![\":D\"](\"./images/smilies/icon_biggrin.gif\" "\\"Very"){kind=icon}
\nTradisjonen forteller at det var Borchs gode venn Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson som inspirerte Jacob K. Borch til \u00e5 bygge Fjellheim g\u00e5rd. Man m\u00e5 anta at Borch og Bj\u00f8rnson hadde felles interesser, skuespill og teateret. Dessuten var Jacob K. Borchs bror, billedhuggeren Christopher Borch, var blitt kjent med b\u00e5de Bj\u00f8rnson og Langlet i Roma. Da Langlet arbeidet i Drammen etter brannen, kom ogs\u00e5 Bj\u00f8rnson p\u00e5 bes\u00f8k.
\n
Fjellheim var i sin tid et imponerende anlegg holdt i samme barokk-romantiske stil som Langlets \u00f8vrige bygninger og har hans karakteristiske utsmykninger. En monumentalt anlagt villa i pusset tegl, utf\u00f8rt i italiensk p\u00e5virket romantisk klassisisme med en halvsymetrisk komposisjon. Plassert p\u00e5 en h\u00f8yde med hovedfasaden ut mot elven har Fjellheim hovedmotivet samlet om det gavlkronede midtfeltet. For \u00f8vrig stiger bygningsmassen usymetrisk fra vest mot \u00f8st mot det dominerende oktogonale (\u00e5ttekantede) hj\u00f8rnet\u00e5rn som gir flott utsikt over fjorden.
\nEnn\u00e5 finnes det i g\u00e5rden den gamle spiraltrappen i stein opp til 2. etg., flotte gipshimlinger er bevart i en del rom i 1. etg. og den praktfullt utsmykkede himlingen med treutskj\u00e6ringer i stasrommet i 2. etg. er ogs\u00e5 bevart og nylig pusset opp. Likes\u00e5 er de fleste av de originale d\u00f8rene beholdt, s\u00e5 ogs\u00e5 det meste av det gamle listverket, b\u00e5de fot- og taklister samt gerikter til d\u00f8rer og vinduer.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc6b869c-4c34-4157-a291-38f21423e265"}
+{"url": "http://www.nfk.no/artikkel.aspx?MId1=135&AId=11037", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00304-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:50Z", "text": "# Nordland fylkeskommune\n\nDet viktigste m\u00e5let for Nordland fylkeskommune\u00a0er \u00e5 gj\u00f8re Nordland til det beste fylket \u00e5 leve i.\n\nDet jobber omlag\u00a03300 personer i Nordland fylkeskommune, med ansvar for viktige velferdstjenester for nordlendingene:\n\n - Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i skole og bedrifter\n - Veier og ferger\n - Tannhelsetjenester\n - Kulturopplevelser\n - Buss- og b\u00e5ttransport\n\nFylkeskommunen\u00a0jobber for \u00e5 utvikle gode og spennende jobber for innbyggerne i Nordland og samarbeider n\u00e6rt med n\u00e6ringsliv, kommuner og organisasjoner om dette.\n\nVi arbeider internasjonalt med kultur og n\u00e6ringsutvikling, og har et eget kontor i Brussel sammen med Troms fylkeskommune, North Norway European Office.\u00a0\u00a0\n\nGjennom UNG i Nordland \u00f8nsker vi \u00e5 gi et best mulig tilbud til ungdommen i fylket. Ungdommens fylkesting sikrer innflytelse i saker som er viktig for ungdom, og elev- og l\u00e6rlingeombudet tar vare p\u00e5 deres rettigheter.\n\n**Administrativ ledelse** \nLedergruppen best\u00e5r av 10 personer. Se i h\u00f8yremeny for kontaktinformasjon.\n\n**Politisk ledelse** \nFylkesr\u00e5det er Nordlands\u00a0\"regjering\". Det er fylkestinget som velger fylkesr\u00e5det. Fylkesr\u00e5det har fem medlemmer og en fylkesr\u00e5dsleder, og\u00a0styrer Nordland p\u00e5 vegne av fylkestinget.\n\nFylkestinget m\u00f8tes 5 ganger hvert \u00e5r for \u00e5 diskutere og fatte\u00a0vedtak i st\u00f8rre saker.\n\n \n\nSist endret 05.03.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "155c680b-e682-4cc4-ae01-5991eea2507b"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Berliet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00056-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:50:19Z", "text": "# Berliet\n\n**Berliet** var en fransk produsent av biler, lastebiler og andre nyttekj\u00f8ret\u00f8y.\n\nMarius Berliet startet \u00e5 eksperimentere med biler i 1894. Noen modeller med \u00e9nsylindrede motorer f\u00f8rte til en modell med to sylindre i 1900. I 1902 overtok Berliet en fabrikk fra Audibert & Lavirotte i Lyon. Berliet startet produksjon av firesylindrede modeller med st\u00e5lramme i stedet for tre. \u00c5ret etter lanserte han en modell som var sv\u00e6rt lik den dav\u00e6rende Mercedes-bilen. I 1906 solgte Berliet lisens for produksjon av sin bilmodell til American Locomotive Company.\n\nFrem til 1. verdenskrig solgte Berliet en rekke modeller fra 8 til 60 hestekrefter. Hovedmodellene var utstyrt med firesylindrede motorer (2412 og 4398 ccm), og det ble ogs\u00e5 produsert en sekssylindret modell p\u00e5 9,5 liter (9500 ccm). En modell med 12 hestekrefter og 1539 ccm ble produsert mellom 1910 og 1912. Fra 1912 ble sekssylindrede modeller kun produsert p\u00e5 bestilling.\n\nI 1917 startet Berliet produksjon av lastebiler for den franske h\u00e6ren. Selskapet produserte 40 lastebiler om dagen.\n\nEtter krigen ble tre modeller produsert: 12 CV (2613 ccm), 15 CV (3308 ccm) og 22 CV (4398 cm). En ny 7CV (1159 ccm) ble lansert i 1924. Nye sekssylindrede modeller ble lansert i 1927. Fra 1933 ble kun firesylindrede modeller (1600 ccm og 2000 ccm) produsert.\n\nDen siste Berliet-modellen var *Berliet Dauphine*, med en toliters motor, fra 1936.\n\nProduksjonen av personbiler opph\u00f8rte i 1939, og etter 2. verdenskrig produserte selskapet kun lastebiler.\n\nI 1967 ble Berliet kj\u00f8pt av Citro\u00ebn.\n\n - \n \n Berliet 20HP Closed swing-seat tonneau 1903\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef623936-54a3-476f-82f9-0dd3e26a857e"}
+{"url": "http://www.skatt.no/skatt/sporsmal_o/frdrag/rentefradrag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00073-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:20Z", "text": "# Rentefradrag\n\n## Fordele l\u00e5nekostnad\n\nVi er et samboerpar med felles barn. L\u00e5net st\u00e5r i mitt navn, mens bolig er oppf\u00f8rt p\u00e5 oss begge som formue. Hun kommer ut med formue og skatt av dette men jeg sitter med renteutgifter p\u00e5 81.000 og 1.4 mill i l\u00e5n. Kan vi uten videre fordele denne slik at hun slipper formueskatt?\n\n## Meldepliktige samboere\n\nVi er samboere med felles \u00f8konomi, leilighet med l\u00e5n og bil. I fjor fikk vi ogs\u00e5 barn sammen. Kan vi fritt velge hvem som skal ha l\u00e5net, leiligheten og bilen (som om vi var gift), eller m\u00e5 vi dele alt 50/50?\n\n## Fradrag for gjeld mm for samboere\n\nFlyttet sammen min samboer august 2013. Vi har felles \u00f8konomi og husl\u00e5net st\u00e5r p\u00e5 oss begge. Kan vi dele gjeldsrenter og gjeld likt mellom oss, eller m\u00e5 det bare st\u00e5 p\u00e5 den ene parten?\n\n## Fradrag for renter ved separasjon\n\nJeg ble separert i 2013. Min kone flyttet ut tidlig i 2013, og jeg satt alene igjen med alle utgifter, inklusive renter og avdrag p\u00e5 boligl\u00e5net. I selvangivelsen krevde jeg fradrag for betalte renter p\u00e5 l\u00e5net. N\u00e5 har skattekontoret kontaktet meg fordi min tidligere kone ogs\u00e5 har krevd fradrag - for de samme rentene\\! Hvem f\u00e5r fradraget? Vi er begge ansvarlige for l\u00e5net.\n\n## Felles l\u00e5n\n\nMin samboer og jeg har kj\u00f8pt bolig sammen i januar og har i den forbindelse tatt opp l\u00e5n. P\u00e5 dette l\u00e5net st\u00e5r hun som hovedl\u00e5ntager, og jeg som medl\u00e5ntager. Vil det da v\u00e6re slik at hele l\u00e5net vil bli f\u00f8rt p\u00e5 hennes selvangivelse til neste \u00e5r, eller vil det automatisk bli delt mellom oss? Hva er generelt mest l\u00f8nnsomt; at gjelden deles, eller at den ene f\u00e5r hele skattefradraget?\n\n## Du m\u00e5 logge inn (se menyen) f\u00f8r du kan lese svaret.\n## Felles l\u00e5n belastet bare en samboer\n\nSamboern og jeg kj\u00f8pte en leilighet nylig der vi tok opp et l\u00e5n ca 2. mill p\u00e5 deling. Og selv om vi deler likt p\u00e5 l\u00e5net, har hun f\u00e5tt hele l\u00e5nbel\u00f8pet belastet sin selvangivelse, antagligvis fordi hun st\u00e5r som hovedl\u00e5ntager. Hvordan er det man rent teknisk overf\u00f8rer halve bel\u00f8pet til min selvangivelse? Trenger jeg \u00e5 sende inn noe f\u00f8lgebrev?\n\n## Du m\u00e5 logge inn (se menyen) f\u00f8r du kan lese svaret.\n\n## Hvem har rett p\u00e5 gjeldsrentefradrag?\n\nMin datter (som er student) skal ta opp l\u00e5n i banken fordi hun har tenkt \u00e5 kj\u00f8pe seg en leilighet. Min datter vil da v\u00e6re hovedl\u00e5ntaker mens jeg som far blir medl\u00e5ntaker. Kan jeg som medl\u00e5ntaker betale rentene og trekke fra l\u00e5nkostnad og gjeldsfradrag i min selvangivelse? \n \nKan jeg s\u00e5 skrive l\u00e5neavtale med min datter der hun betaler meg renter etter normrenten (eller etter annen rentesats), men der jeg ettergir dette som st\u00f8tte til studier? For 2013 er det slik at fribel\u00f8pet p\u00e5 41.061 kommer i tillegg til studiest\u00f8tte (eller skal studiest\u00f8tte regnes inn i dette)?\n\n## Du m\u00e5 logge inn (se menyen) f\u00f8r du kan lese svaret.\n\n## Studiel\u00e5n i utlandet\n\nJeg er svensk, men bor og skatter til Norge. Men jeg har studiegjeld i Sverige. Hvordan skal jeg oppgi dette, og f\u00e5r jeg fradrag for dette?\n\n## Rentefradrag uten inntekt?\n\nJeg har betalt renter p\u00e5 l\u00e5n i flere \u00e5r, uten \u00e5 ha hatt skattbar inntekt. Kan jeg trekke fra disse rentene p\u00e5 selvangivelsen n\u00e5r jeg kommer i jobb?\n\n## Forsinkelsesrenter (morarenter)\n\n## Hvem b\u00f8r ta rentefradraget?\n\n## L\u00e5n fra arbeidsgiver\n\nJeg har rentefritt bill\u00e5n gjennom min arbeidsgiver. Fordelen er beregnet til ca kr 7.000. Kan jeg kreve fradrag for deler av dette bel\u00f8pet i min selvangivelse?\n\n## Br\u00f8dre med felles l\u00e5n\n\nMin bror og jeg deler et l\u00e5n. I hans selvangivelse st\u00e5r dette l\u00e5net oppf\u00f8rt i post 3.3.1/4.8.1. L\u00e5net er p\u00e5 840 .576 kroner og dekker en leilighet som vi eier sammen. Dette st\u00e5r ikke oppf\u00f8rt i min selvangivelse. 1. m\u00e5 vi legge ved et felles gjeldsbrev p\u00e5 dette til Skattetaten. 2. Min bror er den som nyter godt av fradraget p\u00e5 dette l\u00e5net. Hvordan regner jeg ut hva min bror er skyldig meg?\n\n## Ektefeller - felles gjeld\n\nHvis man er gift og eier bolig med h\u00f8y gjeld i felleskap - skal man da foreta alle fradrag hos den av de av l\u00f8nnstakerne som har h\u00f8yest inntekt eller lignes man samlet?\n\n## Fradrag for studiel\u00e5n?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a2c1280-58ed-47cd-bb27-2fe12f39339f"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/David_O'Leary", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00305-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:58:08Z", "text": "\\* Antall seriekamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 5. juni 2011 \n\\*\\* Antall landskamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 5. juni 2011.\n\n**David O'Leary** (f\u00f8dt 2. mai 1958 i London i England) er en irsk fotballspiller og senere manager. Han er selv f\u00f8dt i England, men ettersom hans far var f\u00f8dt i Irland kunne han velge \u00e5 representere det irske landslaget.\n\nO'Leary har rekorden for flest spilte kamper for Arsenal, 722 f\u00f8rstelagskamper (568 ligakamper) mellom 1975 og 1993. Han har 12 kamper for Leeds United FC i perioden 1993-95. Han var forsvarsspiller, og laget totalt 12 m\u00e5l i l\u00f8pet av sin lange karriere. Han var manager for Leeds fra 1998 til 2002, og for Aston Villa fra 2003 til 2006.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d61df3cf-28b3-444e-aa78-1b37dc1d2bb9"}
+{"url": "http://www.singh.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00142-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:16Z", "text": "## Visjon\n\nPersonlig og profesjonell service er verdier som v\u00e5r bedrift bygger p\u00e5. V\u00e5r styrke er \u00e5 ha gode referanser og h\u00f8y kundetilfredshet. V\u00e5r ekspertise skal sikre din suksess. Vi lytter, forst\u00e5r og leverer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b35afd6-5e7f-4108-933f-96ec9b2cee98"}
+{"url": "http://www.mynewsdesk.com/no/dermalogica/news/nyhet-overnight-repair-serum-fra-dermalogica-33849", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00142-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:33:15Z", "text": "# Nyhet\\! Overnight Repair Serum fra Dermalogica\n\n#### Nyhet\u00a0 \u2022 \u00a012-01-2012 09:00 CET\n\n\n\nEn god natts s\u00f8vn p\u00e5virker mange deler av kroppen, ogs\u00e5 huden. Faktisk er det s\u00e5nn at de timene man sover hver natt reparerer og heler huden. Dette er inspirasjonen til Dermalogicas nyeste behandlingsprodukt for voksen hud, Overnight Repair Serum som strammer opp og gjenoppretter huden til \u00f8nsket fylde og fuktighet.\n\nOvernight Repair Serum gir beskyttelse, vedlikehold og stimulering av kollagen\n\n\u2022 Arganolje beskytter lipidbarrieren. Oljen vil ogs\u00e5 beskytte underliggende vevsstrukturer, ved \u00e5 hemme produksjonen av enzymer som bryter ned kollagen.\n\n\u2022 Brunt sj\u00f8gress bekjemper frie radikaler som \u00f8delegger p\u00e5 kollagenets elastisitet.\n\n\u2022 Det aktive peptidet Palmitoyl Tripeptid-38 \u00f8ker produksjonshastigheten av kollagen og hyaluronsyre uten \u00e5 irritere huden.\n\n\"Denne formelen inneholder beroligende botaniske oljer som jasmin, rose, ylang-ylang, geranium, rosmarin, kanel, og neroli, samtidig som kundene f\u00e5r de aktive ingrediensene de ser etter for \u00e5 behandle aldringstegn\" sier Dr. Diana Howard, Vice President of Technical Development and Global Education i Dermalogica. \"Denne synergistiske sammensettingen lar de kraftige peptidene gi resultater, mens essensielle oljer og gjenopprettende ingredienser styrker hudens integritet og beskyttelse.\"\n\nSerumet p\u00e5f\u00f8res nyrenset hud p\u00e5 kvelden, og gir en stimulerende peptideffekt og anti-aldrende fordeler i en beroligende, aromaterapeutisk base med botaniske oljer. Anbefalt bruk er 4-6 dr\u00e5per, men mengden justeres avhengig av behov, kan ogs\u00e5 blandes med foreskrevet fuktighetskrem.\n\nProduktet inng\u00e5r i AGE Smart serien fra Dermalogica.\n\nPris: 935,-\n\n\u00a0\n### ** N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23d6dfc9-95e3-4456-876a-eed26c8cfb6a"}
+{"url": "http://astridmeland.wordpress.com/2009/12/01/dette-er-ikke-et-hjerte/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00291-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:08Z", "text": " Astrid Meland \nGJ\u00d8RE SELV\\! Jeg er\u00a0stooor. \u2192\n\ndesember 1, 2009 \u00b7 11:12 am\n\n# Dette er ikke et\u00a0hjerte\n\nDet er noe helt annet. Men hva det er kan jeg ikke si.\n\nDet morsomste med forsiden til Dagsavisen i g\u00e5r, den som hadde et halvt hakekors p\u00e5 forsiden, var at ingen oppdaget den f\u00f8r p\u00e5 ettermiddagen. \n\nSaken i Dagbladet.no var den f\u00f8rste omtalen jeg s\u00e5. Saken ble publisert mandag 30.11.2009 kl. 21:11. Arne Strand i Dagsavisen sa da om forsidehakekorset som illustrerte minaretforbudet i Sveits:\n\n**- Forsida er uheldig fordi den er misforst\u00e5tt. Folk har forst\u00e5tt det til \u00e5 v\u00e6re et hakekors. Det er et sterkt virkemiddel som ble uheldig fordi s\u00e5 mange s\u00e5 noe helt annet i det, sier Arne Strand.**\n\nMorsomt at hitlingen har n\u00e5dd papiravisforsidene. Enda morsommere at redakt\u00f8ren ikke vil si hva han mener dette halve hakekorset egentlig forestiller. Noen forslag?\n\n\n\n### 10 responses to \"*Dette er ikke et\u00a0hjerte*\"\n\n1. Olds69\n \n desember 1, 2009, kl. 2:46 pm\n \n N\u00e5h,\n \n Avisene og MSM oppdaget den ikke f\u00f8r p\u00e5 ettermiddagen\u2026 \n (like v\u00e5ken som vanlig mao) \n Den observante Halsev over p\u00e5 hablog la ut en post klokken 10:30 om saken.\n \n Olds69\n\n2. Arnfinn Pettersen\n \n desember 1, 2009, kl. 5:29 pm\n \n Og den var diskutert p\u00e5 Twitter i god tid f\u00f8r 10.30. Med den type oppgitt skuldertrekk man forbeholder intellektuelt utfordrede som sier noe skikkelig dumt.\n\n3. Olds69\n \n desember 1, 2009, kl. 8:32 pm\n \n Men vi snakker om journalister Arnifinn\u2026\n \n Er begrenset hvor mye en kan forvente\u2026 \n :-)\n \n4. dodofuglen\n \n desember 1, 2009, kl. 9:39 pm\n \n5. Olds69\n \n desember 1, 2009, kl. 10:00 pm\n \n Tror ikke jeg skal snakke s\u00e5 h\u00f8yt siden jeg tydeligvis ikke kan skrive.\n \n Arnifinn==Arnfinn\n \n Olds69\n\n6. Sprudlum\n \n desember 1, 2009, kl. 10:16 pm\n \n Hva selve illustrasjonen ang\u00e5r, s\u00e5 kan vel alle se at dette er en nonfigurativ fremstilling av en sveitser som l\u00f8per for livet \u2013 retning h\u00f8yre.\n\n7. Hans-Christian Holm\n \n desember 2, 2009, kl. 11:29 am\n \n Ceci n'est pas un svastika. Alle ser vel at det ikke er et hakekors, men et bilde av et hakekors. Et litt barbert et.\n\n8. Astrid Meland\n \n desember 2, 2009, kl. 11:37 am\n \n Hyggelig for Dagsavisen at de f\u00e5r litt oppmerksomhet. Sosiale medier tar vi ikke hensyn til i Dagbladet.\n\n9. Bj\u00f8rn St\u00e6rk\n \n desember 2, 2009, kl. 5:31 pm\n \n Men hallo, det er jo bare to s\u00e5nne L-plakater som man pleier \u00e5 ha i bilvinduet n\u00e5r sj\u00e5f\u00f8ren ikke kan kj\u00f8re, lagt opp\u00e5 hverandre.\n \n Som betyr ..\n \n .. eh .. at begge sider i debatten er umodne og ikke vet hva de driver med, og at sannheten nok ligger et sted midt i mellom. Dypt\\!\n\n10. \u00c5se\n \n juni 8, 2012, kl. 1:04 pm\n \n Det er et hjerte, jo. Ikke tull, kj\u00e6re deg. Alle normale mennesker med \u00f8yne ser at det er et standard rosa hjerte. P\u00e5funnene dine er rett og slett udugelige. \u00abIkke er hjerte\u00bb. Har aldri h\u00f8rt p\u00e5 maken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "878e5b2d-6f62-46b2-b6a4-f0143d877707"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Aktuar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00227-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:47:55Z", "text": "\n\nSkader fra orkanen Katrina i 2006. Aktuarer m\u00e5 gjerne over et langt tidsrom beregne normaler for slike skader, for \u00e5 presist beregne forsikringspremier.\n\nEn **aktuar** er i Norge en som arbeider med forsikringsmatematikk. I andre land er betydningen den samme, eller nesten den samme idet den kan favne videre eller (som i Danmark) v\u00e6re smalere. Historisk har ogs\u00e5 betegnelsen hatt annen betydning. Det kommer fra det latinske *actuarius*, som betegner en som skriver raskt, og ble benyttet om skrivere ved det romerske senat.\n\nI det f\u00f8lgende skal aktuaren slik som det forst\u00e5s p\u00e5 norsk behandles. De fleste aktuarer arbeider i et forsikringsselskap eller konsulentselskap. Det er flere typer aktuarer; livaktuar som arbeider i et livsforsikringsselskap, skadeaktuar som arbeider i et skadeforsikringsselskap, finansaktuar som jobber med finansmatematikk. I tillegg kommer de som arbeider som aktuarkonsulenter.\n\n## Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelve grunnlaget for forsikringsvirksomheten er overtagelse av risiko. Forsikringsselskapet p\u00e5tar seg en \u00f8konomisk forpliktelse som det p\u00e5 tegningstidspunktet ikke med sikkerhet kjenner omfanget av. Premien m\u00e5 fastsettes p\u00e5 forh\u00e5nd, f\u00f8r man vet hvor mye selskapet m\u00e5 utbetale i erstatninger. Aktuaren har her en viktig rolle med sin bakgrunn innen forsikringsmatematikk og risikoteori. Denne bakgrunnen gj\u00f8r aktuaren i stand til \u00e5 kunne foreta en slik prisfastsettelse under usikkerhet.\n\nAktuarutdannelsen i Norge baseres p\u00e5 at studenten skal f\u00e5 et faglig grunnlag b\u00e5de innenfor livsforsikrings-, skadeforsikrings- og finansmatematikk. P\u00e5 hovedfag vil det imidlertid bli en viss grad av spesialisering innenfor ett av disse omr\u00e5dene. Som ferdig utdannet aktuar er det n\u00f8dvendig med en ytterligere spesialisering. Man snakker derfor gjerne om livaktuarer, skadeaktuarer og finansaktuarer, selv om forskjellen i den formelle kompetansen gjerne ikke er s\u00e5 stor. Vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 hvilke forskjellige arbeidsomr\u00e5der livaktuarene, skadeaktuarene og finansaktuarene har. F\u00f8rst skal vi imidlertid se p\u00e5 hvilken rolle aktuaren har i forhold til forsikringslovgivningen.\n\n## Ansvarshavende aktuar\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLivsforsikringsselskapene har i alle \u00e5r hatt krav om \u00e5 ha en ansvarshavende aktuar. Ved Lov om forsikringsvirksomhet (FVL) som kom i 1988 ble det \u00e5pnet for at ogs\u00e5 skadeforsikringsselskapene kunne p\u00e5legges \u00e5 ha en ansvarshavende aktuar. Et slikt p\u00e5legg kom i 1990 gjennom en forskrift til FVL \u00a7 8-7, kalt Forskrift om aktuar. I 2005 kom en ny Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven - forsvl). Denne loven videref\u00f8rer prinsippet fra loven av 1988, og Forskrift om aktuar er n\u00e5 hjemlet i loven av 2005.\n\nMan m\u00e5 oppfylle visse krav for \u00e5 kunne godkjennes som ansvarshavende aktuar. Godkjennelsesmyndigheten tilligger Finanstilsynet. De viktigste kravene er aktuarkompetanse og minst tre \u00e5rs praksis innenfor det aktuelle fagomr\u00e5det. I henhold til denne forskriften er ansvarshavende aktuar ansvarlig for bl. a. \u00e5 p\u00e5se at forsikringstekniske avsetninger er tilstrekkelige og at premien st\u00e5r i et rimelig forhold til den overtatte risiko. De store forsikringsselskapene har ansatt egne ansvarshavende aktuarer, mens mindre selskaper og pensjonskasser gjerne benytter aktuarkonsulenter.\n\n## Livaktuaren\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTradisjonelt har en av livaktuarens viktigste oppgaver best\u00e5tt i \u00e5 foreta forsikringstekniske beregninger ved f. eks. tilbud, endringer og reserveavsetninger vedr\u00f8rende enkeltpoliser. I dag har datasystemer overtatt mye av dette arbeidet og livaktuarens viktigste oppgaver er i dag \u00e5 utvikle nye produkter og implementere disse i rutiner og datasystemer. De senere \u00e5rene har en st\u00f8rre del av arbeidet ogs\u00e5 g\u00e5tt med til \u00e5 p\u00e5se at nye lover og forskrifter blir innarbeidet. Mens det tidligere var tillatt at selskapene samarbeidet om vilk\u00e5r og tariffer, er i dag et slikt samarbeid forbudt og de enkelte selskapene m\u00e5 derfor selv utforme sine egne produkter. Livaktuarens vanligste oppgaver er \u00e5:\n\n - Utvikle produkter, herunder utvikle og vedlikeholde premietariffer og vilk\u00e5r\n - Beregne forsikringsfondet og sikkerhetsfondet samt endringer i reservegrunnlaget\n - Fastsette faktisk avkastning, omkostninger og risikopremie\n - Foreta fordeling av kostnader, inntekter, tap, fond m.v. p\u00e5 bransjer\n - Beregne fordeling av overskudd til kundene\n - Utarbeide l\u00f8nnsomhetsanalyser og prognoser\n - Utarbeide statistikker\n - Utf\u00f8re n\u00f8dvendige tilpasninger til nye lover og forskrifter\n - Vurdere selskapets reassuranseprogram\n - Yte faglig st\u00f8tte og oppl\u00e6ring\n - Delta i utarbeidelsen av regler for helsebed\u00f8mmelse\n - Bist\u00e5 ved utarbeidelse av selskapets regnskap og budsjetter\n\nI en del st\u00f8rre selskaper er oppgavene fordelt mellom en sentral aktuaravdeling, hvor ansvarshavende aktuar vil v\u00e6re plassert, og aktuarmilj\u00f8er i de enkelte forretningsenhetene, f. eks. privat og bedrift. Aktuarene i aktuaravdelingen tar seg gjerne av fellesoppgavene for selskapet, som f. eks. utarbeidelse av rapporter til Finanstilsynet, mens de \u00f8vrige aktuarene hovedsakelig steller med produktutvikling og annet som har med forretningsomr\u00e5det \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## Skadeaktuaren\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter at kravet om ansvarshavende aktuar kom ogs\u00e5 p\u00e5 skadesiden, og det kom strengere og flere krav om rapportering til Finanstilsynet, har behovet for skadeaktuarer \u00f8kt sterkt de senere \u00e5rene. Med ansvaret for at selskapet har foretatt tilstrekkelige avsetninger, at premiene er rimelige i tillegg til rapportering til Kredittilsynet, \u00f8kte aktuarens posisjon i skadeforsikringsselskapene. Det er et bredt produktspekter p\u00e5 skadesiden som dekker sv\u00e6rt forskjelligartede risikoer, fra rene tingbransjer til ansvars- og personforsikringer og sj\u00f8forsikring. Skadeaktuarens vanligste oppgaver er \u00e5:\n\n - Foreta beregninger og vurderinger av de forsikringstekniske avsetninger og deres minstekrav\n - Utvikle adekvate modeller og metoder for \u00e5 estimere IBNR-skader (skader som er inntruffet, men enn\u00e5 ikke er innrapportert til selskapet)\n - Foreta fordeling av kostnader, inntekter, tap, avsetninger m.v. p\u00e5 bransjer\n - Utvikle produkter, herunder utvikle og vedlikeholde premietariffer og vilk\u00e5r\n - Utarbeide statistikker\n - Utarbeide l\u00f8nnsomhetsanalyser og prognoser\n - Foreta konsekvensanalyser og risikoanalyser\n - Utf\u00f8re n\u00f8dvendige tilpasninger til nye lover og forskrifter\n - Vurdere selskapets reassuranseprogram\n - Yte faglig st\u00f8tte og oppl\u00e6ring\n - Bist\u00e5 ved utarbeidelse av selskapets regnskap og budsjetter\n\nI de st\u00f8rste selskapene er aktuarfunksjonen gjerne plassert i egne aktuaravdelinger hvor flere aktuarer kan v\u00e6re ansatt. Aktuarene er her i st\u00f8rre grad spesialiserte med hvert sitt tildelte fagomr\u00e5de.\n\n## Finansaktuaren\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDette er et relativt nytt fagfelt for aktuarene i Norge. Aktuarene har tradisjonelt v\u00e6rt mest opptatt av forsikringsselskapenes passiva-side (gjeld) i regnskapet, spesielt de forsikringstekniske avsetninger. Aktuaren er opptatt av at selskapene setter av tilstrekkelige midler slik at de er i stand til \u00e5 innfri sine forpliktelser overfor kundene. Aktuarene har hittil ikke v\u00e6rt s\u00e5 involvert i aktiva-siden av regnskapet, dvs. hvordan midlene plasseres. Derfor er det n\u00e5 flere aktuarer som arbeider med balansestyring, eller s\u00e5kalt aktiva-passiva-matching. Dvs. man fors\u00f8ker \u00e5 ha en sammensetning av investeringene som i best mulig grad tilpasses selskapets forpliktelser. I tillegg har aktuarene utfordringer innen modellering for de ulike investeringsformene. Dette er spesielt interessant innen de nye livsforsikringsproduktene der kunden selv kan bestemme hvordan sparepengene skal investeres.\n\n## Aktuarkonsulenten\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMarkedet for aktuarkonsulenter har \u00f8kt betydelig de senere \u00e5rene. Det arbeider aktuarkonsulenter innenfor pensjonsforsikring, livsforsikring, skadeforsikring og p\u00e5 finansomr\u00e5et. De fleste aktuarkonsulenter er ansatt i et aktuarkonsulentselskap. Disse selskapene kan v\u00e6re et datterselskap i et forsikringskonsern, men det finnes ogs\u00e5 selvstendige firmaer. Det eksisterer ogs\u00e5 aktuarkonsulenter som driver sitt eget firma. Hovedoppgaven for en aktuarkonsulent p\u00e5 pensjonsomr\u00e5det er \u00e5 st\u00e5 som ansvarshavende aktuar for pensjonskasser og utf\u00f8re forsikringstekniske beregninger for bedriftenes regnskapsmessige rapportering av pensjonsforpliktelsene. I tillegg vil et aktuarkonsulentselskap kunne administrere pensjonskassen og hjelpe til med \u00e5 f\u00f8re regnskapet. Dessuten gir aktuarkonsulenten r\u00e5d til klienten i forsikringsfaglige sp\u00f8rsm\u00e5l, f.eks. ved valg av pensjonsl\u00f8sning. P\u00e5 skadesiden er den vanligste oppgaven for en aktuarkonsulent \u00e5 st\u00e5 som ansvarshavende aktuar for selskaper som ikke har egen aktuar p\u00e5 heltid. Ogs\u00e5 her vil r\u00e5dgivning i forsikringsfaglige sp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6re en viktig del av virksomheten for et aktuarkonsulentselskap.\n\n## Andre arbeidsomr\u00e5der\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI tillegg arbeider det aktuarer med forsikringsrelaterte oppgaver bl.a. i:\n\n - Finanstilsynet\n - Finansn\u00e6ringens Hovedorganisasjon\n - Statens Pensjonskasse\n - Rikstrygdeverket\n - Universitet og h\u00f8yskoler\n\nOgs\u00e5 i andre fagmilj\u00f8er arbeider det aktuarer, f.eks. i Statistisk Sentralbyr\u00e5, i forskningsmilj\u00f8er, i fonds- og aksjemeglerfirmaer og i Riksrevisjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80b1981f-0c0f-4597-a157-47e6b8178919"}
+{"url": "http://www.business.dk/media/tidligere-designboss-skal-styre-marketingsfolket", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00042-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:51:09Z", "text": "\n\nDen tidligere direkt\u00f8r for Dansk Designcenter, Christian Scherfig, er ny formand for Huset Markedsf\u00f8ring Foto: Christian Als\n\n# Tidligere designboss skal styre marketingsfolket\n\n Af Morten Jasper \n8\\. januar 2014, 16:50\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a12437de-55a7-4952-a07f-b573ff5e0eb8"}
+{"url": "http://www.dataforeningen.no/kontakt-osspresse.134521.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00144-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:21:03Z", "text": "# Den Norske Dataforenings Servicekontor AS\n\nDataforeningen Servicekontor AS er sekretariatet til Den Norske Dataforening. Servicekontoret er et aksjeselskap som eies av Dataforeningens Sentralstyre og Dataforeningens ni distriktsforeninger. Servicekontoret har samme styret som foreningen. \n \nDataforeningens Servicekontor er en profesjonell, forretningsmessig og effektiv serviceorganisasjon for avtalte fellesoppgaver og -tjenester for Dataforeningen, bestilte tjenester for distriktsforeningene og gjennomf\u00f8ring av store faglige events. Selskapet har i dag 19 entusiastiske og kompetente medarbeidere og administrerer foreningens distriktsforeninger og fagmilj\u00f8.\n\nDataforeningens Servicekontor er delt inn i 4 avdelinger:\n\n1. **Salgsavdeling**\n2. **Event-avdeling**\n3. Kommunikasjonsavdeling\n4. **Administrasjon og \u00f8konomi**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5ef1c60-8893-4ba4-80e1-b9c308ba2d46"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Troms", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00042-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:40:42Z", "text": "^(b)^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB\u00a0\n\n**Troms** (nordsamisk: *Romsa*, kvensk: *Tromssa*) er Norges nest nordligste fylke, lokalisert mellom Nordland i s\u00f8r og Finnmark i \u00f8st. Byene i fylket er Troms\u00f8, Harstad og Finnsnes. Troms grenser som eneste fylke b\u00e5de til Finland og Sverige.\n\nDen administrative enheten Troms er av forholdsvis ny dato. I vikingtiden og i middelalderen regnet man de delene av Troms som var bebodd av nordmenn til H\u00e5logaland, mens de samiske bosettingsomr\u00e5dene ble regnet til Finnmark. Siden overgangen var flytende, var ogs\u00e5 de geografiske betegnelsene omtrentlige.\n\nReskript av 8. februar 1671 viser at Nordlandenes amt (som inkluderte dagens Nordland og Troms fylker) administrativt da var underlagt Bergen stiftamt, mens Vard\u00f8hus amt, lengst nord, l\u00e5 under Trondhjems stiftamt.\n\n5\\. januar 1680 ble Nordlandenes amt og Vard\u00f8hus sl\u00e5tt sammen til Nordlands amt. Men allerede i 1685 ble dette amtet delt p\u00e5 nytt da Vard\u00f8hus fikk egen amtmann. Amtet var i perioden f\u00f8r dette underlagt magistraten i Bergen.\n\nI 1787 ble Senjen og Troms\u00f8 fogderi overf\u00f8rt fra Nordland til Vard\u00f8hus, som da fikk navnet Finmarkens amt. 1. oktober 1866 ble fogderiet skilt ut fra Finmarkens amt og et nytt amt be opprettet: Troms\u00f8 amt. Fra 1. januar 1919 ble betegnelsen amt erstattet med fylke, og da under navnet *Troms*.\n\n\n\nStorfjorden og Lyngsalpene.\n\nFoto: Simo R\u00e4s\u00e4nen\n\n## Geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTroms grenser i s\u00f8r til Nordland fylke og i \u00f8st mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som b\u00e5de grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbotten og Lappland. Treriksr\u00f8ysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms Fylke. Nordhellingen av Halti, Finlands h\u00f8yeste fjell, ligger i Troms.\n\nTroms har en lang kyst, med mange tusen \u00f8yer langs kysten. En knapp halvpart av Norges st\u00f8rste \u00f8y, Hinn\u00f8ya, ligger i Troms. Norges nest st\u00f8rste \u00f8y Senja ligger ogs\u00e5 i Troms, Norges femte og sjette st\u00f8rste \u00f8yer, Kval\u00f8ya og Ringvass\u00f8ya like s\u00e5. \u00d8vrige st\u00f8rre \u00f8yer i Troms er Vann\u00f8ya, Arn\u00f8ya, Rolla og And\u00f8rja. \u00d8ya med den st\u00f8rste befolkningen er likevel den forholdsvis lille Troms\u00f8ya.\n\nLenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men ogs\u00e5 Ullsfjorden, Kv\u00e6nangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger s\u00f8r er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halv\u00f8yer. H\u00f8yest n\u00e5r Lyngsalpene, hvor toppene n\u00e5r opp i 1833 meter.\n\nMidt i Troms ligger det et skogkledd omr\u00e5de av lavere fjell og \u00e5ser. M\u00e5lselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalf\u00f8re i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.\n\nFylkets st\u00f8rste by er Troms\u00f8, med ca. 68\u00a0000 innbyggere (1.jan.2011). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.\n\n\nRangert etter innbyggertall 1. januar 2013:^(\\[1\\])\n\n - Troms\u00f8 \u2013 32 774 (Troms\u00f8)\n - Harstad \u2013 20 429 (Harstad)\n - Tromsdalen \u2013 16 071 (Troms\u00f8)\n - Kval\u00f8ysletta \u2013 7 976 (Troms\u00f8)\n - Finnsnes \u2013 4 371 (Lenvik)\n - Hamna \u2013 3 938 (Troms\u00f8)\n - Setermoen \u2013 2 393 (Bardu)\n - Skjerv\u00f8y \u2013 2 341 (Skjerv\u00f8y)\n - Storslett \u2013 1 781 (Nordreisa)\n - Borkenes \u2013 1 567 (Kv\u00e6fjord)\n\n - Bardufoss lufthavn\n\nHarstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger p\u00e5 fylkesgrensen mellom Troms og Nordland, men flyplassen ligger offisielt i Evenes kommune i Nordland.\n\n\nHurtigruten anl\u00f8per daglig Harstad, Finnsnes, Troms\u00f8 og Skjerv\u00f8y.\n\n**Hurtigb\u00e5t**\n\nF\u00f8lgende hurtigb\u00e5truter kj\u00f8res i 2014:\n\n - Troms\u00f8 - Finnsnes - Br\u00f8stadbotn - Engenes - Harstad\n - Troms\u00f8 - Skjerv\u00f8y\n - Troms\u00f8 - Lysnes - Tennskj\u00e6r - Vikran\n - Sommar\u00f8y - Tuss\u00f8y - Sandneshamn (Sommerrute 23.06-17.08)\n - Harstad - Bjark\u00f8ystedene - S\u00f8r Senja\n - Skjerv\u00f8y - Vorter\u00f8y\n - Skjerv\u00f8y - Kv\u00e6nangen\n\nDe kj\u00f8res av Torghatten Nord, Sommar\u00f8y Cruise og Boreal Transport, men billetter og varemerke administreres i 2014 av fylkeskommunens selskap Troms fylkestrafikk.\n\n**Ferge**\n\nTorghatten Nord AS driver fra 5. januar 2009 f\u00f8lgende fergeruter:\n\n - Belvik-Vengs\u00f8ya-Laukvik-Musv\u00e6r-Ris\u00f8ya-Mj\u00f8lvika\n - Bjark\u00f8ya-Gryt\u00f8ya-Sands\u00f8ya\n - Hansnes-Karls\u00f8ya-Vann\u00f8ya\n - Hansnes-Stakkvik\n - Mikkelvik-Bromnes\n - Refsnes-Flesnes\n - Rotsund-Havnnes-Klauvnes\n - Stangnes-S\u00f8rrollnes\n - Stornes-Bj\u00f8rner\u00e5\n - Storstein-Lauksundskaret-Nikkeby (K\u00e5gen-Arn\u00f8y-Lauk\u00f8y)\n\nI tillegg driver Senjafergene f\u00f8lgende sommerruter:\n\n - Botnhamn-Brensholmen (Senja-Kval\u00f8ya)\n - Skrolsvik-Bjark\u00f8ya-Harstad\n - Gryllefjord-Andenes (Senja-And\u00f8ya (Nordland))\n\nTroms fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket, administrert av selskapet Troms fylkestrafikk FKF, som ogs\u00e5 brukes som varemerke, men lokale bedrifter kj\u00f8rer bussene.\n\nTroms er inndelt i 24 kommuner:\n## Administrative inndelinger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTroms utgjorde tidligere et fogderi med navnet Senjen og Troms\u00f8 fogderi som frem til 1789 tilh\u00f8rte Nordlandenes amt. Fogderiet ble da sl\u00e5tt sammen med Vard\u00f8hus amt til det nye Finnmarkens amt. Da formannskapslovene ble innf\u00f8rt i 1837 ble fogderiet i likhet med landet for\u00f8vrig inndelt i kommuner med utgangspunkt i den eksisterende geistlige inndelingen i prestegjeld. I 1866 ble fogderiet utskilt som et eget fylke med navnet Troms\u00f8 amt, som i 1919 ble endret til Troms fylke.\n\n### N\u00e5v\u00e6rende inndelinger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTroms er i dag inndelt i 24 kommuner som til sammen utgj\u00f8r Troms fylke, og som sammen med Ofoten i Nordland utgj\u00f8r helsedistriktet Helse Troms\u00f8 under Helseregion Nord-Norge. Utover dette er kommunene i fylket inndelt i ulike administrative sammenhenger p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\nKnut Werner Hansen (Ap) er fylkesordf\u00f8rer og Christine Bertheussen Killie (H) er fylkesvaraordf\u00f8rer.\n\n| Parti: | Representanter: |\n| ------------------------- | --------------- |\n| Arbeiderpartiet | 12 |\n| H\u00f8yre | 9 |\n| Fremskrittspartiet | 6 |\n| Senterpartiet | 3 |\n| Sosialistisk Venstreparti | 2 |\n| Venstre | 2 |\n| Kristelig Folkeparti | 1 |\n| R\u00f8dt | 1 |\n| Kystpartiet | 1 |\n\nTroms fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform med et fylkesr\u00e5d som en slags fylkesregjering. Det er fylkesordf\u00f8reren som velger en aktuell kandidat til vervet som leder av fylkesr\u00e5det, og denne st\u00e5r da fritt til \u00e5 utnevne de \u00f8vrige r\u00e5dsmedlemmene.^(\\[2\\])\n\nEtter fylkestingsvalget 2011 fortsatte det politiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti. Fylkesr\u00e5dets medlemmer var ved starten av valgperioden disse:^(\\[3\\])\n\n - Pia Svensgaard (A), fylkesr\u00e5dsleder\n - Kent Gudmundsen (H), fylkesr\u00e5d for utdanning\n - Mariam Rapp (KrF), fylkesr\u00e5d for kultur\n - Terje Olsen (H), fylkesr\u00e5d for samferdsel\n - Kari-Anne Opsal (A), fylkesr\u00e5d for plan og n\u00e6ring\n\nI mars 2013 ble Willy \u00d8rnebakk (A) ny fylkesr\u00e5d for plan og n\u00e6ring^(\\[4\\]) etter at Kari-Anne Opsal fratr\u00e5dte etter eget \u00f8nske.^(\\[5\\]) I oktober samme \u00e5r overtok Magnus M\u00e6land (H) som fylkesr\u00e5d for utdanning, ettersom Kent Gudmundsen ble valgt inn p\u00e5 Stortinget.^(\\[6\\])\n\nI desember 2013 trakk H\u00f8yre seg fra fylkesr\u00e5dssamarbeidet, da partiet ikke kunne st\u00f8tte r\u00e5dets framlegg til budsjett for 2014. Ettersom de gjenv\u00e6rende partiene var i mindretall i fylkestinget, valgte fylkesr\u00e5dsleder Pia Svensgaard \u00e5 melde fylkesr\u00e5dets avgang.^(\\[7\\])\n\nEtter sonderinger ble det i januar oppn\u00e5dd enighet om en ny flertallskonstellasjon best\u00e5ende av H\u00f8yre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet. Fylkesr\u00e5det best\u00e5r fra 8. januar 2014 av:^(\\[8\\])\n\n - Line Fusdahl (H), fylkesr\u00e5dsleder\n - Line Miriam Sandberg (Frp), fylkesr\u00e5d for n\u00e6ring, kultur og helse\n - Ivar B. Prestbakmo (Sp), fylkesr\u00e5d for samferdsel og milj\u00f8\n - Roar Sollied (V), fylkesr\u00e5d for utdanning\n\nTroms har seks stortingsrepresentanter i perioden 2013\u20132017:\n\n - Representant nr. 133: Martin Henriksen (Ap), Harstad, medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen\n - Representant nr. 134: Elisabeth Aspaker (H), Harstad, Statsr\u00e5d i Fiskeridepartementet\n - Representant nr. 135: \u00d8yvind Korsberg (Frp), Troms\u00f8, 1. nestleder i N\u00e6ringskomiteen\n - Representant nr. 136: Tove Karoline Knutsen (Ap), Troms\u00f8, medlem i Helse- og omsorgskomiteen\n - Representant nr. 137: Kent Gudmundsen (H), Troms\u00f8, medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen\n - Representant nr. 138: Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Troms\u00f8, medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen\n - Regina Nargis Alexandrova (H) fra Bardu m\u00f8ter fast som vara for fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Alexandrova er medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35b79123-745d-483a-89e8-fa3bfa5f069b"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g30165-d1887018-Reviews-Courtyard_by_Marriott_Amarillo_Downtown-Amarillo_Texas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00115-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T22:08:30Z", "text": "# Courtyard by Marriott Amarillo Downtown Hotell\nBeliggenhet: USA \\> Texas \\> Amarillo\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 649\u00a0kr - 1\u00a0138\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Courtyard by Marriott Amarillo Downtown 3\\*\n\nAntall rom: 107\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Travelocity, Booking.com, Marriott, Priceline, Expedia, Tingo, HotelsClick, Hotels.com, Odigeo, Venere og Otel slik at du trygt kan bestille fra Courtyard by Marriott Amarillo Downtown. