Et n\u00e6rmest fullsatt Rockefeller boblet av spenning idet de innleder med innspilt bjeffing. Det kunne for s\u00e5 vidt ikke v\u00e6rt en mer klisjefylt start, men det funker! De entrer scenen til b\u00e5de stjerner og smell. Som forventet g\u00e5r de ut i full fart, og full fart for disse gutta tilsvarer vel s\u00e5 godt som 150% for de aller fleste andre. Det er vel dette som gj\u00f8r at de har en slik tiltrekningskraft p\u00e5 publikum.
\nBikkjene spiller en form for Garasjerock som er b\u00e5de lett \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 og lett \u00e5 like. Schau sin s\u00e6regne vokal hindrer dem i \u00e5 h\u00f8res ut som et hvilket som helst annet rock'n'roll band. Han synger verken spesielt rent eller pent, men for musikken de spiller passer dette veldig godt og gj\u00f8r det hele til en mer spesiell opplevelse.
\nFremf\u00f8ringsmessig er det absolutt ingenting \u00e5 si p\u00e5 kvelden. De er h\u00f8yt og lavt og bruker hele scenen aktivt samtidig som Kristopher bruker enorme mengder energi p\u00e5 \u00e5 underholde publikum. Basert p\u00e5 tilbakemeldingene de f\u00e5r fra de oppm\u00f8tte var det ikke mange i huset som kjedet seg! Hele showet preges av mye spennende lys og pyroeffekter. Her har de ikke spart p\u00e5 kruttet. Selv om det var nettopp kun krutt den siste pyro-avfyringen bestod av, da den ikke ble mer enn et smell og r\u00f8yk. Deres koordinerte sceneantrekk funker ogs\u00e5 s\u00e6rskilt bra.
\nEt annet veldig positivt h\u00f8ydepunkt var lyden. Her var det tydelig at de \u00f8nsket \u00e5 fremst\u00e5 s\u00e5 godt de kunne, og personlig synes jeg de fikk det til usedvanlig godt. Det var ingen av medlemmene som spilte over hverandre og det f\u00f8ltes godt \u00e5 f\u00e5 inn en fin blanding av alt.\nSpesielt g\u00f8y var det da de avsluttet med \u00e5 droppe bakteppet og avsl\u00f8re et trommesett nummer to h\u00f8yt oppe p\u00e5 scenen. Spesiallaget til avslutningsnummeret, Oslo. De klarte \u00e5 opprettholde samme energi gjennom hele konserten og det f\u00f8ltes aldri som det skulle dabbe av. Dette var min f\u00f8rste opplevelse av The Dogs og pga av deres spesielle fremtoning og solide framf\u00f8relse m\u00e5 jeg bare anbefale alle \u00e5 se dem om de kan!
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1075d381-194e-4ee3-a91d-00eaec0dde9a"} +{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2012/10/istanbul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00646-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:58Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 28. oktober 2012\n\n### Istanbul\n\n\n\n \nEn herlig langhelg i Istanbul er over. Det har v\u00e6rt noen spennende og avslappende dager, med mye god mat og hyggelig reisef\u00f8lge. \n \nDe f\u00f8rste bildene er hentet fra den Bl\u00e5\u00a0moske. Et imponerende bygg med utrolig flotte detaljer. \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \nUnder ser dere bilder fra en sisterne som ble bygget ca \u00e5r 521 e.kr. Den forsynte byen med vann og dekker et omr\u00e5de p\u00e5 ca 10 dekar. \n\n\n\n \nIstanbul kunne by p\u00e5 utrolig mye god mat og er en by med en lang og spennende historie. \u00a0Og det var ogs\u00e5 helt greit med noen dager med sol og litt sommerlig temperatur. :) \n \n\n\n\n \nH\u00e5per dere ogs\u00e5 har hatt en deilig helg og \u00f8nsker alle en riktig fin ny uke. :)\n\n21:39 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEdny sine puslerier sa...\n\nDet er imponerende bygninger og dekorer de greidde tidligere uten s\u00e5 mange hjelpemidler. Kjekt at du har hatt fine dager\\! Det har jeg ogs\u00e5, p\u00e5 cruise i Frankrike og Italia;) H\u00e5per du f\u00e5r ei fin uke ogs\u00e5;)\n\n 28. oktober 2012 kl. 23:33 \n\n\n\n\n\nHelen sa...