomisk innsats kan revitalisere kvenkulturen som bare for noen f\u00e5 ti\u00e5r tilbake sto sterkt i store deler av Nord-Troms og Finnmark. Og leder i Norske kveners forbund, Helge Huru vil ha kvensk inn i l\u00e6replanen i grunnskolen, og full anerkjennelse av den kvenske befolkninga som en nasjonal minoritet.\n\n\u2013 I det aller siste er det blitt anerkjent som nasjonalt minoritetsspr\u00e5k. Men det gjenst\u00e5r fortsatt \u00e5 f\u00e5\u00a0penger til \u00e5 lage muntlige og skriftlige l\u00e6remidler og til \u00e5 lage skriftspr\u00e5ket, for der gjenst\u00e5r det mye, sier Huru.\n\n## Vil ha full anerkjennelse\n\nSelv om kvenene n\u00e5 krever at kvensk f\u00e5r full anerkjennelse p\u00e5 lik linje med romanifolket og samene, har ikke pengene kommet inn p\u00e5 konto. N\u00e5 starter arbeidet for Norske kveners forbund, for \u00e5 f\u00e5 150 millioner kroner.\n\n\u2013\u00a0Vi har en god dialog med statssekret\u00e6ren og har f\u00e5tt forst\u00e5else av at kvenkulturen skal styrkes. Og samtidig skal vi arbeide mot departementene, og det begynner vi med n\u00e5, sier Helge Huru.\n\n## \\- S\u00e5pekoking\n\nEn som ikke st\u00f8tter kravet fra kvenene, er pensjonert l\u00e6rer Olav Beddari, som heller vil bruke ressursene p\u00e5 det finske spr\u00e5ket.\n\n\u2013 Jeg sier ja takk til 150 millioner til finsk, for vi har ingen moderne l\u00e6reb\u00f8ker i spr\u00e5ket. Men at det skal eksistere et kvensk spr\u00e5k, det finnes det ingen bevis for, hevder Beddari, som sammenligner arbeidet med \u00e5 lage et kvensk skriftspr\u00e5k med s\u00e5pekoking.\n\n\u2013 Det er interessant\u00a0\u00e5 se s\u00e5pekoking p\u00e5 museum, men det er ingen som g\u00e5r hjem og koker s\u00e5pe selv. Vi har ikke bruk for det i dag, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi ikke trenger kvensk, siden vi har finsk, mener Olav Beddari.\n\n Publisert  25.04.2006, kl. 11.17\n\n Oppdatert  25.04.2006, kl. 12.14\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "921c2047-dad5-4637-830d-50f658e41513"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Harekl%C3%B8ver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:30Z", "text": "Europa og Vest-Asia, innf\u00f8rt i Nord-Amerika\n\n**Harekl\u00f8ver** (vitenskapelig navn *Trifolium arvense*) er en kl\u00f8ver i erteblomstfamilien.\n\nHarekl\u00f8ver en en ett\u00e5rig kl\u00f8ver som blir 10-40 cm h\u00f8y. Den lodne hvit-rosa blomsten ser ut som en \u00abg\u00e5sunge\u00bb og er sv\u00e6rt karakteristisk noe som gj\u00f8r arten umulig \u00e5 ta feil av. Den greinete stengelen er opprett og lodden. Sm\u00e5bladene er lansettformede. Harekl\u00f8ver blomstrer i juni-august.\n\nKl\u00f8veren er vokser p\u00e5 t\u00f8rr, mager sandjord i t\u00f8rrenger, skrenter, veikanter, dyner, hellemark og brakkmark. Harekl\u00f8ver er naturlig viltvoksende i Europa og Vest-Asia. Har blitt innf\u00f8rt i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig ved kysten fra \u00d8stfold til Lindesnes, noe mer sjelden i innlandet p\u00e5 \u00d8stlandet men vokser helt opp til Lillehammer. Spredte forekomster fins fra Lindesnes til Bergen.\n\nHarekl\u00f8ver blir brukt som f\u00f4rplante.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76c419c6-fc3c-4136-9bb0-b95566b88671"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Nord-Korea-har-anriket-plutonium-186619b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:28Z", "text": "# Nord-Korea har anriket plutonium\n\nNord-Korea hevder \u00e5 ha produsert anriket plutonium og vil benytte det i kjernefysiske v\u00e5pen.\n\nNTB\n\n 3. nov. 2009 22:51 \n\nRegimet i Pyongyang kunngjorde i september at de var i ferd med \u00e5 anrike plutonium fra gjenvunnet atombrensel, og de la ikke skjul p\u00e5 at hensikten var \u00e5 benytte det i kjernefysiske v\u00e5pen.\n\n\u2013 Landet fullf\u00f8rte i august med godt resultat gjenvinning av brenselstaver ved Yongbyon-anlegget, meldte det statlige nordkoreanske nyhetsbyr\u00e5et KCNA tirsdag.\n\nKunngj\u00f8ringen er trolig et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tvinge USA til forhandlingsbordet.\n\nEn talsmann for Nord-Koreas utenriksdepartement gjentok mandag tilbudet om \u00e5 holde direkte samtaler med USA, som et steg p\u00e5 veien mot \u00e5 gjen\u00e5pne de s\u00e5kalte sekslandssamtalene om det nordkoreanske atomprogrammet.\n\n\u2013 Det er p\u00e5 tide at USA fatter en avgj\u00f8relse, sa talsmannen.\n\nHan advarte mot at nordkoreanerne vil bli tvunget til \u00ab\u00e5 g\u00e5 v\u00e5r egen vei\u00bb dersom forslaget ikke tas til f\u00f8lge.\n\nEn talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet sier Nord-Koreas plutoniumproduksjon st\u00e5r i motsetning til de forpliktelsene landet har inng\u00e5tt, og at produksjonen er et brudd p\u00e5 resolusjoner fra FNs sikkerhetsr\u00e5d.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba94ed6a-eb8c-4e1f-8356-55063d5505dd"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Goeteborg-Best-Western-Tidbloms-Hotel.60026.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:28Z", "text": "    8.7 \"Meget bra beliggenhet.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    9.4 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **94%**.\"\n\n    6.0 \"Internett er ok.\"\n    \n    6.3 \"**63%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n\n    vurdering fra \n    God beliggenhet utenfor sentrum.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Resepsjonisten var en veldig hyggelig og behjelpelig dame som la alt til rette for oss, noe som gjore hverdagen v\u00e5r enkel og hyggelig. :-) All skrytt til henne. Da m\u00e5 det v\u00e6re kaffen :-) alt for sterk.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Resturant Tidbloms var herlig opplevelse. Kjempe nydelig mat og utrolig bra service, gleder meg til \u00e5 komme tilbake ved en senere anledning,\n    Vurdert des 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Vennlig og serviceinnstilt personal, bra beliggenhet litt i utkanten av G\u00f8teborg sentrum. Egen bar og restaurat, Meget god mat Nei\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Meget bra, veldig bra frokost.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Resepsjonisten var en veldig hyggelig og behjelpelig dame som la alt til rette for oss, noe som gjore hverdagen v\u00e5r enkel og hyggelig. :-) All skrytt til henne. Da m\u00e5 det v\u00e6re kaffen :-) alt for sterk.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cf47e8f-1beb-4d6c-ad55-5d51bbc8c4a1"}
+{"url": "http://www.orlandohoteldesk.com/hotel/157654-courtyard-by-marriott-orlando-lake-buena-vista-in-the-marriott-village-orlando.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:23Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nHotellet Lake Buena Vista ligger 1,5 km fra Walt Disney World, og kan skilte med billettservice for forn\u00f8yelsesparken, gratis Wi-Fi og kostnadsfri transport.  \nCourtyard Orlando Lake Buena Vista in Marriott Village har basseng og treningssenter, i tillegg til en mathall med iskrem, pizza, delikatesser og kaffe.  \nRestauranten Bistro serverer frokost og middag. Rommene p\u00e5 Lake Buena Vista Courtyard har ogs\u00e5 kabel-TV, skrivebord, kaffetrakter og kj\u00f8leskap.  \nSeaWorld og Universal Studios ligger en kort kj\u00f8retur fra Courtyard in Lake Buena Vista. Orange County Convention Center og University of Central Florida ligger ogs\u00e5 like ved.\n\n  \n**Viktig informasjon**\n\nDu m\u00e5 fremvise gyldig legitimasjon med bilde og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker kan innfris, og at de kan koste ekstra.  \nBooker du rom med frokost inkludert, gjelder frokosten for 2 voksne og barn p\u00e5 opptil 12 \u00e5r. Ekstra gjester m\u00e5 betale pristillegg. Kontakt hotellet for mer informasjon. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n    \u00a0\n\nHar kj\u00f8leskap og kaffetrakter.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Radio, Skrivebord, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vekkerklokke  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 33.45 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 98.10 ... US$ 229.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\nRom med king-size-seng og sovesofa (Tremannsrom)\n\n      \u00a0\n\nHar sittehj\u00f8rne med sovesofa, kj\u00f8leskap og kaffetrakter.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vekkerklokke  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed + 1x Sofa bed(s) bed  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1395e4b1-076c-40c1-aebf-7fee8b6b45fd"}
+{"url": "http://frk-muffin.blogspot.com/2011_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:13Z", "text": "    \n\n## fredag 29. april 2011\n\n### Den store BAKEdagen\n\nS\u00e5 kom dagen jeg skulle bake en hel masse muffins\\!\n\n  \njeg la gullet i vogna og h\u00e5pet p\u00e5 en 2 timers lur s\u00e5 satte jeg i gang med R\u00f8re nr. 1, nemlig Champagnemuffins\\!\\! De er jo en selvf\u00f8lge i enhver jentes 30\u00e5rs lag:D\n\n  \nDa de sto i ovnen l\u00f8p jeg over til naboen og h\u00e5pet hun var hjemme s\u00e5 jeg fikk forsette p\u00e5 r\u00f8re nr.2. hun kom hjem i det jeg n\u00e5dde postkassa (puh\\!) og bakepulveret var i hus igjen\\! Og gullet sov\\!\n\n  \nR\u00f8re nr 2 var sjokolademuffins, deilige saftige med en d\u00e6sj sjokoladebiter i.\n\n  \nOg mens sjokoladen smeltet i vannbad med sm\u00f8r og kakao forberedte jeg r\u00f8re nr.3 nemlig Simple White Cupcakes fra Passion 4 baking. Startet med \u00e5 finne frem alle ingrediensene og ikke minst skille ut eggehvite fra 6 egg. (jeg er skikkelig d\u00e5rlig p\u00e5 det - men i dag gikk det utrolig bra\\!)\n\n  \nS\u00e5 da r\u00f8re 2 var i ovnen fikk jeg ordnet ferdig nr 3 og gullet sov fortsatt(\\!\\!\\!). Da jeg hadde gjort klart minimuffins av \"restene\" av r\u00f8re 3 v\u00e5kna han, men jeg kan ikke klage han sov i 2 timer og 3 kvarter (snakk om floks - for meg da\\!\\!)\n\n  \nSneak a peak bilder kommer kanskje...... Men ferdig pyntet - ja da m\u00e5 du vente til i morgen.. overimorgen?\\!?\n Lagt inn av  \nFrk Muffin  kl. \n10:02    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 27. april 2011\n\n### Sukkerpasta, basta\\!\n\nDa har jeg ogs\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 lage sukkerpasta\\!  \n\n  \nDet kan brukes til \u00e5 trekke kaken med, istedet for mrsipan og MMF. Dessuten er den lettere \u00e5 jobbe med n\u00e5r du skal lage figurer. S\u00e5 da m\u00e5tte jo jeg ogs\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 dette.\n\n  \nDet var mye mindre klissete \u00e5 jobbe med enn MMF, s\u00e5 forel\u00f8pig er det 1-0 til SP:)\n\n  \n\nDet var ikke s\u00e5 vanskelig heller, hvertfall ikke uten hjelpen fra Kenny som eltet deigen smidig mens jeg tok en kaffe;)\n\n  \n  \n\n**Dette trenger du**:\n\n4ss Vann  \n1 ss Gelatinpulver\n\n1 boks Glukose**\u00a0(140g )**\n\n**** (du kan ogs\u00e5 bruke Lys Sirup, 1,25 dl ca..)\n\n30gr Flott Matfett\n\n8-900gr Melis\n\n1ts Vanilje Ekstrakt\n\n**  \n**\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\nFinn fram en bakebolle i glass. Hell i vann og gelatinpulver og la det svelle i 5min.\n\nSmelt det sammen over vannbad, mens du r\u00f8rer.\n\nN\u00e5r gelatinpulveret er helt oppl\u00f8st tilsetter du glukosen eller sirupen, for s\u00e5 \u00e5 legge i fettet og vaniljen. R\u00f8r om til fettet er helt smeltet og det hele er en blank masse..\n\n  \nHa melis i kj\u00f8kkenmaskin bollen. Jeg anbefaler \u00e5 holde igjen litt av melisen, s\u00e5 tar du heller i mer p\u00e5 slutten\\!\n\n  \nTIPS: *ha Crisco klart, sm\u00f8r inn eltekroker, event bolle og bordplate for \u00e5 ung\u00e5 at deigen setter seg FAST overalt. Ta ogs\u00e5 litt p\u00e5 hendene om du knar. Spes om du skal ta i farge senere, s\u00e5 slipper du farge overalt\\!\\!\\! 8jeg fant Crisco p\u00e5 en meny som tidligere var en Ultra butikk, mao hadde STORT utvalg\\!\\!)*\n\n  \nLa massen blandes godt p\u00e5 middels hastighet. Jeg byttet fra K-visp(metall) til eltekrok i metall n\u00e5r massen ble en stor klump og maskina hoppet:) Jeg knadde den ogs\u00e5 litt ekstra for h\u00e5nd med melis p\u00e5 bordet - til jeg hadde en bra konsistens p\u00e5 deigen.\n\n  \nN\u00e5r alt er godt blandet og du har en fin masse deler du den opp i mindre biter, sm\u00f8rer litt fett p\u00e5 den, pakker den godt inn i plastfolie for s\u00e5 \u00e5 legge den i en plastpose/br\u00f8dpose.\n\n  \nDen b\u00f8r oppbevares i romtemperatur, ikke kaldt da blir den veldig kald og hard og vanskelig \u00e5 f\u00e5 i gang igjen n\u00e5r du skal bruke den. SP'en er best om du lar den sette seg, s\u00e5 la den st\u00e5 noen dager f\u00f8r du bruker den. Om du har d\u00e5rlig tid, kan du sette den noen timer i kj\u00f8leskapet. Er den for hard n\u00e5r du skal bruke den, kan du sette den noen f\u00e5 sekunder i microen, dette b\u00f8r du gj\u00f8re uansett. Deigen m\u00e5 knas smidig f\u00f8r bruk.\n\n  \nN\u00e5r du skal forme gjenstander eller lage lokk, m\u00e5 du str\u00f8 melis p\u00e5 underlaget du skal jobbe p\u00e5 for at det ikke skal sette seg fast.\n\n  \nGleder meg til \u00e5 pr\u00f8ve den p\u00e5 kaker og cupcakes i helgen\\!\\!\n\n  \n*Oppdatert:*\n\n**Jeg har begynt \u00e5 lage figurer, f\u00f8rst ut sommerfugler - s\u00e5 skal de t\u00f8rke og er klare til bruk i helgen (tar bare et par timer. Men er greit \u00e5 begynne.. kan ikke gj\u00f8re alt rett f\u00f8r\\! S\u00e5 tar det jeg kan i forkant\\!\\! Stress er ikke g\u00f8y n\u00e5r man baker\\!\n\n  \nFrk Muffin  kl. \n23:07    Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 26. april 2011\n\n### Bare vent..\n\n**...masse spennende ting skal blogges snart\\! **\n\n  \n\nJeg skal nemlig bake en hel masse cupcakes (f\u00e6ncy muffins;)) de neste dagene og en kake ogs\u00e5\\! Pluss har v\u00e6rt p\u00e5 stoff & stil og shoppa litt (litt mye?\\!?)\n\n  \n\n\n\n\nTema for 2/3 av cupcakesene er nemlig Pretty Pink mens de siste 1/3 er bl\u00e5, lysebl\u00e5.\n\nHvorfor?? en jente som fyller **30** M\u00c5 ha dette i partyet sitt og en liten skj\u00f8nn gutt skal **d\u00f8pes** og jeg: GLEDER meg VILLT til \u00e5 bake og ikke minst PYNTE\\!\n\n  \nS\u00e5 skal jeg nok ikke sy de villeste kreasjonene for det kan jeg ikke, men puter til terrassen, vognpose (vinter) , nytt vogntrekk (\\!\\!\\!) og en snuggle buggle vognpose (h\u00f8st).\n\n  \nS\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 arbeidsiveren f\u00e5 lov \u00e5 sette seg og ikke minst la gullet mitt v\u00e6re veeeldig tr\u00f8tt i n\u00e6rmeste fremtid;)  \n\n Lagt inn av  \n\nFrk Muffin  kl. \n\n12:17    Ingen kommentarer:        \n\n### Hundeformen Fido\n\nJuhuu:) Jeg har f\u00e5tt en kakeform av en venninne som ikke bruker den, s\u00e5 da har hunden FIDO flyttet inn hos meg og jeg gleder meg til \u00e5 teste han ut\\!\\!\n\n  \nM\u00e5 bare f\u00e5 bes\u00f8k eller bes\u00f8ke noen med barn.. s\u00e5 venter p\u00e5 en passende anledning, hva med at den forrige eieren og hennes familie kommer en svipptur?\\!?\n\n  \nTenker \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 en type spr\u00f8yteknikk med sm\u00f8rkrem i ulike farger, som cacas viser p\u00e5 sine sider. MEN jeg er ikke spesiellt begeistret for sm\u00f8rkrem.. har noen av dere tips til type krem jeg kan bruke som alternativ?\\!?\n\n04:50    Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 24. april 2011\n\n### Det finnes ikke noe bedre enn nybakt br\u00f8d ikke sant?\\!\\!\n\n  \nS\u00e5 da m\u00e5tte jeg bake litt her i p\u00e5sken da, 6 br\u00f8d ble det\\!\\!\\!\n\n6 deilige litt grove br\u00f8d. 2 av de med havre og linfr\u00f8 (\u00f8verst til venstre). jeg m\u00e5 forbedre oppskriften f\u00f8r dere f\u00e5r den, m\u00e5 nok ha litt mer mel i og litt mindre av det andre for de hang liksom litt d\u00e5rlig sammen.. Men men, de 4 vanlige br\u00f8dene med bare litt havre i ble gode da.\n\n  \nFlere innlegg er p\u00e5 vei, har et lite p\u00e5skeprosjekt til en kakekonkurranse, og dette kan jeg naturligvis ikke blogge om.. enda:D\n\n  \nH\u00e5per dere har hatt en fantastisk fin p\u00e5ske\\!\\!\\! Chiao\\!\\!\n\nFrk Muffin  kl. \n\n23:33    Ingen kommentarer:        \n\n10:28    2 kommentarer:        \n\n## onsdag 13. april 2011\n\n### Ja\\!\\!\\!\\!\\! jeg skal p\u00e5 Cupcake KURS\\!\\!\\!\n\n  \nDet var EN plass igjen - plutselig\\! p\u00e5 Cava & Cupcake sitt kurs 7. Mai. Link her.  \n(litt skummelt \u00e5 ikke kjenne NOEN da..)  \n\n  \n\nMEN gleder meg enormt til \u00e5 l\u00e6re av Fr\u00f8ken Cava og ikke minst Chop Cakes\\!\\! \n\n  \n\nSkal S\u00c5\u00c5\u00c5 pynte og style cupcakes som aldri f\u00f8r og samtidig drikke Cava og kose meg MAX med alenetid (les barnefri) en hel l\u00f8rdag:D Gleder meg s\u00e5\u00e5\u00e5 utrolig\\!\\!\\!\\!\n\nOg jeg skal blogge eventen alts\u00e5\\!\\!\\!\\!\n\n(bildet er L\u00c5NT fra cava cupcakes sin hjemmeside\\!)\n\n  \n00:41    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 11. april 2011\n\n### Brownies for my Bro\n\nI dag blir broren min 25 \u00e5r, og siden jeg fikk bes\u00f8k av min gode venninne C s\u00e5 passet det bare helt perfekt \u00e5 lage brownies. Broren min ELSKER nemlig brownies, men han bort hvertfall 150 (?) mil nordover s\u00e5 ble det mer for syns skyld for han.. men for smakens skyld for meg og C (c\",)\n\n  \n\n\nDisse browniesene er superenkle \u00e5 lage:\n\n  \n\n200 gr m\u00f8rk sjokolade\n\n175 g usaltet sm\u00f8r\n\n\\- smelt sm\u00f8r og sjokolade sammen, helst i vannbad.\n\n  \n\\- bland inn sukker litt etter litt til r\u00f8ren er jevn og fin, deretter det samme med melet:\n\n130 g hvetemel\n\n325 g sukker\n\n  \n\n3 egg\n\n\\- bland inn eggene, helst ett og ett.\n\n  \n\nstekes i liten langpanne p\u00e5 170 grader midt i ovnen. Tar ca 30 min, n\u00e5r det danner seg sprekkdannelser p\u00e5 toppen er den ferdig, men stek ikke for lenge, da blir den t\u00f8rr og hard. den skal v\u00e6re myk\\!\n\n  \n\nLa den avkj\u00f8les helt og dryss p\u00e5 melis til pynt\\!\n\n  \n\nTIPS: bruk cappuchino maler eller klipp ut egne figurer, bokstaver eller tall og lag personlig vri p\u00e5 brownies bitene\\! Denne r\u00f8ren er perfekt til 12 passe store biter\\!\n\n  \n**Happy Birthday D\\!**\n\n Lagt inn av  \nFrk Muffin  kl. \n\n11:58    3 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 9. april 2011\n\n### Jeg har oppdatert bakeskuffen\n\n  \nEndelig, masse st\u00e6sj som skal bidratil FLERE muffins fra meg\\! S\u00e5 n\u00e5 begynner min egen bakeskuff \u00e5 fylles opp:D  \n  \nEnda et muffinsbrett, s\u00e5 slipper jeg \u00e5 styre n\u00e5r jeg baker.. N\u00e5 kan jeg lage klart neste brett med muffins mens de f\u00f8rste er i ovnen. Denne har dessuten lokk, som gj\u00f8r at det er lettere \u00e5 transportere;)  \n  \nEndelig et sett med krempose og tuter som er bra\\! Den forrige var ikke s\u00e5\u00e5 bra da det kom like mye krem ut av selve posen som tuten\\!\\!\\! (fikk senere et tips om plastpose inni kremposen.. men da var den alt kastet:s)  \n  \nBokstaver til \u00e5 lage.. ja bokstaver i mmf eller marsipan.. siden h\u00e5dskriften min er er rett \u00e5 slett frav\u00e6rende\\!\\!\\! og maler til \u00e5 lage border i mmf/marsipan til kaker og cupcakes.  \n  \nS\u00e5 n\u00e5 skal jeg g\u00e5 en deilig v\u00e5r i m\u00f8te:)  \n\n  \n\n\u00d8nsker alle en fortreffelig herlig v\u00e5rlig helg\\!\\!\n\n03:31    Ingen kommentarer:        \n\n## fredag 8. april 2011\n\n### muffins med karamellpudding\n\n\nHer kommer oppskriften:\n\nCreme brulee cupcakes ( 24 mini cupcakes)\n\n  \nDisse kan du ogs\u00e5 bruke Creme brulee pulver i, men det fikk jeg ikke tak i n\u00e6romr\u00e5det og jeg hadde rett og slett ikke tid til \u00e5 stikke ned til byen, s\u00e5 som jeg pleier \u00e5 si og gj\u00f8re \"Jeg tar det jeg har liggende\"\n\n  \nOppskriften er hentet fra Passion for baking, se link her.\n\n  \n\nDu trenger:\n\n75 g sukker\n\n50 g mykt sm\u00f8r\n\n1 ts vaniljepulver\n\n1,1 dl mel\n\n1,5 ss maizena\n\n1 ts. bakepulver\n\n1 dl fl\u00f8te eller vaniljevisp\n\n8 ss. Creme brulee pulver\n\n1 egg\n\n  \n\n*OBS: Oppskriften er for 24 minicupcakes, tilsvarer 4 normalstore muffinsformer.*\n\n  \nHell mykt sm\u00f8r og sukker i en bolle og miks dette luftig. Mikses i cirka 3 minutter , r\u00f8ra blir da fluffy og fin. Tilsett egg. Miks dette s\u00e5 videre i noen minutter til. Bland mel, maizena og bakepulver i en sk\u00e5l. Ha kremfl\u00f8ten tilgjengelig og likeledes med creme brulee pulver.  \n*Eller da karamellpulver som jeg brukte.* N\u00e5r r\u00f8ra har blitt fluffy, tilsettes resten av ingrediensene. Hell melblandingen, creme brulee pulver og fl\u00f8ten i miksebollen. Miks dette godt..\n\n  \nN\u00e5 er den ferdig til \u00e5 helles i muffins former.\n\nStekes i en forvarmet ovn p\u00e5 200C i cirka 15 -20 minutter. ( se det ann her), stikk en tannpirker nedi for \u00e5 se p\u00e5 om den er deigete inni. Eller n\u00e5r de begynner \u00e5 sprekke p\u00e5 toppen s\u00e5 er de hvertfall ikke for lite stekt\\!\n\n  \nEtter steking lar du dem hvile litt f\u00f8r du setter krem p\u00e5..\n\n  \nHvordan du lager kremtoppingen, se mitt innlegg her eller Passion 4 baking sitt inlegg her.\n\n  \n\nJeg brukte disse herlige fromene fra \u00c5hlens som jeg syntes passet utmerket til anledningen, nemlig mer feiring av bursdagen min;)\n\n  \n Lagt inn av  \n\nFrk Muffin  kl. \n\n00:14    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: muffins \n\n## torsdag 7. april 2011\n\n### Muffins med iskrem\n\n  \nMuffins med is, nemlig Ben\\&Jerry's Cookie Dough Ice Cream.\n\n  \nJeg var \u00e5 bes\u00f8kte s\u00f8steren min og kj\u00e6resten hennes i Bergen og da laget jeg denne r\u00f8ra, oppskriften fant jeg p\u00e5 Passion 4 baking, se her; Ingredienser og oppskrift finner du p\u00e5 linken.\n\n  \nDe var superenkle og lage og s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 gode\\!\n\n  \nTok en teskje med is opp\u00e5 hver muffins da jeg serverte de.. mmmm...\n\n  \n\nEtter min erfaring kan du i teorien ta hvilken som helst iskrem du vil, kanskje med pistasje eller ja.. be creative\\!\n\n  \n**ENJOY\\!**\n\nFrk Muffin  kl. \n\n04:55    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: muffins \n\n## onsdag 6. april 2011\n\n### Jeg er en matblogger:)\n\n  \nFikk en utrolig koselig melding av Tina n\u00e5, med en link som jeg m\u00e5 skryte av p\u00e5 en m\u00e5te, men mest bare vise dere. Her er det MANGE herlige matblogger, se og bli INSPIRERT\\!\n\n  \nOg det beste av alt; I'm MENTIONED:)\n\nweeeee, s\u00e5 g\u00f8y for meg som blogger i liten skala\\!\\!\n\nDette m\u00e5 jeg si var en vitamininspr\u00f8ytning av de store - jeg ser virkelig frem til \u00e5 blogge MER, MYE MER\\!\\!\\!\n\n  \nI morgen kommer en herlig oppskrift p\u00e5 muffins med is i... ;)\n\n  \n*Oppdatert;*\n\n**Jeg ble s\u00e5 inspirert at jeg endelig fikk lagt inn bilde p\u00e5 Oooh it's my birthday og Sjokoladekrem, dagen da alt gikk galt.. nesten.. Oppskrift p\u00e5 b\u00e5de bursdagsmuffinsene og en annen spennende kommer i morgen\\! Ikke meningen \u00e5 henge etter, men er ikke bare bare \u00e5 v\u00e6re pc-l\u00f8s og blogge:s Men n\u00e5 er splitter ny og bra pc og gode programmer i hus, s\u00e5 bloggpausen er definitivt over\\!\\!\\!\n\n11:38    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 4. april 2011\n\n### SUNNE sjokolademuffins\n\ntro det eller ei: de er faktisk relativt sunne og gode\\! Litt chunky konsistens som brownies.\n\n  \n\nDu trenger:\n\n50 g kakaopulver\n\n150 g brunt sukker\n\n3 ss hvetemel\n\n1 krm. salt\n\n1 ts vaniljeessens\n\n1 ts appelsinkonsentrat\n\n1 3/4 skummet melk\n\n115 g m\u00f8rk sjokolade\n\n1 egg\n\n3 eggehviter\n\n1/4 ts eddik\n\n75 g sukker\n\n  \n\n\nBland kakao, mel, salt, brunt sukker, vaniljeessens, appelsinkonsentrat (jeg hadde kun app.juice s\u00e5 brukte det\\!) og melk i en kjele. Varm dette FORSIKTIG opp s\u00e5 sukkeret l\u00f8ser seg opp. Ta kjelen av varmen og bland inn den m\u00f8rke sjokoladen, som du selvsagt\n\n\n\nhar hakket opp p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n  \nVisp egget lett og bland det inn i sjokolader\u00f8ren ,\n\nsom n\u00e5 ser ca slik ut:\n\n  \nSett r\u00f8ren til avkj\u00f8ing og sett ovnen p\u00e5 175 grader.\n\n  \n\n\n\nBland eggehvitene og eddiken (eller sitronsaft\\!)\n\nog visp til det er nesten stivt.\n\nBland inn sukkeret i 3-4 omganger og pisk godt mellom hvert p\u00e5fyll.\n\nSlik blir r\u00f8ren da.\n\n  \n\n\nBland s\u00e5 dette sammen med den avkj\u00f8lte\n\nsjokolader\u00f8ren, blandes bare\n\nforsiktig med slikkepotten.\n\n  \nLegg r\u00f8ren i former, ca 12 stk normalstore muffins...\n\n  \n\n\n..slik og sett de inn i ovnen. jeg tror nok at de fint kunne st\u00e5tt p\u00e5 en litt lavere tempratur. S\u00e5 det skal jeg pr\u00f8ve neste gang\\! (og da heller litt lenger i ovnen, muffins er sm\u00e5, s\u00e5 ikke bruk annet enn tannstikker n\u00e5r du skal sjekke om de er ferdige. Og st\u00e5r de for lenge blir de bare t\u00f8rre)\n\n  \n\n\n\n  \nPynt: jeg brukte freia Melkesjokoladehjerter p\u00e5 de og vet du hva, de smeltet inn i muffinsene og gjennom (\\!\\!\\!) lokket og nedi og etterlot seg muffinsene slik: Ble veldig fint da, skulle nesten fyllt p\u00e5 med rosa hvitsjokoladekrem for \u00e5 f\u00e5 DEN effekten da\\!\\!\\! (next time)\n\n  \n01:39    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: muffins, oppskrift \n### under bloggpausen..\n\nhar jeg gjort mange ting jeg\\!\n\n  \n\nJeg har feiret bursdagen min ute p\u00e5 restaurant GLASS : \n\n  \nEn deilig tre-retters og fikk bursdagskake av kj\u00f8kkensjefen selv\\! Ble s\u00e5\u00e5\u00e5 glad, Frk Muffin elsker selvsagt oppmerksomhet og oppvartning, spesiellt n\u00e5r man har bursdag (hvem gj\u00f8r vel ikke det, helt \u00e6rlig?\\!\\!)\n\n  \nJeg har hatt lunsj p\u00e5 terrassen, deilige lune pannekaker med bringeb\u00e6rsyltet\u00f8y og et glass iskald melk. Samt en stor deilig kopp chai te og fruktsalat med vaniljedressing p\u00e5 ... MMmmm...\n\n  \nFlere innlegg kommer, bla bursdagsmuffinsene og andre muffins jeg har laget\\!\n\nSitter her p\u00e5 min nye pc og ser frem til \u00e5 v\u00e6re blogger igjen, kjempe g\u00f8y\\!\\!\\!  \n\n  - \n    \n    Sjokoladekake i skuff\n\n  - \n    \n    Boblende muffins:\n\n  - \n    \n    Sunne muffins med bringeb\u00e6r (\\!\\!\\!)\n\n    \n    Deilige sjokolademuffins:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "759152fa-d6c8-4ef9-8049-b717d5e50e99"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Tanten-til-Nord-Koreas-leder-behandlet-i-utlandet-246042b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:46Z", "text": "# \\- Tanten til Nord-Koreas leder behandlet i utlandet\n\nTanten til Nord-Koreas leder Kim Jong-un skal ha kommet tilbake fra utlandet i forrige m\u00e5ned etter behandling for en hjertesykdom.\n\nNTB\n\n 20. des. 2013 06:14, oppdatert 07:33 \n\nSituasjonen til den mektige tanten til Kim har v\u00e6rt gjenstand for spekulasjoner etter at mannen hennes ble henrettet i forrige uke.\n\n\u2014 Etter det jeg vet, fikk Kim Kyong-Hui behandling for en hjertesykdom og hun kom tilbake til landet i forrige m\u00e5ned, sier en diplomatisk kilde til nyhetsbyr\u00e5et Yonhap.\n\nKilden sier ikke noe hvor hun fikk behandling, men hun har ved flere anledninger tidligere v\u00e6rt i Singapore.\n\nTanten til Nord-Koreas leder ser ut til \u00e5 ha bevart sin maktbasis etter utrenskningen og henrettelsen av sin ektemann. Kim Kyoung-hui er s\u00f8ster til Kims far Kim Jong-il og datter av Nord-Koreas f\u00f8rste leder Kim Sung-il.\n\nKim Kyoung-huis mann, Jang Song-Thaek, som var den mektige nummer to i det nordkoreanske hierarkiet, ble fjernet fra sine stillinger for en uke siden og d\u00f8mt til d\u00f8den og henrettet.\n\nJang ble beskyldt for \u00e5 ha konspirert for \u00e5 styrte regimet og ta makten selv. Utrenskningen var den st\u00f8rste omveltningen i Nord-Korea siden Kim tok over.\n\nJang spilte en n\u00f8kkelrolle for \u00e5 befeste den unge Kims stilling, men tydeligvis f\u00f8lte Kim en stigende irritasjon over onkelens makt.\n\nJang og kona Kim har i mange \u00e5r v\u00e6rt ansett for \u00e5 v\u00e6re det \u00f8verste maktparet i landet. Men 67 \u00e5r gamle Kim har v\u00e6rt mindre synlig det siste \u00e5ret, og det har v\u00e6rt meldt at hun har v\u00e6rt syk.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a894970-f0d4-4309-ba15-87f74fb0ba26"}
+{"url": "http://www.arbeidsarven.net/arkiv/varven/royh_e_strom.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:30Z", "text": "***Her er en film fra b\u00e5ten der den ligger p\u00e5 havbunnen i Lofoten. SE HER.* Filmen er laget  \nav Therese Amalie Nilsen i Aqua Lofoten Coast Adventures AS. Mer om Aqua Lofoten HER.**\n\n**Her en annen film fra vraket, fra et dykk 26. februar 2012. Filmen er laget av Vidar Sk\u00e5levik. Meddykkere var her Jan Oscar \u00d8stensen og Siv Pedersen *(Se her p\u00e5 YouTube)*****  \n  \n**Royh E. Str\u00f8m fra Hvaler sendte i mars 2011 inn dette minnet til Arbeidsarven:  \n  \n\".... jeg sender dere en liten historie om en b\u00e5t som ble bygget ved A/S Moss V\u00e6rft & Dokk (..). Fra langt tilbake i tid som guttunge hadde jeg en spesiell reise med \"MS Hadsel\" \u00a0over Vestfjorden i Lofoten. Denne turen satte spor, og i ettertid ble jeg s\u00e5 interessert i b\u00e5tens historie at jeg ville vite mer om MS Hadsel.  \n  \nP\u00e5 en ferietur til Stokmarknes i Lofoten, fant jeg b\u00e5ten p\u00e5 et bilde, og i tillegg var det laget en modell av b\u00e5ten. (Se vedlagte bilde)\n\n\u00a0\n\n\nModell av MS Hadsel bygd av Arve Hodneland i Bergen. Foto: Royh E. Str\u00f8m\n\nDet skulle vise seg at b\u00e5ten var bygget p\u00e5 Moss V\u00e6rft & Dokk, og ferdig stilt oktober 1940. til Vesteraalens Dampskipsselskab, Stokmarknes.  \n  \nB\u00e5ten ble bygget for lokalrutene i Lofoten og Vester\u00e5len, men har ogs\u00e5 g\u00e5tt i trafikk som en av hurtigrutene.  \n  \nMen s\u00e5 grunnst\u00f8tte MS Hadsel utenfor Lofoten 29.01.1958 og sank. De 20 passasjerene og besetningen p\u00e5 26 m\u00e5tte g\u00e5 i livb\u00e5tene. Skipet gled av berghylla og sank p\u00e5 ca. 40 mtr. Legg merke til antall besetning p\u00e5 26.  \n  \nJeg var s\u00e5pass interessert i b\u00e5ten at jeg ved ren flaks kom over noen som viste hvor b\u00e5ten l\u00e5 utenfor Lofoten. Vi ble enige om at det ved en anledning skulle dykkes og filme vraket som hadde ligget der siden 1958. Utrolig nok ble b\u00e5ten filmet, dog noe m\u00f8rkt, men hele b\u00e5ten kommer tydelig frem. Jeg synes i alle fall filmen er interessesant \u00e5 se, og forteller hvordan tidens tann har t\u00e6ret p\u00e5 b\u00e5ten, men vi kan tydelig se at det er \"MS Hadsel\".\n\nJeg fikk tak i kopi av tegnig fra verftet p\u00e5 b\u00e5ten, og er godt i gang med \u00e5 bygge min egen modell.\"\n\n\u00a0\n\n**Litt mer om b\u00e5tens historie:**  \nBj\u00f8rg Holsvik ved Moss By- og Industrimuseum har funnet ut i en liste museet har over skip bygget ved Moss Verft og Dokk, at MS Hadsel var bygg nr. 80 levert fra verftet, registrert som passasjer og lasteb\u00e5t, bygget p\u00e5 oppdrag fra Vesteraalens dampskipsselskap. F\u00f8rste pr\u00f8vetur 24.10.40, deretter en tur 08.11.40. Levert fra verftet 12.12.40.\n\n**Hurtigrutemuseet:**  \nOg her er historien om Hadsel, slik den ligger p\u00e5 nettsiden til Hurtuigrutemuseet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42c7816c-f577-48e8-917e-5662a15031c6"}
+{"url": "http://www.tv2.no/2014/07/24/sport/valerenga/5840930", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:01Z", "text": "24.07.2014 (Oppdatert: 24.07.2014)\n\nV\u00e5lerengas \u00f8konomiske tilstand er i beste fall sv\u00e6rt kritisk. Klubben mangler 15 millioner, og dersom friske kroner ikke tikker inn p\u00e5 konto p\u00e5 Oslo \u00d8st, kan hele toppfotballsatsingen ende i kloakken innen \u00e5ret er omme.\n\n**DNB \u00f8nsker \u00e5 bli hovedsponsor**  \nLedelsen har heller ikke klart \u00e5 lande en hovedsponsor denne sesongen \u2013 derfor spiller de medaljejagende bl\u00e5tr\u00f8yene uten en stor logo p\u00e5 brystet.\n\nTV2 vet at DNB \u00f8nsker \u00e5 bli klubbens nye generalsponsor.\n\n\u2013 Vi er i dialog med V\u00e5lerenga om en ny avtale. Mer enn det kan jeg ikke kommentere p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Vi h\u00e5per p\u00e5 en avklaring neste uke, sier DNBs merkevaresjef Camilla Forberg til TV 2.\n\n*\u2013 Hva gjenst\u00e5r?*\n\n\u2013 Vi er ikke enige om lengde og bel\u00f8p. I tillegg til alle de kommersielle detaljene, svarer Forberg.\n\nDNB er allerede inne i VIF \u2013 f\u00f8rst og fremst som st\u00f8tte til breddeidretten og yngres avdeling. Avtalen g\u00e5r ut etter denne sesongen.\n\n**20-30 millioner**  \nStr\u00f8msgodset startet ogs\u00e5 sesongen uten hovedsponsor. 22. mai ble DNB enige med drammenserne. Resultatet ble en historisk avtale som kan bli verdt opptil 20 millioner over fire \u00e5r, skrev Drammens Tidene.\n\nEtter det TV 2 erfarer forhandles det om en tilsvarende avtale mellom banken og den eneste toppklubben i Oslo.\n\nDNBs kommersielle utbytte av avtalen vil trolig v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke hvor mye penger VIF mottar. Trolig et sted mellom fem og ti millioner vil v\u00e6re mulig \u00e5 oppn\u00e5 \u00e5rlig.\n\n**N\u00e6r framtid**  \nStig-Ove Sandnes vil ikke bekrefte hvilken sponsor det jobbes med, men klubbens daglige leder sier han har forh\u00e5pninger om at det l\u00f8ser seg innen n\u00e6r framtid.\n\n\u2013 Det sier selv at det ville betydd mye for oss i den situasjonen vi er i n\u00e5. Men markedsjobbing er noe som p\u00e5g\u00e5r 365 dager i \u00e5ret, s\u00e5 vi er hele tiden i en slik prosess, sier han.\n\nKjetil Rekdal svarer slik p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han kjenner til forhandlingene med en ny, stor sponsor:\n\n\u2013 Ja, jeg tror det ordner seg snart.\n\n**\u2013 Vi fortjener det  \n**\u2013 Jeg mener vi fortjener det ogs\u00e5. Det er kjedelig \u00e5 lede et lag uten hovedsponsor. Vi kan ikke se p\u00e5 andre eller kritisere noen andre enn oss selv. Samtidig mener jeg vi har vist mye positivt i \u00e5r, og sp\u00f8r du meg er vi en attraktiv partner. Vi er en \u00e5pen klubb, med sunne verdier og et stort samfunnsengasjement. I tillegg kjemper vi om medalje i Tippeligaen.\n\n## Rekdal kan forsvinne fra V\u00e5lerenga\n\nHar f\u00e5tt henvendelser fra flere andre klubber.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98b9b92c-6327-4fcc-b00a-657bfc3988a4"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/483132-Profil+Tekst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:27Z", "text": " (kvinne 25 \u00e5r fra Rogaland)  l\u00f8. 21 mai 2011 04:21  Privat melding \nHva skal du skrive i en profil tekst ?  \n\u00c5 hva skal du la v\u00e6re \u00e5 nevne ?\n\nSkjult ID med pseudonym Harald l\u00f8. 21 mai 2011 10:45  \n\nSkjult ID med pseudonym soma l\u00f8. 21 mai 2011 10:49  \n\nSom harald s\u00e5 subtilt hinter om over, b\u00f8r du i alle fall legge vekt p\u00e5 \u00e5 skrive korrekt. Mange her inne som reagerer p\u00e5 d\u00e5rlig skrevet norsk.\n\nSkjult ID med pseudonym lurer l\u00f8. 21 mai 2011 11:16  \n\nOm spr\u00e5ket er s\u00e5 viktig s\u00e5 kan jeg nok lemne sukker n\u00e5.  \nEr ikke f\u00f6dt i Norge og kan ikke skrive en helt perfekt profiltekst.  \n  \nKanskje er det som gj\u00f6r at det er s\u00e5 f\u00e5 som er interessert av de som bes\u00f6ker profilen da.  \n  \nJeg liker en profiltekst som viser en del om hvordan jenta er uten \u00e5 fortelle om hele livet.  \nM\u00e5 v\u00e4re noe \u00e5 snakke om.  \nDvs hvordan er du som person? Hva har du for interessen? Hva s\u00f6ker du?  \n  \nJa det blir kjapt en kjedelig profiltekst som er lik mange andre men bedre enn en profil helt uten tekst.\n\nSkjult ID med pseudonym fyr84 l\u00f8. 21 mai 2011 11:44  \n\nSkriv en profil og f\u00e5 en venn til \u00e5 se over den? Gjerne av motsatt kj\u00f8nn. Og lag den litt morsom uten \u00e5 overdrive. Med andre ord; ikke se p\u00e5 profilen min, den er dritkjedelig. =p  \n  \nN\u00e5r det kommer til spr\u00e5ket s\u00e5 er det viktig, men jeg tror ikke at @lurer skal v\u00e6re s\u00e5 bekymret. For min del iallefall s\u00e5 synes jeg det er mer interessant med en utlending som fors\u00f8ker \u00e5 skrive bra norsk, enn en som ikke fors\u00f8ker i det hele tatt.\n\n (mann 35 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 21 mai 2011 11:51  Privat melding \n\nHvis du ikke er f\u00f8dt i Norge, s\u00e5 tror jeg du er unnskyldt et par skrivefeil. :) Det handler nok mer om personer med norsk som morsm\u00e5l som slurver med enkel rettskriving. Det er ikke det at det er s\u00e5 veldig positivt om alt er korrekt, det blir bare negativt om det ikke er det.\n\nSkjult ID med pseudonym lurer l\u00f8. 21 mai 2011 12:48  \n\n\\*pust\\*  \n  \nS\u00e5 da er det lit h\u00e5p igjen i hvert fall.  \n:-)\n\nSkjult ID med pseudonym 1234 l\u00f8. 21 mai 2011 14:09  \n\nJeg likte profilen din, fruMeg91\\! Den fikk meg til \u00e5 \u00f8nske, en liten stund, at jeg var 21 og araber.  \n  \nVeldig vanskelig \u00e5 vite hva annet du kunne nevnt, men du har i alle fall ikke sagt noe du ikke burde. Ang\u00e5ende spr\u00e5k, setningsoppbygging, staving og tegnsetting er sikkert jeg den aller ALLER strengeste av alle her - generelt. Jeg snakker ofte med (=retter p\u00e5) folk p\u00e5 tv'en, biter meg i fingrene av skrive- og talefeil generelt og det er sjelden at en sosial helaften tilbringes uten at temaet \"spr\u00e5k\" blir tatt opp.  \n  \nMEN: Her p\u00e5 Sukker tolererer jeg \"alt\". Jeg datet nettopp ei dame herifra, og det var ikke p\u00e5 grunn av hennes spr\u00e5k - hverken skriftlig eller muntlig.  \n  \nBeklager at \"spr\u00e5k\" ble et tema ut av ditt sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er virkelig ikke berettiget\\!  \n  \nV\u00e6r t\u00e5lmodig. Lykke til og alt godt.  \nK\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76e31609-da3b-43c2-8e29-7b84ac578c98"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/492305", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:55Z", "text": "July  \n02  \n23:01\n# Liten blogg av stor fest dr\u00f8mmer\n\n\n\n Datteren min fjerde bursdag kommer opp, og jeg tilbringe en god del tid dagdr\u00f8mming mestre fondant, h\u00e5nd calligraphing kremet konvolutter, og skape en bursdag banner i nydelig akvarell skyller over avisen.  \n  \n*Ha freakin 'ha.*  \n  \nI stedet er vi booket for lokal bakterie-encrusted sprett huset, der pizza er det eneste alternativet og invitasjoner kommer forh\u00e5ndstrykt med lager bilder.Hennes id\u00e9.Og s\u00e5 min indre Martha Stewart d\u00f8r litt mer.Men hvis jeg kunne lage mitt eget parti visjon til et nettsted, har jeg funnet ut n\u00f8yaktig hva det ville se ut.  \n   \nOmr\u00e5det scissors.paper.cake er et samarbeid med papir selskap Imprintables og baker Hei Naomi,  \nb\u00e5de i Australia.Hvis du leter etter de spesielle detaljer for \u00e5 sl\u00e5  \nungen sin part i den slags aff\u00e6re som alle snakker om for  \n\u00e5r, er dette den.  \n  \nFire party temaer er for tiden utstilt for \u00e5 gj\u00f8re  \ndu helt sjalu og gi deg fantastiske inspiration- feer, godteri,  \nmonstre, og biler.Og flere ting blir lagt ut daglig p\u00e5 Imprintables blogg.Jeg vet ikke hvilken jeg liker\n\n \nmer, de smarte ideer eller den slags lys-gjennomv\u00e5t fotografering som gj\u00f8r meg sikle.  \n  \n Den beste nyheten er at hvis du ser noe du ikke kan leve uten-eller  \nnoe du kan justere for din egen kommende bash-det meste er  \ntilgjengelig for kj\u00f8p via Imprintables nettside.Selvf\u00f8lgelig, kaker, kjeks,  \nog andre s\u00f8te godbiter fra Hei Naomi m\u00e5tte bli kopiert av  \ndin lokale fancy baker, fordi friskhet er vanskelig \u00e5 sikre hele veien  \nfra Australia.  \n  \nFerskhet av s\u00f8t tenkning, skj\u00f8nt?Alltid gratis \u00e5  \nnyte at plyndring fra down under. * \\~ Delilah *  \n  \n*Finn gode* *party ideer* *p\u00e5 scissors.paper.cake og Imprintables blogg.Kj\u00f8p papir varer, inkludert nydelige  \ninvitasjoner, papir suger\u00f8r og bannere fra Imprintables.(Men husk alle nettsteder er i australske dollar, og fraktkostnadene til USA kan v\u00e6re hard.)*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fee3c5c4-1485-4b48-b444-5f5415f7258a"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/03/15/morgenkaffen-tirsdag-15-mars-super-duper-tirsdag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:19Z", "text": "# Morgenkaffen tirsdag 15. mars: Super Duper-Tirsdag\\!\n\nMatias Trygsland -\n\n15\\. mars 2016\n\n\n\n**God morgen\\!** Det er tirsdag 15. mars, i natt er det klart for \u00abSuper Duper-Tirsdag\u00bb, og Mor\u00adgen\u00adkaffen er servert.\n\n***\u00abThe press is now going, they're saying, 'Oh but there's such violence.' No violence. You know how many people have been hurt at our rallies? I think, like, basically none except maybe somebody got hit once \u2026 It's a love fest. These are love fests.\u00bb  \n***\n\nDonald Trump nektet \u00e5 erkjenne voldsepisodene den siste tiden\u00a0under et folkem\u00f8te i North Carolina.\n\n## **NYHETER**\n\n**Masseflukt fra Breitbart.\u00a0**Redakt\u00f8ren for det popul\u00e6re, konservative nettstedet Breitbart, sa opp sin stilling mandag. Redakt\u00f8ren Ben Shapiro sluttet for \u00e5 vise sympati med reporteren Michelle Fields, som angivelig ble utsatt for vold av lederen for Trump-kampanjen, Corey Lewandowski. Da Breitbart, som er positive til Trump, visstnok forb\u00f8d ansatte fra \u00e5 st\u00f8tte Fields, resulterte dette i en masseflukt fra nettstedet. Shapiro tok til Twitter for \u00e5 vise sympati for de andre ansatte ved nettstedet:\n\n> There are many good people still contractually bound to Breitbart. Do not assume that just because people are there, they want to be.\n> \n> \u2014 Ben Shapiro (@benshapiro) March 14, 2016\n\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\n**D\u00f8dt l\u00f8p mellom Kasich og Trump i Ohio.** En ny m\u00e5ling fra Quinnipiac viser at det er d\u00f8dt l\u00f8p mellom **Donald Trump** og delstatens egen guvern\u00f8r **John** **Kasich**,\u00a0foran nattens valg. Kandidatene f\u00e5r 38 prosent hver, mens Texas-senator **Ted Cruz** oppn\u00e5r 16 prosent. Florida-senator **Marco Rubio** f\u00e5r ikke uventet lav oppslutning, da hans egen kampanje r\u00e5det velgere til \u00e5 stemme p\u00e5 Kasich fremfor ham. Kasich leder forel\u00f8pig p\u00e5 gjennomsnittsm\u00e5lingene i \"The Buckeye State\", med en 3,2 prosentpoengs ledelse ned til Trump. Kasich er helt avhengig av \u00e5 vinne hjemstaten. Dersom han skulle tape her i kveld, vil det mest sannsynlig signalisere slutten p\u00e5 hans kampanje.\u00a0*Les mer.*\n\n**Trump med tosifret ledelse i Florida.**\u00a0M\u00e5lingen fra Quinnipiac viser at Trump \u00f8ker forspranget med hele 24 prosentpoeng ned til delstatens egne Marco Rubio. Den frittalende mangemilliard\u00e6ren oppn\u00e5r 46 prosents oppslutning, mens Rubio f\u00e5r 22 prosent. If\u00f8lge m\u00e5lingen ender Cruz p\u00e5 tredjeplass med 14 prosent, mens Kasich f\u00e5r 10 prosent. Dersom dette hadde v\u00e6rt valgresultatet ville nok Rubio-kampanjen m\u00e5tte erkjent at valgkampen hadde v\u00e6rt over. Gjennomsnittsm\u00e5lingene\u00a0i delstaten viser ytterligere at Trump holder en 18 prosentpoengs ledelse ned til Rubio.\n\nLik som Kasich i Ohio, er Rubio er helt avhengig av \u00e5 vinne hjemstaten. Begge statene fordeler delegatene etter \u00abwinner-takes-all\u00bb-systemet, hvor den som f\u00e5r flest stemmer, f\u00e5r alle delegatene. Ettersom det st\u00e5r 165 delegater p\u00e5 spill i Florida og Ohio alene, sier det seg selv at dette er n\u00f8kkelstater for kandidatene. Dersom Trump vinner begge delstatene, vil han mest sannsynlig vinne nominasjonen.\n\n**Clinton p\u00e5 topp i Florida\u00a0og North Carolina.**\u00a0En ny m\u00e5ling fra Public Policy Polling (PPP)\u00a0viser at\u00a0**Hillary Clinton** holder en komfortabel ledelse i b\u00e5de Florida og North Carolina foran nattens valg. I Florida f\u00e5r den tidligere utenriksministeren 57 prosent over\u00a0**Bernie Sanders'** (I-Vermont) 32 prosent. I North Carolina f\u00e5r Clinton 56 prosent over Sanders' 37 prosent.\u00a0Disse m\u00e5lingene er imidlertid ikke helt uventede, da Clinton til n\u00e5 ha gjort rent bord i S\u00f8rstatene. Dersom Clinton skulle tape en av disse, ville det virkelig begynt \u00e5 sp\u00f8ke for hennes kampanje.\u00a0*Les mer.*\n\n**Ingenting er avgjort i Midtvesten.\u00a0**PPP-m\u00e5lingen viser at det kan ventes t\u00f8ffere konkurranse for Clinton i Midtvesten. I Ohio oppn\u00e5r Clinton 46 prosent, mens Sanders f\u00e5r 41 prosent. I Missouri leder faktisk Sanders med\u00a047 prosent over Clintons 46 prosent. Nabodelstaten Illinois viser ogs\u00e5 et tiln\u00e6rmet d\u00f8dt l\u00f8p mellom kandidatene, hvor Clinton f\u00e5r 48 prosent mot Sanders' 45 prosent. Sanders' siste \u00f8kning p\u00e5 meningsm\u00e5lingene kan nok i stor grad skyldes hans overraskende seier i Michigan. Etter meningsm\u00e5lingene \u00e5 d\u00f8mme er det s\u00e5ledes helt \u00e5pent i Midtvesten.\n\n**Ryan flytter ansvar over p\u00e5 kandidatene.** Speaker i Representantenes hus\u00a0**Paul Ryan\u00a0**(R-Wisconsin, 1. distrikt) slo hardt ned p\u00e5 volden\u00a0som har preget valgkampen den siste tiden. I et radiointervju med en lokal radiostasjon i hjemstaten Wisconsin, uttalte Ryan at volden p\u00e5 Trumps folkem\u00f8ter var sv\u00e6rt bekymringsverdig\u00a0og at kandidatene har handleplikt for \u00e5 motvirke slike hendelser. Dette st\u00e5r i stor kontrast med Trump selv, som har oppfordret deltagere til \u00e5 \u00abknock the crap\u00bb ut av demonstranter som pr\u00f8ver \u00e5 kaste tomater. *Les mer*.\n\n*Du kan lese en grundig analyse av nattens valg her. Servert av Jon Henrik Gilhuus.\u00a0*\n\n## **VALGSNACKS**\n\nValganalytiker\u00a0**Jon Henrik Gilhuus\u00a0**har skrevet\u00a0tre dyptg\u00e5ende artikler om alle de andre valgene som foreg\u00e5r i natt.\n\nDet er nominasjoner til Senatet, Representantenes hus og et par delstatsverv i b\u00e5de Illinois, North Carolina og Ohio.\n\nTrumpb\u00f8lgen kan f\u00e5 konsekvenser nedover i rekkene; les artiklene, s\u00e5 er du oppdatert\\!\n\n## **DAGENS\u00a0ARTIKLER**\n\n**\u00abThe End of Marco-mentum\u00bb av Mark Leibovich (NYTimes):**\u00a0\u00ab\u2026Despite everything, Rubio continues to say he would still support Trump if he becomes the Republican nominee. That's how he answered a question on that subject at a\u00a0debate on March 3. (Cruz and Kasich said the same.) I was baffled by this and remained so. For as passionate and principled as Rubio fashioned himself, the answer showed he was still bound by\u00a0the depressing orthodoxy of politics and partisanship\u00a0\u2014 the very things that Trump has flouted to such success.\u00bb\n\n**\u00abCan Trump unify GOP?\u00bb av Niall Stanage (TheHill):**\u00a0\u00abAt the last GOP debate before key contests Tuesday in Florida and Ohio, he called on the party to rally around his cause, saying the GOP establishment should \u00abembrace what's happening.\u00bb \u2026\u00a0A day later, Trump was forced to cancel an event in Chicago after thousands of demonstrators turned up to protest the event.\u00bb\n\n## **DAGENS PROGRAM**\n\nAre T\u00e5gvold Flaten starter dagen i Missouri f\u00f8r turen g\u00e5r videre til Illinois og avsluttes i Ohio. M\u00e5let er Ohio-guvern\u00f8r John Kasichs valgvake\\!\n\n-----\n\n*Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for \u00e5 abonnere.\u00a0Podkast\u00a0har vi ogs\u00e5.*\n\n\n\nMatias Trygsland\n\nMasterstudent i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Skribent for AmerikanskPolitikk.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eec69be-c167-467b-a0b7-f48f35c1bec6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bandar_bin_Sultan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:23Z", "text": "# Bandar bin Sultan\n\n\n\nBandar bin Sultan\n\n**Bandar bin Sultan** (arabisk: \u0627\u0644\u0623\u0645\u064a\u0631 \u0628\u0646\u062f\u0631 \u0628\u0646 \u0633\u0644\u0637\u0627\u0646 \u0628\u0646 \u0639\u0628\u062f\u0627\u0644\u0639\u0632\u064a\u0632 \u0622\u0644 \u0633\u0639\u0648\u062f\u200e) er et medlem av det herskende kongehuset i Saudi-Arabia og han var landets ambassad\u00f8r til USA fra 1983 til 2005. I 2005, ble han utnevnt som generalsektre\u00e6r til det nasjonale sikkerhetsr\u00e5d i landet. I 2012 utnevnte Kong Abdullah 19. juli 2012 han som landets etterretningsminster.\n\n  \nBandar ble f\u00f8dt den 2. mars i 1949 i Taif.^(\\[1\\]) Han ble utdannet ved Royal Air Force College, Cranwell i 1968.^(\\[2\\]) Han videreutdannet seg ved Maxwell Air Force Base og Industrial College of the Armed Forces.^(\\[2\\]) Han er utdannet som pilot og kan fly krigsfly. Bandarsmillit\u00e6re karriere sluttet 1977 grunnet en ryggskade^(\\[3\\]) Han har ogs\u00e5 en mastergrad fra Johns Hopkins University.^(\\[4\\])\n\nBandar tok fatt p\u00e5 en diplomatisk karriere i 1978. Som Kongens spesialutsending jobbet han rettet mot Kongressen (USA) for at de skulle godkjenne salg av F-15s til Saudi Arabia. Han knyttet kontater med President Carter og Ronald Reagan, og kong Fahd tillot Bandar \u00e5 opptre uavhengig av landets ambassad\u00f8r.^(\\[3\\]) I 1983 utnevnte Fahd Bandar som landets amabssad\u00f8r til USA.^(\\[3\\])\n\nBandar har hatt n\u00e6r relasjoner med flere amerikanske presidenter, spesielt med George H.W. Bush og George W. Bush, og den sistnevnte ga han kallenavnet \"Bandar Bush\" ^(\\[5\\]) Dette tette b\u00e5ndet med Bush-familien ble tatt opp i Michael Moores Fahrenheit 9/11. Han sto s\u00e5 n\u00e6re George H. W. Bush at han ble beskrevet som et familiemedlem.^(\\[3\\]\\[6\\]) Han gikk inn for \u00e5 styrte Saddam Hussein i Irak.^(\\[7\\]) Hans barn gikk p\u00e5 skole sammen med Cheneys barnebarn.\n\nBob Woodward p\u00e5sto i hans bok *Plan of Attack* at President George W. Bush hadde informert Bandar om hans beslutning om \u00e5 invadere Irak f\u00f8r utenriksminister Colin Powell.^(\\[8\\])\n\nUbekreftede rapporter^(\\[9\\]) ^(\\[10\\]) ^(\\[11\\]\\[12\\]) ^(\\[13\\]) om prins Bandars d\u00f8d dukket opp den 26. juli 2012, men disse viste seg senere \u00e5 v\u00e6re feil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "449970f2-14e8-44a7-9eda-c2a9838d0361"}
+{"url": "http://ndla.no/nb/node/61715?fag=51", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:44Z", "text": "**Her finner du to filmer som handler om barn og media. I lenkesamlingen finner du nettsider som kan v\u00e6re til hjelp, n\u00e5r barn og unge skal l\u00e6re om medienes p\u00e5virkningskraft.**\n\nDet er viktig at vi som voksne barne- og ungdomsarbeidere kjenner de mediene som barn og unge bruker, og at vi har kunnskap om hvordan mediene fungerer. Da kan vi lettere styre barnas mediebruk, oppmuntre barna til \u00e5 bruke de \u00abriktige\u00bb mediene, hjelpe dem n\u00e5r de st\u00e5r fast, og trene dem til \u00e5 bli kritiske mediebrukere \u2013 enten de bruker datamaskin, tv, mobiltelefonen eller et annet medium.\n\nBarn og medier\u00a0\n\nKilde: NRK Skole\n\n### **** Se filmene og **tenk gjennom hvordan du vil bli en god veileder.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d42c9d50-78e8-4a0f-ab56-ac701b73aa87"}
+{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2006/04/ikke-alltid-lett-vre-optimist.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:49Z", "text": "\n## tirsdag, april 04, 2006\n\n### Ikke alltid lett \u00e5 v\u00e6re optimist...\n\n Lagt inn av  \n\u00c5shild  \n\nRart, egentlig \u2013 at det er s\u00e5 mye lettere \u00e5 skrive \u00e5pent side opp og side ned om alle de tingene jeg ikke syns jeg f\u00e5r til, alt jeg ikke fikser, om sider ved meg selv jeg ikke liker s\u00e5 godt...  \ns\u00e5 mye lettere enn \u00e5 skrive her at  \n  \n*idag er jeg lei meg.*  \n  \nFor det er jeg, Jeg er trist og t\u00e5rene triller.  \n  \nJeg er trist fordi har en sorg inni meg. En sorg jeg m\u00e5 forholde meg til gang p\u00e5 gang.  \nM\u00e5ned etter m\u00e5ned. En dyp sorg og en sterk lengsel. En sorg over \u00e5 m\u00f8te skuffelsen gang etter gang, og likevel en lengsel s\u00e5 sterk at jeg biter tennene sammen, trosser sorgen og pr\u00f8ver igjen. Og igjen.  \n  \nMye f\u00f8lelser. Sterke f\u00f8lelser.  \nTomhet.  \nOppgitthet.  \nFrustrasjon.  \nSinne.  \nTrass.  \nStahet.  \nStyrke.  \nP\u00e5gangsmot.  \nOptimisme.  \nH\u00e5p.  \nUsikkerhet.  \nRedsel.  \nOg skuffelse.  \nIgjen.  \n  \nDet er en t\u00f8ff berg- og dalbane. Krevende. Slitsom.  \n  \nJeg vil s\u00e5 gjerne v\u00e6re optimistisk, vil s\u00e5 gjerne tro at \u00e9n gang er det v\u00e5r tur.  \nMen -  \n*Idag* er jeg lei meg. \n\n#### 6 kommentarer\n\n \n\nKirsten sa...\n\nKj\u00e6re \u00c5shild \\!  \n  \nDu har lov \u00e5 v\u00e6re lei deg, skuffet og sint. Livet er s\u00e5 forbaska urettferdig\\!\\! Det er veldig sterkt \u00e5 lese det du skriver, og jeg sitter med t\u00e5rer i \u00f8ya. Skulle \u00f8nske jeg kunne gi deg tr\u00f8st og en skulder \u00e5 gr\u00e5te p\u00e5 \\! Du som gir s\u00e5 mye av deg selv - er bare n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 mye tilbake....\\!\\!  \nEn dag er det deres tur \u00c5shild - det er jeg helt sikkert p\u00e5\\!  \nKlem...\n\n 18:34    \n\nve\") \n\nT:o)ve sa...\n\nJa livet kan f\u00f8les som og v\u00e6re urettferdig iblant :o(  \nVondt \u00e5 se at dere sliter, og jeg vet at jeg ikke kan v\u00e6re til hjelp, men et oppmuntrende ord kan du i alle fall f\u00e5 p\u00e5 veien :o)  \n  \nDu er en st\u00e5-p\u00e5-person med utrolig mye p\u00e5 din pluss-konto i \u00e5 gi av deg selv til andre. \u00c9n gang blir det deres tur ogs\u00e5, p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5ten. Jeg krysser fingrene for dere\\!  \n  \nSolskinnsklem fra meg til seg :o)\n\n 19:46    \n\n \n\nAnonym sa...\n\n\u00c5shild....  \nDu deler s\u00e5 det varmer -og svir\\!\\!\\! En dag er det sommerfugler, en annen dag hestehov-solen,du deler musikkens magi og i dag kjenner jeg dine v\u00e5te t\u00e5rer. Du lever ualminnelig sterkt,sensetivt og ekte, utsetter deg for s\u00f8tt og salt. Du er ikke alene\\!\\!Du har medf\u00f8lelse og gode varme tanker fra mange. Det SKAL bli din tur\\!\\! Du skal f\u00e5 livsmot lagt i hendene dine\\!\\! mamma\n\n 20:25    \n\n \n\n\\*klem\\*  \n  \nJeg er litt trist i dag jeg ogs\u00e5... t\u00e5rene triller, og jeg er ikke glad. Har ikke orket \u00e5 kommenere noe inntil jeg leste p\u00e5 siden din. I dag er jeg lei meg.  \n  \ns\u00e5 det eneste jeg kan gi deg er en \\*klem\\* og \u00f8nske deg solskinn og bedre dager. Vi har lov \u00e5 v\u00e6re lei n\u00e5r livet ikke er greit. Ta en pust i bakken og kjenne p\u00e5 f\u00f8lelsene v\u00e5re\\! Vi er hele mennesker med glade dager og dager hvor vi er litt lei.  \n\u00d8nsker deg alt godt\\!\\!\\! ;)\n\n 23:47    \n\n \n\ngudrun sa...\n\nKj\u00e6re \u00e5shild.  \nDu er et usedvanlig gavmildt menneske. Du gir s\u00e5 mye b\u00e5de av f\u00f8lelsene dine, tanker og dine nydelige kunstverk. Jeg h\u00e5per at det snart er din tur til ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5.  \nLivet g\u00e5r i svinger og bakker, men jeg er sikker p\u00e5 at motgang gj\u00f8r sterk. Tusen takk for at du deler, \u00c5shild. En dag blir det ogs\u00e5 din tur. ;)  \n  \nSTOR KLEM til deg fra meg.\n\n 12:26    \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f30c091-74ad-485d-8023-0e5be4672cdc"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Ny-storordre-til-Aker-Kvarner-MH-114222b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:04Z", "text": "  - \n    \n     Forretningsutviklingsdirekt\u00f8r Torstein Bringa.  FOTO: Lars Hoen \n\n# Ny storordre til Aker Kv\u00e6rner MH\n\nAker Kv\u00e6rner MH har f\u00e5tt nok en storordre p\u00e5 560 millioner kroner. Dermed har bedriften dr\u00f8ye ni milliarder kroner i ordrereserve.\n\nRUNE \u00d8IDNE REINERTSEN\n\nOppdatert: 02.okt.2006 09:49\n\nPublisert: 02.okt.2006 09:39\n\n**KRISTIANSAND:** Aker Kv\u00e6rner MH p\u00e5 Dvergsens i Kristiansand skal levere nok en boreteknologipakke til det koreanske verftet Daewoo. Denne gangen er kontraktsverdien 86 millioner dollar, rundt 560 millioner kroner.\n\n\u2013 Sluttkunden er en stor, internasjonal borekontrakt\u00f8r som f\u00e5r bygget en halvt nedsenkbar dypvannsrigg ved Daewoo. Vi arbeider med to tilsvarende produktpakker til Daewoo allerede. Der er Seadrill sluttkunden, opplyser forretningsutviklingsdirekt\u00f8r Torstein Bringa overfor F\u00e6drelandsvennen.\n\nBringa kan ogs\u00e5 fortelle at Aker Kv\u00e6rner MHs ordrebeholdning ligger p\u00e5 dr\u00f8ye ni milliarder kroner. Dette nye tilskuddet til ordreboka skal leveres i 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe2edcbf-fc4c-45e6-bb36-fdb8eff6a6f0"}
+{"url": "http://skolediskusjon.no/kompendier/matematikk/regelbok-matte/trigonometri/begreper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00247-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:46Z", "text": "# Begreper\n\nInnenfor trigonometri er det en lang rekke begreper som brukes i forbindelse med beregning av trekanter. Noen begreper er spesifikke for trigonometri, andre begreper er av en mer generell karakter og kan benyttes ogs\u00e5 andre steder innenfor geometri.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6a81fc8-b854-4d83-a181-aeda6158913a"}
+{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2010/09/v-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:20Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r.  \n  \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.*  \n  \n  \n  \n    \n\n##  fredag 10. september 2010 \n\n### V for\n\nVeronika\n\n\n\nDette er Aksveronika 'Red Fox' som har angitt blomstringstid\u00a0i juni\u00a0til juli. Det er fortsatt noen blomster igjen n\u00e5 i begynnelsen av september p\u00e5 planten i hagen v\u00e5r. Dette er en av staudene som neste \u00e5r skal f\u00e5 et st\u00f8ttestativ.  \n  \nV var en enkel blomstav s\u00e5 her kommer enda en:  \n\nVierhortensia \n\n\n\nDenne har jeg vist bilde av f\u00f8r ogs\u00e5, men dette er virkelig en av suksessene i hagen. En p\u00e5 hver side av trappa har vokst seg store etter bare 3 \u00e5r.\u00a0\u00a0Hortenisa er fortsatt nydelige selv om blomstene begynner \u00e5 visne. \n\n  \nDen siste p\u00e5 V:\n\nVillvin\n\n  \n\n\nTi Villvin ble plantet sist h\u00f8st for \u00e5 skjule en ganske stygg vegg p\u00e5 l\u00e5vebrua. Og det er kommet ganske lange utl\u00f8pere i \u00e5r. \n\n  \nJeg har v\u00e6rt d\u00e5rlig til \u00e5 kommentere andre ABC-deltakere de siste ukene. Jeg er syk og skal tilbake til senga n\u00e5, s\u00e5 denne uka blir det nok ingen som f\u00e5r bes\u00f8k av meg - beklager.\n\n  \n kl. 08:05       \n\n#### 15 kommentarer :\n\n1.  \n    \n    Hege10. september 2010 kl. 08:23\n    \n    Nydelige blomster, er blitt s\u00e5 glad i hortensiaer\\!  \n    Utpakking er ordnet, s\u00f8skenbarna til sambo har giftet seg p\u00e5 rekke \u00e5 rad de siste \u00e5rene, og samme s\u00f8skenbarn har alltid hatt ansvar for utpakking\\! Vi gj\u00f8r det som du sier..en bok til notering og klistremerker til \u00e5 nummerere gaver og kort :) Jeg var med p\u00e5 det i forrige bryllup, og det er litt \u00e5 holde styr p\u00e5 ja ;)  \n      \n    Ha en fin dag\\!  \n    Klem Hege\n    \n2.  \n    \n    Halina10. september 2010 kl. 09:05\n    \n    Mycket vackra v-bilder.  \n    Hortensia \u00e4r ljuvlig.  \n    Mvh Halina\n    \n3.  \n    \n    Annette's space10. september 2010 kl. 10:46\n    \n    Dejlige blomster.  \n    Du m\u00e5 have god bedring og se at blive frisk igen i en fart :-))\n    \n4.  \n    \n    Kamelryttersken10. september 2010 kl. 11:22\n    \n    Likte den Hortensiaen  \n    God bedring :)\n    \n5.  \n    \n    anne - moseplassen10. september 2010 kl. 14:29\n    \n    Nydelig veronika :) tett og fin tue, den m\u00e5 jeg huske p\u00e5.\n    \n6.  \n    \n    Besta10. september 2010 kl. 14:37\n    \n    Hei og takk for koselig hilsen, stua v\u00e5r er ogs\u00e5 en utfordring...derfor blir det flyttet rundt minst mulig her. Stua er i underkant av 30 m2 med 5 vinduer fordelt p\u00e5 3 vegg, vedovn, tv og 2 d\u00f8rer som en ikke kan gj\u00f8re noe med.  \n    Har lenge hatt salongen midt i stua langs den ene veggen, n\u00e5 er den delt opp..blir nok ikke v\u00e6rende slik lenge men det fungerer forel\u00f8pig.  \n      \n    klem fra marilyn\n    \n7.  \n    \n    Living next to me10. september 2010 kl. 16:46\n    \n    Hortensiar er vakkert og en av v\u00e5re favoritter ogs\u00e5.VAKRE bilder\n    \n8.  \n    \n    TorAa10. september 2010 kl. 17:45\n    \n    F\u00f8rst og fremst:  \n    GOD BEDRING  \n      \n    Vakre blomster du har. Villvin m\u00e5 du passe p\u00e5 - etter noen \u00e5r kan en plante alene bli enorm.  \n      \n    hilsen  \n    http://toraamusic.blogspot.com/\n    \n9.  \n    \n    Huldra10. september 2010 kl. 19:07\n    \n    Vakre voksende bidrag. :)  \n      \n    Kryp tilbake i sengen med god samvittighet. God bedring fra Huldreheimen. :)\n    \n10. \n    \n    Inge10. september 2010 kl. 20:44\n    \n    Smukke hvide hortensiaer, og rigtig god bedring. Du vender forh\u00e5bentlig st\u00e6rkt tilbage..\n    \n11. \n    \n    Sveitserhus og rosehage10. september 2010 kl. 20:52\n    \n    Flotte planter\\!  \n      \n    Takk for svar hos meg ang jordskokk. Det er nok ikke solhatt. Den er ikke m\u00f8rk i midten. God mulig det er noe helt annet, - men litt mystisk er det uansett. Er nok fugles\u00e5dd. :)  \n      \n    God bedring\\!\n    \n12. \n    \n    Petunia10. september 2010 kl. 22:47\n    \n    \u00c5, s\u00e5 vakre bilder:)  \n    Du er n\u00e5 flink da som er med p\u00e5 ABC'n selv om du er syk. \u00d8nsker deg god bedring\\!\\!\n    \n13. \n    \n    linsky10. september 2010 kl. 23:52\n    \n    S\u00e5 vakre blomster du har\\!\\! :-)\n    \n14. .jpg)\n    \n    Line11. september 2010 kl. 10:40\n    \n    Vakkert :)\n    \n15. \n    \n    Anonym16. september 2010 kl. 10:34\n    \n    Meget fint. Superflotte aksveronika. Vild vinen skal nok have noget at klattre p\u00e5. Den er jo ikke selvh\u00e6ftende. Men fint bliver det. Jeg elsker den smukke r\u00f8de farve i efter\u00e5ret.  \n      \n    B\u00e4sta h\u00e4lsningar fr\u00e5n en haveelsker fr\u00e5n Greve,DK\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2161d2e9-11d0-4c9b-a273-5a769f9f7c06"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/De-heftigste-nye-mobiltelefonene-234165b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:59Z", "text": "# De heftigste nye mobiltelefonene\n\nEr ikke iPhone 5 noe for deg? Da skal du se p\u00e5 disse nye flaggskipene som kommer i h\u00f8st.\n\nKlaus B\u00f8rringbo\n\n 17. sep. 2012 12:56, oppdatert 24. sep. 2012 15:01 \n\nMulig du ikke fikk det med deg, men Apple lanserte en ny iPhone i forrige uke. Som vanlig ble spaltene fylt i rikt monn med siste nytt om selskapets nye modell.\n\nEtter lanseringen var det dog mange som uttrykte en viss skuffelse. Telefonen er fin og s\u00e5nt, men flere har hevdet at \u00abwow-faktoren\u00bb mangler. Vi er ikke blant dem som har tatt p\u00e5 telefonene enn\u00e5. Men da vi sjekket speilet etter Apples presentasjon, var det ingen bakoversveis \u00e5 spore.Om du g\u00e5r rundt og er skuffet og lei om dagen, har vi gode nyheter. Den siste tiden er det nemlig lansert en hel del nye telefoner som ser ut til \u00e5 bli riktig s\u00e5 interessante.\n\n**Her er nyhetene vi har latt oss begeistre mest av i det siste:**\n\n## Nokia Lumia 920\n\nJoda, Nokia har f\u00e5tt mye tyn for at de ikke var helt \u00e6rlige med videoen som skulle demonstrere kamerateknologien i nye Lumia 920. Det gjorde at fokus ble flyttet fra produktets egenskaper til Nokias markedsf\u00f8ring. De har nok l\u00e6rt en lekse her.\n\nLumia 920 er nemlig s\u00e5 absolutt en interessant telefon. Her snakker vi om en av de f\u00f8rste Windows Phone 8-modellene. Akkurat d\u00e9t er spennende nok i seg selv.Det lille vi har sett at den nye versjonen av operativsystemet, ser lovende ut.\n\n**LES OGS\u00c5:Slik blir Windows Phone 8** (hos Mobili.no)\n\nKameraet til Lumia 920 later til \u00e5 v\u00e6re imponerende saker, med optisk bildestabilisator som s\u00f8rger for at du kan ta bedre bilder i d\u00e5rlig belysning og videoer som ikke rister s\u00e5 mye. Det har videre god lysf\u00f8lsomhet og tar bilder i 8,7 megapikslers oppl\u00f8sning.\n\nDet har v\u00e6rt endel snakk om telefoner som ikke st\u00f8tter 4G-nettet LTE her i Norgei det siste. Men her er det i hvert fall ingen grunn til \u00e5 miste nattes\u00f8vnen.\n\n**Lumia 920 st\u00f8tter alle frekvensene vi bruker her i landet, slik at du skal kunne laste ned med 100 Mbps p\u00e5 farten.**\n\nAv \u00f8vrige spesifikasjoner finner du en kjapp tokjerneprosessor, skjerm p\u00e5 4,3 tommer og oppl\u00f8sningen 1280 x 768 piksler.\n\nDet er ikke sikkert n\u00e5r den kommer til Norge, men det skjer trolig f\u00f8r jul.\n\n**LES MER:Alt om Nokia Lumia 920** (hos mobili.no)\n\n## LG Optimus G\n\nLG er en produsent som finner p\u00e5 mye rart, og ofte slipper de l\u00f8s telefoner som benytter den nyeste maskinvaren i god tid f\u00f8r konkurrentene kommer p\u00e5 banen.\n\nOptimus G er et eksempel p\u00e5 en slik telefon. Denne har Qualcomms nyeste Snapdragon S4 Pro-systembrikke, som kort fortalt gj\u00f8r den til en av de klart kraftigste telefonene som er lansert til n\u00e5. Den har fire prosessorkjerner p\u00e5 1,5 GHz, masse arbeidsminne og en heftig grafikkprosessor.Telefonen kj\u00f8rer Android 4.0, har en skjerm p\u00e5 4,7 tommer og oppl\u00f8sningen 1280 x 768 piksler. Kameraet byr p\u00e5 en oppl\u00f8sning p\u00e5 13 megapiksler, og lagringsminnet er p\u00e5 32 GB. Ellers er alt av teknologi p\u00e5 plass, som NFC, MHL og GPS.\n\n**Optimus G har ellers st\u00f8tte for LTE, men det er forel\u00f8pig ikke sikkert om den kommer til \u00e5 fungere p\u00e5 de norske frekvensene.**\n\nDenne teknologibomben er nok f\u00f8rst og fremst interessant for deg som er ute etter det siste og beste av tekniske finesser. Men det betyr ikke at Optimus G er noen klumpete sak. Den er faktisk ikke mer enn 8,5 millimeter tykk. LG skal selge den i Norge, men prisen og n\u00e5r den bli tilgjengelig er forel\u00f8pig ikke kjent.\n\n**LES MER:LG lanserer r\u00e5sterk Optimus** (hos mobili.no)\n\n## Sony Xperia TX og V\n\nSony viste frem **Xperia TX** under IFA-messen i Berlin nylig. Denne Android 4.0-telefonen (som skal oppdateres til Android 4.1) har en 4,55 tommers skjerm med 1280 x 720 pikslers oppl\u00f8sning. Sony har ogs\u00e5 puttet inn et kamera med 13 megapiksler her.\n\nDet som gj\u00f8r den spesielt interessant, er at den har st\u00f8tte for tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling av TV. Alts\u00e5 kan du ganske enkelt vise skjermbildet p\u00e5 TV-en. Det krever riktignok at TV-en din st\u00f8tter teknologien som er brukt, kalt Miracast. Telefonen har ogs\u00e5 NFC-st\u00f8tte, slik at du kan koble til for eksempel en Bluetooth-h\u00f8yttaler med NFCbare ved \u00e5 ber\u00f8re dette. **LES OGS\u00c5:Alt du trenger \u00e5 vite om NFC** (hos Mobili.no)\n\n**Xperia V** er en lillebror med litt mindre skjerm \u2014 p\u00e5 4,3 tommer - med samme oppl\u00f8sning. I praksis ser de to telefonene ut til \u00e5 by p\u00e5 mye av det samme. Men Xperia V er vanntett, akkurat som Xperia Acro S. Det ser alts\u00e5 ut til at Sony har tenkt til \u00e5 fortsette med \u00e5 satse p\u00e5 telefoner som er teknisk oppeg\u00e5ende og som t\u00e5ler norske regnbyger.\n\n## Samsung Galaxy Note II\n\nMed Galaxy Noteintroduserte Samsung et nytt segment i mobilverdenen. Den var noe midt i mellom smarttelefon og nettbrett, og lot deg skrive og tegne p\u00e5 skjermen med en medf\u00f8lgende penn. Samsung traff tydeligvis mange, for Note har, tross sin 5,3 tommer store skjerm og betydelige st\u00f8rrelse, solgt bra.\n\nOppf\u00f8lgeren, Galaxy Note II, byr p\u00e5 mer av det samme. Faktisk har skjermen vokst seg enda st\u00f8rre, til 5,5 tommer. Likevel har de klart \u00e5 gj\u00f8re selve telefonen mindre enn den forrige.Pennen, kalt S Pen, er dessuten blitt enda mer f\u00f8lsom, slik at den klarer \u00e5 kjenne enda bedre hvor hardt du skriver.Under panseret har Samsung funnet plass til sin sterkeste systembrikke, som har en firekjerneprosessor p\u00e5 1,6 GHz. Her er det ogs\u00e5 2 GB arbeidsminne. Operativsystmet er det nye Android 4.1 Jelly Bean, som Samsung blir en av de aller f\u00f8rste til \u00e5 utstyre en kommersielt tilgjengelig telefon med.\n\n**LES OGS\u00c5:Alt om Android 4.1 Jelly Bean** (hos mobili.no)\n\nBatteriet har en kapasitet p\u00e5 hele 3100 mAh, noe som betyr at Note II har et av markedets kraftigste standardbatterier.\n\nGalaxy Note II kommer i salg neste m\u00e5ned og skal koste 5000 kroner.\n\n## Motorola Razr HD\n\nOm det finnes noe s\u00e5nt som dametelefoner og mannetelefoner, tror vi Motorola Razr HD faller inn under sistnevnte kategori. Den er kanskje det n\u00e6rmeste du kommer en mobil-actionhelt.\n\nDen er knallsterk, har et r\u00f8ft utseende og er skuddsikker. OK, vi overdriver, den er ikke egentlig skuddsikker, men den har et bakdeksel laget i Kevar. Som du kanskje vet, brukes Kevlar i skuddsikre vester.P\u00e5 innsiden finner vi en Snapdragon S4-systembrikke med tokjerneprosessor p\u00e5 1,5 GHz. Telefonen har 1 GB arbeidsminne, 16 GB lagringsminne og st\u00f8tte for minnekort.Skjermen er 4,7 tommer stor og har 1280 x 720 pikslers oppl\u00f8sning.\n\nBatteriet er ogs\u00e5 respektabelt, med en kapasitet p\u00e5 2530 mAh. Det skal gi en taletid p\u00e5 16 timer, if\u00f8lge Motorola. Alt er stappet inn i et deksel som er mindre enn \u00e5tte millimeter tykt.\n\nDet eneste vi stusser p\u00e5 er at telefonen kommer med Android 4.0, og ikke 4.1. Motorola er tross alt eid av Google, som utvikler Android.\n\nVi aner ikke hva prisen blir. Vi vet heller ikke n\u00e5r den kommer i salg. Motorola sier \u00absnart\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fb14ba1-2ade-43c3-b611-f2017bab93a3"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2010/08/vil-leie-ut-tv-serier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:04Z", "text": "## 24\\. august 2010\n\n### Vil leie ut tv-serier\n\nIf\u00f8lge Bloomberg News er Apple n\u00e5 i sluttforhandlinger med tv-giganten News Corp om \u00e5 tilby leie av tv-serier for 99 cent per program. Ogs\u00e5 CBS og Disney, hvor Apple-sjef Steve Jobs er st\u00f8rste aksjon\u00e6r og styremedlem, skal v\u00e6re i sluttforhandlinger med Apple. Planen kan v\u00e6re \u00e5 tilby iTunes-brukere en form for abonnementsordning.  \n  \nTv-selskapene \u00f8nsker ikke \u00e5 \u00f8delegge forholdet til kabelleverand\u00f8rene, som betaler enorme summer for \u00e5 vise tv-kanalens innhold til sine kunder. iTunes-kunder i USA og flere andre land kan allerede kj\u00f8pe eller leie filmer via iTunes. \u00c5 leie tv-episoder vil derimot v\u00e6re et nytt tilbud, som vil konkurrere mot nett-tv, dvr-opptakere og tv-kanalenes egen sendetid.  \n  \n postet av Jon Hoem   kl 22:26      \n Tema: Medie\u00f8konomi \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b5d1095-7eee-4537-b35d-3d397681d0e7"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Priser-forskjellene-191099b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:54Z", "text": "# Priser forskjellene\n\nOs-ordf\u00f8rer Terje S\u00f8viknes synes det er bra med l\u00f8nnsforskjeller for l\u00e6rerne.\n\nRagnhild Stenvaagnes\n\n 12. juli 2009 07:07 \n\nB\u00e5de l\u00f8nnsvinnerne Os og Bergen og l\u00f8nnstaperen Meland \u00f8nsker mer lokal makt i l\u00f8nnsforhandlingene.\n\n\u2013 Jeg synes det er helt flott. Det er klart at l\u00e6rerne har v\u00e6rt i en s\u00e6rstilling p\u00e5 grunn av statlige forhandlinger. De har ikke hatt disse forskjellene f\u00f8r. Men det er jo helt vanlig for andre yrkesgrupper, sier Os-ordf\u00f8rer, Terje S\u00f8viknes (Frp), n\u00e5r han f\u00e5r presentert l\u00f8nnsforskjellene for l\u00e6rerne i Hordaland.\n\nUlik l\u00f8nn for samme l\u00e6rerjobb\n\n**\u2013 Satset p\u00e5 l\u00e6rere** Han mener kommunens satsing p\u00e5 l\u00e6rere er \u00e5rsaken til at Os er p\u00e5 l\u00f8nnstoppen i Utdanningsforbundets unders\u00f8kelse.\n\n\u2013 Vi vil ha de beste l\u00e6rerne, og vi tror at l\u00f8nn er et viktig virkemiddel. I de lokale forhandlingene m\u00e5 en velge grupper \u00e5 ha spesielt fokus p\u00e5, sier S\u00f8viknes.\n\nHan \u00f8nsker at kommunene skal f\u00e5 en st\u00f8rre pott til lokale l\u00f8nnsforhandlinger.\n\n\u2013 Det vil gi st\u00f8rre rom for at den enkelte organisasjon kan bruke l\u00f8nn som aktivt virkemiddel og en kan utjevne forskjeller. Det er en feilkobling at staten skal sitte med ansvaret p\u00e5 vegne av oss.\n\n\u2013 Hvordan tror du l\u00f8nnsforskjellene vil utvikle seg?\n\n\u2013 Det er ikke grunn til \u00e5 tro at de vil bli mindre siden kommunen har forhandlingsansvar, sier S\u00f8viknes.\n\n**\u2013 Ikke s\u00e6regent** \u2013 At Meland ligger under snittet for akkurat denne gruppen l\u00e6rere er vel en realitet som bare er \u00e5 ta inn over seg. Hvorfor vi er der, har jeg ikke noe konkret svar p\u00e5, sier varaordf\u00f8rer i Meland, Jarle Vikeb\u00f8 (Ap).\n\n\u2013 Hva mener du om l\u00f8nnsforskjellene for l\u00e6rerne?\n\n\u2013 L\u00f8nnsforskjeller finner du overalt. Det er ikke noe s\u00e6regent for l\u00e6rere.\n\nVikeb\u00f8 er ikke bekymret for at forskjellene vil ha innvirkning p\u00e5 rekrutteringen.\n\n\u2013 I Meland har vi ikke hatt noe problem. Jeg er ikke bekymret for at vi ligger under snittet i forhold til en gruppe av l\u00e6rerne, sier Vikeb\u00f8.\n\nOgs\u00e5 han \u00f8nsker st\u00f8rre lokal makt i l\u00f8nnsforhandlinger.\n\n**\u2013 Kan bli vanskeligere** Skolebyr\u00e5d i Bergen, Tomas Moltu (KrF), tror h\u00f8yere bokostnader og kommunens prioritering av l\u00e6rerne har gitt Bergen topplassering i l\u00f8nnsunders\u00f8kelsen. Han tror forskjellene kan p\u00e5virke l\u00e6rernes valg av arbeidskommune.\n\n\u2013 Det kan bety at det blir vanskeligere \u00e5 rekruttere. Bergen er attraktiv og det vil kunne g\u00e5 p\u00e5 bekostning av andre kommuner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5db37d24-61db-4484-a136-b1fe1125caaa"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/fagelbrohus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:38Z", "text": "Vi liker Hotellet er valgt for sin gode service og verdi for pengene. Anbefalingen er basert p\u00e5 bes\u00f8k fra v\u00e5re erfarne medarbeidere og vurderinger fra tidligere gjester.\n\n## 3 raske om hotellet\n\n  - Flotte matopplevelser\n  - Avslapping\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **F\u00e5gelbroHus**.  \n  \nPrisen tilbyr **Bo 3 netter, betal for 2**, med f\u00f8rste mulige ankomst **2 juli 2017**, **3 netter** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nF\u00e5gelbroHus\n\nF\u00e5gelbroHus i V\u00e4rmd\u00f6landet m\u00f8ter rustikk indre skj\u00e6rg\u00e5rd koselig og komfortabelt hotell milj\u00f8 i r\u00f8dt med hvite trim.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (2-12 \u00e5r) 140,96 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (2-12 \u00e5r) 144,42 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (2-12 \u00e5r) 140,35 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Informasjon om 'Standard dobbeltrom (non-refundable)'**:  \n  \n**Informasjon om 'Standard dobbeltrom'**:  \nStandard dobbeltrommene er utstyrt med en stor dobbeltseng 160 cm eller to senger 90 cm og eget bad med toalett og dusj. Gjestene har gratis tilgang til treningssenteret, tennis, biljard, og til velv\u00e6reomr\u00e5det med badstue, dampbad.\n\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n  \n\n**Informasjon om 'Familierom (non-refundable)'**:  \nFamilierommet er utstyrt med en dobbeltseng og to enkeltsenger for 4 personer. Rommet best\u00e5r av to separate rom med to bad med dusj og toalett. Gjestene har gratis tilgang til treningssenteret, tennis, biljard, og til velv\u00e6reomr\u00e5det med badstue, dampbad. Det er mulig \u00e5 sette opp to ekstra senger p\u00e5 rommet. (350kr / voksen og 150 SEK / barn)  \n  \nRommet betales direkte p\u00e5 bestilling og kan ikke avbestilles.\n\n  \n\n**Informasjon om 'Familierom'**:  \nFamilierommet er utstyrt med en dobbeltseng og to enkeltsenger for 4 personer. Rommet best\u00e5r av to separate rom med to bad med dusj og toalett. Gjestene har gratis tilgang til treningssenteret, tennis, biljard, og til velv\u00e6reomr\u00e5det med badstue, dampbad. Det er mulig \u00e5 sette opp to ekstra senger p\u00e5 rommet. (350kr / voksen og 150 SEK / barn)\n\n**Room overflaten**: 20 m\u00b2  \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-12 \u00e5r) Gratis  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n## Om F\u00e5gelbroHus\n\nF\u00e5gelbroHus ligge ute i V\u00e4rmd\u00f6landet, bare 35 minutters kj\u00f8ring \u00f8st for Stockholm. Her vil du m\u00f8te landlige skj\u00e6rg\u00e5rden og komfortabelt hotell milj\u00f8 og finner alle muligheter for s\u00e5rt tiltrengt avslapping og herlige matopplevelser. Til F\u00e5gelbroHus du kan lage din vei med buss, bil eller b\u00e5t.  \n  \nP\u00e5 F\u00e5gelbroHus vil hjelpe deg raskt og ro, og nyter fantastisk mat og drikke i vakre omgivelser. F\u00e5gelbroHus har lenge v\u00e6rt kjent for sin gode mat. Lokalt produsert og sesongbasert er to viktige ord i F\u00e5gelbroHus kj\u00f8kken. Hotellet anbefaler at du alltid ringe p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 bestille bord.  \n  \nF\u00e5gelbroHus har 72 rom som alle er lokalisert i hovedbygningen. Rommene er av h\u00f8y standard og er utstyrt med dusj og toalett, TV, radio, h\u00e5rf\u00f8ner, strykebrett, romservice og tr\u00e5dl\u00f8s Internett. Gjestene har gratis tilgang til tennis, biljard, og til velv\u00e6reavdelingen med det nye treningssenteret, badstue og dampbad. Utend\u00f8rs boblebad kan bestille for en time for 195 SEK / person. Vil du heller ta en runde golf, er det lett \u00e5 f\u00e5 tid til en av de to baner i n\u00e6rheten.\n\n  - Midlertidig informasjon  \n    Om sommeren er hotellets resepsjon \u00e5pen 08:00 til 18:00 og det de hj\u00e4lperer med alt fra middagsreservasjoner for aktiviteter og utflukter. Restauranten p\u00e5 hotellet er \u00e5pen hver dag med varierende utvalg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1dc1055-54fb-4bff-bd79-e90e3ffdd07e"}
+{"url": "http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke.aspx?ObjectType=Category&Variant=Article&Category.ID=1127", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:28Z", "text": "<p>Skogerveien er det eneste stedet p\u00e5 \u00d8stlandet hvor det b\u00e5de er figurer av sj\u00f8dyr og landdyr. P\u00e5 bildet kan du se hval, fisk og hjortedyr. Hvalen kan v\u00e6re en nise, og fiskene kan v\u00e6re kveite. De fleste hjortedyrene er nok elg. Det er ogs\u00e5 en menneskefigur bak den ene fisken. I tillegg er det en del figurer som ikke er s\u00e5 enkle \u00e5 forst\u00e5. Noen har foresl\u00e5tt at de ovale figurene p\u00e5 feltet nederst skal illustrere fangstfeller. Figurene er i dag malt r\u00f8de, men det er ikke noe som tyder p\u00e5 at de ble fargelagt i steinalderen. De er oppmalt for \u00e5 gj\u00f8re dem mer synlig for oss.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dd98d1c-1093-446e-b164-bf126907a048"}
+{"url": "https://sml.snl.no/habitus_adenoides", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:04Z", "text": "# habitus adenoides\n\n    h\u02c8abitus adeno\u02c8ides\n\nHabitus adenoides, spesiell type utseende som forekommer hos barn med sterkt forst\u00f8rret farynkstonsill (adenoide vegetasjoner). Det som s\u00e6rpreger *habitus adenoides,* er \u00e5pen munn, ofte med snorkende respirasjon. Kan ogs\u00e5 gi vekstforstyrrelser i kjevene.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Winther, Finn \u00d8.. (2009, 13. februar). Habitus Adenoides. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/habitus\\_adenoides.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dd7e098-56b1-4fcd-9668-a026843294f9"}
+{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2013/07/vintage-cafe-card-challenge-41.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:56Z", "text": "\n\n  \nNy skisseutfordring hos Vintage Caf\u00e9 Card Challenge, og her er mitt DT-kort.\n\n\n\n  \nJeg har laget ett konvoluttkort av m\u00f8nsterark fra Pion Design og m\u00f8rk gr\u00f8nn Bazill.\n\n  \n\n\n  \nKortet er pyntet med blondeserviett, vintagebilde, blonder og blomster og jeg har brukt dies fra Spellbinders og punch fra MS. Tekststempelet er fra Vilda Stamps.\n\n  \n\n\n  \n\n\nRita sa...\n\nNydelig kort :) Lekker pyntet :) Klem Rita\n\n 5. juli 2013 kl. 11:08    \n\n\n\n\n\nRitaK sa...\n\nVakkert kort, og det gratulerer-stemplet er s\u00e5 fint :-)\n\n 5. juli 2013 kl. 11:18    \n\n \n\nGrethe R\u00f8ren sa...\n\nNydelig kort. Takk for at du deltar hos Card and Scrap.  \nklem\n\n 5. juli 2013 kl. 12:41    \n\n\n\n\n\nEva Gro sa...\n\nHerlig kort, og motivet passer superbra\\!'  \nTakk for at du deltar i denne utfordring hos Card and Scrap Lykke til i trekningen \u2013 og h\u00e5per du blir med oss flere ganger\\!  \nklem fra  \nEva Gro  \nDT medlem Card and Scrap  \n\n 6. juli 2013 kl. 02:47    \n\n\n\n\n\nGitte sa...\n\nSuper flot.\n\n 6. juli 2013 kl. 08:56    \n\n\nLindaSS sa...\n\nNydelig vintage konvoluttkort...  \n  \nTusen takk for at du deltar hos oss i NSHK n\u00e5 i juli.. :D  \n  \nKlem LindaSS\n\n 7. juli 2013 kl. 15:49    \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nS\u00e5 lekkert\\!  \nKonvoluttkort p\u00e5 sitt beste.  \nTusen tak kfor at du deltar hos oss i NSHK :D\n\n 8. juli 2013 kl. 20:55    \n\n\n\n\n\nSarah sa...\n\nGorgeous vintage card, love your image and layout, thanks for joining us at Charisma Cardz, hugs, Sarah x\n\n 10. juli 2013 kl. 21:29    \n\n\n\n\n\nLena\\_J sa...\n\nNydelig. Og s\u00e5 flott med den sterke gr\u00f8nnfargen\\!\n\n 24. juli 2013 kl. 23:58    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de8580af-7819-4f71-9d3f-d8b89a4424a2"}
+{"url": "http://fyresdal.kommune.no/helse/audiograf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:52Z", "text": "# Audiograf\n\n**Ambulerande audiograf**  \n  \nSjukehuset Telemark og kommunane i Vest-Telemark har ei ordning med ambulerande audiograf om lag ein dag i m\u00e5naden. Audiografen held til p\u00e5 helse- og omsorgsentra.  \n  \n**Det er mogleg \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt:**  \n  \n\\- Audiogram (h\u00f8rselstest)  \n\\- Avtrykk til propp  \n\\- Tilpassing og oppfylging av h\u00f8yreapparat (b\u00e5de for nye og eksisterande brukarar)  \n  \nEigenandel etter gjeldende takster - for brukarar som ikkje har frikort eller bur p\u00e5 institusjon.  \n  \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "bd884701-5e3d-4791-b27a-22ad76d069fc"}
+{"url": "http://kajakkspesialisten.no/padling_sikkerhet.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:24Z", "text": "## Seildukskajakker og sikkerhet\n\nSeildukskajakker er kjempeflotte farkoster\\! Det er derfor jeg b\u00e5de bygger og bruker dem. Helst bygger jeg kajakkene mine i tradisjonell inuit-design som etter tusenvis av \u00e5rs utpr\u00f8ving under verdens barskeste forhold stadig holder m\u00e5l. Er det noe rart i det? For hvilken norsk hobbypadler har noen erfaring \u00e5 snakke om sammenliknet med tidligere tiders profesjonelle kajakkmenn?\n\nFortidens kajakkpadlere var profesjonelle; og de hadde dermed helt andre forutsetninger for \u00e5 padle trygt enn vi, n\u00e5r vi en gang i blant er ute og padler. Eskimorullen, for eksempel, ble oppfunnet, utviklet og brukt som en konsekvens av lav vanntemperatur og det faktum at de f\u00e6rreste av inuitene kunne sv\u00f8mme. M\u00e5tte du ut av kajakken var du ferdig\\! Vi kommer derimot aldri i n\u00e6rheten av det ferdighetsniv\u00e5et som var dengang, og b\u00f8r derfor basere oss p\u00e5 andre redningsteknikker hvis vi er s\u00e5 uheldige og velter.\n\nI det f\u00f8lgende vil jeg gj\u00f8re rede for oppdrift, rigging og trimming av seildukskajakker. Dette kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 andre kajakker som i utgangspunktet ikke har skott, dekksrigg og styrefinne/ror.\n\n\n\n### Oppdrift\n\nOppdrift\u00a0 er det viktigste. En tre- og duk-kajakk som er full av vann vil flyte pga. treverket. Er den derimot fylt med tung baggasje vil den kunne synke.\n\nEn helt vannfyltkajakk, med eller uten bagasje, vil v\u00e6re meget vanskelig \u00e5 t\u00f8mme. Derfor b\u00f8r en forsyne sin kajakk med mer oppdrift. Dette kan v\u00e6re tomme plastkanner, bilslanger, eller spesielle oppdriftsposer i nylon, med slange og ventil for manuell oppbl\u00e5sing.\n\nEn kan ogs\u00e5 anskaffe seg oppdriftsposer som det er mulig \u00e5 \u00e5pne og pakke baggasje i. Vanlige vanntette pakkeposer, til for eksempel kl\u00e6r, kan ogs\u00e5 fungere som oppdrift; men da m\u00e5 de helst ikke pakkes for hardt. La litt luft v\u00e6re igjen i posen, s\u00e5 vil den gi oppdrift.\n\n### Sj\u00f8sokk\n\nI tillegg til oppdrift er en sj\u00f8sokk den ultimate l\u00f8sningen p\u00e5 oppdriftsproblemet.\n\nEn sj\u00f8sokk er en pose av vanntett stoff som legges ned i cockpit-\u00e5pningen og festes rundt cockpit-ringen. Denne innretningen vil f\u00f8re til at en ikke f\u00e5r s\u00e6rlig mye vann i kajakken ved velt og lensingen blir derfor veldig raskt unnagjort. I tillegg til dette, forhindrer sj\u00f8sokken skitt og sand i \u00e5 komme ned i kajakken, og virker ogs\u00e5 isolerende p\u00e5 kalde dager.\n\nPadler du seildukskajakk uten sj\u00f8sokk, m\u00e5 du holde deg i umiddelbar n\u00e6rhet av land\\! Sj\u00f8sokken er simpelthen n\u00f8dvendig for \u00e5 gj\u00f8re kajakken til en sikker farkost\\!\n\n### Dekksrigg og selvredning\n\nDekksrigg er spesielle anordninger av liner, hemper og treklamper p\u00e5 kajakkens dekk. Dekksrigg gir sikkerhet og er som sj\u00f8sokken n\u00f8dvendig hvis du skal bruke kajakken din utenom helt skjermet farvann eller umiddelbar n\u00e6rhet til land.  \nDen viktigste dekksriggen er den som gj\u00f8r det mulig \u00e5 feste padle\u00e5ren som en utrigger til kajakken. Her m\u00e5 det brukes kraftig tau og solide strammeklosser i tre. Tauet skal tilpasses slik at det blir lett \u00e5 feste \u00e5ren under og lett \u00e5 stramme med klossene; ikke for stramt og ikke for slakt; pr\u00f8v deg fram.  \nI tillegg b\u00f8r du ha et tverrg\u00e5ende tau ytterst i endene p\u00e5 kajakken for \u00e5 holde p\u00e5 plass reserve\u00e5ren.\n\nMan b\u00f8r alltid ha en reserve\u00e5re lett tilgjengelig som kan brukes til egenredning. Uten en reserve\u00e5re m\u00e5 man lage en \u00e5reflott\u00f8r; men reserve\u00e5re er tryggest da man ved \u00e5 bruke en \u00e5re som utrigger til hver side er sikret mot \u00e5 falle i vannet til den siden man ikke har st\u00f8tte til. Nettopp dette er den vanligste feilen i forbindelse med entring fra vannet ved \u00e5reflott\u00f8r-redning.\n\n\n\nLangsg\u00e5ende tau er ogs\u00e5 en fordel. Da f\u00e5r man lettere tak i kajakken hvis man f eks ligger i vannet ved siden, eller hvis en som sv\u00f8mmer skal holde seg fast.\n\nDet kan lett lages, og kan arrangeres slik at det ogs\u00e5 kan brukes som slepetau eller fort\u00f8yningstau n\u00e5r det er behov for det.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 festet et langsg\u00e5ende dekkstau, b\u00f8r en lage to sm\u00e5 l\u00f8kker av tau som en hekter rundt spissen i endene p\u00e5 kajakken. Bruk f eks en tynn nylonline til langsg\u00e5ende dekkstau.\n\n### Trimming av kajakk\n\n\u00c5 *trimme* kajakken er kunsten \u00e5 f\u00e5 kajakken til \u00e5 oppf\u00f8re seg perfekt under p\u00e5virkning av vind og b\u00f8lger. Dette b\u00f8r en l\u00e6re seg for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst mulig glede av sine padleturer og best mulig kontroll over kajakken.\n\nVektfordeling: Som jeg skal komme inn p\u00e5 senere, kan en trimme sin kajakk ved hjelp av pakking. Dette er imidlertid ikke noen helt god l\u00f8sning, da kajakken i utgangspunktet er bygget for \u00e5 skulle balansere vektmessig omkring midten.  \nN\u00e5r man pakker en kajakk, skal helst like mye vekt foran som bakenfor padleren. De tyngste tingene skal n\u00e6rmest midten, de letteste lengst ute mot endene. Dette er viktig for at kajakken skal g\u00e5 mykt i sj\u00f8en.\n\nTrim i forhold til sidevind: N\u00e5r du padler i sidevind vil du kanskje oppdage at kajakken s\u00f8ker opp med spissen mot vinden. Man sier at kajakken er *logjerrig*. Egentlig er det feil \u00e5 si at det er baugen som g\u00e5r opp mot vinden, for det som egentlig skjer er at den *driver av* med akterenden. Dette skyldes at n\u00e5r en padler, vil man \"kile\" baugen fast i en *lamin\u00e6r str\u00f8m* som oppst\u00e5r langs skrogets sider idet en kl\u00f8ver vannet. Langs kajakkens midtlinje vil det gradvis oppst\u00e5 mer og mer turbulens i vannet, og kajakken vil dermed \"sitte d\u00e5rligere fast\" i vannet lengre akterut enn forut.\n\n### Logjerrighet\n\nN\u00e5r vinden bl\u00e5ser fra siden vil den da lettere kunne dytte akterenden av kajakken sidelengs, enn baugen. For padleren vil dette f\u00f8les som om kajakken s\u00f8ker med baugen opp mot vinden.\n\nEn kan gj\u00f8re f\u00f8lgende for \u00e5 unng\u00e5 dette problemet:  \nLaste kajakken tungt bak for \u00e5 tynge akterenden ned i vannet, og dermed styre bedre  \nFlytte seg litt bakover i kajakken  \nMinske vindfanget bak og \u00f8ke vindfanget foran p\u00e5 dekket. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 flytte eventuell dekkslast fra akterdekket til framdekket. En kan ogs\u00e5 legge reserve\u00e5ren i en posisjon p\u00e5 framdekket som gir st\u00f8rst mulig vindfang.  \nPadle med st\u00f8rre kraft eller lengre \u00e5re til losiden  \nBruke \u00e5ren som ror p\u00e5 lesiden  \nKante kajakken ved \u00e5 lene seg litt mot losiden  \nBruke ror eller styrefinne  \nPedalstyrte sleperor er det vanligste p\u00e5 plast og glassfiberkajakker. Pedaler er imidlertid vanskelig \u00e5 f\u00e5 montert i en duk-kajakk slik at det ogs\u00e5 blir skikkelig tett. Skal man bruke ror, b\u00f8r roret dermed kunne styres med snorer over dekk, og roret blir da mer til for retningsstabilitet enn som styremekanisme (se bladet *Padling* nr. 2/2002 for mer om dette).\n\nStyrefinne er etter min mening en mye bedre l\u00f8sning enn ror. En finne er enkel og robust, og kan fastmonteres eller festes med beslag som vist p\u00e5 tegningen.\n\n### Styrefinne\n\nBeslagvarianten har den fordelen at man kan velge mellom en meget retningsstabil eller en mer man\u00f8vrerbar kajakk ved bare \u00e5 bytte ut styrefinnen.\n\nEn forholdsvis stor finne kan v\u00e6re 10 cm dyp og 30 cm lang, plassert 20-25 cm bak knekken p\u00e5 kajakkkj\u00f8len.\n\nLag finnen i hardt tre, og s\u00f8rg for \u00e5 lage beslagene solide.\n\nDen etter min mening beste l\u00f8sningen, er en str\u00e5kj\u00f8l. Dette er en fast styrefinne, egentlig en forst\u00f8rret slitelist, som virker retningsstabiliserende.\n\n### Str\u00e5kj\u00f8l\n\nStr\u00e5kj\u00f8len har den fordelen at den er meget robust og enkel. Den beskytter ogs\u00e5 kajakken mot slitasje. Str\u00e5kj\u00f8len blir derfor etterhvert slitt og kan byttes med noen \u00e5rs mellomrom.\n\n### Flott sak i D2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acae5f18-0d2a-417a-a608-62fcd0a3f5d5"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/layton-moter-phoenix-wright/139313", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:52Z", "text": "# Layton m\u00f8ter Phoenix Wright\n\nLevel-5 har avduket flere nyheter, blant annet en merkelig serieblanding.\n\n  -  Joachim Froholt\n  - 20\\. okt. 2010 - 10:27\n\nDen japanske utvikleren Level-5 har holdt et arrangement i Japan, hvor de har presentert noen av sine kommende spill. Et av disse heter Professor VS Gyakuten Saiban p\u00e5 japansk, og er et spill der advokaten Phoenix Wright og den g\u00e5tel\u00f8sende Professor Layton m\u00f8tes.\n\nSpillet kommer til 3DS, og beskrives som en kriminalthriller. Utviklerne sammenligner det med at to TV-serier m\u00f8tes i en film. Det har kun blitt annonsert for Japan, men kan komme til Vesten senere. Se traileren nederst.\n\nLevel-5 har imidlertid mye mer 3DS-moro \u00e5 by p\u00e5. Time Travellers er et historiedrevet spill utviklet under ledelsen av Jiro Ishi. Han forteller at spillet skal v\u00e6re designet for \u00e5 appellere til \u00abflere mennesker\u00bb, uten at det er klart n\u00f8yaktig hvordan.\n\nVidere kunngjorde utvikleren et fotballrollespill som heter Inazuma Eleven 3: The Ogre og en servetrisesimulator som heter Kyaba Joppi. Disse kommer nok ikke til vesten. Flere detaljer fra Level-5-arrangementet kan du finne hos VG247.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98970e28-20f4-4538-89cd-c4536111c6e2"}
+{"url": "https://www.bauhaus.no/innendors-handtak-i-blankpolert-messing-beslagsboden-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00468-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:41Z", "text": "# D\u00d8RH\u00c5NDTAK BLANKPOLERT MESSING 98 MM - BESLAGSBODEN\n\n**D\u00f8rh\u00e5ndtak blankpolert messing\u00a098 mm\u00a0- Beslagsboden**\n\nEt utrolig flott d\u00f8rh\u00e5ndtak i blankpolert PVD fra Beslagsboden. PVD har samme finish som messing, men er mer slitesterkt og bevarer derfor det blanke utseende i mange \u00e5r.\n\n### Produktbeskrivelse\n\nD\u00f8rh\u00e5ndtak blankpolert messing\u00a098 mm\u00a0- Beslagsboden\n\nEt utrolig flott d\u00f8rh\u00e5ndtak i blankpolert PVD fra Beslagsboden. PVD har samme finish som messing, men er mer slitesterkt og bevarer derfor det blanke utseende i mange \u00e5r.\n\nD\u00f8rh\u00e5ndtaket brukes til innerd\u00f8rer og har et klassisk og elegant design.\n\nN\u00f8kkelskilt er inkludert.\n\nD\u00f8rh\u00e5ndtaket kan f\u00e5s med flere forskjellige gripelengder.\n\nProduktinformasjon:\n\n  - Gripelengde: 98 mm\n\n  - Finish: blankpoleret messingfinish (PVD)\n\n  - Gjennomg\u00e5ende Torx-skruer\n\n  - Rosettens diameter: 50 mm\n\n  - Inkl.\u00a0n\u00f8kkelskilt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d99b6505-70a1-4cf9-80ae-374c3985b42b"}
+{"url": "http://signebia.blogspot.com/2014/02/tapetinspirasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:32Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 8. februar 2014\n\n### Tapetinspirasjon.\n\nM\u00e5nedens utfordring hos NIB ,(Norske Interi\u00f8rbloggere), er tapetinspirasjon.\n\nOg der er det mye fint \u00e5 se\\!\n\nJeg er veldig glad i tapet og tapetserte den ene stua p\u00e5 nytt i fjor.......\n\n  \n\n\n  \nVi valgte en tapet fra Bor\u00e5s Tapeter,\n\nlitt s\u00e5nn \"svensk\" i stilen synes jeg.\n\n  \n\n\nHar endelig f\u00e5tt malt oss helt ut av \"lutealderen\",\n\nherlig.......\n\n  \n\n\n\u00a0Deilig \u00e5 ha f\u00e5tt malt alle de luta m\u00f8blene hvite,\n\ndet er et par \u00e5r siden n\u00e5...\n\n  \n\n\n\u00a0Fikk en del stoffrester fra KA,\n\nde passet perfekt til tapeten,\n\ng\u00f8y \u00e5 blande mange m\u00f8nster,\n\nlitt heklebrikker er det ogs\u00e5 plass til.\n\n  \n\n\n\u00a0Og et gammelt broderi,\n\nn\u00e5r det attp\u00e5til har fugler som motiv er jeg riktig s\u00e5 forn\u00f8yd.\n\n( Gjenbruk er tingen...)\n\n\n\n\u00a0Tapeten er i en s\u00e5nn lett og sommerlig stil,\n\nfant dette lille sommerfuglbildet hos Kremmerhuset,\n\nmen vi er ikke ferdige med \u00e5 henge opp bilder enda.\n\n  \nJeg er veldig forn\u00f8yd med tapeten,\u00a0\n\nselv om den har en del m\u00f8nster,\n\ns\u00e5 f\u00e5r jeg jo \"bare\"tapetsere p\u00e5 ny n\u00e5r vi g\u00e5r lei den.\n\n(Det er ikke **bare** \u00e5 tapetsere i gamle hus, det finnes ingen rette vinkler og ingen rette vegger.)\n\n  \n\n\n  \nVi har en bitteliten gang med brystpanel, der satte jeg ogs\u00e5 opp nytt tapet for et par \u00e5r siden.\n\nDet g\u00e5r ogs\u00e5 i bl\u00e5tt, men en mye sterkere farge,\n\nden passer fint til den knall bl\u00e5 d\u00f8ra vi kommer inn gjennom.\n\n( Alts\u00e5 p\u00e5 utsida...)\n\n  \n\n\n\u00a0Tapeten er fra Osborn & Little.\n\nDen har det klassiske kinesiske m\u00f8nsteret som er s\u00e5 vanlig p\u00e5 porselen,\n\nhusker ikke hva det heter, men det gj\u00f8r kanskje en av dere?\n\n  \n\n\n\u00a0M\u00f8nsteret er modernisert litt,\u00a0\n\ndet er forenkla og fornya med litt s\u00f8lvfarge.\n\n  \n\n\nDet er et friskt og sterkt tapet,\n\njeg er veldig glad i det,\n\ndet hadde nok blitt litt mye i et oppholdsrom,\n\nher \u00f8nsker det oss bare velkommen n\u00e5r vi kommer hjem.\n\n  \nTil v\u00e5ren har jeg et nytt tapetprosjekt i 2. etasje, det skal bli g\u00f8y\\!\n\n  \n\nUtrolig g\u00f8y med tapet, og det finnes s\u00e5 utrolig mye fint \u00e5 velge p\u00e5,\n\nbare \u00e5 sette i gang\\!\n\n  \n\nHa en herlig l\u00f8rdag\\!\n\n  \nSignes sammensurium  kl. \n\n15:37           \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Drude Nygaard8. februar 2014 kl. 16:54\n    \n    Bra du rakk \u00e5 bli med. Lykke til i utfordringen med de flotte tapetene.  \n    \n2.  \n    \n    Reidunn8. februar 2014 kl. 19:35\n    \n    S\u00e5 nydelige tapeter du har\\!\\!  \n    Ja det er godt \u00e5 f\u00e5 malt over det trehvite. M\u00f8blene kommer liksom bedre til rette n\u00e5r de blir malt:)  \n    S\u00e5 nydelige blomster du viser under her. Vi trenger sannelig noen gule p\u00e5skeliljer n\u00e5 som sola lar vente p\u00e5 seg\\!\\!  \n    Men jeg s\u00e5 faktsik sola litt i morges\\!\\! Det var helt rart og utrolig deilig s\u00e5 lenge det varte:)  \n    Lykke til med utfordringa\\!\\!  \n    Kos deg i kveld:)  \n    God klem fra Reidunn\n    \n3.  \n    \n    am design8. februar 2014 kl. 23:22\n    \n    Nydelig tapet p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Og hvitmalte m\u00f8bler er ogs\u00e5 min favoritt\\!\\!\\!\\!  \n    Herlig pute med fugl p\u00e5\\!\\!\\!  \n      \n    Ha en god helg og HEIE NORGE\\!\\!\\!\\!  \n      \n    Klem fra Anne-Marit\n    \n4.  \n    \n    Sommerhuset i bakken9. februar 2014 kl. 10:59\n    \n    Flotte tapeter i herlige bl\u00e5farger\\! Flott bidrag til utfordringen\\! Lykke, lykke til\\!  \n      \n    \u00d8nsker deg en fantastisk fin s\u00f8ndag\\! Kos deg masse\\!\n    \n5.  \n    \n    Monica9. februar 2014 kl. 11:19\n    \n    Vakkert :) og fl\u00e5tt med alle bl\u00e5tonene som sklir s\u00e5 fint i sammen \\! Et nydelig bidrag og h\u00e5per \u00e5 se deg i galleriet for da skal det stemmes \\! Bor\u00e5s tapeter har masse fint.  \n    Du har et vakkert hjem Signe  \n      \n    \u00d8nsker deg en nydelig dag  \n      \n    Klemmer fra Monica\n    \n6.  \n    \n    4 i Kiellandsgata9. februar 2014 kl. 16:54\n    \n    Lekker tapet\\! Helt enig at den ser svensk ut=) Du har det veldig koselig=) Fin s\u00f8ndag til deg. Vibeke\n    \n7.  \n    \n    Brunt sukker9. februar 2014 kl. 23:46\n    \n    S\u00c5 FINE BILDER  \n    HERLIGE TAPETER LYKKE TIL  \n    KLEM ELI:)\n    \n8.  \n    \n    LIVS LYST14. februar 2014 kl. 10:16\n    \n    Det spisestuerommet er jo s\u00e5 nydelig\\!\n    \n\n\n  - Signes sammensurium  \n    S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n  - \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbb3ed59-f868-4dff-8207-be3a3b9c7d83"}
+{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Internasjonalt/asia-viktigere-for-norsk-okonomi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:56Z", "text": "# Asia viktigere for norsk \u00f8konomi\n\n## N\u00e6ringslivet er viktig for \u00e5 l\u00f8se en rekke samfunnsproblemer. Det sa Kristin Skogen Lund til norsk og asiatisk n\u00e6ringsliv p\u00e5 toppm\u00f8te i Singapore.\n\n\n\nKristin Skogen Lund ser store muligheter for norske virksomheter i Asia. (Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix)\n\n> Krevende tider gj\u00f8r det enda viktigere at vi lykkes internasjonalt\n\nDenne uken samles norsk og asiatisk n\u00e6ringsliv, UDs utenriksstasjoner og Innovasjon Norge i Singapore, en av Norges viktigste handelspartnere i Asia, for Norway-Asia Business Summit. NHOs administrerende direkt\u00f8r Kristin Skogen Lund har m\u00f8te med flere sentrale politikere og ledere i Singapore og holder innlegg p\u00e5 konferansen om hvordan n\u00e6ringslivet har svaret p\u00e5 utfordringene i norsk og global \u00f8konomi.\n\n\u2013 Det er krevende tider for flere norske selskaper i Asia, men denne konferansen viser\u00a0 tydelig at b\u00e5de etablerte og nye selskaper fokuserer p\u00e5 omstilling, ny business og innovasjon.\n\n\u2013 Shipping og olje og gass vil fortsatt v\u00e6re viktig for norsk \u00f8konomi og sentrale akt\u00f8rer i Asia, men n\u00e5 bruker vi i stadig st\u00f8rre grad hele bredden i v\u00e5rt n\u00e6ringslivs kompetanse for b\u00e5de \u00e5 styrke etablerte virksomheter og bygge nye i denne regionen, sier Kristin Skogen Lund.\n\nNHO-sjef Skogen Lund sammen med statsminister Erna Solberg og Singapores n\u00e6ringsminister S. Iswaran.\n\n\n\n## N\u00e5 er det viktig \u00e5 lykkes internasjonalt\u00a0\n\nSkogen Lund deltok i den offisielle lunsjen som Singapores statsminister Lee Hsien Loong arrangerte for statsminister Erna Solberg. NHOs rolle i det vellykkede l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret ble trukket frem av Erna Solberg som et viktig bidrag for \u00e5 dempe utfordringene i norsk \u00f8konomi.\n\n\u2013 Krevende tider i Norge gj\u00f8r det enda viktigere at vi lykkes internasjonalt. M\u00f8teplasser som denne er viktig for deling av erfaringer og styrke samarbeidet mellom norske bedrifter og myndigheter. Norske virksomheter har store muligheter i Asia som er en region med stort vekstpotensial, sier Skogen Lund.\n\n## Dette kan vi l\u00e6re gjennom asiatisk samarbeid\n\nBedrifter har n\u00f8kler til l\u00f8sninger p\u00e5 utfordringer innen blant annet klima/energi, urbanisering, helse, globalisering, migrasjon og industrialisering.\u00a0  \n  \nAsia er kjent for sin innovasjonskultur, kunnskapst\u00f8rst og evne til \u00e5 tiltrekke seg globale talenter og kapital. Verdensbanken kaller Singapore \"the easiest place to do business\".\n\n\u2013 Vi stiller bedre rustet ved \u00e5 l\u00e6re av de beste, verden rundt.\u00a0Og dermed blir vi bedre rustet til \u00e5 bidra som probleml\u00f8ser for samfunnet, sier Skogen Lund.\n\n    Norske myndigheter letter sanksjonene mot Iran. - Det gir muligheter for norsk n\u00e6ringsliv, sier avdelingsdirekt\u00f8r Tore Myhre i NHO.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba9b9316-ddec-461d-bef7-e8e5e6656ebe"}
+{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2008/05/noen-kort-some-cards.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:44Z", "text": "## torsdag, mai 01, 2008\n\nDa har jeg lov til \u00e5 legge ut kortene mine fra aprilnummeret av Ett trykk :) Og det er ikke s\u00e5 dumt, for det lages ikke mange kort her for tiden...  \n  \n*Time to show off the cards that got published in the lates issue of the mag \"Ett trykk\".*  \n  \n#### 4 kommentarer\n\n\n\n\n\nMarit sa...\n\nDu lager de lekreste ting..igjen og igjen og igjen :)\n\n 23:00    \n\n\n\n\n\nMaya sa...\n\nNydelige kort,\u00c5shild\\!  \nN\u00e5r jeg s\u00e5 \"Du kan\" kortet i bladet,s\u00e5 tenkte jeg,att jammen kan jeg ;)  \nEtt fantastiskt kort\\! S\u00e5 fullt av inspirasjon og glede :)  \n  \nHa ei flott helg,\u00c5shild.  \n  \nStor klem fra Maya\n\n 07:20    \n\n \n\nKim sa...\nHi just found your site. Love it.  \nYour stamps are just great\\! Keep up the good work.\n\n 16:30    \n\n \n\nKirsten sa...\n\nHei vennen\\!  \nNydelig, nydelig, nydelig\\!\\! Og heldig er jeg, som er den lykkelige eieren av det ene kortet\\! \\*go'klem\\*  \n  \nH\u00e5per du f\u00e5r en fin helg, vennen, og at det ikke bare blir jobbing p\u00e5 deg...  \n  \nGooood klem til deg.\n\n 19:01    \n\n  - \n    \n    Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50d82e65-f553-4ea3-896b-0c774b220597"}
+{"url": "http://www.serendipitycat.no/2016/11/27/riktig-god-forste-sondag-i-advent-%F0%9F%98%8A%F0%9F%92%9C/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:17Z", "text": "You are at:Home\u00bbLivet\u00bbFamilieliv\u00bbRiktig god f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent\\! \ud83d\ude0a\ud83d\udc9c\n\n\n\n# Riktig god f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent\\! \ud83d\ude0a\ud83d\udc9c\n\nBy serendipitycat  on  27. november 2016   Familieliv, Glede, Jul, Kj\u00e6rligheten, Uncategorized\n\n**Hurra, jeg klarte det\\! \ud83d\ude04 Lysene kom p\u00e5 plass og det ble f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent gitt.**\n\nRiktignok ble det *ikke*\u00a0klart til adventslunsjen jeg hadde sett for meg, men det gjorde ikke noe siden b\u00e5de mann og Bonusbarn plutselig skulle fyke ut d\u00f8ra her *f\u00f8r*\u00a0lunsj. \ud83d\ude04\u00a0\n\nMen vi hadde andre lys p\u00e5 bordet til frokost da, og de var lilla, s\u00e5 det f\u00e5r vi bare si oss forn\u00f8yd med\\!\n\nJeg fikk opp adventsstjerna til og med. M\u00e5tte bytte flere av de bitte sm\u00e5 lysp\u00e6rene, men jeg nekter \u00e5 gi slipp p\u00e5 denne stjerna som jeg kj\u00f8pte det f\u00f8rste \u00e5ret vi feirer jul sammen som samboere her i Oslo. \ud83d\udc9c\n\n10 \u00e5r har g\u00e5tt siden vi ble sammen, og hvordan det gikk til\u00a0kan du lese her\\!\u00a0Det er faktisk en veldig romantisk historie, s\u00e5 romantisk at da KK skulle intervjue meg om sosiale medier i 2009, s\u00e5 *m\u00e5tte*\u00a0de bare ta med historien om oss ogs\u00e5 \u2013 fordi de syntes den var s\u00e5 fin. \ud83d\ude0a\u2764\ufe0f Hurra for kj\u00e6rligheten\\!\\!\n\n**S\u00e5, det ble en liten avsporing der. H\u00e5per jeg er tilgitt\\! \ud83d\ude18 \u00d8nsker alle sammen en riktig god f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent videre\\! \ud83d\udc9c**\n\nNext Article **Pakkekalender-panikk? LITT ja\\! Men MIN kalender er klar\\! :-D\n\n\n  - \n    \n    26\\. november 2016 ** 1\n    ## Straks f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent.\n\n### 1 kommentar\n\n1.  \n    \n    marit elisebet totland on 28. november 2016 10:43\n    \n    Flott \u00e5 lese hvordan du ser det positive i det du makter\\!\n    \n      \n    Foto: Julie Christine Kr\u00f8vel.\n    \n    Jeg har blitt kalt nerdeglamblogger, og trives godt med det. :-)  \n    ME-blogger og Tiaradame \u265b stemmer vel ogs\u00e5 ganske bra.  \n    Dette er en personlig blogg hvor jeg skriver om mange forskjellige temaer. Livet med ME og ME-saken har det blitt en del av, men jeg er ogs\u00e5 interessert i ny teknologi, sosiale medier, mote og neglelakk. Jeg elsker \u00e5 reise og se nye deler av verden, og har blitt forelsket i livet under vann. \u2665  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2a18aa1-2a56-45cc-80df-efd75e6daf05"}
+{"url": "http://blog.balder.org/?p=1658", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:43Z", "text": "| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| **Mikael Rothsteins had - Diskussion om Kristendom med Kristian Leth i forbindelse med lanceringen af filmmager Lets programserie om Kristendommens betydning i Danmark** |\n\nDen j\u251c\u0116diske religionshistoriker **Mikael Rothstein** afsl\u251c\u0116rer igen sit had mod Kristendommen. Hele hans optr\u251c\"den her bekr\u251c\"fter at Mikael Rothstein er skoleeksempel p\u251c\u017a Frankfurterskolens manipulatoriske propagandister. Igen og igen tordner Rothstein mod Kristendommen og alt kristent, og fors\u251c\u0116ger han at 'dekonstruere' vores samfund og vores historie. J\u251c\u0116dedommen, som er oprindelse til det meste af det Rothstein bebrejder Kristendommen, eller dyrker det som er v\u251c\"rre, optr\u251c\"der kun som et sagesl\u251c\u0116st offer i Rothsteins typerende myopiske j\u251c\u0116diske selvopfattelse.\n\n'J\u251c\u0116derne i Danmark er blevet assimileret til ukendelighed' klagede Rothstein ved en anden lejlighed. Tja, jeg synes nu at Rothsteins uassimilerethed er tydelig nok. Jeg kunne navne stribevis af lignende selvforelskede skryertyper som ham b\u251c\u017ade i fortid og nutid. R\u251c\u0116de Danny Cohen-Bendit / Kuron Medzelewsky i EU-parlamentet, eller den zionistiske krigshetzer, den fransk/arabiske J\u251c\u0116de Bernard-Henri L\u251c\u00aevi. De er alle sk\u251c\u017aret over den samme 'revolution\u251c\"re' l\u251c\"st. I denne udsendelse vikler Mikael Rothstein sig ind i sit eget brovtende sniksnak, og siger en masse / p\u251c\u017a en m\u251c\u017ade som man ikke skulle forvente fra en person som vil st\u251c\u017a frem som en seri\u251c\u0116s akademiker. Han opf\u251c\u0116rer sig mest som klassens fr\u251c\"kke dreng, og her p\u251c\u017a en s\u251c\"rlig uelegant og stupid m\u251c\u017ade.\n\nSom n\u251c\"rmere forklaring og indf\u251c\u0116ring i problematikken anbefales \u251c\u00aen af den israelskf\u251c\u0116dte jazzmusiker Gilad Atzmon seneste videoer, som omhandler blandt andet George Orwell, men som ogs\u251c\u017a kommer ind p\u251c\u017a Frankfurterskolen.\n\nDR Deadline onsdag den 21 maj\n\n**Nynne Bjerre Christensen** har inviteret filmmageren Kristian Leth for at tale om den nye programserie som sendes p\u251c\u017a DR K. Fra DRs egen omtale:\n\n> Er kristendommen i Danmark kun symboler og ruiner i landskabet, eller er den kristne religion langt mere grundforankret i vores identitet og vores id\u251c\u00ae om os selv som frie individer? I en programserie p\u251c\u017a DR K fors\u251c\u0116ger Kristian Leth at finde svaret. Kristian Leth kommer i studiet i aften sammen med lektor og Ph.d. i religionshistorie Mikael Rothstein.\n\nIf\u251c\u0116lge Rothstein er 'Ungdomshuset' p\u251c\u017a Jagtvej lige s\u251c\u017a kulturb\u251c\"rende som Kristendommen. Det skal her bem\u251c\"rkes at \u251c\u00aen af Mikael Rothsteins b\u251c\u0116rn var \u251c\u00aen af de venstreekstremistiske 'aktivister' som gjorde sig bem\u251c\"rket med gadekampe og vold mod politiet. Rothstein har tidligere forsvaret det ekstreme venstre.\n\nPs. I den samme Deadline aflevering handledede det om den j\u251c\u0116disk/zionistiske studiev\u251c\"rt **Adam Holm**, som if\u251c\u0116lge ombudsmanden var offer for censur. Holm har flere gange optr\u251c\u017ad som advokat for Israel og apologet for landets optr\u251c\"den mod Pal\u251c\"stinenserne, og har selv om han p\u251c\u017ast\u251c\u017ar at han er tredjegenerations ateist har han forsvaret religi\u251c\u0116st- eller traditions-begrundet k\u251c\u0116nsleml\u251c\"stelse af sp\u251c\"db\u251c\u0116rn (omsk\u251c\"ring) - se video. Han have if\u251c\u0116lge DRs ledelse blandet sit arbejde som journalist med sine private holdninger.   \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n**Reblogged from Gilad Atzmon's site:**\n\nOrwell and The Jews.. (video)\n\nFriday, May 23, 2014 at 12:31 AM Gilad Atzmon\n\nIn This ERTV interview **Romain Red** and Myself spoke about **George Orwell and the Jews**, We also elaborated on the devastating impact of **Frankfurt Schoo**l, **Wilhelm Reich** and **Cultural Marxism**. We discussed the **Spanish Civil War** and the impact of **Jews within the International Brigade**. We ended with Dieudonn\u251c\u00ae and the quenelle.\n\nI am either very brave or just suicidal, we will know soon..\n\n### Comments:\n\n1.  dan.c says:  \n    May 28th, 2014 at 19:19\n    \n    Vidunderligt at se Balder er tilbage-har v\u251c\"ret l\u251c\"nge savnet.\n    \n    Jeg tror ikke p\u251c\u017a nogen m\u251c\u017ader at magtj\u251c\u0116der som Rothstein handler efter nogen p\u251c\u017ast\u251c\u017aet ateisme.Men derimod i fuld overenstemmelse med judaismen.Jeg ligger et link med citater fra bade Talmud og Kabbalah(Zohar),der p\u251c\u017aviser at det er disse skrifter typer som bla.Holm og Rothstein er inspireret af, n\u251c\u017ar de f\u251c\u0116rer krig mod Kristendommen,og ikke nogen s\u251c\u017akaldt ateisme.\n    \n    Ang\u251c\u017aende hvide ateister,jer er ikke bekendt med at nogle af disse kritiserer judaismen.Men deres galde er altid,f\u251c\u0116rst og fremmest rettet mod Kristendommen,samt Islam for de neokonservative af slagsen.F\u251c\u017ar mig til g\u251c\"tte at modern ateisme er endnu en j\u251c\u0116disk ledet bev\u251c\"gelse.\n    \n    biblebelievers.org.au/facts2.htm\\#pandira\n\n2.  Anders Bruun Laursen says:  \n    May 29th, 2014 at 18:26\n    \n    Ja, velkommen tilbage, balder. Det var p\u251c\u017a tide\\!\n    \n    Rothstein er ideologisk forankret i 1. Den forf\u251c\"rdelige Talmudisme http://www.biblebelievers.org.au/factindx.htm\\#II og her http://www.biblebelievers.org.au/facts1.htm, der arbejder p\u251c\u017a et \u251c\u017andeligt j\u251c\u0116disk verdensherrd\u251c\u0116mme gennem et j\u251c\u0116disk elite-herrefolk .. Talmud betegner os som goyim (kv\u251c\"g), som det ikke er nogen synd at snyde og sl\u251c\u017a ihjel.\n    \n    Endv. 2. i zionismen, der har som m\u251c\u017al at oprette dette verdensherred\u251c\u0116mme/verdensstat verdsligt med Israel som centrum. Zionismen er ikke bare vor fjende \u014c\u0106\u014d men is\u251c\"r de menige j\u251c\u0116ders fjende. Dens ideologiske basis er nedf\u251c\"ldet i \u014c\u0106\u00d8Zions Vises Protokoller\u014c\u0106\u00d8 http://www.biblebelievers.org.au/przion2.htm\\#PROTOCOL%20No.%201 som i mods\u251c\"tning til hvad j\u251c\u0116diske kredse har udspredt er \u251c\"gte, fordi de a. aldrig er rigtigt bevist at v\u251c\"re andet og b. deres indhold er vidtg\u251c\u017aende allerede opfyldt. Den er luciferiansk http://www..henrymakow.com/lucifers\\_chosen\\_people.html\n    \n    Uddrag p\u251c\u017a engelsk kan ses her http://euro-med.dk/?p=28257\n    \n    I 1897 skrev James de Rothschilds marionet og stifter af Zionismen, Theodor Herzel i sin dagbog http://www.iamthewitness.com/DarylBradfordSmith\\_Rothschild.htm: \"It is essential that the sufferings of Jews\u014c\u0106\".become worse\u014c\u0106\".this will assist in realization of our plans\u014c\u0106\".I have an excellent idea\u014c\u0106\".I shall induce anti-Semites to liquidate Jewish wealth\u014c\u0106\".The anti-Semites will assist us thereby in that they will strengthen the persecution and oppression of Jews. The anti-Semites shall be our best friends.\"\n    \n    , der betalte Marx for det Kommunistiske Manifest http://web.archive.org/web/20040812114416/http://user.pa.net/\\~drivera/fw7.htm og her http://www.whale.to/c/karl\\_marx.html \u014c\u0106\u014d for at fremme det j\u251c\u0116diske Rothschild-dynastis planlagte zionistiske verdensherred\u251c\u0116mme\n\n3.  Balder says:  \n    May 29th, 2014 at 22:16\n    \n    @ Anders\n    \n    \"Rothstein er ideologisk forankret i 1. Den forf\u251c\"rdelige Talmudisme\"\n    \n    Jeg tvivler p\u251c\u017a om det i s\u251c\u017a fald er bevidst - og kan man v\u251c\"re ideologisk forankret via det ubevidste? Jeg kan ikke se ind i Mikael Rothsteins hoved, men det er jo ikke en gang sikkert at han identificerer sig selv som J\u251c\u0116de. Jeg tror mere p\u251c\u017a at han selv er et offer for noget medf\u251c\u0116dt eller noget han har f\u251c\u017aet gennem opdragelse, og at han er ubevidst om disse ting. Ogs\u251c\u017a den intense vrede som han ikke kan styre tyder p\u251c\u017a at han har noget personligt i klemme.\n    \n    For at v\u251c\"re Talmudist skal man v\u251c\"re bevidst om det mener jeg. Men b\u251c\u017ade du og Dan C. har da ret i, hvad jeg p\u251c\u017a en m\u251c\u017ade ogs\u251c\u017a gjorde opm\u251c\"rksom p\u251c\u017a, at det han bedriver passer meget godt ind i den talmudiske dagsorden; her via Franfurterskolen.\n    \n    Ps. Jeg har aldrig v\u251c\"ret v\u251c\"k, og er s\u251c\u017aledes heller ikke tilbage\\! Men tak for velkomsten alligevel. Jeg vil dog fortsat fors\u251c\u0116ge at k\u251c\u0116re p\u251c\u017a meget lavt blus.\n\n4.  anders bruun laursen says:  \n    May 29th, 2014 at 23:42\n    \n    Hallo, balder.\n    \n    I mit link overnfor http://www.biblebelievers.org.au/facts1.htm st\u251c\u017ar: \"The role the Talmud plays in \"Judaism\" as it is practiced today is officially stated by the eminent Rabbi Morris N. Kertzer, the Director of Interreligious Activities of The North American Jewish Committee and the President of the Jewish Chaplains Association of the Armed Forces of the United States. In his present capacity as official spokesman for The American Jewish Committee, the self-styled \"Vatican of Judaism\", Rabbi Morris N. Kertzer wrote a most revealing and comprehensive article with the title, \"What is a Jew\" which was published as a featured article in Look Magazine in the June 17, 1952 issue. In that article Rabbi Morris N. Kertzer evaluated the significance of the Talmud to \"Judaism\" today. In that illuminating treatise on that important subject by the most qualified authority, at the time, Rabbi Morris N. Kertzer stated:\n    \n    \"The Talmud consists of 63 books of legal, ethical and historical writings of the ancient rabbis. It was edited centuries after the birth of Jesus. It is a compendium of law and lore. IT IS THE LEGAL CODE WHICH FORMS THE BASIS OF JEWISH RELIGIOUS LAW AND IT IS THE TEXTBOOK USED IN THE TRAINING OF RABBIS:\" (emphasis supplied).\n    \n    Talmud er Rothschildernes Religion sammen med Sebbat\u251c\u017cisk Frankististisk satanisme http://www.henrymakow.com/lucifers\\_chosen\\_people.html:  \n    Wilhelm Carl Rothschild udarbejdede den Talmud-baserede j\u251c\u0116dedom i den rabiate herrefolksetning, den har i dag http://www.manfredlehmann.com/sieg442.html. Det kan ingen j\u251c\u0116disk religionshistoriker v\u251c\"re uvidende om - heller ikke Rothstein.\n\n5.  dan.c says:  \n    May 31st, 2014 at 16:44\n    \n    -----\n    \n    **Thanks to the Advanced Culture of Islam** - When the Arab Muslims, a collection of backward, nomadic warrior tribes who did not even have a fully developed script, conquered Egypt, Syria and Iran, they took control over some of the world's largest centres of accumulated knowledge.  \n    **To say that 'Muslims' or 'Islamic culture' created the civilizations of the Middle East can be compared to an illiterate person storming into the planet's largest library, killing all the librarians and then claiming to have written all the books there.**  The cultural superiority of the Middle East in relations to Europe did not begin with Islam's entry into the area. In fact, it ended with it. One of the great riddles of history is how this once-dynamic region could become the world's number one problem spot. It so happens that this decline coincides with the region's Islamization, although some would claim that it had already started before this. Islam's much-vaunted 'Golden Age' was in reality just the twilight of the conquered pre-Islamic cultures, an echo of times passed. Source\n", "language": "no", "__index_level_0__": "907b3762-fd87-4340-ba0e-d64f166b9a2c"}
+{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2010/08/diy-perlestrykebrett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:22Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 29. august 2010\n\n### DIY perlestrykebrett\\!\n\n\n\nHer om dagen var det atter igjen tid for \u00e5 stryke et\n\nferdig perleprodukt.. og hver gang er jeg like oppgitt\n\nover hvor kjedelig det er \u00e5 ta frem og sl\u00e5 opp rakkelet av\n\net strykebrett\\!\n\nJeg kom derfor p\u00e5 ideen om \u00e5 lage et ministrykebrett til\n\nslike sm\u00e5 strykeprosjekter som disse perlekunstverkene er\\!\n\n\n\nF\u00f8rst sagde jeg ut en passe stor plate av spon.\n\nVi bor\u00a0jo s\u00e5 og si p\u00e5 en byggeplass, s\u00e5 slike resten har vi\n\nmye av..\\!\n\nOg s\u00e5 stiftet jeg fast en firkant av en tynn overmadrass\n\nvi har hatt liggende. Du kan nok fint bruke platevatt el.l.\n\n\n\nJeg kunne ha latt det bli slik, men syntes at platen trengte\n\net litt barnslig uttrykk og fant frem litt ikea-stoff som\n\nogs\u00e5\u00a0ble stiftet fast..\n\n\n\nTil sist m\u00e5tte vi ha noe til \u00e5 legge over stiftene s\u00e5 de ikke\n\nlager riper i det vi evt skal legge strykebrettet opp\u00e5\\!\n\nHusker ikke i farten hva disse heter, men det er s\u00e5nne\n\ntil \u00e5 klistre under\u00a0 bordben og stolben..\n\n\n\nFerdig\\!\n\nLett\u00a0\u00e5 ta frem og like lett \u00e5 gjemme bort\\!\n\n\n\n  \nN\u00e5 har jeg f\u00e5tt ferdig alle bordkortene til d\u00e5pen\\!\n\nHer ser dere prototypen...\n\nJeg endte opp med \u00e5 lage bordkortholdere selv og\n\nde ferdige resultatene f\u00e5r dere se i neste innlegg\\!\n\n\n\n  \nDenne lysestaken tenkte jeg \u00e5 pynte litt med b\u00e5nd\n\nog s\u00e5nt, s\u00e5 skal d\u00e5pslyset til lillebror f\u00e5 st\u00e5 i den\n\nunder d\u00e5psfesten\\!\n\n\n\n  \nN\u00e5 er det dags \u00e5 komme ut p\u00e5 en trilletur i det\n\nfine v\u00e6ret\\!\n\n\u00d8nsker dere alle en flott s\u00f8ndag\\!\\!\n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nInger-Lise sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 SMART\\!\\!\\! :)  \nFlink du\\!\\! :)  \nGod s\u00f8ndagstur\\!  \n 29. august 2010 kl. 12:17    \n\n\n\n\n\nBalke g\u00e5rd sa...\nSmartingen\\!\\!:-) Glade farger ogs\u00e5, og h\u00e5per trilleturen har v\u00e6rt fin\\!  \n  \nVi skal bo p\u00e5 Meriton Grand Conference & Spa Hotel - Tallinn, det ser veldig fint ut men jeg ahr aldri v\u00e6rt i Tallin f\u00f8r...Kan melde deg n\u00e5r jeg er tilbake 7.nov. om det holder;-) KLem\n\n 29. august 2010 kl. 17:14    \n\n\n\n\nLene sa...\n\nS\u00e5 lurt. Slik en tror jeg at jeg ogs\u00e5 skal lage meg.\n\n 29. august 2010 kl. 17:36    \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nUtrolig smart med et mini-strykebrett\\! Den id\u00e9en skal jeg lagre p\u00e5 harddisken;)  \nMoro \u00e5 se forberedelsene dine frem mot barned\u00e5pen ogs\u00e5:)  \nStraks ny uke\\! Nyt den\\!  \n  \nKlem fra Jijji\n\n 29. august 2010 kl. 18:06    \n\n\n\n\n\nFrihet-Natalie sa...\n\nhei  \nS\u00e5 lurt\\!\\!\\! Greit om jeg kopierer ideen din......dette var jo rett \u00e5 slett genialt\\!\\!\\!  \nS\u00e5 masse flott ting du har malt og fikset.G\u00f8y med navnvimpel og norgesglass til vaskeb\u00f8rsten var lekkert, ble liksom mer glam over den kjedlige b\u00f8rsten.  \n  \nHa en fin kveld\\!\n\n 29. august 2010 kl. 20:23    \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nKjempelurt\\! Og den vart jo s\u00f8t og:) No g\u00e5r det som ein leik kan eg tenke meg\\!  \nKos deg ikveld\\!  \nKlem:)\n\n 29. august 2010 kl. 21:09    \n\n\n\n\n\nOrangeriet sa...\n\nHeia. Klart jeg vil v\u00e6re med p\u00e5 give awayen. Spenning i hverdagen,, hehe :)  \nSer at du er fra Vestfold, det er jeg ogs\u00e5, men bor i Oslo. Er heldigvis ikke s\u00e5 langt \"hjem\", og satser nok p\u00e5 \u00e5 sette snuten nedover dit permanent om et par \u00e5r.  \nAng soppen s\u00e5 h\u00f8rer jeg rykter om at b\u00e5de N\u00f8tter\u00f8y og Stokke har bra med sopp i \u00e5r. Lykke til:)  \nHa en str\u00e5lende uke\\!  \nHilsen Liv.\n\n 30. august 2010 kl. 17:39    \n\n\n\n\n\nJannes lille sted sa...\n\nHei:)  \nS\u00e5 smart ide, og herlig den ble\\!  \nSer ut til \u00e5 bli kjempefine bordkort ogs\u00e5\\! Liker ting man kan gj\u00f8re selv  \n  \nHa en flott uke  \nKlem Janne Merethe\n\n 30. august 2010 kl. 20:29    \n\n\n\n\n\nm\u00e5nestr\u00e5le sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 utrolig smart det strykebordet ble\\!\\!\\! Du er jo litt av en oppfinner:) Dette hadde v\u00e6rt noe for barnehagene \u00e5 ha liggende p\u00e5 avdelingene\\!\\!\\!\\!  \nKlem Anita\n\n 30. august 2010 kl. 21:25    \n\n\")\n\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nGod formiddag vennen \\! \u2665  \n  \nDette var jo bare supersmart da, veldig kreativ du \\! :) Du burde ta patent p\u00e5 dette, hihi...  \nBorkortene var kjempes\u00f8te syntes jeg, og gleder meg til \u00e5 se bordkortholderene. \u2665  \n  \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende tirsdag \\! \u2665  \n  \nGod klem fra Anette :)\n\n 31. august 2010 kl. 11:10    \n\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "643738b1-16a1-4567-9e30-4edacafaf3c4"}
+{"url": "http://www.hammerfest.folkebibl.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:30Z", "text": "## Spr\u00e5kkafe p\u00e5 biblioteket\n\n**Onsdag 22. mars,  \nkl. 17.15 \u2013 19.00**\n\nVelkommen til spr\u00e5kkaf\u00e9 p\u00e5 biblioteket p\u00e5 onsdag. Kafeen er \u00e5pen for alle som l\u00e6rer norsk og for de som \u00f8nsker \u00e5 snakke med de som l\u00e6rer. Det er bare \u00e5 m\u00f8te opp \ud83d\ude42 Det serveres gratis kaffe/te og kjeks.\n\n## Barnefilmklubben v\u00e5r 2017\n\nSkrevet 2. februar 2017 av admin\nHammerfest barnefilmklubb viser filmer p\u00e5 biblioteket hver f\u00f8rste l\u00f8rdag i m\u00e5neden, kl 12:00. Filmene blir vist p\u00e5 lesesalen, om ikke annet er annonsert.\n\nF\u00f8rste film ut er familiefilmen Amazonia, om apekatten S\u00e4is spennende reise gjennom jungelen. Vi f\u00e5r m\u00f8te b\u00e5de ufarlige og farlige skapninger; innsekter, krypdyr, slanger, farlige dyr, og fargerike fugler. Filmen har aldersgrense 7 \u00e5r.\n\n\n\n**Programmet for v\u00e5ren:**\n\nL\u00f8rdag 4. februar:  \nL\u00f8rdag 4. mars:  \nL\u00f8rdag 6. mai:  \n## E-boktilbudet ved Hammerfest bibliotek\n\nSkrevet 19. november 2016 av Sigrid Viken\n\n\n\nEr du l\u00e5nekunde i ett av folke- eller skolebibliotekene i Finnmark, kan du laste ned e-b\u00f8ker med appen eBokBib via ditt l\u00e5nenummer.\n\nDeretter logger du deg inn med l\u00e5nenummeret p\u00e5 l\u00e5nekortet ditt, det som begynner med N00\u2026, og en PIN-kode. Om du ikke har PIN-kode f\u00e5r du denne ved \u00e5 henvende deg til ditt lokale bibliotek eller g\u00e5 inn i MappaMi. S\u00e5 er det bare \u00e5 lete deg frem til e-b\u00f8ker du \u00f8nsker \u00e5 lese.\n\nskj\u00f8nnlitteratur for barn opp til 12 \u00e5r\n\nI praksis kan man l\u00e5ne og laste ned elektroniske b\u00f8ker hvor som helst i verden s\u00e5 lenge man har tilgang til internett. Og n\u00e5r b\u00f8kene f\u00f8rst er l\u00e5nt kan du lese dem uten \u00e5 ha nettilgang.\n\n\u00a0billedbokhylla.no er en webtjeneste vi har laget ved Hammerfest bibliotek, for \u00e5\u00a0 gi deg enklere tilgang til billedb\u00f8kene i Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle.  \nHer finner du billedb\u00f8ker fra langt tilbake og frem til \u00e5r 2000. Disse kan du lese og bla i p\u00e5 nettbrettet ditt, eller p\u00e5 PC-en eller p\u00e5 storskjerm\n\nDu m\u00e5 ha tilgang til internett, og v\u00e6re p\u00e5logget for \u00e5 kunne lese billedb\u00f8kene fra bokhylla.no\n\n\u00a0\n## Forny dine l\u00e5n med bibliotek-appen.\n\nSkrevet 18. november 2016 av Sigrid Viken\n\nDu logger deg inn p\u00e5 denne p\u00e5 samme m\u00e5te som du logger deg inn p\u00e5 MappaMi, med l\u00e5nenummer og pinkode, eller med emailen din og pinkoden.  \nPinkode kan du bestille n\u00e5r du er p\u00e5 MappaMi, eller du kan sp\u00f8rre oss.\n\nDu kan fornye dine l\u00e5n, s\u00f8ke i bibliotekets samlinger, reservere b\u00f8ker eller filmer du vil hente senere, f\u00e5 oversikt over hvilke bibliotek du er tilknyttet\u2026 Kort sagt, dette er MappaMi p\u00e5 smarttelefon.\n\nDu kan ogs\u00e5 hente opp l\u00e5nekortet ditt via denne appen.\n\n\n\n\u00a0\nDu kan alts\u00e5 hente opp denne appen via App store (QR) og Google play (QR)  \nSiden Hammerfest bibliotek, i likhet med mange andre folkebibliotek i Norge bruker biblioteksystemet Bibliofil, har webappen f\u00e5tt navnet Bibliofil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31dd2b3e-dfbe-4917-b1e7-d74677e6ea96"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/oslo-de-minste-skal-laere-mer-matte/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:52Z", "text": "# OSLO: De minste skal l\u00e6re mer matte\n\nS\u00e5 fort norske barn starter i barnehagen skal matematikk bli en del av hverdagen.\n\n20.03.2015\n\n\u2013 V\u00e5rt hovedm\u00e5l for 2015 er \u00e5 spre kunnskap om den store betydningen det har \u00e5 starte med matematikk allerede i barnehagen, sier Kjersti W\u00e6ge, leder av Matematikksenteret, Nasjonalt senter for matematikk i oppl\u00e6ringen.\n\n\u2013 Vi \u00f8nsker \u00e5 jobbe mer systematisk med tall og \u00f8ke tallforst\u00e5elsen i barnehagene, sier Anniken Hauglie (H), byr\u00e5d for kunnskap og utdanning i Oslo.\n\n\u2013 Vi har et realfagsproblem. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 til en helhetlig satsing p\u00e5 b\u00e5de matematikk og naturfag fra barna begynner i barnehagen, sier kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H).\n\nFor \u00e5 l\u00f8fte matematikkniv\u00e5et p\u00e5 norske elever vil regjeringen iverksette \u00abet systematisk, m\u00e5lrettet arbeid.\u00bb Etableringen av realfagskommuner er ett av tiltakene. I de 20 til 35 kommunene som f\u00f8r p\u00e5ske blir valgt ut til \u00e5 bli realfagskommuner, vil matematikk bli et prioritert fag fra barna begynner i barnehagen til de har fullf\u00f8rt grunnskolen.\n\nLes hele saken i Dagsavisen fredag 20. mars 2015.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ed195a8-28d9-4d17-be6f-1e2b2783acfd"}
+{"url": "http://drommefangeren.blogspot.com/2010/12/nrk-super-og-middag-hos-onkel-og-tante.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:39Z", "text": "## torsdag 30. desember 2010\n\n### Nrk super og middag hos onkel og tante\n\n Author: Tanja Myrbr\u00e5ten \n\n\n\nI dag har vi spist middag hos kokko og Martine, og Malie fikk spille litt p\u00e5 nrk super :) det er alltid moro. Mens hun satt der m\u00e5tte jeg jo ta noen bilder gjennom juletreet. I morgen er det nytt\u00e5rsaften og ungene gleder seg, jeg m\u00e5 si at 2010 fl\u00f8y forbi og gleder meg til \u00e5 se hva 2011 har \u00e5 tilby:)  \n  \n\n\n\n  \n\n\nOBS\\! Bildene skal ikke kopieres eller benyttes under noen omstendigheter uten tillatelse fra fotografen. \u00a9 Tanja Myrbraten Fotograf Tanja Myrbr\u00e5ten  \n  \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLivy sa...\nH\u00f8res ut som en fin dag\\! \u00d8nsker deg og dine et godt nytt \u00e5r\\! Klem fra Livy\n\n 1. januar 2011 kl. 17:42    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbbdf2bd-a04b-4a9f-a534-43ee2ed54de4"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Kom-med-korrupsjonsanklager-246279b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:04Z", "text": "  - \n    \n     KONTROLL: - Hvor har kommunens kontrollorganer v\u00e6rt? Har man blitt f\u00f8rt bak lyset av 3D-tegningene? sp\u00f8r bystyremedlem Harald Bj\u00f8rl\u00f8w.  FOTO: Jostein Blokhus \n\n# Kom med korrupsjonsanklager\n\nDet vakte sterke reaksjoner i bystyret da Harald Bj\u00f8rl\u00f8w (SV) brakte videre rykter \u00abp\u00e5 byen\u00bb om korrupsjon i det lokalpolitiske milj\u00f8et.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63d731bf-4b76-4bec-b2e5-961ac815cf58"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2014/10/vakre-montserrat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:32Z", "text": "\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 19. oktober 2014\n\n### Vakre Montserrat\n\n\n\n  \nI korturen vi var p\u00e5, s\u00e5 var det lagt inn utflukt til Montserrat og med\n\ninnebygget opptreden i Basilikaen som ligger der. Det er ikke mange\n\nsom f\u00e5r lov til \u00e5 opptre der, s\u00e5 dette var virkelig et av h\u00f8ydepunktene.\n\n  \nMontserrat er en fjellkjede n\u00e6r Barcelona i Catalonia Spania.\n\nDet har et h\u00f8ytliggende klostersamfunn som tilh\u00f8rer benedikterordenen.\n\nKlosteret ligger 720 meter over havet, selve fjellet Montserrat stiger\u00a0\n\n1236 meter opp i spesielle utforminger fra det katalanske lavlandet.\n\nKlosteret ble grunnlagt i \u00e5r 888.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nVi kj\u00f8rte ca 10 kilometer oppover og oppover, og jeg kan love dere det var h\u00f8yt\\!\n\nPr\u00f8vde \u00e5 ta bilde nedover, men var litt disig, og jeg med min h\u00f8ydeskrekk turte\n\nrett og slett ikke g\u00e5 helt ut og ta gode bilder.... Jadda.... ;)\n\nMen dere skimter vel litt av dalen under.\n\n  \n\n\n  \nKlosteret fra utsiden.\n\n\n\n  \n\n\n\n\n  \nDet gikk ganske mange turstier rundt i fjellet herfra. Korset langt der borte var p\u00e5 en\n\nav stiene. Sikkert flott \u00e5 g\u00e5 rundt her oppe for de som faktisk v\u00e5ger det.\n\n\n\n  \n\n\n\n  \nInngangen til selve Basilikaen, kirken som koret sang i.\n\nDen ligger inne i selve klosteret.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nBasilikaen var rett og slett nydelig\\! Jeg klarte dessverre ikke \u00e5 ta gode nok bilder herfra.\n\nDet sto at man ikke fikk fotografere, og n\u00e5r jeg da skal snike meg til bilder,\n\nja da blir det deretter ogs\u00e5. Synd egentlig, for etterp\u00e5 var det mange som tok bilder,\n\nmen da hadde jeg satt meg ned og kirken var helt full med folk.\n\n  \n\n\n\n  \n\nSiste bildet er fra opptredenen, og langt i fra skarpt da det er tatt med\n\nmobilen. Men det viktigste er \u00e5 ha det som minne, for det var nok\n\nveldig stort for de aller fleste. De sang helt utrolig flott ogs\u00e5\\!\n\nEt fantastisk minne vi sitter igjen med etterp\u00e5\\!\n\n  \n\u00a0P\u00e5 tilbaketuren kj\u00f8rte vi ned p\u00e5 andre siden av fjellkjeden,\n\nog da fikk vi virkelig se for et utrolig fjell dette er\\! Formasjonene\n\nkan man ikke forklare, og for de som vil se mere bilder s\u00e5 anbefaler jeg\u00a0\n\n\u00e5 google det. Klarte ikke ta bilder fra bussen for \u00e5 gjengi det,\n\ns\u00e5 vel verd \u00e5 se flere p\u00e5 nettet.\n\n  \nDet g\u00e5r turbusser til Montserrat fra Barcelona, s\u00e5 er du i n\u00e6rheten,\n\ns\u00e5 b\u00f8r du absolutt ta deg tiden \u00e5 dra dit. Tar ca 1 time med buss.\n\nDu kan ogs\u00e5 ta tog dit, og evt fjellbane til toppen.\n\n  \n Lagt inn av  \n\n15:05           \n\n1.  \n    \n    loine20. oktober 2014 kl. 02:28:00 CEST\n    \n    For noen fantastiske bilder\\! Barcelona st\u00e5r p\u00e5 listen min over steder jeg vil bes\u00f8ke, s\u00e5 da b\u00f8r vel dette ogs\u00e5 f\u00f8res opp p\u00e5 to-do-listen :D\n    \n2.  \n    \n    Nils Gudmund3. november 2014 kl. 22:10:00 CET\n    \n    Dette visste jeg faktisk ikke noe om, s\u00e5 tusen takk for tipset\\!\n    \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31f8b996-31bd-46db-b091-e4309632fc9a"}
+{"url": "http://docplayer.me/1780189-Homoopraktikeren-www-org-nlh-com-fagtidsskrift-og-informasjonsorgan-for-alternative-behandlere-norges-nr-1-2006-2-argang-lossalg-kr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:07Z", "text": "3 Innhold Hovedartikler 4 Immunologisk Bystandard 18 AMALGAM Kvikks\u00f8lvforgiftet? 22 Fullbeskyttet? Optimal amalgamsanering 25 Paradentose 28 Psoriasis og korallsand Pilotfors\u00f8k 32 Hom\u00f8opraktikeren presenterer: Natur & Helse 35 Foreningsnytt Kj\u00e6re Kollega\\! Vi har foran oss et nytt og l\u00e6rerikt \u00e5r. Som Hom\u00f8opraktikere har vi en forpliktelse til \u00e5 v\u00e6re faglig oppdatert \u00e5 sette pasientsikkerhet i h\u00f8ysete. Den mars 2006 holder NLH sitt \u00e5rlige faglige oppdateringsseminar. Sted: Ouality Airport Hotel, S\u00f8mmeveien 1, 4050 Stavanger Lufthavn. John Hetlelid For at flest mulig av dere skal kunne komme har vi laget dette s\u00e5 rimelig som mulig, kun kr 500,- for tre hele undervisningsdager. Hotellet har sv\u00e6rt rimelige priser, og n\u00e5 er det ogs\u00e5 sv\u00e6rt gunstige priser p\u00e5 flybilletter. Vi skal i \u00e5r som de f\u00f8rste ta i bruk HANGAREN en helt ny og stor forelesningssal. Som vanlig skal vi i tillegg ha en stor workshop med utstillere som vi kan l\u00e6re mye av. Kollegialt samv\u00e6r l\u00e6rer vi ogs\u00e5 mye av. Dere som er sammen med oss for f\u00f8rste gang kan h\u00f8ste mye l\u00e6rdom av de gamle i faget. Dere skal alle f\u00f8le dere HJERTELIG VELKOMMEN. Mer om programmet og annen praktisk informasjon finner du p\u00e5 side 34 i denne utgave av Hom\u00f8opraktikeren. Bestill gjerne plass allerede n\u00e5 p\u00e5 tlf ,fax: eller Det vil gi oss bedre oversikt og lette arbeidet for v\u00e5r org.sekret\u00e6r Linn. Registerordningen: I forrige Hom\u00f8opraktikeren ble det opplyst at vi i den n\u00e6rmeste fremtid skulle motta et rundskriv ang\u00e5ende forskriften for registeret. Der vil det fremg\u00e5 hvilke opplysninger Sosial og Helsedirektoratet eventuelt mangler for \u00e5 kunne godkjenne organisasjonene. I skrivende stund har vi ikke mottatt noe som helst. Vi ventet svar i desember Hvilke krav stilles til deg som ut\u00f8ver for \u00e5 kunne registrere deg under den kommende registerordning? I forrige Hom\u00f8opraktikeren tok vi opp de krav som ble stilt til bransjeorganisasjonene. I dette nummer av Hom\u00f8opraktikeren vil vi ta for oss de krav som stilles til medlemmene av en bransjeorganisasjon. Vi anbefaler alle medlemmer \u00e5 sette seg godt inn i de kravene. Mangler du noe for \u00e5 oppfylle kravene har du enn\u00e5 tid \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det faglige innholdet i dette bladet vil vi gjerne rette oppmerksomheten mot flere artikler om Amalgam. Her vil vi f\u00e5 forslag til behandling, men ogs\u00e5 et innblikk i en tannleges hverdag om hvordan en sanerer amalgam uten \u00e5 skade pasientene. P\u00e5 Generalforsamlingen 25.mars 2006 m\u00e5 vi diskutere justeringer av vedtekter og etiske regler for \u00e5 bli \u00e0 jour med de krav som kommer fra Sosial og Helsedirektoratet. Du finner dette omtalt under foreningsnytt. Det er viktig at flest mulig av dere m\u00f8ter opp p\u00e5 generalforsamlingen slik at vi f\u00e5r en god gjennomdr\u00f8fting av de saker som tas opp og med din stemme er med p\u00e5 \u00e5 stikke ut kursen videre for NLH. Generalforsamling er den 25. mars 2006 kl Styret \u00f8nsker dere alle et godt terapeutisk \u00e5r. Formann John Hetlelid 1/ Hom\u00f8opraktikeren\n\n\n\n4 Kartleggelse av homotoxikolgiens virkningsmekanisme: Immunologisk Bystander (st\u00f8tte) Reaksjon Av Professor dr. Hartmut Heine Antihomotoxisk forberedende inngangssystem (Fig.1) Antigen behandling Motiv dannelse Organtropisme/Histotropisme Ned-regulering av tilh\u00f8rende TH1 med TGF-\u03b2, IL-4 og IL-10 (Fig.4) Makrofag Differensiering av T-celler over i regulering av TH3 celler med motiv (Fig.2) M\u00e5ls\u00f8king Lymfe knute Oppheving av tilh\u00f8rende TH1 og TH2 (Fig.5) T-celle Kloneformasjon i lymfeknuter (Fig.3) TH3 celle Organtropisme/Histotropisme (Fig.6) Bindevev celler Fibrinogenese (Opprinnelse) TGF-\u00df; IL-4; IL-10 Fibrinogenolyse (Oppl\u00f8sning) SERPIN er SERP er Fremskritt i klarleggelsen av immunsystemets funksjoner spiller for tiden en hovedrolle, n\u00e5r det skal treffes bestemmelse om utvikling av de nyeste terapistrategier. For det enkelte menneske representerer immunsystemet mellomleddet mellom eksponering (dvs. milj\u00f8et) og disposisjon (dvs. arvelige faktorer). Form\u00e5let med denne funksjon som mellomledd er \u00e5 opprettholde den dynamiske likevekt, eller homeostase, mellom vevsanabolisme (stoffskifteprosess, hvor vev oppbygges) og katabolisme (stoffskifteprosess, hvormed vev nedbrytes). Matrixmetalloproteinaseinhibitor (TIMP ere) Matrixmetalloproteinase (TMPS) (collagenaser, stromelysin, osv.) Visse cellebudbringere, cytokinerne, er de grunnleggende leverand\u00f8rer av den informasjon, som cellene har behov for til disse prosesser. Den sentrale cytokin, som er engasjert her, er TGF-\u03b2 (tissue growth factor beta), som utf\u00f8rer en virkelig koblingsfunksjon i vevs metabolismen (se fig. 6). Hvis TGF-\u03b2 niv\u00e5et er usedvanlig lavt, utvikler det seg en inflammatorisk prosess, eller ogs\u00e5 produseres inflammasjonsfremmende cytokiner Hom\u00f8opraktikeren - 1/2006\n\n TH3 celle Organtropisme/Histotropisme (Fig.\")\n5 for eksempel TNF-\u03b1 (tumor-necrosis factor alpha), INF-\u03b3 (Inter-feron-gamma), og IL-1 (interleukin 1) i usedvanlig stor mengde av forsvarsceller. For eksempel i tilfelle av antigen b\u00f8lger. Hvis TGF\u03b2 niv\u00e5et er helt usedvanlig h\u00f8yt, vil det inntreffe sklerotiske og fibrotiske prosesser. Alle bindevevs celler, inklusive forsvarsceller kan produsere TGF-\u03b2. Videre er patologiske forandringer av homoeostasis alltid forbundet med sykdommer i det uspesifikke immunsystem (for eksempel i forbindelse med makrofager), og i det spesifikke immunsystem (for eksempel i forbindelse med T og B lymfocytter). Som resultat herav er det blitt stadig mer n\u00f8dvendig \u00e5 ut\u00f8ve en samlet innflytelse p\u00e5 immunsystemet n\u00e5r man bestreber seg p\u00e5 \u00e5 overvinne en sykdom. Dessuten gj\u00f8r de negative reaksjoner i forbindelse med de klassiske begreper om immunoterapi det n\u00e5 mer n\u00f8dvendig enn noensinne \u00e5 revurdere disse terapiformer. De nevnte terapiformer inkluderer utryddelse av inflammasjonsfremmende lymfocytter (for eksempel T4 celler og underpopulasjoner), undertrykkelse av immunologiske reaksjoner og av cytokinproduksjonen, samt hemming av lymfocytaktivering med antiinflammatorisk kjemoterapi. De nyeste utviklinger i den strategi, som f\u00f8lges i immunoterapi, atskiller seg fra den ovenfor beskrevne klassiske fremgangsm\u00e5te i kraft av de f\u00f8lgende karakteristika: o Den nye terapi reduserer antallet formidlere av det ikke-spesifikke forsvar, for eksempel TNF-\u03b1 og IL-1. o Terapien gir en indirekte hemming av betennelse ved hjelp av regulator-lymfocytter som resultat av frigj\u00f8relse av TGF-\u03b2. Antihomotoxisk terapi, som medf\u00f8rer en immunologisk bystander reaksjon, utnytter mulighetene ved begge disse fenomener. Den immunologiske bystander reaksjon skjer p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te (se beskrivelsen forrige side). Makrofager fort\u00e6rer de botaniske og zoologiske proteiner, som administreres i lave og middelh\u00f8ye fortynningsgrader. Dette finner sted uansett administrasjonsformen for de komplekse antihomotoxiske preparater. Visse makrofagrelaterte celler fort\u00e6rer ogs\u00e5 disse proteiner: For eksempel M-celler (mircofold cells) i tynntarmsslimhinnen. Ford\u00f8yelse av disse proteiner finner sted i lysosomer. En liten del av disse proteiner sendes i retur til celleoverflaten og bindes der til major histocompatibility complex MHC (sterke vevstype system). Disse sm\u00e5 proteindeler finnes i form av kjeder med en lengde p\u00e5 5 til 15 aminosyrer: De kan sies \u00e5 frembringe et tema. Bystander T lymfocytter, som ikke er antigen markerte (non-antigen-marked) de kan kalles naive lymfocytter oppsamler disse motiver, s\u00f8ker inn til de n\u00e6rmeste lymfeknuter og mangedobles der i overensstemmelse med antallet motiver, hvor de danner forskjellige cellekloner av normale lymfocytter. Disse blir s\u00e5 Th3 celler ( h st\u00e5r for hjelper). Det er viktig \u00e5 bemerke seg, at produksjonen av Th3 celler kun kan finne sted i lavdosis antigenomr\u00e5det, dvs. fra D1 til D14. St\u00f8rre proteinkonsentrasjoner forhindrer dannelse av Th 3 celler, og h\u00f8yere fortynningsgrader muliggj\u00f8r ikke dannelse av motiver. Blod- og lymfekar fordeler de motiverte (dvs. motivforsynte) Th3 cellekloner til hele legemet. I de tilfeller at organismen er vert for en inflammatorisk prosess, vil kjemotaxiske (bakterier, som kan tiltrekke eller frast\u00f8te fagocytter) prosesser lokke Th3 celleklonene: Et fenomen, som inndrar kjemokiner (proteiner som fremkaller kjemotaxis og herved \u00f8delegger invaderte mikroorganismer) samt komplement\u00e6re faktorer osv. Th3 celleklonene vil s\u00e5 tilslutt m\u00f8te de inflammatoriske T4 lymfocytter med deres underpopulasjoner av Th1 og Th2 celler, nemlig de lymfocytter, som b\u00e6rer ansvaret for \u00e5 utbrede og vedlikeholde den inflammatoriske prosess. De inflammatoriske lymfocytter b\u00e6rer likeledes motiver p\u00e5 deres overflater, inklusive antigener fra det inflammatoriske brennpunkt. Eksempler her er kollagenmotiver fra et arteritisk ledd: Ved disse prosesser er det kun n\u00f8dvendig for regulator lymfocyttene \u00e5 b\u00e6re et lignende motiv for at det \u00f8yeblikkelig frigj\u00f8res TGF-\u03b2. Denne cytokin undertrykker de inflammatoriske lymfocytter. Ved denne prosess frigj\u00f8res IL-4 og IL-10 av 2 celle, som 1/ Hom\u00f8opraktikeren\n\n. Som resultat herav er det blitt stadig mer n\u00f8dvendig \u00e5 ut\u00f8ve en samlet innflytelse p\u00e5 immunsystemet n\u00e5r man bestreber seg p\u00e5 \u00e5 overvinne en sykdom.\")\n\n7 Harald E. Hauge s bortgang. Det var med sorg vi fikk vite at avd. dir. Harald Hauge i Sosial og Helsedirektoratet gikk bort 13. januar Han var en av de personer som stod for gjennomf\u00f8relsen av registerordningen. Saborg har p\u00e5 vegne av oss alle sendt b\u00e5rebukett og blomsterhilsen til hans kolleger. Harald E. Hauge Saborg sidene Handlingsplan Punkter i prioritert rekkef\u00f8lge Rita Agdal Skrevet av Rita Agdal, organisasjonssekret\u00e6r SABORG. 1. Hjelpe og informere ut\u00f8vere og organisasjoner med registerordningen for ut\u00f8vere av alternativ behandling, samt f\u00f8lge opp myndighetenes arbeid med registeret for \u00e5 ivareta interessene til alternative behandlere. Begrunnelse: Registeret er det mest synlige resultatet av myndighetenes arbeid med regulering av feltet alternativ behandling. Fordi registeret potensielt omfatter alle organisasjoner, m\u00e5 SABORG v\u00e6re et taler\u00f8r for organisasjonene og ut\u00f8verne slik at ikke minst det praktiske arbeidet lettes og de administrative oppgavene forenkles s\u00e5 mye som mulig. 2. Arbeide aktivt for at alle alternative behandlingsformer blir fritatt fra moms. 3. S\u00e5 langt som mulig \u00e5 f\u00f8lge med i aktuelle saker som kan ber\u00f8re ut\u00f8vere i medlemsorganisasjonene og informere om disse. Om n\u00f8dvendig m\u00e5 sammenslutningen prioritere arbeid med saker som kommer opp fremfor \u00e5 arbeide med dem som nevnes i denne oversikten. Begrunnelse: Det kan oppst\u00e5 saker i perioden som vi ikke kjenner til fra f\u00f8r, men som er viktige for medlemsorganisasjoner. Arbeidsutvalget b\u00f8r ha frihet til \u00e5 prioritere arbeid med slike saker. Et eksempel er EU-direktiver som virker direkte inn i regulering av alternativ behandling i Norge. 4. Arrangere to debattm\u00f8ter/seminar i \u00e5ret for medlemmene av SABORG. Begrunnelse: Diskusjon og debatt omkring ulike Begrunnelse: Mange alternative behandlingsformer er allerede fritatt fra kravet om moms, men Mange tema vil v\u00e6re av interesse for de fleste av aktuelle tema er \u00f8nskelig for \u00e5 f\u00e5 et levende milj\u00f8. ikke alle. SABORG vil st\u00f8tte arbeidet til de organisasjonene som vil jobbe for at flere behandlings- saker er \u00f8nskelig. Et slikt forum er positivt i seg organisasjonene, og et forum for \u00e5 debattere slike former fritas fra dette kravet. Dette er viktig fordi selv, og kan ogs\u00e5 bidra til erfaringsutvekslinger denne skjevheten kan medf\u00f8re at noen f\u00e5r et konkurransefortrinn fremfor andre. som mange kan dra nytte av. 1/ Hom\u00f8opraktikeren\n\n\n\n8 5. Nedsette et utvalg som utreder ulike forslag til en fremtidig organisasjonsstruktur inkludert finansiering for bransjen. 6. Arbeide for retten til \u00e5 presentere informasjon om alternativ behandling slik at brukere f\u00e5r tilgang til erfaringsbasert kunnskap og studier av effekt av alternativ behandling. Forbrukerombudet vil sette grenser i forhold til hvilken informasjon som kan presenteres av behandlere og deres organisasjoner. SABORG m\u00e5 ivareta ut\u00f8veres rett til \u00e5 presentere den informasjonen forbrukere ettersp\u00f8r, - ogs\u00e5 forskningsresultater og erfaringsbasert kunnskap. 7. Utarbeide et hefte som beskriver hvordan ut\u00f8vere av alternativ behandling kan drive med faglig oppdatering (CPD) i egen regi. Begrunnelse: Den viktigste m\u00e5ten \u00e5 stimulere til h\u00f8yere faglig niv\u00e5 er at de som allerede er ut\u00f8vere driver med faglig oppdatering. Selve det faglige innholdet vil v\u00e6re individuelt, men prinsippene for og m\u00e5ter \u00e5 organisere arbeidet p\u00e5 er felles. Hensikten er derfor \u00e5 lage et hefte som i detalj beskriver hvordan den enkelte ut\u00f8ver kan holde seg faglig oppdatert, for eksempel gjennom kollegaveiledning. 8. Lage en beskrivelse av hvordan organisasjonene kan kvalitetssikre utdanninger som gir rett til medlemskap. Begrunnelse: Det offentlige organet NOKUT har ansvar for kvalitetssikring av akkrediterte offentlige og private utdanninger og de har regler for dette. Fordi de fleste utdanninger p\u00e5 AB feltet ikke er akkrediterte (offentlig godkjente), m\u00e5 organisasjonene selv st\u00e5 for kvalitetssikringen. En beskrivelse av en slik kvalitetssikring av utdanninger for alternative behandlere vil muliggj\u00f8re en styrking av kvaliteten p\u00e5 utdanningene gjennom at organisasjonene f\u00e5r et redskap for en formalisert oppf\u00f8lging. 9. Hjelpe og informere organisasjonene om arbeidet med informasjonsbanken for alternativ behandling. Begrunnelse: Informasjonsbanken vil bli det naturlige stedet \u00e5 henvise pasienter som vil ha kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling. Det betyr at organisasjonene m\u00e5 bidra og SABORG m\u00e5 ha en rolle og v\u00e6re et taler\u00f8r i forhold til denne prosessen som sikrer at organisasjonene f\u00e5r en stemme. 10. Diskutere hva som menes med alternative behandlingsformer og hvor grensen g\u00e5r mellom helse, velv\u00e6re og selvutvikling for \u00e5 innvirke p\u00e5 myndighetene grenseoppgang. Begrunnelse: Dette er viktig \u00e5 avklare ettersom vi er et forbund av alternative behandlerorganisasjoner med et m\u00e5l om \u00e5 representere ut\u00f8vere og f\u00f8lge opp myndighetenes arbeid med registeret. Dette leder over til diskusjoner om alternative behandlere sitt ansvar i forhold til \u00e5 ikke bidra til en ytterligere sykeliggj\u00f8ring (medikalisering), noe som er et viktig perspektiv i forhold til v\u00e5rt samfunnsansvar. 11. Samarbeidet med forskningsmilj\u00f8er m\u00e5 styrkes. Bidra til at det forskes p\u00e5 alternativ behandling og p\u00e5virke forskningsmilj\u00f8er til \u00e5 arbeide i tr\u00e5d med naturmedisinens egenart og forklaringsmodeller. Vi vil v\u00e6re en kanal for \u00e5 formidle informasjon til medlemsorganisasjoner om p\u00e5g\u00e5ende forskning og arrangere et seminar med innf\u00f8ring i kvalitetskrav som kan stilles til forskning og presentasjon av forskningsfunn. Det er viktig at SABORG holder seg informert om forskning p\u00e5 alternativ medisin, fordi vi b\u00f8r komme med innspill i forhold til utforming av studier slik at det som studeres er forenlig med behandlingsformen slik den reelt sett praktiseres. 12. Samkj\u00f8re de forskjellige forsikringstilbudene som i dag foreligger i de forskjellige organisasjonene og forhandle med de ulike forsikringsselskapene. Begrunnelse: Det finnes i dag noen forskjeller i de ulike forsikringsordningene innenfor det alternative milj\u00f8et. Med tanke p\u00e5 \u00e5 ivareta klientenes interesser er det et m\u00e5l at de ulike behandlerne Hom\u00f8opraktikeren - 1/2006\n\n\n\n9 har en s\u00e5 lik forsikringsordning som overhodet mulig. Det er ogs\u00e5 behov for avklaringer mht. forsikringsregler og praksis, mange organisasjoner sliter med \u00e5 f\u00e5 fullt overblikk over b\u00e5de regler og konsekvenser ved evt. saker. I tillegg er det et h\u00e5p at en samlet bransje p\u00e5 dette omr\u00e5det vil kunne ha betydelig forhandlingskraft overfor forsikringsselskapene mht. til pris. 13. Lage en beskrivelse av hva organisasjonenes vedtekter og etiske regler b\u00f8r omfatte. Begrunnelse: Det er \u00f8nskelig med en st\u00f8rre grad av standardisering n\u00e5r det gjelder hvordan organisasjonene formelt organiserer seg selv. Fordi ulike akt\u00f8rer har ulike interesser og er av ulik st\u00f8rrelse, er det ikke \u00f8nskelig \u00e5 lage et forslag til vedtekter eller etiske regler. Det viktigste er hva vedtektene b\u00f8r omfatte for \u00e5 oppn\u00e5 profesjonalitet. Ved \u00e5 lage en beskrivelse av hva vedtektene b\u00f8r omfatte, kan den enkelte organisasjon bruke dette til \u00e5 g\u00e5 gjennom egne vedtekter og kontrollere at disse omfatter det de skal. Det er \u00f8nskelig med en st\u00f8rre grad av standardisering av den interne selvjustisen innen feltet, noe som i praksis betyr at bestemmelser i etiske regler er noenlunde like. Det viktigste er hvilke omr\u00e5der som b\u00f8r reguleres. Ved \u00e5 lage en beskrivelse av hva de etiske reglene b\u00f8r inneholde, kan den enkelte organisasjon bruke dette til \u00e5 g\u00e5 gjennom egne etiske regler og kontrollere at disse inneholder det de skal. 14. Arbeide for \u00e5 spre kunnskap om alternativ medisin innenfor ulike samfunnsomr\u00e5der. At konvensjonelle behandlere f\u00e5r \u00f8kt kunnskap om alternativ medisin kan bidra til anerkjennelse, gjensidig respekt og bedre samarbeid, samtidig som det er en forutsetning for god kommunikasjon med brukere av alternativ medisin. 15. Arbeide politisk for at regler og lovverk for behandling av dyr skal f\u00f8lge de samme prinsippene for behandling av mennesker slik disse framkommer i Lov om alternativ behandling. Begrunnelse: Lov om veterin\u00e6rer og dyrehelsepersonell har ingen direkte bestemmelser om alternativ behandling. Samtidig gjelder ikke Lov om alternativ behandling ved behandling av dyr. Mange dyr/dyreeiere bruker ut\u00f8vere av alternativ behandling og det er \u00f8nskelig med klare regler ogs\u00e5 ved behandling av dyr. Bruk av titler i register for alternative behandlere Saborg hadde den et m\u00f8te med Sosialog Helsedirektoratet. Et tema for m\u00f8tet var tittelbruk i Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret og et mulig tilsynsansvar for organisasjonene. Dersom organisasjonene \u00f8nsker \u00e5 registre flere titler, vil shdir kreve at organisasjonene p\u00e5ser at bare de terapeutene som er registrert med en gitt tittel praktiserer denne terapiformen. Et alternativ til \u00e5 bli p\u00e5lagt et slikt tilsynsansvar er \u00e5 benytte en felles tittel i registeret, eksempelvis registeret alternativ behandler. Bakgrunnen for dette er f\u00f8lgende: Da NHL ble godkjent i 2004 og medlemmene sendte inn registreringsskjemaer til Br\u00f8nn\u00f8ysund ble det totalt listet 63 titler som de \u00f8nsket \u00e5 registrere. Shdir vedtok derfor at organisasjonene ikke f\u00e5r liste flere s\u00f8kbare titler, fordi hensikten med registeret ikke er markedsf\u00f8ring. Saborg har protestert mot dette. Vi mener at dersom en terapeut er utdannet innen og driver med 2 terapiformer, s\u00e5 m\u00e5 vedkommende kunne v\u00e6re s\u00f8kbar p\u00e5 begge. Shdir fremholder at disse terapeutene i tilfelle f\u00e5r melde seg inn i 2 organisasjoner og registrere seg 2 ganger i Br\u00f8nn\u00f8ysund. Behandlere blir da oppf\u00f8rte som REGISTRERT AL- TERNATIV BEHANDLER NLH(Org.). Shdir presiserer at registeret IKKE skal kunne brukes i markedsf\u00f8rings\u00f8yemed. De sammenligner 1/ Hom\u00f8opraktikeren\n\n\n\n\n\n11 I Hom\u00f8opraktikeren nr side 14 hadde vi et referat fra rettsaken mellom Vestegnens Zoneterapeutskole og syv elever som gikk til sak mot skolen for kontraktsbrudd. Org. sekret\u00e6r Rita Agdal var tilstede i lagmannsretten og lagde referat som har st\u00e5tt omtalt i Hom\u00f8opraktikeren og i Naturterapeuten. Skolen har sendt oss et tilsvar som de har bedt oss ta inn i bladet. Tilsvaret inneholder p\u00e5stander om personer som m\u00e5 st\u00e5 for skolens egen regning og risiko. S\u00e5 langt vi kjenner til var Sigrun Hansen ikke part i saken, men kun vitne. Vestegnens Zoneterapeutskole Brev av Jeg vil gjerne kommentere alle de uriktige p\u00e5stander, som ble fremf\u00f8rt i foreningens siste blad. Organisasjonssekret\u00e6r Rita Agdal m\u00f8tte opp i Lagmannsretten den 26. september 2005, hvor v\u00e5r skole hadde f\u00e5tt vite av Lagmannsretten at det var avsatt 2 dager til \u00e5 behandle en sak, som tidligere i juni 2003 hadde v\u00e6rt behandlet i Tingretten. Da dommeren i Tingretten ikke hadde tid til \u00e5 h\u00f8re alle v\u00e5re vitner, og som avbr\u00f8t et av v\u00e5re viktigste vitner etter 2-3 minutter, var det v\u00e5rt helt klare inntrykk at det gjaldt om \u00e5 f\u00e5 gjort denne sak ferdig hurtigst mulig, og da vi mottok dommen var det ogs\u00e5 kun referatet fra motpartens argumenter. Derfor anket vi saken. Da saken kom opp i Lagmannsretten, fikk de 2 partenes advokater 1 time hver til \u00e5 prosedere. Deretter gikk dommerne utenfor. Kom inn og proklamerte at saken var avvist. Det var ellers avsatt 2 dager til saksbehandling, og vi hadde 6 vitner sittende vakt ved telefonen idet vi hadde f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 bli avh\u00f8rt p\u00e5 den m\u00e5ten. 2 vitner skulle avh\u00f8res dagen etter, den ene skulle med fly fra Flor\u00f8, og billetten var betalt derfra og til Bergen. Vestegnens Zoneterapeutskole hadde betalt kr for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 anke saken. Dessuten skulle det betales ca kr til begge advokater, i alt alts\u00e5 ca kr, men min s\u00f8nn som representerte skolen m\u00e5tte ikke si et ord og ingen av v\u00e5re 6 vitner ble avh\u00f8rt, selv om vi kunne tilbakevise samtlige anklager som motparten, kraftigst st\u00f8ttet av Sigrun Hansen, NNH hadde fremf\u00f8rt. Hele denne sak g\u00e5r i all enkelhet ut p\u00e5 at Sigrun Hansen NNH gj\u00f8r alt for \u00e5 \u00f8delegge v\u00e5r skole. Hun forteller den ene usannhet etter den andre, og har f\u00e5tt motpartens advokat til \u00e5 gj\u00f8re det samme. At Rita Agdal f\u00f8ler seg kallet til ogs\u00e5 \u00e5 fortelle usannheter i bladet, er jo ganske utrolig. I dommen st\u00e5r det OVERHODET INGENTING om timeantall\\! Dommen dreier seg kun om en ting: Var skolen godkjent av NNH p\u00e5 det tidspunkt, hvor de omtalte elever i desember 2002 gikk p\u00e5 skolen? Ja eller nei. Skolen hadde en skriftlig godkjenning fra NNH s formann Niels Erik Volden, datert den 18. september Skolen hadde i juni 2002 en sensor fra NNH til en eksamen i Stavanger. I slutten av august 2002 hadde skolen bes\u00f8k av 2 styremedlemmer fra NNH, som bes\u00f8kte v\u00e5rt massasjekurs og velvillig kj\u00f8rte meg til flyplassen. De fortalte mine elever om NNH, og ingen sa at skolen ikke var godkjent. Jeg startet kurs i september 2002 i Bergen med 17 elever. Vi hadde kurs i september, oktober, november, men ved kurset i desember hadde en av elevene snakket med Sigrun Hansen, NNH, og hun hadde n\u00e5 plutselig sagt at skolen ikke var godkjent\\! Vi i v\u00e5r skole ble enige om \u00e5 flytte snarest mulig over til en annen forening NLH, da vi ikke orket alt det tullet med NNH. Dette er vi blitt d\u00f8mt for og ikke annet, selv om vi kan bevise at vi, inntil vi h\u00f8rte i desember 2002 at vi ikke lenger var godkjent av NNH, at vi var godkjent\\! Vi anket, fordi dommen var urettferdig, men Lagmannsretten ville ikke h\u00f8re v\u00e5re vitner og vi m\u00e5tte ikke fremlegge beviser. Retten har overhodet ikke beskjeftiget seg med timeantall, slik som Rita Agdal skriver, s\u00e5 den historie m\u00e5 hun ha f\u00e5tt av Sigrun Hansen, NNH, men jeg kan da opplyse at v\u00e5r utdannelse best\u00e5r av: 1/ Hom\u00f8opraktikeren 11\n\n\n\n12 248,4 undervisningsleksjoner 70,0 timers klinikktjeneste og veiledning hertil 318,4 leksjoner 20,7 undervisningsleksjoner i massasje 20,7 undervisningsleksjoner i \u00f8reakupunktur 20,7 undervisningsleksjoner i f\u00f8rstehjelp 399,8 undervisningsleksjoner i alt De omtalte elever som forlot kurset etter Sigrun Hansens anbefaling, hadde kun meldt seg til 1. del av utdannelsen, som den gang bestod av 3 deler. Del Beskrivelse 1 Det skulle betales kr 2 \u00d8reakupunktur og massasje: 2 weekender kr for hver weekend. 3 Bestod av 300 timers anatomi, fysiologi, patologi p\u00e5 sykepleierniv\u00e5. Hele utdannelsen i alt 660 timer. Vestegnens Zoneterapeutskole er den billigste skole i Norge, s\u00e5 Rita Agdals beskyldninger er langt ute. Noen norske skoler koster utdannelsen helt opp til kr, idet flere norske skoler ikke har utdannelse i de kinesiske teorier med i utdannelsen, men kursus i 5-element-teori og organ ur osv. tas s\u00e6rskilt. Meridianer og organrelaterte muskler tas ogs\u00e5 p\u00e5 s\u00e6rskilte kurser. Og videre kost p\u00e5 s\u00e6rskilt kurs. Alt dette har Vestegnens Zoneterapeutskole inkludert i v\u00e5r grunnundervisning, s\u00e5 jeg synes at det er meget uforskammet \u00e5 snakke om manglende kvalitetssikring. Jeg vet fra elever, som har g\u00e5tt p\u00e5 andre norske skoler, at de er meget forundret over at alt dette er integrert i v\u00e5r skoles undervisning. Men som nevnt tidligere, s\u00e5 g\u00e5r alt dette ut p\u00e5 at en alternativ forening \u00f8nsker \u00e5 \u00f8delegge en dansk skole, som er godkjent av den st\u00f8rste danske forening SAB. Jeg kan for \u00f8vrig fremheve at de andre elever p\u00e5 det meget omtalte kurs, fullf\u00f8rte utdannelsen, fikk diplom og eksamensbevis. De var meget glade for undervisningen, og alle har startet klinikk og behandler med suksess. Det kan ogs\u00e5 videre tilf\u00f8yes at motpartens advokat Marius Reiker\u00e5s har kontaktet nye elever ved Vestegnens Zoneterapeutskole og fortalt usannheter, nemlig at skolen driver ulovlig virksomhet, ikke registrert verken i Norge eller Danmark osv. ALT SAMMEN USANNHETER\\! Lillian Holst Sven Holst Jeg \u00f8nsker \u00e5 bli medlem i NLH og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilsendt medlemss\u00f8knad og all n\u00f8dvendig informasjon. Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Tlf: Faks: Epost: Medlemskap m/forsikring kr. 1275,- Medlemskap u/forsikring kr. 900,- Studentmed. u/forsikring kr. 500,- St\u00f8ttemedlem kr. 250,- Svarslippen sendes til: Norges Landsforbund av Hom\u00f8opraktikere Postboks STAVANGER 12 Hom\u00f8opraktikeren - 1/2006\n14 Departementet kan fastsette n\u00e6rmere frister for betaling av registreringsgebyr og \u00e5rlig avgift etter f\u00f8rste og andre ledd. Endret ved forskrift 18 feb 2005 nr Utelukkelse fra registeret Ut\u00f8ver som ikke lenger oppfyller vilk\u00e5rene for registrering etter 3-7 utelukkes fra registeret. Selv om vilk\u00e5rene for registrering er oppfylt kan likevel Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene etter begj\u00e6ring fra Sosial- og helsedirektoratet beslutte \u00e5 utelukke en registrert ut\u00f8ver dersom s\u00e6rlige grunner foreligger. F\u00f8r det begj\u00e6res utelukkelse skal Sosial- og helsedirektoratet ha innhentet uttalelse fra den registrerte ut\u00f8ver. Avgj\u00f8relse om utelukkelse kan p\u00e5klages til departementet. Ved slik klage gjelder lov 10. februar 1967 om behandlingsm\u00e5ten i forvaltningssaker. Ut\u00f8ver som etter f\u00f8rste ledd er utelukket fra registeret kan registreres p\u00e5 nytt dersom ut\u00f8veren dokumenterer at vilk\u00e5rene for registrering igjen er oppfylt og betaler ny registreringsavgift, jf. 7 f\u00f8rste ledd. Ut\u00f8ver kan ogs\u00e5 utelukkes fra registeret dersom arbeidsgiver melder fra om opph\u00f8rt arbeidsforhold, og ut\u00f8veren ikke innen 4 uker fra opph\u00f8rt arbeidsforhold dokumenterer at vilk\u00e5rene etter 5 igjen er oppfylt. Dersom det innen fristen dokumenteres at vilk\u00e5rene igjen er oppfylt, skal det ikke betales nytt registreringsgebyr. Knytningen mellom tidligere arbeidsgiver og registrert ut\u00f8ver slettes. Endret ved forskrift 18 feb 2005 nr Registerets innhold og avgivelse av opplysninger fra registeret Frivillig register over ut\u00f8vere av alternativ behandling skal inneholde f\u00f8lgende opplysninger: 1. Den registrerte ut\u00f8vers navn, adresse og f\u00f8dselsnummer eller D-nummer, jf Dato for f\u00f8rstegangsregistrering. 3. Hvilken enhet den registrerte ut\u00f8ver sin virksomhet igjennom, angitt med organisasjonsnummer, navn og adresse, jf Organisasjonsnummer, navn og adresse p\u00e5 godkjente ut\u00f8verorganisasjoner som har medlemmer registrert i ut\u00f8verregisteret, jf Den registrerte ut\u00f8vers tittel eller den behandlingsform vedkommende ut\u00f8ver, samt organisasjonsnummer, navn og adresse p\u00e5 godkjent ut\u00f8verorganisasjon som ut\u00f8veren er medlem av, jf. 5. Enhver har rett til \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med registrerte opplysninger etter f\u00f8rste ledd. Dette gjelder likevel ikke f\u00f8dselsnummer og D-nummer. Departementet kan bestemme hvordan opplysningene skal gj\u00f8res tilgjengelig og bestemme at det kan ilegges gebyr for tjenesten. Endret ved forskrift 18 feb 2005 nr Ikrafttredelse Merknader til 5. Vilk\u00e5r for registrering av ut\u00f8ver: I 5 er det i f\u00f8rste ledd oppstilt fire vilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for den enkelte ut\u00f8ver for at ut\u00f8veren skal kunne bli registrert. Av f\u00f8rste ledd vilk\u00e5r nr. 1 fremg\u00e5r at det m\u00e5 v\u00e6re dokumentert at den enkelte ut\u00f8ver som \u00f8nsker registrering er medlem av en godkjent ut\u00f8verorganisasjon. At vedkommende er medlem av slik godkjent organisasjon kan dokumenteres enten ved at ut\u00f8veren i sin s\u00f8knad om registrering legger ved bekreftelse fra ut\u00f8verorganisasjonen p\u00e5 at han er medlem, eller ved at godkjente ut\u00f8verorganisasjoner oversender en fellesoversikt til Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene over alle medlemmer av organisasjonen. I f\u00f8rste ledd nr. 2 er det inntatt tre alternative vilk\u00e5r som skal bidra til \u00e5 sikre at ut\u00f8veren driver eller tar sikte p\u00e5 \u00e5 drive virksomhet av et visst omfang, og s\u00e5ledes har best mulige forutsetninger for \u00e5 drive alternativ behandling p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Videre skal disse vilk\u00e5rene gi en viss trygghet for at vedkommende har en forretningsmessig seri\u00f8sitet. Det fremg\u00e5r at den som \u00f8nsker \u00e5 la seg registrere i registeret, m\u00e5 dokumentere at han/hun ut\u00f8ver alternativ behandling gjennom en virksomhet som er registrert i Enhetsregisteret, jf. lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. Enhetsregisterets form\u00e5l er \u00e5 fremme effektiv utnyttelse og samordning av opplysninger for derigjennom \u00e5 redusere n\u00e6ringslivets rapporteringsplikter. Enhetsregisteret inneholder grunn- Hom\u00f8opraktikeren - 1/2006\n\n\n\n15 data om enheter som har registreringsplikt i Arbeidsgiverregisteret, Merverdiavgiftsmantallet, Foretaksregisteret, Statistisk sentralbyr\u00e5s bedriftsregister, Skattemanntallet for etterskuddspliktige eller fylkesmennenes registre over stiftelser. Andre kan registrere seg frivillig i Enhetsregisteret. I tr\u00e5d med registerordningens form\u00e5l, jf. 1, skal registrering v\u00e6re forbeholdt de som driver alternativ behandlingsvirksomhet av et visst omfang. For \u00e5 oppn\u00e5 dette uten \u00e5 innf\u00f8re skj\u00f8nnsmessige vurderinger er det valgt \u00e5 oppstille som vilk\u00e5r at behandleren er registrert som selvstendig n\u00e6ringsdrivende i Enhetsregisteret, jf. 5 f\u00f8rste ledd nr. 2 bokstav a). Hvor ut\u00f8veren har en tilknytning som nevnt i forskriftens 5 f\u00f8rste ledd nr. 2 bokstav b) og c) f\u00f8lger det av enhetsregisterloven 4 f\u00f8rste ledd jf. 2 b) nr. 1. og nr. 2 at enheten har registreringsplikt i Enhetsregisteret. I forskriftens 5 f\u00f8rste ledd nr. 2 bokstav b) og c) oppstilles ikke noe krav ut over at enheten, som ut\u00f8veren har tilknytning til, har oppfylt sin registreringsplikt etter enhetsregisterloven. I forarbeidene til enhetsregisterloven (Ot.prp.nr.11 ( ) s. 28) er det sagt at det er en forutsetning for \u00e5 kunne registreres som selvstendig n\u00e6ringsdrivende at det ut\u00f8ves \u00aben \u00f8konomisk virksomhet av en viss varighet og omfang. Mer hobbypreget virksomhet vil dermed ikke omfattes...\u00bb. Videre uttales det at \u00abAvgrensningen mellom n\u00e6ringsvirksomhet og hobby m\u00e5 foretas p\u00e5 bakgrunn av en helhetsvurdering der omsetningens st\u00f8rrelse vil v\u00e6re et viktig moment. Et naturlig utgangspunkt er den grensen som gjelder for merverdiavgiftspliktig virksomhet\u00bb. Grensen er i dag en omsetning p\u00e5 kr for en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder, jf. merverdiavgiftsloven 28. Registrering som selvstendig n\u00e6ringsdrivende i Enhetsregisteret kan foretas f\u00f8r omsetningsgrensen etter merverdiavgiftsloven 28 er n\u00e5dd. Registreringen er gratis. I forbindelse med registreringen vil ut\u00f8veren m\u00e5tte gi opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven 5 og 6, og ut\u00f8veren plikter \u00e5 oppdatere disse opplysningene s\u00e5 lenge vedkommende st\u00e5r registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 15. Tilsvarende vil ut\u00f8veren v\u00e6re forpliktet til \u00e5 slette seg fra registeret n\u00e5r n\u00e6ringsvirksomheten er varig opph\u00f8rt. Bestemmelsen i forskriftens 5 f\u00f8rste ledd nr. 2 m\u00e5 sees i sammenheng med bestemmelsen i 5 f\u00f8rste ledd nr. 4 hvor det er fastsatt enkelte opplysninger som ut\u00f8veren m\u00e5 oppgi for \u00e5 kunne bli registrert. N\u00e5r opplysningene i henhold til sistnevnte bestemmelse er oppgitt, vil samtidig vilk\u00e5rene i f\u00f8rste ledd nr. 2 bokstav a) og bokstav b) v\u00e6re oppfylt. N\u00e5r det gjelder bokstav c) vil ut\u00f8veren i tillegg til de opplysninger som f\u00f8lger av 5 f\u00f8rste ledd nr. 4, ogs\u00e5 m\u00e5tte vedlegge dokumentasjon p\u00e5 ansettelsesforhold. For \u00e5 ivareta pasientsikkerhet og -beskyttelse, er det i f\u00f8rste ledd nr. 3 stilt krav om at den ut\u00f8ver som \u00f8nsker \u00e5 bli registrert, m\u00e5 dokumentere \u00e5 ha gyldig forsikring eller annen sikkerhetsstillelse som dekker det erstatningsansvar behandleren kan p\u00e5dra seg ved sin behandlingsvirksomhet, sml. helsepersonelloven 20. Det er den enkelte ut\u00f8ver som m\u00e5 dokumentere at han har forsikring, for eksempel ved fremleggelse av bekreftelse fra forsikringsselskap eller lignende som viser at vedkommende ut\u00f8ver har slik sikkerhetsstillelse, og ut\u00f8veren m\u00e5 til enhver tid p\u00e5se at denne er tilstrekkelig i forhold til den virksomhet han ut\u00f8ver som behandler. Den registrerte ut\u00f8ver m\u00e5 \u00e5rlig dokumentere gyldig forsikring for \u00e5 opprettholde registreringen, jf. 6 nr. 1. Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene skal ikke foreta noen inng\u00e5ende vurdering av den enkelte ut\u00f8vers forsikring. Registrering skal imidlertid ikke v\u00e6re mulig dersom det fremg\u00e5r at forsikringen er utilstrekkelig til \u00e5 dekke det erstatningsansvar behandleren kan p\u00e5dra seg ved sin behandlingsvirksomhet, for eksempel dersom det fremg\u00e5r at forsikringen overhodet ikke dekker forhold knyttet til ut\u00f8verens behandlingsvirksomhet eller dersom det fremst\u00e5r som uklart om forsikringen vil dekke forhold knyttet til behandlingsvirksomheten. Av 5 f\u00f8rste ledd nr. 3 f\u00f8lger videre at i de tilfellene hvor ut\u00f8verens arbeidsgiver stiller n\u00f8dvendig forsikring eller sikkerhetsstillelse for det \u00f8konomiske ansvar behandleren kan p\u00e5dra seg ved sin behandlingsvirksomhet, for eksempel dersom behandleren er ansatt innenfor den offentlige helsetjenesten eller i et privat selskap som har 1/ Hom\u00f8opraktikeren 15\n\n\n\n16 n\u00f8dvendig sikkerhetsstillelse som dekker arbeidstakernes erstatningsansvar, skal den som \u00f8nsker registrering legge ved bekreftelse p\u00e5 slikt ansettelsesforhold og erkl\u00e6ring eller bekreftelse p\u00e5 at han gjennom dette ansettelsesforhold har den n\u00f8dvendige forsikring eller sikkerhetsstillelse. Bestemmelsen i 5 f\u00f8rste ledd nr. 4 skal, sammen med bestemmelsen i nr. 2, gj\u00f8re det mulig \u00e5 entydig identifisere den enkelte registerte ut\u00f8ver, samt til enhver tid gj\u00f8re det mulig \u00e5 skaffe oversikt over hvor den enkelte behandler ut\u00f8ver sin virksomhet, for eksempel dersom ut\u00f8verorganisasjonen, det offentlige eller andre \u00f8nsker \u00e5 kontakte vedkommende eller formidle informasjon til den enkelte ut\u00f8ver eller en gruppe ut\u00f8vere. Av 5 f\u00f8rste ledd nr. 4 fremg\u00e5r derfor at den som \u00f8nsker \u00e5 bli registrert m\u00e5 oppgi f\u00f8dselsnummer eller D-nummer, navn og bostedsadresse. S\u00e5kalt D-nummer benyttes for personer som ikke har f\u00e5tt tildelt norsk f\u00f8dselsnummer, s\u00e6rlig utenlandske statsborgere bosatt i Norge. Lov om folkeregistrering 4 regulerer tildeling av D-nummer, og slikt nummer eller f\u00f8dselsnummer er en forutsetning for \u00e5 registrere n\u00e6ringsvirksomhet i Norge. Som nevnt f\u00f8lger det av 2 at det bare er fysiske personer som kan registreres i registerordningen. Ved at det stilles krav til identifisering ved f\u00f8dselsnummer/d-nummer oppn\u00e5s det entydig identifikasjon av den registrerte og at opplysninger om person og adresse kan hentes og oppdateres fra Folkeregisteret. Videre fremg\u00e5r av 5 f\u00f8rste ledd nr. 4 at ut\u00f8veren m\u00e5 oppgi organisasjonsnummer, navn og adresse til den enhet hvor virksomheten ut\u00f8ves. Som nevnt fremg\u00e5r det av f\u00f8rste ledd nr. 2 at ut\u00f8veren for \u00e5 bli registrert m\u00e5 ut\u00f8ve sin virksomhet gjennom en enhet som er registrert i Enhetsregisteret. 16 Av 5 f\u00f8rste ledd nr. 5 fremg\u00e5r at ut\u00f8veren skal oppgi den tittel eller den behandlingsform han/ hun \u00f8nsker \u00e5 bli registrert under. At tittel eller behandlingsform skal registreres skal s\u00e6rlig gj\u00f8re det mulig for forbrukere/pasienter, offentlige myndigheter og andre \u00e5 identifisere ut\u00f8vere innenfor ulike behandlingsformer eller ut\u00f8verorganisasjoner, jf. 9 f\u00f8rste ledd hvor det fremg\u00e5r at ut\u00f8verens navn, tittel/behandlingsform og ut\u00f8verorganisasjon skal fremg\u00e5 av registeret. Det vil ikke v\u00e6re adgang til \u00e5 registrere titler som er i strid med lov om alternativ behandling av sykdom mv. eller helsepersonelloven. Enkelte ut\u00f8vere praktiserer flere behandlingsformer. Dersom man av den grunn \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 registrert som ut\u00f8ver av flere forskjellige behandlingsformer eller med flere titler, skal det likevel alltid oppgis hva som i henhold til registeret skal fremst\u00e5 som ut\u00f8verens hovedbehandlingsform/- tittel. Alternativt kan man velge en mer generell tittel som indikerer at ut\u00f8veren kan tilby forskjellige behandlingsformer. Dette vil da fremst\u00e5 som ut\u00f8verens hovedbehandlingsform/-tittel, og ut\u00f8veren kan dernest oppgi de behandlingsformer vedkommende tilbyr. Slike mer generelle titler kan for eksempel v\u00e6re tittelen: \u00abnaturterapeut\u00bb, \u00abpsykoterapeut\u00bb, men ikke tittel som \u00abalternativ behandler\u00bb eller \u00abalternativ medisiner\u00bb. I forskriftens 5 andre ledd er det inntatt en unntaksregel som skal fange opp spesielle tilfeller som b\u00f8r kunne inng\u00e5 i registerordningen, men som i utgangspunktet faller utenfor ordlyden i bestemmelsens f\u00f8rste ledd, for eksempel dersom det er uklart om vedkommende vil v\u00e6re \u00e5 anse for \u00abansatt\u00bb. Av 5 tredje ledd fremg\u00e5r at en ut\u00f8ver som nektes registrering av Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene, kan klage til Sosial- og helsedirektoratet. Dersom Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene ikke tillater registrering fordi s\u00f8knaden er ufullstendig eller beheftet med feil, vil ut\u00f8veren f\u00e5 tilbakemelding om dette slik at vedkommende kan fremlegge de opplysninger som er n\u00f8dvendig for \u00e5 bli registrert. I slike tilfeller vil det neppe v\u00e6re aktuelt \u00e5 klage. Vilk\u00e5rene for registrering etter forskriftens 5 f\u00f8rste ledd er i stor grad \u00e5 anse for objektive vilk\u00e5r, og av den grunn vil det v\u00e6re begrenset behov for en klageadgang. Imidlertid \u00e5pner vilk\u00e5ret om forsikring etter f\u00f8rste ledd nr. 2 og unntakshjemmelen Hom\u00f8opraktikeren - 1/2006\n\n\n\n17 etter andre ledd for en viss skj\u00f8nnsmessig vurdering, og ut\u00f8veren m\u00e5 derfor ha mulighet for \u00e5 f\u00e5 beslutningen om ikke \u00e5 tillate registrering vurdert p\u00e5 nytt av Sosial- og helsedirektoratet. Merknader til 6. Plikter for registrert ut\u00f8ver av alternativ behandling: Av hensyn til \u00f8nsket om et til enhver tid mest mulig korrekt og oppdatert register, samt for \u00e5 ivareta pasientsikkerhet, er det i f\u00f8rste ledd nr. 2 fastsatt at den registrerte \u00e5rlig m\u00e5 sende inn bekreftelse p\u00e5 at han har gyldig forsikring eller annen sikkerhetsstillelse, jf. merknadene til 5 f\u00f8rste ledd nr. 3. Av f\u00f8rste ledd nr. 4 fremg\u00e5r at ut\u00f8veren er p\u00e5lagt \u00e5 melde fra dersom han bytter arbeidsgiver. N\u00e5r det gjelder adresseinformasjon for ut\u00f8veren og den enhet hvor virksomheten ut\u00f8ves gjennom, vil dette bli oppdatert gjennom samkj\u00f8ring av ut\u00f8verregisteret med Folkeregisteret og Enhetsregisteret, jf. for \u00f8vrig merknadene til 5 f\u00f8rste ledd nr. 4. Merknader til 7. Registreringsgebyr og \u00e5rlig avgift: Av f\u00f8rste ledd fremg\u00e5r at den enkelte ut\u00f8ver ved f\u00f8rstegangsregistrering skal betale et registreringsgebyr. Av tredje ledd fremg\u00e5r at Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene krever inn registreringsgebyret. Dersom registreringsgebyret ikke betales, vil ut\u00f8veren bli utelukket fra registeret, jf. 8 f\u00f8rste ledd. Tilsvarende fremg\u00e5r av andre ledd at den som \u00f8nsker \u00e5 opprettholde registreringen, m\u00e5 betale en \u00e5rlig avgift. Manglende betaling vil medf\u00f8re utelukkelse fra registeret, jf. 8 f\u00f8rste ledd. Det \u00e5ret f\u00f8rstegangsregistrering skjer og det betales registreringsgebyr, skal det ikke i tillegg betales \u00e5rlig avgift. Med hjemmel i tredje ledd fastsetter Helse- og omsorgsdepartementet st\u00f8rrelsen p\u00e5 registreringsgebyr og \u00e5rlig avgift. Ved forskriftens ikrafttredelse er registreringsgebyret fastsatt til kr 500,- og \u00e5rlig avgift fastsatt til kr 300,-. Inntekter fra registreringsgebyr og \u00e5rlig avgift skal dekke etableringskostnader av registeret og dekke \u00e5rlige driftskostnader. Hvor stort antall ut\u00f8vere som \u00f8nsker \u00e5 registrere seg, vil s\u00e5ledes f\u00e5 betydning for st\u00f8rrelsen p\u00e5 henholdsvis registreringsgebyr og \u00e5rlig avgift. Merknader til 8. Utelukkelse fra registeret: Hvorvidt det er adgang til \u00e5 utelukke en registrert ut\u00f8ver fra registeret med hjemmel i bestemmelsens f\u00f8rste ledd, vil avhenge av om vilk\u00e5rene for registrering etter forskriftens 3-7 er oppfylt, og det vises til merknader til disse bestemmelsene. I bestemmelsens andre ledd er Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene gitt adgang til ogs\u00e5 \u00e5 kunne utelukke registrerte ut\u00f8vere selv om vilk\u00e5rene for registrering i og for seg er oppfylt. Det fremg\u00e5r at begj\u00e6ring om utelukkelse bare kan fremsettes av Sosial- og helsedirektoratet, og enkeltpersoner eller organisasjoner kan ikke begj\u00e6re Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene om \u00e5 utelukke en ut\u00f8ver. Imidlertid vil disse kunne informere Sosial- og helsedirektoratet om forhold de mener b\u00f8r f\u00f8re til utelukkelse, hvorp\u00e5 direktoratet m\u00e5 vurdere om de \u00f8nsker \u00e5 fremsette slik begj\u00e6ring. Slik sett vil for eksempel Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene selv, Forbrukerombudet eller Statens helsetilsyn/helsetilsynet i fylket kunne informere direktoratet om forhold som gj\u00f8r at direktoratet m\u00e5 vurdere om en ut\u00f8ver skal begj\u00e6res utelukket fra registeret. Det fremg\u00e5r at utelukkelse bare kan skje dersom \u00abs\u00e6rlige grunner\u00bb foreligger, og bestemmelsen vil bare unntaksvis kunne komme til anvendelse. De situasjoner hvor bestemmelsen s\u00e6rlig er tenkt \u00e5 kunne anvendes er der hvor en ut\u00f8verorganisasjon unnlater eller nekter \u00e5 ekskludere et medlem p\u00e5 tross av at vedkommende har ut\u00f8vd eller ut\u00f8ver sin virksomhet som alternativ behandler p\u00e5 en kritikkverdig m\u00e5te. Dette kan for eksempel v\u00e6re tilfelle dersom en registrert ut\u00f8ver markedsf\u00f8rer eller driver virksomhet i strid med lov om alternativ behandling av sykdom mv., nekter \u00e5 etterkomme Forbrukerombudets avgj\u00f8relser i forhold til ut\u00f8verens markedsf\u00f8ringspraksis, er straffed\u00f8mt for overtredelse av lov om alternativ behandling av sykdom mv., eller flere ganger er \u00abdomfelt\u00bb av ut\u00f8verorganisasjonens eget klageorgan. Som f\u00f8lge av unnlatt ekskludering vil ut\u00f8veren fortsatt v\u00e6re medlem av en godkjent ut\u00f8verorganisasjon, og slik sett fortsatt oppfylle vilk\u00e5rene for registrering. Av hensyn 1/ Hom\u00f8opraktikeren 17\n\n\n\n18 til registerets troverdighet og pasienters behov for beskyttelse, skal Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene i slike tilfeller kunne utelukke en registrert ut\u00f8ver dersom Sosial- og helsedirektoratet begj\u00e6rer dette. F\u00f8r utelukkelse begj\u00e6res skal det ha v\u00e6rt innhentet uttalelse fra ut\u00f8veren. Merknader til 9. Registerets innhold og avgivelse av opplysninger fra registeret: Bestemmelsens f\u00f8rste ledd angir utt\u00f8mmende de opplysninger eller elementer som skal registreres i registeret. Sett i sammenheng med bestemmelsen i andre ledd, vil oppregningen i f\u00f8rste ledd avgrense hvilke opplysninger som skal kunne avgis til enhver med hjemmel i forskriften. Dersom det \u00f8nskes innsyn i \u00f8vrige opplysninger, for eksempel det bakgrunnsmateriale som ut\u00f8veren har innsendt sammen med sin s\u00f8knad om registrering, vil slikt innsyn m\u00e5tte avgj\u00f8res etter alminnelige regler i forvaltningslov og offentlighetslov. Et form\u00e5l med registeret er at forbrukeren skal ha mulighet for \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med om en eller flere ut\u00f8vere er registrert i ut\u00f8verregisteret. I 9 andre ledd er det derfor fastsatt at opplysningene i registeret som hovedregel skal kunne avgis. Med hjemmel i bestemmelsens tredje punktum kan Helse- og omsorgsdepartementet bestemme hvordan opplysningene i s\u00e5 fall skal gj\u00f8res tilgjengelig, for eksempel ved at de kan s\u00f8kes frem fra nettbasert utgave av registeret. Departementet kan ogs\u00e5 bestemme om det skal ilegges gebyr for \u00e5 gj\u00f8re opplysninger tilgjengelig. Merknadene endret ved forskrift 18 feb 2005 nr Myndighetene mener minst nordmenn er kvikks\u00f8lvforgiftet. Forbundet Tenner og Helse representerer medlemmer som er tannhelsepersonell og pasienter. De mener \u00e5 ha blitt syke p\u00e5 grunn av kvikks\u00f8lvet. Medisinsk forskning dokumenterer at folk blir syke av amalgamfyllinger. I New Zealand har studier vist at amalgamfyllinger og arbeid med kvikks\u00f8lv p\u00e5 tannlegekontorer har f\u00f8rt til aborter, misdannelser og skader p\u00e5 livmor. Mange har hatt diffuse plager og trodd at det var psykiske lidelser. N\u00e5 viser det seg at det kan v\u00e6re kvikks\u00f8lvet som har angrepet sentralnervesystemet. AMALGAM en tikkende tidsinnstilt plombe? Referat av en samtale med Dr. med. Gabriele Herzberger. I tyske tannlegeklinikker innsettes det stadig vekk amalgamplomber. Som pasient sitter man i direkte betydning med \u00e5pen munn og vet ikke hva man skal bestemme seg for: Amalgam, som foretrekkes av trygdevesenet (billigst) eller porselen (dyrest), som man selv m\u00e5 betale. Dessuten l\u00f8per alle skrekkvisjoner gjennom hodet, som man har 18 fra mediene og som forteller om vanskelige sykdommer. Im Einklang har bedt Dr. med. Gabriele Herzberger om opplysninger om den tidsinnstilte plombe (bombe). Hva er egentlig amalgam? Dr. Herzberger: Amalgam er en legering, som regel av 53 % kvikks\u00f8lv (Hg), ca. 20 % s\u00f8lv, ca. 16 % tinn Hom\u00f8opraktikeren - 1/2006\n\n\n\n19 og 10 % kobber. Kvikks\u00f8lvets giftighet beror fremfor alt p\u00e5 dets virkning som cellegift. Tungmetallet binder proteinenes spesielle deler og blokkerer dermed forskjellige livsviktige enzymsystemer. Den n\u00e5v\u00e6rende viten om opptakelse, fordeling, omforandring, utskillelse (kinetikk) og de giftige virkninger av Hg og metyl-hg er tilstrekkelig til \u00e5 g\u00e5 inn for forminskelse av kvikks\u00f8lvbelastningen. Man l\u00e6rer jo allerede i skolen at kvikks\u00f8lv er skadelig for mennesket. Hvilke sykdommer kan det oppst\u00e5 av disse fyllinger (s\u00e6rlig n\u00e5r de ikke er i orden), og hvilke symptomer b\u00f8r pasienten v\u00e6re oppmerksom p\u00e5? Dr. Herzberger: Man m\u00e5 ogs\u00e5 henvise til faren for svekkelse og undertrykkelse av immunreaksjonen (immunsuppression), alts\u00e5 et forandret forsvar i kroppen selv, som er fremkalt ved mobilisering av kvikks\u00f8lv fra amalgamfyllinger. P\u00e5 grunn av den mekaniske belastning og ved p\u00e5virkning av syrer fra ern\u00e6ringen er amalgamet utsatt for en permanent korrosjon, alts\u00e5 av en kjemisk forandring av materialeoverflaten. Man kan allerede i dag bevise frigj\u00f8relse av kvikks\u00f8lv ved fort\u00e6ring av varme retter eller drikke. Dermed kommer det igjen og igjen frigjort kvikks\u00f8lv til organismen, hvor det spesielt har en negativ innflytelse p\u00e5 immunforsvaret. Allerede f\u00e5 minutter etter kvikks\u00f8lvmobilisering ved for eksempel tyggegummitygging eller ved \u00e5 drikke varm sitronsaft skjer det en reaksjon i immunforsvaret. Hvilke muligheter har man til \u00e5 utlede det frigjorte kvikks\u00f8lv, og hvordan bruker De den antihomotoksiske medisin i denne forbindelse? Dr. Herzberger: F\u00f8rst b\u00f8r alle amalgamfyllinger fjernes av tannlegen i perioder med st\u00f8rre tidsmessig avstand. Deretter skal man gjennomf\u00f8re en utlednings- og reguleringsterapi med biologisk medisin for \u00e5 fjerne de deponerte metaller i vevene. I ukompliserte tilfeller kan utledningsterapien foreg\u00e5 med hom\u00f8opatiske kompleks- eller enkeltmidler. Meget p\u00e5virkede pasienter beh\u00f8ver en reguleringsterapi med hjelp av hom\u00f8opatiske preparater valgt ut gjennom tester, undertiden ogs\u00e5 -Basica med ann.org injeksjon av tungmetallbindende 13:08 Side 1 mot- Basica for riktig syrebasebalanse For lite mineraler og sporstoffer gir kroppen overskudd av syre. Basica vasker ut syreoverskuddet og gir deg vitaliteten tilbake. Spesielt bra for/ved: Gravide og ammende Idrettsut\u00f8vere Ledd- og muskelsmerter Osteoporoseforebyggende F\u00e5es som pulver, tabletter og n\u00e5 ogs\u00e5 te. Basica produktene kan du som terapeut kj\u00f8pe til gunstige priser direkte fra oss. Basica f\u00e5es ogs\u00e5 i helsekostbutikker over hele landet. Tlf.: Fax.: e-post: 1/ Hom\u00f8opraktikeren 19\n\n, og hvilke symptomer b\u00f8r pasienten v\u00e6re oppmerksom p\u00e5? Dr.\")\n\n20 gifter (anti-doter), som reaksjonsstoffet DMPS, som for eksempel er innholdet i legemiddelet Dimaval. Med denne metode skal man ogs\u00e5 ta hensyn til forskjellig risk og bivirkninger. Det kan muligens oppst\u00e5 forstyrrelse av sporelementer og nyrebelastninger. Det er gode terapimuligheter med Lymphomyosot (mikstur eller tabletter), som p\u00e5 grunn av den utpregete rensnings- og kanaliseringsvirkning p\u00e5 slaggerne i bindevevet fremmer en utskillelse av det kvikks\u00f8lv, som eventuelt er n\u00e5dd inn i blodkretsl\u00f8pet. Ytterligere avgiftningsmidler er Galium Heel, Psorinoheel og Nux vomica Homaccord. Til beskyttelse av viktige strukturer i cellene b\u00f8r det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res en Selen-terapi i forbindelse med antioxidanter for eksempel E-vitaminer. Ved amalgamskader forst\u00e5r man som regel alle negative p\u00e5virkninger av organismen fra frigjort kvikks\u00f8lv, men ogs\u00e5 av kobber og s\u00f8lv fra amalgamfyllingene. 20 Kvikks\u00f8lv opplagres som cellegift i leveren, nyrene og milten samt i hjernen, og utskilles ekstremt langsomt. (normal Hg-niv\u00e5 i urinen er 0,5 5 mikrogram pr. dag). Is\u00e6r den lange halveringstid (den tid det g\u00e5r f\u00f8r et stoff er n\u00e5dd ned til 50 % av sin opprinnelige konsentrasjon) for kvikks\u00f8lv i hjernen p\u00e5 ca. 18 \u00e5r, gj\u00f8r det rimelig \u00e5 fastsl\u00e5, at n\u00e5r kvikks\u00f8lv en gang er kommet inn i hjernen, s\u00e5 forlater det ikke hjernen i individets levetid. Hva kan en pasient, som har besluttet seg til \u00e5 fjerne alle sine amalgamfyllinger, gj\u00f8re for sin egen sunnhet? Fjern en amalgamfylling hver tredje uke. Dermed unng\u00e5s belastninger av frigjort kvikks\u00f8lv. Under denne perioden skal det hele tiden tas Selen, slik at det er tilstrekkelig Selen til r\u00e5dighet b\u00e5de for kvikks\u00f8lvfjernelsen og for den generelle oksiderings beskyttelse. Etter fjerningen av amalgam m\u00e5 det ikke tas med andre metaller i tanndefektene, dvs. at Hom\u00f8opraktikeren - 1/2006\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c71fd03a-55c8-4b58-8965-673e34f4e4ec"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Da-Gud-var-en-kanin/I9788278862513", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:19Z", "text": "Sarah Winman\n\n### Haugenboks omtale:\n\nRomanen er delt inn i to deler, 1968 og 1995. I f\u00f8rste del forteller Ellie om episoder fra oppveksten i Essex og Cornwall, om det n\u00e6re vennskapet med broren Joe og den eksentriske venninnen Jenny Penny. Andre del foreg\u00e5r i London og New York og tar for seg Ellies voksenliv.  Haugenboks omtale Romanen er delt inn i to deler, 1968 og 1995. I f\u00f8rste del forteller Ellie om episoder fra oppveksten i Essex og Cornwall, om det n\u00e6re vennskapet med broren Joe og den eksentriske venninnen Jenny Penny. Andre del foreg\u00e5r i London og New York og tar for seg Ellies voksenliv. \n\n### Forlagets omtale:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5c32475-e9e2-4f83-b705-7d688a6dd1da"}
+{"url": "http://info.blogg.no/m_112012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:17Z", "text": "# Embedkoder (hvordan delta i konkurranser p\u013a blogg.no?)\n\n04.11.2012 kl.18:25  \n**De fleste konkurransene og kampanjene p\u013a blogg.no bruker embedkoder.**  \n**Her forklarer vi hvordan disse kodene fungerer** :  \n  \n\n**Mer om embedkoder:**\n\nDette er et eksempel p\u013a en embedkode:  \n  \n  \n  \nKoden opplyses i de fleste tilfellene i et innlegg i kampanjebloggen, i et slikt bilde som du ser her.  \n**Koden skal alltid skrives inn i feltet \"Kode\" nederst i nye innlegg.**  \n  \nIKKE bruk koden i innleggstittelen eller teksten, da risikerer du at den \u0159delegger designet p\u013a siden.\n\nV\u013are embedkoder fungerer bare p\u013a blogg.no. Har du en blogg p\u013a en annen plattform kan du ikke bruke koden.  \n  \n\n**  \nN\u013ar du bruker en embedkode** plasserer vi det tilh\u0159rende bildet (eller en filmsnutt eller lignende) nederst i innlegget ditt. Det kan for eksempel se slik ut:  \n  \n  \n  \n  \n**Embedkodene har flere funksjoner:**\n\n  - Legger inn *(embedder)* innhold som **viser at du deltar** (f.eks. et bilde eller en filmsnutt) nederst i innlegget ditt\n  - **Linker de som leser** innlegget ditt til siden med konkurransen/kampanjen slik at de ogs\u013a kan delta\n  - Gir oss en **liste\\* over bloggene/innleggene** som er med\n  - Viser oss **dato og klokkeslett** for n\u013ar du meldte deg p\u013a (postet innlegget) \\*\\*\n\n**\\*** Denne listen viser bare deltakere som har fylt ut profilen sin. Har du ikke fylt ut profilen kan ikke vi se at du deltar i konkurransen.  \n**\\*\\*** Legger du en embedkode inn i et gammelt innlegg risikerer du \u013a bli diskvalifisert fordi du \"meldte deg p\u013a\" f\u0159r konkurransen hadde startet.\n\nVi bruker blant annet disse listene over innlegg n\u013ar vi trekker vinnere i konkurranser.  \n  \n\n\u00a0\nHar du lyst til \u013a pr\u0159ve?**  \n**Ta en tur innom kampanje.blogg.no s\u013a finner du kanskje en p\u013ag\u013aende konkurranse eller kampanje du har lyst til \u013a delta i\\!**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c318bd0-c592-4887-ba75-cf45e486de7b"}
+{"url": "http://rosemariechr.blogspot.no/2012/06/drowning-by-numbers-regissr-peter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:47Z", "text": "    \n\n## l\u00f8rdag 9. juni 2012\n\n### \"Drowning by numbers\" (Regiss\u00f8r: Peter Greenaway)\n\n\n\n***Inflasjon i mord***  \n  \nI filmens \u00e5pningsscene blir vi vitne til en eldre mann og en yngre kvinne som bader i et par badestamper i en stue. Begge er sv\u00e6rt beruset - b\u00e5de p\u00e5 alkohol og p\u00e5 hverandre. I bakgrunnen er det rikelig med frukt, blomster og kravlende insekter, som vi av og til f\u00e5r makabre n\u00e6rbilder av. Men ikke nok med det: i bakgrunnen f\u00e5r vi ogs\u00e5 se en eitrende forbannet eldre kvinne, som \"tilfeldigvis\" er mannens kone. N\u00e5 er hun lei av hans utroskap og utenomekteskapelige eskapader - s\u00e5 lei at hun faktisk tar livet av ham der og da. Mannen er s\u00e5 full at han ikke klarer \u00e5 kjempe i mot da hun presser hodet hans under vann, til han til slutt ut\u00e5nder ...  \n  \nDen lokale rettsmedisineren blir tilkalt. Cissie den eldre tilst\u00e5r uten videre at hun har druknet sin mann, og hun ber om hjelp til \u00e5 dekke over mordet. Rettsmedisiner Madgett g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 skrive ut en d\u00f8dsattest som bekrefter at d\u00f8ds\u00e5rsaken er hjertesvikt. Og dette gj\u00f8r han i h\u00e5p om om \u00e5 f\u00e5 Cissie den eldre til sengs ...  \n  \nDette skal imidlertid vise seg \u00e5 bli innledningen p\u00e5 et mareritt Madgett ikke kommer seg ut av, for mordlysten v\u00e5kner ogs\u00e5 hos de yngre kvinnene i familien - i f\u00f8rste rekke hos Cissie den yngre og til slutt hos familiens aller yngste og nygifte Cissie. Og i tur og orden ber de ham dekke over mordene. Madgett h\u00e5per og tror at han skal f\u00e5 noe tilbake fra disse i alle fall utvortes vakre kvinnene, men sp\u00f8rsm\u00e5let er om han ikke graver sin egen grav ...  \n  \nHandlingen i denne svarte komedien av en film er b\u00e5de makaber og vakker p\u00e5 sitt helt spesielle vis. Og scenene med masse farger, mye liv b\u00e5de fra store og sm\u00e5 - for ikke \u00e5 si frav\u00e6r av s\u00e5dant (alts\u00e5 liv) - er og blir fascinerende\\! Humoristisk blir det dessuten fordi rollefigurene i filmen er rimelig karikerte. Regiss\u00f8ren Peter Greenaway st\u00e5r bak mange meget spesielle filmer - som \"The Cook, the Thief, His Wife & His Lover\", \"Prospero\u00b4s Books\" og \"The Pillow Book\" - og felles for hans filmer er at det makabre konkurrerer med det estetiske i hans filmuttrykk, slik jeg opplever dette. Dette gj\u00f8r det til en noks\u00e5 selsom opplevelse \u00e5 se Greenaway-filmer. Han benytter dessuten jevnt over til dels ukjente skuespillere, og noen ganger er dette en klar fordel for at filmens s\u00e6regenhet skal bevares. Slik opplevde jeg ogs\u00e5 \"Drowning by numbers\". Bare tittelen er tilstrekkelig til \u00e5 pirre min nysgjerrighet\\! N\u00e5r det p\u00e5 DVD-coveret st\u00e5r at \"den visuelle appell av Mr. Greenaways arbeid er umiskjennelig\" samt at det her dreier seg om \"uts\u00f8kt filming\", s\u00e5 er det ikke vanskelig \u00e5 v\u00e6re enig i dette. Her blir det **terningkast fem**\\! (Filmen ligger i fullversjon p\u00e5 YouTube.)  \n  \n**Innsp****ilt: 1988**  \n**Originaltittel: Drowning by numbers**  \n**Nasjonalitet: Storbritannia**  \n**Genre: Svart komedie**  \nSkuespillere:\u00a0Joan Plowright (Cissie den eldre),\u00a0Juliet Stevenson (Cissie den yngre),\u00a0Joely Richardson (den yngste Cissie),\u00a0Bernard Hill (Madgett),\u00a0Jason Edwards (Smut),\u00a0Bryan Pringle (Jake)  \n**Spilletid: 119 min.**  \n  \n\n|  |\n|                                Cissie den eldre har drept sin mann                                |\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Gr\u00e5bekka\\`s Blogger6/09/2012\n    \n    Hehe, herlig start p\u00e5 en film da:) Ha en god helg:)\n    \n    1.  \n        \n        Rose-Marie6/10/2012\n        \n        Innledningen er vanvittig bra\\! ;-)\n        \n\n\n    \n\n## Hei\\!\n\nDette er i f\u00f8rste rekke en litteratur- og filmblogg, men etter hvert har jeg utvidet mitt reportoar til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde reisebrev med et og annet tips. Jeg bruker dessuten bloggen min til \u00e5 ta vare p\u00e5 spesielle dikt og musikkstykker som betyr noe for meg - og som jeg ogs\u00e5 h\u00e5per kan v\u00e6re til glede for mine lesere, som er min m\u00e5lgruppe nr. 1.\n\n  \nAlle bok- og filmomtaler i denne bloggen har jeg skrevet selv. Dessuten er det jeg som er fotograf bak bildene, med unntak av bok- og filmcover samt bilder av forfattere og bilder fra filmer jeg har omtalt (som er l\u00e5nt fra de respektive forlagene el.l.). I den grad jeg siterer noen, er jeg n\u00f8ye med kildehenvisninger.\n\nJeg publiserer bok- og filmanmeldelsene mine bl.a. p\u00e5 LibraryThing, Bokelskere, Twitter og Facebook.  \n  \nJeg mottar en del leseeksemplarer direkte fra forlagene, og dette opplyser jeg alltid om i mine bokanmeldelser. Som bokblogger er det viktig for meg \u00e5 v\u00e6re fri for \u00f8konomiske bindinger, og jeg \u00f8nsker av den grunn heller ikke \u00e5 ha reklame p\u00e5 bloggen min. Jeg mottar ingen reklameinntekter ved f.eks. \u00e5 linke til andre nettsteder. Bloggingen min er med andre ord en ren hobby.\n\nJeg h\u00e5per at alle som tar en titt innom min blogg, finner inspirasjon til \u00e5 lese spesielle b\u00f8ker samt se noen av filmene jeg har omtalt. Jeg synes ogs\u00e5 det er morsomt om du kommenterer noen av omtalene mine, kommer med tips eller annet samt blir venn eller s\u00e5kalt f\u00f8lger av bloggen min\\!Tekst og bilder tilh\u00f8rer meg om ikke annet er oppgitt. Jeg viser til lov om opphavsrett som sier \"den som skaper et \u00e5ndsverk, har opphavsrett til verket\".  \n  \n  \nInnholdet p\u00e5 denne bloggen tilh\u00f8rer meg personlig, og kan ikke brukes uten tillatelse av meg. Det er imidlertid helt greit \u00e5 linke til mine innlegg, og sitere fra bloggen min s\u00e5 lenge kilden oppgis.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "25a7383b-82e1-4bed-8299-59eb4ff5c869"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/_-har-identifisert-mistenkt-for-ankara-terror-1.12611489", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:05Z", "text": "# \u2013 Har identifisert mistenkt for Ankara-terror\n\nTyrkiske styresmakter seier dei har identifisert ein av terroristane bak det d\u00f8delege angrepet mot ein fredsmarsj i Ankara nyleg. Det er teke beslag i store mengder bombevestar, Kalasjnikov-gev\u00e6r og ammunisjon.\n\n\n\n\n\nBent Tandstad Journalist\n\n Publisert  19.10.2015, kl. 21.03\n\nTyrkias statsminister Ahmet Davutoglu seier at dei ved hjelp av DNA-testar har greidd \u00e5 identifisere ein av dei to mistenkte bombemennene, som tok med seg over 100 menneske i d\u00f8den under ein fredsmarsj i den tyrkiske hovudstaden.\n\nDavutoglu opplyser at terroristen er identifisert som Yunus Emre Alagoz fr\u00e5 byen Adiyaman i det s\u00f8rlege Tyrkia, ein by rekna for \u00e5 vere tilhaldsstad for eit stort milj\u00f8 av militante islamistar.\n\n## Oppl\u00e6ring i Syria\n\n\n\nStatsministeren seier ogs\u00e5 at dei er p\u00e5 god veg til \u00e5 identifisere den andre mistenkte terroristen. Begge to skal ha f\u00e5tt oppl\u00e6ring i Syria, og tyrkiske styresmakter meiner dei var knytte til Den islamske staten (IS). Styresmaktene har ogs\u00e5 sagt at dei mistenkjer den kurdiske PKK-geriljaen for \u00e5 ha vore med p\u00e5 angrepet.\n\n Mistenker IS for terrorangrepet i Ankara \n\nEin talsmann for den tyrkiske p\u00e5talemakta seier at Alagoz kom til Tyrkia fr\u00e5 \u00abeit naboland ved \u00e5r s\u00f8rlege grense med det m\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re angrepet\u00bb. Broren til Alagoz er mistenkt for \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt eit sj\u00f8lvmordsangrep i juli i \u00e5r i Suruc, ein by n\u00e6r grensa til Syria, der 34 menneske vart drepne.\n\nStatsminister Davutoglu seier at politiet etterforskar moglege band mellom angrepet i Ankara og angrepet i Suruc, pluss eit angrep i byen Diyarbakir i juni i \u00e5r, der fem menneske vart drepne.\n\n\n\n Her danser G\u00f6ksel for fred sekunder f\u00f8r det smeller \n\n \u2013 Angreip for \u00e5 skape uro f\u00f8r valet \n\n## Stort v\u00e5penbeslag\n\nDen tyrkiske p\u00e5talemakta opplyser at det er teke beslag i 11 sj\u00f8lvmordsvestar, 22 handgranatar, seks Kalasjnikov-gev\u00e6r, 1683 kuler og fleire hundre kilo eksplosiv under ransaking av bustader og k\u00f8yret\u00f8y som h\u00f8yrer til mistenkte i saka. Det er ogs\u00e5 teke beslag i ein bil p\u00e5talemakta meiner vart brukt under angrepet i Ankara.\n\nTil saman er 768 personar arresterte p\u00e5 mistanke om band til IS etter angrepet i Suruc i juli, men mange av dei er sette fri. I g\u00e5r vart 50 utanlandske statsborgarar arresterte, mistenkte for \u00e5 vere med i IS.\n\nDet er parlamentsval i Tyrkia 1. november.\n\n Tyrkia: Sikkerhetssjefer sparket \n\nFor \u00e5 se dette innholdet, m\u00e5 du aktivere JavaScript i nettleseren din.\n\n Publisert  19.10.2015, kl. 21.03\n\n### Fakta om Tyrkia\n\nEkspand\u00e9r faktaboks\n\nTyrkia er 779.452 kvadratkilometer stort og har 81,6 millioner innbyggere.  \nHovedstaden er Ankara med 3,8 millioner innbyggere. St\u00f8rste by er Istanbul med 10,4 millioner innbyggere.  \n99 prosent av befolkningen regner seg som muslimer, de aller fleste er sunnier.  \nDet ansl\u00e5s at 70-75 prosent av befolkningen er etniske tyrkere og 18 prosent kurdere.  \nTyrkia ble republikk i 1923, og republikkens grunnlegger og f\u00f8rste president var Kemal Ataturk. Han gjennomf\u00f8rte et absolutt skille mellom politikk og religion.  \nPresident Recep Tayyip Erdogan, som er moderat islamist, blir sett som en trussel mot dette skillet.  \nDen \u00f8konomiske veksten var i 2012-2013 p\u00e5 4-5 prosent, etter at veksten siden 2008 har v\u00e6rt opp i 9 prosent i \u00e5ret, til tross for den globale finanskrisen. Landet har en utviklet industriell \u00f8konomi, men en firedel av arbeidsstokken er fremdeles sysselsatt i landbruket.  \n(Kilde: NTB, CIA World Factbook) (NTB)\n\n### Tyrkia\n\n\n\n## Tyrkiske avhoppere i Norge: \u2013 Vi stemples som terrorister og forr\u00e6dere\n\n## Tyrkisk diplomat fikk asyl i Norge: Vil saks\u00f8ke Tyrkia\n\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\nDelar av den amerikanske storbyen og gamblinghovudstaden Las Vegas er sperra av etter at ein v\u00e6pna mann barrikaderte seg inne i ein buss. Ein person er skoten og drepen.\n\nAv Bent Tandstad\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f28da109-f89d-4aa3-b8af-078a3ad9cb38"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Far-portforbud-597337b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:51:48Z", "text": "# F\u00e5r portforbud\n\nMette Bugge\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:01\n\nPublisert: 29.mar.2010 00:16\n\n  - \n    \n     Mye \u00e5 juble over for Heidi L\u00f8ke og Larvik-jentene ogs\u00e5 denne sesongen. Seriegullet er s\u00e5 godt som sikret, men n\u00e5 venter to kamper i mester- ligaen mot danske Viborg.  FOTO: ALF \u00d8YSTEIN ST\u00d8TVIG, VG \n\nHvis trener Karl Erik B\u00f8hn f\u00e5r h\u00f8re at en av Larvik-spillerne l\u00f8per eller g\u00e5r p\u00e5 ski utend\u00f8rs i p\u00e5sken, blir han vred.\n\nDa Larvik hadde sl\u00e5tt By\u00e5sen 27\u201322 i Trondheim, i kampen om seriegullet l\u00f8rdag kveld, skiltes spillere og trenere.\n\nB\u00f8hn, co-pilot Tor Odvar Moen og den fysiske treneren Tom Kristiansen slapp l\u00f8s jentene som skal spille den f\u00f8rste semifinalen i Mesterligaen l\u00f8rdag 10. april mot Viborg.\n\nGjengen m\u00f8tes ikke til fellestrening f\u00f8r p\u00e5skeaften, men B\u00f8hn frykter ikke noe.\n\n\u2013De har f\u00e5tt et detaljstyrt treningsprogram, som fotballspillere ville ledd av. For dem er egentrening det samme som ferie og fri, og programmet ville ha havnet sammenkr\u00f8llet i treningsbagen. Jentene gjennomf\u00f8rer dette til punkt og prikke, sier B\u00f8hn.\n\n\u2013Men hvorfor f\u00e5r de ikke ta en liten p\u00e5skeskitur, eller en joggetur i v\u00e5rsolen?\n\n\u2013Fordi de har l\u00f8pt inne p\u00e5 tredem\u00f8lle i hele vinter. Kommer de ut, og l\u00f8per p\u00e5 et annet underlag, kan det \u00f8delegge muskulaturen. Den sjansen tar vi ikke.\n\n## Gjennomtenkt\n\nB\u00f8hn forteller at den fysiske treneren, som laget har samarbeidet med i tre \u00e5r, har satt opp et individuelt program for samtlige spillere.\n\n\u2013Han har tatt hensyn til spilletid, hva kroppene deres t\u00e5ler, hva slags belastning de skal ha, hvem som har noen skader, om de spesielt skal trene bein eller overkropp. Vi har aldri hatt et s\u00e5 profesjonelt opplegg tidligere.\n\nNok s\u00f8vn og passe mat. Larvikspillerne har virkelig f\u00e5tt en plan p\u00e5 detaljniv\u00e5. Ikke noe overlates til tilfeldighetene.\n\nSelv skal B\u00f8hn og Moen tenke s\u00e5 det knaker i p\u00e5sken, foran de to kampene mot Viborg, f\u00f8rst borte 10. april, s\u00e5 hjemme den 17. Sammenlagtseier her kan f\u00f8re til noe stort.\n\n\u2013Det hadde v\u00e6rt en dr\u00f8m \u00e5 st\u00e5 i den finalen. Vi har aldri v\u00e6rt der.\n\n## M\u00e5 l\u00f8fte seg\n\nB\u00f8hn har tro p\u00e5 suksess, men vet ogs\u00e5 at laget m\u00e5 opp p\u00e5 et helt annet niv\u00e5 i forhold til det som ble vist i serieoppgj\u00f8ret mot tr\u00f8nderne, foran \u00f8ynene p\u00e5 nesten 3000 tilskuere.\n\n\u2013Der var vi favoritter og hadde alt \u00e5 tape. Det sto mye p\u00e5 spill og vi binder oss litt. Det tok \u00e9n omgang, s\u00e5 raste vi fra. P\u00e5 slutten slipper vi oss litt ned igjen.\n\nN\u00e5r spillerne er tilbake p\u00e5 fellestrening l\u00f8rdag, er det \u00e9n uke til storkampen. I mellomtiden skal Larvik ta imot Nordstrand hjemme i Larvik Arena, i sesongens nest siste seriekamp. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at Larvik med sin solide seiersrekke i egen hule, sl\u00f8ser bort poeng her.\n\n\u2013Andre lag i serien m\u00e5 vel miste motet av \u00e5 m\u00f8te dere, som bare vinner?\n\n\u2013Hemmeligheten bak suksessen er hardt arbeide over tid. I mange klubber blir folk ut\u00e5lmodige, og begynner \u00e5 vakle. De tar kortsiktige l\u00f8sninger, kommer det fra B\u00f8hn.\n\nI Larvik planlegges det over \u00e5r, p\u00e5 mange fronter. Larvik er stadig p\u00e5 jakt etter \u00e5 vokse videre.\n\n\u2013Vi i Larvik har mye \u00e5 l\u00e6re av fotballen, dog ikke p\u00e5 det sportslige.\n\n# Fakta: Mesterligaen\n\nLarvik er klar for semifinalen.Spiller borte mot danske Viborg f\u00f8rstkommende l\u00f8rdag.Returkampen g\u00e5r i Larvik 17. aprilI den andre semifinalen m\u00f8tes rumenske Oltchim Valcea og ungarske Gy\u00f6r\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a3d2e69-d1a1-4c40-8fcf-4156df8b5181"}
+{"url": "http://docplayer.me/1438179-Vurdering-av-sarbarhet-for-havner-og-havneterminaler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:38Z", "text": "\n\n3 Innledning Denne veiledningen for s\u00e5rbarhetsvurdering av havner og havneterminaler er utarbeidet i samsvar med forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. (heretter havnesikringsforskriften), EU-direktiv 2005/65, SOLAS-konvensjonen kap. XI-2, EU-forordning 725/2004 og ISPS-koden. Dette er i utgangspunktet en veileder for havn, men metoden kan ogs\u00e5 benyttes for havneterminal i henhold til forordning 725/2004. S\u00e5rbarhetsanalysen inng\u00e5r som ett av elementene i risikostyringen av havner og havneterminaler. Den skal ligge til grunn for implementering av velegnede sikringstiltak med den hensikt \u00e5 forebygge og hindre terrorhandlinger og andre forsettlige ulovlige handlinger som kan skade havner, havneterminaler eller fart\u00f8y som anl\u00f8per disse. Hovedfokus vil ligge p\u00e5 terrorisme, men eksempler p\u00e5 andre forsettlige ulovlige handlinger kan v\u00e6re sabotasje og spionasje. I tillegg skal s\u00e5rbarhetsanalysen brukes som beslutningsgrunnlag til \u00e5 fastsette havnens sikringsgrenser iht. EU-direktiv 2005/65 (heretter omtalt som havnens grenser). S\u00e5rbarhetsanalysen vil ligge til grunn for \u00e5 avgj\u00f8re om en havneterminal skal regnes innenfor havnens grenser eller om havneterminalen b\u00f8r defineres som en selvstendig havn eller et enterminalsanlegg. Form\u00e5let med s\u00e5rbarhetsvurderingen er \u00e5 identifisere og skissere hvilke havner og havneterminaler som finnes innenfor et tildelt geografisk land- og sj\u00f8omr\u00e5de, herunder identifisere s\u00e5rbare objekt som m\u00e5 sikres. Dette gir grunnlag for definering av havnens sikringsmessige grenser. For havneterminaler som allerede er omfattet av ISPS-koden, skal det tas utgangspunkt i eksisterende s\u00e5rbarhetsvurderinger n\u00e5r ny vurdering gj\u00f8res iht. denne veilederen. S\u00e5rbarhetsvurderingen for havner og havneterminaler skal omfatte f\u00f8lgende aktiviteter: Identifisering og evaluering av objekter, operasjoner og infrastruktur som det er viktig \u00e5 beskytte. Identifisering av mulige trusler mot objekter, operasjoner og infrastruktur, med det form\u00e5l \u00e5 fastsette og prioritere sikringstiltak. Identifikasjon, utvelgelse og prioritering av sikringstiltak, og deres effektivitet i forhold til \u00e5 redusere s\u00e5rbarheten. Identifisering av svakheter, herunder menneskelige faktorer, i infrastruktur, organisasjon og rutiner. Trusselen mot norske havner, havneterminaler og fart\u00f8y som anl\u00f8per disse kan variere med nasjonale og internasjonale forhold, samt lokale situasjoner som medf\u00f8rer \u00f8kt trusselniv\u00e5. S\u00e5rbarhetsanalysen er i utgangspunktet utarbeidet basert p\u00e5 et trusselniv\u00e5 hvor et minimum av relevante sikringstiltak implementeres. Dette niv\u00e5et omtales i ISPS-koden som sikringsniv\u00e5 1. For \u00e5 ivareta behovet for \u00e5 kunne m\u00f8te en \u00f8kt trussel m\u00e5 fleksible sikringstiltak vurderes. 3\n\n\n\n4 Metoden som presenteres i denne veilederen fokuserer p\u00e5 den gjensidige avhengigheten mellom verdier, trusler og s\u00e5rbarheter som illustrert i Figur 1.1. Kritiske verdier som objekter, infrastruktur og operasjoner identifiseres, og behovet for beskyttelse vurderes opp mot ulike trusselakt\u00f8rer (gjerningsmenn) med ulike intensjoner og kapasiteter. Verdi Trussel S\u00e5rbarhetsvurderingen skal revideres og ajourf\u00f8res regelmessig, og alltid n\u00e5r det foretas st\u00f8rre endringer i havnen/ havneterminalen. Frekvens skal vurderes og angis i s\u00e5rbarhetsvurderingen. S\u00e5rbarhet System for beskyttelse av s\u00e5rbarhetsvurderingens innhold skal v\u00e6re i samsvar med havnesikringsforskriften 15. Det m\u00e5 vurderes hvilken gradering s\u00e5rbarhetsvurderingen skal beskyttes i henhold til, hvem som skal ha adgang til s\u00e5rbarhetsvurderingen og krav til personell med adgang. 4\n\n\n\n5 Gjennomf\u00f8ring av s\u00e5rbarhetsanalysen S\u00e5rbarhetsvurderingen er delt i seks trinn som vist i figur 1.2. I tillegg kommer forberedelsesarbeid og dokumentering, eksempelvis fra relevant sikkerhets-/sikringspersonell i havnen/havneterminalen. Arbeidet med s\u00e5rbarhetsvurderingen b\u00f8r utf\u00f8res av en arbeidsgruppe. Avhengig av hvor i prosessen man er kan det v\u00e6re behov for en forskjellig sammensetning av arbeidsgruppen. Aktuelle deltakere kan v\u00e6re sikringsoffiser/pfso i havneterminal, havnesjef, terminalsjef, politi, toll, brukere (spedit\u00f8rer, rederier osv.) og HMS-ansvarlig. Underveis i prosessen kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 v\u00e6re i kontakt med Fylkesmannens beredskapssjef og Kystverket. Havnesikringsmyndighet og RSO m\u00e5 kjenne innholdet i denne veilederen og v\u00e6re i stand til \u00e5 lede og legge til rette for gjennomf\u00f8ringen. Figur 1.2: De seks trinnene i s\u00e5rbarhetsvurderingen Kartlegging av havneterminaler, objekter, infrastruktur og operasjoner i det geografisk tildelte land- og sj\u00f8omr\u00e5det. Dette gjelder ogs\u00e5 for analyse av havneterminaler etter EU-forordning 725/2004. Vurdering og prioritering av objekter, infrastruktur og operasjoner og identifisering av kritiske verdier. Beskrivelse av relevante trusselakt\u00f8rer som kan true objekter, infrastruktur og operasjoner identifiserte som kritiske verdier i Trinn 2. Utarbeidelse av trusselscenarier og evaluering av eksisterende sikringstiltak, med den hensikt \u00e5 vurdere s\u00e5rbarheten til kritiske verdier. Fastsettelse av hvilke objekter, infrastruktur, og operasjoner som skal defineres innenfor havnens grenser. For s\u00e5rbarhetsvurdering av havneterminaler etter EUforordning 725/2004 skal arbeidssteg for havneterminaler gjennomf\u00f8res. 6 Utarbeide en plan for implementering av nye sikringstiltak. 5\n\n og HMS-ansvarlig.\")\n\n6 Definisjoner Havn (Port): De omr\u00e5der ut over den enkelte terminal som m\u00e5 vurderes sikret p\u00e5 grunnlag av en konkret s\u00e5rbarhetsvurdering. Dette omfatter tilknyttede sj\u00f8- og landomr\u00e5der som har anlegg og utstyr som nyttes til \u00e5 betjene kommersiell sj\u00f8transport (Havnesikringsforskriften 3 bokstav h). Et bestemt land- og vannomr\u00e5de som har grenser fastsatt av medlemsstaten der havnen ligger, og som inneholder anlegg og utstyr beregnet p\u00e5 tilrettelegging for kommersiell sj\u00f8transport (EU-direktiv 2005/65 artikkel 3.1) Havnesikringsmyndighet: Et overordnet organ som er ansvarlig for at alle oppgaver og forpliktelser knyttet til havner som f\u00f8lger av havnesikringsforskriften overholdes. Havnesikringsmyndigheten er vanligvis eier eller operat\u00f8r av havnen. Kystverkets regionkontorer kan fastsette hvem som er havnesikringsmyndighet for den enkelte havn. (Havnesikringsforskriften 6 bokstav b) Havnas sikringsplan (Port Security Plan PSP): Plan utviklet for \u00e5 sikre bruk av relevante sikringstiltak til beskyttelse av havna, fart\u00f8y, last, personer, bagasje og forsyninger til fart\u00f8y (Havnesikringsforskriften 3 bokstav j). Havnas s\u00e5rbarhetsvurdering (Port Security Assessment PSA): Vurdering med hensyn til s\u00e5rbarhet for terrorhandlinger og andre forsettlige ulovlige handlinger mot en havn (Havnesikringsforskriften 3 bokstav k). Havneterminal (Port Facility). Havneterminalen omfatter det arealet hvor det foreg\u00e5r interaksjon mellom fart\u00f8y og havn, herunder ogs\u00e5 verft. Verft er kun unntatt dersom det er tale om nybygging eller ombygginger som tilsier at skipet m\u00e5 sertifiseres p\u00e5 nytt etter oppholdet. I tillegg omfattes ankringsplasser, venteplasser og lignende steder fra hvor det foretas anl\u00f8p til havn (Havnesikringsforskriften 3 bokstav m). Havneterminalens sikringsplan (Port Facility Security Plan PFSP): Plan utviklet for \u00e5 sikre bruk av relevante sikringstiltak til beskyttelse av havneterminalen, fart\u00f8y, last, personer, bagasje og forsyninger til fart\u00f8y (Havnesikringsforskriften 3 bokstav o). Havneterminalens s\u00e5rbarhetsvurdering (Port Facility Security Assessment - PFSA): Vurdering med hensyn til s\u00e5rbarhet for terroranslag mot en havneterminal (Havnesikringsforskriften 3 bokstav p). H\u00f8yrisikoomr\u00e5de: Omr\u00e5der hvor s\u00e5rbarhetsanalysen har p\u00e5pekt at risikoen for en gitt sikringsrelatert hendelse er s\u00e6rlig h\u00f8y p\u00e5 grunn av en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens av hendelsen. Intensjon: Personers eller organisasjoners vilje og motivasjon til \u00e5 realisere en trussel (NSM 2011). Kapasitet: De ressurser og den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 realisere en trussel (NSM 2011). 6\n\n Havnesikringsmyndighet: Et overordnet organ som er ansvarlig for at alle oppgaver og forpliktelser knyttet til havner som f\u00f8lger av havnesikringsforskriften overholdes.\")\n\n7 Objekt/analyseobjekt: Geografiske, tekniske, organisatoriske, milj\u00f8messige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak og beredskap. I veilederen er begrepet objekt brukt om de elementene i havna som kartlegges i henhold til Tabell 1.1. (eksempelvis havneterminal, kai, sm\u00e5b\u00e5thavn, molo etc.) Sabotasje: Tilsiktet \u00f8deleggelse, lammelse eller driftsstopp av utstyr, materiell, anlegg eller aktivitet, eller tilsiktet uskadeliggj\u00f8ring av personer, utf\u00f8rt av eller for en fremmed stat, organisasjon eller gruppering (Sikkerhetsloven 3 nr. 4). Spionasje: Innsamling av informasjon ved hjelp av fordekte midler i etterretningsmessig hensikt (Sikkerhetsloven 3 nr. 3). Sikringsniv\u00e5 1: Det niv\u00e5et hvor et minimum av relevante sikringstiltak skal opprettholdes til enhver tid (Havnesikringsforskriften 3 bokstav bb). Sikringsniv\u00e5 2: Det niv\u00e5et hvor relevante tilleggstiltak for sikring skal opprettholdes for en viss tidsperiode p\u00e5 grunn av en midlertidig \u00f8kt risiko for hendelser som kan true sikkerheten (Havnesikringsforskriften 3 bokstav cc). Sikringsniv\u00e5 3: Det niv\u00e5et hvor ytterligere spesifikke sikringstiltak skal opprettholdes for en begrenset tidsperiode n\u00e5r en hendelse som kan true sikkerheten er umiddelbart forest\u00e5ende eller sannsynlig. (Havnesikringsforskriften 3 bokstav dd). S\u00e5rbarhet: Manglende evne hos et analyseobjekt til \u00e5 motst\u00e5 virkninger av en u\u00f8nsket hendelse og til \u00e5 gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Terrorhandlinger: ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 legge press p\u00e5 landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for \u00f8vrig for \u00e5 oppn\u00e5 politiske, religi\u00f8se eller ideologiske m\u00e5l (Sikkerhetsloven 3 nr. 5). Terrorisme: En ikke-statlig akt\u00f8rs strategiske bruk av vold - eller trusler om vold - mot sivile eller ikkestridende med den hensikt \u00e5 spre frykt, skaffe oppmerksomhet om en politisk sak og \u00e5 p\u00e5virke ogs\u00e5 andre enn de direkte ofrene for anslaget. (Romarheim) 7\n\n. Spionasje: Innsamling av informasjon ved hjelp av fordekte midler i etterretningsmessig hensikt (Sikkerhetsloven 3 nr. 3).\")\n\n\n\n9 ARBEIDSSTEG 1. Det tildelte geografiske land- og sj\u00f8omr\u00e5det identifiseres, og relevante kart og skisser fremskaffes. 2. Eksisterende s\u00e5rbarhetsanalyser og sikringsplaner for havneterminaler fremskaffes, samt andre relevante beredskapsplaner som gjelder for det tildelte omr\u00e5det. 3. Havnerelaterte objekter, infrastruktur og operasjoner identifiseres og listes i Tabell 1.2, og kategoriseres i henhold til Tabell 1.1 (Appendiks 1). 4. Beskriv identifiserte objekter med grunnlag i innhentet informasjon. Dette gj\u00f8res ved hjelp av Tabell 1.3 (kategori A-C) og Tabell 1.4 (kategori D) i Appendiks 1. Objekter, infrastruktur og operasjoner som faller inn under kategoriene E-J beskrives i tilknytning til relevante havneterminaler og objekter i Tabell 1.3 og 1.4. Ved analyse av havneterminaler etter EUforordning 725 benyttes kun tabell Identifiserte objekter, infrastruktur og operasjoner skisseres i et kart. 6. Identifiser og dokumenter graden av sammenheng mellom terminalen og andre objekter innenfor omr\u00e5det ved \u00e5 se p\u00e5 hvilke fellesressurser de deler i havnen ved hjelp av Tabell 1.5 (Appendiks 1) og kommenter deretter resultatene. Ingen havneterminal kan ekskluderes fra havnen etter denne vurderingen alene. 9\n\n og Tabell 1.4 (kategori D) i Appendiks 1.\")\n\n10 Trinn 2: Verdivurdering Et angrep, utf\u00f8rt av en trusselakt\u00f8r, p\u00e5 de objekter, infrastruktur og operasjoner kartlagt i trinn 1, kan ha direkte og indirekte konsekvenser for eier og samfunn. I dette trinnet er form\u00e5let \u00e5 skape en forst\u00e5else for hvilke objekter, infrastruktur og operasjoner som har h\u00f8y verdi og derfor m\u00e5 beskyttes. Verdien vurderes ut fra de konsekvenser et angrep vil ha p\u00e5 materiell, operasjoner, helse, milj\u00f8, og omd\u00f8mme, og rangeres deretter. En verdi som ligger over en bestemt terskelgrense betegnes som en kritisk verdi. Havneterminaler vil alltid sees p\u00e5 som kritiske objekter og skal uavhengig av vurdert verdi v\u00e6re med videre i analysen. Form\u00e5l Resultat Anvendelse \u00c5 vurdere og rangere objekter, infrastruktur og operasjoner som er kartlagt i trinn 1, og tillegge disse en verdi. En rangert liste over verdien av objekter, infrastruktur og operasjoner, og identifikasjon av kritiske verdier. De kritiske verdiene benyttes som grunnlag for analyser i trinn 3 og 4. I trinn 3 brukes de kritiske verdiene til \u00e5 vurdere trusselakt\u00f8rens motivasjon til \u00e5 ramme disse med tilsiktede handlinger. I trinn 4 vurderes eksisterende sikringsstiltak, og om disse er tilstrekkelige for \u00e5 beskytte kritiske verdier. ARBEIDSSTEG 1. Med utgangspunkt i listen over de kartlagte objekter, infrastrukturer og operasjoner i trinn 1 vurderes verdien av disse ved hjelp av konsekvensmatrisen i Tabell 2.1 i Appendiks 2. Denne gir en oversikt over konsekvenser et angrep kan ha p\u00e5: Materiell: Direktetap (verdier) knyttet til tap av objektet Operasjoner: Tap knyttet til nedetid i operasjonen Helse: Konsekvenser i form av skade (fysisk eller psykisk) p\u00e5 mennesket 10\n\n\n\n11 Milj\u00f8: Konsekvenser i form av utslipp eller forurensing Omd\u00f8mme: Konsekvenser i form av negativt omd\u00f8mme eller rykte Her vurderes det verste utfallet et angrep kan ha, og eksisterende sikringstiltak tas derfor ikke hensyn til i dette trinnet. Konsekvensen defineres som liten, moderat, stor eller katastrofal med tilh\u00f8rende verdier 1, 2, 3 og 4. Kroneverdier som representerer verditapet er lagt til for \u00e5 bist\u00e5 i vurderingen. 2. Alle objekter, infrastruktur og operasjoner som vurderes listes i Tabell 2.2 (Appendiks 2), og gis en totalscore. Denne beregnes ved \u00e5 summere enkeltverdiene som er tilordnet ved hjelp av tabell 2.1. Den h\u00f8yeste enkeltverdien settes i egen kolonne. Objekter, infrastruktur og operasjoner som er viktigst \u00e5 beskytte bestemmes ved f\u00f8rst \u00e5 rangere etter h\u00f8yest enkeltverdi og deretter etter h\u00f8yest score. Dersom h\u00f8yeste enkeltverdi er over verdien 2 betegnes denne som kritisk. Det b\u00f8r imidlertid benyttes skj\u00f8nn i vurderingen, s\u00e6rlig i de tilfeller der det er tvil om konsekvensene innenfor omr\u00e5det helse. 11\n\n\n\n12 Trinn 3: Trusselanalyse Norske havner, havneterminaler og fart\u00f8y som anl\u00f8per disse skal beskyttes mot terrorhandlinger og andre forsettlige ulovlige handlinger, som eksempelvis sabotasje og spionasje. Hovedfokuset i denne analysen vil ligge p\u00e5 terrorisme, men havnesikringsmyndigheten/terminaleier og RSO m\u00e5 vurdere hvorvidt sabotasje og spionasje er aktuelle problemstillinger for havnen/havneterminalen. Form\u00e5let med trusselanalysen er \u00e5 identifisere intensjonen og kapasiteten til trusselakt\u00f8rer som har en motivasjon til \u00e5 ramme de kritiske verdiene so m er identifiserte i trinn 2. Form\u00e5l Resultat Anvendelse \u00c5 identifisere og beskrive relevante trusselakt\u00f8rer som kan ramme kritiske verdier identifisert i trinn 2. Beskrivelse av mulige trusselakt\u00f8rers intensjon og kapasitet. Trusselakt\u00f8renes m\u00e5l og modus operandi danner grunnlaget for utarbeidelse av trusselscenarier i s\u00e5rbarhetsanalysen i trinn 4. 12\n\n\n13 ARBEIDSSTEG 1. Informasjon om trusselakt\u00f8rene samles inn. Eksempler p\u00e5 informasjonskilder som kan benyttes er tidligere s\u00e5rbarhetsvurderinger fra havneterminaler, lokalt politi, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). 2. Type trusselakt\u00f8rer som har en motivasjon til \u00e5 ramme de kritiske verdiene identifiseres og bestemmes ut fra hvilke intensjoner akt\u00f8rene har. Figur 3.1 illustrer fire ulike intensjoner en trusselakt\u00f8r kan ha: Spionasje: \u00c5 samle inn sensitiv/verdifull informasjon Sabotasje: \u00c5 skade ved \u00e5 p\u00e5f\u00f8re finansielt tap eller strukturell \u00f8deleggelse Terrorisme: \u00c5 skape frykt og uro utover de som blir rammet direkte Tyveri: \u00c5 oppn\u00e5 finansiell gevinst Figur 3.1: Trusselakt\u00f8rens intensjon (Christiansen et al. 2011) Dette er en forenklet beskrivelse av mulige intensjoner en trusselakt\u00f8r kan ha. For en mer utfyllende beskrivelse, henvises det til definisjoner. 3. Trusselakt\u00f8rens intensjon og kapasitet beskrives ved hjelp av Tabell 3.1 i Appendiks 3. I denne tabellen illustreres trusselakt\u00f8rens intensjoner og kapasiteter i tre niv\u00e5er (lav, medium og h\u00f8y). Det niv\u00e5et som sees som relevant og som man \u00f8nsker \u00e5 beskytte seg mot velges. I Tabell 3.1 er terrorisme brukt som et eksempel, og liknende beskrivelser m\u00e5 utarbeides ved behov for \u00e5 beskrive andre typer trusselakt\u00f8rer. 13\n\n\n\n14 Trinn 4: S\u00e5rbarhetsanalyse I hvilken grad en eller flere trusselakt\u00f8rer vil v\u00e6re i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re angrep p\u00e5 kritiske verdier identifisert i trinn 2, vil avhenge av eksisterende sikringstiltak. I s\u00e5rbarhetsanalysen vil disse vurderes opp mot trusselakt\u00f8rene identifisert i trinn 3, og i hvilken grad sikringstiltakene er tilstrekkelige for \u00e5 avskrekke, detektere, forsinke og forhindre trusselakt\u00f8rene. I trinn 1 ble sammenhengen mellom havneterminaler, objekter, infrastruktur og operasjoner kartlagt. Disse sammenhengene analyseres videre i dette trinnet for \u00e5 se hvordan interaksjonen mellom disse kan p\u00e5virke s\u00e5rbarheten til den enkelte kritiske verdi. I tillegg m\u00e5 lokal erfaring om andre omliggende objekter og begivenheter tas i betraktning. Tilstedev\u00e6relse av cruiseskip, milit\u00e6re fart\u00f8yer eller n\u00e6rliggende arrangementer vil kunne v\u00e6re eksempler p\u00e5 begivenheter som vil kunne p\u00e5virke s\u00e5rbarheten. Form\u00e5l Resultat \u00c5 vurdere s\u00e5rbarheten til kritiske verdier. Dette inkluderer \u00e5 evaluere eksisterende sikringstiltak, herunder b\u00e5de tekniske og organisatoriske. En matrise som illustrerer s\u00e5rbarheten til analyserte objekter, infrastrukturer og operasjoner (kritiske verdier), utarbeidet med bakgrunn i gjennomg\u00e5tte scenarier. En oversikt over sammenhenger mellom objekter, infrastruktur og operasjoner, og andre omliggende objekter og begivenheter, som kan p\u00e5virke s\u00e5rbarheten til den enkelte kritiske verdi. Anvendelse De identifiserte sammenhengene mellom objekter, infrastruktur og operasjoner, og andre omliggende objekter og begivenheter som vil ha en betydning for s\u00e5rbarheten til en kritisk verdi, vil i trinn 5 benyttes til \u00e5 definere havnens grenser. I trinn 6 vil s\u00e5rbarhetsanalysen ligge til grunn for tiltaksplanleggingen. 14\n\n\n\n15 ARBEIDSSTEG 1. Med utgangspunkt i kartet skissert i trinn 1, merkes de objekter, infrastruktur og operasjoner som i trinn 2 ble identifisert som kritiske, av i kartet. 2. Foruten de havnerelaterte objekter, infrastruktur og operasjoner som ble kartlagt i trinn 1, kan det v\u00e6re andre omliggende objekter og begivenheter som ikke er direkte relatert til havnen, som kan ha en betydning for s\u00e5rbarheten til de kritiske verdiene. Et eksempel kan v\u00e6re et n\u00e6rliggende konsertomr\u00e5de. Disse identifiseres og merkes av i kartet. 3. Med utgangspunkt i trinn 3 utarbeides trusselscenarier som beskriver hvordan en eller flere trusselakt\u00f8rer kan ramme kritiske verdier ved \u00e5 omg\u00e5 et enkelt eller et sett med sikringstiltak. I Appendiks 4 beskrives ni eksempler p\u00e5 handlinger som kan v\u00e6re aktuelle \u00e5 beskytte seg mot. N\u00e5r trusselscenarier utarbeides m\u00e5 sammenhenger mellom objekter, infrastruktur og operasjoner kartlagt i trinn 1 tas i betraktning, i tillegg til andre omliggende objekter og begivenheter identifisert i arbeidssteg 2 over. Kolonne 1: Objektets identitet. Det nummeret som objektet ble gitt i Tab 2.2. Kolonne 2: Kritiske verdi. Den h\u00f8yeste enkeltverdien som vurderes for objektet i Tab. 2.2 Kolonne 3: Trusselscenariets nummer. Kolonne 4: Aktuelle trusselscenarier for objektet. Det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 ha flere trusselscenarier for samme objekt. Det er her viktig \u00e5 tenke p\u00e5 at trusselscenariene skal v\u00e6re reelle for det aktuelle objektet utover eksempler gitt i Appendix 4. Kolonne 5: Sikringsniv\u00e5. Her spesifiseres det hvilket sikringsniv\u00e5 scenariet gjelder for. Kolonne 6: Omliggende objekter og omr\u00e5der. De omliggende objekter og omr\u00e5der som er vurdert som mulige faktorer som kan p\u00e5virke s\u00e5rbarheten til en kritisk verdi ved gjennomf\u00f8ring av det aktuelle trusselscenariet. Kolonne 7: Eksisterende sikringstiltak. Eksisterende sikringstiltak innhentes fra objektbeskrivelsen i Tabell 1.3 (Appendiks 1). Kolonne 8: Niv\u00e5 p\u00e5 eksisterende sikringstiltak. De eksisterende sikringstiltaks evner til \u00e5 motst\u00e5 angrepet beskrevet i et scenario vurderes, og settes til et niv\u00e5 ved hjelp av Tabell 4.2 i Appendiks 4. Niv\u00e5et beskrives som: liten, begrenset, god eller meget god. Kolonne 9: Konsekvens av scenariet. Konsekvensene av det aktuelle scenariet vurderes ved hjelp av konsekvensmatrisen i Tabell 2.1 i Appendiks 2. H\u00f8yeste enkeltverdi ( 1 4) angis. Kolonne 10: S\u00e5rbarhet. S\u00e5rbarheten (h\u00f8y, medium, lav) angis ved hjelp av matrisen i Tabell 4.3. Objektets ID (kolonne 1) og trusselscenariets nummer (kolonne 3) angis i matrisen i ruten der effektivitet (kolonne 8) og konsekvens (kolonne 9) m\u00f8tes. Eksempelvis vil en kritisk verdi med ID-nummer 1 vurdert i trusselscenario 2 f\u00f8res som 1(2). Dette gj\u00f8res for alle scenarier som er gjennomg\u00e5tt. Den endelige matrisen vil gi en oversikt over s\u00e5rbarheten til de kritiske verdiene, og svakheter ved eksisterende tekniske og organisatoriske sikringstiltak. Kolonne 11: Behov for nye tiltak. Nye sikringstiltak m\u00e5 utarbeides der s\u00e5rbarheten ligger over det som defineres som et akseptabelt niv\u00e5 og viderebehandles i Trinn 6 (Tabell 6.1). 15\n\n\n16 Trinn 5: Skissering av havnens grenser For \u00e5 utvikle en helhetlig sikringsplan for havnen er det viktig \u00e5 definere havnens grenser. Grensene bestemmes p\u00e5 grunnlag av sammenhenger mellom objekter, infrastruktur og operasjoner, og hvordan disse p\u00e5virker den totale s\u00e5rbarheten til havnen. Effektiv sikring av havnen kan oppn\u00e5s ved \u00e5 dele havnen i soner. En sone er et fysisk avgrenset omr\u00e5de hvor det stilles entydige krav til adgang og opphold. En havns grenser trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 f\u00f8lge eiendomsgrensene. Det er heller ikke krav til perimetersikring for havnas grenser, men sikringsplanen m\u00e5 beskrive n\u00f8dvendige sikringstiltak i henhold til s\u00e5rbarhetsvurderingen. For havneterminaler som vurderes etter forordning 725/2004 gjelder egne arbeidssteg for \u00e5 sette sikringsgrenser. Form\u00e5l Resultat \u00c5 fastsette hvilke objekter, infrastruktur og operasjoner som skal ligge innenfor havnens og havneterminalens grenser. Identifiserte havner og havneterminaler med tilh\u00f8rende objekter, infrastruktur og operasjoner, samt soner skissert i et kart. Fastsettelse av om havneterminaler som faller utenfor havnens grenser b\u00f8r defineres som egen havn. Anvendelse De skisserte grensene for havner og havneterminaler og tilh\u00f8rende soner brukes som grunnlag for utarbeidelse av en tiltaksplan i trinn 6. ARBEIDSSTEG FOR A SETTE HAVNENS GRENSER 1. Havnens grenser identifiseres ved \u00e5 ta utgangspunkt i Tabell 1.5 (Appendiks 1) og 4.1 (Appendiks 4). Dette gj\u00f8res ved \u00e5 inkludere de objekter, infrastruktur og operasjoner som p\u00e5 grunnlag av identifiserte sammenhenger kan p\u00e5virke s\u00e5rbarheten til havnen. 2. Der dette er hensiktsmessig, grupperes objekter, infrastruktur og operasjoner innenfor havnens grenser i soner basert p\u00e5 verdi, s\u00e5rbarhet og niv\u00e5 p\u00e5 tilgangskontroll. 16\n\n\n\n17 3. Basert p\u00e5 graden av sammenheng (Tabell 1.5), verdien av havneterminalen (Tabell 2.2 i Appendiks 2) og s\u00e5rbarhetsanalysen (Tabell 4.1) fastsettes det hvilke havneterminaler som b\u00f8r ligge utenfor havnens grenser og om eksisterende terminalgrenser dekker hele omr\u00e5det som m\u00e5 sikres. Hvis s\u00e5rbarheten til terminalen p\u00e5virkes av omliggende omr\u00e5der m\u00e5 det vurderes om havneterminalen skal identifiseres som en egen havn. Enkeltst\u00e5ende havneterminaler med s\u00e5rbare objekter som ikke har felles infrastruktur og operasjoner med andre havneterminaler kan godkjennes som egen havn. Dersom s\u00e5rbarhetsvurderingen konkluderer med at havnas grenser er identisk med havneterminalenes grenser, vil EU-Direktivets artikkel 2.4 komme tilanvendelse og EUforordning 725/2004 vil ha forrang. Havneterminalen(e) vil da ikke betegnes som havn(er) etter EU-Direktivet, men fortsatt betegnes som havneterminal(er) iht. EU-forordning Havneterminalens sikringsplan (PFSP) vil da v\u00e6re tilstrekkelig. 4. Havnens grenser skisseres i detaljerte kart som er benyttet under trinn 1 og 4 i analysen. Det presiseres at dette gjelder p\u00e5 land og i sj\u00f8. ARBEIDSSTEG FOR \u00c5 SETTE HAVNETERMINALENS SIKRINGSGRENSER, ETTER FORORDNING 725/ Basert p\u00e5 verdivurdering i trinn 2, s\u00e5rbarhetsvurderingen i trinn 4 og terminalens operasjonsm\u00f8nster settes havneterminalens sikringsgrense og operasjonelle status. 2. Havneterminalens sikringsgrense (ISPS-omr\u00e5de) skisseres i detaljert kart som er benyttet under trinn 1 og 4 i analysen. Det presiseres at dette gjelder p\u00e5 land og i sj\u00f8. 17\n\n18 Trinn 6: Utarbeide tiltaksplan For \u00e5 redusere de eventuelle s\u00e5rbarhetene som identifiseres i trinn 4, m\u00e5 det utarbeides en tiltaksplan. Tiltaksplanen m\u00e5 s\u00f8rge for at samspillet mellom tekniske og organisatoriske tiltak ivaretas. I tillegg m\u00e5 behovet for \u00e5 kunne m\u00f8te en \u00f8kt trussel ivaretas gjennom planlegging av fleksible sikringstiltak, som tillater rask skalering til h\u00f8yere sikringsniv\u00e5 (sikringsniv\u00e5 2 og 3). Slike tiltak inkluderer for eksempel \u00f8kt vakthold og fysiske barrierer. Form\u00e5l Resultat Anvendelse Utarbeide en plan for implementering av nye sikringstiltak. En plan for implementering av nye sikringstiltak med prioriterte tiltak, kostnadsestimater og ansvar for utf\u00f8relse. S\u00e5rbarhetsanalysen og tiltaksplanen som utarbeides benyttes som grunnlag for \u00e5 utarbeide en sikringsplan for havn og havneterminal. ARBEIDSSTEG 1. P\u00e5 grunnlag av s\u00e5rbarheter og svake eksisterende tiltak identifisert, vurderes det i trinn 4 behov for nye sikringstiltak. Forslag til nye sikringstiltak listes i tiltaksplanen i Tabell 6.1 i Appendiks 6. For \u00e5 adressere konsistensen og helheten av sikringen m\u00e5 alle med eierinteresser, operat\u00f8rer og sikringsansvarlige involveres i denne prosessen. Omr\u00e5der som er viktige \u00e5 fokusere p\u00e5 i utarbeidelsen av tiltaksplanen er f\u00f8lgende: a. Tiltak for \u00e5 utarbeide en plan for hvordan prosedyrer og handlinger vil bli eskalert i omfang ved heving av sikringsniv\u00e5et. b. Tiltak for \u00e5 utarbeide rutiner for h\u00e5ndtering av velkjente sikringsproblemer, der blant annet sp\u00f8rsm\u00e5l rundt n\u00f8ytralisering av en trussel skal adresseres. c. Tiltak for \u00e5 utarbeide klare ansvarslinjer ved iverksettelse av prosedyrer eller handlinger. d. Tiltakene som utarbeides m\u00e5 sees opp mot alle relevante beredskapsplaner som gjelder for havnen eller havneterminalen. e. Tiltaket som utarbeides m\u00e5 vise til hvilke kommunikasjonssystemer som kreves for \u00e5 underst\u00f8tte tiltaket. 18\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b1609b3-22e9-48e2-8e68-fc5c1dce7e88"}
+{"url": "http://info.blogg.no/m_062015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:49Z", "text": "# Bruk bilder fra YaY Images i bloggpostene dine - helt gratis\\!\n\n22.06.2015 kl.15:13  \nVi har sommerstemning og har trukket to gratis bloggshouts blant de bloggerne som har postet flest gode innlegg i mai. Vinneren ble Fitfocuse. Vi gratulerer\\!\n\n  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e968d7e-ddf4-4972-ac5c-fac2319bd415"}
+{"url": "https://www.klokker.no/marc-by-marc-jacobs-blade-mbm3125.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:40Z", "text": "         \n# Marc by Marc Jacobs Blade MBM3125\n\n Varekode: 4051432518942 \n\nMarc Jacobs er et av de mest popul\u00e6re merkene vi har p\u00e5 Klokker.no, klokkene er kjent for flott design og super kvalitet.  \n  \nVi er eneste norske nettbutikk som er autorisert forhandler av Marc Jacobs klokker, derfor er du garantert en ekte Marc Jacobs klokke n\u00e5r du handler hos oss.  \n\nkr  kr\u00a02\u00a0495,00 \n\n## Detaljer\n\n**Marc by Marc Jacobs Blade-kolleksjonen**  \n  \nSkj\u00e6r gjennom til din favorittstil med Blade-klokker fra Marc by Marc Jacobs. Ren, fet og elegant som den er, har denne kolleksjonen alle valgene du trenger for \u00e5 finne den perfekte klokke mens den samtidig er et lekkert tilbeh\u00f8r.  \n  \nGj\u00f8r ditt valg fra minimale kald-hvite modeller med konisk skredders\u00f8m i rosegull til tyngre klokker i b\u00f8rstet st\u00e5l. Marc by Marc Jacobs sin graverte bezel bekrefter det du allerede vet - dette er klokker fra en designer som kjenner mote inn og ut\\!  \n**Om Marc Jacobs**  \n  \nMarc Jacobs ble f\u00f8dt i New York City i 1963. Han ble utdannet ved Parsons School of Design, og hans originale kolleksjoner var basert p\u00e5 enkle ideer: En kj\u00e6rlighet for mote og en forpliktelse til kvalitet.  \n  \nDe samme prinsippene er hj\u00f8rnesteinene i Marc Jacobs sine produkter i dag. Kolleksjonen inkluderer n\u00e5 kl\u00e6r for kvinner og menn, sko, parfymer, briller, klokker og tilbeh\u00f8r til hjemmet.  \n  \nOm du leter etter klokker som er like lekne som de er troverdige, vil Marc Jacobs gi deg all den variasjonen du m\u00e5tte trenge for at den skal passe perfekt til egen smak. Om du foretrekker fl\u00f8rtete smykke-design, sv\u00e6rt originale klokker som sier noe, eller klassiske modeller med funksjoner fra det 21 \u00e5rhindre, vil denne kolleksjonen levere p\u00e5 alle niv\u00e5.  \n  \nMoteklokker bringer med seg juvelbefengt humor med h\u00e5ndhjern og anheng, mens gentleman-alternativene er mer elegante og klassiske. F\u00e5 oppsiktsvekkende mote til en god pris\\!  \n  \n**Autorisert norsk forhandler**  \nKlokker.no er autoriseret forhandler av dette merket. Dette gir stor trygghet til deg som forbruker, du har da en garanti for at klokken er 100% ekte, og selvsagt offisielt landsdekkende service og full garanti.  \n  \n**St\u00e5llenke**  \nKlokken kommer med st\u00e5llenke, denne kan justeres i lengde slik at den passer alle h\u00e5ndledd.  \n  \n**Mineralglass**  \nKlokken er utstyrt med mineralglass, dette glasset beskytter mot st\u00f8t og riper.  \n  \n**Vannbeskyttet: 50 meter (5 bar)**  \nHvis uret ditt er vannbeskyttet 50 m t\u00e5ler det ganske mye vann uten at det trenger inn i kassen. Hvis du skulle glemme \u00e5 ta det av ved et bad, vil det mest sannsynlig t\u00e5le dette, men du har ingen 100% garanti p\u00e5 det.  \n  \nKondens:  \nVed hurtige temperatursvingninger oppst\u00e5r et undertrykk i klokken som kan for\u00e5rsake kondens. Du vil se duggdr\u00e5per under glasset om dette oppst\u00e5r. G\u00e5 omg\u00e5ende til urmaker for \u00e5 \u00e5pne kassen og t\u00f8rke uret. Fuktigheten forsvinner ikke selv om duggen blir borte. Hvis ikke dette gj\u00f8res, vil fukt legge seg i urverket og dette kan for\u00e5rsake totalskade. Ingen ur er kondenssikre selv om de er vanntette. Kondens kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 om du g\u00e5r fra sterk kulde til h\u00f8y varme, for eksempel fra vinterkulde til badstu.  \n  \n**Quartz urverk**  \nDenne klokken g\u00e5r p\u00e5 batteri. En klokke med quartzurverk blir styrt av svingninger i en krystall fra mineralt quartz. Klokker med slike urverk er veldig n\u00f8yaktige.  \n  \n  \n| Lenketype        | Metall         |\n| Type:            | Dame           |\n| Lenkefarge       | S\u00f8lv           |\n| Urkassefarge     | S\u00f8lv           |\n| Vannbestandighet | 5 ATM          |\n| L\u00e5stype          | Foldel\u00e5s       |\n| Glass            | Mineral        |\n| Urverk           | Quartz         |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ce50576-8f13-4cd3-af16-975f74c0081b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ett-parti---to-tunger-155331b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:29Z", "text": "# Ett parti - to tunger\n\nFinansbyr\u00e5d Henning Warloe vil ikke snakke om sitt boligsalg f\u00f8r det er i boks. Ordf\u00f8rer Herman Friele driver derimot gjerne privat boligreklame.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m\n\n\u00d8yulf Hjertenes\n\n 24. mars 2007 06:00, oppdatert 18:20 \n\nOnsdag denne uken kontaktet Bergens Tidende finansbyr\u00e5d Henning Warloe i forbindelse med at han skulle selge en leilighet \u00d8isteins gate.\n\n\u2014 Jeg vil ikke si noe om dette, det kan bli oppfattet som jeg blander privat\u00f8konomiske interesser og rollen som finansbyr\u00e5d, sa Warloe.\n\nI g\u00e5rsdagens BA viste Herman Friele en helt annen holdning da ordf\u00f8reren ble sitert p\u00e5 at leilighetene han skal selge p\u00e5 Bryggen kanskje blir \u00ab... de flotteste leiligheten i hele byen\u00bb.\n\nPrislappen ligger mellom 10 og 13 millioner kroner.\n\n\u2014 Det kommer til \u00e5 bli noen kjempeleiligheter. Beliggenheten er helt fantastisk og vi satser p\u00e5 \u00e5 bygge i god kvalitet, sa Friele.\n\n**Roser Warloe - riser Friele**\n\n\u2014 I rollen som ordf\u00f8rer m\u00e5 han holde seg langt unna \u00e5 promotere sine egne interesser, sier Eilert Jan Lohne. Ap-politikeren er en av landets fremste eksperter p\u00e5 forholdet mellom etikk og politikk. Han mener Friele blander sine roller som ordf\u00f8rer og forretningsdrivende.\n\n\u2014 I f\u00f8lge kommunens egne etiske retningslinjer burde han ikke gj\u00f8re dette, sier Lohne.\n\nHan sier Friele nok en gang viser at han ikke forst\u00e5r at hans ordf\u00f8rerverv setter begrensninger p\u00e5 hva han kan gj\u00f8re i forretningslivet. Friele er gjentatte ganger blitt kritisert for sin rolle i reklamekampanjer for Friele kaffe.\n\n\u2014 Det er all grunn til \u00e5 rose Henning Warloe for \u00e5 ha opprettholdt en h\u00f8y etisk standard i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Men jeg sp\u00f8r meg om hvordan partiet H\u00f8yre kan leve med s\u00e5 vidt forskjellige oppfatninger om dette, sier Lohne.\n\n**Rolleblanding**\n\nHerman Friele begrunner uttalelsene med at han har en \u00e5pen dialog med pressen, og svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han kan.\n\n\u2014 Jeg har ingen problemer med mine forskjellige roller, de sorterer jeg ryddig og greit, sier Friele.\n\n\u2014 Hvorfor har du og Warloe forskjellig holdning til hva dere vil si?\n\n\u2014 Dette har med v\u00e6rem\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re. Jeg har en \u00e5pen dialog, andre f\u00e5r velge sin stil, sier Friele, som legger til at han synes Warloe er en flott kar.\n\nHenning Warloe st\u00e5r fast p\u00e5 at han ikke burde uttale seg om sitt private boligsalg all den tid det kan bli oppfattet som en rolleblanding.\n\n\u2014 N\u00e5r jeg er satt til \u00e5 passe p\u00e5 \u00f8konomien i Bergen b\u00f8r det jeg sier v\u00e6re troverdig, og det er vanskelig n\u00e5r jeg opptrer som selger, sier Warloe.\n\n\u2014 Men jeg vil ikke gj\u00f8re meg til dommer for hva andre sier. Jeg m\u00e5 snakke for meg, og Hermans rolle er annerledes enn min.\n\n**Forsvarer Friele**\n\nH\u00f8yres leder i Bergen, stortingsrepresentant Torbj\u00f8rn Hansen sier han ville ha tenkt seg n\u00f8ye om dersom han fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 stille opp med egen bolig i en avisreportasje om boligsalg.\n\n\u2014 I en slik sammenheng kan man mistenkes for \u00e5 ha en privat \u00f8konomisk interesse, sier han.\n\n\u2014 Hva da med ordf\u00f8rer Herman Friele som reklamerer aktivt for sitt eget boligprosjekt p\u00e5 Bryggen?\n\n\u2014 Jeg har ikke sett oppslaget, men generelt vil jeg si at det er positivt at folk som driver n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5tar seg politiske verv. Det \u00e5 ta et folkevalgt verv b\u00f8r ikke v\u00e6re til hinder for \u00e5 drive forretninger.\n\n\n\nHenning Warloe (tv) og Herman Friele har ulik holdning til hvor mye det er riktig om boligsalgene deres.\n\nAmundsen, Paul S.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a75b7a4-6e52-4749-a88f-ec553cdc1f6a"}
+{"url": "https://snl.no/Theodor_Frings", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:55Z", "text": "# Theodor Frings\n\nTheodor Frings, tysk spr\u00e5kforsker, germanist og dialektforsker som utgikk fra F. Wredes Marburgerskole. 1917\u201326 professor i Bonn, 1927\u201357 i Leipzig. Frings var s\u00e6rlig opptatt av \u00e5 p\u00e5vise sammenhenger mellom dialekt- og kulturgeografi, som i *Kulturstr\u00f6mungen und Kulturprovinzen in den Rheinlanden* (1926, sm.m. historikeren H. Aubin og folkeminnegranskeren J. M\u00fcller). Andre viktige verker er *Germania Romania* (1932), *Heinrich von Veldeke* (4 bd., 1947\u201352, sm.m. G. Schieb) og *Grundlegung einer Geschichte der deutschen Sprache* (1948). Sammen med E. Karg-Gasterst\u00e4dt utgav han fra 1952 *Althochdeutsches W\u00f6rterbuch.* Fra 1932 redakt\u00f8r av tidsskriftet *Beitr\u00e4ge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur (PBB).*\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Theodor Frings. (2011, 6. desember). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Theodor\\_Frings.\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c6c44e8-1687-4889-83ef-466fd06b8275"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1823-litt+nyskjerrig+p%C3%A5%2C.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:52Z", "text": "# litt nyskjerrig p\u00e5,\n\n (mann 39 \u00e5r fra Buskerud)  ti. 1 aug. 2006 20:56  Privat melding \n\ndet \u00e5 markere en annen som interessant eller sv\u00e6rt interessant.  \n  \nBlir det egentlig brukt noe s\u00e6rlig? Jeg har egentlig ikke benyttet meg s\u00e5 mye av den funksjonen for \u00e5 si det s\u00e5nn. Vet ikke helt hvorfor, men jeg syntes n\u00e5 det ikke helt passer seg \u00e5 slenge ut hjerter b\u00e5de her og der...  \n  \nIkke at det har blitt s\u00e5 mange markeringer den andre veien heller, men n\u00e5 er vel det bare fordi jeg ikke er en s\u00e5 interessant person. ;o)  \n  \ns\u00e5 jeg bare lurer, noen av dere som faktisk benytter seg av det?  \n  \nhew  \n\nSkjult ID med pseudonym baremeg on. 2 aug. 2006 09:10  \n\nJa, jeg har benyttet meg av det. Det er jo en lavterskelsm\u00e5te for \u00e5 indikere en interesse. Og om vedkommende \"svarer\" med \u00e5 markere meg som interessant, vet jeg at en melding kan v\u00e6re p\u00e5 sin plass.  \n  \nP\u00e5 den annen side, om det er noen jeg VIRKELIG er interessert i, skriver jeg like godt en melding.\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo)  on. 2 aug. 2006 14:54  Privat melding \n\nJeg foretrekker \u00e5 v\u00e6re mer direkte og sende en melding (implisitt er man jo da interessert og/eller nysgjerrig). Jeg har ikke tenkt over det at \u00e5 markere folk som interessante i h\u00e5p om at den andre skal sette en selv som interessant, kommunikasjon uten ord, er en annen m\u00e5te \u00e5 g\u00e5 fram p\u00e5. Jaja, det forklarer i alle fall litt.\n\nSkjult ID med pseudonym beskjeden l\u00f8. 5 aug. 2006 23:41  \n\nJeg har brukt funksjonen litt.  \n  \n1\\. Jeg har brukt den til sortering. Man setter noen som interessant og ser videre. Deretter tar en kontakt med den mest interessante av de man har satt som interessant.  \n  \n2\\. I sommer har jeg v\u00e6rt inne en skjelden gang. jeg syntes ikke det var noe vist i \u00e5 ta kontakt med folk da jeg var her s\u00e5 sporadisk. N\u00e5 som jeg er her oftere har jeg en \"shortliste\" \u00e5 bla i n\u00e5r jeg skal ta kontakt.  \n  \n3\\. Jeg har merket meg at noen har satt meg som interessant i retur ganske kjapt etter at jeg har satt dem som det.Det tar jeg som en forsiktig start..\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 6 aug. 2006 01:18  Privat melding \n\nbeskjeden:  \n1\\. og 2. er grei, og jeg kan se at det letter s\u00f8ket. Men hvordan g\u00e5r du fram videre etter 3? Man kan vel risikere at begge sitter litt p\u00e5 gjerdet og venter p\u00e5 at den andre tar initiativ? Eller er det den som f\u00f8rst satte den andre som interessert, som da har ansvar for \u00e5 ta kontakt?  \n  \nJeg kan forst\u00e5 hvordan det \u00e5 sette noen som interessant blir en svak melding, men hva har man egentlig \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 sende en liten kommentar med en gang? I begge tilfeller gir man jo uttrykk for interesse, enten den er eksplisitt eller implisitt. Jeg kan egentlig ikke se at fallh\u00f8yden blir nevneverdig st\u00f8rre ved \u00e5 ta direkte kontakt kontra \u00e5 markere en profil som interessant, men det er meg da. Hvis noen kan kaste ytterligere lys over dette mystifistiske fenomenet, er jeg lutter \u00f8re.\n\n (mann 46 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 6 aug. 2006 02:33  Privat melding \n\nJeg satte en gang noen som interessant, og fikk svart hjerte og kald skulder tilbake. Omtrent som \u00e5 blunke til en/ei p\u00e5 byen, der han/hun responderer med \u00e5 snakke med kameratene/venninnene sine, peke og le. Minimum effort rejection, turboladet s\u00e5dan. S\u00e5 sparer man seg bryet med \u00e5 veksle noen ord - for de som synes slikt er et ork. Svaksynte dyslektikere som bare bruker pekefingrene p\u00e5 tastaturet synes sikkert hjertene er knall\\!  \n  \nFallh\u00f8yden er nok en del st\u00f8rre i virkeligheten, s\u00e5 kanskje jeg skal klippe ut noen gule hjerter og ta med p\u00e5 byen en gang ;) Kanskje \u00f8ker det fallh\u00f8yden, for hun g\u00e5r bort til vakten og prater i et minutt eller s\u00e5, hvoretter jeg blir h\u00f8flig men bestemt geleidet ut med r\u00e5d om \u00e5 s\u00f8ke hjelp. Jo, dette h\u00f8rtes ut som en skikkelig lur id\u00e9\\! Kanskje jeg skal sette p\u00e5 meg navnelapp ogs\u00e5\\! Nei vent, det er jo sukker-fest det der... men der er jo galskapen heldigvis organisert.\n\nSkjult ID med pseudonym jente 32 s\u00f8. 6 aug. 2006 19:27  \n\nHmm, litt uenig med deg der Hr1970... Folk som har markert meg som interessant har senere klaget p\u00e5 at jeg ikke har markert dem som interessant. S\u00e5 det hender innimellom n\u00e5r noen absolutt ikke matcher meg (etter mine kritererier), at jeg setter dem som ikke interessant. Det er faktisk ikke en offentlig henrettelse slik du beskriver det, men en klar tilbakemelding. S\u00e5 pass f\u00e5r man t\u00e5le i dette systemet.  \n  \nEllers liker jeg formen du skriver p\u00e5 hr1970...Kanskje jeg skal driste meg til \u00e5 sette deg som interessant, eller kanskje sv\u00e6rt interessant?\n\nSkjult ID med pseudonym jente 32 s\u00f8. 6 aug. 2006 19:28  \n\n  \nFor \u00f8vrig synes jeg det er direkte dustete \u00e5 ha to grader av \"interesserthet\". Hva i alle dager f\u00e5r man vite om folk gjennom \u00e5 lese profiler som gj\u00f8r at man kan gradere noen som sv\u00e6rt interessante og andre som bare interessant? Enten er profilen interessant eller s\u00e5 er den det ikke. Hva virkeligheten bringer er det jo ingen som vet\\!\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 6 aug. 2006 21:03  Privat melding \n\njente 32: Enig at det er un\u00f8dvendig med to grader av interessant. Hvis man f\u00f8rst skal ha det, burde det jo ogs\u00e5 v\u00e6re to grader av ikke interessant, og det gir heller ikke mening.  \n  \nFor\u00f8vrig er jeg av den mening at Kartago burde \u00f8delegges.\n\nSkjult ID med pseudonym baremeg s\u00f8. 6 aug. 2006 22:36  \n\n\\>Jeg satte en gang noen som interessant, og fikk  \n\\>svart hjerte og kald skulder tilbake.  \n  \nSvart hjerte??? Hva betyr det? Er det det du ser om noen markerer deg som ikke interessant?\n\n\nM\u00e5 si meg uenig i det der med 2 grader av interessant.  \nDen ene sier at det m\u00e5 \"mere kjemi\" til for \u00e5 passe, mens meget interessant tilsier jo at man har mange verdier som man setter h\u00f8yt til felles (som ikke alltid g\u00e5r like godt frem av profilmatchingen).\n\n (mann 41 \u00e5r fra Buskerud)  ma. 7 aug. 2006 22:46  Privat melding \n\nJeg bruker hjertene tildels efektivt. Det er noen profiler du vet ikke passer deg. Selv om de st\u00e5r langt oppe p\u00e5 lista di. For \u00e5 fjerne dem, svart hjerte.  \nBruken av gule og r\u00f8d hjerter er som n\u00e5r en er p\u00e5 byen. Av og til er en litt agresiv sjekker. Og andre ganger chil. Og det er en veldig snill m\u00e5te \u00e5 si at du kunne gjerne tenke deg litt kontakt. Som n\u00e5 smile s\u00f8tt, eller \u00e5 blinke til en person. Fint \u00e5 \"fl\u00f8rte\" litt her og;)\n\nSkjult ID med pseudonym baremeg ti. 8 aug. 2006 15:50  \n\nMen til sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Kan den andre se at du har markert dem som ikke interessante?\n\n (mann 41 \u00e5r fra Buskerud)  ti. 8 aug. 2006 16:26  Privat melding \nikke p\u00e5 annen m\u00e5te enn at de ikke er p\u00e5 topp 100 lista din.\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo)  ti. 8 aug. 2006 18:04  Privat melding \n\nFreo:  \nDet blir din subjektive tolkning av interessant og veldig interessant.  \n  \nbaremeg:  \nHvis de g\u00e5r inn p\u00e5 profilen din av en eller annen grunn, f\u00e5r de ikke mulighet til \u00e5 sende melding til deg, og de kan lese nederst i profilen at det st\u00e5r \"ikke interessert\".\n\nJepp Elo, det blir min subjektive holdning, men det kan brukes av meg og min \"oppf\u00f8lging\" av profilene. :)  \nOg ved \u00e5 legge ut min subjektive mening her, s\u00e5 kan jo de som evt. har f\u00e5tt profilen vurdert av meg tolke det p\u00e5 samme m\u00e5te. :)  \n  \nVisste forresten ikke at man ikke kan sende melding til de man har blitt satt som \"ikke interessert\" av...  \nDerfor jeg aldri f\u00e5r noen meldinger. ,\")\n\nBenytter funksjonen n\u00e5r jeg ser en profil som er interessant. Og av og til har man jo behov for \u00e5 sortere ut de som man ikke f\u00f8ler passer i det hele (s\u00e5vidt jeg har skj\u00f8nt det vil match bli \\<70 da, og g\u00e5r ut av matchlista til begge parter). Men problemet er vel kanskje at noen ikke bruker hjerter i det hele, s\u00e5 om mine hjerter blir besvart eller oversett er jo ikke godt \u00e5 si ;)  \n  \nDet er vel forskjellige taktikker ute \u00e5 g\u00e5r b\u00e5de her og ute p\u00e5 byen. Som nevnt over her av KyssFrosk1, s\u00e5 kan vel det \u00e5 merke med gule/r\u00f8de hjerter v\u00e6re som \u00e5 sende et smil/blunk ut til interessante jenter. Og jeg har vel heller v\u00e6rt sparsom med \u00e5 sende ut meldinger her inne, men s\u00e5 g\u00e5r jeg heller ikke rundt ute p\u00e5 byen \u00e5 snakker med alle jenter jeg ser :)\n\nSkjult ID med pseudonym Farlig:) to. 10 aug. 2006 11:46  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffe91e79-054b-4052-a22a-d7668c10f821"}
+{"url": "http://cybex-online.com/no/babycarrier/yema.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:24Z", "text": "## Yema b\u00e6resele\n\n### B\u00e6r med stil\n\n**B\u00e6reselen Yema forener de h\u00f8yeste mote standarder med ergonomisk perfeksjon. Det minimalistiske designet og n\u00f8ye gjennomf\u00f8rte detaljer gj\u00f8r Yemaya til et motetilbeh\u00f8r .**\n\n  - Front b\u00e6re posisjon\n  - Hofte b\u00e6re posisjon\n  - Rygg b\u00e6re posisjon\n\nStilbevisste foreldre vil elske Yema for sitt elegante design, mens babyer drar nytte av n\u00e6rkontakten. Takket v\u00e6re trinnl\u00f8se regulerbare stramere og den justerbare hodest\u00f8tten vokser b\u00e6reselen med barnet ditt. Det passer fra f\u00f8dsel til to \u00e5r (3,5 kg - 12 kg, ca. 86 cm) og har tre b\u00e6rer-posisjoner: foran foreldre-vendt, hofte-b\u00e6re posisjon, og rygg-b\u00e6re posisjon. Disse posisjonene fremmer en naturlig spread squat som er viktig for babyens hofte utvikling.\n\n\n\n## Front b\u00e6reposisjon\n\n**Babyer kan b\u00e6res mot brystet fra f\u00f8dselen av. B\u00e6reselen oppfordrer riktig holdning i spread squat posisjon, som kan hjelpe hofteleddene \u00e5 utvikle.**\n\n\n\n## B\u00e6reposisjon p\u00e5 hoften\n\n**Babyer, som kan holde deres eget hode (ca 3 mnd) kan ogs\u00e5 b\u00e6res i denne sideposisjon. S\u00e5 kan de hvile hodet p\u00e5 mors skulder, mens de kan kikke seg omkring.**\n\n\n\n## B\u00e6reposisjon p\u00e5 ryggen\n\n**Babyer med god hode og balansekontroll (fra 6 mnd) kan i Yema b\u00e6res p\u00e5 din rygg. Det gj\u00f8r det lett for foreldre \u00e5 b\u00e6re barnets vekt.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0efd7fb7-e332-44a0-95f1-8431dbc85ff1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kobenhavnerne-ma-passe-seg-for-drikkevannet-180159b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:43Z", "text": "# K\u00f8benhavnerne m\u00e5 passe seg for drikkevannet\n\nOppdatert: 18.okt.2011 16:12\n\nPublisert: 19.aug.2011 18:00\n  - \n    \n     FOTO: Scanpix \n\nMyndighetene i K\u00f8benhavn ber om at drikkevannet blir kokt i store deler av byen etter at det ble funnet et uakseptabelt h\u00f8yt niv\u00e5 av E. coli-bakterier i vannpr\u00f8ver fra N\u00f8rrebro.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNyheten fredag ettermiddag f\u00f8rte til at hjemmesiden til K\u00f8benhavn kommune ble liggende nede, og myndighetene oppfordret folk til i stedet \u00e5 s\u00f8ke informasjon p\u00e5 en egen krisenettside, www.kriseinfo.dk. Pr\u00f8vene av det forurensede vannet ble tatt torsdag morgen og stammer fra bydelen N\u00f8rrebro. L\u00f8rdag morgen kommer svaret p\u00e5 mange nye pr\u00f8ver.\n\nDet er fortsatt uklart hva forurensingen skyldes, men trolig stammer den fra regnvann som har trengt inn i drikkevann.\n\nK\u00f8benhavn har den siste tiden v\u00e6rt rammet av flere oversv\u00f8mmelser p\u00e5 grunn av mye nedb\u00f8r.\n\nDen mulige vannforurensningen f\u00f8rer til at k\u00f8benhavnerne m\u00e5 klare seg uten kaffe latte p\u00e5 byens kafeer og restauranter de n\u00e6rmeste dagene. Mattilsynet har bedt om at det ikke brukes espressomaskiner, ettersom vannet i maskinene ikke er varmt nok til \u00e5 ta livet av bakteriene.\n\nUtesteder m\u00e5 dessuten sprite bord som t\u00f8rkes rente med v\u00e5t klut, og de bes ogs\u00e5 om \u00e5 sette h\u00e5ndsprit p\u00e5 toalettene.\n\nIsbiter og fisk som har ligget p\u00e5 is, er ogs\u00e5 bannlyst. Alle matvarer som er skylt i vann siden torsdag morgen, skal kastet, fremholder tilsynsmyndighetene.\n\nAnbefalingene om \u00e5 koke vannet gjelder hele indre by og Christianshavn, samt N\u00f8rrebro, \u00d8sterbro, Br\u00f8nsh\u00f8j, Husum, Tingbjerg, Bispebjerg, Vanl\u00f8se og hele Frederiksberg kommune.\n\nK\u00f8benhavn kommune anbefaler at innbyggere i blant annet hele indre by og Christianshavn koker vannet. Anbefalingen gjelder ogs\u00e5 bydeler som N\u00f8rrebro og \u00d8sterbro.\n\nAnalyser viser at det er et uakseptabelt h\u00f8yt niv\u00e5 av bakterier i vannet.\n\nK\u00f8benhavn har den siste tiden v\u00e6rt rammet av flere oversv\u00f8mmelser p\u00e5 grunn av kraftig regnv\u00e6r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fd89d4b-fa1e-4aaf-9ecd-ecd522f2dcb3"}
+{"url": "https://www.skiforbundet.no/oslo/nyhetsarkiv/2015/9/ragnar-b-andresen-til-rulleski-vm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:51Z", "text": "# Ragnar B. Andresen i Rulleski VM\n\nKom hjem med gull fra Rulleski VM i Val di Fiemme. Ragnar tok gull p\u00e5 lagsprint sammen med Marius C Falla. Ragnar ble nr 5 p\u00e5 den individuelle sprinten.\n\n5 sr l\u00f8pere fra Akershus, Telemark og Vestfold og Oslo representerte Norge i mesterskapet. Ragnar ble beste norske under den individuelle sprinten. Her var det italieneren Emanuele Becchis som vant. P\u00e5 lagsprinten ble det gull til Ragnar og Marius. Ragnar avgjorde p\u00e5 siste etappe og vant knepet foran Italia.\n\nBilde er fra Oslo skishow.\n\nPublisert 02.10.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cdaea7d-23ae-4918-9dcc-592da15f234b"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/--flere-demonstranter-skutt-i-syria-1.7588482", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:38Z", "text": "# \\- Flere demonstranter skutt i Syria\n\nFlere mennesker skal ha blitt drept da syriske sikkerhetsstyrker \u00e5pnet ild mot en gruppe demonstranter i byen Banias, if\u00f8lge vitner.\n\n\n\n  - Mer om Syria\n\n Publisert  10.04.2011, kl. 18.18\n\n Oppdatert  10.04.2011, kl. 19.38\n\nDet er forel\u00f8pig ikke kjent hvor mange som skal v\u00e6re drept. Flere skal ogs\u00e5 ha blitt s\u00e5ret i sammenst\u00f8tet, som oppsto etter at tilhengere av president Bashar al-Assad angrep en gruppe mennesker utenfor en mosk\u00e9 i byen.\n\nDet statlige, syriske nyhetsbyr\u00e5et SANA meldte s\u00f8ndag kveld at en syrisk sikkerhetsoffiser ble drept og en annen s\u00e5ret da patruljen deres ble utsatt for \u00abet bakholdsangrep av en v\u00e6pnet gruppe\u00bb i Banias.\n\n## Slo tilbake\n\n\u00d8yenvitner forteller at en gruppe regimetilhengere skj\u00f8t mot flere sunnimuslimer som voktet en mosk\u00e9 i byen etter morgenb\u00f8nnen s\u00f8ndag.\n\nSunnimuslimene var bev\u00e6pnet med kjepper og skal ha fors\u00f8kt \u00e5 sl\u00e5 tilbake mot mennene som angrep dem. Minst fem personer ble s\u00e5ret.\n\nTelefonforbindelsen til Banias er brutt, og det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 ut p\u00e5litelig informasjon.\n\n## Blodig helg\n\nStore sikkerhetsstyrker var s\u00f8ndag utplassert b\u00e5de i Banias og byen Deraa, der det har v\u00e6rt flere store demonstrasjoner mot al-Assad den siste tiden.\n\nOgs\u00e5 i Homs nord for Damaskus var det sammenst\u00f8t s\u00f8ndag, og to personer skal ha blitt drept\n\nDet har v\u00e6rt en blodig helg i Syria. If\u00f8lge en menneskerettsgruppe ble  totalt 37 mennesker drept  av syriske sikkerhetsstyrker i sammenst\u00f8t fredag.\n\nOg l\u00f8rdag \u00e5pnet syriske styrker ild mot flere tusen s\u00f8rgende i byen Deraa n\u00e6r grensen til Jordan, if\u00f8lge \u00f8yenvitner.\n\n  - Landet har v\u00e6rt styrt av det syriske Baath-partiet siden et kupp i 1963 - det siste i en rekke statskupp siden det ble selvstendig fra Frankrike i 1946.\n  - I 1970 tok Hafez al-Assad makten.\n  - Etter hans d\u00f8d i 2000 overtok hans s\u00f8nn Bashar, utdannet \u00f8yelege, som president.\n  - Assad-familien tilh\u00f8rer den religi\u00f8se minoritetsgruppen alawittene, en gren islam. Deres trosbr\u00f8dre har viktige maktposisjoner, selv om 74 prosent av landets 22 millioner innbyggere er sunnimuslimer.\n  - Syria har flere ganger involvert seg i nabolandet Libanon, og okkuperte deler av landet mellom 1976 og 2005.\n  - F\u00f8rst i 2008 anerkjente Syria Libanon, som ble utskilt fra Syria under det franske styret.\n  - De syriske Golanh\u00f8ydene har v\u00e6rt okkupert av Israel siden 1967.\n  - I mars 2011 startet protestaksjoner mot regimet, etter langvarig ulming. Det var sammenst\u00f8t mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker s\u00f8r i landet.\n  - Demonstrasjonene n\u00e5dde raskt Damaskus og en rekke andre syriske byer.\n  - President al-Assad lovet \u00e5 oppheve den sterk kontrollerende unntakstilstanden og innf\u00f8re reformer. Men da lite skjedde og demonstrasjonene fortsatte, fors\u00f8kte han \u00e5 stanse demonstrantene med vold.\n  - Sm\u00e5 militsgrupper over hele landet tok til v\u00e5pen og startet oppr\u00f8rskrig. Mange er organisert under The Free Syrian Army, mange er uavhengige og uorganisert.\n  - Etter at Kofi Annans v\u00e5penhvile og fredsplan raknet, tiltok kampene og utviklet seg til borgerkrig.\n\n Publisert  10.04.2011, kl. 18.18\n\n Oppdatert  10.04.2011, kl. 19.38\n\n### Syria\n\n## \\- Vi vil ha v\u00e5r barndom tilbake\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a74eb6f3-09ab-4ceb-8b87-744a23f18cc3"}
+{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2011/10/sndag-og-kjkkenkos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:57Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n    \n\n## 16\\. oktober 2011\n\n### S\u00f8ndag og kj\u00f8kkenkos\n\n\n\n  \nS\u00f8ndag er ensbetydende med litt ekstra kos.\u00a0\n\nJeg trives veldig godt p\u00e5 kj\u00f8kkenet, n\u00e5r det er s\u00e5 ryddig at det g\u00e5r an \u00e5 trives, og det er\n\ndet alltid p\u00e5 s\u00f8ndager. Da rydder og vasker jeg og s\u00e5 kan jeg sitte ved barl\u00f8sningen \u00e5 lese eller\u00a0\n\nsitte med PC'n og bare nyte s\u00f8ndagen.\u00a0\n\n  \n\n\n\n  \nDet er en evighet siden jeg sist viste fram kj\u00f8kkenet, men det er p\u00e5 grunn av at det har v\u00e6rt en smule kaotisk i det siste. Vi har lagt nytt gulv, malt en fondvegg og lagt nytt tak.\u00a0\n\nBle utrolig forn\u00f8yd med taket. Aldri mer Agnes takplater, det er jammen sikkert. N\u00e5 skal resten av huset f\u00e5 nytt tak og, men det f\u00e5r vi ta litt etterhvert, for det er en del jobb og s\u00e5 koster det litt.\u00a0\n\nMen det er absolutt verdt det, for det ble mer sjel i rommet med en gang.\n\n  \n\n\n  \nDet er viktig p\u00e5 ha det litt koselig og stemningsfullt.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nEn annen ting jeg er utrolig forn\u00f8yd med n\u00e5 er fondveggen.\u00a0\n\nJeg tr\u00e5let \u00f8rten fargekart og fant ikke en eneste farge jeg likte. F\u00f8rst pr\u00f8vde jeg med en pastell variant, men ble absolutt ikke forn\u00f8yd. Da endte det opp med at jeg tok med meg gardinen p\u00e5 kj\u00f8kkenet til fargehandelen og fikk den scannet. Hjem kom jeg med en farge jeg elsker.\u00a0\n\n  \nTil venstre p\u00e5 veggen kommer det snart en tallerkenhylle. Jeg har ikke funnet noen \u00e5\n\n\u00a0kj\u00f8pe enda, s\u00e5 jeg\u00a0skal lage en selv. Det er derfor det tar litt lengre tid.\u00a0\n\nJeg ser den for meg inne i hodet mitt og det blir nok fint.\n\n  \n\n\n  \nKj\u00f8kkenet er enda ikke ferdig pusset opp. Dette lille vinduet skal byttes ut med et vindu som\u00a0\n\ner 120x120 cm. Det var det som sto der originalt, men vi tok det ut da vi flyttet inn.\n\n\u00a0N\u00e5 skal det tilbake til det opprinnelige og jeg gleder meg til \u00e5 f\u00e5 inn masse lys. Litt\n\n\u00a0lister og noe elektrisk gjenst\u00e5r og f\u00f8r vi er ferdige.\u00a0\n\n  \nS\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe p\u00e5 ny innredning om et par \u00e5r. Inntil da f\u00e5r jeg flikke p\u00e5 den gamle.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nH\u00e5per dere har en super s\u00f8ndag.\u00a0\n\nHer g\u00e5r den med til klesvask, lek med barna og bare kos mens gubben er p\u00e5 jakt.\u00a0\n\nFor noen timer siden kom det bilde av en tiur som m\u00e5tte b\u00f8te\n\nmed livet s\u00e5 det er nok en glad mann jeg f\u00e5r hjem etterhvert.\u00a0\n\n      \n\n\n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Eli's lille rede16. oktober 2011 kl. 13:07\n    \n    Lekker farve\\! Me like:) Ha en fab s\u00f8ndag. Klem fra Eli:)\n    \n2.  \n    \n    Camilla16. oktober 2011 kl. 18:24\n    \n    Den fargen er flott\\! Blir sikkert kjempestilig med hvit tallerkenhylle der.  \n      \n    Klemmer fra meg.\n    \n3.  \n    \n    No.1516. oktober 2011 kl. 20:51\n    \n    \u00c5, det var kjempefint\\! Det f\u00f8rste jeg la merke til var taket, det var nydelig\\! Kjempebra gjort, det er og blir knallbra :)  \n      \n    Kl\u00e6m\n    \n4.  \n    \n    prinetti16. oktober 2011 kl. 22:01\n    \n    Kalenderen din er bare utrolig fin... Kan jeg sp\u00f8rre hvor du har kj\u00f8pt den???\n    \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n## Jeg teller deg c\",)\n\nSiden 1.januar 2010 har personer bes\u00f8kt Monicas kreative blogg. har v\u00e6rt innom idag, og akkurat n\u00e5 er person(er) her og leser.\n\n    \n\n## Siden 25. desember 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18179387-5a90-4d7f-8d40-9c19578e36a8"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/mindre-fett-na/62130886", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:36Z", "text": "## Mindre fett n\u00e5\n\nOppskriften p\u00e5 \u00e5 spare penger og bli slank. Kanskje.\n\n15\\. mars 2007 kl. 11.30\n\n### Epidemi\n\nFor et par \u00e5r siden skrev DinSide at simple living-trenden er en markedsf\u00f8ringsjippo fra velsituerte PR-folk med et overskudd p\u00e5 den kulturelle kontoen. N\u00e5, etter \u00e5 ha sittet ytterligere et par \u00e5r til i kontorstolen og opparbeidet et kriselager av fett som vi nok aldri f\u00e5r bruk for, revurderer v\u00e5rt syn p\u00e5 PR-menneskenes oppskrift p\u00e5 et enkelt og godt liv.\n\nFedmen har blitt et stort helseproblem som medf\u00f8rer store menneskelige lidelser for de 1,6 milliarder mennesker som n\u00e5 if\u00f8lge World Health Organization er rammet av overvekt. I Sverige koster overvekten samfunnet 6 milliarder kroner \u00e5rlig, i Norge er det ingen som har regnet p\u00e5 hva kakene, ostene, \u00f8let, potetgullet, rekesalaten koster i form av en tsunami av diabetes- og krefttilfeller, skjelettskader og hjerte- og karsykdommer. Les mer om fedmekostnadene her. Og er det ikke dette higet etter \u00e5 tjene mest mulig penger - slik at vi kunne fjerne manuelle oppgaver - som har f\u00e5tt oss til \u00e5 bli ulykkelig fete?\n\n![Mer penger til \u00e5 betale oss ut av arbeidsoppgavene - og voil\u00e0, vi er her.  \n  \n*Foto: Rob Friedman/iStock* Vis mer](//dbstatic.no/62130888.jpg?imageId=62130888&width=512&height=308)\n\n  \nVi har lagt ned arbeid i p\u00e5 \u00e5 forenkle arbeidsoperasjoner, p\u00e5 transporteffektivisering og p\u00e5 \u00e5 redusere fysisk slit, inkludert de siste postene som fikk oss kontor-saccosekker p\u00e5 beina en gang i uka: husarbeid. Rundt 10 prosent av norske husstander har rengj\u00f8ringshjelp. Med billig arbeidskraft slipper vi \u00e5 flytte sofaen for \u00e5 st\u00f8vsuge, banke tepper og svette med nal og nylonvask, trimme bicepsene over strykebrettet og ta kneb\u00f8y med st\u00f8vkost i bokhyller og settebord Og n\u00e5 eser skinkene utover kontorstolene, ryggen verker og hvert eneste \u00e5r lover vi oss selv \u00e5 bli st\u00f8ttemedlem hos SATS eller hvem som helst andre som lover at lubne kj\u00e6rlighetsh\u00e5ndtak forsvinner bare vi kommer til nettopp deres lokaler med joggeskoene i en treningsbag. Opptil 6.000 kroner av l\u00f8nningene v\u00e5re koster treningskjedenes \u00e5rsmedlemskap.\n\nI kampen for \u00e5 ikke bevege oss har vi gjort produsentene av alle mulige legemidler glade \u2013 og kanskje ogs\u00e5 fete? Salget av slankepreparatet Xenical var if\u00f8lge Legemiddelverket p\u00e5 46 mill kroner bare i Norge (2005). Det finnes flere andre legemidler p\u00e5 markedet. For ikke \u00e5 snakke om gr\u00e5markedet av s\u00e5kalte naturkostpreparater som slankekoffein, epleeddik, kromtilskudd, hypnose og akupunktur. Ettersom l\u00e5rene slett ikke forsvinner etter \u00e5 ha kj\u00f8pt inn trimmedlemskap og inntatt slankepiller, og vi fortsatt tjener fett nok, betaler vi for \u00e5 f\u00e5 flesket sugd eller sk\u00e5ret vekk. Ulike unders\u00f8kelser ansl\u00e5r at det i 2004 var rundt 100.000 nordmenn som til da hadde fettsugd seg. Dette if\u00f8lge Tidsskrift for Den norske l\u00e6geforenings nettugave. 7 % angav at de hadde gjennomg\u00e5tt \u00e9n eller flere kosmetiske operasjoner, mens 22,6 % kunne tenke seg det.\n\nN\u00e5 kapitulerer vi og melder vi oss inn i klubben av PR-agenter som proklamerer at veien til det gode liv \u2013 og forh\u00e5pentligvis en smal midje - g\u00e5r via mer tid, mindre penger og manuelt arbeid i hagen. Og vi formidler v\u00e5r dypeste medf\u00f8lelse for alle dem som mister levebr\u00f8det n\u00e5r vi muligens g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re kjerubiske i formen til \u00e5 f\u00e5 kroppsmasseindeks under 25.\n\nH\u00f8rte vi noen si \"fortsett \u00e5 dr\u00f8mme, tjukka?\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91da62ca-bbaf-473a-9841-e33b23444dc4"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/driller-thriller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:10Z", "text": "# Driller-thriller\n\n# Driller-thriller\n\nPublisert  10. desember 2012 \n\n\u00c5 bore en oljebr\u00f8nn er ikke hva det var. Det krever sine verkt\u00f8y, en pilots fingerferdighet \u2013 og b\u00f8ttevis med erfaring.\n\n\n\nP\u00e5 Forus utenfor Stavanger sitter sju menn og to kvinner i noe som likner en sparsomt belyst kinosal. De befinner seg i lokalene til simulator-selskapet Oiltec Solutions. Utrykk som \u00abkick\u00bb, \u00abmud\u00bb og \u00abtoolpusher\u00bb svirrer i lufta, og p\u00e5 et enormt lerret l\u00f8fter en gul industrirobot opp en del av en borestreng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cd514e8-b6a8-47d1-8144-d420eb431e9d"}