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4a3b657-9b3a-4010-be00-7ab15e1d8a3e"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Holk,_b%C3%A5ttype", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00176-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:46:10Z", "text": "**Holk** (lty) var opprinnelig en betegnelse p\u00e5 en klinkbygd fart\u00f8ytype som oppsto i middelalderen og regnes som en forgjenger til fart\u00f8ytypene karakk og karavell. Mye tyder p\u00e5 at holken trolig var en fart\u00f8ytype (lekter) som opprinnelig ble bygget for ferdsel p\u00e5 elver og kanaler. I dag brukes betegnelsen ogs\u00e5 til \u00e5 beskrive gamle og gjerne utdaterte fart\u00f8yer, herunder ogs\u00e5 landg\u00e5ende fart\u00f8y, som for eksempel gamle biler).\n\nUttrykket *holk* dukket opp p\u00e5 mynter fra Dorestad i Friesland under vikingtiden. Myntene viser en b\u00e5t som var nym\u00e5ne- eller bananformet. Uttrykket kan stamme fra det greske ordet *holkas*, som betyr *tauet b\u00e5t* og derfor kan indikere at holken opprinnelig var en type lekter. Holken benevnes som *hulk* p\u00e5 engelsk. Der ble uttrykket i middelalderen benyttet til \u00e5 beskrive noe som var *uthult* eller *belglignende*.\n\nEt viktig arkeologisk vrakfunn viser en pram med stor bredde og et rundt skrog som b\u00f8yer seg opp i stevnene. Det hadde ikke skikkelig kj\u00f8l, s\u00e5 farkosten var trolig bygget for trafikk i grunne farvann, trolig i de lavtliggende landomr\u00e5dene mellom Jylland og det nordlige Frankrike.\n\n## Utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 et segl fra New Shoreham i England fra rundt 1295 vises en videreutvikling av holken, der farkosten ikke lenger var en pram med lavt fribord, men en frakteb\u00e5t med h\u00f8yere fribord og plattformer i stevnene. P\u00e5 dette tidspunktet dukket det opp flere bilder og illustrasjoner p\u00e5 de britiske \u00f8yene, i Nederland og deler av Nord-Europa, som viser et skip som blir fyldigere. Stevnen er ikke lenger rank, men rund i formen. Rundt \u00e5r 1400 hadde holken utviklet seg til et rent lastefart\u00f8y med kurvet skrog og flatere skipsbunn, og dermed st\u00f8rre lastevolum. Koggen, som stammer fra samme tidsrom, ble raskt utkonkurrert, siden holken hadde st\u00f8rre lastevne og bedre sj\u00f8egenskaper^(\\[*trenger referanse*\\]). Den var dessuten enklere \u00e5 bygge^(\\[*trenger referanse*\\]).\n\nI l\u00f8pet av 1400-tallet fikk typen store \u00e5pninger i skroget for \u00e5 lette innlastingen. Da skipsartilleriet ble tyngre p\u00e5 1500-tallet, ble det gjort hull i skroget til kanonene. Kanonluker lar seg imidlertid vanskelig forene med klinkbygde skip, siden disse er avhengig av et mer eller mindre helt skall for \u00e5 bevare skrogets integritet og skipets sj\u00f8dyktighet. Kravellbygging ga st\u00f8rre strukturell styrke og ikke minst st\u00f8rre muligheter til \u00e5 lage hull i skroget. Da verdien av st\u00f8rre artilleri ble dokumentert under blant annet slaget ved Bornholm og slaget ved Brest, gikk man mange steder over til kravellbygging. Den s\u00f8reuropeiske skipstypen karakk fikk sitt motstykke i nord i karavellen. Karavellen i Nord-Europa avl\u00f8ser ikke holken, mer den glir inn i rammene som holken hadde hatt fra 1460-\u00e5rene.\n\nVerken karavell eller holk stikker dypt i vannet. I Flandern hadde viktige handelsbyer som Brugge v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 bruke elver og kanaler for \u00e5 f\u00e5 skipene til havnen. En viktig \u00e5rsak til det \u00f8konomiske forfallet i Flandern p\u00e5 slutten av 1400-tallet var at skipene stakk dypere i vannet og dermed m\u00e5tte benytte havner lenger ute mot kysten. Derfra m\u00e5tte varene fraktes til handelsbyene. I \u00d8stersj\u00f8en var det ogs\u00e5 stort behov for skip som ikke stakk for dypt, noe som ga holken fordeler.\n\n## Som krigsskip\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom karakken blir holken et viktig krigsskip p\u00e5 grunn av dens st\u00f8rrelse og lastekapasitet. I Danmark brukte Erik av Pommern en holk med navnet *\u00abDen Store Ark\u00bb* under krigen om Slesvig 1410-1435.\n\nForkastellet blir viktig i sj\u00f8krigene, der taktikken var \u00e5 bombardere motparten, \u00f8delegge dens motstandskraft og entre skipet for \u00e5 erobre det. St\u00f8rre h\u00f8yde ble viktig, s\u00e5 forkastellet l\u00e5 h\u00f8yere enn resten av skipet. N\u00e5r et skip angrep et annet, ble forkastellet fors\u00f8kt man\u00f8vrert over motstanderens dekk midtskips, slik at man kunne kaste stein ned p\u00e5 sine motstandere. Mot slutten av 1400-tallet kunne holken ha *dobbelt kastell* med to etasjer, akkurat som karakken hadde. P\u00e5 1500-tallet hadde de st\u00f8rste skipene, som *\u00abHenry Grace \u00e0 Dieu\u00bb*, hele tre etasjer i forkastellet.\n\n## Vrakfunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMarinarkeologer har funnet flere vrak og vrakrester, som man f\u00f8rst trodde var kogger eller andre skipstyper, men som siden har vist seg \u00e5 v\u00e6re holker, uten at viktige detaljer om konstruksjon har latt seg avdekke av den grunn. Det er derfor f\u00e5 funn som gir innsikt i denne b\u00e5ttypen, selv om B\u00f8levraket (Skienselva ved Porsgrunn i Telemark, Norge) som ble hevet i 2005 var usedvanlig godt bevart (om enn i fragmenterte deler).\n\nMarinarkeologen Morten Reitan fra Norsk Sj\u00f8fartsmuseum hevdet at B\u00f8levraket har trekk b\u00e5de fra en nordeuropeisk koggetype og et nordisk klinkbygg. Han kaller holken en slags hybrid, en skipstype som tidligere ikke har v\u00e6rt dokumentert gjennom annet enn skriftlige kilder. Skipet hadde en spunningskj\u00f8l av eik som m\u00e5lte 16 meter. Det er C14-datert (av Beta Analytic Inc.) til cirka \u00e5r 1350 (1280\u20131420).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9efc1459-3240-4bc0-90ea-3036711524de"}
+{"url": "http://www.sognavis.no/bildeseriar/kultur/article6070686.ece?serie=930", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00176-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:27Z", "text": "\n\n# Harast\u00f8len\n\nTips: bruk piltastane p\u00e5 tastaturet for \u00e5 navigere.\n\nHovudbygningen stod ferdig i 1902 som Lyster sanatorium, tuberkolosesjukehus for Vestlandet. P\u00e5 det meste hadde sanatoriumet 150 sengeplassar og det vaks fram eit heilt samfunn med p\u00e5 fjellhylla over Luster.\n\nFoto: Alle foto: Renate S\u00e6le\n\nAlle bilda er rettsleg verna av opphavsretten. Vidare bruk er ikkje lov utan avtale.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "45a860bd-a183-4635-9152-06a7ba5e4d3a"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g276239-d1103416-Reviews-Family_Guest_House_Razlovi-Harrachov_Krkonose_National_Park_Bohemia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00135-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T21:06:20Z", "text": "# Family Guest House Razlovi Fritidshus, Harrachov\n\n### Tilleggsinformasjon om Family Guest House Razlovi\nAdresse: Harrachov 236, Harrachov, Krkonose National Park 512 46, Tsjekkia \nBeliggenhet: Tsjekkia \\> B\u00f6hmen \\> Krkonose National Park \\> Harrachov\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 165\u00a0kr - 324\u00a0kr \n\nAntall rom: 3\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Family Guest House Razlovi. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61f74b69-f531-48a1-b408-e25a67b890fb"}
+{"url": "http://reise.no.msn.com/artikler/luksusferie-i-paradiset-6311", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00323-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:24:00Z", "text": "Denne makel\u00f8se \u00f8ya ligger syv kilometer utenfor Australias \u00f8stkyst, midt p\u00e5 Great Barrier Reef. Bedarra er en eksklusiv \u00f8y som tilbyr late dager i solen og luksus. \u00d8ya har gylne strender, frodig jungel og fargeglade koraller. Til tross for at de fleste gjestene her foretrekker ro og stillhet finnes det ogs\u00e5 en hel del aktiviteter \u00e5 velge mellom. Du kan snorkle blant fargeglade fisker, padle kajakk, fiske, g\u00e5 p\u00e5 tur og utforske natur og dyreliv. En romantisk m\u00e5te \u00e5 tilbringe dagen p\u00e5 er \u00e5 ta med seg en lekker gourmetpiknik med blant annet kald champagne, og l\u00e5ne en liten b\u00e5t for \u00e5 finne en egen liten privat strand \u2013 det finnes mange \u00e5 velge mellom.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "756b74b9-2b51-43b6-941a-43a585bb8d21"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34439-d2622941-Reviews-Ithaca_of_South_Beach_Hotel-Miami_Beach_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00304-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T21:16:37Z", "text": "# Ithaca of South Beach Hotel, Miami Beach\n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Ithaca of South Beach Hotel 3.5\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Hotels.com, Booking.com, Expedia, Priceline, Tingo, TripOnline SA, HotelTravel.com, Odigeo og Otel slik at du trygt kan bestille fra Ithaca of South Beach Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "700b15f5-d96c-442a-9d96-ea4c193839d7"}
+{"url": "http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Aktuelt/Stortingsmelding-om-ny-sprakpolitikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00007-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:38Z", "text": "# Stortingsmelding om ny spr\u00e5kpolitikk\n\n## \n\n(27.6.08) Etablering av en norsk spr\u00e5kbank og utarbeiding av en overordnet spr\u00e5klov er noen av forslagene i stortingsmeldingen \u00abM\u00e5l og meining. Ein heilskapleg norsk spr\u00e5kpolitikk\u00bb som Kultur- og kirkedepartementet har lagt fram.\n\nI meldingen g\u00e5r regjeringen inn for \u00e5 utvide spr\u00e5kpolitikken til \u00e5 gjelde flere sektorer enn kultur- og utdanningssektoren. Regjeringen kaller dette sektorovergripende spr\u00e5kpolitikk. Dette er i tr\u00e5d med det Spr\u00e5kr\u00e5det etterlyste i utredningen \u00abNorsk i hundre\\!\u00bb i 2005, der det ble tatt til orde for en samlet, strategisk spr\u00e5kpolitikk for Norge.\n\nDet overordnede m\u00e5let for en ny spr\u00e5kpolitikk defineres i meldingen som \u00e5 sikre norsk som et fullverdig, samfunnsb\u00e6rende spr\u00e5k i Norge. \n \n\u2013\u00a0Spr\u00e5kmeldingen er det viktigste spr\u00e5kpolitiske dokumentet som er lagt fram i landet p\u00e5 flere ti\u00e5r, sier Spr\u00e5kr\u00e5dets direkt\u00f8r Sylfest Lomheim.\n\n## En norsk spr\u00e5kbank \n\nBlant tiltakene som foresl\u00e5s i stortingsmeldingen, er \u00e5 etablere en spr\u00e5kbank med norsk digitalisert tale, tekst og andre spr\u00e5kteknologiske ressurser. Spr\u00e5kbanken skal sikre at norsk spr\u00e5k kan brukes i produktutvikling og forskning innenfor IKT. \n \nSpr\u00e5kr\u00e5det har i flere \u00e5r arbeidet for \u00e5 f\u00e5 etablert en norsk spr\u00e5kbank.\n\nRegjeringen foresl\u00e5r ulike tiltak for \u00e5 styrke nynorskens stilling. Departementet venter at de riksdekkende avisene i st\u00f8rre grad gir rom for nynorsk p\u00e5 redaksjonell plass, og vil opprette Vinjefondet for \u00e5 styrke journalistikk og publisering p\u00e5 nynorsk.\n\n## Norsk i alle masteroppgaver \n\nMeldingen tar videre opp bruken av norsk i forskning og h\u00f8yere utdanning. Det blir foresl\u00e5tt at master- og doktorgradsavhandlinger som skrives ved norske utdanningsinstitusjoner, minst m\u00e5 ha et sammendrag p\u00e5 norsk for \u00e5 bli godkjent.\n\nStortingsmeldingen inneholder ogs\u00e5 flere forslag om \u00e5 endre Spr\u00e5kr\u00e5dets mandat og arbeidsoppgaver, dette blir n\u00e6rmere omtalt her.\n\nDu kan laste ned stortingsmeldingen og lese mer om regjeringens forslag p\u00e5 Kultur- og kirkedepartementets nettsider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "731d52fa-2c61-471d-8472-eeb1d2a78ba4"}
+{"url": "http://matibergen.wordpress.com/ravarer-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00073-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:11Z", "text": " food is my religion\\! \n\n\n\n# R\u00e5varer\n\nR\u00e5varene jeg bruker er en blanding mellom vanlige r\u00e5varer som de fleste kjenner til, og mindre kjente r\u00e5varer som g\u00e5r under betegnelsen supermat. Jeg har ogs\u00e5 fokus p\u00e5 \u00f8kologiske produkter og produkter uten kunstige tilsetningsstoffer.\n\nHer kommer en liste over de r\u00e5varene jeg bruker mest. Produktene er linket til steder du kan kj\u00f8pe de. Noen av produktene kan handles p\u00e5 iHerb og dersom du ikke har handlet der f\u00f8r, kan du bruke rabattkoden MEX012 og f\u00e5 $5 rabatt p\u00e5 din f\u00f8rste bestilling.\n\n**Kosttilskudd/supermat:**\n\n - Pure Planet Kamut Hvetegress-pulver\n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a191021-2b13-43a6-b9b1-50a979f25b90"}
+{"url": "http://www.thonhotels.no/hoteller/land/norge/lillestrom/thon-hotel-arena/konferanse/gronne-konferanser1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00142-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:29:39Z", "text": " - \u2192 Vis flere bilder\n\n# **Thon Hotel Arena**\n\n - Tilbud\n\nGr\u00f8nne Konferanser er et lav-utslipp konferansealternativ utviklet i samarbeid med Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn.\u00a0Kort fortalt er Gr\u00f8nne Konferanser et samarbeid med kunden mot et felles m\u00e5l om \u00e5 tilrettelegge for st\u00f8rst mulig reduksjon av CO2-utslipp i forbindelse med konferansen.\n\n## For \u00e5 kunne tilby Gr\u00f8nne Konferanser stilles det strenge krav:\n\n - Hotellet m\u00e5 blant annet v\u00e6re Milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisert, kunne fremlegge klimahandlingsplan for egen drift og prioritere lokal, \u00f8kologisk mat.\n - Hotellet forplikter seg til \u00e5 samarbeide med lokale kollektivselskaper og myndigheter for \u00e5 planlegge transporten slik at de bidrar til at deltagerne velger den mest milj\u00f8vennlige transportformen.\n - Det stilles ogs\u00e5 strenge milj\u00f8krav til alle hovedsamarbeidspartnere og - leverand\u00f8rer til en Gr\u00f8nn Konferanse.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6b64157-bc56-4565-8d44-34be3511113c"}
+{"url": "http://www.filmweb.no/profil/article830118.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00176-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:53Z", "text": "# Philip Seymour Hoffman\n\n\n\nF\u00f8dt 23. juli 1967 , Fairport, New York, USA\n\nD\u00f8d 2. februar 2014\n\nPhilip Seymour Hoffman har lenge v\u00e6rt en av de skuespillerne som du vet du har sett p\u00e5 film tidligere, men du har gjerne litt problemer med \u00e5 huske hvilken film eller hva han heter. Han har blitt beskrevet som en av Hollywoods store hemmeligheter, og en av de f\u00e5 skuespillere som kan stjele scener fra kollegaer som Tom Cruise, Matt Damon og Gwyneth Paltrow.\n\nHoffman har vunnet en rekke priser for sine skuespillerprestasjoner, inkludert Oscar for sin rolletolkning av den eksentriske forfatteren Truman Capote i \"Capote\" (2005). Han ble ogs\u00e5 Oscar-nominert for birollene i \"Charlie Wilson's War\" (2007), \"Doubt\" (2008) og \"The Master\" (2012).\n\nSeymour Hoffman ble funnet d\u00f8d i leiligheten sin 2. februar 2014. Han ble 46 \u00e5r gammel.\n\n## Bilder\n\n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a626b37b-340a-4833-8cc5-e2ec8b76aa2b"}
+{"url": "http://artikkel.ut.no/1.6678023", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00007-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:21:08Z", "text": "## Slik bruker du kartet p\u00e5 UT.no\n\n**G\u00e5 til turkart**-knappen finner du i menyen p\u00e5 toppen av alle sider.\n\n**Navigering:**\n\n1. Du kan klikke p\u00e5 kartet, holde museknappen nede og dra i alle retninger.\n2. Du kan flytte deg rundt ved \u00e5 bruke \u00abhjulet\u00bb \u00f8verst til venstre p\u00e5 kartet, og du kan zoome inn og ut ved \u00e5 bruke pluss- og minusknappen under hjulet.\n3. Les om hyttesymboler p\u00e5 kartet.\n\n**KARTTYPE:** \u00d8verst til h\u00f8yre i kartet kan du velge hvilken karttype du vil se. **Auto** er automatisk huket av, og det betyr at vi har gjort et valg for deg: Den karttypen som vi mener egner seg best til de forskjellige zoomniv\u00e5ene - er valgt. Du kan overstyre dette ved \u00e5 velge en annen karttype.\n\n**VIS P\u00c5 KARTET:** Til venstre for kartet finner du overskriften \u00abKARTVISNING\u00bb. Hytter og sommerstier/vinterl\u00f8yper vises automatisk, men du kan ta bort hakene for dette hvis du vil.\n\nVinterl\u00f8ypene i fjellet som er kvistet til p\u00e5ske, vises som bl\u00e5 streker p\u00e5 kartet.\n\nHuker du f.eks. av for **turforslag**, vil det vises turforslagsymboler p\u00e5 kartet. Turforslagene er turforslag fra UT.no, og du f\u00e5r sett dem ved \u00e5 klikke p\u00e5 symbolene kartet.\n\nHuker du av i kartet for **Turm\u00e5l**, f\u00e5r du se fine steder som andre UT.no-brukere har lagt inn.\n\n## **S\u00f8kefeltet \u00abHvor vil du p\u00e5 tur?\u00bb**\n\n**I det gr\u00f8nne s\u00f8kefeltet p\u00e5 toppen av alle sider (bortsett fra p\u00e5 kartet) kan du skrive et stedsnavn og klikke p\u00e5 knappen \u00abS\u00f8k\u00bb.**\n\n**Obs. Kun de kategoriene der det er treff, vises p\u00e5 s\u00f8keresultatsiden.** Eksempel: Kategorien Artikler vises hvis det finnes en eller flere artikler om stedet du har s\u00f8kt etter.\n\n**Pr\u00f8v lykken:** Skriv *p\u00e5ske* i det gr\u00f8nne s\u00f8kefeltet p\u00e5 toppen av alle sider.\n\n## Turforslag\n\n**Skriv et stedsnavn i s\u00f8kefeltet p\u00e5 toppen av siden du er p\u00e5.** Eksempel: Skriv Nordmarka hvis du \u00f8nsker turforslag i Nordmarka. Klikk p\u00e5 turs\u00f8k, og s\u00f8keresultatet kommer frem . Klikk deretter p\u00e5 lenkene for \u00e5 \u00e5pne de turforslagene du vil vite mer om.\n\n**Aktivitetskalenderen \u00abHva skjer?\u00bb finner du alltid til h\u00f8yre p\u00e5 UT.no-forsiden.** Eller p\u00e5 **** ut.no/kalender .\n\nKalenderen viser i f\u00f8rste omgang aktiviteter og arrangementer lagt inn av Den Norske Turistforening og deres medlemsforeninger, men innholdet skal utvides etterhvert.\n\nI kalenderen kan du selv velge arrangementer sortert etter landsdel. Den du velger vil vises hver gang du bes\u00f8ker UT.no - helt til du velger et annet.\n\n## 1000 hytter\n\nDu s\u00f8ker etter hytter og overnattingssteder p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r du s\u00f8ker etter turforslag.\n\nI tillegg kan du p\u00e5 siden ut.no/hytte **snevre inn s\u00f8ket** ved \u00e5 velge region, type hytte, betjeningsgrad, adkomst og utstyr/fasiliteter. Du kan f.eks. velge \u00e5 kun s\u00f8ke etter hytter i Jotunheimen der du kan ha med hund. Eller hytter du kan sykle til, ta deg en dusj og f\u00e5 servering. Mulighetene er mange\\!\n\nS\u00f8kesreultatet viser b\u00e5de turistforeningshytter og andre/private hytter og overnattingssteder. Les mer om hyttesymboler .\n\n## Tips & r\u00e5d\n\nHer finner du nyttige artikler om sikkerhet, bekledning, utstyr og annet som er viktig \u00e5 kjenne til f\u00f8r og under turen.\n\nEksempler:\n\n - Fjellvettreglene \n - Kl\u00e6r for fjellet \n\nUnder tips & r\u00e5d finner du ogs\u00e5 en egen seksjon for deg som er p\u00e5 tur med barn .\n\n\n\n## Blinkskudd i bj\u00f8rneland\n\n\n\n## N\u00e5r lidenskapen blir til levebr\u00f8d\n\nDr\u00f8ymer du om \u00e5 gjere det du elskar til jobb?\n\n## Aurlandsdalen ned er en opptur\n\n1, 2 eller 3 dager i en av Norges vakreste daler.\n\n\n\n## \u2013 Fjellturen er jobben min\n\nKreftsjuke Birgit har bestemt seg for \u00e5 g\u00e5 tur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9819d3c-6163-4d04-9228-c03bdb2a6777"}
+{"url": "http://no.hotels.com/ho200238/hotel-pacific-monterey-forente-stater/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00042-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:27:41Z", "text": "20. Terrasse/veranda\n21. Uteomr\u00e5de\n\n**Beliggenhet.** \nHotel Pacific er et overnattingssted n\u00e6r flyplassen, i hjertet av **Monterey** og bare noen f\u00e5 skritt unna **Monterey delstatshistoriske park**, **Monterey konferansesenter** og **Perry House**. Ikke langt unna ligger ogs\u00e5 **Fisherman's Wharf** og **Maritimt museum**.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nDet er gratis tilgang til *tr\u00e5dl\u00f8st Internett* i fellesomr\u00e5dene. Dette hotellet med 3,5 stjerner har forretningsfasiliteter som best\u00e5r av *et forretningssenter* og *m\u00f8terom*. Gjestene f\u00e5r servert *gratis frokost*. Andre fasiliteter er *et boblebad*, *flerspr\u00e5klig personale* og *vaskeritjenester*. *Parkering* p\u00e5 stedet tilbys mot en avgift. Dette hotellet er et *r\u00f8ykfritt hotell*.\n\n**Gjesterom.** \nRommene har *m\u00f8blerte balkonger eller terrasser*. De 105 gjesterommene p\u00e5 Hotel Pacific har *peis* og *minibar*. Sengene har *dundyner* og *senget\u00f8y av topp kvalitet*. Gjestene kan bruke Internett p\u00e5 rommet gratis *via tr\u00e5dl\u00f8s tilgang med h\u00f8y hastighet*. Gjesterommene har *kabel-TV*. Alle rommene har *safe* og *telefon*. Badene har *separat badekar og dusj*, *badek\u00e5per* og *h\u00e5rf\u00f8ner*. Det er *mikrob\u00f8lgeovn*, *kj\u00f8leskap* og *kaffetraktere/tekokere* p\u00e5 rommet. Andre fasiliteter er *strykejern/-brett* og *takvifte*. I tillegg tilbys fasiliteter som *massasje p\u00e5 rommet* og *allergitestet senget\u00f8y* p\u00e5 foresp\u00f8rsel. *Rengj\u00f8ring* tilbys daglig.\n\n## Oppgi datoer for \u00e5 sjekke priser\n\nHotellinfo: \u200e24 15 98 92\u200e\n\nfra **1 524 NOK**\n\n 1 rom ,\u00a0 2 voksne \u00a0 \n\nRom 1 2 3 4 5 6 7 8 9+\n\n| | Voksne | Barn |\n| ------ | ----------------------------------------------- | -------------------------------- |\n| Rom 1: | Antall voksne i rom 0 1 2 3 4 5 6 7 8 alder 18+ | Antall barn i rom 1 0 1 2 3 0-17 |\n| | alder 18+ | 0-17 |\n\n\n \n## Med et \u00f8yekast\n\n### Viktig informasjon\n\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Resortgebyr\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** med inn-/ut-privilegier koster 20 USD per dag (andre priser gjelder for langtidsparkering)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 50.00 USD per kj\u00e6ledyr per opphold\n\n## Hotel Pacific - Montereys vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Resortgebyr\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** med inn-/ut-privilegier koster 20 USD per dag (andre priser gjelder for langtidsparkering)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 50.00 USD per kj\u00e6ledyr per opphold\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n36,602068, -121,895439\n\nHotellopplysninger:\n\n## Gatekart\n\n\u00a0\n## Forklaring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b244b657-0882-4cdb-b83f-bcecf91ee924"}
+{"url": "http://www.gamletrehus.no/miniweb.php?id=166", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00322-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:21:15Z", "text": "# Gustavsen AS\n\n\n\nMulighetene med h\u00e5ndoverfres er utallige\\! I gamle bygninger var det gjerne rikelig med profiler og snekkerdetaljer som ofte lar seg kopiere ved hjelp av h\u00e5ndoverfres. \n \nVi er at firma som er spesialisert innen salg av h\u00e5ndoverfres og tilbeh\u00f8r til slike maskiner.I tillegg har vi verkt\u00f8y, utstyr og maskiner relatert til tredreiing, trefresing og treskj\u00e6ring. \n \nV\u00e5r virksomhet holder til i Krokstadelva der har vi kurs / show rom, lager og butikk. Vi har samlet v\u00e5re aktiviteter under samme tak, her kan du etter avtale komme innom \u00e5 f\u00e5 demonstrert verkt\u00f8y og utstyr, eller bare komme innom for \u00e5 se utvalget. . \n \nI tillegg til salg av utstyr, holder vi kursvirksomhet, utgir DVD og hefter samt tegnininger til ulike snekkerprosjekter. \n \nEnten du er nybegynner eller fagmann kan vi tilby utstyr og veiledning\\! \n \nTa gjerne kontakt med oss - vi ser frem til \u00e5 h\u00f8re fra deg\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "405bac3e-32f9-40ef-9a1d-532395960c9e"}
+{"url": "http://www.artnet.com/galleries/v1-gallery/richard-colman-andrew-schoultz-to-be/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00135-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:34:26Z", "text": ".jpg \"Liberty (Viking, Indian & Cresent Moon) by Andrew Schoultz\")\n\n## Andrew Schoultz\n\n*Liberty (Viking, Indian & Cresent Moon),* 2012\n\n**To Be Announced**\n\nEn f\u00e6lles udstilling af **Richard Colman & Andrew Schoultz**\n\nFERNISERING FREDAG DEN 23. MARTS 2012. FRA 17.00 - 22.00 \nUDSTILLINGSPERIODE: 24. MARTS \u2013 21. APRIL 2012.\n\nDet er en stor forn\u00f8jelse og \u00e6re at pr\u00e6sentere den f\u00f8rste dobbelt-udstilling af Richard Colman og Andrew Schoultz. Siden de to kunstnere m\u00f8dtes f\u00f8rste gang for 5 \u00e5r siden, har det v\u00e6ret et f\u00e6lles \u00f8nske at skabe en udstilling sammen. To Be Announced handler, som udstillingstitlen indikerer, om noget nyt i horisonten. I udstillingen viser begge kunstnere nye serier af v\u00e6rker, der afviger fra den stil og type v\u00e6rker, de er blevet kendte for.\n\nIndholdsm\u00e6ssigt bev\u00e6ger de to kunstnere sig stadig p\u00e5 den samme sti. Andrew Schoultz konfronterer og engagerer den m\u00e5de vi bruger vores tid, og kommende generationers tid, p\u00e5 vores klode. Schoultzs kunst er et ekstrovert kald, for at g\u00f8re opm\u00e6rksom p\u00e5 vores destruktive og gr\u00e5dige modus operandi. Krise; menneskelig, global, finansiel og milj\u00f8m\u00e6ssigt. En ny serie udarbejdet p\u00e5 flag og en hommage \u00e0 Jasper Johns, opstod da Schoultz k\u00f8bte et amerikansk flag, som han ville bruge i et nyt v\u00e6rk, i Amerika, fra et amerikansk firma og opdagede, at det var produceret i Kina. Vi er \u00e5benbart \u2013 og ikke kun amerikanerne \u2013 liges\u00e5 patriotiske som dollaren.\n\nRichard Colmans m\u00e6rkv\u00e6rdige, sexede, surrealistiske og ofte humoristiske indhold, har en s\u00e6rlig iboende universel f\u00f8lelse. Grotesk og til tider makabert, dog menneskeligt og med evnen til at ramme en f\u00e6lles nerve i underbevidstheden. I en ny serie v\u00e6rker vender Colman tilbage til sin ungdom som ivrig skater for materiale-inspiration, s\u00e5ledes er disse skabt med grip tape som prim\u00e6rt medie. Colmans kunst er b\u00e5de eksplicit og introvert p\u00e5 samme tid. Et knust spejl, der ikke reflekterer det, som er lige foran os, men i os.\n\nI To Be Announced benytter begge kunstnere flere forskellige kunstneriske discipliner: Maleri, tegning, collage og st\u00f8rre stedspecifikke installationer. Begge er fremragende h\u00e5ndv\u00e6rkere, vi bliver forf\u00f8rt, men det tager aldrig fokus v\u00e6k fra budskabet: To Be Announced handler om, hvad vi g\u00f8r med vores f\u00e6lles fremtid.\n\nAndrew Schoultz, lever og arbejder i San Francisco (USA, 1975) og har nyligt haft en dobbelt udstilling i dialog med v\u00e6rker af Paul Klee p\u00e5 MOMA i San Fransisco, som ogs\u00e5 har adskillige af Schoultz v\u00e6rker i deres permanente samling. Han er p\u00e5 forsiden af det amerikanske kunstmagasin Juxtapoz i denne m\u00e5ned. Richard Colman (USA, 1976) lever og arbejder i San Fransisco, han har netop lavet en st\u00f8rre installation p\u00e5 galleri Gagosians toiletter i Los Angeles i forbindelse med \u00e5bningen af en Urs Fischer udstilling. Installationen kan ses de n\u00e6ste 4 m\u00e5neder. Colman har ogs\u00e5 nyligt haft soloudstillinger p\u00e5 Guerro Gallery (San Fransisco) og New Image Art (Los Angeles).\n\nBegge kunstnere har tidligere haft soloudstillinger p\u00e5 V1 Gallery. Det er en stor forn\u00f8jelse at byde dem velkommen tilbage til K\u00f8benhavn til et nyt eksperiment.\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\n**To Be Announced**\n\nA joint exhibition by **Andrew Schoultz & Richard Colman**\n\nOPENING: FRIDAY MARCH 23. 2012. TIME: 17.00 - 22.00 \nEXHIBITION PERIOD: MARCH 24 \u2013 APRIL 21. 2012.\n\nIt is a great pleasure and honor to present the first double exhibition by Richard Colman and Andrew Schoultz. Since the two artists first met five years ago they have talked on and off about creating an exhibition together. To Be Announced, as the title indicates, something new is on the horizon. In the exhibition both artists present new bodies of work that diverge in artistic style from what they have become known for. They are venturing into new territory together.\n\nIn subject matter both artists are still on the same path. Andrew Schoultz engages our way of spending our time, and the future, on our planet. His art is an extrovert call for attention to our destructive and often greedy modus operandi. Crisis; human, global, financial and environmental. A new series of works on flags, that pay homage to Jasper Johns, originated when Schoultz purchased an American flag, for an artwork, in America from an American company, only to realize that it was produced in China. It seems that we are all, not only Americans, as patriotic as the dollar.\n\nRichard Colman's strange, sexy, surreal and often humorous subject matter and work has a peculiar universal feeling vested in it. Grotesque and sometimes macabre, the work is still very humane and taps into a common sub consciousness. In this new body of work, Richard returns to his youth for materials, an avid skater in the past, he now uses grip tape as a medium. Colman's work is explicit and introvert at the same time, a broken mirror reflecting what is not directly in front of us, but in us.\n\nIn To Be Announced both artists use a multitude of artistic grips; painting, drawing, collage and installation. Their individual work stand out and merge. Both are terrific craftsmen, we are seduced, but the focus never falters: To Be Announced is about the future and what we will all make of it.\n\nAndrew Schoultz, lives and works in San Francisco (US, 1975) has recently exhibited at San Francisco MOMA, in a double exhibition in dialogue with the work of Paul Klee. He is featured on the cover of this month's issue of Juxtapoz. Richard Colman (US, 1976) lives and works in San Francisco, has just completed a major installation in the bathrooms of Gagosian in Los Angeles in conjunction with their Urs Fischer exhibition. He has recently had solo exhibitions at New Image Art and Guerro Gallery.\n\nBoth artists have had several solo and group exhibitions at V1 Gallery. It is a great pleasure to welcome them back to Copenhagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2da94ed7-b1f1-497f-979d-7c5c3ea0d710"}
+{"url": "http://villadrommeverden.blogspot.com/2013/02/ny-kosekrok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00304-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:58Z", "text": "\n \n\n## torsdag 21. februar 2013\n\n### Ny Kosekrok\\!\n\n\n\n\u00a0Ohh herlige Torsdag\\!\n\nDet betyr at helgen er rett rundt hj\u00f8rnet og mannen kommer hjem. Alltid deilig etter \u00e5 ha v\u00e6rt gressenke og \"alenemamma\" i 4 dager.\n\n\u00a0\n\u00a0Og for et v\u00e6r vi har for tiden\\!\n\nN\u00e6rmest p\u00e5skev\u00e6r...solen gir meg energi:)\n\n\n\n\u00a0Den store hesteskosofaen har flyttet ut av Villa Dr\u00f8mmeverden. To fantastiske stoler tok over plassen, den s\u00e5kaldte TV-kroken. Stolene er i samme serie som den nye sofaen v\u00e5r. Klassiske m\u00f8bler i linstoff, og dun i putene= ekstra god sittekomfort\\!\n\nM\u00f8blene kommer fra Dr\u00f8mmeverden interi\u00f8r.\n\n\u00a0\nMangler paller til \u00e5 slenge bena p\u00e5 og noe p\u00e5 veggene. \u00d8nsker meg en superstor klokke p\u00e5 veggen, og kanskje en skjenk eller konsollbord bak stolene. Greit \u00e5 hatt noe \u00e5 sette litt st\u00e6sj p\u00e5:)\n\n\n\nKakao i koppen bena p\u00e5 bordet og jeg er klar til \u00e5 nyte kvelden.\n\nHerlige hjem p\u00e5 TV ikveld og..\n\n\u00a0\nNyt kvelden du ogs\u00e5, det har du fortjent\\!\n\nBondep puter, saueskinn, lysestaker, stige, tepper og stoler fra Dr\u00f8mmeverden interi\u00f8r.\n\n\u00a0\n\n\n \nVilla Dr\u00f8mmeverden kl. \n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Fridas lille hjem21. februar 2013 kl. 22.13\n \n Knallfint :-) veldig fin farge p\u00e5 stolene, veggpynt er vanskelig, det syns hvertfall jeg :-) stor klokke h\u00f8res veldig fint ut :-)\n \n2. \n \n amalieshus21. februar 2013 kl. 22.39\n \n S\u00e5 koselig og fint du har det\\!:-) Gratulerer s\u00e5 masse med ei lita tulle:) \n klem\n \n3. \n \n Marit22. februar 2013 kl. 13.12\n \n Flotte m\u00f8bler\\! Finner ikke stigen i nettbutikken din...Finnes den enn\u00e5? \n Nordlandshilsen fra Marit :-)\n \n 1. \n \n Villa Dr\u00f8mmeverden24. februar 2013 kl. 09.33\n \n Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n \n 2. \n \n Villa Dr\u00f8mmeverden24. februar 2013 kl. 09.37\n \n Den ligger n\u00e5 under sm\u00e5m\u00f8bler i nettbuitikken:) \n Margit\n \n4. \n \n Vilde25. februar 2013 kl. 11.00\n \n Nydelige stoler\\! Finner de ikke i nettbutikken.. Hvor mye er det for disse? \n \n Vilde\n \n 1. \n \n Villa Dr\u00f8mmeverden26. februar 2013 kl. 12.14\n \n Hei Vilde, \n Stolene kan bestilles hos oss, kort leveringstid:) \n De koster 6995,- +evt frakt. \n Margit:)\n \nTusen takk for DIN kommentar\u2665 \nDette gir meg en flott mulighet til \u00e5 finne akkurat DEG\\!\n\n \n\n H\u00f8st i stuen\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bc607d4-2a4e-4739-af88-147e1a1d3a12"}
+{"url": "http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2012/02/de-siste-opinionsbevegelsene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00178-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:50Z", "text": "\n\n## onsdag 29. februar 2012\n\n### De siste opinionsbevegelsene\n\nJeg har de siste dagene jobbet med en analyse av meningsm\u00e5lingene i februar, som Minerva har publiserrt. Analysen er vinklet opp mot de r\u00f8dgr\u00f8nnes situasjon generelt, og vurderinger av SV spesielt. Analysen bygger p\u00e5 \u00a0f\u00f8lgende sju februarm\u00e5linger: \n \n\n\n\n \nS\u00e6rlig er sprikene store for Frps vedkommende denne gang. Her varierer det alt fra Opinons 10,7 til Sentios 18,1. Dette har dels \u00e5 gj\u00f8re med tilfeldige utslag innenfor feilmarginen, men ogs\u00e5 trolig med ulike metoder. Noen byr\u00e5er vekter opp mot Frps gode 2009-valg, mens andre legger det svake 2011-valget til grunn n\u00e5r de bearbeider r\u00e5tallene. Et trekk i m\u00e5lingene f\u00f8r valget i fjor var at Frp ble vektet for mye opp, noe som medf\u00f8rte at valgresultatet ble svakere enn de fleste byr\u00e5er klarte \u00e5 fange opp.\n\nSvein Tore Marthinsen kl. \n\n\n\n - Svein Tore Marthinsen \n Jessheim, Akershus, Norway\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7590eaf-66f8-4f53-aaae-68dfccd4e1cd"}