\n\nDette var g\u00f8y \u00e5 se, denne byen st\u00e5r nemelig p\u00e5 min \u00f8nskeliste, en fryd \u00e5 se dine flotte bilder, og da s\u00e6rlig fra den bl\u00e5 moske, den ser helt fantastisk ut \\!\\! \n \nDeilig avbrekk i h\u00f8sten dette her, kan jeg sp\u00f8rre om du vil anbefale hotellet dere bodde p\u00e5? \n \nGod start p\u00e5 en ny uke ;)\n\n 29. oktober 2012 kl. 09:21 \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nDer skulle jeg gjerne ha v\u00e6rt, ser aldeles nydelig ut..og s\u00e5 godt med en slik tur p\u00e5 denne tida\\! \nHa ei riktig god helg, klem;)\n\n 2. november 2012 kl. 22:46 \n\n## Om meg\n\n\n\n Kreativiteten og \u00f8nske om \u00e5 lage ting har alltid v\u00e6rt der. Det begynte med strikking men har siden utviklet seg til \u00e5 omfatte s\u00f8m, hekling, tegning, foto, hage med drivhus og det er stadig mange nye omr\u00e5der som m\u00e5 pr\u00f8ves. Jeg bruker ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lage mat, hus og interi\u00f8r. Jeg h\u00e5per du finner noe som inspirerer. Veldig hyggelig hvis du legger igjen en hilsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb1e93ca-3da1-4ce2-b603-dae07bf2934c"} +{"url": "http://ndla.no/nb/node/117985?fag=52222", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00646-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:48Z", "text": "## Prikker og streker\n\nVet du hvorfor maratondistansen er akkurat 42 195 meter lang?\n\nH\u00f8sten 490 f.Kr. slo atenerne perserh\u00e6ren i et stort slag ved Maraton i Hellas. Budb\u00e6reren Pheidippides l\u00f8p s\u00e5 de 42 kilometrene hjem til Aten uten en eneste pause. \u00abVi vant\u00bb, st\u00f8nnet han fram, f\u00f8r han falt sammen og d\u00f8de. Maratonl\u00f8pet er til minne om ham.\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig for oss \u00e5 fatte hvor langsomt nyhetene spredte seg fram til midten av forrige \u00e5rhundre. For eksempel sloss amerikanske og engelske soldater fremdeles ved New Orleans 8. januar 1815 fordi nyheten om fredsslutningen som var blitt undertegnet f\u00f8r jul, enn\u00e5 ikke var rukket fram til dem. Meldingen ble sendt fra London med seilb\u00e5t og brukte sju uker p\u00e5 turen.\n\nDet var gjort mange fors\u00f8k p\u00e5 raskere kommunikasjon. Under Napoleonskrigene bygde det franske milit\u00e6ret en kjede av signalt\u00e5rn som kunne sende beskjeder ved hjelp av visuelle tegn. De kalte det telegraf, alts\u00e5 fjernskrift. I marinen gikk meldingene fra skip til skip med signalflagg. Aksjespekulanter og aviser brukte til og med brevduer.\n\nSamuel Morse var i New York for \u00e5 male et portrett da kona hans d\u00f8de i barnef\u00f8dsel hjemme i Connecticut. Det triste brevet kom s\u00e5 sent at han ikke rakk fram til begravelsen. Han fortsatte \u00e5 male, og l\u00e6rte seg fotografering ogs\u00e5, mens han grublet over hvordan han kunne f\u00e5 til \u00e5 sende signaler gjennom ledninger ved hjelp av elektrisk str\u00f8m.\n\nAndre hadde allerede klart det. I Storbritannia ble en innviklet elektrisk telegraf patentert i 1837. Den brukte fem ledninger og et system av visere for \u00e5 overf\u00f8re en tekst. Det var denne telegrafen avisen \u00abThe Times\u00bb brukte da de var p\u00e5 gata med nyheten bare en time etter at dronning Victoria hadde f\u00f8dt sin andre s\u00f8nn.\n\nDet geniale ved det systemet Morse kom fram til, var programvaren. Han fant en m\u00e5te \u00e5 kode alfabetet til ulike kombinasjoner av korte og lange impulser p\u00e5, som hos mottakeren ble til prikker og streker p\u00e5 en papirremse. Dermed ble det ogs\u00e5 mulig \u00e5 klare seg med \u00e9n ledning.