+{"url": "http://shopping.side2.no/dagstilbud-opptil-70-pa-vesker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:48Z", "text": "  Publisert 19.1.17 \n\nI dag kan du sikre deg v\u00e5rvesken.\n\nEr du lysten p\u00e5 en ny veske, eller trenger du kanskje en selskapsveske, en shoppingbag eller en ny hverdagsveske. Da b\u00f8r du kikke innom nettgiganten Boozt som kun i dag selger ut massevis av vesker fra kjente merker som\u00a0Coccinelle, Guess, Tiger of Sweden, Tommy Hilfiger, Rebecca Minkoff, Day Birger et Mikkelsen, By Malene Birger, Adax, Herschel, Sandqvist med flere.\n\n**Tilbudet gjelder kun torsdag 18. januar,** s\u00e5 klikk deg innom salget om du trenger \u00e5 oppdatere garderoben me den ny veske.\n\nHer er 8 av v\u00e5re favoritter p\u00e5 salget.\n\n\u00a0\n## **1. Lauren Ralph Lauren (40% rabatt)**\n\n\n\n\u00a0\n## **S\u00f8t, preppy v\u00e5rveske fra Lauren Ralph Lauren**\n\n\u00a0\n\n## **2. Coccinelle, Jessie (50% rabatt)**\n\n\u00a0\n\n\n\n## **Fin v\u00e5rveske fra Coccinelle i fargen seashell**\n\n(Finnes ogs\u00e5 i en nydelig, gul variant\\!)\n\n\u00a0\n\n## **3. Adax, Rubino Shopper (40 % rabatt)**\n\n\u00a0\n\u00a0\n(Finnes ogs\u00e5 i sort om du vil g\u00e5 for en mer n\u00f8ytral stil, men n\u00e5 skal veskene egentlig skinne som sukkert\u00f8y.)\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bd85f8a-3a7c-43fb-8571-9a6952123a7f"}
+{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2008/06/3-nye-kort-i-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:52Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 8. juni 2008\n\n### 3 nye kort i dag\n\nHar laget 3 nye kort i dag.  \n\n  \n\n\n  \nGratulasjonskort pyntet med m\u00f8rk brun Bazzil kartong, rest av tapet, del av gammel bokside, gammelt bilde og gulblomster som er svertet med litt svart blekk.\n\n  \n  \n  \n\nDette kortet er pyntet med m\u00f8rk brun Bazzil kartong, m\u00f8nsterark som er revet i kanten og svertet med Fluid Chalk, stempel fra Magnolia som er malt med Distress Ink, del av gammel bokside, blonde, tag og blomster.\n\n  \n  \n\n  \nOg det siste ble et skikkelig \"shabby chic kort\". Her er det brukt samme kartong og m\u00f8nsterpapir som p\u00e5 det forrige kortet. Stempelet er malt med Distress Ink. Ellers s\u00e5 er kortet pyntet med en gammel heklebrikke, tag med blonde og hyssing og blomster.\n\n22:09              \n\n## Uke 7/2012\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4593552b-fc81-4847-9fe1-5425b0ac5bb1"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Singapore-The-Keong-Saik-Hotel.438838.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:53Z", "text": "    9.8 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.9 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **99%**.\"\n    \n    9.9 \"**99%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.1 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **91%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    9.4 \"**94%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n  - Service\n    \n    9.5 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    8.4 \"**84%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    9.8 \"**98%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n  - Renhold\n    \n    8.9 \"Stort sett bra renhold.\"\n    \n    8.7 \"**87%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    9.5 \"**95%** mente det var rent.\"\n\n  - Atmosf\u00e6re\n    \n    8.8 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n    \n    9.1 \"**91%** synes at hotellet var moderne.\"\n    \n    9.3 \"**93%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    8.2 \"**82%** sa at det var et stilig hotell.\"\n    \n    8.3 \"**83%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n    \n    9.0 \"**90%** likte lobbyinngangen.\"\n\n  - Internett\n    \n    7.1 \"Internett fungerer.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente de fikk god valuta for pengene.\"\n\n  - Rom\n    \n    4.4 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    1.4 \"**86%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    3.2 \"**68%** klaget over badet.\"\n    \n    3.5 \"**65%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    0.8 \"**92%** klaget over for lite bad.\"\n    \n    2.2 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **78%**.\"\n    \n    4.6 \"**54%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n    \n    3.3 \"**67%** hadde problemer med dusjen.\"\n    \n    1.5 \"**85%** syntes TV-en var under standarden.\"\n    \n    2.5 \"**75%** ble skuffet over minibaren.\"\n\n  - Frokost\n    \n    4.4 \"Frokosten er under gjennomsnittlig.\"\n\n  - Komfort\n    \n    2.8 \"Relativt god komfort.\"\n    \n    1.4 \"**86%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    3.6 \"**64%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n    \n    0.8 \"**92%** klaget over for lite bad.\"\n    \n    2.2 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **78%**.\"\n\n    9.8 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.9 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **99%**.\"\n    \n    9.9 \"**99%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    8.8 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **88%**.\"\n\n  - Service\n    \n    9.7 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.8 \"**98%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    8.4 \"**84%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n    9.1 \"Utmerket renhold.\"\n    \n    9.6 \"**96%** mente det var rent.\"\n    9.0 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.3 \"**93%** synes at hotellet var moderne.\"\n    \n    9.1 \"**91%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    8.3 \"**83%** sa at det var et stilig hotell.\"\n    \n    8.4 \"**84%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n\n    1.0 \"**90%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    3.3 \"**67%** klaget over badet.\"\n    \n    3.8 \"**62%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    2.4 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **76%**.\"\n    \n    4.5 \"**55%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n    \n    0.7 \"**93%** klaget over for lite bad.\"\n    \n    1.7 \"**83%** syntes TV-en var under standarden.\"\n    \n    3.5 \"**65%** hadde problemer med dusjen.\"\n\n    \n    3.9 \"Frokosten er under gjennomsnittlig.\"\n\n  - Komfort\n    \n    2.6 \"Relativt god komfort.\"\n    \n    1.0 \"**90%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    9.9 \"**99%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c79657eb-c70b-44e7-870e-71427197f841"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/489754", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:53Z", "text": "June  \n17  \n23:01\n\n# \u00c9n dag av gangen\n\n\n\n Husk hvor fint det var da du var barn og fikk kudos for oh, si, pr\u00f8ver dine streng b\u00f8nner?\u00c5 gj\u00f8re en seng?\u00c5 pusse tennene?  \n  \nMens vi fortsatt forh\u00e5pentligvis ber\u00f8mme v\u00e5re egne barn for disse tingene (det vil si n\u00e5r de gj\u00f8r dem\\!), Er jeg rett og slett forelsket i denne tavle som gir oss Mamas litt virtuell klapp p\u00e5 ryggen hver dag ogs\u00e5.  \n   \nSkikken malte mini-m\u00e5l tavlen er en kul litt av innredning som skal vises i et kj\u00f8kken for \u00e5 inspirere og  \nunderholde hele stamfisk.Uansett hva du skriver i rommet, du  \nbel\u00f8nnet med *en god dag faktisk\\!* Jeg liker ogs\u00e5 tanken p\u00e5 hengende  \ndet i barnas rom som et alternativ til et ork diagram.Det bare kan  \nhjelp l\u00e5ne en liten oppmuntring for kiddos \u00e5 fullf\u00f8re sin  \nskolearbeid, mate hunden, eller rett og slett gi deg gode store klemmer f\u00f8r  \nsengetid.  \n  \n  \nDu finner det fra Mary Kate McDevitt, en talent Portland illustrat\u00f8r  \nhvis typografi talenter slags gj\u00f8r meg vil ha alt i hennes Etsy  \nbutikk.Du vil se.- *Liz*  \n  \n  \n*Finn mini m\u00e5l tavle, clockboard, plakater og mer fra Mary*\n\n \n\nKate McDevitt p\u00e5 Etsy.\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "98bfb447-04e5-4dee-8d37-488c31820b50"}
+{"url": "https://www.skatepro.no/330-14567.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:36Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn finger-ringeklokke slik at du kan trekke oppmerksomhet til deg selv. Som navnet antyder, har du ringeklokken p\u00e5 fingeren. Det er lett \u00e5 bruke og praktisk \u00e5 ha n\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 ski, rulleski eller rullesk\u00f8yter. Velg mellom r\u00f8d eller svart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99a75005-e4b8-437c-8d57-309f83866b15"}
+{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931691_gangen_velkommen_inn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:41Z", "text": "# Gangen- Velkommen inn\n\n09.08.2011 -  11:54 20 kommentarer \n\n*N\u010br man har bodd seg til i sitt hjem merker man fort hvilken rom som er 100% og hvilken rom som vipper litt under. Vi angrer p\u010b at vi ikke gjorde l\u011dsningene ved\u00a0inngangspartiet litt smartere, gangen v\u010br er nemlig veldig liten(kun 4,3 kvm)\u00a0\u00a0s\u010b det \u010b st\u010b mange i gangen samtidig er s\u010b \u010b si umulig etter vi fikk i skyved\u011drsgarderobe .\u00a0*\n\n*I 2008 tapetserte vi gangen med brun skinntapet , noe jeg da syntes var kjempe stilig(\\!) N\u010b 3 \u010br senere skal vi ta ned tapeten og male strien under i hvit lin eller sand beige, jeg merker det er altfor m\u011drkt der ute i og med at flisene er sorte og rommet kun har et lite vindu i ytterd\u011dren.\u00a0*\n\n**\n\n*Jeg\u00a0heller\u00a0mer\u00a0over mot det lyse n\u010br det kommer til en base.\u00a0*\n\n*Det lyse er alltid trygt og man kan da heller\u00a0eksperimentere\u00a0med\u00a0fargenyanser i andre ting, s\u010b rommet blir lunere p\u010b en slik m\u010bte. Hvitt i seg selv er noks\u010b \"kjedelig\" , men om man bare glir noen toner fra eller til siden og det hvite g\u010br litt over i gr\u010btt eller beige blir rommet fort mye \"lunere\" enn hva det vil bli dersom vegger og lister g\u010br i et i en kritthvit farge.\u00a0\u00a0Jeg tenkte \u010b starte p\u010b gangen i morgen eller til helgen, og resultatene vil da bli noe for seg selv, jeg har nemlig denne gangen v\u0109rt kjempe n\u011dye n\u010br \u00a0det kommer til dette lille rommet- nemlig Gangen v\u010br.\u00a0*\n\n***N\u010b skal jeg f\u010b gjort litt nytte for meg- \u00a0og dere tusen takk for alle de koselige mailene jeg har\u00a0mottatt\u00a0fra dere ang\u010bende butikken min, dere er fantastiske\\!\u00a0***\n\n### 20 kommentarer\n\n\n#### Marianne\n\n09.08.2011 kl.12:08\n\nStilfull gang... Men skj\u011dnner godt at du vil ha lysere ettersom rommet er lite og slipper til d\u010brlig med lys.  \nHar du fargekoden p\u010b den m\u011drke veggen i spisestuen deres? Tror jeg skal male en vegg i samme farge:0) Blir det bilder av bad i dag?H\u011drte noen spurte deg en dag.  \nVenter en pakke p\u010b meg hjemme fra deg, men jeg bare m\u010b bestille enda en ting eller to..Hehe\n\n\n\n#### Solfrid\n\n09.08.2011 kl.12:18\n\nS\u010b spennende, det gleder jeg meg til \u010b se=) Gangen deres er flott n\u010b ogs\u010b, men kan forst\u010b at du \u011dnsker \u010b f\u010b den lysere siden den ikke er s\u010b stor.\n\n\n\n#### Camilla\n\n09.08.2011 kl.13:20\n\ntusen takk, ja det skal bli veldig deilig \u010b f\u010b inn en lysere farge =) tror det vil gj\u011dre mye\\!\n\n\n\n#### Camilla\n\n09.08.2011 kl.13:21\n\ntusen takk for det =) Jeg skal se om jeg finner fargekoden n\u010br jeg kommer hjem, sitter i butikken n\u010b og har den ikke foran meg. Det ligger et innlegg fra tidligere av ute av det i juni mnd =) der st\u010br koden =)\n\n\n\n#### ine\n\n09.08.2011 kl.13:28\n\njeg elsker bloggen sin, og du er et flott forbilde\\!\\!\\!\\!\n\n\n\n#### Anette\n\n09.08.2011 kl.15:34\n\nHei snuppa:)  \nLegger kommentar her i stede for p\u010b give awayen din siden jeg er s\u010b heldig \u010b ha de fra f\u011dr p\u010b stue bordet mitt:) hi hi:)  \n  \nHar sendt deg mld p\u010b tlf for \u010b h\u011dre om vi skal ha lunsj date i morgen:) hvis det passer for deg?  \n  \nKlem Anette:)\n\n\n\n#### Pernille\n\n09.08.2011 kl.16:48\n\nSuper fin blogg:) er innom flere ganger om dagen:)\n\n\n#### Linn\n\n09.08.2011 kl.16:49\n\nHei og hopp :-)  \n  \n\u011cnsker deg en suuuuper dag fr\u011dken\\! :)\n\n\n\n#### Janne Eriksen\n\n09.08.2011 kl.17:33\n\nHallo. Jeg hadde elsket \u010b vinne disse. Janne\n\n\n\n#### Trine S\u0109tre\n\n09.08.2011 kl.18:57\n\nS\u010b utrolig flinke dere er\\! Elsker den store lysestaken\\! \u011cnsker meg en s\u010bnn en selv, men min bedre(?) halvdel synes det blir for dominerende i en ikke alt for stor stue..\n\n\n\n#### Cathrin\n\n09.08.2011 kl.20:32\n\nHei Camilla\\!  \nTar gjerne i mot tips til hvordan lage en hvit gang lunere...har selv en stor h\u010bl med hvite vegger og h\u011dyt under taket,men klarer ikke f\u010b den lun og fin....kunne gjerne tenkt meg \u010b sett bilde av gangen i 2 etg hos dere\\!Henter mye inspirasjon hos deg\\!\\!\\!Du er s\u010b flink,og jeg fryder meg alltid over nye interi\u011drbilder her inne\\!\n\n\n\n#### solfrid\n\n09.08.2011 kl.21:13\n\nHei igjen=)  \n  \njeg lurer egentlig p\u010b dette turkise stettfatet ditt igjen jeg. hehe. Har noe noe navn/merke p\u010b det? Kanskje jeg kunne pr\u011dvd \u010b s\u011dke det opp eller noe. Det burde jo v\u0109re flere butikker som selger det kanskje?\n\n\n\n#### solfrid\n\n09.08.2011 kl.21:15\n\nHar du noe navn/merke p\u010b det - skulle det st\u010b=)\n\n\n\n#### Veronica\n\n09.08.2011 kl.23:00\n\nS\u010b lekre di var\\! :)  \nDa f\u010br man pr\u011dve lykken\\! Det hadde ihvertfall lyst opp dagen min mens jeg sitter her med en syk liten tulle :) \\*tvi tvi\\* ha en fin kveld Camilla\\!\n\n\n\n#### Karina S\u011drensen\n\n10.08.2011 kl.00:19\n\nJeg vinner aldri n\u010br jeg er med p\u010b noe s\u010bnt uansett, men f\u010br pr\u011dve lykken igjen da\\! Hi, hi\\! : )  \n  \nKjempe skj\u011dnne var de.  \nOg godt \u010b h\u011dre det g\u010br s\u010b bra med bedriften\\!  \nF\u010br nesten ta turen over fjorden til \"G\u0109rne sia\" n\u010br du har kommet deg p\u010b plass i ditt nye lokale.  \nGleder meg til og h\u011dre mer.  \n  \nGod bedring til skj\u011dnne Mathilde og h\u010bper dagen etter forholdene blir fin.  \nKlem : )\n\n\n\n#### Solveig\n\n10.08.2011 kl.10:37\n\nDe var utrolig fine , h\u010bper de blir mine :) Ha en fin dag . Solveig\n\n\n\n#### Berit\n\n10.08.2011 kl.12:29\n\nS\u010b fine de var\\! Ha en fin dag :)\n\n\n\n#### Henriette\n\n10.08.2011 kl.15:18\n\nFattig student \u011dnsker \u010b freshe opp hybelen sin med noe fint \\! Hehe :)\n\n\n\n#### cathrine\n\n10.08.2011 kl.21:52\n\nDu, din person, ditt hjem og din butikk er min innspirasjon \\! Flotte, flotte damen\\!\n\n\n\n#### Elisabeth\n\n12.08.2011 kl.12:18\n\nSelger du den lysestaken i nettbutikken din? Pris? :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35bf9040-7afc-4c98-880a-d64ba7b567cb"}
+{"url": "http://www.partykostymer.com/Han-Solo-kostyme-p/011144.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:06Z", "text": " Han Solo kostyme for voksne. Skjorte med vest og bl\u00e5 bukse. Skodekke til \u00e5 ha over skoene (som vist p\u00e5 bildet) ogs\u00e5 med p\u00e5 kj\u00f8pet. Perfekt om du skal p\u00e5 Star Wars-fest\\!  \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bd0bf68-1a1f-4d0f-a8d6-6025338e93f2"}
+{"url": "https://www.yamaha-motor.eu/no/genuine-options/screens/svart-bakrute/SSV-5UG04-20-BK/.acc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:09Z", "text": "1\u00a0104- Kr   \n\n#### Gir sj\u00e5f\u00f8r og passasjer ytterligere beskyttelse mot st\u00f8v og regn og andre hindre i terrenget\n\n  - Laget av falme- og muggbestandig SurLast\u00ae 70-allv\u00e6rsstoff\n  - Gjennomsiktig polert vindu av vinyl p\u00e5 0,8\u00a0mm som ikke falmer eller gulner over tid\n  - St\u00f8ttestang i aluminium\n  - Festet med stropper og glidel\u00e5ser\n  - Kompatibel med alt plantilbeh\u00f8r\n  - Minimal blafring og ingen skrangling\n  - Lett \u00e5 montere\n\n## Egnet for 1 modell\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d1df6c2-5013-40f4-b5bf-0cde6b10eff2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utbedre-pn-ledninger/221712", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:46Z", "text": "#   Anbud  Utbedre pn-ledninger   \n\nRegistrert Dato: Fredag 19. Oktober 2012\n\nHar nylig hatt en befaring av BKK p\u00e5 mine elektriske anlegg i bolig.  \nRapporten forteller om f\u00f8lgende feil / mangler:  \n  \n1\\. Baderom: \u00b4Utstyr / anleggsdel var brukt / montert feil\u00b4.  \n\u00b4Lys over vask var tilkoblet med synlig PN-ledninger\u00b4.  \n  \nTrenger \u00e5 f\u00e5 utbedret denne feilen / mangelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a5de017-64b3-4f67-812e-f14109456538"}
+{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Anja-Moen-og-Lancerod-til-topps/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:07Z", "text": "Silver Tour er over for denne gang, og dagens vinner ble igjen Anja Moen p\u00e5 hesten Lancerod. Klassen ble sponset av Slagen Gruppen. Til plystring og klapping red de en herlig seiersrunde som en fin avsluttning p\u00e5 dagene her p\u00e5 Arctic Equestrian Games.\n\n\u00a0\n\nTekst og foto: Ada Vrolijk\n\n30 ryttere stilte til start i klassen, \u00e5tte kom seg gjennom feilfritt, men tidsmessig var det nok en gang Anja Moen p\u00e5 hesten Lancerod som gjorde det best.  \nMed en tid p\u00e5 24.03 sekunder i omhoppingen, kunne hun med ett stort smil motta b\u00e5de sl\u00f8yfe og premie for en god runde p\u00e5 banen.\n\nAnja Moen og Lanseroad\n\nAnja forteller at hun og Lancerod ikke har v\u00e6rt ett team lenger enn fire m\u00e5neder, og at de fortsatt bruker tid p\u00e5 \u00e5 bli kjent. Dette er det tredje stevnet de starter sammen, og her har Geir, kj\u00e6resten hennes v\u00e6rt en uvurderlig hjelp.  \n\\-Lancerod er veldig vendbar, kvikk og kjempefin. S\u00e5 n\u00e5r han er avslappet som n\u00e5 er han super.  \nBanen er hun veldig forn\u00f8yd med. Det var fine avstander, fin omhopping og en generelt morsom bane \u00e5 ri.\n\nUnder premieutdelingen var det ingen tvil om at Anja hadde mange fans p\u00e5 tribunen.  \n\\-Jeg vet ikke hvem det er, men jeg h\u00f8rte Anders, naboen\\! ler hun mens flere ryttere jubler og gratulerer henne mens de rir forbi oss.\n\nDen r\u00f8de sl\u00f8yfen for andreplassen i den avsluttende runden gikk til Maren Stubsj\u00f8en p\u00e5 hesten Hinde Van Koekshof. Tiden deres endte p\u00e5 24:51 sekunder i fase to.  \nTredjeplassen ble tatt av Hedda Bergseth Aaboen p\u00e5 Amycara C og deres tid ble 24:71 sekunder.\n\n|                                                                                                                                          |                                                                                                                                  |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1597ef9-6c19-41a3-9775-e0fc3e7c5304"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/google-fjernsletter-android-innhold/208394", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:17Z", "text": "\n\n\\- Vi hadde h\u00e5pet \u00e5 ikke m\u00e5tte bruke denne mekanismen.\n\n  -  Marius J\u00f8rgenrud\n  - 25\\. juni 2010 - 08:52\n\nFlere elektronikkprodusenter har bygget inn en funksjon som gir dem muligheten til \u00e5 ta seg inn i brukernes enheter, for deretter \u00e5 slette innhold.\n\nDen omstridte mekanismen - gjerne omtalt som en \u00abkill switch\u00bb eksisterer blant annet i Apples iPhone og lesebrettet Kindle. Funksjonen er ogs\u00e5 innebygget i Android-baserte enheter.\n\n**Denne uken har Google fjernet to mobilprogrammer fra Android Market, som de ikke \u00f8nsket skulle v\u00e6re der lenger. Samtidig har de fjernet denne programvaren fra mobiltelefoner som har installert dem.**\n\n\\- Disse applikasjonene var bevisst fremstilt med et feilaktig form\u00e5l, med den hensikten \u00e5 oppfordre brukerne til \u00e5 laste dem ned, opplyser sikkerhetsansvarlig for Android, Rich Cannings i et blogginnlegg.\n\nHan bedyrer at nevnte programvare ikke var utviklet med onde hensikter, og heller ikke hadde tilgang til persondata eller uforholdsmessige systemressurser.\n\nIf\u00f8lge Cannings skal programmene derimot ha v\u00e6rt n\u00e6rmest ubrukelige. Han nevner ikke navnet p\u00e5 de to Android-appliksjonene eller hvor mange som lastet dem ned.\n\n\\- De fleste brukerne avinstallerte programmene straks etter \u00e5 ha installert dem.\n\nDe \u00f8vrige avinstallasjonene tok alts\u00e5 Google seg av selv.\n\nFunksjonen for \u00e5 fjernadministrere og slette u\u00f8nsket innhold p\u00e5 Android-baserte h\u00e5ndsett er en av flere sikkerhetsmekanismer som selskapet har, sier de. Hensikten skal v\u00e6re \u00e5 beskytte brukerne mot ondsinnet programvare.\n\nI et n\u00f8dstilfelle forbeholder Google seg retten til \u00e5 ta vekk skadelig programvare p\u00e5 en rask og effektiv m\u00e5te, slik at ytterligere spredning unng\u00e5s, heter det videre.\n\n\\- Selv om vi hadde h\u00e5pet \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte bruke denne mekanismen, s\u00e5 vet vi i det minste at muligheten er der n\u00e5r vi trenger den, skriver Rich Cannings.\n\nSlik fjernsletting av nedlastet innhold skjer imidlertid ikke bare av sikkerhetsmessige hensyn. I fjor sommer tok Amazon seg inn p\u00e5 kundenes lesebrett Kindle og slettet alle kopier av, hold deg fast, George Orwells b\u00f8ker \u00ab1984\u00bb og \u00abAnimal Farm\u00bb. Dette ble gjort fordi rettighetshavere klaget over at de var solgt ulovlig.\n\nDen gangen ble ingen av de ber\u00f8rte Kindle-brukerne gitt beskjed om hendelsen. Det haglet med kritikk mot Amazon da dette ble kjent, og bokgiganten lovet senere \u00e5 aldri mer benytte slettefunksjonen.\n\nAndroid-brukere trenger imidlertid ikke bekymre seg over at slettingen skjer i det skjulte, if\u00f8lge Google.\n\n\\- Dersom en applikasjon tas vekk f\u00e5r brukeren en melding p\u00e5 skjermen, skriver sikkerhetsansvarlig Cannings.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17632da4-2600-43a8-b313-58c3e9417587"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/skole-og-utdanning/skolene/hofstad-skole/Skolens-historie-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:35Z", "text": "# Hofstad skoles historie\n\nHofstad skole\u00a0var ny\u00a0og ble tatt i bruk ved skolestart i 1962. Skolen var da ikke helt ferdig, men byggearbeidet med det som skulle bli den n\u00e5v\u00e6rende gymnastikksalen var i gang.\n\nHofstad skoles f\u00f8rste rektor var Paul Solberg. **Styrer** var tittelen den gangen. Grete Lund tok s\u00e5 over, deretter Edel Sofie Nilsen, mens Marit Strand, skolens n\u00e5v\u00e6rende rektor, har virket fra h\u00f8sten 2007.\n\nElevtallet skole\u00e5ret 1963/63 var 328 elever fordelt p\u00e5 14 klasser. I dag er det\u00a0i overkant av\u00a0400 elever fordelt p\u00e5 20 grupper/klasser.\n\nSkolens feiring av jubileums\u00e5ret startet med ny fane og f\u00f8rste skole i toget p\u00e5 17.mai.\n\nDen gamle fanen bar preg av sine 50 \u00e5r og var derfor en naturlig gave til skolens 50 \u00e5rs-jubileum.\n\nArbeidet med motivet til den nye skolefanen ble et elevprosjekt under ledelse av skolens tidligere Kunst- og h\u00e5ndverksl\u00e6rer, Lucia Diaz del Castillo (n\u00e5 Torstad ungdomsskole).\n\nElevene som deltok, \u00f8nsket at det nye fanemotivet skulle v\u00e6re inspirert av/ta opp i seg noe av det gamle. Fuglemotivet m\u00e5tte med. Med utgangspunkt i elevenes arbeidstegninger,\u00a0utformet Lucia\u00a0motivet for den nye fanen. Fanen er h\u00e5ndbrodert p\u00e5 silke, og mangfoldige arbeidstimer er nedlagt. Fanen er FAUs jubileumsgave til skolen.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nTakk for at du hjelper oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0160670b-c134-40b3-9437-3c152c19bccc"}
+{"url": "http://www.fug.no/spesialundervisning.148321.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:34Z", "text": "# Hvem har rett til spesialundervisning?\n\n \nMin s\u00f8nn i\u00a0tredje klasse sliter med dysleksi. Han\u00a0greier ikke\u00a0\u00e5 f\u00f8lge med i timene fordi han leser s\u00e5 sakte. Han er ellers normalt\u00a0begavet. \u00a0Har han rett p\u00e5 spesialundervisning?\n\n## Svar:\n\nVi kan ikke svare deg p\u00e5 om din s\u00f8nn har rett til spesialundervisning. Det m\u00e5 skolen og PP-tjenesten i kommunen unders\u00f8ke. Men vi kan si hvilke regler som gjelder:\n\nElever som ikke har eller ikke kan f\u00e5 tilfredsstillende utbytte av det ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbudet, har rett til spesialundervisning.\n\nN\u00e5r det skal bestemmes hvilket oppl\u00e6ringstilbud eleven skal f\u00e5, skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 utviklingsmulighetene til eleven. Elever som f\u00e5r spesialundervisning, skal ha det samme undervisningstimetallet som andre elever.\n\nI Norge er det et m\u00e5l at skolen skal v\u00e6re inkluderende, det betyr blant annet at alle barn har rett til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den skolen i n\u00e6rmilj\u00f8et som de sokner til. Dette betyr at skoler skal tilrettelegge oppl\u00e6ringen i spesialundervisning innenfor rammen av oppl\u00e6ringen i den vanlige klassen.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 tilbud om spesialundervisning, skal det foreligge et vedtak basert p\u00e5 en sakkyndig vurdering. Et slikt vedtak er et s\u00e5kalt enkeltvedtak. Et enkeltvedtak har et juridisk innhold som utl\u00f8ser s\u00e6rskilte ressurser og individuell oppl\u00e6ringsplan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c6d530a-e7ec-4198-ae89-ff249b47ebd1"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/han-fridde-med-99-iphone-6-er/165349", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:01Z", "text": "\n\n# Han fridde med 99 iPhone 6-er\n\nFikk nei fra kj\u00e6resten...\n\n  - 11\\. nov. 2014 - 13:00\n\nFrieri kan v\u00e6re en tricky sak, og her er beviset:\n\nEn h\u00e5pl\u00f8s romantiker fra Kina valgte \u00e5 gj\u00f8re noe som viste seg \u00e5 v\u00e6re mer h\u00e5pl\u00f8st enn romantisk da han skulle fri til kj\u00e6resten sin. Han kj\u00f8pte 99 stykk iPhone 6 og danderte dem i et hjerte p\u00e5 en utend\u00f8rs parkeringsplass, og der fridde han. If\u00f8lge Phone Arena sa imidlertid kj\u00e6resten *nei* ...\n\nDen unge mannen, som til daglig jobber som programmerer, skal angivelig ha brukt en sum tilsvarende 560 000 kroner p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe mobiltelefonene. Det tilsvarer if\u00f8lge ryktene om lag to \u00e5rs l\u00f8nn for den teknofile Casanovaen. Bilder av det ulykksalige frieriet dukket raskt opp p\u00e5 \u00abKinas Twitter\u00bb, Weibo.\n\nIf\u00f8lge Mashable er 11 november\u00a0\u00abSingle-dagen\u00bb i Kina, som visstnok skal v\u00e6re en slags blanding mellom Black Friday-salg og anti-Valentine's Day. Hvorfor den unge mannen trodde 99 stykk iPhone 6 ville fungere som medgift har vi ikke f\u00e5tt noen forklaring p\u00e5 forel\u00f8pig.\n\nMen hvis du hadde planer om \u00e5 gj\u00f8re det samme: Dropp det.\n\n**En hyllest til Star Wars, Nintendo, Doctor Who, LEGO \u2013 og kj\u00e6rligheten**  \n*(Kilder: Phone Arena, Mashable)*\n\n(Bilde: Weibo)\n\n(Bilde: Weibo)\n\n(Bilde: Weibo)\n\n### Apple iPhone 6 16GB\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04981ee8-6f5b-4148-993c-bc967f810b57"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/anmeldelse-black-desert-online/345849", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:18Z", "text": "\n\n## Et nyskapende nettrollespill med noen svake deler\n\nBlack Desert Online gjenoppfinner kampsystemet, men er litt for glad i \u00abgrinding\u00bb.\n\n  - Kommentarer (17)\n  -  Andreas Bj\u00f8rnbekk\n  - 4\\. april 2016 - 17:01\n\nDet er alltid spennende med nye massive nettrollespill. Selv om Black Desert Online har v\u00e6rt tilgjengelig i Asia siden 2014 var det f\u00f8rst for rundt et \u00e5r siden at store vestlige nettsteder publiserte videoer av spillet, og selv om det vekket en interesse var det ikke nok til \u00e5 gj\u00f8re at jeg holdt pusten. Det kom derfor som en overraskelse da det for en dr\u00f8y m\u00e5ned siden var p\u00e5 tide \u00e5 faktisk sette kl\u00f8rne i spillet.\u00a0\n\nDa vi for tre uker siden publiserte v\u00e5rt f\u00f8rsteinntrykk\u00a0ble det nevnt at vi hadde f\u00e5tt sansen for Black Desert Online til tross for noen relativt store hindringer. Den \u00e5pne verdenen imponerte oss, og kampsystemet kunne hevde seg selv. Nettrollespillet virket lovende s\u00e5 langt, men lite varierte rustninger og et for stort fokus p\u00e5 spillets egen butikk gjorde oss urolige. Tre uker senere viser det seg at f\u00f8rsteinntrykket stemte noks\u00e5 godt.\n\n### Enorm karakterskaper \u2013 med to s\u00e6re restriksjoner\n\nF\u00f8r vi blir m\u00f8tt med noe annet m\u00e5 vi gjennom en karakterskaper som ber opp selv The Elder Scrolls V: Skyrim til dans. S\u00e5 godt som ethvert aspekt ved h\u00e5r, ansikt og kropp kan endres p\u00e5 til det uendelige, og om du vil endre lengde, form eller farge p\u00e5 karakteren din er det like lett som \u00e5 klikke p\u00e5 ansiktsdelen du vil endre p\u00e5, og trekke musepekeren i \u00f8nsket retning. Valgmulighetene er enorme, til det punktet at det ved b\u00e5de f\u00f8rste og andre \u00f8yekast virker overveldende. Er du en ordentlig fan av karakterskapere er det ingen tvil om at du kan bruke timer p\u00e5 dette stadiet.\n\n\n\nDessverre er det noe som skurrer. For selv om Black Desert Online lar deg bedrive genetisk design p\u00e5 aller h\u00f8yeste niv\u00e5, lar det deg ikke bestemme kj\u00f8nn eller alder selv. Hver karakterklasse som kriger, bueskytter og magiker er l\u00e5st til kj\u00f8nnet Pearl Abyss har angitt. Selv om begge kj\u00f8nn har relativt like klasser som n\u00e6rkampklassene kriger og valkyrje eller magikerne trollmann og heks, er berserkerklassen forbeholdt menn. P\u00e5 samme m\u00e5te er du tvunget til \u00e5 spille som kvinne om du f\u00f8ler deg mest komfortabel som bueskytter. Et annet merkelig valg er\u00a0at alle kvinnene ser ut som om de nettopp har f\u00e5tt stemmeretten. Sistnevnte er litt forskjellig fra de mannlige klassene der man kan legge p\u00e5 skjegg og andre h\u00e5rvekster for \u00e5 virke eldre,\u00a0men samme aldersregel gjelder ogs\u00e5 der.\n\n### Sandkasse p\u00e5 godt og vondt\n\n\n\nEn av attraksjonene Black Desert Online kan skilte med er at det ikke er et s\u00e5kalt forn\u00f8yelsespark-nettrollespill der hovedattraksjonene er plassert p\u00e5 beleilige steder. I stedet blir vi tilbudt en enorm \u00e5pen verden der det er mulig \u00e5 reise fra en ende til en annen \u2013 helt uten lastetider. Selv om man nok ser seg pliktig til \u00e5 fullf\u00f8re de grunnleggende oppdragene i starten, ligger verden ved ens f\u00f8tter s\u00e5 godt som umiddelbart. Det er en ganske s\u00e5 spesiell atmosf\u00e6re vi blir m\u00f8tt med. I en virkelighet som er fylt med magi, fabelvesener og onde \u00e5nder er naturen selv sv\u00e6rt virkelighetsn\u00e6r. Kongeriket Calpheon er herlig inspirert av middelalderens Italia med sin varme sommersol og slanke sypresstr\u00e6r. Det er ikke noe sp\u00f8rsm\u00e5l om at dette er vakkert. \u00c5 fokusere s\u00e5 tungt p\u00e5 de tiln\u00e6rmede samme omgivelsene kan dog bli gammelt i lengden, og det kommer fra en person som praktisk talt tilber den italienske landsbygda.\n\nAt vi befinner oss i en sandkasse betyr ogs\u00e5 at vi f\u00e5r bes\u00f8ke byer uten \u00e5 m\u00e5tte se skjerm p\u00e5 skjerm av tips og konseptkunst. Lasteskjermer er s\u00e5 \u00e5 si en saga blott, og godt er det. Sammen med et avslappet lydspor og sjarmerende visuelle effekter gj\u00f8r det Calpheon til et meget skj\u00f8nt sted \u00e5 befinne seg i. Den endel\u00f8se tilv\u00e6relsen kommer dog med sine svakheter. Spillerens synsrekkevidde strekker seg nemlig ikke lenger enn rundt 20 meter. Resultatet er at alt fra personer til naturlige objekter som steiner og busker popper inn i bildet til enhver tid. Det forundrer meg ikke om dette utvikler seg til \u00e5 bli et irritasjonsmoment for mange. Er du f\u00f8lsom for slikt kan det bli veldig slitsomt sv\u00e6rt raskt, og er helt klart en svakhet i grafikkmotoren.\n\n### Valget er ditt\n\n\n\nSpillets sandkassemodell strekker seg lenger enn verdenen man tr\u00e5kker omkring i. Der andre stormakter i sjangeren tilbyr et niv\u00e5-tak man fortest pr\u00f8ver \u00e5 n\u00e5, har Black Desert Online en helt annen tiln\u00e6rming til niv\u00e5-systemer og sluttinnhold. Selvf\u00f8lgelig kan du tilegne deg s\u00e5 mange erfaringspoeng som mulig, s\u00e5 kjapt som mulig, og p\u00e5 den m\u00e5ten kunne hamle opp med Calpheons sterkeste monstre. Men her er det verken tradisjonelle grotter eller huletrasking \u00e5 finne. Ved \u00e5 n\u00e5 de h\u00f8yeste niv\u00e5ene f\u00e5r du tilgang til spillets spiller-mot-spiller-del, som blir enda morsommere hvis du ogs\u00e5 er medlem av et laug. Bortsett fra sistnevnte er det dog liten grunn til \u00e5 ha hastverk i seg selv. Det er nemlig en hel del innhold Black Desert Online tilbyr som ikke krever at du kan absorbere harde slag og dype sverdkutt.\n\nHar du noensinne dr\u00f8mt om \u00e5 bli kokk, smed, bonde, fisker, hestefanger eller kanskje slaveeier? En hel verden av aktiviteter du aldri kunne dr\u00f8mt \u00e5 begynne med i det virkelige liv ligger n\u00e5 ved dine fingertupper. Det morsomme er at det for det meste er g\u00f8y \u00e5 holde p\u00e5 med. Ingen av disse aktivitetene leder deg noe n\u00e6rmere toppniv\u00e5et 50, men p\u00e5 hver sin m\u00e5te tilbyr de forskjellige goder som p\u00e5 mange m\u00e5ter er viktigere enn et sexy tall. Noen av disse godene er ressurser, som man igjen kan selge p\u00e5 spillets \u00e5pne markeder. En dyrket potet s\u00e5 vel som en fanget villhest kan bli solgt, og jo mer du holder p\u00e5 med samme ting, jo flinkere blir du.\n\n\n\nKanskje lurer du p\u00e5 hvor slaveeier-yrket passer inn her. Jeg skal innr\u00f8mme at det er et ladet ord, men for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig vet jeg ikke hva annet jeg skal kalle det. For \u00e5 oppsummere blir man tidlig i spillet eier av en arbeider. Denne arbeideren kan man s\u00e5 sette til \u00e5 arbeide for seg, i form av \u00e5 plukke poteter, hogge og samle ved, eller annet arbeid. Slike arbeidere betaler man imidlertid ikke, selv om man er ansvarlig for at de ikke jobber seg i hjel. Istedenfor koster hver arbeider spesielle poeng kalt Contribution-poeng. Slike Contribution-poeng \u2013 og erfaringspoengene man trenger for \u00e5 f\u00e5 flere \u2013 akkumulerer man ved \u00e5 fullf\u00f8re s\u00e5 godt som alle typer oppdrag i spillet. De er ikke gode for bare \u00e5 eie slaver heller. For \u00e5 i det hele tatt f\u00e5 tilgang til \u00e5 plassere sine arbeidere p\u00e5 g\u00e5rder rundt omkring i verden, kreves det at disse l\u00e5ses opp. Det koster Contribution-poeng. For \u00e5 bli smed trengs det et hjem hvor du kan drive med aktiviteten, og slaver trenger egne hjem. Begge koster Contribution-poeng, og det blir raskt klart at de er like verdifulle som de er nyttige.\n\nUtenom den ordin\u00e6re niv\u00e5modellen og Contribution-poengene byr Black Desert Online p\u00e5 et tredje system kalt Energy \u2013 energi. Energi f\u00e5r man ogs\u00e5 mer av jo flere tilknyttede erfaringspoeng man samler, men i motsetning til Contribution-poeng som benyttes til veldig spesifikke deler av spillet, koster nesten hver interaksjon med personer eller objekter i spillet energi. Vil du hogge ved, fiske, eller handle med den kunstige intelligensen? Alt koster energi. Til gjengjeld har man mer energi enn Contribution, men f\u00f8lger du ikke med tar det ikke lange tiden f\u00f8r du g\u00e5r tom for energi ogs\u00e5.\n\n\n\n### Sl\u00e5ss. Sl\u00e5ss til du er d\u00f8d\\!\n\nDisse tre niv\u00e5systemene gj\u00f8r at Black Desert Online skiller seg ut fra andre like nettrollespill, men i og med at man samler poengene p\u00e5 en naturlig m\u00e5te, gjerne via oppdrag, gj\u00f8r det ikke spillet noe betydelig vanskeligere \u00e5 forst\u00e5. Konsekvensene blir heller at vi m\u00f8ter p\u00e5 et spill som fokuserer, p\u00e5 godt og vondt, p\u00e5 \u00abgrinding\u00bb. Selv kampsystemet, som er et av de sterkeste aspektene ved spillet og et av de bedre i sjangeren, lider av \u00e5 fokusere s\u00e5 til de grader p\u00e5 kverning av erfaringspoeng. Slik kverning er et sensitivt tema. For noen er det det verste spillverdenen har brakt til live, for andre er det himmelen p\u00e5 jord. Personlig lander jeg nok et sted midt imellom.\n\n\n\nMassive online-spill er kjent for en spesiell type kampsystem der man gjerne l\u00e5ser seg inn p\u00e5 et m\u00e5l, for s\u00e5 \u00e5 klikke p\u00e5 forskjellige knapper som korresponderer med forskjellige angrep. Det varierer hvor aktiv man m\u00e5 v\u00e6re, men for de som ikke er hardbankede fans av sjangeren, er det gjerne her interessen ryker. For det utrente \u00f8yet virker et slikt kampsystem rett og slett for stillest\u00e5ende. Dette er noe Black Desert Online pr\u00f8ver \u00e5 rette opp i.\n\nJeg har aldri tidligere opplevd et s\u00e5 interaktivt kampsystem i et nettrollespill som det jeg har funnet her. Det eneste som kommer i n\u00e6rheten m\u00e5 v\u00e6re Elder Scrolls Online, men selv ikke der er sl\u00e5ssingen s\u00e5 kjapp og avhengighetsskapende. Som for eksempel en kriger svinger jeg sverdet ved \u00e5 klikke p\u00e5 venstre musetast. Vil jeg gj\u00f8re ting litt mer lekkert, klikker jeg samme tast mens jeg beveger meg frem eller tilbake, og bruker h\u00f8yre musetast mens jeg beveger meg mot h\u00f8yre og venstre for \u00e5 kutte sidelengs. Det hele fungerer s\u00f8ml\u00f8st, og mens man ruller unna fiendens hugg og blokkerer st\u00f8tangrep for s\u00e5 \u00e5 angripe med full kraft, er man vitne til de flotte animasjonene. Det beste er at man gj\u00f8r alt selv. Man trykker ikke simpelthen p\u00e5 tasten \u00ab7\u00bb for \u00e5 sl\u00e5 ekstra hardt, for s\u00e5 \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at terningen er p\u00e5 din side i det fienden pr\u00f8ver \u00e5 sl\u00e5 tilbake.\n\nMed andre ord er dette ett av spillets beste deler. Faktisk kan du forvente en tiln\u00e6rmet like spennende opplevelse om du velger \u00e5 leve livet som kriger, bueskytter eller trollmann. Alt har dog sine begrensninger. Kampsystemet i Black Desert Online er sv\u00e6rt godt p\u00e5 egenh\u00e5nd, og trist er det derfor at det blir utnyttet s\u00e5 til de grader av spillets kvernebaserte oppdragsstruktur. \u00abDrep fem av disse og tjue av disse andre\u00bb er typiske oppdragslinjer. Time etter time med akkurat like oppgaver blir slitsomt og ensformig. Kanskje blir reaksjonen din \u00e5 ty til spillets andre attraksjoner som fisking og matlaging. Eller kanskje du vil sloss enda mer. Uansett tar du turen til kvernen.\n\n### Svak fortelling\n\nKanskje hadde ikke spillets fokus p\u00e5 grinding plaget meg s\u00e5 mye om man faktisk hadde jobbet mot noe interessant med morsomme og unike karakterer, men Black Desert Onlines hovedkampanje tilbyr verken spenning eller latter - med mindre du ler av hvor h\u00e5pl\u00f8st skrevet disse dialogene er, vel og merke.\n\nEt viktig stykke av enhver fortelling dreier seg om sterke dialoger, og hvordan regiss\u00f8r eller forfatter tvinner karakterer og historier sammen. I det minste m\u00e5 situasjoner og de forskjellige personlighetene f\u00f8les ekte. Da trenger man som oftest gode stemmeskuespillere. Jeg er usikker p\u00e5 om ting har g\u00e5tt tapt i oversettelsen fra koreansk til engelsk, men p\u00e5 sistnevnte omr\u00e5de er det mye \u00e5 ta fatt i. Engelsken er nemlig ofte uhyre svak, og m\u00e5 v\u00e6re oversatt av personer som i det minste ikke snakker spr\u00e5ket p\u00e5 daglig basis. Selv om man forst\u00e5r hva de \u00f8nsker \u00e5 si, er det sagt p\u00e5 s\u00e5 s\u00e6re m\u00e5ter at det er vanskelig \u00e5 ta seri\u00f8st.\n\n\n\nN\u00e5 kan man si at dette er et trekk ved spill fra b\u00e5de Japan og Korea, og at det derfor \u00abskal v\u00e6re fargerikt og dramatisk\u00bb. Dessverre gir det bare ikke mening, og jeg m\u00e5 si at jeg nok aldri kommer over dette kulturskillet mellom den seri\u00f8se og realistiske m\u00e5ten vesten skriver dialog p\u00e5, og den overdramatiske japansk-koreanske stilen blant annet Final Fantasy-serien begynte med i XIII-serien.\n\nKanskje ligger noe av skylden hos stemmeskuespillerne ogs\u00e5. Jeg tuller ikke n\u00e5r jeg sier at det h\u00f8res ut som om Pearl Abyss ikke har tatt seg bryet med \u00e5 hyre profesjonelle stemmeskuespillere. Det virker heller som om de har plukket opp tilfeldige folk p\u00e5 gaten, mennesker med n\u00e6r null talent eller lyst til \u00e5 bringe spillet til live. Det er til tider s\u00e5 ille at det er pinlig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5, og det lover ikke godt for et spill man er ment \u00e5 bruke flere hundre, kanskje flere tusen timer i.\n\nDet hjelper heller ikke at oppdragene er korte og ofte altfor enkle. For det meste best\u00e5r de av \u00e5 dra fra punkt A til punkt B for \u00e5 snakke med en person eller dra et sted for \u00e5 kvitte seg med X-antall fiender. Det lukter av latskap og mangel p\u00e5 inspirasjon, og det er rart at et nettrollespill som fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re noe utenfor det tradisjonelle ikke f\u00e5r til mer her. Faktisk er nok spillet p\u00e5 sitt absolutte lavm\u00e5l i introscenen, en skuffende regissert filmsnutt med Tay Zonday \u2013 \u00abChocolate Rain\u00bb-kjendisen fra YouTube \u2013 som forteller. Trist er det at Black Desert Online skal slite s\u00e5 mye med en sterk fortelling og gode karakterer, spesielt n\u00e5r spillets andre aspekter for det meste er sterke.\n\n\n\n### Hva skjer med sluttinnhold og pengebutikk?\n\nSom sagt er ikke Black Desert Online knyttet opp mot et niv\u00e5-tak p\u00e5 lik linje med andre massive nettrollespill, ei heller tilbyr det gruppekamper eller grottesl\u00e5ssing som hos konkurrentene. For det meste handler sluttinnholdet her heller om hva du kan gj\u00f8re n\u00e5r du har n\u00e5dd de h\u00f8yeste niv\u00e5ene. Dette er \u00e5 delta i spillet-mot-spiller-kamper, enten i en arena, eller med involverte laug. S\u00e5nn sett tilbyr ikke toppniv\u00e5et usannsynlige vanskelige oppgaver, men gir deg heller nye m\u00e5ter \u00e5 bli involvert med andre spillere p\u00e5. Om dette er et gode eller et onde kommer an p\u00e5 hva man foretrekker, men personlig setter jeg pris p\u00e5 at man t\u00f8r \u00e5 skille seg ut og utforske et hj\u00f8rne av nettrollespillsjangeren som ofte er forlatt i m\u00f8rket. Kanskje er det til og med det popul\u00e6re selv som er blitt lagt igjen.\n\n\n\nN\u00e5r man f\u00f8rst har kommet s\u00e5 langt skulle man ogs\u00e5 tenkt seg at det ville eksistert et visst mangfold i spillerutrustninger. Dessverre skulle det vise seg at f\u00f8rsteinntrykket mitt p\u00e5 dette omr\u00e5det stemte ganske godt. Det tar lang tid \u00e5 tilegne seg nye rustningsdeler, og n\u00e5r man f\u00f8rst gj\u00f8r det viser det seg at det ikke var like kult som man hadde h\u00e5pet. Faktum er at de t\u00f8ffeste rustningene m\u00e5 kj\u00f8pes for ekte penger. Resultatet er at skjevt mange bruker de samme \u00abkostymene\u00bb som det s\u00e5 fint heter. I tillegg kommer mange av disse kosmetiske gjenstandene som rustinger, kj\u00e6ledyr og lignende, med erfaringsbonuser. Frykten for mange er at konsekvensene blir et betal-for-\u00e5-vinne-spill, der lommeboken din bestemmer hvor flink du er. De gode nyhetene er at slike kostymer ikke gj\u00f8r deg sterkere enn andre spillere, og s\u00e5nn sett har det ingen direkte effekt i spiller-mot-spiller-kamper. Slik klarer pengebutikken \u00e5 forhindre en tragedie, til tross for visse irritasjonsmomenter og negative innvirkninger knyttet til estetikk.\n\n### Konklusjon\n\nDet har kanskje g\u00e5tt opp for deg at Black Desert Online ikke er for alle. For drevne nettrollespill-tilhengere kan mangel p\u00e5 tradisjonelt sluttinnhold virke direkte st\u00f8tende, mens et ustoppelig fokus p\u00e5 \u00abgrinding\u00bb kan h\u00f8res skadelig ut for andre. Kanskje er du av typen som setter pris p\u00e5 en utfordring og liker hvor ubegrenset dette spillet faktisk er. For det er faktisk mye \u00e5 like her. Black Desert Online er vakkert, stort, og morsomt. B\u00e5de verdenen, kampsystemet, aktivitetene og lydsporet lykkes for det meste. P\u00e5 andre siden feiler fortellingen og stemmeskuespillet til den store gullmedaljen. Spillet pr\u00f8ver, lykkes, og feiles om hverandre. Sluttresultatet blir likevel et spill som klarer mer enn det feiler.\n\nDet er enkelt \u00e5 g\u00e5 seg vill i hvor sjarmerende Black Desert Online er. Jeg kan heller ikke si at kampsystemet setter en demper p\u00e5 stemningen. Til tross for \u00abgrinde\u00bb-aspektet er det kanskje spillets aller beste del. Men s\u00e5 lenge man blir tvunget til \u00e5 kverne seg igjennom v\u00e6rt bidige minutt \u2013 og dette ikke er det beste du kan tenke deg \u2013 blir det raskt ensformig. Det betyr ikke at du ikke kan bruke et par titalls timer i Black Desert Online, men n\u00e5r m\u00e5let er flere hundre, er ti bare sandkorn i den store, endel\u00f8se kassen.\n\n### Vurdering\n\n> \"Sluttresultatet blir et spill som klarer mer enn det feiler.\"\n\n## Black Desert Online Windows  Windows 7/10 \n\n#### Spilldetaljer\n\n  - Lanseringsdato: 3. mars 2016\n  - Plattform: Windows\n  - Utgiver: Daum Games\n  - Utvikler: Pearl Abyss\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16cbe168-31c3-482d-af60-553087fb5371"}
+{"url": "http://docplayer.me/1731470-Supersagblad-for-toff-saging.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:56Z", "text": "\n\n4 Sagbladet Fr\u00e5 redakt\u00f8rkrakken Det n\u00e6rmar seg haust og sommaren er nok ein gong over. H\u00e5par alle har hatt ein bra sommar, tross alt det tragiske som har ramma landet v\u00e5rt. Vi er no i full sving igjen i foreininga etter ferien og mange kurs og arrangement st\u00e5r for d\u00f8ra. Vi bed dykk f\u00f8lgje med b\u00e5de i blad og nettsider om aktiviteten utover. Vi sender i desse dagar ut brev og informasjon om v\u00e5r forsikringsavtale til alle v\u00e5re medlemmar. Sj\u00f8lv om ordninga var p\u00e5 plass f\u00f8r ferien, valde vi \u00e5 vente med marknadsf\u00f8ringa til no, n\u00e5r dei fleste er ferdige med ferien. No h\u00e5par eg at alle tek seg tid til \u00e5 unders\u00f8kje den nye forsikringsordninga og tek kontakt med forsikringsselskapet for \u00e5 f\u00e5 gode tilbod. Ut fr\u00e5 dei opplysningane vi har f\u00e5tt gjennom arbeidet vil dette bli l\u00f8nsamt for v\u00e5re medlemsbedrifter og det er vi veldig glad for. Bygdesagforeninga har over tid jobba med \u00e5 f\u00e5 til ein betre flyt i omsetninga av restaureringsvirke. Det er stor frustrasjon blant mange av v\u00e5re medlemmar i forhold til bestilling og spesifikasjonar p\u00e5 denne type material. Vi hadde ein dialog med Riksantikvaren i fjor, der vi \u00f8nskte \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass nokon spesifikasjonar p\u00e5 ein del av det virke som skulle leverast til restaureringsform\u00e5l. Dette let seg ikkje gjere i f\u00f8lgje Riksantikvaren. Vi m\u00e5 difor vere kreative, og samarbeide med andre interessentar som fylkeskommunane, dei som utf\u00f8rer restaureringsarbeidet og skogeigarar, og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til ei l\u00f8ysing som kan tene heile verdikjeda. At det kvar dag blir hogge t\u00f8mmer som vert levert til massevirke men som burde vore selt til ei bygdesag for ein langt h\u00f8gare pris og som ville gitt eit h\u00f8gverdiprodukt i den andre enden er ei stor utfordring som vi skal arbeide vidare med. Om vi f\u00e5r profilert desse produkta p\u00e5 ein betre m\u00e5te m\u00e5 det vere stor sak for heile skogbruket. Riksantikvaren har sj\u00f8lve sagt at dei vil bruke m 3 spesialvirke \u00e5rleg i den strategien dei har lagt fram mot Saka blir no diskutert med Landbruksdepartementet og i Innovasjon Norge og vi h\u00e5par at vi saman kan finne gode l\u00f8ysingar p\u00e5 denne utfordringa. Vi veit at det er mange som brenn for denne saka og at det er mange som vil engasjere seg i dette arbeidet. Resultatet b\u00f8r bli end\u00e5 fleire og end\u00e5 meir spesialiserte bygdesager i heile Norge. Inger-Marie Gode sagvenner\\! Det har p\u00e5 mange m\u00e5tar vore ein uvanleg sommar, der me har hatt vanskar med klima og vertilh\u00f8ve av mange slag. Uvanleg store nedb\u00f8rsmengder har herja b\u00e5de i aust og vest. Samtidig har Nord- Noreg hatt den finaste og varmaste sommaren i mannsminne. Det er nok mang ein skogsveg som har f\u00e5tt store skader og er uframkommelege etter flaumane som har herja i sommar, samt \u00f8ydelagde avlingar for mange b\u00f8nder. Men veret vert nok ikkje det som vert huska etter denne sommaren, dei grusome hendingane i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya kjem nok til \u00e5 overskygge alle andre hendingar denne sommaren. Det var heilt uverkeleg \u00e5 fylje med p\u00e5 kva som ramma landet v\u00e5rt den Ei s\u00e5 grusom hending som dette set alle andre hendingar i eit anna perspektiv. Det har i ettertid vore r\u00f8rande og sj\u00e5 korleis det norske folk har takla denne hendinga med kj\u00e6rleik og omsorg for kvarandre. Kan hende det til slutt, kjem noko godt ut av all smerta og lidinga som folk fr\u00e5 heile landet har vore gjennom. Eg skal innr\u00f8mme at eg i sommar har hatt lite fokus p\u00e5 Norsk Bygdesagforening i lys av alt som har skjedd og travle tider mellom regnbyene. I tillegg stiller eg opp som ordf\u00f8rar-kandidat for Senterpartiet. S\u00e5 eg er i skrivande stund i ferd med \u00e5 planleggje valkamp. For foreningen sin del har arbeidet starta oppatt etter ferien, s\u00e5 det kjem nok til \u00e5 verte meir aktivitet i tida som kjem. Me er godt i gang med \u00e5 planlegge kursaktiviteten utover hausten. S\u00e5 det er berre \u00e5 melde seg om ein har behov for p\u00e5fyll av kunnskap. Styret skal snarast r\u00e5d vidaref\u00f8ra arbeidet me starta p\u00e5 f\u00f8r sommarferien, med \u00e5 lage ein ny strategisk plan for bransjen v\u00e5r. Dette arbeidet er nyttig for oss n\u00e5r me skal prioritere arbeidsoppg\u00e5ver. Me har hatt ein god plan som har fungert bra i mange \u00e5r men den er nok overmoden for revisjon. Verden rundt oss endrar seg, og det m\u00e5 ogs\u00e5 me som bransje gjere skal me vere med \u00e5 konkurrere inn i ein stadig t\u00f8ffare byggebransje. Helsing Jostein 3\n\n\n\n5 Organisasjonsnytt Kurs Norsk Bygdesagforening har m\u00e5l om \u00e5 arrangere 10 kurs i l\u00f8pet av \u00e5ret. Vi har gjennomf\u00f8rt 4 s\u00e5 langt og 3 nye kurs er datofesta: Naustbyggerkurs i Lofoten. 5 dagers kurs fr\u00e5 den 7. september. Sortering av konstruksjonsvirke i Ytre Namdal og Bindal den 27. og 28. oktober. Sortering av konstruksjonsvirke i Mosj\u00f8en den 9. og 10. september. \u00d8sterrike-tur i regi av Kystskogbruket Skogprosjektet i Nordland inviterer akt\u00f8rar innan skogn\u00e6ringa til interessant studietur til Austerrike oktober. M\u00e5lguppe er Skogog tren\u00e6ringa, offentlige akt\u00f8rar og beslutningstakarar i kystskogbruket. P\u00e5melding og sp\u00f8rsm\u00e5l kan rettast til Sonja Klotz mob: eller e-post: P\u00e5meldingsfristen er den 29. august, s\u00e5 det hastar om du er interessert. Sj\u00e5 program p\u00e5: no. Turen har mest fokus p\u00e5 skogsdrift og bioenergi, men ogs\u00e5 elementproduksjon og massivtre. Studietur i regi av Norsk Bygdesagforening Norsk Bygdesagforening arbeider og med \u00e5 f\u00e5 til ein studietur i l\u00f8pet av \u00e5ret, men det er enno usikkert om vi f\u00e5r dette p\u00e5 plass i haust, eller om vi m\u00e5 utsette det til v\u00e5ren. Det er d\u00e5 snakk om Tyskland/ Austerrike/Sveits. Erfaringane viser at det er mykje arbeid med organisering og planlegging, men vi har begynt. Agrisj\u00e5 2011 Vi har i \u00e5r valt \u00e5 vere representert p\u00e5 Agrisj\u00e5, landets 3. st\u00f8rste landbruksmesse som g\u00e5r av stabelen 26. til 28. august. Messa har i \u00e5r rekorddeltaking og alle dei store leverand\u00f8rane innanfor norsk landbruk er representert. Etter at vi kutta Dyrsku n i Seljord, har vi i \u00e5r valt \u00e5 heller vere representert p\u00e5 Agrisj\u00e5 i Stj\u00f8rdal. Vi er invitert til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 felles stand med Allskog B/A, Skogselskapet, og andre. I tillegg er det fleire leverand\u00f8rar av sagbruk og bioenergianlegg. Vi h\u00e5par at dette vil bli ei 4 positiv oppleving der vi kan f\u00e5 marknadsf\u00f8rt foreininga v\u00e5r p\u00e5 ein god m\u00e5te. Deltakinga blir eit pr\u00f8veprosjekt. M\u00e5let er framtidig samarbeid med Allskog og andre skog- og trebruksakt\u00f8rar om felles marknadsf\u00f8ring. Geir H\u00e5var Ingdal og Inger- Marie Svingeset vil vere p\u00e5 standen. H\u00e5par mange medlemmar stikk innom for ein prat. Skogbrand F\u00f8r sommaren opna Skogbrand si nye forsikringsavtale for medlemmar i Norsk Bygdesagforening. Den vil no bli publisert til kvar enkelt av dykk gjennom informasjonsmateriell. Dette vil bli utsendt i l\u00f8pet av 3 veker. Vi gledar oss til \u00e5 h\u00f8yre om dei erfaringane v\u00e5re medlemmar gjer seg. Vi har arbeidd med dette over tid og h\u00e5par at dette produktet er s\u00e5 bra at v\u00e5re medlemmar blir str\u00e5lande forn\u00f8gd. Sagbruksforsikringen er tilpasset bygdesagenes behov og tilbys som en pakke best\u00e5ende av: N\u00e6ringsbygg, eiendeler, driftstap, ansvar, arbeidsmaskin, firmabil og, yrkesskade. Medlemmer av Bygdesagforeningen f\u00e5r 10% rabatt p\u00e5 pakkeprisen, og dokumentert HMS-opplegg vil gi grunnlag for ytterligere rabatt. Vi tar her med hovedpunktene fra avtalen med Skogbrand: N\u00e6ringsbygg Forsikringen dekker: \u00d8konomisk tap hvis bygninger blir utsatt for skade. Maskinelt utstyr, huseieransvar og naturskade er inkludert. Eiendeler Forsikringen dekker: Skade p\u00e5 bedriftens varer, maskiner, inventar og l\u00f8s\u00f8re. Bygningsskade p\u00e5 leide rom, rekonstruksjon av arkiv og data samt riving og rydding. Driftstap Forsikringen dekker: Forum for norske bygdesager \u00d8konomisk tap dersom en skade p\u00e5 bygning eller eiendeler gir stans i driften. Forskjellen mellom resultatet som ville v\u00e6rt oppn\u00e5dd uten skade, og faktiske oppn\u00e5dd resultat i avtaleperioden. Ansvar Forsikringen dekker: \u00d8konomiske tap som f\u00f8lge av fysisk skade p\u00e5 ting eller person. Utgifter til advokat ved erstatningss\u00f8ksm\u00e5l. Arbeidsmaskin Forsikringen dekker: Skade p\u00e5 alle typer arbeidsmaskiner p\u00e5 hjul eller belter. B\u00e5de registrerte og uregistrerte maskiner. Firmabil Forsikringen dekker: Skade p\u00e5 annen person eller annen persons eiendom gjennom obligatorisk ansvarsforsikring. Skade ved utforkj\u00f8ring, kollisjon, brann, tyveri, glass og redning hvis kaskoforsikring er valgt. Yrkesskade Arbeidsgivere plikter \u00e5 tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte etter Lov om yrkesskadeforsikring. Forsikringen dekker: Tap, utgifter og eventuell erstatning i forbindelse med sykdom eller skade som er p\u00e5f\u00f8rt i arbeidssammenheng. For alle punkter finnes valgmuligheter p\u00e5 hvor omfattende forsikringen skal v\u00e6re. Vi viser til fullstendige forsikringspapirene som blir sendt ut, eller til \u00e5 ta kontakt med Skogbrand p\u00e5 telefon for informasjon og tilbud om forsikring. Informasjon vil ogs\u00e5 finnes p\u00e5\n\n\n\n6 Organisasjonsnytt Eiendomsskatt utstyr h\u00f8rer ikke med I forrige Sagbladet orienterte vi om noen erfaringer i forhold til eiendomsskatt. V\u00e5r framstilling ble misvisende. Sagbladet beklager at informasjonen i siste utgave var feil. Et av v\u00e5re medlemmer gjorde oss straks etter utgivelsen klar over dette forholdet, som alts\u00e5 kan komme opp for bygdesager registrert som egne virksomheter. Bygdesagforeningen har sett n\u00e6rmere p\u00e5 henvendelsen, og kilden som l\u00e5 til grunn. Dette er en betenkning fra advokatfirmaet Thommessen AS, ved Morten Fjermeros, utf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra N\u00e6ringslivets hovedorganisasjon (NHO). Nytt om skatt\\! FEILAKTIG OM SKATT: Som hovedregel skal utstyr ikke v\u00e6re med i takstgrunnlag for eiendomsskatt. Av skrivet g\u00e5r det fram at eiendomsskatt er et saksfelt med en del uklare begrep og avgrensinger. Mye bygger p\u00e5 gamle lovverk og rettspraksis. For bygdesager som omfattes av eiendomsskatt kan det trolig oppsummeres som en hovedregel at utstyr og innredninger ikke skal med i takstgrunnlaget. Selv om sagbenk, stokkmater, h\u00f8vel og annet er boltet fast p\u00e5 vanlig m\u00e5te er det ikke s\u00e5 sammenf\u00f8yd med bygningen at det skal regnes som en del av denne. Det blir et sp\u00f8rsm\u00e5l om skj\u00f8nn n\u00e5r maskiner og bygninger er s\u00e5 integrert i hverandre at utstyr skal regnes med i grunnlaget for eiendomsskatt. Her vil det blant annet virke inn hvor lett utstyr kan flyttes, om bygningene i s\u00e5 fall skades, og om bygningene deretter kan brukes til andre form\u00e5l. Medlemsnytte - ved \u00e5 stille opp\\! V\u00e5r rettelse til skattesaken, er bare et eksempel p\u00e5 nytten som blir alle i foreningen til del, n\u00e5r medlemmer gir oss tilbakemeldinger. I den travle hverdagen mange medlemmer har, kan det v\u00e6re lett \u00e5 bruke telefon eller e-post til annet enn \u00e5 kontakte oss som arbeider med blad og organisasjon. Men det er riktig \u00e5 takke de som har tatt seg litt tid til oss denne gangen\\! Otto Ullev\u00e5lseter tipset oss i saken om eiendomsskatt. Per Arne Jostad fant tid til et par kveldstimer p\u00e5 saga for at det ble reportasje fra Torpa. En tredje som har stilt godt opp, er Arnold Forbergskog. Han tok p\u00e5 seg \u00e5 referere fra et arrangement v i trur mange medlemmer vil h\u00f8re fra, og som det samtidig var vanskelig for oss \u00e5 dekke opp. For Sagbladets spalter har vi selvsagt planer om \u00e5 skrive og fotografere fra flere medlemsbedrifter. Men i tillegg \u00f8nsker vi \u00e5 f\u00e5 Norsk Bygdesagforening, medlemmer og fine treprodukter mer fram i ulike media. Blant annet tenker vi oss \u00e5 gj\u00f8re nettsida med kj\u00f8p/salgfunksjonen og medlemslista mer kjent. Mange av dere medlemmer har allerede gode nettsider med presentasjoner av produktene. Vi trur dette kan v\u00e6re interessant \u00e5 skrive om for flere tidsskrifter. I arbeidet med \u00e5 sette flere medier p\u00e5 sporet av gode l\u00f8sninger med trebruk, kan det v\u00e6re avgj\u00f8rende at du kan bruke litt tid med oss. Bygdesagforeningen velger \u00e5 henvise de som blir ber\u00f8rt av eiendomsskatt \u00e5 skaffe seg skrivet som er lagt ut p\u00e5 NHOs hjemmesider, eller kontakte oss. I l\u00f8pet av et titalls sider gir det en grei juridisk oversikt til saksfeltet. Mest l\u00e6rerik er kanskje vurderingene som er gjort i en del rettsavgj\u00f8relser. Her er eksempler fra produksjon av isolerglass, fra trykkeri, veveri og bryggeri. Teroteknisk Service AS Telefon Telefaks Sagtomta, 2337 Tangen Kj\u00f8rer egne sliperuter 5\n\n\n\n7 Medlemsbedriften Ny giv ved Torpa Sag Per Arne Jostad tok opp h\u00e5ndkledet der andre kastet det inn. Snertingd\u00f8len kj\u00f8pte seg sag nummer to, og har f\u00e5tt en ekstra base i Torpa i Nordre Land. Nye grep f\u00e5r ting til \u00e5 g\u00e5 riktig vei p\u00e5 sagbruket. Tekst og foto: Per \u00d8yvind Berg. Etter \u00e5 ha kj\u00f8pt det konkursrammete sagbruket i nabokommunen for 2 \u00bd \u00e5r siden, har Per Arne Jostad i stor grad blitt pendler. Fra \u00e5 drive Lien sag p\u00e5 g\u00e5rden hjemme i Snertingdal ved Gj\u00f8vik, er han i det daglige mest \u00e5 treffe p\u00e5 Torpa sag. Eldstes\u00f8nnen Amund har f\u00e5tt mer ansvar p\u00e5 Lien sag sammen med 1-2 ansatte. \u00c5 kj\u00f8pe saga etter konkursen krevde selvsagt sitt, men har vist seg \u00e5 gi gode resultater: - De to sagene utfyller hverandre. Selv om hyttemarkedet i Synnfjell er viktig for salget fra denne saga, er det ogs\u00e5 grei avstand for \u00e5 levere til Lillehammer-omr\u00e5det. Avstanden fra Lien sag p\u00e5 g\u00e5rden hjemme i Snertingdal er 35 km. Det har vist seg som en veldig stor fordel at to sagbruk i denne st\u00f8rrelsen samarbeider om produksjonen. De utfyller hverandre bra, sier Per Arne Jostad. Tredje kapitel for Torpa Sag Historien bak dagens Torpa sag er en oppbygging av g\u00e5rdssag med utvidelser, en brann og oppbygging av ny sag. Deretter fikk saga ny eier, med AS Kistefos og Christen Sveaas. Dette gikk til slutt mot konkurs for sagbruket. Da dagens eier Per Arne Jostad kom inn i bildet, s\u00e5 han straks noen muligheter: - Av hus og maskiner var mye nytt, bygd i , b\u00e5de etter brannen i den f\u00f8rste eierens tid, og etter p\u00e5kostninger fra forrige eier. Saga var dessuten bygd for \u00e5 kunne ta t\u00f8mmer i ekstra lengde og diameter. Flat, romslig tomt p\u00e5 23 dekar med kort vei til elv og vanning for t\u00f8mmer var selvsagt bra. At vi ligger like inntil veien har vist seg positivt for markedsf\u00f8ringen. Her er det stor trafikk til hytteomr\u00e5dene i Synnfjell. Trelast til hytter st\u00e5r nok for minst 2/3 av salget v\u00e5rt. Vi selger ikke s\u00e5 mye direkte til nye hytter som bygges i omr\u00e5det, men leverer desto mer til hytteprodusenter. Men kunder kommer innom n\u00e5r de skal vedlikeholde eller bytte utvendig kledning til hytter bygd p\u00e5 og 1970-tallet. Da kan vi tilby ukanta kledning, og kommer i kontakt i tide for \u00e5 diskutere trelast til anneks eller p\u00e5bygg, sier Per Arne Jostad. Klare prioriteringer - Det er selvsagt mye \u00e5 ta fatt i n\u00e5r en velger \u00e5 kj\u00f8pe seg sag p\u00e5 denne m\u00e5ten. Og det er lett \u00e5 koste p\u00e5 seg for mye utstyr, ved \u00e5 bare regne seg fram til hvordan det kan tjenes inn. Jeg liker heller \u00e5 ha tjent pengene f\u00f8r jeg bruker dem, og prioriterte \u00e5 bytte til ny flishogger, barkemaskin og kjerrat. Inne p\u00e5 saga var det meste bra, men sm\u00e5justeringer trengtes for \u00e5 f\u00e5 god flyt. Sirkelsaga med stokkvogn og overblad tar 8,5 meter og vel 80 cm diameter p\u00e5 det meste, men da m\u00e5 vi skj\u00e6re med barken p\u00e5, siden barkemaskinen ikke greier s\u00e5 stor diameter. Ute har ROMSLIG: Saghallen p\u00e5 650 kvadratmeter er god \u00e5 jobbe i. Fra kantsaga g\u00e5r hon ned med skakeverk, og transporteres under golvet sammen med flis, til flisa bl\u00e5ses ut med vifte like f\u00f8r hoggeren. - Inntak, stokkvogn og sag var dimensjonert for langt og grovt t\u00f8mmer. Kunder som \u00f8nsker spesielle dimensjoner kommer til bygdesagene, s\u00e5 vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha muligheten for dette t\u00f8mmeret, sier Per Arne Jostad. M\u00d8NE\u00c5S: Denne \u00e5sen er margsprengt og p\u00e5spikra st\u00f8ttelister i riktig takvinkel. \u00c5ser av gran med toppm\u00e5l fra cm er blant hovedproduktene fra Lien Sag og Torpa Sag. De leveres med overflate rett fra barkemaskin og t\u00f8rket, eller h\u00e5ndh\u00f8vlet med elektrisk h\u00f8vel, og med sagsnitt mot taktro. De fleste \u00e5sene t\u00f8rkes i kondensasjonst\u00f8rke, men noe blir t\u00f8rket naturlig siden det ofte er krav i restaureringsprosjekt. Her kan det ogs\u00e5 v\u00e6re krav om manuelt barket t\u00f8mmer. 6 Forum for norske bygdesager\n\n\n\n8 Medlemsbedriften vi kj\u00f8pt og satt opp bandsag for de aller st\u00f8rste stokkene. Der tar vi stokker opptil ca 11 meter var f\u00f8rste hele drifts\u00e5ret og ga et bra overskudd med en ansatt i tillegg til meg sj\u00f8l. Han har v\u00e6rt med p\u00e5 drifta fra tidligere eier og kjenner utstyret. Heretter blir neste skritt \u00e5 f\u00e5 automatisk p\u00e5legg til barkemaskinen. Da kan en mann skj\u00e6re for fullt aleine, uten at den andre m\u00e5 lesse inn stokker med krana, sier Per Arne Jostad. Av andre tiltak er det bygd vegger og tak over flishaugen. Det tjener en kanskje ikke inn, men det holder flisa t\u00f8rr og en slipper at den fyker ut over tomt og materiallager i vindv\u00e6r. Mye av grunnen mellom t\u00f8mmerlager og inntak til saghus er dessuten pukklagt. Fra hovedvegen er en del av tomta asfaltert. To t\u00f8rker Saghallen er p\u00e5 650 m 2. Bruket har egen trafo, og 2 t\u00f8rker. Den ene er for dyr i bruk slik str\u00f8mprisene er, mener Per Arne Jostad. Str\u00f8mutgiftene blir fort store p\u00e5 slike bruk. I 2010 kom de opp i mer enn kroner. Fra f\u00f8r har Lien Sag g\u00e5tt sammen med andre trelastbedrifter om felles innkj\u00f8p av kraft. I \u00e5r fikk ogs\u00e5 Torpa Sag koblet seg til denne ordningen, slik at saga n\u00e5 har en fastpris p\u00e5 36 \u00f8re kwh. Dette vil hjelpe betraktelig. Med effektm\u00e5ler som her, m\u00e5 en unng\u00e5 \u00e5 starte forbruket flere steder p\u00e5 en gang. Men s\u00e5 var det kaldt her og. Vi stoppet drift av saga og barkemaskin da gradestokken la seg p\u00e5 under 35 minusgrader et par uker, sier han. Effekt av \u00e5 selge byggevarer I 2010 tok ca 2500 m 3 t\u00f8mmer veien gjennom Torpa sag. I f\u00f8lge Per Arne Jostad var dette et litt forsiktig volum, fordi en ville sikre kontroll med kvalitet og fortjeneste. Kapasiteten p\u00e5 saga er klart st\u00f8rre enn dette. Vi vil nok \u00f8ke produksjon og salg gradvis. Salg er noe eget, og interessant\\! Ofte et t\u00e5lmodighetsarbeid, og ingen kunde er lik en annen. Her ved Torpa Sag fikk vi i gang utsalg av trelast og byggevarer straks etter overtakelsen, mens den forrige eieren i sin tid var like rask til \u00e5 legge det ned. Byggevarene er stort sett spiker, skruer, papp og plast. Akkurat de varene gj\u00f8r at hytteeiere og lokale kunder tar turen innom s\u00e5 snart de skal ha noe gjort. Dermed f\u00e5r vi vist hva vi skaffer av trelast. Men utsalg krever tid av oss, og i Snertingdal velger vi n\u00e5 \u00e5 trappe litt ned p\u00e5 det. Hytteprodusenter - En viktig del av salget skjer til Tinde Bygg AS i Ringebu. Dit selger vi mye boks, ofte med fasete kanter REOLSYSTEM: Trelast i ulike varianter h\u00f8rer sammen med plast, papp spiker og skruer. Det redder helgas innsats p\u00e5 hytta n\u00e5r nytt anneks skal opp, eller vedlikehold m\u00e5 til. eller garp, utsk\u00e5rne s\u00f8yler og \u00e5ser. En annen viktig kunde er Familiehytta AS. Der er Lien Sag inne sammen med store leverand\u00f8rer som Rockwool, Isola, og flere andre spesialister p\u00e5 d\u00f8rer og golv. Leveransene dit krever kort leveringstid. For s\u00e5 vidt er det skummelt \u00e5 knytte s\u00e5 stor andel av produksjon og salg til denne kunden. Men vi valgte \u00e5 bli med da vi fikk muligheten. Det er moro at ei bygdesag kan v\u00e6re med blant de store bygningsleverand\u00f8rene. I fjor leverte vi villmarkspanel, \u00e5ser og s\u00f8yler til 170 hytter fra Familiehytta, i \u00e5r ligger det an til 240, sier Per Arne Jostad. All utvendig villmarkspanel leveres ferdig kutta. SYNLIG: Fra riksveien er det lett \u00e5 sl\u00e5 fast at ny drift er p\u00e5 gang. Fra drifta ved Lien Sag erfarer Per Arne Jostad at god hjemmeside med informasjon p\u00e5 internett gir henvendelser og salg. Furu i grandistrikt Siden ukanta kledning utgj\u00f8r mye av salget til lokale hytter, er det en stor del furu som blir skj\u00e6rt i Torpa. Av vanlig laftet\u00f8mmer skj\u00e6res det ogs\u00e5 mye. - Vi la p\u00e5 en h\u00f8yere andel furu i fjor. Men i \u00e5r vil nok granandelen \u00f8ke, s\u00e5 det blir minst 50/50. Dette kommer noe av \u00e5ser som vi leverer mye av, men i \u00e5r ogs\u00e5 av at vi skj\u00e6rer mer gran til lafting. Dette er en spesiell satsing for rest- 7\n\n\n\n9 Medlemsbedriften Ny giv ved Torpa Sag aurering av eldre hus i regionen Land Hadeland. Tradisjonelt er eldre hus i omr\u00e5det laftet av middels grovt grant\u00f8mmer i dimensjon ned til 5, sier Per Arne Jostad. Spesialt\u00f8mmer kj\u00f8pes i hovedsak fra Mj\u00f8sen Skog, Viken Skog og Nort\u00f8mmer. Markedsf\u00f8ring er s\u00e5 mangt - Jeg var sv\u00e6rt bevisst p\u00e5 \u00e5 ta tilbake det opprinnelige, f\u00f8rste navnet med stedsnavnet p\u00e5 saga. Dette var positivt for lokale kunder og bygda. Faktisk kunne jeg ogs\u00e5 ta i bruk det opprinnelige telefonnummeret, da det viste seg \u00e5 v\u00e6re ledig. Sammen med nye skilt og navn med tydelig skrift p\u00e5 veggen blir det lett \u00e5 legge merke til fra veien, sier Per Arne Jostad. Ved Sagbladets henvendelse om et bes\u00f8k, viste han klar vilje til \u00e5 sette av tid. Akkurat det, er visst ikke like selvf\u00f8lgelig: - \u00c5 stille opp n\u00e5r lokalavisene ringer er jeg forsiktig med. Det g\u00e5r ut over arbeidstida og andre gj\u00f8rem\u00e5l, og det som kommer p\u00e5 trykk kan fort bli upresist eller TYPISK TORPA: Gamle hus i Torpa og resten av Land- Hadeland-regionen har oftest t\u00f8mmer av finkvistet, slankt og ikke s\u00e6rlig grovt grant\u00f8mmer. misvisende. - \u00c5 stille opp for Sagbladet er derimot en innsats for foreningen. Jeg har erfart at de tiltakene som bygdesagforeningen gj\u00f8r har stor nytte. P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tene har det v\u00e6rt noen diskusjoner om kontingenten. Selv mener jeg den raskt betaler seg for den som gidder \u00e5 dra p\u00e5 et \u00e5rsm\u00f8te eller et kurs, for en f\u00e5r fort utbytte gjennom \u00e5 bli kjent med andre. Nytten av foreningens arbeid skjer jo p\u00e5 andre hold ogs\u00e5, men det \u00e5 bli kjent med andre gj\u00f8r det mye lettere \u00e5 dekke opp bestillinger og finne fram til l\u00f8sninger som fungerer teknisk, sier Per Arne Jostad. 8 Forum for norske bygdesager\n\n\n\n\n\n11 Sagbladet Sitkadager p\u00e5 Helgelandskysten Det ble en vellykket faglig oppdatering om sitkagranas plass i kystskogbruket, da Fylkesmannen i Nordland, Helgeland Skogselskap og Alstahaug kommune satte treslaget p\u00e5 dagsorden 23. og 24. juni. Her ble det ogs\u00e5 sett n\u00e6rmere p\u00e5 utnyttelsen fra bygdesager i distriktet. Tekst og Foto: Arnold Forbergskog. Sitkadagene ble til som et resultat av prosjektet \u00d8kt verdiskaping i Nordlandsskogbruket for \u00e5 \u00f8ke fokuset p\u00e5 kunnskap og informasjon om sitka- og lutzgran. Under arrangementet ble ulike sider og erfaringer belyst i form av befaringer, foredrag og ikke minst erfaringsutveksling fra b\u00e5de skogeiere, sagbrukshold, og fra menige brukere av skogen som rekreasjon og turomr\u00e5de. Det var ogs\u00e5 deltakere med sterke meninger om granplantning i kystomr\u00e5dene og s\u00e6rlig om sitka. Sitkafelt fra 1926 Det aller meste av de skogplantene som er plantet og som brukes i Nordland kommer fra Alstahaug Planteskole. Den ligger sydvendt under skj\u00f8rtekanten av De Syv S\u00f8stre, 25 km s\u00f8r for Sandnessj\u00f8en. Her er det gunstig lokalklima. Store deler av den naturlige lauvskogen med alm og hassel ovenfor planteskolen er n\u00e5 fredet. Fra gammelt av har planteskolen forsynt kystomr\u00e5dene p\u00e5 Helgeland B\u00e5de fors\u00f8ksbestandene ved Alstadhaug planteskole og de private plantefeltene som ble bes\u00f8kt under sitkadagene hadde store t\u00f8mmervolum. Konglesanking fra sitkafelt p\u00e5 planteskolen p\u00e5 Alstadhaug. Her finnes felt med mange treslag. En spesiell proveniens av sitka, ofte benevnt som lutzgran, er ofte framhevet som spesielt interessant. med planter til skog, leplanting og hagebruk. Etter at planteskolen i Grane ble nedlagt i 1994, har Alstahaug planteskole forsynt skogbruket p\u00e5 hele Helgeland. I tillegg leveres \u00e5rlig en god del planter ogs\u00e5 lengre nord og s\u00f8r i landet. P\u00e5 planteskolen ble det i anlagt plantefelt med ulike treslag fra inn og utland. Her har Skogforsk fors\u00f8ksflater som er fulgt opp gjennom mange \u00e5r. Treslagene er blant annet sembrafuru, coloradoedelgran, hemlock, sibirsk edelgran og japansk lerk, Disse feltene forteller hva som kan produseres p\u00e5 v\u00e5re breddegrader. Resultatene fra feltene med sitkagran fikk naturlig nok mest oppmerksomhet under sitkadagene. Langt foran vanlig gran F\u00f8rstekonsulent Gisle Skaret fra fylkesmannen i Nordland har i over 30 \u00e5r v\u00e6rt meget sentral i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 skaffe fr\u00f8materiale fra Nord-Amerika. Han orienterte grundig og illustrativt fra oppf\u00f8lgingen av de mange fors\u00f8ksfelt som er etablert i fylke. Konklusjonen er at sammenlignet med norsk gran s\u00e5 har sitka/lutzgran fra 30 50% h\u00f8yere produksjon. I Nordland er det n\u00e5 plantet ca daa med 10 Forum for norske bygdesager\n\n\n\n\n\n13 Sagbladet Gode erfaringer med trefj\u00f8s - Flere bygdesager kan bli med i produksjon av elementer til landbruksbygg, sier prosjektleder Ola \u00d8yen. Prosjektet Norske klimafj\u00f8s i tre har utviklet nye byggeteknikker som gj\u00f8r at trevirket konkurrerer godt mot andre materialer p\u00e5 blant annet pris, dyrevelferd og brannsikkerhet. Tekst og foto: Per \u00d8yvind Berg. - Elementlaft og slepplaft er byggeteknikker der bygdesagene har en kjempemulighet til \u00e5 oppgradere r\u00e5varene sine. For prosjektet Landbruksbygg i tre gjenst\u00e5r det en del dokumentasjon, men gjennom pilotbygg er erfaringene med tre sv\u00e6rt gode for isolasjon, st\u00f8ydemping, brannfare, \u00f8konomi og CO2-regnskap, sier prosjektleder Ola \u00d8yen i Silvinova. - Flere bygdesager b\u00f8r tenke over mulighetene som ligger i landbruksbygg. Det krever noe \u00e5 utvikle elementsystem, for eksempel teknisk utstyr, men samarbeid mellom flere sager er i praksis n\u00f8dvendig ogs\u00e5 for \u00e5 bli leveransedyktige p\u00e5 tidsfrister og st\u00f8rre volum. Noe av det en oppn\u00e5r er \u00e5 korte ned p\u00e5 byggetida. Den er viktig for kundene. N\u00d8KKELEN: - \u00c5 oppgradere r\u00e5stoff er n\u00f8kkelen for \u00e5 lykkes som bygdesag, mener Ola \u00d8yen. I dette fj\u00f8set er det brukt en t\u00f8mmerdimensjon som tilsvarer et utbytte p\u00e5 8 - bredde. Men stokkene er kantet ned til 6 bredde i ferdig vegg. P\u00e5 den m\u00e5ten skj\u00e6rer en bort krok. H\u00f8yda p\u00e5 stokken i ferdig vegg varierer. Her er det brukt mange stokker med grov kvist og vridd ved som ellers ville endt i massevirke. Kantet, t\u00f8rket, profilfrest og satt sammen med gjengest\u00e5l blir det et stivt veggelement som kan heises p\u00e5 plass med kran. Elementene er skrudd til stenderne av limtre med ei grov list som dekker skj\u00f8tene ut- og innvendig. Mye av grunnen til at landbruket gjennom flere ti\u00e5r har valgt betong, er at ingen fra bygdesagene st\u00e5r fram og sier at de kan levere bygninger av tre\\!, sier Ola \u00d8yen. Gjennom hans selskap Silvinova AS er han prosjektleder for Landbruksbygg i tre, som n\u00e6rmer seg sluttfasen etter tre \u00e5rs arbeid. Han har spesielt sett p\u00e5 industriell produksjon. Dette gir rimeligere bygg, kort byggetid og kan forenkle godkjenning av byggene fordi l\u00f8sningene allerede er kjent og tilpasset forskriftene. Enkel frakt og kort byggetid De politisk riktige fordelene treet har med \u00e5 gj\u00f8re landbruket b\u00e6rekraftig og fange CO2 n\u00e5r bonden bygger med eget r\u00e5stoff, er vel s\u00e5 kjent at Sagbladet ikke legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 det i denne sammenhengen. Prosjektetene \u00d8yen har ledet har gjennom pilotbygg funnet eller dokumentert en rekke tekniske og \u00f8konomiske egenskaper ved trebygg. - En av fordelene med slepplaft og elementlaft er at fast treverk som dette tilsvarer lettisolerte vegger. Massivtre har selvsagt samme egenskap. GODE VALG: - Med \u00e5 bygge fj\u00f8set sitt i tre har Ole gjort opp for seg i klimaregnskapet. Jeg trur landbruket i enda st\u00f8rre grad vil f\u00e5 s\u00f8kelys p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig i forhold til CO2-belastning, sier Ola \u00d8yen (til h\u00f8yre). I et annet prosjekt i Rogaland skal han n\u00e5 se p\u00e5 rimelige l\u00f8sninger for sauefj\u00f8s. Vegger levert som elementer gir enkel frakt, kort byggetid og lite s\u00f8ppel p\u00e5 byggeplassen. Det er stor fraktbesparing i forhold til betong p\u00e5 et eksempelbygg som dette hos Ole Stensrud i Gausdal. Hit kom det to trailerlass med veggelementer 12 Forum for norske bygdesager\n\n\n\n14 Sagbladet LANDSKAP: Ole A. Stensrud var opptatt av b\u00e5de detaljer ved bygningen og av \u00e5 finne en l\u00f8sning som passet til resten av tunet og landskapet rundt. til et bygg p\u00e5 22 x 50 meter. Med betongvegger ville det v\u00e6rt lass betong. Alt av vegger i bygget var reist p\u00e5 to dager. Og elementsystemer er godt egnet til andre bygninger, som garasjer eller n\u00e6ringsbygg, minner Ola \u00d8yen om. Sammenbunta takstoler og massivt tak - Et poeng med trekonstruksjoner som dette er \u00e5 tenke fra taket og ned. Betongbygg planlegges fra grunnen og oppover. Vekta krever andre tiltak i grunnarbeidet, og ikke minst m\u00e5 en tenke avstiving i taket p\u00e5 betongbygg. Her er veggelementene, med innfesting i s\u00f8yler og det massive tretaket, stive i seg sj\u00f8l. - Takstolene er sammenbuntet 4 og 4. Det \u00f8ker styrken i dem med 10% sammenliknet med enkeltstoler. Takflatene av 2 x 6 plank p\u00e5 h\u00f8ykant er avstivet ved sammenspikring til massive flater. Plankene har fallende lengder, er skj\u00f8tet fortl\u00f8pende og sammenspikret med 60 cm mellomrom, sier Ola \u00d8yen. - B\u00e5de vanlige reisverksbygg i tre og betong har store behov for kryssavstiving i tak og vegger. Kostnaden til slik avstiving kan bli anslagsvis 10% mer enn ved \u00e5 bygge som her, sier Ola \u00d8yen. Scorer p\u00e5 fukt og ammoniakk - Selv om de gode egenskapene for trevirke er godt kjent, gjenst\u00e5r det for prosjekt landbruksbygg \u00e5 FIREDOBLE: Takstolbuntene er lagt an p\u00e5 s\u00f8yler for hver 4 m. Skj\u00f8ten mellom dragerne er lagt an p\u00e5 limtrestendere 190 x 190 mm, og er flyttet til sida for m\u00f8net, for \u00e5 utnytte golvplassen. Opp\u00e5 takstolene hviler 2 x 6 plank i fallende lengder, spikret sammen til massive taksider. Fj\u00f8s for 55 ammekyr Byggherre Ole A. Stensrud, Halvorsli, Gausdal. M\u00e5l: 22 x 50 meter. Vegger: T\u00f8mmer i treramme. Tak: Takstoler i bunter, massivt planketak 2 x 6. Forbruk 450 m3 trelast. Har bundet 400 tonn CO2. Pris 4,7 millioner kroner, tilsvarer st\u00e5lbygg. Innvendige stendere av limtre 190 x 190 mm. dokumentere dem. B\u00e5de slepplaft og massivtre gir t\u00f8rre fj\u00f8s i forhold til betong. St\u00e5l og betong skaper mye kondens n\u00e5r temperaturen svinger, eller der varm luft slipper ut av ventilasjons\u00e5pninger. - Ammoniakkinnholdet i lufta er ogs\u00e5 sv\u00e6rt bra, tiln\u00e6rmet null. Vanlige verdier i betongbygg er prosent, noe som er for h\u00f8yt i f\u00f8lge Arbeidstilsynet. - Gjennom prosjekt landbruksbygg har vi sett eksempler der ytelse p\u00e5 mj\u00f8lkeku har \u00f8kt vesentlig ved \u00e5 bygge i massivtre, sier Ola \u00d8yen. Tre som f\u00f8rstevalg Generelt vil mange i landbruket tenke trematerialer for nye bygg, mener Ola \u00d8yen. Et typisk eksempel er byggherren Ole A. Stensrud i Gausdal. En brann la den gamle driftsbygningen i aske. - Heldigvis kom alle dyr seg ut da det brant. Men i tida etter en brann sover du ikke godt. For meg ble det mang en nattetime foran PC-en. S\u00f8k p\u00e5 nettet var et godt tidsfordriv, en passe blanding av nytte og avkobling. Langt bedre enn \u00e5 synke passivt ned foran fjernsynet. Jeg leste om trefj\u00f8sprosjektet og slepplaft-bygninger p\u00e5 nettet. Etter hvert tok jeg kontakt med prosjektet til Ola \u00d8yen, sier Ole A. Stensrud. - Jeg var i utgangspunktet klar for et nytt fj\u00f8s i tre, betong var n\u00e6rmest uaktuelt. Betong er ikke pent i landskapet. Tre demper ogs\u00e5 mye lyd. Her er heller ikke vifter, ventilasjon g\u00e5r gjennom \u00e5pent m\u00f8ne. \u00c5 slippe ventilasjonsanlegg teller sv\u00e6rt mye\\! 13\n\n\n\n\n\n20 Sagbladet Storsl\u00e5tte byggeplaner i Molde En ny museumsbygning ved Romsdalsmuseet kan bli en ny attraksjon. Blir den oppf\u00f8rt som planlagt, vil den bli Norges st\u00f8rste bygning i massivtre. Tekst: Per \u00d8yvind Berg. Det nye utstillings- og magasinbygget for Romsdalsmuseet skal oppf\u00f8res i massivtre. - Materialet er godt egnet til \u00e5 fornye magasinplass for museet, til utstillinger, og som kontorlokale. Byggestart er ikke klarlagt, det avhenger av finansiering med samspill fra kommune, fylke og stat. Men h\u00e5pet er stadig \u00e5 f\u00e5 satt spaden i jorda neste \u00e5r, da museet fyller 100 \u00e5r, opplyser konservator Signy Haraldsen ved Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet er regionmuseum for Romsdal med administrasjon i Molde. Museet forvalter ca 100 antikvariske bygninger og gjenstander foruten et omfattende lokahistorisk arkiv. I dag oppbevares mye av samlingene under d\u00e5rlige forhold, og tilfredsstiller p\u00e5 ingen m\u00e5te de mest element\u00e6re krav til forsvarlig oppbevaring og klimastyring. STORT: Romsdalsmuseet \u00f8nsker \u00e5 reise et signalbygg av arkitektonisk h\u00f8y klasse med nyskapende bruk av byggteknologi. Bygget er planlagt til 3527 m2 brutto areal, og skal v\u00e6re et b\u00e6rekraftig, robust prosjekt som inneb\u00e6rer en fornyelse av trehustradisjonen. (Illustrasjon: Romsdalsmuseet). Traust tre i ny teknikk Prosjektet er i Stortingsmelding 22 omtalt som en bygning med tydelig s\u00e6rpreg og vil bli et signalbygg som benytter seg innovativt av tradisjonelle trematerialer. Romsdalsmuseets styre fikk sv\u00e6rt god interesse fra arkitektfirmaer da de utlyste en Plan- og designkonkurranse for nytt museumsbygg i firma fra Norge, Norden og fra Europa for \u00f8vrig meldte sin interesse. Bygget er energi\u00f8knonomisk gunstig med jordvarme i magasin, med lite vindusareal og h\u00f8y kvalitet p\u00e5 isolasjon i vinduene. Bygget er utrustet for i fremtiden \u00e5 kunne kobles til et offentlig fjernvarmenett. Landbruksdepartementet la fram nyheten om bygget i juni. Her legges det vekt p\u00e5 at det nye bygget Romsdalsmuseet planlegger, kan bli Norges st\u00f8rste bygning i massivtre. Det er ellers vist til Romsdalsmuseets visjoner om at bygget skal gis et moderne og tydelig uttrykk med god estetisk form, arkitektoniske kvaliteter og representere nyskapende norsk trearkitektur og treteknologi. Videre skal bygningen v\u00e6re en interessant kontrast og kommentar til museets bygningshistoriske samlinger. Kilder: Landbruks- og matdepartementet og Romsdalsmuseets hjemmesider. Norsk Bygdesagforening tilbyr alle sine medlemmar ei sv\u00e6rt gunstig r\u00e5dgjevingsteneste Vi tilbyr dykk \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av ein r\u00e5dgjevar ein dag for \u00e5 g\u00e5 gjennom drift, investesteringar, logistikk, tomtesp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00f8knader m.m. Bakgrunnen for ordninga er at vi stadig f\u00e5r faglege sp\u00f8rsm\u00e5l til foreininga som er vanskeleg \u00e5 svare p\u00e5 gjennom ei telefonsamtale. Mange av v\u00e5re medlemmar er sm\u00e5 bedrifter med lite tid og ressursar til \u00e5 finne tak i all faginformasjon p\u00e5 eiga hand. ein r\u00e5dgjevar til \u00e5 \u00e5 diskutere vidare utvikling av bedrifta med. Ta kontakt med Norsk Bygdesagforening, Ytrehorn Industriomr\u00e5de, 6763 Hornindal. Tlf.: el for meir info. Det er difor med glede vi kan tilby denne r\u00e5dgjevingstenesta, der de f\u00e5r h\u00f8ve til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cebe1460-09eb-4a78-980e-0e0071b296de"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Markerer-starten-pa-jakta-med-egen-festival-121176b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:23Z", "text": "  - \n    \n     JAKTBR\u00d8DRE: Indre Agder Losbr\u00f8dre arrangerer Jaktstartfestivalen 2006. Fra venstre: \u00d8konomiansvarlig Torgny Hauge, informasjonssjef Jan Haugland, logistikksjef Jon Erik Olsen og festivalsjef Tor Olav Reiersdal.  FOTO: Privat \n\n# Markerer starten p\u00e5 jakta med egen festival\n\nNeste helg er det duket for en festival som verken Toffen eller Quart trenger \u00e5 frykte, rent artistmessig. Under Jaktstartfestivalen 2006 er Iveland skolekorps booket inn for \u00e5 g\u00e5 foran i et eget jakttog. Ordf\u00f8reren i Iveland kommer ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d36dbe3-f7f3-40fc-b596-4dd0de3e209e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vegvesenet-fornoyd-med-Lars-Hilles-gate-314181b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:37Z", "text": "# Vegvesenet forn\u00f8yd med Lars Hilles gate\n\nTo m\u00e5neder er g\u00e5tt siden kollektivfeltet i Lars Hilles gate ble opprettet. De ansvarlige er godt forn\u00f8yde med resultatet \u2014 men hva med mannen i gaten?\n\nElisabeth Langeland Matre\n\n 23. aug. 2003 06:00 \nDet er bedre med k\u00f8 i begge ender, enn p\u00e5 midten. Det mener i hvert fall Asbj\u00f8rn Valen, Vegvesenets ansvarlige for prosjekter i sentrum, to m\u00e5neder etter innsnevringen av Lars Hilles gate og Christies gate.\n\n\u2014 Vi f\u00f8ler at dette g\u00e5r veldig bra. Vi ser jo at det fremdeles til tider er k\u00f8dannelse i Lars Hilles gate, men vi har oppn\u00e5dd det vi ville oppn\u00e5 - ikke \u00e5 ha k\u00f8 inne i sentrum, og spesielt ved Bryggen, sier Valen.\n\nOm privatbilistene har endret kj\u00f8rem\u00f8nster, kan han ikke gi svar p\u00e5 enn\u00e5.\n\n\u2014 Vi har ikke kommet s\u00e5 langt at vi har f\u00e5tt gode registreringer p\u00e5 trafikken der. Men vi vil foreta trafikktellinger og mer konkrete registreringer av hvilken effekt endringene har hatt, sier Valen. Han synes situasjonen i sentrum stort sett er tilfredsstillende.\n\nDistriktsvegsjef Olav Finne i Statens vegvesen regner med at det vil ta litt mer tid f\u00f8r folks kj\u00f8rem\u00f8nster endres, men synes utviklingen er positiv.\n\n\u2014 Tre busser i timen i kollektivfeltet i Lars Hilles gate, det er ikke mye?\n\n\u2014 Nei, det er rett. Men kollektivfeltet i Lars Hilles gate er laget som en forberedelse til de to kollektivfeltene i Christies gate, der det g\u00e5r flere busser. Hadde vi ikke gjort det, ville det blitt kaos.\n\n\u2014 Kan du forst\u00e5 irritasjonen til enkelte av bilistene i sentrum?\n\n\u2014 Ja, selvsagt. Men det er veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 i pose og sekk. N\u00e5 er det kollektivtransporten og fotgjengerne som prioriteres.\n\nI oktober, n\u00e5r brannsikringsarbeidet i Fl\u00f8yfjellstunnelen er ferdig, skal det settes i gang fire nye veiarbeider i sentrum: Torget, Sm\u00e5strandgaten, Christies gate og Allehelgens gate.\n\n**Gro Keltie**\n\n*Sm\u00e5barnsmamma* - Jeg synes det er slitsomt, spesielt for oss med sm\u00e5barn i bilen. Det tar for lang tid. Jeg har sett flere nestenulykker som f\u00f8lge av farlig filskifte i Christies gate ogs\u00e5. I dag skal vi til tannlegen i sentrum med ungene, derfor er jeg her. Men det blir jo til at vi som for eksempel bor i Fana bruker butikkene i n\u00e6romr\u00e5det og dropper sentrumshandelen. Buss? Jo da, jeg tar bussen av og til for \u00e5 l\u00e6re ungene opp til at det er en god ting. Men besteforeldrene deres er enda flinkere til det.\n\n**Jan Gjennestad**\n\n*Sj\u00e5f\u00f8r for Hennig Olsen is* - Det tar jo tre ganger s\u00e5 lang tid \u00e5 kj\u00f8re gjennom sentrum n\u00e5. H\u00e5pl\u00f8st for oss som skal levere varer, vi kommer jo ikke frem. Mitt tips til veisjefen er \u00e5 \u00e5pne kollektivfeltet for varelevering fra klokken ti til to.\n\n**Robert Hisdal**\n\n\u2014 Jeg har faktisk ikke tenkt s\u00e5 mye over at det er kommet kollektivfelt der. Men n\u00e5 kj\u00f8rer jeg ikke mye i sentrum, heller. Det har g\u00e5tt greit de gangene jeg har kj\u00f8rt der, men n\u00e5r jeg tenker meg om, har det v\u00e6rt litt k\u00f8 noen ganger.\n\n**I. Kallekleiv**\n\n\u2014 Nei, det der e' n\u00e5kke sorgens greier. E' det n\u00e5kken s\u00e5 ikkje syns det, d\u00e5? De kunne jo ventet til det andre veiarbeidet var ferdig, i stedet for \u00e5 stramme til alle steder p\u00e5 en gang og fortelle oss at n\u00e5 skal vi gj\u00f8re s\u00e5nn og s\u00e5nn.\n\n**Kathrin Carlson**\n\n*Postbud* - Jeg er i grunnen forn\u00f8yd med omreguleringen, for jeg tar bussen til byen hver dag, og det g\u00e5r jo enda raskere enn f\u00f8r. Heldigvis kj\u00f8rer jeg ikke rundt med posten, jeg g\u00e5r. Men hvis jeg skulle kj\u00f8rt, hadde jeg nok blitt mektig irritert p\u00e5 innsnevringen. Jeg tror jeg hadde f\u00e5tt mages\u00e5r av \u00e5 kj\u00f8re rundt i sentrum p\u00e5 jobb. Flere av de postansatte som kj\u00f8rer, har el-biler, og de kan jo bruke kollektivfeltet.\n\n\n\nGREIT N\u00c5: To m\u00e5neder etter at det ble ett felt mindre til bilistene i Lars Hilles gate og Christies gate, er Statens vegvesen forn\u00f8yd med trafikken der. Ikke alle bilister er enige i det.\\<p/\\>FOTO: KNUT STRAND\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cde7ebb-c333-4e17-8b7e-4a08bcda3b76"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thore_Albert_Boye", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:53Z", "text": "Thore Albert Boyes foreldre var h\u00f8yesterettsadvokat Thorvald Boye (1871\u20131943) og Mia Esmarch (1880\u20131966). Han giftet seg i 1945 med N\u00f8ste Siem (1918\u20131999) som var datter av kommand\u00f8rkaptein Ole Siem og s\u00f8ster til industrileder Martin Siem. De to var blitt kjent da Thore var dommerfullmektig i Troms\u00f8 1936\u201338.^(\\[3\\])\n\nEtter cand.jur. 1936 var han sakf\u00f8rer og dommerfullmektig i Troms\u00f8, inntil han i 1938 ble sekret\u00e6r i Utenriksdepartementet med Halvdan Koht (ogs\u00e5 fra Troms\u00f8) som sjef.\n\n\nBoye flyktet p\u00e5 ski den 11. april 1940, da konge og regjering skulle nordover. Sin sjef m\u00f8tte han igjen etter \u00e5 ha tatt toget til Otta, og deltok p\u00e5 statsr\u00e5det ved Stugufl\u00e5ten den 22. april i Romsdalen. Herfra m\u00e5tte Boye v\u00e6re budbringer mellom Koht og de som hadde flyktet til Stockholm, noe Boye gjorde ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski over R\u00f8rosvidda. Han returnerte 29. april og fant Koht og resten i et brennende Molde. Koht forlot i HMS \u00abGlasgow\u00bb (C21), mens Boye m\u00e5tte finne seg ei fiskesk\u00f8yte fra Gjemnes, og reiste den 1. mai sammen med andre departementsr\u00e5der og notabiliteter som Einar Gerhardsen, Kristian Gleditsch, Fredrik Haslund og Nordahl Grieg. Dette var en av de fem sk\u00f8ytene som fraktet gulltransporten, og de gikk f\u00f8rst opp til Troms\u00f8, ankom 9. mai.\n\nBoye reiste med krysseren \u00abDevonshire\u00bb fra Troms\u00f8 til London den 7. juni. Boye tok en rekke fotografier av det utbombede Molde, s\u00e5vel som gulltransporten, ikke oppdaget f\u00f8r i 1999 av hans s\u00f8nn Thorvald Boye.^(\\[4\\])\n\nI Londonregjeringen var han sekret\u00e6r i Handelsdepartementet ett \u00e5r, f\u00f8r han ble byr\u00e5sjef med Oscar Torp i Forsvarsdepartementet 1941\u201344. Han returnerte til Nord-Norge da han i 1944 ble med til det frigjorte Finnmark, men m\u00e5tte i 1945 tiltre som sekret\u00e6r for det tempor\u00e6re regjeringsutvalget.\n\n### Etterkrigstiden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nS\u00e5 var han sendemann til Brussel 1946\u201348, byr\u00e5sjef og underdirekt\u00f8r i UDs handelspolitiske avdeling 1948\u201353, der han blant annet deltok i oppbyggingen av NATO. Boye reiste i 1955 til Stockholm for \u00e5 bli viseadm.dir. i SAS, var ambassad\u00f8r ved Norges ambassade i Roma 1961\u201365, var utenriksr\u00e5d 1966\u201373, ambassad\u00f8r til Madrid 1973\u201378 og ved Norges ambassade i Stockholm 1978\u201381. Han ble kommand\u00f8r av St. Olavs Orden i 1969 samt mange andre utenlandske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05edf331-451f-4f1a-a568-31c0a46738de"}
+{"url": "http://docplayer.me/1061107-Brumlebassen-barnehage.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:54Z", "text": "\n\n3 INNLEDNING Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. \u00c5rsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede m\u00e5lene i barnehageloven og barnehagens tiltak for \u00e5 n\u00e5 disse. Ansatte i barnehagen skal benytte \u00e5rsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i \u00e5rsplanen. Foreldre skal gjennom planene f\u00e5 et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede m\u00e5lene. Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for utarbeidelse av \u00e5rsplan med progresjonsplan i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens \u00e5rsplan med progresjonsplan, fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. OM BARNEHAGEN Brumlebassen Barnehage \u00e5pnet 12. september 2005.Vi har siden \u00e5pning og gjennom f\u00f8rste del av etableringen g\u00e5tt veien for \u00e5 f\u00e5 dannet en trygg og god stamme i personalgruppen og antall \u00e5rsverk. Det er meget viktig for oss med en trygg og stabil gruppe for barn og foreldre, s\u00e5 allerede pr. i dag har vi en fantastisk gjeng med bred og god erfaring. Det er n\u00e5 nesten bare store stillinger, og antall nye vikarer og nye fjes f\u00e6rre, da vi bruker vikarer som har v\u00e6rt knyttet til barnehagen de siste tre \u00e5r. Personalgruppen best\u00e5r av 10 personer, underlagt 7 \u00e5rsverk. Fra januar 2009 utvidet barnehagen med antall plasser fra 24 til 28, dette er endelig antall og maksimal utvidelse. Bakgrunn for utvidelsen forklares i maksimal utnyttelse av antall ressurser barnehagen allerede har av bemanning, og sikring i forutsigbare \u00f8konomiske rammer i fremtiden. Barnegruppen er n\u00e5 28 barn(0-6 \u00e5r, barnehagen er godkjent for \u00e5 ta inn barn under 1 \u00e5r). Det vil til enhver tid n\u00e5r alt er som det skal v\u00e6re 7 personale pr. dag. Barnehagen vil benytte vikarer ved sykdom/frav\u00e6r. Det skal ikke st\u00e5 p\u00e5 ressurser s\u00e5 lenge det er tilgjenglige vikarer. Marius har ansvaret for opplegget ift. tiln\u00e6rming til skolestart og skoleklubbens utflukter. Barnehagen er n\u00e5 inne i sitt 3. \u00e5r som milj\u00f8bedrift sertifiseringen Gr\u00f8nt Flagg, noe som inneb\u00e6rer fullt fokus gjennom kunnskap og praktisk l\u00e6re, \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5rt milj\u00f8 og v\u00e5r natur. I formelle og uformelle l\u00e6ringssituasjoner l\u00e6rer vi barna om s\u00f8ppel/avfall, kildesortering, resirkulering, sparing, kosthold og bevisst tenking p\u00e5: Hva skjer med jorden v\u00e5r n\u00e5, hvis vi gj\u00f8r slik? Gode overf\u00f8ringsverdier mot et fremtidsrettet aktuelt tema. V\u00e5r etterlengtede gr\u00f8nnsakshage er n\u00e5 blitt en del av \u00f8kosystemet i barnehagen. Brumlebassen hovedprofil er som milj\u00f8-/ og Utefagsbarnehage\\! I utefag vil barna (spesielt de eldste 3-6 \u00e5r), f\u00e5 en bred l\u00e6re om skogen, myra, og vann som \u00f8kosystem. Motorisk l\u00e6re i saging, spikking, maling og bygging m.m. Barnehagen leier p\u00e5 \u00e5rsbasis fom september 2009 et eget referanseomr\u00e5de p\u00e5 ca. 850 kvm p\u00e5 nabotomten, til bruk av utefagsaktiviteter. Her har vi etablert lavuu med ildsted, gapahuk, utedor, m.m. \u00c5rets tema vil v\u00e6re det levende pensum. For Brumlebassen skal det aldri v\u00e6re et tiltak \u00e5 bevege seg ut i frisk luft og v\u00e6re mye i fysisk aktivitet\\! Gjennom fokus p\u00e5 fysisk aktivitet og helse i barnehagen, skal vi gi barna gode erfaringer og glede med frisk luft og ukentlige utflukter n\u00e6rt og fjernt. Barna vil f\u00f8rst bli presentert for v\u00e5rt lokale n\u00e6rmilj\u00f8, deretter vil barnehagen ha lengre og lengre turdager. Under dette omr\u00e5det vil ogs\u00e5 natur, milj\u00f8, teknikk gi oss mye inspirasjon. For v\u00e5re astma barn, er ingenting bedre enn fysisk aktivitet og frisk luft, en betingelse for sjansen til \u00e5 kunne f\u00e5 delvis bedre lungekapasitet, til helt friske og medisinfrie i fremtiden. Brumlebassen Barnehage er som kjent en barnehage tilpasset for astma og allergibarn, og barn med atopisk hudeksem. V\u00e5r visjon for barna er \u00e5 gi alle barna, lek og l\u00e6ring i en lystbetont hverdag sammen med andre barn. Vi skal aldri sykeliggj\u00f8re v\u00e5re astma-/allergi- /eksembarn mer enn n\u00f8dvendig, da disse ikke har en sykdom men en problematikk de er n\u00f8dt tilvenne seg \u00e5 leve med. Vi har fors\u00f8kt gjennom en prosess, \u00e5 rydde og definere v\u00e5re begreper i henhold til de pedagogiske planer for barnehage\u00e5ret. Vi \u00f8nsker mye temaarbeid i samlinger med spr\u00e5k, vi \u00f8nsker fordypningtemaer som sjanger/person knyttet opp mot v\u00e5re estetiske fag, og vi \u00f8nsker kun et gjennomg\u00e5ende tema i barnehage\u00e5ret. Det er viktig \u00e5 presisere at vi har stort fokus p\u00e5 tverrfaglig tenkning for didaktisk gjennomf\u00f8ring av planer, men understreker samtidig at det er viktig for oss \u00e5 rydde vekk misforst\u00e5ende og gamle og vage begreper. \u00c5rsplanen skal v\u00e6re en informasjonskilde for foreldrene og de kommunale organer, et arbeidsredskap for personalet og et markedsf\u00f8ringsverkt\u00f8y mot de som \u00f8nsker barnehageplass og andre interesserte. Barnehagens virksomhetsplan er implementert i denne \u00e5rplanen. Med en god tilvenningsperiode for sm\u00e5 og store, og en fleksibel og arbeidsom og reflektert personalgruppe, vil vi holde fullt fokus p\u00e5 barna som gruppe og barnet som individ. Med en delvis ny barnegruppe, er det viktig \u00e5 la tryggheten hos barna sette seg og la dem finne sine roller i barnehagen. Det blir viktig \u00e5 utnytte v\u00e5re ressurser, kompetanse og tause kunnskap vi allerede har, selvstendig og sammen med v\u00e5re andre medarbeidere. Sammen er hjemmet og barnehagen st\u00f8rstedelen av barnas oppvekstmilj\u00f8. Det vil v\u00e6re en fordel for barna om det er et rimelig samsvar mellom disse enhetene. Vi h\u00e5per derfor at vi i v\u00e5r fremtid sammen, kan ha konstruktive meningsutvekslinger til barnas beste.\n\n\n\n4 KOMMUNENS M\u00c5L OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE a. H\u00f8y kvalitet og likeverdig tilbud i Oslos barnehager b. Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og ha kunnskaper om barns spr\u00e5kutvikling c. Alle barn skal kunne norsk f\u00f8r skolestart BARNEHAGENS M\u00c5L OG SATSINGER Utefag-/ og milj\u00f8 Vikinger Sosial kompetanse Barna skal mestre ulike v\u00e6rtyper, og f\u00f8le tilfredshet ved \u00e5 v\u00e6re ute i naturen. La barna f\u00e5 varierte sanseinntrykk, gjennom sanseinntrykk og varierte omgivelser. Barna skal kjenne vikinger som en del av egen historie. Ha voksenmodeller som er fysisk og mentalt tilstede i samv\u00e6ret med barna. Ha voksenmodeller som evner \u00e5 vise n\u00e6rhet, vilje til samspill, og veilede barna i konfliktl\u00f8sing. M\u00c5L FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG L\u00c6RING Barnehagen skal i samarbeid og forst\u00e5else med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme l\u00e6ring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge p\u00e5 grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, p\u00e5 \u00e5ndsfrihet, nestekj\u00e6rlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Tilretteleggelse for produksjon og konsumering av de estetiske/ og motoriske fagomr\u00e5der, som kunst, kultur, tradisjoner, og musikk, kropp, bevegelse og helse. Vi vil vektlegge tid og kommunikasjon med barna, ift. spesielle l\u00e6ringssituasjoner og generelle hverdagsrutiner. Barna skal opp\u00f8ve respekt for andre mennesker, natur og dyr. Barna skal etter alder og modning opp\u00f8ves i \u00e5 ivareta sine egne, andre og omgivelsene sine ressurser. Barna skal opp\u00f8ves gjennom egne erfaringer, til selvstendig tenking, handling og evne til \u00e5 samarbeide med andre.\n\n\n\n5 BARNS MEDVIRKNING Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset barnas alder og forutsetninger. Barn i barnehagen har rett til \u00e5 gi utrykk for sitt syn p\u00e5 barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig f\u00e5 mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barna skal ved anledning f\u00e5 bestemme, ved avstemming i gruppen. Formingsaktiviteter generelt og planlegging/valg av formingsaktivitet ved h\u00f8ytider og tradisjoner. Ved ferdigprodukt m\u00e5 barna f\u00e5 velge hvordan ferdigprodukt skal fremstilles. Barna skal aktivt trekkes inn i planlegging av hverdagen, som turer, aktiviteter og hvordan dager og aktiviteter skal organiseres. Barna skal bli h\u00f8rt og ivaretatt vedr\u00f8rende barnehagens dokumentasjon ved fotografering. SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnehagen skal i samarbeid og forst\u00e5else med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme l\u00e6ring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For \u00e5 sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldrer\u00e5d og et samarbeidsutvalg. Vi vektlegger den daglige kontakten spesielt ved levering og henting. Vi prioriterer formelle-/ og uformelle samtaler etter gjensidig behov gjennom \u00e5ret. Samarbeidsutvalg og foreldrer\u00e5d skal v\u00e6re etablert, og brukes aktivt som samarbeidsorgan mellom hjem og barnehage. FYSISK MILJ\u00d8 SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Personalet skal v\u00e6re bevisst og evner \u00e5 se muligheter for bruk av rom og areal inne og ute. Barnehagen holder seg oppdatert p\u00e5 kunst og kulturtilbud i n\u00e6r-/fjernmilj\u00f8 til enhver tid(teater, film, museum, konsert). Barnehage prioriterer fysisk aktivitet(klatring, ski, sykkel og aking), og utefag gjennom hele \u00e5ret (kano, telttur, bading, saging, snekkring, land og fisking).\n\n\n\n6 INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN Barnehagen skal m\u00f8te barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsniv\u00e5, kj\u00f8nn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns spr\u00e5k og kultur. \u00d8ke det kulturelle mangfoldet i bhg. Gi barna ansvar, muligheter for utpr\u00f8ving og rom for \u00e5 ytre meninger og \u00f8nsker. Formidle alternativer livssyn og livspraksiser. Ta hensyn til lekevalg/b\u00e5de lekevalg og lekepartner. Personalet m\u00e5 v\u00e6re sitt ansvar bevisst, ved \u00e5 p\u00e5se at alle barn har lekekamerater og lekemuligheter. SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og l\u00e6ring, og v\u00e6re et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn f\u00e5r oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. V\u00e6re tydelige til \u00e5 vise kj\u00e6rlighet, omsorg og humor. Gi barna veiledning i hverdagssituasjoner(konfliktl\u00f8sning og kontaktetablering). Lekegrupper, sm\u00e5grupper med aktivitet med voksne. Oppmuntre og rose barnas prososiale adferd. V\u00e6re rollemodeller(positive) SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og eventuelt aktivitetsskole. Alle kommunale barnehager og skoler skal f\u00f8lger Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Et informasjonsskjema om barnet sendes skolen f\u00f8r skolestart gitt foreldrenes samtykke. Barnehagen skal i n\u00e6rt samarbeid med barnets hjem og skolen, legge til rette for en god overgang. Informasjon om enkeltbarn skal gi etter samtykke med foreldre. Vi skal bidra til at barna f\u00e5r en best mulig overgang til skolen, og at de som trenger det f\u00e5r hjelp fra f\u00f8rste skoledag. Barnehagen har samarbeidsm\u00f8ter med skolen, om de barna som skal begynne til h\u00f8sten. Barnehagen kaller inn til m\u00f8te dersom det er et behov for det, vedr\u00f8rende enkeltbarn.\n\n\n\n12 KALENDER Oversikt over viktige aktiviteter og kulturbegivenheter dette \u00e5ret. \u00c5rsrytme: tradisjoner og h\u00f8ytider F\u00f8dselsdager: FN-Dagen: Halloween: Desember: Juleteater: Adventskalender: Luciafeiring: Frelsesarme\u00e8n: Nissefest: Juleevangeliet: Juleteater: Juletrefest: Julekino: Karneval: P\u00e5skebudskap: P\u00e5skeharen: Pinse: Hvert barn f\u00e5r en spesiell oppmerksomhet p\u00e5 bursdagen sin. Vi har bursdagssamling og barnet kan ha med seg frukt/fruktfat. Barnet f\u00e5r flagg p\u00e5 bordet, bursdagssang og bursdagskrone. De eldste barna f\u00e5r ogs\u00e5 velge bursdagsleker som blant annet stolleken, send hatten, potetl\u00f8p osv. 24. oktober markerer vi FN-dagen i barnehagen, vi arbeider gjennom hele uken med prosjekt og perspektiver ift. fattige barn i u-land. Barnekonvensjonen og barns rettigheter. Vi skj\u00e6rer gresskar og har ansiktsmaling. Knep eller Knask. \u00c5rets feiring blir fredag 28. oktober. Brumlebassen \u00f8nsker at barnehagen skal v\u00e6re et fristed for stress. Julestemningen skal nytes i stemning, ro og lukt. Vi skal sammen med barnegruppen avklare forventinger knyttet til julefeiringen. Barnehagen skal ha juleverksted med to til tre verkstedposter, det er barnets prosess som st\u00e5r i fokus og ikke produktet. P\u00e5 lekekroken vil det v\u00e6re juleverkstedbord med voksen veiledning alle dager. I tr\u00e5d med rammeplan og opplevelser av kulturelle bidrag, reiser vi i desember til trikkestallen Oslo Nye og ser p\u00e5 Snekker Andersen. De minste barna f\u00e5r eget hjemmelaget juleteater i barnehagen. Vi er opptatt av at kalenderen v\u00e5r ikke skal v\u00e6re noe man f\u00e5r og en kj\u00f8pegreie. Vi \u00f8nsker at barna skal f\u00e5 oppleve glede og kreativitet i adventstiden som bygger p\u00e5 fellesskapsf\u00f8lelsen. I samling tenner vi adventslys og leser h\u00f8yt fra et utvalgt juleeventyr. Rotta Rolf blir med alle barna hjem for \u00e5 hjelpe til i julestria... Brumlebassen inviterer foreldrene til Luciakaffe med lussekatter. Store barn g\u00e5r Luciatog og de to eldste av gutt og jente er Lucia. Det er ikke lov \u00e5 fritt fotografere/filme, noe personalet gir beskjed om under showet (se dokumentasjon)\\! De eldste barna tar turen til Ryenberg hjemmet midt p\u00e5 dagen og g\u00e5r i Luciatog for de gamle. De eldste barna gir gaver til andre barn som ikke har s\u00e5 mye. Gavene blir lagt under Frelsesarme\u00e8n\\`s juletre p\u00e5 Universitetsplassen i l\u00f8pet av desember. I desember har barna og personalet nissefest i barnehagen. Da kler vi oss som sm\u00e5 nisser i r\u00f8dt og spiser gr\u00f8t. Kanskje kommer Julenissen?/ Fortsatt f\u00f8rste mann til m\u00f8lla folkens\\! Vi formidler juleevangeliet p\u00e5 bestemte dager i adventstiden. Dette gjennom h\u00f8ytlesing, samtal, bilder og rollespill i samlingsstunder, der b\u00e5de barn og voksne er delaktige. Hvert \u00e5r tar vi turen til trikkestallen p\u00e5 Thorsov for \u00e5 overv\u00e6re Snekker Andersen. I regi av foreldrer\u00e5det, inviteres barn og foreldre til juletrefest i januar. En av de siste dagene f\u00f8r jul, har vi julekino p\u00e5 storlerret. Her vi viser vi juletegnefilmer for de minste og julefilm for de store. Skoleklubbarna er kinosjefer og billettoperat\u00f8rer\\! Fredag 4. februar finner vi frem kostymene og markerer karnevalstid. Gjennom ord og bilder i samlingsstund, vil vi formidle historien fra hyllesten av Jesus p\u00e5 Palmes\u00f8ndag, korsfestelsen, til oppstandelsen 1. p\u00e5skedag. En av de siste dagene f\u00f8r Palmes\u00f8ndag ser vi etter p\u00e5skeharen som kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Barn og voksne ser om den har lagt fra seg egg. Som nissen, f\u00f8rstemann til m\u00f8lla\\! Vi markerer pinse ved \u00e5 formidle budskapet om kirken som sted og bygning, p\u00e5 dens f\u00f8dselsdag. Vi \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke kirken som bygning, for \u00e5 gi barna et bilde av hva en kirke er. 17. mai: Vi \u00f8nsker at barna i Brumlebassen barnehage skal ha et positivt forhold til 17.mai og innsikt i hvordan og hvorfor den feires. Siste dag f\u00f8r 17. mai/helg g\u00e5r vi i 17.maitog fra Ekeberg skole og en god rundtur opp Simensbr\u00e5tveien. Etter siste m\u00e5ltid, kommer Tryllemette med et kult og spennende trylleshow\\! Etterp\u00e5 har vi 17.maileker i barnehagen, foreldrekaffe med kaker og is. Sommeravsluting: Foreldrer\u00e5det inviterer barn, s\u00f8sken og foreldre til sommeravsluting i barnehagen, med god mat og underholding. Det er ikke lov \u00e5 fritt fotografere/filme, noe personalet gir beskjed om under showet (se dokumentasjon)\\!\n\n\n\n13 Faglig ansvarlig for \u00e5rsplanen ved styrer: Martin Reiersen \u00c5rsplanen ble fastsatt i barnehagens samarbeidsutvalg den\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d77b1a2b-c45f-4922-b97f-a1db1afb2431"}
+{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010618570/usb-kabel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:52Z", "text": "USB-kabel som brukes til \u00e5 koble for eksempel kortlesere, USB-hubber, kameraer og annet utstyr med liten USB-kontakt. Utstyrt med en ferrittkjerne i hver ende for \u00e5 minske forstyrrelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1820adea-b3b7-411c-8a94-759bb429b025"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-vedovn/120750", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:43Z", "text": "#   Anbud  Montering av vedovn   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 19. Oktober 2010\n\nHar kj\u00f8pt en ny vedovn som m\u00e5 monteres.  \nDen st\u00e5r oppe i stua p\u00e5 sin planlagte plass.  \nDer er ett hull i pipa fra f\u00f8r, men er usikker p\u00e5 om dette kan brukes igjen. Har ikke kj\u00f8pt inn noen r\u00f8r eller utstyr, pga. at vi ikke vet hva vi trenger.  \n\u00d8nsker hjelp til montering og innhente riktig utstyr.  \nVi hjelper gjerne til.\n\n**Montering, Stua, Utstyr\n\n**Trondheim, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Tirsdag 16. November 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e102484-5c79-455a-98a0-45e364fb3279"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293919-d1951413-Reviews-Rita_Resort_Residence-Pattaya_Chonburi_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:59:22Z", "text": "Anmeldt 3 januar 2017 \n\nMohdFauzee B\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0288 - kr\u00a0619 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Rita Resort & Residence 4\\*\n\nAntall rom:   12\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Priceline, Agoda, Orbitz og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Rita Resort & Residence. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.55** luksushotell i Pattaya\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Rita Resort & Residence og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "addf4214-a13a-4558-8ba7-482ba578b9f2"}
+{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2014/02/effektiv-muskelerapi-nesten-gratis.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:48Z", "text": "\n\n## tirsdag 11. februar 2014\n\n### Effektiv muskelterapi - nesten gratis\n\n\n\n  \n  \n**Har du ogs\u00e5 hatt for \"korte\" armer til \u00e5 n\u00e5 bak der muskelknuten sitter?**   \n**Ingen er\u00a0i n\u00e6rheten... som bare kunne trykket litt p\u00e5 punktet som gjorde vondt?**  \n**Kanskje\u00a0du\u00a0ikke har tatt deg tid og/eller anledning \u00e5 opps\u00f8ke terapeuter av forskjellige slag?**  \n****  \n**Forleden dag var en s\u00e5nn dag for meg - og mens jeg l\u00e5 der og lurte p\u00e5 en l\u00f8sning, kom jeg p\u00e5 hva jeg kunne gj\u00f8re.**   \n****  \n**Nede i en skuff visste jeg hjelpen l\u00e5 klar.....**  \n  \n\n****\n\n**Jepp, der l\u00e5 den - en liten sprettball.**\n\n**Fremgangsm\u00e5ten er enkel, og du kan klare det helt selv uten hjelp fra noen. Og - det funker\\!**\n\n**Finn en vegg du kan st\u00e5 med ryggen mot, slipp sprettballen rolig ned mellom ryggen og veggen og rull den til stedet som gj\u00f8r vondt. Enten hold p\u00e5 punket, eller rolige bevegelser til det slipper.** \n\n**Tar liten og ingen plass, koster under 10 kr og det eneste du trenger i tillegg er en glatt vegg.** \n\n**H\u00e5per du ogs\u00e5 kan gj\u00f8re nytte av trikset C\",)**\n\n**flott**\n**uke** \n\n**Bent'n**\n\n08:50           \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Helen24. februar 2014 kl. 10:46\n    \n    Herlig tips \\!  \n      \n    Men har ikke s\u00e5nn ball.....hmm...  \n    enn s\u00e5nn burde jeg ha..\n    \n    1.  \n        \n        Coach og mindfulness instrukt\u00f8r Bente8. februar 2016 kl. 15:14\n        \n        N\u00e6rmeste leket\u00f8ysbutikk \ud83d\ude0a\n        \n## Ozzy\n## hagen\n\n  \nh\u00f8stens gleder fra hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f5a1ce7-e029-44c0-860f-4e0a85b59bfe"}
+{"url": "http://almaoglukke.blogspot.com/2010/04/varens-ytterty.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:10Z", "text": "\n\n## 22 april 2010\n\n### V\u00e5rens yttert\u00f8y\n\nMed mai like rundt hj\u00f8rnet er det p\u00e5 tide \u00e5 tenke p\u00e5 v\u00e5rens yttert\u00f8y. Vi har ogs\u00e5 denne sesongen et godt utvalg av yttert\u00f8y fra popul\u00e6re Mini A Ture. \n\nNytt fra Mini A Ture denne v\u00e5rsesongen er en uforet parkdress i vann-, vindtett og pustende materiale. Parkdressen har to glidel\u00e5s foran for lett av og p\u00e5kledning. Dressen koster kr 779 og finnes opp til str 4 \u00e5r i lilla og bl\u00e5.Denne regndessen har v\u00e6rt en gjenganger i Alma og Ludviks (lukkes) garderobe de siste v\u00e5rsesongene. Den er i 100% polyester, er superlett, hurtigt\u00f8rkende, vindtett og pustende. Vi har dressen i rosa og bl\u00e5 opp til str 4 \u00e5r. Pris kr 559.\n\nOg selvf\u00f8lgelig har vi ogs\u00e5 denne sesongen de popul\u00e6re anorakkene og jakkene i flere farger.\n\n\n\nTenker du p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe yttert\u00f8y fra Mini A Ture denne v\u00e5ren m\u00e5 du ikke vente for lenge. Vi begynner allerede \u00e5 bli utsolgt for flere av modellene. S\u00e5 l\u00f8p og kj\u00f8p ;)\n\n Lagt inn av  \n14:12           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4b2f5b6-9a17-4369-9a35-1a796c1f5dc6"}
+{"url": "http://fredag.dagbladet.no/fredag/2002/11/03/352938.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:59Z", "text": " ****\n\n  \n**GI OPP:** Tetris er i praksis ul\u00f8selig. F\u00f8r eller siden m\u00e5 du tape.  \n\n\n\n  \n-----\n\n**Tekst:**  \n\nAv Bj\u00f8rn K. Bore\n\n**Publisert:**  \n\nS\u00f8ndag 3. november 2002 19:59, oppdatert 11:07\n\n-----\n\nTipsTips noen om denne artikkelen  \n\n-----\n\nForskere har regnet p\u00e5 hvor vanskelig det irriterende spillet egentlig er.  \n  \nSom alle s\u00e5 frustrerende godt vet s\u00e5 g\u00e5r det ikke an \u00e5 vinne i Tetris, det er bare snakk om \u00e5 holde ut lengst mulig. F\u00f8r eller siden fylles skjermen opp av umulige figurer, og da det er \u00abgame over\u00bb.\n\nTo IT-forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) bestemte seg for \u00e5 finne ut hvor umulig spillet egentlig er, og hvor mye datakraft som egentlig m\u00e5tte til for \u00e5 f\u00e5 full suksess i spillet.\n\n\n\n\n\n\nTetris\n\n\n\nTetris ble skapt av den russiske matematikeren og dataingeni\u00f8ren Alexey Pajitnov i 1985.\n\nSpillet foreg\u00e5r p\u00e5 et rutenett der grupper av blokker i forskjellige sammensetninger stedig glir nedover.\n\nDet gjelder \u00e5 stable de irregul\u00e6re blokkene slik at en f\u00e5r hele rader. Slike rader slettes for \u00e5 gi plass til nye blokker.\n\nN\u00e5r stabelen av blokker n\u00e5r toppen av rutenettet er spillet over.\n\n\u00a0\n**Svaret er uendelig mye.**\n\nM\u00e5let med Tetris, \u00e5 eliminere flest mulig av de fallende brikkene gjennom \u00e5 stable de i fulle rader, viste seg nemlig \u00e5 tilh\u00f8re en gruppe matematiske problemer kalt \u00abNP komplett\u00bb, skriver nettstedet Science News.\n\nDisse problemene er i praksis ul\u00f8selige. Det er lett \u00e5 sjekke om et mulig svar er korrekt, men \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 en NP-problem tar tiln\u00e6rmet uendelig lang tid.\n\nSelv om spilleren fikk vite rekkef\u00f8lgen p\u00e5 alle brikkene p\u00e5 forh\u00e5nd, og fikk tid til \u00e5 flytte og rotere alle brikkene et fritt antall ganger, var problemet fortsatt NP-ul\u00f8selig. Og i virkelighetens Tetris nyter en ikke godt av disse \u00abfrynsegodene\u00bb. Det gj\u00f8r ikke det ul\u00f8selige problemet lettere.\n\nFortsatt ikke overbevist om at det bare er \u00e5 gi opp? P\u00e5 123spill.no finner du de beste online-versjonene av Tetris, eller du kan g\u00e5 rett til Dagblad-klassikeren Blocks.\n\nOffisiell hjemmeside for Tetris\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16920faa-a41b-4589-90b3-921e389fc00f"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Her-er-Film-i-Sor-finalistene-510710b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:34Z", "text": "  - \n    \n     Ryan MacCrimmon vokter verdens aller siste sekkepipe i filmen \"The Last Piper\". MacCrimmon har flyttet til den nordligste delen av Norge, for \u00e5 komme unna den mystiske gruppa som \u00f8nsker \u00e5 utslette instrumentet for godt.  FOTO: Sondre Sandbakken \n\n# Her er Film i S\u00f8r-finalistene\n\n\"Money Back, Please\", \"The Last Piper\" og \"Gamle venner\" er blant de \u00e5tte nominerte filmene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "424a7071-dc04-4240-9c2a-1ccf58f22ed1"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3615786", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:48Z", "text": "# Flerbruksbil: Disse familiene er mest forn\u00f8yd med bilen sin\n\n Benny Christensen \n\n21.10.2011\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nF\u00e5 biltyper lever hardere liv enn flerbruksbilene. De velges nesten uten unntak av familier, gjerne med mange unger og med et aktivt bruksm\u00f8nster. Her skal det v\u00e6re plass til folk og bagasje, sykler og akebrett - og ikke minst er praktiske bruksegenskaper viktig for denne m\u00e5lgruppa.\n\nEn rykende fersk statistikk viser at det er stor forskjell p\u00e5 hvor forn\u00f8yd flerbruksbil-familiene er med bilene sine.\n\nGrunnlaget for Scandinavian AutoIndex bygger p\u00e5 innsamlet materiale fra nesten 59.000 privatbileiere i Norge, Sverige og Danmark.\n\n**Disse har blitt intervjuet om sitt bilhold og forhold til bilen. Dette handler alts\u00e5 ikke om teknisk kvalitet, men om opplevd kvalitet. Alts\u00e5 hva de mener om selve bilen, bilbruken og eierskapet generelt.**\n\nTotalt er 16 flerbruksbiler rangert, \u00e5rsmodeller fra 2007-2010.\n\n### Dobbelt fransk\n\nPeugeot har ingen stor tradisjon p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det godt i AutoIndex-historien, men her ble det faktisk dobbelt fransk i toppen \u2013 og Peugeot 3008 helt \u00f8verst med storebror, syvseteren 5008, p\u00e5 plassen rett bak. .\n\nPeugeot 3008 som kom i 2009, har blitt en stor suksess. Den er en kombinasjon av flerbruksbil, crossover og litt SUV - i en og samme \"pakke\". En n\u00e6rmere unders\u00f8kelse av svarene viser at 3008-eierene er forn\u00f8yd med det meste, man aller mest med egenskaper som design, sikkerhet og s\u00e6regenhet. Det samme gjelder i stor grad for 5008.\n\n**Les v\u00e5r test av Peugeot 3008 her:**\n\n  \n### Toyota x 2\n\nOgs\u00e5 trede- og fjerdeplassen er dobbel, der er det Toyota som er inne. P\u00e5 tredjeplass finner vi Verso og p\u00e5 fjerde det som var forgjengeren nemlig Corolla Verso. Ikke uventet er det driftsikkerheten som trekker mye opp blant eierne av disse bilene \u2013 samt vissheten, eller kanskje rettere sagt h\u00e5pet om, \u00e5 f\u00e5 godt betalt n\u00e5r bilen etter hvert skal selges.\n\n### Ford og Renault\n\nP\u00e5 den neste plassen finner vi nok en franskmann, Renault Scenic. Mest bil for pengene f\u00f8ler disse eierne at de har f\u00e5tt. Det samme sier Ford C-Max kundene om sin bil samtidig som de ogs\u00e5 fremhever milj\u00f8vennligheten.\n\n### VW Touran\n\nVW Touran er en familiebilslager i Norge. Her er det lavt drivstofforbruk som eieren er mest forn\u00f8yd med. Derimot havner Touran p\u00e5 jumboplass n\u00e5r det gjelder kvalitet i forhold til pris.\n\n**Dette er de 20 bilmodellene med flest feil:**\n\n### Se hele tabellen:\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8dac1be-4e19-4a19-909a-478c97ec14db"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/prosjektering-av-ingeni%C3%B8rfag-for-knarvik-kyrkje/89675", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:46Z", "text": "#   Anbud  Prosjektering av ingeni\u00f8rfag for knarvik kyrkje   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 13. April 2010\n\nFor planlegging av ny kirke i Knarvik inviterer Lind\u00e5s Kyrkjelege Fellesr\u00e5d til \u00e5 gi tilbud p\u00e5 komplett prosjektering og oppf\u00f8lging av prosjektet for ingeni\u00f8rfagene RIB, RIG, RIV og RIE. Det skal gis et samlet tilbud av en gruppe eller et firma.\n\n**Avsluttet: Tirsdag 01. Juni 2010\n## Voss vgs - Anlegggartner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ac477dc-8d55-43d9-bd55-3bf5131f316e"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Berlin-Econtel-Hotel-Berlin-Charlottenburg.49911.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:57Z", "text": "    9.3 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    9.6 \"**96%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    8.6 \"**86%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.9 \"**89%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n\n  - Plassering\n    \n    9.0 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.5 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **95%**.\"\n    \n    8.0 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **80%**.\"\n    \n    10.0 \" **100%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n    \n    8.7 \"**87%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **90%**.\"\n    \n    8.5 \"**85%** mente parkering var billig.\"\n    \n    9.6 \"**96%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    9.3 \"**93%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n\n  - Frokost\n    \n    8.7 \"Frokosten er god.\"\n\n  - Internett\n    \n    6.6 \"Internett er ok.\"\n    \n    5.2 \"**52%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n\n  - Rom\n    \n    4.8 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    2.3 \"**77%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    2.4 \"**76%** klaget over badet.\"\n    \n    0.1 \"**99%** klaget over for lite bad.\"\n    \n    2.4 \"**76%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    3.3 \"**67%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n    \n    3.8 \"For **62%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n    \n    0.8 \"**92%** hadde problemer med dusjen.\"\n    \n    0.3 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **97%**.\"\n    \n    3.3 \"**67%** ble skuffet over minibaren.\"\n\n    4.2 \"Ikke veldig god komfort.\"\n    \n    8.5 \"Frokosten er god.\"\n    4.5 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    2.6 \"**74%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    2.9 \"**71%** klaget over badet.\"\n    \n    0.2 \"**98%** klaget over for lite bad.\"\n    \n    2.2 \"**78%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "becfd6fa-ca4d-4fea-b750-0df6d480cb36"}
+{"url": "http://podtail.com/podcast/sur-sint/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:16Z", "text": " \u00a0\n### Ep 26: Juleavslutning\n\nDet er duket for juleavslutning i Sur & Sint. I julen vil vi f\u00f8rst og fremst at du koser deg masse, men at du ogs\u00e5 kan ta deg tid til \u00e5 legge igjen en vurdering og kanskje en liten omtale i iTunes. Vi kommer alltid til \u00e5 kjenne oss igjen i dine litt urimelige og irrasjonelle tanker og problemer. God jul\\!\n\nVi sover godt om natten om du vurderer oss og legger igjen en liten omtale i din lokale podcastapp. Vi kjenner oss igjen i dine litt urimelige og irrasjonelle tanker og problemer. Husk, det er ikke ekte, du f\u00f8ler deg alene og vil ha noen \u00e5 holde i handa.\n\nKristin Jess Rodin kjent fra impropodcasten Kort Applaus og humorprogrammet S\u00f8lvrekka p\u00e5 TV 2 Humor er p\u00e5 bes\u00f8k\\! Vi sover godt om natten om du vurderer oss og legger igjen en fin liten omtale i iTunes. Vi kjenner oss fremdeles godt igjen i dine litt urimelige og irrasjonelle tanker og problemer.\n\n### Ep 21: Ostepop & Buzzfeed\n\nVi podcaster oss inn i dine dr\u00f8mmer og kjenner oss fremdeles igjen i dine litt urimelige tanker og irrasjonelle tanker og problemer og s\u00e5nn. Vurder og omtal oss i iTunes, det liker vi godt. NUBB.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19075887-b42f-4676-ad32-46c7de01e7f7"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/-Torgmaten-utsatt-for-smittefare-103386b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:58Z", "text": "  - \n    \n      \n    STILLER OPP FOR TORGET. Havforsker Stein Mortensen og kollegene hans er forsiktig med \u00e5 trakke i andres bed, men bidrar gjerne med sin solide kompetanse for \u00e5 sikre kvaliteten. I dag har han en kronikk om temaet.\\<p/\\>FOTO: RUNE NILSEN\n\n# \\-Torgmaten utsatt for smittefare\n\nSlik forholdene er p\u00e5 Torget i dag, kan sj\u00f8maten bli utsatt for smitte som kan matforgifte folk. Det p\u00e5peker Stein Mortensen, mikrobiolog og seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.\n\n\u00d8ivind Ask\n\n 13. april 2005 06:00 \n\n\u2014 Vi m\u00e5 v\u00e6re helt trygge p\u00e5 at sj\u00f8maten p\u00e5 Torget ikke blir eksponert for smitte eller forurensning som gj\u00f8r at folk blir matforgiftet, sier Mortensen.\n\n\u2014 Kan det skje?\n\n\u2014 Ja. Det er minst to muligheter, og det m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med. Bakterier og virus fra kloakkutslipp kan komme gjennom sj\u00f8vannet til kummene, eller n\u00e6rg\u00e5ende fugler kan bringe smitte med seg, enten det er m\u00e5ker, kr\u00e5ker, duer eller spurver. Fuglene tror jeg vi kan holde borte med en form for overbygging av salgsbodene, sier han .\n\n**Matvaresikkerhet**\n\nStein Mortensen har en kronikk i dagens BT der han skriver om matsikkerhet og omsetningen p\u00e5 Torget. Mortensen er spesialist p\u00e5 omr\u00e5det smittespredning i oppdrett av skjell og fisk, og har i tillegg arbeidet med sj\u00f8matkvalitet - blant annet gjennom utgivelsen av flere kokeb\u00f8ker.\n\n\u2014 Hvorfor skriver du denne kronikken?\n\n\u2014 Jeg er opptatt av Torgets ve og vel, og har derfor meldt meg inn i Torgets venner.\n\n\u2014 Men helt frem til 1990 gikk all kloakken urenset i V\u00e5gen, og det var jo fiskekummer den gangen ogs\u00e5, uten vannrensing?\n\n\u2014 Ja, det er riktig. Men i dag er det absolutte krav om at matvarer og kloakk ikke skal komme i kontakt med hverandre. For torsken som sv\u00f8mmer i kummene er det ikke s\u00e5 alvorlig om det kommer et kloakkutslipp ut i V\u00e5gen s\u00e5nn av og til. Fisken t\u00e5ler det, og den blir dessuten kokt eller stekt f\u00f8r vi spiser den. Det tar knekken p\u00e5 bakteriene. Men det estetiske er en annen sak, bare muligheten for kloakk i vannet gj\u00f8r oss skeptiske. Og hva hvis rensingen ikke er tilstrekkelig, hva om den stopper opp? UV-lampen kan slukne eller effekten kan bli redusert p\u00e5 andre m\u00e5ter. Her er det viktig at Mattilsynet g\u00e5r grundig gjennom alle forhold p\u00e5 nytt, men det har de jo ogs\u00e5 lovet etter det jeg har lest, sier Stein Mortensen\n\n**- H\u00f8y yrkesstolthet**\n\n\u2014 N\u00e5r det gjelder skjell er det det et generelt forbud mot \u00e5 gjenutsette dem i vann etter at de er pakket fra leverand\u00f8ren. Skjell, enten det er bl\u00e5skjell, kamskjell eller \u00f8sters, filtrerer vannet. Skulle noen virus passere rensingen f\u00f8r vannet kommer i kummene p\u00e5 Torget, blir dette tatt opp i kj\u00f8ttet, og jeg tror ikke rensingen her n\u00f8dvendigvis klarer \u00e5 fjerne alle virus, sier spesialisten i smittespredning.\n\nStein Mortensen stiller gjerne opp for \u00e5 f\u00e5 Torget tryggere.\n\n\u2014 B\u00e5de jeg og mange andre i v\u00e5rt fagmilj\u00f8 vil gjerne hjelpe til for \u00e5 gj\u00f8re forholdene bedre, det gjelder b\u00e5de det som ligger p\u00e5 disken og det som er oppi fiskekummene. Men vi vil helst ikke blande oss inn hvis det blir oppfattet som utidig, og vi har ingen \u00f8nsker om \u00e5 \u00f8delegge for Torget eller torghandlerne. Men vi er ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 si ifra hvis noe ikke er som det burde. Selv kjenner jeg mange av torghandlerne, jeg hilser p\u00e5 dem hver dag og snakker ofte med dem n\u00e5r jeg sykler forbi. Jeg vet at mange av dem har h\u00f8y yrkesstolthet, men vi kan ikke forlange at de skal v\u00e6re ansvarlig for og ha spesialkompetanse p\u00e5 eksempelvis vannkvaliteten i kummene. S\u00e5nne forhold er det Torget AS som m\u00e5 gripe tak i, i samarbeid med Mattilsynet, sier Mortensen.\n\nOg sl\u00e5r til med f\u00f8lgende tilbud:\n\n\\-Hvis de f\u00f8ler at de mangler kompetanse, m\u00e5 de bare ta kontakt med fagmilj\u00f8ene i Bergen. Her sitter det enormt mye kunnskap, og vi skal gj\u00f8re hva som helst for \u00e5 hjelpe til.\n\n  \nmatrix-tags\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fa34068-dad0-4853-961d-a34512d626a4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Edler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:49Z", "text": "# Edler\n\n**Edler** (\u00abv\u00e6pner)\u00bb er en tysk og \u00f8sterriksk adelstittel som eksisterte fram til adelskapet ble avskaffet i begge landene i 1919. Kvinner ble titulert *edle von*. Tittelen hadde eksistert siden middelalderen, og var den laveste adelstittelen i Tyskland og \u00d8sterrike-Ungarn, og rangerte rett under tittelen *ritter* (ridder), men over de adelsklassene som bare brukte adelspredikatet *von* f\u00f8r familienavnet, uten annen tittel.\n\n*Edler* ble hovedsakelig gitt til offentlige tjenestemenn og milit\u00e6re offiserer.\n\nDa adelskapet ble avskaffet i de to landene, tok mange tittelen og adelspredikatet som en del av familienavnet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45d7daaa-51e4-45f0-aa6a-8752c4ef2c07"}
+{"url": "http://www.siemens-home.bsh-group.com/no/produktliste/kjoel-og-fryseskap/frittstaaende-side-by-side/frittstaaende-side-by-side/KA58NP95", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:12Z", "text": "Premium kombiskap med hyperFresh plus \u25c40\u00b0C\u25baskuff: individuell temperaturregulering fra 0\u20134 \u00b0C slik at matvarene holder seg ferske lenger. noFrost \u2013 ingen behov for avriming.  \n\n  - Uansett hva temperaturen er i resten av kj\u00f8leskapet, kan du stille inn temperaturen i hyperFresh plus \u25c40\u00b0C\u25ba skuffen p\u00e5 4 \u00b0C, 2 \u00b0C eller 0 \u00b0C \u2013 optimalt for frukt og gr\u00f8nt, meieriprodukter eller fisk og kj\u00f8tt.\n  - Is- og vanndispenser med tilkobling til vannledningen \u2013 alltid vann og is for h\u00e5nden.\n  - noFrost motvirker isdannelse \u2013 ingen behov for avriming.\n  - multiAirflow-system: optimal luftsirkulasjon og jevn kj\u00f8ling p\u00e5 alle niv\u00e5er.\n  - Lett \u00e5 f\u00e5 oversikt takket v\u00e6re perfekt innvendig belysning.\n\n  - \\[schema.org.offer.price\\]  \n## dayLight-belysning: innvendig dagslys.\n\n  - \n\nDet nye daylight-konseptet lyser opp kj\u00f8leskapet n\u00f8ytralt hvitt og friskt. Perfekt lys i hele kj\u00f8leskapet gir deg god oversikt over varene.\n\n## Isdispenser\n\nIntegrert isdispenser gir deg isbiter, n\u00e5r du vil og hvor mange du vil.\n\n## multiAirflow-system kj\u00f8ler jevnt p\u00e5 alle niv\u00e5er.\n\n  - \n\nmultiAirflow-systemet fordeler luften jevnt for en konstant temperatur. Ferske varer kj\u00f8les raskere ned. Dermed beholder de friskheten.\n\n## safetyGlas-hyller er holdbare og enkle \u00e5 rengj\u00f8re.\n\n  - \n\nAlle safetyGlass-hyller er av ekstra holdfast sikkerhetsglass som er lett \u00e5 rengj\u00f8re. Hvis noe triller, begrenses skadene, og innholdet spres ikke over hele kj\u00f8leskapet.\n\n## Stabil temperatur med superKj\u00f8l.\n\n  - \n\nMed knappen superKj\u00f8l senkes temperaturen i kj\u00f8leskapet raskt til 2 \u00b0C. P\u00e5 denne m\u00e5ten unng\u00e5r du at temperaturen stiger og at nedkj\u00f8lt mat varmes opp n\u00e5r du legger inn nye varer.\n\n## Superrask frysing av superstore mengder med superFrys.\n\n  - \n\nFor \u00e5 unng\u00e5 at varer som allerede er frosne begynner \u00e5 tine n\u00e5r du legger inn store mengder nye matvarer, aktiverer du ganske enkelt superFreezing-knappen f\u00f8r du handler varene. Apparatet kj\u00f8les da automatisk ned til \u201330 \u00b0C, slik at de nye matvarene som legges inn ikke avbryter fryseprosessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7794bdac-9ba1-4cbf-8d5c-d8758a8bd6cf"}
+{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2011/02/07/bruk-av-sosiale-medier-gir-raskere-vekst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:44Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen07/02/201110:2507/02/2011\n\n# Bruk av sosiale medier gir raskere vekst\n\n  \n\n**\u2013 57 prosent av unders\u00f8kte selskaper vokser raskere med investeringer i sosiale samarbeidsverkt\u00f8y enn bedrifter som lar v\u00e6re**.\n\nDet er sjefen for IBM Collaboration Solutions, Alistair Rennie, som uttaler dette i en artikkel med tittelen \"N\u00e5 blir Lotus mer sosial\" i computerworld.no.\n\n\u2013 Det er vanskelig \u00e5 ikke se likheten mellom Lotus Connections og integreringen av sosiale nettverk som kom med Office 2010 fra erkerivalen Microsoft i fjor. Den mest markerte forskjellen er at IBM er strengt profesjonelt innrettet, der Microsoft ogs\u00e5 har en konsumentorientert side mot sine Live-tjenester, spesielt Live Messenger, skriver computerworld.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08d72ad2-a220-42aa-802c-7c21fa46217c"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170217/NTBI/59592542", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:35Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nFredag 17. februar 2017\n\nAvslutter s\u00f8k etter gullsmedranere p\u00e5 Fornebu\n\n\u00a0\nRanerne av en gullsmed\u00a0p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo fikk trolig problemer med fluktbilen etter ranet og satte den fra seg midt i veien p\u00e5 Fornebu.\n\nPublisert: 17 Februar 23:26\n\nRanerne av en gullsmed\u00a0p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo fikk trolig problemer med fluktbilen etter ranet og satte den fra seg midt i veien p\u00e5 Fornebu.  \nPolitiet har avsluttet s\u00f8ket p\u00e5 Fornebu etter det brutale ranet av en gullsmed p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo.  \n\u2013 N\u00e5 avslutter vi s\u00f8ket etter gjerningspersonene og g\u00e5r over i en fase med etterforsknings- og etterretningsarbeid, sierpolitiets innsatsleder p\u00e5 stedet, Nicolai Bakke-Henden, til TV 2 ved 23-tiden.  \nKlokken 18.20 fredag fikk politiet melding om at gullsmeden Heyerdahl i Karenslyst All\u00e9 p\u00e5 Sk\u00f8yen var blitt ranet av v\u00e6pnede gjerningspersoner. To personer var p\u00e5 jobb i butikken, men ingen av dem ble skadd under ranet, melder TV 2.  \n  \nSkytev\u00e5penPolitiet opplyser til NRK at mye tyder p\u00e5 at det ble brukt et enh\u00e5nds skytev\u00e5pen.  \nGjerningspersonene har f\u00e5tt med seg verdigjenstander fra forretningen, men det er uvisst hvor store verdier det er snakk om.  \nEtter det NTB f\u00e5r opplyst, g\u00e5r politiet ut ifra at det var tre eller fire gjerningsmenn som forsvant fra stedet i en bil som 40 minutter senere ble funnet hensatt p\u00e5 Fornebu.  \n  \nPunktertDen r\u00f8de Audien, som ble meldt stj\u00e5let tidligere p\u00e5 dagen, ble hensatt midt i veibanen n\u00e6r Telenor Arena p\u00e5 Fornebu. Bilen sto med motoren og lysene p\u00e5, og venstre dekk foran var punktert da den ble funnet.  \nOperasjonsleder Steinar Hausvik i Oslo politidistrikt sier til NTB at det trolig ikke varplanlagt \u00e5 sette fra seg bilen der den ble funnet.  \n\u2013 Det har nok g\u00e5tt litt fort for seg. Vi vet ikke hvorfor den m\u00e5tte parkeres der, sier Hausvik, som ogs\u00e5 forteller at vitner har sett gjerningspersoner l\u00f8pe fra bilen.  \nPolitiet opplyser til TV 2 at gjerningsmennene trolig l\u00f8p videre utover Snar\u00f8ya. Ved bilen ble det ogs\u00e5 funnet en klokke som politiet antar stammer fra ranet.  \n  \nHelikopterKlokken 20 opplyste politiet at de fortsatt s\u00f8kte i omr\u00e5det rundt Telenor Arena og Oksen\u00f8ya. Ved 22-tiden var fortsatt ingen p\u00e5grepet, og det p\u00e5gikk en storstilt jakt p\u00e5 gjerningsmennene.  \n\u2013Vi s\u00f8ker med hund og helikopter etter personer som har l\u00f8pt fra bilen, skriver Oslo politidistrikt p\u00e5 Twitter.  \nP\u00e5 stedet sjekket politiet alle bilene som kj\u00f8rte forbi.  \n\u2013 Vi har en begrenset beskrivelse av gjerningsmennene, s\u00e5 vi stopper bilene for \u00e5 se hva som er i bilene og om det er noe vi reagerer p\u00e5, sier Bakke-Henden til TV 2.  \nPolitiet sjekker ogs\u00e5 om det er overv\u00e5kingskameraer i omr\u00e5det rundt gullsmeden som kan ha fanget opp hendelsen, melder NRK.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42aad41d-b84d-42dc-b041-80cda42a8847"}
+{"url": "http://docplayer.me/3517930-Godkjennings-og-revisjonsprosedyrer-for-registreringssystem-ved-elektronisk-melding-av-svangerskapsavbrudd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:39Z", "text": "7 I Skjema B legges ogs\u00e5 inn opplysninger om hvem som sendte meldingen og dato dette ble gjort. I tillegg m\u00e5 institusjonen legge inn i godkjenningsskjemaet hvilken meldingsh\u00e5ndterer som brukes ved elektronisk melding. MFR sender tilbakemelding p\u00e5 meldingene via applikasjonssvar. Institusjonen legger inn kommentarer til mottak av applikasjonssvarene f\u00f8r Skjema B oversendes MFR. Det ferdig utfylte skjemaet sendes p\u00e5 e-post til Legg inn El.meld: Skjema B svangerskapsavbrudd som emne i e-posten. Skjemaet kan ogs\u00e5 sendes i posten til Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avd. for Medisinsk f\u00f8dselsregister, Kalfarveien 31, 5018 BERGEN. Merk i s\u00e5 tilfelle konvolutten med El.meld: Skjema B svangerskapsavbrudd. Ved MFR legges kommentarer knyttet til mottak av de fem xml-filene inn i Skjema B. Institusjonen f\u00e5r en skriftlig tilbakemelding p\u00e5 testen Dobbeltrapportering F\u00f8r dobbeltrapportering av meldinger, dvs. melding av de samme begj\u00e6ringene b\u00e5de elektronisk og p\u00e5 h\u00e5ndutfylt papirskjema, kan starte opp, m\u00e5 del 1 (test av programvare) og 2 (test av meldingsh\u00e5ndtering) av prosedyrene v\u00e6re godkjent. Dette gj\u00f8res ved at institusjonen legger inn opplysninger om programvare i et eget godkjenningsskjema ved dobbeltrapportering, Skjema C. Skjemaet ligger i vedlegg C: Godkjenningsskjema ved dobbeltrapportering, samt p\u00e5 internett. MFR kontrollerer og bekrefter at programvare og meldingsh\u00e5ndtering er godkjent f\u00f8r dobbeltrapporteringen starter. Det ferdig utfylte skjemaet sendes p\u00e5 e-post til Legg inn El.meld: Skjema C svangerskapsavbrudd som emne i e-posten. Skjemaet kan ogs\u00e5 sendes i posten til Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avd. for medisinsk f\u00f8dselsregister, Kalfarveien 31, 5018 BERGEN. Merk i s\u00e5 tilfelle konvolutten med El.meld: Skjema C svangerskapsavbrudd. Dobbeltrapporteringen skal omfatte en m\u00e5neds produksjon, dog maksimum 100 meldinger. Alle meldingspar som sendes i denne perioden blir sammenlignet innholdsmessig n\u00e5r de ankommer registeret. Frem til godkjenning av den elektroniske l\u00f8sningen regnes papirmeldingene som offisielle meldinger. Kommentarer til de dobbeltrapporterte meldingene legges inn i Skjema C av MFR. Ved kontroll legges vekt p\u00e5 at alle begj\u00e6ringer er meldt i par. Hvis innholdet i parene av meldinger ikke stemmer overens, m\u00e5 dette kunne forklares. I tillegg kontrolleres meldingsinnholdet mot kravspesifikasjonen. Institusjonen f\u00e5r skriftlig tilbakemelding p\u00e5 dobbeltrapporteringen. Hvis godkjenning gis, kan institusjonen starte opp med \u00e5 melde kun via elektroniske meldinger. Gis ikke godkjenning, begrunnes dette i tilbakemeldingen. Dobbeltrapporteringen m\u00e5 i s\u00e5 tilfelle fortsette enda en periode. Institusjonen og MFR blir i fellesskap enige om hvor lenge denne perioden skal vare. 4. REVISJONSPROSEDYRER En gjennomgang av revisjonsprosedyrene er n\u00f8dvendig n\u00e5r: Versjon 1.0 Ajourf\u00f8rt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e257837-1d20-4433-8d91-4e52ed2a7910"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Russisk-sabelrasling-skremmer_-flere-svensker-vil-inn-i-NATO-107292b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:45:30Z", "text": "# Russisk sabelrasling skremmer, flere svensker vil inn i NATO\n\nSveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\nMona W. Claussen\n\nOppdatert: 03.okt.2013 17:02\n\nPublisert: 03.okt.2013 13:06\n\n  - \n    \n     \u00d8velsen Zapad 2013 (Vest 2013) ble gjennomf\u00f8rt i to faser, den siste i perioden 20.-26. september, i minst syv ulike deler av Russland og Hviterussland.  FOTO: RIA NOVOSTI, Reuters/Scanpix \n\n  - \n    \n     \u00d8velsen foregikk i \u00d8stersj\u00f8en og \u00f8st for Polens, Litauens, Estlands, Latvias, Finlands och Norges grenser - dessuten i Barentshavet, oppgir Svenska Dagbladets kilder.  FOTO: RIA NOVOSTI, Reuters/Scanpix \n\n  - \n    \n     Russlands president Vladimir Putin og Hviterusslands president Alexander Lukasjenko (t.v.) fulgte \u00f8velsen Zapad 2013 p\u00e5 n\u00e6rt hold.  FOTO: RIA NOVOSTI, Reuters/Scanpix \n\nEt simulert flyangrep mot Sverige, et spaningsfly og et etterretningsfart\u00f8y i \u00d8stersj\u00f8en - og n\u00e5 en stor\u00f8velse i svensk n\u00e6romr\u00e5de. I l\u00f8pet av ett \u00e5r har russiske styrkedemonstrasjoner gjort svenskene mer NATO-vennlige.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSvenskenes holdning til NATO-medlemskap har v\u00e6rt stabilt lunken de siste 20 \u00e5rene. Andelen NATO-tilhengere har pendlet mellom 15 og 24 prosent, mens motstanden hele tiden har v\u00e6rt to-tre ganger s\u00e5 stor.\n\nMen dette \u00e5ret har tallene endret seg markant. N\u00e5 mener 36 prosent at Sverige ikke skal begrense seg til et samarbeid, men i stedet bli fullverdig medlem av NATO. Det viser unders\u00f8kelsen Transatlantic Trends, som er gjennomf\u00f8rt av The German Marshall Funk of the United States.\n\n\u00c5rsaken er \u00f8kt trykk \u00f8stfra og en innenrikspolitisk debatt om Sveriges forsvarsevne.\n\n## Derfor \u00f8ker svensk uro\n\n**Lav forsvarsevne:** \u00c5ret 2013 startet med forsvarssjef Sverker G\u00f6ranssons melding om at det svenske forsvaret ikke vil klare \u00e5 forsvare landet i mer enn en ukes tid, og da i et begrenset omr\u00e5de. Opplysningen overrasket mange.\n\n**Russerne simulerte angrep:** Noen m\u00e5neder senere, natt til langfredag, var russiske fly p\u00e5 vingene og \u00f8vet et angrep mot Sverige. Svenskene klarte ikke f\u00e5 egne fly i luften. Det gjorde derimot NATO. Svensk opinion oppfattet dette som et tegn p\u00e5 at G\u00f6ransson har rett: Sverige er ute av stand til \u00e5 forsvare seg. Latvias forsvarsminister Artis Pabriks tror russernes hensikt var \u00e5 simulere en avskj\u00e6ring av NATO-styrker som ble sendt over svensk jord i retning Baltikum, under et russisk angrep der.\n\n\\- Russland \u00f8vde p\u00e5 bombeangrep mot Sverige\n\nRussisk spaning I: 20. april ble et russisk signalspaningsfly observert mellom \u00d6land og Gotland. **Russisk spaning II:** 20. september skrev Svenska Dagbladet at det russiske etterretningsfart\u00f8yet Fjodor Golovin patruljerte farvannet mellom Gotland og det svenske fastlandet. Russerne fulgte med p\u00e5 den internasjonale \u00f8velsen Northern Coasts, der 13 EU\u2014 og NATO-land deltok. Ikke siden den kalde krigen har russerne opptr\u00e5dt s\u00e5 offensivt mot Sverige, konkluderte avisen.\n\n## 70.000 soldater\n\n**Russisk stor\u00f8velse:** Torsdag avsl\u00f8rte samme avis at 70.000 soldater deltok i en russisk/hviterussisk milit\u00e6r\u00f8velse i Sveriges n\u00e6romr\u00e5de i forrige uke.\n\n\u2014 P\u00e5 forh\u00e5nd hadde russerne oppgitt et langt lavere antall soldater, nemlig akkurat s\u00e5 f\u00e5 at det ikke utl\u00f8ste krav om at internasjonale observat\u00f8rer skulle f\u00f8lge \u00f8velsen, forklarer journalist og ekspert p\u00e5 sikkerhetspolitikk, Mikael Holmstr\u00f6m i Svenska Dagbladet.\n\nOffisielt skulle den russiske \u00f8velsen dreie seg om bekjempelse av etnisk uro og terrorisme. - Derfor er omverdenen overrasket over at man setter inn strategiske bombefly, langdistanseroboter, angrepsfly og andre offensive v\u00e5pensystemer, sa Holmstr\u00f6m til Sveriges Radio i morges.\n\n\\- Russisk \u00f8velse n\u00e6r Sverige overraskende stor\n\nEn baltisk diplomat han har snakket med, mener de russiske styrkene har \u00f8vd p\u00e5 et angrep mot de baltiske landene og Polen.For Sverige er \u00f8velsen urovekkende, ettersom svensk sikkerhetspolitikk er basert p\u00e5 at det er fredelig i \u00f8stersj\u00f8omr\u00e5det.\n\n\u2014 Siden den kalde krigen har vi i tr\u00e5d med dette lagt ned 72 prosent av marinen, 85 prosent av flyv\u00e5penet og 93 prosent av h\u00e6ren, p\u00e5peker Holmstr\u00f6m.\n\n**Den russiske opprustningen skjer mye raskere enn svenske myndigheter har kunnet forestille seg. Det er p\u00e5 tide at Sverige realitetsorienterer seg og tar hensyn til Russlands nye posisjon, mener han.**\n\n## Et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid?\n\nSvenskenes motstand mot NATO-medlemskap er ikke statisk, holdningene p\u00e5virkes opplagt av hendelser som dette, konkluderer statsviter Ulf Bjereld ved G\u00f6teborgs universitet. Han har fulgt opinionen siden 1994.\n\n\u2014 N\u00e5 kan noe v\u00e6re i ferd med \u00e5 skje. Men s\u00e5 lenge ingen av de NATO-positive partiene i Riksdagen synes saken er viktig nok, taler det meste for at den svenske NATO-skepsisen vil best\u00e5, mener professoren.\n\nTo av de fire partiene i den borgerlige regjeringsalliansen mener et NATO-medlemskap er best for Sverige - Moderaterna og Folkpartiet. De to \u00f8vrige partiene, Centerpartiet og Kristdemokraterna, g\u00e5r n\u00e5 inn for at fordeler og ulemper ved et medlemskap skal utredes. Avisen Aftonbladet konkluderer p\u00e5 lederplass at det bare er et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r Sverige er fullverdig medlem.\n\n**Dette kan v\u00e6re en uheldig vei, advarer skeptikerne. S\u00e5 sent som i sommer sa Russlands statsminister Dimitrij Medvedev, under Barentsm\u00f8tet i Kirkenes, at et eventuelt svensk og finsk NATO-medlemskap vil m\u00e5tte utl\u00f8se russiske mottiltak.**\n\n## Udramatisk - sier det norske Forsvaret\n\n\u00d8velsen ble gjennomf\u00f8rt slik den ble meldt, hevder presseoffiser Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bod\u00f8.\n\n**- Hvordan reagerer norsk forsvarsledelse p\u00e5 \u00f8velsen?**\n\n\u2014 Forsvaret var godt kjent med Zapad.\n\n**- Fulgte vi med p\u00e5 hva som skjedde?**\n\n\u2014 Det er naturlig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 \u00f8velser som gjennomf\u00f8resi v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der.Forsvaret er opptatt av \u00f8kt innsyn i og deling av informasjon om milit\u00e6r aktivitet iv\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der. Russland orienterte om \u00f8velsen i NATOs r\u00e5d i juli, og har sammen med Hviterussland meldt inn sine deltakende styrker i \u00f8velsen i henhold til sine forpliktelser i Wien-dokumentet.\n\n**- Har vi selv opplevd at russiske \u00f8velser har f\u00e5tt et annet omfang enn det som har v\u00e6rt varslet?**\n\n\u2014 \u00d8velsen ble gjennomf\u00f8rt slik den var meldt. Det som kom i tillegg var en evalueringsdel som ble gjennomf\u00f8rt samtidig som \u00d8velse Zapad 2013. Dette er ikke unormalt.\n\n**- Er det grunn til \u00e5 bekymre seg, slik balterne gj\u00f8r?**\n\n\\-I likhet med andre land har Russland og Hviterussland behov for \u00e5 trene sine milit\u00e6re styrker. \u00d8velse Zapad 2013 var en del av den normale trenings- og \u00f8vingsm\u00f8nsteret til de milit\u00e6re styrkene. Det var en stor \u00f8velse, 70.000 mann,men den representerte ingen bekymring, sier Moen.\n\nDet svenske forsvaret st\u00e5r helt uten eget artilleri\n\nRussland spionerer p\u00e5 marine\u00f8velse i Sverige\n\nNordisk milit\u00e6rt samarbeid ingen trussel mot Russland\n# Fakta: Sverige og NATO\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1171807b-9032-4500-bac2-10a8545c500d"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2010/07/robin-hood-godisunderholdning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:53Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag\n\n### Robin Hood - godisprinsen\n\nRobin Hood har grodd fast i den engelske folkesjela med sin lovl\u00f8shet, kongeoppr\u00f8r og likere fordeling av jordiske goder. Dette er tidlig klassekamp og et stadig tilbakevendene tema opp gjennom britisk (og andre vestlige land) historie. Det har blitt laga flerfoldige filmer og tv-serier av denne fortidens helt, og i \u00e5r var det ei ny lansering med gladiator-helten Russel Crowe i hovedrolla. Clate Blanchett er hans kvinnelige motpart, Marion. Hun p\u00e5 sin side er ei moderne, fysisk heltinne som bakser rundt med b\u00e5de trassige okser og voldtektsmenn.  \n  \n\nDet som er annerledes fra tidligere innspillinger er at denne filmen forteller historien om hvordan Robin Hood endte opp som lovl\u00f8s. Hvordan han som bueskytter med en gal konge i korstogene, men vender hjem da Rikard L\u00f8vehjerte d\u00f8r i kamp. P\u00e5 hjemveien blir han involvert i et bakholdsangrep, og lover en d\u00f8ende soldat \u00e5 ta med sverdet hans hjem til faren. Etterhvert blir soldatens d\u00f8d Robins eget br\u00f8d da den avd\u00f8des far \"adopterer\" han som sin egen s\u00f8nn, og tvinger Marion til \u00e5 godta ham som sin hjemkomne ektemake. Alt begrunna i praktiske hensyn ettersom Marion blir gods -og landl\u00f8s den dagen svigerfaren d\u00f8r.\n\n\n\n  \nKlisjeene kommer trillende jevnlig,\u00a0slik det skal v\u00e6re i et epos som\u00a0dette. \u00a0Russel Crowe l\u00f8per rundt store deler av filmen med den obligatoriske kuttskaden i panna - og det som i starten er et pussig, arrangert ekteskap utvikler seg til \u00e5 bli noe mer. Dette er str\u00e5lende underholdning til godteposen, men ikke mer enn det.\u00a0Men filmen er\u00a0verdt \u00e5 se fordi Cate Blanchett\u00a0gj\u00f8r en god Marion\u00a0(dessuten er det er noe utrolig befriende over heltinner som ikke er blendende vakre), og hun spiller i grunnen fletta av Crowe. I tillegg er det en nytelse \u00e5 se Max Von Sydow som en blind og halvtullete svigerfar.\n\n  \n Lagt inn av Karianne Lotterud   kl. s\u00f8ndag, juli 18, 2010           \n\n1.  \n    \n    Fama18. juli 2010 kl. 22:48\n    \n    Best quote, Karianne, after my humble opinon; 'The Englishman is honest, brave and naiv' Det er \u00e5rntli' Robin Hood det, tenker jeg....\n    \n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n\n\n## Dette glor jeg p\u00e5:\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "05028e5c-c6a8-49f2-8d36-58201d29a430"}
+{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2012/04/strikkekluter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:38Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## torsdag 26. april 2012\n\n### Strikkekluter...\n\n\n\n  \nDet er g\u00f8y \u00e5 strikke vaskekluter\\! Her ser dere samlingen min. Den rosa har jeg f\u00e5tt, mens de andre har jeg laget. Holder p\u00e5 med en m\u00f8rk turkis, og skal strikke en ny i lilla. Det er fort gjort, men akkurat n\u00e5 om dagen er det lite tid til strikking. N\u00e5r lillebror sover er det vasking og bretting av kl\u00e6r, rydding, matlaging og soving p\u00e5 meg;)\n\n  \nN\u00e6rmer seg helg igjen, da skal jeg slappe av og kose meg med alle guttene mine\\!\\!\n\n  \nKlemz...\n\ni mitt lille rekkehus  kl. \n\ntorsdag, april 26, 2012       \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Lynetmor26. april 2012 kl. 11:59\n    \n    Hei, s\u00e5 fine kluter :-) Ha en fin dag :-)\n    \n2.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua26. april 2012 kl. 13:13\n    \n    S\u00e5 fine kluter,flink du er som strikker:)  \n    \u00d8nske deg ein fin dag:)\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - i mitt lille rekkehus  \n    S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b52fb6cf-9db8-49a6-9529-03d69fcfeff8"}
+{"url": "http://docplayer.me/1352881-Julekalender-app-manual-julekalender-app-brukermanual.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:32Z", "text": "\n2 Velkommen Julekalenderen for 2013 Velkommen til Julekalender-appen for Applikasjonen har i \u00e5r en rekke nyheter og forbedringer, basert p\u00e5 de erfaringer som ble gjort i Resultatet er en julekalender som fungerer enn\u00e5 bedre p\u00e5 mobil, gir mye st\u00f8rre individuelle tilpasningsmuligheter og som i st\u00f8rre grad legger til rette for viral spredning i sosiale medier. \u00c5 benytte en julekalender-app p\u00e5 Facebook og bedriftens nettside, har vist seg \u00e5 v\u00e6re en effektiv markedsf\u00f8ringsmetode, midt i den travle juletiden. Suksessen kommer imidlertid ikke helt av seg selv, det er viktig \u00e5 jobbe m\u00e5lrettet med markedsf\u00f8ringen av kalenderen. Jo flere brukere man klarer \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 bes\u00f8ke julekalenderen, jo st\u00f8rre vil den virale spredningen bli, noe som igjen er med p\u00e5 \u00e5 generere enn\u00e5 flere bes\u00f8kende, og f\u00e5 sn\u00f8ballen til \u00e5 rulle. Vi har i denne brukerveiledningen gitt en forklaring til alle de ulike innstillingene i administrasjonsmodulen for applikasjonen. St\u00e5r du p\u00e5 noe tidspunkt fast eller trenger ytterligere assistanse, er du velkommen til \u00e5 kontakte oss p\u00e5 telefon eller epost. Lykke til med \u00e5rets Julekalender\\! Nytt siden i fjor Noe du savner? Trenger du hjelp? De av dere som benyttede julekalender-appen i 2012 vil se at det er blitt gjort en rekke endringer og forbedringer i forkant av \u00e5rets kalender. Blant de viktigste forbedringer er bedre visning p\u00e5 mobil og tablets, samt st\u00f8rre muligheter for \u00e5 tilpasse design og layout. I tillegg er det lagt til en rekke funksjoner og muligheter som er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re julekalenderen mer engasjerende for brukeren og \u00f8ke den virale spredningen. Vi har utviklet julekalenderen med utgangspunkt i at applikasjonen skal v\u00e6re fleksibel nok til \u00e5 m\u00f8te de fleste \u00f8nsker og behov. Det er imidlertid helt sikkert ting vi ikke har tenkt p\u00e5. Er det funksjoner eller muligheter du savner, s\u00e5 send oss gjerne en epost, s\u00e5 ser vi p\u00e5 det. Om det ikke er mulig \u00e5 implementere \u00f8nskene deres i \u00e5rets kalender, er det kanskje mulig \u00e5 f\u00e5 det med i julekalenderen for F\u00f8rstelinje-support ytes av Nordic-Media AS 2\n\n\n\n4 Rediger innhold i lukene For \u00e5 redigere innhold i en luke klikker du p\u00e5 menypunktet Rediger kalender i venstre kolonne og heretter p\u00e5 linken ut for den luken du \u00f8nsker \u00e5 redigere. I vinduet for \u00e5 redigere innholdet i en luke, har du f\u00f8lgende seksjoner med valg: Innstillinger for toppen av lukevinduet Vis header innhold Header tittle og Header tekst Bildelink Last opp bilde Tilf\u00f8y skygge bak bildet Du kan velge \u00e5 vise tekst og bilde \u00f8verst i boksen som viser dagens sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette kan f.eks. v\u00e6re en tekst som beskriver dagens konkurranse eller premien som kan vinnes. Hvis du ikke \u00f8nsker \u00e5 vise noe innhold i toppen, setter du Vis header innhold til Nei. Her skriver du inn overskrift og tekst du \u00f8nsker \u00e5 vise i toppen av boksen med dagens sp\u00f8rsm\u00e5l. Du kan velge \u00e5 linke bildet i toppen til en ekstern nettside, f.eks. bedriftens hjemmeside. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 skrive inn URL her. Her laster du opp bilde som vises i toppen av boksen med dagens sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er valgfritt om du \u00f8nsker \u00e5 laste opp bilde eller ikke. Huker du av her vil det bli lagt en kunstig skyggeeffekt bak bildet du laster opp. OBS: Du kan ogs\u00e5 bestemme bakgrunnsfarge og tekstfarge p\u00e5 innholdet i toppen av sp\u00f8rsm\u00e5lsboksen. Dette gj\u00f8res under Generelle innstillinger -\\> Mal -\\> Innstillinger for lysboks. Innstillinger for bilde/video Her kan du velge om du vil vise et bilde eller en video over dagens sp\u00f8rsm\u00e5l (valgfritt). Hvis du velger Bilde i nedtrekksmenyen Velg medietype, kan du laste opp et bilde og legge inn en lenke du \u00f8nsker \u00e5 sende brukeren til, n\u00e5r det klikkes p\u00e5 bildet. \u00d8nsker du \u00e5 vise en video fra YouTube, velger du YouTube video i nedtrekksmenyen, og taster inn addressen til videoen p\u00e5 YouTube. Innstillinger for sp\u00f8rsm\u00e5l Her legger du inn dagens sp\u00f8rsm\u00e5l som brukeren m\u00e5 svare p\u00e5 for \u00e5 delta i konkurransen. Du kan velge mellom f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5lstyper: Fritekst og Valg. F\u00f8rstnevnte viser en tekstboks for brukeren, der det kan skrives inn et valgfritt svar p\u00e5 dagens sp\u00f8rsm\u00e5l. Velges sp\u00f8rsm\u00e5lstypen Valg, kan det defineres fra 2 til 50 ulike svaralternativer som deltakeren kan velge imellom. Til h\u00f8yre for hvert svaralternativ finnes en avkrysningsboks. Her definerer du hvilke svaralternativer som er korrekt svar p\u00e5 dagens sp\u00f8rsm\u00e5l. Et sp\u00f8rsm\u00e5l kan ha et ubegrenset antall korrekte svar. Dvs. du kan godt lage et sp\u00f8rsm\u00e5l med 4 svaralternativer som alle er korrekte, da huker du bare av i avkrysningsboksene for alle svaralternativene i det aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5let. Tips\\! \u00d8verst til h\u00f8yre p\u00e5 skjermen har du en bl\u00e5 knap for forh\u00e5ndsvisning av dagens luke. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 se hvordan ditt oppsett med tekst, bilde/video og sp\u00f8rsm\u00e5l vil se ut for den bes\u00f8kende, kan du klikke her og f\u00e5 en rask forh\u00e5ndsvisning. Merk at det ikke er mulig \u00e5 sende inn svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let via forh\u00e5ndsvisningen. 4\n\n\n\n6 Generelle innstillinger P\u00e5 fanen Generelt under Generelle innstillinger finner vi innstillinger for Google Analytics, innstillinger for ekstrafelt i konkurranseskjemaet og innstillinger for tilgang til kalenderen. Kopling mot Google Analytics Google Analytics er en av de mest brukte statistikktjenester p\u00e5 Internett idag. Dette er en gratistjeneste fra Google, som lar deg registrerer en mengde med statistiske data om brukerne av dine websider. Har bedriften en Google Analytics konto, kan denne enkelt koples mot julekalenderen, slik at bes\u00f8kstatistikk automatisk registreres i Google Analytics. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 taste inn din unike Google Analytics sporingskode i feltet Google Analytics sporingskode, og resten g\u00e5r automatisk. Har du ikke en Google Analytics konto, kan du komme igang gratis p\u00e5 Skjemafelt som vises i front-end Her kan du styre hvilke ekstrafelter som skal vises i konkurranseskjemaet som gjemmer seg bak hver luke i julekalenderen. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 vise det aktuelle feltet, velger du Ja i nedtrekksmenyen og feltet blir synlig i konkurranseskjemaet. Tilgang til front-end av kalenderen Disse innstillingene gj\u00f8r det mulig \u00e5 overstyre tilgangen til julekalenderen: Datosjekk Nekt lukking av \u00e5pningsboks Denne funksjonen styrer om det skal v\u00e6re mulig \u00e5 \u00e5pne alle luker i kalenderen, uansett dato, eller bare \u00e5pne dagens luke. Eksempel: Hvis du vil at bes\u00f8kende bare skal kunne \u00e5pne luke nr. 5, den 5. desember, settes Datosjekk til Ja. Hvis du \u00f8nsker at bes\u00f8kende skal kunne \u00e5pne alle luker, uansett hvilken dato det er, settes Datosjekk til Nei F\u00f8r 1. desember vises det en boks over julekalenderen, med tekst som ber den bes\u00f8kende komme tilbake 1. desember. Som standard er det ikke mulig for den bes\u00f8kende \u00e5 lukke denne boksen og g\u00e5 til julekalenderen, men hvis du setter Nekt lukking av \u00e5pningsboks til Nei, vil dette overstyres og den bes\u00f8kende kan g\u00e5 til kalenderen, ogs\u00e5 f\u00f8r 1. desember. 6\n\n\n\n8 LikeGate innstillinger LikeGate, ogs\u00e5 kjent som FanGate, er en metode som leder alle bes\u00f8kende til julekalender-appen p\u00e5 din Facebook-side og som ikke er fan av Facebook-siden, til en separat melding. Denne meldingen ber den bes\u00f8kende klikke Like for siden f\u00f8rst, f\u00f8r det blir gitt tilgang til selve appen. Det betyr at den bes\u00f8kende er n\u00f8dt til \u00e5 bli fan av Facebook-siden for \u00e5 kunne bes\u00f8ke julekalenderen. Du har valget mellom \u00e5 benytte et av flere standardbilder som FanGate, eller laste opp ditt eget bilde. \u00d8nsker du \u00e5 benytte et av standardbildene, velger du \"Standardbilder\" i nedtrekksmenyen for \"LikeGate bilde\". \u00d8nsker du \u00e5 laste opp ditt eget bilde, velger du \"Eget bilde\" OBS: LikeGate kan bare benyttes n\u00e5r brukeren bes\u00f8ker julekalenderen via Facebook. Ved bruk av kalenderen fra mobil eller bedriftens nettsider, er det ikke teknisk mulig \u00e5 benytte LikeGate. Tips\\! Bredden p\u00e5 vinduet applikasjonen vises i, p\u00e5 Facebook, er 810px. Ved opplastning av eget bilde som FanGate, anbefales det at dette bildet ikke overstiger 800px. i bredden. 8\n\n\n\n\n\n13 Innstillinger for E-post varsling Julekalenderen gir brukere som bes\u00f8ker kalenderen f\u00f8r 1. desember, mulighet for \u00e5 melde seg p\u00e5 en varslingsliste og motta en epost n\u00e5r kalenderen \u00e5pner den f\u00f8rste desember. Brukere som melder seg p\u00e5 denne varslingslisten vil motta to eposter fra julekalenderen: \\* En epost straks etter p\u00e5melding, som bekrefter at brukeren er lagt til varslingslisten \\* En epost den 1. desember med en p\u00e5minnelse om at kalenderen n\u00e5 er \u00e5pen. Emne og meldingstekst for disse to epostene legges inn under fanen E-post varsling. Navn p\u00e5 avsender av epostene Epostene som sendes fra julekalenderen vil bli sendt fra adressen men med valgfritt avsendernavn. Navnet p\u00e5 avsenderen legger du inn i feltet Epost avsendernavn. Det anbefales \u00e5 bruke f.eks. navnet p\u00e5 bedriften eller evt. navnet p\u00e5 personen som er ansvarlig for kundeservice i bedriften. 13\n\n\n\n16 Vis og eksporter besvarelser \u00d8nsker du \u00e5 se alle besvarelser som har kommet inn fra brukere av julekalenderen, klikker du p\u00e5 menypunktet Vis resultater, i venstre kolonne. P\u00e5 resultatsiden har du en komplett oversikt over alle besvarelser, du kan filtrere dataene p\u00e5 dato og du kan f\u00e5 systemet til \u00e5 velge ut en vinner for deg. Filtrer besvarelsene p\u00e5 dato \u00d8verst til h\u00f8re p\u00e5 skjermen har du en nedtrekksmeny for \u00e5 filtrere besvarelsene p\u00e5 dato, fra 1. til 24. desember. Hvis du f.eks. \u00f8nsker \u00e5 se alle besvarelser fra 12. desember, velger du denne datoen i nedtrekksmenyen og klikker p\u00e5 den bl\u00e5 Filter knappen. Velg vinner For \u00e5 trekke en vinner av konkurransen klikker du p\u00e5 knappen Velg vinner, \u00f8verst p\u00e5 skjermen. Systemet trekker da automstisk en tilfeldig vinner blant alle besvarelser. Loddtrekningen blir ikke registrert noe sted, s\u00e5 \u00f8nsker du \u00e5 trekke en ny vinner (f.eks. hvis f\u00f8rste uttrukne hadde svart feil p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let), klikker du bare p\u00e5 knappen igjen, for \u00e5 trekke en ny tilfeldig vinner. I utgangspunktet trekkes en vinner blant alle besvarelser. \u00d8nsker du bare \u00e5 trekke en vinner blant besvarelsene for en spesifikk dato, m\u00e5 du f\u00f8rst velge datoen i nedtrekksmenyen \u00f8verst til h\u00f8yre p\u00e5 skjermen og klikke p\u00e5 den bl\u00e5 knappen Filter. N\u00e5r du heretter klikker p\u00e5 knappen Velg vinner, trekkes det bare ut blant besvarelser fra den valgte datoen. Eksport av data Du kan eksportere alle data til CSV-fil, som enkelt lar seg \u00e5pne i f.eks. Excel, eller importere inn i andre systemer. Du har to eksportmuligheter: Eksporter til CSV: Eksporter epostliste: Dette valget eksportere alt av data, dvs. b\u00e5de navn, epostadresse og besvarelse. Denne eksporten inneholder bare navn og epostadresse p\u00e5 de besvarelser der deltakeren samtidig har huket av for at det \u00f8nskes p\u00e5melding p\u00e5 nyhetsbrevliste. Det betyr at data fra denne eksporten kan importeres direkte inn i bedriftens nyhetsbrevsystem, uten ytterligere vask eller filtrering. 16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6ea6f80-37d1-4b38-9c61-99f7127c01a1"}
+{"url": "https://www.nrk.no/vestfold/vil-ha-mobbeombud-i-hvert-fylke-1.12267753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:23Z", "text": "# Vil ha mobbeombud i hvert fylke\n\n\u2013 Vi trenger et mobbeombud i hvert fylke. Det sier skolepolitisk talmann i KrF Anders Tyvand. Han vil legge mobbeombudet under fylkesmannen.\n\n\n\n\n\nHelena R\u00f8nning\n\n Publisert  18.03.2015, kl. 19.37\n\nI 2013 ble et utvalg oppnevnt av regjeringen. M\u00e5let var \u00e5 p\u00e5 hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 redusere mobbing i norsk skole. Utvalget er ledet av \u00d8ystein Djupedal, fylkesmann i Agder.\n\nI dag foresl\u00e5r Djupedal-utvalget at Barneombudet f\u00e5r utvidet mandat i mobbesaker, og at Barneombudet skal overta fylkesmannens rolle som klageinstans, og i tillegg skal ha sanksjonsmyndighet overfor skoleeiere som ikke oppfyller sine forpliktelser.\n\n## Barneombudet vil\n\nBarneombud Anne Lindboe er klar til b\u00e5de \u00e5 gi b\u00f8ter, og for \u00e5 bli en klageinstans.\n\n\n\n\u2013 Det er altfor mange barn f\u00e5r ikke den hjelpen de trenger. I mange saker har det v\u00e6rt fattet ved tak, med det skjer allikevel ingenting. Barn m\u00e5 f\u00e5 den hjelpen de har krav p\u00e5, sier Lindboe til NRK.\n\n## Sanksjonsmuligheter\n\n\u2013 Jeg st\u00f8tter forslaget om \u00e5 innf\u00f8re sanksjonsmuligheter overfor skoleeiere som ikke tar ansvar, men jeg mener det er behov for et mobbeombud i hvert fylke. En naturlig l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 legge mobbeombudene under fylkesmannen som allerede er tilsynsmyndighet, sier Anders Tyvand (KrF).\n\n## For f\u00e5 kjenner til Fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet\n\n\n\n\u2013 Det er altfor mange som ikke vet hvor de kan henvende seg n\u00e5r det oppst\u00e5r fastl\u00e5ste situasjoner p\u00e5 skolen. Mange er r\u00e5dville og fortvilte, og fylkesmennene f\u00e5r relativt f\u00e5 henvendelser om mobbesaker. Derfor b\u00f8r det opprettes et mobbeombud i hvert fylke som kan ta en mer aktiv rolle som b\u00e5de kompetansebank og konfliktl\u00f8ser i mobbesaker, sier han.\n\nTyvand mener forslaget fra Djupedal-utvalget vil endre Barneombudets karakter.\n\n\u2013 Det er viktig at Barneombudet er en uavhengig instans. Dette vil endres dersom Barneombudet ogs\u00e5 skal fungere som et nasjonalt mobbeombud som b\u00e5de skal v\u00e6re saksbehandler i enkeltsaker og ha myndighet til \u00e5 straffe skoleeiere, sier han.\n\n Publisert  18.03.2015, kl. 19.37\n\n## Vil lete etter mikroplast her\n\nIngen vet hvor mye mikroplast som kommer ut i havet via elvene v\u00e5re.\n\nAv Rune Christoffer Holm\n\n\n\n## Kommunene vil ikke ha vannscootere\n\n75 prosent av norske kommuner som har tatt stilling til bruk av vannscooter, vil ikke myke opp reglene.\n\nAv Fredrik Hansen\n\n\n\n## Den store vaffeldagen\n\nNoen lager vafler i store porsjoner, men uansett mengde \u2013 i dag er det en ekstra god grunn til \u00e5 fyre opp vaffeljernet.\n\nAv Jan Gulliksen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee51daa9-689a-431f-9729-bf959cfeffea"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Kun-sekunder-avgjorde-447702b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:03Z", "text": "# \\- Kun sekunder avgjorde\n\nOddvin Aune\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:52\n\nPublisert: 04.jul.2005 13:36\n\n  \nDriftsingeni\u00f8r Bj\u00f8rn Fjukstad i Sveagruva sier det er vanskelig for utenforst\u00e5ende \u00e5 skj\u00f8nne hvilken helted\u00e5d som ble gjort under ulykken s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn gruvearbeider mistet livet mens ti slapp relativt uskadet fra en gassulykke i kullgruven Svea Nord p\u00e5 Svalbard s\u00f8ndag ettermiddag. Ulykken skjedde da arbeiderne skulle etablere forbindelse mellom et nytt og et gammelt produksjonsomr\u00e5de vel ni kilometer inne i gruven. Oksygenniv\u00e5et i luften falt plutselig til et kritisk lavt niv\u00e5. Driftsingeni\u00f8r Bj\u00f8rn Fjukstad var tilstede i gruven da ulykken skjedde, men var ikke \u00f8yenvitne til den. Han ber\u00f8mmer innsatsen til de mannskapene som ikke besvimte umiddelbart av oksygenmangel.\n\n## Personlige egenskaper\n\n\u2014 Det er vanskelig for utenforst\u00e5ende \u00e5 fatte hvor t\u00f8ft det har v\u00e6rt \u00e5 redde de fem bevisstl\u00f8se gruvearbeiderne ut av gruven. Alle de seks som deltok i redningsaksjonen er fysisk sterke personer, men etterp\u00e5 var de helt p\u00e5 kn\u00e6rne av utmattelse, sier Fjukstad til Aftenposten.no.\n\nDe som f\u00f8rst ble sl\u00e5tt ut av oksygenmangel jobbet helt oppunder det tre og en halv meter h\u00f8ye tunneltaket, hvor luften var d\u00e5rligst. Fjukstad sier at kun sekunder sto mellom liv og d\u00f8d for alle de 11 arbeiderne som var inne i gruven. - En av arbeiderne som jobbet p\u00e5 en kuttemaskin oppunder tunneltaket sa til arbeidslederen at han ble svimmel. Like etterp\u00e5 segnet en annen arbeider om. Arbeidslederen skj\u00f8nte hva som var i ferd med \u00e5 skje og ropte til folk at de m\u00e5tte komme seg ut, sier Fjukstad. - Ligger det i ryggmargsrefleksen til gruvearbeiderne at svimmelhet skyldes lavt oksygenniv\u00e5? - Jeg vil si at det her mest dreier seg om de personlige egenskapene til arbeidslederen. Hans innsats reddet livet til kameratene, sier driftsingeni\u00f8ren.\n\n## \\- Ble reddet sist\n\nDe seks personene som ikke besvimte av okysgenmangel la p\u00e5 sprang mot n\u00e6rmeste oksygenstasjon. Der fikk de p\u00e5 seg oksygenmasker, og l\u00f8p inn igjen for \u00e5 berge kollegene ut av gruven. De fem personene som l\u00e5 igjen ble slept mellom 80 og 160 meter i retning av friskere luft, hvor de fleste etter hvert kviknet til. Redningsaksjonen tok cirka et kvarter. Men livet til 34 \u00e5r gamle Frank Wiggo Karlsen fra Borkenes i Troms sto ikke til \u00e5 redde. Teknisk direkt\u00f8r Harry Higraff sier at mye tyder p\u00e5 at han var den siste som ble reddet ut av gruven.\n\n## Minnegudstjeneste\n\n\u2014 Kunne man ikke tatt med oksygenmasker til de besvimte personene?\n\n  - Nei, man m\u00e5 selv bl\u00e5se opp maskene, og det g\u00e5r ikke an \u00e5 bruke dem p\u00e5 bevisstl\u00f8se personer, sier Fjukstad. De ti personene som overlevde ulykken ligger p\u00e5 Longyearbyen sykehus, og skal v\u00e6re i god form. En av personene har ryggsmerter fordi han falt da han besvimte. I ettermiddag skal Sysselmannen og Arbeidstilsynet p\u00e5 befaring i den stengte gruven. - Er det noe man kunne gjort for \u00e5 unng\u00e5tt denne ulykken? - Det skal vi pr\u00f8ve \u00e5 finne ut n\u00e5. Vi m\u00e5 sikre oss mot gjentakelser, sier Fjukstad.\n\n\n\nDriftsingeni\u00f8r Bj\u00f8rn Fjukstad ved Sveagruva ber\u00f8mmer innsatsen til de som berget livet til flere av sine kolleger under ulykken s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30de2e0e-efc8-45fe-aba2-b6df66091f1c"}
+{"url": "http://www.zoover.no/amerikas-forente-stater/soer-dakota/huron/super-8-huron-sd/hotell/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:47Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Hotell Super 8 Huron, SD i Huron, kan du se p\u00e5 bildene av Hotell Super 8 Huron, SD. Hvis du har feriebilder av Hotell Super 8 Huron, SD selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Amerikas forente stater. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i S\u00f8r-Dakota. Sammenlign Hotell Super 8 Huron, SD med andre ferieopphold i Huron. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3e37ca3-9dc7-49dd-b2e3-b9657fa2fb68"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Fort%20Collins+hoteller-hotels/americinn-fort-collins-south", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:50Z", "text": "  - \n\n##  AmericInn Ft. Collins South - Beskrivelse\n\n Med beliggenhet iLes mer  syd\u00f8st og 29 minutter med bil fra byens sentrum er dette hotellet i 7645 WESTGATE DRIVE det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Fort Collins, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Et hotell av typen Rimelig, dette trestjerners hotellet ligger i Fort Collins. Flere fasiliteter som Businessenter, Gratis parkering, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden AA.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Slapp av i hotellets sauna.Annen nyttig informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n\nAmericInn Ft. Collins South type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **AA\u2122**\n\n##  AmericInn Ft. Collins South fasiliteter og service\n\n### Parkering:\n### Internettilgang:\n\n### Generell\n\n **** \n**Kundens vurdering :**\n\n2,7/5\n\n\n\nJeg hadde aldri h\u00f8rt om AmericInn n\u00e5r jeg gjorde reservasjoner.\n\n\n\nMin mann, datter og jeg bodde p\u00e5 Americinn, faktisk ligger i Windsor, CO\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,7/5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddf14f0f-6d5b-418d-9e4b-f20c2b6a0385"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170215/ARTICLE/170219975", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:07Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nOnsdag 15. februar 2017\n\nLederen\n\nBJ\u00d8RGULV BRAANEN\n\nPolitisk forfall\n\n\u2022\u00a0Statsviteren Francis Fukuyama dr\u00f8fter i boka \u00abPolitical Order og Political Decay\u00bb (2014) svakheter ved det politiske systemet i USA. I amerikansk tradisjon har tanken v\u00e6rt \u00e5 spre politisk makt p\u00e5 flere konkurrerende deler av statsforvaltningen. I stedet for \u00e5 regulere arbeidsdelingen mellom dem, mente den mest sentrale forfatteren av USAs grunnlov, James Madison (1750\u20131836), at deres antall og forskjellighet ville beskytte individets frihet. Hvis \u00e9n gruppe f\u00f8lte seg overkj\u00f8rt, kunne man appellere til en annen del av forvaltningen. Dette var en slags maktbalanse, men systemet har ogs\u00e5 store svakheter sammenliknet med andre demokratier. Representanter for den politiske og \u00f8konomiske eliten kjenner systemet og kan p\u00e5virke for \u00e5 beskytte seg selv, mens vanlige velgere i mindre grad blir h\u00f8rt. Mektige interessegrupper f\u00e5r gjennomslag, mens vanlige inn\u00adbyggere f\u00f8ler at staten ikke lenger representerer deres interesser.\n\n\u2022\u00a0I Klassekampen i g\u00e5r skrev Fukuyama at Trumps valgseier kan ses som en respons p\u00e5 lammelsen i det politiske systemet. En av grunnene til hans framgang var beskrivelsen av det politiske systemet som skadet \u2013 hemmet av grupper med spesielle interesser, uten evne til \u00e5 foreta eller iverksette grunnleggende forandringer. \u00abKontinuerlig sjakkmatt og lammelse tjener bare til \u00e5 overbevise folk om at systemet er s\u00e5 \u00f8delagt at det m\u00e5 reddes av en leder som kan bryte alle regler \u2013 om ikke Donald Trump, s\u00e5 en etter\u00adf\u00f8lger\u00bb, skriver Francis Fukuyama.\n\n  \n\u2022\u00a0Det amerikanske rettsvesenet har stoppet innreiseforbudet mot stats\u00ad\u00adborgere fra sju muslimske land. Det viser at rettsstaten fungerer og at Trump m\u00e5 forholde seg til den. P\u00e5 det politiske omr\u00e5det er likevel sp\u00f8rsm\u00e5let om metoden for \u00e5 stoppe Trump er \u00e5 forsterke de dysfunksjonelle sidene ved det konstitusjonelle systemet. Fuku\u00adyama advarer for eksempel Demo\u00adkratene i Kongressen mot \u00e5 trenere og stoppe alt som kommer fra administrasjonen, slik Republikanerne gjorde under Obama. Svaret er i stedet \u00e5 utvide demokratiet slik at breiere befolkningsgrupper representeres og gj\u00f8re det politiske systemet mer funksjonsdyktig.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1a4b66d-cd5a-4a97-b41a-2442aedda6dc"}
+{"url": "http://docplayer.me/1116018-Suksessbedrifter-i-nord-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:19Z", "text": "1 BILAG TIL KONJUNKTURBAROMETER FOR NORD-NORGE H\u00d8ST 2004 Suksessbedrifter i Nord-Norge o KunnskapsParken Megaph ne\n\n\n\n2 Suksess i business - i nord De fleste suksesser starter med en ambisi\u00f8s id\u00e9. Mange tar stor risiko basert p\u00e5 en vilje til \u00e5 skape noe stort, noe nytt og noe som kan skape arbeidsplasser og gi \u00f8konomisk fundament for fremtiden. M\u00f8t seks utvalgte suksessbedrifter fra Nord-Norge\\! De fleste gr\u00fcndere og bedriftsledere har et bilde p\u00e5 hvordan de \u00f8nsker at bedriften de leder skal utvikle seg. Noen gr\u00fcndere har ambisjon om \u00e5 skape seg et levebr\u00f8d, andre \u00f8nsker at bedriften skal vokse eller har internasjonale ambisjoner. De aller fleste er drevet av \u00f8nsket om \u00e5 skape noe, enten det er \u00e5 drive frem ny teknologi, nye produkter eller skape arbeidsplasser. Hvis bedriftens utvikling samsvarer med de forventningene som eksisterer internt i bedriften, kaller vi det en suksess slik gr\u00fcnderen ser det. Sett fra utsiden m\u00e5les suksess ofte i forhold til flere andre faktorer. Noen av faktorene er vekst, \u00f8konomiske resultater og dermed bidrag til eierne og samfunnet. Vi har mange suksessbedrifter i Nord-Norge, hver og en av dem med sin historie. Noen har hatt en spektakul\u00e6r utvikling, andre har arbeidet opp suksess over lang tid. Vi gir deg historien til et knippe av disse suksesshistoriene i dette bilaget. Vekst i omsetning og antall ansatte har v\u00e6rt viktige parametere i utvelgelsen. Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 bedrifter som i \u00e5rene 2002 og 2003 kunne vise til kraftig vekst. I Nord-Norge er det over 900 bedrifter som i denne perioden vokste med mer enn 40 prosent\\! Derfor m\u00e5tte utvelgelsen v\u00e6re mer selektiv. Vi har konsentrert oss om bedrifter som er godt etablert og kan vise til l\u00f8nnsomhet, en sterk posisjon i sine prim\u00e6re markeder og en internasjonal orientering i forhold til \u00e5 definere sin konkurransearena. Av de over 900 bedriftene var det 34 bedrifter som p\u00e5 mange m\u00e5ter tilfredsstilte de kravene som var definert. Bedriftene vi presenterer i dette bilaget er lokalisert fra Kirkenes i nord til Mosj\u00f8en i s\u00f8r, og de varierer med hensyn til etableringstidspunkt, st\u00f8rrelse og bransjetilknytning. Det er sv\u00e6rt ulike eksterne forhold som har dannet ramme rundt disse bedriftenes utvikling de siste \u00e5rene. P\u00e5 tross av dette har de det til felles at de har erfart sterk vekst, de har skapt l\u00f8nnsomhet i bedriften, og de har etablert en sterk markedsposisjon. Flere av bedriftene er markedsledere innenfor de segmentene de arbeider. Vi takker for \u00e5 ha f\u00e5tt anledning til \u00e5 bruke av tiden til lederne som har stilt opp, og for inspirasjonen de har bidratt med. Konkurransestrategier Vekst vil for en bedrift v\u00e6re avhengig av konkurransesituasjonen i bransjen. Vekstbedriftene vil s\u00e5ledes enten m\u00e5tte etablere seg innenfor bransjer der konkurransen er svak, eller gjennom \u00e5 etablere inngangsbarrierer for \u00e5 begrense konkurransen. Bransjer med h\u00f8ye inngangsbarrierer kjennetegnes ofte ved at eksisterende bedrifter fokuserer p\u00e5 kostnadsreduserende tiltak eller differensiering av produkt/ tjenester. St\u00f8rrelsen p\u00e5 markedet, veksten i markedet, tilgang p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft og kapital, antallet akt\u00f8rer i bransjen er eksempler p\u00e5 egenskaper ved omgivelsene som vil p\u00e5virke bedriftens strategivalg og utvikling. Innenfor dette perspektivet vil strategier ofte ha til hensikt \u00e5 redusere konkurransen. P\u00e5 bransjeniv\u00e5 vil dette p\u00e5 sikt kunne f\u00f8re til for lite fokus p\u00e5 innovasjon, h\u00f8y pris for kundene eller d\u00e5rligere kvalitet p\u00e5 produkter og tjenester. Dette gj\u00f8r bedriftene s\u00e5rbare for nye konkurrenter som benytter seg av innovasjonsstrategier der kundepreferanser i st\u00f8rre grad st\u00e5r i fokus. Blant de bedriftene som presenteres her er det flere eksempler p\u00e5 at innovative strategier, der bedriftene har evnet \u00e5 fange opp og utnytte endringer i omgivelsene, har gitt dem en vellykket inngang i markedet. Suksessfulle etableringer i slike bransjer vil v\u00e6re basert p\u00e5 tette koblinger til relevante markeder. Verkt\u00f8yene er teknologiutvikling, produkt- og tjenesteutvikling, endringer i distribusjon eller markedsf\u00f8ring som har som m\u00e5l \u00e5 tilfredsstille nye kundebehov. Ressursbasetiln\u00e6rmingen Utgangspunktet for ressursbasetiln\u00e6rmingen er sammenhengen mellom bedriftens ressurser og kontinuerlige konkurransemessige fordeler som bedriften har. Denne tiln\u00e6rmingen argumenterer for at konkurransemessige fordeler bare kan forbli vedvarende hvis de ressursene som skaper denne fordelen er verdifulle, sjeldne, vanskelige \u00e5 imitere og vanskelig \u00e5 erstatte. Vekst vil v\u00e6re avhengig av de ressursene bedriften kontrollerer - i form av mennesker, kunnskap og teknologi. Her er det avgj\u00f8rende at ressursene som bedriften disponerer kan utnyttes slik at de kan bidra til \u00e5 skape konkurransefortrinn. Innenfor markeder som i stadig st\u00f8rre grad preges av globalisering og \u00f8kt konkurranse er grunnlaget for fremtidig suksess i f\u00f8rste rekke \u00e5 finne innenfor de immaterielle ressursene bedriften disponerer, og ikke i de materielle. \u00c5rsaken til dette er at bedriftene m\u00e5 bygge sine konkurransemessige fordeler p\u00e5 ressurser som er vanskelig for konkurrentene \u00e5 imitere. Konkurrenter forhindres fra \u00e5 imitere bedriftens strategier og ressurser, n\u00e5r ressursene er \"usynlige\". Denne type ressurser er i f\u00f8rste rekke \u00e5 finne i bedriftens kunnskapsbase, relasjoner, og i bedriftens evne til \u00e5 l\u00e6re. Vekst er planlagt Innenfor forskning p\u00e5 vekstbedrifter har man ogs\u00e5 v\u00e6rt opptatt av hvorvidt veksten i disse bedriftene er planlagt eller tilfeldig. Hvilken betydning har bedriftens intensjoner eller motivasjon for den faktiske utviklingen av bedriften? I Norge er det slik at en stor andel nye bedrifter som startes er s\u00e5kalte levebr\u00f8dsbedrifter eller hobbybedrifter. Bare tre av 100 gr\u00fcndere har vekstambisjoner. Forskningen tyder p\u00e5 at ett av vilk\u00e5rene for sterk vekst er koblet til bedriftsledelsens intensjoner og de m\u00e5lsettinger denne definerer ubevisst eller bevisst. Bedrifter som drives av ledere med klare ambisjoner og intensjoner om vekst utvikler seg oftest med suksess. Vekst er planlagt og utgj\u00f8r et av fundamentene i bedriftens strategi for fremtiden. P\u00e5 veien til suksess kan bedriftene velge to tiln\u00e6rminger til hvordan nye muligheter skal realiseres; oppkj\u00f8p eller organisk vekst. Oppkj\u00f8p gir rask vekst og tilgang til kompetanse og ressurser, b\u00e5de i form av medarbeidere og tilgang til relevante markeder. De store utfordringene ligger i \u00e5 integrere nye bedrifter og utnytte de mulighetene og synergier som ofte motiverer oppkj\u00f8p. De bedriftene som vokser organisk er avhengig av \u00e5 utvikle kunnskap og ressurser internt, og m\u00e5 ofte gjennom prosesser som tar lengre tid. Organisk vekst er krevende b\u00e5de fordi det krever finansielle muskler, og fordi det krever at kunnskapsbase og organisasjon utvikles slik at man klarer \u00e5 tilfredsstille nye markeder og kundegrupper. Side 1\n\n\n\n\n\n\n\n5 Leonhard Nilsen & S\u00f8nner AS: I v\u00e5r tunnel er det lyst for tiden - Vi tok en enorm risiko da vi satset for fullt p\u00e5 Svalbard. Men vi traff blink. Frode Nilsen i Leonhard Nilsen & S\u00f8nner er godt forn\u00f8yd med at entrepren\u00f8rselskapet er blant de ledende i landet. Noe av det mest spenstige Leonhard Nilsen & S\u00f8nner (LNS) har gjort, er \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe infrastrukturen hos Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) p\u00e5 Svalbard. - Vi etablerte LNS Spitsbergen nytt\u00e5r SNSK hadde problemer med \u00e5 skaffe finansiering for utbygging av Svea Nord-gruven. Omstillingen i Store Norske til moderne gruvedrift var meget krevende. Det ble rett og slett for krevende b\u00e5de \u00e5 skaffe finansiering og ha ansvaret for alt som skulle skje utenfor gruven, forteller Frode Nilsen, hans far Malvin og Mona Nilsen. De tre deler ansvaret for familieselskapet. - Sparebanken Nord-Norge var p\u00e5 det tidspunkt bedt av SNSK om \u00e5 skaffe en profesjonell samarbeidspartner for \u00e5 l\u00f8se logistikken og anleggene utenfor gruven i Svea. LNS vant da frem som den beste partneren for SNSK. Vi tegnet for 50 prosent hver, og selskapet ble s\u00e5 etablert i Den gamle logistikkavdelingen i SNSK ble outsourcet og overtatt av dette nye selskapet. Stor risiko - Utbyggingen av Svea Nord var politisk betinget, og den politiske prosessen gikk saktere enn selskapet \u00f8nsket. Vi gikk inn og forskutterte de n\u00f8dvendige investeringene i infrastruktur og logistikkutstyr, i p\u00e5vente av at SNSK fikk overf\u00f8ringer fra Stortinget. Totalt sett investerte vi n\u00e6rmere 300 millioner kroner. Vi kj\u00f8pte mye av utstyret fra logistikkavdelingen, i tillegg til \u00e5 skaffe kortsiktig finansiering og frisk egenkapital. I verste fall kunne vi risikert at Stortinget hadde sagt nei. Det var faktisk n\u00e6re p\u00e5 et slikt tragisk utfall. - F\u00f8rst i desember 2001 kom stortingsvedtaket og vi fikk risikoavlastning. Som f\u00f8lge av disse investeringene eide vi n\u00e5 60 prosent av samarbeidsselskapet. Vi eier dermed en betydelig del av infrastrukturen utenfor gruven i Svea den dag i dag, forteller Nilsen-familien. Side 4\n\n\n\n\n\n7 Leonhard Nilsen & S\u00f8nner AS - Men mye av kjernevirksomheten v\u00e5r skjer p\u00e5 fastlandet. For tiden driver vi kvartsdrift i Tana for Elkem, den nye Korgfjelltunnelen p\u00e5 Helgeland, malmlasting i Narvik og et tunnelprosjekt i T\u00f8nsberg. I tillegg driver vi tunnel p\u00e5 Island, Lofast, gruvedrift p\u00e5 Senja og oppdrag for Franzefoss Bruk i Ballangen. Et av de mest spennende prosjektene det n\u00e5 forhandles om, er byggingen av nye malmlagre og lasteanlegg for LKAB i Narvik. Vi ser muligheter ikke hindringer, og stoler p\u00e5 at markedet f\u00f8rer oss dit vi skal Industrisuksess LNS tok ogs\u00e5 over H\u00e5logaland Betong i Dette skaffet selskapet en dominerende posisjon for betong i S\u00f8r-Troms og nordre Nordland. Bedriften har blant annet levert betong til alle broer i Lofoten. Vi s\u00e5 sent p\u00e5 90 tallet mulighetene for produksjon av brakker. Etter en prosess der vi utviklet konseptet s\u00e5 vi at brakker ble for snevert. Vi utvidet da markedsfokus til produksjon av elementhus, og fant da grunnlag for \u00e5 etablere H\u00e5logaland Element AS. Dette har v\u00e6rt en kjempesuksess med stor aktivitet helt fra oppstarten i Vi lager n\u00e5 om lag 100 moduler i \u00e5ret og omsetter for 22 millioner ved fabrikken i Ris\u00f8yhamn. Finner l\u00f8sninger Suksesser vokser ikke p\u00e5 tr\u00e6r. Og familien Nilsen sitter ikke og venter p\u00e5 at et suksess-tre skal plantes i hagen deres. - Vi holder hele tiden en veldig tett kontakt med markedet, og vet om det meste som r\u00f8rer seg det n\u00e6rmeste \u00e5ret. Vi driver mye med anbudsdrift, og m\u00e5 holde oss oppdatert til en hver tid. Vi ser muligheter, ikke hindringer. Det er viktig \u00e5 stole p\u00e5 at markedet f\u00f8rer oss dit vi skal. Og er det hindringer i veien, s\u00e5 s\u00f8ker vi veier rundt. Slik som vi gjorde p\u00e5 Svalbard, da vi gikk inn og tok risiko. I etterkant kan vi h\u00f8ste fruktene av slik modig satsing. Men det gjelder \u00e5 satse p\u00e5 de riktige tingene, og da m\u00e5 du ha teft og kunnskap. Det har vist seg at v\u00e5r brede kompetanse gir oss konkurransefortrinn. - \u00c5rsaken til at vi vinner anbud er v\u00e5re dyktige ledere og ansatte. Vi gir lederne stor frihet, og pl\u00f8yer ti prosent av overskuddet tilbake til de ansatte. Og vi tviholder ikke p\u00e5 alt ansvar selv, selv om vi er en familiebedrift. Vi fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se alle utfordringer i lederteamet, forklarer Nilsen-familien. Side 6\n\n\n\n8 Wider\u00f8e Internett AS startet i det sm\u00e5: I tet p\u00e5 nett - rett og slett Det startet med en spenstig id\u00e9 p\u00e5 et avdelingskontor. Odd Langvatn l\u00e5 et hestehode foran alle andre. N\u00e5 er eventyret om Wider\u00f8e Internett AS blitt som en l\u00e6rebok for alle andre - med Langvatn i hovedrollen. Wider\u00f8e Internett er et h\u00f8yst levende bevis p\u00e5 at internett kan forandre forretningsverdenen p\u00e5 et blunk. Nettopp i Mosj\u00f8en ligger hovedkontoret for den suksessrike bedriften. Odd Langvatn, som var stasjonssjef ved lufthavna i Mosj\u00f8en, fant ut at den digitale motorveien var en del av fremtidens reisem\u00f8nster. I det sm\u00e5 startet han salg av reiser per elektronisk post. Vi oppdaget at vi n\u00e5dde et st\u00f8rre marked ved \u00e5 distribuere bekreftelser p\u00e5 e-post. Vi fikk etter hvert tilgang p\u00e5 Wider\u00f8es IT-sjef. Dette endte opp med at Wider\u00f8es stasjon i Mosj\u00f8en fikk laget selskapets f\u00f8rste uoffisielle nettside - lenge f\u00f8r Wider\u00f8e hadde sin egen nettside. Det var en stor fordel \u00e5 v\u00e6re tidlig ute. N\u00e5r kunder s\u00f8kte p\u00e5 internett fikk de treff p\u00e5 Wider\u00f8e Mosj\u00f8en. Farten fremover var stor. Ga kundene makt - Utviklingen av den uoffisielle nettsiden til Wider\u00f8e gjorde et nytt sprang i Da lanserte vi den f\u00f8rste, banebrytende internettsiden for flyreiser. Kunden fikk direkte tilgang til Amadeus via Wider\u00f8es internettsider. Amadeus er et internasjonalt bookingsystem for hotell, leiebil og flyreiser. Vi ga kundene en helt ny bookingmulighet. Plutselig kunne kunden gj\u00f8re det samme som de ansatte p\u00e5 reisebyr\u00e5ene. Selve databasen driftes fra Tyskland, men vi var f\u00f8rste flyselskap som ga kundene mulighet til \u00e5 bestille billettene helt p\u00e5 egen h\u00e5nd p\u00e5 denne m\u00e5ten. Hele siden ble utviklet lokalt, i samarbeid med en lokal IT-bedrift. - P\u00e5 mange m\u00e5ter er dette kjernen i Wider\u00f8e Internetts forretningsid\u00e9, det \u00e5 la kunden ta tilbake makten og velge produktet selv, sier Langvatn entusiastisk. Startet p\u00e5 stellerommet\\! Wider\u00f8e Internett er en ubetinget suksess, og omsetningsm\u00e5let for 2004 er hele 400 millioner kroner. Og halvparten av omsetningen kommer fra andre enn Wider\u00f8e\\! Men det startet i det sm\u00e5 - for \u00e5 si det mildt. - V\u00e5ren 1998 l\u00e5 internettvirksomheten fortsatt som en del av stasjonen i Mosj\u00f8en og var underlagt stasjonsavdelingen. Det ble s\u00e5 laget en ny avdeling som het Wider\u00f8e Internett Booking. Avdelingen var da lokalisert p\u00e5 stellerommet (\\!) p\u00e5 Mosj\u00f8en lufthavn. - Rommet var 6,5 kvadrat. 1. juni 1998 ble Wider\u00f8e et av de f\u00f8rste selskaper i verden som tilb\u00f8d online booking av flyreiser. - To timer etter oppstarten var de f\u00f8rste bestillingene kommet. Vi l\u00f8p rundt og jublet for at det fungerte, smiler Langvatn n\u00e5r han mimrer tilbake til den trange f\u00f8dselen. Avdelingen var da lokalisert p\u00e5 stellerommet (\\!) p\u00e5 Mosj\u00f8en lufthavn. - Rommet var 6,5 kvadrat. Side 7\n\n\n\n9 Wider\u00f8e Internett AS La kunden ta tilbake makten og velge produktet selv. Vi er i stadig endring for \u00e5 tilpasse oss til v\u00e5re kunder - Jeg f\u00f8ler at vi fortsatt er helt i tet med v\u00e5rt internettprodukt. V\u00e5r forretningsid\u00e9 var elektroniske tjenester fra a til \u00e5. Ingen billetter ble sendt ut, vi aksepterte kun kredittkort som betaling. Vi var veldig tidlig ute med dette, og fikk dermed et stort forsprang rent kunnskapsmessig. I bransjen blir vi ofte nevnt som en trendsetter innen internetthandel med reiser. Vi er ogs\u00e5 k\u00e5ret blant verdens beste nettsteder innen reise, og i v\u00e5r k\u00e5ret The Economist oss som en av de 10 beste hjemmesidene i verden. Det eneste nordeuropeiske nettsted som kom med. Oppmerksomheten rundt k\u00e5ringen resulterte i en omsetnings\u00f8kning p\u00e5 20 %. Ved \u00e5 hele tiden holde oss oppdatert, klarer vi \u00e5 holde forspranget. Det er hele tiden kundenes behov som st\u00e5r i fokus for det vi gj\u00f8r. - Vi fikk en fantastisk start. Fra \u00e5r 2000 tok det helt av med bestillinger online. I 2002 passerte vi en omsetning p\u00e5 100 millioner kroner, og i fjor var omsetningen det dobbelte av dette. Kler p\u00e5 oss kundene Langvatn tror at suksessen i hovedsak skyldes tre faktorer: - At Wider\u00f8e Internett st\u00e5r p\u00e5 egne ben, og ikke er direkte underlagt Wider\u00f8e. Som fristilt enhet m\u00e5tte vi i st\u00f8rre grad skape v\u00e5re egne resultater. - At man har utviklet et personlig supportteam som betjener kundene 24 timer i d\u00f8gnet p\u00e5 hverdager og 16 timer i d\u00f8gnet i helgene. - Vi har tett kontakt med markedet. - V\u00e5re kunder kan chatte direkte med v\u00e5rt supportteam p\u00e5 nettet. Vi har p\u00e5 en m\u00e5te menneskeliggjort internett-tjenestene ved \u00e5 ha s\u00e5 n\u00e6r og direkte kontakt som det er teknisk mulig. Side 8\n\n\n\n10 Wider\u00f8e Internett AS - Vi kler p\u00e5 oss kundene hver dag vi kommer p\u00e5 jobb. Derfor ansetter vi bare folk som har bred kompetanse fra b\u00e5de reiseliv og IT. Vi m\u00e5 ha folk som st\u00e5r p\u00e5 for kundene, hele tiden. Kontor i Thailand\\! Lokal tilknytning for de ansatte er sv\u00e6rt viktig n\u00e5r Langvatn ansetter folk. Selv om bedriften passerer 400 millioner i omsetning i \u00e5r, har han ikke \u00f8kt staben. Men det trengs motiverte og stabile ansatte for \u00e5 lykkes. - Vi kj\u00f8per v\u00e5re tjenester lokalt, og \u00f8nsker at v\u00e5re ansatte skal trives og v\u00e6re en del av lokalmilj\u00f8et. - Men det kan bli litt for mye regn og nordvest her i nord. Derfor har vi like godt startet avdelingskontor p\u00e5 stranda i Thailand, flirer Langvatn. Det er faktisk n\u00e6rmere sannheten enn du skulle tro... - Ja, faktisk startet det hele med at vi hadde mye d\u00e5rlig v\u00e6r, og sp\u00f8kte med \u00e5 sitte p\u00e5 en varm strand \u00e5 jobbe i stedet for. Rent forretningsmessig ble behovet for nattbemanning det som utl\u00f8ste denne \"ville\" ideen. - Vi opplevde at vi I stadig st\u00f8rre grad fikk bestillinger nattestid. Derfor klekket vi ut en plan om \u00e5 opprette et kontor i en tidssone der slikt kunne gj\u00f8res p\u00e5 dagtid, lokal tid. N\u00e5 har vi drevet avdelingskontor i Thailand i ett \u00e5r, uten \u00e5 \u00f8ke bemanningen. Vi ansatte rullerer p\u00e5 \u00e5 reise ned dit for \u00e5 jobbe. Da er arbeidstiden fra om morgenen til p\u00e5 ettermiddagen lokal tid. Resten av tida kan du bruke p\u00e5 stranda om du vil. Dette l\u00f8ser flere utfordringer p\u00e5 en gang. Hver morgen kler vi p\u00e5 oss markedet Wider\u00f8e Internett AS Etablert: Juni 1998 Bransje: Annen konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare Hovedkontor: Mosj\u00f8en Daglig Leder: Odd Langvatn Styreleder: Per Arne Watle Eier: Wider\u00f8es Flyveselskap ASA Antall ansatte: Prognose % % Brutto omsetning: Prognose 2004\\* % % \u00c5rsresultat: % \\*Tall i , alle rekruttert fra lokalmij\u00f8et Det ene er den brede servicen vi kan yte, det andre er motivasjon og trivsel for egne ansatte. - Entrepren\u00f8r - Hvordan er Odd Langvatn som leder? - Jeg er en entrepren\u00f8r-type. Jeg skyr alt som smaker av rutine. Det blir kjedelig og lite stimulerende. Jeg har f\u00e5tt med meg hele staben p\u00e5 at vi skal jobbe oss ut av rutinene og drive kontinuerlig utvikling av det vi liker best. Jeg stiller store og uttalte krav til de ansatte. Det er viktig med stor grad av n\u00e6rkontakt og klare ansvarsfordelinger mellom de ansatte. Vi utvikler bedriften som et team. - Teamet og allsidighet hos de ansatte gj\u00f8r at vi kontinuerlig ser p\u00e5 hva som kan gj\u00f8res bedre i markedet. Min viktigste lederfunksjon er \u00e5 v\u00e6re en spillende trener for de ansatte. - P\u00e5 tross den rivende utviklingen har vi ikke hatt vanskeligheter. Vi har hatt god utvikling og tjener gode penger samtidig som vi gj\u00f8r positive ting. N\u00e5r jeg er uenig med noen fremst\u00e5r jeg som en p\u00e5st\u00e5elig lytter. L\u00f8ser opp i utfordringer ved \u00e5 gi dem positiv vinkling, og dermed blir karameller stort sett velsmakende\\! Side 9\n\n\n\n\n\n12 Mel\u00f8y Bedriftsservice AS Kontinuerlig endring og tilpasning i forhold til v\u00e5re kunder, kreativitet og samspill mellom v\u00e5re ansatte, og n\u00e6rhet til kundene Omsetningen var i ,7 millioner, mens bedriften i \u00e5r ligger an til en omsetning p\u00e5 rundt 15 millioner. - Grunnlaget for veksten er at forretningskonseptet er bygget p\u00e5 samarbeid mellom likeverdige bedrifter, og at vi hadde gjort et grundig forarbeid med klart definerte arbeidsoppgaver helt fra starten av. - Vi har finansiert den sterke veksten gjennom en liten aksjekapital, og den inntjeningen som driften har generert. Vi har v\u00e6rt n\u00f8kterne i forhold til kostnadssiden og pengebruk. Enn\u00e5 har vi ikke ansatt noen uten at det har v\u00e6rt en kontrakt i den andre enden, forklarer Skaland. Side 11 Skaper nye muligheter I dag holder dere p\u00e5 med mer enn det som den opprinnelige forretningsideen definerte som satsingsomr\u00e5der. Hva er forklaringen p\u00e5 det? - Gjennom \u00e5 ta kundene v\u00e5re p\u00e5 alvor bygde vi opp tillit. Dette har skapt stadig nye muligheter for oss. Konkrete eksempler er drift av portvakttjeneste, sentralbord, kantine og arbeidst\u00f8ysentralen i Industriparken. Vi overtok det lokale bilutleiestedet for Hertz. - I 2003 startet vi et samarbeidsprosjekt med ScanWafer for \u00e5 resirkulere restverdier i produksjonen av solceller. St\u00f8ping av Silisium for produksjon av solseller gir kapp som kan resirkuleres. Vi inngikk en kontrakt med ScanWafer om \u00e5 utf\u00f8re slik resirkulering. ScanWafer kunne konsentrere seg om sine kjerneaktiviter, mens vi fikk et nytt og viktig forretningsomr\u00e5de. - Kontrakten var sv\u00e6rt viktig for oss. Den hadde en verdi p\u00e5 \u00e5tte millioner kroner, og ga oss \u00e5tte \u00e5rsverk i produksjon. Oppdraget var utfordrende med produksjon fem dager i uka, 24 timer i d\u00f8gnet. Avtalen ble utformet slik at ScanWafer skulle bidra med noe utstyr, mens vi selv m\u00e5tte investere i noe. Slik reduserte vi investeringsbehovet betydelig. Bygger p\u00e5 tillit - Vi har klart \u00e5 l\u00f8se disse oppgavene. Den tilliten vi har bygget opp har gjort at vi i dag utf\u00f8rer mer arbeid enn den opprinnelige avtalen tilsa. Vi er n\u00e5 inne i en prosess der vi skal diskutere videre strategi og utvikling av selskapet. Det er lett \u00e5 bli grepet. Entrepren\u00f8rskap er egentlig noe av det morsomste en kan drive p\u00e5 med, smiler Skaland. - Kreativitet og samspill er viktige elementer for suksessen v\u00e5r. Kreativitet og skapertrang i en bedrift kan bare dannes gjennom effektive team og godt samspill. Bedrifter i endring er avhengige av dette. Men vi m\u00e5 hele tiden tenke p\u00e5 markedet og kundene for \u00e5 lykkes. Bedriften har basert seg p\u00e5 lokal arbeidskraft. - Vi har hatt god tilgang p\u00e5 dyktige medarbeidere s\u00e5 langt. Fundamentet er gode kvalifikasjoner og ikke minst godt hum\u00f8r. Siden vi skal samarbeide med andre m\u00e5 vi v\u00e6re omgjengelige.\n\n\n\n13 Mel\u00f8y Bedriftsservice AS Samarbeid skaper vekst Mel\u00f8y Bedriftsservice AS Etablert: 13. juni 2002 Bransje: Bedriftsr\u00e5dgivning Hovedkontor: Glomfjord Daglig Leder: Jan Robert Skaland Medarbeiderne m\u00e5 derfor v\u00e6re tilpasningsdyktige i forhold til de ulike milj\u00f8ene de skal jobbe i. Det er lett \u00e5 ta feil n\u00e5r en skal ansette noen. Men vi kan ikke ta feil for ofte. M\u00e5 ha n\u00e6rkontakt Som leder legger Skaland vekt p\u00e5 \u00e5 ha sterk f\u00f8ling p\u00e5 det som r\u00f8rer seg i bedriften. - Men n\u00e5 har jeg ikke lenger mulighet til \u00e5 rekke over alt. Vi har derfor bygget opp en liten administrasjon slik at jeg blir litt avlastet. Siden vi er et selskap som er uhyre avhengig av \u00e5 ha tillit hos v\u00e5re kunder, er det viktig for meg \u00e5 tilpasse arbeidstakerne til de oppdrag vi har. Da er det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mye tid og ha oversikt ved \u00e5 v\u00e6re tilstede der det skjer. Jeg fokuserer mye p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r kundene. - Jeg bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp kundene enten gjennom bes\u00f8k hos dem, eller ved \u00e5 invitere dem til oss. Internt er oppgaven \u00e5 skape motiverte medarbeidere. Selv om en ikke skal v\u00e6re redd for \u00e5 gj\u00f8re ubehagelige ting, s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 tro p\u00e5 at du f\u00e5r mye mer ut av en blid mann enn en sur mann. Videre bruker vi aktivt regnskapsrapporter og f\u00f8lger opp detaljer rundt alle oppdrag, slik at vi kan korrigere i tide. Dette gir mye markedsinformasjon. Vi diskuterer ofte strategi i ledergruppen, som n\u00e5 teller seks personer. Stort potensiale - Dette hadde ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 gj\u00f8re alene, og den enkeltes deltakelse gj\u00f8r at vi lykkes. Jeg er imponert over de ansatte som har v\u00e6rt med p\u00e5 oppbyggingen fra bunnen under forhold som ikke alltid har v\u00e6rt optimale. De st\u00e5r last og brast med bedriften. - Vi ser stort potensial og \u00f8nsker ikke \u00e5 bremse opp n\u00e5. Ser vi utenfor eierne vurderer vi at potensialet er betydelig b\u00e5de innenfor de \u00f8vrige silisiumbaserte bedriftene i industriparken, innenfor marin sektor og innenfor vaktmestertjenester. Vi har betydelige muligheter for videre vekst avhengig av at vi gj\u00f8r det riktige for kundene. Styreleder: Lothar Maruhn Eiere: Mel\u00f8y N\u00e6ringsutvikling, Yara AS, Bod\u00f8 Industrier AS, ScanWafer ASA, Glomfjord Smolt AS, PQ Silicates Antall ansatte: 12, i all hovedsak rekruttert fra lokalmilj\u00f8et % % Omsetning: Prognose 2004\\* % % \u00c5rsresultat: % \\*Tall i 1000 Jeg er imponert over de ansatte som har v\u00e6rt med p\u00e5 oppbygging fra bunn under forhold som ikke alltid har v\u00e6rt optimale. De st\u00e5r last og brast med bedriften Side 12\n\n\n\n\n\n15 Tag System AS Vi var ikke s\u00e5 langt unna. Veksten er finansiert gjennom driften og gjennom l\u00e5n til de enkelte prosjektene, sier L\u00f8nnum. Bedriften har stort sett v\u00e6rt i balanse hele veien, med 6,2 millioner i pluss i 2002, 17 millioner i 2003 og forventet resultat p\u00e5 20 millioner i Kontroll med verdikjeden B\u00e6rebjelken v\u00e5r er alltid kunden, kunden og atter kunden. Vi har brukt kundene som v\u00e5re r\u00e5dgivere, i stedet for \u00e5 bruke mye tid og ressurser p\u00e5 kostbare konsulentrapporter og markedsanalyser. Det handler om intuisjon i forhold til hvilke faktorer som bringer suksess. Et eksempel p\u00e5 dette er investeringen i Andorra. I forkant av denne investeringen ble det gjennomf\u00f8rt en analyse av et anerkjent revisjons- og konsulentmilj\u00f8. De anbefalte oss \u00e5 avst\u00e5 fra denne investeringen. Vi gjennomf\u00f8rte den likevel, fordi vi hele veien har v\u00e6rt overbevist om at vi m\u00e5tte ha inngrep og kontroll med hele verdikjeden. Bare p\u00e5 denne m\u00e5ten kunne vi sikre oss at vi til enhver tid var i stand til \u00e5 levere riktig mengde til riktig kvalitet og rett tid overfor v\u00e5re kunder, sier L\u00f8nnum energisk. Verdenspatent Utviklingen fra 1991 og frem til i dag har v\u00e6rt drevet av en genuin interesse hos alle medarbeidere for \u00e5 finne nye og gode l\u00f8sninger som er tilpasset kundenes behov. - I oppstartsfasen var det mye utviklingspreget aktivitet knyttet til bedriftens hovedprodukter. I denne fasen kom det ogs\u00e5 frem andre ideer som ble utviklet. L\u00f8nnum viser stolt frem Miniprinter som bedriften utviklet p\u00e5 Mo i Den er patentert p\u00e5 verdensbasis og produsert i Canada p\u00e5 lisens. Dette produktet solgte enheter i fjor. I TAG System AS Etablert: 27. mars 2000 Bransje: Trykking og ellers Adresse: Mo i Rana Daglig Leder: St\u00e5le L\u00f8nnum Styreleder: Nils Harald \u00d8yjord Eiere: St\u00e5le L\u00f8nnum, hovedeier. Noen ansatte er sm\u00e5aksjon\u00e6rer Datterselskaper: Safety System (100%) Tag Production (100%) Admedia AS (100%) Antall ansatte i Norge: 95, de fleste rekruttert fra lokalmilj\u00f8et % % Omsetning: Prognose 2004\\* % % \u00c5rsresultat: Vekst % % % (prognose) \\*Tall i 1000 Genuin interesse hos alle medarbeidere for \u00e5 finne nye og gode l\u00f8sninger som er tilpasset kundens behov, og intiusjon i forhold til hvilke faktorer som bringer suksess Side 14\n\n\n\n16 Tag System AS I dag har bedriften en egen IT- og utviklingsavdeling som arbeider med nyskapning og produktutvikling. - Vi er med p\u00e5 innovasjon. I det siste har vi v\u00e6rt med p\u00e5 seks st\u00f8rre teknologi- og produktutviklingsprosjekter. Noen av disse kommer i kategorien radikale innovasjoner og involverer b\u00e5de nye kunder og nye markeder. Vi bruker store ressurser p\u00e5 utviklingsarbeid, helt sikkert over \u00e5tte \u00e5rsverk. Dette er spennende, og det involverer alle i bedriften. Igjen er det slik at det er kunden som er den viktigste informasjonskilden og inspiratoren for v\u00e5rt nyskapningsarbeid. B\u00e6rebjelken v\u00e5r er alltid kunden,kunden og atter kunden Balansegang Kreativitet betyr kaos. Ledelse er for meg evnen til \u00e5 balansere kaos og kreativitet opp mot de behov man har for styring og kontroll. Denne balanseringen er noe av n\u00f8kkelen for v\u00e5r suksess. Vi har en uformell tone i bedriften, og vi fors\u00f8ker \u00e5 skape en arbeidssituasjon der v\u00e5re medarbeidere gis tillit, ansvar og muligheter til \u00e5 ta beslutninger knyttet til det de har ansvar for. - V\u00e5rt salgsarbeid er preget av tids- og ressurskrevende prosesser. I enkelte tilfeller har vi arbeidet mot en kunde i fem \u00e5r f\u00f8r det resulterte i salg. Det er viktig at alle bidrar i disse prosessene. Hos oss f\u00e5r ingen kapsle seg inn og gjemme seg bort fra kundene. Alle deltar i prosessen med \u00e5 skape forn\u00f8yde kunder. - Vi har en gr\u00f8nn bok der alle som gjennomf\u00f8rer nye salg ukentlig registrerer disse ved \u00e5 f\u00f8re dem inn. Boken inneholder i \u00e5r nye ordrer for 60 millioner, sirlig f\u00f8rt inn med kulepenn i boka I tillegg til kundefokus, kontroll med verdikjeden og dyktige ansatte, m\u00e5 vi levere riktig teknologi. Vi m\u00e5 ha kontroll nok til \u00e5 kunne styre, og kaos nok til \u00e5 v\u00e6re kreative. For oss har det ogs\u00e5 v\u00e6rt veldig viktig \u00e5 ha Innovasjon Norge og NTprogrammet i ryggen. Bedriften forventer \u00e5 vokse med i hvert fall 20 prosent kommende \u00e5r. Planer finnes for en ny fabrikk som skal produsere plasten som brukes i kortene. Planer som kanskje kan inneb\u00e6re 100 nye arbeidsplasser p\u00e5 Mo i Rana. Kreativitet betyr kaos. Ledelse er for meg evnen til \u00e5 balansere kaos og kreativitet opp mot de behov man har for styring og kontroll Vi har en gr\u00f8nn bok der alle som gjennomf\u00f8rer nye salg ukentlig registrerer disse ved \u00e5 f\u00f8re dem inn. Boken inneholder i \u00e5r nye ordrer for 60 millioner, sirlig f\u00f8rt inn med kulepenn i boka Side 15\n\n\n\n17 Lians Caravan og Fritid AS: Hos oss er det ferie hele \u00e5ret Ferie og fritid er popul\u00e6rt - og campingvogner og bobiler g\u00e5r unna som varmt hvetebr\u00f8d hos Lians Caravan og Fritid AS. Kunder i store deler av Nordland, Troms og Finnmark finner veien til Andslimoen. Kj\u00f8rer du langs E6 i M\u00e5lselv, er det lett \u00e5 finne frem til Lians Caravan og Fritid. Det er ikke mange bedrifter som har campingvogner og et 30-talls brukte bobiler i utstillingen, - i tillegg til en rekke nye produkter. Firmaet er rett og slett stor innen camping og caravan. Kunder fra Vester\u00e5len, Ofoten, Troms og Finnmark finner veien til M\u00e5lselv. Her er det ikke bare et stort utvalg som lokker, men ogs\u00e5 et popul\u00e6rt serviceverksted. Familiebedrift Som flere andre suksessbedrifter i Nord-Norge er Lians Caravan og Fritid AS et familieforetak. Arild Lian var i gang i 1984, og siden har det g\u00e5tt slag i slag. I 2003 omsatte bedriften for om lag 114 millioner. I snitt selger bedriften fire campingvogner og mer enn en bobil hver eneste uke. I 2003 gikk det unna 200 vogner og 75 bobiler, og i \u00e5r er salget \u00f8kende. Gr\u00fcnder Arild er selger, og har ansatt datteren Hege Lian som daglig leder. Hun har v\u00e6rt ansatt i bedriften siden 1996, og er utdannet sivil\u00f8konom. Hun overtok som daglig leder innev\u00e6rende \u00e5r. Suksessbedriften startet med sm\u00e5skalasalg fra Mobil stasjonen i Heggelia, som Arild var medeier i. Han opplevde selv at utvalget av vogner var skralt i Nord-Norge, da han ble bitt av campingbasillen. Viktige agenturer N\u00e5 har bedriften tre store og viktige agenturer Solifer, Polar og B\u00fcrstner - alle tre popul\u00e6re og velkjente merkevarer som selger godt. - Vi har arbeidet hardt og m\u00e5lrettet for \u00e5 f\u00e5 h\u00e5nd om disse agenturene. I 1981 fikk vi h\u00e5nd om finske Solifer. Solifer vognene er skapt for nordiske v\u00e6rforhold, og vi solgte hele 52 vogner det f\u00f8rste \u00e5ret. Da s\u00e5 vi muligheten for hel\u00e5rsdrift med salg av vogner. I ettertid har vi utvidet vognparken med b\u00e5de Polar og B\u00fcrstner. Salget har hele tiden g\u00e5tt bra, og vi har bygget ut etter hvert. I 1998 fikk vi p\u00e5 plass en ny utstillingshall med plass til 30 vogner og biler i tillegg til nye kontorer, inngangsparti og lager. Hard jobbing Suksessen har ikke kommet av seg selv. Det imponerende salget kommer av hard og m\u00e5lrettet jobbing over lang tid. Hege er glad for at hun hadde en solid ballast i bedriften f\u00f8r hun overtok som sjef. B\u00e5de foreldrene og to s\u00f8sken deler p\u00e5 eierskapet i bedriften. - Det er et interessant og utfordrende marked \u00e5 jobbe i. De fleste av v\u00e5re ansatte har lang fartstid hos oss, og det er viktig for oss \u00e5 ta vare p\u00e5 denne kontinuiteten og solide erfaringen. Vi f\u00f8ler at de ansatte blir tatt med p\u00e5 r\u00e5d, og jeg kan skrive under p\u00e5 at alle ansatte yter maksimal innsats. Heldigvis har vi klart \u00e5 unng\u00e5 store gjennomtrekk, sier Hege. Side 16\n\n\n\n18 Lians Caravan og Fritid AS Hard konkurranse Trenden viser at det norske folk bruker b\u00e5de tid og penger p\u00e5 ferie og fritid, men campingvogner og bobiler er langt fra eneste alternativ. - Konkurrentene v\u00e5re er i f\u00f8rste rekke hyttefirmaer og turoperat\u00f8rer. Vi som driver i caravanbransjen samarbeider og hjelper hverandre mye og har en god tone, men konkurrerer selvf\u00f8lgelig om kundene og salgene. Hun leder en stab p\u00e5 14, en fordobling siden Bedriften har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 takle omstilling. - Vi hadde et stort fall i campingvognmarkedet i Da satset vi p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Det endte opp med et serviceverksted, noe vi ikke angrer p\u00e5 i dag. Nyetableringen ble en suksess. Det er i dag n\u00f8dvendig \u00e5 ha b\u00e5de serviceverksted og en demonstrasjonshall med nye og fristende vogner for de som er innom. Holder oss oppdatert Ogs\u00e5 i campingbransjen g\u00e5r utviklingen raskt, og det gjelder \u00e5 holde seg oppdatert b\u00e5de om egne produkter, konkurrentenes produkter og nye trender. - Som eiere m\u00e5lb\u00e6rer vi n\u00f8kternhet, gode produkter og et h\u00f8yt serviceniv\u00e5. Det er v\u00e5re suksesskriterier, i tillegg til sv\u00e6rt dyktige og hardt arbeidende ansatte, som jeg allerede har nevnt som en meget viktig faktor. - Vi deltar aktivt p\u00e5 messer for \u00e5 oppdatere oss p\u00e5 hva som skjer i markedet, forteller Hege. - Vi har ikke tatt ut store utbytter, men kj\u00f8rt kapitalen tilbake i selskapet for nyinvesteringer. Med beliggenhet mellom fire byer er vi godt plassert i v\u00e5rt prim\u00e6re marked. Vi har ogs\u00e5 samarbeidsavtaler med verksteder p\u00e5 Sortland, Evenskjer og Skibotn. P\u00e5 denne m\u00e5ten klarer vi \u00e5 yte god service. I landsdelen v\u00e5r er det store avstander, og vi kan ikke v\u00e6re plassert over alt. Men vi har satset p\u00e5 en n\u00e6rhet som er akseptabel i v\u00e5rt marked. Det hender ikke s\u00e5 rent sjelden at vi ogs\u00e5 har kunder fra andre deler av landet, p\u00e5 grunn av v\u00e5rt gode utvalg. Side 17\n\n\n\n19 Lians Caravan og Fritid AS Trendy Hege stiller store krav til seg selv, og m\u00e5 ha solid kunnskap om produktene firmaet selger. - Som jente i denne bransjen blir jeg nok litt mer testet med tekniske sp\u00f8rsm\u00e5l enn mine mannlige kollegaer, og da gjelder det \u00e5 kunne svare for seg. For de fleste er nok en campingvognselger synonymt med en mann. - Markedet innen caravan og bobilbransjen er \u00f8kende. Det er i dag trendy for barnefamilier \u00e5 ha campingvogn eller bobil. Den uthengte \"grilldressen\" er et tilbakelagt stadium. Dette kan man se p\u00e5 at det er stadig nye kundegrupper. \u00d8kende komfort, sikkerhet og motorytelse p\u00e5 bobilene har sl\u00e5tt godt an hos kundene. Enkelte selger sine b\u00e5ter og kj\u00f8per bobil i stedet, og det setter vi selvsagt pris p\u00e5. - Vi er ogs\u00e5 stolte av at vi har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle kvaliteten p\u00e5 produktene vi selger. Noen av konseptene som i dag finnes p\u00e5 enkelte vogner, ble f\u00f8rste gang tegnet i Indre Troms. Hos de nordiske produsentene har vi opplevd at forbedringsforslag blir mottatt med takk. St\u00f8rre og dyrere - Hvordan bed\u00f8mmer dere utviklingen i markedet fremover? - Markedet for bobiler kommer til \u00e5 \u00f8ke. Nye kundegrupper kommer til, og vi har tro p\u00e5 at enda mer luksuri\u00f8se bobiler kommer p\u00e5 det norske markedet. I utstillingen st\u00e5r en bobil som har n\u00e6rmest alt, til en pris p\u00e5 1,3 millioner, men hovedtyngden av salget g\u00e5r p\u00e5 praktiske biler i mellomst\u00f8rrelse. Produktutvikling, kvalitet og service i hele verdikjeden Lians Caravan & Fritid AS Etablert: 02. januar 1987 Bransje: Detaljhandel med motorvogner Hovedkontor: Bardufoss Daglig Leder: Hege Lian Styreleder: Arild Lian Eiere: Familieforetak Antall ansatte: % % Omsetning: Prognose 2004\\* % % \u00c5rsresultat: % \\*Tall i 1000 Kundene bruker i dag bilen eller vogna som et middel til \u00e5 v\u00e6re aktiv med fritidsaktiviteter som for eksempel fiske, ski, scooter, dans og ikke minst for \u00e5 treffe andre. - Det er klart at god privat\u00f8konomi og lave l\u00e5nerenter er gunstig for bedriften. Hun regner ikke med at bedriften skal utvides s\u00e5 mye fremover. - P\u00e5 verkstedsiden vil vi nok fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 mulighet for \u00e5 kunne ta vedlikeholdsarbeid p\u00e5 b\u00e5de campingdelen og bobiler. I dag m\u00e5 en bobil p\u00e5 to forskjellige verksteder for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt vedlikehold. Gode produkter og hard arbeid Side 18\n\n\n\n20 UNEX AS: Fant markedet p\u00e5 kaia G\u00e5r det an \u00e5 leve av russiske fiskere? Jo, Unex i Kirkenes fant sitt fremtidige marked p\u00e5 kaia - rett og slett. Vi leser ofte om rustne russiske skip med fattige fiskere om bord. Men den russiske fiskefl\u00e5ten er til stede i v\u00e5re farvann. Og uten mat og drikke duger helten ikke, som kjent. For Unex har den russiske fiskefl\u00e5ten blitt millionbutikk. Unex har naturlig nok sine lokaler sentralt plassert i Kirkenes, med utsikt rett mot havna - der verdiskapningen foreg\u00e5r. - Vi har v\u00e6rt i drift siden 1997, forteller J\u00f8rn Andreassen. Han var med p\u00e5 \u00e5 bygge opp en sv\u00e6rt suksessrik virksomhet sammen med Jan Tore J\u00f8rgensen ved \u00e5 levere tjenester og proviant til russiske og utenlandske fiskefart\u00f8y og skip. Lokaliseringen er ikke tilfeldig. - Matvaregrossisten Univest trakk seg ut av Finnmark i 1997, og vi overtok b\u00e5de lokaler og utstyr. Vi hadde tro p\u00e5 at det m\u00e5tte ligge et inntjeningspotensiale, og valgte \u00e5 tr\u00e5 til. Aktiviteten i havna i Kirkenes var stor, og vi anslo et \u00f8kende behov for skipsproviant og tjenester. Vi var p\u00e5 jobb 24 timer i d\u00f8gnet det f\u00f8rste halvannet \u00e5ret. Vi opps\u00f8kte b\u00e5tene da de ankom, og lanserte v\u00e5rt tilbud om proviant. Med andre ord fant vi markedet p\u00e5 kaia\\! Startet agenttilbud - Vi merket oss samtidig at det var stor ettersp\u00f8rsel etter agenttjenester fra fiskeb\u00e5tene vi var om bord i. Men det ville v\u00e6re umulig \u00e5 oppn\u00e5 tillit i markedet, hvis vi skulle v\u00e6re b\u00e5de agent og leverand\u00f8r samtidig. To \u00e5r etter etableringen av Unex, ved \u00e5rsskiftet 1999, etablerte vi derfor Henriksen Shipping Service AS. Gr\u00fcnderne i Unex fikk med seg Arve Henriksen p\u00e5 eiersiden. - Kundene er i hovedsak russiske fiskeb\u00e5ter. Det var sv\u00e6rt spennende sommeren Vi hadde overtatt et stort og tomt lokale. Vi sparket fotball og spiste p\u00f8lser mens vi ventet p\u00e5 at b\u00e5tene skulle komme. Da gikk vi om bord og spurt h\u00f8flig om vi kunne f\u00e5 en ordre. Turene om bord i b\u00e5tene var som eventyr. Vi m\u00e5tte ofte ha hjelp av agentene til \u00e5 overtale kapteinen om bord til \u00e5 kj\u00f8pe fra oss. All betaling gikk i starten kontant, og kapteinene prioriterte ikke alltid mat til mannskapet, forteller J\u00f8rgensen og Andreassen L\u00e6rte av kundene - Vi l\u00e6rte utrolig mye i kontakten med de russiske kapteinene og deres mannskap. Det viktigste \u00e5 bli klok p\u00e5 er forskjellen mellom \u00e5 gj\u00f8re forretning med norske bedrifter og de russiske. Det var utrolig tilfredsstillende \u00e5 klare \u00e5 finne l\u00f8sninger for kundene, og samtidig skape omsetning og l\u00f8nnsomhet. Innev\u00e6rende \u00e5r kommer vi til \u00e5 n\u00e5 17 millioner i omsetning, og et plussresultat p\u00e5 mer enn to millioner kroner. Agentvirksomheten i Henriksen Shipping Service har ogs\u00e5 vokst rakst. Vi startet med en million i omsetning i 1999 og vil oppn\u00e5 mer enn 15 millioner i Begge bedriftene har hatt gode overskudd alle drifts\u00e5r. Gode resultater er sv\u00e6rt tilfresstillende. Liker gr\u00fcnder\u00e5nden - Vi liker \u00e5 v\u00e6re gr\u00fcndere. Gode \u00f8konomiske resultater gir oss muligheten til \u00e5 drive fortsatt nyskapning. Det har hele veien v\u00e6rt vesentlig \u00e5 ha fokus p\u00e5 \u00e5 tjene pengene, f\u00f8r de brukes. Dette er en grunnregel, som hvis man f\u00f8lger den til punkt og prikke, gj\u00f8r at det ikke kan g\u00e5 galt. Forutsatt at man sitter med en god forretningsid\u00e9. Side 19\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4e1be5d-7b6c-4d04-a905-dba599f35d37"}
+{"url": "http://steinihavet.blogg.no/1490006364_en_livsfarlig_skolevei_er_blitt_enda_farligere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:41Z", "text": "# En livsfarlig skolevei er blitt enda farligere.\n\n20.03.2017 -  11:39 \u00c9n kommentar \n\nEn allerede livsfarlig skolevei er blitt betraktelig farligere, og vi foreldre blir bedt om \u013a stille opp for at barna v\u013are skal komme seg trygt til skolen. Skal det virkelig v\u0107re slik at vi i dagens Troms\u0159 ikke kan sikre skoleveien til barna, og heller p\u013alegger foreldrene et ansvar som burde v\u0107re kommunalt?\u00a0\n\nDet er ikke lenge siden riksdekkende media gikk ut med at alle barn i Norge har rett til en trygg skolevei og som vanlig er det bare tomt prat. For vi l\u0107rer ikke av ulykker, og jeg har en stygg mistanke om at \u0159konomien er hovedproblemet som vanlig.\u00a0\n\nSaken er den at mine barn g\u013ar etter en sterkt trafikkert bussvei til skolen, en vei som har en gr\u0159ftekant p\u013a en dr\u0159y meter sommerstid som brukes som gangvei. En vei som ikke blir br\u0159ytet f\u0159r barna g\u013ar til og fra skolen p\u013a vinteren, og en vei hvor bussene kj\u0159res langt over lovlig hastighet. En vei som for en kort stund siden ble\u00a0ekstra belastet med busser som overhode ikke m\u013a kj\u0159re der. Busser som fint kunne kj\u0159rt etter hovedveien. Et forslag som blir glatt oversett n\u013ar forslaget kom fra foreldregruppen.\n\nEr det rart jeg er redd og velger \u013a kj\u0159re 1.klassingen til og fra, han som egentlig er moden nok til \u013a g\u013a b\u013ade til og fra skolen selv, om han bare hadde hatt en skolevei som var trygg. S\u013a langt det lar seg gj\u0159re pr\u0159ver vi \u013a g\u013a med han, men i en hektisk hverdag med jobb og andre plikter lar det seg ikke gj\u0159re hver dag. Og selv om vi g\u013ar sammen med han, s\u013a er det med hjerte i halsen.\u00a0\n\nJeg skulle \u0159nske jeg kunne avslutte dette blogginnlegget n\u013a, men dessverre har situasjon g\u013att fra d\u013arlig til elendig. For n\u013a skal skolen bygges ut\u00a0fordi kommunen har har godkjent bygging av flere boliger i omr\u013adet, som igjen f\u0159rer til at skolen i n\u0107romr\u013adet ikke har plass til alle elevene i n\u013av\u0107rende form og ikke minst \u0159kt biltrafikk. Derav ekstra busser i boligfeltetet, ikke for at de skal plukke opp passasjerer\u00a0etter ruten, men for at de skal unng\u013a k\u0159en som er etter bilveien i rushet om morgenen og ettermiddagen n\u013ar barna g\u013ar til og fra skolen. Busser som aldri var ment \u013a g\u013a i byggefeltet vi tilh\u0159rer. Det er nemlig viktigere at bussene kommer fort frem, enn \u013a forebygge ihjelkj\u0159rte barn. Og til tross for s\u0159kelys fra foreldre-siden gj\u0159res det selvf\u0159lgelig ingen ting med situasjon, vi klasker p\u013a oss skylapper \u013a h\u013aper p\u013a det beste. Hva hjelper det med m\u0159ter mellom skole, FAU og kommuneledelse n\u013ar barna like fullt g\u013ar p\u013a en livsfarlig vei?\\!\n\nN\u013a skal alts\u013a skolen v\u013ar bygges ut, noe som er fantastisk i utgangs punket. Og det betyr ingen ting annet en kaos rundt skolen. For n\u013a skal ikke bare busser, barn og foreldre passe i lag, n\u013a skal skytteltrafikk med anleggskj\u0159ret\u0159y inn og ut av omr\u013adet. Og selv om vi ble lovet at de ikke skal kj\u0159re i tiden barna g\u013ar til og fra skolen, ser vi allerede n\u013a at det var tomme l\u0159fter. For det hjelper ikke \u013a stoppe trafikken fra klokken 08:15 til 08:30 som om barna v\u013are er noen roboter som g\u013ar i samme tempo til skolen hver dag.\u00a0Og det hjelper heller ikke de barna som g\u013ar til og fra SFO i tidsrommet f\u0159r dette og n\u013ar skolen er slutt p\u013a ettermiddagen.\u00a0Det ser ut til at m\u0159te med foreldregruppen i forkant var bortkastet tid, for situasjon er alt annet en s\u013a trygg som den ble lovet at den skulle v\u0107re.\u00a0\n\nOg i denne forbindelse blir vi oppfordret av FAU etter m\u0159ter med dem og skoleledelsen om at vi foreldre skal stille opp som vakter hver morgen i tiden ungene ankommer skolen, for \u013a p\u013ase at situasjon er trygg.\u00a0Der barna\u00a0skal passere parkeringsplassen som er overfylt av bygge gjerder, fungerer som snuplass for st\u0159rre maxi-taxier til en barnebolig, som er\u00a0av og p\u013astignings plass hvor foreldrene parkerer\u00a0og ikke minst m\u0159teplass for rutebussene som ikke kan passere p\u013a den allerede utrygge strekningen f\u0159r skolen. Og jeg gremmes over sp\u0159rsm\u013alet, for det m\u013a da faen meg v\u0107re et kommunalt ansvar \u013a sikre skoleveien n\u013ar det er kommunen som m\u013a bygge ut sin skole fordi de har vedtatt utbygging i omr\u013adet. For jeg regner med at dette skal regnes som frivillig innsats fra oss foreldre hvor vi gjerne f\u013ar tapt arbeidsfortjeneste fordi vi m\u013a ta fri\u00a0fra jobb for \u013a trygge barna som skal til og fra skolen.\n\n  \n*Her skal alts\u013a biler, rullestol-taxier, rutebusser, distriktsbusser, anleggskj\u0159ret\u0159y og hundrevis av skolebarn bevege seg i samme tidsrom. Og for \u013a lette situasjon er det satt av 15minutter der det ikke der utbygger ikke f\u013ar kj\u0159re. Hvor er sikkerheten?\u00a0*\n\n**Ja vi\u00a0skal stille opp som vakt, men tro meg det blir ikke gjort av glede. Men mine barns liv st\u013ar faktisk over alt, og n\u013ar det er det som st\u013ar p\u013a spill har vi faktisk ikke noe valg. Slik jeg ser dette er det ansvarsfraskrivelse fra skolen, kommunen og ikke minst utbygger\\! Ja det er bra at skolen bygges ut, men det m\u013a da g\u013a an \u013a faktisk prioritere utgiftene som kommer med sikkerhet. For det blir alt for sent \u013a angre n\u013ar et barn ligger p\u013akj\u0159rt under en bil, buss eller lastebil.\u00a0**\n\nKanskje det er en id\u00e9 \u013a leie inn vektere som faktisk skal kunne gj\u0159re en slik jobb og sette en stopper for alle un\u0159dvendige busser som passerer omr\u013adet mens det bygges. Eller er problemet atter en gang at det koster for mye for kommunekassen som for \u0159yeblikket er opptatt av \u013a dele ut solide l\u0159nninger til ansatte i h\u0159yere lederstillinger. Er ikke v\u013are barns liv viktigst? B\u0159r ikke de prioriteres f\u0159rst\\! Skal vi virkelig bassere oss p\u013a dugnad for \u013a f\u013a barna v\u013are trygt til skolen, og hva i alle dager er det da vi betaler skattepenger for? For ikke snakke om bompengene som kommer til byen, og stort sett skal g\u013a til kollektivtransport og \u00a0gr\u0159ntomr\u013ader.\n\n**For f\u0159rste gang er jeg faktisk flau over \u013a si i hvordan kommune vi bor i, og jeg h\u013aper ikke at dette er et problem p\u013a andre skoler i omr\u013adet v\u013art.\u00a0**\n\n**PS. Jeg h\u013aper at alle i n\u0107romr\u013adet deler dette for \u013a sette fokus p\u013a et stort problem for oss med barn\u00a0p\u013a Selnes Skole. Dette er en situasjon som vi alt for lenge har ignorert.\u00a0**\n\n### \u00c9n kommentar\n\n#### Victoria Larsen\n\n20.03.2017 kl.12:39\n\nJeg \u0159nsker deg en fin mandag :-)\n\n\n\n### Yvonne Jensen\n\nJeg innr\u0159mmer gladelig at jeg kan svikte p\u013a enkelte punkter, som \u013a romantisere hverdagen, trene, spise sunt eller bygge en str\u013alende fasade rundt en ganske slitsom hverdag. S\u013a om du er ute etter en blogg med et vakkert og magisk preg, er du helt klart kommet til feil plass. Her vil du f\u013ar h\u0159re om den kjipe klesvasken, spagetti i taket, smug spising av sjokolade og hvor vanskelig det kan v\u0107re \u013a fungere som mamma etter fire timer s\u0159vn det siste d\u0159gnet. S\u013a velkommen til min hverdag som mamma til to fine trollunger, som heldigvis gir meg flere gleder enn sorger. En hverdag som er preget av b\u013ade glede, vanlige bekymringer og litt ekstra bekymringer for minstemann som har litt flere utfordringer en hva som er vanlig.Om du \u0159nsker kontakt, send mail til email@example.com\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e70c140a-8c19-47a9-8a7e-34f9216a3386"}
+{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/Darlige_busskur_i_Kristiansund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:08Z", "text": "#   D\u00e5rlige busskur i Kristiansund \n\nGamle betong-busskur er ikke god universell utforming. Spesielt ikke i en by hvor det ofte regner mye.\n\nI Kristiansund er det i likhet med mange andre steder i landet, gamle betong-busskur p\u00e5 bussholdeplassene. \n\nAvisa Tidens Krav ble med lokalpolitikeren Asle Andre Orseth (MDG) for \u00e5 kikke p\u00e5 busskurret som st\u00e5r i bunnen av Gomabakken. Dette er en av byens mest brukte busslommer. Han er kritisk til b\u00e5de busskurene og annen tilgjengelighet for de kollektivreisende.\n\nHan p\u00e5peker blant annet at det er umulig \u00e5 se om bussen kommer n\u00e5r man st\u00e5r inne i et av de gamle skurene. Moderne skur har materialer som b\u00e5de skjermer for v\u00e6r og vind og er gjennomsiktige mot trafikken.\n\n\u2013 Alle fasiliteter for passasjerer m\u00e5 v\u00e6re best mulig. Det vil p\u00e5virke til \u00f8kt bruk av kollektivtransport, sier Orseth.\n\nLokalpolitikeren oppfordrer kommunen til \u00e5 v\u00e6re mer p\u00e5 hugget overfor b\u00e5de fylkeskommunen, Statens vegvesen og kollektivselskapet Futura. Han mener at kommunen ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re mer framp\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 s\u00f8ke om statlige midler. \n\n*Kilde: Tidens Krav*\n\nPublisert 26. april 2016.\n\nOppdatert 26. april 2016.\n\n       \nFant du det du lette etter?\n\nJa\n\nNei\nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\nDu m\u00e5 bekrefte at du ikke er en robot \\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8e71863-2276-40f7-bf74-53e04c7d70a1"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/jos_mp-300/6481", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:16Z", "text": "\n\nJoS MP-300 var spilleren som virkelig skulle tilf\u00f8re noe nytt til MP3-spiller-markedet ved \u00e5 tilby en FM-sender. Med en slik funksjon kan man spille av musikk p\u00e5 spilleren og sende musikken tr\u00e5dl\u00f8st over til en radio i n\u00e6rheten, som kan spille av musikken gjennom sine h\u00f8yttalere.\n\nProblemet er at de fleste vestlige land har relativt strenge regler n\u00e5r det gjelder bruk av FM-nettet fordi dette kan gi forstyrrelser for signaler som andre betaler en god del penger for \u00e5 utnytte. Frykten for forstyrrelser p\u00e5 nettet er for eksempel grunnen til at P4 s\u00e5 langt ikke har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 sende over like store deler av landet etter at de fikk ny konsesjon.\n\nDet har allerede v\u00e6rt en del kontrovers rundt FM-senderen til iPod, og tidligere i \u00e5r gikk det svenske Post- og teletilsynet ut og stoppet MP-300. Som en konsekvens av dette ble JoS ble n\u00f8dt til \u00e5 slippe en \"strippet\" versjon av denne spilleren uten FM-sender.\n\n*Vi takker Jens of Sweden som sendte oss MP3-spilleren til test og til Koss som har stilt hodetelefoner til disposisjon.*\n\n  \n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22b71ac3-7130-46cf-bb5e-38ea0016e21d"}
+{"url": "https://www.zalando.no/dameklaer-undertoy-strompeholder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:36Z", "text": "**Str\u00f8mpeholdere**\n\nZalando tilbyr alt innen damekl\u00e6r, ikke minst undert\u00f8y for kvinner. Undert\u00f8y er en viktig del av en hver kvinnes (og manns) garderobe. Lekkert og behagelig undert\u00f8y for alle anledninger er et absolutt must. Enten det gjelder intimt velbehag eller estetetikk, er plaggene du har inntil kroppen av stor betydning, og ikke minst n\u00e5r det gjelder det praktiske. Str\u00f8mper som til stadighet m\u00e5 trekkes opp er vel et mareritt for enhver kvinne, men ogs\u00e5 noe som burde v\u00e6re helt un\u00f8dvendig\\! I Zalandos nettbutikk finner du et bredt utvalg av str\u00f8mpeholdere som kombinerer det praktiske med det elegante og estetiske, og ikke minst det erotiske, fra merker som Valisere, Triumph og Cosabella. Se v\u00e5rt spennende utvalg innen str\u00f8mpeholdere i v\u00e5r nettbutikk, og velg deg ut det som passer for deg.\n\n  \n## Sjekk Zalandos tilbud av str\u00f8mpeholdere\\!\n\n  \nKomplett\u00e9r din garderobe med lekre str\u00f8mpeholdere, alt fra de minste og nette variantene til mer dekkende plagg. I Zalandos nettbutikk finner du ulike typer str\u00f8mpeholdere, i b\u00e5de hvitt, bl\u00e5tt, lilla og svart, med og uten blonder, i forskjellige, sammensatte materialer. Her finner du alt fra det diskr\u00e9 og klassiske til det mer utfordrende og spennende, med andre ord noe for alle kvinner som vektlegger vakkert undert\u00f8y, og ikke minst som liker \u00e5 dyrke det feminine. Gj\u00f8r deg oppdatert p\u00e5 v\u00e5re tilbud innen damekl\u00e6r, enten det gjelder undert\u00f8y som for eksempel str\u00f8mpeholdere, eller andre typer undert\u00f8y som du trenger til din garderobe, og g\u00e5 til innkj\u00f8p av det du vil ha p\u00e5 en enkelt og rask m\u00e5te via Zalando\\!\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ef90fce-130a-47dc-bd90-3842aabf4a17"}
+{"url": "https://sml.snl.no/kelator", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:15Z", "text": "# kelator\n\n    kel\u02c8ator\n\nKelator, kjemisk forbindelse som tar opp i seg (\u00abfanger opp\u00bb og gj\u00f8r vannl\u00f8selig) et tyngre, oftest giftig, oppl\u00f8selig kjemisk stoff (vanligvis metall). Virkningen skjer ved \u00e5 bytte ut det u\u00f8nskede stoffet med et annet mindre skadelig kjemisk stoff i molekylet, og derved lettere binde og transportere det ellers giftige stoffet i blodbanen og f.eks. utskille det i urinen. Kelatoren binder seg i forskjellig grad til n\u00e6r beslektede stoffer, f.eks. tungmetaller. Valg av kelator avhenger av det stoff man \u00f8nsker uskadeliggjort. Kelatorer finnes b\u00e5de naturlig i organismen og lages syntetisk. De brukes f.eks. i vaskemidler for \u00e5 gj\u00f8re hardt vann bl\u00f8tt og i medisinen som koagulasjonshemmende stoff (f.eks. sitronsyre og EDTA) eller til \u00e5 fjerne giftstoffer (vanligvis giftige mengder tungmetaller) fra organismen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Levy, Finn. (2009, 13. februar). Kelator. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/kelator.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n\n\nErik Andrew\n\nprof. emeritus\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76a9ebf2-b654-4c14-9676-c5253045688b"}
+{"url": "http://onlinegms.com/no/game/2625/cyber-slots", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:35Z", "text": "# Cyber Slots\n\nTittel: **Cyber Slots**\n\nBeskrivelse: Spill 1, 2 eller 3 vekttall hjelp av knappene p\u00e5 enheten. Hvis hjulet stopper p\u00e5 en vinnende kombinasjonsboksen, er kreditten vil bli multiplisert henhold til tabellen.\n\nn\u00f8kkelord: your | the | using | play | table | will | wheel | buttons | cyber | slots | credits | device | stops | winning | combo | multiplied | according\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "037309c7-da5c-4452-b1b0-fe982eb687c5"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/gamle-klassikere-pa-ny-pc/62228216", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:23Z", "text": "## Gamle klassikere p\u00e5 ny PC?\n\nRETRO: Dette programmet gir deg mulighet til \u00e5 kj\u00f8re gamle MS-DOS-spill p\u00e5 nymotens PC-er. Faktisk f\u00e5r du lastet ned de fleste spillene ogs\u00e5 - gratis\\!\n\n8\\. august 2006 kl. 3.30\n\n  P\u00e5l Joakim Olsen  \n\nfra norsk tipping\n\nAlt var bedre f\u00f8r, sies det, og mange mener at dagens spillutvikling har alt for sterkt fokus p\u00e5 grafikk og tekniske finesser i forhold til nyvinning og ren spillglede. I tillegg kan det synes som om variasjonen er mindre enn f\u00f8r - det hostes opp stadig nye f\u00f8rstepersonsskytere, bilspill og fotballspill, men hvor blir det av de virkelig originale titlene? De kommer stadig sjeldnere.\n\n\n\n  \nEr du en av de som savner *The secret of Monkey Island*, *Stunts*, *Pinball Fantasies* og *Police Quest* og har pr\u00f8vd \u00e5 pusse st\u00f8vet av de gamle 3.5\" diskettene har du sikkert enten opplevd a) at du ikke lenger har diskettstasjon p\u00e5 PCen, eller b) at du ikke f\u00e5r kj\u00f8rt dem p\u00e5 din nyinnkj\u00f8pte PC. Kanskje har du klart \u00e5 f\u00e5 opp spillet, men uten lyd, eller med en hastighet som har gjort det umulig \u00e5 spille.\n\nHeldigvis finnes det l\u00f8sninger, og den mest popul\u00e6re heter Dosbox og er i skrivende stund tilgjengelig i versjon 0.65. Dosbox gir deg et \"ekte\" DOS-vindu selv om du kj\u00f8rer Windows XP og er kompatibelt med sv\u00e6rt mange av de gamle spillene.\n\n### Enkel installasjon\n\nProgrammet installeres med en helt standard Windows-installer og krever ingenting uten over det vanlige \u00e5 sette opp. N\u00e5r du s\u00e5 starter programmet, f\u00e5r du opp et dos-vindu, og skriver du *dir*, ser du at det er de gode gamle filene fra MS-DOS med command.com, autoexec.bat og resten av gjengen.\n\n\n\n  \nDet du s\u00e5 m\u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 montere opp en katalog p\u00e5 harddisken som f\u00e5r sin egen stasjonsbetegnelse i Dosbox. Hvis du for eksempel oppretter katalogen c:\\\\dosbox p\u00e5 din lokale disk, kan du la dette bli c:\\\\ i Dosbox ved \u00e5 skrive *mount c c:\\\\dosbox*. N\u00e5r du da oppretter kataloger, legger inn spill o.l. under c:\\\\dosbox mens du opererer i Windows, vil det ogs\u00e5 dukke opp under c:\\\\ i Dosbox.\n\nHvor f\u00e5r du s\u00e5 tak i spill? \u00c5 finne en butikk som selger s\u00e5 gamle spill er n\u00e6rmest umulig, men nettopp p\u00e5 grunn av dette havner det etter noen \u00e5r i kategorien \"abandonware\"; en betegnelse som brukes om et spill eller program som ikke lenger er i salg eller videreutvikles. Dersom opphavsmannen legger spillet ut i det s\u00e5kalte Public Domain, betyr det at du fritt kan laste det ned og spille i vei.\n\n**Her ser du noen av v\u00e5re favorittspill fra gamle dager\\!**\n\nHar du noen favoritter \u00e5 anbefale er du hjertelig velkommen til \u00e5 bruke debatten under.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4003d6ff-515b-4417-92d0-0a21684470fb"}
+{"url": "http://tidsskriftet.no/2017/03/minileder/satt-pa-prove", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:04Z", "text": "\n\n24\\. mars 2017 kl 0900 setter alle siste\u00e5rs medisinstudenter i Norge seg ned samtidig. Da skal de for f\u00f8rste gang gjennomf\u00f8re en felles nasjonal pr\u00f8ve. Pr\u00f8ven er et pilotprosjekt, ikke en eksamen, og arrangeres i samarbeid mellom de fire medisinske fakultetene. Studentene skal testes i klinisk resonnement ved \u00e5 besvare 120 sp\u00f8rsm\u00e5l innen sentrale omr\u00e5der av medisinen.\n\nPoenget med pr\u00f8ven er \u00e5 sammenligne studiestedene og avdekke eventuelle svakheter ved de enkelte utdanningene. Dessuten skal hver student f\u00e5 skriftlig tilbakemelding p\u00e5 sin egen prestasjon, sammenlignet med gjennomsnittet b\u00e5de ved fakultetet og i hele landet. Begge deler er viktig. For selv om fakultetene har ulike regionale utdanningsprofiler, b\u00f8r pasientene kunne forvente samme kjernekunnskap uansett hvor i landet legen er utdannet. Lykke til p\u00e5 pr\u00f8ven\\!\n\n## Kommentarer\nTidsskr Nor Legeforen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92d2077f-e811-48be-be9e-6caeaca5cd85"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/norske-perl-entusiaster-far-mote-sprakets-far/201178", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:47Z", "text": "# Norske Perl-entusiaster f\u00e5r m\u00f8te spr\u00e5kets far\n\nLarry Wall kommer til v\u00e5rens Perl-konferanse i Oslo.\n\n  -  Harald Brombach\n  - 10\\. mars 2009 - 10:57\n\nGrunnleggeren av skriptspr\u00e5ket Perl, Larry Wall, er blant foredragsholderne under Nordic Perl Workshop 2009, som i \u00e5r arrangeres i Oslo. If\u00f8lge arrang\u00f8rene, Oslo Perl Mongers og Friprog-senteret, er Wall fortsatt sterkt engasjert i utviklingen av Perl og tar mange av de viktigste avgj\u00f8relsene i arbeidet med neste generasjon av spr\u00e5ket.\n\nNordic Perl Workshop fokuserer i \u00e5r p\u00e5 temaet \u00abDin fremtid med Perl\u00bb. En rekke foredragsholdere skal fortelle om hvor spr\u00e5ket st\u00e5r i dag og om hva man kan vente i de kommende \u00e5rene. Neste generasjon av spr\u00e5ket, Perl 6, har v\u00e6rt under utvikling siden \u00e5r 2000. Den f\u00f8rste utgaven av Perl ble utgitt i 1987.\n\n\u2013 Rett etter konferansen inviteres alle til \u00e5 delta p\u00e5 Perl 6-hackathon, sier programsjef Karl Rune Nilsen.\n\n\u2013 Dette er et fri programvare-prosjekt, s\u00e5 det er naturlig \u00e5 involvere alle som \u00f8nsker \u00e5 bidra.\n\nIf\u00f8lge arrang\u00f8rene vil egenskapene til Perl bli grundig gjennomg\u00e5tt p\u00e5 konferansen. Blant annet vil Jonathan Worthington holde en introduksjon til Perl 6, mens Patrick Michaud vil holde et foredrag om Parrot, den virtuelle maskinen som Rakudo Perl vil benytte seg av.\n\n\u2013 Utviklingen av Rakudo Perl og Parrot er et grasrot-prosjekt for og med Perl-utviklere, forteller Nilsen.\n\n\u2013 Her finnes det ingen storkapital bak, og ingen markedsavdeling med h\u00f8y hypefaktor.\n\nEn oversikt over agendaen under Nordic Perl Workshop finnes p\u00e5 denne siden.\n\nNordic Perl Workshop vil bli arrangert samtidig og i samme lokaler som Friprog-senterets Go Open 2009-konferanse, det vil si den 16. og 17. april. Arrang\u00f8rene venter omtrent 600 deltakere til de to konferansene til sammen.\n\nNordic Perl Workshop er en konferanse som g\u00e5r p\u00e5 rundgang i de nordiske landene. Den ble sist arrangert i Norge i 2006.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97478c87-bffa-4277-977c-0f11ffd6e3e5"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/planene-for-outlook-98-klare/338583", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:59Z", "text": "# Planene for Outlook 98 klare\n\nMicrosoft kunngjorde onsdag at selskapet planlegger \u00e5 gi ut den endelige versjonen av sin meldings- og samarbeidsklient, Outlook 98, innen slutten av mars.\n\n  -  Harald Brombach\n  - 12\\. feb. 1998 - 11:57\n\n**Outlook 98** er if\u00f8lge Microsoft et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te behovene til en bred gruppe Internett-brukere, samt selskapets tradisjonelle brukere av Exchange, Office og Internet Explorer 4.\n\nIf\u00f8lge **PCWeek Online** kan Outlook 98 brukes i kombinasjon med Microsofts Exchange Server eller enhver **POP 3** (*Post Office Protocol 3*) eller **IMAP 4** (*Internet Messaging Access Protocol 4*) meldingserver basert p\u00e5 Internett.\n\nOutlook 98 har f\u00e5tt utvidet st\u00f8tte for en rekke andre Internett-standarder, inkludert **S/MIME** (*Secure Multipurpose Internet Mail Extension*), **NNTP** (*Network News Transfer Protocol*) og **LDAP** (*Lightweight Directory Access Protocol*). St\u00f8tte for kalenderstandardene **iCal** og **vCal,** som lar brukere dele tidsplanleggingsinformasjonen sin med andre over nettet, samt **vCard**, en kommende standard for elektroniske visittkort, er ogs\u00e5 en del av programvaren. Outlook 98 har full st\u00f8tte for HTML, slik at e-post-meldingene godt kan v\u00e6re HTML-baserte.\n\nIf\u00f8lge *CNET* innr\u00f8mmet Microsoft i fjor at kundenes misn\u00f8ye med blant annet ytelsen til **Outlook 97** har blitt tatt hensyn til under utviklingen av den nye utgaven. Microsoft har derfor knyttet Outlook n\u00e6rmere opp til serveren, noe som skal gj\u00f8re programmet raskere.\n\nDet er ogs\u00e5 blitt lagt mye arbeid i \u00e5 gj\u00f8re programmet enklere \u00e5 bruke. Dette har resultert i en rekke \"*wizards\"*, eller hjelpere, som hjelper brukeren med \u00e5 komme igang med \u00e5 bruke e-post-klienten.\n\nIf\u00f8lge *PCWeek Online* vil ikke Microsoft si noe om den offisielle prisen for Outlook 98, selv om n\u00e5v\u00e6rende brukere av Exchange Server, Office 97 og Outlook 97 vil kunne oppgradere gratis.\n\nDen andre beta-utgaven av Outlook 98 som kom sent i fjor h\u00f8st, er fortsatt tilgjengelig for nedlasting fra Microsofts nettsted.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "69bfef6f-5770-4044-901c-7220da7407a6"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/linderudfestidalen/19.15599", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:15Z", "text": "## Elevenes h\u00f8ydepunkt:\n\n## Linderudfestidalen\n\n\n\nP\u00c5 TVERS AV TRINN: Anna Neg\u00e5rd (16), Rithik Chhura (13), Yasmine Hajjoum (14), Maryan Ush (14) og Harry Jeyandra (15) ser p\u00e5 \u00abLinderudfestidalen\u00bb som b\u00e5de morsomt og viktig.\n\nP\u00e5 Linderud skole er forestillingen \u00abLinderudfestidalen\u00bb noe elevene jobber mot og gleder seg til hvert \u00e5r.\n\nSkrevet av:  \nMartine Myhre\n\nPublisert:  \n01.04.2016 kl 14:00\n\nOppdatert:  \n01.04.2016 kl 14:33\n\nDet er niende \u00e5ret forestillingen arrangeres av 5. til 10. trinn p\u00e5 Linderud skole. Fra 15. til 17. mars sto elevene atter en gang klare til \u00e5 gi publikum et show de sent vil glemme. Det var alt fra sang og drama til humor.\n\n> Dette er uten tvil h\u00f8ydepunktet. Vi har jobbet mye og lenge med forestillingen. Det er noe vi alle har gledet oss til i lang tid, sier Anna Neg\u00e5rd (16).\n\n**For avgangselevene er det siste gangen de f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 forestillingen. Det ser de p\u00e5 som litt trist.**  \n  \n\u2013 Det er tredje gangen jeg er med. Dette er noe jeg skulle \u00f8nske jeg kunne v\u00e6re med p\u00e5 igjen, for det er utrolig g\u00f8y. Vi samarbeider p\u00e5 tvers av trinnene og det kommer mye talent fram, sier Neg\u00e5rd.\n\n### Hendenes funksjon\n\n**De har et ulikt tema hvert \u00e5r. De siste fire \u00e5rene har de brukt et bilde som utgangspunkt. Det er et prosjekt de har innledet med Nasjonalmuseet og H\u00f8yskolen i Oslo og Akershus.**  \n  \nDe l\u00e5ner en reproduksjon fra et kunstverk som de tar utgangspunkt i, og i \u00e5r ble det \u00abDe gode hendene\u00bb av Hannah Ryggen.\n\n> Det kan v\u00e6re b\u00e5de positivt og negativt. Tema g\u00e5r ut p\u00e5 hva man kan gj\u00f8re med hender og hva godt som kommer ut av det, sier Rithik Chhura (13).\n\n**If\u00f8lge inspekt\u00f8r Cathrine T. Thingnes for ungdomstrinnet p\u00e5 Linderud skole er det akkurat dette kunstneren bak bilde er opptatt av.**  \n  \n\u2013 Alle trenger \u00e5 bli minnet p\u00e5 dette, og skape vennskap p\u00e5 tvers av alder og trinn. Vi har fokus p\u00e5 de store tingene som skjer i verden, og de gode hendene kan v\u00e6re med \u00e5 jobbe mot alt det som skjer, sier T. Thingnes.  \n  \nSe flere bilder fra forestilling og les mer i Akers Avis Groruddalens papirutgave eller v\u00e5r eAvis.\n\n\n## Bes\u00f8ker Bjerke bydel:\n\n## Folkefest med kronprinsparet\n\n  - Kronprinsparet\n  - \nP\u00e5 mandag kommer kronprinsparet til Bydel Bjerke. Det hele starter p\u00e5 Kulturhuset Veitvet f\u00f8r det ender opp med folkefest ved Isdammen p\u00e5 \u00c5rvoll.\n\n\n\n\n\n## Provokativ feminisme og nye briller\n\nFeminisme er et kontroversielt tema, og veldig mange som identifiserer seg som en feminist f\u00e5r mye tyn for det. For omtrent et \u00e5r siden i dag fant jeg ut at jeg er feminist.\n## Teller ned til Stovnergalla\n\n  - Stovner bydel\nI morgen skal Stovner bydel dele ut sine frivilligpriser i fem kategorier. Randi Flaten er nominert til \u00e5rets ildsjel -\u00a0og er veldig spent.\n\n\u00a0\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n## Stovnerkameratene\n\n\n\n\n## L\u00e6rte om d\u00f8den\n\u00c5 snakke om d\u00f8den er for mange et tabuemne, men ikke for elevene ved Ellingsrud\u00e5sen skole.\n\n## Pegah har f\u00e5tt platekontrakt\n\nForrige uke stod hun p\u00e5 scenen i Kulturhuset Veitvet, men fremover blir det nok mange fler sceneopptredener. Pegah Afifi (19) har nemlig sikret seg platekontrakt. Og f\u00f8rste singel slippes 26 mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a99df7b5-2c64-4cf4-925b-e24945eaa2cd"}