+{"url": "http://iglasset.blogspot.com/2011_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00115-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:03Z", "text": "Livet er litt som et glass med vin. Det kan v\u00e6re tomt, det kan v\u00e6re halvfullt eller det kan renne over. Av og til er det bare helt passe. Denne bloggen handler mest om vin, mat og reiser, men du skal ikke se bort fra at det blir b\u00e5de landbruk, jakt og fiske underveis eller andre lunefulle krumspring etter eget forgodtfinnende.\n\n \n\n## torsdag 31. mars 2011\n\n### Torsdagstipset: Spennende spanjol\n\n\n\nAl\u00e9n da Istoria kommer fra kooperativet Vitivinicola del Ribeiro i det nordvestre hj\u00f8rnet av Spania.\u00a0 Ribeiro og resten av omr\u00e5dene i Galicia b\u00f8r man v\u00e6re obs p\u00e5, for her ventes det \u00e5 komme mye spennende viner i framtida. Vinene er spennende n\u00e5 ogs\u00e5, med druer som er egenartede og spesielle. Al\u00e9n de Istoria dufter av m\u00f8rke b\u00e6r krydret med urter, sort oliven og tobakk. Ren og flott fruktighet, smak av krekling, moreller og bl\u00e5b\u00e6r med et delikat urtepreg hele veien. Lekker til sydlanskinspirerte m\u00e5ltider som tapas, br\u00f8d med tapenade, grillede lammekoteletter eller en saftig kyllingrett.\n\n \n**Al\u00e9n da Istoria 2009**\n\nVarenr. 80385\n\nPris: kr 128,20\n\nLand/ditrikt: Spania/Ribeira\n\nDruer: 45 % mencia, % 45 souson, 5 % caino, 5 % ferron\n\n## onsdag 30. mars 2011\n\n### Kj\u00f8ttboller med pikant krydring\n\nJeg er litt kjedelig i krydderveien. Det g\u00e5r mest i salt og pepper, friske urter og\u00a0av og til einerb\u00e6r.\u00a0Det er ofte vilt p\u00e5 menyen her i huset, og salt og pepper fremhever viltsmaken p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. Ikke mye behov for \u00e5 dekke en deilig smak av hjort med noe annet. Men av og til pr\u00f8ver jeg villig vekk nye krydder. Her en dag plukket jeg med meg noe nytt fra krydderhylla som jeg brukte til \u00e5 lage noen krydrede kj\u00f8ttboller. Hvor sterkt krydringen skal v\u00e6re avgj\u00f8r du selv, men v\u00e6r litt forsiktig. Det skal jo smake av r\u00e5varen ogs\u00e5. Smak til underveis. \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Santa Maria Rock & Sea Salt er fjellsalt fra Himmalaya.\u00a0Rosa p\u00e5 farge og jernrikt if\u00f8lge produsenten. \u00a0Riktig lekkert ser det ut, og smaken er god. Foto: Santa Maria |\n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Santa Maria Sesame & Wasabi er en blanding av hvite og sorte sesamfr\u00f8 og wasabi. En spennende asiatisk vri. Litt utfordrende \u00e5 finne bruksomr\u00e5der til den, men jeg liker ting som er annerledes. Et godt krydder med distinkt smak. Foto: Santa Maria |\n\n \n\n**Kj\u00f8ttboller med pikant krydring**\n\n \n\n600 gram karbonadedeig (vilt eller storfe)\n\n1 egg\n\n2 ss potetmel\n\nSanta Maria Rock & Sea salt\n\nSanta Maria Wasabi & Sesame\n\nKajennepepper\n\n \nR\u00f8r karbonadedeigen seig med salt. Tilsett potetmel og krydder etter smak. R\u00f8r inn egget. Jeg brukte foodprossesor og lot den g\u00e5 1-2 minutter. Stekes pent brune i en stekepanne med godt sm\u00f8r. En perfekt liten lunsjsrett. Serveres med byggris og salat. \n \n\n\n\n## mandag 28. mars 2011\n\n### Sirupskake til p\u00e5ske\n\n\n\n \n\nDenne saftige formkaka var en del av min barndoms p\u00e5skefeiring. Helt til en dag da den ikke var det lenger.\u00a0\n\n \nMin mor brukte \u00e5 bake denne kaka til hver p\u00e5ske. Vi tilbrakte p\u00e5sken p\u00e5 hytta v\u00e5r p\u00e5 Blefjell, og uten innlagt vann og str\u00f8m var det greit \u00e5 ha med en kake som hverken ble t\u00f8rr eller muggen. God var den ogs\u00e5. Men en p\u00e5ske var ikke kaken p\u00e5 plass.\u00a0\n\n\u2013 Jeg beklager veldig, sa min mor oppriktig. \u2013 Men i \u00e5r har jeg ikke f\u00e5tt tid til \u00e5 bake sirupskake.\u00a0\n\nDet var da min far ytret ordene som skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re skjebnesvangre:\n\n\u00a0\u2013 \u00c5, Gudskjelov, det var bra, for s\u00e5nn sirupskake har jeg egentlig aldri likt...\u00a0\n\nDet gikk som det m\u00e5tte g\u00e5. Sirupskakeoppskriften ble lagt bort, og ingen har spist sirupskake i v\u00e5r familie p\u00e5 over 25 \u00e5r.\u00a0\n\n \nEn dag \u00a0i forrige uke begynte jeg \u00e5 tenke p\u00e5 denne kaka. Jeg husker p\u00e5 den som god, og n\u00e5r p\u00e5sken n\u00e5 n\u00e6rmer seg m\u00e5tte jeg pr\u00f8ve. Resultatet ble vellykket. Den smakte akkurat slik jeg husket. Svampete og saftig med god kryddersmak som minner om pepperkakedeig if\u00f8lge datteren. Den lille bitters\u00f8te marmladesmaken setter en spiss p\u00e5 det hele.\u00a0\n\n...og til orientering: *min* mann syntes den var god.\n\n \n**Mammas gode sirupskake**\n\n \nOppskriften rekker til 2 vanlige br\u00f8dformer eller en liten langpanne. \n \n250 gram sirup \n250 gram sukker \n5 dl melk \n1/2 ts ingef\u00e6r \n1/4 ts nellik \n1/4 ts pepper \n500 gram hvetemel \n3 ts bakepulver \n3 solide ss appelsinmarmelade \n \nBland sirup og sukker i en bolle. Hvis sirupen er fast og klebrig kan bollen settes i varmt vann mens du r\u00f8rer. Tilsett alt det t\u00f8rre, og ha det v\u00e5te i det t\u00f8rre. Arbeid deigen godt. Ha tilslutt i 3 solide spiseskjeer med\u00a0appelsinmarmelade. \nR\u00f8ren/deigen helles i smurt form og stekes p\u00e5 170 grader. Oppskriften sier steketid p\u00e5 1, 5 time, men min sirupskake \u00a0brukte bare 45 minutter p\u00e5 \u00e5 bli ferdig. Pr\u00f8v deg fram. La kaken avkj\u00f8les i formen. Oppbevares i tett boks eller br\u00f8dpose. Denne kaka har lang holdbarhet, men hvor lenge er ikke godt \u00e5 si. Hos meg ble den borte p\u00e5 to dager.\n\n## s\u00f8ndag 27. mars 2011\n\n### Legender p\u00e5 glass \u2013 del 4: Finalen\n\nVi rydder vekk tallerkenen, og gyver l\u00f8s p\u00e5 det vi kan kalle finalen, det dramatiske h\u00f8ydepunkt. Stor dramatikk var det kanskje ikke, men h\u00f8ydepunkt, ja, det var det absolutt.\n\n \nDet er tid for \u00e5 dra til \u00f8stkanten og til Cheval Blanc. Vi er i Saint-Emilion, men p\u00e5 grensen mot Pomerol.\n\nDruesammensetningen er cabernet franc og merlot, med f\u00f8rstnevnte som dominerende.\n\n \n**1934 Cheval Blanc**\n\nUngdommelig, rik nese. Det sl\u00e5r meg igjen hvor ungdommelige alle disse vinene er. De er selvf\u00f8lgelig ikke ny, ung frukt, s\u00e5 ungdommelig blir feil ord egentlig. Men en ungdommelig 77-\u00e5ring i mennesketermer vil bety det samme. Ja, den er gammel, men den framst\u00e5r som yngre og mer livlig enn alderen skulle tilsi.\u00a0\n\n \nEn veldig annerledes vin enn vestsidevinene. Den er fyldig og sv\u00e6rt rund i munnen. Nesten ikke tanniner, bl\u00f8t og s\u00f8dmefull, mangler litt p\u00e5 struktur, men er veldig imponerende ift alder. Rik, men med litt slapp frukt.\u00a0God vin, men hadde ventet mer. Kanskje er jeg litt sliten etter maten? Kanskje ble overgangen fra vest til \u00f8st litt br\u00e5? Eller har jeg blitt for kresen? Poengsummen ligger og vaker +/- 90.\n\n \n**1966 Cheval Blanc**\n\nDette var andre saker.\u00a0Lovende nese, animalsk, kj\u00f8ttfulle kirseb\u00e6r, ungdommelig denne ogs\u00e5. Kommer stadig flere ting.\u00a0Fin friskhet, kompleks med r\u00f8de b\u00e6r, plommer, hint av fiken, tobakk, anis og pasjonsfrukt. Rik vin med god frukt og silkemyke tanniner. Flott balanse og struktur, alt pakket inn i en solid pakke. Mmm\n\n97\n\n \nVi g\u00e5r til siste vin for kvelden. Her er vi i Pomerol. Vi er forsatt p\u00e5 \u00f8stsiden, i en appellasjon som er mindre enn Saint-Emilion. Enkelte av vinene herfra er noen av verdens mest ettertraktede. Ch. Petrus er en, Ch. Latour a Pomerol en annen.\n\n \n**1961 Latour a Pomerol**\n\nJeg begynner \u00e5 skrive intens. Her dufter det mye. Den er kompleks; animalsk, mye l\u00e6r, anis. S\u00e5 kommer det sigar, tobakk og hele pakka. Aaah, for en duft. Etter litt tid kommer det fram en blomstret aroma ogs\u00e5. \u00c5, hvor jeg gleder meg til \u00e5 smake...\n\nFantastisk struktur, modne og myke tanniner men som likevel biter seg fast i siden. Rund vin, s\u00f8dme i frukten, men ingenting som stikker seg ut som upassende s\u00f8tt. Ekstrem lang, rik og sammensatt. M\u00f8rke, sm\u00e5 b\u00e6r, solb\u00e6r, mye av det samme som nesne gir l\u00f8fte om.\u00a0Tanninene lager en ramme rundt det hele.\u00a0Kompleks. Jeg har vanskelig for \u00e5 finne ord for \u00e5 beskrive denne vinen.\u00a0Sv\u00e6rt elegant og vellaget. Blir ikke ferdig med denne.\n\n \nP\u00e5 engelsk har de et uttrykk som kalles epiphany:\u00a0\n\nAn\u00a0**epiphany**\u00a0(from the\u00a0ancient Greek\u00a0\u1f10\u03c0\u03b9\u03c6\u03ac\u03bd\u03b5\u03b9\u03b1,\u00a0*epiphaneia*, \"manifestation, striking appearance\") is the sudden realization or comprehension of the (larger) essence or meaning of something.\u00a0\n\nJeg vet ikke hva det kan oversettes med p\u00e5 norsk, men Latour a Pomerol 1961 er for meg Epiphany\\!\u00a0\n\nFor aller f\u00f8rste gang: 100 poeng\n\n \nDa jeg rusler ut i den Oslonatten, som holdt hele 10 grader denne kvelden, lurte jeg p\u00e5 om jeg befant meg i Paradis. Ikke fordi Oslo er s\u00e5 fantastisk, bevaremegvel, men fordi disse vinene var himmelske. S\u00e5 en liten b\u00f8nn fra meg til den som m\u00e5tte styre med vinvalget i etterlivet, *erke-sommelieren* eller hva han n\u00e5 kan kalles. N\u00e5r jeg d\u00f8r, hvis jeg er veldig, veldig snill framover, kan jeg f\u00e5 slike viner til middag hver dag da?\n\n \n\n\n \n## l\u00f8rdag 26. mars 2011\n\n### Legender p\u00e5 glass \u2013 del 3: Middagspause i burgundermodus\n\nVi sier oss ferdige med Ch\u00e2teau Margaux for denne gang, og g\u00e5r for en hvilevin f\u00f8r vi tar middagspause. Dette er jo en \"helt vanlig\" onsdag p\u00e5 jobb blir vi enige om, og matpause - det m\u00e5 man jo ha.\u00a0\n\n \nHvilevinen er\u00a0Ch\u00e2teau Giscours. **** Nok en Bordeauxvin, 3. cru fra Margaux-appellasjonen. Vi er tilbake i 1966 med denne flasken. Her hjemmer er det for tiden 2005-\u00e5rgangen som er i salg til den nette sum av 835 kr. (varenr. 50498). Kanskje en id\u00e9 for kjelleren? Skal tenke p\u00e5 det. \n****1966\u00a0**Ch. Giscours**\u00a0-\u00a0Tett, m\u00f8rk r\u00f8dfarge. Konsentrert nese med\u00a0solb\u00e6r, paprika, tobakk, seder, \u00f8rlite volatil?\u00a0Ungdommelig stil, men likevel er det noe hermetisk over den \u2013 litt jern-blodaktig, men frukten er god. Velbalansert med god lengde.\u00a087\n\nHjemmesiden til\u00a0Ch. Giscours\u00a0er for\u00f8vrig verdt \u00e5 titte innom. Informativ side med s\u00e6re lydeffekter.\u00a0\n\n \nMen s\u00e5, middagstid. Midt i all Bordeaux'en blir vi plutselig i hum\u00f8r for burgunder. Jo, hvorfor ikke. \nVi finner fram en lekkerbisken til aperitiff:\u00a0\n\n** \n** \n**1993 Henri Jayer Vosne-Roman\u00e9e**\n\nren og intens pinot, kj\u00f8lig, r\u00f8de b\u00e6r, sensuell og innbydende aroma.\n\nKonsentrert og deilig, s\u00f8dmefull, fl\u00f8yelsmykt smyger den seg inn i munnen og blir der. Herlig struktur, kompleks og rik. Veldig pent eiket, bare et kinnstryk av vanilje. Merkbar alkohol. Liker godt den unge, flotte frukten. Elegant, men samtidig med et r\u00f8ft og mektig preg. Vidunderlig vin\\!\u00a0\n\n98\n\nVi f\u00e5r et kj\u00f8ttstykke fra bogen p\u00e5 okse (eller ku) p\u00e5 bordet. Det er langtidsstekt p\u00e5 80 grader, m\u00f8rt og smaksrikt. En innkokt r\u00f8dvinssaus og potetmos f\u00f8lger kj\u00f8ttet. Vi er fortsatt i Burgund-modus og \u00e5pner...\n\n**2001 Domaine Armand Rousseau Gevrey-Chambertin\u00a0**\n\nMineralsk, tett, ung, r\u00f8d frukt,\u00a0appelsinskall. Deilig frukt, ren og pen, flott fylde, lang, lang, lang. Merkbar alkohol (13 %) Litt r\u00f8ff stil p\u00e5 en veldig elegant m\u00e5te. Meget flott vin. Vellaget.\n\n96 \nMens vi er inne p\u00e5 Burgund.\u00a0Under er et videoklipp av den eminente Jancis Robinson som forteller om Burgund, Vosne Roman\u00e9e og pinot noir. Overevnte Henri Jayer intervjues mot slutten av klippet. En sv\u00e6rt seerverdig videosnutt. Anbefales\\! \n \n\n Lagt inn av \n Etiketter: burgund, henri jayer \n\n## fredag 25. mars 2011\n\n### Legender p\u00e5 glass - del 2: Magiske Margaux\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Ch\u00e2teau Margaux-fasaden i all sin prakt. |\n\n \nDet gule slottet i Margaux er litt av et syn, og er ett av verdens mest kjente vinslott. S\u00e5 ber\u00f8mt er slottet at enkelte mennesker kaller opp barna sine etter det. Jeg har ikke gjort det, men jeg hadde en ku engang som het Margaux.\u00a0\n\n \nVi tar fatt p\u00e5 en av kveldens hovedattraksjoner, f\u00f8rsteveksten Ch\u00e2teau Margaux i flere gamle \u00e5rganger. For et par uker siden gjestet Ch. Margaux Norge for f\u00f8rste gang, og jeg har g\u00e5tt i Margaux-rus siden. Ikke bokstavelig rus, selvf\u00f8lgelig, det hadde blitt altfor kostbart. Men \u00e5ndelig Margaux-rus er en god f\u00f8lelse. Jeg har bes\u00f8kt slottet to ganger, men kun smakt noen f\u00e5 \u00e5rganger herfra tidligere, og aldri noe riktig gammelt. Det ble det en forandring p\u00e5 n\u00e5. Engelsk tekst i kursiv er \u00e5rgangsbeskrivelser fra slottets hjemmeside.\n\n**1967 Ch\u00e2teau Margaux**\n\n***1967 Ch\u00e2teau Margaux is a very attractive vintage and a good example both of the genius of the terroir and of an era when the aim was to make wines with balance and finesse. Today, this wine shows a particularly fine, distinguished and very mature nose, possessing a lot of breed. So enjoyable\\! On the palate, the smoothness of the texture comes through; the tannins are ignored as we focus on the pleasure and enjoyment. Of course, the overall impression is one of a rather light wine, with perhaps some dryness in the finish, but the whole is a really pleasing wine... A very good bottle to drink now. (September 2002)***\n\n \n\u00c5 nei, med nesen i glasset kjenner jeg gammel kjeller, er det kork? V\u00e5t papp, veldig korkaktig det her.\n\n \nMen... det gamle kjellerpreget luftes vekk. Vinen \u00e5pner seg, blir veldig floral og lekker. R\u00f8de b\u00e6r, tobakk og gule roser. \u00a0\u2013 Roquefort, sier Anita. Enig.\n\nElegant vin med god friskhet og pen frukt, plommeaktig. Silkeaktige tanniner, t\u00f8rrer noe i finish. Kunne hatt lengre ettersmak og mer kompleksitet. Likevel god vin. Etterhvert syns jeg korkpreget kommer tilbake. Spesielt i munnen. Hmmm. Vi er ikke sikre p\u00e5 denne. \u00a0\n\n*It has sometimes been said that 1961 was the greatest vintage since 1900. Our memory does not always serve us well, but there is no doubt that this vintage displays quite extraordinary qualities, which we were not to find again, in any case, until the 1982 vintage. 1961 not only benefited from remarkable weather conditions, but also from the first achievements of what was called \"modern oenology\" under the inspiration of Professor Ribereau Gayon and Doctor Emile Peynaud. Ch\u00e2teau Margaux 1961 is a sumptuous wine, at the same time tender, harmonious, rich, very dense and full of freshness. Its bouquet is unique : over the smell of undergrowth, so characteristic of the great wines of that era, comes a layer of indescribable fruity and floral fragrance... Smelling this wine is a moment of unforgettable excitement, of pure emotion \\! The sensations that come through on the palate are a harmonious match to the aromatic festival on the nose : its tannic density asserts itself smoothly and delicately, the finish is a strong and yet tender caress. A really wonderful wine. Today, the 1961 has lost none of its freshness, even though the magnums are starting to show more consistency than the bottles. Of course, it can be opened now, but it was built for eternity... (February 2007)*\n\n \n\u2013 Er flaska god, er 1961 veldig bra, sa Mr. Pontallier da han var i Norge. Vi h\u00e5per flaska er bra, og skjenker forsiktig i glassene.\u00a0\n\n \nEn flott farge, tett dyp r\u00f8d. Virker veldig ung. Intens, tung duft, solb\u00e6r, traneb\u00e6r, fioler og andre florale elementer, men ikke veldig fremtredende. Noe fat. Fyldig og tung vin, smaker blodig biff, har bl\u00f8te tanniner, akkurat nok til \u00e5 gi struktur, men fast i sidene. Lang. Konsentrert og tung, fantstisk frukt, lang og deilig. Velbalansert, kompleks, kommer stadig nye ting.\n\n**1945 Ch\u00e2teau Margaux**\n\n***1945 is a legendary year\\! In symbolic fashion, a great vintage came along to celebrate the end of the Second World War******\u2026*** ***Ch\u00e2teau Margaux 1945 is a very powerful, concentrated, mature wine, with a fine, complex bouquet, which is more elegant than the 1947 and 1949, which seem to have been more affected by the extreme heat of the summer. This wine possesses all the attributes of an outstandingly great vintage of its generation. The tannic freshness remains present on the palate and will very probably enable it to age even longer. (September 2002)***\n\n \n\u00c5 smake vin fra freds\u00e5ret er alltid spesielt. Det h\u00f8res ut som det er noe jeg gj\u00f8r jevnlig. Det er det nok ikke, men den f\u00f8lelsen av historie er gripende med gamle viner.\u00a0Men denne krigsvinen skuffer meg. Den dufter eplekjeller, litt som calvados uten alkoholen, nedfallsfrukt og hermetisk sopp. S\u00e5\u00a0kommer det florale litt til overflaten. I munnen har den grei frukt, men virker ogs\u00e5 noe metallisk og syrlig. Er det d\u00e5rlig flaske?\u00a0T\u00f8rre tanniner i finish. Avslutter ogs\u00e5 noe metallisk. Jg ga den i utgangspunktet\u00a082 poeng med sp\u00f8rsm\u00e5lstegn.\u00a0Jeg var nok litt vel streng der, for vinen endrer seg, \u00e5pner seg, mister det epletynne og blir mer som forventet ut i fra de forrige vinene.\u00a0\n\n87-88\n\n \n\n**1934 Ch\u00e2teau Margaux**\n\n***At last, a very good vintage \\! The only one in the 1930s******\u2026*** ***Ch\u00e2teau Margaux 1934 is still superb. It displays a deep, dense colour and a fine, fresh, complex bouquet. On the palate, it is powerful and rich with tannins coming to the fore, but drying a little in the finish. The quality of the bottles is now inconsistent, but most of the magnums are very good. It is obviously a wine to drink now, which in the future can only lose the wonderful qualities it has now.***\n\n \n\nAiaiai, for en vin\\! Elegant, floral med masser av r\u00f8d frukt, anis, svisker og fiken, s\u00e5 detter den litt, svinger, blir enda mer blomstret og fiolaktig. Dette er Ch. Margaux p\u00e5 sitt beste.\u00a0S\u00f8dmefull frukt i munnen, fiken, moreller, alt bare faller p\u00e5 plass. Alle vinens elementer passer sammen som brikker i et puslespill. Heleheten er sl\u00e5ende, mellomrommene mellom puslespillbitene viskes ut i ren harmoni, og bildet er komplett. Flotte tanniner, myke, men strukturgivende,\u00a0t\u00f8rker ikke.\u00a0Saft av viltkj\u00f8tt, god frukt, veldig fresh og ekstremt lang.\n\n \n**1929 Ch\u00e2teau Margaux**\n*Ah, 1929 \\! That legend of vintages that will always be remembered as the year of the century. Its reputation was made all the more glorious by the fact that immediately after, the 1930s were really catastrophic, and then war broke out**\u2026* *It was not until 1945 that anything comparable in quality was produced. It was only a space of sixteen years, but everyone had the genuine impression that it had been a century... Ch\u00e2teau Margaux 1929 is indeed a marvellous wine, whose bottles have unfortunately become inconsistent. We had the opportunity, a few years ago, to open a few at the same time. Around one out of three was in decline, another was fine, but a bit tired, and the last one... just marvellous \\! An incomparable, indescribable finesse; a silky, long, delicate feeling on the palate... Sheer happiness...*\n\n \nGrumsete og oransje p\u00e5 farge. Det stikker i nesen. Denne vinen er s\u00e5 volatil som det g\u00e5r ann \u00e5 f\u00e5 det. Det lukter mer neglelakkfjerner enn neglelakkfjerner gj\u00f8r i utgangspunktet. Madeiraaktig med n\u00f8tteaktig finish. P\u00e5 god vei til edikk. Tilsett litt nykvernet pepper og olivenolje og du har en eksklusiv salatdressing.\n\n \n**1928 Ch\u00e2teau Margaux**\n\n*Ch\u00e2teau Margaux 1928 is an outstandingly great wine and is today perhaps superior to the 1929, since it has, on the whole, aged better. There is more consistency in the bottles, the wine has lost its hardness, but has kept an absolutely extraordinary freshness and richness. It may not have the great finesse of a bottle of 1929, but its freshness is far greater. Without going as far as to say that we still have to wait to drink it, we think its potential for ageing is almost in tact. Like 1870 and 1900, this wine seems to have been made for eternity...*\n\n \nLitt skeptisk n\u00e5, etter forrige vin. Lettelse da fargen er m\u00f8rk r\u00f8d, uventet m\u00f8rk og ungdommelig faktisk.\n\nHer fylles nesen med m\u00f8rke b\u00e6r, tobakk, blomster, sedertre, sigar. Harmoni og eleganse.\u00a0\n\nGod fruk i munnen, veldig forbauset over hvor ungdommelig og tett den er. Solb\u00e6r og pipetobakk. \u00d8rlite trekk for tanniner som t\u00f8rrer litt i finish og alkoholen som stikker seg noe fram f\u00f8rst. Men det er sm\u00e5pirk, for dette er meget, meget bra\\!\n\n97-98\n\n\n\n## torsdag 24. mars 2011\n\n### Legender p\u00e5 glass \u2013 del 1: Oppvarming\n\n\u2013 Klyp meg i armen, tenkte jeg i g\u00e5r, for denne smakingen m\u00e5 v\u00e6re en dr\u00f8m.\n\n \n10 mennesker er samlet denne onsdagskvelden. Jeg har fl\u00f8yet vekk fra tr\u00f8ndersk sn\u00f8storm til et v\u00e5rlig og solrikt Oslo for \u00e5 smake legendariske viner fra Bordeaux.\n\n \nVi begynte med en hvit aperitiff for \u00e5 komme igang. Den serveres blindt. Gyldengul p\u00e5 farge, et hav av aromaer str\u00f8mmer ut av det store glasset. Hvit fersken, sm\u00f8r, fat, mineraler. Vinen er fyldig, rund og nesten kremete i munnen. Sv\u00e6rt fatpreget, men p\u00e5 den gode m\u00e5ten. Her er det flott frukt som takler det meste. Enda ung, eiken er ikke helt integrert. Den er likevel god \u00e5 drikke n\u00e5. En pen syre l\u00f8fter sitrus og mineraler, og det hele fader ut i en elegant, lang ettersmak. En sv\u00e6rt god burgunder som viser seg \u00e5 v\u00e6re Meursault 2005 fra Coche-Dury.\n\n \n**1952 Pontet-Canet**\n\nVi varmer opp til de virkelige legendene med en sjarm\u00f8r fra 1952. Pontet-Canet er 5. cru, ligger i Pauillac, og er nabo med Ch. Mouton-Rothschild.\n\n \n\n\n \n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Smakerommet hos Pontet Canet har utsikt mot vinmarkene |\n\n \nI glasset er vinen mahognyr\u00f8dbrun. Den dufter bra, ikke noe gammelt, st\u00f8vete preg, men derimot plommer, svisker og anis. Etterhvert glir dette over mot hermetisk sopp og fotsvette. Vinen oppleves frisk i munnen til \u00e5 begynne med, med smakskarakterer i retning anis, kirseb\u00e6r og plommer lagret i kjeller (n\u00e5 bruker man vel ikke \u00e5 lagre slike frukter og b\u00e6r i stor grad, men hvis de ligger litt i kjelleren smaker de slik), m\u00f8llkuler kommer fram i duft plutselig. Vinen forandrer seg hele tiden. Tanninene t\u00f8rrer veldig ut til slutt, og et hermetisk preg tar over. Likevel er den ganske fresh. Vanskelig \u00e5 gi poeng til denne vinen, den forandrer seg hele tiden. Jeg ligger rundt 85.\n\n \n**1967 Mouton Rothschild**\n\nVi g\u00e5r i gang med f\u00f8rsteveksten Ch\u00e2teau Mouton-Rothschild. \u00c5rgangen er 1967, en helt grei \u00e5rgang if\u00f8lge mine kilder, men ikke av de helt store.\u00a0\n\n \nNesen er veldig bra. Den er intens og springer mot meg med eleganse og en ungdommelig stil til \u00e5 v\u00e6re over 40 \u00e5r gammel. Kompleks, med stadig nye aromaer. Blomster, moreller, kj\u00f8ttsaft, laurb\u00e6r, hint av tobakk.\u00a0Munnfullen er fyldig med god frukt. Igjen syns jeg den virker veldig ungdommelig for alderen. Fortsatt pen struktur, selv om tanninene er bl\u00f8te og modne. Ihverfall i midtpartiet. De blir veldig t\u00f8rre i finish. Fin friskhet. Virker noe hul i sluttpartiet og mangler litt p\u00e5 lengde. En bra vin, men den leverer dessverre ikke hele veien. Trekker den noe for avslutningen. Nesen er best. 89\n\n\n\n \nHeidi \"Vindamen\" Jaksland kl. \n## mandag 21. mars 2011\n\n### Nytt nummer av Vinforum i salg N\u00c5\n\n\n\n \nVinforum Nr. 1/2011 er n\u00e5 i salg p\u00e5 utvalgte Narvesenkiosker i det ganske land. \n \nI dette nummeret har jeg skrevet artikkelen \u00a0om et litt annerledes Chile enn det vi dumper borti i Vinmonopolets hyller i dag.\u00a0I tillegg kan du bl.a. lese om naturvin og vintest av r\u00f8de viner fra \u00d8sterrike og r\u00f8de Loireviner. Her er det ogs\u00e5 info om ferskvannsfisken gj\u00f8rs og restaurantanmeldelse av den spennende nye restauranten Maaemo i Oslo. Ingen grunn til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 plukke opp denne utgaven alts\u00e5. L\u00f8p og kj\u00f8p\\! \n \nBladet har en l\u00f8ssalgspris p\u00e5 kr. 69,- Et \u00e5rsabonnement p\u00e5 fem utgaver koster kr. 540,- og kan bestilles her.\u00a0Abonnementet inkluderer ogs\u00e5 seks elektroniske nyhetsbrev.\n\n Etiketter: vinforum \n\n## mandag 7. mars 2011\n\n### Anfall av charterfeber\n\nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 en ukes ferie p\u00e5 Tenerife og har opplevd den skumle sykdommen charterfeber.\n\n \nCharterfeber oppst\u00e5r ved\u00a0gjenntatte forekomster av irritasjon\u00a0man m\u00e5 g\u00e5 (smilende)\u00a0gjennom n\u00e5r man drar p\u00e5 chartertur til syden.\u00a0Hos meg oppsto tilstanden allerede p\u00e5 flyplassen.\u00a0\n\n \nLang k\u00f8. Irriterende mennesker som aldri reiser, og dermed skaper un\u00f8dvendig saaakteg\u00e5ende k\u00f8, virrende rundt med uforst\u00e5ende uttrykk i ansiktet og ikke en eneste ting klart n\u00e5r det skal v\u00e6re klart (pass, billetter, div. metallgjenstander og flytende saker i sikkerhetskontrollen). \u00a0Ei lita jente med splitter nye blinkende sko l\u00f8per fram og tilbake mens hun hviner henrykt. En annet barn skraper iherdig med neglene p\u00e5 en plastkoffert. Gniks, gniks, gniks. Foran meg i k\u00f8en smiler en middelaldrende mann lykkelig til sin hustru. Han hadde funnet en spesiell lomme i jakken sin der han kunne putte tieren de hadde puttet p\u00e5 kofferttralla. Da hadde han den klar til de kom tilbake og trengte tralle igjen. Damen bak meg i innsjekkingsk\u00f8en stiller seg tett innp\u00e5. Veldig tett. Jeg kjenner billetten hennes krafse meg p\u00e5 skulderen, og ullstoffet i jakken hennes kl\u00f8 p\u00e5 underarmen. \u00a0\n\n \n\n\u2013 Er det snart v\u00e5r tur, mamma? To og en halv time igjen til flyet g\u00e5r.\n\n \nForan i k\u00f8en skjer det en \u00f8rliten kollisjon. En uoppmerksom, middelaldrende dame dunker kofferten sin inn i kofferten til den unge mannen foran. \u2013 Kr\u00e6sj, bom, bang, sier hun og fniser litt.\u00a0\n\n \nNy k\u00f8. Sikkerhetskontroll. \u2013 Pappa, pappa, det er s\u00e5 kjeeedelig. Ti\u00e5ringen henger i jakkeermet og sukker langsomt mens bena siger ned under ham. S\u00e5 er det v\u00e5r tur. \u2013 Piiip. \u2013 Kan du tre til siden og ta av deg skoene? Datteren m\u00e5 sjekkes mens den eldre mannen bak dytter meg i ryggen og presser seg forbi.\n\n \n\nTax-free. \u2013 Godteriii. Jeg har funnet en hel b\u00f8tte med godteri. Jeg vil ha Hubba-Bubba. Se der. Kan jeg f\u00e5 en s\u00e5nn, mamma? Jada. Kj\u00f8p det dere vil. Bare la meg v\u00e6re i fred.\u00a0\n\n \n\u2013 Jeg er s\u00e5 sulten, jeg tror jeg d\u00f8\u00f8\u00f8r. S\u00f8nnen m\u00e5 bare ha en p\u00f8lse for \u00e5 overleve turen. \u2013 Jeg kunne tenkt meg en valium og en whisky, sukker jeg for meg selv og kjenner charterfeberen langsomt begynner \u00e5 stige.\n\n \n\n\n \n\n\n - Heidi \"Vindamen\" Jaksland \n Vinskribent med mange jern i ilden, baller i luften og edle dr\u00e5per i glasset. Er lidenskapelig opptatt av vin og innehar WSET Diploma in Wines and Spirits og er for tiden Master of Wine-student. Lever i pakt med naturen p\u00e5 en g\u00e5rd i Tr\u00f8ndelag, danser magedans, elsker \u00e5 reise og lar meg villig inspirere av fremmed kultur og nye opplevelser verden rundt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b22a77db-d7f8-4ecd-ad48-f123ec4a3b82"}
+{"url": "http://touch.budstikka.no/%C3%B8konomi-bolig/forbered-dere-pa-korreksjon-i-boligmarkedet-1.7800445", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00144-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:45Z", "text": "\n\n# \u2013 Forbered dere p\u00e5 korreksjon i boligmarkedet\n\nHandelsbankens sjefer lokalt advarer n\u00e5 sterkt mot konsekvenser av \u00abet unormalt lavt renteniv\u00e5\u00bb.\n\n \nMarit Helland \n\nPublisert: 11.03.2013 kl. 09:50 Oppdatert: 11.03.2013 kl. 09:50\n\nF\u00f8r helgen varslet DNB at denne banken ville sette opp renten. Handelsbanken f\u00f8lger forel\u00f8pig ikke etter, men f\u00f8lger utviklingen n\u00f8ye.\n\nDe tre lokale banksjefene i Asker og B\u00e6rum ser det ikke som unaturlig at rente\u00f8kninger n\u00e5 varsles.\n\n\u2013 Vi har lenge hatt et unormalt lavt renteniv\u00e5. Dette er en stadig farligere driver for boligmarkedet.\n\nDet fremholder Handelsbankens sjefer Glenn Steinb\u00f8 ved Lysaker, Turid Williksen ved Asker-kontoret og Thomas Bjaaland Tresselt ved Sandvika-kontoret.\n\n - **LES OGS\u00c5: Vil ha personlig \u00f8konomi p\u00e5 timeplanen i skolen**\n\n## Advarer mot l\u00e5n til pipa\n\nDe tre uttrykker bekymring over hvordan et for h\u00f8yt renteniv\u00e5 kan utvikle seg p\u00e5 sikt.\n\n\u2013 Boligprisene i Asker og B\u00e6rum har omtrent doblet seg de siste ti \u00e5rene. Vi anbefaler n\u00e5 v\u00e5re kunder \u00e5 ta h\u00f8yde for at det kan komme en korreksjon i boligprisene dersom renten begynner \u00e5 stige. Det trenger ikke skje med en gang, men det kan ogs\u00e5 skje raskt, sier banksjef i Asker, Turid Williksen.\n\n\u2013 I en slik situasjon er det viktig \u00e5 ikke ha l\u00e5nt \u00abopp til pipa\u00bb, sier Glenn Steinb\u00f8.\n\nDe tre opplyser at mange av kundene har h\u00f8ye l\u00e5n, fem-seks millioner er ikke uvanlig.\n\n\n\n## Kan bli skummelt\n\n\u2013 P\u00e5 ett eller annet tidspunkt begynner renten \u00e5 stige. Da kan det v\u00e6re skummelt dersom man har vent seg til et for h\u00f8yt pengebruk, p\u00e5peker de tre.\n\nRenten kan stige langt mer enn mindre \u00f8kninger man n\u00e5 ser antydet. De tre mener det n\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re en tid for sparing.\n\n\u2013 N\u00e5 b\u00f8r folk absolutt betale ned p\u00e5 boligl\u00e5net sitt, slik at man har en god egenkapital-buffer i boligen og verdier \u00e5 l\u00e5ne opp dersom det skulle skje noe uforutsett, p\u00e5peker Thomas Bjaaland Tresselt ved Sandvika-kontoret.\n\n\n## Ingen hytte-buffer\n\nDe advarer ogs\u00e5 mot en form for \u00abfalsk trygghet\u00bb i det \u00e5 ha en hytte.\n\n\u2013 Mange tenker at dette kan v\u00e6re en sikkerhetsbuffer. Men erfaringen viser at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 selge en hytte raskt, hyttemarkedet er noe helt annet enn boligmarkedet. Da kan det v\u00e6re problematisk dersom man trenger kapital veldig raskt, p\u00e5peker Steinb\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c63dca20-b84c-4e9e-b5a6-f9e59d1e1610"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Galitsj-Volynia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00135-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:37:53Z", "text": "\n\nGalitsj-Volynia i det 13-14. \u00e5rhundre\n\n**Galitsj-Volynia** (eller **Halytsj-Volynia**) var et fyrsted\u00f8mme i middelalderens \u00d8st-Europa. Det oppstod i forbindelse med oppl\u00f8sningen av Kievriket p\u00e5 slutten av 1100-tallet og eksisterte frem til midten av 1300-tallet.\nFyrsted\u00f8mmet strakk seg fra elvene San og Wieprz i det som i dag er Polen i vest til Rokitno-myrene (I dagens Hviterussland) og S\u00f8ndre Bug (i Ukraina) i \u00f8st.\n\nSammen med Vladimir-Suzdal og Novgorod blir Galitsj-Volynia regnet som de viktigste etterf\u00f8lgerstatene til Kievriket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a8bc226-52e6-4f0c-b9bc-503b5aab895b"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Harford_County", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00305-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:34:38Z", "text": "# Harford County\n\nKart over Maryland der Harford County er markert med r\u00f8dt\n\n**Harford County** er et fylke i den amerikanske delstaten Maryland. Det ligger nord\u00f8st i staten og det grenser mot Baltimore County i vest og Cecil County i \u00f8st. Det har ogs\u00e5 grense mot delstaten Pennsylvania i nord.\n\nHarford Countys totale areal er 1\u00a0364 km\u00b2 hvorav 224 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 218\u00a0590 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bel Air.\n\nFylket ble grunnlagt i 1773 av land som ble utskilt fra Baltimore County og har f\u00e5tt sitt navn etter Henry Harford, s\u00f8nn av 6. Baron av Baltimore, Frederick Calvert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a775f7e-3dbf-4172-9334-66f9afbe2697"}
+{"url": "http://pulversjaktblogg.blogspot.com/2011_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00083-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:43Z", "text": "## s\u00f8ndag 30. oktober 2011\n\n### Fjellrypejakt med bad luck.\n\nHar ikke had tia te \u00e5 skriv her p\u00e5 n\u00e5nn daga,men p\u00e5 fredag s\u00e5m va s\u00e5 va \u00e6 og Ole Petter p\u00e5 fjellrypejakt. \n\u00c5 du syke f\u00f8r en tong tur,fangst blei det \u00e5 endog ikke meir einn 1 fjellrypa kv\u00e6r. Nu huska ikke \u00e6 sist \u00e6 skaut fjellrypa,men trur det m\u00e5 v\u00e6r 10 \u00e5r sia. \nNokk om det,vi hadde en flott tur. \u00c5 \u00e6tter at vi hadde had f\u00f8rste matpausen,s\u00e5 skillte vi litt lag p\u00e5 en m\u00e5te. Han sku g\u00e5 30-50 meter under m\u00e6 bort lia. S\u00e5 \u00e6 kravla m\u00e6 opp et stykke,\u00e5 f\u00e5r da \u00f8ye p\u00e5 2 fjellrypa s\u00e5m sett i fl\u00e5gan 50 meter \u00e5ver m\u00e6. \u00c6 klar \u00e5 hold m\u00e6 i skjul f\u00f8r rypen bak en berghammer heilt te \u00e6 e p\u00e5 ca 30 meter. Da snik \u00e6 m\u00e6 fram,\u00e5 l\u00e6gg hagla \u00e5ver kanten,sikte \u00e5 skyt p\u00e5 den rypa s\u00e5m sett neders av di to. B\u00e6gge fuglan te te v\u00e6ngan \u00e5 flyg mot venster f\u00f8r m\u00e6. \u00c6 lar skudd nr.2 g\u00e5 \u00e5 ser at det flaggre masse fj\u00e6r i lufa, \u00c6 skaut vell bort halvparten av halefj\u00e6ren te ho. 50-70 meter l\u00e6nger bort tummla rypa i bakken \u00e5 va stein dau. \u00c6 g\u00e5r bort \u00e5 henta den \u00e5 ser at skolten e p\u00e6rforert me hagel..rart at den flaug i det heile tatt(J\u00e6vla milij\u00f8amo) \nI mens \u00e6 e \u00e5 henta mi rypa,s\u00e5 g\u00e5r Ole Petter videre fram lia. Han skyt ikke minder en\u00a05 skudd f\u00f8r \u00e6 n\u00e5r han igj\u00e6nn,\u00e5 da har han \u00e5 skutt s\u00e6 ei fjellrypa. Han har sett fleire fugla,men ho e var. Vi jakte \u00e5ss fram lia uten at \u00e6 ser fleir rype.men han skyt \u00e5 skyt. Eller r\u00e6ttar han f\u00e5r sjanse te \u00e5 l\u00e6tte 2 skudd te. Men meir fuggel blei det ikke. Ei stund seinar sett \u00e6 h\u00f8gt oppe i lia \u00e5 oppdage en flokk p\u00e5 rundt 30 rype litt l\u00e6nger inn dalen. Vi best\u00e6m \u00e5ss f\u00f8r \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 di fra kv\u00e6r sin kant. Men f\u00f8r vi e i n\u00e6rheita av \u00e5 k\u00e5m p\u00e5 skuddhold,s\u00e5 kj\u00e6m en rovfugel \u00e5 jaga heile flokken h\u00f8gt te fjells. \nVi finn uet at vi ska l\u00e6gg om retur.ruta litt. S\u00e5 v\u00ef g\u00e5r enda h\u00f8ger opp \u00e5 te en fjellkam vi t\u00e6nke krysse f\u00f8r s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ned p\u00e5 motsatt sia. Men du sinnsyke kor bratt det va. \u00c6 har ALDRI g\u00e5dd ned i et s\u00e5 bratt terr\u00e6ng..men ne k\u00e5m vi \u00e5ss. \u00c5 det heldivis f\u00f8r det vart m\u00f8rkt. Men \u00e6 me min Donald Duck flaks va \u00e5 rammla \u00e5 kn\u00e6kte kolben p\u00e5 hagla mi..s\u00e5 da e rypejakta me hagle \u00e5ver f\u00f8r i \u00e5r.. \nAlt i alt s\u00e5 vi vell rundt 140-150 fuggel den dagen,men det va ikke mange skuddsjangsan man hadde(\u00e6 hadde 1) \n\n\n\n \n| |\n| Nanto i fint s\u00f8k s\u00e5m vanli. |\n\n \n| |\n| Her e faktisk n\u00e5kka av det m\u00e6st l\u00e6ttg\u00e5dde delan av terr\u00e6nget. |\n\n \n| Matpausen. |\n| |\n| Midt i bildet s\u00e5 e det en flokk me fjellrypa. Bildet etadd p\u00e5 ca 200 m med mobilkamera. |\n\n \n| |\n| s\u00e5nn endte den jakt-turen dessv\u00e6rre. |\n\n## onsdag 26. oktober 2011\n\n### Tr\u00e6ningstur me hundan.\n\n| |\n| \u00d8vre og nedre Sminesvann. |\n\n \n| |\n| Utsikt mot Myre..Fjellene lengst bort er vestsiden av And\u00f8ya. |\n\n \n| |\n| Skogs\u00f8ya. Den sydvestligste delen av \u00f8ya. |\n\n| Storhavet..Tinds\u00f8ya helt til venstre i bildet,\u00e5 Skogs\u00f8ya helt til h\u00f8yre. |\n12.33 2 kommentarer: \n\n## onsdag 5. oktober 2011\n\n### Test av sub-amo.\n\nHar tidligere testet mange forskjellige typer 22 amo i min CZ 455. Har n\u00e5 f\u00e5tt\u00a0kappet l\u00f8pet med\u00a060 mm \u00e5 p\u00e5montert en Sonic 45 demper. Det ble en helt ny v\u00e6rden. Men det som bekymret meg var om sub-amo n\u00e5 ble s\u00e5 rask at den ikke lenger var sub. S\u00e5 m\u00e5let med denne testen var \u00e5 sjekke hastighetstap event hastighets\u00f8kning mot resultatene fra forrige test. \nS\u00e5 jeg plukket ut 15 typer amo. Alle sub trodde jeg,men det skulle vise seg at 1 av dem var ikke det beklageligvis.(men den ble ikke testet i\u00a0f\u00f8rste\u00a0runde) \nMen det e ikke s\u00e5 n\u00f8ye. \nTesten er utf\u00f8rt p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere test,med v\u00e5penpuss mellom hvert amobytte,samt at alle skuddene er kronografert med en avstand p\u00e5 140-150 cm fra l\u00f8pet. \nDenne gang lot jeg alle skuddene\u00a0g\u00e5 mot blinken.\u00a0Slik\u00a0kan dere\u00a0se tendensene i pressisjonen. Men heng dere ikke s\u00e5 veldig opp i det. For det er ikke dermed sagt at jeg er den eminente skytter. Vindforholdene var veldig variable denne gang..med vind helt opp i 6 mps. Men jeg kan ikke si at noen av seriene b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re\"tatt av vinden\" \n \n**Her er hva jeg har testet.** \n\n - Winchester Sub SuperX,HP.\n - CCI Standar,SP.\n - Lapua Pistol King,SP.\n - Lapua Midas L,SP.\n - Lapua Super Club,SP.\n - Geco 22.l.r Rifle(ny amo,som ikke var sub)\n**S\u00e5 til tallene fra skytingen med kronografering.** \n**(alle tallene er i meter pr sekund,mps)** \n \n\\* Winchester SuperX, HP: 317,6 - 311,2 - 315,8 - 317,7 - 320,3 - 320 - 316,2 - 323,9 -316,8 - 313,8 = Snittet er da 317,33 mps med et max avvik p\u00e5 12,7 mps. \nF\u00f8r l\u00f8pskapping var hastigheten med denne amo 319,65 mps med avvik p\u00e5 7,3 mps. Alls\u00e5 et hastighetstap p\u00e5 bare 2,32 mps. \n \n\\* CCI Standar, SP: 321,2 - 321,9 - 318 - 316,9 - 319,4 - 321,7 - 313,7 - 315,5 - 321,2 - 309 \n\\= Snittet er da 317,85 mps med et max avvik p\u00e5 12,9 mps. \nF\u00f8r l\u00f8pskapping var hastigheten med denne amo 333,82 mps med avvik p\u00e5 12,4 mps. Alls\u00e5 et hastighetstap p\u00e5 15,97 mps. Dette er ganske betraktelig p\u00e5 50 m. \n \n\\* Lapua Pistol King,SP: 320,1 - 311,3 - 314,3 - 314,8 - 315,1 - 317 - 317,7 - 314,1 - 314,4 - 311,2 \n\\= Snittet er da 315 mps med et max avvik p\u00e5 8,9 mps. \nF\u00f8r l\u00f8pskapping var hastigheten med denne amo 327,75 mps med avvik p\u00e5 6,4 mps. Alls\u00e5 et hastighetstap p\u00e5\u00a012,75 mps. \n \n\\* Lapua Midas M,SP: 316,6 - 318,4 - 314,2 - 319,1 - 319,3 - 320 - 317 - 320,8 - 317,8 - 320,2 \n\\= Snittet er da 318,34 mps med et max avvik p\u00e5 6 mps. \nF\u00f8r l\u00f8pet ble kappet hadde denne amo en hastighet p\u00e5 328,04 mps. Et hastighetstap p\u00e5 9,7 mps. \n \n\\* Lapau Midas L,SP: \u00a0317 - 315,7 - 313,6 - 318,1 - 318,6 - 315,8 - 318,9 - 320,1 - 313,9 - 317,4 \n\\= Snittet er da 316,91 mps med et max avvik p\u00e5 6,5 mps. \nHastighetn p\u00e5 denne i.f tiligere test var 327,18 mps. S\u00e5 denne hadde et hastighetstap p\u00e5 10,27 mps. \n \n\\* Eley Stenvaag,SP: 321,7 - 320,7 - 322,6 - 318,7 - 323 - 320,6 - 315,8 - 322,9 - 317,4 - 320,1 \n\\= Snittet er da p\u00e5 320,35 mps\u00a0med et max avvik p\u00e5 7,2 mps. \nHastigheten p\u00e5 denne var 325,43 mps i den tiligere testen. Et hastighetstap p\u00e5 5,08 mps. \n \n\\* Lapua Super Club,SP: 314,3 - 322,4 - 323,3 - 321,5 - 321,9 - 314,3 - 321,5 - 321,3 - 318,9 - 325,7 \n\\= Snittet er 320,51 mps med et avvik p\u00e5 11,4 mps. \nI tidligere test hadde denne en hastighet p\u00e5 322,26 mps. Alls\u00e5 et hastighetstap p\u00e5 bare 1,75 mps. \n \n\\* Geco 22 l.r Rifle,SP(ny amo): 348,1 - 347,9 - 349,5 - 351,7 - 347,2 - 346,8 - 345,4 - 348,3 - 344,9 - 345,9 \n\\=Snittet p\u00e5 denne var 347,57 mps med et max avvik p\u00e5 bare 6,8 mps. \nDenne amoen trodde jeg var sub,men viste seg \u00e5 v\u00e6re en HV patron..my misstake. \n \n\\* Sellier & Bellot,SP: 320,2 - 338,2\u00a4\u00a0- 342,1\u00a4 - 322,1 - 336,7\u00a4 -\u00a0341,8\u00a4 - 329,5 - 332,8 - 324,3 - 330,4 \n\\=Snittet her var 331,88 mps med avvik p\u00e5 hele 21,2 mps. \nUnder tiligere testing hadde denne en snitthastighet p\u00e5 338,59 mps. En hastihetsreduksjon p\u00e5 6,71 mps. \nMen jeg la \u00e5 merke til n\u00e5r jeg testet denne at flere skudd var i overlydsfart. Selv om kronografen viste hastighet som skulle tilsi at hastigheten var subsonisk,s\u00e5 h\u00f8rte jeg flere skudd som smalt for \u00e5 si det slik. Disse er\u00a0markert med tegnet \u00a4. \n \n\\* RWS Target Rifle,SP: 314,2 - 315,8 - 320,6 - 315 - 318,8 - 321,2 - 322,3 - 324,2 - 312,8 - X \n\\= Her var snittet p\u00e5 318,35 mps med max avvik p\u00e5 11,4 mps. \nI tidligere test hadde denne en hastighet p\u00e5 328,88 mps. En hastighetreduksjon p\u00e5 10,53 mps. \n \n\n| |\n| |\n| Her er testresultatene for nr 6 til 10. Skyteavstanden er fortsatt 50 m. |\n\n \n\\* Eley Biatlon Sport,SP: 316,7 - 322,3 - 318,8 - 319,3 - 319,5 - 317 - 310,3 - 319,7 - 323,1 - 323 \n\\= Snittfarten p\u00e5 denne var 318,97 mps med at max avvik p\u00e5 12,8 mps. \nResulatet av tidligere test viste at denne hadde en snittfart p\u00e5 331,89 mps. Et hastighetstap p\u00e5 12,92 mps. \n \n\\* Eley Target Rifle,SP: 317,4 - 31|4,7\u00a0- 324,2 - 320,5 - 313 - 320,6 - 321 - 323,3 - 315 - 312,6 \n\\= En snittfart p\u00e5 318,23 mps med max avvik p\u00e5\u00a011,6 mps. \nTidligere testresultat viste en snittfart p\u00e5 324,48 mps. Dette skulle gi et hastighetstap p\u00e5 6,25 mps. \n \n\\* Eley Biatlon Match,SP: 331,5 - 332,8 - 328 - 327,4 - 331 - 326,4 - 330,4 - 327,2\u00a0- 329,7 - 323,9 \n\\= Snittet her er 328,83 mps med avvik p\u00e5 8,9 mps. \nResulatet fra den andre testen viste en snittfart p\u00e5 335,80 mps. Med andre ord et hastighetstap p\u00e5 6,97 mps. \n \n\\* RWS Subsonic,HP: 311,7 - 313 - 310,8 - 316,8 - 317,3 - 310,2 - 314,1 - 316 - 315,1 - 315,3 \n\\= Snittfart her er p\u00e5 314,03 mps med max avvik p\u00e5 6,6 mps. \nResulatet fra den andre testen viste da en hastighet p\u00e5 319,48 mps. Et hastighetstap p\u00e5 5,45 mps. \n \n\\* Lapua Midas+,SP: 328,3 - 331,7 - 327,1 - 330,5 - 331 - 332,6 - 334,4 - 337,3\u00a4 - 326,7 - 331,6 \n\\= Snittfarten er her p\u00e5 331,12 mps. \u00c5 max avvik er p\u00e5 10,6 mps. \nTestresultatet fra tidliger test viste en snittfart p\u00e5 340,80 mps. Jeg har her et hastighetstap p\u00e5 9,68 mps. \nEt av disse 10 skuddene hadde et h\u00f8rbart smell markert med \u00a4. \n \n \n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Amotype 11 til 15. Skuddavstand 50 m. |\n\n \n\u00a0\u00a0***Min konklusjon av testresultatene.*** \n \nSom tidligere nevnt ble denne testen utf\u00f8rt for \u00e5 finne ut om min CZ 455 har hastighets\u00f8kning eller hastighetstap\u00a0etter 60 mm l\u00f8pskapping og gjenging for lyddemper. Jeg har mistet hastighet p\u00e5 alle amotyper som n\u00e5 er testet og sammenlignet opp mot min tiligere test. Jeg vil si at jeg i snitt har mistet mellom 6 til 12 mps p\u00e5 denne l\u00f8pskappingen. Alls\u00e5 1-2 mps pr cm l\u00f8p. S\u00e5 den myten om at n\u00e5r man kapper et l\u00f8p p\u00e5 en kal.22 s\u00e5 \u00f8ker hastigheten er feil..iallefall for mitt v\u00e5pen s\u00e5 langt. \nMen det jeg kan si etter l\u00f8pskappingen \u00e5 montering av lyddemper er at hastigheten virker som den er gjevnere samt pressisjonen er litt bedre. Men jeg er ikke f\u00e6rdig enda. Skal f\u00e5 kappet pipa 30 mm til,for s\u00e5 \u00e5 ta en ny test ved en senere annledning. \nMen mitt neste prosjekt m\u00e5 bli \u00e5 teste HV patroner med denne l\u00f8pslengden. \n \nJeg tenkte jeg skulle legge ut noen nye bilder av min CZ 455 med lyddemper og ny kikkert. Denne kikkerten er enda ikke testet eller skutt inn. Kun montert..i p\u00e5vente av en annen kikkert. Men den m\u00e5 vell skytes inn en dag. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Ikke v\u00e6rdens beste kikkert kanske,men funker sikkert p\u00e5 en kal.22. Ny motasje er det \u00e5 slik at kikerten kommer lavere ned mot l\u00f8pet. |\n\n \n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Sonic 45 lyddemper med 6 mm hull. Gjenget 18-1. |\n\n \n\n\n \n| |\n| Jeg synest den ble t\u00f8ff n\u00e5r l\u00f8pet ble kappet 60 mm \u00e5 demperen er montert. |\n\n \n| |\n| Ikke mye klaring mellom l\u00f8p og kikkert..men det er nokk. |\n\n \n| |\n| Retikkelet i denne kikkerten er slik..men justering av lysstyrken. Her er den p\u00e5 max. |\n\n \n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Avstand fra demper til skjeftet er 12 mm. N\u00e5 venter jeg bare p\u00e5 den nye stokken jeg har bestillt. |\n\nHar du noen sysnspunkter eller sp\u00f8rsm\u00e5l vdr denne test eller andre ting,legg den gj\u00e6rne inn i kommentarfeltet under innlegget.\n\n13.20 Ingen kommentarer: \n\n\n\n - Stig\"Pulver\"Berntsen \n Hei. Aktiv leirdueskytter f\u00f8dt og oppvokst i Vester\u00e5len,men s\u00e5m nu bor og skyt f\u00f8r Bardu JFF. Navnet Pulver va det skyttera fra andre foreninge som ga m\u00e6 sian \u00e6 pulveriserte di fleste duan \u00e6 traff i yngere \u00e5r. S\u00e5 det har nu b\u00e6re blidd h\u00e6ngane ved m\u00e6 sia. Mitt konkuransev\u00e5pen e ei Beretta 682 GE,kj\u00f8pt i 2000. Mine andre v\u00e5pen st\u00e5r det om i bloggen. Har mange andre hobbya og..kan n\u00e6vne Fiske,fluebinding,kart,bilmekking,R/C(mod\u00e6llfly,warbirds)etc etc.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6f17cc4-f9bd-4926-b562-16ea103ff5d0"}