\n\nEtter mye strev fikk han finansiert en testkabel fra Washington til Baltimore. Da nyheter fra et partilandsm\u00f8te i 1844 kom fram en time f\u00f8r de som var sendt med toget, snudde skepsis til begeistring. I 1850 var det allerede bygd 20 000 km telegraflinje i USA. 20 \u00e5r senere hadde de vokst til 200 000 km. En stund var linjene eid av hele 500 konkurrerende selskaper, men i 1870 hadde telegrafselskapet Western Union skaffet seg noe n\u00e6r monopol.\n\nOgs\u00e5 det europeiske kontinentet ble hurtig tr\u00e5klet sammen med ledninger. Her var det vanlig at myndighetene gjennom postvesenet eide og opererte telegrafen. Fordi linjene m\u00e5tte krysse landegrenser, fikk man tidlig organisert et internasjonalt samarbeid. I 1851 ble morsealfabetet vedtatt brukt i hele det europeiske telegrafnettet. Da den f\u00f8rste sj\u00f8kabelen mellom Europa og USA ble lagt i 1866, var prikkene og strekene til Samuel Morse blitt standard over hele verden.\n\nDa president Lincoln ble skutt og drept i 1865, var ikke telegrafkabelen mellom USA og Europa ferdig enn\u00e5. Dampskipet til London hadde nettopp lagt fra kai da nyheten n\u00e5dde avdelingskontoret til det britiske telegrambyr\u00e5et Reuters i New York. Men agenten var ikke r\u00e5dl\u00f8s. Han leide like godt en slepeb\u00e5t, tok igjen dampskipet, og hadde nyheten for salg i London to timer f\u00f8r noen andre.\n\nNyheten var blitt en vare, og det var telegrafen som hadde gjort den til det. \nDet begynte under den meksikansk-amerikanske krigen. Fem aviser samarbeidet om \u00e5 f\u00e5 bygget en telegraflinje til fronten s\u00e5 det skulle bli lettere \u00e5 f\u00e5 sendt nyhetene derfra. De dannet telegrambyr\u00e5et Associated Press i 1851 og solgte nyheter til andre aviser. \nAP skaffet seg ogs\u00e5 en avtale med Western Union, som hadde monopol p\u00e5 telegraftjenestene i USA, om at bare deres abonnenter skulle f\u00e5 bruke disse. Dette monopolet varte til godt inn p\u00e5 1900-tallet og gjorde det vanskelig \u00e5 starte nye aviser og nyhetstjenester der.\n\nI Frankrike tok nyhetsbyr\u00e5et Havas i bruk den nye teknologien. De hadde levert nyheter ogs\u00e5 f\u00f8r telegrafen kom, blant annet ved hjelp av brevduer. I 1840-\u00e5rene startet tidligere Havas-ansatte opp nye telegrambyr\u00e5 i Storbritannia (Reuters) og Tyskland (Wolffs). Disse tre ble ogs\u00e5 dominerende i markedet, men de klarte ikke \u00e5 f\u00e5 eksklusive avtaler med telegraftjenestene, som i Europa ble drevet av myndighetene.\n\nI dag er det AP (amerikansk), Reuters (engelsk), AFP (fransk), EFE (spansk) og DPA (tysk) som konkurrerer i det globale nyhetsmarkedet.\n\nN\u00e5r nyheten ble en vare som skulle selges, ble det ekstra viktig at den var til \u00e5 stole p\u00e5. AP satte en standard for saklig og objektiv journalistikk som etter hvert spredte seg i avisene som abonnerte p\u00e5 tjenesten.\n\nFordi det var kostbart \u00e5 sende et telegram, forandret ogs\u00e5 stilen i nyhetsmeldingene seg. Blomstrende beskrivelser og journalistens egne kommentarer ble kuttet ut. Nyhetsmeldingene ble korte og konsentrerte, slik vi kjenner dem i dag.\n\nDet ble ogs\u00e5 vanlig \u00e5 sammenfatte den viktigste informasjonen i de f\u00f8rste setningene, i tilfelle sendingen skulle bli avbrutt av tekniske problemer eller sensur i et land den ble sendt gjennom. Denne m\u00e5ten \u00e5 skrive p\u00e5 ble etter hvert standard i avisene, og fikk navnet nyhetstrekanten eller \u00abden omvendte pyramiden\u00bb.\n\n## Fjernlyd\n\n\u00abHvorfor skulle noe menneske \u00f8nske \u00e5 bruke denne klumsete og upraktiske innretningen n\u00e5r han kan sende et bud ned til telegrafkontoret og f\u00e5 en tydelig skriftlig beskjed sendt til hvilken som helst storby i De forente stater?