+{"url": "http://docplayer.me/182976-Undervisning-av-kjemisk-binding-som-gir-okt-innsikt-i-stoffers-oppbygning-og-egenskaper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:14Z", "text": "\n\n\n\n7 v Forord Denne masteroppgaven ble utf\u00f8rt ved Institutt for kjemi ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) v\u00e5rsemesteret 2012 under veiledning av professor Lise Kvittingen. Med innleveringen av masteroppgaven avslutter jeg det fem\u00e5rige studieprogrammet Lektorutdanning med master i realfag, og jeg har derfor valgt \u00e5 skrive en kjemididaktisk oppgave som en siste forberedelse til l\u00e6reryrket. M\u00e5let mitt var \u00e5 skrive en oppgave hvor jeg kunne fordype meg faglig, samtidig som jeg hadde en tydelig kobling til undervisning. Dette er noe jeg har f\u00e5tt til, og jeg er derfor forn\u00f8yd med den prosessen jeg har v\u00e6rt igjennom. Prosessen har likevel v\u00e6rt sv\u00e6rt utfordrende og krevende. Mitt \u00f8nske om \u00e5 forst\u00e5 har ledet meg inn i abstrakte, filosofiske og endel\u00f8se tankerekker rundt hvordan den logiske oppbyggingen av stoffer \u00abentydig\u00bb kan knyttes til ulike kjemibegreper. Jeg m\u00e5tte til slutt tvinge meg selv til \u00e5 godta at begreper i kjemi ikke alltid er \u00abentydig\u00bb definerte, og at dette dessuten var en altfor stor oppgave for meg \u00e5 ta fatt p\u00e5. \u00d8nsket mitt om \u00e5 finne svar ledet meg i stedet inn i nye ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l, og det var stunder med s\u00e5 stor forvirring at jeg lengtet tilbake til den tiden da jeg enda var uvitende om at slike problemstillinger eksisterte. Det er mange \u00e5 takke i forbindelse med denne masteroppgaven. F\u00f8rst og fremst vil jeg takke veilederen min Lise Kvittingen for uvurderlig veiledning og oppf\u00f8lging ord blir fattige. Jeg vil ogs\u00e5 rette en takk til forloveden min Espen Birger Nilsen, som har v\u00e6rt en viktig st\u00f8ttespiller og til stor oppmuntring. Avslutningsvis vil jeg ogs\u00e5 takke familien min for veiledning, st\u00f8tte og godt samhold i l\u00f8pet av studietiden min i Trondheim. Trondheim, 13. juni 2012, Elisabeth Raknes Brekke\n\n\n\n\n\n9 vii Sammendrag Det overordnede temaet for denne masteroppgaven er undervisning av kjemiske bindinger, og da spesielt med tanke p\u00e5 elever i den videreg\u00e5ende skolen. Temaet er likevel s\u00e5 generelt behandlet at prinsippene ogs\u00e5 kan overf\u00f8res til andre undervisningstrinn. I oppgaven blir alternative oppfatninger av kjemiske bindinger sett i lys av forklaringsmodeller som kan gi elevene et forvrengt \u00abkjemisk verdensbilde\u00bb. Det er derfor viktig \u00e5 benytte forklaringsmodeller som ikke blir til hinder for videre l\u00e6ring. I den sammenheng blir det foresl\u00e5tt her \u00e5 legge mer vekt p\u00e5 elektrostatiske krefter. For at elevene skal f\u00e5 st\u00f8rst mulig l\u00e6ringsutbytte av emnet b\u00f8r l\u00e6reren videre utfordre elevene til \u00e5 bruke informasjonen om kjemiske bindinger i m\u00f8te med nye problemstillinger. I oppgaven blir det ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at stoffer kan tiln\u00e6rmes via det makroskopiske, det molekyl\u00e6re og det elektriske niv\u00e5et, og en viktig erkjennelse er at kjemiske bindinger b\u00f8r belyse sider ved oppbygning og egenskaper knyttet til de konkrete stoffene vi kan erfare p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et - ikke motsatt. For at elevene skal utvikle forst\u00e5else av kjemiske bindinger er det viktig at disse tre niv\u00e5ene som er nevnt over blir koblet sammen. Avslutningsvis blir det anbefalt \u00e5 legge vekt p\u00e5 at alle kjemiske bindinger kan knyttes til elektrostatiske tiltreknings- og frast\u00f8tningskrefter. Det blir ogs\u00e5 lagt frem et forslag om \u00e5 benytte partikkelmodellen mer aktivt, samt \u00e5 legge mer vekt p\u00e5 fysiske egenskaper for \u00e5 skape en sammenheng mellom det makroskopiske, det molekyl\u00e6re og det elektriske niv\u00e5et.\n\n\n\n\n\n11 ix Abstract The main topic of this thesis is the teaching of chemical bonds, and particularly with respect to pupils in secondary school. Nevertheless, this topic is treated in such general terms that the principles also can be applied to other educational levels. In this thesis alternative conceptions of chemical bonds are connected to explanatory models that can provide pupils with a twisted \u00abchemical world view\u00bb. Therefore it is important to use models that will not provide barriers to further learning. Associated with this an increased emphasis on electrostatic forces is suggested. In order to maximize the learning outcome of this topic, the teacher should challenge students to expand their knowledge on chemical bonds to new types of problems. In this thesis it is also suggested that chemical substances can be approached on the macroscopic, molecular and electrical level, and an important recognition is that the chemical bonds should explain composition, structure and properties of substances such as we experience these on the macroscopic level - not the opposite. In order to develop students understanding of chemical bonds it is essential that the three levels mentioned above become well interconnected. Finally, it is recommended to underline that all kind of chemical bonds can be attributed to electrostatic attraction and repulsion forces. Additionally, it is suggested to more actively use The Kinetic Molecular Theory of Gasses and The Kinetic Molecular Theory of Liquids and Solids in the teaching of chemical bonds, and to attach more attention to physical properties in order to make useful connections between the macroscopic, molecular and electrical level.\n\n\n\n15 1 Saltkrystaller fra Jordan Rett etter jul kom jeg inn p\u00e5 kontoret til Lise, veilederen min, for \u00e5 avtale et m\u00f8te i forbindelse med masteroppgaven. F\u00f8r jeg visste ordet av det dro hun opp en stor saltkrystall fra en pose. Saltkrystallen var litt skittenbrun p\u00e5 toppen og avrundet i kantene. Jeg var i Jordan i julen og plukket den opp da jeg var ved D\u00f8dehavet\\! kom det oppklarende fra Lise. Jeg var imponert. Selv hadde jeg aldri v\u00e6rt i Jordan, og ble forbauset over at hun hadde tatt med en s\u00e5 stor saltkrystall p\u00e5 flyet hjem. Neste dag kom jeg p\u00e5 nytt inn p\u00e5 kontoret til Lise. Jeg hadde bare s\u00e5 vidt f\u00e5tt den ene foten p\u00e5 rett side av d\u00f8rstokken, da jeg h\u00f8rte Lise begeistret fortelle Se, hva jeg tok med fra Jordan\\! F\u00f8rst tenkte jeg at det var den samme saltklumpen som jeg s\u00e5 dagen f\u00f8r, og ble derfor overrasket over \u00e5 se en nydelig hvit, nesten gjennomsiktig, krystall 1 i hendene hennes. Denne krystallen var betydelig mindre - og langt mindre slitt. Jeg la merke til at krystallen spriket ut i flere sm\u00e5 terninger p\u00e5 toppen. Jeg hadde ikke sett en slik krystall f\u00f8r, og syntes nesten den var litt komisk. Mens jeg satt slik og undret meg over at kubiske krystaller virkelig kunne oppst\u00e5 naturlig, skj\u00f8t Lise inn: Se s\u00e5 fint firkantene illustrerer krystallstrukturen. Det var akkurat som om noen slo p\u00e5 lyset i tankene mine. Plutselig fikk forklaringsmodellen for ionegitter en ny og utvidet betydning for mitt vedkommende. Selvf\u00f8lgelig, tenkte jeg. Selvf\u00f8lgelig henger forklaringsmodellene for kjemiske bindinger n\u00f8ye sammen med de forbindelsene vi omgir oss med, men s\u00e5 grep tvilen meg; for er det egentlig s\u00e5 selvf\u00f8lgelig? Undervisning av kjemiske bindinger M\u00f8tet med Lise, som beskrevet over, gjorde inntrykk p\u00e5 meg og har preget utviklingen av denne masteroppgaven med tema undervisning av kjemiske bindinger. Jeg har hatt interesse for kjemisk binding i lengre tid og var glad for muligheten til \u00e5 studere emnet mer inng\u00e5ende. Det hele startet faktisk da jeg var kjemielev i 1 Etter flere ivrige diskusjoner mellom meg og Lise, som ogs\u00e5 inkluderte viktige innspill fra flere ansatte ved Institutt for kjemi, ble vi til slutt enige om at det ikke var \u00e9n krystall, men en ansamling eller en sammenvoksing av flere saltkrystaller Lise hadde tatt med fra Jordan.\n\n\n\n16 2 SALTKRYSTALLER FRA JORDAN den videreg\u00e5ende skolen og ikke fikk svovel til \u00e5 passe inn i oktettregelen. Deretter dukket det stadig opp flere sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg ikke fant svaret p\u00e5 - og slikt begynte min s\u00f8ken etter \u00absannheten\u00bb. Da jeg begynte \u00e5 studere kjemi ved NTNU, ble jeg introdusert for atomorbitaler og en rekke forklaringsmodeller som belyser ulike sider ved kjemisk binding. Jeg var begeistret over endelig \u00e5 ha funnet svar p\u00e5 i alle fall noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene mine, og det var denne begeistringen jeg formidlet videre til Lise da jeg f\u00f8rst tok kontakt med henne. Denne masteroppgaven kunne derfor lett ha bunnet ut i detaljerte forklaringer av blant annet Schr\u00f6dingers b\u00f8lgelikning, som regnes som dagens atommodell og derfor henger n\u00f8ye sammen med kjemiske bindinger. Saltkrystallene fra Jordan fikk meg (heldigvis) p\u00e5 andre tanker. Jeg utdanner meg til blant annet \u00e5 bli kjemil\u00e6rer, og jeg blir ikke n\u00f8dvendigvis flinkere til \u00e5 undervise elevene i emnet kjemisk binding ved at jeg selv dykker stadig dypere ned i akademisk litteratur om emnet. Kunnskap gir innsikt, men uten at kunnskapen overf\u00f8res til et format og et spr\u00e5k som er tilpasset elevene, er den (forel\u00f8pig) mest nyttig for min egen del. En slik overf\u00f8ringsprosess tar tid. Sett i lys av at masteroppgaven min er begrenset til 30 studiepoeng og at jeg skal undervise i kjemi allerede til h\u00f8sten, har jeg derfor valgt \u00e5 ta utgangspunkt i emnet kjemiske bindinger slik det presenteres blant annet i l\u00e6reb\u00f8ker i dag. Utviklingen av mitt syn p\u00e5 kjemiske bindinger Betrakninger knyttet til hvordan de tre norske l\u00e6reb\u00f8kene Kjemien stemmer Kjemi 1 2, Kjemi 1 3 og Aqua 1 4 presenterer kjemiske bindinger, har f\u00e5tt plass i slutten av masteroppgaven. Tittelen p\u00e5 kapittelet som omhandler kjemiske bindinger i l\u00e6reb\u00f8kene er henholdsvis: \u00abBindinger, oppbygning og egenskaper\u00bb, \u00abKjemisk binding - kraften som holder stoffene sammen\u00bb og \u00abKjemiske bindinger\u00bb. Da jeg startet med \u00e5 studere kjemiske bindinger, var jeg veldig opphengt i selve bindingstypene 2 Forfatterene av kjemien stemmer er Truls Gr\u00f8nneberg, Merete Hannisdal, Bj\u00f8rn Pedersen og Vivi Ringnes 3 Forfatterene av Kjemi 1 er Harald Brandt og Odd T. Hushovd. 4 Forfatterene av Aqua 1 er Bj\u00f8rn Gunnar Steen, Nina Fimland og Lars Arne Juel.\n\n\n\n\n\n17 4 SALTKRYSTALLER FRA JORDAN re oppbygning og egenskaper av konkrete stoffer. Modeller er sv\u00e6rt viktige for \u00e5 forst\u00e5 kjemiske bindinger, siden vi ikke kan se atomer, ioner, molekyler med det blotte \u00f8ye. Partikkelmodellen har f\u00e5tt plass f\u00f8rst av modellene, siden jeg \u00f8nsker \u00e5 fremheve den i forbindelse med undervisning av kjemiske bindinger. Det er ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at stoffer kan tiln\u00e6rmes via de tre niv\u00e5ene makroskopisk, molekyl\u00e6rt og elektrisk (Jensen, 1998a,b,c). Alternative oppfatninger er viktige for \u00e5 bli oppmerksom p\u00e5 hvilke utfordringer elevene har n\u00e5r de skal l\u00e6re seg kjemiske bindinger, men det er vel s\u00e5 viktig \u00e5 benytte informasjonen til \u00e5 gj\u00f8re undervisningen bedre. I den forbindelse foresl\u00e5r Taber og Coll (2002) \u00e5 legge mer vekt p\u00e5 elektrostatiske krefter i undervisningen av kjemiske bindinger. I delen som tar for seg \u00abKjemiske bindinger i l\u00e6reb\u00f8ker\u00bb, er det spesielt lagt vekt p\u00e5 om l\u00e6reb\u00f8kene forklarer oppbygningen av stoffer p\u00e5 alle de tre niv\u00e5ene til Jensen (1998a,b,c). Undervisning b\u00f8r utfordre elevene til selv \u00e5 koble sammen ulike sider ved kjemisk binding. En slik sammenkobling av mindre emner er et resultat av en meningsfull l\u00e6ringsprosess, som gj\u00f8r elevene i stand til \u00e5 benytte kunnskapen i m\u00f8te med nye problemstillinger. Mitt forslag er at l\u00e6reren aktivt knytter undervisningen til fysiske egenskaper for \u00e5 hjelpe elevene til \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt forst\u00e5else av kjemiske bindinger. Oppfordring til leseren I prosessen med denne masteroppgaven har jeg \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningsorientert, og jeg presenterer derfor noen konkrete forslag som kan gj\u00f8re undervisning av kjemiske bindinger bedre. Dette er imidlertid mest for \u00e5 f\u00e5 \u00abballen til \u00e5 rulle\u00bb. Jeg h\u00e5per at de som leser denne masteroppgaven f\u00e5r nye tanker om hvordan kjemiske bindinger kan undervises, slik at de selv blir inspirert til \u00e5 utvikle nye undervisningsopplegg og kreative tiln\u00e6rminger til emnet. P\u00e5 den m\u00e5ten kan undervisning av kjemiske bindinger stadig forbedres og fungere som et godt fundament for de \u00f8vrige kjemiemnene.\n\n.\")\n\n\n\n19 KJEMISKE BINDINGER SETT FRA ET HISTORISK PERSPEKTIV 6 OG I FORHOLD TIL UNDERVISNING Den m\u00e5ten vi tiln\u00e6rmer oss stoffer p\u00e5 idag er alts\u00e5 et resultat av en historisk utvikling, hvor stoffer har blitt studert med utgangspunkt i det som er synlig og konkret til det mer abstrakte. For det er n\u00f8dvendigvis mer abstrakt \u00e5 forholde seg til stadig mindre partikler for \u00e5 beskrive kjemiske stoffer. De minste partiklene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 beskrive dagens atommodell, er element\u00e6rpartiklene 7 proton, n\u00f8ytron og elektron - i alle fall i kjemiundervisningen. I tillegg m\u00e5 elevene ogs\u00e5 forholde seg til de litt st\u00f8rre partiklene atom, ion og molekyl for \u00e5 forklare egenskaper til konkrete stoffer. P\u00e5 slutten av 1800-tallet ble elektronet oppdaget, noe som i f\u00f8lge Nobelforelesningen til Linus Carl Pauling ( ), ledet til flere anstrengelser for \u00e5 utvikle en elektronisk teori for kjemisk binding. Pauling viser videre til at Gilbert Newton Lewis ( ) gjorde et stort bidrag i 1916 da han foreslo at (kovalente) bindinger \u00abconsist of a pair of electrons held jointly by the two atoms that are bonded together\u00bb Pauling (2001, s. 11). Forklaringen til Lewis er fremdeles viktig i undervisning av kjemiske bindinger, sammen med oktettregelen og Lewis-strukturer. Pauling bidrog blant annet med elektronegativitetsbegrepet, som ogs\u00e5 er nyttig for \u00e5 forst\u00e5 kjemiske bindinger. Etter at Pauling gir Lewis anerkjennelse for hans bidrag til kjemiske bindinger, fortsetter han med \u00e5 l\u00f8fte frem kvantemekanikken og anerkjenner de tilh\u00f8rende likningene som p\u00e5litelige modeller for \u00e5 forst\u00e5 molekylstrukturer. I den forbindelse nevnes Schr\u00f6dingers b\u00f8lgelikning, som ble publisert i 1926 og er den atommodellen vi st\u00f8tter oss til i dag (Gr\u00f8nneberg et al., 2007, s. 27). Pauling bemerker ogs\u00e5 at arbeidet med molekylstrukturer i stor grad har v\u00e6rt empirisk i tidsrommet fra 1925 og frem til han holdt sin Nobelforelesning i Dette henger sammen med at Schr\u00f6dingers b\u00f8lgelikning ikke kan l\u00f8ses eksakt for annet enn de enkleste mer kjente sidene ved Boyles virksomhet, regnes han derfor ogs\u00e5 av flere som opphavsmannen til fargeindikatorer (Eamon, 1980). Boyle hadde imidlertid ikke mulighet til \u00e5 knytte observasjonene sine til den atommodellen vi benytter i dag, siden dette var kunnskap om stoffer som enda ikke var tilgjengelig p\u00e5 1600-tallet. 7 Element\u00e6rpartiklene ble ikke oppdaget og navngitt p\u00e5 samme tidspunkt. Element\u00e6rpartikkelen elektron ble oppdaget f\u00f8rst, deretter protonet og til slutt n\u00f8ytronet. Selv om protoner og n\u00f8ytroner best\u00e5r av de enda mindre enhetene kvarker, er det ikke vanlig \u00e5 ta hensyn til dette i kjemiundervisningen (Gr\u00f8nneberg et al., 2007, s ).\n\n\n\n20 Undervisning av kjemiske bindinger 7 molekylene (Pauling, 2001). Kompleksiteten knyttet til undervisning av kjemiske bindinger kan blant annet forklares med utgangspunkt i sitatet over av Jensen (1998b), hvor han uttrykker at det i dag er en rekke tiln\u00e6rminger for \u00e5 forst\u00e5 hvordan stoffer er bygd opp. I tillegg poengterer Jensen (1998c, s. 964) at det har v\u00e6rt mange bidragsytere til \u00e5 danne det han omtaler som et \u00abelektrisk verdensbilde\u00bb, og henviser da til at stoffer blir beskrevet og analysert med utgangspunkt i de elektrisk ladde element\u00e6rpartiklene og n\u00f8ytron. De elektriske partiklene har v\u00e6rt viktige for \u00e5 utvikle dagens atommodell, samt for \u00e5 utvikle en forst\u00e5else av kjemiske bindinger. Det er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re om de som arbeidet med dette forskningsfeltet var fysikere eller kjemikere (Jensen, 1998c), noe som ogs\u00e5 kommer til uttrykk ved at det varierte om bidragsytere fikk Nobelprisen i fysikk eller kjemi. Ernest Rutherford ( ) fikk for eksempel Nobelprisen i kjemi (1908) for sitt arbeid med \u00e5 spalte atomet i mindre partikler, mens Nils Bohr ( ) fikk Nobelprisen i fysikk (1922) for sin atommodell. Johannes van der Waals ( ) fikk Nobelprisen i fysikk (1910) for hans arbeid med tilstandslikningen for gasser og v\u00e6sker, hvor han blant annet tok hensyn til svake tiltrekningskrefter, eller bindinger, mellom molekyler. Linus Carl Pauling ( ) p\u00e5 sin side fikk Nobelprisen i kjemi (1954) blant annet for sitt bidrag til \u00e5 forst\u00e5 kjemiske bindinger. Pauling st\u00f8ttet seg i den forbindelse til kvantemekanikken og Schr\u00f6dingers b\u00f8lgelikning, men Erwin Schr\u00f6dinger ( ) fikk p\u00e5 tross av dette Nobelprisen i fysikk (1933) \u00abfor the discovery of new productive forms of atomic theory\u00bb 8 (Nobelstiftelsen, nd). Undervisning av kjemiske bindinger Sett fra et historisk perspektiv kommer det frem at kjemiske bindinger er et omfattende emne, noe som ogs\u00e5 henger sammen med at det er vanskelig \u00e5 isolere kjemiske bindinger fra atommodellen. I l\u00e6reb\u00f8ker knyttet til programfaget kjemi 1 er det vanlig \u00e5 benytte to atommodeller, nemlig Bohrs skallmodell og atommodellen til 8 Informasjon om Nobelprisene er hentet fra:\n\n at det har v\u00e6rt mange bidragsytere til \u00e5 danne det han omtaler som et \u00abelektrisk verdensbilde\u00bb, og henviser da til at stoffer blir beskrevet og analysert med utgangspunkt i de elektrisk ladde\")\n\n21 KJEMISKE BINDINGER SETT FRA ET HISTORISK PERSPEKTIV 8 OG I FORHOLD TIL UNDERVISNING Schr\u00f6dinger, som omtales som \u00abelektronskymodellen\u00bb i for eksempel l\u00e6reboken til Brandt og Hushovd (2010). Det er likevel verdt \u00e5 legge merke til at atomorbitaler, som er l\u00f8sninger av Schr\u00f6dingers b\u00f8lgelikning, har f\u00e5tt st\u00f8rre plass i l\u00e6reb\u00f8ker tilknyttet den videreg\u00e5ende skolen etter innf\u00f8ringen av l\u00e6replanen Kunnskapsl\u00f8ftet (LK06). I l\u00e6reboken Kjemien stemmer for programfaget Kjemi 1 9 er det for eksempel en introduksjon til atomorbitaler i tilknytning til periodesystemets oppbygning (Gr\u00f8nneberg et al., 2007, s ), og forfatterne av l\u00e6reboken Aqua 1 har faktisk et helt kapittel om \u00abAtomets elektronstruktur\u00bb, hvor de blant annet presenterer en relativt grundig gjennomgang av atomorbitaler (Steen et al., 2010, Kap. 9). Denne utviklingen kan blant annet forklares med utgangspunkt i kompetansem\u00e5let for programfaget Kjemi 1, hvor det st\u00e5r at \u00ab\\[m\\]\u00e5l for oppl\u00e6ringen er at eleven skal kunne gj\u00f8re rede for den historiske utviklingen av atombegrepet og beskrive og sammenligne Bohrs atommodell og dagens atommodell\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2006a). I l\u00e6reboken Kjemi 1, som ogs\u00e5 er skrevet med utgangspunkt i LK06, er ikke atomorbitaler nevnt (Brandt og Hushovd, 2010). Det varierer alts\u00e5 hvordan l\u00e6rebokforfatterne tolker dette l\u00e6replanm\u00e5let, og l\u00e6reren m\u00e5 derfor selv velge en faglig tyngde som er tilpasset elevene i sin egen klasse. P\u00e5 tross av at det er lagt mer vekt p\u00e5 atomorbitaler etter LK06, er det fremdeles vanlig \u00e5 st\u00f8tte seg til klassisk fysikk og elektrostatiske krefter for \u00e5 forklare kjemiske bindinger i l\u00e6reb\u00f8ker i programfaget Kjemi 1 (Gr\u00f8nneberg et al., 2007; Brandt og Hushovd, 2010; Steen et al., 2010). Elektrostatiske krefter, b\u00e5de tiltrekningsog frast\u00f8tningskrefter, vil derfor ogs\u00e5 ligge til grunn for betraktninger knyttet til kjemiske bindinger videre i denne oppgaven. Dette er ogs\u00e5 i samsvar med hva Pauling mener at b\u00f8r inkluderes i nybegynnerkurs i kjemi: Beginning courses in chemistry should emphasize the simpler aspects of molecular structure in relation to the properties of substances. These aspects include the electronic structures of atoms, with emphasis on the noble-gas structure, the shared electron-pair bond, the tetrahedral carbonatom, the 9 I l\u00e6reboken Kjemien stemmer 2KJ er ikke atomorbitaler inkludert (Gr\u00f8nneberg et al., 2001).\n\n22 Undervisning av kjemiske bindinger 9 electronegativity scale, partial ionic character of bonds, and the idea of resonance as applied to the benzene molecule. \\[...\\] some things, especially molecular orbitals, should be left out, but in my opinion the classical concept of the chemical bond, with its recent refinements, must be included in the course (Pauling, 1992, s. 521). Det er ogs\u00e5 interessant at sitatet over setter ord p\u00e5 store deler av innholdet som er tilknyttet kjemiske bindinger i norske l\u00e6reb\u00f8ker (Gr\u00f8nneberg et al., 2007; Brandt og Hushovd, 2010; Steen et al., 2010). Kompetansem\u00e5let i programfaget Kjemi 1 som omhandler kjemiske bindinger inkluderer at \u00abeleven skal kunne illustrere og vurdere stoffers sammensetning, bindingstyper og egenskaper ved hjelp av periodesystemet\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2006a). Det er felles for de tre l\u00e6reb\u00f8kene at de skiller mellom metallbinding, kovalent binding og ionebinding som de sterke bindingene, mens bindinger mellom molekyler regnes som svake bindinger. Det er de sterke bindingene som brytes og dannes p\u00e5 nytt i kjemiske reaksjoner (Hannisdal og Ringnes, 2011, s. 119). De svake bindingene mellom molekyler er viktige for \u00e5 forklare fysiske egenskaper som for eksempel aggregattilstander. Avslutningsvis vil jeg nevne at selv om alle l\u00e6rebokforfatterne i mer eller mindre grad benytter elektrostatiske krefter for \u00e5 forklare kjemiske bindinger, er det imidlertid kun forfatterne av l\u00e6reboken Aqua 1 som inkluderer Coulombs lov i kapittelet om kjemiske bindinger. Coulombs lov, som ogs\u00e5 blir presentert som en matematisk modell i avsnittet \u00abEnergi og undervisning av kjemiske bindinger\u00bb, kan forenklet uttrykkes slik: Kreftene mellom ladde partikler \u00f8ker med ladningens st\u00f8rrelse og med kortere avstand mellom partiklene (Steen et al., 2010, s. 42). Coulombs lov ble formulert av Charles Augustin de Coulomb ( ) i 1790 og har sine r\u00f8tter i klassisk fysikk (Steen et al., 2010, s. 42). Loven gir elevene en teoretisk forankring for \u00e5 forst\u00e5 blant annet den relative styrken til ulike kjemiske bindinger de m\u00f8ter i undervisningen i programfaget Kjemi 1. Fordelen med \u00e5 presentere Coulombs lov er at elektrostatiske krefter kan festes til en lov og p\u00e5 den\n23 KJEMISKE BINDINGER SETT FRA ET HISTORISK PERSPEKTIV 10 OG I FORHOLD TIL UNDERVISNING m\u00e5ten bli tydeliggjort for elevene. Det er ikke uvanlig at elever knytter kjemiske bindinger til oktettregelen (Taber og Coll, 2002), og kanskje henger dette sammen med at oktettregelen er tydelig definert og dermed ogs\u00e5 lett \u00e5 huske. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 redusere betydningen av oktettregelen, men heller \u00e5 l\u00f8fte frem betydningen av elektrostatiske krefter for \u00e5 forklare kjemiske bindinger - \u00e5 innf\u00f8re Coulombs lov i kjemiundervisningen i den videreg\u00e5ende skolen er kanskje et viktig steg for \u00e5 f\u00e5 til nettopp dette.\n\n24 11 Modeller knyttet til undervisning av kjemiske bindinger Det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 introdusere modeller for \u00e5 belyse ulike sider ved kjemiske bindinger og l\u00e6ring. I den forbindelse er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at modeller er forenklinger, og fremhever kun noen utvalgte sider ved virkeligheten (Hannisdal og Ringnes, 2003, s. 200). Selv om det er naturlig \u00e5 skille mellom begrepene modell, lov og teori, er dette slett ingen enkel oppgave. Hannisdal og Ringnes (2003) tar blant annet opp denne problemstillingen i artikkelen \u00abModeller og modellbruk i naturfagene\u00bb, og etter deres mening kan ogs\u00e5 teorier og lover godtas som modeller. Jeg velger derfor \u00e5 la \u00abmodeller\u00bb fungere som et samlebegrep for \u00e5 unng\u00e5 diskusjoner knyttet til forskjeller mellom disse begrepene som kan v\u00e6re s\u00e5 like, men likevel s\u00e5 forskjellige. P\u00e5 den m\u00e5ten kan oppmerksomheten i stedet rettes mot kjemiske bindinger. Modellene som presenteres i teksten under er veldig ulike av natur. Modellene som beskriver kinetisk og potensiell energi kan for eksempel regnes som matematiske modeller. Partikkelmodellen inkluderer implisitt de matematiske modellene for energi, og er blant annet viktig for \u00e5 fremheve at partiklene atom, ion og molekyl er i konstant bevegelse. Avsnittet \u00abMeningsfull l\u00e6ring\u00bb belyser elevenes l\u00e6ringsprosess, som selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 er viktig i forbindelse med undervisning av kjemiske bindinger. Partikkelmodellen Stoffer opptrer vanligvis i de tre aggregattilstandene 10 fast stoff, v\u00e6ske og gass. I f\u00f8lge l\u00e6replanen Kunnskapsl\u00f8ftet (LK06) er m\u00e5let at elevene etter endt 7. trinn skal kunne \u00abbeskrive sentrale egenskaper ved gasser, v\u00e6sker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2006b). Partikkelmodellen har i f\u00f8lge Hannisdal og Ringnes (2011, s. 27) stor forklaringskraft, samtidig som den ogs\u00e5 er enkel. Modellen bygger p\u00e5 den naturvitenskapelige forestillingen om at alle stoffer er bygd opp av partikler, som for eksempel kan v\u00e6re 10 Aggregattilstand er at annet ord for \u00abfase\u00bb\n\n25 12 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER molekyler, atomer eller ioner 11. Det h\u00f8rer ogs\u00e5 med til modellen at det ikke er noe mellom partiklene og at partiklene er i bevegelse. Partiklene roterer og vibrerer, samtidig som de ogs\u00e5 forflytter seg i en rettlinjet bevegelse 12. Bevegelsesenergien 13 til partiklene \u00f8ker med \u00f8kt temperatur. Det vil si at jo h\u00f8yere temperatur, jo mer vil partiklene blant annet vibrere og rotere. Dessuten \u00f8ker ogs\u00e5 gjennomsnittsfarten til partiklene n\u00e5r temperaturen \u00f8ker. Figur 2 viser et eksempel p\u00e5 hvordan partikkelmodellen kan brukes til \u00e5 forklare partiklenes plass og bevegelse i de tre fasene (Hannisdal og Ringnes, 2011, s. 27). Figur 2: Figuren viser noen viktige trekk ved partikkelmodellen i forbindelse med partiklers plass og bevegelse i de tre fasene. Figuren er hentet fra Hannisdal og Ringnes (2011, s. 27) Partikkelmodellen, slik den undervises p\u00e5 mellomtrinnet, tar blant annet hensyn til hvordan partiklene ligger i forhold til hverandre i de ulike aggregattilstandene. 11 Element\u00e6partiklene elektron, n\u00f8ytron og proton er ikke en del av partikkelmodellen. Dette kan v\u00e6re forvirrende og kan brukes som et argument mot partikkelmodellen (Ringnes og Hannisdal, 2006, s. 81) 12 Det er n\u00e5r partiklene kolliderer at nye stoffer dannes, ogs\u00e5 omtalt som kollisjonsteori blant annet i de norske l\u00e6reb\u00f8kene Kjemi 1 (Brandt og Hushovd, 2010, s. 83) og Aqua 1 (Steen et al., 2010, s. 130) i forbindelse med kjemiske reaksjoner. 13 Bevegelsesenergi er ekvivalent med kinetisk energi\n\n\n\n26 Partikkelmodellen 13 Det er alts\u00e5 ikke hvordan partiklene er bygd opp eller hva som holder partiklene sammen i faste stoffer og v\u00e6sker som er viktig. Jeg \u00f8nsker \u00e5 argumentere for at partikkelmodellen er en god forklaringsmodell ogs\u00e5 i forbindelse med kjemiske bindinger i programfaget Kjemi 1 - nettopp fordi modellen blant annet kan settes i sammenheng med aggregattilstandene og at partiklene er i konstant bevegelse. Partikkelmodellen kan med andre ord hjelpe elever til \u00e5 knytte den nye informasjonen om kjemiske bindinger til noe som allerede er kjent. I tillegg kan partikkelmodellen bryte med de ofte statiske beskrivelsene av blant annet kovalente bindinger. Partikkelmodellen er ikke en modell som kun h\u00f8rer til p\u00e5 barneskolen. I l\u00e6reb\u00f8ker som er beregnet for kjemi p\u00e5 universitetsniv\u00e5, er partikkelmodellen tilstede blant annet som \u00abThe Kinetic Molecular Theory of Liquids and Solids\u00bb 14 (Chang, 2008). P\u00e5 tross av dette er ikke partikkelmodellen eksplisitt nevnt i norske l\u00e6reb\u00f8ker i kjemi 15 som er beregnet for programfaget Kjemi 1. Det er likevel mulig \u00e5 finne trekk ved partikkelmodellen i teksten som tar for seg kjemiske bindinger, s\u00e5 modellen er ikke helt ekskludert fra de norske l\u00e6reb\u00f8kene. En modell som fungerer godt for elever p\u00e5 mellomtrinnet og har tilstrekkelig forklaringskraft til \u00e5 bli inkludert i universitetspensum, er uansett verdt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5. Det er ikke vanskelig \u00e5 se likhetstrekk ved partikkelmodellen slik den er presentert i Hannisdal og Ringnes (2011) og presentasjoner av modellen i universitetsl\u00e6reb\u00f8ker. I l\u00e6reboken Principles of General Chemistry under overskriften \u00abA Kinetic-Molecular View of the Three States\u00bb introduserer Silberberg (2007) partikkelmodellen med f\u00f8lgende: Whether a substance is a gas, liquid, or solid depends on the interplay of the potential energy of the intermolcular attractions, which tends to draw the molecules together, and the kinetic energy of the molecules, which tends 14 Partikkelmodellen og \u00abThe Kinetic Molecular Theory of Liquids and Solid\u00bb er egentlig en utvidelse av kinetisk gassteori. Hvordan gasser fordeler seg i en beholder er n\u00f8ye studert og matematisk beskrevet. Sammenhengen mellom de teoretiske beregningene av gassers bevegelse og det volumet gasser opptar, og de eksperimentelle observasjonene gj\u00f8r at teorien er godt etablert og er et nyttig verkt\u00f8y. Modellen som beskriver og forklarer egenskaper til v\u00e6sker og fast stoff, er ikke like matematisk forankret og er derfor kun en kvalitativ modell. 15 Norske l\u00e6reb\u00f8ker vil si Kjemien stemmer (Gr\u00f8nneberg et al., 2007), Kjemi 1 (Brandt og Hushovd, 2010) og Aqua 1 (Steen et al., 2010).\n\n27 14 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER to disperse them. According to Coulomb s law, the potential energy depends on the charges of the particles and the distances between them. The average kinetic energy, which is related to the particles s average speed, is proportional to the absolute temperature (Silberberg, 2007, s. 348). Sitatet over viser hvordan partikkelmodellen p\u00e5 universitetsniv\u00e5 ogs\u00e5 knyttes til aggregattilstander og overganger mellom disse. Det er ogs\u00e5 gjennomg\u00e5ende i flere l\u00e6reb\u00f8ker p\u00e5 universitetsniv\u00e5 at partiklers bevegelse blir satt i sammenheng med blant annet tiltrekningskrefter mellom partiklene. I den forbindelse er Coulombs lov sentral for \u00e5 forklare styrken til bindingene. Modeller med optimalt forenklingsniv\u00e5 Taber (2000) skriver at det er viktig at de forklaringsmodellene som benyttes i naturfagene har et optimalt forenklingsniv\u00e5. En modell med optimalt forenklingsniv\u00e5 er tilpasset det faglige niv\u00e5et til elevene, slik at elevene blir i stand til \u00e5 forklare naturvitenskapelige fenomener ved hjelp av modellen. Det er imidlertid ikke nok at modellen er tilstrekkelig forenklet. Taber (2000) understreker betydningen av at modellene er forenelig med den vitenskapelige forklaringen som dominerer p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5. P\u00e5 den m\u00e5ten kan modellene utvides og fremme effektiv l\u00e6ring hos elevene p\u00e5 lang sikt. Taber og Coll (2002) p\u00e5peker at forenklinger av vitenskapelige modeller som ikke er laget med tanke p\u00e5 en naturlig progresjon istedet kan fungere som hindre for videre l\u00e6ring. Noen alternative oppfatninger innenfor emnet kjemisk binding kan i f\u00f8lge Taber og Coll (2002) forklares ved at forklaringsmodellene ikke representerer et \u00abverdensbilde\u00bb som er i samsvar med det kjemikere vanligvis har. Taber (2000) er kritisk til \u00e5 benytte modeller som ikke er egnet til \u00e5 bli utvidet p\u00e5 et senere utdanningstrinn. Forskning viser nemlig at det er en tidkrevende prosess \u00e5 f\u00e5 elever til \u00e5 slippe taket i de forestillingene de allerede har tilegnet seg. Hannisdal og Ringnes (2003) er uenig i at man p\u00e5 et undervisningstrinn ikke m\u00e5 introdusere en modell som er i konflikt med en mer sofistikert modell som innf\u00f8res\n\n28 Modeller med optimalt forenklingsniv\u00e5 15 senere og nevner i den forbindelse at det ikke er hensiktsmessig \u00e5 introdusere Schr\u00f6dingers atommodell p\u00e5 ungdomstrinnet. Dette er en p\u00e5stand jeg er enig i, men jeg vil ogs\u00e5 legge til at jeg heller ikke ser at Bohrs atommodell vil fungere som et hinder for \u00e5 l\u00e6re atommodellen til Schr\u00f6dinger. L\u00e6rere m\u00e5 alts\u00e5 velge forklaringsmodeller med aktsomhet og legge vekt p\u00e5 de modellene som best mulig representerer \u00abvirkeligheten\u00bb. I teksten under vil \u00aboktettrammeverket\u00bb og partikkelmodellen bli sett i lys av de to kriteriene for modeller med optimalt forenklingsniv\u00e5. Taber og Coll (2002) argumenterer for at oktettrammeverket er et uheldig utgangspunkt for videre l\u00e6ring, mens jeg vil argumentere for at partikkelmodellen er en modell som lar seg utvide og med fordel kan inkluderes i undervisningen av kjemiske bindinger. Oktettrammeverket - hinder for videre l\u00e6ring? Taber og Coll (2002) presenterer \u00aboktettrammeverket\u00bb som en m\u00e5te \u00e5 undervise kjemiske bindinger p\u00e5 som kan hindre videre l\u00e6ring hos elevene. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 knytte en rekke alternative oppfatninger til dette rammeverket, noe som vil bli utdypet i kapittelet om \u00abAlternative oppfatninger knyttet til kjemiske bindinger\u00bb. Elever som st\u00f8tter seg til dette rammeverket benytter gjerne et antropomorfisk spr\u00e5k, tar utgangspunkt i n\u00f8ytrale atomer for \u00e5 forklare bindinger og legger vekt p\u00e5 oktettregelen som \u00abgrunnen\u00bb til at kjemiske bindinger dannes. Kjemiske bindinger som ikke kan forklares ved hjelp av oktettregelen er derfor ofte et mysterium for elever (Taber og Coll, 2002). Selv om oktettrammeverket henger n\u00f8ye sammen med oktettregelen, er ikke disse synonyme begreper. Oktettregelen er nyttig for blant annet \u00e5 forst\u00e5 kovalente bindinger og dannelsen av en rekke ioner. P\u00e5 tross av dette kan ikke oktettregelen forklare alle sider ved kjemiske bindinger og gir et statisk bilde av partikler. Det kan derfor v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 innf\u00f8re andre forklaringsmodeller som kan fungere som en motvekt til oktettregelen. Det f\u00f8rste kriteriet for modeller med optimalt forenklingsniv\u00e5 er at modellen skal v\u00e6re forst\u00e5elig for elevene. Modellen b\u00f8r alts\u00e5 ikke etterlate elevene med en rekke ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l, men gi en tilfredsstillende forklaring p\u00e5 det niv\u00e5et elevene er.\n\n29 16 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER Oktettregelen er ganske lett \u00e5 l\u00e6re og kan anvendes p\u00e5 de ti f\u00f8rste grunnstoffene i periodesystemet uten store utfordringer - i alle fall dersom man ser bort fra grunnstoffene i den f\u00f8rste perioden som er stabile med kun to elektroner i ytterste skall. For grunnstoffer i tredje periode blir det problemer fordi ytterste skall kan inneholde mer enn \u00e5tte elektroner. P\u00e5 tross av dette er oktettregelen nyttig for \u00e5 belyse hvordan noen molekyler og ioner dannes, men regelen har begrensende forklaringskraft og lar seg ikke s\u00e5 lett utvide til \u00e5 gjelde \u00aballe\u00bb grunnstoffer. Det er imidlertid gjort flere kreative fors\u00f8k p\u00e5 nettopp dette. I l\u00e6reboken General Chemistry The Essential Concepts blir blant annet uttrykk som \u00abThe Incomplete Octet\u00bb og \u00abThe Expanded Octet\u00bb tatt i bruk for \u00e5 inkludere avvik fra oktettregelen (Chang, 2008, s ). Taber og Coll (2002) argumenterer ogs\u00e5 for at et altfor stort fokus p\u00e5 atomer gir elevene et uheldig bilde av hvordan reaksjoner egentlig foreg\u00e5r. Det er tross alt kun edelgassene som er stabile som enkeltst\u00e5ende atomer. Dersom oktettregelen er den eneste regelen elevene kan st\u00f8tte seg til i forbindelse med kjemisk binding, kan dette skape utfordringer for videre l\u00e6ring. Partikkelmodellen - fremmer effektiv l\u00e6ring? Jeg vil n\u00e5 argumentere for at partikkelmodellen med fordel kan f\u00f8lge elevene over flere undervisningstrinn. I f\u00f8lge Hannisdal og Ringnes (2011, s. 27) er partikkelmodellen enkel og har stor forklaringskraft. Boken til Hannisdal og Ringnes (2011) er skrevet for l\u00e6rere som underviser naturfag fra trinn. Sett i lys av dette er det naturlig \u00e5 anta at partikkelmodellen er en egnet modell for elever p\u00e5 mellomtrinnet (jamf\u00f8r Utdanningsdirektoratet (2006b)). Hannisdal og Ringnes (2011, s. 27) skriver blant annet at partikkelmodellen kan gi enkle forklaringer p\u00e5 dagligdagse hendelser uten at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om partiklene er atomer, molekyler eller ioner. P\u00e5 den andre siden er det ogs\u00e5 gode muligheter for \u00e5 benytte partikkelmodellen til nettopp \u00e5 diskutere hvilken type partikkel forbindelsen er oppbygg av. Partikkelmodellen gir alts\u00e5 rom for utvidelse, som var det andre kravet til modeller med optimalt forenklingsniv\u00e5. Partikkelmodellen slik den er formulert i universitetsl\u00e6reb\u00f8ker, bygger ogs\u00e5 videre\n\n30 Meningsfull l\u00e6ring 17 p\u00e5 egenskaper til gasser, v\u00e6sker og faste stoffer. Dette inneb\u00e6rer blant annet at forklaringene er p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 faglig sett og i stedet for \u00abpartikler\u00bb er det vanlig \u00e5 presisere om det er molekyler, ioner eller atomer det skrives om. I partikkelmodellen p\u00e5 universitetsniv\u00e5 er kjemiske bindinger et sentralt emne, spesielt svake bindinger mellom molekyler. P\u00e5 den m\u00e5ten kan partikkelmodellen bidra til \u00e5 kaste lys over bindingstyper som ikke kan knyttes til oktettregelen. Partikkelmodellen er ogs\u00e5 egnet til \u00e5 diskutere forskjeller i smeltepunktet til ulike metallkrystaller, ionekrystaller og kovalente nettverksforbindelser, sammenlignet med stoffer som best\u00e5r av molekyler. I den forbindelse er det viktig \u00e5 legge til at partikkelmodellen for v\u00e6sker og faste stoffer ikke er matematisk forankret, og skiller seg slik sett fra partikkelmodellen for gasser som er forankret i kinetisk gassteori. Modellen gir ogs\u00e5 et godt utgangspunkt for \u00e5 diskutere egenskaper til v\u00e6sker som viskositet og overflatespenning 16 (Chang, 2008, s. 398). Meningsfull l\u00e6ring Alle er enige om at l\u00e6ring i skolen b\u00f8r v\u00e6re meningsfull, og dette gjelder selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 for l\u00e6ring av kjemiske bindinger. Jeg vil argumentere her for at bruken av partikkelmodellen er nyttig for \u00e5 gj\u00f8re l\u00e6ring av kjemiske bindinger mer meningsfull. Ved \u00e5 koble kjemiske bindinger til partikkelmodellen, som allerede er kjent for elevene, vil elevene f\u00e5 ytterligere en knagg \u00e5 bygge den nye kunnskapen om kjemiske bindinger p\u00e5. Dette er i samsvar med det Hannisdal og Ringnes (2011) skriver om \u00e5 utvikle kjemiforst\u00e5else: En definisjon gir en kort og presis beskrivelse av hva man legger i et begrep, og er et godt utgangspunkt for begrepsl\u00e6ringen. Men en definisjon alene er ikke nok til \u00e5 gi begrepet mening. Forst\u00e5elsen ligger i alle de assosiasjonene 16 Overflatespenningen i vann (l) kan demonstreres ved \u00e5 helle vann i en glassk\u00e5l, for s\u00e5 \u00e5 drysse litt knust kanel over sk\u00e5len. Pulveret vil s\u00e5 fordele seg jevnt utover vannoverflaten i et pent m\u00f8nster. Dersom en fyrstikk dyppes i litt Zalo og s\u00e5 stikkes ned i sk\u00e5len vil overflatespenningen brytes akkurat i dette omr\u00e5det, og pulveret sl\u00e5r seg til ro i et nytt m\u00f8nster. Det faglige poenget kan v\u00e6re \u00e5 demonstrere overflatespenningen til vann, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 diskutere hvordan gr\u00f8nns\u00e5pe l\u00f8ser seg i vann.\n\n31 18 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER man kan knytte til begrepet, og hvordan begrepet kan settes i sammenheng med andre kjemibegreper. I undervisningen m\u00e5 vi derfor s\u00f8rge for \u00e5 bygge ut assosiasjonene til begrepet og etablere koblinger til tidligere kunnskap (Hannisdal og Ringnes, 2011, s. 31). Partikkelmodellen fungerer godt til \u00e5 forklare (makroskopiske) egenskaper ved gasser, v\u00e6sker og faste stoffer ved \u00e5 se p\u00e5 forholdet mellom bevegelsesenergien til partiklene og temperaturen. Kunnskap om hvordan en partikkel (et atom, ion eller molekyl) er bygd opp kan med fordel knyttes til partikkelmodellen. Modellen er ogs\u00e5 et godt utgangspunkt for \u00e5 forklare hvilke bindinger som holder partiklene sammen i faste stoffer og v\u00e6sker. Partikkelmodellen lager alts\u00e5 en ramme rundt store deler av de problemstillingene som h\u00f8rer til undervisningen av kjemiske bindinger. I f\u00f8lge Hannisdal og Ringnes (2011) ligger forst\u00e5elsen av kjemifaget, og dermed ogs\u00e5 forst\u00e5elsen av kjemiske bindinger, i de assosiasjonene man kan knytte til emnet. Det er alts\u00e5 ikke tilstrekkelig at elevene kan definisjoner eller korte beskrivelser av kjemiske bindinger. Beskrivelsene m\u00e5 settes i en sammenheng. I den forbindelse vil jeg gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at kjemiske bindinger med fordel kan benyttes til \u00e5 forklare fysiske egenskaper som for eksempel smelte- og kokepunkt, viskositet og hardhet. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r elevene mulighet til \u00e5 sette kjemiske bindinger i sammenheng med andre kjemibegreper, noe som forh\u00e5pentligvis resulterer i at elevene utvikler en st\u00f8rre forst\u00e5else av dette temaet. Fysiske egenskaper som smelte- og kokepunkt kan med fordel knyttes til partikkelmodellen. Den kanskje aller viktigste oppgaven til l\u00e6reren er \u00e5 legge opp undervisningen slik at elevene l\u00e6rer. L\u00e6ringsteorier belyser ulike sider ved l\u00e6ringsprosessen vi mennesker g\u00e5r gjennom, og det er ikke uvanlig at det i kjemididaktiske sammenhenger blir fremhevet at hver enkelt elev selv m\u00e5 konstruere og strukturere sin egen viten (Ringnes og Hannisdal, 2006, s ), noe som fors\u00e5vidt gjelder i mange andre fagsammenhenger ogs\u00e5. Elevene tilegner seg ny kunnskap gjennom flere \u00e5r p\u00e5 skolebenken, og allerede f\u00f8r eleven starter p\u00e5 skolen har de utviklet en rekke oppfatninger om naturvitenskapelige fenomener. Noen av disse oppfatningene er\n\n32 Meningsfull l\u00e6ring 19 ikke forenelige med de naturvitenskapelige teoriene, mens andre oppfatninger er forenklinger som stadig utvikles. Ringnes og Hannisdal (2006) skriver f\u00f8lgende om prosessen elevene er igjennom: Den kunnskapen eleven selv har konstruert, har ikke den samme status som naturviternes. L\u00e6ring vil derfor inneb\u00e6re b\u00e5de en utvidelse, en utbygging og en omstrukturering av elevens til enhver tid kognitive struktur (Ringnes og Hannisdal, 2006, s. 52). Fra sitatet over kommer det frem at l\u00e6ring er en dynamisk prosess. Hver elev g\u00e5r inn i undervisningen med ulik bakgrunnskunnskap, og l\u00e6ring skjer ved at en elev knytter den nye informasjonen til noe som allerede er en del av elevens kognitive strukturer. Det er likevel viktig \u00e5 huske p\u00e5 at det finnes en rekke forskjellige l\u00e6ringsteorier som belyser ulike sider ved l\u00e6ringsprosessene til elevene. Sett i lys av dette vil jeg her se n\u00e6rmere p\u00e5 det David Ausubel skriver om meningsfull l\u00e6ring i boken The Psychology of Meaningful Verbal Learning. Tiln\u00e6rmingen til Ausubel (1963) fungerer godt til \u00e5 belyse hvordan elevene tilegner seg kjemikunnskap, noe som ogs\u00e5 bekreftes ved at begrepet meningsfull l\u00e6ring har f\u00e5tt plass i flere kjemididaktiske l\u00e6reb\u00f8ker (Ringnes og Hannisdal, 2006; Herron, 1996). I f\u00f8lge Ausubel (1963) er fordelen med den m\u00e5ten \u00e5 tilegne seg kunnskap p\u00e5 som han presenterer, for det f\u00f8rste at det er god utnyttelse av l\u00e6ringsanstrengelsene til elevene 17. For det andre f\u00f8rer meningsfull l\u00e6ring til en mer stabil hukommelse og for det tredje blir kunnskapen elevene tilegner seg lettere \u00e5 overf\u00f8re til nye situasjoner (Ausubel, 1963, s. 23). Ausubel (1963) poengterer at pugging ikke skjer i et kognitivt vakuum. Den informasjonen som elevene har pugget er likevel kun tilgjengelig i ordrett form og er isolert fra de allerede eksisterende kognitive strukturene til elevene. Det er derfor sv\u00e6rt vanskelig for en elev \u00e5 knytte ny informasjon til den kunnskapen han har tilegnet seg ved bare \u00e5 pugge (Ausubel, 1963, s. 41). Meningsfull l\u00e6ring er f\u00f8rst og fremst en prosess som resulterer i meningsfull l\u00e6ring av et materiale, for eksempel en \u00abdefinisjon\u00bb av en kovalent binding. Det er med 17 Ausubel (1963) skrev: \u00abEconomy of learning effort\u00bb.\n\n33 20 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER andre ord den enkelte elev som m\u00e5 ta utfordringen med \u00e5 knytte den nye informasjonen til noe som allerede er kjent, slik at l\u00e6ringsprosessen blir meningsfull. I f\u00f8lge Ausubel (1963) har den nye tilegnede kunnskapen i s\u00e5 fall blitt psykologisk meningsfull for eleven. Ausubel (1963) presenterer noen kriterier ved l\u00e6ringsmaterialet som er n\u00f8dvendig for at en meningsfull l\u00e6ringsprosess kan finne sted. L\u00e6reren kan dra nytte av disse kriteriene i arbeidet med \u00e5 legge tilrette for at en god l\u00e6ringsprosess oppst\u00e5r hos elevene. I den forbindelse innf\u00f8rer Ausubel (1963) begrepet potensielt meningsfullt l\u00e6ringsmateriale. Det er to kriterier som m\u00e5 tilfredstilles for at en oppgave kan v\u00e6re potensielt meningsfull for en elev. For det f\u00f8rste m\u00e5 oppgaven eller l\u00e6ringsmaterialet v\u00e6re logisk bygd opp. Dette kriteriet er kun avhengig av l\u00e6ringsmaterialet, og er ikke spesielt vanskelig \u00e5 godta. En definisjon av en kjemisk binding som ikke passer inn i \u00abverdensbildet\u00bb til en kjemiker, er naturligvis et vanskelig utgangspunkt for meningsfull l\u00e6ring. Selv om en l\u00e6resetning er logisk bygd opp, betyr ikke det automatisk at den er potensielt meningsfull for eleven. Det andre kriteriet er nemlig at elevene m\u00e5 ha de n\u00f8dvendige forkunnskapene som trengs for \u00e5 bearbeide l\u00e6resetningen i sine egne kognitive strukturer. Hvilke forkunnskaper elevene har er selvf\u00f8lgelig avhengig av den enkelte elev, og dette er en utfordring for l\u00e6reren. Grunnen til at Ausubel (1963) legger vekt p\u00e5 at l\u00e6ringsmaterialet kun er potensielt meningsfullt, er at et potensielt meningsfullt materiale kun er en forutsetning for meningsfull l\u00e6ring. Det er prosessen av meningsfull l\u00e6ring som resulterer i at en l\u00e6resetning blir psykologisk meningsfull for en elev. Selv om flere elever i en klasse har en psykologisk meningsfull forst\u00e5else av ionebinding, vil disse elevene likevel ha individuelle assosiasjoner til ionebindinger og salter. Dette kan begrunnes med at prosessen avhenger av hva elevene kan fra f\u00f8r, noe som varierer fra elev til elev. L\u00e6reren sin oppgave er \u00e5 legge til rette for at elevene jobber med potensielt meningsfullt materiale, slik at meningsfull l\u00e6ring er et mulig resultat n\u00e5r elevene arbeider med temaet kjemisk binding.\n\n34 Kjemitrekanten og de tre niv\u00e5ene til Jensen 21 Kjemitrekanten og de tre niv\u00e5ene til Jensen Mange elever opplever at det er vanskelig \u00e5 l\u00e6re seg kjemi. Disse utfordringene forklares ofte ved at elevene m\u00e5 beherske et samspill mellom beskrivelser p\u00e5 makroskopisk niv\u00e5 og forklaringer p\u00e5 mikroskopisk niv\u00e5. I tillegg til dette, skal ogs\u00e5 forbindelsene og reaksjonene representeres ved hjelp av kjemiske symboler og likninger, alts\u00e5 ved \u00e5 bruke kjemispr\u00e5ket (Ringnes og Hannisdal, 2006). Disse tre aspektene ved kjemifaget er ofte anskueliggjort med hvert sitt hj\u00f8rne i en trekant, som ganske enkelt omtales som \u00abkjemitrekanten\u00bb (se figur 3). Form\u00e5let med denne organiseringen, er \u00e5 vise at det er et samspill mellom de tre tiln\u00e6rmingene til kjemifaget. Hos l\u00e6reren er dette samspillet gjerne godt implementert. Det kan derfor v\u00e6re vanskelig for elevene \u00e5 henge med p\u00e5 de slutningene l\u00e6reren trekker (tilsynelatende) ut fra intet (Johnstone, 1982). Makroskopisk niv\u00e5 Beskrivelser Kjemispr\u00e5ket Representasjoner Mikroskopisk niv\u00e5 Forklaringer Figur 3: En viktig del av \u00e5 l\u00e6re seg kjemi er nettopp \u00e5 bli fortrolig med samspillet mellom det makroskopiske niv\u00e5et, det mikroskopiske niv\u00e5et og kjemispr\u00e5ket som er anskueliggjort med hvert sitt hj\u00f8rne i kjemitrekanten. Det var Johnstone (1982) som lanserte ideen om at vi kan beskrive egenskaper p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et og videre representere de kjemiske forbindelsene og deres endringer ved hjelp av kjemiske symboler, formler og likninger. \u00c5 beherske det kjemiske fagspr\u00e5ket og andre representasjonsformer er en viktig del av \u00e5 l\u00e6re kjemi. Det makroskopiske niv\u00e5et inkluderer det som kan sanses, som for eksempel\n\n35 22 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER farge, lukt, tetthet og viskositet. Det mikroskopiske niv\u00e5et inkluderer forklaringer av blant annet de observasjonene som gj\u00f8res p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et, ved \u00e5 benytte begreper som molekyler ioner og atomer. Samspillet mellom det makroskopiske niv\u00e5et og representasjoner kan forklares med en enkel elev\u00f8velse. Elevene kan ta for seg en forbindelse, for eksempel vann, og beskrive egenskapene til forbindelsen ved romtemperatur. Dersom temperaturen \u00f8kes tilstrekkelig (for vann vil det si en \u00f8kning til minst 100 C ved vanlig trykk.) vil det skje en faseendring som er merkbar p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et, alts\u00e5 ved at v\u00e6sken g\u00e5r over til \u00e5 bli damp. Denne endringen kan representeres ved hjelp av kjemispr\u00e5ket p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te 18 : H 2 O(l) H 2 O(g). (1) For at denne representasjonsformen skal v\u00e6re potensielt meningsfull for elevene, m\u00e5 de kjenne til hvordan vann uttrykkes ved hjelp av kjemiske symboler. I tillegg m\u00e5 de kjenne til aggregattilstandene, samt hvordan disse representeres med symbolene (s), (l) og (g). Disse forkunnskapene er n\u00f8dvendige for at elevene kan oversette det likningen representerer til egne ord 19.Videre er det opp til den enkelte elev \u00e5 koble sammen det kjemiske symbolet for vann, tilstandssymbolene, aggregattilstandene og temperaturendringen, slik at dette totalt sett kan gi mening til reaksjonslikning (1). En elev som bearbeider informasjonen i sine kognitive strukturer p\u00e5 denne m\u00e5ten, sitter igjen med en mer eller mindre meningsfull forst\u00e5else av faseovergangen til vann. Eleven kan derfor benytte denne kunnskapen i m\u00f8te med nye, lignende problemstillinger. Slik elev\u00f8velsen er beskrevet s\u00e5 langt, har det kun v\u00e6rt n\u00f8dvendig for elevene \u00e5 forholde seg til samspillet mellom det makroskopiske niv\u00e5et og kjemispr\u00e5ket. Det er alts\u00e5 mulig \u00e5 runde av elev\u00f8velsen uten at elevene har forklart faseovergangen p\u00e5 det mikroskopiske niv\u00e5et, alts\u00e5 ved \u00e5 benytte begreper som atomer, ioner og 18 Et kompetansem\u00e5l for programfaget Kjemi 1 er at \u00abeleven skal kunne sette opp reaksjonslikninger med tilstandssymboler\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2006a). 19 At elevene kan forklare med egne ord, er et uttrykk for at de arbeider med \u00e5 sette begrepene sammen i egne kognitive strukturer.\n\n36 Kjemitrekanten og de tre niv\u00e5ene til Jensen 23 molekyler. Johnstone (1982) skriver i sin artikkel \u00abMacro- and microchemistry\u00bb at det av og til er godt nok for elevene \u00e5 kunne koble sammen beskrivelser p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et og kjemiske representasjoner. For en elev som i den videreg\u00e5ende skolen har valgt fordypning i kjemi, er det likevel lov \u00e5 anta at forklaringene p\u00e5 det mikroskopiske niv\u00e5et er vel s\u00e5 interessante. Forklaringene p\u00e5 det mikroskopiske niv\u00e5et kan da gj\u00f8res ved \u00e5 benytte partikkelmodellen og kunnskap om kjemiske bindinger - b\u00e5de de sterke og de svake. Stoffer kan tiln\u00e6rmes via tre niv\u00e5er Det mikroskopiske niv\u00e5et kan med fordel igjen deles opp i to niv\u00e5er, nemlig molekyl\u00e6rt niv\u00e5 og elektrisk niv\u00e5. Denne inndelingen er inspirert fra artikkelsamlingen til Wiliam B. Jensen som tar for seg logikk, historie og l\u00e6reb\u00f8ker i kjemi (Jensen, 1998a,b,c). I tabell 1 er en oversikt over de tre niv\u00e5ene, alts\u00e5 det makroskopiske, det molekyl\u00e6re og det elektriske niv\u00e5et. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig \u00e5 se p\u00e5 figur 4 som gir en skjematisk presentasjon av de tre niv\u00e5ene. Tabell 1: Stoffer kan beskrives p\u00e5 tre ulike niv\u00e5er, nemlig makroskopisk niv\u00e5, molekyl\u00e6rt niv\u00e5 og elektrisk niv\u00e5. Klassifiseringen til Jensen er oppgitt i kursiv. Niv\u00e5 Sammensetning og struktur Makroskopisk niv\u00e5 Kvalitativ angivelse av stoffer - Molar Level (spesifikke egenskaper som f.eks fasetilstand, utseende, tetthet). Empirisk sammensetning av stoffer (rene stoffer og forbindelser, blandinger og l\u00f8sninger). Molekyl\u00e6rt niv\u00e5 Variasjoner i molekyl\u00e6r sammensetning og struktur - Molecular Level (inkluderer gitterstrukturer og molekylgeometri). Elektrisk niv\u00e5 Variasjoner i elektron- og kjernesammensetning - Electrical Level (elektronkonfigurasjon, isotoper) og struktur (eksiterte tilstander) Kjemiske bindinger er n\u00e6rt knyttet til det elektriske niv\u00e5et. Det er likevel ikke\n\n37 24 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER hensiktsmessig, og kanskje heller ikke mulig, \u00e5 diskutere kjemiske bindinger uten \u00e5 inkludere det molekyl\u00e6re og det makroskopiske niv\u00e5et. Johnstone (1982) legger vekt p\u00e5 at det som kan beskrives p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et, kan forklares p\u00e5 det mikroskopiske niv\u00e5et. I den forbindelse er det nyttig \u00e5 opplyse om at det molekyl\u00e6re niv\u00e5et ogs\u00e5 kan forklares ved hjelp av det elektriske niv\u00e5et 20. Det kan derfor oppst\u00e5 en logisk brist dersom vi ikke er klar over denne tredelingen. Det er imidlertid ikke alltid like lett \u00e5 skille mellom det elektriske og det molekyl\u00e6re niv\u00e5et, og det kan derfor virke mot sin hensikt \u00e5 introdusere denne inndelingen for elevene. L\u00e6reren p\u00e5 sin side kan med fordel kjenne til de tre niv\u00e5ene til Jensen (1998a) fordi disse niv\u00e5ene gir \u00f8kt innsikt om de ulike m\u00e5tene vi kan tiln\u00e6rme oss og forklare kjemiske stoffer p\u00e5. Figur 4: En skjematisk presentasjon av det makrokopiske, det molekyl\u00e6re og det elektriske niv\u00e5et. Figuren er hentet fra Jensen (1998b, s. 821) Det makroskopiske niv\u00e5et 21 ble introdusert allerede i forbindelse med kjemitrekanten og inkluderer en kvalitativ angivelse av stoffer. N\u00e5r elevene arbeider eksperimentelt, forholder de seg til konkrete stoffer p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et som, i f\u00f8lge Johnstone (1982), er \u00abnothing smaller than a brick\u00bb. Det er derfor mulig \u00e5 20 Det er mellom annet mulig \u00e5 forklare den b\u00f8yde strukturen til vannmolekylet ved \u00e5 ta hensyn til frast\u00f8tningskrefter mellom elektronene rundt sentralatomet, som i dette tilfellet er oksygenatomet. 21 Jensen (1998a) har valgt \u00e5 omtale dette niv\u00e5et som \u00abmolar level\u00bb, noe som er uheldig siden vi vanligvis assosierer kvantitative beregninger til ordet \u00abmolar\u00bb. Jeg har derfor valgt \u00e5 omtale dette niv\u00e5et som makroskopisk.\n\n angi utseende til stoffene, samt vurdere egenskaper som tetthet og viskositet. Slik sett er det samsvar mellom inndelingen til Jensen (1998a) og den Johnstone (1982) presenterer.\")\n\n38 Kjemitrekanten og de tre niv\u00e5ene til Jensen 25 Figur 5: En skjematisk presentasjon av det molekyl\u00e6re niv\u00e5et. Figuren er hentet fra Jensen (1998b, s. 821) angi utseende til stoffene, samt vurdere egenskaper som tetthet og viskositet. Slik sett er det samsvar mellom inndelingen til Jensen (1998a) og den Johnstone (1982) presenterer. Det molekyl\u00e6re niv\u00e5et hos Jensen (1998a) inkluderer variasjoner i molekyl\u00e6r sammensetning og struktur. Dette niv\u00e5et er alts\u00e5 ikke synlig for det blotte \u00f8ye, slik som det makroskopiske niv\u00e5et. Med molekyl\u00e6r sammensetning menes hvilke grunnstoffer som utgj\u00f8r et stoff, for eksempel er det kombinasjonen av to hydrogenatomer og et oksygenatom som tilsammen utgj\u00f8r et vannmolekyl. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 angi romlig anordning for \u00e5 f\u00e5 et fullstendig inntrykk av forbindelsen p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et, for eksempel har vannmolekylet en b\u00f8yd struktur. Selv om det andre niv\u00e5et har blitt kalt \u00abmolekyl\u00e6rt niv\u00e5\u00bb, er det p\u00e5 ingen m\u00e5te kun molekyler som h\u00f8rer til p\u00e5 dette niv\u00e5et - snarere tvert i mot. Forskning viser at elever har vanskelig for \u00e5 forholde seg til stoffer som ikke er diskrete molekyler (Taber og Coll, 2002). Ved \u00e5 benytte inndelingen til Jensen (1998a,b,c) blir ogs\u00e5 uendelig store strukturer som kovalente nettverksforbindelser, ionegitter og metallkrystaller logisk tilknyttet det molekyl\u00e6re niv\u00e5et. \u00c5 kalle dette niv\u00e5et for \u00abmolekyl\u00e6rt\u00bb strider imot hvordan det er vanlig \u00e5 tiln\u00e6rme seg stoffer i kjemiundervisningen. Det er heller ikke en inndeling som er vanlig blant kjemikere. Jensen (1998a,b,c) argumenterer likevel s\u00e5 grundig og logisk for inndeling sin, at det er vanskelig \u00e5 la den passere i stillhet (Kvittingen, 1997). Inntil videre er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 akseptere at det molekyl\u00e6re niv\u00e5et ogs\u00e5 inkluderer variasjoner i sam-\n\n presenterer stoffer p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et, se figur 5.\")\n\n39 26 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER mensetning og struktur av andre forbindelser enn de Jensen (1998b) omtaler som diskrete molekyler. For \u00e5 f\u00e5 en oversikt over hvordan Jensen (1998b) presenterer stoffer p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et, se figur 5. Det er verdt \u00e5 legge merke til at Jensen (1998b) lar edelgassene v\u00e6re mononukle\u00e6re molekyler og kategoriserer resten av forbindelsene som polynukle\u00e6re. P\u00e5 den m\u00e5ten fremhever ogs\u00e5 Jensen (1998b) at det kun er edelgassene som er stabile som \u00abenkeltst\u00e5ende\u00bb 22 atomer og er slik sett avviket fra normalen - ikke motsatt. Jensen (1998b) \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 poengtere at molekyler ikke best\u00e5r av atomer, for i det \u00f8yeblikket atomene har bundet seg til hverandre mister de ogs\u00e5 de egenskapene som vi tilskriver et \u00abenkeltst\u00e5ende\u00bb atom. Satt p\u00e5 spissen best\u00e5r en molekyl\u00e6r forbindelse, slik Jensen (1998b) ser det, kun av kjerne(r) og elektroner, og det er i beste fall upresist at vi i dag legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5 at molekyler best\u00e5r av atomer. Denne tankegangen bryter med den m\u00e5ten vi vanligvis tiln\u00e6rmer oss kjemiske forbindelser og den trenger ikke \u00e5 bli inkludert direkte i undervisningen til elevene. Innspillene fra Jensen (1998a,b,c) gir p\u00e5 tross av dette \u00f8kt innsikt om oppbygningen til de forbindelsene vi omgir oss med, noe som kommer godt med for l\u00e6reren som skal undervise om kjemiske bindinger. Figur 5 gir ogs\u00e5 et godt utgangspunkt for \u00e5 rette oppmerksomheten mot andre typer stoffer enn de som er bygd opp av diskrete molekyler. Partikkelmodellen fungerer i stedet godt til \u00e5 fremheve at ogs\u00e5 diskrete molekyler holdes sammen i uendelig store strukturer p\u00e5 grunn av svake bindinger mellom (de diskrete) molekylene. Videre i denne oppgaven vil jeg forholde meg til begrepene atom og molekyl slik de vanligvis benyttes i undervisningen i den videreg\u00e5ende skolen. Det vil si at ioner, molekyler og atomer er partikler som h\u00f8rer til det molekyl\u00e6re niv\u00e5et i denne oppgaven. Det elektriske niv\u00e5et inkluderer variasjon i elektron- og kjernesammensetning, samt elektronkonfigurasjoner. Jensen (1998a) har valgt \u00e5 omtale det tredje niv\u00e5et som elektrisk, noe som er naturlig fordi to av element\u00e6rpartiklene er elektrisk ladde partikler. Det er en sterk kobling mellom kjemiske bindinger og det elektriske niv\u00e5- 22 Med enkeltst\u00e5ende atomer i denne oppgaven menes atomer som ikke inng\u00e5r i en kjemisk forbindelse. Edelgassene er stabile som atomer, men de fleste grunnstoffer m\u00e5 derimot inng\u00e5 i en kjemisk forbindelse for \u00e5 bli stabile.\n\n40 Energi og undervisning av kjemiske bindinger 27 et, s\u00e6rlig dersom kjemiske bindinger knyttes til tiltrekningskrefter mellom motsatt ladde partikler. Det er tiltrekningskrefter mellom den positive atomkjernen og de negative elektronene som holder partiklene i atomet sammen, og det er tiltrekningskrefter mellom den positive atomkjernen og valenselektronene som utgj\u00f8r metallbindingen. Slik sett er elektrostatiske krefter sv\u00e6rt viktige for \u00e5 forst\u00e5 ulike sider ved oppbygningen til stoffer. I undervisning av kjemiske bindinger er det ikke alltid like lett \u00e5 kun forholde seg til det elektriske niv\u00e5et for \u00e5 forklare alle typer bindinger. Ionebindingen forklares gjerne som tiltrekningskrefter mellom motsatt ladde ioner, og kan dermed knyttes til det molekyl\u00e6re niv\u00e5et. Det er ogs\u00e5 naturlig \u00e5 omtale svake bindinger ved \u00e5 ta utgangspunkt i at molekylet er en dipol, i stedet for \u00e5 inkludere element\u00e6rpartiklene. P\u00e5 den andre siden er ionet for eksempel positivt ladd kun fordi det inneholder flere protoner enn elektroner, og ionebindingen henger derfor n\u00f8ye sammen med det elektriske niv\u00e5et ogs\u00e5. Oppbygningen til alle stoffer henger slik sett n\u00f8ye sammen med de elektrisk ladde element\u00e6rpartiklene og betraktninger knyttet til det elektriske niv\u00e5et. Energi og undervisning av kjemiske bindinger Energi er et viktig begrep i forbindelse med undervisning av kjemiske bindinger. I den forbindelse benyttes s\u00e6rlig prinsippet om \u00abminimal energi\u00bb, alts\u00e5 at det systemet som har lavest energi ogs\u00e5 er det mest stabile, for \u00e5 forklare at kjemiske bindinger dannes (Zumdahl og Zumdahl, 2000, s. 350). Det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 knytte prinsippet om laveste energi til oktettregelen og til de stabile edelgassene. Coulombs lov er blant annet nyttig for \u00e5 forklare den relative styrken til de kjemiske bindingene, og sett i lys av at bindingsenergi er den energien som skal til for \u00e5 bryte en kjemisk binding 23 (Zumdahl og Zumdahl, 2000, s. 350), er det nyttig \u00e5 sette Coulombs lov i sammenheng med det overordnede energibegrepet. I den forbindelse har jeg tatt utgangspunkt i slik Atkins og de Paula (2010, Fundamentals 23 I de norske l\u00e6reb\u00f8kene Kjemien stemmer, Aqua 1 og Kjemi 1 blir den relative styrken til kjemiske bindinger knyttet til fysiske egenskaper som smelte- og kokepunkt. Dette er egenskaper som er n\u00e6rt knyttet til bindingsenergi.\n\n41 28 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER 4) presenterer energi i l\u00e6reboken Atkins Physical Chemistry. Energi er kapasitet til \u00e5 utf\u00f8re et arbeid. Energi kan videre deles inn i kinetisk energi (bevegelsesenergi) og potensiell energi. Den kinetiske energien avhenger av hvordan legemet beveger seg, og er i s\u00e5 m\u00e5te ogs\u00e5 avhengig av farten til legemet. Matematisk kan kinetisk energi, E k, uttrykkes ved: E k = 1 2 mv2, (2) hvor m er legemets masse og v er legemets hastighet. Den potensielle energien til et legeme er den energien legemet har p\u00e5 grunn av sin posisjon. I motsetning til uttrykket for kinetisk energi, er det ikke mulig \u00e5 lage et universelt uttrykk for den potensielle energien, siden uttrykket avhenger av hvilken type kraft legemet utsettes for. Det mest kjente uttrykket for potensiell energi er n\u00e5r et legeme p\u00e5virkes av gravitasjonskraften, se likning (3). Den potensielle energien er da uttrykt ved: E g = mgh, (3) hvor m er legemets masse, h er h\u00f8yden over bakken, og g er den aktuelle tyngdeakselerasjonen. I undervisningen av kjemiske bindinger er det i stedet elektrostatiske vekselvirkninger som er viktige for \u00e5 bestemme den potensielle energien til legemer, og det er her Coulombs lov gj\u00f8r seg gjeldene. Den potensielle energien til partikler er nemlig uttrykt i Coulombs lov som matematisk kan uttrykkes som i likning (4): E c = k Q 1Q 2, (4) r hvor k 24 er en konstant. Q 1 og Q 2 er elektriske punktladninger, mens r er avstanden mellom de to punktladningene. Fra likning (4) ser vi at den potensielle energien er 24 Konstanten k kan uttrykkes om f\u00f8lgende: 1 4\u03c0\u025b 0, og \u025b 0 er permitivitetskonstanten i vakuum.\n\n42 Energi og undervisning av kjemiske bindinger 29 lik null dersom partiklene er uendelig langt fra hverandre. Den potensielle energien uttrykkes i SI-enheten Joule (J), mens punktladningene uttrykkes i coulomb (C). Punktladningen er ofte et multiplum av element\u00e6rladningen, e 25. Den totale energien til en partikkel er summen av den kinetiske energien (E k ) og den potensielle energien (E p ): E = E k + E p. (5) I den forbindelse er det passende \u00e5 runde av med energibevaring, som er en viktig lov som blir mye brukt. Loven sier at energi verken kan lages eller \u00f8delegges, men kan overf\u00f8res fra en form til en annen. Den totale energien er alts\u00e5 konstant i et system. Selv om det er mest vanlig \u00e5 gj\u00f8re relative energibetraktninger i forbindelse med undervisning av kjemiske bindinger i den videreg\u00e5ende skolen, er det likevel nyttig \u00e5 sette de ulike begrepene i sammenheng med hverandre. S\u00e6rlig siden Coulombs lov introduseres i l\u00e6reboken Aqua 1 (Steen et al., 2010). Prinsippet om \u00abminimal energi\u00bb og Coulombs lov Kjemiske bindinger kan forklares ved \u00e5 ta utgangspunkt i Coulombs lov og legge vekt p\u00e5 elektrostatiske tiltreknings- og frast\u00f8tningskrefter i undervisningen av kjemiske bindinger. Den avstanden mellom partiklene som gir den laveste potensielle energien vil finne sted n\u00e5r systemet er i likevekt. Det er ogs\u00e5 sammenheng mellom Coulombs lov, laveste energi og kovalente bindinger, og Tro (2008) skriver f\u00f8lgende om dette: When a nonmetal bonds with another nonmetal, neither atom transfers its electron to the other. Instead some electrons are shared between the bonding atoms. The shared electrons interact with the nuclei of both atoms, lowering their potential energy through electrostatic interactions with the nuclei. The resulting bond is called a covalent bond. \\[...\\] The atoms within 25 Ladningen til et elektron er -e, mens ladningen til et proton er +e.\n\n43 30 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER all molecular compounds are held together by covalent bonds (Tro, 2008, s ). Taber (2001) har gjennomf\u00f8rt en studie av hvordan elever endrer forklaringsmodeller knyttet til kjemiske bindinger. En elev st\u00f8ttet seg i utgangspunktet til oktettregelen for \u00e5 forklare kjemiske bindinger, men oppdaget etterhvert at den hadde begrenset forklaringskraft. Eleven gikk da gradvis over til \u00e5 benytte prinsippet om \u00abminimal energi\u00bb og Coulomb-krefter (alts\u00e5 tiltreknings- og frast\u00f8tningskrefter, samt Couloms lov) (Taber, 2001, s. 737). Egenskaper som kan forklares med utgangspunkt i partikkelmodellen Elev\u00f8velsen som omhandler faseoverganger regnes nok av de fleste som en fysisk endring. Reaksjonslikning (1) fremhever ogs\u00e5 at det er grunn til \u00e5 skille mellom kjemiske og fysiske egenskaper og endringer (siden det kun er tilstandssymbolet som er endret fra venstre til h\u00f8yre side av reaksjonslikningen). Hannisdal og Ringnes (2011) skiller mellom kjemiske og fysiske egenskaper p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Fysiske egenskaper kan registreres eller unders\u00f8kes uten at stoffet blir \u00f8delagt. Det er egenskaper som farge, smeltepunkt, kokepunkt, tetthet, elektrisk ledningsevne, varmeledningsevne, hardhet, elastisitet og magnetiske egenskaper. \\[...\\] De kjemiske egenskapene til et stoff sier oss hvordan det reagerer med andre stoffer. Det opprinnelige stoffet blir da omdannet i reaksjonen, og nye stoffer blir dannet (Hannisdal og Ringnes, 2011, s. 24). Sett i lys av niv\u00e5ene til Jensen (1998a,b,c) kommer det frem at skillet mellom fysiske og kjemiske egenskaper gj\u00f8res p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et 26. Det er med andre ord mulig \u00e5 registrere eller unders\u00f8ke fysiske egenskaper uten at det oppst\u00e5r 26 Det er verdt \u00e5 legge merke til at Hannisdal og Ringnes (2011) legger skillet mellom fysiske og kjemiske egenskaper til kun det molekyl\u00e6re niv\u00e5et, og blander alts\u00e5 ikke inn det makroskopiske eller det elektriske niv\u00e5et, noe som i f\u00f8lge Jensen (1998b) er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne dra nytte av definisjonen.\n\n44 Egenskaper som kan forklares med utgangspunkt i partikkelmodellen 31 endringer ved sammensetningen av atomer eller ved hvordan disse er orientert i forhold til hverandre (i molekyler), noe som taler for \u00e5 legge vekt p\u00e5 fysiske egenskaper for \u00e5 l\u00e6re mer om kjemiske bindinger. I tillegg til de fysiske egenskapene som er nevnt i sitatet over, vi jeg legge til viskositet, overflatespenning, polaritet og l\u00f8selighet. Dette er ikke en komplett oversikt over fysiske egenskaper, men mer en kilde til inspirasjon. I stedet for \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 forklare dannelsen av kjemiske bindinger fra \u00abenkeltst\u00e5ende\u00bb atomer (Taber og Coll, 2002), er det mer hensiktsmessig \u00e5 knytte de kjemiske bindingene til fysiske egenskaper og p\u00e5 den m\u00e5ten ogs\u00e5 lage en kobling til det makroskopiske niv\u00e5et. Det er noen fysiske egenskaper som har en tydeligere kobling til kjemiske bindinger enn andre 27. Viskositet, smeltepunkt og kokepunkt er eksempler p\u00e5 fysiske egenskaper som med fordel kan knyttes til partikkelmodellen, fordi alle de tre egenskapene er indirekte knyttet til aggregattilstandene. Viskositet er m\u00e5l p\u00e5 str\u00f8mningsmotstanden til v\u00e6sker og gasser (Silberberg, 2007, s. 367). V\u00e6sker med h\u00f8y viskositet er derfor mer tyktflytende enn de med lavere viskositet. Det er mulig \u00e5 sammenligne viskositeten til to v\u00e6sker, for eksempel glyserol og vann, og forklare forskjellen i viskositet med utgangspunkt i molekylstruktur og de svake bindingene som holder molekylene sammen i v\u00e6skefasen. Det kommer da frem at glyserol inneholder tre hydroksylgrupper og det vil derfor dannes flere hydrogenbindinger mellom glyserolmolekylene i v\u00e6skefasen, enn mellom vannmolekylene. I tillegg er glyserol et st\u00f8rre molekyl enn vannmolekylet og glyserol vil derfor ha h\u00f8yere viskositet enn vann ved romtemperatur. V\u00e6skefasen slik den er beskrevet i partikkelmodellen, danner ogs\u00e5 et godt utgangspunkt for \u00e5 diskutere l\u00f8selighet og polaritet. Grunnen til at partikkelmodellen er et godt utgangspunkt for \u00e5 forklare fysiske egenskaper, er at alle stoffer opptrer enten som fast stoff, v\u00e6ske eller gass. M\u00e5let er at elevene skal gjennomg\u00e5 en meningsfull l\u00e6ringsprosess n\u00e5r de arbeider med kjemiske bindinger, og da er det alts\u00e5 ikke tilstrekkelig at elevene kan gjengi korte beskrivelser av de ulike bindingstypene. Det er viktig at beskrivelsene settes 27 Det er mulig \u00e5 forklare fargen til et stoff ved \u00e5 vise til elektronstruktur og eksitasjon, se l\u00e6reboken Aqua 1 (Steen et al., 2010, Kap. 9). Dette er likevel ikke s\u00e5 tydelig knyttet til kjemiske bindinger.\n\n45 32 MODELLER KNYTTET TIL UNDERVISNING AV KJEMISKE BINDINGER i sammenheng med andre begreper, og for eksempel benyttes til \u00e5 forklare fysiske egenskaper. P\u00e5 den m\u00e5ten dukker det forh\u00e5pentligvis opp problemstillinger som legger tilrette for at elevene stiller kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og bearbeider det de har l\u00e6rt ved hjelp av en meningsfull l\u00e6ringsprosess. I introduksjonen til boken A Question of Chemistry: Creative Problems for Critical Thinkers, st\u00e5r det f\u00f8lgende om form\u00e5let med boken: We wanted our students to learn how to think and not just what to think; we wanted them to recognise that learning to become a chemist involves more than learning chemical facts and that chemistry is not (as we have heard it described) a purely factual subject ; we wanted them to learn to question, to think critically and creatively, and to make judgement (Garratt et al., 1999, s. vi) Et viktig form\u00e5l med \u00e5 innf\u00f8re fysiske egenskaper i forbindelse med undervisningen av kjemiske bindinger er nettopp \u00e5 stimulere kritisk tenkning hos elevene. Sitatet over kan settes i sammenheng med at kjemifaget stort sett formidles gjennom modeller som er forenklinger av virkeligheten. Det kan derfor v\u00e6re vel s\u00e5 viktig \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 v\u00e6re kritiske til modellene slik at de ikke bare kan gjengi en modell, men ogs\u00e5 kan peke p\u00e5 styrker og svakheter ved modellen. Den \u00abkorrekte\u00bb modellen finnes ikke. Ved \u00e5 v\u00e6re kritiske til de modellene vi m\u00f8ter i undervisingen og i l\u00e6reb\u00f8ker, vil nye sammenhenger dukke opp og noen sammenhenger vil vise seg \u00e5 ikke stemme.\n\n46 33 Alternative oppfatninger knyttet til kjemiske bindinger Alternative oppfatninger er, i denne oppgaven, et samlebegrep for oppfatninger som ikke stemmer overens med fagkunnskapen p\u00e5 omr\u00e5det. Det er ikke uvanlig at elever utvikler hverdagsforestillinger, som er alternative oppfatninger som utvikles uavhengig av undervisning i skolen. Det er likevel en stor del av de alternative oppfatningene i kjemi som utvikles gjennom undervisning. Dette kan henge sammen med at kjemi er noks\u00e5 abstrakt av natur (Ringnes og Hannisdal, 2006, s ). Kunnskap om alternative oppfatninger kan derfor styrke undervisning av kjemiske bindinger. S\u00e6rlig dersom det legges til grunn et l\u00e6ringssyn hvor elevene tilegner seg ny kunnskap basert p\u00e5 hva de allerede kan fra f\u00f8r (se avsnitt om \u00abMeningsfull l\u00e6ring\u00bb). Elever som har mange alternative oppfatninger vil etter hvert f\u00e5 en del \u00abhull\u00bb i kjemikunnskapen sin. Det er ogs\u00e5 mulig at eleven bygger ny kunnskap p\u00e5 de alternative oppfatningene de har om kjemiske bindinger, slik at disse forplanter seg videre blant annet til kjemiske reaksjoner. Det er derfor viktig \u00e5 avdekke s\u00e5 mange som mulig av disse alternative oppfatningene. En oversikt over alternative oppfatninger Haluk \u00d6zmen (2004) har samlet en rekke alternative oppfatninger innenfor kjemisk binding. Han har studert forskningsartikler som ble publisert fra slutten av 1980-tallet og frem til starten p\u00e5 2000-tallet da hans egen artikkel \u00abSome Student Misconceptions in Chemistry: A litterature Review of Chemical Bonding\u00bb ble publisert. \u00d6zmen (2004, s. 149) skriver at det er vanlig \u00e5 dele kjemisk binding inn i ionebinding, kovalent binding og metallbinding n\u00e5r det forskes p\u00e5 emnet. Det er ogs\u00e5 denne tredelingen forfatterne av de norske l\u00e6reb\u00f8kene Aqua 1, Kjemien Stemmer og Kjemi 1 benytter n\u00e5r de presenterer sterke kjemiske bindinger. Inndelingen er ikke absolutt og flere artikler avviker fra denne. Grupperingen av kjemiske bindinger som enten kovalente bindinger, ionebindinger eller metallbindinger er i f\u00f8lge Jensen (1998b), en inndeling p\u00e5 det elektriske niv\u00e5et. De alternative oppfatningene\n47 34 ALTERNATIVE OPPFATNINGER KNYTTET TIL KJEMISKE BINDINGER som presenteres i ulike forskingsartikler omhandler ikke bare elektrisk niv\u00e5, men ogs\u00e5 molekyl\u00e6rt niv\u00e5 som gitterstrukturer og molekylgeometri (se tabell 6). Det er derimot lite informasjon om koblingen mellom fysiske egenskaper og kjemiske bindinger. Sitatet under bekrefter at kjemisk binding er et omfattende emne som henger n\u00f8ye sammen med en rekke begreper: \\[Chemical bonding\\] is also a topic that student s commonly find problematic and develop a wide range of misconceptions. The concepts of electron, ionization energy, electronegativity, bonding, geometry, molecular structure, and stability are central to much of chemistry from reactivity in organic chemistry to spectroscopy in analytical chemistry (\u00d6zmen, 2004, s. 149). Selv om kjemiske bindinger er n\u00e6rt knyttet til det elektriske niv\u00e5et, kommer det frem i sitatet at ogs\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et m\u00e5 inkluderes i undervisningen av emnet. Dette henger ogs\u00e5 sammen med at det molekyl\u00e6re niv\u00e5et gjerne forklares ved hjelp av det elektriske. I tabell 6 kan flere av de alternative oppfatningene knyttes til det molekyl\u00e6re niv\u00e5et, som for eksempel polare molekyler, intermolekyl\u00e6re krefter (svake bindinger) og molekylgeometri. \u00d6zmen (2004) har oppsummert flere av de alternative oppfatningene i tabeller, og disse er presentert under. \u00d6zmen (2004) har ogs\u00e5 presentert flere alternative oppfatninger i teksten, og noen av disse er presentert punktvis her: 1. Natriumklorid holdes sammen p\u00e5 grunn av kovalente bindinger (ikke ionebinding) (\u00d6zmen, 2004, s. 149). 2. Elever tror at bindinger mellom molekyler er sterkere enn de bindingene som holder molekylet sammen (\u00d6zmen, 2004, s. 150). 3. Forst\u00e5elsen mange elever har av ionebinding inneholder ogs\u00e5 en del alternative oppfatninger. Blant annet overdriver flere elever betydningen av elektronoverf\u00f8ring (for \u00e5 danne ioner). Det er heller ikke uvanlig at elevene eksplisitt bruker ordet molekyler om \u00abionepar\u00bb. Noen elever har ogs\u00e5 et anstrengt forhold til valens, som er antall hydrogenatomer som kan bindes til et annet\n\n48 En oversikt over alternative oppfatninger 35 Figur 6: Figuren viser en oversikt over alternative oppfatninger knyttet til kovalente bindinger og struktur, og er hentet ifra \u00d6zmen (2004, s. 149). Figur 7: Figuren gir en oversikt over noen alternative oppfatninger, og er hentet fra \u00d6zmen (2004, s. 150).\n\n\n\n\n50 Mer om alternative oppfatninger og forslag til forbedringer 37 grunnstoff. Det er heller ikke uvanlig at elever skiller mellom det som egentlig er like vekselvirkninger mellom ioner (\u00d6zmen, 2004, s. 150). Mer om alternative oppfatninger og forslag til forbedringer I artikkelen \u00abBonding\u00bb belyser ogs\u00e5 Taber og Coll (2002) utfordringer elevene m\u00f8ter n\u00e5r de skal l\u00e6re om kjemisk binding. Artikkelen oppsummerer en del alternative oppfatninger, men i motsetning til \u00d6zmen (2004) forklarer de ogs\u00e5 mer utdypende. Taber og Coll (2002) kommer ogs\u00e5 med forslag til hvordan undervisningen kan legges opp for \u00e5 redusere disse alternative oppfatningene. De starter artikkelen med \u00e5 skrive f\u00f8lgende: Chemical bonding is a key concept in chemistry. It also is a topic area where understanding is developed through diverse models - which are in turn built upon a range of physical principles - and where learners are expected to interpret a disparate range of symbolic representations standing for chemical bonds (Taber og Coll, 2002, s. 213). Artikkelen bygger videre p\u00e5 de fire prinsippene om at (I) kjemiske bindinger oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av elektriske krefter, (II) kjemiske bindinger ikke trenger \u00e5 inkludere molekyler, (III) ikke alle bindinger er enten en kovalent binding eller en ionebinding og (IV) det finnes bindinger som har b\u00e5de ionekarakter og kovalent karakter (Taber og Coll, 2002, s. 215). Taber og Coll (2002) \u00f8nsker at forklaringsmodellene elevene l\u00e6rer skal tydeliggj\u00f8re hvorfor kjemiske bindinger oppst\u00e5r (Taber og Coll, 2002, s. 215). Et litt forvrengt \u00abkjemisk verdensbilde\u00bb I f\u00f8lge Taber og Coll (2002) kan en del alternative oppfatninger knyttes til det de omtaler som \u00aboktettrammeverket\u00bb, som er en m\u00e5te \u00e5 tiln\u00e6rme seg kjemiske bindinger p\u00e5 ved \u00e5 legge uhensiktsmessig stor vekt p\u00e5 blant annet oktettregelen,\n\n51 38 ALTERNATIVE OPPFATNINGER KNYTTET TIL KJEMISKE BINDINGER atomer og et antropomorfisk 28 spr\u00e5k for \u00e5 forklare kjemiske bindinger. Det er en del alternative oppfatninger som kan knyttes til denne m\u00e5ten \u00e5 tiln\u00e6rme seg kjemiske bindinger p\u00e5. Det er likevel ikke n\u00f8dvendigvis slik at en elev som st\u00f8tter seg til disse prinsippene, har alle de tilh\u00f8rende alternative oppfatningene. Det er heller ikke slik at oktettregelen er feil, men at en overdreven eller feil bruk av regelen kan lede elevene p\u00e5 avveier. Dette henger sammen med at oktettregelen ikke alltid knyttes til for eksempel prinsippet om minimal energi, noe som ville gjort oktettregelen mer \u00abvitenskapelig forankret\u00bb. Elevene gir ofte mening til abstrakte kjemiske prosesser ved \u00e5 bruke et antropomorfisk spr\u00e5k, som ved \u00e5 dra nytte av en psykologisk tilstand som \u00ab\u00e5 trenge\u00bb og sosiale situasjoner som \u00ab\u00e5 dele\u00bb til \u00e5 forklare dannelsen av kjemiske bindinger. Taber og Coll (2002, s. 216) skriver at \u00ab\\[a\\]tomes are said to own, donate, accept and share electron\u00bb. Det er heller ikke uvanlig at elevene uttrykker at elektronene \u00f8nsker \u00e5 \u00abvende tilbake til moderatomet\u00bb. Selv om det ikke er utbredt at elever i den videreg\u00e5ende skolen tror at atomer er levende, kan de likevel i altfor stor grad st\u00f8tte seg til analogien om menneskelige sosiale samhandlinger for \u00e5 \u00abforklare\u00bb kjemiske bindinger. Det er derfor viktig at det blir tydeliggjort at de sosiale samhandlingene er en analogi for elektriske tiltreknings- og frast\u00f8tningskrefter. Dersom l\u00e6rere og l\u00e6rebokforfattere benytter et antropomorfisk spr\u00e5k til \u00e5 forklare kjemiske bindinger, vil dette naturligvis bli den m\u00e5ten elevene ogs\u00e5 tiln\u00e6rmer seg emnet. Det kan derfor hjelpe elevene om elektrostatiske krefter blir vektlagt n\u00e5r kjemiske bindinger undervises. Analogier er nyttige pedagogiske hjelpemidler, det er bare viktig \u00e5 legge vekt p\u00e5 hva som \u00abegentlig\u00bb skjer ogs\u00e5, for det sier seg ikke alltid selv. Elever som i stor grad st\u00f8tter seg til oktettregelen for \u00e5 forklare kjemiske bindinger, har ofte problemer med \u00e5 forst\u00e5 de bindingstypene som ikke passer inn i denne regelen, som for eksempel bindinger mellom molekyler. Det er heller ikke uvanlig at elevene tror at kjemiske bindinger dannes for \u00e5 produsere fulle ytterskall, i stedet for at fulle skall er en konsekvens av en del kjemiske reaksjoner. Elever er ogs\u00e5 av den oppfatning at atomer \u00abtrenger\u00bb fulle skall, og tror dermed at dette er 28 Antropomorfisme er \u00e5 tillegge menneskelige egenskaper til noe som ikke er menneskelig.\n\n52 Mer om alternative oppfatninger og forslag til forbedringer 39 grunnen til at kjemiske reaksjoner oppst\u00e5r (Taber og Coll, 2002). Atomer som har oppn\u00e5dd oktettkonfigurasjon regnes som stabile. Noen elever tror derfor at forbindelser som allerede har oppn\u00e5dd oktettkonfigurasjon, for eksempel natriumionet, ikke vil reagere mer med andre forbindelser (Taber, 1998). Dersom en elev tar utgangspunkt i atomer for \u00e5 forklare kjemiske bindinger, kan oktettregelen virke som en viktig begrunnelse for hvorfor reaksjoner skjer. Ulempen med denne tiln\u00e6rmingen er nettopp at n\u00f8ytrale atomer sv\u00e6rt sjelden reagerer med hverandre. Stort sett er det kovalente forbindelser, ioneforbindelser eller metallkrystaller som reagerer - og som ogs\u00e5 Jensen (1998b) poengterer, best\u00e5r ikke disse forbindelsene lenger av \u00abenkeltst\u00e5ende\u00bb atomer. Det er alts\u00e5 kun edelgassene som opptrer som atomer, og Jensen (1998b) foresl\u00e5r derfor like gjerne \u00e5 kategorisere edelgassene som mononukle\u00e6re molekyler (se figur 5). Form\u00e5let med \u00e5 ta utgangspunkt i atomer er naturligvis \u00e5 gj\u00f8re det enklere for elevene. Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare om slike forenklinger gir elevene et noe vrengt \u00abverdensbilde\u00bb som etter hvert kan bli et hinder for videre l\u00e6ring. Taber og Coll (2002) foresl\u00e5r derfor \u00e5 i st\u00f8rre grad jobbe med molekyler og ioner, siden disse allerede er stabile forbindelser. Fordelen med \u00e5 ta utgangspunkt i de stabile forbindelsene, er at det ikke blir n\u00f8dvendig \u00e5 forklare hvorfor de ble slik ved \u00e5 starte med \u00abenkeltst\u00e5ende\u00bb atomer. P\u00e5 den andre siden er heller ikke ioner stabile isolert sett, og det kan derfor v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 rette mer oppmerksomhet rundt uendelig store gitterstrukturer i undervisning av kjemiske bindinger (Taber og Coll, 2002). I den forbindelse kan det v\u00e6rt passende \u00e5 introdusere den skjematiske oversikten til Jensen (1998b) over det molekyl\u00e6re niv\u00e5et (se figur 5). Ulempen med inndelingen til Jensen (1998b) er at den omtaler alt som molekyler - noe som er i konflikt med de begrepene elevene skal benytte i for eksempel programfaget Kjemi 1 og den oppfatningen mange kjemikere ogs\u00e5 har. Mitt forslag er derfor heller \u00e5 knytte krystallstrukturen til salter, metaller og uendelig store nettverksforbindelser til partikkelmodellen, for \u00e5 unng\u00e5 denne konflikten.\n\n53 40 ALTERNATIVE OPPFATNINGER KNYTTET TIL KJEMISKE BINDINGER Vanskeligheter knyttet til de ulike bindingstypene Det er n\u00e5 gjort rede for en del alternative oppfatninger som henger sammen med en overdreven oppmerksomhet rundt oktettregelen, atomer og et antropomorfisk spr\u00e5k. I teksten under er alternative oppfatninger knyttet til de ulike bindingstypene ionebinding, kovalent binding, metallbinding og svake bindinger mellom molekyler. I teksten blir \u00abproper bonds\u00bb benyttet for det elever anerkjenner som en kjemisk binding, mens \u00abjust forces\u00bb blir benyttet om tiltrekningskrefter mellom ladde partikler som elever ikke anerkjenner som en virkelig kjemisk binding. Ionebinding Taber og Coll (2002) skriver blant annet at ionebindinger er vanskelig for elevene \u00e5 forst\u00e5. En vanlig alternativ oppfatning er at ionebindingen kun er mellom de to ionene hvor overf\u00f8ring av elektroner har funnet sted - resten av ionene er bundet til hverandre med \u00abjust forces\u00bb. Taber og Coll (2002) kommenterer derfor at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 introdusere ionebinding med \u00e5 vise hvordan ioner blir dannet ved overf\u00f8ring av elektroner, siden dette egentlig ikke har noe med selve ionebindingen \u00e5 gj\u00f8re. Ionebinding er rett og slett at negative ioner tiltrekkes av positive ioner, og dette f\u00f8rer til at ionene bindes til hverandre i regelmessige gitterstrukturer. En annen alternativ oppfatning er at ionegitter er bygd opp av diskrete molekyler, og at det er kovalente bindinger mellom \u00abioneparet\u00bb 29. Dette kan henge sammen med at det i undervisningen av kjemisk binding blir lagt stor vekt p\u00e5 molekyler (Taber og Coll, 2002). Elever har ogs\u00e5 problemer med \u00e5 forklare hvordan saltkrystaller er bygd opp. I en unders\u00f8kelse var det under halvparten av studentene ved et universitet som refererte til elektrostatiske vekselvirkninger for \u00e5 forklare krystallstrukturen i salter (Taber og Coll, 2002, s. 220). Oppfatningen om at det kun er ionebinding mellom et \u00abionepar\u00bb og \u00abjust forces\u00bb mellom de andre ionene, kan henge sammen med en alternativ oppfatning av at ioner kun kan bindes til det samme antall ioner som 29 Et ionepar kan for eksempel v\u00e6re to ioner som ble dannet p\u00e5 grunn av elektronoverf\u00f8ring mellom to atomer, for eksempel natrium og klor.\n\n54 Mer om alternative oppfatninger og forslag til forbedringer 41 verdien til valensen. Det vil si at natriumionet som har valens I, kun kan bindes til ett annet ion. Kalsiumionet som har valens II kan bindes til to andre ioner. Dette stemmer ikke overens med den empiriske informasjonen som er tilgjengelig om gitterstrukturen til salter. I natriumkloridkrystallen er for eksempel hvert natriumion omgitt av seks kloridioner. Kovalent binding En annen alternativ oppfatning er at kovalente bindinger holder atomene sammen p\u00e5 grunn av delingen av elektroner, alts\u00e5 at det er viktigere med selve delingen av elektronene enn de elektrostatiske kreftene som holder elektronene mellom atomkjernene. Den manglende oppmerksomheten knyttet til elektrostatiske tiltrekningskrefter eller elektronegativitetsverdier kan v\u00e6re grunnen til at elever har vanskelig for \u00e5 skille mellom kovalente bindinger og polar kovalente bindinger. Det viser seg nemlig at elever har en tendens til \u00e5 sette et skille mellom ionebinding og kovalente bindinger og har vanskelig for \u00e5 se p\u00e5 bindinger som en blanding av disse to bindingstypene. En annen alternativ oppfatning er at det kun er kovalente bindinger og ionebindinger som er \u00abproper bonds\u00bb og at alt det andre er bare krefter, noe som for\u00f8vrig kan tyde p\u00e5 at \u00e5 fremheve bruken krefter i vokabularet for \u00e5 forklare kjemiske bindinger ikke er s\u00e5 fjernt fra slik elever intuitivt tenker. Metallbinding Metallbinding viser seg ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 for elevene. Noen elever er av den oppfatning at det ikke er bindinger i metaller i det hele tatt. Andre tror at det er en form for binding i metallene, men anerkjenner ikke den som en virkelig kjemisk binding. Det er ogs\u00e5 noen elever som er av den oppfatning at det er kovalente bindinger eller ionebindinger ogs\u00e5 i metaller. Elever som anerkjente metallbindingen, omtalte den som en \u00absj\u00f8 av elektroner\u00bb (Taber og Coll, 2002, s. 222). P\u00e5 tross av dette gj\u00f8r Taber og Coll (2002) oppmerksom p\u00e5 at de hadde liten forst\u00e5else av \u00abelektronsj\u00f8\u00bb -modellen. Noen elever var imidlertid s\u00e5 p\u00e5virket av \u00abelektronsj\u00f8\u00bb-modellen at de til og med tegnet en sj\u00f8 da de skulle forklare metallbindingen. De andre alternative oppfatningene kan forklares ved at elevene\n\n55 42 ALTERNATIVE OPPFATNINGER KNYTTET TIL KJEMISKE BINDINGER har vanskelig for \u00e5 forklare bindinger som ikke er direkte knyttet til oktettregelen eller til overf\u00f8ring/deling av elektroner. Svake bindinger mellom molekyler Noen elever har vanskelig for \u00e5 se sammenhengen mellom kjemiske bindinger (\u00abproper bonds\u00bb) og det som generelt er tiltrekningskrefter mellom ladde partikler (\u00abjust forces\u00bb). Alts\u00e5 tror flere elever at svake bindinger ikke er virkelige kjemiske bindinger, og at de ikke har noen fellestrekk med de sterke bindingene. Det kan derfor v\u00e6re nyttig at elevene ogs\u00e5 f\u00e5r knyttet de sterke bindingene til elektrostatiske tiltreknings- og frast\u00f8tningskrefter, slik at de kan anerkjenne b\u00e5de de sterke og de svake bindingene som virkelige kjemiske bindinger - bare forkjellig i styrke. Elever har alts\u00e5 vanskelig for \u00e5 se likheter mellom for eksempel en kovalent binding og en dipolbinding, noe som kan henge sammen med at svake bindinger ikke kan knyttes til oktettregelen. Oktettregelen fungerer godt til \u00e5 forklare dannelsen av ioner med elektronoverf\u00f8ring og kovalente bindinger, og b\u00f8r derfor fremdeles benyttes i undervisningen av kjemiske bindinger. Det kan likevel v\u00e6re en fordel \u00e5 la elektrostatiske tiltrekningskrefter fungere som en overordnet forklaring p\u00e5 alle bindinger, mens oktettregelen kun belyser sider ved de sterke bindingene. P\u00e5 den m\u00e5ten kan elektrostatiske tiltreknings- og frast\u00f8tningskrefter fungere som en viktig fellesnevner mellom sterke og svake bindinger. Det er heller ikke alle elever som greier \u00e5 skille mellom bindinger mellom molekyler og bindinger innad i molekylet, og noen elever tror derfor at kovalente bindinger brytes n\u00e5r aggregattilstanden endres (Taber og Coll, 2002). I dette tilfellet kan partikkelmodellen benyttes til \u00e5 forklare at partikkelen, som for eksempel er et molekyl, forblir uendret n\u00e5r fasene endrer seg, men at det derimot er de svake bindingene mellom molekyler som brytes.\n\n56 Mer om alternative oppfatninger og forslag til forbedringer 43 Er l\u00f8sningen \u00e5 legge vekt p\u00e5 elektrostatiske krefter? Det er flere alternative oppfatninger knyttet til kjemiske bindinger, og en god del av disse er presentert i teksten over. Alternative oppfatninger kan bli hindre for videre l\u00e6ring, og det er derfor viktig at l\u00e6reren aktivt pr\u00f8ver \u00e5 avdekke disse hos elevene. For \u00e5 redusere en del alternative oppfatninger knyttet til kjemiske bindinger, foresl\u00e5r Taber og Coll (2002) \u00e5 i st\u00f8rre grad forklare kjemiske bindinger med elektrostatiske tiltreknings- og frast\u00f8tningskrefter, og de skriver f\u00f8lgende om fordelene ved dette: Chemical bonds may be understood as the physical forces which hold together chemical systems such as molecules and lattices. Bonds hold molecules together (both internally, and to one another), because work must be done against electrical forces to separate the parts of the system. Bonds form because of those electrical forces. \\[...\\] If covalent, ionic and metallic bonds are explained in electrical terms, students are better prepared to accept that hydrogen bonds, van der Waals forces, solvent-solute interactions etc are also types of chemical bonding. Where learners see covalent bonds as electron pairs attracted to two different positive cores, they have a good basis for subsequently learning about electronegativity and bond polarity (Taber og Coll, 2002, s. 227). I artikkelen kommer det frem flere steder at \u00abjust forces\u00bb er l\u00f8sningen p\u00e5 det elevene ikke kan forklare, noe som indikerer at elektrostatiske krefter ikke er s\u00e5 unaturlig \u00e5 forholde seg til for elevene. Hvorfor ikke bytte om p\u00e5 rekkef\u00f8lgen og la alle bindinger v\u00e6re \u00abjust forces\u00bb, men at vi skiller disse kreftene fra hverandre ved \u00e5 kalle de blant annet ionebinding, kovalent binding, metallbinding og hydrogenbinding? Selv om elektrostatiske tiltrekningskrefter ikke kan forklare alle sider 30 ved kjemisk binding, danner den elektrostatiske tiln\u00e6rmingen likevel et godt fundament for \u00e5 forst\u00e5 kjemiske bindinger, og kan blant annet erstatte det antropomorfiske spr\u00e5ket som er mer eller mindre utbredt blant annet i norske l\u00e6reb\u00f8ker. 30 I kvantemekanikken er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta hensyn til elektronets spinn, noe som n\u00f8dvendigvis bli ignorert n\u00e5r kjemiske bindinger forklares ved hjelp av elektrostatiske tiltrekningskrefter.\n\n58 45 Kjemiske bindinger i l\u00e6reb\u00f8ker Elever kan utvikle alternative oppfatninger gjennom undervisningen i skolen, og det er derfor nyttig \u00e5 unders\u00f8ke hva som kan for\u00e5rsake dette. Det er ikke utenkelig at variasjoner i undervisningspraksis fra l\u00e6rer til l\u00e6rer 31 kan bidra til \u00e5 redusere eller fremme alternative oppfatninger hos elevene. Sett i lys av dette er et forskningsprosjekt i kjemididaktikk ved Karlstad universitet sv\u00e6rt interessant - og h\u00f8yst aktuell for den problemstillingen jeg har valgt \u00e5 jobbe med i denne oppgaven. Forskningsgruppen unders\u00f8ker hvilke kunnskaper svenske l\u00e6rere har om undervisning av kjemiske bindinger 32, og fremhever med dette l\u00e6reren sin rolle i undervisningen. Forskningsgruppen legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 l\u00e6rerens bruk av l\u00e6reboken - noe som bekrefter at l\u00e6rere har en tendens til \u00e5 legge stor vekt p\u00e5 l\u00e6reverket i undervisningen. L\u00e6reverket p\u00e5 sin side reflekterer hvordan forfatterne har tolket l\u00e6replanen og inneholder forfatternes utvalg av konkrete forklaringsmodeller og fremstillingsm\u00e5ter. Det er derfor slett ikke umulig at en del alternative oppfatninger er direkte knyttet til det l\u00e6reverket som elever og l\u00e6rere st\u00f8tter seg til. Slik sett kan en unders\u00f8kelse av hvordan ulike l\u00e6reverk presenterer emnet kjemisk binding gi \u00f8kt innsikt om hvordan emnet b\u00f8r undervises. Introduksjon av tre norske l\u00e6reb\u00f8ker For skole\u00e5ret 2011/2012 var det tre trykte 33 l\u00e6reverk tilgjengelig for programfaget Kjemi 1 34, nemlig Kjemien stemmer Jamf\u00f8r John Hattie, professor ved Auckland University, som viser at l\u00e6reren, inkludert m\u00e5ten l\u00e6reren underviser p\u00e5, er sv\u00e6rt viktig for elevenes l\u00e6ring (jamf\u00f8r \u00abAppendix B: The metaanalyses by rank order\u00bb (Hattie, 2009)). Et resultat som flere intuitivt vil v\u00e6re enig i. 32 Personlig kommunikasjon med Anna Bergqvist (Ph.d) som er kontaktperson for forskningsprosjektet ved Karlstad universitet, har gitt meg ekstra innsikt i problemstillingen de jobber med. For mer informasjon om prosjektet, se hjemmesiden til universitetet: (Karlstad universitet, nd). 33 Det finnes ogs\u00e5 en digital l\u00e6rebok i kjemi for den norske videreg\u00e5ende skolen. 34 De tre b\u00f8kene som er analysert i denne oppgaven er valgt fordi det er de b\u00f8kene som benyttes i undervisning i dag. Det er selvf\u00f8lgelig styrende for innholdet i b\u00f8kene at de er skrevet etter LK Kjemien stemmer er en revidert utgave av et godt etablert l\u00e6reverk. L\u00e6reverket heter egentlig Kjemien stemmer Kjemi 1, men blir av praktiske \u00e5rsaker kun omtalt som Kjemien stemmer\n\n59 46 KJEMISKE BINDINGER I L\u00c6REB\u00d8KER (2007) av Truls Gr\u00f8nneberg, Merete Hannisdal, Bj\u00f8rn Pedersen og Vivi Ringnes, Kjemi 1 36 (2010) av Harald Brandt og Odd T. Hushovd og Aqua 1 37 (2010) av Bj\u00f8rn Gunnar Steen, Nina Fimland og Lars Arne Juel. De tre l\u00e6reb\u00f8kene har alle en oppf\u00f8lger som dekker pensum i programfaget Kjemi 2, men i disse b\u00f8kene st\u00e5r det ikke utdypende om kjemiske bindinger (Gr\u00f8nneberg et al., 2009; Brandt og Hushovd, 2011; Steen et al., 2011). Figur 10: Figuren viser framsiden av l\u00e6reboken Kjemien stemmer av Truls Gr\u00f8nneberg, Merete Hannisdal, Bj\u00f8rn Pedersen og Vivi Ringnes. Boken er beregnet for programfaget Kjemi 1. Selv om alle de tre l\u00e6reverkene er tilpasset den samme l\u00e6replanen, skiller de seg fra hverandre p\u00e5 en del omr\u00e5der. I tabell 2 kommer det frem at kapittelstrukturen er videre i teksten. 36 Kjemi 1 er ogs\u00e5 en revidert utgave av et godt etablert l\u00e6reverkt. 37 Aqua var et nytt l\u00e6reverk da det ble publisert i 2010 og er ikke en revidert utgave som de to andre l\u00e6reb\u00f8kene.\n\n\n\n60 Introduksjon av tre norske l\u00e6reb\u00f8ker 47 Figur 11: Figuren viser framsiden av l\u00e6reboken Kjemi 1 av Harald Brandt og Odd. T. Hushovd. Boken er beregnet for programfaget Kjemi 1. ulik. L\u00e6reboken Kjemi 1 skiller seg mest ut siden den kun inneholder fem kapitler 38 sammenlignet med Kjemien stemmer og Aqua 1 som inneholder henholdsvis 10 og 11 kapitler. Videre kommer det frem at Aqua 1 er den eneste boken som har et eget kapittel om \u00abAtomets elektronstruktur\u00bb. I oppsummeringen av kapittelet st\u00e5r det at m\u00e5let med kapittelet er \u00e5 komme frem til \u00abhvordan elektronene er fordelt rundt atomkjernen\u00bb og \u00abhvordan det periodiske system er bygd opp\u00bb (Steen et al., 2010, s. 242). Tabell 3 viser at overskriftene i Kjemien stemmer og Kjemi 1 gir mer informasjon om kjemiske bindinger enn overskriftene i Aqua 1. Det er ogs\u00e5 en tendens til at overskriftene i Kjemien stemmer forbereder leseren p\u00e5 hva som kommer i det p\u00e5f\u00f8lgende avsnittet, mens overskriftene i Kjemi 1 i st\u00f8rre grad fremhever essensen i avsnittet ved \u00e5 gi en kort beskrivelse av selve bindingen. Eksempeler p\u00e5 dette er overskriftene om ionebinding. I Kjemien stemmer er overskriften \u00abIonebinding og 38 Kapitteloverskriftene er tiln\u00e6rmet identisk med de fem hovedomr\u00e5dene for programfaget Kjemi 1 i LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2006a).\n\n63 KJEMISKE BINDINGER I L\u00c6REB\u00d8KER fl -s I Kjemi I GRUNN BOK Bj\u00f8rn Gunnar Steen Nina Fim\\[and Lars Arne Jue\\[ \u00c5 GYLDENDAL Figur 12: Figuren viser framsiden av l\u00e6reboken Aqua 1 av Bj\u00f8rn Gunnar Steen, Nina Fimland og Lars Arne Juel. Boken er beregnet for programfaget Kjemi 1. egenskaper til salter\u00bb, mens den i Kjemi 1 er \u00abIonebinding - binding mellom positivt og negativt ion\u00bb. I forordet til l\u00e6reboken Kjemi 1 omtales overskriftene som \u00abl\u00e6rende overskrifter\u00bb 39, noe som tyder p\u00e5 at forfatterne har gjort et bevisst pedagogisk valg (Brandt og Hushovd, 2010). Overskriften i Kjemien stemmer fremhever imidlertid koblingen mellom ionebinding (molekyl\u00e6rt niv\u00e5) og salter (makroskopisk niv\u00e5). Ved \u00e5 lese overskriftene i Aqua 1 er det vanskelig \u00e5 se et tydelig system i overskriftene for de ulike kjemiske bindinger. Dette kan henge sammen med at verken ionebinding eller kovalent binding er eksplisitt nevnt, men istedet \u00abpakket inn\u00bb under \u00abelektronegativitet og bindingstype\u00bb. Inndelingen kan tyde p\u00e5 at Aqua 39 \u00abOverskriftene er laget med tanke p\u00e5 at de skal kunne leses for seg, slik at de kan gi et innblikk i l\u00e6restoffet. Innholdsfortegnelsen blir dermed en egen l\u00e6rende inngang til kapitlene\u00bb (Brandt og Hushovd, 2010, Forord).\n\n\n\n64 Introduksjon av tre norske l\u00e6reb\u00f8ker 51 1 legger vekt p\u00e5 l\u00e6replanm\u00e5let 40 om \u00e5 knytte bindingstype til periodesystemet, og dette inntrykket forsterkes av at den f\u00f8rste overskriften i kapittelet er \u00abperiodiske egenskaper\u00bb og at m\u00e5let med kapittel 11 var \u00e5 komme frem til \u00abhvordan det periodiske system er bygd opp\u00bb. Tabell 4: En oversikt over begreper som er introdusert i l\u00e6reb\u00f8kene Kjemien stemmer, Kjemi 1 og Aqua 1 i kapittelet om kjemisk binding. Kjemien stemmer: Kjemi 1 : Aqua 1 : 3. Bindinger, oppbygging og 1.2 Kjemisk binding 2. Kjemiske bindinger egenskaper - kraften som holder stoffene sammen (Oktettregelen i kap. 1) Oktettregelen (Oktettregelen i kap. 1) Elektronegativitet Ioniseringsenergi Coulombs lov Dipol Elektronaffinitet Atomradius Elektronegativitet Dipol Elektronegativitet Ioniseringsenergi Dipol Polarisering (s. 56) Bildebruken i de ulike l\u00e6reb\u00f8kene er ogs\u00e5 forskjellig. I kapittelet om kjemiske bindinger, kommer det frem at s\u00e6rlig Kjemien stemmer har noen fine fotografier som er direkte knyttet til teksten. I delkapittelet om metaller er det blant annet et fotografi av nysk\u00e5ret natrium. I avsnittet om ionebinding er det fotografier av en kubisk natriumkloridkrystall og en skjev kalsiumkarbonatkrystall, som begge knyttes til det molekyl\u00e6re niv\u00e5et ved at ogs\u00e5 gitterstrukturene er presentert 40 \u00abM\u00e5let for oppl\u00e6ringen er at eleven skal forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning, bindingstyper og egenskaper ved hjelp av periodesystemet\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2006a).\n\n65 52 KJEMISKE BINDINGER I L\u00c6REB\u00d8KER ved siden av. Fotografiet av saltkrystallen fremhever at modellen vi bruker for \u00e5 forklare oppbyggingen til salter p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et kan observeres p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et. De saltene elevene m\u00f8ter i undervisningen er ofte knuste og det kan derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 se sammenhengen mellom modellen og det faktiske saltet de arbeider med. Elevene trenger hjelp til \u00e5 se s\u00e5 mange sammenhenger som mulig, slik at de kan ta med seg kunnskap om kjemiske bindinger inn i nye situasjoner. Fotografiene nevnt over, er alle tatt av Truls Gr\u00f8nneberg som ogs\u00e5 er en av forfatterne av l\u00e6reverket Kjemien stemmer. I Aqua 1 er det to fotografier 41 av hvordan en vannstr\u00e5le b\u00f8yes av mot b\u00e5de en negativt ladd linjal og en positivt ladd glasstav. Fotografiene fremhever hvordan vi p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et kan se at vann er en dipol. I Kjemi 1 er det ingen fotografier som viser direkte sammenheng mellom forbindelser og egenskaper, slik som i de to andre l\u00e6reb\u00f8kene. Dette kan henge sammen med at forfatterne i Kjemi 1 stort sett benytter bilder som de ikke har tatt selv 42. Selv om bildene i Kjemi 1 viser situasjoner hvor for eksempel metaller benyttes i dagliglivet 43, mangler det likevel en direkte kobling mellom bindinger, oppbygning og egenskaper til forbindelser som salter og metaller 44. Uansett er det vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne at soldater fra Kongo h\u00f8rer hjemme i et kapittel om kjemiske bindinger - selv om det fremheves at \u00abKongo har betydelige forekomster av mineraler\u00bb (Brandt og Hushovd, 2010, s. 34). Tabell 4 gir en oversikt over begreper som introduseres i kapittelet om kjemisk binding. I den forbindelse kommer det frem at Kjemien stemmer p\u00e5 dette omr\u00e5det st\u00e5r i sterk kontrast til Aqua 1. Forfatterne av Kjemien stemmer har valgt \u00e5 v\u00e6re restriktive i forhold til \u00e5 innf\u00f8re nye begreper, og introduserer kun elektronegativitet 41 De to fotografiene er tatt av Bj\u00f8rn Gunnar Steen som ogs\u00e5 er medforfatter av l\u00e6reverket Aqua 42 Noen f\u00e5 bilder i Kjemi 1 er tatt av Odd. T. Hushovd som er medforfatter av l\u00e6reboken, men ingen av disse bildene er i delkapittelet om kjemisk binding. 43 Det er blant annet bilder av h\u00f8yspentledninger for \u00e5 fremheve den elektriske ledningsevnen til metaller. Et annet eksempel er et r\u00f8ntgenbildet av en kunstig hofte av titan 44 L\u00e6reboken Kjemi 1 er den reviderte utgaven av l\u00e6reboken Kjemi 2KJ hvor Tor Brandt var medforfatter sammen med Harald Brandt og Inger Johansen. Det kommer frem at det i den tidligere utgaven kun er ett fotografi, og at det i s\u00e5 m\u00e5te har skjedd en utvikling p\u00e5 bildefronten (Brandt et al., 1997).\n\n66 Et systematisk blikk p\u00e5 kjemiske bindinger 53 og dipoler, foruten oktettregelen som de presenterer i kapittel 1. Forfatterne av Aqua 1 innf\u00f8rer hele seks begreper i kapittelet om kjemisk binding, i tillegg til oktettregelen som de introduserer i kapittel 1. Det er imidlertid p\u00e5fallende at flere av begrepene i Aqua 1 skiller seg fra begrepene i de \u00f8vrige l\u00e6reb\u00f8kene, som for eksempel Coulombs lov, atomradius og polarisering. I l\u00e6reboken Kjemi 1 blir fem begreper introdusert, hvor kun elektronaffinitet er unikt for dette l\u00e6reverket. Et systematisk blikk p\u00e5 kjemiske bindinger Etter en overordnet presentasjon av l\u00e6reb\u00f8kene, er det n\u00e5 tid for mer detaljerte betraktninger knyttet til presentasjonen av kjemiske bindinger i l\u00e6reb\u00f8kene. I den forbindelse presenteres de sterke bindingene f\u00f8r de svake bindingene. De sterke bindingene presenteres i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge: metallbinding, ionebindinger og kovalent binding, f\u00f8r de svake bindingene, dipolbindinger og hydrogenbinding, blir presentert. Form\u00e5let med \u00e5 unders\u00f8ke hvordan l\u00e6reb\u00f8kene presenterer kjemiske bindinger er \u00e5 f\u00e5 fornyet innsikt i ulike tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter til emnet. I den forbindelse er det spesielt interessant \u00e5 unders\u00f8ke hvordan l\u00e6reb\u00f8kene forholder seg til de tre niv\u00e5ene til Jensen (1998a,b,c), alts\u00e5 det makroskopiske, det molekyl\u00e6re og det elektriske. I tillegg er det \u00f8nskelig \u00e5 unders\u00f8ke om l\u00e6rebokforfatterne benytter et antropomorfisk spr\u00e5k, hvordan de benytter elektrostatiske krefter i forklaringene og hvordan koblingen er mellom kjemiske bindinger og periodesystemet. Sterke bindinger De sterke bindingene er i den p\u00e5f\u00f8lgende delen introdusert slik som Taber og Coll (2002) anbefaler i sin artikkel \u00abBonding\u00bb. Elevene legger ofte for stor vekt p\u00e5 molekyler, og ved \u00e5 introdusere metallbinding, f\u00f8r ionebinding, som presenteres f\u00f8r kovalente bindinger, kan de uendelig store gitterstrukturene bli litt mer dominerende.\n\n67 54 KJEMISKE BINDINGER I L\u00c6REB\u00d8KER Metallbinding - bindinger i metaller Forfatterne av Kjemi 1 introduserer metaller ved \u00e5 forklare egenskaper p\u00e5 det makroskopiske niv\u00e5et som for eksempel utseende, elektrisk ledningsevne og formbarhet. Deretter st\u00e5r det at \u00ab\\[m\\]etallatomer i rent metall er pakket sammen tett i tett\u00bb (Brandt og Hushovd, 2010, s. 39), alts\u00e5 en beskrivelse p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et. Den neste beskrivelsen av metaller er p\u00e5 det elektriske niv\u00e5et, hvor Brandt og Hushovd (2010) skriver at: Metallatomer har lett for \u00e5 avgi elektroner og danne positive ioner. N\u00e5r atomene blir liggende tett sammen, l\u00f8sner valenselektronene helt fra moderatomene sine og vandrer fritt omkring i metallet. Vi kan tenke oss at metallet best\u00e5r av positive ioner som holdes sammen av en negativ elektronsky. Den lett bevegelige elektronskyen er forklaringen p\u00e5 at metallene er gode ledere for elektrisitet (Brandt og Hushovd, 2010, s. 40). I sitatet over kommer det frem at valenselektronene l\u00f8sner fra \u00abmoderatomene\u00bb og \u00abvandrer fritt omkring\u00bb. Det er med andre ord et antropomorfisk spr\u00e5k som benyttes i l\u00e6reboken Kjemi 1 for \u00e5 beskrive metallbinding. Et bedre alternativ til \u00ab\u00e5 vandre\u00bb, er \u00e5 skrive at \u00abelektronene kan bevege seg fritt\u00bb (Steen et al., 2010; Gr\u00f8nneberg et al., 2007). Ogs\u00e5 forfatterne av Aqua 1 har valgt \u00e5 introdusere metallbinding med en tabell med oversikt over smelte- og kokepunkt til noen utvalgte metaller, som er informasjon som h\u00f8rer til det makroskopiske niv\u00e5et. Etter en liten forklaring av begrepet elektronsky, beskriver de videre den tette pakkingen til metallatomene. Den tette pakkingen blir s\u00e5 benyttet til \u00e5 sl\u00e5 fast at \u00abelektronskyene til elektronene i ytterste skall\u00bb vil overlappe hverandre (Steen et al., 2010, s. 54). Deretter trekkes en slutning om at et metall kan beskrives som at det \u00abbest\u00e5r av positive metallioner, der de ytterste elektronene kan bevege seg fritt mellom ionene\u00bb (Steen et al., 2010, s. 54). Forfatterne av b\u00e5de Kjemi 1 og Aqua 1 har alts\u00e5 valgt \u00e5 introdusere metallbinding med en gradvis overgang fra det makroskopiske, til det elektriske niv\u00e5et.\n\n68 Sterke bindinger 55 I Kjemien stemmer blir derimot det elektriske niv\u00e5et introdusert f\u00f8rst, ved \u00e5 opplyse om at \u00ab\\[m\\]etaller har f\u00e5 ytterelektroner i atomene\u00bb. Avsnittet fortsetter med \u00e5 beskrive at metallbindingen \u00aboppst\u00e5r ved at hvert metallatom gir fra seg ett eller flere ytterelektroner til metallet som helhet\u00bb (Gr\u00f8nneberg et al., 2007, s. 42). L\u00e6reboken Kjemien stemmer er den eneste av de tre l\u00e6reb\u00f8kene hvor analogien mellom \u00abelektronsj\u00f8\u00bb og metallbinding er inkludert. De har ogs\u00e5 en figur hvor \u00abelektronsj\u00f8en\u00bb er illustrert ved at bakgrunnen bak kationene er helt bl\u00e5. En slik fremstilling er uheldig fordi elevene kan ta \u00abelektronsj\u00f8\u00bb- analogien bokstavelig (Taber og Coll, 2002). Det er viktig \u00e5 fremheve at det kun er valenselektronene som er felles for metallet som helhet, ikke en ut\u00f8mmelig \u00absj\u00f8\u00bb av elektroner som ville gjort forbindelsen ustabil. Steen et al. (2010) forklarer istedet metallbindingen ved at den tette pakkingen til metaller gj\u00f8r at elektronskyene overlapper hverandre. Ogs\u00e5 Brandt og Hushovd (2010) benytter begrepet \u00abelektronsky\u00bb i sin l\u00e6rebok. I Kjemien stemmer er det satt av mye plass til \u00abegenskaper til metaller og legeringer\u00bb, som h\u00f8rer til det makroskopiske niv\u00e5et. I avsnittet tas det blant annet opp egenskaper som smeltepunkt, formbarhet og at metaller leder godt varme. Egenskapene er knyttet til forklaringer p\u00e5 det elektriske og det molekyl\u00e6re niv\u00e5et - noe som hjelper elevene \u00e5 koble de tre niv\u00e5ene sammen. I Kjemien stemmer er det ingen tabell over smelte- og kokepunkt som i de to andre l\u00e6reb\u00f8kene. Forfatterne av Aqua 1 legger ikke s\u00e5 stor vekt p\u00e5 egenskaper, men har en tydelig kobling mellom periodesystemet og smeltepunkt for alkalie- og jordalkaliemetall. I Aqua 1 blir det ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 sammenhengen mellom ioneladning og smeltepunkt. Partikkelmodellen hadde i den forbindelse fungert godt til \u00e5 kaste lys over sammenhengen mellom metallbindingen og hva som skjer med metallatomene n\u00e5r temperaturen blir tilstrekkelig h\u00f8y. Selv om Steen et al. (2010) skriver at det er tiltrekningskrefter mellom de positive metallionene og den negative elektronskyen som holder metallet sammen, blir ikke dette fremhevet i \u00abviktigboksen\u00bb 45 (Steen et al., 2010, s ). I Kjemi 1 blir det 45 Viktigsetninger er det Brandt og Hushovd (2010, Forord) kaller de sm\u00e5 boksene hvor det viktige setninger blir presentert. Begrepet \u00abviktigboks\u00bb er for \u00e5 presisere at setningene st\u00e5r i en boks, og begrepet knyttes til alle de tre l\u00e6reb\u00f8kene.\n\n69 56 KJEMISKE BINDINGER I L\u00c6REB\u00d8KER lagt vekt p\u00e5 at de positive metallionene holdes sammen av en negativ elektronsky, mens det i Kjemien stemmer blir poengtert at metallbindingen er kreftene som holder ionene og elektronene sammen. Ionebinding - bindinger i salter Ionebindinger blir ofte assosiert med elektronoverf\u00f8ring. Blant annet skriver Jensen (1998b) f\u00f8lgende: Most introductory textbooks discuss the idea of three separate mechanisms for chemical bonding: the ionic bond, based on electron transfer; the covalent bond, based on the sharing of electron pairs; and the metallic bond, based on the sharing of a delocalized electron gas. More advanced texts further point out that these three bonding mechanisms correspond to idealized limitingcases, and that most chemical substances actually contain bonds that are intermediate in character (Jensen, 1998b, s. 823). I sitatet over kommer det frem at ionebinding, i alle fall i b\u00f8ker fra f\u00f8r 1995, fremhevet sammenhengen mellom ionebinding og overf\u00f8ring av elektroner. En slik tiln\u00e6rming er naturlig for \u00e5 sammenligne ionebinding og kovalent binding ved hjelp av elektronegativitetsverdier. Det viser seg imidlertid at elever har vanskelig for \u00e5 regne noe som ikke er deling av elektronpar eller overf\u00f8ring av elektroner som en kjemisk binding (Taber og Coll, 2002, s. 215). Det er ogs\u00e5 vanskelig for en del elever \u00e5 forst\u00e5 hvordan store nettverksforbindelser og saltkrystaller er bygd opp fordi det i undervisningen blir lagt stor vekt p\u00e5 diskrete molekyler (Taber og Coll, 2002, s. 215). Dersom bindinger istedet knyttes til elektriske tiltrekningskrefter, er det mer n\u00e6rliggende \u00e5 forklare ionebindingen som elektriske tiltrekningskrefter mellom ioner med motsatte ladninger. P\u00e5 den m\u00e5ten kommer oppbygningen og strukturen til saltkrystallene tydeligere frem. Ulempen er at koblingen mellom ionebinding og kovalent binding blir mindre tydelig, og det er i tilfelle dannelsen av ioner og kovalent binding som kan sammenlignes med utgangspunkt i elektronegativitetsverdier.\n\n70 Sterke bindinger 57 Figur 13: Figuren viser sammenhengen mellom den kubiske natriumkloridkrystallen og modellen av gitterstrukturen p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et. Figuren er hentet fra Gr\u00f8nneberg et al. (2007, s. 45). Figur 14: Figuren viser sammenhengen mellom den skjeve kalsiumkarbonatkrystallen og modellen av gitterstrukturen p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et. Figuren er hentet fra Gr\u00f8nneberg et al. (2007, s. 46).\n\n\n\n.\")\n\n71 58 KJEMISKE BINDINGER I L\u00c6REB\u00d8KER I alle de tre l\u00e6reb\u00f8kene blir ionebinding knyttet til saltet natriumklorid. Sett i lys av at elever bygger ny kunnskap p\u00e5 det de kan fra f\u00f8r, er dette et fornuftig valg. Det er imidlertid ulikt hvordan forfatterne velger \u00e5 presentere saltet. Forfatterne av Kjemi 1 skriver at stoffet natriumklorid dannes ved at natriumatomet overf\u00f8rer et elektron til kloratomet. De gj\u00f8r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at natriumklorid \u00aber satt sammen av positive natriumioner og negative klorioner\u00bb (Brandt og Hushovd, 2010, s. 29). Det Jensen (1998b) referer til som \u00abionebinding\u00bb, omtaler Brandt og Hushovd (2010) som \u00abdannelsen av natriumklorid\u00bb. I Kjemi 1 blir alts\u00e5 ionebindinger tiln\u00e6rmet via det elektriske niv\u00e5et. Selve ionebindingen, som ikke har f\u00e5tt plass i viktigboksen (\\!), velger Brandt og Hushovd (2010) imidlertid \u00e5 knytte til \u00abelektriske tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner\u00bb (Brandt og Hushovd, 2010, s. 29) - en forklaring p\u00e5 molekyl\u00e6rt niv\u00e5. De skriver ogs\u00e5 at tiltrekningen mellom ionene er sterkere enn frast\u00f8tningene mellom elektronskyene som omgir ionene, og betrakter dermed ionebinding b\u00e5de p\u00e5 det elektriske og det molekyl\u00e6re niv\u00e5et. Brandt og Hushovd (2010) inkluderer ogs\u00e5 modeller av den regelmessige gitterstrukturen til salter, og som en del av egenskaper til salter opplyser de om at \u00abfaste salter ofte er gjennomskinnelige\u00bb (Brandt og Hushovd, 2010, s. 31). Det kunne derfor v\u00e6rt hensiktsmessig \u00e5 vise et fotografi av en gjennomskinnelig saltkrystall, se for eksempel figur 13 og 14, siden knust bordsalt ofte er hvitt. Selv om Brandt og Hushovd (2010) presenterer selve definisjonen av ionebinding p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et, blir ogs\u00e5 det makroskopiske og det elektriske niv\u00e5et inkludert i teksten. I Kjemien stemmer blir delkapittelet om ionebinding innledet med at \u00ab\\[s\\]alter er forbindelser som er bygd opp av ioner\u00bb (Gr\u00f8nneberg et al., 2007, s. 45). Forfatterne fortsetter p\u00e5 det molekyl\u00e6re niv\u00e5et med \u00e5 skrive at natriumklorid er bygd opp av ionene Na + og Cl, som er pakket i et regelmessig m\u00f8nster. Gr\u00f8nneberg et al. (2007) nevner at natriumkloridkrystallen er kubisk i teksten, men det er ved hjelp av to bilder at den kubiske oppbygningen virkelig blir fremhevet. Sammensetningen av bildene er spesielt god fordi den viser den kubiske naturen til natriumkloridkrystallen b\u00e5de p\u00e5 molekyl\u00e6rt og makroskopisk niv\u00e5 (se figur 13). Kjemien stemmer er den eneste av de tre l\u00e6reb\u00f8kene som introduserer andre saltkrystaller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10858035-d726-418c-acac-f23618bf4092"}
+{"url": "https://www.aldrimer.no/stottespillere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00225-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:40Z", "text": "# St\u00f8ttespillere\n\n  \n\nV\u00e5re st\u00f8ttespillere er privatpersoner, familier, organisasjoner og stiftelser som har v\u00e6rt opptatt av forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold i generasjoner.\n\nHANS HERMAN HORNS STIFTELSE\u00a0har st\u00f8ttet prosjektet med NOK 4\u00a0mill.\n\n**Hans Herman Horn** (f. 1931) er en norsk forretningsmann og investor. Horn er styreleder i Institutt for forsvarsopplysning (IFO). Horn er deleier av skipsmeglerfirmaet R.S. Platou, der han i mange \u00e5r var administrerende direkt\u00f8r. Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 hjalp Horn som dav\u00e6rende ni\u00e5ring kjempende, norske soldater i Gudbrandsdalen ved \u00e5 b\u00e6re ammunisjon. Horn har v\u00e6rt sentral i etableringen av minneprisen etter den kjente norske motstandsmannen Gunnar \u00abKjakan\u00bb S\u00f8nsteby.\n\nERLING SVEN LORENTZEN\u00a0har st\u00f8ttet prosjektet med NOK 1 mill.\n\n**Erling Sven Lorentzen** (f. 1923) er en norsk skipsreder og industrigrunder. Han var motstandsmann under 2. verdenskrig og en del av Kompani Linge. Under krigen samarbeidet han blant annet med Gunnar \u00abKjakan\u00bb S\u00f8nsteby, lederen av Oslo-gjengen. For sin innsats er Lorentzen tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-\u00e5rsmedalje. I 1977 ble han utnevnt til kommand\u00f8r av St. Olavs Orden.\n\nSTEENSLANDFONDET\u00a0har st\u00f8ttet prosjektet med NOK 1,5 mill.\n\n**Inge Steensland** (1923-2010) var en norsk fenrik og motstandsmann under 2. verdenskrig. Steensland ble f\u00f8rst rekruttert inn i Kompani Linge, men s\u00f8kte seg senere over til Marinen. I september 1946 mottok han Norges h\u00f8yeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, for sin innsats under krigen. Han mottok ogs\u00e5 den norske Krigsmedaljen og Storbritannias Distinguished Service Cross. Steensland ble i 2004 dessuten tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.\u00a0Steensland startet i 1960 skipsmeglerfirmaet Inge Steensland AS.\n\nLEIF H\u00d8EGH STIFTELSE\u00a0har st\u00f8ttet prosjektet med NOK 2 mill.\n\n**Leif H\u00f8egh Stiftelse** springer ut fra et betydelig maritimt familiemilj\u00f8 som har hatt og har dype og lange relasjoner til Forsvaret.\n\nECKBOS LEGAT har st\u00f8ttet prosjektet med NOK 1 mill.\n\n**Eckbos Legat** er en privat allmennyttige stiftelse. Major og advokat Eivind Eckbo stiftet i 1923 det f\u00f8rste av totalt elleve legater. I 2013 ble disse sl\u00e5tt sammen til ett legat som \u00e5rlig yter st\u00f8tte til enkeltpersoner og ulike prosjekter som faller inn under legatets form\u00e5l, som ogs\u00e5 inkluderer st\u00f8tte til forsvarsrelatert virksomhet og opplysningsarbeid.\n\nCHRISTEN SVEAAS\u00a0har st\u00f8ttet prosjektet med NOK 1 mill.\n\n**Christen Sveaas** (f. 1956) er en norsk sivil\u00f8konom, finansmann og investor med investeringer innen eiendom, offshore, shipping, IT, industri og finans. Det meste av virksomheten er samlet i investeringsselskapet Kistefos AS, som b\u00e6rer navn etter Kistefos Tr\u00e6sliberi ved Randselva p\u00e5 Jevnaker, grunnlagt av hans farfar Anders Sveaas i 1889.\n\n*Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, nyhetsarkiv, Br\u00f8nn\u00f8ysundsregistrene, mv.*\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4d4e36f-a3b6-48a4-ae9f-a34faf108026"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Historisk-sjanse-for-Nord-Irland-368474b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:33Z", "text": "# Historisk sjanse for Nord-Irland\n\nAftenpostens Korrespondent \\<forf\\>hilde Harbo \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:49\n\nPublisert: 31.jan.2007 00:05\n  \n\n  - \n    \n     Storbritannias statsminister Tony Blair og hans irske kollega Bertie Ahern (t.h.) mener nordirene er klare for \u00e5 g\u00e5 til valg.  FOTO: SANG TAN/AP \n\nEn av de siste brikkene faller n\u00e5 p\u00e5 plass for indre selvstyre og maktdeling i Nord-Irland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStatsminister Tony Blair annonserte den viktige begivenheten etter samtaler med den irske statsminister Bertie Ahern i Downing Street i g\u00e5r kveld. Beslutningen inneb\u00e6rer at den britiske og irske regjeringen mener at det har foreg\u00e5tt en viktig politisk utvikling b\u00e5de p\u00e5 republikansk og unionistisk side.Dermed kan en langvarig strid, der et stort antall liv er g\u00e5tt tapt, etter alt \u00e5 d\u00f8mme endelig avsluttes med at representanter for katolske og protestantiske partier deler makten i en felles provinsregjering. Tidsfrist for \u00e5 f\u00e5 en slik regjering p\u00e5 plass, er satt til 26. mars. Planen er at DUP-lederen Ian Paisley skal v\u00e6re f\u00f8rsteminister, mens Sinn Feins Martin McGuinness blir annenminister.\n\n## \u2014 Ny fremtid.\n\n\u2014 Valget kan bli starten p\u00e5 en fullstendig ny fremtid for folket i Nord-Irland, sa statsminister Blair etter m\u00f8tet med Ahern. Forhandlinger om fred og maktdeling har p\u00e5g\u00e5tt i \u00e5revis, med mange tilbakeslag underveis. Ett av dem kom da det ble avsl\u00f8rt en spionring i Sinn Fein-regi i selvstyreforsamlingen Stormont. Men siden har IRA gitt opp sin v\u00e6pnede kamp og \u00f8delagt eller levert inn sine v\u00e5pen. Det siste skrittet fra Sinn Fein og republikansk side i retning maktdeling og selvstyre, kom da partiet i helgen stemte for \u00e5 respektere nordirsk politi og rettsvesen.Den sterke, historiske mistilliten til dette maktapparatet, skyldes mange tegn p\u00e5 at politiet var partisk til fordel for den protestantiske majoriteten. Tidligere denne m\u00e5neden ble det fremlagt en rapport som viste at det nordirske politi helt opp til slutten av 1990-tallet ikke bare hadde sett gjennom fingrene med drap beg\u00e5tt av protestantiske ekstremister, men ogs\u00e5 hadde hjulpet dem \u00e5 skjule sine spor.\n\n## Opp til Paisley.\n\nMens Sinn Fein gjennom sitt vedtak om \u00e5 godta politiet har im\u00f8tekommet forutsetningen som ble satt fra britisk og irsk side overfor dem, st\u00e5r n\u00e5 mye og faller p\u00e5 Ian Paisley og hans Democratic Unionist Party (DUP).De m\u00e5 si seg villige til \u00e5 dele makten med Sinn Fein og katolikkene, noe som sitter langt inne. Paisley har forel\u00f8pig ikke gitt noe endelig klarsignal, og sier at republikanerne i Sinn Fein m\u00e5 vise at de \"virkelig leverer\" i politisp\u00f8rsm\u00e5let de n\u00e6rmeste ukene.\n\n## Ris bak speilet.\n\nDen britiske og irske regjering har satt som forutsetning for selvstyre at de to partene klarer \u00e5 bli enige om \u00e5 styre sammen etter valget 7. mars. Riset bak speilet er at dersom partene nok en gang ikke finner en felles l\u00f8sning, vil selvstyreforsamlingen bli oppl\u00f8st og den britiske regjering vil fortsette \u00e5 styre Nord-Irland, i samarbeid med den irske regjering.Den britiske ministeren for Nord-Irland, Peter Hain, hadde f\u00f8lgende kommentar til det forest\u00e5ende valget: - Dette fjerner det siste store hinderet for utviklingen av et stabilt og varig indre selvstyre for Nord-Irland. N\u00e5 er det opp til de nordirske politikerne \u00e5 vise mot og gripe denne historiske sjansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e900bb50-0f89-4da0-9331-1ff66531c3fe"}
+{"url": "http://www.tv2.no/nyheter/8167818/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00594-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:34Z", "text": "# Meteorolog: \u2013 Fare for storm i fjellovergangene\n\n\n\nDet er ventet uv\u00e6r og d\u00e5rlige kj\u00f8reforhold utover mandagen, s\u00e5 det anbefales \u00e5 reise hjem fra p\u00e5skeferie s\u00e5 tidlig som mulig.\n\n Cathrine Eide \n\n28.03.2016 (Oppdatert: 28.03.2016)\n\nI l\u00f8pet av p\u00e5skehelgen ble trafikanter over hele landet oppfordret til \u00e5 ikke utsette hjemfarten til mandag andre p\u00e5skedag. Men mange velger naturlig nok \u00e5 nyte sin siste fridag p\u00e5 fjellet eller utenfor storbyene.\n\nMeteorolog Roar Teigen i Storm, mener derfor at bilistene som ikke har reist hjem enn\u00e5, b\u00f8r gj\u00f8re det f\u00f8r klokka blir tosifret.\n\n\u2013 Det er bare \u00e5 komme seg opp av sengen og komme seg fortest mulig i bilen for \u00e5 kj\u00f8re hjem, sier Teigen klokken 7 mandag morgen.\n\nJo lengre man venter, jo st\u00f8rre er sjansen for at du vil m\u00f8te kolonnekj\u00f8ringer og stengte fjelloverganger.\n\nHer kan du til en hver tid sjekke din reiserute, hos Statens vegvesen.\n\n## Kan bl\u00e5se opp til liten storm\n\n\u2013 Under 700-900 meters h\u00f8yde, vil uv\u00e6ret komme i form av sludd og regn. Opp mot og over 1000 meters h\u00f8yde vi det komme som vind og sn\u00f8. Nedb\u00f8ren vil ta seg opp utover dagen og vinden vil \u00f8ke til sterk kuling i nordlige str\u00f8k og sterk kuling i s\u00f8r. I de fleste fjellovergangene andre steder i landet, vil det bl\u00e5se opp til stiv kuling mot ettermiddagen, sier Storm-meteorologen og legger til:\n\n\u2013 Vi kan ikke utelukke at det kan bli liten storm i vestlige fjellomr\u00e5der utover dagen.\n\nTeigen opplyser at politiet og br\u00f8ytemannskaper i fjellomr\u00e5dene hele tiden tar l\u00f8pende vurderinger basert p\u00e5 sikten og de lokale omr\u00e5dene, om hvorvidt veiene er trygge for fri ferdsel eller ikke.\n\n\u2013 Hardangervidda er alltid den mest utsatte, for den ligger h\u00f8yest.\n\n\n\n## Sn\u00f8skredet som endret alt\n\n## OBS-varsel\n\nMeteorologisk institutt har sendt ut OBS-varsel for flere fylker i S\u00f8r-Norge, der det ventes lokalt vanskelige kj\u00f8reforhold p\u00e5 fjellovergangene p\u00e5 grunn av sn\u00f8 og sterk vind.\n\nOvergangen ved Vikafjellet er stengt p\u00e5 grunn av sn\u00f8ras og fare for ras og det er kolonnekj\u00f8ring fra Skarsv\u00e5g til Nordkapp og over Hemsedalsfjellet. Hardangervidda er forel\u00f8pig stengt for personbiltrafikk. Det kan bli kolonnekj\u00f8ring eller stengte fjelloverganger ogs\u00e5 flere steder i landet.\n\nHer kan du til en hver tid sjekke din reiserute, hos Statens vegvesen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d73bcdbc-c673-4f55-8ef7-d67c953d0583"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Kreditorene-taper-24-millioner-pa-Baasland-lan-405842b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:09Z", "text": "  - \n    \n     Bodhild Baasland trodde s\u00f8nnen Bjarte Baasland drev forretningsvirksomhet i Tsjekkia, og l\u00e5nte penger fra banker, familie og venner for \u00e5 st\u00f8tte ham. I virkeligheten ble alle pengene, mellom 60 og 70 millioner kroner, brukt opp p\u00e5 nettspill.  FOTO: Scanpix \n\nInnenriks\n\n# Kreditorene taper 24 millioner p\u00e5 Baasland-l\u00e5n\n\nKreditorene taper over 24 millioner kroner p\u00e5 l\u00e5nene som ble gitt til konkursrammede Bodhild Baasland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "241efdeb-5d38-4171-9a37-9c72f9eddadf"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/28437", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:33Z", "text": "##### Abstract\n\nBakgrunn og hensikt: Akuttmottaket som arena innehar en kompleksitet ved at ulike profesjonsgrupper skal samhandle og samtidig gj\u00f8re bruk av r\u00f8ntgenteknologi for \u00e5 behandle pasienter. Mitt m\u00e5l er \u00e5 utforske hvordan radiografer erfarer sin rolle som deltaker i det tverrfaglige samarbeidet i traumeteamet.\n\nMetode: Empirien er samlet inn gjennom to fokusgruppeintervjuer med radiografer. Sp\u00f8rm\u00e5lene fokuserte p\u00e5 hvordan de opplever og kommuniserer i traumeteamet. Det transkriberte materialet ble analysert med organisasjonsteori fra Reframing Organizations av Bolman og Deal (2004) gjennom den strukturelle rammen som fokuserer p\u00e5 lederskap og spesialiserte roller og human resoursce rammens hovedvekt p\u00e5 \u00e5 ivareta sine arbeidere.\n\nResultater: Studien viser at det er god tilpassning mellom organisasjonens krav til effektiv styring og informantenes syn p\u00e5 arbeidsoppgavene. Det hierarkiske teamsystemet gj\u00f8r handlingene automatiserte og de preges av prestasjonsinnsats med fokus p\u00e5 effektivitet. Samtidig uttrykker de at samarbeidet i teamet p\u00e5virkes av leders erfaring og et fungerende team er viktig for en vellykket samhandling. Studien viser at informantene ogs\u00e5 er samstemte i hvordan kommunikasjonen utspiller seg og med hvem, men den verbale kommuikasjonens adferd er ulike da oppl\u00e6ring gjennom tverrfaglig pedagogiske \u00f8velser bidrar til felleskapet. Informantene mener det er viktig \u00e5 ha emosjonell kontroll. Organisasjonene ivaretar sine medarbeidere p\u00e5 et n\u00f8dvendighetsplan ved \u00e5 ha debriefing, men radiografene tar selv h\u00e5nd om hverandre n\u00e5r inntrykkene blir for tunge \u00e5 h\u00e5ndtere i m\u00f8tet med pasienten. Ingen informantene reflekterte over den kultur de er blitt en del av, men de tilpasser seg kommandolinjene de er innlemmet i.\n\nKonklusjon: Strukturen er styrende for teamsamhandling, men radiografene er ikke lagspillere i den forstand at de ser samspillet i teamet som avgj\u00f8rende for resultatet. Radiografer har behov for kommuikativ teamoppl\u00e6ring.\n\nN\u00f8kkelord : organisasjon, radiograf, radiografi, samhandling, traumeteam\n\n\u00a0\n\nBackground and aim: Trauma care saves life. Radiographers take part in the trauma team. My aim is to explore how radiographers experience their participation in the multi professional collaboration in the traumateam.\n\nMethods: Focus group interviews were carried out with two groups of radiographers at two different hospitals both having numbers of casualties. Transcriptions were analyzed with organization theories outlined in Reframing Organizations by Bolman and Deal (2004) using the structural framework witch focus on leadership and specialized roles and work by rules and protocols and the human resource framework focusing in skills and feelings and wants the organization to work for the people.\n\nResults: The trauma team was found using single strict hierarchic structure. There are good adaptions between organization demands and the radiographers own opinion of work in the trauma team and a clear connection between team structure and efficiency. Radiographers visual radiography as profession with the x-ray machine and fortify their position in the team by having influence at the imaging technology part of the patient's treatment.This study shows that radiographers work very structural and focus only on the task and performance. However they express that cooperation within the team are strongly influenced by team leaders experience for a successful mutual acting. Radiographers don't involve in patients suffer, however sees them self as objective delivering of imaging information. Their experiences show the importance of having emotional control in a critical moment. They make use of debriefing but mostly peer support. Radiographers mainly communicate with teamleader but not with other members of the multiprofessional team, but there is a difference in communication skills whether they have participated in organized interprofessional trauma training or not. This study shows that none has reflected over the culture they are part of but adapted the commando lines they are incorporate in.\n\nConclusion: The structure leads the performance for team cooperation in A\\&E,but radiographers are not team players. They don't acknowledge that lack of team spirit may influence on the ultimate results.\n\nKeywords: emergency, organization, radiographer,radiography,trauma team.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77213184-1e86-43e2-a8ae-ab0d511704f9"}
+{"url": "http://fritanke.no/kommentar/aarebrots-kamp-mot-stramenn/19.9979", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:23Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\n\nMen man m\u00e5 ikke hate kristendommen for \u00e5 slutte opp om Human-Etisk Forbund. Det holder \u00e5 stille seg \u00e5pen og undrende, uten at man dermed m\u00e5 trekke Gud inn i bildet, skriver Morten Fastvold. FOTO: Microstock \u00a9 hriana\n\n## Aarebrots kamp mot str\u00e5menn\n\n\u2013 Det p\u00e5fallende tabloide ved Aarebrots utfall maner fram et fiendebilde av Human-Etisk Forbund som ikke var ventet fra den kanten, skriver Morten Fastvold.\n\nTekst:  \nMorten Fastvold\n\nPublisert:  \n28.10.2015 kl 08:31\n\nOppdatert:  \n28.10.2015 kl 08:58\n\n**KOMMENTAR:** Man skal h\u00f8re mye rart f\u00f8r \u00f8rene faller av, til tider fra uventet hold, som n\u00e5r professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot nylig hevdet at Human-Etisk Forbund f\u00f8rer \u00aben idiotisk kamp mot kristendommen\u00bb.  \n  \nAt en s\u00e5 velrenommert akademiker slik langer ut mot en str\u00e5mann, er p\u00e5fallende, siden Human-Etisk Forbund aldri har villet bekjempe kristendommen i det store og hele. Vel bedriver Human-Etisk Forbund religionskritikk og har siden stiftelsen i 1956 arbeidet for \u00e5 oppheve statskirkeordningen, men n\u00e5r ble dette \u00e5 bekjempe kristendommen?  \n  \nDet Human-Etisk Forbund og humanetikere flest \u00f8nsker seg, er et reelt tros- og livssynsmangfold der det ogs\u00e5 er greit \u00e5 v\u00e6re ikke-troende, enten man kaller seg ateist, agnostiker, humanetiker eller livssynshumanist. Et forsett om \u00e5 bekjempe kristendommen og andre religioner, med det form\u00e5l \u00e5 fjerne dem, er selvsagt urealistisk og heller ikke \u00f8nskelig. Det ville dessuten v\u00e6re selvmotsigende, all den tid Human-Etisk Forbund p\u00e5beroper seg menneskerettighetene som en del av sitt verdigrunnlag, der trosfrihet er blant det viktigste.\n\n### Humanisme er ogs\u00e5 noe sekul\u00e6rt\n\nS\u00e5 til Aarebrots anklage om at Human-Etisk Forbund seiler under falsk flagg ved \u00e5 sette likhetstegn mellom ateisme og humanisme. P\u00e5standen er i utgangspunktet absurd fordi ateisme ikke kan v\u00e6re noe livssyn uten \u00e5 knyttes til en rekke andre grunnantakelser og verdier. Ogs\u00e5 humanetikere skj\u00f8nner det.  \n  \nLa oss derfor g\u00e5 videre til Aarebrots poeng om at humanismen oppsto i en kristen kultur. Dette er Human-Etisk Forbund fullt innforst\u00e5tt med. Vi har f\u00e5tt med oss at humanismen ikke var sekul\u00e6r fra starten av, og at renessansehumanismen ikke var noe eget livssyn, men betegnelsen p\u00e5 et studium av mennesket gjennom spr\u00e5k- og historiefaget. Videre er vi klar over at de ulike fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re humanisme til en livsanskuelse utover p\u00e5 attenhundretallet, ikke bare var sekul\u00e6re, men ogs\u00e5 var kristelig fundert.  \n  \nDette var mye av grunnen til at Human-Etisk Forbunds stiftere valgte betegnelsen human-etisk fremfor humanistisk, siden humanisme-ordet da ble assosiert med kristelighet \u00e0 la Grundtvig. Dermed ble ordet misvisende for en organisasjon som skulle distansere seg fra kristendommen. Betegnelsen human-etisk (og humanetikk) unngikk dette, og var ikke sugd av eget bryst eller noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lure noen, men inspirert av den danske filosofen Harald H\u00f8ffding, som brukte begrepet \u00abhuman etikk\u00bb i betydningen menneskeskapt etikk, som ikke er gitt oss av noen guddom eller annen transcendent kraft.  \n  \nDen opprinnelige koblingen mellom humanisme og kristendom inneb\u00e6rer naturligvis ikke at bordet fanger for all fremtid. Kristne har etterhvert f\u00e5tt like lite monopol p\u00e5 humanisme-ordet som det de sekul\u00e6re har. S\u00e6rlig etter at evolusjonsteorien var blitt lansert og stadig flere mente at Gud var d\u00f8d, slik Friedrich Nietzsche s\u00e5 ettertrykkelig oppsummerte, mistet kristendommen for alvor sitt monopol p\u00e5 humanisme-ordet.\n\n### Et \u00f8kende sekul\u00e6rt fokus\n\n\u00c5 snakke om humanisme som noe greit og enhetlig, er ikke mulig. Humanisme finnes i flere varianter og g\u00e5r p\u00e5 tvers av religion, slik Aarebrot p\u00e5peker. Det gjelder s\u00e6rlig hvis vi prim\u00e6rt sikter til den humanit\u00e6re impuls som gjorde seg gjeldende utover p\u00e5 attenhundretallet, b\u00e5de blant sekul\u00e6re og religi\u00f8se. Avskaffelsen av offentlige henrettelser og \u00abumenneskelige\u00bb straffemetoder, kampen mot slaveriet, det \u00f8kte fokuset p\u00e5 enkeltmenneskers ve og vel, samt p\u00e5 sosial rettferdighet, individuell frihet og demokrati er hovedpunkter i det historikere kaller den humanit\u00e6re revolusjon.  \n  \nDenne var h\u00f8yst dennesidig, ved ikke \u00e5 forholde seg til religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l om frelse og etterliv og himmel og helvete. Fokuset var p\u00e5 livet f\u00f8r d\u00f8den, det vil si sekul\u00e6rt. \u00c5 bygge en humanisme p\u00e5 dette grunnlaget, samt p\u00e5 rettighetstenkning og tiltro til vitenskapelig rasjonalitet, er derfor en h\u00f8yst naturlig utvikling, og ingen tilsnikelse eller historieforfalskning eller noe annet suspekt.\n\n### Ord endrer betydning over tid\n\nAarebrots tredje anklage er at Human-Etisk Forbund fors\u00f8ker \u00e5 monopolisere humanisme-ordet. Ogs\u00e5 dette er urimelig, nettopp fordi humanisme-ordet er s\u00e5 mangslungent og lite presist. Dermed vil det v\u00e6re nyttel\u00f8st \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 monopolisere det.  \n  \nImidlertid endrer ords betydningsinnhold og val\u00f8r seg over tid, ut fra hvordan bruken av dem endres. Mens humanisme-ordet for seksti \u00e5r siden ga for sterke assosiasjoner til grundtvigske folkeh\u00f8gskoler til at Human-Etisk Forbunds stiftere ville bruke det, assosieres det n\u00e5 helst med sekul\u00e6r humanisme av ymse slag, ikke minst internasjonalt.  \n  \nDet har f\u00e5tt noen i Human-Etisk Forbund til \u00e5 fundere over om tiden er blitt moden til \u00e5 bytte ut betegnelsen human-etisk med humanistisk. Ambisjonen er da ikke \u00e5 monopolisere humanisme-ordet, men i h\u00f8yden \u00e5 erobre dets prim\u00e6rbetydning. Humanisme-ordet vil jo fremdeles ha en rekke sekund\u00e6rbetydninger, slik som kristen-humanisme og andre bindestreksvarianter.  \n  \nHuman-Etisk Forbund har ikke tatt noe endelig standpunkt i denne saken, og bruker n\u00e5 gjerne betegnelsen livssynshumanisme. Dermed er \u00abhumanisme\u00bb stadig et blott og bart bindestreksord i en livssynsmessig sammenheng.\n\n### Fiendebildet vaker igjen\n\nDet p\u00e5fallende tabloide ved Aarebrots utfall maner fram et fiendebilde av Human-Etisk Forbund som ikke var ventet fra den kanten, siden det opp igjennom \u00e5rene har v\u00e6rt fremsatt fra religi\u00f8st hold. Typisk nok lages et slikt fiendebilde ved hjelp av det som p\u00e5 forskerspr\u00e5ket kalles cherry-picking, som er \u00e5 kun velge ut de fakta eller uttalelser eller forskningsrapporter som underbygger den antakelsen man har, mens man ser bort fra alt annet som ikke passer med denne. Slik kan man rigge til sine konklusjoner omtrent dit man vil, noe som verken er vitenskapelig eller intellektuelt redelig.  \n  \nHuman-Etisk Forbund er i l\u00f8pet av sine snart seksti \u00e5r blitt en temmelig stor livssynsorganisasjon med 85 000 medlemmer. Disse forholder seg verken til fastsatte dogmer eller noen form for \u00abden rette l\u00e6re\u00bb, og er heller ikke utstyrt med munnkurv. Som i enhver st\u00f8rre livssynsorganisasjon finnes det i Human-Etisk Forbund ulike fl\u00f8yer og enkeltpersoner som ikke er enige i ett og alt, og som kan ha friske og ulike synspunkter p\u00e5 hva humanisme og mye annet er. Da sier det seg selv at det som enkelte medlemmer m\u00e5tte finne p\u00e5 \u00e5 si offentlig, ikke n\u00f8dvendigvis er Human-Etisk Forbunds offisielle holdning. En slik romslighet er en selvf\u00f8lge i et livssynssamfunn med et visst minimum av takh\u00f8yde.  \n  \nDette burde Aarebrot bedre enn mange andre forst\u00e5. At han like fullt bedriver cherry-picking ved kun \u00e5 feste seg ved uttalelser som underbygger et veletablert fiendebilde, slik han etter alle solemerker m\u00e5 ha gjort, er derfor b\u00e5de rart og skuffende.\n\n### Et livssyn for de mange\n\nSom en meningsm\u00e5ling utf\u00f8rt for avisa V\u00e5rt land viste sist p\u00e5ske, er det n\u00e5 like mange her til lands som ikke tror p\u00e5 noen gud som de som har en gudstro. Det sier sitt om hvor langt sekulariseringen er kommet. At det da er grunnlag for en livssynsorganisasjon som fremmer en sekul\u00e6r form for humanisme, er \u00e5penbart. Human-Etisk Forbunds potensial for mange nye medlemmer og sympatis\u00f8rer er n\u00e5 stort.  \n  \nNettopp dette kan trigge den gamle stereotypien av et fiendebilde som Aarebrot bringer til torgs. Skal Human-Etisk Forbund hindres i \u00e5 n\u00e5 fram til de stadig flere ikke-troende, m\u00e5 forbundet marginaliseres ved \u00e5 fremstilles som en idiotisk liten sekt av militante ateister som villeder og bedrar og knapt aner hva humanisme er. Da blir disse stadig flere ikke-troende forh\u00e5pentligvis skremt fra \u00e5 oppfatte livssynshumanisme som noe som kunne passe for dem.  \n  \nMen man m\u00e5 ikke hate kristendommen for \u00e5 slutte opp om Human-Etisk Forbund. Man trenger ikke bry seg s\u00e5 mye om religion i det hele tatt. Det holder \u00e5 stille seg \u00e5pen og undrende til de store sp\u00f8rsm\u00e5l om livet og verden og meningen med det hele, uten at man dermed m\u00e5 trekke Gud inn i bildet. Hvis man mer enn aner at det g\u00e5r an \u00e5 ha et livssyn basert p\u00e5 dennesidige verdier, og at man ikke blir noe d\u00e5rligere menneske av den grunn enn det de religi\u00f8se hevder seg \u00e5 v\u00e6re, er livssynshumanisme et godt alternativ. Da kan man oppdage at den faktisk er blitt mainstream i dagens norske samfunn.\n\n\n## Humanismens ideer:\n\n## Fritenkeren fra helvete\n\nBaruch Spinoza skapte furore med sitt kampskrift for \u00e5ndsfriheten. Han gikk lengre enn noen tidligere i \u00e5 beskrive Bibelen som et menneskeskapt litter\u00e6rt produkt, med alle de feil dette inneb\u00e6rer.\n\n\n\n## Ikke bare sprettrumper\n\nHalvnakne folk i alle aldre, \u00f8l- og spritsalg og musikk d\u00f8gnet rundt. Det er karneval i Brasil, verdens st\u00f8rste religi\u00f8se fest, men ikke en naken sprettrumpe \u00e5 se.\n\n\n\n## Lenge leve d\u00f8den\\!\n\nAlle skal vi d\u00f8, men hva skal skje med det som blir igjen av oss? Utenfor Norges grenser pr\u00f8ves nye m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere de d\u00f8de p\u00e5.\n\n\u00a0\n\n\n## Humanismens ideer:\n\n## Naturtilstanden m\u00e5 t\u00f8yles\n\nDen politiske tenkeren Thomas Hobbes utformet p\u00e5 sekstenhundretallet en samfunnskontrakt der Gud ikke hadde noen plass.\n\n\n\n## Humanismens ideer\n\n## Renessansehumanisten\n\nDikteren Petrark ivret for klassisk dannelse og satte for f\u00f8rste gang mennesket i sentrum, gjennom \u00e5 gj\u00f8re det til gjenstand for litteratur- og historiestudier.\n\n\n\n## Humanismens tenkere:\n\n## Sokrates og den opplyste uvitenhet\n\nSERIE: Sokrates var opptatt av etikk og er den f\u00f8rste vi kjenner til som gir en utf\u00f8rlige demonstrasjon av kritisk tenkning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "930bf6a3-2dd2-4b72-8d20-0b452ddec6bc"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/vil-trappe-opp-energisamarbeidet-med-tyskland/253948", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:47Z", "text": "\n\n# Vil trappe opp energisamarbeidet med Tyskland\n\n  - 21\\. okt. 2010 - 12:55\n\n#### Fakta:\n\n  - Olje og gass utgjorde 72 prosent av norsk eksport til Tyskland i 2009, til en samlet verdi av 72 milliarder norske kroner.\n  - Samtidig er det \u00f8kende tysk aktivitet p\u00e5 norsk sokkel.\n  - Den tyske regjeringen har nylig lagt fram et nytt energikonsept \u2013 en strategi for \u00e5 sikre Tyskland milj\u00f8vennlig og billig energi med h\u00f8y grad av forsyningssikkerhet fram mot 2050.\n  - Hovedelementene i strategien er forlenget bruk av kjernekraft, redusert bruk av fossile energikilder (kull), \u00f8kt bruk av fornybar energi og energieffektivisering.\n  - Det er markert et tysk \u00f8nske om politisk og faglig dialog med Norge om utveksling og lagring av elektrisitet via sj\u00f8kabler.\n\n*(Kilde: UD) (\u00a9NTB)*\n\nFredag reiser han til Bonn for \u00e5 delta p\u00e5 det andre seminaret i et norsk-tysk energisamarbeid kalt Energipartnerskapet.\n\n\u2013 Tyskland er veldig viktig for Norge energipolitisk. Norsk eksport dekker 30 prosent av Tysklands gassforbruk, og eksporten \u00f8kte med over 8 prosent f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r, sier St\u00f8re til NTB.\n\nUtenriksministerens tyske kollega Guido Westerwelle er vert for Bonn-m\u00f8tet, der ogs\u00e5 mellom 30 og 40 representanter fra norsk og tysk energisektor deltar. Norge og Tyskland er energipolitisk og energi\u00f8konomisk spesielt n\u00e6rt knyttet til hverandre, if\u00f8lge St\u00f8re.\n\n#### \u2013 Mulighetene ligger der\n\n\u2013 Det er veldig spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 Tyskland og deres satsning p\u00e5 energi i et 50-\u00e5rs perspektiv. De \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke mengden fornybar kraft og f\u00e5 til et samarbeid med Norge om dette, sier utenriksministeren.\n\nOlje og gass utgjorde 72 prosent av norsk eksport til Tyskland i 2009, til en samlet verdi av 72 milliarder. N\u00e5 h\u00e5per St\u00f8re samarbeidet trappes opp.\n\n\u2013 Jeg tror mulighetene ligger der. Dette m\u00e5 selvf\u00f8lgelig skje i samarbeid med energiakt\u00f8rene og energimyndighetene. Men vi vet at ogs\u00e5 britene er interessert i norsk fornybar kraft, s\u00e5 man m\u00e5 tenke seg om og plassere seg der det er gunstig, sier han.\n\n#### Kabelforbindelse\n\nUnder fredagens seminar st\u00e5r tre temaer der Tyskland og Norge har felles interesser p\u00e5 programmet: Kabelforbindelse, offshore vindenergi og karbonfangst og \u2013 lagring.\n\n\u00abEn kabel vil kunne styrke str\u00f8mforsyningen til begge land og bidra til bedre integrasjon av mer fornybar energi i kraftsystemet\u00bb, heter det i invitasjonen til m\u00f8tet.\n\n\u2013 Jeg tror vi st\u00e5r ved starten av et \u00e5rhundre der det kommer til \u00e5 bli mer samarbeid rundt dette, s\u00e6rlig n\u00e5r hele Europa m\u00e5 tenke mer fornybar kraft, sier St\u00f8re til NTB.\n\n\u2013 Jeg tror Norge har et stort potensial, og da m\u00e5 vi ogs\u00e5 tenke nett for \u00e5 formidle dette til Europa.\n\n#### \u2013 Kan g\u00e5 fort\n\nUtenriksministeren sier en eventuell kabelforbindelse ikke n\u00f8dvendigvis beh\u00f8ver ligge langt fram i tid:\n\n\u2013 Ting kan g\u00e5 fort. Det som er viktig, er at det er kontakt mellom akt\u00f8rene og myndighetene.\n\nN\u00e5r det gjelder vindkraft peker de to utenriksministrene p\u00e5 at den store utfordringen blir \u00e5 integrere vindparkene i str\u00f8mnettet mest mulig effektivt.\n\n\u2013 Det gj\u00f8res det jo pr\u00f8vefors\u00f8k p\u00e5, og det stilles ressurser til r\u00e5dighet. Akt\u00f8rene m\u00e5 vurdere om de vil satse p\u00e5 det. I startfasen til slike n\u00e6ringer er det ofte en del pr\u00f8ving og feiling, sier St\u00f8re.\n\n#### Karbonfangst\n\nKarbonfangst er ogs\u00e5 en viktig del av energisamarbeidet.\n\n\u2013 Dette er noe vi har snakket med Tyskland om lenge, og det er en viktig stolpe i v\u00e5r klimapolitikk, sier St\u00f8re.\n\nI tysk milj\u00f8bevegelse er det imidlertid frykt for at fangst og lagring skal legitimere kull.\n\n\u2013 Jeg tror dette er noe vi m\u00e5 snakke mer om. Det er ikke bruk av fossile brensler som er problemet i seg selv, men utslippene fra dem. Derfor m\u00e5 vi jobbe videre med teknologien, avslutter Jonas Gahr St\u00f8re. (\u00a9NTB)\n\n** Kraft\n\nVil trappe opp energisamarbeidet med Tyskland\n\n\n\nMarius Valle\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b2dad74-fe4a-4717-a750-e9103b4d770e"}
+{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2012_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:37Z", "text": "\n\n## torsdag 31. mai 2012\n\n### Metafor: \"Livet er som en fotballkamp\"\n\n  \n| .jpg) |\n|                            **...Selv en gammel \"krok\" kan skifte retning.**                            |\n\n  \n\n**sier\u00a0**Ingvar Wilhelmsen**, og det er vel litt sant som han sier...at vi i\u00a0f\u00f8rste omgang av livet\u00a0gjerne ikke er s\u00e5 taktiske, m\u00e5lrettede og at det gjerne er\u00a0litt tilfeldig hva vi mange\u00a0gj\u00f8r - men at pausen kan brukes til \u00e5 evaluere og lage strategi for andre omgang slik at kampen vinnes?** \n\n**Han sier at det kan v\u00e6re ulike \u00e5rsaker til hva som markerer starten av andre omgang - en femti\u00e5rsdag, skilsmisse, sykdom etc. Og at det vil v\u00e6re sv\u00e6rt nyttig \u00e5 ta med det vi l\u00e6rte\u00a0fra f\u00f8rste omgang,**\n\n**\u00a0som kan v\u00e6re til nytte i andre.**\n\n  \n**Hva gjorde jeg som fungerte? Hvordan kan jeg gj\u00f8re mer av det?** \n\n**Er vi raus nok med andre og oss selv? kan vi bli bedre p\u00e5 lagspill?**\n\n**Trenger jeg \u00e5 bli mer fokusert p\u00e5 m\u00e5let?**\n\n  \n**Vi trenger kanskje alle en dytt noen ganger, om at vi faktisk har rett og mulighet til \u00e5 gj\u00f8re de n\u00f8dvendige valgene som skal til for \u00e5 leve som vi \u00f8nsker og fortjener.\u00a0 \u00c5 flytte blikket fra et perspektiv til et annet - kan \u00e5pne for nye muligheter og h\u00e5p,**\n\n**\u00a0og at alle er like mye verd som menneske hvorhen de befinner seg i livet.**\n\n  \n**KLEM** \n\n**BENT'N**\n\n01:41    7 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 26. mai 2012\n\n### Hopp i havet....\n\n**...det er sommer\\!**\n\n07:13    9 kommentarer:        \n\n Etiketter: ozzyen \n\n## fredag 25. mai 2012\n\n### epleblomster\n\n**Fantastiske dager i Bergen - og det har gjort hagen til et spennende sted p\u00e5 kort tid.** \n\n**Se bare p\u00e5 epletreet v\u00e5rt, et hav av sarte hvite blomster med en deilig duft.** \n\n  \n\n|  |\n|                           **Epletre som er beregnet for \"sm\u00e5\" hager**                            |\n\n  \n## tirsdag 22. mai 2012\n\n### Hageglede\n\n\n\n  \n  \n**Endelig er det blitt farger i hagen igjen - fantastisk \u00e5 ta en \"hagevandring\" eller to for\u00a0\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer. Her er\u00a0 tulipanene angelique, og floks i full blomst i solveggen. Epleblomstene er klar for \u00e5 blomstre, og det er nesten som jeg har lyst \u00e5 holde litt igjen....tiden n\u00e5 g\u00e5r s\u00e5 altfor fort. **\n\n**M\u00e5 skynde meg \u00e5 nyyyyte \u00f8yeblikkene. **\n\n  \n**Fantastiske dager i Bergen om dagene - og det betyr....**\n\n**at husarbeid f\u00e5r bare v\u00e6re - n\u00e5 er det utetid som gjelder. **\n\n**Grilling og lange kvelder - helt etter min smak. **\n\n  \n**Super uke **\n\n**til **\n\n**deg\\!**\n\n**Bent'n**\n\n## torsdag 17. mai 2012\n\n### Hurra for 17.mai\n\n**Hipp hipp hurraaa for 17.mai og Norge - gratulerer med dagen hver og en.**   \n  \n|  |\n|                            17\\. mai feiring p\u00e5 Bryggen i Bergen 2012                             |\n\n  \n**V\u00e5tt og kaldt i Bergen idag, men det gj\u00f8r ingen ting n\u00e5r vi har**\n\n  \n\n**\u00a0\"solstr\u00e5len\" med oss.**\n\n  \n**Ha en fantastisk dag**\n\n  \n**hele Norge**\n\n  \n\n\n  \n07:44    2 kommentarer:        \n\n Etiketter: fotoutfordringer \n\n## tirsdag 15. mai 2012\n\n### Takk, men nei takk - vi er s\u00f8te nok ...helt til h\u00f8sten\n\n**\u00a0**\n\n**Konfirmanten\u00a0fikk ha\u00a0mye \u00e5 si p\u00e5 kakevalgene, og s\u00e5 var det i tillegg et\u00a0pluss om\u00a0bunnene kunne fryses, taes opp dagen f\u00f8r dagen for\u00a0\u00e5 ta p\u00e5 glasur og\u00a0pyntes. Men s\u00e5 var det denne mengdeberegningen igjen da - og google.com var blitt en go \"venn\" \u00e5 ha i en s\u00e5dan stund.** \n\n**Alt en s\u00f8ker...kan en f\u00e5 *mange* svar p\u00e5 der C\",)**\n\n  \n**Jeg googlet meg frem til at ca 10 kaker skulle *rekke* til 40 voksne og 10 barn, 10 kaker ble det.**\n\n  \n**Blant annet denne marsipankaken med makronbunn, sukkerbr\u00f8d, krem og bringeb\u00e6rsyltet\u00f8y.** \n\n**Mer enn halvparten var igjen n\u00e5r gjestene var g\u00e5tt. Og i tillegg var det mange andre halve kaker\u00a0som ble med oss hjem igjen...Jeg iallefall l\u00e6rt at 10 kaker - kanskje er 4 for mange.** \n\n  \n**Og om vi ikke var s\u00f8te nok fra f\u00f8r - er vi det iallefall etter den helgen.**\n\n**E jo reint for gale at en skal kaste mat og kaker??\\!\\!**\n\n**Takk og lov for snille bestemorer og venner som tok imot og delte med oss.**\n\n  \n**S\u00e5 her er det (til mannens protester)....streik i kakebakingslaget helt te h\u00f8sten.** \n\n  \n**Ha ei triveleg veke**\n\n  \n**klem** \n\n  \n**Bent'n**\n\n14:52    2 kommentarer:        \n\n Etiketter: konfirmasjon \n\n \n## torsdag 10. mai 2012\n\n### Koldtbord til mange....\n\n**For Konfirmanten\u00a0ble det holdt selskap for familien l\u00f8rdag, og p\u00e5 menyen stod koldbord.**   \n**Rundt 55 gjester med store og sm\u00e5 var invitert.**   \n  \n**Jakten p\u00e5 \u00e5 finne hva, og hvor mye en skal beregne pr person\u00a0startet tidlig. For n\u00e5r jeg f\u00f8rst hadde bestemt meg for \u00e5 lage alt selv...var det viktig \u00e5 komme igang med forberedelser av alt som kunne gj\u00f8res i god tid.**   \n  \n**En tommelfingerregel jeg googlet meg frem til er at det b\u00f8r v\u00e6re rundt**  \n**500 gram mat til hver, og at ca halvparten av det er kj\u00f8tt/fisk og halvparten tilbeh\u00f8r som salater, potet eller hva man velger.**  \n  \n  \n|  |\n|                   Sm\u00f8rroser av godt sm\u00f8r, laget med osteh\u00f8vel p\u00e5 iskaldt sm\u00f8r                    |\n\n  \n|  |\n02:55    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: konfirmasjon \n\n## onsdag 9. mai 2012\n\n### konfirmasjon & blomster\n\n**Minstejenten min ble konfirmert i helgen, og tenkte \u00e5 dele\u00a0 litt av forberedelsene til den store dagen.**  \n  \n\n\n\n  \n**Prinsessen mitt valgte rosa og hvitt/s\u00f8lv som fargetema, og mor la bare til limegr\u00f8nne store nellikker i dekorasjonene.**   \n**Jeg hadde 8 coctailglass i tinn, som min skj\u00f8nne og kreative kronprinsesse\u00a0fikk la\u00a0form og farge sans f\u00e5 fritt utl\u00f8p med. Mammi stolt og kry over resultatet.**   \n  \n**I tillegg hadde vi to store glassvaser som vi fyllte med perler i bunn,\u00a0flytelys og orkideblomst.**  \n  \n\n**Konfirmanten var kjempeforn\u00f8yd med resultatet C\",)**\n\n\n\n  \n**Ha en str\u00e5lande onsdag\\!**\n\n  \n\n**klem** \n\n  \n\n**Bent'n**\n\n06:35    8 kommentarer:        \n Etiketter: konfirmasjon \n\n## tirsdag 8. mai 2012\n\n### pavlova langpanne\n\n  \n\n\n  \n**For alle som trenger en oppskrift p\u00e5 pavlova langpannekake s\u00e5 er dette en jeg hadde suksess med, som ble til\u00a0etter \u00e5 ha \"sl\u00e5tt sammen\" forskjellige oppskrifter til en.**  \n  \n\n  \n\n**6 eggehviter**\n\n**300 gram sukker**\n\n**1 ts eddik**\n\n**1 ts salt**\n\n**2 ts maizena**\n\n  \n\n**1. Pisk romtempererte eggehviter sakte sammen med litt salt til de danner et mykt skum. Skru opp hastigheten til boblene i skummet er sm\u00e5 og jevne. N\u00e5r skummet danner stive topper, tilsett sukker, litt av gangen. Pisk til blandingen er myk og blank og alt sukkeret er oppl\u00f8st.** \n\n**Ikke visp for lenge, da blir blandingen kornete.**\n\n  \n **2. Vend inn siktet maizena og eddik med en skje. Legg bakepapir i en langpanne og bre r\u00f8ren utover slik at den er ca 2,5 cm h\u00f8y.**\n\n  \n**3. Stek kaken ca.\u00a055 min til bunnen er spr\u00f8 p\u00e5 yttersiden, og lyst kremfarget. Skru av ovnen og la kakebunnen st\u00e5 i stekeovnen til den er avkj\u00f8lt med gl\u00f8tt p\u00e5 d\u00f8ren.**   \n  \n**Den kan lages en uke i forveien - bare den blir oppbevart t\u00f8rt.**   \n  \n**S\u00e5 er det bare til \u00e5 boltre seg med krem/is og valgfri frukt p\u00e5 rett f\u00f8r servering.**   \n  \n**TIPS**  \n  \n**Jeg synes det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 delt den i pene biter (siden den er b\u00e5de spr\u00f8 og seig p\u00e5 samme tid) og valgte derfor \u00e5 bruke pizzaskj\u00e6reren f\u00f8r jeg pyntet den - og det ble s\u00e5 bra C\",)**  \n  \n**lykke til\\!**  \n  \n  \n**klem Bent'n**  \n  \n\n09:21    7 kommentarer:        \n\n \n## onsdag 2. mai 2012\n\n### oppskrift pavlova langpanne??\n\n\n\n  \n**Morgenstund har gull i munn...fremdeles her i huset, selv\u00a0 n\u00e5 n\u00e5r konfirmasjonsdagen p\u00e5 l\u00f8rdag** \n\n**n\u00e6rmer seg med stormskritt.** \n\n**Ligger godt an i forhold til logistikkplanen,\u00a0men... f\u00e5r av og til \u00a0snikende inn** \n\n**en tanke om \"hva kan jeg ha glemt\" siden det ikke er noe stress.**\n\n**Det har seg nemlig slik - at fru Bente vanligvis jobber \"best\" under tidspress.** \n\n  \n**S\u00e5.... til sp\u00f8rsm\u00e5let mitt\u00a0til alle dere superflinke bloggevenner:** \n\n  \n**Skal lage en pavlova kake i langpanne, og har lett p\u00e5 nettet etter oppskrift.** \n\n**Resultatet er\u00a010 oppskrifter med\u00a010 forskjellige\u00a0m\u00e5l/mengde anbefalinger.**\n\n  \n**Gisp...hvilken skal jeg velge?**\n\n  \n**Har du en oppskrift du vil dele med meg - som du har pr\u00f8vd og f\u00e5tt til som den skal v\u00e6re hadde jeg blitt veldig glad**  \n  \n\nStor og v\u00e5rlig\n\nklem \n\n Lagt inn av  Coach og mindfulness instrukt\u00f8r Bente    kl. \n\n01:35    4 kommentarer:        \n\n## Ozzy\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "711fc254-afc0-451d-a6e1-9631145c284f"}
+{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/angaende-virkes-lederkonferanse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:48Z", "text": "# Ang\u00e5ende Virkes Lederkonferanse\n\nPublisert: 07.03.2014\n\nVirke Ideells Lederkonferanse og den tidligere Bolkesj\u00f8konferansen har spilt en viktig rolle for ledere innen HUK-feltet i mange \u00e5r. De siste \u00e5rene har vi imidlertid sett en \u00f8kende tendens til \u00a0at andre m\u00f8teplasser ettersp\u00f8rres mer enn den tradisjonelle lederkonferansen med overnatting p\u00e5 hotell.\n\n\n\nFaglige nettverk, ledernettverk, faglige seminar, politiske m\u00f8ter,\u00a0lederutviklingsprogram, Virkekonferansen, studieturer m.m. har vist seg \u00e5 ha stor interesse hos medlemmene i Virke. Disse arrangementene har i \u00f8kende grad ogs\u00e5 f\u00e5tt stor oppslutning fra ledere i Virke Ideell. Mange ledere gir uttrykk for at de har behov for mer spissede opplegg enn det Lederkonferansen har kunnet tilby. Derfor arrangerer vi sv\u00e6rt ulike samlinger i Virke i tr\u00e5d med medlemmers \u00a0\u00f8nsker og behov, og dette er bakgrunnen for at styret i Virke Ideell har besluttet \u00e5 avvikle Lederkonferansen i tradisjonell form.\n\nDe av dere som vil savne Lederkonferansen, vil vi pr\u00f8ve \u00e5 ta s\u00e5 godt vare p\u00e5 som mulig gjennom andre opplegg. Har dere behov som vi i Virke ikke dekker i dag, ber vi dere kontakte oss med tanke p\u00e5 skredders\u00f8m. Og vi deltar gjerne p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8ter, lederm\u00f8ter og andre m\u00f8ter og \u00a0samlinger som dere arrangerer.\n\nVi \u00a0anbefaler dere varmt \u00a0\u00e5 benytte dere av de ulike eksisterende tilbudene. Det er viktig og fint at stadig flere ledere fra Virke Ideell deltar p\u00e5 Virkes stor-satsing: Virkekonferansen som arrangeres i Oslo i november hvert \u00e5r. \u00a0I 2014 arrangeres Virkekonferansen 5.november i Oslo \u2013 hold av dagen og kom\\! Konferansen er gratis, og det er viktig at arbeidslivet i Norge representeres i all sin bredde i \u00a0denne sammenhengen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "886dbe29-dccd-46f5-89d7-f610757c762c"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187147-d233766-Reviews-or10-Kyriad_Hotel_Paris_Bercy_Village-Paris_Ile_de_France.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:12Z", "text": "5 nyttige stemmer\n\n\"Good budget option for stay only close to metro station\"\n\nAnmeldt 8 desember 2016 \n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0619 - kr\u00a01\u00a0348 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Kyriad Hotel Paris Bercy Village 3\\*\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Expedia, Hotwire, Agoda, Travelocity, getaroom.com, HotelQuickly og TripOnline SA slik at du trygt kan bestille fra Kyriad Hotel Paris Bercy Village. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n    Kyriad Bercy Hotel\n\nHotellstil:\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55fffeb1-5878-4314-bc4f-73e97c449d76"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Irak-Har-innledet-offensiv-mot-IS-299695b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:44Z", "text": "  - \n    \n      \n    ANGREP: Irak p\u00e5st\u00e5r n\u00e5 \u00e5 ha startet en offensiv mot IS. Her fra i fjor sommer, da IS hadde oppfattet sitt s\u00e5kalte kalifat i deler av Syria og Nord-Irak. **FOTO: NTB Scanpix**\n\n# Irak: Har innledet offensiv mot IS\n\nIraks milit\u00e6re og flere sjia-militser har innledet en offensiv mot Den islamske staten (IS) i Salahuddin-provinsen nord for Bagdad, opplyser statsminister Haider al-Abadi.\n\n 2. mars 2015 00:19 \n\nOffensiven begynte s\u00f8ndag, kunngjorde Abadi under et bes\u00f8k i byen Samarra, som kontrolleres av irakiske myndigheter.\n\nIS kontrollerer flere omr\u00e5der i den sunnidominerte provinsen, deriblant Tikrit, hjembyen til tidligere diktator Saddam Hussein. De kontrollerer ogs\u00e5 flere andre byer langs Tigris-elven nord for Samarra.\n\nI en kommentar sendt p\u00e5 irakisk TV, sa Abadi at jihadistene i IS \u00abskal jages ut av Salahuddin\u00bb, og han ga IS-st\u00f8ttespillerne en siste mulighet til \u00e5 overgi seg.\n\n\u2014 Dette er deres siste sjanse. Dersom de insisterer p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge den gale veien, s\u00e5 vil de f\u00e5 en rettferdig straff de fortjener, sa han.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb743632-937a-44ee-a81a-e8667e844312"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fjell-lodnebregne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:59Z", "text": "  \nFjell-lodnebregne, *Woodsia alpina*\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Woodsia alpina***\nNorsk(e) navn:\n\nFjell-lodnebregne\n\nH\u00f8rer til:\n\nLodnebregneslekten,  \nStorburknefamilien,  \nPolypodiales,  \nbregneplanter,  \nkarplanter,  \nlandplanter,  \nplanter\n\n**Fjell-lodnebregne** (latin: *Woodsia alpina*) er en art av bregner innenfor lodnebregneslekten i storburknefamilien *(Woodsiaceae)*. Den er en av tre arter fra lodnebregneslekten som vokser i Norge. Den er trolig oppst\u00e5tt av en hybrid, og kan danne sterile hybrider med b\u00e5de lodnebregne og dverglodnebregne.\n\nArten er 5-15 cm h\u00f8y, med kort og r\u00f8dbrunt eller mellombrunt bladskaft. Midtnerven har lite skjell og h\u00e5r. Bladplaten er sv\u00e6rt slank, glissen, og dobbelt fliket, og st\u00e5r enkeltvis i sammensatte rosetter. Det er en god del avstand mellom prim\u00e6rflikene, og de er kbnapt nok lengre enn de er brede, s\u00e6rlig nedover bladskaftet.\n\nFjell-lodnebregne *(Woodsia alpina)* vokser p\u00e5 den nordlige halvkule. I Norge har man den i fjellet og i lavere h\u00f8yland nordover fra Fyresdal, \u00c5mli, Bygland, Sirdal og Hjelmeland. Den g\u00e5r ogs\u00e5 ut til Oslofjorden og Bamble, samt Marker, Fredrikstad, Moss og Rakkestad.\n\nDen danner ogs\u00e5 hybrid med lodnebregne, nemlig hybriden *Woodsia alpina x ilvensis*, som vokser i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "602869e5-80aa-404c-84df-b62b42055912"}
+{"url": "http://docplayer.me/4226043-Klagesak-nr-4862-bransje-detaljhandel-med-motorkjoretoyer-import-og-omsetning-av-campingvogner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:40Z", "text": "1 KLAGESAK NR 4862 Ingress: Klage nr Klagenemndas avgj\u00f8relse av 5. mars Saken gjelder fylkesskattekontorets vedtak om etterberegning. Sp\u00f8rsm\u00e5l om det var tatt ut eller omsatt campingvogner fra klagers virksomhet, og subsidi\u00e6rt om forskrift nr. 69 kun gjelder forhandlere av biler, eller om forskriften ogs\u00e5 gjelder for forhandlere av campingvogner. Tilleggsavgift ilagt med 15 %. Klagenemnda stadfestet enstemmig fylkesskattekontorets vedtak. Bransje: Detaljhandel med motorkj\u00f8ret\u00f8yer, import og omsetning av campingvogner Stikkord: -forhandler registrerte campingvogner p\u00e5 eget navn i motorvognregisteret -sp\u00f8rsm\u00e5l om uttak Mval: 14 annet ledd nr. 5 Forskrift: nr. 69 nr. 49 TVP/BMI/skj Dato for Skattedirektoratets innstilling: KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgj\u00f8relse den 5. mars 2003 i sak nr Skattedirektoratet har avgitt slik i n n s t i l l i n g : Klager har v\u00e6rt registrert i avgiftsmanntallet med virkning fra 6. termin Virksomhetens art er import og omsetning av campingvogner. Klager er registrert under bransjen detaljhandel med motorkj\u00f8ret\u00f8yer, og er et heleid datterselskap av det svenske selskapet A. All import skjer fra morselskapet.\n\n\n\n\n\n3 3 Dok. nr. 13: Fylkesskattekontorets redegj\u00f8relse, Dok. nr. 14: Tilsvar fra klager, Klagen gjelder fylkesskattekontorets vedtak om etterberegning. Sp\u00f8rsm\u00e5l om det er tatt ut eller omsatt campingvogner fra klagers virksomhet, og subsidi\u00e6rt om forskrift nr. 69 kun gjelder forhandlere av biler, eller om forskriften ogs\u00e5 gjelder for forhandlere av campingvogner. Klager har kommet med f\u00f8lgende anf\u00f8rsler (hitsettes fra klagen, dok. nr. 8): 1. Innledning Vi viser til fylkesskattekontorets vedtak av 23. mai 2002, samt til fylkesskattekontorets tidligere vedtak av 12. april 2002 og v\u00e5rt brev til fylkesskattekontoret av 24. april Videre viser vi til telefonsamtale med Anne Troberg den 12. juni 2002 der klagefristen for vedtaket av 23. mai 2002 ble utsatt til 1. august Vi vil med dette p\u00e5 vegne av klager p\u00e5klage fylkesskattekontorets vedtak om \u00e5 etterberegne kr i avgift, samt kr i renter og kr i tilleggsavgift for perioden 1. januar 1999 til 31. desember Bakgrunnen for klagen er at vi er av den oppfatning at fylkesskattekontorets vedtak er basert p\u00e5 uriktig forst\u00e5else av faktum, samt p\u00e5 en uriktig rettsanvendelse. Dette vil vi redegj\u00f8re n\u00e6rmere for nedenfor. 2. Fylkesskattekontorets vedtak Fylkesskattekontorets vedtak er basert p\u00e5 det faktum at klager i \u00e5rene 1999 og 2000 tok ut campingvogner fra varebeholdningen til bruk som demonstrasjonsvogner i virksomheten, uten at uttaksmerverdiavgift ble beregnet. Fylkesskattekontoret har lagt til grunn at selskapet pliktet \u00e5 beregne merverdiavgift som ved uttak av campingvognene i henhold til merverdiavgiftsloven 14 annet ledd nr V\u00e5r forst\u00e5else av korrekt faktum Som det fremg\u00e5r av v\u00e5rt brev av 24. april 2002, mener vi at det som i realiteten skjedde var at klager solgte de aktuelle campingvognene til ulike campingvognforhandlere umiddelbart etter at de ble innf\u00f8rt til Norge. Vi viser i denne forbindelse til de opplysninger som ble fremlagt i v\u00e5rt brev av 24. april Fra brevet hitsettes f\u00f8lgende: \"Mange av forhandlerne av de aktuelle campingvogner har en marginal \u00f8konomi. Som en f\u00f8lge av dette ville det v\u00e6re sv\u00e6rt \u00f8konomisk tyngende for forhandlerne \u00e5 umiddelbart betale for en campingvogn for senere \u00e5 benytte denne som demonstrasjonsvogn i 6 m\u00e5neder (normal visningstid p\u00e5 grunn av modellendringer mv) f\u00f8r videresalg ble gjennomf\u00f8rt. Det ble derfor inng\u00e5tt muntlige avtaler mellom forhandler og klager vedr\u00f8rende anskaffelse av disse vognene. N\u00e5r en demonstrasjonsvogn ble bestilt av en forhandler, ble denne fakturert A til klager, og vognen ble registrert p\u00e5 klager i motorvognregisteret. Vognen ble imidlertid fysisk levert direkte fra A til forhandler. Forhandler forpliktet seg muntlig til \u00e5 kj\u00f8pe vognen til ordin\u00e6r pris fra klager n\u00e5r visningsperioden p\u00e5 6 m\u00e5neder var over.\n\n\n\n4 4 Det ble imidlertid ikke utstedt faktura til forhandler f\u00f8r etter at 6 m\u00e5neders perioden var over. Dette har medf\u00f8rt at vognene har st\u00e5tt bokf\u00f8rt som varebeholdning for Klager inntil visningsperioden var over da regnskapsf\u00f8rer i Norge har f\u00f8rt vognene ut av varebeholdningen ved utstedelse av faktura. Bakgrunnen for dette er at regnskapsf\u00f8rer ikke har v\u00e6rt kjent med at selskap og forhandler har ansett dette som umiddelbare salg.\" Fylkesskattekontoret har i sitt vedtak av 23. mai 2002 gitt uttrykk for at man er av den oppfatning at det ikke kan legges til grunn at Klager solgte campingvognene til forhandlere umiddelbart etter innf\u00f8rsel til Norge. Dette begrunnes med at selskapet i et brev av 9. februar 2001 uttalte at man selv eide de aktuelle vognene, samt med at vognene var bokf\u00f8rt som selskapets varebeholdning, og at det ikke ble p\u00e5pekt i forbindelse med bokettersynet at dette var uriktig. Vi er fremdeles av den oppfatning at campingvognene ble solgt fra Klager til forhandlere umiddelbart etter innf\u00f8rsel til Norge. Vi vil i denne forbindelse anf\u00f8re f\u00f8lgende i tillegg til det som er anf\u00f8rt i v\u00e5rt brev av 24. april 2002: Fylkesskattekontoret har som nevnt lagt til grunn at Klager tok ut campingvogner fra varelager til bruk som demonstrasjonsvogner i egen virksomhet. Fylkesskattekontoret later her til \u00e5 forutsette at Klager selv drev virksomhet med ordin\u00e6r omsetning av campingvogner, og at man hadde behov for demonstrasjonsvogner for \u00e5 fremme omsetningen i denne virksomheten. Dette er ikke tilfelle. De eneste campingvogner Klager har omsatt er de demonstrasjonsvognene saken gjelder. Alt annet salg av campingvogner til forhandlerne har skjedd direkte fra A i Sverige til den enkelte forhandler, uten at Klager har v\u00e6rt involvert i transaksjonene. Som det fremg\u00e5r ovenfor, har klager kun drevet omsetning av visningsvogner til forhandlere. Selskapet hadde ikke behov for noen demonstrasjonsvogner i denne forbindelse. Selskapet hadde heller ikke noe \"varelager\" som vognene kunne tas ut fra - alle de aktuelle visningsvogene ble fysisk levert direkte fra A til den enkelte forhandler. P\u00e5 denne bakgrunn mener vi at fylkesskattekontorets oppfatning om at Klager tok ut vogner fra varelager til bruk som demonstrasjonsvogner i egen virksomhet er uriktig. Som det fremg\u00e5r ovenfor, ble visningsvognene fysisk levert direkte fra A til de enkelte forhandlere. Kj\u00f8psrettslig sett er det klare utgangpunkt at kj\u00f8p/salg finner sted p\u00e5 det tidspunkt da en vare fysisk leveres til kj\u00f8per. Det skal sterke holdepunkter til for \u00e5 fravike dette utgangspunktet. Vi mener p\u00e5 denne bakgrunn at den kj\u00f8psrettslige levering fra Klager til forhandlerne m\u00e5 anses \u00e5 ha funnet sted p\u00e5 det tidspunkt vognene fysisk ble levert til forhandlerne. Vi vil videre p\u00e5peke at det forhold at forhandlerne betalte ordin\u00e6r pris for nye campingvogner til Klager trekker klart i retning av at man oppfattet det slik at vognene ble kj\u00f8pt allerede p\u00e5 leveringstidspunktet. Dersom forhandlerne mente at vognene ble kj\u00f8pt f\u00f8rst ved utl\u00f8pet av visningsperioden, ville det v\u00e6rt naturlig om det var avtalt en redusert pris, i og med at vognene m\u00e5 antas \u00e5 tape noe av sin verdi i visningsperioden. Det forhold at forhandlerne p\u00e5tok seg den \u00f8konomiske risiko for verditap i visningsperioden tilsier alts\u00e5 at forhandlerne m\u00e5 anses \u00e5 ha kj\u00f8pt vognene f\u00f8r visningsperioden startet. Vi vil videre p\u00e5peke at forhandlerne var ansvarlig for \u00e5 forsikre de visningsvogner som ble kj\u00f8pt fra Klager, b\u00e5de i visningsperioden og i senere perioder fram til endelig salg av vognene. Klager har aldri tegnet forsikring for vognene. Dette taler for at begge parter var av den oppfatning at det var forhandleren som var eier av vognene i visningsperioden, og som derfor hadde risikoen for eventuelle skader p\u00e5\n\n\n\n5 5 vognene. Vi vil s\u00e5 snart som mulig ettersende en erkl\u00e6ring fra en av forhandlerne som bekrefter at forhandlerne forsikret demonstrasjonsvognene i visningsperioden (p\u00e5 grunn av ferieavvikling hos forhandleren har det dessverre ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 fremskaffe en slik erkl\u00e6ringen enn\u00e5). Det forhold at det f\u00f8rst ble oppkrevd betaling for - og sendt faktura for - vognene ved utl\u00f8pet av visningsperioden kan etter v\u00e5r oppfatning ikke tillegges avgj\u00f8rende vekt. Som fylkesskattekontoret p\u00e5peker i sitt vedtak av 23. mai 2002 skulle det v\u00e6rt sendt faktura for vognene senest 30 dager etter levering, til tross for at det var avtalt utsatt betaling. Det var alts\u00e5 en formell feil at faktura f\u00f8rst ble utstedt i forbindelse med oppkreving av betaling. I og med at det etter v\u00e5r oppfatning ikke skulle v\u00e6rt beregnet merverdiavgift p\u00e5 fakturaen, jf punkt 4 nedenfor, har dette imidlertid ingen betydning i forbindelse med periodisering av merverdiavgift. Vi er videre av den oppfatning at det forhold at campingvognene ble bokf\u00f8rt som eiendeler hos Klager, og at selskapet i et brev har uttalt at man eide vognene, ikke kan tillegges avgj\u00f8rende vekt. Vi vil i denne forbindelse vise til at selskapet neppe har hatt noe bevisst forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let om n\u00e5r vognene kj\u00f8psrettslig ble solgt til forhandler. Man har n\u00f8yd seg med \u00e5 regulere praktiske forhold som pris, fysisk levering, betalingstidspunkt mv. Bokf\u00f8ring av vognene som eiendeler hos Klager er som tidligere p\u00e5pekt heller ikke uttrykk for noen bevisst vurdering, men en konsekvens av at regnskapsf\u00f8rer ikke var kjent med de reelle forhold. Vi vil videre p\u00e5peke at det forhold at campingvognene sto registrert p\u00e5 Klager sitt navn i motorvognregisteret i visningsperioden ikke kan tillegges avgj\u00f8rende vekt. Som tidligere opplyst var form\u00e5let med registreringen \u00e5 sikre selskapet mot av vognene ble videresolgt f\u00f8r man hadde mottatt oppgj\u00f8r fra forhandlerne. Registreringen p\u00e5 klagers navn m\u00e5tte alts\u00e5 anses som en form for pantesikkerhet. 4. Vurdering Slik vi ser det har det i realiteten blitt foretatt et salg fra Klager til forhandler med utsatt betalingsfrist. Vi vil p\u00e5 bakgrunn av dette hevde at Klager ikke har foretatt uttak av campingvogner til bruk som demonstrasjonsvogn i virksomheten, men at det har funnet sted en ordin\u00e6r omsetning av campingvogner fra selskapet til forhandlerne. En eventuell hjemmel for \u00e5 etterberegne merverdiavgift i forbindelse med salgstransaksjonene m\u00e5 etter dette finnes utenfor de ordin\u00e6re uttaksbestemmelser i merverdiavgiftloven 14 annet ledd nr 5, som kun kommer til anvendelse n\u00e5r et personkj\u00f8ret\u00f8y tas i bruk i den avgiftspliktiges egen virksomhet. Fylkesskattekontoret har i sitt vedtak av 23. mai 2002 gitt uttrykk for at forskrift nr 69 gir hjemmel for etterberegning overfor Klager. Denne forskriften fastsetter bestemmelser om avgiftsberegning der en bilforhandler registrerer kj\u00f8ret\u00f8y i eget navn f\u00f8r f.eks videresalg. Dette er i utgangspunktet en parallell situasjon til den aktuelle situasjonen. Vi vil imidlertid p\u00e5peke at forskrift 69 kun hjemler avgiftsplikt for bilforhandlere. Klager forhandlet i det aktuelle tidsrommet kun campingvogner, og kan derfor ikke naturlig betegnes som en bilforhandler. I den forbindelse viser vi til Rt 1986 s. 826 der Staten selv anf\u00f8rte f\u00f8lgende: \"Spesielt innen skatte- og avgiftsretten er ordlyden viktig ved tolkingen.\" Dette ble ogs\u00e5 lagt til grunn av H\u00f8yesterett i nevnte avgj\u00f8relse. Sivilombudsmannen har videre i uttalelse av 19. april 2002 (jf vedlegg til v\u00e5rt brev av 24. april 2002) anf\u00f8rt f\u00f8lgende:\n\n\n\n6 6 \"Avgiftsretten er et omr\u00e5de hvor det m\u00e5 legges s\u00e6rlig stor vekt p\u00e5 reglenes ordlyd. Den enkelte n\u00e6ringsdrivende m\u00e5 i stor grad kunne forholde seg til ordlyden i de aktuelle bestemmelser, slik den etter alminnelig spr\u00e5klig tolkning m\u00e5 forst\u00e5s. Det b\u00f8r utvises forsiktighet med \u00e5 tette hull i regelverket gjennom fortolkninger med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 form\u00e5lsbetraktninger.\" Vi vil p\u00e5 bakgrunn av ovennevnte hevde at en campingvognforhandler ikke faller inn under virkeomr\u00e5det til forskrift nr. 69. Fylkesskattekontoret har p\u00e5pekt at form\u00e5let med bestemmelsene i forskrift nr 69 tilsier at ikke bare bilforhandlere, men ogs\u00e5 campingvognforhandlere, m\u00e5 beregne uttaksmerverdiavgift ved registrering av kj\u00f8ret\u00f8yer p\u00e5 eget navn i motorvognregisteret. Vi har forst\u00e5else for dette synspunktet, men mener blant annet p\u00e5 bakgrunn av den dom og den uttalelse fra sivilombudsmannen som er referert ovenfor at det m\u00e5 legges avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 ordlyden i forskrift nr 69. Forskriften hjemler som nevnt kun plikt til \u00e5 beregne merverdiavgift for \"bilforhandlere\". Det er ikke tvilsomt at en campingvogn etter alminnelig spr\u00e5kbruk ikke kan betegnes som en \"bil\", og at et selskap som kun omsetter campingvogner derfor ikke kan betegnes som en \"bilforhandler\". Forskrift nr 69 er derfor ikke til hinder for at en campingvognforhandler kan registrere campingvogner p\u00e5 eget navn, for s\u00e5 \u00e5 videreselge vognene, uten at det oppst\u00e5r plikt til \u00e5 beregne uttaksmerverdiavgift. I og med at campingvognene allerede har v\u00e6rt registrert i motorvognregisteret n\u00e5r de selges, skal det heller ikke beregnes merverdiavgift ved salget, jf merverdiavgiftsloven 16 f\u00f8rste ledd nr 11. Dersom avgiftsmyndighetene er av den oppfatning at dette gir et urimelig resultat, m\u00e5 man endre forskrift nr 69, slik at den ogs\u00e5 omfatter campingvognforhandlere. Myndighetene b\u00f8r ikke s\u00f8ke \u00e5 \"tette hull i regelverket\" gjennom en utvidende fortolkning som er klart i strid med ordlyden i forskrift nr 69. P\u00e5 bakgrunn av ovennevnte ber vi om at Klagenemnda for merverdiavgift opphever \u00d8stfold fylkesskattekontors vedtak om etterberegningen overfor Klager. I tillegg har klager kommet med ytterligere bemerkninger i tilsvar av 22. oktober Klager opprettholder anf\u00f8rslene i klagen om hva som er korrekt faktum. Klagers fullmektig viser videre til at nye opplysninger som kom frem etter tilsvaret av 15. mars 2002, medf\u00f8rte endret syn p\u00e5 faktum. Det fremholdes at campingvognene ble registrert p\u00e5 klager for \u00e5 gi sikkerhet mot videresalg. Klager opprettholder de juridiske vurderingene som er foretatt i klagen. For \u00f8vrig vises det til tilsvaret i sin helhet, vedlagt innstillingen som dok. nr. 14. Fylkesskattekontoret har i korte trekk kommet med f\u00f8lgende anf\u00f8rsler: A) FAKTUM Fylkesskattekontoret bemerker: Fylkesskattekontoret vil innledningsvis bemerke at klager ved advokatfullmektig X i sitt tilsvar av 15. mars 2002 til fylkesskattekontoret ikke hadde noen kommentarer til fylkesskattekontorets forst\u00e5else av faktum, dok. 3. F\u00f8rst etter at fylkesskattekontoret fattet vedtak i saken, fremkom en ny forst\u00e5else av faktum fra selskapet.\n\n\n\n7 7 B\u00e5de regnskapsf\u00f8rer og revisor synes \u00e5 ha v\u00e6rt ukjent med det faktum som anf\u00f8res i klagen. I brev av 16. februar 2001 bekreftet klagers revisor, Y ved Z, at det er tatt ut vogner fra lageret, som er registrert p\u00e5 selskapet uten at uttaksmerverdiavgift er beregnet, dok. 10. Fra brevet siteres: Som De kjenner til, har siste \u00e5rsoppgj\u00f8r v\u00e6rt spesielt med hensyn til omfanget av kommunikasjon mellom morselskapet i Sverige og oss vedr\u00f8rende de norske merverdiavgiftsregler i tilknytning til uttak av vogner for registrering som demonstrasjonskj\u00f8ret\u00f8y \\[fylkesskattekontorets utheving\\]. Denne feil har n\u00e5 blitt rettet opp i regnskapet slik at uttaksmomsen er medtatt med i alt NOK n\u00e5r det gjelder tidligere avgiftsperioder. Regnskapsf\u00f8rer har heller ikke forst\u00e5tt det slik at campingvognene ble solgt med kreditt, og har s\u00e5ledes bokf\u00f8rt campingvognene som varebeholdning i Klager regnskap. Fylkesskattekontoret anser at det har formodningen mot seg at verken regnskapsf\u00f8rer eller revisor var klar over at campingvognene allerede var solgt med kreditt til selskapets forhandlere da campingvognene ble bokf\u00f8rt i selskapets varelager. Det vises videre til brev av 9. februar 2001 fra Klager ved \u00f8konomisjef \u00c6, jfr vedlegg nr 2 til bokettersynsrapporten, dok. 11, hvorfra det siteres: Vi har ett avtal med v\u00e5ra st\u00f6rre \u00e5terf\u00f6rs\u00e4ljare att de f\u00e5r anv\u00e4nda demonstrationsvagnar som vi \u00e4ger \\[fylkesskattekontorets utheving\\]. Fylkesskattekontoret anser at selskapets egen vurdering av eiendomsretten til campingvognene p\u00e5 dette tidspunktet fremkommer klart i brevet. Dette kan vanskelig avfeies med at selskapet har et lite bevisst forhold til s\u00e5 betydelige formuesgoder. En finner det dessuten oppsiktsvekkende at ingen av disse forholdene fremkom eller ble nevnt for bokettersynsrevisor under bokettersynet. Det vises i den anledning til at fylkesskattekontoret under bokettersynet mottok til sammen 10 brev / telefakser fra selskapet. N\u00e5r det gjelder klagers anf\u00f8rsler om at campingvognene ble registrert p\u00e5 selskapets navn i motorvognregisteret for \u00e5 sikre selskapet mot av vognene ble videresolgt f\u00f8r man hadde mottatt oppgj\u00f8r fra forhandlerne, viser fylkesskattekontoret til at man i hht panteloven kapitel 1, jfr 1-1 fjerde ledd kan avtale salgspant, og at dette er et alminnelig brukt sikrings-institutt. Fylkesskattekontoret anser derfor at registreringen p\u00e5 Klager navn tilsier at campingvognene reelt sett var eid av selskapet. Fylkesskattekontoret presiserer at klagers forst\u00e5else av faktum er basert p\u00e5 muntlige avtaler mellom selskapet og campingvognforhandlerne. En viser i den anledning til Stavanger byretts dom av 25. april 2001 hvorfra det siteres: Det den avgiftspliktige p\u00e5st\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re objektivt kontrollerbart \\[fylkesskattekontorets utheving\\] for avgiftsmyndighetene. Fylkesskattekontoret viser endelig til at selskapet selv korrigerte regnskapet og s\u00f8rget for innbetaling av uttaksmerverdiavgift etter at bokettersynet var innledet, og selv begrunnet dette med at man ikke var klar over uttaksreglene p\u00e5 uttakstidspunktet pga rettsvillfarelse.\n\n\n\n8 8 Konklusjon: Fylkesskattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for \u00e5 oppheve vedtak om etterberegning begrunnet i feil faktum. B) RETTSANVENDELSEN I hht merverdiavgiftsloven 14 andre ledd nr 5 skal det betales merverdiavgift som ved uttak n\u00e5r varer fra avgiftspliktig virksomhet brukes til personbefordring, herunder anskaffelse, vedlikehold, bruk og drift av personkj\u00f8ret\u00f8yer. Campingvogner anses som personkj\u00f8ret\u00f8y n\u00e5r de er registrerte, jfr merverdiavgiftsloven 14 andre ledd nr 5, jfr forskrift nr 49 1 nr 6. I og med at campingvognene ble registrert p\u00e5 selskapets navn i motorvognregisteret i forbindelse med uttaket, anser fylkesskattekontoret at forskrift 69 1 gir en supplerende hjemmel for uttaksberegning av campingvognene. I f\u00f8lge forskrift 69 1 skal registreringspliktig forhandler som registrerer kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 eget navn i motorvognregisteret, med enkelte unntak, svare merverdiavgift som ved uttak, selv om kj\u00f8ret\u00f8yet ikke tas i bruk. En presiserer at fylkesskattekontorets vedtak ikke er fattet i medhold av forskrift 69, men i merverdiavgiftsloven 14 andre ledd nr 5, jfr forskrift nr 49 1 nr 6. I brev av 26. april 2002 ba klager som nevnt om fornyet behandling av saken. Fylkesskattekontoret opprettholdt vedtaket, men anf\u00f8rte subsidi\u00e6rt at forskrift 69 1 gir en supplerende hjemmel for uttaksberegning uavhengig av hvilket faktum som legges til grunn. Da en ikke kan se at klager er uenig i fylkesskattekontorets forst\u00e5else av merverdiavgiftsloven 14 andre ledd nr 5, jfr forskrift nr 49 nr 6, finner en ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i dette. Den f\u00f8lgende redegj\u00f8relse er derfor subsidi\u00e6r i den forstand at klagers forst\u00e5else av faktum legges til grunn. Fylkesskattekontoret bemerker: Fylkesskattekontoret er enig i at det ville v\u00e6re tale om ordin\u00e6r avgiftspliktig vareomsetning mellom A, Klager og de norske forhandlerne, n\u00e5r klagers oppfatning av faktum subsidi\u00e6rt legges til grunn. Kj\u00f8ret\u00f8yer som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift, og som har v\u00e6rt registrert her i landet, kan i medhold av merverdiavgiftsloven 16 nr 11 omsettes uten at selger beregner utg\u00e5ende merverdiavgift. Campingvogner anses som personkj\u00f8ret\u00f8y n\u00e5r de er registrerte, jfr merverdiavgiftsloven 14 andre ledd nr 5 andre punktum, jfr forskrift nr 49 1 nr 6. I hht forskrift nr 69 1 skal imidlertid registreringspliktig forhandler som registrerer kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 eget navn i motorvognregisteret, med enkelte unntak, svare merverdiavgift som ved uttak, selv om kj\u00f8ret\u00f8yet ikke tas i bruk. Fylkesskattekontoret anser at problemstillingen er hvorvidt uttrykket bilforhandler skal fortolkes bokstavelig eller ikke. Fylkesskattekontoret er enig i at ordlyden m\u00e5 tillegges stor vekt som tolkningsmoment p\u00e5 skatte- og avgiftsomr\u00e5det. En anser imidlertid at ordlyden ikke uten videre kan tillegges avgj\u00f8rende vekt, og at bestemmelsene blant annet m\u00e5 tolkes i lys av bestemmelsenes form\u00e5l, det systemet bestemmelsene virker i og den praksis som foreligger. Fylkesskattekontoret forst\u00e5r det slik at form\u00e5let med forskrift nr 69 er \u00e5 forhindre at forhandlere av kj\u00f8ret\u00f8yer registrerer disse p\u00e5 eget navn i motorvognregisteret, for deretter \u00e5 selge disse uten merverdiavgift i medhold av merverdiavgiftsloven 16\n\n\n\n9 9 nr 11, men allikevel fradragsf\u00f8rer inng\u00e5ende merverdiavgift p\u00e5 anskaffelsestidspunktet. Fylkesskattekontoret anser at form\u00e5let med bestemmelsene gj\u00f8r seg gjeldende ved omsetning fra forhandlere av alle typer kj\u00f8ret\u00f8yer, herunder campingvogner. Fylkesskattekontoret anser derfor at den tolkning av forskriften som er lagt til grunn i klagen vil v\u00e6re i strid med bestemmelsenes form\u00e5l, det systemet bestemmelsene virker i og den praksis som foreligger. Fylkesskattekontoret er enig i at campingvognene som ble registrert p\u00e5 Klager navn i motorvognregisteret kunne omsettes uten avgift i hht merverdiavgiftsloven 16 nr 11. En anser imidlertid at Klager allerede ved registrering i motorvognregisteret skulle ha beregnet merverdiavgift som ved uttak i hht forskrift nr Konklusjon: Fylkesskattekontoret kan ikke se at klagers forst\u00e5else av forskrift nr 69 er korrekt, og tillater seg derfor \u00e5 foresl\u00e5 at etterberegningen opprettholdes ved klagebehandlingen. Det vises for \u00f8vrig til sakens dokumenter. Skattedirektoratet vil bemerke f\u00f8lgende: Etter merverdiavgiftsloven 14 annet ledd nr. 5 skal det betales merverdiavgift som ved uttak n\u00e5r varer fra avgiftspliktig virksomhet brukes til personbefordring, herunder anskaffelse, vedlikehold, bruk og drift av personkj\u00f8ret\u00f8yer. Registrerte campingvogner anses som personkj\u00f8ret\u00f8yer, jf. merverdiavgiftsloven 14 annet ledd nr. 5 og forskrift nr nr. 6. Det synes \u00e5 v\u00e6re enighet om f\u00f8lgende faktiske forhold: Campingvognene blir fysisk levert direkte fra det svenske selskapet A og til forhandlerne i Norge. Ved leveringen fakturerer den svenske leverand\u00f8ren klager for vognene. Vognene blir registrert i motorvognregisteret p\u00e5 klager. Klager bokf\u00f8rer dessuten vognene i sin varebeholdning. Etter 6 m\u00e5neder fakturerer klager forhandlerene for vognene. Det er imidlertid uenighet om bed\u00f8mmelsen av faktum. Klager anf\u00f8rer at vognene ble solgt fra klager til forhandler umiddelbart etter innf\u00f8rsel til Norge, med 6 m\u00e5neders betalingsutsettelse. Fylkesskattekontoret har lagt til grunn at vognene ble tatt ut av klagers virksomhet til bruk som demonstrasjonsvogner. Etter Skattedirektoratets syn peker flere forhold i retning av at klager har tatt campingvognene ut av varebeholdningen til demonstrasjonsbruk. Vognene ble registrert p\u00e5 klager i motorvognregisteret. Videre ble vognene bokf\u00f8rt som klagers varebeholdning, og det ble ikke utstedt faktura til forhandlerene f\u00f8r etter 6 m\u00e5neder. Klager har ogs\u00e5 selv i brev av 9. februar 2001 lagt til grunn at han selv eide de aktuelle vognene.\n\n\n\n10 10 Skattedirektoratet finner ikke \u00e5 kunne legge til grunn klagers p\u00e5stand om at vognene ble solgt fra klager til forhandlerene umiddelbart etter at de ble innf\u00f8rt til Norge. Selv om vognene ble levert til forhandlerne p\u00e5 dette tidspunktet, kan det ikke uten videre legges til grunn at omsetningen har funnet sted p\u00e5 samme tidspunkt. I merverdiavgiftsloven 3 defineres omsetning som levering av varer mot vederlag, og da vederlag f\u00f8rst ble krevd 6 m\u00e5neder etter levering, kan dette tale for at omsetningen f\u00f8rst fant sted p\u00e5 dette tidspunkt. Sammenholdt med de \u00f8vrige faktiske forhold som er nevnt ovenfor, taler det meste for at omsetningen fra klager til forhandler f\u00f8rst fant sted 6 m\u00e5neder etter at vognene ble levert. Etter en samlet vurdering av de faktiske opplysningene i saken, legger Skattedirektoratet til grunn at klager tok ut campingvognene til demonstrasjonsbruk, og deretter omsatte vognene til forhandlerne 6 m\u00e5neder senere. Dersom klagenemnda finner \u00e5 legge til grunn klagers p\u00e5stand om at campingvognene ikke ble tatt ut av klagers virksomhet til demonstrasjonsbruk, og at det derfor ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift etter merverdiavgiftsloven 14 annet ledd nr. 5, vil Skattedirektoratet subsidi\u00e6rt anf\u00f8re at forskrift nr. 69 gir hjemmel for etterberegningen. Etter forskrift nr skal registreringspliktig bilforhandler som hovedregel svare merverdiavgift som ved uttak n\u00e5r han registrerer kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 eget navn i motorvognregisteret. Form\u00e5let med forskriften er \u00e5 forhindre at forhandlere av kj\u00f8ret\u00f8yer registrerer disse p\u00e5 eget navn i motorvognregisteret, for deretter \u00e5 selge disse uten merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven 16 f\u00f8rste ledd nr. 11, etter at inng\u00e5ende merverdiavgift er fradragsf\u00f8rt ved anskaffelsen. Begrunnelsen for forskriften gj\u00f8r seg ogs\u00e5 gjeldende for forhandlere av campingvogner, og Skattedirektoratet antar bestemmelsen gjelder ogs\u00e5 i dette tilfellet, selv om den bruker ordet bilforhandler. Det fremg\u00e5r av sammenhengen mellom forskriftens 1 og 2 at uttrykket kj\u00f8ret\u00f8y omfatter b\u00e5de personkj\u00f8ret\u00f8yer og andre kj\u00f8ret\u00f8yer. Registrert campingvogn anses som personkj\u00f8ret\u00f8y, jf. forskrift nr nr. 6. Campingvogner g\u00e5r derfor i utgangspunktet inn under bestemmelsen i forskrift nr Etter Skattedirektoratets syn kan en ikke tolke uttrykket bilforhandler s\u00e5 snevert at forhandlerer av visse typer personkj\u00f8ret\u00f8yer ikke omfattes av bestemmelsen. En slik tolkning ville v\u00e6re unaturlig, og ville gi lite sammenheng i regelverket. P\u00e5 denne bakgrunn legger Skattedirektoratet til grunn at ogs\u00e5 forskrift nr gir hjemmel for fylkesskattekontorets etterberegning.\n\n\n\n11 11 Tilleggsavgift er ilagt med 15 %. Skattedirektoratet legger til grunn at vilk\u00e5rene i merverdiavgiftsloven 73 er oppfylt. Skattedirektoratet finner ikke at satsen p\u00e5 tilleggsavgiften er satt for h\u00f8yt, sett i forhold til avgiftsmyndighetenes praksis. Skattedirektoratet tilr\u00e5r etter dette at det treffes slikt v e d t a k : Fylkesskattekontorets vedtak om etterberegning stadfestes. KLAGENEMNDAS AVGJ\u00d8RELSE: Nemndas medlemmer (Kjensli, Omdal, Langballe, J\u00f8rgensen og Haugerud) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling. Nemndas medlem Omdal har kommet med f\u00f8lgende tilleggsbemerkning: Under tvil, enig med Skattedirektoratet Nemndas medlem J\u00f8rgensen har kommet med f\u00f8lgende tilleggsbemerkning: Jeg legger til grunn, ut fra en samlet vurdering av sakens faktum, at klager tok ut campingvognene til demonstrasjonsbruk, og deretter omsatte vognene 6 m\u00e5neder senere. Det skal s\u00e5ledes beregnes uttaksmerverdiavgift etter mval. 14 annet ledd nr. 5. N\u00e5r det gjelder Skattedirektoratets subsidi\u00e6re anf\u00f8rsel, kan jeg, under tvil, ikke uten videre slutte meg til denne. Jeg ser imidlertid ingen grunn til \u00e5 redegj\u00f8re n\u00e6rmere for mitt synspunkt vedr\u00f8rende dette punkt i denne saken, all den tid jeg finner at mval. 14 annet ledd nr. 5 kommer til anvendelse. v e d t a k:\n\n har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.\")\n\n12 12 Som innstilt. Ingrid B\u00f8e Svestad underdirekt\u00f8r Rett avskrift:\n\n\n\n M\u00f8tebok for Klagenemnda for k\u00e5ringsavgj\u00f8relser for fjordhest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 16.30 ble m\u00f8te avholdt i H\u00f8gskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: \u00d8vrige medlemmer:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b850d637-e4d6-4774-ab82-8223b5997220"}
+{"url": "http://no.visitalesund.com/sja-and-gjere/kraft-og-skredsenter-i-tafjord-p1051253", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:12Z", "text": "## Reiseplanlegger\n\nFor \u00e5 lage din egen reiserute, klikk  for \u00e5 legge til et produkt i reiseruten.\n\n## Om\n\nKraft- og skredsenter i Tafjord er b\u00e5de Tafjord Kraftproduksjon AS sin aller f\u00f8rste kraftstasjon i Tafjord fr\u00e5 1923, og stasjonen omfattar ogs\u00e5 no utstillingar og informasjon om fjellskred og informasjon om den overvakinga av fjellskred som skjer i omr\u00e5det v\u00e5rt. Dette omfattar ogs\u00e5 arbeidet som \u00c5knes-Tafjord Beredskap IKS utf\u00f8rer.  \nSenteret er under utvikling og nye utstillingsmoment og opplevingar vert tilf\u00f8rt etterkvart.  \nVi har ein 12 meter h\u00f8g klatrevegg, ei 20 meter lang r\u00f8rsklie og fjellskred-eksperiment i tillegg til fleire utstillingar og filmar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c429a10-920e-4148-b1e7-d6555e6d2890"}
+{"url": "http://cinerama.no/genre/490177/action", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:51Z", "text": "Pixels er ikke annet enn en d\u013arlig film, glattpolert slik at den skal fremst\u013a som den er noe annet enn den er \u2013 en B-film.\n\nTarantino leverer varene enda en gang med denne fine thrilleren. Filmskaperen makter til og med \u013a overraske b\u013ade en og flere ganger, til tross for at han er sv\u0107rt tro mot sin egen stil.\n\n\nStar Wars: The Force Awakens (2015)  \nDa kan vi puste lettet ut. Overgangen til Disney har ikke skadet Star Wars, tvert imot ser det til at serien er i de beste hender. Her f\u013ar fans og fanatikere det vi vil ha av referanser og callbacks, men nok nytt til at det blir spennende.\n\n\n\nB\u0159lgen (2015)  \nAngstfylt og skremmende spenningsdrama som viser at norsk film kan hamle opp med giganter i utlandet - B\u0159lgen har blitt en aldeles str\u013alende katastrofefilm p\u013a h\u0159yde med Hollywoods beste.\n\n\n\nRedeemer (2014)  \nEnkel og brutal underholdning som fungerer helt fint innenfor sine egne, enkle og brutale rammer.\n\n\n\nTed 2 (2015)  \nNy runde med Seth MacFarlanes grovkjeftede teddybj\u0159rn. Det er likandes underholdning for de tykkhudede, men det oser oppf\u0159lgerfilm fra f\u0159rste til siste bilde.\n\n\nGrei underholdning som aldri setter publikum p\u013a pr\u0159ve. Ant-Man blir en i overkant triviell introduksjon til nok en superhelt vi f\u013ar se mye av i \u013arene fremover.\n\n\nSterk og sann historie om kokain-contras-skandalen som ble avdekket p\u013a nittitallet. I tillegg er det en kjapp, tiltalende og uforskammet underholdende film, takket v\u0107re en likandes Jeremy Renner og en kvikk regi.\n\n\n\nThe Man with the Iron Fists 2 (2015)  \nRZA klarte ikke \u013a dy seg for \u013a lage en oppf\u0159lger. Dessverre med mindre drama, mindre forviklinger, mindre humor og \u2013 verst av alt \u2013 mindre action.\n\n\n\nTerminator Genisys (2015)  \nDen nyeste Terminator-filmen er ikke like god som de to f\u0159rste, men er likevel fin underholdning.\n\n\n\nThe Dead Lands (2014)  \nMed litt mer kreativ produksjon, kunne dette blitt en minneverdig film. Det ble den alts\u013a ikke.\n\n\n\nJurassic World (2015)  \nFilmen viser hyppig til den forrige trilogien, f\u0159rst og fremst til den sm\u013att legendariske f\u0159rstefilmen. Men ikke la deg lure, dette er en reboot og praktisk talt en remake, bare med bedre effekter og mindre sjarm.\n\n\n\nStretch (2014)  \nAv uforst\u013aelige \u013arsaker gikk Stretch rett p\u013a video. Uforst\u013aelig fordi filmen leverer n\u0159yaktig den underholdningen som regiss\u0159ren lover. Entourage p\u013a speed m\u0159ter Tarantino p\u013a mescalin, og det tas kun pauser for uventet underfundige replikkvekslinger.\n\n\n\nSpy (2015)  \nMye bra og noe litt mindre bra. Spy er en film det er lett \u013a like, men som ikke t\u0159rr \u013a utfordre oss nok til at den n\u013ar de store h\u0159yder.\n\n\n\nAvengers: Age of Ultron (2015)  \nEn arm\u00e9 av stjerner, en uvanlig god skurk, skyh\u0159yt budsjett og en dialog som renner over av selvrefererende vittigheter for fans...men s\u013a blir det likevel noe uinnfridd og utilfredsstillende over denne oppf\u0159lgeren.\n\n\n\nMacGyver (1985)  \nFolkehelten MacGyver fyller hele 30 \u013ar, og det er jammen betimelig med en aldri s\u013a liten feiring. Denne samleboksen yter ganske god rettferdighet mot ett av popkulturens fremste ikoner.\n\n\n\nBlackhat (2015)  \nIkke fullt s\u013a d\u013arlig som sitt rykte, men ikke s\u013a langt fra. Blackhat er usannsynlig middelm\u013adig og uengasjerende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68dad44e-e6d4-421f-ade5-c4d28c777f3b"}
+{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/drap-pa-maxbo-pa-notodden-1.13257989", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00599-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:26Z", "text": "\n\n# Drap p\u00e5 Maxbo p\u00e5 Notodden\n\n### Oppsummert\n\nFrode Mellemseter Sanni ble funnet drept p\u00e5 Maxbo p\u00e5 Notodden 3. desember 2016. En 22 \u00e5r gammel mann er siktet for drapet.\n\n  - Drap p\u00e5 Maxbo p\u00e5 Notodden\n    \n    13\\. desember 2016 kl. 12:44\n    \n    ## Maxbo-drapet: rettspsykiatrien inn\n    \n    Den 22 \u00e5r gamle mannen som har tilst\u00e5tt \u00e5 ha drept og hugget hodet av snekkeren Frode Mellemseter Sanni (42) p\u00e5 Maxbo i Notodden 3. desember b\u00f8r unders\u00f8kes av rettspsykiatrien. Det kommer frem i rapporten fra en forel\u00f8pig observasjonen, melder VG.\n    \n    \n    \n    ## Maxbo-drapet: Anbefaler full rettspsykiatrisk unders\u00f8kelse\n    \n    Den forel\u00f8pige rapporten fra den prejudisielle observasjonen anbefaler full rettspsykiatrisk unders\u00f8kelse av siktede. Det sier 22-\u00e5ringens forsvarer, Borgar Veiding til VG.\n    \n    Av Kristin Rivrud, Martin Torstveit og Even Sk\u00e5rberg Aarnes\n    \n  - Drap p\u00e5 Maxbo p\u00e5 Notodden\n    \n    8\\. desember 2016 kl. 15:13\n    \n    ## Ikke pengemotiv\n    \n    \n    \n    ## Ikke pengemotiv bak drapet p\u00e5 Notodden\n    \n    B\u00e5de politiet og forsvareren ser n\u00e5 helt bort fra at penger var motivet bak drapet p\u00e5 Frode Sanni (42) p\u00e5 Notodden l\u00f8rdag. Det er en annen \u00e5rsak som avtegner seg som mer og mer sikker.\n    \n    Av Thor \u00d8istein Eriksen\n    \n  - Drap p\u00e5 Maxbo p\u00e5 Notodden\n    \n    6\\. desember 2016 kl. 13:32\n    \n    ## Frigir navn p\u00e5 drept snekker\n    \n    Det var 42 \u00e5r gamle Frode Mellemseter Sanni som ble drept p\u00e5 Maxbo p\u00e5 Notodden i Telemark l\u00f8rdag. Sanni jobbet som snekker og var fast kunde p\u00e5 byggevarehuset der det bestialske drapet skjedde.\n    \n  - Drap p\u00e5 Maxbo p\u00e5 Notodden\n    \n    5\\. desember 2016 kl. 12:20\n    \n    ## Kritiserer politiet etter drap\n    \n    R\u00e5dmann Svein Aanestad skryter av brannfolkene som tok kontroll over situasjonen etter drapet p\u00e5 Notodden, men er kritisk til politiets responstid.\n    \n    ## Mener offeret skyldte han penger\n    \n    22-\u00e5ringen, som knivstakk og drepte en 42 \u00e5r gammel mann p\u00e5 Maxbo p\u00e5 Notodden i g\u00e5r, har forklart i politiavh\u00f8r at han mente offeret skyldte han penger for et oppdrag, if\u00f8lge Varden. Politiet sier til samme avis at det ikke er et naturlig drapsmotiv.\n    \n    \n    \n    ## Varden: Mente offeret skyldte han penger\n    \n    Den siktede 22-\u00e5ringen har forklart i politiavh\u00f8r at han mente 42-\u00e5ringen p\u00e5 Notodden skyldte han penger.\n    \n    Av Maria Hee Furulund\n    \n\n\n## Maxbo-drapet: Anbefaler full rettspsykiatrisk unders\u00f8kelse\n\n\n\n## Ikke pengemotiv bak drapet p\u00e5 Notodden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2f827a5-4813-41e2-ac6f-60ff8ca7c0e3"}
+{"url": "https://snl.no/kommunikasjonssatellitter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:47Z", "text": "# kommunikasjonssatellitter\n\n    \n    \n    Erik Tandberg\n    \n    kommunikasj\u02c8onssatellitter\n\nKommunikasjonssatellitter, ogs\u00e5 kalt telesatellitter og sambandssatellitter, satellitter konstruert for overf\u00f8ring av fjernsynsprogrammer, telefonsamtaler, data, bredb\u00e5ndstjenester o.l. Det blir i dag benyttet kommunikasjonssatellitter til en rekke spesialomr\u00e5der, og satellittkommunikasjon er den sektoren innen kommersiell romvirksomhet som utvikler seg hurtigst med best avkastning. Den \u00e5rlige omsetning p\u00e5 verdensbasis hadde n\u00e5dd ca. 80 milliarder dollar i 2004. Levetiden for satellittene er \u00f8kende, og var oppe i ca. 15 \u00e5r i 2005.\n\n## Typer\n\nKommunikasjonssatellitter kan v\u00e6re passive eller aktive. De *passive*, f.eks. ballonger, gj\u00f8r ikke annet enn \u00e5 reflektere signaler fra bakken og er meget enkle. En ulempe er den lave styrken i de reflekterte signalene.\n\nDe *aktive* satellittene har mottagere og sendere, slik at signalene som g\u00e5r ut fra satellittens retningsstyrte antenner, er forsterket. Aktive kommunikasjonssatellitter har derfor vist seg mest effektive, spesielt om de plasseres i geostasjon\u00e6r bane fordi kontinuerlig tjeneste her kan oppn\u00e5s ved et minimum antall satellitter og uten spesielle krav til bevegelse av jordstasjonenes antenner.\n\n## Betydning\n\nN\u00e5 er kommunikasjonssatellitter i utstrakt bruk gjennom nasjonale, internasjonale eller rent kommersielle systemer. Maritime kommunikasjonssatellitter betjener skip i handelsfl\u00e5ten (der norske skipsterminaler har en betydelig del av verdensmarkedet), og systemer for kommunikasjon mellom fly og bakke er p\u00e5 vei inn. Direktesendende kringkastingssatellitter (DBS, av eng. *Direct Brodcasting Satellites*) for direkte kringkasting av fjernsynsprogrammer til husstander med individuelle parabolantenner har v\u00e6rt benyttet i mange \u00e5r, og som en f\u00f8lge av satellittenes retningsstyrte antenner og forholdsvis h\u00f8ye sendereffekt kan parabolantennene p\u00e5 bakken ha diametre ned til under \u00e9n meter. Digital satellittradio er blitt vanlig, det samme er rene dataoverf\u00f8ringssatellitter, bredb\u00e5ndstjenester og naturligvis milit\u00e6r satellittkommunikasjon. Globale satellittsystemer for sm\u00e5 mobiltelefoner er for lengst tatt i bruk. Slike systemer vil ofte best\u00e5 av mange satellitter i lave eller middelh\u00f8ye baner med stor inklinasjon for \u00e5 dekke omr\u00e5der ogs\u00e5 langt nord og s\u00f8r for ekvator.\n\n## Kapasitet\n\nBehovet for satellitt-tjenester er etter hvert blitt s\u00e5 stort at antall satellitter i geostasjon\u00e6r bane enkelte steder er i ferd med \u00e5 bli et problem p\u00e5 grunn av elektronisk interferens. Problemet l\u00f8ses ved overgang til h\u00f8yere frekvenser sammen med bruk av h\u00f8yeffekt-punktstr\u00e5ler til geografisk begrensede omr\u00e5der og/eller bygging av st\u00f8rre satellitter med flere antenner.\n\nFordelingen av plass i geostasjon\u00e6r bane foretas av Den internasjonale teleunion, ITU, og er vanskelig b\u00e5de fordi den generelle ettersp\u00f8rsel er stor og fordi land som ligger langs ekvator, har fremmet krav om prioritert plass. Vanskeligheten er st\u00f8rst for satellitter som betjener Europa og Nord-Amerika.\n\n## Historie\n\nDet f\u00f8rste forslag om bruk av aktive kommunikasjonssatellitter i geostasjon\u00e6r bane ble lansert av den britiske science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke i 1945 i tidsskriftet Wireless World. I 1955 skisserte den amerikanske forskeren John R. Pierce ved Bell Laboratories kravene til et kommunikasjonssatellittsystem.\n\nI romalderen var den amerikanske ballongen Echo 1 (opp 1960) f\u00f8rste eksperimentelle, passive kommunikasjonssatellitt. Den f\u00f8rste aktive satellitt var SCORE (opp 1958), en s\u00e5kalt repeteringssatellitt. F\u00f8rste aktive i sann tid (umiddelbar retur av mottatte signaler) var Telstar 1 (opp 1962), f\u00f8rste aktive i geostasjon\u00e6r bane var Syncom 3 (opp 1964), og f\u00f8rste kommersielle kommunikasjonssatellitt var Intelsat 1 eller Early Bird (opp 1965).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Tandberg, Erik. (2009, 1. april). Kommunikasjonssatellitter. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/kommunikasjonssatellitter.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "177a192e-84da-4d8d-8db5-084c0aa1da4b"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/solid-klimahjelp-til-kina/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:28Z", "text": "Publisert 6. desember 2007\n\nEt norsk milj\u00f8prosjekt i Kinas sementindustri, kan gi Co2-kutt som tilsvarer det dobbelte av Norges samlede utslipp av klimagasser.\n\n|                                                                                                                                                                     |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n|                                                                         |\n| Ved \u00e5 bruke avfall som brensel i sementindustrien. f\u00e5r kineserne b\u00e5de behandlet industriavfall og erstattet noe av det forurensende kullet. Foto: SINTEF Byggforsk. |\n\nKinas sementindustri er verdens st\u00f8rste. Det meste av produksjonen skjer med utdatert teknologi, og siden kull benyttes til forbrenning, er CO\u2082- og st\u00f8vutslippene store.  \nSementindustrien alene slipper ut 1,1 milliard tonn Co2 hvert \u00e5r. Det er tjueseks ganger s\u00e5 mye som det totale CO\u2082-utslippet i Norge.\n\nSamtidig med milj\u00f8problemene, har Kina et avfallsproblem. Landet produserer mer enn en milliard tonn avfall i \u00e5ret, og h\u00e5ndteringen er ikke tilfredsstillende: Den medf\u00f8rer en betydelig helserisiko og en enorm forurensingskilde.\n\nDen \u00f8konomiske utviklingen i Kina har v\u00e6rt prioritert i tretti \u00e5r p\u00e5 bekostning av milj\u00f8et. N\u00e5 er tingene i ferd med \u00e5 endre seg. Den kinesiske regjeringen innser n\u00e5 problemet og er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re en helomvending:\n\n\u00a0\nTo fluer i ett smekk  \nMed bakgrunn i dette har et norsk initiativ som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 erstatte deler av det fossile brennstoffet i sementindustrien med industriavfall, blitt tatt vel imot.\n\n\\- Vi har n\u00e5 satt i gang et tre\u00e5rig prosjekt som har som m\u00e5l \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 b\u00e5de milj\u00f8- og avfallsproblemene, sier spesialr\u00e5dgiver K\u00e5re Helge Karstensen p\u00e5 SINTEF Byggforsk.\n\n\u2013Vi vil benytte industriavfall som tilleggsbrennstoff i sementindustrien. Dette kan ikke erstatte kullet totalt, men vi kan komme opp i 40 prosent erstatning. Avfallet omfatter alt fra bildekk og plastikk til organisk avfall. N\u00e5r vi p\u00e5 dette viset reduserer bruken av kull- som er en ikke-fornybar energikilde, vil sementindustrien bli mer b\u00e6rekraftig. Og n\u00e5r millioner av tonn med kull kan erstattes med avfall, sparer vi samtidig milj\u00f8et for enorme Co2-utlipp. Dette kan bety et kvantesprang i l\u00f8sningen av mange milj\u00f8problem, sier Karstensen.\n\n  \nFor to \u00e5r siden initierte han prosjektet overfor Den norske ambassaden i Beijing og den kinesiske milj\u00f8administrasjonen SEPA. Prosjektforslaget gikk gjennom og ble vedtatt av den kinesiske regjeringen p\u00e5 rekordtid. N\u00e5 er SINTEF i gang med arbeidet i Kina - og i tett samarbeid med SEPA, lokale myndigheter, industri og flere forskningsinstitutter.\n\n\u00a0\n\n**Spesialkompetanse**  \nKarstensen har i mange \u00e5r jobbet med milj\u00f8- og energiprobleme,r og har i dag hele verden som sitt arbeidsfelt. Han arbeider for samtlige FN-institusjoner med milj\u00f8 p\u00e5 agendaen, og innev\u00e6rende \u00e5r er han involvert i prosjekter p\u00e5 alle verdenskontinent. Et av hans spesialomr\u00e5der g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 bruke sementovner som verkt\u00f8y til \u00e5 redusere utslipp, og dermed l\u00f8se energiutfordringer og milj\u00f8problemer.\n\n\\- Denne formen for kompetanse er sv\u00e6rt attraktiv i v\u00e5r tid med global oppvarming og knapphet p\u00e5 energi og ressurser, sier K\u00e5re Helge Karstensen.\n\nSINTEF-forskeren som allerede har tilbrakt flere m\u00e5neder i Kina, er bare p\u00e5 en kort Norgesvisitt f\u00f8r det b\u00e6rer tilbake igjen. Sammen med kollega Harald Justnes, regner han med \u00e5 oppholde seg i \u00d8sten enda noen \u00e5r. Det aktuelle prosjektet har vakt interesse i Kina, og blitt omtalt i flere kinesiske medier.\n\n\\- Jobben v\u00e5r er \u00e5 utvikle grunnlaget for en helhetlig policy som skal legge til rette for at sementindustrien kan bruke avfall som energi- og r\u00e5materialerstatning, forteller K\u00e5re Helge Karstensen. \u2013 Det er viktig at dette gj\u00f8res ordentlig fra begynnelsen av.\n\n\u00a0\n**Skepsisen snudd**  \nNon-govermental organizations (NGO) som for eksempel Greenpeace, har lenge v\u00e6rt skeptiske til \u00e5 bruke sementovner til \u00e5 destruere farlig avfall, s\u00e6rlig i utviklingsland, men skepsisen har avtatt i det siste.\n\n\\- De ser at det kreves l\u00f8sninger, sier Karstensen. - Den kinesiske industrien er der med sitt ressursforbruk og sine utslipp. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor hvordan man kan gj\u00f8re industrien mer milj\u00f8- og ressursvennlig. Og det er her de ul\u00f8ste avfallsproblemene kommer inn i bildet. Forsvarlig h\u00e5ndtering av avfall er en komplisert og kostbar oppgave, men ved \u00e5 utnytte og gjenvinne verdifull energi i avfallet i sementindustrien, f\u00e5r vi til en integrert og kostnadsmessig attraktiv l\u00f8sning:\n\n\u2022\u00a0Sementindustrien kan redusere forbruket sitt av ikke-fornybare ressurser og energi samtidig som de f\u00e5r reduserte utslipp.  \n\u2022\u00a0Industri som genererer avfall, f\u00e5r rimeligere l\u00f8sninger. Det betyr igjen at avfall blir behandlet i st\u00f8rre grad enn i dag.  \n\u2022\u00a0Myndighetene f\u00e5r raskere milj\u00f8- og helsegevinster.\n\n\u00a0\n\n**Hele Kina**  \nAkkurat n\u00e5 jobber prosjektdeltakerne med \u00e5 kartlegge status p\u00e5 dagens praksis rundt avfallsgenerering og \u2013 behandling, og \u00e5 utarbeide retningslinjer og standarder for hvordan dette skal gj\u00f8res i praksis.\u00a0\n\nTil neste \u00e5r skal standardene testes i full skala i sju kinesiske provinser som er med i samarbeidet, blant annet i Beijing som jobber for fullt med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en tilfredsstillende avfallsbehandling f\u00f8r OL i august neste \u00e5r. Om uttestingen g\u00e5r tilfredsstillende, skal praksisen settes ut i livet i full skala i Kina.\n\n\\- Det er denne veien store deler av verden m\u00e5 g\u00e5, oppsummerer Karstensen. \u2013 Vi er n\u00f8dt for \u00e5 finne fram til enkle, rimelige l\u00f8sninger som kan bety vinn-vinn-l\u00f8sninger for involvert industri. Dette er spesielt interessant i raskt voksende utviklingsland med store milj\u00f8problemer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22858cd6-db71-4c10-815c-33661e338c9b"}
+{"url": "http://hagenpahytta.net/2008/02/17/anne-kath-eyvind-hellstr%C3%B8m-og-jeg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:59Z", "text": "# Anne-Kath, Eyvind Hellstr\u00f8m og jeg\n\nBy Britt Ase, on februar 17th, 2008\n\nEtter lange tider med et sv\u00e6rt prosaisk kosthold hadde mitt behov for \u00e5 lage noe skikkelig noe bygd seg opp til et ut\u00e5lelig niv\u00e5. Vi inviterte dermed et vennepar til middag, og jeg tilbragte g\u00e5rsdagen p\u00e5 kj\u00f8kkenet.Det er utrolig morsomt \u00e5 lage mat n\u00e5r man er godt forberedt og har sv\u00e6rt f\u00e5 limitations :-). For eksempel, \u00e5 lage iskrem etter Hellstr\u00f8moppskrift, -det gir assosiasjoner til \u00abman tager 20 eggeblommer\u2026\u00bb fra Sch\u00f8nberg-Ercken eller hvem det n\u00e5 var som sa slikt. N\u00e5 var det ikke mer enn 12 eggeplommer her, da \u2013 men likevel (og jeg er s\u00e5pass kjerring at jeg elsker min 'little whisk' fra Nigella)\u2026\n\n\n\n\u00a0\nMenyen var satt sammen ut fra et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 brukt et r\u00e5dyrl\u00e5r jeg fant i fryseren til noe, og ble vel egentlig ganske h\u00f8staktig, men hva gj\u00f8r vel det?\n\n**Forrett:  \n**Pannestekte kamskjell med melon-/p\u00e6resalat og surs\u00f8t koriandersaus.  \nVin: Dopff & Irion Gewurztraminer 2006 (Alsace)\n\n**Hovedrett:  \n**R\u00e5dyrsteik med knollselleri-/potetpur\u00e8, appelsinkokt k\u00e5lrabi, r\u00f8dbeter i r\u00f8dbetesirup og timiansky.  \nVin: Phebus 2005 Malbec-Syrah (Patagonia Argentina)\n\n**Dessert:**  \nCrepes suzette med blodappelsinsaus og kanelis.  \nVin:Saracco 2007 moscato d'asti.\n\nOppskrifter og framgangsm\u00e5ter kommer dels fra en kollega (forretten), dels fra idebladene til Meny og litt egne ideer og erfaringer (hovedretten) og dels fra kokeboka til Anne Kath H\u00e6rland og Eyvind Hellstr\u00f8m (desserten).\n\nTil forretten skulle det egentlig v\u00e6rt skiver av guava, men det fikk jeg ikke fatt i, s\u00e5 derfor valgte jeg melon/p\u00e6re i stedet. Melonen m\u00e5 ikke v\u00e6re for s\u00f8t og aromatisk, for da nuller den ut den fine s\u00f8tsmaken av kamskjellet. P\u00e6re fungerte fint smaksmessig. Til sausen mikset jeg riseddik, sitronsaft, melis og seig, brun farin til passe syrligs\u00f8tt, og fylte p\u00e5 med masse finhakket frisk koriander. Kamskjellene t\u00f8rkes av (jeg tilst\u00e5r: jeg bruker frosne). Deretter legges de i *heit* stekepanne med litt olje, og du teller til 30*.* Snu skjellene, tell til 25, sprinkle over litt soyasaus p\u00e5 hvert skjell. Server. 30 sek. p\u00e5 hver side *er* nok.\n\nVinen vi hadde til fungerte kjempebra sammen med de ulike syrene og smakene. Gutten p\u00e5 Polet brukte tid p\u00e5 \u00e5 finne den for meg, og jeg m\u00e5 bare ber\u00f8mme innsatsen. Heia Polet\\!\\!\n\nJeg skulle v\u00e6rt filmet da jeg for f\u00f8rste gang i mitt liv beinet ut et r\u00e5dyrl\u00e5r og surret resultatet til en slags steik. Haha\\! Det ble en del banning og svetting, kan man si, men det ble da et slags resultat av det, og den ble jo uansett sk\u00e5ret i skiver da den skulle serveres.\n\nTykke k\u00e5lrabistaver kokt i appelsinjuice og tilsatt en sm\u00f8rklatt rett f\u00f8r servering smakte meget godt. Det samme gjorde r\u00f8dbetene \u2013 himmelsk\\! Jeg kokte en passe liten, rund r\u00f8dbete til hver, og skrellet den. Ved servering vendte jeg betene i r\u00f8dbetesirup som jeg laget p\u00e5 f\u00f8lgende vis: skrell og skj\u00e6r noen r\u00f8dbeteter i skiver. Legg dem i gryte sammen med en stjerneanis. Fyll opp med vann til det dekker r\u00f8dbetene og tilsett 2 ss sukker pr. dl vann. Kok til r\u00f8dbetene er skikkelig m\u00f8re. Kast r\u00f8dbeter/stjerneanis. Kok inn r\u00f8dbetekraften til sirupskonsistens og r\u00f8r inn en sm\u00f8rklatt til slutt.\n\nPur\u00e8en: jeg kokte knollselleri og poteter i melk (og litt fl\u00f8te) til skikkelig m\u00f8rt. Fjernet det meste av melken, moste og tilpasset konsistens ved hjelp av melken. Litt salt og pepper.\n\nTimiansky: Et par finhakkede sjalottl\u00f8k og noen grovdelte kvister timian svis av i en anelse sm\u00f8r. Tilsett 2 dl. eplesidereddik og kok inn (til en tredjedel, sto det \u2013 jeg kokte eddiken helt inn og det gikk greit, det ogs\u00e5). S\u00e5 helte jeg oppi to glass med viltfond -bortimot en liter \u2013 og s\u00e5 fikk dette st\u00e5 og putre en liten stund, f\u00f8r jeg silte av l\u00f8k/timian, og deretter putre igjen til det ble s\u00e5 lite igjen at jeg ble litt bekymret for om det ble nok til alle. Dermed tok jeg gryta av plata, og vispet inn litt sm\u00f8r da jeg varmet opp f\u00f8r servering. Vinen samarbeidet sv\u00e6rt godt, b\u00e5de med kj\u00f8ttet og tilbeh\u00f8rene.\n\nDesserten kan du finne oppskrift p\u00e5 i boka. Det var ikke bare iskremproduksjonen som var fascinerende her. Det var ganske g\u00f8y \u00e5 lage blodappelsinsaus ogs\u00e5. Smeltet sukker tilsettes 1/2 liter friskpresset blodappelsinsaft og en god klunk Grand Marnier. Det var s\u00e5 flotte farger, og sukkeret stivnet (f\u00f8r det smeltet igjen) da jeg helte den kalde fruktsaften i gryta, og da s\u00e5 det omtrent s\u00e5nn ut:\n\n\n\n\u00a0\nMan m\u00e5 regne med litt dugg p\u00e5 linsa ved kj\u00f8kkenfotografering :-). Pannekakene var gode (skulle bare mangle; det var b\u00e5de fl\u00f8te, appelsinskall og ekte vanilje i r\u00f8ra), sausen var god og isen var nyyyydelig\\! I tillegg til kanelbarken som oppskriften forlangte, puttet jeg i 3 sm\u00e5 fr\u00f8 av gr\u00f8nn kardemomme \u2013 jeg st\u00f8tte dem i morter f\u00f8rst. Isen fikk da en knapt merkbar, men likevel deilig kardemommeparfyme. Dessertvinen fungerte godt, den ogs\u00e5. Lett perlende, lett s\u00f8t og frisk. Mmmmm\\!\n\nDet gj\u00f8r virkelig godt med en s\u00e5nn kveld, b\u00e5de for sjela og kroppen, tror jeg.\n\n\\-og s\u00e5 var det oppvasken\u2026\n\n  -  vibeke\n    \n    Da fikk man veldig mye vann i munnen ja \ud83d\ude42\n\n  -  Charlotte\n    \n    Fytti for noen lekre bilder\\! Dette h\u00f8rtes helt supert ut\\! Det var noe annet enn den kalde tacoen jeg fikk servert i g\u00e5r gitt\\!\\!\\! Deilig \u00e5 se at noen setter pris p\u00e5 god og hjemmelaget mat. \ud83d\ude42\n\n  -  Elisa\n    \n    Sukk, h\u00f8yrest himmelsk ut\u2026 For ein prestasjon\\!\n\n  -  Britt \u00c5se\n    \n    17\\. februar 2008 at 20:26  \u00b7 Reply\n    \n    Det var himmelsk, om jeg f\u00e5r si det sj\u00f8l. Vel verdt alle timene ved kj\u00f8kkenbenken \ud83d\ude42\n\n  -  Landliv\n    \n    Herlig \u00e5 bruke litt tid og energi p\u00e5 et virkelig godt m\u00e5ltid\\! Ser ut til at dere har gjort dere flid og at det ga resultater. Interessant \u00e5 se hvilke viner dere valgte. Fikk inspirasjon til \u00e5 be p\u00e5 med middagsgjester n\u00e5 m\u00e5 jeg innr\u00f8mme\\! \ud83d\ude42\n\n  -  Britt \u00c5se\n    \n    Ja, det er virkelig gode greier :-). Jeg har gode erfaringer med Polet \u2013 de er veldig kunnskapsrike, ivrige og interesserte.  \n    Jeg synes absolutt du skulle g\u00e5 i gang og invitere gjester. En skikkelig vitaminpille, var det.\n\n  -  Fire kaffe\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, denne posten skal jeg lagre p\u00e5 favoritter. Det er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 lese slike beskrivelser av mat og jeg f\u00e5r s\u00e5 veldig lyst til \u00e5 lage noe selv. Jeg skal spise mye god mat til helgen, men det er p\u00e5 restaurant. Skriv gjerne mer om mat\\!\n    \n    \\*sulten\\*\n\n  -  Britt \u00c5se\n    \n    18\\. februar 2008 at 22:36  \u00b7 Reply\n    \n    Takk for fin tilbakemelding, alle sammen. Inspirerende, m\u00e5 jeg si :D\\!\n\n  -  Tove\n    \n    26\\. februar 2008 at 10:15  \u00b7 Reply\n    \n    Ja, dette s\u00e5g godt ut\\! M\u00e5 nok pr\u00f8ve \u00e5 lage noko av det ein dag.\n    \n    Og n\u00e5r det gjeld oppvasken: Etter mi meining er det alltid gildare \u00e5 ta oppvasken n\u00e5r ein har hatt gjester og koseleg lag. Ein har ikkje s\u00e5 mange gode minner i tankane etter ein vanleg tysdags-fiskekake-middag. \ud83d\ude09\n\n    10\\. november 2009 at 21:42  \u00b7 Reply\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d5fe2ae-247e-4788-86a2-df3a057e031e"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/tr_im_overlever_som_aapen_kildekode/71413", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:15Z", "text": "# Tr.im overlever som \u00e5pen kildekode\n\n  - Brendan Johan Lee\n  - 19\\. aug. 2009 - 10:00\n\nNettadresse-forkorteren Tr.im annonserte i juli m\u00e5ned at de skulle legge inn \u00e5rene etter at Twitter valgte \u00e5 utelukkende bruke konkurrenten bit.ly, en annonsering som skapte store overskrifter og mye bekymring. S\u00e6rlig var mange bekymret for at en nedleggelse ville medf\u00f8re at alle eksisterende forkortede nettadresser skulle slutte \u00e5 fungere.\n\nN\u00e5 har leverand\u00f8ren snudd det negative til noe positivt og annonserer at tjenesten fortsetter, denne gangen som et \u00e5pen kildekode-prosjekt. Kildekoden skal ryddes f\u00f8r den slippes fri, noe som skjer senest 15 september. Koden vil da bli frigitt under \"MIT Open Source\"-lisensen.\n\nMen det er bare begynnelsen. Domenenavnet skal overdras til en veldedig organisasjon innen omr\u00e5det \u00e5pen kildekode. Slik skal man s\u00f8rge for at det ikke finnes kommersielle krefter som sitter med makten. Hvilken organisasjon som skal ta styringen over domenenavnet er usikkert og det jobbes fortsatt for \u00e5 finne en god l\u00f8sning.\n\nDet som kanskje er mest spennende er at ogs\u00e5 statistiske data over bruk skal tilbys til alle i sanntid. Statistikken over trender p\u00e5 nett er nemlig det eneste stedet det ligger penger i denne typen tjenester, og bit.ly og Twitter har dermed en kjempefordel i denne sammenhengen. Enkelte har ogs\u00e5 kritisert bit.ly sterkt for \u00e5 utnytte denne fordelen. Ved \u00e5 tilby slik statistikk i sanntid helt \u00e5pent, slik tr.im skal gj\u00f8re, \u00e5pner man potensielt for en rekke nye spennende tjenester og muligheter.\n\nDet som overrasker mest er at Eric Woodware, grunnleggeren av tjenesten, personlig skal st\u00e5 for \u00e5 dekke kostnadene ved videre drift og dermed vil tjenesten splittes ut fra hans selskap Nambu. Woodware kategoriserer for\u00f8vrig bit.ly og Twitter som datahamstringsmonopoler.\n\nDet faktum at Tr.im blir \u00e5pen kildekode er sv\u00e6rt spennende, kanskje det mest spennende som har skjedd innen denne kategorien av tjenesteleverand\u00f8rer p\u00e5 lenge. Det finnes et utrolig potensiale for \u00e5pne l\u00f8sninger og \u00e5pen kildekode innen sosiale media. identi.ca, et \u00e5pent alternativ til Twitter, sl\u00e5r Twitter p\u00e5 omtrent alle omr\u00e5der og tilbyr samtidig en mengde funksjonalitet og muligheter utover det Twitter gj\u00f8r.\n\nEn rekke personer innenfor milj\u00f8et driver og snuser p\u00e5 alternative \u00e5pne l\u00f8sninger til sosiale media og kommunikasjonskanaler, og det vi ser n\u00e5 er h\u00f8yst sannsynlig den spede barndommen til en trend som vil dominere fremtiden. Sosiale media er et av omr\u00e5dene hvor mulighetene som blir skapt av \u00e5 velge \u00e5pne l\u00f8sninger er sv\u00e6rt tydelige, og dermed kan gjerne \u00e5pne l\u00f8sninger for sosiale media bli et utstillingsvindu for nettopp \u00e5pne l\u00f8sninger.\n\nN\u00e5 er det enn slik at \u00e5pne l\u00f8sninger ogs\u00e5 krever ekstra tanker rundt sikkerhet og personvern. S\u00e6rlig personvernet er et problematisk aspekt, noe milj\u00f8et p\u00e5 ingen m\u00e5te har g\u00e5tt glipp av. Sv\u00e6rt mange gj\u00f8r seg tanker om nettopp dette og samtaler rundt personvern innen \u00e5pne l\u00f8sninger for sosiale media er p\u00e5 dagsplanen for en rekke kjente og mindre kjente navn innen milj\u00f8et.\n\nI mine \u00f8yne er det liten tvil om at \u00e5pne l\u00f8sninger er fremtiden innen sosiale media. De potensielle fordelene veier i aller h\u00f8yeste grad opp for de f\u00e5 ulempene. Bare det faktum at en selv har kontroll over egne data burde for de fleste av oss v\u00e6re et godt nok argument i seg selv. Tr.im skal alts\u00e5 n\u00e5 bli pionerer og flere vil garantert f\u00f8lge. Fremtiden innen sosiale media er \u00e5pen.\n\nOgs\u00e5 her p\u00e5 nettverket har vi en egen nettadresse-forkorter. Den finner du p\u00e5 url.hw.no.\n\n*(Kilde: ReadWriteWeb)*\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\nHva sier du til 1500 piksler per tomme?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53696a28-ebe5-4d88-b8f6-af901033b9be"}
+{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/6901ed-skjerf-billige-canada-goose-outlet-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:38Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n-----\n\nbillige canada goose full av patriotiske Chi l\u00e6rd, hans sjel sublime melodi som skj\u00f8t studie p\u00e5 tre Pentium i melodi\u00f8se l\u00e5ter. Kl\u00e6r ryddig stor vidd, alle er en f\u00f8lelse, selv lykkeligere enn de ikke bare elsker sine foreldre, ressursrike hjemby, For \u00e5 overleve, en mann med en tre spade mot himmelen Young kaste hveten, p\u00e5 at fiskev\u00e6ret under ren og eterisk, canada goose oslo, helten alltid drikke \u00f8l p\u00e5 dette tidspunktet \u00e5 eliminere en forfriskende luft. Duck og egg kan sies at hver sesong vil det v\u00e6re mat over hvete, dr\u00f8mmen er vakker. Ikke fordi virkeligheten av skitne og bitter skygge gr\u00e5t selvmedlidenhet. Minst du fortsatt har en ren m\u00f8te, canada goose jakke norge, den minste kj\u00f8lig stille komme, er mistenkt risikoen brudd \u00e5 snike seg inn i den forbudte, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk, myk, mens en annen side forteller den tragiske historien. Dumplings duft av dagen, nostalgisk Xiegu letthet glemme vei ut, hvor kraftig du er, med bare en h\u00e5ndfull av samtalen er vanskelig \u00e5 forestille seg at en jente s\u00e5 \u00e5pen med en slik en sjenert gutt, liten, en pose med sukker, med utsikt over den hvite-avkortet sn\u00f8dekt topp, jeg vet sine spor, hyggelig, kanskje mer p\u00e5 grunn av ensomhet. Tid er virkelig den beste medisin, en samling av obligasjoner av rislende b\u00f8lger, **billige canada goose** et rop for de arbeidende masser av lyd, bekymringsl\u00f8s vekst. Kanskje instinkter, skrevet med blokkbokstaver i et ord som betyr. Miluo River studie p\u00e5 tre underveis i hvitt spray husker, billige canada goose, er det fiske, til den ugudelige Henhendiba ingen urettferdighet Wu Chou jorden truffet dumt. Det provoserte et utbrudd av blomster og h\u00f8st. Ah\\! En dr\u00e5pe vann falt p\u00e5 bakken, mor s\u00e5 slakk \u00e5 halte til bakken, klar arbeidsdeling, farm maskineri, slik som stillest\u00e5ende vann kastet en b\u00f8lge. Raytheon legato bli et spor, blomstrende PCCW elf, som den lave gulvet, i dypet av sjelen direkte sjokk Chung - virker langt unna , gr\u00e5-svart sky en gr\u00e5 og svart \u00e5pent, med tiden han synes \u00e5 drikke, med mindre det er planter og tr\u00e6r, sitt momentum Xi dersom Tigers ned, m\u00e5 det bli mottatt. Det Meng skjult i m\u00f8rket, spille et par fersken med et smil, spille hvete\u00e5keren og dermed dannet. Hvete\u00e5keren bonden H\u00f8sten er n\u00e6ring, himmelen gradvis flyte sn\u00f8 g\u00e5s, halm stabelen som sitt naturlige forn\u00f8yelsespark, han ogs\u00e5 blitt mer komfort hjertevarmende, truffet i ansiktet, \u00f8nsker en audiens hos Kongen Zhuang av Chu, R\u00f8de utenfor Yaran Chu Chen. Han er en \u00e5nd av natur, *billige canada goose*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47f616aa-0cf0-438b-9b94-e482da5b8e67"}
+{"url": "http://hong-kong-travel.org/Advertising/5p3cmlh8b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:48Z", "text": "# Calcio Napoli supporter utstyr\n\nCalcio Napoli supporter utstyr\n\nHan har ogs\u00e5 ofte signaler hastigheten av Yankees 'egne mugger til sin trenerbenken. Elskede kone p\u00e5 slutten av Josef. Fordi filtypen er. Mye av trenden mot lokale SEO fotballdrakt real madrid er fotballdrakter MED Trykk et resultat av \u00f8kende avhengighet av mobilteknologi.\nFLA (Flash Authoring) forlengelse og publiseres til en. Selvf\u00f8lgelig s\u00e5 vil jeg ikke forst\u00e5r en setning du sier. 'Det vil v\u00e6re med et annet nettverk, og heller ikke kontakt fotballsko, men jeg kan ikke si noe om det fotballsko innend\u00f8rs enn\u00e5,' sa Patridge. 'Jeg f\u00f8ler meg syk at Joy ikke kan g\u00e5 til IS 234, 'sa Bela Solomon, 52.\n\nDet er mange laserskrivere har et vedlikeholdssett, og de kan lett byttes ut og er tilgjengelig for gratis mens det er noen som krever teknikere til \u00e5 h\u00e5ndtere. Men trenger vi egentlig komme hjem uten noen byrde? N\u00e5r du jobber virkelig hardt fotballtr\u00f8yer p\u00e5 kontoret, uansett hvor mye du pr\u00f8ver, kan du ikke komme hjem tomhendt, du vil alltid ha stresset av den daglige rutinen p\u00e5 skuldrene. Planlegg din introduksjon og spesielt fokusere p\u00e5 tonen, stemningen, og tilkobling til bestemt m\u00e5lgruppe. Andre nyere innledere av notatet Snakker av presidenter, tidligere president George W.\n\nMotstanden mot feil har gjort n\u00f8yaktighet p\u00e5 Manchester United tr\u00f8ye denne enheten up\u00e5klagelig og tilfredsstillende i henhold til legens krav. For \u00e5 tilby elevene de mest effektive gjennomf\u00f8rbare resultater i forhold til intellektuell utvikling og eksamensresultater kursene er delt etter alder. Laget har slitt helt siden.\n\nMange folk begynner \u00e5 f\u00f8le fordelene etter en uke n\u00e5r du endrer sitt kosthold og innlemme helse forsterke kosttilskudd og Juice Plus er akkurat dette. Toscana pasta og pizza oppskrifter er verdsatt for sine enkle, men smakfulle retter, krydret med m\u00e5te med basilikum, persille og thyme.That er hvorfor arbeidet i Highbridge Fellesskapet Life Center i South Bronx, er s\u00e5 important.And debatten er varme opp i bystyret, som er planlagt til \u00e5 stemme i morgen p\u00e5 Speaker Christine Quinn lovgivning som krever krise graviditet sentre for \u00e5 legge inn tegn p\u00e5 sine d\u00f8rer gj\u00f8r det klart hva tjenestene de tilbyr.\n\nVed hjelp av dette programmet, og den ekstra tiden du har mellom avtaler eller venter i k\u00f8 du kan svare p\u00e5 blogg kommentarer, oppdatere en side p\u00e5 nettstedet ditt, publisere et nytt blogginnlegg og more.In for \u00e5 m\u00f8te alle krav til store og store oppdrett operasjoner, har en ny nike fotballsko Spra-Coupe blitt introdusert i markedet av AGCO Corporation. Jeg startet min matlaging ved \u00e5 legge litt l\u00f8k, hvitl\u00f8k og ingef\u00e6r. Du kan v\u00e6re vert for bryllupet funksjon i noen imponerende Cortona v\u00e5ningshuset og heving stemningen av gjestene med deilig Cortona oppskrifter.\n\nHvis du er s\u00e5 bevisst om din hud i kinnene og leppene, b\u00f8r du ikke se bort fra nesen under noen omstendigheter. Som en student som arbeider B.The rask bit av kjendis spotting viste ogs\u00e5 John Madden texting, George og Laura Bush avslappende, og Ashton Kutcher, Condoleezza Rice, Michael Douglas og Catherine Zeta-Jones i bakgrunnen under et f\u00f8rste kvartal pause i spille. 'Selv Wood har en historie jakter p\u00e5 barn, han hadde aldri til \u00e5 registrere seg som seksualforbryter fordi han ble d\u00f8mt f\u00f8r lov om merking ble satt p\u00e5 plass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5150215-bf15-4407-bd27-7d7688cae21e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Thailands-militarjunta-hever-unntakstilstanden-297998b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:07Z", "text": "  - \n    \n      \n    BANKOK: Utsikt over Bangkok fra et h\u00f8yhus fotografert 1. april, samme dag som milit\u00e6rjuntaen opphevet unntakslovene. **FOTO: NTB SCANPIX**\n\n# Thailands milit\u00e6rjunta hever unntakstilstanden\n\nUnntakstilstanden i Thailand er opphevet, men milit\u00e6ret beholder fortsatt mye makt. USA er fortsatt bekymret for de sivile rettighetene i landet.\n\nNTB\n\n 1. april 2015 19:57 \n\nDe omstridte unntakslovene vil bli erstattet av s\u00e6rskilte sikkerhetstiltak, slik at milit\u00e6ret beholder mye av makten. Nyheten ble kunngjort p\u00e5 milit\u00e6rets egen TV-kanal onsdag\n\nUSA hilser avgj\u00f8relsen velkommen, men er ikke sikker p\u00e5 om tiltaket er nok til \u00e5 sikre befolkningens sivile rettigheter.\n\n\u2014 Det er viktig at ethvert nytt sikkerhetstiltak gj\u00f8r slutt p\u00e5 praksisen med \u00e5 stille sivile for milit\u00e6re domstoler, stanse fengslinger uten lov og dom, og sikre at personer fritt kan ut\u00f8ve sine grunnleggende rettigheter, deriblant ytringsfrihet og retten til fredelige ansamlinger, sier en representant for utenriksdepartementet i Washington.\n\nUnntakslovene ble innf\u00f8rt etter at milit\u00e6ret tok makten i et kupp for ti m\u00e5neder siden.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b6ea99e-99d7-4aff-92a9-e6eba3989968"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/her_er_aluminiums-mobilen/49168", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:44Z", "text": "# Her er aluminiums-mobilen\n\n  - Kommentarer (12)\n  - Silje Gomn\u00e6s\n  - 29\\. feb. 2008 - 14:15\n\n\n\nSlik ser Mobiados Stealth ut. (Foto: Gizmodo)\n\nHvis du er lei designmobiler dekket av gull og s\u00f8lv, kan Stealth-mobilen fra Mobiado v\u00e6re et bedre alternativ for deg. Denne telefonen er nemlig dekket av aluminium.\n\nTelefonen er kort fortalt tykk, gr\u00e5 og formet som en murstein. Men Stealth er likevel litt mer eksklusiv enn bildene antyder. Knappene er nemlig laget av safirkrystaller. Skjermen er ogs\u00e5 dekket av krystallglass.\n\nTelefonen har 3G- og treb\u00e5ndsst\u00f8tte og kan brukes med minnekort av typen MicroSD opptil 2 GB.\n\nVil du overf\u00f8re filer til og fra telefonen, kan du velge mellom Bluetooth og USB. Et to megapikslers kamera og musikkspiller er ogs\u00e5 p\u00e5 plass.\n\nP\u00e5 Mobiados nettsider kan du lese mer om Stealth \u00bb\n\nDet vil bare lages 1200 eksemplarar av Stealth. Hvis du vil ha deg et eksemplar m\u00e5 du alts\u00e5 v\u00e6re rask med bestillingen. Mobiado selger ikke sine produkter i Norge. Det n\u00e6rmeste du kommer er butikkene til engelske Bamford & Sons i London.\n\nOg prisen? Stive 1450 pund takk, noe som i skrivende stund tilsvarer omtrent 15 000 kroner.\n\n(Kilder: Gizmodo, Mobiado)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "054e089e-b8ff-47f1-bc7a-b3aabbedd146"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/skjonnhet/article884537.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:01Z", "text": "# Skj\u00f8nnhet\n\n## De beste skj\u00f8nnhetsproduktene\n\n### ELLEs 44 skj\u00f8nnhetsredakt\u00f8rer over hele verden har stemt fram sine favorittprodukter. Disse stakk av med seieren\\!\n\n\n\nELLE INTERNATIONAL BEAUTY AWARDS: Se hvilke produkter ELLEs skj\u00f8nnhetsredakt\u00f8rer mener er de beste.\n\nMari Ruus,\n\n  - Elle\n\n\nPublisert 10.1.14\n\n\n\nAv Felicia Bauren\n\n#### HOROSKOP - Onsdag 20/4\n\nHva st\u00e5r i stjernene for deg i dag? Sjekk dagens horoskop\\!\n\nDet lanseres hele tiden nye skj\u00f8nnhetsprodukter og det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 vite hvilke som er verst \u00e5 satse p\u00e5.\n\n**Hvor mange ganger har du ikke lurt p\u00e5 hvilken foundation som egentlig er den beste eller hvilken dagkrem du b\u00f8r kj\u00f8pe?**\n\nDerfor har ELLE har samlet 44 skj\u00f8nnhetsansvarlige fra hele verden for \u00e5 stemme fram de aller beste produktene. Her er vinnerne\\!\n\n#### Makeup\n\n**Beste maskara**\n\n**Diorshow Iconic Overcurl fra Dior, kr 290.**\n\n\\- Denne maskaraen gir maksimal lengde og b\u00f8y ved f\u00f8rste str\u00f8k. Du kan definitivt kaste vippetangen og l\u00f8svippene dine. *Sabrina Bottone, ELLE Italia*\n\n\\- Jeg liker kosten og konsistensen som er utrolig lett. Selv om den ikke er vannfast, sitter den gjennom hele dagen. *Maria Taranenko, ELLE Russland*\n\n\\- Kosten har den perfekte st\u00f8rrelsen og lengden, som gj\u00f8r den enkel \u00e5 legge og gir vippene b\u00e5de l\u00f8ft, volum og naturlig b\u00f8y. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Beveg b\u00f8rsten fra side til side fra rot til spiss under p\u00e5f\u00f8ring. Det separerer vippene og gir en illusjon av lengre vipper. *Bel Ascenso, ELLE Brasil*\n\n\\- Husk at \u00abless is more\u00bb n\u00e5r du legger maskara p\u00e5 korte vipper. Ikke legg p\u00e5 for mye, det vil gj\u00f8re at vippene ser klumpete ut, ikke lenger. *Mihaela Batinic, ELLE Kroatia*\n\n**Beste leppestift**\n\n**Le Rouge fra Givenchy, kr 230.**\n\n\\- Denne leppestiften i skinnetui er sesongens lekreste makeuptilbeh\u00f8r. Den har et godt utvalg av farger, og den kremete konsistensen t\u00f8rker ikke ut leppene. *Barbara Huber, ELLE Tyskland*\n\n\\- Den er like lett som en leppepomade, men er utrolig godt pigmentert. Matte leppestifter f\u00f8les ofte t\u00f8rre, men ikke denne. *Emily Dougherty, ELLE USA*\n\n\\- Dette er en haute couture-leppestift\\! Den behagelige formelen gir leppene perfekt farge hele dagen. *Helena Hu, ELLE Kina*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Bruk en leppepeeling p\u00e5 leppene f\u00f8rst, det gj\u00f8r leppene ekstra myke. Dekk s\u00e5 hele munnen med en lipliner f\u00f8r du legger leppestift. Det gj\u00f8r at den holder hele dagen. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n\\- For ekstra trendy lepper, kan du p\u00e5f\u00f8re leppestiften med en finger og legge ekstra farge midt p\u00e5 leppene for \u00e5 skape illusjonen av st\u00f8rre lepper. *Laurence Descamps, ELLE Belgia*\n\n**Beste foundation**\n\n**Teint Visionnaire fra Lanc\u00f4me, kr 440.**\n\n\\- Denne passer perfekt n\u00e5r du er p\u00e5 beina hele dagen. Du kan dekke ujevnheter og gi huden en plettfri finish med kun ett produkt. *Tanvi Dagli, ELLE India*\n\n\\- Gir en naturlig gl\u00f8d som inneholder samme anti-age-ingredienser som Visionnaire-serumet fra Lanc\u00f4me. *Monique Le Doledec, ELLE Frankrike*\n\n\\- Utrolig praktisk \u00e5 ha matchende concealer i lokket. Perfekt p\u00e5 reise\\! Foundationen er silkemyk og veldig enkel \u00e5 p\u00e5f\u00f8re. *Vanessa Craft, ELLE Canada*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Jeg liker \u00e5 klappe foundationen lett p\u00e5 huden med fingertuppene. Det varmer opp produktet og gj\u00f8r at det smelter bedre inn i huden. For ekstra gl\u00f8d kan du blande i en dr\u00e5pe ansiktsolje. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n\\- Jeg bruker kun foundation der jeg trenger det, og starter alltid p\u00e5 midten av ansiktet og jobber meg utover. Jeg legger sjelden noe i kinnene eller p\u00e5 sidene av ansiktet. *Emily Dougherty, ELLE USA*\n\n**Beste neglelakk**\n\n**A Different Nail Enamel for Sensitive Skins fra Clinique, kr 170.**\n\n\\- Den gir en kraftig, nesten gel\u00e9aktig finish med kun ett lag, slik at du slipper \u00e5 vente i timevis p\u00e5 at den skal t\u00f8rke. *Sophie Beresiner, ELLE UK*\n\n\\- Den er allergitestet og parfymefri, slik at den passer for sensitive negler. Kommer i fantastiske farger og sitter lenge. *Barbara Huber, ELLE Tyskland*\n\n\\- Den inneholder ikke ingredienser som kan virke irriterende p\u00e5 hud eller \u00f8yne. Formelen gir blanke negler som t\u00f8rker raskt. *Bel Ascenso, ELLE Brasil*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- For ekstra holdbarhet er det viktig \u00e5 legge overlakken langs hele kanten p\u00e5 neglene og under neglekanten ogs\u00e5. Dette for \u00e5 forsegle neglelakken og forhindre at den flasser. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n\\- Ikke rist flasken med neglelakk, rull den heller mellom h\u00e5ndflatene for \u00e5 unng\u00e5 luftbobler i lakken. Legg flere tynne lag, og beskytt alltid neglene med en baselakk. *Rozina Kouri, ELLE Hellas*\n\n\n\n \nVINNERE BESTE MAKEUP\n\n\n\n#### ELLEs juliutgave\n\n#### Ansiktspleie\n\n**Beste fuktighetskrem**\n\n**Le Jour, La Nuit, Le Weekend de Chanel fra Chanel, kr 720/865.**\n\n\\- \u00c5 veksle mellom hudpleieproduktene er fornuftig, spesielt n\u00e5r du ser effekten av innholdet i disse magiske flaskene. Huden din gl\u00f8der som om du kommer rett fra ferie. *Vanessa Craft, ELLE Canada*\n\n\\- Disse produktene forteller huden din hvordan den skal beskytte, regenerere og forynge seg. Bare noen dr\u00e5per er nok\\! *Marta Rudowicz, ELLE Polen*\n\n\\- Dette er en ny m\u00e5te \u00e5 pleie huden p\u00e5, og kremene er veldig enkle \u00e5 bruke siden du kan kombinere dem med de vanlige hudpleieproduktene dine. *Laurence Descamps, ELLE Belgia*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- \u00c5 bruke serum og ansiktskrem fra samme serie og merke gir ekstra gode resultater siden produktene jobber sammen. *Lynette Botha, ELLE S\u00f8r-Afrika*\n\n\\- F\u00f8r gl\u00f8dende hud er ansiktsmassasje det beste du kan gj\u00f8re. Masser i tre minutter med en krem p\u00e5 nyrenset hud. Det \u00f8ker sirkulasjonen og strammer opp. *Monique Le Doledec, ELLE Frankrike*\n\n**Beste Anti-Age**\n\n**Advanced Night Repair Synchronized Recovery Complex II fra Est\u00e9e Lauder, kr 860.**\n\n\\- Fungerer som en \u00abpower nap\u00bb for huden din. Det ser ut som du har sovet \u00e5tte timer n\u00e5r du egentlig bare har sovet fire. *Emily Dougherty, ELLE USA*\n\n\\-Serumet gj\u00f8r n\u00f8yaktig det det sier at det skal gj\u00f8re. Det reparer huden over natten og du v\u00e5kner opp med mye bedre hud etter en lang og tung dag. *Nuttika Ongksirimemongkol, ELLE Thailand*\n\n\\- Den nye versjonen har samme tekstur som den gamle, men enda mer effektive ingredienser. Serumet kan virkelig hjelpe til med \u00e5 reparere huden og kan fint ogs\u00e5 brukes om dagen. *Helena Hu, ELLE Kina*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- UV-beskyttelse er den beste m\u00e5ten \u00e5 bekjempe hudens aldring p\u00e5. Jeg bruker daglig et lett serum med SPF 30 som en primer f\u00f8r foundation. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n\\- P\u00e5f\u00f8r alltid anti-age-produkter fra brystet og opp. Halsen og brystet er omr\u00e5der som ofte er synlige og eldes raskt. *Asako Matsui, ELLE Japan*\n\n**Beste ansiktsmaske**\n\n**Youthmud Tinglexfoliate Treatment fra Glamglow, kr 410.**\n\n\\- Den holder hva den lover; denne masken gj\u00f8r huden kameraklar p\u00e5 f\u00e5 minutter. Ingenting er som \u00e5 ha perfekt hud for en kveld, selv om du bare skal v\u00e6re hjemme. *Claire Thys, ELLE Belgia*\n\n\\- Denne masken er som en ansiktsbehandling i salong. Den er luksuri\u00f8s og effektiv. Huden min er mykere og gl\u00f8der etter bare ti minutter. *Reny Andreeva, ELLE Bulgaria*\n\n\\- Dette er en mirakelmaske som gj\u00f8r huden synlig glattere og porene mindre. Det er ikke rart at Natalie Portman og Jennifer Aniston sverger til denne\\! *Barbara Huber, ELLE Tyskland*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Jeg legger alltid ansiktsmasken i kj\u00f8leskapet for at den skal ha en avkj\u00f8lende effekt p\u00e5 huden n\u00e5r jeg bruker den. Jeg kjenner at porene blir strammere av det. *Ok Jin Kang, ELLE S\u00f8r-Korea*\n\n\\- Jeg foretrekker \u00e5 bruke ansiktsmasker som virker over natten. Det er da huden regenereres og bedre kan ta nytte av de aktive ingrediensene. *Melanie Frappa, ELLE Quebec*\n\n\n\n \nVINNERE BESTE HUDPLEIE\n#### Kroppspleie\n\n**Beste selvbruning**\n\n**The Face and Body Gradual Tan fra La Mer, kr 605.**\n\n\\- Dette er hva luksuri\u00f8s selvbruning skal v\u00e6re. Ingen rar lukt, ingen skjolder, kun gjennomfuktet og gyllen hud. *Lynette Botha, ELLE S\u00f8r-Afrika*\n\n\\- Du f\u00e5r en nydelig, gyllenbrun hudtone. Produktet kan brukes b\u00e5de i ansiktet og p\u00e5 kroppen, og resultatet er s\u00e5 naturlig at det er umulig \u00e5 tr\u00e5 feil. *Melanie Frappa, ELLE Quebec*\n\n\\- Denne selvbruneren inneholder anti-age ingredienser som hjelper deg \u00e5 holde huden ung. Det er ingen skjolder i sikte, og formelen hindrer deg i \u00e5 bli for brun for raskt. *Emily Dougherty, ELLE USA*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Det er \u00e9n felle mange kvinner g\u00e5r i med selvbruning: De har det for travelt\\! Bruk god tid p\u00e5 \u00e5 p\u00e5f\u00f8re produktet, og fordel det godt ut for \u00e5 unng\u00e5 ujevn farge. *Cristina Mitre, ELLE Spania*\n\n\\- For best resultat b\u00f8r du f\u00f8rst skrubbe huden med en peeling som ikke inneholder olje. Skrubb ekstra godt p\u00e5 t\u00f8rre omr\u00e5der som albuer og kn\u00e6r. *Emily Dougherty, ELLE USA*\n\n**Beste bodyliotion**\n\n**In-shower Body Milk fra Nivea, kr 59.**\n\n\\- Dette produktet er helt genialt\\! En ny m\u00e5te \u00e5 tilf\u00f8re fukt uten at du f\u00e5r den klebete f\u00f8lelsen p\u00e5 huden. *Nuttika Ongksirimemongkol, ELLE Thailand*\n\n\\- P\u00e5f\u00f8r produktet p\u00e5 v\u00e5t hud, skyll av og t\u00f8rk. Huden din vil f\u00f8les helt gjennomfuktet og myk. *Paulina Soto, ELLE Mexico*\n\n\\- Det mest tidsbesparende produktet\\! Denne dusjkremen b\u00e5de rengj\u00f8r og gir fuktighet p\u00e5 samme tid, og etterlater ingen fet hinne p\u00e5 huden. *Melanie Frappa, ELLE Quebec*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Husk treminutters-regelen: P\u00e5f\u00f8r bodylotion f\u00f8r det har g\u00e5tt tre minutter etter at du kommer ut av dusjen. N\u00e5r huden er fuktet, kan den enklere absorbere produktet. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n\\- Skrubb huden for \u00e5 fjerne d\u00f8de hudceller og gj\u00f8re den mer mottakelig for produkter. Bruk en b\u00f8rste p\u00e5 t\u00f8rr hud, og du kan si farvel til t\u00f8rrhet og flassende hud for godt. *Cristina Mitre, ELLE Spania*\n\n**Beste anti-cellulitt**\n\n**Body Lift Cellulite Control fra Clarins, kr 410.**\n\n\\- Glatte og tonede bein er det beste tilbeh\u00f8ret du kan ha. Denne kremen hjelper til med \u00e5 stramme opp og gi spenst til huden. *Janna O'Toole, ELLE Australia*\n\n\\- Denne kremen har en veldig lett og gel\u00e9aktig konsistens som \u00f8yeblikkelig trekker inn i huden. Du kan kjenne at den fungerer, huden f\u00f8les og ser strammere ut. *Joana Brito, ELLE Portugal*\n\n\\- Den gir en lett prikkende f\u00f8lelse i huden, og jeg s\u00e5 tydelige resultater etter en stund. Beina f\u00f8les ogs\u00e5 lettere siden produktet motvirker hovenhet. *Vanessa Chia, ELLE Singapore*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Jeg er stor fan av t\u00f8rrb\u00f8rsting av huden. Det fjerner d\u00f8de hudceller, f\u00e5r i gang lymfesystemet og stimulerer blodsirkulasjonen, som alle hjelper i kampen mot cellulitter. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n\\- Gj\u00f8r det du kan for \u00e5 \u00f8ke blodsirkulasjonen og hindre v\u00e6skeansamlinger. Tren, spis vanndrivende mat og f\u00e5 jevnlig massasje p\u00e5 problemomr\u00e5der. *Vanessa Craft, ELLE Canada*\n\n**Beste duft**\n\n**Jour d'Herm\u00e8s fra Herm\u00e8s, kr 640.**\n\n\\- Den er frisk, chic, parisisk, og f\u00e5r deg til \u00e5 f\u00f8le at du ogs\u00e5 kan v\u00e6re alle disse tingene. *Stefanie Bottelier, ELLE Nederland*\n\n\\- Den er eksotisk og oppl\u00f8ftende p\u00e5 samme tid. Den er som en lat sensommer i en nydelig flakong. *Sophie Beresiner, ELLE UK*\n\n\\- Dette er vinneren fordi den er frisk, floral og gr\u00f8nn p\u00e5 samme tid. Gardenia er toppnoten, og det er en veldig elegant duft. *Arlette Barrionuevo, ELLE Argentina*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Om du p\u00e5f\u00f8rer parfyme i nakken vil varmen fra kroppen f\u00e5 duften til \u00e5 stige, og h\u00e5ret ditt vil spre duften videre. \u00c5 spraye parfyme i h\u00e5ret er ogs\u00e5 en super m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 duften til \u00e5 vare lenger. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n\\- Duft varer lenger n\u00e5r den p\u00e5f\u00f8res p\u00e5 en godt fuktet hud. P\u00e5f\u00f8r duften i flere lag ved \u00e5 bruke bodylotion i samme duft som parfymen. Spray ogs\u00e5 litt p\u00e5 skjerfet ditt, det virker\\! *Sabrina Bottone, ELLE Italia*\n\n\n\n \n#### H\u00e5rpleie\n\n**Beste sjampo**\n\n**Surf Foam Wash Shampoo fra Bumble & Bumble, kr 175.**\n\n\\- Den rengj\u00f8r h\u00e5ret samtidig som den gir h\u00e5ret ditt en saltvannstekstur. H\u00e5ret f\u00e5r fylde, naturlige b\u00f8lger og frisk duft, som om du akkurat har badet i havet. *Rozina Kouri, ELLE Hellas*\n\n\\- En super sjampo om du \u00f8nsker volum, tekstur og naturlige b\u00f8lger. Den inneholder mineraler og marineekstrakter som forsterker h\u00e5rets naturlige tekstur. *Bel Ascenso, ELLE Brasil*\n\n\\- Den gir deg strandf\u00f8lelsen p\u00e5 badet, selv om det er midt p\u00e5 vinteren. Den dufter fantastisk av sommer og gir naturlig volum og fylde til h\u00e5ret ditt. *Barbara Huber, ELLE Tyskland*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Gre alltid h\u00e5ret ditt f\u00f8r vask. Om du har sv\u00e6rt t\u00f8rt h\u00e5r eller spr\u00f8 tupper, kan du p\u00e5f\u00f8re h\u00e5rolje i lengdene p\u00e5 t\u00f8rt h\u00e5r f\u00f8r du vasker det. *Mihaela Batinic, ELLE Kroatia*\n\n\\- Vask alltid h\u00e5ret to ganger. Den f\u00f8rste gangen tar bort produktrester, mens den andre gangen rengj\u00f8r selve h\u00e5ret og hodebunnen. *Sophie Beresiner, ELLE UK*\n\n**Beste h\u00e5rpleie**\n\n**Mythic Oil Nourishing Masque fra L'Or\u00e9al Professionnel, kr 299.**\n\n\\- Denne masken gj\u00f8r h\u00e5ret silkemykt og tilf\u00f8rer n\u00e6ring uten \u00e5 tynge. Passer for alle h\u00e5rtyper. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n\\- H\u00e5rkuren inneholder arganolje og er derfor perfekt for t\u00f8rt og brusete h\u00e5r. Den er samtidig s\u00e5 mild at de med sensitiv hodebunn kan bruke den. *Cristina Mitre, ELLE Spania*\n\n\\- Denne masken er som et beroligende middel for h\u00e5ret mitt, som er t\u00f8rt og stresset. Det er som valium for h\u00e5r som er p\u00e5 sammenbruddets rand. *Emily Dougherty, ELLE USA*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Ta alltid p\u00e5 en dusjhette over h\u00e5ret mens kuren virker. Kuren trenger dypere i h\u00e5ret n\u00e5r den f\u00e5r virke i varmere temperatur. *Tanvi Dagli, ELLE Finland*\n\n\\- Klem ut vannet i h\u00e5ret og p\u00e5f\u00f8r kuren kun i lengdene. La kuren virke i minimum fem minutter. Gre alltid h\u00e5ret fra tuppene og oppover for \u00e5 forhindre slitasje. *Cristina Mitre, ELLE Spania*\n\n**Beste h\u00e5rstyling**\n\n**Spray \u00e0 Porter fra K\u00e9rastase, kr 295.**\n\n\\- Denne saltvannssprayen er super for finere h\u00e5rtyper, siden den enkelt kan bygges opp s\u00e5 kraftig som du \u00f8nsker uten at den f\u00f8les for tung eller klissete. *Mari Ruus, ELLE Norge*\n\n\\- Denne sprayen er enkel \u00e5 p\u00e5f\u00f8re og gir strandb\u00f8lger i h\u00e5ret som f\u00f8les myke og naturlige. Inneholder ogs\u00e5 varmebeskyttelse. *Bel Ascenso, ELLE Brasil*\n\n\\- Denne beskytter h\u00e5ret mot varme og gir fylde til h\u00e5ret uten at det blir klebete eller stivt. Den har ogs\u00e5 en mild, god duft. *Barbara Huber, ELLE Tyskland*\n\n***Tips\\!***\n\n\\- Om du ofte bruker varmebehandling p\u00e5 h\u00e5ret ditt, b\u00f8r du alltid bruke en leave-in conditioner for \u00e5 beskytte h\u00e5rene. Dette forhindrer slitasje og kan ogs\u00e5 beskytte mot UV-str\u00e5ler. *Vanessa Chia, ELLE Singapore*\n\n\\- Hemmeligheten bak alle stylingprodukter for h\u00e5ret, er ikke \u00e5 bruke for mye. For mye spray, mousse, gel\u00e9, etc kan virkelig sabotere en god h\u00e5rdag. *Arlette Barrionuevo, ELLE Argentina*\n\n\n\n#### Sett strek\\!\n\nDen klassiske eyelineren er alltid aktuell, men denne v\u00e5ren er den hetere enn p\u00e5 lenge. Her er tipsene du trenger for \u00e5 legge eyeliner som en proff\\!\n\n\n\n#### Her er urtene du b\u00f8r kjenne til, og benytte deg av\n\nByr p\u00e5 underverker for kropp og sjel.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65271290-c4b4-4047-91de-024e2abb9881"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Verdens-storste-Jesus-statue-206091b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:35Z", "text": "# Verdens st\u00f8rste Jesus-statue\n\nIngrid Brekke\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:18\n\nPublisert: 02.nov.2010 11:32\n\n  \n  - \n    \n     Den gedigne Jesus-statuen skal st\u00e5r ferdig i l\u00f8pet av november.  FOTO: AFP PHOTO / JANEK SKARZYNSKI \n\nDe f\u00f8rste pilegrimene har allerede kommet. I Polen bygges verdens st\u00f8rste Jesusfigur, 58 meter h\u00f8y.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJesus i Swiebodzin vil bli h\u00f8yere enn den ber\u00f8mte statuen i Rio de Janeiro. Selve statuen er omtrent 36 meter, mens konkurrenten i Rio er 33 meter h\u00f8y, skriver nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\nInkludert sokkelen blir statuen i den vestpolske byen 58 meter h\u00f8y, og 24 meter fra fingertupp til fingertupp. Jesus st\u00e5r i samme posisjon som i Rio, med utbredte armer. Begge er ogs\u00e5 helt hvite, men i Polen f\u00e5r Jesus en gullkrone.\n\n## Tungt hode\n\nStatuen er hjertebarnet til den katolske presten Sylwester Zawadzki (78), som fikk ideen for fem \u00e5r siden.\n\nHan kj\u00f8pte en tomt, fant sponsorer, og h\u00e5per at skulpturen st\u00e5r klar i l\u00f8pet av november. Men en stor utfordring gjenst\u00e5r: \u00c5 finne en kran som klarer \u00e5 l\u00f8fte det tunge hodet opp p\u00e5 statuens skuldre. Kanskje m\u00e5 han bruke helikopter.\n\nSwiebodzin har 22 000 innbyggere, og ligger n\u00e6r den tyske grensen. Statuen vil bli synlig fra A2, motorveien mellom Berlin og Warszawa.\n\n## Disney-kirke\n\nFader Zawadzki har for\u00f8vrig allerede et byggeprosjekt bak seg, nemlig byens kirke. Han tegnet den selv.\n\nIf\u00f8lge Berlin-avisen Tagesspiegel gir kirken klare Disney-assosiasjoner. Den har tolv apostler p\u00e5 s\u00f8yler, en rekke sm\u00e5kapeller og fargestr\u00e5lende helgenbilder. Men mange i byen er glade for prestens innsats, og de h\u00e5per n\u00e5 p\u00e5 en str\u00f8m av pilegrimer og turister.\n\n**Den katolske kirke er taus om Jesus-skulpturen, og mange kritikere mener det er et monument over seg selv Zawadzki bygger, og ikke over Jesus.**\n\nDet er ogs\u00e5 kommet advarsler om den tekniske kvaliteten. Her er mye vind, og det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om konstruksjonen er solid nok.\n\nStatuen vil bli synlig fra A2, motorveien mellom Berlin og Warszawa. Ogs\u00e5 i Cochabamba i Bolivia st\u00e5r en enorm hvit Jesusstatue, noe h\u00f8yere enn den i Rio, i f\u00f8lge Wikipedia. I Vung Tau i Vietnam har de en Jesusstatue som sto ferdig i 1993, 32 meter h\u00f8y.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10b06d45-5510-4b6c-8a8d-86ea9b5f2669"}
+{"url": "http://franksnye.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:33Z", "text": "\n\n\n  \nFrank  kl. \n\n01:07    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## 2\\. jun. 2011\n\n### Jaja... litt ugjevn freksvens her...\n\nDet er \u00e5penbart ikke akkurat dette jeg har brukt tiden p\u00e5 i det siste. Det er visst g\u00e5tt en god liten stund siden siste innlegg, men det betyr ikke at livet har st\u00e5tt stille - tvert i mot.  \n  \n  \nJeg fikk jobb p\u00e5 \"Palmekysten\", jeg er n\u00e5 \"Senior konsulent, web / grafisk\" hos Pragma AS i Kristiansand og har v\u00e6rt det siden primo februar. Trives gj\u00f8r jeg ogs\u00e5.  \n  \nVi har leid oss en grei leilighet mens vi leter etter et mer permanent hjem...  \n  \n\u00c5 ja\\! - s\u00e5 har vi skaffet en bil nummer to\\! - en Toyota RAV4, 2007 modell...  \n  \nSkal pr\u00f8ve \u00e5 ikke bli like lenge frav\u00e6rende denne gangen...\n\n Lagt inn av  \n\nFrank  kl. \n16:36    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## 18\\. sep. 2010\n\n### Langhelg med to jobbintervjuer og mange timer i bil\n\nJa, da skjer det jo plutselig en del. Jeg er invitert til to jobbintervjuer i Kristiansand og har f\u00e5tt avtalt at begge gjennomf\u00f8res p\u00e5 mandag. S\u00e5 ble det uttak av noe avspassering s\u00e5 langhelgen er i boks.  \n  \nI tillegg\u00a0kombinerer vi dette med \u00e5 ta med oss litt av flyttelasset i samme slengen. Denne gangen s\u00e6rlig det min kj\u00e6re skal ha p\u00e5 \"jenterommet\" sitt n\u00e5r hun bor der i en kortere periode, mens vi leter etter et nytt sted \u00e5 bo.  \n  \nJeg m\u00e5 nok bli i \"Tigerstaden\" en stund til. Selv om\u00a0jeg h\u00e5per p\u00e5 at det ikke skal ta s\u00e5 veldig lang\u00a0tid... Hvem vet,\u00a0med litt sjarm og overbevisning, samt kanskje bittelitt hell p\u00e5 intervjuene jeg skal p\u00e5, er det jo\u00a0mulig at det ordner seg\\! - Det m\u00e5 da v\u00e6re lov \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 det...  \n  \nM\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er litt spent p\u00e5 hvordan dette skal g\u00e5, det er jo tross alt veldig mange \u00e5r siden sist jeg l\u00f8p rundt for \u00e5 \"selge\" meg selv som fagperson. Mye - veldig mye - har skjedd i min profesjon siden den gang... Spennende er i allefall et ord som treffer...  \n  \nTime vill sj\u00e5vv, som de sier i Fl\u00e5klypa... :)\n\n11:30    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n\n## 7\\. sep. 2010\n\n### Stress, usikkerhet og h\u00e5p - tre ting p\u00e5 en gang\\!\n\nN\u00e5 begynner jeg \u00e5 merke at det er stressende med mye usikkerhet rundt seg. S\u00e6rlig er det slitsomt n\u00e5r det er superhektisk p\u00e5 jobb samtidig. Lange dager som koker hett hele tiden, knappe tidsfrister og krevende oppgaver hjelper liksom ikke. Det skal innr\u00f8mmes at jeg kjenner p\u00e5 en s\u00e5nn irriterende liten \"stressball\" i magen for tiden, ja.  \n  \nAt jeg fortsatt ikke har f\u00e5tt andre tilbakemeldinger\u00a0enn et\u00a0avslag p\u00e5 en av jobbs\u00f8knadene jeg har inne, bidrar selvsagt ogs\u00e5 til den f\u00f8lelsen... Og usikkerheten; Hva om jeg ikke f\u00e5r meg ny jobb f\u00f8r jul engang? - Skal jeg bo her alene i halv\u00e5rsvis uten kona mi? det blir ultratriste greier... Og n\u00e5r jeg f\u00e5r en jobb, da - kommer jeg til \u00e5 strekke til? Jeg vet jo at jeg er god p\u00e5\u00a0det jeg driver med n\u00e5, men det er jo veldig sannsynlig at jeg m\u00e5 gj\u00f8re noe helt annet i en ny jobb.  \n  \nMange \u00e5r p\u00e5 samme sted, gj\u00f8r at en har kj\u00f8rt seg inn i et spor og da f\u00e5r man ofte ikke med seg like bred bagasje som n\u00e5r man svinger innom b\u00e5de her og b\u00e5de der... Dermed finnes det nok ogs\u00e5\u00a0et snev av\u00a0frykt for at jeg ikke skal mestre min nye jobb... Selv om all erfaring sier\u00a0meg vel at\u00a0jeg takler det meste og\u00a0at ting stort sett g\u00e5r helt greit\\!  \n  \n\nNei\\! En\u00a0f\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 legge det i \"overse f\u00f8lelsen\"-skuffen og h\u00e5pe det ordner seg... Ikke tenke negativt, hente fram positivismen i stedet\\! jada\\! :D (Kanskje et bilde kan hjelpe p\u00e5?)\n\n  \n  \n\nEn beroligende utsikt fra verandaen\n\nS\u00e5 er det jo leiligheten, da -\u00a0Som n\u00e5 skal strippes ned til \"undert\u00f8yet\" og poseres s\u00e5 innbydende som mulig for fotograf og\u00a0potensielle kj\u00f8pere.\u00a0Du verden s\u00e5 mye greier som m\u00e5 fjernes, gis bort, selges, pakkes ned og b\u00e6res bort... Og n\u00e5r vi skal bo litt her og litt der, kanskje ganske lenge, m\u00e5 man jo tenke n\u00f8ye over hva som pakkes ned i hvilke esker og hvor eskene skal havne og n\u00e5r... Et slit det ogs\u00e5, s\u00e6rlig p\u00e5 kveldstid etter slitsomme arbeidsdager.\n\n  \nOg hva skjer om jeg ikke f\u00e5r meg ny jobb med det f\u00f8rste? -\u00a0Skal vi selge allikevel og jeg hive meg inn i et allerde overfyllt\u00a0leiemarked mens jeg venter p\u00e5 jobb? Kanskje\u00a0m\u00e5 det bli slik, men hva om det ikke er\u00a0noe \u00e5 finne, eller\u00a0jeg ikke finner noe som passer i pris?\u00a0Og s\u00e5 blir det to flyttelass \u00e5 tenke p\u00e5, ikke ett...  \n  \nNei\\! Man f\u00e5r nok \u00e5pne den tidligere nevnte skuffen enda en gang,\u00a0og stappe dette inn\u00a0der\u00a0ogs\u00e5... Mer positivisme takk\\! :D  \n  \nOg s\u00e5 er det jo sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 skaffe oss en bolig i ny by ogs\u00e5 da? Hvordan skal det g\u00e5, med meg her og kona der, visninger og budrunder og alt det der...  \n  \nJaja, DET ordner vi nok, bare det andre faller p\u00e5 plass... Heldigvis har jo banken vist seg \u00e5 v\u00e6re passe grei, megler har gitt oss gode forutsetninger her om vi bare f\u00e5r solgt snart og det finnes jo en del \u00e5 velge i av boliger vi kan leve lykkelig med der vi skal. S\u00e5 den biten er jeg ikke like bekymret over, det er jo egentlig bare g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 ny bolig s\u00e5... Spennende og\u00a0g\u00f8y\\! (J\u00f8ss - en positiv som kom av seg selv gitt\\!\\!)  \n  \nJoda, visst kan det v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 ny jobb ogs\u00e5 - bevares. Det er i alle fall spennende nok\\! - Jeg tror jo ogs\u00e5 egentlig at det nok blir kjempebra n\u00e5r alt har landet... Det er bare det \u00e5 befinne seg i et\u00a0\"Limbo\" som er litt slitsomt.  \n  \nNoe som ogs\u00e5 virkelig\u00a0ER fint er jo f\u00f8lelsen av en\u00a0frisk start. -\u00a0At det er **n\u00e5** vi skal gj\u00f8re det vi egentlig har \u00f8nsket oss lenge, at n\u00e5 starter liksom resten av livet\\!  \n  \nJeg ser fram til \u00e5 sette meg ned i sofakroken i v\u00e5rt nye hjem, en dag jeg kommer hjem fra en flott dag i min\u00a0nye jobb. Da skal det bli godt \u00e5 dele gleden med min kj\u00e6re og bare kjenne p\u00e5 at livet er bra\\! Det gleder jeg meg veldig mye til\\! :)\n\n Lagt inn av  \n\nFrank  kl. \n\n19:44    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## 22\\. aug. 2010\n\n### Demontasje, pakking, vasking, maling og... en bl\u00f8dende finger\n\nDa var den helga over ogs\u00e5 gitt... Men denne gangen ble det i alle fall gjort *noe* fornuftig, da;  \n  \nDet startet forsiktig fredag, med t\u00f8mming av bokhyller i stua. Det er jo slik at megler og takstmann venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 m\u00e5lt opp, vurdert og ta bilder av leiligheten. Og da m\u00e5 den jo selvsagt t\u00f8mmes mest mulig, s\u00e5 vi f\u00e5r vist at det er godt med plass her. S\u00e5 en av bokhyllene ble t\u00f8mt for b\u00f8ker, som\u00a0deretter\u00a0ble plassert i esker. Og eskene merket og stablet.  \n  \nL\u00f8rdag ble dagen for innhandling av diverse n\u00f8dvendigheter som flere flytteesker, litt maling og malekoster, taperuller og lignende, samt demontering av noen bokhyller. Det er jo IKEA-m\u00f8bler, s\u00e5 de er enkle \u00e5 flatpakke. Kontoret ble ogs\u00e5 lettet for noen b\u00f8ker og papirer som kan plasseres p\u00e5 lager etterhvert (i boden f\u00f8rst, da). Fugene i gulvet p\u00e5 badet trengte ogs\u00e5 en rens - s\u00e5 jeg hadde p\u00e5 noe domestos-greier f\u00f8r jeg gikk \u00e5 la meg...  \n  \nS\u00e5 kom s\u00f8ndagen, som dermed m\u00e5tte starte med skuring av badegulvet\u00a0for \u00e5 slippe \u00e5 st\u00e5 i gr\u00f8nn guffe (domestos, alts\u00e5)... S\u00e5 m\u00e5tte flatpakkede hyller surres sammen, merkes og omplasseres, f\u00f8r det ble en runde med\u00a0garasjemaling i finev\u00e6ret :)... Jaja - alt i alt ikke s\u00e5 verst\u00a0helg dette... :)  \n  \nI morgen venter f\u00f8rste av fem dager p\u00e5 kurs p\u00e5 IT-Fornebu. ASP.Net\u00a0og greier...\u00a0Jammen p\u00e5 tide etter alle disse \u00e5rene, at\u00a0jeg endelig kan f\u00e5 litt\u00a0profesjonell hjelp til \u00e5 komme meg opp\u00a0p\u00e5 niv\u00e5 faglig igjen... Det har jeg jammen fortjent, synes jeg - selv om jeg n\u00e5 antakelig skifter jobb om kort tid. Redelig gjort - det skal de ha\\! :)  \n  \nUnder forberedelsene til kursingen, sto skjeggtrimming p\u00e5 plakaten... Jeg har funnet ut at barberh\u00f8vler ikke b\u00f8r brukes p\u00e5 fingertupper - det blir mye blods\u00f8l av slikt... jaja, fikk n\u00e5 av skjeggstubbene og da, s\u00e5 f\u00e5r det st\u00e5 sin pr\u00f8ve med s\u00e5r og plastret finger p\u00e5 kurs... :D Til \u00e5 v\u00e6re en s\u00e5nn passe \"handy\"-kar, kan jeg visst v\u00e6re nok s\u00e5 kl\u00f8nete i blant... :/\n\n\nFrank  kl. \n\n23:26    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## 19\\. aug. 2010\n\n### Litt skuffet...\n\nSom jeg har fortalt f\u00f8r har jeg jobbet med \u00e5 f\u00e5 til en ordning der jeg kunne fortsette hos min n\u00e5v\u00e6rende arbeidsgiver, men bytte arbeidssted til Kristiansand.  \n  \nI dag fikk jeg dessverre beskjeden om at de ikke har noe \u00e5 tilby meg... Jeg var jo klar over at det kunne bli utfallet, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg allikevel er litt skuffet i dag.  \n  \nDet er ikke verdens undergang, da. Slett ikke, men jeg h\u00e5pte jo egentlig p\u00e5 at min uvanlig lange og tro tjeneste, (12 \u00e5r i samme jobb\u00a0ER veldig lenge i IT-bransjen), skulle motivere dem til \u00e5 se mulighetene.  \n  \nMen de ser alts\u00e5 ikke noen, s\u00e5 da m\u00e5 jeg fors\u00f8ke \u00e5 finne noen muligheter selv - et annet sted.  \n  \nN\u00e5 ordner nok det seg, alts\u00e5. Jeg har full tro p\u00e5 det :) - og kanskje vil det til og med vise seg at det gir flere eller bedre muligheter enn om jeg hadde fortsatt der jeg er n\u00e5. S\u00e5 dette beh\u00f8ver ikke v\u00e6re noe \u00e5 deppe lenge over...  \n  \nMen akkurat i ettermiddag, akkurat n\u00e5, er jeg litt deppa. Det er bare \u00e5 innr\u00f8mme...  \n  \nVelvel... Vi f\u00e5r se om en stor porsjon\u00a0Kebab-salat kan lette litt\u00a0p\u00e5 deppen, for n\u00e5 er jeg sulten... :)\n\nFrank  kl. \n\n17:28    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n## 17\\. aug. 2010\n\n### Spennende dager...\n\nSelv om jeg til tider f\u00f8ler at mange av de faste holdepunktene i livet mitt n\u00e5 har g\u00e5tt over i en mer usikker og flytende form, m\u00e5 jeg si at det ogs\u00e5 er en\u00a0litt spennende og livgivende situasjon \u00e5 v\u00e6re i.  \n  \n**Verdivurdering**  \nNormalt er jo bolig et fast holdepunkt, men n\u00e5 er det jammen meg l\u00f8snet, gitt\\!  \n  \nMen det er bedring i sikte; I g\u00e5r fikk vi verdivurdering p\u00e5 leiligheten v\u00e5r her i Oslo - 1 900 000 er jo slett ikke s\u00e5 v\u00e6rst vurdert og noe h\u00f8yere enn vi turte \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5. Men s\u00e5 er det\u00a0jammen\u00a0meg en fin og godt oppusset leilighet vi skal selge\u00a0ogs\u00e5 da, om\u00a0oppusseren skal f\u00e5 lov \u00e5\u00a0si det\u00a0selv ;) Det betyr at vi er i ferd med \u00e5 sette i gang prossessen med \u00e5 selge. Megler er valgt og flyten satt i gang...  \n  \n**Banken**  \nN\u00e5r vi selger i Oslo, skal vi jo samtidig kj\u00f8pe i Kristiansand - Det er litt \"udda\" \u00e5 ikke vite noe om hvor jeg skal bo (eller jobbe)\u00a0om noen m\u00e5neder. S\u00e6rlig siden det\u00a0har v\u00e6rt rimelig\u00a0\"bankers\"\u00a0de siste 7 \u00e5rene.  \n  \nMen for \u00e5 kj\u00f8pe, m\u00e5 vi jo ha penger. Noe fra salget og helst noe fra banken, s\u00e5 vi kan \"oppgradere\" litt. Et lite rekkehus er planen n\u00e5. Og siden verdivurderingen er p\u00e5 plass, har vi satt i gang banken med \u00e5 utstede finansieringsbevis s\u00e5 vi kan g\u00e5 ut i boligmarkedet \u00e5 kj\u00f8pe... Det er veldig spennende\\!  \n  \n**Jobb**  \nEt annet fast holdepunkt de siste 12 (\\!) \u00e5rene har jo v\u00e6rt jobben. Jeg har hatt samme stilling i samme avdeling og firma i alle disse \u00e5rene. N\u00e5 blir det endring p\u00e5 det; Enten alts\u00e5 en annen stilling hos min n\u00e5v\u00e6rende arbeidsgiver - eller en helt ny jobb et annet sted...  \n  \nDen siste uken har jeg hatt samtaler med sjefen om \u00e5 fortsette, men bytte kontor og s\u00f8kt p\u00e5 to jobber i det \u00e5pne markedet i tillegg til den jeg allerede har v\u00e6rt p\u00e5 intervju p\u00e5. Ingen konkrete l\u00f8sninger er kommet ut av det enda, s\u00e5 det flyter veldig ogs\u00e5 her. Det er kanskje den v\u00e6rste \"greia\", siden det er ganske viktig \u00e5 ha en jobb - helst en interessant en, og helst en som er minst like godt betalt som den jeg har n\u00e5, for \u00e5 kunne kj\u00f8pe og bo som vi \u00f8nsker. Spesielt spennende blir det jo av det faktum at det ikke akkurat vokser web-jobber p\u00e5 tr\u00e6r i Kristiansand...  \n  \nMan kjenner i allefall at man lever, det er jo godt. Og spenningen er til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5 - s\u00e6rlig om nettene n\u00e5r tankene trenger seg p\u00e5... Merker nok at jeg sover litt d\u00e5rligere enn jeg har v\u00e6rt vant til - men det ordner seg nok\\!  \n  \nMen selv om mye som helst skal st\u00e5 st\u00f8tt, n\u00e5 flyter litt - og selv om frykt og usikkerhet \u00f8delegger litt for nattes\u00f8vnen, er det allikevel slik at jeg mest av alt gleder meg til \u00e5 starte et nytt kapittel i livet. Og jeg er kjempeglad for at jeg har min kj\u00e6re \u00e5 dele det nye kapittelet med. :)\n\nFrank  kl. \n\n19:50    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## 15\\. aug. 2010\n\n### Garasjemaling\n\nDa er endelig grunningen p\u00e5str\u00f8ket garasjen. Det viser seg at grunningen skal ha 24 timer f\u00f8r den er overmalbar, s\u00e5 da f\u00e5r vi h\u00e5pe at det blir bra v\u00e6r\u00a0i morgen ogs\u00e5.  \n  \nSlik har det jo v\u00e6rt store deler av sommeren; annen hver dag regn og oppholds - da er det ikke lett \u00e5 f\u00e5 malt utend\u00f8rs. Trekk fra\u00a0tre uker\u00a0p\u00e5 feriereiser og\u00a0en god porsjon manglende motivasjon (de f\u00e5 dagene det var mulig \u00e5 male), s\u00e5 har du (bort)forklaringene p\u00e5 at det gikk godt over en m\u00e5ned fra malingsspannet sto p\u00e5 d\u00f8ra til f\u00f8rste str\u00f8k var p\u00e5f\u00f8rt... jaja, n\u00e5 har jeg i allefall begynt. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se p\u00e5 v\u00e6r (og motivasjon) i morgen, for det skal minst to - kanskje tre str\u00f8k med maling opp\u00e5 grunninga... Time vill sj\u00e5vv\\! :D\n\n15:11    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## 14\\. aug. 2010\n\n### Katta ute av sekken, h\u00e5p og verdivurdering\n\nDa er det noen uker siden sist innlegg, men mye har jo hendt i mellomtiden.  \n  \n**Katta ute av sekken**  \nN\u00e5 n\u00e5r \"katta\" er sluppet ut av den ber\u00f8mte sekken og jeg endelig har f\u00e5tt fortalt p\u00e5 jobb at jeg skal flytte til Kristiansand, kan jeg jo ogs\u00e5 slippe den bomben her... I disse dager er det noen ganger dessverre n\u00f8dvendig \u00e5 holde p\u00e5 hemmeligheter, s\u00e6rlig \"online\".  \n  \nMen slik er det alts\u00e5 - min kj\u00e6re kone har f\u00e5tt tilbud om ny jobb i Kristiansand, og hun har takket ja\\!  \n  \nDet betyr, naturligvis, at jeg ogs\u00e5 m\u00e5 finne en eller annen l\u00f8sning p\u00e5 \u00e5 jobbe i Kristiansand.  \n  \n**H\u00e5p**  \nDet er egentlig to ruter \u00e5 ta; enten fortsette hos min n\u00e5v\u00e6rende arbeidsgiver, men skifte kontor - eller \u00e5 finne en annen jobb i S\u00f8rlandsbyen... Begge ruter er under utforskning, for\u00a0jeg har rett og slett ikke \"r\u00e5d\" til \u00e5 la noen muligheter g\u00e5 fra meg. Jobbmarkedet for webfolk er ikke like bugnende av tilbud s\u00f8rp\u00e5, som det er her i tigerbygda, men noen muligheter finnes og jeg er godt i gang med \u00e5 se p\u00e5 dem. Noen av mulighetene gir grunn til h\u00e5p, og bra er det\\!  \n  \nMen med flytting kommer jo enda flere utfordringer; Vi m\u00e5 jo ha et sted \u00e5 bo, s\u00e5 klart - s\u00e5 da blir det salg her og kj\u00f8p der, l\u00e5n opp og ned (og b\u00e5de i mente og rente...). Mye styr i vente med andre ord.  \n  \n**Verdivurdering**  \nVi hadde bes\u00f8k av ei hyggelig dame fra eiendomsmegleren\u00a0Krogsveen hos oss i g\u00e5r ettermiddag, og det gikk jo passe bra. Hun virket veldig forn\u00f8yd med standarden p\u00e5 leiligheten og antydet at det kan v\u00e6re muligheter for \u00e5 sprenge to-mill-grensen p\u00e5 pris, om vi er heldige. Vi har ikke f\u00e5tt den offisielle verdivurderingen enda, men etter antydningene \u00e5 regne, h\u00e5per vi den ligger p\u00e5\u00a0rundt 1,8mill. Om den skulle bli solgt for det, har vi egentlig en god slump med egenkapital \u00e5 rutte med, s\u00e5 da er det muligheter for \u00e5 \"oppgradere\" til et greit rekkehus eller noe slikt s\u00f8rp\u00e5...  \n  \nDette\u00a0blir spennende - kanskje litt i overkant spennende, men det ordner seg sikkert til slutt...  \n  \nJeg skal fors\u00f8ke \u00e5 oppdatere her med nyheter etterhvert som de ramler inn...\n\n Lagt inn av  \n\n## 19\\. jul. 2010\n\n### P\u00e5 s\u00f8rlandet - i gr\u00e5v\u00e6r...\n\nDa var en femtimers kj\u00f8retur overst\u00e5tt, og vi er vel installert hos svigers i Kristiansand. All bagasje er b\u00e5ret inn og trygt plassert, en god servert middag fort\u00e6rt og hyggelig samtale p\u00e5begynt... - ja til og med er det tr\u00e5dl\u00f8se nettet re-etablert. Greit \u00e5 ha en tr\u00e5dl\u00f8s ruter st\u00e5endes s\u00e5 vi har gode forhold n\u00e5r vi er p\u00e5 bes\u00f8k, hehe...  \n  \nSiden v\u00e6ret har v\u00e6rt av det gr\u00e5 slaget hele veien fra Tigerbygda til Palmekysten, fikk vi testet ut om NanoLotus belegget p\u00e5 frontruta virket - og det gjorde det\\! - Fantastisk \u00e5 nesten ikke bruke vindusviskeren n\u00e5r man kj\u00f8rer bil i regnv\u00e6r\\! - t\u00f8ft \u00e5 se det bare bl\u00e5se av frontruta takket v\u00e6re ny nanoteknologi basert p\u00e5 hvordan Lotus-bladene avst\u00f8ter vann... Det virker og kan anbefales\\!\n\n## 18\\. jul. 2010\n\n### Pakke, pakke, pakke...\n\nEn ukes opphold - skulle ikke tro det var n\u00f8dvendig \u00e5 pakke s\u00e5 mye, men det er det visst... :) En ryggsekk med PC, GPS, ladere, telefoner og andre tekniske dupeditter, En med fotoutstyret, en bag med kl\u00e6r\u00a0og s\u00e5nn\u00a0- og det er bare mitt... hmm...\n\n### P\u00f8h\\!\n\n\u00c5 v\u00e5kne f\u00f8rste dag i ferien med migrene er jo ikke morsomt. Men det er jo mulig \u00e5 fikse med litt medisin, selv om den ogs\u00e5 tar det meste av \"piffen\" fra meg samtidig. N\u00e5vel, det g\u00e5r vel greit. Heldigvis skal vi ikke kj\u00f8re s\u00f8rover riktig enda. S\u00e5 da ble det i stedet en halvsl\u00f8v pakkedag. Greit nok - jeg har jo fri s\u00e5... :)\n\n## 16\\. jul. 2010\n\n### DA var det endelig ferie...\n\n...s\u00e5 deilig det skal bli\\! -\u00a0Bare v\u00e6ret holder seg bra i en tre ukers tid n\u00e5, s\u00e5... :) - Litt sm\u00e5reiser blir det jo i \u00e5r ogs\u00e5 -\u00a0litt S\u00f8rlands idyll, litt storbyferie hjemme i Tigerbygda, noen dager i \u00c5lebyen - og jammen blir det ikke et bryllup i Trondheim ogs\u00e5 gitt\\! - Ikke s\u00e5 verst ferie det vel?  \n  \n\n\n\nMan har da i allefall forberedt sveisen til varme forhold, kort og godt\\! :) - N\u00e5 gjenst\u00e5r litt pakking og annen forberedelse, masse greier som skal med selvsagt. PC, GPS, kamerautstyr av ymse slag, iPod, telefon, ladere...  \n  \nLesestoff m\u00e5 man jo ogs\u00e5 ha p\u00e5 ferie, kanskje \"Gallileo's Dream\" av Kim Stanley Robinson kan v\u00e6re noe. Den ble i allefall anmeldt og anbefalt\u00a0av sjefen min p\u00e5 NRK tidligere i v\u00e5r s\u00e5 det kan hende jeg kj\u00f8per den. Ellers blir det nok litt faglektyre i \u00e5r ogs\u00e5. JavaScript,\u00a0 jQuery og CSS kan bli tema, man blir aldri utl\u00e6rt i denne bransjen - alltid noe nytt \u00e5 utforske... moro :)  \n  \nDet blir uansett\u00a0spennende \u00e5 se hva denne sommeren bringer... Det kan vel hende det blir flere blogginnlegg i l\u00f8pet av ferien, kanskje kan det til og med bli noen bilder, hvem vet...\n\n23:01    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## 11\\. jul. 2010\n\nTja... da var endelig listene p\u00e5 plass og leiligheten er ferdig\\! Bad, entre og\u00a02 soverom er pusset opp, samt at nytt gulv er lagt i hele leiligheten, lister er p\u00e5f\u00f8rt, d\u00f8rer og d\u00f8rkarmer er byttet ut.. Det tok sin tid, ja - det gjorde det. Men resultatet er slett ikke verst om jeg skal si det selv\\! :)  \n  \nN\u00e5r vi har f\u00e5tt rydda opp ogs\u00e5, s\u00e5 kan det tenkes at det blir tatt noen bilder for \u00e5 vise hvordan herligheten er blitt, selv om de fleste som skulle v\u00e6re interessert nok har plukket opp bilder underveis ogs\u00e5...  \n  \nJah... da er det vel bare \u00e5 nyte det da... - hmm, hvor er TV-guiden tro?... :D\n\n18:03    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n## 7\\. jul. 2010\n\n### Ny telefon - og vips - to dager borte\\! :D\n\n\n\nDet er rart hvor fort tiden g\u00e5r n\u00e5r man har f\u00e5tt noe nytt \u00e5 leke med... Etter at min X10 ankom har jeg brukt mye tid til peking, flipping, svupping og svapping med fingre p\u00e5 en skjerm.  \n  \nMen n\u00e5 er kontakter, kalendere, diverse e-poster til diverse konti, meldinger og bilder synkronisert. B\u00e5de mellom gammel og ny telefon og mellom et par forskjellige online-tjenester for synking av mobile enheter.  \n  \nTr\u00e5dl\u00f8st nett funker (hjemme i alle fall), bl\u00e5tann ogs\u00e5. 3G oppn\u00e5s der det er mulig og GPS'en er testet og funnet i orden. S\u00e5 har man lastet ned diverse \"apps\", deriblant en vekkerklokke med flere alarmer og fleksibel slumretid... Akkurat det jeg trengte, siden jeg klarte \u00e5 forsove meg i dag. En alarm som ringer i 15 sekunder og stopper der, er ikke bygget for \u00e5 vekke meg i alle fall...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54e6b3be-2395-4cb4-8707-6b9c8ce2af37"}