+{"url": "http://krydder.org/tag/olje/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00056-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:09Z", "text": " (Ingen stemmer enda) \n\n## P\u00f8lse- og spinatpasta\n\n4 Porsjoner \n\n\nIngredienser: \n5 sm\u00e5 grillp\u00f8lser, kalkun \n5 dl ukokt penne pasta \n100 gram spinat, frossen \n3 ss kesam orginal \n1 ss sitronsaft, flaske \n1 ts salt \n0.5 ts pepper \n1 ss matolje til steking\n\n (**1** votes, average: **4** av 5) \n\n## Panerte kj\u00f8ttkaker med pasta\n\n4 Porsjoner \n \nIngredienser: \n400 gram karbonadedeig \n4 dl lettmelk \n1 dl griljermel \n1\u00a0 l\u00f8k \n1.6 ts salt \n1 ts pepper \n4 krm muskat \n4 krm malt ingef\u00e6r \n2 ts potetmel \n4 ts matolje til steking \n4 ss persille\n\n (**2** votes, average: **5** av 5) \n\n## Kyllingfilet med potet- og sellerimos\n\n4 Porsjoner \n \nIngredienser: \n400 g kyllingfilet naturell 100 gram er ca en liten filet \n1 ss matolje til steking\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Grunnoppskrift: Pizzadeig\n\n1 stor pizza \n \nIngredienser: \n50 g gj\u00e6r \n3 dl vann \n4 ss olje \n1 1/2 ts salt \n8 dl hvetemel\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Blomk\u00e5l med bacon og egg\n\n4 Porsjoner\n\nDette er en enkel rett som passer godt til lunsj eller som en lett kveldsrett. Den er enkel og rask \u00e5 lage og smaker godt med en skive godt br\u00f8d til. \n\n\nIngredienser: \n1 Blomk\u00e5lhode \n3 hardkokte egg \n150 g bacon \n1 \u2013 2 ss sm\u00f8r eller olje \nVann \nSalt\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Grillspyd med kj\u00f8tt og poteter\n\n8 Porsjoner \n\n\nIngredienser: \n24 sm\u00e5 poteter \n350 g magert kj\u00f8tt (lam, kalkun, svin indrefilet og ytrefilet storfe) \n8 cherrytomater, \n8 sjalottl\u00f8k \n1 paprika i store terninger \n8 sopp\n\n (**1** votes, average: **5** av 5) \n\n## Fransk kyllingsuppe\n\n4 Porsjoner \n \nIngredienser: \n6 kyllingfileter \n2 l kyllingkraft eller h\u00f8nsebuljong \n1 boks hermetiske tomater \nSkallet fra \u00bd appelsin \n4 poteter \n2 gulr\u00f8tter \n\u00bd purre \n1 l\u00f8k \n\u00bd fennikel \n2 b\u00e5t hvitl\u00f8k \n2 ss olje til steking \n\u00bd ts gurkemeie \n2 ss frisk basilikum\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Byggrynssalat med kylling\n\n\n\nIngredienser: \n100 g byggryn \n6 dl vann \n1 ts gurkemeie \n3 ss god olje \n1 ss sitronsaft \nca 2 ss finhakket frisk gressl\u00f8k \nSalt og pepper \n1 paprika \n\u00bd slangeagurk \n8 r\u00f8de cherrytomater \n100 g vellagret ost \n200 g ferdigstekt kyllingkj\u00f8tt fra l\u00e5r eller filet \n\u00bd issalat\n\n (**4** votes, average: **3.5** av 5) \n\n## M\u00fcslibr\u00f8d\n\n2 sm\u00e5 br\u00f8d eller 1 stort \n\n\nIngredienser: \n50 g sm\u00f8r eller olje \n3 dl vann \n2 dl kulturmelk \n50 g gj\u00e6r \n2 ss honning \n1 ts salt \n1 ts kanel \n200 g grovbakst eller rugmel \nca. 500 g hvetemel \n200 g t\u00f8rket frukt som fiken, aprikos, rosiner og eple \n100 g n\u00f8tter som valn\u00f8ttkjerner, hasseln\u00f8tter og gresskarkjerner \nEkstra gresskarkjerner og ev. sesamfr\u00f8 til \u00e5 drysse over br\u00f8det\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Lammegryte fra Egypt\n\n4 Porsjoner \n \nIngredienser: \n500 g benfritt lammekj\u00f8tt eller storfekj\u00f8tt i biter \n2 ss olje til steking \n2 l\u00f8k, finhakket \n3 dl vann \n1 ts salt \n\u00bd ts pepper \n1 ts malt kanel \n\u00bd ts malt alleh\u00e5nde \n1 kg aubergine i skiver \n5 dl jasminris\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "323580ad-c795-4c5a-a828-b37c1d79fca8"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Eufrat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00305-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:49:20Z", "text": "# Eufrat\n\nEufrat p\u00e5 Commons\n\n**Eufrat** er en elv i det sydvestlige Asia. Elven er 2800 km lang og renner fra fjellene i den \u00f8stlige delen av Tyrkia. Den renner gjennom Syria og Irak hvor den flyter sammen med elven Tigris og danner Shatt al-Arab, som har sitt utl\u00f8p i Persiabukta nord for byen Basra.\n\nEufrat er den vestlige elven i elveparet Eufrat og Tigris i Irak. Elven mottar ingen tilf\u00f8rsel av vannmengder fra noen bielver, utenom sine kilder i Tyrkia, i sin ferd gjennom Syria og Irak.\n\nOrdets opprinnelse kan ha kommet fra assyriske \u00abphrat\u00bb, som omtrent betyr \u00aboversv\u00f8mmelse\u00bb, det vil si, hver gang elven gikk over sine bredder s\u00e5 f\u00f8rte det til overflod av hvete og s\u00e5 videre.\n\nEufrat ved Raqqa i Syria\n\nEufrat er den lengste elven i Vest-Asia.^(\\[1\\]) Elven er omtrent 2\u00a0800 kilometer lang og har et nedb\u00f8rsomr\u00e5de p\u00e5 675\u00a0000 km\u00b2. Den blir dannet av to kildeelver som renner sammen ved Keban i fjellene i Tyrkia: Kara Su ('svart vann', ogs\u00e5 kalt Vest-Eufrat, 450 km lang) fra vest og Murad Su eller \u00d8st-Eufrat (650 km lang) fra \u00f8st. Den \u00f8vre delen av elven renner ned bratte fjell og dype slukter i Taurusfjellene.\n\nDen viktigste bielven til Eufrat innenfor Tyrkias grenser er Akarsu ved K\u00f6seda\u011f fjellet i Sivasprovinsen. Den del av elven som ligger i Tyrkia utgj\u00f8r ca 1263 km. I mellom m\u00e5nedene mars og juni er det \u00f8kende vannf\u00f8ring. I mellom juli og januar m\u00e5ned er vannstanden mye lavere men likevel er det mye vannf\u00f8ring i elven.\n\nNoen av Tyrkias st\u00f8rste damanlegg er bygget p\u00e5 Eufratelven. Av disse er f\u00f8lgende ferdigstilt; Keban Baraj\u0131 (Elaz\u0131\u011f), Karakaya Baraj\u0131 (Malatya-Elaz\u0131\u011f), Atat\u00fcrk Baraj\u0131 (Ad\u0131yaman-\u015eanl\u0131urfa), Birecik Baraj\u0131 (Birecik) og Karkam\u0131\u015f Baraj\u0131 (Kargam\u0131\u015f). I tillegg er to st\u00f8rre tunnelprosjekter ferdigstilt, kalt *\u015eanl\u0131urfa t\u00fcneli* som er ment \u00e5 f\u00f8re vann fra Eufrat til de karrige jordbruksomr\u00e5dene i Harrandalen.\n\nSpesielt i byen Erzincan i Tyrkia er det ideelle forhold for raftingsporten. \u00c5rlig tiltrekker omr\u00e5det seg hundrevis av turister som benytter seg av Eufrats h\u00f8ye vannf\u00f8ring.\n\nElven renner deretter gjennom Syria. I Syria er det tre store sideelver til Eufrat, Sajur, Balikh og Khabur. Disse elvrne springer ut i forbergene til Taurusfjellene langs den syrisk-tyrkiske grense og gir forholdsvis lite vann til Eufrat.\n\n - Sajur er den minste av disse og utspringer fra to kilder n\u00e6r Gaziantep og drenerer slette omkring Manbij f\u00f8r den munner ut i reservoaret ved Tishrindammen.\n - Balikh f\u00e5r det meste av sitt vann fra en karstkjelde n\u00e6r 'Ayn al-'Arus og flyter s\u00f8rover til den n\u00e5r Eufrat ved byen Ar-Raqqah.\n - Khabur er den st\u00f8rste av de tre sideelvene. Den har ogs\u00e5 en karstkilde omkring Ra's al-'Ayn, og harfra renner den s\u00f8ra\u00f8stover forbi Al-Hasakah, der elve snur s\u00f8rover og flyter til Eufrat n\u00e6r Busayrah.\n\nN\u00e5r Eufrat g\u00e5r inn i Irak er det ingen flere naturlige sideelver til Eufrat, selv om det g\u00e5r kanaler mellom Eufrat og Tigris.^(\\[2\\]\\[3\\]) Her har elven gjennom \u00e5rene flyttet seg \u00f8stover, slik at byer som Babylon er kommet inn i den t\u00f8rre \u00f8demarken.\n\nVannmengden skifter fra 300 m\u00b3/s p\u00e5 sommeren til 4000 m\u00b3/s i v\u00e5rflommen. Nedstr\u00f8ms f\u00e5r elven ikke noen tilf\u00f8rsel av vann. Nord for Basra s\u00f8r i Irak flyter elven sammen med Tigris og blir til elven Shatt al-Arab, som i sin tur munner ut i Persiabukta.\n\nVed Basra deler elven seg i mange l\u00f8p, og danner et stort v\u00e5tmarksomr\u00e5de.\n\nGruntg\u00e5ende b\u00e5ter kan trafikkere Eufrat opp til den irakiske byen Hit, 1930 kilometer oppstr\u00f8ms, og bare 53 meter over havet.\n\nEufratdalen, kart fra f\u00f8r 1920\n\nVannet fra Eufrat var opphavet til den sumerske sivilisasjon, fra 3000 f.Kr. Mange urtidsbyer l\u00e5 langs elven, blant dem Mari, Sippar, Nippur, Shuruppak, Uruk, Ur og Eridu. Elvedalen dannet mesteparten av oltidsrikene Babylonia og Assyria. I mange hundre \u00e5r markerte elven grensen mellom Persia og Egypt.\n\nI gammel tid Eufrat knyttet sammen med Tigris ved hjelp av kanaler.\n\nEn flod ved navn \u00abPerath\u00bb (hebraisk for Eufrat) er en av de fire floder som flyter fra Edens have, i f\u00f8lge F\u00f8rste Mosebok 2,14^(\\[4\\]). De andre flodene er Pisjon, Gihon og Tigris (kalt *Hiddekel*). Floden markerte en av de grenser som Gud gav til Abram og hans \u00e6tlinger Isak, Jakob og s\u00e5 videre.\n\nI \u00c5penbaringsboken 16,12 finnes en profeti som inneb\u00e6rer at Eufrat kommer til \u00e5 t\u00f8rke inn f\u00f8r Harmageddon.^(\\[5\\])\n\nOgs\u00e5 innen islam hevder visse hadither fra Muhammed at Eufrat kommer til \u00e5 t\u00f8rke inn, og avdekke tidilgere ukjente skatter som kommer \u00e5 utl\u00f8se konflikter og krig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1dfb5df-5fde-41f5-9759-1c0973cc1b61"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298557-d663239-Reviews-Jinshi_International_Hotel-Xi_an_Shaanxi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00291-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:25:24Z", "text": "# Jinshi International Hotel Hotell, Xi'an\n\n### Tilleggsinformasjon om Jinshi International Hotel\n\nAdresse: No.398 East Section of South Er Huan Road, Yanta District, Xi'an 710061, Kina \n\nBeliggenhet: Kina \\> Shaanxi \\> Xi'an\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 388\u00a0kr \n\nAntall rom: 270\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Orbitz, Travelocity, HotelsClick, Otel og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Jinshi International Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5126061e-2841-41fe-b6de-87ea24a9080b"}
+{"url": "http://pray-as-you-go.org/page-a-hvor-kan-jeg-kjope-viagra-nb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00135-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:20:59Z", "text": "## Hvor kj\u00f8per jeg viagra\n\nRedd *pfizer viagra priser* Barna har k\u00e5ret Norge og v\u00e5re fellesskapsl\u00f8sninger til verdens beste land for mor-og-barn-helse for tredje \u00e5r p\u00e5 rad. S\u00e5 **hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra** vet jeg at mange, ogs\u00e5 blant dere, har uttrykt bekymring n\u00e5r det gjelder status og tempo i omstillingsprosessen. Vi hvor kj\u00f8per jeg viagra m\u00e5 skape et samfunn som ser barn og unge som lever under vanskelige forhold, som ser barn og unge som er i ferd med \u00e5 utvikle problemer. I *hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra* forbindelse med et bes k til Japan hvor hun trengte medisinsk behandling, kom hun i kontakt med Reiki klinikken til en av Usui's elever, Chuujirou Hayashi.\n\n## Pfizer viagra priser\n\nBibelen ble pfizer viagra priser skrevet over en periode p 1500 r, og den dekker over 4000 r av historien. Det *hvor kj\u00f8per jeg viagra* samme gjelder hvilke f lelser du kjenner i kroppen n r du har disse tankene. Dersom beltet hvor kj\u00f8per jeg viagra skal benyttes b r sko og belte ha samme farge. Stigb ylens *hvor kj\u00f8per jeg viagra* bevegelser forplanter seg gjennom det ovale vinduet og setter v sken i buegangene i sneglehuset i bevegelse.\u2022 I sneglehuset del 3 er alle buegangene delt i to v skefylte kanaler. Ferdig\\!I **hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra** g r viste jeg fingeren til en snile i trafikken.\n\nFor hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra at du skal kunne fortsette m kroppen gj re visse fysiske tilpasninger. Hvis *pfizer viagra priser* du m l pe fra et yeblikk, er det viktig at du ikke lar det farlige produktet bli st ende igjen, men at du tar det med deg eller plasserer det p et forsvarlig sted. Det **hvor kj\u00f8per jeg viagra** er fantastisk hvordan l sningene hans blir knyttet til det unike i hvert enkelt individs personlighet. Mottakelig for pfizer viagra priser kj rliget Les mer om dette p\u00e5: www.holtskog.no Tore Holtskog Tore Holtskog er utdannet ved University of California, Berkeley.\n\nDet hvor kj\u00f8per jeg viagra er dette jeg forbinder med sjelelig oppv kning, og jeg kan berolige J rgen Skavlan med at dette har ingenting med avtagende seksualdrift gj re. Norsk Bibelinstitutt, *hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra* 22.10.2012 Hjemmeside: www.norskbibelinstitutt.no Evangeliet hadde for meg lenge v rt evangeliet om Jesu d d og oppstandelse. De er *pfizer viagra priser* fortsatt en minoritet, men antall personer som viser reell interesse, som tror at herkan det v re noe veldig relevant for deres person og utvikling, er mye st rre.Fors kt det meste. Raymond **hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra** Chandler, der skabte den moderne kriminalroman gennem sin hovedperson detektiven Philip Marlowe. Noe som *hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra* medf rer en politisering av trossystemer, og som generelt gir et sterkere fundamentalistisk klima.Retter vi blikket mot USAs n v rende president, George W. Ved aktivere *hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra* dantien f r man pumpet binqi ut gjennom kanalene, gjennom akupunkturbanene og ut av kroppen. Skriftene *hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra* inneholder mange detaljer og kan bli uhyre tekniske.\n\nUnders kelser **hvor kj\u00f8per jeg viagra** viser at 1 3 av oss smiler over 20 ganger om dagen, mens 14% smiler under 5 ganger per dag. Det vil **pfizer viagra priser** ogs\u00e5 fjerne ansatterepresentantenes deltakelse i den overordnede regionale samordningen. Helt *hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra* uavhengig av type finansieringsmodell m\u00e5 vi kunne f\u00f8lge med p\u00e5 hvor mange og hva slags pasienter som blir utredet og behandlet. Engler *hvor kj\u00f8per jeg viagra* er nder som har en annen utvikling en den jordiske, og er her for hjelpe oss. Hver *pfizer viagra priser* fargetone har forskjellig psykologisk effekt. Skrur *hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra* du ofte opp lyden p tv og radio s h yt at andre reagerer?4. Gjennom hvor kj\u00f8per jeg viagra flere r med velse vil teknikkene kunne bli en naturlig form for kommunikasjon fra hjertet.\n\n# hvor kan jeg kj\u00f8pe viagra\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86fa64e0-4256-4cb4-8064-0ddae57b27d0"}
+{"url": "http://www.bama.no/eway/default.aspx?pid=241&trg=Main_6128&Main_4489=6128:0:10,2255:1:0:0:::0:0&Main_6128=6135:0:10,2534:1:0:0:::0:0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00323-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:40Z", "text": "## L\u00f8k\n\n\n\n| | | | |\n| ------- | ------------ | -------------- | ----------- |\n| Hvitl\u00f8k | Tilberedning | Helse/ern\u00e6ring | Velg riktig |\n\nHvitl\u00f8ken er en av de eldste kulturplanter p\u00e5 jorden og i mange kj\u00f8kken en av de viktigste smaksetterne. \u00a0R\u00e5 hvitl\u00f8k er sterk i b\u00e5de smak og lukt, men n\u00e5r den varmebehandles, blir den b\u00e5de s\u00f8tere og mildere i smaken.\n\nElsket og hatet, mytene og historiene om hvitl\u00f8ken er mange. Hvitl\u00f8ken spiller uten tvil en stor og viktig rolle i mange land og kulturer \u2013 b\u00e5de som krydder og til medisinsk bruk.\u00a0Den er saftig med en karakteristisk sterk smak og lukt. Hvor kraftig smaken p\u00e5 hvitl\u00f8k er, avhenger av hvor lenge den blir varmet opp. R\u00e5 hvitl\u00f8k brenner p\u00e5 tungen, mens kokt inn i mat, er den s\u00f8t, mild og aromatisk.\u00a0\n\n \n \n**Hvitl\u00f8k \n** \nVanlig hvitl\u00f8k best\u00e5r av mange hvitl\u00f8ksfedd (b\u00e5ter) dekket av et tynt, hvitt papirliknende skall. Det finnes flere ulike sorter hvitl\u00f8k med ulik st\u00f8rrelse og noe ulike smaksegenskaper. Dette er den hvitl\u00f8ken de fleste kjenner og bruker mest av. I oppskrifter er ofte mengde hvitl\u00f8k som skal benyttes, angitt i fedd.\u00a0\n\n \n \n**Kinesisk hvitl\u00f8k \n** \nKinesisk hvitl\u00f8k best\u00e5r, i motsetning til vanlig hvitl\u00f8k, av ett eneste stort fedd. Skallet kan v\u00e6re hvitt, r\u00f8dfiolett, eller hvitt med lilla striper. Hvitl\u00f8ken skrelles og renses f\u00f8r bruk. Feddet kan kokes helt eller det kan skives, kuttes, finhakkes eller moses. Bruksomr\u00e5dene er identiske med vanlig hvitl\u00f8k. I oppskrifter som krever mye hvitl\u00f8k, er det lurt \u00e5 bruke kinesisk hvitl\u00f8k. Den er b\u00e5de enklere \u00e5 skrelle og kutte.\n\nFrykter du \"hvitl\u00f8ks\u00e5nde\", kan du spise litt fersk persille eller timian. Imidlertid er den kinesiske hvitl\u00f8ken noe mildere i r\u00e5 form.\n\n \n### Velg riktig hvitl\u00f8k\n\nFersk hvitl\u00f8k er tilgjengelig hele \u00e5ret. Trykk lett rundt hvitl\u00f8ken. Den skal kjennes fast og litt tung for st\u00f8rrelsen i h\u00e5nden. Skallet skal sitte tett og fast rundt hvitl\u00f8ken. Den skal v\u00e6re hel og t\u00f8rr, og ikke spire. \n\u00a0\n\n### Oppbevaring\n\nL\u00f8ken lagres i t\u00f8rr luft. Kj\u00f8leskap er godt egnet, men er ikke n\u00f8dvendig i vinterhalv\u00e5ret. L\u00f8k m\u00e5 oppbevares for seg selv da den kan sette smak p\u00e5 andre produkter den oppbevares sammen med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce7a8782-fc5e-4297-afe4-275b841b0788"}
+{"url": "http://www.lego.com/nb-no/Starwars/products/episodes-i-to-vi/75043atap", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00345-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:32:21Z", "text": "I slaget om Kashyyyk har Clone Commander Gree\u2122 og Chief Tarfful\u2122 \u00e5pnet toppluken p\u00e5 den tungt bev\u00e6pnede AT-AP\u2122 for \u00e5 klatre om bord. Droidene gj\u00f8r klokt i \u00e5 stikke av i m\u00f8te med AT-AP-ens regulerbare blasterkanon, nye toppmonterte og fj\u00e6rbelastet skyter. Et tredje st\u00f8tteben gir ekstra stabilitet i ulendt terreng\\! Inneholder minifigurer av Clone Commander Gree\u2122 og Chief Tarfful\u2122 pluss figurer av Battle Droid\u2122, Battle Droid\u2122 Commander og Super Battle Droid\u2122 med diverse v\u00e5pen og tilbeh\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfbf55ee-b889-41c1-ba02-753434f669a7"}
+{"url": "http://www.londonmusikaler.no/teater/39-steps/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00178-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:20:51Z", "text": "# The 39 Steps\n\n## p\u00e5 Criterion Theatre\n\n \n\nPris fra **192 kr**\n\nI komedien 39 Steps i London f\u00e5r du oppleve et stykke av Hitchcock som aldri tidligere er blitt satt opp. Dette er ingen triller, kun masse latter. Billetter kj\u00f8per du her til reduserte priser.\n\nJohn Buchans **THE 39 STEPS** \u2013 som ble filmet p\u00e5 minneverdig m\u00e5te av **Alfred Hitchcock** i 1935 \u2013 er tilrettelagt for scenen p\u00e5 en nervepirrende m\u00e5te. \n \nIngenting er utelatt i denne hysterisk morsomme og spektakul\u00e6re versjonen av Storbritannias mest spennende thriller \u2013 blant de legendariske scenene finner vi jakten ombord p\u00e5 Flying Scotsman, flukten p\u00e5 Forth Bridge, det f\u00f8rste krasjet med to fly som noen gang er sett p\u00e5 en scene, og finalen som (nesten) trosse d\u00f8den p\u00e5 London Palladium. \n \nMed fire skuespillere som spiller minst 139 roller, er **THE 39 STEPS** det mest forbl\u00f8ffende teaterkunststykket i \u00e5r.\n\n## Fantastisk 5.0\n\n**Ekte og levende teater** \n\nH\u00f8yt tempo, masse humor og meget dyktige skuespillere gjorde denne kvelden til et h\u00f8ydepunkt. Herlig uh\u00f8ytidelig fremf\u00f8relse og en imponerende presis timing. F\u00e5 med deg denne, det er en juvel\\!\n\n **Lennart**, Flekker\u00f8y \nL\u00d8R, 08 MAR 2014 \n\n\n\n*\"Dette var en superb komedie framf\u00f8rt av glimrende skuespillere. Noe av det beste jeg har sett i det siste. England mestrer teaterkunsten til de grader. Anbefales p\u00e5 det varmeste\\!\"* \nBeatriz, Bergen \n \n*\"Dette er en forestilling alle burde f\u00e5 med seg\\! Virkelig noe av det beste jeg har sett. B\u00e5de jeg, som er teaterinteressert, og noen av mine mindre interesserte venninner kunne kose seg med forestillingen, s\u00e5 det er virkelig noe for alle. Skuespillernes komikk og timing er up\u00e5klagelig. S\u00e5 absolutt \u00e5 foretrekke til fordel for st\u00f8rre produksjoner som \"the lion king\".\"* \nKari, Kristiansand\n\n*\"Utrolig morsomt og actionfylt forestilling\\! Tenk dere et fartsfylt action-eventyr flyttet til teaterscenen, det har de faktisk f\u00e5tt til, og det hele er krydret med herlig spr\u00f8 humor, ikke kjedelig et sekund\\! Alfred Hitchcock hadde v\u00e6rt stolt\\! :D\"\u00a0* \nGeir, Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83ffe820-c48f-449d-bcee-89f6465a4f51"}
+{"url": "http://elisabethsscrappeblogg.blogspot.com/2010_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00323-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:37Z", "text": "\n\n## onsdag 28. juli 2010\n\n### en ferie er snart over...\n\n..men vi har kost oss glugg p\u00e5 telt-tur alle 5, og hverdagen med jobb og barnehage starter neste uke igjen.....Jeg fikk til og med g\u00e5 halvannen time i den nye butikken til Bikuben, og jommen meg sa jeg sm\u00f8r for kvalitet i en butikk alts\u00e5.....ojojoj...n\u00e5 venter jeg bare p\u00e5 f\u00f8rste ledige anledning til \u00e5 f\u00e5 brukt noe av herlighetene som ble med hjem.... :o) \n \nVi har v\u00e6rt i Sommarland i B\u00f8, Maihaugen museum i Lillehammer og Hunderfossen familiepark, + at vi har v\u00e6rt p\u00e5 Kaptein Sabeltann show, s\u00e5 vi er ganske mettet p\u00e5 parkliv n\u00e5 i sommer..... \n \nHar tatt uendelig mye bilder, her er bare tre av gullungene som jeg har lekt litt med i redigeringsprogammet.... \nTypisk Fredrik dette her.... myse gjennom brillen, uskyldig og skj\u00f8nn, men skinnet kan bedra for han er en liten luring han er.... \n \nfor ikke \u00e5 snakke om at dette her er typisk William....et glimt i \u00f8yet, og man kan bare undre over hva for slags spillopper han skal finne p\u00e5 etterp\u00e5... \n \n Vi har visst noen typiske barn, for dette her er ogs\u00e5 typisk Victoria, finne noen blomster i veikanten, plukke de, studere de og nyte sommerens glede.... \n \nDagens god-ord kom fra William som sier til sin bror \"Fegjikk, de e din mamma, e bare l\u00e5n'an\"....s\u00e5 jeg h\u00e5per virkelig at det er laaaaaant l\u00e5netid ...hehe\n\n Lagt inn av \n\n13.54 5 kommentarer: \n\n## mandag 19. juli 2010\n\n### Kvalitetstid for liten og stor\n\nDenne LO'en har ligget ei laaaaang stund, ene og alene pga at jeg ga oppgaven om \u00e5 skrive tekst til mannen.....men, den som venter p\u00e5 noe godt, den venter ikke forgjeves, og plutselig en dag s\u00e5 hadde han gjort det..... - (ser nok n\u00e5 som den er scannet at han m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 ei linje til under bildet...hehe....) \n \nIgjen, har jeg bare brukt gammelt-nytt, og fargene her ble nok litt ekstra \"tamme\" i forhold til RL, men jeg skj\u00f8nner meg ikke helt p\u00e5 denne scanneren jeg....hihi....noen ganger vil den v\u00e6re bra, mens for det meste oppf\u00f8rer den seg som et ruggel.......s\u00e5 jeg f\u00e5r vel begynne \u00e5 ta bilder av de heretter...... \n \nN\u00e5 er vi i feriemodus i huset, vi pakker og pakker, for vi skal nemlig p\u00e5 telt-tur i norges land.....vi gleder oss alle mann, men mor og far h\u00e5per nok at v\u00e6rprognosene ikke skal bli s\u00e5 ille som de ser ut til......meeeeen, det f\u00e5r skje det som skjer.... \n \nOg n\u00e5r vi kommer hjem DA gleder jeg meg til \u00e5 f\u00e5 hverdagen i gang igjen, og ikke minst sette igang med mine \"oppgaver\" hos Scrappehuset ... Har du forresten v\u00e6rt der inne og latt deg inspirerere av ordet....\"MINNER\" ?? Ikke??....da foresl\u00e5r jeg at du gj\u00f8r noe med det........for minner f\u00e5r man jo ikke nok av vettu... ;o) \n \n\n Lagt inn av \nElisabeth kl. \n\n10.55 2 kommentarer: \n\n Etiketter: 12 x 12 \n\n## torsdag 15. juli 2010\n\n### Ut p\u00e5 tur....\n\naldri sur.... \n\\- fant en \"gammel\" LO liggende mens jeg pr\u00f8vde \u00e5 rydde litt i bunken min, det er ikke bare LO'en som er \"gammel\" men bildene likes\u00e5...tenk William er jo ikke mer enn 14 mnd gammel her....hu og hei som tiden flyr avsted... \n \n \nha en fin fin torsdag videre......alle som en :o)\n\nElisabeth kl. \n\n17.55 4 kommentarer: \n\n Etiketter: 12 x 12 \n\n## tirsdag 13. juli 2010\n\n### Det er en spennende tid fremover....\n\n \n \n...jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 be\u00e6ret og det er med lettere \"minisjokk\" at jeg fikk mail om jeg ville v\u00e6re med \u00e5 bo i kollektivet sammen med resten av jentene + 2 nye jenter til i Scrappehuset . Jeg hadde vel ikke i min villeste fantasi forestilt meg at det var det som var innholdet i mailen n\u00e5r jeg s\u00e5 den p\u00e5 lista over innkommet mail........(tenkte f\u00f8rst at det sikkert bare var s\u00e5nn -ut til alle infomasjonskriv-). Men der tok jeg skammelig feil gitt......... :o)Det skal bli s\u00e5 spennende, og givende og og og og og, ja, wow liksom..... En ting er i alle fall sikkert- jeg gleder meg og det er med sommerfugler i magen og maur i blodet jeg skal begynne\\!\\! Kjenner det langt inne ryggmargen at jeg i dag bare har lyst \u00e5 l\u00e5se meg inne p\u00e5 kontoret og tenke, fundere, scrappe, og la sansene flyte.....meeeeen, det er jo sommerferie for barna her i huset, s\u00e5 det blir nok ikke heeeeelt som f\u00f8rst tenkt... ;o) en gr\u00e5 dag p\u00e5 s\u00f8rlandet - DET er i alle fall sikkert v\u00e6rmessig, -men vi trengte virkelig litt regn n\u00e5..... \n \napropos regn, sjekk ut eldstesnuppa her da, vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 stranda, og det begynte \u00e5 regne, s\u00e5 vi putta ungene i badet\u00f8y inn i bilen, og n\u00e5r vi kom ut hjemme s\u00e5 tok hun og jeg oss en dans i p\u00f8s-plask-regnv\u00e6ret...... \n \n \n\"Livet handler ikke om \u00e5 ri av stormen, men l\u00e6re seg \u00e5 danse i regnet\"\n\nElisabeth kl. \n\n08.14 12 kommentarer: \n\n \n\n## torsdag 8. juli 2010\n\n### Vibekes candy....\n\n \nDenne fantastiske candyen sier jeg absolutt ikke nei takk til... ;o) for\u00f8vrig er der jo et helt HAV av flotte kreasjoner denne dama lager.....absolutt verdt en titt innom der om ikke du har v\u00e6rt der f\u00f8r ;o) klikk her s\u00e5 kommer du i bloggen hennes\n\n Lagt inn av \n\nElisabeth kl. \n\n22.32 Ingen kommentarer: \n\n \n## tirsdag 6. juli 2010\n\n### Leketid\n\nJeg simpelten elsker \u00e5 dokumentere og \u00e5 scrappe hendelser, ikke minst slik som bare \u00e5 v\u00e6re paparazzi fotograf hjemme en dag og ta bilde av diverse ting og tang som ungene gj\u00f8r.......simpeten elsker det.....og her er da en LO som er resultat av nettopp en slik dag...... \n \nog jeg er fremdeles i \"bruk-det-jeg-har-fase\", s\u00e5 her er det gammelt-nytt \u00e5 se av papirer.....dog-jeg har faktisk syndet og shoppet litt nytt m\u00f8nsterpapirer......men noe m\u00e5 man jo f\u00e5 lov til ogs\u00e5 da....hihi.....og jeg har funnet ut at jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 bli flinkere til \u00e5 \"signere med navnet mitt p\u00e5 bildet\"--merk pr\u00f8ve \u00e5 bli flinkere....hihi... m\u00e5 bare bli tilfreds med hvordan jeg skal gj\u00f8re det uten \u00e5 \"dominere\" hele LO'en liksom....\n\n09.59 9 kommentarer: \n\n Etiketter: 12 x 12 \n\n## fredag 2. juli 2010\n\n### sove eller lader de opp?\n\n \ndet er noen ganger det store sp\u00f8rsm\u00e5let, men sommervarmen og barnehagedager tar knekken p\u00e5 selv de t\u00f8ffeste gutter p\u00e5 3,5 \u00e5r..... og ingenting er vel da bedre enn \u00e5 ha en bror man kan lene seg mot og sove litt sammen med..... makan til herlige skatter jeg har alts\u00e5, er det rart jeg sier at jeg er verdens rikeste som har slike herligheter....... \n \nh\u00e5per alle f\u00e5r ei herlig helg med alle sine egne herligheter.....det vet jeg nemlig at vi skal ha :o)\n\n Lagt inn av \n\n11.32 8 kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\n - Elisabeth \n Jeg er Elisabeth, 35 \u00e5r, v\u00e6rt gift siden 1998, har tre herlige barn, hvorav eldstejenta er f\u00f8dt i nov 2003, og tvilling guttene er f\u00f8dt i nov 2006. Jeg scrapper, fotograferer, og dr\u00f8mmer meg ofte bort i interi\u00f8rens store verden... Jeg har en stor \"lidenskap/mani\" n\u00e5r det gjelder \u00e5 dokumentere via tekst, og det gjenspeiler seg ofte p\u00e5 LO'ene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5b1db09-6daf-40e4-bfe0-2b924a955c49"}
+{"url": "http://habana.no/forum/habana_cafe/21_24_ayenrs_grense_for_ayen_bosette_seg_i_norge-t304.0.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00322-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:20:25Z", "text": "\u00ab on: September 16, 2006, 08:06:11 AM \u00bb\n-----\n\nRegjeringen kommer snart med forslag til ny utlendingslov. \nDen har blitt litt utsatt, men kommer antageligvis p\u00e5 ny\u00e5ret. \nog da skal vel den dr\u00f8ftes av de andre politiske partiene, f\u00f8r den blir vedtatt. \n \n \nAllerede n\u00e5 er det bestemt at det blir ikke lov \u00e5 gifte seg i Norge, hvis man er her p\u00e5 turistvisum. \nDenne loven trer i kraft fra 1. Oktober \nDa tenker jeg p\u00e5 det forlovelsevisumet som det er mulig \u00e5 s\u00f8ke , om det vil bortfalle ? \nDette forlovelse visum gjorde at den utenlandske ektefellen kunne v\u00e6re i Norge opptil 6 m\u00e5neder og hadde mulighet til \u00e5 gifte seg i Norge, f\u00f8re dissse 6 m\u00e5nedene gikk ut. og samtidig s\u00f8ke om familiegjenforening f\u00f8re disse 6 m\u00e5nedene var g\u00e5tt , og vente i Norge, mens s\u00f8knaden om oppholdstilatelse ble avgjordt. \n \nMye tyder p\u00e5 at Norge kommer til \u00e5 f\u00f8lge Danmark eksempel, og innf\u00f8re aldergrense p\u00e5 ektefelle. \nAntageligvis s\u00e5 m\u00e5 ektefellen v\u00e6re mellom 22-23 \u00e5r f\u00f8r den personem kan komme inn til Norge. \nI Danmark s\u00e5 er det flere som bosatt seg i Malm\u00f8 omr\u00e5det og pendler fram og tilbake til jobben i K\u00f8benhavn p\u00e5grunn av denne regelen. \n \nFors\u00f8rgelsekravet vil \u00f8ke til 170.000 kroner. \n \n \nOg det kommer muligens ogs\u00e5 noen nye regler og tilknyttning til Norge, for den norske partneren. \nAt ektefellene kan bosette seg i det landet de har mest tilknyttning, slik jeg forst\u00e5r det, s\u00e5 kan en nordmann som f.eks har studert 3 \u00e5r i Cuba, da f\u00e5 problemmer med \u00e5 sin ektefelle i Norge. \n \nDet er litt stridigheter i de politiske partiene om dette lovutkastet. \n \nPartiet Venstre burde bli mere popul\u00e6rt blandt de som vil gifte seg med utlendinger, fordi har forst\u00e5tt problemmet med at det er vanskelig \u00e5 bli ordentlig kjent f\u00f8r man gifter seg, siden nordmenn har bare 5 ukers ferie hvert \u00e5r. \nDe har forslag om 1 \u00e5rs forlovelse visum \n(bli kjent med hverandre og se om du liker deg i Norge). \n \n \nDe som har kj\u00e6rester i Cuba som skulle v\u00e6re under disse aldersgrensene burde begynne \u00e5 vurdere hva de skal gj\u00f8re og s\u00f8ke mere informasjon. \nFor muligens vil kanskje disse eventulle nye regler gjelde fra et sted melom 1. Mars og 1. Juni, tror og tipper jeg, og s\u00f8ker du f\u00f8re den tiden, s\u00e5 antar jeg at du ikke blir ber\u00f8rt av det nye regelverket. \n \nVi f\u00e5r komme mere tilbake til dette nye forslaget til utlendingsloven, n\u00e5r den blir lagt ut, vurderes og senere blir vedtatt \n \n \n(Selv hadde jeg vel flaks som giftet meg i Norge med en 18 \u00e5ring Cubansk jente, mens hun var her p\u00e5 turistvisum, men det er noen \u00e5r siden n\u00e5 \u00a0 \u00a0B) ) \n \n \nhttp://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=179014 \n \n \n \nhttp://www.rights.no/int\\_gen/article\\_20.00\\_060202\\_119.htm\n\n\u00ab *Last Edit: September 16, 2006, 08:24:44 AM by Chrismic* \u00bb\n\nVil p\u00e5 generellt grunnlag frar\u00e5de alle \u00e5 gifte seg med cubanske jenter. \n \nMan skal jo aldri generalisere, men n\u00e5r det gjelder fryktelig mange av de cubanske jentene som \"forelsker\" seg i en utlending har utelukkende \u00f8konomiske interesser. \n \nDette kan jo selvf\u00f8lgelig sies om jenter fra andre land der nordmenn treffer lokale jenter og blir forelsket, som f.eks Thailand, Fillipinene, Brasil og Dominikanske republikk. \n \n\u00a0 \n\u00a0\nForslaget p\u00e5 aldersgrense er satt til 21 \u00e5r slik jeg har forst\u00e5tt det. \n \nDet er det v\u00e6rste jeg vet n\u00e5r overformynderiet kommer inn og skal bestemme hvem jeg skal gifte meg med eller pr\u00f8ver \u00e5 kontrollere min seksuelle adferd.. hater \u00e5 f\u00e5 friheten min innskrenket. \n \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5516c6bd-a6b6-48db-b732-b031456b18f2"}
+{"url": "http://www.tv2.no/nyheter/barnevernet-tar-ikke-selvkritikk-3750358.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00056-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:25:54Z", "text": "\n\n# Barnevernet tar ikke selvkritikk\n\n## Barnevernet vil ikke la seg intervjue om Michelle-saken og mener de har gjort alt riktig. Her kan du lese hele barnevernets e-post til TV 2.\n\n#### Haakon E. H. **Eliassen** firstname.lastname@example.org\n\n##### L\u00f8rdag 07. april 2012, kl. 17:57\n\n \nMichelle-saken er et eksempel p\u00e5 kritikken mot barnevernet og det offentlige hjelpeapparatet som fremkommer i flere rapporter.\n\nEt av de store problemene som g\u00e5r igjen, er at samarbeidet mellom ulike instanser svikter i enkeltsakene.\n\n*\u2013 N\u00e5r du ser tilbake p\u00e5 hva du har v\u00e6rt gjennom, synes du det er rart at du lever?*\n\n\u2013 Skal jeg v\u00e6re helt \u00e6rlig, s\u00e5 ja. Det er veldig rart for meg \u00e5 leve i dag, sier Michelle Angelica Johansen (21) til TV 2 Nyhetene.\n\n***Kjenner du til lignende saker? \nTips TV 2s reporter Haakon E.H. Eliassen.***\n\n### Reagerer for seint\n\nMichelle er en av mange som sliter med et offentlig hjelpeapparat som ikke klarer \u00e5 koordinere arbeidet godt nok, som ikke reagerer raskt nok og som ikke setter i gang de riktige tiltakene.\n\nDette fremkommer blant annet i to rapporter fra Statens helsetilsyn som viser lovbrudd og grove mangler i ni av ti unders\u00f8kte kommuner. Ogs\u00e5 Riksrevisjonen og NIBR har avdekket svikt i systemet.\n\n### Vil ikke svare\n\nBarnevernstjenesten som har ansvar for Michelle \u00f8nsker ikke \u00e5 stille til intervju. N\u00e5r de svarer TV 2 per e-post, er informasjonen sv\u00e6rt begrenset.\n\nN\u00e5r TV 2 sp\u00f8r om \u00abnoe har sviktet eller om de tar selvkritikk\u00bb i Michelles sak, svarer barnevernslederen for Grorud Bydel i Oslo at:\n\n**\u00abbarneverntjenesten har gjort og gj\u00f8r en god og riktig jobb\u00bb.**\n\nDet er et gjennomg\u00e5ende problem at media har problemer med \u00e5 f\u00e5 de ansvarlige i tale. De viser som hovedregel til taushetsplikten, ogs\u00e5 i de sakene hvor barnevernet har f\u00e5tt fullmakt til \u00e5 oppheve taushetsplikten og det ikke er andre forhold som tilsier varsomhet.\n\n### Forblir taus\n\nMed godkjennelse fra Michelle og de involverte st\u00f8ttepersonene rundt henne, gjengir TV 2 i dag v\u00e5r e-post-utveksling med barnevernet.\n\nTil tross for at Michelle er myndig og har opphevet taushetsplikten, velger barnevernet \u00e5 argumentere for taushet.\n\n**Her er v\u00e5r e-post korrespondanse med barnevernstjenesten:**\n\n*Barnevernet:*\n\nBarneverntjenesten ved bydel Grorud \u00f8nsker \u00e5 gjenta at man ikke \u00f8nsker uttale seg til TV2 om denne sak med hensyn til brukeren. \u00d8nsker at dette respekteres. Det \u00f8nskes videre at v\u00e5re kommentarer her brukes og henvises til. \u00d8nsker opplyse at det er Fylkesmannen som f\u00f8rer tilsyn med kommunenes barneverntjeneste og ved klager eller tilsyn sendes alt material til tilsynsmyndigheten. Denne mulighet har brukeren og er informert om.\n\nBarneverntjenesten vil dog si at det er \u00e5 beklage at situasjonen for brukeren fortsatt er vanskelig. Generelt kan sies at det er trolig, at det i mange barnevernssaker som vart over flere \u00e5r finnes ting som kunde gjorts og vurderes annerledes av alle ber\u00f8rte parter. Det gjelder ogs\u00e5 i saker med en god utgang og i de saker der utgangen ikke blitt som \u00f8nsket.\n\n*TV 2:*\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er hva barnevernet mener om den tiden man har hatt ansvar for henne? Har jobben v\u00e6rt god nok? Har hun f\u00e5tt tilpasset tilbud/opplegg?\n\n*Barnevernet:*\n\nGenerelt kan jeg si at vi har v\u00e6rt inne i saken siden hun var 11 \u00e5r, men at i de siste \u00e5rene har andre instanser i Oslo og innenfor Oslo kommune kommet in i saken og f\u00e5tt ansvar. Jag \u00f8nsker ikke g\u00e5 in p\u00e5 hvilke andre instanser av hensyn til brukeren.\n\nBarnevernet har tatt ansvar og gjort en god nok jobb. Vi jobber fortsatt. P\u00e5 generelt grunnlag kan vi ikke g\u00e5 inn i detaljer. Det er n\u00e5 en ettervern sak og pr i dag er det tiltak i form av, et bes\u00f8kshjem og at tiltaket f\u00f8lges opp av saksbehandler. Senest hadde brukeren m\u00f8te med barneverntjenesten 5.3.12.\n\n*TV 2:*\n\nDet er ikke hennes egen oppfatning, eller st\u00f8tteapparatet rundt henne, at hun er blitt tilfredsstillende opp. Hvilken bydel har ansvaret n\u00e5? Er det din bydel eller en annen?\n\n*Barnevernet:*\n\nOppf\u00f8lgingsansvaret for brukeren har vart delt mellom 1.linie, som er kommunen og 2.linie som er sykehus. Barneverntjenesten er en av flere 1.linie tjenester i saken og kan bare uttale seg generelt om det ansvaret barneverntjenesten ved bydel Grorud har ut\u00f8vet i saken tidligere og ut\u00f8ver ihht n\u00e5v\u00e6rende ettervern. Barneverntjenesten mener fortsatt at det gjorts og gj\u00f8res en god nok jobb.\n\n*TV 2:*\n\nTar dere selvkritikk for de \u00e5rene hun har v\u00e6rt i barnevernet, er det noe som har sviktet?\n\n*Barnevernet:*\n\nUt ifra den kunnskap jag har av saken, s\u00e5 kan jag uttrykke meg generelt og det er at barneverntjenesten har gjort og gj\u00f8r en god og riktig jobb. Men generelt kan jag si at i barnevernssaker som vart over s\u00e5 mange \u00e5r, over 10 \u00e5r, er det trolig at det finnes ting som kunde vurderes annerledes.\n\n*TV 2:*\n\nSlik jeg leser det s\u00e5 tar dere overhodet ikke noen form for selvkritikk. Men \"at det trolig finnes ting som kunne vurderes annerledes\". Da m\u00e5 du svare p\u00e5 om det er ting som kunne vurderes annerledes eller ikke. Og hva kunne v\u00e6rt vurdert annerledes?\n\n*Barnevernet:*\n\nBarneverntjenesten mener at det er \u00e5 beklage at situasjonen for brukeren er fortsatt vanskelig. Barneverntjenesten ved bydel Grorud \u00f8nsker dog \u00e5 gjenta at man ikke \u00f8nsker uttale seg spesifikt til TV2 om denne sak med hensyn til brukeren. Generelt kan sies at det er trolig at det i barnevernssaker som vart over s\u00e5 mange \u00e5r finnes ting som kunde gjorts og vurderes annerledes av alle ber\u00f8rte parter. Det gjelder ogs\u00e5 i saker med en god utgang og i de saker der utgangen ikke blitt som \u00f8nsket.\n\n*Vennlig hilsen*\n\n*Calle Hammarstr\u00f8m, Barnevernleder*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fabb040-bd61-417c-9a0d-975a35dcc779"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298478-d2040713-Reviews-Hotel_Casa_Leone-Timisoara_Timis_County_Western_Romania_Transylvania.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00322-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T21:26:55Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Hotel Casa Leone\n\nAdresse: Eroilor de la Tisa, 67, Timisoara 300562 , Romania \n\nBeliggenhet: Romania \\> Transylvania \\> Western Romania \\> Timis County \\> Timisoara\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 273\u00a0kr - 293\u00a0kr \n\nAntall rom: 17\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Booking.com, Priceline, Odigeo og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Hotel Casa Leone. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0b52620-6b55-496f-901e-5b950f36dcb9"}