\u00bb\n\nNei, sjefene i telegrafselskapet Western Union var slett ikke interessert i \u00e5 kj\u00f8pe det patentet de var blitt tilbudt av kompanjongene Alexander Graham Bell og Gardiner Hubbard. Bell hadde oppfunnet telefonen, alts\u00e5 \u00abfjernlyd\u00bb i motsetning til telegrafens \u00abfjernskrift\u00bb, et apparat som kunne sende tale gjennom ledninger over lange avstander. 10. mars 1876 demonstrerte han den f\u00f8rste telefonsamtalen.\n\nDe to kompanjongene satte i gang \u00e5 strekke ledninger p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det ble en stor suksess. Etter bare ti \u00e5r var det 150 000 telefoneiere i USA. Bell Telephone Company bygde ogs\u00e5 ut linjer i andre land, sammen med andre private og offentlige selskaper. Rundt 1893 var Sverige det landet i verden som hadde tettest telefondekning. New Zealand, Sveits og Norge l\u00e5 ogs\u00e5 foran USA.\n\nDa Bells patenter l\u00f8p ut midt i 1890-\u00e5rene, tok USA over ledelsen. 6 000 telefonselskaper spratt opp over hele landet. Bell og morselskapet AT\\&T (American Telephone and Telegraph) klarte ved hjelp av hensynsl\u00f8se forretningsmetoder \u00e5 legge de fleste av dem under seg eller presse dem ut av bransjen. Da myndighetene pr\u00f8vde \u00e5 bryte opp monopolet de hadde skaffet seg, lanserte de en av historiens sterkeste PR-kampanjer hvor de i tusenvis av annonser argumenterte for at det var bedre med et \u00abnaturlig\u00bb monopol enn et lappeteppe av ulike systemer. De vant fram med sine argumenter og fikk fortsette som et regulert monopol helt fram til 1980-\u00e5rene.\n\nI Norge kom det f\u00f8rste telefonanlegget mellom Oslo og Drammen i 1880. Men allerede det \u00e5ret Bell viste fram telefonen for f\u00f8rste gang, hadde en forretningsmann i \u00c5lesund kj\u00f8pt med seg et sett fra USA og monterte det mellom hjemmet og firmaet sitt. Det offentlige Telegrafverket tok etter hvert over de private linjene i Norge.\n\nDet var ikke umiddelbart opplagt hva det nye mediet skulle brukes til. I Ungarn var det et system som ble kalt Telefon Hirmond\u00f3 som ble brukt til hjemmeunderholdning, omtrent som radioen noe senere. Det ble pr\u00f8vd i USA ogs\u00e5, men mislyktes. All forskningen p\u00e5 telegraf- og telefonteknologien kom senere radioen og fjernsynet til gode. Noen historikere ser derfor p\u00e5 telefonen som \u00abkringkastingens far\u00bb.\n\n## Hele verden i lomma\n\nDet var ikke hvem som helst som kunne g\u00e5 rundt med en mobiltelefon i 1980-\u00e5rene. Den letteste modellen man kunne finne til \u00e5 begynne med, den norskproduserte Simonsen, veide 7,7 kg. Man fikk den med en ryggsekk, men de fleste brukte den nok i bilen. Du synes nok den nye iPhonen er dyr, men denne m\u00e5tte du ha bladd opp 30 tusenlapper for\\! Ikke s\u00e5 rart kanskje at egen mobiltelefon var et statussymbol og et lokkemiddel n\u00e6ringslivet brukte for \u00e5 tiltrekke seg de beste jobbs\u00f8kerne.\n\nLille Norge var helt i forkant i den f\u00f8rste fasen av mobiltelefonens utvikling. Japan var riktignok f\u00f8rst med et kommersielt automatisert mobilnett i 1979, men de nordiske landene fulgte hakk i h\u00e6l med systemet Nordisk MobilTelefoni (NMT). Systemet var analogt, og telefonene var store og tunge, men salget overgikk alle forventninger. I 1988 var Norge landet med h\u00f8yest mobiltetthet i verden.\n\nGSM var en digital mobilteknologi som ble lansert i Finland i 1991. Telefonene ble mye mindre, og det ble mulig b\u00e5de \u00e5 sende tekstmeldinger (SMS) og surfe p\u00e5 nettet (WAP), i tillegg til \u00e5 snakke sammen.