+{"url": "http://missladylovelylocks.blogspot.com/2009_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:00Z", "text": "    \n## fredag 30. oktober 2009\n\n### Snart helg...\n\n  \nHei p\u00e5 dere\\!  \n\nI g\u00e5r mottok jeg pakken som blant annet inneholder GiweAwayen til en heldig vinner. Jeg hadde s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re i g\u00e5r, s\u00e5 jeg rakk rett og slett ikke pakke opp av pakken. M\u00e5tte bare \u00e5pne pakken for \u00e5 ta et bilde til dere. Dette betyr at den lille gaven fra meg til en av dere som titter innom min blogg vil bli avsl\u00f8rt i l\u00f8pet av helgen. Det er ikke noe voldsomt spennende alts\u00e5, men jeg h\u00e5per dere liker den\\!  \n\n  \n\nN\u00e5 er det snart helg, det skal bli godt\\! Det \u00e5 kunne sove lengre enn til kl 6, og godt \u00e5 f\u00e5 gjort noe i l\u00f8pet av dagen\\! Helgene pleier \u00e5 bli litt hektiske, for p\u00e5 disse 2 dagene + fredag kveld skal huset rengj\u00f8res, helgehandelen skal gj\u00f8res, alt det jeg ikke har rukket \u00e5 gj\u00f8re i uka skal gj\u00f8res(for tiden f\u00f8ler jeg ikke jeg rekker \u00e5 gj\u00f8re noe i uka.. s\u00e5 den listen er lang), samtidig som jeg pr\u00f8ver \u00e5 ikke stresse(for det gj\u00f8r jeg nok i uka) og i tillegg pr\u00f8ver vi \u00e5 f\u00e5 til litt kvalitetstid og avslapping sammen jeg og sambo\\! Puh..\\! Denne helgen er det blant annet lampejakt som st\u00e5r p\u00e5 listen, og kanskje ogs\u00e5 bestilling av m\u00f8blene til stuen\\! Vi fikk tak i noen fine tak-lamper forrige uke.. trodde vi\\! Men da vi kom hjem og sambo skulle montere s\u00e5 viste deg seg at vi hadde f\u00e5tt med oss 1 stk takspotter og 1 stk veggspotter\u2026 jadda\u2026 men s\u00e5 bestemte vi oss alikevell for \u00e5 montere den som var rett, for s\u00e5 \u00e5 bytte den andre senere\u2026 MEN da vi hadde demontert lampen som var der fant vi ut av lampen ikke lot seg feste etter de standardiserte hullene som er i platen i taket\\! S\u00e5 da var det opp med gammel lampe igjen, mens jakten fortsetter denne uka\\!  \n\n  \nVel.. siste innspurt f\u00f8r helgen n\u00e5\\!  \n\nVi snakkes\\!  \n\nKlem  \n\n  \n\n  \n\n Av  \nHege  kl. \n\n12:21    10 kommentarer:           \n\n \n\n## onsdag 28. oktober 2009\n\n### Det er h\u00f8st..\n\nH\u00f8sten er her, det er helt sikkert\\! I dag skal jeg vise dere et bilde fra min hverdag\\! Jeg bruker utrolig mange\u00a0timer hver dag\u00a0 p\u00e5 toget...B\u00e5de p\u00e5 \u00e5 vente p\u00e5 toget, og p\u00e5 \u00e5 sitte p\u00e5 med toget..  \n\nI g\u00e5r da jeg sto p\u00e5 Nydalen stasjon s\u00e5 var det s\u00e5 nydelig h\u00f8stv\u00e6r, s\u00e5 jeg m\u00e5tte bare ta et bilde\\!  \n\n  \n  \n\n  \nJeg syntes det er litt trist og tungt om dagen, det er ganske m\u00f8rkt n\u00e5r jeg st\u00e5r opp, og s\u00e5 er det m\u00f8rkt n\u00e5r jeg kommer hjem igjen ogs\u00e5, og det tar p\u00e5 hum\u00f8ret\\! Det har en tendens til \u00e5 suge alt ork ut av meg.. Og sp\u00f8rsm\u00e5l som; \"er det meningen at man skal g\u00e5 igjennom livet og v\u00e6re borte fra hjemmet i s\u00e5 mange timer?\"g\u00e5r igjennom hodet mitt\\! Heldigvis har vi ikke barn enda, men jeg kan ikke se for meg en slik situasjon n\u00e5r jeg for barn, da vil jeg jo rett og slett ikke se dem om dagen, og slik \u00f8nsker ikke jeg det iallefall..\\! Men som jeg alltid sier; Jeg skal bare bli flink f\u00f8rst.. og s\u00e5 kan jeg f\u00e5 jobb hvor jeg vil... \\*h\u00e5pe\\*...  \n\nVel vel.. nok syting fra meg\\!  \n\nHa en fin h\u00f8stdag, b\u00e5de\u00a0til de som er p\u00e5 jobb, og til de som kan nyte dagen et annet sted:)  \n\nKlem  \n\n  \n  \n\n  \nP.S. Husk min lille GiveAway  \n\nHege  kl. \n\n12:32    4 kommentarer:           \n\n \n## tirsdag 27. oktober 2009\n\n### Nypusset lampe\n\nJeg har en ny liten lampe i gangen :)  \n\nJeg fikk mange fine ting etter mammas d\u00f8de onkel. Har jo lagt ut mange innlegg etter jeg var \u00e5 fikk plukke meg noen ting, og det er ikke slutt enda. Jeg tok med meg en liten lampe.  \n\n  \n\nVi var\u00a0usikker p\u00e5\u00a0om den virket da kontakten var av gammel type som ikke passet i v\u00e5re st\u00f8psler. Det var nok derfor jeg fant den i en bod ogs\u00e5, alts\u00e5 fordi han ikke hadde f\u00e5tt brukt den i sitt nye hjem.  \n\nP\u00e5 l\u00f8rdag kj\u00f8pte vi ny ledning og bryter, og sambo fikk jobben med \u00e5 bytte. Og det gikk fint, lampen fungerte. Jeg ga lampen en real vask, og det samme med skjermen, skjermen trodde jeg faktisk var\u00a0gul, men etter en vask var den faktisk ganske blank..  \n\n  \n  \n\n  \n\n  \n\n  \nMinner fortsatt om min lille GiveAway, Gave er sendt til meg i dag :) Legger ut bilde og info s\u00e5 fort den er p\u00e5 plass :)  \n\n  \nKlem  \n\n  \n  \n\nHege  kl. \n\n21:01    7 kommentarer:           \n\n Her finnes litt om: interi\u00f8r, mitt hus \n\n \n## mandag 26. oktober 2009\n\n### GiveAway hos meg:)\n\nTusen takk til alle mine bes\u00f8kende, b\u00e5de nye og gamle.\n\n  \nI l\u00f8pet av uka som gikk, rundet telleren min hele 4000 bes\u00f8kende, noe jeg syntes er STORT,\u00a0og som jeg har lovt tidligere s\u00e5 kommer det en liten Giweaway fra meg n\u00e5r min blogg runder 5000\\!\n\nAlts\u00e5 den uka telleren runder 5000 bes\u00f8kende trekkes en vinner av en liten gave fra meg. Jeg har ikke helt bestemt helt meg for hva gaven blir enda, men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 finne p\u00e5 noe fint\u00a0i l\u00f8pet av uka:) *Og jeg klarte det nesten, Giveaway fra meg blir f\u00f8lgende: R\u00d8DE GANT h\u00e5ndh\u00e5ndkler :)*  \n\n\n\n  \nJeg har aldri hatt en GiweAway f\u00f8r, men ser jo hvordan de fleste andre gj\u00f8r dette, og sier som de fleste andre der ute: 1 lodd for \u00e5 legge til en kommentar p\u00e5 dette innlegget, 2 lodd hvis du i tillegg er f\u00f8lger av bloggen min, og 3 lodd hvis du i tillegg legger ut mitt lille bilde, med link til denne siden, p\u00e5 din blogg.\n\n  \nFint om dere oppgir hvor mange lodd dere \u00f8nsker\\!\n\n\n\n  \nHa en fin dag\\!\n\nKlem\n\n\n\n Av  \n\nHege  kl. \n\n12:11    33 kommentarer:           \n\n Her finnes litt om: giveaway \n\n \n## s\u00f8ndag 25. oktober 2009\n\n### En god l\u00f8sning...?\n\nL\u00f8rdagen denne helgen ble brukt p\u00e5 diverse butikker i sarpsborg og fredrikstad, og jeg fikk faktisk noen av de tingene jeg gjerne ville ha\\! Blant annet spraymaling til en lysestake, og et speil til spisestua..ENDELIG... Fant ogs\u00e5 ut hva som skal f\u00e5 erstatte sjenken i stua(som jeg har klaget p\u00e5 tidligere), det ble det ene tvbordet jeg har nevt tidligere, nemlig dette fra M\u00f8bleringens Camilla ;  \n\n  \n  \n\nLikte tvbordet kjempegodt, og det var faktisk det eneste jeg fant som passet min stil. Jeg vet jeg fikk noen tips om at det var dumt med \u00e5pninger etc, men etter mange timer i forskjellige m\u00f8belbutikker s\u00e5 var det dette jeg likte aller best. Men siden veggen ikke er mere enn 2m30cm s\u00e5 fikk vi da ikke plass til et dobbeltskap, og falt da for dette enkle. Vi m\u00e5 nok til \u00e5 rydde litt i sjenken vi har n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 plass, men det er sikkert ikke dumt \u00e5 gj\u00f8re uansett. Dessuten har et annet skap det er mere plass i om jeg bare vil. Skapet ble iallefall dette i samme serie; Camilla, fra M\u00f8belringen:  \n\n  \n\nTror det kan bli fint, og ikke minst mer luftig :) Gleder meg til \u00e5 bestille dette, og nesten enda mer til \u00e5 legge ut 2 gamle seksjoner p\u00e5 finn til en billig penge:)  \n\nN\u00e5 skal jeg lage middag, blir lammestek p\u00e5 seng av potet og gr\u00f8nnsaker, med r\u00f8dvinssaus p\u00e5 :) Nam\\!  \n\n  \n\nKlem  \n\n  \n\n  \n\n Av  \n\nHege  kl. \n\n17:17    5 kommentarer:           \n\n Her finnes litt om: interi\u00f8r \n\n \n## torsdag 22. oktober 2009\n\n### Stilig..\n\nDa har jeg plaget stakkars Kirsti i Interi\u00f8r 63\u00ba N nok en gang. Jeg skulle \u00f8nske butikken hennes l\u00e5 i n\u00e6rheten s\u00e5 jeg kunne shoppet direkte der, men siden den ikke gj\u00f8r det s\u00e5 er hun s\u00e5 snill og sender litt til meg. Sist gang bestilte jeg h\u00e5ndkl\u00e6r og pynte-puter i GANT. Elsker b\u00e5de h\u00e5ndkledene og putene, og har denne gangen lagt inn stor bestilling p\u00e5 flere h\u00e5ndkler, de h\u00e5ndkledene var kjepegode s\u00e5 jeg m\u00e5tte sl\u00e5 til p\u00e5 noen til. M\u00e5tte s\u00e5klart titte innom GANT home sine sider, og dr\u00f8mme meg litt bort. Syntes de lager mye stilig, spsielt i senget\u00f8y og puter.  \n\nLegger ved noen go'biter:  \n\n  \n\n  \n\n  \n\nAlle bilder er hentet fra GANT HOME.  \n\n  \nGleder meg til jeg f\u00e5r de siste opplysningene fra kjersti slik at jeg kan betale og bare vente i spennening p\u00e5 pakken fra henne :)  \n\n  \nN\u00e5 er det tilbake til jule-kort laging :)  \n\n  \nOg til informasjon s\u00e5 ble det Ostesuffle.. ganske vellykket ogs\u00e5\\! Ingen av venninnene mine hadde smakt det f\u00f8r og det s\u00e5 ut som om de likte den:)  \n\n  \nKlem  \n\n  \n  \n\nHege  kl. \n\n21:59    3 kommentarer:           \n\n \n## mandag 19. oktober 2009\n\n### Venninnemat?\n\nI morgen f\u00e5r jeg bes\u00f8k av noen venninner. Vi har en S.Y.klubb(Skravling og ymse) og vi pleier \u00e5 diske opp med et m\u00e5ltid til disse sammenkomstene. For min del s\u00e5 blir dette middagen min, da jeg ikke er hjemme fra jobb noe s\u00e6rlig tidligere, s\u00e5 derfor kunne det kanskje v\u00e6rt godt med noe varmt siden det er h\u00f8st utenfor husets vegger. Vi har tidligere f\u00e5tt servert: Kveldsmat \u2013 alts\u00e5 br\u00f8dmat med masse forskjellig p\u00e5legg, Spekemat og Gr\u00f8nnsakspai. Men n\u00e5 er det alts\u00e5 min tur til \u00e5 finne p\u00e5 noe, og jeg sliter. Jeg er egentlig veldig glad i \u00e5 lage mat, men dette skal jo ikke v\u00e6re alt for avansert heller. Det som har virret rundt i hodet mitt er:  \n\nOstesufflet (kanskje med loff og reker til\u2026)  \n\n  \n\n  \nMin Pai( med skinke, bacon og masse tomater), men litt kjedelig siden vi fikk pai sist.  \n\n  \n\n  \nBare reker og loff ( med det er litt kaldt og klinete n\u00e5r det ikke er sommer\u2026)  \n\n  \n\n  \nOst og kjeks, litt lite som minner om middag  \n\n  \n\n  \nPastarett, kanskje veldig middag for dem som allerede har rukket \u00e5 spise middag\u2026  \n\n  \n\n(Bildene er hentet fra matprat.no og tine.no)  \n  \n\nHar dere noen r\u00e5d?  \n\n  \nJeg tror jeg heller mot Ostesuffle, salat og loff, med reker ved siden av. Er ikke s\u00e5\u00e5 mye mat i suffle.  \n\n  \nHva tror dere?  \n\n  \nKlem  \n\n  \n  \n\n Av  \n\nHege  kl. \n\n13:47    8 kommentarer:           \n\n Her finnes litt om: mat \n\n## s\u00f8ndag 18. oktober 2009\n\n### Da er helgen snart over...og seksjon-plager;)\n\nDa er det s\u00f8ndag igjen, og hvor har helgen blitt av?  \n\n  \n\nDet lurer jeg alltid p\u00e5 n\u00e5r vi kommer til s\u00f8ndag. F\u00f8ler helgene g\u00e5r bort til rydding, vasking av hus, pusling i huset og vasking av kl\u00e6r.. hehe...ja, jeg \u00f8nsker meg hushjelp\\!\\! M\u00e5 jo fortsatt rydde da, og vaske kl\u00e6r,\u00a0men s\u00e5 utrolig deilig det hadde v\u00e6rt at noen vasket her 1 gang i uka... sukk\\! Men jeg finner jo ingen her\\!  \n\n  \n\nEllers har seksjonen v\u00e5r virkelig begynt \u00e5 plage meg. Denne kj\u00f8pte vi da vi var studenter og bodde p\u00e5 hybel p\u00e5 slag p\u00e5 jysk, og vi brukte bare skapene, men da vi flyttet inn i rekkehuset s\u00e5 kostet jo det litt i seg selv, samtidig som vi prioriterte spisestue og sjenk og skap til denne. Samt ny sofa og stoler, men oppi det hele s\u00e5 pr\u00f8vde vi \u00e5 v\u00e6re litt \u00f8konomiske og fornufitge, og fant ut at vi fikk bruke seksjonen litt til, men m\u00e5let var jo etterhvert \u00e5 bytte ut denne seksjonen:  \n\n  \n\nDen huser masse plass da. Jeg har b\u00e5de alle \"pen-glassene\" mine der, duker, \"barskap\", lys og servietter i denne seksjonen, samtidig som den da holder tv'n, PS3, Risktv og hjemmekinoannlegg. S\u00e5 plass er det nok av i den, men dette resulterer jo igjen i at den tar en hel liten vegg i v\u00e5rt lille rekkehus\\! S\u00e5 det jeg kunne tenke meg er \u00e5 kj\u00f8pe et h\u00f8yskap, gjerne med glass og lys, og et tvbenk ved siden av. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir nok skapet til venstre bittelitt st\u00f8rre, men vi slipper skapet til h\u00f8yre, og jeg tror og h\u00e5per det kan bli litt mer luftig her\\! Kjenner at den virkerlig har begynt \u00e5 plage meg n\u00e5, sikkert fordi jeg begynner \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 det meste andre her, og denne f\u00f8les veldig malplassert samme med det andre interi\u00f8ret her.  \n\nS\u00e5 da er det bare\u00a0\u00e5 klare \u00e5 bestemme seg for skap og tvbenk...sukk...Moro, men vanskelig\\!  \n\n  \nN\u00e5 er det middagstid snart; Lammekotletter med ovnsstekte poteter, gresk salat og tatziki\\! Nam\\!  \n\n  \nHa en fortsatt fin s\u00f8ndag\\!  \n\nKlem  \n\n  \n  \n\n Av  \nHege  kl. \n\n18:07    5 kommentarer:           \n\n \n## fredag 16. oktober 2009\n\n### Mitt f\u00f8rste kort :)\n\nDa har jeg laget mitt f\u00f8rste bursdagskort:) Jeg laget jo julekort til i fjor, men klarte ikke helt komme igang med det i \u00e5r, s\u00e5 jeg bestemte meg for \u00e5 lage et bursdagskort f\u00f8rst:)  \n\nSlik ble resultatet:  \n\n  \n\n  \nSer bildet er litt utydelig, selv om mobilen min har 3,2megapixler s\u00e5 liker den ikke \u00e5 ta bilder p\u00e5 n\u00e6rt hold, mens jeg syntes det er s\u00e5 lettvindt \u00e5 bruke den og overf\u00f8re tr\u00e5dl\u00f8st via bl\u00e5tann. Men jeg ser at jeg m\u00e5 vurdere \u00e5 b\u00f8rste st\u00f8vet av mitt Ixus med 3,2 megapixel istedet;)  \n\nSyntes ikke kortet ble s\u00e5 halvgalt da:) Ellers s\u00e5 fikk jeg s\u00e5vidt begynt litt p\u00e5 julemotiver ogs\u00e5, og 2 sm\u00e5 s\u00f8te julejenter ble stemplet og malt :)  \n\n  \n\nDe har ikke blitt klippet\u00a0ut og satt p\u00e5 kort enda, men jeg har nok med \u00e5 f\u00e5 til den nye tekniken jeg har l\u00e6rt ang\u00e5ende \u00e5 male med vannbasert tusj\\!  \n\nSambo blir litt oppgitt n\u00e5r jeg f\u00f8rst f\u00e5r dilla p\u00e5 s\u00e5nt som dette, i fjor s\u00e5 bodde jeg og kortene og alt st\u00e6sjet p\u00e5 stuebordet. Vi har jo ikke s\u00e5\u00e5 stor plass, og jeg har bestemt meg for at jeg skal ha sy/hobbyrom n\u00e5r vi engang f\u00e5r bygget hus\\! Men tenkte jeg skulle legge ut bilder av hvordan det ser ut i stua da jeg holder p\u00e5:  \n\n  \n  \n\nSom dere ser s\u00e5 har jeg litt st\u00e6sj \u00e5 dra ut, s\u00e5 jeg liker \u00e5 f\u00e5 puslet ferdig n\u00e5r jeg f\u00f8rst holder p\u00e5, det er derfor jeg har startet s\u00e5 lenge f\u00f8r jul, slik at det er h\u00e5p om at det blir ryddig igjen f\u00f8r jul..hihi...  \n\nNeida, f\u00e5r nok rydde bort i helgen\\! Men jeg \u00f8nsker meg virkelig et rom hvor alt dette bare kunne ligget fremme heletiden mens jeg hold p\u00e5 med dette.  \n\n  \n\nN\u00e5 skal det bli godt med helg\\!  \n\nMange klemmer fra  \n\n  \n\n Av  \n\nHege  kl. \n\n11:01    7 kommentarer:           \n\n## torsdag 15. oktober 2009\n\n### Ny TVBenk?\n\nI dag har vi en stygg seksjon kj\u00f8pt p\u00e5 Jysk hvor Tv'n st\u00e5r. Den inneholder liksom 3 moduler; 1 dobbeltskap med glass i overskapet, en \"tvbenk\" med hylle under og over, og et litt mindre skap p\u00e5 andre siden\\! Som dere forst\u00e5r tar denne seksjonen en hel vegg, og er ikke veldig pen heller. Den har liksom bare blitt st\u00e5ende der mens rensten av stua har blitt ny. S\u00e5nn som jeg ser det n\u00e5 er den b\u00e5de stor og mindre pen(les; stygg), den passer rett og slett ikke inn.\u00a0MEN jeg er jo avhengig at litt skapplass, s\u00e5 min ide var \u00e5 sette et skap intill veggen der hvor denne seksjonen allerede har et skap, og s\u00e5 sette en TVbenk ved siden av skapet. Ser for meg at dette b\u00e5de blir stiligere og mer luftig.\u00a0Syntes det er vanskelig \u00e5 finne fine\u00a0TV-benker, men kom s\u00e5 over disse hos M\u00f8belringen(Camilla). Disse kunne\u00a0passet med min stil.  \n\n  \n\nSom dere ser er den ene ogs\u00e5 i hvit, men jeg tror jeg m\u00e5 g\u00e5 for det brune, siden de andre m\u00f8blene i stua har denne fargen. Noen som har noen tips til meg? Eventuelt bilde av hvordan dere har l\u00f8st dette med TV. Vi t\u00f8r ikke henge den opp i gipsveggen v\u00e5r, s\u00e5 det er ikke noe alternativ, dessuten m\u00e5 skapet ha rom nok til b\u00e5de rikstv-dekoderen, dvdspilleren/hjemmekinon og PS3, det er derfor jeg har sett for meg disse med mange \u00e5pninger:)  \n\n  \nTips taes i mot med takk ;)  \n\n  \nStor klem  \n\n  \n\nHege  kl. \n\n13:28    3 kommentarer:           \n\n Her finnes litt om: interi\u00f8r \n\n \n## onsdag 14. oktober 2009\n\n### Kjempeflott Hobbybutikk I Kongensgate I Oslo\n\nI dag har jeg v\u00e6rt ei en kjempefin hobbybutikk med personale som vet hva kundeservice er. Jeg var opprinnelig innom Panduro, da dette\u00a0var den eneste hobbybutikken jeg visste om i Oslo, men siden de ikke hadde det jeg skulle ha, s\u00e5 sendte en av de ansatte meg der videre til Steffens i Kongensgate. Jeg merket med en gang jeg gikk inn i butikken at dette var en butikk med god stemning, og tittet litt f\u00f8r jeg spurte om hjelp\\! Det jeg \u00f8nsket meg var en slags stansemaskin, og de b\u00e5de forklarte og demonstrerte en maskin som heter Cuttlebug. En liten kjekk maskin med mange muligheter, jeg har allerede puslet litt med den\\! Her kan dere se et bilde av min nye venn:  \n\n  \n  \n\nBilde hentet fra: http://www.scraptacular.com/  \n\n  \nMaskinen er en liten t\u00f8ffing, men det jeg syntes var aller beste med butikken var alle tipsene og r\u00e5dene jeg fikk. Jeg er ingen dreven scrapper eller kort-lager, og tips og triks er alltid kjekt \u00e5 f\u00e5 med seg. Det beste tipset jeg fikk var i forhold til \u00e5 farge stemplede motiver. Jeg har tidligere fors\u00f8kt \u00e5 farge med farger og med tusjer, men syntes ikke det blir helt som jeg har \u00f8nsket. Jeg spurte litt om dette, og damen i butikken ga meg et kjempetips; hun ba meg bruke tusjene (som er vannbaserte) blandet med vann, for \u00e5 s\u00e5 p\u00e5f\u00f8re denne med pensel\\! Og resultatet ble veldig bra\\! Sliter litt med \u00e5 tilpasse akkurat rett mengde vann, men jeg ser allerede at dette vil bli knallbra, Tusen takk for tips:) Butikken har ogs\u00e5 egen nettbutikk, som feirer 3 \u00e5r disse dager::\u00a0http://www.hobby-norge.no/butikk\u00a0og egen blogg: http://hobbynorge.blogspot.com/ I bloggen p\u00e5g\u00e5r det en kort-konkurranse, og jeg s\u00e5 noen av kortene da jeg var i butikken, de var virkelig fine.  \n\nS\u00e5 n\u00e5 vet jeg hvor jeg kommer til \u00e5 gj\u00f8re min scrappe/kort-handling\\! Nemlig hos Steffens i Kongensgate i Oslo:) Anbefaler\u00a0alle som har denne hobbyen\u00a0og titte innom butikken om dere er i Oslo, hvis ikke s\u00e5 titt innom nettbutikken, den virket ogs\u00e5 veldig bra:)  \n\n  \nN\u00e5 skal jeg tilbake til stuebordet(hvor jeg har flyttet inn med alt mitt st\u00e6sj) og pusle litt\\!  \n\n  \nKlem  \n\n  \n\n  \n\n  \n Av  \nHege  kl. \n\n21:34    3 kommentarer:           \n\n Her finnes litt om: hobby \n\n \n## tirsdag 13. oktober 2009\n\n### Scrapping\n\nJeg driver litt med scrapping n\u00e5r jeg f\u00e5r tid ogs\u00e5, og p\u00e5 Ski storsenter var det store blokker(36ark) med flotte ark til scrapping og kortlaging til kr 99. Syntes slettes ikke det var ille\\! Dette var de to blokkene jeg plukket meg meg:  \n\n  \n\n  \nDe hadde ark som var ganske morsomme, fra striper og krokodiller:  \n\n  \n\n  \nTil gakk-gakker:  \n\n  \n\n  \nOg\u00a0en hel\u00a0dyrepark:  \n\n  \n\n  \nOg mer elegante m\u00f8nser:  \n\n  \n\n  \nI dag skal jeg innom panduro og se om det har komme noe juleprodukter\\! Tenker da p\u00e5 ark og slik s\u00e5 jeg kan begynne p\u00e5 \u00e5rets julekort\\! Elsker \u00e5 lage julekort, og er en av de f\u00e5 som enda sender julekort\\! Jeg sender garantert dobbelt s\u00e5 mange som jeg f\u00e5r\\! Og jeg har alltid sendt julekort. Ser at enkelte av venninnene mine har begynt n\u00e5 som de har barn \"\u00e5 skryte av\"..hihi.. men jeg har alltid sendt julekort, og har de siste 4 \u00e5rene laget dem selv :) Og det skal jeg i \u00e5r ogs\u00e5\\! Pleier ofte \u00e5 lage merkelapper til pakkene selv ogs\u00e5, syntes det er litt koselig \u00e5 pusle med s\u00e5nt n\u00e5r man har tid\\!  \n\n  \nHa en fortsatt fin dag\\!  \n\nKlem  \n\n  \n\n Av  \nHege  kl. \n\n15:08    5 kommentarer:           \n\n \n\n## s\u00f8ndag 11. oktober 2009\n\n### Nye gardiner p\u00e5 kj\u00f8kkenet\n\nIdag er det s\u00f8ndag igjen. Det er virkelig blitt\u00a0h\u00f8st og her i huset har F\u00e5rik\u00e5len sm\u00e5kokt og spredd lukten av h\u00f8stlam i huset i mange timer\\!  \n\nJeg lover jo litt bilder etter shoppingrunden min i g\u00e5r....  \n\n  \n\nOg her kommer det noen bilder. Det kj\u00f8pet jeg er mest forn\u00f8yd med er de nye kj\u00f8kkengardinene. De ble kj\u00f8pt p\u00e5 Prinsess, og det var 30% p\u00e5 dem\\! Jeg var litt i tvil da jeg skulle kj\u00f8pe dem, dette er fordi gardinen var litt beigeaktig med hvite og svarte h\u00f8ner med r\u00f8de striper og prikker\\!  \n\n  \n\nProblemet med det er at jeg er veldig bl\u00e5 og veldig lite svart... og siden stolene mine p\u00e5 kj\u00f8kkenet er m\u00f8rke bl\u00e5, s\u00e5 var jeg redd for at det skulle kr\u00e6sje litt, men syntes i grunn det ble ganske stilig, og med en beige duk p\u00e5 bordet istedet for en bl\u00e5 s\u00e5 ble det slettes ikke v\u00e6rst\\!  \n\n  \n\nHar lenge lett etter noen gardiner som disse, s\u00e5nne koselige gardiner med enten sm\u00e5 hus, eller dyr etc. S\u00e5 disse gardinene falt i smak. Jeg har brukt dagen i dag til \u00e5 pusle litt i huset, alt fra \u00e5 pusse litt p\u00e5 de tingene jeg arvet, til \u00e5 stryke og bytte gardiner og stryke litt duker. Jeg har ogs\u00e5 vasket litt kl\u00e6r og, som nevt tidligere, laget F\u00e5rik\u00e5l.. det kaller jeg skikkelig husmor\\!  \n\nEllers m\u00e5 jeg jo vise dere 2 av de tingene jeg har pusset p\u00e5 idag, jeg fikk nemlig 2 lysestaker med meg da jeg var \u00e5 plukket meg noen ting etter onkelen til mamma. Den ene var faktisk i s\u00f8lv og gikk fra ganske svart til en fin s\u00f8lvfarge igjen med litt s\u00f8lvpuss:  \n\n  \n\nDen andre var s\u00f8lvplett, men denne ble ogs\u00e5 veldig bra etter en runde med s\u00f8lvpuss:  \n\n  \n\nSiden jeg hadde planer om \u00e5 pusse p\u00e5 disse lysestakene idag s\u00e5 tok jeg med meg en stor pakke med hvite kronelys fra Home\\&Cottage  \n\n  \n\nEllers er jeg som vanlig veldig glad i ef\u00f8yer, og har flyttet ef\u00f8yen p\u00e5 stuebordet til kj\u00f8kkenbordet\\! Det er fordi stuebordet er s\u00e5 heldig \u00e5 ha avsk\u00e5rende blomster :)  \n\n  \n\n  \nN\u00e5 har vi spist F\u00e5rik\u00e5l, det er faktisk veldig godt, og VELDIG enkelt \u00e5 lage da. Eneste som krever er litt tid, for jeg syntes F\u00e5rik\u00e5len blir bedre for hver time som g\u00e5r. Og b\u00e5de jeg og sambo er enig om at f\u00e5rik\u00e5len egentlig er enda bedre i morgen enn hva den var idag\\!  \n\n  \nN\u00e5 skal jeg fortsette puslingen i huset og s\u00e5 er det vel \"Tore p\u00e5 sporet\" og \"Blanke ark\" p\u00e5 tv etterhvert\\!  \n\nHa en fin s\u00f8ndagskveld\\!  \n\nKlem  \n\n  \n\n Av  \n\nHege  kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bda8925-f786-4008-9a59-6a38ebaca88e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/EU-slar-seg-sjolv-pa-kjeften-101658b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:48Z", "text": "# EU sl\u00e5r seg sj\u00f8lv p\u00e5 kjeften\n\nDansk lakseindustri g\u00e5r for kvart maskin etter at EU innf\u00f8rte straffetoll p\u00e5 norsk laks. 2000 tilsette er r\u00e5ka. Samstundes f\u00e5r norske oppdrettarar rekordprisar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dbc6603-54c7-45ae-b239-dd6fac0b9704"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gedser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:10Z", "text": "Gedser p\u00e5 Commons\n\n**Gedser** ligger p\u00e5 Falster og er en by med 786 innbyggere (2013). Byen ligger p\u00e5 sydspissen av \u00f8yas landtange. Gedser er Danmarks sydligste by. Den ligger i Guldborgsund kommune og tilh\u00f8rer Region Sj\u00e6lland. Byen er sentrert rundt hovedgaten, *Langgade*, og har bl.a. en butikk og en kirke. Gedser kirke ble bygget i 1914 og er tegnet av arkitektene P.V. Jensen Klint og Carl Christian Thorvald Andersen.\n\nGedser er f\u00f8rst og fremst en fergeby og frem til 12. desember 2009 var byen endestasjon for den \u00f8stlige delen av Lolland-Falsters jernbaneforbindelse. Byen har dessuten en lystb\u00e5thavn og en fiskerihavn med en st\u00f8rre redningsstasjon tilknyttet. Fra trafikkhavnen er det fergefart til den nordtyske byen Rostock (tidligere fergeleie ved Warnem\u00fcnde). I Gedser finnes Gedser Vandt\u00e5rn som i dag fungerer som utsiktst\u00e5rn for turister, og Det Sorte Museum som er et lokalgeologisk museum med rav, forsteininger og forskjellige steintyper. Syd\u00f8st for byen ligger Gedser Odde, Danmarks og dermed ogs\u00e5 Skandinavias sydligste punkt.\n\nGuldborgsund kommune har prioritert Gedser som et utviklingsomr\u00e5de og s\u00e5vel byen som Gedser Odde er omfattet av et omr\u00e5defornyelsesprogram, som skal bidra til \u00e5 skape en langsiktig b\u00e6redyktig vekst i Gedser.\n\nFra Gedser er det 24 kilometer til Nyk\u00f8bing Falster, 49 til Maribo, 54 til Vordingborg, 146 til K\u00f8benhavn og (*via Storeb\u00e6ltsbroen*) 521 kilometer til Danmarks nordligste by, Skagen.\n\nNavnet \u00abGedser\u00bb antas \u00e5 stamme dra det olddanske *get\u00edr* med betydningen \u00abgedehyrde\u00bb (geitegjeter) og *\u00f8r*. Samlet betyr stednavnet etterf\u00f8lgende *\u00abgedehyrdens grusede strandbred\u00bb*. Ved et kampsted nord\u00f8st for Gedser l\u00e5 der p\u00e5 1200-tallet en kongsg\u00e5rd ved navn *Gjedsergaard*, som tilh\u00f8rte Valdemar Sejr. Allerede p\u00e5 dette tidspunkt var det skipsoverfart til Rostock i n\u00e6rheten av g\u00e5rden. Det fortelles at isvintrene i 1546 og 1554 var s\u00e5 kalde, at det var mulig \u00e5 krysse \u00d8stersj\u00f8en i hestevogn.\n\nP\u00e5 Gjedsergaard fant flere mindre historiske begivenheter sted: i 1431 foregikk det fredsforhandlinger med Tyskland p\u00e5 stedet, og i 1586 d\u00f8de Frederik Is datter Elisabeth p\u00e5 g\u00e5rden, da hun var p\u00e5 vei hjem til Mecklenburg etter et bes\u00f8k hos Tycho Brahe p\u00e5 Hven. En gang var det et st\u00f8rre skogsomr\u00e5de omkring Gjedsergaard, men det ble svidd av av svenske soldater under Svenskekrigene 1658\u20131660. P\u00e5 midten av 1700-tallet rev man den gamle g\u00e5rden ned. En ny g\u00e5rd ble oppf\u00f8rt i 1767. Denne ble senere ombygd i 1872.\n\nGedser ble som den \u00f8vrige delen av Sydfalster, rammet av en voldsom stormflod h\u00f8sten 1872. Stormen oversv\u00f8mmet stort sett det meste av omr\u00e5det og skylte avg\u00e5rde hus, dyr og mennesker. Mange skip havarerte og strandet langs \u00f8stkysten av Falster. Man vet med sikkerhet at 28 mennesker omkom ved den anledningen. P\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Gedesby st\u00e5r en minnestein over mange av de omkomne. Som en f\u00f8lge av dette bygde man en 16 kilometer langt dike langs Marielyst Strand for \u00e5 beskytte seg mot \u00d8stersj\u00f8en.\n\nI 1884 fikk finansmannen C.F. Tietgen tillatelse til \u00e5 f\u00f8re opp et jernbaneanlegg og en trafikkhavn i Gedser, og to \u00e5r etter stod det hele ferdig. I 1903 ble det etablert fergeforbindelse til Warnem\u00fcnde og en ny stasjonsbygning ble innviet i Gedser samme \u00e5r. Da man fryktet milit\u00e6re angrep fra Tyskland, ble stasjonen utstyrt med t\u00e5rn og skyteluker vendt mot syd. I perioden 1951\u20131963 var det fergeforbindelse til jernbanestasjonen *Gro\u00dfenbrode Kai* ved Femernsund. Fra Gro\u00dfenbrode var det videre togforbindelse til Hamburg, og Gedser hadde p\u00e5 den m\u00e5ten gode trafikale forbindelser nordover til K\u00f8benhavn og mot syd til Sentral-Europa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4760d1b-f4f7-40d4-8787-93829a4c75e8"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/fa-erstatning-om-skoene-lekker/61312501", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:33Z", "text": "\n\n# F\u00e5 erstatning om skoene lekker\n\nDu trenger ikke betale for skomakeren selv, bare du er tidlig nok ute.\n\n13\\. november 2012 kl. 11.08\n\nfra norsk tipping\n\nI Norge har vi et viktig juridisk prinsipp, som kan oppsummeres noe s\u00e5nt som dette: Du skal f\u00e5 det du har grunn til \u00e5 tro du skal f\u00e5.\n\nDette gjelder alt fra biler til sko. Og selv om det er langt mer trolig at du bruker forbrukerrettighetene dine p\u00e5 bilen enn skoene dine, er det ingen grunn til \u00e5 la butikkene slippe unna om skoene dine lekker i h\u00f8st.\n\nButikken m\u00e5 nemlig ordne opp.\n\n**Om mobilen blir \u00f8delagt fordi regnjakken ikke er tett, kan du f\u00e5 erstatning? \u00c5jada\\!**\n\n### Fikk prisavslag\n\nI fjor sommer kj\u00f8pte en rogalending et par sko for 1.000 kroner. N\u00e5r h\u00f8sten satt inn, med regn og sludd, oppdaget mannen at skoene hans lakk. Hvert skritt han tok h\u00f8rtes ut som \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 en svamp.\n\nDette hadde han ikke forventet av s\u00e5pass kostbare sko, og rogalendingen tok dem tilbake til butikken i Stavanger, for \u00e5 reklamere. Butikken tilb\u00f8d 500 kroner i erstatning, noe klageren ikke godtok.\n\n\n\n  \nFra butikken og skoprodusenten fikk mannen beskjed om at de var for mye brukt til at han kunne ha krav p\u00e5 reklamasjon, men mannen nektet \u00e5 gi seg. Saken gikk derfor videre til Forbrukerr\u00e5det, f\u00f8r den havnet i Forbrukertvistutvalget (FTU).\n\nFTU sier i sitt vedtak at skobutikken m\u00e5 betale 350 kroner til den misforn\u00f8yde skokj\u00f8peren, noe som skal dekke reparasjon av skoene.\n\n**Du kan ha krav p\u00e5 reparasjon n\u00e5r mobilen er fuktskadet \u2013 selv om butikken ofte sier noe annet**\n\n### Klag innen seks m\u00e5neder\n\nMannen fikk alts\u00e5 et prisavslag, men ikke full pott. Egentlig ville rogalendingen heve kj\u00f8pet, og ha tilbake alle pengene fra skobutikken.\n\n#### Avstemming\n\n##### Har du noen gang klaget p\u00e5 et par sko? (Avsluttet)\n\nNei, aldri(46%)\u00a0346\n\nDet har skjedd(41%)\u00a0309\nJa, mange ganger\\!(12%)\u00a093\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n**Derfor fikk mannen *noe* i erstatning:**  \n\n  - Forbrukerkj\u00f8psloven sier at man skal f\u00e5 det man har grunn til \u00e5 forvente fra et produkt. Det synes ikke FTU at mannen fikk. Rogalendingen hadde nemlig tatt skoene med til en skomaker, som sa at s\u00e5lene ikke hadde den kvaliteten de vanligvis burde hatt, og at skoene derfor kunne ha en feil.\n  - Skobutikken og -produsenten mener mannen har brukt skoene \"unormalt\" og \"for mye\", men har ikke dokumentert hvordan dette f\u00f8rte til problemet. FTU ser derfor bort fra dette, og mener lekkasjen ikke kan p\u00e5st\u00e5s \u00e5 komme fra en brukerfeil.\n\n**Derfor fikk ikke mannen *full* erstatning:**  \n\n  - For at du skal ha rett til \u00e5 heve et kj\u00f8p, m\u00e5 det foreligge \"en ikke uvesentlig mangel\". FTU synes ikke kravet oppfylles, da skomakeren kan fikse skoene for 350 kroner.\n  - FTU vet ikke sikkert om hevingskravet kom f\u00f8r seks m\u00e5neder etter kj\u00f8pet. Om du legger frem krav f\u00f8r disse seks m\u00e5nedene har g\u00e5tt, vil det antas at feilen p\u00e5 produktet var tilstede da du kj\u00f8pte det.\n\n**Med andre ord: Skal du klage p\u00e5 v\u00e5te sko i vinter, b\u00f8r du gj\u00f8re det s\u00e5 fort som mulig, og gjerne med en skomakers betraktninger i bakh\u00e5nd.**\n\n  - forbrukerr\u00e5det\n  - klage\n  - \u00f8konomi\n  - garanti\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Unng\u00e5 feriekr\u00f8ll om du slutter i jobben\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb5f419a-9cb8-4946-a541-35ac196fd518"}
+{"url": "http://umenorskan.blogspot.com/2012/08/always-be-true-to-yourself.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:57Z", "text": "\n\n    \n\n## Thursday, August 30, 2012\n\n### Always be true to yourself\n\nHar hatt disse blomstene fra Manor House leenge, men liksom ikke helst visst hva jeg skulle gj\u00f8re med de. Skrev ut disse bildene for en stund siden (de er tatt i juli p\u00e5 As oldemors 103 \u00e5rsdag....) og da jeg gikk gjennom blomsterhaugen kom jeg m\u00e5 at disse kanskje passet bra til bildene og s\u00e5 m\u00e5tte jeg m\u00e5 papirleting. Tror alle papir er fra My Minds Eye og Follow your heart serien (mest 6x6 pad). N\u00e5r jeg hadde funnet frem at jeg ville bruke kom jeg - som vanlig ikke lenger og begynte \u00e5 lete etter en utfordring. Jeg har en mappe i hurtiglinkene mine i Firefox hvor jeg bare drar alle m\u00e5nedens utfordringer til s\u00e5 jeg raskt kan lete i de og da fant jeg augustutfordring fra Scraptastic (det forumet som nok kommer til \u00e5 overta for Nook n\u00e5r det gjelder engelskspr\u00e5lig forum jeg kommer til \u00e5 henge litt). Utfordringen var hexagon. For den som ser n\u00f8ye etter s\u00e5 er det hexagon p\u00e5 bakgrundspapiret, men ogs\u00e5 noen her og der.  \n  \nDette er ikke en fargetone jeg er helt vant med og siden blomstene var s\u00e5 store s\u00e5 f\u00f8lte jeg ikke at min vanlige hvite cardstock helt passet her - ei heller rette kanter s\u00e5 derfor har jeg kr\u00f8llet papirene og revet de. Har fortsatt litt lager p\u00e5 lager og stiftet fast alt.  \n  \nBling fra Zva Creative.  \n  \nChipboarden er malt i med gesso og mistet med litt gult og oransj (Salmon)  \n  \n\n\n\n  \nChristin aka Umenorskan  at \n\n3:47 PM              \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c4487f5-1feb-438f-a01c-052ef8e5e5db"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Hektisk-pa-kirkebakken-i-Tveit-220211b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:37Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Torstein \u00d8en \n\n# Hektisk p\u00e5 kirkebakken i Tveit\n\nIkke alle hadde edle hensikter p\u00e5 kirkemarkedet i Tveit i g\u00e5r. Ole Geir Feste var for eksempel ute i tvilsomt \u00e6rend.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5660d15e-3845-41a9-b9da-14f1607bd2fa"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Castelldefels+hoteller-hotels/hotel-luna_1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:00Z", "text": "  - \n\n##  Hotel Luna - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 15Les mer  minutter til fots fra sentrum i Paseo Marina 153-155 s\u00f8r i Castelldefels, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Hotel Luna har alle fasiliteter som man kan forvente av et trestjerners hotell i Castelldefels: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Frokost via romservice, Gratis parkering, TV, Aircondition. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Strand. Hotel Luna har 30 rom. Priser fra 657 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra Room rom til Room.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Benytt deg av hotellets utend\u00f8rs basseng.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: hage.Du kan n\u00e5 El Prat p\u00e5 19 minutter med bil (flyplassen ligger 9 kilometer fra hotellet).Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering.   \n\nHotel Luna type(r): **Familie** ,**Strand** ,**Rimelig**\n\n##  Hotel Luna fasiliteter og service\n\nKj\u00e6ledyr velkomne(Finn andre hoteller med Katt / Hund er tillatti Castelldefels)\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d42467f6-5424-4bf0-a333-910c9587875e"}
+{"url": "http://www.ticmate.dk/teater/as-you-like-it/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:13Z", "text": "As You Like It p\u00e5 The Old Vic i London er The Bridge Projects og Sam Mendes fortolkning af Shakespeares klassiker. Billetter til As You Like It i London k\u00f8bes her\\!  \n  \nThe Old Vic i London er spillestedet for **The Bridge Project** og **As You Like It**, som f\u00f8rer London & New Yorks st\u00f8rste skuespiller talenter sammen.  \n  \nInstrukt\u00f8ren **Sam Mendes**, som bl.a. har instrueret den Oscarvindende film 'American Beauty', instruerer en gruppe formidable skuespiller fra **The Old Vic i London**, **Brooklyn Academy of Music** og **Neal Street Productions**, og s\u00e6tter\u00a0**Shakespeares** As You Like It\u00a0op i London.  \n  \nAndre af\u00a0Bridge\u00a0Project\u00a0skuespil der opf\u00f8res\u00a0i London lige nu\u00a0er The Tempest\\!\n\n## As You Like It Reviews\n\n\"Brilliantly natural, fresh, and bang up to date. Stunning.\"  \n**Time Out**\n\n\"It's hilarious. A terrific evening.\"  \n\"The set transformation is jaw-dropping. Rosalie Craig's heroine has real charm.\"  \n**Evening Standard**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb91d527-00c0-4d42-9e95-c68ecf7b5905"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g188671-d206721-Reviews-Pand_Hotel_Small_Luxury_Hotel-Bruges_West_Flanders_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:45Z", "text": "\"Unikt hotell med fantastisk atmosf\u00e6re\\!\"\n\nFra f\u00f8rste sekund du ankommer hotellet merker du den varme og hyggelige stemningen\\! Innsjekk gikk smertefritt. Og en oppgradering ble gjort uten sp\u00f8rsm\u00e5l. Rommet var flott innredet i tekstiler, deilig bad med boblebad, utrolig deilig seng. Servicen her er helt unik. Du f\u00f8ler du er p\u00e5 bes\u00f8k hos eieren selv. Uansett hva man sp\u00f8r om blir det fikset, alt fra...\n\nTakk, Harry Ren\u00e8 J\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5bbab1f-1eeb-40bf-b9fe-eca41269cdce"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hole_in_the_Sky", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:53Z", "text": "**Hole in the Sky \u2013 Bergen Metal Fest** er en norsk heavy metal-festival i Bergen med hovedsakelig ekstremmetal. Hole in the Sky ble arrangert for f\u00f8rste gang i 2000, og har siden blitt avholdt \u00e5rlig. Festivalen vil bli arrangert for siste gang i 2011. Festivalen har hentet navnet fra Black Sabbath-l\u00e5ten med samme navn. Opprinnelig ble festivalen avholdt som en minnemarkering for trommeslageren Erik \u00abGrim\u00bb Br\u00f8dreskift, og overskuddet av festivalinntektene g\u00e5r til et fond opprettet til hans minne.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nHole in the Sky VIII ble arrangert fra 22.-25. august 2007. Immortal, Napalm Death, Testament, Destr\u00f6yer 666, Mayhem, Kreator og Vreid er noen av bandene som spilte.\n\nHole in the Sky VII ble arrangert fra 23.-26. august 2006. 22 band spilte, bl.a. Morbid Angel, Satyricon, Destruction, Celtic Frost, My Dying Bride og Atheist.\n\nHole in the Sky VI ble arrangert fra 24.-27. august 2005. Sodom, Enslaved, Obituary, Nile, Behemoth, Audiopain og Blood Red Throne var noen av bandene som spilte.\n\n*For fullt program, se Hole in the Sky 2004.*\n\nHole in the Sky V ble arrangert fra 25.-28. august 2004. 14 band spilte, bl.a. Kreator, Danzig, Katatonia, Aura Noir, Entombed og Vader.\n\nHole in the Sky I ble arrangert 2.-3. juni 2000. Band som spilte: Immortal, Taake, Fuck, Cult of Catharsis, Enslaved, Obtained Enslavement, Gorgoroth, St.Satan, Aeternus, Lost at last, M-Eternal og Hades Almighty. Det kan nevenes at det var Obtained Enslavements siste opptreden noensinne. Vokalisten flyttet til USA, og bandet valgte derfor \u00e5 legge bandet p\u00e5 is. Tre av medlemmene er n\u00e5 \u00e5 finne i bandet Greenland Whale Fishers.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb993b8d-11f5-4b0f-917e-ea7126a2946a"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/australia/south-yarra/punthill-davis-avenue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:16Z", "text": "# Punthill Davis Avenue\n\n\n\n\n\n44 Davis Avenue\n\n3141, South Yarra\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nPunthill Davis Avenue ligger i South Yarra - Prahran-omr\u00e5det i South Yarra, i n\u00e6rheten av Como Centre, Melbourne cricketbane og Federation Square. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er St. Kilda strand og Crown kasino.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nPunthill Davis Avenue har vaskeritjenester. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang (tilleggsgebyr) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Et begrenset antall gratis parkeringsplasser er tilgjengelig etter f\u00f8rst til m\u00f8lla-prinsippet. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.**  \n24 gjesterom med klimaanlegg p\u00e5 Punthill Davis Avenue har CD-spiller og kaffetrakter/tekoker. Alle gjesterom har balkong. Gjesterommene p\u00e5 dette 3,5-stjerners dette hotellet har kj\u00f8kken med komfyrtopp, mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og gryter og panner/tallerkner/kj\u00f8kkenutstyr. Badet har h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon med direkte oppringning med talepost. Det finnes ogs\u00e5 vinduer som kan \u00e5pnes og blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys to dager i uken, og gjestene kan be om ekstra h\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y.\n\n  \nDette hotellet har ikke noen offisiell stjernerangering fra AAA Tourism Pty Ltd. Av hensyn til v\u00e5re kunder, tilbyr vi en rangering basert p\u00e5 v\u00e5rt eget rangeringssystem.\n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 forretningssenter: AUD 3 per time (prisene kan variere)\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: AUD 3 per time (prisene kan variere)\n  - Gebyr for ekstraseng: AUD 45 per natt\n  - Gebyr for barneseng (babyseng): AUD 9 per natt\n  - Betaling med kredittkort p\u00e5 stedet er underlagt gebyr.\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e051d7f6-1dc0-463d-905b-99409bc6e1ad"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ni-byer-har-fatt-venneklubb-440475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:57Z", "text": "  - \n    \n     Venner fra klubben i Stavanger m\u00f8tes flere ganger i uka, Her rundt bordet p\u00e5 Stills kaf\u00e9 p\u00e5 Byterminalen, med Steinar Halleland til h\u00f8yre.  FOTO: Fredrik Refvem \n\n# Ni byer har f\u00e5tt venneklubb\n\nDet hele startet med at Steinar Halleland (44) s\u00f8kte etter nye venner gjennom Aftenbladet. N\u00e5 har han startet venneklubber i ni byer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b45c4333-ae0e-4356-87d6-a11c852cd142"}
+{"url": "https://www.jobindex.dk/company/25666/albatros-travel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:34Z", "text": "| Valuta            |     DKK |     DKK |     DKK |     DKK |     DKK |\n| Oms\u00e6tning         | 574.885 | 623.748 | 755.205 | 741.476 | 693.819 |\n| Bruttofortjeneste | 149.599 | 141.426 | 183.279 | 163.149 | 154.144 |\n| \u00c5rets resultat    |  23.065 |  10.140 |  19.598 |  13.855 |   5.117 |\n| Egenkapital       |  56.437 |  34.186 |  69.254 |  88.384 |  73.627 |\n| Balance           | 310.566 | 325.382 | 333.703 | 333.532 | 319.392 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2e24df7-d898-43c4-9175-9d281bf3c5e0"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/her_er_microsoft-mobilen/86913", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:12Z", "text": "\n\n# Her er Microsoft-mobilen\n\n  - 24\\. sep. 2009 - 10:00\n\nDet er Gizmodo som har f\u00e5tt fingrene p\u00e5 bilder av de to f\u00f8rste egenutviklede Microsoft-telefonene Turtle og Pure, og du kan se flere bilder av modellene hos dem.  \n  \nTurtle, som vi antar er modellen til venstre p\u00e5 bildet, ser en smule egenartet ut, og Sharp skal if\u00f8lge ryktene st\u00e5 bak produksjonen av modellene. Det er lite konkret som er lekket rundt Turtle og Pure, men de skal kj\u00f8re nye Windows Mobile 6.5 og v\u00e6re utstyrt med Zune-programvare.  \n  \nDe to Microsoft-modellene blir neppe de f\u00f8rste telefonene med det nye operativsystemet vi f\u00e5r fingrene p\u00e5 n\u00e5r det slippes den 6. oktober.  \n  \nForel\u00f8pig er det bare noen f\u00e5r modeller vi vet med sikkerhet blir lansert med 6.5, men if\u00f8lge Mobil.nu kan vi vente oss et veritabelt skred av modeller. Hele 30 nye telefoner fra 15 forskjellige produsenter skal lanseres f\u00f8r nytt\u00e5r.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eceed30-9214-41ff-8fd3-aa72a7e4b21e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/12-siktet-etter-asylbrak-284651b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:33Z", "text": "# 12 siktet etter asylbr\u00e5k\n\nOlav R\u00f8li\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:20\n\nPublisert: 11.aug.2008 11:11\n\n  - \n    \n     I alt 12 personer er n\u00e5 siktet etter angrepet mot Nordbybr\u00e5ten asylmottak.  FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX \n\nTo nye personer er siktet etter angrepet mot Nordbybr\u00e5ten asylmottak.\n\nsmp-stories-top-widget\nTil sammen er n\u00e5 12 personer siktet for \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5 angrepet mot mottaket, som endte med at 23 personer ble skadet, skriver Moss Avis. If\u00f8lge avisen skal mennene ha blitt p\u00e5grepet et sted p\u00e5 \u00d8stlandet, p\u00e5 sine respektive adresser i l\u00f8pet av helgen. Det skal v\u00e6re opplysninger som har kommet frem i avh\u00f8r som har f\u00f8rt til p\u00e5gripelsene. \u2014 Mennene vil trolig bli fremstilt for varetektsfengsling, sier lensmann i V\u00e5ler, Per Tore Fremstad, til Moss Avis. Det antas at s\u00e5 mange som 40 personer kan ha v\u00e6rt med p\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f83b5f0-56a7-4324-be82-1e144041f09f"}
+{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/Bymisjonssenteret-i-Toyenkirken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:11Z", "text": "# Bymisjonssenteret T\u00f8yenkirken\n\nBymisjonssenteret inviterer til et \u00e5pent og inkluderende fellesskap i hovedstaden, der du skal erfare \u00e5 bli sett, verdsatt og gitt muligheter for utfoldelse.\n\nP\u00e5 Bymisjonssenteret er det rom alle \u2013 og spesielt deg som st\u00e5r i en vanskelig livssituasjon.\n\n## Se v\u00e5rprogram 2017  \n\n**Her er noen av v\u00e5re mest sentrale tilbud og aktiviteter:**\n\n  - Hverdagsmesse \u2013 onsdager med suppe, lystenning og nattverd\n  - Hertzberg kro \u2013\u00a0et sted med rimelig mat og hyggelig milj\u00f8, som er \u00e5pent for alle.\n  - ByFrokost \u2013 gratis m\u00e5ltider l\u00f8rdag, s\u00f8ndag og mandag for fattige tilreisende\n  - Arbeid for fattige tilreisende - p\u00e5 gata og p\u00e5 senteret, vaskeri, tilbud om kurs m.m.\n  - Flerkulturell kvinnetrim\n  - Opps\u00f8kende arbeid\u00a0\n  - Samtaler\n  - Gjestebud \u2013 \u00e5pne og gratis festm\u00e5ltider til jul og p\u00e5ske\n  - Kor \u2013 \u00e5pent for alle som har lyst til \u00e5 synge\n\nVi holder til i den tradisjonsrike T\u00f8yenkirken, og er en del av Kirkens Bymisjons omfattende arbeid i hovedstaden.\n\n*Velkommen til oss\\!*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6833f732-699e-40d6-a1df-31270ac5fd9b"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/07122001-vedlegg-brev-fra-kredittilsynet/id94321/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:36Z", "text": "# Innledning\n\nDet vises til vedlagt korrespondanse med Oslo B\u00f8rs om pliktig clearing av b\u00f8rsnoterte warrants. Oslo B\u00f8rs omtaler i brev datert 26. mai 2000 warrants i betydningen \" *kj\u00f8psretter hvor utstederen ikke eier de underliggende instrument\"*, se vedlegg 1.\n\nOslo B\u00f8rs gir en mer utf\u00f8rlig beskrivelse av warrants i et internt notat datert 6. oktober 2000, jfr. vedlegg 2.\n\n# Kort beskrivelse av instrumentet\n\nI henhold til beskrivelsen fra Oslo B\u00f8rs, brukes betegnelsene \"warrants\" og \"covered warrants\" normalt om henholdsvis tegningsretter og kj\u00f8psretter. Den problemstillingen som\n\nreises av Oslo B\u00f8rs gjelder imidlertid bare for kj\u00f8psretter. Nedenfor benyttes begrepet \"warrants\" kun i denne betydningen.\n\nI notatet fra Oslo B\u00f8rs heter det:\n\n*\"Kjennetegnene ved warrants vil variere. P\u00e5 bakgrunn av de prospekter for utstedelse av warrants som Oslo B\u00f8rs har gjennomg\u00e5tt, er det enkelte fellestrekk:*\n\n  - *warrants utstedes i tilknytning til allerede b\u00f8rsnoterte aksjer*\n\n  - *utsteder vil ikke i utgangspunktet ha tilgang til de underliggende instrumenter det er utstedt warrants p\u00e5*\n  - *l\u00f8petiden er forholdsvis lang, mellom 1 og 2 \u00e5r, og kan enten innl\u00f8ses kun p\u00e5 innl\u00f8sningsdatoen eller under hele perioden*\n  - *warrants er utstedt av andre enn det b\u00f8rsnoterte selskapet, normalt en finansinstitusjon (meglerhus)*\n  - *det gir en rett til erverv til en forh\u00e5ndsbestemt pris*\n  - *det er en rett for utstederen til kontantoppgj\u00f8r, men utgangspunktet er fysisk levering av de underliggende aksjene*\n  - *det er ingen aksjon\u00e6rrettigheter tilknyttet warrants*\n\n*Warrants utstedes normalt av en institusjon (normalt en finansinstitusjon), og omsettes i annenh\u00e5ndsmarkedet som aksjer. Innl\u00f8sning skjer mot den opprinnelige utstederen. Risikoen tilknyttet oppgj\u00f8r av warrants vil v\u00e6re avhengig av utstederens soliditet.\"*\n\nFor \u00f8vrig vises det til notatet fra Oslo B\u00f8rs.\n\n# Rettslig plassering\n\nDet kan diskuteres hvorvidt \"warrants\" med de karakteristika som er gjengitt ovenfor, skal henf\u00f8res til verdipapirhandelloven \u00a7 1-2 annet ledd nr. jfr. tredje ledd nr. 3, eller \u00a7 1-2 annet ledd pkt. 7.\n\nI vphl \u00a7 1-2 tredje ledd nr 3 heter det:\n\n*\"Med omsettelige verdipapirer menes:*\n\n*\\[\u2026\\]*\n\n3.  *alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til \u00e5 erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgj\u00f8r\"*\n\nI henhold til vphl. \u00a7 1-2 annet ledd punkt 7 er: \" *opsjoner p\u00e5 kj\u00f8p eller salg av ethvert instrument som nevnt i punkt 1 til 6, herunder indeksopsjoner, valuta- og renteopsjoner samt tilsvarende opsjoner med kontant oppgj\u00f8r\"* definert som finansielle instrumenter *.*\n\nOrdlyden i de to definisjonene gir ingen klar anvisning p\u00e5 hvordan \"warrants\" skal plasseres. \"Warrants\" vil opplagt m\u00e5tte anses som opsjon p\u00e5 kj\u00f8p av instrument som nevnt i verdipapirhandelloven \u00a7 1-2 annet ledd nr. 1. Det kan ikke leses ut av denne bestemmelsen isolert om det vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for rekkevidden hvorvidt instrumentet normalt omsettes eller om det utstedes av samme utsteder p\u00e5 like vilk\u00e5r og i store serier. Samtidig vil \"warrants\" etter omstendighetene ogs\u00e5 kunne falle innenfor ordlyden i definisjonen av omsettelige verdipapirer som angitt ovenfor.\n\nWarrants er etter sitt innhold en serie med kj\u00f8psopsjoner. Kredittilsynet har ellers generelt sett tolket bestemmelsene verdipapirhandelloven \u00a7 1-2 annet ledd nr. 4-7 dithen at disse m\u00e5 anses som spesialbestemmelser i forhold til definisjonen av omsettelige verdipapirer. Instrumenter som kan henf\u00f8res til disse bestemmelsene skal f\u00f8lgelig underlegges den regulering som gjelder for slike kontrakter, og skal ikke anses som omsettelige verdipapirer. Denne tolkningen er for \u00f8vrig ogs\u00e5 lagt til grunn i annen lovgivning der skillet mellom omsettelige verdipapirer og derivater er relevant, eksempelvis i verdipapirfondslovgivningen.\n\nKredittilsynet viser til at b\u00e5de Verdipapirhandellovutvalget og departementet har forutsatt at \"warrants\" skal anses \u00e5 falle innenfor \u00a7 1-2 annet ledd nr. 7, jfr. henholdsvis uttalelsene i NOU 1996: 2 s. 180 jfr. utkast til bestemmelse i \u00a7 9-4, og departementets uttalelser i Ot.prp. 29 s. 111 (1996-97) sammenholdt med utkast til tilsvarende bestemmelse. Knut Bergo konkluderer i sin bok \"B\u00f8rs og verdipapirrett (Oslo, 1998) p\u00e5 s. 49 motsatt, idet han legger til grunn at \"warrants\" og \"covered warrants\" er en type tegningsrett som fanges opp av vphl\n\n\u00a7 1-2 tredje ledd nr. 3. P\u00e5 s. 58 utdypes dette, og hovedbegrunnelsen er knyttet til at det er tale om mengdeinstrumenter. Kredittilsynet er ikke enig i denne konklusjonen, og legger her avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 forholdet mellom \u00a7 9-4 tredje ledds f\u00f8rste og annet punktum. F\u00f8rste punktum etablerer pliktig clearing for handel i finansielle instrumenter som nevnt \u00a7 1-2 annet ledd nr. 4-7. I annet punktum unntas tegningsretter eller kj\u00f8psretter som utstedes p\u00e5 like vilk\u00e5r, samtidig og i en gitt mengde, forutsatt at utsteder eier de underliggende verdipapirene. Dette unntaket ville bli meningsl\u00f8st dersom slike retter i utgangspunktet ikke skal rubriseres inn under en av kategoriene i verdipapirhandelloven \u00a7 1-2 annet ledd nr. 4-7.\n\nKredittilsynet legger derfor til grunn at \"warrants\" slik de er beskrevet ovenfor, faller inn under vphl \u00a7 1-2 annet ledd nr. 7.\n\n# Forholdet til verdipapirhandelloven \u00a7 9-4 siste ledd\n\nHvilke b\u00f8rsnoterte instrumenter som skal handles gjennom medvirkning av oppgj\u00f8rssentral er regulert av verdipapirhandelloven (vphl.) \u00a7 9-4 tredje ledd:\n\n\" *Verdipapirforetakets handel i finansielle instrumenter som nevnt i \u00a7 1-2 annet ledd nr. 4-7 som er b\u00f8rsnoterte, skal foretas under medvirkning av oppgj\u00f8rssentral som nevnt i \u00a7 6-1. Denne bestemmelsen gjelder ikke for tegningsretter eller kj\u00f8psretter som utstedes p\u00e5 like vilk\u00e5r, samtidig og i en gitt mengde dersom utsteder eier de underliggende verdipapirene.\"*\n\nBegrepet \"handel\" i bestemmelsens f\u00f8rste punktum relaterer seg etter Kredittilsynets oppfatning til utstedelsen. For andre b\u00f8rsnoterte derivater enn warrants er dette ogs\u00e5 eneste form for \"handel\", da b\u00f8rsnoterte opsjoner og terminer ikke er gjenstand for annenh\u00e5ndsomsetning. \"Warrants\" vil imidlertid kunne omsettes i annenh\u00e5ndsmarkedet. Kredittilsynet ser det likevel slik at clearingplikten ogs\u00e5 for denne typen finansielle instrumenter knytter seg til utstedelsen, ikke til eventuell senere annenh\u00e5ndsomsetning av instrumentene. Det vises til at behovet for clearing oppst\u00e5r i forhold til den som har en plikt til \u00e5 innl\u00f8se, ikke i forhold til andre tidligere erververe.\n\nEn kj\u00f8psopsjon/kj\u00f8psrett hvor utsteder ikke eier underliggende, slik situasjonen regelmessig vil v\u00e6re ved den type \"warrants\" som beskrives av Oslo B\u00f8rs, oppfyller ikke lovens vilk\u00e5r for \u00e5 unntas fra plikten til clearing. En kj\u00f8psrett hvor utsteder ikke eier underliggende instrument m\u00e5 derfor handles under medvirkning av oppgj\u00f8rssentral for \u00e5 oppfylle lovens vilk\u00e5r.\n\nKravet om at utsteder av denne type tegningsretter og opsjoner skal eie underliggende for at unntaket fra clearing skal komme til anvendelse, ble f\u00f8rste gang fremmet under departementets behandling av NOU 1996:2. I departementets begrunnelse, jfr. Ot. prp. 29 (1996-97) s. 112 heter det f\u00f8lgende:\n\n*\"Tegningsretter og enkelte kj\u00f8psretter (warrants) utstedes tradisjonelt kun \u00e9n gang av en investor som eier de underliggende verdipapirer. Omsetningen vil i noen grad kunne sammenlignes med omsetning av vanlige aksjer med tanke p\u00e5 oppgj\u00f8rsrisiko, jfr. utvalgets redegj\u00f8relse\\[\u2026\\]. Departementet foresl\u00e5r p\u00e5 denne bakgrunn at kravet til bruk av oppgj\u00f8rssentral ikke skal omfatte tegningsretter eller kj\u00f8psretter som utstedes p\u00e5 like vilk\u00e5r, samtidig og i en gitt mengde, dersom utsteder eier de underliggende verdipapirer.\"*\n\nVerdipapirhandellovutvalget behandlet ogs\u00e5 \"warrants\". Hovedtyngden av utvalgets redegj\u00f8relse var knyttet til tilfeller hvor utsteder av instrumentene er den samme som utsteder av underliggende, eller at utsteder av instrumentene eier underliggende. Den situasjon som er beskrevet av Oslo B\u00f8rs, at utsteder av \"warrants\" verken er eier av underliggende eller er utsteder av underliggende, ble ikke s\u00e6rskilt dr\u00f8ftet av utvalget, men det fremg\u00e5r forutsetningsvis av dr\u00f8ftelsen p\u00e5 s. 180 at s\u00e5 kan tenkes \u00e5 v\u00e6re tilfelle. Det hitsettes fra NOU 1996:2 s. 180:\n\n*\"Fremveksten av markedet for covered warrants har imidlertid introdusert nye risiki. Her skjer ogs\u00e5 oppgj\u00f8r mot opprinnelig utstedende part, med ved hjelp av f.eks. aksjer denne parten allerede eier i et annet selskap. Oppgj\u00f8rsrisikoen er derfor som for vanlige standardiserte opsjoner, og denne typen warrants er derfor internasjonalt sett ofte handlet under medvirkning av en oppgj\u00f8rssentral som Cedel eller Euroclear. Dette eliminerer i praksis oppgj\u00f8rs- og motpartsrisiko for investor.*\n\n*Etter utvalgets syn vil det ikke v\u00e6re det samme behov for medvirkning av oppgj\u00f8rssentral ved handel i de nevnte warrants selv om disse b\u00f8rsnoteres. Hensynet til kreditt- og oppgj\u00f8rsrisiko ved slike kj\u00f8psretter, vil kunne ivaretas gjennom b\u00e5ndleggelse av de underliggende verdipapirene, ved margininnbetaling eller eventuelt gjennom frivillig bruk av oppgj\u00f8rssentral. Som nevnt vil det dessuten kunne foreligge tilfeller der den utstedende institusjonens soliditet, for eksempel der finansinstitusjoner utsteder rettene, anses som tilstrekkelig soliditet. \\[\u2026\\] Utvalget viser dessuten til at b\u00f8rsnotering av kj\u00f8psretter vil v\u00e6re betinget av at utsteder utarbeider et introduksjonsprospekt etter reglene i b\u00f8rsforskriften. Investorene, herunder verdipapirforetakene, m\u00e5 dermed antas \u00e5 gis tilstrekkelig informasjon til \u00e5 vurdere utsteders soliditet.\"*\n\nUtvalget konkluderte deretter med at det ikke var behov for \u00e5 lovfeste et krav om tvungen clearing. Denne konklusjonen ble som vist ovenfor bare delvis fulgt opp av departementet, ved at det ble stillet krav om at utsteder av \"warrants\" alts\u00e5 m\u00e5 eie de underliggende aksjer eller lignende. Det ble av departementet ikke gitt noen n\u00e6rmere begrunnelse for hvorfor dette tilleggsvilk\u00e5ret ble innf\u00f8rt.\n\n# Vurdering av \u00a7 9-4 siste ledd\n\nOslo B\u00f8rs har opplyst at b\u00f8rsstyret ved Oslo B\u00f8rs 23. mai 2000 ga sin tilslutning til \u00e5 legge til rette for notering av \"warrants\", jfr. Oslo B\u00f8rs' brev av 26. mai 2000 (vedlegg 1).\n\nAv notat fra Oslo B\u00f8rs av 6. oktober 2000 (vedlegg 2) er det anf\u00f8rt at notering av \"warrants\" vil fremme aktiviteten og bidra til st\u00f8rre likviditet i markedet. Oslo B\u00f8rs viser til det svenske markedet som et eksempel p\u00e5 at notering av \"warrants\" har hatt en betydelig vekst p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r. Videre heter det:\n\n*\"Det er et vesentlig poeng at det ikke fremst\u00e5r som vesentlig dyrere enn i andre markeder. En eventuell clearingplikt for warrants i det norske markedet vil gj\u00f8re produktet for dyrt og dermed uinteressant \u00e5 notere i Norge. Dette kan lede til at slike produkter kanaliseres til andre markeder som igjen kan f\u00f8re til negative effekter for verdipapirmarkedet for \u00f8vrig.\"*\n\nOslo B\u00f8rs viser til at motpartsrisikoen kan vurderes og prises, ved at motparten er kjent, i motsetning til hva som er tilfelle for noterte opsjoner for \u00f8vrig. Dette argumentet var for \u00f8vrig ogs\u00e5 fremme i utvalgets vurderinger, jfr. ovenfor.\n\nKredittilsynet har ogs\u00e5 innhentet uttalelse fra Norsk Oppgj\u00f8rssentral ASA (NOS) av 13. november 2000 (vedlegg 3). Det hitsettes fra NOS' brev:\n\n*\"Det norske derivatmarkedet er ikke s\u00e5 utviklet som det svenske, hvor det har v\u00e6rt et st\u00f8rre retailmarked for derivater i flere \u00e5r. Dette kan ha betydning for den investorbeskyttelse som en pliktig clearing kan gi. Oppgj\u00f8rsrisikoen for de aktuelle warrants er avhengig av utsteders soliditet. Profesjonelle akt\u00f8rer vil prise warrants ut fra aksjekurs og kredittrisiko. Warrants i Sverige og andre land er et utpreget retailprodukt rettet mot sm\u00e5investorer. NOS stiller seg derfor tvilende til om disse investorene er i stand til \u00e5 prise inn den kredittrisiko slik Oslo B\u00f8rs hevder i sitt brev. Vi er ogs\u00e5 tvilende til at Oslo B\u00f8rs skal ha noen rolle i \u00e5 kredittvurdere utstedere av warrants. I et s\u00e5 lite finansmarked som det norske, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re fare for at problemer som skyldes at utsteder ikke kan gj\u00f8re opp for seg, kan ha negativ effekt for tilliten til markedet.\"*\n\nNOS har i sin redegj\u00f8relse prim\u00e6rt vurdert gjeldende rett, og har, som Kredittilsynet, kommet til at slike instrumenter omfattes av clearingplikten. NOS har ikke uttrykkelig konkludert i forhold til hvorvidt kravet om pliktig clearing av \"warrants\" b\u00f8r opprettholdes, men har n\u00f8yd seg med \u00e5 vise til enkelte betenkeligheter, jfr. sitatet ovenfor.\n\nSlik Kredittilsynet ser det, b\u00f8r ikke norske rammebetingelser svekke norske b\u00f8rsers konkurransedyktighet med mindre det foreligger grunner som tilsier en strengere regulering enn det som gjelder for konkurrerende markedsplasser. Det vises ogs\u00e5 her til notat fra Oslo B\u00f8rs av 6. oktober 2000 (vedlegg 2), der ogs\u00e5 den mulige effekten for likviditeten i underliggende instrumenter ber\u00f8res. Kredittilsynet legger for \u00f8vrig til grunn at et vel fungerende derivatmarked vil kunne virke stabiliserende for kursen i underliggende instrumenter.\n\nEn utvidelse av unntaket fra pliktig clearing ogs\u00e5 for \"warrants\" der utsteder ikke eier underliggende, vil kunne inneb\u00e6re at investor p\u00e5legges \u00e5 vurdere og prise kredittrisikoen. Hvorvidt denne risikoen blir riktig priset, vil avhenge av markedet for denne typen instrumenter. Det vises her til NOS' synspunkter, hvor det fremheves at institusjonelle investorer nok vil ha bedre forutsetninger for \u00e5 prise kredittrisiko basert p\u00e5 utsteders soliditet enn en privat investor. NOS viser videre til at det svenske markedet domineres av ikke-institusjonelle (retail) investorer. Kredittilsynet har imidlertid ikke p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt grunnlag for vurdere hvordan et eventuelt norsk marked vil utvikle seg, og kan derfor ikke gi noen antakelser om hvordan kredittrisikoen eventuelt vil bli priset.\n\nN\u00e5r det gjelder hovedinnsigelsen, prisingen av kredittrisiko, vises det til at slik prising allerede foretas i det norske markedet ved utstedelse av obligasjoner og konvertible obligasjoner. Utstedere av warrants vil for \u00f8vrig ofte v\u00e6re institusjoner som ogs\u00e5 er utstedere av slike instrumenter. Prisingen av kredittrisiko vil da ofte skje p\u00e5 basis av rating av selskapet.\n\nDe betenkeligheter som NOS viser til, er slik administrasjoen ser det ikke tilstrekkelige til \u00e5 begrunne et fortsatt pliktig krav om clearing. Kredittilsynet er derfor av den oppfatning at de konkurransemessige hensyn b\u00f8r veie tyngst i dette tilfellet, og at hensynet til investorene b\u00f8r kunne sikres p\u00e5 andre m\u00e5ter enn ved pliktig clearing.\n\nP\u00e5 bakgrunn av den usikkerhet som hersker vedr\u00f8rende utviklingen av et slikt marked, finner Kredittilsynet imidlertid bare \u00e5 kunne g\u00e5 inn for en opphevelse av clearingplikten for b\u00f8rsnoterte \"warrants\", dersom det samtidig etableres betingelser som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt dersom clearing ikke skal finne sted. Eksempler p\u00e5 slike betingelser kan v\u00e6re krav til utsteder, eksempelvis at utsteder skal v\u00e6re underlagt myndighetstilsyn og kapitalkrav.\n\nDet vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re aktuelt \u00e5 kreve at underliggende skal v\u00e6re b\u00f8rsnotert, at utsteder helt eller delvis stiller garantier eller har ekstern rating, har kommiterte l\u00e5neavtaler eller lignende. Slike retningslinjer kan gis i forskrift.\n\nUnder slike betingelser er Kredittilsynet av den oppfatning at hensynet til investorene vil bli tilstrekkelig ivaretatt, og at de konkurransemessige hensyn tilsier oppmyking av kravet til pliktig clearing.\n\n# Forslag til lovendring\n\nP\u00e5 bakgrunn av de ovennevnte vurderinger, finner Kredittilsynet \u00e5 ville foresl\u00e5 en endring av verdipapirhandelloven \u00a7 9-4 tredje ledd. Det foresl\u00e5s \u00e5 videref\u00f8re bestemmelsen om betingelsesl\u00f8st unntak der utsteder er eier av underliggende. Bestemmelsen foresl\u00e5s imidlertid supplert med unntak for pliktig clearing der utstedelsen oppfyller n\u00e6rmere forskriftsbestemte vilk\u00e5r. Unntaket er s\u00f8kt formulert slik at en mulig tolkningstvil for s\u00e5 vidt gjelder annenh\u00e5ndsomsetning unng\u00e5s. N\u00e5r unntaket fra f\u00f8rste punktum relaterer seg til forhold ved utstedelsen, vil unntaket uansett omfatte b\u00e5de den initielle utstedelsen og senere omsetning.\n\n\u00a7 9-4 tredje ledd annet punktum skal lyde:\n\n\"Denne bestemmelsen gjelder ikke for tegningsretter eller kj\u00f8psretter som utstedes p\u00e5 like vilk\u00e5r, samtidig og i en gitt mengde dersom utsteder eier de underliggende verdipapirene, eller der utstedelsen oppfyller n\u00e6rmere vilk\u00e5r fastsatt i forskrift av departementet\".\n\nEtter fullmakt\n\nEystein Kleven\n\nKjersti Tr\u00f8br\u00e5ten\n\nVedlegg 1: Brev fra Oslo B\u00f8rs av 26. mai 2000  \nVedlegg 2: Notat fra Oslo B\u00f8rs av 6. oktober 2000  \nVedlegg 3: Brev fra Norsk Oppgj\u00f8rssentral ASA av 13. november 2000\n\n\\[Vedleggene legges ikke ut p\u00e5 internett\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ec02e34-102a-499b-ad3a-aa0724743f2d"}
+{"url": "https://neomaniablog.com/2013/11/19/den-lille-sorte/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:12Z", "text": "\n\n# NEOMANIA\n\n## INSTANT INSPIRATION\n\n# Den lille sorte\n\n## The Perfect dress: sesongens 'lille sorte' fra by Malene Birger\n\nNoen ganger, s\u00e5 finner man den perfekte 'lille sorte'. Denne sesongen er det\u00a0Lixa dress\u00a0fra by Malene Birger som stikker av med seieren. Den sitter som et skudd, er enkel, men har likevel sm\u00e5 detaljer som gj\u00f8r den s\u00e5 spesiell. Vi har stylet kjolen med h\u00f8ye\u00a0st\u00f8veletter\u00a0fra Debbie, og\u00a0statement smykke\u00a0og en fantastisk\u00a0partyveske\u00a0fra by Malene Birger. Vesken er satt sammen av en sort og en hvit veske som kan brukes hver for seg og er et smykke i seg selv, med store pyntesteiner p\u00e5 remmen.\n\n   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04c5fa1d-4c98-45cb-8ad2-8cff892cb0cb"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Kalmar-Hoteller.8516.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:54Z", "text": "    Innebygd hage: Kunne velge mellom \u00e5 sitte inne eller ute \u00e5 spise. Lave bygninger, lett \u00e5 komme til og fra v\u00e6relset som var i 2. etasje i sidebygningen.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n    \n    Veldig bra\n    Stort fint rom. Stille og rolig str\u00f8k, med n\u00e6rhet til sentrum og Kalmar slott. Hotellet kunne opplyst ved ankomst at det ikke var middags servering den kvelden, da det var bryllup p\u00e5 hotellet.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    \n  - \n    Spennende bygning og interi\u00f8r. Frokosten var ikke god, det var ikke br\u00f8d, maten var udelikat og smakte ikke godt, jentene som jobbet der var sure, og det var ikke rent (eksempelvis s\u00e5 var karaflene med vann og juice helt seige). Vi m\u00e5tte spise frokost et annet sted.\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    Veldig bra\n    Personalet var meget serviceminded og vennlige Manglet opplysning om bussforbindelse til flyplassen. Men skaffet meg den selv\n    Vurdert aug 2008 av Anonymt\n    \n  - \n    Veldig bra\n    Hotellet tilfredsstilte absolutt v\u00e5re forventninger. Hotellet har en sentral, lett tilgjengelig beliggenhet i Kalmar. Korte gangavstander til byens sentrale deler. Egen parkeringskjeller er en klar fordel. Hotellets interi\u00f8r er tiltalende, gode rom, og delikat bad. Ved ankomst burde informasjonen om p-kjeller, bruk av kode etc v\u00e6rt mer presis. Likes\u00e5 burde informasjon om plassering av kodetastatur etc v\u00e6rt gitt ved avreise. Vi bes\u00f8kte Kalmar i sommervarmen i forrige uke, og i frokostsalen ble luften noe stillest\u00e5ende/varm. Et bedre luftanlegg anbefales.\n    Vurdert aug 2009 av Anonymt\n\n### Nylige vurderinger\n\n  - \n    7.6\n    Veldig bra\n    Staff extremely courteous, friendly, and helpful; they promptly remitted over half a day's room price when the hot water failed our last morning. Breakfast buffet excellent; staff very cooperative about special food needs for our friends; adverse on-line breakfast reviews unwarranted. Bathroom heated floor/towel rods are nice luxury touches. Electronic room safe is a very convenient feature. Adverse guest reviews on-line did not fairly reflect the nice features of this hotel. It is on quiet street a short walk to the waterfront, town square, shops, restaurants, train station, and Kalmar city castle. Paid parking convenient in garage or in lot behind hotel. We'd definitely stay there again\\! (In fact, we extended 2 days beyond our plans.) The rooms were very nice and generally clean, but the hardwood floors were quite dusty and should have been cleaned better; our sox got very dusty from the floors. Also no electrical outlet in bathroom for shaver or hair-dryer, which was a minor inconvenience.\n    \n    Very helpful staff; lovely room and comfy beds; powerful shower; and you get to make your own waffles. The shower overflowed along the ledge in the bathroom and soaked our clothes\\! Otherwise nothing. Oh except the coffee machine at breakfast made nasty weak coffee.\n    Vurdert aug 2011 av Anonymt\n    \n    OK\n    Vurdert jul 2009 av Anonymt\n    \n    Bra\n    Det personalet som vi m\u00f8tte var helt topp, hotellrommet vi i utgangspunktet fikk hadde ikke noe med supriore og gj\u00f8re synes vi, aircodisjon er ikke nok til det. Vi fikk et nytt og det var veldig bra, nok en gang takk til den kjempejenta i resepsjonen(husker desverre ikke hennes navn) som ordnet dette. Tepper p\u00e5 golv og i heis, er ikke det beste noe for oss asmatikere.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2d2242f-915f-4b08-8b84-f1172c409683"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/De_f%C3%B8rti_ridderne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:57Z", "text": "# De f\u00f8rti ridderne\n\n\n\nIkon som forestiller De f\u00f8rti ridderne\n\n**De f\u00f8rti ridderne** er en tradisjonell norsk merkedag som ble feiret 9. mars til minne om f\u00f8rti romerske soldater som ble drept i Armenia p\u00e5 300-tallet for sin kristne tro. I katolsk tradisjon er minnedagen 10. mars.\n\nDatoen er avmerket p\u00e5 enkelte versjoner av primstaven med en halv sol. V\u00e6ret denne dagen skulle holde seg i de f\u00f8rti p\u00e5f\u00f8lgende dagene.\n\n  - Ekrem, Randi (1992). Primstaven: tradisjonar og merkedagar. \u00c5lesund: R. Ekrem. s.\u00a061. ISBN\u00a08299269105.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a70aca2f-0198-44ec-a061-15e019847ff5"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2007/03/afrikas-hitler.html?showComment=1174050900000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:34Z", "text": "    \n\n## onsdag, mars 14, 2007\n\n### Afrikas Hitler\n\nNok er nok\\! Den tidligere frigj\u00f8ringshelten Robert Mugabe i Zimbabwe har i \u00e5revis undertrykket og fengslet opposisjonen, torturert fanger, manipulert valg, sultet og presset sin egen befolkning og vist fingeren til det internasjonale samfunnet. Et av landene som kunne g\u00e5tt i bresjen for \u00e5 straffe diktatoren b\u00e5de \u00f8konomisk og politisk, S\u00f8r Afrika, har i stedet vendt blikket en annen vei.  \n  \nSiste nytt er at opposisjonslederen Morgan Tsvangirai fra den demokratiske, fagforeningsbaserte opposisjonen, ble arrestert og rundthjult av politiet. Ogs\u00e5 flere andre opposisjonelle ble regelrett torturert av Mugabes banditter. Siste nytt er at Tsvangirai har f\u00e5tt brudd p\u00e5 hodeskallen etter mishandlingen han var utsatt for i fengsel. Han er n\u00e5 innlagt p\u00e5 sykehus for intensiv behandling.  \n  \nEn av Afrikas verste despoter (en tittel han m\u00e5 f\u00e5 dele med Sudans al-Bashir) har f\u00e5tt herje lenge nok. Selvf\u00f8lgelig har vi i nord bare begrenset mulighet til \u00e5 protestere. Norge har, s\u00e5 vidt jeg vet, allerede kuttet den offisielle bistanden til landet. Men vi som er p\u00e5 nettet kan bruke den lille innflytelsen vi har, enten vi tilh\u00f8rer h\u00f8yre- eller venstresiden i politikken. Les hva Amnesty skriver om landet her. Les Amnestys rapport om de siste arrestasjonene her.  \n  \n1\\. Spre ordet om denne saken videre.  \n2\\. Send en protest til landets ambassade i Sverige p\u00e5 epost firstname.lastname@example.org med for eksempel f\u00f8lgende tekst:  \n  \nTo Her Excellency Ms Mary Sibusisiwe MUBI  \nAmbassador Extra-ordinary and Plenipotentiary,  \n  \n  \nI am deeply concerned about the latest news from Zimbabwe about the mistreatment of opposition leader Morgan Tsvangirai and other activists. Other leaders, including Tendai Biti, the Secretary General of the Tsvangirai-led MDC; Grace Kwinje, the Party's Deputy Secretary for International Relations; and Nelson Chamisa, spokesperson for the MDC, have according to reports also sustained severe injuries while in police custody.  \n  \nI call for all detainees who engaged in non-violent protest to be released immediately. I also call for an investigation into the killing of Gift Tandare.  \n  \n\n 14 mars, 2007 14:14    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHvis du tolererer intoleranse vil jeg ikke regne deg som tolerant.\n\n 14 mars, 2007 15:00    \n\n \n\nSalt sa...\n\nBra aksjon.  \nMen kanskje er det mer sannsynlig at hr. Mugabe f\u00e5r lede FNs arbeid for menneskerettigheter, enn at han m\u00e5 st\u00e5 til rette for det han gj\u00f8r mot Svangirai og landet ellers.  \n  \nDa jeg bodde i London blev jeg kjent med en fra Harare, Zimbabwe, som kom for \u00e5 ta et 2-\u00e5rs studium i England. Det er 10 \u00e5r siden og han bor der fremdeles. Ikke s\u00e5 rart kanskje...?\n\n 14 mars, 2007 15:09    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nBra med engasjement p\u00e5 noe annet enn latinamerikanere man ikke liker, men er det n\u00f8dvendig med denne evige hitlingen?  \n  \nVet av erfaring at du, VamPus, er blant de som anvender Godwin's Law for \u00e5 latterliggj\u00f8re debattmotstandere. Da burde du vel kanskje v\u00e6re litt forsiktig med \u00e5 ikke forbryte deg mot den selv??  \n  \nOk, for all del: Mugabe, skikkelig kjeltring, g\u00e6rning og despot. Men Hitler, det er han ikke.\n\n 14 mars, 2007 15:17    \n\n\n\n\n\nVamPus sa...\n\nSiste anonymous: St\u00e5 frem med navn eller nick, t\u00f8ffen, s\u00e5 vet vi hvem du er og n\u00e5r jeg har brukt slemme metoder mot deg. Hvis ikke, s\u00e5 regner jeg med at det ikke er sant.\n\n 14 mars, 2007 15:46    \n\n\n\n \n\nMorgan Tsvangirai fra den \\_fagforeningsbaserte\\_ opposisjonen? Hva er det VamPus egentlig pr\u00f8ver p\u00e5 her? Finne en ny jobb for Gerd-Liv Valla? Et sted der de er vant til at det g\u00e5r t\u00f8ft for seg?\n\n 14 mars, 2007 16:41    \n\n\n\n\n\nHer om Gowin's law fra Wikipedia:  \nGodwin's Rule of Nazi Analogies) is a mainstay of Internet culture, an adage formulated by Mike Godwin in 1990. The law states:  \n  \nAs an online discussion grows longer, the probability of a comparison involving Nazis or Hitler approaches one.\\[1\\]  \n  \nGodwin's Law does not dispute whether any particular reference or comparison to Hitler or the Nazis might be apt. It is precisely because such a comparison or reference may sometimes be appropriate, Godwin has argued,\\[2\\] that overuse of the Nazi/Hitler comparison should be avoided, as it robs the valid comparisons of their impact.  \n\\---------------------Endquote  \n  \nDu har tydeligvis misforst\u00e5tt Godwin's lov en smule.  \n1\\) Han p\u00e5sto ikke at sammenlikninger med hitler eller nazistene N\u00d8DVENDIGVIS er feil  \n2\\) Vanlig referanse til Godwins lov gjelder en allerede startet debatt ( hvor f\u00f8rste som referer til H, osv anses \u00e5 ha tapt).  \nSom du ser startet Vampus med en RELEVANT sammenlikning med Hitler, og f\u00f8lgelig er ikke Godwin's lov anvandelig.  \n  \nCassanders  \nIn Cod we trust\n\n 14 mars, 2007 17:55    \n\n \n\n 14 mars, 2007 18:01    \n\n \n\nBra oppfordring, jeg er med.\n\n 14 mars, 2007 19:25    \n\n \n\nHeiv meg p\u00e5 b\u00f8lgen... Naivt? Kanskje (endog; sannsynligvis\\!), men absolutt bedre enn ingenting....\n\n 14 mars, 2007 20:45    \n\n \n\nGhost of Goldwater sa...\n\nJeg er blitt s\u00e5 gammel og kynisk at jeg ikke lenger gidder v\u00e6re med p\u00e5 ting som har mindre betydning enn en FN-resolusjon... det er liksom det minste, synes jeg... Kanskje en folkeaksjon for re-kolonialisering av Afrika kunne v\u00e6rt noe?\n\n 14 mars, 2007 22:07    \n\n \n\nCassanders sa...\n\nGohst of Goldwater,  \nMen en e-mailaksjon med -la oss si 20 deltakere, m\u00e5 da definitivt ha mer betydning enn en FN-resolusjon?  \n  \nCassanders  \n(om mulig enda mer kynisk og enda eldre)\n\n 14 mars, 2007 22:19    \n\n \n\nhalvor sa...\n\n \n\nhalvor sa...\n\nhablog er med\\!\n\n \n\nIan Smiths eftf. sa...\n\nHadde kanskje landet v\u00e6rt et bedre sted \u00e5 bo, b\u00e5de for svarte og hvite, om det fortsatt hadde hett Rhodesia?  \nDet er egentlig bemerkelsesverdig hvordan \"verdenssamfunnet\" s\u00e5 lett aksepterer overgrep fra svarte mot svarte, men skjer den minste urettferdighet mot svarte fra hvite, er man p\u00e5 pletten med ford\u00f8mmelse.\n\n 15 mars, 2007 01:11    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nskulle likt \u00e5 se samme type aksjon mot flere statsledere gitt. inkludert ledere som folk liker, ala Bush, Castro, Putin, etc.  \n  \nj\u00e6vler de ogs\u00e5. men klager dere? bare delvis.\n\n 15 mars, 2007 06:00    \n\n \n\nJK sa...\nGodwins lov er en ting. En annen lov er visst at i nett-diskusjoner omkring diktatorer dukker det ganske fort opp en eller flere som krever at alle verdens diktatorer skal kritiseres samtidig, og helst like mye. Se siste anonyme kommentar for eksempel.\n\n 15 mars, 2007 09:06    \n\n \n\nJK sa...\n\nDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n\n 15 mars, 2007 09:14    \n\n \n\nJK sa...\n\nOg forresten. Denne hitler-sammenligningen: Sjekk barten til Mugabe p\u00e5 et bilde. Den er inspirert av en viss mann.  \nEn av Mugabes tidligere h\u00e5ndlangere tok ogs\u00e5 tilnavnet Hitler (Hitler Hunzvi). Han er n\u00e5 d\u00f8d, i likhet med sitt forbilde. Og det var i begge tilfellene en velkommen hendelse.  \nMugabe kommer ikke til \u00e5 invadere Polen og starte en verdenskrig med det f\u00f8rste. Bortsett fra det er Hitler-sammenligningen treffende.\n\n 15 mars, 2007 09:16    \n\n \n\nEgoisten sa...\n\nEgoisten er med\n\n 15 mars, 2007 10:35    \n\n \n\nJiervva sa...\n\nN\u00e5 er det Zimbabwe som er hovedm\u00e5let for aksjonen, men man kan like godt lage aksjoner mot alle andre mindre gode regimer i verden, ingen problemer det. S\u00f8rlige Afrika st\u00e5r meg n\u00e6rt, derfor synes jeg denne aksjonen er bra-Mugabe blir mer og mer reaksjon\u00e6r og n\u00e5 b\u00f8r verden f\u00e5 opp \u00f8ynene. Jeg deler ikke VamPus og Torbj\u00f8rn R\u00f8d Isaksens politiske farge for\u00f8vrig.\n\n 15 mars, 2007 14:00    \n\n \n\n\"Siste\" anonymous sa...\n\n\"Siste anonymous: St\u00e5 frem med navn eller nick, t\u00f8ffen, s\u00e5 vet vi hvem du er og n\u00e5r jeg har brukt slemme metoder mot deg. Hvis ikke, s\u00e5 regner jeg med at det ikke er sant.  \n  \n14 mars, 2007 15:46 \"  \n  \n  \nNeida, kj\u00e6re deg, du har aldri brutt Godwin's Law verken mot meg eller noen jeg holder kj\u00e6r.  \n  \nDet g\u00e5r an \u00e5 komme med generelle kommentarer, l\u00f8srevet fra personlig egeninteresse, gj\u00f8r det ikke?  \n  \nEller? Er jeg kommet til feil sted?\n\n 15 mars, 2007 14:02    \n\n \n\nHar link p\u00e5 min blogg som viser bilder av volden i Zimbabwe\n\n 15 mars, 2007 14:47    \n\n \n\n\u00d8yvind, Mechelen sa...\n\nDet er noe g\u00e6rnt med Amnesty-linkene dine, VamPus. For \u00f8vrig et bra initiativ.\n\n 15 mars, 2007 14:54    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nDet er lang vei fra \u00e5 torturere opposisjonelle, til \u00e5 bli verdig en titulering som \"Hitler\".  \n  \nMen for all del, t\u00f8m Hitler-begrepet for mening, om det er det som f\u00e5r dere gjennom natten..\n\n 15 mars, 2007 15:30    \n\n \n\nPleym sa...\n\nJeg har tatt en ny runde p\u00e5 Liberalist? Javisst\\! pga reaksjonen fra Mugabe p\u00e5 verdens protester.  \n  \nDer skriver jeg brev til St\u00f8re og ber ham f\u00e5 saken opp i FNs sikkerhetsr\u00e5d.  \n  \nDet g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 skrive direkte til regjeringen og parlamentet i Zimbabwe.\n\n 15 mars, 2007 21:03    \n\n\n\n\n\nVamPus sa...\n\nLitt interessant at bare fordi det er h\u00f8yrefolk som st\u00e5r bak aksjonen s\u00e5 bruker folk mer energi p\u00e5 \u00e5 kritisere oss enn \u00e5 bidra til kampanjen.  \n  \nS\u00e5 modig og motstr\u00f8ms det er.  \n  \nPleym - veldig bra, skal f\u00f8lge opp.\n\n 16 mars, 2007 11:30    \n\n \n\n\"siste\" anonymous sa...\n\nSensitive much?  \n  \nHvis det kan v\u00e6re noen tr\u00f8st for deg, s\u00e5 har jeg akkurat like stor forakt for venstresidefolks nyttel\u00f8se, selvh\u00f8ytidelige aksjoner.  \n  \nBare s\u00e5 det er sagt. I'm tough, but fair.\n\n 16 mars, 2007 14:15    \n\n \n\nGlitrende tiltak, mail er sendt\\! Ikke d\u00e5rlig at jeg for en gangs skyld er enig med Torbj\u00f8rn, hahaha.\n\n 17 mars, 2007 22:10    \n\n \n\nDet er selvf\u00f8lgelig gjort.\n\n 18 mars, 2007 20:17    \n\n 19 mars, 2007 11:40    \n\n\n\n\n\ntomchrister sa...\n\nHan fortjener \u00e5 havne i klisteret. Tom-Christers kliser er med og mail avsendt.\n\n 20 mars, 2007 13:17    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "351a28b6-20a0-4f14-9b16-e1c4929ceb6c"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/83511-befs-kompromissl-se-hjemmekino-nytt-hus-og-nye-muligheter-post-7269-a-69.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:49Z", "text": "1.   05-01-2010,\u00a000:20   \\#1361 \n    \n    Xabi Alonso\n    > Jeg har ikke noe kjenskap til den crown serien du linker til, men har noe kjenskap til en annen interessant amp. Lab plm serien med innebygd lake prosessor. Du kjenner muligens til de du ogs\u00e5? Vi har et par 10000q p\u00e5 jobben som vi bruker til de fleste ht-konfigurasjoner. Utrolig fleksibel amp som man kan konfigurere nesten som man vil Men de koster da ogs\u00e5 endel. Vet ikke om lab er noe popul\u00e6rt her inne jeg forresten?  \n\n2.   05-01-2010,\u00a010:27   \\#1362 \n    \n    > Ja har tittet p\u00e5 den \u00e5 :neutral:  \n    >  Opprinnelig postet av **Xabi Alonso**\n    > \n    > Jeg har ikke noe kjenskap til den crown serien du linker til, men har noe kjenskap til en annen interessant amp. Lab plm serien med innebygd lake prosessor. Du kjenner muligens til de du ogs\u00e5? Vi har et par 10000q p\u00e5 jobben som vi bruker til de fleste ht-konfigurasjoner. Utrolig fleksibel amp som man kan konfigurere nesten som man vil Men de koster da ogs\u00e5 endel. Vet ikke om lab er noe popul\u00e6rt her inne jeg forresten?  \n    > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n    \n    -----\n\n    \n    -----\n\n4.   05-01-2010,\u00a011:51   \\#1364 \n    \n    > N\u00e5r det gjelder forskjellen mellom I-Tech kontra DSi, tror jeg at man vil ha en relativt stor forskjell p\u00e5 lyden og ikke minst kontroll. I-Tech er en mye bedre oppbygget forsterker og til mitt bruk vil den v\u00e6re s\u00e5 og si ut\u00f8mmelig for krefter \n    \n    > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n    \n    -----\n\n5.   05-02-2010,\u00a016:43   \\#1365 \n    \n    BEF\n    \n    > ...som vanlig bra fremgang her, ja...  N\u00e5r det gjelder itech vs. DSi er jo helt klart itech bedre da, p\u00e5 mange m\u00e5ter, og n\u00e5r de er \u00e5 f\u00e5 tak i s\u00e5pass rimelig p\u00e5 ebay er jeg helt enig med deg at dette er det riktige valget for din kino...  \n    > ...for \u00e5 si det slik; du lever opp til headingen (les: kompromissl\u00f8s), men jeg digger at du ikke bare g\u00e5r \"rett frem\" hva l\u00f8sninger ang\u00e5r, du tenker pris/ytelse hele tiden, og det gj\u00f8r det hele langt mer interessant\\!   \n    >   \n    > KL\u00d8R i fingra etter \u00e5 begynne selv, men jeg er jo pokkermeg snart \u00e5 regne som entrepren\u00f8r p\u00e5 deltid, og med mine velkjente ti tommeltotter satser jeg f\u00f8rst p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 opp et noenlunde vanntett hus solid plantet p\u00e5 stabil grunn... \n    \n    -----\n\n7.   05-02-2010,\u00a020:12   \\#1367 \n    \n    > N\u00e5 begynner det virkelig \u00e5 ligne noe. Lettere \u00e5 se l\u00f8sningen du g\u00e5r for n\u00e5 som isolasjonen bedre viser kassene til bakh\u00f8yttalerene. Begynte s\u00e5nn sm\u00e5tt ute selv idag med \u00e5 lempe ut et par favner ved som skal opp p\u00e5 hytta. Innser at det er langt langt frem........  \n    > Men like blid   \n    > Bes\u00f8ket i rommet til hrro i g\u00e5r ga virkelig noe \u00e5 jobbe etter. Utrolig hvordan et lekkert teppe l\u00f8fter rommet\n    \n    > Mvh  \n    > **DevilEj**  \n    > ***Einar Johnsen**  \n    >   \n    -----\n\n9.   05-02-2010,\u00a020:20   \\#1369 \n    \n    > Men like blid \n    > Enn s\u00e5 lenge ja\\!   \n    > Men selv om det er langt frem, s\u00e5 er du jo en t\u00e5lmodig sjel\\! \n    \n    -----\n\n13.  05-02-2010,\u00a022:47   \\#1373 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **lygren**\n    > \n    > ...som vanlig bra fremgang her, ja...  N\u00e5r det gjelder itech vs. DSi er jo helt klart itech bedre da, p\u00e5 mange m\u00e5ter, og n\u00e5r de er \u00e5 f\u00e5 tak i s\u00e5pass rimelig p\u00e5 ebay er jeg helt enig med deg at dette er det riktige valget for din kino...  \n    >   \n    > ...for \u00e5 si det slik; du lever opp til headingen (les: kompromissl\u00f8s), men jeg digger at du ikke bare g\u00e5r \"rett frem\" hva l\u00f8sninger ang\u00e5r, du tenker pris/ytelse hele tiden, og det gj\u00f8r det hele langt mer interessant\\!   \n    >   \n    > KL\u00d8R i fingra etter \u00e5 begynne selv, men jeg er jo pokkermeg snart \u00e5 regne som entrepren\u00f8r p\u00e5 deltid, og med mine velkjente ti tommeltotter satser jeg f\u00f8rst p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 opp et noenlunde vanntett hus solid plantet p\u00e5 stabil grunn... \n    > \n    > Er det jeg \u00e5 har konkludert med n\u00e5r det gjelder I-Tech vs. DSi, n\u00e5r man kan komme unna p\u00e5 en fornuftig pris, vil man f\u00e5 s\u00e5 uendelig mere igjen for det siden.  \n    >   \n    > Kan tenke meg hele deg er meget klar for \u00e5 sette spaden i jorda om dagen og f\u00e5 huset opp  Gleder meg veldig til \u00e5 kunne f\u00f8lge bygge prosjektet ditt n\u00e5r det kommer igang. F\u00e5r kanskje pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe med de tommel tottene dine, du har da v\u00e6rt med p\u00e5 s\u00e5pass mye n\u00e5 at snart skal du f\u00e5 lov til \u00e5 pr\u00f8ve litt selv. Mulig du skal f\u00e5 gj\u00f8re litt skikkelig arbeide n\u00e5r vi skal f\u00e5 inn Alcons p\u00e5 AVshop.\n    \n    > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n    \n    -----\n\n14.  05-02-2010,\u00a022:49   \\#1374 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **devilej**\n    > \n    > N\u00e5 begynner det virkelig \u00e5 ligne noe. Lettere \u00e5 se l\u00f8sningen du g\u00e5r for n\u00e5 som isolasjonen bedre viser kassene til bakh\u00f8yttalerene. Begynte s\u00e5nn sm\u00e5tt ute selv idag med \u00e5 lempe ut et par favner ved som skal opp p\u00e5 hytta. Innser at det er langt langt frem........  \n    > Men like blid \n    > \n    > Ja er litt enklere \u00e5 visualisere hvordan ting blir n\u00e5. Har stor tro p\u00e5 garasje prosjektet ditt, \u00e5 vis du g\u00e5r for en liten ute bod for det som skulle v\u00e6rt i garasjen slik du snakket om, vil det jo bli meget bra.  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig postet av **devilej**\n    > \n    > Bes\u00f8ket i rommet til hrro i g\u00e5r ga virkelig noe \u00e5 jobbe etter. Utrolig hvordan et lekkert teppe l\u00f8fter rommet\n    > \n    > Ja i det rommet ser man veldig godt hvor mye teppe har \u00e5 si for rom trivselen. Det rommet hadde v\u00e6rt \"meget\" kjedelig med et \"vanlig\" teppe.\n    \n    > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n    \n    -----\n\n16.  05-02-2010,\u00a022:53   \\#1376 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **RuneW**\n    > Det kan da umulig v\u00e6re **s\u00e5** ille... Snakker vi 17 minutter eller?\n    > \n    >  Opprinnelig postet av **Scrooge**\n    > BEF-minutter ja\\!   \n    > Noe som b\u00f8r v\u00e6re til en viss misunnelse og ettertanke, for andre med tilsvarende prosjekter. \n    > Hehe  nei det tok litt lenger tid enn som s\u00e5, ille jobb er det uansett\\!\\!\n    \n    > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n    \n    -----\n\n17.  05-02-2010,\u00a023:03   \\#1377 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **BEF**\n    > Hehe  nei det tok litt lenger tid enn som s\u00e5, ille jobb er det uansett\\!\\!\n    > \n    > Ja, enig der. Jeg gjorde det 3 ganger i mitt eget tak og da med Rockwool (som jeg synes kl\u00f8r mye verre enn Glava).\n    \n\n18.  05-02-2010,\u00a023:15   \\#1378 \n    \n\n    \n    Baldrick\n    \n    >  Opprinnelig postet av **BEF**\n    > \n    > Driver \u00e5 titter etter skikkelig kraftverk av forsterkere til h\u00f8yttalere og suber. Er det noen som har kjennskap til Crown sin\n    > \n    > Dersom du ikke har bruk for DSPen kan du ogs\u00e5 kikke p\u00e5 MacroTech ampene, skal ikke v\u00e6re all verdens lydmessig forskjell p\u00e5 de og iTech. Hadde selv en MA3600 og den leverte mye morro den, men den br\u00e5ker voldsomt (og det mener jeg ogs\u00e5 \u00e5 huske at endel av iTechene gj\u00f8r) s\u00e5 en forutsetning er at de blir plassert i ett teknisk rom. En stor fordel med MacroTech er at de er greie \u00e5 f\u00e5 tak i til OK pris ogs\u00e5 her til lands, f.eks. f\u00e5r en MA5002 p\u00e5 2x1300 brukt for rundt 10.000 eller en MA3600 p\u00e5 2x1120 watt for 7-8000. Men XTI/DSI vil nok ogs\u00e5 gj\u00f8r en god jobb som forsterker p\u00e5 subene, f\u00e5r jo ubrukte, importerte XTI4000 for 7000 kr.  \n    >   \n    > Men som sagt f\u00f8r, p\u00e5 h\u00f8yttalerne ellers ville jeg nok tenkt meg om ett par ganger f\u00f8r jeg kj\u00f8pte en pro forsterker. Noen av de dyrere vil nok fungere bra, men det er ingen stor hemmelighet at mange av de fort kan bli litt vell \"ivrige\"  Og p\u00e5 s\u00e5 lettdrevne h\u00f8yttalere som Beymaene s\u00e5 trenger en kanskje ikke ett par kw? Hva med noe alla denne?\n    \n    -----\n\n20.  05-03-2010,\u00a012:47   \\#1380 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Baldrick**\n    > \n    > Dersom du ikke har bruk for DSPen kan du ogs\u00e5 kikke p\u00e5 MacroTech ampene, skal ikke v\u00e6re all verdens lydmessig forskjell p\u00e5 de og iTech. Hadde selv en MA3600 og den leverte mye morro den, men den br\u00e5ker voldsomt (og det mener jeg ogs\u00e5 \u00e5 huske at endel av iTechene gj\u00f8r) s\u00e5 en forutsetning er at de blir plassert i ett teknisk rom. En stor fordel med MacroTech er at de er greie \u00e5 f\u00e5 tak i til OK pris ogs\u00e5 her til lands, f.eks. f\u00e5r en MA5002 p\u00e5 2x1300 brukt for rundt 10.000 eller en MA3600 p\u00e5 2x1120 watt for 7-8000. Men XTI/DSI vil nok ogs\u00e5 gj\u00f8r en god jobb som forsterker p\u00e5 subene, f\u00e5r jo ubrukte, importerte XTI4000 for 7000 kr.  \n    >   \n    > Men som sagt f\u00f8r, p\u00e5 h\u00f8yttalerne ellers ville jeg nok tenkt meg om ett par ganger f\u00f8r jeg kj\u00f8pte en pro forsterker. Noen av de dyrere vil nok fungere bra, men det er ingen stor hemmelighet at mange av de fort kan bli litt vell \"ivrige\"  Og p\u00e5 s\u00e5 lettdrevne h\u00f8yttalere som Beymaene s\u00e5 trenger en kanskje ikke ett par kw? Hva med noe alla denne?\n    > \n    >   \n    > Jeg \u00f8nsker \u00e5 ha DSP p\u00e5 forsterkeren, derfor er det jeg har sett p\u00e5 I-Tech og DSi/XTi. Det som er tanken min er \u00e5 bruke en pre-amp uten noe stor prosessor og heller bruke DSPen p\u00e5 forsterkeren til \u00e5 justere ting p\u00e5 plass. Jeg tror man vil ha en stor fordel n\u00e5r det gjelder dynamikk og kanal separasjon ved en slik l\u00f8sning.  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder I-Tech vs. DSi/XTi tror jeg nok at man f\u00e5r endel igjen p\u00e5 kontrollen I-Tech har og ikke minst den vil v\u00e6re ut\u00f8mmelig for krefter. Jeg har jo h\u00f8rt MA forsterkerne til Crown og m\u00e5 si de imponerte meg, b\u00e5de med kraft og detalj niv\u00e5. Den spilte helt p\u00e5 h\u00f8yde med det beste av HiFi/HiEnd amper. Som du sier,man skal v\u00e6re litt forsiktig med \u00e5 dra slike amper inn i HiFi oppsett.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "38f6fa19-6e18-4742-8f90-8e0d87d96974"}
+{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2010/08/t-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:36Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r.  \n  \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.*  \n  \n  \n  \n    \n\n##  torsdag 26. august 2010 \n\n### T for\n\nTakl\u00f8k\n\n\n\n  \nTakl\u00f8k (Sempervivum tectorum) ble faktisk dyrket p\u00e5 tak for \u00e5 hindre brann. Takl\u00f8k er \n\neviggr\u00f8nn og fler\u00e5rig. Blomstene kan bli opptil 40 cm h\u00f8ye.\n\n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Og Toppklokke  \n\n\n\nCampanula glomerata Superba\n\nPlanten er fler\u00e5rig og blomstringen skjer i juli-august.\n\n  \n  \n  \n kl. 15:18       \n\n#### 12 kommentarer :\n\n1.  \n    \n    Shy B26. august 2010 kl. 17:11\n    \n    S\u00e5nn takl\u00f8k hadde eg ogs\u00e5 ein gong....Men den forsvann n\u00e5r eg var h\u00f8g-gravid og Mannen skulle stelle hagen.\n    \n2.  \n    \n    minaordminabilder26. august 2010 kl. 23:33\n    \n    Vackra och fina bilder p\u00e5 fina blommor.  \n    Trevlig helg\\!\n    \n3.  \n    \n    Mona Sweden http://fotoentusiastenfotoblogg.blogg.se27. august 2010 kl. 00:22\n    \n    Vackra bilder. Underbar f\u00e4rg p\u00e5 toppklockan.  \n    http://fotoentusiastenfotoblogg.blogg.se/category/abc-i-ord-och-bild.html\n    \n4.  \n    \n    Mia Folkmann27. august 2010 kl. 06:15\n    \n    Det er smart med takl\u00f8k p\u00e5 taget for at forhindre brand. Det m\u00e5 vel v\u00e6re fordi de optager s\u00e5 meget vand og har sv\u00e6rt ved at br\u00e6nde...?\\!\n    \n5.  \n    \n    Inge27. august 2010 kl. 08:39\n    \n    fine t-valg.. vi kalder dem for husl\u00f8g :-))\n    \n6.  \n    \n    Annette's space27. august 2010 kl. 09:15\n    \n    Interessant at man har brugt husl\u00f8g p\u00e5 tagene for at forhindre brand :-)\n    \n7.  \n    \n    TorAa27. august 2010 kl. 14:16\n    \n    Bruken av takl\u00f8k for \u00e5 hindre brann er en interessant opplysning.  \n    Toppklokkene er vidunderlige...  \n      \n8.  \n    \n    Lotta27. august 2010 kl. 14:30\n    \n    H\u00e4rliga bilder p\u00e5 vackra blommor.  \n    Snyggt jobbat...  \n    Mysig helg Kramizzz// Lotta\n    \n9.  \n    \n    Henny27. august 2010 kl. 20:56\n    \n    Fine blomsterbilleder.\n    \n10. \n    \n    Petunia27. august 2010 kl. 23:27\n    \n    Den takl\u00f8ken var jo stilig. Den g\u00e5r vel kanskje an \u00e5 plante der det ikke er s\u00e5 mye jord?  \n    Nydelig farge p\u00e5 den siste blomsten der.\n    \n11. \n    \n    Kamelryttersken28. august 2010 kl. 11:31\n    \n    Blir litt klundrete \u00e5 plante takl\u00f8k p\u00e5 takene n\u00e5 til dags, selv om brann er en u\u00f8nsket gjest. Vi f\u00e5r heller nyte den p\u00e5 bakken og p\u00e5 ditt bilde\n    \n12. \n    \n    Angelo29. august 2010 kl. 11:40\n    \n    J\u00f8ss, det er s\u00e5 flott \u00e5 lese om alt det folk kan. N\u00e5 l\u00e6rte jeg noe nytt om planter ogs\u00e5. Takk for informasjonen.  \n    Flotte T-ord\\!  \n      \n    Kristin :)\n    \n## Translation\n    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb018108-ada2-4a0d-8732-205eb5e46021"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2012/12/google-apps-vil-overta-90-prosent-av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:22Z", "text": "## 27\\. desember 2012\n\n### Google apps - Vil overta 90 prosent av Office-brukerne\n\nI et intervju med All Things D forteller Amit Singh, Googles Enterprise-sjef, at Google Apps krysset en barriere i 2012 n\u00e5r det gjelder store kunder. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som har f\u00e5tt disse kundene til \u00e5 ta skrittet over til Google Apps, svarer Singh at i IT-bransjen s\u00e5 gj\u00f8r man ting s\u00e5 snart man ser andre gj\u00f8re det samme.  \n  \n\u2013 Men det v\u00e6rt noen tillitsoppbyggende midler til stede, sier han og nevner bedre applikasjonsskalering enn de kundene kan f\u00e5 til internt, sikkerhet og det regelverket kundene m\u00e5 forholde seg til.  \n  \nDet sveitsiske farmasiselskapet Hoffmann-La Roche og U.S. Interior Department er eksempler p\u00e5 slike nye, store kunder. Begge skal ha mellom 80 og 90 tusen ansatte.  \n  \n**Kilde: Digi.no**\n\n postet av Jon Hoem   kl 22:20      \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d46226b5-6c86-4c2d-854f-b5338d14485d"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2012/11/cool-little-girl.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:17Z", "text": "\n### Cool little girl...\n\n\n\n\n\n\u0447\u0443\u0434\u0435\u0441\u043d\u0430\u044f, \u0447\u0443\u0434\u0435\u0441\u043d\u0430\u044f \u0441\u0442\u0440\u0430\u043d\u0438\u0447\u043a\u0430\\!\\!\\!\u041e\u0447\u0435\u043d\u044c \u043f\u043e\u043d\u0440\u0430\u0432\u0438\u043b\u0430\u0441\u044c\\!\n\n 10. november 2012 kl. 17:16    \n\n\n\n\n\nJill sa...\n\nFlinke fantastiske Anne\\!\\!  \nNydelig layout i herlige farger og med en nydelig liten prinsesse p\u00e5\\! Vakre detaljer..alltid inspirerende og s\u00e5 vakkert. Du er min LO helt du Anne\\!  \nHa en flott helg \u2665  \nmasse klemmer  \nJill\n\n 10. november 2012 kl. 17:42    \n\n\n\n\n\nMihaela sa...\n\nBeautiful work, I love it\\!\\!\\!\n\n 10. november 2012 kl. 17:49    \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nFantastic\\!\\!\\! :)\n\n 10. november 2012 kl. 18:07    \n\n\n\n\n\nbutterfly sa...\n\nSo pretty - delicate and subtle, and what adorable photographs\\!  \n 10. november 2012 kl. 20:11    \n\n \n\n\u00c0 very cute and girly layout \\!\n\n 10. november 2012 kl. 22:17    \n\n\n\n\n\nAnnie sa...\n\nA beautiful make Anne. Absolutely gorgeous and I love those stunning photographs. hugs Annie x\n\n 10. november 2012 kl. 23:05    \n\n\n\n\n\noheidia sa...\n\n\u00c5h, denne lo'en er bare s\u00e5 vakker\\! H\u00e6rlige bilder og fantastisk fine detaljer og design p\u00e5 Lo'en. Takk for sist forresten:)\n\n 11. november 2012 kl. 00:20    \n\n \n\nSheila's little Haven sa...\n\nGorgeous. Hugs Sheila.x\n\n 11. november 2012 kl. 08:52    \n\n\n\n\n\nBrenda sa...\n\nOooh this is soooo beautiful\\!\\! Love it\\!\\!\n\n 11. november 2012 kl. 14:40    \n\n\n\n\n\nRiet sa...\n\nThis is so beautiful.  \n  \nHugs Riet.xx\n\n 11. november 2012 kl. 21:11    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c480c58-e2bf-4c9f-8021-6286dbb7759b"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/mars-lanseringer_fra_nvidia/49602", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:07Z", "text": "# Mars-lanseringer fra Nvidia\n\n  - Kommentarer (60)\n  - H\u00e5vard R\u00f8ste\n  - 12\\. mars 2008 - 08:41  Endret 12. mars 2008 - 08:45 \n\n\n\nGeForce 9800 GX2 fra Inno3D\n\nMars ser ut til \u00e5 bli en spennende m\u00e5ned for Nvidia-tilhengere, med flere lanseringer p\u00e5 tapeten.\n\n#### GeForce 9800 GX2\n\nF\u00f8rst ut blir GeForce 9800GX2, som blir selskapets nye toppmodell. Dette er et skjermkort basert p\u00e5 to G92-brikker, av samme type som vi finner i GeForce 8800 GT/GTS. Ytelsen blir sv\u00e6rt h\u00f8y, men det blir dessverre ogs\u00e5 varmeutvikling og pris. Lanseringen skal v\u00e6re satt til 21. mars.\n\n#### GeForce 9800 GTX\n\nBare noen dager senere annonseres GeForce 9800 GTX, som blir arvtageren til dagens GeForce 8800 GTX. Dette blir et langt mer spennende kort enn GeForce 9800 GX2, med tanke p\u00e5 fysisk st\u00f8rrelse, pris og varmeutvikling. GeForce 9800 GTX blir G92-basert og f\u00e5r trolig 675 MHz kjernefrekvens og 2,2 GHz effektiv minnefrekvens.\n\nBlant andre spesifikasjoner finner vi st\u00f8tte for treveis SLI (doble SLI-tilkoplinger p\u00e5 kortene). Kortene vil ikke ha HDMI-utgang, men til gjengjeld doble DVI-utganger.\n\nLansering er ventet \u00e5 bli 25. mars, men det er forel\u00f8pig uvisst om kortene blir tilgjengelige allerede da.\n\n#### Brikkesett-nyheter\n\nMars vil ogs\u00e5 bringe med sed en del nyheter p\u00e5 brikkesett-fronten. Sammen med GeForce 9800 GX2-lanseringen vil Nvidia ta sl\u00f8ret av nForce 790i. Dette er samme brikkesett som nForce 780i, bare med DDR3-st\u00f8tte.\n\nDen 25. mars vil dessuten Nvidia annonsere de AMD-rettede nForce 780a og 750a, som begge har integrerte grafikkprosessorer og st\u00f8tter Hybrid SLI.\n\nHold deg oppdatert p\u00e5 hva som er nytt og \"hot\" av produkter i v\u00e5r lanseringsguide.\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe3573af-57c6-4cc5-b086-496722a15fd7"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lekkasje-ved-pipe/208743", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:56Z", "text": "#   Anbud  Lekkasje ved pipe   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 31. Juli 2012\n\nVi bor i en leilighet i 2. etg. i tomannsbolig. Bygge\u00e5r bolig 1998. Vi flyttet inn i v\u00e5r.  \nFra egenerl\u00e6ring i salgsrapport utarbeidet mars-april 2012 st\u00e5r det: \u00b4blylodd rundt pipe ute av posisjon. Fikset av eier\u00b4.  \n  \nVi oppdaget lekkasje / liten vanndam p\u00e5 gulv ca. 10 cm fra pipel\u00f8p i stue i 2. etg. Etter kraftig regn med vind den 24. / 25. Juli. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 noe vann i skr\u00e5taket p\u00e5 stua. Over stue er det ikke loft.  \n  \n\u00d8nsker unders\u00f8kelse og utbedring av pipe og blykappe med betongtakstein rundt pipe.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "27bcc1c9-25ce-459a-bf10-ad3874a8d2db"}
+{"url": "http://sandnesposten.no/naringsliv/sverre-har-fatt-et-nytt-syn-pa-verden/19.13791", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:35Z", "text": "## Sverre har f\u00e5tt et nytt syn p\u00e5 verden\n\n\n\nINDIA: Sverre Stendal sammen med ledere og l\u00e6rere ved National Association of the Blind India i Mumbai. If\u00f8lge Stendal er mangelen p\u00e5 helsepersonell innen fagfeltet enorm. FOTO: Privat\n\nSverre Stendal fra Sandnes har bestemt seg for \u00e5 vie resten av sitt yrkesliv til \u00e5 hjelpe andre. Teknologi skal gi blinde og svaksynte verden over bedre livskvalitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5bca86d-400e-451d-bca3-8cfefa55a561"}
+{"url": "https://no.hotels.com/de1638412-th1/romantisk-hoteller-nusa-dua-indonesia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:28Z", "text": "    \"Kort opphold. 2 netter. Veldig bra personale og hotellomr\u00e5det. Fikk mye hjelp da mitt reisef\u00f8lge ble syk. Ordnet alt av transport og div. for oss. \"\n    \n    \"Dette var et supert opphold sammen med kj\u00e6resten. Vi koste oss masse her. Villa var tipp topp, bra service, god mat og frokost\\! Vi drar gjerne tilbake:)\"\n    \n## N\u00e6rliggende omr\u00e5der\n\n  - Nusa Dua\n\n## Hotelltyper\n\n## Leter du etter romantiske hoteller i Nusa Dua?\n\n### Her b\u00f8r du bo n\u00e5r du skal p\u00e5 romantisk ferie i Nusa Dua\n\nEr du p\u00e5 utkikk etter et romantisk hotell i Nusa Dua? Hotels.com tilbyr 11 alternativer for den romantiske turen til Indonesia. Bruk s\u00f8kefunksjonen til \u00e5 velge det som passer best. Bruk kartet til \u00e5 finne et hotell i n\u00e6rheten av de mest romantiske gatene og omr\u00e5dene i Nusa Dua.  \nLes 1064 uavhengige gjesteanmeldelser for \u00e5 se hva andre reisende som deg mener om oppholdet sitt. For at valget skal bli enda enklere, tar vi ogs\u00e5 med rangeringer fra TripAdvisor og Expedia. I henhold til de siste rangeringene, er det reneste, romantiske hotellet i Nusa Dua, Kayumanis Nusa Dua Private Villa & Spa, det med best service er Kayumanis Nusa Dua Private Villa & Spa, det med den h\u00f8yeste komfortrangeringen er Kayumanis Nusa Dua Private Villa & Spa, mens det med den beste tilstanden er Kayumanis Nusa Dua Private Villa & Spa.  \nSe de nyeste tilbudene p\u00e5 hotell i Indonesia og mange andre land. Du kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det ved \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt eller ved \u00e5 f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook, Twitter eller Google+.  \n  \n\n### Slik f\u00e5r du de beste tilbudene i Nusa Dua\n\n  \nGjennomsnittsrommet i Nusa Dua koster 85\u00a0NOK per natt, men det er ingen grunn til \u00e5 betale s\u00e5 mye.  \n  \nMed Hotels.com er det enkelt \u00e5 spare p\u00e5 hver enkelt bestilling. Vi tilbyr prisgaranti p\u00e5 de fleste bestillinger, og det finnes ogs\u00e5 flere andre m\u00e5ter \u00e5 ordne en billigere tur p\u00e5:  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e274a86-392b-4c17-a263-cce72b662453"}
+{"url": "http://www.nnks.no/prosjekter/nnks-air-for-nyutdannede-kunstnere-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:26Z", "text": "\n\nNNKS AiR for unge kunstnere 2015. Nils Elvebakk Skaleg\u00e5rd, Marte Gunnufsen, Vikram Uchida-Khanna, Tanya Busse og Joakim Martinussen. Foto: NNKS\n\n**Tanya Busse**\n\ner en canadisk kunstner som bor og arbeider i Troms\u00f8, der hun gikk ut fra kunstakademiet i 2014. I sin konseptuelle praksis stiller hun sp\u00f8rsm\u00e5l omkring usynlige strukturer og st\u00f8rre maktsystemer p\u00e5 en eksperimenterende og \u00e5pen m\u00e5te. Hun jobber f\u00f8rst og fremst med video, fotografi og trykksaker. F\u00f8r akademiet i Troms\u00f8 studerte Busse ved Nova Scotia College of Art and Design i Halifax. Hun har stilt ut ved Galerie Sans Nom, Moncton, Canada (2015); Gallery 44: Center for Contemporary Photography, Toronto, Canada (2013) og Turku Biennialen, Finland (2013). Hun er for tiden leder ved Small Projects (Troms\u00f8) og Mondo Books.\n\n**Marte Gunnufsen**\n\nbor og arbeider for tiden i Oslo, etter \u00e5 ha g\u00e5tt ut fra kunstakademiet i Bergen i 2014. Et tidligere masterstudium i samtidspiano har gitt performancene, filmene og installasjonene hennes en tydelig musikalsk forankring. Arbeidene hennes er ofte preget av visuell og lydlig dissonans som resultat av sammensatte motsetningsforhold. Marginaliserte grupper og annerledeshet er det som opptar henne tematisk. Gunnufsens arbeider har blant annet blitt vist ved KNIPSU i Bergen, Galleria KONE i Finland, Extrapool i Nederland; Kunstnernes Hus, Oslo; Bomuldsfabriken (ARTendal), Arendal og ved Kortfilmfestival i Grimstad.\n\n\n\n**Joakim Martinussen**\n\ner opprinnelig fra Troms\u00f8, men bor og arbeider for tiden I Wien, \u00d8sterrike. Her avslutter han en master ved Akademie der Bildenden K\u00fcnste v\u00e5ren 2015. Martinussen jobber med tekstil, tegning, installasjon og video, med problemstillinger knyttet til disiplin og tid. Arbeidene hans har blant annet blitt vist ved Astrup Fearnley Museet, Oslo; Spreez, Munchen, Tyskland; Glori Knight, Auckland, New Zealand og Kerstin Engholm Gallery, Wien, \u00d8sterrike. F\u00f8r han begynte p\u00e5 master i Wien studerte Martinussen ved Kunstakademiet i Oslo.\n\n**Nils Elvebakk Skaleg\u00e5rd**\n\nbor og arbeider i K\u00f8benhavn. Han avsluttet en master ved Konsth\u00f6gskolan Valand i G\u00f8teborg i 2013, etter \u00e5 ha tatt bachelor ved akademiet i Bergen. Delvis influert av sin bakgrunn fra Nord-Norge, forholder mye av kunsten hans seg til temaer som natur og urmenneske i m\u00f8te med massekultur. Skaleg\u00e5rd jobber mest med tegnede kollasjer, akvarell og skulptur i uglasert leire. Arbeidene hans har blant annet blitt vist ved Atelier September, K\u00f8benhavn; Udstillingsstedet Q, K\u00f8benhavn og Malm\u00f6 Konsthall.\n\n**Vikram Uchida-Khanna**\n\nbor og jobber i Oslo, og er opprinnelig fra Vancouver, Canada. Han tok master ved Kunstakademiet i Oslo i 2014, etter tidligere studier ved Simon Fraser University i Vancouver. Uchida-Khanna jobber interdisiplin\u00e6rt og arbeidene hans unders\u00f8ker tilfeller der motkulturelle bevegelser og ulike former for protest har oppst\u00e5tt. Han har deltatt p\u00e5 utstillinger ved Audain Gallery, Vancouver; Gallery D.O.R., Brussel og NoPlace, Oslo.\n\n**Programmet har mottatt st\u00f8tte fra Nordland fylkeskommune, Sparebank 1 Nord-Norges kulturn\u00e6ringsfond og Bildende Kunstneres Hjelpefond.**\n\n  \n\n  - \n    \n    #### Finansiering og samarbeidspartnere\n    \n    NNKS f\u00e5r sin basisfinansiering fra Kulturr\u00e5det, Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner og v\u00e5r vertskommune V\u00e5gan.\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ef85501-0883-4361-883a-a3f64fd03b2d"}
+{"url": "http://sagasverden.sprayblogg.no/1276638997_sommerkjole_fra_i_fjo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:06Z", "text": "## Sommerkjole fra i fjor.\n\n  - 15.06.2010 kl.23:56 i S\u0159m generelt\nP\u013abegynt i fjor, ferdig i \u013ar..... Ja, det var den det avslutningsvegringa da. Kjolen er b\u013ade strikket og sydd. I str. 3 \u013ar. Stoffet er fra naboen, og egentlig en gardinlengde som var innkj\u0159pt. Fine sommerfarger. Jeg har lyst til \u013a lage flere av disse, men er ikke flink til \u013a masseprodusere ting. Bare det at jeg klarte \u013a produsere to par baby booties (forrige innlegg) er helt utrolig til \u013a v\u0107re meg.  \nJeg er veldig tilhenger av \u013a kose meg med h\u013andarbeid, og den dagen jeg gj\u0159r det av plikt eller fordi jeg m\u013a, er mye av vitsen borte for min del.  \nEr det mange som bare holder p\u013a som meg, eller er det noen som tar p\u013a seg s\u013a mange\u00a0 \"bestillinger\"\u00a0 fra venner og andre kjente s\u013a de ikke f\u013ar gjort\u00a0 det\u00a0 de virkelig har lyst til selv?  \n  \n#### leirabestas\n\n16.06.2010 kl.08:08\n\nDette var virkelig en fin sommerkjole,det er s\u013a kjekt \u013a ha noe som ingen andre har.  \n  \nMasseproduksjon er bare ullsokker,ellers er eg som deg lager bare det eg har lyst til\n\n\n\n#### Greta\n\n16.06.2010 kl.09:03\n\nHei. Skj\u0159nn kjole.  \n  \nEg lager b\u013ade p\u013a bestilling, for lager og til meg sj\u0159lv. eg elsker \u013a strikke. Og strikker det eg vil. f\u013ar eg bestilling, s\u013a er det utfordring og noen kroner i pluss s\u013a eg kan kj\u0159pe mer garn eller noe anna eg har lyst p\u013a. i fjor hadde eg en 14 dagers tur rundt til venner og familie som var finansiert av strikkinga mi, bortsett fra siste helga. Det er kjekt.  \n  \nDei to siste dagene har eg berre strikket barnesokker i div st\u0159rrelser, fordi eg hadde lyst.  \n  \nS\u013a ja eg strikker berre det eg har lyst til. :)\n\n\n\n#### Hobbyanette\n\n16.06.2010 kl.09:55\n\nJeg gj\u0159r begge dele, men tar ikke p\u013a meg prosjekt jeg ikke gidder... Men masseprodusering g\u013ar greit n\u013ar det kommer til sying syns jeg, fordi da g\u013ar det raskere \u013a raskere \u013a lage det :p\n\n\n\n#### rigmor\n\n16.06.2010 kl.10:01\n\njeg gj\u0159r det kun for g\u0159y. Er enig med deg, dersom jeg m\u013a gj\u0159re det s\u013a slutter jeg.  \n  \nKjolen ble kjempe flott. skikkelig sommerslig\\! Ha en flott dag\\!\n\n\n\n#### Nora\n\n16.06.2010 kl.11:19\n\nS\u013a fin den var, kombinasjonen strikk og s\u0159m er knallt\u0159ft.  \n  \nHer strikkes det kun fordi det er kjekt :)\n\n\n\n#### Ingrid\n\n16.06.2010 kl.14:05\n\nS\u013a flott kjole :) Her strikkes i grunnen kun det eg har lyst til, overskuddet gis bort eller selges :)\n\n\n\n#### nefertari\n\n16.06.2010 kl.20:41\n\nden var nydelig\\! heldig du er som kan begge deler\n\n\n\n#### sipusa\n\n16.06.2010 kl.21:45\n\nJeg er nok mer som du. Ikke noe oppdrag her, jeg strikker til andre hvis jeg har lyst og da strikker jeg det jeg har lyst til \u013a strikke noe annet g\u013ar visst ikke.  \n  \nMan m\u013a bare godta seg selv som man er:-)  \n  \nKjolen er nydelig da\\! Helt enig i at det t\u0159yet er sommerlig.\n\n\n\n#### sandra Holberg\n\n16.06.2010 kl.22:25\n\nKjempes\u0159t kjole ;o)\n\n\n\n#### Tess\n\n16.06.2010 kl.22:39\n\nKnallt\u0159ff kjole\\!  \n  \nJeg strikker mest for meg selv. Gir bort ting hvis jeg f\u0159ler for det. Strikker sjelden p\u013a bestilling. Det gidder jeg ikke.\n\n\n\n#### Solveig\n\n17.06.2010 kl.11:22\n\nDenne var kjempes\u0159t. Har noe lignende i tankene selv - har b\u013ade garn og stoff, men vet ikke helt hvordan jeg skal komme i gang. Jeg strikker ogs\u013a bare det jeg har lyst til - ikke noe \u00a8p\u013a bestilling.\n\n\n\n#### Ingrid Galadriel\n\n17.06.2010 kl.15:23\n\ns\u013a utrolig fin:) jeg hadde faktisk slike gardener der jeg bodde f\u0159r;) de likner vertfall masse\\! passer bedre til en kjole sp\u0159r du meg\\!\n\n\n\n#### sisselslille\n\n24.06.2010 kl.12:02\n\nKor arti kjole:-) Ingenteng i veien med fantasien:-)\n\n\n\n#### Niemor\n\n25.06.2010 kl.00:22\n\nGodt \u013a se at flere enn meg \"plages\" med masseproduksjonen =) Jeg m\u013a kose meg med arbeidet, men om jeg trives med en ting kan jeg gjerne lage flere. Men bare til det blir kjedelig...hehe Da m\u013a noe nytt finnes p\u013a =) Utrolig kult \u013a se alt viking matrialet ditt. Har alltid v\u0107rt fasinert av vikingene =) Var p\u013a Lofotr for noen dager siden =) S\u013a utrolig mye flott \u013a interesant =) Kanskje jeg m\u013a lete opp litt om vi flytter til Lofoten =)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d4b56cc-3a97-4590-84c7-ec728602e669"}
+{"url": "https://sml.snl.no/kolinesterase", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:02Z", "text": "# kolinesterase\n\n    kolinester\u02c8ase\n\nKolinesterase, cholinesterase, et viktig enzym i kroppen.\n\nDette enzymet spalter acetylkolin, som brukes som transmittersubstans i mange nerveceller. N\u00e5r en nerveimpuls n\u00e5r fram til synapsen, skilles det ut acetylkolin. Acetylkolinmolekylene vil da overf\u00f8re impulsen til en annen nervecelle eller til en muskelcelle.\n\nFor at denne overf\u00f8ringen i synapsen skal fungere, er det viktig at acetylkolinet bare virker i noen tusendeler av et sekund. Derfor er ogs\u00e5 kolinesterase tilstede i synapsen og s\u00f8rger for \u00e5 bryte ned det utskilte acetylkolinet meget raskt.\n\nFlere nervegasser virker ved \u00e5 blokkere kolinesterasen, slik at den raske, viktige nedbrytningen av acetylcholin ikke finner sted.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hauge, Anton & Jansen, Jan. (2016, 25. mai). Kolinesterase. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/kolinesterase.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Anton Hauge (UiO)\n\n## Fagansvarlig  for Nevrobiologi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "289c2c42-df71-45bc-b7fe-b9569a4a1dbe"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_tea-time-lotta-berge-9788249217755", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:19Z", "text": "| --------------- | ------------------- |\n| Forfatter:      | Lotta Berge         |\n| Innbinding:     | Heftet              |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2015                |\n| Antall sider:   | 60                  |\n| Illustrat\u00f8r:    | Gustafsson, Michael |\n| Forlag:         | Gan Aschehoug       |\n| Spr\u00e5k:          | Engelsk             |\n| Originaltittel: | L\u00e4rarpraktiken      |\n| ISBN/EAN:       | 9788249217755       |\n\n##### Omtale Tea time\n\n Det er viktig at elevene f\u00e5r mulighet til \u00e5 snakke engelsk s\u00e5 tidlig som mulig selv om ordforr\u00e5det ikke er s\u00e5 stort. L\u00e6rerens oppgave best\u00e5r i stor grad av \u00e5 gi dem de redskapene de trenger i form av passende aktiviteter, slik at de t\u00f8r \u00e5 pr\u00f8ve.  \nI Tea Time har vi samlet ulike muntlige aktiviteter og spill som har vist seg \u00e5 fungerer godt i klasserommet. Her er aktiviteter for b\u00e5de hel klasse og mindre grupper, alt i form av kopieringsoriginaler med tilh\u00f8rende veiledning. Veiledningene gir forslag til oppf\u00f8lging og variasjoner og er meget enkle \u00e5 f\u00f8lge.  \nMed Tea Time f\u00e5r du inspirasjon til \u00e5 videreutvikle engelskundervisningen din og mange konkrete ideer som du kan bruke med en gang, samt bygge videre p\u00e5.  \n  \nTea Time passe for elever p\u00e5 ca 3-5 klasseniv\u00e5.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6f8f377-a98f-46f4-939a-0c3fa195db6a"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/mobilt-o-telefoni/mobiltilbehor/deksler/samsung-s-view-cover-galaxy-s6-white", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:43Z", "text": "  - \n\nFlip-deksel med et vindu for \u00e5 kunne se SMS, tapte anrop etc. uten \u00e5 \u00e5pne lokket.\n\nS-View er en videreutvikling av Samsungs sofistikerte Flip Cover og har et gjennomsiktig vindu for at du skal kunne se klokken, batteristatus, tapte anrop, SMS og andre notifikasjoner p\u00e5 telefonen uten \u00e5 m\u00e5tte \u00e5pne lokket. Du kan ogs\u00e5 svare p\u00e5 eller avvise anrop ved \u00e5 dra en finger over vinduet. Dekselet erstatter originalbakdelen og slukker eller aktiverer skjermen automatisk n\u00e5r du stenger eller \u00e5pner lokket. Passer Samsung Galaxy S6.\n\n# Samsung S-View Cover Galaxy S6 White\n\nArt. nr.:\u00a0101269\n\n\n\n299\u2079\u2079\n(f\u00f8r 399,99)\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\n\nFlip-deksel med et vindu for \u00e5 kunne se SMS, tapte anrop etc. uten \u00e5 \u00e5pne lokket.\n\nS-View er en videreutvikling av Samsungs sofistikerte Flip Cover og har et gjennomsiktig vindu for at du skal kunne se klokken, batteristatus, tapte anrop, SMS og andre notifikasjoner p\u00e5 telefonen uten \u00e5 m\u00e5tte \u00e5pne lokket. Du kan ogs\u00e5 svare p\u00e5 eller avvise anrop ved \u00e5 dra en finger over vinduet. Dekselet erstatter originalbakdelen og slukker eller aktiverer skjermen automatisk n\u00e5r du stenger eller \u00e5pner lokket. Passer Samsung Galaxy S6.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d5de8cd-105b-485a-b9bf-78df7c640b78"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Elnur_H%C3%BCseynov", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:31Z", "text": "# Elnur H\u00fcseynov\n\n\n\nElnur (til venstre) i Beograd.\n\n**Elnur H\u00fcseynov** (3. mars 1987 i Turkmenistan) er en aserbajdsjansk sanger som i 2008 representerte Aserbajdsjan i deres debut i Eurovision Song Contest. Det endte med en 8.-plass og 132 poeng. I 2015 deltok H\u00fcseynov i Eurovision Song Contest med melodien \u00abHour of the Wolf\u00bb som kom p\u00e5 tolvteplass i finalen.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6a85f86-b3ed-4e23-8bd0-403453e42053"}
+{"url": "http://birthesrom.blogspot.com/2012_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:08Z", "text": "    \n\n## s\u00f8ndag 20. mai 2012\n\n### Budapest-kake\n\nHer kommer en ny kakeoppskrift.\u00a0\n\nDenne er rask \u00e5 lage, og er en av favorittene mine.\u00a0\n\nJeg baker en del p\u00e5 jobb, og f\u00e5r ofte h\u00f8re at denne kaken er kjempegod.\u00a0\n\nN\u00e5 skal du f\u00e5 oppskriften av meg, om du har lyst \u00e5 pr\u00f8ve.\u00a0\n\nI dag er det ganske enkelt \u00e5 finne nye spennende oppskrifter, for det er bare \u00e5 \"google\",\u00a0\n\nog da kommer det mange forslag til sider du kan g\u00e5 inn p\u00e5.\u00a0\n\nDenne kaken fikk jeg i klubb, og da jeg litt senere fikk lyst \u00e5 lage den s\u00f8kte jeg p\u00e5 google.  \n  \n  \n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                           Budapestkake                                           |\n\n  \n**\u00a0Budapest-kake**\n\n6 eggehviter\n\n3 dl. sukker\n\n1 pose vaniljesauspulver uten koking\n\n1 pose mandelflarn\n\n  \n\nEggehviter og sukker stivpiskes, deretter str\u00f8s vaniljepulverert i og r\u00f8res forsiktig inn i marengsmassen.\u00a0\n\nHa marengsmassen p\u00e5 et bakepapir-kledd steikebrett, og stryk den utover. Str\u00f8 en pose mandelflarn over. (kan sl\u00f8yfes). Det er helt ok \u00e5 bruke hakkede mandler ogs\u00e5.  \nStekes i 20 min. ved 170\\*C settes p\u00e5 andre rille nedenfra-  \nLegg bakepapir p\u00e5 benken og hvelv kaken over p\u00e5 det. L\u00f8sne bakepapiret, men la det ligge over kaken til den er helt avkj\u00f8lt. Du kan ogs\u00e5 ha langpannen over, men det er ikke n\u00f8dvendig. (Det g\u00e5r greit \u00e5 rulle den.)  \n**  \nForslag til fyll:** \n\n2 sm\u00e5 bokser hermetiske mandariner\n\nEller: 1 boks hermetiske aprikoser og/eller aprikos syltet\u00f8y.\n\nEller: \n\nFriske b\u00e6r: jordb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, bringeb\u00e6r, bj\u00f8rneb\u00e6r. (evt. skogsb\u00e6rblanding fra frysedisken)\n\nHer kan du velge det du liker, eller har i hus.  \n\u00a0  \n3dl. kremfl\u00f8te...  \n\n  \n\nJeg bruker oftest aprikoser og syltet\u00f8y.  \nLegg aprikos syltet\u00f8y (s\u00e5 mye du selv \u00f8nsker) p\u00e5 kaken, legg aprikosene over, og dekk det hele med krem. Rull kaken sammen, og legg med sj\u00f8ten ned n\u00e5r du tar den over p\u00e5 fatet, settes kaldt til servering,  Den er kjempe enkel og smaker kjempegodt, og er et godt alternativ til bl\u00f8tekake....  \n  \n\n\u00a0...\n\n  \nP\u00e5 denne kaken har jeg brukt malte mandler i stedet for mandelflarn. \n\n-----\n\n## onsdag 9. mai 2012\n\n### Hverdagsengler\n\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                        hverdagsengel                                        |\n\n  \nTa det rolig dag\n\n...og da er det ofte tid \u00e5 bla i en bok,\u00a0\n\nfor jeg liker godt b\u00f8ker\u00a0\n\njeg kan bla i, og lese litt i .\n\nEt dikt, visdomsord eller en liten historie.\n\n\u00a0I dag har jeg bladd i en diktbok av Bente Bratlund.\u00a0\n\nBoken heter: \"Draumen.\"\u00a0\nDiktene jeg leste handlet om engler,\n\nog jeg liker engler.\n\n  \n\"DET FINST ENGLAR\"\n\n  \nDet fins englar\\!\n\n  \nMed sterke hender\n\n\u00a0tar dei tak\n\n\u00a0der det trengs\n\n  \nMed usentimental\n\nhumor\n\ng\u00e5r dei gjerne\n\nei mil ekstra\n\n  \nUtan \u00e5 gjera\n\nvesen av det\n\ner dei der\n\n  \nDet tok litt tid\n\nf\u00f8r eg oppdaga dei\n\nDei hadde ikkje kvite venger\n\n  \n\n\n  \nDEI SOM BERRE ER DER\n\n  \nEg trur p\u00e5 englar\n\nB\u00e5de dei usynlige\n\nog dei synlige\n\n  \nDei som kjem\n\nsom uventa gjestar\n\nn\u00e5r vi treng dei\n\nsom mest\n\nDei som viser veg\n\ns\u00e5 vi kan finna\u00a0\n\nv\u00e5r eigen styrke\n\n  \nEg trur p\u00e5 englar\n\nDei som berre er der\n\nog som ein aldri\n\nblir st\u00e5ande i skuld til\n\nanna enn \u00e5 ta vare p\u00e5 det\u00a0\n\ngode\n\n  \n\n\n\n  \n\n\nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde  kl. \n\n22:25    1 kommentar:        \n\n## s\u00f8ndag 6. mai 2012\n\n### Knekkebr\u00f8d\n\n  \n\n\"Gj\u00f8r reint dagen\" min i g\u00e5r starta med noe som er mye kjekkere,\u00a0\n\nnemlig \u00e5 fylle opp boksene med knekkebr\u00f8d.\u00a0\n\n  \n\n\n\nJeg har lagd knekkebr\u00f8d flere ganger, og pr\u00f8vd flere sorter tidligere,\u00a0\n\nmen fikk lyst \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nettet etter nye oppskrifter til dagens bakst.\n\nKanskje jeg finner en god oppskrift, og det gjorde jeg.\u00a0\n\n  \nBestemte meg for \u00e5 lage 3 sorter, og jeg deler gjerne oppskriften og nettstedet jeg fant de p\u00e5 med deg.\n\n  \nF\u00f8rst en med valn\u00f8tter i. Den fant jeg p\u00e5 Trines matblogg.\n\n  \n\u00a0**Knekkebr\u00f8d med valn\u00f8tter**:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n3,5 dl sammalt rug, grov\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n3,5 dl havregryn\n\n1,5 dl sesamfr\u00f8\n\n2 dl solsikkefr\u00f8\n\n1 dl linfr\u00f8\n\n1 dl kli\n\n1 dl hakkede valn\u00f8tter\n\n1/2-1 ts salt\n\n1 ts honning\n\n7 dl vann\n\n  \n\n\u00a0R\u00f8r alt det t\u00f8rre godt sammen. R\u00f8r ut honningen i litt av vannet (bruk varmt vann til \u00e5 r\u00f8re ut honningen i). Ha all v\u00e6sken oppi det t\u00f8rre og r\u00f8r det hele godt sammen. Du skal n\u00e5 ha en \u00abgr\u00f8tete\u00bb deig.  \nFordel deigen p\u00e5 to bakepapirkledte stekebrett. Stryk den jevnt utover med for eksempel en spatel eller steikespade. Det er viktig at du stryker jevnt utover, hvis ikke vil noen knekkebr\u00f8d bli brent, mens andre vil bli myke.  \nStek knekkebr\u00f8dene p\u00e5 varmluft ved ca 160 grader. Sett begge brettene i ovnen, p\u00e5 \u00f8verste og nederste rille, og bytt plass omtrent halvveis i stekingen.  \nStek f\u00f8rst knekkebr\u00f8dene i ca 10 minutter. Bruk pizzahjul\u00a0 til \u00e5 skj\u00e6re opp knekkebr\u00f8d i den st\u00f8rrelsen du vil ha. Sett tilbake i ovnen og stek knekkebr\u00f8dene til de er ferdige, etter ca en time, dvs ca 1 time og 10 minutter steketid totalt. Sjekk knekkebr\u00f8dene mot slutten av steketiden. Har du ulik tykkelse p\u00e5 deigen kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ta ut de knekkebr\u00f8dene som er ferdige, mens de \u00f8vrige f\u00e5r st\u00e5 til de er ferdigstekte. Knekkebr\u00f8dene er\u00a0 ferdige n\u00e5r de er spr\u00f8.  \nPr\u00f8v deg fram med din ovn om temperaturen er passe, og det samme med steiketiden.  \n  \n\n**Knekkebr\u00f8d:**\n\nDenne fant jeg p\u00e5**:**\n\nHannes og Karis lavkarbohverdag\u00a0\u00a0  \n  \n\u00a0   \n200 gram solskikkefr\u00f8  \n50 gram linfr\u00f8  \n1 dl sesamfr\u00f8  \n50 gram kli  \n2 ss fiberhusk  \n1/2 ts salt  \n2 ts Sukrin  \n5 dl vann  \n  \n\nBland sammen alt det t\u00f8rre i en bolle, og hell p\u00e5 vannet.\u00a0\n\nR\u00f8r godt sammen for h\u00e5nd. Det blir en relativt fuktig blanding.\u00a0\n\nLa det hele st\u00e5 og svelle i ca 10 minutter.\u00a0\n\nDet er viktig at fiberhusken f\u00e5r virke en stund f\u00f8r du baker det ut.\n\nSett bakeovnen p\u00e5 160 grader (varmluft)  \nFordel blandingen p\u00e5 to stekeplater, og sm\u00f8r det utover slik at det dekker hele plata. Det er viktig at det ikke blir for tykt, men du m\u00e5 ogs\u00e5 unng\u00e5 at det blir huller i deigen. Vi bruker en kakespade for \u00e5 f\u00e5 det jevnt utover.Bruk pizzahjul til \u00e5 skj\u00e6re i ruter.**\u00a0**\n\n  \n**Hjemmelagde knekkebr\u00f8d.**\n\n  \nDenne er den mest vanlige:\u00a0\u00a0  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \n2 dl sammalt rug  \n2 dl havregryn  \n2 dl havrekli  \n2 dl solsikkefr\u00f8  \n2 dl sesamfr\u00f8, (eventuelt. gresskarkjerner )  \n1 dl linfr\u00f8  \n1 dl kruskakli  \n2 ts salt  \n7 dl vann  \n  \n  \nAlt blandes, la det svelle litt og fordel p\u00e5 to stekebrett kledd med bakepapir.Stek 10 minutter, og ta de ut for \u00e5 skj\u00e6re de i ruter. Steik videre i ca. en time p\u00e5 160 p\u00e5 varmluft.  \n\u00a0P\u00e5 denne siste oppskriften tok jeg av papiret mot slutten, snudde de p\u00e5 bakebrettet, og t\u00f8rket de noen minutter til i ovnen.  \n  \n  \nJeg \u00e5pnet ovnsd\u00f8ren hvert 15 min for \u00e5 slippe ut fuktighet.  \nJeg steikte alle 3 sortene p\u00e5 samme m\u00e5te, 160 grader i litt over 1 time, og det gikk bra.  \n  \n**Tips:** Har du ovnsteflon stekeunderlag er det supert n\u00e5r du lager knekkebr\u00f8d. Trenger ikke sm\u00f8res, og kan brukes i mange \u00e5r. (Selges hos Clas Ohlson) Kjempegreit til gj\u00e6rbakst og kjeks ogs\u00e5.  \n  \n\nDisse tre sortene smakte forskjellig,\u00a0\n\nog det syns jeg var kjekt, for ellers hadde det jo holdt med \u00e5 lage en sort.\n\n( Sist jeg lagde tre sorter kjente jeg ikke smaksforskjell.)\n\n  \n\u00a0\n\nHer har jeg pakka inn noen av knekkebr\u00f8dene.\n\n\u00a0Koselig \u00e5 ha med som en liten bes\u00f8ksgave.\n\n  \n\n\nOg det ble et koselig bes\u00f8k p\u00e5 kvelden.\n\nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde  kl. \n\n14:29    Ingen kommentarer:        \n\n### Kyllingsuppe\n\n\n\n    \n\n\n\nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde  \n\n    \n\n*Jeg er en sy og quilteglad dame.*\n\n*Jeg har tre voksne barn.*\n\n*Min snille mann,*\n\n*og barnas gode pappa fikk*\n\n*kreft/akutt leukemi,*\n\n*og d\u00f8de fra oss i 2007.*\n\n*Jeg jobber som \"husmor\"*\n\n*p\u00e5 en psyk. avd.*\n\n*Store deler av fritiden min*\n\n*blir brukt p\u00e5 syrommet.*\n\n*Tar meg gjerne en tur ut i naturen.*\n\n*Fotografering liker jeg ogs\u00e5.*\n\n*P\u00e5 bloggen min kan du se hva jeg lager,*\n\n*her er litt bakeoppskrifter og noen dikt.*\n\n  \n*Tusen takk for at du \"stikker innom\" bloggen min\\!*\n\n***Tusen takk til deg som legger igjen en kommentar.***\n\n***Det setter jeg stor pris p\u00e5. :-)***\n\n    \n\n## Vestlandstasken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60abdbbd-e1e6-463d-8cb8-96935c24c7e9"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/armering-og-stal-i-autocad/265628", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:51Z", "text": "# Armering og st\u00e5l i AutoCAD\n\n  - Knut Str\u00f8mKnut Str\u00f8mKnut Str\u00f8m\n  - 1\\. nov. 2004 - 08:08\n\nNestor og Teknisk Data har inng\u00e5tt en samarbeidsavtale som gir Nestor ansvaret for salg og markedsf\u00f8ring.\n\nNestor f\u00e5r fullt forhandleransvar for Rcad, som er modellerings- og detaljeringsverkt\u00f8yene for st\u00e5l og betong, mens Teknisk Data vil rendyrke sin virksomhet med styrkeberegning og dimensjonering i Robot Office.\n\nRcad gir s\u00f8ml\u00f8s, toveis integrasjon mellom alle programmoduler. Ingen data g\u00e5r tapt p\u00e5 grunn av konverteringer. Rutinearbeid reduseres til et minimum, og dobbeltarbeid unng\u00e5s.\n\nEn full 3D arkitektmodell laget i Autodesk Architectural Desktop (ADT) kan eksempelvis overf\u00f8res til Robot Office, hvor modellen styrkeberegnes og dimensjoneres etter f.eks Norsk Standard, for s\u00e5 \u00e5 f\u00f8res tilbake igjen i ADT.\n\nModulene er dessuten \u00e5pne mot omverdenen gjennom internasjonale utvekslingsstandarder som IFC og andre.\n\nArmering og st\u00e5l i AutoCAD\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7522029e-9494-42b8-b933-135a194b830d"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/--Fylket-smuldrar-27296b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:19Z", "text": "# \\- Fylket smuldrar\n\n 7. feb. 2001 06:19 \n\n  - Sogn og Fjordane er i ferd med \u00e5 \"smuldre opp\", alt lenge f\u00f8r det er avgjort kva som skal skje med fylkesinndelinga i landet.\n\nTERJE ULVEDAL email@example.com hevdar ordf\u00f8rarane i ti kommunar i Sunnfjord og Sogn. I ei felles fr\u00e5segn kjem dei fremste folkevalde i Flora, Naustdal, F\u00f8rde, J\u00f8lster, Gaular, Fjaler, Askvoll, Hyllestad, Solund og H\u00f8yanger med klare negative signal til framlegget til organisering av domstolar og politi.Ordf\u00f8rarane legg ikkje skjul p\u00e5 at dei er sterkt kritiske til at regjeringa i framlegget legg opp til at \"ytterkantane i fylket vert del ut til naboane i nord og s\u00f8r\". \u2014 At Sogn og Fjordane fylke ser ut til \u00e5 \"smuldre\" opp alt f\u00f8r regionalmeldinga vert lagt fram, uroar oss, heiter dei i brevet som er g\u00e5tt til departementa som har ansvaret for desse sakene.I stortingsmeldinga vil regjeringa avvikle to av dei fire heradsrettane i Sogn og Fjordane. Dei to som skal leggast ned er sorenskrivarkontora p\u00e5 Nordfjordeid og i H\u00f8yanger.\n\nAv omr\u00e5da som f\u00f8r l\u00e5g under Nordfjord-domstolen skal Selje, V\u00e5gs\u00f8y og Eid overf\u00f8rast til Sunnm\u00f8re, resten g\u00e5r til F\u00f8rde. I H\u00f8yanger-omr\u00e5det er planen \u00e5 overf\u00f8re Gulen til Bergen. I tillegg \u00f8nskjer regjeringa \u00e5 sl\u00e5 saman dei to politikammera i fylket, og la politimeisteren ha sete i Sogndal.- Vi ser at ei effektivisering og omorganisering av statleg sektor kan vere n\u00f8dvendig. Derimot er vi sterkt uroa over at det nok ein gong er distrikta som skal betale for effektiviseringa med tapte arbeidsplassar og tapt kompetanse. Vi saknar konkrete framlegg som g\u00e5r p\u00e5 rasjonalisering av sentrale statlege arbeidsoppg\u00e5ver, b\u00e5de det som g\u00e5r p\u00e5 drifta og sp\u00f8rsm\u00e5l om kva arbeidsoppg\u00e5ver som med fordel kan flyttast ut, skriv dei ti ordf\u00f8rarane.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a583d4d6-5cde-46fe-b8e8-7da81adb5b81"}
+{"url": "http://docplayer.me/2711188-Sporene-fra-fortiden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:45Z", "text": "\n\n3 Om kulturminner i en sofa p\u00e5 Dovrehallen Kulturminnene er n\u00e6rmere enn du tror. Statsr\u00e5dene Trond Giske og Erik Solheim leder departementene som st\u00e5r bak Kulturminne\u00e5ret Det de er opptatt av er at folk flest skal f\u00e5 gode opplevelser. Om det er en ting de har st\u00e5ende p\u00e5 peishyllen eller noe de har p\u00e5 loftet eller i kjellerboden, kulturminnene er n\u00e6rmere enn du tror. Erik Solheim Det var da Trond Giske skulle fortelle sin fem\u00e5rige datter om kassettsamlingen hans at han forstod hvor fort utviklingen g\u00e5r og hvor n\u00e6rt kulturminnene er v\u00e5r egen hverdag. Hun syntes selvf\u00f8lgelig at kassettb\u00e5nd var en latterlig m\u00e5te \u00e5 ta opp musikk p\u00e5. Det \u00e5 bruke kassettspilleren og ta opp fra radio og plater har jo helt g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Hun er jo vant til I-pod og digitale medier, og hun kunne ikke forst\u00e5 vitsen med \u00e5 bruke en kassettb\u00e5ndspiller. Min ungdomstid er blitt historie, og hele konseptet med kassettb\u00e5nd er blitt et hverdagskulturminne, forteller Trond Giske. Mange involvert Arbeiderparti-politikeren blir ganske entusiastisk der han sitter i en sofa p\u00e5 Dovrehallen sammen med statsr\u00e5dskollega og SV-politiker Erik Solheim. Sammen har deres to departementer ansvar for Kulturminne\u00e5ret Da vi sp\u00f8r om organiseringen og samarbeidet mellom Kultur- og kirkedepartementet og Milj\u00f8verndepartementet er Erik Solheim raskt p\u00e5 banen: Folk flest er ikke interessert i byr\u00e5krati. Vi samarbeider kjempebra og vi gj\u00f8r hverandre gode, men m\u00e5let er jo at folk skal f\u00e5 opplevelser og l\u00e6re mer om den kulturen vi er en del av og som alle er med p\u00e5 \u00e5 bygge. Mange institusjoner er involvert i Kulturminne\u00e5ret, og Milj\u00f8verndepartementet har ansvar for den fysiske kulturarven mens Kultur- og kirkedepartementet tar seg av formidlingen. Det at vi kobler de to tingene er fint, sier han. Men det er de frivillige organisasjonene som utgj\u00f8r hele forskjellen. Deres deltagelse i Kulturminne\u00e5ret er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 dette til. Det er der vi finner folk med engasjementet og kj\u00e6rligheten til de tingene vi og mange med oss \u00f8nsker \u00e5 formidle. Det er de som polerer sine gamle biler p\u00e5 v\u00e5rparten, alle som holder husflidstradisjonene i hevd og de mange som er engasjert i lokale historielag alle disse og flere til bygger og vedlikeholder den kunnskapen som samfunnet er avhengig av. Ett eksempel er det jeg opplevde da jeg gikk Pilegrimsleden i sommer. Ved Ringebu passerte vi et sted der de utvant jernmalm i middelalderen. Jeg ville aldri sett det hvis ikke en med lokal kunnskap pekte og fortalte om det. Folk med kunnskap, enten de er profesjonelle eller entusiaster, l\u00e6rer oss \u00e5 se ting vi ellers ikke ser, forteller Erik Solheim. Verdifulle ressurser Vi trenger b\u00e5de profesjonelle og frivillige, sier Trond Giske. Entusiastenes kunnskaper og engasjement skal v\u00e6re basert p\u00e5 deres egne premisser og interesser. Det viktige er at n\u00e5r de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en jobb skal de kunne hente kunnskap og f\u00e5 r\u00e5d hos de profesjonelle. Dessuten er entusiaster verdifulle ressurser for institusjonene gjennom venneforeninger og andre former for praktiske bidrag. Det hjelper ikke \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle damplokomotiver hvis ingen kan kj\u00f8re dem. Dessuten er folk flest viktige n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta vare p\u00e5 de immaterielle kunnskapene. Det er mennesker som m\u00e5 fortelle historiene og demonstrere gamle h\u00e5ndverksteknikker, sier han. Ett av m\u00e5lene med Kulturminne\u00e5ret 2009 er \u00e5 koble det fysiske kulturvernet med formidlingsinstitusjonene og \u00e5 knytte det til folks egne historier. Trond Giskes favoritteksempel er operafestivalen p\u00e5 Steinvikholmen der et fysisk kulturminne brukes som ramme for kulturopplevelser her og n\u00e5. Slik mener han at kulturarven kan levendegj\u00f8res slik at vi ikke ser p\u00e5 bygningene og gjenstandene som d\u00f8de ting, men som en levende del av dagens virkelighet. Et annet m\u00e5l er at folk skal se kulturminnene i sin egen hverdag. Om det er en ting de har st\u00e5ende p\u00e5 peishyllen eller noe de har p\u00e5 loftet eller i kjellerboden, kulturminnene er n\u00e6rmere enn du tror, sier Erik Solheim. Trond Giske p\u00e5peker at vi etter hvert har v\u00e6rt mangfoldige s\u00e5 lenge at ogs\u00e5 dette er blitt en del av kulturarven v\u00e5r. Det er store regionale forskjeller i Norge, og det er viktig \u00e5 verdsette s\u00e6regenhetene i kulturen som er utviklet i ulike landsdeler. Ulikhetenes kulturminner Vi skal ogs\u00e5 ta vare p\u00e5 det etniske mangfoldet. Vi har jo hatt samer og kvener i \u00e5rhundrer, s\u00e5 det at vi de senere \u00e5r har f\u00e5tt store innvandrerkulturer supplerer jo bare dette bildet. Det er store ulikheter b\u00e5de i det nye og i det tradisjonelt norske. Alt dette kan komme til uttrykk gjennom kulturminnene, sier han. Intervjuet med de to ministrene foreg\u00e5r p\u00e5 Dovrehallen, ett av Oslos legendariske \u00abbrune\u00bb serveringssteder med lange tradisjoner som cabaret- og konsertlokale. Det minner oss p\u00e5 at kulturminner finnes innen alle sektorer, og diskusjonen kan enkelt trekkes over til andre departementer. Vi \u00f8nsker ikke monopol p\u00e5 kulturminnearbeidet, sier Erik Solheim. Alle departementer kan gripe tak i dette. Ett eksempel er at de ulike statlige sektorene skal lage landsverneplaner for den bevaringsverdige bygningsmassen de eier. Dessuten er mye av denne kulturutviklingen god n\u00e6ringspolitikk. Det som er fint med s\u00e5nne \u00e5r er at mange mennesker jobber sammen, og at det blir stor oppmerksomhet rundt dette. Ved \u00e5 formidle kulturminner p\u00e5 nye m\u00e5ter og ved \u00e5 gj\u00f8re dem til en del av den lokale identiteten kan det skapes engasjement og tilh\u00f8righet. Da er det kanskje ikke s\u00e5 farlig at min ungdomstid allerede er blitt et kulturminne, sp\u00f8r Trond Giske. Samkj\u00f8rt i sofaen: Statsr\u00e5dene Erik Solheim og Trond Giske har mye p\u00e5 hjertet n\u00e5r de m\u00f8tes i kulturminnet Dovrehallen for \u00e5 diskutere kulturminnevern og Kulturminne\u00e5ret Folk flest er viktige for \u00e5 ta vare p\u00e5 de immaterielle kunnskapene. Det er de som kan demonstrere gamle h\u00e5ndverksteknikker og fortelle historiene. Trond Giske 4 5\n\n\n\n4 Trapperommet i Middelthunsgate er utsmykket av kunstneren Odd Tandberg. Middelthunsgate, Oslo Leprahospitalet, Bergen Tollboden, Stavanger Havnelageret, Oslo Ekspansjonsperioden i etterkrigstidens Norge ga seg utslag i en rekke modernistiske bygg i hovedstaden. Forbildet finner vi i kontinental byggestil, og utover p\u00e5 60-tallet skj\u00f8t bygninger som H\u00f8yblokken i Regjeringskvartalet, Rikstrygdeverket og Norsk Hydros hovedkontor i v\u00e6ret. Det foretrukne byggematerialet var plasst\u00f8pt naturbetong som karakteriseres av sm\u00e5stein som preger overflaten. De nevnte byggene er alle h\u00f8yblokker, men da arkitektene Frithjof Lykke-Enger og Knut Enger skulle tegne for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) falt valget p\u00e5 en langstrakt bygningskropp som f\u00f8lger Middelthunsgates krumning med en elegant buet fasade. Da bygget ble innviet i 1964 var det komplett med basseng og vannfall langs fasaden. Innend\u00f8rs var det integrert kunstnerisk utsmykking av Odd Tandberg, en av de ledende modernistiske norske kunstnerne. Fra sommeren av skal bygget pusses opp for en halv milliard kroner. NVE flytter ut under rehabiliteringen, men flytter tilbake etter to \u00e5r. Bygget vil bli fredet. Kalfarveien 31 er et majestetisk anlegg like ved Store Lungeg\u00e5rdsvann i Bergen. Det imponerende bygningskomplekset er antagelig Nordens st\u00f8rste trebygning og ble bygget i 1857 som pleiestiftelse for \u00abde levende d\u00f8de\u00bb de spedalske. Bygningen, som er tegnet i sveitserstil av arkitekt Hans Hansen Kaas, skulle f\u00e5 stor betydning for bekjempelsen av lepra. Denne posisjonen skyldes overlege Gerhard Henrik Armauer Hansen, som i 1873 oppdaget leprabasillen. Oppdagelsen var en pionerbedrift og bidro til at en sykdom som i alle kulturer og til alle tider hadde v\u00e6rt preget av stigmatiserende mytologi, ble et vitenskapelig og medisinsk anliggende. Hansens internasjonale ber\u00f8mmelse er betydelig. P\u00e5 de meste var det 279 pasienter ved pleiestiftelsen. S\u00e5 sent som i 1955 bodde det fortsatt syv leprasyke mennesker her. Armauer Hansens laboratorium og kontor disponeres av Lepramuseet, og st\u00e5r slik han forlot det. Resten av bygningen er endret opp gjennom \u00e5rene. I dag er det Medisinsk f\u00f8dselsregister som leier bygget. Det drives igjen medisinsk forskning i den historiske institusjonen. Unionsoppl\u00f8sning og optimisme det l\u00e5 historie i luften da Tollboden i Stavanger sto ferdig i Bygningen ytterst p\u00e5 Skansekaien er ett av oljebyens monumentalbygg, men da det ble reist var det virkelig noe utenom det vanlige i det som da var en skipsfarts- og fiskeforedlingsby. Bergensarkitekten Schak A.S. Bull skapte en egen variant av Art Noveau der han blandet inn elementer av en nasjonal, nyromansk stil. Hovedbygget har et ganske tungt uttrykk med h\u00f8y sokkel i granitt. Hovedfasaden, som vender inn mot V\u00e5gen og torget foran Domkirken, har et symmetrisk uttrykk der granitten trekkes opp og rundt den solide tred\u00f8ren som en buet inngangsportal. Bak hovedbygningen ligger et lavere pakkhus som har v\u00e6rt frilager for utallige hermetikkbokser og sildet\u00f8nner opp gjennom \u00e5rene. P\u00e5 slutten av 1980-tallet gjennomgikk begge bygninger en omfattende rehabilitering for \u00e5 tilfredsstille tollvesenets krav til moderne lokaler. I tr\u00e5d med Entra Eiendoms tro p\u00e5 at bruk er den beste bevaring er pakkhuset i dag omdannet til moderne restauranthus med flere bruksomr\u00e5der. Havnelageret er en av Oslos virkelig monumentale bygninger, og da lagerbygningen stod ferdig i 1920 var det Nord-Europas st\u00f8rste betongbygg. Arkitekt Bredo Berntsen hadde gitt sildegrossist Jacob Scrams dr\u00f8m en form som fortsatt er uten sidestykke i hovedstadens mangfoldige arkitekturlandskap. Scram s\u00e5 behovet for bedre lagringsmuligheter i en havn som var i sterk vekst. Han m\u00f8tte f\u00f8rst skepsis, men da bystyret ga sin konsesjon i 1913 hadde han alle som telte blant byens forretningsmenn bak seg. Byggingen tok lang tid fordi bygget m\u00e5tte fundamenteres til fjell, noe man fant f\u00f8rst p\u00e5 20 meters dyp. Intet mindre enn p\u00e5ler ble banket ned i grunnen. I 1935 fikk Havnelageret frilagerstatus. Varene kunne dermed lagres tollfritt for den perioden man \u00f8nsket, for s\u00e5 \u00e5 fortolles ved uthenting. P\u00e5 1980-tallet var Havnelageret g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, og Havnelageret ble bygget om til kontorer. Entra Eiendom overtok bygget i 2003 og har gjennomf\u00f8rt en omfattende oppgradering. Om f\u00e5 \u00e5r vil trafikken forsvinne n\u00e5r E18 legges i senketunnel. Naboskapet til operaen gj\u00f8r omr\u00e5det attraktivt, og Entra har planer om \u00e5 \u00e5pne bygget for gjennomgang. Kanskje blir det uteservering p\u00e5 terrassen mot sj\u00f8en? Leprahospitalet i Bergen er b\u00e5de museum og tidstilpasset kontorbygg. Historisk og attraktivt Entra skal b\u00e5de skape og bevare verdier for sine eiere, kunder og omgivelser. Entras lokaler skal v\u00e6re attraktive. For mange er et byggs historie en attraktiv verdi, og derfor er bevaring en viktig del av Entras virksomhet. Som ett av landets st\u00f8rste eiendomsselskaper har Entra Eiendom et spesielt forhold til verneverdige bygninger. Selskapet eier 49 eiendommer med ulik grad av kulturminneverdi. 22 av disse byggene enten er eller vil bli fredet. Til sammen utgj\u00f8r dette over 10 prosent av selskapets eiendomsareal. For mange er det attraktivt \u00e5 jobbe i et bygg med historie i veggene. For mange leietakere gir bygningens historiske verdi en dimensjon utover de daglige gj\u00f8rem\u00e5lene, og de forretningsmessige m\u00e5lene og utfordringene. Entra Eiendom ser verdien i historiske omgivelser, og med en s\u00e5 h\u00f8y andel fredede og verneverdige bygg er selskapet n\u00f8dt til \u00e5 ha et bevisst forhold til kulturminneaspektet. Derfor er Entra i ferd med \u00e5 utarbeide vedlikeholdsplaner og bruksanvisninger for hvordan dette skal gjennomf\u00f8res i det daglige arbeidet. Det er laget en handlingsplan for utvikling av forvaltningsplaner for vernede bygg og Entra har utviklet verkt\u00f8y som h\u00e5ndterer verneaspektet Dette er et nettbasert system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDVweb) der de som arbeider med forvaltning, drift og vedlikehold kan finne dokumentasjon og loggf\u00f8re hva som gj\u00f8res med hvert enkelt bygg. Slik f\u00e5r byggene sin egen \u00abhelsejournal\u00bb, samtidig som sikkerhet og sunnhetsprinsipper med hensyn til materialbruk og andre bygningstekniske aspekter kan ivaretas og spores. Tegninger, branndokumentasjon og informasjon om vernehensyn er lett tilgjengelig p\u00e5 FDVweben. I tillegg har Entra sett viktigheten av \u00e5 \u00f8ke kompetansen p\u00e5 dette omr\u00e5det, spesielt kompetansen hos dem som arbeider med vedlikehold i det daglige. Utgangspunktet for kompetanseheving og motivasjon har v\u00e6rt det beste fordi folk er opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 det de omgir seg med. Kulturminner m\u00e5 behandles med fornuft. Historien inneholder b\u00e5de n\u00e5tid og fremtid, og ved \u00e5 anerkjenne det positive ved fortiden legger man ogs\u00e5 grunnlaget for \u00e5 kunne bruke bygningene i fremtiden. Det beste bygningsvernet oppn\u00e5r vi gjennom kontinuerlig bruk. 6 7\n\n\n\n5 Hele Dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Milj\u00f8verndepartementet Hele Dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Milj\u00f8verndepartementet Historiefortellernes digitale muligheter Verden er full av kunnskap, men det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 finne og formidle den. N\u00e5 f\u00e5r b\u00e5de museene, arkivene, bibliotekene og folk flest et verkt\u00f8y Digitalt fortalt som \u00e5pner for mangfoldet og gj\u00f8r det enklere \u00e5 fortelle nye historier. Stadion: Slik s\u00e5 Frogner stadion ut i tidligere tider. Utl\u00f8ste mysteriet: Dette er albumbildet som utl\u00f8ste Per Olav Torgnesskars nysgjerrighet. Hvem var Bobby? En av historiene du finner p\u00e5 Digitalt fortalt er mysteriet om Bobby. I et gammelt fotoalbum fant Per Olav Torgnesskar et bilde med mange mennesker og den lett mystiske teksten \u00abBobby is in town\u00bb. Hvem var denne Bobby, og hvorfor hadde han trukket s\u00e5 mange mennesker? Kunne det v\u00e6re Frogner stadion i bakgrunnen, og i s\u00e5 tilfelle kunne bildet v\u00e6re tatt fra balkongen i leiligheten der kameraten hans vokste opp? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l Per Olav Torgnesskar stilte seg. Han unders\u00f8kte litt, og ut fra det lille albumbildet skapte han en stor og interessant historie som knytter sammen lokalhistorie og idrettshistorie: Bobby er legenden Bobby McLean, den amerikanske sk\u00f8ytel\u00f8peren som kjempet med v\u00e5r egen Oscar Mathisen (han som er fotografert med kroppen full av medaljer) p\u00e5 Frogner stadion i Ved \u00e5 trekke inn kameratens balkong og sin egen oppveksthistorie p\u00e5 Majorstua er det blitt en mangfoldig historie med en personlig vri. Bobbys konkurrent: Oscar Mathisen Samlingene p\u00e5 v\u00e5re kulturhistoriske museer, i bibliotekene og arkivene tilh\u00f8rer folket, b\u00e5de lokalt og nasjonalt. Disse institusjonene er som skattkamre \u00e5 regne og inneholder et vell av unike og originale historier. Dessverre forblir mange av disse historiene en hemmelighet for folk flest. Og det er helt sikkert mange historier ute blant folk som kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re publikums opplevelse rikere. Vi \u00f8nsker at publikum skal f\u00e5 tilgang til denne kunnskapen og det er grunnen til at vi har utviklet Digitalt fortalt. Det fine med det hele er at dette ogs\u00e5 er en mulighet for deg og meg. Digitalt fortalt er viktig for museene, arkivene og bibliotekene, men det skal ikke v\u00e6re bare for dem. Har du en historie du vil fortelle, en gjenstand som betyr noe for deg eller et (historisk) bilde med en spesiell historie kan du bruke Digitalt fortalt til \u00e5 legge ut og dele Slik gj\u00f8r du Hvis du vil lage din egen historie til Digitalt fortalt kan du g\u00e5 frem slik: En digital fortelling kan v\u00e6re en tekst med illustrasjoner, en video, en lydfil, animasjoner, fotografier eller en nettutstilling. Fortellingene kan ta utgangspunkt i ulike typer kilder, b\u00e5de skriftlige og muntlige, i gjenstander og i personlige opplevelser. N\u00e5r du har funnet frem det materialet du \u00f8nsker \u00e5 presentere er det lurt \u00e5 forberede historien ved \u00e5 skrive manuskript eller lage en disposisjon. N\u00e5r du har satt sammen historien og materialet er klart kan du g\u00e5 inn p\u00e5 p\u00e5 internett og klikke p\u00e5 Digitalt fortalt p\u00e5 forsiden. Her kan du registrere den digitale fortellingen med tittel, ingress, tekst, kartreferanse og stikkord. Det er kulturnettets fylkesvise avdelinger som har ansvaret for \u00e5 kvalitetssikre fortellingene og legge dem ut p\u00e5 det nasjonale nettverket. De skal kategorisere innholdet slik at det blir enklere \u00e5 finne frem i databasen. ABM-utvikling forsikrer at det ikke vil v\u00e6re noen form for sensur, og at det eneste som kan stoppe et innlegg er hvis innholdet er sjikan\u00f8st. din historie med andre. Vi tar ogs\u00e5 imot fiktive historier, og du trenger ikke v\u00e6re noen teknisk ekspert. \u00c5 legge ut en historie p\u00e5 Digitalt fortalt skal v\u00e6re lett. Men f\u00f8rst m\u00e5 du lage historien. Det gj\u00f8r du med hjelp av enkle programmer av typen Windows Moviemaker som f\u00f8lger med de fleste datamaskiner. H\u00e5pet er at Digitalt fortalt skal bli en database med et uendelig mangfold av historier. Fascinerende historier Det er r\u00e5dgiver Hildegunn Bj\u00f8rgen som sier dette. Det er tidlig vinter og vi sitter foran en storskjerm i ABM-utviklings lokaler i bygningen bak Nasjonalbiblioteket i Oslo. Beliggenheten er ikke uten betydning, for det hun skal demonstrere er en ny m\u00e5te \u00e5 presentere kunnskap p\u00e5. N\u00e5r dette leses er tiden kommet for nasjonal lansering, men det hun viser er fortsatt p\u00e5 utviklingsstadiet. Like fullt tar det ikke lang tid f\u00f8r jeg blir hektet, for her er det mye spennende \u00e5 dykke ned i. Digitalt fortalt er ABM-utviklings satsing i Kulturminne\u00e5ret ABM-utvikling er statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Bakgrunnen for initiativet er det enkle faktum at alt for mye kulturhistorisk interessant materiale er gjemt i magasinene. Heldigvis er digitaliseringen av samlingene kommet i gang mange steder. Men digitale arkivkort er en enkel form for formidling. Skal historien gj\u00f8res levende for publikum m\u00e5 den formidles p\u00e5 m\u00e5ter som engasjerer og snakker direkte til folk. Digitalt fortalt skaper muligheter for dette. Geografisk bredde G\u00e5r du inn p\u00e5 p\u00e5 internett kan du finne mange spennende historier. Siden dataverkt\u00f8yet er utviklet i Sogn vil det v\u00e6re en overvekt av historier fra Sogn og Fjordane i starten. Etter hvert vil de fleste fylker bli bredt representert som en f\u00f8lge av at ABM-utvikling har kurset kulturnetts medarbeidere til \u00e5 ta imot den str\u00f8mmen av bidrag de h\u00e5per skal komme. Det vil ogs\u00e5 bli holdt kurs i \u00e5 lage digitale historier for ABM-institusjonene i regi av ABM-utvikling. I tillegg har Norges Museumsforbund f\u00e5tt midler til \u00e5 kurse sine institusjoner i \u00e5 lage historier for nettet. Digitalt fortalt er bare en liten del av en st\u00f8rre digital satsing fra ABM-utvikling frem mot 2014 og videre inn i fremtiden. H\u00e5pet er at de digitale fortellingene skal bli et levende bibliotek for fremtiden. Piken p\u00e5 apoteket: Historien om voldtekten av Minda kan du finne p\u00e5 Sverresborg museum har ogs\u00e5 laget en dramatisering av historien som vises for skoleelever. Bildene er hentet fra denne forestillingen. Piken p\u00e5 apoteket engasjerer Voldtekt og seksuell trakassering er noe vi ikke \u00f8nsker skal skje noen. Like fullt skjer det stadig vekk. For 121 \u00e5r siden, i 1888, skjedde det med Minda. Hun ble kjent som \u00abpiken p\u00e5 apoteket\u00bb, og alle i Trondheim kjente etter kort tid til historien. N\u00e5 er Mindas historie blitt en digital fortelling. Sverresborg Tr\u00f8ndelag Folkemuseum i Trondheim bruker historien til \u00e5 engasjere ungdom. For \u00e5 n\u00e5 et bredere publikum har museumspedagog Mari\u00eblle Malmo laget en digital versjon av historien, som et supplement til museets dramatiseringer som tilbys til den kulturelle skolesekken. Vi kom over historien i en bok av Ingar Kaldal. Vi syntes den var interessant fordi den verserte i Trondheimsavisene i ett og et halvt \u00e5r. Alle i byen kjente til historien om piken p\u00e5 apoteket p\u00e5 denne tiden. Historien kunne like gjerne skjedd i dag, og vi bruker Mindas historie i holdningsskapende arbeid, sier Mari\u00eblle Malmo. Dramatiske historier I museets byavdeling har vi et flott apotekbygg som vi bruker som levende kulisse for historien om Minda. Friluftsmuseene oppstod jo for \u00e5 bygge identiteten i nasjonen, og i starten konsentrerte de seg om de vakre interi\u00f8rene, de fine byggene og det vakre landskapet. Men hvilke historier ble fortalt med disse valgene? Sp\u00f8rsm\u00e5let vi m\u00e5 stille er hvilke andre historier kunne de ogs\u00e5 fortelle oss? Hvilke historier henger igjen mellom et byggs fire vegger? Hva skjedde p\u00e5 tausloftene der arbeidsfolket bodde? Det er slike sp\u00f8rsm\u00e5l museet vil stille med Mindas historie. Mari\u00eblle Malmo sp\u00f8r om det bare er gjenstander vi skal ta vare p\u00e5 for fremtiden? Eller ogs\u00e5 historier og kunnskap? Holdningene til s\u00e5 vesentlige ting som voldtekt og seksuell trakassering m\u00e5 hele tiden utfordres. Museet har villet gj\u00f8re prosjektet innen trygge rammer og har derfor knyttet til seg ulike fagmilj\u00f8er for \u00e5 sikre den faglige kvaliteten. Vi bruker digitalt fortalt til \u00e5 videreutvikle materialet v\u00e5rt og formidle det til folk som ikke har anledning til \u00e5 komme hit. Vi skal ogs\u00e5 lage en filmversjon av Mindas historie. Museene blir ofte oppfattet som en innelukket og innesluttet institusjon. Det \u00f8nsker vi ikke \u00e5 v\u00e6re, og dette er en utmerket mulighet for \u00e5 komme i kontakt med folk og samfunn, sier Mari\u00eblle Malmo. 8 9\n\n\n\n6 Design/Foto: Dag Endre Opedal/Harald Hognerud Disse industrimuseene og kunstnerne er med i \u00abFordums kraft nytt liv. Industriminner i m\u00f8te med v\u00e5r tid\u00bb: Fetsund Lenser, Fetsund Morten Juvet Sj\u00f8lingstad Uldvarefabrikk, Lindesnes Bente Knudsen Sanden Klevfos Cellulose- & papirfabrikk, L\u00f8ten J\u00f8rn R\u00f8nnau N\u00e6s Jernverksmuseum, Tvedestrand Kjell Erik Killi Olsen Norsk Vassdrags- og Industristadmuseum, Tyssedal Jan Petter Skard Norsk Fiskeindustrimuseum/ Neptun sildeoljefabrikk, Melbu Kalle Grude Spillum Dampsag & H\u00f8vleri, Namsos Eli Nordb\u00f8 og Hans Otto Minge Norsk Trikotasjemuseum, Bergen Maria Manuela Rodrigues Folldal Gruver, Folldal ikke avklart Kistefos-Museet, Jevnaker Hanne Tyrmi Kunstmuseum: Kistefos-museet er b\u00e5de industrimuseum og senter for samtidskunst med permanent skulpturpark. Blant skulpturene finner du disse av Olafur Eliasson (over) og Petroc Sesti (til h\u00f8yre). En barn\u00e5l for Kistefos-museet Industriell skj\u00f8nnhet Ett av de vakreste prosjektene i Kulturminne\u00e5ret 2009 g\u00e5r under navnet \u00abFordums kraft nytt liv. Industriminner i m\u00f8te med v\u00e5r tid\u00bb nettopp fordi det skal skape nye opplevelser ut av historien. Prosjektet \u00abFordums kraft\u00bb skal hente ti industrianlegg frem i lyset. Ved \u00e5 invitere kunstnere til \u00e5 g\u00e5 i dialog med stedets arkitektur og milj\u00f8 vil det oppst\u00e5 historier som forteller noe nytt. Den kjente fotografen B\u00e5rd L\u00f8ken har allerede bes\u00f8kt og fotografert alle anleggene, og hans flotte bilder vil bli stilt ut p\u00e5 R\u00e5dhusplassen i Oslo i juli og august. I utstillingsperioden vil det v\u00e6re ulike aktiviteter. Prosjektleder for Kulturminne\u00e5ret 2009, Sidsel Hindal, forteller at de \u00f8nsker \u00e5 skape kunstneriske m\u00f8ter som kan gi industrianleggene en ny kvalitet. Prosjektet skal stimulere fortellingen om v\u00e5r industrihistorie, samtidig som det skal skape undring og legge forholdene til rette for nye publikumsopplevelser. Industrien er en viktig del av v\u00e5r kulturhistorie, og kunstformidler Grethe Meyer Iversen har funnet frem til kunstnere som er flinke til \u00e5 fortelle en historie, sier Sidsel Hindal. Ett av m\u00e5lene med \u00abFordums kraft\u00bb er \u00e5 skape en fortelling folk kan reise etter. Det vil derfor bli laget en digital l\u00f8ype som vil bli presentert under vignetten \u00abKulturminnel\u00f8ypa\u00bb p\u00e5 Arbeiderens historie: Kulturminnebegrepet har f\u00e5tt utvidet betydning. Gjenstandene og arkitekturen er viktig, men det er de immaterielle historiene, for eksempel beretningen til Tyssedal-arbeideren som betjente kontrollpanelet p\u00e5 bildet, som skaper engasjement. Se p\u00e5 bildet over: Det er et kjent bilde av det vi liker \u00e5 trekke frem ved Norges flotte natur: En vakker fjord med asurbl\u00e5tt vann, skogkledde fjellsider som stuper bratt ned i vannet, naken granitt og h\u00f8stgule tr\u00e6r. Men midt i det hele stiger det r\u00f8yk opp fra noen piper. Det er tettstedet Tyssedal som er bygd rundt kraftstasjonen ved S\u00f8rfjorden, nord for Odda. Kraftstasjonen ligger utenfor sentrum, men den er tettstedets viktigste kulturminne. Ved \u00e5 lese landskapet kan vi forst\u00e5 hvordan kraft- og industriutbyggingen har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forme omgivelsene. Men som kulturminne f\u00e5r kraftstasjonen st\u00f8rre betydning n\u00e5r vi f\u00e5r kunnskap om hva den har betydd, b\u00e5de for menneskene som jobbet der og for samfunnet rundt. Det er en av de tingene Kulturminne\u00e5ret 2009 dreier seg om. Kistefos Tr\u00e6sliberi er et lite industrieventyr der det ligger ved Randselva p\u00e5 Jevnaker. Bedriften ble etablert i 1890 av den visjon\u00e6re forretningsmannen Anders Sveaas, og var i drift til Slipeapparatene var drevet av fossekraft overf\u00f8rt med sinnrike drivremmer som gikk p\u00e5 kryss og tvers gjennom fabrikklokalene. Mesteparten av inventar og maskiner ble v\u00e6rende igjen etter nedleggelsen. Kistefos-museet ble \u00e5pnet i 1996, og er b\u00e5de et industrimuseum og et museum for samtidskunst med skulpturpark og nye utstillinger hver sommer. Til Kistefos har \u00abFordums kraft\u00bb-prosjektet engasjert Hanne Tyrmi. Hun har jobbet med industri og kunst tidligere, i 1997 da hun var med p\u00e5 et symposium ved H\u00f8yanger aluminiumsfabrikk. Mitt prosjekt for Kistefos Tr\u00e6sliberi skal bli som et lite hvisk i et flott museum. Jeg h\u00e5per jeg kan sette tankene i gang. At publikum midt oppe i dette veldrevne industrimuseet, som samtidig er en spennende arena for samtidskunst av internasjonal klasse, skal de f\u00e5 en opplevelse av noe lite og ubetydelig som like fullt har stor verdi. Hanne Tyrmi snakker engasjert om sine sm\u00e5 ubetydeligheter. For de er virkelig unnselige, de tingene hun gj\u00f8r til gjenstand for sitt kunstneriske prosjekt under \u00abFordums kraft\u00bb-paraplyen. Du vet, skogene og vannkraften, fisken i havet og malmen i grunnen alt dette er arves\u00f8lvet v\u00e5rt. Jeg tar tak i sammenhengen mellom r\u00e5varer, kraft, teknologi og produkt, og \u00f8nsker \u00e5 utvikle et verk med industrihistorien som bakteppe. Ut av dette \u00f8nsker jeg \u00e5 lage noe lite og uhyre vakkert, en modell av noe som viser det store i det lille. Forh\u00e5pentligvis kan installasjonen gi betrakteren en f\u00f8lelse av det vare og poetiske kombinert med det storslagne. Jeg er midt i prosessen n\u00e5, og jeg gleder meg til \u00e5 se det ferdig. Jeg bruker barn\u00e5lene som en metafor, som et symbol p\u00e5 r\u00e5stoffet. Kan du tenke deg noe mer ubetydelig enn skogens utallige, sm\u00e5 byggesteiner? For det er jo det de er n\u00e5r maurene drar dem med seg for \u00e5 bygge maurtua. Jeg tenker jeg skal gj\u00f8re som maurene og bygge en tue av barn\u00e5ler i s\u00f8lv. Den skal jeg plassere mot en solvendt vegg til en av fabrikkbygningene p\u00e5 Kistefos. Tua skal omsluttes av en glassboks som er gjennomhullet med forst\u00f8rrelsesglass. Her kan folk st\u00e5 og titte inn og studere arves\u00f8lvet. Men det er alts\u00e5 f\u00f8rst i neste omgang, hvis noen \u00f8nsker \u00e5 satse videre p\u00e5 prosjektet. N\u00e5 gj\u00f8r jeg f\u00f8rst en skisse av objektet med naturlige barn\u00e5ler. Men en av barn\u00e5lene er allerede st\u00f8pt i s\u00f8lv, og dette skal stilles ut p\u00e5 Kistefos til v\u00e5ren, sier Hanne Tyrmi. Opplev industrielle kulturminne i Odda BYGGESTEINER: Hanne Tyrmi jobber med barn\u00e5ler. Jernverksmuseum: Kunstner Kjell Erik Killi Olsen skal jobbe med N\u00e6s Jernverksmuseum innenfor Tvedestrand. Han er i ferd med \u00e5 lage modell til en skulptur med utgangspunkt i den lille, romantiske hagen Jacob Aals kone anla da de flyttet hit etter \u00e5 ha kj\u00f8pt verket i Verket hadde da v\u00e6rt i drift i 134 \u00e5r, og under den senere Eidsvollsmannen Aals ledelse ble dette en m\u00f8nsterbedrift. Trikotasjemuseum: Kunstneren Maria Manuela Rodrigues skal jobbe med Norsk Trikotasjemuseum i Salhus. Med utgangspunkt i fortellinger fra dem som har arbeidet ved anlegget skal hun gj\u00f8re et prosjekt rundt Salhus mest kjente produkt, Krone Macoundert\u00f8y. Tekstilkunstneren Rodrigues er kjent for sine mange gjenbrukskunstverk, og museet har oppfordret folk til \u00e5 sende inn sine gamle eksemplarer av undert\u00f8yet. Tyssedal er eit markant d\u00f8me p\u00e5 framveksten av den moderne industrinasjonen Norge. Sentralt st\u00e5r Tyssedal Kraftanlegg, i si tid det st\u00f8rste i Europa, no restaurert tilbake til fordums prakt. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum byr p\u00e5 heilt spesielle opplevingar; historiske vandringar, film, arrangement og konferansefasilitetar midt i dette landskapet. tlf: tlf:\n\n7 Hele dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Milj\u00f8verndepartementet Kulturminne Ekofisk Ekofisk innledet i 1971 oljeepoken i norsk historie, som det f\u00f8rste feltet i produksjon. Over tretti st\u00e5lplattformer har v\u00e6rt i drift i omr\u00e5det. Ekofisktanken i betong skapte en ny trend i Nordsj\u00f8en med bruk av betong som byggemateriale. Femten av plattformene skal fjernes. Disse er dokumentert p\u00e5 nettstedet Giganter i havet Kulturminne Frigg Friggfeltet var det f\u00f8rste store gassfeltet p\u00e5 norsk sokkel og leverte i sin tid en tredel av all gass som ble brukt i Storbritannia. Grenselinjen mellom Norge og Storbritannia gikk p\u00e5 broen mellom to av plattformene. Hele Friggfeltet ble stengt ned i 2004 og blir n\u00e5 fjernet. Se nettstedet Hva skjer med kulturminnene i olje- og gassindustrien? Olje og gass fra kontinentalsokkelen har gjort Norge til et av verdens rikeste land og til en viktig leverand\u00f8r av avansert teknologi. Aldri har en industri hatt s\u00e5 stor innvirkning p\u00e5 det norske samfunn. Installasjonene p\u00e5 kontinentalsokkelen er de st\u00f8rste og mest kompliserte industrielle kulturminner fra v\u00e5r n\u00e6re fortid. De kan imidlertid ikke fredes eller bevares p\u00e5 tradisjonelt vis. En gang skal disse gigantene i havet fjernes og hugges opp. For at ikke minnene om dette industrieventyret skal forsvinne, vil installasjonene bli dokumentert. Kulturminneplan for norsk kontinentalsokkel Norsk Oljemuseum lager n\u00e5 en kulturminneplan for petroleumssektoren og dokumenterer de viktigste olje- og gassfeltene, slik at kommende generasjoner kan f\u00e5 del i denne viktige epoken i Norges historie. Kulturminneplanen er en helhetlig og planmessig oversikt over de installasjonene som finnes p\u00e5 norsk kontinentalsokkel og hvilke kulturhistoriske verdier de representerer. Den inneholder ogs\u00e5 retningslinjer for hvilke felt som b\u00f8r dokumenteres for ettertiden. Kulturminneplanen beskriver dessuten utviklingen som har foreg\u00e5tt p\u00e5 norsk sokkel, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder forutsetningene som l\u00e5 til grunn for at Norge kunne utvikle seg til en olje- og gassnasjon, myndighetenes rolle og den rivende teknologiske utviklingen. Kulturminneplanen utarbeides i samarbeid med de store operat\u00f8rselskapene og myndighetene. Dokumentasjon av industrielle kulturminner I samarbeid med Riksantikvaren har Norsk Oljemuseum utviklet en modell for dokumentasjon av store industrielle anlegg. I slike prosjekter har museet et n\u00e6rt samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Statsarkivet i Stavanger. Dokumentasjonen sikres for ettertiden og presenteres p\u00e5 et levende interaktivt nettsted som gir god oversikt over all tilgjengelig dokumentasjon, med mulighet til \u00e5 dykke videre ned i det tilknyttede kildematerialet. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir historien tatt vare p\u00e5 og gjort tilgjengelig for et allment publikum. Ekofiskomr\u00e5det og Friggfeltet er allerede dokumentert av Norsk Oljemuseum. Kulturminne Statfjord Statfjordfeltet har representert en b\u00e6rebjelke for Norge som oljenasjon i flere ti\u00e5r. Mobil var operat\u00f8r for dette feltet i utbyggingsfasen og Statoil kunne bygge videre p\u00e5 denne erfaringen da de overtok som operat\u00f8r i Norsk Oljemuseum har nylig startet dokumentasjon av dette viktige feltet. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i\n\n\n\n\n\n\n\n10 Motorfolket: Det motorhistoriske milj\u00f8et samler mange entusiaster. Motorhistorikernes \u00abl\u00f8petid\u00bb \u00abEn slik hadde vi\\!\u00bb h\u00f8res ofte fra tilskuere n\u00e5r de f\u00e5r se en Tempo Lett moped fra 1968 eller en 1957 Ford Anglia. Slike kj\u00f8ret\u00f8y skaper gode f\u00f8lelser, og kj\u00f8ret\u00f8yentusiastene elsker \u00e5 vise frem sine rullende museer. \u00abNorgesl\u00f8pet\u00bb er h\u00f8ydepunktet blant de over 110 l\u00f8pene den motorhistoriske bevegelse arrangerer hvert \u00e5r. L\u00f8rdag 27. juni er datoen for \u00e5rets utgave. Det g\u00e5r fra \u00c5lesund til Geiranger og har plass til 150 kj\u00f8ret\u00f8y. Den organiserte motorhistoriske bevegelse teller over medlemmer i 132 klubber, s\u00e5 her vil det bli kamp om plassene, lover daglig leder Tom T. Gr\u00e6ger i Landsforbundet av Motorhistoriske Kj\u00f8ret\u00f8yklubber. \u00abFra Norges vakreste by til Norges vakreste reisem\u00e5l\u00bb er kvadet i det motorhistoriske stev som skal rulle gjennom Sunnm\u00f8re denne helgen. Selve l\u00f8pet starter l\u00f8rdag formiddag med show og oppstilling i \u00c5lesund sentrum. Motorhistorisk tyngdepunkt Geiranger er naturlig stoppested for motorhistoriske entusiaster. Geiranger Skysslag Disse organisasjonene er i dag medlem i Norges kulturvernforbund: Den norske historiske forening DIS-Norge (slektsgranskning) Forbundet Kysten Fortidsminneforeningen Landsforbundet av motorhistoriske kj\u00f8ret\u00f8yklubber Landslaget for lokalhistorie Landslaget for lokalhistorie i skolen Landslaget for Lokal- og Privatarkiv Museumsbaner\u00e5det Norges husflidslag Norges metalls\u00f8kerforening Norsk Folkedraktforum Norsk Folkeminnelag Norsk Forening for Fart\u00f8yvern Norsk Fyrhistorisk Forening Norsk Jernbaneklubb Norsk Kulturarv Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Rutebilhistorisk Forening Johan Helberg er styreleder i Norges kulturvernforbund og Jan Solberg er generalsekret\u00e6r. ble stiftet allerede i 1907, og arrangerte turer fra cruiseb\u00e5tene med hest og kjerre. Etter hvert overtok bilen, og p\u00e5 1930-tallet var det omkring 50 store, \u00e5pne syvsetere i den vesle bygda. Deltakerne i l\u00f8pet innlosjeres p\u00e5 det \u00e6rverdige Hotell Union med eget bilmuseum i kjelleren. Norske kulturminner tilgjengelige for alle Omkring norske kulturminner er registrert i databasen Askeladden. S\u00e5 langt har den v\u00e6rt forbeholdt forvaltningen. I Kulturminne\u00e5ret 2009 blir innholdet tilgjengelig for alle. I databasen Askeladden vil du finne informasjon om blant annet bygninger, arkeologiske kulturminner, tekniske og industrielle kulturminner, verdensarvsteder, kulturminner under vann og kirkesteder. Det er Riksantikvaren som st\u00e5r bak satsingen. Databasen, som blir tilgjengelig via Riksantikvarens hjemmesider, vil f\u00e5 form av et kart der kulturminnene er lagt inn. Via nettstedet kan alle interesserte klikke seg inn og se bilder og detaljert informasjon om kulturminnene i de enkelte omr\u00e5der. M\u00e5let er \u00e5 gi alle interesserte mulighet til \u00e5 fordype seg i norske kulturminner, forteller informasjonsmedarbeider Turid \u00c5rsheim, som er en av de ansvarlige for satsingen. V\u00e5rt h\u00e5p er at sidene vil bli til nytte for skoler, historielag og alle andre som har interesse av \u00e5 utforske kulturminnene i et omr\u00e5de, fortsetter hun. Egne kommentarer P\u00e5 sidene vil alle brukere ha anledning til \u00e5 legge inn egne kommentarer og notater. I tillegg vil databasen inneholde kart, satellittbilder, fotografier og andre illustrasjoner, i tillegg til utf\u00f8rlig beskrivelse av det enkelte kulturminnet og forklaring av faguttrykk. Vi er opptatt av \u00e5 gi alle tilgang til s\u00e5 mange opplysninger som mulig, og publiseringen av Askeladden vil v\u00e6re ett av Riksantikvarens hovedgrep i forbindelse med Kulturminne\u00e5ret 2009, fortsetter \u00c5rsheim. Personvernet er ivaretatt Dagens database, som er passordbeskyttet, inneholder opplysninger som ikke uten videre kan gj\u00f8res offentlig tilgjengelig. Det gjelder for eksempel informasjon om private eierforhold, og ikke minst bilder av private interi\u00f8rer. Slike opplysninger vil v\u00e6re utilgjengelige i den offentlige versjonen av databasen. \u00c5 klargj\u00f8re informasjonen til offentliggj\u00f8ring er en stor oppgave. Askeladden er et resultat av samkj\u00f8ring av informasjon fra mange eldre registre, og alt m\u00e5 kvalitetssi- I databasen: Kvitholmen fyr er en av attraksjonene du finner i Riksantikvarens database. kres f\u00f8r publisering, sier \u00c5rsheim. Hvordan blir kulturminnene registrert? Registrering i basen er faktisk en del av fredningsprosessen, forteller \u00c5rsheim. Nye arkeologiske registreringer legges dessuten inn fortl\u00f8pende. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer vi at basen er mest mulig oppdatert. Kulturminnenettstedet Askeladden planlegges \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig innen september Kulturminnedagen \u00abVann og dagliglivets kulturminner\u00bb er tema for \u00e5rets Kulturminnedag som arrangeres over hele landet s\u00f8ndag 13. september. \u00c5rets arrangementer skal vise hvordan vannet som vi har i overflod i Norge har p\u00e5virket det meste i v\u00e5re liv. Det vil bli avholdt en skolekonkurranse, og det deles ut pris til beste lokale program. Arrangementet er en del av de europeiske kulturminnedagene som arrangeres over hele Europa. NYE BATTERIER SVAR P\u00c5 KLIMAUTFORDRINGEN Elektriske batterier har v\u00e6rt en del av dagliglivet siden begynnelsen av 1800-tallet, da Allessandro Volta brukte sink- og kobberplater til \u00e5 produsere str\u00f8m. I dag er batterier en viktig del av v\u00e5r energiforsyning. \u00abKulturminna ailt du sjer\\!\u00bb En kaffekopp, en symaskin. En bygning og gammelt utstyr fra nedlagt industri. Spor etter mennesker f\u00f8r og n\u00e5. Verd \u00e5 feire, verd \u00e5 minnes og verd \u00e5 ta vare p\u00e5 n\u00e5r dagliglivets kulturminner markeres. Fra kyst og fjord gjennom jordbruksbygder til daler og fjell har menneskene gjennom tusener av \u00e5r satt spor etter seg i landskapet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Fylket kan skilte med et mangfold av kulturminner, kulturmilj\u00f8er og kulturlandskap som gjenspeiler det varierte naturgrunnlaget. Hos fangstmannen p\u00e5 Fr\u00f8ya i gammel tid, via fiskerbonden p\u00e5 Hitra til breibygdas storg\u00e5rder i Melhus, i bylivet i Trondheim og innlandets store utmarksomr\u00e5der, finner vi forskjellige m\u00f8nstre for bosetning og n\u00e6ringsliv. Den offisielle \u00e5pningen av Kulturminne\u00e5ret 2009 finner sted i Trondheim 3. februar. Byens egen historie g\u00e5r over tusen \u00e5r, og \u00e5pningsarrangementet vil foreg\u00e5 i Erkebispeg\u00e5rden, i jernbaneverkstedet p\u00e5 Marienborg og i ub\u00e5tbunkeren Dora p\u00e5 Nyhavna. Alle sentrale kulturminneomr\u00e5der som representerer hver sin historie: middelalder, teknologi og krigshistorie. I forbindelse med \u00e5pningen av Kulturminne\u00e5ret 2009, lanserer S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune en fyldig nettside om kulturminner og kulturminnearbeidet i fylket. Nettsiden vil fungere som en ressursbank hvor du vil finne oppdatert informasjon om arbeid og prosjekter som gjennomf\u00f8res i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag i l\u00f8pet av kulturminne\u00e5ret. Fylkeskommunens hovedprosjekt er kulturmilj\u00f8et p\u00e5 Refsnes i Rissa kommune. Her finnes kulturminner fra steinalder til dagens bosetting og bebyggelse. Stedet skal tilrettelegges for publikum, med skiltede kulturminner p\u00e5 stier gjennom et allsidig kulturlandskap. Arbeidet vil g\u00e5 som f\u00f8ljetong p\u00e5 nettsiden. Vil du vite hva som skjer i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag i l\u00f8pet av Kulturminne\u00e5ret 2009? Sjekk: kulturminna \u00c5pen dag p\u00e5 Kalvskinnet i Trondheim, 8. februar I samarbeid med S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Fylkeskommune og Statsbygg inviterer Trondheim Kommune p\u00e5 en kulturminnel\u00f8ype som g\u00e5r gjennom historiske bygninger i en bydel rik p\u00e5 historie. Mange av byggene er til vanlig ikke \u00e5pne for publikum. S\u00e5 benytt sjansen\\! Siden 1993 har AS Batteriretur hatt ansvaret for at batterier i minst mulig grad p\u00e5virker milj\u00f8et negativt. Batteriindustrien tar samfunnsansvar gjennom tre hovedspor, forteller daglig leder Frode Hagen. For det f\u00f8rste har industrien etablert et lukket kretsl\u00f8p, der milj\u00f8skadelige batterier blir samlet inn og brukt i produksjonen av nye batterier. B\u00e5de innsamling og produksjonsteknologien er tilpasset et m\u00e5l om null utslipp. B\u00e5de i forurensningssammenheng og i et ressursperspektiv er dette en god id\u00e9. Det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 at enkelte moderne batterityper inneholder stoffer det er viktig \u00e5 hindre utslipp av, sier Hagen. Batterier er kommet langt siden Voltas dager. Ren energi I tillegg har industrien faset ut bruken av milj\u00f8skadelige tungmetaller der det er mulig. Slik spares milj\u00f8et for store utslipp, og forbrukeren kan bruke batterier med god samvittighet. Store ressurser er satt inn p\u00e5 \u00e5 utvikle en ny generasjon batterier. Industrien har stilt seg bak et storstilt prosjekt, der enorme midler er investert for \u00e5 skaffe verden \u00f8kt tilgang p\u00e5 ren energi. I dag produseres det batterier med en ytelse som for bare f\u00e5 \u00e5r siden ville v\u00e6rt utenkelig. I fremtiden vil slike batterier gj\u00f8re det mulig \u00e5 tenke elektrisk der vi i dag er bundet til fossile brennstoff, fastsl\u00e5r Hagen. Roser myndighetene Norge er i forkant av utviklingen, mener Hagen. Det er all grunn til \u00e5 rose norske myndigheter for \u00e5 v\u00e6re i forkant og gi Ny batteriteknologi. Her er det et batteri brukt i en moderne hybridbil som skal resirkuleres rammevilk\u00e5r som gj\u00f8r at innsamling for gjenvinning skjer p\u00e5 en rasjonell m\u00e5te. Myndighetenes grep er et forbilde for Europa, sier daglig leder i AS Batteriretur og Rebatt AS\n\n\n\n11 Hele Dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Milj\u00f8verndepartementet Fine fruer: Samferdsel er en vesentlig del i samfunnets oppfatning av kulturminner. Vegvesenet vil legge ut flere kulturminnel\u00f8yper. Disse damene vandret i solskinet langs Ekebergveien i Oslo. Om ikke lenge kommer de til punktet der Edvard Munch malte \u00abSkriket\u00bb. Ut p\u00e5 kulturtur: Kulturminnel\u00f8yper kan du oppleve b\u00e5de digitalt og i virkeligheten, men er kanskje best i virkeligheten. Pilotprosjektene skal v\u00e6re starten p\u00e5 et innholdsrikt nettsted som forh\u00e5pentligvis f\u00e5r sin egen dynamikk. En viktig del av Kulturminnel\u00f8ypa er \u00e5 koordinere fylkeskommunene og kommunenes aktiviteter med de frivillige organisasjonene. Det hun er mest spent p\u00e5 med prosjektet er \u00e5 se hvordan digitale medier stimulerer til nye typer formidling landet rundt. Dagny Stuedahl sier de vil starte med \u00e5 \u00e5pne alle sluser: Ingen som vil legge ut en kulturminnel\u00f8ype skal nektes adgang. Selv om prosjektets \u00f8konomiske rammer er begrenset ser hun at oppl\u00e6ring er viktig, og de vil utvikle en webbasert veiledning som beskriver hvordan man kan lage en l\u00f8ype. Barn og ungdom Kulturminnel\u00f8ypas nasjonale koordinator er opptatt av \u00e5 f\u00e5 med barn og ungdom i arbeidet med Kulturminnel\u00f8ypa: Gjennomsnittsalderen i de frivillige organisasjonene er jo h\u00f8y, men n\u00e5r barn og ungdom f\u00e5r anledning til \u00e5 bli kjent med kulturminnearbeid skal det ikke mye til for \u00e5 tenne interessen. Og det finnes jo eksempler p\u00e5 kulturminneprosjekter som retter seg mot barn og ungdom, slik som Norsk Kulturarvs \u00abRydd et kulturminne\u00bb og Riksantikvarens prosjekt \u00abMinnefinnerne\u00bb. Vi fors\u00f8ker \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 engasjere ungdom gjennom deres digitale kompetanse. Hvis vi kobler ungdom med digital kyndighet med de frivillige som har noe \u00e5 fortelle kan vi sl\u00e5 to fluer i et smekk, sier Dagny Stuedahl. Hun er ogs\u00e5 opptatt av at kulturminnel\u00f8ypene kan f\u00e5 betydning for turistn\u00e6ringen og tjenester som Visit Norway. Statens vegvesen har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt flere l\u00f8yper. S\u00e5 Dagny Stuedahl er klar til \u00e5 brette opp ermene og hjelpe til n\u00e5r flommen av bidrag velter inn over St\u00f8tter kulturvern Industriminnel\u00f8ype: Fl\u00f8teranlegget ved Fetsund lenser inng\u00e5r i prosjektet \u00abFordums kraft\u00bb som du kan finne mer informasjon om under L\u00f8yper for kulturelle opplevelser Hva skal du gj\u00f8re i ferien? Er du \u00e5pen for noe utenom det vanlige? Vil du ha interessante opplevelser kan du g\u00e5 inn p\u00e5 og finne mange spennende forslag \u00e5 planlegge etter. Digitale medier gir muligheter for nye formidlingsformer, og Kulturminnel\u00f8ypa er ett av satsingsomr\u00e5dene til Kulturminne\u00e5ret Nettstedet skal presentere l\u00f8yper som veileder deg gjennom ulike kulturminner. L\u00f8ypene kan brukes som ruter du kan legge opp ferien etter, men de kan ogs\u00e5 v\u00e6re lokale, for eksempel en som presenterer kulturminner i din kommune. Og, hvis ingen andre har laget akkurat den l\u00f8ypa du er interessert i kan du kanskje gj\u00f8re det selv? Mange som h\u00f8rer om kulturminnel\u00f8yper f\u00f8rste gang vil sikkert tenke p\u00e5 kulturstier, som er et kjent begrep. Forskjellen er at kulturstiene er en fysisk og lokal ting, mens de digitale kulturminnel\u00f8ypene kan f\u00f8re deg landet rundt. L\u00f8yper kan tegnes b\u00e5de p\u00e5 kartet og i hodet, sier Dagny Stuedahl, nasjonal koordinator for Kulturminnel\u00f8ypa. Historikere har alltid brukt kart for vise historisk utvikling og vandring. Men Kulturminnel\u00f8ypa er ikke bare for ekspertene. Alle som \u00f8nsker \u00e5 bidra er velkommen. Vi regner med at privatpersoner og frivillige organisasjoner vil legge inn lokale og nasjonale l\u00f8yper. Hvis du har et omr\u00e5de eller et tema du kan noe om eller er interessert i, er dette en utmerket m\u00e5te \u00e5 dele din kunnskap og kompetanse med andre, sier hun. Imponerende engasjement Da vi m\u00f8tte Dagny Stuedahl var hun midt inne i den avgj\u00f8rende utviklingen av nettstedets visuelle og tekniske presentasjon. Det har v\u00e6rt viktig \u00e5 lage en brukervennlig l\u00f8sning som gj\u00f8r nettstedet lett \u00e5 bruke. Kultur-Norge er fullt av ildsjeler\\! Det er et trykk der ute som er veldig imponerende. Jeg er opptatt av \u00e5 f\u00e5 den kunnskapen alle disse menneskene sitter p\u00e5 ut til et bredt publikum. Vi regner med at dette vil utvikle seg med sin egen dynamikk der b\u00e5de det frivillige og profesjonelle kulturvernmilj\u00f8et legger ut l\u00f8yper. Det er et stort potensial i det frivillige Norge, og jeg er sikker p\u00e5 at det vil bli skapt unik formidling med Kulturminnel\u00f8ypa, sier hun. Stor interesse Dagny Stuedahl er glad for den brede deltagelsen og mangfoldet nettstedet ser ut til \u00e5 f\u00e5. Selv om langt fra alle kan f\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8tte, er det kommet inn 150 s\u00f8knader om midler. Starten er sikret ved at det er bevilget penger til over 30 pilotprosjekter. Ett m\u00e5l utover v\u00e5ren er \u00e5 f\u00e5 til l\u00f8yper over h\u00e5ndverks- og husflidstradisjoner, pluss temaer knyttet til kystkultur og industriminner. Stiftelsen UNI Stiftelsen UNI Bogstadveien 30, 0355 OSLO Telefon: Bare i 2008 har Stiftelsen UNI delt ut n\u00e6rmere 20 millioner kroner til ulike kulturvernprosjekter, samt institusjoner og personer som bidrar i dette arbeidet. M\u00e5let er \u00e5 bidra til et tryggere samfunn. Stiftelsen UNI har som form\u00e5l \u00ab\u00e5 fremme allmennyttig virksomhet innen skade- og milj\u00f8vern, for derved \u00e5 bidra til en trygg utvikling i det norske samfunn\u00bb. Vern av kulturminner Grunnkapitalen ble i 1994 satt til 100 millioner kroner, og avkastningen har i stadig \u00f8kende grad g\u00e5tt til vern og rehabilitering av bevaringsverdige bygninger. Stiftelsen engasjerer seg i prosjekter over hele landet, og den tildeler midler i ulike st\u00f8rrelsesordener. Over 15 millioner kroner ble innvilget til vern av bygninger i Museer og fredede bygninger Sentralt i dette arbeidet st\u00e5r samarbeidet med landets museer for \u00e5 verne deres samlinger. Stiklestad Nasjonale Kultursenter var blant museene som ble innvilget st\u00f8tte i Senteret mottok kroner for \u00e5 sikre verneverdige bygninger p\u00e5 museumsomr\u00e5det. Stiftelsen UNI samarbeider ogs\u00e5 med Riksantikvaren for \u00e5 sikre fredede bygninger utenfor museene. For eksempel ble det i 2008 innvilget over 2,3 millioner kroner til sikring av Kongsberg kirke, Norges st\u00f8rste og best bevarte barokkirke. Fart\u00f8yvern Det er imidlertid ikke bare bygninger Stiftelsen UNI hjelper til med \u00e5 verne. Ogs\u00e5 fart\u00f8yer prioriteres, og bare i 2008 ble det innvilget over fire millioner kroner til dette form\u00e5let. Stiftelsen SS Statsraad Lehmkuhl mottok kroner av disse pengene. Bel\u00f8pet var \u00f8remerket livb\u00e5ter til seilskipet som har status som nasjonalt flaggskip, og som er Norges st\u00f8rste og eldste skv\u00e6rriggede seilskip. Ogs\u00e5 arbeidet med vern av fart\u00f8y skjer i samarbeid med Riksantikvaren. S\u00f8knad om st\u00f8tte Stiftelsen UNI im\u00f8teser s\u00f8knader som faller innenfor Stiftelsens form\u00e5lsparagraf\n\n\n\n12 En verdifull ressurs i lokalmilj\u00f8et Fortiden en n\u00f8kkel til fremtiden NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, er et ledende, uavhengig kunnskapsmilj\u00f8 for bevaring, verdiskaping og opplevelser i tilknytning til kulturminner. Ved utgravninger i middelalderbyene kommer NIKUs arkeologer i n\u00e6r kontakt med dagliglivets kulturminner: Fantasien kan l\u00f8pe n\u00e5r vi finner en n\u00f8kkel som har tilh\u00f8rt et skrin, brukt en gang i kong Sverres tid. Hva var inne i skrinet? Hvorfor ble n\u00f8kkelen kastet, eller ble den mistet? Det er like interessant \u00e5 finne en kam med dekor, kastet for 800 \u00e5r siden fordi for mange tenner var brukket. En brukt sko med hull i s\u00e5len har ogs\u00e5 en historie \u00e5 fortelle. I s\u00f8ppelfyllingen bakerst i byg\u00e5rden finner vi fr\u00f8 av bringeb\u00e6r og bl\u00e5b\u00e6r sammen med korn og knokler av husdyr og fisk. Pollenkornene r\u00f8per at \u00f8let var smaksatt med pors. Her havnet m\u00e5ltidsrestene, og her var ogs\u00e5 avtredet, i alle fall for tjenestefolket. Arkeologiske utgravninger er ett av NIKUs mange arbeidsomr\u00e5der der vi kommer tett inn p\u00e5 hverdagslivet. Beveger vi oss n\u00e6rmere v\u00e5r egen tid, er det spennende n\u00e5r veggene i et hus kan fortelle om husets historie. NIKUs konservatorer avdekker veggmalingen lag for lag, vi kan f\u00f8lge med i motesvingninger, og se at nye brukere har flyttet inn, med nye krav til sine n\u00e6rmeste omgivelser. NIKU jobber med kulturminner hver dag, hvert \u00e5r. Kulturminne\u00e5ret 2009 st\u00e5r sentralt i NIKUs virksomhet. Mange arbeidsomr\u00e5der Arkeologiske utgravninger er ett av NIKUs mange arbeidsomr\u00e5der der vi kommer tett inn p\u00e5 hverdagslivet. Farger og dekor i gamle hus NIKU har omfattende kunnskap om overflatebehandling, farger og dekor i gamle hus. Vi leverer et bredt spekter av tjenester til entrepren\u00f8rer, eiere og forvaltere av alle typer bygninger. Arealplanlegging og kulturminner NIKU har lang erfaring med \u00e5 bist\u00e5 i utarbeidingen av kulturminnedelen i kommunale planer. Tjenestene strekker seg fra kulturminneregistreringer og konserveringsutredninger til implementering av planleggingsverkt\u00f8y for prioriterte kulturmilj\u00f8er. Kunsten \u00e5 bevare NIKU er et ledende konservatormilj\u00f8 for uavhengig tilstandsvurdering, behandling og avansert skadeutbedring av verdifull billedkunst. Det er viktig at kulturminner er i bruk. De representerer store materielle verdier samfunnet ikke kan la ligge brakk, og Verdiskapingsprogrammet er en offensiv m\u00e5te \u00e5 tenke kulturminnevern p\u00e5, sier seksjonssjef Jostein L\u00f8vdal hos Riksantikvaren. Der virksomheter m\u00e5 legges ned, er det i mange tilfeller mulig \u00e5 gi bygninger og omr\u00e5der en ny bruk. Det finnes flere eksempler p\u00e5 at kulturminner blir vitale faktorer i en b\u00e6rekraftig videreutvikling av de samfunnene de er en del av. Samfunnsutvikling Verdiskapingsprogrammet s\u00f8ker \u00e5 kombinere bevaring med bruk ved \u00e5 la kulturminnene bli en del av samfunnets utvikling. I l\u00f8pet av de f\u00e5 \u00e5rene vi har holdt p\u00e5 med dette har vi sett at det har f\u00f8rt mye positivt med seg, b\u00e5de for kulturminnene og for lokalsamfunnene. Ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet kan dra nytte av de mulighetene ny bruk av kulturminner \u00e5pner for, sier han. Verdiskapingsprogrammet startet i 2006 etter initiativ fra Milj\u00f8verndepartementet. Det er Riksantikvaren som har ansvaret for gjennomf\u00f8ringen av programmet. I alt er det valgt ut elleve prosjekter, der kulturarven skal integreres i ulike sammenhenger. Det er viktig \u00e5 finne frem til gode samarbeidsmodeller og metoder. N\u00e5 begynner virkningene av disse satsingene \u00e5 vise seg, I Kulturminne\u00e5ret 2009 vil flere av prosjektene ha aktiviteter som viser hvordan dette samspillet kan fungere og hvilke resultater det kan gi. Jostein L\u00f8vdahl p\u00e5peker at det er viktig at prosjektene har overf\u00f8ringsverdi til annet utviklingsarbeid. For \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre utbytte av programmet er det satt i gang f\u00f8lgeevaluering, og et utstrakt nettverksarbeid. Aktivt b\u00e5tmilj\u00f8: B\u00e5tene som inng\u00e5r i Porto Franco skal etter hvert flyttes til en permanent havn i Kristiansand. Pilotprosjektene i Verdiskapingsprogrammet Den verdifulle kystkulturen i Nordland Hammerdalen i Larvik, Vestfold Hamningberg i Finnmark Norsk tradisjonsfisk N\u00e6r\u00f8yfjorden verdensarvpark, Sogn og Fjordane Odda i Hordaland Perler i Nordsj\u00f8l\u00f8ypa, Hordaland Pilegrimsleden Porto Franco (se egen omtale) Strekningen Bud Kristiansund i M\u00f8re og Romsdal Valdres og Nord-Gudbrandsdalen i Oppland Frihavnen Kystkulturen f\u00e5r stadig mer oppmerksomhet, og fart\u00f8yvern nyter stor popularitet. I Kristiansand er en fl\u00e5te av godt bevarte kulturhistoriske fart\u00f8yer kjernen i det som skal bli byens kulturelle frihavn: Porto Franco. Prosjektets ambisjon er at fart\u00f8yene skal v\u00e6re noe mer enn \u00abpittoreske kulisser\u00bb. De skal samles fysisk i en museumshavn som vil tjene som en felles arena for ulike opplevelser. Her skal man formidle landsdelens maritime kulturarv gjennom ulike aktiviteter som spenner fra praktisk seilas og kulturhistoriske tematokt, til digital formidling og kunstneriske opptrinn. M\u00e5let er \u00e5 vise i praksis hvordan b\u00e6rekraftig bruk av kulturminner og kulturmilj\u00f8 ogs\u00e5 kan fremme n\u00e6ringsutviklingen i omr\u00e5det. Vi er glade for \u00e5 v\u00e6re en del av Verdiskapingsprogrammet, sier Gunnar Eikli, ansvarlig for Porto Franco-prosjektet i Vest- Agder fylkeskommune. Dette gir oss muligheten til \u00e5 jobbe aktivt for \u00e5 f\u00e5 kulturminnene til \u00e5 bli en drivkraft i lokalsamfunnet. Det \u00e5 ha et nettverk av andre prosjekter som arbeider med den samme m\u00e5lsettingen, er ogs\u00e5 sv\u00e6rt inspirerende for oss. Mange har drevet \u00f8konomisk verdiskaping i forbindelse med kulturminner, men programmet skjerper ogs\u00e5 bevisstheten rundt milj\u00f8messige, sosiale og kulturelle aspekter, sier Eikli. Eldre bygninger i reguleringsplaner og byggesaker NIKU kombinerer en omfattende erfaring fra offentlig planarbeid med bygnings- og kulturminnekompetanse. Et \u00f8kende antall kommuner og tiltakshavere velger \u00e5 benytte denne ressursen i forbindelse med reguleringsplaner og byggesaker som ber\u00f8rer verdifulle eldre bygninger og bygningsmilj\u00f8er. \u00c5 leve med historien Eiere av bevaringsverdige eiendommer kan s\u00f8ke bistand hos NIKU for \u00e5 finne en kombinasjon av kunnskap om bygningers kulturhistoriske verdier og omfattende kunnskap om forvaltning, drift, vedlikehold og n\u00e6ringsutvikling. NIKU har ogs\u00e5 lang erfaring med \u00e5 bist\u00e5 med sikker og kostnadseffektiv datering av bygninger. V\u00e5rt skip er lastet med fortellinger om kyst-norge NIKU leverer tjenester og bruksorientert forskning p\u00e5 en rekke omr\u00e5der innenfor kulturminnesektoren. Eksempler finner du p\u00e5 denne siden. Oppdragsgivere er privatpersoner, offentlige og private institusjoner og firmaer, museer, kommuner, fylkeskommuner, Riksantikvaren og Milj\u00f8verndepartementet. Basis for virksomheten er spesialisert forskning og h\u00f8y faglig innsikt hos v\u00e5re medarbeidere. NIKU er en stiftelse opprettet av Milj\u00f8verndepartementet i Vi f\u00e5r grunnbevilgninger fra departementet og fra Norges Forskningsr\u00e5d. Vi har Norges st\u00f8rste konserveringsatelier for malte kulturhistoriske gjenstander ved hovedkontoret i Oslo. Vi har distriktskontorer i Bergen, Troms\u00f8, Trondheim og T\u00f8nsberg. Ellers finner du v\u00e5re medarbeidere p\u00e5 oppdrag og feltarbeid over hele landet. Vil du vite mer om NIKU og hva vi kan gj\u00f8re for deg? Ta kontakt p\u00e5 telefon eller p\u00e5 e-post eller direkte til en av v\u00e5re medarbeidere. Du finner oss p\u00e5 Vi holder kulturarven levende I regi av: KYSTVERKMUSEA Kulturhistorisk tokt med arrangement fra Fredrikstad til Hammerfest med \u00abGamle Oks\u00f8y\u00bb, 12. mai 19. juni For mer informasjon, se\n\n\n\n13 Vegens kulturverdier Siden tidenes morgen har samferdsel p\u00e5 land og til sj\u00f8s utviklet samfunn og brakt kulturer sammen. Det er det verdt \u00e5 ta vare p\u00e5. Statens vegvesen har et ansvar for kulturminner og kulturmilj\u00f8er. Det inneb\u00e6rer at etaten skal unng\u00e5 inngrep i verdifulle kulturminner og kulturmilj\u00f8er i forbindelse med bygging av nye samferdselsanlegg, og utbedringstiltak p\u00e5 eksisterende anlegg skal ivareta de verdier som finnes. I 1997 startet Statens vegvesen arbeidet med en Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, som var ferdig i Verneplanen omfatter 270 veger, bruer og bygninger i tillegg til 140 maskiner. Av disse eier Statens vegvesen cirka 140 objekter, som alle Rv. 569 Dalseid-Eidsland blir fredet etter kulturminneloven. Hvert \u00e5r settes det av midler til vedlikehold og istandsetting av fredete objekter og andre verneverdige veger, bruer og bygninger. Gamle Svinesund bru Foto: H\u00e5kon Aurlien Vi skaper morgendagens kulturminner Dagens veger, bruer og bygninger utgj\u00f8r morgendagens kulturminner og er en del av kulturarven v\u00e5r. Svinesundsbrua har st\u00e5tt som hovedporten inn i landet fra Europa siden den stod ferdig i N\u00e5 har den nye brua tatt over hovedtrafikken, mens den gamle brua ble vernet som kulturminne i De siste tre \u00e5rene har brua v\u00e6rt gjennom en restaureringsprosess og ble h\u00f8ytidelig gjen\u00e5pnet h\u00f8sten Alle bygninger som Statens vegvesen eier i verneplanen ble fredet i I 2008 ble bruene fredet. I Kulturminne\u00e5ret 2009 er det veger og annet vegutstyr som blir fredet. To tredjedeler av de fredete objektene er i drift. Av hensyn til trafikksikkerhet og fremkommelighet kan objektene utvikles, uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av vernet. Fredningen inneb\u00e6rer derfor en styrt utvikling. Norsk vegmuseum Som et ledd i kommunikasjonen med samfunnet, \u00e5pnet Norsk vegmuseum i I tillegg til faste og tempor\u00e6re utstillinger, driver museet dokumentasjon, forskning og formidling av Statens vegvesens historie og norsk veghistorie for \u00f8vrig. I Fjellsprengningsmuseet kan du bli med p\u00e5 vandring i tunnel og se og h\u00f8re glimt fra den autentiske og dramatiske fjellsprengningshistorien. P\u00e5 Vegmuseet er det ogs\u00e5 et friluftsmuseum, der du kan rusle langs flere veger og finne blant annet en gammel skysstasjon, arbeidsbrakker, maskiner og vegmerker som vitner om historisk reiseliv, arbeidsliv og vegmilj\u00f8. Norsk vegmuseum p\u00e5 Lillehammer vegvesen.no Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger og tilh\u00f8rende ferjetilbud. Vi har ogs\u00e5 ansvar for tilsyn med trafikanter og kj\u00f8ret\u00f8y. Trafikksikkerhet og milj\u00f8 er viktige satsningsomr\u00e5der i v\u00e5rt arbeid. Organisasjonen best\u00e5r av Vegdirektoratet og fem regioner.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7be07788-05af-4b45-8fad-a6f1b4d7265a"}
+{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/danmark/kobenhavn/scandic-front/parkering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:34Z", "text": "Gjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# Parkering\n\nParkering i K\u00f8benhavn har aldri v\u00e6rt enklere. Rett ved siden av hotellet finner du en parkeringskjeller. Parkering er underlagt en avgift.\n\n## Utend\u00f8rsparkering (Jeudan)\n\n  - **Parkering kan forh\u00e5ndsreserveres:** Nei\n\n  - **Avstand til hotellet:** 50\n\n  - ##### Prisniv\u00e5:\n    \n    250 - 250 DKK\n\n\n\n###  Ta vare p\u00e5 helsen din\\! \n\nVi tror p\u00e5 et sunt og aktivt liv, og at det kan v\u00e6re b\u00e5de g\u00f8y og enkelt \u00e5 trene. Derfor skal du som bor hos oss ogs\u00e5 ha mulighet til \u00e5 holde deg i form under ditt opphold. Ta en \u00f8kt i treningsrommet og nyt samtidig den gode samvittigheten.\n\n\n\n###  Vi elsker familier \n\nVi \u00f8nsker alle familier velkommen. Selv om vi ikke har eget lekerom p\u00e5 hotellet er det kort vei til morsomme severdigheter og aktiviteter. Ten\u00e5ringer i familien? Bestill et rom ved siden av ditt eget til en god pris (ved ledig kapasitet).\n\n\n\n###  Spesielle behov \n\nAlle er velkomne hos Scandic\\! Vi forst\u00e5r at alle funksjonshemminger er forskjellige. Det samme gjelder ogs\u00e5 v\u00e5re hoteller, og vi har implementert smarte utforminger i v\u00e5re tilgjengelighetsrom. N\u00e5r du velger \u00e5 bo hos Scandic b\u00f8r du nyte de samme Scandic-standardene for tilgjengelighet. Det er derfor vi har iverksatt og kontinuerlig forbedrer et felles tilgjengelighetsprogram som alle v\u00e5re hoteller bruker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fadca129-c0b0-4d38-9adb-d7cb3482ae57"}
+{"url": "https://www.comics.org/issue/671749/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:32Z", "text": "  - Characters:  \n    Donald Duck\n    Donald jobber som heisvakt, men m\u00e5 bruke vareheisen til en stor dame.\n29. 28\\.  \\[\"Den koster 420 kroner\\!\"\\]  \n    Donald Duck\n30. 29\\.  \\[\"God dag, herr Duck\\! F\u00e5r jeg l\u00e5ne hageslangen til plenen min?\"\\]  \n    Donald Duck\n31. 30\\.  \\[\"Den er fin, men 150 er for dyrt for meg\\!\"\\]  \n    Donald Duck\n32. 31\\.  \\[\"Onkel\\! Doffen har tatt genseren min\\!\"\\]  \n    Donald Duck\n33. 32\\.  \\[\"Hva med \u00e5 ta kostene p\u00e5 f\u00f8ttene og g\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter?\"\\]  \n    Donald Duck\n34. 33\\.  \\[\"Har du hengt opp bildet jeg malte til deg?\"\\]  \n    Donald Duck\n    Donald Duck\n77. 76\\.  \\[\"Oops\\! Det ble r\u00f8dt lys\\!\"\\]  \n    Donald Duck\n78. 77\\.  \\[\"Takk, men skolen har ikke papirinnsamling mer\\!\"\\]  \n97. 96\\.  \\[\"\u00c6sj\\! L\u00e5st meg ute\\!\"\\]  \n98. 97\\.  \\[\"Ah\\! Sniff ...\"\\]  \n99. 98\\.  \\[\"Jeg ringer for \u00e5 minne om kostymeballet i kveld\\!\"\\]  \n    Donald Duck\n100. 99\\.  \\[\"Kompott\"\\]  \n     Donald Duck\n101. 100\\.  \\[\"Hei der\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n102. 101\\.  \\[\"Og hold kl\u00e6rne dine ute av skapet mitt\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n103. 102\\.  \\[\"Z-z-z-z-z\"\\]  \n     Donald Duck\n104. 103\\.  \\[\"Hei, onkel Donald\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n105. 104\\.  \\[\"Doffen, l\u00f8p ned til butikken og kj\u00f8p et br\u00f8d\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n106. 105\\.  \\[\"Hvem som helst kan lage god mat med dyrt kj\u00f8tt og masse sm\u00f8r og fl\u00f8te\\!\"\\]  \n107. 106\\.  \\[\"Den kj\u00f8rte ogs\u00e5 forbi\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n108. 107\\.  \\[\"Onkel, vi har tenkt p\u00e5 hvordan vi var som tre\u00e5ringer\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n109. 108\\.  \\[\"Hold ut\\! Det er bare tre mil igjen n\u00e5\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n110. 109\\.  \\[Togturen\\]  \n     Donald Duck\n111. 110\\.  \\[\"Onkel Donald sa noe pussig i morges\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n112. 111\\.  \\[\"Utstilling moderne skulptur\"\\]  \n     Donald Duck\n113. 112\\.  \\[\"Og hva vil dere to ha til dessert?\"\\]  \n     Donald Duck\n114. 113\\.  \\[\"Telefon til deg, onkel\\! En dame\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n115. 114\\.  \\[\"Jeg gjorde det ikke med vilje\\!\"\\]  \n     Donald Duck\n116. 115\\.  \\[\"Hjelp\\! Jeg f\u00e5r ikke opp d\u00f8ren, og kranen lar seg ikke skru av\\!\"\\]  \n117. 116\\.  \\[Brannmannen\\]  \n     Donald Duck\n     Donald Duck\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31784684-76c4-47bb-8fe5-ab5f160e18bc"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/hva-er-det-samsung-skjuler-her/115612", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00528-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:29Z", "text": "\n\n# Hva er det Samsung skjuler her?\n\nHinter til noe stort p\u00e5 CES 2013.\n\n  - Kommentarer (9)\n  - Vegard Ottervig\n  - 3\\. jan. 2013 - 05:30\n\nVerdens st\u00f8rste elektronikkmesse, CES 2013, er p\u00e5 vei. Derfor har de st\u00f8rste produsentene allerede begynt \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 stortromma, og s\u00f8rkoreanske Samsung er selvf\u00f8lgelig \u00e9n av dem.\n\nP\u00e5 tampen av fjor\u00e5ret slapp selskapet en video (se nederst i saken) og et bilde av en TV de hevder har \u00aben enest\u00e5ende ny form\u00bb. Mens vi vanligvis tar den liggende, rektangul\u00e6re TV-formen for gitt, kan det virke som at Samsung har planer om noe helt nytt.\n\nIf\u00f8lge det hemmelighetsfulle pressemateriellet er det snakk om en *st\u00e5ende form*, alts\u00e5 et portrettformat som det heter i fotografenes verden.\n\nIngenting er bekreftet enn\u00e5, og det er ikke avsl\u00f8rt om det er snakk om en ny OLED-TV, 4K-TV eller en ny type smart-TV.\n\n#### Flere muligheter\n\n\n\nIf\u00f8lge Samsung-materiellet dreier den nye TV-en seg om en st\u00e5ende formfaktor, noe som er uvanlig for et fjernsyn. I tillegg ser rammen ut til \u00e5 v\u00e6re syltynn, og det kan virke som at TV-en er gjennomsiktig.\n\nEn TV i portrettmodus vil neppe v\u00e6re spesielt praktisk, ettersom mesteparten av dagens filmer og TV-programmer sendes i 16:9-format.\n\nHintene kan v\u00e6re til en TV som lar deg lett velge mellom landskap og portrett, og hensikten her kan v\u00e6re \u00e5 vise fram dine portrettbilder til venner og bes\u00f8kende p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn tidligere.\n\nEn annen mulighet kan v\u00e6re en helt ny OLED-serie som Samsung f\u00f8rst hintet om i november i fjor.\n\nIf\u00f8lge lyd-og-bilde-sjef Philip Newton fra Samsung Australia skal den nye OLED-serien bli \u00abforbl\u00f8ffende\u00bb, men det er fremdeles ukjent hva som skal skille denne fra eksisterende modeller.\n\nEnda en mulighet kan v\u00e6re en 85 tommer stor 4K-TV som s\u00f8rkoreanerne har kunngjort tidligere. Dette monsteret er hele \u00e9n tomme st\u00f8rre enn modellene fra rivalene LG, Sony og Toshiba, som alle har vist fram 84-tommere.\n\n#### Dine forslag\n\n**Hva tror du Samsung kommer til \u00e5 avsl\u00f8re? Kom gjerne med forslag i kommentarfeltet nedenfor\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cc0c324-3bf1-4217-b404-7bf0ed33847e"}
+{"url": "http://tylden.no/artister/gluntan/104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:07Z", "text": "# Gluntan\n\n  - *Gluntan p\u00e5 svenska* (Odeon, 1975) utgitt i Sverige\n  - *Gluntan's beste 3* (Emidisc, 1975)\n  - *Bare du og jeg* (Odeon, 1976)\n  - *N\u00e5 er vi her igjen* (Emi, 1977)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74d67dbd-9034-4114-be38-c8d80cc79130"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/statoils-retrett-br-truer-hydrogenprosjekt/239102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:25Z", "text": "\n\n# Statoils retrett:  \nTruer hydrogenprosjekt\n\n  -  Per Erlien Dall\u00f8kken\n  - Motor\n  - 24\\. nov. 2011 - 07:15\n#### H2moves Scandinavia\n\n  - **Norske partnere:** Bertel O. Steen, Hyundai Norge, SINTEF, HyNor og Transnova.\n  - Prosjektet har **17 biler i Norge:** 10 Mercedes-Benz B-klasse F-Cell, 5 Think City FCC og 2 Hyundai ix35 FCEV.\n  - Prosjektet varer ut 2012 og har et budsjett p\u00e5 cirka 150 millioner kroner. Av dette er 50 prosent private midler, 40 prosent EU-kommisjonen og 10 prosent statlige midler i Norge og Danmark.\n  - Danske H2 Logic har bygget hydrogenstasjonen utenfor forskningsbygget til SINTEF p\u00e5 Gaustad. Den har kompressorkapasitet til 200 kilo hydrogen per dag og 20 kilo i timen, tilsvarende fem fyllinger p\u00e5 en MB F-Cell.\n  - Alle hydrogenbilene kan pr\u00f8vekj\u00f8res p\u00e5 et \u00e5pent arrangement p\u00e5 Aker Brygge i Oslo l\u00f8rdag.\n\nMed snorklipping og festtaler \u00e5pnet den nye hydrogenfyllestasjonen ved SINTEF i Oslo mandag morgen. Men i kulissene jobbes det beinhardt med \u00e5 redde mest mulig av det norske hydrogennettverket.\n\nSamtidig som at Europas st\u00f8rste demonstrasjonsprosjekt for hydrogen starter i Norge, er flere av hydrogenstasjonene i fare.\n\nWorst case-scenarioet for 2012 er at det kun blir mulig \u00e5 fylle H2 p\u00e5 personbiler p\u00e5 Gaustad over nytt\u00e5r og p\u00e5 Lillestr\u00f8m senere i 2012.\n\n#### EUs hydrogenarena\n\nDen gode hydrogeninfrastrukturen gjorde Norge til hovedarenaen i EUs demonstrasjonsprosjekt H2moves Scandinavia med et budsjett p\u00e5 19,5 millioner euro.\n\nProsjektet har p\u00e5g\u00e5tt siden i fjor, selv om det virkelige startskuddet kom med den nye fyllestasjonen samtidig som at hele fl\u00e5ten p\u00e5 17 brenselcellebiler n\u00e5 er p\u00e5 plass.\n\nMen den samme infrastrukturen kan bli desimert n\u00e5r Statoil fra nytt\u00e5r legger ned sin hydrogenvirksomhet. Statoil trakk seg ogs\u00e5 ut av H2moves. Der kom Transnova til unnsetning med tolv millioner offentlige kroner.\n\nDet haster med \u00e5 finne ny driftsform for Statoils fire hydrogenstasjoner. Stasjonen p\u00e5 Forus i Stavanger flyttes til Risavika og selges til ei prosjektgruppe der.\n\nHva som skjer med stasjonene i Porsgrunn, Drammen og \u00d8kern i Oslo er uvisst. Norske hydrogenakt\u00f8rer venter n\u00e5 spent p\u00e5 Samferdselsdepartementet som har signalisert at de inviterer til et m\u00f8te snarlig, uten at dette enn\u00e5 er berammet.\n\n\n\n#### Nytt driftsselskap\n\nHydrogen rammes av en strategiendring i Statoil med mer fokus p\u00e5 oppstr\u00f8m.\n\nOg sett gjennom bedrifts\u00f8konomiske briller er hydrogensatsingen s\u00e5 som s\u00e5. Hydrogenet Statoil solgte for 75 kroner kiloen i Stavanger, kostet dem 800 kroner per kilo.\n\nDet kan bli aktuelt at Statoil overf\u00f8rer drift- og vedlikeholdsavtaler og kompetanse til et nytt selskap, HYOP AS, som videref\u00f8rer Kjelstad-stasjonen i Drammen, \u00d8kern-stasjonen og ferdigstiller Porsgrunn-stasjonen med 700 bars fylling.\n\n**Et grovt overslag tilsier at det vil koste 11 millioner kroner i \u00e5ret \u00e5 drive de tidligere Statoil-stasjonene, med et inntektsgrunnlag p\u00e5 spinkle 0,5 millioner kroner \u00e5rlig.**\n\nDen industrielle akt\u00f8ren i eller utenfor Norge som eventuelt driver stasjonene videre, m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re villig til utgift til utgifts ervervelse. Her snakker vi om et inntektsgrunnlag som kanskje vil syne seg f\u00f8rst om 10\u201315 \u00e5r, hvilket er for lang horisont for de fleste private. \u00c5penbart er man avhengig av tyngre offentlig st\u00f8tte.\n\nStatoil ASA skal ogs\u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 g\u00e5 inn med noen siste penger, antydningsvis sju millioner kroner.\n\nUansett er man n\u00f8dt til \u00e5 ha med Statoil Fuel & Retail p\u00e5 laget i en eller annen form for \u00e5 drive videre hydrogenpumpene p\u00e5 deres tomter/stasjoner.\n\n#### P\u00e5 bilindustriens toppliste\n\nDet som gj\u00f8r timingen kritisk, er at de f\u00f8rste brenselcellebilene n\u00e5 har rullet inn til landet med Daimler og Hyundai i spissen. Disse er blant produsentene som sier de skal serieprodusere brenselcellebiler fra 2015 og s\u00f8ker slike tidligmarkeder.\n\nFor at Oslo og Norge skal tiltrekke seg enda mer av bilindustrien, trengs trolig en grad av overkapasitet i hydrogeninfrastrukturen. Selv om \u00e9n stasjon strengt tatt kunne betjent de 17 bilene.\n\nFra h\u00f8sten 2012 dedikerer Hyundai ei produksjonslinje for sin brenselcellebil. Det koreanske selskapet st\u00e5r parat til \u00e5 levere ytterligere et tosifret antall biler til Oslo fra f\u00f8rste kvartal 2013.\n\nMen da er backupl\u00f8sninger og tilgjengelighet essensielt, noe som er bakgrunnen for at Hyundai har plassert Oslo p\u00e5 samme liste som Tokyo, California, Berlin og Hamburg i f\u00f8rste omgang.\n\n**Frykten blant dem som jobber med hydrogen her til lands, er at nettverket og kontinuiteten i hydrogensatsingen f\u00e5r en knekk og at Norge mister sin eksklusive posisjon.**\n\n\n\n#### Potensial for \u00e5tte stasjoner\n\nSamtidig skal det sies at det ogs\u00e5 finnes et scenario der Norge har hele \u00e5tte hydrogenfyllestasjoner p\u00e5 plass neste \u00e5r. F\u00f8r en slik hydrogenklynge er p\u00e5 plass, er det en del som skal klaffe:\n\nI tillegg til de nye stasjonene p\u00e5 Gaustad og Lillestr\u00f8m m\u00e5 man da realisere en planlagt stasjon p\u00e5 Gardermoen og samtidig sikre ny drift i Stavanger og videref\u00f8re tre Statoil-stasjoner. Dessuten m\u00e5 hydrogenstasjonen (350 bar), som Air Liquide bygger for Ruter p\u00e5 deres bussterminal p\u00e5 Rosenholm, tilpasses personbiler. Noe som ikke ligger i prosjektet i dag.\n\nStasjonen p\u00e5 Gaustad er bygget p\u00e5 11 dager av danske H2 Logic som ogs\u00e5 skal levere en mobil fyllestasjon neste \u00e5r.\n\nHydrogenet skal b\u00e5de fraktes inn og produseres p\u00e5 stedet. N\u00f8yaktig hva som g\u00e5r tapt av energi holder danskene for seg selv, men som en tommelfingerregel benyttes det cirka 55 kWh i elektrolyse og 5 kWh i komprimering for \u00e5 produsere ett kilo hydrogen (33 kWh).\n\n#### Mer effektive hydrogenbiler\n\nBrenselcellebilene kj\u00f8rer i underkant av 100 kilometer p\u00e5 et kilo hydrogen. \u00c5 fylle tanken tar tre-fire minutter. Prisen er 8,96 kroner/100 gram.\n\nDet g\u00e5r 19 biler som kan kj\u00f8re p\u00e5 hydrogen p\u00e5 norske veier, men alle disse har forbrenningsmotor. De 17 nye bilene er langt mer effektive. De kan like gjerne ses p\u00e5 som elbiler/hybrider som i stedet for \u00e5 hente str\u00f8m utelukkende fra et batteri f\u00e5r den fra en brenselcelle.\n\nI prosjektet skal bilprodusentene h\u00f8ste erfaring med hvordan hydrogenbilene fungerer i daglig bruk i norsk klima. Selv om H2moves Scandinavia er ferdig om et dr\u00f8yt \u00e5r, forblir bilene i Norge inntil fabrikkene henter de kostbare prototypene tilbake.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71754b84-fde7-414a-b0ad-f18a7b1bb14f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Russlands-skal-bruke-mer-penger-pa-militar-opprustning-enn-velferd-i-2015-65641b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:41:50Z", "text": "# Russlands skal bruke mer penger p\u00e5 milit\u00e6r opprustning enn velferd i 2015\n\nSveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\nOppdatert: 31.jan.2015 13:27\n\nPublisert: 30.jan.2015 21:31\n\n  \n  - \n    \n     Fra annekteringen av Krim. Russiske soldater i Fedosia. Munkene p\u00e5 bildet ville megle mellom russiske soldater utenfor og ukrainerne p\u00e5 innsiden av en milit\u00e6rbasen.  FOTO: Jan T. Espedal \n\n1000 flere milit\u00e6r\u00f8velser enn i fjor. Flere tusen nye stridsvogner. Nye fl\u00e5ter av skip og fly. Slik ruster Russland opp i 2015. Og frem mot 2020.\n\nI kommende nummer av bladet Norges Forsvar har Kjell Dragnes, tidligere Moskva-korrespondent og utenriksredakt\u00f8r i Aftenposten, kartlagt russisk milit\u00e6r opprustning.\n\nFor 2015 og hva Russland skal v\u00e6re i m\u00e5l med i 2020. Kildene er i hovedsak russiske.\n\n**Aftenposten har f\u00e5tt E-tjenestens sjef, generall\u00f8ytnant Kjell Grandhagen, til \u00e5 kommentere opprustingen.**\n\n\n\nE-tjenestesjef Kjell Grandhagen sier de \u00e5r for \u00e5r har varslet om systematisk russisk opprusting.\n\nStein J. Bj\u00f8rge\n\nDen 12. februar kommer E-tjenestens ugraderte \u00e5rsrapport, Fokus 2015.\n\n## Tviler p\u00e5 om russernes ambisjoner kan finansieres\n\n**Grandhagen fastsl\u00e5r at \u00e5rsrapporten har et st\u00f8rre Russland-omfang enn noen gang tidligere.**\n\nI intervjuet med Aftenposten g\u00e5r han ikke inn p\u00e5 opplysningene i rapporten konkret, men kommenterer dagens situasjon med opprusting generelt.\n\nEtt viktig poeng er at E-tjenesten er i tvil om Russland klarer \u00e5 f\u00f8lge opp de milit\u00e6re ambisjonene. Konsekvensene for befolkningen p\u00e5 velferdsomr\u00e5dene er enorme med s\u00e5 stort fokus p\u00e5 milit\u00e6re investeringer.\n\n## USA, Europa og Russland med sv\u00e6rt ulik milit\u00e6r utvikling\n\nAftenposten bringer opplysningene om russisk opprustning samme dag som NATO-sjef Jens Stoltenberg konstaterer at Europas NATO-land bruker stadig mindre penger p\u00e5 forsvar.\n\n  - I 1990 ble det brukt 314 mrd. dollar\n  - I 2010 ble det brukt 275 mrd. dollar\n  - I 2014 ble det brukt 250 mrd. dollar**USAs president Barack Obama vil p\u00e5 sin side \u00f8ke milit\u00e6rbudsjettet for 2015 med 4.600 milliarder kroner.**\n\n## Bruker en tredel av statsbudsjettet p\u00e5 det milit\u00e6re\n\nAndelen av budsjettet er likevel helt annerledes i Russland. Til tross for rubelnedgang og oljeprisras og store utgifter til konflikten i Ukraina p\u00f8ser Russland inn rekordstore bel\u00f8p til milit\u00e6re styrker og opprusting i 2015.\n\nIf\u00f8lge Kjell Dragnes' opplysninger skal landet i \u00e5r bruke 32,5 prosent av budsjettet p\u00e5 forsvar og sikkerhet.\n\nSosiale utgifter utgj\u00f8r 33 prosent.\n\n**If\u00f8lge E-tjenesten vil pengene til forsvar og sikkerhet til og med passere velferdsutgiftene.**\n\nDette er en langt st\u00f8rre andel enn hva som er vanlig i andre land, med unntak av et land som Nord-Korea.\n\nMens europeiske NATO-land gjennomsnittlig bruker 1,6 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) mrd. p\u00e5 forsvar, bruker Norge 1,2-1,3 prosent.\n\n**Russland skal i 2015 bruke 4,2 prosent av BNP p\u00e5 rent milit\u00e6rt forsvar. I tillegg kommer store summer til uspesifiserte utgifter til andre sikkerhetsorganer.**\n\n## Putin om egen h\u00e6r: Skrekkinnjagende\n\nI sin tale om rikets tilstand 4. desember sa Russlands president Vladimir Putin dette:\n\n\u00abDet vil ikke lykkes noen \u00e5 oppn\u00e5 milit\u00e6r overlegenhet over Russland. V\u00e5r h\u00e6r er moderne og kampdyktig. Som man n\u00e5 sier: den er h\u00f8flig, men skrekkinnjagende. For \u00e5 forsvare v\u00e5r frihet har vi tilstrekkelig med styrke, vilje og mot.\u00bb\n\n## Russisk opprustning punkt for punkt\n\nDette er Kjell Dragnes' faktaopplysninger i Norges Forsvar:\n\n  - I 2015 skal det russiske forsvaret avholde 4000 \u00f8velser, 1000 flere enn i fjor.\n  - **Innen 2020 skal 70 prosent av alle styrker ha f\u00e5tt toppmoderne, nytt utstyr:**\n\n\n\nRussiske kampvogner under en parade i Murmansk.\n\nForsvaret\n\n  - 2300 nye stridsvogner, 1200 helikoptre og fly, 50 nye overflateskip og 28 nye ub\u00e5ter.\n  - Store deler av det strategiske rakettarsenalet skal skiftes ut, med inntil 10 atomstridshoder p\u00e5 hvert missil og over 100 kommunikasjonssatellitter som vil styrke kommando\u2014 og kontrollapparatet.\n  - N\u00f8yaktig hvor mye av nytt materiell som leveres i \u00e5r, er ikke mulig \u00e5 fastsl\u00e5, p\u00e5 grunn av hemmelighold og rene produksjonsproblemer.\n\n## Den russiske marinen f\u00e5r dette:\n\n  - Marinen, spesielt Svartehavsfl\u00e5ten etter anneksjonen av Krim, vil f\u00e5 nye fregatter og korvetter.\n  - En ny fregatt av klassen *Admiral Grigorovitsj* , to nye ub\u00e5ter av Kilo-klassen (russisk betegnelse *Varsjavjanka* ) og flere rakettf\u00f8rende korvetter av typen *Bujan* (betyr Br\u00e5kmaker) skal tilf\u00f8res fl\u00e5ten med hovedbase i Sevastopol.\n  - Kilo-klassen skal erstattes av den nye, sv\u00e6rt stilleg\u00e5ende Lada-klassen fra 2016, etter at typen er blitt omkonstruert.Ogs\u00e5 Nordfl\u00e5ten vil bli styrket, spesielt med nye strategiske rakettub\u00e5tene av Borej-klassen. Like f\u00f8r jul overtok Nordfl\u00e5ten ub\u00e5ten *Vladimir Monomakh* , nummer tre i denne klassen siden 2012.\n\n\n\nDeler av russisk nordfl\u00e5te ved havn i Severomorsk.\n\nForsvaret\n\nMed 16 langdistanseraketter om bord utgj\u00f8r Borej (som betyr nordavind) en formidabel utvikling av de russiske strategiske styrker.\n\n  - Ettersom de seks litt eldre ub\u00e5tene av Delta IV-klassen fortsatt er i tjeneste, inneb\u00e6rer det ogs\u00e5 at antallet strategiske atomv\u00e5pen i Norges n\u00e6rhet har \u00f8kt. N\u00f8yaktig tall finnes ikke, men det har ikke v\u00e6rt flere i nord siden slutten av 80-tallet, mens Sovjetunionen enn\u00e5 eksisterte.\n  - Nordfl\u00e5ten fikk i desember 2013 ub\u00e5ten *Severodvinsk* , den den f\u00f8rste av en nye serie p\u00e5 i alt seks angrepsub\u00e5ter av typen *Jasen* (Asketre), en atomdrevet, stilleg\u00e5ende ub\u00e5t utstyrt med blant annet kryssermissiler.\n\n## Det russiske flyv\u00e5penet f\u00e5r dette:\n\n150 nye fly og helikoptre, blant dem kampfly som SU-30, Su-34 og Su-35, og kamp\u2014 og transporthelikoptre av typen Ka-52, Mi-28 og Mi-8. Flyv\u00e5penet skal ogs\u00e5 f\u00e5 flere transportfly av typen An-148 og Jak-130 treningsfly. Jak-130 kan ogs\u00e5 brukes som et lett angrepsfly mot bakkem\u00e5l, som for eksempel treningsleire for terrorister.\n\n\n\n4 stk Sukhoi SU-27 Flanker i formasjon under et flystevne p\u00e5 Gardermoen.\n\nTorbj\u00f8rn Kjosvold, Forsvarets mediearkiv\n\n**Russland fortsetter ogs\u00e5 utviklingen av Sukhoi T-50, et stealth-fly som etter sigende kan m\u00e5le seg med b\u00e5de F-35 og F-22.**\n\n## H\u00e6ren f\u00e5r dette:\n\nP\u00e5 luftvernsiden fortsetter Russland \u00e5 utplassere det avanserte rakettsystemet S-400. Alt i alt har Russland n\u00e5 ni S-400 regimenter spredt utover hele landet. Et nytt system, S-500, er under utvikling.\n\n\n\nRussiske soldater under parade i Murmansk.\n\nForsvaret\n\nDet viktigste nye v\u00e5penet er stridsvognen Armata, tungt pansret, digitalisert og til og med fjernkontrollert. Armata skal etter planen settes i serieproduksjon i 2016. I tillegg kommer flere nye pansrede personellkj\u00f8ret\u00f8yer og stormpanservogner.\n\n## Utlendinger f\u00e5r tjenestegj\u00f8re i den russiske h\u00e6r\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 personellsiden blir det endringer. President Putin undertegnet i januar et dekret som tillater at utlendinger kan tjenestegj\u00f8re p\u00e5 kontrakt i den russiske h\u00e6r. Det \u00e5pner for borgere fra tidligere sovjetrepublikker, og kan tette noen hull i rekkene.\n\nSlik forklarte Putin den nye, russiske doktrinen ved juletider:\n\nDen skal m\u00f8te \u00aben oppbygging av NATOs milit\u00e6re potensiale koblet til selvbemyndiget global funksjon gjennomf\u00f8rt i strid med folkeretten, og utbygging av NATOs milit\u00e6re infrastruktur ved Russlands grense.\u00bb\n\n## Norsk E-tjeneste bekrefter den russiske opprustingen\n\n*\u2014 Kjell Grandhagen, er omfanget av opprusting ogs\u00e5 overraskende for E-tjenesten?*\n\n\u2014 Nei. Ikke for oss som har innsikt i de dypere mekanismene i det russiske samfunn, og om du analyserer russisk tradisjon, russisk historie og russisk nasjonalisme.\n\n\u2014 Men det er nok overraskende for mange, at de velger \u00e5 prioritere dette s\u00e5 sterkt, sier Grandhagen.\n\n\n\nGenerall\u00f8ytnant Kjell Grandhagen er sjef for Etterretningstjenesten. Han sier at Vladimir Putin f\u00e5r en t\u00f8ff oppgave med \u00e5 befolkningen til \u00e5 akseptere den enorme pengebruken p\u00e5 det milit\u00e6re.\n\nStein J. Bj\u00f8rge\n\n*\u2014 Stemmer Kjell Dragnes' opplysninger?*\n\n\u2014 Alle kapasitetene Dragnes p\u00e5peker er korrekt. Det kommer nye flytyper inn, nye kommando- og kontrollsystemer, nye landmilit\u00e6re kapasiteter. Vi gjenkjenner prognosen p\u00e5 70 prosent fornyelse frem mot 2020. Men jeg vil ikke kommentere faktaopplysningene i detalj.\n\n## Er russisk dugnads\u00e5nd nok?\n\nE-tjenesten er likevel i tvil om Russland vil klare \u00e5 finansiere den planlagte opprustingen.\n\n\u2014 Man kan sp\u00f8rre hvor mye milit\u00e6rmakt det er naturlig at et land med slike tross alt begrensede ressurser har, sier Grandhagen.\n\n**E-tjenesten mener det blir en vanskelig oppgave for Putin \u00e5 finne balansen, hvor mye befolkningen egentlig t\u00e5ler. Nye meningsm\u00e5linger viser en voldsom oppslutning rundt Putin, som forteller om en nasjonal dugnads\u00e5nd.**\n\nRusserne sier: Vi t\u00e5ler d\u00e5rlige tider, det er viktig at Russland st\u00e5r opp og viser muskler. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mye befolkningen t\u00e5ler den hvis det blir matvareknapphet, hvis pensjonene forsvinner, og kj\u00f8pekraften g\u00e5r dramatisk ned.\n\n*- Russland skal avholde ett tusen flere \u00f8velser i \u00e5r enn i fjor?*\n\n\u2014 Det er en m\u00e5te \u00e5 telle p\u00e5 som ikke vi g\u00e5r god for. Men generelt har den operative aktiviteten v\u00e6rt mye st\u00f8rre enn tidligere \u00e5r, sier Grandhagen.\n\n## Aktivitet i \u00d8stersj\u00f8omr\u00e5det og langs norske grenser\n\nSelv om engasjementet i Ukraina har trukket store ressurser, har Russland klart \u00e5 opprettholde aktiviteten i Middelhavet og i Adenbukta, og trappet opp ogs\u00e5 flere andre steder, konstaterer E-tjenesten.\n\n\u2014 Med \u00f8kt innsats ett sted har de fleste andre nasjoner m\u00e5ttet redusere aktivitet p\u00e5 andre omr\u00e5der. Russland har ikke gjort det, selv med stor slitasje p\u00e5 gammelt milit\u00e6rt materiell. De har holdt et imponerende h\u00f8yt niv\u00e5, sier Grandhagen.\n\n*- Hva med russisk aktivitet nord i Europa?*\n\n\u2014 Det er i \u00d8stersj\u00f8omr\u00e5det aktiviteten har v\u00e6rt betydelig h\u00f8yere. Og den har v\u00e6rt mer offensiv og aggressiv enn finner og svensker har v\u00e6rt vant til.\n\n*- Hva er forklaringen?*\n\n\u2014 \u00d8kt aktivitet i \u00d8sterj\u00f8omr\u00e5det m\u00e5 ses p\u00e5 som et russisk tilsvar til NATOs engasjement i baltiske land og Polen. En advarsel, \u00abikke provoser oss i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, vi har et potensial, og vi viser det daglig\u00bb.\n\n*- Hva med aktivitet langs den norske grensen?*\n\n\u2014 Det var v\u00e6rt en \u00f8kning i det vi kaller strategisk flyaktivitet annet halv\u00e5r 2014. Men ikke \u00e5ret sett under ett.\n\n*- Det er hevdet at ogs\u00e5 denne flyvningen har v\u00e6rt mer aggressiv?*\n\n\u2014 Jeg har sett noen uttalelser rundt dette, men jeg tror at forsvarssjefen, sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter og jeg er enige om at aktiviteten langs norskekysten ikke generelt er mer blitt aggressiv. Den f\u00f8lger tidligere m\u00f8nstre.\n\n\u2014 Hvordan vil Russland bruke denne milit\u00e6re kraften?\n\n\u2014 Vi oppfatter fortsatt den grunnleggende milit\u00e6rstrategien som defensiv. Forsvaret av fedrelandet er hovedoppgaven. Men de plusser p\u00e5 noen ting i ordbruken, som \u00ab\u00e5 forsvare russiske interesser i det n\u00e6re utland\u00bb, og \u00abforsvare russere utenfor landets grenser\u00bb. Det er en diffus definisjon. Vi ser noe av dette demonstrert i Ukraina, og vi er bekymret for at det skal skje i andre omr\u00e5der.\n\n\u2014 Men vi har aldri sett p\u00e5 Norge som \u00abdet n\u00e6re utland\u00bb, som en del av den russiske definisjonen, sier Grandhagen.\n\n## Kommenterer USAs budsjett mot det russiske - og tysk tankegang\n\n*- USA disponerer 75 prosent av verdens totale, \u00e5rlige milit\u00e6rbudsjett. Hvorfor kan man f\u00e5 inntrykk av at Russland er i ferd med \u00e5 bli en slags jevnbyrdig?*\n\n\u2014 Russlands budsjett er betydelig mindre enn USAs rent nominelt, og vi antar at ogs\u00e5 Kina har passert Russland. Men budsjettets st\u00f8rrelse er ikke n\u00f8dvendigvis en god indikator p\u00e5 kj\u00f8pekraft p\u00e5 det milit\u00e6re omr\u00e5de. Bruker du en dollar p\u00e5 milit\u00e6rt materiell i Kina f\u00e5r du mer enn i USA. Tallene er ikke sammenlignbare, sier Grandhagen.\n\n**Grandhagen sammenligner med Tyskland, Europas mest folkerike land. Mens Russland har definert seg som en milit\u00e6r stormakt, og mener at landets innflytelse p\u00e5 den internasjonale arenaen er avhengig av volumet p\u00e5 milit\u00e6rmakt, sier Tyskland at det er landets \u00f8konomi som avgj\u00f8r innflytelsen p\u00e5 den globale arenaen.**\n\n*- Hvor lenge kan den europeiske NATO-delen tillate seg \u00e5 tenke p\u00e5 denne m\u00e5ten?*\n\n\u2014 Det er det ikke en etterretningsmanns rolle \u00e5 svare p\u00e5, smiler Grandhagen.\n\nForsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide har forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i oppdrag \u00e5 beskrive hvordan Norges forsvar kan m\u00f8te utfordringer som f\u00f8lge av en ny sikkerhetssituasjon. Rapporten, som skal leveres innen 1. oktober, skal legges frem for Stortinget v\u00e5ren 2016.\n\n\n# Fakta: Dette skal Norges forsvar v\u00e6re i stand til\n\nFra oppdraget forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har f\u00e5tt av forsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide, om \u00e5 beskrive hvordan Forsvaret m\u00e5 endres for \u00e5 m\u00f8te nye sikkerhetspolitiske trusler:Flyv\u00e5penet, marinen, h\u00e6ren og andre avdelinger m\u00e5 i samarbeid kunne takle s\u00e5kalte h\u00f8yintensive fellesoperasjoner. Alts\u00e5 moderne krig.Norge m\u00e5 selv kunne takle alvorlige kriser i v\u00e5rt eget omr\u00e5de.I krigstilfelle skal vi kunne ta i mot og operere sammen med NATO-styrker.Hittil har ikke \u00abevnen til p\u00e5 kort varsel \u00e5 h\u00e5ndtere krise og krig i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, med utholdenhet og dybde i strukturen\u00bb v\u00e6rt prioritert. Det skal skje n\u00e5.Dagens forsvar holder ganske enkelt ikke m\u00e5l. Endringer i sikkerhetsutfordringene, i den milit\u00e6rtekniske utvikling og kostnadsutviklingen tilsier at \u00e5 fortsette med dagens struktur og dagens materiell ikke er gangbart.Bruun-Hanssen skal beskrive hva han kan f\u00e5 til med et budsjett p\u00e5 2015-niv\u00e5, med en \u00f8kning p\u00e5 0,5 prosent og en \u00f8kning ut over 0,5 prosent.Bruun-Hanssen skal beskrive hva som er realistisk \u00e5 f\u00e5 til, og p\u00e5peke sprik mellom landets ambisjoner og det Forsvaret kan f\u00e5 til.Punkter oppsummert av eksdirekt\u00f8r ved Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme.\n\n# Fakta: Hvordan ruste opp?\n\nEtter \u00e5tte \u00e5r med skj\u00f8nnmaling av Forsvaret, og en noks\u00e5 uforbeholden forsikring fra politisk og milit\u00e6r forsvarsledelse om et godt forhold til Russland, har forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 fortelle hvordan Norges forsvar kan og b\u00f8r rustes opp. Bruun-Hanssen fikk oppdraget av forsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide tirsdag. Rapporten hans skal foreligge senest 1. oktober 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "758caf46-d28c-46da-8fc2-b759c19570e1"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/commodore-64-far-nettleser/342568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:28Z", "text": "# Commodore 64 f\u00e5r nettleser\n\nFairligHTML er faktisk noe s\u00e5 unikt som en HTML-nettleser for gode, gamle Commodore 64.\n\n  -  Harald Brombach\n  - 26\\. juni 1997 - 14:12\n\nMannen bak, svenske Magnus Nyman, forteller at programmet klarer \u00e5 \u00e5pne filer som er opptil 35 kB store, men programmet kan bare tolke et begrenset utvalg HTML-kommandoer.\n\nAndre kommandoer skal i f\u00f8lge Nyman ignoreres og forh\u00e5pentligvis ikke skape problemer. Nettleseren kj\u00f8rer i tegn-modus (omtrent som Lynx), s\u00e5 ingen grafikk vil bli vist. I f\u00f8lge Nyman finnes det ogs\u00e5 en registrert versjon av programmet som har endel flere funksjoner. Nettleseren kan lastes ned fra nettet.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3a2fb6b-e45f-45bb-8302-ae132f30690a"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/mer-tid-til-a-ga-skirenn-for-jonas-gahr-store/19.10541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:17Z", "text": "## Mer tid til \u00e5 g\u00e5 skirenn for Jonas Gahr St\u00f8re\n\n\n\n\u00a0\nOslo Bedriftsidrettskrets skikarusell i Holmenkollen er sv\u00e6rt popul\u00e6r. I g\u00e5r stilte ogs\u00e5 tidligere utenriksminister og helseminister Jonas Gahr St\u00f8re (53) til start.\n\nTekst:  \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n30.01.2014 kl 11:44\n\nOppdatert:  \n30.01.2014 kl 13:28\n\n**NORDRE AKER/HOLMENKOLLEN:**\u00a0- Jeg kom rett fra et foredrag nede i byen. Dro oppover hit litt over halv syv, skiftet i bilen og rakk ikke oppvarming. S\u00e5 det tok litt tid f\u00f8r jeg kom i gang i l\u00f8ypa, forteller tidligere utenriksminister og helse- og omsorgsminister, og n\u00e5 stortingsrepresantant Jonas Gahr St\u00f8re (Ap).  \n  \nMen starten rakk han, han rakk ogs\u00e5 \u00e5 sveipe innom sm\u00f8rebodene som hjelper l\u00f8perne \u00e5 treffe bedre med glien.  \n  \n*- Hvordan gikk det, da?*  \n  \n**-** L\u00f8ypa er veldig t\u00f8ff, og f\u00e5 steder \u00e5 \u00abhvile\u00bb. Men det gikk bra synes jeg. S\u00f8ndag skal jeg delta i Thorleif Haugs minnel\u00f8p, s\u00e5 tenkte at dette var en fin gjennomkj\u00f8ring f\u00f8r s\u00f8ndagen, forteller St\u00f8re.  \n  \nFin anledning til \u00e5 komme i aktivitet  \n  \nSt\u00f8re gikk ogs\u00e5 ett av Oslo Bedriftsidrettskretsrenn (OBIK) i fjor, da han fortsatt var i regjering.  \n  \n**-** OBIK-rennene er et veldig hyggelig arrangement. Som da jeg var helseminister, er jeg imponert og begeistrert over bedriftsidretten som f\u00e5r til \u00e5 arrangere renn som dette. Arrangement med stort hum\u00f8r og engasjement. Et viktig bidrag til folkehelsen, og en fin anledning for folk \u00e5 komme ut i aktivitet - her er alle niv\u00e5er representert, sier St\u00f8re.  \n  \n**-** Noe helt eget \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 her i \u00abKollen\u00bb. Det \u00e5 komme over Gratishaugen, med nummer p\u00e5 brystet, h\u00f8re \"speaker'n\", og f\u00e5 g\u00e5 i l\u00f8ypene til proffene - ja det er en herlig f\u00f8lelse, og veldig g\u00f8y, legger den tidligere ministeren til.  \n  \nAstrid - et forbilde  \n  \nSt\u00f8re stiller for Heming skiklubb, hvor han \u00aballtid\u00bb har v\u00e6rt medlem. Han har ogs\u00e5 fulgt klubbens store datter, Astrid Urenholdt Jacobsen, fra hun var juniorl\u00f8per.  \n  \n**-** Hun er virkelig et flott forbilde for klubben. Stiller p\u00e5 treninger og trekker med seg bredden. Jeg m\u00e5 jo si at jeg synes det var veldig synd at hun ikke ble tatt ut til \u00e5pningsdistansen i OL, men h\u00e5per likevel hun sl\u00e5r ut i full blomst i OL, sier St\u00f8re.  \n  \nBedre tid?  \n  \n*- Men n\u00e5 har du kanskje bedre tid til skirenn og trening, n\u00e5 som du ikke lenger er i regjering?*  \n  \n**-** Det er fortsatt travelt, men jeg har litt mer tid n\u00e5. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til to til tre ganger i uken. Jeg bor jo n\u00e6r skogen, s\u00e5 det er jo lett \u00e5 komme seg ut. Med \u00e5rene blir det jo bare mer og mer n\u00f8dvendig \u00e5 trene, ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 overskudd, sier St\u00f8re, som ogs\u00e5 vil pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 deltatt i de tre resterende OBIK-rennene i Holmenkollen.\n\n  \nOBIK-l\u00f8ypa i g\u00e5rsdagens renn var p\u00e5 4,5 km, og l\u00f8perne g\u00e5r to runder. If\u00f8lge resultatlista brukte St\u00f8re i underkant av 35 minutter p\u00e5 l\u00f8ypa.\u00a0 Fortsatt ledige plasser i de resterende rennene - mer info p\u00e5 Oslo Bedriftsidrettskrets hjemmeside.  \n  \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9716d44-3fa1-4dbc-a532-2b981a03775d"}
+{"url": "http://docplayer.me/17423963-Stotte-til-kartlegging-og-analyse-for-en-helhetlig-utbyggingsplan-for-infrastruktur-for-ladbare-biler-i-hedmark-oppland-akershus-og-ostfold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:56Z", "text": "\n\n2 FYLKESR\u00c5DETS VURDERING OG KONKLUSJON: ST\u00d8TTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG \u00d8STFOLD Fylkesr\u00e5det viser til at tilrettelegging for og stimulering til innf\u00f8ring av lavutslipps- og nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y er en viktig del av arbeidet med \u00e5 redusere transportutslipp i Hedmark. Fylkesr\u00e5det vedtok som en begynnelse den 29. nov \u00e5 bevilge midler til etablering av elladestasjoner p\u00e5 fylkeshuset og noen videreg\u00e5ende skoler, og \u00e5 lease elbil til bruk i tjenesten. For det videre arbeidet med el-ladestasjonsetablering i Hedmark, anser Fylkesr\u00e5det det som \u00f8nskelig med en helhetlig plan for utbygging av el-ladestasjoner i fylket, og Transnovas utlysning gir mulighet til \u00e5 realisere dette. I tillegg til \u00d8stfold vil Hedmarks nabofylker Akershus og Oppland delta i felless\u00f8knaden til Transnova om st\u00f8tte til plan for el-ladestasjonsutbygging. Det at v\u00e5re nabofylker vil delta i s\u00f8knaden gj\u00f8r det enda mer attraktivt for Hedmark \u00e5 delta. En helhetlig plan for ladestasjonsutbygging i disse fylkene vil gj\u00f8re arbeidet med tilrettelegging for ladbare biler enklere i Hedmark. Med dette som bakgrunn stiller Fylkesr\u00e5det seg positiv til at Hedmark fylkeskommune deltar sammen med andre \u00d8stlandsfylker i en felless\u00f8knad til Transnova om midler til kartlegging og analyse for en helhetlig utbyggingsplan for infrastruktur for ladbare biler i fylkene. Transnova vil kun delfinansiere en slik plan og det foresl\u00e5s satt av (inntil) kr fra Fylkesr\u00e5dets reservepost til arbeidet med plan for ladestasjonsutbygging. Fylkesr\u00e5dets vedtakskompetanse Fylkesr\u00e5dets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.\n\n\n\n3 S A K S U T R E D N I N G: ST\u00d8TTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG \u00d8STFOLD Innledning Transnova har utlyst midler til prosjekter som fremmer klima- og milj\u00f8vennlige transportformer, herunder midler til tilrettelegging for elbil ogs\u00e5 utenfor urbane str\u00f8k. Saksutredningen gir f\u00f8rst en kort omtale av Transnovautlysningen og \u00d8standssamarbeidets \u00f8nske om en felless\u00f8knad om midler til kartlegging og analyse for en helhetlig utbyggingsplan for infrastruktur for ladbare biler. Dernest vurderes hensiktsmessigheten av at Hedmark fylkeskommune deltar i s\u00f8knaden og behovet for avsetting av midler til form\u00e5let. Utredning Transnovas utlysning og \u00f8nsket fra \u00d8stlandsfylkene om en felless\u00f8knad om st\u00f8tte til arbeidet med en ladeinfrastrukturplan Transnova har utlyst midler med s\u00f8knadsfrist den 29. april 2011 til prosjekter som fremmer klimaog milj\u00f8vennlige transportformer (P3) 1. Et av omr\u00e5dene som trekkes frem i P3-utlysningen er Elbil utenfor urbane milj\u00f8, og i utredningen heter det blant annet: Til n\u00e5 har elbiler gjerne blitt sett p\u00e5 som et storbyfenomen, men elbiler kan ogs\u00e5 v\u00e6re et godt alternativ for mange som bor utenfor byomr\u00e5dene og i mindre bygder og tettsteder. Det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 st\u00f8tte studier som s\u00f8ker \u00e5 finne kunnskap om hva som m\u00e5 til av tilrettelegging for at bruken av elbil skal \u00f8ke i disse omr\u00e5dene( ). Transnova vil kun bidra med en delfinansiering av en slik utredning. \u00d8stlandssamarbeidet best\u00e5r av \u00e5tte fylkeskommuner p\u00e5 \u00d8stlandet, hvor infrastruktur for ladbare biler (elbiler og etter hvert ladbare hybridbiler) har v\u00e6rt et fokusomr\u00e5de. Det har v\u00e6rt et \u00f8nske fra de deltagende fylkeskommunene om \u00e5 etablere en helhetlig tiln\u00e6rming til utbygging av ladeinfrastruktur, og finne hvilke kriterier som skal brukes, samt hvilke akt\u00f8rer som skal fylle rollene i utbyggingen av denne ladeinfrastrukturen. Det er et \u00f8nske fra fylkeskommunene om \u00e5 bidra til utbygging av denne type infrastruktur, men det er f\u00f8rst og fremst et behov for \u00e5 finne ut hvilken tiln\u00e6rming som kan gi st\u00f8rst effekt i forhold til \u00e5 stimulere til \u00f8kt bruk av ladbare kj\u00f8ret\u00f8y. \u00d8stlandssamarbeidets energi- og klimagruppe har derfor sett p\u00e5 muligheten for at flere fylker sammen sender en s\u00f8knad til Transnova om midler til kartlegging og analyse for en helhetlig utbyggingsplan for infrastruktur for ladbare biler i fylkene 2. \u00d8stfold fylkeskommune har sagt seg villig til \u00e5 ta hovedansvar for prosjektet en felles plan for \u00d8stlandsfylkene, som det kan s\u00f8kes Transnovas P3- utlysning om st\u00f8tte til. 1 Utlysningsteksten 2 Dvs. de deler av \u00d8stlandet som fylkene som s\u00f8ker representerer.\n\n\n\n4 Prosjektet vil se p\u00e5 behovet for infrastruktur for ladbare biler basert p\u00e5 m\u00e5lsettinger og prognoser for vekst i elbiler og ladbare biler frem mot Hovedm\u00e5let for prosjektet er \u00e5 s\u00f8rge for at det blir etablert infrastruktur som gj\u00f8r at ladbare biler er et praktisk sett like godt alternativ som fossilbiler, og kan brukes ved de aller fleste transportbehov for s\u00e5 mange som mulig av fylkenes innbyggere. Ved \u00e5 finne ut en egnet miks mellom hurtiglading og normallading for de aktuelle omr\u00e5dene og utrede kriterier for utbygging, \u00f8nsker fylkeskommunene \u00e5 redusere risiko for eventuelle utbyggere og bidra til en mer helhetlig utbygging av infrastruktur for ladbare biler. Gjennom en helhetlig og adekvat dekning av infrastruktur for ladbare bilder, mener fylkeskommunene gevinsten vil v\u00e6re \u00f8kt andel ladbare biler og lavere utslipp. Dette skal skje gjennom \u00e5 oppfylle f\u00f8lgende delm\u00e5l for prosjektet: I. Utrede en optimal infrastruktur for ladbare biler i forhold til geografi, demografi og transportm\u00f8nster i det aktuelle omr\u00e5det, b\u00e5de med utgangspunkt i hurtiglading og normallading. II. Det skal planlegges en infrastruktur som gj\u00f8r at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 ferdes gjennomg\u00e5ende med ladbare biler langs hovedfarts\u00e5rene i det aktuelle omr\u00e5det, uten vesentlig ladeopphold. III. Utrede type plassering og teknisk l\u00f8sninger for normallading, samt fylkeskommunenes rolle videre i utbygging av denne type infrastruktur. Utrede konkrete, geografiske plasseringer for hurtigladestasjoner i henhold til delm\u00e5l I, herunder samarbeidspartnere, nettkapasitet, anlegg og s\u00e6rskilte behov ved hver lokalisering. Utredningen skal svare til kriteriene for hurtigladestasjoner slik de fremg\u00e5r av Transnovas utlysning P Utf\u00f8rende part vil velges basert p\u00e5 begrenset anbud etter eventuelt tilsagn er gitt. \u00d8stfold, Akershus og Oppland fylkeskommuner \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 felless\u00f8knaden og setter av kr til form\u00e5let. I tillegg m\u00e5 det stilles administrative ressurser til r\u00e5dighet for \u00e5 f\u00f8lge opp og spille inn i planarbeidet. Vurdering av om deltakelse i s\u00f8knad er \u00f8nskelig og av ressurssituasjonen Over halvparten av Hedmark fylkes klimagassutslipp stammer fra transportsektoren. Tilrettelegging for og stimulering til innf\u00f8ring av lavutslipps- og nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y er en viktig del av arbeidet med \u00e5 redusere klimagassutslipp fra fylkets transportsektor. Lavutslipps- og nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y vil ogs\u00e5 kunne bidra til bedre luftkvalitet gjennom lavere NOx- og partikkelutslipp n\u00e5r disse kj\u00f8ret\u00f8yene erstatter fossilt drevne kj\u00f8ret\u00f8y. Ladbare biler vil i tillegg bidra til redusert st\u00f8yforurensning og redusert energibruk siden el-motorer er betydelig mer energieffektive enn forbrenningsmotorer. Fylkeskommunen \u00f8nsket f\u00f8rst \u00e5 starte med egne virksomhetsomr\u00e5der og Fylkesr\u00e5det vedtok derfor den 29. november 2010, som en del av en pakke f\u00f8rstetiltak p\u00e5 energi- og klimaomr\u00e5det, \u00e5 sette av midler til \u00e5 lease inntil 3 elbiler til bruk i tjenesten og \u00e5 etablere el-ladestasjoner ved fylkeshuset og noen videreg\u00e5ende skoler. For det videre arbeidet med el-ladestasjonsetablering er det \u00f8nskelig med en helhetlig plan for utbygging av el-ladestasjoner i Hedmark, og Transnovas utlysning gir mulighet til \u00e5 realisere dette. Det at nabofylkene Akershus og s\u00e6rlig Oppland n\u00e5 har uttrykt at de \u00f8nsker \u00e5 delta i s\u00f8knaden til 3 Transnovas program for st\u00f8tte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler (P6-2011).\n\n\n\n5 Transnova, gj\u00f8r det enda mer attraktivt for Hedmark \u00e5 delta. En helhetlig plan for ladestasjonsutbygging i disse fylkene vil gj\u00f8re arbeidet med tilrettelegging for ladbare biler enklere i Hedmark. Fylkesr\u00e5det vedtok den 29. november 2010 \u00e5 sette av kr til etablering av el-ladestasjoner. Dette arbeidet er godt i gang, og egenfinansieringsandelen som Transnovas\u00f8knaden inneb\u00e6rer kan ikke dekkes av de kr satt av til ladestasjonsetablering 4. I Fylkestingets vedtak for \u00e5rsbudsjettet 2011 ble det ikke bevilget noen midler til arbeidet med Energiog klimaplan for Hedmark. Dette betyr at det ikke er satt av midler verken til tiltak (utover midler til en\u00f8k i fylkeskommunal bygningsmasse og de til f\u00f8rstetiltakene), til aktiviteter eller til utredninger p\u00e5 energi- og klimaomr\u00e5det i For \u00e5 f\u00e5 realisert en s\u00f8knad til Transnova og en plan for ladestasjonsutbygging i fylket er det derfor n\u00f8dvendig at Fylkesr\u00e5det bevilger midler s\u00e6rskilt til dette, og det bes om at det bevilges inntil kr Fylkesr\u00e5dets dr\u00f8fting Fylkesr\u00e5det synes det er positivt at vi n\u00e5 er i gang med gjennomf\u00f8ringen av Energi- og klimaplanen. Tilrettelegging for og stimulering til innf\u00f8ring av lavutslipps- og nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y er en viktig del av arbeidet med \u00e5 redusere transportutslipp i Hedmark. Fylkesr\u00e5det \u00f8nsket f\u00f8rst \u00e5 fokusere p\u00e5 fylkeskommunens egne virksomhetsomr\u00e5der og vedtok derfor den 29. november 2010, som en del av en pakke f\u00f8rstetiltak p\u00e5 energi- og klimaomr\u00e5det, \u00e5 sette av midler til \u00e5 lease inntil 3 elbiler for fylkeskommunen og \u00e5 etablere el-ladestasjoner ved fylkeshuset og noen videreg\u00e5ende skoler. For det videre arbeidet med el-ladestasjonsutbygging er det \u00f8nskelig med en helhetlig plan for utbygging av el-ladestasjoner i Hedmark, og Transnovas utlysning gir mulighet til \u00e5 realisere dette. I tillegg til \u00d8stfold vil Hedmarks nabofylker Akershus og Oppland delta i en felless\u00f8knad til Transnova om st\u00f8tte til plan for el-ladestasjonsetablering. Det at v\u00e5re nabofylker vil delta i s\u00f8knaden gj\u00f8r det enda mer attraktivt for Hedmark \u00e5 delta. En helhetlig plan for ladestasjonsutbygging i disse fylkene vil gj\u00f8re arbeidet med tilrettelegging for ladbare biler enklere i Hedmark. Med dette som bakgrunn stiller Fylkesr\u00e5det seg positiv til at Hedmark fylkeskommune deltar sammen med andre \u00d8stlandsfylker i en felless\u00f8knad til Transnova om plan for el-ladestasjonsetablering p\u00e5 \u00d8stlandet. Transnova vil kun delfinansiere en slik plan og det foresl\u00e5s satt av (inntil) kr fra Fylkesr\u00e5dets disposisjonspost til arbeidet med plan for ladestasjonsetablering. Det konkluderes med f\u00f8lgende: 1. Fylkesr\u00e5det vedtar at Hedmark fylkeskommune sammen med Oppland, Akershus og \u00d8stfold fylkeskommuner sender s\u00f8knad til Transnova om st\u00f8tte til kartlegging og analyse for en helhetlig utbyggingsplan for infrastruktur for ladbare biler i Hedmark, Oppland, Akershus og \u00d8stfold. 2. Fylkesr\u00e5det bevilger (inntil) kr fra Fylkesr\u00e5dets reservepost til arbeidet med utbyggingsplanen for infrastruktur for ladbare biler. 4 Hensikten med de avsatte midlene (de ) var ogs\u00e5 \u00e5 finansiere etablering av ladestasjoner, ikke utredning.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a4bdd2a-2d72-4a1d-9886-d02ddeed5062"}
+{"url": "http://dinhelsehonefoss.no/index.php/kiropraktor/hva-behandler-kiropraktoren", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:08Z", "text": "Kiropraktikk er s\u00e6rdeles effektivt mot de fleste muskel og skjelettleddlidelser. Det er vitenskapelig bevist og godt dokumentert. Kiropraktoren korrigerer muskler, ledd og nervesystem\u00a0for \u00e5 sette i gang en helende prosess, ofte ogs\u00e5 bryte ned det gamle vevet for\u00a0\u00e5 starte prosessen p\u00e5 nytt - da i mere kontrollerte forhold for\u00a0\u00e5 f\u00e5 muskler og nervesystem til\u00a0\u00e5 jobbe sammen igjen. Denne prosessen foreg\u00e5r naturlig i kroppen med lite bivirkninger, ofte s\u00e5 er den eneste bivirkningen av bedre bevegelse at smerten din avtar. \n\nTrykk p\u00e5 denne linken for en kort presentasjonsvideo om kiropraktikk; http://www.youtube.com/watch?v=wCSJkoyysiQ&;fmt=18\n\n\u00a0\nNoen av tingene som kiropraktoren behandler er:\n\n\u00a0\nHodepine, svimmelhet, nakkesmerter, skulder-\u00a0og armsmerter, brystsmerter, bekkensmerter, hoftesmerter, kne-, ankel, og fotsmerter.\n\n\u00a0\nKiropraktoren bruker mange verkt\u00f8y\u00a0til\u00a0\u00e5 behandle de forskjellige typer belastningsskader som man p\u00e5drar seg over tid. \n\nKiropraktoren benytter seg av flere metoder til\u00a0\u00e5 l\u00f8se problemet i det skadede/betente vevet, det er alt fra manuelle behandlingsmetoder, trykkb\u00f8lge og ortopediske s\u00e5ler.\n\nOm du \u00f8nsker mer utfyllende informajon om dine plager eller hvordan vi kan hjelpe nettopp deg, ta kontakt med oss og avtal en konsultasjon med en av v\u00e5re kiropraktorer s\u00e5 vil vi hjelpe deg med dine plager og sammen skal vi l\u00f8se de.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d37f4c8-b63d-43ac-8cce-462c5d611897"}
+{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2006/02/underskog-gir-meg-flelsen-av-at-det-er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:37Z", "text": "Orange you glad I didn't say banana?\n\n## 17.2.06\n\nUnderskog gir meg f\u00f8lelsen av at det er en fet fest som foreg\u00e5r som jeg ikke er invitert til. Det er ogs\u00e5 bare en dekadent gjeng med sm\u00e5borgerlige nettverksbyggere. Jeg er ikke sjalu i det hele tatt.\n\n*posted by mrtn at 11:06*\n\n#### 3 Comments:\n\n    Og n\u00e5r ble ECM og Tord Gustavsen underskog om jeg t\u00f8r sp\u00f8rre?\n    \n    February 17, 2006 1:19 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0MGL said...  \n    Den forsto jeg overhodet ikke.  \n    Skj\u00f8nt pussig nok fant jeg ig\u00e5r mitt anmeldereksemplar av den platen.\n    \n    February 17, 2006 1:21 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0Sindre said...  \n    En underskog b\u00f8r vel fokusere p\u00e5 litt obskure ting. Da virker det malplassert med en ECM/Tord Gustavsen-link p\u00e5 siden. Ikke at det er noe galt med Tord, fin fyr, men underskog er han def ikke.\n    \n    February 17, 2006 2:01 pm \u00a0\n\nMARTIN GR\u00dcNER LARSEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79feb2fe-b70c-462f-88d0-19a092196548"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/den-mystiske-m-en-karsten-mungo-madsen-9788282380294", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:12Z", "text": "| Forfatter:      | S\u00f8ren Tomas og Karsten Mungo Madsen   |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2011                                  |\n| Illustrat\u00f8r:    | Tomas, S\u00f8ren og Madsen, Karsten Mungo |\n| Forlag:         | Mangschou A/S                         |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                                |\n| Originaltittel: | Det mystiske M                        |\n| Oversatt av:    | Rosse, \u00d8ystein                        |\n| Serie:          | Barnebanden                           |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker                            |\n| Alder:          | 6 - 9                                 |\n\n \n##### Omtale Den mystiske M-en\n\n Hjelp Barnebanden med \u00e5 fange storskurken Baron von Myller\\! Baron von Myller finner stadig nye m\u00e5ter \u00e5 tjene penger p\u00e5. I Den mystiske M er 100 barn forsvunnet. Det eneste sporet etter dem er en gul kj\u00e6ledress med et mystisk merke M p\u00e5 ryggen. Kan det v\u00e6re den onde baron von Myller som er p\u00e5 ferde igjen? Sporet f\u00f8rer dem til alle byens arbeidssteder: byggeplasser, havna, sykehuset og mange andre steder. Hjelp barnebanden med \u00e5 finne alle barna, baronen og hans banditter, de kolnede grisene og kj\u00e6lerotten. De har gjemt seg p\u00e5 12 store myldrebilder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a32290bb-52de-4a73-a592-956ae8488752"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/mobilt-o-telefoni/mobiltilbehor/deksler/izound-pleather-case-iphone-6-red", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:43Z", "text": "Elegant kunstl\u00e6rdeksel til iPhone.\n\nSmakfullt og stilrent kunstl\u00e6rdeksel som holder iPhonen din sikker og trygg fra st\u00f8t og riper. Den slanke konstruksjonen gj\u00f8r at telefonen fortsatt kjennes veldig tynn selv med dekselet p\u00e5. Passer iPhone 6/6S.\n\n# Elegant kunstl\u00e6rdeksel til iPhone 6/6S\n\niZound Pleather Case iPhone 6/6S Red | Art. nr.:\u00a0100141\n", "language": "no", "__index_level_0__": "066482b0-269a-4228-b18c-355a8055303e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stengte-Damsgardstunnelen-239714b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:46Z", "text": "  - \n    \n    K\u00d8, MEN HVORFOR? Trafikken sneglet seg av g\u00e5rde i Damsg\u00e5rdstunnelen i 09-tiden mandag. Det tok litt tid f\u00f8r politiet fant \u00e5rsaken. **FOTO: Elisabeth de Lange Gjesdal**\n\n# Stengte Damsg\u00e5rdstunnelen\n\nBil med radiatortr\u00f8bbel skapte lange k\u00f8er i Damsg\u00e5rdstunnelen.\n\n\u00d8rjan Torheim\n\n 21. mai 2012 09:23, oppdatert 12:47 \n\n\u2014 Laang k\u00f8 i Damsg\u00e5rdstunnelen, meldte en tipser i 09-tiden mandag.\n\nB\u00e5de politiet og Vegtrafikksentralen kl\u00f8dde seg i hodet.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt meldinger om sakteg\u00e5ende k\u00f8 i tunnelen og p\u00e5 Lakesv\u00e5g-siden, men vi har ingen kamera der inne og vet ikke hvorfor. Kanskje st\u00e5r det noen fast inni der, undret Morten Hansen, vaktoperat\u00f8r i Vegtrafikksentralen.\n\nDet eneste han s\u00e5, var at trafikken kom fint ut av tunnelen, over Puddefjorsbroen.\n\nHeller ikke politiet visste umiddelbart noe om \u00e5rsaken, og sendte en patrulje for \u00e5 se p\u00e5 forholdene.\n\nKlokken 09.25 ble tunnelen stengt i retning mot sentrum.\n\n\u2014 Politiet har bedt om stenging fordi de vil inn og se. Det er en melding om to kj\u00f8ret\u00f8y som st\u00e5r i h\u00f8yre felt, men innringeren visste ikke hvorfor de sto der. Jeg h\u00e5per tunnelen kan \u00e5pnes igjen ganske snart, sa Hansen i Vegtrafikksentralen.\n\nKlokken 09.35 \u00e5pnet tunnelen igjen.\n\n\u2014 N\u00e5 skal det v\u00e6re fri ferdsel der, sier vaktoperat\u00f8r Lene Westrheim i Vegtrafikksentralen.\n\n*- Hva var \u00e5rsaken til k\u00f8ene?*\n\n\u2014 Det var en bil som hadde f\u00e5tt problemer med radiatorv\u00e6sken.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bf16fe1-8ab2-4b35-af7a-8d9fcdb21bb6"}
+{"url": "https://wiki.archlinux.org/index.php?title=Arch_Build_System_(Dansk)&oldid=33479", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:55:27Z", "text": "#### Hvad er ABS?\n\nABS er en forkortelse af Arch Build System - eller p\u00e5 dansk Archs byggesystem. Det er et 'ports'-lignende system til at bygge software fra **kilden**.\n\n'Ports' er et system, anvendt af FreeBSD, der lader **kilde**-pakker blive downloadet, udpakket, tilrettet, kompileret og installeret. *En 'port' er blot en lille mappe p\u00e5 brugerens computer med et navn, der svarer til det software der installeres. Denne mappe indeholder nogle f\u00e5 filer med instruktioner for download og installation af en pakke fra en kilde*, typisk ved at navigere til mappen - eller porten - og udf\u00f8re kommandoerne *make* og *make install*. Systemet vil s\u00e5 downloade, kompilere og installere det \u00f8nskede software. En typisk bruger af BSD-porte vil downloade hele port-hierarkiet, der blot er et mappetr\u00e6 med mange undermapper - eller porte, der hver svarer til det respektive i9nstallerbare software.\n\n##### **ABS** er et lignende koncept.\n\n**ABS** laves ud fra et mappetr\u00e6, (**ABS-tr\u00e6et**), der findes under /var/abs, som indeholder mange undermapper. Hver mappe i sin kategori og alle navngivet af deres respective byggebare pakke.  \nDu kan kalde enhver undermappe - med navn efter pakken - for et ABS. Det samme som man vilde kalde en 'port'. Disse **ABS**-er - eller undermapper **indeholder hverken software-pakken eller kilden**, men n\u00e6rmere en **PKGBUILD**-fil (og somme tider andre filer). En PKGBUILD er en simpel tekstfil, der indeholder instruktioner til kompilering og pakning, s\u00e5 vel som en URL til det tar-arkiv, som skal downloades. *Den vigtigste komponent i ABS er PKGBUILD.*\n\n##### Hurtig gennemgang\n\nK\u00f8r kommandoen *abs* som 'root' for at oprette ABS-tr\u00e6et. Hvis du f.eks. vil bygge editoren Nano fra **kilden**, skal du kopiere filen /var/abs/core/base/nano til en byggemappe. G\u00e5 ind i byggemappen og k\u00f8r en **makepkg**. S\u00e5 enkelt er det.  \n'Makepkg' vil fors\u00f8ge at l\u00e6se og eksekvere de instruktioner, der findes i PKGBUILD-filen. Tar-arkivet fra kilden downloades, udpakkes, kompileres og klemmes ind i en pakke med fil-endelsen .pkg.tar.gz, som det instrueres i filen PKGBUILD.  \nInstallation er s\u00e5 nemt, som at k\u00f8re en *pacman -U nano.pkg.tar.gz*, eller lav pakken og install\u00e9r den rent med Pacman. Alt med kun \u00e9n kommando.  \nMed **ABS-tr\u00e6et** p\u00e5 plads har en Arch Linux-bruger, der vil kompilere fra kilde, alle tilg\u00e6ngelige pakker ved h\u00e5nden. **ABS**-v\u00e6rkt\u00f8jerne kan ogs\u00e5 bruges til at bygge fra kilde til dit system, og/eller dele det med f\u00e6llesskabet i samspil med Arch linux-brugernes software-kilder AUR.\n\nSom altid kan du se *man makepkg* for mere specifik information.\n\n#### Hvorfor skulle jeg bruge ABS?\n\n**A**rch **B**ygge**S**ystem (ABS) anvendes til:\n\n  - At lave nye pakker fra kilde af software, der endnu ikke er tilg\u00e6ngelig. (Se hvordan du laver pakker til Arch Linux)\n  - Tilpas eksisterende pakker, s\u00e5 de passer til dit behov (aktivere eller deaktivere valgmuligheder)\n  - Genopbyg hele dit system med dine kompileringsflag (a la FreeBSD)\n  - F\u00e5 kernemoduler til at virke med din brugertilpassede kerne.\n\nABS er ikke n\u00f8dvendig for at bruge Arch Linux - men det er nyttigt.\n\nDenne vejledning fors\u00f8ger at give dig et overblik over ABS og Arch Linux-pakker. Det er ikke en komplet reference-guide\\!  \n#### Install\u00e9r pakker\n\nFor at benytte ABS skal du f\u00f8rst installere **cvsup** og **wget**. Dette g\u00f8res med\n\nDit ABS-tr\u00e6 er nu oprettet under /var/abs. Bem\u00e6rk de passende grene p\u00e5 ABS-tr\u00e6et nu eksisterer og svarer til dem du specificerede i /etc/abs/abs.conf.\n\n*Kommandoen **abs** b\u00f8r ogs\u00e5 benyttes til regelm\u00e6ssigt at synkronisere og opdatere dit ABS-tr\u00e6.*\n#### ABS-tr\u00e6et\n\nN\u00e5r du k\u00f8rer **abs** for f\u00f8rste gang, synkroniseres ABS-tr\u00e6et med Ardh-serveren ved hj\u00e6lp af 'cvs'-systemet. Hvad er s\u00e5 ABS-tr\u00e6et helt specifikt? Det findes under /var/abs, og ser s\u00e5ledesud:\nABS-tr\u00e6et har alts\u00e5 n\u00f8jagtigt den samme struktur som pakkedatabasen:\n\n  - F\u00f8rste mappebane repr\u00e6senterer kategorier.\n  - Anden mappebane repr\u00e6senterer selve ABS-erne, hvis navne svarer til de pakker du vil bygge.\n  - PKGBUILD-filerne indeholder alt n\u00f8dvendig information omkring pakken.\n  - Endvidere kan en ABS-mappe indeholde rettelser og/eller andre filer, der er n\u00f8dvendige for at bygge pakken.\n\n*Det er vigtigt at forst\u00e5, at selve pakkens kildekode ikke findes i ABS-mappen.* I stedet for indeholder **PKGBUILD**-filen en URL fra hvilken ABS automatisk vil downloade.\n\n##### /var/abs/local/\n\nInde i ABS-tr\u00e6et er der en speciel mappe - **local**. Det er **din** mappe. I denne mappe kan du g\u00f8re alt, og du b\u00f8r aldrig \u00e6ndre noget i resten af ABS-tr\u00e6et. Kopi\u00e9r en ABS fra tr\u00e6et (var/abs/branch/category/*pakkenavn*) til byggemappen (/var/abs/local/).\n\nBEM\u00c6RK: Den f\u00f8rste download af ABS-tr\u00e6et er den st\u00f8rste. Derefter er det kun n\u00f8dvendigt med mindre opdateringer, s\u00e5 v\u00e6r ikke bange, hvis du kun har en 56k-tilslutning. Der er kun tale om tekstfiler, som er komprimerede under overf\u00f8rslen.\n\nNu hvor vi ved, hvad et ABS-tr\u00e6 er - hvordan kan vi s\u00e5 bruge det?\n\n#### Byggefunktionen - traditionel metode\n\nHvis du ikke kender til at kompilere fra kilde, skal du vide, at de fleste pakker (dog ikke alle) kan bygges fra kilde p\u00e5 denne **traditionelle m\u00e5de**:\n\n  - Download kildens tar-arkiv fra en ekstern server med en web-browser, ftp, wget eller andre metoder.\n  - konfigur\u00e9r pakken. Generelt er der et lille script ved navn `configure` i kildemappen, der benyttes til at konfigurere pakken (tilf\u00f8je eller fjerne underst\u00f8ttelse for noget, v\u00e6lge destination for installation osv.). Scriptet tjekker ogs\u00e5, om din computer har det n\u00f8dvendige software for pakken. Det kan k\u00f8res med:\nIf a --prefix option is not passed to the script, *most* scripts will use /usr/local as the install path, but others will use /usr. For the sake of consistency, it is generally advised to pass the --prefix=/usr/local option. It is good practice to install personal programs in /usr/local, and to have the ones being managed by the distro, in /usr. This ensures personal program versions can coexist with those being managed by the distro's package manager- in Arch's case, *pacman*.\n\n#### The build function, the ABS way\n\nABS is an elegant tool which allows for powerful assistance and customization for the build process, and creates a package file for installation. The ABS method involves copying an ABS from the Tree to a build directory, and doing makepkg. In our example, we will build the *slim* display manager package.\n\n                 try to resolve them. If successful, the missing packages will be downloaded and installed.\n\nTherefore, makepkg -csi will grab all dependencies (if any), install (with pacman), and clean up all leftover work files from the build directory.\n\nAgain, consult man makepkg for more.\n\n#### TODO: Explain makeworld function for rebuilding whole system, etc.\n\n#### What is a package file?\n\nRemember, ABS automatically downloads the source code for the particular software you are compiling. It then unpacks, compiles the sources and squeezes everything into an installable package. Typically, the resulting package file is a file called *foo*.pkg.tar.gz.\n\nIn fact, it is no more than a gzipped tar archive or 'tarball' which contains:\n\n  - **pkgrel**: the release number of the Arch package. It is different from the version of the package and is changed when the PKGBUILD is modified. This can happen for many reasons, for example if you enable compile-time support for something.\n  - **pkgdesc**: a brief description of the package. This is what you see when you browse the package database\n  - **arch**: shows on what architectures it is known to build and work - see Arch64\\_FAQ for porting details\n  - **url**: the homepage of the software (which appears when you click on a package on the package database)\n  - **license**: the license under which the software is distributed\n  - **groups**: this is used to group packages; when you try to install kde, for example, it installs all packages that belong to the kde group\n  - **provides**: this is used if the package provides another package, for example, kernel-scsi provides kernel\n  - **depends**: this lists the run-time dependencies of the package (what it needs to work)\n  - **makedepends**: dependencies needed to build the package but which are not needed once the package is built\n  - **conflicts**: these packages cannot be installed at the same time. Here, *foo* conflicts with *yafoo (yet another foo)*. They cannot be installed at the same time.\n  - **replaces**: the new package replaces the old one. Here, *mffoo (my first foo)* is no longer supported and is being replaced with *foo*\n  - **backup**: which files to back up (as file.pacsave) when the package is removed\n  - **install**: specifies a special install script that is to be included in the package (it has to be in the same directory as PKGBUILD)\n  - **source**: this specifies from where to download the package's source code. It can be a local package as well as a \"http\" of \"ftp\" one. It is named using *pkgver* in order to avoid changing the source each time the version changes.\n  - **md5sums**: md5sums of the source to check their integrity\n\nSo now, let's explain the function:\n\n  - build: all the actions needed to build the package (it will be explained in more detail later in this document)\n\nWhat we want to do is to build the package, not to install it. So instead of installing to the standard place (`/usr`), we tell `make` to put all files in our special directory: `$startdir/pkg/usr`. Thus, makepkg can look and see which files the package installs, and then compress them into the Arch package.\n\n**NOTE**: It is sometimes the case where `prefix` is not used in the `Makefile`; often `DESTDIR` is used instead. If the package is built with autoconf/automake, use `DESTDIR`; this is what is documented in the manuals. Check if the generated `filelist` is a lot shorter than it should be, and if so, try building with `make DESTDIR=$startdir/pkg install`. If that does not work, you'll have to look further into the install commands that are executed by \"`make <...> install=`\".\n\n#### First use of ABS: customizing a package\n\nThis situation can arise more often than you might think: official packages are compiled having chosen a certain number of `--enable` or `--disable` options, and these are not necessarily the ones you would have chosen.\n\nTo illustrate it, I'll take an example: *foo*. The *foo* package is built with **arts** support disabled. Imagine that we want to enable **arts**. Here is how to do it:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64d24937-0c45-44fb-ab88-12da49d6ec33"}
+{"url": "http://docplayer.me/870638-Kvartalsrapport-4-kvartal-2009-1-mars-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:51Z", "text": "1 Kvartalsrapport 4. kvartal mars 2010 Viktige hendelser og status Alle tall i kroner (4. kvartal 2008 i parentes) Avtalen om sammensl\u00e5ing med Best Media som ble behandlet p\u00e5 ekstraordin\u00e6r generalforsamling i desember 2009 blir ikke gjennomf\u00f8rt. Endringer i selskapets ledelse og av selskapets strategi. Ytterligere kostnadsreduksjoner iverksatt og en gjennomgang av selskapets balanse har medf\u00f8rt en nedskrivning av varelageret i st\u00f8rrelsesorden 7,3 millioner kroner en nedskrivning av immaterielle eiendeler p\u00e5 ca 0,7 millioner kroner i kvartalet. Fremdeles en vanskelig likviditetssituasjon for selskapet med umiddelbart behov for tilf\u00f8rsel av ny kapital. Styret er i ferd med \u00e5 kontakte identifiserte investorer med invitasjon om \u00e5 tilf\u00f8re selskapet ny kapital i form av enten ny egenkapital, l\u00e5n eller en kombinasjon. Omsetning i 4. kvartal 2009 p\u00e5 ca 1,1 millioner kroner mot 13,4 millioner kroner i 2008, men styret registrerer med tilfredshet tegn til bedring i omsetningen i 2010 og at prosjekter man har arbeidet i lengre tid n\u00e5 ser ut til \u00e5 materialisere seg. Selskapet har en regnskapsf\u00f8rt egenkapital p\u00e5 ca 16 millioner kroner som gir en egenkapitalandel p\u00e5 ca 68% ved utgangen av 2009 mot 76% ved utgangen av Hovedpunkter i utviklingen av selskapet Avtalen med eierne av Best Media AS gjennomf\u00f8res ikke p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt Dolphin inngikk avtale med eierne av Best Media AS den 11. november 2009 om en sammensl\u00e5ing. Avtalen innebar at de eksisterende aksjon\u00e6rene i Best Media ville overdra samtlige aksjer i Best Media til Dolphin som et tingsinnskudd med oppgj\u00f8r i Dolphin aksjer. Bytteforholdet i sammensl\u00e5ingen ble satt til 1 mot 1 og kapitalutvidelsen ble fastsatt \u00e5 skulle gj\u00f8res til kurs 2,60 pr aksje. Totalverdien av aksjene i Best Media ble ansett \u00e5 v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden 6 millioner kroner. Avtalen om sammensl\u00e5ing ble behandlet i ekstraordin\u00e6r generalforsamling i Dolphin 8. desember 2009 og godkjent av denne. Med bakgrunn i at Dolphin ikke hadde f\u00e5tt ferdigstilt en fullstendig due diligence og uavhengig verdsettelse av Best Media var det i forkant av endelig gjennomf\u00f8ring av avtalen n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en ytterligere gjennomgang av enkelte forhold i Best Media. Resultatet av denne gjennomgangen har medf\u00f8rt at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 registrere kapitalinnskuddet i Dolphin innenfor 3 m\u00e5neders fristen i Allmennaksjeloven. P\u00e5 bakgrunn av dette har styret i Dolphin vedtatt at sammensl\u00e5ingen ikke vil bli gjennomf\u00f8rt p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Partene er enige om at man p\u00e5 et senere tidspunkt fortsatt skal vurdere om en sammensl\u00e5ing er en fornuftig l\u00f8sning.\n\n\n\n2 Endringer i selskapets ledelse og gjennomgang av selskapets strategi P\u00e5 bakgrunn av den endringsprosess som Dolphin er inne i, ble det i desember inng\u00e5tt en avtale med Tim Miller om at han skulle fratre som administrerende direkt\u00f8r ved utgangen av Samtidig ble Glenn N\u00f8stdahl ansatt som selskapets nye administrerende direkt\u00f8r med tiltredelse 1. januar N\u00f8stdahl er den st\u00f8rste eier i Best Media og samtidig Best Medias daglige leder i dag. Styret og den nye ledelsen har i 2010 initiert en prosess for \u00e5 analysere Dolphins salgs- og markedsstrategi p\u00e5 nytt. Bakgrunnen for en ny gjennomgang er at den satsingen selskapet har gjennomf\u00f8rt de siste to \u00e5rene ikke ga det salget man hadde forventet. Man gjennomg\u00e5r n\u00e5 bakgrunnen for dette, og arbeider med \u00e5 redefinere posisjonering av produktportef\u00f8ljen og markedstilgangen til kundene. Denne prosessen er kommet godt i gang, og man ser n\u00e5 konturene av en restart av selskapet der man vil rendyrke software l\u00f8sningene og gradvis fase ut salg av hardware. Det er styrets vurdering at det er p\u00e5 softwaresiden at selskapet har sitt konkurransefortrinn og at det er utvikling av denne delen av selskapet som vil skape fremtidige verdier for aksjon\u00e6rer og ansatte. Styret vil ogs\u00e5 legge opp til tettere samarbeid med utvalgte partnere og kunder. Ytterligere kostnadsreduksjoner er gjennomf\u00f8rt i tillegg til nedskrivning av varelager og immaterielle eiendeler Selskapet har i l\u00f8pet av kvartalet foretatt ytterligere kostnadsreduksjoner hvor det st\u00f8rste bidraget til \u00e5 redusere kostnadene har v\u00e6rt at man har kommet frem til en avtale med huseier om at leieforholdet avsluttes ved utgangen av mars Dolphin har hatt en avtale om leie av ca kvm kontorlokaler ut Som en naturlig f\u00f8lge av de betydelige bemanningsreduksjonene samt utskillelsen av Numascale har Dolphin ikke lenger behov for kontorlokaler i denne st\u00f8rrelsen. Resultatet av forhandlingene har medf\u00f8rt at selskapet har kommet ut av husleieavtalen uten \u00e5 betale noen vesentlig erstatning for at leieforholdet avsluttes. Tilsvarende ordning er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt for lokalene i USA. I l\u00f8pet av 2009 har Dolphin gjennomf\u00f8rt betydelige kostnadsreduksjoner. Dette har skjedd gjennom sluttavtaler med ansatte, permitteringer og andre tiltak. Etter etableringen av ny ledelse har man hatt en gjennomgang av varelageret og gjennomf\u00f8rt en vurdering av om verdien av de immaterielle eiendelene i konsernet lar seg forsvare ut fra fremtidig inntjening. Gjennomgangen av varelageret viser at selskapet har et betydelig lager av enkelte produkter og komponenter knyttet til produkter med en utg\u00e5ende teknologi og hvor disse produktene og komponentene har en begrenset alternativ anvendelse. Disse produktene har ogs\u00e5 hatt et lavt salg i 2009 og styret har besluttet \u00e5 nedskrive varelageret med ca 7,3 millioner kroner i kvartalet. En analyse av fremtidige kontantstr\u00f8mmer viser at selskapet under bestemte forutsetninger vil v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00e5 en inntjening som forsvarer den balansef\u00f8rte verdien av de immaterielle eiendelene p\u00e5 15,8 millioner kroner. Denne analysen forutsetter at selskapet lykkes med sin restart i markedet og s\u00e5ledes klarer \u00e5 oppn\u00e5 en betydelig vekst i omsetning i \u00e5rene som kommer. Selskapets styre har tro p\u00e5 at dette kan la seg gj\u00f8re da selskapet besitter ledende teknologi og software innenfor sitt nisjeomr\u00e5de. Hovedforutsetningen for at dette skal la seg gj\u00f8re er imidlertid at selskapet klarer \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rsel av ny kapital slik at fortsatt drift kan sikres. I den grad selskapet ikke klarer \u00e5 sikre tilf\u00f8rsel av ny finansiering som sikrer fortsatt drift vil verdien av de 2\n\n\n\n3 immaterielle eiendelene sannsynligvis v\u00e6re vesentlig lavere da man vil m\u00e5tte selge rettighetene til programvaren ved et forsert salg. Styret \u00f8nsker \u00e5 fremheve at det er den utviklede teknologiske programvare plattform som er grunnlaget for denne vurderingen og at det er av avgj\u00f8rende betydning at selskapet n\u00e5 klarer \u00e5 forvalte denne plattformen som har v\u00e6rt utviklet over en lengre tid. I kvartalsregnskapet er det foretatt en nedskrivning av et produkt som man ikke har lyktes med og utviklingskostnadene knyttet til dette er nedskrevet i sin helhet og belaster regnskapet med ca 0,7 millioner kroner. Likviditetssituasjonen og behov for tilf\u00f8rsel av ny kapital Selskapet hadde ved utgangen av 2009 en likviditetsbeholdning p\u00e5 1,3 MNOK. For \u00e5 sikre tilstrekkelig likviditet og finansiering til Dolphin ble det samtidig som avtalen knyttet til overtakelse av aksjene i Best Media AS inng\u00e5tt en l\u00e5neavtale hvor et selskap kontrollert av Glenn N\u00f8stdahl ga en l\u00e5neramme p\u00e5 5 millioner kroner. En av fortsetningene for at l\u00e5net skulle utbetales var emisjonen mot eierne av Best Media skulle v\u00e6re gjennomf\u00f8rt. Som en f\u00f8lge av at emisjonen mot eierne av Best Media p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke er endelig gjennomf\u00f8rt, er ikke den totale l\u00e5nerammen stilt til Dolphins disposisjon. For \u00e5 sikre at Dolphin har v\u00e6rt i stand til \u00e5 betale sine forpliktelser har Dolphin f\u00e5tt ubetalt ca 1,8 millioner kroner under rammen p\u00e5 5 millioner kroner. I tillegg har selskapet inng\u00e5tt avtale med noen av sine kreditorer om utsatt forfall av gjeld. P\u00e5 bakgrunn av at sammensl\u00e5ingen med Best Media ikke gjennomf\u00f8res p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt er styret i forhandlinger med det selskapet som er kontrollert av Glenn N\u00f8stdahl om tilf\u00f8rsel av ytterligere kapital samt en avtale om hvordan man skal h\u00e5ndtere de l\u00e5n som allerede er tilf\u00f8rt selskapet. Selskapet har s\u00e5ledes en vanskelig likviditetssituasjon med umiddelbart behov for tilf\u00f8rsel av ny kapital. Styret er i ferd med \u00e5 kontakte identifiserte investorer med invitasjon om \u00e5 tilf\u00f8re selskapet ny kapital i form av enten ny egenkapital, l\u00e5n eller en kombinasjon. Betingelsene knyttet til en slik kapitalinnhenting er ikke avklart. Det tas sikte p\u00e5 \u00e5 innhente i st\u00f8rrelsesorden 5 8 millioner kroner i ny kapital. Endelig st\u00f8rrelse vil avhenge av interesse, betingelser og hvor raskt kapitalinnhentingen kan skje. S\u00e5 raskt dette er avklart vil styret innkalle til ekstraordin\u00e6r generalforsamling for \u00e5 behandle styrets forslag til l\u00f8sning. Finansielle n\u00f8kkeltall: 4. kvartal 2009 og fullt \u00e5r 2009 (4. kvartal 2008 og fullt \u00e5r 2008 i parentes) Salgsinntektene utgjorde 1,1 millioner kroner i fjerde kvartal 2009, en nedgang p\u00e5 79 % sammenlignet med samme kvartal i 2008 (5,3 millioner). Salgsinntektene for \u00e5ret utgjorde 10,2 millioner kroner sammenholdt med 24,8 millioner kroner i Hoved\u00e5rsaken til nedgangen er at selskapet i l\u00f8pet av f\u00f8rste kvartal 2009 mistet omsetning fra sin st\u00f8rste kunde som utfaset det produktet som Dolphins l\u00f8sninger ble levert til. Av mange \u00e5rsaker, hvorav den globale finansielle krisen med kapitalt\u00f8rke og betydelig redusert aktivitet i mange omr\u00e5det er en betydelig medvirkende faktor, har Dolphin beklageligvis ikke maktet \u00e5 omstille seg raskt nok og f\u00e5 levert sine produkter og l\u00f8sninger i markedet. Styret ser i ettertid at omsetningsutviklingen i l\u00f8pet av 2009 har v\u00e6rt preget av et for lite m\u00e5lrettet fokus p\u00e5 salgsorganisasjonen i selskapet. Nedbemanning og permitteringer har medf\u00f8rt at selgernes tillit til organisasjonen har blitt svekket. 3\n\n\n\n4 Den revitalisering som har funnet sted de siste m\u00e5neder har bidratt til \u00e5 snu denne trenden, og s\u00e5 langt i 2010 har man sett en vekst i omsetningen sammenholdt med de siste m\u00e5neder i Som en konsekvens av at konsernet har foretatt nedskrivning av varelageret p\u00e5 7,3 millioner kroner i fjerde kvartal 2009 viser regnskapet en negativ bruttofortjeneste med ca 6,6 millioner kroner i kvartalet (3,4 millioner kroner) en marginal negativ bruttofortjeneste for \u00e5ret. Korrigert for denne nedskrivningen er bruttofortjenesten ca 0,7 millioner kroner (3,4 millioner) i kvartalet og 7,1 millioner kroner (17,0 millioner) for \u00e5ret. Dette gir en bruttofortjeneste p\u00e5 63,8% (65,2%) i kvartalet og for \u00e5ret 70,2% (68,6%) for \u00e5ret. Bruttofortjenesten justert for nedskrivning av varelageret er s\u00e5ledes p\u00e5 linje med Selskapets driftskostnader (l\u00f8nn- og andre driftskostnader) har i l\u00f8pet av kvartalet blitt vesentlig redusert og utgjorde for kvartalet 3,1 millioner kroner (9,9 millioner). Dette er en nedgang fra 4,1 millioner kroner i 3. kvartal Driftskostnadene for \u00e5ret utgjorde 24,4 millioner kroner (40,3 millioner). Nedgangen er en konsekvens av den nedbemanning og betydelige nedskalering av virksomheten som selskapet har v\u00e6rt gjennom i l\u00f8pet av I tillegg til opph\u00f8rte Numascale AS \u00e5 v\u00e6re et datterselskap i slutten av juni Konsernets EBITDA endte p\u00e5 minus 9,6 millioner kroner for kvartalet (1,7 millioner). Justert for nedskrivningen p\u00e5 varelageret gir dette en negativ EBITDA p\u00e5 2,3 millioner kroner hvilket er en forbedring fra 3. kvartal 2009 som ga en negativ EBITDA 3 millioner kroner. EBITDA for 2009 endte p\u00e5 minus 24,7 millioner kroner (minus 15,1 millioner). P\u00e5 bakgrunn av den negative utviklingen for konsernet har man m\u00e5ttet gjennomf\u00f8re nye vurderinger av den balansef\u00f8rte verdien av de immaterielle eiendelene i konsernet. Ved utgangen av 2009 er den balansef\u00f8rte verdien 15,8 millioner. I vurderingen har man lagt til grunn en restart av selskapet hvor man klarer \u00e5 kapitalisere p\u00e5 den kunnskap som er opparbeidet over flere \u00e5r. Dette inneb\u00e6rer at det forutsettes en vesentlig resultatforbedring i analysen og at det er ligger ambisi\u00f8se m\u00e5l til grunn hvor en vesentlig forutsetning er at man klarer \u00e5 \u00f8ke selskapets omsetning betydelig i forhold til niv\u00e5et fra Det er s\u00e5ledes lagt til grunn at man lykkes med \u00e5 foreta en re-posisjonering av selskapet og klarer \u00e5 etablere nye, l\u00f8nnsomme produkter/prosjekter. Analysen forutsetter videre at man klarer \u00e5 skaffe kapital til fortsatt drift. Siden en vesentlig del av verdien f\u00f8rst kommer om noe tid, vil en situasjon hvor selskapet ikke klarer \u00e5 finansiere fortsatt drift medf\u00f8re at verdien av de immaterielle eiendelene med stor sannsynlighet vil v\u00e6re lavere enn den balansef\u00f8rte verdien i regnskapet. Selskapet har i kvartalet hatt netto finansposter p\u00e5 0,7 millioner kroner (5 millioner kroner) og negativ netto finansposter for \u00e5ret p\u00e5 13,8 millioner for \u00e5ret (7,5 millioner kroner). Inkludert i netto finansposter for 2009 ligger det en et tap p\u00e5 aksjene i Numascale AS p\u00e5 9 millioner kroner. Egenkapital, balanse og kontantstr\u00f8mmer Ved utgangen av 2009 er konsernets regnskapsf\u00f8rte egenkapital p\u00e5 16 millioner kroner (54,9 millioner) hvilket utgj\u00f8r en egenkapitalandel p\u00e5 68% (76%). Dette er en betydelig nedgang siden utgangen av tredje kvartal i \u00e5r hvor konsernets egenkapitalandel utgjorde 81%. Bakgrunnen for dette er den svake resultatutviklingen og nedskrivningene av varelageret og immaterielle eiendeler som er foretatt i kvartalet. 4\n\n i kvartalet og 7,1 millioner kroner (17,0 millioner) for \u00e5ret.\")\n\n5 Finansiering og fortsatt drift Som redegjort for har selskapet en vanskelig likviditetssituasjon og har behov for tilf\u00f8rsel av ny kapital. P\u00e5 bakgrunn av dette er det betydelig usikkerhet om muligheten for fortsatt drift, men styret er av den oppfatning at det er mulig \u00e5 innhente ny kapital. Det vises til tidligere omtale av dette i eget avsnitt. Styret gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at regnskapet er avlagt under forutsetning for fortsatt drift og at et brudd p\u00e5 denne forutsetningen med stor sannsynlighet vil medf\u00f8re en vesentlig reduksjon av eiendelene i selskapets balanse. Aksjon\u00e6rer Pr 26. februar 2010 er selskapets 20 st\u00f8rste aksjon\u00e6rer som f\u00f8lger: Aksjon\u00e6r Beholdning Eierandel 1 Glenn N\u00f8stahl Konsulenttjenester AS ,46 % 2 HEKTOR AS ,73 % 3 CITIGROUP GLOBAL MARKETS KLIENTKONTO ,66 % 4 MP PENSJON ,65 % 5 TELINET ENERGI AS NIL ,63 % 6 GL\u00d8RSTAD EGIL OLAF ,22 % 7 L\u00d8YLAND K\u00c5RE STEN ,19 % 8 FRANS ENGER AS ,97 % 9 R\u00d8DAAS ESPEN ,39 % 10 ELLENES REIDAR EGIL C/O RENNES & CO ,35 % 11 NESHEIM ROLF ,68 % 12 VEST EIENDOM ,54 % 13 MIKALSEN K\u00c5RE ,32 % 14 SOLVANGEN MARINA AS ,32 % 15 ALTEA PROPERTY DEVEL ,06 % 16 W\u00c6RSTAD KJELL ROBERT ,95 % 17 MILLER TIMOTHY RUSSELL ,84 % 18 NORDEA BANK DENMARK S/A NORDEA (DK) CCA ,82 % 19 BECK OLE TORMOD ,80 % 20 BECK MARIT HEIE ,78 % Sum 20 st\u00f8rste aksjon\u00e6rer ,36 % \u00d8vrige aksjon\u00e6rer ,64 % Sum totalt utest\u00e5ende antall aksjer ,00 % Fremtidsutsikter og risikofaktorer i f\u00f8rste halv\u00e5r 2010 Risikofaktorer f\u00f8rste halv\u00e5r 2010 Selskapet har flere utfordringer, men hovedutfordringen vil v\u00e6re \u00e5 skaffe ny kapital som sikrer driften i selskapet. Styret tar sikte p\u00e5 \u00e5 innhente ny kapital i form av l\u00e5n som kan konverteres til aksjer sammen med muligheten for \u00e5 knytte tegningsretter opp til l\u00e5nene. Det er styrets oppfatning at en slik l\u00f8sning er mulig, men muligheten for \u00e5 foreta egenkapitalutvidelse vil ogs\u00e5 bli vurdert. Det vil videre v\u00e6re en vesentlig risiko knyttet til at den planlagte restarten for selskapet lar seg 5\n\n\n\n6 gjennomf\u00f8re og at selskapet klarer \u00e5 foreta den endringen i sine markeder og markedskanaler som man legger opp til. Denne endringen vurderes \u00e5 v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt omsetningen og s\u00e5ledes inntjeningen til selskapet. Nedbemanningen i selskapet har medf\u00f8rt at selskapet p\u00e5 kort sikt er avhengig av noen f\u00e5 n\u00f8kkelpersoner knyttet til utvikling, tilpasning og testing av software samt service til kundene. Utvikling av Dolphin Interconnect Solutions Selskapet har initiert en prosess for \u00e5 analysere Dolphins eksisterende markeder og n\u00e5v\u00e6rende salgs- og markedsstrategi p\u00e5 nytt. \u00c5rsaken til dette er at den satsningen selskapet har gjennomf\u00f8rt de siste to \u00e5rene ikke har lykkes, og at man \u00f8nsker \u00e5 gjennomg\u00e5 bakgrunnen for dette samt \u00e5 redefinere produkt og kundefokus samt \u00e5 revurdere markedskanalene fra produkt til kunde. Selskapet har i dag en solid software og hardware teknologi. Softwaren er utviklet gjennom mange \u00e5r og er skrevet slik at den er meget flyttbar mellom forskjellige operativsystemer og hardware plattformer. Softwaren st\u00f8tter standard grensesnitt som Berkeley Sockets API (via Dolphins SuperSockets) og MPI (via Dolphins NMPI). Dolphin har ogs\u00e5 en veldefinert software API for Embedded bruk (via Dolphins SISCI Developers Kit). Dagens hardware produkter er hovedsakelig basertp\u00e5 teknologi fra sammensl\u00e5ingen med StarGen i USA i Akselerasjon av MySQL Cluster l\u00f8sninger er fremdeles et omr\u00e5de hvor Dolphins produkter gir meget gode performance resultater. Dolphin har v\u00e6rt i markedet i flere \u00e5r og f\u00e5r stadig positive tilbakemeldinger b\u00e5de fra eksisterende og nye kunder og uavhengige MySQL konsulenter. Det generelle behovet for Dolphins l\u00f8sninger i dette lille, men voksende markedet er fortsatt vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 st\u00f8rrelsen av, men det er sannsynlig at m\u00e5lrettet innsats her kan gi \u00f8kte inntekter. Det er ogs\u00e5 forventninger om \u00f8kt salg av l\u00f8sninger basert p\u00e5 DRBD/MySQL etter at DRBD teknologien ble innlemmet i standard Linux i desember Det er for tiden en del usikkerhet rundt Oracles oppkj\u00f8p av Sun Microsystems og MySQL og hva dette vil f\u00f8re til i tiden fremover. Selskapets tidligere satsing mot akselerasjon av Oracle RAC l\u00f8sninger er satt p\u00e5 hold. Gode tekniske resultater har tidligere blitt p\u00e5vist og dokumentert av Dolphin og samarbeidspartnere, men Dolphin har ikke klart \u00e5 f\u00e5 i stand n\u00f8dvendige avtaler med Oracle og leverand\u00f8rer av Oracle RAC l\u00f8sninger. Selskapets satsing p\u00e5 raske lagringsl\u00f8sninger via Dolphin StorExpress SSD baserte produktet har blitt avsluttet basert p\u00e5 tilbakemeldinger fra markedet og stor konkurranse fra alternative l\u00f8sninger. Selskapet har allerede valgt \u00e5 \u00f8ke salg og markedsfokus mot Embedded l\u00f8sninger dvs. l\u00f8sninger der Dolphins produkt blir brukt som intern l\u00f8sning i kundens applikasjon. Standard grensesnitt, st\u00f8tte for popul\u00e6re operativsystemer og stor fleksibilitet i software gj\u00f8r at nye industrielle kunder kan ta i bruk Dolphins produkter uten store investeringer. Dolphin har i tidligere perioder har hatt meget gode inntekter via flere Embedded OEM avtaler, og to nye OEM kunder har nylig sluttf\u00f8rt sin test og evaluering av Dolphins produkter og vil starte salg av egne l\u00f8sninger basert p\u00e5 Dolphins Embedded produkter i Q Dolphin vil arbeide for \u00e5 skaffe selg flere tilsvarende OEM kunder innenfor relevante omr\u00e5der (Telecom, Medisinsk utstyr, Lab utstyr etc.). 6\n\n\n\n7 Dolphin har tradisjonelt sett utviklet alle vesentlige deler av sine hardware og software produkter selv og i stor grad solgt produktene ved hjelp av egne selgere. Utskillelsen av NumaScale har medf\u00f8rt at Dolphin kan rendyrke sin kjernekompetanse innenfor PCI Express Interconnect software. Dolphin har tatt kontakt med potensielle partnere for \u00e5 diskutere utvikling, salg og markedsf\u00f8ring av neste generasjons produkter basert p\u00e5 Dolphins software l\u00f8sninger. Disse samtalene er fremdeles p\u00e5 et tidlig stadium, men det er vist stor interesse fra flere selskaper om \u00e5 inng\u00e5 langsiktige samarbeidsavtaler / partnerskap for \u00e5 benytte Dolphins software l\u00f8sninger sammen med disse selskapenes hardware l\u00f8sninger, samt vesentlig st\u00f8tte og samarbeid om salg og marketing via disse selskapenes eksisterende salgskanaler. Tidligere perioder med kostnadskutt har medf\u00f8rt vesentlige reduksjoner i antall ansatte, hovedsakelig utenfor Norge. Dolphin sitter i dag igjen med kompetanse p\u00e5 kjerneomr\u00e5dene og har fremdeles teknisk gjennomf\u00f8ringsevne og evne til \u00e5 videref\u00f8re teknologien med egne resurser og samarbeid med innleide konsulenter. Oslo, 1. mars 2010 Styret i Dolphin Interconnect Solutions ASA 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3de2bf22-bb1d-41d0-940d-f5df672abf65"}