+{"url": "http://vibb.no/Guide.asp?Region=Oslo&LID=84", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00056-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:56Z", "text": "\"Jeg har f\u00e5tt jevnt over god hjelp her. Ikke bare til \u00e5 finne den riktige elektroniske gjenstanden, men ogs\u00e5 til \u00e5 reparere PCen min p\u00e5 PC-klinikken. Hvis det er et mindre problem fikser de det p\u00e5 ti minutter helt gratis. Brillefint for oss som ikke skj\u00f8nner oss p\u00e5 dataer og som derfor ofte opplev...\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "059bbfc9-3dc1-489b-9420-19786b5fe0a1"}
+{"url": "http://www.hest.no/blog/?bid=34593", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00142-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:44Z", "text": "**hjernen bak bloggen/rytteren/heldig hesteeier** Jeg heter Frida Josefin. Jeg er 16 \u00e5r og har ridd i \u00e5tte, men hest har alltid v\u00e6rt i fokus og min st\u00f8rste dr\u00f8m. Jeg har b\u00e5de hatt store og sm\u00e5 ponnier p\u00e5 f\u00f2r. Startet p\u00e5 rideskole, et sted m\u00e5 man jo begynne. Etter et par \u00e5r tid, var det tid for \u00e5 ha den lille shetlandsponnien, Fantasi p\u00e5 halvf\u00f2r. Etter denne var det Denice. Vi hadde noen utrolig fine \u00e5r sammen. Etterhvert hadde jeg to \"enere\" men det ble ikke noe mer ut av det.. Den st\u00f8rste dr\u00f8mmen gikk i oppfyllelse 1. oktober 2008 da jeg fikk min f\u00f8rste, egne hest. Hest er den store lidenskapen, og jeg tilbringer all min fritid i stallen hos den skj\u00f8nne fullblodsaraberen min, Monet. Har ogs\u00e5 hestepasser to dager i uken, noe som fungerer veldig fint\\! **fullblodsaraberen/vardensbesteponni** Jeg er den heldige eieren av den vakre fullblodsaraberen, Monet. Han er en vallak p\u00e5 12 \u00e5r. Monet er en kat. 1 ponni (1.47cm) Han er veldig snill. Vi rir dressur, sprang og tur. Dressur er allikevel det vi prioriterer h\u00f8yest. Jeg og Monet rir for innstrukt\u00f8r ukentlig i b\u00e5de sprang og dressur. Vi har hoppet 90cm og startet opp til LB i dressur, med gode resultater i 2009. ser frem til ett nytt \u00e5r med nye utfordringer og mye morro\\!\\! **Tuusen Takk til alle som titter innom/kommenterer/leser mine innlegg her p\u00e5 bloggen**\n\n - 18.03.2012 22:11\n \n # hvordan skal hesten g\u00e5 i \u00f8kt skritt?\n \n # BB, min flotte fullblod\n \n jeg f\u00e5r ikke bestemt meg helt. hva syn du? :-)\n \n # ''en tikkende bombe - med altfor kort lunte''\n \n Kjetil Skalleberg, treneren Vulcan har g\u00e5tt for tirsdager siden Mai, skal n\u00e5 dessverre slutte :( Lurer p\u00e5 hvilken erstatning stallen f\u00e5r inn :)\n\n I dag flytter Brunella til en flott utegangsstall. Overgang til barfot g\u00e5r fremdeles bra. Kommer snart blogger der dere kan f\u00f8lge prosessen. :)\n 9 nye blogger er ute p\u00e5 4 dager som gjerne ville hatt noen kommentarer :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab1f38c1-48b9-4db6-bad8-6ad53d6c4a53"}
+{"url": "http://www.esa.int/nor/ESA_in_your_country/Norway/Letter_hjelpearbeidet_i_Pakistan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00056-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:52:53Z", "text": " ## Letter hjelpearbeidet i Pakistan\n \n \n \n Radarbilde av flomomr\u00e5dene tatt av Envisat\n \n 9 september 2010\n \n Flomkatastrofen i Pakistan har rammet opp mot 20 millioner mennesker og rundt en tredjedel av landet. Satellitter gj\u00f8r hjelpearbeidet lettere ved \u00e5 skape nye kart som gir n\u00f8yaktig oversikt over de flomrammete omr\u00e5dene.\n \n Flommen som rammet Pakistan i august 2010 er uten tvil den verste i landet. Over 1100 mennesker ble drept og flere millioner ble hjeml\u00f8se da hus og landsbyer forsvant i vannmassene.\n \n N\u00e5 er frykten stor for at sykdommer vil spre seg. If\u00f8lge FN st\u00e5r hele 3,5 millioner barn i fare for \u00e5 bli smittet.\n \n Den internasjonale samarbeidsavtalen om rask og gratis tilgang til satellittdata ved katastrofer, International Charter for Space and Major Disasters, og Global Monitoring for Environment and Security (GMES), s\u00f8rger for at hjelpearbeiderne hele tiden f\u00e5r oppdaterte kart over flomomr\u00e5dene.\n \n Disse kartene er sv\u00e6rt viktige fordi de bruker de aller nyeste satellittdataene til \u00e5 vise helt n\u00f8yaktig hvor flomvannet har spredt seg. Det er spesielt sentralt i denne katastrofen hvor flommen har dekket s\u00e5 enorme omr\u00e5der.\n \n Hjelpearbeiderne bruker den oppdaterte informasjonen om vannmassene til \u00e5 evakuere folk mest mulig effektivt og finne trygge omr\u00e5der til teltleire og annen hjelp.\n \n \n ### Ser gjennom skyer og m\u00f8rke\n \n \n \n Flommens utstrekning 27. august 2010\n \n Flere av kartene er basert p\u00e5 radarbilder fra blant annet Advanced Synthetic Aperture Radar (ASAR) ombord p\u00e5 ESAs store jordobservasjonssatellitt, Envisat. Dette instrumentet kan se gjennom skyer og m\u00f8rke, noe som er en stor fordel i omr\u00e5der med d\u00e5rlig v\u00e6r.\n \n Radarbildene kan samkj\u00f8res med optiske bilder, fra for eksempel Envisat's Medium Resolution Imaging Spectrometer Instrument (MERIS) eller fra den franske satellitten Spot 5.\n \n Ogs\u00e5 GMES-avtalens prosjekt Services and Applications for Emergency Response (SAFER), s\u00f8rger for satellittdata til kartlegging av katastrofeomr\u00e5dene.\n \n SAFER er et samarbeid mellom 55 europeiske partnere. Det gir st\u00f8tte ved alle typer katastrofer. Foruten Pakistan har samarbeidet nylig tr\u00e5dt til ved flomkatastrofer i Burkina Faso i det vestlige Afrika, i Bulgaria og i Moldova.\n \n ### Vann, mat og husly\n \n \n \n Kart over flommen s\u00f8r\u00f8st i Pakistan\n \n Hittil har den aller viktigste oppgaven i Pakistan v\u00e6rt \u00e5 redde folk fra vannmassene. N\u00e5 st\u00e5r hjelpearbeiderne over den enorme oppgaven med \u00e5 skaffe de hjeml\u00f8se flomofrene rent vann, mat og husly.\n \n Dette er en oppgave som st\u00e5r ESAs astronaut Frank De Winnes hjerte n\u00e6r. De Winne er ogs\u00e5 goodwill-ambassad\u00f8r for UNICEF i Belgia og st\u00f8tter deres kampanje for rent vann, WaSH (Water, Sanitation and Hygiene).\n \n Under sitt opphold p\u00e5 den internasjonale romstasjonen skuet Frank ned p\u00e5 jorda fra rommet, og s\u00e5 virkelig hvor s\u00e5rbar planeten v\u00e5r er.\n \n ### Romteknologi gir rent vann\n \n \n \n ESAs astronaut Frank De Winne\n \n \\- Rent vann er s\u00e5 begrenset i de \u00f8delagte omr\u00e5dene i Pakistan, men er n\u00f8kkelen til overlevelse og god helse for millioner av barn, sier Frank.\n \n \u00c5 skaffe rent vann er sentralt ved b\u00e5de flomkatastrofer og i lukkete systemer som romstasjonen og jorda selv. Derfor har teknologi som er utviklet for \u00e5 rense og resirkulere vann i rommet ogs\u00e5 potensiale til \u00e5 s\u00f8rge for rent vann ved flomkatastrofer.\n \n \\- Som goodwill-ambassad\u00f8r h\u00e5per jeg at det kan brukes til \u00e5 gj\u00f8re en forskjell for barna i Pakistan og ved andre flomkatastrofer, avslutter Frank.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0f7e9e1-1453-41cf-9cbd-e18d9444e720"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Jimmy_Murphy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00083-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:49:39Z", "text": "# Jimmy Murphy\n\n\n\nStatue av Jimmy Murphy, utstilt p\u00e5 Manchester Uniteds museum p\u00e5 Old Trafford\n\nFoto: \u00d8yvind Vik\n\n**James (Jimmy) Patrick Murphy** (f\u00f8dt 27. oktober 1910 i Pentre i Glamorgan, d\u00f8d 14. november 1989 i Manchester) var en walisisk fotballspiller og senere fotballtrener.\n\nHan var lenge assisterende trener for Matt Busby i Manchester United. I denne perioden trente og utviklet han spillere som Duncan Edwards og Bobby Charlton. Etter M\u00fcnchen-ulykken i 1958 tok han for en kort tid over som hovedtrener p\u00e5 Old Trafford etter at Matt Busby kom seg etter skadene. Jimmy Murphy var ikke p\u00e5 flyet i ulykken fordi han var opptatt med \u00e5 trene landslaget til Wales p\u00e5 den tiden.\n\nSelv om han fikk tilbud om \u00e5 trene Brasil, Juventus og Arsenal fortsatt han som assisterende trener for Manchester United under Busby helt til 1971. Han spilte for landslaget til Wales i 30-\u00e5rene og trente laget de \u00e5ret de n\u00e5dde kvartfinalene i VM i fotball 1958. Dette er det eneste \u00e5ret Wales har hevdet seg p\u00e5 et slikt internasjonalt niv\u00e5.\n\nI sin karriere som spiller spilte han for klubber som West Bromwich Albion FC og Swindon Town FC.\n\nWales' herrelandslag i fotball \u2013 VM i fotball 1958\n\n1\u00a0Kelsey\u00a0**\u00b7** 2\u00a0Williams\u00a0**\u00b7** 3\u00a0Hopkins\u00a0**\u00b7** 4\u00a0Sullivan\u00a0**\u00b7** 5\u00a0M.\u00a0Charles\u00a0**\u00b7** 6\u00a0Bowen\u00a0**\u00b7** 7\u00a0Medwin\u00a0**\u00b7** 8\u00a0Hewitt\u00a0**\u00b7** 9\u00a0J.\u00a0Charles\u00a0**\u00b7** 10\u00a0I.\u00a0Allchurch\u00a0**\u00b7** 11\u00a0C.\u00a0Jones\u00a0**\u00b7** 12\u00a0K.\u00a0Jones\u00a0**\u00b7** 13\u00a0Vearnecombe\u00a0**\u00b7** 14\u00a0Edwards\u00a0**\u00b7** 15\u00a0C.\u00a0Baker\u00a0**\u00b7** 16\u00a0Crowe\u00a0**\u00b7** 17\u00a0Leek\u00a0**\u00b7** 18\u00a0Vernon\u00a0**\u00b7** 19\u00a0Webster\u00a0**\u00b7** 20\u00a0Elsworthy\u00a0**\u00b7** 21\u00a0L.\u00a0Allchurch\u00a0**\u00b7** 22\u00a0T.\u00a0Baker\u00a0**\u00b7** trener:\u00a0**Murphy**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa4b973b-ab54-49fa-8045-229935a9f7d0"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Verdenshistorie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00322-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:28:43Z", "text": "# Verdens historie\n\n\n\n\nJorden sett fra verdensrommet.\n\n**Verdens historie**, eller menneskehetens historie fra de tidligste tider og fram til i dag over hele Jorden. Det har levd mennesker p\u00e5 Jorden i mer enn 2 millioner \u00e5r, men det er kun et \u00f8yeblikk i jordklodens samlede historie som strekker seg over et enormt stort tidsrom p\u00e5 bortimot 4700 millioner \u00e5r. Kun i de siste 5000 \u00e5r har menneskene etterlatt seg skriftlige nedtegnelser om seg selv. Kun arkeologi kan fortelle om den kompliserte utviklingsprosess som f\u00f8rte fram til skapelsen av menneskearten, *homo sapiens*, som befolker bortimot hele Jorden i dag. ^(\\[1\\])\n\nVerdens historie utgj\u00f8r studiet av skriftlige nedtegnelser fra historisk tid og framover, foruten informasjon og kunnskap samlet fra andre kilder, som arkeologi som strekker seg i lengre tid tilbake enn historisk tid. Oldtidens nedtegnede historie begynner med oppfinnelsen av skriftsystemer, ^(\\[2\\]) men r\u00f8ttene til den menneskelige sivilisasjon g\u00e5r tilbake til perioden f\u00f8r skriften \u2014 til menneskehetens historie i paleolittisk tid, eller tidlig steinalder. Senere, i neolittisk tid, eller jordbrukssteinalderen, begynte overgangen fra samfunn best\u00e5ende av jegere og samlere til samfunn best\u00e5ende av jordbruk (en gang i tiden mellom 8000 og 5000 f.Kr.) i omr\u00e5det den fruktbare halvm\u00e5ne i Midt\u00f8sten. ^(\\[3\\]\\[4\\]) Jordbruket spredte seg til de fleste mennesker levde som b\u00f8nder i faste bosetninger. ^(\\[5\\]) Den relative trygghet og \u00f8kte produktiviteten i bondesamfunnene gjorde det mulig for disse \u00e5 ekspandere i stadig st\u00f8rre enheter, parallelt i evolusjonen med stadig bedre transportmuligheter.\n\nJordbruk basert p\u00e5 korn, som trengte lagring mellom vekstsesongene, fremmet deling av arbeidet, vekst av en overklasse, og utvikling av byer og urbane sentre, og med dette ogs\u00e5 sivilisasjon. Den \u00f8kende kompleksitet i samfunnene f\u00f8rte til n\u00f8dvendigheten av systemer med regnskap som igjen f\u00f8rte til skriftsystemer og bokf\u00f8ring. ^(\\[6\\]) Sivilisasjoner utviklet seg f\u00f8rst i elvesamfunn, p\u00e5 breddene av elver og innsj\u00f8er hvor vannet kunne utnyttes til overrisling av \u00e5krene. Ved 3000 f.Kr. hadde de oppst\u00e5tt i Midt\u00f8stens Mesopotamia, ^(\\[7\\]) langs elven Nilen i oldtidens Egypt, ^(\\[8\\]\\[9\\]) og i Induskulturen langs elven Indus i den vestlige delen av det indiske subkontinent. ^(\\[10\\]\\[11\\]) Tilsvarende sivilisasjoner utviklet seg antagelig langs de store elvene i Kina, men de arkeologiske bevisene for omfattende urbane konstruksjoner er mindre utvetydig her.\n\nVesten historie (den gamle verden), Europa i s\u00e6rdeleshet, men ogs\u00e5 Midt\u00f8sten og nordlige Afrika, er vanligvis inndelt i antikken og senantikken (opp til 476 e.Kr.), middelalderen, fra 400-tallet og fram til 1400-tallet, inkludert islams gullalder (ca. 750-ca 1258), og renessansen og tidlig moderne tid ^(\\[12\\]) fra 1400-tallet til slutten av 1700-tallet, inkludert opplysningstiden; og sen moderne periode fra den industrielle revolusjon til i dag, inkludert samtidshistorie. I vestens historie har forutsetning \u00abRomas fall\u00bb i 476 e.Kr. vanligvis blitt sett p\u00e5 som slutten p\u00e5 antikken og begynnelsen p\u00e5 middelalderen, men i \u00f8stlige Europa var det en gradvis overgang fra Romerriket til det bysantinske rike som ikke gikk under f\u00f8r langt senere. En gang rundt \u00e5ret 1300 framsto den europeiske renessanse. ^(\\[13\\]\\[14\\]) Johann Gutenbergs oppfinnelse av den moderne trykkepresse med l\u00f8se typer ^(\\[15\\]) kom til \u00e5 revolusjonere kommunikasjon og kunnskap, og f\u00f8rte middelalderen mot sin slutt, og fremmet den vitenskapelige revolusjonen. ^(\\[16\\]) Ved 1700-tallet hadde akkumuleringen og ansamlingen av kunnskap og teknologi, s\u00e6rlig i Europa, n\u00e5dde en kritisk mengde som f\u00f8rte med seg den industrielle revolusjon. ^(\\[17\\])\n\nAndre steder i verden, som oldtidens Midt\u00f8sten, ^(\\[18\\]) oldtidens Kina, ^(\\[19\\]) og oldtidens India, er de historiske tidslinjer oppfattet annerledes. Mest kjente eksempler er Kinas fire store oppfinnelser, den islamske gullalder, og indisk matematikk. Ved 1700-tallet, grunnet den omfattende verdenshandelen og koloniseringen, kom historiene til verdens sivilisasjoner til \u00e5 bli n\u00e6rt sammenknyttet. I de siste \u00e5rhundrene har veksten i kunnskap, teknologi, handel, og krigens potensielle \u00f8deleggelser \u00f8kt, skapt muligheter og farer som m\u00f8ter alle menneskelige samfunn p\u00e5 planeten. ^(\\[20\\]\\[21\\])\n\nP\u00e5 midten av 1600-tallet bekjentgjorde den britiske erkebiskop James Ussher at i henhold til hva han hadde utledet fra *Bibelen* skapte Gud Jorden i \u00e5r 4004 f.Kr. Rektor ved Universitetet i Cambridge, John Lightfoot, st\u00f8ttet erkebiskopen, og tilf\u00f8yde at skapelsen ikke bare skjedde i 4004 f.Kr., men den 23. oktober klokken ni om morgenen.^(\\[22\\])\n\nSelv med vitenskapen til hjelp har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 gi en slik n\u00f8yaktig datering, eller oppn\u00e5 fullstendig enighet om jorden og solsystemets tilblivelse. Forklaringen er at antagelig begynte solsystemet som en urt\u00e5ke, en masse av gass og st\u00f8v som roterte og ble fortettet av tyngdekraften. Den varme som oppsto frambrakte en sol. I n\u00e6rheten av solen ble tyngre grunnstoffer fortettet og dannet planeter, blant dem jorden. Jorden innledet sin tilblivelse som en masse av gassarter ved h\u00f8y temperatur, rundt 4000 grader, og for rundt 4700 millioner \u00e5r siden ble den nedkj\u00f8lt s\u00e5pass at gassartene ble flytende, og ved ytterligere nedkj\u00f8ling begynte faste partikler \u00e5 dukke opp p\u00e5 overflaten. Ved 700 grader var jordskorpen p\u00e5 rundt 10 km. Atmosf\u00e6ren dannet nedb\u00f8r som fylte havene og eroderte landjorden. Avkj\u00f8lt av vannet sank jordens temperatur til i n\u00e6rheten av dagens, rundt 20-30 grader. For rundt 3000 millioner \u00e5r siden ebbet regnet ut. Atmosf\u00e6ren besto av kulldioksid, vanndamp, metan og ammoniakk. Intet liv eksisterte p\u00e5 jordskorpen, og havet var kun saltvann. Str\u00e5ling og elektriske utladninger f\u00f8rte til en blanding som ble jordens f\u00f8rste primitive atmosf\u00e6re. Aminosyrer, maursyre (eller metansyre) og urstoff ble dannet og skyllet i havet. I l\u00f8pet av ytterligere noen millioner av \u00e5r ble det dannet en kompleks kjemisk blanding som inneholdt alle de n\u00f8dvendige bestanddeler som inng\u00e5r i levende organismer.^(\\[22\\])\n\nI denne blandingen oppsto en tilfeldig kombinasjon av kjemikalier som frambrakte sammensatte molekyler som inngikk forbindelser med hverandre, og dannet strukturer som var i stand til \u00e5 formere seg. I l\u00f8pet av ytterligere 500 millioner \u00e5r hadde disse enkeltcellene delt seg i to hovedtyper, alger og bakterier. Fra algene skjedde en fotosyntese som avga oksygen, og s\u00e5ledes ble atmosf\u00e6ren dannet. Av oksygen ble det dannet ozon, som skapte et beskyttende skjold som f\u00f8rte til at ulike livsformer kunne leve.^(\\[22\\])\n\nFor rundt 1500 millioner \u00e5r siden f\u00f8rte disse prosessene til at jorden ble en beboelig planet. For mer enn 1200 millioner \u00e5r siden fantes det organismer med mer enn \u00e9n enkelt celle. For 450 millioner \u00e5r siden lyktes de f\u00f8rste planter i \u00e5 f\u00e5 fotfeste p\u00e5 landjorden. Deretter kom de f\u00f8rste fisker med finner som kr\u00f8p p\u00e5 land og som utviklet luft\u00e5ndende lunger. For omkring 325 millioner \u00e5r siden kom krypdyrene sammen med de f\u00f8rste insektene. I denne periode var klimaet varmt og t\u00f8rt. For 150 millioner \u00e5r siden var luften fylt av flyve\u00f8gler, og p\u00e5 landjorden streifet de store dinosaurer.^(\\[22\\])\n\n\n\nRekonstruksjon av en kvinnelig *Australopithecus afarensis*\n\n\n\nDinosaurenes tid p\u00e5 jorden.\n\nVannmassene i verdenshavene har ikke endret seg, men kontinentene har forandret seg ved at de langsomt beveger seg p\u00e5 jordens overflate, en prosess som p\u00e5g\u00e5r fortsatt.^(\\[23\\]\\[24\\]) Man antar at en gang utgjorde jordens landmasse ett enkelt kontinent, som f\u00f8rst brakk i to, og deretter i de kontinentaldelene som er kjent i dag.\n\nFor 100 millioner \u00e5r siden var de store krypdyr dominerende i forhold til alle andre dyrearter, men blant de andre eksisterte en dyreart med vekselvarme, primitive pattedyr. For 70 millioner \u00e5r siden forsvant kjempe\u00f8glene litt etter litt, og pattedyrene overtok det tomrom disse etterlot seg. Pattedyrene var langt mer allsidige og tilpasset seg omgivelsene bedre enn \u00f8glene. De utviklet st\u00f8rre hjerne og hadde f\u00f8lgende syklus: hun-pattedyr f\u00f8dte levende avkom som diet inntil de var store nok til \u00e5 klare seg selv. Ganske raskt utviklet det seg et mangfold av ulike pattedyrarter. Noe forsvant igjen, mens andre har levd videre. For rundt 70 millioner \u00e5r siden kom de antagelig f\u00f8rste skritt i retning av menneskets opprinnelse. F\u00f8rst utviklet en gruppe pattedyr som s\u00f8kte tilflukt i skogene lemmer egnet for \u00e5 klatre i tr\u00e6r. For rundt 40 millioner \u00e5r siden dukket det opp en art primater som kan kalles menneskets felles forfedre, og f\u00f8rte til de store aper og mennesket. Da de f\u00f8rste spor etter disse menneskelignende skapninger, datert til rundt 5 millioner \u00e5r siden, er funnet i Afrika, er det alminnelig enighet om at mennesket har sin opprinnelse i Afrika, og derfra har fylt de fleste steder i verden.^(\\[22\\])\n\n\n\nGrottemaleri, Lascaux, Frankrike\n\nGenetiske unders\u00f8kelser indikerer at apeslekten som ledet til homo sapiens avvek fra slekten som f\u00f8rte til sjimpanser (den n\u00e6rmeste levende slektning til moderne mennesker) rundt fem millioner \u00e5r siden. ^(\\[25\\]) Det er antatt at slekten australopithecina, som sannsynlig var den f\u00f8rste aper som gikk oppreist, til sist ga kilden til menneskeslekten. Anatomiske moderne mennesker oppsto i Afrika for rundt 200 000 \u00e5r siden, og n\u00e5dde modernitet for rundt 50 000 \u00e5r siden. ^(\\[26\\])\n\nModerne mennesker spredte seg raskt fra Afrika til de frostfrie sonene i Europa og Asia for rundt 60 000 \u00e5r siden. ^(\\[27\\]) Menneskehetens raske ekspansjonen til Nord-Amerika og til Oseania skjedde ved klimakset til den siste istiden da temporate regioner av i dag var meget lite gjestemilde for mennesker. Dog hadde mennesker bosatt seg i bortimot alle isfrie deler av kloden ved slutten av istiden, rundt 12 000 \u00e5r siden. Andre menneskeslekter som homo erectus hadde benyttet seg av enkle redskaper av tre og stein for et tusen \u00e5r, men etter hvert som tiden gikk ble redskaper stadig mer forfinet og komplekse. Ved et tidspunkt begynte mennesket \u00e5 benytte ild for varme og for tilberede mat ved koking og steking. De utviklet ogs\u00e5 spr\u00e5k i den paleolittiske periode og et begrepsmessig repertoar som omfattet systematiske gravleggelse av sine d\u00f8de og utsmykning av de levende. Tidlige kunstneriske uttrykk kan bli funnet i form av grottemalerier, helleristninger og skulpturer som ble gjort fra tre og bein. I l\u00f8pet av denne perioden levde alle mennesker som jegere og samlere, og var generelt nomadiske. Det betydde at de jaktet og sanket for mat, og bevegde seg jevnlig fra sted til sted.\n\n - *Se hovedartikkel, Den fruktbare halvm\u00e5ne og Den neolittiske revolusjonen*\n\n\n\nKileskrift \u2014 den tidligset kjente skriftsystem.\n\nDen neolittiske revolusjon, som begynte rundt 8 000 f.Kr. i omr\u00e5det den fruktbare halvm\u00e5ne da jegere- og samlerkulturen gikk over til det levevis hvor menneskene hovedsakelig fors\u00f8rget seg gjennom jordbruk og husdyrhold. Jordbruk gjorde det mulig med en langt st\u00f8rre og kompakt befolkning som over tid ble organisert i samfunn og stater. Jordbruk skapte et ogs\u00e5 et matoverskudd som kunne st\u00f8tte mennesker som ikke direkte var engasjert i matproduksjon, eksempelvis spesialiserte h\u00e5ndverkere. Utviklingen av jordbruk f\u00f8rte ogs\u00e5 til de f\u00f8rste byene. I disse oppsto det sentra for handel, produksjonsenheter (som av tekstiler og keramikk) og en ansamling av politisk makt. Byene etablerte ogs\u00e5 en symbiose og samspill med sine omliggende rurale omr\u00e5der, tok til seg jordbruksprodukter og til gjengjeld kunne avsette fabrikkerte varer og tilby ulik grad av milit\u00e6r kontroll og beskyttelse. ^(\\[28\\]\\[29\\])\n\nUtviklingen av byer var synonymt med sivilisasjonens framvekst. ^(\\[30\\]) Tidlige sivilisasjoner oppsto f\u00f8rste i nedre Mesopotamia (3500 f.Kr.), ^(\\[31\\]) fulgt av den egyptiske sivilisasjon langs Nilen (3300 f.Kr.), ^(\\[32\\]) og Induskulturen langs Induselven i omr\u00e5det tilsvarende dagens Pakistan (3300 f.Kr.). ^(\\[33\\]\\[34\\]) Disse samfunnene utviklet et antall av samlede fellestrekk, inkludert en sentral regjeringsmakt, en kompleks \u00f8konomi, og sosial struktur, sofistikert spr\u00e5k og skrivesystemer, og s\u00e6rskilte kulturer og religioner. Skriving var en annen vesentlig utvikling i menneskehetens historie da den blant annet gjorde administrasjonen av byer og uttrykte ideer langt enklere.\n\nEtter hvert som komplekse sivilisasjoner oppsto, det samme gjorde komplekse religionsystemer. Livl\u00f8se enheter som Solen, M\u00e5nen, Jorden, himmelen og havet ble ofte guddommeliggjort. ^(\\[35\\]) Helligdommer ble utviklet og som utviklet seg til tempeletableringer. Mange av disse fikk et kompleks hierarki av prester og prestinner og andre funksjon\u00e6rer. Typisk for den neolittiske tid var tendensen til \u00e5 dyrke antropomorfiske (menneskelignende) guddommer. En del av de tidligste bevarte religi\u00f8se skrifter er Pyramidetekstene, skapt av oldtidens egyptere og hvor de eldste er datert til mellom 2400 og 2300 f.Kr. ^(\\[36\\]) En del arkeologer har antydet, basert p\u00e5 p\u00e5g\u00e5ende utgravninger av et tempelkompleks ved G\u00f6bekli Tepe i det omr\u00e5det som i dag er s\u00f8rlige Tyrkia, datert til rundt 11 500 \u00e5r siden, at organisert religion gikk forut jordbruksrevolusjonen framfor \u00e5 f\u00f8lge i dens kj\u00f8lvann som man tidligere hadde antatt. ^(\\[37\\])\n\n - *Se hovedartikler, Bronsealderen og Jernalderen*\n\n\n\nDe store pyramider i Giza.\n\nBronsealderen er en del av en historisk epokeinndeling (steinalder, bronsealder, jernalder) som for en del av verden er en hendig m\u00e5te \u00e5 beskrive den tidlige historie til den menneskelige sivilisasjon. I l\u00f8pet av denne tiden oppsto det bystater i de mest fruktbare omr\u00e5dene i verden. Disse var konsentrert langs fruktbare elvedaler: Tigris og Eufrat i Mesopotamia, Nilen i Egypt, Indus i India, og de store elvene Chang Jiang (\u00abDen lange elv\u00bb) og Huang He (\u00abDen gule elv\u00bb) i Kina.\n\nSumer, lokalisert i Mesopotamia, den f\u00f8rste kjente komplekse sivilisasjon, utviklet bystater i l\u00f8pet av 3000-tallet f.Kr. Det var i disse byene at de tidligste kjente skriftsystemene, kileskrift, oppsto i samme tidsrom. Kileskrift begynte som et system av piktogrammer. Disse billedsymbolene ble deretter forenklet og mer abstrakte. De var skrevet p\u00e5 leirtavler, hvor symbolene ble tegnet med en stump r\u00f8r brukt som en n\u00e5l. Skriving gjorde administrasjonen av en stor stat langt enklere.\n\nTransport ble nyttegjort langs elvene og i havet. Middelhavet ved skj\u00f8ten mellom tre kontinenter, fostret milit\u00e6rmakter, utveksling av varer, ideer og oppfinnelser. Dette omr\u00e5det fikk ogs\u00e5 nye landbaserte teknologier som hestebasert kavaleri og hestestridsvogner, noe gjorde at milit\u00e6re tropper kunne bevege seg raskere og samtidig f\u00e5 st\u00f8rre slagkraft.\n\n\n\n\u00abBryteren\u00bb, en statue fra olmekisk tid i dagens Mexico, 1200 \u2013 800 f.Kr.\n\nDisse utviklingene f\u00f8rte ogs\u00e5 til framveksten av kongeriker. De omfattende sivilisasjonene brakte med seg fred og stabilitet i store omr\u00e5der. Det f\u00f8rste riket som kontrollerte et stort omr\u00e5de med mange byer, utviklet seg i Egypt ved foreningen av Nedre og \u00d8vre Egypt en gang rundt 3100 f.Kr. I l\u00f8pet av de nesten tusen \u00e5r oppsto det kongeriker i andre elvedaler. P\u00e5 2300-tallet f.Kr. oppsto det akkadiske rike i Mesopotamia. ^(\\[38\\]) En gang rundt 2200 f.Kr. kom Xia-dynastiet til makten i Kina, det f\u00f8rste dynasti beskrevet i kinesiske historieskrifter.\n\nI l\u00f8pet av den f\u00f8lgende tusen\u00e5rsperiode ble utviklet sivilisasjoner over hele verden. Handelen ble i \u00f8kende grad en kilde til makt for stater med tilgang p\u00e5 viktige ressurser eller som kontrollerte betydningsfulle handelsveger. En gang rundt 2500 f.Kr. utviklet kongeriket Kerma seg i det som i dag er Sudan, s\u00f8r for Egypt. I Anatolia kontrollerte hettittene et stor rike og ved 1600 f.Kr. begynte det mykenske Hellas \u00e5 utvikle seg. ^(\\[39\\]) I India var dette den vedisk periode som la grunnlaget for hinduismen og andre kulturelle aspekter for det tidlige indiske samfunnet, og endte p\u00e5 500-tallet f.Kr. Fra rundt 550 f.Kr. var det mange uavhengige konged\u00f8mmer og republikker kjente som mahajanapadaer som etablerte seg over hele det indiske subkontinentet.\n\nEtter hvert som komplekse sivilisasjoner oppsto p\u00e5 den \u00f8stlige halvkule, forble de mest stedegne samfunn i Amerika relativt enkle for en tid, fragmentert i ulike regionale kulturer. I l\u00f8pet av den formative tid i Mesoamerika i tiden mellom 1500 og 500 f.Kr., begynte mer komplekse og sentraliserte sivilisasjoner \u00e5 utvikle seg, hovedsakelig i hva som i dag er Mexico, Sentral-Amerika, og Peru. De omfattet sivilisasjoner som mayaer, zapotekere, Mochekulturen, og Nazcakulturen. De utviklet jordbruk med nyttevekster som mais og andre som var unike for Amerika, og skapte en s\u00e6regen kultur og religion. Disse stedegne oldtidssamfunnene ble derimot i katastrofal grad p\u00e5virket og gikk under i m\u00f8tet med europeere i tidlig moderne tid.\n\n### Aksetiden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - *Se hovedartikler, Aksetiden, Filosofiens historie*\n\n\n\nAngkor Wat-tempelet, Kambodsja, tidlig p\u00e5 1100-tallet.\n\nFra og med 600-tallet f.Kr. begynte den s\u00e5kalte \u00abaksetiden\u00bb, som betegner en rekke banebrytende og samfunnsendende religi\u00f8se og filosofiske ideer, \u00e5 utvikle seg, hovedsakelig uavhengig og hver for seg p\u00e5 mange forskjellige lokaliteter. I l\u00f8pet av 500-tallet f.Kr. ble kinesisk konfucianisme, ^(\\[40\\]) indisk buddhisme og jainisme, persisk zoroastrisme, og j\u00f8disk monoteisme utviklet. P\u00e5 400-tallet f.Kr. la Sokrates, Platon og Aristoteles grunnlaget for antikkens greske filosofi.\n\nI \u00f8st var det tre tankeskoler som dominerte kinesisk tenkning fram til moderne tid. Disse var taoisme, ^(\\[41\\]) legalisme, ^(\\[42\\]) og konfucianisme. ^(\\[43\\]) Den konfusiske tradisjonen, som fikk st\u00f8rst oppslutning, s\u00e5 etter politisk moral som ikke l\u00e5 lovens makt, men i makten og eksempelet som l\u00e5 i tradisjonen. Konfucianisme kom senere til \u00e5 spre seg til den koreanske halv\u00f8y og til Japan.\n\nI vest kom den greske filosofiske tradisjonen, representert ved Sokrates, Platon, og Aristoteles, til spre seg ut over Europa og til Midt\u00f8sten p\u00e5 300-tallet f.Kr. ved erobringene til Aleksander den store. ^(\\[44\\])\n\n\n\nParthenon sammenfatter den sofistikerte kulturen antikkens Hellas.\n\n\n\nPtolemaios' verdenskart, ca. 150 e.Kr.\n\nTusen\u00e5ret fra 500 f.Kr. til 500 e.Kr. besto av en rekke riker som utviklet seg til en uovertruffen st\u00f8rrelse. Godt trente profesjonelle h\u00e6rer, samlende ideologier, og avanserte byr\u00e5kratier gjorde det mulig for herskere \u00e5 styre over store riker hvor dens befolkning kunne best\u00e5 av opp til ti millioner av unders\u00e5tter.\n\nEn del omr\u00e5der erfarte en langsom, men st\u00f8dig teknologisk framgang med viktige utviklinger innenfor blant annet stigb\u00f8yler for hester og velteplogen. Det var en del regioner som hadde en langt raskere teknologisk framgang. Viktigst var kanskje Middelhavsomr\u00e5det under den hellenistiske perioden hvor flere hundre nye teknologier ble oppfunnet. *Se Teknologiens historie*. ^(\\[45\\]\\[46\\]\\[47\\]) Slike perioder ble som regel etterfulgt av en periode med teknologisk forfall, som med Romerrikets tilbakegang og til sist sammenbrudd, og den p\u00e5f\u00f8lgende tidlige middelalderperioden.\n\nDe store rikene var avhengig av milit\u00e6r erobring av omr\u00e5der og ved opprettelser av befestede bosetninger som kunne bli jordbrukssentra. ^(\\[48\\]) den relative freden som rikene f\u00f8rte med seg, oppmuntret til internasjonal handel, mest merkbart var de store handelsrutene i Middelhavet som hadde utviklet seg hellenistisk tid, og Silkeveien til og fra \u00d8sten.\n\nRikene fikk derimot problemer med \u00e5 opprettholde store h\u00e6ravdelinger og underst\u00f8tte et sentralt byr\u00e5krati. Disse kostnadene falt tungt p\u00e5 bondestanden mens landeiere og magnater i \u00f8kende grad unngikk sentralisert kontroll og dens kostnader. Folk utenfor riket, karakterisert som barbarer, som presset mot grensene, \u00f8kte ogs\u00e5 den indre oppl\u00f8sning. Kinas Han-dynastiet havnet i borgerkrig i \u00e5r 220 e.Kr. mens dets romerske motpart ble \u00f8kende desentralisert og oppsplittet p\u00e5 omtrent samme tid.\n\nI vest hadde grekerne (og senere romerne) etablert deres egne kulturer, og deres skikker, kultur og lovverk ble betraktet som grunnleggelsen av den samtidige vestlige sivilisasjon. Fra og med 200-tallet f.Kr. begynte romerne \u00e5 ekspandere deres omr\u00e5de gjennom erobring og kolonisering. Ved styret til eneherskeren Augustus p\u00e5 slutten av 100-tallet f.Kr., kontrollerte Roma alt land som grenset til Middelhavet. Fra styret til keiser Trajan, tidlig p\u00e5 100-tallet e.Kr., kontrollerte romerne det meste av landomr\u00e5dene fra England til Mesopotamia.\n\nP\u00e5 200-tallet f.Kr. var det meste av s\u00f8rlige Asia forent i det indiske Mauryariket til Chandragupta Maurya og blomstret under Ashoka den store. Fra 200-tallet e.Kr. var det Guptariket som var ledende i den perioden som er blitt referert til som oldtidens Indias gullalder. Riker i s\u00f8rlige India omfattet de til Chalukyadynastiet, Rashtrakuta-dynastiet, Hoysalariket, Chola-dynastiet og Vijayanagarariket. Vitenskap, teknologi, ingeni\u00f8rkunst, kunst, litteratur, astronomi, og filosofi blomstret i tiden under disse kongene.\n\n\n\nFirearmet Vishnu-statue fra indiske Pandya, ca. 700-tallet.\n\nI mellomtiden hadde den kinesiske Han-dynastiet f\u00e5tt en vekst i \u00d8st-Asia som var lik makten og innflytelsen til Romerriket i den andre enden av Silkevegen. Mens romerne konstruerte et enorm milit\u00e6rapparat av en st\u00f8rrelsesorden som verden ikke hadde sett tidligere, konsentrerte Han-Kina seg om \u00e5 utvikle avansert kartografi, skipsbygging og navigasjon. I \u00f8st ble det oppfunnet masovner og var i stand til \u00e5 skape finurlige instrumenter av kobber. Han-dynastiets Kina var en \u00f8konomisk oppgangstid med betydelig vekst. Myntene som utstedt av myndighetene i 119 f.Kr. forble standard mynt i Kina fram til Tang-dyanstiet p\u00e5 begynnelsen av 600-tallet e.Kr. For \u00e5 betale for milit\u00e6re erobringer av grenseomr\u00e5der nasjonaliserte myndighetene private salt- og jernindustrier i 117 f.Kr. Vitenskap og teknologi hadde betydelig framgang, inkludert papirproduksjon, bruken av negative tall i matematikk, relieffkart, nautiske styreror, og hydraulikk-styrt armillarsf\u00e6re for astronomi, og annet.\n\nVed 100-tallet e.Kr. hadde det etiopiske kongeriket Aksum etablert seg selv som et betydelig handelsrike, dominerte sine naboer i s\u00f8rlige Arabia og Kusj og kontrollerte handelen i R\u00f8dehavet. De preget sine egne mynter og reiste voldsomme monolittiske steler somobelisken i byen Aksum for \u00e5 markere deres keisergraver.\n\n\n\nMachu Picchu, selve symbolet p\u00e5 inkasivilisasjonen.\n\nFra 300- til 500-tallet e.Kr. var nordlige India styrt av Guptariket mens det oppsto tre dravidiske konged\u00f8mmer i s\u00f8rlige India: Cherariket, Cholariket og Pandyariket. Den p\u00e5f\u00f8lgende stabiliteten bidro til den s\u00e5kalte gullalderen for hindukulturen p\u00e5 300- og 400-tallet.\n\nSuksessfull regionale riker etablerte seg ogs\u00e5 i Amerika som begynte fra rundt 2000 f.Kr. I Mesoamerika ble store f\u00f8rkolumbiske samfunn bygget, det mest kjente er mayaene og aztekerne. Da moderkulturen til olmekerne gradvis fikk tilbakegang, fikk mayaenes store bystater \u00f8kt vekst, antall og betydning, og mayakulturen spredte seg over hele Yucat\u00e1n og de \u00f8vrige omr\u00e5dene rundt. Det senere riket til aztekerne ble bygget p\u00e5 nabokulturene og var p\u00e5virket av erobrede folk som toltekerne.\n\nP\u00e5 1300- og 1400-tallet fikk inkakulturen vekst og framgang i S\u00f8r-Amerika. Inkariket, med hovedstad i Cuzco i innlandet i dagens Peru og p\u00e5 3400 meter over havet, var det st\u00f8rste av alle f\u00f8rkolumbiske riker og strakte seg langs hele fjellryggen til Andesfjellene. ^(\\[49\\]) Inkaene hadde en framgangsrik og avansert sivilisasjon, kjent for sitt utmerkede vegsystem og enest\u00e5ende bygg- og murarbeid.\n\n\n\nHan-dynastiets Kina ca. 87 f.Kr. Kjerneomr\u00e5dene i brunt.\n\nDe store rikene i Eurasia var alle lokalisert p\u00e5 sletter ved kysten i tempererte soner. Fra de sentralasiatiske steppene dominerte hestebaserte nomader som mongoler og tyrkere en stor del av kontinentet. Utviklingen av stigb\u00f8yle og avl av hester som var sterke nok til \u00e5 b\u00e6re en godt utrustet bueskytter, gjorde disse nomadene til en fast trussel mot de bosatte sivilisasjonene.\n\nDet gradvise sammenbruddet til Romerriket, ^(\\[50\\]\\[51\\]) strakte seg over flere \u00e5rhundrer etter 200-tallet, og var sammenfallende med spredningen av kristendommen vestover fra Midt\u00f8sten. Det vestlige Romerriket havnet inn under herred\u00f8mmet til germanske stammer p\u00e5 400-tallet, og det som var Vest-Romerriket ble gradvis brukket opp til en rekke krigf\u00f8rende konged\u00f8mmer, alle tilknyttet den katolske kirke p\u00e5 den ene eller den andre m\u00e5ten. De gjenv\u00e6rende delene av Romerriket, det som l\u00e5 i den \u00f8stlige delen av Middelhavet, var \u00d8stromerriket, gjerne kalt for det bysantinske rike med sentrum i gresktalende Konstantinopel. ^(\\[52\\]) \u00c5rhundrer senere ble en begrenset enhet bli gjenopprettet i vestlige Europa ved etableringen av Det tysk-romerske rike i 962, ^(\\[53\\]) best\u00e5ende av et antall stater i hva som i dag er Tyskland, \u00d8sterrike, Sveits, Belgia, Italia og deler av Frankrike.\n\nI Kina var det tilsvarende herskerdynastier som steg og falt. ^(\\[54\\]) Etter at det \u00d8stlige Han-dynastiet ^(\\[55\\]) og avslutningen p\u00e5 de tre konged\u00f8mmer, begynte nomadiske stammer fra nord \u00e5 invadere landet p\u00e5 300-tallet, og til sist erobret omr\u00e5der i nordlige Kina og dannet flere mindre konged\u00f8mmer. Sui-dynastiet forente Kina p\u00e5 nytt i 581, og under det p\u00e5f\u00f8lgende Tang-dynastiet (618\u2013907) gikk Kina inn i en s\u00e5kalt gullalder. Tang-dynastiet ble imidlertid ogs\u00e5 fliset opp og etter et halv \u00e5rhundre med uro gjenforente det nordlige Song-dynastiet Kina i 982. Fortsatt press fra nomadiske riker i nord ble \u00f8kende p\u00e5trengende. Nordlige Kina gikk tapt til jursjenerne i 1141, og Mongolriket hele Kina i 1279, ^(\\[56\\]) foruten bortimot hele landmassen i Eurasia, bortsett fra sentrale og vestlige Europa, og det meste av s\u00f8r\u00f8stlige Asia og Japan.\n\n - *Se hovedartikkel, Middelalderen*\n\n\n\nMosaikk med keiser Justinian I den store med biskoper, livvakter og hoffmenn.\n\nMiddelalderen er betegnelse p\u00e5 den tiden som kom i mellom senantikken og renessansen, og er tradisjonelt betraktet som en nedgangs- og forfallstid. Den vanlige oppfatningen er at begynnelsen p\u00e5 middelalderen begynt med sammenbruddet til Vestromerriket, den vestlige delen av det en gang s\u00e5 enorme Romerriket, sp\u00e5 400-tallet og deretter fragmenterte i tallrike kongeriker. \u00d8stromerriket (det bysantinske rike) overlevde til sent i middelalderen. Perioden sammenfaller ogs\u00e5 med de islamske erobringer, ^(\\[57\\]) og den p\u00e5f\u00f8lgende islamske gullalder, ^(\\[58\\]) og begynnelsen og ekspansjonen p\u00e5 den arabiske slavehandelen, fulgt av de mongolske invasjoner i Midt\u00f8sten og Sentral-Asia. Det kinesiske rike hadde en rekke dynastier som etterfulgte hverandre, Sui, Tang, Liao, Yuan og Ming-dynastiene. Handelsrutene til og fra Midt\u00f8sten langs Indiahavet og Silkeveien gjennom Gobi\u00f8rkenen f\u00f8rte til begrenset \u00f8konomisk og kulturell kontakt mellom de asiatiske og europeiske sivilisasjonene. Mens middelalderen hersket i Europa, fortsatte sivilisasjonene i Amerika, inkaene, mayaene og aztekere \u00e5 blomstre i oppgangstider (f\u00f8r de senere gikk under p\u00e5 ulike tider).\n\n\n\nMuslimene fikk \u00f8konomisk vekst og framgang ved \u00e5 kontrollere handelsrutene fra \u00f8st til Midt\u00f8sten, og fra Midt\u00f8sten til vest.