\n\nTredje generasjon mobilnett (UMTS, ogs\u00e5 kalt 3G) ble lansert i Japan i 2001 og \u00f8kte f\u00f8rst og fremst hastigheten p\u00e5 dataoverf\u00f8ring. Det var n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne bruke multimedieinnholdet p\u00e5 nettet og overf\u00f8re bilder og videoer fra kameraene som etter hvert ble vanlige p\u00e5 telefonene. Ikke minst smarttelefonene, som for alvor tok av da Apple introduserte iPhone i 2007, hadde nytte av 3G. Men ogs\u00e5 3G-nettet ble etter hvert en flaskehals. N\u00e5 er fjerde generasjon mobilnett under utvikling. LTE-standarden ble f\u00f8rst tilbudt av TeliaSonera i Skandinavia.\n\nTekstmeldinger ble en uventet suksess for teleselskapene. Den aller f\u00f8rste ble sendt i 1992 med teksten \u00abMerry Christmas\u00bb. I 2010 ble det sendt 6.1 billioner meldinger i verden, eller s\u00e5 mange som 193 000 meldinger hvert sekund. Det arrangeres mesterskap i teksting. En norsk jente satte verdensrekord i 2009.\n\nInnen utgangen av 2012 vil det finnes like mange mobile enheter som innbyggere p\u00e5 jorden, if\u00f8lge nettselskapet Cisco. Tre fjerdedeler av disse befinner seg i utviklingsland. Mobiltelefonene gj\u00f8r det mulig ogs\u00e5 for folk i land med d\u00e5rlig utbygd infrastruktur \u00e5 bli del av det som kalles den globale landsbyen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4751779-971a-4411-8af3-2aa098d54fcd"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Hangzhou+hoteller-hotels/plaza-royale-west-lake", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00507-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:04Z", "text": " - \n - \n - \n - \n\nSjekk priser\n\n## Wyndham Grand Plaza Royale Hangzhou - Beskrivelse\n\n Dette Hangzhou-hotellet erLes mer av typen Luksus og i kategorien femstjerners. Du finner flere fasiliteter som: Restaurant, Romservice, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, Vaskeri, TV, Aircondition, Satellitt-tv. Hotellet ligger 17 minutter til fots fra sentrum i No.555 Fengqi Road, Zhejiang Province nordvest i Hangzhou, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Slapp av i hotellets sauna.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Praktisk informasjon:Hotellet har parkering. \n\nWyndham Grand Plaza Royale Hangzhou type(r): **Luksus**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c8e31b5-2716-4c60-a057-b9cc327bdad4"} +{"url": "http://docplayer.me/2252051-N-y-h-e-t-s-b-r-e-v-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00158-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:41Z", "text": "1 JA TIL L I N D R E N D E ENHET OG O M S O R G FOR BARN. N Y H E T S B R E V 3 DESEMBER 2010 \u00c5RGANG NR 1. NR 3 Den flotte logoen v\u00e5r\\! Ord som sier mye om livet. KJ\u00c6RE M E D L E M M E R OG S T \u00d8 T T E S P I L L E R E S A K E R AV I N T E R - E S S E : INFORMASJON STYRET LADNSKONFERANSE I BER- GEN WASHINGTON BARNESYKEPLEIEFORBUN- DET FORTATTEREN UNNI RAN- HEIM LAILA D\u00c5V\u00d8Y I DETTE NUMMERET: INFORMASJON 1 WASHINGTON 2 HOCPICEFORUM 3 BSF 4 FORFATTEREN 5 INPUBLIK 6 LAILA D\u00c5V\u00d8Y 7 KONFERANSE 8 3. november fylte organisasjonen v\u00e5r 1.\u00e5r. Et \u00e5r som har v\u00e6rt utrolig spennende og et \u00e5r som har gitt oss muligheten til \u00e5 p\u00e5virke mye. Vi er enn\u00e5 i en l\u00e6ringsprosess med \u00e5 drive organisasjon og det er et kontinuitetsarbeide. Det er totalt 144 medlemmer n\u00e5. Vedtektene til organisasjonen finner dere p\u00e5 hjemmesiden v\u00e5r. \u00c5 skal skrive et nyhetsbrev til v\u00e5re medlemmer og st\u00f8ttespillere byr p\u00e5 en utfordring, fordi det skjer s\u00e5 mye hele tiden. Det er jo f\u00f8rst og fremst et privilegium \u00e5 ha s\u00e5 mye \u00e5 skrive om. Vi