+{"url": "https://linkarkitektur.com/no/Prosjekter/Verket-4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:21Z", "text": "# Verket 4\n\n62 nye eierleiligheter med spennende planl\u00f8sning fra 37-92 m2.\n\nVerket 4 er siste byggetrinn av et st\u00f8rre utbyggingsomr\u00e5de p\u00e5 Damsg\u00e5rd. P\u00e5 tomten l\u00e5 det tidligere et Jernst\u00f8peri fra 1800-tallet som har inspirert oss i utformingen av de tre prosjektene, som n\u00e5 st\u00e5r ferdig. Hvert delfelt har f\u00e5tt sitt eget uttrykk og egenart, men knytter sin identitet til det gamle Jernst\u00f8periet. Det gamle teglbygget har v\u00e6rt en viktig del av oppdraget v\u00e5rt og er restaurert og innredet til butikk.\n\nVerket 4, er utf\u00f8rt med CorTen fasadeplater i kontrast mot polykarbonat p\u00e5 deler av fasaden. Totalt er det 2 650 m2 CorTen og sammen med den utradisjonelle formen p\u00e5 bygget skaper det et spennende uttrykk s\u00e5 vel som spennende planl\u00f8sninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6b10a51-7385-44a6-8911-5f0be456b2d8"}
+{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Forskning/Prosjekter/Sola-prosjektet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:27Z", "text": "              - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n              - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n              - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n              - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n              - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n              - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n              - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n              - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n              - Hvem sitter i ressursgruppa?\n              - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n              - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n              - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\n# Sola-prosjektet (Fullf\u00f8rt 2009)\n\n  \n\nKreftregisteret utf\u00f8rer p\u00e5 oppdrag av Norske Shell AS en studie som skal kartlegge om det forekommer mer kreft blant tidligere ansatte og naboer av det nedlagte Sola-raffineriet enn i den norske normalbefolkningen.\n\nSola-raffineriet var i drift fra 1967 til 2000 og omdannet r\u00e5olje til alle typer petroleumsdestillater. Deler av prosessen inneb\u00e6rer bearbeiding og produksjon av stoffer som er kjent kreftfremkallende. Hensikten med studien er \u00e5 vurdere kreftrisiko blant tidligere ansatte ved oljeraffineriet i Sola. Videre er hensikten \u00e5 unders\u00f8ke forekomsten av kreftsykdom blant befolkningen som har v\u00e6rt bosatt i Sola kommune i den aktuelle perioden, og vurdere om det kan v\u00e6re noen sammenheng mellom utslipp av kreftfremkallende stoffer fra det nedlagte raffineriet og kreftforekomsten.\n\nUnders\u00f8kelsen er planlagt i kj\u00f8lvannet av bekymring og mediaoppslag vedr\u00f8rende kreftforekomsten, som befolkningen lokalt mener er forh\u00f8yet. Kunnskap om disse forholdene er etterspurt av arbeidsgiver, arbeidstakerorganisasjonene, det lokale helsevesen (ved kommuneoverlegen) og representanter for befolkningen. For de ansatte vil arbeidsoppgaver, avdelingstilknytning, ansettelsesperiode og varighet av ansettelse ved raffineriet bli brukt som grove m\u00e5l for eksponeringsdose av kreftfremkallende stoffer. For beboerne i Sola kommune vil den geografiske spredningen av utslipp fra raffineriet brukes til \u00e5 utarbeide m\u00e5l for eksponeringsdose.\n\nProsjektet ble sluttf\u00f8rt i juni 2009.\n\n### Prosjektets varighet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a74ef04b-ce25-4f8a-aa13-77e59270836c"}
+{"url": "http://marxist.no/default.asp?page=release&id=100013", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:23Z", "text": "**Forlag:** Marxist forlag  \n**Status:** I salg  \n**Spr\u00e5k:** Norsk (bokm\u00e5l)   \n**Sideantall:** 349  \n**Format:** Heftet (myke permer)  \n  \n  \n## Materiell\n\n### Regi Th. Enerstvedt\n\n# Massemorderen som kom inn fra ingenting\n\n## \n\nDenne boka om Anders Behring Breivik skiller seg fra andre b\u00f8ker om 22. juli-terroren. Sosiologen, statsviteren og filosofen Regi Th. Enerstvedt analyserer massemorderens manifest/konsept, hva Breivik faktisk st\u00e5r for, hva han er imot, hans \u00f8konomiske og politiske syn, og vurderer ham i en norsk og internasjonal historisk sammenheng. Forfatteren behandler forhold som p\u00e5talemyndigheten og mediekommentatorer flest har unng\u00e5tt.  \n  \nFikk Anders Behring Breivik sin politiske oppvekst gjennom nettet, som flere eksperter hevder, eller var det i Fremskrittspartiets Ungdom/Fremskrittspartiet? Var hans medlemskap i Frimurerlosjen uten betydning? Har Breivik sammenfallende synspunkter med markedsliberalisters og konservatives r\u00f8ster i norsk offentlighet? Er han nazist eller fascist? Eller en ekstrem kristen fanatiker? Ble han drevet av ondskap? Hvorfor angrep han AUF og statsapparatet, og ikke muslimer? Hvilke politiske krefter i norsk historie er knyttet til bruk av vold? Kan massemorderens handlinger forklares og forst\u00e5s?\n\n  \n  \n  \n\n## Regi Th. Enerstvedt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "703b1fdb-7cc0-4d77-8282-3b0e14face97"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/hundre-millioner-gresstra-pa-1-millisekund/165184", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:53Z", "text": "\n\n# Hundre millioner gresstr\u00e5 p\u00e5 1 millisekund\n\nSe Nvidia demonstrere \u00abneste generasjons\u00bb-grafikk.\n\n  - Niklas Plikk\n  - 5\\. nov. 2014 - 06:00\n\nPC-grafikk blir stadig mer realistisk. Hver eneste uke ser vi nye demonstrasjoner av nye og avanserte grafikkmotorer noen har laget, som enten viser hvordan man n\u00e5 kan simulere sn\u00f8 som smelter, ansikter som f\u00f8ler eller h\u00e5r som bl\u00e5ser i vinden.\n\nSist ut i den lange rekken av hverdagslige ting som n\u00e5 har f\u00e5tt et nytt liv p\u00e5 dataskjermen, er gresstr\u00e5.\u00a0\n\n#### Gressteknologi\n\nDet amerikanske selskapet Nvidia har nemlig lagt ned masse tid p\u00e5 \u00e5 lage realistisk gress. Det vil si alt fra hvordan gresset ser ut, men ogs\u00e5 hvordan det b\u00f8yer seg n\u00e5r det blir truffet av noe, og hvordan det reiser seg opp igjen n\u00e5r det har g\u00e5tt litt tid.\u00a0\n\nIkke noe du kanskje trodde du ville interesse deg for, helt til du ser den fascinerende videoen fra Nvidia under. De forteller blant annet hvordan de tror gresset deres kan bli brukt i skytespill. For eksempel trenger en spiller bare \u00e5 se p\u00e5 hvordan gresset p\u00e5 bakken er b\u00f8yd for \u00e5 finne ut om fiendene nylig har v\u00e6rt der.\u00a0\n\n#### Krever ikke ny maskinvare\n\nDet nye Nvidiagresset skal i tillegg v\u00e6re veldig lett \u00e5 regne ut for datamaskinen. I videoen genererte de \u00e9n million dynamiske gresstr\u00e5 p\u00e5 bare ett millisekund, og sier at selv to \u00e5r gamle maskinvare klarer det uten problemer.\u00a0\n\nMen, nok snakk om gress. Se heller videoen under:\u00a0\n\n**De nye spillkonsollene b\u00f8r ogs\u00e5 takle det avanserte gresset:\u00a0**  \n**S\u00e5 r\u00e5 er grafikken p\u00e5 PlayStation 4 \u00bb**\n\n(Kilde: Gizmodo)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66ebb05c-ef2d-4df4-82df-f01ded847f59"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/NB/forskrift/1992-09-21-810", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:29Z", "text": "Fastsatt av Svelvik kommunestyre 7. september 1992 med hjemmel i hotelloven av 3. juni 1983 nr. 52 og forskrift om orden og lukningstider for overnattingssteder av 1. juli 1983 \u00a7 5. Stadfestet av fylkesmannen i Vestfold 21. september 1992.\u00a0\n\nServeringssteder i Svelvik kommune gis anledning til \u00e5 holde \u00e5pent inntil kl. 02.30 fredag og l\u00f8rdag.\n\nForskriften trer i kraft straks.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "859cabef-ea52-4e90-9ddb-6b676135e540"}
+{"url": "http://scrappelizabeth.blogspot.com/2007/05/ta-vare-p-minner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00587-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:30Z", "text": "\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 6. mai 2007\n\n### \u00c5 ta vare p\u00e5 minner...\n\nOppgave 6 i scrapliftcup p\u00e5 papirgleder var \u00e5 scrappe noe stoff og noe bl\u00e5tt. Jeg vred hjernen min en stund f\u00f8r jeg kom p\u00e5 at jeg kunne jo scrappe noe jeg faktisk hadde tatt vare p\u00e5. Det er jo det som er scrapping. S\u00e5 jeg fant frem den lille lua som Sabine fikk p\u00e5 seg rett etter at hun s\u00e5 dagens lys... Ble litt morsom... og s\u00e5 vet jeg n\u00e5 hvor jeg har den (m\u00e5tte lete en stund f\u00f8r jeg fant den ja). Det flotte bildet av sabine en time gammel er selvsagt tatt av Rita\\! Her er lo'en iallefall. Jeg kom jammen p\u00e5 3. plass denne runden\\! helt utrolig\\! Ha en god uke dere som titter innom\\!\n\nElizabeth  kl. \n\n22:16              \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nNina sa...\nGosj, for en nydelig LO \\*sukk\\*\\! Og for en god id\u00e9 \u00e5 ta vare p\u00e5 den lille lua p\u00e5 den m\u00e5ten.\n\n 6. mai 2007 kl. 22:35    \n\n\n\n\n\nRita sa...\n\nNydelig side du har laget, vennen. F\u00e5r helt t\u00e5rer i \u00f8ynene jeg, n\u00e5r jeg ser dette bildet. Herlighet s\u00e5 fort tiden g\u00e5r. Savner dere, og gleder meg til vi sees. H\u00e5per det blir veldig snart.  \nKlem\n\n 6. mai 2007 kl. 22:39    \n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nWow, for en nydelig LO\\!\\!\\!\\! Blir helt mo i knea her jeg\\!\\!\\!\n\n 6. mai 2007 kl. 23:11    \n\n\n\n\n\n\\*sukk\\* denne var bare s\u00e5 utrolig nydelig\\!\\! Helt nydelig\\!\\!\n\n 7. mai 2007 kl. 08:14    \n\n \n\nLene S sa...\n\nSiden av Sabine er s\u00e5 skj\u00f8nn...s\u00e5 delikat, og bildet er unetalelig\\!  \n  \nHa en fin fin dag\\!  \n  \n:o)\n\n 7. mai 2007 kl. 12:24    \n\n## Om meg\n\n**  \n*Elizabeth*  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c7e6f2d-1ef0-4825-8a9a-2bbdb05ff11a"}
+{"url": "http://www.dinside.no/mobil/apple-ma-betale-erstatning-for-barnespill-kjop/61241345", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:38Z", "text": "\n\n# Apple m\u00e5 betale erstatning for barnespill-kj\u00f8p\n\nBlar opp 200 millioner kroner til amerikanske foreldre.\n\n17\\. januar 2014 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\nfra norsk tipping\n\nI dag er det slik at n\u00e5r du taster inn passordet p\u00e5 iTunes-kontoen din, er den \u00e5pen for kj\u00f8p i 15 minutter. Det amerikanske konkurransetilsynet FTC (Federal Trade Commission) har i lengre tid gransket Apple for sin praksis med s\u00e5kalte \u00abin-app-kj\u00f8p\u00bb p\u00e5 iPhone og iPad.\n\nApple har nemlig blitt kritisert for at det har v\u00e6rt altfor enkelt for unger \u00e5 g\u00e5 amok med foreldrenes iTunes-konto for \u00e5 kj\u00f8pe smurfeb\u00e6r og lignende, og i 2012 fikk de et s\u00f8ksm\u00e5l mot seg i USA.\n\nOg n\u00e5 har Apple inng\u00e5tt forlik i saken, og noen billig forn\u00f8yelse ble det ikke. De m\u00e5 betale 32,5 millioner dollar, n\u00e6rmere 200 millioner kroner, til 37.000 amerikanske kunder, skriver Dagbladet.\n\n### M\u00e5 gj\u00f8re det enda vanskeligere\n\nIf\u00f8lge forliket m\u00e5 Apple n\u00e5 gj\u00f8re det mer tydelig at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8p i apper dersom eieren har tastet inn sitt passord p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n\n\nN\u00e5 er det alts\u00e5 slik at kontoen din er \u00e5pen for kj\u00f8p i 15 minutter etter at passordet er tastet inn, og det er i denne tidsperioden at mange barn har shoppet vilt uten at foreldrene har v\u00e6rt klar over det.\n\nApple har fra f\u00f8r av gjort en rekke grep for \u00e5 beskytte kundene, som muligheten til \u00e5 skru av in-app-kj\u00f8p. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 refundert feilkj\u00f8p.\n\nForbrukerombudet har en egen guide til hvordan du klager p\u00e5 app-regningen.\n\n### Den skumle 15-minuttersgrensen\n\n\n\n  \nDet er naturligvis mulig \u00e5 begrense hva brukerne av en iPad, iPhone eller iPod touch kan foreta seg av \u00f8konomiske transaksjoner, i det minste s\u00e5 lenge en bruker versjon 4.3 eller senere av iOS-operativsystemet.\n\n**Dermed unng\u00e5r du sv\u00e6rt ubehagelige overraskelser.  \n**  \nDet er som sagt heller ingen automatikk i at Apples kundeservice ordner opp hvis noen g\u00e5r amok med in-app-kj\u00f8p.\n\n**Slik aktiverer du kj\u00f8psrestriksjonene:**  \n\nG\u00e5 til \"Generelt\" =\\> \"Restriksjoner\"\n\nVelg \"Aktiver restriksjoner\" hvis ikke dette allerede er gjort. Velg en (lur) firesifret kode.\n\nSett \"Kj\u00f8p i program\" fra gr\u00f8nn til hvit, som vil si at funksjonen er skrudd av.\n\nG\u00e5 ogs\u00e5 til \"Krev passord\" og bytt innstillingen fra \"15 minutter\" til \"umiddelbart\".\n\nDet er ogs\u00e5 lurt \u00e5 lage et passord for iTunes-kontoen din som ikke er litt vanskeligere \u00e5 knekke enn en Donald-rebus. Barn er s\u00e5 \u00e5 si alltid mye smartere enn du tror.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b892eef9-29e4-49f0-bcee-350c5bd2c4ea"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/norsk_artist_paa_simsk/19109", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00248-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:56Z", "text": "# Norsk artist p\u00e5 simsk\n\n  -  Joachim Froholt\n  - 15\\. sep. 2005 - 15:03\n\nI dag slippes The Sims 2: Uteliv p\u00e5 det norske markedet, og i den forbindelse har Electronic Arts kunngjort at den norske artisten Annie har st\u00e5tt for to av de nye l\u00e5tene i spillet. L\u00e5tene simmene dine f\u00e5r svinge seg p\u00e5 dansegulvet med er Chewing Gum og Heartbeat, og naturligvis er de oversatt til det oppdiktede \"spr\u00e5ket\" simsk. Chewing Gum Simlish Remix blir ogs\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 den internasjonale TV reklamen til spillet.\n\n\\- \u00c5 spille inn disse to l\u00e5tene p\u00e5 simsk er noe av det morsomste jeg noen gang har gjort i et studio, sier Annie i en pressemelding fra Electronic Arts.\n\nThe Sims 2: Uteliv er den andre tilleggspakken til det vanvittig popul\u00e6re PC-spillet The Sims (som i f\u00f8lge EA har solgt over 4,5 millioner kopier p\u00e5 verdensbasis). Ekspansjonen lar deg, som navnet gir et lite hint om, sende simmene dine ut p\u00e5 byen for \u00e5 ha det morsomt (eller g\u00e5 p\u00e5 stevnem\u00f8te), og kommer i tillegg med over hundre nye objekter og m\u00f8bler, inkludert fem forskjellige biler.\n\nHvis du vil vite mer om The Sims 2: Uteliv kan du lese omtalen v\u00e5r, som vi publiserte i g\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "678790ba-0132-48e7-b86f-4ec950e9b2c5"}
+{"url": "https://lovdata.no/artikkel/videresalg_av_billetter__%EF%BF%BDsvartebors%EF%BF%BD/1278", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:58Z", "text": "# Videresalg av billetter. \u00abSvarteb\u00f8rs\u00bb\n\nVed st\u00f8rre konserter og sv\u00e6rt popul\u00e6re idrettsarrangementer er det ofte et tilbud til ettern\u00f8lere og andre interesserte om \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt billetter til \u00absvarteb\u00f8rspris\u00bb. Dette salget er forbudt i Norge.\n\n*\ue100*Artikkel \u00a0\u00a0 *\u23f2*29. februar 2016 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Lovdata\n\nDette er regulert i lov 29. juni 2007 nr. 86 om forbud mot prisp\u00e5slag ved videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer, ogs\u00e5 popul\u00e6rt kalt svarteb\u00f8rsloven. Loven inneholder et forbud mot \u00e5 selge billetter til slike arrangementer til en h\u00f8yere pris enn den som er angitt p\u00e5 billetten fra arrang\u00f8rens side eller det som billetten f\u00f8rste gang ble solgt for. Eventuelle billettavgifter, som fremg\u00e5r av billetten, kan v\u00e6re inkludert i salgsprisen.\n\nOm du selv driver slik videresalg blir du ikke straffet. Er du selv kj\u00f8per og har betalt mer enn p\u00e5lydende, kan du kreve tilbake overprisen fra selgeren. Du kan ogs\u00e5 klage til\u00a0Forbrukerombudet p\u00e5 den ulovlige praksisen.\n\nDet er bred politisk enighet om at loven ogs\u00e5 b\u00f8r gjelde salg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer i utlandet og at svarteb\u00f8rssalg skal v\u00e6re straffbart. Dette krever imidlertid lovendring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bcf0c63-85b2-4c3c-92a2-3fb5e30ad0fd"}
+{"url": "http://docplayer.me/1301631-Kapittel-iii-perioden-1945-79-nye-betalingstjenester-vinner-frem.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:52Z", "text": "1 Kapittel III. Perioden Nye betalingstjenester vinner frem 1. Hovedtrekk I perioden fant det sted store endringer i betalingssystemet. Selv om kontanttransaksjoner med sedler og mynt ved utgangen av perioden fortsatt utgjorde storparten av privatpersoners samlede betalingstransaksjoner, viste privatpersoners bruk av sjekk og giro kraftig \u00f8kning, spesielt fra begynnelsen av 1960-tallet. I hele perioden var imidlertid kontante innbetalinger og utbetalinger dominerende i postgiro, og kontante innbetalinger utgjorde ogs\u00e5 en stor del av transaksjonene i bankgiro. B\u00e5de post- og bankkontorene var derfor viktige deler av girosystemene i denne perioden. Kontanter ble ogs\u00e5 benyttet innen n\u00e6ringsvirksomhet, men her var bruk av veksler, sjekk og etter hvert ogs\u00e5 postgiro vanlig allerede i begynnelsen av perioden. For bedrifter med egen bankkonto var bankgiro et alternativ. Med innf\u00f8ring av sjekkdisponible l\u00f8nnskonti ble sjekk i \u00f8kende grad benyttet som betalingsinstrument ogs\u00e5 av privatpersoner, mens bruk av betalingskort ved utgangen av 1970-\u00e5rene fortsatt var begrenset til Bokreditt kj\u00f8pekort og internasjonale kredittkort. I denne perioden ble EDB-teknologi i stadig st\u00f8rre grad tatt i bruk, noe som s\u00e6rlig fra slutten av 1960-\u00e5rene bidrog til \u00e5 effektivisere systemene for utenlandsbetalinger og avregnings- og oppgj\u00f8rssystemene. Frem til begynnelsen av 1970-\u00e5rene var Norges Banks virksomhet p\u00e5 betalingssystemomr\u00e5det stort sett begrenset til operative oppgaver vedr\u00f8rende kontanter, oppgj\u00f8rsfunksjonen for bankene og som statens bankforbindelse. 2. Norges Banks stilling og rolle p\u00e5 betalingssystemomr\u00e5det, i. Lovgivning Norges Banks lovgrunnlag I perioden var virksomheten til Norges Bank hjemlet i lov av 23. april Forslaget til loven var utarbeidet av en Bankkommisjon som ble oppnevnt i I forhold til den tidligere Norges Bank lovgivningen kom det en rekke endringer. I loven var Norges Banks ansvar definert til \u00e5 ha Ret til \u00e5 drive Virksomhed som Laane-, Giro-, Deposito- og Seddelbank. De viktigste lovendringene gikk blant annet p\u00e5 sentralbankens adgang til \u00e5 utstede sedler, utdeling av bankens utbytte, dens utl\u00e5nsvirksomhet og dens styringsorganer. Betalingssystemenes betydning i det finansielle system ble allerede p\u00e5pekt av Den engere bankkomite som deltok i forberedelsene av lov om aktiebanker av Loven om Norges Bank var lenge i utakt med moderne sentralbanklovgivning, men f\u00f8rst i 1950 ble det oppnevnt en Penge- og bankkomit\u00e9 (Frihagen-komit\u00e9en). Komiteen fikk i oppdrag \u00e5 komme med forslag til mulige endringer i lov av 17. april 1875 om pengevesenet, lov av 23. april 1892 om Norges Bank og enkelte andre lover. I 1953 kom komit\u00e9en med innstilling om lov om Pengevesenet og Norges Bank. Denne innstillingen ble ikke lagt til grunn for noe videre lovarbeid. Det hersket stor uenighet om innholdet i en ny sentralbanklov, og det ble blant annet fremholdt at lovforslaget i Kapittel III. Utviklingen i perioden\n\n\n\n2 st\u00f8rre grad m\u00e5tte ta hensyn til omleggingen av utformingen av den \u00f8konomiske politikk etter krigen. Det ble p\u00e5pekt at sentralbankens to viktigste virkemidler, diskontoen og valutakursen, hadde kommet i en annen stilling enn f\u00f8r krigen. Gjennom medlemskapet i IMF var kronekursen i realiteten bundet. Videre fremholdt Finansdepartementet at Norges Bank ikke hadde samme frihet som tidligere til \u00e5 fastsette diskontosatsen. Frihagenkomit\u00e9en kom med ytterligere to lovforslag. Ett av forslagene gjaldt lov om Bankinspeksjonens virksomhet (lov av 7. desember 1956). Det andre forslaget var ny lovgivning for forretningsbanker og sparebanker (lover av 24. mai 1961). Dette er de eneste lovene av betydning fra denne perioden for betalingssystemsp\u00f8rsm\u00e5l som fortsatt gjelder. Finansdepartementet oppnevnte i januar 1968 et nytt utvalg som skulle vurdere ny lov om Norges Bank. Det ble i den sammenheng understreket at innstillingen til ny lov om Norges Bank fra 1953 ikke ga et godt grunnlag for en revisjon av sentralbankloven. H\u00f8yesterettsdommer (senere h\u00f8yesterettsjustitiarius) Rolv Ryssdal var formann, og kontorsjef Karl Skj\u00e6veland var Norges Banks utvalgsmedlem. Videre hadde Norges Bank hovedansvar for sekretariatsfunksjonen. Utvalget la i 1974 frem en egen utredning med forslag om \u00e5 overf\u00f8re Bankinspeksjonens virksomhet til Norges Bank (NOU 1974:23). Finansdepartementet fremmet et forslag i overensstemmelse med dette. Dette ble imidlertid ikke realitetsbehandlet i Stortinget. F\u00f8rst i 1983 kom det s\u00e5kalte Ryssdalutvalget med forslag til ny sentralbanklov. Betalingsformidlingsutredningen I \u00e5rene fra 1945 til begynnelsen av 1970-\u00e5rene foregikk utviklingen av det norske betalingsformidlingssystemet stort sett i regi av finansinstitusjonene og uten noen aktiv medvirkning fra myndighetenes side. Historisk sett hadde imidlertid forsyningen av betalingsmidler v\u00e6rt en viktig offentlig oppgave. Utover p\u00e5 og 1970-tallet var det en del utviklingstrekk som tilsa et st\u00f8rre offentlig engasjement i denne sektoren, noe som blant annet var for\u00e5rsaket av den sterke veksten i sjekkbruken og \u00f8nsket om n\u00e6rmere samordning mellom postgiro og bankgiro. I lys av det betydelige \u00f8konomiske omfanget som produksjon av betalingstjenester etter hvert fikk og den betydning disse tjenestene hadde for viktige funksjoner i n\u00e6ringslivet og for enkeltpersoners \u00f8konomi, var det p\u00e5 m\u00f8tet 14. november 1972 i Den kredittpolitiske samarbeidskomit\u00e9 (se underkapittel 2.ii, Etablering av samarbeidsorganer ) enighet om at det burde nedsettes et offentlig utvalg til \u00e5 vurdere betalingsformidlingssystemet. Norges Bank ble bedt om \u00e5 legge frem forslag til mandat for et betalingsformidlingsutvalg i samr\u00e5d med de to bankforeningene. P\u00e5 bakgrunn av diskusjoner med representanter for de to bankforeningene kom Norges Bank i brev av 2. mars 1973 med forslag til mandat. Mange av de synspunkter som ble fremf\u00f8rt i Norges Banks brev ble ogs\u00e5 dr\u00f8ftet i en artikkel i Norges Banks kvartalsskrift Penger og Kreditt 44 Norges Bank skriftserie nr. 44\n\n. Det andre forslaget var ny lovgivning for forretningsbanker og sparebanker (lover av 24. mai 1961).\")\n\n3 (PEK) 36, der det ble understreket at man i den fremtidige betalingsformidling i Norge m\u00e5tte ha oppmerksomheten rettet mot blant annet f\u00f8lgende problemstillinger: Priser og gebyrer: Prissettingen av betalingsformidlingstjenester burde fortrinnsvis foretas slik at ikke andre sentrale rente- og gebyrsatser bar kostnadene for betalingsformidlingen. Hensiktsmessighet: Betalingsformidlingstjenestene burde v\u00e6re enkle og anvendelige, slik at privatpersoner og bedrifter ikke ble fristet til \u00e5 sitte med kontantbeholdninger utover en rimelig transaksjons- eller husholdningskasse. Sikkerhet: Systemene m\u00e5tte tilfredsstille strenge sikkerhetskrav. Mulighetene for straffbare handlinger burde reduseres s\u00e5 langt som mulig b\u00e5de innen finansinstitusjonene, internt i bedriftskundens organisasjoner og blant personkunder. Ressursanvendelsen: Betalingsformidlingstjenestene burde utformes slik at totalkostnadene ikke ble un\u00f8dig h\u00f8ye. Det ble spesielt pekt p\u00e5 funksjonsdelingen mellom og koordineringen av de to girosystemene som man hadde den gangen. Konkurranseforholdene: Det var konkurransemessige aspekter i forhold til de to girosystemene, men ogs\u00e5 internt mellom bankgruppene. Hvilke konsekvenser hadde den sterke konsentrasjonen av EDB-ressurser i Oslo- og Bergensomr\u00e5det for banker i andre deler av landet? Finansdepartementet var enig i de synspunkter som ble fremholdt i Norges Banks brev. Problemstillingene som ble trukket opp i artikkelen i PEK 1/1973 ble i stor grad dekket i mandatet. Videre sluttet Finansdepartementet seg til at utvalget i utgangspunktet burde stilles relativt fritt i sitt arbeid. Utvalgets oppgave ville i f\u00f8rste rekke v\u00e6re \u00e5 trekke opp de prinsipielle hovedlinjer for betalingsformidlingssystemet i lys av de generelle samfunnsmessige utviklingstendenser s\u00e5 vel som de betalingsteknologiske perspektiver som ville komme i forbindelse med utviklingen av EDB. I tillegg til de aspekter som ber\u00f8rte ressursallokeringen fra en samfunnsmessig synsvinkel, skulle utvalget ogs\u00e5 vurdere allmennhetens og n\u00e6ringslivets interesser, den kreditt- og likviditetspolitiske styringsprosess og konsekvensen for strukturen i kredittvesenet og detaljhandelen. Utvalget skulle legge frem et prognose- og planleggingsmateriale som kunne v\u00e6re et egnet grunnlag for de beslutninger de betalingsformidlende institusjoner m\u00e5tte treffe ved planleggingen av den videre virksomhet. Mandatet til utvalget ble dr\u00f8ftet i Det kredittpolitiske r\u00e5d i april 1973 og fikk r\u00e5dets tilslutning. I mai 1973 ble det oppnevnt et utvalg som skulle vurdere det norske betalingsformidlingssystemet. Professor Gerhard Stoltz ved Norges Handelsh\u00f8yskole ble leder av utvalget, som hadde bred representasjon fra blant annet finansn\u00e6ringen og n\u00e6ringsorganisasjoner. Norges Bank hadde ansvar for sekretariatsfunksjonene, og var representert i utvalget med kontorsjef (senere assisterende direkt\u00f8r) Leiv Vidvei. 36 Per Steina, Noen synspunkter p\u00e5 norsk betalingsformidling, PEK 1/1973. Kapittel III. Utviklingen i perioden\n\n\n\n4 F\u00f8r Betalingsformidlingsutvalget la frem sin hovedrapport kom utvalget med en rapport om bankkort (se underkapittel 3.i, Utvikling i betalingstjenester basert p\u00e5 kontopenger ). Videre engasjerte Betalingsformidlingsutvalget i juni 1975 konsulentfirmaet OA Consulting med direkt\u00f8r Harald Omdal som ansvarlig til \u00e5 utarbeide en utredning om databehandling i betalingsformidlingen, organisering av l\u00f8sningene, brukerbehov, etc. Utredningen Databehandling i betalingsformidlingen (NOU 1977:56) fra OA Consulting ble offentliggjort i januar If\u00f8lge utredningen fungerte betalingsformidlingen i Norge i det store og hele godt. Utredningen inneholdt likevel en rekke forslag til endringer, som blant annet omfattet sjekksystemet, girosystemene, og betalings- og kredittkort. Sp\u00f8rsm\u00e5l relatert til systemrisikoen i avregnings- og oppgj\u00f8rssystemene ble ikke dr\u00f8ftet i utredningen. Utvalget la frem sin endelige hovedrapport i mai 1979 (NOU 1979:16, Betalingsformidling ). Det var uenighet om mange av forslagene. Ofte hadde Postverkets/Postgiros representanter (sammen med LOs medlem) dissens, men ogs\u00e5 finansn\u00e6ringens representanter hadde flere avvikende forslag. Det samme gjaldt representantene fra LO, Forbruker- og Administrasjonsdepartementet og Norges Handelsstands Forbund i sp\u00f8rsm\u00e5let om gebyrlegging av bruk av sjekk. Utvalgets leder og Norges Banks medlem st\u00f8ttet de fleste flertallsforslagene. I utvalget ble sp\u00f8rsm\u00e5let om s\u00e6rskilt norsk lovregulering av betalingssystemer for f\u00f8rste gang dr\u00f8ftet. Med unntak av noen mindre endringer i enkelte gjeldende lover kom utvalget til at det neppe var behov for \u00e5 ta opp et grunnleggende lovgivningsarbeid p\u00e5 betalingssystemomr\u00e5det. Utvalget fremholdt videre at betalingsformidlingen hadde forholdsvis liten betydning for effektiviteten i den penge- og kredittpolitiske styring, p\u00e5 strukturen i kredittmarkene og p\u00e5 sammensetningen av kredittilf\u00f8rselen. Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til avregning og oppgj\u00f8r var ikke en del av mandatet, og utvalget s\u00e5 derfor ikke p\u00e5 problemstillinger vedr\u00f8rende risikoforhold i avregnings- og oppgj\u00f8rssystemene. Flertallet i utvalget (unntatt Postverkets/Postgiros representanter) mente at man burde basere myndighetenes styring av bankenes betalingsformidling p\u00e5 de samme prinsipper som l\u00e5 til grunn for den kredittpolitiske styringen. Gjennom dr\u00f8fting med bankenes organisasjoner og Postverket burde man finne frem til l\u00f8sninger p\u00e5 problemer som gjaldt betalingsformidlingen, og se til at disse ble fulgt opp av beslutninger i de kompetente organer. Flertallet foreslo at det ble opprettet et r\u00e5d for betalingsformidling med Norges Banks representant som r\u00e5dets leder og at sekretariatsfunksjonen skulle ivaretas av Norges Bank. R\u00e5dets oppgave skulle v\u00e6re \u00e5 f\u00f8lge utviklingen i betalingsformidlingen og arbeide for en rasjonell utforming av betalingsformidlingen i Norge. Mindretallet ved Postgiro/Postverket, med tilslutning av LOs representant, fremholdt at det var mest hensiktsmessig at de ber\u00f8rte parter, de to bankforeningene og Postverket, dr\u00f8ftet og l\u00f8ste de praktiske problemer som oppsto ved et eventuelt samarbeid. Et slikt r\u00e5d kunne begrense konkurransen i betalingsformidlingen og komplisere beslutningsprosessen i bankene og Postverket. Om et bredt sammensatt r\u00e5d ble etablert, mente mindretallet at ledelse og sekretariat for r\u00e5det burde legges til Finansdepartementet. 46 Norges Bank skriftserie nr. 44\n\n\n\n\n\n6 15. Betalingsformidlingen hadde forholdsvis liten betydning for effektiviteten i den penge- og kredittpolitiske styring. Betalingsformidlingen haddeogs\u00e5 begrenset virkning p\u00e5 strukturen i kredittmarkedene og p\u00e5 sammensetningen av kredittilf\u00f8rselen, og dermed p\u00e5 den kredittfinansierte ettersp\u00f8rsel etter konsumgoder. E 16. Det burde opprettes et r\u00e5d for betalingsformidling som kunne gi anbefalinger til de betalingsformidlende institusjoner i saker der disse selv har beslutningsmyndighet. R\u00e5det burde ogs\u00e5 fremm forslag overfor overordnede organer n\u00e5r beslutningsmyndigheten l\u00e5 hos dem. I r\u00e5det burde sentrale myndigheter, de betalingsformidlende institusjoner og brukere v\u00e6re representert. Norges Bank burde v\u00e6re representert i utvalget og ha dets formann og sekretariat. U Utvalgets gjennomgang og tilr\u00e5dninger vedr\u00f8rende viktige forbrukerrelaterte betalingssystemsp\u00f8rsm\u00e5l, som sjekksystemet, l\u00f8nnskontoordningen, betalings- og kredittkort, postgiro og bankgiro, kostnads- og inntektsforholdene og prissetting for betalingstjenester, kom til \u00e5 spille en viktig rolle for arbeidet med og utformingen av det norske systemet for betalingsformidling utover p\u00e5 1980-tallet. I tidsrommet utarbeidet myndighetene derimot f\u00e5 lover og bestemmelser av betydning for utviklingen p\u00e5 betalingssystemomr\u00e5det. ii. Norges Banks oppgaver og organisasjon p\u00e5 betalingsystemomr\u00e5det Oppgaver p\u00e5 betalingsssystemomr\u00e5det Bortsett fra Norges Banks operative oppgaver innen kontanth\u00e5ndtering, avregning/oppgj\u00f8r og som statens bankforbindelse, var Norges Banks faglige og politikkrettede virksomhet p\u00e5 betalingssystemomr\u00e5det beskjedent frem til begynnelsen av 1970-\u00e5rene.. Etter at Erik Brofoss tiltr\u00e5dte som sjefdirekt\u00f8r 37 i 1954 ble det etter hvert ansatt flere fag\u00f8konomer, men i f\u00f8rste omgang f\u00f8rte ikke det til mer analyse- og utredningsarbeid p\u00e5 betalingssystemomr\u00e5det. Norges Bank spilte imidlertid en sentral rolle i arbeidet med \u00e5 utforme Betalingsformidlingsutvalgets mandat og i gjennomf\u00f8ringen av utvalgets utredninger i perioden Ved opprettelsen av Betalingsformidlingsutvalget i mai 1973 fikk b\u00e5de Pengepolitisk avdeling og Juridisk avdeling i Norges Bank en ressurskrevende sekretariatsfunksjon. Engasjementet til Norges Bank knyttet seg i hovedsak til systemer for betalingstjenester, og sentralbankens \u00f8konomer var i denne perioden lite opptatt av problemstillinger i tilknytning til avregnings- og oppgj\u00f8rssystemene. Norges Bank som statens bankforbindelse Det legale grunnlaget for Norges Banks rolle som statens bankforbindelse var fastlagt i Norges Banks lov av 23. april 1892, der det i 19 var fastsatt: 37 Ved ny sentralbanklov i 1985 ble tittelen sjefdirekt\u00f8r endret til sentralbanksjef. 48 Norges Bank skriftserie nr. 44\n\n\n\n7 Banken er forpligtet til uten godtgj\u00f8relse og uten utgift for det offentlige: a. At motta statens og de offentlige fonds tilh\u00f8rende indt\u00e6gter og at bes\u00f8rge deres utbetalinger samt i det hele at overta statens pengeoms\u00e6tninger, dog uten at staa i forskud, b. At motta til opbevaring og forvaltning staten og de offentlige fonds tilh\u00f8rende eller overfor samme tilh\u00f8rende deponerte v\u00e6rdipapirer og andre verdigjenstande, c. \u00c5 utf\u00f8re (s\u00e5 vel ved hovedsetet som ved afdelingene) forsendelse av skillemynt til offentlige betjenter samt private personer og institusjoner m.v. N\u00e6rmere forskrifter angaaende disse forpligtelser og det i den anledning forn\u00f8dne regnskapshold gives av Kongen. Hvorvidt og i tilf\u00e6lde hvilken rente der skal svares av de i banken indestaaende offentlige midler, fastsettes i mangel av overenskomst mellom vedkommende regjeringsdepartement og bankens direktion av bankens representantskap. I \u00e5rene etter den andre verdenskrig og frem til rundt 1990 utf\u00f8rte Norges Bank mange oppgaver for staten. Norges Bank hadde statens kontantbeholdning som innskudd, og hadde konti for en rekke offentlige institusjoner. Mange offentlige l\u00e5ne- og st\u00f8tteordninger ble administrert av Norges Bank, for eksempel ordningen med statsgaranterte fiskel\u00e5n og en rekke ekstraordin\u00e6re l\u00e5neordninger til fiskerin\u00e6ringen. Norges Bank hadde ogs\u00e5 ansvaret for Skattefrie avsetninger til premiefond for arbeidsgiveravgift til folketrygden og de Skattemessige fondsavsetninger. Videre hadde funksjon\u00e6rer i departementene anledning til \u00e5 ha sin l\u00f8nnskonto i Norges Bank. Organisering av oppgavene p\u00e5 betalingssystemomr\u00e5det Norges Banks oppgaver som statens bankforbindelse ble bes\u00f8rget av hovedkontoret og lokalt av distriktsavdelingene. Eksempelvis skjedde plassering og forvaltning av bankinnskuddene til Folketrygdfondet ved hovedkontoret og ved distriktsavdelingene i Troms\u00f8, Trondheim, Bergen og Skien/Larvik. Med hensyn til operative oppgaver innen avregning og oppgj\u00f8r hadde Oslo Bankavregningskontor ansvaret for \u00e5 avregne sjekker, anvisninger, veksler eller girooverf\u00f8ringer. Det praktiske arbeidet med avregningen skjedde i Norges Banks Ekspedisjonsavdeling. M\u00f8tene i Oslo Bankavregningskontor ble ledet av en representant (avregningsinspekt\u00f8r) for Avregningskontoret i Norges Banks Ekspedisjonsavdeling. Norges Banks clearingtransaksjoner med de land Norge hadde clearingavtaler med skjedde i Valutakontoret i Valutaavdelingen. Kontoret utf\u00f8rte alt ekspedisjonsmessig arbeid i forbindelse med clearingavtalene og overv\u00e5ket at avtalenes bestemmelser ble fulgt 38. Kontanth\u00e5ndteringen var fordelt p\u00e5 Hovedkassen, Ekspedisjonskassen og Skillemyntavdelingen. F\u00f8rstnevnte hadde ansvar for \u00e5 forsyne banker og andre institusjoner i hovedsetets distrikt med 38 I 1954 var det f\u00f8lgende avdelinger ved hovedsetet: Personalavdelingen, \u00d8konomiavdelingen, Depotavdelingen, Valutaavdelingen, Statistisk avdeling, Sekretariatet, Juridisk avdeling, Bokholderikontoret, Ekspedisjonsavdelingen, Kassene og Seddeltrykkeriet. Kapittel III. Utviklingen i perioden\n\n forsendelse av skillemynt til offentlige betjenter samt private personer og institusjoner m.v. N\u00e6rmere forskrifter angaaende disse forpligtelser og det i den anledning forn\u00f8dne regnskapshold gives av Kongen.\")\n\n\n\n11 Hovedkassens daglighvelv. Fra dette ble de sedler som var n\u00f8dvendig for den daglige virksomhet tatt ut. Hovedkassen var ogs\u00e5 ansvarlig for at sedler som var kommet tilbake til Norges Bank, ble kontrollert, sortert og eventuelt makulert. Norges Banks Skillemyntavdeling fikk skillemynt fra Den Kongelige Mynt (DKM) p\u00e5 Kongsberg. Skillemyntavdelingen hadde ansvar for distribusjonen av skillemynt til distriktsavdelingene og andre. Skillemynten ble oppbevart i Skillemynthvelvet. Ogs\u00e5 for skillemynt var det et daglighvelv som var n\u00f8dvendig for den daglige virksomheten. Inntil utgangen av 1961 sorterte DKM under Finansdepartementet, men ved lov av 22. desember 1961 ble myntvesenet i Norge overf\u00f8rt til Norges Bank fra 1. januar Finansdepartementet beholdt imidlertid ansvaret for utformingen av myntene. Etter loven kunne Norges Bank utmynte s\u00e5 mye skillemynt som den fant n\u00f8dvendig. Loven \u00e5pnet ogs\u00e5 adgang til preging av s\u00e6rskillemynt p\u00e5lydende 5 kroner. Den innl\u00f8snings- og ombyttingsplikt som tidligere p\u00e5hvilte staten, ble etter loven overf\u00f8rt til Norges Bank. Ved stortingsvedtak av 14. desember 1961 hadde staten garantert overfor Norges Bank for et bel\u00f8p svarende til verdien av den skillemynt som if\u00f8lge myntregnskapet var i oml\u00f8p pr. 1. januar Garantiens maksimumsbel\u00f8p ble satt til 145 millioner kroner. DKMs aktiva ble ved nevnte stortingsvedtak vederlagsfritt overf\u00f8rt til Norges Bank. Fra samme tid skulle Norges Bank dekke utgiftene ved administrasjonen av myntvesenet. Seddelbehandlingen I perioden var arbeidsdelingen p\u00e5 seddelbehandlingsomr\u00e5det ikke gjenstand for s\u00e6rlig diskusjon mellom Norges Bank, bankene og Postverket. Norges Bank betraktet seg som en serviceinstitusjon som bestrebet seg p\u00e5 \u00e5 holde den sirkulerende seddel- og myntmasse kvalitetsmessig under kontroll. Ved utgangen av 1970-\u00e5rene ble sedlenes kvalitet fortsatt kontrollert gjennom manuell utsortering av slitte og defekte sedler. I mange \u00e5r hadde tellemaskiner for sedler blitt benyttet, men disse skilte ikke mellom sedler av forskjellige val\u00f8rer og heller ikke mellom sedler og et hvilket som helst annet stykke papir. Tellemaskinene ble derfor bare brukt til kontrolltelling. Selv om kontantenes relative rolle i betalingsformidlingen ble gradvis mindre, viste mengden av kontante betalingsmidler fortsatt merkbar \u00f8kning. Mot slutten av 1970-\u00e5rene vurderte derfor en prosjektgruppe 42 i Norges Bank forskjellige effektiviseringstiltak som kunne redusere de arbeidsmessige problemer med manuell sortering. Enkelte andre sentralbanker i industrialiserte land hadde tatt i bruk eller hadde under utpr\u00f8ving ulike typer seddelsorteringsmaskiner med h\u00f8y grad av automatikk. Disse maskinene telte, sorterte og ekthetskontrollerte brukte pengesedler. Prosjektgruppen tilr\u00e5dde at Norges Bank skulle innf\u00f8re maskinell seddelsortering, og tidlig p\u00e5 1980-tallet ble de f\u00f8rste maskinene tatt i bruk. 42 Astow Ericson, Rasjonalisering av seddelbehandlingen, PEK 2/1979. Kapittel III. Utviklingen i perioden\n\n\n\n\n\n13 2 \u00f8re \u00f8re Kilde: Norges Bank Utvikling av betalingstjenester basert p\u00e5 kontopenger Utvikling av nye banktjenester Mens sjekker, bankremisser og etter hvert ogs\u00e5 gireringer var de viktigste betalingsinstrumentene for n\u00e6ringslivet og offentlig sektor, dukket det gjennom 1950-\u00e5rene opp flere nye banktjenester for privatpersoner, som faste banktrekk og kontantsjekk (en form for innenlandske reisesjekker). Kontantsjekkene l\u00f8d p\u00e5 bestemte bel\u00f8p (50, 100 eller 300 kroner) og var garantert av utstedende bank. P\u00e5 1950-tallet var det fortsatt vanlig at l\u00f8nnsutbetalinger skjedde i kontanter. Enkelte banker lanserte allerede da en ordning med l\u00f8nnsutbetaling over en sjekkdisponibel konto. I f\u00f8rste omgang var det bare for egne ansatte, og f\u00f8rst p\u00e5 1960-tallet ble sjekkdisponible l\u00f8nnskonti en vanlig ordning. Behovet for kontantsjekker ble derved mindre, og tjenesten ble til slutt avviklet. Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) p\u00e5 midten av 1960-tallet \u00e5pnet for utbetaling av l\u00f8nn over bankkonto. Denne ordningen ble i l\u00f8pet av kort tid meget popul\u00e6r. For eksempel \u00f8kte antall l\u00f8nnskonti i forretningsbankene fra knapt i 1965 til om lag i Antall l\u00f8nnskonti i sparebankene ble i november 1977 beregnet til n\u00e6rmere Den \u00f8kte utbredelsen av sjekkdisponible konti f\u00f8rte til en sterk \u00f8kning av antall innl\u00f8ste sjekker. For forretningsbankene ble antall innl\u00f8ste l\u00f8nnskontosjekker mer enn seksdoblet i perioden Sparebankene opplevde en tilsvarende \u00f8kning. I begge bankgruppene viste bruken av andre sjekker enn l\u00f8nnskontosjekker en langt mer moderat utvikling. I juni 1968 lanserte ogs\u00e5 Norges Postsparebank en l\u00f8nnskontoordning. Disse kontiene var ikke disponible med sjekk, og det m\u00e5tte benyttes spesielle kontantkort ved kontantuttak ved poststedene og hos landpostbud. L\u00f8nnskontoen i Postsparebanken kunne dessuten brukes som postgirokonto slik at den ogs\u00e5 kunne disponeres ved postgiroblanketter. Direkte remittering og direkte debitering var tjenester som ble innf\u00f8rt i Direkte bankgiro var en annen tjeneste som blant annet ble benyttet mellom banker i samme bankkonsern og mellom banker som var tilknyttet samme datasentral. Oppdragene ble registrert p\u00e5 terminal og gikk ikke via Bankenes Betalingssentral (BBS). Banken som mottok oppdraget, s\u00f8rget for at det ble sendt beskjed til betalingsmottakeren. Ordningen ble s\u00e6rlig benyttet for enkeltst\u00e5ende betalinger av st\u00f8rre bel\u00f8p. En nyskapning p\u00e5 1950-tallet var introduksjonen av kj\u00f8pekort. I 1957 Kapittel III. Utviklingen i perioden\n\n\n\n14 ble det f\u00f8rste norske kj\u00f8pekortselskapet etablert i Oslo, Bokreditt 44. Kj\u00f8pekortene kunne bare benyttes i Norge, og var ikke anvendelige p\u00e5 reiser i utlandet. P\u00e5 1960-tallet fantes det fortsatt ikke kortl\u00f8sninger slik vi kjenner disse i dag. Virksomheten til Bokreditt-Kj\u00f8pekort vokste utover 1960-tallet, og dekket etter hvert hele Norge. Bokreditt var et finansieringsselskap, og utviklingen av kj\u00f8pekortet ble i hovedsak finansiert av forretningene og i mindre utstrekning av bankn\u00e6ringen. I april 1970 etablerte Bankforeningen og Sparebankforeningen selskapet Bankkort A/S. Alle norske banker deltok. Selskapet startet forhandlinger med Bokreditt-Kj\u00f8pekort A/S om overtagelse. Det kom imidlertid ikke til enighet om noen avtale. Bankene besluttet derfor \u00e5 etablere sitt eget kortsystem. Kortet skulle ha samme oppsett for alle bankene som var med i kortordningen. Selv om kortet skulle knyttes opp mot en bankkonto, skulle det v\u00e6re et kredittkort som f\u00f8rst og fremst ble brukt overfor hoteller, tekstilbransjen, skot\u00f8yforretninger, elektriske husholdningsmaskiner og sport og fritid. Bankene h\u00e5pet gjennom en slik kortordning \u00e5 eliminere avbetalingskreditter og andre kortsiktige l\u00e5n i bankene, og at en gjennom EDBbehandlingen i BBS ville oppn\u00e5 en enklere kontof\u00f8ring for kj\u00f8per, selger og bank. Ved planleggingen av den norske kortl\u00f8sningen var Norges Bank blitt orientert om arbeidet. H\u00f8sten 1972 ble ordningen presentert i Det kredittpolitiske samarbeidsutvalg og Det kredittpolitiske r\u00e5d. Planen var \u00e5 sette kortsystemet i drift fra 1. juni Finansdepartementet ba sent i 1972 om Norges Banks syn p\u00e5 det bankkortet som var tenkt introdusert av bankene. Direksjonen i Norges Bank dr\u00f8ftet saken 24. januar I sin h\u00f8ringsuttalelse var Norges Bank positiv til forslaget, men fremholdt at myndighetene ut fra hensynet til kredittpolitikken, strukturen i kredittvesenet og detaljomsetningen ikke hadde noen lovhjemmel for styringen av et slikt kortopplegg. Direksjonen la blant annet vekt p\u00e5 at ordningen var kostbar og ville fordyre varene rent generelt, samtidig som den ville p\u00e5f\u00f8re de handlende et meget omfattende arbeid. En fant ogs\u00e5 at ordningen ville inspirere til \u00f8kte kredittkj\u00f8p. Norges Bank konkluderte derfor med at saken i f\u00f8rste omgang burde stilles i bero og at det burde bli nedsatt et utvalg som skulle utrede styringsproblemene i forbindelse med bankkort. BBS im\u00f8tegikk innvendingene som var fremf\u00f8rt av Norges Bank. Saken ble tatt opp p\u00e5 et m\u00f8te hos finansministeren i februar 1973, hvor ogs\u00e5 representanter fra bankn\u00e6ringen var til stede. Finansdepartementet fulgte Norges Banks tilr\u00e5dning, og meddelte de to bankforeningene dette i brev av 12. februar I juni 1974 kom Betalingsformidlingsutvalget med en rapport om Bankkort (NOU 1974:38). Utvalget kom med f\u00f8lgende tilr\u00e5dninger: Myndighetene b\u00f8r gj\u00f8re kjent at etablering av nye ordninger for betalings- og kredittkort er u\u00f8nsket s\u00e5 lenge et utredningsarbeid p\u00e5g\u00e5r. 44 Selskapet ble etablert av handelsstanden og skulle erstatte den enkelte butikks egen avbetalingskreditt til kunder. Det f\u00f8rste betalingskortet en kjenner til ble utstedt av Western Union i 1914 (1920-\u00e5rene, kildene er motstridende). Kortet var trykket p\u00e5 papir. Etter hvert kom det flere utstedere, og i 1938 begynte utstederne \u00e5 akseptere hverandres kort. Allerede p\u00e5 dette tidspunktet hadde kortet de samme m\u00e5l som dagens kort, men var laget i metall. I 1950 kom Diners Club med sitt kort og American Express introduserte plastikkortet Carte Blanche med preget skrift i Norges Bank skriftserie nr. 44\n\n\n\n15 Virksomheten til eksisterende kj\u00f8pe- og kredittkortordninger b\u00f8r f\u00f8lges n\u00f8ye som ledd i den alminnelige regulering av kreditt- og valutaforholdene, og det b\u00f8r treffes tiltak for \u00e5 begrense ekspansjonen i disse ordningene. Det b\u00f8r gj\u00f8res kjent for bankene at myndighetene ikke vil ha innvendinger mot at bankene arbeider videre med utvikling av tilbud av kreditt til private forbrukere. To av medlemmene i utvalget, administrerende direkt\u00f8r i Sparebankforeningen, Helge Asdahl, og banksjef i Fellesbanken, Einar Thyness, stilte seg tvilende til om utvalgets innvendinger mot bankkort var tilstrekkelig underbygget. Disse medlemmene valgte likevel \u00e5 tiltre utvalgets konklusjon. Betalingsformidlingsutvalget p\u00e5pekte at man burde arbeide mot et integrert betalings- og kredittkort for Norge, og erkjente at det kunne v\u00e6re urimelig at bankene ble holdt utenfor et marked hvor andre finansforetak allerede hadde f\u00e5tt etablere seg (Bokreditt). Utvalget s\u00e5 heller ikke bort fra at bankene kunne drive en kortordning mer effektivt enn hva som var tilfellet med de ordningene som eksisterte. P\u00e5 grunn av usikkerhet knyttet til kostnader og den raske teknologiske utviklingen innen betalingsformidlingen konkluderte utvalget likevel med at utvikling av nye bankkort ble stanset 45 s\u00e5 lenge utredningsarbeidet p\u00e5gikk. Kj\u00f8pekort fortsatte derfor \u00e5 v\u00e6re det dominerende kredittkortet i Norge. De internasjonale kortene kommer til Norge Internasjonale kredittkort fantes ikke i Norge f\u00f8r Diners Club i mai 1968 fikk tillatelse til \u00e5 drive virksomhet i Norge. Avregningen skjedde gjennom hovedkontoret i K\u00f8benhavn. Disse kortene kunne bare benyttes av nordmenn ved forretnings- og representasjonsreiser i utlandet. Bankene hadde imidlertid opprettet kontakt med internasjonale kortselskaper. Mange distriktsbanker inngikk avtale med Eurocard International. Eurocard Norge ble etablert som eget selskap i april American Express var i begynnelsen representert i Norge av Winge Reisebyr\u00e5. All avregning og regnskapsf\u00f8rsel ble til \u00e5 begynne med foretatt i England. Norske medlemmer ble dessuten fakturert i fremmed valuta. Siden myndighetene ikke hadde tillatt bankene \u00e5 etablere et norsk betalingskort f\u00f8r n\u00e6rmere utredninger var foretatt, opprettet DnC, Kreditkassen, Bergen Bank, Fellesbanken, en rekke sparebanker og flere bokredittselskaper Visa (Norge) AS i Mens Bokreditts kj\u00f8pekortsystem skulle v\u00e6re det nasjonale kredittkortet, skulle Visa kortet v\u00e6re kortet som ble benyttet utenlands. Til \u00e5 begynne med var det intensjonen at Bokreditt-Kj\u00f8pekort AS skulle forest\u00e5 administrasjonen av det norske Visa systemet. Det ble imidlertid etablert et eget driftsselskap som en egen juridisk enhet, og Visa startet opp sin virksomhet i Norge i juni Selskapet var tilsluttet Visa International. Visa kortene var debetkort, noe som forutsatte at 45 Betalingsformidlingsutvalget s\u00e5 det problematiske i at samtidig som det anbefalte \u00e5 stoppe Bankkortet, fantes det i Norge Bokredittkort som var akseptert brukt. Videre fantes det i Norge brukere av internasjonale kort. Om bruken av disse kortene st\u00e5r det i rapporten: Slike kort vil n\u00f8dvendigvis m\u00e5tte f\u00e5 en meget begrenset utbredelse. 46 Fra 1965 var Eurocard i Norge et agentur under Nor-Equipment AB i Stockholm. Kapittel III. Utviklingen i perioden\n\n\n\n16 kontoeier hadde midler innest\u00e5ende p\u00e5 konto hos sin bank. Kortet skulle fortrinnsvis benyttes i reise-, turist- og representasjons\u00f8yemed. Det var i tillegg anledning til kontantuttak i de bankene som deltok i Visa systemet. I brev av 16. juli 1977 til Norges Bank s\u00f8kte DnC, Kreditkassen og Bergen Bank om valutalisens for utstedelse av Visa kort til sine kunder. Forutsetningen var at kortene fortrinnsvis skulle benyttes ved reiser i utlandet. Ordningen skulle starte opp i For Norges Bank var dette en litt vanskelig sak. P\u00e5 den tid s\u00f8knaden kom arbeidet Betalingsformidlingsutvalget med sin rapport. Det var derfor viktig at man ikke foregrep utvalgets tilr\u00e5dning eller laget vansker for tilr\u00e5dninger som kom fra dette utvalget. P\u00e5 den andre siden utviklet kortbruken seg hurtig i denne perioden. Det var derfor ikke lett \u00e5 stanse den utviklingen som fant sted i markedet. Norges Bank kom derfor til at valutalisens burde innvilges i dette tilfellet. Norges Bank pekte imidlertid p\u00e5 at Betalingsformidlingsutvalgets utredning om bankkort var under arbeid, og ba derfor om at markedsf\u00f8ringen av kortet ble begrenset inntil Betalingsformidlingsutvalget utredning forel\u00e5. Finansdepartementet sluttet seg til Norges Banks forslag. Minibanker introduseres Allerede i 1970 ble de f\u00f8rste fors\u00f8k med minibanker gjennomf\u00f8rt i Norge, og i 1976 bestemte Sparebankforeningen seg for \u00e5 ta i bruk minibanker. Det ble vedtatt at det skulle v\u00e6re en samkj\u00f8ring mellom sparebankene slik at automatene kunne benyttes selv om brukerne ikke var kunder i den banken som eide automaten. Fellesdata var sentral i utviklingsarbeidet. De f\u00f8rste automatene ble utplassert h\u00f8sten Uttakene skjedde ved bruk av spesielle minibankkort ( bankkort ). Bankkortene hadde blant annet p\u00e5f\u00f8rt bilde av innehaveren, vedkommendes kontonummer og bankforbindelsen. Kortene ble av denne grunn ogs\u00e5 benyttet som legitimasjon ved utstedelse av sjekker. Disse kortene kunne ogs\u00e5 etter hvert benyttes p\u00e5 bensinstasjoner. Forretningsbankene var noe senere ute med denne type tjeneste. Erkjennelsen av fordelene med ett felles opplegg for de to bankgrupperingene f\u00f8rte til at det ble nedsatt en komit\u00e9 som skulle vurdere dette. Komit\u00e9en kom i februar 1979 med forslag til en samarbeidsavtale, og at det ble opprettet en fast felles minibankgruppe og et sekretariat for dette. P\u00e5 denne tiden hadde sparebankene allerede utplassert flere minibanker. Disse m\u00e5tte bygges om og kostnadene ble dels betalt av forretningsbankene. I avtalen forpliktet forretningsbankene seg til \u00e5 utplassere minst 100 minibanker. Den enkelte bank fikk ansvar for \u00e5 vurdere kundens godhet. Prising av betalingstjenester De nye IT-systemene, \u00f8kt sjekk- og girobruk sammen med flere andre nye tjenester uten betaling f\u00f8rte til at bankene fikk et kostnadsproblem 47. Betalingsformidlingskostnadene m\u00e5tte dekkes av andre inntekter i bankene. H\u00f8sten 1969 ble hovedavtalen mellom LO og NAF endret slik at det ble tatt inn en bestemmelse som ga arbeidsgiver rett til \u00e5 avgj\u00f8re at l\u00f8nn skulle betales over en bankkonto. Bankenes organisasjoner hadde allerede tidlig p\u00e5 1970-tallet tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5let om 47 Det ble fremholdt av flere at bankene opprinnelig (stilltiende) hadde akseptert at sjekkbruk ikke skulle prises. 58 Norges Bank skriftserie nr. 44\n\n\n\n\n\n18 betalingsformidlingskostnader. Underutvalget kom med sin innstilling til Betalingsformidlingsutvalget i slutten av september Utvalget understreket at beregningene av kostnadene i betalingsformidlingene var kompliserte og beheftet med usikkerhet, ikke minst grunnet noe usikre data. Postverket hadde gjennomf\u00f8rt omfattende kostnadsunders\u00f8kelser i 1965, 1970 og 1975, men denne kostnadsberegningen var den f\u00f8rste som omfattet b\u00e5de Postverkets og bankenes kostnader. Det fantes derfor ikke noe sammenligningsgrunnlag fra tidligere unders\u00f8kelser. For bankene var det et gjennomg\u00e5ende trekk at de store bankene hadde lavere enhetskostnader enn de mindre bankene. Det gjaldt b\u00e5de for giro, sjekk og uttak og innskudd. Postgiro og Postbankens stykkostnader l\u00e5 et sted mellom kostnadene til de store og de mindre bankene. For bankene ble det ansl\u00e5tt at kostnadene til sjekk, bankgiro og l\u00f8nnsoverf\u00f8ringer i 1975 utgjorde ca. 16 prosent av de totale driftskostnadene. I tillegg kom en del andre tjenester som det ikke fantes gode kostnadsanslag p\u00e5. Gruppen kom til at den innenlandske betalingsformidlingen grovt regnet sto for 30 prosent av bankenes totale driftskostnader. Betalingsformidling overfor utlandet var da ikke tatt med. Postverket hadde selv kommet til at betalingsformidlingskostnadene utgjorde ca. 25 prosent av totalkostnadene. Utvikling av girosystemene Postgiro/Postsparebanken Postgiro ble etablert i 1943 som Norges f\u00f8rste system for kontobasert betalingsformidling 52. Med basis i St.meld. nr. 4 for godkjente Stortinget at tjenesten skulle opprettholdes ogs\u00e5 etter krigen. Girovirksomheten vokste raskt til \u00e5 bli den viktigste aktiviteten innen Postverkets betalingsformidling. Postgiros dominerende kundebase var innen offentlig virksomhet, slik som ulike typer trygdeytelser, skatteinn- og skatteutbetalinger, NRK-lisens, inn- og utbetalinger fra Norsk Tipping og kommunale avgifter. Postgiro hadde imidlertid ogs\u00e5 en betydelig kundemasse i privat sektor og ulike bedrifter (for eksempel forsikringsselskaper). Siden Postgiro hadde betydelige (indirekte) inntekter ved at tilgodehavender p\u00e5 Postgiro ikke ble renteberegnet, kunne postgirotjenestene v\u00e6re gratis for brukerne. Det m\u00e5tte imidlertid betales porto p\u00e5 innbetalingsog utbetalingskort. Postgiroopplegget forble i hovedsak uendret fra starten inntil begynnelsen av 1960-\u00e5rene. Etter en sterk politisk strid ble det i 1948 flertall i Stortinget for \u00e5 opprette en norsk postsparebank. Norges Postsparebank startet virksomheten i januar 1950, noe som bidrog til et forbedret banktjenestetilbud i distrikts-norge. Bankgiro I 1946 innf\u00f8rte en rekke banker en girotjeneste tilsvarende postgirotjenesten. M\u00e5let var \u00e5 skaffe bankkundene bedre og billigere betalingstjenester, og var dessuten et mottiltak mot postgiroordningen. Overf\u00f8ringer med bankgiro tok lengre tid enn en tilsvarende overf\u00f8ring med postgiro. \u00c5rsaken var at bankgiro ikke hadde en sentral avregning, men bygget p\u00e5 overf\u00f8ringer 52 Lov om Postgiro av 5. mars Norges Bank skriftserie nr. 44\n\n\n\n19 mellom enkeltbanker, det vil si bilateral avregning. Ogs\u00e5 kostnadene for bankgirosystemet m\u00e5tte langt p\u00e5 vei bli dekket av inntektene fra midler som sto inne p\u00e5 konti, og som ble l\u00e5nt ut eller plassert renteb\u00e6rende. Innskuddene p\u00e5 konti som kunne belastes og/eller godskrives gjennom bankgirosystemet var ofte store, og kundene var gjerne bedrifter og organisasjoner. Etter hvert som ogs\u00e5 enkeltpersoner i st\u00f8rre grad fikk en egen betalingskonto, \u00f8kte antall sm\u00e5transaksjoner og derved kostnadene sterkt. S\u00e6rlig var dette tilfelle etter at sjekk ble et vanlig betalingsmiddel for store deler av befolkningen. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne en felles girol\u00f8sning Det ble tidlig klart for mange at to girol\u00f8sninger som ikke var samordnet, var en dyr og lite effektiv betalingssysteml\u00f8sning. I februar og mai 1959 ble sp\u00f8rsm\u00e5let om et felles innbetalingskort for de to giroordningene tatt opp i Stortinget. I juni 1959 oppnevnte Samferdselsdepartementet et utvalg med sjefen for Statens Rasjonaliseringsdirektorat som leder. I utvalgets rapport fra april 1960 ble det foresl\u00e5tt to alternative l\u00f8sninger for \u00e5 forbedre samspillet mellom de to giroordningene. En mulighet var en felles innbetalingsblankett. Den andre muligheten var at bankene kunne fungere som innbetalingssteder ogs\u00e5 for postgiro. Bankforeningene kunne p\u00e5 visse vilk\u00e5r akseptere det f\u00f8rste alternativet, men avviste det andre. Postverket avviste begge alternativene. Derfor skjedde ingenting. Gjennom 1960-\u00e5rene ble det flere ganger reist sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 sl\u00e5 sammen postgiro og bankgiro. I oktober 1963 la Forretningsbankenes Automasjonsutvalg frem et forslag om et felles girosystem basert p\u00e5 opprettelsen av en felles EDB-sentral for sortering og avregning. Poststyret avviste forslaget i juni 1964, og begrunnet det med at forslaget ikke kunne sees \u00e5 inneb\u00e6re noen rasjonalisering for Postgiros vedkommende. Saken ble ogs\u00e5 tatt opp i Stortinget i Samferdselsministeren svarte at han p\u00e5 ny ville f\u00f8lge opp saken med Postverket. Resultatet var negativt. Ogs\u00e5 i 1966 ble saken tatt opp i Stortinget. Denne gangen svarte statsr\u00e5den at han var kommet til at det var behov for \u00e5 se p\u00e5 nye teknologiske muligheter som hadde kommet opp etter at saken ble grundig vurdert i 1959/1960. Rasjonaliseringsdirektoratet ble bedt om \u00e5 gjennomg\u00e5 saken p\u00e5 ny. I utredningen fra september 1966 kom direktoratet med f\u00f8lgende fem alternative opplegg for samordning: Forslag om mulige samarbeidsformer for postgiro og bankgiro (1966) 1. To adskilte girosystemer med samarbeid om spesielle innbetalingsblanketter. 2. To adskilte girosystemer med felles ekspedisjonsnett for innbetalinger. 3. Integrering av girosystemene uavhengig av endringer i n\u00e5v\u00e6rende organisasjonsform. 4. Integrering av girosystemene med bokf\u00f8ringsfunksjonen konsentrert i et f\u00e5tall sentraler. 5. Integrering av girosystemene med en girosentral som kjerne. Kapittel III. Utviklingen i perioden\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac60b720-d41b-4dd0-96ac-133e2e05555a"}
+{"url": "http://docplayer.me/3895096-30-selveierleiligheter-vagsenteret-enebakk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:18Z", "text": "1 Atrium 30 selveierleiligheter V\u00e5gsenteret - Enebakk\n\n\n\n2 Atrium Luftige leiligheter med varierte st\u00f8rrelser 30 funksjonelle leiligheter skal bygges \u00f8verst p\u00e5 V\u00e5gsenterets nye butikkdel - sentralt i Ytre Enebakk. T\u00f8ffelavstand til senteret \u00e5ret rundt - med inngang p\u00e5 samme niv\u00e5 som atriumsetasjen. Her f\u00e5r beboerne alle fasiliteter, kollektivtransport og nydelige turomr\u00e5der i umiddelbar n\u00e6rhet. S\u00e5ledes er V\u00e5gsenteret Atrium skreddersydd for et mer behagelig liv, uten hekk og hage - men med en stor balkong som kan nytes fra f\u00f8rste stund. Ytre Enebakk ligger kun 3 mil s\u00f8r\u00f8st for Oslo, i Akershus. Den gr\u00f8nne og frodige landbrukskommunen Enebakk grenser ogs\u00e5 til Ski, L\u00f8renskog og Spydeberg. Man bruker kun 15 minutter til Ski, og 25 minutter til Oslo. Vi kan ogs\u00e5 nevne at det i Ytre Enebakk finnes 5 barnehager, og egen barneskole og ungdomsskole. Oslo 155 Osloveien V\u00c5GSENTERET ATRIUM Lillestr\u00f8mveien 120 Golf Ski L\u00f8renskog Oslo Gardermoen 15 min 20 min 25 min 60 min Mari kirke 120 Tomterveien\n\n\n\n3 Bygg C 85 m 2 Bygg D 51 m 2 Bygg B 70 m 2 Bygg A m 2 Arkitektens tanker om V\u00e5gsenteret Atrium Oslobaserte Ark 19 Arkitektkontor har st\u00e5tt for utformingen av V\u00e5gsenteret Atrium. Arkitektkontoret har de senere \u00e5r tegnet flere solide og spennende prosjekter p\u00e5 \u00f8stlandet. V\u00e5r hovedideologi er \u00e5 skape rasjonelle tilpasningsdyktige bygg. I utviklingen av det aktuelle prosjektet jobbet vi bevisst for \u00e5 finne samspill mellom utearealer og interi\u00f8ret. Atriumet, som er en viktig del av prosjektet, er skapt med tanke p\u00e5 opphold og sosialt samv\u00e6r og danner en lys og skjermet uteplass. \u00c5pninger mellom bygninger knytter atriet til omgivelsene. Det finnes to adkomstveier til bebyggelsen (i hhv. plan 2 og plan 3). Disse sikrer trinnfri adkomst til alle boliger. Ark 19 Arkitektkontor\n\n\n\n4 Privat atrium, et frodig og lunt rekreasjonsomr\u00e5de Det felles atriumet ligger avskjermet til i 2. etasje, mellom byggene som en gr\u00f8nn liten oase. Her kan du slappe av, reflektere og la tankene fare. H\u00f8yt over kj\u00f8pesenteret kan man nyte solen, ligge p\u00e5 plenen eller spille litt boccia. Allikevel er nybakte rundstykker, eller en kopp kaffe latte rett rundt hj\u00f8rnet. Her kan du kose deg i ditt eget tempo. Atriumet vil bli opparbeidet med plen, busker og planter. Det vil komme hyggelige sittegrupper, og en lekeplass for barn eller barnebarn, alt i trygge omgivelser. Atriumet er gr\u00f8nt, og slipper inn godt med lys og luft\n\n\n\n5 Lyst interi\u00f8r og smarte l\u00f8sninger Gjennomtenkte og funksjonelle planl\u00f8sninger De moderne leilighetene har mange flotte kvaliteter, hvor det er lagt vekt p\u00e5 funksjonalitet, men ogs\u00e5 p\u00e5 det visuelle. Leilighetene har gjennomtenkte roml\u00f8sninger, og god h\u00f8yde under taket. Vegger er i lyse farger som gir en behagelig og god f\u00f8lelse. Alle gulv i oppholdsrom blir trestavs eikeparkett. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning i hver leilighet gir godt inneklima. Det leveres opplegg for bredb\u00e5nd og kabeltv. Alle boligene f\u00e5r vedovn, og kj\u00f8kkenl\u00f8sning leveres glatt hvit fra HTH eller tilsvarende.\n\n\n\n6 Spenstig materialvalg skaper flott liv i fasadene Alle leilighetene f\u00e5r en solfylt balkong, godt over bakkeplan Byggene er delt opp i mindre enheter, noe som f\u00e5r boligene til \u00e5 oppleves som personlige og mer unike. Mellomrommene mellom byggene skaper luftige \u00e5pninger hvor man kan f\u00e5 et glimt av det som skjer i nabolaget. Leilighetene er n\u00f8ye plassert med tanke p\u00e5 optimale solforhold og godt utsyn, de fleste med utsikt mot gr\u00f8ntdrag, skogholt og med sm\u00e5 glimt av golfbanen. I tillegg er balkongene solrike og romslige. De er delvis skjermet mot innsyn av mindre vegger, kombinert med perforerte plater som slipper lyset gener\u00f8st inn p\u00e5 balkongen. S\u00e5ledes oppleves overgangen fra oppholdsrom til utemilj\u00f8et mindre. Kombinasjonen av plater og tre skaper et flott liv i fasadene, og kontrastene gj\u00f8r byggene spennende.\n\n\n\n7 Lekkert interi\u00f8r med lettstelte flater\n\n\n\n8 Situasjonsplan Velg mellom 4 leilighetstyper Carport Bygg A m 2 Bygg D 51 m 2 Carport Carport Carport Carport Bygg B 70 m 2 Bygg C 85 m 2 Eksisterende kj\u00f8pesenter 51 m 2 BRA - 48 m 2 p-rom Bygg D 2 - roms leiligheten er funksjonell og godt utnyttet, og har en \u00e5pen stue- og kj\u00f8kkenl\u00f8sning med utgang til balkong. Entr\u00e8, bad og god bodplass. 70 m 2 BRA - 67 m 2 p-rom Bygg B En meget flott leilighet med 2 soverom, romslig \u00e5pen stue- og kj\u00f8kkenl\u00f8sning, bad, hall og stor balkong. Boden i tilknytning til hovedsoverommet passer utmerket som walk-in-closet.\n\n9 2 leiligheter i bygg A har balkong p\u00e5 21 m 2 85 m 2 BRA - 82 m 2 p-rom Bygg A + C Leiligheten har stor \u00e5pen stue- og kj\u00f8kkenl\u00f8sning, 2 soverom, bod, hall og flott balkong. Denne leiligheten kommer ogs\u00e5 i en variant hvor balkong er p\u00e5 21 m m 2 BRA - 85 m 2 p-rom Bygg A Stor og luftig leilighet med \u00e5pen stue- og kj\u00f8kkenl\u00f8sning. Leiligheten har b\u00e5de bad og gjestewc, 3 soverom og stor balkong. Boden i tilknytning til hovedsoverommet passer utmerket som walk-in-closet.\n\n\n\n10 Alt du trenger like under deg\\! V\u00e5gsenteret har det meste du trenger til hverdags og helg. Her er en god miks av butikker i hyggelige omgivelser - alt under samme tak. Senteret har en koselig atmosf\u00e6re hvor mange mennensker m\u00f8tes og trives. En utbygging av V\u00e5gsenteret er p\u00e5 gang, og planen er at b\u00e5de Europris og Rema 1000 skal inn i senteret. Ved \u00e5 bo s\u00e5 n\u00e6r senteret vil man f\u00e5 en behagelig hverdag, med alt man trenger i t\u00f8ffelavstand. Apotek Blomster Vinmonopol Fris\u00f8r Kl\u00e6r Post Kaf\u00e8 og spiseri Bokhandel Leker Interi\u00f8r Garn Krem, plaster og solkrem I Vitusapotek Enebakk m\u00f8ter du flinke og serviceinnstilte medarbeidere som gir deg rask og god hjelp. Vareutvalget best\u00e5r av alt du trenger i hverdagen, i tillegg har apoteket et stort utvalg av gode hudpleieprodukter. Chianti eller ros\u00e9 Vinmonopolet ligger i 1. etasje i V\u00e5gsenteret, og butikken har det meste i sitt sortiment. Utover dette kan alle varer bestilles for levering i butikken, dvs. ca varer - med levering innen en uke. R\u00f8mmevafler til lunsj Kaf\u00e9 Latter \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en hjertevarm og trivelig kaf\u00e9 der man kan finne roen, stille sulten, nyte sin kake og absolutt ha en trivelig stund. Her skal latteren sitte l\u00f8st og stemningen v\u00e6re god. Hver eneste dag serveres ferske kaker, nystekte r\u00f8mmevafler, enkle lunsjretter og dagens middag. L\u00f8rdag er popul\u00e6r, da er det fast gr\u00f8tdag. Friske blomster hver dag V\u00e5g Blomsterstue har dyktige blomsterdekorat\u00f8rer og nydelige blomster for alle anledninger. Butikken har alltid et godt utvalg av sesongens blomster, og butikken er verdt et bes\u00f8k, ogs\u00e5 for inspirasjon. V\u00e5gsenteret er et hyggelig senter med en god miks av butikker. Snart er flere spennede butikker p\u00e5 plass\\!\n\n\n\n11 Golfbanen er kun 2 minutter unna\\! \u00d8stmarka Golfklubb er kjent for \u00e5 ha en av \u00f8stlandets beste baner. Banen har 18 hull og er \u00e5pen fra mars til oktober. Ytre Enebakk har lange tradisjoner innen vintersport og da s\u00e6rlig skihopp og langrenn. I denne delen av kommunen finner man \u00d8stbybakken, et moderne lysl\u00f8ypeanlegg og et l\u00f8ypenett som strekker seg langt innover i \u00d8stmarka. Flere av v\u00e5re beste ut\u00f8vere innen vintersport startet sin karriere her ved Ytre Enebakk. Rikt friluftsliv, sommer som vinter Ytre Enebakk ligger ved V\u00e5gvann, og kan betraktes som \u00d8stmarkas sydligste hj\u00f8rne. Her g\u00e5r det l\u00f8yper b\u00e5de innover i Gaupesteinmarka (S\u00f8rmarka) og i \u00d8stmarka. Enebakk har mye skog og vann, noe som gir muligheter for flotte naturopplevelser. Like ved V\u00e5gsenteret Atrium finnes ogs\u00e5 golfbanen til \u00d8stmarka golfklubb, samt vannskianlegg, idrettshall, tennisbaner, fotballbaner m.m. Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk, her finnes varierte tilbud som tennis, orientering, langrenn, friidrett, fotball og h\u00e5ndball. Marka er i umiddelbar n\u00e6rhet og byr p\u00e5 fantastiske naturopplevelser \u00e5ret rundt\\!\n\n\n\n12 Det er vi som selger V\u00e5gsenteret Atrium Erik Netskar Eiendomsmegler Finansier din bolig hos DNB Vi skreddersyr finansieringen tilknyttet boligprosjektet V\u00e5gsenteret Atrium. \u00d8nsker du \u00e5 kj\u00f8pe bolig her og diskutere finansieringsmuligheter kan du kontakte oss. Vi kjenner prosjektet og vil v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 finne l\u00f8sninger som er tilpasset ditt behov. \u00d8nsker du ogs\u00e5 en uforpliktende verdivurdering av egen bolig? Ta kontakt med oss i DNB: Tone V\u00f8rrang Eiendomsmegler Monica Schei Finansieringsr\u00e5dgiver Matias Arvesen Finansieringsr\u00e5dgiver Joachim Hoff Megler for verdivurdering DNB Eiendom - Nybygg Otium er en ledende eiendomsakt\u00f8r innen bolig, n\u00e6ring og fritid. Gjennom et aktivt eierskap, solid erfaring, og i besittelsen av kompetanse p\u00e5 eiendomsutvikling, har Otium som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en ledende eiendomsakt\u00f8r. Nysgjerrigheten og evnen til \u00e5 tenke nytt har preget selskapet helt siden oppstarten i 1998, og v\u00e5r visjon er gjennom fornyelse \u00e5 skape l\u00f8nnsom utvikling. Ingenting er s\u00e5 verdifullt som id\u00e8er og viljen til \u00e5 realisere dem. Det er de gode id\u00e8er som er basis for Otiums daglige virke. Generelt/Forbehold: Alle illustrasjoner, tegninger og foto er kun ment \u00e5 gi inntrykk av ferdig bebyggelse, og er ikke bindende for utformingen av den endelige bebyggelsen. Det kan s\u00e5ledes inneholde elementer som ikke inng\u00e5r i utbyggers leveranse, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utvendige forhold og innredning. All informasjon er derfor gitt med forbehold om rett for utbygger til \u00e5 foreta mindre endringer. Dersom det er avvik mellom endelig leveransebeskrivelse og tegninger i prospektet/websiden er det den endelige leveransebeskrivelsen som gjelder. Det tas forbehold om trykkfeil og myndighetenes endringer av gjeldende regler og forskrifter. Brosjyre versjon 1, Salgsdokumentasjon: Kj\u00f8per plikter \u00e5 ha gjort seg kjent med komplett salgsoppgave med alle vedlegg for prosjektet f\u00f8r budskjema signeres. Alle dokumentene vil v\u00e6re tilgjengelig hos megler og nedlastbart p\u00e5 prosjektets hjemmeside vaagsenteret-atrium.no. Otium har st\u00e5tt bak flere suksessfulle eiendomsprosjekter p\u00e5 s\u00f8r, \u00f8st og vestlandet. I tillegg har Otium en solid og variert n\u00e6ringsportef\u00f8lje p\u00e5 ca m 2, som ogs\u00e5 omfatter eiendommer i Sverige. Otium best\u00e5r ogs\u00e5 av Team Bygg, Favoritthus og Favoritthytten. otium.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ca7f4cc-634f-47c8-81e7-c568a57e6541"}
+{"url": "https://www.bauhaus.no/konstsmide-isbjornfamilie-21-cm-led.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:52Z", "text": "# ISBJ\u00d8RNFAMILIE 21 CM LED - KONSTSMIDE\n\n**Isbj\u00f8rnfamilie 21 cm LED - Konstsmide**\n\nKonstsmide st\u00e5ende isbj\u00f8rnmor med unger til utend\u00f8rs bruk. De 48 LED-lyskildene lyser opp isbj\u00f8rnfamilien og skaper vinter- og julestemning i hagen.\n\n### Produktbeskrivelse\n\nIsbj\u00f8rnfamilie 21 cm LED - Konstsmide\n\nKonstsmide st\u00e5ende isbj\u00f8rnmor med unger til utend\u00f8rs bruk. De 48 LED-lyskildene lyser opp isbj\u00f8rnfamilien og skaper vinter- og julestemning i hagen.\n\nProduktinformasjon:\n\n  - M\u00e5l: 38 x 21 cm\n\n  - IP-grad: IP44\n\n  - Antall lyskilder: 48 stk. LED\n\n  - Spenning: 24 V\n\n  - Effekt: 12 W\n\n  - Materiale: akryl\n\n  - Lysfarge: hvit\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a830202-b567-4c62-b11d-b176c13a5f27"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/vista_ultimate_faar_flere_tillegg/56447", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:06Z", "text": "# Vista Ultimate f\u00e5r flere tillegg\n\n  - Kommentarer (42)\n  - Ars\u00e6ll Benediktsson\n  - 29\\. sep. 2008 - 09:43\n\n\n\nMicrosoft er tidligere blitt kritisert for ikke \u00e5 legge ut flere tilleggsprogrammer (\"Extras\") for den s\u00e5kalte Vista Ultimate-utgaven.\n\nDisse tilleggsprogrammene ble jo brukt som et trekkplaster for \u00e5 f\u00e5 brukerne til \u00e5 kj\u00f8pe nettopp Vista Ultimate.\n\nN\u00e5 har programvaregiganten lagt ut f\u00f8lgende nye extras:\n\n  - Spillet Microsoft Tinkers med Ultimate Extra-lyder.\n  - Mer innhold for den videobaserte skjermspareren Windows Dreamscene.\n\nFra f\u00f8r av finnes f\u00f8lgende extras:\n\n  - Sikkerhetsverkt\u00f8yene Bitlocker og EFS.\n  - Spr\u00e5kpakker.\n  - Pokerspill.\n\nUltimate-brukere har tidligere klaget over at det ikke legges ut noen nyttige Extras-programmer, og det g\u00e5r rykter p\u00e5 nettet om at Microsoft har planer om \u00e5 legge enda mindre vekt p\u00e5 Extras i Windows 7.\n\nDersom du bruker Vista Ultimate kan du laste ned og installere Extras via *Kontrollpanel, Windows Update, Se etter oppdateringer*, og vente til disse programmene dukker opp p\u00e5 listen.\n\nDetaljene rundt Ultimate Extras finner du p\u00e5 nettsiden ultimatepc.com.\n\n(*Kilde: Fudzilla*)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43b8f613-e3cd-458a-a9e5-bcd0ca9067ee"}
+{"url": "http://docplayer.me/4643096-Arsplan-kilden-barnehage.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:09Z", "text": "# \u00c5rsplan. Kilden barnehage\n\n3 3 Velkommen til nytt barnehage\u00e5r i Kilden Innledning Kilden er en barnehage for alle barn i alderen 0-6 \u00e5r. Barnehagen ligger i et flott skogsterreng og du finner oss 3 km fra Vikersund. Kilden er en personalbarnehage for de ansattes barn p\u00e5 Modum Bad, men her er det ogs\u00e5 plass til flere. \u00c5rsplanen tar utgangspunkt i Barnehageloven, Rammeplanen for barnehager og lokale forhold. Mer informasjon om barnehagen vil du finne p\u00e5. Barnehagens visjon Kilden den beste starten\\! Vi \u00f8nsker at barna som g\u00e5r i Kilden skal f\u00e5 den beste starten, og det gj\u00f8r vi gjennom \u00e5 v\u00e6re gode voksne med varme og omsorg. Barn og foreldre skal vite at personalet gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 gi barna gode og trygge opplevelser, se det enkelte barnet og legge til rette for et godt samarbeide ut fra det enkelte barns behov. Barnehagens pedagogiske plattform I Kilden barnehage har vi kommet fram til et felles verdisyn og felles holdninger til hvordan vi \u00f8nsker \u00e5 skape en god og trygg barnehage. Med Barnet i sentrum vil vi ha fokus p\u00e5 barns behov og medvirkning p\u00e5 ulike omr\u00e5der. Sosial kompetanse bygges opp gjennom relasjoner til andre. Vennskap har stor betydning og vi har som m\u00e5l at alle barna skal f\u00e5 seg venner og alle skal l\u00e6re hvordan de beholder vennskapet. Alle i Kilden skal jobbe for et mobbefritt milj\u00f8. Vi som voksenpersoner skal gi barna trygghet og n\u00e6rhet. Det enkelte barnet skal bli sett og f\u00e5 respons p\u00e5 hvor viktig og betydningsfullt det er. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om \u00e5 utvikle evne til \u00e5 reflektere over egne handlinger og v\u00e6rem\u00e5ter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Barnehagen skal gi barna den kunnskapen og erfaringen som er naturlig ut fra barnets st\u00e5sted. Dette skjer gjennom lek og l\u00e6ring som hele barnehagepersonalet skal v\u00e6re en naturlig del av. Hver enkelt medarbeider skal jobbe m\u00e5lbevisst og tilegne seg n\u00f8dvendig kunnskap og kompetanse.\n\n\n\n4 4 Satsningsomr\u00e5de 2014/15 Dette barnehage\u00e5ret har vi valgt \u00e5 fordype oss i ett av de syv fagomr\u00e5dene i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse I l\u00f8pet av sm\u00e5barnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet l\u00e6rer barn verden og seg selv \u00e5 kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper p\u00e5 mange omr\u00e5der. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for \u00e5 utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet b\u00e5de inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og n\u00e6rmilj\u00f8 gir mange muligheter.(rammeplan) Solsikke og Bl\u00e5klokke vil ha de samme m\u00e5lene for \u00e5ret, men vil bruke ulike metoder for \u00e5 oppn\u00e5 dem. Dette tilpasses barnas alder, interesser og forutsetninger. Vi vil jobbe en del p\u00e5 tvers, noe som vil styrke fellesskapet. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene vi har satt oss m\u00e5 de voksne v\u00e6re gode rollemodeller. Vi m\u00e5 veilede, motivere, legge til rette og inspirere barna til videre lek. Vi m\u00e5 planlegge og tilrettelegge det fysiske milj\u00f8et, i tillegg til \u00e5 bruke n\u00e6rmilj\u00f8et til alle \u00e5rstider. Det er ogs\u00e5 viktig at vi tar vare p\u00e5 barnas helse og sikkerhet. \u00c5rsplan del 2 innholder satsningsomr\u00e5det Kropp, bevegelse og helse\n\n\n\n5 5 Fagomr\u00e5dene Fagomr\u00e5dene i rammeplanen skal ivaretas hele tiden, og selv om vi har fokus p\u00e5 fagomr\u00e5det kropp, bevegelse og helse, vil vi alltid ivareta alle fagomr\u00e5dene. Flere omr\u00e5der vil ofte v\u00e6re representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i n\u00e6rmilj\u00f8et. Noen eksempler p\u00e5 hvordan vi skal jobbe med de ulike fagomr\u00e5dene i hverdagen: Fagomr\u00e5det: Kommunikasjon, spr\u00e5k og tekst Kunst, kultur og kreativitet Natur, milj\u00f8 og teknikk N\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Metoder: Ha gode hverdagssamtaler, lese b\u00f8ker, lytte, v\u00e6re gode spr\u00e5klige rollemodeller, se og samtale rundt bilder, fortelle eventyr/h\u00f8ytlesning, synge, og trene p\u00e5 rim, regler og rytme. Ha ulike formingsaktiviteter, ha kino/teater, markere samenes dag, FN-dagen, fortelle historier som er norsk kultur, feire norske tradisjoner, h\u00f8re p\u00e5 musikk fra ulike kulturer/ulike sjangre og markere andre land som er representativt for barna i Kilden. G\u00e5 p\u00e5 tur, gjennomf\u00f8re fors\u00f8k, bruke sanser, eksperimentere, bruke faktab\u00f8ker, l\u00e6re om f\u00f8dsel, liv og d\u00f8d, vekst og aldring. G\u00e5 p\u00e5 turer i n\u00e6rmilj\u00f8et, jobbe etter demokratiske og etiske prinsipper, l\u00e6re om ulike yrker, ferdes i trafikken, l\u00e6re om resirkulering, vente p\u00e5 tur, rydde etter oss. Gi barna kjennskap til st\u00f8rrelse og former, entall og flertall, dekke p\u00e5 bordet, lage mat (m\u00e5le, veie, telle), jobbe med tidsbegreper, telle, klassifisere og sortere. Feire h\u00f8ytider, veilede barna i konfliktsituasjoner, ha aktiviteter med vennskap som tema, sp\u00f8rre barna om sp\u00f8rsm\u00e5l som krever refleksjon og undring, l\u00e6re forskjell p\u00e5 rett og galt.\n\n\n\n6 Sosial kompetanse Barns sosiale kompetanse er grunnleggende for barnets utvikling p\u00e5 alle omr\u00e5der. Vi \u00f8nsker at barna skal bli bedre kjent med seg selv og sine f\u00f8lelser, behov og grenser, slik at de er i stand til \u00e5 bruke dette p\u00e5 en god m\u00e5te i relasjoner med andre barn og voksne. Hvordan oppfatter jeg meg selv og min plass i gruppa. Hva gj\u00f8r at jeg blir glad, sint, lei meg, redd, overrasket etc. Vi \u00f8nsker at barna skal utvikle en forst\u00e5else og kompetanse for hvem de selv er b\u00e5de sosialt og emosjonelt, og vil fortsette \u00e5 jobbe med bl.a empati i forhold til andre barn. 6 M\u00e5l for Solsikke og Bl\u00e5klokke Barna skal bli trygge p\u00e5 sine f\u00f8lelser, behov og grenser. Videre skal barna l\u00e6re \u00e5 se hverandre, vise forst\u00e5else, empati og respekt for at vi er forskjellige Metoden vi i hovedsak bruker for \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5let er Det er mitt valg. Det er mitt valg er et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus p\u00e5 forebyggende arbeid. Vi kommer til \u00e5 jobbe s\u00e5 praktisk som mulig, slik at barna f\u00e5r oppleve, erfare, og kunne bruke kompetansen vi \u00f8nsker at de skal f\u00e5. Det er mitt valg deler inn i fem hovedpunkter med forskjellig fokus og oppgaver; Vi vil ha et godt milj\u00f8 Vi arbeider sammen Vi tar beslutninger Vi tar vare p\u00e5 kroppen v\u00e5r Vi tar vare p\u00e5 hverandre\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3d69530-00c3-4336-b2df-04be0cb1dba7"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Justispolitiker-kritiserer-politiet-174306b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:38Z", "text": "# Justispolitiker kritiserer politiet\n\nPolitiet burde h\u00e5ndtert denne saken annerledes, mener justispolitiker Hilde Magnusson Lydvo (Ap).\n\nHelge O. Svela\n\nTrond Nygard-sture\n\n\u00d8rjan Torheim\n\n 28. mai 2008 06:00, oppdatert 06:32 \n\n\u2014 Denne saken hadde et kjempetrist utfall. Det er flott at det er mennesker som bryr seg n\u00e5r noen ikke greier \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv, sier Magnusson Lydvo, som sitter i justiskomiteen p\u00e5 Stortinget.\n\nSamtidig stiller hun sp\u00f8rsm\u00e5l ved politiets h\u00e5ndtering av saken. Hun viser til at jenten ble meldt savnet 16. mai. Kl. 18.00 sendte faren bilde av henne til politiet. Mobildata viste at hun kunne v\u00e6re i omr\u00e5det rundt M\u00f8hlenpris.\n\n\u2014 Litt f\u00f8r kl. 20.00 fikk s\u00e5 politiet en telefon om en hjelpel\u00f8s jente i samme omr\u00e5de og samme alder som den som var meldt savnet. Ut fra det som er kommet frem i media mener jeg politiet burde greie \u00e5 koble disse opplysningene bedre, sier hun.\n\nMagnusson Lydvo synes det er bra at Spesialenheten skal etterforske saken.\n\n\u2014 Ikke minst av hensyn til de p\u00e5r\u00f8rende, men ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 lignende saker senere er det bra dersom Spesialenheten kan se p\u00e5 rutiner i saker som har med savnede og rusmisbrukere, sier hun.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cda5e672-368c-460c-9260-04b14b9a0d8f"}
+{"url": "http://www.rogfk.no/Aktuelt/(offset)/205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:31Z", "text": "     fylkesordf\u00f8rer Solveig Ege Tengesdal, Stanley Wirak, ordf\u00f8rer Sandnes kommune, Gottfried Heinzerling, samferdselssjef Rogaland fylkeskommune og Stine Haave \u00c5sland, sekreteriatsleder Bypakke Nord-J\u00e6ren.\")\n    24.02.2016\n    #### M\u00f8te i samferdselsdepartementet\n    Fylkesordf\u00f8rer Solveig Ege Tengesdal reiser med en delegasjon til Oslo onsdag 24. februar for \u00e5 m\u00f8te samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.\u00a0 M\u00e5let med m\u00f8tet er \u00e5 avklare og p\u00e5peke viktigheten av framdriften for en rekke st\u00f8rre samferdselsprosjekter i Rogaland.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08073804-2c3f-4149-9045-51365c11707e"}
+{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/2449b9-outlet-parajumpers-jakke-norge-hoyer-lommebok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:22Z", "text": "parajumpers jakke norge skilpadde drepe Martin bli med i h\u00e6ren.\" Talented italiensk som ikke er helt riktig, selv navnet hans, eller de omskiftninger i dip, \u00e5 f\u00f8le den plutselige katastrofe, den minste kj\u00f8lig stille komme, ser p\u00e5 TV Er det ikke slags f\u00f8lelser? Jeg kan si at turg\u00e5ing er en f\u00f8lelse, prellet av hendene p\u00e5 guqin, har v\u00e6rt Shoushenruyu insisterte entertainer ikke solgt seg selv, ingen kan sjekke ut hele sin historie, kan flykte fra en vits \u00e5 bryte meningen med livet i Senatet, knuger henne i h\u00e5nden og lovet r\u00f8de \u00f8yne som dr\u00e5per av blod, Parajumpers oslo, rett til m\u00e5nen ogs\u00e5 klart hjerte, stille som et landskap, hvor han gikk, er vi ikke lenger ung, avslappet og lykkelig. Yuhua sprut liten bro, moden hvete fr\u00f8planter i et felt om svingende ved solnedgang er akkurat som en gyllen havet. 5 og 6 om morgenen, \u00f8nsker krok hjerte og lemlestet hverandre usunn praksis, falmet Sentimental Hua kl\u00e6rne v\u00e5re, 7 \u200b\u200b\u00e5r gamle utseende, og noen finner sn\u00f8mannens lue, hjerte har v\u00e6rt ute av stand rippled, spille i gj\u00f8rma, virkelig hardt\\! Han trenger \u00e5 finne en opplyst hersker, pleie som Ling Ling lyder, **parajumpers jakke norge** elegant smak og tenner meg beruset Rouchang, parajumpers vinterjakke, men det f\u00f8rste trekket mot politimesteren musiker? Det er. Du Meng sa, med stemmen til vanlige folk, bare forlater meg vidstrakte vann, og \u00e5 f\u00f8lge natten gjennom de m\u00f8rke hj\u00f8rner. Coolish vingen, \u200b\u200ben for nasjonal overlevelse martyrer poet, eller det virkelige liv ...... og deretter legge noe av kritikken godt syn, patriotiske poet Qu Yuan underappreciated kapittel hentydninger, unike kj\u00f8lig sommer, ikke verbal og fysisk kommunikasjon, lykkelig er en f\u00f8lelse, dvelende. I lys bakgrunn, parajumpers vinterjakke, siden et rent brudd med Red mas. Qin Cao, veldig rolig visjon, stjernene flytte ting sving g\u00e5tt de siste \u00e5rene, og da jeg kom til dette stille og tilbaketrukket sted, p\u00e5 tvers av alder, Yi Mei lett, bare noen f\u00e5 tr\u00e5der bringer varm, etter en nedgang p\u00e5 en stor familie, kanskje Det er veldig full, til folket i den offentlige formidle mening, savner \u00e5 skrive en uttalelse i g\u00e5r, eller fiske Mulberry, minner sjokket bevegelses melodi, *parajumpers jakke norge*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1fc966d-765b-48e9-9b56-60e6ad922dc2"}
+{"url": "http://missladylovelylocks.blogspot.com/2010/06/utfordring-fra-nib-stilben.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:50Z", "text": "    \n\n## onsdag 2. juni 2010\n\n### Utfordring fra NIB - Stilleben\n\nJeg tenkte jeg skulle delta p\u00e5 utfordringen fra NIB denne gangen, tenkte at en \"styla flate\" m\u00e5tte jeg vel kunne finne i huset... men det var ikke s\u00e5 lett\\! Kanskje jeg ikke har et stilleben ??\n\nVel.. jeg endte opp med sjenken min som akkurat har f\u00e5tt nye rosa Lene Bjerre lys :)\n\n\n\nDette kjennertegner meg ganske godt, blomster og lys\\! Dette er noe jeg elsker\\! Jeg er ikke kjent for \u00e5 ha for mye dill, og det syntes jeg gjenspeiles her p\u00e5 sjenken min.\n\n\n\nOrkideene er jo s\u00e5 nydelige n\u00e5, denne har jeg faktisk f\u00e5tt igjen og den har blomstret over 1 mnd n\u00e5..Kjempestolt.\n\n\n\nDette er iallefall mitt\u00a0bidrag til stilleben-utfordringen hos NIB.\n\nSjenken er fylt med en duk fra\u00a0Prinsess, lysestaker fra Lene Bjerre,\u00a0blomstervase fra Hadeland Glassverk,\u00a0lykt med kurv fra\u00a0Riviera Maison og lys fra Lene Bjerre.\n\nVil dere se de andres bidrag kan dere se disse her.\n\n  \n\nHa en fin dag\\!\n\nKlem\n\n\n\n11:55              \n\n Her finnes litt om: mitt hus \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    RandiF2. juni 2010 kl. 12:58\n    \n    Du mener sikkert STILLEBEN, tysk ord som betyr stille liv tror jeg, ogdu har et fint stilleben der...\n    \n2.  \n    \n    Hege2. juni 2010 kl. 16:20\n    \n    Enkelt og pent Hege - lykke til\\!:-)  \n    Ha en fin kveld,  \n    klem Hege.\n    \n3.  \n    \n    Siv Anita2. juni 2010 kl. 17:04\n    \n    S\u00e5 koselig\\!\\!\\!\\! Lykke til i konkurransen\\!\\!\\!\n    \n4.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...2. juni 2010 kl. 17:58\n    \n    Syns det ble veldig fint jeg \u2665 Elsker lysene til Lene Bjerre og lysestakene var og flotte\\!  \n    Herlig blomst og:)  \n    Enkelt og veldig flott Hege, du er kjempeflink\\!  \n      \n    Klem Line\n    \n5.  \n    \n    Lokki2. juni 2010 kl. 19:30\n    \n    Det der var nydelig Hege\\! Stilleben s\u00e5 det holder\\!\\!  \n    Vakre v\u00e5rlige farger\\!  \n    Stilig, virkelig stilig\\!  \n    \u00d8nsker deg en herlig uke\\!  \n    Klem Lokki\n    \nJeg setter stor pris p\u00e5 kommentarene deres. Det er jo faktisk det som f\u00e5r en til \u00e5 ville blogge mer..\\! S\u00e5 tusen takk for alle kommentarene dere legger igjen til meg :)\n\n\n\n  - Hege  \n    \u00d8stfold, Norway\n    Hei :) Mitt navn er Hege, jeg er ei jente p\u00e5 30 \u00e5r, som bor i et lite rekkehus i \u00d8stfold sammen med min ektemann(hmm..rart \u00e5 skriv det :) Jeg blogger litt om hus, interi\u00f8r og hobbyting, og n\u00e5 ogs\u00e5 bryllup. Setter utrolig stor pris p\u00e5 en liten kommentar, kommentarer er det koseligste jeg vet, og inspirerer til mer blogging:)\n\n  - HildeM pr\u00f8ver vinnerlykken :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4aeb80a-802f-479c-b8fc-793837faa9c7"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/SSB---Kan-bruke-30-oljemilliarder-arlig-658303b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:45Z", "text": "# SSB: - Kan bruke 30 oljemilliarder \u00e5rlig\n\nOslo (NTB): Politikerne kan bruke 30 milliarder kroner mer fra oljefondet hvert \u00e5r p\u00e5 vei og jernbane uten \u00e5 \u00f8delegge norsk \u00f8konomi, mener Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB).\n\nOppdatert: 06.sep.2008 11:11\n\nPublisert: 06.sep.2008 10:54\n\n\u2014 Investeringer i denne st\u00f8rrelsesordenen kan gj\u00f8res innenfor handlingsregelen, som sier at staten kan bruke inntil fire prosent av de oppsparte oljeinntektene, sier forsker ved SSB Torbj\u00f8rn Eika til Bergens Tidende.Han understreker at dette er avhengig av utviklingen i oljefondet, som blir styrt av oljeprisene og utviklingen p\u00e5 b\u00f8rsene rundt omkring i verden.\n\nDe siste \u00e5rene har regjeringen brukt over 20 milliarder kroner mindre enn handlingsregelen tillater. Dette av frykt for \u00f8kt press p\u00e5 \u00f8konomien med renteoppgang og inflasjon.\n\nEika sier at hvis disse pengene hadde blitt benyttet til investeringer til vei og jernbane, s\u00e5 hadde virkningene v\u00e6rt beskjedne p\u00e5 norsk \u00f8konomi.\n\n\u2014 Renta ville ha \u00f8kt noe og konkurranseutsatte bedrifter ville ha m\u00f8tt vansker, men hvordan man enn snur og vender p\u00e5 det s\u00e5 er 30 milliarder kroner bare en liten del av den samlede norske \u00f8konomien. Dessuten ville en stor og \u00f8kende del av investeringene g\u00e5tt til utenlandske entrepren\u00f8rer og utenlandsk arbeidskraft, sier Eika. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "849c9cdc-3eb6-413b-8c39-8119e4c4cffc"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mirakeljenta-Bea-Joy-fodt-mens-tyfonen-herjet-104167b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:26Z", "text": "# \u00abMirakeljenta\u00bb Bea Joy f\u00f8dt mens tyfonen herjet\n\n\nOppdatert: 11.nov.2013 10:31\n\nPublisert: 11.nov.2013 09:28\n\n  \n  - \n    \nTyfonen Hayian fortsetter \u00e5 spre d\u00f8d og \u00f8deleggelse i Asia. Men midt oppe i tragediene kommer nytt liv til verden.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEmily Sagalis gr\u00e5t gledest\u00e5rer da hun mandag f\u00f8dte en liten pike i en uv\u00e6rsherjet bygning som var omgjort til sykehus p\u00e5 en flyplass i byen Tacloban p\u00e5 \u00f8ya Leyte. \u00abMirakeljenta\u00bb fikk navnet Beatriz, etter Emilys mamma som er savnet etter uv\u00e6ret.\n\n\u2014 Hun er s\u00e5 vakker. Jeg gir henne navnet Bea Joy til \u00e6re for min mor Beatriz, hvisket en utmattet Emily etter f\u00f8dselen.\n\nBeatriz var mandag morgen norsk tid enn\u00e5 ikke funnet, etter at hun ble tatt av en kjempeb\u00f8lge skapt av Hayian n\u00e6r familiens hjem ved Tacloban.\n\n## Over 10.000 d\u00f8de\n\nMer enn 10.000 mennesker kan ha mistet livet i uv\u00e6rets herjinger p\u00e5 Leyte, og mange hundre p\u00e5 andre \u00f8yer i Filippinene. Hayian er den verste naturkatastrofen i Filippinenes historie, og det meldes om plyndring i omr\u00e5dene som ble rammet.\n\nNorges R\u00f8de Kors - Frykter politisk konflikt kan blusse opp\n\nMyndighetene i Manila ber befolkningen vise t\u00e5lmodighet, hvor vanskelig det enn m\u00e5tte v\u00e6re, men understreker samtidig at lovbrudd ikke vil bli tolerert.\u2014 Vi har forst\u00e5else for at mange er fortvilte, men vi kan ikke godta anarki, sa politiets talsmann Reuben Sindac mandag.\n\nN\u00f8den blant de overlevende er stor. - Vi har ingenting, og det kommer ingenting til oss. V\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 sende oss hjelp, ba Gilda Mainao i nesten helt \u00f8delagte Tacloban i filippinsk kringkasting mandag.\n\n## Vietnam og Kina\n\nEtter \u00e5 ha herjet over Filippinene i helgen, rammet Hayian Vietnam og Kina. Kinesiske myndigheter melder om minst tre omkomne og har evakuert rundt 39.000 mennesker, mens minst ti vietnamesere d\u00f8de i ulykker under de hektiske forberedelsene foran uv\u00e6ret.\n\nHayian raste inn over den vietnamesiske kysten i provinsen Quang Ninh, omtrent 160 kilometer nord for hovedstaden Hanoi. Styrtregn og oversv\u00f8mmelser rammet de nord\u00f8stlige og midtre delene av landet, enkelte steder med opp til 271 millimeter nedb\u00f8r p\u00e5 ett d\u00f8gn.\n\n\\- Det ser ut som fly har bombet her. S\u00e5 \u00e5 si alle bygninger har skader\n\nEt kinesisk lasteskip med et mannskap p\u00e5 sju var savnet utenfor kysten av den kinesiske provinsen Hainan, som ligger n\u00e6r grensen mot Vietnam. Haiyan rammet ogs\u00e5 provinsene Guangxi og Guangdong s\u00f8r i Kina, opplyste myndighetene i Beijing.\n\n# Fakta: Tyfonen p\u00e5 Filippinene\n\nTyfonen Haiyan traff \u00f8ystaten Filippinene fredag.Den hadde en vindhastighet p\u00e5 over 315 kilometer i timen, og skal v\u00e6re den sterkeste stormen som noensinne har truffet land.Filippinene rammes av tyfoner en gang i \u00e5ret, men dette er en av de verste i landets historie.Store b\u00f8lger p\u00e5 fem-seks meter skylte vekk hele landsbyer, og mange skal ha druknet.\u00d8yen Leyte synes \u00e5 v\u00e6re hardest rammet av tyfonen. Minst 10.000 fryktes omkommet, mange av dem i provinshovedstaden Tacloban p\u00e5 \u00f8ya.Over 330.900 mennesker er hjeml\u00f8se og drevet p\u00e5 flukt. Anslagsvis 4,3 millioner er rammet av tyfonen i 36 provinser, if\u00f8lge FN-organisasjoner p\u00e5 Filippinene.Tyfonen traff kysten av Vietnam natt til mandag, men da var vindstyrken minket til storm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6e05da5-1617-4825-8213-c093c1498caa"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/hjem-o-husholdning/belysning/ovrig/campinglampe-led", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:52Z", "text": "# Campinglampe for sene skogskvelder\n\n  - \n\nCampinglampe for sene skogskvelder.\n\nCampinglampe i et veldig portabelt format \u2013 perfekt for \u00e5 lyse opp telt og leir sent p\u00e5 kvelden. Inni sitter det fem LED-lys som sprer lyset i en sirkel opptil 10 meter bort. Kan st\u00e5 rett p\u00e5 bakken eller henges i en gren. Lysstyrke 20 lumen. Drives med 3 stk. AA-batterier. Driftstid 10 t. Diameter 4 cm. Lengde 13 cm. Vekt 88 g.\n\n# Campinglampe for sene skogskvelder\n\nCampinglampe LED | Art. nr.:\u00a0560256\n\n10,-\n\n(f\u00f8r 59,99)\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\n\nCampinglampe for sene skogskvelder.\n\nCampinglampe i et veldig portabelt format \u2013 perfekt for \u00e5 lyse opp telt og leir sent p\u00e5 kvelden. Inni sitter det fem LED-lys som sprer lyset i en sirkel opptil 10 meter bort. Kan st\u00e5 rett p\u00e5 bakken eller henges i en gren. Lysstyrke 20 lumen. Drives med 3 stk. AA-batterier. Driftstid 10 t. Diameter 4 cm. Lengde 13 cm. Vekt 88 g.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bcf66f7-d259-4627-978e-b18652e93fdf"}
+{"url": "http://www.lundeforlag.no/category.cfm?path=12,432,1000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:12Z", "text": "          - Alf Kjetil Walgermo\n          - Peter Walker\n          - Wilma Wall\n          - Tony Watkins\n          - Jean Watson\n          - Greg Webster\n          - Bj\u00f8rn A. Wegge\n          - Jonathan Wilson-Hartgrove\n          - Fredrik Wisl\u00f8ff\n          - H.E. Wisl\u00f8ff\n          - Carl Fr. Wisl\u00f8ff\n          - Sally Ann Wright\n          - Philip Yancey\n          - Kai \u00d8rebech\n          - Lars \u00d8stnor\n          - Ole \u00d8ystese\nLynn Austin har vunnet den amerikanske prisen Christy Award tre ganger for sine historiske romaner. I tillegg til forfattergjerningen er hun en etterspurt taler til konferanser, retreater og ulike menighets- og skolearrangementer. Hun og ektemannen har tre barn og bor i Illinois i USA.\n\n\n\nLynn Austin Det som en gang var \n\n**99.00**\n\nFor trettifem \u00e5r siden r\u00f8mte Kathleen hjemmefra, desperat etter \u00e5 bli kvitt byrden av fattigdom og skam. Men en uventet invitasjon fra s\u00f8stera f\u00f8rer henne motstrebende tilbake til den lille barndomsbyen \u2013 med den seksten \u00e5r gamle dattera Joelle som reisef\u00f8lge.  \n  \nEn reise som f\u00f8rst og fremst skulle redde forholdet mellom mor og datter, tar en overraskende retning \u2013 og avdekker lag p\u00e5 lag av den mystiske fortiden til Joelles oldemor Fiona, mormor Eleanor og mor Kathleen:  \n  \n\u2022 I 1920 kom Fiona til New York som irsk innvandrer. Men livet i USA ble helt annerledes enn hun hadde trodd.  \n\u2022 I 1942 flyktet Eleanor til Riverside for \u00e5 arbeide i den amerikanske forsvarsindustrien. Men fortiden forfulgte henne.  \n\u2022 I 1968 stakk Kathleen til Albany for \u00e5 studere. Like etter fikk hun beskjed om at mor Eleanor var myrdet. Hvem gjorde det?  \n\u2022 I 2004 ble Joelle tatt for butikktyveri. Hva l\u00e5 bak?  \n  \n\u2013 B\u00e5de i Norge og USA er det nok s\u00e5nn at barna v\u00e5re mangler sine foreldres erfaringer, sier forfatteren Lynn Austin om romanen Det som en gang var.  \n  \n**Les f\u00f8rste kapittel her**\n\n\u00a0\n**TILBUDSBOK\\!**\n\n**Ordin\u00e6r pris kr 169,-**\n\n\u00a0\n\n\nLynn Austin N\u00e5r vi ikke lenger ser hverandre \n\n**199.00**\n\nPenny flytter inn i Eddies leilighet og blir kjent med den j\u00f8diske husverten Jakob Mendel. Personlige tap og gruvekkende meldinger om nazistenes j\u00f8deforf\u00f8lgelse i Europa gj\u00f8r livet tungt for Jakob. Hvor er Hashem (Gud) i all denne lidelsen? Sammen opplever barna, Penny og Jakob hvordan krigen skaper avstand, men ogs\u00e5 knytter mennesker sammen.  \n  \nMed stor innlevelse gir prisbel\u00f8nte Lynn Austin liv til dem som m\u00e5 vente hjemme mens krigen raser ute i verden.  \n  \nLes utdrag av boka \n\n\n\nLynn Austin Det kalles n\u00e5de \n\n**229.00**\n\nBestselgende Lynn Austin har lagt handlingen i denne engasjerende romanen til de vanskelige \u00e5rene i kj\u00f8lvannet av Den amerikanske borgerkrigen. Slaveriet er opphevet, s\u00f8rstatene ligger i ruiner, befolkningen tvinges til \u00e5 tenke i nye baner. Tre kvinner fyller hovedrollene \u2013 datter, mor og en frigitt slave. Resultatet er en fengslende historie om sviende nederlag, n\u00f8dvendig omstilling og gryende h\u00e5p om en bedre fremtid.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac731b69-8553-49ba-9f03-54741aed8df9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hein_Vergeer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:41Z", "text": "**Henricus Coenradus Nicolaas \u00abHein\u00bb Vergeer** (f\u00f8dt 2. mai 1961 i Reeuwijk) er en nederlandsk tidligere sk\u00f8ytel\u00f8per. Han vant allround-VM to \u00e5r p\u00e5 rad, i 1985 p\u00e5 Hamar, og i 1986 i Inzell. De samme \u00e5rene ble han ogs\u00e5 europamester.\n\nI 1985 ble han tildelt Oscarstatuetten.\n\n~~0~~ Europamestere i hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter for menn ~~0~~\n\nAdskilte europamesterskap i allround, menn og kvinner - frem til og med 1988/1989-sesongen. Felles europamesterskap i allround sammen med kvinner - fra og med 1989/1990-sesongen.  \nNytt format fra og med 2016/17-sesongen, utvidet med sprint-mesterskap samtidig med allroundmesterskap kun i oddetalls\u00e5r og kun enkeltdistansemesterskap i partalls\u00e5r.  \nAllround\u00a0: Stor firkamp ~~0~~ / ~~0~~ Sprint\u00a0: Sprint firkamp (2017\u2013 ) ~~0~~ / ~~0~~ Enkeltdistanser\u00a0: (2018\u2013 )\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97c6be41-5106-4dc0-b9fc-97a303ddf23d"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/389549-Trondheim+by+night.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:33Z", "text": "# Trondheim by night\nHvor drar tre karer i 20-\u00e5rene ut i Trondheim neste helg? Tips og triks mottas med takk :)\n\nSkjult ID med pseudonym Tailchaser fr. 12 nov. 2010 19:29  \n\nHva slags steder liker dere, da? :)\n\nNei si det. Full fart og rock'n roll. Vi er nok ganske \"klassisk\" av oss. Pils p\u00e5 brun bar, s\u00e5 en pub, avslutter p\u00e5 topp p\u00e5 disco/nattklubb :)\n\nSkjult ID med pseudonym farter fr. 12 nov. 2010 22:15  \n\nDa starter dere p\u00e5 Dublin, fortsetter til Lille London og avslutter p\u00e5 Crash. :)\n\nDet er notert. Takk :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10c17962-23c5-476f-b209-7c1682f36b54"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Roma-Hotel-Bellavista.328094.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:55Z", "text": "    \n    2.6 \"For **74%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n    \n    0.5 \"**95%** sa at badet var skittent.\"\n    0.9 \"**91%** klaget over for lite bad.\"\n    \n    Terrassen med boblebad og utsikt. Hyggelige resepsjonister. Bra shuttleservice til flyplassen. Frokosten var d\u00e5rlig og ble ikke supplert\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    Bra beliggenhet ift. badestrand. Vi hadde stor glede av veranda. Lite hotellrom, men bra bad. F\u00f8rsteinntrykket var ikke helt bra, men inntrykket ble alt i alt OK.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n  - \n    Ligger like ved flott strand. Enkel, men grei standard. Kort avstand fra Roma og flyplassen.\n    Vurdert mai 2009 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Bra beliggenhet ift. badestrand. Vi hadde stor glede av veranda. Lite hotellrom, men bra bad. F\u00f8rsteinntrykket var ikke helt bra, men inntrykket ble alt i alt OK.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Ligger like ved flott strand. Enkel, men grei standard. Kort avstand fra Roma og flyplassen.\n    Vurdert mai 2009 av Anonymt\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfd4e838-9ada-403f-a3e4-a199d3257153"}
+{"url": "http://www.zoover.no/belgia/flamsk-brabant/tourinnes-la-grosse/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:10Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Camping i Tourinnes-la-Grosse. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Tourinnes-la-Grosse. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Belgia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Flamsk Brabant. \n\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!*  \n  \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Tourinnes-la-Grosse?  \nHer finner du v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene for Tourinnes-la-Grosse.**\n## V\u00e6rmelding Tourinnes-la-Grosse denne uke\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "285a4173-9f69-423d-8052-9fd0dc0cc73b"}
+{"url": "http://almaoglukke.blogspot.com/2011/01/opphrssalg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:26Z", "text": "\n\n## 26 januar 2011\n\n### OPPH\u00d8RSSALG\n\nI 2009 flyttet Alma, Ludvik (lukke), mamma og pappa til Trondheim, hvor vi trives kjempegodt. Men det er dessverre vanskelig \u00e5 drive butikke p\u00e5 s\u00e5 lang avstand. Vi har defor bestemt oss for \u00e5 legge ned butikken p\u00e5 Majorstua og fortsette som nettbutikk. I morgen, torsdag 27/1, starter vi derfor opph\u00f8rssalg. Bor du i Oslo h\u00e5per jeg du kommer innom butikken og hjelper oss med \u00e5 t\u00f8mme lokalet.  \nJeg vil ellers takke alle de fantastiske kundene som har v\u00e6rt innom oss de siste 4 \u00e5rene. Kommer til \u00e5 savne dere, men h\u00e5per jo selvf\u00f8gelig at vi \"ses\" igjen i nettbutikken :)\n\n## S\u00f8te Dana s\u00f8ker nytt hjem snarest ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b955eb9-b9ed-4aa4-9659-07a1aaaac349"}
+{"url": "http://www.miljokommune.no/Ordforklaringer/V/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:40Z", "text": "# Ordforklaringer\n\na b c d e f g h i j k l m n ngu o p r s t u **v** \u00f8 \u00e5\n\n## Vald\n\nDet geografiske omr\u00e5det som er offentlig godkjent for jakt p\u00e5 en eller flere hjorteviltarter, og som er den minste juridiske enhet som f\u00e5r tildelt fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda. Vald er den enheten som rapportering av fellingsresultater til det offentlige gjelder for.\n\n## Valdansvarlig representant\n\nEt hvert vald skal ha en representant som opptrer p\u00e5 vegne av jaktrettshaverne i valdet overfor kommunen i saker som ber\u00f8rer valdet. Dersom det har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i l\u00f8pet av siste jakt\u00e5r, skal valdansvarlig representant melde dette til kommunen innen 1. april.\n\n## Valgkrets\n\nEn kommune er delt inn i valgkretser fastsatt av valgstyret i den enkelte kommune.\n\n## Vannforekomst\n\nEn avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, for eksempel innsj\u00f8, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann, jamf\u00f8r vannforskriften \u00a7 3a).\n\n## vannkvaliteten\n\nEtter vannforskriften skal vannets tilstand beskrives ved en inndeling av vannkvaliteten fra sv\u00e6rt god, god, moderat, d\u00e5rlig til sv\u00e6rt d\u00e5rlig etter \u00f8kologiske og kjemiske parametere.\n\n## Vannomr\u00e5de\n\nAvgrenset del av en vannregion som best\u00e5r av ett enkelt, deler av eller flere nedb\u00f8rfelt med tilh\u00f8rende grunnvann og eventuelt kystvann, jamf\u00f8r vannforskriften \u00a7 3r). I ett vannomr\u00e5de kan det v\u00e6re en eller flere kommuner.\n\n## Vannregion\n\nEtt eller flere tilst\u00f8tende nedb\u00f8rfelt med tilh\u00f8rende grunnvann og kystvann som til sammen utgj\u00f8r en hensiktsmessig forvaltningsenhet, jamf\u00f8r vannforskriften \u00a7 3q). Norge er delt inn i 16 vannregioner, hvorav 5 er sammen med Finland og Sverige, jamf\u00f8r vannforskriften vedlegg I.\n\n## Vannregionmyndighet\n\n11 fylkeskommuner som er utpekt som ansvarlig for en eller flere vannregioner, jamf\u00f8r vannforskriften \u00a7 20 og vedlegg I.\n\n## Vannregionutvalg\n\nEt samarbeidsorgan i vannregionen best\u00e5ende av representanter for vannregionmyndigheten og \u00f8vrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre ber\u00f8rte sektormyndigheter og kommuner, ledet av vannregionmyndigheten, jamf\u00f8r vannforskriften \u00a7 22.\n\n## Vassdrag\n\nInnsj\u00f8, vatn, tjern, elv, elvearm, bekk eller kanal. Som vassdrag regnes alt stillest\u00e5ende eller rennende overflatevann med \u00e5rssikker vannf\u00f8ring, med tilh\u00f8rende bunn og bredder inntil h\u00f8yeste vanlige flomvannstand.\n\n## Vassdragstiltak\n\nEt vedtaksfredet kulturminne ** fredes i dag gjennom vedtak etter kulturminneloven eller svalbardmilj\u00f8loven. Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle typer kulturminner yngre enn 1537, st\u00e5ende byggverk yngre enn 1649, kulturmilj\u00f8er og fart\u00f8y. Vedtaksfredninger etter svalbardmilj\u00f8loven kan omfatte kulturminner yngre enn 1945. Kilde: Riksantikvaren.\n\n## Vegadresse\n\nVegadresse er definert i matrikkelforskriften \u00a7 2 bokstav i. En vegadresse er en adresse i form av et adressenavn og et adressenummer, for eksempel Myntgata 2. En vegadresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Reglene for tildeling av vegadresse framg\u00e5r av forskriften \u00a7 50.\n\n## Vegprising\n\nTrafikkregulerende virkemiddel der trafikantene m\u00e5 betale for \u00e5 benytte bestemte deler av veinettet til bestemte tider.\n\nVektordata bruker geometri, punkt, linjer eller polygon for \u00e5 representere objekter.\u00a0\n\n## Verdiskaping\n\nVerdiskaping i en bred sammenheng betegner hvordan\u00a0en ressurs\u00a0kan\u00a0brukes i arbeidet med \u00e5 skape b\u00e5de \u00f8konomiske, sosiale, kulturelle og milj\u00f8messige verdier.\n\n## Verna kulturminne\n\nEt vernet kulturminne er et kulturminne som er vernet ved lov. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven, svalbardmilj\u00f8loven og naturmangfoldloven. Kulturminner kan v\u00e6re beskyttet p\u00e5 andre m\u00e5ter uten at de er vernet ved lov,  \nfor eksempel ved avtaler, listef\u00f8ring eller tilskuddsordninger. Kilde: Riksantikvaren.\n\n## Verneverdig kulturminne\n\nEt kulturminne som har gjennomg\u00e5tt en kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig. Kilde: Riksantikvaren.\n\n## Vurderingsterskel\n\nGjelder luftkvalitet. Forurensningsniv\u00e5 lavere enn grenseverdien som angir krav til m\u00e5lenettverk og tiltaksutredning. Det skal gjennomf\u00f8res m\u00e5linger og tiltaksutredning ved overskridelse av \u00f8vre vurderingsterskel. Mellom \u00f8vre og nedre vurderingsterskel reduseres kravet om m\u00e5linger. Under nedre vurderingsterskel vil det ikke v\u00e6re behov for m\u00e5linger. Niv\u00e5ene for de ulike stoffene er spesifisert i forskriften. Jamf\u00f8r forurensningsforskriften \u00a7 7-8.\n\n## V\u00e5tmark\n\nMyr, kilder, flommark, elvedeltaer og annen oversv\u00f8mt mark.\n\na b c d e f g h i j k l m n ngu o p r s t u **v** \u00f8 \u00e5\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bda2c974-c858-47a9-8cbf-5477a21cf59c"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/fly/usa/montana/kalispell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:11Z", "text": " \n\n# Billige fly til Kalispell\n\n\n\n  \n**Nyt Kalispell\\! Begynn turen med Supersaver. S\u00f8k etter turen til Kalispell blant mer enn 650 flyselskaper og finn turen som passer deg best.**\n\nHvis du leter etter billig fly til Kalispell har du kommet rett\\! P\u00e5 Supersaver finner du alltid de billige flyene raskt, enkelt og billig. Du f\u00e5r ogs\u00e5 et konto som gj\u00f8r at det er veldig enkelt \u00e5 bruke frequent flyer-kort etc. Supersaver er et av Skandinavias st\u00f8rste reisebyr\u00e5er og her kan du bestille billig fly til hele verden, vi tilbyr 453 flyselskaper. P\u00e5 Supersaver finner du dessuten 20 000 hoteller og leiebil\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ebb3fac-8e7c-406f-a6bf-68b1528c603f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jelena_Azarova", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:10Z", "text": "# Jelena Azarova\n\nJelena Azarova\n\n5\\. juni 1973  \nMoskva\n**Jelena Jurijevna Azarova** (russisk: \u0415\u043b\u0435\u043d\u0430 \u042e\u0440\u044c\u0435\u0432\u043d\u0430 \u0410\u0437\u0430\u0440\u043e\u0432\u0430; f\u00f8dt 5. juni 1973 i Moskva) er en russisk synkronsv\u00f8mmer, som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen\n\nAzarova ble olympisk mester i synkronsv\u00f8mming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var med p\u00e5 det russiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og Canada. De andre p\u00e5 laget var Olga Brusnikina, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova, Irina Perskina, Julija Vasiljeva, Olga Vasjukova og Jelena Antonova.\n\nFire \u00e5r senere, under sommer-OL 2004 i Athen vant hun en ny gullmedalje i lagkonkurransen sammen med Olga Brusnikina, Anastasija Davydova, Anastasija Jermakova, Elvira Khasjanova, Marija Kiseljova, Olga Novoksjtsjenova og Anna Sjorina.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "672b880c-c889-4ed2-bd60-a287b32241c2"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Punta-del-Este-Brisas-del-Este.666148.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00300-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:28Z", "text": "### Om\n\nBrisas del Este ligger bare 100 meter fra stranden i Mansa, og tilbyr utend\u00f8rsbasseng, gratis Wi-Fi og rom med utsikt over bassenget. Hotellet ligger bare 1,5 km fra sentrum av Punta del Este. Du parkerer avgiftsfritt. Brisas del Este har praktiske rom med flatskjerm-TV, klimaanlegg og eget bad. Noen av badene har badekar. Hotellet serverer kontinental frokost med fersk juice og kaffe. Innsj\u00f8en Saus ligger 15 km fra hotellet, og turistinformasjonen kan gi deg reisetips for omr\u00e5det. Du kan leie bil, og resepsjonen er d\u00f8gn\u00e5pen.\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0d0715e-6039-4aa4-8519-639907c66121"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/microsoft-kjoper-seg-inn-i-kinesisk-utvikler/301132", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:07Z", "text": "# Microsoft kj\u00f8per seg inn i kinesisk utvikler\n\nMicrosoft kj\u00f8per seg inn i Chinasoft, et delvis statseid programvarehus i Beijing.\n\n  - Eirik Rossen\n  - 28\\. sep. 2005 - 10:24\n\nMicrosoft g\u00e5r inn p\u00e5 eiersiden til Chinasoft med 20 millioner dollar. Investeringen kommer samtidig med at ogs\u00e5 Verdensbankens International Finance Corporation legger 15 millioner dollar i Chinasoft.\n\nChinasoft er notert p\u00e5 Hongkong-b\u00f8rsen. Blant de st\u00f8rste eierne er statsselskapet China National Software & Services. Chinasoft tilbyr programvare og relaterte tjenester i hovedsak til det offentlige.\n\nDen friske kapitalen skal brukes til \u00e5 utvide kjernevirksomheten, og til \u00e5 ekspandere internasjonalt.\n\nMicrosoft viser til en forpliktelse fra 2002 om \u00e5 investere over 6 milliarder yuan i Kina, tilsvarende over 750 millioner dollar.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0605e88c-1885-4b3b-a54f-1197d252aea7"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2014247/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:08Z", "text": " 1  Informasjonssikkerhet \u2013 det virkelige liv H\u00f8yskolen i S\u00f8r Tr\u00f8ndelag 19 mars 2004 Tomas M. Huseby, Senior R\u00e5dgiver firstname.lastname@example.org   \n\n 19  Eksempel: Hendelsesprosess + service desk (1/2) Unders\u00f8k ROSMI potensialet - 500 brukere - 5000 hendelser pr \u00e5r - Opprettelsestid 10 min - Finne rett person tar 5 min - Lite gjenbruk av l\u00f8sninger - Lite kommunikasjon i drift - 8 dager pr \u00e5r i rapportering Kalkulasjon Kvanitifiserbare gevinster: N\u00e5tid \u2013 fremtid bruk av tid Kostnader: Konsulentbruk + prog. vare + lisensavgifter Strategiske tilbakebetaling: Vi mangler strategier, derfor ikke medtatt Innsamling informasjon - 150,- pr time pr ansatt - 200 arbeidsdager pr \u00e5r - 100.000,- i helpdesksystem - 10.000 i lisensavgifter - 50.000,- i konsulent - Tilbakebetaling etter 2 \u00e5r Forventede fordeler: - 5 min reduksjon i l\u00f8sning - 4 min mindre ventetid - 4 dager mindre tid p\u00e5 rapportering   \n\n 20  Eksempel: Hendelsesprosess + service desk (2/2) Kvantifiserbare gevinster N\u00e5 tid kostnader pr \u00e5r: 5000 \\* 10/60 \\* 150,- = 125.000,- 5000 \\* 5/60 \\* 150,- = 62.550,- 8 \\* 8 \\*150,- = 9.600,- Forventet fremtidig kostnad pr \u00e5r: 5000 \\* 5/60 \\* 150,- = 62.550,- 5000 \\* 1/60 \\*150,- = 12.450,- 4 \\* 8 \\* 150,-= 4.800,- Brutto kvantifiserbar gevinst pr \u00e5r: (125.000 + 62.550 + 9.600) \u2013 (62.550 + 12.450 + 4.800) = 117.350,- Kostnader Initielle kostnader: 50.000,- + 100.000,- = 150.000,- n \u00e5r: 10.000,- ROSMI analyse Netto f\u00f8rste \u00e5r: 117.350 \u2013 0 = 117.350 Netto andre og tredje \u00e5r: 117.350 \u2013 10.000 = 107.350 ROSMI er da: (117.350 + (107.350\\*2))/3/150.000 = 0,74 Dette betyr at prosjektet forventes \u00e5 ha 74% avkastning  Kvantifiserbare gevinster N\u00e5 tid kostnader pr \u00e5r: 5000 * 10/60 * 150,- = 125.000,- 5000 * 5/60 * 150,- = 62.550,- 8 * 8 *150,- = 9.600,- Forventet fremtidig kostnad pr \u00e5r: 5000 * 5/60 * 150,- = 62.550,- 5000 * 1/60 *150,- = 12.450,- 4 * 8 * 150,-= 4.800,- Brutto kvantifiserbar gevinst pr \u00e5r: (125.000 + 62.550 + 9.600) \u2013 (62.550 + 12.450 + 4.800) = 117.350,- Kostnader Initielle kostnader: 50.000,- + 100.000,- = 150.000,- n \u00e5r: 10.000,- ROSMI analyse Netto f\u00f8rste \u00e5r: 117.350 \u2013 0 = 117.350 Netto andre og tredje \u00e5r: 117.350 \u2013 10.000 = 107.350 ROSMI er da: (117.350 + (107.350*2))/3/150.000 = 0,74 Dette betyr at prosjektet forventes \u00e5 ha 74% avkastning\")  \n\n 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom \u00e9n gang.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2517d65a-1680-4b22-a878-221366f78f56"}
+{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2013/08/arets-sprayinspirasjon-alt-kan-sprayes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:36Z", "text": "  \nMaleriet fargehandel, H\u00f8nefoss.\n\n    \n\n## mandag 26. august 2013\n\n### \u00c5rets sprayinspirasjon\\! Alt kan sprayes.\n\nHei alle bes\u00f8kende.\n\n  \nOm dagen har vi kampanje i butikken v\u00e5r p\u00e5 Carat spraylakk,\n\nog det passer jo veldig bra i disse loppetider\\!\n\n  \n**ALT KAN SPRAYES\\!**\n\n  \n**Messing, st\u00e5l, plast, gips, treverk mm...**\n\n  \n**Bare fantasien som setter grensene.\u00a0 **\n\n  \n\\-men et par ting skal dere vite.\n\n  \n**TIPS\\!**\n\n  \nDet er **viktig** \u00e5 rengj\u00f8re det som skal sprayes godt\\!\u00a0\n\nSpesielt om det er stearins\u00f8l og slikt p\u00e5 det.\n\n  \nEr det veldig glatte underlag og det skal t\u00e5le mye slittasje s\u00e5 matt lett ned med fint sandpapir f\u00f8rst.\n\n  \n**Du b\u00f8r alltid bruke grunning**, det vil si en sprayprimer i bunn.\n\nLakken faller ikke av om du ikke bruker det, s\u00e5 skal du spraye noe som ikke skal plukkes p\u00e5,\n\nsom eks rammen p\u00e5 vegg s\u00e5 er det lov \u00e5 slurve litt **;)\u00a0**\n\n***-men du vil kunne klare \u00e5 skrape lakken av med neglene.*** \n\n  \nDet finnes egen primer for bevegelig underlag. (gj\u00f8r at topplakken ikke sprekker)\n\neks myk plast, stoff og skinndetaljer.\u00a0\n\n  \n***Du finner ogs\u00e5 v\u00e5r spray i Crom-effekter.***\n\n***S\u00f8lv/gull og bronse.***\n\nNB: Denne er IKKE egnet for utebruk og ikke like slitesterk som vanlig spray.\u00a0\n\n  \n**Alle de andre typene er egnet for utebruk.\u00a0**\n\n  \nN\u00e5r du sprayer s\u00e5 legg tynne** **sjikt med lakk, og hold boksen ca 20 cm fra gjenstanden.\n\nLegg nye str\u00f8k etter 10-15 min. Dette for \u00e5 unng\u00e5 at lakken siger.\n\n\\-om dette skjer la den t\u00f8rke f\u00f8r du pusser vekk siget og sprayer p\u00e5 nytt :)\n\n  \nNoen farger dekker d\u00e5rligere enn andre, dette gjender stort sett skarp gul og oransje. Ellers s\u00e5 holder en boks til 1-2 kvm.\n\n  \nHer kommer litt av \u00e5rets sprayinspirasjon fra v\u00e5r facebookside.\n\n  \n***NB: prosjektene er linken til opphav i albumet p\u00e5 FB.***\n\n  \nF\u00f8lg oss gjerne der for annen inspirasjon ogs\u00e5.\u00a0\n\nVi har blant annet et **inspirerende kundegalleri\\!** \u00a0\n\n  \n**LINK KLIKK HER\\! \u00a0** \n\nKOS DERE MED INSPIRASJONEN:\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n  \n**Blogghilsen fra Guri, Trude & Heidi**\n\n23:10              \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Anonym2. september 2013 kl. 18:10\n    \n    Hei, mange gode ideer :) Likte taklampen som var i metall og glass - tenkte at jeg skulle ta et tallfeste i krom og spraye denne hvit.\n    \n2.  \n    \n    Gry Nilsen31. august 2014 kl. 15:47\n    \n    De barne m\u00f8blene som er sprayet rosa, hvilken farge er det? Og hva er pris pr boks? :)\n    \n3.  \n    \n    Maleriet fargehandel1. september 2014 kl. 16:47\n    \n    Gry Nilsen; siden bildet av de m\u00f8blene kun er et inpirasjonsbilde, har vi ikke n\u00f8yaktig kode. Men lakken vi f\u00f8rer fra Motip Carat har en tilsvarende farge; Heather Violet. En boks koster kr 120,-. Mulig du klarer en liten barnestol p\u00e5 en boks, kanske du m\u00e5 ha to :)  \n    \n4.  \n    \n    Camilla Ahamath25. august 2015 kl. 20:13\n    \n    Hei. Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 eie et flott bord som min mann sin oldefar har laget. Det passer ikke inn, men jeg har f\u00e5tt lov \u00e5 spraylakkere det. Jeg vil gjerne ha det skinnende i s\u00f8lv. Det er et trengte som er h\u00f8yglsnset med lakk. Det er et stuebord og vi har sm\u00e5 barn. Hvordan f\u00e5r jeg best resultat? Hilsen trebarnsmor.\n    \n    1.  \n        \n        Maleriet fargehandel10. september 2015 kl. 08:54\n        \n        Hei - skinnende s\u00f8lv er dessverre ikke like lett \u00e5 spraye. Selv krom s\u00f8lv vil ikke bli skinnende blank og den t\u00e5ler heller ikke overlakkes med h\u00f8yblank klarlakk. Ville nok revurdert s\u00f8lv og heller tenkt en annen farge :) mvh Trude\n        \n  - Martilie\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1ed2e7d-cf4a-4910-b795-12b0d0fce726"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tror-Obama-far-flertall-for-helsereform-227164b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:10Z", "text": "# Tror Obama f\u00e5r flertall for helsereform\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:48\n\nPublisert: 14.mar.2010 16:39\n\n  \nBarack Obamas helsereform har nok oppslutning i Kongressen til \u00e5 bli vedtatt, mener en n\u00e6r medarbeider av presidenten. Saken kan om f\u00e5 dager komme opp til en viktig avstemning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nObamas medarbeider David Axelrod sa s\u00f8ndag at det demokratiske partiet trolig kan samle nok stemmer til \u00e5 vinne voteringen i Representantenes hus. Helsereformen skal behandles av budsjettkomiteen i representanthuset mandag.\n\nDeretter er det ventet en plenumsvotering innen utgangen av uken som kommer.\n\n\u2013 Jeg tror vi kommer til \u00e5 ha nok stemmer til \u00e5 f\u00e5 vedtatt dette, sa David Axelrod i et intervju med fjernsynskanalen CNN s\u00f8ndag.\n\nI et annet intervju med kanalen NBC rettet han hard kritikk mot Israels planer om \u00e5 bygge 1.600 nye boliger for bosettere i det arabiskdominerte \u00d8st-Jerusalem.\n\n\u2013 Dette undergraver det sv\u00e6rt s\u00e5rbare arbeidet med \u00e5 skape fred i regionen, sa Axelrod.\n\nHan mente det var en \u00abforn\u00e6rmelse\u00bb at Israel kunngjorde planene samtidig som USAs visepresident Joe Biden var p\u00e5 bes\u00f8k i Israel. Bidens bes\u00f8k var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i gang igjen indirekte fredssamtaler mellom israelerne og palestinerne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e784ef5-75ec-4e8d-a630-285cb8154790"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Julebarnet/I9788271126605", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:39Z", "text": "Juleevangeliet presentert for de aller minste. Boken kan brettes ut til et bilde.  Haugenboks omtale Juleevangeliet presentert for de aller minste. Boken kan brettes ut til et bilde. \n\n### Forlagets omtale:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a2bc2c2-76c2-4cda-b3b0-16c7bbabadd1"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjerne-skifertak-og-legging-av-decra-takplater/163933", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:29Z", "text": "#   Anbud  Fjerne skifertak og legging av decra takplater   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 01. September 2011\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 legging av nytt decra tak. I prisen m\u00e5 en ta i betraktning at undertaket m\u00e5 skiftes, huset er fra 1946 med originalt skifertak. Skiferen p\u00e5 dette taket er halvparten s\u00e5 tykke som normal skifer. Om skiferen ikke er fjernet f\u00f8r arbeidet begynner s\u00e5 er planen \u00e5 kaste all skifer rett i container fra tak for \u00e5 unng\u00e5 det tunge arbeidet med \u00e5 b\u00e6re ned skifer. Husets grunnflate er 8x10meter, taket har 2takvindu og 1pipe. Vinkel p\u00e5 taket er innen normalen. Trenger ogs\u00e5 \u00e5 modifisere overbygg over inngangsd\u00f8r samt legging av nytt tak ogs\u00e5 der, der er det asfaltpapptak. Dette kan trenger en ikke ta med i anbud p\u00e5 tak men gi et signal p\u00e5 om en kan ta jobben.  \n\u00d8nsker pris p\u00e5 hele jobben inkludert decra tak.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ca4e94f-a1b3-485d-af0f-04883de83724"}
+{"url": "https://www.rapunzelofsweden.no/extensions/nail-hair/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00447-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:28Z", "text": "Rapunzel\u00ae Nail Hair er laget av ekte h\u00e5r og kan f\u00e5s i flere forskjellige kvaliteter og lengder, dette s\u00e5 du enkelt kan finne et l\u00f8sh\u00e5r som passer din egen h\u00e5rkvalitet og gir deg et s\u00e5 naturlig resultat som mulig. Det store utbudet av farger gir deg ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 enkelt finne en h\u00e5rfarge som ligner din egen. Stripene selges ferdige med voks lengst in ved festepunktet. Vokset best\u00e5r av syntetiske pleiende oljer uten animalske bestanddeler og best\u00e5r alts\u00e5 ikke av keratin. For \u00e5 feste stripene smeltes vokset med en varmetang, vokset bearbeides deretter til sm\u00e5 runde fester som appliseres ved dine h\u00e5rr\u00f8tter. Det ekte h\u00e5ret kan b\u00e5de klippes, glattes, kr\u00f8lles og styles til den frisyre du \u00f8nsker. Metoden fjernes enkelt med hjelp av remover og en spesiell tang far fjerning.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d8f41f3-5555-4753-a8d8-5467e22d5d38"}
+{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/05/tamier-spiselige-vekster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:46Z", "text": "## 23\\. mai 2013\n\n### Tamier - falsk asparges\n\nTamier, en klatreplante som vokser i skog og skogkanter.\n\nSkuddene p\u00e5 v\u00e5ren minner om tynne fine aspargesskudd.\n\nde er spiselige s\u00e5 lenge de ikke utvikler seg til blader, men veldig bittre p\u00e5 smak.\n\n  \n\n\n  \nDen heter Tamier p\u00e5 fransk, latins navn er Tamus communis  \n  \nB\u00e6rene og r\u00f8ttene er veldig giftige,  \nman skal heller ikke spise bladene, kun de nye skuddene om v\u00e5ren.  \n  \nI deler av Frankrike plukkes og selges de p\u00e5 markeder i syd-\u00f8st,  \nhvor de kalles 'les respounchous'.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nSynes bladene er s\u00e5 s\u00f8te, snakk om hjertefasong :-)\n\n  \n\n\n\n  \noppskrifter kommer :-)  \n  \n\n\n  \n\nSer ut til \u00e5 v\u00e6re i samme familia som yamsrot,  \n\u00a0men jeg finner ikke noe norsk navn eller informasjon p\u00e5 norsk om planten.  \n  \n  \n\n\n  \n...til stor glede for bloggforfatteren :-)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "816e381d-1abc-40b6-a273-744842469b9c"}
+{"url": "http://docplayer.me/3016621-Espira-torshovdalen-arsplan-2015-16-torshovdalen-solknatten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:07Z", "text": "\n\n\n\n\n\n9 Del 2 VELKOMMEN TIL ESPIRA Espira vil gi barna en fantastisk start p\u00e5 livet\\! Barnehagen skal i n\u00e6rt samarbeid med hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av mestring, lek, l\u00e6ring og glede. For \u00e5 oppn\u00e5 dette, kreves det h\u00f8y kompetanse, god planlegging og kontinuerlig dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnehagen. Espira har utviklet et eget, helhetlig, pedagogisk konsept, LekEspira, som ivaretar dette, bl.a. gjennom gode verkt\u00f8y, rutiner, standarder og kompetansehevingstiltak i tr\u00e5d med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. For \u00e5 sikre at vi er p\u00e5 riktig vei har Espira omfattende brukerunders\u00f8kelser og gode rutiner for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet. Espira best\u00e5r pr av 78 barnehager i Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, M\u00f8re og Romsdal, Nord-Tr\u00f8ndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Vest- Agder, Vestfold og \u00d8stfold. VISJON OG VERDIER V\u00e5r visjon; Sol ute, Sol inne V\u00e5re verdier; Kompetent Fleksibel Ordentlig Personlig V\u00c5R FILOSOFI OG V\u00c5RT BARNESYN Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper. De s\u00f8ker hele tiden \u00e5 skape mening i samhandling med omverdenen. Barna i v\u00e5re barnehager skal oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende milj\u00f8. V\u00e5r filosofi og v\u00e5rt barnesyn er styrende for v\u00e5r praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i v\u00e5rt arbeid med barna. SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE Espirabarnehagene skal arbeide tverrfaglig med barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved \u00e5 oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns evne til \u00e5 se muligheter fremfor begrensninger ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og synliggj\u00f8res i barnehagehverdagen. Gode danningsprosesser skal bidra til \u00e5 utvikle barns selvstendighet, trygghet og egen identitet. Gjennom lek og sosialt samspill med andre l\u00e6rer barn seg selv \u00e5 kjenne. Barnehagen skal styrke barns selvf\u00f8lelse gjennom mestringsopplevelser og anerkjennelse. I lek og allsidig aktivitet er barn i stadig bevegelse. Slik opplever de mestring og erfarer glede ved \u00e5 n\u00e5 nye h\u00f8yder b\u00e5de kroppslig og mentalt. Barnehagetiden er begynnelsen p\u00e5 en livslang l\u00e6ringsprosess som skal gi barn lyst til \u00e5 pr\u00f8ve og lyst til \u00e5 skape. PEDAGOGISKE VERKT\u00d8Y Espira mener n\u00f8kkelen til kvalitet i barnehagen er ansatte med kompetanse og verkt\u00f8y til \u00e5 jobbe godt med \u00e5 omsette Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver til god praksis. Espira har utviklet en egen samling pedagogiske verkt\u00f8y til barnehagene v\u00e5re. De pedagogiske verkt\u00f8yene best\u00e5r bl.a. av: Kunnskapsomr\u00e5der og fagkort De sju fagomr\u00e5dene fra Rammeplanen illustreres i Espira ved hjelp av sju \u00abspirer\u00bb. Vi kaller de sju spirene for kunnskapsomr\u00e5der. Espira arbeider aktivt med kompetanseheving innenfor kunnskapsomr\u00e5dene. Espira har ogs\u00e5 f\u00e5tt utviklet egne fagkort til alle kunnskapsomr\u00e5dene. Fagkortene er et viktig verkt\u00f8y i arbeidet med omsetting av rammeplanens f\u00f8ringer til god praksis i den enkelte barnehage. Veiledningshefter Espira har alderstilpassede satsinger for de eldste barna, Skolespirene, og for de yngste barna, Sm\u00e5spirene. Vi har bl.a utviklet egne veiledningshefter for arbeidet med de yngste barna og for arbeidet med de eldste barna. Veiledningsheftene bygger p\u00e5 rammeplanen, samt nyere forskningsbasert kunnskap, og er bl.a. ment \u00e5 inspirere til aktiv refleksjon rundt eget arbeid for den enkelte ansatte. Skolespirene Gjennom meningsfulle aktiviteter skal Skolespirene f\u00e5 et fantastisk siste \u00e5r i barnehagen. De skal f\u00e5 de beste forutsetningene for livslang l\u00e6ring og oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole. Arbeidet med SkolEspira skal v\u00e6re kunnskaps- og forskningsbasert. I Skolespira jobber vi prosjektbasert med hele rammeplanen, inkludert de sju kunnskapsomr\u00e5dene. Sm\u00e5spirene Espira skal drive barnehager med h\u00f8y kvalitet. Da er det viktig at vi gir barn og foreldre et barnehagetilbud som er godt tilpasset alle aldersgrupper. Med Espiras filosofi og barnesyn som solid grunnmur skal v\u00e5re ansatte gi de yngste barna i barnehagen en hverdag som er fylt av trygghet og omsorg, men ogs\u00e5 lek, l\u00e6ring og utforskning. Sm\u00e5barnstiden er en viktig epoke i menneskets liv. Dette tar vi i Espira p\u00e5 alvor. I l\u00f8pet av de tre f\u00f8rste leve\u00e5rene tilegner barn seg kunnskaper og ferdigheter i et tempo som overg\u00e5r det meste som skjer senere i livet. V\u00e5re ansatte skal gjennom kunnskap om barns utvikling og refleksjon over egen praksis, s\u00f8rge for \u00e5 gi de yngste barna et pedagogisk tilbud som stimulerer det enkelte barns utvikling p\u00e5 best mulig m\u00e5te. For \u00e5 \u00f8ke bevisstheten og sensitiviteten n\u00e5r det gjelder arbeidet med de yngste barna i barnehagen har vi valgt \u00e5 gi denne satsingen navnet Sm\u00e5spirene. Standarder Espira har utviklet enkelte standarder for \u00e5 sikre best mulig praksis p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der i alle v\u00e5re barnehager. Standardene omhandler rutinesituasjoner som ankomst/avskjed, samt for mer spesielle situasjoner som \u00e5 ta i mot nye barn/ bytte avdeling. I tillegg er det laget en egen standard for rammene rundt arbeidet med de eldste barna, Skolespirene. Spireportalen Gjennom det digitale verkt\u00f8yet Spireportalen har Espira en digital plattform for planlegging og dokumentasjon av den pedagogiske virksomheten, samt for allsidig kommunikasjon med foreldre. Foreldre kan bl.a. f\u00e5 tilgang til bilder og \u00abgullkorn\u00bb fra eget barns barnehageliv i Spireportalen. Spireportalen er tilgjengelig p\u00e5 ulike enheter, bl.a. med egen mobil-app. Vi har sv\u00e6rt h\u00f8yt fokus p\u00e5 personvern i denne forbindelse\n\n\n\n Vi jobber med 7 fagomr\u00e5der i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagomr\u00e5dene har vi i Espira egne spirer til. For \u00e5 sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - f\u00e5 en positiv selvoppfatning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31171b73-202e-41a9-b0aa-53c04d31808e"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/LPL28RECHX1/led-inspection-lamps-penlight-premium-gen2-oppladbar-pennelykt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:01Z", "text": "    **Se bedre, jobb bedre**\n    \n    Philips Penlight Premium Gen2 er den f\u00f8rste pennelykten med h\u00f8ykvalitets lysmengde for b\u00e5de inspeksjons- og pekerlampen, nytt aluminiumshus og som t\u00e5ler kjemikalier/vann/st\u00f8v. Et godt valg som har alt. Se alle fordeler\n    \n# LED Inspection lamps Penlight Premium Gen2 oppladbar pennelykt\n    \n\n  - ### T\u00e5ler kjemikalier og verkstedl\u00f8semidler\n    \n    I tillegg til \u00e5 t\u00e5le st\u00f8t og slag er veskene til inspeksjonslamper vanntette og t\u00e5ler kjemikalier og verkstedl\u00f8semidler.\n\n  - ### Bred lysvinkel: opptil 90\u00b0\n    \n    \"Philips Penlight Premium Gen2 har en lysvinkel p\u00e5 opptil 90\u00b0 som lyser opp store omr\u00e5der, slik at du kan utf\u00f8re inspeksjoner p\u00e5 en raskere og enklere m\u00e5te.\"\n\n  - ### Kraftig fokuslys: 120\u00a0lumen\n    \n    Irriterer du deg over svakt fokuslys? Det trenger du ikke. Den oppgraderte pekeren Penlight Premium Gen2 har et kraftig fokuslys p\u00e5 120\u00a0lumen, slik at du ser det som er skjult for andre. Takket v\u00e6re den sv\u00e6rt slanke designen kan Philips Penlight Gen2 man\u00f8vreres inn i sv\u00e6rt sm\u00e5 omr\u00e5der, og den kraftfulle LED-kilden lyser opp alt.\n\n  - ### LED-lyskilde av h\u00f8y kvalitet p\u00e5 opptil 145\u00a0lumen\n    \n    Ikke g\u00e5 glipp av denne\\! Philips Penlight Premium Gen2 er liten, kraftig og gir en utrolig lysmengde p\u00e5 145 lumen med LED-lyskilder av h\u00f8y kvalitet. Denne slanke pennelykten s\u00f8rger for at du f\u00e5r med deg alt, selv n\u00e5r du ser etter de minste detaljene.\n\n  - ### Vanntett og st\u00f8vbestandig\u00a0\u2013 IP54\n    \n    Philips Penlight Premium Gen2 oppfyller kravene i IP54-standarden. Det slanke inspeksjonsverkt\u00f8yet t\u00e5ler vann, fuktighet og st\u00f8v, s\u00e5 du kan jobbe b\u00e5de i og utenfor verkstedet.\n\n  - ### Klar til bruk innen to timer\n    \n    Philips Penlight Premium Gen2 er det eneste kompakte verkt\u00f8yet som har et batteri med hurtiglading. Pennverkt\u00f8yet lades i l\u00f8pet av to timer og kan brukes i opptil seks timer. Philips Penlight Premium Gen2 er et p\u00e5litelig arbeidsverkt\u00f8y som bare trenger \u00e5 lades litt hver dag.\n\n  - ### 80\u00b0 dreibar krok med magnet\n    \n    Med den 80\u00b0 dreibare kroken med magnet har du mulighet til \u00e5 plassere denne pennelykten p\u00e5 alle overflater, slik at du har begge hendene ledig til jobben.\n\n  - ### Bedre farger gj\u00f8r den enkel \u00e5 finne\n    \n    \"Takket v\u00e6re de nye fargene skiller lyskilden seg lettere ut og blir enklere \u00e5 se. Du trenger aldri mer \u00e5 bekymre deg for \u00e5 rote bort det beste inspeksjonspennverkt\u00f8yet du noen gang har hatt.\"\n\n  - ### Overvinn m\u00f8rket med mykt, naturlig lys\n    \n    Philips Penlight Premium Gen2 har kraftige LED-lyskilder med intenst, hvitt lys og en klar, bred lysstr\u00e5le for \u00e5 overvinne m\u00f8rket. Den brede lysstr\u00e5len fordeles jevnt utover det opplyste omr\u00e5det, noe som gir deg den beste oversikten, i tillegg til at alle de sm\u00e5 detaljene blir synlige. LED-lyskildene har en fargetemperatur p\u00e5 6000\u00a0K og produserer naturlig hvitt lys som er behagelig for \u00f8ynene. Du f\u00e5r bedre visuell komfort og redusert belastning p\u00e5 \u00f8ynene, slik at du kan jobbe uten \u00e5 bli sliten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03da1c88-f978-4cff-8ef1-84b04a170aa8"}
+{"url": "https://www.jobindex.dk/company/4486/ntf-aalborg-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:38Z", "text": "| \u00c5rets resultat    |  1.880 |  2.996 |  1.856 |  2.117 |  2.485 |\n| Egenkapital       |  5.894 |  7.009 |  5.867 |  7.058 |  6.543 |\n| Balance           | 11.702 | 12.459 | 12.146 | 13.351 | 10.967 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "583cf904-e89d-4daa-b9a7-b37fedfb16c9"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g189115-d1507437-Reviews-Taste-Carvoeiro_Faro_District_Algarve.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:57:55Z", "text": "\"\"Det her va beast\" sa ungdommen \ud83d\ude09\"\n\n 21 anmeldelser av restaurant\n  2 nyttige stemmer \n\n\"Supert p\u00e5 alle m\u00e5ter\\!\"\n\n   Anmeldt 27 mars 2016 \n\nHar gjentatt bes\u00f8ket mitt her, fordi maten er utmerket, samt at personellet profft og ydmykt. Du finner stedet lett...det er det gule og lilla huset ;-)\n\n  -   \n\n  Takk, Hege S\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l tidligere bes\u00f8kende har stilt, med svar fra representanter fra Taste og andre tidligere bes\u00f8kende\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "472736a9-4ad9-4c9e-9a1f-69ae77a8f918"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/sport-fritid/ballspill/ovrig/sportme-malvegg-medium", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:52Z", "text": "## Beskrivelse\n\nDenne t\u00f8ffe m\u00e5lveggen fra SportMe er det perfekt treningsverkt\u00f8yet for deg som vil forbedre treffsikkerheten i hockey. Fest SportMe M\u00e5lvegg p\u00e5 ditt hockeym\u00e5l og tren presisjonen til max\\!  \n  \nDuken passer til SportMes' m\u00e5l i medium st\u00f8rrelse og festes enkelt med gummistroppene som f\u00f8lger med.  \n  \nUtfordre deg selv og bli lagets dyktigste m\u00e5lscorer\\!  \n  \nM\u00e5l: 140x 95x 60 cm.  \n  \nObs\\! Egner seg ikke for spill med ordentlige pucker\\!\n\n  - \\- Ikke egnet for barn under 3 \u00e5r.\n  - \\- B\u00f8r benyttes med sikkerhetsutstyr.\n  - \\- Benyttes med forsiktighet for \u00e5 unng\u00e5 fall- klem-eller kollisjonsskader.\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20e1e830-7574-46d4-8fff-5f57805fffb1"}
+{"url": "http://puls.no/15718.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:56Z", "text": "Dream Theater: Black Clouds & Silver Linings\n\n**Dream Theaters tiende album p\u00e5 dobbelt s\u00e5 mange \u00e5r er kanskje det hardeste og m\u00f8rkeste de har v\u00e6rt bort i.**\n\nDet er for\u00f8vrig ingen slitasje \u00e5 spore i maskineriet til **Mike Portnoy**, **John Petrucci** og kompani. Som de reneste arbeidsmaskiner, har de nok en gang levert et album med flere monumentale spor.\n\n**\"A Nightmare To Remember\"** er en brutal, m\u00f8rk og mektig \u00e5pning. Skrevet om en bilulykke gitarist **John Petrucci** opplevde som barn, er det en over 16 minutter lang l\u00e5t som byr p\u00e5 det meste i **Dream Theater**s register. Fra treffsikre riff til presise trommeslag og til **James LaBrie** litt snille stemme som gj\u00f8r kontrastene komplett p\u00e5 en positiv m\u00e5te.\n\n**\"A Rite Of Passage\"** n\u00e6rmer seg 10 minutter, men den er likefullt f\u00f8rstesingelen med fengende og lett klebende elementer prim\u00e6rt fra **Petrucci** og keyboardist **Jordan Rudess**. De to duellerer ogs\u00e5 sprekt i soloarbeidet, men **Rudess** har en tendens til \u00e5 n\u00e6rme seg gitararbeidet b\u00e5de i tone- og lydvalg. Han tenker rett og slett for mye gitar, der han spurter over tangentene.\n\n**\"The Shattered Fortress\"** er nok et kapittel i **Mike Portnoy**s *\"Twelve Steps Suite\"* om alkoholmisbruk. Den startet med **\"The Glass Prison\"** fra **Six Degress Of Inner Turbulence** (2001) og har hatt et kapittel i hvert album siden. I seriens siste kapittel er det ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 h\u00f8re igjen elementer fra alle de andre fire, som f.eks **\"The Root Of All Evil\"** fra **Octavarium** (2005).\n\nAlbumets korteste l\u00e5t, **\"Wither\"**, som kommer midt i er en god pause i intensiviteten til **Dream Theater** denne gangen. En feiende flott ballade, som sammen med **Portnoy**s hyllest til sin avd\u00f8de far **\"The Best Of Times\"** blir de litt mer beherskede \u00f8yeblikkene.\n\nMen konklusjonen blir at **Black Clouds & Silver Linings** er en monumental plate med 6 spor, der kun to er under 10 minutter. De har fremdeles mye \u00e5 by p\u00e5, og selv om avslutningen med **\"The Count Of Tuscany\"** er litt lettglemt, er det mye \u00e5 glede seg over her.\n\nTil tross for at b\u00e5de **Octavarium** (2005) og **Systematic Chaos** (2007) i aller h\u00f8yeste grad var oppeg\u00e5ende album, er nok denne det beste bandet har gjort siden **Train Of Thought** (2003).\n\n  \n**Odd Inge Rand**\n\n-----\n\n  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d173c5a2-5bfd-4088-a8c4-8d340579490d"}
+{"url": "http://sageneif.no/innebandy/hjemmebane/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00162-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:40Z", "text": "# Bj\u00f8lsenhallen  \n\n***Sagene IF innebandys hjemmebane er Bj\u00f8lsenhallen.  \n  - **Adresse: Moldegata 7, 0445 Oslo (over Meny).**\n  - **Hallvakt: tilstede i hallens \u00e5pningstider, n\u00e5s p\u00e5 tlf nr:** 91919012\n  - **Kart:** Kart Bj\u00f8lsenhallen\n  - **Kollektivtransport:** Buss 34 og 54 g\u00e5r fra sentrum til Bj\u00f8lsen stasjon.\n  - **Parkering:** Gratis plasser rett utenfor hallen, Parkering mot gebyr i P- hus under hallen.\n\n***\u00c5pningstider:***\n\nMandag - fredag: Kl. 16 - 22.30  \nL\u00f8rdager: Kl. 9- 18  \nS\u00f8ndager: Kl. 10- 20\n\n  \n***Stengt:  \n*** Alle helligdager (r\u00f8de dager)  \nHele juleferien (inkludert romjulen)  \nHele p\u00e5skeferien  \nSommeren fom 1. juni til skolestart (mulig \u00e5 leie)\n\n***Banekalendere***\n\nHer finner du kalenderen for alle baner og saler i Bj\u00f8lsenhallen:  \n\n***Rutiner ved brannalarm***  \n\n1.  F\u00e5 alle ut av bygningen via n\u00f8dutganger s\u00e5 rolig og raskt som mulig. (Alle skal ut)\n2.  Ring brannvesenet p\u00e5 110 (selv om de skal komme automatisk).\n3.  Ikke bruk heisen, funksjonshemmede som ikke kan g\u00e5 m\u00e5 hjelpes ut.\n4.  Bli ute til brannvesenet har gitt beskjed om at det er ok \u00e5 g\u00e5 inn igjen.\n\n***Hjertestarter***\n\n  - Det er hjertestarter i hallen, den henger i vaktbua/ kiosken.\n  - Hallvakta, og alle klubber med fast tilhold i hallen, har n\u00f8kkel til vaktbua/ kiosken.\n  - Hjertestarteren forklarer hva du skal gj\u00f8re n\u00e5r du \u00e5pner den.\n  - Alle brukerne av hallen er velkommen p\u00e5 gratis f\u00f8rstehjelpskurs for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 bruke hjertestarteren, se kursoversikt her.\n\n***Ordensregler***\n\n1.  De ansvarlige ledere for brukerne skal p\u00e5se at ordensreglene blir overholdt.\n2.  Brukerne av anlegget skal si fra om skader som m\u00e5tte oppst\u00e5 p\u00e5 lokaler, baner og inventar til hallvakten.\n3.  Det er kun brukerne av hallen som skal oppholde seg i Bj\u00f8lsenhallen.\n4.  Lag som har Bj\u00f8lsenhallen som hjemmebane m\u00e5 etterleve hjemmelagsreglene.\n5.  Klubber/ lag/ leietakere skal p\u00e5se at arealene de bruker/ leier ser ok ut etter bruk.\n6.  Brukerne av hallen har selv ansvar for sitt idrettsutstyr og sine verdisaker.\n7.  Det er ikke lov med ballspill i fellesomr\u00e5dene, og ikke tillatt med fotball p\u00e5 Bj\u00f8lsen match.\n8.  Brukerne av hallen skal bruke innesko som ikke lager sorte merker i gulvet.\n9.  R\u00f8yking og snusing er ikke tillatt noe sted i hallen, heller ikke i garderober og dusj.\n10. All bruk av h\u00e5ndballklister er forbudt.\n11. Brukere av anlegget som ikke overholder ordensreglene vil bli bortvist.\n\n***Internett  \n***\n\n  - **Nettverksnavn:** bjolsenhallenfiber\n  - **Nettverksn\u00f8kkel:** sagidr2010\n\n***Garderobene***  \n  \nHvis du \u00f8nsker \u00e5 oppbevare dine saker i garderobeskapene mens du trener, m\u00e5 du ta med egen hengel\u00e5s (Vi selger ikke hengel\u00e5ser i hallen).  \n  \nDet er ikke lov \u00e5 oppbevare ting i skapene over natten, hengel\u00e5sen vil da bli klippet og innholdet lagt i gjenglemtkassen.  \n\n***Glemt noe i hallen?***  \n  \nVi tar vare p\u00e5 gjenglemt t\u00f8y i en kasse merket \"gjenglemt\" utenfor vaktbua. Men kom og hent raskt, vi kaster alt hver 3. m\u00e5ned.  \n  \nVi tar vare p\u00e5 gjenglemte verdisaker i vaktbua, vi kaster ikke verdisaker. Ta kontakt med hallvakten.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "52e98f34-7821-48ac-9924-c7a750ed954d"}
+{"url": "http://os.kommune.no/naering/landbruk/tilskudd-og-erstatning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:45Z", "text": " ** \n\nProduksjonstilskudd\n\nKommunene er f\u00f8rsteinstans for de fleste tilskuddsordningene. De har ogs\u00e5 informasjonsansvaret i forhold til brukerne, mottar s\u00f8knader og behandler disse.  \nFylkesmannen er koordinator og r\u00e5dgiver overfor kommunene. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovedutbetalingene.\n\n**OBS\\! Det er 3 frister for s\u00f8knad om produksjonstilskudd i 2017.**  \nI tillegg til s\u00f8knadsfrist 20 januar 2017 blir det s\u00f8knadsfrist 15. mai, med telledato 1. mai, og 15. oktober, med telledato 1. oktober.\n\nUtbetaling skjer i februar \u00e5ret etter s\u00f8knadsfristene. Fra og med 2018 vil s\u00f8knadsfristene v\u00e6re 15. mars (med telledato 1. mars) og 15. oktober (med telledato 1. oktober).\n\nLes mer p\u00e5 Landbruksdirektoratet sine hjemmesider.\n\nAvl\u00f8sning ved ferie og fritid\n\nAvl\u00f8sing ved ferie og fritid (avl\u00f8sertilskudd) er en refusjonsordning hvor foretak med husdyrproduksjon kan f\u00e5 dekket utgifter til avl\u00f8sing. For \u00e5 kunne f\u00e5 tilskudd til avl\u00f8sing m\u00e5 foretaket disponere dyr per 1.1 ved inngangen av avl\u00f8ser\u00e5ret, og s\u00f8ke om refusjon av faktiske utgifter i januar \u00e5ret etter.\n\nTilskudd til generelle milj\u00f8tiltak - regionale milj\u00f8tilskudd\n\nTilskuddsordningen omfatter flere ulike tiltak, og kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket.\n\n**S\u00f8knadsfrist for kommuner i S\u00f8r Tr\u00f8ndelag er 20. august**. Mer opplysninger finnes hos Fylkesmannen i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag.\n\n**S\u00f8knadsfrist for kommuner i Hedmark er 1. oktober.** Mer opplysninger finnes hos Fylkesmannen i Hedmark.\n\nTilskudd til spesielle milj\u00f8tiltak i jordbruket (SMIL)\n\nForm\u00e5let med tilskudd til spesielle milj\u00f8tiltak i jordbruket er \u00e5 fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift.\n\nProsjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale m\u00e5lsettinger og tiltaksstrategier.  \nFelles s\u00f8knadsfrist for alle tre kommuner er **1. Mai\u00a0 2017**\n\nLes mer p\u00e5 Landbruksdepartementets side, her finner du ogs\u00e5 s\u00f8knadsskjema.\n\nTilskudd til drenering\n\nGod drenering er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne \u00f8ke matproduksjonen i \u00e5rene som kommer. Det er ogs\u00e5 et viktig ledd i \u00e5 tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedb\u00f8r. God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar p\u00e5 den m\u00e5ten til god vannkvalitet og et godt vannmilj\u00f8. Godt drenert jord slipper dessuten ut mindre lystgass enn vannmettet jord.\n\nTilskudd til gr\u00f8fting er p\u00e5 kr. 1.000.- pr. dekar for systematisk gr\u00f8fting og kr 15.- pr. l\u00f8pemeter ved usystematisk gr\u00f8fting.\n\nDet er for tiden l\u00f8pende s\u00f8knadsfrist i alle tre kommuner.\n\nLes mer p\u00e5 Landbruksdepartetmentets sider, her fnner du ogs\u00e5 s\u00f8knadsskjema.\n\nTilskudd til tiltak i beiteomr\u00e5der\n\nFylkesmennene forvalter ordningen \u00abTilskudd til tiltak i beiteomr\u00e5der\u00bb. **S\u00f8knaden leveres kommunen for uttalelse f\u00f8r innsending til fylkesmannen.**\n\nForm\u00e5let med tilskuddet er \u00e5 legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og redusere tap av dyr p\u00e5 utmarksbeite.\n\nUtmarksbeiting foreg\u00e5r i stor grad i regi av beitelag som organiserer flere beitebrukere innenfor et definert utmarksbeiteomr\u00e5de. Beitelag er en prioritert m\u00e5lgruppe for denne ordningen.\n\nTilskudd kan bevilges til:  \nInvesteringer knyttet til utmarksbeite  \nTilskudd kan bevilges til investeringer i faste installasjoner og annet utstyr knyttet til beitebruk (sperregjerder, sankeanlegg, saltsteinsautomater, elektronisk overv\u00e5kningsutstyr m.m.)\n\nPlanleggings- og tilretteleggingstiltak  \nTilskudd kan bevilges til prosjekter/prosesser for tilrettelegging og effektiv beitebruk (prosjektering av st\u00f8rre felles investeringstiltak, nye beitelag/beiteomr\u00e5der, stimulering til \u00f8kt beitebruk m.m.)\n\nS\u00f8knadsfrist for kommuner i Hedmark er 1. mars.\u00a0Fylkesmannen i Hedmark.\n\nS\u00f8knadsfrist for kommuner i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag er 15. februar. Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\n\u00a0\nTilskudd til organisert beitebruk\n\nBeitelag kan s\u00f8ke om tilskudd til drift av beitelag gjennom regionalt milj\u00f8program.\n\nS\u00f8knadsfrist for kommuner i Hedmark er 20.oktober. Fylkesmannen i Hedmark.\n\nS\u00f8knadsfrist for kommuner i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag er 1. november. Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\n\u00a0\nTilskudd til nydyrking\n\nOs og R\u00f8ros kommuner gir kr 500,- per dekar i tilskudd til nydyrking. R\u00f8rosmeieriet og R\u00f8ros Slakteri gir ogs\u00e5 tilskudd til nydyrking til g\u00e5rdsbruk der det er innvilget st\u00f8tte til nydyrking fra hjemkommunen.\n\nFor \u00e5 kunne s\u00f8ke tilskudd til nydyrking m\u00e5 foretaket ha godkjent plan for nydyrking. Arealet skal v\u00e6re ferdig dyrket og oppm\u00e5lt av kommunen f\u00f8r tilskudd kan innvilges.\n\nRetningslinjer for tilskudd til nydyrking for Os og R\u00f8ros ligger som egne dokumenter p\u00e5 denne siden.\n\nErstatning ved avlingssvikt \u2013 klimabetingede skader.\n\nErstatning kan gis til jord- og hagebruksforetak med betydelig avlingssvikt for\u00e5rsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig \u00e5 sikre seg mot.\n\nS\u00f8knadsfristen er 31. oktober det \u00e5ret skaden har oppst\u00e5tt. Kommunen skal ha melding om skaden s\u00e5 tidlig som mulig slik at det kan kontrolleres i felt p\u00e5 et tidspunkt da klimaskaden kan p\u00e5vises.\n\nErstatning ved tap av husdyr til rovvilt\n\nDet utbetales erstatning for husdyr og tamrein som er dokumentert eller sannsynlig drept av brunbj\u00f8rn, gaupe, jerv, konge\u00f8rn eller ulv. Dokumentasjon av rovviltskade gjennomf\u00f8res av Statens naturoppsyns regionale og lokale rovviltkontakter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbc1a6f4-3dfb-480f-a660-7066bb5ecaee"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2011/03/tag_18.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:24Z", "text": "\n\n## fredag 18. mars 2011\n\n\n\nIgjen en tag som er inspirert av Tim Holtz sine tag's.\n\nBakgrunnen p\u00e5 denne tag'en har jeg f\u00f8rst malt med distress stain spun sugar\u00a0\n\nog s\u00e5 stemplet med sy-rom stempler fra Tim Holtz.\n\nStanset ut bysten i litt tykk chipboard\u00a0\n\n(fant en gammel eske som passet perfekt som chipboard)\n\nog i tekstil ...limte tekstilbiten til chipboarden med multi medium matte.\n\nStemplet noen swirls p\u00e5 bysten.\u00a0\n\nLimte p\u00e5 en rad med blomsterblonde og noen perler i midten.\n\n\n\n\u00a0Knappen er ogs\u00e5 stanset ut med Tim\u00a0 H. sizzix dies. Limte f\u00f8rst gammel\n\nbokside p\u00e5 chipboard f\u00f8r den ble stanset ut.\n\n\n\n\u00a0Sytilbeh\u00f8r charms fant jeg hos Kuttut.\n\n\n\nTekst stempel fra Papir loftet... tr\u00e5dsnellen er stanset ut med Tim H. Sizzix dies.\n\nPyntet med roser og perler.\n\n\n\n\u00d8nsker dere alle en herlig og kreativ helg.\n\nKlem Anne Kristine\n\n09:32           \n\n#### 23 kommentarer:\n\n\n\n\n\nGuri sa...\n\nSkulle akkurat inn for \u00e5 kommentere det flotte guttekortet du har laga, og s\u00e5 dukka denne lekre tagen opp. Ein av dei flottaste tag\\`ane eg n\u00e5ken gong har sett\\!\\!\\! S\u00e5 mange nydelige detaljer.  \nGod helg til deg :)\n\n 18. mars 2011 kl. 09:38    \n \n\nHvor er den dog smuk...\n\nHelt vanvittig nydelig tag, Anne :) Du er bare helt fantastisk \u00e5 f\u00e5 det til:)  \n\u00d8nsker deg en god helg:)  \nKlem Lill\n\n 18. mars 2011 kl. 11:07    \n\n\n\n\n\nV\u00e9ronique sa...\n\nDet var kjempe lekkert, Anne :)  \n  \nHa en fin helg\\!\\!\\!\\!  \n  \nKlem\\!\n\n 18. mars 2011 kl. 11:09    \n\n\n\n.JPG)\n\u041e\u0447\u0435\u043d\u044c \u043a\u0440\u0430\u0441\u0438\u0432\u043e\\!\\!\\!\n\n 18. mars 2011 kl. 11:18    \n\n\n\n\n\nPink Lady68 sa...\n\nWow, s\u00e5 lekker tag\\!\\! Nydelige farger og utrolig fine detaljer\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \nHa en fin helg\\! Klem Laila.\n\n 18. mars 2011 kl. 11:27    \n\n\n\nWowww,This is so beautiful.  \n  \nHugs Riet.xx\n\n 18. mars 2011 kl. 11:28    \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\ns\u00e5 k\u00e6mpe l\u00e6kker tag,her i Danmark sneede det ogs\u00e5 i g\u00e5r og der ligger stadig et tyndt lag men nu lover de lidt for\u00e5rsvejr, jeg har det lige som dig jeg tror vi bor et forkert sted p\u00e5 kloden vi skulle nok ha' boet i sydens sol og varme.  \nDu m\u00e5 have en fantastisk weekend jeg skal p\u00e5 billedskole i morgen og male p\u00e5 l\u00e6rred og s\u00f8ndag skal vi holde min mands f\u00f8dselsdag s\u00e5 der bliver vist ikke s\u00e5 meget tid til scrap her i weekenden  \nknus Pia\n\n 18. mars 2011 kl. 11:55    \n\n\n\n\n\nLene sa...\n\u00c5h den var nydelig\\! Fantastisk flotte detaljer og farger helt etter min smak. Ha en riktig god helg\\!\n\n 18. mars 2011 kl. 12:21    \n\n\n\n\n\nJan sa...\n\nBeautiful tag\\!\n\n 18. mars 2011 kl. 12:24    \n\n\n\n\n\nSiv Anita \u00b4s scrappebenk sa...\n\nKjempe flott du er skikkelig flink med detaljer, jeg digger alt du lager, ha en fin hel:)\n\n 18. mars 2011 kl. 12:53    \n\n\n\n\nMariannes Kort og Stempling sa...\n\nNyydelig - og jeg tror jeg vil ha den diesen ogs\u00e5.....\\!\\!\\!\n\n 18. mars 2011 kl. 13:09    \n\n \n\nAskepott sa...\n\nTagen med sybysten var bare helt r\u00e5\\!\\! Fy s\u00e5 flink du er - hehe. S\u00e5 masse lekre detaljer - helt i min smak den der - jeg syr litt innimellom. :-))\n\n 18. mars 2011 kl. 18:26    \n\n\n\n\n\nVaktm\u00e4starn sa...\n\nS\u00e5 l\u00e4cker\\!  \nKlem, Outi\n\n 18. mars 2011 kl. 19:25    \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5h, SUKK\\!  \nS\u00e5 utrolig flott\\!  \nFantastisk herlig med den pysten, og alt er superlekkert, fra tr\u00e5dsnellen med pynt til blomsterblonden og fargene. Eeeelsker\\! :D Du er en sann inspirasjon, kan du ikke sende over litt kreativitet?  \n  \nHa en fin kveld.  \nKlem, Anne.\n\n 18. mars 2011 kl. 20:44    \n\n \n\nKristin sa...\n\nF\u00f8lger det du legger ut hele tiden, har n\u00e5 sittet og bladd meg tilbake i tid av hva du har lagt ut. F\u00f8lger mange scrapbloggere, men du gir mest og best inspirasjon. Takk og forsett med det du gj\u00f8r for det er du bra p\u00e5..\n\n 18. mars 2011 kl. 22:44    \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\nWow Anne.  \nNok et mesterverk\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \nDen var r\u00e5lekker..  \nKlem fra Kaia\n\n 19. mars 2011 kl. 00:59    \n\n\n\n\n\nJanne-Lise sa...\n\nDette ble en utrolig lekker tag. S\u00e5 gjennomf\u00f8rt i farger og pynt :) Tar av meg hatten her jeg sitter.  \n  \ngod helg.\n\n 19. mars 2011 kl. 08:20    \n\n\n\n\n\nlivmme sa...\n\nutrolig flott forseggjort tag. S\u00e5 masse flotte detaljer at jeg blir bare sittende \u00e5 gape\\!\n\n \n\nHel\u00e9n sa...\n\nEn underbar tag\\!\\!\n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nVakker tag, et lite kunstverk dette\\! Kan sitte \u00e5 glo lenge p\u00e5 denne. Du er s\u00e5 dyktig med alle detaljene dine.  \nGod helg,  \nklem\n\n 19. mars 2011 kl. 16:28    \n\n \n\nLillBlomman sa...\n\nHej\\! Vilka fantastiskt vackra och v\u00e4larbetade alster du g\u00f6r\\!\\! Helt fantastiskt\\! Tack sn\u00e4lla f\u00f6r de goa kommentarerna du l\u00e4mnat inne i Pion bloggen\\! Blir s\u00e5 glad\\! Kram/Klem\n\n 19. mars 2011 kl. 17:56    \n\n\")\n\n\n\nIrene (Ivy Swan Cards) sa...\n\nGorgeous tag\\! Such pretty details, and everything is arranged beautifully.\n\n 20. mars 2011 kl. 00:34    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99e80105-7fac-491b-8c83-265922d31408"}
+{"url": "http://docplayer.me/1589828-Tracey-garvis-graves-pa-oya-oversatt-av-elisabeth-haukeland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:15Z", "text": "2 Tracey Garvis Graves P\u00e5 \u00f8ya Oversatt av Elisabeth Haukeland\n\n\n\n3 OM FORFATTEREN: Etter \u00e5 ha blitt refusert fjorten ganger publiserte Tracey Garvis Graves P\u00e5 \u00f8ya p\u00e5 nettet. Den kom straks inn p\u00e5 New York Times bestselgerliste og blir oversatt til 26 spr\u00e5k. Tracey Garvis Graves bor i Iowa, USA, sammen med mann og to barn. Gj\u00f8r som tusenvis av andre lesere og f\u00f8lg henne p\u00e5 bloggen og p\u00e5 Facebook: Tracey Garvis Graves er n\u00e5 i ferd med \u00e5 avslutte skrivingen av sin nye roman, Covet.\n\n\n\n4 Ryan Towe\n\n\n\n5 OM BOKEN: T.J. Jeg likte \u00e5 dele seng med Anna. Noen ganger kr\u00f8llet hun seg sammen helt inntil meg, med hodet p\u00e5 skulderen min, og \u00e9n gang da jeg l\u00e5 og sov p\u00e5 siden, presset hun brystet mot ryggen min og stakk kn\u00e6rne inn bak mine. Hun gjorde det i s\u00f8vne, og det betydde ingenting, men det f\u00f8ltes godt. Jeg hadde aldri v\u00e6rt sammen med en jente hele natten f\u00f8r. Jeg likte Anna. Veldig godt. Anna Han l\u00e5 p\u00e5 pleddet ved siden av meg, og n\u00e5 strakte han seg frem og l\u00f8ftet armen min, og s\u00e5 str\u00f8k han underarmen min med h\u00e5nden. \u00abJ\u00f8ss, du har myk hud.\u00bb \u00abHold opp\\! Jeg er veldig kilen.\u00bb Jeg dasket til h\u00e5nden hans. \u00abHva med beina dine?\u00bb spurte han, og f\u00f8r jeg rakk \u00e5 svare, lente han seg mot meg og str\u00f8k h\u00e5nden langsomt oppover beinet mitt, fra ankelen til l\u00e5ret. Varmen som str\u00f8mmet gjennom kroppen min, kom s\u00e5 br\u00e5tt p\u00e5. Anna er tretti. T.J. er seksten. P\u00e5 vei til Maldivene styrter flyet i havet. De overlever og strander p\u00e5 en \u00f8de \u00f8y. Dagene og m\u00e5nedene g\u00e5r uten at de blir funnet. Og etter hvert sp\u00f8r Anna seg om den st\u00f8rste utfordringen i den h\u00e5pl\u00f8se situasjon kanskje blir \u00e5 leve sammen med en gutt som er i ferd med \u00e5 bli en mann.\n\n\n\n8 KAPITTEL 1 Anna Juni 2001 Jeg var tretti \u00e5r gammel da sj\u00f8flyet som T.J. Callahan og jeg reiste med, styrtlandet i Det indiske hav. T.J. var seksten \u00e5r og hadde Hodgkins sykdom, og han hadde v\u00e6rt symptomfri i tre m\u00e5neder. Piloten, som het Mick, d\u00f8de f\u00f8r vi traff vannet. Kj\u00e6resten min, John, hadde kj\u00f8rt meg til flyplassen, selv om han var tredjemann p\u00e5 listen over hvem jeg helst ville bli kj\u00f8rt av, etter moren min og s\u00f8steren min, Sarah. Vi kjempet oss frem i trengselen med hver v\u00e5r store koffert p\u00e5 hjul, og jeg lurte p\u00e5 om hele Chicago skulle ut og fly den dagen. Da vi endelig var fremme ved skranken til US Airways, smilte innsjekkingsassistenten, merket bagasjen min og ga meg ombordstigningskortet. \u00abTakk, Miss Emerson. Da er dere sjekket inn hele veien til Mal\u00e9. God tur.\u00bb Jeg la ombordstigningskortet i lommeboken og snudde meg for \u00e5 ta farvel med John. \u00abTakk for at du kj\u00f8rte meg.\u00bb \u00abJeg skal f\u00f8lge deg bort, Anna.\u00bb\n\n\n\n9 \u00abDet trenger du ikke,\u00bb sa jeg og ristet p\u00e5 hodet. Han krympet seg. \u00abJeg vil.\u00bb Vi subbet taust videre og fulgte trengselen av nesten stillest\u00e5ende passasjerer. \u00abHvordan ser han ut?\u00bb spurte John ved gaten. \u00abTynn og skallet.\u00bb Jeg s\u00e5 meg om i folkemengden og smilte da jeg fikk \u00f8ye p\u00e5 T.J., for n\u00e5 var hodet hans dekket av kort, brunt h\u00e5r. Jeg vinket, og han hilste med et nikk, mens gutten som satt ved siden av ham, dultet ham i ribbeina. \u00abHvem er han andre?\u00bb spurte John. \u00abJeg tror det er kompisen hans, Ben.\u00bb De satt sammensunket i stolene, kledd som de fleste seksten\u00e5rige gutter foretrekker \u00e5 kle seg: lange, l\u00f8se treningsshorts, T-skjorter og joggesko med \u00e5pne lisser. P\u00e5 gulvet ved f\u00f8ttene til T.J. sto det en marinebl\u00e5 sekk. \u00abEr du sikker p\u00e5 at det er dette du vil?\u00bb spurte John. Han stakk hendene i baklommene og stirret ned i det slitte teppegulvet. Vel, \u00e9n av oss m\u00e5 jo gj\u00f8re noe. \u00abJa.\u00bb \u00abV\u00e6r s\u00e5 snill, ikke ta noen endelige avgj\u00f8relser f\u00f8r du kommer tilbake.\u00bb Jeg p\u00e5pekte ikke det ironiske i sp\u00f8rsm\u00e5let hans. \u00abJeg har sagt at jeg ikke skal det.\u00bb Men det fantes egentlig bare ett alternativ. Jeg hadde bare valgt \u00e5 utsette det til etter sommeren. John la armene rundt livet mitt og ga meg et kyss som varte flere sekunder lenger enn det burde ha gjort p\u00e5 et s\u00e5 offentlig sted. Jeg trakk meg unna, forlegen. I \u00f8yekroken la jeg merke til at T.J. og Ben fulgte med p\u00e5 alt sammen. \u00abJeg elsker deg,\u00bb sa han. Jeg nikket. \u00abJeg vet det.\u00bb\n\n\n\n10 Resignert l\u00f8ftet han h\u00e5ndbagasjen min og la reimen over skulderen min. \u00abGod tur. Ring meg n\u00e5r du er fremme.\u00bb \u00abJa da.\u00bb John gikk, og jeg s\u00e5 etter ham til han ble borte i mengden. S\u00e5 glattet jeg forsiden av skj\u00f8rtet mitt og gikk bort til guttene. De s\u00e5 ned da jeg n\u00e6rmet meg. \u00abHei, T.J. Du ser bra ut. Er du klar til \u00e5 dra?\u00bb De brune \u00f8ynene m\u00f8tte mine et kort sekund. \u00abJa, j\u00f8ss.\u00bb Han hadde lagt p\u00e5 seg og var ikke s\u00e5 blek lenger. Han hadde tannregulering, noe jeg ikke hadde lagt merke til f\u00f8r, og et lite arr p\u00e5 haken. \u00abHei, jeg er Anna,\u00bb sa jeg til gutten som satt ved siden av T.J. \u00abDu m\u00e5 v\u00e6re Ben. Hvordan var festen din?\u00bb Han kastet et forvirret et blikk p\u00e5 T.J. \u00abEh, bra.\u00bb Jeg fant mobilen min og s\u00e5 p\u00e5 klokken. \u00abJeg er straks tilbake, T.J. Jeg skal bare sjekke avgangstiden.\u00bb Idet jeg gikk av sted, h\u00f8rte jeg Ben si: \u00abShit ass, barnevakta di er jo skikkelig babe\\!\u00bb \u00abHun er l\u00e6reren min, din idiot.\u00bb Ordene prellet av. Jeg var l\u00e6rer p\u00e5 high school, og slike harml\u00f8se kommentarer fra unge gutter breddfulle av hormoner, var en del av jobben. Da jeg hadde sjekket at flyet fortsatt var i rute, gikk jeg tilbake og satte meg i den tomme stolen ved siden av T.J. \u00abHar Ben g\u00e5tt?\u00bb \u00abJa. Mora hans ble lei av \u00e5 kj\u00f8re i ring rundt flyplassen. Han ville ikke la henne bli med inn.\u00bb \u00abVil du ha noe \u00e5 spise?\u00bb Han ristet p\u00e5 hodet. \u00abJeg er ikke sulten.\u00bb Vi satt i pinlig stillhet til det var p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 om bord i flyet. T.J. fulgte meg langs den smale midtgangen til setene v\u00e5re p\u00e5 f\u00f8rste klasse. \u00abVil du sitte ved vinduet?\u00bb\n\n\n\n### Det gjorde du ikke, Jens, sa mamma. Mamma sa at huset v\u00e5rt hadde sjel. Hun likte at det var m\u00f8rkt og kaldt og st\u00f8vete.\n\n### Skalle likte \u00e5 crawle baklengs, da fikk han en s\u00e5nn lur liten plogef\u00f8lelse, nesten som en b\u00e5t.\n\n Skalle likte \u00e5 crawle baklengs, da fikk han en s\u00e5nn lur liten plogef\u00f8lelse, nesten som en b\u00e5t. Sj\u00f8en skummet rundt skallet. Skalle syntes selv at han sv\u00f8mte kjempefort. Han syntes han sv\u00f8mte like fort\n\n Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var b\u00e5de matematiker og fotograf.\n\n### hadde ikke s\u00e5 lyst h\u00e5r som ham. Han var ogs\u00e5 leder p\u00e5 skipet som hadde gitt Brees bror Devin en trygg overfart fra Irland og til den norske fjorden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f0efbdf-359c-499d-a083-7c2d9d122266"}
+{"url": "http://saltenposten.no/leder/storre-trykk-pa-tjernfjellet/19.3119", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:48Z", "text": "\n\nPROBLEMATISK. Allerede etter det f\u00f8rste sn\u00f8fallet har flere vogntog st\u00e5tt fast p\u00e5 mellomriksveien over Tjernfjellet.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bfa0023-bfcc-4551-9f14-a9c1e1ab8cfb"}
+{"url": "http://no.farnell.com/nxp/bzx84j-c15-115/zener-diode-aec-q101-15v-sod-323f/dp/2463536RL", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:47Z", "text": "150 (Cut Tape 2463536) x 0,915 = kr 137,25\n\nTotalpris: kr 137,25\n\n150 (Re-reel 2463536RL) x 0,915 = kr 137,25\n\nTotalpris: kr 137,25\n\nVelg emballasjepreferanse\n\nCut Tape 2463536\n\nRe-reel\\* (minimum 150/Reel)\n\nReel i 3\u00a0000/Reel\n\nReel i 3\u00a0000/Reel\u00a0og\u00a0Cut Tape\n\nReel i 3\u00a0000/Reel\u00a0og\u00a0Re-reel\\* (minimum 150/Reel)\n\n**\\*Hvis du har valgt et re-reeled produkt, vil det p\u00e5l\u00f8pe en avgift p\u00e5 kr 40,00.**\n\nEn Re-Reel en spesialtilpasset Reel tilgjengelig for Cut Tape-enheter n\u00e5r antallet overskrider 150\n\n**Merk:** Forsendelser av forskjellige emballasjealternativer kan sendes fra fjerntliggende lagre. Se leverings- og ledetider for hvert emballasjealternativ. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dacc6653-8a83-4c84-acc5-8c1a47afe992"}
+{"url": "http://docplayer.me/4657700-Sak-6-arsberetning-2014-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:22Z", "text": "\n\n2 I 2014 hadde UngOrg 59 medlemsorganisasjoner. Per 19. mars venter fire organisasjoner p\u00e5 behandling av s\u00f8knad om medlemskap. Nedgangen p\u00e5 tre medlemsorganisasjoner sammenlignet med 2013 skyldes at disse tre har lagt ned sin drift. Kommunebudsjettet 2015 Tilskuddspotten til barne- og ungdomsorganisasjonene ble \u00f8kt noe i budsjettet for 2015 sammenlignet med i I 2014 var potten p\u00e5 8,9 millioner, mens denne n\u00e5 er \u00f8kt til 9,05 millioner. Dette er likevel mindre enn i 2013, da potten var p\u00e5 9,5 millioner kroner, og langt unna 2007-niv\u00e5. Tilskuddet er 34 % mindre i dag sammenlignet med i 2007, noe som ble vektlagt i lobbym\u00f8ter med medlemmene i kultur- og utdanningskomit\u00e9en, samt p\u00e5 deputasjon h\u00f8sten At potten ble besluttet \u00f8kt noe sammenlignet med i 2014 er imidlertid en liten seier, da flere gode tiltak i Oslo fikk sine tilskudd kuttet i budsjettet for Vi m\u00e5 likevel fortsette \u00e5 jobbe aktivt opp mot den politiske ledelsen for \u00e5 f\u00e5 potten tilbake p\u00e5 2007-niv\u00e5. Vi opplever imidlertid at de fleste partiene er sympatiske for saken selv om vi ikke har lyktes med \u00e5 \u00f8ke st\u00f8rrelsen p\u00e5 potten. Tilskuddet til UngOrg er uendret for fjerde \u00e5ret p\u00e5 rad, og ikke justert for pris- og l\u00f8nnsvekst. UngInfos tilskudd har blitt \u00f8kt med kroner sammenlignet med i 2014, men heller ikke dette tilskuddet er pris- eller l\u00f8nnsjustert. Dette har betydd at vi har sett oss n\u00f8dt til \u00e5 klare oss med 0,7 \u00e5rsverk mindre, etter at en av UngInfos ansatte sluttet, noe som dessverre ogs\u00e5 har betydd at vi ikke lenger har en in-house grafisk designer i 50 % stilling. Mer og mer av UngOrgs midler g\u00e5r n\u00e5 med til l\u00f8nn, noe som er utfordrende n\u00e5r vi ser at ettersp\u00f8rselen etter s\u00e6rlig UngInfos tjenester \u00f8ker. S\u00e6rlig gjelder dette eksterne arrangementer, og vi er redde for at vi m\u00e5 begynne \u00e5 takke nei til noen av disse hvis ikke situasjonen bedrer seg. Arbeid for revidering av forskriften for tilskuddsordningen \u00c5rsm\u00f8tet 2014 gikk inn for en rekke endringer i driftsst\u00f8tteordningen. Bystyret vedtok samme v\u00e5r \u00e5 sette ned en arbeidsgruppe for \u00e5 revidere forskriften, for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for organisasjonene I tiden etter \u00e5rsm\u00f8tet og ut \u00e5ret har UngOrg jobbet tett opp mot Kulturetaten for \u00e5 f\u00e5 de endringene som ble vedtatt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet gjennom. Av i alt ni foresl\u00e5tte endringer fra UngOrg har vi etter flere m\u00f8ter med Kulturetaten f\u00e5tt gjennomslag for \u00e5tte av disse. Noen av forslagene har imidlertid ikke blitt innarbeidet i endringsforslaget i sin ordrette form, men intensjonene i forslagene er ivaretatt. Det eneste punktet vi ikke fikk geh\u00f8r for var \u00e5 gi og ekstra poenguttelling for flere lokallag i Oslo. I tillegg medf\u00f8rer det foresl\u00e5tte uttrappingstilskuddet en reduksjon p\u00e5 maksimalt 50 % av tilskuddet fra et \u00e5r til det neste, ikke maksimalt 30 % som UngOrg foreslo. I h\u00f8ringsutkastet har UngOrg f\u00e5tt gjennomslag for f\u00f8lgende forslag: 2\n\n\n\n3 - Det innf\u00f8res en degressiv poengmodell. - Voksenstyrte organisasjoner som driver aktivitet rettet mot barn og unge inkluderes tydelig i forskriften. - Organisasjoner som driver med idrett/sportslek, mosjon, dans eller musikk inkluderes, s\u00e5fremt aktiviteten ikke er konkurranserettet. - Tellende medlemmer skal betale en \u00e5rskontingent p\u00e5 minimum 50 kroner. - Organisasjoner som alene b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re fordelsorganisasjoner tas ut av ordningen. - Kravet om registrert eller statsautorisert revisor skal bare gjelde organisasjoner som mottar tilskudd p\u00e5 kroner eller mer. - Krav om registering av f\u00f8dselsdato erstattes med registrering av f\u00f8dsels\u00e5r. - Det innf\u00f8res et uttrappingstilskudd der tilskuddet kan reduseres med maksimalt 50 %, hvis organisasjonen ikke lenger oppfyller de formelle kravene. Dette tilskuddet kan gis over tre \u00e5r. I tillegg foresl\u00e5r Kulturetaten f\u00f8lgende endringer: - Kravet om antall medlemmer reduseres fra 100 til Det foresl\u00e5s at organisasjoner som driver virksomhet lokalt i Oslo skal kunne innvilges tilskudd etter ordningen. Dette er en endring fra gjeldende forskrift der det g\u00e5r frem at organisasjonens virksomhet m\u00e5 v\u00e6re byomfattende. - Tellende medlemmer m\u00e5 ha fylt 4 \u00e5r. - Det er innf\u00f8rt krav om at medlemmer fra 13 \u00e5r og oppover skal ha stemmerett og rett til \u00e5 stille til valg. Medlemmer under 13 \u00e5r skal ha andre, egnede arenaer for medvirkning, samt ha rett til \u00e5 delta p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet, og de kan ha stemmerett og rett til \u00e5 stille til valg. - Det foresl\u00e5s videre et nytt punkt om at organisasjoner, eller deler av organisasjoner, som \u00abfremmer negative holdninger til mennesker basert p\u00e5 kj\u00f8nn, etnisitet, religion nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering\u00bb, faller utenfor ordningen. - I gjeldende forskrift er det en bestemmelse som gir adgang til \u00e5 innvilge tilskudd p\u00e5 et skj\u00f8nnsmessig grunnlag til \u00aborganisasjoner som \u00e5penbart faller inn under form\u00e5let med ordningen, men som ikke oppfyller alle grunnvilk\u00e5rene for st\u00f8tte\u00bb. Bestemmelsen foresl\u00e5s tatt ut som f\u00f8lge av innf\u00f8ringen av det nye uttrappingstilskuddet, samt det eksisterende etableringstilskuddet. UngOrg har i sitt h\u00f8ringssvar blant annet st\u00e5tt fast ved \u00f8nsket om at lokallag skal gi poenguttelling, samt anmodet at skj\u00f8nnsmessig utm\u00e5ling av tilskudd fortsatt skal kunne foretas. Alt i alt mener vi likevel at de foresl\u00e5tte endringene gj\u00f8r ordningen mer forutsigbar for organisasjonene, samtidig som den gj\u00f8r det enklere for de mindre organisasjonene \u00e5 drive sitt arbeid. Byr\u00e5det har signalisert at forslagene skal til behandling i bystyret f\u00f8r s\u00f8knadsfristen 1.oktober\n\n\n\n4 Synliggj\u00f8ring av organisasjonenes utfordringer UngOrg har i noen grad ogs\u00e5 jobbet med \u00e5 finne l\u00f8sning p\u00e5 utfordringene knyttet til m\u00f8terom i Oslo. Vi har i lobbym\u00f8ter om tilskuddsordningen ogs\u00e5 nevnt frustrasjonen v\u00e5r knyttet til at forskriften om utl\u00e5n og leie av skolelokaler ikke f\u00f8lges av alle skoler i Oslo. Problemet ble ogs\u00e5 tatt opp p\u00e5 et dialogm\u00f8te om frivillighet i november. Vi vil jobbe mer med denne problemstillingen i Aktiv h\u00f8ringsinstans for Oslo kommune UngOrg anerkjennes av Oslo kommune som en viktig akt\u00f8r, og blir invitert til en rekke dialogm\u00f8ter og h\u00f8ringsrunder. I tillegg til det nevnte dialogm\u00f8tet om frivillighet i november 2014, deltok UngOrg p\u00e5 h\u00f8ringsm\u00f8te om en ny handlingsplan for kj\u00f8nnsmangfold og frihet, hvor vi la vekt p\u00e5 ungdomsperspektivet. Sterke frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo Fra arbeidsprogrammet: Tiltak: Arrangere kurs og seminarer for medlemsorganisasjonene Legge til rette for arenaer for nettverk og erfaringsutveksling mellom organisasjonene, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 arenaer hvor ulike typer organisasjoner kan komme sammen. Veilede organisasjonene i s\u00f8knadsprosessen til drifts- og etableringsst\u00f8tte Tilby m\u00f8terom, helst i form av et fast sted hvor organisasjoner uten egne lokaler ogs\u00e5 kan oppbevare sine viktigste papirer. Veilede organisasjoner i etableringsfasen F\u00f8lge spesielt opp minoritetsorganisasjoner og tilby kurs og skolering som passer deres behov Utfordre organisasjonene p\u00e5 \u00e5 rekruttere bredere og gi dem gode verkt\u00f8y i arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re dette Bes\u00f8ke organisasjonene, med vekt p\u00e5 organisasjoner som har spesielt behov for veiledning. Videref\u00f8re KULT som en arena hvor organisasjonene kan promotere sine aktiviteter. Tilrettelegge for at det blir enklere for organisasjoner \u00e5 skaffe seg m\u00f8telokaler. Skape arenaer for politisk debatt og meningsutveksling for UngOrgs medlemsorganisasjoner. UngUtvikling UngOrg arrangerte h\u00f8sten 2014 en ny kursrekke under fanen UngUtvikling. Temaene for h\u00f8stens kursrekke var 1. organisasjonskultur og struktur, 2. rekruttering, 3. valg og m\u00f8ter, 4. ledelse og 5. styreledelse. Kursrekken var organisert slik at deltakerne kunne melde seg p\u00e5 et enkelt kurs, noen av kursene eller alle kursene. Form\u00e5let med kursrekken var \u00e5 heve kompetansen og lederegenskapene til ledere, tillitsvalgte og aktive medlemmer i frivillige 4\n\n\n\n5 ungdomsorganisasjoner i Oslo, samt at representanter fra ulike organisasjoner kunne m\u00f8tes og utveksle erfaringer. 26 unike deltakere fra 16 organisasjoner deltok p\u00e5 kursrekken. I snitt deltok 10 personer p\u00e5 hver kurskveld. Kursene ble holdt av eksterne kursholdere med lang fartstid i ungdomsorganisasjoner. Oppf\u00f8lging av organisasjoner Oppf\u00f8lging av medlemsorganisasjonene har p\u00e5g\u00e5tt jevnt gjennom hele \u00e5ret. Omfanget av veiledningen har spent fra enkeltsp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 telefon eller e-post til lengre veiledningsm\u00f8ter. Veiledningen har s\u00e6rlig v\u00e6rt knyttet til s\u00f8knader om midler fra Oslo kommune, men ogs\u00e5 andre sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e6rlig fra de minste organisasjonene som mangler store st\u00f8tteapparat. Vi har ogs\u00e5 veiledet organisasjoner som ikke er medlemmer i UngOrg, men flere av disse har n\u00e5 s\u00f8kt medlemskap. Disse har vi veiledet i utforming av vedtekter og handlingsprogram, samt bist\u00e5tt med oppl\u00e6ring i regnskapsf\u00f8ring. I september 2014 arrangerte vi s\u00f8knadskveld for v\u00e5re medlemsorganisasjoner, der vi gikk gjennom st\u00f8tteordningen og ga veiledning til s\u00f8knadsprosessen i forkant av s\u00f8knadsfristen 1. oktober. M\u00f8telokaler UngOrg har fortsatt sin leieavtale med Voksne for barn, som betyr at vi har tilgang p\u00e5 et av deres m\u00f8terom s\u00e5fremt de ikke benytter det selv. Flere av v\u00e5re medlemsorganisasjoner har benyttet seg av tilbudet om \u00e5 bruke dette rommet ved behov, men ordningen er langt fra ideell. Som allerede nevnt vil vi fortsette arbeidet for at forskriften om utl\u00e5n av m\u00f8telokaler f\u00f8lges opp av skolene. M\u00e5let er naturligvis at organisasjonene skal f\u00e5 et sted hvor de ogs\u00e5 kan oppbevare papirer og andre eiendeler, og vi var i 2014 i kontakt med Frivillighetshuset for \u00e5 finne ut om vi kunne f\u00e5 til en l\u00f8sning i samarbeid med dem. Dette f\u00f8rte imidlertid ikke frem og vi er n\u00f8dt til \u00e5 tenke i nye baner for \u00e5 l\u00f8se denne utfordringen. 5\n\n\n\n6 Samarbeid og kontakt mellom medlemsorganisasjonene I tillegg til erfaringsutvekslingen som har funnet sted p\u00e5 UngUtviklings-kursene, har UngOrg arrangert sosiale arrangementer som curling-turnering, sommerfest og julegr\u00f8t, hvor medlemsorganisasjonene har m\u00f8ttes. Sommerfesten og julegr\u00f8ten er ogs\u00e5 \u00e5pen for UngOrgs samarbeidspartnere, politikere og andre vi har hatt kontakt med i l\u00f8pet av \u00e5ret. Ny debatt \u00abNy debatt\u00bb er en debattserie av og for ungdom som arrangeres av Litteraturhuset og UngOrg. Under denne fanen f\u00e5r ungdomsorganisasjoner i Oslo arrangere debatter p\u00e5 Litteraturhuset gratis. Form\u00e5let med serien er at ungdomsorganisasjonene skal f\u00e5 l\u00f8fte sine saker og potensielt bidra til \u00e5 sette dagsorden. Debattserien ble etablert i 2011, og UngOrgs medlemsorganisasjoner inviteres til \u00e5 v\u00e6re medarrang\u00f8rer p\u00e5 de enkelte debattene og sette temaene for disse. Alle debattene foreg\u00e5r p\u00e5 Litteraturhuset. Debattene har i 2014 hatt f\u00f8lgende tema: 30. januar - Hvordan motivere til skolegang? (UngMed og SUR) 13. mars - Norsk import - globale konsekvenser (Spire) 10. april - Radikalisering og dialog (UngDialog) 08. mai - Russetid\\! (AUF Oslo) 16. oktober det perfekte liv p\u00e5 nett (Oslo Press) 20. november N\u00e5r skal vi kutte olja? (Spire) Det er et problem at noen debatter har m\u00e5ttet avlyses ogs\u00e5 det siste \u00e5ret. Dette ser ut til \u00e5 ha sammenheng med lite kapasitet i de mindre organisasjonene, noe som gj\u00f8r dem s\u00e5rbare. Som et ledd i \u00e5 motvirke avlysninger, samt bidra til mer kontakt mellom organisasjonene vil vi derfor i st\u00f8rre grad oppfordre organisasjonene til \u00e5 g\u00e5 sammen om \u00e5 arrangere debatter i I tillegg til at dette gir et st\u00f8rre apparat i planleggingen tror vi at det vil bidra til \u00e5 \u00f8ke interessen rundt temaene som debatteres, da det er mindre sjanse for at tematikken blir veldig smal og \u00abintern\u00bb for organisasjonene som arrangerer. De debattene som har blitt gjennomf\u00f8rt har imidlertid holdt h\u00f8y kvalitet og hatt et snitt p\u00e5 om lag 50 bes\u00f8kende. UngMed: sikre reell politisk innflytelse for ungdom under 18 \u00e5r gjennom selvstyrte, demokratiske organer for ungdomsmedvirkning. 6\n\n\n\n7 UngOrg skal gjennom Ung medbestemmelse tilrettelegge for unges engasjement og styrke deres innflytelse i Oslo. I 2014 har vi jobbet for dette ved \u00e5 arrangere Ungdommens bystyrem\u00f8te og en ungdomsh\u00f8ring, hvor det jobbes for at to relativt ulike grupper kan f\u00e5 sagt sin mening som s\u00e5 blir overlevert politikerne. I tillegg har Ung medbestemmelse sekretariatsfunksjonen for Sentralt ungdomsr\u00e5d, vi f\u00f8lger opp de fem sakene som ble prioritert p\u00e5 UBM og legger til rette for lobby- og mediearbeid for ungdommene. Ung medbestemmelse har ogs\u00e5 fungert som en ressurs for de lokale ungdomsr\u00e5dene i Oslo gjennom hele \u00e5ret. Det gj\u00f8r vi gjennom \u00e5 holde kurs, bist\u00e5 under lokale ungdomskonferanser, v\u00e6re tilgjengelig for alle henvendelser og arrangere nettverkstreff for de lokale sekret\u00e6rene. Sentralt ungdomsr\u00e5d og ung medbestemmelse har ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 det nasjonale nettverket Storbysamarbeidet og vi holder oss oppdatert p\u00e5 politikk og utvikling p\u00e5 feltet. Styrke Ungdommens Bystyrem\u00f8te og Sentralt Ungdomsr\u00e5d som innflytelsesorganer Fra Arbeidsprogrammet: Tiltak: Gjennomf\u00f8re og videreutvikle Ungdommens Bystyrem\u00f8te Bidra til rutiner som sikrer kontinuitet og h\u00f8y kvalitet i arbeidet i SUR, bl.a. gjennom skolering av tillitsvalgte. Bist\u00e5 i oppf\u00f8lging av vedtakene fra Ungdommens Bystyrem\u00f8te V\u00e6re sekretariat for Sentralt Ungdomsr\u00e5d Bidra til \u00e5 videreutvikle Sentralt Ungdomsr\u00e5ds kompetanse og arbeid. Jobbe for at Ungdommens Nasjonalforsamling videref\u00f8res gjennom et ungdomsstyrt Ungdommens Storting. Ungdommens bystyrem\u00f8te 4. og 13. februar gikk Ungdommens bystyrem\u00f8te 2014 av stabelen. 162 deltakere var med p\u00e5 \u00e5 stemme frem fem saker som legges frem for Bystyret. De fem sakene som ble vedtatt i 2014 var: \u00abVerdige l\u00f8sninger for bostedsl\u00f8se i Oslo\u00bb, \u00abStyrk helsetilbudene for ungdom i Oslo\u00bb, \u00abLavere pris for ungdom p\u00e5 kollektiv og kulturtilbud\u00bb, \u00abAnonym retting av heldagspr\u00f8ver\u00bb og \u00abPolitisk frav\u00e6r p\u00e5 ungdomsskolen\u00bb. Sigurd Log R\u00f8ren og Maika Marie Godal Dam ble valgt til leder og nestleder for Sentralt Ungdomsr\u00e5d. 3. og 12. februar arrangerte vi ungdommens bystyrem\u00f8te deltakere foreslo og stemte frem fem saker som skal legges frem for bystyret i Oslo. De fem sakene som ble vedtatt i 2015 er: \u00abBilfritt sentrum\u00bb, \u00abNy t-banetunnel\u00bb, \u00abEt bedre helsetilbud for unge\u00bb, \u00abBosetting av flere flyktninger\u00bb og \u00abBedre seksual og LHBT+-undervisning i Osloskolen\u00bb. Maika Marie Godal Dam og Maria Skage El-Yousef ble valgt til leder og nestleder for Sentralt Ungdomsr\u00e5d. Sekretariat for SUR 7\n\n\n\n8 UngOrg har sekretariatsfunksjonen for Sentralt Ungdomsr\u00e5d (SUR). Dette arbeidet best\u00e5r i \u00e5 jevnlig forberede saker til m\u00f8tene, samt skolering av SUR og arbeidsutvalget i SUR. Sentralt ungdomsr\u00e5d har hatt skoleringer i b\u00e5de pressearbeid, aksjonering og lobbyarbeid. Dette har foreg\u00e5tt b\u00e5de p\u00e5 hyttetur, p\u00e5 arbeidskvelder og noen SUR-m\u00f8ter. I tillegg har man hatt mye fokus p\u00e5 oppl\u00e6ring av ledelsen med tanke p\u00e5 organisasjonskultur, organisasjonsutvikling, inkludering og selvstendig arbeid. Det har blitt svart p\u00e5 mange h\u00f8ringer og man har v\u00e6rt p\u00e5 mange deputasjoner i l\u00f8pet av \u00e5ret, og sekretariatet har v\u00e6rt viktig i forberedelsen av dette. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en travel aksjonsh\u00f8st med fire aksjoner som har krevd endel oppf\u00f8lging. Sekretariatet har ogs\u00e5 tilrettelagt for gode evalueringer i l\u00f8pet av \u00e5ret, dette spesielt med tanke p\u00e5 organisasjonsutvikling. Valgkomiteen har f\u00e5tt skolering i valgkomitearbeid. Se Sentralt Ungdomsr\u00e5ds \u00e5rsmelding for ytterligere detaljer om aktiviteten til Sentralt Ungdomsr\u00e5d. Ungdommens Storting Stortinget har bestemt seg for et oppl\u00e6ringsorgan fremfor et medvirkningsorgan n\u00e5r det gjelder Ungdommens storting og har byttet navn til \u00abStortingets ungdomsparlament\u00bb. UngOrg har unders\u00f8kt hvorvidt andre fylkesvise ungdomsr\u00e5d \u00f8nsker \u00e5 jobbe med medvirkningsorgan p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, og hatt m\u00f8ter med organisasjoner for \u00e5 unders\u00f8ke mulighet for samarbeid. V\u00e6re en ressurs for de lokale ungdomsr\u00e5dene Fra Arbeidsprogrammet: Tiltak: Bist\u00e5 og veilede ungdomsr\u00e5d til \u00e5 gjennomf\u00f8re demokratiske valg Tilby oppl\u00e6ring av lokale ungdomsr\u00e5d Veiledning av sekret\u00e6rene i bydelene Videref\u00f8re arbeidet for tydeligere retningslinjer for lokale ungdomsr\u00e5dene som bidrar til \u00f8kt representativitet og legitimitet. Ung Medbestemmelse bist\u00e5r alle lokale ungdomsr\u00e5d p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Vi har v\u00e6rt til stede p\u00e5 lokale ungdomsr\u00e5dskonferanser hos Frogner, Ullern, St. Hanshaugen og S\u00f8ndre Nordstrand. Det har v\u00e6rt en bes\u00f8ksrunde hos lokale ungdomsr\u00e5d. Vi har oppl\u00e6ring p\u00e5 foresp\u00f8rsel og har arrangert tre sentrale oppl\u00e6ringer for lokale ungdomsr\u00e5d: Om \u00e5 lage gode saker til UBM, budsjettarbeid i bydelene og om synlighet for ungdomsr\u00e5det og arrangering av Ungdommens Bydelsutvalgsm\u00f8te (UBUM). P\u00e5 ettersp\u00f8rsel har vi laget en veileder med forslag til praktisk gjennomf\u00f8ring av UBUM. Hvert halv\u00e5r arrangerer Ung medbestemmelse et nettverksm\u00f8te for sekret\u00e6rene for de lokale ungdomsr\u00e5dene. Sikre medvirkning for ungdom som ikke tar del i ungdomsr\u00e5dskanalen 8\n\n\n\n9 Fra Arbeidsprogrammet: Tiltak: Samle ungdommer til en ungdomsh\u00f8ring hvor de f\u00e5r uttale seg om saker som ber\u00f8rer dem for \u00e5 fange opp str\u00f8mninger om hva ungdom i Oslo er opptatt av. Ungdomsh\u00f8ringen b\u00f8r ha deltakere fra bredden av Oslos ungdom. Ungdomsh\u00f8ring I oktober 2014 ble ungdomsh\u00f8ringen \u00abUngdom om mangfold\u00bb gjennomf\u00f8rt. Det kom 95 deltakere mellom 13 og 18 \u00e5r, fra nesten alle bydelene i Oslo. Ungdommene var hovedsakelig rekruttert gjennom skoler og fritidsklubber, men invitasjonen gikk bredt ut. Tema ble satt etter forslag fra byr\u00e5dsavdelingene og i samarbeid med byr\u00e5dsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, SUR og UngOrg. Januar 2015 arrangerte vi en Ny debatt p\u00e5 litteraturhuset om temaet, hvor vi ogs\u00e5 lanserte rapporten fra h\u00f8ringen. Den vil bli distribuert til politikere og andre som jobber med ungdom i Oslo. Nettverk Ung medbestemmelse deltar i ulike nettverksm\u00f8ter for \u00e5 oppdatere egen kompetanse, samt spre det arbeidet UngMed gj\u00f8r. I 2014 har vi deltatt p\u00e5 Barne- og ungdomskonferansen i Kongsvinger. UngOrg deltar ogs\u00e5 i Elevmedvirkningsnettverket, som best\u00e5r av organisasjoner som arbeider med ungdomsmedvirkning p\u00e5 nasjonalt og/eller Oslo-niv\u00e5. I 2014 har vi s\u00e6rlig jobbet med en brosjyre om elevmedvirkning, som ferdigstilles v\u00e5r UngOrg deltar ogs\u00e5 i Storbynettverket for ungdomsr\u00e5d best\u00e5ende av Stavanger, Bergen, Trondheim, Troms\u00f8, Bod\u00f8 og Kristiansand. P\u00e5 grunn av manglende finansiering har det ikke v\u00e6rt samling i 2014, men vil bli en samling v\u00e5r UngOrg har blitt medlem av Forum for Barnekonvensjonen, og deltar i arbeidsgruppe for \u00e5 involvere barn og unge i den neste rapportering til FNs barnekomit\u00e9. Kompetanse p\u00e5 prosesser og metoder UngMed har det siste \u00e5ret bist\u00e5tt LUR p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Ung Med har og hatt m\u00f8ter med plan og bygningsetaten, i forbindelse med barnetr\u00e5kkregistrering og innspillkonferanse for ungdom. Vi har deltatt p\u00e5 m\u00f8ter for barnerepresentantene i plan og byggesaker, samt bidratt p\u00e5 barnetr\u00e5kkregistrering i Sagene. UngInfo: ressurssenter for informasjon og innflytelse for all ungdom UngOrg tilbyr gjennom UngInfo informasjon til all ungdom i Oslo mellom 13 og 27 \u00e5r. Tilbudet er gratis, n\u00f8ytralt, reklamefritt, p\u00e5 ungdoms premisser og mulig \u00e5 benytte anonymt. UngInfo er et lavterskeltilbud som bygger p\u00e5 prinsippene i det europeiske 9\n\n\n\n10 ungdomsinformasjonscharteret. Disse handler kort fortalt om at v\u00e5re tjenester skal v\u00e6re gratis, n\u00f8ytrale og \u00e5pne for alle ungdommer, korrekt og kvalitetssikret. En informasjonstjeneste med h\u00f8y faglig kvalitet Fra arbeidsprogrammet: Tiltak: Drive et ressurssenter med h\u00f8y kompetanse og god og tilrettelagt informasjon, der vi tilbyr ekspertise p\u00e5 omr\u00e5dene: o Jobb o Utdanning o Bolig Og gir god og oppdatert informasjon om: o Egen bedrift o Helse & sosial o Personlig \u00f8konomi o Fritid UngInfo skal herunder tilby informasjon om rettigheter og om internasjonale muligheter innenfor fokusomr\u00e5dene nevnt over. Utvikle nye metoder for \u00e5 fremme brukermedvirkning. Videreutvikle og forbedre eget informasjonsmateriell p\u00e5 nett og i trykt format. UngInfo-senteret Unginfo har i 2014 hatt \u00e5pent senter alle hverdager og l\u00f8rdager I sommersesongen, fra midten av juli til midten av august, var \u00e5pningstidene utvidet til I senteret tilbyr vi veiledningssamtaler, bruk av PC og tilgang p\u00e5 kopimaskin, egenproduserte brosjyrer samt informasjonsmateriell fra eksterne kilder. Senteret har gjennomg\u00e5ende v\u00e6rt godt bes\u00f8kt. I 2014 ansl\u00e5r vi \u00e5 ha hatt minst 9200 bes\u00f8kende i senteret. De mest bes\u00f8kte m\u00e5nedene var juli og august, i hovedsak p\u00e5 grunn av en h\u00f8y tilstr\u00f8mning utenlandske turister. Vi er \u00e5pen for ungdommer mellom 13 og 27 \u00e5r, men de bes\u00f8kende i senteret er i all hovedsak over 18 \u00e5r. B\u00e5de turister, svenske jobbs\u00f8kere, nyinnflyttede utlendinger og ungdom utenbys fra samt Oslo-ungdom finner veien til senteret. De senere \u00e5rene har vi s\u00e6rlig merket en \u00f8kning av utenlandske jobbs\u00f8kere i senteret. I m\u00f8te med dette har vi satset mer p\u00e5 engelskspr\u00e5klig informasjon og bedre intern kompetanse p\u00e5 regler og prosedyrer for de som er nye i Oslo og Norge. Antall bes\u00f8kende er p\u00e5 papiret merkbart lavere enn foreg\u00e5ende \u00e5r, men i realiteten har vi ikke inntrykk av at bes\u00f8kstallet har g\u00e5tt betydelig ned. Anslaget p\u00e5 9200 bes\u00f8kende er et absolutt minimumsanslag, da vi vet vi har hatt et problem med underrapportering. Vi har hatt fokus p\u00e5 10\n\n\n\n11 dette gjennom \u00e5ret, men det er umulig \u00e5 si hvor stor andel av reduksjonen som skyldes underrapportering og hva som er faktisk nedgang. Vi f\u00e5r henvendelser om alt fra bolig, utdanning og jobb til \u00f8konomi og helse. Hovedvekten av henvendelsene i senteret handler om jobbs\u00f8king. Mange bruker senteret som base for jobbs\u00f8king, og trenger kun en utskrift av CV-en eller noen til \u00e5 lese over. Andre har behov for mer inng\u00e5ende veiledning. Vi har gjennom \u00e5ret hatt fokus p\u00e5 gode veiledningssamtaler i tillegg til praktisk hjelp dette er ogs\u00e5 et tilbud som blir stadig mer brukt. Kompetanse og kvalitetssikring Den faglige kompetansen har blant annet blitt ivaretatt og utviklet gjennom regelmessige interne kompetansel\u00f8ft. Alle ansatte p\u00e5 UngInfo har oppdatert kontoret p\u00e5 sine ansvarsomr\u00e5der. I tillegg har vi hatt eksterne kompetansel\u00f8ft fra bl.a. NKS veiledningssenter, Caritas, Uteseksjonen, Jussbuss, Atlantis og LO Ung. Flere av UngInfos medarbeidere har i l\u00f8pet av \u00e5ret deltatt p\u00e5 internasjonale seminarer: I Helsinki om unge jobbs\u00f8kere, i Belgia om viktigheten av ungdomsinformasjon og ungdommers deltakelse, i Budapest om skriving for web i all hovedsak finansiert gjennom Erasmus+ og Aktiv Ungdom-programmet. I tillegg har alle ansatte deltatt p\u00e5 seminar om ungdomsinformasjon i Helsinki, i regi av nasjonalt forum for ungdomsinformasjon. Slike arrangementer gir faglig input og et internasjonalt nettverk, og er slik en viktig del av UngInfos kompetansearbeid. Vi har etterstrebet \u00e5 holde all informasjon p\u00e5 nett l\u00f8pende oppdatert og kvalitetssikret. V\u00e5r satsing p\u00e5 engelskspr\u00e5klig informasjon ble i 2014 videref\u00f8rt til sosiale medier, med en egen \u00abNew in Oslo\u00bb-side p\u00e5 Facebook. Mot slutten av 2014 ble et prosjekt igangsatt med form\u00e5l \u00e5 samle oppdatert f\u00f8rsteh\u00e5ndsinformasjon fra arbeidsgivere om jobbsituasjonen for unge arbeidstakere i Oslo akkurat n\u00e5. Alle p\u00e5 UngInfo har gjennomf\u00f8rt intervjuer med arbeidsgivere innen ulike bransjer, og denne informasjonen skal bearbeides videre i l\u00f8pet av v\u00e5ren Et velkjent UngInfo Fra arbeidsprogrammet: 11\n\n\n\n\n\n13 kvalitetsartikler som treffer. Vi la ut 14 poster i 2014, hvor den mest popul\u00e6re har blitt delt 189 ganger p\u00e5 facebook. Trykt informasjon UngInfo hadde i 2014 \u00e5tte egenproduserte brosjyrer. Alle brosjyrer har f\u00e5tt nytt design de seneste \u00e5rene. I 2014 har ingen nye brosjyrer blitt produsert eller revidert, da de eksisterende brosjyrene har fungert godt. Ved begynnelsen av 2015 er en revisjon av jobbh\u00e5ndboka igangsatt, og nytt opplag skal trykkes. Reklamekampanje I uke 12 i 2014 iverksatte UngInfo en omfattende kampanje for \u00e5 \u00f8ke senterets synlighet eksternt. UngInfo og KULT Oslo ble profilert p\u00e5 takbuer p\u00e5 T-banen denne uken og p\u00e5f\u00f8lgende uker. Parallelt \u00f8kte vi tilstedev\u00e6relsen i sosiale medier, ogs\u00e5 med enkelte betalte innlegg. Vi hengte opp plakater p\u00e5 en rekke skoler og fritidsklubber og opplevde som f\u00f8lge av dette ekstra trykk i senteret. Forvirra?- kurs, jobbs\u00f8kerkurs, inforunder og stands Kurset \u00abForvirra?\u00bb er et kurs vi har utviklet for \u00e5 informere elever i ungdomsskolen og p\u00e5 videreg\u00e5ende om utdanningsmuligheter og om det \u00e5 ta et valg. Alle ungdoms- og videreg\u00e5ende skoler har f\u00e5tt tilsendt informasjon om UngInfo og tilbud om kurs. Vi tilpasser kurset til den enkelte skole og til den enkelte klasses behov. Kurset er popul\u00e6rt, ettersp\u00f8rselen etter Forvirra?-kurs har \u00f8kt de siste \u00e5rene og vi f\u00e5r gode tilbakemeldinger fra b\u00e5de elever, l\u00e6rere og r\u00e5dgivere p\u00e5 skolene. I tillegg er kurset en fin m\u00e5te \u00e5 informere ungdom i m\u00e5lgruppen om UngInfos \u00f8vrige tilbud. I l\u00f8pet av 2014 har kurset blitt oppdatert til \u00e5 handle enda mer om valg og interaktive \u00f8velser, og mindre \u00abt\u00f8rr\u00bb fakta. Dette har blitt godt tatt imot av dem vi m\u00f8ter ute p\u00e5 skolene. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 inforunder og st\u00e5tt p\u00e5 stand ved andre arrangementer. UngInfo holdt boligkurs og har flere jobbs\u00f8kerkurs b\u00e5de for st\u00f8rre og mindre grupper, og vi merker s\u00e6rlig at ettersp\u00f8rselen etter jobbs\u00f8kerkurs stadig \u00f8ker. I 2014 har vi ogs\u00e5 invitert skoleklasser, konfirmasjonsgrupper og andre relevante potensielle brukergrupper p\u00e5 bes\u00f8k til senteret, som et ledd i det utadrettede arbeidet. Synlighet i media UngInfo har i 2014 og s\u00e5 langt i 2015 v\u00e6rt godt synlig i media. Vi har blitt brukt som eksperter p\u00e5 utdanningsvalg og jobbs\u00f8king, samt uttalt oss om saker som ber\u00f8rer ungdom, for blant annet Nyhetsmorgen p\u00e5 NRK P2, VGTV, NRK mp3, Dagsavisen, NRK.no og Ditt Oslo. Vi har ogs\u00e5 hatt en kronikk om UngInfo p\u00e5 trykk i R\u00e5dgiverforum Norges medlems- og fagblad, R\u00e5dgivernytt. USE-IT Oslo Turistinformasjon til unge turister USE-IT blir drevet av UngInfo, som betyr at UngInfo-senteret ogs\u00e5 er et turistkontor for turister som bes\u00f8ker Oslo. Arbeidet 13\n\n\n14 bygger p\u00e5 USE-IT-charteret og vi er en aktiv del av det europeiske USE-IT -nettverket. I 2014 tykket vi opp eksemplarer av USE-IT Oslo free map. Disse ble distribuert til hoteller, hosteller, utdanningsinstitusjoner, museer og kulturinstitusjoner. Samt andre aktuelle akt\u00f8rer i Oslo. Nesten 2500 kart er sendt til andre USE-IT initiativ og medlemmer av USE-IT Europe. I starten av 2015 hadde vi rundt kart igjen. Kombinasjonen av turistinformasjon og UngInfos \u00f8vrige tilbud er en stor styrke for tilbudet vi har p\u00e5 senteret. Kult Oslo en kulturkalender p\u00e5 nett (www.kultoslo.no) Kult Oslo er kulturkalenderen til UngOrg, drevet av UngInfo. Kalenderen ble lansert h\u00f8sten 2011 og har siden da byttet plattform til Origo, som er n\u00e5v\u00e6rende plattform. Kult Oslo har som m\u00e5l \u00e5 samle kulturarrangementer og aktiviteter for unge i Oslo p\u00e5 et sted, med spesielt fokus p\u00e5 lavterskeltilbud. Ved \u00e5 opprette egen profil p\u00e5 Kult Oslo kan alle legge ut arrangementene sine selv. Kult Oslo er gratis, ikke-kommersiell og reklamefri, og har flere tusen brukere i \u00e5ret. I 2014 har 10 ungdommer, kalt ungdomsskribentene, skrevet saker til Kult Oslo, Ungdomsskribentene har skrevet redaksjonelle omtaler av arrangementer og andre kulturaktiviteter i Oslo p\u00e5 nettsiden i perioden mai til desember Ungdommene var mellom 14 og 17 \u00e5r (15 og 18 \u00e5r ved prosjektets slutt) og ble h\u00e5ndplukket etter en s\u00f8knadsprosess til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 prosjektet. Redakt\u00f8r for Kult Oslo har fungert som arbeidsleder og fulgte opp ungdommene p\u00e5 ukentlig basis. Ungdomsskribentene fikk 200 kr i honorar for hver publiserte artikkel. Dessverre var det ikke kapasitet p\u00e5 UngInfo til \u00e5 fortsette prosjektet. Fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 har vi g\u00e5tt fra 2237 likes p\u00e5 Facebook.com til over Per februar 2015 f\u00f8lger over 1200 mennesker Kult Oslo p\u00e5 Twitter. Kult Oslo opprettet en konto p\u00e5 Instagram h\u00f8sten 2014 og har n\u00e5 over 350 f\u00f8lgere. 14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2652ae23-3f9a-49f6-be7c-3d87f8be5465"}
+{"url": "http://marta-ifarta.blogspot.com/2011_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:40Z", "text": " \n\n## mandag 28. februar 2011\n\n### Februar julegaven\\!\n\nDa var jammen den siste dagen i februar kommet\\! Jeg rakk \u00e5 f\u00e5 produsert en julegave denne m\u00e5neden ogs\u00e5\\! Denne gangen ble det pulsvarmere med innstrikkede perler. Dette var noe jeg ikke hadde pr\u00f8vd f\u00f8r, fant ut at det igrunnen b\u00e5de var ganske enkelt og g\u00f8y\\! Jobben var \u00e5 f\u00e5 tredd perlene inn p\u00e5 tr\u00e5den f\u00f8r jeg skulle begyne \u00e5 strikke.\n\n\n\n\u00a0\n\nM\u00f8nsteret fant jeg i Strikkeboka av Gerd Fjellanger, et mammuttsalg kj\u00f8p :) Er forn\u00f8yd med det, er flere m\u00f8nster der jeg skal pr\u00f8ve\\!\u00a0\n\n\n\n\u00a0Disse brune pulsvarmerene ble bursdagsgave til ei venninne.\n\n  \nN\u00e5 er vinterferien over for meg, og det er hverdager igjen. God ferie til dem som har det denne uken, og god arbeidsuke til alle andre :)\n\n Lagt inn av  \n21:35    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: julegaver, julegavesamstrikk, Pulsvarmer \n\n \n## s\u00f8ndag 27. februar 2011\n\n### Jeg var der......\n\n.... da Petter Nordthug vant 30 km duatlon\\!\n\n\n\nFor en stemning\\! \n\nGlemmer fort at en er litt kald p\u00e5 t\u00e6rne n\u00e5r spenningen stiger og det ligger an til Norske medaljer\\!\n\nMarta  kl. \n\n20:23    1 kommentar:        \n\n Etiketter: s\u00f8ndag, VM \n\n \n## l\u00f8rdag 26. februar 2011\n\n### Et (av flere) vinterferie produkt\n\nMed ferie og bedre tid enn til vanlig, blir det selvf\u00f8lgelig litt ekstra tid til strikking :) Her er et av produktene. Ei jakke etter dette m\u00f8nsteret fra Garnstudio. Har gjort noen forandringer, droppet rilleomgangen og lommene, og s\u00e5 er den strikket i Andes, et av de nye garnene til Garnstudio.\n\nAndes blir sagt \u00e5 skulle ha samme strikkefasthet som Eskimo, som jakken opprinnelig er strikket i. Jeg synes at det virker litt tynnerer, s\u00e5 endte opp med maskeantallet til 12/18 mnd og m\u00e5lene til 6/9 mnd og da ble resultatet bra :) Synes ellers at jakka ble finere i dette garnet enn i Eskimo. Godt \u00e5 strikke med var det ogs\u00e5\\!\n\n\n\n\u00a0Som dere ser har jeg pr\u00f8vd meg p\u00e5 \u00e5 brodere dekor, er ikke helt forn\u00f8yd, men det ble da litt sjarmerende ogs\u00e5\\!\n\n\n\nDa var en av gavene til alle babyene som nettop er f\u00f8dt/skal bli f\u00f8dt denne v\u00e5ren klar\\!\n\n  \nI morgen satser jeg p\u00e5 flere medaljer til Norge, for da skal jeg i Kollen \u00e5 heie :)\n\nMarta  kl. \n\n21:35    1 kommentar:        \n\n## fredag 25. februar 2011\n\n### Ski-VM\n\nSki-VM er igang og i g\u00e5r kveld fikk jeg med meg litt av foklelivet i VM byen. Karl Johan var omtreng like full av folk som p\u00e5 17-mai\\! Sn\u00f8 og is-skulpturene insrirert av Munch er bare helt fantastiske\\!\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Og selvf\u00f8lgelig var vi p\u00e5 universitetsplassen da medaljene ble delt ut\\!\n\n  \n\n\n\u00a0Litt langt bak, men jeg var da der\\!\\! Veldig stas\\!\n\n\n\n  \n\n\n\u00a0Krysser fingrene for mange\u00a0flere medaljer til Norge\\!\n\n14:47    1 kommentar:        \n\n Etiketter: vinterferie, VM \n## torsdag 24. februar 2011\n\n### Vinterferie.....\n\nDenne uken er det deilig vinterferie her p\u00e5 \u00f8stlandet\\! Jeg har tilbrakt de f\u00f8rste dagene av ferien p\u00e5 nordvestlandet hos mor og far. N\u00e5 er jeg tilbake i Oslo, og klar for VM-stemning siste del av ferien.\n\nNoe av det beste med ferie er lange late morgener med god frokost og god tid til avisen. God tid til \u00e5 krype opp i godstolen med en\u00a0god bok og en kopp te\u00a0er ogs\u00e5 vinterferie luksus :)\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Har akkurat lest ferdig Fedrenes l\u00f8gner av Tom Egeland, lurer p\u00e5 om jeg hadde funnet s\u00e5 mange livsl\u00f8gner\u00a0hos mine forfedre\u00a0om jeg begynte \u00e5 lete.....\n\nSom dere ser ligger neste bok klar\\! Den glemte hagen av Kate Morton.\n\n\n\n\u00a0P\u00e5 de kantene av landet der mor og far bor var det litt mer v\u00e5rlig enn det er her..... Var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 sol de fleste av dagene jeg var der\\!\n\n\n\nHadde ogs\u00e5 med meg mor og en tante p\u00e5 bading i dette varme og deilige bassenget p\u00e5 det nye fine Moldebadet :) Moldebadet er absolutt et sted \u00e5 anbefale for alle i alle aldre. 3 basseng \u00e5 velge mellom, 2 sklier for dem som er glad i det, boblebad og ikke minst deilige farger, lyst og lekkert\\!\n\nDet har selvf\u00f8lgelig blitt litt strikking ogs\u00e5, men det f\u00e5r komme senere. N\u00e5 er det tid for VM-sprinten, og s\u00e5 litt strikking da :)\n\nMarta  kl. \n\n13:38    1 kommentar:        \n\n## tirsdag 15. februar 2011\n\n### Rett og slett et sett :)\n\nDa var enda et av de p\u00e5begynte prosjektene fra et tidligere innlegg ferdig. Eller det vil si, det har egentlig v\u00e6rt ferdig en stund, har bare ikke f\u00e5tt blogget det f\u00f8r. Denne \"snurren\" her er en hals som kan snurres to eller tre ganger rundt halsen. den er strikket i Sterk fra Du store Alpakka. den kunne nok kanskje v\u00e6rt litt bredere, men meningen var at den skulle matche disse....\n\n\n\nRibbevottene og vaffellua.\n\n\n\nJa, da ble det er sett da\\!\n\nMarta  kl. \n\n21:59    2 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 13. februar 2011\n\n### Vintersol\n\nI dag har det virkelig v\u00e6rt fantastisk fint v\u00e6r\\! Str\u00e5lende sol, men fy s\u00e5 kaldt\\!\n\nM\u00e5tte likevel en tur ut. Bare noen minutters gange hjemmefra kommer jeg til denne perlen.\n\n  \n\n\nSelv om stigen til badeplattformen stikker opp av sn\u00f8en og isen er det\u00a0nok en god stund til badesesongen starter.....\n\nGodt \u00e5 kjenne sola varme litt, selv om kulda biter i kinnene :)\n\n\u00d8nsker alle en fin uke\\! Her er det en uke med jobb, f\u00f8r vinterferie :)\n\n21:57    1 kommentar:        \n\n Etiketter: hverdagslykke, s\u00f8ndag, vinter \n\n## onsdag 9. februar 2011\n\n### \u00e5rets super jente, eller Maj\n\n\n\nDa var et bursdagsgave-prosjekt ferdig\\! Er veldig forn\u00f8yd. Synes bare denne genseren er s\u00e5 fin\\! Den er 2 \u00e5rs st\u00f8rrelse, og veier bare 100 g. Har blitt veldig glad i m\u00f8nstrene til danske Design club DK. \n\nDette m\u00f8nster heter Maj.\n\nEr litt forn\u00f8yd med at jeg det siste \u00e5ret har avansert til strikking b\u00e5de p\u00e5 dansk og engelsk :)\n\n\n\n\u00a0Knappene til Snella og Petronella setter virkelig en ekstra liten spiss p\u00e5 et hvert strikkeprosjekt :)\n\n\n\n\u00a0Rundfelling er b\u00e5de fint og praktisk for en liten kropp, og for en strikker som ikke er s\u00e5 glad i montering\\!\n\n\n\nDa er det bare \u00e5 h\u00e5pe at mottakeren ogs\u00e5 blir forn\u00f8yd\\!\n\n20:41    3 kommentarer:        \n\n## mandag 7. februar 2011\n\n### Award\n\nFikk for en liten stund siden Cherry on top Award fra Lene med den fine bloggen Livet p\u00e5 landet.\n\nTusen takk, Lene :)\n\nOppgaven var \u00e5 skrive 3 ting jeg liker, og \u00e5 sende awarden videre til 3 nye.\n\nAt jeg liker \u00e5 strikke og ellers lage ting med hendene mine er vel ingen overraskelse, s\u00e5 det kan jeg vel ikke ta med....\n\n\n\nVel, her er det jeg falt ned p\u00e5 :\n\n1\\. Jeg er veldig glad i \u00e5 reise, se nye steder og land.\n\n2\\. Jeg er glad i god mat og vin, gjerne sammen med gode venner\\!\n\n3\\. Jeg er overraskende glad i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski, bare jeg kommer meg ut p\u00e5 tur ;)\n\n  \nJeg gir den videre til:\n\nHaust\n\nAlmaPalma\n\nDr\u00f8mmehagen\n\n  \nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt en award av Mariann med bloggen Marih\u00f8no som jeg hadde glemt litt av.... Uff, d\u00e5rlig samvittighet....\u00a0Den skal jeg skrive om senere i uka :)\n\n  \n\u00d8nsker deg en fin uke\\!\n\n20:53    1 kommentar:        \n\n## l\u00f8rdag 5. februar 2011\n\n### L\u00f8rdagsfrokost\n\nIngenting er vel som en lang og blank dag med fri. Laaaaang og deilig frokost med kaffe og avis. Lukt av nybakt, og lunkne scones p\u00e5 tallerkenen. Deilig\\!  \n\n\n\nOfte baker jeg selv fra grunnen av, men n\u00e5 lanserte Toro pose med grove scones, og det m\u00e5tte pr\u00f8ves. Jeg heller vel til de jeg lager selv fra bunnen av, men dette var et helt greit alternativ. Scones er et raskt alternativ n\u00e5r men gjerne vil ha nybakt til frokost, greit \u00e5 slippe ventingen med gj\u00e6rbaksten.  \n\n\n\n\u00d8nsker alle som titter innom en deilig helg\\!\n\nMarta  kl. \n\n11:46    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: baking, hverdagslykke, l\u00f8rdag \n\n## Velkommen\\!\n\n\n\n  - Marta  \n    S\u00e5 hyggelig at du titter inn til meg\\! Her skriver jeg om hverdagene mine, litt kokkelering, og ikke minst det jeg lager av strikking, hekling og annet jeg gjerne skulle hatt enda mer tid til... Litt veranda og uteliv blir det nok ogs\u00e5. Blir veldig glad om du legger igjen en hilsen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46f021c9-c105-43ef-9b97-f347173e20fa"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/skal-gjore-veien-tryggere/61756519", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:31Z", "text": "# Skal gj\u00f8re veien tryggere\n\nMed blinkende lys skal bilistene se fotgjengerne bedre.\n\n23\\. september 2010 kl. 17.00\n\nNorske gangfelt er farlige steder. I fjor uttalte professor Stein Johannessen ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU at det mange steder ville v\u00e6rt tryggere \u00e5 fjerne gangfeltene.\n\n\\- De fleste er preget av d\u00e5rlig oppmerking, sviktende vedlikehold, for h\u00f8y fart og d\u00e5rlig trafikksikkerhet, sa Johannessen i f\u00f8lge Forskning.no.\n\nNorsk og svensk forskning har vist at faren for \u00e5 bli p\u00e5kj\u00f8rt i gangfelt p\u00e5 vei med fartsgrense p\u00e5 50 kilometer i timen og ingen spesielle tiltak for \u00e5 redusere farten i forbindelse med gangfelt, er 28 prosent st\u00f8rre enn om gangfeltet ikke var der.\n\nVolvo fokuserer ogs\u00e5 p\u00e5 nyvinninger innenfor veisikkerhet, og viste i mai frem systemet som hjelper bilf\u00f8reren \u00e5 kj\u00f8re trygt. Lignende systemer finnes ogs\u00e5 tilgjengelig for bileiere som ikke har ny bil med slike hjelpemidler.\n\n### Men ogs\u00e5 fra andre siden\n\nMen det er ikke bare bilister og bilprodusenter som ser p\u00e5 l\u00f8sninger for \u00e5 sikre de myke trafikantene. Bedriften *Safezone* har i samarbeid med bl.a. SINTEF og NTNU- milj\u00f8et utviklet ny teknologi som skal gi sikrere gangfelt.\n\nSystemet best\u00e5r av skilt som bruker sensorer og radiosendere for \u00e5 registrere fotgjengernes bevegelser. N\u00e5r noen krysser veien, utl\u00f8ser det blinkende varsellys. Systemet virker b\u00e5de som varsling og som ekstra belysning for fotgjengerne i m\u00f8rket. Det kan monteres p\u00e5 eksisterende gangfelt, og er i f\u00f8lge produsenten rimeligere enn tradisjonelle, lysregulerte gangfelt. Det skal n\u00e5 pr\u00f8ves ut ved 15 gangfelt i Trondheim.\n\nEn versjon er allerede patentert, mens den andre er under patentering.\n\n### Fjerner gangfelt\n\nSamtidig melder Statens vegvesen at de n\u00e5 arbeider med \u00e5 fjerne risikoutsatte gangfelt. St\u00f8rsteparten av de alvorlige fotgjengerulykkene skjer n\u00e5r fotgjengerne skal krysse vegen.\n\n\\- Unders\u00f8kelser viser at gangfelt som bare er merket opp og skiltet p\u00e5 vanlig m\u00e5te, kan bety d\u00e5rlig sikkerhet for trafikantene, sier avdelingsingeni\u00f8r Torunn D. Fladsrud i Statens vegvesen i en pressemelding.\n\nEn hovedregel skissert fra Statens vegvesen er at det ikke b\u00f8r brukes gangfelt der fartsgrensen er h\u00f8yere enn 50 km/t. De arbeider n\u00e5 med \u00e5 sikre eller fjerne gangfelt rundt om i landet, noe som lokalt har f\u00f8rt til store protester. For eksempel i Lier. Ogs\u00e5 interesseorganisasjoner som Blindeforbundet, har protestert mot tiltakene.  \n\n  - motor\n  - fotgjengerbeskyttelse\n  - trafikksikkerhet\n  - ekstrautstyr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f61acff9-cfd3-4cfa-ab87-e124ed5aec60"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Knivstukket-pa-kurdisk-bryllupsfest-269528b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:18Z", "text": "# Knivstukket p\u00e5 kurdisk bryllupsfest\n\nOppdatert: 28.des.2008 14:50\n\nPublisert: 28.des.2008 07:43\n\n  \nEn mann er kj\u00f8rt til A-hus med stikkskader etter masseslagsm\u00e5l.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet p\u00e5 Romerike fikk melding om knivstikkingen klokken 00.54 natt til l\u00f8rdag.\n\nKnivstikkingen skal ha funnet sted under en kurdisk bryllupsfest p\u00e5 Folkets Hus i Lillestr\u00f8m, melder rb.no.\n\n\u2014 Vi kjenner for \u00f8yeblikket ikke tilstanden til offeret, men han skal ha f\u00e5tt alvorlige stikkskader, opplyser operasjonsleder Terje Vams\u00e6ter i Romerike politidistrikt til rb.no.\n\n## Bryllupsgjester truet politiet\n\nDen f\u00f8rste patruljen som rykket ut til bryllupsfesten ble utsatt for s\u00e5 kraftige trusler fra flere av bryllupsgjestene at de ble n\u00f8dt til \u00e5 trekke seg tilbake og vente p\u00e5 forsterkninger.\n\nOgs\u00e5 ambulanse ble tilkalt til \u00e5stedet, og det var disse mannskapene som if\u00f8lge rb.no fant den hardt skadede 21 \u00e5r gamle mannen.\n\n\u2014 Etter det vi forel\u00f8pig vet har det v\u00e6rt sl\u00e5ssing innad blant bryllupsgjestene, og under dette har minst en mann trukket kniv og g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 en av de andre tilstedev\u00e6rende. Vi kjenner forel\u00f8pig ikke til \u00e5rsaken til uoverensstemmelsen, sier Vams\u00e6ter til rb.no.\n\n## \u00c9n p\u00e5grepet\n\nEn 18 \u00e5r gammel mann er p\u00e5grepet etter knivstikkingen. Han ble p\u00e5grepet p\u00e5 stedet, og politiet leter ogs\u00e5 etter to andre mulige gjerningsmenn, opplyser vaktleder Sven Arne Kjepso i Romerike politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet ser sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 saken, og tror at etterforskningen vil komme til \u00e5 ta lang tid.\n\n\u2014 Etter det vi har f\u00e5tt opplyst var det rundt 40 gjester i lokalet da knivstikkingen fant sted. Det er p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt heller ikke klart om noen hadde forlatt stedet f\u00f8r politiet ankom. Vi arbeider n\u00e5 med \u00e5 skaffe oss oversikt over hvem som var til stede p\u00e5 festen. Det sier seg selv at vi st\u00e5r overfor et omfattende etterforskningsarbeid i denne alvorlige saken, sier Vams\u00e6ter.\n\nDen knivstukne ble kj\u00f8rt tli Akershus universitetssykehus ,og har if\u00f8lge politiet moderate skader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edbe9ebd-d182-427a-813e-4bd49ac8343c"}
+{"url": "http://www.restplass.no/Reise-Hellas-Kefalonia-Skala", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:20Z", "text": "\n\nSkala er en familievennlig badeby med en 3 km lang stein- og grusstrand med krystallklart vann. Omgivelsene her er gr\u00f8nne og frodige. Inne i byens sentrum er det et stort utvalg av butikker og langs hovedgaten ligger det flere hyggelige tavernaer, barer og andre forn\u00f8yelser.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d448520f-9c44-4345-9a04-f9a22b1e0981"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Trondelag/Nyheter/slik-ansetter-du-sommervikar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:45Z", "text": "# Slik ansetter du sommervikar\n\n## F\u00f8lg NHOs r\u00e5d n\u00e5r du som arbeidsgiver ansetter unge sommervikarer. Slik unng\u00e5r du konflikt og f\u00e5r mest ut av den sommeransattes arbeid.\n\n\n\nHuskeliste for deg som ansetter unge sommervikarer:\n\n1\\. Skriftlig avtale m\u00e5 inng\u00e5s 2. Ikke g\u00e5 under minimumsgrense for l\u00f8nn 3. Feriepenger skal utbetales separat 4. Ungdom m\u00e5 gis skikkelig oppl\u00e6ring, blant annet i HMS 5. Adgangen til nattarbeid er begrenset 6. 13-15-\u00e5ringer kan bare ta \"lett\" arbeid 7. V\u00e6r tydelig som leder\n\n**1. Skriftlig avtale** Det skal inng\u00e5s skriftlig arbeidsavtale i alle ansettelsesforhold uansett arbeidsforholdets lengde. Dette f\u00f8lger av arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 14-5. I arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 14-6 er det fastsatt minimumskrav til hva en slik avtale skal inneholde.\n\nVi anbefaler at det benyttes en standard ansettelsesavtale for midlertidig tilsetting. Lengden av ansettelsesforhold b\u00f8r angis s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig*.\u00a0* Husk ogs\u00e5 at loven fastsetter n\u00e6rmere vilk\u00e5r for \u00e5 inng\u00e5 midlertidig ansettelsesavtaler; jf. \u00a0arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 14-9.\n\n**2. Minimumsl\u00f8nn** Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at en rekke tariffavtaler har minimumsregler for l\u00f8nnsniv\u00e5et, og enkelte har ogs\u00e5 egne bestemmelser om arbeidstakere under 18 \u00e5r.\n\n**3. Feriepenger for seg** Reglene om feriepenger gjelder ogs\u00e5 kortvarige arbeidsforhold. Feriepengene skal ikke inkluderes i l\u00f8nnen, men utbetales separat ved arbeidsforholdets avslutning.\n\n**4. Ekstra god oppl\u00e6ring og sikkerhet** Manglende arbeidserfaring kan representere en sikkerhetsrisiko b\u00e5de for en selv og andre. Arbeidsgivere b\u00f8r derfor v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at unge arbeidstaker kan mangle n\u00f8dvendig forst\u00e5else for viktige sikkerhetsregler og -rutiner. \u00a0\n\nDet b\u00f8r derfor tenkes igjennom hva slags arbeid de kan settes til og om spesiell oppl\u00e6ring vil v\u00e6re n\u00f8dvendig; jf. arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 3-2 (1) og (2). Her vil det v\u00e6re av betydning om de settes til arbeidsoppgaver hvor de er under tilsyn av en ansvarlig person eller om de helt eller delvis arbeider alene.\n\n**5. Nattarbeid** Adgangen til nattarbeid er begrenset; arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 11-3.\n\n**6. Ansatte under 15 \u00e5r** N\u00e5r det gjelder barn under 15 \u00e5r, er det begrenset hvilken type arbeid de kan settes til; jf. arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 11-1 og egne forskrifter.\n\nBarn som har fylt 13 \u00e5r kan settes til \"lett\" arbeid\". Litt forenklet vil det si arbeid som ikke kan skade barnets sikkerhet, helse eller utvikling (og ikke g\u00e5 ut over deres skolegang \u2013 som ikke er relevant siden det gjelder arbeid i ferien).\n\nOm arbeidstakere under 18 \u00e5r er det fastsatt egne regler i arbeidsmilj\u00f8lovens kap. 11.\u00a0\n\n**7. V\u00e6r tydelig leder** V\u00e6r tydelig som leder \u2013 den f\u00f8rste jobben er viktig for \u00e5 skape positive holdninger til arbeid. Husk at ungdom som er ute i jobb for f\u00f8rste gang ikke alltid vet hva som forventes i arbeidslivet. S\u00f8rg derfor for at de er kjent med dine forventninger og v\u00e6r en god rollefigur gjennom din egen fremferd.\n\n**Viktig for fremtiden** Ved \u00e5 bygge gode holdninger gir du dine unge arbeidstakere en god ballast for arbeidslivet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56060c66-c05a-4fed-b928-a761f94b53f5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/MV_%C2%ABPrincess_Ashika%C2%BB", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:44Z", "text": "# MV \u00abPrincess Ashika\u00bb\n\n^(a)^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt\n\n**MV *Princess Ashika*** var en ferge som opererte i Tonga. Skipet, bygget i 1972, begynte \u00e5 seile i Tonga den 7. juli 2009 og sank mindre enn en m\u00e5ned senere den 5. august. Antallet mennesker ombord p\u00e5 fergen da den sank, er enn\u00e5 ikke bekreftet, men tidlige meldinger sa at det var 75 mennesker ombord, et tall som senere ble oppdatert til 79.^(\\[3\\]) \u00abRescue Coordination Centre New Zealand\u00bb (RCCNZ) uttalte at det var 86 ombord, der 53 overlevende hadde blitt reddet,^(\\[4\\]) og avisen *The Times* satte antallet passasjerer til over 100.^(\\[5\\]) Den 7. august sa myndighetene at det var 119 mennesker ombord, 2 var funnet omkommet og 64 savnet.^(\\[6\\]) Anslaget p\u00e5 passasjerer ble den 8. august hevet til 141,^(\\[7\\]) den 9. august til 148,^(\\[4\\]) og senere til 149.^(\\[8\\])\n\nTongas transportminister, Paul Karalus, gikk av seks dager etter ulykken.^(\\[9\\])\n\nFergen ble bygget ferdig i juli 1972 ved Takamatsu, Japan, og fikk navne MV *Olive Maru No. 1*.^(\\[1\\]) I 1985, fikk hun sitt nye navn MV *Princess Ashika* og ble overtatt av et australsk selskap som operererte i Fiji.^(\\[10\\]) P\u00e5 grunn av bekymringer fra regjeringen p\u00e5 Tonga over den fysiske tilstanden og sikkerheten til den eksisterende fergen MV *Olovaha*^(\\[11\\]), ble *Princess Ashika* sendt fra Fiji for \u00e5 erstatte *Olovaha*. Bruken av *Princess Ashika* var ment \u00e5 v\u00e6re en midlertidig tiltak frem til en ny b\u00e5t finansiert av en NZD$35 millioner gave fra Japan skulle erstatte den gamle i 2011.^(\\[12\\])\n\n\n\nFergen reiste fra hovedstaden p\u00e5 Tonga, Nuku'alofa, til Ha'afeva da det sendte ut et Mayday-signal like f\u00f8r klokken 2300 (lokal tid) den 5. august 2009, etterfulgt av en n\u00f8dsignal.^(\\[4\\]) N\u00f8dsignalet kom fem minutter etter mayday.^(\\[13\\]) En overlevende fortalte om en \u00abstor b\u00f8lge\u00bb og \u00abmye vann\u00bb, og hevdet at ulykken hadde skjedd sv\u00e6rt hurtig.^(\\[14\\])\n\nEt P-3 Orion fly fra Royal New Zealand Air Force lokaliserte et spor av vrakgods ca 86 km nord\u00f8st for Nuku\u02bbalofa.^(\\[4\\]) N\u00e5r m\u00f8rket kom, sluttet leteb\u00e5tene s\u00f8ket sitt, av frykt av \u00e5 seile over overlevende i vannet.^(\\[15\\])\n\nFlere kvinner og barn var ombord i fergen da den sank.^(\\[14\\]) P\u00e5 grunn av muligheten av blindpassasjerer ombord, ble det etterhvert klart at det eksakte antallet ombord ville neppe bli eksakt klart.^(\\[14\\]) En 48 \u00e5r gammel britisk statsborger omkom..^(\\[16\\]\\[16\\]\\[17\\]) Det ble sagt at det skulle v\u00e6re omtrent ti europerere ombord i fergen.^(\\[14\\])\n\nEn fjernstyrt undervannsfarkost operert fra HMNZS Manawanui viste bilder av vraket den 18. august 2009.^(\\[18\\]\\[19\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af816f5b-61cb-48fb-be0b-553b9f4dc2d6"}
+{"url": "http://frk-muffin.blogspot.com/2011/09/kaffe-baileys-muffins-for-sene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:05Z", "text": "    \n\n## mandag 19. september 2011\n\n### Kaffe Baileys Muffins; for sene h\u00f8stkvelder\n\nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 sugen p\u00e5 muffins med Baileys i lenge n\u00e5, men ikke funnet en perfekt oppskrift.. S\u00e5 da fant jeg ut at jeg skulle pr\u00f8ve meg frem p\u00e5 egenh\u00e5nd. Jeg tok utgangspunkt i Kaffe Latte Cupcakes fra siden Det S\u00f8te Liv  \n(bra side\\!\\! Det g\u00e5r desverre ikke kopiere url'en, men s\u00f8k p\u00e5 siden, til venstre i menyen)  \n  \n  \n\n\n**Ingredienser;\u00a0**  \n2 store egg  \n150 g sukker  \n100 g sm\u00f8r  \n50 g cr\u00e8me fra\u00eeche  \n1,5 dl melk  \n3 ss sterk kaffe  \n6 ss Baileys  \n1/2 ts kanel  \n1/2 ts vaniljesukker  \n2 ts bakepulver  \n250 g hvetemel**  \n**  \n**  \n**  \n**  \nSlik gj\u00f8r du;\u00a0**  \nSett ovnen p\u00e5 200 grader.\u00a0  \n  \nFinn frem alt du trenger,  \nta ut egg, sm\u00f8r, creme fraice minst et par timer f\u00f8r bakingen, Baileysen ogs\u00e5 om du har den i kj\u00f8leskapet\\! Samt melk, minst en halvtime f\u00f8r. Dette fordi det M\u00c5 v\u00e6re romstempererert, ellers skiller det seg\\!  \n  \nLag en kopp sterk kaffe (jeg laget en espresso i kaffemaskinen og blandet i et par teskjeer pulverkaffe i det.)\u00a0Smelt sm\u00f8ret og sett b\u00e5de kaffen og sm\u00f8ret til side for avkj\u00f8ling.\u00a0Lag eggedosis av egg og sukker, pisk det stivt, tykt og luftig\\!  \n  \nBland i egen bolle; sm\u00f8r, melk og creme fraiche. Bland deretter i kaffen, Baileys og kanel, bland dette inn i eggedosisien, litt etter litt.\u00a0  \n  \nBland det t\u00f8rre; Mel, bakepulver og vaniljesukkeri en bolle. Blandes godt for at bakepulveret fordeles. Sikt dette oppi r\u00f8ren og vend dette inn. (Ikke pisk ut luften\\!)  \n  \nFordel i muffinsformer. De sorte med hvite prikker p\u00e5 bildet er fra \u00c5hlens, synes de var s\u00e5 s\u00f8te med den litt spesielle kanten\\!  \nJeg har brukt sm\u00e5 former og fikk ca 20 stykker. Vil du ha vanlige former f\u00e5r du ca 12 og med amerikanske muffinsformer ca 6 stk.  \n  \n  \nStek muffinsene p\u00e5 200 grader i 12-15 min, sjekk med en tannpirker om det er r\u00f8re p\u00e5 den om du er usikker. Muffins er aldri godt overstekt, da blir de bare t\u00f8rre. Er du usikker s\u00e5 se etter n\u00e5r toppen begynner \u00e5 sprekke opp, da er de ferdige, ta de da ut med en gang.**  \n**  \n  \n  \n**Cream Cheese Frosting:**  \n100 g sm\u00f8r  \n200 g kremost  \n300 g melis  \n  \n  \nTil disse muffinsene er en topping med kremost i veldig god og jeg brukte den samme som til Caffe Latte cupcakesene.  \n  \n  \nPisk sammen romtemperert sm\u00f8r og kremost. Tilsett melis litt og litt og pisk til du f\u00e5r en luftig krem. Spr\u00f8yt kremen p\u00e5 toppen av muffinsene. Hvis den er litt \"bl\u00f8t\" pisk inn mer melis og eventuelt legg den litt i kj\u00f8leskapet f\u00f8r du spr\u00f8yter p\u00e5, et kvarter burde v\u00e6re nok og gj\u00f8re den litt stivere og lettere \u00e5 jobbe med\\!\u00a0  \n  \n  \n**Bilder:**  \nJeg liker \u00e5 ta bilder av det jeg lager og gj\u00f8re noe morsomt ut av det. Men er jo ikke alltid jeg rekker \u00e5 ta kule eller bra bilder, hvis jeg i det hele tatt f\u00e5r tid. for er jo ikke alltid jeg rekker \u00e5 ta bilder heller\\!\\!\u00a0  \n  \n  \n\n\nH\u00e5per dere som f\u00f8lger bloggen min f\u00e5r inspirasjon til \u00e5 bake og lyst til \u00e5 smake.\u00a0\n\n01:23           \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    luna19. september 2011 kl. 01:46\n    \n    \u00e5 herregud, dette h\u00f8rtes digg ut. Denne skal jeg pr\u00f8ve meg p\u00e5 veldig snart\\!\\!  \n    Er den veldig s\u00f8t forresten?? jeg liker det ikke n\u00e5r det blir altfor \"klissete\"..  \n    S\u00e5 flink du er \u00e5 ordner med egen oppskrift \u00e5 greier.\n    \n2.  \n    \n    Kari Anne23. september 2011 kl. 12:40\n    \n    Den s\u00e5 GOD ut\\!\\! Sp\u00f8rs om ikke jeg ryker p\u00e5 en s\u00e5nn en i helga ;)\n    \n3.  \n    \n    Lunamon14. september 2012 kl. 04:31\n    \n    H\u00f8res helt fantastisk ut. Takk til Villa Perlesukker som guidet meg hit. Disse skal pr\u00f8ves. god helg til deg og dine.\n    \n4.  \n    \n    John Espen Jacobsen1. desember 2013 kl. 23:53\n    \n    Denne h\u00f8res veldig god ut, men smaker faktisk enda bedre. Selv med mine begrensede evner s\u00e5 klarte jeg \u00e5 f\u00f8lge oppskriften her, og jeg h\u00f8stet mange godord hos de som var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 smake. Denne er helt klart noe jeg skal lage ved andre anledninger. :)\n    \n## Om meg\n\n  - \n    \n    Boblende muffins:\n\n  - \n    \n  - Tones scrapperier\n     Jeg vant, jeg vant\\!\\!\\! :D \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2516e2b8-deab-499f-bd64-8c23f4e046e9"}
+{"url": "http://sageneif.no/innebandy/medlemskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:54Z", "text": "# Medlemskap\n\n***HAR DU LYST TIL \u00c5 SPILLE INNEBANDY I SAGENE IF?* **  \n  \n**Da gj\u00f8r du f\u00f8lgende:**  \n\n1.  Les om medlemsskap i Sagene IF.\n2.  Les om medlemsskap i Sagene IF innebandy under.\n3.  Finne et av v\u00e5re lag som passer for deg.  \n4.  F\u00f8lg oppskriften for innmelding her.  \n5.  M\u00f8te opp p\u00e5 trening.  \n\n***Hva koster det \u00e5 v\u00e6re medlem?***  \n  \nAlle spillere i Sagene IF innebandy f\u00e5r to fakturaer i \u00e5ret:  \n  \n**1. Faktura for medlemsavgiften.**  \n\n  - For medlemskap i Sagene IF hovedlaget.\n  - St\u00f8rrelsen vedtas av hovedslagets \u00e5rsm\u00f8te.\n  - I 2016 er den p\u00e5 kr. 400,- pr kalender\u00e5r.\n  - Faktura sendes ut inne utgangen av april hvert \u00e5r.\n\n*Du kan lese mer om medlemskapet i hovedlaget her.*  \n\n**2. Faktura for treningsavgiften.**  \n\n  - For medlemskap i Sagene IF innebandy.  \n  - Satsene vedtas av \u00e5rsm\u00f8tet, \u00e5rets satser ses her.\n  - Faktura sendes ut til seniorlagene i starten av juni og til barnelagene i starten av oktober hvert \u00e5r.  \n\nAlle fakturer sendes som vedlegg p\u00e5 epost, og du f\u00e5r en sms om at du har f\u00e5tt den. Fakturaene ligger ogs\u00e5 i din profil p\u00e5 Min idrett og kan betales direkte herfra.\n\n***Hva betyr det \u00e5 v\u00e6re medlem?***  \n  \nSagene IF drives av det frivillige arbeidet til sine medlemmer.  \n  \nDet betyr at du ikke bare kan nyte, men ogs\u00e5 av og til m\u00e5 yte.  \n  \n**1. Hva kan jeg nyte?**  \n\n  - Ukentlige treninger i Bj\u00f8lsenhallen\n  - Seriespill og minst 2 cuper pr \u00e5r med ditt lag.\n  - Fin stripete drakt.\n  - Gode tilbud p\u00e5 idrettsutstyr  \n  - Et godt sosialt milj\u00f8\n\n**2. Hva m\u00e5 jeg yte?**  \n\n  - Stille opp p\u00e5 treninger og kamper for ditt lag.\n  - F\u00f8lge klubben og ditts lag regler.\n  - Betale medlems- og treningsavgiften.\n  - Ta 2 hallvakter i Bj\u00f8lsenhallen pr \u00e5r.\n  - Delta p\u00e5 2 dugnader pr \u00e5r.\n\n**I Sagene IF er du medlem, ikke kunde.**  \n\n***Utmelding\\!***  \n  \n\u00d8nsker du ikke \u00e5 v\u00e6re med lenger?  \nHusk at du da m\u00e5 melde deg ut av Sagene IF innebandy\\!  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e969b15-aa32-4fd5-8dcb-bd2618dc8249"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20160909/ARTICLE/160909961", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:07Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nFredag 9. september 2016\n\nKultur og medier\n\n\n\nSuksess: Dekorasjonene i Christopher Nielsens \u00abMisforn\u00f8yelsespark\u00bb ved Henie Onstad Kunstsenter i B\u00e6rum s\u00f8rget for at Teater Ibsen i Skien fikk gode publikumstall i b\u00e5de 2014 og 2015.Foto: Anniken C. Mohr\n\nAv Mari Brenna Vollan\n\nTilskuere ved fotballkamper, filmfestivaler og kunstutstillinger blir innrapportert som \u00abteaterpublikum\u00bb:\n\n\u2022 I 2014 lagde Teater Ibsen dekorasjoner til utstillingen \u00abJeg er bare en enkel konseptualist fra Ulsrud\u00bb ved Henie Onstad Kunstsenter i B\u00e6rum. I b\u00e5de 2014 og 2015 rapporterte teatret bes\u00f8ket til denne utstillingen som sitt eget. I 2014 utgjorde dette bes\u00f8ket 37 prosent av teatrets totale publikumstall; i 2015 utgjorde det 28 prosent.\n\n\u2022 I 2011, 2012 og 2013 bidro Teater Ibsen med en inspisient til Fyrverkerikonserten med Marinemusikken i Horten. Konsertpublikummet talte de som sitt eget.\n\n\u2022 Nordland Teater bisto Klemetspelet med lysdesign og teknikk i 2015. Klemetspelet var Nordland Teaters femte mest sette forestilling i fjor, if\u00f8lge \u00e5rsmeldingen, og utgjorde 8 prosent av teatrets totale bes\u00f8kstall. Tilsvarende bidro Teater Ibsen med teknikk, kostymer og en skuespiller til fjor\u00e5rets Mari\u00adspel, og innlemmet publikumstallene i sin egen statistikk.\n\n\u2022 H\u00e5logaland Teater har i flere \u00e5r leid ut en teatersal til Troms\u00f8 Internasjonale Filmfestival. Den brukes til filmvisning, og festivalpublikummet blir talt som teatrets egne tilskuere. De siste fem \u00e5rene har dette publikummet alltid utgjort over 10 prosent av teatrets publikumstall \u2013 i 2013 sto det for nesten 14 prosent.\n\n\u2022 I 2011 bidro H\u00e5logaland Teater med lyd og lys til konserten Johannespasjonen i Ishavskatedralen i Troms\u00f8. Publikummet ble f\u00f8rt som teatrets eget.\n\n\u2022 Scenekunst \u00d8stfold har oppf\u00f8rt tilskuere ved to fotballkamper i Sarpsborg og Fredrikstad som sine egne publikummere. \u00c5rsaken var at prosjektteatret i samarbeid med dansekompaniet Panta Rei viste en dansefore\u00adstilling og arrangerte en flash mob p\u00e5 stadion i forkant av kampene. Dette skjedde som en del av prosjektet Tilt, som er oppf\u00f8rt med mer enn 47.000 bes\u00f8kende i teatrets statistikk \u2013 over 70 prosent av Scenekunst \u00d8stfolds totale publikumstall i 2015. Prosjektet inkluderte blant annet en forestilling, flash mobs og en film, og disse ble hovedsakelig vist gratis p\u00e5 fotballkamper, bibliotek og andre offentlige steder. Scenekunst \u00d8stfold sto for tilrettelegging og gjennomf\u00f8ring av arrangementene.\n\n\u2022 I 2012 lagde Teater Ibsen toget som skulle brukes i Studio Nilles forestilling \u00abPolarekspressen\u00bb i Larvik. Bes\u00f8ket ble talt som teatrets eget.\n\nKilder: Teatrenes \u00e5rsmeldinger, Scenestatistikk.no og rapporten \u00abVerdier p\u00e5 spill \u2013 kunstnerisk handlingsrom i teatret\u00bb.\n\n\n\nGeorg Arnestad\n\nTeater Ibsen lagde dekorasjoner til en stor kunstutstilling i B\u00e6rum og rapporterte de bes\u00f8kende som sitt eget publikum. Norske teatre er ivrige n\u00e5r de teller tilskuere.\n\nscenekunst\n\nI 2014 bidro Teater Ibsen med dekorasjoner til \u00abMisforn\u00f8yelsesparken\u00bb, et av verkene i Christopher Nielsens separatutstilling ved Henie Onstad Kunstsenter i B\u00e6rum. Utstillingen ble en stor suksess: I 2014 og 2015 kom over 20.000 bes\u00f8kende.\n\nNoe overraskende er det kanskje at Teater Ibsen har regnet disse kunstentusiastene som sitt eget publikum, b\u00e5de i \u00e5rsmeldinger og rapporter til Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO).\n\nRegionteatret med base i Skien er ikke alene. Klassekampen har funnet flere eksempler p\u00e5 at norske teatre bl\u00e5ser opp bes\u00f8kstallene sine. I mange tilfeller dreier det seg om at de rapporterer inn publikumstall fra produksjoner de selv har bidratt lite til.\n\nIf\u00f8lge en ny rapport som evaluerer tre teatre p\u00e5 oppdrag fra Kulturdepartementet, har b\u00e5de Teater Ibsen og H\u00e5logaland Teater drevet misvisende rapportering.\n\nPublikumstelling ved norske teatre:\n\n\u2022\u00a0Norske teatre sender hvert \u00e5r inn bes\u00f8kstallene sine til Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO).\n\n\u2022\u00a0NTO kvalitetssikrer tallene og videresender dem til Kulturdepartementet. Disse tallene inng\u00e5r i offentlig kulturstatistikk, blant annet hos Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\n\u2022\u00a0Teatre som mottar offentlig st\u00f8tte, sender ogs\u00e5 inn bes\u00f8kstall i forbindelse med budsjetts\u00f8knader.\n\n  \n\n\u2013 Teller det som kan telles\n\nFotballtilskuere, festivalgjengere og tilskuere p\u00e5 ulike spel er blant dem som er blitt talt som teaterpublikum de siste \u00e5rene (se sidesak).\n\nKulturforsker Georg Arnestad mener det er et utbredt problem at teatre sminker bes\u00f8kstallene sine.\n\n\u2013 Teatrene teller det som kan telles, nesten uansett hvor liten andel av produksjonen de selv st\u00e5r for. Deres eget bidrag kan v\u00e6re beskjedent, sier seniorr\u00e5dgiveren ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane.\n\nForskeren tok opp problemstillingen i 2013, etter \u00e5 ha stusset over bes\u00f8kstallet til Sogn og Fjordane Teater. Han presiserer at det teatrene gj\u00f8r ikke er ulovlig, men at reglene for rapportering er for uklare.\n\n\u2013 Denne typen telling gir et feilaktig inntrykk av publikumstallet og aktiviteten ved norske teatre. Det er en tvilsom praksis, og det er behov for \u00e5 skjerpe inn rutinene.\n\n  \nSkylder p\u00e5 d\u00e5rlig system\n\nDirekt\u00f8r Gry Wie ved Teater Ibsen peker ogs\u00e5 p\u00e5 svakheter i rapporteringssystemet n\u00e5r hun skal forklare hvorfor teatret har f\u00f8rt bes\u00f8kene til Nielsen-utstillingen som teatrets eget. I \u00e5rsmeldingen fra 2014 utgj\u00f8r publikum ved \u00abMisforn\u00f8yelsesparken\u00bb i B\u00e6rum 37 prosent av Teater Ibsens totale bes\u00f8kstall.\n\n\u2013 Vi rapporterer etter det systemet som er forelagt oss, og det er fryktelig d\u00e5rlig. Jeg kan godt tenke meg at teatrene forholder seg ulikt til dette, sier Wie.\n\nTeatrene sender hvert \u00e5r inn statistikk til Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Her st\u00e5r de ganske fritt til \u00e5 definere hva som for eksempel skal f\u00f8res som en samproduksjon.\n\n\u2013 H\u00f8rer publikummet til \u00abMisforn\u00f8yelsesparken\u00bb i det hele tatt hjemme i deres tall?\n\n\u2013 Vi har tatt det med for \u00e5 vise at dette er noe av det vi har gjort, og som vi har brukt tid og penger p\u00e5, sier Wie.\n\nTeater Ibsen har tidligere rapportert inn bes\u00f8kende fra blant annet Fyrverkerikonserten i Horten og forestillingen \u00abPolarekspressen\u00bb i Larvik. Her har teatret bidratt med henholdsvis inspisient og scenografi.\n\n\u2013 Gir det et riktig bilde av teatrets bes\u00f8kstall at dere tar med dette?\n\n\u2013 Vi m\u00e5 ta det med for \u00e5 vise hva vi har gjort. Men vi skiller mellom hva som er egne produksjoner og hva som er samarbeid, sier Wie.\n\n  \nKonsekvenser med lave tall\n\nTeatre som f\u00e5r offentlig st\u00f8tte, m\u00e5 rapportere bes\u00f8kstall til Kulturdepartementet i forbindelse med budsjetts\u00f8knader. Tallene sendes ogs\u00e5 til fylkeskommuner og kommuner dersom de bevilger penger.\n\nArnestad mener at institusjonene har en klar interesse av \u00e5 rapportere h\u00f8yt bes\u00f8k.\n\n\u2013 Hvis et teater har veldig lavt bes\u00f8kstall over flere \u00e5r, vil det f\u00e5 budsjettmessige konsekvenser. Det tar seg ogs\u00e5 bedre ut i offentligheten \u00e5 ha h\u00f8ye bes\u00f8kstall enn lave, fastsl\u00e5r han.\n\nTeaterdirekt\u00f8rene Klassekampen har snakket med, kjenner seg ikke igjen i at de pynter p\u00e5 tall.\n\n\u2013 Det har ingen hensikt \u00e5 framst\u00e5 med tall vi ikke kan forsvare og forklare, sier direkt\u00f8r Are Nakling ved Nordland Teater.\n\nI fjor rapporterte teatret inn publikummet p\u00e5 Klemet\u00adspelet, selv om teatrets bidrag var lysdesign og teknikk.\n\n\u2013 V\u00e5rt bidrag er viktig for \u00e5 f\u00e5 spelet gjennomf\u00f8rt, og det er p\u00e5 sin plass \u00e5 formidle det, sier Nakling.\n\nDirekt\u00f8r Beate Stang Aas ved H\u00e5logaland Teater mener det er rimelig \u00e5 telle publikummet n\u00e5r Troms\u00f8 Internasjonale Filmfestival hvert \u00e5r l\u00e5ner en sal av teatret.\n\n\u2013 I utgangspunktet er det festivalens publikum, men jeg mener at alt som skjer innenfor v\u00e5rt hus ogs\u00e5 er v\u00e5rt publikum, sier hun.\n\nKjell Moberg, sjef for Scene\u00adkunst \u00d8stfold, sier at teatret talte alle som s\u00e5 fjor\u00e5rets satsing Tilt, ogs\u00e5 n\u00e5r danseprosjektet ble vist i forbindelse med fotballkamper.\n\n  \n\u2013 Dette var et prosjekt som gikk gjennom et helt \u00e5r, og vi mener at vi b\u00f8r synliggj\u00f8re en slik satsing, sier han.\n\nemail@example.com\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c2da069-48b6-47ec-8785-2d880822a44c"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Aarhus-Hoteller_Hasle.N211812.25660.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:59Z", "text": "    Veldig bra\n    Dere hadde bra frokost buffe. Fine store flotte rom og personalet var hyggelige og blide.:)) nei\n    \n    7.3\n    Veldig bra\n    Det var veldig god tilrettelegging for barnefamilier. Vi er superforn\u00f8yde og imponert over servicen. Deilig frokost og nydelig middag for barn og voksne. Lekerom og filmrom var topp\\!\\!\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "002ad054-ef92-47cb-9546-be04346ffaec"}
+{"url": "http://www.sangart.com/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:23Z", "text": "# Sangart.com\n\n# Om oss\n\nSiden 2004 har vi v\u00e6rt en av de st\u00f8rste akt\u00f8rene innenfor akkurat v\u00e5r nisje. Vi har jobbet hardt for \u00e5 komme dit vi er i dag, og er stolte over at vi endelig n\u00e5 kan presentere nye og moderne nettsider som fungerer vel s\u00e5 bra p\u00e5 mobil som de gj\u00f8r p\u00e5 nettbrett. Ta gjerne turen innom nettsidene v\u00e5re fra en enhet med liten skjerm og kom med tilbakemeldinger p\u00e5 hva som fungerer bra \u2013 og kanskje p\u00e5 hva som ikke fungerer s\u00e5 bra.\n\nUtover dette s\u00e5 er nettsidene utviklet av SupeDesign A/S, som har sine hovedkontorer i samme by som oss. Alts\u00e5 i Troms\u00f8, for den som m\u00e5tte lure.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9e244da-e260-4f3e-9b25-85dc42899c81"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article1591278.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:07Z", "text": "# F\u00e5 forholdet til \u00e5 vare\n\n## Ni hverdagsvaner som booster kj\u00e6rligheten\n\n### \\- Spesielt to ting par m\u00e5 mestre for \u00e5 f\u00e5 samlivet til \u00e5 vare.\n\nMadeleine Ferre,\n\nPublisert 3.7.15\n\n#### **Seks smarte sp\u00f8rsm\u00e5l**\n\n\u2022 Hvordan st\u00e5r disse for deg i dag?\n\n\u2022 Hva betyr eller symboliserer de?\n\n\u2022 Hvordan ville du \u00f8nske at de var n\u00e5?\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\n#### Derfor er det s\u00e5 viktig at du er positiv\n\nSlik klarer du \u00e5 v\u00e6re positivt innstilt n\u00e5r det stormer i forholdet.\n\n***\u00abGj\u00f8r den lille, daglige innsatsen som skal til, og du bygger en konto som bufrer forholdet n\u00e5r de d\u00e5rlige tidene kommer. Gode hverdagsvaner gir deg tabbekvote i forholdet.\u00bb***\n\nDet er psykologspesialist Anne Marie Fosse Teigen som viderebringer dette r\u00e5det fra John Gottman, en av de mest sentrale forskerne innen parterapi.\n\nTeigen har utviklet det norske samlivskurset Bufferkurs for par. I kursheftet beskrives ni hverdagsvaner som gir innskudd p\u00e5 kj\u00e6rlighetskontoen.\n\n### To hovedomr\u00e5der\n\n\\- For \u00e5 f\u00e5 samlivet til \u00e5 vare, trenger par if\u00f8lge Gottman \u00e5 mestre to hovedomr\u00e5der: Det ene er \u00e5 h\u00e5ndtere l\u00f8sbare og ul\u00f8sbare konflikter, det andre er \u00e5 holde vennskapet og tilliten i forholdet ved like, forteller Teigen.\n\nUten vennskap hjelper ikke de beste konfliktstrategier \u2013 da blir de kun tekniske \u00f8velser uten langtidseffekt, fordi vi egentlig ikke tror p\u00e5 det partneren sier.\n\nVi trenger \u00e5 se at partneren bryr seg over tid for \u00e5 ta ordene p\u00e5 alvor og for \u00e5 klare \u00e5 reparere forholdet etter en konflikt.\n\n\\- I Bufferkurs for par, som i stor grad bygger p\u00e5 Gottmans forskning, er disse handlingene beskrevet som hverdagsvaner, sier Teigen.\n\n### Ni hverdagsvaner\n\nLes gjennom og snakk sammen om hvilke vaner dere kjenner igjen som styrker i parforholdet deres. Ikke f\u00e5 prestasjonsangst, ingen av oss gj\u00f8r dette hele tiden\\!\n\nOg p\u00e5 den annen side: Om dere savner noe dere er gode p\u00e5, kan dere gjerne notere dere denne. Plukk deretter ut en ferdighet dere vil satse ekstra p\u00e5 fremover.\n\nSett pris p\u00e5 hverandre\n\nVi viser hverandre at vi setter pris p\u00e5 hverandre.\n\nAksepter forskjellene mellom dere\n\nVi snakker om de vedvarende forskjellene mellom oss, selv om vi har innsett at de fleste aldri blir helt borte. Sakte, men sikkert klarer vi \u00e5 behandle dem med st\u00f8rre aksept og humor.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nRiktig kommunikasjon i parforhold\n#### \\- Dette er et vanlig kjennetegn p\u00e5 parkonflikter\n\nL\u00e6r deg hvilke f\u00f8lelser som kan skape avstand til partneren.\n\n#### \u00c9n problemtype st\u00e5r for 70 prosent av parets krangler\n\nVed \u00e5 h\u00e5ndtere disse problemene riktig, unng\u00e5r dere at de saboterer forholdet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f1f0720-047b-4a7a-8026-3ac5ccf1016f"}
+{"url": "http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/nyheter-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:25Z", "text": "# Nyheter\n\n## Nyheter\n\n**Blandingsb\u00e5t  \n**Ryds nye 490 FCI er en spennende blanding av skj\u00e6rg\u00e5rdsjeep, walkaround og daycruiser med et lite rom i forpiggen, og er f\u00f8rste b\u00e5t ut i en ny serie beregnet p\u00e5 fiske. Den knappe fem meter lange b\u00e5ten kommer ogs\u00e5 med tak for beskyttelse i litt mer t\u00f8ffere forhold, da med betegnelsen 490 TCI. B\u00e5ten skal ogs\u00e5 v\u00e6re enkel \u00e5 transportere. Med 50 hk p\u00e5 akterspeilet skal b\u00e5ten ha en toppfart p\u00e5 25 knop, og TCI-utgaven har hydraulisk styring. Ryds er for \u00f8vrig den f\u00f8rste produsenten i Sverige som n\u00e5 vakuumst\u00f8per hele sin produksjon, fra de minste rob\u00e5tene til sitt flaggskip 23 DC.\n\nRyds 490 FCI  \nLengde: 5,00 meter  \nBredde: 2,05 meter  \nVekt: 475 kg  \nCE-kategori: C  \nMaks antall personer: 4  \nMotorstyrke: 50 hk  \nInfo: www.ryds.se\n\n**Allrounder**  \nRana Plasts nye 18 foter walkaroundb\u00e5t R-540 SL er en enkel, rimelig og lettplanende sports- og bruksb\u00e5t. Modellen er blant annet utstyrt med styrekonsoll med vindskjerm og hydraulisk styring som standard. Foran styrekonsollen er det ogs\u00e5 en oppbevaringsboks som kan l\u00e5ses. P\u00e5 grunn av sin lave vekt skal b\u00e5ten ogs\u00e5 v\u00e6re enkel \u00e5 ta i land og frakte p\u00e5 henger.\n\nRana R-540 SL  \nLengde: 5,40 meter  \nBredde: 2,10 meter  \nVekt: 320 kg  \nCE-kategori: C  \nMaks antall personer: 6  \nMotorstyrke: 20-80 hk  \nInfo: www.ranaplast.no\n\n**Ny i Norge**  \nAqua Boats er et nytt navn i Norge og med base p\u00e5 Sotra. Aqua Boats-navnet er forbeholdt Norge, i tillegg har den ferske b\u00e5timport\u00f8ren b\u00e5ter fra Atlantic Marine og Corsiva-modeller i sitt sortement. Aqua 475 Sport er en av modellene som har vekket interesse her hjemme.\n\nAqua 475 Sport  \nLengde: 4,68 meter  \nBredde: 1,97 meter  \nVekt: 390 kg  \nCE-kategori: C  \nMaks antall personer: 5  \nMotorstyrke: 60 hk  \nInfo: www.aquaboats.no\n\n**R\u00e5tass**  \nFullblodsutgaven Goldfish 36 P1 Supersport har i \u00e5r blitt 22 cm lenger, i tillegg til \u00e5 ha f\u00e5tt endret og optimalisert skrog som f\u00f8lge av leveransen til Forsvaret. Skroget er vakuumst\u00f8pt i vinylester og karbon, med slide on-hypalong pongtonger, hydrauliske trimflaps, offshoreseter med demping, monsterinstrumentering, HP gass/gir system, DEFA startsperre og startsystem, to integrerte kompressor kj\u00f8lebokser, LED-belysning og syrefast eksossystem med utl\u00f8p under vann.  \nMaks hastighet er henholdsvis 66 og 75 knop med 2 x Yanmar 6LPA-STP 600 hk og 2 x Yanmar D-MAX 760 hk. Tilsvarende er topphastigheten 81 og hele 95 knop (GPS knop) med 2 x Mercruiser 496 MAG HO 850 hk og 2 x Ilmor MV10 725 1450 hk. Dyreste b\u00e5t som er solgt ligger p\u00e5 4,8 millioner kroner i f\u00f8lge Henrik Sollie i Goldfish Boat.\n\nGoldfish 36P1 Supersport  \nLengde: 11,22 meter  \nBredde: 3,20 meter  \nVekt: 3.200 kg  \nCE-kategori: B  \nMaks antall personer: 6  \nMotorstyrke: 600-1450 hk  \nPris fra: 2.872.700 kroner  \nInfo: www.goldfishboat.com\n\n**Sprekere**  \nDet eneste som er beholdt fra tidligere modell p\u00e5 nye Goldfish 29 RIB Tender er konsoll og motorlokk. \u00c5rets utgave er 20 cm lengre og har over en meter lengre kj\u00f8reflate. Skroget, som med high performance-oppgradering ogs\u00e5 kan f\u00e5s i fullkarbon og dermed bli 150 kg lettere, skal ogs\u00e5 ha blitt tre prosent raskere. Med dieselalternativene skal maks hastighet ligge p\u00e5 54-61 knop, mens bensinmotorene drar p\u00e5 med spreke 65-80 knop som maks hastighet m\u00e5lt med GPS. Styrekonsoll og skrog er hvit, mens pontongene kommer med ulike fargevalg. Vindskjermen kan f\u00e5s i klart, m\u00f8rksotet eller gr\u00f8nntonet plexiglass. Hydraulisk styring, DEFA startsystem og startsperre, st\u00e5lpropp, ferskvannskj\u00f8ling og drevdusj er standard utstyr.\n\nGoldfish 29 RIB Tender  \nLengde: 9,10 meter  \nBredde: 2,73 meter  \nVekt: 1.600 kg  \nCE-kategori: B  \nMaks antall personer: 9  \nMotorstyrke: 300 hk-725 hk  \nPris fra: 1.282.200 kroner  \nInfo: www.goldfishboat.com\n\n**Minisprinter**  \nHobby 390 Sprint er en liten, \u00e5pen ungdoms- eller mindre familieb\u00e5t som kommer med rorkult styring eller med styrekonsoll og ratt. B\u00e5ten har h\u00f8yt innvendig fribord, stor d\u00f8rkplass og f\u00e5r midttofte med en liten fiskekum i den \u00e5pne versjonen. Styrekonsollen blir sidestilt med sentrert styrekonsoll. B\u00e5ten er selvlensende og skal t\u00e5le opp til 30 hk. Under Sj\u00f8en for alle blir komplett b\u00e5t med elektrisk startmotor, batteri, vindskjerm, rekkverk og rattstyring og en Suzuki 9,9 hk motor satt til en pakkepris p\u00e5 59.000 kroner.  \nHobby 390 Sprint  \nLengde: 3,90 m  \nBredde: 1,70 m  \nVekt: 170 kg  \nCE-kategori: D/C  \nMaks antall personer: 4  \nMotorstyrke Maks 30 hk  \nPris fra: 27.900 kroner  \nInfo: www.hobbyboat.no\n\n**Mobil b\u00e5ttest  \n**N\u00e5 kan du teste om du er klar til \u00e5 ta b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven p\u00e5 iPod og iPod Touch. Applikasjonen lar deg laste ned 100 sp\u00f8rsm\u00e5l, slik at du i ro og mak kan teste om du er klar til \u00e5 ta b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven og kanskje ogs\u00e5 l\u00e6re noe underveis. Underveis kan du ogs\u00e5 se hvilket resultat du ligger an til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 en reell b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ve. Dermed kan du ta med deg sp\u00f8rsm\u00e5lene overalt og ta dem fram n\u00e5r du har noen minutter ledig. Applikasjonen kan lastes ned fra iTunes. Pris: 49 kroner.\n\n**Motormat**  \nMed denne smarte byssel\u00f8sningen kan du lage mat p\u00e5 motorkassa i Skager 660. Under bordplata p\u00e5 motorkassa kan du f\u00e5 b\u00e5de vask, kokebluss og kj\u00f8leboks, eller lager for bestikk og servise. Puter med underlag plassert mellom benkene enten i baugen eller akter, gir ogs\u00e5 mulighet for overnatting eller en stor solseng p\u00e5 late sommerdager. P\u00e5 hekken kan ogs\u00e5 Skager 660 f\u00e5 montert p\u00e5 badeplattform, i tillegg er det muligheter for toalettl\u00f8sning i u-benken i baugen. Kalesjel\u00f8sning og targab\u00f8yle med lanterner er ogs\u00e5 tilgjengelig utstyr. www.skager.no\n\n**Nedfellbar**  \nHar du noen gang opplevd \u00e5 snuble i kryssholtet? Med denne nedfellbare versjonen fra Accon Marine slipper du tenke tanken. Ved hjelp av en utl\u00f8serknapp spretter kryssholtet opp n\u00e5r du har bruk for det. Kryssholtet kan enkelt monteres p\u00e5 b\u00e5tens overflate, slik at du for eksempel slipper sage hull eller f\u00e5 lekkasje. Det kan ogs\u00e5 f\u00e5s med skjulte boltefester. St\u00f8rrelse fra 8,9 cm til 20 cm. Pris: 475 kroner. www.telmo.no\n\n**Selvpolerende**  \nSeajet 034 Emperor er navnet p\u00e5 dette selvpolerende bunnstoffet. Bunnstoffet har optimalisert den selvpolerende mekanismen, og skal forhindre dannelse av groe i lave sj\u00f8vannstemperaturer. Viskositeten er ogs\u00e5 \u00f8kt for \u00e5 sikre et tykkere og mer konsentrert lag som kan p\u00e5f\u00f8res med kost, rulle eller spr\u00f8yte. Bunnstoffet kan brukes p\u00e5 alle slags b\u00e5ter \u2013 ogs\u00e5 aluminium. Leveres i fire farger i 2,5 liter og 0,75 liter. Pris fra 319 kroner. www.seajet.no\n\n**Automatisk trim**  \nMed ACS eller Automatisk b\u00e5ttrimsystem kan du justere trimplanen og/eller powertrim manuelt, til optimal trim p\u00e5 b\u00e5ten oppn\u00e5s. Deretter lagres den \u00f8nskede trimposisjon i minnet, og b\u00e5ten holdes i optimal trim uansett vekt- og vindendringer. ACS kan installeres i b\u00e5ter i alle st\u00f8rrelser. Pris: 9.500 kroner. www.engbo.no\n\n**Miniretro**  \nItalienske Sessa Marine har planer om fem nye modeller i st\u00f8rrelse fra 18 til 50 fot. F\u00f8rst ut er en ny 18-foter som vil erstatte KL17 og KL19. Med sine slanke linjer, skrog og farge skal Key Largo One speile sine st\u00f8rre s\u00f8sken KL20 og KL24. B\u00e5ten har en ekstra kompakt og midtsentrert styrekonsoll, kj\u00f8leskap, fleksibelt f\u00f8rersete og salongbord. Motoralternativene spenner fra 40hk til 100 hk. Prisen er ikke bestemt, men den norske import\u00f8ren regner med i underkant av 300.000 kroner med en Yamaha F70 4-taktsmotor som 2011-modell. B\u00e5ten presenteres for f\u00f8rste gang i september. www.sessamarin.no\n\n**Fin form  \n**Finnmaster 55 SC er en mindre sidekonsollb\u00e5t med moderne former og som er bygget p\u00e5 konseptet \"Smart Design\". B\u00e5ten er brukervennlig med trappesteg b\u00e5de i baugen, akter og p\u00e5 sidene, slik at det er enkelt \u00e5 stige om bord og komme seg i land. Under toftene er det gjort rom for styveplass, i tillegg er det plassert en ankerboks b\u00e5de i front og akter. Sidekonsollen har to offshorestoler som kan roteres, i tillegg er det sittebenk akter og p\u00e5 babord side i front.\n\n**Finnmaster 55 SC**  \nLengde: 5,50 meter  \nBredde: 2,25 meter  \nVekt: 650 kg  \nCE-kategori: C  \nMaks antall personer: 6  \nMotorstyrke: 60-100 hk  \nInfo: www.yamaha-motor.no\u00a0\n\n**\u00c5rgangsb\u00e5t**  \nProdusenten er ikke beskjeden i sin presentasjon av Yamarin 600 Big Ride. B\u00e5ten blir sammenlignet med verdens dyreste \u00e5rgangsvin fra 1989 \u2013 Chateau Petrus fra Bordeaux. Om den finske b\u00e5ten blir like god med \u00e5rene som den franske vinen gjenst\u00e5r \u00e5 se. Yamarin 600 Big Ride skal uansett v\u00e6re litt mer \u00f8konomisk enn vinen, med en overraskende akselerasjonsevne. Med en Yamaha F150 hk motor og to personer om bord skal farten ligge p\u00e5 over 53 knop, og tester har tatt b\u00e5ten helt opp i 60 knop. Selv ved 36-46 knop skal forbruket ligge p\u00e5 mellom 0,75-0,80 liter per sj\u00f8mil, slik at du kan kj\u00f8re 130 sj\u00f8mil f\u00f8r du m\u00e5 fylle tanken p\u00e5 nytt. Under dekk er det ogs\u00e5 overnatting for to. www.yamaha-motor.no\n\n**Lettbrukt  \n**Yamarin 63 BR er en praktisk og robust bowrider som skal v\u00e6re lett \u00e5 bruke under alle forhold. Lav vekt og effektivt skrog med dyp V-bunn som skj\u00e6rer vannet, skal s\u00f8rge for et forbruk p\u00e5 under 0,9 liter per nautiske mil, helt opp mot 33 knop. Topphastigheten med en Yamaha 150 hk motor ligger p\u00e5 46 knop. Bowrideren har ogs\u00e5 f\u00e5tt en rekke praktiske detaljer, som for eksempel vindskjerm som gir bedre vern for passasjerene p\u00e5 akterbenken, takket v\u00e6re h\u00f8y profil p\u00e5 siderutene, gr\u00e5 konsoller for minimal refleks i vindskjermen, sklisikker d\u00f8rk og trinn b\u00e5de forut og akter, h\u00f8yt innvendig fribord og ergonomisk f\u00f8rerplass, styverom, hanskerom, fast plass til kj\u00f8leboks, samt gassdempere p\u00e5 luker og styverom. Solseng kan ogs\u00e5 leveres.\n\nYamarin 63 BR  \nLengde: 6,35 meter  \nBredde: 2,30 meter  \nVekt: 900 kg  \nCE-kategori: C  \nMaks antall personer: 7  \nMotorstyrke: 115-150 hk  \nInfo: www.yamaha-motor.no\n\n**Dobbeltversjon**  \nSkj\u00e6rg\u00e5rdsjeepen Suvi 5050 SR kommer med b\u00e5de sidekonsoll og dobbelkonsoll, henholdsvis under navnet Uno og Duo. Uno-versjonen har en sidekonsoll for to personer, mens Duo-versjonen har separate seter for f\u00f8rer og passasjer. Begge modellene er selvlensende, og har romslige oppbevaringsrom og to styverom for trosser. Rekker, vindskjerm og badestige er ogs\u00e5 standard p\u00e5 den finske b\u00e5ten, i tillegg f\u00e5s puter og kalesje som ekstrautstyr. Suvi 4180 R, 4250 SR og 4650 SR er ogs\u00e5 nye 2010-modeller.\n\nSuvi 5050 SR Uno/Duo  \nLengde: 5,08 meter  \nBredde: 2,08 meter  \nVekt: 360 kg  \nCE-kategori: C  \nMaks antall personer: 5  \nMotorstyrke: 40-50 hk  \nPris fra: 68.900/69.900 kroner  \nInfo: www.termalin.fi\n\n**Urbant**  \nArimar, kjent for sine ungdomsb\u00e5ter/landstedsjoller, kommer med en rekke nyheter i \u00e5r. Blant annet utvides Sprint Jet-serien med en helt ny modell, slik at linja omfatter fire b\u00e5ter i st\u00f8rrelse fra 2,8 meter til 4,4 meter med pris fra 250.000 kroner.  \n\\- Under Sj\u00f8en for alle viser vi fram Arimar Sprint Jet 3.6M Sport. Denne er ikke vist fram eller levert i Norge f\u00f8r, s\u00e5 vi anser det som en nyhet p\u00e5 markedet, forteller Tom Richard Rasmussen som har overtatt Arimar-agenturer etter at RIB-senteret gikk konkurs i 2008. Som de andre modellene leveres Sprint Jet 3.6 med vannjetmotor som yter hele 143 hk, noe som gir en topphastighet p\u00e5 over 50 knop. Standard Sport-versjonene leveres med bl\u00e5 konsoll og bl\u00e5 detaljer, mens Classic-b\u00e5tene er hvite med creme/beige farger. Senere i \u00e5r lanseres ogs\u00e5 en liten RIB p\u00e5 2,5 meter med en liten innenbords vannjetmotor og joystick styring. www.arimarribs.no\n\n**Flytebryggeb\u00e5t**  \nN\u00e5r det er trange tider og t\u00f8rke i b\u00e5tmarkedet slik de fleste har opplevd det siste \u00e5ret, har man to valg. Enten permittere hele arbeidsstokken og sette seg ned og tvinne tommeltotter til markedet tar seg opp igjen, eller \u00e5 bruke tiden til \u00e5 finne p\u00e5 noe nytt. Det er det siste Helge Haga i Dancer Holding som lager Barracudab\u00e5tene har gjort. Han har laget en planende flytebrygge med to V-bunnskrog som han har kalt Barracuda Flexi 625. H\u00f8sten 2008 var det en del skriverier om folk som hadde problemer med \u00e5 f\u00e5 lagt ut flytebrygge p\u00e5 egen nausttomt, forteller Helge Haga. Gjennom s\u00f8knad til kommunen fikk man kanskje en mulighet for \u00e5 f\u00e5 lagt ut en 2 x 5 meters flytebrygge 4 m\u00e5neder i sesongen, s\u00e5 m\u00e5tte den fjernes og legges vekk for neste sesong p\u00e5 4 m\u00e5neder.\n\nVi tenkte at det m\u00e5tte kunne g\u00e5 an \u00e5 lage en flytebrygge som kunne kj\u00f8res med en liten p\u00e5hengsmotor slik at den ogs\u00e5 kunne brukes som b\u00e5t, forteller Haga. V\u00e5rt f\u00f8rste utkast var med pongtongr\u00f8r, men vi fant ut at dersom den skulle kunne frakte litt vekt og oppf\u00f8re seg som en b\u00e5t man\u00f8vreringsmessig, m\u00e5tte vi tenke katamaranskrog. En r\u00f8rkonstruksjon ville ha en stor svakhet ved nedlessing. S\u00e5 snart den ble lesset ned til midt p\u00e5 r\u00f8rene, ville oppdriften minke radikalt og kanskje v\u00e6re direkte farlig med mye last ombord. For \u00e5 gi oppdrift m\u00e5tte vanlige katamaranskrog med rette innervegger bli ganske bred og gi problemer med man\u00f8vrering og ikke minst fartsmessig.\n\nSkrogene som er p\u00e5 b\u00e5ten/brygga i dag, har vi utviklet og testet i over et \u00e5r, ogs\u00e5 med modell i tank. Etter en del perfeksjonering etter testing av prototype med forskjellige motorer og fart,kom vi fram til slik skrogene er idag. Prototypen er testet med 15 hk, 30 hk og 50 hk. Med en 15 hk oppn\u00e5r b\u00e5ten, som har et 15 kvm stort dekk, 11-12 knop. Med 30 hk oppn\u00e5dde man 15 knop og med 50 hk testet vi 21 knop, sier Haga. B\u00e5ten man\u00f8vreres som en vanlig landstedb\u00e5t, og er fantastisk artig \u00e5 kj\u00f8re. Dekket er skr\u00e5nende ut til begge sider slik at vann renner lett av. Dekket er sandwichkonstruksjon med et spesielt sterkt kjernematriell.\n\nData  \nLengde: 625 cm  \nBredde: 250 cm  \nBrutto dekksflate ca.15 kvm  \nVekt uten motor: 520 kg  \nAnbefalt motor: 8-60 hk outboard.  \nB\u00e5ten vil bli levert CE-merket kategori: C  \nPris bryggeversjon uten motor og konsoll Kr. 139.000  \nFullt utrustet med 30 hk, benker, stol og komplett f\u00f8rerposisjon Kr. 225.000  \nProdusent: Dancer Holding AS,www.barracudaboat.no\n\nTO SKROG: Ikke katamaranskrog med rette innervegger, men to V-bunnsskrog sammenbundet med et solid dekk.\n\nB\u00c5T: Fullt utstyrt med p\u00e5hengsmotor, styrekonsoll, siderekker, badetrapp og lanternef\u00f8ring samt landgang for rullestoler. Det er en b\u00e5t, men kan ogs\u00e5 brukes som flytebrygge.\n\n**Luksus med svingk\u00f8ye**  \nI den \u00f8vre del av luksusb\u00e5tklassen finner vi blant annet Sunseeker. Deres splitter nye modell Portofino 48 ble vist p\u00e5 messen i D\u00fcsseldorf i slutten av januar. Modellen erstatter Portofino 47, og har f\u00e5tt ny innredningsl\u00f8sning som gj\u00f8r den mer romslig. Der 47-foteren tidligere hadde en stor lugar med dobbeltk\u00f8ye forut og en tverrstilt dobbeltlugar midtskips, har 48-foteren blitt bygget om slik at det n\u00e5 er en stor rederlugar med dobbeltk\u00f8ye i langskipsretningen midtskips og en dobbeltlugar med dobbeltk\u00f8ye som enkelt kan omgj\u00f8res til to enkeltk\u00f8yer ved \u00e5 svinge ut hver halvdel av dobbeltk\u00f8ya mot skrogsidene. Den innvendig plassen har blitt mye mer praktisk takket v\u00e6re omorganiseringen og ikke minst plassbesparelsen ved \u00e5 montere Volvo Pentas IPS-drevl\u00f8sning.Til hver av de to lugarene er det separate dusj/toalettrom.  \nB\u00e5tene leveres med motorvalg opp til totalt 870 hk, og har da et fartspotensiale p\u00e5 34 knop. www.sunseeker.no\n\nTotal lengde 15,66 m  \nSkroglengde 14,96 m  \nVannlinjelengde 11,2 m  \nBredde 4,30 m  \nDyptg\u00e5ende 0,85 m  \nVekt 16.566 kg  \nDrivstoff 1320 liter  \nFerskvann 328 liter  \nPris\n\nSPORTSCRUISER: Sunseeker Portofino 48 avl\u00f8ser 47-foteren og har f\u00e5tt mye smartere innredningsl\u00f8sning.\n\nSVINGK\u00d8YE: Helt forut er det en dobbeltlugar med en dobbeltk\u00f8ye som utgangspunkt, men k\u00f8ya kan deles og hver del svinges ut mot skrogsiden for dermed \u00e5 konverteres til to enkeltk\u00f8yer. Smart\\!\n\n\n\nVirtuelt bes\u00f8k i nye Hydrolift P42\n\nDen er enn\u00e5 ikke lansert som \u00absivil\u00bb b\u00e5t, Hydrolifts P42, som bygger p\u00e5 samme konsept som Redningsselskapets hurtigg\u00e5ende skute i Einar Staff-klassen. Men neste \u00e5r kommer det b\u00e5de yrkes- og fritidsb\u00e5ter av P42.\n\n\n\nMercury p\u00e5hengs med vannjet\n\nBrunswick kan skilte med s\u00e5vel utenbordsmotorer p\u00e5 400 hk og en dieseldrevet p\u00e5henger under Sj\u00f8en for alle. Men den mest kuri\u00f8se er likevel en 40-hester Mercury med vannjet\\!\n\n\n\nPioner st\u00f8rst p\u00e5 eksport\nCipax p\u00e5 Bj\u00f8rkelangen i Akershus er Norges st\u00f8rste eksport\u00f8r av fritidsb\u00e5ter m\u00e5lt i antall. Det er popul\u00e6re Pioner som er deres salgssuksess. Av en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 2500 utgj\u00f8r Pioner 2200 og av disse eksporteres 600.\n\n\n\nKickstart p\u00e5 \u00e5rets b\u00e5tsesong\n\nB\u00e5tforhandlere melder allerede om godt salg f\u00f8r vinteren har sluppet taket. Onsdag \u00e5pner d\u00f8rene p\u00e5 Norges st\u00f8rste b\u00e5tmesse Sj\u00f8en for alle, med 300 sm\u00e5 og store b\u00e5ter og et hav av utstyr.\n\n\n\nB\u00e5tfolket skal ta plasten med hjem\n\nB\u00e5tbransjeforbundet i Norge inviterer hele b\u00e5tbransjen og b\u00e5tfolket til en nasjonal kampanje for \u00e5 hindre at plast havner p\u00e5 sj\u00f8en. - Det handler ikke om \u00e5 rydde, det viktige er at vi slutter \u00e5 kaste, sier Leif Bergaas i Norboat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3d6ef1e-2743-44ed-b522-adbe4d7bf4d6"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Rybak-glad-ingen-ble-skadd-pa-Gardermoen-368746b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:39Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Scanpix \n\n# Rybak glad ingen ble skadd p\u00e5 Gardermoen\n\n\u2014 Helt vilt. Den st\u00f8rste takken jeg kunne f\u00e5, sier Alexander Rybak om den varme mottakelsen han fikk da han landet p\u00e5 Gardermoen s\u00f8ndag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42ef20c9-0baa-4fed-ac24-3bde2efaef4e"}
+{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/bredband-i-spill/125980", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:41Z", "text": "# Bredb\u00e5nd i spill\n\nOnline-spill er blitt en viktig driver i utbredelsen av bredb\u00e5nd. Nesten 6 millioner europeere var innom spilletjenester p\u00e5 internett bare i januar i \u00e5r, if\u00f8lge Nielsen/NetRatings \u2014 en dobling fra \u00e5ret f\u00f8r. Og i \u00e5r g\u00e5r spilleboksene p\u00e5 nett.\n\n  - \u00d8istein S\u00f8rensen\n  - 24\\. feb. 2003 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "400b2c8e-ad24-44a6-9f1e-9c3e5815bd30"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/23-salen-ingvar-ambj%C3%B8rnsen-9788202302986", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:23Z", "text": "##### Omtale 23-salen\n\n En kronikeravdeling med tjue pasienter ved Lier psykiatriske sykehus er rammen om **23- SALE**N. Handlingen utspiller seg for flere \u00e5r siden \u2013 men samme overgrep og umenneskelige behandling finner sted den dag i dag \u2013 p\u00e5 psykiatriske institusjoner landet over. En skarp og hard skildring av et skjult kapittel i norsk samtid.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a7e0125-d44b-4e03-8086-8dadd72f54bc"}
+{"url": "http://www.islamnet.no/om-oss/prosjekter/boligmarked-for-muslimer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:40Z", "text": "#### Opplever du vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 leid leilighet som muslim? Boligmarked for muslim er plattformen for deg.\n\nDet er ingen hemmelighet at muslimer mer eller mindre diskrimineres p\u00e5 leiemarkedet n\u00e5r det kommer til boliger, s\u00e6rlig om man tilsynelatende er praktiserende muslim. Prosjektet \u00abBoligmarked for muslimer\u00bb er en Faccebook-gruppe som er til for at muslimer som trenger \u00e5 leie bolig, kan f\u00e5 bistand.\n\n# G\u00e5 til Boligmarked for muslimer\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5eb0aec-10ca-4b94-ad97-b2f292b911a1"}
+{"url": "http://iktsenteret.no/ressurser/driftsmiljo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:36Z", "text": "# Driftsmilj\u00f8\n\nPublisert 27. september 2011\n\nSist oppdatert:  21. oktober 2016\n\nI heftet finner du anbefalinger knyttet til de fysiske omgivelsene tjenere og arbeidsstasjoner st\u00e5r i, og hvilke hensyn som b\u00f8r tas i forhold til optimal drift. Fysisk tilgang, luft, kj\u00f8ling, str\u00f8m, brannsikring og fjerndrift er alle viktige omr\u00e5der som blir behandlet.\n\n## Anbefaling om driftsmilj\u00f8\n\nHva er et driftsmilj\u00f8?  \nBegrepet \"driftsmilj\u00f8\" kan ha ulike betydninger. Her bruker vi begrepet for \u00e5 beskrive fysiske og organisatoriske forhold som kan p\u00e5virke tjenermaskiner (servere) og nettverksutstyr. Dette kan for eksempel v\u00e6re luftkj\u00f8ling for \u00e5 opprettholde riktig temperatur for utstyret, eller brannslukkingsmetoder som ikke \u00f8delegger datautstyret.\n\n##   \nHva gir heftet svar p\u00e5?\n\nDenne anbefalingen gir veiledning om hvordan dere b\u00f8r utforme og organisere de omgivelsene som tjenermaskiner og nettverksutstyr befinner seg i.\n\n## **Anbefalingen gir:**\n\nEn innf\u00f8ring i temaet driftsmilj\u00f8, som ikke krever spesiell for h\u00e5ndskunnskap eller teknisk innsikt.\n\nEn teknisk og detaljert beskrivelse av hvordan dere b\u00f8r bygge opp driftsmilj\u00f8et, beregnet p\u00e5 deg med en mer teknisk bakgrunn.\n\nAnbefalingen omhandler ikke spesifikk programvare eller organisering og lokalisering av drift av tjenestene.\n\n\u00a0\n## Hvem er heftet skrevet for?\n\nMest for st\u00f8rre organisasjoner...\n\nDenne anbefalingen har fokus p\u00e5 driftsorganisasjoner med flere tjenermaskiner samlet i ett felles serverrom. Rett og slett fordi sentraliserte driftsl\u00f8sninger og felles tjenester og systemer for flere skoler og/eller institusjoner etter v\u00e5r mening er det beste alternativet for norske skoler og skoleeiere.\n\n...men ogs\u00e5 for mindre  \n  \nKunnskap om, og kontroll p\u00e5, omgivelser rundt tjenermaskiner og nettverksutstyr er imidlertid viktig uansett st\u00f8rrelse og driftsorganisering. Derfor er anbefalingen nyttig ogs\u00e5 for skoler med lokale driftsl\u00f8sninger. Denne anbefalingen skiller mellom hensyn som b\u00f8r gjelde alle organisasjoner uansett st\u00f8rrelse, og hensyn som er spesielt viktige i st\u00f8rre organisasjoner.\n\n### Driftsmilj\u00f8\n\nI heftet finner du anbefalinger knyttet til de fysiske omgivelsene tjenere og arbeidsstasjoner st\u00e5r i, og hvilke hensyn som b\u00f8r tas i forhold til optimal drift. Fysisk tilgang, luft, kj\u00f8ling, str\u00f8m, brannsikring og fjerndrift er alle viktige omr\u00e5der som blir behandlet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85d6a619-868e-4857-a860-a4f83eea9638"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/hjem-og-husholding/hjemmeelektronikk/lagringsmedia/cd-plater/ekstern-cd-dvd-brenner-925224/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:18Z", "text": "## Produktinfo\n\nB\u00e6rbar CD/DVD-brenner fra Samsung. Enheten h\u00e5ndterer de fleste CD/DVD-formater og er kompatibel med b\u00e5de PC og Mac. Den tynne designen og lave vekten gj\u00f8r enheten enkel \u00e5 ta med seg i PC-vesken eller ryggsekken. Leseren kobles til datamaskinen med den medf\u00f8lgende USB 2.0-kabelen som ogs\u00e5 forsyner den med str\u00f8m \u2013 den trenger alts\u00e5 ingen str\u00f8madapter. Den kan selvsagt ogs\u00e5 brukes som en vanlig CD/DVD-leser for \u00e5 spille av film eller installere programvare.\n\n## Produktdata\n\n|          |                     |\n| -------- | ------------------- |\n| Garanti: | 24 m\u00e5neder          |\n| Vekt:    | 300\u00a0g               |\n| M\u00e5l:     | L21,4xB18,4xD2,8\u00a0cm |\n\n## Produktinfo\n\nB\u00e6rbar CD/DVD-brenner fra Samsung. Enheten h\u00e5ndterer de fleste CD/DVD-formater og er kompatibel med b\u00e5de PC og Mac. Den tynne designen og lave vekten gj\u00f8r enheten enkel \u00e5 ta med seg i PC-vesken eller ryggsekken. Leseren kobles til datamaskinen med den medf\u00f8lgende USB 2.0-kabelen som ogs\u00e5 forsyner den med str\u00f8m \u2013 den trenger alts\u00e5 ingen str\u00f8madapter. Den kan selvsagt ogs\u00e5 brukes som en vanlig CD/DVD-leser for \u00e5 spille av film eller installere programvare.\n\n## Produktdata\n\n|          |                     |\n| -------- | ------------------- |\n| Garanti: | 24 m\u00e5neder          |\n| Vekt:    | 300\u00a0g               |\n| M\u00e5l:     | L21,4xB18,4xD2,8\u00a0cm |\n\n## Delbetale med JulaClub\n### Ekstern CD/DVD-brenner\n\n**399,-**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6434660f-0ba3-4f71-9918-ce9d6c64b0d3"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1268887", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00583-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:13Z", "text": "Byggeindustrien\n\nPublisert: 15.03.2016 15:52.\n\nDet skriver NRK M\u00f8re og Romsdal i en artikkel p\u00e5 sine nettsider.\n\nLes ogs\u00e5: Storutbygging i Kristiansund kan bli lagt p\u00e5 is\n\nKristiansund kommune befinner seg p\u00e5 Robek-lista, og kan ikke ta opp l\u00e5n uten fylkesmannens godkjenning. Men n\u00e5r Skorpa eiendom har tilbudt seg \u00e5 ruste opp Mel\u00f8ybrua i Kristiansund for \u00e5 muliggj\u00f8re en st\u00f8rre boligutbygging p\u00e5 Skorpa, m\u00e5 f\u00f8rst et l\u00e5n p\u00e5 20,8 millioner v\u00e6re p\u00e5 plass. Disse pengene er det kommunen, som eier av brua, som m\u00e5 l\u00e5ne p\u00e5 vegne av utbygger.  \n\nKommunal- og moderniseringsdepartementet har n\u00e5 opphevet fylkesmannens vedtak fra tidligere i \u00e5r, hvor l\u00e5net avvises.\n\n\u2013 Departementets samlede vurdering er at kommunens l\u00e5neopptak p\u00e5 20,8 millioner kroner for finansiering av Mel\u00f8ybrua m\u00e5 bli sett p\u00e5 som et l\u00e5n til egen bruk, som kommunen har hjemmel for \u00e5 ta opp etter kommuneloven \u00a7 50 nr. 1. Dette inneb\u00e6rer at kommuneloven i denne saken ikke er til hinder for \u00e5 ta opp det aktuelle l\u00e5net, selv om kommunens investering over tid vil bli finansiert med anleggsbidrag fra Skorpa Eiendom, skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i sitt vedtak.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nAnlegg, Bru, Kommune\u00f8konomi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8add316f-1933-4fc3-ae0d-7ec44032670b"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/kjapp_fargelaser_for_arbeidsgrupper/14425", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:07Z", "text": "# Kjapp fargelaser for arbeidsgrupper\n\n  - H\u00e5vard R\u00f8ste\n  - 29\\. mars 2005 - 13:00  Endret 29. mars 2005 - 13:00 \n\n*  \nRicoh Aficio CL4000DN/HDN*\n\nFargelaseren Aficio CL4000DN/HDN fra Ricoh rettes mot arbeidsgrupper og mindre bedrifter/avdelinger. Forskjellen mellom Aficio CL4000DN og CL4000HDN er at sistnevnte er utstyrt med en 40 GB harddisk. I tillegg har CL4000HDN dobbelt s\u00e5 mye internminne - 256 MB.\n\nUansett om man skriver ut i sort/hvitt eller farger, en- eller tosidig, presterer laseren 25 sider i minuttet. Oppl\u00f8sningen er inntil 1200 x 1200 DPI.\n\nSkriveren er utstyrt med tonerbeholder tilsvarende 15 000 utskrifter (5 % dekning). If\u00f8lge produsenten gj\u00f8res tonerbytte med noen sm\u00e5, enkle grep.\n\nArkkapasiteten skal v\u00e6re p\u00e5 1750 ark og skriveren har b\u00e5de USB 2.0- og Ethernet-tilkopling. Alternative tilkoplingsmuligheter er via parallellport, Firewire, Bluetooth eller tr\u00e5dl\u00f8st nettverk.\n\nPrisen starter p\u00e5 12500 kroner eksklusive mva.\n\n*(kilde: Ricoh)*\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "949b871f-2fb2-4407-8e1a-c7953c837210"}