\n\nMuslimene begynte sin ekspansjon i senantikken og i tidlig middelalder. De kom til \u00e5 erobre det meste av Midt\u00f8sten, Nord-Afrika, og deler av Europa, inntil de ble stoppet av det kristne Frankerriket. Kunnskapen og dyktigheten i antikkens Midt\u00f8sten, i Hellas og i Persia trakk til seg kunnskap fra muslimene i middelalderen. Muslimene tok til seg en del nye og viktige nyvinninger fra andre kulturer, som produksjonen av papir fra Kina og desimal posisjonssystem (tallsystem) fra India. Mye av denne kunnskapen og utviklingen kan bli knyttet til geografi. Selv f\u00f8r islams tilstedev\u00e6relse hadde byen Mekka fungert som et handelssenter i Arabia, og Muhammed var en handelsmann i utgangspunktet. Med den nye tradisjonen *hajj*, pilegrimsreisen til Mekka, ble byen i enda st\u00f8rre grad en sentrum for utveksling av varer og ideer. Dominansen som muslimske handelsmenn hadde over den afrikansk-arabiske og arabisk-asiatiske handelsrutene var enorm. Som et resultat vokste islam og ekspanderte p\u00e5 grunnlag av sin handels\u00f8konomi, i kontrast til de kristne europeere, indere og kinesere som baserte sine samfunn p\u00e5 et adelskap som eide jordbruksland med livegne. Handelsmenn brakte sine varer og sin religi\u00f8se tro til Kina (et resultat at det i dag er rundt 37 millioner kinesiske muslimer, hovedsakelig etniske tyrkiske uighurer), India, s\u00f8r\u00f8stlige Asia og vestlige Afrika.\n\n### Middelalderens Europa\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\nKlosteret Santo Domingo de Silos i Spania.\n\n\n\nKarl den store og pave Hadrianus I.\n\nEuropa var under den tidlige middelalder karakterisert av avbefolkning, avurbanisering og invasjoner fra fremmede folk, de s\u00e5kalte barbarer, men tendensene og drivkreftene hadde allerede begynt i senantikken. De barbariske invasjoner opprettet sine egne kongeriker i levningene til Vest-Romerriket. P\u00e5 600-tallet ble Nord-Afrika og Midt\u00f8sten, underlagt muslimene og gjort islamsk etter erobringer ved Muhammeds etterf\u00f8lgere. Selv om det var betydelige endringer i samfunnet og de politiske strukturer, var sammenbruddet slett ikke s\u00e5 ekstremt som tidligere historikere har fremmet. Middelalderen var ikke utelukkende \u00aben m\u00f8rk tid\u00bb. Mange av de nye konged\u00f8mmene tok til seg mange av de eksisterende romerske institusjonene som de kunne, og i mange tilfeller s\u00e5 p\u00e5 seg selv som etterf\u00f8lgere av det tidligere Romerriket. Kristendommen spredte seg over det meste av det vestlige Europa og det ble opprettet klostre og bygd kirker i kj\u00f8lvannet av misjoneringen. Klostrene var ikke bare senter for tro, men var ogs\u00e5 drev ogs\u00e5 nyvinninger innenfor jordbruksteknikker og ble sentre for \u00f8konomisk vekst. Flere byer vokstre opp rundt klosterinstitusjonene. P\u00e5 600- og 700-tallet etablerte frankerne ved karolingernes dynasti et rike som dekket det meste av Vest-Europa. Det varte fram til 800-tallet da det ble rystet under presset fra nye invasjoner og herjinger fra vikinger fra nord, madjarere fra \u00f8st, og sarasenere (muslimer) fra s\u00f8r.\n\n\n\nFestninger, slik som dette i Spania, ble vanlig i h\u00f8ymiddelalderens Europa.\n\nI l\u00f8pet av h\u00f8ymiddelalderen i tiden etter 1000-tallet, vokste befolkningen i Europa betydelig grunnet ny teknologi og nyvinninger innen jordbruket som fikk handelen til \u00e5 blomstre og bedre produktivitet i avlingen. Manorialisme eller jordeiere (i motsetning til selveiere), en sammenslutning av b\u00f8nder i landsbyer som leide jord og skyldte arbeidstjeneste til adelen, og f\u00f8ydalisme, den politiske strukturen hvor riddere og lavadelen skyldte milit\u00e6r tjeneste til deres overherre i gjenytelse for \u00e5 leie og forpakte jordgods og herreg\u00e5rder, var to av de m\u00e5tene i vestlige og sentrale Europa som middelalderens samfunn var organisert p\u00e5 og som ble utviklet under h\u00f8ymiddelalderen. Konged\u00f8mmene ble mer sentralisert etter den desentraliserende tendensen etter at det karolingske rike hadde brutt opp og fraksjonert. Korstogene, som det f\u00f8rst ble holdt prekener for i 1095, var et fors\u00f8k fra kristne i Vesten til \u00e5 f\u00e5 kontroll over det hellige land fra muslimene, og lyktes lenge nok til \u00e5 etablere en del kristne stater i Midt\u00f8sten. Det intellektuelle liv var markert av skolastikken og opprettelsen av universitetene, mens byggingen av gotiske katedraler var et av de mest framst\u00e5ende kunstneriske og byggteknologiske prestasjoner i tidsalderen.\n\nSenmiddelalderen var markert av en rekke vanskeligheter og katastrofer. Sult, pest og krig tynnet ut befolkningene i Vest-Europa. Svartedauden alene drepte rundt beregnet en tredjedel av befolkningen mellom 1347 og 1350. Mer i enkelte land som eksempelvis Norge, og mindre i andre land som Polen. Denne pesten var en av de d\u00f8deligste pandemier i menneskelig historie. Den begynte i Asia, sykdommen n\u00e5dde Middelhavet og Vest-Europa i l\u00f8pet av slutten av 1340-tallet, ^(\\[59\\]) og drepte utallige millioner europeere i l\u00f8pet av seks \u00e5r, mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen. ^(\\[60\\])\n\nI middelalderen skjedde den f\u00f8rste vedvarende urbaniseringen i nordlige og vestlige Europa. Mange moderne europeiske stater skylder deres opprinnelse til hendelser som utfoldet seg i middelalderen; dagens europeiske politiske grenser er, p\u00e5 mange vis, resultatet av de milit\u00e6re og dynastiske hendelsene som skjedde i denne urolige tiden. ^(\\[61\\]) Middelalderen varte fram til begynnelsen av tidlig moderne tid p\u00e5 1500-tallet, ^(\\[62\\]) markert av framveksten av nasjonalstatene, delingen av den organiserte vestlige kristendommen i form av reformasjonen, ^(\\[63\\]) framveksten av humanisme i den italienske renessansen, ^(\\[64\\]) og begynnelsen p\u00e5 den europeiske oversj\u00f8iske ekspansjon i det som kalles for oppdagelsestiden, noe som f\u00f8rte til den columbianske utveksling og den store slavehandelen. ^(\\[65\\])\n\n\n\nBronsest\u00f8pt hode fra byen Ife produsert p\u00e5 slutten av 1000-1300-tallet og som viser den avanserte kunst i middelalderens Yoruba.\n\nMiddelalderens Afrika s\u00f8r for Sahara hadde en rekke ulike sivilisasjoner. Kongeriket Aksum fikk nedgang p\u00e5 600-tallet da islam isolerte riket fra dets kristne allierte og dets folk flyttet lengre inn p\u00e5 det etiopiske h\u00f8ylandet for \u00e5 beskytte seg. De ga til sist rom for Zagwedynastiet som er kjent for deres arkitektur som ble hogget ut og nedover i fjellet ved Lalibela. Zagwe kom til \u00e5 falle for det salomske dynasti, en kongeslekt som hevdet opprinnelse hos Bibelens kong Salomo og de aksumittiske herskerne, og de kom til \u00e5 styre i Etiopia fram til midten av 1900-tallet. I Vest-Afrikas Sahelregion oppsto det flere islamske riker, slik som Ghanariket, Maliriket, Songhairiket og Kanemriket. De kontrollerte transsaharisk handel mellom middelhavsland og Vest-Afrika i gull, elfenbein, salt og slaver.\n\nS\u00f8r for Sahel oppsto det sivilisasjoner i kystomr\u00e5dene ved de store skoger hvor hester og kameler ikke kunne leve. Det omfattet jorubafolkets by Ife, kjent for sin naturalistiske kunst, og Oyoriket, Beninriket til edofolket sentrert i det som er dagens by Benin, igbofolkets konged\u00f8mme Nri (i dagens Nigeria), som produserte avansert bronsekunst ved Igbo-Ukwu, og akanfolket som er kjent for deres intrikate arkitektur.\n\nI hva som i dag er Zimbabwe utviklet det seg flere konged\u00f8mmer fra kongeriket Mapungubwe i dagens S\u00f8r-Afrika. De blomstret ved handel med swahilifolket p\u00e5 Afrikas \u00f8stkyst. De bygde store forsvarsverker i stein uten m\u00f8rtel som Store Zimbabwe, hovedstaden i kongeriket Zimbabwe, Khami, hovedstaden i kongeriket Butua og Danamombe (Dhlo-Dhlo), hovedstaden i Rozwiriket. Swahilifolket var bosatt langs Afrikas \u00f8stkyst fra Kenya til Mosambik og drev omfattende handel med asiater og arabere, sistnevnte konverterte dem til islam. De bygde mange handelsbyer som Mombasa, Zanzibar, og Kilwa Kisiwani, sistnevnte var kjent for kinesiske seilere under Zheng He og muslimske geografer.\n\n### Nord- og S\u00f8r-Amerika\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI denne perioden var det vekst i Mississippikulturen i midtvesten og s\u00f8r\u00f8stlige USA en gang 800-tallet som blant annet konstruerte store, pyramideformede jordhauger. Aztekere kom til \u00e5 dominere det meste av Mesoamerika p\u00e5 1300- og 1400-tallet, og Inkariket kom til \u00e5 dominere Andes p\u00e5 1400-tallet. I Mesoamerika falt sivilisasjonen i Teotihuac\u00e1n sammen og Mayakulturen fikk ogs\u00e5 et sammenbrudd. ^(\\[66\\])\n\n### S\u00f8r\u00f8st-Asia\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed begynnelsen av middelalderen i S\u00f8r\u00f8st-Asia falt konged\u00f8mmet Funan for et annet konged\u00f8mme, Chenla, som fikk makten over det som i dag er Kambodsja, Thailand og s\u00f8rlige Vietnam. Chenlariket ble senere erstattet av Khmerriket. Hovedstaden Angkor i Khmerriket var den st\u00f8rste byen i verden fram til den industrielle tidsalder og hadde over et tusen templer, det mest ber\u00f8mte er Angkor Wat. Sukhothairiket og Ayutthayariket ble betydelig statsmakter for thailandske folket, men var p\u00e5virket av Khmerrikets innflytelse. Paganriket vokste fram i den regionen som i dag er Burma. Det var i l\u00f8pet av denne perioden at islam spredte seg til Indonesia.\n\n\n\nLeonardo da Vincis \u00abDen vitruviske mann\u00bb, en studie over menneskekroppens proporsjoner.\n\nModerne tid reflekterer den historie som f\u00f8lger etter middelalderen og hovedsakelig fram til i dag (eventuelt fram til rundt 1900), selv om en mellomepoke som fulgte umiddelbart etter middelalderen gjerne refereres til som tidlig moderne tid eller renessansen (se under). Samtidshistorie som begrep utgj\u00f8r derimot de historiske hendelser som er umiddelbart relevant for dagens tid (som den f\u00f8rste og den andre verdenskrig). Den dekker menneskehetens historie fra rundt 1900 og fram til i dag.\n\n### Tidlig moderne tid\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - *Se hovedartikkel, Tidlig moderne tid*\n\nTidlig moderne tid ^(\\[67\\]) er en betegnelse som historikere benytter for \u00e5 referere til epoken i Vest-Europa og de f\u00f8rste europeiske kolonier som strakte seg over \u00e5rhundrene mellom middelalderen og den industrielle revolusjon, l\u00f8selig sett mellom 1500 og 1800. Tidlig moderne tid er karakterisert av vitenskapens framvekst og betydning, og stadig \u00f8kende vekst og framgang i teknologiske nyvinninger, sekularisert sivil politikk, og nasjonalstatens oppbygging og monarkiets stadig minskede betydning. Kapitalistiske \u00f8konomier begynte sin framvekst, i begynnelsen i nordlige italienske republikker som Genova. I tidlig moderne tid kom ogs\u00e5 en vekst og dominans for merkantilist \u00f8konomisk teori. Som s\u00e5dan representerer tidlig moderne tid nedgangen og til sist opphevelsen av f\u00f8ydalismen i det meste av Europa (unntatt i \u00f8stlige Europa som Russland), det samme med livegenskap og den katolske kirkes makt over de fleste delene av samfunnet. Perioden omfatter ogs\u00e5 de siste ti\u00e5rene av den protestantiske reformasjonen, den katastrofale tredve\u00e5rskrigen, oppdagelsestiden, den europeisk kolonisering av Amerika og toppen og slutten p\u00e5 de europeiske hekseprosessene.\n\nDenne perioden s\u00e5 en nedgang i mange av de afrikanske sivilisasjonene og en framgang hos mange andre. Etiopia gikk i epoken *Zemene Mesafint* (\u00abprinsenes tidsalder\u00bb) i 1790 da keiseren ble en gallionsfigur og landet ble styrt av krigsherrer, skj\u00f8nt landet kom tilbake igjen under keiser Tewodros II. Swahilikysten fikk en nedgang etter at portugisere og de arabiske omanifolket tok kontroll. Songhairiket falt for en marokkansk invasjon med skytev\u00e5pen i 1591. Konged\u00f8mmet Zimbabwe ga veg for mindre konged\u00f8mmer som Mutapa og Butua. Andre sivilisasjoner i Afrika vokste fram p\u00e5 denne tiden; Oyoriket i dagens Nigeria fikk sinn gullalder, det samme fikk konged\u00f8mmet Benin. Ashantiriket i Vest-Afrika vokste fram til en viss betydning i hva som er dagens stat Ghana i 1670. Kongoriket hadde ogs\u00e5 en blomstringstid i denne epoken. Europeisk utnyttelse av Afrika n\u00e5dde samtidig sitt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 denne tiden.\n\n - *Se hovedartikler, Renessansen og Den italienske renessansen*\n\nEuropas renessansetid som begynte p\u00e5 1300-tallet besto av en gjenoppdagelse av antikken og den klassiske verdens vitenskapelige bidrag og dens kunst. Renessanse betyr gjenf\u00f8delse og henspiller p\u00e5 gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur i motsetning til det som ble sett p\u00e5 som barbariet i den m\u00f8rke middelalderen. Renessansen som tidsepoke betydde ogs\u00e5 en \u00f8konomisk og sosial vekst i Europa, men var i seg selv en intellektuell drivkraft og nysgjerrighet, sammen med oppfinnelsen av Gutenbergs trykkemaskin som tillot spredning av litteratur, tanker og kunnskap, til humanisme ^(\\[68\\]) og den vitenskapelig revolusjon. ^(\\[69\\]) Selv om det var en sosial og politisk hevning og nyvinninger i mange intellektuelle bestrebelser, er renessansen kanskje best kjent for dens kunstneriske utvikling og bidrag, eksempelvis universalgeniene som Leonardo da Vinci og Michelangelo, noe som inspirerte til betegnelsen \"renessansemenneske\". ^(\\[70\\])\n\n - *Se hovedartikkel, Europas historie*\n\n\n\nVerdenskart ved Ortelius, 1570, med de nye europeiske oppdagelsene.\n\n\n\nTrykkeri med bevegelige typer ble oppfunnet p\u00e5 midten av 1400-tallet. 50 \u00e5r senre var ni millioner b\u00f8ker i trykk.\n\nI l\u00f8pet av denne perioden kom de europeiske statsmaktene til \u00e5 dominere det meste av verden. En teori p\u00e5 hvorfor dette skjedde er at Europas geografi spilte en betydelig rolle for kontinentets suksess. Midt\u00f8sten, India og Kina er alle store landomr\u00e5der omringet av fjell og hav, men bortenfor disse ytre barrierene er det hovedsakelig flatt. I kontrast g\u00e5r det en rekke fjellkjeder gjennom Europa i flere strekninger: Pyreneene, Alpene, Appenninene, Karpatene, og andre fjell. Kontinentet er ogs\u00e5 oppdelt av flere hav. Dette ga Europa en viss grad av beskyttelse fra farene fra invasjoner fra Sentral-Asia. F\u00f8r tidsalderen med skytev\u00e5pen var disse fiendtlige nomadene milit\u00e6rt overlegen til jordbruksstatene i utkanten av Eurasia, og da disse hordene, som de ble kalt, klarte \u00e5 trenge inn p\u00e5 slettene i nordlige India eller dalene i Kina, var de bortimot ustoppelige. Disse invasjonene var ofte tilintetgj\u00f8rende. Islams gullalder^(\\[71\\]) ble avsluttet av mongolenes herjinger av Bagdad i 1258. India og Kina ble herjet av periodiske invasjoner, og Russland tilbrakte et par \u00e5rhundrer under undertrykkelsen av mongolene og tartarene som isolerte landet fra resten av Europa. Sentrale og vestlige Europa l\u00e5 lengst unna hjertet av Sentral-Asia og var s\u00e5ledes mindre s\u00e5rbare for disse truslene.\n\nGeografi og lokalisering bidro til viktige geopolitiske forskjeller. For det meste av deres historie hadde Kina, India og Midt\u00f8sten hver for seg v\u00e6rt forent under en enkeltst\u00e5ende dominerende makt som ekspanderte inntil den n\u00e5dde de omliggende fjell og \u00f8rkener. I 1600 kontrollerte det osmanske rike^(\\[72\\]) det meste av Midt\u00f8sten; Ming-dynastiet hersket over Kina;^(\\[73\\]) og Mogulriket hadde kontroll over India. Som kontrast var Europa bortimot hele tiden inndelt i en rekke stridende stater. Felleseuropeiske riker, med det kjente unntaket av Romerriket, tenderte til \u00e5 falle sammen kort tid etter at de var blitt opprettet. En annen utvilsomt viktig geografisk faktor for Europas framvekst og blomstring var Middelhavet ved at det i flere millennier hadde fungert som en mektig maritim motorveg som fremmet utveksling av varer, mennesker, ideer, kunnskap og oppfinnelser.\n\nBortimot samtlige jordbrukskulturelle sivilisasjoner har blitt begrenset av deres milj\u00f8. Produktiviteten har forblitt lav og klimaendringer f\u00f8rte lett til sykluser av stor vekst og stort fall (p\u00e5 engelsk, \u00abboom-and-bust\u00bb) som f\u00f8rte til sivilisasjoners vekst, framgang og dertil fall og sammenbrudd. Rundt 1500 var det derimot en kvantitativ endring i verdens historie. Teknologisk framgang og rikdom generert av handel f\u00f8rte gradvis til en \u00f8kning og utvidelsene av nasjonenes muligheter.^(\\[74\\]\\[75\\]) Flere historikere har ogs\u00e5 argumentert for at Europas institusjoner gjorde det mulig for \u00e5 utfolde seg,^(\\[76\\]) at beskyttelsen av eiendomsretten og en \u00f8konomi basert p\u00e5 frie markeder var langt sterkere i Europa enn andre steder i verden grunnet et frihetsideal som var s\u00e6rskilt for Europa. I nyere \u00e5r har imidlertid en del forskere, eksempelvis som Kenneth Pomeranz, utfordret dette synet, skj\u00f8nt en revisjonistisk tiln\u00e6rming til verdenshistorien har blitt m\u00f8tt med kritikk for systematisk undervurdering av den europeiske drivkraften og dominansen.^(\\[77\\])\n\nEuropas maritime ekspansjon var hovedsakelig knyttet til kontinentets geografi ved at de hovedsakelig l\u00e5 langs Atlanterhavet: Portugal, Spania, England, Frankrike, Nederland og til dels ogs\u00e5 Norge, sistnevnte var til tross for lave folketall, en betydelig sj\u00f8fartsnasjon, om enn av langt mindre betydning enn de f\u00f8rst nevnte. Innledningsvis var de portugisiske og spanske rikene de dominerende erobrere og deres dynastiske forening resulterte i den iberiske union (1580\u20131640),^(\\[78\\]) det f\u00f8rste globale rike hvor \u00absolen aldri gikk ned\u00bb. Ikke lenge etter begynte England, Frankrike og Nederland \u00e5 dominere Atlanterhavet. En rekke europeiske kriger ble utkjempet p\u00e5 1600- og 1700-tallet som kulminerte i Napoleonskrigene og hvor Storbritannia til sist sto fram som den store vinneren og den nye verdensmakten.\n\nDenne tiden i europeisk kultur var ogs\u00e5 epoken med opplysningstiden som f\u00f8rte fram til den vitenskapelige revolusjon, men ogs\u00e5 til den franske revolusjon med alle dens sosiale endringer og kullkasting av gamle privilegier tilh\u00f8rende kirken, adelen og monarkiet, hvilket igjen ble drivkraften for romantikken og den gryende nasjonalf\u00f8lelsene p\u00e5 1800-tallet. ^(\\[79\\])\n\n### Moderne tid\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nDen industrielle revolusjon i Manchester, England (\u00abCottonopolis\u00bb), avbildet 1840 og viser en mengde fabrikkpiper.\n\n\n\n\u00abUng trekkhjelp\u00bb, barn som trekker kullkar i trange gruver. Barnearbeid var et av de store sosiale problemene av den industrielle revolusjon. F\u00f8rst i 1842 og 1844 kom det lover i Storbritannia som bedret arbeidsforholdene i kullgruvene.\n\nDen vitenskapelige revolusjonen endret menneskehetens forst\u00e5else av verden og f\u00f8rte til den industrielle revolusjon, en enorm og betydelig omforming av verdens\u00f8konomien. Den vitenskapelig revolusjon p\u00e5 1600-tallet hadde liten umiddelbar innvirkning p\u00e5 den industrielle teknologi; kun p\u00e5 den andre halvparten av 1700-tallet fikk vitenskapelig framgang betydning ved praktiske nyvinninger. Den industrielle revolusjon begynte i Storbritannia og benyttet nye og mer effektive produksjonsmetoder \u2014 fabrikker, masseproduksjon og mekanisering. Det betydde at en rekke varer og produkter kunne framstilles langt raskere og langt billigere og med mindre manuelt arbeid enn tidligere. Opplysningstiden f\u00f8rte ogs\u00e5 til begynnelsen p\u00e5 de moderne demokratier p\u00e5 slutten av 1700-tallet med de amerikanske og franske revolusjoner. Demokrati og republikanisme fikk stadig spredning og en gjennomgripende innflytelse p\u00e5 verdens hendelser og p\u00e5 livskvaliteten til mange mennesker\n\nEtter at europeerne hadde oppn\u00e5dd innflytelse og kontroll over Nord- og S\u00f8r-Amerika, vendte de imperialistiske aktivitetene seg mot \u00f8st og Asia. ^(\\[80\\]) P\u00e5 1800-tallet hadde de europeiske statene en \u00e5penbar sosial og teknologisk fordel overfor landene i \u00f8st. ^(\\[81\\]) Storbritannia fikk kontroll over det indiske subkontinent, Egypt og halv\u00f8ya Malaysia; ^(\\[82\\]) Frankrike tok Indokina; mens Nederland sementerte sin kontroll over Nederlandsk India. Britene kontrollerte ogs\u00e5 Australia, New Zealand og S\u00f8r-Afrika med et stort antall britiske kolonister som utvandret for bosette seg i disse koloniene. Russland koloniserte store omr\u00e5der for prosjektering av jordbruk i Sibir. ^(\\[83\\]) P\u00e5 slutten av 1800-tallet hadde de europeiske statsmaktene fordelt resten av Afrika mellom seg. Innenfor Europa selv hadde \u00f8konomiske og milit\u00e6re utfordringer skapt et system av nasjonalstater, og etnisk-spr\u00e5klige grupperinger begynte \u00e5 identifisere seg selv som s\u00e6rskilte nasjoner som \u00f8nsket kulturell og politisk selvstyre. Norge var et av disse landene. Denne nasjonalismen kom ogs\u00e5 til \u00e5 bli en viktig politisk str\u00f8mning til mange folkeslag over hele verden p\u00e5 1900-tallet.\n\nI l\u00f8pet av den industrielle revolusjonen ble verdens\u00f8konomien avhengig av kull som brensel, som ny metode for transport i form av jernbane og dampskip, noe som effektivt gjorde verden mindre og mer tilgjengelig. ^(\\[84\\]) I mellomtiden hadde forurensning og milj\u00f8\u00f8deleggelser fra den stadig voksende industrien, som faktisk begynte i sin tid med oppdagelsen av ilden ved sivilisasjonenes begynnelse, akselerert dramatisk.\n\nDen framgang som Europa hadde utviklet ved midten av 1700-tallet var todelt: et foretaksklima, ^(\\[85\\]) og rikdommene som ble framskaffet ved atlanterhavshandelen (inkludert slavehandelen fra Afrika). Ved slutten av 1500-tallet hadde stor import av s\u00f8lv fra Amerika utgjort grunnlaget for Spanias rikdommer. ^(\\[86\\]) Profitten fra slavehandelen og plantasjene i Karibia utgjorde rundt 5 prosent av den britiske \u00f8konomien ved begynnelsen av den industrielle revolusjonen. ^(\\[87\\]) Mens en del historikere har konkludert at arbeidsproduktiviteten i 1750 i de mest utviklede regionene av Kina var fortsatt p\u00e5 linje med den i Europas atlanterhavs\u00f8konomien, ^(\\[88\\]) har et annet syn hevdet at produktiviteten per hode i Vest-Europa ved slutten av Middelalderen overgikk alle andre steder p\u00e5 jorden. ^(\\[89\\])\n\n\n\nDen f\u00f8rste verdenskrigs statiske krigf\u00f8ring i skyttergraver i vestlige Europa.\n\n20\\. \u00e5rhundre eller 1900-tallet ^(\\[90\\]) begynte med et Europa ved et h\u00f8ydepunkt av sin rikdom og makt, og mye av resten av verden var under direkte europeisk kontroll eller ved indirekte herred\u00f8mme. ^(\\[91\\]) Det meste av verden var p\u00e5virket av tunge nasjoner som var preget av europeisk innflytelse eller tenkem\u00e5te: USA og Japan. I l\u00f8pet av \u00e5rhundret ble det globale system dominert av rivaliserende makter som var preget av alvorlige motsetninger og til sist gikk over til en mer flytende struktur av uavhengige nasjoner organisert p\u00e5 vestlige modeller.\n\nDenne endringen ble utl\u00f8st av en rekke kriger uten sidestykke ang\u00e5ende utstrekning og \u00f8deleggelser. Den f\u00f8rste verdenskrigen tilintetgjorde mange av Europas riker og monarkier, og svekket Storbritannia og Frankrike. ^(\\[92\\]) I denne krigens kj\u00f8lvann sto det fram mektige endringer og nye politiske ideologier. Den russiske revolusjon i 1917 skapte den f\u00f8rste kommuniststaten som raskt utviklet seg til \u00e5 bli totalit\u00e6r, s\u00e6rlig fra og med Josef Stalin, ^(\\[93\\]) mens det p\u00e5 1920- og 1930-tallet utviklet seg militaristiske fascistiske diktaturer som tok kontroll over Italia, Tyskland, Spania og andre steder. ^(\\[94\\])\n\nDe p\u00e5g\u00e5ende nasjonale stridighetene, skjerpet og forverret av den \u00f8konomiske uroen under den store depresjonen, bidro til \u00e5 utl\u00f8se den andre verdenskrigen. ^(\\[95\\]) De militaristiske diktaturene i Europa og Japan forfulgte en til sist nederlagsd\u00f8mt kurs av imperialistisk ekspansjonisme. Deres nederlag \u00e5pnet opp for at kommunismen spredte seg inn i Sentral-Europa, Jugoslavia, Bulgaria, Romania, Albania, Kina, Nord-Vietnam og Nord-Korea. Etterkrigstidens Europa ble delt i to: Vest-Europa og \u00d8st-Europa, og med det som ble kalt for et jernteppe i mellom, symbolisert med den h\u00f8yst reelle Berlinmuren.\n\n\n\nHistoriens hittil eneste bruk av kjernefysiske v\u00e5pen i krig \u2014 Hiroshima og Nagasaki i Japan, 1945\n\n\n\nDen siste m\u00e5nelanding \u2014 Apollo 17 (1972)\n\nEtter at den andre verdenskrigen ble avsluttet i 1945 ble De forente nasjoner grunnlagt med det h\u00e5p om forhindre konflikter mellom nasjonene og forhindre framtidige kriger. ^(\\[96\\]) Verdenskrigen hadde utl\u00f8st de f\u00f8rste atombombene over Hiroshima og Nagasaki i 1945, noe som viste en skremmende visjon for framtidige kriger. Krigen hadde etterlatt to nasjoner, karakterisert som supermakter, USA og Sovjetunionen, med makt til \u00e5 lede internasjonale aff\u00e6rer. Drakampen og mistenksomheten mellom disse, og frykten for en global spredning av enten det ene landets eller det andres politisk-\u00f8konomiske modeller, f\u00f8rte til den kalde krigen. Det var en periode p\u00e5 f\u00f8rti \u00e5r stillingskrig mellom USA og Sovjetunionen og deres respektive allierte. Med utviklingen av kjernefysiske v\u00e5pen ^(\\[97\\]) og den p\u00e5f\u00f8lgende v\u00e5penkappl\u00f8pet, var hele menneskeheten i fare for en atomkrig mellom de to supermaktene, noe som ble demonstrert under Cubakrisen i 1962. En slik \u00f8deleggelseskrig ble likevel sett p\u00e5 som skremmende for begge parter, og en drakamp ble isteden resultatet, samtidig som begge landene motsatte seg at kjernefysiske v\u00e5pen ble spredt til andre nasjoner, s\u00e6rskilt i den tredje verden.\n\nDen kalde krigen varte fram til begynnelsen av 1990-tallet da Sovjetunionens kommunistregime begynte \u00e5 vakle innenfra og til sist raste sammen, hovedsakelig ved at det ikke var i stand til \u00e5 konkurrere \u00f8konomisk med USA og Vest-Europa. Sovjetunionens satellittstater i \u00d8st-Europa sikret seg nasjonalt selvstyre, og i 1991 var Sovjetunionen selv oppl\u00f8st og et nytt Russland oppsto i dets sted og som br\u00e5tt \u00e5pnet seg for det kapitalistiske system. ^(\\[98\\]) USA ble for \u00f8yeblikket v\u00e6rende som den eneste gjenv\u00e6rende supermakten i verden. ^(\\[99\\]) Etter 1970-tallet og fram til i dag, 2012, har det likevel blitt mulig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved USAs status som supermakt da landets \u00f8konomiske overlegenhet begynte \u00e5 vise tegn p\u00e5 slitasje. ^(\\[100\\])\n\nI de f\u00f8rste \u00e5rene etter verdenskrigen hadde de afrikanske og asiatiske koloniene til Belgia, Storbritannia, Nederland, Frankrike og resten av de vesteuropeiske rikene greid \u00e5 frigj\u00f8re seg og vinne sin formelle uavhengighet. ^(\\[101\\]\\[102\\]) Mange av disse nye nasjonene sto derimot med utfordringer i form av nykolonialisme, fattigdom, sult, analfabetisme og endemiske tropiske sykdommer. ^(\\[103\\]) Mange nasjoner i Europa dannet gradvis et politisk og \u00f8konomisk fellesskap, Den europeiske union, som ekspanderte \u00f8stover for inkludere de tidligere vasallstatene til Sovjetunionen. ^(\\[104\\])\n\nDet var en enorm vekst og framgang i vitenskap og teknologi p\u00e5 1900-tallet, og befolkningens forventede levealder \u00f8kte og den generelle levestandard \u00f8kt med generell rikdom i samfunnet, s\u00e6rlig i Vesten. Etter hvert som industrilandene endret fra en kullbasert til en petroleumsbasert \u00f8konomi, ny transportteknologi, sammen med begynnelsen p\u00e5 informasjonstidsalderen, ^(\\[105\\]) f\u00f8rte til \u00f8kt globalisering. ^(\\[106\\]\\[107\\]) Utforskningen av verdensrommet n\u00e5dde ut over solsystemet i utviklingen av romfarten. DNA-strukturen, livets byggeklosser, ble oppdaget, ^(\\[108\\]) og menneskelig genom ble sekvensert, et betydelig gjennombrudd i forst\u00e5elsen av menneskelig biologi og behandlingen av sykdommer. ^(\\[109\\]) Lese- og skrivekyndighet verden over fortsatte gradvis \u00e5 \u00f8ke, mens andelen av verdens arbeidsstokk som det var behov for \u00e5 produsere mat fortsatte \u00e5 synke.\n\nTeknologier for innspilling av lyd og musikk, film, radio og fjernsynssendinger produserte et fokus p\u00e5 popul\u00e6rkultur og underholdning. I l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret p\u00e5 1900-tallet kom det en rask og intens bruk av personlige datamaskiner. Et globalt nettverk ble fremmet i form av Internett som f\u00f8rte til at mennesker over hele verden ble knyttet sammen, og en innsamling og generering av informasjon og kunnskap kom i gang som aldri tidligere hadde v\u00e6rt mulig, blant annet i form av Wikipedia, verdens st\u00f8rste leksikon. P\u00e5 dette viset gikk massemedia med envis-kommunikasjon til individuell og samtidig kollektiv kommunikasjon p\u00e5 et vis som har blitt karakterisert som en endring fra den fjerde til \u00abden femte sivilisasjon\u00bb. ^(\\[110\\])\n\n1900-tallet m\u00f8tte ogs\u00e5 utviklingen av menneskeskapte globale trusler, inkludert spredning av kjernev\u00e5pen til flere nasjoner, globale klimaendringer, ^(\\[111\\]\\[112\\]) enorm avskoging, overbefolkning, og nedgang i tradisjonelle globale energiressurser, s\u00e6rskilt fossilt brensel. ^(\\[113\\])\n\n\n\nEn visualisering av Internett, en kilde til informasjon og kommunikasjon\n\nDet 21. \u00e5rhundre, 2000-tallet, og er det f\u00f8rste \u00e5rhundre i det 3. millennium. Det har v\u00e6rt markert av \u00f8konomisk globalisering med en f\u00f8lgende risiko ved sammenkjedet \u00f8konomier, det vil si at alle lands \u00f8konomier har innvirkning p\u00e5 hverandre. For folk flest har det v\u00e6rt preget av en enorm ekspansjon i kommunikasjon med Internett og ikke minst med mobiltelefoner. Mange mennesker i den tredje verden har ikke tilgang til personlig datamaskin, men sv\u00e6rt mange har mobiltelefon. Ettersp\u00f8rsel og konkurranse for ressursene har steget grunn voksende befolkningstall og industrialisering, hovedsakelig i India, Kina, og Brasil. Det har f\u00f8rt til \u00f8kende niv\u00e5er av milj\u00f8\u00f8deleggelser og en stadig voksende trussel av global oppvarming. ^(\\[114\\]) Det har igjen sporet til utviklingen av alternative eller fornybare kilder p\u00e5 energi, blant annet solenergi og vindkraft, forslag for renere teknologier for fossilt brensel, og betydelig \u00f8kning i bruken av kjernekraft, men det sistnevnte fikk et tilbakeslag grunnet jordskjelvet ved T\u014dhoku 2011 som f\u00f8rte til stenging av atomanlegg. ^(\\[115\\]\\[116\\])\n\nEtter George W. Bushs presidentperiode var det amerikanske statsbudsjettet preget av underskudd som skadet den amerikanske \u00f8konomien. ^(\\[117\\]) Samtidig har Kina i \u00f8kende grad st\u00e5tt fram som den nye supermakten i l\u00f8pet av ti\u00e5ret. ^(\\[118\\]) I Europa var flere EU-stater preget av d\u00e5rlig \u00f8konomi, s\u00e6rlig Hellas, og krevde st\u00f8tte fra EU, grunnet den finansielle krisen p\u00e5 2000-tallet. Ogs\u00e5 andre land som Italia og Spania er fortsatt i faresonen. ^(\\[119\\])\n\n2. **^** Webster, H. (1921): *World history*. Boston: D.C. Heath. Side 27\n64. **^** Pater, W. (1873): Studies in the history of the renaissance. London: Macmillan and co.\n65. **^** Nunn, Nathan; Qian, Nancy (2010): \u00abThe Columbian Exchange: A History of Disease, Food, and Ideas\u00bb i: *Journal of Economic Perspectives* **24** (2), s. 163\u2013188.\n66. **^** Andrews IV, E. W. (1973): \u00abThe development of Maya civilization after the abandonment of the southern cities\u00bb i: Culbert, T. P. (red.): *The Classic Maya Collapse*, University of New Mexico Press, Albuquerque, s. 243\u2013265.\n119. **^** \u00abWorld Economic Outlook\u00bb (PDF). *International Monetary Fund*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "386eed46-8699-4a05-9a11-1a50833aa27a"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/HD_209458", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00322-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:56:01Z", "text": "**HD 209458** er en stjerne med tilsynelatende st\u00f8rrelsesklasse p\u00e5 8,24 i konstellasjonen Pegasus. Den er sv\u00e6rt lik solen v\u00e5r, og er klassifisert som en gul dverg (spektralklasse G0 V). Fordi den befinner seg i en avstand p\u00e5 rundt 150 lys\u00e5r unna, er den ikke synlig for det blotte \u00f8ye. Den er lett synlig gjennom gode kikkerter eller sm\u00e5 teleskoper.^(\\[1\\])\n\nI 1999 oppdaget to astronomiske team uavhengig av hverandre \u2013 det ene ved Gen\u00e8ve-observatoriet, Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics og Wise Observatory; det andre var California and Carnegie Planet Search, eksoplaneten HD 209458 b. Den ble oppdaget roterende rundt stjernen ved \u00e5 bruke dopplerspektroskopi. Observasjonene har bevist at atmosf\u00e6ren inneholder vanndamp.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd8f74b6-295b-45a4-9f80-fac9dd6dd694"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Rutland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00322-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:40:41Z", "text": "# Rutland\n\n**Rutland** er et grevskap i England. Det tilh\u00f8rer regionen \u00d8st-England, og grenser mot Leicestershire, Lincolnshire og Northamptonshire.\n\nDet er det minste tradisjonelle grevskap i England; i dag er City of London, som er mindre, ogs\u00e5 et grevskap. Den lengste distansen fra nord til s\u00f8r i Rutland er bare 29\u00a0km, mens det fra \u00f8st til vest er 27\u00a0km. Fordi det er s\u00e5 lite er ikke grevskapet delt inn i distrikter, og fungerer dermed som en enhetlig myndighet, samtidig som det er et seremonielt grevskap\n\nDe viktigste byene er administrasjonsbyen Oakham og Uppingham. Midt i Rutland ligger det store reservoaret Rutland Water, som er et viktig naturreservat. Det er et overvintringssted for villfugl, og parringssted for fiske\u00f8rn.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\ni *Domesday Book* ble den nordvestlige delen av grevskapet omtalt som distriktet Rutland i Nottinghamshire, mens den s\u00f8rlige delen var distriktet Wicelsea i Northamptonshire. F\u00f8rste gang Rutland nevnes som et eget grevskap er i 1159, men s\u00e5 sent som i det 14. \u00e5rhundre ble det fortsatt oftest regnet som et *soke*, en juridisk enhet p\u00e5 lavere niv\u00e5.\n\nI 1974 ble Rutland et distrikt i Leicestershire, men 1. april 1997 ble det p\u00e5 grunn av krav fra befolkningen gitt tilbake sin status som eget grevskap.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "74248f7b-39d9-4007-83d4-c8d6b5010509"}