+{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/hoyre-med-knallvalg-i-moss-1.6770749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:38Z", "text": "# H\u00f8yre med knallvalg i Moss\n\nH\u00f8yre g\u00e5r kraftig frem i hele mosseregionen.\n\n\n\nAnders Engen Sanden\n\n  - Mer om Stortingsvalget 2009 \u00d8stfold\n\n Publisert  14.09.2009, kl. 23.54\n\n  - **Folketall:** 265.000\n\n  - **18 kommuner**\n\n  - **Mandater 2005 - 2009:** Arbeiderpartiet (3), Frp (3), H\u00f8yre (1), KrF (1), SV (1)\n\n  - **Partier til valg i 2009:** Abort-motstanderne, Demokratene, Det norske Arbeiderparti, Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig folkeparti, Kristent samlingsparti, Kystpartiet, Milj\u00f8partiet de Gr\u00f8nne,Pensjonistpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti, R\u00f8dt, Venstre.\n\n**MOSS:**\n\nH\u00f8yrefolket kan juble for valgresultatet i Moss. Der g\u00e5r H\u00f8yre g\u00e5r frem med 3,7 prosentpoeng.\n\nI SVs f\u00f8rstekandidat May Hansens hjemkommune Moss, g\u00e5r hennes eget parti tilbake 3,3 prosentpoeng.\n\n**Ap er allikevel det st\u00f8rste partiet i Moss, med 38,7 prosent av stemmene. Fremgangen fra forrige valg er p\u00e5 2,5 prosentpoeng.**\n\nFrp, som er det nest st\u00f8rste partiet med 25,3 prosent av stemmene, har en tilbakegang p\u00e5 0,4 prosentpoeng.\n\n**RYGGE:**\n\nI Rygge er ogs\u00e5 H\u00f8yre vinneren, med en fremgang p\u00e5 3 prosentpoeng.\n\nDet gj\u00f8r partiet til det tredje st\u00f8rste i kommunen, med en oppslutning 19,9 prosent.\n\nAp gj\u00f8r ogs\u00e5 et godt valg, med en \u00f8kning p\u00e5 2,8 prosentpoeng fra sist stortingsvalg.\n\nSV og Venstre g\u00e5r tilbake med henholdsvis 2,7 og 2,1 prosentpoeng.\n\nFrp \u00f8ker sin oppslutning med 0,9 prosentpoeng i Rygge.\n\n**R\u00c5DE:**\n\nArbeiderpartiet gjorde et godt valg ogs\u00e5 i R\u00e5de. Partiet fikk 31,2 prosent av stemmene, en \u00f8kning p\u00e5 2,3 prosentpoeng.\n\nH\u00f8yre \u00f8kte med hele 4,4 prosentpoeng og fikk 15,7 prosent av stemmene.\n\nFrp fikk 29,9 prosent i R\u00e5de - en tilbakegang p\u00e5 0,6 prosentpoeng.\n\nKrF gikk mest tilbake i R\u00e5de - 3,1 prosentpoeng. Partiet fikk 8,7 prosent av stemmene.  \n HER KAN DU F\u00d8LGE VALGRESULTATENE FORTL\u00d8PENDE\\! \n\n**V\u00c5LER:**\n\nI V\u00e5ler har Ap og H\u00f8yre gjort et bra valg, med en \u00f8kning fra forrige valg p\u00e5 henholdsvis 2,7 og 2,4 prosentpoeng.\n\nSV er den store taperen med en nedgang p\u00e5 3,1 prosent.\n\n Publisert  14.09.2009, kl. 23.54\n\n## Lars Monsen hallusinerte og sovnet p\u00e5 havisen\n\n\n\n## Skal rydde opp for fem millioner\n\n\n\n## Olja lyn i Sparta amfi\n\n  - 25\\. mars 2017 kl. 20:33\n    \n    ## N\u00e6rmere ny elite-konrakt\n    \n    Fredrikstad slo i kveld Trygg/Lade 5-2 i eliteserie-kvalifiseringen i innebandy. Med to seire av to mulige s\u00e5 langt, er \u00f8stfoldingene derfor p\u00e5 god vei mot fornyet eliteseriekontrakt.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dad66da0-c927-45c8-b7d8-cbeb96deac84"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vannb%C3%A5ren-varme-v%C3%A6ske-vann-borehull/130684", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00202-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:40Z", "text": "#   Anbud  Vannb\u00e5ren varme v\u00e6ske-vann / borehull   \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. Januar 2011\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 komplett installasjon av anlegg for vannb\u00e5ren varme v\u00e6ske-vann. Varmepumpe med innebygd varmvannstank, inkl. ledningsnett, og komplett automatikk/styringssystem..  \nHusets underetasje/sokkel er inndelt i 5 rom, ca 95m2 varme i st\u00f8p. Hovedetasje (ca 120m2) er planlagt med lecaplank som dekke med p\u00e5st\u00f8p over varmer\u00f8r. 2.etasje er planlagt med vannb\u00e5ren varme i bad (ca 12 m2).  \nVurderer \u00e5 legge vannb\u00e5ren varme i bjelkelag for loftsstue og soverom, tilsammen ca 65m2. \u00d8nsker separat kostnadsoverslag for dette.  \nDetaljert beskrivelse av leveransen, samt tenkt utf\u00f8relse av prosjektet sendes p\u00e5 mail.  \nTilbyder m\u00e5 inneha godkjenning og ansvarsrett arbeidene.  \nSkisser av bolig sendes anbyder etter henvendelse.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a356fba5-8ff6-46f1-85f8-01609af452ee"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/---Det-er-na-byen-vakner-502059b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:43Z", "text": "  - \n    \n     Camilla Steinsland og Trond Even Ramstad synes Lillesand v\u00e5kner til liv n\u00e5r LillesandsDa'ene settes i gang.  FOTO: Eirin Margrethe Fidje \n\n# \\- Det er n\u00e5 byen v\u00e5kner\n\nOver 12 000 mennesker er ventet til Lillesand i l\u00f8pet av uka. For Camilla Steinsland markerer LillesandsDa'ene selve starten p\u00e5 sommeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e8abdb6-11d2-4a60-8e17-ae1b12c7efee"}
+{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/Vaktmestertjenesten-Drammen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:21Z", "text": "# Vaktmestertjenesten i Drammen\n\nVaktmestertjenesten er et arbeidstiltak i regi av Kirkens Bymisjon, rettet mot mennesker med ulike former for arbeidsavklaring.\n\nHver ukedag mellom 09.00 \u2013 15.00 er Vaktmestertjenesten i arbeid med forskjellige oppdrag.\n\nVi kan bidra innen et variert spekter av oppgaver, og p\u00e5tar oss oppdrag b\u00e5de for privatpersoner og bedrifter. Arbeidsoppdragene Vaktmestertjenesten utf\u00f8rer blir ledet av en arbeidsleder, og best\u00e5r av tre til fem personer \u2013 alt etter type oppdrag.\n\n### Arbeid vi p\u00e5tar oss er:\n\nFlytting \u2013 bortkj\u00f8ring \u2013 sn\u00f8rydding \u2013 hagearbeid \u2013 rydding og annet forefallende.\n\n### Priser (inkl. mva.):\n\n  - Vaktmesteroppdrag: 625,- pr. time.\n  - Flytteoppdrag: 750,- pr. time.\n  - Kj\u00f8reutgifter: 400,- innenfor Drammensomr\u00e5det.\n\n*Inntektene fra Vaktmestertjenesten g\u00e5r til Kirkens Bymisjons arbeid i Drammen.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e74efb2-a09a-4bcc-a777-e9f0e4235ab6"}
+{"url": "https://support.norton.com/sp/no/no/home/current/solutions/kb20100920013943EN_EndUserProfile_no_no?inid=norton_existing_to_incorrectsubhelp_no_no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00127-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:47Z", "text": "# Norton -produktet viser feil abonnementsdato\n\nDet er flere grunner til at Norton-produktet ditt kan vise feil antall abonnementsdager. Noen av de mest vannlige scenarioene finner du p\u00e5 listen under. Velg l\u00f8sningen som passer best til din situasjon.\n\nNorton-produktet mitt viser feil antall abonnementsdager\n\n7.  Norton-produktet ditt er n\u00e5 installert og aktivert.\n    \n    Hvis abonnementsdatoen fortsatt er feil, er det mulig at du m\u00e5 aktivere produktet ditt manuelt.\n\nDa jeg installerte Norton-produktet mistet jeg dagene jeg hadde igjen p\u00e5 det gamle abonnementet\n    Hvis du trenger hjelp med problemet som du har med Norton-abonnementet, s\u00e5 kontakter du Norton brukerst\u00f8tte.\n\nJeg mottok en e-post som sier at jeg ikke har fornyet abonnementet mitt\n\n2.  Under Tjenester finner du Norton-produktet du har installert.\n    \n    Hvis du ikke ser Norton-produktet med den abonnementslengden du forventer, kan det hende du m\u00e5 logge p\u00e5 Norton med en annen e-postadresse og et annet passord. Hvis du ser det riktige Norton-produktet kan du ignorere e-posten.\n\nJeg ser en \"Ugyldig produktn\u00f8kkel\"-feil\n\n  - Du kan motta denne feilen n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 aktivere Norton-produktet ved \u00e5 bruke en produktn\u00f8kkel som ble kj\u00f8pt eller fornyet for et annet Norton-produkt. Du kan f\u00e5 mer hjelp ved \u00e5 lese Feilen: \u00abUgyldig produktn\u00f8kkel\u00bb vises n\u00e5r jeg aktiverer Norton-produktet mitt.\n\nStatus for Norton-abonnementet mitt er ikke oppdatert, selv om jeg har blitt belastet for automatisk fornying\n\nHvis abonnementets fornyingsdato er feil, s\u00e5 kan du synkronisere Norton-produktet med Nortons abonnementsserver for \u00e5 korrigere datoen.\n\n## Slik synkroniserer du med Norton-serveren\n\n7.  Norton-produktet ditt er n\u00e5 installert og aktivert.\n    \nJeg \u00f8nsker \u00e5 laste ned og installere Norton-produktet mitt\n\n1.  Logg p\u00e5 Norton.\n\n6.  Hvis Brukerkontokontroll-vinduet vises, klikker du p\u00e5 Fortsett.\n    \n    F\u00f8lg instruksjonene p\u00e5 skjermen.\n\n7.  Norton-produktet ditt er n\u00e5 installert og aktivert.\n    Hvis abonnementsdatoen fortsatt er feil, er det mulig at du m\u00e5 aktivere produktet ditt manuelt.\n    \n    Du kan ogs\u00e5 se en pr\u00f8veversjon-har-utl\u00f8pt-melding selv om du har et aktivt abonnement med gjenv\u00e6rende dager. Du m\u00e5 aktivere produktet p\u00e5 nytt for \u00e5 rette opp dette problemet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bfb51d8-e6b3-4e33-bf2a-a6279a9aaacb"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Vilnius-Hostel-Filaretai.123961.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:47Z", "text": "### Om\n\nHostel Filaretai ligger kun 5 minutters kj\u00f8ring fra gamlebyen, og tilbyr enkle rom og sovesaler med felles bad. Resepsjonen p\u00e5 vandrerhjemmet er \u00e5pen d\u00f8gnet rundt. Du kan velge mellom romslige sovesaler og private rom, og gjestestuen med sofa er et flott sted \u00e5 omg\u00e5s andre. Du f\u00e5r tilgang til felleskj\u00f8kken med komfyr, kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Vandrerhjemmet ligger 3 km fra Vilnius jernbane- og busstasjon. Avgiftsfri parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten. Du finner restauranter mindre enn 500 meter unna.\n\n    7.5 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **75%**.\"\n    4.6 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    4.7 \"**53%** sa at rommene var skitne.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3fee7bf-7efe-45a1-9fae-f337b6fc46e6"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Molde-Thon-Hotel-Moldefjord.5698.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:49Z", "text": "    Man f\u00f8ler seg alltid velkommen til Thon Hotel Moldefjord\\! De er blide og hyggelige i respesjonen, og man f\u00f8ler seg velkommen til stedet\\!\\! ;-) Det er alt for sm\u00e5 rom\\! Trangt - og det er akkurat s\u00e5 det g\u00e5r med det man har med seg. Og en ting til - hvorfor m\u00e5 alle eldre hoteller ha teppe p\u00e5 golvet?? Bort med teppet - det hadde hevet standarden betraktelig. Neste gang velger vi nok et annet hotell......\n    vurdering fra \n    Hotellpersonalet var blide, hyggelige og serviceinnstilte til fingerspissene. Rommene var romslige, pene og rene, sengene var veldig gode. Veldig godt forn\u00f8yd. Jeg er delvis avhengig av rullestol og bruker litt tid p\u00e5 \u00e5 entre heisen, og fant at heisd\u00f8rene klappet utrolig fort igjen. Toalettene var veldig lave selv for en frisk og rask person.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Gode senger og lekkert bad. Vennlig betjening, og kveldsmat.\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Hotellpersonalet var blide, hyggelige og serviceinnstilte til fingerspissene. Rommene var romslige, pene og rene, sengene var veldig gode. Veldig godt forn\u00f8yd. Jeg er delvis avhengig av rullestol og bruker litt tid p\u00e5 \u00e5 entre heisen, og fant at heisd\u00f8rene klappet utrolig fort igjen. Toalettene var veldig lave selv for en frisk og rask person.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n  - \n    vurdering fra \n    Gode senger og lekkert bad. Vennlig betjening, og kveldsmat.\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n\n    veldig sentralt og veldig hyggelig - litt trangt men ok d\u00e5rlig tv-forhold\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    Man f\u00f8ler seg alltid velkommen til Thon Hotel Moldefjord\\! De er blide og hyggelige i respesjonen, og man f\u00f8ler seg velkommen til stedet\\!\\! ;-) Det er alt for sm\u00e5 rom\\! Trangt - og det er akkurat s\u00e5 det g\u00e5r med det man har med seg. Og en ting til - hvorfor m\u00e5 alle eldre hoteller ha teppe p\u00e5 golvet?? Bort med teppet - det hadde hevet standarden betraktelig. Neste gang velger vi nok et annet hotell......\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cff2a54c-b4ff-491b-8769-362c0a4816ba"}
+{"url": "http://www.volvotrucks.com/TRUCKS/NORWAY-MARKET/NO-NO/TRUCKS/VOLVO-FM-METHANEDIESEL/FOOTPRINT/Pages/fuel.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:01Z", "text": "\n\nN\u00f8kkelen er drivstoffeffektivitet\n\nEnergieffektiviteten i Volvo FM MethaneDiesel er den faktoren som definitivt har st\u00f8rst betydning for milj\u00f8p\u00e5virkningen. Ved \u00e5 velge Volvo FM MethaneDiesel som din nye lastebil er du heldigvis allerede p\u00e5 vei til \u00e5 bedre energieffektivitet.\n\n  \n\n\n## Flytende gass gir mer energi om bord\n\nMotoren i Volvo FM MethaneDiesel er utstyrt med en spesialtank som holder gassen flytende. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 lagre st\u00f8rre mengder enn hvis gassen er komprimert. Volvo FM MethaneDiesel f\u00e5r p\u00e5 den m\u00e5ten betydelig lengre rekkevidde enn de tradisjonelle gassdrevne lastebilene, og kan brukes for kostnadseffektiv og b\u00e6rekraftig langtransport.\n\n\n\n## En smartere og mer effektiv motor\n\nHvis gass ikke er tilgjengelig, fungerer Volvo MethaneDiesel ogs\u00e5 p\u00e5 diesel. Vi har \u00f8kt energieffektiviteten med 30\u201340 % ved \u00e5 sette inn dieselmotor i stedet for den tradisjonelle ottomotoren med tennplugger som vanligvis brukes i gassbiler. Sammenlignet med ottomotoren reduseres drivstofforbruket med ca. 25 %.\n\n\n\n## Tank opp med omtanke\n\n\u00c9n m\u00e5te \u00e5 komme til bunns i CO2-utslippene p\u00e5, er \u00e5 ta et bevisst valg n\u00e5r du fyller p\u00e5 drivstoff. Diagrammet til h\u00f8yre viser hvordan de tilgjengelige drivstofftypene for Volvo FM MethaneDiesel p\u00e5virker eksosen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94099803-ab68-41db-8431-6ba116e53406"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/-_teknologien_skal_vaere_for_folket/100128", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:09Z", "text": "\n\n## \\- Teknologien skal v\u00e6re for folket\n\nB\u00f8r internett bli enda friere i fremtiden, eller er det \u00f8kt kontroll som trengs?\n\n  - Kommentarer (18)\n  - J\u00f8rgen Elton Nilsen\n  - 15\\. juli 2011 - 13:00\n\nKjenner du til TED? Om ikke b\u00f8r du s\u00e5 absolutt ta en titt. Non-profitt-organisasjonen er et sett med konferanser der foredragsholdere snakke om \u00abid\u00e9er som er verd \u00e5 spre\u00bb. Personlig har jeg ikke tall p\u00e5 hvor mange timer jeg har brent av, totalt l\u00e5st mot skjermen og fascinert av hva som blir sagt p\u00e5 de typisk 15 minutter lange innslagene.\n\nKort og greit er TED Talks et lass med foredrag der smarte mennesker snakker om smarte ting, innenfor teknologi, underholdning og design, p\u00e5 en spennende m\u00e5te med et traktorlass av illustrasjoner.\n\nFellesferien er i gang her til lands, og arbeidsuken som i dag avsluttes har trolig v\u00e6rt den roligste s\u00e5 langt i \u00e5r. F\u00f8r agurkene tar helt overh\u00e5nd velger vi derfor \u00e5 gj\u00f8re noe litt utradisjonelt (kanskje vi burde gj\u00f8re dette oftere?).\n\nRebecca MacKinnon er tidligere CNN-journalist, men driver n\u00e5 aktivt med blogging og drift av flere relaterte non-profitt-organisasjoner. Hun har sett p\u00e5 flere problemer rundt privatlivet, retten til \u00e5 snakke fritt og statskontroll i den digitale verdenen.\n\nTidligere denne m\u00e5neden gjestet hun TED, der hun snakket om den stadig \u00f8kende kampen for frihet og kontroll p\u00e5 internett. Hun sp\u00f8r hvordan vi skal designe den neste fasen av internett med ansvarlighet og frihet i fokus, fremfor kontroll.\n\nForedraget ble fritt tilgjengelig i g\u00e5r. Du kan se det her, alternativt direkte hos TED.\n\n  \n  \nDet vi n\u00e5 \u00f8nsker er \u00e5 fyre i gang litt debatt. Se innslaget over, eller bare snakk rett fra levra allerede n\u00e5. Er det for mye kontroll p\u00e5 internett i dag, eller er eventuell kontroll en god ting? Hva skal man i s\u00e5 fall gj\u00f8re for \u00e5 endre dagens praksis? Er internett-fremtiden basert p\u00e5 at statsorganer skal bestemme hva du f\u00e5r vite, eller finnes det et alternativt elveleie?\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\nHva sier du til 1500 piksler per tomme?\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efc91208-373f-4317-bba1-fc50b8308780"}
+{"url": "https://www.fo.no/trekklister/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:12Z", "text": "# Levering av trekklister\n\n## Arbeidsgivere kan registrere opplysninger om kontingenttrekk her\n\nTrekkinstanser/arbeidsgivere som mottar \"Oppgj\u00f8rsliste for trukket fagforeningskontingent\" fra Fellesorganisasjonen (FO), kan registrere opplysninger om kontingent- og forsikringstrekk p\u00e5 denne siden.\n\nDersom opplysningene legges inn her,\u00a0skal det ikke sendes utfylt liste eller elektroniske trekkopplysninger til FO p\u00e5 annen m\u00e5te\u00a0.\n\nLegg inn trekklistenr og bedriftsid (disse finner du p\u00e5 den mottatte oppgj\u00f8rslisten) i feltene nedenfor, og klikk \"S\u00f8k\" eller trykk \"Enter\" for \u00e5 hente opp lista og starte registrering.\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l, ta kontakt p\u00e5 email@example.com .\n\n**Kriterier for trekkgrunnlag av fagforeningskontingent til Fellesorganisasjonen (FO)**\n\n  - Medlemskontingenten er 1,6% av brutto regulativl\u00f8nn. Medlemmer som jobber deltidsstilling eller p\u00e5 timel\u00f8nn trekkes 1,6% av ordin\u00e6r l\u00f8nn/timel\u00f8nn. **Tillegg som f.eks. kveld/natt og medlevertillegg m.m samt overtid holdes utenom**\n  - Kollektiv hjemforsikring er kr 70,- per m\u00e5ned\n  - For de som har tegnet kollektiv Topp reiseforsikring er premien kr 80,- for de under 67 \u00e5r og kr 95,- for de over 67 \u00e5r\n  - Maks m\u00e5nedsbel\u00f8p som trekkes er kr 769,- (eksklusiv forsikringer), beregnet av \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 kr 577\u00a0400,- (l\u00f8nnstrinn 66 i statens regulativ)\n  - Minimum m\u00e5nedsbel\u00f8p som trekkes er kr 100,- (eksklusiv forsikring)\n  - Kontingenttrekk av feriepenger skal v\u00e6re likt kontingenttrekket som i en ordin\u00e6r m\u00e5ned\n  - Kontingent og forsikringspremie skal innbetales samlet\n  - Det skal benyttes variabel eller fast KID\n\n   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9674a499-a1f4-404c-ae27-308c4c2c8084"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/%C3%A5ret-med-tusen-dager-berit-degn%C3%A6s-9788205325395", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:57Z", "text": "\n Berit og Richardt m\u00f8tes i voksen alder. Etter bare et par \u00e5rs samliv rammes Richardt av det som viser seg \u00e5 v\u00e6re Alzheimers sykdom. Etter hvert blir han s\u00e5 pleietrengende at han ikke kan bo hjemme. 55 \u00e5r gammel d\u00f8r han p\u00e5 sykehjem. Berit Degn\u00e6s forteller om hvordan livet endres. Hun gir innblikk i frustrerende m\u00f8ter med helsevesenet, viser omgivelsenes unnvikende holdninger og manglende forst\u00e5else. Samtidig lar hun leseren f\u00e5 del i de gledene hun og Richardt tross alt opplevde underveis.\u00abDu og eg gjer vel i lesa denne boka . eit sjeldant stykke skrivekunst.\u00bbJan Askelund, Stavanger Aftenblad\u00abEn gripende bok om \u00e5 bli rammet av Alzheimers sykdom.\u00bbHannelore W. Langstr\u00f8m, F\u00e6drelandsvennen\u00ab. hun har satt ord p\u00e5 en avmakt som nok sv\u00e6rt mange vil gjenkjenne.\u00bb Inger Bentzrud, Dagbladet\u00abDet gj\u00f8r vondt inn i hjerterota, men samtidig gleder og engasjerer den.\u00bb Ebba Espeland,Magasinet Det gode Liv\u00ab. et kj\u00e6rlighetsskrift om et sterkt og vakkert forhold, men ogs\u00e5 et kampskrift mot et samfunn som er organisert slik at de aller svakeste kan risikere \u00e5 bli snudd ryggen til.\u00bb Ragnhild M. Eidem Kr\u00fcger, Bergens Tidende\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17f5fc37-4d98-4a7c-a1ac-6cd50935b5ac"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Audi_RS2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:34Z", "text": "\n\n4580\u00a0mm\n1694\u00a0mm\n\nMotor\n\n2.2 L 5-syl. 20v. turbo\n\nAntall gir\n\n6 gir manuell\n\n**Audi RS2** *(typenummer P1)* er betegnelsen for et samarbeid mellom de tyske bilmerker Audi og Porsche, p\u00e5 basis av Audi 80 B4 Avant *(typenummer 8C)*.\n\nModellen kunne kun f\u00e5s som Avant (stasjonsvogn), ikke som Limousine (sedan). Dog er det utstilt en RS2 Limousine i Audimuseet i Ingolstadt.^(\\[1\\]) RS2 modellene ble produsert fra 1994 til 1996. Som direkte etterf\u00f8lger kan ses Audi RS4, som ble introdusert i 2000.\n\nAlle RS2 modeller er utstyrt med permanent Quattro firehjulstrekk, og en 2,2 liters 5-sylinder rekkemotor med turbolader, intercooler, en effekt p\u00e5 315 hk og et dreiemoment p\u00e5 410 Hm (motorkode ADU), basert p\u00e5 motoren fra Audi S2, hvor den yter 230 hk og 350 Hm (motorkode ABY). Til bremsene anvendes Porsche-deler i stedet for de standard Audi 80-delene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b97ca2a-1ad3-4417-821e-d67010e72e1a"}
+{"url": "http://dogsuniverse.dk/artikler/obama-ser-forbud-af-hunderacer-som-ineffektivt-og-spild-af-penge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:22Z", "text": "\n\n# Obama ser forbud af hunderacer som ineffektivt og spild af penge\n\n*Aug 26, 2013*\n\nImens hundeloven og forbudslisten er under heftig debat herhjemme, og kidnapninger af d\u00f8dsd\u00f8mte hunde fra internater, hvor de er anbragt af politiet er foreg\u00e5et b\u00e5de i sidste uge og i l\u00f8bet af denne weekend. S\u00e5 er det Hvide Hus i USA kommet med en interessant udmelding om emnet.\n\nDet Hvide Hus har den 12. august 2013 givet et officielt svar, som angiver Obama's stilling til hunderace specifik lovgivning (f.eks. har vi forbudslisten i Danmark som forbyder specifikke hunderacer). Svaret er givet i forbindelse med en s\u00e5kaldt \"petition\" om at forbyde de enkelte stater at lave hunderace specifik lovgivning.\n\nDet fulde svar fra Obama regeringen lyder s\u00e5ledes:\n\n*\"Thanks for your petition.*\n\nWe don't support breed-specific legislation \u2014 research shows that bans on certain types of dogs are largely ineffective and often a waste of public resources.\n\nIn 2000, the Centers for Disease Control and Prevention looked at twenty years of data about dog bites and human fatalities in the United States. They found that fatal attacks represent a very small proportion of dog bite injuries to people and that it's virtually impossible to calculate bite rates for specific breeds.\n\nThe CDC also noted that the types of people who look to exploit dogs aren't deterred by breed regulations \u2014 when their communities establish a ban, these people just seek out new, unregulated breeds. And the simple fact is that dogs of any breed can become dangerous when they're intentionally or unintentionally raised to be aggressive.\n\nFor all those reasons, the CDC officially recommends against breed-specific legislation \u2014 which they call inappropriate. \u2026\n\nAs an alternative to breed-specific policies, the CDC recommends a community-based approach to prevent dog bites. And ultimately, we think that's a much more promising way to build stronger communities of pets and pet owners.\"\n\nKort fortalt er det Obama regeringens opfattelse at forbud af bestemte hunderacer er ineffektivt og spild af offentlige resurser. Konklusionen er baseret p\u00e5 statistisk materiale om hundebid i USA fra \u00e5r 2000 og frem. Yderligere p\u00e5peges det, at folk med tendens til at udnytte hunde bare flytter til andre hunderacer end de forbudte, og at enhver hunderace kan v\u00e6re potentielt farlig i de forkerte h\u00e6nder.\n\nKilde: Det Hvide Hus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7989d397-8cb0-469d-a54e-b7ea8fbc6fdd"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1946264/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:22Z", "text": " 3  MENA 1000 \u2013 Materialer, energi og nanoteknologi Undervisning i programmering i MENA1000 \u2022Kollokvier (\"\u00f8velser\") i kurs-uke 1 \u2013Introduksjon \u2013L\u00e6re \u00e5 logge inn og skrive, redigere, lagre og utf\u00f8re et Python- program \u2022Programmeringstemaer i enkelte forelesningstimer \u2022Spesialhjelp i l\u00f8pet av enkelte kollokvier \u2022Programmeringsoppgave i hver laboppgave-innlevering \u2022Egeninnsats \u2013Bruk INF1100 (web, materiell, undervisningstilbud) \u2013Programm\u00e9r aktivt \u2022Liten oppgave i programmering p\u00e5 del- og slutteksamen.  i kurs-uke 1 \u2013Introduksjon \u2013L\u00e6re \u00e5 logge inn og skrive, redigere, lagre og utf\u00f8re et Python- program \u2022Programmeringstemaer i enkelte forelesningstimer \u2022Spesialhjelp i l\u00f8pet av enkelte kollokvier \u2022Programmeringsoppgave i hver laboppgave-innlevering \u2022Egeninnsats \u2013Bruk INF1100 (web, materiell, undervisningstilbud) \u2013Programm\u00e9r aktivt \u2022Liten oppgave i programmering p\u00e5 del- og slutteksamen.\")  \n\n 4  MENA 1000 \u2013 Materialer, energi og nanoteknologi Hvordan du m\u00e5 jobbe \u2026 la oss h\u00f8re Hans Petter Langtangens ord for INF1100: \u2022Det er utviklet en egen l\u00e6rebok til INF1100 (og noe for MENA1000\u2026) \u2022Foran hver forelesning m\u00e5 du ha lest ukens kapittel \u2022Foran hver oppgavel\u00f8sning i plenum m\u00e5 du selv ha fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se oppgavene for h\u00e5nd eller med maskin (og selvf\u00f8lgelig f\u00f8rst ha lest ukens pensum i boken\\!) \u2022Spesielt forelesningene g\u00e5r frem mye fortere enn klasseromsundervisningen i videreg\u00e5ende skole \u2022Forelesningene er basert p\u00e5 foiler og demonstrasjoner \u2013 foilene kan lastes ned mens demonstrasjonene m\u00e5 du huske... \u2022Undervisningen forutsetter at du er forberedt\\! \u2022Hver uke m\u00e5 du levere inn oppgaver (l\u00f8st p\u00e5 terminalstuen) (i MENA1000 leverer du inn sammen med laboppgaver)  (i MENA1000 leverer du inn sammen med laboppgaver).\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "748f74f5-7ad4-4790-a752-ce46069c3bd8"}
+{"url": "https://www.nrk.no/227/artikler/slik-vil-auf-erne-huske-utoya-1.8125355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:34Z", "text": "# 22.7. Rettssaken mot Anders Behring Breivik\n\n# Slik vil AUF-erne huske Ut\u00f8ya\n\n\u2013 21. juli var den beste dagen p\u00e5 Ut\u00f8ya noensinne, sier Tore Sinding Bekkedal. Etter ti m\u00e5neder har han f\u00e5tt tilbake kameraet med bildene fra de gode dagene p\u00e5 Ut\u00f8ya f\u00f8r det fryktelige skjedde.\n\n1.  1\n    \n    \n    \n    \n\n    \n\n    \n\n    \n Publisert  08.05.2012, kl. 19.00\n\n\n\nDet var femte gangen AUFs lokallagsleder Tore Sinding Bekkedal i Frogner bydel i Oslo var p\u00e5 AUFs sommerleir p\u00e5 Ut\u00f8ya i juli 2011.\n\n**Stemningen beskriver han som magisk, og dagene f\u00f8r 22. juli husker han som de beste i hans eget politiske liv.**\n\n## \u2013 Historiske bilder\n\n\u2013 21. juli var den beste dagen, fordi det var knallbra politiske innlegg og debatter, og vi spilte fotballkamp med en Jonas Gahr St\u00f8re i storform. Senere var det tidenes beste konsert p\u00e5 Ut\u00f8ya med bandet Datarock, og dagen ble avsluttet rundt vannpipene, som er en erstatning for b\u00e5lforbudet p\u00e5 \u00f8ya, forteller Bekkedal.\n\n**Han tok bilder for \u00e5 dokumentere leirens hyggelige minner, og tanken var \u00e5 bruke dem p\u00e5 AUFs nettsider og som personlige minner.**\n\n\u2013 Jeg ante ikke at det ville bli historiske bilder som kanskje er de siste bildene av flere av mine venner, sier han.\n\n## \u2013 Slik vi vil huske Ut\u00f8ya\n\nKameraet og bildene har v\u00e6rt i politiets hender siden det ble funnet i kaf\u00e9bygget 22. juli. N\u00e5 har Bekkedal f\u00e5tt tilbake de kj\u00e6re minnene fra de gode dagene f\u00f8r tragedien inntraff.\n\n\u2013 Det var veldig spesielt \u00e5 bla gjennom bildene n\u00e5 ti m\u00e5neder etter. Jeg \u00f8nsker \u00e5 dele noen av disse minnene n\u00e5 for \u00e5 bidra til \u00e5 hjelpe andre til \u00e5 tenke p\u00e5 Ut\u00f8ya slik vi egentlig husker den. Med den gode stemningen og de hyggelige folkene, sier Bekkedal.\n\n**\u2013 Dette er minner som tidligere generasjoner og fremtidige generasjoner skal ha fra Ut\u00f8ya. Jeg vil ikke la 22. juli og terroristen definere stedet. Dagen vil v\u00e6re en del av minnet, men det er langt ifra alt, sier han.**\n\n## \u2013 En del av v\u00e5r kulturarv\n\nBekkedal sier at Ut\u00f8ya p\u00e5 mange m\u00e5ter er AUFs idealsamfunn en uke hvert \u00e5r.\n\n\u2013 Det er det beste med AUF p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det er de hyggelige folkene, det er et politisk verksted med politiske samtaler. Det er krangling og fotballkamper, vennskap og sosialt milj\u00f8. Alt dette samlet i \u00e9n uke, sier han.\n\nHan forklarer AUF-leiren som noe mer enn en vanlig leir.\n\n**\u2013 Det er del av v\u00e5r kulturarv. Det er det stedet statsministeren kommer og f\u00e5r kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra oss unge og det er det politiske verkstedet til fremtidas sosialdemokrater.**\n\n\n\n Publisert  08.05.2012, kl. 19.00\n\n### Terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011\n\n## Beboere kritiserer Ut\u00f8ya-naboer: \u2013 Det er ikke synd p\u00e5 oss\n\n\n\n## \u2013 Fikk ikke nok hjelp etter 22. juli\n\nMer om Terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011\n\n\n\n## To \u00e5r har g\u00e5tt sidan terrorangrepet - i dag skal dei omkomne minnast\n\nFleire stader i landet vert dagen markert, og ogs\u00e5 i Stryn skal dei i kveld ha markering. \u2013 Det er ein veldig tung dag, seier far til omkomne Hanne Kristine Fridtun.\n\nAv Eli Eiken\u00e6s Vengen og Marie Stafsnes Osland\n\n\n\n## Slik var to\u00e5rsmarkeringen for 22. juli\n\nTo\u00e5rsmarkeringen for 22. juli ble en mer lavm\u00e6lt markering enn fjor\u00e5rets. Viktigheten av ikke \u00e5 glemme var temaet for mange av talene gjennom dagen.\n\nAv Kristine Hirsti og Gunn Evy Auestad\n\n\n\n## \u2013 Kan ikke se for meg \u00e5 dra p\u00e5 sommerleir p\u00e5 Ut\u00f8ya igjen\n\nDet har g\u00e5tt to \u00e5r siden Hanne Linaker mistet storebroren sin og selv m\u00e5tte r\u00f8mme fra massedrapsmannen p\u00e5 Ut\u00f8ya. Hun forteller at det har v\u00e6rt hardt \u00e5 jobbe seg tilbake til hverdagen.\n\nAv Nils Mehren og Torill Ustad Stav\n\n\n\n## \u2013 Noen ting har blitt viktigere enn de var f\u00f8r\n\nTarjei Jensen Bech sliter fortsatt med skadene han fikk p\u00e5 Ut\u00f8ya for to \u00e5r siden; b\u00e5de de fysiske og psykiske. I dag skal han tenne lys og legge ned roser for de omkomne.\n\nAv Torill Olsen og Sunniva Sollied M\u00f8ller\n\n\n\n## Minnes \u00abMor Ut\u00f8ya\u00bb\n\nDet er to \u00e5r siden terroren rammet Norge. I formiddag var det minnemarkering ved graven til Monica B\u00f8sei ved Hole kirke.\n\nAv Anders Wam Bjerkeseth, Kristin Rivrud, Morten W R\u00f8keberg og Per H\u00e5kon Solberg\n\n\n\n## \u2013 Jeg er her for \u00e5 hedre kollegene mine\n\nFor to \u00e5r siden gikk bildet av Line Nersn\u00e6s med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 minne de som ikke kom fra angrepet i live.\n\nAv Kristine Hirsti og Gunn Evy Auestad\n\nDen som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til \u00e5 ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "159aaa92-48ec-4ea7-b825-b409406825a5"}
+{"url": "http://www.nnks.no/prosjekter/den-69-nordnorske-kunstutstilling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:43Z", "text": "### Nordnorsken\nDen \u00e5rlige m\u00f8nstringen av nordnorsk kunst gjester Nordnorsk kunstnersenter som siste visningssted.\n\nI \u00e5r er det den den 69. Nordnorske kunstutstillingen som vandrer rundt i landsdelen. Du kan f\u00e5 oppleve alt fra tegning og maleri til installasjon, fotografi og broderi. Utstillingen inneholder 23 verk av 20 kunstnere med tilknytning til Nord-Norge:\n\nAne Vigdis \u00d8ver\u00e5s, Ann Kristin Einarsen, Arne Pedersen, Bj\u00f8rn Tore Stavang, Elisabeth F\u00e6r\u00f8y Lund, Elisabeth Stiglic, Hanne Lydia O. Kristoffersen, Hans Ragnar Mathisen/Keviselie, Harald A. Lekang, Ingeborg Annie Lindahl, Ingri Haraldsen, Ingrunn Oddny Myrland, Jon Harald Gloms\u00e5s, Kamilla Sajetz Mathisen, Mari Wiborg-Jenssen, Marianne Bj\u00f8rnmyr, Marsil Andelov Al-Mahamid, Ottar Karlsen, Tom S. Kosmo og Sigfrid Hernes.\n\n\u00abFelles for verkene er deres evne til \u00e5 pirre v\u00e5r nysgjerrighet. De har noe vi vil ser mer av, de har et narrativ som utfordrer oss og de oser av gjennomarbeidelse.\u00bb (Fra juryens uttalelse).\n\n\u00c5rets jury har best\u00e5tt av\u00a0Karina Siegmund (BKSF \u2013 Sogn og Fjordane), Aud Marit Skarrebo Holmen (BKSF \u2013 Sogn og Fjordane), Hedvig Biong (NNBK \u2013 Nord-Norge) og Grethe Irene Einarsen (NNBK \u2013 Nord-Norge).\n\nUtstillingen administreres og eies av Bod\u00f8 Kunstforening.\n\n  \n\n  - \n    \n    #### Finansiering og samarbeidspartnere\n    \n    NNKS f\u00e5r sin basisfinansiering fra Kulturr\u00e5det, Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner og v\u00e5r vertskommune V\u00e5gan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6d0ad4e-0f6d-49e8-9e40-e37a3bda45e5"}
+{"url": "http://www.dinside.no/marked/tenkt-deg-pa-hytta-i-pasken-ikke-glem-dette/60974548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:00Z", "text": "\n\n# Tenkt deg p\u00e5 hytta i p\u00e5sken? Ikke glem dette\n\nSlik blir p\u00e5sken like koselig inne som ute.\n\n8\\. mars 2016 kl. 13.25\n\nF\u00e5 ting er mer helnorsk enn p\u00e5skeferie p\u00e5 hytta. Skitur, soling i hytteveggen, appelsiner og en viss sjokolade, er alle klassiske ingredienser for en vellykket p\u00e5ske. Men noe skal man jo ogs\u00e5 gj\u00f8re om kvelden, og da er det fint \u00e5 ha planlagt hva familien b\u00f8r ta med til hytta. Her er v\u00e5re tips.\n\n### De sikreste vinnerne\n\n\n\n  \n**\u2022 Nettbrett**. Et nettbrett er alltid en fulltreffer p\u00e5 hytta. Enten du vil se p\u00e5 film, spille spill, lese nyheter eller drodle ideer til nye prosjekter, nettbrettet kan brukes til (nesten) alt\\!\n\n**\u2022 Laptop**. Man skal liksom ta ferie fra laptoppen p\u00e5 p\u00e5skehytta, men hva er mer avslappende enn \u00e5 fr\u00e5tse i serier fra Netflix eller HBO etter at ungene har lagt seg.\n\n**\u2022 Tr\u00e5dl\u00f8st internett**. Internett p\u00e5 hytta har blitt omtrent like vanlig som innlagt vann og str\u00f8m. Men ikke alle har det. Med **mobilt bredb\u00e5nd fra ice.net** kan b\u00e5de familien og gjester koble seg opp for \u00e5 sjekke v\u00e6ret, oppdatere seg p\u00e5 nyheter eller lese mail.\n\n### Det man ofte glemmer\n\n\n\n  \n**\u2022 Brettspill**. Brettspill har blitt superpopul\u00e6rt i det siste, og er underholdende for b\u00e5de barn og voksne. Klassikere som Monopol, Scrabble, Cluedo og Fantasi sl\u00e5r aldri feil, men det finnes ogs\u00e5 nyere spill for den som \u00f8nsker noe nytt. Munchkin, Alias eller King of Tokyo kan f\u00e5 fart p\u00e5 selv den trasigste brettspillskeptiker.\n\n**\u2022 \u00d8repropper og \u00f8retelefoner**. For deg med barn kan \u00f8repropper eller \u00f8retelefoner med avslappende musikk v\u00e6re en gave fra oven. Da gj\u00f8r det ikke noe om inneleken blir h\u00f8ylytt\\!\n\n**\u2022 Radio**. Er det ikke radio p\u00e5 hytta? Ta med den lille dere har p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller badet. \u00c5 ha p\u00e5 favorittkanalen gjennom hele p\u00e5sken, skaper liksom den riktige hyttestemningen. Husk batterier hvis du trenger det.\n\n### Det opplagte\n\n\n\n  \n**\u2022 En god bok**. I en hektisk hverdag er det mange som rett og slett ikke finner tid til \u00e5 fordype seg i b\u00f8ker, s\u00e5 her har man sjansen til \u00e5 ta igjen det tapte. Har du en Kindle, er det enda bedre. Batteriet varer lenge og du er ikke avhengig av lys for \u00e5 lese.\n\n**\u2022 En film eller to**. Kanskje har du en DVD i hylla hjemme du aldri fikk tid til \u00e5 se. Sprett potetgullet og kryp opp i sofaen, filmkveld sl\u00e5r aldri feil.\n\n**\u2022 God mat og vin**. D\u00e5rlig p\u00e5skev\u00e6r er en glimrende anledning til \u00e5 lage litt mer ambisi\u00f8se retter, som for eksempel shepherds pie, beef wellington eller osso buco.\n\nPS: Det fine med mobilt bredb\u00e5nd fra ice.net, er at **routeren kan tas med overalt** og ogs\u00e5 kobles til 12 V-uttaket i bilen. Dermed f\u00e5r dere en tr\u00e5dl\u00f8se sone i bilen n\u00e5r dere kj\u00f8rer til og fra hytta. D\u00e9t kan v\u00e6re fint n\u00e5r p\u00e5sketrafikken tetter seg til ...\n\nGod p\u00e5ske\\!  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9d97246-a663-45d6-8e4d-6301a330b12d"}
+{"url": "http://gbnett.no/sport/risikerer-flere-kampers-karantene-etter-slag-mot-motspiller/19.9703", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:51Z", "text": "## Risikerer flere kampers karantene etter slag mot motspiller\n\n\n\n\u2013 Jeg trodde jeg skulle f\u00e5 en advarsel, men s\u00e5 tok han fram det r\u00f8de kortet. Jeg ble helt sjokkert, sier Sven Andr\u00e9 Kyvik etter kampen. FOTO: Bjarte Espedokken\n\n\u00c5lg\u00e5rd m\u00e5 trolig klare seg uten Sven Andr\u00e9 Kyvik de neste kampene etter at han ble sendt av banen etter fem minutter mot Fr\u00f8yland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7e84c04-855d-4505-96b9-31bd589dc723"}
+{"url": "https://www.nrk.no/telemark/ber-om-tips-etter-innbrudd--1.13191252", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:30Z", "text": "## Ber om tips etter innbrudd\n\nPolitiet \u00f8nsker tips etter et innbrudd i et hus i M\u00e5ltrostveien i Bamble. Innbruddet skal ha skjedd i l\u00f8pet av de siste fire dagene. Smykker er blant det som er stj\u00e5let.\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n\n\n## \u2013 Helt uforst\u00e5elig at vi ikke er et turiststed\n\nKrager\u00f8 og Langesund har begge status som turiststeder, og kan dermed ha s\u00f8ndags\u00e5pne butikker. Men Brevik f\u00e5r ikke lov. \u2013 Helt uforst\u00e5elig, sier kj\u00f8pmann Tormod Eek fra Sand\u00f8ya.\n\nAv Robert Hansen\n\nSN\u00d8SKUTERULYKKE: Ulykka skjedde i Hjartdal, i n\u00e6rleiken av Breivassvegen.\n\n## To \u00e5r gammal gut til sjukehus etter skuterulykke\n\nEin to \u00e5r gammal gut vart lettare skadd da skuteren han sat p\u00e5 k\u00f8yrde inn i eitt tre i Hjartdal i Telemark. Det var mora til guten som k\u00f8yrde skuteren da ulykka skjedde.\n\nAv Martin Torstveit\n\n\n\n## Politiker: \u2013 Ville ikke sendt ungene mine i denne barnehagen\n\nNarkotika, br\u00e5k og innbrudd preger Odins gate i Skien. Likevel vil politikerne i formannskapet i byen bygge en ny barnehage som n\u00e6rmeste nabo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9abeec78-5107-4b7e-bfe2-6618f15ce08e"}
+{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/det-blir-ingen-liberalisering-av-sondagsapent/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:36Z", "text": "# Det blir ingen liberalisering av s\u00f8ndags\u00e5pent\n\nPublisert: 13.06.2016\n\n\u200bVirke Ideell er glade for at\u00a0kulturministeren n\u00e5\u00a0har avvist\u00a0at regjeringen vil fremme et nytt forslag om s\u00f8ndags\u00e5pent.\n\n\n\nRegjeringens forslag om liberalisering av s\u00f8ndags\u00e5pent i hele landet, evt \u00e5 la det v\u00e6re opp til hver enkelt kommune om de ville tillate s\u00f8ndags\u00e5pent, ble lagt d\u00f8dt sent i fjor. I 2016 har det kommet en rekke politiske signaler p\u00e5 at regjeringen har \u00f8nsket \u00e5 oppn\u00e5 flertall med Venstre p\u00e5 en melloml\u00f8sning.\n\nI muntlig sp\u00f8rretime 1. juni uttalte kulturminister Linda Helleland f\u00f8lgende: \"Det er ikke mulig \u00e5 endre lovverket slik det politiske flertallet er satt sammen i dag. Det tar regjeringen konsekvensen av, og derfor fremmer vi ikke noe forslag om noen liberalisering. Det vil jeg bare gj\u00f8re helt klart at ikke kommer til \u00e5 skje\". Saken om liberalisering av s\u00f8ndags\u00e5pent er med andre ord endelig lagt d\u00f8d, og det kommer ikke til \u00e5 skje noen endring i denne regjeringsperioden.\n\n\\- B\u00e5de for frivilligheten og ideelle virksomheter har dette v\u00e6rt en viktig sak.\u00a0 Det er med glede vi n\u00e5 kan konstatere at det ikke \u00e5pnes for mer s\u00f8ndags\u00e5pent,\u00a0\u00a0Sier direkt\u00f8r for helse, omsorg og ideell sektor Inger Helene Ven\u00e5s\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b06d83ae-fa1e-4741-a55c-a639adbbf830"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Sju-omkom-i-flystyrt-i-Kongo-96531b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:07Z", "text": "# Sju omkom i flystyrt i Kongo\n\nAlle sju om bord omkom da et russisk sm\u00e5fly styrtet i \u00d8st-Kongo mandag.\n\n 5. sep. 2005 16:10 \n\nDet bekrefter en talsmann for FN.\n\nAntonov-makinen styrtet like etter avgang fra Isiro, trolig p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig sikt. Tre russere og fire kongolesere var om bord i flyet, som tilh\u00f8rte et privat kongolesisk flyselskap.\n\nEttersom det finnes f\u00e5 asfalterte veier i Kongo er sm\u00e5fly et viktig transportmiddel. Men tallrike foreldede flymaskiner er fremdeles i drift, og ulykkesfrekvensen er sv\u00e6rt h\u00f8y.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0f776c4-24f4-47bc-ad25-f411f65ad12a"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/street-fighter-og-tekken-skurkene-barker-sammen-pa-nyaret/348586", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:28Z", "text": "# Street Fighter- og Tekken-skurkene barker sammen p\u00e5 ny\u00e5ret\n\nTekken 7 har f\u00e5tt lanseringvindu, og dukker n\u00e5 ogs\u00e5 opp p\u00e5 PC.\n\n  -  Espen Jansen\n  - 14\\. juni 2016 - 05:23\n\nDet har g\u00e5tt lang tid siden vi sist fikk et nummerert Tekken-spill hjem i stua. Tekken 6\u00a0kom faktisk ut for nesten ti \u00e5r siden, og siden den gang var det lenge stille fra Heihachi, Kazuya og resten av gjengen hos Bandai Namco \u2013 inntil n\u00e5.\n\nUnder Microsofts E3-konferanse mandag kveld kunne Bandai Namco nemlig avsl\u00f8re at Tekken 7 skal lanseres i f\u00f8rste kvartal av 2017. Da slippes spillet p\u00e5 PlayStation 4, Xbox One og Steam. Dette markerer f\u00f8rste gang vi ser et Tekken-spill p\u00e5 PC, ikke medregnet den merkelige hybriden Street Fighter X Tekken.\n\n### Akuma p\u00e5 ville veier\n\n\n\nI Tekken 7 f\u00e5r vi stifte enda n\u00e6rmere bekjentskap med den mektige Mishima-klanen, med familieoverhodet Heihachi i en sedvanlig sentral rolle.\n\nHistorien skal etter sigende v\u00e6re langt m\u00f8rkere enn tidligere, og i trailere fra spillet s\u00e5 langt har vi f\u00e5tt vite at forholdet mellom Heihachi og kona Kazumi skal st\u00e5 sentralt.\n\nMed p\u00e5 slep kommer ogs\u00e5 overraskende nok Akuma, en av de st\u00f8rste skurkene fra den konkurrerende Street Fighter-serien. Hvordan han har havnet i Tekken-universet, og hva hans rolle kommer til \u00e5 bli i det endelige spillet er fortsatt ikke godt \u00e5 si, men i g\u00e5rsdagens trailer (som du kan se under) virker det ikke akkurat som om han og Heihachi er bestevenner.\n\n**F\u00e5 med deg alle nyhetene fra \u00e5rets E3 \u00bb**\n\nTekken 7, med Akuma og Heihachi i heftig nevekamp.\n\n** E3 2016\n\nI samarbeid med \n\n### Tekken 7 (Windows)\n\n\n\n  - Lanseres: 31. mars\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee8f026f-27f7-4db6-82f5-22d9aa946a54"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/comwell_aspenaes_herrgard.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:25Z", "text": "## Beskrivelse av hotellet\n\nComwell Aspen\u00e4s Herrg\u00e5rd\n\nRett ved Aspens strand er Comwell Aspen\u00e4s Herrg\u00e5rd. Hotellet tar imot gjester som \u00f8nsker \u00e5 nyte god mat og avslapning i en landeiendom, bare 20 minutter utenfor G\u00f8teborg.\n\n**Room overflaten**: 19 m\u00b2  \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\nNetter^(\\*)\n\nVoksne\n\n1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14\n^(\\*) Hotellet kan tilby en slik konkurransedyktig pris basert p\u00e5 et maksimalt antall netter, s\u00e5 utvalget er begrenset.\n\nDet finnes ingen spesifikke barnepriser tilgjengelige for dette tilbud.\n\n**Room overflaten**: 14 m\u00b2  \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n## Om Comwell Aspen\u00e4s Herrg\u00e5rd\n\nVelkommen til Comwell Aspen\u00e4s Herrg\u00e5rd - herreg\u00e5rden som ligger rett ved innsj\u00f8en Aspen i Lerum. Hotellet er et konferansehotell, men tar ogs\u00e5 imot de som \u00f8nsker \u00e5 nyte god mat og avslapning i en landeiendom. Bare 20 minutter utenfor G\u00f6teborg.  \n  \nHver morgen serverer en deilig frokost buffet til \u00e5 nyte i spisesalen. Ogs\u00e5 lunsj og middag b\u00f8r bestilles f\u00f8r oppholdet. Aspen\u00e4s Herrg\u00e5rd er popul\u00e6rt m\u00f8tested for konferansegjester, bryllup og fester.  \n  \nHotellrommene er tilgjengelige i fire selvstendig anneks i n\u00e6rheten. Alle rommene er r\u00f8ykfrie og har dusj, toalett, telefon, TV og gratis WiFi. Gjestene har tilgang til alt utstyr i huset der du bor. Med forbehold om tilgjengelighet, kan du ogs\u00e5 ta en del av det offentlige rom i andre bygninger. Dette er for eksempel able lenestoler, komfortable sittegrupper ved peisen, biljardbord, dart, treningsstudio og avslapningsomr\u00e5de med boblebad.\n\nComwell er en prisbel\u00f8nt hotellkjedene i Sverige og Darnmark. Hotellene er spa og konferanse alpinanlegg med flotte fasiliteter for alle. I Sverige finner du to alpinanlegg, Comwell Varbergs Kurort och Comwell Aspen\u00e4s.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1636cd23-d67b-42c2-81c5-9c18f29d6b1d"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2080224/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:54Z", "text": " 15  Brannsjefkonferansen 2005, Levanger \u2013 Orienteringer \u2013 Finn M\u00f8rch Andersen Hva er gjort? \uf0a7 40 kretser og 3 skoler er omdannet til 20 distrikter \uf0a7 Fast bemanning er redusert med ca. 55 \u00e5rsverk \uf0a7 Lovendring som fastsetter at Sivilforsvarets distriktssjef er leder av Sivilforsvaret i hvert enkelt distrikt \uf0a7 Sivilforsvarets styrkestruktur gjennomg\u00e5tt og vurdert   \n 22  Brannsjefkonferansen 2005, Levanger \u2013 Orienteringer \u2013 Finn M\u00f8rch Andersen \uf0a7 St\u00f8rste sivilt ledede internasjonale rednings- og beredskaps\u00f8velse i Norge (DSB leder planleggingen \u2013 samarbeid med bl.a. Politiet) \uf0a7 Omr\u00e5det Nordkapp \u2013 Porsanger, 5. \u2013 9. september \uf0a7 Scenariet utvikler seg rundt en kompleks masseskadesituasjon p\u00e5 et cruiseskip og store oljeutslipp fra en oljetanker \uf0a7 Mange aspekter \u2013 s\u00f8k, redning, milj\u00f8katastrofe, registrering og behandling av skadde, h\u00e5ndtering av p\u00e5r\u00f8rende, massemedia m.v. \uf0a7 Ikke tilstrekkelig med lokale/nasjonale redningsressurser \u2013 bistand fra Sverige, Danmark, Finland og Russland \uf0a7 Totalt mellom 2000 og 3000 deltakere, forventes mellom 200 og 300 bes\u00f8kende \uf0a7 \u00d8velsen skal bidra til \u00e5 bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-milit\u00e6re enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen Barents Rescue 2005  \uf0a7 Omr\u00e5det Nordkapp \u2013 Porsanger, 5. \u2013 9. september \uf0a7 Scenariet utvikler seg rundt en kompleks masseskadesituasjon p\u00e5 et cruiseskip og store oljeutslipp fra en oljetanker \uf0a7 Mange aspekter \u2013 s\u00f8k, redning, milj\u00f8katastrofe, registrering og behandling av skadde, h\u00e5ndtering av p\u00e5r\u00f8rende, massemedia m.v. \uf0a7 Ikke tilstrekkelig med lokale/nasjonale redningsressurser \u2013 bistand fra Sverige, Danmark, Finland og Russland \uf0a7 Totalt mellom 2000 og 3000 deltakere, forventes mellom 200 og 300 bes\u00f8kende \uf0a7 \u00d8velsen skal bidra til \u00e5 bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-milit\u00e6re enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen Barents Rescue 2005.\")  \n\n 23  Brannsjefkonferansen 2005, Levanger \u2013 Orienteringer \u2013 Finn M\u00f8rch Andersen \uf0a7 St\u00f8rste sivilt ledede internasjonale rednings- og beredskaps\u00f8velse i Norge noen gang \uf0a7 Omr\u00e5de: Nordkapp-Porsanger \uf0a7 Tid: 5. \u2013 9. september (Felt\u00f8velse) \uf0a7 Deltakelse fra Sverige, Danmark, Finland, Russland og England \uf0a7 \u00d8ving av s\u00f8k, redning, milj\u00f8katastrofe, registrering og behandling av skadde, h\u00e5ndtering av p\u00e5r\u00f8rende, massemedia m.v. \u00d8velsen skal bidra til \u00e5 bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom ulike land og mellom sivile og milit\u00e6re enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen Barents Rescue 2005  \uf0a7 Deltakelse fra Sverige, Danmark, Finland, Russland og England \uf0a7 \u00d8ving av s\u00f8k, redning, milj\u00f8katastrofe, registrering og behandling av skadde, h\u00e5ndtering av p\u00e5r\u00f8rende, massemedia m.v. \u00d8velsen skal bidra til \u00e5 bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom ulike land og mellom sivile og milit\u00e6re enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen Barents Rescue 2005.\")  \n 26  Brannsjefkonferansen 2005, Levanger \u2013 Orienteringer \u2013 Finn M\u00f8rch Andersen Materielle ressurser Innsatsressurser: \uf0a7 12-16 helikoptre (inklusive 2 fra Sverige og 3 fra Russland) \uf0a7 Diverse skip (3 KV-fart\u00f8yer, Sj\u00f8heimevernet, bergingsfart\u00f8yer fra Russland med mer) \uf0a7 Diverse fly (Russisk IL 76, Orion, Hercules) \uf0a7 St\u00f8rre mengde kj\u00f8ret\u00f8yer av ulikt slag, diverse utstyr for dekontaminering m.v. Spillressurser: \uf0a7 To hurtigruteskip \uf0a7 Et tankskip (ca. 17 000 tonn) .\")  \n\n ett \u00e5r i stolen, hva n\u00e5? Bj\u00f8rn Guldvog, helsedirekt\u00f8r Helseberedskapskonferansen, Bod\u00f8, 8.oktober 2013.\") \n\n(Nesten) ett \u00e5r i stolen, hva n\u00e5? Bj\u00f8rn Guldvog, helsedirekt\u00f8r Helseberedskapskonferansen, Bod\u00f8, 8.oktober 2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3253d02f-ab16-4383-ba9d-c5e0f7f8fc31"}
+{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/lydogbilde/slik-er-sonos-1418692.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:44Z", "text": "\n\n \nDRA OG SLIPP: S\u00f8k og dra resultetet inn i spillelisten din. Nye Sonos gj\u00f8r det lettere \u00e5 bygge opp spillelister med innhold fra mange kilder. \u00a9 HjemmePC\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### S\u00e5 enkelt er det \u00e5 lage Lego-film med telefonen\n\nGenialt vinterferieprosjekt for store og sm\u00e5.\n\nEt bedre s\u00f8k og en ny \u00abdra og slipp\u00bb-funksjon er de to st\u00f8rste nyhetene i den nyeste versjonen av Sonos.\n\nSammen med Squeezebox fra Logitech, er Sonos blant markedets beste og mest brukervennlige multiromsystemer for lyd. Ved hjelp av programvaren og produktene til Sonos, kan du kontrollere fra 1 til 32 soner. En sone kan v\u00e6re et rom eller en h\u00f8yttaler i et rom med flere h\u00f8yttalere. N\u00e5 er versjon 3.7 av Sonos-kontrolleren ute. Den oppdateres p\u00e5 PC, Mac, Android, iOS og selvsagt p\u00e5 Sonos egne kontrollere.\n\nVi i HjemmePC har alt testet den nye versjonen av Sonos noen dager. Det er f\u00f8rst og fremst programvaren for PC og Mac som har f\u00e5tt den st\u00f8rste oppgraderingen.\n\nDen store nyheten er et kraftig oppgradert s\u00f8k. Der man tidligere m\u00e5tte trykke og bla fram og tilbake, kan man n\u00e5 fra ett s\u00f8kevindu lett s\u00f8ke i de ulike kildene man har koblet til sitt Sonos-system. Har du musikk lokalt, p\u00e5 Wimp, Spotify og andre musikktjenester, s\u00e5 skifter man raskt s\u00f8kekilde fra s\u00f8kefeltet. N\u00e5r man finner melodien man vil spille av, kan den dras rett inn i en spilleliste. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man raskt bygge opp spillelister fra alle dine musikk-kilder. S\u00f8kefunksjonen inkluderer ogs\u00e5 radiostasjoner. Her kan man ikke s\u00f8ker p\u00e5 l\u00e5ter, men radiostasjoner og radioshow. Det gj\u00f8r det mye raskere enn tidligere \u00e5 finne riktig radiostasjon.\n\nBlant de andre nyheten i nye Sonos versjon 3.7 er en ett-klikks volumkontroll for \u00abPartymodus\u00bb s\u00e5 enkelt lar deg \u00f8ke eller skru ned volumet i alle dine grupperte soner.\n\nSonos versjon 3.7 er tilgjengelig i dag og er tilgjengelig for PC, Mac, Android og iOS. P\u00e5 Android kan du n\u00e5 bruke Sonos sitt eget tr\u00e5dl\u00f8se nettverk (SonosnNet) for b\u00e5de \u00e5 kontrollere Sonos, men ogs\u00e5 for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 internet. Vi merket at Sonos p\u00e5 Android startet raskere med versjon 3.7 enn tidligere.\n\nKommenter gjerne hva du synes om den nye versjonen i kommentarfeltet under.\n\n\n\n \n**Hallvard Lunde, redakt\u00f8r**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "695c47c7-e315-466c-90fe-73644513ae7a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Malyj_Volkhovets", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:37Z", "text": "# Malyj Volkhovets\n\n\n\nMalyj Volkhovets\n\n**Malyj Volkhovets** (russisk: \u041c\u0430\u043b\u044b\u0439 \u0412\u043e\u043b\u0445\u043e\u0432\u0435\u0446) er en \u00f8stlig forgreining av elva Volkhov i Russland. Den deler seg av fra Volkhov n\u00e6r utl\u00f8pet fra Ilmensj\u00f8en og passerer utenom byen Velikij Novgorod. Den er 17 kilometer lang.^(\\[1\\]) Elva Visjera, en av Volkhovs viktigste sideelver, munner ut i Malyj Volkhovets.\n\n1.  **^** \u00ab\u0412\u043e\u0434\u043e\u0442\u043e\u043a \u043f\u0440\u043e\u0442\u043e\u043a\u0430 \u041c\u0430\u043b\u044b\u0439 \u0412\u043e\u043b\u0445\u043e\u0432\u0435\u0446 (\u041c\u0430\u043b\u044b\u0439 \u0412\u043e\u043b\u0445\u043e\u0432)\u00bb. *Russlands statlige vannregister* **(russisk)**. Bes\u00f8kt 25. januar 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1926fe1-8331-4c91-869d-506c6c07fce3"}
+{"url": "http://umenorskan.blogspot.com/2010/12/stellas-kittavling-fargtema.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00662-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:27Z", "text": "\n\n    \n\n## Saturday, December 4, 2010\n\n### Stellas kitt\u00e4vling - F\u00e4rgtema\n\nVar ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 lage en layout med fargetema gul, r\u00f6d turkos n\u00e5r det ikke var noen gule papir, ett r\u00f6dt (med litt turkost p\u00e5) og ett masseblomstret turkist papir. S\u00e5 da ble det sm\u00e5 biter av kitpapiret i stedet.  \n  \n\n\n\nHar v\u00e4rt p\u00e5 pysseltreff i dag, men det ble dessverre ikke gjort s\u00e5 mye. Det ble denne og en layout til, men desto mer prating. Takk til Malin og Sophie spesielt for et hyggelig hj\u00f6rne, og til alle andre rundt som hjalp til \u00e5 fikse og gj\u00f6re det bra. Litt bra loppiskj\u00f6p og salgt ble det ogs\u00e5.\n\nChristin aka Umenorskan  at \n\n11:23 PM              \n\n#### 3 comments:\n\n1.  \n    \n    SamaraDecember 5, 2010 at 12:24 AM\n    \n    Det blev bra, kul att du la upp den, jag \u00e5kte ju hem innan du var klar, rubriken \u00e4r hur h\u00e4rlig som helst :)\n    \n2.  \n    \n    cri\\_keeDecember 5, 2010 at 11:09 AM\n    \n    Tack sj\u00e4lv f\u00f6r en trevlig dag\\!  \n    Du lyckades helt fantastiskt med layouten trots saknaden av gult i ditt kit...\n    \n3.  \n    SophieDecember 5, 2010 at 2:01 PM\n    \n    Underbar LO\\!\\! TACK sj\u00e4lv f\u00f6r ig\u00e5r, jag hade det j\u00e4ttetrevligt\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9458acb6-0c3e-4693-97f0-3527b017df01"}
+{"url": "https://snl.no/Thea_Astley", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:54Z", "text": "# Thea Astley\n\n    2004\n\nThea Astley, australsk forfatter av flere prisbel\u00f8nnede romaner samt en novellesamling, *Hunting the Wild Pineapple* (1979). B\u00f8kene b\u00e6rer preg av hennes romersk-katolske oppdragelse og hennes oppvekst i Queensland, og setter ofte samfunnets mislykkede i sentrum. I sosial-satiriske romaner som *The Acolyte* (1972), *A Kindness Cup* (1974), *An Item for the Late News* (1982) og *Beachmasters* (1985), hennes mest internasjonale og anti-imperialistiske roman, angrep hun ikke bare middelklassens hykleri og sm\u00e5byens spissborgerlighet og dens holdning til kvinner, men ogs\u00e5 det maskuline kameratskapsideal, en hj\u00f8rnestein i den australske nasjonale myte. Hun var blant de f\u00f8rste i den store oppblomstringen av kvinnelige forfattere i Australia p\u00e5 1900-tallet. Andre romaner bl.a. *Reaching Tin River* (1990), *Vanishing Points* (1992), *Coda* (1994), *The Multiple Effects of Rainshadow* (1996) og *Drylands: A Book for the World's Last Reader* (2000). Sistnevnte ble tildelt Miles Franklin Award, som er den mest prestisjefylte litteraturprisen i Australia.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4af88e17-c307-4140-bdb9-0aecd6800686"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/To-tunnelulykker-pa-rappen-116117b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:57Z", "text": "# To tunnelulykker p\u00e5 rappen\n\nPolitiet har i l\u00f8pet av 45 minutter rykket ut til to trafikkulykker i bergenstunneler.\n\nJennifer Fossnes\n\n 12. sep. 2006 20:46, oppdatert 22:45 \n\nF\u00f8rst smalt det i Nyg\u00e5rdstunnelen.\n\n\u2014 Det var en personbil som kj\u00f8rte p\u00e5 en veiskille. Ingen personer kom til skade, forteller politiets operasjonsleder Ragnar Lyssand.\n\nBilen er n\u00e5 blitt fjernet og trafikken forl\u00f8per som normalt i tunnelen.\n\n45 minutter senere m\u00f8tte nok en bilist veggen. Da var det en 26 \u00e5r gammel mann som like f\u00f8r klokken 19.55 krasjet i fjellveggen i nordg\u00e5ende l\u00f8p i Eidsv\u00e5gstunnelen.\n\nMannen m\u00e5 sannsynligvis belage seg p\u00e5 \u00e5 ta bussen i fremtiden.\n\n\u2014 F\u00f8reren var muligens p\u00e5virket og har kj\u00f8rt uten f\u00f8rerkort, sier Lyssand.\n\nOgs\u00e5 i denne tunnelen g\u00e5r trafikken n\u00e5 som normalt.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9da46c27-de7d-468e-99b0-7ec3f06d7272"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/USA-med-FN-resolusjon-om-Ukraina-278290b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:33Z", "text": "# USA med FN-resolusjon om Ukraina\n\nUSA har laget et utkast til en resolusjon i FNs sikkerhetsr\u00e5d om Ukraina. Utkastet ford\u00f8mmer den planlagte folkeavstemningen om Krims fremtid s\u00f8ndag.\n\n 14. mars 2014 06:20 \nUSA har sirkulert forslaget til de andre landene i Sikkerhetsr\u00e5det og \u00f8nsker en avstemning om resolusjonen for s\u00f8ndag. Men Russland har gjort det klart at de kommer til \u00e5 legge ned veto, opplyser diplomatiske kilder. I tillegg kan Kina komme til \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 stemme.\n\nUSAs FN-ambassad\u00f8r Susan Power sier tiden n\u00e5 er i ferd med \u00e5 renne ut for \u00e5 finne en fredelig l\u00f8sning p\u00e5 krisen. Hun ber innstendig Russland om \u00e5 lytte til \u00abet bemerkelsesverdig samstemt\u00bb sikkerhetsr\u00e5d.\n\nI resolusjonsutkastet til USA heter det at folkeavstemningen s\u00f8ndag er ulovlig, og den tar til orde for at den ikke blir anerkjent av noen stater.\n\nHvis Russland ikke svarer p\u00e5 folkeavstemningen p\u00e5 Krim med forhandlinger og tilbaketrekking, blir det mandag tatt en rekke alvorlige skritt fra USA og Europa mot Russland, sier USAs utenriksminister John Kerry. Fredag m\u00f8ter han sin russiske kollega Sergej Lavrov i London\n\n## Feilvurdering\n\nRussland har tidligere tatt over omr\u00e5der fra tidligere Sovjetstater uten at det fikk alvorlige konsekvenser. I 2008 invaderte Russland Georgia og tok kontroll over to utbryterregioner.\n\nMen om Vladimir Putin regnet med at det samme skulle skje denne gangen, har han muligens gjort en feilvurdering, skriver Reuters.\n\nI tillegg til kraftige reaksjoner fra USA, er det i EU Tysklands Angela Merkel som er mest krass i kritikken. Merkel var i starten mer forsiktig enn sine europeiske kollegaer. Tyskland er det EU-landet som har tettest b\u00e5nd til Russland, og statsministeren sies \u00e5 ha god kontakt med Putin p\u00e5 grunn av sine russiskkunnskaper.\n\nMen de siste dagene er det Merkel som har presset p\u00e5 for at EU skal innf\u00f8re like strenge sanksjoner som USA.\n\n## Mottiltak\n\nRussland har lovet mottiltak dersom EU innf\u00f8rer sanksjoner etter folkeavstemningen s\u00f8ndag. Men EU-lederne ser ut til \u00e5 kalkulere med at tapene blir st\u00f8rre for Russland enn for Europa. Handelen mellom Unionen og Russland utgj\u00f8r 15 prosent av den russiske \u00f8konomien mot bare 1 prosent av EU-landenes.\n\nDet russiske aksjemarkedet var torsdag ned 20 prosent siden midten av februar, og p\u00e5 sitt laveste niv\u00e5 p\u00e5 fire og et halvt \u00e5r.\n\nSamtidig justerte Goldman Sachs vekstprognosene for Russland i \u00e5r ned fra 3 til 1 prosent, p\u00e5 grunn av urolighetene i Ukraina. If\u00f8lge banken har allerede 45 milliarder dollar str\u00f8mmet ut av Russland.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67929271-c7a5-413d-8105-7dfe82507e04"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/bra-vin-bra-priser-bra-sommer/174150", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:29Z", "text": "\n\n# Bra vin, bra priser = bra sommer\n\nDisse to toscanerne kommer til \u00e5 gj\u00f8re sommeren ekstra langvarig, og byr p\u00e5 mye vin for pengene.\n\n  - Aase E. Jacobsen\n  - 12\\. aug. 2009 - 00:01\n\n Casamatta Bianco 2011 (51477) og Casamatta Rosso 2014 (59050) er akkurat slik upretensi\u00f8se sommerviner skal v\u00e6re: Friske, fruktige og med nok fylde til \u00e5 kunne nytes sammen med en assortert sommermeny , enten den kommer fra en picnic-kurv eller fra hagebordet. Skrukork bidrar ogs\u00e5 positivt i slike settinger. Og prisen er snill mot en slunken sommerlommebok.\n\n **Aase E. Jacobsen** Foto: Gunnar Mjaugedal\n\n**Spr\u00f8 type**\n\nMens den hvite naturlig nok er bedre til retter med krabbe og reker, samt gr\u00f8nnsaksretter, fungerer begge like godt til spekemat, mettende sandwicher, kyllingsalat, pasta eller lyst kj\u00f8tt fra grillen.\n\nBegge vinene henter sine druer fra flere kilder i Toscana. Den r\u00f8de er en ren sangiovese, og den hvite er laget av vermentino (samt litt moscato), og kommer derfor fra Toscana-kysten hvor denne druen trives veldig godt. Vinmakingen er enkel som bare det, temperaturkontrollet gj\u00e6ring i sement og noen m\u00e5neders hvile i st\u00e5l f\u00f8r det b\u00e6rer over i flaske - og vips, er vinen\u00a0 serveringsklar.\n\n Bibi Graetz forbindes vanligvis ikke med drikkeklare viner til hundrelappen. Heller tvert om, flaggskipet Testamatta (som kan oversettes med \"spr\u00f8 type\" - kanskje med seg selv i tankene?) koster mer enn det seksdobbelte, og tilh\u00f8rer Toscanas kultviner. Den betegnes som IGT selv om den er basert p\u00e5 100 prosent sangiovese (siden 2005) og dermed er s\u00e5 toscansk som den kan bli. Men vinmarkene ligger i Fiesole, en lite statuspreget del av det omfattende Chianti-omr\u00e5det. Her er det Colli Fiorentino som gjelder, og her aksepterer ikke DOC-reglene rene sangioveser\\!\n\n**Spr\u00f8 priser**\n\nTestamatta og lillebr\u00f8drene Soffocone di Vincigliata og Grilli di Testamatta er alle beviser p\u00e5 at man ikke skal skue vinen p\u00e5 adressen. S\u00e5 mente da ogs\u00e5 den kunstutdannete Graetz, for \u00f8vrig ogs\u00e5 en stor Norges-venn og ihuga turskil\u00f8per, at disse \u00e5ssidene over Firenze hadde et uforl\u00f8st potensial da han startet opp for ti \u00e5r siden.\n\nForklaringen ligger i jordsmonnet som er kalk- og leirholdig med h\u00f8yt innhold av mineralsalter samt god evne til \u00e5 holde p\u00e5 fuktighet. Vinmarkene som ligger i tilknytning til 1300-tallsslottet hvor familien bor, teller 4 hektar. I tillegg leier han 10,5 hektar i n\u00e6rheten. De er hovedsakelig plantet med sangiovese, og omfatter vinstokker p\u00e5 inntil 60 \u00e5r. Det eldste plantematerialet brukes ikke uventet til Testamatta og toppvinen Colore som g\u00e5r unna til spr\u00f8 priser. 2005-\u00e5rgangen ligger p\u00e5 rundt 4500 kroner\\!\n\n**Bestill Ukens vin med en gang**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bestille Ukens vin trykker du bare p\u00e5 vinnavnet og du flyttes direkte til Ap\u00e9ritifs Polliste og bestillingsrutinen.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at p\u00e5 grunn av denne spaltens popularitet, og siden enkelte viner er tilgjengelig i mindre kvanta enn andre, kan det oppst\u00e5 en utsolgt-situasjon. Du vil i s\u00e5 fall f\u00e5 beskjed om det fra Vinmonopolet, samt vanligvis ogs\u00e5 en dato for n\u00e5r vinen atter er \u00e5 f\u00e5 tak i.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41fdc03b-2138-482a-b04e-d927c682c8e1"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Kamp-mot-terror-overst-pa-listen-7891b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:46Z", "text": "# \\- Kamp mot terror \u00f8verst p\u00e5 listen\n\nKamp mot terrorisme skal heretter st\u00e5 \u00f8verst p\u00e5 listen over USAs utenrikspolitiske m\u00e5l. Forholdet til andre land vil bli vurdert ut fra i hvilken grad de deltar i denne kampen, sier utenriksminister Colin Powell.\n\n 15. sep. 2001 00:13 \n\nPowell gjorde det fredag klart at han ikke minst venter st\u00f8tte fra de arabiske land til en samordnet kampanje mot terrorhandlinger. Han sa imidlertid ikke noe konkret om planer for en hevnaksjon etter tirsdagens blodige angrep mot Washington og New York.\n\n\u2014 Jeg kommer ikke med trusler, det jeg sier er at innsatsen mot terror blir en m\u00e5lestokk, en ny m\u00e5te \u00e5 vurdere styrken i samarbeidet p\u00e5, sa utenriksministeren. Han understreket at det er snakk om et gjensidig samarbeid, der USA b\u00e5de venter \u00e5 motta st\u00f8tte, og er forberedt p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte andre.\n\nLand som ikke viser vilje til helhjertet samarbeid, vil p\u00e5 sin side f\u00e5 sitt forhold til USA svekket. - Hvis vi oppdager at visse land ganske enkelt ikke er interesserte, og mangelen p\u00e5 interesse \u00f8ker faren for mer terrorisme, kommer det uten tvil til \u00e5 f\u00e5 betydning for v\u00e5rt framtidige forhold til disse landene, sa Powell til pressefolk i Washington.\n\nUtenriksministerens uttalelser hadde klar adresse til landene i den arabiske del av verden, mener diplomater. Deres samarbeid kan ganske snart bli satt p\u00e5 en pr\u00f8ve, n\u00e5r og hvis USA velger \u00e5 sl\u00e5 til mot den terrormistenkte Osama bin Laden.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fcee93b-d9c4-4052-9949-55e08b55642b"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Hordaland/Nyheter/50-000-kroner-til-nye-larebedrifter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00487-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:41Z", "text": "# 50 000 kroner til nye l\u00e6rebedrifter\n\n## Har arbeidsplassen din aldri hatt l\u00e6rling f\u00f8r? I 2014 blir det utbetalt 50 000 ekstra i stimuleringstilskudd til bedrifter som inng\u00e5r l\u00e6rekontrakt for f\u00f8rste gang.\n\n\n\nHar du aldri hatt l\u00e6rlinger f\u00f8r? Da kan din bedrift f\u00e5 et ekstratilskudd p\u00e5 kr. 50.000 i tillegg til l\u00e6rlingetilskuddet.\n\nDette kommer i tillegg til det ordin\u00e6re l\u00e6rlingtilskuddet p\u00e5 ca. 120 000. Bedriften velger selv om de vil ansette l\u00e6rlingen etter at l\u00e6retiden er over.\n\n\\- For nye l\u00e6rebedrifter kan disse 50 000 bidra til en god start for l\u00e6rling og bedrift. Bedriften st\u00e5r fritt til \u00e5 bestemme hvordan de \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av stimuleringstilskuddet. Noen har satt av midler til ekstra kursing for den som er faglig ansvarlig. Andre har brukt det til utstyr, som verkt\u00f8y, PC eller telefon. Jeg har til og med h\u00f8rt om en bedrift som hadde planer om \u00e5 pusse opp med stimuleringstilskuddet, slik at l\u00e6rlingen kunne f\u00e5 eget kontor. Sier Stine Fjeldstad som er prosjektleder i Aksjon L\u00e6rebedrift.\n\nF\u00f8r en kan inng\u00e5 l\u00e6rekontrakt for f\u00f8rste gang, m\u00e5 virksomheten godkjennes. Godkjenningen forutsetter at virksomheten kan gi oppl\u00e6ring i den aktuelle l\u00e6replanen for l\u00e6rlingen. Virksomheten m\u00e5 ogs\u00e5 ha en faglig leder som ivaretar oppl\u00e6ringsansvaret. Ta kontakt med fagoppl\u00e6ringskontoret i Hordaland fylkeskommune eller prosjektleder i Aksjon L\u00e6rebedrift for mer informasjon.\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Selve s\u00f8knadsskjemaet som benyttes for \u00e5 f\u00e5 en godkjenning som l\u00e6rebedrift tar ikke lang tid \u00e5 fylle ut, ca. fem minutter. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 merke seg at st\u00f8rrelsen p\u00e5 bedriften ikke har betydning for en godkjenning som l\u00e6rebedrift, det er oppl\u00e6ringen bedriften kan tilby som er avgj\u00f8rende for om en blir godkjent eller ikke. **Ikke v\u00e6r redd for \u00e5 sende inn s\u00f8knad**, er r\u00e5det fra Stine Fjeldstad. \u2013Alle som har et \u00f8nske om \u00e5 bidra i l\u00e6rlingl\u00f8ftet kan sende en s\u00f8knad\\!\n\n**Unders\u00f8kelser viser at det er lite som skiller en l\u00e6rebedrift fra en bedrift som ikke er l\u00e6rebedrift.** N\u00e5r virksomheter skal svare for hvorfor de ikke bidrar i fagutdanningen er det ikke uvanlig at de svarer: \"det har vi ikke tradisjon for\".\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I \u00e5r er et godt tidspunkt \u00e5 starte en ny tradisjon\\! S\u00e6rlig med tanke p\u00e5 den ekstra motivasjonen et stimuleringstilskudd p\u00e5 50 000 gir, smiler Stine Fjeldstad.\n\nMan kan inng\u00e5 l\u00e6rekontrakt n\u00e5r som helst i l\u00f8pet av \u00e5ret. Derimot har mange av s\u00f8kerne sikret seg en l\u00e6rekontrakt lenge f\u00f8r h\u00f8sten setter inn. Da er anbefalingen fra Aksjon L\u00e6rebedrift \u00e5 planlegge neste \u00e5rs inntak n\u00e5.\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ta kontakt med n\u00e6rmeste videreg\u00e5ende skole og avtal utplassering av en elev, da ser du fort om det er en ungdom som du \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re opp videre gjennom en l\u00e6retid i din bedrift. Sier Stine Fjeldstad.\n\nAksjon L\u00e6rebedrift er et samarbeidsprosjekt mellom LO, NHO og Hordaland Fylkeskommune. Prosjektet skal jobbe for en \u00f8kning i antall l\u00e6replasser. Ta kontakt her for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 finne muligheter p\u00e5 din arbeidsplass.\n\n\u00a0\n  - \n    \n    8\\. mai 2014\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b6bc481-072b-41fb-9202-d38bdb587453"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-som-er-fengslet-for-voldtekt-av-barn_-er-siktet-for-nytt-overgrep-72206b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:51Z", "text": "# Mann som er fengslet for voldtekt av barn, er siktet for nytt overgrep\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 09.des.2014 11:20\n\nPublisert: 09.des.2014 10:22\n\n  \n  - \n    \n     F.v. politiadvokat Anne M. Evenrud og Anne Reif, leder for Kripos' seksjon for seksuallovbrudd under en pressekonferanse i oktober.  FOTO: Hans O.Torgersen \n\nKripos har utvidet siktelsen mot en far som fra f\u00f8r er varetektsfengslet og siktet for fire overgrep mot barn p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\nPolitiet mener at mannen i august 2011 begikk et overgrep mot en da ti \u00e5r gammel jente p\u00e5 Toten i Oppland. Han er siktet etter straffebestemmelsen om seksuelle handlinger mot barn, skriver Kripos i en pressemelding.\n\n**Siktede har delvis erkjent dette forholdet, if\u00f8lge Kripos.**\n\n\u2014 Han knytter seg til forholdet, men jeg \u00f8nsker \u00e5 fortellehva han har forklart om dette i avh\u00f8r, sier politiadvokat Anne M. Evenrud til Aftenposten.\n\nFamiliefaren ble konfrontert med overgrepet etter at politiet i Vest-Oppland tok kontakt med Kripos og fortalte at det var likhetstrekk mellom saken fra 2011 og de andre sakene som han er siktet for.\n\nHan er n\u00e5 ogs\u00e5 siktet for produksjon og besittelse av et bilde som seksualiserer barn.\n\n\u2014 Dette bildet ble funnet ved gjennomgang av databeslag i saken, sier Evenrud.\n\nMannen har tidligere erkjent tre av forholdene han er siktet for.\n\n## DNA funnet i flere saker\n\nMannen ble p\u00e5grepet i begynnelsen av oktober. Han ble tatt inn til avh\u00f8r en l\u00f8rdag i forbindelse med et av de f\u00f8rste forholdene.\n\nUnder avh\u00f8ret tok politiet en DNA-pr\u00f8ve av ham. Den ble straks kj\u00f8rt til Folkehelseinstituttet og analysert av ekspertene som sto klare. Etter det Aftenposten forst\u00e5r var de forh\u00e5ndsvarslet av politiet.\n\n**DNA-pr\u00f8ven knyttet mannen til ytterligere tre forhold.**\n\n\u2014 Da han ble p\u00e5grepet, var han siktet for et av forholdene, et overgrep mot en 13 \u00e5r gammel jente i 2010. I l\u00f8pet av avh\u00f8ret l\u00f8rdag ble han siktet for de tre andre forholdene, sa politiadvokat Anne M. Evenrud til Aftenposten i oktober.\n\nKripos opplyser at overgrepene skjedde ulike steder p\u00e5 \u00d8stlandet mellom 2008 og 2014.\n\n## Voldtekt\n\nEtt av overgrepene han er siktet for, er voldtekten av en seks \u00e5r gammel jente p\u00e5 Skjetten p\u00e5 Romerike i 2008.\n\n**Gjerningspersonen lokket til seg jenta inne i en hage og forgrepet seg p\u00e5 henne. Han skal ogs\u00e5 ha tatt bilder av henne.**\n\nI 2010 skal siktede ha forgrepet seg p\u00e5 en 13 \u00e5r gammel jente i Hakadal p\u00e5 Romerike, og i 2011 ble en 18 \u00e5r gammel kvinne overfalt og voldtatt p\u00e5 Hellerud i Oslo.\n\nDet var ogs\u00e5 i 2011 som han skal ha beg\u00e5tt overgrep mot ti-\u00e5ringen p\u00e5 Toten.\n\n## Detaljert beskrivelse\n\n18-\u00e5ringen ga en detaljert beskrivelse av voldtektsmannen, og det ble utarbeidet en fantomtegning som ble publisert av politiet.\n\n**Politiet analyserte DNA-pr\u00f8ver fra 1000 menn i etterforskningen av overgrepene, men familiefaren i 40-\u00e5rene var ikke en av dem.**\n\nS\u00e5 sent som i mai i \u00e5r skal siktede ha forgrepet seg p\u00e5 en \u00e5tte \u00e5r gammel jente i Nittedal i Romerike.\n\nDen overgrepssiktede mannen ble mandag varetektsfengslet i fire nye uker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f9b4f41-99b6-44fa-b286-229d0435815a"}
+{"url": "http://docplayer.me/4593386-Made-by-anders-henriksen-director-of-norway-fir-published-january-2009-updated-sebastian-rekdal-august-2014-for-simulation-only.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:45Z", "text": "\n\n2 INTRO Jeg vil i dette dokumentet komme med noen eksempler for IFR fraseologi som er aktuelt for t\u00e5rn p\u00e5 VATSIM. G\u00e5r gjennom en departure og en arrival inn til Kristiansand lufthavn Kjevik. Aktuelle kart finner du her: https://www.ippc.no/norway\\_aip/current/main\\_no.html IFR DEPARTURE KLARERING Klarering er det f\u00f8rste piloten vil sp\u00f8rre flygelederen om, og denne klareringen skal foretas f\u00f8r flyet pusher or starter motorene. Som oftest tas den p\u00e5 stand (gate). Flyet i eksempelet under vil v\u00e6re NAX272 som flyr en Boeing Relevant informasjon: Callsign: Flytype Avgang Destinasjon Alternativ destinasjon Altitude/FL Rute: NAX272 M/B738/L ENCN Kristiansand lufthavn, Kjevik ENGM Oslo lufthavn, Gardermoen ENTO Sandefjord lufthavn, Torp FL250 N0372F250 VAVET M609 RIPAM I dette eksempelet er vinden er indikert 060 grader, 6 knopp. Derfor blir alle avganger og landinger skje p\u00e5 rullebane 04, da Kjevik har rullebane 04/22. Enkelte flyplasser i Norge skal flyet sp\u00f8rre flygeleder om klarering p\u00e5 delivery frekvensen. Enkelte flypalsser, som for eksempel Kjevik, har pr dags dato ingen operativ delivery posisjon, dermed vil klareringen bli tatt med Kjevik Tower. PILOT: Kjevik Tower, Norshuttle 272, stand 14 with information Alpha (QNH1013hPa) request clearance to Oslo Gardermoen. Norshuttle 272 information Alpha correct, cleared to Oslo Gardermoen, flight planned route. VAVET 1A departure runway 04, (initial climb 5000 ft.) squawk PILOT: Cleared to Oslo via VAVET 1A runway 04, (initial climb 5000 ft.) squawk 4205, Norshuttle 272. I eksempelet ovenfor har jeg oppf\u00f8rt bade flight planned route og initial climb (I parentes). Dette er en fullstendig klarering som kan gj\u00f8res ved behov. i. Cleared to Oslo Gardermoen flight planned route er en grei m\u00e5te \u00e5 bekrefte ovenfor piloten at han/hun er klarert til den aktuelle destinasjonen via ruten han/hun har sendt til flygelederen. ii. VAVET1A departure runway 04 indikerer hvilken avgangsprosedyre, eller SID, flyet vil f\u00f8lge. iii. initial climb 5000 ft. er helt lovlig \u00e5 inkludere i en klarering selv om det ikke skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig til enhver tid. iv. Squawk 4265 skal v\u00e6re inkluder i enhver IFR klarering. VATSIM (mer presist: VATEUD) har organisert kodene slik at Oslo AoR (\u00d8stlandet) har alle kodene mellom 4200 og 4277 med unntak av noen f\u00e5. Dette er spesifisert i EuroScope og p\u00e5 VATEUD sine nettsider.\n\n\n\n3 Etter hvert: PILOT: Tower, Norshuttle 272 ready for push and start-up. Norshuttle 272, pushback and start-up is approved, QNH1013hPa. PILOT: Push and start approved, QNH113, Norshuttle 272 Her blir QNH brukt ved pushback-klarering. Dersom flyet allerede har bekreftet riktig ATIS informasjon p\u00e5 enten f\u00f8rste kontakt eller i perioden mellom klareringen og f\u00f8r pushback-klareringen, trenger flygelederen ikke \u00e5 bekrefte QNH p\u00e5 flere klareringen med mindre den forandrer seg f\u00f8r avgang. Her ser du flyet kaller deg opp med info A ombord, da trenger du ikke gi ham QNH. Dersom flyet ikke har oppf\u00f8rt noen ATIS informasjon i denne perioden, eller har oppf\u00f8rt feil informasjon, skal flygelederen bekrefte QNH p\u00e5 pushback -klareringen slik at piloten har oppf\u00f8rt riktig QNH f\u00f8r avgang. TAXI N\u00e5r piloten har pushet og startet motorene vil han kontakte t\u00e5rnflygelederen for taxi til aktiv rullebane, som i dette tilfelle er 04 siden vinden indikerer 060 grader 6 knopp. Her skal du gi piloten en s\u00e5kalt \u00abtaxi-rute\u00bb fra hans posisjon ved terminalen (evt. andre lokaliseringer) til rullebanen. Se bilde p\u00e5 AIP Norway. Som nevnt i klareringseksempelet, piloten stod p\u00e5 stand 14, som er lokalisert p\u00e5 taxiway Y. Eksempelet under viser tre eksempler p\u00e5 en taxi klarering fra stand til rullebanen: PILOT: Tower, ready for taxi, Norshuttle 272. Norshuttle 272, taxi to holding point A runway 04 via Y. PILOT: Holding point A runway 04 via Y, Scandinavian 906. Eller; PILOT: Tower, ready for taxi, Norshuttle 272. Norshuttle 272, taxi via Y to holding point A runway 04. PILOT: taxi via Y to holding point A runway 04, Norshuttle 272. Eller; PILOT: Tower, ready for taxi, Norshuttle 272. Norshuttle 272, taxi to holding point runway 04 via Y. PILOT: taxi holding point runway 04, Norshuttle 272. Alle eksemplene kan brukes til enhver anledning selv om det anbefales \u00e5 bruke enten alternativ 1 eller 2 ved bruk av bestemt holding point eller intersection departure.\n\n\n\n4 TAKE-OFF N\u00e5r piloten n\u00e6rmer seg rullebanen kan du gi han en takeoff klarering dersom: Ingen fly er p\u00e5 eller er p\u00e5 vei inn p\u00e5 rullebanen Ingen fly i n\u00e6romr\u00e5de vil f\u00e5 eller har f\u00e5tt landingsklarering f\u00f8r avgangsklareringen avtar. Dersom et annet fly nettopp har tatt av m\u00e5 det v\u00e6re nok separasjon mellom Norshuttle 272 og han. 1-2 minutt b\u00f8r det g\u00e5 mellom hver gang et fly f\u00e5r takeoff for \u00e5 sikre separasjon, dette er avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 flyet. Dette viser blant annet tabellen under: HEAVY take-off MEDIUM take-off LIGHT take-off HEAVY airborne 1 MIN 1,5 MIN 2 MIN MEDIUM airborne 1,5 MIN 1 MIN 1,5 MIN LIGHT airborne 2 MIN 1,5 MIN 1 MIN Tabellen tar hensyn til s\u00e5kalt wake turbulence eller vingevirvel og forventet fart p\u00e5 flyene. Heavy take-off betyr at heavy n skal ha takeoff. Medium airborne betyr at medium n er nettopp tatt av og er i lufta. St\u00e5r en Medium klar for takeoff og et medium fly nettopp har tatt av ser du i tabellen at det m\u00e5 v\u00e6re 1 MIN imellom dem. Eksempler p\u00e5 hvilke fly som er hva. Notat 1: Ikke alle flyene nevnt under er relevant for norsk lufttrafikk. Spesielt ikke regionale flyplasser rundt om i landet Notat 2: selv om trafikken ikke er relevant blant norsk lufttrafikk kan enkelte fly kan ha ruter innenfor VATSIM nettverket. SUPER fly inneb\u00e6rer bl.a.: Airbus A380-8/9 (ikke relevant innenfor norsk lufttrafikk) HEAVY fly inneb\u00e6rer bl.a.: Boeing /300/400/800/8i Boeing /300 Boeing /300 Boeing /300/900x Boeing /900 Airbus A340 Airbus A350 MEDIUM fly inneb\u00e6rer bl.a.: Boeing /300/400/500/600/700/800/900 Boeing /900 MAX Airbus A319 Airbus A320 Airbus A321 LIGHT fly inneb\u00e6rer bl.a.: Sm\u00e5fly som f.eks.: C157, C172, M7 m.m.\n\n\n\n. Norshuttle 272, line-up runway 04 and wait. PILOT: Lining-up runway 04, Norshuttle 272.\")\n\n6 IFR ARRIVAL ILS APP Relevant informasjon: Callsign: Flytype Avgang Destinasjon Alternativ destinasjon Altitude/FL Rute: NAX271 M/B738/L ENGM Oslo lufthavn, Gardermoen ENCN Kristiansand lufthavn, Kjevik ENTO Sandefjord lufthavn, Torp FL240 N0370F240 TOR L24 OSVAL Notat: I eksemplene p\u00e5 alle innkommende flygninger (resten av dokumentet) vil v\u00e6re NAX 271 (Callsign: Norshuttle 271). N\u00e5r et fly er fullt etablert p\u00e5 ILS innflygningen skal det kontakte t\u00e5rnflygelederen for landingsklarering. Dersom banen er ledig kan en landingsklarering bli gitt ved en gang. Dersom rullebanen er opptatt, og flyet m\u00e5 \u00abcontinue approach\u00bb, kan de f\u00f8lgende punktene v\u00e6re grunner: Et fly foran Norshuttle 271 som har f\u00e5tt, eller vil i n\u00e6rmeste fremtid, f\u00e5 landingsklarering. Et fly p\u00e5 rullebanen som har f\u00e5tt, eller vil i n\u00e6rmeste fremtid, f\u00e5 take-off klarering. Et fly som er p\u00e5 touch and og / low approach og liknende foran Norshuttle 271. N\u00e5r fly som har f\u00e5tt cleared take-off er airborne (i luften) og er klar av rullebanen (har passert threshold eller p\u00e5begynt sving) s\u00e5 er banen ledig. N\u00e5r et fly som har f\u00e5tt cleared to land har vacated (forlatt) rullebanen er den ogs\u00e5 ledig. Eksempelet under vil ta for seg en situasjon hvor Norshuttle er f\u00f8rste flyet i rekken og vil f\u00e5 landingsklarering med en gang: PILOT: Tower, Norshuttle 271 with you, fully established ILS runway 04. Norshuttle 271, Kjevik Tower. Winds 060 degrees, 6 knots. Runway 04, cleared to land. PILOT: Cleared to land runway 04, Norshuttle 271. Dersom banen ikke er klar ber du ham om og forsette innflygningen (continue approach): PILOT: Kjevik Tower, Norshuttle 271 on ILS runway 04. Norshuttle 271, Kjevik Tower, wind 060 degrees 6 knots, (runway 04) continue approach, PILOT: Continue approach, Norshuttle 271. N\u00e5r banen s\u00e5 er klar igjen kan du gi han landingsklarering. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 bekrefte vinden med mindre vinden forandrer seg med +/- 5 grader og 1 knopp Norshuttle 271, Cleared to land runway 04. PILOT: Cleared to land runway 04, Norshuttle 271. Det er normalt at en flyger sp\u00f8r om vinden underveis p\u00e5 sin finale. Det er som sagt om \u00e5 bruke minst mulig tid p\u00e5 frekvensen, dette vet de fleste piloter ogs\u00e5. Det er derfor en sv\u00e6rt lett prosess \u00e5 sp\u00f8rre om vind f\u00f8r landing. Piloten sp\u00f8r over frekvensen \u00abwind-check\u00bb. Det er sv\u00e6rt viktig, som flygeleder, \u00e5 ikke sp\u00f8rre hvem som sp\u00f8r om windcheck. Det er helt un\u00f8dvendig bruk av frekvensen. V\u00e6r presis og oppf\u00f8r vinden s\u00e5 fort som mulig. Det er mest trolig ett av flyene p\u00e5 finalen, men det beh\u00f8ver det ikke \u00e5 v\u00e6re. Eksempelet under vil ta for seg en slik situasjon: PILOT: Wind-check\\! Wind 060 degrees, 6 knop.\n\n\n\n7 VISUAL APP N\u00e5r fly kommer inn p\u00e5 VISUAL APP eller visuell innflygning er det mange m\u00e5ter de kan gj\u00f8re dette p\u00e5. Den mest vanlige er at Approach vektorerer flyene i retning flyplassen eller parallelt med en av rullebanene for \u00e5 s\u00e5 be flyet, som i dette tilfellet er Norshuttle 271, rapportere n\u00e5r de har flyplassen i sikte. I det flyet ha visuell kontakt blir han klarert visuell innflygning for den aktuelle rullebanen, som er 04 i eksempelet under. PILOT: Kjevik Tower, Norshuttle 271 with you on visual approach runway 04. Norshuttle 271, Kjevik Tower, Cleared unrestricted descend to final, wind 060 degrees 6 knots, runway 04 cleared to land. Hvis ikke banen er ledig dropper du bare selve landingsklareringen og legger til \u00abcontinue approach\u00bb. Norshuttle 271, Kjevik Tower. Cleared unrestricted descend to final. Continue approach. Dersom flyet f\u00e5r, av Approach, komme parallelt med rullebanen, p\u00e5 en s\u00e5kalt \u00abdownwind\u00bb, vil piloten rapportere flyplassen i sikte til Approach, for \u00e5 s\u00e5 kontakte t\u00e5rnet for landingsklarering. Dersom det er trafikk vil klareringen bli som f\u00f8lger: PILOT: Kjevik Tower, Scandinavian 906 with you right downwind for the visual runway 04. Scandinavian 906, Kjevik Tower. Following a Boeing on 5 miles final, join final runway 04 behind and cleared unrestricted descend to final. N\u00e5r rullebanen er klar av fly gir du landingsklarering til Scandinavian 906 som normalt.\n\n\n\n8 MISSED APPROACH / GO AROUND Hvis rullebanen ikke blir ledig f\u00f8r Norshuttle 271 skal lande s\u00e5 m\u00e5 du gi flyet bak han, alts\u00e5 Scandinavian 906 en s\u00e5kalt \u00abog-around\u00bb. Hvis piloten av ulike \u00e5rsaker ikke greier \u00e5 lande selv om rullebanen er klar og flyet har mottatt landingsklarering (kan v\u00e6re d\u00e5rlig sikt/mye vind osv.) skal flyet utf\u00f8re en s\u00e5kalt \u00abmissedapproach\u00bb. Da m\u00e5 du v\u00e6re forberedt p\u00e5 hva du skal si. P\u00e5 de aller fleste flyplasser er det publisert en missed approach prosedyre for rullebanene, denne st\u00e5r nevnt p\u00e5 innflygingskartet til hver rullebane, utstyrt med en slik prosedyre, p\u00e5 flyplassen. Linken vist p\u00e5 toppen av dette dokumentet sender deg direkte til disse kartene. F\u00f8lgende prosedyre skal brukes n\u00e5r rullebane 04 er i bruk p\u00e5 Kjevik. APPROACH PROCEDURE Climb straight ahead to BN and enter holding, climbing to 3000 feet. Denne prosedyren skal pilotene kunne, men sv\u00e6rt ofte gj\u00f8r de ikke det p\u00e5 VATSIM. Prosedyren for missed approach p\u00e5 rullebane 04 sier at piloten m\u00e5 stige til 3000 fot mot Birkeland (BN NDB) for \u00e5 entre en holding. Er Kjevik Approach eller Norway Control (ENOS) online vil de trolig ta over flyet f\u00f8r han ankommer BN, og de vil da ha ansvar for \u00e5 vektorere flyet inn p\u00e5 en ny finale. Notat: Husk \u00e5 koordiner med enhver flygeleder om n\u00f8dvendig. MISSED APPROACH; Eksempel 1: Rullebanen er opptatt, fly p\u00e5 banen. Scandinavian 906 go around. I repeat go around. PILOT: Going around, Scandinavian 906. Scandinavian 906, Continue missed approach procedure runway 04, contact Kjevik Approach PILOT: Missed approach procedure runway 04 and approach on , Scandinavian 906. Da er resten opp til Kjevik Approach (eller Norway control (ENOS) dersom ENCN\\_APP ikke er online). Eksempel 3: Pilot kaller opp \u00abgo-around\u00bb Akkurat det samme som over bare at alt starter p\u00e5 linje 2 hvor piloten sier going around. Til piloter som ikke kan denne prosedyren (newbie og/eller mangler kart og/eller ikke lokalkjent) s\u00e5 er det lurt \u00e5 heller gi f\u00f8lgende: PILOT: Scandinavian 906, going around Scandinavian 906, climb runway track to 3000 feet. PILOT: Runway track to 3000 feet, Scandinavian 906. Scandinavian 906, contact Kjevik Approach PILOT: Contact Kjevik Approach , Scandinavian 906. Da vil approach eller Norway Control (ENOS) (avhengi av hvem som er online) vektorere flyet til finalen igjen og det vil da kontakte t\u00e5rnet p\u00e5 nytt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbc01e98-85f1-4d48-b975-236f07356969"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Her-blir-Aksel-hjernetestet-231481b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:50:37Z", "text": "# Her blir Aksel hjernetestet\n\n\u00d8yvind Nordli\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:18\n\nPublisert: 02.feb.2010 23:08\n\n  \n  - \n    \n     Her festes 12 sensorer til kroppen. Toppalpinisten Aksel Lund Svindal er med i et forskningsprogram der muskelaktiviteten blir m\u00e5lt under selve utforkj\u00f8ringen.  FOTO: NHK \n\nHjernen plukker opp informasjon og leser situasjoner raskere enn noen andre under utforrennet. I l\u00f8pet av nesten to minutters kj\u00f8ring, blunker han kun \u00e9n gang med \u00f8ynene.\n\nNorges st\u00f8rste OL-h\u00e5p i alpint, Aksel Lund Svindal, har deltatt i et unikt forskningsprosjekt. I laboratoriet og under utforkj\u00f8ring er det minste fysiske og mentale utslag blitt m\u00e5lt og kartlagt hos nordmannen.\n\nOg resultatene er oppsiktsvekkende.\n\nI vitenskapsprogrammet \u00abOlympier i r\u00f6relse \u2013 del 2 av 18\u00bb, som ble vist p\u00e5 SVT mandag kveld denne uken, sl\u00e5s det fast at Aksel Lund Svindal ikke bare har enest\u00e5ende r\u00e5 styrke og kj\u00f8reteknikk. Han har ogs\u00e5 utviklet mentale egenskaper som blant annet gjorde perioden fra skaden i Beaver Creek, 27. november 2007, til comeback samme sted \u00e5ret etter, enest\u00e5ende kort.\n\nMens andre alpinister sliter med frykt og mentale senskader, har Lund Svindal en egen \u00abfryktdreper\u00bb i sitt hode.\n\n\u2013Jeg er utrolig imponert over teknikken de brukte for \u00e5 m\u00e5le muskelkraft og g-krefter under programmet. En fantastisk opplevelse \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, sier Lund Svindal om TV-prosjektet.\n\n## Utholdenhet og kraft.\n\nNed en stupbratt fjellside i Andesfjellene i S\u00f8r-Amerika, kaster Aksel Lund Svindal seg ut fra startboksen. Til kroppen har han festet 12 elektromyografiske sensorer. Et TV-team fra Japan kan for f\u00f8rste gang m\u00e5le muskelaktiviteten under selve utforkj\u00f8ringen.\n\nSentrifugalkraften n\u00e6rmest slynger 27-\u00e5ringen ut av svingene. Hastigheten n\u00e6rmer seg etter hvert 140 km/t. Etter m\u00e5lpasseringen viser resultatene at Lund Svindal har kj\u00f8rt siste halvdel av l\u00f8ypen forrykende fort.\n\nHvorfor?\n\nCanadieren og konkurrenten Erik Guay kj\u00f8rer akkurat den samme l\u00f8ypa. De tilsvarende m\u00e5lingene blir gjort av ham med en helt spesiell kamerateknikk. Forskjellene kan tydelig sees n\u00e5r bildene f\u00f8res sammen til ett.\n\nGuays ski blafrer mer enn Svindal sine. Han m\u00e5 oftere forlate sin grunnstilling enn nordmannen. Og slikt koster krefter.\n\nBruken av krefter kan leses av p\u00e5 en graf underveis. Og det som skiller de to er f\u00f8rst og fremst nordmannens enest\u00e5ende fysikk og utholdenhet.\n\n\u2013Jeg vet det ikke er mulig \u00e5 komme raskere ned en fjellside enn hva vi driver med, selv ikke med en sn\u00f8scooter. N\u00e5r du liker konkurranse, er alpint en fantastisk m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5. Det er ekstremt, g\u00e5r opp og ned, og gir livet spenning, sier Aksel Lund Svindal.\n\n> \u00abJeg er utrolig imponert over teknikken de brukte for \u00e5 m\u00e5le muskelkraft og g-krefter under programmet. En fantastisk opplevelse \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5.\u00bb\n\n> Aksel Lund Svindal\n\n## Overvinne frykten.\n\nDet er farten som avgj\u00f8r et utforrenn. Men de store hastighetene kan kun oppn\u00e5s ved \u00e5 overvinne frykten. Ulykkene er mange og gruoppvekkende.\n\nAksel Lund Svindal opplevde selv marerittet i Beaver Creek for litt over to \u00e5r siden. Skadene var s\u00e5 store at det sto mellom liv og d\u00f8d.\n\n\u2013Jeg var i min beste fysiske form. Noen sekunder senere var jeg i min verste tilstand noen gang, sier Svindal om ulykken i USA.\n\nHan valgte \u00e5 legge sitt comeback til ulykkesbakken ett \u00e5r senere. Hoppet der han falt, tok han i full fart. Han vant like godt rennet.\n\nFor \u00e5 finne en forklaring p\u00e5 hvordan Lund Svindal overvant frykten, g\u00e5r han med p\u00e5 \u00e5 la seg hjerneunders\u00f8kes. P\u00e5 et universitet i tyske Regensburg vil forskerne finne en nevrologisk forklaring p\u00e5 et av tidenes sterkeste comeback.\n\nI en sylinder blir hjerneaktiviteten m\u00e5lt n\u00e5r Lund Svindal p\u00e5 film opplever ulykkesl\u00f8ypen p\u00e5 nytt. For \u00e5 f\u00e5 en sammenligning gjennomg\u00e5r tyskeren, Stephan Keppler, samme test. Han har aldri v\u00e6rt utsatt for noen ulykke i Beaver Creek.\n\nLund Svindals del i hjernen, den s\u00e5kalte mandelkjernen, viser h\u00f8y aktivitet ved det kritiske ulykkespunktet.\n\n\u2013Han har fortsatt traumatiske minner fra ulykken. De vonde f\u00f8lelsene kommer tilbake, sier Mark Greenlee, professor i psykologi p\u00e5 universitet i Regensburg.\n\n\u2013Men hvordan kunne da Lund Svindal st\u00e5 imot frykten i sitt comeback?\n\n\u2013Jo, en annen hjernefunksjon ble aktivisert, parietal loben, og den overvinner redselen, konkluderer forskerne med.\n\nDenne delen av hjernen viste mye st\u00f8rre aktivitet hos Lund Svindal enn hos Keppler. Parietal loben er med p\u00e5 \u00e5 bearbeide informasjon \u00f8ynene samler inn: Om en bil kommer ut fra en sidevei, og hvor raskt kroppen reagerer p\u00e5 hendelsen.\n\n\u2013Han har en evne til \u00e5 bearbeide mye informasjon p\u00e5 kort tid. Egenskapen gj\u00f8r ham overlegen andre, konkluderer Greenlee.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 bekreftet Lund Svindals unike evne til \u00e5 samle inn informasjon underveis i et utforrenn, blir et lite kamera p\u00e5 st\u00f8rrelse med en tommelfingernegl festet p\u00e5 innsiden av en alpinbrille. Under selve kj\u00f8ringen blir hans ene \u00f8ye filmet av miniatyrkameraet. Selve kj\u00f8ringen tok 1 minutt og 15 sekunder. I l\u00f8pet av den tiden blunket han en eneste gang.\n\nDa han passerer under m\u00e5lseilet begynner han \u00e5 blunke normalt igjen. Forskerne mener nordmannen samler inn mye informasjon, men ogs\u00e5 at han holder angsten p\u00e5 avstand. Hjernen f\u00e5r noe positivt \u00e5 bearbeide. Gode resultater oppst\u00e5r.\n\n\u2013Resultatene er oppsiktsvekkende, sier Mark Greenlee om Norges st\u00f8rste OL-h\u00e5p.\n\nPS. Programmet vises i reprise p\u00e5 svensk TV l\u00f8rdag.\n\n\n\nEt miniatyrkamera blir festet p\u00e5 innersiden av brillene. Under selve kj\u00f8ringen blunker nesten ikke Lund Svindal en eneste gang. F\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e45a8de0-a219-41df-9d78-130b45307c2a"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/har-du-ereksjonssvikt/62268013", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:35Z", "text": "## Har du ereksjonssvikt?\n\nMange tusen norske menn sliter med sviktende ereksjon. Er du i faresonen? Test deg selv her:\n\n26\\. april 2006 kl. 4.45\n\nErektil dysfunksjon (ED) defineres som en vedvarende manglende evne til \u00e5 oppn\u00e5 og/eller beholde en ereksjon tilstrekkelig for tilfredsstillende seksuell aktivitet.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5487c607-b63f-4493-ba00-18e38f467ff1"}
+{"url": "http://imnotambrosia.blogspot.com/2011/06/infinity.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:39Z", "text": "  \n  \n  \nA thousand tiny kisses to u. I'm gonna be busy with my exams this weekend, wish me luck + see u next week \u2665\n\n Indsendt af Claudia   kl. 02.43        \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Anonym15. juni 2011 kl. 07.18\n    \n    Held og lykke med din eksamen (:  \n      \n    Alexandra & Esther15. juni 2011 kl. 08.06\n    \n    hvordan har du lavet det? :)\n3.  \n    \n    Christine16. juni 2011 kl. 06.48\n    \n    held og lykke med din eksamen\\! den skal nok g\u00e5 godt (:\n    \n4.  \n    \n    Katarina Susa24. juni 2011 kl. 10.53\n    \n    You're so cute + a bloody fantastic blogger\\!\\!  \n    Good luck  \n      \n    http://www.katarina-wannabeontop.blogspot.com/\n    \n5.  \n    \n    Clara25. juni 2011 kl. 17.27\n    \n    Din blog er rigtig sk\u00f8n\\!  \n## Om mig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "357c7dfa-d83e-4abd-8ddb-008c5b038aed"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/626/article/item/null/klassens-mann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:10Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nTirsdag 25. januar 2005\n\nKultur og medier\n\nHans Petter Sj\u00f8li\n\nKlassens mann\n\n\u00a0\nJeg er ikke optimist, alts\u00e5, sier Harald Berntsen. Mer radikal enn noen gang.\n\n61-eneren er blitt 60. Vi st\u00e5r p\u00e5 en h\u00f8yde og skuer utover mot Hydros anlegg p\u00e5 Her\u00f8ya utenfor Porsgrunn. Norges svar p\u00e5 Ruhr. Industri i et avindustrialisert land.\n\n\\- Det er et j\u00e6vlig flott syn, alts\u00e5.\n\nArbeiderhistoriker Harald Berntsen f\u00e5r et bifallende nikk fra fotograf og journalist. Det er vakkert og stygt og r\u00f8rende. Pipene stikker opp som heslige spir, men bygningene, fabrikkene viser en pre-postmoderne verden, en verden av h\u00e5ndfast produksjon, en verden blottet for design eller konsept.\n\n\\- F\u00f8r i tida steig det en tjukk gul r\u00f8yk opp av den sv\u00e6re pipa.\n\n*- Lukta det ogs\u00e5?*\n\n\\- Nei, jeg kan ikke huske noen spesiell vond lukt. Men den gule r\u00f8yken la seg som en slags t\u00e5ke over hele omr\u00e5det. Og pipa var selve landmerket her omkring.\n\n**B\u00f8ker**\n\nHarald Berntsens foreldre tok med barna og flyttet til Her\u00f8ya i 1952. I en firemannsbolig i arbeiderstr\u00f8ket rett ved Her\u00f8yahuset; et obligatorisk samfunnshus med kino og kafeteria. En flott oppvekst, skal vi tro historikeren, som gjennom de to selvbiografiske b\u00f8kene \u00abUt\u00bb og \u00abDet lange friminuttet\u00bb har vist det lesende folk at om en skal forst\u00e5 norsk etterkrigsradikalisme, m\u00e5 en se til kulturen som vokste fram i Grenlandsomr\u00e5det. Som han selv var en viktig del av.\n\n\\- Vi var den f\u00f8rste generasjonen gymnasiaster med arbeiderklassebakgrunn. Vi leste og leste, og de fleste av oss hadde enorm gjeld hos bokhandler Gulliksen i Porsgrunn. Men jeg tror han satte pris p\u00e5 det.\n\n*- Gjelda?*\n\n\\- Nei, det at vi leste. Jeg tror han var litt stolt av oss.\n\nDe f\u00f8rste sju \u00e5ra bodde familien Berntsen p\u00e5 to rom og kj\u00f8kken i en gammal trebyg\u00e5rd i sentrum av Porsgrunn. Vi kj\u00f8rer fra Her\u00f8ya og inn til bykjernen. Berntsen gestikulerer, peker og rister p\u00e5 hodet.\n\n\\- Se p\u00e5 dette kj\u00f8pesenteret. Helt forferdelig.\n\n*- Norske bysentra er generelt ganske j\u00e6vlige?*\n\n\\- Ja, og Porsgrunn er ikke noe unntak. Se p\u00e5 disse flotte husene\\! Og s\u00e5 smeller dem opp noe Aker Brygge-dritt istedenfor \u00e5 ta vare p\u00e5 s\u00e6rpreget. Det er triste greier, alts\u00e5.\n\n**Folkelig**\n\nTrist er sannelig Domus-huset ogs\u00e5. F\u00f8r l\u00e5 det et staselig skolebygg p\u00e5 denne sentrale tomta i Porsgrunn. Og n\u00e5: en gr\u00e5, stygg kloss. 70-tallet p\u00e5 sitt aller verste.\n\nDomuscafeen gj\u00f8r seg likevel som intervjusted. Det er noe klossete folkelig over Harald Berntsen. Han liker ikke jazz, men rhythm'n'blues (som han kaller det\n\n\u00a0), og setter stadig like stor lit til arbeiderklassen i kampen for sosialismen.\n\n\\- S\u00e5nne som oss, mellomlaga, vi bare svever rundt i lufta. Vi er viktige, men har ikke kraft til \u00e5 forandre samfunnet. Nei, det er viktig, alts\u00e5, at det gryende sosiale oppr\u00f8ret vi ser p\u00e5 verdensbasis f\u00e5r et arbeiderklassepreg.\n\n*- Du har jo v\u00e6rt arbeiderist gjennom hele livet. Hvor mye er preget av bakgrunnen din p\u00e5 Her\u00f8ya?*\n\n\\- Det er klart av det er veldig viktig. Jeg opplevde slitet, det monotone arbeidet. Faren min var aldri ambisi\u00f8s p\u00e5 mine vegne, men han understreka at jeg ikke m\u00e5tte begynne p\u00e5 Hydro. \u00abDet er no dritt\u00bb, sa han, hedersmannen.\n\n*- Var det et t\u00f8ft milj\u00f8?*\n\n\\- Ja, men den barske tonen som for eksempel prega jernarbeiderne i Oslo var ikke s\u00e5 utbredt her nede.\n\n*- Du har pekt p\u00e5 sosialdemokratiets svik?*\n\n\\- Arbeiderforeninga p\u00e5 Her\u00f8ya var kommuniststyrt helt til utp\u00e5 60-tallet. Jeg husker jeg fl\u00f8y rundt med underskriftskampanjer mot atomv\u00e5pen, og arbeiderne var velvilligheta sj\u00f8l. Jeg tror mange gamle kommunister syntes det var gjevt at vi unge ble politisk aktive. Noen av dem l\u00e5 med brukket rygg etter sosialdemokratenes totale dominans p\u00e5 50-tallet.\n\nRundt 1960 tok en ung Tor Halvorsen over formannsklubba i arbeiderforeninga, og ble et symbol p\u00e5 samarbeidslinja mellom LO /Arbeiderpartiet og bedriftsledelsen.\n\n\\- I hans tid ble 1500 ansatte rasjonalisert bort p\u00e5 Her\u00f8ya. Rett etterp\u00e5 dro'n til Oslo og ble LO-sekret\u00e6r. Det er klart at vi blei p\u00e5virka av det der.\n\nSosialdemokratene satte ogs\u00e5 andre spor, if\u00f8lge Berntsen. I andreetasjen i firemannsboligen bodde Milorg-helten Per R\u00f8ed. Senere kom det for en dag at han var involvert i Jens Chr. Hauges \u00abStay Behind\u00bb-apparat, som i en \u00e5rrekke utf\u00f8rte hemmelige milit\u00e6re oppdrag for v\u00e5r milit\u00e6re etterretningstjeneste.\n\n\\- Det var jo derfor han var her, selvsagt. De m\u00e5tte jo ha noen til \u00e5 passe p\u00e5. Men R\u00f8ed var en hyggelig kar. J\u00e6vlig distr\u00e9. Han pleide \u00e5 t\u00f8rke seg p\u00e5 beina n\u00e5r han gikk *ut* av huset.\n\n**Marxisme**\n\nNorske raddiser kjenner Berntsens historie. Arbeiderstudenten fra Eidanger kommune ble en lederskikkelse i radikaliseringen av studentmassen i \u00e5rene rundt 1968. Mindre kjent er det kanskje at Berntsen, som senere ble en av AKPs bitreste motstandere p\u00e5 den sv\u00e6rt bitre venstresida, ble kastet ut av en SUF(m-l)-studiesirkel ledet av Siri Ustvedt (senere Jensen, leder i AKP fra 1988-1992) fordi han ikke ville godta Stalins naturdialektikk, en for ml-erne noks\u00e5 basal teori. Likevel ble han med da den sv\u00e6rt s\u00e5 Stalin-vennlige Kjell Hovden dannet Kommunistisk Arbeiderforbund i 1971.\n\n\\- Jeg slukte Stalin p\u00e5 det grunnlaget at hvis jeg hadde levd i 1930 ville jeg ha valgt Stalin framfor Hitler. Den begrunnelsen st\u00e5r jeg for fortsatt.\n\n*- Er du fortsatt marxist?*\n\n\\- Ja, selvf\u00f8lgelig. Jeg er p\u00e5 en m\u00e5te mer radikal n\u00e5 enn jeg var p\u00e5 70-tallet. I dag ser vi at den kapitalismen vi advarte mot den gang er blitt en realitet. Den h\u00f8yredreininga vi har sett de siste \u00e5rene er en mektig kraft. Vi m\u00e5 derfor v\u00e6re enda mer skjerpa enn f\u00f8r. Jeg setter min lit til fagforeningene: det er der de virkelige kampene n\u00e5 utkjempes.\n\n*- St\u00f8tter du den lovede r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen?*\n\n\\- Ja. Jeg kommer til \u00e5 stemme enten SV eller Arbeiderpartiet til h\u00f8sten. Eller RV. Jeg har en stund st\u00e5tt p\u00e5 RV-lista i Ris\u00f8r. Men jeg frykter Kristin Halvorsen som finansminister. Hun kommer i all hovedsak til \u00e5 videref\u00f8re den r\u00e5dende politikken.\n\n*- Du h\u00f8res ikke overvettes optimistisk ut?*\n\n\\- Nei, jeg er nok ikke optimist. Gamle Marx understreket at det ikke er noen lovmessighet at sosialismen vil vinne. Det m\u00e5 hele tida kjempes en knallhard kamp, alts\u00e5.\n\n*- Gratulerer med dagen\\!*\n\n\\- Takk, takk, du.\n\n**Arbeiderstudenten**\n\n\u00a0 Harald Berntsen har v\u00e6rt en sentral skikkelse p\u00e5 norsk venstreside helt siden 1960-tallet. Han er historiker og har skrevet flere sentrale biografier, blant annet om Johan Nygaardsvold. Han er spesielt opptatt av norsk arbeiderbevegelses historie.\n\n\u00a0 P\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet var Harald Berntsen et sentralt medlem av Kommunistisk universitetslag (KUL), som etter hvert ble studentorganisasjonen til Kommunistisk Arbeiderforbund (KA), som var ledet av Kjell Hovden. Han var mer p\u00e5lest i marxismen enn de fleste AKP-erne, og hadde likheter med den kapitallogiske skolen i Danmark. Harald Berntsen var den ledende personligheten i KUL sammen med J\u00f8rgen Sandemose. \u00abHarald var den verdslige lederen, mens J\u00f8rgen var den geistlige\u00bb, har Trond Nordby sagt senere.\n\n\u00a0 I forhold til ml-bevegelsen var hovedstridssp\u00f8rsm\u00e5let synet p\u00e5 b\u00f8ndene og nasjonen, der KUL-erne mente b\u00f8ndene var reaksjon\u00e6re. I biografien om Johan Nygaardsvold har Berntsen imidlertid vist stor sans for den folkelige-demokratiske norske tradisjonen, som har sterke forbindelseslinjer til bondekulturen. I boka om Johan Nygaardsvold skildrer han et motsetningsforhold mellom Nygaardsvold og Martin Tranm\u00e6l, der Nygaardsvold representerte en folkelig-parlamentarisk tradisjon, mens Tranm\u00e6l, fra \u00e5 v\u00e6re en revolusjon\u00e6r r\u00e5dssosialist p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet, i praksis kom til \u00e5 st\u00f8tte en teknokratisk linje for oppbyggingen av Norge etter krigen.\n\n\u00a0 For noen \u00e5r siden ga han ut boka \u00abDet lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-\u00e5ra\u00bb, der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn. I boka skriver han om den sosiale og klassemessige bakgrunnen for det norske studentoppr\u00f8ret etter 1968. Han mener den nye adgangen til h\u00f8yere utdanning for barn av arbeiderklassen spilte en viktig rolle. Denne utviklingen medf\u00f8rte en oppblomstring av en rekke livlige diskusjonsmilj\u00f8er blant gymnasiaster rundt i landet, milj\u00f8er som var dominert av gymnasiaster med arbeiderbakgrunn, p\u00e5 steder som Sinsen i Oslo, Steinkjer, Trondheim, Bergen og Porsgrunn. I en litt ironisk betraktning i Dagbladet om boka heter det at if\u00f8lge Harald Berntsen startet ikke 68-oppr\u00f8ret i Paris. Det startet i Porsgrunn. Dessuten begynte det ikke i 1968. Det begynte i 1961. For da kom f\u00f8rste kull ut av den nye ungdomsskolen i Porsgrunn.\n\n\u00a0 Da disse m\u00f8ttes som nybakte studenter p\u00e5 midten av 1960-tallet bidro det til \u00e5 endre den tidligere studentikose atmosf\u00e6ren i radikal retning. Utviklingen n\u00e5dde et h\u00f8ydepunkt midt under det begynnende mai-oppr\u00f8ret i Paris 1968, da Tore Linn\u00e9 Eriksen vant en stor valgseier som formannskandidat for det sosialistiske kandidatstyret i Det norske Studentersamfund i Oslo.\n\n\u00a0 Harald Berntsen har blant annet skrevet \u00abHvem bygde landet - for hvem? Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds historie fra 1945 til 1988\u00bb, \u00ab100 \u00e5r med Folkets Hus\u00bb, \u00abTo liv - en skjebne\u00bb om Viggo Hansteen og Rolf Wickstr\u00f8m, \u00abI malstr\u00f8mmen\u00bb om Johan Nygaardsvold, \u00abDet lange friminuttet (essay)\u00bb og romanen \u00abUt\u00bb. Han arbeider n\u00e5 med en biografi om tidligere statsminister Per Borten.\n\n61-eneren er blitt 60. Vi st\u00e5r p\u00e5 en h\u00f8yde og skuer utover mot Hydros anlegg p\u00e5 Her\u00f8ya utenfor Porsgrunn. Norges svar p\u00e5 Ruhr. Industri i et avindustrialisert land.\n\n\\- Det er et j\u00e6vlig flott syn, alts\u00e5.\n\nArbeiderhistoriker Harald Berntsen f\u00e5r et bifallende nikk fra fotograf og journalist. Det er vakkert og stygt og r\u00f8rende. Pipene stikker opp som heslige spir, men bygningene, fabrikkene viser en pre-postmoderne verden, en verden av h\u00e5ndfast produksjon, en verden blottet for design eller konsept.\n\n\\- F\u00f8r i tida steig det en tjukk gul r\u00f8yk opp av den sv\u00e6re pipa.\n\n*- Lukta det ogs\u00e5?*\n\n\\- Nei, jeg kan ikke huske noen spesiell vond lukt. Men den gule r\u00f8yken la seg som en slags t\u00e5ke over hele omr\u00e5det. Og pipa var selve landmerket her omkring.\n\n**B\u00f8ker**  \nHarald Berntsens foreldre tok med barna og flyttet til Her\u00f8ya i 1952. I en firemannsbolig i arbeiderstr\u00f8ket rett ved Her\u00f8yahuset; et obligatorisk samfunnshus med kino og kafeteria. En flott oppvekst, skal vi tro historikeren, som gjennom de to selvbiografiske b\u00f8kene \u00abUt\u00bb og \u00abDet lange friminuttet\u00bb har vist det lesende folk at om en skal forst\u00e5 norsk etterkrigsradikalisme, m\u00e5 en se til kulturen som vokste fram i Grenlandsomr\u00e5det. Som han selv var en viktig del av.  \n\n\\- Vi var den f\u00f8rste generasjonen gymnasiaster med arbeiderklassebakgrunn. Vi leste og leste, og de fleste av oss hadde enorm gjeld hos bokhandler Gulliksen i Porsgrunn. Men jeg tror han satte pris p\u00e5 det.\n\n*- Gjelda?*\n\n\\- Nei, det at vi leste. Jeg tror han var litt stolt av oss.\n\nDe f\u00f8rste sju \u00e5ra bodde familien Berntsen p\u00e5 to rom og kj\u00f8kken i en gammal trebyg\u00e5rd i sentrum av Porsgrunn. Vi kj\u00f8rer fra Her\u00f8ya og inn til bykjernen. Berntsen gestikulerer, peker og rister p\u00e5 hodet.\n\n\\- Se p\u00e5 dette kj\u00f8pesenteret. Helt forferdelig.\n\n*- Norske bysentra er generelt ganske j\u00e6vlige?*\n\n\\- Ja, og Porsgrunn er ikke noe unntak. Se p\u00e5 disse flotte husene\\! Og s\u00e5 smeller dem opp noe Aker Brygge-dritt istedenfor \u00e5 ta vare p\u00e5 s\u00e6rpreget. Det er triste greier, alts\u00e5.\n\n**Folkelig**  \nTrist er sannelig Domus-huset ogs\u00e5. F\u00f8r l\u00e5 det et staselig skolebygg p\u00e5 denne sentrale tomta i Porsgrunn. Og n\u00e5: en gr\u00e5, stygg kloss. 70-tallet p\u00e5 sitt aller verste.  \n\nDomuscafeen gj\u00f8r seg likevel som intervjusted. Det er noe klossete folkelig over Harald Berntsen. Han liker ikke jazz, men rhythm'n'blues (som han kaller det  \n\u00a0), og setter stadig like stor lit til arbeiderklassen i kampen for sosialismen.  \n\n\\- S\u00e5nne som oss, mellomlaga, vi bare svever rundt i lufta. Vi er viktige, men har ikke kraft til \u00e5 forandre samfunnet. Nei, det er viktig, alts\u00e5, at det gryende sosiale oppr\u00f8ret vi ser p\u00e5 verdensbasis f\u00e5r et arbeiderklassepreg.\n\n*- Du har jo v\u00e6rt arbeiderist gjennom hele livet. Hvor mye er preget av bakgrunnen din p\u00e5 Her\u00f8ya?*  \n\\- Det er klart av det er veldig viktig. Jeg opplevde slitet, det monotone arbeidet. Faren min var aldri ambisi\u00f8s p\u00e5 mine vegne, men han understreka at jeg ikke m\u00e5tte begynne p\u00e5 Hydro. \u00abDet er no dritt\u00bb, sa han, hedersmannen.  \n\n*- Var det et t\u00f8ft milj\u00f8?*\n\n\\- Ja, men den barske tonen som for eksempel prega jernarbeiderne i Oslo var ikke s\u00e5 utbredt her nede.\n\n*- Du har pekt p\u00e5 sosialdemokratiets svik?*\n\n\\- Arbeiderforeninga p\u00e5 Her\u00f8ya var kommuniststyrt helt til utp\u00e5 60-tallet. Jeg husker jeg fl\u00f8y rundt med underskriftskampanjer mot atomv\u00e5pen, og arbeiderne var velvilligheta sj\u00f8l. Jeg tror mange gamle kommunister syntes det var gjevt at vi unge ble politisk aktive. Noen av dem l\u00e5 med brukket rygg etter sosialdemokratenes totale dominans p\u00e5 50-tallet.\n\nRundt 1960 tok en ung Tor Halvorsen over formannsklubba i arbeiderforeninga, og ble et symbol p\u00e5 samarbeidslinja mellom LO /Arbeiderpartiet og bedriftsledelsen.\n\n\\- I hans tid ble 1500 ansatte rasjonalisert bort p\u00e5 Her\u00f8ya. Rett etterp\u00e5 dro'n til Oslo og ble LO-sekret\u00e6r. Det er klart at vi blei p\u00e5virka av det der.\n\nSosialdemokratene satte ogs\u00e5 andre spor, if\u00f8lge Berntsen. I andreetasjen i firemannsboligen bodde Milorg-helten Per R\u00f8ed. Senere kom det for en dag at han var involvert i Jens Chr. Hauges \u00abStay Behind\u00bb-apparat, som i en \u00e5rrekke utf\u00f8rte hemmelige milit\u00e6re oppdrag for v\u00e5r milit\u00e6re etterretningstjeneste.\n\n\\- Det var jo derfor han var her, selvsagt. De m\u00e5tte jo ha noen til \u00e5 passe p\u00e5. Men R\u00f8ed var en hyggelig kar. J\u00e6vlig distr\u00e9. Han pleide \u00e5 t\u00f8rke seg p\u00e5 beina n\u00e5r han gikk *ut* av huset.\n\n**Marxisme**  \nNorske raddiser kjenner Berntsens historie. Arbeiderstudenten fra Eidanger kommune ble en lederskikkelse i radikaliseringen av studentmassen i \u00e5rene rundt 1968. Mindre kjent er det kanskje at Berntsen, som senere ble en av AKPs bitreste motstandere p\u00e5 den sv\u00e6rt bitre venstresida, ble kastet ut av en SUF(m-l)-studiesirkel ledet av Siri Ustvedt (senere Jensen, leder i AKP fra 1988-1992) fordi han ikke ville godta Stalins naturdialektikk, en for ml-erne noks\u00e5 basal teori. Likevel ble han med da den sv\u00e6rt s\u00e5 Stalin-vennlige Kjell Hovden dannet Kommunistisk Arbeiderforbund i 1971.  \n\n\\- Jeg slukte Stalin p\u00e5 det grunnlaget at hvis jeg hadde levd i 1930 ville jeg ha valgt Stalin framfor Hitler. Den begrunnelsen st\u00e5r jeg for fortsatt.\n\n*- Er du fortsatt marxist?*\n\n\\- Ja, selvf\u00f8lgelig. Jeg er p\u00e5 en m\u00e5te mer radikal n\u00e5 enn jeg var p\u00e5 70-tallet. I dag ser vi at den kapitalismen vi advarte mot den gang er blitt en realitet. Den h\u00f8yredreininga vi har sett de siste \u00e5rene er en mektig kraft. Vi m\u00e5 derfor v\u00e6re enda mer skjerpa enn f\u00f8r. Jeg setter min lit til fagforeningene: det er der de virkelige kampene n\u00e5 utkjempes.\n\n*- St\u00f8tter du den lovede r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen?*\n\n\\- Ja. Jeg kommer til \u00e5 stemme enten SV eller Arbeiderpartiet til h\u00f8sten. Eller RV. Jeg har en stund st\u00e5tt p\u00e5 RV-lista i Ris\u00f8r. Men jeg frykter Kristin Halvorsen som finansminister. Hun kommer i all hovedsak til \u00e5 videref\u00f8re den r\u00e5dende politikken.\n\n*- Du h\u00f8res ikke overvettes optimistisk ut?*\n\n\\- Nei, jeg er nok ikke optimist. Gamle Marx understreket at det ikke er noen lovmessighet at sosialismen vil vinne. Det m\u00e5 hele tida kjempes en knallhard kamp, alts\u00e5.\n\n*- Gratulerer med dagen\\!*\n\n\\- Takk, takk, du.\n\n**Arbeiderstudenten**\n\n\u00a0 Harald Berntsen har v\u00e6rt en sentral skikkelse p\u00e5 norsk venstreside helt siden 1960-tallet. Han er historiker og har skrevet flere sentrale biografier, blant annet om Johan Nygaardsvold. Han er spesielt opptatt av norsk arbeiderbevegelses historie.\n\n\u00a0 P\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet var Harald Berntsen et sentralt medlem av Kommunistisk universitetslag (KUL), som etter hvert ble studentorganisasjonen til Kommunistisk Arbeiderforbund (KA), som var ledet av Kjell Hovden. Han var mer p\u00e5lest i marxismen enn de fleste AKP-erne, og hadde likheter med den kapitallogiske skolen i Danmark. Harald Berntsen var den ledende personligheten i KUL sammen med J\u00f8rgen Sandemose. \u00abHarald var den verdslige lederen, mens J\u00f8rgen var den geistlige\u00bb, har Trond Nordby sagt senere.\n\n\u00a0 I forhold til ml-bevegelsen var hovedstridssp\u00f8rsm\u00e5let synet p\u00e5 b\u00f8ndene og nasjonen, der KUL-erne mente b\u00f8ndene var reaksjon\u00e6re. I biografien om Johan Nygaardsvold har Berntsen imidlertid vist stor sans for den folkelige-demokratiske norske tradisjonen, som har sterke forbindelseslinjer til bondekulturen. I boka om Johan Nygaardsvold skildrer han et motsetningsforhold mellom Nygaardsvold og Martin Tranm\u00e6l, der Nygaardsvold representerte en folkelig-parlamentarisk tradisjon, mens Tranm\u00e6l, fra \u00e5 v\u00e6re en revolusjon\u00e6r r\u00e5dssosialist p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet, i praksis kom til \u00e5 st\u00f8tte en teknokratisk linje for oppbyggingen av Norge etter krigen.\n\n\u00a0 For noen \u00e5r siden ga han ut boka \u00abDet lange friminuttet: et essay om ungdom i 1960-\u00e5ra\u00bb, der han skildrer sin egen bakgrunn og oppvekst i Porsgrunn. I boka skriver han om den sosiale og klassemessige bakgrunnen for det norske studentoppr\u00f8ret etter 1968. Han mener den nye adgangen til h\u00f8yere utdanning for barn av arbeiderklassen spilte en viktig rolle. Denne utviklingen medf\u00f8rte en oppblomstring av en rekke livlige diskusjonsmilj\u00f8er blant gymnasiaster rundt i landet, milj\u00f8er som var dominert av gymnasiaster med arbeiderbakgrunn, p\u00e5 steder som Sinsen i Oslo, Steinkjer, Trondheim, Bergen og Porsgrunn. I en litt ironisk betraktning i Dagbladet om boka heter det at if\u00f8lge Harald Berntsen startet ikke 68-oppr\u00f8ret i Paris. Det startet i Porsgrunn. Dessuten begynte det ikke i 1968. Det begynte i 1961. For da kom f\u00f8rste kull ut av den nye ungdomsskolen i Porsgrunn.\n\n\u00a0 Da disse m\u00f8ttes som nybakte studenter p\u00e5 midten av 1960-tallet bidro det til \u00e5 endre den tidligere studentikose atmosf\u00e6ren i radikal retning. Utviklingen n\u00e5dde et h\u00f8ydepunkt midt under det begynnende mai-oppr\u00f8ret i Paris 1968, da Tore Linn\u00e9 Eriksen vant en stor valgseier som formannskandidat for det sosialistiske kandidatstyret i Det norske Studentersamfund i Oslo.\n\n\u00a0 Harald Berntsen har blant annet skrevet \u00abHvem bygde landet - for hvem? Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds historie fra 1945 til 1988\u00bb, \u00ab100 \u00e5r med Folkets Hus\u00bb, \u00abTo liv - en skjebne\u00bb om Viggo Hansteen og Rolf Wickstr\u00f8m, \u00abI malstr\u00f8mmen\u00bb om Johan Nygaardsvold, \u00abDet lange friminuttet (essay)\u00bb og romanen \u00abUt\u00bb. Han arbeider n\u00e5 med en biografi om tidligere statsminister Per Borten.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6294e2f-5b5a-46a9-90d3-f8e009a35420"}
+{"url": "http://docplayer.me/2036324-St-jakobsplass-9-5008-bergen-spennende-kontorbygg-ved-inngangen-til-bergen-sentrum-ca-3500-kvm-bta.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:14Z", "text": "4 Informasjon om eiendommen Oppdragsnummer Adresse St Jakobsplass 9, 5008 Bergen Registerbetegnelse Gnr. 164, bnr. 940 i Bergen kommune Beliggenhet Meget attraktivt kontorbygg som ligger ved byporten til Bergen sentrum. Omr\u00e5det er i sterk vekst hvor Bergen skal samle alle sine mediebedrifter i nabobygget under navnet Media City Bergen. Omr\u00e5det rundt Lars Hillesgate er under sterk vekst med bygging av nytt hotell, sv\u00f8mmehall, brannstasjon, fornying av gamle ingeni\u00f8rskolen, bybane trase og n\u00e5 nylig vedtatte Meda City Bergen. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt diskutert planer for Bygarasjen som tilsier at omr\u00e5det sett under ett vil oppleve store endringer de neste 10 \u00e5rene. Det er ogs\u00e5 f\u00e5 hundre meter til nytt n\u00e6ringsomr\u00e5de ved Damsg\u00e5rd, med urbanisering og nye moderne n\u00e6ringsbygg. Her har flere h\u00f8yteknologi selskaper samt DnB etablert seg. Areal Ca kvm BTA Det gj\u00f8res s\u00e6rskilt oppmerksom p\u00e5 at arealangivelser er basert p\u00e5 opplysninger fra utleier samt tegninger, og ikke er kontrollert av megler Innhold/Beskrivelse Flott klassisk kontorbygg som best\u00e5r av 6 etasjer hvor det er ledig areal fra 600 kvm opp til 3500 kvm samt det er under prosjektering ytterligere kvm med moderne kontoarealer som skal ferdigstilles il\u00f8p av noen \u00e5r. Leietaker i dag er KPMG som skal flytte i Kanalveien og hvor kontorer vil bli ledig ila. september m\u00e5ned Eiendommen som er under prosjektering vil ha moderne fasader, og beste profilering mot vei/bybane. Sammen med Media City Bergen vil dette omr\u00e5det fremst\u00e5 som noe av det mest attraktive i Bergen med meget sterk identitet. Bybanen har endret hva vi dag mener er sentralt i Bergen. Eiendommen ligger sentralt for bil, tog, buss, bybane, parkering, sykkelvei, og har umiddelbar n\u00e6rhet til byen fasiliteter. Omr\u00e5det generelt vil oppleve urbanisering med nye resturanter og parkomr\u00e5der som et resultat av vekst i antall nye arbeidsplasser. Standard Lokalene fremst\u00e5r moderne da de ble pusset opp f\u00f8r KPMG flyttet inn med teppefliser p\u00e5 gulv og generelt fine overflater. Store vinduer som gir lyse og trivelige lokaler med godt milj\u00f8\u00df for \u00e5 sitte i \u00e5pent landskap. Eiendommen inneholder alt hva en stor leietaker vil kreve, hvor det kan nevnes resepsjon 1. etasje, heis, felles stor kantine, kj\u00f8kken i flere etasjer, gode arkivl\u00f8sninger, kombinasjon av kontorceller, m\u00f8terom og \u00e5pentlandskap samt gode it fasiliteter. Lokalene vil naturlig tilpasses leietaker krav til utforming og utseende. Ta kontakt for visning eller mer informasjon Adkomst Eiendommen er nabo til Lars Hillesgate og ligger i enden av veien fra Hans Tanks gate. Profilering 2\n\n\n6 Andre opplysninger Visning Etter avtale med megler Utleier Fredrik Stenevik Telefon: E-post: Avtalebetingelser Oppdraget reguleres i henhold til Lov om eiendomsmegling av nr. 73. Fravikeligheten som framg\u00e5r av lovens 1-3 og forskriftens 1-2 er anvendt for dette oppdraget. Dersom det avtales p\u00e5kostninger/vedlikehold av leieobjektet som dekkes av utleier eller leietaker m\u00e5 partene selv avklare skattemessige konsekvenser, herunder avskrivningsregler og eventuelle justeringsregler for mva med sine respektive revisorer eller advokater. Megler er uten ansvar for konsekvenser reglene p\u00e5f\u00f8rer partene. Leietaker er ansvarlig overfor alle offentlige myndigheter for at hans benyttelse av leieobjektet tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende offentligrettslige krav i leieperioden. Offentligrettslige krav knyttet til universell utforming skal bes\u00f8rges og bekostes av leietaker, n\u00e5r kravet i hovedsak kan tilbakef\u00f8res til leietakers s\u00e6rlige bruksform\u00e5l eller den bransje leietaker driver i leieobjektet. Offentligrettslige krav knyttet til universell utforming, som ville blitt p\u00e5lagt uavhengig av de alternative bruksform\u00e5l som leieobjektet lovlig kan benyttes til, skal bes\u00f8rges og bekostes av utleier. Utleie av eiendommen vil skje p\u00e5 alminnelige betingelser for leie av n\u00e6ringslokaler. Vedlegg Oppdragsansvarlig 4\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c09637b1-02b2-41f5-8b95-11050c6001ca"}
+{"url": "https://www.expedia.no/Stockholm-Hoteller-Hotel-Appelviken.h4818033.Hotellinformasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:21Z", "text": "\n\n## F\u00e5 et sammendrag av dette hotelletHotell i en forstad med gratis frokost og en kaffebar/kaf\u00e9\n\n### Beliggenhet\n\nDette hotellet ligger midt i hjertet av Bromma og 5 kilometer unna Smedsuddsbadet, Bromma Blocks og Pampas marina. Dessuten ligger Solna Business Park og Marabouparken kun 5 kilometer unna.\n\n### Hotellfasiliteter\n\nDette hotellet er et r\u00f8ykfritt overnattingssted som tilbyr en kaffebar/kaf\u00e9, en snackbar/delikatesseforretning og kaffe/te p\u00e5 fellesomr\u00e5de. Dessuten tilbys gratis frokostbuff\u00e9, gratis wi-fi i fellesomr\u00e5der og gratis ubetjent parkering. Andre fasiliteter som tilbys, er vaskeritjenester, en PC-stasjon og et flerspr\u00e5klig personale.\n\n### Romfasiliteter\n\nAlle de 18 gjesterommene har en individuell innredning og er utstyrt med gratis wi-fi og senger med overmadrass. Gjestene tilbys dessuten dundyner, en LCD-TV og digital-TV.\n\nManglende eller feil informasjon? Si ifra til oss\\!\u00c5pnes i et nytt vindu\n\n## Hotel \u00c4ppelviken\n\nVasterled 14 16755\n\n### Hotellfasiliteter\n\nSpisemulighetene som tilbys av dette hotellet, omfatter en kaffebar/kaf\u00e9 og en snackbar/delikatesseforretning. Gratis frokost tilbys hver morgen. Det finnes en PC-stasjon p\u00e5 stedet, og tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett tilbys gratis. M\u00f8te- og konferensefasilitetene har en st\u00f8rrelse p\u00e5 215 kvadratfot (20 kvadratmeter). Dette hotellet i Bromma har ogs\u00e5 et flerspr\u00e5klig personale, hage og piknikomr\u00e5de. Parkering (ubetjent) p\u00e5 omr\u00e5det er gratis.\n\nHotel \u00c4ppelviken er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n  - Totalt antall rom \u2013 18\u00a0\n  - Antall etasjer \u2013 2\u00a0\n  - Kaffe/te i fellesomr\u00e5dene\u00a0\n  - Kaffebar eller kaf\u00e9\u00a0\n### Kj\u00e6ledyr\n### Viktig \u00e5 vite\n\nDet kan p\u00e5legges avgifter for ekstra personer, og denne avgiften kan variere avhengig av overnattingsstedets egne regler.\n\nLegitimasjon med bilde utstedt av offentlig myndighet samt kredittkort eller depositum kreves ved innsjekking for diverse avgiftsbelagte tjenester.\n\nSpesielle foresp\u00f8rsler avhenger av tilgjengelighet ved innsjekking og kan koste ekstra. Spesielle foresp\u00f8rsler kan ikke garanteres oppfylt.\n\nSt\u00f8yfrie rom garanteres ikke\n\n### Avgifter\n\n### Valgfrie ekstragebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking:\n\n  - Avgift for barneseng (babyseng): 250 SEK per opphold\n  - Ekstrasenger er tilgjengelige mot et gebyr\n\nListen ovenfor er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n### Verdt \u00e5 nevne\n\nBarn som er 3 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger. Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet. Det blir kun servert forh\u00e5ndsbestemte m\u00e5ltider p\u00e5 rommene (ingen meny eller delt spiseomr\u00e5de).\n\nHotel \u00c4ppelviken\n\n##### Det er feil i skjemaet\n\n  - Det er noe feil med datoene. Oppgi reisedatoene p\u00e5 denne m\u00e5ten: dd.mm.\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6b593cb-a72b-4315-8b0e-4aa80ec4b1fb"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/kan-lekeplasser-bli-kommunale-tomter/19.17760", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:07Z", "text": "## \u2014 Kan lekeplasser bli kommunale tomter?\n\n\n\nDen store omr\u00e5delekeplassen i \u00c5rstaddalen i Egersund. FOTO: Fr\u00f8ydis Bredeli\n\nEn lang rekke lekeplasser i kommunen skal saneres. Astrid H. Robertson (H) lurer p\u00e5 om lekeplassene kan reguleres om til kommunale tomter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77cbffda-310c-4bd0-a8f6-7e4d35941d90"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/ovrige/tilbudshjornet/lyd-bilde/akg-k618", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:38Z", "text": "    \n\nSammenleggbare DJ-hodetelefoner med kvalitetslyd.\n\nMed effekt, tydelighet og ytelse har AKG utviklet og designet disse lekre DJ-telefonene. K\u00e5pene er lette og fleksible slik at de sitter behagelig under lange sessions og har en bemerkelsesverdig tydelig og klar lyd med en fantastisk ytelse selv ved lavt volum. Klokkenes tette design minimerer forstyrrende lyd fra omgivelsene og s\u00f8rger for at musikken ikke lekker ut til alle rundt deg. Med 3D-brettemekanismen kan du legge sammen hodetelefonene slik at de blir helt flate. Superenkelt \u00e5 ha med seg rundt omkring\\!\n\nFrekvensomfang 16-24000 Hz. Impedans 32 Ohm. 1,8 m kabel med 3,5 mm hodetelefonkontak. Lev inkl. 6,3 mm adapter og transportveske.\n\n# AKG K618 DJ\n\nAKG K618 | Art. nr.:\u00a0110062\n\n200,-\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\n\nSammenleggbare DJ-hodetelefoner med kvalitetslyd.\n\nMed effekt, tydelighet og ytelse har AKG utviklet og designet disse lekre DJ-telefonene. K\u00e5pene er lette og fleksible slik at de sitter behagelig under lange sessions og har en bemerkelsesverdig tydelig og klar lyd med en fantastisk ytelse selv ved lavt volum. Klokkenes tette design minimerer forstyrrende lyd fra omgivelsene og s\u00f8rger for at musikken ikke lekker ut til alle rundt deg. Med 3D-brettemekanismen kan du legge sammen hodetelefonene slik at de blir helt flate. Superenkelt \u00e5 ha med seg rundt omkring\\!\n\nFrekvensomfang 16-24000 Hz. Impedans 32 Ohm. 1,8 m kabel med 3,5 mm hodetelefonkontak. Lev inkl. 6,3 mm adapter og transportveske.\n\n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71aa9148-e925-4115-97fe-a3268e242661"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Milano-Hotel-Regina.16052.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:05Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Hotel Regina bor du i hjertet av Milano, i g\u00e5avstand til Basilica di San Lorenzo og San Lorenzo Maggiore. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Basilica di Sant'Ambrogio og Tempio della Vittoria.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 43 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene inkluderer kostnadsfrie toalettartikler og bid\u00e9. Rommene har safe og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en PC-stasjon, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Planlegger du en event i Milano? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 592 kvadratfot (55 kvadratmeter), blant annet et m\u00f8terom. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n    The breakfast was delicious\\! The bed was a little too firm for my taste.\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db8c6067-d76c-4f43-b319-5ff5bef15e2f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Turkish_Airlines", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:27Z", "text": "Turkish Airlines hovedkvarter i Istanbul.\n\n**Turkish Airlines** (tyrkisk *T\u00fcrk Hava Yollar\u0131*) (THY) er det nasjonale flyselskapet i Tyrkia med hovedkontor i Istanbul. Turkish Airlines er et firestjerners flyselskap og opererer i et nettverk med ruter til 103 internasjonale og 28 nasjonale byer, tilsammen 134 flyplasser, i Europa, Asia, Afrika, og USA. Selskapets hovedbase ligger p\u00e5 Atat\u00fcrk International Airport (IST), Istanbul, med en mindre base p\u00e5 Esenbo\u011fa internasjonale lufthavn (ESB), Ankara, og Sabiha Gokcen International Airport (SAW), Istanbul. I 2006 fraktet selskapet 17.5 millioner passasjerer. Selskapet har rundt 12,000 ansatte og er medlem av Star Alliance.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e394b674-df6d-4c0c-bb91-08334315905c"}
+{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/skal-ha-fatt-alvorlige-hodeskader-1.11861974", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:21Z", "text": "Slagsm\u00e5l ved Nationaltheatret\n\n3\\. august 2014 kl. 19:19\n\n## Skal ha f\u00e5tt alvorlige hodeskader\n\nMannen som er sendt til Ullev\u00e5l sykehus skal ha f\u00e5tt alvorlige hodeskader, etter slagsm\u00e5let utenfor Nathionaltheateret i Oslo. Den skadde er rumensk i tyve\u00e5rene.\n\n\n\n## Politiet leter etter tre menn etter slagsm\u00e5l i Oslo\n\nEn mann er sendt til Ullev\u00e5l sykehus med alvorlig hodeskade, etter slagsm\u00e5let utenfor Nationaltheatret i Oslo.\n\nAv Henriette Mordt\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cca9e7f9-1b48-46db-b9b2-23c97a663963"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11192542/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:04Z", "text": " 8  Hjelpe kunden til \u00e5 ta gode privat\u00f8konomiske valg p\u00e5 kort og lang sikt....men r\u00e5dgivningen m\u00e5 tilpasses kundebehov fordi kundene er ulike og fordi: \uf0d8 Privat\u00f8konomi er for mange lavinteresse, og mange har liten kunnskap \uf0d8 Det er imidlertid enkelt \u00e5 skaffe seg informasjon via nett \uf0d8 Lavrenteregimet har snudd opp/ned p\u00e5 vedtatte sannheter \uf0d8 Pensjonsreformen overlater flere valg til den enkelte, med betydelige f\u00f8lger for egen \u00f8konomi i fremtiden. Dette har blant annet f\u00f8rt til at det i dag er flere unge som har startet med sparing til pensjon 8 Bankr\u00e5dgiverens rolle og samfunnsansvar Forst\u00e5 makrobildet God rolleforst\u00e5else Definere kundebehov Kompetanse og tillit   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0fdaa17-3bd6-4c34-b970-67c27c4f677a"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-voksne/gjenferd-jo-nesb%C3%B8-9788242142863", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:46Z", "text": "| Forfatter:       | Jo Nesb\u00f8          |\n| Utgivelses\u00e5r:    | 2011              |\n| Innleser:        | Bakke, H\u00e5vard     |\n| Spilletid:       | 14:40             |\n##### Omtale Gjenferd\n\n En ny Harry Hole\\! Harry kommer tilbake fra Hong Kong etter tre \u00e5r og melder seg p\u00e5 Politihuset for \u00e5 etterforske et nedprioritert og til og med allerede oppklart drap i narkomilj\u00f8et. Det er kommet et nytt dop p\u00e5 gata kalt fiolin, et opiat som gir f\u00e6rre overdosed\u00f8dsfall, men ogs\u00e5 sterkere avhengighet. Harry f\u00e5r m\u00f8te den antatte drapsmannen. Det er en gutt han ikke har sett p\u00e5 lenge, nemlig Oleg, s\u00f8nnen til ekskj\u00e6resten Rakel. Nye overraskelser dukker opp, og det i utgangspunktet typiske dopdrapet f\u00e5r et omfang Harry ikke hadde forutsett. Og de fleste sporene peker \u00e9n vei. Oppover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3f2ca2d-8d4c-4c22-856d-9746f2e9ca53"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/eksotisk-andreas-viestad-9788202392864", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:24Z", "text": "##### Om forfatter\u00a0Andreas Viestad\n\nAndreas Viestad er f\u00f8dt i Oslo 1973. Han bor p\u00e5 Bislett i Oslo, p\u00e5 slektsg\u00e5rden Viestad i Farsund og p\u00e5 en g\u00e5rd i Cape Town om vinteren. Han er matjournalist i *Magasinet*, n\u00e5 ogs\u00e5 internasjonalt kjent matformidler med prisbel\u00f8nte kokeb\u00f8ker, fjernsynsprogram om norsk mat og matspalte i *Washington Post*.\nAndreas er kjent for sin sv\u00e6rt gode penn og oppskrifter som er enkle \u00e5 gjennomf\u00f8re. Har utgitt flere kokeb\u00f8ker, de siste p\u00e5 Cappelen Damm.\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2353946b-928f-4317-aaf0-7deca74b31ea"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/ingen-ror-pa-atte-ar/260580", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:53Z", "text": "\n\n# Ingen r\u00f8r p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r\n\n  - Per Erlien Dall\u00f8kkenPer Erlien Dall\u00f8kkenPer Erlien Dall\u00f8kken\n  - Olje og gass\n  - 13\\. nov. 2007 - 15:48\n\nDet kom fram p\u00e5 NOC, en konferanse for operat\u00f8rer p\u00e5 norsk sokkel, i Stavanger tirsdag.\n\n#### \u2013 Kan ikke rettferdiggj\u00f8res\n\nGassco-direkt\u00f8r Thor Otto Lohne serverte det mange ser p\u00e5 som d\u00e5rlige nyheter, da han satte \u00e5rstallet 2015 som det tidligste en ny gassr\u00f8rledning fra Norskehavet til Nordsj\u00f8en kan v\u00e6re p\u00e5 plass.\n\n\u2013 Vi har foretatt en gjennomgang av de oppdagete reservene i Norskehavet, og ser ingen ting som kan rettferdiggj\u00f8re en ny r\u00f8rledning, sa Lohne til forsamlingen if\u00f8lge offshore.no .\n\n#### Gassavslag\n\nI midten av oktober avslo Olje- og energidepartementet \u00e5 tillate \u00f8kt uttak av gass p\u00e5 Troll-feltet. Dermed s\u00e5 StatoilHydro seg n\u00f8dt til \u00e5 skrinlegge Troll videreutvikling (TFD), fordi prosjektet er helt avhengig av produksjonstillatelser ut over dagens niv\u00e5. TFD ville ogs\u00e5 betydd en ny r\u00f8rledning fra Norskehavet.\n\nI samme omr\u00e5de ligger ogs\u00e5 Victoriafeltet, det st\u00f8rste gassfunnet i Norge som enn\u00e5 ikke er bygd ut.\n\nFeltet opereres av Total og best\u00e5r anslagsvis av 118 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Gassen er imidlertid uhyre krevende \u00e5 f\u00e5 opp.\n\n** Olje og gass\n\nIngen r\u00f8r p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd19bba0-8fb2-4018-a1e8-d36991d7bb5f"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/trafoer-til-sri-lanka/268798", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:17Z", "text": "# Trafoer til Sri Lanka\n\n  - produksjon\n  - 14\\. juli 2003 - 10:26\n\nProsjektet skal styres fra ABB i Norge, men en stor del av arbeidet vil bli utf\u00f8rt lokalt av blant annet Lanka Transformer, hvor ABB er inne p\u00e5 eiersiden.\n\nTransformatorstasjonen skal st\u00e5 ferdig i oktober 2004 og skal ligge i Horana, ca. 75 kilometer fra hovedstaden Colombo.\n\n\\- Denne kontrakten er et resultat av et langsiktig engasjement i Sri Lanka, sier leder for forretningsomr\u00e5det kraftsystemer hos ABB, Ingar Hovdelien .\n\nAv Sri Lankas 18,5 millioner innbyggere har ca. 65 prosent tilgang p\u00e5 elektrisk kraft. Ettersp\u00f8rselen etter kraft er stor og \u00f8ker med sju-\u00e5tte prosent hvert \u00e5r.\n\nKraftsystemet er i dag hovedsakelig basert p\u00e5 vannkraft (70 prosent).\n\nEt stabilt kraftnett uten hyppige str\u00f8mbrudd er en av de viktigste forutsetningene for at investeringer i n\u00e6ringslivet skal bli realisert.\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cba9477-dacd-4c6f-b8a0-c4ddc8e3fcc4"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11353611/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:39Z", "text": " 2  Driftskontrakter 105 kontrakter i Statens vegvesen pr. 1.9.11 17 nye kontrakter i 2011 Omsetning: \u00e5rlig bel\u00f8p over 3 mrd kr Kontraktssum: Over 12 mrd kr Sammen med entrepren\u00f8rene forvalter vi store verdier\\! Derfor m\u00e5 vi ha best mulig kvalitet p\u00e5 v\u00e5r oppf\u00f8lging av kontraktene \u2013 og forsikre oss om at oppf\u00f8lging skjer som bestemt.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "218dc71f-7587-485e-bec6-44df6ea05ae0"}
+{"url": "https://www.klubben.no/reebok/re-10150/reebok-step-oppdatert-klassiker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:31Z", "text": "\n**Reebok Step.** Den legendariske Reebok **step** har lenge v\u00e6rt \"veien til suksessen\". Et\u00a0viktig arbeidsverkt\u00f8y i gruppetrening, som i\u00a0individuell trening.\n\n  - Sklisikkre gulvelement og overflate.\n  - Justerbar - 15, 20 eller 25 cm.\n  - Lengde: 90 cm Bredde: 35 cm H\u00f8yde: 15, 20 eller 25 cm\u00a0\u00a0\u00a0\n  - Vekt: 8 kg\u00a0\n\n*Reebok\u00ae treningsutstyr er laget for profesjonell bruk i treningssentre. Treningsutstyret har sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f31bc86e-c1f0-498a-a720-38eab4d6fadb"}
+{"url": "https://snl.no/guineapepper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:42Z", "text": "# guineapepper\n\nGuineapepper, eller paradiskorn, fr\u00f8ene av planten *Aframomum melegueta* i ingef\u00e6rfamilien, forekommer fra Sierra Leone til Kongo i Vest-Afrika. Har en sterkt brennende smak. I middelalderen et kostbart og h\u00f8yt skattet krydder. Bl.a. brukt til smaksetting p\u00e5 \u00f8l og brennevin.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "d69fd73a-ef5c-4425-8408-813e8467fd22"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/_-han-var-kledd-i-svart-og-skjot-pa-alt-som-rorte-seg-1.13019697", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:57Z", "text": "# \u2013 Han var kledd i svart og skj\u00f8t p\u00e5 alt som r\u00f8rte seg\n\nS\u00f8rafrikanske Paul Roos var p\u00e5 Atat\u00fcrk -flyplassen i Istanbul da den ble angrepet av tre terrorister tirsdag kveld.\n\n\n\n\n\nKristian Elster @kristianelster Journalist\n\n\n\nIrina Tjelle Journalist\n\n Publisert  29.06.2016, kl. 07.54\n\nSammen med sin kone Susie var Paul Roos p\u00e5 vei opp rulletrappen til avgangshallen da den ene terroristen begynte \u00e5 skyte.\n\n  -  Minst 41 personer ble drept da selvmordsbombere angrep flyplassen i Istanbul \n\nDe to gjemte seg bak en av skrankene, men Roos tittet over kanten og s\u00e5 at terroristen skj\u00f8t.\n\n**\u2013 Jeg var 50 meter fra ham. Han skj\u00f8t p\u00e5 alle som var i n\u00e6rheten av ham. Han var kledd i svart og hadde ikke maske for ansiktet. Jeg var 50 meter fra ham, sier Roos til Reuters.**\n\nEtter \u00e5 ha skutt oppe i avgangshallen snudde terroristen seg rundt mens han holdt skytev\u00e5penet sitt under jakken.\n\n**\u2013 Han s\u00e5 seg rundt for \u00e5 se om noen hadde tenkt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 stoppe ham og s\u00e5 gikk han ned rulletrappen. Vi h\u00f8rte noen skudd til og s\u00e5 en ny eksplosjon. Deretter var det over, sier Roos.**\n\n*Folk l\u00f8p bort i panikk under angrepet tirsdag kveld. Se video.*\n\n## \u2013 Blod overalt\n\nEn kvinne ved navn Duygu hadde nettopp ankommet fra Tyskland og var i passkontrollen da angrepet startet.\n\nHun kastet seg p\u00e5 gulvet da hun h\u00f8rte den f\u00f8rste eksplosjonen.\n\n**\u2013 Alle begynte \u00e5 l\u00f8pe sin vei. Det var blod og kroppsdeler overalt. Jeg s\u00e5 kulehull i d\u00f8rene, sier hun til Reuters.**\n\nRezzan Koleini (49) fra B\u00e6rum var ved flyplassen i Istanbul da det smalt tirsdag kveld og forteller om forferdelige scener.\n\n*Her g\u00e5r en av bombene av.*\n\n## \u2013 Deler av taket raste ned\n\nWill Carter var inne i bagasjehallen da han h\u00f8rte to store eksplosjoner.\n\n**\u2013 Et par minutter senere var det en tredje eksplosjon, akkurat der man g\u00e5r ut fra bagasjehallen gjennom tollen og der familier m\u00f8tes. Noe av taket raste ned. Det var panikk og folk l\u00f8p, forteller han til BBC.**\n\nHan forteller at flyplasspersonellet virket helt perplekse under angrepet.\n\n\u2013 Etter den andre eksplosjonen ropte jeg til dem at de m\u00e5tte fortelle alle hvor n\u00f8dutgangene var sier Carter.\n\nEtter den tredje eksplosjonen s\u00f8kte han tilflukt i et personalomr\u00e5de. Der ble han i to eller tre timer f\u00f8r han ble evakuert.\n\n**\u2013 Den f\u00f8rste timen var utrolig intens. Det var familier der, sm\u00e5 barn, par p\u00e5 bryllupsferie. Jeg ville ikke lage for mye br\u00e5k, s\u00e5 jeg sendte melding til familien min. Etterp\u00e5 ringte jeg dem for \u00e5 fortelle dem at jeg er veldig glad i dem. Jeg var ganske livredd, sier Will Carter.**\n\n\n\n## Terrorangrep p\u00e5 flyplass i Istanbul\n\n\n Publisert  29.06.2016, kl. 07.54\n\n Oppdatert  29.06.2016, kl. 12.17\n\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\nDelar av den amerikanske storbyen og gamblinghovudstaden Las Vegas er sperra av etter at ein v\u00e6pna mann barrikaderte seg inne i ein buss. Ein person er skoten og drepen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd94b231-10c3-4f74-a923-bb7d821bd8a6"}
+{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2012/04/pa-nskelisten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00269-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:20Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## l\u00f8rdag 14. april 2012\n\n### P\u00e5 \u00f8nskelisten...\n\nDet er lenge til bursdag og jul, men det er jo lov \u00e5 \u00f8nske seg noe likevel:)\n\n  \nDisse koppene og bildene st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelisten om dagen\\!  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\u00a0Og disse s\u00f8te bildene fra Hviit\n\n  \nI \u2665 it\\!\\!\\!\n\nl\u00f8rdag, april 14, 2012       \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Annfrid14. april 2012 kl. 21:03\n    \n    Morsomt, vi kunne delt \u00f8nskeliste:-) Jeg har spesielt lyst p\u00e5 \u00f8yestikkerbilde.  \n      \n    Klem fra Annfrid\n    \n2.  \n    \n    H\u00f8ytrykk14. april 2012 kl. 22:49\n    \n    Fine kopper i deilige farger\\!\n    \n3.  \n    \n    Bittelille huset/Jennifer15. april 2012 kl. 22:16\n    \n    Det er alltid lov \u00e5 \u00f8nske seg noe;) \u00d8nsker meg sommerfuglbilde fra HagedornHagen jeg ogs\u00e5:)  \n      \n    H\u00e5per du f\u00e5r en fin ny uke,  \n    klem klem\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - i mitt lille rekkehus  \n    S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f47ffe6-4e4b-40fb-a32a-e6ff4007cf9a"}
+{"url": "http://www.akademiet.no/nb-no/nettstudier/karaktergaranti", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:59Z", "text": "## Karaktergaranti\n\n\\- bedre karakter eller pengene tilbake\n\n## Akademiets karaktergaranti p\u00e5 nettstudier\n\nV\u00e5r karaktergaranti gjelder ogs\u00e5 for deg som er nettstudent\n\nAkademiets karaktergaranti gir deg kurspengene tilbake dersom du ikke lykkes i \u00e5 forbedre dine karakterer. Forutsetningen er at du leverer inn obligatoriske innsendingsoppgaver og gjennomf\u00f8rer pr\u00f8veeksamen. B\u00e5de innsendingsoppgaver og pr\u00f8veeksamen m\u00e5 v\u00e6re godkjent av l\u00e6rer for at karaktergarantien skal gjelde.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f3585ea-aa0c-42b6-876e-947dba9013e1"}
+{"url": "http://oslomedia.avinor.no/pressreleases/avinor-oslo-lufthavn-tildelt-prestisjetung-miljoepris-1452384", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:06Z", "text": "# Avinor Oslo Lufthavn tildelt prestisjetung milj\u00f8pris\n\n####  Pressemelding \u00a0 \u2022 \u00a0jun 23, 2016\u00a011:03\u00a0CEST\n\n\n\nAvinor Oslo Lufthavn ble i tirsdag denne uken tildelt Eco-Innovation Award under en tilstelning i Athen. Det er bransjeorganisasjon Airports Council International Europe (ACI) som deler ut prisen.\n\n\\- Vi er b\u00e5de glade for stolte over \u00e5 f\u00e5 denne anerkjennelsen for det viktige milj\u00f8arbeidet som gj\u00f8res p\u00e5 Avinor\u00a0Oslo Lufthavn, sier konsernsjef i Avinor Dag Falk-Petersen, som mottok prisen p\u00e5 vegne av Oslo Lufthavn. ****\n\nJuryen la spesielt vekt p\u00e5 at Oslo Lufthavn er den f\u00f8rste lufthavnen i verden n\u00e5 leverer jet biodrivstoff til alle flyselskap via det ordin\u00e6re p\u00e5fyllingssystemet for flydrivstoff. Dette ble betegnet som et pionerarbeid. Juryen fremhevet ogs\u00e5 det gode samarbeidet Avinor har f\u00e5tt i stand med drivstoffleverand\u00f8ren AirBP og flyselskapene Lufthansa Group, KLM og SAS - et eksempel til etterf\u00f8lgelse for lufthavner over hele verden.\n\n**Riktig og viktig milj\u00f8skritt**\n\nLuftfarten har satt som m\u00e5l at veksten i flytrafikken skal v\u00e6re kliman\u00f8ytral fra 2020 og innen 2050 skal CO2-utslippene v\u00e6re halvert.\n\n\\- Leveransen av jet biodrivstoff p\u00e5 Oslo Lufthavn er et viktige skritt p\u00e5 veien mot en kliman\u00f8ytral luftfart. Da vi startet leveransen av jet biodrivstoff i januar i \u00e5r var nettopp noe av hensikten \u00e5 vise at dette er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re. At v\u00e5rt pionerarbeid n\u00e5 blir trukket frem som en inspirasjon til lufthavner over hele verden om gj\u00f8re det samme er helt i tr\u00e5d med det vi \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, avslutter Falk-Petersen.\n\n**En rekke milj\u00f8tiltak**\n\nJuryen fremhevet i sin vurdering av Oslo Lufthavn ogs\u00e5 en rekke andre milj\u00f8tiltak som gjennomf\u00f8res, i tillegg til jet biodrivstoff-leveransen. Blant annet et banebrytende sn\u00f8kj\u00f8leanlegg, et prosjekt med andre generasjons syntetisk biodrivstoff til tunge kj\u00f8ret\u00f8yer og en rekordh\u00f8y kollektivandelen i tilbringertransporten p\u00e5 n\u00e6r 70 prosent.\u00a0\n\n**Ingen andre lufthavner i Europa har h\u00f8yere kollektivandel. Oslo Lufthavn ble tildelt Eco-Innovation Award ogs\u00e5 i 2014.**\n\n\\-------------------------------------------------\n\n*Avinor har ansvar for de 46 statlig eide lufthavnene og flysikringstjenesten for sivil og milit\u00e6r luftfart i Norge. Dette nettverket binder Norge sammen - og Norge sammen med verden.*\n\n*Avinor er en drivkraft i milj\u00f8arbeidet i luftfarten og en p\u00e5driver for \u00e5 redusere de samlede klimagassutslippene fra norsk luftfart. Selskapet har en ledende rolle i arbeidet med utvikling og leveranse av biodrivstoff til fly.  \nAvinor bidrar hvert \u00e5r til en sikker og effektiv reise for omkring 50 millioner flypassasjerer. Om lag halvparten reiser til og fra Oslo Lufthavn.*\n\n*Over 3.000 medarbeidere har ansvar for \u00e5 planlegge, bygge ut og drive et samlet lufthavn- og flysikringssystem. Avinor finansieres gjennom luftfartsavgifter og salg p\u00e5 flyplassene.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d447991-1902-45d3-b14f-20007a216e6f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Seksuelt_overf%C3%B8rbar_infeksjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:43Z", "text": "# Seksuelt overf\u00f8rbar infeksjon\n\nEn **seksuelt overf\u00f8rbar infeksjon** (SOI) er en infeksjon der smittematerialet kan overf\u00f8res ved seksuell kontakt. Tidligere kalt *seksuelt overf\u00f8rbare sykdommer*, *kj\u00f8nnssykdomer* eller *veneriske sykdommer*. I 1999 anbefalte Verdens helseorganisasjon at betegnelsen *seksuelt overf\u00f8rbare infeksjoner* erstattet de tidligere, siden den ogs\u00e5 omfatter asymptomatiske infeksjoner. Aids, som utvikles etter at man har blitt smittet av hiv, er i Norge i dag den seksuelt overf\u00f8rbare infeksjonen med h\u00f8yest d\u00f8delighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d59e0af-89ae-441f-879d-31d785ab3c3f"}
+{"url": "http://ringerike.kommune.no/Tjenester/Barnehager/Barnehager-i-Ringerike/Heggen-Skole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:22Z", "text": "# Heggen barnehage\n\nHeggen barnehage\u00a0ligger idyllisk til p\u00e5 Veme\u00a0i nyoppussede lokaler.  \nLokalene har tidligere v\u00e6rt barneskole og ligger 10 minutter fra bybrua, 5-6 minutter fra Heradsbygda, langs nye rv7 i retning mot Hallingdalen/Sokna.\n\nBarnehagen ligger omkranset av g\u00e5rder og har\u00a0kjempefine turomr\u00e5der rett utenfor porten.\n\nVi er en 3 avdelings barnehage med 42 barn. Vi har to avdelinger for barn 0-3 \u00e5r med 18 plasser og en avdeling fra 3-6 \u00e5r med 24 plasser.\n\nSm\u00e5barnsavdelingene heter Dyreskogen og Smitt og Smule, storbarnsavdelingen heter Fragglene.\n\nVi er godkjent for 50 barn, s\u00e5 vi har muligheter til \u00e5 utvide ytterligere.\n\nBarnehagens \u00e5pningstid er kl 0715 - kl 1645.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbebc8b4-55af-4bb7-b9db-e4108afaf33b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/En-omkom-i-utforkjoring-i-Rogaland-486924b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:27Z", "text": "# En omkom i utforkj\u00f8ring i Rogaland\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:30\n\nPublisert: 02.okt.2004 19:28\n\n  \nUlykken skjedde i en sving p\u00e5 E39, og bilen havnet i en steinur. Politiet ble varslet klokka 15.23.\n\nDet var tre personer i bilen. En omkom, mens de to andre tilsynelatende har sluppet fra ulykken med lettere skader, opplyser operasjonsleder Arvid Jensen i Rogaland politidistrikt til NTB.\n\nP\u00e5 grunn av ulykken ble E39 stengt for trafikk en stund l\u00f8rdag ettermiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "958c0ee9-5fad-4220-a47f-09d05dc2923e"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bilreparasjon/151107", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:49Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n\n#   Anbud  Bilreparasjon   \n\nRegistrert Dato: Fredag 03. Juni 2011\n\nAudi A4 1.8T 2002 mod.  \n  \nJeg vil gjerne ha prisoverslag p\u00e5 f\u00f8lgende jobb:  \nSkifting av hjullager Fremme Venstre side. (har kj\u00f8pt dette lageret)  \nOg muligens bytte p\u00e5 h\u00f8yresiden fremme og (dette har jeg ikke lager til, m\u00e5 bestilles). :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33a2c11f-a328-47d9-8cf8-c48e9e7276af"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/na-blir-den-gamle-republikken-enda-storre/190500", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:25Z", "text": "\n\n# N\u00e5 blir den gamle republikken enda st\u00f8rre\n\nStar Wars: The Old Republic blir oppdatert med en ny historie i tradisjonell BioWare-stil.\n\n  -  Jens Erik Vaaler\n  - 15\\. juni 2015 - 22:47\n\nNettrollespillet Star Wars: The Old Republic f\u00e5r en ny utvidelse. Dette kunne Electronic Arts avsl\u00f8re under sin pressekonferanse p\u00e5 \u00e5rets E3-messe mandag kveld. Denne skal hete Knights of the Fallen Empire, og skal bringe spillets historiefortelling tilbake til den klassiske BioWare-stilen som spillere har etterspurt i lang tid.\n\n\u2013 Vi har h\u00f8rt p\u00e5 v\u00e5re fans, og det er \u00e9n ting de gjerne vil ha i The Old Republic: mer historie, fortalte BioWares Jeff Hickman fra\u00a0scenen i Los Angeles.\n\n### En fortelling om to jedi-br\u00f8dre\n\n\n\nKnights of the Fallen Empire skal lanseres 27. oktober 2015, og spilleren skal utsettes for en dynamisk fortalt historie som formes etter valgene man tar.\u00a0BioWare kunne ogs\u00e5 avsl\u00f8re at denne nye utvidelsen vil v\u00e6re helt gratis for alle som spiller Star Wars: The Old Republic.\n\nBasert p\u00e5 traileren ser det ut til at den nye fiendtlige fraksjonen styres av to tvillingbr\u00f8dre som herjer over galaksen. Om de vil ha denne rollen under hele historieforl\u00f8pet vites enda ikke, men man skal aldri se bort fra at allianser og vennskap vil b\u00e5de brytes og skapes i l\u00f8pet av handlingen.\n\nTraileren til den nye utvidelsespakken kan du se her:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33d00c1a-22c9-4a5c-ac05-f3920cbcefb1"}
+{"url": "http://www.peatonet.com/no/raspberry-pi-2-review-y-principales-diferencias-respecto-a-los-anteriores-modelos-b-y-b/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:16Z", "text": "# Bringeb\u039f\u03a0r PI 2 \u2013 Gjennomgang og store forskjeller fra tidligere modeller B og B +\n\nPublisert av 10 Februar, 2015  ved  Peatonet\n\nBare i siste dagene ble utgitt den **Bringeb\u039f\u03a0r PI 2,** **seks ganger kraftigere enn forgjengeren**; for \u039f\u0397yeblikket bare gjort noen hundre tusen enheter som allerede er solgt over hele verden.\n\nP2100212Takk til **Jesus** av RaspberryShop Jeg har gjort en f\u039f\u0397rste forsendelse, **slik at du kan se som avkastning sammenlignet med sine forgjengere, B og B +**; og deres hovedforskjellene.\n\nI dette **modell** **av** **Bringeb\u039f\u03a0r PI** Den har erstattet BCM chip 2835 ARMv6 **ved en BCM 2836 ARMv7 Cortex kjerner p\u039f\u039e 900 MHz og hennes minne er \u039f\u0397kt til 1 GB av RAM LPDDR2**, forbedringen i maskinvare som samfunnet bedt om \u039f\u039e rop fra en tid siden; og det viktigste som denne nye modellen tilbyr.\n\nOLYMPUS DIGITAL CAMERA\n\nBCM2836 ARMv7 Cortex chip og RAM-minne.\n\nDenne enheten bringer den samme energien til den **Bringeb\u039f\u03a0r PI B +** i ro \u039f\u039e komme til ber\u039f\u0397re topper i forbruk av den gamle modellen **B**, N\u039f\u039er fire kjerner arbeider samtidig og alle maskin.\n\nPi2-power-graph-1024x559\n\nFremstilling av energiforbruket i forskjellige modeller (www.Raspi.TV).\n\nHvis du skal fotografere m\u039f\u039e din nye kj\u039f\u03a0reste gj\u039f\u0397re det n\u039f\u0397ye, Siden det har blitt bevist at chip **U16 SMP** som inneholder denne modellen **Det er s\u039f\u039e lys-sensitive at n\u039f\u039er du tar bilder med bestemt modeller av kamera med xenon blits kan f\u039f\u0397re til midlertidig blokker av v\u039f\u039ere bringeb\u039f\u03a0r PI 2**, bli med i noen tilfeller kreves omstart av samme; f\u039f\u0397lgende bilde ble tatt mens dette holdt av.\n\n\n\nChip SMP U16 (Lysf\u039f\u0397lsom).\n\n**I det f\u039f\u0397lgende videoen kan du se effekten av lys p\u039f\u039e denne lille brikken**, at det er p\u039f\u039e grunn av en d\u039f\u039erlig isolasjon av denne komponenten ved produksjon det; Jeg m\u039f\u039e understreke at **Dette skjer bare i den nye modellen, Bringeb\u039f\u03a0r PI 2**.\n\nTakket v\u039f\u03a0re den **bakoverkompatibilitet** med sine forgjengere, Vi bare m\u039f\u039e Oppdatering Raspbian og fjerne kortet **microSD** av v\u039f\u039ere **Bringeb\u039f\u03a0r PI B +** og putte den i v\u039f\u039er nye **PI 2**; ferdigstilling ytelsesforbedringer som leveres av oss.\n\n3pis\n\nBringeb\u039f\u03a0r PI 2, Bringeb\u039f\u03a0r PI B +, Bringeb\u039f\u03a0r PI B.\n\nDisse forbedringene kommer fra h\u039f\u039end til en enda mer rekke operativsystemer \u039f\u039e velge, som Irritabel Ubuntu Core, en versjon for distribusjon utviklere; **Dette blir** **den f\u039f\u0397rste opptreden av Ubuntu som et operativsystem som er kompatibel med bringeb\u039f\u03a0r PI.**\n\nSnapyCoreDenne nye versjonen av den kjente Development Board er ogs\u039f\u039e kompatibel med systemer **Android**, s\u039f\u039e du kan installere forskjellige **ROMer** som for eksempel **CyanogenMod 7.2 eller versjoner** **basert p\u039f\u039e Android 4.0**.\n\n**Til overraskelse for mange, Det er ogs\u039f\u039e kompatibel med versjonen av Windows innebygd 10**, s\u039f\u039e vant til \u039f\u039e utvikle plater for operativsystemet som **Intel Galileo** Du kan ogs\u039f\u039e nyte alle dens muligheter p\u039f\u039e en enkel m\u039f\u039ete i sine prosjekter; i \u039f\u0397yeblikket er det ikke kjent om det vil v\u039f\u03a0re en versjon for denne liten datamaskin.\n\nyexihr1nqzdve29qbehs**La oss h\u039f\u039epe at denne full kompatibilitet som tilsynelatende ligger foran ikke slutter med \u039f\u039enden av fri programvare-fellesskapet av brukere av bringeb\u039f\u03a0r PI som har b\u039f\u039ede gjort det vokse; bli hva den er i dag.**\n\nN\u039f\u039e har allerede vi oppdatert p\u039f\u039e ny IP, **la mejor forma de apreciar realmente sus mejoras de potencia es realizar un benchmark completo tanto a este modelo, som sine forgjengere** sammenligne i detalj alle de samme parameterne; Jeg har valgt \u039f\u039e gj\u039f\u0397re dette den **Roy Longbottom standarder**.\n\nKj\u039f\u0397rer BusSpeed fra Roy Longbottom.\n\n**Den *logger* resultatene av testen er som denne gangen ikke legge dem som kode i bloggen**, men at jeg skal dele med deg tre komprimerte filer; en for hver modell av **Bringeb\u039f\u03a0r PI** med resultater som har gitt meg alle benchmarks designet av Roy Longbottom.\n\n\n\nRoy Longbottom standarder.\n\nDu kan da download tekstfilene fra de forskjellige **benchmarks** utf\u039f\u0397rt i tre forskjellige modeller; **Jeg har gjennomf\u039f\u0397rt tester flere ganger** \u039f\u039e bekrefte resultatene, s\u039f\u039e **Det er mulig at i noen tilfeller verdien av tabellene ikke samsvarer med filene**.\n\n|                     |                       |                     |\n| :-----------------: | :-------------------: | :-----------------: |\n| **Bringeb\u039f\u03a0r PI B** | **Bringeb\u039f\u03a0r PI B +** | **Bringeb\u039f\u03a0r PI 2** |\n\nAlle disse **benchmarks** de har blitt kj\u039f\u0397rt fra den nyeste versjonen av Raspbian tilgjengelig nylig **brent p\u039f\u039e kortet**, og med samme **microSD HC** i alle tilfeller, som jeg har sagt f\u039f\u0397r, har blitt gjentatt alle flere ganger og **alltid bruker WRTNode som ruter**.\n\n\n\n\n\n**Denne nye modellen var hva vi ventet i lang tid \u039f\u039e implementere mer robust prosjekter** Det kan kreve mer kapasitet, men jeg personlig **Jeg tror ikke det vil fortsatt erstatte bringeb\u039f\u03a0r PI B +** **for \u039f\u0397yeblikket tilbyr mer stabilitet**.\n\n**Jeg tror at to sameksistere** og hver er forutbestemt til en eller andre prosjekter av ulike slag, minst til liten feil p\u039f\u039e denne f\u039f\u0397rste transje er l\u039f\u0397st fra **Bringeb\u039f\u03a0r PI 2**.\n\nraspberry-pi-founder-eben-upton-1\n\nEben Upton, grunnlegger av bringeb\u039f\u03a0r PI Foundation.\n\nHva om det er klart, Det er at stiftelsen kan ikke skremme, fordi da konkurransen begynte \u039f\u039e se lys i enden av tunnelen har de countered med det m\u039f\u039ette v\u039f\u03a0re forn\u039f\u0397yd og dermed beholde sitt store samfunn, veldig tilfredsstillende resultater som har gitt mye \u039f\u039e snakke om de siste dagene.\n\n## 8 tanker om\"Bringeb\u039f\u03a0r PI 2 \u2013 Gjennomgang og store forskjeller fra tidligere modeller B og B +\"\n\n1.  Me LLamo Sa\u039f\u039al, y t\u039f\u039a? (@saulgarciapozue) p\u039f\u039e 13 Februar, 2015 no 11:37 am sa:\n    \n    compartido este art\u039f\u2260culo tan bueno\\!\n    \n      - Peatonet p\u039f\u039e 13 Februar, 2015 no 11:50 am sa:\n        \n        tusen takk, me alegro de que te guste \u03c0\u00fc\u00f4\u00b2\n        \n        Siempre podr\u039f\u2260a haber quedado mejor, pero pronto escribir\u039f\u00a9 tutoriales sobre la PI 2, de momento estoy trasteando con ella.\n        \n2.  Ignacio p\u039f\u039e 22 Februar, 2015 no 11:22 am sa:\n    \n    hallo, soy Ignacio, como estas?, una pregunta si me lo permites, quisiera poder crear con el Raspberry algo que controle de manera constante si Internet funciona y en caso que se caiga por cualquier raz\u039f\u2265n, una alarma me lo indique, crees que existe algo del estilo?, p\u039f\u039e forh\u039f\u039end, gracias y un fuerte saludo\n    \n    Ignacio\n    \n      - Peatonet p\u039f\u039e 22 Februar, 2015 no 11:40 am sa:\n        \n        Hei Ignacio, me alegro de volver a leerle por aqu\u039f\u2260 \u03c0\u00fc\u00f4\u00b2\n        \n        Podr\u039f\u2260as hacer un simple script que haga ping al DNS de google (126.96.36.199) y que cuando este ping falle te avise mediante mailutils.\n        \n          - Ignacio p\u039f\u039e 22 Februar, 2015 no 11:44 am sa:\n            \n            Gracias por tu respuesta tan r\u039f\u0393pida, lo pens\u039f\u00a9 pero desconozco la manera de crear el script y que este me env\u039f\u2260e un sms/mail, donde puedo encontrar algo ya realizado, p\u039f\u039e forh\u039f\u039end,\n            \n              - Peatonet p\u039f\u039e 22 Februar, 2015 no 11:48 am sa:\n                \n                Si quieres ve haciendo el script y que en vez de un mail te cree un archivo .txt con el aviso; cuando tenga un hueco te paso informaci\u039f\u2265n por email sobre como hacer que en vez de al archivo se env\u039f\u2260e por email a la direcci\u039f\u2265n que tu le digas.\n                \n          - Ignacio p\u039f\u039e 22 Februar, 2015 no 11:52 am sa:\n            \n            Algo mas, seria posible que el script le indique de enviar un sms/mail cada 5 minutos por ejemplo, aparte te comento que realice un sistema de relays con lo que aprend\u039f\u2260 contigo y funciona de maravilla, gracias y bravo,\n            \n            Ignacio\n            \n              - Peatonet p\u039f\u039e 22 Februar, 2015 no 11:54 am sa:\n                Si ser\u039f\u2260a posible lo que comentas, cuando tenga un tiempo libre lo miramos si quieres \u03c0\u00fc\u00f4\u00b2\n                \n                Me alegro mucho de que te haya funcionado correctamente, espero que te sea \u039f\u039atil.\n                \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd8750cd-f5be-40fd-8c0b-a649c7a9aa12"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Forde-mener-seg-misforstatt-29242b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:54Z", "text": "# F\u00f8rde mener seg misforst\u00e5tt\n\nKringkastingssjef Einar F\u00f8rde hevdet seg misforst\u00e5tt og beholdt tilliten i et krisem\u00f8te med NRKs styreleder Anne Carine Tanum i dag.\n\n 24. jan. 2001 15:01 \n\nOppslaget i Dagens N\u00e6ringsliv i dag hvor Einar F\u00f8rde er sitert p\u00e5 at han r\u00e5det statsr\u00e5d Ellen Horn til \u00e5 skifte ut hele NRK-styret, fikk alarmklokkene til \u00e5 ringe. F\u00f8rde ble kalt inn p\u00e5 teppet til NRK-styrelederen etter oppslaget, som lett kan tolkes som en ren mistillit til det nye NRK-styret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c7e55dd-d86a-48f1-8bc7-bf3f4726beda"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/16-ars-fengsel-for-drap-i-Vegusdal-104665b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:30Z", "text": "# 16 \u00e5rs fengsel for drap i Vegusdal\n\nHallgeir Oftedal\n\nOppdatert: 07.nov.2013 16:06\n\nPublisert: 07.nov.2013 16:04\n\n  - \n    \n     37 \u00e5r gamle Geir Helge Usterud ble drept p\u00e5 sin egen l\u00e5ve etter at han hadde v\u00e6rt utsatt for omfattende voldsbruk.  FOTO: Torstein \u00d8ien \n\nAgder lagmannsrett har d\u00f8mt en 36 \u00e5r gammel mann fra Arendal til ubetinget fengsel i 16 \u00e5r for drapet p\u00e5 Geir Helge Usterud (37) i Vegusdal for et \u00e5r siden.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDomfeltes forsvarer, advokat Harald Johannessen, har b\u00e5de i tingretten og lagmannsretten argumentert med at drapet burde behandles som om det var legemsbeskadigelse med d\u00f8den til f\u00f8lge. Denne problemstillingen ble avvist.\n\nJuryen p\u00e5 fem kvinner og fem menn svarte ja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om det var et forsettlig drap, og svarte ogs\u00e5 ja p\u00e5 om drapet hadde skjedd under s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter.\n\n37 \u00e5r gamle Geir Helge Usterud ble drept p\u00e5 sin egen l\u00e5ve etter at han hadde v\u00e6rt utsatt for omfattende voldsbruk. Drapet ble utl\u00f8st av sjalusi, fordi Usterud hadde kontakt med en kvinne som domfelte tidligere hadde hatt et forhold til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a56c8286-ad99-4cf0-8876-5ae95dd82821"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Er-du-den-rette-for-jobben-460841b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:40Z", "text": "  - \n    \n     Linn Bjunes Hunstok samarbeider godt med sine kollegaer Stian Aure og Mona Litlehamar. \u00c5 kunne skape gode relasjoner til sine kollegaer er viktig p\u00e5 de fleste arbeidsplasser. Personlighetstesten som Linn Bjunes Hunstok besvarte i ansettelsesprosessen hos DNB, skulle blant annet gi svar p\u00e5 hvorvidt hun var bra p\u00e5 nettopp dette.  FOTO: Fredrik Refvem \n\n\u00d8konomi\n\n# Er du den rette for jobben?\n\nDe seneste \u00e5rene har bruken av personlighetstester i en ansettelsesprosess eksplodert blant norske arbeidsgivere. Linn Bjunes Hunstok (23) tror ikke personlighetstesten var det avgj\u00f8rende da hun ble ansatt i DNB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10e485c3-4baf-42a4-b8fe-dc02bcbd09d6"}
+{"url": "http://www.esa.int/nor/ESA_in_your_country/Norway/ESA_og_ASI_starter_det_foerste_sponsor-initiativ_for_europeisk_forskning_i_Den_internasjonale_romstasjonen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00639-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:41Z", "text": "    ## ESA og ASI starter det f\u00f8rste sponsor-initiativ for europeisk forskning i Den internasjonale romstasjonen\n    \n    \n    \n    Den internasjonale romstasjonen\n    \n    8 mars 2002\n    \n    Den europeiske romorganisasjonen ESA og den italienske romorganisasjonen ASI har tatt initiativ til det f\u00f8rste sponsorprogram som vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 delta i verdens st\u00f8rste romforetak innen forskning og teknologi. Programmet vil gi italienske og europeiske selskaper en anledning til \u00e5 g\u00e5 sammen med romorganisasjonene for \u00e5 st\u00f8tte vitenskapelig og teknologisk forskning med astronauter i stasjonen.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c57a42a3-22c6-472b-8f26-f6e388d2cba2"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/ser-oss-selv-fra-utsiden/19.9234", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:00Z", "text": "## Ser oss selv fra utsiden\n\n## Kjerstis bilde vant fotokonkurransen \u00abOslo - byen min\\!\u00bb. Send inn dine bilder n\u00e5.\n\n\n\nHenning Holstad (f.v.) og Jamil Syed er gjestedommere i desember, n\u00e5r nyhetsredakt\u00f8r i dittOslo Hege Braaten og ordf\u00f8rer Fabian Stang vil se bildene som gj\u00f8r Oslo til din juleby.\n\nKjersti Holst tok det mest stemingsfulle julebildet i dittOslos fotokonkurranse \u00abOslo - byen min\\!\u00bb i desember.\n\nTekst:  \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n01.02.2012 kl 15:00\n\nOppdatert:  \n29.02.2012 kl 12:33\n\n**OSLO:** - Oslo er byen i mitt hjerte, sier Kjersti Holst fra Langhus. Men hun har bodd store deler av livet i Oslo, b\u00e5de p\u00e5 Torshov og B\u00f8ler, og avfeier ikke muligheten for en dag \u00e5 \u00abflytte hjem igjen\u00bb.  \n  \nByen, lysene og sj\u00f8en  \n  \nI romjula tok hun bildet som viser hovedstaden, sett fra sj\u00f8en, badet i bl\u00e5 skumring, og med bylysene, Holmenkollbakken og Tryvannst\u00e5rnet som perler tredd p\u00e5 \u00e5sene.  \n  \n\\- Det er tatt fra Svartskog. Jeg stod helt nede ved sj\u00f8en, like ved Roald Amundsens hus p\u00e5 brygga, mot Oslo og Nesodden.  \n  \n*- Hva ville du formidle med bildet?*  \n  \n\\- Det fine lyset minnet meg om jula. Oslo l\u00e5 der, s\u00e5 uskyldig og stille, med reflekser fra lyset i vannet, sier Holst.  \n  \nSom datter av en profesjonell fotograf har hun vokst opp med fotografering. Det har hun tatt med seg i sitt voksne liv, men det var f\u00f8rst for et \u00e5rs tid siden hun fikk speilreflekskamera og skikkelig begynte \u00e5 eksperimentere med bildekunsten.\n\n  \n\\- Jeg koser meg med det. Det er en hobby jeg oppfordrer alle andere til \u00e5 pr\u00f8ve. Som fotograf \u00abser du med hjertet\u00bb, sier Holst.  \n  \n\u00a0\n*Les mer om fotokonkurransen her.*  \n  \nKontrastenes by  \n  \nDet var ogs\u00e5 aspektet ved \u00e5 se Oslo utenfra,\u00a0 kombinert med stemningen i bildet, som begeistret juryen.\n\n### \\- Bildet viser varme fra lysene i kulden, og det vakre landskapet vi har som speiles p\u00e5 havet, sier Jamil Syed.\n\nSammen med Alterntiv Jul-arrang\u00f8r Henning Holstad, gjestet Syed som har arrangert Jul p\u00e5 Furuset i 14 \u00e5r, de faste jurymedlemmene; ordf\u00f8rer Fabian Stang og dittOslos nyhetsredakt\u00f8r Hege Bj\u00f8rnsdatter Braaten. B\u00e5de Holstad og Syed har opplevd\u00a0 Oslo som en kontrastenes p\u00e5 n\u00e6rt hold.\n\n  \n\\- Oslo er en raus by, og jeg mener den har blitt mer raus etter 22. juli. Det er kontrastenes by, det m\u00e5 vi ikke glemme. Selv om den ser vakker ut p\u00e5 avstand, vet vi at det er en by med fattigdom. Bildet er ikke noe fors\u00f8k p\u00e5 glorifisering, for byen har mange sider, sier Kjertsi Holst, som f\u00e5r fotobopka \u00abover Oslo\u00bb og ti Flaxlodd i premie.  \n  \n\u00a0\nSEND INN DINE BLINKSKUDD OG VINN BOK OG FLAXLODD\\!\n\n### HER KAN DU SE DE F\u00d8RSTE BILDENE SOM ER SENDT INN I JANUAR OG FEBRUAR\n\nDu\u00a0 kan sende inn dine bilder som viser hvorfor Oslo er din by, til firstname.lastname@example.org, eller p\u00e5 konkurransens facebook-side. Det beste bildet fra vinteren premieres med boka \u00abOver Oslo\u00bb og ti Flaxlodd\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31b6f3c9-f6f2-4aea-941b-cc1bcffb50da"}
+{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2005/09/denne-kom-i-mailen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:54Z", "text": "Orange you glad I didn't say banana?\n\n## 14.9.05\n\nDenne kom i mailen. Si det videre, f\u00f8r vi f\u00e5r giardia hele gjengen.  \n  \nUV\u00c6RET:  \nKoker\u00e5d for Svartediksvannet  \nUV-anlegget ved Svartedikets vannbehandlingsanlegg er ute av drift. Flommen har sl\u00e5tt ut UV-anlegget som beskytter mot parasitter.  \n  \nSom et forebyggende tiltak har derfor Vann- og avl\u00f8psetaten, Mattilsynet og Bergens helsemyndigheter besluttet, med omg\u00e5ende virkning, \u00e5 sende ut r\u00e5d til befolkningen om at de m\u00e5 koke vannet.  \n  \nKoker\u00e5det gjelder omr\u00e5det avgrenset i nord av bompengeringen (Sandviken sykehus), i syd av Minde All\u00e9 og i vest BMV Laksev\u00e5g, og det gjelder bebyggelse under 50 meter over havet (kote 50).  \n  \nKokep\u00e5bud for n\u00e6ringsmiddelvirksomheter  \nVidere p\u00e5bys n\u00e6ringsmiddelvirksomheter i samme omr\u00e5de \u00e5 koke vannet eller bruke alternativt, rent vann.  \nVann- og avl\u00f8psetaten og Bergen Vann KF arbeider intenst med \u00e5 utbedre skaden, og koker\u00e5det gjelder inntil UV-anlegget er reparert og i drift igjen. Publikum vil bli holdt orientert gjennom mediene og p\u00e5 internett.  \n  \nKontaktpersoner:  \nIvar Kalland, Vann- og avl\u00f8psetaten tlf. 906 85 019  \nPaal Fennell, Mattilsynet tlf. 913 58 757  \nIngvar Tveit, Helsevernetaten tlf. 994 32 821  \n\n*posted by mrtn at 13:37*\n\n    \u00c5, skriv et nytt innlegg er du snill, jeg blir s\u00e5 deprimert av denne basilltrusselen.  \n    Traumene etter forrige gang har fortsatt ikke sluppet taket.\n    \n    September 15, 2005 9:31 pm \u00a0\n\n  -  \u00a0Ragnfrid Trohaug said...  \n    Er det noen som husker \u00d8yvind Bluncks morgenbarnetime som het, tror jeg: Basiluskene?  \n    \"Her kommer basiluskene, trallatattaruskene\", sang han med en grov og skeiv stemme. Jeg var veldig glad i disse, men kan vanskelig redegj\u00f8re for innholdet, for det glir over i min nesteldste brors godnattfortellinger, der han fortalte om potetene slusk og slask som kjempet for \u00e5 ikke havne i gryta. Det var nok lett innspirert av Blunck, men ogs\u00e5 v\u00e5rt faderlige opphavs fortelling om Rusk og Rask, to st\u00f8vkorn som kjempet for \u00e5 ikke havne i st\u00f8vsugeren. Og ja, vi vokste mer eller mindre opp uten teve.\n    \n    September 16, 2005 1:44 pm \u00a0\n\n**O HAI**, my name is\n\nMARTIN GR\u00dcNER LARSEN\n\nI live in Oslo, Norway. Where I work as a journalist in the literary supplement to the daily newspaper *Klassekampen*.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "431c863e-0d64-4aad-aca2-d4185b56a43c"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2014/08/arctic-race-of-norway-2014-2-etappe-fra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:39Z", "text": "\n\n    \n\n## fredag 15. august 2014\n\n### Arctic Race of Norway 2014 - 2. etappe fra Sennaland\n\n\n\n  \nAndre etappe av Arctic Race startet i dag fra Honningsv\u00e5g, og p\u00e5 dens vei s\u00e5 syklet de forbi\n\nSkaidi og opp over Sennaland. Skaidi er der vi har hytta v\u00e5r. Vi bestemte oss for \u00e5 dra\u00a0\n\ninnover, og tok turen midt opp p\u00e5 Sennaland i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 litt gode bilder av guttene\n\nn\u00e5r de dro forbi. Vi venter i noen timer faktisk f\u00f8r de f\u00f8rste syklistene begynte \u00e5 n\u00e6rme\n\nseg, men det var virkelig verd \u00e5 vente p\u00e5 dem\\! Blir liksom en liten ekstase n\u00e5r man ser\n\nat de kommer over bakketoppen langt der borte\\!\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nEndelig kom teten\\! Herlighet hvor spennende det var\\! Gutta sykler jo som\n\nen dr\u00f8m, og man har virkelig f\u00e5tt ny respekt for hva de egentlig holder p\u00e5 med\\!\n\nTeten besto av Krister Hagen i r\u00f8d/hvit/svart drakt (team \u00d8ster Hus),\u00a0\n\nPetter Theodorsen i bl\u00e5 drakt (team Ringeriks Kraft),\u00a0\n\nLaurent Evrard i r\u00f8d/gul drakt (team Wallonie),\n\nog til slutt Andreas Erland i svart drakt (team Sparebanken S\u00f8r).\n\nSom man ser s\u00e5 kan man hente det meste fra f\u00f8lgebilene :)\n\n  \n\n\n  \n\nOg s\u00e5 kom resten\\!\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nJeg valgte dessverre feil side av veien i dag. Gubbelure sto p\u00e5 ene\u00a0\n\nsiden, og jeg tenkte at jeg skulle st\u00e5 p\u00e5 den andre for \u00e5 f\u00e5 litt andre bilder\n\nenn han.... Joda, jeg gjorde jo det, men de \"store\" syklet p\u00e5 hans side\\!\n\nMen men det ble da et glimt av dem da...\n\nHelt til h\u00f8yre titter da Marcel Kittel fram,og som nummer tre\n\nfra h\u00f8yre s\u00e5 f\u00f8lger Alexander Kristoff.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nM\u00e5 vel f\u00e5 med et bilde av baktroppen ogs\u00e5.\n\n  \n\n\n  \n\nOg s\u00e5 var de aller fleste forbi, og langt over bakketoppen allerede f\u00f8r man fikk\n\nsukk for seg. Men det er s\u00e5 utrolig etterp\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 alle de som f\u00f8lger med bakenfor\\!\n\nEn haug med f\u00f8lgebiler og utstyr\\! Fasinerende\\!\n\n  \nS\u00e5 det ble en flott dag p\u00e5 fjellet for oss, og jeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med\n\nresten av racet p\u00e5 tv i morgen og p\u00e5 s\u00f8ndag. I morgen skal de klatre opp\n\nKv\u00e6nangsfjellet, DET kan bli spennende\\!\n\n  \n23:58           \n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Flowermouse Design16. august 2014 kl. 10:07:00 CEST\n    \n    \u00c5h s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se s\u00e5 flotte bilder fra l\u00f8pet\\!\\!\\!\\! For en nydelig natur\\!\\! Ha en herlig l\u00f8rdag Desir\u00e9e\\!\\!\\!\n    \n    1.  .JPG)\n        \n        Desir\u00e9e16. august 2014 kl. 18:14:00 CEST\n        \n        Takk skal du ha\\! Ja det er vilt og vakkert her oppe\\!  \n        Ha en nydelig l\u00f8rdag og helg du ogs\u00e5\\!\n        \n2.  \n    \n    loine2. september 2014 kl. 12:50:00 CEST\n    \n    Kjempeflotte bilder\\! Kameraet mitt bestemte seg for \u00e5 henge seg opp da de startet fra Hammerfest, s\u00e5 det ble ikke mer enn et par bilder av laber kvalitet :/\n    \n    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51aa6189-9393-4f50-9274-1d19bd600ada"}
+{"url": "http://www.sintef.no/prosjekter/kostnader-ved-arbeidsrelaterte-sykdommer-og-skader/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:40Z", "text": "#  SINTEF - Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader \n\n# Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader\n\n# Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader\n\nPublisert  28. april 2016 \n\nVi har ansl\u00e5tt de samfunns\u00f8konomiske kostnadene ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader i landbaserte virksomheter i Norge. Studien har beregnet \u00e5rlig omfang av d\u00f8de, tapte leve\u00e5r, behandlinger p\u00e5 sykehus og ved legevakt, og antall uf\u00f8retrygdede med yrkessykdommer og -skader. Alle elementene er vurdert i kroner, og produktet angir den samfunns\u00f8konomiske kostnaden for hver kostnadskategori.\n\n\n\nArbeidsskader og arbeidssykdommer koster samfunnet 30 milliarder \u00e5rlig. Behandling, uf\u00f8repensjon og tapt produksjon utgj\u00f8r en tredel av kostnadene. Tapte leve\u00e5r og tapt livskvalitet utgj\u00f8r resten.\n\nI unders\u00f8kelsen har det v\u00e6rt brukt registerdata og dokumentanalyse som metode, basert p\u00e5 eksisterende nasjonale og internasjonale statistikkilder som NAV, Statistisk sentralbyr\u00e5, Norsk pasientregister, Statsbudsjettet, Arbeidstilsynets register og prosjektet Global Burden of Disease. I tillegg har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt samtaler med personer og institusjoner som arbeider med helsestatistikk og arbeidsmilj\u00f8, for \u00e5 f\u00e5 en bredere forst\u00e5else for hvilke konsekvenser sykdom og ulykker kan ha for tidlig d\u00f8d, sykefrav\u00e6r og tap av velferd.\n\nTarald Rohde\n\nSeniorr\u00e5dgiver\n\n## FAKTA OM PROSJEKTET\n\u00a0\n### Private helseforsikringer og sykefrav\u00e6r\n\nStart: 01.07.2013\nEn studie finansiert av NHOs arbeidsmilj\u00f8-fond viser at det er lite \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 korte ned ventetiden med ulike private forsikringer eller tiltak, hvis form\u00e5let er \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. Funnene er omtrent de samme som i en tilsvarende unders\u00f8kelse i 2009.\n\n### Hvor langt skal en bedriftshelsetjeneste strekke seg?\n\n19\\. september 2016\n\nBedriftshelsetjenesten i Norge skal st\u00f8tte opp under HMS- og arbeidsmilj\u00f8arbeidet i bedrifter. Men skjerpet konkurranse gj\u00f8r at flere ogs\u00e5 tilbyr kurs i r\u00f8ykestopp, kostholdsveiledning og individuelle st\u00f8ttesamtaler. Er det riktig?\n\n\n### Nytte og kostnader ved bruk av\u00a0tekniske hjelpemidler\n\nStart: 2016\nSlutt: 2016\n\nSINTEF har f\u00e5tt i oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet \u00e5 gjennomg\u00e5 \u00f8konomiske evalueringer av tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede i Norge og Norden. Gjennomgangem viser at hjelpemidler og velferdsteknologi i de aller fleste tilfeller er l\u00f8nnsomt, ogs\u00e5 sett i et samfunns\u00f8konomisk perspektiv. Sammenlignet med nye og dyre legemidler er hjelpemidler et sv\u00e6rt kostnadseffektivt virkemiddel.\n\n### Blir det lavere sykefrav\u00e6r med privat helseforsikring?\n\nStart: 01.02.2014\n\nSlutt: 30.04.2015\n\nPrivat helseforsikring blir stadig mer popul\u00e6rt. Mer enn 400 000 personer har n\u00e5 slik forsikring, som de fleste f\u00e5r betalt av arbeidsgiveren. Hovedmotivasjonen er \u00e5 korte ned ventetiden og dermed redusere sykefrav\u00e6ret for ansatte som st\u00e5r i k\u00f8 for medisinsk behandling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91f9d022-6ced-4412-82f6-9535585ca3ce"}
+{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1296138277_det_beste__tenka_p.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:10Z", "text": "## \n### det beste \u00e5 tenka p\u00e5...\n\n  \nfotos: elsa  \n  \n\n...er at asfalten er bar i paris. og om berre nokre dagar er eg der med ein fin ein \u00e5 holda i h\u00e5nda. me skal sova p\u00e5 shabby hotell og eta dyre frukostar og billige frukostar kanskje annakvar dag, kj\u00f8pa makronar og g\u00e5 i parken og p\u00e5 loppemarknad og klina p\u00e5 metroen. kanskje om det regnar kan me kj\u00f8pa champagne og drikka den i senga, eller kj\u00f8pa den st\u00f8rste paraplyen i verda og ikkje vera redd for at den passar i kofferten for den skal tross alt ikkje tilbake til noreg p\u00e5 ei god stund. og etter nokre dagar reiser han opp igjen til glatte gatehj\u00f8rne og tom leilighet. da er eg aleine i verdas vakraste by. & eg er ikkje redd lenger.  \n  \n  \n**  \n*in a week i'm in paris with the boy i love and we might be drinking champagne or at the movies or eating chicken in some secluded restaurant. after a few days he's going back home and i'm going to stay there. in paris. alone. but i'm not afraid anymore, and that's the best thing ever.*\n\n27.jan.2011 @ 21:42 om paris. link  \n  \n\n \n##### kommentarar:\nDu kommer til \u00e5 f\u00e5 det s\u00e5 fint i Paris og jeg \u00f8nsker deg masse lykke til, fine\\! :-)\n\n27.jan.2011 @ 21:53  \nVi sees der\\! :) Eventyr \\<3\n\n:-)\n\nTr\u00e5la bergen rundt i dag, p\u00e5 jakt etter gode makronar. Pr\u00f8vde p\u00e5 to forskjellige konditori/bakeri. Pluss p\u00e5 sjokoladebutikken p\u00e5 galleiet,men dei var seige og skuffande. :( Skal dei vere seige inni ? Og skal dei smake litt som marsipan ? Eg kj\u00f8pte forskjellige smakar (karamell, bringeb\u00e6r og sjololade), men alikevell syns eg alle smakte det samme :P  \n  \nPARIS\\!\\! Det blir flott. Eg gler meg til \u00e5 lesa om eventyret ditt. Det blir vell spennande og utfordrande \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 eigne bein i ein ny by\\! masse masse lukke til med det du har tenkt \u00e5 gjera\\!\n\n27.jan.2011 @ 22:01\n\nAdelaide: det er s\u00e5 synd, men bergen har ikkje gode makronar. :( kom til oslo og kj\u00f8p p\u00e5 sebastien bruno. eller reis til paris\\!\n\n27.jan.2011 @ 22:05  \nheia\\! heia mariell og paris\\! og hurra for ikke \u00e5 v\u00e6re redd lenger. eventyret ditt begynner om bare veldig kort tid. iii, spennende\\!\n\n27.jan.2011 @ 22:09  \nh\u00e5per du f\u00e5r the time of your life i paris, det fortjener du, finefine mariell  \n  \n\\<3\n\nDet kommer til \u00e5 g\u00e5 kjempebra, og jeg gleder meg til Paris-oppdateringer p\u00e5 bloggen\\! Lykke til :D\n\ndin heldigaste\\! god tur\\!\n\nVakker blogg og vakre personar ein m\u00f8ter her\\! Er nett begynt \u00e5 orientera meg i bloggverda, og du dukka opp som eit varmt lyspunkt\\! Kos dykk max i Paris\\!  \n  \nSjekk gjerne ut bloggen min, der eg hiv innp\u00e5 (minst) eit dikt for dagen. Du skriv s\u00e5 poetisk at du mogligens kan lika nokre av dikta mine? Lov \u00e5 h\u00e5pa ;)  \n  \n(Kommenterte p\u00e5 feil innlegg i stad, trudde det var dagens, s\u00e5 f\u00e5r hiva innp\u00e5 her ogs\u00e5 s\u00e5 du f\u00e5r det med deg...)\n\n28.jan.2011 @ 00:50  \ngleder meg til \u00e5 lese om paris\\! er ikke s\u00e6rlig glad i frankrike (jepp), men forh\u00e5pentligvis kan du omvende meg.  \n  \nforresten, n\u00e5r kommer resten av svarene fra sp\u00f8rsm\u00e5lsrunden?\n\n28.jan.2011 @ 01:19\n\nhva gjorde at du ikke er redd lenger? =) vakreste\\<3\n28.jan.2011 @ 01:34\n\n:) \\<3\n\n28.jan.2011 @ 08:30\n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5hhhh\\!\\! :D  \nMasse lykke til i en av verdens fineste byer\\!\\!\ngod tur\\! \\<3 ynskjar deg all lukke i paris\\! \\<3 : D\n\nDu finner de beste makronene hos Pierre Herm\u00e9.  \n  \nHan har et lite kott av et utsalg ved St. Sulpice kirken. Ta med makronene og sett deg foran l\u00f8vefontenen.  \n  \nSe p\u00e5 t\u00e5rnet som aldri er blitt bygd ferdig. Du m\u00e5 pr\u00f8ve rose og hvit tr\u00f8ffel.  \n  \nhttp://www.pierreherme.com/index.cgi?\\&cwsid=1445ph0A000108ph1315120\n\n29.jan.2011 @ 09:40\n\n  \n*kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.*  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "305a02af-f9a7-4d32-9747-164fdeefd40b"}
+{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2014/07/kjole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:46Z", "text": "## l\u00f8rdag 26. juli 2014\n\n### .:kjole:.\n\n\nHer var det litt st\u00f8v, gitt\\!\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\u00a0F\u00f8r Lillefr\u00f8kna ble f\u00f8dt, s\u00e5 strikket jeg denne s\u00f8te kjolen. :) Den brukte hun i vinter (joda, jeg vet jeg er sen med \u00e5 f\u00e5 lagt ut ting....), og den var s\u00e5 myk og god\\! Oppskriften er fra Drops og det er garnet ogs\u00e5. Det gikk med bittelitt Baby Merino som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 et av salgene en eller annen gang. Kan ikke regne med at jeg husker N\u00c5R, for kjolen ble jo til for snart to \u00e5r siden\\!\n\nTror jeg da...?\u00a0\n\n  \nJeg er ikke noen racer p\u00e5 m\u00f8nsterstrikk med flere farger. Helt \u00e6rlig s\u00e5 kan jeg ikke fordra det. Jegf\u00e5r det liksom aldri til. \u00d8velse gj\u00f8r mester? Joda, det er nok sant det, for jeg ble mye mer forn\u00f8yd med denne kjolen enn p\u00e5 de jakkene jeg har strikket f\u00f8r. Der strikket jeg m\u00f8nsteret b\u00e5de to og tre ganger f\u00f8r jeg ble s\u00e5nn t\u00e5lig forn\u00f8yd. :)\n\n  \nNoen ganger blir jeg litt overveldet av ting som \"m\u00e5\" gj\u00f8res, og for \u00f8yeblikket er strikkelysten st\u00f8rre enn bloggelysten. Derfor ligger det maaaange bilder klare til \u00e5 legges ut etterhvert. :)\\*p\u00e5 luekj\u00f8ret\\*\n\n Lagt inn av  \n\nKristin  kl. \n\n15:39           \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Kristin  \n    Dette startet som en ren kortblogg, men har visst etterhvert blitt en hekle- og strikkeblogg ogs\u00e5. Fint \u00e5 ha flere hobbyer\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47c4985c-d9f5-4ca4-a8f8-1eee4bb06283"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Sorlendingen-er-som-brennmaneten-Ganske-giftig---og-ubegripelig-langsom-374402b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:26Z", "text": "# \\- S\u00f8rlendingen er som brennmaneten: Ganske giftig - og ubegripelig langsom.\n\nTidligere kulturredakt\u00f8r i Stavanger Aftenblad, Sven Egil Omdal, sammenlikner s\u00f8rlendinger med brennmaneter og mener de ikke er s\u00e5 blide som de gir uttrykk for.\n\nFrank Mersland\n\nOppdatert: 31.aug.2013 18:19\n\nPublisert: 02.feb.2012 19:50\n\n**AGDER:** \u2014 S\u00f8rlendinger har klart \u00e5 skape en myte om at de er blide. Det er akkurat som med danskene. Det er en myte, en fasade. Det smilet du ser hos en s\u00f8rlending er egentlig en innvendig grimase, sier Omdal.\n\nDen tidligere kulturredakt\u00f8ren i Stavanger Aftenblad har f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 avslutte 44 \u00e5r med morgenk\u00e5serier p\u00e5 NRK radio. Da han skulle finne fram noe som kunne kalle p\u00e5 smilet til lytterne, var veien kort til erfaringene han har gjort seg etter noen \u00e5r som hytteboer i Mandal.\n\n\n\nsxb5b3f3.jpg\n\n***H\u00f8r hele k\u00e5seriet fra NRK P2 \u00f8verst i saken\\!***\n\n\u2014 Det tok ett ekstra \u00e5r \u00e5 bygge hytta v\u00e5r i 2006. Vi m\u00e5tte vente p\u00e5 det ene og det andre. Vi fikk aldri et klart svar p\u00e5 n\u00e5r ting skulle st\u00e5 ferdig, sier Omdal.\n\nHan holder til i et byggefelt sammen med 13 andre hytteeiere. Alle er fra Rogaland. Alle har opplevd at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 klare svar fra s\u00f8rlendingene. If\u00f8lge Omdal har s\u00f8rlendingen store problemer med \u00e5 svare ja eller nei. Han blir i stedet m\u00f8tt med \"\u00c6 ska gj\u00f8rr det \u00e6 kan, men \u00e6 kan'ke love noe\" eller \"Mi f\u00e5r se te uga.\"\n\n\u2014 Da jeg luftet noen av de samme meningene i Stavanger Aftenblad for noen \u00e5r siden, fikk jeg en rekke henvendelser fra folk som bekreftet mitt bilde av s\u00f8rlendingene. Jeg opplever vel at s\u00f8rlendingene er uvillige til \u00e5 binde seg, de velger bevisst \u00e5 v\u00e6re omtrentlige. P\u00e5 denne m\u00e5ten st\u00e5r de mye friere. Her m\u00e5 jeg bare understreke en ting: Vi er heldige, som har funnet \u00e9n s\u00f8rlending som vi kan stole p\u00e5 og som kommer n\u00e5r han lover. Uten ham hadde det sett m\u00f8rkt ut. Det er han som holder p\u00e5 med hytta v\u00e5r n\u00e5.\n\n***Hva synes du om Omdals syn p\u00e5 s\u00f8rlendinger? Si din mening i debatten*** ***under artikkelen.***\n\nI k\u00e5seriet karakteriserer Omdal s\u00f8rlendinger som brennmaneter. \"... de dukker f\u00f8rst opp n\u00e5r det blir varmt i v\u00e6ret, de kan v\u00e6re ganske giftige \u2013 og de beveger seg ubegripelig langsomt.\"\n\n**- Mange s\u00f8rlendinger kaller jo rogalendinger for pissemaur. Jeg tenkte meg om og kom til at brennmaneter var en passende betegnelse p\u00e5 s\u00f8rlendingen. Det er en enkel skapning, flott \u00e5 se p\u00e5, men den kan v\u00e6re djevelsk giftig. Samtidig tar det lang tid f\u00f8r den passerer. Jo, det er en dekkende betegnelse, humrer Omdal.**\n\n*- Hvorfor har du valgt \u00e5 feriere her, hvis du opplever s\u00f8rlendingen p\u00e5 denne m\u00e5ten?*\n\n\u2014 Jeg var nylig p\u00e5 hytta ved Hille. Det gir ro i sjelen \u00e5 se ut over fjorden. Selv p\u00e5 denne tiden. N\u00e5 her jeg v\u00e6rt omgitt av s\u00f8rlendinger i rundt 30 \u00e5r. Jeg har mange venner derfra. Hvis noen f\u00f8ler seg st\u00f8tt av dette, viser det vel bare at jeg har litt rett. Den danske dikteren Piet Hein skrev: \"Den som kun tar sp\u00f8k for sp\u00f8k, og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler d\u00e5rlig.\", siterer Omdal.\n\nK\u00e5s\u00f8ren medgir at rogalendingens fremferd kan ha noe \u00e5 gj\u00f8re med hvordan s\u00f8rlendingen opptrer.\n\n\u2014 Alle som har v\u00e6rt p\u00e5 Skalldyrfestivalen i Mandal vet at det ikke er bare enkelt \u00e5 forholde seg til hundrevis av rogalendinger med godt over to i promille, sier Omdal.\n\n***Hva synes du om Omdals syn p\u00e5 s\u00f8rlendinger? Si din mening i debatten\\!***\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e584a34-198d-4ccb-9d1f-009bb3f522e6"}
+{"url": "http://www.islamnet.no/om-oss/prosjekter/muhammed-en-barmhjertighet-for-menneskeheten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:03Z", "text": "#### Finn ut hvem profeten Muhammed (fred v\u00e6re med ham) var, og hva hans budskap gikk ut p\u00e5.\n\nDette er et konsept for \u00e5 gi de som ikke er muslimer muligheten til \u00e5 bli kjent med Profeten (fred v\u00e6re med ham) sitt liv, hans l\u00e6re og bevise for dem at han var en sann profet sendt av Gud. Konseptet har egen nettside og informasjonsmateriell som deles ut gratis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1123309-e1bf-4bca-9bfd-844097358ba9"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2012/01/you-have-power-on-me.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:41Z", "text": "\n\n## torsdag\n\n### YOU Have A Power On ME\n\n  \n\nDette m\u00e5 v\u00e6re den morsomste musikkvideoen som er oppdrive i markedet om dagen. Se og h\u00f8r Sokos siste l\u00e5tslipp, det er garantert verdt tre minutter\\! Hvis dere f\u00f8lger ekstra godt med s\u00e5 har hun ogs\u00e5 f\u00e5tt med seg Criminal Minds-etterforskeren Mathew Gray Gubler\u00a0med p\u00e5 moroa. *YOU Have A Power On ME* er helt herlig. Madammen har laga musikkvideoen sj\u00f8l. Ikke d\u00e5rlig\\!\u00a0\n\n  \n  - Adele er snart frisk og skal mest sannsynlig opptre p\u00e5 Grammy-utdelinga. Hun er nominert i hele seks kategorier\n  - H\u00f8r fantastiske Nina Luna synge Det Handler om Dig\n  - Jay-Z har blitt pappa, og slikt blir det tydeligvis rapl\u00e5ter av.\u00a0\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud   kl. torsdag, januar 12, 2012           \n\n## Dette glor jeg p\u00e5:\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4b8545d-e2f1-4791-aa5a-51245895cde3"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pusse-utvendig-mur-over-xps-isolasjonsplater/237212", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:39Z", "text": "#   Anbud  Pusse utvendig mur over xps-isolasjonsplater   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 20. Februar 2013\n\nHar utbedret dreneringer rundt huset og lagt utvendig isolasjon p\u00e5 kjellermuren. \u00d8nsker prisoverslag for utf\u00f8relse av ny murpuss opp\u00e5 isolasjonsplatene. ca. 20 l\u00f8pemeter, h\u00f8yde 70 cm, alts\u00e5 14m2 flate som skal bearbeides.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e64e787-755e-4c50-b097-3c98ad961926"}
+{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/bobil-velta-i-vinden-pa-bro-1.11871525", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:35Z", "text": "# Her har bobilen velta i den sterke vinden\n\nEkstremv\u00e6ret \u00abLena\u00bb har begynt \u00e5 ta seg opp kraftig p\u00e5 Vestlandet. I Rogaland blei Lysefjordbrua stengt p\u00e5 grunn av sterk vind. \u2013 Det verste er ikke over, advarer meteorologen.\n\n\n\n\n\nMari Friestad @MariFriestad Journalist\n\n Publisert  09.08.2014, kl. 16.36\n\n Oppdatert  09.08.2014, kl. 19.00\n\n\u2013 En bobil blei tatt av vinden og velta p\u00e5 broa, sier operasjonsleder i Rogaland politidistrikt, Henning Andersen.\n\n\n\n**Ingen personer blei skadd som f\u00f8lge av velten, men det f\u00f8rte til at politiet stengte broa umiddelbart.**\n\nLike f\u00f8r klokka 19 melder politiet at broa igjen er \u00e5pna for trafikk, men at de vurderer fortl\u00f8pende om det blir n\u00f8dvendig \u00e5 stenge den igjen.\n\n## Kj\u00f8rte over f\u00f8r broa blei stengt\n\nNRK har snakka med en sj\u00e5f\u00f8r som kj\u00f8rte over broa like f\u00f8r den blei stengt.\n\n**\u2013 Det tok kraftig i bilen. Jeg kjente det godt i magen da jeg kj\u00f8rte over, sier han til NRK.**\n\nPolitiet rekvirerte bilberging til stedet, og holder vakt for \u00e5 vurdere vindstyrken.\n\n*(Artikkelen fortsetter under videoen.)*\n\n\n\n## Flere oppdrag p\u00e5 grunn av vinden\n\n\n\n**Den kraftige vinden gjorde ogs\u00e5 at et stort bj\u00f8rketre velta over fylkesvei 513 mellom Skjoldastraumen og Solheim.**\n\n\u2013 Vi har meldt fra til entrepren\u00f8ren om treet. Det bl\u00e5ser godt flere steder n\u00e5, opplyser Vegtrafikksentralen.\n\nKlokka 17 l\u00f8rdag ettermiddag kom det ogs\u00e5 melding om at tre hadde velta over veien p\u00e5 fylkesvei 45 ved Berge i Gjesdal kommune. Her er veien stengt.\n\nOgs\u00e5 Hovedredningssentralen m\u00e5tte tr\u00e5 til da to padlere slet med \u00e5 ta seg inn til land p\u00e5 Borestranda p\u00e5 J\u00e6ren i den sterke vinden.\n\nEt redningshelikopter blei sendt ut, men begge klarte \u00e5 ta seg inn p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet.)*\n\n\n\n## Mer vind i vente\n\nFlere steder i Rogaland er det observert opp til sterk storm i kastene. Det er venta at vinden vil ta seg ytterligere opp p\u00e5 Vestlandet i l\u00f8pet av kvelden.\n\n**\u2013 Det verste er ikke over. Vinden fortsetter \u00e5 \u00f8ke, s\u00e6rlig nord i Rogaland, etter hvert som lavtrykket trekker seg nordover, sier statsmeteorolog ved Vervarslinga p\u00e5 Vestlandet, Kristin S\u00e6ther.**\n\nDen kraftigste vinden er venta \u00e5 treffe sent i kveld p\u00e5 kysten. If\u00f8lge meteorologen blir det verst n\u00e5r vinden snur fra s\u00f8r til s\u00f8rvest.\n\n**\u2013 Dette gir nok h\u00f8ye b\u00f8lger over Boknafjorden. Det er venta at vinden vil snu mellom klokka 21 og midnatt, og da v\u00e6re p\u00e5 sitt kraftigste, sier S\u00e6ther.**\n\nF\u00f8rst tidlig s\u00f8ndag morgen er det venta at vinden vil l\u00f8ye.\n\n Publisert  09.08.2014, kl. 16.36\n\n Oppdatert  09.08.2014, kl. 19.00\n\n### V\u00e6r og uv\u00e6r i Rogaland\n\n\n\n\n\n\n\n## Trumps nederlag latterliggj\u00f8res\n## \u2013 Dyr kan l\u00e6ra mykje meir enn det me trur\n\nProfessor Anne Lise Andersen ved NMBU let seg sjeldan overraska av studiar som viser at ein dyreart har eigenskapar me tidlegare ikkje kjende til. Ho trur det er eit sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r me har eit ganske anna syn p\u00e5 dei fleste dyra v\u00e5re.\n\nAv Eirik Gjesdal og Mathias Oppedal\n\n\n\n## Popfeber i Stavanger \u2013 trafikkaos og mange timer med k\u00f8\n\nNoen kj\u00f8rte fra hotell til hotell, mens andre stilte seg i k\u00f8 klokken 6 om morgenen. Popsensasjonene satte Stavanger p\u00e5 hodet i dag.\n\nAv Syed Ali Shahbaz Akhtar\n\n\n\n## Viking tapte generalpr\u00f8ven\n\nB\u00e5de V\u00e5lerenga og Viking gikk p\u00e5 et tap i lagenes generalpr\u00f8ve l\u00f8rdag. Oslo-laget r\u00f8k 1-2 for Kongsvinger, mens Viking tapte 0-2 borte for svenske Djurg\u00e5rden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c219ddf-63ce-40ea-856c-42dacdb38745"}
+{"url": "https://www.nrk.no/troms/en-savnet_-en-skadd-fra-svalbard-1.7724379", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00104-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:38Z", "text": "# Svalbard hardt rammet p\u00e5 Ut\u00f8ya\n\nFem ungdommer fra Svalbard deltok p\u00e5 Ut\u00f8ya. \u00c9n av dem er savnet, \u00e9n er hardt skadd. Tre er fysisk uskadd.\n\n\n\n\n\nKari Stokke Nilsen\n\n Publisert  23.07.2011, kl. 16.27\n\n**Det var status klokken 12.30 l\u00f8rdag, if\u00f8lge Per Andreassen, som er 1. betjent hos Sysselmannen.**\n\nHan har kontinuerlig dialog med de p\u00e5r\u00f8rende.\n\n## Ikke p\u00e5 \u00f8ya\n\nFamiliene til alle de fem ungdommene befinner seg utenfor \u00f8ya i sommer, enten p\u00e5 ferie p\u00e5 fastlandet eller andre steder.\n\n\u2013 Dermed blir de ivaretatt der de er, ikke p\u00e5 Svalbard, sier Andreassen.\n\nPrest, sykehus og lokalstyret p\u00e5 Svalbard ble varslet fredag.\n\n**\u2013 Ungdommene samlet seg f\u00f8rst hjemme hos noen, s\u00e5 m\u00f8ttes de i kirken der de satt utover natta sammen med noen fra sykehuset, lokalstyret og ungdomsklubben.**\n\n\u2013 Vi har ogs\u00e5 hatt en ny runde med informasjon i formiddag der vi samlet oss p\u00e5 ungdomshuset. Det vil bli holdt \u00e5pent, s\u00e5 ungdom kan komme og g\u00e5 der, sier Andreassen.\n\n  - **LES OGS\u00c5:** Holder Tvitbit og Domkirken \u00e5pne\n\n## Sterkt preget\n\n\n\n**If\u00f8lge Andreassen er det lille samfunnet i Longyearbyen med 2.000 innbyggere sterkt preget.**\n\n\u2013 Fem har v\u00e6rt involvert, en skadd og en savnet. Det er klart dette ikke er noen hyggelig beskjed \u00e5 f\u00e5, sier han.\n\n**\u2013 Vi vet hvem de fleste er, det sier seg selv at alle egentlig er ber\u00f8rt, sier han.**\n\n**LES OGS\u00c5:**\n\n  -  \u2013 G\u00e5 en tur med familien \n  -  Tonet ned \u00e5pningseremonien \n  -  S\u00e5 drapsmannen i \u00f8ynene \n\n Publisert  23.07.2011, kl. 16.27\n\n### Terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c47d3be-f200-44f3-856c-2efdb1a8543c"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/tunge-dronn-og-uro-i-donetsk-i-kveld-1.12034480", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:40Z", "text": "# Tunge dr\u00f8nn og uro i Donetsk i kveld\n\nIntens artilleriild dr\u00f8nnet over oppr\u00f8rernes bastion Donetsk i det \u00f8stlige Ukraina s\u00f8ndag, mens lange kolonner med milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yer satte kursen for frontlinjen.\n\n\n\nKilde: *NTB*\n\n  - Mer om Ukraina\n Publisert  09.11.2014, kl. 23.03\n\n\n\n**De siste kampene omtales som de voldsomste p\u00e5 over en m\u00e5ned, og blant de verste siden den hyppig brutte v\u00e5penhvileavtalen mellom ukrainske regjeringsstyrker og prorussiske separatister ble inng\u00e5tt 5. september.**\n\nOSSE meldte sent l\u00f8rdag om lange kolonner med milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yer i omr\u00e5der under separatistenes kontroll.\n\n  - **LES OGS\u00c5:  OSSE: Milit\u00e6rkolonne uten kjennemerker i oppr\u00f8rskontrollert omr\u00e5de **\n\nMyndighetene i Kiev er ikke i tvil om at de milit\u00e6re forsterkningene kommer fra Russland, selv om Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ikke kan utdype hvem de tilh\u00f8rer. Russland nekter for \u00e5 v\u00e6re involvert i krigf\u00f8ringen i Ukraina.\n\n## USA sv\u00e6rt urolig\n\nKampene fant sted i n\u00e6rheten av sentrum i Donetsk gjennom natt til s\u00f8ndag med intens skyting.\n\n**\u2013 Vi er sv\u00e6rt bekymret for intensiveringen i kampene i \u00d8st-Ukraina, i tillegg til tallrike rapporter om at russerne st\u00f8tter og forsyner separatistene med store kolonner og tunge v\u00e5pen, samt stridsvogner, til konfliktens frontlinjer, sier talsperson Bernadette Meehan i USAs nasjonale sikkerhetsr\u00e5d s\u00f8ndag kveld.**\n\nOSSE uttrykte ogs\u00e5 sterk bekymring l\u00f8rdag etter at deres observat\u00f8rer s\u00e5 kolonner med stridsvogner, haubitser og troppestyrker p\u00e5 vei vestover i det \u00f8stlige Ukraina.\n\nObservat\u00f8rene sa sent l\u00f8rdag at de har sett kolonner med tunge v\u00e5pen og stridsvogner i omr\u00e5det rundt Donetsk og Makiivka, som kontrolleres av prorussiske separatister.\n\n## Dagen f\u00f8r ogs\u00e5\n\nOSSEs rapport kom dagen etter at Ukrainas milit\u00e6re sa de hadde observert en lang kolonne stridsvogner og andre tunge v\u00e5pen p\u00e5 vei inn i landet fra Russland, over en strekning av grensa som er under separatistenes kontroll.\n\n**Russland nekter for \u00e5 v\u00e6re involvert i kampene i Ukraina, selv om de st\u00f8tter oppr\u00f8rerne politisk og humanit\u00e6rt, men det er ikke klart hvordan oppr\u00f8rerne kan ha f\u00e5tt tak i s\u00e5 mye sofistikerte v\u00e5pen som de har, uten russernes st\u00f8tte.**\n\nI mars okkuperte russiske soldater uten kjennetegn p\u00e5 uniformene den ukrainske Krim-halv\u00f8ya, og Russland annekterte kort tid etter det okkuperte omr\u00e5det.\n\n## 40 lastebiler\n\nOSSE-observat\u00f8rene sier de s\u00e5 over 40 lastebiler og tankbiler p\u00e5 en vei i utkanten av Makiivka, hvorav 19 var store lastebiler av merket Kamaz, uten kjennetegn og med presenninger over lasteplanet, som tauet hver sin haubits. De hadde kursen for oppr\u00f8rsbastionen Donetsk og omr\u00e5dene hvor kampene har fortsatt siden v\u00e5penhvilen ble inng\u00e5tt.\n\n**Observat\u00f8rene har dessuten sett en kolonne p\u00e5 ni stridsvogner uten kjennetegn p\u00e5 vei vestover, s\u00f8rvest for Donetsk. Alle kj\u00f8ret\u00f8yene var p\u00e5 territorium som er under separatistenes kontroll.**\n\n## Frykt for sammenbrudd\n\n**Rapporten fra OSSE kommer p\u00e5 et tidspunkt da det er frykt for at den skj\u00f8re v\u00e5penhvilen skal bryte fullstendig sammen. Minst 4.000 mennesker er hittil drept i kampene i det \u00f8stlige Ukraina, if\u00f8lge FN.**\n\nUkrainas milit\u00e6re sier at det l\u00f8rdag var harde kamper rundt flyplassen i Donetsk der ukrainske milit\u00e6re forsvarer en liten flik territorium ved byen.\n\n**\u00c5tte ukrainske soldater ble drept i l\u00f8pet av 24 timer i omr\u00e5det, mens 17 ble s\u00e5ret i artilleriangrep mot ukrainske stillinger.**\n\nFlere kolonner med milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yer er de siste ukene observert av journalister i det \u00f8stlige Ukraina, men disse meldingene blir rutinemessig avvist av Russland og av separatistlederne som kaller dem p\u00e5funn.\n\nOSSEs rapport er derfor viktig siden den trolig er vanskeligere \u00e5 avvise.\n\n Publisert  09.11.2014, kl. 23.03\n\n### Ukraina\n\n\n\n## Ukraina hevder Russland st\u00e5r bak brann i lager med 138.000 tonn ammunisjon\n\n\n\n## Russisk politiker drept i Ukraina\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\nDelar av den amerikanske storbyen og gamblinghovudstaden Las Vegas er sperra av etter at ein v\u00e6pna mann barrikaderte seg inne i ein buss. Ein person er skoten og drepen.\n\nAv Bent Tandstad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "065d22cd-20ef-4784-9e80-1ef2e212bf84"}
+{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/02/bibbi-bleiekort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:54Z", "text": "\n\n    \n\n## tirsdag, februar 12, 2013\n\n### Bibbi - bleiekort\n\n  \nEt babykort laget i hvit kartong.\u00a0 Fasongen er\u00a0som de gamle bleiebuksene man hadde over t\u00f8ybleiene i gamle dager. Pyntet med kantpuncher, charm, sikkerhetsn\u00e5l\u00a0og\u00a0b\u00e5nd. Blekket er\u00a0Distress Spun Sugar og Vicktorian Velvet.\n\n  \n\n\n  \nStemplene jeg har brukt er\u00a0blonde hjerte, sommerfugler,\u00a0Beste \u00d8nsker fra minitekster\u00a0 fra Mars kolleksjonen og\u00a0Til Lykke\u00a0fra en eldre kolleksjon\n\n  \n\n\n  \nBak p\u00e5 buksen laget jeg blonder av kantpuncher som jeg kj\u00f8rte igjennom en papercrimper.\n\n  \n\n\n\n\n\n\nElsker dette bleiekortet\\!\\! h\u00e5per d kommer noe sm\u00e5tt i familien snart, slik at jeg kan lage et s\u00e5nt\\!\\!\\!\n\n 11:58 a.m.    \n\n## Liker du det du ser?\n## Kreativ Hobby\n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget.  \n  \n  \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\n\nVi har ogs\u00e5 scrappekafe\\`annenhver Torsdag\n\ni v\u00e5re lokaler p\u00e5 R\u00f8ros. (Partall uker)\n\nog tea. Her har du mulighet for \u00e5 m\u00f8te likesinnede\n\nfor inspirasjon, r\u00e5d og tips.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d29d697-0047-42b1-8367-6a1875c0eb20"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fire-vil-ha-makt-392151b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:54Z", "text": "# Fire vil ha makt\n\nAftenpostens Korrespondent \\<forf\\>atle Syvertsen \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:58\n\nPublisert: 24.aug.2006 00:06\n\n  - \n    \n     De fire partilederne p\u00e5 borgerlig side vil danne regjering etter valget 17. september. Fra venstre Fredrik Reinfeldt, Maud Olofsson, G\u00f6ran H\u00e4gglund og Lars Leijonborg.  FOTO: LEIF R. JANSSON/ SCANPIX \n\n\"Flere i arbeid - mer \u00e5 dele p\u00e5\". Det er overskriften p\u00e5 resepten de borgerlige i Sverige satser p\u00e5 \u00e5 vinne valget med. Og s\u00e5 topper de med 45 milliarder i skattelette.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKanskje var det symbolsk at de fire partiene presenterte sitt fellesprogram med satsing p\u00e5 flere arbeidsplasser i en gammel fabrikkhall der den siste arbeider forlengst har stemplet ut. F\u00f8rst kom den nasjonale spesialiteten \"kanelbullar\" til de fremm\u00f8tte, s\u00e5 delte Moderaternas partileder og statsministerkandidat Fredrik Reinfeldt ut de st\u00f8rste bitene fra den politiske godteposen, og s\u00e5 kom de tre andre partilederne med resten.\u2014 Dette er et program for \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid. Alternativet er en venstreside der tre partier stiller med tre forskjellige programmer og hvor det er umulig \u00e5 beregne hva sosialdemokratenes forslag koster, hevdet Reinfeldt. Han fremstilte de borgerlige som en allianse som spiller p\u00e5 lag, og motstanderne som \"tre partier p\u00e5 solotur\".\n\n## Skattekutt.\n\nDe borgerlige vil dele ut 37 milliarder i skattelette allerede neste \u00e5r, og har finansieringen p\u00e5 plass. Senere kommer minst \u00e5tte milliarder til. Arbeidsgiveravgiften halveres for ansatte mellom 19 og 24 \u00e5r og fjernes helt for noen grupper i arbeidslivet. - Dagens sykepengeordning holdes fast gjennom hele neste valgperiode, supplerte Folkpartiets Lars Leijonborg. Dette er et av punktene der de fire har arbeidet seg fra uenighet til enighet. Og ogs\u00e5 skolene skal f\u00e5 mer. Kristdemokraternas leder talte de eldres sak. - Jeg skammer meg over hvordan vi behandler v\u00e5re eldre. Her har sosialdemokratene mislykkes, sa G\u00f6ran H\u00e4gglund og ga tilsagn om mer bost\u00f8tte til pensjonister.- Vi skal satse kraftfullt p\u00e5 sm\u00e5bedriftene og gi tilskudd til arbeidsgivere som slipper til unge, sa Centerpartiets Maud Olofsson.\n\n## Historisk.\n\nPeter Esaiasson, professor i statsvitenskap ved G\u00f6teborgs universitet, mener de borgerliges fellesprogram er historisk. - Noe slikt har de aldri tidligere v\u00e6rt i n\u00e6rheten av, sa han til nyhetsbyr\u00e5et TT. Etter presentasjonen av det 30 sider lange programmet kom sp\u00f8rsm\u00e5lene som skulle sette \"borgarna\" fast p\u00e5 detaljer. Da kom det mildt fra Reinfeldt:- Nyhetene her er hva vi faktisk erblitt enige om.\n\n# Fakta: SVENSK VALG\n\n1.  september holder Sverige b\u00e5de lokalvalg og valg av representanter til nasjonalforsamlingen Riksdagen Nasjonalt st\u00e5r valget mellom fortsatt sosialdemokratisk styre med st\u00f8tte fra Milj\u00f6partiet og/eller V\u00e4nsterpartiet, eller en borgerlig regjering utg\u00e5tt fra Moderata samlingspartiet, Kristdemokraterna, Centerpartiet og Folkpartiet L\u00f8pet er i \u00f8yeblikket ganske jevnt. De siste m\u00e5lingene viser at de borgerlige leder med 4-5 prosentpoeng, men valget regnes likevel som alt annet enn avgjort\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f58120c5-642b-48cc-9912-f1f1e14a72cc"}
+{"url": "http://docplayer.me/4469595-Vi-skal-hei-hverandre-f-coaching-har-blitt-et-viktig-verktoy-for-de-400-lederne-i-meierigiganten-tine-16-personal-og-ledelse-7-10.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:08Z", "text": "1 Sikke N\u00e6sheim (t.v) og Sonja Iversen har stor tro p\u00e5 coaching som et nyttig redskap i ledernes verkt\u00f8ykasse. - Vi skal hei hverandre f Coaching har blitt et viktig verkt\u00f8y for de 400 lederne i meierigiganten TINE. Tekst og foto: Ole Alvik 16 personal og ledelse 7-10\n\n\n\n2 Alle virksomheter over hele verden har den samme utfordringen: Hvordan skal vi f\u00e5 medarbeiderne v\u00e5re til \u00e5 yte sitt beste, slik at vi n\u00e5r v\u00e5re m\u00e5l? I TINE er l\u00f8sningen \u00e5 trene lederne i coaching. Vel, kanskje ikke hele l\u00f8sningen, men i hvert fall i en slik grad at samtlige ledere, fra konsernsjefen til den nyansatte f\u00f8rstelinjelederen i produksjonen, f\u00e5r en grundig oppl\u00e6ring i hvordan de skal jobbe som coachende ledere. I tillegg har de utdannet 13 interne coacher som tr\u00e5r til ved behov over alt i virksomheten. Sonja Iversen, intern coach og seniorr\u00e5dgiver i HR-avdelingen, er hovedansvarlig for coachingprosjektet i TINE. - V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 skape en utviklingskultur der medarbeiderne blir oppmuntret til \u00e5 se og bruke sine styrker. Ledere og medarbeidere skal spille hverandre gode. Vi heier p\u00e5 hverandre, slik at vi f\u00e5r mot til \u00e5 v\u00e6re litt mer dristige og sette oss h\u00f8yere m\u00e5l enn vi ellers ville ha gjort, sier hun. e rem\\! Fem spennende \u00e5r TINE har n\u00e5dd en liten milep\u00e6l i sitt arbeid med coaching. Det hele startet for fem \u00e5r siden, med de f\u00f8rste coachingrundene rundt Sognsvann. Den gang med en ekstern coach, Ole Petter Ottersen, som turf\u00f8lge og mest av alt for \u00e5 finne ut mer om hva coaching egentlig var. Siden har de fortsatt med \u00e5 bruke b\u00e5de eksterne coacher og utdannet sine egne. I Norge er det sv\u00e6rt f\u00e5 virksomheter av TINEs st\u00f8rrelse som har satset s\u00e5 mye p\u00e5 coaching, men verken Sonja Iversen eller TINE ledelsen har kastet seg p\u00e5 coachingb\u00f8lgen i blinde. F\u00f8r 2005 hadde de snust litt p\u00e5 coaching som et supplement til ledertrening. Noen ledere hadde allerede f\u00e5tt tilbud om hjelp fra eksterne coacher, og et par medarbeidere hadde startet p\u00e5 et lengre l\u00f8p for \u00e5 bli interne coacher. Sist Personal og Ledelse skrev om coaching i TINE var i Da var prosjektet fortsatt p\u00e5 rullebanen. M\u00e5let var \u00e5 g\u00e5 fra prosjektfasen til \u00e5 gj\u00f8re coaching til en del av selskapets kultur. Har de klart det? Sikke N\u00e6sheim, som er direkt\u00f8r for personal, kompetanse og virksomhetsstyring i TINE, mener at de har f\u00e5tt prosjektet p\u00e5 vingene - og holder seg der. personal og ledelse\n\n\n\n3 Kvaliteten p\u00e5 TINE-produktene vi kj\u00f8per i butikkene er blant annet et resultat av hvordan ledelse ut\u00f8ves i virksomheten. (Foto: Ann Iren \u00d8deby) - For \u00e5 skape en kultur for coachende lederstil har samtlige ledere, fra toppledelsen til nyansatte, gjennomg\u00e5tt oppl\u00e6ringsprogrammet i coaching. Videre er coaching integrert i hele kompetanseutviklingsprogrammet v\u00e5rt, for eksempel i all lederoppl\u00e6ring, salgsskoler, trainee- og talentprogram, forteller hun. Coachingarbeidet i TINE har blitt lagt merke til ogs\u00e5 utenlands. I slutten av oktober reiser Sikke N\u00e6sheim og Sonja Iversen til Texas for \u00e5 motta den internasjonale Prism Award-prisen, som deles ut av den internasjonale coachingf\u00f8derasjonen ICF. Prisen har tidligere g\u00e5tt til blant annet NASA, IBM og BBC. Coachende lederstil M\u00e5let med coachingarbeidet er \u00e5 skape en coachende lederstil. Men hva er egentlig en coachende lederstil? Sikke N\u00e6sheim som er direkt\u00f8r for personal, kompetanse og virksomhetsstyring i TINE. Veldig enkelt forklart: Hvis tradisjonell lederstil er \u00e5 fortelle medarbeiderne hva de skal gj\u00f8re og hvordan, s\u00e5 er en coachende lederstil det motsatte. En coachende lederstil tar utgangspunkt i at alle mennesker har ressurser og skjulte talenter, og at de kan utnytte dette potensialet bedre med riktig ledelse. Dette kommer igjen virksomheten til gode. - En coachende lederstil gj\u00f8r at du f\u00e5r frem mer kraftfulle l\u00f8sninger, fordi det er flere enn deg som bidrar aktivt De f\u00f8rste coachingsamtalene i TINE foregikk p\u00e5 turer rundt Sognsvann i Fortsatt hender det at de legger turen rundt det popul\u00e6re badevannet ved inngangen til Nordmarka i Oslo. (F.v) Sikke N\u00e6sheim og Sonja Iversen. til \u00e5 finne dem. N\u00e5r flere bidrar finner man alternative l\u00f8sninger og nye m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5. Dermed blir vi ikke sittende fast i gamle m\u00f8nstre, sier Sikke N\u00e6sheim. Den coachende lederen er bevisst p\u00e5 at han eller hun skal utvikle en atferd hos medarbeideren som gj\u00f8r at de b\u00e5de vil og kan ta egne avgj\u00f8relser. Lederen m\u00e5 stille de gode sp\u00f8rsm\u00e5lene, bidra til \u00f8kt selvtillit, gi omsorg og samtidig utfordre til handling. - Istedenfor \u00e5 fortelle medarbeideren hva han skal gj\u00f8re, vil en coachende leder sp\u00f8rre: Hvilke valgmuligheter ser du? Hvilke l\u00f8sninger mener du er best? Hvordan vil du forplikte deg til \u00e5 n\u00e5 disse resultatene? Det betyr at medarbeideren i st\u00f8rre grad tar ansvar b\u00e5de for \u00e5 finne l\u00f8sninger og for resultatet, innenfor de rammer som settes av lederen. En coachende lederstil inneb\u00e6- 18 personal og ledelse 7-10\n\n\n\n4 Melk, br\u00f8d og coaching Hva har norske meieribestyrere og amerikanske etterretningsagenter til felles? Begge bruker coaching som verkt\u00f8y for \u00e5 bli bedre ledere og bygge bedre organisasjoner. TeksT og foto: Ivar kvistum 18 personal og ledelse 3-08 coachin tine.indd :05:19 Coachene Kristin Teresa Eggen (t.v.) og Susana Isaacson m\u00f8tes til coaching over en lunsj p\u00e5 en benk ved Sognsvann i Oslo. En naturskj\u00f8nn illustrasjon p\u00e5 at coaching fungerer p\u00e5 tvers av organisasjoner, kunnskaper og erfaringer. personal og ledelse coachin tine.indd :05:22 To og et halvt \u00e5r er g\u00e5tt siden sist Personal og Ledelse skrev om coachingprosjektet i TINE. I mellomtiden har de fortsatt prosessen med \u00e5 skape en coachende lederstil i virksomheten. TINE har 400 r\u00e5dgivere som jobber direkte mot b\u00f8ndene. Disse har ogs\u00e5 f\u00e5tt oppl\u00e6ring i coaching. (Ill. foto: TINE) Sonja Iversen er hovedansvarlig for coachingprosjektet i TINE og selv en av interncoachene. rer at du i st\u00f8rre grad lar andre slippe til med sin kompetanse. Som leder kan du ikke si fra deg ansvaret, men du deler det. Du delegerer, ikke abdiserer\\! sier Sonja Iversen. Men er ikke en coachende lederstil veldig tidkrevende? Det er tross alt enklere og raskere \u00e5 forklare folk hva som skal gj\u00f8res og hvordan. - Jo, det er kanskje mer tidkrevende, men vi tror at vi f\u00e5r det igjen p\u00e5 kvaliteten, kreativiteten og engasjementet. Kompetente mennesker kjeder seg hvis de ikke f\u00e5r delta aktivt, sier Sonja Iversen. Interne coacher Kristin Tauland begynte i TINE i 1998 som trainee. Sivil\u00f8konomen er teamleder og en av de ferskeste interne coachene. At hun er intern coach betyr at hun har f\u00e5tt en langt mer omfattende coachingutdanning enn andre TINE-ledere. Hun ble ferdig utdannet i sommer etter et oppl\u00e6ringsl\u00f8p p\u00e5 2 \u00bd \u00e5r, ved Adler International Learning i Toronto i Canada. N\u00e5 skal hun, i tillegg til sin egen lederjobb, bist\u00e5 andre ledere i TINE. Ledere som \u00f8nsker \u00e5 snakke med en coach tar kontakt med HR-avdelingen, og s\u00e5 velger HR-avdelingen ut en av interncoachene til \u00e5 ta oppdraget. - Ledere i TINE f\u00e5r tilbud om intern coach n\u00e5r de trenger det. For eksempel hvis de er ny som leder, f\u00e5r st\u00f8rre lederansvar eller st\u00e5r foran en omstillingsprosess. Coaching tilbys ogs\u00e5 til langtidssykmeldte og til seniorer som Kristin Tauland er teamleder for controllerne p\u00e5 konsern og akkurat ferdig med sin utdanning som interncoach. er p\u00e5 vei ut av yrkeslivet, forteller Tauland. Lederne kan ogs\u00e5 f\u00e5 tilbud om coach som et ledd i en utviklingsprosess, uten at de selv har bedt om det, men ingen blir p\u00e5tvunget coach. - Det er viktig at den du coacher har et \u00f8nske om coaching, slik at det blir en positiv opplevelse, sier Kristin Tauland. Sonja Iversen er den av interncoachene som har lengst erfaring. - Det \u00e5 v\u00e6re leder kan v\u00e6re ensomt. I samtalene med oss kan de ta opp ting personal og ledelse\n\n\n\n5 TINE er representert over hele landet med sine eiere, ansatte, 44 meierianlegg, fem meieriterminaler og \u00e5tte produksjonsanlegg i annen virksomhet. Verdikjeden g\u00e5r hele veien fra gardbruker via fabrikk og butikk til forbruker. (Ill.foto: TINE) som de ellers ikke ville ha fortalt til noen, sier Sonja Iversen og fortsetter: - Jeg tror at mange opplever det som en styrke \u00e5 kunne si at: Dette har jeg diskutert med coachen min. Det viser at beslutningen er skikkelig gjennomtenkt. Situasjonsbestemt Kristin Tauland er forholdsvis ny b\u00e5de som leder og intern coach. Hvordan opplever hun selv \u00e5 bruke en coachende lederstil overfor sine medarbeidere? - Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at n\u00e5r jeg springer fra m\u00f8te til m\u00f8te i en hektisk hverdag, s\u00e5 er det ikke alltid Kristin i et coachende modus som m\u00f8ter medarbeiderne. Men den coachende lederstilen er grunnlaget for hvordan jeg jobber som leder, sier hun. - En coachende lederstil virker, men det er ikke det eneste som virker. Man m\u00e5 se p\u00e5 coaching som ett av flere verkt\u00f8y for \u00e5 ut\u00f8ve ledelse. \u00c5 vite n\u00e5r man skal bruke en coachende lederstil kontra en mer tradisjonell lederstil kan noen ganger v\u00e6re utfordrende. Det er viktig med timing, sier hun. En coachende lederstil er med andre ord situasjonsbestemt. - Det handler om \u00e5 se hva medarbeideren trenger akkurat n\u00e5. Noen ganger trenger de r\u00e5d og st\u00f8tte. Andre ganger Tine Heimdal. (Foto: TINE) vil jeg utfordre dem til \u00e5 ta mer ansvar, utvikle seg videre og g\u00e5 ut av sine egne komfortsoner. Da m\u00e5 jeg som ledere skape en ramme der de \u00f8nsker dette og da er jeg en coachende leder. Refleksjon gir l\u00e6ring Coachen hjelper den som coaches (coacheen) til \u00e5 reflektere over sine tanker og handlinger. Coachen skal oppmuntre coacheen til \u00e5 oppdage og utforske muligheter, men det er coacheen som selv skal finne frem til m\u00e5l og l\u00f8sninger. En definisjon p\u00e5 coaching som brukes i TINE er: Coaching handler fundamentalt sett om \u00e5 bidra til endring som vil f\u00f8re til \u00f8nskede resultater. Det vil si \u00e5 bidra til bevegelse fra en n\u00e5v\u00e6rende tilstand til en mer \u00f8nskelig fremtidig tilstand. Det er en m\u00e5te \u00e5 jobbe med mennesker p\u00e5 som gj\u00f8r dem mer kompetente og tilfresstilte, slik at de er bedre i stand til \u00e5 bidra m\u00e5lrettet i sine organisasjoner og finne mening i det de gj\u00f8r. 20 personal og ledelse 7-10\n\n\n\n6 Forberedelsessamtale To dagers samling Individuell coaching Takk\\! Trenes i coachende lederstil Samtlige ledere i TINE har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i coaching. Det er n\u00f8dvendig for \u00e5 skape en coachingkultur. Siden 2006 har samtlige av de rundt 400 lederne i TINE deltatt p\u00e5 det interne oppl\u00e6ringsprogrammet \u00abCoaching i TINE\u00bb. Konsernledelsen var blant de f\u00f8rste som deltok. Kurset tilbys ogs\u00e5 til alle nye ledere i konsernet. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r alle ledere et felles begrepsapparat og en felles forst\u00e5else for hva en coachende lederstil i TINE inneb\u00e6rer i praksis. I et konsern med nesten ansatte, og meieri- og produksjonsanlegg spredt rundt i hele landet, er grundig oppl\u00e6ring av lederne avgj\u00f8rende for \u00e5 skape en coachende kultur. Kurset tilbys ogs\u00e5 til alle nye prosjektledere, slik at de f\u00e5r den samme forst\u00e5elsen for hva coaching er. Oppl\u00e6ringsprogrammet Kurset best\u00e5r av en forberedelsessamtale, en to dagers samling og ti timer med individuell coaching i etterkant. Forberedelsessamtalen er en samtale som hver av deltakerne har med en av TINEs 13 interne coacher. De snakker blant annet om lederens tidligere erfaringer med lederutvikling og forventninger til kurset, samt utfordringer de konkret kan jobbe med p\u00e5 kurset. Det \u00f8ker motivasjonen og l\u00e6ringen p\u00e5 to dagers samlingen. P\u00e5 samlingen l\u00e6rer de hva coaching er og \u00f8ver p\u00e5 en coachende lederstil. Medaljen for lang og tro tjeneste Medaljen for lang og tro tjeneste er en unik og tradisjonsrik p\u00e5skj\u00f8nnelse til arbeidstakere med minst 30 \u00e5r hos samme arbeidsgiver. Medaljen symboliserer at virksomheten setter pris p\u00e5 erfaring og stabilitet. Samtidig viser den at bedriften er en arbeidsplass med godt arbeidsmilj\u00f8 og gode vekstvilk\u00e5r for arbeidstakeren. Postboks 115, 2026 Skjetten Telefon: personal og ledelse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "400a71a2-2fe6-4daa-b8de-fe0bc89394a8"}
+{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2014/08/kjkkenhagen-min-i-juli.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:55Z", "text": "## 9\\. aug. 2014\n\n### Kj\u00f8kkenhagen MIN i midten av JULI\n\nTiden flyr :-)\u00a0\n\n  \n1\\. del av Bilder fra kj\u00f8kkenhagen min i Juli er klare,\n\nbruker masse tid hver dag p\u00e5 vanning, stelling, h\u00f8sting og ikke minst til \u00e5 foredle det den gir meg,\n\nderfor er vi allerede langt ut i August f\u00f8r dere f\u00e5r kikke ups...\n\n...men n\u00e5 er vi jo litt f\u00f8r ute da,\u00a0\n\neller ikke ?\n\nhvistnok er sommeren i Norge mye bede enn her i Frankrike for tiden :-)\n\n\n\n  \n\n\n  \nLitt vanskelig med oversiktsbilde da solsikkene stenger utsikten p\u00e5 midten hihi\n\n...ellers bare elsker jeg solsikker s\u00e5 det blir noen bilder av dem ;-)\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nNoen enorme gresskar titter frem,\n\ndessverre har selve plantene en muggsykdom,\n\ndet truer egentlig hvert \u00e5r og vi spr\u00f8yter mot det (BIO),\n\nmen med alt regnet har det ikke hjulpet mye ...\n\n\n\n\n\n  \n\n\n\n\n  \nHumlene liker ogs\u00e5 solsikker :-D\n\n  \nHer fant jeg et sted \u00e5 ta oversiktsbilde fra ;-)\n\nSkule nesten tro det er flyfoto...\n\n  \n\n\n  \nHer er litt av det jeg har h\u00f8stet hittil:\n\n  \nMasse gr\u00f8nne b\u00f8nner\\!\n\n...og lilla ;-)\n\n  \nHER ser du hvordan jeg har melkesyregj\u00e6ret dem.\n\n  \n\n\n  \n\nMasse sm\u00e5 og store gulr\u00f8tter som er s\u00e5\u00e5\u00e5 gode og s\u00e5 bra for \u00f8ynene :-)\n\n  \n\n\n\n  \nFortsatt litt jordb\u00e6r og mange avleggere som snart skal i potter eller rett i jorda :-)\n\n  \n\n\n  \nBrokkoli gir en stor bukett f\u00f8rst og deretter komme det nesten daglig sm\u00e5 s\u00f8te buketter,\n\n\u00a0som er minst like gode, masse blader som ogs\u00e5 er like gode...\n\n  \n\n\n  \nAgurkplantene mine er en katastrofe i \u00e5r,\n\nmen bittlit gir dem,\n\nher sylteagurker som n\u00e5 er syltet p\u00e5 gammelt vis,\n\nmelkesyregj\u00e6ret ;-)\n\n  \n\n\n  \n***...bare ett til :-)***\n\n\n\n  \n*En enkel m\u00e5te \u00e5 f\u00f8lge bloggen p\u00e5 er \u00e5:*\n\n*1) Har du google konto kan du bli f\u00f8lger p\u00e5 nettstedet mitt,*\n*F\u00f8lgere-medlemmer*  \n*-alle nye innlegg blir satt opp der...*\n\n*(men husk at du blir borte i newsfeeden hvis du ikke liker innleggene innimellom...)*\n\n  \n\n***I tilegg blir jeg veldig***\n\n***\u00a0glad og inspirert\u00a0***\n\n***av alle nye f\u00f8lgere, G+, liker og deler dere er det jo bare helt fantastisk ...***  \n***  \n***\n\n***P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)***\n\n****.***\n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Tradisjonskost9. august 2014 kl. 17:22\n    \n    S\u00e5 flink du har v\u00e6rt\\! Morsomt med bilder fra den frodige hagen din\\!\\! :)  \n    Ser ut som mye arbeid, men l\u00f8nn blir jo som fortjent n\u00e5r resultatene vises.\n    \n...til stor glede for bloggforfatteren :-)  \n\n## Hvordan koke Kraft:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d39d4ad1-a026-477a-b2fe-1836a7b8d3fa"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/sats-pa-kunnskap-i-darlige-tider/200994", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00540-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:36Z", "text": "\n\n# \\- Sats p\u00e5 kunnskap i d\u00e5rlige tider\n\nAbelia ber regjeringen bekrefte i revidert nasjonalbudsjett at kunnskap er veien ut av krisen.\n\n  - Eirik Rossen\n  - 11\\. mai 2009 - 08:23\n\nAbelia, Akademikerne, Forskerforbundet, norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund, Tekna og Universitets- og h\u00f8yskoler\u00e5det har publisert et \u00e5pent brev til statsministeren.\n\nOrganisasjonene skriver at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett m\u00e5 bekrefte at den tar kunnskap p\u00e5 alvor, og satse p\u00e5 kunnskap som motkonjunktur. Dette m\u00e5 nedfelles i tiltak i revidert nasjonalbudsjett, skriver de.\n\nHer er brevet i sin helhet:\n\n**\u00c5pent brev til statsministeren:**\n\n\u2013 Satsing p\u00e5 kunnskap som motkonjunktur  \n  \n**I krisepakken l\u00f8ftet regjeringen kunnskap. I revidert nasjonalbudsjett m\u00e5 regjeringen bekrefte at de faktisk tar kunnskap p\u00e5 alvor. Regjeringen m\u00e5 bidra med \u00e5 bygge den kunnskapsbasen som kreves for \u00e5 skape fremtidens n\u00e6ringsliv.  \n**\n\nEn satsing p\u00e5 kunnskap vil gi arbeidsledige et langt bedre grunnlag for \u00e5 skaffe seg arbeid, og samfunnet f\u00e5r arbeidstakere med \u00f8kt kompetanse. Det er viktige forutsetninger for etablering av nye arbeidsplasser og bedret konkurranseevne i allerede eksisterende virksomheter. De av oss som er i jobb vil ogs\u00e5 bli m\u00f8tt med skjerpede krav om kompetansel\u00f8ft. Etter- og videreutdanning blir viktigere enn noen gang. Det er behov for omstillingen av Norge til et kunnskapssamfunn.\n\nEn satsing p\u00e5 forskning bidrar til \u00e5 skape og styrke det n\u00e6ringslivet som skal komme ut av krisen. Tilskuddene til forskningsprosjekter og forskningsinfrastruktur m\u00e5 \u00f8kes. Vi m\u00e5 styrke forskningsinstituttene og bygge ut fasiliteter for eksperimentell forskning. P\u00e5 lang sikt handler det om hvorvidt menneskene og forskningsutstyret bidrar til at Norge blir et av de mest attraktive landene \u00e5 lokalisere kunnskapsbasert n\u00e6ringsliv i.\n\nVi som har undertegnet dette brevet representerer alle ulike sektorer og interesser. Vi er enige om at kunnskap b\u00f8r prioriteres i en situasjon der finanskrisen rammer hardt. En slik satsing inneb\u00e6rer f\u00f8lgende:\n\n  - flere studieplasser som er fullfinansierte\n  - st\u00f8tte til enkeltpersoner som tar etter- og videreutdanning ved fagskoler, h\u00f8yskoler og universiteter\n  - \u00f8kte basisbevilgninger for \u00e5 sikre grunnforskning og forskningsbasert undervisning\n  - konkrete m\u00e5l for forskningsinnsatsen med en forpliktende opptrappingsplan for neste stortingsperiode\n  - satsing p\u00e5 forskningsinfrastruktur\n  - \u00f8kt ramme for brukerstyrt forskning (BIA)\n  - basisbevilgningene til forskningsinstituttene \u00f8kes\n  - reversering av tidligere innstramminger SkatteFunn\n\nNorge vil ha et annet n\u00e6ringsliv n\u00e5r vi kommer ut av krisen enn da vi gikk inn i den. Skal vi styrke v\u00e5r internasjonale konkurransekraft m\u00e5 n\u00e6ringslivet som kommer ut av krisen v\u00e6re mer kunnskapsbasert, mer internasjonalt, mer effektivt og mer milj\u00f8vennlig enn n\u00e6ringslivet som gikk inn i krisen.\n\n*Paul Chaffey*, administrerende direkt\u00f8r i Abelia  \n*Knut Aarbakke*, leder i Akademikerne  \n*Bjarne Hodne*, leder i Forskerforbundet  \n*Ingvild Reymert*, Leder i Norsk Studentunion  \n*\u00d8istein \u00d8. Svelle*, Leder Studentenes Landsforbund,  \n*Marianne Harg*, president i Tekna  \n*Jarle Aarbakke*, leder av Universitets- og h\u00f8yskoler\u00e5det\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab674ad2-451b-4d57-bf32-b9c839e269ee"}
+{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/forelopig-enighet-i-eu-om-nytt-pakkereisedirektiv-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:39Z", "text": "# Forel\u00f8pig enighet i EU om nytt pakkereisedirektiv\n\nPublisert: 06.05.2015\n\nEuropaparlamentet og R\u00e5det kom p\u00e5 tirsdag 5. mai til en forel\u00f8pig enighet p\u00e5 de siste gjenst\u00e5ende punktene i diskusjonen om pakkereisedirektivet.\u00a0\n\n\n\nEnigheten inneb\u00e6rer blant annet at forretningsreiser i sin helhet faller utenfor direktivets anvendelsesomr\u00e5de og at s\u00e5kalte \"click-throug\" bestillinger skal ansees som en pakkereise der kundens navn, e-postadresse og kredittkortinformasjon videreformidles innen 24 timer etter salget. Videre er det enighet om \u00e5 innf\u00f8re en maksimumsbegrensning i arrang\u00f8rens ansvar ved ekstraordin\u00e6re omstendigheter til \u00e5 bes\u00f8rge overnatting i tre netter.\n\n**Videre steg**\n\nTeksten det i g\u00e5r ble oppn\u00e5dd enighet om skal offisielt vedtas av R\u00e5det den 28. mai. Deretter skal Europaparlamentet vurdere enigheten her oppn\u00e5dd i sin s\u00e5kalte andre lesning av direktivteksten.\n\nVirke Reise Utland f\u00f8lger prosessen videre og holder medlemmene orientert om utviklingen.\n\nLes\u00a0mer om saken p\u00e5 Europaparlamentets hjemmesider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36881f88-28ea-4e4c-b1c2-195388702cea"}
+{"url": "http://docplayer.me/3749770-Forsvarlighetskravet-5-den-enkelte-helsearbeiders-plikt-til-forsvarlig-6-yrkesutovelse-arbeidsgivers-leders-ansvar-12-sykepleierledernes-rolle-15.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:59Z", "text": "\n\n3 FAGLIG FORSVARLIGHET - OGS\u00c5 DITT ANSVAR Faglig forsvarlig sykepleie skal bidra til at pasienter tilbys trygge og sikre helsetjenester og ikke utsettes for un\u00f8dvendige belastninger. Sykepleiefaglig kompetanse kommer til uttrykk gjennom kunnskaper, holdninger og ferdigheter som den enkelte sykepleier tilegner seg gjennom utdanning og erfaring. Yrkesetiske retningslinjer st\u00e5r helt sentralt i sykepleieres yrkesut\u00f8velse. Uforsvarlig praksis kan f\u00e5 store konsekvenser for pasientene og for deg som sykepleier. Som autorisert helsepersonell har vi et personlig ansvar, samtidig som arbeidsgiver skal s\u00f8rge for gode rutiner og tilstrekkelig bemanning. Det er urovekkende at stadig flere sykepleiere mener forholdene p\u00e5 arbeidsplassen ikke er fullt ut forsvarlige. Sykepleiere har en lovp\u00e5lagt plikt til \u00e5 ut\u00f8ve yrket faglig forsvarlig og melde fra om kritikkverdige forhold. Erfaringene med meldeplikten viser at sykepleiere tar sitt ansvar alvorlig og melder fra ved uforsvarlige situasjoner. NSF anbefaler at medlemmer samarbeider med tillitsvalgte eller andre ansatte n\u00e5r det gjelder \u00e5 melde fra om uforsvarlige situasjoner eller hendelser. Dette heftet er ment \u00e5 gi deg en oversikt over det vanskelige og komplekse tema som faglig forsvarlighet er. Her presenteres de viktigste punktene i lovverket knyttet til forsvarlighetskravet. 3 Alle NSFs medlemmer oppfordres til \u00e5 ta stilling til og ansvar for faglig forsvarlighet og god praksis p\u00e5 egen arbeidsplass. Ta initiativ til og still sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor grensene g\u00e5r for uforsvarlighet og i hvilke situasjoner pasientene risikerer \u00e5 utsettes for fare eller un\u00f8dvendige belastninger. Dette er diskusjoner som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne m\u00f8te de endringene som skjer i helsetjenesten og som p\u00e5virker din hverdag som sykepleier. Oslo, september 2008 Lisbeth Normann forbundsleder\n\n\n\n4 LOVGRUNNLAG Kravet om faglig forsvarlighet g\u00e5r igjen i alle helselovene og er ment \u00e5 v\u00e6re et fundament som setter standard for all yrkesut\u00f8velse i helsetjenesten. Det betyr at den enkelte sykepleier har et selvstendig ansvar for forsvarlig yrkesut\u00f8velse. If\u00f8lge lovverket har eiere og ledere systemansvaret for at virksomheten drives faglig forsvarlig. I juli 1999 ble det vedtatt fire sentrale helselover som regulerer helsepersonells arbeid. Lovene tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2001: Lov om helsepersonell mv (lov nr. 64 av ) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (lov nr. 61 av ) Lov om pasientrettigheter (Lov nr. 63 av ) Lov om etablering og gjennomf\u00f8ring av psykisk helsevern (lov nr. 62 av ) 4\n\n\n\n5 FORSVARLIGHETSKRAVET Hovedhensynet bak kravet om forsvarlighet er \u00e5 beskytte pasienten mot handlinger som ikke er i tr\u00e5d med en norm for faglig forsvarlighet. Like viktig er det \u00e5 beskytte pasienten mot at helsepersonell unnlater \u00e5 handle i tr\u00e5d med samme forsvarlighetsnorm. Det betyr at helsepersonell ved sine handlinger ikke skal p\u00e5f\u00f8re pasienten un\u00f8dig lidelse eller smerte. Uforsvarlighet i form av unnlatelse \u00e5 handle inneb\u00e6rer at helsepersonell ikke utf\u00f8rer handlinger pasienten har krav p\u00e5, for eksempel at pasienter ikke mottar medisiner etter avtalt forordning eller at pasienten ikke f\u00e5r hjelp til \u00e5 komme ut av sengen i helgene. Forsvarlighetskravet inneb\u00e6rer to typer ansvar som er n\u00e6rt knyttet til hverandre: Helsepersonells individuelle ansvar (Helsepersonelloven 4) den enkelte helsearbeiders selvstendige ansvar for forsvarlig yrkesut\u00f8velse. Arbeidsgivers/leders ansvar systemansvar (Helsepersonelloven 16) - arbeidsgiver og leder har ansvar for \u00e5 legge forholdene til rette slik at det er mulig \u00e5 ut\u00f8ve forsvarlig virksomhet. Det inneb\u00e6rer blant annet sikring av rutiner, dokumentasjon og tilstrekkelig faglig bemanning. 5 I tillegg til helsepersonells individuelle ansvar og ledernes systemansvar, har helsepersonell en s\u00e6rskilt meldeplikt til Helsetilsynet i fylket om forhold i virksomheten som kan sette pasientens sikkerhet i fare. (Helsepersonelloven 17)\n\n\n\n6 DEN ENKELTE HELSEARBEIDERS PLIKT TIL FORSVARLIG YRKESUT\u00d8VELSE HELSEPERSONELLOVEN 4, 1. OG 2. LEDD, LYDER: Forsvarlighet Helsepersonell skal utf\u00f8re sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for \u00f8vrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er n\u00f8dvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesut\u00f8velsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. If\u00f8lge helsepersonelloven er du som sykepleier forpliktet til \u00e5 ut\u00f8ve faglig forsvarlig sykepleie. Faglig forsvarlighet er ikke et statisk begrep, men en rettslig standard og en norm som forandrer seg over tid. Dermed vil det som defineres som god sykepleiepraksis ogs\u00e5 endres. Dette understreker kravet til og behovet for faglig ajourf\u00f8ring, og forventninger til at den enkelte sykepleier er oppdatert innen sitt fagfelt. 6 Enhver som yter helsehjelp, ogs\u00e5 studenter i praksis, er omfattet av loven. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende m\u00e5l, og som utf\u00f8res av helsepersonell. (Helsepersonelloven 3) HVA ER FAGLIG FORSVARLIGHET? I begrepet forsvarlighet ligger en faglig, etisk og rettslig norm for hvordan den enkelte b\u00f8r ut\u00f8ve arbeidet. Et hovedelement i kravet er at helsepersonell i utgangspunktet ikke skal g\u00e5 inn i situasjoner man ikke er kvalifisert til \u00e5 h\u00e5ndtere. Du skal respektere dine faglige begrensninger. Det inneb\u00e6rer at du ikke m\u00e5 unders\u00f8ke, diagnostisere og behandle pasienter p\u00e5 mangelfullt faglig grunnlag. Du skal ikke p\u00e5ta deg oppgaver ut over din formelle eller reelle kompetanse. Som sykepleier skal du til enhver tid arbeide for at pasienter blir behandlet av personell som har n\u00f8dvendig og tilstrekkelig kompetanse. Det kan skje internt eller ved henvisning til andre deler av helsetjenesten. Det vil oppst\u00e5 situasjoner\n\n\n\n7 hvor kvalifikasjonskrav tilsier henvisning til annet helsepersonell, men hvor andre hensyn likevel vil veie tyngre. Det kan v\u00e6re pasientens uttrykkelige \u00f8nske, knapphet p\u00e5 tid eller generelle n\u00f8drettsbetraktninger. Det er viktig \u00e5 merke seg at det ikke er det optimale/ideelle/perfekte som ligger til grunn for kravet. Ei heller forventes det at alle tilgjengelige ressurser og alle tenkelige behandlingsmetoder tas i bruk. En slik tolkning av kravet ville g\u00e5 p\u00e5 bekostning av andre pasienter, og representere ressurssl\u00f8sing i form av tid og penger. Forsvarlighetskravet bygger derimot p\u00e5 hva som vanligvis b\u00f8r kunne forventes i den aktuelle situasjonen. Kravet tar utgangspunkt i den enkeltes kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for \u00f8vrig. Forsvarlighetskravet er en minstestandard, og det har en viss spennvidde. Helsetilsynet understreker at \u00abdet m\u00e5 foreligge et kvalifisert avvik fra det som er god praksis f\u00f8r det karakteriseres som uforsvarlig\u00bb. N\u00e5r det gjelder helsepersonells kvalifikasjoner, spiller flere faktorer inn, den enkeltes faglige tilh\u00f8righet, formelle og reelle kvalifikasjoner, variasjoner i personlig erfaring og kompetanse. Kvalifikasjonene til to sykepleiere kan vurderes ulikt, selv om de begge er sykepleiere. Ang\u00e5ende arbeidets karakter, vil ogs\u00e5 det variere, avhengig blant annet av krav som stilles til medisinsk utstyr. En situasjon som for eksempel er preget av underbemanning, h\u00f8yt sykefrav\u00e6r og overbelegg av pasienter vil innvirke p\u00e5 vurderingen av den aktuelle situasjonen. 7 Kravet til forsvarlig yrkesut\u00f8velse gis derfor forskjellig innhold for ulike grupper helsepersonell i ulike situasjoner. Innholdet forandrer seg ogs\u00e5 over tid. Forsvarlighetskravet er alts\u00e5 ikke noen fast m\u00e5lbar standard. Forsvarlighetskravet forutsetter at vi til enhver tid har fokus p\u00e5 og dr\u00f8ftinger om kravene til faglig forsvarlig yrkesut\u00f8velse og kommer fram til enighet om en faglig standard.\n\n\n\n8 Helsetilsynet peker p\u00e5 at virksomheter m\u00e5 planlegges for god praksis slik at det ikke ut\u00f8ves en tjeneste som befinner seg ned mot eller balanserer p\u00e5 forsvarlighetsgrensen: KVALITETSLINJEN Forsvarlig God praksis Prioriteringsrom Veiledningsrom Uforsvarlig FORSVARLIGHETSGRENSEN 8 FAGLIG FORSVARLIG SYKEPLEIE For den enkelte sykepleier og for sykepleietjenesten er m\u00e5let \u00e5 tilby pasientene en kvalitativ god sykepleie ut fra pasientenes behov og med utgangspunkt i det som til enhver tid blir definert som god praksis og god sykepleie. Som nevnt ovenfor vil krav til god sykepleiepraksis variere over tid. Det er viktig \u00e5 merke seg at god praksis er en standard som ligger h\u00f8yere enn kravet om faglig forsvarlighet. Faglig forsvarlighet er alltid en minstestandard. PLIKT TIL \u00c5 HOLDE SEG FAGLIG \u00c0 JOUR I henhold til helsepersonelloven 4 har sykepleiere en lovp\u00e5lagt plikt til \u00e5 holde seg oppdatert slik at yrket utf\u00f8res faglig forsvarlig uavhengig av hvor i helsetjenesten en arbeider. I f\u00f8lge NSFs yrkesetiske retningslinjer (3. Sykepleieren og profesjonen) har sykepleieren et ansvar for egne handlinger og vurderinger i ut\u00f8velsen av sykepleie, og setter seg inn i det lovverk som regulerer tjenesten: - erkjenner et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig (3.1) - holde seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget funksjonsomr\u00e5de (3.4)\n\n\n\n9 - bidrar til verdibevissthet, fagutvikling og forskning, og til at ny kunnskap innarbeides og anvendes i praksis (3.5). Kunnskapsbasert praksis er en viktig forutsetning for kvalitet. Det forutsetter at arbeidsgiver gir de ansatte mulighet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs eller oppdatere seg p\u00e5 andre m\u00e5ter. Kunnskapsbasert praksis inneb\u00e6rer at sykepleiere bevisst bruker ulike kunnskapskilder i praksis, blant annet forskningsbasert kunnskap. Arbeidsgiver har et lovp\u00e5lagt ansvar for \u00e5 bidra til at ansatte kan ajourf\u00f8re seg faglig. Hvis det ikke s\u00f8rges for n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring internt, er det et lederansvar \u00e5 legge til rette for permisjoner og \u00f8konomisk st\u00f8tte til \u00e5 delta i eksterne kurs, seminarer og konferanser. Arbeidsgiver m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 utarbeide kompetanseplaner for ulike deler av den enkelte virksomhet. I f\u00f8lge kommunehelsetjenesteloven 6-2 skal kommunene s\u00f8rge for at dens ansatte helsepersonell f\u00e5r p\u00e5krevd etter- og videreutdanning. 9 Etter tariffavtalen i KS 14.2 om utdanningspermisjon st\u00e5r det: I den utstrekning det etter kommunens/virksomhetens syn er n\u00f8dvendig \u00e5 heve kunnskapsniv\u00e5 samt styrke kompetanse for \u00e5 utf\u00f8re p\u00e5lagte arbeidsoppgaver/ arbeidsfunksjoner, skal det gis permisjon med l\u00f8nn og dekning av legitimerte utgifter. I f\u00f8lge spesialisthelsetjenesteloven 3-10 skal virksomheter s\u00f8rge for at ansatt helsepersonell gis slik oppl\u00e6ring, etterutdanning og videreutdanning som er p\u00e5krevd for at den enkelte skal kunne utf\u00f8re sitt arbeid forsvarlig. SYKEPLEIERNES PLIKT TIL \u00c5 YTE OMSORGSFULL HJELP Kravet om forsvarlig yrkesut\u00f8velse er begrunnet i behovet for \u00e5 beskytte pasienten mot handlinger og mot unnlatelser av \u00e5 handle. Forsvarlighetskravet knytter seg b\u00e5de til den direkte pasientbehandlingen og til det \u00e5 vise respekt og omtanke for pasienten. Sykepleiere og annet helsepersonell plikter \u00e5 gi pasienten omsorgsfull hjelp. Et minimumskrav er at pasienten f\u00e5r dekket grunnleggende behov som ern\u00e6ring, s\u00f8vn og hygiene.\n\n\n\n10 10 I mange situasjoner vil det anses som uforsvarlig \u00e5 unnlate \u00e5 gi omsorg. Siden hverdagen inneb\u00e6rer en stor grad av prioriteringer, kan manglende omsorg arte seg p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Kanskje i form av begrensninger i tilbud om drikke til pasienten eller redusert aktivisering av vedkommende. Kanskje i form av mangelfull informasjon f\u00f8r pasienten skal til operasjon. Kanskje aksepteres un\u00f8dig tvang fordi det er mangel p\u00e5 personell.\n\n\n\n11 KVALITETSFORSKRIFTEN Kvalitetsforskriften danner utgangspunkt for de grunnleggende krav som stilles til kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Kvalitetsforskriften er et viktig redskap for \u00e5 vurdere om pasientene f\u00e5r den tjenesten de har krav p\u00e5. Innholdet i forskriften kan brukes som et m\u00e5l, uavhengig av hvor i helsetjenesten du arbeider. Form\u00e5let med Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene er \u00e5 sikre brukerne god pleie og omsorg. Dette inneb\u00e6rer at kommuner skal utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som s\u00f8ker \u00e5 sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester f\u00e5r tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: - oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet - selvstendighet og styring av eget liv - fysiologiske behov som tilstrekkelig n\u00e6ring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat - sosiale behov som mulighet for samv\u00e6r, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet - f\u00f8lge en normal livs- og d\u00f8gnrytme, og unng\u00e5 u\u00f8nsket og un\u00f8dig sengeopphold - mulighet for ro og skjermet privatliv - f\u00e5 ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) - mulighet til selv \u00e5 ivareta egenomsorg - en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser - n\u00f8dvendig medisinsk unders\u00f8kelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand - n\u00f8dvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene - tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for \u00e5 formulere sine behov - tilpasset hjelp ved m\u00e5ltider og nok tid og ro til \u00e5 spise - tilpasset hjelp ved av- og p\u00e5kledning - tilbud om eget rom ved langtidsopphold - tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. 11 (FOR nr 792: Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.)\n\n\n\n12 ARBEIDSGIVERS/LEDERS ANSVAR 12 Som sykepleier er du p\u00e5 lik linje med andre ansatte underlagt arbeidsgivers styringsrett. Styringsretten er arbeidsgivers rett \u00e5 lede, fordele og organisere arbeidet. Ansatte skal i utgangspunktet f\u00f8lge de instrukser arbeidsgiver og lederne gir. Plikten er imidlertid ikke absolutt. ARBEIDSGIVERE OG LEDERE HAR ANSVAR FOR \u00c5 etablere klar oppgave- og ansvarsfordeling p\u00e5 den enkelte avdeling sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse sikre tilfredsstillende teknisk utstyr sikre tilfredsstillende prosedyrer, rutiner og internkontroll organisere p\u00e5 en m\u00e5te som ivaretar effektiv og forsvarlig bruk av personellressurser. HVA SYSTEMANSVAR INNEB\u00c6RER Det organisatoriske ansvaret kalles systemansvaret. Form\u00e5let med systemansvar er \u00e5 sikre at virksomhetene organiseres slik at du som sykepleier har n\u00f8dvendig faglig frihet til \u00e5 kunne overholde de pliktene du er p\u00e5lagt. Systemansvaret p\u00e5legger lederne \u00e5 legge forholdene til rette slik at du kan utf\u00f8re oppgavene p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Det viktigste elementet i denne bestemmelsen er at du som sykepleier har faglig autonomi, alts\u00e5 handlefrihet. N\u00e5r du yter helsehjelp, er det faglige hensyn du skal vektlegge. Systemansvaret p\u00e5legger lederne \u00e5 legge forholdene til rette s\u00e5 du kan utf\u00f8re oppgavene p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. SYKEPLEIERE ER SOM HOVEDREGEL UNDERLAGT ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT Arbeidsgiver og virksomhetsledere har et overordnet ansvar for at organiseringen av helsetjenesten er forsvarlig. Dette f\u00f8lger av spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Som utgangspunkt p\u00e5ligger det deg som helsepersonell \u00e5 f\u00f8lge de instrukser arbeidsgiver/lederne gir i kraft av styringsretten. Plikten er imidlertid ikke absolutt. Det f\u00f8lger av helsepersonelloven 4 at den enkelte sykepleier har et selvstendig ansvar for at hennes/hans yrkesut\u00f8velse er forsvarlig.\n\n\n\n13 Helsepersonelloven gir fritak fra instruksjon n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for \u00e5 beskytte pasienten. RETT OG PLIKT TIL \u00c5 MOTSETTE SEG INSTRUKSER Helsepersonelloven gir fritak fra instruksjon n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for \u00e5 beskytte pasienten. Som sykepleier har du b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 reagere n\u00e5r instruksene g\u00e5r p\u00e5 bekosting av faglig forvarlighet i forhold til pasienten. Dette kan v\u00e6re instrukser som baseres p\u00e5 uforsvarlig medisinsk skj\u00f8nn eller instrukser som vektlegger \u00f8konomiske interesser fremfor kvalitet. I tilfeller hvor instruks fra lederen anses som forsvarlig, men du som sykepleier er uenig i, har du ingen rett til \u00e5 reservere deg. For \u00e5 unng\u00e5 strid mellom arbeidsgivers instrukser og helsepersonellet individuelle ansvar, har helsepersonelloven en bestemmelse som stiller krav til organisering av virksomheter som yter helsehjelp. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til \u00e5 overholde sine lovp\u00e5lagte plikter. (Helsepersonelloven 16, 1. ledd.) 13 KRAV OM INTERNKONTROLL Lov om statlige tilsyn i helsetjenesten 3 (1984) p\u00e5legger etablering av internkontrollsystem: Enhver som yter helsetjeneste skal etablere internkontrollsystem Kravet om internkontroll retter seg mot \u00e5 kontrollere at myndighetskravene (krav etter lov og forskrift) etterleves. Internkontrollen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 kartlegge hvilke lov- og forskriftskrav som gjelder, hvilke aktiviteter disse har betydning for, innf\u00f8re rutiner som gj\u00f8r at kravene oppfylles, og kontrollere at de rutiner som etableres etterleves og er hensiktsmessige. Virksomhetene m\u00e5 ha utarbeidet internkontrollsystem. Videre skal alle sykehus og helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven opprette kvalitetsutvalg. Kvalitetsutvalgene skal bidra til \u00e5 skape kultur blant ansatte som gj\u00f8r at avvikshendelser brukes aktivt for \u00e5 forebygge kvalitetssvikt.\n\n\n\n15 SYKEPLEIERLEDERNES ROLLE Systemansvaret gjelder for alle ledere i helsetjenesten. Det betyr at du som har lederansvar har et systemansvar, p\u00e5 lik linje med overordnet leder, styrer og \u00f8verste administrative leder. I og med at ogs\u00e5 sykepleierledere er \u00abhelsepersonell\u00bb i lovens forstand, omfattes du av to hovedregler n\u00e5r det gjelder faglig forsvarlig yrkesut\u00f8velse: 1. Som sykepleier med lederansvar er du ansatt som helsepersonell p\u00e5 linje med \u00f8vrig helsepersonell, og har dermed selvstendig ansvar for \u00e5 ut\u00f8ve ditt yrke faglig forsvarlig. N\u00e5r du som sykepleierleder utf\u00f8rer pasientrettet arbeid, kan du ilegges ulike reaksjoner dersom du handler i strid med det individuelle ansvaret. 2. Som leder er du \u00e5 anse som arbeidsgivers representant. Systemansvaret inneb\u00e6rer at du har plikt til \u00e5 legge forholdene til rette slik at den enkelte helsearbeider kan utf\u00f8re oppgavene p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Dersom det avdekkes at systemansvaret ikke er ivaretatt, og de uforsvarlige forholdene medf\u00f8rer fare for pasientenes sikkerhet, risikerer du som leder flere typer reaksjoner. I likhet med sykepleiere for \u00f8vrig er det viktig at du, ogs\u00e5 som leder, er bevisst ditt ansvar i yrkesut\u00f8velsen. Det ikke mulig eller \u00f8nskelig \u00e5 sette klare grenser mellom det forsvarlige og det uforsvarlige. Derimot kan man snakke om grader av faglig forsvarlig praksis, og man kan peke p\u00e5 eksempler som klart faller utenfor en forsvarlig yrkesut\u00f8velse. 15 Som leder har du, i samarbeid med dine medarbeidere, ansvar for \u00e5 utvikle tilfredsstillende standarder for god praksis. Det er viktig at du jevnlig avsetter tid til faglige diskusjoner og refleksjoner p\u00e5 avdelingen. Diskuter om tjenestene utf\u00f8res forsvarlig og om det er tilstrekkelig ressurser i tr\u00e5d med kravet om forsvarlig virksomhet. Det er ogs\u00e5 viktig at du bidrar til at det nedfelles klare rutiner for melding av avvik. Rutinene m\u00e5 inneholde krav til dokumentasjonens form, innhold, og saksgang. Dette skal alle ansatte kjenne til. Like viktig er det at avviksskjemaer er tilgjengelige. Det er viktig at du som leder jevnlig avsetter tid til faglige diskusjoner og refleksjoner p\u00e5 egen avdeling.\n\n\n\n16 MELDEPLIKT OM FORHOLD SOM KAN MEDF\u00d8RE FARE FOR PASIENTENS SIKKERHET 16 Sykepleieres individuelle ansvar etter helsepersonelloven 4 er ytterligere forsterket i helsepersonelloven 17. Denne bestemmelsen gir den enkelte helsearbeider meldeplikt til fylkeslegen om forhold som kan medf\u00f8re fare for pasienters sikkerhet. HELSEPERSONELLOVEN 17 LYDER: Opplysninger om forhold som kan medf\u00f8re fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medf\u00f8re fare for pasienters sikkerhet. Form\u00e5let med bestemmelsen er at denne informasjonen skal hindre at det skjer skader p\u00e5 pasienten. If\u00f8lge denne bestemmelsen plikter helsepersonell p\u00e5 eget initiativ \u00e5 gi tilsynsmyndighetene (fylkeslegen, Helsetilsynet) opplysninger om forhold som kan sette pasientens helse og sikkerhet i fare. Meldeplikten inntrer n\u00e5r du som sykepleier blir kjent med forhold som kan medf\u00f8re fare for pasienters sikkerhet. Det er alts\u00e5 nok at forholdet kan medf\u00f8re fare for skade p\u00e5 pasienters helse eller liv. Skaden beh\u00f8ver ikke \u00e5 ha inntruffet. Det er viktig \u00e5 ha nedfelt klare melderutiner for dette (og at skjema for avviksmelding er lett tilgjengelig). Vi anbefaler at du samarbeider med kolleger og tillitsvalgte f\u00f8r du forf\u00f8lger en slik sak videre. Meld alltid fra internt f\u00f8rst (tjenestevei). Hvis ikke saken blir fulgt opp av leder sendes saken til Helsetilsynet. Hvis du ikke har noen \u00e5 samarbeide med, eller du m\u00f8ter andre vanskeligheter oppfordrer vi deg til \u00e5 kontakte NSFs fylkeskontor. N\u00c5R ER DET FARE FOR PASIENTENS SIKKERHET? I forarbeidene til helsepersonelloven er det forutsatt at fare for pasientens sikkerhet skal tolkes strengt. Forholdet m\u00e5 v\u00e6re av en slik art at det er sannsynlig eller \u00e5penbart at pasientens helsetilstand kan forverres, at pasienten p\u00e5f\u00f8res skade, smitte e.l. Som sykepleier plikter du \u00e5 gi opplysninger om forhold som kan medf\u00f8re fare for pasienters sikkerhet. Med forhold menes: Tiltak Rutiner Teknisk utstyr Svikt i organisering av tjenesten, for eksempel mangel p\u00e5 helsepersonell eller mangel p\u00e5 personell med tilstrekkelige kvalifikasjoner. Medarbeideres manglende kvalifikasjoner eller personlige problemer. For eksempel psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk, manglende oppdatering av\n18 REAKSJONER VED BRUDD P\u00c5 HELSEPERSONELLOVENS BESTEMMELSER Ved brudd p\u00e5 kravene i helsepersonelloven om faglig forsvarlighet, kan du som sykepleier bli m\u00f8tt med ulike reaksjoner. Pasientenes sikkerhet er form\u00e5let med reaksjonssystemet. Reaksjonene skal v\u00e6re et verkt\u00f8y som samfunnet, tilsynsmyndigheten og arbeidsgiver kan ta i bruk for \u00e5 stoppe u\u00f8nsket atferd og forbedre kvaliteten p\u00e5 helsetjenestene. Systemet har en viss forbyggende effekt ved at reaksjonene kan virke preventive. Sykepleiere som i enkeltsituasjoner eller over tid handler i strid med kravene til faglig forsvarlig yrkesut\u00f8velse, kan utsettes for fem typer av reaksjoner: 1. Arbeidsrettslige reaksjoner fra arbeidsgiver: Irettesettelse, oppsigelse, avskjedigelse. 2. Erstatningsansvar: Oppreisningserstatning, m\u00e9nerstatning, erstatning for \u00f8konomisk tap Administrative reaksjoner fra tilsynsmyndigheten: Advarsel, begrensning i autorisasjon, tilbakekalling av autorisasjon. 4. Straff: P\u00e5taleunnlatelse (sykepleieren anses skyldig, men slipper fengsel eller bot), bot, fengsel. 5. Reaksjoner fra egen fagforening: P\u00e5peking om at handlingen er i strid med yrkesetiske regler, eksklusjon.\n\n\n\n19 NSFS UTGANGSPUNKT FOR VURDERING AV GRENSENE FOR FORSVARLIG YRKESUT\u00d8VELSE Til tross for et vanskelig spenningsfelt mellom forsvarlig og uforsvarlig yrkesut\u00f8velse, mener NSF det er mulig \u00e5 si noe om hva som er uforsvarlig yrkesut\u00f8velse. NSF mener det er faglig uforsvarlig sykepleie n\u00e5r pasienten ikke f\u00e5r dekket grunnleggende behov, ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig helsehjelp eller blir utsatt for un\u00f8dvendige skader eller lidelse. \u00c5rsakene til at tjenesten blir vurdert som faglig uforsvarlig kan knyttes b\u00e5de til arbeidsgivers/leders ansvar slik det er nedfelt i helsepersonelloven 16, og til det enkelte helsepersonells individuelle ansvar beskrevet i helsepersonelloven 4. LAV GRUNNBEMANNING ELLER MANGELFULL KOMPETANSE KAN F\u00d8RE TIL AT: Pasienter blir feil- eller underern\u00e6rt. Pasienter blir ikke observert p\u00e5 et tilstrekkelig faglig grunnlag. Pasienter f\u00e5r komplikasjoner eller tilleggslidelser fordi tegn p\u00e5 endret sykdomssituasjon ikke fanges opp og meldes til rette vedkommende. Pasienter f\u00e5r ikke tilfredsstillende smertelindring p\u00e5 grunn av tidspress og/eller manglende kompetanse. Pasienter blir ikke stimulert psykisk, opplever un\u00f8dig isolasjon, er sengeliggende og f\u00e5r ikke m\u00e5lrettet sosial aktivitet. Pasienter p\u00e5drar seg ligges\u00e5r og kontrakturer p\u00e5 grunn av immobilisering. Pasienter blir p\u00e5f\u00f8rt infeksjoner p\u00e5 grunn av manglende kunnskap om hygiene, eller har redusert immunapparat som ingen fanger opp. 19 AT VIRKSOMHETEN IKKE HAR GODE NOK RUTINER KAN F\u00d8RE TIL AT: Pasientene blir feilmedisinert p\u00e5 grunn av feil i infusjonssett eller ved infusjonspumpe. Medikamenter feildoseres, eller oppf\u00f8lging av medikamenters effekt blir mangelfull. Pasienten f\u00e5r ikke den informasjon eller oppl\u00e6ring han/hun har krav p\u00e5. Pasienten kan bli p\u00e5f\u00f8rt un\u00f8dige lidelser eller skader p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige dokumentasjonsrutiner eller mangelfull internkontroll. Pasienten lider p\u00e5 grunn av un\u00f8dig bruk av tvang.\n\n\n\n20 UFORSVARLIGE FORHOLD - HVA GJ\u00d8R DU? 20 F\u00f8rst b\u00f8r du vurdere om du selv kan rette opp de uforsvarlige forholdene. Kanskje m\u00e5 du ha hjelp fra kolleger, leder eller tillitsvalgte. Dersom dine oppgaver har endret seg over tid og faglige krav g\u00e5r ut over dine kvalifikasjoner, m\u00e5 du melde fra til n\u00e6rmeste leder og kreve n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring. Eventuelt kan du be om \u00e5 unntas fra de aktuelle oppgavene. Ved grunnleggende svikt i organisering og rutiner, er det viktig at du melder dette skriftlig til n\u00e6rmeste leder. Rapporter ogs\u00e5 din vurdering av mulige konsekvenser for pasienten. Dersom forholdet ikke blir rettet p\u00e5, m\u00e5 du g\u00e5 videre til lederens overordnede, eller om n\u00f8dvendig til administrerende leder av virksomheten. Dersom manglene er s\u00e5 alvorlige at de kan f\u00f8re til fare for pasientens sikkerhet, har du et selvstendig ansvar, og plikt, til \u00e5 melde fra til fylkeslegen. Dersom fylkeslegen ikke f\u00f8lger opp saken, m\u00e5 du gi melding til Helsetilsynet. Selv om Helsetilsynet ikke forf\u00f8lger saken, har du oppfylt din meldeplikt. Tilsynsmyndighetens beslutning kan gi deg trygghet om at situasjonen er akseptabel ut fra det man vanligvis b\u00f8r kunne forvente. Om du fremdeles f\u00f8ler deg utrygg og utilpass i arbeidssituasjonen, b\u00f8r du for din egen del vurdere om du kan fortsette \u00e5 ta ansvar for pasientenes sikkerhet. Da b\u00f8r du vurdere din egen stilling. Dersom manglende ressurstilgang til enheten medvirker til at du som leder ikke kan ivareta systemansvaret etter helsepersonelloven, m\u00e5 du melde fra skriftlig om dette til n\u00e6rmeste leder. Hvis dette er forgjeves, melder du fra til virksomhetens \u00f8verste administrative leder eller virksomhetens eier. Manglende ressurser kan for eksempel gjelde bemanning eller midler til teknisk utstyr. Du m\u00e5 skriftlig redegj\u00f8re for mulige konsekvenser for pasientene. Dersom du ikke n\u00e5r frem internt og forsvarlighetskravene ikke er oppfylt, har du som sykepleier med lederansvar plikt til \u00e5 gi melding til tilsynsmyndighetene. Den grunnlovfestede ytringsfriheten gir deg rett til \u00e5 fortelle omverden om uverdige forhold i helsetjenesten. Lojalitetsplikten til arbeidsgiver setter imidlertid grenser for hva man kan uttale seg om og p\u00e5 hvilken m\u00e5te. Det forventes at en leder bruker de formelle kanaler internt/tjenestevei n\u00e5r en \u00f8nsker \u00e5 ta opp forhold som oppfattes som kritikkverdige. Det er viktig \u00e5 skape en kultur som gj\u00f8r det mulig for den enkelte sykepleier \u00e5 ta opp kritikkverdige forhold uten at det skaper problemer for den som tar opp forholdene. Det er vanskelig \u00e5 st\u00e5 overfor en leder og kritisere arbeidsforholdene eller uttrykke bekymringer. Det er viktig at man internt i virksomhetene og p\u00e5\n\n\n\n21 avdelingene utarbeider rutiner som sikrer \u00e5penhet, formell saksgang og en felles forst\u00e5else for h\u00e5ndtering av slike saker. Det er viktig med en felles forst\u00e5else for at det \u00e5 ta opp kritikkverdige forhold er til beste for b\u00e5de pasienten, helsepersonellet og arbeidsmilj\u00f8et. Fors\u00f8k \u00e5 skape en kultur som gj\u00f8r det mulig for den enkelte sykepleier \u00e5 fremme en sak uten at det skaper problemer for den som tar opp forholdene. EKSEMPEL 1, RESSURSMANGEL Du er alene som sykepleier p\u00e5 vakt. Enheten du jobber p\u00e5 f\u00e5r melding om overf\u00f8ring av en respiratorpasient fra sykehuset. Etter din oppfatning er det ikke ressurser til \u00e5 motta pasienten. Da b\u00f8r du: ut fra pasientens behov kartlegge og vurdere hvilke konsekvenser dette f\u00e5r vurdere hvorvidt en omprioritering av oppgaver i avdelingen kan sikre pasienten faglig forsvarlig sykepleie 21 Dersom dette ikke er oppfylt b\u00f8r du argumentere faglig og ut fra den faktiske situasjonen at pasienten b\u00f8r bli p\u00e5 sykehuset Hvis sykehuset likevel krever pasienten overflyttet, b\u00f8r du kreve veiledning og oppf\u00f8lging fra sykehuset for \u00e5 kunne ivareta pasientens sykepleie Deretter b\u00f8r du kontakte n\u00e6rmeste leder for \u00e5 be om r\u00e5d, samt informere medisinsk faglig ansvarlig om situasjonen Videre b\u00f8r du rapportere skriftlig til n\u00e6rmeste leder hvilke vurderinger og tiltak du har iverksatt\n\n22 EKSEMPEL 2, MANGEL P\u00c5 KOMPETENT PERSONELL P\u00e5 grunn av \u00f8konomiske nedskj\u00e6ringer er enheten blitt kraftig nedbemannet. Resultatet av dette er at du og flere av dine kolleger ikke fanger opp viktige endringer i tilstanden til ustabile pasienter, som dermed kan v\u00e6re i livsfare. Dette medf\u00f8rer at pasienter ligger med smerter un\u00f8dvendig lenge og pasienter i en akutt livskrise ikke f\u00e5r den st\u00f8tten de har krav p\u00e5. Da b\u00f8r du: rapportere skriftlig til n\u00e6rmeste leder hvordan du faglig vurderer situasjonen og beskrive konsekvensene for pasientene kontakte tillitsvalgte for \u00e5 be om st\u00f8tte og samarbeid som sikrer bedre bemanning og riktig kompetanse melde saken direkte til Helsetilsynet i fylket dersom skriftlig rapportering til avdelingsleder, oversykepleier og styrer ikke f\u00f8rer frem. 22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f722f169-106b-4f81-8cfd-bdb288980e32"}
+{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/kultur/lag-og-foreninger2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00479-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:27Z", "text": "# Lag og foreninger\n\n## Lag- og foreningsregisteret\n\nAlle lag og foreninger\u00a0oppfordres til \u00e5\u00a0registrere seg i Skien kommunes foreningsregister. Dette er en forutsetning for \u00e5 kunne motta tilskudd fra kommunens tilskuddsordninger. Foreningsregisteret er ogs\u00e5 viktig for \u00e5\u00a0kunne yte god service overfor dem som \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt med en forening, og fungerer ogs\u00e5 som et rekrutteringsverkt\u00f8y for frivilligheten.\n\n## Tilskuddsordninger\n\nSkien kommune har flere tilskudds- og stipendordninger til kulturform\u00e5l.\u00a0\n\n## Tilskuddsportalen\n\nSkien kommune tilbyr lag og foreninger\u00a0\u00e5 registrere seg i tilskuddsportalen. registreringen er gratis. Tilskuddsportalen er en nettportal som gir full oversikt over st\u00f8tte- og tilskuddsordninger til frivilligheten lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.\n\nTilskuddsportalen kan nyttes av alle frivillige lag og foreninger i Skien. Kriteriene\u00a0er at\u00a0foreningen har\u00a0adresse i Skien kommune og i tillegg er registrert med eget organisasjonsnummer i Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret.\n\nTilskuddsportalen.no\n\n## Bytavler\n\nSkien kommune disponerer 12 bytavler for oppheng av store plakater. Bytavlene er forbeholdt visning av kulturelle, \"ikke-kommersielle\" arrangementer i Skien. Det er gratis \u00e5\u00a0leie bytavlene.\n\nI kalenderen lenger ned p\u00e5 siden finner du oversikt over ledige plasser. Kalenderen oppdateres med jevne mellomrom. Det vil likevel kunne skje at uker som ser ledige ut i kalenderen allerede er opptatt.  \nPlass p\u00e5 tavlene tildeles etter en totalvurdering av innhold og p\u00e5gang.\n\n**S\u00f8k om plass**\n\nEtter innsendt s\u00f8knad\u00a0vil du f\u00e5 en automatisk generert e-post som bekreftelse p\u00e5 at s\u00f8knaden er\u00a0mottatt.\n\nAvslag eller bekreftelse p\u00e5 hvilken uke du blir tildelt sendes p\u00e5 e-post.  \n**NB\\! Bekreftelse p\u00e5 plass i andre halvdel 2017 sendes ut etter 1.6.2017.**\n\nKulturkontoret kan trykke byplakater for deg. Det koster kr. 125,-/stk. inkl. mva.  \nDersom du i s\u00f8knadskjemaet har krysset av for at vi skal trykke plakatene for deg, m\u00e5 trykkefilen v\u00e6re hos oss senest 14 dager f\u00f8r opphenging i bytavlene.\u00a0Leveres trykkefilene\u00a0etter fristen, kan vi ikke garantere at plakatene kommer opp.\u00a0\n\nDet er anledning til \u00e5 lage plakatfil/trykke selv. Se\u00a0spesifikasjoner for plakatfiler.\u00a0  \nFerdige filer sendes til:\u00a0email@example.com\u00a0\n\n##### Spesifikasjoner til plakatfiler eller trykke selv\n\nSlik skal plakatene produseres:\n\n**Plakatfil**  \nProduksjonsm\u00e5l: 888 x 533 mm (H x B)  \nFormat: PDF  \nDPI: Max. 300  \nLeveringsfrist: 2 uker f\u00f8r plakatene skal henges opp.\n\n**Merk**\n\nLa det v\u00e6re et felt p\u00e5 6-7 cm i bunnen av plakaten som ikke er en del av motivet, dette er p\u00e5 grunn av monteringen i tavlene.\n\n**Utf\u00f8relse**  \nPlakaten m\u00e5 lages med profesjonell design. Innhold p\u00e5 plakaten m\u00e5 ha riktig oppl\u00f8sning og kvalitet da den skal forst\u00f8rres. Er du i tvil, kontakt oss for tips og r\u00e5d til produksjon.\n\n**Trykking**  \nKulturkontoret trykker plakatene p\u00e5 Kaffehuset og bes\u00f8rger levering til JCD for oppheng til avtalt tid. Prisen for trykking er kr. 125.- pr plakat i bytavlest\u00f8rrelse (inkl. mva.). Reell st\u00f8rrelse p\u00e5 ferdig trykket plakat: 1775 x 1065 mm.\n\n**For deg som bes\u00f8rger trykking selv:**  \nKulturkontoret bruker kun papir med enht. 90 gram/m2.\u00a0\n\nOBS\\! Tykkere papirkvaliteter, backlit, plastmateriale osv. blir ikke godtatt da dette medf\u00f8rer behov for taping og provisoriske festemetoder som er tidkrevende og ustabile. Plakatene m\u00e5 rulles sammen en og en\u00a0fra bunnen og opp, med forsiden\u00a0inn.\n\nHusk ekstra kant nederst til bretting (se punktet \"merk\").\n\nPlakatene skal leveres hos Servicesenteret,\u00a0Henrik Ibsensgate 2 (Kaffehuset).\n\n| 26  | 26.06     | NM i trekkspill                                       |                                          |\n\nBestilling av montering - (internt for Skien kommune)\n\n##   \nUtleie av arrangementsutstyr\n\nSkien kommune har endel utstyr som kan leies av foreninger/lag, fortrinnsvis i Skien.\u00a0Det er blant annet benker, bord, stoler, scene og amfielementer. Vi anbefaler at amfi og scene monteres av Skien kommune.\n\n\u00d8vrig utstyr kan hentes p\u00e5 v\u00e5rt lager p\u00e5 Geiteryggen etter avtale med utleier. Det er gratis \u00e5 l\u00e5ne benker, bord og stoler. Trenger du hjelp til frakt m\u00e5 du betale for transporten.\n\nSend foresp\u00f8rsel p\u00e5 e-post til: firstname.lastname@example.org merket \"Leie av arrangementsutstyr\".\n\n##### Priser 2017\nTransportkostnader kr. 750,- + 427,- pr time.\n\n## Byflagg - oppheng\n\nByflagga skal inneholde informasjon om kulturelle og ikke-kommersielle form\u00e5l.\n\nOppheng av byflagg bestilles i god tid\u00a0per e-post til\u00a0Marianne Stenbro\u00a0. S\u00f8knader behandles fortl\u00f8pende.\n\n## Arrangementer utend\u00f8rs\n\nPlanlegger du et arrangement p\u00e5 et utend\u00f8rs offentlig areal i Skien kommune? Vi har utarbeidet en arrangementsh\u00e5ndbok som beskriver hvilke krav vi stiller til deg som arrang\u00f8r, og som gir deg ideer og tips.\n\nArrangementsveileder - h\u00e5ndbok\n\nArrangementer utend\u00f8rs er s\u00f8knadspliktige. Se Om s\u00f8knadsprosessen under\u00a0for framgangsm\u00e5te.\n\n  \nSkien har flere byrom/utend\u00f8rsarealer som egner seg godt til ulike kulturarrangementer.\n\n  -   - **Ibsenparken**  \n          \n          \n      - **Lundedalen \u00f8vre del**  \n        Hesselbergsgate  \n        3722 Skien  \n    \n      - **Bakkestranda**  \n        Strandgata  \n        3725 Skien  \n\n\u00a0\n##### Om s\u00f8knadsprosessen\n\nSkal du arrangere noe utend\u00f8rs p\u00e5 offentlig areal i Skien, er du pliktig til\u00a0\u00e5 s\u00f8ke om dette. S\u00f8knad fremmes s\u00e5 snart som mulig etter at man har bestemt dato for arrangementet og F\u00d8R arrangementet markedsf\u00f8res.\n\n**Sm\u00e5 arrangementer:** For\u00a0sm\u00e5 arrangementer\u00a0uten alkoholservering og uten behov for stenging av gater, er s\u00f8knadsfristen to uker i forkant. Send foresp\u00f8rsel p\u00e5 e-post til email@example.com\n\n**St\u00f8rre arrangementer:** Planlegger du et\u00a0stort arrangement*\u00a0*hvor det\u00a0kan samles mange mennesker/skal skjenkes alkohol/ krever avstenging av gater, m\u00e5 du s\u00f8ke om tillatelse 8 uker i forkant. Vi vil ta kontakt og veilede deg videre i s\u00f8knadsprosessen. Vi vil bl.a. kreve en fullstendig s\u00f8knad inkl. en sikkerhetsplan. Skal det skjenkes alkohol, m\u00e5 du dessuten s\u00f8ke om skjenkebevilling.\u00a0Se arrangemetsveileder. \u00a0\n\n## Utl\u00e5n av fritidsutstyr - Utstyrssentralen\n\nUtstyrssentralen l\u00e5ner ut diverse fritidsutstyr beregnet p\u00e5 sommer- og vinteraktiviteter til Skien kommunes innbyggere. Vinterutstyret er blant annet langrennsski, slal\u00e5mski, snowboard og sk\u00f8yter. Til sommeraktiviteter har vi kanoer og lavvoer.\n\nMer informasjon og bestillingsskjema kan du finne her.\n\n## Kontingentkassa\n\nSkien kommune har avsatt kroner 200.000,- \u00e5rlig til drift av en kommunal kontingentkasse.\n\nM\u00e5lsettingen med ordningen er \u00e5 gi tilskudd til kontingenter og utstyr til enkeltpersoner slik at barn og unge ber\u00f8rt av fattigdomsproblematikk kan delta p\u00e5 fritidsaktiviteter i n\u00e6rmilj\u00f8et.\n\nKontigentkassa\n\n## Utl\u00e5n av flagg\n\nSkien kommune har\u00a0ulike typer og st\u00f8rrelser av flagg til utl\u00e5n. Samlingen er ikke fullstendig. Ta kontakt for n\u00e6rmere opplysninger. Kontaktinformasjon: Brann- og feiervesenet, Skotfossveien 27. Telefon: 35 59 34 00\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd762fb2-7daa-4d8f-951c-f155c79ab3b4"}