+{"url": "http://www.mothugg.se/2010/05/29/varldens-rikaste-u-land/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00056-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:23Z", "text": "# Mothugg\n\n## Jungs, hier kommt der Masterplan\n\n# V\u00e4rldens rikaste U-land\n\n\n\nT\u00e5g p\u00e5 Oslo S.\n\n \nVad g\u00f6r norrm\u00e4nnen med alla sina petrokroner, egentligen? Uppenbarligen investerar de inte i infrastruktur.\n\nAtt tala om Norge som den sista sovjetstaten har fler bottnar \u00e4n **Bj\u00f6rn Rosengren** f\u00f6rmodligen anade n\u00e4r han myntade uttrycket. Fyra exempel p\u00e5 stagnation:\n\n - **Vattenledningar**: Folkhelseinstituttet varnar f\u00f6r att de d\u00e5liga vattenledningarna kan komma att orsaka sjukdomar. Av landets 47\u00a0000 kilometer vattenledningar lades 22 procent mellan 1941 och 1970, och uppgraderingen skulle ta 200 \u00e5r om den fortsatte i samma takt som i dag. Eftersom ledningarna ofta g\u00e5r i samma kulvertar som avlopp kan tryckfall leda till att kloak tr\u00e4nger in i dricksvattnet. Under det senaste \u00e5rtiondet har d\u00e5ligt dricksvatten orsakat flera sjukdomsutbrott. \u00c5r 2004 drabbades till exempel 2\u00a0500 bergensere av giardia.\n - **V\u00e4gar**: Till och med Albanien \u2013 ett popul\u00e4rt riktm\u00e4rke f\u00f6r skruttighet \u2013 har ett l\u00e4ngre och snabbare motorv\u00e4gsn\u00e4t \u00e4n Norge, som hamnar sist i en j\u00e4mf\u00f6relse av tolv europeiska l\u00e4nder. Visst, Norge \u00e4r ett avl\u00e5ngt, glesbefolkat land med h\u00f6ga fj\u00e4ll, men v\u00e4gn\u00e4tet har inte heller prioriterats politiskt.\n - **J\u00e4rnv\u00e4gar**: Med en snittfart p\u00e5 75 km/h (utan byte) hamnar Norge p\u00e5 tjugonde plats i en j\u00e4mf\u00f6relse \u00f6ver t\u00e5ghastigheten i 27 europeiska l\u00e4nder. Med byte blir hastigheten \u00e4n l\u00e4gre (53 km/h), liksom placeringen p\u00e5 tjugofemte plats, snabbare \u00e4n bara Turkiet och Albanien. Sverige ligger i samma j\u00e4mf\u00f6relse p\u00e5 femte plats, p\u00e5 132 respektive 126 km/h.\n - **Internet**: Tillsammans med Portugal, Schweiz och Spanien har Norge Europas dyraste bredband. Att vi som bor h\u00e4r betalar dyrt f\u00f6r l\u00e5g hastighet beror p\u00e5 att det saknas infrastrukturell konkurrens, eftersom Telenors konkurrenter har satsat p\u00e5 att k\u00f6pa sig tillg\u00e5ng genom Telenors n\u00e4t, ist\u00e4llet f\u00f6r att konkurrera med alternativ infrastruktur.\n\nR\u00e5dgivende ingeni\u00f8rers forening ber\u00e4knar att det skulle kosta 800 miljarder kroner \u2013 n\u00e4stan en hel norsk statsbudget \u2013 f\u00f6r att rusta upp offentliga byggnader, v\u00e4gar, j\u00e4rnv\u00e4gar, vatten- och avloppsn\u00e4t och annan infrastruktur. S\u00e5 hur kommer det sig att v\u00e4rldens rikaste (eller andra-tredje rikaste) land inte klarar av att underh\u00e5lla sin infrastruktur?\n\n> \"Det finnes flere forklaringer p\u00e5 at det politiske systemet svikter n\u00e5r det gjelder \u00e5 vedlikeholde det man har brukt milliarder p\u00e5 \u00e5 bygge. Ei forklaring er at politikere synes det er mer stas \u00e5 klippe snorer og legge ned grunnsteiner enn \u00e5 pusse opp. En annen at regnskapssystemet i det offentlige bruker det s\u00e5kalte kontantprinsippet, at alle utgifter kostnadsf\u00f8res det \u00e5ret de bevilges og dermed belaster det \u00e5rets budsjett tyngre enn det burde. Ingen av dem holder. *Den viktigste \u00e5rsaken er nok at b\u00e5de kommunestyrer, storting og regjering vil mer enn de egentlig har r\u00e5d til.* Hver ny reform koster varige, faste driftsutgifter. De eneste pengene det er mulig \u00e5 \u00abspare\u00bb for \u00e5 f\u00e5 plass til noe nytt, er vedlikeholdsutgiftene. Inntil forfallet blir s\u00e5 stort at katastrofen er n\u00e6r.\"\n\nKanske \u00e4r det just oljeboomen, k\u00e4nslan av att landet har hur god r\u00e5d som helst, som f\u00f6rklarar varf\u00f6r Norge inte f\u00f6rm\u00e5tt underh\u00e5lla och uppgradera infrastrukturen. Jag kilar ned till bokhandeln p\u00e5 Olaf Ryes plass f\u00f6r att se om de har **Simon S\u00e6tres** Petromania i hyllorna.\n\n\n\nThis entry was posted in Norge, Politik and tagged infrastruktur, Norge, olja on 29 May 2010 by Johan.\n\n## 23 thoughts on \"V\u00e4rldens rikaste U-land\"\n4. **hmm** 20 November 2010 at 14:37\n \n \u00e4ven deras eln\u00e4t h\u00f6r ihop med albaniens. De har samma system.\n\n5. **Knut Alfred Olaussen** 24 November 2012 at 01:04\n \n Haha\u2026 Dere svensker er s\u00e5 mosomme :)\n\n6. **billy** 24 November 2012 at 02:28\n \n Ja, dere svensker har dessverre rett i det meste som sies her. Men man kan heller ikke forvente mer med sosialister og sosialdemokrater ved roret. \u00d8konomi, investeringer og utvikling er liksom ikke sosialismen sterke side\u2026.\n\n7. **Tom Norsken** 24 November 2012 at 02:31\n \n Vi har jo penger til og gj\u00f8re det bedre :P noe dere ikke har :P v\u00e5rt n\u00e6rmeste U-Land er nabo land :P\n\n8. **Hans** 24 November 2012 at 02:57\n \n Hvis du er svenske som bor i Norge og ikke er forn\u00f8yd med landet er det fullt mulig \u00e5 flytte tilbake til Sverige. Jeg har selv bodd i Sverige i 5.5\u00e5r og tjener 1/3 bedre p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re samme jobb i Norge OG har mere penger til overs n\u00e5r faste utgifter er betalt.\n \n Jeg har ogs\u00e5 kj\u00f8rt MYE tog i Sverige helt fra Ljusdal til Oslo, mange ganger. Det som er synonymt hver eneste vinter er at de Svenske togene er forsinket. Spesielt om det er il\u00f8pet av de to f\u00f8rste ukene med ned mot 10 minus grader. S\u00e5 fort man kommer over grensen til Norge er det ingen tog som st\u00e5r stille pga av litt kulde. S\u00e5 132km/t i snitt kan du stappe opp der solen ikke skinner. Det gjelder i hvertfall ikke p\u00e5 de strekningene jeg brukte toget.\n\n9. **Bj\u00f8rn** 24 November 2012 at 04:26\n \n 4\\. Knut Alfred Olaussen\n \n Dette er ikke spesielt morsomt. Informasjon som fremkommer i dette blogginnlegget er reellt. Vi er verdens rikeste land, men har et infrastrukturelt etterslep p\u00e5 mellom 800.000.000 og 1.000.000.000 kroner. Jeg har hatt to barn i den \"moderne\" norske skolen, en bestemor i den \"moderne\" norske eldreomsorgen og tidligere i h\u00f8st d\u00f8de min mor under ubeskrivelig uverdige forhold i det \"moderne\" norske helsevesenet.\n \n 7\\. Tom Norsken\n \n Hva hjelper det n\u00e5r motviljen til \u00e5 gj\u00f8re noe er helt frav\u00e6rende. For en norsk politiker er det bedre om du d\u00f8r av guardia enn \u00e5 reparere r\u00f8r.\n \n 8\\. Hans\n \n Du leser ikke norske aviser du? Toget har en tradisjon for \u00e5 stanse i Oslo-tunnellen fordi det regner ute, noe som \u00f8delegger for signalene. Jeg tok toget senest p\u00e5 onsdag, fra Lillestr\u00f8m til Oslo. Det vil si, jeg tok buss, for det var linjefeil p\u00e5 Str\u00f8mmen. Det er bare idioter som baserer sin verdensoppfatning p\u00e5 sine egne, snevre opplevelser.\n \n \u2013\n Norge er et land med narsissistiske fascister hvis eneste argumenter er at dissidenter b\u00f8r flytte. Det g\u00e5r nedenom og hjem med veier, skoler, helseomsorgen, eldreomsorgen og alt annet som blir styrt av ubeskrivelig inkompetente politikere. Disse politikerne f\u00f8ler det som sin hovedoppgave \u00e5 gj\u00f8re hele verden forn\u00f8yd med Norge, men overser sine egne innbyggeres behov. De legger ned lokalsykehus i Norge, og bygger lokalsykehus i Polen. De bruker milliarder av kroner p\u00e5 \u00e5 utsette trehogst i to \u00e5r i Indonesia.\n \n Norge kan i dag best sammenlignes med en moderne utgave av Weimar-republikken. Det er feelgood som gjelder, og til det trengs det ikke mer enn en Pizza Grandiosa og Paradise hotel.\n \n Det eneste som er mer galskap enn norske politikeres styring er \u00e5 st\u00f8tte galskapen de bedriver. Og verre skal det bli, ettersom skolen slipper ut dummere og dummere mennesker hvert \u00e5r.\n\n10. **Hege** 24 November 2012 at 11:12\n \n Dessverre s\u00e5 er dette fakta\\! Bare noen ihuga r\u00f8dgr\u00f8nne som ikke har f\u00e5tt med seg at jens rett og slett raserer. Den flotte flinke statsministeren v\u00e5r\u2026.gulp\u2026..Verdens rikeste u-land\u2026godt sagt\\!\n\n11. **Sara** 24 November 2012 at 12:43\n \n Billy, genom Sveriges historia har vi n\u00e4stan bara haft socialister vid makten och det har varken p\u00e5verkat infrastruktur eller annan utveckling. Bara ett liten notis\u2026.\n\n12. **Elisabeth** 24 November 2012 at 12:47\n \n 9\\. Bj\u00f8rn: \n Helt enig. \n Spesielt i at reaksjonen til flere her er \"Dere svensker\u2026\\[insert blah blah\\]\" S\u00e5 fordi en fyr er fra Sverige, skal han ikke p\u00e5pekte fakta? \n Det er FLAUT \u00e5 se p\u00e5 den norske infrastrukturen kontra den svenske (E4 gjennom Sverige er et genialt eksempel p\u00e5 billig, kjapp og flott l\u00f8sning som Norge aldri kan f\u00e5 til fordi det koster for lite..). De som skryter av at l\u00f8nningene er s\u00e5 h\u00f8ye her i Norge at svenskene kan g\u00e5 hjem og vogge, har \u00e5penbart ikke skj\u00f8nt poenget. Vi trenger jo ekstra penger for \u00e5 betale bompenger og merutgifter p\u00e5 reparasjon p\u00e5 bilen som \u00f8delegges p\u00e5 norske veier.. :)\n\n13. **gonjar** 24 November 2012 at 14:03\n \n jaja ,men sas har ni kj\u00f8rt \u00e5t skogen\n\n14. **Laila** 24 November 2012 at 17:14\n \n D\u00e5rlige r\u00f8r var vel ikke \u00e5rsaken til Giardia i Bergen??? \n Ellers er jeg enig i at det brukes or lite penger p\u00e5 vei og jernbane her til lands.\n\n15. **Max** 24 November 2012 at 17:54\n \n Norge er et av de mest kuperte landene i Europa. Utfordringene er da auromatisk st\u00f8rre enn i flate Sverige. Veger og jernbane b\u00e6rer preg av dette. Samtidig er vi i Norge \"best i verden\" s\u00e5 vi trenger ikke l\u00e6re av andre og i alkefall ikke av Sverige\\!\n \n Vannledningene er en \"statshemmelighet\". At f.eks. Larvik har flest meter asbestr\u00f8r pr innbygger snakker vi ikke om. Mem mange av oss har mistet p\u00e5r\u00f8rende pga kreft.\n \n Telenor er ren politikk. Du har rett. Pubktum.\n\n16. **Finnskoging** 24 November 2012 at 20:00\n \n Max \\! Du f\u00e5r ikke kreft av asbest vannr\u00f8r .\n \n Leser at mange \"Nordbaggar\" f\u00f8ler seg tr\u00e5kket p\u00e5 , men dessverre har denne Svensken rett .\n \n familie bes\u00f8k til Bergen med bil fra Finnskogen tar 11 timer med en gjenomsnitthastighet p\u00e5 64km timen. Finnskogen / Malm\u00f6 derimot ca samme avstand 6,5 timer. (malm\u00f6 er 60km lengere \u00e5 kj\u00f8re)\n \n Fy skamme seg Norge \\!\\!\n\n17. **Anya** 24 November 2012 at 22:21\n \n Selv en blind passasjer (ikke orddelingsfeil) merker n\u00e5r han kommer til Sverige \u2013 og det langs hele grenselinjen\\! Helt plutselig blir veien mye bedre, og hastigheten er h\u00f8yere.\n \n Det er noe som heter \u00e5 spare seg til fant. Det er hva som skjer i Norge. Vi f\u00e5r enorme etterslep det snart ikke er mulig \u00e5 ta igjen. Ikke bare kollektivtrafikk/veier/ledningsnett, men ogs\u00e5 skoler og kirker forfaller (jeg er ikke religi\u00f8s, men hvorfor la kirkene falle ned?).\n \n At noen kan la seg provosere av at svensker skriver dette, er fullstendig latterlig. Vi nordmenn skal jo helst ikke kritisere systemet, for da er vi farlige for nasjonen, s\u00e5 det er bra at verden utenfor ser hvilken enorm dobbeltmoral som hersker her i landet. Vi er verdens beste p\u00e5 ditt og datt; i alle fall er det hva som fortelles i verden.\n \n Virkeligheten er en helt annen, og det begynner nok \u00e5 n\u00e6rme seg 500.000 nordmenn som bitterlig p\u00e5 kroppen har f\u00e5tt erfare dobbeltmoralen i v\u00e5rt styresett. (Da tenker jeg f\u00f8rst og fremst p\u00e5 offentlige overgrep, noe glansbildenasjonen Norge mange ganger er kritisert for i menneskerettighetsdomstolen\\!)\n\n18. **Sille** 25 November 2012 at 02:07\n \n S\u00e5nn blir det n\u00e5r de norske politikere er mest opptatt av \u00e5 dele ut lederstillinger og h\u00f8ye l\u00f8nninger til sine venner og familiemedlemmer. Vi ender opp med statlige bedrifter dynget ned med overbetalte inkompetente \"konsulenter\" og 3 \u2013 4 mellomledere for hver produserende ansatt, og en altfor stor del av ethvert drifts- og vedlikeholdsbudsjett blir borte i administrasjonen. Og n\u00e5r man i tillegg tar den store andelen av befolkningen som g\u00e5r p\u00e5 trygd i stedet for \u00e5 jobbe, s\u00e5 ser det ikke s\u00e6rlig lyst ut. Norge kommer til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en skikkelig \u00f8konomisk smell om f\u00e5 \u00e5r.\n\n19. **Inge** 25 November 2012 at 09:55\n \n Desverre er dette som svenskene skriver helt korrekt. Tror ikke det finnes et land i verden som disponerer pengene sine d\u00e5rligere. Vi sparer oss til fant og etterslepet p\u00e5 vedlikehold blir snart umulig \u00e5 ta igjen. Det er bare bra med kritikk fra utlandet, for den er fortjent.\n\n20. **Helly** 25 November 2012 at 12:32\n \n Han har helt rett, svensken. N\u00e5r det gjelder veier, s\u00e5 makter \"u-landet\" Sverige \u00e5 bygge milevis med nye veier UTEN at disse m\u00e5 bompengefinansieres. Det er s\u00e5 til de grader tannl\u00f8st av de norske politikerne \u2013 spesielt SP, SV og AP politiker \u2013 \u00e5 ikke kjempe mer mot de som sitter p\u00e5 pengesekken n\u00e5r det kommer til veibygging. \"Vi skulle gjerne hatt en ny veistubb her.\" \"Ja, det kan dere f\u00e5, men da m\u00e5 over 50% finansieres med bompenger.\" \"Ok\", sier da lokalpolitikerne. Noen politikere har sagt at vi kan ikke bruke s\u00e5 mye penger p\u00e5 vei, for da er det en risiko for at vi f\u00e5r inflasjon i landet. Men hva med \u00e5 f\u00e5 f.eks tyskerne hit til \u00e5 bygge vei? (De har jo vist tidligere i historien at de kan \u00e5 bygge vei, og noen sier s\u00e5gar at det var synd at de ikke ble noen \u00e5r lengre enn til 1945 for da hadde vi hatt motorvei fra Oslo til Bod\u00f8) P\u00e5 den m\u00e5ten g\u00e5r vel pengen ut av landet og vi risikerer ikke inflasjon. Har jeg rett, eller er jeg p\u00e5 villspor her? Jeg har mange ganger kj\u00f8rt strekninger som Oslo \u2013 Bod\u00f8, og p\u00e5 store deler av denne strekningen er det plass i massevis til \u00e5 bygge vei. En skikkelig vei. Men i stedet flikkes det p\u00e5 det gamle, ny asfalt legges opp\u00e5 humpete og tele\u00f8delagt underlag som gj\u00f8r at veien er like d\u00e5rlig og humpete allerede \u00e5ret etter. I tillegg er E6 mange steder s\u00e5 smal, at jeg med lastebil ligger med h\u00f8yre hjulsett p\u00e5 kantlinja og det venstre p\u00e5 midtlinja \u2013 som for\u00f8vrig noen idioter har funnet ut at den m\u00e5 vi gj\u00f8re om til rumlefelt. Nei, den norske infrastrukturen er h\u00e5pl\u00f8s d\u00e5rlig, og det samme m\u00e5 dessverre ogs\u00e5 sies om de politikerne vi har som bestemmer at s\u00e5nn blir det ogs\u00e5 fremover.\n\n21. **Rolf Schou** 25 November 2012 at 15:08\n \n Norge som oppf\u00f8rer seg som en bevisstl\u00f8s og kriminell stat, ja det vil jeg v\u00e6re helt enig i, ut fra egen dyr kj\u00f8pt erfaring. Denne staten, f\u00e5r gjort mye horribelt vanvidd, ved \u00e5 misbruke kapital fra olje og gass innkomster. Dertil har de kynisk og beregnende byttet ut mange liv i olje og gass industrien, samt industrien for\u00f8vrig. Stille og rolig slik at ingen skal f\u00e5 vite hva som foreg\u00e5r, bare det blir mange penger av det. Bak den enkeltes uinnviddes rygg, har mange blitt forgiftet ute i Nordsj\u00f8en, av kvikks\u00f8lv, bly, dioksiner, pcb, PAH, H2S, bensen, toelen, xylen og mange andre giftige forbindelser og grunnstoffer. Dette var bi produkter i gass og olje, som lekket ut fra anleggene fra plattformene, under h\u00f8y temperatur. Mange av mine forhenv\u00e6rende kolleger fra denne industrien ligger i dag bort etter p\u00e5 kirkeg\u00e5rdene. selv er jeg sammen med mange andre forgiftning invalidisert. Ca. 1500 til 2000 mennesker regner Arbeidskaddes landsforbund her i Norge med har blitt kunder av begravelse byr\u00e5ene. Vi har des verre veldig mange klippe kort stemmegivere med arbeiderpartiets logo p\u00e5 klippekort tanga her i Norge. Jeg vet ikke hva de tenker, hvis de gj\u00f8r det da.\n\n22. **Rune** 25 November 2012 at 15:35\n \n http://www.bedrevei.no/ tror jeg er et bra sted \u00e5 starte. Vi velgere m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 holde udugelige politikere unna stat\\&styring.\n\n23. **Freddy Stangnes** 26 November 2012 at 23:57\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f51e9709-4a31-4c28-b214-ff518e69b58c"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g150801-d289318-Reviews-Paulina_Youth_Hostel-Oaxaca_Southern_Mexico.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00056-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T22:04:48Z", "text": "Beliggenhet: Mexico \\> Southern Mexico \\> Oaxaca \\> Oaxaca\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 153\u00a0kr - 216\u00a0kr \n\nAntall rom: 23\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med HostelWorld, Booking.com, Priceline, Odigeo og HostelBookers slik at du trygt kan bestille fra Paulina Youth Hostel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc3eb4ba-ccd4-453f-8011-a6463bef8b65"}
+{"url": "http://skjerioslo.dittoslo.no/gjoere-og-oppleve/oeyhopping-i-oslofjorden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00056-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:34Z", "text": "# \u00d8yhopping i Oslofjorden\n\nSkrevet av Journalist email@example.com\n\n - \u00d8yfergene g\u00e5r fra Vippetangen med hyppige avganger hver dag hele sommeren. Arkivfoto.\n\nNei, det er ikke tiltak \u00e5 komme seg ut p\u00e5 \u00f8yene i Oslofjorden. Det er bare \u00e5 hoppe p\u00e5 b\u00e5ten, det.\n\n \n**OSLOFJORDEN/VIPPETANGEN:**\u00a0P\u00e5 lange varme sommerdager n\u00e5r Oslo bader i sol er det godt \u00e5 komme seg ut av byens klamme gater og hoppe i havet. P\u00e5 Vippetangen ligger \u00f8yfergene som har hyppige avganger hver dag hele sommeren. \n\nDet er fort gjort \u00e5 glemme at \u00f8yb\u00e5tene er en del av kollektivsystemet i Oslo. S\u00e5 dersom du har ukeskort, m\u00e5nedskort, dagsbillett eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, er det bare \u00e5 hoppe p\u00e5 \u00f8yb\u00e5tene med samme billett.\n\nMan kan ogs\u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt \u00d8ybillett p\u00e5 billettautomatene p\u00e5 Vippetangen brygge. Denne billetten gjelder hele resten av dagen p\u00e5 fergene til og fra Vippetangen. Returbillett er alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendig.\n\nOm du ikke vil tilbringe dagen p\u00e5 en \u00f8y, hva med \u00e5 kose seg i parken?\n\nEller kanskje utforske en av byens mange perler? \n \nBlir det for varmt kan du nyte en duggfrisk p\u00e5 en av byens mange uteserveringer. \n \n**Klikk p\u00e5 bildene for detaljert informasjon om \u00f8yene.**\n\n#### Hoved\u00f8ya\n\nHoved\u00f8ya Hoved\u00f8ya 1\n\n0150 Oslo\n\n## Hoved\u00f8ya\n\n\n\nHoved\u00f8ya er kanskje den mest popul\u00e6re \u00f8ya i Oslofjorden. \u00d8ya har mye \u00e5 by p\u00e5, alt fra klosterruiner og rik historie til gressletter egnet for ballspill og barnevennlige strender. Tvers over \u00f8ya fra kaia ligger en av Oslos fineste sandstrender, og det er satt opp flere offentlige toaletter i kort n\u00e6rhet til stranden. \u00d8ya har ogs\u00e5 fin utsikt til byen der man kan nyte freden i fjorden og tenke p\u00e5 alle de svette arbeiderne som sliter i sommervarmen p\u00e5 fastlandet mens man selv nyter et forfriskende bad eller en leskende drink.\n\n## Bleik\u00f8ya\n\n\n\nBleik\u00f8ya er en hyggelig liten \u00f8y (125 dekar) som ligger mellom Hoved\u00f8ya og Sjurs\u00f8ya. P\u00e5 \u00f8ya er det omtrent 90 sm\u00e5 hytter. Frem til hytte byggingen var Bleik\u00f8ya et popul\u00e6rt utfartssted, men fra da av har antallet dagsbes\u00f8kende v\u00e6rt lite. \u00d8ya er nok best egnet for de som allerede har hytte der, da det er lite omr\u00e5de utover hyttebebyggelsen \u00e5 benytte seg av. \nVellets hus p\u00e5 \u00f8ya leier ut til selskaper og holder \u00e5pen kiosk p\u00e5 l\u00f8rdager/s\u00f8ndager etter behov. Ved hovedhuset finner man ogs\u00e5 vannposter.\n\n#### Gressholmen\n\n## Gressholmen\n\n\n\nGressholmen er en av de vakreste \u00f8yene i fjorden. Med barnevennlige strender og \u00e5pen servering alle dager hele sommeren, er dette en \u00f8y som passer for alle. S\u00f8rsiden av \u00f8ya er noe kupert med kriker og kroker egnet for bading. Dette omr\u00e5det benyttes av naturister. \nGressholmen var tidligere kjent for alle kaninene som florerte p\u00e5 \u00f8ya, men disse er n\u00e5 utryddet da deres beitesett skadet den vernede floraen. Til gjengjeld er det mange gjess p\u00e5 \u00f8ya og dermed ogs\u00e5 mye m\u00f8kk. \nDet finnes toaletter for bes\u00f8kende p\u00e5 \u00f8ya.\n\n\n\nLind\u00f8ya er en av de koselige og skjermede hytte\u00f8yene i Oslofjorden som er verdt et bes\u00f8k.\n\n#### Nakholmen\n## Nakholmen\n\n\n\n#### Lang\u00f8yene\n\n## Lang\u00f8yene\n\n\n\nLengst unna Vippetangen og inn i Nesodden kommune ligger Lang\u00f8yene. Dette er en \u00f8y med gode bademuligheter og en stor gresslette som innbyr til slaraffenliv, ballspill (to fotballbaner og tre sandvolleyballbaner), tilstelninger og arrangementer. \nTil forskjell fra de andre \u00f8yene er det lov \u00e5 telte i inntil to d\u00f8gn p\u00e5 Lang\u00f8yene. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re lenger, m\u00e5 man ha tillatelse fra Friluftsetatens representant p\u00e5 \u00f8ya. Det er mulig \u00e5 legge til med fritidsb\u00e5t, enten ved de anlagte bryggene p\u00e5 nord- og vestsiden p\u00e5 \u00f8ya. Ellers er ogs\u00e5 vika p\u00e5 nordsiden en fin ankringsplass.\n\n\u00a0\n### L\u00f8rdag p\u00e5 \u00d8yafestivalen 2014\n\n\n\n### Fredag p\u00e5 \u00d8yafestivalen 2014\n\n\n\n### Torsdag p\u00e5 \u00d8yafestivalen 2014\n\n\n\n### Onsdag p\u00e5 \u00d8yafestivalen 2014\n\n\n\n### \u00d8ya 2014 rigges til festival\n\n\n\n### Lille Herbern: Idyll med havsmak\n\n\n\n### Bildeserie: Over Oslo fredag\n\n\n\n### BILDESERIE: Aladdin i Frognerparken\n\n\n\n### Bernhoft - Sentrum Scene 15.05.2014\n\n\n\n### Hva er egentlig Hitchhiker p\u00e5 Mathallen?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f283a9f1-b59b-41e5-9600-5b388676b9ea"}
+{"url": "http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/fin/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/arbeid-trygger-velferden.html?id=714178", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00305-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:13Z", "text": "# Arbeid trygger velferden\n\n**- Norge er et rikt samfunn med gode offentlige velferdsordninger. Vi kan v\u00e6re stolte av v\u00e5r evne til \u00e5 kombinere h\u00f8y velstand og sm\u00e5 forskjeller, sier finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen. Framover vil vi likevel bli stilt overfor betydelige utfordringer. \u00d8kt levealder vil utfordre b\u00e6rekraften i v\u00e5re offentlige finanser hvis ikke ogs\u00e5 avgangsalderen fra arbeidslivet \u00f8ker. Det viser Perspektivmeldingen 2013 som Regjeringen presenterte i dag.**\n\n\\- Hovedbudskapet i Perspektivmeldingen 2013 er enkelt, men viktig: Det er arbeid som trygger velferden v\u00e5r, ogs\u00e5 i framtida. Derfor er arbeidslinja en b\u00e6rebjelke i Regjeringens politikk, sier finansminister Johnsen.\n\nPerspektivmeldingen 2013 peker p\u00e5 noen langsiktige utfordringer og valgmuligheter for norsk \u00f8konomi. Den presenterer og dr\u00f8fter viktige utviklingstrekk i det norske samfunnet og i norsk og internasjonal \u00f8konomi fram mot 2060 med vekt p\u00e5 b\u00e6rekraften i velferdsordningene.\n\n\\- Norge har et h\u00f8yt inntektsniv\u00e5, og vi kommer godt ut p\u00e5 internasjonale m\u00e5linger av livskvalitet. Velstanden er jevnere fordelt og inntektsforskjeller g\u00e5r mindre i arv enn i de fleste andre land. Vi har omfattende offentlige velferdsordninger og solide statsfinanser. Kombinasjonen av god vekstevne, jevn fordeling og gode velferdsordninger er trekk ved v\u00e5r samfunnsmodell som vi er stolte av. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 sikre alle lik tilgang til grunnleggende velferdstjenester, sier finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen.\n\nEt lite land som Norge har spesielt stort utbytte av den arbeidsdelingen internasjonal handel gir mulighet for. Norge ville aldri n\u00e5dd dagens velstandsniv\u00e5 uten handel og \u00f8konomiske forbindelser med andre land. De siste 10-15 \u00e5rene har det \u00f8konomiske samkvemmet mellom land \u00f8kt kraftig. Kina og India er blitt gradvis mer integrert i verdens\u00f8konomien. Den sterke veksten i Kina og andre framvoksende \u00f8konomier har f\u00f8rt til at hundrevis av millioner mennesker har bedret sin levestandard. Samtidig har klimautfordringene \u00f8kt. En l\u00f8sning p\u00e5 klimautfordringene krever at alle store utslippsland innf\u00f8rer tilstrekkelige virkemidler p\u00e5peker meldingen.\n\nVeksten i Kina og andre framvoksende \u00f8konomier har ogs\u00e5 l\u00f8ftet aktiviteten i verdens\u00f8konomien. S\u00e6rlig har dette v\u00e6rt tydelig under og etter den internasjonale finanskrisen. For Norges del har dette betydd tilgang p\u00e5 rimelige importvarer fra disse landene, samtidig som prisene p\u00e5 v\u00e5re eksportvarer har holdt seg oppe. Men vi kan ikke ta for gitt at dette gunstige bytteforholdet opprettholdes.\n\n\\- S\u00e5rbarheten for fall i eksportprisene understreker betydningen av produksjonsvekst, god omstillingsevne og at vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te uventede hendelser utenfra. V\u00e5rt rammeverk for den \u00f8konomiske politikken legger et viktig grunnlag for \u00e5 kunne m\u00f8te disse utfordringene. Statens pensjonsfond utland, handlingsregelen, trygge banker, en pengepolitikk for lav inflasjon og stabil produksjon og sysselsetting og v\u00e5rt inntektspolitiske samarbeid er grunnleggende byggeklosser i dette rammeverket, understreker finansminister Johnsen.\n\nMens v\u00e5r \u00f8konomi de siste ti\u00e5rene har f\u00e5tt betydelig drahjelp fra olje- og gassvirksomheten, vil ettersp\u00f8rselen fra denne n\u00e6ringen etter hvert avta. Ogs\u00e5 tilf\u00f8rslene fra oljevirksomheten til Statens pensjonsfond utland vil etter hvert g\u00e5 ned, mens andelen eldre i befolkningen vil stige.\n\n\\- \u00d8kt levealder er et tegn p\u00e5 et godt samfunn, men utfordrer samtidig b\u00e6rekraften i offentlige budsjetter dersom ikke ogs\u00e5 arbeidsinnsatsen over livsl\u00f8pet \u00f8ker. Det skyldes at barn, ungdom og eldre i gjennomsnitt mottar mer fra fellesskapet enn de betaler inn, mens velferdsordningene i all hovedsak finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder. Kontrakten mellom generasjonene kan bli satt p\u00e5 pr\u00f8ve, sier finansminister Johnsen.\n\nAnalysene i perspektivmeldingen viser at det over tid kan oppst\u00e5 et betydelig behov for inndekning i offentlige budsjetter. Selv om avkastningen av pensjonsfondet gir et viktig bidrag til \u00e5 finansiere offentlige utgifter, er fondet langt fra stort nok til \u00e5 l\u00f8se utfordringene fra en aldrende befolkning. Dersom vi videref\u00f8rer dagens arbeidsm\u00f8nster og velferdsordninger, m\u00e5 vi \u00f8ke inntektene p\u00e5 offentlige budsjetter eller kutte i andre utgifter.\n\n\u00ad\u00ad- I meldingen ansl\u00e5s inndekningsbehovet \u00e5 tilsvare om lag 6 prosent av verdiskapingen i fastlands\u00f8konomien fram mot 2060. Oversatt til dagens forhold tilsvarer dette om lag 140 milliarder kroner, eller nesten hele budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet. Vi m\u00e5 ikke la oss blende av gode offentlige finanser i dag og de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Noen \u00e5r lenger fram i tid kan ogs\u00e5 vi st\u00e5 overfor store budsjettutfordringer, sier finansminister\u00a0Johnsen.\n\nPerspektivmeldingen 2013 viser at det beste svaret p\u00e5 dette er \u00e5 \u00f8ke arbeidstilbudet. Det er ikke oljen, men v\u00e5r felles arbeidsinnsats som er grunnlaget for velferden. Over tid vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 videref\u00f8re et velferdssamfunn der stadig flere mottar mer fra fellesskapet enn de bidrar med. N\u00e5r vi lever lenger, er det n\u00e6rliggende at vi ogs\u00e5 jobber lenger. I tillegg m\u00e5 vi som er i arbeid kanskje jobbe noe mer, selv om et lengre arbeidsliv nok er viktigere enn lengre arbeidsdager. Det er ogs\u00e5 viktig at vi lykkes med \u00e5 skape et inkluderende arbeidsliv og begrense andelen som ikke jobber p\u00e5 grunn av uf\u00f8rhet og sykdom. \u00c5 delta i arbeidslivet gir ogs\u00e5 den enkelte trygghet og \u00f8konomisk selvstendighet. Ingenting betyr mer for \u00e5 motvirke fattigdom enn arbeid.\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20c47749-c37b-45a3-8972-f4d59ca46d54"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/england/dudley/29697/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00267-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:24:43Z", "text": "## Om **Quality Hotel**\n\nSoverommene i Quality Hotel Dudley er romslige, moderne og alle tilbyr utmerkede fasiliteter til gjester. Skulle du trenge hjelp med rommet ditt, eller faktisk andre aspekter av ditt opphold, kan du ringe ned til resepsjonen personale som vil gjerne hjelpe. \n \nGjestene vil bli overrasket over \u00e5 finne hvor mye det er \u00e5 se og gj\u00f8re i Dudley - fra grave omr\u00e5dets rike kulturminne til pr\u00f8vetaking det beste i Black Country mat og drikke du vil aldri mangle ting \u00e5 gj\u00f8re. The Black Country Living Museum og Dudley Zoo og slottet ligger i gangavstand med rabatterte billetter i resepsjonen. \n \nDu kan slappe av i salongen Bar, med sin moderne stil og vennlig atmosf\u00e6re. Sky Sports viser hele tiden. Kveldsm\u00e5ltider kan tas fra The Lounge Bar-menyen eller konservatoriet resturants omfattende menyen. \n \nHotellet tilbyr ni m\u00f8terom til enhver anledning \n \nYtterligere fasiliteter p\u00e5 Quality Hotel Dudley omfatte - \n \n\u2022 Gratis Full engelsk og kontinental frokost \n\u2022 Gratis WiFi i alle fellesomr\u00e5der \n\u2022 Guest Bruk Kopier Machine (belastet) \n\u2022 Innvendig Korridorer \n\u2022 I-Room Desk \n\u2022 Guest Bruk Faksmaskintrekk \n\u2022 Hair Dryer \n\u2022 Iron & strykebrett \n\u2022 V-utstyr \n \nDet er gratis rikelig parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "305650af-98b3-4e36-8513-6fc540640c7c"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Polens_nasjonalbank", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00119-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:39:06Z", "text": "**Polens nasjonalbank** (pl: *Narodowy Bank Polski*) er sentralbanken i Polen. Den ble etablert i 1945.\n\nDen f\u00f8rste sentralbanken i Polen, *Polska Krajowa Kasa Po\u017cyczkowa*, ble grunnlagt av tyske myndigheter i 1916^(\\[1\\]) og eksisterte til 1924. Men i sine tidlige \u00e5r som suveren stat slet Polen med hyperinflasjon og \u00f8konomisk kaos.^(\\[2\\]) P\u00e5 grunn av dette vedtok Sejmen (underhuset) en valutareform i januar 1924, som innebar opprettelsen av en ny sentralbank, \u00abBank Polski\u00bb, som ble opprettet ved lov 20. januar 1924, og var i drift fra 24. april samme \u00e5r. Bl.a. ble den tidligere polske marken erstattet av zlotyen. Etableringen av Bank Polski ble annonsert allerede i desember 1918. Navnet var hentet fra den institusjonen som styrte valutaen og \u00f8konomien i landet en kort periode fra 1828. Annonseringen av overgangen fra Mark til Zloty ble ogs\u00e5 annonsert tidlig; februar 1919. Etableringen av ny sentralbank og ny valuta ble aktualisert i midten av 1923, da hyperinflasjonen rammet Polen. Inflasjonen \u00f8kte til 150% pr m\u00e5ned.\n\nPolitikeren og \u00f8konomen W\u0142adys\u0142aw Grabski ble i desember 1923 valgt som b\u00e5de statsminister og finansminister, og regnes som mannen bak b\u00e5de innf\u00f8ringen av Zloty og den nye sentralbanken.\n\nMen siden inflasjonen l\u00e5 p\u00e5 150% pr m\u00e5ned, ble de to lovene om sentralbank og ny valuta vedtatt i januar 1924, og den senere presidenten i Polen, Stanis\u0142aw Karpi\u0144ski ble valgt til \u00e5 lede sentralbankens styre, som bestod av 5 personer. Reformene var i starten vellykket, men \u00f8konomien fikk en ny knekk i perioden 1924-26. Til slutt fikk Polen stabilsert Zlotyen ved hjelp av utenlandske l\u00e5n i 1927, og var relativt stabil fram til 2. verdenskrig.\n\nI 1945 startet dagens sentralbank sin drift, som en statseid bank underlagt Finansdepartementet. Banken hentet b\u00e5de ansatte og prinsipper fra den tidligere sentralbanken, Bank Polski. Selv om planen var at den nye sentralbanken skulle v\u00e6re en *issuing bank*, ble den snart en sentral brikke i den polske plan\u00f8konomien, med ansvar ogs\u00e5 for alle utl\u00e5n og innskudd. Den ble snart en *monobank* med monopol p\u00e5 alle banktjenester. Banken ble ogs\u00e5 en politisk styrt bank, der ogs\u00e5 zlotyen ble en ren nasjonal valuta, som ikke kunne veksles inn i utenlandsk valuta. P\u00e5 grunn av varemangel ble valutaen ogs\u00e5 lite brukt.\n\nF\u00f8rst p\u00e5 slutten av 1980-tallet fikk zlotyen tilbake sin status og verdi tilbake i st\u00f8rre grad. Det ble gjennomf\u00f8rt reformer som bidro til \u00e5 sikre at zlotyen kunne fungere som nasjonal valuta, og sentralbanken fikk i oppgave \u00e5 sikre dens verdi. Men, fortsatt var det mye utenlandsk valuta i oml\u00f8p i Polen, og p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet utgjorde zlotyen bare 25% av all valuta. Denne skjevheten ble rettet opp i, men da prisene p\u00e5 varer gikk over til \u00e5 bli markedsstyrt, samtidig som Polen slet med h\u00f8y utenlandsgjeld, \u00f8kte inflasjonen veldig, og toppet seg i 1989 med over 55% inflasjon i oktober, og 585% inflasjon for hele \u00e5ret.^(\\[3\\])\n\nPolen fikk snart redusert inflasjonen, og innf\u00f8ringen av en delvis valutakonvertibilitet gjorde at zlotyen ble en mer reell valuta. I 1995 ble zlotyen renominert, ved at \u00ab4 nuller ble fjernet\u00bb. Etter dette ble verdsettingen av zlotyen overlatt til valutamarkedet, og den fikk full valutakonvertibilitet.\n\nI 1997 fikk Polen ny grunnlov, der sentralbanken fikk en viktigere rolle, ved at ansvaret for landets pengepolitikk.\n\n## M\u00e5lsettinger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI dag er Polen medlem av EU, og er dermed ogs\u00e5 sentralbanken medlem av ESSB \u2013 Det europeiske systemet av sentralbanker og Eurosamarbeidet. P\u00e5 denne m\u00e5ten har banken innflytelse p\u00e5 pengepolitikken og den \u00f8konomiske politikken b\u00e5de i Polen og i EU.\n\nHovedstyringsm\u00e5let i EU, og dermed ogs\u00e5 Polen, er lav og stabil inflasjon p\u00e5 ca. 2% i \u00e5ret. Polen har inflasjonsm\u00e5l p\u00e5 2,5% +/- 1%.^(\\[4\\])\n\n## Sentralbanksjef\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSentralbanksjef er pr mai 2014 Marek Belka, han overtok stillingen 11. juni 2010 etter S\u0142awomir Skrzypek, som hadde sittet siden januar 2007.^(\\[5\\]) Skrzypek d\u00f8de i Smolensk-ulykken den 10. april 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f6894be-6303-4601-994a-1b5c43148ca5"}
+{"url": "http://rullerusk.wordpress.com/2011/04/15/hurrafredag-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00119-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:31Z", "text": "\n\n## Hverdagsrusk\n\nfredag, april 15, 2011\n\n# hurrafredag\n\nBy Rullerusk\n\nI morges fikk jeg ikke nettradioen til NRK til \u00e5 funke. S\u00e5 istedenfor \u00e5 starte dagen med Nyhetsmorgen p\u00e5 P2 som vanlig ble det Cat Stevens som akkompagnerte havregr\u00f8tspising og avislesing, og det finnes defintivt verre m\u00e5ter \u00e5 starte dagen p\u00e5.\n\nDenne helga blir litt roligere enn den forrige, men like fullt tror jeg det blir veldig fint. I dag blir det hjemmekveld med kj\u00e6resten hvor vi har planer om \u00e5 se filmklassikeren \u00abThe Graduate\u00bb, eller \u00abManndomspr\u00f8ven\u00bb som den heter p\u00e5 norsk, filmen der Anne Bancroft forf\u00f8rte Dustin Hoffman og gjorde \u00abMrs. Robinson\u00bb til et begrep.\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag fortsetter f\u00f8dselsdagsrushet som er i disse dager og vi skal rekke innom to bursdagsfester p\u00e5 samme kveld. Hurra for kake\\! Ellers begynte jeg b\u00e5de p\u00e5 et nytt strikkeprosjekt og en ny bok i g\u00e5r (Hjulskift av Vigdis Hjorth) og har tenkt til \u00e5 bruke en del tid p\u00e5 \u00e5 kose meg med begge deler.\n\nGod helg\\!\n\n## About Rullerusk\n\n\n\n#### One response to \"hurrafredag\"\n\n - marille \n 15\\. april 2011 at 9:40 pm\n \n Liker bloggen din ,og at du poster den p\u00e5 FB :)God helg og Glad P\u00e5ske , Rullerusk \\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eaa7f10-4ff0-40a0-a0cc-30bca73a3e82"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Bridge_over_Troubled_Water_(sang)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00278-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:44:21Z", "text": "# Bridge over Troubled Water (sang)\n\n**\u00abBridge over Troubled Water\u00bb** er en amerikansk folkrocksang, skrevet av Paul Simon. Den ble spilt inn i 1969 og ble utgitt p\u00e5 singel av Columbia Records 26. januar 1970. *Bridge over Troubled Water* var dessuten tittelen p\u00e5 Simon and Garfunkels siste album. Produsenter var Roy Halee, Paul Simon og Art Garfunkel.\n\nSangens innspillingsprosess eksponerte mange av de underliggende spenningene som til slutt f\u00f8rte til oppl\u00f8sningen av duoen etter at albumet var ferdigstilt. Mest merkbart var Paul Simons gjentatte ganger uttrykte irritasjon p\u00e5 at Art Garfunkel fremf\u00f8rte denne sangen, ettersom det fokuserte oppmerksomheten mot Garfunkel og sendte Simon i bakgrunnen. Art Garfunkel \u00f8nsket ikke i begynnelsen \u00e5 synge f\u00f8rstestemmen og f\u00f8lte at det ikke var rett for ham. \u00abHan f\u00f8lte at jeg skulle ha gjort det\u00bb, avsl\u00f8rte Simon i *Rolling Stone* i 1972. Garfunkel sa at det \u00f8yeblikket han fremf\u00f8rte den i Madison Square Garden i 1972 var \u00abn\u00e6rmest bibelsk\u00bb. Hans stemme p\u00e5 nettopp denne sangen har blitt karakterisert som h\u00f8ydepunktet i hans karriere som sanger, og sangen forbindes i stor grad med nettopp ham.\n\nI senere opptredenener under \u00abOld Friends\u00bb-turn\u00e9en delte Simon og Garfunkel p\u00e5 \u00e5 synge versene.\n\n## Innhold\n\nSangen ble skrevet sommeren 1969 mens Garfunkel filmet *Catch-22* i Europa. Sangen hadde opprinnelig to vers og en annerledes tekst. Simon skrev den spesielt for Garfunkel og konsentrerte den rundt akkompagnement av et piano. Teksten til refrenget var delvis inspirert av Claude Jeters linje \u00abI'll be your bridge over deep water if you trust in me\u00bb, som Jeter fremf\u00f8rte med sin gruppe The Swan Silvertones i sangen, \u00abMary Don't You Weep\u00bb, fra 1958.^(\\[1\\]) Garfunkel likte angivelig Simons falsett p\u00e5 demoen og foreslo at Simon skulle synge sangen. Han og produsent Roy Halee syntes ogs\u00e5 at sangen trengte tre vers og et 'st\u00f8rre' lyd mot slutten. Simon var enig og skrev det siste verset, selv om han mente det ble mindre sammenhengende med de forrige versene.^(\\[2\\])\n\nGarfunkels f\u00f8rste to fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 spille inn sangen ble mislykket. De to f\u00f8rste versene ble til slutt spilt inn i New York og det siste verset ble spilt inn f\u00f8rst, i Los Angeles. En del av sangen ble f\u00f8rst h\u00f8rt offentlig 30. november 1969, da det var med p\u00e5 lydsporet til \u00e9n times langt TV-program med duoen, og som ble vist p\u00e5 CBS. Sangen ble fremf\u00f8rt i bakgrunnen i et klipp med John F. Kennedy, Robert Kennedy samt Martin Luther King jr..^(\\[3\\])\n\nLarry Knechtel tilbrakte fire dager p\u00e5 \u00e5 arbeide med pianoarrangementet. Garfunkel kom opp med de mellomliggende pianoakkordene mellom versene mens han arbeidet med Knechtel. Idet sangen slutter, bygger trommer, strykere og piano opp et crescendo til et ekstraordin\u00e6rt klimaks. Den siste tonen, p\u00e5 en fiolin, er en lang, uttrukket ess som varer i ti sekunder.\n\n## Priser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSangen vant to Grammy-priser under Grammy-utdelingen i 1971. Albumet *Bridge over Troubled Water* vant ogs\u00e5 flere priser samme \u00e5r.\n\nEn gospelinspirert versjon med Aretha Franklin, hentet fra hennes album *Aretha Live at Filmore West*, vant en Grammy for beste kvinnelige R\\&B-fremf\u00f8ring under Grammy-utdelingen i 1972.\n\nI 1999 k\u00e5ret BMI \u00abBridge over Troubled Water\u00bb til den nittende mest fremf\u00f8rte sangen i det tyvende \u00e5rhundre. *Rolling Stone* gav albumet en 51. plass p\u00e5 listen over tidenes 500 beste album^(\\[4\\]). I 2006 fikk den en fjerde plass i det australske TV-showet *20 to 1*s *Greatest Songs of All Time*-episode, sl\u00e5tt av \u00ab(I Can't Get No) Satisfaction\u00bb (med The Rolling Stones, \u00abStairway to Heaven\u00bb (med Led Zeppelin) og \u00abImagine\u00bb (med John Lennon).\n\n## Elvis Presley\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nElvis Presley spilte den inn i RCA Studio B, Nashville, 5. juni 1970^(\\[5\\]) og ble utgitt p\u00e5 albumet *Elvis \u2013 That's the Way It Is* (RCA LSP 4445) i desember 1970.^(\\[6\\]) Produsent var Felton Jarvis^(\\[7\\])\n\nHan tok den med i spillelisten for sine neste engasjementer i Las Vegas, som innbefattet filmingen av dokumentaren *Elvis - That's The Way It Is* i 1970. Den innbefattet versjonen fra middagsshowet 11. august. Under sommersesongen i Vegas overvar Paul Simon ett av showene og etter \u00e5 ha sett Elvis Presley fremf\u00f8re sangen, ble han rapportert \u00e5 ha sagt: \u00abVi kan like godt alle gi opp n\u00e5\u00bb (\u00abWe might as well all give up now\u00bb). Presley fortsatte \u00e5 fremf\u00f8re sangen under sine liveopptredener, innbefattet sin siste liveopptreden i Indianapolis 26. juni 1977.\n\nN\u00e5r det gjelder studioversjonen skriver Robert Matthew Watson i sin bok \u00abHeartbreak Hotel\u00bb: \u00abPresleys fremst\u00e5ende synging er ikke maskert. Dette er en fabelaktig versjon, brennende med oppriktighet og kraft og som finner dybder som ikke er avsl\u00f8rt av komponistene\u00bb.\n\n - Buck Owens and the Buccaroos utgav en countryversjon for countryusikkmarkedet. Den var et avvik fra Owens' vanlige Bakersfield Sound. Hans versjon havnet p\u00e5 Billboard Hot Country Singles-listen i mars 1971.\n - The Jackson 5 utgav en coverversjon p\u00e5 deres *Third Album*.\n - Jolin Tsai utgav en versjon p\u00e5 sitt album *Lucky Number* i 2001.\n - Johnny Cash utgav en versjon p\u00e5 sitt album *American IV: The Man Comes Around* i 2002.\n - Annie Lennox fremf\u00f8rte en liveversjon av sangen i 2003 p\u00e5 *American Idols* *Idol Gives Back* p\u00e5 Disney Hall i Los Angeles. Denne liveinnspillingen ble utgitt p\u00e5 singel p\u00e5 iTunes og overskuddet ble gitt til veldedighet.\n - Chip Harlow har sin egen utf\u00f8relse jevnlig p\u00e5 Hollywood Thai i Los Angeles, California.\n - Clay Aiken fremf\u00f8rte sangen under Topp to-finalen i American Idol Performance Night i 2003.\n\nArne Bendiksen og Jan Eggum har skrevet norske tekster. Bendiksens versjon b\u00e6rer den norske tittelen \u00abSom en bro over virvelstr\u00f8mmer\u00bb. Eggums versjon heter \u00abBro over m\u00f8rke farvann\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad440b4d-404f-48ec-8d25-9bb723d86e97"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Tariq_Aziz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00278-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:27:00Z", "text": "# Tariq Aziz\n\n**Tariq Aziz** (arabisk: \u0637\u0627\u0631\u0642 \u0639\u0632\u064a\u0632\u200e; *\u1e6c\u0101riq \u02bfAz\u012bz*; syriansk: \u071c\u072a\u0729 \u0725\u0719\u071d\u0719, f\u00f8dt 1936 i Tell Keppe i Irak, opprinnelig navn \u0645\u064a\u062e\u0627\u0626\u064a\u0644 \u064a\u0648\u062d\u0646\u0627 *M\u012b\u1e2b\u0101\u02be\u012bl Y\u016b\u1e25ann\u0101*) var tidligere utenriksminister i Irak og viseministerpresident. Han var som kaldeisk-katolsk det eneste kristne medlem av Saddam Husseins styre i Irak. Han var en av Saddam Husseins mest fortrolige medarbeidere, de var sammen i Baathpartiet fra 1950-\u00e5rene, da partiet enn\u00e5 var forbudt.\n\nHan ble informasjonsminister i 1974, og i 1977 ble han medlem av det revolusjon\u00e6re kommandor\u00e5d.\n\nSaddam Hussein utnevnte i 1979 Aziz til en av de tre viseministerpresidenter. I 1980 ble han av en iraner utsatt for et h\u00e5ndgranatattentat, som han overlevde. I 1983, under Irak-Iran krigen, ble han utnevnt til utenriksminister.\n\nDenne post forlot han i 1991, men fortsatte som viseministerpresident helt til 2003, da Saddam Husseins styre falt etter Invasjonen av Irak. I denne periode ble han mest kjent som Iraks ansikt utad. En tid gikk det rykter om at han var blitt drept. Han avkreftet disse ved \u00e5 innkalle til pressekonferanse. Siden overga han seg selv til amerikanerne og ble 24. april 2003 ble satt i Camp Cropper, et fengsel i Bagdad. I oktober 2010 ble han d\u00f8mt til d\u00f8den av det irakiske rettsvesen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b466b28b-eb99-4070-86e5-19d502534808"}