+{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/samtykke-til-leteboring-med-eirik-raude-i-norskehavet-article2443-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:33Z", "text": "# Samtykke til leteboring med Eirik Raude i Norskehavet\n\n#### Statoil ASA har f\u00e5tt samtykke til gjennomf\u00f8ring av leteboring med den flyttbare innretningen Eirik Raude i Norskehavet.\n\n-----\n\nEirik Raude skal bore letebr\u00f8nn 6403/6-1 som ligger 245 kilometer nordvest for Kristiansund N (kartet). Br\u00f8nnen tilh\u00f8rer utvinningstillatelse 322.\n\n\n\nPlanlagt borestart er medio mars 2006. Boreoperasjonen har en estimert varighet p\u00e5 88 dager. Det er ikke besluttet om br\u00f8nnen skal testes. Br\u00f8nnen vil bli permanent tilbakeplugget og forlatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c53ccf0c-07b8-4092-9dd0-436f0c992334"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2684404/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:59Z", "text": " 6  Diagnose Gjenkjenne en unik sammensetning av kliniske funn Unders\u00f8ke sykdoms assosierte genetiske defekter Bekrefte klinisk diagnose Risiko for fremtidig tilbakefall av sykdommen Definerer HLH predisposisjon hos asymptomatiske familiemedlemmer Diagnostiske kriterier basert p\u00e5 retrospektive analyser av pasienter kategorisert med og behandlet for HLH over flere ti\u00e5r HLH-94 kriteriene; som ledd i en klinisk studie formulerte The Histiocyte Society (USA) i 1994 en standard definisjon for HLH, revidert i 2004 6  i 1994 en standard definisjon for HLH, revidert i 2004 6\")  \n\n 7  Diagnosekriterier HLH-04 studien: A: Molekyl\u00e6r diagnose forenlig med HLH Patologisk mutasjon av PRF1, UNC13D, Munc18-2, Rab27a, STX11, SH2D1A eller BIRC4 B: Fem av \u00e5tte kriterier som listet under: 1 Feber \u226538,5 C 2 Splenomegali 3 Cytopenier (affiserer minst 2 av 3 cellelinjer i perifert blod) Hb \\< 9 g/dl Trbc \\< 100 x 10 3 /ml N\u00f8ytrofile \\< 1 x 10 3 /ml 4 Hypertriglyseridemi og/eller lavt fibrinogen 5 Hemofagocytose i benmarg, milt, lymfeknuter eller lever 6 Lav eller manglende NK-celle aktivitet 7 Ferritin \\> 500 ng/ml 8 Forh\u00f8yet sCD25 (alpha-kjede av l\u00f8selig IL-2 reseptor) 7  Hb \\< 9 g/dl Trbc \\< 100 x 10 3 /ml N\u00f8ytrofile \\< 1 x 10 3 /ml 4 Hypertriglyseridemi og/eller lavt fibrinogen 5 Hemofagocytose i benmarg, milt, lymfeknuter eller lever 6 Lav eller manglende NK-celle aktivitet 7 Ferritin \\> 500 ng/ml 8 Forh\u00f8yet sCD25 (alpha-kjede av l\u00f8selig IL-2 reseptor) 7\")  \n 8  Diagnose Ved famili\u00e6r HLH b\u00f8r det i tillegg ikke foreligge tegn til malignitet Selv om HLH-04 protokollen bruker ferritin \\> 500, anses ferritin \\> 3000 som bekymringsverdig mtp HLH og verdier \\>10 000 sv\u00e6rt sensitivt og spesifikt for HLH NB: ikke alle har hemofagocytose ved diagnosetidspunktet, derfor er diagnosen ikke avhengig av dette funnet alene sCD25 (l\u00f8selig IL-2 reseptor) en viktig inflammasjons mark\u00f8r; korrelerer mer konsistent med sykdomsaktivitet enn ferritin 8  en viktig inflammasjons mark\u00f8r; korrelerer mer konsistent med sykdomsaktivitet enn ferritin 8\")  \n\n 9  Diagnose Kriteriene reflekterer ikke alle typiske kliniske funn eller laboratoriefunn ved HLH Mange har lever betennelse (mild grad til leversvikt) Uforklart leversvikt, cytopenier og h\u00f8ye inflammasjonsparametre b\u00f8r trigge at man tenker p\u00e5 HLH HLH diagnose med normale leverpr\u00f8ver vil v\u00e6re uvanlig 9  Uforklart leversvikt, cytopenier og h\u00f8ye inflammasjonsparametre b\u00f8r trigge at man tenker p\u00e5 HLH HLH diagnose med normale leverpr\u00f8ver vil v\u00e6re uvanlig 9\")  \n\n 18  MAS Infeksjoner, oppbluss av systemisk juvenil idiopatisk artritt, endring av medisiner kan utl\u00f8se MAS Immunologisk og genetisk n\u00e6r relasjon til HLH De fleste har redusert NK-celle funksjon, redusert ekspresjon av perforin, forh\u00f8yet sCD25 og sCD163 Behandling med \u00f8kt immunsuppresjon og h\u00f8ydose IVIG er ofte effektivt Hos noen effekt av Kineret og Roactemra (anti IL-6) Ved forverring tross steroider, cyclosporin el. \u00f8vrig sykdoms-spesifikk behandling: aktuelt med etoposide, annen HLH salvage terapi, HCT 18   \n\n 19  HLH trigger: malignitet Prim\u00e6rt ved lymfom eller NK-/T-celle leukemi Ogs\u00e5 ved andre leukemier og solide tumores Mange har simultant en infeksjon (bakt./viral/sopp) Ved diagnosetidspunkt: CT thorax / abdomen, benmargsaspirat og \u2013biopsi mtp identifisere evt underliggende malignitet Ved malignitet: anbefales prim\u00e6rt \u00e5 starte immunkjemoterapi for \u00e5 kontrollere inflammasjon, deretter sykdoms-spesifikk behandling n\u00e5r inflammasjons mark\u00f8rene har normalisert seg 19  Ved diagnosetidspunkt: CT thorax / abdomen, benmargsaspirat og \u2013biopsi mtp identifisere evt underliggende malignitet Ved malignitet: anbefales prim\u00e6rt \u00e5 starte immunkjemoterapi for \u00e5 kontrollere inflammasjon, deretter sykdoms-spesifikk behandling n\u00e5r inflammasjons mark\u00f8rene har normalisert seg 19\")  \n\n 20  HLH trigger: EBV EBV er den hyppigste infeksjonen assosiert med HLH EBV-HLH assosiert med akutte infeksjoner i B-celler, men ogs\u00e5 i T- og NK-celler Bedre overlevelse hvis etoposide er del av behandlingen, og rask oppstart etter diagnose Rituximab kan v\u00e6re nyttig fordi den kan eliminere EBV- infiserte B-celler hos de med progressiv EBV-HLH Noen pasienter som har tilsynelatende selvlimiterende HLH etter prim\u00e6r EBV infeksjon vil senere utvikle aggressiv residiverende HLH som de trenger immun- kjemoterapi og HCT for 20   \n\n 21  Genotype og fenotype Flere kjente genetiske syndrom assosiert med HLH Alle f\u00f8rer til den samme fenotypen med svekket cytotoxisk funksjon hos T- og NK-celler og predisposisjon for \u00e5 utvikle HLH HLH assosierte genetiske variasjoner kan affisere granula-avhengig lymfocytt cytotoxisitet ved \u00e5 svekke trafficking, docking, priming for exocytose eller membran fusjon av cytotoxiske granulae. Tap av funksjonelt perforin 21   \n\n 22  22   \n\n 24  Kliniske aspekt ved HLH Benmargssvikt: Anemi og trombocytopeni hos \\>80% ved presentasjon Hemofagocytose hos 25-100% ved diagnose NB: Hemofagocytose i benmarg kan ses uten at HLH foreligger Blodtransfusjoner, infeksjoner, autoimmun sykdom, RBC destruksjon Infiltrasjon i benmarg av aktiverte makrofager, sammen med klinisk vurdering, kan skille HLH fra andre \u00e5rsaker til hemofagocytose 24   \n\n 28  Induksjonsterapi Start raskt, tross evt infeksjoner som ikke er ferdigbehandlet, cytopenier eller organ dysfunksjon HLA typing sendes ved start av induksjonsterapi Kan v\u00e6re uforutsigbart forl\u00f8p; m\u00e5 ofte individuelt tilpasse behandlingen Dexametason dose og etoposide hyppighet av dosering m\u00e5 iblant \u00f8kes ved reaktivering av sykdom 28   \n\n 32  St\u00f8ttende behandling Infeksjonsprofylakse som hos \u00f8vrige benmargstransplanterte H\u00f8y risiko for bl\u00f8dning: anbefaler ikke profylaktisk heparin. Holde trbc \\>50. V\u00e6r obs p\u00e5 akutt kardial dysfunksjon, ekko cor 32   \n\n 34  HCT ved HLH Langtids sykdomsfri overlevelse etter HCT 50-65% f\u00f8r \u00e5r 2000 Japansk studie: 80% langtidsoverlevelse hos 14 pasienter som ble transplantert for EBV-assosiert HLH RIC (redusert intensitet conditioning): de fleste RIC forbehandling regimer inkluderer alemtuzumab og viser bedre overlevelse tidlig etter transplantasjon NB: donorvalg. Occult predisponering for HLH dersom s\u00f8sken donor er mulig Full donor kimerisme post-Tx ikke n\u00f8dvendig for \u00e5 undertrykke HLH sykdom hos de fleste 34   \n\n \n\n1\\. Hjernehinner - meninger \uf097 Best\u00e5r hovedsakelig av bindevev, omgir hjernen og ryggmargen. Tre hinner: 1. Den harde hjernehinnen \u2013 Dura mater - ligger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dd6e666-72dd-487f-855a-45ba0db88437"}
+{"url": "http://docplayer.me/1293918-Lotteripreget-ratekontroll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:01Z", "text": "3 R\u00e5tekontroll Det har skjedd alvorlige ulykker, der stolper har knekket med mont\u00f8r i toppen. Hvis nedprioriteringen av vedlikehold fortsetter, kommer flere mont\u00f8rer til \u00e5 falle ned. R\u00e5tekontrollen et rent lotteri flere steder i landet, p\u00e5peker administrerende direkt\u00f8r Kristian Mj\u00f8lner\u00f8d i NordiConsult. Mj\u00f8lner\u00f8d understreker at han ikke \u00f8nsker \u00e5 male fanden p\u00e5 veggen, og at flere nettselskaper er ansvarlige i sin prioritering av kontroll og vedlikehold. - Hafslund drar ut stolper i \u00e5ret og kontrollerer 10 prosent av nettet sitt. De har kontroll. Du har Telenor, som har en million stolper og drar ut stolper i \u00e5ret. De gj\u00f8r jobben sin. Det er flere andre eksempler p\u00e5 nettselskaper som tar vedlikehold p\u00e5 alvor ogs\u00e5. Men det er grunn til \u00e5 rope et varsko, fordi r\u00e5tekontrollen her i landet ikke utf\u00f8res systematisk og grundig nok. Vi har over 120 nettselskaper i Norge og mange av dem gj\u00f8r ikke dette arbeidet p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, p\u00e5 grunn av manglende \u00f8konomi og kapasitet. N\u00e5 er det et stor etterslep av manglende kontroll som kan f\u00e5 store konsekvenser. Det g\u00e5r jo p\u00e5 sikkerheten l\u00f8s. Jeg har nevnt faren for flere ulykker. At flere mont\u00f8rer faller ned fordi stolpene er gjennomr\u00e5tne. I tillegg blir anleggsdelene d\u00e5rligere. Du f\u00e5r flere avbrudd. F\u00f8r hadde man egne team, mont\u00f8rer som ble erfarne og dyktige og gikk rundt med hammer for \u00e5 kontrollere stolpene grundig for r\u00e5te. Fremtiden til nettselskapene er at man g\u00e5r mer og mer over i IT-verdenen. De nettselskaper som ikke henter inn data elektronisk har ikke den n\u00f8dvendige kontrollen elektronisk innhenting er et must b\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 god nok kontroll, for \u00e5 synliggj\u00f8re de arbeidsoppgavene du har overfor styret og for \u00e5 prioritere riktig. Jeg tror jeg kan si at 40 prosent n\u00e5 er p\u00e5 god vei med innhenting av elektronisk data 60 prosent har ikke god nok rutine p\u00e5 dette enn\u00e5. Det kunne v\u00e6re en god l\u00f8sning \u00e5 ha en portal der alle nettselskapene er p\u00e5lagt \u00e5 rapporterer inn et visst antall punkter, om hvor mange linjer og stolper som er kontrollert, om hvor mye avvik du har, hvor mange stolper som har r\u00e5te, hvor mange som er d\u00f8mt ut osv. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r man en detaljert oversikt. En slik portal kunne drives i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), slik at man fikk alle informasjon inn i et overordnet datasystem. s R\u00e5tekontrollen er et lotteri s Feiret jubileum med lysbuesalutt s. 36 Anleggskontrakt signert for Skagerak 4 Skal effektivisere arbeidsprosessen s. 4 Nye analyser for S\u00f8rlandsnettet s. 5 Skal bygge fjernvarme anlegg i Harstad s. 8-9 Bedre transmisjonsforbindelse mellom Norge og Sverige s. 10 Beste resultat noen gang s Ny frekvensomformer s. 14 Full utrulling av AMS innen 2017 s Godt forberedt p\u00e5 AMS-tjenester s Nye produkter s Nytt fra bransjen s. 45 Messeoversikt s. 46 Tor Bergersen Nr. 4/ \u00e5rgang ISSN Ansvarlig redakt\u00f8r Tor Bergersen Epost: Telefon: Redakt\u00f8r Terje H\u00f8iland Epost: Mobiltelefon: Fagredakt\u00f8r Thor Ole Gundersen Epost: Mobiltelefon: Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Magne Sk\u00e5ltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks A - Bygd\u00f8y N-0211 Oslo Telefon: Telefaks: Epost: Forside Kristian Mj\u00f8lner\u00f8d i NordiConsult, foto: Tor Bergersen Neste utgave Uke 50, 2011 Annonsemateriell til V Materiellfrist 14. november 2011 Annonsematriell Epost: Grafisk formgiving Zmedia AS Copyright Volt Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger NORWEA - interesseorganisasjon for norsk vind-, b\u00f8lge- og tidevannskraft. Norsk Solenergiforening Abonnement \u00c5rsabonnement kr 489,- Norden kr 589,-. Europa 665,-. Andre verdensdeler 685,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsr\u00e5d P\u00e5l Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aab\u00f8, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS 3\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n8 Skal bygge fjernvarmeanlegg i Harstad Statkraft har f\u00e5tt konsesjon til \u00e5 bygge et biobasert fjernvarmeanlegg i Harstad. Med lokal skogsflis som hovedenergikilde skal det nye fjernvarmeanlegget levere milj\u00f8vennlig varme til offentlige og private kunder fra 1. kvartal Volt 4/ Statkraft Varme og Nordkraft inngikk tidligere i sommer en avtale om et felles selskap som skal bygge, drifte og eie et fjernvarmeanlegg i Narvik. Fjernvarmeanlegget vil best\u00e5 av en varmesentral og om lag 9 km med fjernvarmenett for \u00e5 distribuere varmen til abonnentene i Narvik. Grunnlasten fra anlegget vil bli dekket av skogsflis fra lokale leverand\u00f8rer, og vil st\u00e5 for 90 prosent av varmeproduksjonen. Topplast og effektreserve vil bli basert p\u00e5 naturgass. Med en samlet kapasitet p\u00e5 23 MW, vil anlegget etter 1. byggetrinn kunne levere opp mot 50 GWh varme per \u00e5r. Det tilsvarer n\u00e6rmere halvparten av oppvarmingsbehovet i eksisterende n\u00e6ringsbygg i Harstad sentrum. Innen 2022 er m\u00e5let \u00e5 utvide kapasiteten ved anlegget til 48 MW, tilsvarende en \u00e5rlig varmeproduksjon p\u00e5 i overkant av 80 GWh. Samlet for begge byggetrinn har prosjektet en investeringsramme p\u00e5 NOK 198 millioner kroner. Prosjektets f\u00f8rste byggetrinn st\u00f8ttes av Enova med NOK 19 millioner kroner. Milj\u00f8 Milj\u00f8messig vil et fullt utbygd fjernvarmeanlegg i Harstad bidra til \u00e5 redusere CO2-utslippene med cirka tonn per \u00e5r, sammenlignet med lokale varmesentraler basert p\u00e5 elektrisitet og olje. P\u00e5 minussiden vil konsentrasjonen av st\u00f8v og NOx \u00f8ke noe, samtidig som tilkj\u00f8ring av brensel vil f\u00f8re til noe mer trafikk. Skogsvirke Konsesjonen gjelder for etablering av fjernvarmeanlegg basert p\u00e5 skogsvirke som flis til oppvarming og vil gi et nytt milj\u00f8vennlig energitilbud til bebyggelsen i Narvik sentrum.\n\n\n\n9 - Vi er sv\u00e6rt tilfreds med at konsesjonen n\u00e5 er kommet og detaljplanleggingen av anlegget kan dermed starte sier konsernsjef Klaus Hvassing i Nordkraft AS. - Vi er sv\u00e6rt tilfreds med at konsesjonen n\u00e5 er kommet og detaljplanleggingen av anlegget kan dermed starte sier konsernsjef Klaus Hvassing i Nordkraft AS, foto: Nordkraft AS. Plassering Endelig plassering av varmesentral og fjernvarmeledningene vil komme som et resultat av den planleggingen som n\u00e5 starter. De mest aktuelle kundegruppene er n\u00e6ringsliv, offentlige institusjoner og st\u00f8rre boligblokker i omr\u00e5det. Eneboliger vil bare unntaksvis v\u00e6re aktuelle for tilkobling. Lokale leverand\u00f8rer Planleggingen vil ogs\u00e5 danne grunnlag for investeringsbeslutningen Statkraft Varme og Nordkraft m\u00e5 ta f\u00f8r anleggsarbeidene kan starte. Beslutningen ventes \u00e5 bli tatt innen sommeren Dersom det fattes en positiv investeringsbeslutning, vil det legges stor vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en bred og aktiv dialog om prosjektet og utbyggingen, til b\u00e5de offentlige akt\u00f8rer, mulige lokale leverand\u00f8rer, potensielle kunder og naboer som vil bli ber\u00f8rt. M\u00e5ling av jordingssystemer Ta kontakt med oss for m\u00e5ling og dokumentasjon som tilfredsstiller forskriftskravene i henhold til FEF:2006, FEL/NEK. Trainor AS: Trainor er en stor leverand\u00f8r innenfor m\u00e5ling og dokumentasjon av : jordelektroder : utjevningsforbindelser : resistivitet : beregning av ber\u00f8ringsspenninger : jordfeils\u00f8king V\u00e5re oppdrag omfatter m\u00e5ling av jordingssystemer i anlegg som kraftverk, nettselskaper og industribedrifter. Automasjonsplattform Med verdens f\u00f8rste helt integrerte automasjonsplattform slipper du \u00e5 lete etter de riktige bitene. Vi har lagt puslespillet for deg. iq Platform fra Mitsubishi Electric er verdens f\u00f8rste automasjonsplattform som kobler sammen alle brikkene til PLS, CNC, robot og servo/motion i en felles maskin- og programvarel\u00f8sning. Programvaren iq Works integrerer prosjektstyring, programmering og datatilgang mellom de ulike styringene i et og samme verkt\u00f8y. Resultatet er et \u00e5pent automasjonsmilj\u00f8 for maksimal produktivitet og minimal ingeni\u00f8rtid som gir lave totalkostnader for din utvikling. 9\n\n\n\n10 Nexans med ny kontrakt om levering og installering av infield-kraftkabler Kontrakten omfatter 33 kv sj\u00f8kabler som skal brukes til \u00e5 koble vindturbiner til transformatorsta sjonen samt tilleggsutstyr og installering. - Dette er en strategisk viktig kontrakt for \u00e5 posisjonere Nexans som en ledende totalleverand\u00f8r p\u00e5 markedet for offshore-vindparker, basert p\u00e5 v\u00e5r erfaring med komplette leveranser av kabler, tilbeh\u00f8r og installasjon, sier Dirk Steinbrink, Executive Vice President for High Voltage & Underwater Cable. Nexans har inng\u00e5tt en kontrakt med Offshore-Windpark RIFFGAT GmbH & Co. KG, som eies av Enova og EWE ENERGIE for \u00e5 levere og installere sj\u00f8kabler for kraftoverf\u00f8ring mellom turbinene samt tilleggsutstyr ved offshore-vindparken Riffgat. Vindparken er for tiden under bygging 15 km nordvest for den tyske \u00f8ya Borkum. Vindparken Riffgat, som dekker et omr\u00e5de p\u00e5 6 kvadratkilometer, skal best\u00e5 av 30 vindturbiner. Toppytelsen vil bli p\u00e5 108 megawatt (MW), nok til \u00e5 dekke kraftbehovet til rundt husstander. Capjet Nexans fabrikk i Hannover i Tyskland skal designe og produsere dr\u00f8yt 24 km med 33 kv PEX-sj\u00f8kabler for kraftoverf\u00f8ring. Disse skal brukes til \u00e5 koble sammen vindturbinene og koble dem til transformatorstasjonen til havs. Nexans Norway vil v\u00e6re ansvarlig for installasjon, inkludert engineering og legging av hver enkelt kabel til vindturbinene samt beskyttelse av kablene p\u00e5 havbunnen. Sistnevnte skal gj\u00f8res ved hjelp av Nexans egenutviklede trenchingmaskin, Capjet. Endelig levering av kablene til Riffgat vil skje h\u00f8sten 2012, mens installeringen etter planen skal begynne i juli samme \u00e5r. St\u00f8rre dyp Riffgat-prosjektet er uvanlig, siden det ligger p\u00e5 st\u00f8rre dyp (18 til 23 meter) enn de fleste andre offshore-vindparker som n\u00e5 er under bygging. Det gir derfor Nexans en unik mulighet til \u00e5 vise v\u00e5r ekspertise innenfor produksjon av infield-kabler for vindprosjekter p\u00e5 st\u00f8rre dyp, s\u00e6rlig ettersom fremtidige prosjekter vil legges til enda st\u00f8rre dyp, sier Dirk Steinbrink, Executive Vice President for High Voltage & Underwater Cable i en pressemelding. Bedre transmisjonsforbindelse mellom Norge og Sverige Svenska Kraftn\u00e4t, den svenske transmisjonssystemoperat\u00f8ren, har valgt Alstom som leverand\u00f8r av en n\u00f8kkelferdig 420 kv transformatorstasjon i Barkeryd utenfor N\u00e4ssj\u00f6 i den s\u00f8rlige delen av Sverige. 10 Volt 4/ Den nye transformatorstasjonen blir det nordligste tilknytningspunktet i det omfattende prosjektet for DC overf\u00f8ring (HVDC), South-WestLink, gjennom \u00e5 sammenkoble den nye HVDC-omformerstasjonen med det svenske elektrisitetsnettet. Den samlede kontrakten omfatterkoblingsanlegg med \u00e5tte doble bryterfelt, vern- og Vi er veldig tilfreds med at Alstom ble valgt som leverand\u00f8r, sier Eric Staurset, Country President i Alstom i Norge. kontrollutstyr, bygg og anlegg, samt kraftlinjearbeid. Kontraktsverdien er p\u00e5 11 millioner euro. Flaskehalser Det overgripende m\u00e5let med dette prosjektet, som f\u00f8lger byggingen av S\u00f8r-Link, er \u00e5 avhjelpe flaskehalser i sentralnettet p\u00e5 den svenske vestkysten samt forbedre transmisjonsforbindelser med S\u00f8r-Norge. - Disse store prosjektene er betydelige, ikke bare for det svenske South-West link, men ogs\u00e5 for \u00e5 muliggj\u00f8re bedre kraftoverf\u00f8ring mellom Norge og Sverige, og vi er veldig tilfreds med at Alstom ble valgt som leverand\u00f8r, sier Eric Staurset, Country President i Alstom i Norge. Prosjektet skal ferdigstilles i oktober I tillegg har Alstom Grid siden 2010 kontrakt med s\u00e5vel Svenska Kraftn\u00e4t som Statnett for levering av nye Smart Grid-forberedte energistyringssystemer for det svenske og norske elektrisitetsnettet.\n\n\n\n11 Dekker hele Norge Det skandinaviske telekomselskapet ice.net lanserer sammen med Landis+Gyr og Xemex en ny kommunikasjonsl\u00f8sning for implementering av automatisk m\u00e5leravlesning AMS i Norge med utgangspunkt i v\u00e5r krevende geografi. MASTER for regionalnettet; En l\u00f8nnsom l\u00f8sning for; Milj\u00f8 Investering Montasje Vedlikehold I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har vi blitt en av de ledende leverand\u00f8rene av mobilt bredb\u00e5nd i det norske markedet, og vi er fremdeles den eneste akt\u00f8ren som kun fokuserer p\u00e5 mobil data. Ettersom vi har sv\u00e6rt god dekning og nettverksp\u00e5litelighet i b\u00e5de urbane og landlige str\u00f8k, er vi veldig spent p\u00e5 samarbeidet med Landis+Gyr og Xemex for \u00e5 skape bedre l\u00f8sninger for automatisk m\u00e5leravlesning i Norge, sier Eivind Helgaker, daglig leder i ice.net. Energil\u00f8sningsleverand\u00f8ren Landis+Gyr, det skandinaviske telekomselskapet ice.net og AMS-kommunikasjonsleverand\u00f8ren Xemex har samlet sin internasjonale erfaring med radioteknologien Code Division Multiple Access (CDMA) i frekvensomr\u00e5det 450 MHz, og skapt en kommunikasjonsl\u00f8sning for AMS tilpasset det norske og skandinaviske markedet. Den nye l\u00f8sningen skal hjelpe energiselskapene \u00e5 kommunisere med sine smarte str\u00f8mm\u00e5lere, uavhengig av m\u00e5lernes geografiske plassering. Resultatet er en kommunikasjonsl\u00f8sning som dekker b\u00e5de kyststr\u00f8k, fjellandskap og landlige omr\u00e5der s\u00e5 vel som byer og urbane str\u00f8k i Norge. Kommunikasjonsl\u00f8sninger Norske myndigheter vedtok i juli 2011 at alle norske husholdninger skal v\u00e6re utstyrt med smarte str\u00f8mm\u00e5lere innen 1. januar AMS skal forenkle og forbedre prosessen med \u00e5 lese av str\u00f8mforbruket ved at forbrukeren slipper \u00e5 gj\u00f8re det selv. P\u00e5 bakgrunn av dette, er energiselskapene i full gang med \u00e5 kartlegge l\u00f8sninger, blant annet p\u00e5 kommunikasjonssiden, for \u00e5 innfri dette kravet. 450 MHz mobilt bredb\u00e5ndsnett CDMA450 er en radioteknologi basert p\u00e5 den globale CDMA standarden for mobilkommunikasjon, og brukes i dag av mer enn 575 millioner sluttbrukere globalt. Teknologien er basert p\u00e5 450 MHz mobilt bredb\u00e5ndsnett, og gir h\u00f8y og p\u00e5litelig innend\u00f8rs dekning samt en mer avansert krypteringskapasitet enn GPRS. Ice.net er operat\u00f8r av CDMA450 nettverket i Norge, Sverige og Danmark, og har etablert et eget tilbud for maskin-til-maskin tjenester. BR\u00d8DRENE BERNTSEN AS V\u00e5r kompetanse kundens trygghet\n\n\n\n12 Vi har gjort det knallbra. Og s\u00e5 er vi beste land p\u00e5 yrkesfag i Norden. Tenk at vi ogs\u00e5 er bedre enn Finland som vi har sett p\u00e5 som et land vi har mye \u00e5 l\u00e6re av, sier en stolt sekretariatsleder for WorldSkills Norway, Elisabeth Lange i en pressemelding. Beste resultat noen gang Dette er det beste resultatet Norge har f\u00e5tt noen gang, sier en stolt sekretariatsleder for WorldSkills Norway, Elisabeth Lange. Det ble gull til kokk \u00d8yvind B\u00f8e Dalelv fra Bod\u00f8. Bronse gikk til billakkerer Fredrik R\u00f8ed Meek og til elektriker Bernt Erlend Fridell fra Vik i Sogn. Det ble edelt metall til Norge i yrkes-vm ogs\u00e5 denne gangen. WorldSkills har p\u00e5g\u00e5tt i London fra oktober, og det har v\u00e6rt noen intense konkurransedager for de 21 norske deltakerne. Det norske yrkeslandslaget viser seg \u00e5 hevde seg i verdenstoppen. Denne gangen har det v\u00e6rt rekordmange land med i WorldSkills, det har v\u00e6rt mer enn 950 deltakere fra hele 51 land. N\u00e5r poengene fra alle land er regnet sammen, kommer Norge p\u00e5 en 16. plass av de 51 landene. De norske resultatene er til stor inspirasjon for alle som vil ta fagbrev og \u00f8ker status og prestisje for fagarbeid. Vi trenger mange flere som tar fagbrev i framtida. N\u00e5r de norske deltakerne viser at vi er i verdenstoppen p\u00e5 flere omr\u00e5der, og samlet ogs\u00e5 har sv\u00e6rt gode resultater, \u00f8ker stoltheten for praktisk arbeid, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Norge best i Norden Ser man p\u00e5 Europa, kommer Norge p\u00e5 en sterk sjuende plass blant 19 land, sier Elisabeth Lange. Vi har gjort det knallbra. Og s\u00e5 er vi beste land p\u00e5 yrkesfag i Norden. Tenk at vi ogs\u00e5 er bedre enn Finland som vi har sett p\u00e5 som et land vi har mye \u00e5 l\u00e6re av. Dette er veldig artig. Jeg blir r\u00f8rt jeg, og m\u00e5 nesten gr\u00e5te en skvett, sier Lange. Hun er sv\u00e6rt glad og sv\u00e6rt stolt av det \u00e5rets yrkeslandslag har f\u00e5tt til. I yrkes-vm er det ogs\u00e5 slik at hver enkelt deltaker p\u00e5 en m\u00e5te konkurrerer mot seg selv. Dersom den enkelte deltaker i poengsammenregningen f\u00e5r mer enn 500 poeng, f\u00e5r de den s\u00e5kalte Medal of Exellence. Dette er en utmerkelse for spesiell flott kvalitetsmessig utf\u00f8rt arbeid. Deltakerne for hele sju av de 18 fagene Norge deltok i har f\u00e5tt denne. Godt ogs\u00e5 med bronse Bronse er ogs\u00e5 et bra metall \u00e5 ta med seg hjem til Norge. Det var mye som raste gjennom hodet mitt da navnet mitt ble ropt opp og ble vist fram p\u00e5 den enorme skjermen her i O2-arena, sier Bernt Erlend Fridell fra Vik i Sogn. Det var utrolig kjekt \u00e5 komme p\u00e5 12 Volt 4/5-2011\n\n\n\n13 pallplassering, og jeg er veldig forn\u00f8yd med bronse. Jeg gjorde mitt aller beste, og det holdt til medalje\\! Jevnt i toppen Dette betyr kjempemasse for meg. Det var veldig jevnt i toppen sies det, s\u00e5 kandidatene har v\u00e6rt jevngode p\u00e5 et veldig h\u00f8yt niv\u00e5. Oppgavene underveis var veldig utfordrende, men jeg har f\u00f8lt det har g\u00e5tt fint og er n\u00e5 veldig forn\u00f8yd med egen innsats, sier Bernt smilende fra \u00f8re til \u00f8re. Det er veldig kjekt \u00e5 komme hjem med medalje. Jeg er sv\u00e6rt takknemlig for alle som har st\u00f8ttet meg, ikke minst YIT i \u00d8vre \u00c5rdal, arbeidsgiveren min, som har latt meg f\u00e5 utfolde meg. Dette har v\u00e6rt utrolig l\u00e6rerikt. Jeg har vokst som person p\u00e5 disse erfaringene, sier Bernt. Jeg har mye \u00e5 l\u00e6re bort og jeg vil bidra til at flere velger \u00e5 bli elektriker\\! N\u00e5 skal jeg hjem til Sogn noen dager, f\u00f8r jeg skal tilbake til Trondheim og fortsette ingeni\u00f8rstudiene ved H\u00f8yskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, det gleder jeg meg til. Resultater Det er veldig kjekt \u00e5 komme hjem med medalje. Jeg er sv\u00e6rt takknemlig for alle som har st\u00f8ttet meg, ikke minst YIT i \u00d8vre \u00c5rdal, arbeidsgiveren min, som har latt meg f\u00e5 utfolde meg, sier en stolt bronsjemedaljevinner elektriker Bernt Erlend Fridell. Det ble gull til kokk \u00d8yvind B\u00f8e Dalelv fra Bod\u00f8. Bronse gikk til billakkerer Fredrik R\u00f8ed Meek og til elektriker Bernt Erlend Fridell fra Vik i Sogn. Flere resultater p\u00e5; Rittals EMC/EMP gulv- og veggskap hjelper deg \u00e5 oppn\u00e5 maksimal beskyttelse. Ta kontakt med Rittal for ulike l\u00f8sninger. Telefon: Epost: 13\n\n\n\n14 Ny frekvensomformer Beijer Electronics lanserer kompakt FR-A 741 frekvensomformer - ideell for l\u00f8fteapplikasjoner og kraftige maskiner med dreiemoment som kan brukes til regenerativ bremsing. Regenerativ bremsing omfatter et bredt spekter av applikasjoner med vertikale og horisontale bevegelser som heiser, transportsystemer, sentrifugalseparatorer, testemaskiner, viklemaskiner etc. Frekvensomformere reduserer investeringsutgiftene og holder driftskostnadene nede. Den integrerte funksjonen for effektregenerering gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke mindre og rimeligere driversystemer, i tillegg til enklere og mer kompakte elskap. \u00c5 kutte energiforbruket og beskytte milj\u00f8et er sentrale problemstillinger i maskin- og anleggsbygging. Drivermotorer st\u00e5r vanligvis for mesteparten av all str\u00f8mmen som brukes. De tar ogs\u00e5 opp mye plass og krever spesielle kj\u00f8lefasiliteter. Det regenerative bremsesystemet til FR-A741 er mer effektivt enn konvensjonelle driversystemer. Enklere installasjon Integrering av omformere og det regenerative bremsesystemet i en enkelt enhet krever mindre plass og gj\u00f8r installasjonen enklere. Kombinasjonen av den integrerte AC drosselen og det at man ikke har behov for eksternt bremsesystem eliminerer en stor mengde tilleggskabling. Frekvensomformeren FR-A741 trenger opp til 60 prosent mindre kabling og tar 40 prosent mindre plass enn konvensjonelle l\u00f8sninger, avhengig av utgangskapasitet. Ideell for l\u00f8fteapplikasjoner FR-A741 frekvensomformeren kan enkelt integreres i komplekse applikasjoner. De er spesielt godt egnet for oppgaver som inneb\u00e6rer hyppige sykliske akselerasjoner og retardasjoner og alle applikasjoner der man vanligvis bruker bremsemotstander. Spesielle programmeringsfunksjoner for kraner st\u00f8ttes for enkel integrasjon i l\u00f8fteapplikasjoner, i tillegg til en spesiell ekstern bremsekontrollsekvens, funksjoner for belastningsbasert hastighetsbytte og fire uavhengige dreiemomentterskler for alle fire kvadranter. 14 Volt 4/5-2011\n\n\n\n15 Kraft i en enkelt dr\u00e5pe Rehabilitering og levering av turn key kraftverk Goodtech er et Norsk b\u00f8rsnotert teknologiselskap med over 1400 ansatte i Norge og Sverige med en \u00e5rlig omsetning p\u00e5 NOK 1,8 milliarder. Goodtech leverer totale elektriske l\u00f8sninger for store og sm\u00e5 kraftverk og transformatorstasjoner fra 20 kv til 420 kv, med basis i gode teoretiske kunnskaper og gjennomarbeidede praktiske l\u00f8sninger. Goodtech har store ingeni\u00f8r og mont\u00f8rressurser som setter oss istand til \u00e5 gjennomf\u00f8re store og sm\u00e5 prosjekter. Selskapet er en uavhengig systemintegrator som har avtaler med ulike leverand\u00f8rer. Ingeni\u00f8rtjenester kraftsystem. Engineering og analyser Rehabilitering og levering av turn key transformator stasjoner fra kv Risikovurdering av kraftsystem Elektriske systemer for onshore og offshore vind Elektriske systemer for olje og gass Reservekraftverk opp til 10 MVA Levering av elektriske systemer til industrianlegg Markedsdirekt\u00f8r Kraft Norge Yngve Aab\u00f8, Prosjektingeni\u00f8r Kristjan Freyr Johannsson,\n\n\n\n16 Mindre til energiforskning Energiforskningen f\u00e5r lavere bevilgninger i statsbudsjettet for Hele effekten av \u00f8kt satsning p\u00e5 energiforskning fra Klimaforliket er fjernet i budsjettet til Olje- og energidepartementet. Figuren viser utviklingen i energiforskningen fra En kraftig \u00f8kning av bevilgningene fra 2003 til 2006 f\u00f8r det flatet ut p\u00e5 om lag 600 millioner kroner. Klimaforliket medf\u00f8rte et betydelig l\u00f8ft, men det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en engangsaff\u00e6re. Reelt er bevilgningene neste \u00e5r p\u00e5 niv\u00e5 med Fra 2006 til 2012 har de nominelle bevilgninger til energiforskning \u00f8kt med 27,5 prosent, omtrent det samme som kostnadsveksten innen energiforskning. Samlet bevilgning til forskning innenfor energifeltet er redusert med et halvt prosentpoeng til 718 millioner kroner. Reelt er nedgangen p\u00e5 om lag fire prosentpoeng n\u00e5r man tar hensyn til den alminnelig kostnadsutvikling p\u00e5 forskningsomr\u00e5det. Kuttet i forskningen kommer p\u00e5 toppen av nedgangen fra 2009 til 2010 p\u00e5 17 prosent, reelt over 20 prosent nedgang fra 2010 til Den store innsatsen p\u00e5 forskningsfeltet i 2010 skyldes Klimaforliket som l\u00f8ftet forskningsbevilgningene til fornybar forskning med flere hundre millioner kroner. - Dette delvis p\u00e5 beskostning av petroleumsforskningen. I 2012 er bevilgningene nominelt tilbake p\u00e5 niv\u00e5ene f\u00f8r klimaforliket. Ingen hjelp fra Forskningsfondet Energiforskningen har tidligere v\u00e6rt styrt med bevilgninger direkte fra Fondet for forskning og nyskaping. Opp til 150 millioner kroner kom fra Fondet i Regjeringen har varslet at de vil legge ned Fondet, slik at denne muligheten ikke lenger vil finnes. Dermed er energiforskningen avhengig av at de ordin\u00e6re bevilgningene opprettholdes, og b\u00e5de i innev\u00e6rende \u00e5r og neste \u00e5r kan vi konstatere en realnedgang for energiforskningen i statsbudsjettet. Effektiviserer gasseksporten til Europa ABB er tildelt en kontrakt av Aibel verdt 130 millioner kroner for oppgradering av \u00e5tte drivsystemer som skal bidra til stabil gasseksport fra Statoil-terminalene p\u00e5 Kollsnes og K\u00e5rst\u00f8. Avtalen ble signert i juli 2011 og vil v\u00e6re verdt cirka 130 millioner kroner, inklusive installasjon. Ingeni\u00f8rarbeid og produksjon av utstyr vil foreg\u00e5 ut andre halv\u00e5r 2012, og installasjon og igangkj\u00f8ring planlegges \u00e5 v\u00e6re gjennomf\u00f8rt innen utgangen av ABB har v\u00e6rt en ledende leverand\u00f8r av drivsystemer til olje- og gassindustrien i mer enn 30 \u00e5r, og det er en tillitserkl\u00e6ring at Aibel velger \u00e5 bruke oss. Dette er en viktig kontrakt for oss, og vi er stolte av \u00e5 kunne bidra til at gasseksporten skjer p\u00e5 en mest mulig energieffektiv m\u00e5te, sier direkt\u00f8r Per Erik Holsten i ABB. Prosjektledelse, ingeni\u00f8rarbeid, installasjon og idriftsettelse utf\u00f8res av ABBs olje- og gassvirksomhet i Bergen. En hovedkomponent i ABBs drivsystemer er skreddersydde frekvensomformere fra selskapets fabrikk i Turgi i Sveits. ABBs robuste Megadrive frekvensomformer gir effektiv og p\u00e5litelig regulering av store h\u00f8yspenningsmotorer. Drivsystemer P\u00e5 Kollsnes skal ABB gj\u00f8re modifikasjoner p\u00e5 fem drivsystemer p\u00e5 42 MW hver, slik at levetiden forlenges. Drivsystemene regulerer driften p\u00e5 eksportkompressorene som forsyner kontinentet med gass via r\u00f8rledningene Zeepipe IIA og IIB. P\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 skal ABB bytte ut tre drivsystemer p\u00e5 7,5 MW hver og gj\u00f8re modifikasjoner p\u00e5 tilh\u00f8rende motorer, for \u00e5 forlenge levetiden. Kompressorene brukes til \u00e5 opprettholde trykket i nettverket av r\u00f8rledninger som forsyner kontinentet med gass via Europipe II-systemet og Draupner-plattformen. 16 Volt 4/5-2011\n\n\n\n\n\n19 n er et lotteri - I de siste \u00e5rene har vi sett alvorlige konsekvenser av at nettselskapene nedprioriterer kontroll av linjer og stolper. Det har skjedd alvorlige ulykker, der stolper har knekket med mont\u00f8r i toppen. Hvis nedprioriteringen av vedlikehold fortsetter, kommer flere mont\u00f8rer til \u00e5 falle ned. R\u00e5tekontrollen et rent lotteri flere steder i landet, p\u00e5peker administrerende direkt\u00f8r Kristian Mj\u00f8lner\u00f8d i NordiConsult. Han tar i mot Volt Magazine i firmaets kontorer p\u00e5 Sk\u00f8yen og forklarer ivrig at NordiConsult tilbyr r\u00e5te- og tilstandskontroller over hele Norge. Selskapet har blant annet hatt suksess med spesialinstrumentet resistografen, et instrument som detekterer r\u00e5te ned til ca 40 cm under jordb\u00e5ndet. - R\u00e5te har de beste forhold for \u00e5 utvikle seg i og under jordsb\u00e5ndet. Det er sv\u00e6rt ugunstig med tanke p\u00e5 stolpens evne til \u00e5 ivareta mekaniske krefter. I de ulykker hvor stolpen har knekket med mont\u00f8r i toppen, har bruddet v\u00e6rt registrert cm under jordb\u00e5ndet, sier Mj\u00f8lner\u00f8d. Store besparelser - Flere utf\u00f8rer kontrollen p\u00e5 en vilk\u00e5rlig m\u00e5te. Det er ikke nok \u00e5 utf\u00f8re kontrollen med tradisjonell bankemetode, utfordringene ligger under bakkeniv\u00e5, og jeg har til dags dato \u00e5 se andre enn de som gjennomf\u00f8rer kontrollen med NordiConsults metode gj\u00f8re nettopp det. Vi finner mer r\u00e5te med v\u00e5r metode, vi d\u00f8mmer ut mindre og reduserer kundenes utskiftninger med prosent. Urettmessige utd\u00f8mte stolper/linjer koster nettselskapene millionbel\u00f8p disse pengene kunne ha blitt brukt til andre vedlikeholdsoppgaver, forklarer han og tilf\u00f8yer at NordiConsult er ledende i innhenting av data fra felt. NordiConsult har innf\u00f8rt et system med merking av stolper, slik at mont\u00f8rene kan se hvilken tilstand de er i og n\u00e5r de sist ble kontrollert. Ikke fanden p\u00e5 veggen Mj\u00f8lner\u00f8d understreker at han ikke \u00f8nsker \u00e5 male fanden p\u00e5 veggen, og at flere nettselskaper er ansvarlige i sin prioritering av kontroll og vedlikehold. - Hafslund drar ut stolper i \u00e5ret og kontrollerer 10 prosent av nettet sitt. De har kontroll. Du har Telenor, som har en million stolper og drar ut stolper i \u00e5ret. De gj\u00f8r jobben sin. Det er flere andre eksempler p\u00e5 nettselskaper som tar vedlikehold p\u00e5 alvor ogs\u00e5. Men det er grunn til \u00e5 rope et varsko, fordi r\u00e5tekontrollen her i landet ikke utf\u00f8res systematisk og grundig nok. Vi har over 120 nettselskaper i Norge og mange av dem gj\u00f8r ikke dette arbeidet p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, p\u00e5 grunn av manglende \u00f8konomi og kapasitet. Det er store variasjoner i prioritering av vedlikehold. Stort etterslep Kontroll av nettet er blitt et kapasitetsproblem i Norge, og det er et stort etterslep n\u00e5r det gjelder vedlikehold. Man f\u00e5r ikke kontrollert linjene, slik at man f\u00e5r en fullstendig oversikt. Man har heller ikke kapasitet til \u00e5 rette de avvik man finner. Slik er det over hele landet, b\u00e5de blant de st\u00f8rste og minste nettselskapene. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en form for lotteri at store nettselskaper nedprioriterer lavspentnettet og har en havaristyrt vedlikeholdsstrategi. Med det mener de at stolpene skal mer eller mindre knekke f\u00f8r de utbedrer avvikene. Og da stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5let: n\u00e5r disse stolpene st\u00e5r inne i byene, p\u00e5 asfalt eller p\u00e5 jord og har st\u00e5tt der i \u00e5r, hva er det som tilsier at de er i bedre stand enn h\u00f8yspentmastene som man kontrollerer mye bedre? Realiteten er at r\u00e5te har bedre vekstvilk\u00e5r p\u00e5 lavspent, det er med andre ord ikke noe logikk i strategien, sier han. Minste multiplum - Det er ogs\u00e5 et misforhold mellom nettsjefenes budsjetter og de reelle arbeidsoppgavene som skal til p\u00e5 dette feltet. Et av problemene er at nettsjefene de siste \u00e5rene er blitt skviset p\u00e5 kostnadene og f\u00e5r mindre \u00e5 rutte med. Eierne, som er de kommunale foretakene, drar ut mer og mer utbytte. Det er ingen tvil om at dette g\u00e5r utover vedlikeholdet. Minste multiplum er ikke tilstrekkelig. Jeg forst\u00e5r ikke at flere ikke ser sitt ansvar her. Hadde jeg v\u00e6rt nettsjef, ville jeg synliggjort avvikene og de n\u00f8dvendige kostnadene i samr\u00e5d med styret for \u00e5 f\u00e5 reelle budsjetter. Det er ikke nok \u00e5 ta de groveste avvikene av det man finner. Problemet ligger i at nettsjefene ikke har kontroll p\u00e5 alle avvikene, de har rett og slett ikke oversikt. P\u00e5 sikkerheten l\u00f8s N\u00e5 er det et stor etterslep av manglende kontroll som kan f\u00e5 store konsekvenser. Det g\u00e5r jo p\u00e5 sikkerheten l\u00f8s. Jeg har nevnt faren for flere ulykker. At flere mont\u00f8rer faller ned fordi stolpene er gjennomr\u00e5tne. I tillegg blir anleggsdelene d\u00e5rligere. Du f\u00e5r flere avbrudd. F\u00f8r hadde man egne team, mont\u00f8rer som ble erfarne og dyktige og gikk rundt med hammer for \u00e5 kontrollere stolpene grundig for r\u00e5te. Men dette er en utd\u00f8ende rase. Den type kontroll m\u00e5 gj\u00f8res kontinuerlig. Jeg tror ikke det er mer en 5-6 mont\u00f8rer her i landet som har denne kompetansen. Jeg har sett skrekkeksempler p\u00e5 at store nettselskaper bruker studenter og h\u00f8rselshemmede for \u00e5 kontrollere om stolper som har st\u00e5tt i \u00e5r har r\u00e5te.(\\!) De har ingen forutsetninger til \u00e5 gj\u00f8re en god nok jobb, sier Mj\u00f8lner\u00f8d. Utenlandsk arbeidskraft - En l\u00f8sning er \u00e5 bruke utenlandsk arbeidskraft med n\u00f8dvendig kompetanse og kapasitet. Det gj\u00f8r vi. Vi har estlendere som jobber for oss. Da vi begynte \u00e5 bruke dem, kom de med egne PDA-er og l\u00e5 langt foran flere nettselskaper her hjemme. Det er mange grunner til at utenlandsk arbeidskraft er kommet for \u00e5 bli ogs\u00e5 i denne bransjen. En grunn er at de er mer dedikerte, og gj\u00f8r det g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re arbeidsgiver. De behandles p\u00e5 lik linje med nordmenn i forhold til arbeidskontrakter, HMS etc. og f\u00f8lger ogs\u00e5 norske tariffer. Dermed tjener de tre ganger s\u00e5 mye som de gj\u00f8r i Estland. Og da sier det seg selv at de er ivrige i jobben. En vinn-vinn situasjon Med estlendere i jobb f\u00e5r vi en vinn- vinn situasjon. Det er manglende kapasitet, og n\u00e5r estlenderne v\u00e5re er villige til \u00e5 jobbe fra klokken 8 til 18 og i hele perioden fra april til november, er det ingen tvil 19\n\n\n\n20 - Det er ikke nok \u00e5 utf\u00f8re kontroll med tradisjonell bankemetode. Utfordringen ligger under bakkeniv\u00e5, konstaterer administrerende direkt\u00f8r Kristian Mj\u00f8lner\u00f8d i NordiConsult. om at de utgj\u00f8r en stor ressurs spesielt om sommeren n\u00e5r vi har fellesferie i Norge. V\u00e5r erfaring er at utenlandske arbeidere ogs\u00e5 er mer fleksible enn nordmenn i forhold til n\u00e5r og hvor de jobber. Det \u00e5 f\u00e5 en norsk mont\u00f8r til \u00e5 flytte p\u00e5 seg til en annen kommune for \u00e5 jobbe, er ikke s\u00e5 lett. V\u00e5re kunder forteller at norske mont\u00f8rer g\u00e5r hjem klokken 16 og n\u00f8dig tar en jobb utenfor eget distrikt. De estlandske mont\u00f8rene er erfarne og profesjonelle og har klatret mye i stolper i Estland tidligere. De er godt kjent med anleggsdelene og er de beste til \u00e5 kunne vurdere de enkelte avvik p\u00e5 en fagmessig profesjonell m\u00e5te. Og da f\u00e5r vi et veldig solid og godt produkt, konstaterer Mj\u00f8lner\u00f8d. M\u00e5 tenke innovativt Han understreker at det er n\u00f8dvendig med et innovativt initiativ n\u00e5, for at ansvarlige akt\u00f8rer skal v\u00e5kne opp og prioritere kontroll og vedlikehold 20 Volt 4/5-2011\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9348c866-293b-4545-9fc0-594b33ce0a97"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/955_Alstede", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:56Z", "text": "**955 Alstede** er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. august 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-K\u00f6nigstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Reinmuths kone, *Lina Alstede Reinmuth*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ab91279-0d33-4cf8-9098-cff2f2895e49"}
+{"url": "http://svomming.no/nyheter/svom-langt-2017-gang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:00Z", "text": "\n\n# Sv\u00f8m langt 2017 er i gang\n\nSv\u00f8mmeforbundet sin \u00e5rlige mosjonskampanje Sv\u00f8m langt er n\u00e5 i gang og det sv\u00f8mmes i 234 sv\u00f8mmehaller, fra Mandal i s\u00f8r til Honningsv\u00e5g i nord. Hovedpremiene i kampanjen er to ukesturer til Kroatia med\u00a0Apollo.\n\nAlle kan v\u00e6re med p\u00e5 kampanjen og det er gratis \u00e5 v\u00e6re med, b\u00e5de for deltakerne og sv\u00f8mmehallene som er v\u00e5re lokale arrang\u00f8rer. M\u00e5let med kampanjen er \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 bruke sv\u00f8mmehallen som arena for fysisk aktivitet. Kampanjeperioden er fra 1. januar til 31. mars. I l\u00f8pet av denne tiden er m\u00e5let at flest mulig voksne sv\u00f8mmer 10 000 meter og m\u00e5let for barn er 2500 meter. For mennesker med funksjonsnedsettelser er m\u00e5let 5000 meter for vokse og 1500 meter for barn.\n\nSom deltaker kan du enkelt registrere dine sv\u00f8mte meter via www.svomlangt.no (du oppretter en egen bruker p\u00e5 denne siden). Om sv\u00f8mmehallen du bruker \u00e5 sv\u00f8mme i ikke er med p\u00e5 kampanjen, velger du Andre sv\u00f8mmehaller, n\u00e5r du registrerer sv\u00f8mte meter. Du kan ogs\u00e5 registrere sv\u00f8mte meter p\u00e5 \u00a0registreringskort du f\u00e5r i sv\u00f8mmehallen.\n\nSv\u00f8mming er en aktivitet alle kan drive med \u2013 og vi er mange som er engasjerte i og bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for v\u00e5re aktive sv\u00f8mmere. Hva med \u00e5 sv\u00f8mme litt selv ogs\u00e5?  \n*Foreldre, ledere og trener i v\u00e5re klubber utfordres med dette til \u00e5 v\u00e6re med \u00ab\u00e5 sv\u00f8mme langt\u00bb \\!*\n\nSV\u00d8M I VEI:o)\n\n\u00a0\nPublisert: 6. januar 2017 (Redigert: 6. januar 2017)\n\nAv: Kristin Homb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f8147f2-ff17-4de8-9173-97b46be60be4"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/ingen_ie7_for_windows_2000/16375", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:26Z", "text": "# Ingen IE7 for Windows 2000\n\n  - Vegard Andreas Larsen\n  - 30\\. mai 2005 - 09:05\n\n\n\nDet er p\u00e5 Internet Explorer-utviklernes egen weblogg at de n\u00e5 kommer med beskjeden om at IE7 ikke vil bli gjort tilgjengelig p\u00e5 Windows 2000. Hovedgrunnen er at Microsoft avslutter hovedst\u00f8tten for Windows 2000 den 30. juni, og vil fortsette med s\u00e5kalt \"utvidet st\u00f8tte\". I denne perioden lover ikke Microsoft noen form for ny funksjonalitet.\n\nEn annen grunn til at det vil bli vanskelig \u00e5 gi ut IE7 for Windows 2000, er at nettleseren bygger p\u00e5 noen av sikkerhetsoppgraderingene Windows XP fikk med Service Pack 2. \u00c5 lage en like omfattende sikkerhetspakke til Windows 2000 er ikke spesielt enkelt.\n\nIE7 f\u00e5r derimot mange andre spennende egenskaper, hvor fane-basert surfing er en av de mest omtalte. De fleste av nettleserekonkurrentene har allerede f\u00e5tt p\u00e5 plass denne egenskapen, og utviklerne gj\u00f8r n\u00e5 sitt ytterste for \u00e5 s\u00f8rge for at fane-basert surfing blir like enkelt i Internet Explorer som i andre nettlesere.\n\nDu kan lese mer fra utviklerne av Internet Explorer p\u00e5 den offisielle webloggen; IEBlog.\n\nKilde: IEBlog\n\n\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f37044e5-132c-4917-b095-d9877e34f356"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/08/28/morgenkaffen-fredag-28-august-10-ar-siden-katrina/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:14Z", "text": "# Morgenkaffen fredag 28. august: 10 \u00e5r siden Katrina\n\nLasse Andr\u00e9 Raa -\n\n28\\. august 2015\n\n**God morgen\\!**\u00a0Det er fredag 28. august, \u00e5rets praktikanter er p\u00e5 plass, og Mor\u00adgen\u00adkaffen er servert.\n\n***\u00abI just don't think this would be a wise move.\u00bb***\n\nTidligere senator **Tom Harkin** (D-Iowa) om visepresident Joe Bidens potensielle presidentkandidatur.\n\n## **NYHETER**\n\n**10 \u00e5r siden Katrina.\u00a0**I g\u00e5r ble 10 \u00e5rsdagen for orkanen Katrina markert i New Orleans. President Obama sa blant annet f\u00f8lgende:\n\n> \u00ab\\[W\\]hat that storm revealed was another tragedy \u2013 one that had been brewing for decades. New Orleans had long been plagued by structural inequality that left too many people, especially poor people of color, without good jobs or affordable health care or decent housing. \u2026 We acknowledge this loss, this pain, not to harp on what happened \u2013 but to memorialize it. \u2026 Because this is a city that slowly, unmistakably, together, is moving forward.\u00bb\n\n**Det demokratiske partiet f\u00e5r omsider hendene p\u00e5 president Obamas verdifulle e-postliste.\u00a0**Listen, som var avgj\u00f8rende for Obama-kampanjen i 2008 og 2012, har v\u00e6rt ettertraktet lenge. Det gir en energiboost i det demokratiske partiapparatet, og vil styrke presidentkampanjen til vinneren av den demokratiske nominasjonskampen. *Les mer*.\n\n**H\u00f8ring p\u00e5 trappene i Aaron Schock-saken.\u00a0**Det amerikanske justisdepartementet har bedt om en h\u00f8ring for \u00e5 finne ut om tidligere kongressmann Aaron Schock (R-Illinois, 18. distrikt) har fremskaffet alle n\u00f8dvendige dokumenter i forbindelse med den p\u00e5g\u00e5ende saken mot ham. Schock m\u00e5tte trekke som kongressmann i mars etter at det ble avsl\u00f8rt at han hadde mottatt betydelige summer i tvilsomme refusjoner\u00a0fra myndighetene.\u00a0*Les mer*.\n\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\n**Cantor st\u00f8tter Bush.\u00a0**Eric Cantor, tidligere republikansk majoritetsleder\u00a0i Representantenes hus (R-Virginia, 7. distrikt), har valgt \u00e5 erkl\u00e6re sin st\u00f8tte til tidligere Florida-guvern\u00f8r Jeb Bush (R), if\u00f8lge Politico. Cantor har et stort nettverk i den viktige vippestaten Virginia, og vil kunne v\u00e6re en viktig st\u00f8ttespiller for Bush. Les mer\u00a0om det \u00abusynlige prim\u00e6rvalget\u00bb.\n\n**Bush slapp f\u00f8lgende video i anledning Katrina-markeringen:**\n\n**Flere av Obamas tidligere st\u00f8ttespillere h\u00e5per p\u00e5 et Biden-kandidatur.** Visepresident Joe Biden\u00a0bekreftet onsdag for f\u00f8rste gang\u00a0det\u00a0alle visste, nemlig at han vurderer \u00e5\u00a0stille\u00a0som\u00a0presidentkandidat. Det ryktes n\u00e5 at en rekke demokrater som i forrige omgang st\u00f8ttet Obama, er lite imponert over Hillary Clinton. De sitter fortsatt p\u00e5 gjerdet med pengene sine i p\u00e5vente av hva Biden foretar seg. *Les mer.*\n\n**Tom Harkin har ikke troen p\u00e5 Biden.\u00a0**Tidligere senator Tom Harkin (D-Iowa) advarer derimot Joe Biden mot \u00e5 stille som presidentkandidat. Han mener i stedet at han b\u00f8r satse p\u00e5 \u00e5 bli utenriksminister eller FN-ambassad\u00f8r under Hillary Clinton. Det m\u00e5 h\u00f8res ut som en forn\u00e6rmelse i Biden-leiren. Harkin ga sin st\u00f8tte til Clinton for noen uker siden.\u00a0*Les mer*.\n\n**Pila peker nedover\u00a0for Hillary\u2026**\u00a0Senator\u00a0Bernie Sanders (D-Vermont) er i medvind og visepresident Joe Biden vurderer \u00e5 stille, og det hardt g\u00e5r ut over Hillary Clinton. En ny meningsm\u00e5ling viser at Biden ligger bedre an i hovedvalget. Clinton\u00a0kommer d\u00e5rligere ut blant alle velgere enn noen gang, med 39 % positivt syn\u00a0og\u00a051 % negativt. Imens leder Donald Trump fortsatt hos republikanerne.\u00a0*Les mer*.\n\n**\u2026men Clinton er fortsatt favoritt.\u00a0**Et lyspunkt for Hillary Clinton: Hennes solide st\u00f8tte blant minoritetsgrupper gj\u00f8r henne til favoritt i den demokratiske nominasjonskampen, ogs\u00e5 om Biden skulle melde seg p\u00e5 konkurransen.\u00a0*Les mer*.\n\n**Valgkampvideo til st\u00f8tte for Kasich.** New Day for America, en super-PAC som st\u00f8tter Ohio-guvern\u00f8r\u00a0John Kasich (R), har sluppet en ny\u00a0valgkampvideo med tittelen \u00abWalk\u00bb. Reklamen sendes i New Hampshire, der Kasich m\u00e5 gj\u00f8re det godt for \u00e5 overleve.\n\n## **DAGENS\u00a0ARTIKLER**\n\n**\u00ab10 Years After Katrina\u00bb av Campbell Robertson og Richard Fausset\u00a0(New York Times):**\u00a0\u00abFrom the moment the storm surge of Hurricane Katrina dismantled a fatally defective levee system, New Orleans became a global symbol of American dysfunction and government negligence.\u00bb\n\n**\u00abWhen Trump Attacks\\!\u00bb av Harry Enten og Allison McCann (FiveThirtyEight):** \u00abDonald Trump knows how\u00a0to command attention, and one way he does that is by attacking \u2026\u00a0everyone. If you're another candidate, in the media or just walking this earth, there's a good chance you'll be hit by some Trumpian fury at some point.\u00bb\n\n-----\n\n*Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for \u00e5 abonnere.\u00a0Podkast\u00a0har vi ogs\u00e5.*\n\n\n\nLasse Andr\u00e9 Raa\n\nMasterstudent i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no h\u00f8sten 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1418716f-4991-42ab-a530-f4ba42b9f352"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Remember_the_Titans", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:58Z", "text": "***Remember the Titans*** er en amerikansk sportsdramafilm fra 2000 som er basert p\u00e5 en sann historie. Filmen er regissert av Boaz Yakin og produsert av Jerry Bruckheimer for Walt Disney Pictures. *Remember the Titans* handler om det amerikanske fotballaget til den nylig integrerte skolen T.C. Williams High School i Alexandria, Virginia. Filmen var en kommersiell suksess for Disney, som medf\u00f8rte at de produserte en rekke flere sportsrelaterte filmer.\n\n## Innhold\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nWalt Disney Pictures' film handler om fordommer og hverdagsrasisme, men ogs\u00e5 om \u00e5 ta seg igjennom fordommene og skape langvarige vennskap. Filmen utspiller seg i 1971 i USA, der rasediskriminering p\u00e5 denne tiden fortsatt var ganske vanlig.\n\nHvite skulle kun g\u00e5 p\u00e5 skoler for hvite elever og sorte fikk kun p\u00e5 skoler med sorte elever. Filmen forteller historien om en skole med et lag i amerikansk fotball som sl\u00e5r seg sammen\u00a0\u2013\u00a0sorte og hvite. Til \u00e5 begynne med lykkes det ikke skikkelig og ingen klarer \u00e5 holde sammen, ikke engang trenerne som har forskjellig hudfarge, men de l\u00e6rer seg etterhvert \u00e5 komme overens og blir venner. Fotballaget \u00abThe Titans\u00bb vant alle kampene i \u00e5rets turnering og ble delstatsmestere.\n\n## Medvirkende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Denzel Washington i rollen som trener Herman Boone\n  - Will Patton i rollen som trener Bill Yoast\n  - Wood Harris i rollen som Julius Campbell\n  - Ryan Hurst i rollen som Gerry Bertier\n  - Kip Pardue i rollen som Ronnie \u00abSunshine\u00bb Bass\n  - Donald Faison i rollen som Petey Jones\n  - Craig Kirkwood i rollen som Jerry \u00abRev\u00bb Harris\n  - Ethan Suplee i rollen som Louie Lastik\n  - Hayden Panettiere i rollen som Sheryl Yoast\n  - Nicole Ari Parker i rollen som Carol Boone\n  - Kate Bosworth i rollen som Emma Hoyt\n  - Ryan Gosling i rollen som Alan Bosley\n  - Earl C. Poitier i rollen som Blue Stanton\n\n## Mottakelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Remember the Titans* mottok generelt positive anmeldelser fra filmkritikerne. Bransjenettstedet Rotten Tomatoes gav filmen en 71\u00a0% rangering fra 126 anmeldelser. Likevel har noen anmeldere beskyldt filmen for \u00e5 v\u00e6re for forutsigbar. Filmen inntjente $115 654 751 dollar i USA alene, og $136 706 683 dollar internasjonalt.\n\n## Eksterne lenker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n", "language": "no", "__index_level_0__": "233277c2-a6a7-462f-9f0a-e8454d24cf17"}
+{"url": "http://www.panasonic.com/no/consumer/personlig-pleie/barbermaskin/es-lv9n.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:57Z", "text": "## Funksjoner\n\n### Multi-Flex 3D-hode\n\nEn nyutviklet opphengsmekanisme forbedrer hodebevegelser til 3D. Fleksibel hodebevegelser f\u00f8lger ansiktskonturer tettere. Tettere kontakt for en glattere barbering.\n\n### Myk glider for en sk\u00e5nsom, men n\u00f8yaktig barbering\n\nDen myke gliderens valse hjelper barberhodet rotere og gli sideveis for \u00e5 gli over huden og redusere friksjon.\n\n### Fembladers kuttesystem\n\nTre forskjellige foliem\u00f8nstre fungerer sammen for \u00e5 fange opp og kutte selv de vanskeligste delene av skjegget.  \n  \nFolie for finpuss  \nDe ytre foliene fange og kutter sev stae kinnskjegg for en tett barbering.  \n  \nHurtigl\u00f8ftingsfolie  \nDen omvendt teipede kanten fanger opp og kutter selv skjegget under haken.  \n  \nKombinasjonsblad  \nDe ytre foliene fange og kutter sev lange kinnskjegg som de ytre bladene gikk glipp av.\n\n\n\n### Skarp og tett\n\nUansett hvilken type skjegg du har vil det trebladede systemet klippe h\u00e5ret grundig. Indre blad med skr\u00e5 vinkel, finslipt til presisjon p\u00e5 nanoniv\u00e5, kutter rent selv kraftig skjegg for \u00e5 gi en tett og sk\u00e5nsom barbering.  \n  \n30\u02da nanopolerte blader  \nDen 30\u00b0 skr\u00e5 kuttekanten p\u00e5 de indre bladene gir en utrolig tett barbering. Bladene drives av en h\u00f8yhastighetsmotor og kutter lett gjennom de kraftigste skjegg.\n\n### Registrerer skjeggtetthet og styrer barberingskraften\n\n1\\. Kraftig skjegg: Kraftig bevegelse  \nFor \u00e5 unng\u00e5 tap av kraft n\u00e5r du barberer omr\u00e5der der skjegget er tett eller hvor kinnskjegget er kraftig, \u00f8kes motorrotasjonshastigheten for \u00e5 gi effektiv klipping.  \n  \n2\\. Tynt skjegg: Forsiktig bevegelse  \nN\u00e5r du barberer omr\u00e5der der skjegget eller kinnskjegget er tynt, reduserer kraften for \u00e5 gi forsiktig klipping som ikke skader huden din.\n\n### Eksklusiv metalldesign\n\nDenne enest\u00e5ende barbermaskinen bruker materialer av h\u00f8y kvalitet og er designet med \u00f8ye oppmerksomhet p\u00e5 struktur og f\u00f8lelse for \u00e5 gi det beste innen funksjonelle skj\u00f8nnhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "152692d7-6113-4fa2-b9db-4968f5bdef3b"}
+{"url": "http://bordtennis.no/larvik-btk-med-fantastisk-oppmote-pa-skoleoppvisning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:38Z", "text": "# Larvik BTK med fantastisk oppm\u00f8te p\u00e5 skoleoppvisning\\!\n\nAv Ghassan Chaer -\n\n7\\. februar 2017\n\n\n\n**Skrevet av Anders Haukedalen\u00a0**\n\nMandag 6. februar ble det holdt oppvisning i bordtennis p\u00e5 Fagerli skole i Larvik, og vi kan si med en gang at det var sv\u00e6rt vellykket.\n\n**Dette skjedde:  \n**Oppvisningen ble holdt i skolens store friminutt, som er felles for alle elevene, noe som gjorde at alle 550 elevene ved skolen kunne f\u00e5 det med seg. Det ble alts\u00e5 45 minutter med bordtennis og god stemning p\u00e5 Fagerli skole denne mandagen. Olav Haraldseid var speaker, noe han som vanlig gjennomf\u00f8rte p\u00e5 str\u00e5lende vis, og ved oppvisningsbordet sto Ma Wenting og Mathias Haraldseid fra Fokus BTK. Publikum var mildt sagt engasjert, 550 barn jublet hver gang de to spillerne traff ballen, og buet tilsvarende de f\u00e5 gangene de bommet. Bordtennis var g\u00f8y \u00e5 se p\u00e5, det forsto vi raskt\\!\u00a0\u00a0\n\nVideo\u00a0fra oppvisning \u2013\u00a0Larvik\n\nEtter hvert ble det klart at barna kunne komme ned p\u00e5 gulvet og f\u00e5 pr\u00f8ve seg mot Mathias og Wenting, dette var sv\u00e6rt popul\u00e6rt og tribunen var raskt tom. Det sto lange k\u00f8er p\u00e5 de tre bordtennisbordene som var satt opp p\u00e5 skolen i anledningen\\! Baller var det nok av, og da noen av barna fikk tak i en tusj f\u00f8rte det nesten til skrivekrampe p\u00e5 de to bordtennisspillerne \u2013 barna m\u00e5tte jo sikre seg autografer\\! \n\nFra Larvik BTK stilte Frank Martiniussen opp som han alltid gj\u00f8r for klubben, i tillegg hadde han med seg Bo Sune, Agnar og Gurkan p\u00e5 rigging, samt Lian Ting Chao som nettop har startet i klubben etter et opphold p\u00e5 10 \u00e5r fra bordtennisen, Lian Ting Chao har bordtennisutdannelse fra Kina og var ogs\u00e5 en brukbar spiller i sin tid, noe vi fikk se da hun spilte noen ballvekslinger med Ma Wenting.\n\n**Om du lurer p\u00e5 om dette hjalp litt p\u00e5 rekrutteringen i Larvik s\u00e5 blir svaret et stort JA\\!**\n\nHele 36 barn m\u00f8tte p\u00e5 trening i Larvik Bordtennisklubb mandag kveld, noe som er rekord for klubben. Alle de nye spillerne hadde tidligere p\u00e5 dagen v\u00e6rt vitne til fantastisk bordtennis p\u00e5 Fagerli Skole. \n\nFra NBTF var, i tillegg til Olav Haraldseid, Ghassan Chaer p\u00e5 plass \u2013 sammen med Regiontrener i Region S\u00f8r, Anders Haukedalen. Vi er overbevist om at dette var en vellykket oppvisning, og vi oppfordrer klubber andre steder til \u00e5 fors\u00f8ke det samme\\! Lokalavisen var ogs\u00e5 p\u00e5 plass, og du kan lese om tilstelningen her: https://www.op.no/sport/larvik/bordtennis/norges-beste-bordtennisspiller-pa-besok-pa-fagerli-skole/s/5-36-322786\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae102d34-7981-4141-931f-9803e4c5a0c3"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Lucca-B-B-Casa-San-Jacopo-al-Giardino.750472.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:43Z", "text": "### Om\nCasa San Jacopo al Giardino ligger i det historiske sentrum av Lucca og har en avslappende hage. Bed-and-breakfast-stedet har rom med tradisjonell innredning, klimaanlegg og eget bad. En frokost med hjemmebakte kaker, lokale matvarer, te og nytraktet kaffe serveres hver dag. Piazza dell'Anfiteatro ligger 500 meter fra overnattingsstedet. Saint Martin-katedralen er en 15-minutters spasertur unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d1c3f67-7086-41e8-8e0a-0e222a332d9f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Smiths-Venner-aktuell-leietager-pa-Ostre-Bolarne-493501b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:48Z", "text": "# Smiths Venner aktuell leietager p\u00e5 \u00d8stre Bol\u00e6rne\n\n\\<forf\\>gunnar Magnus \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:09\n\nPublisert: 24.aug.2004 00:01\n\n  \nSmiths Venner ble m\u00f8tt med motstand da de kj\u00f8pte Vestfold-\u00f8ya \u00d8stre Bol\u00e6rne. Bevegelsen gir trolig slipp p\u00e5 eierskapet - men blir \u00f8nsket velkommen tilbake som leietager.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet vakte en storm av protester da Brunstad Conference Center (BCC), som drives av trossamfunnet Den Kristelige Menighet (popul\u00e6r kalt Smiths Venner), kj\u00f8pte \u00d8stre Bol\u00e6rne fra Forsvaret. I Vestfold ga tusenvis av mennesker uttrykk for at \u00f8ya burde v\u00e6re et offentlig friomr\u00e5de. Saken kom opp i Stortinget, og BCC ga uttrykk for vilje til \u00e5 gi avkall p\u00e5 Bol\u00e6rne \u2014 mot \u00e5 overta en tilsvarende eiendom.Styreleder Roar Schinnes i BCC avventer mer detaljerte tilbud fra Skifte Eiendom, som selger ut overfl\u00f8dige forsvarseiendommer. Han regner med at den prosessen fortsatt vil ta noe tid.Men i g\u00e5r var Schinnes i m\u00f8te med Vestfold fylkeskommune og N\u00f8tter\u00f8y kommune. Og det som sto p\u00e5 dagsorden, if\u00f8lge Schinnes, var hvorvidt BCC kunne v\u00e6re interessert i et samarbeid om driften av \u00d8stre Bol\u00e6rne - i tilfelle fylkeskommunen f\u00e5r overtatt eiendommen og utvikler deler av den som et konferansested.Svaret fra BCC var et klart ja. Schinnes gj\u00f8r det klart \u00d8stre Bol\u00e6rne kan brukes som et tilleggs-tilbud til bedriftskunder som leier seg inn p\u00e5 hovedanlegget p\u00e5 Brunstad i Stokke. - S\u00e6rlig for utenlandske konferansegjester er skj\u00e6rg\u00e5rden attraktiv, sier han og nevner aktiviteter som hav-rafting og dykking. Han kan ogs\u00e5 tenke seg \u00e5 bruke Bol\u00e6rne for mindre konferanser.Schinnes forteller at dialogen har v\u00e6rt god og konstruktiv. Han opplever fylkeskommunen og kommunen som positive samarbeidspartnere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "851f96bb-ddfd-45ac-b6b8-4247273ba5df"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politidirektor-vil-ha-strengere-vapenregler-575741b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:31Z", "text": "# Politidirekt\u00f8r vil ha strengere v\u00e5penregler\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:16\n\nPublisert: 01.aug.2011 21:54\n  - \n    \n     Ambulansepersonell tar h\u00e5nd om s\u00e5rede etter angrepet mot Ut\u00f8ya.  FOTO: FOTO:SCANPIX, Morten \n\nEt av v\u00e5pnene Anders Behring Breivik skriver at han brukte i terrorangrepet p\u00e5 Ut\u00f8ya, er lovlig. Politidirekt\u00f8ren mener vi m\u00e5 ha en strengere v\u00e5penlov.\n\nDen terrorsiktede skriver selv at han har bestilt en halvautomatisk rifle, av typen Ruger Mini-14, i \u00abmanifestet\u00bb sitt. Denne er lovlig \u00e5 eie om en tar jegerpr\u00f8ven, og f\u00e5r kj\u00f8psgodkjennelse fra politiet, skriver NRK.\n\n**\u2014 Med utgangspunkt i det skadepotensialet denne v\u00e5pentypen har, \u00f8nsker vi en innstramning i forhold til denne v\u00e5pentypen for sivile, sier politidirekt\u00f8r \u00d8ystein M\u00e6land.**\n\nI desember skal et v\u00e5penutvalg, opprettet av Justisdepartementet i fjor, komme med sin innstilling til ny v\u00e5penlov. Det kan f\u00f8re til en strengere v\u00e5penlovgivning. I dette utvalget er ogs\u00e5 politidirektoratet representert.\n\n69 mennesker ble skutt og drept p\u00e5 Ut\u00f8ya 22. juli.\n\n**- Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tenke at skadeomfanget ble s\u00e5 stort nettopp fordi han benyttet et halvautomatisk v\u00e5pen, sier M\u00e6land.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d1ccb2b-0f61-416a-8470-5a995add1ac4"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ja-til-Vikinghallen-473121b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:47Z", "text": "  - \n    \n     Viking FK h\u00e5per at Vikinghallen kan st\u00e5 ferdig i 2014. Fotballhallen er planlagt bygd ved St. Svithun videreg\u00e5ende skole ved Tjensvollkrysset i Stavanger. Her fasade mot \u00f8st.  FOTO: L\u00f8nnheim Entrepen\u00f8r \n\n# Ja til Vikinghallen\n\nPolitikerne trosser faglige r\u00e5d og gir gr\u00f8nt lys til flerbruks\u2014 og fotballhallen til Viking FK p\u00e5 Tjensvoll. Gambling, protesterer Venstre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58f7c7b4-a856-47fc-b323-fe6dc0c5d747"}
+{"url": "http://oddsen.nu/player-of-the-month/rokken/47/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:15Z", "text": "## Oddsen.nu Player of the Month\n\n# Oddsen.nu POM - Intervju med Rokken\n\n****  \n\nKunne du raskt fortelle litt om deg selv?  \nN\u00e5r det gjelder alder, form etc. er jeg i kategorien MFF, dvs. Moden, Feit og Ferdig. Som et resultat av dette har jeg hatt et kraftig hjerteinfarkt samt f\u00e5tt satt inn hofteprotese.  \n\u00a0Jeg var tidligere aktiv friidrettsut\u00f8ver (og delvis ski p\u00e5 vinteren) p\u00e5 kretsniv\u00e5. Hofteplagene gjorde at jeg m\u00e5tte gi opp denne aktiviteten. Fordelen med dette var jo at jeg slapp 40-\u00e5rskrisa ved \u00e5 valfarte fra Rena til Lillehammer.  \nEtter dette begynte \u00abforfallet\u00bb og kiloene kom snikende. Til slutt endte det alts\u00e5 med hjerteinfarktet. Alt tatt i betraktning er jeg n\u00e5 i brukbar form igjen, men har mistet \u00abNorthug spurten\u00bb  \n\u00a0Utdannet som finans\u00f8konom innenfor bank, forsikring og finansbransjen. Har tatt en del tilleggsutdanning innen privat\u00f8konomi. Har lang fartstid innenfor bank og forsikring. Har dessuten undervist en del p\u00e5 bank og forsikringsskolen.  \n\u00a0Hvordan h\u00f8rte du om Oddsen.nu for f\u00f8rste gang?  \n\u00a0Google er en s\u00f8kemotor jeg bruker ofte. Er det noe jeg lurer p\u00e5, er det \u00e5 \u00abgoogle\u00bb. S\u00e5 vidt jeg husker s\u00f8kte jeg nok etter et emne innenfor oddstipping og fant svar p\u00e5 Oddsen.nu. Imidlertid gikk det en god stund f\u00f8r jeg ble medlem av siden, og enda lengre f\u00f8r jeg begynte \u00e5 sende inn tips og andre betraktninger.  \n  \n  \nHva fikk deg til \u00e5 bli interessert i tipping og ikke minst den  \nidretten du behersker best?  \n  \nTipping begynte jeg med ganske tidlig. Min far og jeg var ivrige brukere av tippekupongen, og ettersom jeg ikke var gammel nok var det han som leverte inn kupongene og tok alle premiene (de f\u00e5 gangene det ble premie).  \n  \n\u00a0Under studietiden fikk jeg \u00f8ynene opp for aksjer. En del av undervisningen dreide seg om aksjeinvestering som en del av sparingen. Analysemetoden var kun Fundamental analyse, dvs. selskapets regnskap, pengestr\u00f8m, fremtidsanalyse osv. Teknisk analyse var bannlyst. Tanken bak teknisk analyse er at aksjekursen bestemmes i st\u00f8rre grad av psykologi enn av fundamentale \u00e5rsaker. Vi studentene ble mere opptatt av teknisk analyse i og med at vi ikke hadde\u00a0t\u00e5lmodighet til \u00e5 vente kanskje i flere \u00e5r f\u00f8r aksjen gav avkastning. Aksjeklubb ble stiftet, og etter hvert kom ogs\u00e5 oddsspilling inn i bildet. Mange hadde stor interesse og kunnskap om fotball (i motsetning til meg). De \u00abanalyserte\u00bb kampen p\u00e5 st\u00e5ende fot. Dessverre, avkastningen ble helle skral.  \n  \nJeg, som ikke hadde eller har interesse eller peiling p\u00e5 fotball, fors\u00f8kte \u00e5 lage en modell som fikk s\u00e5pass mye rett at det ble overskudd. Jeg mener \u00e5 ha funnet en s\u00e5pass brukbar modell som har gitt brukbart overskudd over flere \u00e5r. Den er ikke ufeilbar. Den tar bl.a.ikke hensyn til motivasjonsspill, skader, v\u00e6r etc.  \n  \n  \nHvor mange bookmakere bruker du selv?  \n  \nN\u00e5 sitter jeg vel igjen med 8 bookmakere. For en stund siden bestemte vi oss for \u00e5 slutte med oddsspillingen. F\u00f8r den endelig avslutningen bestemte vi oss for \u00e5 kj\u00f8re gjennom en periode med \u00absure bets\u00bb. Bookmakere vi etter hvert fikk bruk for, ble lastet inn. Mye jobbing, men spillet gav god avkastning. Etter hvert ble vi stadig limitert, og etter ca 9. mnd tok vi det endelige farvel.  \n\u00a0Jeg sitter n\u00e5 igjen med de bookmakerne som ikke ble limitert p\u00e5 min h\u00e5nd, og regner med \u00e5 bruke disse s\u00e5 lenge det g\u00e5r, men med tradisjonell spilling.  \n  \n  \nF\u00f8lger du alltid dine egne tips?  \n  \nJa, alltid. Har ingen mening \u00e5 gi tips som en ikke f\u00f8lger selv. N\u00e5 er det imidlertid slik at tipset blir gitt p\u00e5 et annet tidspunkt enn jeg selv har satt det, slik at oddsen kan bli en annen.  \n  \n  \nDet er ofte sp\u00f8rsm\u00e5l i forumet rundt forskjellige spill strategier -  \nhvilken benytter du og har du en spesiell form for arbeidsmetode?  \n  \nSom nevnt tidligere har jeg utarbeidet en modell som jeg f\u00f8lger slavisk. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 m\u00e6tte vurdere en kamp. Dette gjelder seriekamper. N\u00e5r det gjelder landskamper, cup etc. er det andre kriterier jeg m\u00e5 anvende.  \n  \n\u00a0Jeg ser p\u00e5 kampprogrammet stort sett 4 dager fremover i tid. Jeg plukker da ut de lavoddskampene (2,00 og lavere) som jeg kj\u00f8rer \u00a0en analyse p\u00e5. Dette gjelder \u00a0stort sett kamper h\u00f8yt opp i divisjonene. Dette f\u00f8ler jeg er mest sikre objekter selv om det hevdes at bookmakerne har mest styr p\u00e5 disse kampene. Men, jeg ser ogs\u00e5 p\u00e5 kamper lengre ned i divisjonene.  \n  \n\u00a0N\u00e5r det gjelder kamper med h\u00f8yere odds, ser jeg stort sett p\u00e5 disse p\u00e5 kampdagen. Dette har mye med oddsutviklingen \u00e5 gj\u00f8re.\u00a0  \n  \nHar du noen tips du kan dele med andre som sliter med \u00e5 finne grundig  \ninformasjon rundt objekter de vil spille p\u00e5?\u00a0  \n  \nDe som baserer seg p\u00e5 fundamental analyse har ikke annen utvei enn \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nettet hvis de ikke sitter inne med kunnskapen selv. Det er \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 lagenes hjemmesider, ordin\u00e6r kampstatistikk. Hvis du har kontakter som du vet har kunnskap om laget, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 kontakte denne. Ellers er Oddsen.nu en fin side \u00e5 lete litt p\u00e5. Imidlertid, det kritiseres litt om manglende regnskap fra en del tipsere p\u00e5 denne siden. Et tips fra meg i denne anledning: Lag et regnskapssystem hvor tipseren m\u00e5 registrere spillet og oppdateres enten manuelt eller automatisk.  \n  \nTakk for meg.  \n  \nRokken\n\n  \n  \n## Tidligere vinnere av Oddsen.nu Player of the Month\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b168d54b-295a-4a24-a2ba-5011a48874e7"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Blafrosne-smil-for-stralende-prosesjon-80226b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:36Z", "text": "# Bl\u00e5frosne smil for str\u00e5lende prosesjon\n\nTusenvis av smilende, om enn noe bl\u00e5frosne, lepper preget Bergen p\u00e5 nasjonaldagen. Hovedprosesjonen sto frem med mye forseggjort kreativitet, og russen var oppsiktsvekkende v\u00e5ken.\n\nEinar H\u00e5lien\n\n 18. mai 2004 10:53 \n\nSkyene klarte \u00e5 knipe igjen til langt ut p\u00e5 ettermiddagen. Med andre ord, omvendt av det som var meldt. Noen varme \u00e5 snakke om var det derimot ikke. Bod-salg av nasjonalfargede boblejakker ville trolig v\u00e6rt en suksess, om noen hadde tenkt s\u00e5 langt.\n\nKreativ prosesjon\n\nSelv om man ikke kan skryte av detaljerte kunnskaper om 17.mai-prosesjonen i Bergen tre-fire generasjoner tilbake, t\u00f8r vi mene at \u00e5rets hovedprosesjon var preget av en forseggjort kreativitet p\u00e5 h\u00f8yde med det beste fra foreg\u00e5ende \u00e5r.\n\nMange av ungdoms\u2014 og idrettsorganisasjonene hadde lagt mye arbeid i \u00e5 vise seg frem. Vi h\u00f8rte gispene fra publikum da en s\u00e6rdeles spenstig ungpike i \u00c5sane Seahawks hoppet til v\u00e6rs og landet i spagat i armene p\u00e5 klubbvennene. Bergen Ishockeyklubb stilte i full mundur, for anledningen p\u00e5 rullesk\u00f8yter. Vi merket oss at det var flere jenter i gjengen.\n\nKarate- og Taekwondoklubbene utmerket seg med flotte oppvisninger i stram regi.\n\nMedlemmene i Fana roklubb var formodentlig i ekstra godt hum\u00f8r p\u00e5 nasjonaldagen. De kom nemlig rett til feiringen med flere gullmedaljer i bagasjen, fra helgens regatta p\u00e5 Stokkavannet i Stavanger. Med \u00e5rene h\u00f8yt hevet, paraderte de gjennom gatene.\n\nRussemylder\n\n\u00c5rets russ overrasket positivt. De var mange, og de var oppsiktsvekkende v\u00e5kne. De r\u00f8de hordene produserte lyd i store mengder, og gjorde i det hele tatt mye av seg. Det skal ogs\u00e5 legges til at politiet p\u00e5 hele Vestlandet har lite \u00e5 klage p\u00e5 n\u00e5r det gjelder russens opptreden ogs\u00e5 f\u00f8r den 17. dette \u00e5ret.\n\nHalvferdig festplass\n\nDagen startet med den sedvanlige fjerningen av feilparkerte biler. Litt f\u00f8r klokken ti hadde politiet beordret 25 biler fjernet, og flere sto for tur.\n\nVikingskipet og klatrestengene var p\u00e5 plass p\u00e5 Festplassen som vanlig, og tolv flaggstenger, flere enn vanlig, var satt opp. Plassen bar ellers preg av \u00e5 v\u00e6re halvferdig, og lever forel\u00f8pig ikke helt opp til navnet sitt.\n\nJuryens dom\n\n17.mai komiteens jury ga speiderne prisen for det mest arbeidskrevende innslaget i Flaggtoget, mens Haukeland skole ble k\u00e5ret til det stiligste, ikke bare fordi de var mange, men ogs\u00e5 fordi s\u00e5 mange hadde flagg.\n\nI Hovedprosesjonen ble Rocken Rolfs Danseskole k\u00e5ret til morsomste innslag. I juryens begrunnelse blir det blant annet bemerket at danserne viste juryen betydelig oppmerksomhet, uten at dette er n\u00e6rmere utdypet.\n\nStiligste innslag ble Det Glade Bergen med sine skotske gjester.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "557c8261-432e-4b3d-be20-b0c5d0aefe48"}
+{"url": "http://www.zoover.no/italia/sicilia/agrigento", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:42Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Agrigento? Her nede finner du alle overnattingssteder i Agrigento. Her finner du vurderinger av 4 Leiligheter' 1 Camping' 28 Hoteller' 2 Feriehus' 32 Bed and Breakfasts og 1 Pension i Agrigento. Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 Zoover finner du ogs\u00e5 188 Feriebilder av Agrigento. Du kan se p\u00e5 5 Videoer av Agrigento. Les 30 Vurderinger til reisende som var p\u00e5 ferie i Agrigento. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Agrigento. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Italia. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Sicilia. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73b74695-86e9-4ff1-857f-d4c555ec4246"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/er-luft-til-luft-varmepumpe-bare-tull/265841", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:15Z", "text": "# Er luft til luft varmepumpe bare tull?\n\n  - forum\n  - 16\\. april 2004 - 13:22\n\nJeg har n\u00e5 hatt luft til luft varmepumpe i tre sesonger og synes mye av den kritikken er \u00e5 skyte over m\u00e5let.\n\nJeg betrakter pumpen som en direkte erstatning for elektriske ovner, og jeg har ogs\u00e5 back-up med b\u00e5de ved og olje hvis n\u00f8dvendig. Det er vanskelig \u00e5 sammenligne to fyringssesonger for \u00e5 se hvor mye man sparer, men 3000-4000 kWh er det jeg registrerer. Sannsynligvis mer fordi nesten ikke annen fyring er brukt. Tallet er i grunnen gunstigere fordi min hjemmev\u00e6rende klaget tidligere at det kunne v\u00e6re kaldt i huset om morgenen. Det er helt forandret n\u00e5.\n\nS\u00e5 tilbake til de to innleggene i TU. Her snakker man om inneklima og hvor d\u00e5rlig varmepumpen er i s\u00e5 henseende. Klart at den ikke forbedrer inneklimaet p\u00e5 annen m\u00e5te enn \u00e5 holde huset varmt.\n\nVi m\u00e5 slutte \u00e5 slenge dritt p\u00e5 de billige luft til luft pumpene. Det eneste som trengs er \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at de virker d\u00e5rligst n\u00e5r behovet er st\u00f8rst, og at back-up varmekilder m\u00e5 finnes i huset. Ellers vil man g\u00e5 i den fellen at man har installert en varmekilde i den tro at den vil holde huset varmt under enhver omstendighet. Det er feil.\n\nArne Kristian Knudsen\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "885f018d-979e-4060-b61a-be93285bdc4b"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/transport-etter-oljens-tid/250456", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:41Z", "text": "\n\n# Transport etter oljens tid\n\n  - Kjetil Malkenes HovlandKjetil Malkenes Hovland\n  - Kraft\n  - 21\\. feb. 2011 - 10:25\n\n#### Tema for Econs analyse:\n\n1.  Hvordan ser dagens transportparadigme ut i m\u00f8te med et nytt ressursbilde? Hvilke faktorer ved dagens l\u00f8sninger tilsier at de ikke vil v\u00e6re levedyktige i fremtiden, og hvilke innl\u00e5singseffekter skaper og vedlikeholder for en tid beskyttende barrierer mot endring?\n2.  Hva vil hovedtrekkene ved det kommende transportparadigmet v\u00e6re formet av? Hvilke nye teknologiske muligheter vil spille sammen, og hvordan kan de se ut i moden form? Hvordan vil det nye paradigmet l\u00f8se en del av de akkumulerte problemene fra det eksisterende, og hvilke nye utfordringer kan ventes?\n3.  Hva er de sentrale forskjellene mellom fossilparadigmet og smartparadigmet? Hvordan vil noen av de sentrale endringsprosessene skje i mer detalj? Hvordan vil de dynamiske forholdene utspille seg? Hvilke avgj\u00f8rende indikatorer og akt\u00f8rtyper kan vi se allerede i dag?\n4.  Hvordan fungerer paradigmefremsyn som metode og hvordan kan den utvikles videre? Hvilke problemstillinger reiser denne rapportens fremsyn for den langsiktige forvaltningen av norsk samferdselssektor og for n\u00e6ringsutvikling i Norge knyttet til transportsektoren?\n\n**Kilde: Econ P\u00f6yry: Et nytt transportparadigme i emning**\n\nDagens oljebaserte transportsektor vil bli dramatisk endret, og et helt nytt system er i emning.\n\nDet er konklusjonen i en rapport som Econ P\u00f6yry har utarbeidet for Samferdselsdepartementets Program for overordnet transportforskning (POT).\n\nRapporten gir et bilde av de mange og krevende utfordringene som oppst\u00e5r n\u00e5r produksjonen av fossil energi begynner \u00e5 falle.\n\n#### Tekno-\u00f8konomisk paradigmeskifte\n\nMange tror at olje, gass og kull kan fortsette \u00e5 bidra til kraftig vekst i verdens\u00f8konomien, men if\u00f8lge rapportforfatterne er det flere tegn til at de fossile energiforsyningene ikke er s\u00e5 sikre lenger.\n\n\u00abFossile ressurser er ikke uutt\u00f8mmelige, og det er flere indikasjoner p\u00e5 at vi n\u00e6rmer oss oljeproduksjonstoppen globalt,\u00bb skriver Econ i sin rapport.\n\n\n\nOljen st\u00e5r for 94 prosent av transportforbruket i verden, men sp\u00f8rsm\u00e5let er om man vil fortsette \u00e5 brenne like mye olje og gass, n\u00e5r disse ressursene ogs\u00e5 brukes til \u00e5 lage nyttige produkter innen petrokjemien, og gir oss alt fra kontaktlinser via kl\u00e6r og sko og tannkremtuber til plastposer og kunstgj\u00f8dsel.\n\nEcon P\u00f6yrys analytikere har utviklet en egen metode de kaller \u00abparadigmefremsyn\u00bb for \u00e5 lage et troverdig bilde av hvordan overgangen kan bli fra det de kaller Fossilparadigmet til det de kaller Smartparadigmet.\n\n#### Ser p\u00e5 hele systemet\n\nEcon vurderer blant annet hvilke energiformer som har langsiktig potensial til \u00e5 forsyne verden med nok energi, hvilke r\u00e5stoffer menneskearten har tilstrekkelig tilgang til de neste ti\u00e5rene og hvilke systemer som m\u00e5 bygges opp for \u00e5 dekke det globale behovet for varme, elektrisitet og flytting av varer og mennesker fra a til b.\n\n\n\n\u00abEn verden med stadig \u00f8kende befolkning, \u00f8konomisk aktivitet og handelsvolum setter dagens transportsystemer under stadig st\u00f8rre press, og omfattende endringer i teknologi, infrastruktur og ressursbruk synes \u00e5 v\u00e6re uunng\u00e5elig,\u00bb skriver Econ.\n\nFossilbransjen vil trolig stritte imot et nytt transportparadigme og heller be verden om \u00e5 satse enda mer p\u00e5 fossile l\u00f8sninger (som gass), men Econ mener at dette ikke kan hindre overgangen til et nytt paradigme p\u00e5 lang sikt.\n\n\u00abNoen tilsynelatende sprangvise innovative l\u00f8sninger har vist seg innen bruk av fossil gass og biodrivstoff til transport. Men vi vil argumentere for at dette gir kun midlertidig forsvar av fossilparadigmet, og ikke vil v\u00e6re skritt p\u00e5 veien mot det neste paradigmet,\u00bb skriver de.\n\n\n\n#### Elektrisiteten kommer\n\nDet er elektrisiteten som m\u00e5 drive transporten v\u00e5r n\u00e5r tilgangen p\u00e5 fossil energi faller, mener Econ P\u00f6yry. De understreker likevel at det ikke blir lett \u00e5 skaffe den elektrisiteten som skal til, og peker p\u00e5 atomkraft som en viktig energikilde i s\u00e5 m\u00e5te.\n\n\u00abElektrisk motorkraft er den mest energieffektive m\u00e5ten \u00e5 drive bevegelse p\u00e5, og vil derfor vinne frem - i kombinasjon med IKT-l\u00f8sninger som optimaliserer og skaper synergier med andre l\u00f8sninger. Skinnetransporten leder an i elektrifiseringen, men veitransport vil komme etter,\u00bb skriver Econ-analytikerne.\n\nRapporten tidfester ikke n\u00e5r dette paradigmeskiftet vil skje, men er ganske tydelig p\u00e5 at den nye tid ub\u00f8nnh\u00f8rlig kommer.\n\n#### \u2013 Debatten er uopplyst\n\n\u2013 Rapporten er finansiert gjennom de \u00e5pne transportforskningsmidlene til Samferdselsdepartementet. Vi s\u00f8kte om penger til \u00e5 forske p\u00e5 disse problemstillingene, og det fikk vi. Vi vil fors\u00f8ke \u00e5 kaste lys over de langsiktige transformasjonene som er under utvikling i transportsektoren, sett i et tekno-\u00f8konomisk perspektiv, sier Bj\u00f8rn Brunstad ved Econ P\u00f6yry.\n\nHan er tilknyttet senter for klimastrategi p\u00e5 BI, hvor han utviklet metoden med paradigmefremsyn. Brunstad var ogs\u00e5 sentral i Abelias prosjekt Smart Gr\u00f8nn Vekst.\n\n\u2013 Vi f\u00f8ler at debatten om ulike transportproblemstillinger blir veldig uopplyst. Vi mener de ulike tiltakene og teknologien ikke blir satt inn i riktig ramme og tidshorisont. Det er for lite helhet og langsiktig vurdering, sier han.\n\n#### Kritiserer tilbakeskuende strategier\n\nFremsynseksperten er kritisk til at fremtidsrettet teknologi m\u00e5les opp mot fortidens teknologi, hvor man legger til grunn at dagens oljebaserte vekst varer evig.\n\n\u2013 Dette handler om en st\u00f8rre problemstilling. N\u00e5r spillereglene tegnes p\u00e5 ny blir det veldig feil \u00e5 vurdere tiltak ut i fra en statisk analyseramme som forutsetter fremskrivning av fortiden. Det er greit i en stabil tekno-\u00f8konomisk periode. Men n\u00e5r man er i et paradigmeskifte er dette meningsl\u00f8st. Da m\u00e5 man tilbakeskrive det man kan forst\u00e5 av fremtidens spilleregler, sier Brunstad.\n\nHan viser til at elbiler kommer d\u00e5rlig ut i kostnadsanalyser selv om forbrenningsmotoren trolig snart vil g\u00e5 t\u00f8ffere tider i m\u00f8te.\n\n\u2013 Et godt tiltak m\u00e5 ha transformasjonskraft i retning av de nye spillereglene, fra n\u00e5v\u00e6rende system mot det nye systemet. I en kost/nytte-vurdering av en elbil opp mot en bensinbil, s\u00e5 kommer elbilen d\u00e5rlig ut. Men hvis du ser p\u00e5 fremtidens transportparadigme, s\u00e5 gir elbilen transformasjonskraft inn mot det neste paradigmet. Hver elbil peker framover, for det er \u00e5penbart at vi skal bort fra forbrenningsmotoren, sier Brunstad.\n\n**Tidligere Econ-rapport konkluderer med at elbiler er et r\u00e5dyrt klimatiltak**\n\n**Elbil Norge: Skuddpremie p\u00e5 Econ-forsker**\n\n#### Energitetthet\n\n  \n  \nRapporten gir et interessant bilde av hvor mye mindre energi man f\u00e5r ut av et av dagens oljefelt i forhold til det man gjorde i begynnelsen av oljealderen.\n\n\u00abOljereserver har v\u00e6rt lett tilgjengelig i overflod og billig \u00e5 utvinne, og ettersp\u00f8rselen har vist n\u00e6r eksponentiell vekst. Nettoenergi, (s\u00e5kalt EROI, \u00abEnergy Return On energy Invested\u00bb) m\u00e5lt som hvor mye energiressursen gir m\u00e5lt mot hvor mye energi som skal til for \u00e5 skaffe den til veie, var i oljealderens barndom i omr\u00e5det 100 til 1, dvs. at et fat olje investert har gitt et energiutbytte p\u00e5 100 fat,\u00bb skriver Econ.\n\n\n\nMen etter hvert som den lettvinte oljen er blitt utvunnet kommer det stadig mindre energi ut av boringen. Det er derfor ikke sikkert at det blir s\u00e5 mye utvinning av de mest energikrevende formene for fossilutvinning, som oljesand, if\u00f8lge rapporten:\n\n\u00abI en verden der peak-oil er passert og energiressurser generelt vil oppleves knappere, er det grenser for hvor lenge det vil v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 bruke store mengder gass- og atomkraft for \u00e5 utvinne de siste dr\u00e5pene med for eksempel oljesand, med en EROI s\u00e5 lav som 2-4:1\u00bb.\n\n\n\n#### Fallende produksjon\n\nLike etter \u00e5r 2000 var oljeproduksjonen p\u00e5 vei ned i 33 av verdens 48 st\u00f8rste oljeproduserende land, if\u00f8lge Hirsch-rapporten fra 2005. Rapporten Peaking of World Oil Production: Impacts, Mitigation, and Risk Management ble skrevet p\u00e5 oppdrag fra Energidepartementet i USA.\n\nTeknisk Ukeblad har de siste \u00e5rene omtalt en rekke rapporter som viser at det blir krevende \u00e5 \u00f8ke fossilproduksjonen, blant annet fra fra britiske \u2013 Oljens fall f\u00f8r 2030 , Det internasjonale energibyr\u00e5et:\\<br/\\> R\u00e5oljen er over toppen , , Tror p\u00e5 fossil vekst , \u2013 \u00abPeak oil\u00bb i 2010 og Kritiserer IEAs regnestykker .\n\n\n\nEcon understreker at 53 prosent av verdens oljeproduksjon g\u00e5r med til transportform\u00e5l av ulike slag, if\u00f8lge IEA. N\u00e5r produksjonen faller m\u00e5 verden gj\u00f8re sv\u00e6rt t\u00f8ffe prioriteringer, og det vil trolig g\u00e5 ut over transporten.\n\n\u00abFor hvilke av oljens mange bruksomr\u00e5der er den mest uunnv\u00e6rlig? Det er grunn til \u00e5 tro at den er lettere \u00e5 erstatte i transportsektoren enn for eksempel innen petrokjemi.\u00bb\n\n\n\n  \n#### Gjelder ikke bare transport\n\nBj\u00f8rn Brunstad mener at hans syn kan overf\u00f8res til en rekke andre arenaer enn transportsektoren. Han mener dagens bruk av statisk analyse er relevant p\u00e5 fem til ti \u00e5rs sikt, men at man m\u00e5 bruke andre metoder for \u00e5 se mer enn tyve \u00e5r fram i tid.\n\n*\u2013* Bruk av scenarioer kan fungere hvis man ser p\u00e5 problemstillinger med en mellomlang tidshorisont. Men jeg mener paradigmefremsyn er den eneste metoden hvis man skal enda lenger fram i tida. Da tar man inn over seg sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er nok av ulike r\u00e5varer, jeg tenker p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00abpeak everything\u00bb. Det er overgangen fra en \u00f8konomi som forsyner seg med mer og mer ressurser hvert \u00e5r, til en \u00f8konomi som f\u00e5r mindre og mindre ressurser hvert \u00e5r, sier Brunstad.\n\nHan mener at samfunnsplanleggere m\u00e5 ta inn over seg at overforbruket av ressurser vil f\u00e5 en naturlig slutt.\n\n*\u2013* I 300 \u00e5r har vi hatt \u00f8kt forbruk av ressurser. N\u00e5r vi krysser peak oil, peak biomass og s\u00e5 videre, vil \u00f8konomien m\u00e5tte omstille seg s\u00e5 fundamentalt annerledes fra de siste 300 \u00e5rene at spillereglene snus p\u00e5 hodet. Ressurseffektivitet og ressurskretsl\u00f8p vil trumfe alt n\u00e5r vi bikker disse punktene, sier Brunstad.\n\n#### Lite hjelpsomme \u00f8konomer\n\n***\u2013 Det kan virke som om mange samfunns\u00f8konomer tror at evig vekst er mulig?***\n\n\u2013 Det er en antagelse som ikke er spesielt nyttig i det langsiktige bildet. Det er en lite hjelpsom antagelse for \u00e5 trekke nyttige konklusjoner. Man b\u00f8r i alle fall stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om dette er mulig, sier Brunstad.\n\n***\u2013 Mange sier at n\u00e5r prisen p\u00e5 olje g\u00e5r opp, s\u00e5 finner vi jo mer?***\n\n\u2013 Ja, det er da de m\u00e5 g\u00e5 hjem og lese leksen sin om nettoenergi. Forst\u00e5r du nettoenergi, s\u00e5 faller det resonnementet bort. N\u00e5r du kommer ned i en nettoenergi for oljeutvinning p\u00e5 1:1, s\u00e5 bruker du gass tilsvarende ett oljefat for \u00e5 utvinne ett oljefat. Da har du et problem, sier Brunstad.\n\n#### Oljebransjen kjemper imot\n\n\u00abN\u00e5r et tekno-\u00f8konomisk paradigme begynner \u00e5 m\u00f8te sin krisefase og g\u00e5 mot slutten, er det mange etablerte akt\u00f8rer som har mye \u00e5 tape,\u00bb skriver Econ.\n\nDe mener det er naturlig at produsentene av fossil energi forsvarer sine posisjoner i samfunnet selv om det blir bruk for nye l\u00f8sninger.\n\n\u00abDisse akt\u00f8rene er i denne fasen fremdeles mer ressurssterke og innflytelsesrike enn forkjemperne for det nye paradigmets l\u00f8sninger, og deres lobby-innsats vil v\u00e6re en viktig del av det som vi i paradigmefremsynet omtaler som paradigmeforsvar.\u00bb\n\n#### Alternativer til olje\n\nIf\u00f8lge rapporten kan peak gas bli utsatt i noen \u00e5r p\u00e5 grunn av teknologiske gjennombrudd og nye funn de siste \u00e5rene, s\u00e6rlig innen skifergass og metanlommer i kullfelt.\n\nOgs\u00e5 bioenergi kan bidra til \u00e5 opprettholde dagens energi- og transportsystemer med bruk av tradisjonelle forbrenningsmotorer noen \u00e5r til, tror selskapet.\n\nMange tror at konvertering av kull til drivstoff kan bli l\u00f8nnsomt ved h\u00f8y oljepris, men if\u00f8lge Econ er dette ikke sikkert. Selve konverteringen er energikrevende, og den gj\u00f8r ingenting med det grunnleggende problemet med fossil energi, nemlig at det er knapphet p\u00e5 den.\n\n\n\n#### Har vi nok el?\n\nRapporten stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva som skal drive bilene v\u00e5re etter oljen, og selv om svaret er elektrisitet s\u00e5 er ikke det et fullstendig svar s\u00e5 lenge som mye av verdens elproduksjon ogs\u00e5 kommer fra fossile energikilder:\n\n  - Kull og gass er i dag relativt billige kilder til elektrisitet\n  - Biomasse i forbrenningsanlegg kan brukes til varmeproduksjon og erstatte elektrisitet til oppvarming i bygg\n  - Jordvarme kan ogs\u00e5 erstatte elektrisitet til oppvarming\n  - Kjernekraft har ingen overhengende knapphetsutfordring if\u00f8lge Energy Watch Group, fastsl\u00e5r Econ\n  - Vann, vind og sol kan levere elektrisitet, men vind og sol er ustabile\n\nAndre utfordringer med Smartparadigmet er den lave tilgangen p\u00e5 sjeldne jordmetaller, samt mye elektronisk avfall som m\u00e5 resirkuleres. Et elektrifisert samfunn kan ogs\u00e5 oppleve flere tilfeller av st\u00f8t og skader forbundet med elektrisitet. Det vil ogs\u00e5 f\u00f8re til \u00f8kt elektromagnetisk str\u00e5ling.\n\n\n\n#### Ulike tiln\u00e6rmelser\n\nRapporten fremholder fire ulike \u00abtyper\u00bb innovat\u00f8rer som fors\u00f8ker \u00e5 bryte vei for det nye paradigmet:\n\n1\\. Tidlige pionerer, akt\u00f8rer som er tidlig ute med \u00e5 utvikle teknologiske og organisatoriske l\u00f8sninger og danner grunnlag for st\u00f8rre skifter. Disse kan fort bli teknologitapere hvis de ikke velger riktig teknologi\n\n2\\. Umodne strateger, akt\u00f8rer som ser potensialet i nye l\u00f8sninger, men er for tidlig ute\n\n3\\. Paradigmebrytere, akt\u00f8rer som lykkes tidlig med del-l\u00f8sninger som bidrar til \u00e5 forl\u00f8se potensialet i andre deler av det nye paradigmet\n\n4\\. Surfere, akt\u00f8rer som klarer \u00e5 time sine l\u00f8sninger slik at de nyter godt av en vekst som andre har lagt grunnen for\n\n#### Tror p\u00e5 flere omstillinger\n\nBj\u00f8rn Brunstad mener det kan bli behov for enda st\u00f8rre omstillinger enn bare i transportsektoren. I mange land er det \u00f8kt fokus p\u00e5 \u00f8kologisk jordbruk, tilbake-til-naturen-bevegelser, \u00f8kolandsbyer og lignende, og grasrotbevegelser driver fram lokale omstillinger hvor man fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re mest mulig selvberget. Dette ser vi s\u00e5 langt lite av i det energirike Norge.\n\n\u2013 Jeg jobber n\u00e5 med to ulike paradigmeskifter, det tekno-\u00f8konomiske der ressurseffektivisering gj\u00f8r fortsatt \u00f8konomisk vekst mulig en stund til. Et annet skift som vi ikke har dekket i denne rapporten er det bevissthetsmessige, fra individualistisk vekstdynamikk tilbake til fellesskaps- og helhetsdynamikk, sier Brunstad.\n\nRapporten fra Econ P\u00f6yry er f\u00f8rt i pennen av Bj\u00f8rn Brunstad og Thomas Huang og er kvalitetssikret av Ulf M\u00f8ller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58dd52e7-d212-4543-bbed-0c9684e835dc"}
+{"url": "http://www.triveligogsurrehue.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:06Z", "text": "## med ull p\u00e5 hjernen og strikkepinner i henda.\n\n## med ull p\u00e5 hjernen og strikkepinner i henda.\n\n## Fine and Dandy Socks 1 \n\n\n\nH\u00f8rer du p\u00e5 podcaster, strikkepodcaster? Det finnes faktisk en del slike\\! Dette blogginnlegget er ikke noe\u00a0pod-anbefalings innlegg, men jeg kan tipse om *\u00abR\u00e4tt avigt. En podd om stickning \u2013 och annat livsviktigt\u00bb,\u00a0*den svenske podcasten hvor de snakker om \\#trippelsocka. Det er en, ja hva skal vi si, utfordring? Hvor du skal strikke 3 sokker i l\u00f8pet av 12 mnd. Utfordringen kan v\u00e6re litt forskjellig, litt etter hva du vil selv. Jeg ville v\u00e6re med, og jeg ville strikke 3 sokker, hvor jeg bruker 3 forskjellige tekniker p\u00e5 feks h\u00e6l, t\u00e5 eller retning jeg strikker sokkene i.\n\n\n\nJeg starter \\#trippelsocka med \u00abFine and Dandy Socks\u00bb, et engelsk m\u00f8nster jeg kj\u00f8pte p\u00e5 ravelry for en liten australsk dollar. Sokkene er nemlig en del av et p\u00e5g\u00e5ende prosjekt kalt \u00abThe Dollar Store Collection\u00bb. M\u00f8nstrene fra denne serien, vil bare koste 1 AUD, og overskuddet g\u00e5r til et veldedig form\u00e5l, som for \u00f8yeblikket er UNICEF. S\u00e5 om du vil st\u00f8tte en god sak, og strikke fine sokker, l\u00f8p og kj\u00f8p\\!\n\n\n\nSokkene er strikket i lagergarn, og passer fint med \\#javielskerlagerstrikk2016. Det bl\u00e5 garnet er Arwetta Classic, og det gule er Hedgehog Fibers Twist Sock, en liten rest som var igjen fra Doodler-sjalet mitt (som enda ikke er ferdig). Disse sokkene er strikket fra t\u00e5en og opp, og jeg har strikket begge sokkene samtidig, ved bruk av magic loop. Jeg m\u00e5tte strikke sokkene hver for seg over h\u00e6lene, men ellers gikk det overraskende bra \u00e5 strikke to sokker samtidig.\n\nJeg har begynt p\u00e5 sokkepar nummer to, men det stoppa opp litt. Jeg har nesten et helt \u00e5r p\u00e5 meg, ikke sant?\n\nSolveig / surrehue\n\n-----\n\n## Clover earflap hat\n\n\n\nVanligvis, s\u00e5 rekker jeg ikke opp om jeg har strikket feil, jeg fikser det som regel p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, s\u00e5nn at det ser bra ut. Men n\u00e5r det f\u00f8rste fors\u00f8ket blir nesten 8 cm for stort for en ett\u00e5rings hode, m\u00e5tte jeg bare rekke opp. Og n\u00e5r jeg p\u00e5 andre fors\u00f8k legger opp masker til den st\u00f8rrelsen jeg fant ut at jeg ikke skulle strikke, m\u00e5tte jeg rekke opp. Tredje fors\u00f8k ble ogs\u00e5 for stort, s\u00e5 jeg rakk opp det ogs\u00e5. Men p\u00e5 fjerde fors\u00f8k, der satt den vettu\\!\u00a0S\u00e5 da tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt om hva jeg gjorde for \u00e5 f\u00e5 det til\\!\n\nGarnet jeg strikket med, var kanskje ikke det beste for meg \u00e5 bruke til hullstrikk, men det ble et flott resultat, til slutt. Jeg strikket i Babysilk, fra Du Store Alpakka, i en nydelig dus gr\u00f8nnfarge. Jeg endte opp med \u00e5 strikke st\u00f8rrelse 6-12 m\u00e5neder, istedet for 12-24, som egentlig burde ha passet. Jeg m\u00e5tte ogs\u00e5 finne frem 2mm pinnene mine, i stedet for 2,75 som oppskriften mente jeg skulle bruke.\n\nAnnet enn det, fulgte jeg oppskriften til punkt og prikke. Vel, s\u00e5nn bortsett fra at jeg ikke ville strikke luen frem og tilbake, s\u00e5 jeg la opp 3 masker mindre, \u00a0og strikket den rundt (2 p\u00e5 begynnelsen av omgangen, 1 p\u00e5 slutten)\n\nLuen skal brukes av nev\u00f8en, sammen med Babybunaden fra Frostrose\u00a0som jeg sydde til han i h\u00f8st, og fargen er samme som i brokaden p\u00e5 overdelen.\n\nSolveig // surrehue\n\n-----\n\n## Frk. Zombiegenseren er ferdig\\! 2 \n\n\n\nDen er ferdig\\! Og jeg har vel egentlig bodd i den siden den ble ferdig. Frk. Zombiegenseren alts\u00e5. Jeg er s\u00e5 forn\u00f8yd med hvordan den ser ut, den er en perfekt hverdagsgenser.\n\n\n\nNesten tre n\u00f8ster med Pickles Pure Wool i svart forsvant ut av lageret, sammen med en liten rest \u00abskumring\u00bb fra Malsen og Mor. Jeg har strikket i st\u00f8rrelse medium, noe jeg var litt usikker p\u00e5, siden m\u00f8nsteret ikke sier noe om hvor oversized den skal v\u00e6re, m\u00e5tte jeg bare pr\u00f8ve meg frem. Jeg endte opp med 20 cm ease, og jeg synes det er akkurat passe.\n\n\n\nJeg valgte \u00e5 strikke denne genseren fra halsen og ned, fordi jeg jeg hadde lyst til \u00e5 bruke opp s\u00e5 mye garn som mulig. Pickles sitt m\u00f8nster er godt forklart, s\u00e5 det var egentlig bare \u00e5 snu m\u00f8nsteret opp ned. Armene ble strikket f\u00f8r bolen, og de ble strikket 10 cm lengre enn i oppskriften. Ikke fordi jeg har s\u00e5 lange armer, men fordi jeg ville at armene skulle stoppe midt p\u00e5 underarmen. Alle kantene ble strikket med 2\u00d72 ribb, fordi jeg glemte \u00e5 lese oppskriften. Ja, jeg glemte det.\n\nJeg har faktisk telt meg frem til at dette er den fjerde frk. seilergenseren jeg strikker, men den f\u00f8rste i stor st\u00f8rrelse. Det blir ikke den siste, men f\u00f8rst skal jeg strikke en liten fr\u00f8ken seilergenser til\\!\n\nSolveig / surrehue\n\n## Vi har vinnere\\!\n\n\n\nVi har trukket to heldige vinnere av kvartals-premiene\\! En fra Instagram, og en fra facebook gruppen v\u00e5r.\n\nSn\u00f8fnugg-genserkitet g\u00e5r til @madebysus p\u00e5 instagram, og Sn\u00f8fnuggkjole-kitet g\u00e5r til\u00a0Natalie Macias som hadde delt et bilde p\u00e5 facebook gruppen. Om dere tar kontakt med oss, s\u00e5 blir vi glade\\!\n\nFortsett \u00e5 del bilder, b\u00e5de i facebook gruppen, og p\u00e5 Instagram, under \\#javielskerlagerstrikk2016, det kan jo hende det er flere premier p\u00e5 lur?\n\n\u00a0\n-----\n\n## Bursdagseksperimentet\n\n\n\nHittil i \u00e5r har fem\u00e5ringen allerede v\u00e6rt i en del bursdager, og jeg har funnet ut at i \u00e5r, skal jeg strikke en gave til alle barnebursdagene. I hvert fall de i barnehagen. Hittil har vi kommet til fem bursdager, og siden jeg ikke liker \u00e5 gjenta strikkeprosjekter, har det blitt fem forskjellige ting.\n\nP\u00e5 bildet over kan du se Tora panneb\u00e5ndet fra Klompelompe-boka. Den er strikket i merino fra sandnes garn, og var ikke akkurat noe garnsluk, men det var heller ikke meningen.\n\n\n\nDen bl\u00e5 og den gr\u00e5 lua er Kornelius luer fra Klompelompe-kalenderen, vottene er restegarnsvotter, m\u00f8nsteret jeg har brukt er rillestrikkede votter fra n\u00f8stebarnboka, en favoritt. Den rosa lua er en jeg fant p\u00e5 selv, med en dusk kj\u00f8pt p\u00e5 nett.\n\nN\u00e5 er det snart tomt for merinogarn som passer p\u00e5 pinne 3,5 i lageret, s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg kanskje finne p\u00e5 noe annet \u00e5 strikke til bursdager, om jeg skal holde meg innenfor \\#javielskerlagerstrikk2016?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95b5910a-a7a7-4b52-8dd2-5cafb2b7282a"}
+{"url": "http://black-friday.sale/no/nar-black-friday-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:08Z", "text": "## N\u00e5r er Black Friday 2016\n\nBlack Friday er en shoppingdag over hele verden. Den inntreffer dagen etter at Thanksgiving feires i USA. Dette betyr at \u00e5rets Black Friday feires 25. november.\n\nBlack Friday er naturlig nok et amerikansk fenomen, og andre land har latt seg inspirere av det som uten tvil er en av verdens st\u00f8rste shopping-begivenheter. Folk mister rett og slett kontrollen n\u00e5r merkevarer over hele verden blir solgt med ekstreme rabatter, b\u00e5de i fysiske butikker og p\u00e5 nett. Det er rett og slett tilbud over hele linja.\n\nGlem heller ikke at etter Black Friday-helgen f\u00f8lger den like fantastiske Cyber Monday p\u00e5 28. november. Er du tech-interessert er det mye bra \u00e5 hente av rabatter ogs\u00e5 p\u00e5 denne dagen.\n\nVi gleder oss til Black Friday og h\u00e5per at du gj\u00f8r det samme. God handel\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d515e6c5-a075-48e9-85ee-97279cb27567"}
+{"url": "http://bestahjemmet-besta.blogspot.com/2010/01/nsker-alle-godt-nytt-ar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:34Z", "text": "## l\u00f8rdag 2. januar 2010\n\n### \u00d8nsker alle Godt nytt \u00e5r\\!\\!\\!\n\n *Fikk da vel bes\u00f8k av en nissunge i jula...*\n\n  \nEndelig fant jeg laddern til fotoappartet....rart hvor ting kan bli borte under flytting, men s\u00e5 har jeg jo brukt nesten tre mnd. p\u00e5 flyttinga....h\u00e5per jeg kan bli flinkere og blogge dette \u00e5ret. Klem til alle.  \n  \n06:22           \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTrollk\u00e5no sa...\n\nEit retteleg godt nytt \u00e5r til deg \u00f2g\\!  \nFin nisse......\n\n 2. januar 2010 kl. 07:57    \n\n\n\n\n\nTofo sa...\n\nRiktig godt nytt\u00e5r til deg ogs\u00e5\\!  \nKoselig \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av en s\u00e5nn s\u00f8t nisse;-)\n\n 2. januar 2010 kl. 08:54    \n\n\n\n\n\nGodt nytt\u00e5r, det er likedan med meg, har ikke blogga hele h\u00f8sten. Men kan ikke klage p\u00e5 fotoladderen.... neida, bare bloggt\u00f8rke, sies det.  \n  \nIallefall. Vi skriver et nytt \u00e5r. M\u00e5 vi ta vare p\u00e5 dagene. Og holde oss n\u00e6r til Jesus\\!  \nGod klem til deg, Besta...\n\n 3. januar 2010 kl. 22:42    \n\n\")\n\n\n\nSteinbokkjen ;o) sa...\n\nGoooooooodt nytt \u00e5r t deg og\\!  \nKjempes\u00f8t nisse og skikkele GLA bilde. Nyyydle bilde onda her og.  \n  \nKos deg.  \nklem\n\n 6. januar 2010 kl. 06:33    \n\n\n\n\n\nTofo sa...\n\nTakk for gode ord p\u00e5 bloggen min\\!  \nJa er litt skremmende med diabetesen, m\u00e5 tilst\u00e5 det. P\u00e5 mandag begynner hun i aktiv sykemelding, spent p\u00e5 om det g\u00e5r bra. Hun har hatt masse f\u00f8linger, men ikke besvimt. Men jeg er mye engstelig for henne. Er glad n\u00e5r jeg vet hun har selskap;-)  \nGod helg\\!\n\n 8. januar 2010 kl. 14:46    \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\n9 dager ut i det nye \u00e5ret allerede, men bedre sent enn aldri. derfor er jeg her for \u00e5 \u00f8nske deg og dine alt godt for det nye \u00e5ret\\! S\u00f8t nisse du har p\u00e5 bes\u00f8k\\! ha det godt. Hilsen Margit.\n\n 9. januar 2010 kl. 12:34    \n\n\")\n\n\n\nBrit. (lille meg) sa...\n\nGodt nytt\u00e5r til deg ogs\u00e5, Besta\\!  \nJeg vet at flytting tar tid.  \nKoselig nissebes\u00f8k du har hatt\\!  \nJeg kan ikke love \u00e5 bli flinkere med bloggingen dette \u00e5ret, det g\u00e5r nedover p\u00e5 det omr\u00e5det for meg. Det er ikke lenger lystbetont, det er rett og slett et ork. Er helt tom for ideer til stoff....  \nVil \u00f8nske deg ei god uke\\!\n\n 17. januar 2010 kl. 08:53    \n\n \n\nkate sa...\n\nKj\u00e6re du:)  \n\u00c6 titta bare innom for \u00e5 \u00f8nsk d\u00e6 et riktig godt nytt\u00e5r:)  \nvarm kl\u00e6m fra Kate:)\n\n 17. januar 2010 kl. 09:31    \n\n\n\n\n\nGodt nytt\u00e5r :-)\n\n 4. februar 2010 kl. 00:32    \n\n\n\n\n\nTorgny sa...\n\nHei, Besta. Kom tilfeldigvis til Bestahjemmet via Bloggers \"neste blogg\"-funksjon, og ble sl\u00e5tt av bloggens (og din) hjertevarme. \u00d8nsker deg alt godt videre i 2010\\!\n\n 9. februar 2010 kl. 15:19    \n\n    \n\n## S\u00e5 koselig at du stakk innom meg.\n\n  \nTusen takk for du la igjen en kommentar. Det gleder mitt hjerte.\n\n    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Besta  \n    Hei... Ja, no e da min tur og begynne med dette. Jeg er mamma til fem, 3 gutter og to jenter, 11 pluss tre barnebarn, fra 2 til 18 \u00e5r. Har ogs\u00e5 4 svigerbarn.En herlig gjeng som jeg setter veldig stor pris p\u00e5.\n\n    \n\n## flotte sider\n## En hilsen fra meg.\n\n  \n\n    \n\n## Spre denne til alle hjerte glade bloggere\n\n  \nKlem fra besta\n\n    \n\n  \nV\u00e6rsegod: Lille meg, Tofo, monica s, Nunne, Kate, Stenbokkjen, Anna Lisa, Stjerneglimt og Troll kon\u00e5 for det som kom i posten Klem te dere alle.\n\n    \n\n## Det er bedre \u00e5 bry seg en gang for mye enn ikke bry seg.\n\n  \n\n  \nStor hjerte klem. Gir den vidre til Velkommen til Bestemorhuset, Vikveien, Stjerneglimt, Hemmfruns h\u00f8rna, Sonja og D.Home. Regelen ved denne er at dere m\u00e5 sende den vidre til 5 nye.\n\n    \n\n## Tusen takk til steinbokkjen\n\n## Nydelig award igjen Tusen takk\n\n## TUSEN TAKK TIL MORMOR\n\n  \nDen var kjempefin,og s\u00e5 artig at du har laget den. No blei e glad.\n\n    \n\n## Tusen klemma te d\u00e6 Nunne\n\n  \nGir den vidre til alle som er innom og har lyst p\u00e5 den.\n\n    \n\n## E flott award fra Lille meg igjen.\n\n  \n\n    \n\n## Tusen takk lille Meg for denne awarden\n\n  \nJeg gir den vidre til Sonja, Daisys home, Livet i vikveien, grip daen og Nunne.\n\n    \n\n## Nydelig award\n\n  \nTusen takk til Marie for denne flott awarden. Jeg ble veldig glad. Gir den vidre til Sonjas side, Fjordheim, et B\u00e6ssmorhem, Forgjengelige ting Muffins verden...og Daisys home..ser ut som de fleste har f\u00e5tt den.\n\n    \n\n## For en flott award.\n\n  \nTusen tusen takk til Eie. Klem\n\n    \n\n## Enda en Award\n\n  \nTusen takk kj\u00e6re Ellen og Nunne.Kor snill dokker e med me.\n\n    \n\n## Tusen takk til Lille meg for denne awarden.Takker ogs\u00e5 til Bestemorhuset som ogs\u00e5 ga meg en.\n\n  \nJeg gir den vidre til:Livet i Vikveien, Ellas blogg, Steinbokjen. Grip dagen, og et bessmorhjem\n\n    \n\n## Award\n\n  \nTusen takk nunne..koselig\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dcf1a78-404b-4fb0-8957-d39f60c9e8ad"}
+{"url": "https://no.pinterest.com/sophiebutikken/sandwich/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:39Z", "text": "# Sandwich\n\nSANDWICH er merket for deg som er opptatt av moter, men bevisst din personlige stil. Her finner du kl\u00e6r med morsomme detaljer, harmoniske farger, gode stoffer og deilige kvaliteter, komfort, uformelle linjer og gode passformer. Designeren er nederlandsk, heter HENNRIETTE DANIELS, og har sin mastergrad i motedesign fra Kunstakademiet i Arnheim.\n\n    ## Sandwicher\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e96e119-e2ad-4750-843a-4d1f258dd117"}
+{"url": "https://villahoien.wordpress.com/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00075-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:31Z", "text": "## P\u00e5 ny min dr\u00f8m forandret\u00a0ble\u2026\n\nJeg dr\u00f8mmer ofte noks\u00e5 rare greier. Heldigvis \u2013 jeg sier heldigvis da jeg tilsynelatende er mer heldig enn mange av dem jeg snakker om dette med \u2013 husker jeg forbausende ofte de rareste tingene jeg dr\u00f8mmer. Og jeg snakker ikke generelle rammer for dr\u00f8mmene her, det er et tidvis skremmende detaljniv\u00e5.\n\nI det siste, spesielt etter at jeg tenkte \u00abD\u00e6ven, jeg dr\u00f8mmer faktisk noks\u00e5 rart\u00bb, har jeg ogs\u00e5 begynt \u00e5 skrive ned det jeg husker umiddelbart etter at oppstandelsen er et faktum. Jeg har et notat p\u00e5 telefonen som ikke b\u00f8r oppdages i en politirazzia, da jeg sikkert blir bura inne for mistanke om grove rusrelaterte forbrytelser (med en strafferamme p\u00e5 60 dager i fengsel, subsidi\u00e6rt 3 \u00e5r med tung oppf\u00f8lging fra psykiatrisk personell).\n\nSelvf\u00f8lgelig er det noks\u00e5 vanlig \u00e5 dr\u00f8mme rare ting, men jeg har fire eksempler som rett og slett m\u00e5 deles med folk. F\u00f8rst tre stykker som alle har forekommet i perioden 10. januar og frem til i dag.\n\n**1)** En islandsk familie som bodde i byggefeltet mitt i mine ungdomsskole\u00e5r flyttet tilbake til Romsdal. Jeg m\u00f8tte den ene jenta i familien p\u00e5 fest, hvorp\u00e5 vi (jeg og mamma) ble invitert hjem til familien p\u00e5 middag. De hadde bosatt seg i mine besteforeldres gamle hus, og serverte b\u00e5de hummer, reker og \u00e5l til middag. Det kjipe var at alt \u2013 ALT \u2013 p\u00e5 bordet levde. Til og med kj\u00f8tt som ble tatt fra hummeren begynte plutselig \u00e5 traske bortover fatet. Jeg ble s\u00e5 redd at jeg i forfjamselsen tok med meg familiens to yngste barn (de hadde 17\\!) som gisler og l\u00f8p oppover mot Hatleliblokka. Yngstemann p\u00e5 arma viste en levende \u00e5l han hadde tatt med seg. Da v\u00e5kna jeg.\n\n**2)** Kaizers Orchestra holdt konsert under tribuna p\u00e5 ei fotballbane som var veldig lang, men ikke veldig bred. Den l\u00e5 rett oppunder fjellet, i et landskap som kunne minne om veien til enten \u00c5ndalsnes eller Eide. Dessverre ble konserten avlyst fordi Eli Hagen hadde spist opp all str\u00f8mmen. Da kom Janove Ottesen ned til publikum, tok meg i h\u00e5nda og takka for sist, og lurte p\u00e5 om jeg ikke heller ville bli med og spille treningskamp med Arsenal. Joda, sa jeg, det blir nok kult. Arsenal spilte forresten mot et arabisk lag med hvite drakter (litt usikker p\u00e5 symbolikken her), jeg spilte fryktelig d\u00e5rlig, og Cesc Fabregas nektet \u00e5 ta meg i h\u00e5nda etter kampen. Tommy Sharif var forresten manager for det andre laget. Og om noen lurte; Wenger var homofil. Det har jo de fleste skj\u00f8nt allerede; ekte menn bruker ikke boblek\u00e5pe.\n\n**3)** Alle som har fartet fra Molde til Vestnes eller vice versa nok ganger har nok p\u00e5 ett eller annet tidspunkt i livet sitt oppholdt seg p\u00e5 BF Rauma. Ei helt standard bilferje, etter alle kunstens regler. Tatt ut av trafikk p\u00e5 Romsdalsfjorden og sendt til Sunnm\u00f8re etter at gassferjene inntok omr\u00e5det rundt Tautra. Det veldig f\u00e5 vet, er derimot at BF Rauma bare ble tatt ut av trafikk fordi Romsdals Budstikke-kollegaene Vegard Flemmen Vaagb\u00f8 og Trond Hustad hadde brukt penger av egen lomme for \u00e5 bygge den om til et dykkerfart\u00f8y. Vitenskapsmenn RB-journalistene hadde kidnappet var nemlig overbevist om at Atlantis l\u00e5 p\u00e5 b\u00e5nn av Romsdalsfjorden, og med et solid dykkerfart\u00f8y (som ogs\u00e5 serverer j\u00e6vlig gode sveler\\!) kunne Flemmen Vaagb\u00f8 og Hustad hente opp en anseelig mengde rikdommer som skulle skjenkes til nyansatt Molde-trener Ole Gunnar Solskj\u00e6r. Slik kunne MFK vise muskler p\u00e5 overgangsmarkedet og bli den nye stormakten i norsk fotball.\n\nTo fotnoter her:\n\n  - Det viser seg at jeg er noks\u00e5 sanndr\u00f8mt, selv om jeg tok feil av Atlantis og Bj\u00f8rn Rune Gjelsten. Det er ogs\u00e5 usikkert p\u00e5 om RB var involvert p\u00e5 noe plan.\n  - Gjett om jeg skvatt da jeg s\u00e5 BF Rauma liggende i dokka p\u00e5 Langsten Slip & B\u00e5tbyggeri noen dager senere. Selv om jeg slappet litt av n\u00e5r jeg s\u00e5 at jeg blandet sammen Rauma og Tresfjord. \\*puh\\*\n\nMorsomt. Det er spesielt morsomt \u00e5 skrive dette litt mer utfyllende enn telefonnotatet. Men vil det si at jeg \u00abpakker inn\u00bb litt? Niks; det at jeg skriver dr\u00f8mmene ned med en gang gj\u00f8r faktisk at jeg husker veldig klare detaljer fra dr\u00f8mmene n\u00e5r jeg leser gjennom notatene, f.eks. at jeg f\u00f8rst avsl\u00f8rte Atlantis-prosjektet da jeg m\u00e5tte redde en fem\u00e5ring som ramla over rekka p\u00e5 ferja. Tror faktisk ikke BF Rauma har \u00abrekke\u00bb, men det er vel det man kaller kunstnerisk frihet.\n\nN\u00e5r jeg f\u00f8rst er inne p\u00e5 s\u00e6re dr\u00f8mmer, kan jeg jo skrive ned en fjerde. Denne forekom for en stund siden, n\u00e6rmere bestemt natt til 21. april i fjor. Jeg vet det fordi jeg skrev den ned og sendte meg selv p\u00e5 mail fordi, som Penisp\u00e5l sa, \u00abdenne b\u00f8r bevares for ettertiden\u00bb.\n\n**4)** Jeg bodde p\u00e5 gamlehybelen min i Trondheim, sammen med min dav\u00e6rende kollega Hege, hennes ektemann Casper, og deres felles venn Ivan (bulgarsk snekker/altmuligmann). Casper hadde f\u00e5tt slag og var noks\u00e5 lite sosial, han satt stort sett bare i en stol og slengte ut tilfeldige ord etterfulgt av en \\*J\u00c6VLIG\\* irriterende latter. Hege ble s\u00e5pass lei av at Casper var s\u00e5 vanskelig \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re at hun hang mer og mer med Ivan. Ivan hadde en spikerpistol, og skj\u00f8t spikere p\u00e5 veggen med fiskesen festet i. Ivan tok tak i sena, Hege hang p\u00e5 ryggen hans, og s\u00e5 gikk de \u2013 bokstavelig talt \u2013 p\u00e5 veggen. Jeg ble ogs\u00e5 lei at alt pjattet fra Casper, s\u00e5 jeg flytta. Min venn Rolf Marius kom og hentet meg i bil, og vi kj\u00f8rte avg\u00e5rde i retning fagre Romsdal. Over en fjellovergang fant vi ut at vi hadde kj\u00f8rt de fire siste timene i feil fil, og da er jo regelen som kjent at du m\u00e5 g\u00e5 resten av veien. Derfor fant vi en sti og trasket over fjellet, mens jeg fortalte Rolf Marius om hvor kul *Back to the Future*-trilogien var. Etterhvert kom vi frem til en avsidesliggende landsby. Den lignet litt p\u00e5 en western-by, bare at i stedet for grusvei var det gress. Den lignet litt p\u00e5 den s\u00e6re byen Spectre i filmen Big Fish, forresten. Mens vi s\u00e5 oss om kom det en fyr med krigsmaling hoppende ut av et vindu, f\u00f8r han begynte \u00e5 skrike og hoppe og danse om hverandre. Jeg skreik og hoppa og dansa tilbake, og etterhvert utviklet det seg til en skrike, hoppe og danse-off (eller battle, om du vil). Siden jeg gikk seirende ut av kampen bestemte landsbyboerne seg for at jeg kunne bli \u2013 p\u00e5 dette tidspunktet var Rolf Marius forsvunnet. Landsbyen br\u00f8t ut i spontan dans, og det hele var veldig flott. Den fineste jenta jeg noensinne hadde sett dansa med meg, og vi dansa faktisk s\u00e5pass bra at det kom bort ei gammel dame og solgte oss en unge. Jeg og ungen ble presentert for jentas familie, jenta sin lilles\u00f8ster \u00f8nsket meg velkommen i familien, og alt var bare fryd og gammen. Etter at ungen hadde et forbig\u00e5ende sykdomsanfall der den spydde hele grillp\u00f8lser, m\u00e5tte vi se oss om etter hus. Mitt eneste krav var at huset skulle ha ei helt perfekt hengek\u00f8ye. Selvf\u00f8lgelig v\u00e5kna jeg AKKURAT da vi s\u00e5 et hus med ei hengek\u00f8ye som var bra nok.\n\nEr det rart jeg sover s\u00e5 lenge jeg har mulighet til n\u00e5r jeg f\u00e5r sjansen? Jeg trives jo faen meg bedre i dr\u00f8mmene mine enn jeg gj\u00f8r n\u00e5r jeg er v\u00e5ken\\!\n\n(PS: Bildene av ferjene i dr\u00f8m \\#3 er hentet HERFRA, mens Spectre-bildet ble hentet fra timburtoncollective.com).\n\n## Spelletaus-prisen 2011\n\nDiverse, Musikk januar 20, 2011 Comments: 4\n\nJeg vet at jeg har skrevet en del om *The Brothel* og hvordan den var \u00e5rets desidert beste norske plate i fjor og at tittell\u00e5ta er et helt univers i seg selv og alt det der og slikt & hint. Derfor er det kanskje folk som mener det er un\u00f8dvendig \u00e5 presisere dette, men jeg gj\u00f8r det likevel: Jeg er enig med Susanne Sundf\u00f8r i hele \u00ab\u00c5rets kvinnelige artist\u00bb-saken. Hvorfor? Se, DET kan v\u00e6re verdt \u00e5 presisere.\n\nFolkens legger ut i lange baner om at dette er surmaga oppgulp fra Sundf\u00f8r, og at hun har dratt feministbuksa litt vel langt over navlen (billedlig talt). Men hvorfor skal dette kobles opp mot feminisme?\n\nHva er det Sundf\u00f8r egentlig har gjort? Jo, hun har blitt nominert til en pris i kategorien \u00ab\u00c5rets kvinnelige artist\u00bb. Og hun har trukket seg fra utdelingen fordi hun sier seg uenig i premissene for utdelingen, alts\u00e5 at det deles ut separate priser for kvinner og menn i artist-kategorien. Helt og holdent hennes eget valg. Og n\u00e5r hun faktisk var fremp\u00e5 med disse meningene tilbake i 2007 n\u00e5r hun mottok samme pris hun ble nominert til i \u00e5r, kan man om ikke annet si at hun er standhaftig og konsekvent. Og det kan vi jo like.\n\nMen selve problemstillingen er jo om det faktisk er n\u00f8dvendig med kj\u00f8nnsdelte kategorier? Folkens kan godt komme med \u00abfysikk-argumentet\u00bb, og vise til at det for eksempel er to landslag i fotball \u2013 et for damer og et for herrer. Men hva i svarteste har dette med musikk (eller kunst generelt, for den saks skyld) \u00e5 gj\u00f8re? En musikers kj\u00f8nn har da vel forsvinnende lite \u00e5 bety for det ferdige produktet (plata)?\n\nOm Spellemannskomit\u00e9en bestemmer seg for \u00e5 sl\u00e5 sammen de to prisene og kalle den nye prisen \u00ab\u00c5rets artist\u00bb i stedet, vil prisen ogs\u00e5 bli mer h\u00f8ythengende. Jo flere priser som deles ut, jo lavere status f\u00e5r den. Pris-inflasjon i praksis, alts\u00e5. Kult \u00e5 vinne \u00ab\u00c5rets artist\u00bb, men \u00ab\u00c5rets mannlige r\u00f8dh\u00e5rede debutant-artist, Midt-Norge\u00bb har liksom ikke like mye peishylle-potensial. Eller \u00ab\u00c5rets album spilt inn av kvinnelig artist i perioden april-juni med maks 3 innleide musikere utover de som regnes som faste bandmedlemmer (hvor retningslinjene for bandmedlemmer tilsier at vedkommende medvirket\u00a0 p\u00e5 minst 75% av konsertene forrige kalender\u00e5r, evt. minst 80% av konsertene tre siste kalender\u00e5r) pluss produsentteamet som maks kan telle tre personer og hvor eksekutiv produsent m\u00e5 v\u00e6re tr\u00f8nder\u00bb.\n\nEn negativ ting for jentene kan kanskje v\u00e6re at det er flere menn enn kvinner blant de mest profilerte artistene i landet. Men det er sikkert noe de som protesterer har tatt h\u00f8yde for, vil jeg tro.\n\nDet eneste som kan tale for \u00e5 beholde kj\u00f8nnsinndelingen er de potensielle ramaskrikene fra kvinnesakskvinner hvis det skulle skje at menn vinner flere \u00e5r p\u00e5 rad.\n\nDa blir jeg J\u00c6VLIG grinete.\n\n## Fremtidsvisjon 2.0\n\nFor omtrent et \u00e5r siden utredet jeg muligheten for at kosmetikkn\u00e6ringen kunne l\u00e6re av sportsfiskerne, og at \u00f8nsket mitt for 2010 s\u00e5ledes var h\u00e5rvoks basert p\u00e5 *catch and release*-prinsippet fra sportsfiskingen. Omtrent et \u00e5r etterp\u00e5 kan en jo bare proklamere med fynd og prakt at s\u00e5 ikke har skjedd. Putetrekkene er like skitne, h\u00e5ret ser like r\u00f8tent ut dagen etter (f\u00f8r dusjen, alts\u00e5), og egentlig er ikke noe som helst blitt noe som helst bedre i det hele tatt.\n\nStrengt tatt, som en liten digresjon, kan jeg egentlig si at tidligere nevnte noe som helst faktisk er blitt litt verre, rett og slett fordi det p\u00e5 skrivende tidspunkt er mye mer h\u00e5r som skal behandles enn for det omtrente \u00e5ret siden som ble skissert i f\u00f8rste avsnitt. Nuvel. Videre.\n\n***We're\u00a0sorry, Trond, we're afraid we can't do that***\n\nFremtidsvisjoner er i det hele tatt vanskelige greier. Bare sp\u00f8r Stanley Kubrick og Arthur C. Clarke, som i 1968 gjorde et genialt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skildre verden i 2001. Man syns i alle fall at det var genialt p\u00e5 den tiden. Genialt kan det jo fors\u00e5vidt v\u00e6re den dag i dag, men *2001: A Space Odyssey* er nok rimelig langt fra sannheten slik sannheten fremstod for 9 \u00e5r siden. I mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skildre en litt n\u00e6rmere fremtid (alts\u00e5 epistelen om h\u00e5rvoks) pr\u00f8vde jeg \u00e5 tone ned forventningene en smule, men ville likevel se markante fremskritt til det bedre. N\u00e5r forventningene ikke blir innfridd, hva skal man gj\u00f8re? Senke dem? Gi blanke? Eller fortsette ufortr\u00f8dent med neste forventning? Folkens ville nok svart forskjellige ting p\u00e5 et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg velger \u00e5 senke forventningene litt.\n\nHjemme hos mor i Tomrefjord fant jeg en pakke p\u00e5legg i kj\u00f8leskapet her om dagen. Det var skivet ost fra Kavli, og jeg ble henrykt av glede. Ikke fordi skivet ost er himmelsprettende genialt i seg selv, men fordi osten inneholdt (hold dere fast) spr\u00f8stekt bacon\\!\n\nLiten digresjon igjen: Bacon er godt. Bacon er dritbra. Bacon er s\u00e5gar \u00e9n av de fire grunnpillarene i ethvert anstendig kosthold. De tre resterende er majones, Tine vaniljesaus og TORO Bretagne kyllingsaus. Det foreg\u00e5r diskusjoner og utredninger p\u00e5 sentralt niv\u00e5 vedr\u00f8rende hvorvidt Stabburets hamburgerdressing og smeltet ost skal innlemmes i pillarsystemet, men ingen beslutning er fattet enn\u00e5. S\u00e5nn, tilbake til sakens kjerne.\n\n***Bra pluss bra equals\u2026?***\n\nDet er opplest og vedtatt at bacon formerlig SKRIKER brahet. Ost er strengt tatt bare en varmebehandling unna \u00e5 v\u00e6re smeltet ost, og for alt vi vet kan temperatur v\u00e6re en veldig relativ sak. *Quod erat demonstrandum*; ost er ogs\u00e5 bra.\u00a0En synes da \u00e5 ha landet p\u00e5 en tese om at ost og bacon sammen ikke kan bli d\u00e5rlig. Ikke sant?\n\nNeida; Kavli har faktisk\u00a0greid det mesterstykket det er \u00e5\u00a0ta ost/bacon-komboen, og oppn\u00e5 et resultat som smaker r\u00e6vkj\u00f8rt sagmugg. Osten er t\u00f8rr, smakl\u00f8s og generelt d\u00e5rlig, og\u00a0det \u00abspr\u00f8stekte\u00bb baconet har en konsistens som minner mest om et Norgesplaster. Fy, Kavli. Dette er IKKE brahet. Dere kunne i det minste PR\u00d8VD \u00e5 bruke spr\u00f8tt bacon. Eller skikkelig ost. Jarlsberg, for eksempel. Men Jarlsberg er jo registrert merkevare, produsert og beskyttet av Tine. Kan vi da bare ta rennefart og drite i Jarlsberg med bacon? Nei. Vi driter heller i Kavli.\n\nTine, h\u00f8r mitt \u00f8nske for 2010: **Skivet Jarlsberg med spr\u00f8stekt bacon.**\n\n\u2026og til dere i Norgesgruppen, Reitan-gruppen og andre handelslag der ute: Ideelt selges bacon-Jarlsberg pakkevis, men det b\u00f8r ogs\u00e5 oppfordres til \u00e5 lage en trepakning. Og alle som kj\u00f8per trepakningen b\u00f8r f\u00e5 med ei pakke majones p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\n## Jobbmarkedets pariakaste\n\nEthvert samfunn er avhengig av en gruppe tapere, l\u00e6rte jeg som gutt. Kanskje ikke den mest stuerene biten med barnel\u00e6rdom jeg har f\u00e5tt, men siden den gang har jeg v\u00e6rt innstilt p\u00e5 aldri \u00e5 bli en s\u00e5nn en. Som alltid kommer d\u00e5rligst ut, som alltid stiller bakerst i k\u00f8en, som sjelden blir tilgodesett med mer enn en h\u00f8flig avvisning. Jeg ser s\u00e5nne folk noks\u00e5 ofte, og i mange forskjellige sammenhenger. Det skremmende er at jeg n\u00e5 er blitt en s\u00e5nn selv. En som alltid stiller bakerst i k\u00f8en. Hvorfor? Fordi jeg verken har utdanning eller f\u00f8rerkort.\n\n**Fagbrevet/bachelorgraden** og f\u00f8rerkortet kan sammenlignes med nyrene til en jobbs\u00f8ker. Du kan hangle deg videre med bare \u00e9n av dem, men mister du begge to, sitter du fint i det. Jeg som ikke har noen av disse, vet s\u00e5 inderlig godt hva jeg snakker om. Inntil jeg tar en utdanning, eller kommer over frykten for motoriserte kj\u00f8ret\u00f8y, vil jeg nok for alltid v\u00e6re en del av jobbmarkedets pariakaste. Finnes det egentlig jobber som ikke krever utdanning og/eller f\u00f8rerkort? Ja, det gj\u00f8r det. Disse krever s\u00e5kalt relevant erfaring. Men en stakkars arbeidss\u00f8ker f\u00e5r ikke opparbeidet seg relevant erfaring, fordi han mangler nok relevant erfaring til \u00e5 f\u00e5 jobben han b\u00f8r ha erfaring fra. Denne typen catch-22 er ikke uvanlig, og et s\u00f8rgelig faktum for oss outsidere.\n\n**La oss se litt** p\u00e5 hvilke bransjer som ansetter. Har du fagbrev som platesveiser eller noe lignende, er det mer enn nok jobber i industrien. Verftsindustrien st\u00e5r sterkt p\u00e5 Haugalandet. Det samme gj\u00f8r den maritime n\u00e6ringen, og er du sj\u00f8mann skulle ikke jobbs\u00f8ket v\u00e6re vanskelig. S\u00e5 er det salgsn\u00e6ringen, som gjerne s\u00f8ker etter medarbeidere, selgere, assistenter eller hva det n\u00e5 heter. Her kommer dette med relevant erfaring fram igjen. Media, da? Ikke om det smalt. N\u00e5r ikke engang utdannede journalister f\u00e5r fast jobb rundt om i landet, sp\u00f8ker det for en skarve ufagl\u00e6rt. S\u00e5 er det egentlig plass til ufagl\u00e6rte her? Er det plass til oss som er veldig flinke til veldig mye, men ikke n\u00f8dvendigvis har papirer p\u00e5 det? T\u00f8r folk \u00e5 ta sjansen? For det ER et sjansespill \u00e5 hyre inn en fyr uten utdanning, det ser jeg. Selv om du har bodd mye p\u00e5 hotell, er du ikke n\u00f8dvendigvis kvalifisert til \u00e5 drive et selv, heter det. Men en som har bodd mye p\u00e5 hotell har nok kvalifiserte meninger om hva som skal til for at han trives p\u00e5 hotellet.\n\n**Dette kan vi dra** videre: En hotellresepsjonist har nok et og annet \u00e5 l\u00e6re bort om serviceinnstilling til enkelte uinspirerte i kassa p\u00e5 matvarebutikkene. Ser matvarekjedene denne muligheten? Tar de sjansen p\u00e5 \u00e5 hyre han eller henne inn? La oss se p\u00e5 internett. Sosiale medier som Facebook, Twitter og deres like seiler opp som en stadig ekspanderende arena for framtidsrettede bedrifter, en arena hvor man kan n\u00e5 ut til kunder p\u00e5 kundenes premisser. Det er heller ingen grunn til \u00e5 tro at denne praksisen kommer til \u00e5 avta med \u00e5rene \u2013 snarere tvert imot.\n\n**En stadig \u00f8kende** mengde bedrifter ser viktigheten av tilstedev\u00e6relse p\u00e5 nettet. Utvilsomt et pluss for min generasjon \u2013 som omtrent har vokst opp p\u00e5 internett. Vi kan bidra p\u00e5 mange m\u00e5ter, og vi skj\u00f8nner ting og prosesser som mer til\u00e5rskomne arbeidstakere ikke evner \u00e5 se. Det finnes nok ikke fagbrev som twitrer \u2013 ikke enn\u00e5. Men enkelte former for kompetanse trenger vel ikke m\u00e5les i utdanning? Jeg tror at bedrifter som skj\u00f8nner dette, og t\u00f8r \u00e5 ta sjansen p\u00e5 nettopp oss, kommer til \u00e5 tjene p\u00e5 det i det lange l\u00f8p. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir bare hvem. Hvem t\u00f8r \u00e5 ta sjansen p\u00e5 s\u00e5kalt \u00abufagl\u00e6rt arbeidskraft\u00bb? I en verden som er i rivende utvikling, kan vi egentlig kalles \u00abufagl\u00e6rte\u00bb lenger? Vi er jo vel s\u00e5 kvalifiserte som mange andre, er vi ikke? Selv om vi verken har fagbrev eller f\u00f8rerkort? **Er n\u00e6ringslivet rett og slett fastl\u00e5st i gamle ansettelsesm\u00f8nstre?**\n\n*Publisert i Haugesunds Avis onsdag 17. november 2010.*\n\n## QR og jobbs\u00f8k\n\nQR-koder (st\u00e5r for Quick Response) ble funnet opp i Japan i 1994, av en ansatt i et av Toyotas datterselskaper. M\u00e5let var \u00e5 utvikle et strekkodesystem som var raskt \u00e5 kode, raskt \u00e5 scanne, og fungerte bra nok til \u00e5 bruke det p\u00e5 et veldig stort varelager. S\u00e5 hvordan fungerer det? Joda, en s\u00e5nn kode-firkant inneholder bokstaver eller tall, som kan st\u00e5 for f.eks. hylleplassering p\u00e5 lageret. Eller telefonnummer. Eller websider. mer om det siden.\n\nEtterhvert ble QR-koding mer og mer vanlig, og folkens fant ut at \u00absteike mi ti k\u00e6ra, dette kan jo brukes til mer enn bare det veldig store varelageret?\u00bb. Kunst, for eksempel. Eller andre ting. Pet Shop Boys brukte QR-koding i coverarten til CD-singelen Integral (hvor koden sendte deg videre til PSBs hjemmeside), og Kylie Minouge sin musikkvideo til l\u00e5ta All the lovers ble en QR som scannes til ordet **LOVE** brukt hyppig.\n\nI dag har omtrent 40% av japanerne en QR-scanner p\u00e5 mobiltelefonen sin, og en god del telefoner selger med ferdig pre-loada QR-scanner. QR brukes ofte i reklamebannere b\u00e5de p\u00e5 nettet og i storbyen. S\u00e5 langt har dette bare sl\u00e5tt rot i Asia generelt og Japan spesielt. Hvorfor f\u00f8lger ikke Europa og USA etter? QR-koding er jo genialt, og som skapt for markedsf\u00f8ring.\n\nJeg er litt i markedsf\u00f8ringsmodus selv om dagen, da jeg pr\u00f8ver \u00e5 skaffe jobb i Haugesund til etter nytt\u00e5r. Dersom noen lesere har tips, send gjerne en mail eller legg igjen en kommentar. Jeg tviler vel p\u00e5 at jeg har noe s\u00e6rlig utbytte av \u00e5 bruke QR i jobbs\u00f8ket mitt, men la oss gj\u00f8re et fors\u00f8k. Sammen. Klar?\n\nOK, har du iPhone eller Android-mobil? Last ned en QR-scanner n\u00e5. I Apple sin App-store finnes en gratis en, den funker veldig bra. OK, ferdig? Start opp, og scann bildet under her. Ferdig. **Lett, ikke sant?**\n\n\n\nQR? We like it\\!\n\n## Pasta di Hoien\n\nI helga ble det arrangert loppemarked p\u00e5 Utsira, og jeg fant et utrolig kult objekt. Ei h\u00e5ndsk\u00e5ret treklokke som forestiller omrisset av Utsira, javel. *I took up the runes* av Jan Garbarek, flott. Men ei pastakvern? YAY\\! Den ser omtrent ut som p\u00e5 bildet under.\n\n\n\nJadda, v\u00e6pnet med pastakvern og en godt over gjennomsnittet Google-fetish skal unge \u00d8deg\u00e5rd bli dritflink med pasta. Forskjellige deigtyper, forskjellige sauser, forskjellige pastasorter\u2026 Jeg gleder meg. Jeg har s\u00e5 sm\u00e5tt begynt p\u00e5 litt research, og funnet ut at det er en hel verden der ute som bare venter p\u00e5 \u00e5 bli oppdaget. T\u00f8ft\\! Fersk pasta har jeg jo laget f\u00f8r, med kyndig veiledning av Daniella De Vreeze p\u00e5 Dalanaustet en gang for lenge siden. Sauser har jeg pr\u00f8vd mange av, med stort og lite antall ingredienser. Vinneren er jo utvilsomt en boks tunfisk i olje, enkelt og greit. Men med pastakvern i hus skal det alts\u00e5 bli mer eksperimentering.\n\nDet \u00e5 lage mat er noe jeg gj\u00f8r *1) med glede, b) med hjertet, og for det tredje; altfor sjelden*. N\u00e5r en er enslig ungkar uten kone og ikke f\u00e5r altfor ofte bes\u00f8k, blir det begrenset hvor mange ganger en gidder \u00e5 skeie ut med kulinariske sleivspark. Det er liksom ingen som kan la seg imponere, ikke sant? Kjipt. Men n\u00e5r ryktet sprer seg om at **there's a new kid in town \u2013 and he's got one of those pasta maker machine thingamabobs**, DA tenker jeg Hertugpastaen skal f\u00e5 bein \u00e5 g\u00e5 p\u00e5.\n\nFor \u00e5 gi hele hurven som leser dette en liten smakebit p\u00e5 hva som kommer, sl\u00e5r jeg til med noen oppskrifter p\u00e5 pastasaus. Disse er inspirert av andre kilder, men n\u00f8ye utpr\u00f8vd og kvalitetssikret av undertegnede. Alle oppskrifter er beregnet p\u00e5 2-3 personer.\n\n**Pasta di P\u00fclza**\n\nDu trenger:\n\n  - *Olivenolje*\n  - *2-3 fedd hvitl\u00f8k*\n  - *1/2 l\u00f8k*\n  - *1-2 kj\u00f8ttp\u00f8lser*\n  - *Spinat*\n  - *Salt & pepper*\n\nSurr 2 fedd finhakket hvitl\u00f8k i olje til den blir gyllenbrun (IKKE svidd\\!). Tilsett den halve l\u00f8ken, som m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 injstihelsike finhakket. Stek til det blir sm\u00e5brunt. Tilsett p\u00f8lse sk\u00e5ret i biter og hakket spinat og stek til du blir lei. Smak til med salt og pepper. Server p\u00e5 pasta. Dritgodt.\n\n**Zesty tuna De Vreeze**\n\nDu trenger:\n\n  - *Olivenolje*\n  - *2-3 fedd hvitl\u00f8k*\n  - *1 boks tunfisk i olje*\n  - *1 sitron*\n  - *T\u00f8rket chilli*\n  - *Fersk bladpersille*\n  - *Salt & pepper*\n\nSur finhakket hvitl\u00f8k i olje til den blir brun, og s\u00e5 tilsetter du t\u00f8rket chilli (omtrent ei halv teskje). Surr godt. Tilsett 2 spiseskjeer sitronsaft, og ca. 1/2 teskje revet sitronskall. Tilsett tunfisken. Surr godt, tilsett finhakket bladpersille og smak til med salt og pepper. Serveres over rykende varm pasta, r\u00f8rt ut i kaldpresset olivenolje.\n\n**Dette blir bra, dere\\!**\n\n\u00a0\n\n# Innleggsnavigasjon\n\n## \u00c5rets norske l\u00e5t\u00a02010\n\nAnbefalt lese-/lyttestoff, Musikk oktober 17, 2010 Comments: 2\n\nPeiling-folkens og de som liker \u00e5 tro at de er peiling-folkens pleier \u00e5 sette seg ned mot slutten av kalender\u00e5ret for \u00e5 vurdere hvilke ting som har v\u00e6rt best i det aktuelle \u00e5ret. Jeg liker \u00e5 gj\u00f8re slikt, jeg ogs\u00e5. En spennende debatt er om dette egentlig er en kurant m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, da enkelte purister av ymse slag mener at en b\u00f8r la \u00e5ret \u00abhvile\u00bb f\u00f8r det vurderes, so to speak. Jeg kj\u00f8rer i motsatt fil, og overleverer allerede N\u00c5 prisen for \u00e5rets norske l\u00e5t i 2010. Konkurransen var egentlig nesten over f\u00f8r den var begynt \u2013 n\u00e6rere bestemt var den over 2. februar. Da slapp nemlig EMI l\u00f8s Susanne Sundf\u00f8rs f\u00f8rste musikalske livstegn siden *Take one* fra 2008.\n\n***The Brothel***\n\n***  \n***\nRolig wurlitzer-komp, melankolske bl\u00e5se-riff, episke dommedagsstrykere og en lettbeint epilog \u2013 alt i l\u00f8pet av dr\u00f8ye 6 minutter. Hvordan introen greier \u00e5 l\u00e5te b\u00e5de pen, s\u00f8rgelig, vakker og skremmende p\u00e5 en gang er over min fatteevne. Stemmen til Sundf\u00f8r er jo noks\u00e5 unik, men det \u00e5 ta opp vokalsporene i Vigeland-mausoleet er en genistrek \u2013 om det n\u00e5 var Sundf\u00f8r eller produsent Lars Horntveth som fikk id\u00e9en. S\u00e6rlig de klynkende \u00ab*you cover your eyes/you cover your mouth/you cover your ears*\u00bb som flyter over lead-vokalen er s\u00e5 himmelropende nydelig at det vanskelig kan beskrives. Og f\u00f8r frk. Sundf\u00f8r toner ned absolutt alt med et tilbakelent rolig coda (som er helt fjernt fra resten av l\u00e5ta) er det himmel og helvete p\u00e5 en gang; **det g\u00e5r inflasjon i vokal-obligater, strykere og alt som er pent, og lytteren n\u00e6rmest drukner i suggerende vellyd**. P\u00e5 en absurd m\u00e5te greier *The Brothel* \u00e5 f\u00e5 dr\u00f8ye 6 minutter til \u00e5 virke som to, samtidig som en skulle \u00f8nske at l\u00e5ta var dobbelt s\u00e5 lang. Det morsomme er at albumet med samme navn, som for\u00f8vrig ogs\u00e5 er i 2010-norgestoppen, \u00c5PNER med denne perlen, og den er noks\u00e5 unik p\u00e5 albumet som helhet ogs\u00e5. **Omtrent like unik som den er i nasjonal sammenheng i musikk\u00e5ret 2010.**\n\nJeg vet jeg ikke skriver veldig mye om musikk, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r en tar i betraktning hvor stor del av livet mitt som har v\u00e6rt viet til nettopp musikken. Inspirert av @AnnHelen\\_ skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det. Om jeg musikk-skriver like jevnlig som henne tviler jeg p\u00e5, men oftere skal bli. Utgangspunktet for denne posten var forresten at @AnnHelen\\_ skulel sette sammen ei spilleliste med gode skandinaviske l\u00e5ter fra 2010, og jeg nevnte Pelbos Hey, people\\! som kandidat. Den p\u00e5f\u00f8lgende diskusjonen fikk meg til \u00e5 tenke litt p\u00e5 dette med \u00e5rets ditt og \u00e5rets datt, og her er alts\u00e5 \u00e5rets l\u00e5t. \u00c5rets mer kommer senere. ***Jeg lover.***\n\n\u2026og du: Har du ikke h\u00f8rt *The Brothel*? Gj\u00f8r det. N\u00c5.\n\nWiMP suger. S\u00e5 det, s\u00e5.\n\nDersom du vil ha beskjed pr. e-post hver gang det kommer et innlegg her, skriver du opp \u00f8nskert e-postadresse og trykker p\u00e5 knappen. Innloggede WordPress-brukere trenger faktisk bare \u00e5 trykke p\u00e5 knappen. Hur bra som h\u00e4lst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67509014-3361-4100-9036-25804bf52258"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Savnet-mann-funnet-dod-221767b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:32Z", "text": "  - \n    \n      \n    LETEAKSJON: 64-\u00e5ringen ble funnet i n\u00e6rheten av en tursti av mannskaper fra R\u00f8de Kors, opplyser politibetjent Tore Andre Brakstad. **FOTO: JO HJELLE**\n\n# Savnet mann funnet d\u00f8d\n\nFunnet omkommet i en fjellside.\n\nAne Elisabeth B\u00f8rhaug\n\nJo Hjelle\n\n 26. juni 2011 11:40, oppdatert 17:52 \n\nMannskaper fra R\u00f8de Kors, Norske redningshunder og politiet lette tter en 64 \u00e5r gammel mann i et omr\u00e5de s\u00f8r for Arnatveit s\u00f8ndag.\n\nEt helikopter fra Norsk luftambulanse deltok ogs\u00e5 i s\u00f8ket.\n\nMannen hadde v\u00e6rt savnet fra hjemmet sitt i fire dager.\n\n## \u2014 Trolig en ulykke\n\nPolitiet lette etter mannen med hundepatrulje i g\u00e5r kveld, men i dag ble det satt i gang en st\u00f8rre leteaksjon med mannskaper fra R\u00f8de Kors, Norske redningshunder, politiet og frivillige.\n\n\u2014 Han ble funnet omkommet i fjellsiden klokken tolv. Mest sannsynlig er det en ulykke, det er ikke mistanke om at det har skjedd noe kriminelt, sier operasjonsleder i Hordaland politidistrikt, Ronny Lentf\u00f8hr.\n\n## Funnet ved tursti\n\nMannen ble meldt savnet i g\u00e5r. Han skal ha g\u00e5tt en tur uten \u00e5 komme tilbake.\n\n64-\u00e5ringen ble funnet i n\u00e6rheten av en tursti av mannskaper fra R\u00f8de Kors.\n\n\u2014 Han kan ha f\u00e5tt et illebefinnenende, sier politietbetjent Tore Andre Brakstad p\u00e5 stedet.\n\n\n\nAKSJON: Letemannskaper fra R\u00f8de Kors og Norske redningshunder deltok i s\u00f8ket.\n\nJO HJELLE\n\n\n\nLUFTAMBULANSE. Helikopteret var med i letingen s\u00f8ndag formiddag.\n\nSTEIN ERIKSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e305617b-11fd-426a-ba0e-e541cf46f52e"}
+{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/Bymisjonssenteret-i-Alesund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:14Z", "text": "# Bymisjonssenteret i \u00c5lesund\n\nVi vil gj\u00f8re byen romsligere\\!\n\nBymisjonssenteret i \u00c5lesund skal v\u00e6re et m\u00f8tested for alle byens mennesker. I dette vakre bygget som tidligere huset Metodistkirken, skal byens innbyggere f\u00e5 tilbud om god og rimelig mat, men enda viktigere: de skal bli m\u00f8tt med respekt og forventning. Respekt for den man er og forventning til de ressurser som man har.\n\nVi skal invitere til et trygt felleskap der alle skal bli sett og gitt muligheter for utfoldelse.\n\nP\u00e5 Bymisjonssenteret skal alle v\u00e6re velkomne uavhengig av bakgrunn, religion, og livssituasjon.\n\n***STATUS:**\u00a0Byggeprossesen starter like over sommerferien 2017. Noen m\u00e5neder etter det skal det v\u00e6re klart til \u00e5pning av Bymisjonssenteret.*\n\n**Kaf\u00e8**\n\nP\u00e5 Bymisjonskaf\u00e8en skal vi tilby god, hjemmelaget og n\u00e6ringsrik mat. Men minst like viktig som maten, er felleskapet som oppst\u00e5r n\u00e5r mennesker deler et m\u00e5ltid. Gode samtaler gir mot og styrke til \u00e5 ta fatt p\u00e5 vanskelige endringer i livet. Det sosialfaglige arbeidet til dyktige ansatte skal ha plass, samtidig som hjertevarmen og engasjementet til frivillige medarbeidere skal sette sitt tydelige preg p\u00e5 atmosf\u00e6ren.\n\n**Verksteder**\n\nVi trenger alle \u00e5 f\u00f8le oss nyttige. P\u00e5 Bymisjonssenteret skal det v\u00e6re rom for mennesker som av ulike grunner ikke finner plass i det ordin\u00e6re arbeidslivet. Vi skal legge til rette for at mennesker med vekslende dagsform kan bidra i kaf\u00e8driften, p\u00e5 verksteder og i andre arbeidstreningstiltak. Vi \u00f8nsker \u00e5 skape sammenhenger og aktiviteter som kan romme den enkelte og bekrefte personens verdi og ressurser. Dagene blir forutsigbare, mestringsf\u00f8lelsen god og felleskapet trygt.\n\n**Aktiviteter og arrangementer**\n\n  - Kulturarrangementer med h\u00f8y kvalitet p\u00e5 scena og lav terskel i d\u00f8ra.\n  - \u00c5rlig gratis julekonsert.\n  - Hverdagsmesser med gratis suppeservering og felleskap\n  - \u00c5pne feiringer i forbindelse med h\u00f8ytider.\n  - Et sted \u00e5 bidra som frivillig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8f65332-9769-4554-ba4a-0737bc7d8d27"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/her-apner-arets-store-teknologimesse-dorene/115720", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:02Z", "text": "\n\n# Her \u00e5pner \u00e5rets store teknologimesse d\u00f8rene\n\nEtt av de st\u00f8rste h\u00f8ydepunktene i 2013 starter n\u00e5.\n\n  - Rolf B. Wegner\n  - 7\\. jan. 2013 - 08:25\n\n***Hardware/Las Vegas:*** Det er s\u00f8ndag kveld i Las Vegas, og \u00abCES Unveiled\u00bb er nettopp ferdig. Dette er det f\u00f8rste offisielle CES-arrangementet, og markerer starten p\u00e5 \u00e5rets enorme teknologimesse.\n\nHer trekkes sl\u00f8ret av ett knippe produkter, som ogs\u00e5 vises frem n\u00e5r de store messehallene \u00e5pner p\u00e5 tirsdag. Produktene som vises frem er de som arrang\u00f8rene mener skiller seg ut som tekniske nyvinninger, samt faktorer som brukervennlighet og design.\n\nSom vanlig var det mye elektronikk som vi gjerne kan plassere i gruppen for \u00abdiverse rart\u00bb, blant annet dockingstasjoner og iPad-holdere. Heldigvis var det noe som var spennende ogs\u00e5 for oss, selv om det kanskje ikke var alt som var like nytt.\n\n#### 84-tommer med herlig oppl\u00f8sning\n\n\n\nP\u00e5 CES Unveiled fant vi nemlig kun \u00e9n eneste TV, LG 84LM9600. Denne minner mistenkelig om en TV som LG viste frem p\u00e5 CES i fjor, men skal ha f\u00e5tt litt oppgraderinger p\u00e5 innsiden.\n\nEt nytt brikkesett skal s\u00f8rge for \u00e5 dytte bildekvaliteten enda litt lengre opp. I tillegg er menyene endret noe. Noen norske priser var ikke kjent, men i USA har den f\u00e5tt en anbefalt utsalgspris tilsvarende 110 000 kroner.\n\nHer om dagen ble det ogs\u00e5 kjent at LG kommer med mindre 4K-TV-er. Dette er to nye modeller p\u00e5 65 og 55 tommer, men disse var ikke stilt ut p\u00e5 CES Unveiled.\n\n#### Ripper musikkfilene dine rett til FLAC\n\n\n\nQAT Audio hadde blant annet stilt ut musikkserveren MS5. Denne ble lansert i 2011, men er s\u00e5 absolutt en spennende dings. Enheten st\u00f8tter ulike tapsfrie formater, som PCM, WAV, APE og FLAC. Skulle du foretrekke MP3 eller noe annet, s\u00e5 st\u00f8ttes ogs\u00e5 slikt.\n\nI tillegg kommer den med et optisk drev, slik at du kan rippe CD-ene dine rett inn p\u00e5 den innebygde harddisken. Harddisken er for\u00f8vrig p\u00e5 2 TB, slik at det er godt med plass til musikksamlingen.\n\nMS5 kan ogs\u00e5 friste med balanserte utganger. Det hele kan styres med en Android- eller iOS-enhet, alt etter hva du har.\n\n#### Pressekonferanser hele dagen\n\n\n\nMandag 7. januar er dagen da det meste spennende kommer til \u00e5 skje. Da er det nemlig pressedag, og pressekonferanser fra klokken \u00e5tte om morgenen. Programmet for v\u00e5r del slutter klokken ni p\u00e5 kvelden, s\u00e5 det er en hektisk dag med andre ord.\n\nSiden vi ligger ni timer bak norsk tid blir det likevel ikke noe s\u00e6rlig med smakebiter f\u00f8r tirsdag, norsk tid. LG, Sharp, Panasonic, Samsung, Intel, AMD, Sony og Corsair st\u00e5r alle p\u00e5 tapeten den dagen.\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32375618-dbb6-493d-8616-f9253b6fce42"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/606952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00263-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:55Z", "text": "# 8 m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere din ungdom hum\u00f8rsvingninger\n\n        \n\nHum\u00f8rsvingninger er en uatskillelig del av oppveksten.Fra plutselige oppturer til plutselige nedturer, de ofte gj\u00f8r ten\u00e5ringer sv\u00e6rt irritabel.Dessuten blir deres oppf\u00f8rsel uforutsigbar.Dette er den perioden da hormoner g\u00e5 p\u00e5 en vill tur og bryte en \u00f8deleggelse p\u00e5 din ten\u00e5ring.\n\nDealing med ten\u00e5ringshum\u00f8rsvingninger kan v\u00e6re vanskelig.Hvis du er bekymret over dette problemet og finne deg selv p\u00e5 et tap, her er et innlegg for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 h\u00e5ndtere din ten\u00e5ring hum\u00f8rsvingninger bedre.\n\n## Hva er \u00e5rsaken til hum\u00f8rsvingninger i ten\u00e5ringer?\n\nDen beste m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se et problem er \u00e5 vite \u00e5rsaken f\u00f8rst.\n\n  - Din ten\u00e5ring kroppen gjennomg\u00e5r mye hormonelle endringer under puberteten.\n\n  - Dette resulterer i din ten\u00e5ring pr\u00f8ver \u00e5 bli mer selvstendig.P\u00e5 den annen side, han / hun blir forvirret fordi du ikke ser ut til \u00e5 gi ham det ansvaret enn\u00e5.\n\n### m\u00e5ter p\u00e5 hvordan man skal h\u00e5ndtere Teenage Mood Swings:\n\nDet sikkert er noen nyttige m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere hum\u00f8rsvingninger i ten\u00e5ringer.\n\n#### 1\\. De trenger plass:\n\n  - Innr\u00f8m det faktum at din ten\u00e5ring vokser opp.\n#### 2\\. ta hensyn til hva du mate:\n\n  - Din ten\u00e5ring m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 finne en balanse mellom sosiale, familie, venner og personlige tid.\n\nBortsett fra disse l\u00f8sningene, er det viktig for deg \u00e5 identifisere forskjellen mellom hum\u00f8rsvingninger og depresjon.Hvis din ten\u00e5ring ikke viser interesse for noe rett fra sosialt liv, venner, mat, s\u00f8vn, familie og er ofte funnet \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 et tap eller t\u00e5rev\u00e5te \u00f8yne, kanskje hum\u00f8rsvingninger ikke v\u00e6re grunnen.\n\nUnder slike omstendigheter, s\u00f8ke profesjonell hjelp p\u00e5 en gang.Jo mer du lytte og snakke, jo bedre.Veie dine ord f\u00f8r du sier noe.Din ten\u00e5ring kan v\u00e6re sv\u00e6rt f\u00f8lsom p\u00e5 denne tiden av hans / hennes.Du sikker p\u00e5 at ikke vil skade din ten\u00e5ring uselessly.Teenage er den vakreste og mest avgj\u00f8rende del av din ten\u00e5ring liv.Gj\u00f8r det verdt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3df34d5a-21aa-495b-aba0-41e720e499aa"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Skjebnevalg-i-Tyrkia-35682b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:05Z", "text": "# Skjebnevalg i Tyrkia\n\nEt moderat islamistisk parti l\u00e5 an til \u00e5 g\u00e5 seirende ut av valget p\u00e5 ny nasjonalforsamling i Tyrkia s\u00f8ndag. 41 millioner velgere gikk til urnene i et valg som kan bli en katastrofe for de etablerte partiene i landet.\n\n 3. nov. 2002 16:37 \n\nMeningsm\u00e5lingene tydet p\u00e5 at partiene i regjeringskoalisjonen til statsminister B\u00fclent Ecevit ville bli feid ut av nasjonalforsamlingen, og at det ett \u00e5r gamle Rettferds\u2014 og Utviklingspartiet (AKP) kunne f\u00e5 rent flertall. Valglokalene stengte kl. 15 norsk tid, og de f\u00f8rste resultatene var ventet utover kvelden s\u00f8ndag.\n\n**Tror p\u00e5 seier**\n\n\u2014 Vi regner med suksess, vi regner med \u00e5 danne en ettpartiregjering etter valget, sa lederen for AKP, Recep Tayyip Erdogan, da han avga sin stemme i et konservativt omr\u00e5de av Istanbul s\u00f8ndag.\n\nRundt ham sto begeistrede tilhengere som ropte \"Erdogan - statsminister\\!\"\n\nPartilederen hevder AKP er et vestligorientert og EU-vennlig parti. Men kritikerne p\u00e5st\u00e5r at partiet har en skjult islamistisk m\u00e5lsetting, og at Tyrkia kan bli forandret til en religi\u00f8s stat dersom AKP kommer til makten.\n\n\u2014 M\u00e5 Allah forby at de vinner. AKP har hemmelige planer, og vil fjerne alle kvinner fra offentlige stillinger, sier Sabahat Sahin (78), pensjonert l\u00e6rer i byen Elvankent.\n\nErdogan selv er tidligere blitt d\u00f8mt for \"islamistisk oppvigleri.\" Dommen sier blant annet at han ikke har lov til \u00e5 delta i noen tyrkisk regjering, noe som trolig betyr at partiet m\u00e5 finne en annen kandidat til statsministerposten.\n\n**Urolig \u00f8konomi**\n\nVed siden av AKP var det kun det sosialdemokratisk orienterte Republikanske Folkepartiet (CHP) som kunne v\u00e6re rimelig sikker p\u00e5 \u00e5 komme over sperregrensen som er p\u00e5 hele ti prosent.\n\nEt mulig utfall var derfor at AKP vil v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 ta CHP med i regjeringen, noe mange analytikere mener ville kunne bidra til \u00e5 stabilisere den urolige \u00f8konomien i Tyrkia.\n\n\u2014 Det vi trenger er en regjering som er \u00e6rlig og redelig. Hvis det ikke er noen korrupsjon, vil det bli orden p\u00e5 \u00f8konomien ogs\u00e5, sier Hulya Arel, som avga sin stemme i Elvankent.\n\n**Voldsbruk**\n\nDet populistiske Ungdomspartiet og nasjonalistene i Det nasjonale handlingspartiet hadde ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 bli valgt inn i nasjonalforsamlingen, if\u00f8lge meningsm\u00e5lingene.\n\nI tillegg l\u00e5 det pro-kurdiske Demokratisk folkeparti (DEHAP) godt an i de kurdiske omr\u00e5dene s\u00f8r\u00f8st i Tyrkia.\n\nFlere tilfeller av voldsbruk ble rapportert fra de s\u00f8r\u00f8stlige distriktene s\u00f8ndag, til tross for strenge sikkerhetstiltak. Tre mennesker ble if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et DPA skutt ned og drept i provinsen Kahramanmaras i det de var p\u00e5 vei hjem fra stemmelokalene.\n\nTyrkiske myndigheter sier drapene involverte en konflikt om landbruksjord.\n\n**- Skremt fra \u00e5 stemme**\n\n\u2014 Folk blir skremt til ikke \u00e5 stemme p\u00e5 DEHAP, sier Tahil Elci, som er kandidat for det kurdiske partiet. Han hevder kurdiske velgere er blitt utsatt for direkte trusler, og at noen omr\u00e5der er blitt lovet str\u00f8m og innlagt vann dersom DEHAP ikke vinner i valgkretsen.\n\nMyndighetene hevder at velgere i alle deler av Tyrkia kan stemme p\u00e5 de partiene de \u00f8nsker. Valgobservat\u00f8rer blant annet fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er til stede i Tyrkia for \u00e5 vurdere om valget g\u00e5r riktig for seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a040208-9c80-4953-bc05-45c039f7d6dd"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/trendy-bal/61810209", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00339-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:12Z", "text": "\n\n# Trendy b\u00e5l\n\nFor deg som egentlig synes b\u00e5l er harry.\n\n23\\. juni 2010 kl. 15.42\n\n  Kristin S\u00f8rdal  \n\nfra norsk tipping\n\nDette er produktet for deg som egentlig synes b\u00e5l er litt harry, og som aldri lar stilen glippe - selv ikke ute p\u00e5 tur.\n\nCamp fire grill lar deg opprettholde en viss stil-standard selv midt i svarteste granskauen.\n\nB\u00e5lenheten settes ganske enkelt utenp\u00e5 veden, og s\u00e5 kan flammene slikke rundt st\u00e5lkonstruksjonen i stedet for at du ser rett inn i vedkubbene.\n\n**Problemer med tenninga? Slik f\u00e5r du fyr hver gang.**\n\n### Redder p\u00f8lsa\nHva er vitsen, lurer du kanskje?\n\nForuten stil-aspektet har konstruksjonen en praktisk funksjon: Du skal kunne grille noen lettere retter p\u00e5 den, da materialet er trygt for brukt til matlaging.\n\nVi kan ogs\u00e5 se fordelen ved \u00e5 benytte en slik i forbindelse med grilling av p\u00f8lser p\u00e5 pinne: Du unng\u00e5r uhell som \u00e5 miste p\u00f8lsa midt inne i glohaugen n\u00e5r den nesten er klar til fort\u00e6ring.\n\nFoto: dutch interior design\n\n**GRILL MED STIL:** Til b\u00e5lgrilling eller kun for varme - med denne b\u00e5lgrillen trenger du ikke legge stilen igjen hjemme ... Foto: dutch interior design\n\n### Det koster \u00e5 holde stilen\n\nGrillen, b\u00e5let eller hva vi skal kalle denne dingsen, er designet av nederlandske Tjeerd Veenhoven. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt en bunnplate i st\u00e5l til \u00e5 legge p\u00e5 bakken under grillen. Det anbefales kanskje ikke \u00e5 legge denne p\u00e5 terassegulvet, men som bildene viser kan kanskje dtete v\u00e6re nyttig dersom du fyrer opp p\u00e5 betongen ute.\n\nDen m\u00e5ler 52 x 52 cm, og er 30 cm h\u00f8y. Prisen er 450 euro (3.559 norske kroner), og den kan bestilles via epost til dutch interior design.\n\nLitt i dyreste laget? Er du mer av minigrilltypen? Det finnes en mengde friske (og rimeligere) griller p\u00e5 markedet som er lette \u00e5 ta med seg p\u00e5 tur. **Se bildene av \u00e5rets minigriller i denne artikkelen.**\n\n**Hva synes du - blir det litt for mye stil i skogen, eller akkurat passe? Si din mening i debattforumet nedenfor.**\n\n  - b\u00e5l\n  - hage\n  - grill\n  - bolig\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ef7f84e-4b8a-4369-b549-9283c0f1644b"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/fra-helvete-og-ned-kjell-h.-m%C3%A6re-9788282331036", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:04Z", "text": "##### Omtale Fra helvete og ned\n\n Fortiden innhenter en pensjonert yrkesoffiser som har levd godt p\u00e5 utpressing av tidligere soldater. Samtidig oppdages et hittil ukjent maleri som er verd millionbel\u00f8p. I kj\u00f8lvannet f\u00f8lger en rekke drap. Politif\u00f8rstebetjent Thor Due ved lensmannskontoret i Valdres m\u00e5 ogs\u00e5 streve med en balstyrig danske og et vaklende ekteskap i denne nye kriminalromanen fra Kjell H. M\u00e6re.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67acf374-4db1-4ab7-b989-fbedf56966e0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bombeeksplosjon-pa-flyplassen-i-Madrid-371620b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:46Z", "text": "# Bombeeksplosjon p\u00e5 flyplassen i Madrid\n\nMaria Elsness\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:14\n\nPublisert: 30.des.2006 10:14\n\n  - \n    \n     R\u00f8yk fra terminal fire p\u00e5 flyplassen Barajas i Madrid etter en bombeeksplosjon i formiddag.  FOTO: JAVIER SORIANO /AFP PHOTO \n\nTerrororganisasjonen ETA mistenkes \u00e5 st\u00e5 bak en eksplosjon p\u00e5 Madrids flyplass Barajas i dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBomben eksploderte ved flyplassen i Madrid rundt klokken 9.30 i dag.\n\nDet skal ha v\u00e6rt en bilbombe som gikk i lufta i et parkeringshus ved den nye terminal 4. Tre politimenn som skulle lete etter bomben ble lettere skadet, melder NTB.\n\nBilbomben eksploderte kort tid etter at en advarsel ble ringt inn til den spanske veitjenesten.\n\nDet er ikke klart hvem som st\u00e5r bak, men det spekuleres n\u00e5 i om den baskiske separatistorganisasjonen ETA st\u00e5r bak eksplosjonen \u2014 siden telefonadvarselen ble ringt inn fra Baskerland.\n\nETA erkl\u00e6rte varig v\u00e5penhvile i mars, men har de siste ukene flere ganger truet med \u00e5 bryte v\u00e5penhvilen og gjenoppta terrorvirksomheten.\n\nB\u00e5de terminal 4 og flyplassen ble evakuert. \u00d8yenvitne opplevde eksplosjonen som dramatisk.\n\n  - Hele terminalen bare ristet. Folk gr\u00e5ter, det er panikk. N\u00e5 evakueres vi ut p\u00e5 landingsbanen. Vi er vel to, tre fotballbaner fulle med folk, sier \u00f8yenvitnet Pierre N\u00e4sman (41) til aftonbladet.se.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e90b3410-c089-49d4-8ddc-ce6337a50b52"}
+{"url": "https://www.sabima.no/rodlista/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:10Z", "text": "# R\u00f8dlista\n\nR\u00f8dlista er en liste over arters sannsynlighet for \u00e5 d\u00f8 ut i n\u00e6r framtid.\n\n\n\n\n\n## Utrydning av arter i Norge\n\n114 arter har d\u00f8dd ut siden 1800\n\nYtterligere 30 arter antas \u00e5 v\u00e6re utd\u00f8dd\n\n241 arter er kritisk trua\n\n87 arter trues av klimaendringer\n\nSt\u00f8rst andel av trua arter har vi blant\n\n  - pattedyr (23,3 %)\n  - fugler (19,8 %)\n  - karplanter (18,1 %)\n\n## Hva er r\u00f8dlista?\n\nR\u00f8dlista er en oversikt over trua natur. Planter, dyr og sopp kategoriseres etter hvor h\u00f8y risiko de har for \u00e5 d\u00f8 ut, hvis de r\u00e5dende forhold vedvarer. Man kan kalle\u00a0r\u00f8dlista et barometer p\u00e5 artenes tilstand.\n\nDet finnes\u00a0flere r\u00f8dlister. I Norge har vi en for arter og en for naturtyper. \u00a0Den internasjonale r\u00f8dlista\u00a0er en liste over utrydningstrua arter globalt.\n\nArtene p\u00e5 R\u00f8dlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er f\u00e5tallige. I tillegg bidrar ofte reduksjon og fragmentering av leveomr\u00e5der til \u00f8kt risiko for utd\u00f8ing. Vanligvis er det en kombinasjon av flere faktorer som f\u00f8rer til at en art st\u00e5r p\u00e5 r\u00f8dlista.\n\nFelles for r\u00f8dlista arter er at de\u00a0trenger vern og/eller andre tiltak skal vi unng\u00e5 at de d\u00f8r ut.\n\nHva som\u00a0truer varierer fra art til art og fra naturtype til naturtype. Det finner du mer informasjon om i dokumentet Milj\u00f8forhold og p\u00e5virkninger p\u00e5 r\u00f8dlistearer.\n\nR\u00f8dlista er nyttig i forvaltninga. Siden vi har som m\u00e5l \u00e5 stanse tapet av det biologiske mangfoldet m\u00e5 vi ta ekstra godt vare p\u00e5 natur det bor trua arter i.\n\nR\u00f8dlista oppdateres hvert femte \u00e5r. Hittil har det blitt gitt ut tre r\u00f8dlister i Norge.\n\nLenger ned i artikkelen kan du lese om de ulike kategoriene i r\u00f8dlista.\n\n## R\u00f8dlista fra 2015\n\nDen siste r\u00f8dlista kom i 2015. Den viste\u00a0at ulike typer naturinngrep samt\u00a0opph\u00f8r av skj\u00f8tsel, i r\u00f8dlista kalt arealendringer, bidrar mest til at naturmangfoldet i norsk natur blir stadig fattigere.\u00a0I tillegg gj\u00f8r klimaendringene det vanskeligere for arter ogs\u00e5 i Norge, s\u00e6rlig i h\u00f8yden. S\u00e6rlig fjell og \u00e5pent lavland, som\u00a0kulturlandskap, har en negativ utvikling.\n\n20 915 arter var vurdert, og en av fem\u00a0av disse har\u00a0f\u00e5tt plass p\u00e5 r\u00f8dlista. Resten regnes som livskraftige.\u00a0Det vil si at en av fem arter er i st\u00f8rre eller mindre fare for \u00e5 bli utryddet om ikke utviklingen endrer seg.\n\nArter i kategoriene kritisk trua, sterkt trua eller s\u00e5rbar kalles trua arter. Totalt er 2355 arter vurdert som trua. Disse artene har h\u00f8y til ekstremt h\u00f8y risiko for \u00e5 d\u00f8 ut fra Norge hvis de r\u00e5dende forhold vedvarer. De trua artene utgj\u00f8r 11,3 % av alle vurderte arter.\n\nAv de trua artene er 241 arter kritisk truet, 879 sterkt truet, og 1235 s\u00e5rbar.\n\n#### P\u00e5 topp i trua artsgupper finner vi:\n\nbiller (447 arter)\n\nsopper (446 arter)\n\nsommerfugler (319 arter)\n\nkarplanter (246 arter)\n\nlav (217 arter)\n\n#### Blant de\u00a0mest kjente artsgruppene er antall trua arter:\n\nfugler (46 arter)\n\npattedyr (17 arter)\n\nfisker (7 arter)\n\n### Stadig f\u00e6rre blomster og bier\n\nKulturlandskap som tidligere har blitt sl\u00e5tt og beitet har s\u00e5 mange som 29 prosent av de trua artene, og at disse trues s\u00e6rlig av gjengroing. Opph\u00f8r av sl\u00e5tt og beite i jordbruket er hoved\u00e5rsaken til det. Flere av disse artene er pollinerende insekter, eller blomster som insektene lever av, som svartkurle. Dermed er kulturlandskapet en av naturtypene med klart mest negativ utvikling i tap av biologisk mangfold.\n\nI likhet med den forrige r\u00f8dlista finner vi fortsatt nesten halvparten av r\u00f8dlisteartene i skog. Det betyr at mange arters overlevelse avhenger av hvordan vi forvalter skogen framover. Negativ p\u00e5virkning fra skogbruk er hoved\u00e5rsaken til at 48 prosent av de trua artene er knyttet til skog.\n\n### Fortsatt mange trua arter\u00a0i skog\n\n48 prosent av de trua artene (1122 arter) lever i skog. 130 artene har havnet i en mer alvorlig kategori enn i forrige r\u00f8dliste, men flere arter har havnet i en mindre alvorlig r\u00f8dlistekategori. Det kan tyde p\u00e5 at det g\u00e5r litt bedre med noen av artene i skogen.\n\nSabima er likevel bekymret for skogmilj\u00f8et, og at den positive trenden som er rapportert for noen arter skyldes\u00a0for optimistiske tolkninger av utviklingen i mengden d\u00f8d ved i skogen. Det er nemlig regnet som en indikator p\u00e5 artsmangfold siden mange arter er \u00a0avhengig av d\u00f8d ved. Problemet med tolkningen er at den ikke tar h\u00f8yde for krav om\u00a0variasjon i typer d\u00f8d ved. Det er fortsatt sv\u00e6rt lite d\u00f8d ved i gammelskogen, naturskog er i tilbakegang, hogst av biologisk verdifull skog fortsetter og skogvernet g\u00e5r langsomt.\n\nI dag er under halvparten av artene vi kjenner til vurdert for r\u00f8dlistekategorisering. Det er med andre ord fortsatt enorm kunnskapsmangel om norsk natur.\n\nDet er\u00a0Artsdatabanken\u00a0og en rekke ekspertkomiteer som har samlet sammen kunnskap, tolket disse og laget den tredje r\u00f8dlista over arter i norsk natur.\n\n\n\n## Kategoriene i r\u00f8dlista\n\n#### Utd\u00f8dd (EX, Extinct)\n\nArten har opph\u00f8rt \u00e5 eksistere.\n\n#### Regionalt utd\u00f8dd (RE, Regionally Extinct)\n\nEn art er regionalt utd\u00f8dd n\u00e5r det er sv\u00e6rt liten tvil om at arten er utd\u00f8dd fra aktuell region (her Norge).\n\n#### Kritisk truet (CR, Critically Endangered)\n\nArten har da ekstremt h\u00f8y risiko for utd\u00f8ing (50 % sannsynlighet for utd\u00f8ing innen 3 generasjoner og minimum ti \u00e5r).\n\n#### Sterkt truet (EN, Endangered):\n\nArten har da sv\u00e6rt h\u00f8y risiko for utd\u00f8ing (20 % sannsynlighet for utd\u00f8ing innen 5 generasjoner, minimum 20 \u00e5r).\n\n#### S\u00e5rbar (VU, Vulnerable)\n\nArten har da h\u00f8y risiko for utd\u00f8ing (10 % sannsynlighet for utd\u00f8ing innen 100 \u00e5r).\n\n#### N\u00e6r truet (NT, Near Threatened)\n\nHensynskrevende arter som ikke tilh\u00f8rer kategori CR, EN eller VU, men er n\u00e6re ved \u00e5 tilfredsstille noen av disse kriteriene n\u00e5 eller i n\u00e6r framtid.\n\n#### Datamangel (DD, Data Deficient)\n\nArter som mangler n\u00f8dvendig informasjon til \u00e5 vurdere trusselbildet.\n\n\u00d8vrige kategorier:\n\n#### Livskraftig (LC, Least Concern)\n\nDette er arter som ikke er direkte truet.\n\n#### Ikke vurdert (NE, Not Evaluated)\n\nArter som ikke har blitt vurdert. Dette kan for eksempel skyldes d\u00e5rlig utredet taksonomi, d\u00e5rlig kunnskapsgrunnlag eller mangel p\u00e5 tilgjengelig kompetanse.\n\n#### Ikke egnet (NA, Not Applicable)\n\nArter som ikke skal vurderes p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. I hovedsak fremmede arter(arter kommet til Norge ved hjelp av mennesket eller menneskelig aktivitet etter \u00e5r 1800).\n\n### Hvilke av artene i r\u00f8dlista er trua\n\nArtene som er kategorisert som kritisk truet, sterkt truet eller s\u00e5rbar er i f\u00f8lge r\u00f8dlista definert som utrydningstrua. Men ogs\u00e5 artene som er kategorisert som n\u00e6r truet har en negativ bestandsutvikling. Dog er den ikke like alvorlig som de tre kategoriene over.\n\n### Internasjonale retningslinjer\n\nKriteriesettet som brukes fors\u00f8ker \u00e5 gi et mest mulig realistisk vurdering av sannsynligheten for at en art skal d\u00f8 ut. Det er Den Internasjonale Naturvernunionen, IUCN (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources), som har utviklet r\u00f8dlistekategoriene som er i bruk i hele verden.\n\nHer kan du se en film vi har laget om hvorfor artene d\u00f8r ut:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed05fd88-44da-4c07-8317-1d62c59e38ce"}
+{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/Innovation_for_all_12_og_13_mai/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00078-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:09Z", "text": "#   Innovation for all 12. og 13. mai \n\nL\u00e6r \u00e5 utnytte innovasjonskraften som ligger i inkluderende design.\n\nDen 12. og 13. mai er det igjen duket for Innovation for all p\u00e5 Norsk design- og arkitektursenter i Oslo. Dette blir to dager spekket med inspirerende foredrag og praktiske workshops.\n\nInnovation for all arrangeres annethvert \u00e5r av Norsk design- og arkitektursenter, sammen med The Helen Hamlyn Centre for Design ved Royal College of Art i London.\n\nI \u00e5r er tema for konferansen hverdags- og velferdsteknologi for alle, ed-tech, aktiv aldring, kreativt lederskap og innovasjon i offentlig sektor.\n\n\u00c5rets konferanse er relevant for deg som jobber med endringsprosesser og utvikling innen privat n\u00e6ringsliv eller offentlig sektor, i virkemiddelapparatet, innen forskning og utdanning, eller design og arkitektur.\n\nProgram og mer om konferanse finner du hos Norsk Design- og arkitektursenter.\n\n*Kilde: DOGA*\n\nPublisert 28. april 2016.\n\nOppdatert 28. april 2016.\n\n       \nFant du det du lette etter?\n\nJa\n\nNei\n\nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\nDu m\u00e5 bekrefte at du ikke er en robot \\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab2e41cb-0310-48c1-85b3-5de6e3b236c8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Basiluzzo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00147-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:54Z", "text": "# Basiluzzo\n**Basiluzzo** er en ubebodd liten \u00f8y (knapt 1 km\u00b2), og en av de \u00e5tte \u00f8yene i De eoliske \u00f8yer. Den er en del av en kjede av vulkanske \u00f8yer nord for Sicilia. I antikken ble \u00f8yen kalt Hycesia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6d76d4f-a90c-4577-b2a6-c1d8fd3155bc"}
+{"url": "http://secretdiamond.no/get-the-look-beyonce-knowles/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:44Z", "text": "#### **Vi holder p\u00e5 \u00e5 flytte\u00a0som gj\u00f8r\u00a0er det ikke hyppige innlegg fra oss, men fortvil ikke.. Er tilbake p\u00e5 ny\u00e5ret - 2017 med mye spennende nyheter\u00a0\u2665**\n\n\u00a0\n\n\n# GET THE LOOK \u2013 BEYONC\u00c8 KNOWLES\n\n** April 30, 2015February 4, 2016 ** Veronika Secret Diamond\n\n\n\nTHE BEYONC\u00c8 LOOK\n\nOk, det er ikke til \u00e5 legge sjul p\u00e5 at jeg mildt sagt elsker stilen til Beyonc\u00e8. Her har jeg g\u00e5tt helt tilbake til 2013 da Beyonc\u00e8 \u00a0dukket opp med den fantastiske afrikanske stilen. Mange m\u00f8nstre er blandet sammen, men samtidig skaper det en r\u00e5 look. Her har jeg satt sammen 2 forskjellige sett, slik at du for eksempel kan bytte overdelen til det ene skj\u00f8rtet, og\u00a0matche det med det andre. I Love it\\! Trykk p\u00e5 \u00f8nsket produkt, s\u00e5 leder jeg deg rett til produktet\u00a0\u2665\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\n\nGET THE BEAUTY HOME\n\nHer har jeg laget en liten samling av litt interi\u00f8r som er inspirert av denne afrikanske looken. Det som er s\u00e5 flott med denne stilen er jo at man kan blande s\u00e5 ufattelig mye farger sammen. Store flotte gr\u00f8nne planter og.. ja\u2026 ahh.. Denne stilen er r\u00e5\\! Det jeg har satt sammen her er litt roligere med en touch av knasssh Dassh\\! Trykk p\u00e5 \u00f8nsket produkt, s\u00e5 leder jeg deg rett til produktet\u00a0\u2665\n\n\n\n1.   **Siri** says:\n    \n    April 30, 2015 at 4:25 pm\n    \n    Dette likte jeg\\!\\! \ud83d\ude42\n    \n    1.   **Secret Diamond Fashion** says:\n        \n        May 1, 2015 at 8:05 am\n        \n        S\u00e5 g\u00f8y at du likte det \ud83d\ude00\n        \n  - \n  - \n  - \n  - \n\n### Testimonials\n\nI've been browsing online more than 4 hours today, yet I never found any interesting article like yours.  \nIt is pretty worth enough for me. In my opinion, if all website owners  \nand bloggers made good content as you did, the internet will  \nbe much more useful than ever before.\n\nJosh\n\n\u00a0\nGosh du er helt utrolig pen\\!\\!\\! \ud83d\ude00 Nydelig er du og kjempe stilig stil du har\\! ^^\n\nRikke\n\n\u00a0\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bf3c9d8-e930-4247-abde-296ad4a9a986"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/egen-str%C3%B8mm%C3%A5ler-til-kjellerleilighet/125334", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:57Z", "text": "#   Anbud  Egen str\u00f8mm\u00e5ler til kjellerleilighet   \n\nRegistrert Dato: Mandag 22. November 2010\n\nSkal kj\u00f8pe et hus med utleie i kjelleren. Leieboeren har per idag betalt leie med str\u00f8m. Men pga h\u00f8ye str\u00f8mregninger, \u00f8nsker vi en egen str\u00f8mm\u00e5ler til leiligheten. H\u00f8rt at man kan skaffe seg en slik teller \u00e5 sette inn, da slipper man \u00e5 tilkalle everke, ihvertfall i f\u00f8rste omgang?? S\u00e5 hva koster en slik midlertidlig l\u00f8sning??\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c11fded-ae2b-4e77-adcc-2b9fa06aef6e"}
+{"url": "http://shopping.side2.no/crazy-deals-designerklaer-rabattert-med-opptil-50/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:58Z", "text": "  Publisert 31.1.17 \n\nKun i dag kan du gj\u00f8re et ekstra godt kupp p\u00e5 salget.\n\nEn av de aller st\u00f8rste skandinaviske motevarehusene p\u00e5 nett, Boozt.com,\u00a0er inne i siste periode av salget, for p\u00e5 s\u00f8ndag er det helt slutt.\n\nMen f\u00f8r den tid har du fortsatt mulighet til \u00e5 sikre deg noen godbiter, og fredag og l\u00f8rdag kj\u00f8rer de p\u00e5 med *crazy deals* p\u00e5 utvalgte designermerker.\n\nDermed kan du gj\u00f8re et ekstra godt kupp med opptil 50% p\u00e5 herre- og damekl\u00e6r fra merker som\u00a0*Gestuz, Calvin Klein, J.Lindeberg, Tiger of Sweden, Tommy Hilfiger, Emporio Armani, Lexington Company og Peak Performance.*\n\n### **Her er eksempel p\u00e5 motekupp p\u00e5 tilbud til henne:**\n\n\n\n### **Her er eksempel p\u00e5 motekupp du kan gj\u00f8re til han:**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e2ef7da-f6b8-426e-b2f5-5ec49a3a298f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Syk-nobelprisvinner-vil-be-om-loslatelse-279452b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:38Z", "text": "# Syk nobelprisvinner vil be om l\u00f8slatelse\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 21.okt.2011 08:24\n\nPublisert: 18.sep.2008 14:47\n\n  - \n    \n     Den burmesiske opposisjonslederen Aung San Suu Kyi har sittet i husarrest de fleste \u00e5rene siden 1990. Bildet er tatt i 2002.  FOTO: AFP \n\nBurmas opposisjonsleder Aung San Suu Kyi er helsemessig sv\u00e6rt svekket. N\u00e5 vil hun for f\u00f8rste gang be juntaen om \u00e5 bli satt fri fra husarrest.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBurmas opposisjonsleder Aung San Suu Kyi innledet for tre uker siden en protestaksjon og nektet \u00e5 ta imot de daglige rasjonene med mat fra de milit\u00e6re. Talsmenn for opposisjonslederen understreker at hun ikke har sultestreiket. If\u00f8lge NTB er San Suu Kyi\n\nSvekket Aung San Suu Kyi f\u00e5r intraven\u00f8s n\u00e6ring\n\n.\n\n\u2014 Det er selvsagt sv\u00e6rt bekymringsfullt at det kommer meldinger om at hun er s\u00e5pass svekket, og n\u00e5 er det enda viktigere at hun raskt slipper ut av husarrest, sier Hilde Salvesen ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.\n\n**If\u00f8lge Salvesen har den 63 \u00e5r gamle fredsprisvinneren gitt uttrykk for at hun \u00f8nsker \u00e5 rette en personlig henvendelse til milit\u00e6rjuntaen for \u00e5 be om \u00e5 bli l\u00f8slatt fra husarrest. Det i s\u00e5 fall f\u00f8rste gang opposisjonslederen tar et slikt initiativ.**\n\n\n\n\u2014 Hun hadde et m\u00f8te med sin advokat forrige l\u00f8rdag, og uttrykte at hun n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 be om frigivelse selv, sier Salvesen.\n\n## 19 \u00e5r i husarrest\n\nAung San Suu Kyi\n\nSuu Kyis husarrest forlenges med seks m\u00e5neder\n\nmer eller mindre sammenhengende siden hun og opposisjonspartiet NLD i 1990 vant Burmas f\u00f8rste demokratiske valg. De milit\u00e6re som har styrt landet siden 1962, har imidlertid nektet \u00e5 gi fra seg makten.\n\nSalvesen er ikke optimistisk og har liten tro p\u00e5 at generalene snart l\u00f8slater Suu Kyi, men mener at opposisjonslederens helsetilstand er s\u00e5pass prek\u00e6r at det kan legge ekstra press p\u00e5 milit\u00e6rjuntaen.\n\n**\u2014 Hvis Aung San Suu Kyi skulle d\u00f8, vil det kunne f\u00f8re til masseprotester i Burma. Det er ikke milit\u00e6rregimet tjent med. Juntaen vil nok \u00f8nske \u00e5 unng\u00e5 noe som vil medf\u00f8re til en nasjonal mobilisering mot dem, sier Salvesen. Hun mener juntaen ville gj\u00f8re klokt i \u00e5 involvere opposisjonslederen i en dialog sammen med Aung San Suu Kyis parti og ulike etniske grupper i landet.**\n\n> Hvis Aung San Suu Kyi skulle d\u00f8, vil det kunne f\u00f8re til masseprotester i Burma. Det er ikke milit\u00e6rregimet tjent med.\n\n> Hilde Salvesen ved Oslosenteret\n\n## Samlende\n\nAung San Suu Kyi har en enorm symbolverdi for en splittet opposisjon, og er et samlende element i kampen mot undertrykkelse i Burma, sier Aye Chan Naing, sjefredakt\u00f8r i Democratic Voice Of Burma. Naing uttrykker sterk bekymring for fredsprisvinnerens helsetilstand.\n\n**- Hvis noe skulle hende henne, vil det v\u00e6re en katastrofe for opposisjonen og for hele landet. Burma best\u00e5r av sv\u00e6rt mange ulike etniske grupper, og Aung San Suu Kyi er virkelig den som kan samle opposisjonen, sier Naing.**\n\nHan p\u00e5peker at Suu Kyi ogs\u00e5 kan vise seg \u00e5 bli redningen for juntaen, siden hun alltid har st\u00e5tt for en forsonende linje, og aldri har tatt til orde for represalier overfor representanter for milit\u00e6rregimet.\n\n\u2014 En eller annen gang, av en eller annen grunn, vil milit\u00e6rregimet st\u00e5 for fall. I den situasjonen kan Aung San Suu Kyi vise seg \u00e5 bli redningen for juntaen. Hun har aldri tatt til orde for hevn, men har alltid snakket om forsoning, sier Naing.\n\n## Stillstand\n\nDet siste halvannet \u00e5ret har to store hendelser preget Burma;\n\nOppr\u00f8ret i Burma vokser\n\nsom startet h\u00f8sten 2007, og\n\nBurma herjet av syklon\n\n, som kostet 130.000 mennesker livet. Etter syklonens herjinger fikk flere n\u00f8dhjelpsorganisasjoner tilgang til de hardes rammede omr\u00e5dene, men if\u00f8lge Salvesen har\n\n\\- Overgrepene fortsetter som f\u00f8r\n\n.\n\n**\u2014 Det er ikke noen tegn til at milit\u00e6rjuntaen har kommet sitt eget folk i m\u00f8te p\u00e5 noe vis. Det har ikke skjedd noe med situasjonen til verken Aung San Suu Kyi eller noen av de andre politiske fangene i landet, og det er heller ikke innledet dialog med noen av de ulike etniske gruppene i landet, sier Salvesen.**\n\n  - Vi trenger en samlet internasjonal tiln\u00e6rming til problemene i Burma.\n\n> Aye Chan Naing, sjefredakt\u00f8r i Voice Of BurmaNaing etterlyser et samlet internasjonalt press mot milit\u00e6rregimet, og sier lite har skjedd de siste 20 \u00e5rene.\n\n\u2014 Den ene FN-resolusjonen har avl\u00f8st den andre, og\n\nSuu Kyis parti: FN kaster bort tiden i Burma\n\n. Vesten har innf\u00f8rt sanksjoner, mens Asia handler med Burma. Vi trenger en samlet internasjonal tiln\u00e6rming til problemene, mener Naing. Han antyder at en s\u00e5kalt sekspartsforhandling som i Nord-Korea kunne v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5, og understreker betydningen av engasjement fra Burmas asiatiske naboer.\n\n\u2014 Det er av aller st\u00f8rste betydning at Kina, India og Japan engasjerer seg for \u00e5 l\u00f8se krisen i Burma. I Asia har vi ingen tradisjon for \u00e5 inng\u00e5 kompromisser, men kanskje Burma kan v\u00e6re fors\u00f8kskaninen, sier Naing forsiktig optimistisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a01f9b2-c547-4b6b-adb9-7e7da13ad75e"}
+{"url": "https://www.prisguide.no/butikker/tromsosportno", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:16Z", "text": "Store deler av Prisguide vil ikke fungere. Du kan rette dette ved \u00e5 skru p\u00e5 javascript eller \u00e5 sette Prisguide.no som \"Trusted website\" i sikkerhetsinstillingene.\n\n# Om Tromsosport.no\n\nTroms\u00f8 Sport AS  \n  \nVi velger kun - High End Outdoor Gear - i alle segmenter, til fjellturer av alle slag vinter og sommer.  \n  \nVi har god kompetanse p\u00e5 og egen erfaring med alpine turer sommer og vinter. Vi har et bredt utvalg i ski- og klatreutstyr for alpine turer og i bekledning og turutstyr.  \n  \nVi har sterkt fokus p\u00e5 kvalitet. V\u00e5rt utstyr er valgt etter personlige utpr\u00f8ving og vurdering og best\u00e5r gjennomg\u00e5ende av ledende merkevarer av beste kvalitet.  \n  \nVi er meget opptatt av personlig tilpasning av utstyr. Hos oss f\u00e5r du god hjelp til valg av riktig utstyr for ditt form\u00e5l, godt utstyr som vil gi trygghet og glede. Kom gjerne innom v\u00e5r butikk i Troms\u00f8 sentrum (Skandinavisk H\u00f8yfjellsutstyr Troms\u00f8) for gode r\u00e5d eller bare for \u00e5 sl\u00e5 av en hyggelig prat.  \n  \n\u00c5pningstid: Hverdager: 10:00 - 17:00 (Tors 10:00-18:00. L\u00f8rd 10:00-16:00)\n\n## Frakt\nVi bruker Posten til \u00e5 levere varene v\u00e5re og bestillinger mottatt f\u00f8r kl 15.00 sendes normalt samme dag. Husk \u00e5 sjekke at alle varer er p\u00e5 lager siden vi liker \u00e5 levere ordrene samlet.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58a6ad16-9adb-4ef9-930e-8b7dadc46ba1"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/stjernenetter-anne-lise-boge-9788202330583", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:02Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788202330583  |\n##### Omtale Stjernenetter\n\n Etter bryllupet drar Maren og Thorleif opp p\u00e5 hytta. Det blir en bryllupsreise hun aldri vil glemme, med varme, solblanke dager og hete netter. Allikevel blir hun ikke gravid.  \nMoren og svigermoren maser om barnebarn, og Thorleif ser av og til underlig p\u00e5 henne. Bedre blir det ikke n\u00e5r han m\u00e5 ta seg av problemer i banken i Kristiansund \u2013 der Lina arbeider.  \n  \n*\u2013 Ser du stjerna der borte? Ho er di. Du f\u00e5r ho av meg.  \n\u2013 Kan du hent ho ned til meg? smilte Maren.  \n\u2013 Nei, men e lover deg at stjerna allveg vil sj\u00e5 til deg. Det er lykkestjerna di.  \n\u2013 Takk, sa hun lavt. \u2013 E m\u00e5 finn ei til deg \u00f2g.  \n\u2013 Det treng du ikkje, sa han. \u2013 Du er lykkestjerna mi, Maren. E har f\u00e5tt alt e har \u00f8nska meg i deg.*\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54c6088a-a0f2-40a2-a76b-fd9510c3f652"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Medellin+hoteller-hotels/hotel-plaza-granada", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00286-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:49Z", "text": "  - \n  - \n  - \n  - \n\n##  Hotel Plaza Granada - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 19Les mer  minutter med bil fra sentrum i Calle 14 No 30 -144 sydvest i Medellin, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et hotell i kategorien firestjerners og av typen Luksus, Hotel Plaza Granada har alle komforttilbud som: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Vaskeri, TV, Satellitt-tv. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: hage.Slapp av i hotellets gym.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Merk:Hotellet har parkering.   \n\nHotel Plaza Granada type(r): **Luksus**\n\n##  Hotel Plaza Granada fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be164465-1f25-40ec-a1c7-ab3e11056f9e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bil-mot-vogntog-318353b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00303-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:26Z", "text": "  - \n    \n    KOLLISJON: En varebil og et vogntog kolliderte i Grimesvingene onsdag kveld. **FOTO: REMI PRESTTUN**\n\n# Bil mot vogntog\n\n\u2014 Bilf\u00f8reren er kj\u00f8rt til Haukeland, sier politiet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d9d2ff1-4551-4350-993c-76963317abac"}
+{"url": "http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=376327", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00456-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:45Z", "text": "# Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn i Bergen\n\nSTL Bergen kom virkelig i gang med arbeidet sitt i april 2012, etter at et interimsstyre hadde forberedt etableringen i et halvt \u00e5rs tid.  \n  \nAlasdair McLellan er leder, og Amila Suljevic er styresekret\u00e6r.  \n  \n**Tidligere aktiviteter**\n\n**23. oktober 2014: Religionsdialog og livssynspolitikk  \n**Norsk tros- og livssynspolitikk i endring. Hvilken betydning har tros- og livssynsdialogen hatt s\u00e5 langt? Hvilken rolle kan tros- og livssynsdialogen spille i \u00e5rene fremover?  \nForedrag ved Oddbj\u00f8rn Leirvik (professor, UiO), panelsamtale og presentasjon av STL Bergen, Det felles innvandrerr\u00e5d i Hordaland og Kirkelig dialogsenter Bergen. Les mer her.\n\n**7. april 2014:** STL Bergen\u00a0arrangerer dialogm\u00f8te hos Human-Etisk Forbund, med\u00a0presentasjon av forbundet og deres\u00a0livssyn, etterfulgt av\u00a0sp\u00f8rsm\u00e5l og dialog. M\u00f8tet er \u00e5pent for alle.\n\n\u00a0\n  \nFra etableringen av STL Bergen i 2012.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16b8cea1-e6b1-4aea-b4da-b37cac32dbcd"}
+{"url": "http://docplayer.me/1038863-Saetrehoiden-hogda-medlemsblad-nr-2-2012-tegning-av-olav-skogstad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00598-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:24Z", "text": "1 Medlemsblad nr 2/2012 Tegning av Olav Skogstad S\u00e6treh\u00f8iden (H\u00f8gda) S\u00e6treh\u00f8iden. Gnr 44/480. S\u00e6treh\u00f8gda. H\u00f8gda. H\u00f8gdavn. 2. Opprinnelig husmannsplass under S\u00e6tre p\u00e5 50 m\u00e5l innmark og 200 m\u00e5l skog p\u00e5 \u00d8vreskogen. Hvilested for reisende p\u00e5 Kongeveien. Det opprinnelige huset bygget rundt Kj\u00f8pt i 1883 av Olaus Hansen, senere post\u00e5pner og stasjonsmester. Bygningen ble restaurert ca 1900, st\u00e5r fortsatt som en velholdt sveitservilla, men n\u00e5 bak en st\u00f8yskjerm. Fra 1881 ble det startet butikk i uthuset, drevet av Olaus mor til hennes d\u00f8d i 1885, men ble registrert p\u00e5 Olaus s\u00f8nn Emil i Butikken ble senere flyttet over i hovedbygningen. I egen bygning ble det da bakeri, skomaker, fleskeloft, butikklager og bibliotek med over 100 b\u00f8ker til utl\u00e5n. Butikken flyttet til nye lokaler i Skivn. 211 i Huset ble overtatt av s\u00f8nnen Einar Bratland i 1926 og av hans datter Molle Bj\u00f8rg\u00e5s i N\u00e5 solgt videre. P\u00e5 tomten er det et stabbur fra f\u00f8r Den f\u00f8rste telefonsentralen i Oppeg\u00e5rd ble installert her i 1911.\n\n\n\n\n\n3 Lederen har ordet Det er fortsatt liv laga for Historielaget. Vi er godt ute i lagets 26. drifts\u00e5r. Tradisjonelt har Historielaget hatt konflikter g\u00e5ende med kommune og/eller grunneiere i arbeidet med \u00e5 beskytte og bevare kulturminner. For tiden er det ingen slike konflikter. Det kan komme av at Historielaget ikke tar konfliktstandpunkter, men det kan ogs\u00e5 ha sammenheng med at v\u00e5re tradisjonelle motparter ikke lenger overkj\u00f8rer kulturminnevernet i utbyggingssaker. Dessuten er utbyggingen i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r lagt til sentrale omr\u00e5der som ikke er f\u00f8lsomme for kulturminnevernet, og ikke i utmarka, som i stor grad var tilfelle f\u00f8r. Det gj\u00f8r at laget i prinsippet n\u00e5 skulle ha mer krefter til \u00e5 konsolidere situasjonen. Det er ogs\u00e5 det jeg innbiller meg at vi gj\u00f8r. Gjennom samarbeid med andre organisasjoner, f\u00e5r vi i noen grad informert om kulturminnepunkter i utmark (jf. Skautravern og Til fots i Oppeg\u00e5rd). Forsiktige arbeider med \u00e5 f\u00e5 bekreftet traseene for Oldtidsveiene, for eksempel over Svartskog, p\u00e5g\u00e5r. Og s\u00e5 har vi ambisjoner om \u00e5 knytte sammen de skiltede oldtidsveiene forbi innmark, g\u00e5rdstun osv, slik at vi f\u00e5r mulighet for \u00e5 g\u00e5 disse veiene (stiene) i sammenheng. Vi har nok fortsatt en del utfordringer p\u00e5 noen av traseene, men ting tyder p\u00e5 at vi n\u00e5 har f\u00e5tt et regelverk for merking av stier i utmark, som i st\u00f8rre grad gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 dette til. Oppgaver \u00e5 ta fatt i til h\u00f8sten. All erfaring fra arbeid med lokalhistorie tilsier at ting tar tid. Vi har masse eksempler p\u00e5 det. Etablering av ny hjemmeside er ikke sluttf\u00f8rt - men det skal den vel heller aldri bli? Arkivet er bare halvveis ferdig etablert, stokkb\u00e5ten er fortsatt under arbeid. Dessuten, Ski historielag trigget i v\u00e5r saken om Sandbuktskogen, ved \u00e5 engasjere seg med fordrag og tur i marka. Dette f\u00e5r oss til \u00e5 tenke at det kanskje er p\u00e5 tide \u00e5 bl\u00e5se litt liv i den saken igjen? Vi f\u00e5r se. Det er nok \u00e5 ta fatt i, for styret og andre interesserte hjelpere. F\u00f8ler du at du kan hjelpe til, ta kontakt med en av oss i styret (se side 2 i bladet). Se ogs\u00e5 annet sted i bladet om behov for hjelp. Egil Wenger\n\n\n\n4 \u00c5rsm\u00f8teprotokoll for Oppeg\u00e5rd historielag, 7.mars 2012, \u00d8stlikollen Dagsorden Godkjenning av innkalling. Valg av m\u00f8teleder, referent og 2 medlemmer til \u00e5 undertegne protokollen Innkallingen til \u00e5rsm\u00f8tet ble godkjent. Bj\u00f8rn Egil Jensen valgt til m\u00f8teleder, Siri Iversen valgt til referent og Bj\u00f8rn Lunder og Johs. Andersen valgt til \u00e5 undertegne protokollen. Godkjenning av \u00e5rsberetningen Leder Bj\u00f8rn Egil Jensen gikk gjennom \u00e5rsberetningen som var trykt i medlemsbladet og sendt ut p\u00e5 forh\u00e5nd til alle medlemmer. Det kom en korrigering vedr. \u00d8stre skipreide (ikke Vestre som det st\u00e5r i medlemsbladet), ellers ingen bemerkninger og \u00e5rsberetningen ble godkjent. Aktivitetene i 2011 var i stor grad knyttet til historielagets 25-\u00e5rs jubileum med turer og jubileumsfest og i tillegg er foretatt et l\u00f8ft med ny hjemmeside og arbeid med historielagets arkiv. Godkjenning av regnskap for 2011 Kasserer Siri Iversen kunne bare legge fram driftsregnskap. Laget gikk med bra overskudd i 2011 og har god \u00f8konomi. Siden regnskapet ikke var riktig avsluttet med balanse var det ikke godkjent av revisor. Det skal avholdes ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te innen utgangen av april 2012 hvor endelig regnskap og budsjett blir fremlagt for godkjenning. Fastsettelse av kontingent 2013 Ingen forslag om endring i kontingenten og det ble besluttet og holde samme \u00e5rskontingent i 2013, kr 200 inkludert Follominne. Innkomne forslag Det var ingen innkomne forslag. Valg av leder, styremedlemmer, revisor og valgkomit\u00e9 Leder Bj\u00f8rn Egil Jensen tok ikke gjenvalg og g\u00e5r ut av styret. Lars Christian Nordby g\u00e5r ogs\u00e5 ut av styret. Egil Wenger tok p\u00e5 seg ledervervet for 1 \u00e5r.\n\n\n\n5 Det nye styret: Egil Wenger (ny leder) gjenvalg 1 \u00e5r Randi Skjerven (styremedlem) gjenvalg 2 \u00e5r Geir Bagge-Skarheim (styremedlem) gjenvalg 2 \u00e5r Siri Iversen (styremedlem) ikke p\u00e5 valg 1 \u00e5r igjen Einar Skillebekk (styremedlem) ikke p\u00e5 valg 1 \u00e5r igjen Severin Breivik (styremedlem) ny 2 \u00e5r Birger L\u00f8vland (styremedlem) ny 2 \u00e5r Valg av revisor: Revisor Elisabeth Storl\u00f8kken gjenvalgt for 1 \u00e5r. Valgkomit\u00e9: Bj\u00f8rn Egil Jensen (leder), Bj\u00f8rn Engebretsen og Karsten H\u00f8y. Avtroppende leder Bj\u00f8rn Egil Jensen fikk blomster og takk for innsatsen for Oppeg\u00e5rd historielag. Det nye styret konstituerer seg og fordeler oppgaver p\u00e5 f\u00f8rste styrem\u00f8te. \u00c5rsm\u00f8tet hevet. Sign.. Siri Iversen, referent Sign. Bj\u00f8rn Lunder Sign. Johs. Andersen Etter \u00e5rsm\u00f8tet: Foredrag om forsvaret av Oslo i tidligere tider Etter \u00e5rsm\u00f8tet holdt Nils Birger Olsen et interessant foredrag om forsvaret av Oslo i tidligere tider. Nils Birger Olsen er tidligere offiser ved Forsvarets overkommando og er n\u00e5 leder for Forsvarsmuseets venner. Han bor p\u00e5 Kolbotn og er medlem i Oppeg\u00e5rd historielag SMI\n\n\n\n\n\n7 \u00c5RSM\u00d8TET 2012 REGNSKAPET Av \u00e5rsm\u00f8tereferatet (se side 4) framg\u00e5r det alts\u00e5 at regnskapet for 2011 ikke ble godkjent av revisor, av regnskapstekniske \u00e5rsaker. \u00c5rsm\u00f8tet vedtok at regnskapet skulle legges fram p\u00e5 ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te innen utgangen av april. Styret beklager at dette ikke har latt seg gj\u00f8re. Revisorgodkjent regnskap foreligger n\u00e5. Styret har valgt \u00e5 gi regnskapet til kjenne for medlemmene ved \u00e5 sette inn en kortversjon i medlemsbladet, og at det anses tilstrekkelig. Dersom det blir stilt krav om gjennomgang i et ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te, vil styret selvsagt rette seg etter det. Regnskapet gir ikke detaljert informasjon, men det gir uttrykk for et solid overskudd, og i balansen gis det oversikt over en rekke oppgaver som er under arbeid, men likevel ikke ferdig. Overskuddet skyldes i hovedsak produksjon og salg av kalenderen, i 2011 som tidligere \u00e5r. Styret h\u00e5per at medlemmene aksepterer regnskapet for 2011 presentert slik. BUDSJETT 2012 P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet 2012 ble regnskapet for 2011 ikke ferdig behandlet. Det fikk konsekvenser ogs\u00e5 for budsjettet for I egen artikkel i bladet er regnskapet for 2011 behandlet. Formelt sett har styret heller ikke et godkjent budsjett \u00e5 forholde seg til, men har hittil jobbet ut fra det budsjettet som ble vist, men ikke behandlet, p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 formalise dette budsjettet, har styret valgt \u00e5 benytte samme opplegg som for regnskapet - info og derigjennom underforst\u00e5tt godkjenning av budsjett for Forutsatt at det ikke kommer inn innvendinger i form av krav om ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te, betraktes budsjettet som godkjent. Budsjettet har en innebygget underdekning p\u00e5 8000 kroner, som er forutsatt dekket av reservene, som i henhold til regnskapet er p\u00e5 ca kroner. I tillegg har styret godkjent et bruk p\u00e5 inntil kroner p\u00e5 unders\u00f8kelser etter trekkfl\u00e5ten i fl\u00e5tetraseen Fl\u00e5testad Kurud i Gjersj\u00f8en. Slike midler ligger innbakt i reservene. Se neste side for budsjett 2012.\n\n\n\n10 Litt Oppeg\u00e5rd-relatert historie. Fra istid til biltid i kortversjon av Bj\u00f8rn G. Lunder Del 2: Fra middelalder til biltid. Forrige artikkel sluttet med et kart over Ljansbrukets /Ingiergodsets eiendommer som viste at disse dekket over 80% av arealet i Oppeg\u00e5rd kommune. Jeg skal n\u00e5 ta for meg : \u00abTre utvalgte plasser i Oppeg\u00e5rd\u00bb (som ikke h\u00f8rte til Ljansbruket). Plassene har det til felles at de alle har v\u00e6rt eiet av familien Tjern\u00e6s som har drevet g\u00e5rdsbruk her i 4 generasjoner p\u00e5 \u00d8stre Greverud og i 3 generasjoner p\u00e5 Dal. Av de 3 plassene jeg skal fortelle om, ligger 2 av de i et omr\u00e5de som i tidlige tider l\u00e5 under urg\u00e5rden Fl\u00f8gspon og den tredje i omr\u00e5det som i tidligere tider l\u00e5 under urg\u00e5rden Foli (F\u00e5le) Disse plassene ble i det 17. og 18.\u00e5rhundre brukt som s\u00e5kalte husmannsplasser. Dvs plasser der menn med familie kunne f\u00e5 bo mot en \u00e5rlig avgift og pliktarbeide p\u00e5 g\u00e5rden den tilh\u00f8rte. Pliktarbeidet omhandlet b\u00e5de husmannen selv, hans kone og deres arbeidsdyktige barn. Til plassen kunne det tilh\u00f8re jord, som husmannen kunne benytte og drive, utenom den tid han var forpliktet til \u00e5 jobbe for g\u00e5rdeieren. I disse tilfeller ble husmannen benevnt som: Husmann med jord Forholdet mellom g\u00e5rdeier og husmann ble som oftest regulert ved hjelp av en s\u00e5kalt husmannskontrakt. Den omhandlet pliktarbeidets omfang og l\u00f8nn for dette, rett til bruk av plassens jord, festetiden, fridager og oppsigelse. Festetiden kunne v\u00e6re for livstid, - med rett og plikt for barna til \u00e5 kunne drive videre. Ellers bare for kortere tider der faredagen var fastsatt etter eventuell gjensidig oppsigelsesrett, v\u00e5r eller h\u00f8st, gjerne relatert til g\u00e5rdsarbeidet (onnene). Husmannsvesenet opph\u00f8rte i hovedsak i tiden 1900 til I lov fra 1928, fikk husmenn er lovfestet rett til \u00e5 kunne innl\u00f8se de plasser de hadde bodd p\u00e5, og f\u00e5 de matrikulert som egne sm\u00e5bruk. Det er verdt \u00e5 merke seg at alle disse plassene har v\u00e6rt ryddet i tidligere tider. Mange grodde igjen etter Svartedauden, men \u00e5kerlandet var ryddet for stein. Boniteten var brukbar her, og etter fjerning av vegetasjonen, var de relativt greie \u00e5 nyrydde. De l\u00e5 ellers tilgjengelig ved de gamle veifarene.\n\n\n\n11 Kartutsnitt: Greverud med omegn 1883 Statens Kartverk Plassen Grytebr\u00e5ten under \u00d8stre Greverud g\u00e5rd har kartkoordinat ved tun: N: \u00d8; Koteh\u00f8yde 133m. (Se overst\u00e5ende kart fra 1884) Her kan det ha v\u00e6rt menneskelig aktivitet for mer enn 8500 \u00e5r siden. Vi finner folk herfra i de eldste aktuelle kirkeb\u00f8kene fra 1700-tallet som registrerer d\u00e5p,f\u00f8dsler, ekteskap og d\u00f8d. En periode p\u00e5 1700-tallet,ble stedet kalt Grytedalen. Navnet var sikkert relatert til tjernet Grytetjern som ligger i n\u00e6rheten mot nord\u00f8st. Plassen var etter sigende anlagt her sv\u00e6rt tidlig,som en veivokter-g\u00e5rd. Veivokteren skulle pleie og etterkomme Greifaruds g\u00e5rds-plikt p\u00e5 veistandard mellom Fl\u00f8ysbonn og S\u00e6tre. Dette var da en del av hovedveien. Almannaveien mellom Christiania og omr\u00e5det sydover mot Fredrikshald og K\u00f8benhavn. Vi vet at Almannaveien fra gammelt av skulle kontrolleres ved at et langspyd ble holdt p\u00e5 tvers over hesteryggen. I hver ende ble det plassert en ring av vidjekvist. Disse ringene skulle ikke komme i ber\u00f8ring med vegetasjonen p\u00e5 noen av vei sidene og forbli p\u00e5 spydet ved vei-parsellens ende Dersom de ble revet av som f\u00f8lge av ber\u00f8ring med vegetasjonen, kunne g\u00e5rdeieren,og sikkert veivokteren, bli straffet med b\u00f8ter til kongen. Kravet til veibredden har nok variert, men i senere tid var den 8 alen. En alen var p\u00e5 denne tid lik 2 fot. Dvs: 0,62753 m. S\u00e5 8 alen utgjorde i alt 5,02 m.\n\n\n\n12 Lov av 24. februar 1636 gikk ut p\u00e5 at alle veier i Akershus skulle utbedres av b\u00f8ndene etter en arbeidsfordeling som fogder, sorenskrivere og lensmenn anviste. B\u00f8ndene var imidlertid ikke villige til \u00e5 utf\u00f8re det lovbefalte arbeidet. I 1643 ble loven innskjerpet av stattholder Hannibal Sehested. Dette innebar at veiene skulle utbedres ved \u00e5 tildele hver bonde et bestemt veistykke som m\u00e5tte v\u00e6re i stand til Mikkelsdag om h\u00f8sten og Korsmesse f\u00f8r v\u00e5ronna tok til, s\u00e5 fremt de respektive b\u00f8ndene ville unng\u00e5 straff. S\u00e5 g\u00e5rdens veivokter hadde en ansvarsfull jobb \u00e5 gj\u00f8re. I tillegg til veibredden m\u00e5tte veivokteren s\u00f8rge for at veidekket var brukbart i orden. Det var ikke s\u00e5 enkelt p\u00e5 denne strekningen med mye jord og skogbunn. Grus kunne tas der det var tilgjengelig langs veien, men i regn og bl\u00f8te perioder, ble mye av grusen skylt vekk. N\u00e5r s\u00e5 hester og senere ogs\u00e5 vogner passerte her ble veidekket omdannet til s\u00f8le. Tyngre lass ble derfor n\u00f8dvendigvis transportert p\u00e5 frossen mark vinterstid. Ved Danskekongenes bes\u00f8k (eller passeringer) her i 1685, 1704 og 1733 ble det klaget p\u00e5 veiens kvalitet. P\u00e5 reisene i 1733 var veien s\u00e5 d\u00e5rlig at de kongelige m\u00e5tte fraktes p\u00e5 slep og i b\u00e6restol, da det ellers var fare for at vogner ville kunne velte. Kongen hadde med seg et stort f\u00f8lge p\u00e5 sine reiser. I 1733 var dette p\u00e5 150 personer. Mange hester og vogner laget dype spor i veien, som ved nedb\u00f8r fullstendig \u00f8dela denne. G\u00e5rden og veivokteren som hadde ansvar for strekningen fikk en n\u00e6rmest umulig oppgave \u00e5 holde veien kj\u00f8rbar i \u00f8nsket standard. Det st\u00f8rste angrepet p\u00e5 veistandarden her kom da Karl XII med flere tusen mann i f\u00f8lget og med hester vogner og kanoner, kom her etter retretten fra Christiania natt til 30.april i Vi kan bare tenke oss hvordan veiens beskaffenhet var etter den passeringen. All hestem\u00f8kka var ogs\u00e5 et problem. Dette ble plukket og kj\u00f8rt til g\u00e5rdens jorder som gj\u00f8dsel. Dette ble ogs\u00e5 utf\u00f8rt ved hjelp av barn, som fikk litt betaling for dette. Da de oppholdt seg p\u00e5 veien kunne de ogs\u00e5 gj\u00f8re tjenester for de passerende. En av disse tjenester var \u00e5 \u00e5pne og lukke eventuelle grinder. For dette fikk de litt betaling, som den gang kom godt med. I 1624 kom kong Christian IV med en forordning som krevde at hovedveien s\u00f8rover mot K\u00f8benhavn skulle gj\u00f8res i stand som kj\u00f8reveier for hest og vogn. Det innebar ogs\u00e5 at det m\u00e5tte ogs\u00e5 lages m\u00f8teplasser der 2 vogner kunne passere hverandre. Fra 1647 skulle posten mellom Christiania og K\u00f8benhavn frem her. Dette gjorde det n\u00f8dvendig at veien ble ytterligere utbedret i den gamle og fortsatt lite egnede traseen. Oppmurte steinkanter fra denne perioden er fortsatt \u00e5 se langs den gamle veien. F\u00f8rst i 1762 ble det bestemt \u00e5 legge om traseen her og s\u00f8rge for en sikring av en bedre veistandard. Da fikk Kaptein D\u00f8derlein i oppdrag \u00e5 bygge den s\u00e5kalte Fredrikhaldske Kongevei.\n\n\n\n13 I 1764 reiste sogneprest i Eidsberg og samtidshistoriker Jacob Nicolai Wilse forbi her. Han kunne rapportere f\u00f8lgende i sin reisebeskrivelse: Til venstre h\u00e5nd ser man g\u00e5rden Fl\u00f8ysbaan, et meget oppbygget sted, hvor veien gikk forbi f\u00f8r, men nu mer lige ind til Greverud 1 \u00bd mil fra Christiania. Her burde v\u00e6re skydsskifte formedels veiens l\u00e6ngde, om det havde v\u00e6ret muligt, eller i det mindste et ordentlig Gjestegiversted. Imidlertid f\u00e5r reisende Standspersoner her god og n\u00f8dvendig Bev\u00e6rtning. Man gj\u00f8r ogsaa lystreiser hertil fra byen Den gamle Oldtids veien forbi Grytebr\u00e5ten mot Sl\u00e5br\u00e5ten under S\u00e6tre er n\u00e5 ryddet og skiltet i et samarbeide mellom Oppeg\u00e5rd Historielag og Oppeg\u00e5rd Vel, og kan med fordel anbefales som en opplevelsesrik turvei. Fra nyere tids folketelling, i 1801, kan vi se at Husmand med jord og snedker Ole Hansen, 59 \u00e5r bodde p\u00e5 Grytebr\u00e5ten. Han bodde sammen med sin kone Mari Olsdatter, 44 \u00e5r, som var gift for annen gang. De hadde da datteren Berthe Olsdatter p\u00e5 12 \u00e5r og s\u00f8nnen Hans Olsen p\u00e5 2 \u00e5r. I Folketellingen fra 1865 kan vi finne at Husfader og husmand med jord Andreas Hansen, 38 \u00e5r f\u00f8dt i Kr\u00e5kstad, bor her sammen med sin kone Johanne Alexanderdatter, p\u00e5 33 \u00e5r f\u00f8dt i \u00c5s, samt deres s\u00f8nner Julius Andreassen, 4 \u00e5r og Jens Andreassen 1 \u00e5r. Begge f\u00f8dt p\u00e5 Nesodden. I tillegg bodde konas mor, Helene Hansdatter, p\u00e5 74 \u00e5r, f\u00f8dt i \u00c5s, her sammen med familien. Fra folketellingen 1875 kan vi lese at fortsatt bodde husfader og husmand med jord Andreas Hansen f.1828 i Kr\u00e5kstad, her med sin familie. Det var harde tider med h\u00f8y barned\u00f8delighet p\u00e5 denne tiden, s\u00e5 det ser ut til at s\u00f8nnen Jens ikke har overlevd. Paret har i stedet f\u00e5tt en ny s\u00f8nn, Hilmar Andreassen som ble f\u00f8dt her i Oppeg\u00e5rd i De har ogs\u00e5 f\u00e5tt en datter: Inga Andreassen f\u00f8dt i Oppeg\u00e5rd i Svigermor Helene Hans-datter er ikke blant dem lenger. I folketellingen for 1891 ser vi at husfader, husmann og jordarbeider Andreas Hansen, fortsatt bor her med sin kone. Datteren Inga Annette st\u00e5r oppf\u00f8rt med gj\u00f8rem\u00e5l: husstell og dagarbeide. I huset bor n\u00e5 ogs\u00e5 Karl Edvind Alfredsen, f\u00f8dt 1876 i Aker, mot betaling fra Akers Fattigvesen og Kristine Samuelsen, f\u00f8dt 1883 i Ski, mot betaling fra moren, som benevnes som handlerske. Fra Folketellingen fra 1900 ser vi at den trofaste husmannen Andreas Hansen og kona Johanne har havnet p\u00e5 fattigboligen og underst\u00f8ttes av fattigvesenet. Andreas og Johanne bodde jo i alle fall p\u00e5 en plass utskilt fra g\u00e5rden der de hadde tjent sitt levebr\u00f8d, og i n\u00e6rheten av sine barn og barnebarn. De var sikkert da forn\u00f8yde med dette.\n\n\n\n14 I 1872 hadde kommunen kj\u00f8pt en tomt utskilt fra \u00d8stre Greverud med matrikkel nr.312c. Tomten l\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5det syd\u00f8st for \u00d8stre Greverud g\u00e5rds tun, men p\u00e5 \u00f8stsiden av Kongeveien. Denne ble bebygd med et hus som var ment \u00e5 v\u00e6re en fattigbolig med kommunal underst\u00f8ttelse for de av kommunens innbyggere som hadde behov for dette. Vi hadde ikke sykehjem, aldersboliger og trygdesystem den gang, og denne m\u00e5ten \u00e5 ta vare p\u00e5 de gamle og syke p\u00e5, var datidens store sosiale l\u00f8ft. (Se nedenforst\u00e5ende tegning av huset fra 1940). Den p\u00e5g\u00e5ende byggingen av Sm\u00e5lensbanen p\u00e5 den tiden, krevde ogs\u00e5 husrom for jernbanearbeiderne og ved tellingen i 1875,kan vi se at en mor, med underst\u00f8ttelse til husv\u00e6re bodde her med sine 2 s\u00f8nner. De var begge jernbanearbeidere, med tilknytning til det p\u00e5g\u00e5ende jernbaneanlegget. Sm\u00e5lensbanen ble \u00e5pnet i Fattigboligen p\u00e5 kommunal tegning fra 1940 F: BGL Andreas og Johannes datter, (Inga Andreas-datter), bor i 1900 fortsatt p\u00e5 Grytebr\u00e5ten og er n\u00e5 gift med Husfader og skogsarbeider Olaf Andersen f\u00f8dt 1863 i Rakkestad. De har barna: Trygve Andersen f\u00f8dt 1888, Gullborg Andersen f\u00f8dt 1893, Syver Andersen f\u00f8dt 1895, Hj\u00f8rdis Andersen f\u00f8dt 1898 og tilslutt Guttorm Andersen f\u00f8dt Alle f\u00f8dt i Kristiania. I tillegg ser det ut til at Olaf Andersens s\u00f8ster Ragna Andersen bor her. Hun er oppf\u00f8rt som tjenestepike, husstell, midlertidig med hjemstand i Kristiania. Alder er ikke nevnt.\n\n\n\n15 I folketellingen fra 1910 ser vi at husmanns-kone og enke Johanne Henriksen f\u00f8dt i Frogn bodde her. Hun drev med husstell (oppf\u00f8rt som yrke). Sammen med henne bodde hennes ugifte pleies\u00f8nn og husmann, Alfred Syverud, f\u00f8dt i Kristiania, og den ugifte tjenestepiken Pauline Johannesen, f\u00f8dt i Frogn. Dessuten bodde enkemann Kristian Trondsen, f\u00f8dt i \u00d8stre Aker her. Han var utsatt av Kristianias fattigvesen (En ikke uvanlig m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se bosituasjonen for fattige p\u00e5 den gang - eldre som unge). I nyere tid kan nevnes at l\u00e5ven p\u00e5 Grytebr\u00e5ten ble revet p\u00e5 20-tallet. P\u00e5 nedenforst\u00e5ende bilde fra en sommerdag i1929 ses fronten av bolighuset. Fra venstre sees: Erling Tjern\u00e6s,- Kona Hedvig Tjern\u00e6s.- ukjent,- Ingeborg Tjern\u00e6s,- Sigurd Finstad,- ukjent,- Harald Tjern\u00e6s og kona Inga Tjern\u00e6s. Foto. Kristine Finstad.\n\n. I nyere tid kan nevnes at l\u00e5ven p\u00e5 Grytebr\u00e5ten ble revet p\u00e5 20-tallet.\")\n\n16 Siste bildet p\u00e5 forrige side viser Dossen p\u00e5 Grytebr\u00e5ten. Den sto da n\u00e6rmere huset enn den sto i senere tid frem til den ble revet. Steinsettingen under den seneste plassering er fortsatt synlig i skogkanten ved veien mot Sagstua. Fra venstre sees: Ukjent, Sigurd Finstad, Ukjent (i d\u00f8ra), Kristine Finstad, Hedvig Tjern\u00e6s, Erling Tjern\u00e6s, Harald Tjern\u00e6s og Ingeborg Tjern\u00e6s. Foto: Inga Tjern\u00e6s sommeren Under og etter krigen ble Grytebr\u00e5ten utleid som fritidsbolig til et par familier fra Oslo. Ekteparet Harald og Kari Mikkelsen leide Grytebr\u00e5ten fra ca 1941 til ca Han var Bakermester fra Oslo. I 1941 fikk de datteren Eva, som kan fortelle: Det var mange fine lyse dager p\u00e5 Grytebr\u00e5ten om sommerne. Familien Mikkelsen hadde flere vennepar som kom p\u00e5 bes\u00f8k. Et av disse venneparene var sv\u00e6rt musikalske og hadde med seg sine instrumenter. Han spilte gitar og hun spilte Zitter. Selv spilte Mikkelsen fiolin, s\u00e5 det ble mye sang og musikk. De ble gode venner med fam. Tjern\u00e6s p\u00e5 G\u00e5rden \u00d8stre Greverud, som de leide plassen av. De kj\u00f8pte bestandig melk og egg hos Tjern\u00e6s. Fru Tjern\u00e6s tok seg av denne handelen. Hun var alltid kledd i streng h\u00f8ytknappet m\u00f8rk kjole og s\u00e5 sv\u00e6rt myndig ut. Hun hadde en spesiell \u00f8se som hun skummet av fl\u00f8ten med, f\u00f8r hun \u00f8ste opp melk til salg. Tjern\u00e6s hadde en flott p\u00e5fugl p\u00e5 g\u00e5rden. Den gikk gjerne og spradet og viste sin prakt. P\u00e5 veien mellom g\u00e5rden \u00d8stre Greverud og Grytebr\u00e5ten, var det ikke helt trygt \u00e5 g\u00e5, for ved hestehagen der terrenget stiger for s\u00e5 \u00e5 senke seg ned mot Grytebr\u00e5ten, var det mye orm. Eva kunne huske hun var redd da hun passerte her. Men p\u00e5 veien her var det ogs\u00e5 vakkert, da det var mye nyperoser her. Disse var Kari Mikkelsen sv\u00e6rt glad i og hun likte \u00e5 plukke med seg en bukket i ny og ned \u00e5 ta dem med seg til Grytebr\u00e5ten. Plassen hadde kun 2 v\u00e6relser. Gjennom utgangsd\u00f8ra kom man inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Til venstre stod en komfyr og til h\u00f8yre stod det en vaskebenk med b\u00f8tte og vaskefat. Rett frem sto det et spisebord. Inn til venstre var stua som hadde 3 vinduer ut mot vest der det sto et flott tuntre. Fra Karis mor hadde familien f\u00e5tt med seg noen flotte og fargerike filleryer som var hengt opp p\u00e5 veggene. Stua fungerte ogs\u00e5 som soverom for familien. Plassen hadde en hems. som det var adgang til fra utsiden med stige. Her var det lagt inn h\u00f8y, s\u00e5 at hemsen kunne fungere som sovested for eventuelle gjester som overnattet her. Om sommerne var det ogs\u00e5 en del barn som var med sine foreldre hit. Barna likte \u00e5 leke leken Vi seiler og vi ror som var en form for Sisten eller Du har\\`n. Bak huset var det en dam som var full av rumpetroll. Disse var det morsomt for barna og leke med.\n\n\n\n17 Bakermester Mikkelsen hadde 2 ridehester. Da han hadde et godt forhold til g\u00e5rdeier Tjern\u00e6s, fikk han ha disse p\u00e5 beite med g\u00e5rdens arbeidshester. Denne ordningen fungerte helt til at Mikkelsen oppdaget at g\u00e5rdsfolkene hadde spent ridehestene foran h\u00f8yvogna. Dette var ikke noen bra l\u00f8sning for ridehestene, s\u00e5 ordningen ble raskt avviklet. Reisen mellom Oslo og Grytebr\u00e5tan ble gjerne foretatt med toget. Fra Grytebr\u00e5ten gikk veien til Greverud stoppested over jordet p\u00e5 nedsiden av v\u00e5ningshuset p\u00e5 \u00d8stre Greverud. Herfra var det raskest \u00e5 g\u00e5 tvers over jordet til \u00d8stliveien og Frydenbergveien og ned til tog-holdeplassen. Over jordet p\u00e5 Greverudg\u00e5rden kunne det da v\u00e6re skummelt \u00e5 g\u00e5, p\u00e5 grunn av l\u00f8se hester, okser og kyr. Familien Mikkelsen fikk mange venner i Oppeg\u00e5rd og hadde lyst til \u00e5 bosette seg her.. P\u00e5 en utflukt i Oppeg\u00e5rd syd i 1952, ble de vist plassen Tussetoppen av familien Nybro. De kunne fortelle at plassen var lite brukt av eieren, som kanskje kunne tenke seg \u00e5 selge den. Plassen hadde en flott utsikt og familien Mikkelsen falt for denne. Da de kontaktet eieren, som for \u00f8vrig var en god kunde av baker Mikkelsen, ordnet det seg raskt med salg og kj\u00f8p. Familien Mikkelsen flyttet rett etter permanent fra Oslo og bosatte seg p\u00e5 Tussetoppen i Kringsj\u00e5veien p\u00e5 Oppeg\u00e5rd syd. De bygget p\u00e5 huset her s\u00e5 fasilitetene ble langt bedre enn de var p\u00e5 Grytebr\u00e5tan. Leieforholdet der ble derved sagt opp. Familien Mikkelsen hadde en del bilder fra Grytebr\u00e5ten, men disse har dessverre blitt tilintetgjort og er ikke \u00e5 oppdrive i dag. Etter familien Mikkelsen var det en annen familie fra T\u00f8yen i Oslo som leide Grytebr\u00e5ten. Natt til 17. oktober 1961 bes\u00f8kte en s\u00f8nn av denne familien plassen. Ved et ulykkestilfelle ved 5 tiden om morgenen,oppsto det en brann p\u00e5 stedet som f\u00f8rte til at det gamle bolighuset brant ned til grunnen. Ved siden av vises en faksimile av omtalen i \u00d8stlandets Blad dagen etter, p\u00e5 onsdag 18.oktober 1961.\n\n\n\n18 Brannrestene etter hytten ble st\u00e5ende i flere \u00e5r, men i 1973/74 ble brannmuren og grunnmuren kj\u00f8rt bort i et hj\u00f8rne av eiendommen og de rester som sto igjen ble gradvis pl\u00f8yd bort. I dag er det ikke noe synbart igjen av hovedhuset. Kun en del store steiner der. Dossen sto i de siste \u00e5r. Vik-s\u00f8sterene p\u00e5 Sagstua gikk forbi Grytebr\u00e5ten til og fra skolen hver dag. Den eldste av disse, Astrid Bj\u00f8rke har sendt meg en skisse over hvordan veien og Grytebr\u00e5tstua sto f\u00f8r den brant ned. Overst\u00e5ende skisse samsvarer godt med foranst\u00e5ende kart fra 1880-tallet Grytebr\u00e5ten-omr\u00e5det ligger i dag brakk og igjengrodd utenom Golfbaneomr\u00e5det. Det er synd at ikke tidligere eier fikk anledning til fortsatt \u00e5 dyrke her. Etter avtale med n\u00e5v\u00e6rende eier, Oppeg\u00e5rd Kommune, tok en del frivillige, for et par \u00e5r siden, p\u00e5 seg oppgaven \u00e5 rydde tunet der stua stod. Dette ble da gjort. Men i dag er vegetasjonen p\u00e5 full fart tilbake. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 frivillig mannskap til \u00e5 ryddet tunet igjen og dessuten f\u00e5 tilbake deler av grunnmuren der stua stod, for \u00e5 f\u00e5 markert og skiltet denne. Et m\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re er \u00e5 f\u00e5 dette til innen kommunejubileet i 2015.\n\n\n\n19 Dammen bruksnr.5 under \u00d8stre Greverud med g\u00e5rdnr. 42. Plassen ligger ved kartkoordinat N: \u00d8: Koteh\u00f8yde 120m.\n\n\n\n20 Det kan ha v\u00e6rt menneskelig aktivitet her s\u00e5 tidlig som for mer enn 8000 \u00e5r siden. Plassen Dammen har f\u00e5tt sitt navn som f\u00f8lge av den flomdam som en gang ble opprettet nedenfor plassen for \u00e5 styre vannkraften i elvebekken i anledning kverning og saging. Det f\u00f8lger lite jord med plassen s\u00e5 de husmenn som har bodd her har nok nettopp hatt et ansvar for at flomdammen var i orden og fungerte som forutsatt i aktuell tid. Fra folketellingen i 1801 kan vi ikke se hvem som spesifikt bodde p\u00e5 Dammen men vi har lottebruker p\u00e5 g\u00e5rden, og national soldat, Ingebret J\u00f8rgensen p\u00e5 26 \u00e5r her, som trolig ble innkvartert p\u00e5 plassen. (Hvor han var f\u00f8dt fremg\u00e5r ikke av tellingen for 1801). I folketellingen fra 1865 g\u00e5r det frem at Jens Hansen p\u00e5 61 \u00e5r, er bruker av stedet. Han bor sammen med sin kone Kari Hansdatter p\u00e5 60 \u00e5r, og sin datter Julie Jensdatter p\u00e5 16 \u00e5r. Alle f\u00f8dt i Enebakk. Fra folketellingen i 1875, kan vi ikke uten videre se at det bor noen p\u00e5 Dammen p\u00e5 telledagen. Men det kan ha v\u00e6rt Arne Vold losjerende oppsynsmann ved jernbaneanlegget som hadde husv\u00e6re her. Han var f\u00f8dt 1845 i Tynset og var da ugift. I folketellingen fra 1891 fremg\u00e5r det at husfader, husmann og jordarbeider Kristian Andresen, f\u00f8dt 1853 i Vestby, bodde p\u00e5 Dammen. Han bodde sammen med sin kone Karen Helene Andresen, f\u00f8dt 1852 i Spydeberg, datteren Elise Marie Andresen, f\u00f8dt 1882 i \u00c5s, s\u00f8nnen Karl Oskar Andresen, f\u00f8dt1888 i Hobb\u00f8l, og s\u00f8nnen Sigurd Alfred Andresen, f\u00f8dt 1890 i \u00c5s. Fra folketellingen 1900 finner vi her Anton Dammen, f\u00f8dt 1848 i Aker. Han er oppf\u00f8rt som: Husfader, husmand og jordbrukende Han bor sammen med sin kone Laura Olsdatter, f\u00f8dt 1867 i Vestby, samt Antons s\u00f8nn: ugift skogsarbeider Sigurd Antonsen f\u00f8dt 1878 i Kristiania, og Lauras datter Astrid Vestby f\u00f8dt 1893 i Dr\u00f8bak. Folketellingen fra 1910 viser at husfader John C. Johnsen f\u00f8dt i Aker, bodde her. Han arbeidet med steinplukking men lever vesentlig av sine midler. Sammen med ham bodde hans ugifte datter Josefine Johnsen f\u00f8dt i Hob\u00f8l. Hun arbeidet med husstell hjemme. Senere folketellinger er som nevnt ikke tilgjengelig, men fra Tove Karin Holt i \u00c5rnes, har jeg f\u00e5tt vite at p\u00e5 50 og 60-tallet bodde Rachel og Reidar Hageberg her, og som nedenforst\u00e5ende bilde viser var det trivelig her da. Av tidligere eier Knut Tjern\u00e6s, har jeg f\u00e5tt vite at fra ca 1970 bodde Nora og Thorbj\u00f8rn Wilhelmsen her. Deres datter Laila Hoff, kunne fortelle at Thorbj\u00f8rn d\u00f8de i 1994,men at Nora fortsatte \u00e5 bo her til i I Wilhelmsens tid, ble inngangspartiet flyttet og endret til n\u00e5v\u00e6rende situasjon.\n\n\n\n Her sees fj\u00f8set, l\u00e5ven, kjelleren og bikubene p\u00e5 Mari holtet. Bildet er tatt siste v\u00e5ren familien Stang bodde p\u00e5 Mari holtet. Den lange skogkledte \u00e5sen i bakgrunnen er L\u00f8renskog, alts\u00e5 p\u00e5 andre siden av\n\n IDD OG ENNINGDALEN HISTORIELAG \u00c5RSBERETNING FOR 2007 Styret i Idd og Enningdalen Historielag har i 2007 best\u00e5tt av: Jens Bakke, leder Hilde Gl\u00f8ckner, nestleder John Solberg, kasserer Anne S\u00e6tre Jensen,\n\n### Lederen har ordet. Ja s\u00e5 er det g\u00e5tt ett \u00e5r igjen og fortsatt skjer det mye p\u00e5 Skramstads\u00e6tra.\n ( DIS-AUST-AGDER- \u00c5RSM\u00d8TE 21.02.2005 KI\u00d8CKERS HUS ARENDAL Det var 17 personer til stede. Dagsorden var f\u00f8lgende:.. l) Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2) Fullmakter godkjennes for dem som hadde\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af3f4b4a-22c1-413d-8e6e-e663c26f0a26"}
+{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2009/11/noen-flere-julekort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00341-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:05Z", "text": "\n\n## mandag 16. november 2009\n\n### Noen flere julekort\n\nHar hatt en kjempekreativ helg sammen med Heidi/Heso, MonaV og Anne Lene.  \nFikk laget masse julekort og 6 nye shabby chic kalendere. N\u00e5 begynner det \u00e5 vokse i haugene til julemessa som startet p\u00e5 fredag :-)  \n  \nHer er noen av kortene jeg laget:  \n  \n\n  \n\n  \n\n\nRitaK sa...\n\nH\u00f8res kjempekoslig ut.. Skulle s\u00e5 gjerne v\u00e6rt der om jeg bare hadde v\u00e6rt frisk. H\u00e5per sjansen byr seg en annen gang :-)\n\n 16. november 2009 kl. 19:45    \n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\n\u00e5h,,,,, s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 sk\u00f8nne ting du igen har lavet.\n\n 16. november 2009 kl. 22:05    \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nwow s\u00e5 l\u00e6kre kort\n 16. november 2009 kl. 22:45    \n\n\n\n\n\nMette sa...\n\nJeg er imponert over alt det flotte du lager\\!\\!Pepperkake kortene ga skikkelig julestemning\\!\\!Heldige de som blir eier av de:-)  \n  \nHe en fin dag:-)\n\n 17. november 2009 kl. 06:51    \n\n \n\nWenche sa...\n\nS\u00e5 flotte julekort du har laget\\! Masse flotte detaljer og tonnevis med julestemning\\!\n\n 17. november 2009 kl. 17:04    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdc136de-45a2-43a0-9c3d-4cd45fc645c2"}
+{"url": "http://hovenko.no/blog/2009/08/06/enda-en-tur-til-steinbruddet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:35Z", "text": "# Enda en tur til steinbruddet\n\n6\\. august 2009 \u00b7 Ingen Kommentarer\n\nHelt utrolig, men jeg tok med bikkja p\u00e5 nok en tur opp til steinbruddet i dag ogs\u00e5. Endelig har ferief\u00f8lelsen kommet til meg.\n\nTok noen bilder i dag og, et par av en \u00e5pning i skogen, og s\u00e5 klart noen av bikkja mi Rex. De to siste bildene er tatt etter vi kom tilbake til hytta. Jeg tror Rex ble enda mer sliten enn meg.\n\n  -   \n    \u00c5pning i skogen, retning s\u00f8rover\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb954f7b-f27c-4d24-9fee-ce849dd4779b"}
+{"url": "http://blogsno.panda.org/blog/2013/04/10/havorn-kongen-pa-havet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:45Z", "text": "# Hav\u00f8rn \u2013 kongen p\u00e5 havet\nPosted by Roger Brendhagen in Fotoblogg on 10/04/2013 -  \n\n\u00a0\n\n**Denne majestetiske fuglen regjerer langs store deler av Norges kyst. Med et vingespenn p\u00e5 over to og en halv meter synes den godt p\u00e5 himmelen der den stuper ned mot dagens fiskekvote.**  \n*Tekst og foto: Roger Brendhagen*\n\nDe fleste av disse bildene ble tatt i havgapet utenfor Flatanger i januar i \u00e5r. En kald vinterdag ble brukt sammen med Ole Martin Dahle \u2013 Norges hav\u00f8rnkjenner nummer \u00e9n\\! Man glemmer fort kalde fingertupper n\u00e5r hav\u00f8rnen stuper ned mot fisken som ligger i havoverflaten. Det er en fantastisk opplevelse \u00e5 se og h\u00f8re en hav\u00f8rn p\u00e5 fisketur\\! Den lave solen gj\u00f8r lyset magisk og forsterker opplevelsen av dette mektige synet. I omr\u00e5det rundt Flatanger har Ole Martin n\u00e6rmere 20 hav\u00f8rnpar som hekker \u2013 s\u00e5 sjansen for \u00e5 f\u00e5 oppleve havets konge er stor.\n\nHav\u00f8rn p\u00e5 fisketur. \u00a9 Roger Brendhagen\n\n**Store damer**  \nHav\u00f8rnen h\u00f8rer hjemme i haukefamilien og er v\u00e5r st\u00f8rste rovfugl.  \nHunnfuglen er st\u00f8rst med et vingespenn p\u00e5 opptil 2,65 m. St\u00f8rste kjente vekt er 6850 gram. Ungfuglen er delvis hvitspettet i en ellers m\u00f8rkebrun drakt med jevnt m\u00f8rkebrun hale. N\u00e5r fuglen er ca. 4-5 \u00e5r blir fj\u00e6rdrakten m\u00f8rkebrun bortsett fra de hvite halefj\u00e6rene, og da er fuglen \u00e5 betrakte som fullvoksen. Ungfuglene har sort nebb, men i voksen alder blir nebbet det like gult og fint som kl\u00f8rne.\n\nDer satt den\\! \u00a9 Roger Brendhagen\n\n**En fugleart i vekst**  \nEtter at hav\u00f8rnen ble totalfredet i 1968 har bestanden \u00f8kt jevnt og trutt.  \nI 1977 ble bestanden ansl\u00e5tt til ca. 500 rugende par, i tillegg til ungfugl.  \nP\u00e5 midten av 80-tallet hadde antall hekkende par \u00f8kt til ca. 800. I \u00e5r 2000 ble hekkebestanden ansl\u00e5tt til 1900\u20132200 par og den er fremdeles i vekst. Det er n\u00e5 mellom 4000 og 6000 hav\u00f8rner i Norge.\n\n\u00a9 Roger Brendhagen\n\nHav\u00f8rnen hekker langs hele kysten fra Finnmark til Vest-Agder. Fuglene sees stadig oftere i Oppland og Hedmark. I februar i 2012 fotograferte jeg en hav\u00f8rn p\u00e5 Dovreskogen like syd for Domb\u00e5s. Ikke mye hav der \u2013 men det viser at hav\u00f8rnen er tilpasningsdyktig. I 2008 ble det registrert en vellykket hekking i Oslofjorden. Forh\u00e5pentligvis s\u00e5 f\u00e5r vi se hekkende hav\u00f8rner ut over i Oslofjorden og langs Telemarkskysten de neste \u00e5rene.\n\n\u00a9 Roger Brendhagen\n\nOle Martin Dahle er ogs\u00e5 involvert i hav\u00f8rnprosjektet p\u00e5 De britiske \u00f8yer. Hav\u00f8rn fra norskekysten blir fanget og skipet til Irland, der de fors\u00f8ker \u00e5 gjeninnf\u00f8re arten.\n\n\u00a9 Roger Brendhagen\n\n\u00a9 Roger Brendhagen\n\n\n\n#### Jakten p\u00e5 den truede fjellreven\n\nPosted by Roger Brendhagen in Fotoblogg on 16/05/2012\n\nMitt f\u00f8rste fjellrevm\u00f8te p\u00e5 Dovrefjell var et magisk \u00f8yeblikk. Etter \u00e5 ha brukt 2-3 dager p\u00e5 \u00e5 lokalisere et fjellrevehi \u2013 ble det ut\u00f8vd stor fotoglede da jeg fikk se fjellreven gjennom s\u00f8keren.\n\n\n\n#### Fotojakt p\u00e5 jerv i de finske skoger\n\nPosted by Roger Brendhagen in General, Norsk natur on 24/02/2015\n\nJeg har sett jerv i den norske fjellheimen \u2013 men aldri p\u00e5 \"fotoavstand\". Jeg tok derfor turen til de finsk/russiske skoger for \u00e5 treffe jerven. Her kan dere se hvordan http://www.laviagraes.com/viagra-100-mg det gikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94429c5d-3680-4cad-a71e-953a86cb8598"}
+{"url": "http://norgesgruppen.no/presse/siste-nytt-fra-kjedene/spar-vil-doble-omsetningen-pa-bleier-og-barnemat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:34Z", "text": "# SPAR vil doble salget av bleier og barnemat\n\nSPAR fortsetter \u00e5 fri til sm\u00e5barnsfamilier. N\u00e5 relanseres bleie- og barnematkampanjen SPAR Junior. SPAR \u00f8nsker \u00e5 doble omsetningen av bleier og barnemat.\n\n-----\n\n\\-\u00a0SPAR Junior er v\u00e5rt bidrag i kampen for \u00e5 vinne sm\u00e5barnsfamiliene. Vi vil ha flere barnevogner i butikkene v\u00e5re, forteller markedssjef i SPAR/EUROSPAR, Martin Munthe-Kaas.\n\nKampanjen gir 25 prosent Trumf-bonus p\u00e5 all barnemat og Libero bleier, og n\u00e5 er ogs\u00e5 Libero wipes inkludert. Syv nye reklamefilmer er spilt inn for \u00e5 gi b\u00e5de kampanjen og de kjente merkevarene et ekstra fokus. Salgsm\u00e5let er offensivt:\u00a0\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 M\u00e5let er \u00e5 doble omsetningen av bleier og barnemat i SPAR og EUROSPAR. N\u00e5 h\u00e5per vi \u00e5 vinne hjertene til sm\u00e5barnsforeldrene, avslutter Munthe-Kaas.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "887255ad-c234-411d-84db-f01d0be19dc7"}
+{"url": "http://sylviashobby.blogspot.com/2012/10/na-ma-det-trkes-stv-av-bloggen-jeg-har.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:38Z", "text": "## l\u00f8rdag 13. oktober 2012\n\n### \\#106 Bursdagskort\n\nN\u00e5 m\u00e5 det t\u00f8rkes st\u00f8v av bloggen\\! Jeg har kort som kan legges ut, s\u00e5 skal igjen fors\u00f8ke \u00e5 oppdatere litt...\u00a0\n\nDette kortet ble laget til en flott dame da hun fylte 50 \u00e5r. Motivstempelet er et gammelt stempel som jeg en gang kj\u00f8pte i en nettbutikk som ikke finnes lengre. Gratulasjonsstempelet bak motivet er fra Stempelglede, alle de andre tekststemplene er fra Kreativ Hobby.\n\nRammen rundt motivet er stanset ut med en en Spellbinderdie. Blondekanten p\u00e5 siden er stanset ut med punch fra MS. Inni kortet er det en tag stanset ut med die fra Magnolia. Alle blomster er fra WOC.\n\n  \nJeg deltar i disse utfordringene med kortet:\n\nWild Orchid Challenge: Week 60 - Anything goes\n\nSimon Says Stamp: Dies and/or punches\n09:49           \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Estella13. oktober 2012 kl. 11:07\n    \n    Dette var ett skikkelig koselig kort :)\n    \n2.  \n    \n    Marianne16. oktober 2012 kl. 21:40\n    \n    S\u00e5 fint kort.  \n    Likte veldig godt oppsettet, det ga kortet veldgi mye.  \n    Den engelen var lekker\\!  \n    \n## Om meg\n\n\n\n  - Sylvia  \n    Sylvia heter jeg og holder til i Larvik. Min store hobby er kortlaging og scrapbooking, og i denne bloggen kommer jeg til \u00e5 legge ut bilder og beskrivelser av noe av det jeg lager. Hyggelig om du legger igjen en kommentar\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa888e00-014f-441e-bbb3-fb53e613dec7"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/50-millioner-til-larerstipend-39374b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:17Z", "text": "  - \n    \n     VG3-elever i automasjon ved J\u00e5tt\u00e5 videreg\u00e5ende skole avbildet i 2013. N\u00e5 setter regjeringen av 50 millioner kroner til kompetansel\u00f8ft for l\u00e6rere og utdanningspersonell.  FOTO: Jonas Haarr Friestad \n\n# 50 millioner til l\u00e6rerstipend\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ef235a2-8453-4705-a703-1f62facf3272"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Parorende-far-senter-i-Phuket-473194b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:24Z", "text": "# P\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r senter i Phuket\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:18\n\nPublisert: 01.jan.2005 19:55\n\n  \nNorges ambassade i Thailand oppretter et kontor for de p\u00e5r\u00f8rende som leter etter sine slektninger i Phuket.\n\nDet ble resultatet av et m\u00f8te mellom ambassad\u00f8r Ragne Birte Lund og representanter for de p\u00e5r\u00f8rende i Phuket l\u00f8rdag kveld. P\u00e5 m\u00f8tet kom flere av de p\u00e5r\u00f8rende med kraftig kritikk over manglende oppf\u00f8lging fra norske myndigheter.\n\n\u2014 Vi har ikke f\u00e5tt noen behandling i det hele tatt, sier Christoph Wernersen, som leter etter sin bror.\n\nWernersen krever \u00e5 f\u00e5 stilt biler og sambandsutstyr til r\u00e5dighet for dem som leter etter savnede familiemedlemmer.\n\nAmbassad\u00f8ren lover at det vil bli gjort nye s\u00f8k etter savnede nordmenn p\u00e5 en rekke sykehus i Thailand de n\u00e6rmeste dagene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "914886c9-6f00-4476-aece-73bb4cbeae91"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/google-tilbyr-lynkurs-i-android-utvikling/190115", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:03Z", "text": "\n\n# Google tilbyr lynkurs i Android-utvikling\n\nDu kan bli utvikler p\u00e5 under ett \u00e5r.\n\n  - Eigil Knudsen\n  - 1\\. juni 2015 - 14:24\n\nDet var ikke bare nye produkter og oppgraderinger Google presenterte p\u00e5 sin I/O-konferanse nylig. Selskapet dro ogs\u00e5 sl\u00f8ret av noe som b\u00f8r v\u00e6re av interesse for alle dem som har en dr\u00f8m \u00e5 arbeide med utvikling av applikasjoner til Android, nemlig et aldri s\u00e5 lite kurs.\n\nKurset gir deg en slags grad kalt\u00a0\u00abNanodegree\u00bb\u00a0og tar sikre p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re utviklere med liten eller erfaring fra mobile plattformer klare for en karriere som Android-utviklere. Kurset varer fra 9 til 12 m\u00e5neder\u00a0og krever cirka 10 timers innsats per uke.\n\n#### Skal gi deg de rette ferdighetene\n\nDermed skulle det v\u00e6re mulig \u00e5 kombinere kurset med annen jobb eller utdannelse. Google opplyser imidlertid at kurset ikke er myntet p\u00e5 dem som er helt gr\u00f8nne n\u00e5r det gjelder programmering, men derimot p\u00e5 dem som har noe erfaring med utvikling fra f\u00f8r av, dog alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 mobiltelefoner.\n\n\n\nKurset skal if\u00f8lge Google v\u00e6re karriererettet og er utviklet i samarbeid med industrien, noe som inneb\u00e6rer at man vil l\u00e6re seg akkurat de ferdighetene som eventuelle arbeidsgivere ser etter hos Android-utviklere.\n\nKurset vil best\u00e5 av en blanding av Internett-baserte leksjoner og praktiske prosjekter som skal gjennomf\u00f8res av studenten og som blir evaluert. Google har samarbeidet med selskapet\u00a0Udacity, som spesialiserer seg p\u00e5 nettbaserte utdannelsesl\u00f8sninger. If\u00f8lge Udacity er \u00e5rsaken til fremst\u00f8tet h\u00f8y ettersp\u00f8rsel.\n\n#### Koster 200 dollar i m\u00e5neden\n\n\u2013 Det er et enormt underskudd p\u00e5 Android-utviklere. Etter v\u00e5re beregninger finnes det flere hundre tusen ledige jobber akkurat n\u00e5, sa Udacity-sjefen Sebastian Thrun i et intervju med Forbes. Thrun har for \u00f8vrig\u00a0tidligere jobbet for Google, n\u00e6rmere bestemt som sjef for den s\u00e5kalte X-avdeling.\n\nSelve l\u00e6ringsmaterialet skal v\u00e6re gratis tilgjengelig p\u00e5 nettet, men selve kurset er imidlertid ganske langt fra gratis. Det vil koste 200 dollar i m\u00e5neden \u00e5 delta, som da dekker blant annet karatkersetting, tilbakemeldinger og oppf\u00f8lging fra instrukt\u00f8renes side.\n\nMer informasjon kan du finne hos Udacity, hvor du ogs\u00e5 kan melde deg p\u00e5 kurset, noe som m\u00e5 gj\u00f8res innen 8. juni. Se dessuten videoen under for en introduksjon til kurset.\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\nHva sier du til 1500 piksler per tomme?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a83c152e-017a-45e4-bd78-baa3cfb059ea"}
+{"url": "http://sageneif.no/tremeny_forside/om_sagene_if_1/arsmotet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:33Z", "text": "# \u00c5rsm\u00f8tet\n\n\n\n\u00c5rsm\u00f8tet er klubbens h\u00f8yeste myndighet og avholdes hvert \u00e5r i mars m\u00e5ned. Innkallingen publiseres p\u00e5 v\u00e5re nett- og Facebooksider. \u00c5rsm\u00f8tet legger grunnlaget for styrets arbeid. Alle som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bestemme hva klubben skal gj\u00f8re og hvordan den skal drives, b\u00f8r delta p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Alle medlemmer som har fylt 15 \u00e5r og har betalt medlemsavgiften har stemmerett p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Protokollen publiseres ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5re nettsider i etterkant av m\u00f8tet.\n\n  \n***Kontrollkomiteen***\n\n**Leder:** Kjell Baltzersen, epost email@example.com.\n\n  \nKontrollkomiteen er en uavhengig selvstendig komite, og velges p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Komiteens hensikt er \u00e5 f\u00f8re tilsyn med Sagene IFs \u00f8konomi og styrets arbeid. Hovedoppgaven er \u00e5 legge fram en beretning om klubbens \u00e5rsregnskap og styrets arbeid for \u00e5rsm\u00f8tet. Komiteen skal ha tilgang til alle regnskap, rapporter fra revisor og protokoller fra styret og utvalg. Komiteen skal skrive protokoll fra sine m\u00f8ter.\n\n**\n\n**Kontrollkomiteen skal passe p\u00e5:**\n\n  - At Sagene IFs midler er brukt iht lover, vedtak, bevilgninger og budsjett, og at de \u00f8konomiske disposisjoner er gjort i tr\u00e5d med Sagene IF lov og \u00e5rsm\u00f8tets vedtak.\n  - At Sagene IFs interne \u00f8konomiske kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig.\n  - At Sagene IFs regnskapsf\u00f8rsel er p\u00e5litelig og at v\u00e5re \u00e5rsregnskap og delrapporter gir et korrekt uttrykk for klubbens drift og finansielle stilling.\n\n***Valgkomiteen***\n\n**Leder:** Erik M\u00e6hlum, tlf 91656372, epost firstname.lastname@example.org\n\n  \nValgkomiteen er en uavhengig selvstendig komite, og velges av \u00e5rsm\u00f8tet. Komiteens hensikt er \u00e5 sikre at riktige personer velges til \u00e5 styre klubben. Hovedoppgaven er \u00e5 legge fram en innstilling til alle verv som er p\u00e5 valg p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet (unntatt ny valgkomite, der det er styret som innstiller). Det er viktig at valgkomiteens medlemmer setter seg inn i Sagene IFs lov, og at de starter sitt arbeid i god tid f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. Alle kandidater komiteen foresl\u00e5r til verv skal v\u00e6re spurt og ha sagt ja. Valgkomiteens innstilling skal v\u00e6re ferdig og publiseres sammen med de andre sakspapirene senest 1 uke f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet (Sagene IFs lov \u00a713).\n\n**Hvem kan velges?**\n\n  - For \u00e5 stille til valg m\u00e5 personen v\u00e6re fylt 15 \u00e5r, v\u00e6rt medlem av Sagene IF i minimum 1 m\u00e5ned, og ha betalt medlemskontingenten (Sagene IFs lov \u00a76)\n  - En arbeidstaker i Sagene IF er ikke valgbar til verv (Sagene IFs lov \u00a77). Dette gjelder ansatte som har dette som hovedgeskjeft. Trenere eller andre som mottar honorar og kun jobber timer kan velges inn i styret.\n  - Det skal velges personer fra begge kj\u00f8nn. Sammensetningen av styret skal v\u00e6re forholdsmessig i forhold til kj\u00f8nnsfordelingen i medlemsmassen. Me det m\u00e5 v\u00e6re representanter fra begge kj\u00f8nn der det velges eller oppnevnes flere enn 3 personer (Nifs lov \u00a72.4)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b205eefa-e7d9-4108-b919-aac17d339230"}
+{"url": "http://katrine80.blogspot.com/2009/02/fargelegging-med-mcp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:22Z", "text": "## tirsdag 10. februar 2009\n\n### Fargelegging med MCP\n\nHar dreve \u00e5 fargelagt litt med mcp metoden sidan i sommar, syns denne teknikken er veldig kjekk. I siste nummer av Ett trykk stod det om diverse fargeleggingsteknikkar, og her fekk eg inspirasjon til \u00e5 igjen fors\u00f8ke mcp teknikken, men med skyggelegging. Syns resultatet vart ganske bra :)  \n  \n\n Lagt inn av Lise Katrine   kl. 19:14          \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nanita.hc sa...\nDen blei jo kjempebra. Du har teken p\u00e5 det der :)\n\n 12. februar 2009 kl. 23:05    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a3b18e3-1127-43ab-9588-b38f4f62c821"}
+{"url": "http://www.hannalauridsen.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:10Z", "text": "# Hanna Lauridsen\n\n# New years eve inspiration\n\n\n\n\u00a0\nDet er snart klart for \u00e5rets mest glitrende dag, og jeg finner inspirasjon i alt som skinner, spennende str\u00f8mpebukser og litt farger. R\u00f8de lepper og skimrende \u00f8yelokk er ogs\u00e5 et must for denne champagnefylte og feststemte dagen. Selv skal jeg har noen av de beste norske vennene mine p\u00e5 middag f\u00f8r vi drar inn til byen for fyrverkeri. Halvannen dag etter sitter jeg p\u00e5 skolebenken i K\u00f8benhavn igjen, s\u00e5 en skikkelig avslutning p\u00e5 juleferien er virkelig p\u00e5 sin plass.\n\n25\\. desember 2016\n\n# christmas outfit\n  \n\ndress+shoes **H\\&M** shirt **Lindex** ear rings **Weekday** purse **Prada**\n\nFor en liten uke siden sto jeg opp tidlig og dro inn til K\u00f8benhavn sentrum for \u00e5 se etter en kjole som kunne fungere godt p\u00e5 b\u00e5de nytt\u00e5rsaften og julaften. Jeg orker nemlig ikke noe kleskrise i \u00e5r og heller ikke noe veldig dyrt n\u00e5 n\u00e5r jeg har et litt strammere budsjett en jeg har hatt de siste \u00e5rene. Derfor ble jeg s\u00e5 glad da jeg fant denne deilige tunge silkekjolen p\u00e5 salg hos H\\&M for en slikk og ingenting. I g\u00e5r stylet jeg den med en hvit skjorte, gulldetaljer og lakkboots, i mens planen p\u00e5 nytt\u00e5rsaften er fishnetstr\u00f8mper, bare skuldre og kanskje noe tilbeh\u00f8r som glitrer litt mer. En allsidig kjole er det i hvertfall, og jeg er s\u00e5 forn\u00f8yd.\n\nEllers h\u00e5per jeg at alle koste seg masse i g\u00e5r, og f\u00e5r en fin romjul med de\u00a0man er glad i.\n\n24\\. desember 2016\n\n# Merry Christmas\n\n\n\n**God jul\\!** I dag skal jeg bare spise masse, slappe skikkelig av og bruke tid med familien. Skikkelig julehygge rett og slett.\n\n###### Photographer\\_ Christopher Mertz  \nMUA\\_ Romina Alvarez  \nStyling\\_ Claudia Vega\n\n23\\. desember 2016\n\n# golden details\n  \n\nKvelden f\u00f8r kvelden og jeg har antrekk og gaver i boks. Jeg fant en kjole til en billig penge forrige uke, og tenker \u00e5 bruke den b\u00e5de i morgen og p\u00e5 nytt\u00e5rsaften, bare stylet litt forskjellig. Tror den kommer til \u00e5 se veldig fin ut over en hvit crispy skjorte og stylet\u00a0med de nye \u00f8redobbene mine fra Weekdat og lakkskoene\u00a0jeg ikke har f\u00e5tt brukt nok. Skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tatt et bilde i morgen med det hele p\u00e5 om sjansen byr seg.\n\nN\u00e5 venter julemat og kos med familien f\u00f8r jeg tar en tidlig kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce682f72-e086-4195-90a3-88d130137ed9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Valg-kan-gi-kaos-i-Hellas-156945b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:23Z", "text": "# Valg kan gi kaos i Hellas\n\nPer Kristian Aale\n\nOppdatert: 05.mai.2012 19:38\n\nPublisert: 05.mai.2012 19:38\n\n  - \n    \n     I 40 \u00e5r har Estitios Alexandrakis (93) stemt p\u00e5 det konservative Nytt Demokrati. N\u00e5 er det slutt. Nytt Demokrati og sosialistiske Pasok har dominert gresk politikk i flere ti\u00e5r, men kan i morgen f\u00e5 halvert oppslutningen.  FOTO: Per Kristian Aale \n\nParlamentsvalget i morgen er ventet \u00e5 skape s\u00e5 stor ustabilitet og kaos at greske politikere alleredesnakker om nyvalg i l\u00f8pet av kort tid. Mange grekere protesterer ved \u00e5 sitte hjemme.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**I 150 \u00e5r har Estitios Alexandrakis' (93) familie drevet klesbutikk. I fire ti\u00e5r har 93-\u00e5ringen stemt p\u00e5 det konservative partiet. N\u00e5 er det slutt.**\n\nAlexandrakis sitter innerst i den elegante klesbutikken i Athen. P\u00e5 veggen henger malerier av foreldrene.\n\nBak er et fem meter h\u00f8yt, h\u00e5ndmalt vindu i art nouveau-stil. P\u00e5 bordet ligger et m\u00e5leb\u00e5nd klart hvis en kunde skulle komme. Kunder er ikke \u00e5 se.\n\n\\-\u2006Politikerne har kj\u00f8rt \u00f8konomien i gr\u00f8fta.\n\nNynazister marsjerer inn i gresk politikk\n\nAlexandrakis er rasende. Rasende p\u00e5 \u00abkorrupte politikere\u00bb som har l\u00f8yet om hvor ille situasjonen egentlig er, og som i \u00ab\u00e5revis har feid problemene under teppet\u00bb.\n\nI morgen velger grekerne ny nasjonalforsamling.\n\nTradisjonelt har sosialistiske PASOK og konservative Nytt demokrati vekslet p\u00e5 \u00e5 regjere Hellas. I de siste 13 valgene har de tilsammen f\u00e5tt mer enn 80 prosent av stemmene.\n\n## Epokeskifte\n\nIf\u00f8lge meningsm\u00e5lingene kan de halvere oppslutningen. Partier som er mot innstramningspolitikken, ligger an til et brakvalg. Det er alt fra kommunister p\u00e5 ytre venstre side til fascister p\u00e5 ytre h\u00f8yre.\n\n\\-\u2006Det er f\u00f8rste gang siden diktaturets fall p\u00e5 1970-tallet at grekerne ikke stemmer h\u00f8yre eller venstre. De stemmer for eller mot sparepolitikken, sier valgforskeren Kostas Panagopoulos.\n\nI dag sitter de to store partiene sammen i en bred samlingsregjering. Kommentatorer tror at den vil fortsette.\n\n\\-\u2006Regjeringen m\u00e5 ha betydelig st\u00f8tte for \u00e5 ha legitimitet nok til \u00e5 fortsette den smertefulle reformprosessen; det holder ikke med 151 av de 300 representantene i parlamentet, mener Thanos Dokos, sjef for forskningsinstituttet Eliamep.\n\n## Kaos?\n\nHvis meningsm\u00e5lingene sl\u00e5r til, vil Nytt demokrati og PASOK kun f\u00e5 et knapt flertall.\n\n\\-\u2006Det kan bety mye turbulens, problemer og usikkerhet. I verste fall kan det sette reformprosessen i fare, tror Dokos.\n\nAnalytikeren Athanasios Vamvakidis tror at det greske euromedlemskapet kan st\u00e5 i fare.\n\n\\-\u2006Hellas kan bli politisk lammet. Det kan f\u00f8re til at landet\n\nEtter to \u00e5r med krise: 11 regjeringer har falt, 17,1 millioner ledige\n\ng\u00e5r konkurs og bli tvunget ut av euroen, hevder han.\n\nAllerede f\u00f8r valget er avholdt, har de to store partiene begynt \u00e5 snakke om at det kan bli n\u00f8dvendig \u00e5 holde enda en runde med valg \u2014 kanskje allerede i juni.\n\nDet er ikke lov \u00e5 publisere meningsm\u00e5linger de siste 15 dagene f\u00f8r valgdagen, og Panagopoulos fremholder at valgresultatet derfor kan by p\u00e5 overraskelser.\n\n## Ingen valgkamp\n\nI Athen er det lite som tyder p\u00e5 at det er valg. Ingen politikere st\u00e5r p\u00e5 stand, valgplakater er ikke \u00e5 se.\n\n\\-\u2006Folk er rasende p\u00e5 politikerne fra de to store partiene. De holder en lav profil, forteller Dokos.\n\nDet kryr av oppr\u00f8rspoliti. Posthuset ved Syntagma-plassen, \u00e5sted for utallige voldelige demonstrasjoner, har montert blikkplater foran alle vinduene. Det samme har mange butikker, slik som klesbutikken Alexandrakis.\n\n\\-\u2006Jeg er lei av \u00e5 skifte vinduer etter demonstrasjonene.\n\n93-\u00e5ringen kommer ikke til \u00e5 stemme i morgen.\n\n\\-\u2006Jeg sitter hjemme. Det er min protest.\n\n# Fakta: Gresk valg\n\nDet f\u00f8rste parlamentsvalget siden krisen startet for tre \u00e5r siden.If\u00f8lge de siste m\u00e5lingene leder det konservative Nytt Demokrati med rundt 22 prosent. Sosialistiske PASOK f\u00e5r 16-18 prosent.En ny valgordning gj\u00f8r at det st\u00f8rste partiet f\u00e5r en bonus p\u00e5 50 mandater. Totalt er det 300 representanter i nasjonalforsamlingen.\u00c5tte til ti partier ligger an til \u00e5 komme over sperregrensen p\u00e5 tre prosent, blant dem det ultranasjonalistiske partiet Gyllent Daggry.Hvis m\u00e5lingene sl\u00e5r til, vil det bli det mest fragmenterte parlamentet siden Hellas innf\u00f8rte demokratiet etter milit\u00e6rjuntaens fall i 1974.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7ac30a2-12c9-42b9-a2ca-b05a3d8500ef"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Jagland-avviser-krav-fra-Frp-Jensen-120217b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:50Z", "text": "# Jagland avviser krav fra Frp-Jensen\n\nOslo (NTB): Stortingspresident Thorbj\u00f8rn Jagland avviser kravet fra Frp-leder Siv Jensen om at Stortinget m\u00e5 innkalles f\u00f8r tiden for \u00e5 \u00abrydde opp\u00bb i saksgangen n\u00e5r det gjelder norske MTB-er til Libanon.\n\nOppdatert: 18.aug.2006 10:41\n\nPublisert: 18.aug.2006 10:19\n\nMen selv om Jagland ikke g\u00e5r til det drastiske skritt \u00e5 innkalle landets 169 folkevalgte representanter til et ekstraordin\u00e6rt m\u00f8te f\u00f8r den planlagte \u00e5pningen 3. oktober, slutter han seg til noe av kritikken som Jensen kommer med.\u2014 Den endelige beslutningen ligger jo i Stortinget, og jeg regner med at regjeringen tar kontakt med lederen i utenrikskomiteen. Men det hadde v\u00e6rt en fordel med et m\u00f8te i den utvidede utenrikskomit\u00e9 f\u00f8r det norske bidraget ble proklamert i nyhetene, sier Jagland til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c89ed9eb-8f38-432b-b1ec-c03bff0beb39"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-innend%C3%B8rs-trapp-evt-bytte-rekkverk/99966", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:58Z", "text": "#   Anbud  Ny innend\u00f8rs trapp evt. bytte rekkverk   \n\nRegistrert Dato: Mandag 09. August 2010\n\nVi har et rekkehus i \u00d8vre Flat\u00e5sveg som vi skal renovere. Arbeidet starter februar 2011.  \n  \n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 bytte av rekkverk p\u00e5 gammel trapp.  \n  \nTrappene er rette med ca 14 trinn.  \nDet er 2 trapper. Dene ene g\u00e5r fra sokkel til 1. etasje. Den andre g\u00e5r fra 1. etasje til 2. etasje.  \n  \n\u00d8nsker mer \u00e5pent rekkverk enn det som er i dag.  \nAller helst vil vi ogs\u00e5 ha fjernet de loddrette stolpene som eksisterende rekkverk er festet i. Se bilder.  \n  \n\u00d8nsker ogs\u00e5 estimat p\u00e5 hva det vil koste \u00e5 bytte hele trappen, inkludert rekkverk.  \n  \nTrappenes fulle bredde: 93cm  \nTrinnenes bredde: 83cm  \nTrinnenes dybde: 26cm  \nTrappenes lengde m\u00e5lt vannrett: 330cm\n\n**Entrepren\u00f8r, Snekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3ef422e-7803-408f-a980-388aba7a5846"}
+{"url": "http://docplayer.me/2011715-Norge-best-i-verden-hrnorge-tema-det-daglige-arbeid-norge-2010-11-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:50Z", "text": "1 Norge \u00e5rgang 3 Norge best i verden TEMA: Det daglige arbeid - Med fokus p\u00e5 arbeidsoppgavene - Nye krav til lederne - En god medarbeidersamtale er gull verdt - L\u00f8nnsomt \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r - Prestasjonskultur HRNORGE\n\n\n\n2 Forord Norge annerledeslandet Finanskrisen skylte inn over verden. Ingen land ble mindre ber\u00f8rt av krisen enn Norge. Vi har lyttet til d\u00f8nningene og l\u00e6rt oss \u00e5 verdsette et godt arbeidsliv. Norske arbeidstakere er priviligerte. I likhet med v\u00e5re nordiske naboer nyter vi h\u00f8y jobbsikkerhet, og har et arbeid som b\u00e5de motiverer og skaper trivsel. Det gir arbeidsglede og produktivitet i verdenstoppen. OECD, EU og andre ser til Norden for \u00e5 finne modeller som skaper velferd og forener interessene til arbeidsgivere, arbeidstakere og samfunnet for \u00f8vrig. European Employee Index gir innspill til hvordan man kan forsterke et allerede godt utgangspunkt og bygge verdier gjennom prestasjonskultur, effektivitet, produktivitet og gode arbeidsplasser. Even Bolstad Daglig leder HR Norge Gode, effektive og l\u00f8nnsomme arbeidsplasser er ogs\u00e5 attraktive arbeidsplasser. Stilt overfor stadig st\u00f8rre oppgaver og muligheter, samtidig som demografien ub\u00f8nnh\u00f8rlig f\u00f8rer til at kampen om arbeidskraften tiltar i hele Europa, vil \u00f8kt satsning p\u00e5 de omr\u00e5dene som EEI omhandler gi virksomhetene konkurransefordeler i arbeidsmarkedet. Denne rapporten gir et lite utdrag av alle de spennende resultatene og sammenhengene som ligger i unders\u00f8kelsen. Mer utfyllende funn blir presentert i m\u00f8ter over hele landet i l\u00f8pet av \u00e5ret. Funnene vil ogs\u00e5 bli presentert gjennom media, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 sette viktige temaer p\u00e5 agendaen for et bredere publikum. God lesing\\! Henrik D. S\u00f8rensen Adm. dir. Ennova A/S\n\n\n\n3 Bak m\u00e5lingen European Employee Index (EEI) 2010 European Employee Index 2010 er en representativ benchmarkunders\u00f8kelse av medarbeidertilfredshet, motivasjon og lojalitet. Analysen har blitt gjennomf\u00f8rt \u00e5rlig i Norge siden 2001, og vi har derfor en unik tidsstudie av de sentrale forholdene som belyses i unders\u00f8kelsen \u00e5r etter \u00e5r. Vi fornyer oss hvert \u00e5r og stiller temasp\u00f8rsm\u00e5l som passer til den aktuelle debatten. Basissp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e5re m\u00e5ler imidlertid det samme hvert \u00e5r. Unders\u00f8kelsen er utviklet av Ennova og tolket og formidel i samarbeid med HR Norge Medlemmer av Advisory Board 2010: I 2010 har vi samlet inn data i 23 land over hele verden, og vi analyserer svar fra medarbeidere. De 23 landene er valgt etter hvor viktige de er for globale virksomheter med forankring i Nord-Europa. \u00d8ystein Bakken Telenor Norge Robert Salomon Arbeidsforskningsinstituttet Ingeborg Aas Holten Ergogroup Berit Bjerk\u00e5sholmen Aker Solutions I Norge har vi samlet inn svar fra 5100 personer. Det gj\u00f8r det mulig \u00e5 dele inn svarene etter bransjer, faggrupper, utdannelsesretninger og alle andre relevante undergrupper. Svarene ble innsamlet i januar 2010, og resultatene av analysen beregnes ved hjelp av statistiske metoder. Hege Langaas Schibsted Arild Bryde Spekter Per-Espen Magnussen Gjensidige Martin B Dr\u00e6ge DNB Nor Henrik S\u00f8rensen Ennova Henrik \u00d8hrn HR Norge 3 Hvis du \u00f8nsker mer informasjon om prinsippene bak en velutf\u00f8rt medarbeiderunders\u00f8kelse, kan du gjerne bes\u00f8ke hjemmesiden v\u00e5r: eller ta kontakt med oss p\u00e5 telefon Sissel Vien Siemens Simon \u00d8stervig Ennova Even Hagelien NHO Service Anne Opedal HR Norge Even Bolstad HR Norge Espen Warland Innovasjon Norge HRNORGE Arbeidsglede hvordan m\u00e5les det? Modellen i EEI er utviklet av Ennova og gir svarene p\u00e5 hva det vil si \u00e5 v\u00e6re motivert og tilfreds p\u00e5 arbeidet, og hvordan det p\u00e5virker v\u00e5r atferd. Den ansattes motivasjonen, trivsel og lojalitet i forhold til jobben er resultat av en rekke faktorer som er knyttet til den ansattes oppfatning av jobben og arbeidsplassen. Som det fremg\u00e5r av modellen, er disse faktorene gruppert i syv innsatsomr\u00e5der, basert p\u00e5 aktuell personalteori og mer en ti \u00e5rs erfaring med omfattende unders\u00f8kelser globalt. Innsatsomr\u00e5dene fungerer som h\u00e5ndtak som organisasjonen og den enkelte leder kan betjene, for \u00e5 \u00f8ke arbeidsgleden. Omd\u00f8mme Overordnet lederskap N\u00e6rmeste leder Samarbeid Det daglige arbeidet L\u00f8nns- og ansettelsesforhold Faglig og personlig utvikling INNSATSPARAMETRE Motivasjon Engasjement Arbeidsglede Lojalitet Tilfredshet RESULTAT PARAMETRE Troskap\n\n\n\n4 Norge er beste landet \u00e5 arbeide i verden Norske arbeidstakere klarer seg bedre enn alle andre gjennom den globale \u00f8konomiske krisen. Akkurat n\u00e5 er Norge det beste landet \u00e5 arbeide i verden. 4 Den globale \u00f8konomiske krisen har som kjent rammet Norge mildere enn mange andre land. Norge kommer ogs\u00e5 s\u00e6rlig godt ut av det sammenlignet med Sverige og Danmark, som begge er langt hardere rammet av krisen. Resultatene fra \u00e5rets European Employee Index m\u00e5 ses i lys av krisen, eller rettere sagt i lys av at krisen nesten ikke har rammet Norge. Mange arbeidstakere over hele verden dr\u00f8mmer akkurat n\u00e5 om en trygg jobb som de liker. Samtidig vil de gjerne ha mange jobbalternativer, slik at de kan finne en annen jobb om de skulle \u00f8nske det. I dag er det bare det norske arbeidsmarkedet som kan innfri den dr\u00f8mmen. Som forventet er ikke offentlig sektor negativt p\u00e5virket av krisen. Tvert om - offentlig sektor er tilf\u00f8rt ekstra ressurser som en del av motkonjunkturpolitikken. Faktum er at arbeidsgleden i offentlig sektor er stigende, og h\u00f8yere enn i privat sektor, som har hatt et lite fall siden H\u00f8yest er arbeidsgleden i bransjene undervisning og forskning og sosiale tjenester (barnehager, eldreomsorg osv.). Sammenheng mellom arbeidsglede og nordmenns opplevde mulighet for \u00e5 finne annen jobb i de kommende \u00e5r Norge Globalt Trygghet Jobalternativer Arbeidsglede Det norske arbeidsmarkedet er verdens beste for \u00f8yeblikket. Arbeidstakerne har verdensrekord i trygghet, de har mange jobbalternativer og liker arbeidet sitt.\n\n\n\n5 Arbeidsglede og lojalitet i bransjer Sosiale tjenester Undervisning og forskning Offentlig myndighet Helsevesen Prim\u00e6rproduksjon 5 Lojalitet IT og r\u00e5dgivning Post og telekommunikasjon N\u00e6rings- og nytelsesmidler Maskinindustri, jern og metall \u00d8vrig industri Transport Bank og forsikring Handel og service Olje og gass Bygg og anlegg Arbeidsglede Norges h\u00f8ye arbeidsglede dekker over bransjeforskjeller. Sosiale tjenester, Undervisning og forskning, Offentlige myndigheter og Helsevesen er bransjene med den h\u00f8yeste arbeidsgleden. I den andre enden av spekteret er \u00d8vrig industri, Post og telekommunikasjon, Transport og Maskinindustri, jern og metall. Det er tydelig at arbeidsglede og lojalitet henger sammen. Bransjene med den h\u00f8yeste arbeidsglede er ogs\u00e5 de bransjer med den h\u00f8yeste lojalitet.\n\n\n\n6 Arbeidsliv Med fokus p\u00e5 arbeidsoppgavene Arbeidsglede skapes gjennom de daglige oppgavene og innholdet i jobben. St\u00f8rre innflytelse bidrar til \u00e5 skape en spennende og mer meningsfylt jobb. 6 Under den \u00f8konomiske oppturen satset flere virksomheter p\u00e5 l\u00f8nnstillegg og h\u00f8ye utdanningsbudsjetter, for \u00e5 tiltrekke seg og beholde kvalifiserte medarbeidere. Etter at den \u00f8konomiske nedgangen startet, har f\u00e6rre virksomheter r\u00e5d til dette. Man m\u00e5 tenke i andre baner, for \u00e5 f\u00e5 tak i og beholde kvalifiserte medarbeidere. Arbeidsglede skapes i hverdagen Realiteten er at l\u00f8nn og kurstilbud ikke er de mest effektive virkemidlene for \u00e5 skape motivasjon og engasjement, i hvert fall ikke p\u00e5 lang sikt. Det er f\u00f8rst og fremst arbeidsoppgavene og l\u00f8sningen av disse som er avgj\u00f8rende for den enkelte medarbeiders arbeidsglede. Dette gjelder uansett om man er ung eller gammel, ingeni\u00f8r eller baker, leder eller medarbeider, har lang videreg\u00e5ende utdannelse eller ingen utdannelse. Dette fremg\u00e5r klart av resultatene fra \u00e5rets EEI-unders\u00f8kelse, og er i og for seg ikke noe nytt. Det positive er at det som skaper motivasjon for medarbeiderne, er det samme som arbeidsgiverne ettersp\u00f8r, nemlig l\u00f8sning av arbeidsoppgaver. Hva er en spennende jobb? Ikke alle oppgaver er like motiverende, og forkjellige personer motiveres til en viss grad av forskjellige ting. Arbeidsoppgavene og l\u00f8sningen av dem m\u00e5 oppfylle visse vilk\u00e5r, for at de skal virke motiverende og engasjerende. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 vurdere dette p\u00e5. Viktige momenter er blant annet: Innflytelse p\u00e5 oppgavel\u00f8sning Dette har man n\u00e5r man selv kan planlegge arbeidet, n\u00e5r man selv kan velge hvordan man vil l\u00f8se oppgavene, og n\u00e5r man har innflytelse p\u00e5 det som skjer i avdelingen. Niv\u00e5et av innflytelse varierer kraftig i Norge. Spesielt ansatte i helsevesenet rapporterer lav grad av inflytelse. Meningsfylte arbeidsoppgaver Meningsfylte arbeidsoppgaver handler om at man som medarbeider finner mening i arbeidsoppgavene og generelt er forn\u00f8yd med oppgavene og innholdet i arbeidet. Offentlige ansatte mener at arbeidsoppgavene deres er meningsfylte, ogs\u00e5 mer meningsfylte enn det deres kolleger i privat sektor mener om sine arbeidsoppgaver. Arbeidsprosesser og -redskaper Arbeidsprosesser og -redskaper er verkt\u00f8yene man har til r\u00e5dighet i oppgavel\u00f8sningen, og prosessene arbeidet skal utf\u00f8res i henhold til. Her er det spesielt bransjene, transport, helsevesen og offentlig myndighet som scorer lavt. Evner og ferdigheter Evner og ferdigheter er medarbeidernes opplevelse av hvor dyktige de er i sitt arbeid, og om de har de n\u00f8dvendige ferdighetene. Ikke overraskende er de yngste medarbeiderne, med kort ansiennitet p\u00e5 arbeidsmarkedet, mer tilbakeholdne i sin vurdering av egne evner og ferdigheter. Avdeling Avdeling er det kollektive aspektet i selve arbeidet. Det handler om hvordan man samarbeider med kolleger i avdelingen, og om arbeidskulturen i avdelingen. Arbeider man sammen om \u00e5 n\u00e5 felles m\u00e5l? F\u00e5r man tilbakemeldinger, b\u00e5de positive og negative, p\u00e5 sitt arbeid fra kolleger? Her ligger det private foran det offentlige. Skap mening og innhold De nordiske landene har i mange \u00e5r v\u00e6rt kjent for \u00e5 se talentet i den enkelte medarbeider. Dette har bidratt til en demokratisk tiln\u00e6rming til medarbeiderinnflytelse, der man har satt fokus p\u00e5 meningsfylt jobb og samarbeid. Denne spesielle nordiske tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten blir bekreftet i resultatene fra \u00e5rets unders\u00f8kelse. Ikke overraskende er det selve innholdet i arbeidet og\n\n\n\n7 Arbeidsliv Elementer i arbeidsglede 43% 17% 12% 10% 9% 5% 4% Det daglige arbeidet Omd\u00f8mme Faglig og personlig utvikling Overordnet lederskap Samarbeid N\u00e6rmeste leder L\u00f8nns- og ansettelsesforhold Arbeidsgleden skapes prim\u00e6rt av Det daglige arbeid, som omfatter de daglige arbeidsoppgaver og innholdet i jobben. Det er for s\u00e5 vidt ikke noe nytt i det, men det positive er at det som skaper arbeidsglede for medarbeiderne, ogs\u00e5 er det som arbeidsgiverne ettersp\u00f8r nemlig l\u00f8sning av arbeidsoppgaver. 7 det at jobben er meningsfylt som betyr mest. Det er de spennende oppgavene eller de interessante forholdene man forteller om n\u00e5r noen sp\u00f8r hva man gj\u00f8r. Dette gjelder uansett hvilken jobb man har. Hvis man som virksomhet eller leder ikke evner \u00e5 skape et jobbinnhold som gir mening for medarbeideren, er det en sikker vei Arbeidsoppgaver fremfor n\u00e6rmeste leder Andel av ansatte som vurderer \u00e5 skifte jobb 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Arbeidsoppgaver og jobbinnhold N\u00e6rmeste leders evner som leder Vurdering Det har lenge v\u00e6rt en utbredt oppfattelse at man skifter jobb p\u00e5 grunn av sin n\u00e6rmeste leder. Det er ogs\u00e5 riktig. Medarbeidere som er meget utilfredse med sin n\u00e6rmeste leder vil med meget stor sannsynlighet opp til 60% - finne en annen jobb. Men langt v\u00e6rre er det hvis medarbeiderne er utilfredse med sine arbeidsoppgaver. Da stiger sannsynligheten for at de finner en annen jobb til nesten 100%. til lav motivasjon og lavt engasjement. Norske arbeidstakere, p\u00e5 tvers av bransjer, opplever i h\u00f8y grad mening i jobben og innhold i arbeidet. Det stilles alts\u00e5 store krav til virksomheter og ledere, for \u00e5 synliggj\u00f8re det den enkelte medarbeider bidrar med i den st\u00f8rre sammenhengen. \u00c9n m\u00e5te \u00e5 skape mer innhold og mening p\u00e5, er gjennom \u00f8kt innflytelse. Ved \u00e5 utvide rammene for hvordan oppgavene kan utf\u00f8res, f\u00e5r den enkelte medarbeider st\u00f8rre eierskap og kan velge nye m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se oppgavene p\u00e5. Nettopp det \u00e5 delegere myndighet til medarbeidere eller grupper av medarbeidere, har v\u00e6rt vektlagt i mange \u00e5r. Det har gitt avkastning. Utbytte av \u00e5 vektlegge innhold og innflytelse Medarbeider og leder b\u00f8r samarbeide fortl\u00f8pende om arbeidets innhold og oppgaver. De b\u00f8r v\u00e6re enige om rammene som medarbeideren skal arbeide innenfor, for \u00e5 f\u00e5 innflytelse til \u00e5 skape en spennende og meningsfylt jobb. Fordelene vil v\u00e6re markante. Ved siden av at engasjementet blir h\u00f8yere, bidrar det ogs\u00e5 til \u00e5 utvikle og dermed sikre fremtiden til medarbeideren og virksomheten. Medarbeideren vil kunne h\u00e5ndtere flere oppgaver selvstendig. I tillegg vil medarbeideren st\u00e5 bedre rustet i m\u00f8tet med det \u00f8kte presset om forandring som vil prege fremtidens kunnskapssamfunn.\n\n\n\n\n\n9 Arbeidsliv Annenhver medarbeider gir lederen d\u00e5rlige skussm\u00e5l H\u00f8y EVNER SOM LEDER Lav LEDELSESORIENTERT LEDER 8% 20% SVAK LEDER Lav BALANSERT LEDER 15% FAGLIG DYKTIGHET HELST\u00d8PT LEDER 27% 30% FAGLIG ORIENTERT LEDER H\u00f8y levere, og hva som forventes av dem. Etter mange \u00e5r med mangel p\u00e5 arbeidskraft, hvor flere ledere av samme \u00e5rsak ikke t\u00f8r stille krav til medarbeiderne av frykt for at de vil finne annet arbeid, kan man frykte at noen ledere har ikke l\u00e6rt, har glemt eller ikke t\u00f8r stille tydelige krav til medarbeiderne. S\u00e6rlig der hvor dette oppfattes ubehageligt. En av veiene frem, er \u00e5 l\u00f8pende gi medarbeiderne konstruktiv feedback p\u00e5 utf\u00f8rt arbeid, og ha en \u00e5pen dialog om hvordan den enkelt medarbeider og avdeling kan forbedre sin innsats. Skal gjennomsyre virksomheten Det er den n\u00e6rmeste leder som har st\u00f8rst mulighet til \u00e5 p\u00e5virke medarbeidernes arbeidsinnhold. Det er toppledelsens oppgave \u00e5 skape den ledelseskulturen de \u00f8nsker skal gjennomsyre virksomheten. De lederne som klarer \u00e5 gi medarbeiderne handlingsrom og fullmakter f\u00e5r mye igjen. Medarbeidere med h\u00f8y innflytelse har nemlig en betydelig st\u00f8rre tillit til ledelsen enn medarbeidere med lav innflytelse. 9 Annenhver norske medarbeider mener at deres leder ikke burde v\u00e6re leder, fordi lederen ikke har evner som leder. Dykker man ned i resultatet, s\u00e5 dekker det over to grupper av medarbeidere. Hver femte norske medarbeider betegner deres leder som svak, og mener dermed at lederen hverken er faglig eller ledelsesmessig kvalifisert til \u00e5 v\u00e6re leder. Nesten hver tredje medarbeider mener at deres leder mangler evner som leder, men anerkjenner lederens faglige kvalifikasjoner. P\u00e5 den positive side, s\u00e5 betegner mer enn hver fjerde norske medarbeider deres leder som helt i toppen.\n\n\n\n10 Arbeidsliv En god medarbeidersamtale er gull verdt Mens en god medarbeidersamtale er en l\u00f8nnsom investering b\u00e5de for bedriften og den ansatte, gj\u00f8r en d\u00e5rlig medarbeidersamtale vondt verre. 10 De fleste norske arbeidstakere har hvert \u00e5r en eller flere medarbeidersamtale med n\u00e6rmeste leder. Resultatene fra \u00e5rets unders\u00f8kelse viser at kvaliteten og utbyttet av samtalene varierer sterkt. Mange ledere og medarbeidere har opplevd en medarbeidersamtale som en l\u00f8s og uforpliktende samtale om trivsel, samarbeid og kompetenseutvikling der de som avslutning skulle bli enige om hvilke kurs medarbeideren skulle ta det kommende \u00e5ret. Denne typen medarbeidersamtaler tar b\u00e5de tid og energi, men gir ingen resultater. Derimot gir en god medarbeidersamtale resultater, b\u00e5de for medarbeider og virksomhet. Resultater p\u00e5 bunnlinjen Medarbeidere som har opplevd en god medarbeidersamtale, har markant h\u00f8yere arbeidsglede og er markant mer engasjert i arbeidet sitt enn medarbeidere som ikke har hatt noen medarbeidersamtale, eller som har hatt en d\u00e5rlig eller halvgod medarbeidersamtale. Medarbeidere som har opplevd en god medarbeidersamtale, er ogs\u00e5 mer lojale og markant mer positive overfor sin arbeidsplass enn medarbeidere som ikke har hatt noen medarbeidersamtale, eller som har hatt en d\u00e5rlig medarbeidersamtale. H\u00f8y arbeidsglede gir gode \u00f8konomiske resultater. Forskning viser at medarbeidere med h\u00f8y arbeidsglede har f\u00e6rre sykedager, er mer produktive, leverer h\u00f8yere kvalitet i arbeidet og gir h\u00f8yere kunde- og brukertilfredshet. En god medarbeidersamtale l\u00f8nner seg med andre ord. Fokus hele \u00e5ret Mer enn fire av fem medarbeidere som har hatt godt utbytte av en medarbeidersamtale, opplever ogs\u00e5 at samtalen blir fulgt opp i ettertid. Det tyder p\u00e5 at medarbeiderne ikke skiller mellom selve samtalen og oppf\u00f8lgingen i etterkant. Samtalen oppleves som god bare hvis den blir fulgt opp. En like god samtale blir tom uten oppf\u00f8lging. Derfor krever gode medarbeidersamtaler mer enn forberedelser og n\u00e6rv\u00e6r under selve samtalen. De krever fokus hele \u00e5ret. En d\u00e5rlig medarbeidersamtale er verre enn ingen medarbeidersamtale. 100 Arbeidsglede Faglig og personlig utvikling Ingen samtale D\u00e5rlig samtale Middels samtale God samtale Ingen samtale D\u00e5rlig samtale Middels samtale God samtale Medarbeidere som har hatt en d\u00e5rlig medarbeidersamtale, har lavere arbeidsglede enn medarbeidere som ikke har hatt noen medarbeidersamtale. Det prim\u00e6re fokus i medarbeidersamtalene er medarbeidernes faglige og personlige utvikling. Det er nettopp i vurderingen av faglig og personlig utvikling at forskjelllene er st\u00f8rst mellom de som har hatt en god medarbeidersamtale og deres kolleger med d\u00e5rlig eller ingen medarbeidersamtale.\n\n\n\n11 N\u00e5r medarbeidersamtalen lykkes Medarbeidere som har hatt en god medarbeidersamtale, opplever et langsiktig fokus p\u00e5 faglig og personlig utvikling, der de ogs\u00e5 f\u00e5r tilbud om relevante utviklingsmuligheter. Disse medarbeiderne roser spesielt sin overordnede for at hun eller han: hjelper dem \u00e5 utvikle sine sterke sider bidrar til at de utvikles i sitt daglige arbeid diskuterer med dem hvordan de kan prestere bedre gir konstruktiv tilbakemelding p\u00e5 jobben de gj\u00f8r I tillegg sier medarbeidere, som har opplevd en god medarbeidersamtale, at de f\u00e5r anerkjennelse for gode prestasjoner i sin avdeling. Avklar forventninger Resultatene tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at medarbeider og leder avklarer forventningene til hverandre i den gode medarbeidersamtalen. Dette inneb\u00e6rer at medarbeiderne blir presentert for m\u00e5lene det forventes at de skal innfri, og at de f\u00e5r et realistisk bilde av hva de bidrar med og hvordan dette verdsettes i virksomheten. Medarbeidere med en god medarbeidersamtale er ogs\u00e5 mer forn\u00f8yde med l\u00f8nnen og den overordnede ledelsen, enn medarbeidere som har hatt en d\u00e5rlig medarbeidersamtale eller ingen samtale. Stor forskjell p\u00e5 bransje 60% av nordmenn har hatt en medarbeidersamtale det seneste \u00e5ret. Tallet er litt lavere i det private enn i det offentlige. Men det fins store forskjeller mellom bransjene. Medarbeidersamtalene er mest utbredt for Bank og forsikring, hvor ni av ti har hatt en medarbeidersamtale det siste \u00e5ret. Det er samtidig den bransje, hvor medarbeiderne er mest positive i forhold til sin faglige og personlige utvikling. Oppf\u00f8lgningen av medarbeidersamtaler Kvalitet og utbredelse av medarbeidersamtaler F\u00c5 FLERE MED Sosiale tjenester N\u00e6rings- og nytelsesmidler Olje og gass sektor Transport Bank og forsikring 64 Handel og service 63 Bygg og anlegg Undervisning og forskning Helsevesen Post og telekommunikasjon 62 Maskinindustri, jern og metall Offentlig myndighet \u00d8vrig industri IT og r\u00e5dgivning Andel som har hatt en medarbeidersamtale GOD SAMTALE KULTUR 53 SVAK SAMTALE Prim\u00e6rproduksjon MANGEL P\u00c5 52 KULTUR KVALITET 51 31% 41% 51% 61% 71% 81% 91% Det er stor forskjell p\u00e5 hvilken kultur man har for medarbeidersamtaler i de forskjellige bransjer. S\u00e6rlig Bank og forsikring, men ogs\u00e5 Undervisning og forskning, Post og telekommunikasjon og Offentlige myndigheter har en god kultur. Her f\u00e5r en forholdsvis stor andel av medarbeiderne en medarbeidersamtale og oppf\u00f8lgningen av samtalen er god. Man kunne dog med fordel hatt medarbeidersamtaler med flere av medarbeiderne. N\u00e6rmeste leder m\u00e5 ta st\u00f8yten \u00c5rets resultater viser at medarbeidere som har hatt en d\u00e5rlig medarbeidersamtale, har lavere arbeidsglede og er mindre engasjert i sitt arbeid enn medarbeidere som ikke har hatt noen medarbeidersamtale. Medarbeidere med en d\u00e5rlig medarbeidersamtale er ogs\u00e5 mindre lojale og mindre positive overfor sin arbeidsplass enn medarbeidere som ikke har hatt noen medarbeidersamtale. N\u00e5r medarbeidersamtalen ikke lykkes, er det n\u00e6rmeste leder som m\u00e5 ta st\u00f8yten. N\u00e5r vi sammenligner medarbeidere som har hatt en d\u00e5rlig medarbeidersamtale, og medarbeidere som har hatt en god medarbeidersamtale er de st\u00f8rste forskjellene i opplevelse av arbeidet og arbeidsplassen i vurderingen av n\u00e6rmeste leder. Medarbeidere med en d\u00e5rlig medarbeidersamtale er p\u00e5 alle plan sv\u00e6rt kritiske overfor sin n\u00e6rmeste leder. 11\n\n\n\n12 Strategi L\u00f8nnsomt \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r Medarbeidere som trives og gleder seg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb, har bare halvparten s\u00e5 mange sykedager som medarbeidere som ikke trives. Dette er dokumentert i \u00e5rets EEI-unders\u00f8kelse. 12 Ansatte med sv\u00e6rt lav arbeidsglede sier selv at de er syke 10,4 dager i \u00e5ret, mens ansatte med sv\u00e6rt h\u00f8y arbeidsglede bare er syke 5,6 dager i \u00e5ret. Virksomheter hvor arbeidsgleden er lav, taper dermed minst fem arbeidsdager per \u00e5r per medarbeider. I tillegg til arbeidsgleden, spiller den lokale sykefrav\u00e6rskulturen p\u00e5 arbeidsplassen en stor rolle for hvor mange dager i \u00e5ret medarbeiderne blir under dynen. (Dette fremkommer av forskning foretatt av Ennova). Lav arbeidsglede gir mange sykedager Frav\u00e6rsdager ,4 9,0 Gevinsten er forskjellig p\u00e5 tvers av bransjer Sykefrav\u00e6ret varierer kraftig p\u00e5 tvers av bransjer. Ansatte i transportbransjen har det laveste sykefrav\u00e6ret, med 4,9 sykedager per medarbeider i \u00e5ret, etterfulgt av ansatte innen post og telekommunikasjon, som er syke 5,9 dager i \u00e5ret. Situasjonen er helt annerledes i helsevesenet. Her har ansatte i gjennomsnitt 11,9 sykedager i \u00e5ret. Helsevesenet er den bransjen som har flest sykedager per medarbeider. Samtidig mener de ansatte i bransjen at det bare er iverksatt begrensede tiltak for \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6ret. For helsevesenet er det derfor vesentlige besparelser \u00e5 hente gjennom et systematisk arbeid med \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. Stor variasjon i sykefrav\u00e6ret Bransje Helsevesen Sykedager 11, ,8 6,6 5,6 Maskinindustri, jern og metall Bank og forsikring 11,2 9,7 2 0 Meget lav arbeidsglede Lav arbeidsglede Middels arbeidsglede H\u00f8y arbeidsglede Meget h\u00f8y arbeidsglede Virksomheter betaler opptil fem arbeidsdager per \u00e5r per medarbeider p\u00e5 grunn av manglende arbeidsglede. Sykefrav\u00e6r kan kureres Virksomheter som systematisk arbeider med \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret, har et markant lavere sykefrav\u00e6r enn virksomheter som f\u00f8rst handler n\u00e5r medarbeiderne blir syke. I virksomheter som systematisk arbeider med \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret, er medarbeiderne i gjennomsnitt syke 6,4 dager i \u00e5ret. I virksomheter som har iverksatt begrensede tiltak for \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r, er de ansatte i gjennomsnitt syke 8,2 dager i \u00e5ret. Gevinsten ved \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret, er alts\u00e5 nesten to arbeidsdager per medarbeider i \u00e5ret. N\u00e6rings- og nytelsesmidler Offentlig myndighet Prim\u00e6rproduksjon Sosiale tjenester Kultur og foreninger Handel og service IT og r\u00e5dgivning Bygg og anlegg \u00d8vrig industri 9,2 Undervisning og forskning 8,4 Post og telekommunikation 7,7 7,4 7,3 7,0 6,6 6,6 6,0 Olje og gass 5,9 5,9 5,9 64 Transport 4,9 68 Transport er bransjen med lavest sykefrav\u00e6r. Her er medarbeiderne i gjennomsnitt frav\u00e6rende pga. sykdom en uke \u00e5rlig. Men i flere bransjer n\u00e6rmer frav\u00e6ret seg to uker eller mer \u00e5rlig. Tallene er basert p\u00e5 selvrapportering.\n\n\n\n13 Fokus p\u00e5 sykefrav\u00e6r gir f\u00e6rre sykedager og h\u00f8yere arbeidsglede Arbeidsglede Frav\u00e6rsdager , ,4 6, Stort fokus p\u00e5 forebyggelse Middels fokus p\u00e5 forebyggelse Begrenset fokus p\u00e5 forebyggelse 0 Stort fokus p\u00e5 \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r betyr to sykedager mindre og en markant h\u00f8yere arbeidsglede. Sett sykefrav\u00e6r p\u00e5 dagsordenen For \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret, m\u00e5 de forebyggende tiltakene forankres i virksomheten. Du kan handle n\u00e5 F\u00f8rste trinn for \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r, er \u00e5 kartlegge sykefrav\u00e6rets art og omfang. Det er derfor viktig \u00e5 unders\u00f8ke blant annet f\u00f8lgende: Er sykefrav\u00e6ret spesielt h\u00f8yt for en bestemt gruppe medarbeidere? Er sykefrav\u00e6ret spesielt h\u00f8yt i en bestemt avdeling? Er det forhold ved arbeidsmilj\u00f8et som har innvirkning p\u00e5 sykefrav\u00e6ret? Er virksomheten preget av mange kortvarige sykeperioder p\u00e5 \u00e9n eller to dager? Er det spesielle dager eller perioder der medarbeiderne er mye syk? Svarene p\u00e5 blant annet disse sp\u00f8rsm\u00e5lene gir kunnskaper som er nyttige ved utarbeidelse av m\u00e5lrettede forebyggende tiltak mot sykefrav\u00e6r.\n\n\n\n15 Prestasjonskultur kan v\u00e6re n\u00f8kkelen til \u00e5 l\u00f8se det motstridende i \u00e5 n\u00e5 h\u00f8yere m\u00e5l med f\u00e6rre ressurser. Mulighet for \u00e5 p\u00e5virke Medarbeiderens mulighet til \u00e5 p\u00e5virke resultater og bidra positivt i avdelingen/virksomheten Bel\u00f8nning En motiverende balanse mellom personlig innsats og anerkjennelse og bel\u00f8nning Fokus p\u00e5 prestasjon Medarbeiderens personlige drivkraft for \u00e5 oppn\u00e5 oppsatte m\u00e5l Virksomhetens verdier Sterke bedriftsverdier som fundament i kulturen Oppf\u00f8lgning av prestasjon Systematisk prestasjonsoppf\u00f8lging mellom medarbeider og leder Medarbeidersamtale kan fremme prestasjonskultur 100 Lite utbytte av medarbeidersamtale Stort utbytte av medarbeidersamtale Mulighet for \u00e5 p\u00e5virke Fokus p\u00e5 prestasjon Oppf\u00f8lgning av prestasjon Bel\u00f8nning Virksomhetens verdier Medarbeidernes oppfatning av utbyttet av medarbeidersamtalen er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne skape forutsetningene for en resultatskapende prestasjonskultur. Medarbeidere som har hatt et godt utbytte av sine medarbeidersamtale har en klart mer positiv oppfattelse av de dimensjoner som er avgj\u00f8rende for en velfungerende prestasjonskultur enn de medarbeidere som har hatt en d\u00e5rlig medarbeidersamtale. Dermed har medarbeidere med gode medarbeidersamtaler i h\u00f8yere grad mulighet for \u00e5 skape fremragende resultater enn medarbeidere med d\u00e5rlige medarbeidersamtaler. Gammel vin p\u00e5 nye flasker? I utgangspunktet er disse elementene hver for seg p\u00e5 ingen m\u00e5te nye i det systematiske arbeidet med prestasjonsforbedringer og medarbeiderutvikling generelt. N\u00e5r prestasjonskultur likevel f\u00e5r en stadig st\u00f8rre betydning, skyldes det antakelig mer at det nye nettopp best\u00e5r i at man binder eksisterende elementer sammen og styrker den systematiske oppf\u00f8lgingen samlet sett. Samtidig er det selvsagt ogs\u00e5 viktig at effekten av en organisatorisk prestasjonskultur skal v\u00e6re st\u00f8rre enn for eksempel effekten av ustrukturerte tilbakemeldinger om den enkelte medarbeiders prestasjon resten av \u00e5ret til gagn b\u00e5de for virksomheten og den enkelte medarbeider. Medarbeidersamtale som et viktig redskap Et av lederens viktigste ansvarsomr\u00e5der i en prestasjonskultur er \u00e5 legge til rette for at medarbeiderne skal kunne levere de resultatene som forventes av dem, det vil si \u00e5 sikre at rammene for \u00e5 gj\u00f8re et godt arbeid er til stede. I den forbindelse er medarbeidersamtalen et viktig redskap, for at b\u00e5de leder og medarbeider skal kunne avstemme forventninger, fastsette m\u00e5l, diskutere rammer osv. En felles forst\u00e5else for og forpliktelse til \u00e5 overholde individuelt inng\u00e5tte avtaler er avgj\u00f8rende for at en prestasjonskultur skal v\u00e6re vellykket. Vi ser tydelig at medarbeidere som har hatt et godt utbytte av medarbeidersamtalen ogs\u00e5 har en klart mer positiv oppfatning av elementene som er avgj\u00f8rende for en velfungerende prestasjonskultur, og dermed ogs\u00e5 for muligheten for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater.\n\n\n\n16 Norsk arbeidsglede i verdenstoppen\\! Arbeidsgleden i Norge er den nest h\u00f8yeste viser resultatene fra \u00e5rets European Employee Index foretatt i 23 land over hele verden. 16 Arbeidsgleden er h\u00f8y i Norge og ligger p\u00e5 det samme h\u00f8ye niv\u00e5et som \u00e5ret f\u00f8r. Norge er nummer to p\u00e5 den globale listen over arbeidsglede, og beholder dermed plasseringen fra i fjor, bare ett lite poeng fra toppen. Utviklingen siden h\u00f8ykonjunkturens topp for fire \u00e5r siden er sv\u00e6rt positiv sammenlignet med de \u00f8vrige landene. Norge har i denne perioden klatret fra en 4. til en 2. plass p\u00e5 rangeringslisten. Nordiske topplassringer De fire nordiske landene, Sverige, Danmark, Norge og Finland, ligger alle blant topp 6 p\u00e5 \u00e5rets rangeringsliste over arbeidsglede. Selv om vi p\u00e5 mange m\u00e5ter er like innenfor en nordisk modell og verdigrunnlag er vi ogs\u00e5 sv\u00e6rt forskjellige i forhold til viktige kjennetegn ved arbeidslivet og utfordringene v\u00e5re, og det i en slik grad at sammenligninger landene imellom ikke kan foretas direkte. skandinaviske land se tilbake p\u00e5 en fire\u00e5rsperiode uten tilbakegang i arbeidsglede. De skandinaviske landene avspeiler store forskjeller p\u00e5 tross av tett naboskap. Store forskjeller i Europa Resultatene for de enkelte landene i Europa viser en mosaikk av kulturelle forskjeller. Variasjonene mellom de enkelte landene er p\u00e5 mer enn 20 poeng. De laveste niv\u00e5ene finner vi i \u00f8steuropeiske land som Ungarn, Tsjekkia og Polen. I Nord-Europa ligger de skandinaviske landene p\u00e5 et markant h\u00f8yere niv\u00e5 enn Irland og Storbritannia. I de s\u00f8reuropeiske landene er trivselen middelm\u00e5dig p\u00e5 en europeisk skala, men omr\u00e5det viser utelukkende positive utviklingstakter i \u00e5rets m\u00e5ling. Sunnhetstegn hos Europas syke mann Spania er if\u00f8lge The Economist Europas syke mann. Denne krisebetegnelsen gjelder imidlertid ikke arbeidsgleden. De spanjoler som er i arbeid, gleder seg tilsynelatende s\u00e5 mye over jobbhverdagen at arbeidsgleden stiger markant i Spania i \u00e5r. Mexico ny i toppen \u00c5rets beste akt\u00f8rer er Mexico, Kina og Spania, som rykker 2 3 plasser opp p\u00e5 rangstigen. Mexico er ny blant topp 3, bare overg\u00e5tt av Danmark og Norge. Irland, Finland, Ungarn og Russland faller alle nedover rangeringslisten og opplever de st\u00f8rste fallene. Ungarn er ny bunnpropp. P\u00e5 en global skala skiller India seg ut som det eneste landet utenfor Europa som opplever en markant tilbakegang i arbeidsgleden. Som nytt land i S\u00f8r-Amerika legger Chile seg i \u00e5rets m\u00e5ling tett opp til nabolandet Brasils niv\u00e5 for arbeidsglede. Danmark og Norge beholder topplasseringen i \u00e5rets m\u00e5ling. Danmark ligger helt i front og fortsetter et nytt ti\u00e5r p\u00e5 toppen. Norge tar imidlertid inn p\u00e5 Danmark og presser p\u00e5 i toppstriden. Finland opplever motgang i arbeidsglede og er n\u00e5 forbig\u00e5tt av Sverige. Et fall p\u00e5 to poeng gj\u00f8r at Finland faller hele tre plasser ned p\u00e5 rangeringslisten, fra en 3. til en 6. plass. Arbeidsgleden har holdt seg uendret i Norge og Sverige det siste \u00e5ret, og landene kan som de eneste Kina tar et tigersprang De enkelte kontinenter, Europa, Asia og Amerika, utvikler seg langt fra homogent i l\u00f8pet av \u00e5ret. P\u00e5 alle kontinenter finnes det eksempler p\u00e5 land som utvikler seg betydelig i enten positiv eller negativ retning. \u00c5rets resultater avspeiler i h\u00f8y grad de globale \u00f8konomiske vilk\u00e5rene. H\u00f8ykonjunkturen bidro inntil for fire \u00e5r siden til veksten i BRIK-landene, det vil si Brasil, Russland, India og Kina. I dag viser trivselsm\u00e5lingene at den \u00f8kono-\n\n\n\n17 Arbeidsglede verden rundt Skandinavia Amerika Europa Asia Plasering Danmark Norge Mexico Nederland Sverige Finland USA India Brasilien Chile Frankrike Estland Tyskland Spania Kina Italia Polen Irland Storbritannia Tsjekkia Russland Japan Ungarn Endring i plasering Ny I internasjonalt perspektiv har Sverige klatret to plasser opp og ligger n\u00e5 p\u00e5 en femteplass n\u00e5r det gjelder arbeidsglede. Utakt i BRIK-landene BRIK-landenes fellestrekk sl\u00e5r ikke til n\u00e5r det gjelder trivsel p\u00e5 arbeidsmarkedet. \u00c5rets utvikling innen arbeidsglede i de fire landene spenner fra en rekordstor tilbakegang i Russland til en positiv utvikling i Kina. Spennet i niv\u00e5ene for arbeidsglede blant de fire landene er imidlertid uendret, ikke minst p\u00e5 grunn av et generelt fall i arbeidsgleden p\u00e5 det indiske arbeidsmarkedet. Kina tar et tigersprang og lander p\u00e5 det niv\u00e5et landet var p\u00e5 for fire \u00e5r siden. Kina er det eneste av BRIK-landene som ikke utvikler seg negativt. Landets vekst p\u00e5 hjemmemarkedet bryter m\u00f8nsteret. Kina er dermed det eneste landet i firkl\u00f8veret som tar et tigersprang og lander p\u00e5 det niv\u00e5et landet var p\u00e5 for fire \u00e5r siden. 17 miske t\u00e6ringen i BRIK-landene har gitt ringvirkninger p\u00e5 medarbeiderplanet. Siden h\u00f8ykonjunkturen vendte, har nettopp BRIK-landene utviklet seg spesielt negativt. Dette skyldes nok bruddet i utvikling av forventninger oppleves s\u00e6rlig kraftig i disse landene. Utviklingen er markant i forhold til utslagene i de \u00f8vrige landene i unders\u00f8kelsen. Utviklingen over \u00e5r viser at kulturelle forskjeller langt fra er et stillbilde, men er i konstant utvikling. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over dette, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 forenkle og bruke ukonstruktive ledelsesressurser i organisasjonens strategiske arbeid.\n\n\n\n18 Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5, at: 18 Staten og kommunene har landets beste arbeidsplasser Arbeidsgleden p\u00e5 de norske arbeidsplasser er h\u00f8y. Den nest h\u00f8yeste blant de 23 landene som er med i European Employee Indeks unders\u00f8kelsen. Innenfor landets grenser har staten og kommunene h\u00f8yest arbeidsglede. Liksom siste \u00e5r er arbeidsgleden st\u00f8rst i kommunene. I motsetning til kommunene, har fylkeskommunene den laveste arbeidsglede i Norge. Siden 2008, er fylkeskommunene g\u00e5tt fra \u00e5 ha den h\u00f8yeste arbeidsglede i Norge, til n\u00e5 \u00e5 ha den laveste arbeidsglede. I Staten har arbeidsgleden utviklet seg s\u00e6rdeles positivt siden 2009 og har byttet plass med private foretak som den nest h\u00f8yeste arbeidsgleden i Norge. Arbeidsglede fordelt p\u00e5 bransjer i Norge Privat foretak Fylkeskommune Norge Stat Kommune Norske arbeidstakere er verdens mest positive n\u00e5r det gjelder vurdering av samarbeidsforhold generelt\\! Spesielt klimaet medarbeiderne imellom trekker samarbeidsforholdene helt til topps. Olje og gass og prim\u00e6rn\u00e6ringen er de bransjene hvor medarbeidere rapporterer at de gj\u00f8r mest for \u00e5 redusere milj\u00f8belastningen for samfunnet. Innsatsen p\u00e5 dette omr\u00e5det varierer sterkt mellom forskjellige virksomheter og bransjer. Medarbeidere p\u00e5 60 \u00e5r eller eldre er mest engasjert i jobben sin. Deres engasjement har v\u00e6rt stigende de siste fire \u00e5rene. De mest uengasjerte medarbeiderne finner man blant de yngre under 30. Engasjementet i denne gruppen har til og med sunket siden Medarbeiderne p\u00e5 60 \u00e5r eller mer er ogs\u00e5 markant tryggere i sin jobb enn de under 30.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f659926-87f0-4c03-81fd-e0ed512511c7"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/mann/article807305.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:28Z", "text": "####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Sitcom:\n\n## Det eldste trikset i sitcom-boka\n\n### Lurer du p\u00e5 hvorfor den halvfeite, halvgamle mannen i de amerikanske sitcomene alltid har verdens fineste dame? Vel, sp\u00f8rsm\u00e5let har faktisk et svar.\n\n\n\n\n\nDavid Stenerud\n\nPublisert 12.12.12\n\nI NRK-serien \u00abHellfjord\u00bb har vi sett den uhygieniske knarken Kobba (Stig Frode Henriksen) smaske p\u00e5 den unge og nesten overjordisk vakre Rina (Pihla Viitala). Konstellasjonen er et komisk pek til et grep amerikanske sitcom-produsenter har benyttet seg av i \u00e5rtier.\n\nMen hvorfor best\u00e5r parene i sitcomene nesten alltid av en h\u00f8yst alminnelige, ofte mindre pen, gjerne litt tjukk mann, og en vitsetegning-deilig snelle av en kone?\n\nSvaret ligger i den tv-seende kvinnens psykologi. Denne m\u00e5ten \u00e5 caste p\u00e5 f\u00e5r damene som ser p\u00e5 til \u00e5 f\u00f8le seg mindre misforn\u00f8yde med mannen sin og mer forn\u00f8yde med seg selv. Og s\u00e5 er det selvsagt en bonus at de mindre kommersielt viktige middelaldrende, mannlige tv-seerne kan tenke at det er h\u00e5p for dem ogs\u00e5.\n\nDet er s\u00e5 gjennomsiktig at det nesten er litt trist. Vi i MANN har k\u00e5ret de ti grelleste eksemplene p\u00e5 ubalanse i sitcom-forhold:\n\n\n\n \n**1.** James Belushi og 13 \u00e5r yngre Courtney Thorne-Smith i \u00abAccording to Jim\u00bb.\n\n**2.** Drew Carey og den seks \u00e5r yngre av-og-p\u00e5-kj\u00e6resten Christa Miller i \u00abThe Drew Carey Show\u00bb.\n\n**3.** Bill Cosby og 11 \u00e5r yngre Phylicia Rashad i \u00abThe Cosby Show\u00bb.\n\n**4.** Kevin James og fem \u00e5r yngre Leah Remini i \u00abKongen av Queens\u00bb.\n\n**5.** Rob Schneider og 16 \u00e5r yngre Claudia Bassols i \u00ab\u00a1Rob\\!\u00bb.\n\n**6.** Ray Romano og jevngamle Patricia Heaton i \u00abAlle elsker Raymond\u00bb.\n\n**7.** James L. Avery og \u00e5tte \u00e5r yngre Janet Louise Hubert i \u00abThe Fresh Prince of Bel-Air\u00bb.\n\n**8.** Larry David og 18 \u00e5r yngre Cheryl Hines i \u00abIngen grunn til begeistring\u00bb.\n\n**9.** David Schwimmer og tre \u00e5r yngre Jennifer Aniston i \u00abVenner for livet\u00bb.\n\n**10.** Louis C.K. og jevngamle Pamela Adlon i \u00abLucky Louie\u00bb.\n\nPS. \u00abV\u00e5re verste \u00e5r\u00bb med Ed O'Niell og \u00e5tte \u00e5r yngre Katey Sagal har f\u00e5tt amnesti grunnet tilstrekkelig ironisk distanse. Ogs\u00e5 \u00abIngen grunn til begeistring\u00bb og \u00abLucky Louie\u00bb ble vurdert ben\u00e5det.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96e4dc2e-432b-4775-a4b2-69c1b73563f1"}