+{"url": "http://elisabethsblog.blogspot.com/2005/05/loftstur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00151-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:50Z", "text": "\n\n## 15.5.05\n\n### Loftstur\n\nTok en tur p\u00e5 loftet for \u00e5 finne frem sommerkl\u00e6r til jentene, noe jeg har utsatt en god stund n\u00e5. (Antagelig er de de siste barna som slutter med str\u00f8mpebukse her i str\u00f8ket\\!) Etter \u00e5 ha rota rundt i loftsboden en god stund klarte jeg \u00e5 slepe frem ikke mindre enn 4 esker med kl\u00e6r. Fikk dem med meg bort til d\u00f8ren, som er utstyrt med en antikvarisk smekkl\u00e5s, og hva skjer? Plutselig sto jeg der med \"vrideren\" (litt usikker p\u00e5 korrekt l\u00e5sfaglig navn p\u00e5 den dingsen?) i h\u00e5nden. Ups. Tanken p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 til den andre enden av loftet, ned seks etasjer og s\u00e5 opp fem etasjer for \u00e5 komme meg inn igjen var lite fristende. (Dagens trening var tross alt unnagjort allerede...) L\u00f8sningen ble \u00e5 gaule p\u00e5 diverse familiemedlemmer samt et noe uelegant (men effektivt) fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hoppe SOS rett over stua. (Siden det er ganske lytt mellom loftet og leiligheten regnet jeg med at det kunne virke.) N\u00f8dsignalene ble oppfattet, og etter litt lirking og dirking ble jeg sluppet ut. -Resten av dagen ble tilbragt i Stensparken. Helt uten dramatikk ... :-) \n \nHer er forresten noen fine bilder, bl.a. fra Stensparken, som fotografen Bj\u00f8rn Sterri har tatt.\n\n Lagt inn av \nElisabeth kl. \n5:56 p.m. \n\n## Om meg\n\n\nElisabeth\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8857a6ce-93d0-4f1b-8e2f-67af06f65047"}
+{"url": "http://www.passionforbaking.com/blog/2010/08/16/mocca-iskrem-kake-deluxe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00119-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:21:01Z", "text": "## Mocca iskrem kake deluxe\n\nMonday, August 16, 2010 8:17\n\nKategori: Is-,oste- og fromasjkaker\n\n\n\n**Mocca iskrem kake deluxe**\n\n**Den her mocca iskrem kake deluxe er etter en oppskrift av min mamma.**\n\n**Hun lagde den alltid n\u00e5r vi var mindre og det var den beste iskrem kake jeg viste om enda i dag s\u00e5 er den her iskake nr 1 for meg**\n\n**Vill gjerne \u00e5 dele med dere min mamma sin oppskrift**\n\n**Vi begynner med mandelbunnen**\n\n**\u00a0Mandel Bunn:**\n\n - **6 eggehviter**\n - **175 g sukker**\n - **250 g malte mandler**\n - **50-100 g knuste \u00a0daim**\n - **1-2 ss kaffe aroma**\n\n**Hell eggehviter sammen med sukker i en bolle**\n\n\n\n**Visp egghvite sammen med sukker til det blir stivt.**\n\n\n\n**Miks til det blir en fin marengs r\u00f8re**\n\n\n\n**Mal mandlene**\n\n\n\n**Hell\u00a0 knuste mandler\u00a0 i eggehviten.**\n\n\n\n**S\u00e5 heller du knust daim eller ferdig daim kuler i.**\n\n\n\n**Litt mocca aroma for en ekstra luksus mocca ( mocca aroma kan du kj\u00f8pe\u00a0\u00a0her )**\n\n\n\n**N\u00e5 har du alle ingredienser i en bolle**\n\n\n\n**S\u00e5 er det bare \u00e5 blande det godt sammen**\n\n**Pr\u00f8v og bevar mest mulig luft i r\u00f8ren.**\n\n\n\n**Ta en bakeform og legg bake papir i hele formen.**\n\n**Hell r\u00f8ren opp i formen**\n\n**Med en slikkepotte fordeler du r\u00f8ra i hele kakeformen**\n\n\n\n**Sett den I stekeovnen p\u00e5 175 grader C, ca. 25 minutter**\n\n\n\n**N\u00e5r den er ferdig lar du den bli helt kald f\u00f8r du tilsetter iskrem**\n\n\n\n**Som sagt, denne iskaken kaller jeg for mocca deluxe iskrem kake fordi det er mye godt i den.**\n\n**Min mamma l\u00e6rte meg \u00e5 lage denne kaken n\u00e5r jeg var liten. Vi hadde da ikke daim den gangen, men hun brukte da \u00e5 lage mocca pikekyss**\n\n**Du kan hente oppskrift p\u00e5 mine pikekyss her**\n\n**S\u00e5 tilsetter du bare mocca aroma eller kald, sterk kaffe**\n\n\n\n**Miks det litt videre etter at du har tilsatt mocca aroma**\n\n\n\n**N\u00e5 trenger du egentlig ikke \u00e5 sprute de pikekyssene s\u00e5 pent p\u00e5 bakebrettet. Du kan bare sm\u00f8re det ut med en kniv, fordi du kommer til \u00e5 knuse dem etter hvert allikevel.**\n\n**Men ettersom jeg ser det som en bra m\u00e5te \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 og late som jeg spruter p\u00e5 en cupcake, lager jeg dem p\u00e5 denne m\u00e5ten.**\n\n\n\n**Det fine med pikekyss er at de holder samme form etter at de kommer ut av ovnen.**\n\n\n\n**En vellykket marengs ser ut s\u00e5nn som du ser p\u00e5 bildet under, krispete inne i.**\n\n\n\n**Mocca iskrem**\n\n**\u2022 6 eggeplommer**\n\n**\u2022 125 g sukker**\n\n**\u2022 5 dl Kremfl\u00f8te**\n\n**\u2022 100 g hakket daim**\n\n**\u2022 20 knuste mocca pikekyss**\n\n**\u2022 6 ss mocca essens**\n\n**Bruk dem eggeplommer du hadde igjen fra mandelbunn**\n\n\n\n**Visp eggeplommer og sukker til eggedosis.**\n\n**Det tar cirka 7-8 minutter**\n\n\")\n\n**Knus mocca pikekyss**\n\n\n\n**Tilsett knuste mocca pikekyss sammen med knust daim i eggedosisen.**\n\n\n\n**Bland det godt sammen**\n\n\n\n**Visp kremfl\u00f8te i en annen bolle**\n\n\n\n**N\u00e5 tilsetter du den ferdige kremfl\u00f8ten i den andre bollen**\n\n\n\n**Jeg setter den i fryseren i cirka 1 time. Under tiden r\u00f8rer jeg i den minst 3 ganger**\n\n\n\n**Hell iskremblandingen over kakebunnen som fortsatt er i formen og frys kaken.**\n\n\n\n**Tar cirka 5 timer til den er helt stiv**\n\n\n\n**N\u00e5 er den ferdig**\n\n\n\n**Pyntet da toppen med litt knust daim**\n\n\n\n**Og det var min mamma sin mocca iskrem kake delux**\n\n\n\n**\u00d8nsker dere en fin dag videre**\n\n**Manuela**\n\n\n\n**Takk til Trude for redigering av teksten**\n\n\n\nDu kan kommentere innlegget, eller f\u00f8lg opp fra din egen hjemmeside.\n\n### 30 Responses to \"Mocca iskrem kake deluxe\"\n\n1. \n \n Caroline sier:\n \n August 16th, 2010\n \n MMMmmm\u2026.det ser farlig godt ut Manuela\\! \n Har hentet pakken p\u00e5 posten idag. Formene ser riktig s\u00e5 fine ut.Gleder meg til \u00e5 pr\u00f8ve de\\!\n \n Tusen takk\\!\n\n2. \n \n Marta Hesby Nessa sier:\n \n August 16th, 2010\n \n er det noe det g\u00e5r ann \u00e5 bytte ut mandlene i bunnen med? kjeks eller noe?\n\n3. \n \n cornelia sier:\n \n August 16th, 2010\n \n ohhh\u2026 jeg elsker iskaker :). Moren din er sikkert like flink,oppfinnsom og kreativ som deg. Elsker bloggen din, Manuela.\n \n Klem: Cornelia\n\n4. \n \n Manuela sier:\n \n August 16th, 2010\n \n Hei Caroline s\u00e5 flott at det kom fram\u2026..Happy baking girl.\n\n5. \n \n Manuela sier:\n \n August 16th, 2010\n \n Hei Marta, det er bare \u00e5 byte det ut med du liker en kokos bunn eller en kjeks bunn eller ingen bunn\u2026.:)\n\n6. \n \n Manuela sier:\n \n August 16th, 2010\n \n Hei Cornelia, jeg har verdens beste mamma som har l\u00e6rt meg s\u00e5 mye innom bake verden har nok henne og takke for alt. \n Klem/Manuela\n\n7. \n \n Turid Astrup Vikene sier:\n \n August 16th, 2010\n \n Puffa ris g\u00e5r fint \u00e5 bruke i bunn . Samme mengde som mandler eller meir. Godt er det ogs\u00e5..\n \n Lykke til\n\n8. \n \n Manuela sier:\n \n August 16th, 2010\n \n Bra tips Turid \n\n9. \n \n Lesy sier:\n \n August 16th, 2010\n \n MMMmm\u2026 Dette s\u00e5 godt ut. Elsker desserter med alt slags kaffe smak i seg. Synes familien din har et stort talent innen baking og matlaging. H\u00e5per du har det bra Klem Lesy \n\n10. \n \n Manuela sier:\n \n August 16th, 2010\n \n Takk for det Lesy du og S\u00f8stre din er helt fantasiske at dere skriver s\u00e5 mye fint til meg daglig. Setter virkelig pris p\u00e5 dette. \n Ha en fin skolestart til dere begge. \n klem\n\n11. \n \n Linda - Cupcakesfluffan sier:\n \n August 17th, 2010\n \n Men s\u00e5 gott det ser ut, passar ett kakmonster som mig perfekt och \u00e4ven sambon som gillar t\u00e5rtor med mandelbotten\n\n12. \n \n Manuela sier:\n \n August 17th, 2010\n \n Takk for det Linda \n\n13. \n \n Kari sier:\n \n August 17th, 2010\n \n Skolder du mandlene eller maler du dem med skallet p\u00e5?\n \n14. \n \n Manuela sier:\n \n August 17th, 2010\n \n Hei Kari takk for det, jeg bruker mandler med skal p\u00e5..\n\n15. \n \n \u00c5sa/ En Sida Med Mat sier:\n \n August 18th, 2010\n \n Oj,oj,oj\u2026kan knappt skriva\u2026Sitter och dreglar p\u00e5 tangentbordet nu\\! \n Denna m\u00e5ste jag prova\\!\n\n16. \n \n Manuela sier:\n \n August 18th, 2010\n \n Tusen takk \u00c5sa snil du er \n\n17. \n \n Iselin sier:\n \n August 28th, 2010\n \n Kan man bruke kaffe istedenfor mocca essence i kaken? Tenkte \u00e5 lage den idag, men hvis jeg ikke finner mocca essence, m\u00e5 jeg ha en backup-plan;)\n\n18. \n \n Manuela sier:\n \n August 28th, 2010\n \n Hei Iselin det gar helt bra lag den kaffe veldig sterk for og f\u00e5 riktig god smak p\u00e5 den. \n Lykke til den er super god\n\n19. \n \n Iselin sier:\n \n August 29th, 2010\n \n Hei\\! N\u00e5 har kaken blitt servert, og fikk masse skryt for den:) Blir nok ikke siste gang denne serveres her i huset nei:D \n Koser meg n\u00e5r jeg leser bloggen alts\u00e5, du er veldig inspirerende. Har allerede planlagt minst 2 andre oppskrifter jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 i n\u00e6rmeste fremtid\\!\n\n20. \n \n Manuela sier:\n \n August 29th, 2010\n \n Hei Iselin takk for hyggelig kommentar . \n Det var godt \u00e5 h\u00f8re at den falt i smak. takk for tilbake mld om denne oppskrift. \n Herlig at du vill teste flere oppskrifter \"happy baking\" \n\n21. \n \n Marie sier:\n \n September 23rd, 2010\n \n Hei\\! Tenkte p\u00e5 pr\u00f8ve denne snart, og lurer p\u00e5 hvilken st\u00f8rrelse p\u00e5 formen du bruker? Den ser nydelig ut Forresten, nydelig blogg du har\\!\n\n22. \n \n Manuela sier:\n \n September 23rd, 2010\n \n Takk for det Marie jeg brukte denne form http://www.squires-shop.com/ibf/index.php?p=product\\&id=384\\&parent=6 den som er 12 inc blir 24 cm\n\n23. \n \n Lolita sier:\n \n April 28th, 2013\n \n There is also a boom that can be moved up and out of the way when one wants to \n simply use the headphones. Recently many players \n encounter G27 problem in Shift 2: Unleashed. Building a better Naga \u2013 I've always really liked Razer's Naga (and I've used nearly all of them at some point), but I have to say that the G600 is hands-down my pick.\n\n24. \n \n chillout radio sier:\n \n May 13th, 2013\n \n Come prepared with hot dogs and buns, as the chalets are \n equipped with a barbeque and shower facilities \n as well. I know a lot more music now than before and have \n changed my tastes. It is a very capable digital audio editor, that has multiple options for remixing and refining the various sounds \n you can create.\n\n25. \n \n May 13th, 2013\n \n that played the music people wanted to hear combined with his groovy upbeat personality. \n it easier to you cut fuel cost, save visit time and wholesome delivery.\n\n26. \n \n May 14th, 2013\n \n For reasons not fully understood, CMEs in even-numbered solar cycles (like 24) tend to hit Earth with a leading edge \n that is magnetized north. He described his relationship with his father in style. \n The movie has a lot of great little pay offs like that, and one big great pay off when Petit walks \n the rope between the buildings with hundreds of people \n looking on.\n\n27. \n \n open new facebook account sier:\n \n May 14th, 2013\n \n Facebook is method of communications in today's world, so wouldn't it make sense to start teaching \n your children how to behave appropriately on the site, and on \n the Internet in general. If you want to give your \n ex the message that you are wounded, go right ahead and delete \n them, but this will do nothing for your efforts to get them back in the \n future. Facebook gives you the ability to create \n your own badges directly on their website using badges.\n\n28. \n \n kuvelog.wordpress.com sier:\n \n May 15th, 2013\n \n That's like Houston Texas being without a Country station. They also apparently believe that their customers who like a particular song they hear on the radio, are likely to purchase that song, which could add to downloads from i \u2013 Tunes. Another radio commercial production tip to chew on is to make sure the audio quality is excellent on any spot your produce.\n\n29. \n \n Barry sier:\n \n June 5th, 2013\n \n Much like Safari, the Camera app, the App Store and i \u2013 Pod, \n Game Center has no option to be deleted when editing your apps.\n \n Imagine never having to worry about what to wear to work, and even the infuriating traffic jams that never seem to end.\n \n The most unique thing about Ouya is that it is said to be \"open\" \u2014 although \n what this means is up for interpretation.\n\n30. \n \n Lydia sier:\n \n June 13th, 2013\n \n I understand that those are the products designed by manufacturers to make them money and if \n they are endorsed by winning popular professionals, sales will be high. \n The only downside of it in a lot of people's eyes is the fact that there is no multiplayer content. If you want to be able to hit the ball further and harder, you should keep in mind to keep your grip on the bat loose, your swing should begin with your legs and hips, and finally, you must always follow your bat through.\n\n## Welcome to passion4baking.com\n\nhappy baking\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "917a6c4e-bc99-4c12-a41c-92b985469c6f"}
+{"url": "http://nn.wikipedia.org/wiki/Bay_of_Plenty", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00301-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:30:28Z", "text": "**Bay of Plenty** (maori **Te Moana-a-Toi**), ofte avkorta til **BoP**, er ein region p\u00e5 Nord\u00f8ya p\u00e5 New Zealand, eit landomr\u00e5de som ligg innanfor havbukta med same namn. Den st\u00f8rste byen i Bay of Plenty er Tauranga, i den vestlege delen.\n\n\n\nBay of Plenty\n\nBukta strekkjer seg fr\u00e5 basis av halv\u00f8ya Coromandel Peninsula i vest til Cape Runaway i aust. Omr\u00e5det er avgrensa av \u00e5srekkjene Kaimai og Mamaku Ranges mot vest, og strekkjer seg innover i landet til dei sparsamt busette skogomr\u00e5da kring Rotorua, Kawerau og Murupara. Fleire \u00f8yer ligg ute i bukta, mellom desse Mayor Island/Tuhua, Motiti Island, Whale Island og, mest kjend, den aktive vulkanen p\u00e5 \u00f8ya Whakaari/White Island.\n\nBukta vart namngjeven av kaptein James Cook ein gong i november 1769. Cook gav henne namnet *Bay of Plenty* *(\u00aboverflodsbukta\u00bb)* etter at han la merke til dei overveldande matlagra i fleire m\u0101orilandsbyar han vitja langs kysten; i sterk motsetning til dei observasjonane han tidlegare hadde gjort i Poverty Bay *(\u00abfattigdomsbukta\u00bb).*\n\nRegionen hadde ved folketeljinga i 2006 eit folketal p\u00e5 257 379 ^(\\[1\\]), som ein stipulerer vil auka til 277 900 i \u00e5ret 2011. Av innbyggjarane rekna 28% seg som etniske m\u0101oriar. 23% var under 15 \u00e5r, og 3,9% utan arbeid.^(\\[1\\]) To byar dominerer Bay of Islands: Tauranga (folketal 103 635)^(\\[1\\]) og Rotorua (folketal 65 901)^(\\[1\\]). Som eit kompromiss mellom byane, vart byen Whakatane i 1989 vald til sete for regionstyret. I 2007 vart det likevel bestemt at Tauranga skulle ta over denne rolla.^(\\[2\\]). Andre byar i regionen omfattar Te Puke, Kawerau, Katikati og Opotiki. Jordbruk og turisme er dei to hovudn\u00e6ringsvegane i regionen, og det geotermiske omr\u00e5det kring Roturoa er eit popul\u00e6rt turistm\u00e5l.\n\nRegionen er skogkledd, mykje av skogen er kommersielt planta og ivareteken, og det er dessutan eit utstrekt jordbruk i omr\u00e5det. Klimaet i kystsona er nesten tropisk, b\u00e5de fuktig og varmt \u00e5ret rundt. I innlandet derimot, kring Roturoa, er gjennomsnittstemperaturen generelt sett 2\u00b0C kj\u00f8ligare. Viktige produkt er kiwi, eple, avocado og t\u00f8mmer. Som i det meste av New Zealand er sauehald vanleg, men produksjon av mj\u00f8lkeprodukt og kj\u00f8t fr\u00e5 storfe er i aukande grad i ferd med \u00e5 overta for sauehaldet.\n\nVegnettet har vorte utbygd i aukande grad, s\u00e6rskilt vest i Bay of Plenty, p\u00e5 grunn av tiltakande vegtransport av t\u00f8mmer til hovudhamna i Tauranga. Jarnvegslinjer g\u00e5r mellom Tauranga og Waikatoregionen og til den austlege delen av bukta, men desse fraktar berre gods.\n\n2. \u2191 Environment Bay of Plenty\n\n - *Denne artikkelen bygger p\u00e5 \u00abBay of Plenty\u00bb fr\u00e5 Wikipedia p\u00e5 engelsk, den 19. februar 2008.*\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "17f626a8-3f6a-444c-bbe7-6254b0c23e4e"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g147278-d614902-Reviews-Clarion_Hotel_Suites_Curacao-Willemstad_Curacao.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00267-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T22:09:12Z", "text": "# Clarion Hotel & Suites Curacao Hotell, Willemstad\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Priceline, Booking.com, Orbitz, Tingo, HotelsClick, Choice Hotels, Hotels.com, Odigeo, Venere og Otel slik at du trygt kan bestille fra Clarion Hotel & Suites Curacao. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d4c664f-d644-44c0-bcde-afa4405ddfc2"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/.berlin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00151-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:58:15Z", "text": "**.berlin** (dotBERLIN) er et foresl\u00e5tt toppniv\u00e5domene for Internett. Det er planlagt som et sponset toppniv\u00e5domene for byen Berlin.\n\nSammen med TLDer som .cat og .asia faller *.berlin* og andre foresl\u00e5tte TLDer inn under den nye kategorien GeoTLDer. Sp\u00f8rsm\u00e5let om nye toppniv\u00e5domener generelt og *.berlin* spesielt har v\u00e6rt diskutert p\u00e5 flere ICANN-m\u00f8ter siden 2005.^(\\[1\\])\n\nSom bakgrunn for forslaget om *.berlin* har forkjemperne presentert f\u00f8lgende rasjonale:\n\n.berlin *er det uavhengige toppniv\u00e5domene for fellesskapet av berlinere p\u00e5 Internett. De lokale adressene som blir tilgjengelige med dette er konsise og skaper en identitet for innbyggere, selskaper og institusjoner. De som tilbyr og ettersp\u00f8r informasjon, varer og tjenester kan p\u00e5 den m\u00e5ten intuitivt finnesammen. Domenet* .berlin *vil styrke fellesskapsf\u00f8lelsen blant berlinere, forbedre kommunikasjon og gj\u00f8re samhandling lettere, og p\u00e5 den m\u00e5ten v\u00e6re en stimulus for nyskapning og utvikling. For b\u00e5de berlinere og ikke-berlinere vil byen bli mere attraktiv, b\u00e5de som et sted \u00e5 bes\u00f8ke, som en kommersiell beliggenhet og som et sted \u00e5 bo.*^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "521037c9-fb52-435f-8d9d-3ae924465ce5"}
+{"url": "http://www.erfaringskompetanse.no/en/nyheter/videoreportasjer-2014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00278-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:34Z", "text": "## Brobyggeren Hilde Hem:\n\n**\u00c5 huske hvem du er**\n\nI \u00e5r feirer vi grunnlovsjubileum i Norge, og i den sammenheng er det naturlig \u00e5 skue b\u00e5de bakover og fremover. \u00c5 huske hvem vi er handler om \u00e5 finne sin vei \u2013 enten det handler om \u00e5 bli det landet vi har muligheter for \u00e5 v\u00e6re \u2013 eller det handler om den enkelte i m\u00f8te med seg selv og sine relasjoner og \u00a0nettverk.\n\n**La humla suse**\n\nHistorien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. V\u00e5r eksistens er helt avhengig av\u00a0bier og humler, men n\u00e5 er disse\u00a0utrydningstruet.\n\n\"S\u00e5 fantastisk \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 reise denne merkelige, morsomme, triste, glade, rare, underfundige reisen gjennom livet med deg.\" Slik st\u00e5r det skrevet p\u00e5 tekoppen min, og det er kunstneren Bj\u00f8rg Thorhallsdottir som p\u00e5 denne m\u00e5ten uttrykker ulike opplevelser av livet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a957235d-5ccf-4e1e-9165-64763200fa9f"}
+{"url": "http://aarboka.blogspot.com/2014/01/saltstraumboka-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00067-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:22:36Z", "text": "## s\u00f8ndag 5. januar 2014\n\n### Saltstraumboka 2013\n\n \nSaltstraumboka er med sin sjette utgave 2013 godt etablert blant de gode lokalhistoriske \u00e5rb\u00f8kene. \u00c5rets bok har 31 store og sm\u00e5 artikler p\u00e5 114 nettosider og inneholder emner og historier som absolutt er av interesse for historieinteresserte, ogs\u00e5 utenfor bygdas egen krets. Mange gode illustrasjoner gj\u00f8r boka b\u00e5de lettlest og tiltrekkende. \n \nSpesielt og positivt i 2013-utgaven er at redaksjonen velger \u00e5 markere *stemmerettsjubileet* \u2013 100 \u00e5r med allmenn stemmerett for kvinner. Nesten halve boka har artikler med et klart kvinneperspektiv; skrevet av kvinner, omhandler kvinner og levd liv med vekt p\u00e5 kvinnenes innsats i heim, omsorg og g\u00e5rdsdrift. Jeg synes at \u00e5rets tema er flott gjennomf\u00f8rt og har en helhet som h\u00f8yner leseropplevelsen.\u00a0 \n \nI et samfunn nesten fritt for leger var *Martha i Ripnes* god \u00e5 ty til n\u00e5r ulykken var ute. Mange fikk hjelp av henne. Trolldom var det ikke, men tradisjonsgods overlevert fra eldre familiemedlemmer. Og n\u00e5r kvinner tok en utdannelse var det gjerne innenfor helsestellet, slik vi leser om *jordmor Olga Kvarv* og ***diakonisse Laura Hasselberg*** (th.). Sistnevnte faktisk i to artikler. Artiklene om Straumen sanitetsforening, *ho Tordis puinn Fjell* og *Anna Marvol*l gir alle gode portretter av kvinneliv f\u00f8r. \n \nSkolehistorie f\u00e5r vi gjennom markeringen av 25 \u00e5rsjubileet til den nye fellesskola - et resultat av veier og bruer som kom p\u00e5 slutten av 1970-tallet. Karl Jan Solstad forteller om omgangsskola og refererer fra *omgangsskolel\u00e6rar Gerhard Pedersens* observasjoner p\u00e5 1860-tallet. Her er ikke pedagogikken mest framtredende, men dagligliv, sosiale forhold og friluftsliv. Innen skolehistorien vil jeg trekke fra Per Bj\u00f8rn Pedersens korte epistler om skoletannlegen og \"50-\u00f8resbanken: Skolesparing fra sju\u00e5rsalderen. Sm\u00e5 forn\u00f8yelige perler viser at kort ogs\u00e5 kan v\u00e6re godt. \n \nKrigsseilernes saga f\u00e5r et nytt kapittel i historien til *krigsseileren Gunnar Jenssen* fra Hella. Artikkelen er en innertier, ettersom mange lesere i disse tider fordyper seg i den popul\u00e6re krigsseilertrilogien til forfatteren Jon Michelet. Den lokale krigsseileren portretteres varmt, og jeg merket meg episoden da hans mor p\u00e5 Straum\u00f8ya \"h\u00f8rte hans rop\" da han i 1941 ble torpedert et stykke s\u00f8rvest for Irland. \n \nDet faller naturlig at neste artikkel i Saltstraumboka 2013 ogs\u00e5 er en kriger, Afghanistanveteranen Fredrik Lind Irgens \u2013 et portrett i serien utflytta straumv\u00e6ringer. \n \nRedaksjonen har en god h\u00e5nd med integreringen av dagsaktuelle temaer blant det historiske stoffet. Her vil jeg trekke fram den gode artikkelen om *fuglelivet p\u00e5 sj\u00f8 og i fj\u00e6ra* rundt Saltstraumen. Lenger bak i boka ogs\u00e5 supplert med tre sider om Sundstraumlian naturreservat. Natur er ogs\u00e5 kulturhistorie, og stoff om friluftsliv kan fenge flere lesere utenfor m\u00e5lgruppa. \n \nKystkultur er en r\u00f8d tr\u00e5d i sv\u00e6rt mange \u00e5rb\u00f8ker, naturligvis. Men selfangst er sjelden omtalt. I 2013-boka f\u00e5r vi lese om *familien Schjelderups ishavsfangst* gjennom vel 50 \u00e5r fra Sk\u00e5nland handelssted. Et ukjent emne som viser kystens internasjonale virksomhet fra Arktisk til Antarktisk. Her finnes sikkert stoff til framtidige \u00e5rb\u00f8ker. \n \nSlektshistoriske elementer finner vi i noen artikler. Det burde v\u00e6rt minst en slik artikkel i hver \u00e5rbok. Vekslingen mellom mange korte og noen lengre artikler fungerer utmerket, og boka har som vanlig stor overf\u00f8ringsverdi til andre nordlandske bygder. Helt til slutt i Saltstraumboka 2013 finner vi et kart over omr\u00e5det som hjelper leserne som ikke er lokalkjente til f\u00f8lge historiene gjennom geografien. \n\n*Omtalt av Viggo Eide**** ***\n\n**Saltstraumboka 2013** \n120 sider, innbundet 28 \\* 20 cm \nUtgiver: Saltstraumen museum 2013 \nPris kr 250,- \nhttp://saltstraumen-museum.wips.no/ \n\n Lagt inn av \nViggers kl. \n\n10.00 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd2253bb-6e27-49cf-834b-aceb7f6d5ca1"}
+{"url": "http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/tippekommisjonaer-fengslet-i-to-uker-3840499.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00252-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:25:50Z", "text": "\n\n# Tippekommisjon\u00e6r fengslet i to uker\n\n## En tippekommisjon\u00e6r er varetektsfengslet i to uker i forbindelse med kampfiksing.\n\n#### Robin **Kr\u00fcger** email@example.com\n\n##### Fredag 27. juli 2012, kl. 14:21\n\n \nOslo tingrett ga politiet medhold i \u00e5 varetektsfengsle daglig leder hos en tippekommisjon\u00e6r i Oslo i to uker. Under rettsm\u00f8tet fredag begj\u00e6rte kommisjon\u00e6ren seg l\u00f8slatt.\n\n\u2013 Han stiller seg uforst\u00e5ende til siktelsen, sier hans forsvarer, advokat Thomas \u00d8iseth til TV 2.\n\nKommisjon\u00e6ren er siktet for grov korrupsjon, som har en strafferamme p\u00e5 ti \u00e5rs fengsel.\n\n### Betenkningstid\n\nMannen tok betenkningstid n\u00e5r det gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om fengslingen vil bli p\u00e5anket til lagmannsretten.\n\nPolitiet fikk ogs\u00e5 medhold i at mannen skal holdes fengslet med brev- og bes\u00f8kskontroll. Politiet mener det er fare for bevisforspillelse, og at mannen derfor m\u00e5 holdes fengslet.\n\n### Siktet for medvirkning\n\nSpillestedet der mannen er kommisjon\u00e6r er en av landets st\u00f8rste tippekommisjon\u00e6rer for Norsk Tipping.\n\n\u2013 Han er siktet for medvirkning til manipulasjon av fotballkamper samt medvirkning til \u00e5 gjennomf\u00f8re spill med h\u00f8yere enn innsatser enn det som er tillatt, sa politiadvokat Christian Stenberg ved Oslo politidistrikt til tv2.no i g\u00e5r.\n\nPolitiet gjennomf\u00f8rte torsdag en razzia mot kommisjon\u00e6ren, der det ble beslaglagt blant annet flere datamaskiner.\n\n### Mistanke mot to kamper\n\nKampfiksingssaken ble rullet opp etter at det s\u00f8ndag 8. juli ble kjent at NFF hadde mistanke om resultatmanipulering i flere kamper i norsk fotball.\n\nF\u00f8r dagens arrestasjon var fem personer allerede siktet i saken, de fleste av disse tilknyttet fotballklubbene Follo og Asker.\n\nNorges Fotballforbund ble f\u00f8rst varslet av 2. divisjonsklubben Follo.\n\nTipset gikk konkret ut p\u00e5 at andredivisjonskampen mellom \u00d8stsiden og Follo skulle ha v\u00e6rt fikset.\n\n### Uklar varighet\n\nEtter det TV 2 kjenner til var det et kombinasjonsspill hos Norsk Tipping p\u00e5 rundt 100 000 kroner p\u00e5 kampene Follo-\u00d8stsiden (3-4) og Frigg-Asker (7-1) som utl\u00f8ste kampfiksingalarmen.\n\nPolitiet frykter at forholdet mannen er siktet for har p\u00e5g\u00e5tt over lang tid.\n\n\u2013 Dette har p\u00e5g\u00e5tt fram til n\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e5r det begynte, sier politiadvokat Christian Stenberg i Oslo politidistrikt til NTB.\n\nSelskapet som st\u00e5r bak tippekiosken der mannen er daglig leder har v\u00e6rt registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysundregisterne siden 1997. Mannen har v\u00e6rt registrert som styreleder i selskapet de siste fem \u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "840bc056-3c19-4047-8480-bc3c52488fb6"}
+{"url": "http://jonasliberal.wordpress.com/2011/08/19/mer-skole-for-pengene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00040-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:20:10Z", "text": " Jonas Stein \n\n\n\naugust 19, 2011 \u00b7 16:33\n\n# Mer skole for\u00a0pengene\n\n\n\nSommerlyst skole i Troms\u00f8 (hvor jeg for\u00f8vrig var elev fra 1997-2000). En skole som trenger et betydelig renoveringsarbeid.\n\nVenstre har foresl\u00e5tt et viktig tiltak for \u00e5 f\u00e5 mer skole for pengene. Vi vil bruke offentlig-privat samarbeid (OPS) for \u00e5 f\u00e5 en ny Sommerlyst skole raskere og billigere. \u00c5 lese P\u00e5l Julius Skogholts (SV) kritikk av v\u00e5rt forslag er noks\u00e5 illustrerende for sosialistenes manglende vilje til nytenkning og modernisering. For \u00e5 underst\u00f8tte sine argumenter bruker han den marxistiske tenketanken, Manifest. For \u00e5 underst\u00f8tte v\u00e5re argumenter bruker Venstre forskningsrapporter fra SINTEF.\n\nOPS er et forpliktende partnerskap mellom n\u00e6ringslivet og det offentlige. N\u00e5r offentlig-privat samarbeid (OPS) strekker seg over et livsl\u00f8p, oftest 25 \u00e5r eller mer, omtales det ogs\u00e5 som livsl\u00f8pskontrakter. En livsl\u00f8ps/OPS-kontrakt inneb\u00e6rer at private prosjekterer, bygger og drifter bygget/anlegget for s\u00e5 \u00e5 tilbakef\u00f8re det til det offentlige etter en viss tid. Det offentlige f\u00e5r en fast pris for utbygging og vedlikehold, og utbygger tar risikoen som eventuelle endringer eller utsettelser inneb\u00e6rer. Man er ogs\u00e5 sikret at utbyggingen skjer i fullt samsvar med en livsl\u00f8psanalyse og kommunen reduserer risikoen betydelig. For eksempel har Troms\u00f8 kommune v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 betale flere titalls millioner ekstra for overskridelser ved utbygningen av skoler p\u00e5 Fagereng og Tromstun. Erfaringer fra Oslo, hvor Venstre fikk igjennom tre OPS-prosjekter, viser at kommunen har f\u00e5tt h\u00f8y kvalitet, sikret vedlikehold og har spart penger. Dermed kan kommunen frigj\u00f8re midler til \u00e5 satse p\u00e5 det viktigste i skolen; innholdet.\n\nSaken om Sommerlyst skole er et godt eksempel p\u00e5 hvordan feilsl\u00e5tt sosialistisk politikk ser ut i praksis. Skolebygget preges av et sterkt forfall og holder ikke den kvaliteten de 540 elevene, deres foresatte og skolens ansatte kan forvente av skoleeieren, Troms\u00f8 kommune. Dette er et dessverre et resultat av at politikerne ikke har prioritert penger til vedlikehold. I kommunestyrem\u00f8tet 27.mai 2009 skr\u00f8t de r\u00f8dgr\u00f8nnes politiske leder for skole og utdanning, Vibeke Ek, over at de hadde kuttet i vedlikeholdsbudsjettet: \"Frp sier at vi ikke kutter i utgifter. Det stemmer ikke. Vi kutter betraktelig p\u00e5 vedlikehold av kommunal eiendom\", sa hun. OPS ville nettopp v\u00e6rt en buffer mot slike enkle vedlikeholdskutt. Jeg skj\u00f8nner at Skogholt ikke vil modernisere og omorganisere driften av kommunen og heller kutte i vedlikehold, men det er fryktelig d\u00e5rlig forvaltning av innbyggernes verdier.\n\nEn kunnskapsskole hvor vi l\u00f8fter ambisjonsniv\u00e5et for skolen gjennom \u00e5 satse p\u00e5 l\u00e6reren er en av Troms\u00f8 Venstres aller viktigste saker ved dette valget. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 skolebyggene holde en kvalitet som vi kan v\u00e6re stolt av. Venstre vil ha ferdigrealisert Sommerlyst raskt i l\u00f8pet av neste kommunestyreperiode, og da er OPS et godt virkemiddel. Ikke bare f\u00e5r vi raskere gjennomf\u00f8ring, men ogs\u00e5 mer skole for pengene. Venstre vil bruke dette overskuddet til \u00e5 reinvestere i skole og kunnskap. Det fortjener byens elever\\!\n\nJonas Stein Eilertsen, 1.kandidat Troms\u00f8 Venstre\n\n69.633625 18.917910\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d60b5c4d-3087-47b3-bbd6-bd8e8335c9bf"}
+{"url": "http://fotballfrue.no/2012/04/29/en-hyllest-til-kvinnekroppen-95-av-norges-kvinner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1410657139669.58/warc/CC-MAIN-20140914011219-00267-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-09-23T20:23:07Z", "text": "![](\"http://1.gravatar.com/avatar/71d22db7463a0441671993b14846626f?s=32&d=http%3A%2F%2F1.gravatar.com%2Favatar%2Fad516503a11cd5ca435acc9bb6523536%3Fs%3D32&r=G\")
Blir faktisk lei meg/sur av \u00e5 lese mange av disse kommentarene. Kan jeg f\u00e5 sp\u00f8rre hva som er problemet til alle dere som sier det BARE er tynne og veltrente jenter her? Det er faktisk mange tynne jenter som sliter med det \u00e5 v\u00e6re for tynn, derfor gruer de seg like mye til bikinisesongen som hva en overvektig jente gj\u00f8r. Tror dere som slenger negative ting at det er noe annerledes for en jente \u00e5 h\u00f8re at hun er for tynn enn hva ei som f\u00e5r h\u00f8re at hun er for tykk? Man er fine uansett hvordan man ser ut.
\nApril 30, 2012 at 23:51\nVi jenter idag er veldig flinke p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re misforn\u00f8yde med v\u00e5r egen kropp, og gud s\u00e5 flinke vi er til \u00e5 finne bittesm\u00e5 ting vi ikke er forn\u00f8yd med, det v\u00e6re litt ekstra fett p\u00e5 mage/l\u00e5r/hofter. Ting vi selv ser VELDIG godt n\u00e5r vi ser oss selv i speilet, men ogs\u00e5 ting andre absolutt ikke ser n\u00e5r de ser p\u00e5 andres kropper. Jeg er 20 \u00e5r, og jeg har mage, for meg er den absolutt ikke en s\u00e5kalt flat mage, men jeg er sunn, jeg trener og jeg spiser godt. N\u00e5r jeg n\u00e5 ser p\u00e5 disse bildene, s\u00e5 ser jeg ogs\u00e5 at mange av de er tatt i mange gode vinkler, st\u00e5ende opp, liggende nede. Og det jeg tror mange ikke tenker over.\nAt til og med mange mager ser nettopp flat ut, for andre n\u00e5r de st\u00e5r rett opp og ned eller ligger, men for en kvinne som er selvkritisk til sin egen kropp og som til tider har ett litt forvridd syn, og kanskje ikke tenker p\u00e5 at hvordan andre ser p\u00e5 din kropp, kan ligge LANGT fra hvordan du selv ser den.\nMay 1, 2012 at 01:05\nMay 1, 2012 at 10:28\nMay 1, 2012 at 16:55\nMay 1, 2012 at 17:29\n
Da er det bare kl\u00f8nete sagt av meg, det jeg mener er at det er mange forskjellige st\u00f8rrelser her, ikke bare s eller m, som mange sier. Det jeg vil frem til er at collagen viser mange st\u00f8rrelser over et bredt spekter. Jeg synes uansett det er dumt at fokuset p\u00e5 nettopp strl er s\u00e5 stort, da det er fasong og helse som egentlig er poenget her. Det finnes jo ingen normal kropp uansett hvor hardt vi leter. Vi kommer i alle fasonger og strl og det er flott uansett! form\u00e5let med collagen var \u00e5 vise nettopp det, ikke \u00e5 vise alle strl i hele verden/Norge, det hadde v\u00e6et en umulig oppgave..
\nMay 1, 2012 at 16:51\n![](\"http://1.gravatar.com/avatar/dbad2823a28db4e929fe8acaf5abffef?s=32&d=http%3A%2F%2F1.gravatar.com%2Favatar%2Fad516503a11cd5ca435acc9bb6523536%3Fs%3D32&r=G\")
\nMay 1, 2012 at 17:52\nMay 1, 2012 at 15:10\nMay 1, 2012 at 13:54\nMay 1, 2012 at 16:59\nSlanke, trente, normale, kanskje litt fyldige.. eneste som mangler er strekkmerker, haha! her sitter jeg som nybakt mor p\u00e5 19 full av merker, og ser aldri noen i samme situasjon.. perfekt hud p\u00e5 alle, og skulle tro det h\u00f8rte til sjeldenhet.. h\u00e5per noen sender inn slike bilder ogs\u00e5 en gang, for vi finnes selv om jeg aldri ser slike bilder :P (forst\u00e5elig nok)
\n![](\"http://1.gravatar.com/avatar/bb01c3280804ea7aa6c080e71ab63d92?s=32&d=http%3A%2F%2F1.gravatar.com%2Favatar%2Fad516503a11cd5ca435acc9bb6523536%3Fs%3D32&r=G\")
\nMay 2, 2012 at 08:23\nJeg tror ikke mange av de som kommer med motargumenter til innlegget mener at du har gjort en d\u00e5rlig jobb, at de p\u00e5 bildene er tynne eller tykke eller at vi som motargumenterer er misforn\u00f8yd med egen kropp. Det g\u00e5r heller ut p\u00e5 at du mener at bildene er et godt utvalg av kvinnekropper. F\u00f8rst burde du definere hva du mener med kvinne. Er det jenter mellom 20 og 30 \u00e5r, s\u00e5 ja da har du et godt bilde. Men for meg vil jeg si at et godt utvalg er jenter mellom 20 og 60 \u00e5r. Og gjennomsnittet da er 40 \u00e5r. For \u00e5 f\u00e5 en litt bedre fordeling burde det da v\u00e6rt, ut i fra nesten 100 bilder, 20 stykker som er 20 \u00e5r, 20 stykker som er 30 \u00e5r, 20 stykker som er 40 \u00e5r, 20 stykker som er 50 \u00e5r, og resten av jentene kan v\u00e6re noen under 20 \u00e5r og noen over 60 \u00e5r. Og halvparten burde hatt 2 barn eller mer. Dette bygger p\u00e5 mattekunnskaper, som igjen bygger p\u00e5 fakta. Du kommer med argumenter med at ei er 53 \u00e5r, og mange er 30 \u00e5r, og noen har barn. Vel, det er vel ikke med p\u00e5 \u00e5 gi et godt utvalg. Og du sier selv at gjennomsnittsalder p\u00e5 lesere er 23 \u00e5r. S\u00e5 lenge du ikke sov i mattetimen, og heller ikke kan si at fordelingen p\u00e5 bildene er s\u00e5nn jeg har forklart, s\u00e5 kan du ikke si at bildene representerer et godt utvalg og veldig varierende, for det vil bli helt feil. Jeg vet at du brukte de bildene du fikk, og at det ikke er din feil, men jeg tror bare folk reagerer da du mener at det er et godt utvalg!!
\n
N\u00e5 ble jeg faktisk s\u00e5 provosert at jeg m\u00e5tte kommentere. Selv har jeg lest denne bloggen sporadisk \"for moro\" fordi jeg har syntes det \u00e5 kalle en blogg for \"fotballfrue\" var utrolig teit og jeg har ledd litt for meg selv og har f\u00f8lt at Caroline lever i en boble med sin slanke kropp, veldig mange h\u00f8ye heler og lipgloss, v\u00e6rt mest opptatt av trening og lavkarbo. Men s\u00e5 m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg har f\u00e5tt et bedre inntrykk etter hvert. S\u00e5 s\u00e5 jeg dette innlegget og synes det var en FANTASTISK id\u00e9. Utrolig bra at du gjennomf\u00f8rte det og resultatet synes jeg er veldig bra. S\u00e5 klart er det flere slanke som sender inn bilder. Det kan da ikke v\u00e6re noen overraskelse for noen. Men jeg tror du har f\u00e5tt et relativt representativt utvalg, selv om det s\u00e5klart vil v\u00e6re litt skjevt fordelt mot den slanke siden. S\u00e5 n\u00e5r folk blir sure og sier at det blir enda v\u00e6rre \u00e5 kle seg i bikini etter dette. Ja, da har de virkelig misforst\u00e5tt. Er jo veldig trist at noen har s\u00e5 d\u00e5rlig selvbilde, og hvis de har det burde de kanskje finne inspirasjon andre steder. Hvis man er seri\u00f8st overvektig s\u00e5 tror jeg ikke veien til bedre selvbilde er \u00e5 se p\u00e5 bildene av superslanke Caroline hver dag. Flott innlegg Caroline! Og KUDOS til deg for \u00e5 gidde \u00e5 svare p\u00e5 alle klagere og kverrulanter. Noen blir aldri forn\u00f8yde og vil bare ha noe \u00e5 klage p\u00e5, og det er kanskje derfor de ikke har sendt inn bilde av seg selv heller.
\nJeg lurer p\u00e5 om vi \u00f8nsket at kvinnene som sendte inn bilder av seg, skulle se \"d\u00e5rligere\" ut en oss selv, slik at vi kunne f\u00f8le oss bedre. For \u00e5 kunne se at jeg har ihvertfall bedre kropp enn noen. Hvis det var det mange av oss egentlig \u00f8nsket, s\u00e5 er det vel egentlig v\u00e5r skyld at vi f\u00f8ler oss litt d\u00e5rligere etter \u00e5 ha sett bildene. Da er det vel heller jeg (og mange andre) som burde endre fokus. Vi burde v\u00e6re stolt av v\u00e5r egen kropp til tross for hvordan andre ser ut. Selvf\u00f8lgelig er det vanskeligere sagt en gjort. Men det handler fortsatt om oss selv og v\u00e5rt fokus.
\nMay 6, 2012 at 22:09\n
Ser flere her reagerer p\u00e5 at det ikke er noen \"store\" jenter p\u00e5 bildene, og jeg m\u00e5 dessverre si at det var min f\u00f8rste tanke ogs\u00e5. Ikke misforst\u00e5, alle disse jentene ser amazing ut, rett og slett! De har absolutt grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte av kroppen sin, men det kan jammen meg s\u00e5kalt \"store\" jenter ogs\u00e5 v\u00e6re! (banna bein!) N\u00e5 er vel jeg veldig gjennomsnittlig, med \"altfor\" sm\u00e5 pupper og litt for mye p\u00e5 hofter og l\u00e5r. Samtidig trener jeg tung styrke 3-4 ganger i uken, og er -om jeg kan gi blanke i janteloven- drit forn\u00f8yd med den kroppen jeg har! Hurra for pupper, rumpe og mage sier n\u00e5 bare jeg, og det kommer fra ei jente som i mange \u00e5r slet med anorexi og depresjoner. Jeg elsker \u00e5 trene, men jammen elsker jeg ikke sm\u00e5godt like mye\u2026 ;)
\n\nPoenget mitt er vel egentlig at jeg syns det er litt feil \u00e5 legge ut bilder av jenter som ser \"for\" bra ut, alts\u00e5\u2026 Hvordan skal jeg forklare.. \u00c6rlig talt s\u00e5 er jo disse jentene i det \u00f8vre sjiktet av flotte, og det er overhodet ikke feil! Men det hadde jo v\u00e6rt fint \u00e5 se noen fyldige jenter med stor selvtillitt ogs\u00e5? Samtidig ser jeg flere av jentene her kommenterer at de f\u00e5r motivasjon og et selvtillittsboost av \u00e5 se bildene, noe som er vanvittig fett!
Det jeg egentlig pr\u00f8ver \u00e5 si, er at alle jenter burde v\u00e6re fader s\u00e5 stolte av kroppen sin! Trenger ikke ha flat mage eller sprettrumpe for \u00e5 gi f i janteloven og si \"jeg er jaggu meg et stykke deilig dame!\" Rump, l\u00e5r, pupp eller ikke -herregud jenter, s\u00e5 lenge dere nyter livet og tar vare p\u00e5 dere selv, s\u00e5 utstr\u00e5ler dere sexy attitude uansett! Hurra for pupp sier jeg bare. :)
\n