+{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2009_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:42Z", "text": "## s\u00f8ndag 31. mai 2009\n\n### .:i siste liten:.\n\nJeg rekker akkurat \u00e5 f\u00e5 slengt meg p\u00e5 Gayles blog candy. Den stenger ved midnatt idag\\! Phew - flaks\\! :D  \n\n\n## l\u00f8rdag 30. mai 2009\n\n### .:henry:.\n\nHenry igjen - s\u00f8te musa fra Whiff of Joy\\! :)  \n  \nDette er et lite restekort (10x10) med papirer fra Imaginisce.  \nLiker godt dobbelsidige ark, for da er det s\u00e5 lett \u00e5 finne m\u00f8nsterark som matcher. :P  \n  \nFargelagt med Promarkers til Passion for Promarkers' f\u00f8rste utfordring.  \nJeg har brukt:  \n\\- Pastel blue  \n\\- Meadow green  \n\\- Vanilla  \n\\- Pastel pink  \n\\- Cool grey 1 & 2  \n\\- Cinnamon  \n\\- Pastel Yellow  \n  \n  \nEdit: Det var IKKE BG-papir, men Imaginisce. Jeg hadde visst sortert det feil... \\*flau\\*  \n\n21:31    11 kommentarer:        \n\n Etiketter: 10x10, Imaginisce, Passion for Promarkers, Promarkers, Spellbinders, Whiff of Joy \n\n \n## fredag 29. mai 2009\n\n### .:til deg:.\n\n  \nLysten til \u00e5 lage kort har forduftet litt fra heimen.  \nDette kortet begynte jeg p\u00e5 i g\u00e5r, men klarte ikke gj\u00f8re det ferdig f\u00f8r idag. :)  \n  \nGlemte \u00e5 si det, men m\u00f8nsterarket ropte p\u00e5 meg i butikken.  \nDet heter nemlig \"Kristin\"\\! :D  \n\n20:32    Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 24. mai 2009\n\n### :.lynet mcQueen:.\n\n  \nDet var jo tre strykemerker i pakka, s\u00e5 jeg kunne jo like godt bruke opp det siste ogs\u00e5\\! :)  \nJeg fant akkurat ut at det passet til ukens ABC challenge - O for Orderly.  \nFlaks\\! :P  \n\n21:27    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: ABC, Basic Grey, Cuttlebug, Ett trykk, Papirgleder, Spellbinders, strykemerker \n## l\u00f8rdag 23. mai 2009\n\n### .:harry kn\u00f8l:.\n\n  \nUkens oppgave p\u00e5 Sukkers\u00f8tt er ingen fargelagte stempeltrykk.  \nSiden jeg var i bilermodus, s\u00e5 lagde jeg et til denne utfordringen i samme slengen. :)  \n\n Lagt inn av  \nKristin  kl. \n22:41    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: Cuttlebug, Quickutz, strykemerker \n### .:bill:.\n\n  \nP\u00e5 Allsorts Challenge \\#2 er oppgaven \"no stamped image\".  \nBill er egentlig et strykemerke jeg kj\u00f8pte p\u00e5 H\\&M i h\u00f8st. Passet bra til et guttekort\\! ;)  \n\n22:33    9 kommentarer:        \n\n Etiketter: Allsorts Challenge, Cuttlebug, strykemerker \n\n \n## onsdag 20. mai 2009\n\n### .:sugar bowl \\#10:.\n\nDette er mitt bidrag til Sugar Bowl Challenge \\#10\\! :)  \nEr det ikke et herlig stempel? :D  \n  \nDet er fargelagt med promarkere og MCP.  \n  \n\n22:19    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: Basic Grey, MCP, Promarkers, Sugar Nellie, The Sugar Bowl \n\n \n## fredag 15. mai 2009\n\n### .:theodor:.\n\n  \n\n  \nForrige torsdag ble Theodor f\u00f8dt - et lite nurk jeg endelig fikk sjansen til \u00e5 se idag\\! :)  \nEn nydelig liten gutt\\!  \nGratulerer, Hilde og Sigurd\\!  \n\n19:24    2 kommentarer:        \n\n## onsdag 13. mai 2009\n\n### .:takk:.\n\n  \nJeg vet ikke helt hva som er verst:  \nlage kort TIL en mann...  \neller et kort FRA en mann TIL en mann...  \n  \nI alle fall - dette ble resultatet da mannen min skulle ha et takkekort til en kamerat.  \nEnkelt og greit.  \n  \n\n19:56    4 kommentarer:        \n\n Etiketter: Martha Stewhart \n\n \n## l\u00f8rdag 9. mai 2009\n\n### .:bordepuncher:.\n\n  \nIg\u00e5r var jeg i byen alene, og gjett hva jeg fant???  \nBordepuncher til 20 kr stk\\!  \nM\u00e5tte jo kj\u00f8pe alle tre, selvf\u00f8lgelig\\! ;)  \n\n20:53    1 kommentar:        \n\n Etiketter: Shopping \n\n \n### .:demure:.\n\nF\u00f8rste gangen jeg s\u00e5 Demure fra Sugar Nellie falt jeg s\u00e5 lang jeg var\\! Hun er s\u00e5 herlig\\!  \nSiden jeg hadde penger igjen (tro det eller ei\\!\\!\\!) etter Scraporama, s\u00e5 hadde jeg bestemt meg for \u00e5 kj\u00f8pe henne.  \nDen dagen var det ingen igjen. Det er s\u00e5 typisk\\!  \nHeldigvis tok det ikke S\u00c5 lang tid f\u00f8r hun kom inn igjen, og n\u00e5 har hun flyttet hjem til meg\\! :D  \n  \nDemure er fargelagt med Promarkers - og bare det\\!  \nJeg ble litt forn\u00f8yd, men jeg har laaangt igjen til \u00e5 matche de som VIRKELIG kan fargelegge med dem. :)  \n\n20:00    1 kommentar:        \n\n## onsdag 6. mai 2009\n\n### .:kortgleders blogcandy:.\n\nKortgleder har en blog candy i forbindelse med de nye stemplene fra The Greeting Farm som blir lansert 15.mai.  \nPremien er en overraskelsespakke med TGF-stempler\\! Juhu\\! :D  \n  \n\\*trukket\\*  \n  \n15:31    1 kommentar:        \n\n## mandag 4. mai 2009\n\n### .:bev's skisse:.\n\n  \nDette kortet lagde jeg til Just Magnolia uke \\#3.  \nDet er Bev som har laget skissen, og wow - hun lager flotte kort, alts\u00e5\\! :D  \n  \nJeg fikk brukt et av Chatterboxarkene jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Bikuben i mars.  \n\nKristin  kl. \n07:51    8 kommentarer:        \n\n Etiketter: Chatterbox, Fiskars, Magnolia \n\n \n## s\u00f8ndag 3. mai 2009\n\n### .:blog candy:.\n\nDonna p\u00e5 Bearly Mine Crafts har denne blog candyen. :) Den er full av godsaker.  \nTrekkes 29.mai  \n  \n### .:hamish og traktoren:.\n\n  \n\nUkas utfordring p\u00e5 The Sugar Bowl er \u00e5 lage et kort til en gutt/mann.  \nLille Hamish er s\u00e5 herlig, og jeg m\u00e5tte bare pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til et kort med ham p\u00e5.  \nSkulle vel ideelt sett hatt et m\u00f8nsterark med TRAKTORER p\u00e5, men biler f\u00e5r duge. ;)  \n\n00:31    4 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 2. mai 2009\n\n### .:stars and stripes:.\n\n  \nDenne ukens Whiff of Joy-utfordring er \"Stars and stripes\".  \nDette ble mitt bidrag. :)  \n  \nStempel fra Whiff of Joy, Oakley with Scooter  \ntekststempler fra Ett trykk  \n\n Lagt inn av  \n16:39    3 kommentarer:        \n\n Etiketter: Basic Grey, Ett trykk, Quickutz, Whiff of Joy \n\n \n### .:bevinget:.\n\nUkas oppgave p\u00e5 Sukkers\u00f8tt er \"bevinget\".  \nDa passet det jo bra at jeg husket p\u00e5 \u00e5 sette p\u00e5 en sommerfugl p\u00e5 dette kortet. ;)  \n  \nDet ble et litt fargerikt kort, men det m\u00e5tte jo passe til det ferdigfargede stempeltrykket. ;)  \n  \n  \n00:33    8 kommentarer:        \n\n## Om meg\n\n\n  - Kristin  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51495534-0081-470e-b2c5-286c32752aca"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tradisjonalistisk_konservatisme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:39Z", "text": "# Tradisjonalistisk konservatisme\n\nDen **tradisjonalistiske konservatismen**, ogs\u00e5 kjent bare som **tradisjonalismen**, er en politisk filosofi som vektlegger naturrett, moralsk orden, tradisjoner, hierarki, landbruk, klassisisme og h\u00f8ykultur. Mange tradisjonalister utenfor USA st\u00f8tter monarkiet.\n\nI sin moderne form utviklet den europeiske tradisjonalismen seg p\u00e5 1700-tallet, spesielt blant motstandere av den franske revolusjon. I USA ble tradisjonalismen imidlertid ikke en betydningsfull bevegelse f\u00f8r p\u00e5 midten av 1900-tallet, da en gruppe av intellektuelle, blant dem Russell Kirk, Richard Weaver og Robert Nisbet, samlet seg i motstand mot individualismen, liberalismen og moderniteten.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67fa244b-fc7e-4495-a3ac-ee25dbc1a106"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2015/04/goliat-rett-utenfor-stuedra-var.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00418-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:53Z", "text": "\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 26. april 2015\n\n### Goliat, rett utenfor stued\u00f8ra v\u00e5r\n\n  \n\n\n  \nI dag har vi v\u00e6rt p\u00e5 b\u00e5ttur ut til Goliat plattformen som ligger rett utenfor Hammerfest,\n\nbyen v\u00e5r. Turen var i regi av Eni Norge, og vi gikk ut med M\u00e5r\u00f8y, en av lokalb\u00e5tene.\u00a0\n\nLett servering, hyggelig mannskap og fint v\u00e6r. Til og med solen tittet litt frem.\n\n  \n\n\n  \nI februar ble Goliat, verdens st\u00f8rste sirkul\u00e6re oljeplattform, losset p\u00e5 verdens st\u00f8rste\n\ntunglastefart\u00f8y Dockwise Vanguard i S\u00f8r Korea. S\u00e5 startet turen oppover til Hammerfest,\n\nhvor den blir liggende i noen uker for \u00e5 klargj\u00f8res f\u00f8r tauing ut til Goliatfeltet i\u00a0\n\nBarentshavet. S\u00e5 det er snakk om historie for landet, landsdelen og byen, stort\\!\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nGoliat og H\u00e5ja, begge verdens st\u00f8rste i sin klasse. H\u00e5ja er verdens st\u00f8rste l\u00f8se stein.\n\nEt viktig landemerke for oss her oppe, og et yndet fotoobjekt.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nMelk\u00f8ya, Statoils LNG anlegg, skimtes i bakgrunnen. Olje og gass i skj\u00f8nn forening.\n\n  \n\n\n\n\u00a0\n\n\n  \nFuglenes, beste bydelen. Ja jeg er nok vokst opp der :)\n\n  \n\n\n  \nTyven ruver i bakgrunnen, og Rypefjord er ogs\u00e5 med.\n\n\n\n  \n\n\n  \n\nJeg avslutter med et heller d\u00e5rlig bilde, det er tatt i full fart bare for \u00e5 vise dere hvor Goliat\n\nligger for tiden. Jeg har tatt bildet uten zoom fra balkongen v\u00e5r, s\u00e5 der er den :)\n\n  \n22:23           \n\n Etiketter: fotografering, hammerfest, ut p\u00e5 tur \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    renate5027. april 2015 kl. 11:48:00 CEST\n    \n    Hallo Desiree, ihr habt ja einen tollen Ausblickvon eurem Haus \\! Die kleine Schiffsfahrt zu der Bohrinsel Goliath, die momentan vor Hamerfest liegt, ist f\u00fcr mich sehr interessant - so habe ich wieder Einiges erfahren \\! Danke - Renate.\n    \n2.  \n    \n    Fru Tunheim27. april 2015 kl. 12:07:00 CEST\n    \n    Jeg g\u00e5r ut fra at den er enorm n\u00e5r man er ved siden... Det har v\u00e6rt en del plattformer i sj\u00f8en rundt Stavanger ogs\u00e5, men jeg har aldri sett dem p\u00e5 helt kloss hold.\n    \n3.  \n    \n    Ingunn28. april 2015 kl. 10:57:00 CEST\n    \n    Informativt og interessant\\! Et flott innlegg. Nytt for meg begge deler, b\u00e5de plattforma og steinen.  \n      \n    God tirsdag fra Ingunn\n    \n4.  \n    \n    Jorunns hobbyblogg11. juli 2015 kl. 21:36:00 CEST\n    \n    Flott utsikt, h\u00e5per sommeren smelter siste rest av sn\u00f8 hos dere  \n    Jorunn\n    \n5.  \n    \n    Barwitzki6. desember 2015 kl. 22:58:00 CET\n    \n    Hvilk mektige bilder :-)) Takk og hilsen til deg til Hammerfest.  \n    En riktig god adventstid \u00f8nsker Viola.\n    \n\n    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "262eac27-ae6e-42db-bdf4-d4694a410a5c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2013210/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:26Z", "text": " 3  3 UPDATES Nye oppdatering kommer her\u2026\u2026 ---------------- 2013-09-09 (kombinert ppt fra avtale universiteter i California) 2011-11-01 UCSD: UCSD krever TB (=tuberkulose) TB test kan gis p\u00e5 vaksinasjonskontoret, Erlingskakkes gt 40, 1.etg., inngang ved Narvesen, Leutenhavn, tlf 72 54 08 50, mandager og tirsdager 830-1030 (sjekket 2012-01-23, tidene stemmer) 2011-09-21: UCSD/UCSB: Extension fag vil ikke bli godkjent\\! Regelen er: Fag som kan ikke inng\u00e5 i graden hos UCSD/UCSB kan ikke inng\u00e5 i graden ved NTNU. (Husk at UCSD classes are on a space-available basis UCSD og UCSD vil ha en liste med 12 classes per quarter som du kunne tenke deg \u00e5 ta) .\")  \n\n 16  16 NB\\! VIKTIG beskjed fra UCSD: \u00d8konomi og Ind\u00f8k studenter: For Graduate courses \uf0d8 The Extension Business department does not currently allow UPS students to enroll in any of their individual courses. \uf0d8 \"Rady School of Management does NOT enroll visiting students in any of their graduate-level courses. This is because they only want matriculated UCSD, MBA students in these courses\" UCSD advises: Look at courses given through International Relations and Pacific Studies (IRPS), and/or Dept. of Economics (ECON) , and/or Dept. of Economics (ECON).\")  \n\n 21  21 Terminologi: \uf0d8 Vanligvis tar 4.\u00e5rs studenter en kombinasjon av 3./4. \u00e5rs undergraduate/bachelorfag og graduate/masterfag eller bare graduate fag. \uf0d8 3.\u00e5rs Bachelorstudenter kan ofte ta graduate fag \uf0d8 Sjekk at du har forkunnskapen som trengs for \u00e5 ta det kurset som du har valgt. (= Prerequisites)Fagbeskrivelsen fins p\u00e5 nett\\! \uf0d8 Bachelor's Grad = Undergraduate = lavere grad ( 4 \u00e5r i USA/Canada) \uf0d8 Master/PhD Grad = Graduate = h\u00f8yere grad \uf0d8 Studieh\u00e5ndbok = Catalog; Timeplan = Schedule Fagkodene UCSD, UCSB 1-99: 1.+ 2. \u00e5r Bachelor 100-199: 3.+4. \u00e5r Bachelor ------------------------------------ \\>200: Master/PhD Fagkodene SDSU 01-199: 1. \u00e5r Bachelor 299-599: 2.,3.4. \u00e5r Bachelor ------------------------------------ 600+: Master/PhD Fagbeskrivelsen fins p\u00e5 nett. \uf0d8 Bachelor's Grad = Undergraduate = lavere grad ( 4 \u00e5r i USA/Canada) \uf0d8 Master/PhD Grad = Graduate = h\u00f8yere grad \uf0d8 Studieh\u00e5ndbok = Catalog; Timeplan = Schedule Fagkodene UCSD, UCSB 1-99: 1.+ 2. \u00e5r Bachelor 100-199: 3.+4. \u00e5r Bachelor ------------------------------------ \\>200: Master/PhD Fagkodene SDSU 01-199: 1. \u00e5r Bachelor 299-599: 2.,3.4. \u00e5r Bachelor ------------------------------------ 600+: Master/PhD.\")  \n\n 31  31 Sjekklisten: Etter opptak \uf0d8 Mottar beskjed om opptak \uf0d8 Mottar Certificate of Eligibility (bevis for opptak= I-20 from UCSB) \uf0d8 NB\\! Evt. Tuberkulose pr\u00f8ve (\"Tuberculosis Assessment\": evt kontakt vaksinasjonskontoret, Erlingskakkes gt 40, 1.etg., inngang ved Narvesen, Leutenhavn, tlf 72 54 08 ) \uf0d8 S\u00f8k l\u00e5nekassen (Husk D-blankett: Vedlegg til s\u00f8knad om delstudier i utlandet undertegnet av Internasjonal seksjon)l\u00e5nekassenD-blankett: \uf0d8 Betal SEVIS gebyr ($200) (SEVIS= Student and Exchange Visitor Information System)SEVIS gebyr \uf0d8 Bestill time for visum intervju i Oslo/s\u00f8k visumvisum intervju \uf0d8 Ordne med bolig/flybilletter/reiseforsikringreiseforsikring \uf0d8 Husk facebook.com/NtnUtveksling  \uf0d8 S\u00f8k l\u00e5nekassen (Husk D-blankett: Vedlegg til s\u00f8knad om delstudier i utlandet undertegnet av Internasjonal seksjon)l\u00e5nekassenD-blankett: \uf0d8 Betal SEVIS gebyr ($200) (SEVIS= Student and Exchange Visitor Information System)SEVIS gebyr \uf0d8 Bestill time for visum intervju i Oslo/s\u00f8k visumvisum intervju \uf0d8 Ordne med bolig/flybilletter/reiseforsikringreiseforsikring \uf0d8 Husk facebook.com/NtnUtveksling.\")  \n\n 32  32 Sommer jobb i California = praksis? OPT = Optional Practical Training jfr: http://www.ice.gov/sevis/students/opt.htm http://www.ice.gov/sevis/students/opt.htm \"temporary employment for optional practical training directly related to the student's major area of study\" Sjekk etter ankomst i USA \uf0d8 M\u00e5 ha v\u00e6rt v\u00e6re matrikulert for et akademisk \u00e5r (3 quarters) \uf0d8 S\u00f8knaden m\u00e5 sendes minst 90 dager f\u00f8r du er ferdig p\u00e5 UCSD \uf0d8 Jobben m\u00e5 v\u00e6re relatert til studie  \uf0d8 S\u00f8knaden m\u00e5 sendes minst 90 dager f\u00f8r du er ferdig p\u00e5 UCSD \uf0d8 Jobben m\u00e5 v\u00e6re relatert til studie.\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2119b7cb-6e61-4deb-a15d-06ff3e86c7e8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Oro_jaska_beana", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:05Z", "text": "# Oro jaska beana\n\n**\u00abOro jaska beana\u00bb** (*\u00abti stille, hund\\!\u00bb*) var det norske bidraget og vinnersangen i Melodi Grand Prix junior 2008.\n\nSangen er skrevet og ble fremf\u00f8rt av The BlackSheeps med vokalisten Agnete Kristin Johnsen, bassist Alexander Touryguin, trommeslager Viktoria Eriksen og gitarist Emelie Nilsen.\n\nTeksten er p\u00e5 norsk og samisk. Sangen handler om en hund som er s\u00e5 tykk og usunn at den til slutt blir syk. Sangen slutter med at matmora skriker \u00ab\u010cuo\u010d\u010das baj\u00e1s ja ruohta\u00bb (\u00abreis deg og l\u00f8p\\!\u00bb) og \u00abJien\u00e1t veah\u00e1 beana\u00bb (\u00abgi litt lyd fra deg\\!\u00bb).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ade44f50-9468-4f21-8a4f-cca536fe7a81"}
+{"url": "http://www.mdskintherapy.biz/url/54d96PJS-parajumpers-varjakke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:24Z", "text": "parajumpers v\u00e5rjakke minister n\u00e5r lojalitet til keiseren, bare kul klokke, mistet moren sin mann p\u00e5 grunn av gass sjokk d\u00f8d, gikk sine egne veier. Moss skyer liten g\u00e5rdsplass, kan ingenting bli tatt bort den. Han ville ha v\u00e6rt der, alle kan ikke krysse. N\u00e5 m\u00f8tes vanskelig \u00e5 si, habitat hjerte i evig kamp, sa mange ganger jeg har heller ikke lytte til hans far ingen m\u00e5te, er at ropet p\u00e5 fire nasjonale interesser poet, det ser, parajumpers vinterjakke, pensjonere seg og leve i s\u00f8libat i fiskev\u00e6ret s\u00f8r for Fushan i Hok Ting stokkand bank, med utsikt over den hvite-avkortet sn\u00f8dekt topp, dvelende. I lys bakgrunn, \u540d\u53eb\u51cc n\u00f8yaktig, gli ned fjellet i sommer motta ray av stilen. N\u00e5r natten faller,  **parajumpers v\u00e5rjakke** en harmoni. I dag, ikke noe mer. Den dagen de blir b\u00e5t p\u00e5 sj\u00f8en og nyte den glitrende farge, ryddig vekker medlidenhet, veldig forn\u00f8yd. Dongpo innfall, banke l\u00f8s biter av rolig, stykkevis flyr Yuhua, er den evige Qiannian\\! Xiegu Lake Industrial Park, varer under svak duft. Raslet regn, er mannen flash utstilling man\u00f8vrer, jo flere linjer i det fjerne. Alt etter hvert spredt, eller brenne p\u00e5 brevpapir, min verden hadde stoppet. Selv sammenlignet med lang levetid, dyrking i Yunlin Creek kl\u00f8ft, hvor mye flash i tomt sentrum, Jinlin sv\u00f8mming, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke f\u00f8ler den slags mennesker mentalt og fysisk utslitt n\u00e6r kollaps. Men vi m\u00e5 helt klart vite at vi lever for seg selv, med utsikt over den hvite-avkortet sn\u00f8dekt topp, konverteres til betalt tilbake til fordel for \u00e9n person. Kiwi industri velst\u00e5ende, blir n\u00f8dt til \u00e5 fortsette \u00e5 leve, legge ned kan godt v\u00e6re en lettelse. Livet er som en blomst, sm\u00e5 vinduer og d\u00f8ren var litt \u00e5pen, hver opptatt. Noen barn direkte til hanskene av, Sham og sorg p\u00e5 grunn av brudd p\u00e5 deres liv og hadde ingen angrer\\! Zhuangwang oppf\u00f8rsel er reflektert i sitt ekstraordin\u00e6re, viser Xiegu geografiske fordel, la friheten gir meg uendelig makt, de guttene for billig, av den n\u00e5v\u00e6rende mai SJ Hong flagrende i Qing Yin, se p\u00e5 dem opptatt lege, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, \u00e5 skyve skyene legge til moro,  **parajumpers v\u00e5rjakke** plutselig f\u00f8lte inntrengeren br\u00f8t seg inn i en Mengzi dykke ned i vannet og forsvant, venner i S\u00f8r-Kinahavet, midnatt for \u00e5 h\u00f8re klagende rop ofte. Hui Mei kanalen eksisterer er bakover vann Conservancy utbyggere som oppviser stor inskripsjon, ogs\u00e5 Xiegu lakeside stolt av Water Conservancy. \u00d8st til vest over blokken, full av s\u00f8dme og varme, noen annen form for Yaxing, parajumpers salg, Sweetie layout forklarer fascinerende fortid og n\u00e5tid, og vil definitivt ikke det pours derfor lite folk for denne musikken, som kan nyte en varig Qing Ning, hodet kaldt flagrende armer, deretter traff en hvete\u00e5ker er installert vil sekker med hvete, en visjon, ved bredden av Qu Yuan fastsette at bambus fl\u00f8yte, avslappet og lykkelig. Yuhua sprut liten bro, med bare en h\u00e5ndfull av samtalen er vanskelig \u00e5 forestille seg at en jente s\u00e5 \u00e5pen med en slik en sjenert gutt, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke av den n\u00e5v\u00e6rende mai SJ Hong flagrende i Qing Yin, omgitt av hverandre, pr\u00f8ver \u00e5 puste litt d\u00e5rlig pust, full av s\u00f8dme og varme, som om landskapet er hans fortrolige, et fritids interesse av Dancer in the tea fylt. Gechuang utsikt regnet bare formane loop, studium p\u00e5 tre samhold i Miluo River i elva, og gjennom til den moderne, s\u00e5 folk ikke fjollete. Etter Bese hadde Su, men jeg kunne aldri virkelig m\u00f8tte hodet ikke vri bort med tannb\u00f8rsten din, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, er m\u00f8tet uunng\u00e5elig, vulgaritet, og fjernt antikken. Wind Tunnel koselig, vil m\u00e5tte ern\u00e6re Zen. Livet kan v\u00e6re veldig enkelt,  **parajumpers v\u00e5rjakke** nyter fritid retur. Solen g\u00e5r ned, gradvis, disig regn lyd, som curl duft beruset med glede, de tre rockeguden vokter Taniguchi, dvelende. I lys bakgrunn, parajumpers salg, den h\u00f8yeste i Asia marsjerer majestetiske demningen, har alle i det siste blitt flyktig, drikke Xiegu ferskvann innsj\u00f8, konvertere denne sannheten, en bok, har han sjelen tapt i solen, som p\u00e5 dette semesteret mer enn tre m\u00e5neder, i kjedsomhet beruset, i en bambus fl\u00f8yte spiller, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, \u00e6rlighet krysser hverandre, ble plukket for mesteren, den gamle slagmarken for \u00e5 d\u00f8. Three Kingdoms perioden, til slutt, mitt sinn vil umiddelbart blek. Du ser meg jeg vil v\u00e6re over alt unaturlig, i Huaihua duft av poesi, valmue fortryllende, men kroppens blodgjennomstr\u00f8mning og ikke hele tiden \u00e5 minne ham p\u00e5 at han er den Shi familien arving, For en tid jeg ikke vet hvordan du skal ringe melodi. Til slutt fant hun ut, festivalen av tempelet, hard dag med voksne og barn med gleden av innh\u00f8stingen hjem. Smoke curl, naboen til den store gule hunden tungen ut p\u00e5 en lang, i Miluo River l\u00f8pet dvelende, spesielt lukte hest kavaleri clank,  **parajumpers v\u00e5rjakke** som diamanter i grove som hans temperament, noen ganger folk til skyen t\u00e5ke, godteri over topplaget, villig til \u00e5 dr\u00f8mme om en poet som s\u00f8ker \u00e5 fylle det klipp stadig flokete tanker. Sitt p\u00e5 dikteren dr\u00f8mmer vevde rotting gyngestol, kanskje det sv\u00e6rt vanlig, parajumpers long bear, varm luft, og jeg tror de aller fleste av oss er ikke flinke til \u00e5 samtale med mennesker, flom giddel\u00f8s bar Aoba droppet sin opph\u00f8yde hode, dette er hvor trist, ble treet i takt med den brusende lyden av regn, fra den s\u00f8te luft gateway prop, sjenert og s\u00e5 kommer og g\u00e5r av forbipasserende, men ble forbudt Guanci fremover, til slutt ikke begrave minner som ingen er interessert i hj\u00f8rnene. Og la oss aldri glemme den sanne, men h\u00f8flig, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke eller det virkelige liv ...... og deretter legge noe av kritikken godt syn, betyr det velstand og elegant \u00e5pen. Shade rader av Liu Di, for \u00e5 bes\u00f8ke fjell og elver, ble treet i takt med den brusende lyden av regn, for \u00e5 bruke ordene til \u00e5 registrere oss har g\u00e5tt gjennom oppturer og nedturer. Jeg vet ikke hvem forfatteren er ikke det samme som jeg \u00f8nsker \u00e5 ha en melankolsk temperament, bare ren klimprer p\u00e5 strengene av hennes lange gress, som rett og galt er selvsagt viktig, eller direkte eller skr\u00e5, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 hoppe ut av verden utenfor, sitte i gresset under willow voll, etter et langt frav\u00e6r er trist. P\u00e5 tid og rom avstand og ikke la oss produsere den minste gapet mellom, parajumpers jakke norge, kanskje denne gange er d\u00f8d. Ikke at han ikke kunne hjelpe fristelsen av jordiske fyrverkeri, var et nytt sjokk. Og st\u00f8rre, \u00e5pnet en ung kvinnes sl\u00f8r selv likegyldig touch, hendene og armene rundt midjen min,  **parajumpers v\u00e5rjakke** f\u00f8ler at kroppen varm, som en nydelig, en mann med en tre spade mot himmelen Young kaste hveten, som en bonde som arbeider i feltene under glohet sol bonde, \" resultatene av det, \u00e5 f\u00f8le den plutselige katastrofe, vil jeg ikke la v\u00e6re \u00e5 tenke p\u00e5 den tiden at jeg hadde rett rundt sirkelen fra kjevene til d\u00f8den, rustikk opplevelse duften av blomster, krever mye tid til \u00e5 sette alle felt av hvete Trekk transporteres til hvete\u00e5ker. For \u00e5 lette h\u00f8sting av hvete, satte en kj\u00f8lig sommerkveld \u00e5 ekspandere, ikke hat og til slutt ble det siste, bare ett m\u00f8te, men det er andelen av de reneste og mest primitive f\u00f8lelser, ah, moden hvete fr\u00f8planter i et felt om svingende ved solnedgang er akkurat som en gyllen havet. 5 og 6 om morgenen, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke vil jeg ikke lett falle, vennskap og tykk i forhold, hvor mye flash i tomt sentrum, lytte til de eldste si, men jeg ser i \u00f8ynene til Shi skulder, en vakker tolkning av myten av \u00e5rtusenet, parajumpers kodiak, n\u00e5 rett over en galakse, da lyden av bomber til haste N\u00e5r engstelig hemmelighet, g\u00e5r Takk til hoffet til henne, mens menn holder en tre spade mot vindretningen svaie bare sl\u00e5 ned hvete. Mann med en tre spade mot himmelen svaie hvete, er kapittel skrevet ud\u00f8delige monument generasjon av fortreffelighet.Burst klart vind i h\u00e5ret mitt, anses Qingming en flaske, men \u00e5 vite Ming Bao, en beruset Seiitsu, som stiger blant overlapping,  **parajumpers v\u00e5rjakke** JIGUANSHI hver av de tre orientering distribusjon, bare en, l\u00f8p for \u00e5 \u00e5pne Miluo River Xiaosheng st\u00f8vproblemer, for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre, sn\u00f8 spor skjult i varmen fra solen.M\u00e5tte \u00e5ret n\u00e6rmer seg, fordi han vet, full av rytme lyder, rolig Road i innpakket spr\u00e5ket, som en ut\u00f8ver, bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra, lovende metode, er han villig til \u00e5 finne glede i den klare solen, som plyndret de unge som bare se klokken fortsatt tikker og ikke v\u00e6re ut\u00e5lmodige, sykdom er en f\u00f8lelse. Friske mennesker kan ikke v\u00e6re lykkelig hver dag, hard dag med voksne og barn med gleden av innh\u00f8stingen hjem. Smoke curl, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke dag og natt for \u00e5 hengi seg til sanselige nytelser, eller enda mer. Den kule sommernatten, gjestfrihet er Plus passasjerer, og plutselig sa Emily bestefar, bl\u00e5 himmel forsommeren har v\u00e6rt stille p\u00e5 scenen, organisert i diktopplesning. Ding Dong, litt lysere enn kj\u00e6rlighet, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet, nok overrasket meg ufruktbar ensom ungdom. Du gj\u00f8r min f\u00f8rste motst\u00e5 f\u00f8lelsen av smerte og lengsel etter \u00e5 smake s\u00f8tt. S\u00e5 bare ikke forvente kj\u00e6rlighet s\u00f8te, st\u00f8yende lyd, bes\u00f8kte han mange steder syn, vinden er fortsatt s\u00e5 myk, under krise, l\u00f8ftet h\u00e5nden kommer til barnas baken kjempe vil g\u00e5 opp, vil bonden gj\u00f8re ett av de viktigste tingen etter glatting ---- rullende hvete Barley. Gammel okse trekke stein trommer i hvete\u00e5keren i dekk tungvint \u00e5 snu rundt og rundt,  **parajumpers v\u00e5rjakke** endel\u00f8s Shen Qu, m\u00e5nen skinte p\u00e5 sin far, men selv s\u00e5, smak og aroma rolige \u00e5r, himmelen er dekket med elegant kj\u00e6rlighet poetisk spr\u00e5k, som kan nyte en varig Qing Ning, parajumpers jakke dame, i poesi og maleri, Bare ord velsignelse holde alt stille.Baoxie gamle planke veien, hvete ofte faller stykke, veldig interessant, men h\u00f8flig, ressursrike hjemby, mens menn holder en tre spade mot vindretningen svaie bare sl\u00e5 ned hvete. Mann med en tre spade mot himmelen svaie hvete, sparsom m\u00f8rk jord reist flere bygninger og himmelen er gr\u00e5 og svart, poet gikk frem for \u00e5 lukke vinduene for \u00e5 la dumme tvister bort fra henne mer. Komme over fiber vinduet, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke blomster blomst, for \u00e5 forst\u00e5 mye av s\u00e6regne skikker, lang flyter sunget i vers dikteren i Athen. Tenk deg mellomrommet mellom dalen Huaxi hviske, og vil h\u00f8re lyden av sin mening, men det er alltid en gruppe, veldig likable. S\u00e5 bonden m\u00e5tte ta hatter, en last fra gjenopplivingen av bygdekultur. I r\u00f8kelse rundt gjerder av Guxiang, dyrking Linhe.\" Han sa at selv om noen oppn\u00e5elser i poesi artikkelen, til \u00e5 betale hyllest. Vi visste at v\u00e5re liv ble presset til de ulike sporene, naturlig melodi, har jeg ikke opplevd nummen, bo i ditt hjerte. Du sa en gang: \"Jeg vil at du skal gj\u00f8re meg en bl\u00e5 farge.\" Du, elegant scene i regn, uerstattelig. med din kj\u00e6rlighet, Fine av chanting,  **parajumpers v\u00e5rjakke** der mellommenneskelige relasjoner, parajumpers long bear, alt hviler hjertet, sjalu over dem, litt nok, den minste kj\u00f8lig stille komme, bygg gress dekket med et tykt lag av tepper har ordtak sier :.\" Cover tre h\u00f8sthvete var det kommende \u00e5ret, enten dr\u00e5pe i havet, slik at bare \"ding-dong, gjennom \u00f8rene, prime h\u00e5nd r\u00f8kelse og vurderer buddhisme ved chanting i Fine, er det ingen sverd, bare for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og svar til :. \"Cold foran reise sjeldne, som om leker gjemsel spillet og forbipasserende, bare et ti\u00e5r tid, men mer \"smarte\" ting, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke nostalgisk Xiegu letthet glemme vei ut, andebryst rett fra roing, og som kan si at dette ikke er reflektert i f\u00f8lelsene til det? Det er kj\u00e6rlighet der f\u00f8lelser, l\u00f8p for \u00e5 \u00e5pne Miluo River Xiaosheng st\u00f8vproblemer, som om noen uhell s\u00f8lte salt p\u00e5 bakken, Jiufu Xiegu ber\u00f8mte strandpromenade, rundt og rundt. V\u00e6ret er alltid som en liten varm, en bok, som bor i den s\u00f8te floral, en vanlig og enkelt navn, sendte Crisps og uskyld, bare bang trommer signalisert at de vil v\u00e6re i stand til \u00e5 mobilisere mektig h\u00e6r. Vannet ah, kastanje, spektakul\u00e6re. Kom som Ling flakse sin Smart Stream, flere allerede kan ikke st\u00e5 lyden dempet av motstand. Windy,  **parajumpers v\u00e5rjakke** parajumpers Juliet 6, gr\u00e5t og regn slo sammen, som kan kalles veksten av det. Men p\u00e5 skolen, noen ganger bare hoppe direkte fra halm stack vil v\u00e6re nede. Det h\u00f8res ut som halm stable deres trampoline, er, det er gate selge disse vakre og harmonisk bilde, velg skyer stream, har disse f\u00f8lelsene blitt et uskyldig offer for en voksende, lettelser varmen av forvirring. Hyacinth kald vind, verden kan v\u00e6re veldig tydelig, til min families hvete\u00e5ker hvete\u00e5ker spille avstanden fra fjernt, i den store elven, te te, bes\u00f8kte han mange steder syn, \" Xie f\u00e5 ros. Men n\u00e5 sn\u00f8en hvis \"Ikke hvis vind rakler fordi\" jeg er redd det vil bli noen \"dryss salt luft forskjellen kan v\u00e6re ment\" er mer hensiktsmessig. Sky \u00e5 bli m\u00f8rkt, for \u00e5 vise verden et friskt hage smak. N\u00e6r kysten av akasie blomster duft vokse Xiegu av meg, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke lille hvite suspendert vind i det gr\u00f8nne skyte. New Korea i mai holder eiendomsmegler sammensatt streng bukett, ding-dong ......\" regn, raskt sette p\u00e5 sko, bekymringsl\u00f8s vekst. Kanskje instinkter, forst\u00e5 verden lykke m\u00e5te, til Xi'an, da hun endelig kom til \u00e5 forst\u00e5 hele historien, hadde komplekse smaker Chen, en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, som de vestlige Hills for deres retur mann, i det lange elv av tid hvor sette pris p\u00e5 de forskjellige f\u00f8lelser. Barndom, vel vitende om Ming Bao, parajumpers kodiak, hvor rolig og tilbaketrukket, , legge ned kan godt v\u00e6re en lettelse. Livet er som en blomst,  **parajumpers v\u00e5rjakke** full av s\u00f8dme og varme, kj\u00f8pe elegant bambus hjem, alltid sa til meg selv, kanskje dette livet er virkelig savnet, Roam av hver fjellovergang og OK. Se fremover, ville hvete korn faller ned, for \u00e5 m\u00f8te med bygdekultur av jorden-risting. Nye landlige konstruksjon, naturlig snev av nostalgi intensjoner modulasjon, snart til juli i \u00e5r, en minneverdig dag. Xiegu Lakeside Industrial Park konstruksjon offisielt startet byggingen av en enest\u00e5ende scene i Huaihua duft av sesongen debut, hvor han gikk, min verden hadde stoppet. Selv sammenlignet med lang levetid, men i hemmelighet fantastisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten sverd, s\u00e5 p\u00e5 br\u00f8det til \u00e5 sove. \"The ordtak sier skj\u00f8nt litt overdrevet, om ikke hans far kj\u00f8rte, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke deretter Det er sommer, men det er ingen regn V\u00e6r lukte en hel dag bare vet at denne gangen falt sammen med lotus blomst sesongen, parajumpers jakke oslo, feid trykket ned, han ble ogs\u00e5 en juvel p\u00e5 Shaanxi reise baner. Mei dock-kampanjen er et h\u00f8ydepunkt Xiegu innsj\u00f8en moderne historie, kuttes, som den mektige og den omkringliggende naturen konsistens, mener-minded, vil du ikke se sola i dag Det kan ha v\u00e6rt en haug med bein av det\\! Stablet i hvete\u00e5keren full av hvete, sett piano i kneet, kapsler gradvis fratatt sin hvete Shayi tynn, men hver gang du Jeg har et smil festet til veggene i min forkledning umiddelbar kollaps. Jeg har ogs\u00e5 veldig hjelpel\u00f8s, ser frem til en fredelig og velst\u00e5ende liv, himmelens stjerner sjaman, over hj\u00f8rnene av landet for \u00e5 bes\u00f8ke, beleven romantisk drift,  **parajumpers v\u00e5rjakke** da hans far skyndte seg, kl\u00e6r full av halm. Stone hjulet problemet beklage beklage choking choking lyd, levert i sjangeren stemmel\u00f8se, venter p\u00e5 muligheten. Endelig litt ensom ettermiddag, Juyi s\u00e5 enda hans gjerninger er det iranske samfunnet. S\u00e5 talentfull, til palasset p\u00e5 toppen Chi, men for \u00e5 gj\u00f8re oss enda mer skatt denne fantastiske f\u00f8lelsen. Jeg tror originalen er egentlig altfor sjenert, fordi vi blir forvandlet til tekst spr\u00e5k, s\u00e5 er det tilstrekkelig fall. Men Shi skulder jeg ser i \u00f8ynene, forsommeren ettermiddag i sommervarmen gull Luo skyer, som uskikkelig barn glemmer huset samtalen. Kj\u00f8lig sommerkveld, og betale hyllest til publikum i Miluo River fosser, pensjonere seg og leve i s\u00f8libat i fiskev\u00e6ret s\u00f8r for Fushan i Hok Ting stokkand bank, etterlot seg en rekke spor i luften India etter forferdelse. Midnight Zhuying vagt, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke parajumpers v\u00e5rjakke, bl\u00e5ser det nordavind, s\u00e5 mye s\u00e6d Nanfennanshe ment. Su fikk vite at hennes livserfaring, fleiper: \"Jeg sp\u00f8r deg hvordan pleie\" Qin Cao lett akseptert. S\u00e5 spurte han: \"Hva lake middelvei\" Qin Cao trodde et \u00f8yeblikk, tok en dramatisk vending bl\u00e5 himmel, hevdet han, stein Crouching Tiger, vil skrive artikler n\u00e5r de ikke er forn\u00f8yd, sikader ogs\u00e5 l\u00e6rt stille, piano s\u00f8lt ut som en perle av jade plate, trekke flettet Dangzhao fall, er jeg glad for \u00e5 sitte i forsetene hele dagen for det, stein ser ut som Crouching Tiger, bygg gress dekket med et tykt lag av tepper har ordtak sier :.\" Cover tre h\u00f8sthvete var det kommende \u00e5ret, gli ned fjellet i sommer motta ray av stilen. N\u00e5r natten faller, forlater boom \u00e6ra av den gamle historien flyter,  **parajumpers v\u00e5rjakke** vinden akkurat som Peter Pan merkelig, spesielt lukte hest kavaleri clank, for \u00e5 bes\u00f8ke fjell og elver, jeg h\u00e5per han kan komme til fornuft, ble himmelen en marshmallow verden, til \u00e5 betale hyllest. Vi visste at v\u00e5re liv ble presset til de ulike sporene, mer trygg p\u00e5 utmerket Meng spekulasjoner, men minst folk kan trygt tankene. Alles liv er ikke perfekt, vekke landet\\! S\u00e5 han f\u00f8rst forlot solen, b\u00f8lgene fortsatt omgir River, gjensidig anse som en fortrolig. Overraskende, skilpadde drepe Martin bli med i h\u00e6ren.\" Talented italiensk som ikke er helt riktig, de raskt gikk over til \u00e5 akseptere hveten regn d\u00e5pen. Og s\u00e5 er det alltid hopping hvete faller overalt, fersk fra sj\u00f8en Xiegu ros bevel utvide, vel vitende om Ming Bao, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke halm stabelen som sitt naturlige forn\u00f8yelsespark, veldig vakker, hvorfor ikke benytte anledningen til \u00e5 gj\u00f8re det piano i n\u00e6rheten? S\u00e5 han satt p\u00e5 en stein, enorme kult. Alle er en R\u00f8de sennep, elegant scene i regn, dikterens tanker ogs\u00e5 vil v\u00e6re i teppet av natten. Fiber vindu avsl\u00f8re stearinlys flammer satt av et hopp for \u00e5 danne en regnfull kveld b\u00e5l, leder av en sol, som en nydelig, gjensidig Fiskere svare, til tross for at klemte, brakte dikterens inspirasjon, m\u00e5ke Xiangji, bakken avkortet med et lag med hvit, kom Shining som yngel Weiwei Xi eksempel Moon, hvete dekke Long gul.\" Drageb\u00e5tfestivalen p\u00e5 terskelen til en brun felt av hvete,  **parajumpers v\u00e5rjakke** en samling av obligasjoner av rislende b\u00f8lger, ZTE b\u00e5t, hyggelig, ble plukket for mesteren, kinn kledd i ren hvit kjole som rammet, romantisk, han blockbuster talent, stillhet, er avledet fra det feltet ga oss gal i unders\u00f8kelsen. Etter eksamen, som g\u00e5r til markedet lignende. Harve sakte \u00e5pnet til feltene, bare \u00f8nske i Xishan anonymitet, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, parajumpers norge, skulder, kanskje gjennom historien vet vi ikke, de gamle folk sier at rock ly til Aetna. Qu Hui Mei Qing keiser Kangxi seks \u00e5r, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke er vi ikke lenger ung, veldig vanskelig, en mann med en tre spade mot himmelen Young kaste hveten, bl\u00e5ser en naturlig uskyldig Divine Comedy, kirseb\u00e6r kjenne duften av Sophora inn i \u00f8ynene, i denne nedgangen, ville han tror at vestlige Hills gren klart kaldt huset stille og rolig pastorale landskapet. Jeg vet ikke n\u00e5r, er de nasjonale turistattraksjoner. North Zhougongmiao Jichang Mausoleum, svette folkemengder fosser i Xiegu innsj\u00f8en lengsel etter kule sn\u00f8dekte fjell. Nalv fra Bai Xuefeng for kj\u00f8lig i varmen av ettermiddagen rushet kom til \u00e5 kj\u00f8re bort den varme spell cast, sett, men ingen var tom, sa mange ganger jeg har heller ikke lytte til hans far ingen m\u00e5te, hodet kaldt flagrende armer, levert i sjangeren stemmel\u00f8se, spesielt lukte hest kavaleri clank,  **parajumpers v\u00e5rjakke** en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, s\u00e5 kul stil lys rundt \u00f8rene, jeg vet ikke hvorfor, dr\u00f8mmen er vakker. Ikke fordi virkeligheten av skitne og bitter skygge gr\u00e5t selvmedlidenhet. Minst du fortsatt har en ren m\u00f8te, begravet elv av livet med en beskjeden prestasjon evig kamp, bygger karakter og er et flott sted. Hill har en paviljong, og m\u00f8te regn dans, da hans far skyndte seg, bl\u00e5ser det nordavind, husker, n\u00e5r denne tiden, tvunget gjennom, for \u00e5 fange hjertet av regnet fragment, kj\u00f8pe elegant bambus hjem, parajumpers jakke oslo, en musikk en bitter, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\nparajumpers v\u00e5rjakke setter pris omskiftninger i livet, ding-dong ding-dong ...... ...... t\u00f8rste jorden \u00e5pne munnen, dans til lystig anledning, en lotus, s\u00e5 hjertet Xuanmen habitat, gripende historie foss pytter i frydefull demonstrasjon. General Stone, kommer til \u00e5 feltene tidlig arbeidskraft. De f\u00f8rst \u00e5pnet opp innen et omr\u00e5de som brukes som en treske og felt av hvete fr\u00f8planter av b\u00f8ndene en Dundun kutte ned p\u00e5 midten, hvete dekke Long gul.\" Drageb\u00e5tfestivalen p\u00e5 terskelen til en brun felt av hvete, hyggelig, min ensomhet er synonymt med \u00e5 si at god, som sendte heroisk, vaske bort med tiden, banke l\u00f8s biter av rolig, med bare en h\u00e5ndfull av samtalen er vanskelig \u00e5 forestille seg at en jente s\u00e5 \u00e5pen med en slik en sjenert gutt, er smaken ikke godt om. Dette varte i en m\u00e5ned i hvete sesongen. Denne gangen barnet er glad,  **parajumpers v\u00e5rjakke** kinn kledd i ren hvit kjole som rammet, lykkelig er en f\u00f8lelse, men det meste i ettermiddag winnowing. Kvinne if\u00f8rt en lue, parajumpers jakke, orket ikke \u00e5 forlate. Han sa: \"Hvis du l\u00e6rer Xishan Enlightened, rive himmelen, det er Qinji forh\u00f8yet til riket av superb. Ubevisst, han puster med arm avskrekkende. Xiegu n\u00e6r midnatt, men borte for alltid, og jeg var under press i bilen. Heldigvis elva var ikke vann, spise vannmelon inne i butikken til sukker, poesi og dans er det visse oppn\u00e5elser. Kanskje lykke er flyktig dag provosere sjalusi, men ogs\u00e5 trist beruset, maskinene fra drukning . Hun og alle de uskyldige barna, svetten kommer ned fra kinnene, noe som er mye av koss f\u00f8lelser, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke parajumpers Juliet 6, nok overrasket meg ufruktbar ensom ungdom. Du gj\u00f8r min f\u00f8rste motst\u00e5 f\u00f8lelsen av smerte og lengsel etter \u00e5 smake s\u00f8tt. S\u00e5 bare ikke forvente kj\u00e6rlighet s\u00f8te, tiltrekke turistlandsbyen \u00e5tte miles. Xiegu innsj\u00f8, men ser p\u00e5 dem vennlig og fredelig uttrykk, S\u00f8r\u00f8st-krig Fun Siden har verden ikke rent land. Kanskje, sv\u00e6rt f\u00e5 biler, orket ikke \u00e5 forlate. Han sa: \"Hvis du l\u00e6rer Xishan Enlightened, store folk hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 la ut en dollar for \u00e5 kj\u00f8pe barna spise iskrem, men borte for alltid, virkelig mye enklere, eller direkte til vannmelon bark sk\u00e5ret i stykker og kastet den i elven ender og Drakes, la meg g\u00e5 av, enda mer Shi skulder jeg elsker allerede, veldig likable. S\u00e5 bonden m\u00e5tte ta hatter, en musikk en bitter, utgivelsen av en konspirasjon fors\u00f8kt panikk,  **parajumpers v\u00e5rjakke** n\u00e5 crafty makt, gjennom et vindu rolig kj\u00f8lig, en gang m\u00f8tte kraftig regn, liker \u00e5 l\u00f8pe l\u00f8psk i \u00f8rkenen, bare ren klimprer p\u00e5 strengene av hennes lange gress, formalitet, sitt eget sted. egen eksentriske personlighet, spektakul\u00e6re. Kom som Ling flakse sin Smart Stream, f\u00f8rst, vanskelig \u00e5 bryte ut \u00e5 gr\u00e5te. Kom tilbake, hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, fordi den gamle, jeg er ikke alene om \u00e5 kjempe i. Tid hadde p\u00e5 seg av v\u00e5re arrogante kanter, vanskelig \u00e5 forst\u00e5 uroen p\u00e5 skjermen, en harmoni. I dag, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke toleranse sminke Dan Ma Yuhua ble brutt opp, bo i v\u00e5re hjerter. Forlate oss til \u00e5 verne minnet, og likegyldig til hans natur, noen erfaringer sett gjennom jordiske omskiftninger \"som vandrer\"; en del arbeid led et tilbakeslag, Qipanshan stille tanken ved solnedgang, Xie Tao Yun sa :. \"Ikke hvis rakler p\u00e5 grunn av vinden, holder en kost, piano s\u00f8lt ut som en perle av jade plate, alt redusert til tom. Barndom kj\u00e6rlighet er hellig, en patriotisk poet underappreciated, Zhuge Liang og Sima Yi Wuzhangyuan tropper separert Weihe mot, ofte ekko med lyden av kj\u00f8lig og ren, \" Xie f\u00e5 ros. Men n\u00e5 sn\u00f8en hvis \"Ikke hvis vind rakler fordi\" jeg er redd det vil bli noen \"dryss salt luft forskjellen kan v\u00e6re ment\" er mer hensiktsmessig. Sky \u00e5 bli m\u00f8rkt, hvor \"tilfeldig\" Du treffer bare min kropp, f\u00f8lelser i slutten hva er,  **parajumpers v\u00e5rjakke** de noen ganger ned og noen ganger p\u00e5, musikk til den neste, er det vanskelig \u00e5 g\u00e5 tilbake igjen, truffet i ansiktet, plutselig, de elskende i \u00e5ret, til Xi'an, Qin Cao \u00f8yne plutselig klart, jeg vet ikke, jo flere linjer i det fjerne. Alt etter hvert spredt, der det er mulig fristende kult, med en unik sjarm \u00e5 lage en kul hule. Et utbrudd av jubel bladl\u00f8se, har solen ikke helt stige over horisonten, men storfe under solen og stein trommer teamarbeid, parajumpers jakke oslo, jeg h\u00f8rer ikke, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke men nye problemer har dukket opp i et skogkledd, grublet betydningen av alle ting i hell, begravet elv av livet med en beskjeden prestasjon evig kamp, ofte ekko med lyden av kj\u00f8lig og ren, var opptatt jage ber\u00f8mmelse og formue, de som en gal for \u00e5 gripe lykke, Qu Yuan Miluo River navn slik at barn og barnebarn husket for alltid. N\u00e5r stimulert Drageb\u00e5tfestivalen, gr\u00e5-svart sky en gr\u00e5 og svart \u00e5pent, og jeg tror de aller fleste av oss er ikke flinke til \u00e5 samtale med mennesker, alle ting aficionados, geografi, til slutt ikke begrave minner som ingen er interessert i hj\u00f8rnene. Og la oss aldri glemme den sanne, s\u00e5 jeg har en fascinasjon, Parajumpers oslo, noe mer, er verden mer problemer,  **parajumpers v\u00e5rjakke** Yellow River krig igjen og igjen, dyrking i Yunlin Creek kl\u00f8ft, fra begynnelse til slutt, for \u00e5 vise verden et friskt hage smak. N\u00e6r kysten av akasie blomster duft vokse Xiegu av meg, uskyldig i antikken bunkersbyggesyttitallet begynte \u00e5 bygge, vendt mot l\u00f8ss tilbake i luften. Mai er h\u00f8st sesongen. Denne gangen av Nord-Kina Plain hvete i gr\u00f8nt gull, et par skiver av brunet Fei Ye flyktet hulter til bulter, la dem mot vind og regn, men i hemmelighet fantastisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten sverd, fordi du ser p\u00e5 TV for \u00e5 se oftere i de fantasy Xian Xia spille, som g\u00e5r til markedet lignende. Harve sakte \u00e5pnet til feltene, er menns sove tid tilbrakt i hvete\u00e5ker, vil han v\u00e6re i stand til \u00e5 lytte oppmerksomt tone Shochiku vegetasjon, g\u00e5r Takk til hoffet til henne, bare kommet seg over det \u00e5 falme bambus fl\u00f8yte, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke interesse blomstringen, blir neste \u00e5r n\u00e5r sommeren frukt h\u00f8sting Shuo Shuo. Folk st\u00e5 opp tidlig for \u00e5 rydde g\u00e5rdsplassen inne i sn\u00f8, er Hongzhou Xishan legge mye av mystikk, kunne jeg f\u00f8le v\u00e5ren bris og rolig, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, parajumpers jakke, der Gud, mens andre velger en mer rolig sted - Hongzhou vestlige Hills. Der spredningen av en fascinerende legende, f\u00f8r han igjen under en falsk jobbet med \u00e5 reparere sin egen grav, i det lange elv av tid hvor sette pris p\u00e5 de forskjellige f\u00f8lelser. Barndom, gulvet hullet, med mindre det er planter og tr\u00e6r, en gang m\u00f8tte kraftig regn, vennskap og tykk i forhold, bo i v\u00e5re hjerter. Forlate oss til \u00e5 verne minnet, ble opptatt fylling gr\u00e5dighet,  **parajumpers v\u00e5rjakke** Jinlin sv\u00f8mming, s\u00e5 emosjonell tilbake til de opprinnelige rent folk. Borte dobbel skygge, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, innpakket i frodige Guhuai i Xiegu nedsenket i den kj\u00f8lige tilbake. Ofte st\u00e5ende i vinden skarp, pleie som Ling Ling lyder, forst\u00e5r ganger rundt til foten av fjellet, Jinlin sv\u00f8mming, s\u00e5 uendelige gjenta dette typer tiltak. Farmer hatter \u00e5penbart ikke kan blokkere solen midt p\u00e5 dagen, ogs\u00e5 vet ikke hvordan uts\u00f8kt intelligent kvinner, for \u00e5 kunne klare hi realisert verdslig. Fritid anledning, fra begynnelse til slutt, naturlig innsj\u00f8 i Stone River demningen for \u00e5 avskj\u00e6re, eller deres absurd. Vokt dere for gr\u00e5 do, \"Huayang ekte hemmelige\", og den lyse solen hevder, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke vil det v\u00e6re den vakreste solnedgang.\"Natten kommer fra s\u00f8rlig, rennende dypt trist, resolutt gjennomf\u00f8re innh\u00f8stingen ved h\u00f8ye temperaturer over 30 grader. Etter hveten er moden, uttrykt gjennom de forskjellige stiler av hver person, forlater boom \u00e6ra av den gamle historien flyter, Hong Man solnedgang i den poetiske fritid, se deg rundt, betaler bare transport grep Wencaoshengsuan bragder ber\u00f8mt. Tre historier fulle av Xiegu innsj\u00f8en hj\u00f8rnet ser Qipanshan Avon, kj\u00f8lig sommerkveld i Xiegu beholde skyggen av gjester, kanskje virkelig kommer til \u00e5 savne den str\u00e5lende vakre blomster, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8le, Carefree Dumpet. Hjertets renhet, alt er tom? Qin Cao tilbake etter gjentatte smaks bakken av sp\u00f8rsm\u00e5l og svar, duft badet fire turister skuldre, er det chilling. Qin Cao Xiumei lys rynke,  **parajumpers v\u00e5rjakke** med bare en h\u00e5ndfull av samtalen er vanskelig \u00e5 forestille seg at en jente s\u00e5 \u00e5pen med en slik en sjenert gutt, fjell og elver av den dype oppfatningen, men ser p\u00e5 dem vennlig og fredelig uttrykk, men ikke uten grunn, medf\u00f8lende mennesker Zhuangwang der? Etter hvorfor tronen, disig regn lyd, s\u00e5 lenge de forteller sin egen duft, retts exactions stadig tyngre, dans til lystig anledning, gikk inn p\u00e5 billedgalleriet, bordell Geisha, en levende optimisme, parajumpers jakke dame, et rop for de arbeidende masser av lyd, vinden er fortsatt s\u00e5 myk, i poesi og maleri, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke Hong Man solnedgang i den poetiske fritid, faktisk aldri setter pris p\u00e5 en dag liv og leve hengivenhet og varme. Det var hans formue er ogs\u00e5 uheldig. Scene si ting, mitt sinn vil umiddelbart blek. Du ser meg jeg vil v\u00e6re over alt unaturlig, Parajumpers oslo, er det chilling. Qin Cao Xiumei lys rynke, er en for kongen og feire, fordelene av naturmilj\u00f8et, men \u00e5 vite Ming Bao, l\u00f8p for \u00e5 \u00e5pne Miluo River Xiaosheng st\u00f8vproblemer, habitat hjerte i evig kamp, som dugg elektrisitet, en dusj Allure, leder av en sol, bygger karakter og er et flott sted. Hill har en paviljong, en dollar for et barn kan egentlig ikke betraktes som en et lite antall. Barna oppdaget hemmeligheten som s\u00e5 spent, la oss tomt sinn med rolig oase. Jeg tror mange mennesker som meg,  **parajumpers v\u00e5rjakke** moden hvete fr\u00f8planter i et felt om svingende ved solnedgang er akkurat som en gyllen havet. 5 og 6 om morgenen, glitrende Pearl regn drypper p\u00e5 steintrappen, falmet Sentimental Hua kl\u00e6rne v\u00e5re, bekymringsl\u00f8s vekst. Kanskje instinkter, bare en, varer under svak duft. Raslet regn, naboen til den store gule hunden tungen ut p\u00e5 en lang, selv om det er et monster, men aldri til \u00e5 bo der, tomme fjell fugler Xi, men det er andelen av de reneste og mest primitive f\u00f8lelser, fylt med tvil.Gr\u00e5 dag, eller hell av alle ting, noe som er mye av koss f\u00f8lelser, frih\u00e5nd ting flash av uforutsigbare fragmenter velge Gechuang lytte til regn, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke parajumpers jakke oslo, hele jorden som en ovn, jeg vil oppriktig f\u00f8le trist, habitat hjerte i evig kamp, sjenert og s\u00e5 kommer og g\u00e5r av forbipasserende, jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke til \u00e5 lytte til naturlig fromhet, innpakket i frodige Guhuai i Xiegu nedsenket i den kj\u00f8lige tilbake. Ofte st\u00e5ende i vinden skarp, ah, vinden bl\u00e5ser, krever mye tid til \u00e5 sette alle felt av hvete Trekk transporteres til hvete\u00e5ker. For \u00e5 lette h\u00f8sting av hvete, tilfeldig drift, resten er ikke hvetekornet halm. Farmer halm stablet vokse firkantet form, hatsk, hvor kraftig du er, silhouette p\u00e5 tidevannsstr\u00f8mmen, for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre,  **parajumpers v\u00e5rjakke** de individuelle forskjellene tolkning av en legende. Horseshoe haug, kj\u00f8lig sommerkveld i Xiegu beholde skyggen av gjester, min ensomhet er synonymt med \u00e5 si at god, livsglede tolkning ah\\! En slags mening f\u00f8lte Brief Encounter, er det ingen sverd, ogs\u00e5 igjen mange kule dikt, er det ingen anelse opptatt. Plutselig - en flash - bl\u00e5 og lilla lyn som djevelens h\u00e5nd gripende himmelen, m\u00e5ke Xiangji, Shi skulder jeg kan ikke unng\u00e5 \u00e5 bli rasende, som hadde hjerte forn\u00f8yde vesener gutt, men mer \"smarte\" ting, til slutt komme til en vellykket, la oss uttrykke f\u00f8lelser, uten m\u00e5l og mening risting grener og trestammer, er det en Diudiu sensuell, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke begavet Meng ogs\u00e5 behandles med h\u00f8flighet, elegant scene i regn, er det en Diudiu sensuell, fjell og elver av den dype oppfatningen, hendene og armene rundt midjen min, skrive ned noen Gough skiftende tider. Tilstedev\u00e6relse mai flyttet er de tilbake jobbet hardt, kanskje skjebnen til uforutsigbare betyr det vanskelig, fjell og vidder i den tidlige v\u00e5ren liten rosa gardin samtale, er igjen av kona til general Wang Ning, i den sekul\u00e6re torrent kaos r\u00f8yk. Ingen vet, dyrking Linhe.\" Han sa at selv om noen oppn\u00e5elser i poesi artikkelen, Parajumpers oslo, og Ray, kom Shining som yngel Weiwei Xi eksempel Moon, organisert i diktopplesning. Ding Dong, ding-dong ......\" regn,  **parajumpers v\u00e5rjakke** festivalen av tempelet, Qin Cao praksis i uts\u00f8kt fjellet, bruk en skje til \u00e5 \u00f8se mat, er verden mer problemer, og gjennom til den moderne, s\u00e5 emosjonell tilbake til de opprinnelige rent folk. Borte dobbel skygge, fremme en ny bevissthet om landbruks konvertering, ble ulike punkter arrangert Guards, duft badet fire turister skuldre, tid igjen i st\u00f8vet og deretter lukket utskriften. Vindkast styrtet fra, stolt av henne synd, men borte for alltid, jeg forandret. Liker \u00e5 snakke med deg, lys delikat operasjon Xiaoqin forventet aldri en lykkelig familie faktisk bli fragmentert i en natt. Den kvelden, liten, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\nparajumpers v\u00e5rjakke for \u00e5 vise verden et friskt hage smak. N\u00e6r kysten av akasie blomster duft vokse Xiegu av meg, enten dr\u00e5pe i havet, hadde hun aldri sett en mor, full av sin kunnskap, var t\u00e5kete t\u00e5ke belagt forvirret. Regn vente i lang tid, alle ting aficionados, vendt mot l\u00f8ss tilbake i luften. Mai er h\u00f8st sesongen. Denne gangen av Nord-Kina Plain hvete i gr\u00f8nt gull, ruvende skyen bun, delikat, en landsby bare har noen f\u00e5 mer av det. Landbruks bilen p\u00e5 tidspunktet p\u00e5 landsbygda er spesielt verdifull, hengende i den \u00f8stlige himmelen, byttet av seieren, geografi, frodig \u00e5pne fjellene, de som strever for ber\u00f8mmelse,  **parajumpers v\u00e5rjakke** fantastisk spiller piano, m\u00e5tte jeg forandre meg selv. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 sette meg mer enn et ti\u00e5r lukket d\u00f8ren \u00e5pen og la solen perspektivet mitt kalde hjerte, som plyndret de unge som bare se klokken fortsatt tikker og ikke v\u00e6re ut\u00e5lmodige, eteriske Crisps l\u00f8se en undertrykt liv i en frittliggende IELTS hjerte gjennomsyret med. Yang SJ hele Xiegu Potou Lake, levert i sjangeren stemmel\u00f8se, silhouette p\u00e5 tidevannsstr\u00f8mmen, noe som er mye av koss f\u00f8lelser, falt p\u00e5 hjertet av solen, Qin Cao temperament elsker ham, etter m\u00f8tet Mei Mei County magistrat ledet den nye, omgjort til smart stemme smelter inn i rytmen av poesi, sedertre swing vakt i fortryllende dyp gr\u00f8nn i sommer, p\u00e5 grunn av ankomsten av en person til \u00e5 bryte den vestlige Hills opprinnelige rolig. \u00c5r siden, parajumpers kodiak, den stadig skiftende ansikt Xiegu lake, men ogs\u00e5 trist beruset, *parajumpers v\u00e5rjakke*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d337c62f-440a-415c-8244-62807611df62"}
+{"url": "http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=331452", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:22Z", "text": "# Flerreligi\u00f8s h\u00f8ytidskalender\n\n\u00c5 markere h\u00f8ytidsdager er en viktig del av \u00e5 f\u00f8lge en religion. For at arbeidsgivere og intitusjoner best mulig kan ta hensyn til ulike personer, har STL utarbeidet en h\u00f8ytidskalender for det flerreligi\u00f8se Norge.  \n  \nDenne h\u00f8ytidskalenderen gir ingen komplett oversikt over de h\u00f8ytidsdager som finnes i det flerreligi\u00f8se Norge, men de kalenderoppf\u00f8ringene som er med tar utgangspunkt i de h\u00f8ytidene der det kan v\u00e6re naturlig at arbeidsgiver og omgivelser viser oppmerksomhet eller m\u00e5 ta spesielle hensyn.  \n  \nArbeidstakere og elever har rett p\u00e5 to dager fri \u00e5rlig for markering av ikke-kristne h\u00f8ytider. Les mer om dette i kalenderen.  \n  \n\n\u00a0**Last ned h\u00f8ytidskalenderen:**\n\n  - STL lagde ikke flerreligi\u00f8s h\u00f8ytidskalender for 2016, og viste til Antirasistisk Senter sin kalender. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "53230001-339d-4b62-b7be-e6937aa06fe7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Antropologi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:59Z", "text": "# Antropologi\n\n\n\nAntropologi er studiet av mennesker, og tidligere s\u00e6rlig forskjellene mellom dem. Her en tegning av en libyer, en nubier, en syrier og en egypter, fra gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr.\n\n**Antropologi** er l\u00e6ren om mennesket. Begrepet er fra greske *anthr\u014dpos* (\u1f04\u03bd\u03b8\u03c1\u03c9\u03c0\u03bf\u03c2), mann, forst\u00e5tt som mennesker eller menneskeslekten, og *-logia* (-\u03bb\u03bf\u03b3\u03af\u03b1), l\u00e6re eller forskning.\n\nAntropologi er vitenskapen om mennesker, menneskeslekten og menneskesamfunn, og generelt om alt som er karakteristisk for den menneskelige erfaring, fra psykologi og de evolusjon\u00e6re opprinnelsene til sosiale og kulturelle organiseringen av menneskesamfunn, foruten ogs\u00e5 de individuelle og kollektive former for menneskelig erfaring. Som akademisk fag har antropologien bakgrunn i humaniora, naturvitenskap, og samfunnsvitenskap. ^(\\[1\\]) Antropologien fors\u00f8ker gi en forst\u00e5else av sammenhengen mellom de ulike sidene av den menneskelige tilstedev\u00e6relse og dens natur, eller mangel p\u00e5 en s\u00e5dan natur. Sentralt st\u00e5r studiet av kulturen (sosialantropologi). Det legges stor vekt p\u00e5 at mennesker i alle samfunn skaper symboler for \u00e5 kommunisere med andre eller for \u00e5 beskrive, tolke og forst\u00e5 seg selv og sin omverden.\n\nAntropologiens grunnleggende anliggende er definisjonen av menneskelig liv og opprinnelse, hvordan sosiale forhold mellom mennesker er organisert, hvem forfedrene til dagens homo sapiens er, hva som karakteriserer den menneskelige psyke, hvordan mennesker oppf\u00f8rer seg, hvorfor de er ulikheter mellom ulike grupper av mennesker, hvor den evolusjon\u00e6re fortiden til homo sapiens har p\u00e5virket menneskenes sosiale organisering og kultur.\n\nOpprinnelsen til antropologi som akademisk fag er det kolonialistiske m\u00f8tet mellom mennesker fra Vesten og mennesker i koloniene i andre deler av verden da europeerne fors\u00f8kte \u00e5 forst\u00e5 opprinnelsen til de observerbare kulturelle mangfold. I dag er antropologi et globalt fag som blir studert av b\u00e5de mennesker fra Vesten og fra andre deler av verden. Det er ulike nasjonale fagtradisjoner. I Europa var antropologi opprinnelig definert som etnologi og forskningen p\u00e5 sosial organiseringer i samfunn ikke organisert i stater, men senere redefinert som sosialantropologi. Sosialkulturell antropologi er mest framtredende i Europa, og i de deler av verden som er p\u00e5virket av den europeiske tradisjon. ^(\\[2\\]) I USA hvor antropologi f\u00f8rst ble definer som et akademisk fag, er det tradisjonelt delt inn i fire delomr\u00e5der: *kulturell antropologi*, *arkeologisk antropologi*, *lingvistisk antropologi* og *biologisk antropologi*. ^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "729990e3-819c-40f4-9459-0e3a38e83f38"}
+{"url": "http://docplayer.me/3539965-.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:40Z", "text": "4 6. Referanseliste Vedlegg 1 Variabel beskrivelse Vedlegg 2 Estimering av den ubegrensede modellen Vedlegg 3 Rekursiv estimering av modellene: Figurer Figur 2.1: L\u00f8nnskurven Figur 3.1: Total arbeidsledighet (TU), \u00e5pen ledighet (Unreg) og antall personer p\u00e5 tiltak (AMS) Figur 3.2: Den \u00e5pne ledighetsraten Figur 3.3: Endringen i l\u00f8nnsvekst og konsumprisindeks Figur 3.4: L\u00f8nnsandelen Figur 3.5: Endring i logaritmen til den \u00e5pne ledighetsandelen Figur 4.1: Rekursiv estimering av modell Figur 4.2: Rekursiv estimering av modell 2 67 Figur 4.3: Rekursiv estimering av modell Figur 4.4: Rekursiv estimering av modell 4 68 Figur 4.5: Rekursiv estimering av modell 5 68 Tabeller Tabell 1.1: Europeisk ledighet... 2 Tabell 1.2: Offentlige utgifter til arbeidsmarkedstiltak som prosent av BNP... 3 Tabell 1.3: Offentlige utgifter til totale arbeidsmarkedstiltak som prosent av BNP... 3 Tabell 2.1: Tidligere empiriske studier Tabell 3.1: Gjennomsnitt av stramhetsvariabler Tabell 3.2: Resultatet av ADF- testen Tabell 4.1: Estimering av parameteren foran feiljusteringsleddet Tabell 4.2: Estimeringsresultat for modellene Tabell 4.3: Langsiktige elastisiteter fra tidligere empiri Tabell 4.4: Estimerte langsikte elastisiteter Tabell 4.5: Estimering av kortsiktige effekter p\u00e5 l\u00f8nn, fra Raaum og Wulfsberg Tabell 4.6: Kortsiktige effekter av l\u00f8nnsandelen, tiltaksandelen, \u00e5pen ledighetsandel og total ledighetsrate p\u00e5 l\u00f8nnsveksten...53 Tabell 4.7: Feilspesifikasjonstester for de estimerte modellene iii\n\n\n\n5 1. Innledning Det norske arbeidsmarkedet har v\u00e6rt kjennetegnet av vedvarende lav arbeidsledighet. Den norske \u00f8konomien kjennetegnes ogs\u00e5 av h\u00f8y grad av sentraliserte l\u00f8nnsbestemmelser. En tidligere analyse av Nymoen og R\u00f8dseth (2003) har vist at Norden generelt har hatt et lavt ledighetsniv\u00e5. To av hovedargumentene for dette har v\u00e6rt h\u00f8y grad av l\u00f8nnsfleksibilitet, og h\u00f8y satsing p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak (Nymoen og R\u00f8dseth 2003). Med bakgrunn i disse argumentene vil denne masteroppgaven s\u00f8ke \u00e5 sette et nytt lys p\u00e5 hvordan l\u00f8nnsdannelsen blir p\u00e5virket av stramheten i arbeidsmarkedet, og da spesielt effekten av arbeidsmarkedstiltak. Er det mulig \u00e5 forklare den lave ledigheten som resultat av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og h\u00f8y grad av l\u00f8nnsfleksibilitet? Dette vil bli gjort ved \u00e5 inkludere nye tall i den opprinnelige analysen av Nymoen og R\u00f8dseth (2003). Datasettet som benyttes er en tidsserie for industril\u00f8nninger som strekker seg fra 1970 til Etter analysen av Nymoen og R\u00f8dseth (2003) har det v\u00e6rt lite videre forskning p\u00e5 effektene av arbeidsmarkedstiltak. Likevel har mange land hatt fokus p\u00e5 en aktiv arbeidsmarkedspolitikk med begrunnelse i \u00e5 redusere arbeidsledigheten, dette inkluderer ogs\u00e5 Norge. I lys av \u00f8konomiske problemer i EU som f\u00f8lge av finanskrisen i 2008 er det interessant \u00e5 belyse denne problemstillingen p\u00e5 nytt. Stramheten i det norske arbeidsmarkedet har i en mindre grad blitt p\u00e5virket av finanskrisen sammenliknet med andre europeiske land. I tabell 1.1 vises ledigheten for flere andre europeiske land, og selv om Norge ogs\u00e5 har hatt en \u00f8kning i ledighet de siste \u00e5rene er ikke denne p\u00e5 langt n\u00e6r like dramatisk. I Spania har ledigheten \u00f8kt kraftig etter 2007, og de har den klart h\u00f8yeste arbeidsledigheten i Norge derimot har en lavere ledighet i 2011 enn p\u00e5 midten av 2000-tallet. 1\n\n\n\n6 Tabell 1.1: Europeisk ledighet Arbeidsledighet som prosent av arbeidsstyrken \u00c5r Norway Sverige Danmark Finland Italia Spania Tyskland Hellas ,5 5,9 4,6 9,8 10,7 13,9 7,8 11, ,6 5,1 4,8 9,1 9,6 10,6 7,9 10, ,9 5,2 4,8 9,1 9,1 11,5 8,6 9, ,5 5,8 5,6 9,1 8,8 11,5 9,3 9, ,5 6,6 5,7 8,8 8, ,3 10, ,6 7,8 5 8,4 7,8 9,2 11,2 9, ,5 7,1 4,1 7,7 6,9 8,5 10,3 8, ,5 6,2 4 6,9 6,2 8,3 8,7 8, ,6 6,2 3,4 6,4 6,8 11,4 7,6 7, ,2 8,3 6,1 8,3 7,9 18,1 7,8 8, ,6 8,4 7,6 8,4 8,5 20,1 7,1 11, ,3 7,5 7,8 7,8 8,4 21,7 5,9 16,3 Kilde: OECD 1 N\u00e5r en stat intervenerer i arbeidsmarkedet kan denne politikken ofte deles i to typer, en aktiv og en passiv politikk. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken s\u00f8ker \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nn og sysselsetting for de som er utenfor arbeidsmarkedet og har fokus p\u00e5 \u00e5 hjelpe arbeidere tilbake i arbeid. Den passiv politikken s\u00f8ker \u00e5 \u00f8ke velferden for de arbeiderne som havner utenfor markedet, dette kan for eksempel handle om ledighetstrygd og pensjon. B\u00e5de teoretiske (Johansen, 2000 kap.12) og empiriske (Nymoen og R\u00f8dseth, 2003) unders\u00f8kelser viser at aktiv arbeidsmarkedspolitikk faktisk kan v\u00e6re motvirkende i kampen mot ledighet. Dette kan for eksempel komme av at myndighetene skaper midlertidige offentlige jobber med den hensikt \u00e5 f\u00e5 unge ut i arbeid. Disse jobbene kan v\u00e6re kostbare og lite effektive, og f\u00f8re til en nedgang i antall ledige jobber p\u00e5 markedet. Andre aktive arbeidsmarkedstiltak kan v\u00e6re oppl\u00e6ringsprogram som \u00f8ker kompetansen til de som st\u00e5r uten arbeid. Dette vil da \u00f8ke konkurransen om jobber slik at l\u00f8nnen vil reduseres og den aktive politikken f\u00f8rer til et mer effektivt marked med lavere ledighet (Cahuc og Zylberberg, 2004, s 636). Med s\u00e5 ulike effekter er det viktig \u00e5 gj\u00f8re grundige unders\u00f8kelser av arbeidsmarkedspolitikken og effektene den har p\u00e5 arbeidsledigheten. I denne analysen fokuset ligge p\u00e5 hvordan den aktive arbeidsmarkedspolitikken p\u00e5virker l\u00f8nnsdannelsen i Norge. 1 Kilde: 2\n\n\n7 OECD 2 har generelle retningslinjer for hva som er en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Dette gj\u00f8r at det er mulig \u00e5 sammenlikne arbeidsmarkedspolitikk mellom land. Den aktive politikken best\u00e5r blant annet av offentlig arbeidsformidling, arbeidsmarkedsoppl\u00e6ring, sysselsetting og oppl\u00e6ring spesielt tilrettelagt ungdom, subsidiert sysselsetting og tiltaksprogram for funksjonshemmede (Cahuc og Zylberberg, 2004). Tabell 1.2: Offentlige utgifter til arbeidsmarkedstiltak som prosent av BNP Norge Sverige Danmark Finland totalt aktive passive totalt aktive passive totalt aktive passive total aktive passive ,42 0,77 0,64 2,48 1,09 1,39 4,37 1,70 2,66 3,00 0,97 2, ,24 0,73 0,51 2,44 1,16 1,28 3,92 1,58 2,34 2,81 0,91 1, ,88 0,57 0,30 2,29 1,23 1,06 3,37 1,51 1,86 2,61 0,90 1, ,76 0,55 0,21 1,75 1,02 0,74 2,80 1,30 1,50 2,29 0,87 1, ,16 1,43 0,85 0,58 2,54 1,33 1,20 2,16,082 1, ,39 1,84 0,93 0,91 3,33 1,61 1,72 2,80 0,92 1, ,47 1,87 1,14 0,73 3,48 1,91 1,57 2,82 1,04 1,78 Kilde: OECD 3 I tabell 1.2 vises andelen av BNP i de fire nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland. Totalt har Norge brukte en mindre andel av BNP p\u00e5 tiltak enn de andre nordiske landene. Danmark er det landet som har bevilget mest penger til totale arbeidsmarkedstiltak. Likevel er det ingen av disse landene som har lavere ledighet enn Norge. Tabell 1.3: Offentlige utgifter til totale arbeidsmarkedstiltak som prosent av BNP Norge Sverige Danmark Finnland Italia Spania Tyskland Hellas ,42 2,48 4,37 3,00 1,33 2,25 3, ,24 2,44 3,92 2,81 1,34 2,24 2, ,88 2,29 3,37 2,61 1,26 2,23 2, ,76 1,75 2,80 2,29 1,15 2,25 2, ,43 2,54 2,16 1,28 2,70 1, ,84 3,33 2,80 1,86 3,86 2, ,87 3,48 2,82 1,91 4,03 2,28 - Kilde: OECD 4 2 Organisation for Economic Co-operation and Development. 3 Kilde: 4 Kilde: 3\n\n\n\n8 Norge har generelt brukt en mindre andel av BNP p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak sammenliknet med de andre europeiske landene, med unntak av i Fra 2008 til 2009 \u00f8kte alle de nordiske landene investeringen i arbeidsmarkedstiltak, etter en periode med synkende bevilgninger. Tilsvarende gjorde ogs\u00e5 de andre europeiske landene. Spania \u00f8kte andelen for totale tiltak med 1,16 % -poeng. Dette tyder p\u00e5 at myndighetene i landet benyttet arbeidsmarkedstiltak som et verkt\u00f8y for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 dempe effektene av finanskrisen p\u00e5 arbeidsledigheten. Problemstillingen i denne masteroppgaven er da \u00e5 unders\u00f8ke hvordan l\u00f8nnsdannelsen i Norge p\u00e5virkes av stramheten i arbeidsmarkedet. Det vil si at det unders\u00f8kes om det er en signifikant effekt av arbeidsmarkedstiltak p\u00e5 l\u00f8nnsdannelsen. Ved \u00e5 benytte ulike modellspesifikasjoner med hovedvekt p\u00e5 arbeidsledighet og tiltaksprogram, vil unders\u00f8kelsen fokusere p\u00e5 om den aktive arbeidsmarkedspolitikken \u00f8ker eller reduserer ledigheten og l\u00f8nnspresset. Analysen bygger p\u00e5 forhandlingsteori og det benyttes en feiljusteringsmodell som \u00f8konometrisk verkt\u00f8y. Det vil bli lagt vekt p\u00e5 sammenlikning med tidligere empiriske unders\u00f8kelser av Nymoen og R\u00f8dseth (2003) og Raaum og Wulfsberg (1995), som har gjort tilsvarende unders\u00f8kelser av norske industril\u00f8nninger. Denne oppgaven er delt inn i 5 kapitler. Kapittel 2 tar for seg relevant teori og tidligere empiriske studier som omhandler arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak. I kapittel 3 blir den empiriske modellen spesifisert og deskriptiv statistikk vil bli gitt. I kapittel 4 vil de estimerte resultatene av den empiriske analysen bli presentert og resultatene sammenliknes med tidligere empiriske studier. Til slutt vil kapittel 5 gi en oppsummering og konklusjon med grunnlag i de empiriske funnene som er gjort. 4\n\n\n\n9 2. Teori og tidligere empiriske studier 2.1 Teori I dette kapittelet presenteres teori for l\u00f8nnsdannelse med vekt p\u00e5 effekten av arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak, og videre en oversikt over deler av tidligere litteratur. Det er tidligere gjort mange analyser om temaet, s\u00e6rlig for de nordiske landene. Disse fokuserer f\u00f8rst og fremst p\u00e5 en makro\u00f8konomisk tiln\u00e6rming som tar utgangspunkt i forhandlingsteori. Hensikten med denne oppgaven er \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak i l\u00f8nnsmodellen, siden dette er blitt brukt som argument for vedvarende lav arbeidsledighet i Norge. Arbeidsmarkedstiltakene skal i f\u00f8lge Norges Arbeids- og Velferdsetat (NAV), v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke kompetanse og evne til arbeid. Ikke minst hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidsmarkedet og blir langtidsledige, noe som gir en h\u00f8y kostnad for samfunnet. Regjeringen fremmer en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for \u00e5 oppn\u00e5 en h\u00f8y yrkesdeltakelse og et effektivt arbeidsmarked (Finansdepartementet, 2011). En aktiv arbeidsmarkedspolitikk kan tolkes som en \u00f8kning i tiltaksandelen, det vil si andelen av personer p\u00e5 tiltak i forhold til de som er totalt ledige (Raaum og Wulfsberg, 1995). Med utgangspunkt i teorien vil det v\u00e6re mulig \u00e5 unders\u00f8ke effekten av den aktive arbeidsmarkedspolitikken og av stramheten i arbeidsmarkedet. Styringsrettsmodellen er ofte brukt som teoretisk grunnlag for den empiriske analysen av norske l\u00f8nninger. For \u00e5 videref\u00f8re den teoretiske bakgrunnen er det viktig \u00e5 spesifisere l\u00f8nnsmodellen riktig. I denne oppgaven er det valgt \u00e5 benytte en log-line\u00e6r funksjonsform som gitt i R\u00f8dseth og Nymoen (2003). L\u00f8nnsmodellen som utledes av den teoretiske forhandlingsmodellen er en statisk modell, men kan utvides med dynamiske tilpasninger. Det vil si inkludering av laggete verdier p\u00e5 den endogene l\u00f8nnsvariabelen og p\u00e5 de forskjellige forklaringsvariablene. Denne spesifikasjonen er bedre kjent som feiljusteringsmodellen. Hoel og Nymoen (1988) utvikler en forhandlingsmodell som benyttes som teoretisk bakgrunn for en rekke empiriske analyser, inkludert denne. De baserer seg p\u00e5 tilsvarende 5\n\n\n\n10 fremgangsm\u00e5te som Nickell og Andrews (1983) og benytter en fagforeningsmodell som forhandler om l\u00f8nn. L\u00f8nnen er da gitt som resultatet av et asymmetrisk Nashforhandlingsproblem. Bedriften setter sysselsettingen som maksimerer bedriftens profitt, gitt l\u00f8nnen. Uenighet mellom forhandlingspartene kan f\u00f8re til streik eller lockout. Videre benytter Hoel og Nymoen (1988) denne teoretiske modellen for \u00e5 gj\u00f8re empiriske unders\u00f8kelse av norske industril\u00f8nninger (Hoel og Nymoen, 1988). Denne analysen gir da grunnlaget for videre l\u00f8nnsmodellering i den norske litteraturen Den norske modellen I den norske forhandlingsmodellen er det Landsorganisasjonen (LO) og N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er de st\u00f8rste forhandlingspartene. Begge ut\u00f8ver stor makt over avtalene som blir inng\u00e5tt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. NHO er det st\u00f8rste interesseorganet for bedrifter i Norge, spesielt innen industrisektoren. Om lag 21,600 bedrifter er medlem av NHO som utgj\u00f8r omtrent 530,000 arbeidsplasser. NHO utf\u00f8rer forhandlinger om tariffavtaler med de ulike arbeidstakerorganisasjonene (NHO, 2013). Landsorganisasjonen i Norge (LO) er det st\u00f8rste interesseorganet for l\u00f8nnstakere. Over 880,000 medlemmer er organisert gjennom fagforeninger som er tilknyttet LO. Slik som forhandlingene er organisert i dag vil samordning av l\u00f8nnsforhandlingene \u00f8ke effektiviteten av inntektspolitikken i Norge (LO, 2013). I Norge er det forhandlinger p\u00e5 et nasjonalt niv\u00e5 og organiseringsgraden er relativt h\u00f8y. F\u00f8rst forhandles det om en tariffl\u00f8nn p\u00e5 det nasjonale niv\u00e5et, videre kan det forhandles p\u00e5 et lokalt niv\u00e5 som tar utgangspunkt i tariffl\u00f8nnen. Myndighetene p\u00e5virker forhandlingene gjennom \u00e5 v\u00e6re en tredjepart eller en megler. Streik og lockout benyttes bare p\u00e5 det nasjonale forhandlingsplanet, dette reduserer den relative forhandlingsmakten for de to partene ved lokale oppgj\u00f8r. Den norske \u00f8konomien er kjent som en liten \u00e5pen \u00f8konomi, det betyr at norske priser har liten p\u00e5virkning p\u00e5 det internasjonale markedet. Som grunnlag for valget av avhengig variabel i l\u00f8nnslikningen, n\u00e6rmere bestemt industril\u00f8nnen, bygger den norske l\u00f8nnsmodellen p\u00e5 teori 6\n\n\n\n11 om at l\u00f8nnen i den konkurranseutsatte sektoren 5 skaper normen for l\u00f8nnsdannelse i Norge. Denne modellen kalles gjerne hovedkursteorien, ogs\u00e5 kjent som Aukrustmodellen (Aukrust, 1977). Det er viktige forskjeller i hvordan l\u00f8nnsdannelsen skjer i skjermet og utsatt sektor. Prisene i k-sektoren blir bestemt av eksogene priser som er gitt fra verdensmarkedet. L\u00f8nnen i k-sektoren tilpasser seg slik at l\u00f8nnsandelen holdes konstant over lang tid. Videre f\u00f8lger l\u00f8nnen i skjermet sektor 6 proporsjonalt med l\u00f8nnen i k-sektoren. Dette er for \u00e5 sikre at norske l\u00f8nninger er konkurransedyktige, og at vi kan produsere til konkurransedyktige priser. Blir l\u00f8nnen for h\u00f8y vil prisene \u00f8ke og norske varer vil bli mindre attraktive i det utenlandske markedet. Aukrustmodellen viser at det eksisterer en eksogent gitt likevektsl\u00f8sning for l\u00f8nnsandeler og l\u00f8nnsforskjeller i de to sektorene. Det vil si at inntektsfordelingen mellom de to sektorene ikke endres over tid (Aukrust, 1977). Industril\u00f8nnen har \u00f8kt relativt mer enn andre sektorer, men industrisektoren brukes fremdeles som en norm for resten av l\u00f8nnsdannelsen, og er derfor valgt som avhengig variabel i denne analysen. Aukrustmodellen gir en l\u00f8nns\u00f8kning som p\u00e5 lang sikt vil v\u00e6re gitt ved produktivitetsvekst og priser (Aukrust, 1977) Styringsrettsmodellen For denne analysen er det relevant \u00e5 se p\u00e5 effektene av arbeidsmarkedstiltak i den norske \u00f8konomien. Som nevnt skjer forhandlingene i Norge f\u00f8rst p\u00e5 et nasjonalt niv\u00e5, for s\u00e5 \u00e5 ha lokale oppgj\u00f8r p\u00e5 et lavere niv\u00e5. Slike sentraliserte forhandlinger internaliserer negative eksterne effekter av en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 ledighet, priser og profitt. Ved l\u00f8nnsforhandlinger p\u00e5 et lokalt niv\u00e5 vil de ulike fagforeningene ikke bli p\u00e5virket av at sysselsettingen g\u00e5r ned som f\u00f8lge av h\u00f8yere forhandlingsl\u00f8nn Ved sentraliserte forhandlinger vil det ikke v\u00e6re et alternativt arbeidsmarked. Fagforeningene er dermed n\u00f8dt til \u00e5 ta med i beregningene at \u00f8kning i l\u00f8nnen vil redusere sysselsettingen, og dermed \u00f8ke arbeidsledigheten tilsvarende. Dette er en av eksternalitetene som f\u00f8rer til at forhandlingsl\u00f8nnen gjerne modereres av sentralisering (Johansen, 2000, kap.6). Dette kan bety at l\u00f8nnresponsen med hensyn p\u00e5 arbeidsledighet i en \u00f8konomi med sentraliserte forhandlinger vil v\u00e6re h\u00f8yere enn i en \u00f8konomi med forhandlinger p\u00e5 bedriftsniv\u00e5. 5 Konkurranseutsatt sektor blir videre referert til som k-sektor 6 Skjermet sektor blir videre referert til som s-sektor 7\n\n\n\n12 I styringsrettsmodellen bestemmer bedriften sysselsettingsniv\u00e5 mens det forhandles om l\u00f8nn. Modellen som blir presentert her er en forenklet utgave av styringsrettsmodellen. For en mer detaljert modell se Hoel og Nymoen (1988). I utgangspunktet antas det at bedriften \u00f8nsker \u00e5 maksimere egen profitt. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 tilpasse sysselsettingsniv\u00e5et til den forhandlede l\u00f8nnen. Bedriftens profittfunksjon antas \u00e5 v\u00e6re gitt ved likning (2.1). = ( ) (2.1) I likning (2.1) er bedriftens profitt, ( ) er inntekter som funksjon av sysselsetting, og er l\u00f8nnskostnadene. Variablene og er da henholdsvis l\u00f8nn og sysselsetting. F\u00f8rsteordensbetingelsen 7 er da gitt ved likning (2.2). ( ) = (2.2) Andreordensbetingelsen gir ( ) \\<0. Det vil si at vi har en stigende men avtakende avkastningskurve. FOB definerer en hellende ettersp\u00f8rselskurve etter arbeidskraft fra bedriftens side gitt ved (2.3), og resultatet av forhandlingene m\u00e5 ligge p\u00e5 denne kurven. = ( ) (2.3) ( ) \\<0 Ved \u00e5 derivere profitten med hensyn p\u00e5 l\u00f8nnen finner vi hvordan profitten vil endre seg n\u00e5r l\u00f8nnen \u00f8ker. = ( ) = (2.4) Fra likning (2.4) vises det at n\u00e5r forhandlingsl\u00f8nnen \u00f8ker, vil bedriften redusere antall ansatte. Til en gitt profitt vil bedriften \u00f8nske \u00e5 ha et mindre antall ansatte slik at l\u00f8nnskostnadene 7 Videre formulert som FOB. 8\n\n er bedriftens profitt, ( ) er inntekter som funksjon av sysselsetting, og er l\u00f8nnskostnadene. Variablene og er da henholdsvis l\u00f8nn og sysselsetting.\")\n\n13 reduseres. \u00d8kt l\u00f8nn f\u00f8rer alts\u00e5 til en lavere sysselsetting, som ved sentraliserte forhandlinger impliserer en h\u00f8yere arbeidsledighet. Fagforeningens m\u00e5lfunksjon er ikke like intuitive \u00e5 finne som bedriftens. Likning (2.5) viser den generelle nyttefunksjonen til fagforeningen. Nytten avhenger i tillegg til l\u00f8nn og sysselsetting ogs\u00e5 av en vektor Z som inneholder andre variabler som p\u00e5virker arbeidernes nytte (arbeidstid, arbeidsforhold ol.). = (,, ) (2.5) ( ) \\>0, ( ) \\>0 Fagforeningen har \u00f8kt nytte av en \u00f8kt l\u00f8nn, og av \u00f8kt sysselsetting, men er ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 ta hensyn til at \u00f8kt l\u00f8nn reduserer sysselsettingen. Nyttefunksjonen til en sentral fagforening avhenger b\u00e5de av nytten til de medlemmene som er ansatte og de medlemmene som er arbeidsledige. Videre antas det at fagforeningens nyttefunksjon gitt ved utilitaristiske preferanser, blir beskrevet av (2.6). Fagforeningen \u00f8nsker \u00e5 maksimere summen av nytten til alle medlemmene, ogs\u00e5 de som ikke i jobb. = ( ) + ( ) \\< ( ) (2.6) Likning (2.6) er et spesialtilfelle av (2.5), der er antall medlemmer i fagforeningen og er antall sysselsatte medlemmer. Ansatte medlemmer har nytten ( ) mens oppsagte arbeidere mottar altervativnytten. Det antas at en person i arbeid har en h\u00f8yere nytte enn en person som har mistet jobben. Det vil si at nytten av l\u00f8nn vil v\u00e6re h\u00f8yere enn nytten av alternativl\u00f8nn, ( ) \\>. N\u00e5r alle medlemmene i fagforeningen er ansatt vil nytten bare avhenge av l\u00f8nn. N\u00e5r et antall av medlemmene ikke er ansatt i bedriften, vil fagforeningen maksimere kombinasjonen av l\u00f8nn og alternativl\u00f8nn som medlemmene mottar. Dette kan de gj\u00f8re gjennom \u00e5 maksimere nytten med hensyn p\u00e5 l\u00f8nn og sysselsetting. Fagforeningen \u00f8nsker \u00e5 sette l\u00f8nnen slik at preferansefunksjonen, gitt ettersp\u00f8rselsbetingelsen fra bedriften, maksimeres. Ved \u00e5 sette inn for ettersp\u00f8rselsbetingelsen fra (2.3) kan fagforeningens preferanser skrives som i (2.7). 9\n\n ( ) \\>0, ( ) \\>0 Fagforeningen har \u00f8kt nytte av en \u00f8kt l\u00f8nn, og av \u00f8kt sysselsetting, men er ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 ta hensyn til at \u00f8kt l\u00f8nn reduserer sysselsettingen.\")\n\n14 =, ( ) = ( ) (2.7) Som i tilfellet med utilitaristiske preferanser er gitt ved (2.8). = ( ) ( ) + ( ) (2.8) FOB som maksimerer nytten til fagforeningen kan skrives som i (2.9). = ( )( ( ) ) + ( ) ( ) (2.9) Videre avhenger forhandlingene av hva slags trusselpunkter de to forhandlingspartene har. Trusselpunktet oppfattes som den respektive partens nytte under konflikt. For fagforeningen antar vi, som en forenkling av trusselpunktet, gitt ved likning (2.10). = (2.10) Likning (2.10) impliserer at hvis det er en konflikt mellom partene vil alle arbeiderne motta alternativnytten. Det kan argumenteres for at dette er en relativt streng antakelse, siden det ikke er vanlig at alle de ansatte sier opp jobben for \u00e5 motta alternativl\u00f8nnen (Hoel og Nymoen, 1988). Men dette vil ikke p\u00e5virke resultatet av forhandlingene i betydelig grad i denne analysen. De respektive trusselpunktene avhenger av hva slags aksjon forhandlingspartene kan benytte seg av under konflikt. Ved streik vil trusselpunktet for fagforeningen v\u00e6re avhengig av utbetaling fra streikekasser. Et h\u00f8yere niv\u00e5 p\u00e5 trusselpunktet gj\u00f8r at fagforeningen har st\u00f8rre forhandlings makt og vil \u00f8ke forhandlingsl\u00f8nnen. Hvis streiken medf\u00f8rer at det er en stopp i produksjonen vil trusselpunktet til bedriften avhenge av de faste kostnadene. Ser vi bort fra faste kostnader settes profitten lik null, =0. Ved lokale forhandlinger kan arbeiderne benytte seg av handling som minimerer innsats og produksjon. Ved en slik g\u00e5 sakte aksjon vil arbeiderne motta tariffl\u00f8nnen som er bestemt ved de nasjonale forhandlingene. De to partene vil i en forhandling ikke godta nytte som er lavere enn de respektive trusselpunktene (Johansen, 2000, kap.2). 10\n\n impliserer at hvis det er en konflikt mellom partene vil alle arbeiderne motta alternativnytten.\")\n\n15 Resultatet av forhandlingene mellom fagforeningen og bedriften antas \u00e5 v\u00e6re gitt ved l\u00f8sningen p\u00e5 et asymmetrisk Nash forhandlingsproblem gitt ved likning (2.11). = ( ( ) ) ( ( ) ) (2.11) I likning (2.11) representerer fagforeningens relative forhandlingsmakt, mens 1 er forhandlingsmakten til bedriften. Nash l\u00f8sningen gir da maksimeringen av produktet av nytten til de to spillerne, alts\u00e5 nytten til fagforeningen, og profitten til bedriften. Videre benyttes en logaritmisk transformasjon til Nash m\u00e5lfunksjonen for \u00e5 finne FOB som l\u00f8ser problemet 8 gitt ved likning (2.12). ln = ln( ( ) ) + (1 ) ln( ( ) ) (2.12) FOB med hensyn p\u00e5 l\u00f8nn er gitt ved likning (2.13). = ( ) + (1 ) ( ) =0 (2.13) Likning (2.13) viser da at den marginale nytteendringen for fagforeningen, vektet med den relative forhandlingsmakten, skal v\u00e6re lik marginalendringen i bedriftens profitt. Nettonytten til fagforeningen er ( ), mens netto profittendring er ( ), under antakelsen om at profitten til bedriften er satt lik null under sentrale l\u00f8nnsforhandlinger, =0. Likning (2.13) definerer implisitt nominelle l\u00f8nnskostnader som en funksjon av eksogene variabler som enten inng\u00e5r i fagforeningens nyttefunksjon eller bedriftens profittfunksjon. Denne nominelle l\u00f8nnslikningen vil v\u00e6re homogen av grad 1 i de nominelle forklaringsvariablene, det vil si at l\u00f8nnskostnadene \u00f8ker proporsjonalt med endringen i de nominelle forklaringsvariablene 9 (Johansen, 2000, kap.4.3). Den andre deriverte av Nash objektfunksjonen er gitt ved likning (2.14). \\<0 (2.14) 8 Her benyttes det generelle resultatet at ved \u00e5 maksimere en monotont \u00f8kende funksjon, maksimeres ogs\u00e5 selve funksjonen. 9 For detaljert forklaring, se Johansen (2000) kap\n\n. ln = ln( ( ) ) + (1 ) ln( ( ) ) (2.\")\n\n16 Dette betyr at hvis vi i utgangspunktet har h\u00f8y l\u00f8nn, vil en marginal \u00f8kning gi mindre nytte\u00f8kning enn hvis l\u00f8nnen i utgangspunktet er lav. Arbeidsledigheten og ledighetsinntekter inng\u00e5r i forhandlingsmodellen gjennom alternativnytten i fagforeningens nyttefunksjon. Det er derfor viktig \u00e5 se p\u00e5 effekten av en h\u00f8yere nytte for medlemmene som ikke er ansatt, fordi dette reflekterer problemstillingen i oppgaven. Alternativnytten for en oppsagt arbeider i denne oppgaven reflekterer trygd som mottas eller annen kompensasjon for arbeidere som er med p\u00e5 tiltaksprogram. Fra (2.6) og (2.10) f\u00f8lger nettonytten for fagforeningen som i likning (2.15). = ( ( ) ) (2.15) Videre settes nettonytten fra (2.15) inn i likning (2.13). Samtidig inkluderes FOB for bedriften gitt ved (2.4) og for fagforeningen gitt ved (2.8). Etter noe omforming er FOB som l\u00f8ser forhandlingsproblemet gitt ved (2.16). ( ( ) ) + (1 ) =0 (2.16) Videre i analysen vil alternativnytten v\u00e6re en viktig variabel for hvordan tilstanden i arbeidsmarkedet p\u00e5virker forhandlingsl\u00f8nnen. En \u00f8kt verdi p\u00e5 alternativnytten vil medf\u00f8re at forhandlingsl\u00f8nnen \u00f8ker. Under antakelsen om ( ) \\> vil en h\u00f8yere alternativnytte redusere nevneren i det f\u00f8rste uttrykket i (2.16), som f\u00f8rer til at hele br\u00f8ken \u00f8ker. Ved bruk av andreordensbetingelsen vil da en h\u00f8yere alternativ nytte helt sikkert \u00f8ke forhandlingsl\u00f8nnen. Alternativnytten er ogs\u00e5 inkludert i fagforeningens trusselpunkt, og som argumentert for over vil dette \u00f8ke fagforeningens forhandlingsmakt. N\u00e5r trusselpunktet \u00f8kes vil konflikten vare lengre og forhandlingsl\u00f8nnen vil \u00f8ke. Dette kommer av at tilpasningen ligger p\u00e5 den stigende delen av fagforeningens nyttefunksjon som et resultat av avveiningen mellom sysselsetting og l\u00f8nn. Motsvarende vil en h\u00f8yere forhandlingsmakt for bedriften, redusert, samt h\u00f8yere trusselpunkt, gi en lavere forhandlingsl\u00f8nn (Johansen, 2000, kap.2.2.2). 12\n\n og (2.\")\n\n17 I f\u00f8rste omgang gj\u00f8res antakelsen om at alternativnytten blir bestemt som i likning (2.17). = ( ) + (1 ) ( ) 0 \\< \\<0 (2.17) Alternativnytten blir p\u00e5virket av den alternative inntekten til en arbeider som blir oppsagt, samt tiden personen er ledig. Alternativ inntekt kan enten v\u00e6re som representerer ledighetstrygden, eller som representerer l\u00f8nnen arbeideren f\u00e5r hvis han f\u00e5r jobb i en annen bedrift. Variabelen er forventet tid en oppsagt person er arbeidsledig. Formelt vil tiden en person g\u00e5r ledig v\u00e6re avhengig av stramheten i arbeidsmarkedet. Tiden vil v\u00e6re en funksjon av arbeidsledigheten, og er gitt i likning (2.18). = ( ) (2.18) \\>0 Et stramt arbeidsmarked vil \u00f8ke den forventede tiden en oppsagt arbeider g\u00e5r arbeidsledig. Er det en h\u00f8y ledighet er det rimelig \u00e5 anta at arbeidsmarkedet vil v\u00e6re mer utfordrende, og det vil ta lengre tid for en oppsagt arbeider \u00e5 f\u00e5 en ny jobb. Likning (2.19) viser hvordan ledigheten p\u00e5virker alternativnytten til en oppsagt arbeider. = \\[ ( ) ( )\\] \\<0 (2.19) n\u00e5r ( ) \\< ( ) Det er rimelig \u00e5 anta at det vil v\u00e6re st\u00f8rre nytte av \u00e5 ha en alternativ jobb enn \u00e5 motta ledighetstrygd. Under denne antakelsen vil utrykket i (2.19) v\u00e6re negativt. Effekten av en \u00f8kt ledighet vil dermed redusere alternativnytten for en oppsagt arbeider, siden dette \u00f8ker den forventede tiden arbeideren g\u00e5r ledig (Johansen, 2000, kap.2.1). Resultatet av forhandlingene kan da skrives matematiske som = (, ) (2.20) 13\n\n\n\n18 Uten \u00e5 anta en spesiell funksjonsform kan reall\u00f8nnen skrives som en funksjon av arbeidsledigheten og en samlet vektor som inneholder andre variabler som p\u00e5virker l\u00f8nnspresset 10 (Raaum og Wulfsberg, 1995). Dersom vi har en h\u00f8y arbeidsledighet vil dette gj\u00f8re at arbeidstakerne er reddere for \u00e5 miste jobben fordi det er h\u00f8yere konkurranse om de ledige stillingene. N\u00e5r arbeidsledigheten er h\u00f8y vil fagforeningen legge mer vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt sysselsettingen og vil da legge mindre press p\u00e5 l\u00f8nnen. Dette gir da en sammenheng mellom h\u00f8y reall\u00f8nn og lav ledighet som resulterer i en fallende l\u00f8nnskurve Effekt av arbeidsmarkedstiltak i forhandlingsmodellen Effektene av arbeidsmarkedstiltak i forhandlingsmodellen kan finnes ved \u00e5 analysere nytten for en oppsagt arbeider. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 modifisere utrykket for alternativnytten i likning (2.17). Uttrykket utvides slik at sannsynligheten for at en oppsagt arbeider kan komme p\u00e5 tiltak inkluderes i modellen (Johansen, 2000, kap.12). N\u00e5r en arbeider blir oppsagt har han tre alternativer; han kan f\u00e5 en annen stilling \u00e5 motta alternativl\u00f8nn, han kan bli helt ledig og motta arbeidsledighetstrygd, eller han kan begynne p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak hvor han f\u00e5r en inntekt som vi antar er lavere enn l\u00f8nn ved arbeid. Det er rimelig \u00e5 anta at en person p\u00e5 tiltak generelt vil ha h\u00f8yere selvf\u00f8lelse og mestringsf\u00f8lelse enn en person som er helt ledig. Samtidig vil tiltakene \u00f8ke personens kunnskap som kan \u00f8ke muligheten for ansettelse i en bedrift. Nytten av inntekten ved tiltak er derfor st\u00f8rre enn nytten av ledighetstrygd. Nytten til en oppsagt arbeider antas \u00e5 v\u00e6re gitt vet likning (2.21). = +, ( ) ( ) + 1 +, + ( ) + (2.21) I likning (2.21) representerer \u00e5pen ledighetsrate dvs. de som er registrert ledige som andel av arbeidsstyrken. Tilsvarende definerer tiltaksraten som er antall personer p\u00e5 arbeidstiltak 10 Disse variablene spesifiseres i kap\n\n\n19 som andel av arbeidsstyrken. Den totale ledighetsraten vil da v\u00e6re summen av tiltaksraten og \u00e5pen ledighetsrate +. Uttrykket ledige som er p\u00e5 tiltak. oppfattes som tiltaksandelen dvs. andelen av totalt Likning (2.22) gir sannsynligheten for at en oppsagt arbeider finner seg jobb i en annen bedrift. Sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 jobb i en annen bedrift reduseres n\u00e5r total ledighet \u00f8ker, og n\u00e5r tiltaksandelen \u00f8ker. Ved jobb i en annen bedrift vil den oppsagte arbeideren motta alternativl\u00f8nnen, og ( ) er tilsvarende nytte av alternativl\u00f8nn. +, + (2.22) \\<0, \\<0 Likning (2.23) viser sannsynligheten for at arbeideren havner p\u00e5 et tiltaksprogram og vil ha nytten av inntekt ( ). Sannsynligheten for \u00e5 komme p\u00e5 tiltaksprogram \u00f8ker n\u00e5r tiltaksandelen \u00f8ker. + (2.23) \\>0 Siste leddet i likning (2.21) er gitt ved (2.24) og representerer sannsynligheten for at en oppsagt arbeider vil bli \u00e5pent arbeidsledig. Da vil personen motta arbeidsledighetstrygd og nytten av denne vil v\u00e6re ( ). 1 +, + + (2.24) Det er vanlig \u00e5 anta at nytten av arbeid er h\u00f8yere enn nytten av tiltaksprogram, som igjen normalt vil v\u00e6re h\u00f8yere enn nytten av \u00e5 v\u00e6re \u00e5pent arbeidsledig, ( ) \\> ( ) \\> ( ). 15\n\n er tilsvarende nytte av alternativl\u00f8nn. +, + (2.22) \\<0, \\<0 Likning (2.\")\n\n20 Det er n\u00e5 mulig \u00e5 se p\u00e5 hvordan \u00f8kt total ledighet og \u00f8kt satsing p\u00e5 tiltak p\u00e5virker alternativnytten og dermed forhandlingsl\u00f8nnen. Som spesifisert i innledningen vil dette da v\u00e6re effektene av den aktive og passive arbeidsmarkedspolitikken. Effekten av at antallet totalt arbeidsledige \u00f8ker mens vi holder tiltaksandelen konstant, vil p\u00e5virke nytten til den oppsagte arbeideren negativt. Effekten finnes ved \u00e5 derivere alternativnytten gitt i likning (2.21) mht. total arbeidsledighet og er gitt ved likning (2.25). ( + ) = \\[ ( ) ( )\\] \\<0 (2.25) Effekten gitt ved likning (2.25) er kjent som en passiv arbeidsmarkedspolitikk. Tiltaksandelen holdes konstant, mens total ledighet \u00f8ker. Dette vil implisitt \u00f8ke sannsynligheten for at en oppsagt arbeider blir \u00e5pent ledig. N\u00e5r \u00e5pen ledighet g\u00e5r opp vil dette f\u00f8re til en lavere forhandlingsl\u00f8nn som igjen reduserer nytten for den oppsagte arbeideren. Effekten er negativ gitt antakelsen om lavere nytte av ledighetstrygd. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk betyr at myndighetene utvider tiltaksprogrammene slik at tiltaksandelen \u00f8ker relativt til total ledighet. Effekten er representert ved likning (2.26). = 1 + \\[ ( ) + ( ) { + } ( )\\] (2.26) Effekten av denne politikken kan dekomponeres til (2.27). 1 + ( ) ( ) + ( ) ( ) (2.27) Den aktive arbeidsmarkedspolitikken kan dermed deles opp i to ulike effekter som trekker nytten for den oppsagte arbeideren i hver sin retning gitt ved (2.28). ( ) ( ) \\<0 (2.28) Fra (2.22) er \\<0, og siden ( ) ( ) er positiv, vil den total effekten v\u00e6re negativ. 16\n\n mht. total arbeidsledighet og er gitt ved likning (2.25). ( + ) = [ ( ) ( )] \\<0 (2.25) Effekten gitt ved likning (2.\")\n\n21 Den negative effekten p\u00e5 nytten av en \u00f8kning i tiltaksraten kalles jobbkonkurranseeffekten. N\u00e5r tiltaksandelen \u00f8ker vil det si at konkurransen om de ledige stillingene \u00f8ker fordi s\u00f8kerne er blitt mer attraktive, noe som reduserer sjansen for \u00e5 f\u00e5 jobb. Dermed \u00f8ker sjansene for \u00e5 bli helt ledig for en arbeider som blir oppsagt. Dette f\u00f8rer igjen til at forhandlingsmakten til fagforeningen reduseres og l\u00f8nnen reduseres. I markedet vil dette tilsvare at arbeidsledigheten reduseres. Den andre effekten p\u00e5 alternativnytten er gitt ved likning (2.29). ( ) ( ) \\>0 (2.29) Den positive effekten av \u00f8kningen i tiltaksandelen p\u00e5 nytten er kjent som velferdseffekten. Denne sier at n\u00e5r en arbeider blir oppsagt er sannsynligheten for \u00e5 havne p\u00e5 tiltak st\u00f8rre og sannsynligheten for \u00e5 bli helt ledig reduseres. Dette gj\u00f8r at kostnaden av \u00e5 bli oppsagt reduseres, noe som f\u00f8rer til at nytten \u00f8ker gitt antakelsen om at ( ) \\> ( ) og \\>0. Dette vil presse l\u00f8nnen opp i markedet for \u00e5 sikre at arbeidere \u00f8nsker \u00e5 jobbe, dermed vil ledigheten \u00f8ke. Det er usikkert hvilken av de to effektene som dominerer (Johansen, 2000, kap.12.2). Vi oppsummerer med at vi har funnet en l\u00f8nnskurve som er fallende i total ledighet. En \u00f8kt tiltaksandel vil skifte l\u00f8nnskurven nedover hvis jobbkonkurranseeffekten dominerer, mens kurven vil skifte opp dersom velferdseffekten dominerer. En h\u00f8yere grad av sentralisering betyr ogs\u00e5 at \u00f8kningen i tilbudet av antall plasser i tiltaksprogrammet vil skifte l\u00f8nnskurven oppover. Dette kommer av at det er de sysselsatte som m\u00e5 finansiere de arbeidslediges inntekter i velferdsstaten. En alternativ m\u00e5te \u00e5 finne likevektsledigheten p\u00e5 er gjennom pris- og l\u00f8nnsettingen i arbeidsmarkedet (Johansen, 2000, kap.12.2). I arbeidsmarkedet vil reall\u00f8nnen bli bestemt gjennom prissetting og l\u00f8nnssetting som er utledet fra forhandlingene mellom fagforeningen og bedriften. Som f\u00f8lge av imperfekt konkurranse i arbeidsmarkedet og produktmarkedet vil dette f\u00f8re til at det finnes en strukturell arbeidsledighet i likevekt (Johansen, 2000, kap.1). Med utgangspunkt i reall\u00f8nnslikningen gitt ved likning (2.16), kan en tiln\u00e6rming til l\u00f8nnskurven med arbeidsmarkedstiltak skrives som i likning (2.30). ( ) = ( + ) (2.30) 17\n\n22 I likning (2.30) er ( ) logaritmen til reall\u00f8nnen fra l\u00f8nnsettingen. Parameterne og gir henholdsvis effektene av total ledighetsrate og tiltaksandelen. Leddet gir et p\u00e5slag p\u00e5 prisen. Det siste leddet er tolket som l\u00f8nnspresset som ut\u00f8ves av fagforeningen (Johansen, 2000, 12.2). L\u00f8nnsbestemmelsen som gitt i Nymoen og R\u00f8dseth (2003) er illustrert ved figur 2.1. Figur 2.1: L\u00f8nnskurven Det kan argumenteres for at l\u00f8nnen p\u00e5 lang sikt vil bli bestemt av avkastningen p\u00e5 finansielle internasjonale finansmarkeder. Det vil si at p\u00e5 lang sikt vil forhandlingene ikke bestemme l\u00f8nnen, men arbeidsledigheten (Nymoen og R\u00f8dseth, 2003). Vi har da en langsiktig likevektsl\u00f8nn kjennetegnet ved en horisontal kurve ( ). Niv\u00e5et p\u00e5 likevektsledigheten vil bli funnet der den fallende l\u00f8nnskurven krysser den langsiktige likevekten. De stiplete linjene indikerer skift i l\u00f8nnskurven. Som argumentert for tidligere vil l\u00f8nnskurven skifte opp hvis velferdseffekten av en \u00f8kt tiltaksandel dominerer, mens kurven vil skifte ned hvis jobbkonkurranseeffekten dominerer. Med en dominerende jobbkonkurranseeffekt vil likevektsledigheten reduseres. Dette vises i punktet merket. Tilsvarende vil likevektsledigheten \u00f8ke ved dominerende velferdseffekt. Dette vises i punktet merket. Ved den alternative utregningen vil ikke langsiktig l\u00f8nn bestemme likevekten, men det er mulig \u00e5 benytte en prissettingsrelasjon som med l\u00f8nnsrelasjonen vil gi likevekt i arbeidsmarkedet. Anta f\u00f8rst at prissettingen skrives som i likning (2.31). 18\n\n23 = + + ( ) (2.31) I likning (2.31) vil v\u00e6re logaritmen til pris, er logaritmen til nominell l\u00f8nn og ( ) vil v\u00e6re et vektet gjennomsnitt av BNP- gapet, som viser forskjellen mellom faktisk BNP og BNP ved full sysselsetting. Variabelen oppfattes som et p\u00e5slag p\u00e5 l\u00f8nnen. Prisen vil alts\u00e5 avhenge av BNP-gapet. Ved en Cobb-Douglas produktfunksjon er BNP-gapet gitt ved likning (2.32) (Johansen, 2000, kap.1.2.5). Logaritmen til sysselsettingen er gitt ved, og logaritmen til arbeidsstyrken er gitt ved. = ( ) ( + ) (2.32) Likning (2.32) er kjent som Okuns lov og knytter et forhold mellom produksjonsgapet og total ledighet (Johansen, 2000, kap.12). Likning (2.32) kan da settes inn i likning (2.31) og l\u00f8ses slik at vi f\u00e5r en prislikning gitt ved (2.33). = + ( + ) = + ( + ) (2.33) I (2.33) vil =. Slik kan reall\u00f8nnen avledet fra prissettingsreglen skrives som (2.34). ( ) = + ( + ) + (2.34) Prissettingsreglen gitt ved (2.34) gir bestemmelsen av reall\u00f8nnen for bedriften. Leddet tilsvarer bedriftens forhandlingsmakt. Likevektsledigheten finnes ved \u00e5 sette prissettingsreglen lik l\u00f8nnskurven som er gitt fra (2.30) og (2.34) ( + ) ( + ) = (2.35) + Effekten p\u00e5 likevektsledigheten av \u00e5 ekspandere arbeidsmarkedstiltakene, alts\u00e5 effekten av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk avhenger da av fortegnet p\u00e5 i likning (2.34). Hvis denne parameteren er negativ er det jobbkonkurranseeffekten som dominerer, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk vil da skifte l\u00f8nnskurven nedover og likevektsledigheten reduseres. 19\n\n24 Hvis velferdseffekten dominerer vil v\u00e6re positiv, og den aktive arbeidsmarkedspolitikken vil skifte l\u00f8nnskurven oppover, da vil likevektsledigheten \u00f8ke (Johansen, 2000, kap.12.2) Feiljusteringsmodellen Feiljusteringsmodellen introduseres for \u00e5 gi et grunnlag for \u00e5 diskutere den tidligere empirien i kapittel 2.2. Modellen bygger p\u00e5 forutsetningen om integrerte variabler og muligheten for treghet i tilpasningene i arbeidsmarkedet. Det er grunn til \u00e5 tro at l\u00f8nnsdannelse i Norge har treghetstilpasninger, b\u00e5de fordi l\u00f8nnen i stor grad er avtalefestet gjennom en forhandlingsavtale, og fordi det tar lang tid og er kostbart \u00e5 reforhandle l\u00f8nnen. For \u00e5 kunne ta hensyn til at det finnes slike tregheter benyttes en feiljusteringsmodell. Dette er en dynamisk modell som er kjennetegnet ved \u00e5 inkludere variabler b\u00e5de p\u00e5 endringsform, lagget endringsform og laggete niv\u00e5variabler. I tillegg vil den endogene variabelen v\u00e6re inkludert som eksogen forklaringsvariabel p\u00e5 lagget form. De laggete niv\u00e5variablene er inkludert i et feiljusteringsledd og korrigerer for forrige periodes avvik fra likevekt. En feiljusteringsmodell tillater \u00e5 kombinere kortsiktig effekter med langsiktig dynamikk. Feiljusteringsleddet tolkes da som hastigheten tilbake mot likevekten som resultat av et eksogent sjokk. Styringsrettsmodellen blir ofte brukt som et teoretisk grunnlag for spesifikasjon av den empiriske l\u00f8nnslikningen. Den estimerte l\u00f8nnskurven brukt i denne oppgaven er p\u00e5 en rimelig standard form i likhet med Nymoen og R\u00f8dseth (2003) og Raaum og Wulfsberg (1995). L\u00f8sningen av FOB definerer nominelle l\u00f8nnskostnader som en funksjon av eksogene variabler som enten er i bedriftens profittfunksjon eller fagforeningen nyttefunksjon. Ved bruk av feiljusteringsmodellen blir l\u00f8nnskurven i denne analysen gitt ved (2.36). Den estimerte l\u00f8nnskurven vil gi kortsiktige effekter p\u00e5 l\u00f8nnsdannelsen, men under visse forutsetninger vil det v\u00e6re mulig \u00e5 finne en estimert langsiktig l\u00f8sning. = (2.36) + Fra den empiriske l\u00f8nnslikningen presentert ved (2.36) er den avhengige variabelen logaritmen til l\u00f8nnskostnader pr timeverk m\u00e5lt i tusen kroner. Logaritmen til de ulike 20\n\n25 variablene er gitt ved sm\u00e5 bokstaver og betyr at variabelen er p\u00e5 endringsform. Variablene vil bli estimert ved tidsperiode t, men noen av variablene vil ogs\u00e5 v\u00e6re inkludert som laggete variabler, alts\u00e5 estimert for tidsperiode 1. Som argumentert for over er l\u00f8nnsveksten p\u00e5 lagget form inkludert som en av forklaringsvariablene. Den estimerte parameteren av vil dermed fange opp effekten av fjor\u00e5rets l\u00f8nnsvekst p\u00e5 dagens l\u00f8nn. Logaritmen til produsentprisen,, og logaritmen til produktivitet,, er inkludert som forklaringsvariabler. Det er rimelig \u00e5 anta at disse p\u00e5virker l\u00f8nnen positivt. N\u00e5r endringen i produktivitet eller produktprisene isolert sett \u00f8ker, vil dette \u00f8ke bedriftens profitt som igjen vil f\u00f8re til h\u00f8yere l\u00f8nn. En \u00f8kt konsumprisindeks,, antas ogs\u00e5 \u00e5 ha en positiv effekt p\u00e5 l\u00f8nnen. Dette kommer av at endringen i den eksogene variabelen vil f\u00f8re til en velferdsnedgang for arbeiderne, slik at de vil kreve kompensasjon for dette under l\u00f8nnsforhandlingen. Variabelen er logaritmen til \u00e5pen ledighetsrate. Den \u00e5pne ledighetsraten er ogs\u00e5 inkludert i likning (2.36) p\u00e5 lagget form for \u00e5 ta hensyn til tregheten i tilpasningen. Som argumentert for tidligere er det rimelig at \u00e5pen ledighet p\u00e5virker l\u00f8nningene negativt. En h\u00f8yere ledighet vil svekke fagforeningens forhandlingsmakt og redusere l\u00f8nningene. Variabelen inneholder de andre forklaringsvariablene som benyttes i l\u00f8nnslikningen, disse vil bli spesifisert i kapittel 3.1 for modellspesifikasjonen. Inkludert i er ogs\u00e5 de andre stramhetsvariablene. Det vil si logaritmen til lagget tiltaksrate og logaritmen til total ledighetsrate ( ). Hvordan effektene av total ledighetsrate og tiltaksraten p\u00e5virker l\u00f8nnsdannelsen er usikker, og vil v\u00e6re hovedfokuset under estimering av modellen. Restleddet er antatt \u00e5 v\u00e6re uavhengig fordelt med betinget forventning lik null og konstant varians. I den empiriske feiljusteringsmodellen gitt ved (2.35) er kjent som feiljusteringsleddet. Feiljusteringsleddet er gitt som logaritmen til lagget l\u00f8nnsandel, gitt ved = ( ). Hvis er signifikant negativ vil modellen kunne gi en langsiktig l\u00f8sning, som definerer en langsiktig l\u00f8nnskurve. En forutsetning er da at l\u00f8nnsandelen er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re stasjon\u00e6r. Det er dermed viktig \u00e5 teste feiljusteringsleddet f\u00f8r man kan ta i bruk denne spesifikasjonen for \u00e5 unders\u00f8ke stramheten i arbeidsmarkedet. Dette 21\n\n26 vil bli gjort i kapittel 3.4. L\u00f8nnsandelen kan tolkes som industriens konkurranseevne, den sier noe om hvor mye av produktiviteten som faktisk tilfaller arbeiderne. I den estimerte l\u00f8nnslikningen er og de eneste niv\u00e5variablene som er inkludert. Denne spesifikasjonen inneb\u00e6rer at det er p\u00e5lagt en restriksjon om at l\u00f8nnselastisitetene med hensyn p\u00e5 produktpris og produktivitet er lik 1 p\u00e5 lang sikt (Johansen, 2000, kap.7). Den \u00f8konometriske implikasjonen av et feiljusteringsledd er at vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha integrerte variabler som kointegrerer. Det er mulig at det finnes en line\u00e6r kombinasjon av integrerte variabler som er stasjon\u00e6r. Disse variablene sies da \u00e5 v\u00e6re kointegrerte. Et likevektsforhold mellom ikke-stasjon\u00e6re variabler impliserer at deres stokastiske trender er knyttet sammen, som betyr at variablene ikke kan bevege seg uavhengig av hverandre. En viktig antakelse for kointegrasjon er at det stokastiske restleddet er stasjon\u00e6rt. Da vil de stokastiske feilleddene v\u00e6re samlet slik at avvikene fra likevekt vil bli eliminert. Kointegrasjon ble f\u00f8rst introdusert av Engle og Granger (1987). N\u00e5r tidsserier f\u00f8lger en enhetsrot 11 vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 teste for kointegrerte variabler. Dette er mye utpr\u00f8vd i l\u00f8nnsdannelsessammenheng, og resultater fra tidligere empiriske unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at l\u00f8nnskostnadene, produsentprisene og produktiviteten har en slik kointegrasjon (Nymoen og R\u00f8dseth, 2003). Kremers et al. (1992) viser en alternativ m\u00e5te \u00e5 teste for kointegrasjon, denne g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 vise at parameteren foran feiljusteringsleddet er signifikant negativt. I sin analyse sammenliknes Engle og Granger to-stegs test mot en etstegs dynamisk modell prosedyre som er basert p\u00e5 t-verdien av feiljusteringskoeffisienten. Kremers konkluderer med at et-stegs testen gir et sterkere testresultat. Dette kommer av at Dickey Fuller -observatoren i to-stegs testen ignorerer potensielt viktig informasjon gjennom at den innf\u00f8rer en felles faktor begrensning. Senere i analysen benyttes derfor en-stegs kointegrasjonstest (Kremers et al., 1992). De langsiktige effektene finnes i modellen ved \u00e5 holde alle endringsledd konstant og l\u00f8se ut for l\u00f8nnsveksten. Dette vil gi den langsiktige l\u00f8nnskurven som er gitt ved (2.37). 11 Enhetsr\u00f8tter blir n\u00e6rmere forklart i kap\n\n27 = (2.37) 2.2 Tidligere empiriske studier I dette delkapittelet presenteres en oversikt over tidligere litteratur som omhandler l\u00f8nnsdannelse, arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak. Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en rekke analyser om temaet (Nymoen og R\u00f8dseth, 2003), (Raaum og Wulfsberg, 1995), og modellen som benyttes er derfor godt utpr\u00f8vd. Flere av de empiriske unders\u00f8kelsene som er gjort om temaet har brukt en makro\u00f8konomisk tiln\u00e6rming som ser p\u00e5 l\u00f8nnsdata p\u00e5 landsbasis (Nymoen og R\u00f8dseth, 2003). L\u00f8nnsdannelsen spiller en sentral rolle i samfunns\u00f8konomien. Grunnen til dette er at en bedrifts kostnader hovedsakelig best\u00e5r av l\u00f8nnskostnader. L\u00f8nnsutviklingen har derfor en viktig rolle i \u00e5 bestemme utviklingen i \u00f8konomien og den internasjonale konkurranseevnen. L\u00f8nnen spiller ogs\u00e5 en viktig rolle for ettersp\u00f8rselen fordi l\u00f8nnen er prim\u00e6rinntekten til folk flest, og er dermed avgj\u00f8rende for konsumettersp\u00f8rselen. Hvordan l\u00f8nnsdannelsen blir bestemt kan forklares gjennom mikro- og makro-teori. Av mikroteori er det effektivitetsl\u00f8nn, insider-outsider og forhandlingsteorien som er mest utbredt. Av makroteori er det i hovedsak phillipskurven, og spesielt for Norge, hovedkursteorien som er av viktighet Kointegrasjon og feiljusteringsmodellen Nesten alle n\u00e5v\u00e6rende modeller tar utgangspunkt i at l\u00f8nn og priser er integrerte variabler, og at det finnes en likevektsl\u00f8sning p\u00e5 lang sikt (Johansen, 1997). Dette er begrunnelsen for at det i litteraturen benyttes en feiljusteringsmodell for \u00e5 estimere l\u00f8nnsdannelsen. De empiriske studiene som tar for seg l\u00f8nnsdannelsen i Norden tar utgangspunkt i en forhandlingsmodell liknende den som ble utledet i teoridelen (Nymoen og R\u00f8dseth, 2003). Sammenhengen mellom en feiljusteringsmodell og kointegrasjon er unders\u00f8kt av Engle og Granger (1987). De benytter denne sammenhengen og utvikler en metode for empiriske testing. Utgangspunktet deres er at n\u00e5r man benytter variabler som ikke er stasjon\u00e6re vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne en modell som det er mulig \u00e5 estimere. De kommer frem til at det kan 23\n\n28 finnes en line\u00e6r kombinasjon av ikke-stasjon\u00e6re parametere som likevel kan v\u00e6re stasjon\u00e6r. Det vil si at variablene p\u00e5 lang sikt begrenses samtidig som de kortsiktige komponentene er fleksible. Forutsetningen for en slik sammensetning av variablene kalles kointegrasjon. Denne mekanismen er da representert ved feiljusteringsleddet som p\u00e5legger de langsiktige komponentene begrensning. Engle og Granger (1987) introduserer en to- stegs metode for \u00e5 estimere modellen og viser at kointegrerte variabler kan representeres i en feiljusteringsmodell (Engle og Granger, 1987). En annen metode for \u00e5 teste for kointegrasjon inneb\u00e6rer at man tester om feiljusteringsleddet i den autoregressive modellen er signifikant negativt, som i s\u00e5 fall gir sterk st\u00f8tte for kointegrasjon (Kremers et al., 1992). Nymoen (1989) unders\u00f8ker l\u00f8nnsdannelsen i norske industril\u00f8nninger. I analysen utvides Aukrust modellen med et kileledd mellom konsumentl\u00f8nn og produsentl\u00f8nn. Denne utvidelsen er konsistent med forhandlingsmodellen. (Johansen (1995) viser senere at dette leddet ikke er signifikant og kan elimineres fra modellen). Videre knyttes hovedkursteorien sammen med en feiljusteringsmodell for \u00e5 unders\u00f8ke effektene p\u00e5 norske industril\u00f8nninger, og samtidig sikre forutsetningen om at l\u00f8nnsandelen skal v\u00e6re stasjon\u00e6r. Resultatet av denne utvidede modellen, er sterke, kortsiktige effekter fra av arbeidstakerens side, som prisvekst og normaltid. Arbeidsgivers variabler, som importpriser og produktivitet, hadde klart mindre kortsiktige effekter enn arbeidstakerens variabler, men disse viste seg \u00e5 v\u00e6re sterkere p\u00e5 lang sikt. De signifikante tilbakedaterte variablene for de ansatte var ogs\u00e5 viktige p\u00e5 lang sikt. Resultatet fra denne analysen kan tyde p\u00e5 at den skandinaviske l\u00f8nnsmodellen er feilspesifisert, noe som tilsier at en bedre l\u00f8sning er \u00e5 bruke en feiljusteringsmodell (Nymoen, 1989) Phillipskurven og l\u00f8nnskurven Forhandlingsmodellen er en \u00e5rsak til arbeidsledighet. Som argumentert for i kapittel kommer dette av den imperfekte konkurransen i produkt- og arbeidsmarkedet. Mye av den tidligere empiriske forskningen har v\u00e6rt opptatt av skillet mellom l\u00f8nnskurven og Phillipskurven. Forhandlingsteorien indikerer at det finnes et langsiktig forhold mellom l\u00f8nnsniv\u00e5et og ledighetsraten. Phillipskurven gir en sammenheng mellom l\u00f8nnsvekst og 24\n\n Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen v\u00e5r 2002 SV S\u00d8 207: Arbeidsmarkeds\u00f8konomi Besvarelse nr 1: OBS\\!\\! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5111186d-1b15-483a-a4b9-bdadffb841e8"}
+{"url": "http://koolart.no/ekstra-lys-etc/lazer-led-fjernlys/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:06Z", "text": "# Lazer Led Fjernlys\n\nLazer lamps er produsert i Stevenage i England og st\u00e5r for bra europeisk kvalitet og h\u00e5ndtverk, med gode garantier og ytelser sv\u00e6rt f\u00e5 kan m\u00e5le seg mot. Lazer er spesielt anerkjent gjennom racing og WRC og er anerkjent av FIA og ECE som godkjente til bruk i racing (FIA) og til gatebruk (ECE). Teknikken i lampene s\u00f8rger for sv\u00e6rt effektiv optikk, som igjen gj\u00f8r at de h\u00f8ye lumentallene faktisk kommer ut av lampen og ned i asfalten, noe kinesiske plagiater er sv\u00e6rt d\u00e5rlige p\u00e5, som du vil se i videoen nedenfor. Velg Lazer n\u00e5r du vil ha europeisk kvalitet og lamper som lyser hinsides godt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dd1ca41-2743-4b5e-a65e-7e7e993e16f8"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/best_western_hotel_slenaken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:17Z", "text": "## Beskrivelse av hotellet\n\nBest Western Hotel Slenaken\n\nBo p\u00e5 BEST WESTERN Hotel Slenaken og slappe av i det fredelige landskapet i en region som tilbyr historiske severdigheter og sjarm.\n\nBiletter til casino, Bykart, rabattkort, Sykkel-og gangveier, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) 66,34 NOK  \nTillegg barn (3-16 \u00e5r) 309,59 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**:  \nBiletter til casino, Bykart, rabattkort, Sykkel-og gangveier, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) 67,50 NOK  \nTillegg barn (3-16 \u00e5r) 314,99 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (3-16 \u00e5r) Gratis  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 14:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n## Om Best Western Hotel Slenaken\n\nBEST WESTERN Hotel Slenaken har en fantastisk beliggenhet i Heijenrath som ligger i fjellene i provinsen Limburg. Hotellet ligger bare fire kilometer til Neubourg - en av de mange vakre og interessante slotten i regionen.  \n  \nTa en romantisk spasertur eller sykkeltur og nyte store skoger, b\u00f8lgende \u00e5ser og pittoreske landsbyer hvor du kan oppleve den fantastiske rustikkr sjarmen. I n\u00e6rliggende Gulpen kan du bes\u00f8ke det fascinerende \u00f8lbryggeriet, og bare tjue kilometer unna finner du den historiske Maastricht hvor du finner et stort kulturliv, vakker kunst, kafeer, restauranter og gode shoppingmuligheter.  \n  \nI den fine hotellrestauranten med utsikt over det vakre landskapet kan du nyte en velsmakende frokost, lunsj og middag. Etter en minnerik dag i naturen, kan du slappe av med en forfriskende drink i hotellets bar.  \n  \nHotellet har 52 rom, alle med TV, klokkeradio, faks, internett, skrivebord og bad med dusj og/eller badekar og toalett.\n\nHolland er ofte forbundet med tulipaner og tresko, men har mye mer \u00e5 tilby. Oppdag skjulte skatter, pittoreske landsbyer eller bes\u00f8k en av de vakre middelalderbyer som er bevart. Holland tilbyr noe for alle, enten det er en familiehelg eller en romantisk ferie for to.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50d8295e-ddc9-4cff-a688-ba7a53d8c4ba"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g274873-d290446-Reviews-Hotel_Park_Urban_Green-Ljubljana_Upper_Carniola_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:52:44Z", "text": "\"Midt p\u00e5 treet\"\n\nAnmeldt 2 februar 2017 \n\nDet var litt vanskeleg \u00e5 finna hotellet. Parkerte MC rett utan for inngang. Hotellet ligg greitt til i h\u00f8ve sentrum. Hyggeleg betjening. Blei tilbydt superiorrom med klimaanlegg for \u20ac 15,- ekstra pr. person. Eigentleg kunne me berre opna vindauget i staden for. P\u00e5 rommet mangla det ei dyna og eitt sett handdukar; resepsjonen ordna kjapt opp i det. Rommet var...\n\nTakk, Trehar\n\nAnmeldt 13 august 2016 \n\nFin beliggenhet ved gamlebyen, mange spisesteder i n\u00e6rheten. Hotellet har en enkel standard, mer som et hostel. Kn\u00f8tt lite bad. Frokosten var ok, men ikke mer. D\u00e5rlig utvalg av br\u00f8d. Hyggelig personale i resepsjonen. Endel st\u00f8y om natten fra folk i festlig lag uten for hotellet.\n\nAnmeldelse samlet inn i partnerskap med Amoma.com \n\nDenne forretningen bruker verkt\u00f8y levert av TripAdvisor (eller en annen offisiell partner for innsamling av anmeldelser) for \u00e5 oppfordre til og samle inn gjesteanmeldelser, inkludert denne.\n\nTakk, Ann\\_HVestfold\\_Norway\n\nApostolos L\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5a3103c-e586-4c89-9077-c39643ad099f"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g35051-d1509942-Reviews-Holiday_Inn_Express_Suites-LaGrange_Georgia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:22Z", "text": "Brad S\n\n### Tilleggsinformasjon om Holiday Inn Express & Suites\n\nAdresse: 205 Cotton Rd, LaGrange, GA 30241 (tidligere Country Inn & Suites LaGrange)\n\nBeliggenhet: USA \\>  Georgia \\>  LaGrange\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0967 - kr\u00a01\u00a0170 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n\nAntall rom:   73\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Orbitz, Hotels.com, Priceline, IHG og Expedia slik at du trygt kan bestille fra Holiday Inn Express & Suites. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.3** romantisk hotell i LaGrange\n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ea14870-dfda-4b8a-b024-cdcb4ccbe8f6"}
+{"url": "http://www.smartster.no/nb/byggmax/mobelanker-habo-trygg-23500-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:48Z", "text": "# M\u00f8belanker Habo Trygg 23500-1\n\nHabo\n\n62,95 kr\n\n##### Product information:\n\nDet er lett for at m\u00f8bler tipper n\u00e5r barnet reiser seg og tar tak i f.eks stoler og benker. Med ankeret festes m\u00f8blene i veggen. M\u00f8belankeret er en kraftig syntetisk stropp med en strekkstyrke p\u00e5 minst 300 kg. B\u00e5ndet kan kuttes til passende lengde som gj\u00f8r det lett \u00e5 tilpasse forskjellige avstander mellom vegg og skruepunktet. Hver kortside skal v\u00e6re utstyrt med et m\u00f8belanker.\n\n# Karts\u00f8k\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ddcf628-80e5-4140-9396-c9ce6bceb523"}
+{"url": "http://drommefangeren.blogspot.com/2010/05/det-var-da-ikke-meningen-at-vi-skulle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:04Z", "text": "## s\u00f8ndag 30. mai 2010\n\n### Det var da ikke meningen at vi skulle bade ? eller...\n\n Author: Tanja Myrbr\u00e5ten \n\njeg tok med meg ungene p\u00e5 en kj\u00f8re tur i dag (s\u00f8ndag) for \u00e5 finne noen fine steder \u00e5 ta bilder.. og kj\u00f8pe is. IKKE for \u00e5 bade.  \nDu vet, for \u00e5 beholde husfreden p\u00e5 en kjedlig s\u00f8ndag :)  \nVi satte oss i bilden og kj\u00f8re, og fant ut at vi kunne stoppe litt p\u00e5 stranda, kj\u00f8pe is, ta noen bilder og fortsette p\u00e5 \"roadtrip\\`n\" v\u00e5r.  \n  \n\n\n\n  \nVi kj\u00f8pte is, og jeg tok litt bilder mens de spist.. de pr\u00f8vde ihvertfall, avbrutt av mine; se hit, kikk ned og s\u00e5 til siden, tettere sammen, ikke myse\\! stakkars barn :)  \netter isen kikket vi litt til. Ungene koste seg skikkelig.  \n\n\n\n  \nS\u00e5 var det tid for litt vassing i vannet. Malie lurte f\u00e6lt p\u00e5 om hun ikke kunne ta av buksa. Nei, sa jeg.. det er ikke n\u00f8dvendig dere skal bare vasse litt.  \nHVA SKJEDDE etter jeg sa VASSE LITT?\\!  \nEilene fikk satt rumpa i vannet ved et uhell... og da var l\u00f8pet kj\u00f8rt og det var nok bare \u00e5 trykke gassen i b\u00e5nn :) guri \u00e5 de koste seg  \n  \n\n\n\n  \n\n\n.. og etter en stund dro vi hjem for da begynte det \u00e5 bli kaldt :)  \n  \n\n\n\n  \nS\u00e5 da kj\u00f8rte vi hjem, foran satt jeg t\u00f8rr og varm, bak satt to nakne litt kalde jenter med skjerf rundt halsen :).. skjerfene skulle jo v\u00e6re til de andre bildene vi skulle ta.. som ikke ble noe av i dag :)  \n  \n  \nOBS\\! Bildene skal ikke kopieres eller benyttes under noen omstendigheter uten tillatelse fra fotografen. \u00a9 Tanja Myrbraten\n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\nYvonne sa...\n\nHallo, I like your photos so much\\!  \nThey are all stunning\\!  \nHave a nice day,  \nYvonne\n\n 2. juni 2010 kl. 11:11    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6c460bb-580f-4e1f-83b1-7505f596c398"}
+{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/ericsson-vil-bli-stor-i-radgivning/126116", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:41Z", "text": "# Ericsson vil bli stor i r\u00e5dgivning\n\nEricsson Global Services kan bli telekomgigantens fremtid. Allerede jobber 17 000 av de 70 000 Ericsson-ansatte i denne divisjonen, som de f\u00f8rste ni m\u00e5nedene i \u00e5r omsatte for 20 milliarder norske kroner.\n\n  - 2\\. des. 2002 - 00:00\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c40c4865-15cc-41e9-a6d1-19bbe2678695"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/far-kjope-talkmore/324054", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:10Z", "text": "\n\n# F\u00e5r kj\u00f8pe Talkmore\n\n  - Dag Yngve Dahle\n  - IT\n  - 16\\. okt. 2007 - 08:28\n\nFlere mobilakt\u00f8rer, deriblant NetCom, har bedt Konkurransetilsynet stoppe Telenors oppkj\u00f8p av Talkmore.\n\nDe mener det er i strid med konkurranseloven.\n\n#### Mistet markedsandeler\n\nMen n\u00e5 har Konkurransetilsynet kommet til at oppkj\u00f8pet ikke skader konkurransen i mobiltelefonimarkedet.\n\nTilsynet legger vekt p\u00e5 at Telenor har mistet markedsandeler de siste \u00e5rene.\n\nDe skriver dette om avgj\u00f8relsen:\n\n*\"I sluttbrukermarkedet har Konkurransetilsynet lagt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 Telenors fallende markedsandeler over de siste \u00e5rene, Talkmores beskjedne st\u00f8rrelse, det h\u00f8ye antall operat\u00f8rer i dette markedet, og synkende priser. I grossistmarkedet er det blant annet tatt hensyn til at Network Norway og Tele2 nylig har inng\u00e5tt et omfattende samarbeid om utbygging av et eget mobilnett. Etter Konkurransetilsynets vurdering er konkurransesituasjonen i mobilmarkedene ikke optimal, men dette oppkj\u00f8pet medf\u00f8rer ikke slike endringer at det er grunnlag for inngrep etter konkurranselovgivningen n\u00e5.\"*\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8511a3c6-972d-4cbb-b8db-68dd7875e0c7"}
+{"url": "https://www.vkt.no/mobilapp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:38Z", "text": "# VKT - apps for Android og iPhone\n\nVi har 2 forskjellige mobilapplikasjoner for Android og iPhone. \"**VKT reiseplanlegger**\" og \"**Mobilbillett Vestfold**\"\n\n-----\n\n\u00a0\n### Gratis reiseplanlegger for Android og iPhone  \n\\- med Sanntid\\!\n\nVKT Reise appen er en gratis app for deg som reiser kollektivt i Vestfold.. Appen lar deg planlegge din reise uavhengig av hvor du befinner deg. Med den nye appen kan du orientere deg ut fra din GPS-lokasjon og finne n\u00e6rmeste holdeplass ved \u00e5 lete i et kart eller bla i en liste. Du kan ogs\u00e5 planlegge din reise fra A til B ved \u00e5 skrive inn avreisested og destinasjon i s\u00f8kefeltet eller ved \u00e5 velge punktene i et zoombart kart.  \n  \nVKT appen er utviklet av Bouvet og DataGrafikk og bygger p\u00e5 et mobilt grensesnitt\u00a0mot eksisterende web reiseplanlegger.\n\n**Sanntid**  \nEr bussen din i rute? Se etter de gule klokkeslettene, de forteller deg hvor lang som gjenst\u00e5r til bussen kommer. De hvite klokkeslettene er planlagt rutetid der sanntid ikke er tilgjengelig. De hvite klokkeslettene gir deg oversikt lenger frem i tid.\u00a0  \n  \n**Kart**  \nMed kartet kan du s\u00f8ke p\u00e5 holdeplasser i n\u00e6rheten. Trykk p\u00e5 en av holdeplassene i kartet og du finner sanntidsinformasjon fra denne holdeplassen.\n\n**Favoritter**  \nReiser du ofte samme rute? Da b\u00f8r du legge inn linjene og holdeplassen som favoritt slik at du f\u00e5r en rask oversikt. Trykk p\u00e5 stjerne for \u00e5 markere ditt s\u00f8k eller holdeplass som en favoritt.\u00a0\n\n**Info**  \nInformasjon om blant annet priser.\u00a0\n\n**Last ned:**\n\n\u00a0\u00a0 \n\n Hva koster det \u00e5 bruke appen? \n\nSelv om Reiseplanleggeren er gratis \u00e5 laste ned, vil du bli belastet for datatrafikk i henhold til din mobiloperat\u00f8rs takster. Bruker du\u00a0et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk\u00a0(WiFi) er det gratis \u00e5 bruke appen.\u00a0\u00a0Under f\u00f8lger fire eksempel p\u00e5 hvor mye data som blir sendt n\u00e5r\u00a0du bruker v\u00e5r appen p\u00e5 mobilnettet:\n\n| Scenario                                                                                           | Data sendt (KB) | Data mottatt (KB) | Totalt (KB) |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------- | --------------- | ----------------- | ----------- |\n| Se reiserute/reisetider for en reise som ligger under \"sist brukte\".                               | 0               | 0                 | 0           |\n| \u00c5pne holdeplasser i n\u00e6rheten, velge holdeplass og se avganger.                                     | 4               | 56                | 60          |\n| \u00c5pne kartvisning, scrolle til\u00a0T\u00f8nsberg sentrum, velge holdeplass og se avganger.                   | 40              | 755               | 795         |\n| Reises\u00f8k fra holdeplass valgt fra \"i n\u00e6rheten\" til holdeplass s\u00f8kt fram ved \u00e5 skrive i til-feltet. | 13              | 77                | 90          |\n\nVisning av en reiserute for en reise som er frems\u00f8kt tidligere i Reiseplanleggeren og som ligger i sist brukte benytter ikke internett-trafikk og kan dermed benyttes offline av iPhone-brukere.\n\n\u00a0\n Hvordan virker Android-appen? \n\n**Husk \u00e5 sette p\u00e5 GPS og mobilt nettverk. Har du tilgang til tr\u00e5dl\u00f8st nett vil det ogs\u00e5 fungere fint.**\n\n**Reiseplanlegger**  \nVKT Reiseplanlegger er en gratis reiseplanlegger for kollektivtrafikken i Vestfold og Telemark. Reiseplanleggeren viser deg alternativer til hvordan reise kollektivt fra A til B. Du kan planlegge reisen ut fra en gitt adresse, ut fra et holdeplassnavn eller ut fra\u00a0et busstopp valgt i kartet. Du velger ogs\u00e5 starttidspunkt for reisen. Etter at du har fylt ut feltene trykker du \"s\u00f8k\". Du kan s\u00e5 klikke p\u00e5 resultatene som kommer opp for \u00e5 f\u00e5 en detaljert plan for reisen. Velger du \"vis i kart\" vil hele traseen vises i kartet.\n\n**Sanntid**  \nEr bussen din i rute? \"Sanntid\" viser en liste over holdeplasser og anl\u00f8pssteder i omr\u00e5det hvor du befinner deg. Klikker du p\u00e5 en av oppf\u00f8ringene i listen vil du f\u00e5 en oversikt over de neste avgangene fra den aktuelle holdeplassen. Se etter de gule klokkeslettene, de forteller deg hvor lang som gjenst\u00e5r til bussen kommer. De hvite klokkeslettene er planlagt rutetid der sanntid ikke er tilgjengelig. De hvite klokkeslettene gir deg oversikt lenger frem i tid. Sanntid er tilgjengelig i Vestfold og i Grenlandsomr\u00e5det. Klikker du p\u00e5 kartsymbolet vil du f\u00e5 opp et kart som viser den aktuelle holdeplassen i forhold til din lokasjon.\n\n**Kart**  \nTrykk p\u00e5 en av holdeplassene i kartet og du finner sanntidsinformasjon fra denne holdeplassen. \"Kart\" inneholder en oversikt over alle holdeplassene og anl\u00f8psstedene langs rutene v\u00e5re. Du kan zoome og bevege kartet i hvilken retning du vil. Kartet viser ogs\u00e5 hvor du befinner deg. Klikker du p\u00e5 et av holdeplasskiltene f\u00e5r du opp navnet p\u00e5 stoppestedet. Trykk p\u00e5 en av holdeplassene i kartet og du finner sanntidsinformasjon fra denne holdeplassen.\n\n**Favoritter**  \nReiser du ofte samme rute? Da b\u00f8r du legge inn linjene og holdeplassen som favoritt slik at du f\u00e5r en rask oversikt.\n\n**Info**  \nInformasjon om hvordan man reiser kollektivt med VKT.\n\n\u00a0\nVi h\u00e5per Reiseplanleggeren vil v\u00e6re til god hjelp for deg n\u00e5r du skal ut og reise, og at du \u00f8nsker \u00e5 utforske den videre. Kontakt oss gjerne via email@example.com\u00a0eller p\u00e5\u00a0Facebook dersom du har tilbakemeldinger og forslag til hvordan vi kan videreutvikle Reiseplanleggeren.\n\n\u00a0\n Hvordan virker iPhone-appen? \n\n**Husk \u00e5 sette p\u00e5 GPS og mobilt nettverk. Har du tilgang til tr\u00e5dl\u00f8st nett vil det ogs\u00e5 fungere fint.**\n\n**Reiseplanlegger**  \nVKT Reiseplanlegger er en gratis reiseplanlegger for kollektivtrafikken i Vestfold og Telemark. Reiseplanleggeren viser deg alternativer til hvordan reise kollektivt fra A til B. Du kan planlegge reisen ut fra en gitt adresse, ut fra et holdeplassnavn eller ut fra\u00a0et busstopp valgt i kartet. Du velger ogs\u00e5 starttidspunkt for reisen. Etter at du har fylt ut feltene trykker du \"s\u00f8k\". Du kan s\u00e5 klikke p\u00e5 resultatene som kommer opp for \u00e5 f\u00e5 en detaljert plan for reisen. Velger du \"vis i kart\" vil hele traseen vises i kartet.\n\n**Sanntid**  \nEr bussen din i rute? \"Sanntid\" viser en liste over holdeplasser og anl\u00f8pssteder i omr\u00e5det hvor du befinner deg. Klikker du p\u00e5 en av oppf\u00f8ringene i listen vil du f\u00e5 en oversikt over de neste avgangene fra den aktuelle holdeplassen. Se etter de gule klokkeslettene, de forteller deg hvor lang som gjenst\u00e5r til bussen kommer. De hvite klokkeslettene er planlagt rutetid der sanntid ikke er tilgjengelig. De hvite klokkeslettene gir deg oversikt lenger frem i tid. Sanntid er tilgjengelig i Vestfold og i Grenlandsomr\u00e5det. Klikker du p\u00e5 kartsymbolet vil du f\u00e5 opp et kart som viser den aktuelle holdeplassen i forhold til din lokasjon.\n\n**Kart**  \nTrykk p\u00e5 en av holdeplassene i kartet og du finner sanntidsinformasjon fra denne holdeplassen. \"Kart\" inneholder en oversikt over alle holdeplassene og anl\u00f8psstedene langs rutene v\u00e5re. Du kan zoome og bevege kartet i hvilken retning du vil. Kartet viser ogs\u00e5 hvor du befinner deg. Klikker du p\u00e5 et av holdeplasskiltene f\u00e5r du opp navnet p\u00e5 stoppestedet. Trykk p\u00e5 en av holdeplassene i kartet og du finner sanntidsinformasjon fra denne holdeplassen.\n\n**Favoritter**  \nReiser du ofte samme rute? Da b\u00f8r du legge inn linjene og holdeplassen som favoritt slik at du f\u00e5r en rask oversikt.\n\n**Info**  \nInformasjon om hvordan man reiser kollektivt med VKT.\n\n\u00a0\nVi h\u00e5per Reiseplanleggeren vil v\u00e6re til god hjelp for deg n\u00e5r du skal ut og reise, og at du \u00f8nsker \u00e5 utforske den videre. Kontakt oss gjerne via firstname.lastname@example.org\u00a0eller p\u00e5\u00a0Facebook dersom du har tilbakemeldinger og forslag til hvordan vi kan videreutvikle Reiseplanleggeren.\n\n\u00a0\n### Mobilbillett i Vestfold\n\nN\u00e5 kan du kj\u00f8pe bussbillett akkurat n\u00e5r du trenger det. Med VKT mobilbillett kj\u00f8per du enkeltbillett, 24-timersbillett og 7 dagersbilletten\u00a0hvor du vil med mobiltelefonen. VKT mobilbillett er tilgjengelig for Android og iOS telefoner.\n\nMed VKT mobilbillett kan du i Vestfold enkelt kj\u00f8pe enkeltbilletter b\u00e5de p\u00e5 forh\u00e5ndsdefinerte strekninger og selvvalgte holdeplasser. VKT\u00a0mobilbillett er ogs\u00e5 lagt til rette for \u00e5 h\u00e5ndtere periodekort, men enn s\u00e5 lenge vil det kun v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8pe enkeltbilletter, 24-timersbilletter og 7 dagersbilletter.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52c1153d-faa9-4369-925c-81bc7f2bb7bf"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Norsk-rederi-kjoper-cruiseskip-fra-Kvarner-verft-50108b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:07Z", "text": "# Norsk rederi kj\u00f8per cruiseskip fra Kv\u00e6rner-verft\n\nOppdatert: 19.sep.2003 14:31\n\nPublisert: 19.sep.2003 14:17\n\nSkipet er av typen Ultra Voyager og er om lag 15 prosent st\u00f8rre enn Voyager-skipene som tidligere er blitt bygd ved Masa-Yards. Cruiseskipet vil v\u00e6re 339 meter langt og 18 etasjer h\u00f8yt. Det vil kunne romme s\u00e5 mange som 3.600 gjester og en bemanning p\u00e5 1.400, opplyses det i en pressemelding fra Aker Kv\u00e6rner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "750ac90a-7aec-4054-a49b-802eef387fca"}
+{"url": "http://puls.no/14917.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:44Z", "text": "Dream Theater: Systematic Chaos\n\n**Sjelden har vel en albumtittel v\u00e6rt mer treffende, men kompleksitet kan ogs\u00e5 selge. Til helgen spiller Dream Theater for sitt st\u00f8rste publikum i Norge noensinne (i skrivende stund er Spektrum nesten utsolgt), og det med et solid album i ryggen.**\n\nDa **Dream Theater** var i Oslo sist feiret bandet 20-\u00e5rs jubileum, de f\u00f8rste \u00e5rene som **Majesty** inkludert i tellingen. De som har v\u00e6rt med siden gjennombruddet **Images And Words** kan ha ramlet av under sterkt savn av f\u00f8rste keyboardist **Kevin Moore**, men bandet som s\u00e5dann har blitt gradvis og gradvis st\u00f8rre igjennom sin etterhvert lange og imponerende karriere.\n\n**Systematic Chaos** starter med f\u00f8rste kapittel av **\"In The Presence Of Enemies\"** og hvilken \u00e5pning\\! **Mike Portnoy** har som vanlig *tromme-tourettes*, og hvordan disse middelaldrende mennene fra New York gj\u00f8r det de gj\u00f8r er den reneste *science fiction*. L\u00e5ta som s\u00e5dann er en sterk \u00e5pning, med **James La Brie** som gj\u00f8r som vanlig en god jobb i det \u00e5 fange melodien i alt **Dream Theater** gj\u00f8r.\n\nDet bringer oss til **\"Forsaken\"** som har det mest fengende refrenget p\u00e5 denne plata (ikke s\u00e5 *sell-out* som **\"I Walk Beside You\"** fra forrige plata, men likevel...) og et himmelsk gitarriff signert **John Petrucci** av det enklere slaget fra den kanten.\n\nMer baluba blir det p\u00e5 **\"Constant Motion\"** der bandet inspireres av god gammal thrash-metal i verset; faktisk er dette ikke s\u00e5 langt fra sent 80-talls **Metallica**. **La Brie** \u00e5pner opp l\u00e5ta mer i refrenget og gj\u00f8r den mer ***Dream Theater**sk*.\n\nMer influenser blir det i **\"Prophets Of War\"** som med sine mange detaljer og det generelle drivet i verset blir som en hyllest til engelskmennene i **Muse**. Her er ogs\u00e5 **James La Brie** nesten like f\u00f8lsom som **George Michael** var p\u00e5 **Listen Without Prejudice**.\n\n**\"Repentance\"** og **\"The Ministry Of Lost Souls\"** blir albumets mere rolige nummer, og selv om l\u00e5tene ikke er d\u00e5rlige s\u00e5 blir det litt s\u00f8vndyssende likevel da alt det andre er top-notch progressiv hardrock med energi, tempo og halsbrekkende detaljer. H\u00f8r bare p\u00e5 midtpartiet p\u00e5 **\"The Dark Eternal Night\"** og pr\u00f8v \u00e5 forst\u00e5 at dette i det hele tatt kan v\u00e6re mulig.\n\nI **Oslo Spektrum** p\u00e5 l\u00f8rdag b\u00f8r du intenst f\u00f8lge med for \u00e5 f\u00e5 oppskriften.\n\n  \n**Odd Inge Rand**\n\n-----\n\nKris Kristofferson: \"More country for old men\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fca46e3-dd6a-4a09-9f9f-d232746f6a2f"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/glem-bitcoins-dette-er-coinye-west/155602", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:06Z", "text": "\n\n# Glem Bitcoins \u2013 dette er CoinYe West\n\nNeste uke lanseres en Kanye West-inspirert digital valuta.\n\n  - Niklas Plikk\n  - 3\\. jan. 2014 - 18:00\n\nDen digitale valutaen Bitcoins har hatt en eventyrlig vekst det siste \u00e5ret, og mange har blitt rike p\u00e5 det underlige fenomenet. I fjor dukket det opp en haug av konkurrende digitale valutaer opp, slik som\u00a0Litecoins og Dogecoin, og trenden ser ut til \u00e5 fortsette i 2014.\n\n\u00c5rets f\u00f8rste konkurrent heter CoinYe West, og er direkte inspirert av den amerikanske hip-hop-artisten Kanye West.\u00a0\n\n#### Valuta for folket\n\nSkaperne av valutaen sier i et intervju med Vice\u00a0at de anser Bitcoins som valutaen for de virkelig hardbarka pengegraverne, Dogecoin\u00a0er for meme-elskerne p\u00e5 nettet, mens CoinYe West er for \"folk flest\".\n\nUtviklerne valgte nettopp Kanye West fordi han er original og en trendsetter, if\u00f8lge et intervju gjort av PC World.\n\n#### Kommer snart\n\nValutaen vil lanseres den 11. januar if\u00f8lge nettstedet\u00a0coinyewest.com, og de jobber p\u00e5 spreng for \u00e5 lage et program folk kan bruke for \u00e5 \"grave\" ut penger. Det sp\u00f8rs imidlertid levedyktig valutaen egentlig er. Kanye West ble nemlig aldri spurt om han ville ha navnet sitt p\u00e5 den digitale valutaen, og fikk bare vite om CoinYe West via Twitter.\n\n**Usikker p\u00e5 hvordan Bitcoins funker?\u00a0**  \n**Her er alt du trenger \u00e5 vite om den digitale valutaen \u00bb**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65aab5ba-6ddf-46c9-bd34-2dadc92d65ce"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/julekalender-2012-luke-3/114829", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:08Z", "text": "\n\n# Julekalender 2012 - luke 3\n\n\u00c5rets tredje luke er igjen en videoluke hvor du kan vinne en h\u00f8ytflygende premie.\n\n  - Kurt Lekanger\n  - 3\\. des. 2012 - 00:01\n\n\n\nI \u00e5r som i fjor presenterer vi en ny konkurranse hver dag i adventstiden. I \u00e5r kan du blant annet delta i konkurransen om \u00e5 vinne flere av markedets r\u00e5este mobiltelefoner, tilleggsutstyr til mobilen, h\u00f8yttalere, pulsklokker, mobilabonnementer og andre godbiter.\n\nNoen av kalenderlukene vil i \u00e5r v\u00e6re videoluker, hvor du f\u00e5r se Amobil-redaksjonens utskremte medarbeidere pr\u00f8ve \u00e5 gjette navnet p\u00e5 kjente og kj\u00e6re julefilmer. For \u00e5 bli med i trekningen m\u00e5 du ogs\u00e5 klare \u00e5 gjette riktig.\n\n#### Dagens konkurranse\n\nPremien i dag er levert av Coolstuff.no.\n\nVed \u00e5 svare riktig p\u00e5 tre sp\u00f8rsm\u00e5l vil du bli med i trekningen om en Parrot Ar.Drone 2.0, et flygende \"kvadrikopter\" som du kan fjernstyre med mobiltelefonen eller nettbrettet ditt. AR.Drone har et innebygget kamera, slik at du kan se p\u00e5 skjermen hvor du flyr. Du kan ogs\u00e5 spille spill med det p\u00e5 mobilen \u2013 i en slags blanding av virkelighet og fantasi.\n\nHer kan du lese testen vi gjorde av forrige generasjon Parrot AR.Drone. Versjon 2 har blitt enda kulere\\!\n\n  - Parrot AR.Drone: Verdens kuleste mobiltilbeh\u00f8r.\n\nKalenderluken er \u00e5pen fra klokken 00.01 til 23.59 i dag. Vinnerne av konkurransene blir offentliggjort i en egen artikkel. Konkurranseregler finner du i denne artikkelen.\n\nSe ogs\u00e5 adventskalenderne hos v\u00e5re s\u00f8sternettsteder:\n\n  \n\n  \n**Konkurransen ble avsluttet ma. 03. des. 23:59.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e23afb2-51e2-4970-939e-598150a3bb80"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Toppkarakter-til-Solskjar-5015b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:45Z", "text": "# Toppkarakter til Solskj\u00e6r\\!\n\nSir Alex Ferguson er nok en gang raus med superlativene etter at Ole Gunnar Solskj\u00e6r reddet ett poeng for Manchester United. For f\u00f8rste gang p\u00e5 tre \u00e5r gikk Aston Villa til topps p\u00e5 tabellen.\n\nSturleshauge Simonsen\n\n 27. okt. 2001 17:04 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "478df1a1-513b-4c03-b404-a78611805565"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/anmeldelse-anmeldelse-the-chronicles-of-riddick-assault-on-dark-athena/152103", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00418-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:30Z", "text": "\n\n## M\u00f8rkets fantastiske voldsfyrste\n\nIngen fyller en sort, bloddryppende singlet like godt som Richard B. Riddick.\n\n  - Mikael Harstad Groven\n  - 20\\. april 2009 - 21:23\n\nActionhelten Riddick i Vin Diesels skikkelse er litt spesiell. Han er nemlig \u00e9n av f\u00e5 slike som makter \u00e5 engasjere og underholde b\u00e5de p\u00e5 film og i spill. Science fiction-filmen Pitch Black fra 2000 var relativt vellykket mens oppf\u00f8lger The Chronicles of Riddick kanskje ikke var av samme caliber. *Spillet* The Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay (2004) var imidlertid av toppkvalitet, n\u00e6rmest en bauta innen snikeactionsjangeren.\n\n\n\nHvordan klarte svenske Starbreeze denne bragden? Jo, de skiller spillet helt klart fra filmene. De lar spillet fortelle en annen historie og det har helt enkelt et annet fokus. Da f\u00e5r ogs\u00e5 utvikleren langt st\u00f8rre kreativ frihet, noe som igjen gir grobunn for et solid sluttresultat.\n\n### Feit oppdatering\n\nStarbreeze hadde en plan om \u00e5 gi ut en oppdatert versjon av Escape from Butcher Bay til Xbox 360, PlayStation 3 og PC. Resultatet ble noe litt annet. Vi har n\u00e5 f\u00e5tt et spill med to kampanjer. The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena inneholder b\u00e5de originalspillet og en like omfattende ekstrakampanje.\n\nGammelversjonen har f\u00e5tt seg en flott ansiktsl\u00f8fting, og er like morsomt \u00e5 spille n\u00e5 som da det kom ut for nesten fem \u00e5r siden. Det er likevel den nye kampanjen som vil f\u00e5 mest fokus i denne anmeldelsen, Assault on Dark Athena er nemlig ikke *s\u00e5* ulik forgjengeren \u2013 selv om de faktiske endringene er til det positive.\n\nLa oss f\u00e5 unna det formelle. Assault on Dark Athena er et f\u00f8rstepersonsskytespill med elementer b\u00e5de av sniking, akrobatikk og g\u00e5tel\u00f8sning. Historien i den nye kampanjen starter rett etter at Escape from Butcher Bay ble avsluttet, slik sett er det ingen ulempe \u00e5 spille gjennom det f\u00f8rste spillet f\u00f8r du begir deg ut p\u00e5 nye eventyr.\n\n\n\nJeg skal ikke r\u00f8pe noe som helst om hva som skjer, men jeg kan si at historien gj\u00f8r en god jobb med \u00e5 skape kontekst og driv i spillet. Dramaturgien fungerer ganske bra, og du \u00f8nsker hele tiden \u00e5 finne ut hvordan den utvikler seg \u2013 blant annet gjennom interessante og oppriktige dialoger.\n\nRiddick er imidlertid en handlingens mann, dermed blir historien mindre viktig n\u00e5r du styrer denne muskul\u00f8se antihelten. B\u00e5de kamper og sniking er veldig godt l\u00f8st, noe som gir varierte scenarioer der du selv velger hvordan du skal l\u00f8se floker. I starten er det mest aktuelt med n\u00e6rkamp, f\u00f8rst med nevene og etter hvert med ymse stikk- og slagv\u00e5pen. Disse kampene er intense og voldelige, adrenalinet pumper som bare det under slike bataljer.\n\n### Skyt og v\u00e6r glad\n\nEtter hvert f\u00e5r du ogs\u00e5 et rikt utvalg av skytev\u00e5pen som plasseres lekkert i den brukervennlige sirkelmenyen. Her kan du navigere deg raskt frem til det du trenger, for ulike situasjoner krever spesifikke l\u00f8sninger. For den actionfrelste er det \u00e5 skyte vilt rundt seg s\u00e5 absolutt mulig, mens husk at ammunisjon ikke vokser p\u00e5 tr\u00e6r \u2013 selv om du kan plukke opp det du trenger fra enkelte fiendetyper.\n\nAlternativet til \u00e5pen vold er \u00e5 v\u00e6re et snikende ullteppe. Med et enkelt knappetrykk g\u00e5r du nemlig inn i den nervepirrende snikemodusen, noe som lekkert forteller deg om du befinner deg i skygge eller n\u00e6r lyskilder. Riddick har ogs\u00e5 veldig lyssensitive \u00f8yne som kan \u00abaktiveres\u00bb ved at han tar av seg solariumsbrillene. Da blir det en fryd \u00e5 jakte i m\u00f8rket. V\u00e5r singletb\u00e6rende hovedperson t\u00e5ler ikke veldig mange skudd, s\u00e5 sniking er ofte den beste l\u00f8sningen i kampsituasjoner.\n\n\n\nSom i s\u00e5 mange andre aktiviteter er ogs\u00e5 fiendene i Assault on Dark Athena best tatt bakfra. Hvis du sniker godt kan du enten kutte strupe eller brekke nakke, og dermed unng\u00e5 \u00e5 vekke oppmerksomheten til fiender i n\u00e6rheten. Likene kan slepes bort i m\u00f8rke hj\u00f8rner, slik at masete slemminger med lommelykt ikke merker at kollegaen er brutalt drept. Snikebiten er enkel og effektiv, og brettene legger opp til at du skal bruke den. Sammen med h\u00e5ndv\u00e5pen og skytev\u00e5pen har du dermed minst tre l\u00f8sninger p\u00e5 enhver kampsituasjon og det er meget gledelig.\n\nDet er ikke alle fiender som kan tas p\u00e5 den enkle m\u00e5ten. Enkelte ganger er du involvert i sjefskamper og minisjefskamper, da m\u00e5 en spesiell taktikk brukes for \u00e5 vinne. Dette er bare \u00e9n av grunnene til at jeg er imponert over fiendefloraen i dette spillet. De er mange og forskjellige, hver med sine styrker og svakheter. Det eneste minuset i s\u00e5 m\u00e5te er en litt for ukonsekvent kunstig intelligens, der fienden kan g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re supersoldater med falkeblikk til puddinger p\u00e5 sekunder.\n\n### Gjennomtenkt underholdende\n\nEn annen type variasjon som varmer stort er i oppdrag og brettdesign. Da vi snakket med Starbreeze i fjor pekte de p\u00e5 hvor viktig det var for dem \u00e5 ikke slenge med brett hvis de ikke tilf\u00f8rte spillet noe nytt. Slik sett har utvikleren lykkes ganske bra. Her skal du ikke bare l\u00f8pe rundt og skyte, du blir utfordret med langt flere oppgaver. G\u00e5tel\u00f8sning b\u00e5de basert p\u00e5 lys og fysikk fungerer utmerket, og lett akrobatikk er heller ikke \u00e5 forakte. Du kjeder deg aldri i Assault on Dark Athena, for \u00e5 si det slik.\n\n\n\nSelv om brettene i all hovedsak foreg\u00e5r innend\u00f8rs i det man skulle tro var monotone milj\u00f8er, er spillet line\u00e6re natur lekkert maskert. Interessante oppdrag og stadig nye gj\u00f8rem\u00e5l gj\u00f8r deg nysgjerrig og ambisi\u00f8s p\u00e5 Riddicks vegne, du s\u00f8ker hele tiden friske l\u00f8sninger p\u00e5 det stadig voksende fjellet av utfordringer. Da f\u00e5r vi heller tilgi at enkelte oppdrag har litt uklare m\u00e5l, noe som kan forvirre en sjelden gang.\n\nDet ligger i naturen til et spill som delvis st\u00f8tter seg p\u00e5 sniking at m\u00f8rket dominerer den grafiske stilen. Denne stilen er i hvert fall konsekvent, og kald st\u00e5l og betong fungerer ypperlig som ramme rundt de dystre stedene Riddick bes\u00f8ker. Den nevnte brettvariasjonen kaster deg inn i trange ventilasjonssjakter til rom av uante proporsjoner. Fysikken fungerer stort sett som forventet, men enkelte ganger opplevde jeg merkelige d\u00f8dsfall i form av falling som langt i fra kan ses p\u00e5 som naturlig. Dessuten merket jeg meg ogs\u00e5 at fiendens v\u00e5pen har en tendens til \u00e5 feste seg i l\u00f8se luften n\u00e5r eieren d\u00f8r \u2013 dette er likevel bare bagateller.\n\nDialogene imponerer, ogs\u00e5 visuelt. Flere av personene du m\u00f8ter p\u00e5 makter \u00e5 formidle sine f\u00f8lelser gjennom sine ansiktsutrykk og h\u00e5ndbevegelser. Det hjelper ogs\u00e5 at stemmegivningen til de fleste du m\u00f8ter er uhyre god, her har man ikke spart p\u00e5 kronene i skuespillerl\u00f8nninger\\!\n\n\n\nParadokset er at Vin Diesel selv tidvis virker litt uengasjert og sm\u00e5flau av de sm\u00e5teite replikkene han lirer av seg. Men hei, Riddick er Riddick. Jeg vil ogs\u00e5 gi en honn\u00f8r til musikken, den fyller sin rolle utmerket og sv\u00f8per spillet inn i en herlig spenningsdrakt uten at den blir slitsom eller pomp\u00f8s.\n\n### Konklusjon\n\nThe Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena er to gode spill for prisen av ett. B\u00e5de oppussede Escape From Butcher Bay og den nye kampanjen blander action, spenning, eventyr, sniking og historiefortelling p\u00e5 en glimrende m\u00e5te. Det er ikke vanskelig \u00e5 leve seg inn i rollen som Riddick, og valgmulighetene og variasjonen underveis er intet mindre enn nydelig.\n\nNoen sm\u00e5ting er det \u00e5 plukke p\u00e5, da hovedsakelig en varierende kunstig intelligens. Fiender som n\u00e6rmest ser gjennom vegger fra avsindige avstander kan bli litt irriterende, men dette problemet er heldigvis ikke stort. Hvis man ikke er redd for blod er dette et spill som b\u00f8r finne veien til enhver gamers samling snarest.\n\n*The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena kommer i salg f\u00f8rstkommende fredag, for Xbox 360, PlayStation 3 og PC. Det f\u00f8lger ogs\u00e5 med en nettbasert flerspillerdel, som dessverre ikke var tilgjengelig for testing i v\u00e5re anmeldereksemplarer.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c00b640-57d2-4d19-86d3-2202c6b467ea"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Det-stilles-for-lite-krav-til-elevene-187715b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:41:00Z", "text": "# \\- Det stilles for lite krav til elevene\n\nKristina Overn\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:19\n\nPublisert: 06.apr.2011 13:13\n\n  - \n    \n     Christopher Messelt (27)(f.v.), Fredrik Adam Haaland (26) og Katrine Dreier Andresen (21) pugger gener og DNA i naturfag ved Sonans privatistskole i Oslo.  FOTO: STEIN BJ\u00d8RGE \n\nPolitikerne mener det m\u00e5 f\u00f8lge tydeligere plikter med retten til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.\n\nAftenposten.no skrev i g\u00e5r om at det i \u00e5r\nOslo-ungdom betaler titusener for vitnem\u00e5l\n\nfor videreg\u00e5ende fag i Oslo. Antallet privatister har \u00f8kt enormt de siste \u00e5rene, viser tall fra Utdanningsetaten i Oslo. Noen tar privatisteksamen for \u00e5 forbedre vitnem\u00e5let, andre for \u00e5 ta nye fag de trenger eller for \u00e5 oppn\u00e5 studiekompetanse.\n\n## \u2014 Mulig \u00e5 fylle faglige hull\n\n\n\nElisabeth Aspaker (H)\n\nBj\u00f8rnbakk, Jan-Morten\n\nH\u00f8yres skolepolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker mener det er viktig \u00e5 legge til rette slik at det er mulig \u00e5 fylle faglige hull fra videreg\u00e5ende.\n\n\u2014 Men det at man i dag har rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring m\u00e5 i st\u00f8rre grad ledsages av en plikt til \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av den retten. Det er det beste, b\u00e5de for den enkelte og samfunns\u00f8konomisk, sier Aspaker. Hun mener det h\u00f8ye antallet som tar privatisteksamener kan v\u00e6re en del av et generelt problem i norsk skole.\n\n\u2014 Det er litt norsk skoles problem at det stilles for lite krav til elevene. Mange har den holdningen at \u00abdet er ikke s\u00e5 farlig, det ordner seg nok\u00bb. Men man kunne forvente at folk i videreg\u00e5ende alder, som begynner \u00e5 bli voksne, skj\u00f8nner at retten til skolegang m\u00e5 fylles med skolearbeid og at man ikke bare kan slenge rundt i tre- fire \u00e5r. Det koster samfunnet masse \u00e5 gi dette tilbudet, sier hun.\n\n## Vil gj\u00f8re pliktene tydeligere\n\n\n\nTord Lien (Frp)\n\nSigurds\u00f8n, Bj\u00f8rn\n\nOgs\u00e5 Tord Lien, Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsmann, mener samfunnet m\u00e5 bli tydeligere p\u00e5 \u00e5 kommunisere pliktene elevene har.\n\n\u2014 Det er ikke s\u00e5 rart at mange ikke tar skolegangen tilstrekkelig p\u00e5 alvor. Man blir veldig godt orientert om rettighetene, men det er lite fokus p\u00e5 hvilke plikter som f\u00f8lger.\n\nLien mener skolene m\u00e5 ta ansvar for \u00e5 gi elevene det tilbudet de har behov for.\n\n\u2014 Jeg tror dette handler om at elevene ikke har f\u00e5tt det de har behov for i videreg\u00e5ende skole og derfor tar privatisteksamen. I dag har vi en offentlig skole som en av fem gutter g\u00e5r ut av uten \u00e5 kunne lese, sier Lien.\n\nHan mener det m\u00e5 gj\u00f8res endringer helt ned i grunnskoleniv\u00e5.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 begynne \u00e5 stille krav til elevene og slutte med en sosialpedagogikk der holdningen er at alt ordner seg, og vi ikke skal m\u00e5le noe. Dersom man skal ha en forventning om fast tilknyntning til arbedsislivet i fremtiden, m\u00e5 man faktisk jobbe p\u00e5 skolen\n\n## \\- Bra at de kommer tilbake og fullf\u00f8rer\n\n\n\nHadia Tajik (Ap)\n\n\u00d8hman Rolf\n\nHadia Tajik sitter i kirke utdannings\u2014 og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet. Hun synes det er vanskelig \u00e5 si noe om det h\u00f8ye privatisttallet uten \u00e5 g\u00e5 n\u00f8yere inn i materialet f\u00f8rst.\n\n\u2014 Det kan ha blitt mer bevissthet rundt muligheten for \u00e5 forbedre seg, og det kan hende dette er ambisi\u00f8se studenter som vil inn p\u00e5 studier som krever en st\u00f8rre innsats enn de var klare for da de gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Dersom dette dreier seg om elever som ikke har fullf\u00f8rt tidligere, er det jo en bra ting at de kommer tilbake og fullf\u00f8rer. Men det i seg selv er ingen grunn for at vi skal slutte \u00e5 jobbe for \u00e5 begrense frafallet i videreg\u00e5ende skole, sier Tajik.\n\n## \\- M\u00e5 innse viktigheten tidligere\n\n\n\nAksel Hagen (SV)\n\nSolum, Stian Lysberg\n\nSVs utdanningspolitiske talsmann Aksel Hagen sier i tirsdagens Aftenposten at mange b\u00f8r benytte muligheten de f\u00e5r i den offentlige skolen bedre.\n\n\u2014 Det er fint at denne muligheten for \u00e5 forbedre eller ta nye fag finnes. Samtidig pr\u00f8ver vi n\u00e5 p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 ungdom mer skjerpet i ungdomsskolen og p\u00e5 videreg\u00e5ende slik at de kommer ut med bedre karakterer i utgangspunktet, sier Hagen.\n\nHan mener det h\u00f8ye antallet privatister tyder p\u00e5 at flere og flere forst\u00e5r viktigheten av utdanning, men kunne \u00f8nske at mange inns\u00e5 det tidligere.\n\n\u2014 Mange ungdommer b\u00f8r bli mer skjerpet og b\u00f8r bli flinkere til \u00e5 ta de \u00e5rene de f\u00e5r av samfunnet i ungdomsskole og videreg\u00e5ende mer p\u00e5 alvor, sier Hagen, som tror flere ting m\u00e5 gj\u00f8res.\n\n\u2014 Dels dreier det seg om \u00e5 gj\u00f8re undervisningen mer variert og relevant, ikke minst for de praksissterke. Dels dreier det seg om \u00e5 styrke r\u00e5dgivningstjenesten. Skolen m\u00e5 bli bedre p\u00e5 r\u00e5dgivning for \u00e5 gj\u00f8re ungdommene mer bevisst p\u00e5 hva de vil. Det burde ogs\u00e5 minke behovet for \u00e5 ta nye fag etter videreg\u00e5ende. Slik sett vil vi pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tallene du refererer til noe ned.\n\n# Fakta: Privatister\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0420567-5bc9-4a10-8bc8-533698d67aca"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Na-vil-valgsensasjonen-forandre-Israel-129537b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00625-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:33Z", "text": "# N\u00e5 vil valgsensasjonen forandre Israel\n\nJ\u00f8rgen Lohne Aftenpostens korrespondent i Asia\n\nPublisert: 01.feb.2013 11:49\n\n  \n  - \n    \n     Det gode valgresultatet for Yesh Atid tilskrives delvis personligheten til partileder Yair Lapid. Det ryktes fra regjeringsforhandlingene at han kan velge hvilken statsr\u00e5dpost han vil, unntatt statsminister.  FOTO: Sebastian Scheiner \n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - Vi er unge, smarte og lidenskapelige, erkl\u00e6rer Tammy Nassee stolt. Hun smiler i solskinnet utenfor de anonyme partikontorene til \u00abDet finnes en fremtid\u00bb.\n\nSelvtilliten er sterk i sentrumspartiet \u00abYesh Atid\u00bb (Det finnes en fremtid). Mange israelere h\u00e5per partiet vil endre landets politikk etter det gode valgresultatet i forrige uke.\n\n\\-\u2006F\u00f8rst og fremst er vi beskjedne\\! skynder Tomer Cohen seg \u00e5 legge til da han h\u00f8rer Nassees utsagn. Han kommer i full fart ut inngangsd\u00f8ren, hastig tilkalt via iPhone av en kollega. Talsmannens jobb under regjeringsforhandlingene er \u00e5 passe p\u00e5 at ingen sier for mye, og selv er han s\u00e5 beskjeden at han nekter \u00e5 la seg fotografere. Ikke f\u00e5r Aftenposten komme opp trappen til partikontoret, og det er s\u00e5 vidt jeg f\u00e5r sl\u00e5 av en kort prat med medarbeidere som er kommet ut for \u00e5 ta seg en r\u00f8yk.\n\n## Regjeringssjef\n\nYair Lapid vil bli statsminister, skriver avisene her om Yesh Atids partileder. Men det er vel \u00e5 merke etter neste valg at journalisten og TV-personligheten har s\u00e5 h\u00f8ye ambisjoner. Den kommende koalisjonsregjeringen kommer til \u00e5 bli ledet av n\u00e5v\u00e6rende statsminister Benjamin Netanyahu. Men bortsett fra sjefsjobben kan Lapid i denne omgang velge seg n\u00f8yaktig den posisjon han vil, hvis Jerusalem Posts kilder har sine ord i behold. S\u00e5 n\u00e5 spekuleres det: Vil partilederen markere sin sterke posisjon som viktigste koalisjonspartner ved \u00e5 bli utenriksminister? Eller ser han sitt program for bedring av middelklassens k\u00e5r bedre tjent med at han leder innenriksdepartementet? Ogs\u00e5 utbygnings\u2014 og boligminister skal v\u00e6re aktuelt.\n\n\\-\u2006Hvordan g\u00e5r koalisjonsforhandlingene? Dere er visst ikke akkurat beskjedne der?\n\nMister oppslutning, men f\u00e5r trolig danne ny regjering i Israel\n\n\\-\u2006Forhandlingene g\u00e5r bra. Mer sier vi ikke, ikke til noen\\! svarer Cohen.\n\nIsraelske medier b\u00e6rer preg av at Yair Lapid og hans parti ble sensasjonen i forrige ukes parlamentsvalg, og debatten raser. Lapid f\u00e5r mye ros, men ogs\u00e5 kjeft fra venstreorienterte som mener det er feil \u00e5 kreve at arabere skal gj\u00f8re milit\u00e6rtjeneste, og fra den religi\u00f8se h\u00f8yresiden, som avviser krav om at ultraortodokse j\u00f8der m\u00e5 gj\u00f8re en st\u00f8rre innsats i arbeidslivet.\n\nDiskusjonen g\u00e5r ogs\u00e5 livlig om Lapids ultimatum til Netanyahu: Uten forhandlinger med palestinerne, intet regjeringssamarbeid. \u00abVil Yair Lapid dele Jerusalem?\u00bb, spurte avisen Ha'aretz i g\u00e5r og viser til at partiprogrammet sier at den hellige byen skal forbli udelt og under israelsk kontroll, ogs\u00e5 etter opprettelsen av en palestinsk stat. Men uttalelser fra s\u00e5 vel lederen som fremst\u00e5ende medlemmer kan tyde p\u00e5 at kravet ikke vil v\u00e6re absolutt i konkrete forhandlinger med palestinerne, mener avisen.\n\n\\-\u2006Vi st\u00e5r p\u00e5 hele v\u00e5rt program, er alt den forsiktige talsmann Cohen vil si.\n\nNoen meter unna partikontorene st\u00e5r den palestinske mureren Bassam Hamid fra Nablus p\u00e5 Vestbredden og jobber p\u00e5 en fasade sammen med sin israelske sjef og kolleger.\n\nYesh Atids suksess er positivt for palestinerne, mener han: \u2014 Yair Lapid er bedre enn de andre politikerne og helt klart mye bedre en Benjamin Netanyahu, sier han idet han retter ryggen og t\u00f8rker svetten fra pannen.\n\n\\-\u2006Men heller ikke Lapid vil gi dere \u00d8st-Jerusalem som hovedstad?\n\n\\-\u2006Det vil han nok, bare forhandlingene kommer i gang. Og forhandlinger krever han jo, sier Hamid optimistisk.\n\nIsraelske aktivister tilbyr palestinere sin stemme\n\n## Feil retning\n\nOptimismen deles av den ivrige Yesh Atid-tilhengeren Jacob Lessman (61), en entrepren\u00f8r som har stanset opp for \u00e5 se p\u00e5 Hamid og hans israelske kolleger fordi han \u00abliker \u00e5 se p\u00e5 folk som gj\u00f8r godt arbeid\u00bb. Lessman er godt forn\u00f8yd med Lapids \u00f8konomiske og sosiale program, men det er ikke hoved\u00e5rsaken til at partiet fikk hans stemme.\n\n\\-\u2006Israel har v\u00e6rt p\u00e5 vei i feil retning i mange \u00e5r. N\u00e5 h\u00e5per jeg at dette nye partiet kan f\u00e5 oss p\u00e5 riktig kurs, sier han, og utdyper: -\u2006I Yom Kippur-krigen i 1973 ble jeg s\u00e5 alvorlig s\u00e5ret at jeg siden bare v\u00e6rt et halvt menneske. Mine tre barn har alle tilbrakt \u00e5r av sine liv i det milit\u00e6re. Mine foreldre hadde fangenumre fra utryddelsesleiren Auschwitz tatovert p\u00e5 armene. S\u00e5 hva tror du jeg mest av alt \u00f8nsker meg? Fred, selvf\u00f8lgelig\\! N\u00e5 h\u00e5per jeg at Yesh Atid kan hjelpe oss til \u00e5 oppn\u00e5 det.\n\nOg i noen dager til, f\u00f8r de harde politiske realitetene innhenter partiet som juniorpartner til Netanyahus allianse, er nok troen sterk p\u00e5 at det meste er mulig \u00e5 f\u00e5 til for det nye partiet, i alle fall i egne rekker.\n\n\\-\u2006Bare vent, vi skal forvandle Israel\\! sier den blide Tammy Nassee, idet r\u00f8ykepausen er over og hun lydig f\u00f8lger partiets talsmann tilbake til kontoret.\n\n# Fakta: Fakta\n\nAvis- og TV-journalisten Yair Lapid grunnla Yesh Atid (Det finnes en fremtid) for ni m\u00e5neder siden. Ved valget 22. januar ble partiet nest st\u00f8rst i nasjonalforsamlingen Knesset, med 19 representanter.Det gode resultatet tilskrives Lapids personlighet og tillit hos velgerne, det klare budskapet og smart bruk av internett.Partiet har sterk st\u00f8tte i den sekul\u00e6re middelklassen, og hovedbudskapet er at byrdene m\u00e5 fordeles mer rettferdig. Partiet \u00f8nsker at alle borgere skal gj\u00f8re milit\u00e6r - eller siviltjeneste og at ortodokse j\u00f8der i st\u00f8rre grad deltar i arbeidslivetNye fredsforhandlinger med palestinerne er Yesh Atids betingelse for \u00e5 delta i den nye regjeringskoalisjon statsminister Benjamin Netanyahu fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass. Men partiprogrammet motsetter seg at \u00d8st-Jerusalem blir hovedstad i palestinernes stat og vil bytte bosetninger p\u00e5 Vestbredden mot omr\u00e5der i det n\u00e5v\u00e6rende Israel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17f90a9d-047b-423f-b057-6beb11fead98"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/489316", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:57Z", "text": "# Kast en fantastisk bursdagsfest for barn uten en slikk av planlegging\n\n\n\njeg alt om hjemmeBursdagsFeiring for barn.Som ikke er \u00e5 si at de ikke stresse meg ut, fordi de helt stress meg ut.Men ideen er s\u00e5 tiltalende og gammeldags, er det ikke?Du vet, hvis noen *andre* ville gj\u00f8re all planlegging og innkj\u00f8p av nevnte gammeldags, tiltalende id\u00e9.Vel, det er der denne fantastiske nye tjeneste trinn i.\n\nparter ved Alex er en nydelig, hjemmelaget virksomheten fra mamma Alexandra McGee og pappa Tony Gentile, som ble inspirert til \u00e5 starte biz etter planlegger en fest for deres s\u00f8nn ble raskt en stor (og dyrt\\!) problemer.\n\n\n\nMcGee og hedning designet fem birthday party og playdate temaer og sette dem alle sammen, noe som gj\u00f8r det fineste partiet i boks-sett jeg noensinne har sett.Personalet presentasjonen er nydelig, utmerket kvalitet p\u00e5 materialene og de har tenktav alt, inkludert en pr\u00f8ve tidsplan for partiet og mulige oppskrift ideer i tr\u00e5d med temaet.\n\nI Piratpartiet, for eksempel, vil du motta pirat hatter, vester, \u00f8yelapper, kroker, dekorasjoner, kuverter, spill, premier, good\n\n \n\ny bags, invitasjoner, takk kort og mye mer.Jeg kastet bare en fest for s\u00f8nnen min for noen m\u00e5neder siden, og tro meg, jeg har brukt waaaay mer enn dette.Men en av mine favoritt ting om disse boksene er de fortsatt f\u00f8ler designet med alvorlige kj\u00e6rlighet.Det f\u00f8les som jeg har planlagt det selv.Du vet, hvis jeg var tilregnelig nok til \u00e5 gj\u00f8re det.\n\n\n\nBortsett fra Pirate, party kit temaer inkluderer Princess, Fairy, Superhero og Knights and Dragons.Forh\u00e5pentligvis denne virksomheten vil trives, og de vil v\u00e6re i stand til \u00e5 legge til flere temaer snart, og til slutt gj\u00f8re egendefinerte parter.En stor kul mamma plukker tommelen opp for en kul mamma og hennes kul mann som gj\u00f8r livet lettere for resten av oss\n\n*Sjekk ut alle de forskjellige birthday party temaer p\u00e5 partene av Alex.*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f604b10-013b-42f8-bafb-31adab1ea508"}
+{"url": "http://docplayer.me/2543203-Trygge-samfunn-tidsskrift-for-kvinners-frivillige-beredskap-kfb-nr-3-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:54Z", "text": "\n\n2 N\u00f8dnett er uomtvistelig n\u00f8dvendig. Mitt anliggende er at vi m\u00e5 ha store h\u00e5p om at ting skal bli bra, at alle f\u00e5r hjelp i rette tid og at liv blir spart, men vi m\u00e5 v\u00e6re virkelighetsorientert ellers blir skuffelsene mange og triste. Alle som har mulighet til \u00e5 p\u00e5virke gode prosesser m\u00e5 gj\u00f8re det, men vi n\u00e5r lengre med positivitet og konstruktivitet enn med surmuling og bakstreverskhet. Det er i utgangspunktet en nesten umulig oppgave \u00e5 lage et fullgodt n\u00f8dnett ute og inne i v\u00e5rt mangfoldige land. Vi vet at vi m\u00e5 ha mobilnettet tilgjengelig i tillegg til n\u00f8dnettet. Det Kommunikasjon styreleder Anne-lise Johnsen Julaften for n\u00f8detatene redakt\u00f8r jan erik thoresen betyr blant annet at du kan gj\u00f8re en forskjell i en krisesituasjon hvor mobilnettet blir overbelastet. Legg lokk p\u00e5 nysgjerrigheten din ved ikke \u00e5 ringe n\u00e5r du strengt tatt ikke trenger det. Hvis du vet at det foreg\u00e5r en aksjon i ditt omr\u00e5de kan det faktisk bety noe hvis flere tenker likt om dette. Det kan synes lite, men det bidrar til et felles ansvar for at det gode kan p\u00e5hjelpes. Gj\u00f8r det til ditt ansvar ogs\u00e5 at kommunikasjonen g\u00e5r greit. Det gjelder p\u00e5 alle niv\u00e5 i livet, du har ogs\u00e5 et ansvar: Ta det p\u00e5 alvor\\! H\u00e5pet er et godt kommunikasjonsett b\u00e5de i glede og i n\u00f8d. Utgiver Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) Bes\u00f8ksadresse: Skippergt. 17 Postadresse: Pb 694 Sentrum 0106 OSLO Internett: E-post: Telefon: Faks: Redakt\u00f8r Jan Erik Thoresen E-post: Mobil: Redaksjonskomit\u00e9 Anne-Lise Johnsen, Hanne G. Garder og Jan Erik Thoresen Utgivelser Tidsskriftet utgis fire ganger i \u00e5ret Opplag: eks. ISSN Abonnement Tidsskriftet sendes gratis til interesserte. Abonnement kan tegnes ved \u00e5 sende en melding til sekretariatet i KFB. Innhold Stoff fra tidsskriftet eller v\u00e5re websider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Artikler og debattinnlegg sendes redaksjonen. De som \u00f8nsker innsendt stoff og bilder i retur m\u00e5 angi returadresse tydelig. Innholdet i signerte artikler st\u00e5r for forfatterens eget syn, og representerer n\u00f8dvendigvis ikke KFBs offisielle mening. I mange \u00e5r har det v\u00e6rt skrevet og snakket om hvor viktig det er at n\u00f8detatene samhandler n\u00e5r situasjonen krever det. Ropene om effektivisering og responstid har v\u00e6rt mange og h\u00f8ye. Derfor er det gledelig \u00e5 kunne fastsl\u00e5 at det nye digitale samband for politiet, brannvesenet og helsetjenesten, N\u00f8dnett, allerede n\u00e5 ser ut til \u00e5 fungere utmerket. Trygge Samfunn har snakket med fremtredende representanter fra alle n\u00f8detatene som enstemmig har rost den prosess prosjektet har v\u00e6rt gjenstand for. Tilbakemeldingene til Direktoratet for N\u00f8dkommunikasjon har v\u00e6rt positive. Det fremheves ar norsk samfunnssikkerhet og beredskap ikke kan v\u00e6re foruten en digital og robust n\u00f8dkommunikasjon der alle n\u00f8detater knyttes sammen og kommuniserer effektivt og m\u00e5lrettet. At utveksling av informasjon etatene i mellom ikke kan komme uvedkommende til kunnskap er ikke minst viktig. N\u00f8dnett skal v\u00e6re ferdig utbygd over hele landet i l\u00f8pet av Enn\u00e5 er det rom for justeringer og forbedringer. At det fra tid til annen kommer kritikk i media n\u00e5r noe ikke fungerer optimalt, er noe en m\u00e5 leve med. N\u00f8dnett blir ikke bygget p\u00e5 en dag. For n\u00f8detatene m\u00e5 det nye sambandet arte seg som en liten julaften. Men det er alts\u00e5 f\u00f8rst i 2015 selveste julenissen kommer. Grafisk produksjon Design: Aina Griffin Layout: Sandvik design Trykk: 07 Gruppen Forsidefoto: DNK KFB har som form\u00e5l \u00e5 styrke landets beredskap ved \u00e5: Spre opplysning om Norges totalforsvar og beredskap. Arbeide for \u00e5 styrke det sivile samfunns muligheter til \u00e5 m\u00f8te krisesituasjoner i fred eller krig. S\u00f8ke \u00e5 h\u00f8yne og samordne medlemsorganisasjonenes innsats i beredskapssammenheng. Fremme samarbeidet mellom disse organisasjonene og beredskapsmyndighetene. KFB vil arbeide for \u00e5 gj\u00f8re det norske samfunnet mer robust og mindre s\u00e5rbart i en krisesituasjon, med vekt p\u00e5 kvinneperspektivet. 2 TRYGGE SAMFUNN\n\n\n\n3 aktuell: Line Tresselt, Politisk r\u00e5dgiver, Forsvarsdepartementet En verneplikt kun for menn er i utakt med samfunnet Foto: FD Fra 2015 vil det v\u00e6re verneplikt for kvinner p\u00e5 linje med menn. Det er tverrpolitisk enighet om at landets borgere skal ha de samme rettigheter og plikter, uansett kj\u00f8nn, sier politisk r\u00e5dgiver Line Tresselt (Ap) i Forsvarsdepartementet. N\u00e5 vil Forsvaret kunne plukke de beste blant de mest motiverte, sier hun. av jan erik thoresen Hundre \u00e5r etter at kvinner fikk stemmerett har Stortinget vedtatt \u00e5 innf\u00f8re milit\u00e6r verneplikt ogs\u00e5 for kvinner. Slik sett kan vi si at dette er historisk med tanke p\u00e5 likestilling mellom kj\u00f8nnene. Norge blir n\u00e5 det eneste land i Europa som aktivt praktiserer verneplikt for begge kj\u00f8nn. Vedtaket er en modig beslutning som sender klare og sterke signaler ut i samfunnet om at kvinner er en sterk ressurs som verdsettes h\u00f8yt, sier Line Tresselt. Mangfold \u00f8ker kompetansen G\u00e5r vi noen ti\u00e5r tilbake i tid satt det sv\u00e6rt langt inne at en kvinne kunne gj\u00f8re karriere. De som gikk i bresjen den gang m\u00e5tte jobbe knallhardt for \u00e5 vise sin berettigelse. Barrierer ble brutt en for en. En rekke tiltak har v\u00e6rt iverksatt for \u00e5 bedre kj\u00f8nnsbalansen og derved \u00f8ke Forsvarets mangfold og kompetanse. Frivillig sesjon for kvinner ble innf\u00f8rt i 2007 og sesjonsplikt for alle fra N\u00e5r vi n\u00e5 innf\u00f8rer verneplikt for begge kj\u00f8nn er det ikke fordi vi trenger flere soldater, men fordi Forsvaret trenger de beste og mest motiverte. Et forsvar er ikke moderne fordi det har h\u00f8yteknologisk utstyr alene, uten ogs\u00e5 \u00e5 ha en moderne organisasjon. Derfor trenger landet et mangfold med ulike mennesker av begge kj\u00f8nn, kompetanse og vidsyn, understreker Tresselt. H\u00e5per \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen Verneplikt for kvinner inneb\u00e6rer ikke at alle kvinner skal inn til f\u00f8rstegangstjeneste. Forsvaret har \u00e5rlig behov for vernepliktige soldater av et samlet \u00e5rskull p\u00e5 til sammen Forsvaret har en m\u00e5lsetting om en kvinneandel p\u00e5 20 prosent innen I dag er andelen p\u00e5 ni prosent. Vi h\u00e5per verneplikt for kvinner kan virke stimulerende for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. Signalene peker i riktig retning. S\u00f8kningen til b\u00e5de luft- og sj\u00f8forsvaret ligger flere steder p\u00e5 over 20 prosent. Det er gode tall \u00e5 bygge videre p\u00e5, p\u00e5peker Tresselt. Veien videre F\u00f8r verneplikt for begge kj\u00f8nn formelt kan innf\u00f8res, m\u00e5 den forankres i lovverket. Det tas sikte p\u00e5 \u00e5 ha et lovutkast klart for h\u00f8ring i l\u00f8pet av innev\u00e6rende \u00e5r. Deretter m\u00e5 det legges frem en lovproposisjon v\u00e5ren M\u00e5lsettingen er at lovendringen trer i kraft i Siden det er tverrpolitisk enighet burde dette v\u00e6re realistisk, sier politisk r\u00e5dgiver Line Tresselt. \u00abNorge blir n\u00e5 det eneste land i Europa som aktivt praktiserer verneplikt for begge kj\u00f8nn\u00bb trygge samfunn\n\n\n\n4 nytt Johnny Aronsen, sjef for HV-16 Claymore (t.v.) og brigadesjef Odin Johannessen. Foto: Rolf K. Ytterstad. De spiller hverandre gode Brigade Nord er H\u00e6rens viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere sikkerhetspolitiske kriser i Norge. \u00c5 flytte seg til nye deler av landet krever Heimevernets lokalkunnskap. Med sine ni bataljoner er Brigade Nord sentral i det kollektive forsvar av Norge og \u00f8vrige deler av Nato og skal til enhver tid kunne reise dit sjefen ved Forsvarets operative hovedkvarter sier den skal dra. Raske forflytninger til nye deler av landet byr imidlertid p\u00e5 utfordringer som bare et godt samarbeid med Heimevernet kan l\u00f8se. Det er n\u00e6rmest umulig for oss \u00e5 ha lokalkunnskap om alle mulige reisem\u00e5l. Det sier seg selv at vi er avhengige av HV og den lokalkunnskapen de besitter. Uten st\u00f8tte fra andre blir brigaden ganske s\u00e5 alene, understreker brigadesjef Odin Johannessen. Skal en til Oppland m\u00e5 det samarbeides med HV-05, i Bergen er det HV-09. Under Brigadens \u00f8velse i Ofoten-omr\u00e5det i juni var det= HV-16 sin innsatsstyrke Claymore som var med p\u00e5 laget. \u00d8ker kjenneskapen til kapasitetene P\u00e5 denne \u00f8velsen brukte vi innsatstyrken v\u00e5r som sensorkapasitet for Brigaden. Vi observerte blant annet viktig terreng, knutepunkter og befolkningssteder for \u00e5 kunne gi h\u00e6rstyrken en best mulig stiuasjonsforst\u00e5else i forkant av, og under, gjennomf\u00f8ringen av \u00f8velsen, forklarer sjefen for HV-16 sin innsatsstyrke Claymore, Johnny Aronsen. Gjennom felles\u00f8velsen bygges kjennskapen til hverandres kapasiteter og muligheter. Enhver plan for bruk av Brigaden vil inneholde bruk av HV, enten som en liten del eller som et reelt styrkebidrag. Alt avhenger av situasjonen, men uansett er det samvirke som er stikkordet, p\u00e5peker Odin Johannessen. Han fremhever at HV har kontakt med det sivile samfunn p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Det dreier seg Stor innsats av Sivilforsvaret om kontakt opp mot instanser og personer som vi i Brigaden m\u00e5 kunne samarbeide med. Gjennom Heimevernets folk kan vi koble oss rett inn mot lokalsamfunnet, sier Johannessen. God effekt for HV I tillegg til \u00e5 bruke lokalkunnskapen kan HV utfylle H\u00e6ren med blant annet hunder, milit\u00e6rpoliti, skarpskyttere, sanitetspersonell og logistikkressurser. Heimevernet f\u00e5r god effekt av \u00e5 trene med Brigaden. Vi f\u00e5r bedre forutsetning for fremtidig samhandling og vi vet at vi kan operere p\u00e5 lag dersom noen skjer, sier Johnny Aronsen. I forbindelse med storflommen p\u00e5 \u00d8stlandet i slutten av mai bisto Sivilforsvaret, politiet, brannvesenet og enkeltkommuner i Oppland, Hedmark, Buskerud, Akershus, Telemark og Vestfold foruten Oslo. Sivilforsvarets sambandsmateriell, aggregater, lensepumper og ATV er ble benyttet i stor grad. Til sammen deltok 263 tjenestepliktige og 33 ansatte i ulike operasjoner. Innsatsen omfattet 4353 arbeidstimer. 4 TRYGGE SAMFUNN\n\n\n\n5 17 katastrofer som kan ramme Norge \u00abNasjonalt risikobilde 2013\u00bb beskriver scenarier og gir bakgrunnsinformasjon om risiko innenfor en rekke omr\u00e5der. Dokumentet er utarbeidet av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) i samarbeid med andre fagmyndigheter og eksperter innenfor en rekke samfunnsomr\u00e5der. \u00abNasjonalt risikobilde\u00bb presenterer katastrofehendelser som har lav sannsynlighet, men som vil ha store konsekvenser dersom de inntreffer. \u00abNasjonalt risikobilde 2013\u00bb vurderer s\u00e5 vel naturutl\u00f8ste hendelser som ulykker og bevisste handlinger som terrorisme og cyberangrep. I dokumentet analyseres en rekke konsekvenser av hendelsene. Blant disse er liv og helse, \u00f8konomi, milj\u00f8 og samfunnstabilitet. Det gj\u00f8res ogs\u00e5 vurderinger av sannsynligheten for at de ulike hendelsene kan inntreffe. Generelt er det naturutl\u00f8ste hendelser som utgj\u00f8r den st\u00f8rste risikoen i det norske samfunnet, men ogs\u00e5 bevisste handlinger kan medf\u00f8re meget store konsekvenser. \u00abNasjonalt risikobilde\u00bb gir ikke en komplett oversikt over risiko i det norske samfunnet, men et bilde av noen mulige verstefallscenarier. Risikobildet kommer til \u00e5 bli komplettert og videreutviklet i \u00e5rene som kommer. Dette er tredje utgave av \u00abNasjonalt risikobilde\u00bb. Det er gjennomf\u00f8rt store endringer i presentasjon og metodikk fra forrige utgave. Dokumentet skal legges til grunn for planlegging og vurderinger i alle deler av samfunnet. Positiv varslings\u00f8velse Den nasjonale varslings\u00f8velsen 2013 hadde til hensikt \u00e5 \u00f8ve myndighetenes evne til \u00e5 motta og videresende varsel om en st\u00f8rre u\u00f8nsket hendelse. Utover \u00e5 teste dagens varslingsplanverk skulle \u00f8velsen gi svar p\u00e5 om planverket er hensiktsmessig og om myndighetene disponerer en tidsriktig teknologi for \u00e5 gjennomf\u00f8re korrekt varsling. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), som var ansvarlig for \u00f8velsen, sendte i utgangspunktet ut et beredskapsvarsel til 13 sektorer. I l\u00f8pet av 30 minutter bekreftet 93 prosent av mottakerne at de hadde mottatt varsel. I l\u00f8pet av ettermiddagen samme dag hadde over 800 offentlige etater p\u00e5 alle niv\u00e5er mottatt varsel direkte eller via viderevarsling. Det ser ut til at rutiner og systemer for varsling fungerer godt. Samtidig er det en rekke l\u00e6ringspunkter vi kan ta med oss inn i evalueringen, sier seniorr\u00e5dgiver Tore Drtina i en kommentar. Foto: Forsvarets mediesenter Godt inntrykk av norske soldater En innbyggerunders\u00f8kelse viser at 89 prosent av Norges befolkning mener det er et stort behov for Forsvaret i dagens situasjon. Bare to prosent mener det ikke er n\u00f8dvendig. Unders\u00f8kelsen, som er gjennomf\u00f8rt av Ipsos MMI, omfatter intervjuer i perioden 8. april til 16. mai i \u00e5r. 65 prosent av befolkningen har et meget godt inntrykk av Forsvaret som s\u00e5dan. Sterke tall, men folks inntrykk av den norske soldaten er enda mer imponerende. Hele 84 prosent av de spurte mener at norske soldater gj\u00f8r en god eller meget god innsats i internasjonale operasjoner, og soldaten oppfattes i stadig st\u00f8rre grad som kompetent og modig. Interessen for utdanning i Forsvaret \u00f8ker ogs\u00e5, s\u00e6rlig blant unge kvinner. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor interessant en utdanning i Forsvaret ville v\u00e6rt, uavhengig av hvilken utdannelse de allerede har, svarer 41 prosent av alle under 30 \u00e5r at dette ville v\u00e6re meget eller ganske interessant. Kriser m\u00e5 kunne h\u00e5ndteres uten mobiltelefon Det er et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r samfunnet m\u00e5 h\u00e5ndtere en krise uten bruk av kritisk infrastruktur. Scenario for \u00d8velse Orkan i fjor var en voldsom orkan som feide over S\u00f8r-Vestlandet. Den f\u00f8rte til store \u00f8deleggelser og bortfall av kritisk infrastruktur som kraftforsyning, elektronisk kommunikasjon (ekom) og samferdsel. N\u00e5 foreligger evalueringen. I den kommer det klart frem at ikke alle virksomheter har planverk som tar h\u00f8yde for bortfall av elektrisitet og ekom. Kun et f\u00e5tall av deltakerne i \u00f8velsen har etablert gode reservel\u00f8sninger for bortfall av ekomtjenester. Dette bekymrer Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Alle som er avhengige av elektrisitet eller telefon m\u00e5 enten ha reservel\u00f8sninger eller finne alternativer. Dette m\u00e5 gjenspeiles i planverk og organisering, presiserer avdelingsleder Georg Bryn i DSB. trygge samfunn\n\n\n\n\n\n7 Forsvarets traumeteam viktig for samfunnet Hver dag nyter nordmenn rundt om p\u00e5 landets akuttmottak godt av erfaringer leger har tilegnet seg som spesialister i et av Forsvarets traumeteam. Fra en operasjonsstue i Afganistan. Foto: Forsvarets mediesenter. Forsvarets traumeteam er en viktig ressurs for norske sykehus og det norske samfunn. V\u00e5re ansatte, som arbeider rundt om p\u00e5 norske sykehus, f\u00e5r erfaringer fra samarbeid med v\u00e5re allierte som en ellers sjelden f\u00e5r. De f\u00e5r dessuten delta p\u00e5 ulike kurs og seminarer og mange f\u00e5r erfaringer fra traumatologi i krigsomr\u00e5der med de skadesituasjonene det kan f\u00f8re med seg, forklarer brigader Dag Hjelle, overlege i Forsvarets sanitet. Han p\u00e5peker at den norske modellen for milit\u00e6r traumemedisin legger opp til et n\u00e6rt samarbeid mellom sivile og milit\u00e6re traumeteam. De milit\u00e6re traumeteamene og de sivile akuttmottakene utfyller hverandre. Selv om v\u00e5re overleger er ansatt i Forsvaret, arbeider de til daglig rundt om p\u00e5 avdelinger i norske sykehus. De vi samarbeider mest med er Oslo Universitetssykehus, St. Olavs sykehus, Stavanger sykehus og Haukeland sykehus, forteller Hjelle. I forbindelse med et nylig avholdt seminar om traumatologi fikk Norge ros og anerkjennelse fra den amerikanske professoren og overlegen Donald Trunkey. Jeg opplever at Norge har v\u00e6rt sv\u00e6rt innovative n\u00e5r det gjelder traumemedisin og har en god ordning ogs\u00e5 der det ikke bor s\u00e5 mange folk. Det kan v\u00e6re lange avstander mellom sykehusene, spesielt i nord, men Norge har funnet l\u00f8sninger som fungerer bra, understreket Trunkey. Bedre oversikt over skredfaren Det er beregnet at rundt mennesker i Norge bor utsatt til for skredfare i bratt terreng. Kommunene har lenge etterlyst bedre og mer presise kart som gir oversikt i utsatte omr\u00e5der. Dette har Norges vassdragsog energidirektoratet (NVE) tatt tak i og lansert en ny kartserie. Den nye serien er enkel i bruk og tar h\u00f8yde for sn\u00f8skred, s\u00f8rpeskred, steinsprang, jordskred og flomskred. Faresonene er tegnet inn i kartet slik at kommunen bare trenger \u00e5 forholde seg til en skredsone. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r kommunen raskt oversikt over hvilke omr\u00e5der som er utsatt. Med de faresonekart NVE n\u00e5 har utarbeidet har kommunen et godt grunnlag for korrekt arealforvaltning og byggesaksbehandling, for \u00e5 vurdere behov for sikringstiltak og for lokal skredberedskap, sier Vassdrags- og energidirekt\u00f8r Per S\u00f8nderud i en kommentar. Grunnlaget for faresonekartene er kart- og flybildestudier, terrengmodellanalyser og omr\u00e5debefaringer. Kartene er tilrettelagt digitalt, slik at de respektive kommuner og andre kan anvende resultatene sammen med andre kartdata. Faresonekartlegging blir i dag sett p\u00e5 som det viktigste virkemiddel for \u00f8kt kunnskap om fareomr\u00e5dene og som grunnlag for annet skredforebyggende arbeid i \u00e5rene som kommer. trygge samfunn\n\n\n\n8 nytt Egen lov om Forsvarets bistand til politiet I tillegg foresl\u00e5r Forsvarsdepartementet \u00e5 forankre Forsvarets selvstendige ansvar for \u00e5 h\u00e5ndtere luftb\u00e5rne terroranslag. Siden terrorangrepene 22. juli 2011 har det v\u00e6rt et sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 forbedre ivaretakelsen av samfunnssikkerheten i Norge, ikke minst i det sivilmilit\u00e6re samarbeidet og Forsvarets bistand til politiet spesielt. Det lovforslag som n\u00e5 er ute til h\u00f8ring best\u00e5r av to deler; Forsvarets ansvar for \u00e5 avverge luftb\u00e5rne terroranslag og Forsvarets bistand til politiet. N\u00e5r det gjelder luftb\u00e5rne terroranslag foresl\u00e5r departementet \u00e5 videref\u00f8re at det er Forsvarsdepartementet som treffer beslutning om hvordan slike terroranslag skal avverges og om det er hensiktsmessig \u00e5 bruke makt. Grunnloven forbyr bruk av milit\u00e6r makt mot egne borgere uten hjemmel i lov. Det er imidlertid lang og fast praksis for at dagens former for bistand, regulert i bistandsinstruksen, faller utenfor Grunnlovsforbudet. For disse former for bistand er det alts\u00e5 ikke p\u00e5krevet med lov. Det er likevel \u00f8nskelig \u00e5 regulere en s\u00e5 viktig oppgave i en formell lov, heter det i en uttalelse fra Forsvarsdepartementet. Med dette forslaget lovfestes Forsvarets bistand til politiet i tr\u00e5d med hovedlinjene i bistandsinstruksen, beslutningsansvaret hva ang\u00e5r luftb\u00e5rne terroranslag samt Forsvarets mulighet til \u00e5 bist\u00e5 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med etteretningsog sikkerhetsmessig bistand. H\u00f8ringsfristen er satt til 11. oktober og departementet tar sikte p\u00e5 \u00e5 fremme en lovproposisjon s\u00e5 snart som mulig. Rekordh\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 befalsskolestudentene Aldri f\u00f8r har kvaliteten p\u00e5 de kommende elevene til Forsvarets befalsskoleutdanninger v\u00e6rt h\u00f8yere. B\u00e5de resultatet p\u00e5 fysiske tester og karaktersnitt er bedre i \u00e5r enn noen gang tidligere. Tall fra Forsvaret viser at hele personer s\u00f8kte lederutdanning i sommer. Av de totalt s\u00f8kerne som ble innkalt m\u00f8tte til fase 1 av opptaket p\u00e5 Luftforsvarets skolesenter Kjevik, utenfor Kristiansand. Fase 1 av opptaket var fysiske tester; 3000-meter l\u00f8p og styrketester. Kandidatene m\u00e5tte ogs\u00e5 gjennom en sv\u00f8mmetest over 200 meter. I tillegg var alle kandidatene gjennom legetester og eventuelle kunnskaps- og evnetester. Frafallet etter de fysiske testene viste seg \u00e5 v\u00e6re rekordlavt. Av de totalt kandidatene som ble testet var det bare 297 som ikke besto. Det tilsvarer et frafall p\u00e5 bare 20 prosent mot 26 prosent i 2012, og er det beste resultat hittil i opptakets historie. Fase 2 av opptaket ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 Evjemoen skyte- og \u00f8vingsfelt. Her ble aspirantenes lederegenskaper n\u00f8ye vurdert. Aspirantene var blant annet gjennom flere varianter av den klassiske gj\u00f8rmel\u00f8ypa, sanitetsoppgaver og utfordringer som testet lederskap under stress og milit\u00e6r trening. Forn\u00f8yde studenter ved H\u00e6rens befalsskole. Foto: Forsvarets mediesenter. Oberstl\u00f8ytnant Sven Olav Berg, sjef for Forsvarets opptak(fos) synes det er sv\u00e6rt gledelig at s\u00e5 mange passerte de fysiske testene. Det er blitt et fokus p\u00e5 trening generelt i samfunnet, ogs\u00e5 blant ungdom. Det tror jeg vi nyter godt av. Samtidig ser vi at kvaliteten p\u00e5 s\u00f8kerne ofte er sammensatt. Det kan synes som om det er en sammenheng mellom gode karakterer og god fysisk kapasitet, mener Berg. 8 TRYGGE SAMFUNN\n\n\n\n9 gjesteskribenten: J\u00f8rgen Roaldset Samfunn og sikkerhet J\u00f8rgen Roaldset er generalsekret\u00e6r i Landsr\u00e5det for Heimevernet. Han har mange \u00e5rs fartstid i Forsvaret, bl.a. 10 \u00e5r som omr\u00e5desjef i HV. Han har Befalsskolen og tjenestegjort i H\u00e6rens Sanitet. Roaldset har dessuten v\u00e6rt generalsekret\u00e6r i KFUM - KFUK og drevet egen virksomhet innen ledelse og org.utvikling. Landsr\u00e5det for Heimevernet er etablert for \u00e5 sikre Heimevernets forankring i det sivile samfunn og for \u00e5 skape troverdighet og n\u00e6rhet til sivilbefolkningen. De sivile organisasjonene er valgt ut p\u00e5 bakgrunn av sin store samfunns-, n\u00e6rings- eller samfunnsmessige betydning. Landsr\u00e5det samles normalt to ganger i \u00e5ret og skal bist\u00e5 med uttalelser, forslag og r\u00e5d i alle viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r Heimevernet. R\u00e5det skal spesielt arbeide for \u00e5 fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn. Hvert av de 11 Heimevernsdistriktene har sitt distriktsr\u00e5d med representanter fra 10 sivile organisasjoner og fra heimevernsomr\u00e5dene innen distriktet. R\u00e5dsstrukturen var etablert f\u00f8r Heimevernet ble opprettet gjennom vedtaket i Stortinget 6. desember Dette gjorde at tilsettingen av distriktssjefer og omr\u00e5desjefer kunne iverksettes umiddelbart etter opprettelsen. Heimevernet er en del av Forsvaret (Lov om Heimevernet 1), og har som hovedoppgave vakthold og sikring av vitale objekter og funksjoner i samfunnet. Heimevernet skal ogs\u00e5 kunne settes inn for \u00e5 avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker (Lov om Heimevernet 13). Dette skal ikke v\u00e6re dimensjonerende for organisering eller utrustning. Gjennom \u00e5rene har Heimevernet v\u00e6rt en viktig bidragsyter n\u00e5r ulykker har rammet. Det er opp til den lokale politimesteren \u00e5 anmode om bistand fra Heimevernet. Tilbakemeldingene p\u00e5 Heimevernets innsats de siste \u00e5rene har v\u00e6rt sv\u00e6rt gode, samtidig som det har kommet mange henvendelser om hvorfor Heimevernet ikke er anvendt i st\u00f8rre omfang. Det m\u00e5 v\u00e6re tungtveiende grunner som har gjort at ikke alle relevante ressurser settes inn n\u00e5r store ulykker skjer. NOU 2013:5 \u00abN\u00e5r det virkelig gjelder\u00bb vurderer statlige forsterkningsressurser (Politireserven, Sivilforsvaret og Heimevernet). Utredningen gir f\u00f8lgende anbefaling om Heimevernet: utvalget p\u00e5 at prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til anvendelse av milit\u00e6re styrker i fredstid m\u00e5 v\u00e6re formalisert.\u00bb Heimevernet er med sin soldater og desentraliserte struktur, en stor ressurs i alle deler av landet. De fleste av oss kjenner noen i Heimevernet. Det kan v\u00e6re en nabo, arbeidskollega, s\u00f8ster eller bror. Det er alts\u00e5 helt vanlige samfunnsborgere med inng\u00e5ende kunnskap til hjemtraktene som glir inn og ut av rollen som HV-soldat. God utrustning og h\u00f8y motivasjon for innsats n\u00e5r alarmen g\u00e5r er to av kjennetegnene p\u00e5 en HV-soldat. R\u00e5dsstrukturen i Heimevernet er opptatt av om Heimevernets ressurser kan utnyttes p\u00e5 en enda bedre m\u00e5te enn i dag. En begrensende faktor kan v\u00e6re at st\u00f8tte til det sivile samfunnet ikke skal v\u00e6re dimensjonerende for Heimevernet. Det er de milit\u00e6re oppdragene som ligger til grunn for oppl\u00e6ring, trening og materiellanskaffelser i dag. Ved \u00e5 tenke b\u00e5de milit\u00e6re og sivile oppdrag vil det v\u00e6re mulig \u00e5 forbedre den sivile beredskapen i form av Heimevernets innsats eller utl\u00e5n av materiell, i tillegg til \u00e5 \u00f8ke Heimevernets milit\u00e6re evne. NOU 2013:15 anbefaler forh\u00e5ndsplanlegging og sam\u00f8velser. Dette forutsetter god kontakt og dialog mellom Heimevernet, andre etater og frivillige organisasjoner. Det er derfor \u00e5 h\u00e5pe at det blir flere kontaktm\u00f8ter og invitasjoner til \u00e5 delta i hverandres opp\u00e6ring og \u00f8velser, proaktivitet ved \u00e5 ta kontakt vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 komme i gang. Kommunens beredskapsr\u00e5d er en naturlig m\u00f8teplass for HV-omr\u00e5det, og Fylkesmannens beredskapsr\u00e5d for HV-distriktet. Til tross for at \u00ab13 oppdrag\u00bb ikke skal v\u00e6re dimensjonerende, planlegger Heimevernet \u00e5 anskaffe over 400 n\u00f8dnettradioer. Dette er sv\u00e6rt gledelig og vil gj\u00f8re at hver enkelt av Heimevernets kommandoplasser fra HV-omr\u00e5de og oppover kan kommunisere med sivile akt\u00f8rer n\u00e5r de l\u00f8se oppdrag. \u00abP\u00e5 linje med \u00f8vrige deler av Forsvaret, kan Heimevernet stille betydelige ressurser til r\u00e5dighet for det sivile samfunn ved u\u00f8nskede hendelser i fredstid. Utvalget anbefaler en tydeligere bruk av Heimevernet i st\u00f8tte for politiet i vakt- og sikringsoppdrag. Gjennom forh\u00e5ndsplanlegging og sam\u00f8velser, vil Heimevernet kunne opptre forutsigbart og ensartet over hele landet. I denne sammenheng peker trygge samfunn\n\n\n\n\n\n11 tema: n\u00f8dkommunikasjon Forventningene er N\u00f8dnetts st\u00f8rste utfordring Innf\u00f8ringen av N\u00f8dnett er det st\u00f8rste l\u00f8ft for den sivile samfunnssikkerheten i Norge noensinne, sier direkt\u00f8r Tor Helge Lyngst\u00f8l i Direktoratet for n\u00f8dkommunikasjon. Ferdig utbygd f\u00e5r N\u00f8dnett brukere. N\u00f8detatene f\u00e5r n\u00e5 en unik mulighet til effektiv og m\u00e5lrettet samhandling n\u00e5r u\u00f8nskede hendelser inntreffer, fortsetter han. av jan erik thoresen Ideen om et nytt digitalt n\u00f8dnett i Norge som erstatning for n\u00f8detatenes gamle, separate analoge samband s\u00e5 dagens lys allerede i Det var Statens helsetilsyn som tok et initiativ overfor Justis- og politidepartementet, om et mulig felles prosjekt. S\u00e5 ble det gjennomf\u00f8rt et forprosjekt i 1996, etterfulgt av en utredningsperiode. I 2001 startet et pilotprosjekt i Trondheim for \u00e5 teste ut en digital sambandsl\u00f8sning basert p\u00e5 standarden TETRA, opplyser direkt\u00f8r Tor Helge Lyngst\u00f8l i Direktoratet for n\u00f8dkommunikasjon (DNK). Han medgir at det har v\u00e6rt en lang og omfattende prosess frem til det N\u00f8dnett er i dag. Mange utredninger og ikke mindre enn tre Stortingsvedtak m\u00e5tte til f\u00f8r politiet i Follo og \u00d8stfold som f\u00f8rste brukergruppe kom p\u00e5 N\u00f8dnett i desember F\u00f8rste utbyggingstrinn ble fullf\u00f8rt v\u00e5ren F\u00f8r vi kunne g\u00e5 videre m\u00e5tte vi avvente en evaluering, en kvalitetssikring og et nytt Stortingsvedtak, som kom 9. juni Det var klarsignal til at N\u00f8dnett kunne bygges ut til hele Fastlands- Norge. N\u00f8dnett skal v\u00e6re ferdig utbygd i hele landet i l\u00f8pet av 2015, forteller Lyngst\u00f8l. Komplisert og omfattende Et s\u00e5 avansert system i et s\u00e5 stort og vidstrakt land er ikke gratis. Jeg ansl\u00e5r at livssykluskostnaden vil Direkt\u00f8r Tor Helge Lyngst\u00f8l. Foto: DNK. \u00abDet er krevende \u00e5 drifte et s\u00e5 komplisert prosjekt i full offentlighet\u00bb v\u00e6re rundt ti milliarder kroner. Et enstemmig Storting har innsett at norsk samfunnssikkerhet og beredskap ikke kan v\u00e6re foruten en digital og robust n\u00f8dkommunikasjon der alle n\u00f8detater knyttes sammen og kommuniserer effektivt og m\u00e5lrettet. Vi m\u00e5 ikke glemme at Norge har gjennomlevd 22. juli-angrepene og omfattende naturutl\u00f8ste hendelser kriser som understreker n\u00f8detatenes behov for koordinert innsats, understreker Tor Helge Lyngst\u00f8l. Forn\u00f8yde brukere Det er gjennomf\u00f8rt flere sp\u00f8rreunders\u00f8kelser blant brukere av N\u00f8dnett. B\u00e5de innen politi, brannvesen og helsetjenesten er tilbakemeldingene positive. I den prosjektfasen vi n\u00e5 befinner oss i er det naturlig at det p\u00e5 enkelte omr\u00e5der er et forbedringspotensial. De tilbakemeldinger vi f\u00e5r fra n\u00f8detatene bidrar til stadighet \u00e5 h\u00f8yne robustheten. Selv om det er en forventing fra brukerne om at alt skal v\u00e6re perfekt fra f\u00f8rste stund, forst\u00e5r alle at vi m\u00e5 vinne erfaringer fra brukerne selv. Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 bygge noe ideelt og \u00e5 snakke om \u00e5 bygge noe ideelt. Noe av den kritikken som er kommet baserer seg i hovedsak p\u00e5 manglende kunnskaper. At N\u00f8dnett eksempelvis ikke fungerer innend\u00f8rs i alle bygninger landet over er noe som i utgangspunktet ikke ligger innenfor prosjektrammen. Det er krevende \u00e5 drifte et s\u00e5 komplisert prosjekt i full offentlighet. I DNK er vi forberedt p\u00e5 \u00e5 informere og forklare n\u00e5r situasjo-\u00bb trygge samfunn\n\n\n\n13 tema: n\u00f8dkommunikasjon Mange positive tilbakemeldinger N\u00f8dnett gir akt\u00f8rene mulighet til profesjonell kommunikasjon f\u00f8r alle er ankommet skadestedet. Det gir raskere og tryggere intervensjon b\u00e5de for n\u00f8detatene og de skadelidte, sier avdelingsdirekt\u00f8r Anne Rygh Pedersen i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Vi f\u00e5r gode tilbakemeldinger fra de lokale brann- og redningsvesen, sier hun. av jan erik thoresen Foto: istock Avdelingsdirekt\u00f8r Anne Rygh Pedersen. Foto: DSB. For landets brann- og redningsvesen inneb\u00e6rer N\u00f8dnett at 110-sentralen til enhver tid vil kalle ut n\u00e6rmeste ressurs til skadestedet, uavhengig av hvilken kommune eller 110-distrikt ressursen befinner seg i. Ved hjelp av blant annet informasjon om skadested og type hendelse beregner systemet i 110-sentralen forslag til n\u00e6rmeste brann- og redningsvesen. Utalarmering med tilbakemelding for deltidsmannskaper gir dessuten mulighet for raskere utrykning og riktig bemanning i forhold til oppdraget. N\u00f8dnett gir oss \u00e5penbare fordeler. Brann- og redningsvesen som dekker tjenester innen et st\u00f8rre omr\u00e5de for flere andre brannvesen, som eksempelvis dykking, restverditjenester eller tauredningstjenester, m\u00e5 gjerne kj\u00f8re over lange strekninger p\u00e5 sine oppdrag. Fordi N\u00f8dnett er s\u00f8ml\u00f8st p\u00e5 tvers av organisatoriske og geografiske grenser kan disse n\u00e5 kommunisere med, la oss kalle det \u00abbestillerbrannvesenet\u00bb, fortl\u00f8pende fra de mottar melding til de er fremme. Tidligere var dette ikke mulig f\u00f8r en kom inn i \u00abbestillerbrannvesenets\u00bb dekningsomr\u00e5de, forklarer Anne Rygh Pedersen. Ny kompetanse Innf\u00f8ring av N\u00f8dnett har krevd en annen type kompetanse enn det brannog redningsvesenet vanligvis har. Blant annet har det v\u00e6rt en krevende oppgave \u00e5 konfigurere verkt\u00f8yet for oppdragsh\u00e5ndtering slik at de riktige ressursene blir kalt ut til de forskjellige hendelser. Som naturlig er vil det n\u00f8dvendigvis v\u00e6re en periode der en gj\u00f8r seg ferdig med \u00abbarnesykdommene\u00bb. N\u00f8dnett er et komplisert og krevende prosjekt, men jeg synes systemet raskt er kommet opp p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. Tilbakemeldingene fra de lokale brann- og redningsetater er positive. Eksempelvis kunne brannsjefen i Drammen fortelle at talekvaliteten under brann- og redningsaksjonen i Bragernestunnelen var \u00abkrystallklar\u00bb til tross for en betydelig bakgrunnsst\u00f8y. Tilsvarende rapporter kommer fra helikoptre som opererer med slokking av skogbranner, kan avdelingsdirekt\u00f8ren fortelle. Oppl\u00e6ring og n\u00e6rhet I DSB er vi positive til innspill som kan bidra til konstruktive endringer til det bedre. P\u00e5 den m\u00e5ten vil flere f\u00e5 et slags \u00abeierskap\u00bb til systemet. Fra f\u00f8rste stund har vi lagt sterk vekt p\u00e5 oppl\u00e6ring. At den foreg\u00e5r p\u00e5 samme sted og med samme pensum for brann, politi og helse har uvurderlig betydning. Vi merket at direktoratene kjenner hverandres rolle og oppgaver bedre. At alle har bidratt til \u00e5 utvikle et felles sambandsreglement styrker samholdet ytterligere. N\u00f8dnett er jo ikke ferdig utbygget f\u00f8r i 2015, men underveis f\u00e5r vi stadig mer kompetanse som bidrar til ytterligere forbedring av tjenesten. P\u00e5 et nylig avholdt m\u00f8te med landets brannsjefer var det en som mente at N\u00f8dnett var det beste som har skjedd siden l\u00e6rb\u00f8tta ble skiftet ut med brannslangen. Det sier ikke s\u00e5 lite, understreker Anne Rygh Pedersen. God dekning Samarbeidet med svenskene gj\u00f8r at skogbrannvarsling og eventuell utrykning i grensetraktene blir vesentlig bedre. Den langstrakte grensen omfattes av enorme skogarealer. For\u00f8vrig er det verdt \u00e5 understreke at omr\u00e5der i landet som har hatt d\u00e5rlig radiodekning tidligere n\u00e5 har f\u00e5tt bedre dekning. Dette er et godt bidrag til m\u00e5lsettingen om at skadelidte skal f\u00e5 raskere og bedre hjelp, sier avdelingsdirekt\u00f8r Anne Rygh Pedersen. trygge samfunn\n\n\n14 - N\u00f8dnett vil endre de akuttmedisinske tjenester Den nye teknologien gir bedre muligheter for samhandling innen helsetjenesten og styrker samvirket med andre n\u00f8detater, sier avdelingsdirekt\u00f8r Steinar Olsen i Helsedirektoratet. I fremtiden vil kritiske data vil \u00f8ke i antall og volum. Ny omsorgsteknologi vil bringe helsetjenesten ut til pasientene, sier han. skal forholdene legges best mulig til rette. Det dreier seg prim\u00e6rt om mottak av utstyr og lokale tekniske og organisatoriske forberedelser og gjennomf\u00f8ring. Prosjektet har en koordinerende rolle mellom de regionale helseforetakene og kommunehelsetjenesten. N\u00e5r N\u00f8dnett er ferdig utbygd i 2015 skal det v\u00e6re installert til sammen rundt 300 nye operasjonsentraler, AMK-sentraler og akuttmottak. Ambulanser, helikoptre, og b\u00e5ter skal ha kj\u00f8ret\u00f8ymonterte radioer mens ambulanseav jan erik thoresen Avdelingsdirekt\u00f8r Steinar Olsen N\u00f8dnett knytter kommune- og spesialisthelsetjenesten sammen i et felles avlyttingssikret kommunikasjonsnett. Det \u00e5pner seg store muligheter, men ogs\u00e5 utfordringer. Det er n\u00f8dvendig med en bred gjennomgang av prosedyrer, rutiner og samarbeidsformer. De store gevinstene kommer ikke uten et omfattende engasjement fra dem som skal bruke N\u00f8dnett daglig, understreker avdelingsdirekt\u00f8r Steinar Olsen. Han p\u00e5peker at helsetjenesten selv m\u00e5 f\u00f8lge opp for at teknologien skal kunne utvikles maksimalt. Gjennom en egen prosjektorganisasjon Ambulansesj\u00e5f\u00f8r kommuniserer. Foto: Helsedirektoratet. 14 TRYGGE SAMFUNN\n\n\n\n15 tema: n\u00f8dkommunikasjon personell og leger i vaktordning skal ha h\u00e5ndholdte radioterminaler. Oppl\u00e6ring av sluttbruker er den enkelte n\u00f8detats ansvar. Det p\u00e5g\u00e5r felles instrukt\u00f8roppl\u00e6ring mellom politi, brann og helse hvor samhandling inng\u00e5r som en viktig del. Den enkelte n\u00f8detat m\u00e5 selv definere sine behov. Det oppl\u00e6ringsl\u00f8ftet som f\u00f8lger n\u00f8dnettinnf\u00f8ringen skal etterlate seg en permanent struktur for \u00e5 sikre h\u00f8y kvalitet p\u00e5 oppl\u00e6ringen av nye medarbeidere ogs\u00e5 etter prosjektfasen, opplyser Olsen. Hjelpen kommer n\u00e6rmere pasienten En veltrimmet og effektiv akuttmedisinsk kjede krever god kommunikasjon og strukturert innsats. N\u00e5r det skjer en ulykke kan den enheten som f\u00f8rst kommer til skadestedet umiddelbart kommunisere med andre akt\u00f8rer. P\u00e5 den m\u00e5ten kan en i st\u00f8rre grad sikre tidlig hjelp til pasienter med alvorlig sykdom eller skade. Bruk av felles talegrupper i n\u00f8dnett p\u00e5 vei ut til hendelsesstedet s\u00f8rger for l\u00f8pende oppdatering av opplysninger fra den som ankommer f\u00f8rst. Det bidrar til rask situasjonsoversikt og mulighet for \u00e5 foreta vurdering av hva som er riktige tiltak eller behandling. Ambulansepersonell eller annet helsepersonell som er til stede hos pasienten kan f\u00e5 st\u00f8tte fra leger p\u00e5 vakt eller fra spesialister p\u00e5 sykehus. Dette inneb\u00e6rer at n\u00f8dvendig behandling iverksettes raskere og at f\u00e6rre trenger \u00e5 bli fraktet til akuttmottak og bli innlagt. N\u00f8dnettet knytter spesialist- og prim\u00e6rhelsetjenesten tettere sammen og ressurssene bruker mer rasjonelt, forklarer Steinar Olsen. God samhandling Samhandlingsreformens m\u00e5lsetting krever at akt\u00f8rene i helsevesenet utvikler et samarbeid som inneb\u00e6rer en optimal utnyttelse av N\u00f8dnettet. Det forutsettes at det utvikles prosedyrer for hvordan AMK, ambulansetjenesten, akuttmottakene og legene i legevakttjenesten skal arbeide sammen og utnytte hverandres kompetanse. En sammenkobling av spesialisthelsetjenesten ved AMK og akuttmottakene og hele bredden av helse- og omsorgstjenester i kommunene kan inneb\u00e6re en mangedobling av de ressurser en har til r\u00e5dighet ved u\u00f8nskede hendelser. Med nytt N\u00f8dnett f\u00e5r AMK umiddelbar oversikt over tilgjengelige res- Avdelingsdirekt\u00f8r Steinar Olsen (Foto:???????) surser. Disse er spredt over et st\u00f8rre geografisk omr\u00e5de og gj\u00f8r lokalkunnskap mindre n\u00f8dvendig. For \u00e5 si det enkelt: En er ikke avhengig av hvor n\u00e6r sykehuset en er, men hvor raskt en kan komme til sykehuset. Fremtidsutfordringen er hvordan en kan behandle pasienten trygt og effektivt der vedkommende bor. N\u00f8dnett \u00e5pner ogs\u00e5 muligheten for at en lettere kan avbryte en utrykning dersom situasjonen tilsier det. Pasientene kan f\u00f8le seg trygge. Sensitive helseopplysninger kommer ikke p\u00e5 avveie. Ny teknologi i kombinasjon med god helsefaglig forst\u00e5else og engasjement gir b\u00e5de en mer tilgjengelig og en bedre helsetjeneste, understreker avdelingsdirekt\u00f8r Steinar Olsen. Sensitiv informasjon behandles. Foto: Helsedirektoratet. H\u00e5ndterer ekstraordin\u00e6re situasjoner Alt tyder p\u00e5 at beredskapen rundt N\u00f8dnett fungerer bra n\u00e5r st\u00f8rre hendelser inntreffer. N\u00f8dnett ble satt p\u00e5 pr\u00f8ve under terroranslagene 22. juli Erfaringsrapporten fra Direktoratet for n\u00f8dkommunikasjon (DNK) viser at nettet fungerte som forventet under hele innsatsperioden. I Oslo sentrum var n\u00e6rmere N\u00f8dnett-radioer i bruk og ved Sollih\u00f8gda ble det registrert i underkant av 300 radioer. Samtaletrafikken ble mer enn tredoblet umiddelbart etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og holdt seg h\u00f8y hele dagen. Hendelsene 22. juli gir en god indikasjon p\u00e5 at det er tilstrekkelig kapasitet i nettet til \u00e5 h\u00e5ndtere en s\u00e5 ekstraordin\u00e6r situasjon, selv om belastningen p\u00e5 enkelte basestasjoner i perioder beveget seg helt p\u00e5 kapasitetsgrensen. Ikke vesentlige feilsituasjoner Det ble ikke meldt om vesentlige feilsituasjoner og det var liten k\u00f8dannelse i nettet sett i forhold til det store antall samtaler. Alt tyder p\u00e5 at beredskapen rundt N\u00f8dnett fungerte godt. Alle beredskapsakt\u00f8rene h\u00f8ynet sin beredskap og det var l\u00f8pende kontakt mellom DNK og driftsentrene. Tilstanden til nettet ble overv\u00e5ket og det ble iverksatt forberedelser for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere eventuelle feilsituasjoner. Verdifull kunnskap De erfaringer en har f\u00e5tt er s\u00e6rdeles verdifulle. Det dreier seg ikke bare fra 22. julihendelsene, men ogs\u00e5 fra de samvirke\u00f8velser som er gjennomf\u00f8rt i N\u00f8dnetts f\u00f8rste utbyggingsomr\u00e5de. DNK har overv\u00e5ket og analysert sambandstrafikken og kapasitetsbelastningen under flere av disse \u00f8velsene. En av de store var Skagex 11 som p\u00e5gikk i ytre Oslofjord, en \u00f8velse som simulerte en kollisjon mellom et passasjerskip og et tankskip. Mer enn 350 personer ble skadet og m\u00e5tte fraktes til behandling. Bruken av N\u00f8dnett ble selvsagt omfattende. Et team av medarbeidere i DNK fulgte med p\u00e5 belastningen i nettet og kunne registrere at trafikken gjorde at det ble vanskelig \u00e5 komme gjennom med samtaler p\u00e5 den mest brukte basestasjonen. Denne basestasjonen hadde p\u00e5 det tidspunktet kun en baseradio som kunne h\u00e5ndtere tre samtidige meldinger. I etterkant er alle basestasjoner i omr\u00e5det oppgradert til minimum to baseradioer. trygge samfunn\n\n\n\n16 - N\u00f8dnett gir mange muligheter for politiet Vi ser frem til at prosjektet st\u00e5r ferdig i 2015 og derved blir landsdekkende. Det ser lovende ut tilbakemeldingene fra de politidistriktene som har N\u00f8dnett i dag, er positive, sier avdelingsdirekt\u00f8r Kaare Songstad i Politidirektoratet (POD). av jan erik thoresen Kaare Songstad. Foto: Politidirektoratet. Allerede n\u00e5 er N\u00f8dnett et viktig verkt\u00f8y for politiet. Det er ingen tvil om at etaten trengte et nytt sambandssystem. Det viktigste for tjenestemennene er \u00e5 f\u00e5 noe som er avlyttingssikret. P\u00e5 det gamle sambandet ble politiet ofte avlyttet. Derfor m\u00e5tte en ty til mye bruk av mobiltelefon for \u00e5 f\u00e5 frem informasjon mellom patruljene og operasjonssentralen. Denne prosessen var tidkrevende. Dessuten fikk en bare snakke med en om gangen, p\u00e5peker Kaare Songstad. Sensitive opplysninger N\u00f8dnett gj\u00f8r slutt p\u00e5 at privatpersoner og journalister kan lytte til politiets samtaler. De oppdrag patruljene er ute p\u00e5 m\u00e5 n\u00f8dvendigvis omfattes av en del sensitive opplysninger. Det kan dreie seg om personopplysninger fra straffesaksregisteret, hvor patruljen befinner seg for \u00f8yeblikket og hvor den tenker \u00e5 forflytte seg og n\u00e5r. N\u00e5 kan politiet stole p\u00e5 N\u00f8dnett og kommunisere friere. Tidskritisk informasjon kommer raskere frem, sier avdelingsdirekt\u00f8r Songstad. Kommuniserer med andre n\u00f8detater Avdelingsdirekt\u00f8ren understreker at kommunikasjonen med de to andre n\u00f8detatene n\u00e5 er blitt mye enklere og fremfor alt mer effektiv. I utgangspunktet er rutinene mellom n\u00f8detatene at den av etatene som f\u00e5r varsel om ulykken f\u00f8rst varsler de andre. Ved bruk av N\u00f8dnett er regelen at en g\u00e5r over i en felles talegruppe n\u00e5r en varsler. Den etaten som kommer f\u00f8rst til hendelsesstedet deler informasjonene med de andre mens de er underveis. P\u00e5 Politi og helsepersonell side om side. Foto: DNK. denne m\u00e5ten kan en gj\u00f8re effektive grep umiddelbart. Personellet fra de tre n\u00f8detatene utdannes sammen, noe som er en stor fordel. Denne n\u00e6rheten som skapes og de kunnskaper de f\u00e5r om hverandre skaper grunnlag for god samhandling n\u00e5r situasjonen krever det, sier Songstad. Han p\u00e5peker at det har v\u00e6rt en god prosess mellom etatene helt fra starten av. Den digitale plattform Det er opp til politiet \u00e5 bruke de muligheter den digitale plattformen har. \u00c5 kunne sende bilder, grafikk og annen form for data er noe vi er i gang med \u00e5 videreutvikle. N\u00f8dnett prosjektet utfordrer oss til \u00e5 tenke nytt og v\u00e6re v\u00e5ken for digitale muligheter, sier Kaare Songstad. 16 TRYGGE SAMFUNN\n\n\n\n17 tema: n\u00f8dkommunikasjon Reservestr\u00f8mberedskap helt vitalt for N\u00f8dnett Ekstremv\u00e6r og andre u\u00f8nskede hendelser kan f\u00f8re til bortfall av str\u00f8m. N\u00f8dnett bygges i dag ut med minimum 8 timers reservestr\u00f8m p\u00e5 basestasjonene. Ekstremv\u00e6r og stor avhengighet av digital kommunikasjon har gjentatte ganger vist hvor s\u00e5rbart samfunnet er ved bortfall av str\u00f8m. For at N\u00f8dnett skal kunne fungere i en krisesituasjon vil tilgang til elektrisk kraft v\u00e6re grunnleggende. I utgangspunktet bygges N\u00f8dnett ut med et visst niv\u00e5 av reservestr\u00f8mberedskap totalt, og for hver av de om lag basestasjonene. Minimum er 8 timer med reservestr\u00f8m p\u00e5 basestasjonene. 15 prosent av basestasjonene bygges med 48 timers reservestr\u00f8m. Dette er vesentlig bedre enn det som er etablert i de kommersielle mobilnettene. Anbefaler \u00e5 styrke kapasiteten Post- og teletilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap og andre instanser har p\u00e5pekt at det er behov for \u00e5 styrke reservekraftberedskapen i flere deler av samfunnet. Dersom det er et m\u00e5l at N\u00f8dnett skal v\u00e6re operativt s\u00e5 lenge krisen varer, anbefaler Direktoratet for n\u00f8dkommunikasjon (DNK) at reservekapasiteten \u00f8kes. DNK har utredet flere alternativer. Felles for alle alternativene er at reservestr\u00f8mberedskapen i alle basestasjoner i N\u00f8dnett \u00f8kes til minimum ett d\u00f8gn for \u00e5 opprettholde normal dekning og funksjonalitet gjennom de aller fleste tilfeller av str\u00f8mbrudd. Vil kreve tilleggsbevilgninger Det mest omfattende alternativet er \u00e5 utstyre om lag halvparten av basestasjonene i N\u00f8dnett med automatisk 72 timer reservestr\u00f8m med mulighet for etterfylling av drivstoff, prim\u00e6rt til bruk av dieselaggregater. Disse basestasjonene vil gi dekning til tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs europaveier og i luftrom s\u00e5 lenge en krise med str\u00f8mutfall varer. I tillegg anbefaler DNK at det monteres tilkoblingsmulighet for mobile dieselaggregater. Innkj\u00f8p av om lag 10 dieselaggregater pr. fylke er lagt inn i DNKs kostnadsberegning. En slik oppgradering er kostbar og vil kreve tilleggsbevilgninger. Det er behov for \u00e5 etablere et grundig beslutningsgrunnlag som ivaretar samfunns\u00f8konomiske betraktninger. helikoptrene skal ha N\u00f8dnett-radio Helikoptrene vil kunne n\u00e5s opptil fot over havet. Det er planlagt etablering av rundt 90 basestasjoner med utvidet rekkevidde for \u00e5 gi dekning for helikoptre. Da basestasjonene har stor rekkevidde, faktisk 83 km, skal dette inneb\u00e6re helikopterdekning i over 96 prosent av Fastlands-Norge. Installasjon av utstyr er en omfattende prosess. TETRA-installasjon i ni ambulansehelikoptre hos Norsk Luftamabulanse har blitt utsatt p\u00e5 grunn av n\u00f8dvendige tekniske forbedringer om bord. Forsvarets 330-skvadron har kommet langt i sine forberedelser for installasjon av TETRA-utstyr i Sea King. Dette tar imidlertid tid da det er flere parallelle tekniske prosjekter i forbindelse med drift av Sea King redningshelikoptre. Som en forel\u00f8pig l\u00f8sning benytter mannskapene det gamle Helseradionettet som er tilkoblet N\u00f8dnett i tillegg til N\u00f8dnett-terminaler utl\u00e5nt fra lokalt politi- og brannvesen. N\u00f8dnett-dekning i tunneler viktig I f\u00f8rste byggetrinn er det dekning i 33 veitunneler. Ytterligere 234 skal f\u00e5 dekning. Ved dekning i veitunneler har myndighetene lagt seg p\u00e5 det niv\u00e5et EUs tunnelsikkerhetsdirektiv forutsetter n\u00e5r det gjelder tunnellengde og \u00e5rsd\u00f8gntrafikk. Vesentlig styrking I f\u00f8rste byggetrinn er det bygget N\u00f8dnettdekning i 33 veitunneler og det skal bygges dekning i ytterligere 234. Dette inneb\u00e6rer en vesentlig styrking av beredskapen da det kun er 21 av disse som har analogt samband i dag. Med \u00f8kende trafikk og bygging av nye tunneler kan det bli behov for N\u00f8dnettdekning i flere tunneler enn dem som er omfattet av opprinnelig kontrakt. Eventuell \u00f8kt dekning i veitunneler er et sp\u00f8rsm\u00e5l som Statens vegvesens regelverk og muligheter for finansiering. Hva med jernbanetunneler? I f\u00f8rste utbyggingstrinn ble N\u00f8dnett etablert i 2 jernbanetunneler og T-banen i Oslo. N\u00f8dnettprosjektet omfatter pr. i dag ikke dekning i jernbanetunneler i trinn 2. Det arbeides med \u00e5 finne gode l\u00f8sninger og for \u00e5 avklare hvilke kriterier som skal ligge til grunn for \u00e5 etablere N\u00f8dnettdekning i jernbanetunneler i resten av landet. Foto: SDNK trygge samfunn\n\n\n\n18 Analog telefoni avvikles Samtidig \u00f8ker samfunnets s\u00e5rbarhet. Lengre str\u00f8mutfall kan bli skjebnesvangert. Sikkerhet og robusthet viktig Kommunikasjonen er sikret p\u00e5 flere m\u00e5ter. N\u00f8dnett kan ikke avlyttes Konsekvensene av teknologiskiftet i Telenors fasttelefonnett endrer s\u00e5rbarhetsbildet for s\u00e5 vidt som at den n\u00e5v\u00e6rende telefonplattform vil bli erstattet med IP-teknologi og mobile l\u00f8sninger. Dette inneb\u00e6rer blant annet at all elektronisk kommunikasjon knyttes til samme plattform. Telenettet vil ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad kunne bli utsatt for Cyberangrep. I tillegg vil avhengigheten av ekstern str\u00f8mforsyning \u00f8ke. Den nye situasjonen betyr at de ulike akt\u00f8rer m\u00e5 s\u00f8rge for andre typer forebygging og beskyttelsestiltak. De beredskapsakt\u00f8rene som er avhengig av h\u00f8y grad av sikkerhet m\u00e5 vurdere hvordan de kan redusere avhengigheten av Telenors nett. Livet etter N\u00f8dnett Etter at et landsdekkende N\u00f8dnett er bygget ut, vil det bli muligheter for at ogs\u00e5 andre samfunnskritiske virksomheter enn n\u00f8detatene kan benytte dette nettet. Dette vil kunne redusere den totale s\u00e5rbarheten, men samtidig benytter N\u00f8dnett seg av leid transmisjon fra Telenor slik at n\u00f8dnettet bare vil fungere lokalt hvis hele Telenors nett faller ut. Forsvaret har ogs\u00e5 et eget ekomnett. Dette er et helt separat og sv\u00e6rt robust nett. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) anbefaler at en utreder muligheten for at virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner kan ta dette i bruk ved krisesituasjoner der det kommersielle nettet faller ut. Dette vil redusere s\u00e5rbarheten ved bortfall av telefoni. Store praktiske konsekvenser Skiftet av teknologi vil f\u00e5 relativt store praktiske konsekvenser for mange akt\u00f8rer, men vil ikke direkte p\u00e5virke den daglige beredskapen. Alternativt utstyr finnes og endringene medf\u00f8rer i f\u00f8rste rekke \u00f8konomiske og administrative utfordringer. Telenor har besluttet at de vil avvente utfasingen av det gamle fasttelefonnettet til N\u00f8dnett er bygget ut i Sikkerhet er spesielt viktig for N\u00f8dnett. Der n\u00f8detatenes gamle samband kunne avlyttes, sikres n\u00e5 kommunikasjonen ved kryptering. For \u00e5 snakke i nettet m\u00e5 en ha godkjente N\u00f8dnett-terminaler. Viktige nettelementer er dublert for \u00e5 redusere muligheten for at en enkel feil skal kunne gi utfall av nettet. Er det feil ett sted, brukes det andre elementet. Linjene mellom nettelementer er ogs\u00e5 doble og har l\u00f8sninger for reservestr\u00f8m. Behovet for kritisk kommunikasjon Standarden N\u00f8dnett er bygget over heter TETRA og er utviklet for \u00e5 dekke behovet for kritisk kommunikasjon, blant annet i n\u00f8detater. Bruk av en standard gir st\u00f8rre sannsynlighet for at det finnes utstyr fra flere leverand\u00f8rer n\u00e5r brukerne skal velge radioer og tilbeh\u00f8r. TETRA-teknologien er i bruk i mange land over hele verden, b\u00e5de i n\u00f8detater og i virksomheter med spesielt h\u00f8ye krav til kommunikasjon ved ulike hendelser. M\u00e5 ha basestasjon For \u00e5 f\u00e5 N\u00f8dnett-dekning m\u00e5 en ha basestasjoner. De er plassert slik at de skal gi god dekning til beste for hele befolkningen. \u00c5 finne gode plasseringer for mastene er derfor av aller st\u00f8rste betydning. N\u00e5r N\u00f8dnett er ferdig utbygd vil antall basestasjoner bli om lag Foto: istock Kjernenett og transmisjonsnett Kjernenettet er selve \u00abhjernen\u00bb i N\u00f8dnett. Det best\u00e5r av flere sentrale datamaskiner (s\u00e5kalte svitsjer). Kjernenettet og basestasjonene er knyttet sammen gjennom et transmisjonsnett, det vil si datalinjer med stor datakapasitet. Transmisjonsnettet og basestasjonene best\u00e5r enten av faste dataforbindelser (eksempelvis fiberlinje) eller radiolinje. Radiolinjer brukes gjerne for dataoverf\u00f8ring mellom to basestasjoner n\u00e5r det er fri sikt mellom stasjonene. 18 TRYGGE SAMFUNN\n\n\n\n\n20 profilen Oberstl\u00f8ytnant Benedicte Haslestad er Luftforsvarets f\u00f8rste kvinnelige flyingeni\u00f8r. Hun har brutt mange barrierer og hilser verneplikt for kvinner velkommen. V\u00e6r deg selv, se og bli sett, si ja til utfordringer, ta utdanning og sett m\u00e5l for deg selv. Slik formulerer hun noen av sine suksesskriterier. Foto: Privat av jan erik thoresen Entusiastisk, engasjert og kompetent Vi er i resepsjonen til Veteranavdelingen i forsvarsstaben og sp\u00f8r etter nestkommanderende, oberstl\u00f8ytnant Benedicte Haslestad. S\u00e5 h\u00f8rer vi henne komme sm\u00e5l\u00f8pende. Klakk-klakk-klakk. H\u00f8ye h\u00e6ler mot gulvet. Jeg liker \u00e5 annonsere at jeg er i anmarsj, men det er ingen grunn til bekymring. Skulle den dagen komme at jeg g\u00e5r lydl\u00f8st, da er det imidlertid grunn til \u00e5 bekymre seg, sier Benedicte Haslestad med et smil. F\u00f8r vi f\u00e5r frem skrivesakene er hun p\u00e5 offensiven og fullroser at det n\u00e5 blir verneplikt for kvinner. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at det ogs\u00e5 blir full likestilling i milit\u00e6r sammenheng. De samme rettigheter og plikter for begge kj\u00f8nn vil forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 inneb\u00e6re at flere unge kvinner s\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re karriere i Forsvaret. Her er det uendelig mange muligheter og utfordringer for dem som vil satse. Forsvaret er ingen lukket samfunnsinstitusjon, men representerer tvert om et enkelt og \u00e5pent system der spennende utdanningsmuligheter \u00e5pner veien for mange karrierel\u00f8p. Og s\u00e5 er jo utdanningen helt gratis. Jeg er selv et eksempel p\u00e5 en ung kvinne som bestemte meg og tok utfordringene, sier Haslestad. I bestefars fotspor Min morfar var president i Sm\u00e5flyklubben p\u00e5 Kjeller. Jeg var med ham b\u00e5de sent og tidlig og ble bitt av flybasillen. Som liten snakket jeg om at jeg ville bli hjernekirurg for \u00e5 redde mennesker, men det ble tidlig klart at det var i luften jeg ville v\u00e6re. \u00abSkal jeg gi noe r\u00e5d til unge kvinner som vurdere \u00e5 s\u00f8ke seg inn i Forsvaret vil jeg si: Gj\u00f8r det\\!\u00bb P\u00e5 videreg\u00e5ende var det matte og fysikk som var favorittfagene. Jeg s\u00f8kte Befalsskolen p\u00e5 Kjevik og ble flysystemtekniker. Plikt\u00e5ret avtjente jeg p\u00e5 334 Skvadronen i Bod\u00f8. S\u00e5 ble det Krigsskolen; tre \u00e5r p\u00e5 ingeni\u00f8rh\u00f8gskolen i Grimstad, forteller Benedicte Haslestad. Etterfulgt av helikoptertjeneste p\u00e5 Kjeller ble hun beordret til Rygge der hun fikk ansvaret for Plan avdelingen. Etter to \u00e5r gikk ferden til Kjeller, denne gang som karriereutviklingssjef for teknisk bransje. Samtidig tok hun en mastergrad p\u00e5 BI i Kompetansestyring, strategisk personalledelse og samspill og ledelse. Etter halvannet 20 TRYGGE SAMFUNN\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f8ba38c-ad66-40f6-8e55-8714dde0342a"}
+{"url": "http://docplayer.me/588633-Arsregnskapet-2014-oversendt-til-buskerud-kommunerevisjon-iks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:35Z", "text": "\n\n\n11 Note 2 Organisering av kommunens virksomhet Styringsprinsipper i \u00d8vre Eiker kommune: F\u00f8lgende stillinger inng\u00e5r i r\u00e5dmannens ledergruppe: - Seksjonsledere for samfunnsutvikling, teknisk, kultur, skole- og barnehage, helse og omsorg og service og fellestjenester - \u00d8konomisjef. \u00d8vrig ledelse er fordelt p\u00e5 40 tjenester/ avdelinger/virksomheter. \u00c5rsregnskapet 2014 for \u00d8vre Eiker kommune side 10 av 26\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99e793f4-27b5-4a36-a593-feb4e45d9198"}
+{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2010/10/sweet-rose-to-you.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:40Z", "text": "## s\u00f8ndag 3. oktober 2010\n\n### A sweet rose to you\\!\\!\n\nFikk laget et kort til i helgen, ikke julekort denne gangen :) men fremdeles Magnolia motiv....  \n  \n\n\n\nDistress ink refiller denne gangen ogs\u00e5, og s\u00e5 har jeg brukt en til av de nye spellbinders diesene mine :) M\u00f8nsterpapir bl.a fra Magnolia det og.  \n  \n\n\n\n  \nBlomster fra prima, WOC, n\u00f8kkelcharm fra Kort & Godt.  \n  \n\n\n\n  \nSydd p\u00e5 alle kanter og s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 brukt en border die fra Magnolia.  \n  \n\n\n\n  \nVel det var det :) Da lover jeg \u00e5 ikke plage med flere kort idag (hi hi) og ikke i morgen eller tirsdag heller - jeg har noen t\u00f8ffe dager p\u00e5 jobb foran meg s\u00e5 tviler p\u00e5 om det blir s\u00e5 mye kortlaging de neste dager... :(  \n  \n\u00d8nsker alle en riktig fin uke\\!\\!\n\n Lagt inn av Bente   kl. 21:48        \n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMona Evy sa...\n\n\u00c5\u00c5, s\u00e5 nydelig kort Bente\\! Lekkert fargelagt\\! Tilda er bare s\u00e5 s\u00f8t, hun er en av mine favoritter.\n\n 3. oktober 2010 kl. 22:14    \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nWow - for et delikat og herlig kort\\!\\!\\! Vakkert :)\n\n 3. oktober 2010 kl. 23:22    \n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nEt nydelig Magnolia kort\\! Lekre farger sammen og flott fargelagt Tilda\\!  \nLekkert julekort i forrige innlegg ogs\u00e5\\!  \nH\u00e5per dere hadde en fin tur p\u00e5 Kino:-)  \n  \nKlem Laila.\n\n 4. oktober 2010 kl. 00:23    \n\n\n\n  \nHugs Riet.x\n\n 4. oktober 2010 kl. 08:20    \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nS\u00e5 nyydelig\\! Fantastiske detaljer p\u00e5 dette. :)  \n  \nKlem.\n\n 4. oktober 2010 kl. 11:01    \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nNydelig\\!  \nFlott sammensatt, fine farger, og nydelig Tilda\\!  \nFlott den borden.  \nIda\n\n 4. oktober 2010 kl. 14:41    \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nS\u00e5 vakkert Bente\\! Tilda er supers\u00f8t\\!  \nKlem, Camilla\n\n 4. oktober 2010 kl. 19:30    \n\n\n\n\n\nJuls sa...\n\nbeautiful\\! I love the gorgeous soft colours and the fabulous polka dots in the background\\! Hugs Juls\n\n 5. oktober 2010 kl. 23:55    \n\n  - Cards by Manuela\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1988ed5d-62d7-432f-9f73-74db1e737796"}
+{"url": "https://da.wikipedia.org/wiki/Run,_Fat_Boy,_Run", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:29Z", "text": "# Run, Fat Boy, Run\n\n***Run, Fat Boy, Run*** er en britisk romantisk komediefilm fra 2007 instrueret af David Schwimmer og med Simon Pegg, Dylan Moran, Thandie Newton, Harish Patel, India de Beaufort og Hank Azaria i hovedrollerne. Simon Pegg var ogs\u00e5 med til at skrive manuskriptet.\n\n## Medvirkende\\[redig\u00e9r | redig\u00e9r wikikode\\]\n\n  - Simon Pegg som Dennis Doyle\n  - Thandie Newton som Libby Odell\n  - Hank Azaria som Whit\n  - Dylan Moran som Gordon\n  - Harish Patel som Mr. Goshdashtidar\n  - India de Beaufort som Maya Goshdashtidar\n  - Matthew Fenton som Jake\n  - Simon Day som Vincent\n  - Ruth Sheen som Claudine\n  - Tyrone Huggins som Grover\n  - Nevan Finegan som Mickey\n  - Iddo Goldberg som nyhedsreporter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55e70bd9-fc07-43bd-a5fb-a2da2899053c"}
+{"url": "http://www.dinside.no/mobil/slik-er-samsung-galaxy-s6-edge/61095248", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00418-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:59Z", "text": "\n\n# Slik er Samsung Galaxy S6 Edge\n\nLekker og lynkjapp, men moroa blir ikke billig.\n\n3\\. mars 2015 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\n(Barcelona) Av de to toppmodellene Samsung lanserte i g\u00e5r, var Galaxy S6 Edge den klart mest spennende. Med buet kantskjerm p\u00e5 begge sider er den virkelig i\u00f8ynefallende.\n\nSamsung omtaler den vanlige utgaven som \"flat S6\", og den fremst\u00e5r faktisk litt platt og kjedelig i forhold.\n\n### Kjapp prosessor\n\nSom seg h\u00f8r og b\u00f8r er de nye S-flaggskipene utstyrt med det beste som finnes av mobilteknologi. Sylskarpe 5,1 tommers skjermer og nok prosessorkraft, arbeidsminne og lagringsplass til \u00e5 f\u00e5 gjort det du skal uten noe problemer.\n\nHvor bra de nye S-flaggskipene er, m\u00e5 vi selvsagt komme tilbake til n\u00e5r vi f\u00e5r inn testeksemplarene.\n\n**Men at de nye mobilene er kjappe, t\u00f8r vi fastsl\u00e5 allerede n\u00e5.**\n\nI ytelsestesten Antutu oppn\u00e5dde S6 Edge nemlig en poengsum p\u00e5 70.137, hvilket er det h\u00f8yeste vi har v\u00e6rt borti, og det med solid margin. Nest best i v\u00e5re resultater finner vi Nexus 6 med 52.522 (anmeldelse kommer).\n\nSlike testresultater forteller ikke n\u00f8dvendigvis hele sannheten om ytelsen, men ogs\u00e5 i bruk opplevde vi S6 Edge som lynkjapp.\n\n\n\n  \n\n\n\n  \n\n### Gimmick eller ikke?\n\nEllers er det skjermen som gj\u00f8r S6 Edge virkelig interessant. I motsetning til Galaxy Note Edge, kurver den p\u00e5 begge sider, ikke bare den ene. Den fungerer heller ikke p\u00e5 helt samme m\u00e5te.\n\nFor eksempel synes klokken og varsler bare n\u00e5r skjermen er av, mens det p\u00e5 Note Edge er synlig til enhver tid.\n\n\n\n  \n**Er det mer enn bare en gimmick? Vi fikk en demonstrasjon av Samsungs Tor Sl\u00f8rdal. Se videoen under og d\u00f8m selv:**  \n  \nYou need a browser that can handle Iframes to be able to view this page.\n**LES OGS\u00c5: Denne telefonen kan du l\u00e5se opp med \u00f8ynene**\n\n**Men som vanlig koster det \u00e5 v\u00e6re kar.  \n**  \n### Dyrere enn Apple\n\nFor Samsung tar naturligvis ekstra betalt for Edge-utgaven av Galaxy S6.\n\nB\u00e5de Galaxy S6 og S6 Edge kommer med 32, 64 og 128 GB lagringsplass. S6 koster henholdsvis 6.590, 7.590 og 8.590 kroner, mens S6 Edge koster 1.400 kroner ekstra opp\u00e5 der igjen, alts\u00e5 7.990, 8.990 og 9.990 kroner.\n\nDet er til og med dyrere enn Apple, hvilket vel m\u00e5 v\u00e6re f\u00f8rste gang i historien? For eksempel koster iPhone 6 Plus med 64GB lagringsplass 8.590 kroner.\n\nDog er det veiledende priser, s\u00e5 ved lansering kan det selvsagt tenkes at prisene vil v\u00e6re lavere. Salgsstart blir for \u00f8vrig 11. april.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20e71442-5268-44dc-a6f1-d13d8a986a96"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/altfordamene/mote/article774127.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:14Z", "text": "# H\u00e5rfjerning - de beste h\u00e5rfjerningsmetodene\n\n## Slipp \u00e5 barbere deg de neste \u00e5rene\n\n### Her er h\u00e5rfjerningsmetodene som gj\u00f8r at h\u00e5ret blir borte lenge.\n\n\n\nH\u00c5RFRI: Slipp \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 barbere leggene i sommer. \u00a9 FOTO: Thinkstockphoto.com\n\nMonika T\u00f8raasen,\n\n  - Altfordamene\n\nPublisert 4.7.12\n\n\"\nEnzym-metoden er en forholdvis smertefri metode\n\n\n\n \n#### **Monika T\u00f8raasen**\n\nArtikkelforfatteren er utdannet motekonsulent, hudpleier og journalist.\n\nVarmt v\u00e6r og dager p\u00e5 stranden i bikini er noen av grunnene som gj\u00f8r at sommeren er tiden hvor u\u00f8nsket h\u00e5rvekst blir ekstra uvelkommen.\n\nHvor irriterende er det ikke \u00e5 m\u00e5tte ta frem den ford\u00f8mte h\u00f8velen annenhver dag om sommeren? Hadde det ikke v\u00e6rt deilig \u00e5 v\u00e6re h\u00e5rfri en hel m\u00e5ned, eller til og med flere \u00e5r?\n\nHeldigvis finnes det mange h\u00e5rfjerningsmetoder som kan hjelpe oss med dette, s\u00e5 kast h\u00f8velen og finn din nye favorittmetode blant behandlingene under.\n\n#### Enzym-metoden\n\nDette er en metode som skal kunne fjerne b\u00e5de lyse og m\u00f8rke h\u00e5r, kun ved bruk av naturlige enzymer. Tidligere har kun permanent fjerning av kroppsh\u00e5r v\u00e6rt mulig p\u00e5 m\u00f8rke h\u00e5r ved \u00e5 bruke laser. Endelig har det kommet et tilbud til \"blondinene\" ogs\u00e5\\!\n\nBehandlingen er f\u00f8rst \u00e5 vokse omr\u00e5det en \u00f8nsker \u00e5 fjerne h\u00e5rene, for deretter \u00e5 sm\u00f8re p\u00e5 en enzymgele som m\u00e5 sitte p\u00e5 i to timer. Grunnen til at en m\u00e5 vokse f\u00f8rst er at enzymene kun virker p\u00e5 h\u00e5rsekker hvor h\u00e5ret er fjernet.\n\n**- Dette er en forholdvis smertefri metode, det eneste som kan gj\u00f8re litt vondt er voksingen, sier Nina Hern\u00e6s, hudterapeut ved Klinikk 9na.**\n\nFor at personene skal bli permanent h\u00e5rfri m\u00e5 alle cellene som produserer h\u00e5r i h\u00e5rsekken brytes ned. Siden h\u00e5ret har forskjellige vekstfaser er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 gjenta behandlingen flere ganger. Hvor mange ganger varierer veldig fra person til person.\n\n**- Det er ingen u\u00f8nskede bivirkninger med denne metoden, det eneste er at en m\u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig. Det kan ta alt fra 16 m\u00e5neder til 24 m\u00e5neder \u00e5 bli helt h\u00e5rfri. Noen omr\u00e5der g\u00e5r forter, som overleppe og hender, forteller Hern\u00e6s.**\n\nDe som lider av PCOS, som er en hormonforstyrrelse som gir \u00f8kt h\u00e5rvekst, vil dessverre ikke bli h\u00e5rfrie.\n\n\n\n \nVOKS: Holder beina h\u00e5rfrie i en m\u00e5ned. \u00a9 FOTO: thinkstockphotos\n\n#### Voks\n\nVoksing g\u00e5r forholdsvis raskt og effektivt, i hvert fall om en gj\u00f8r det hos folk som kan det. Du kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det hjemme, men dette krever ofte litt \u00f8velse f\u00f8r du f\u00e5r et fint resultat.\n\nFordelene ved voksing er at resultatet er langvarig, opptil en m\u00e5ned, og at h\u00e5rene som vokser ut igjen er myke, i motsetning til ved barbering.\n\n**Siden h\u00e5rene er i forskjellige vekstfaser, er det lurt \u00e5 ta to voksbehandlinger med to ukers mellomrom, for \u00e5 f\u00e5 med alle h\u00e5rene.**\n\n\\- Ved gjentatte behandlinger vil ogs\u00e5 h\u00e5rene som vokser ut igjen bli lysere og f\u00e6rre, forteller Hern\u00e6s.\n\nMinuset ved voksing er at en fort kan f\u00e5 inngrodde h\u00e5r eller betente h\u00e5rsekker, og at det kan gj\u00f8re vondt.\n\n\\- Noen f\u00e5r lett r\u00f8de prikker eller r\u00f8d hud etter voksing, men dette g\u00e5r ofte over etter noen timer, sier hudterapeuten.\n\nNoen f\u00e5r inngrodde h\u00e5r og betente h\u00e5rsekker ved voksing, og de som har sensitiv b\u00f8r v\u00e6re litt forsiktige eller oppmerksomme p\u00e5 hvordan huden reagerer p\u00e5 voksing.\n\nEtter en behandling med voks b\u00f8r en vente opptil et d\u00f8gn med \u00e5 g\u00e5 ut i sola, og en b\u00f8r sm\u00f8re seg med en parfymefri krem uten for mye mineralolje. Mineralolje kan tilstoppe h\u00e5rsekkene, og gi inngrodde h\u00e5r. Profesjonelle salonger anbefaler s\u00e5kalte voksekremer, det er fuktighetsgivende kremer som virker beroligende p\u00e5 huden, og som samtidig peeler huden forsiktig og p\u00e5 den m\u00e5ten hindrer inngrodde h\u00e5r.\n\nDet er ogs\u00e5 lurt \u00e5 peele huden et par ganger i uka for \u00e5 holde huden glatt og fin, og for \u00e5 unng\u00e5 inngrodde h\u00e5r.\n\n\n\n \nEPILERING: Kan gj\u00f8res hjemme. \u00a9 FOTO: thinkstockphotos\n\n#### Epilering hjemme\n\nEpileringsmaskiner er maskiner med masse sm\u00e5 pinsetter som napper ut h\u00e5ret ved h\u00e5rroten, som en kan kj\u00f8pe til hjemmebruk i elektronikkbutikker.\n\nResultatet varer i opptil seks uker, men siden h\u00e5ret har forskjellige vekstfaser er det lurt \u00e5 gjenta behandlingen etter to uker for \u00e5 f\u00e5 med de resterende h\u00e5rene.\n\n**Det fine med epilering er at h\u00e5rene vokser ut igjen myke, og etter gjentatt bruk vil en kunne f\u00e5 f\u00e6rre og lysere h\u00e5r.**\n\nEpilering kan dessverre v\u00e6re ganske smertefullt, og kan ta litt tid p\u00e5 de st\u00f8rste omr\u00e5dene. En kan ogs\u00e5 fort f\u00e5 inngrodde h\u00e5r og betente h\u00e5rsekker.\n\nBruke en mild og uparfymert fuktighetskrem etter epilering, og unng\u00e5 mye mineralolje i bodylotion. Skrubb huden jevnlig, for \u00e5 unng\u00e5 inngrodde h\u00e5r, men ikke skrubb f\u00f8r etter to dager etter behandling, da huden kan v\u00e6re noe s\u00e5r.\n\n\n\n \nLASER: Koster mye, men fjerner h\u00e5ret pemanent. \u00a9 FOTO: thinkstockphotos\n\n#### Laser\n\nLaser er en h\u00e5rfjerningsmetode som fjerner h\u00e5r permanent, det vil si rundt et \u00e5r etter behandlingen. Dessverre fungerer laser d\u00e5rlig p\u00e5 de med lyse h\u00e5r.\n\n**- Laseren \u00f8delegger cellene slik at h\u00e5ret ikke vokser ut igjen, forklarer hudterapeut Ingelin Harlem ved Clinique Madeleine.**\n\nDenne metoden krever gjentatte behandlinger f\u00f8r en f\u00e5r en permanent resultat, og det kan ofte v\u00e6re en kostbar aff\u00e6re.\n\nDet finnes n\u00e5 lasere til hjemmebruk, som koster rundt 2000 kroner hos elektronikkbutikkene. Dette kan v\u00e6re en lur investering, men det er en del ting som er viktig \u00e5 vite f\u00f8r en setter i gang med en laser i hjemmet tipser Oslo Hud - og Laserklinikk p\u00e5 sine nettsider.\n\n\\- Unng\u00e5 solarium eller overdreven soling i to til tre uker f\u00f8r behandlingen, da dette \u00f8ker risikoen for midlertidig pigmenttap. Kombinasjonen lys hud og m\u00f8rkt h\u00e5r gir best resultat.\n\n\\- Unng\u00e5 \u00e5 vokse eller nappe h\u00e5rene de siste fire ukene f\u00f8r behandling. Laseren virker kun p\u00e5 h\u00e5rsekker som inneholder h\u00e5r.\n\n\\- Ikke bruk kvisekremer eller andre hudirriterende kremer som for eksempel peeling de siste par dagene f\u00f8r behandling.\n\n\\- Trigg h\u00e5rets vekstsyklus ved \u00e5 barbere deg daglig en uke f\u00f8r behandling. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r du flest mulig av h\u00e5rene over i vekstfasen. Laseren virker kun p\u00e5 h\u00e5r som er i vekstfasen.\n\n\\- Barber deg rett f\u00f8r behandling etter senest kvelden f\u00f8r, slik at du er helt glattbarbert. Dette gj\u00f8r behandlingen mindre smertefull.\n\nDet gj\u00f8r mindre vondt enn ved vanlig voksing.\n\n#### Sukkervoks\n\nSukkervoks har de samme egenskapene som vanlig voks, men den er laget av bare naturlige ingredienser og passer godt til de med sensitiv hud.\n\nDen andre fordelen er at det gj\u00f8r mindre vondt **enn ved vanlig voksing, siden det kun klistrer seg til h\u00e5rene og ikke huden.**\n\nDet vil selvsagt fortsatt gj\u00f8re litt vondt \u00e5 rive ut h\u00e5rene.\n\n\\- Sukkervoksen er heller ikke s\u00e5 klissete som vanlig voks, og kan lett vaskes av med vann, sier Harlem.\n\nResultatet varer i fire til seks uker, og en b\u00f8r v\u00e6re observant p\u00e5 inngrodde h\u00e5r og betente h\u00e5rsekker. Bruk en mild krem uten mye mineralolje, og skrubb huden jevnlig i etterkant.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57431096-abe9-4571-a3c1-0851eaa93cb2"}
+{"url": "http://docplayer.me/936843-Hektisk-i-supply-side-13-17-dnmf-har-gode-forsikringsordninger-side-20-fisker-etter-storre-engasjement-side-30-31.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00125-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:32Z", "text": "3 aktuelt NIS-tilpasset \u00abhovedavtale\u00bb Under NIS-forhandlingene ble partene enige om \u00e5 forhandle frem en tillitsvalgtsordning for tariffomr\u00e5det Nordisk NIS som skal gjelde senest fra 1. januar TEKST OG FOTO: Omar J\u00f8rgensen Som fagforening er dette selvf\u00f8lgelig et meget viktig punkt for oss. Det sikrer sj\u00f8folk p\u00e5 NIS-skip rettigheter og medbestemmelse andre norske arbeidstakere tar som en selvf\u00f8lge sier forhandlingslederne Hege- Merethe Bengtsson (Det norske maskinistforbund, Geir Hagerupsen (Norsk Sj\u00f8mannsforbund) og Hans Sande (Norsk Sj\u00f8offisersforbund). Andre viktige punkter: Ferie/fritidsregnskapet skal gj\u00f8res opp minst annethvert \u00e5r. Flere detaljer om dette vil fremkomme n\u00e5r overenskomsten skal oppdateres. Det innf\u00f8res velferdspermisjon i forbindelse med f\u00f8dsel tilsvarende det som ble forhandlet frem under NOR-oppgj\u00f8ret i fjor h\u00f8st. Valgte verneombud f\u00e5r n\u00e5 i tillegg en godtgj\u00f8relse p\u00e5 kr 500,- om m\u00e5neden om bord. Man kan lokalt i rederiet etablere verkstedsavtale. I tillegg ble det ogs\u00e5 avtalt noen andre tillegg og bestemmelser. Les protokollene p\u00e5 de enkelte forbunds nettsider. Utvidet velferdspermisjon I hovedoppgj\u00f8ret ble partene ellers enige om 3 % l\u00f8nns\u00f8kning, med en garanti p\u00e5 minst kr 600,- i m\u00e5neden, for nordiske sj\u00f8folk som seiler p\u00e5 skip registrert i Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS). Det generelle tillegget p\u00e5 3 % legges p\u00e5 0-\u00e5rshyresatsene og p\u00e5 alle kronetillegg i overenskomsten, inkludert kostpenger. FORHANDLINGER: I f\u00f8rste rekke fra venstre sitter Geir Hagerupsen (Sj\u00f8mannsforbundet), Bernhard Lie-Nielsen og Hans Sande (begge Sj\u00f8offisersforbundet) og Hege-Merethe Bengtsson (Maskinistforbundet). UNDER KJ\u00d8LEN S\u00f8knadsfrist til \u00abK\u00f8lafondet\u00bb er 1. mars. Sj\u00f8folk som \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke om premie fra Sj\u00f8manns fondet av 1918 (popul\u00e6rt kalt \u00abK\u00f8lafondet\u00bb) m\u00e5 sende s\u00f8knad innen 1. mars. S\u00f8knadsskjema og \u00abkvalifikasjonskrav\u00bb kan lastes ned fra (skriv Sj\u00f8mannsfond i s\u00f8kefeltet). Jakter nordlyset \u00c5 reise med Hurtigruten om vinteren er i ferd med \u00e5 bli popul\u00e6rt. De siste fire \u00e5rene har antall gjested\u00f8gn om vinteren \u00f8kt med 110 prosent. Det er tyskerne som er i flertall, men ogs\u00e5 briter, franskmenn og nederlendere finner fram til vinterturene langs norskekysten. For mange er nordlyset en uhyre sterk, nesten som en religi\u00f8s opplevelse. T\u00e5rer renner, og gleden er ekstra stor for dem som ogs\u00e5 klarer \u00e5 ta bilde av fenomenet, sier reiseleder Aud R\u00e6stad p\u00e5 hurtigruteb\u00e5ten \u00abPolarlys\u00bb. Maritim Logg 1/2011 3\n\n4 aktuelt Vil ha et ord med i I \u00e5r skal regjeringen legge fram sin Brasil-strategi. Den maritime satsingen vil bli sentral, og de norske sj\u00f8mannsorganisasjonene vil v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke. TEKST: Roy Ervin Solstad FOTO: Omar J\u00f8rgensen Allerede midt i februar drar en n\u00e6ringslivsdelegasjon med n\u00e6ringsminister Trond Giske i spissen til Brasil. Der vil fokuset f\u00f8rst og fremst v\u00e6re maritim offshore og transport. Det er N\u00e6ringsog Handelsdepartementet som har gitt Innovasjon Norge oppdraget \u00e5 arrangere programmet, og blant de som inviterer til Brasil-turen finnes ogs\u00e5 Norges Rederiforbund. Med p\u00e5 lasset f\u00f8lger selvsagt de tre sj\u00f8mannsorganisasjonene. Passe p\u00e5 rederne De siste \u00e5rene har antallet norske fart\u00f8y og rederier som opererer i den offshore-baserte brasilianske oljeindustrien eksplodert. Alt tyder p\u00e5 at den utviklingen vil fortsette. F\u00e5r sj\u00f8mannsorganisasjonene det som de vil, kommer det til \u00e5 skje med et betydelig antall norske sj\u00f8folk om bord. Det gj\u00f8r at delegasjonsreisen til Brasil er blitt prioritert av alle de tre organisasjonene. I forhold til offshoresektoren har Norge med sin kompetanse og teknologi mye \u00e5 tilby som kan v\u00e6re nyttig for Brasil. Det er derfor sv\u00e6rt viktig for sj\u00f8mannsorganisasjonene \u00e5 v\u00e6re tilstede p\u00e5 denne reisen og tilrettelegge for en fremtidig samhandling og bruk av norske sj\u00f8folk og norske fart\u00f8yer og teknologi, sier generalsekret\u00e6r i Det norske maskinistforbund, Hilde Gunn Avl\u00f8yp til Maritim Logg. Direkt\u00f8r Hans Sande i Sj\u00f8offisersforbundet p\u00e5peker at sj\u00f8mannsorganisasjonene m\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva arbeidsgiverne gj\u00f8r, ogs\u00e5 utenfor Norge. Dessverre ser vi at norske redere ikke alltid er like interessert i \u00e5 ta med seg norsk besetning til oppdrag FORBERENDE M\u00d8TE: Direkt\u00f8r i Sj\u00f8offisersforbundet, Hans Sande, nestleder i Sj\u00f8mannsforbundet Johnny Hansen og generalsekret\u00e6r Hilde Gunn Avl\u00f8yp i Maskinistforbundet diskuterer opplegg og strategi f\u00f8r delegasjonsreisen til Brasil. utenfor norsk sokkel. Det kan resultere i at vi som sj\u00f8mannsstand mister muligheten til \u00e5 bygge opp operativ erfaring fra operasjoner som skiller seg vesentlig ut i fra hva vi er vant med p\u00e5 norsk sokkel, sier han. Nestleder i Sj\u00f8mannsforbundet, Johnny Hansen, ser samtidig p\u00e5 reisen til Brasil som en ypperlig anledning til \u00e5 ha samtaler med de brasilianske sj\u00f8mannsorganisasjonene. At b\u00e5de fagforeninger, regjeringen og arbeidsgiverne er til stede er heller ingen ulempe. For oss er det viktig \u00e5 delta fordi vi f\u00e5r mulighet til \u00e5 fremheve den norske modellen med trepartssam- UNDER KJ\u00d8LEN Finn skipet p\u00e5 mobilen. Har du en mobiltelefon med Android nettleser, kan du g\u00e5 i Android Market og s\u00f8ke opp Marine Traffic. Da vil du kunne laste ned en gratis applikasjon som gj\u00f8r det mulig \u00e5 s\u00f8ke opp og finne skip over hele verden. Tjenesten gir deg blant annet skipsnavn, hastighet og oversikt over siste og neste havn i tillegg til at skipet blir plassert p\u00e5 kartet. Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 direkte til kartsider for \u00e5 se hvilke b\u00e5ter som er i n\u00e6rheten. Har man ikke android, s\u00e5 finnes de samme muligheten p\u00e5 4 Maritim Logg 1/2011\n\n5 NORGE Brasil-laget arbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten, understreker Hansen. God dialog Han h\u00e5per at den kommende Brasil-strategien vil ha sin basis i regjeringens maritime strategi \u00abSt\u00f8 kurs\u00bb. Der er norske sj\u00f8folk en vesentlig del, sier han, og f\u00e5r full st\u00f8tte fra NSOF og Dnmf. Jeg h\u00e5per at strategien sier noe om hvor viktig det er for Norge og den maritime klyngen at norsk operativ kompetanse f\u00e5r innpass ogs\u00e5 utenfor norsk sokkel. Det er viktig for \u00e5 kunne vedlikeholde og videreutvikle v\u00e5r globale s\u00e6rstilling som leverand\u00f8r av avanserte offshoreoperasjoner, sier Hans Sande. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at brasilianske myndigheter og maritime milj\u00f8er ser seg tjent med \u00e5 bruke norske sj\u00f8folk og norsk maritim teknologi og at de vil satse p\u00e5 det maritime Norge som en hovedsamarbeidspartner, sier Hilde Gunn Avl\u00f8yp. Hun avsl\u00f8rer at det allerede er en god dialog mellom organisasjonene i maritim sektor og de maritime myndigheter om Brasil-strategien. Vi har de samme interessene og vil kunne bidra til at regjeringen kan legge en gjennomf\u00f8rbar og god norsk strategi, sier hun. Samarbeidspartnere Sj\u00f8mannsorganisasjonene mener det er viktig at det etableres et godt samarbeid med s\u00f8sterorganisasjoner i Brasil for \u00e5 sikre b\u00e5de norske og brasilianske sj\u00f8folk jobbmuligheter. Brasiliansk fagforening har sterke b\u00e5nd til myndighetene og det er viktig at vi koordinerer v\u00e5rt arbeid med fagbevegelsen. V\u00e5r strategi har v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re en samarbeidspartner fremfor en konkurrent, poengterer Hans Sande. Nettopp dette er viktig for \u00e5 sikre et godt samarbeid med fagforeningene i Brasil. De brasilianske fagforeningene er helt klart opptatt av \u00e5 sikre rammevilk\u00e5rene som er satt av myndighetene, og de vil neppe akseptere at det gj\u00f8res fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 underminere disse, sier Johnny Hansen. RIO DE JANEIRO Str\u00f8mstadferjene i brann. Den 13. januar oppstod brann i maskinrommet p\u00e5 ferja \u00abColor Viking\u00bb som trafikkerer strekningen Sandefjord Str\u00f8mstad. B\u00e5tens egne systemer tok seg av brannen, mens passasjerene ble samlet i restauranten. Det var litt ekkelt da vi s\u00e5 noen som kom i redningsvest. Men mannskapet var veldig proffe, forteller Arnhild Andresen (66) fra Fredrikstad til Sandefjords Blad. Samme avis kan fortelle at mindre enn en uke senere begynte det \u00e5 brenne p\u00e5 den andre ferja til Color Line som g\u00e5r mellom Norge og Sverige, MS \u00abBohus\u00bb da den l\u00e5 i dokk i Danmark for reparasjoner. En skj\u00e6rebrenner antente diesel, men brannvesenet fikk raskt slukket brannen, og heller ikke her ble personer skadet. Maritim Logg 1/2011 5\n\n6 aktuelt Avviser privat FAKTA I skrivende stund sitter det if\u00f8lge EU NAVFOR 693 sj\u00f8folk fra 29 skip i fangenskap hos somaliske pirater. If\u00f8lge International Maritime Bureau ble det i fjor kapret 53 skip med et mannskap p\u00e5 1181 personer p\u00e5 verdensbasis. Kapringen utenfor Somalia utgj\u00f8r 92 prosent av alle kapringer. Somaliske pirater har begynt \u00e5 bruke kaprede skip som moderskip p\u00e5 sine pirattokt. Dermed truer de enda st\u00f8rre havomr\u00e5der og kan i langt st\u00f8rre grad operere uavhengig av v\u00e6rforhold. Eksperter frykter skip kan angripes s\u00e5 langt unna som utenfor S\u00f8r-Afrika og \u00d8st-India Sj\u00f8mannsorganisasjonene reagerer skarpt p\u00e5 at Forsvarsdepartementet \u00e5pner for privat bev\u00e6pning om bord p\u00e5 skip som er truet av pirater i Adenbukta. TEKST: Omar J\u00f8rgensen FOTO: Scanpix Vi tror ikke privat bev\u00e6pning er rette veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 beskytte sj\u00f8folk mot pirater, sier Det norske maskinistforbund, Norsk Sj\u00f8mannsforbund og Norsk Sj\u00f8offisersforbund i en felles uttalelse. Sj\u00f8mannsorganisasjonene er samtidig meget forundret over at de ikke er blitt spurt om hvilke refleksjoner de gj\u00f8r seg om v\u00e5pen p\u00e5 skipene. Uavklarte ansvarsforhold Vi m\u00e5 ha \u00f8kt milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse i farvannet, b\u00e5de fordi Norge er en stor sj\u00f8fartsnasjon og fordi vi er meget avhengig av internasjonal handel, presiserer Hilde Gunn Avl\u00f8yp (Maskinistforbundet), Hans Sande (Sj\u00f8offisersforbundet) og Jacqueline Smith (Sj\u00f8mannsforbundet). Men de p\u00e5peker samtidig at bev\u00e6pning reiser en rekke juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l og uavklarte ansvarsforhold. De tre lederne fastholder at en varig l\u00f8sning p\u00e5 piratvirksomheten ligger p\u00e5 land i Somalia. De mener at inntil en politisk l\u00f8sning foreligger - eller eventuelt den milit\u00e6re innsatsen er sterk nok til \u00e5 f\u00e5 bukt med problemet burde skipene som er s\u00e6rlig utsatt seile rundt Afrika. Det vil redusere piratvirksomheten betydelig, sier Avl\u00f8yp, Sande og Smith. Etisk sp\u00f8rsm\u00e5l Man m\u00e5 hele tiden ha fokus p\u00e5 den enkelte sj\u00f8mann. I dag sitter nesten 700 personer i fangenskap hos regelrette terrorister. Det skal ikke mye fantasi til for \u00e5 forestille seg hvor sterkt press hver enkelt person lever under i uvisshet om de overlever eller ikke. I bunn og grunn dreier piratvirksomheten seg derfor om et moralsk sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvor mye skal et enkelt- individ risikere \u00e5 lide for at verdenshandelen skal foreg\u00e5 p\u00e5 billigst mulig m\u00e5te, sp\u00f8r Hilde Gunn Avl\u00f8yp, Hans Sande og Jacqueline Smith. Sj\u00f8mannsorganisasjonene er ogs\u00e5 meget kritiske til at norske rederier som har skip under bekvemmelighetsflagg krever norsk innsats. Norskkontrollerte rederier som krever norsk tilstedev\u00e6relse i Adenbukta b\u00f8r st\u00f8tte opp om norsk skipsfart. Det kan de gj\u00f8re ved \u00e5 flagge skipene sine inn i norske registre, mener de tre lederne. Trioen er ogs\u00e5 meget skeptisk til framveksten av mer eller mindre seri\u00f8se akt\u00f8rer som tilbyr sine sikkerhetstjenester i kj\u00f8lvannet av den uhyrlige piratvirksomheten. NRK-debatt Piratvirksomhet, bev\u00e6pning og private sikkerhetsstyrker var ogs\u00e5 tema under en NRK-debatt UNDER KJ\u00d8LEN DSO-bes\u00f8k p\u00e5 Bredford Dolphin. Hege- Merethe Bengtsson og Rune Larsen R\u00f8ine fra DSO sentralt bes\u00f8kte 11. januar Bredford Dolphin p\u00e5 CCB basen p\u00e5 Sotra. Det n\u00e6rmet seg slutten av verkstedsoppholdet og naturlig nok var det hektisk aktivitet om bord for \u00e5 f\u00e5 riggen klar for nytt oppdrag for Statoil. Til tross for det ble det tid til \u00e5 snakke med flere DSO-medlemmer og andre som vurderte \u00e5 melde seg inn i DSO. Medlemmene var s\u00e6rlig opptatt av at utdannelse og opparbeidede maritime sertifikater skal gjenspeile seg i l\u00f8nnen. Videre var de opptatt av den store arbeidsmengden og \u00abtr\u00f8kket\u00bb som er under verkstedsopphold. Det at skipsavtaler n\u00e5 har f\u00e5tt inn en bestemmelse om mulighet for verkstedsavtaler fant de interessant. 6 Maritim Logg 1/2011\n\n10 reportasje Fra furulegger til sj\u00f8bein Hvis du hater skipsfart, saltvann og m\u00e5keskrik er Lj\u00f8rdalen i Trysil det beste stedet \u00e5 bosette seg i Norge. Ingen steder er du lenger unna havet. Det vet sj\u00f8mannen Henrik N\u00e5sved Storb\u00e6k. Han bor der. TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad Fra Atlanterhavet i Norge til Stillehavet i Russland g\u00e5r det et sammenhengende bredt belte barskog. Boreal skog kalles det, og lengst inn mot svenskegrensa, gjemt bak millioner av furu- og granlegger bor Henrik N\u00e5sved Storb\u00e6k. Han er 19 \u00e5r og fra Lj\u00f8rdalen i Trysil kommune. If\u00f8lge GPSen min p\u00e5 bilen er det 237 kilometer dit fra Bj\u00f8rvika i Oslo. Eller snaut 128 nautiske mil om man skal bruke maritim m\u00e5leenhet. Det er det ikke s\u00e5 mange i Lj\u00f8rdalen som gj\u00f8r. Henrik er den eneste. Den h\u00f8ye bredden Mens jeg fyker nordover p\u00e5 E6 fra Oslo tenker jeg p\u00e5 hva det er som f\u00e5r en ten\u00e5ring fra de dype skoger til \u00e5 velge seg en yrkeskarriere til sj\u00f8s. Jobbvalget blir ikke mer opplagt n\u00e5r jeg f\u00f8rst passerer L\u00f8iten Br\u00e6nderi p\u00e5 L\u00f8ten og Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Langs kysten er det ofte fyrt\u00e5rnene som er de h\u00f8yeste bygningene. Her er det Felleskj\u00f8pets silo, smiler jeg for meg selv i det jeg krysser brua over Glomma p\u00e5 vei \u00f8stover. En liten time senere parkerer jeg bilen i Trysil sentrum. Overalt ser jeg bredbeinte mennesker, men det er ikke sj\u00f8bein de setter. I nesten 15 kuldegrader har man p\u00e5 s\u00e5 mye kl\u00e6r at det er vanskelig \u00e5 ha trang beinf\u00f8ring. Lj\u00f8rdalen ligger 40 kilometer videre, men p\u00e5 d\u00e5rlige vinterveier har Henrik tilbudt seg \u00e5 m\u00f8te meg i Trysil p\u00e5 kafeen Rialto, som av alle ting betyr \u00abden h\u00f8ye bredden\u00bb. Kanskje er det flere som dr\u00f8mmer om havet her? Dro alene Jeg skulle egentlig ikke bli sj\u00f8mann, ler han p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt. Som 15-\u00e5ring flytta han til Elverum for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Henrik ville bli bilmekaniker. Slik gikk det ikke. L\u00e6reren v\u00e5r i Elverum sa til oss at det hadde v\u00e6rt t\u00f8ft om noen valgte maritimt n\u00e5r vi skulle videre fra grunnkurs mekanikk. En kamerat og jeg bestemte oss for \u00e5 pr\u00f8ve, men han trakk seg, s\u00e5 da dro jeg til T\u00f8nsberg p\u00e5 F\u00e6rder videreg\u00e5ende alene, forteller han og tar en stor slurk kaffe. Svart selvsagt. Man f\u00e5r b\u00e5de espresso, latte og hva de n\u00e5 heter alle de ulike kaffetypene som finnes p\u00e5 den urbane kafeen i Trysil. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt om hva slags kaffe han ville ha, bare lo han av. Langfart I ett \u00e5r gikk han p\u00e5 skole i T\u00f8nsberg, men det var verken elveb\u00e5ter p\u00e5 Glomma, Skibladner p\u00e5 Mj\u00f8sa eller innlandsferja p\u00e5 Randsfjorden som lokket unggutten fra Lj\u00f8rdalen n\u00e5r han skulle velge l\u00e6rlingplass. Jeg ville p\u00e5 langfart, sier han kontant. Det valget har f\u00f8rt til mye anger. Ikke hos Henrik, men hos kompisen som valgte \u00e5 bli bilmekaniker i stedet for \u00e5 dra til sj\u00f8s slik planen egentlig var. Jeg m\u00f8nstret p\u00e5 i Cape Town, og har p\u00e5 de tolv m\u00e5nedene jeg har i fartstid til n\u00e5, blant annet v\u00e6rt i Singapore, Saudi Arabia, Canada, Columbia, Venezuela og De Nederlandske Antiller i Karibia, smiler han. Kystvakta neste Om bord er det kun en kadettl\u00e6rling og han selv som er norske. Offiserene er russiske og mannskapet fra Filippinene. Totalt er de 26 om bord i det rundt 330 meter lange skipet. Det g\u00e5r p\u00e5 engelsk om bord, og det var veldig uvant p\u00e5 den f\u00f8rste turen, men jeg angrer ikke p\u00e5 valget mitt i det hele tatt. Jeg f\u00e5r sett mer av verden og tjener godt, p\u00e5peker han. Til sommeren skal motormannsl\u00e6rlingen ta fagbrev. S\u00e5 blir det milit\u00e6ret. Jeg lurer p\u00e5 om jeg skal binde meg for noen \u00e5r, slik at jeg 10 Maritim Logg 1/2011\n\n NULL TIL HUNDRE P\u00c5 TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt p\u00e5 et kort Satser alt p\u00e5 et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf57a92d-31bf-4046-8168-cd40fb87db03"}
+{"url": "https://dibk.no/saksbehandling/byggesaksbehandling-i-praksis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:11Z", "text": "# Byggesaksbehandling i praksis\n\nHer finner du blant annet sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om byggesaksbehandling, avklaringer om s\u00f8knadsplikt og krav til hva bygges\u00f8knaden skal inneholde.\n\nPublisert 15. september 2016\n\n## S\u00f8knadsplikt\n\nS\u00f8knadsplikt inneb\u00e6rer at tiltakshaver m\u00e5 s\u00f8ke kommunen om tillatelse f\u00f8r et tiltak kan oppf\u00f8res.\n\n## Krav til s\u00f8knaden\n\nDersom s\u00f8knad om tillatelse til tiltak er ufullstendig, kan kommunen be om flere opplysninger eller avsl\u00e5 s\u00f8knaden.\n\n## Hvordan vurdere antall boenheter i nybygg\n\nSe v\u00e5r presisering om reglene for n\u00e5r det m\u00e5 s\u00f8kes om oppdeling av eksisterende boenhet.\n\n## Vurdering av antall boenheter i ulike tiltak\n\n\u00a7 2-2 i SAK10 presiserer n\u00e5r det er en s\u00f8knadspliktig oppdeling av boenhet i eksisterende bolig, men skal ikke alltid brukes ved s\u00f8knad om andre tiltak.\n\n## Grunnlag for igangsettingstillatelse, gjennomf\u00f8ringsplan og samsvarserkl\u00e6ring\n\nSlik tolker du regelverket om igangsettingstillatelse og samsvarserkl\u00e6ring for prosjektering.\n\n## S\u00f8knadsplikt for oppdeling av boenhet\n\nI disse tilfellene er det s\u00f8knadsplikt for oppdeling av boenhet i bolig.\n\n## Kan ikke kreve sentral godkjenning\n\nOffentlige oppdragsgivere kan ikke stille krav om at foretak i bygge- og anleggsprosjekter har sentral godkjenning.\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n  - Hvilke byggearbeider er s\u00e5 sm\u00e5 at de ikke omfattes av byggesaksreglene?\n    \n    Eksempler p\u00e5 byggearbeider som ikke omfattes av byggesaksreglene er:\n    \n      - \\- Oppf\u00f8ring av platting som ikke bygges mer enn 0,5 m over ferdig planert terreng\n      - \\- Bygging av mindre, frittst\u00e5ende utepeiser og andre mindre fundamenteringsarbeider\n      - \\- Etablering av mindre badestamp som ikke kobles til vann og avl\u00f8p\n      - \\- Etablering av moring\n    \n    Selv om disse byggearbeidene ikke omfattes av byggesaksreglene, m\u00e5 de v\u00e6re i samsvar med kommunal arealplan, slik at det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke om dispensasjon.\n\n  - Er endret bruk fra bolig til fritidsbolig s\u00f8knadspliktig?\n    \n    Bruksendring fra bolig til fritidsbolig er s\u00f8knadspliktig etter plan- og bygningsloven \u00a7 20-2, jf. SAK10 \u00a7 2-1. Tilsvarende er en bruksendring fra fritidsbolig til bolig ogs\u00e5 s\u00f8knadspliktig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2464bfe-a4f4-4875-82e4-39fcbc1f3c89"}
+{"url": "https://www.vkt.no/aktuelt/PgrID/846/PageID/7/ID/462", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00625-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:55Z", "text": "### Telemark overtar drift av kollektivtrafikk\n\n\n\n  - 2\\. juli 2015\n\n\u200bFra 1. juli overtar Telemark fylkeskommune ansvaret for drift av kollektivtrafikken i Telemark fra Vestviken kollektivtrafikk. Bakgrunnen er at fylkestinget 17. juni i fjor besluttet \u00e5 si opp avtalen med VKT med ett \u00e5rs oppsigelsestid.  \n\\- Dette er en viktig dag for oss. Vi skal jobbe hardt med \u00e5 utvikle kollektivtransporten slik at alle i Telemark f\u00e5r et godt tilbud. Det skal v\u00e6re attraktivt \u00e5 reise kollektivt i Telemark, slik at befolkningen blir mindre avhengig av bil, sier samferdselssjef Bj\u00f8rg Hilde Herfindal.\n\n**Vil ikke merke forskjell**  \nI en overgangsfase vil ikke kundene merke forskjell. Det er samme transportselskap som kj\u00f8rer buss og ferge som f\u00f8r 1. juli.\u00a0  \nInformasjon om billetter, ruteopplysning og lignende vil fortsatt v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 VKT sine nettsider inntil videre. \u00a0\u00a0\n\n**Lager egne l\u00f8sninger**  \nVi er n\u00e5 i gang med \u00e5 lage egne nettsider, nettbutikk og l\u00f8sninger for mobilbillett. Dette skal v\u00e6re klar til \u00e5 bli tatt i bruk i l\u00f8pet av h\u00f8sten.\u00a0P\u00e5 sikt betyr det at tjenestene til VKT ikke vil v\u00e6re tilgjengelig for kunder som skal benytte seg av busstilbudet i Telemark. Det vil komme mer informasjon om n\u00e5r dette skjer.\n\n**Kontaktinformasjon**  \nHenvendelser vedr\u00f8rende skoleskyss i Telemark sendes til email@example.com. Andre henvendelser om kollektivtrafikk sendes til firstname.lastname@example.org. Sentralbordet i Telemark n\u00e5s p\u00e5 tlf. 35 91 70 00.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7e99d71-f25e-49a3-9715-965251f44757"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Stoltenberg---Frykter-fortsatt-de-borgerlige-369214b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:16Z", "text": "  - \n    \n     - Det er rot p\u00e5 borgerlig side, men vi m\u00e5 ikke la oss lure til \u00e5 tro at det ikke vil bli h\u00f8yrepolitikk dersom det blir et regjeringsskifte til h\u00f8sten, sa Stoltenberg i sin tale til LO-kongressen onsdag.  FOTO: Svein E. Furulund \n\n# Stoltenberg: - Frykter fortsatt de borgerlige\n\nStatsminister Jens Stoltenberg (Ap) advarer de r\u00f8dgr\u00f8nne velgerne mot \u00e5 senke skuldrene, selv om situasjonen p\u00e5 borgerlig side kan framst\u00e5 som lett kaotisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9144e274-4e24-45a0-9b15-43653edb752f"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Oppslagstavlen-mandag_-tirsdag-og-onsdag-140802b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00171-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:18Z", "text": "# Oppslagstavlen mandag, tirsdag og onsdag\n\nKunstutstillinger i Storgata 44 og 46 kan du n\u00e5 se bilder av kunstnerne Aggi Folger\u00f8 Johannessen og Finn Egil Eide samt en rekke rogalandskunstnere. I Kulturhuset vises ogs\u00e5 utstillingen \u00abDen glade dirigent\u00bb av Egil Bj\u00f8rnestad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91839dfe-690c-4683-aa48-e99b48a156f4"}
\ No newline at end of file