h\u00e5per vi plukker ut det som vi tror du kan ha glede av \u00e5 lese. Har du \u00f8nsker som medlem p\u00e5 innhold, gi oss beskjed p\u00e5 e.post. Marius (30 \u00e5r) er en person som vil mye og har mange tanker. Han har selv jobbet innen helsevesenet i mange \u00e5r, bla i hjemmesykepleien i Oslo. Han fikk kreft v\u00e5ren 2007 og dette skulle bli vendepunktet i livet hans. Noe som resulterte i endring av hans yrke. Marius jobber n\u00e5 til daglig i Telenor bedrift og H\u00f8sten har v\u00e6rt travel. Vi har deltatt p\u00e5 to sv\u00e6rt viktige arenaer. I Bergen p\u00e5 landskonferanse og i Washington p\u00e5 verdenskongress. Det kan du lese mer om i dette brevet. Antall medlemmer har \u00f8kt og smykkesalget g\u00e5r sv\u00e6rt godt. Skal du ha smykke til jul b\u00f8r du bestille n\u00e5. Vi har f\u00e5tt en ny sponsor, Kraft inkasso. De har kj\u00f8pt reklameplass og tegnet bedrifts medlemskap. De tar innkreving for utest\u00e5ende betalinger for oss. Vi har g\u00e5tt over til betalingsl\u00f8sning p\u00e5 nett. Noe som sparer oss for tid og penger. Fundament Kommunikasjon har hjulpet oss med Facebook siden. Vi mistet publiseringsrettighetene v\u00e5re midt i en vervekampanje p\u00e5 Facebook og siden dette er en gratis markedsf\u00f8ringskanal, var dette krise. Dette l\u00f8ste de heldigvis etter en m\u00e5nes tid. M A R I U S K J \u00c6 R S T A D S T Y R E M E D L E M er bosatt i Trondheim. Han har et barn, Celina p\u00e5 5 \u00e5r og bruker mye av fritiden sammen med henne og venner. Som menneske er Marius sv\u00e6rt sosial og kreativ. Marius har et stort engasjement for organisasjonen. Han er flink til \u00e5 markedsf\u00f8re oss p\u00e5 ulike arenaer. \u00c5 kj\u00f8rer I dette nyhetsbrevet har vi gleden av \u00e5 ha flere gjesteskrivere. Den Nasjonale helse og omsorgplanen er p\u00e5 h\u00f8ring og vi har selvf\u00f8lgelig benytte muligheten til \u00e5 gi innspill. Vi er ogs\u00e5 plukket ut til \u00e5 f\u00e5 svar. Vi jobber med \u00e5 f\u00e5 realisert boken Den bl\u00e5 ballong i samarbeide med Uranus forlag og tror det kan bli en viktig d\u00f8r\u00e5pner til \u00e5 snakke om d\u00f8ende barn i v\u00e5rt samfunn. Vi takker dere alle for \u00e5ret som har g\u00e5tt og h\u00e5per \u00e5 se deg igjen som medlem i Du kan allerede merke av v\u00e5ren 2012 i din kalender for da blir den f\u00f8rste landskonferansen i Norge arrangert p\u00e5 palliativ behandling for barn\\! Vi \u00f8nsker dere alle en riktig god jul og et innholdsrik Natasha Pedersen, grunnlegger og leder. rundt med organisasjonens logo i Trondheims by\\! Han har og et hjerte som brenner for alvorlig syke og d\u00f8ende barn. Og har selv opplevd det \u00e5 v\u00e6re familie og onkel til et barn som var d\u00f8dssyk nemlig organisasjonens hovedgrunnlegger\\!\n\n\n\n2 N Y H E T S B R E V 3 Side 2 W A S H I N G T O N I O K T O B E R P \u00c5 D E N 2 1. V E R D E N S K O N G R E S S V I S K R I V E R N O R S K H E L S E H I S T O R I E\\! Det er godt med en god inspirator og mentor. P\u00e5 bilde Ann A Dailey og Natasha. Mpho Tutu satt \u00e5 signerte bok, som hun og sin far, Nobel fredspris vinner, Desmond Tutu har skrevet sammen. Fra org CHOC S\u00f8r Afrika som jobber med kreft og Aids FRA ORG ACT Allerede f\u00f8r vi stiftet Ja til lindrende enhet og omsorg for barn, var vi i kontakten med Childrens Hospice international opprettet. De har jobbet i 30 \u00e5r med palliativ omsorg for barn. Ann Amstrong Dailey, som er grunnlegger og leder for denne organisasjonen har v\u00e6rt en pioner innen dette arbeidet i USA. Hun har samarbeidet med Desmon Tutu, Mor Theresa og listen kan gj\u00f8res lang. CHI har bist\u00e5tt oss mye med sin kompetanse og erfaring i oppstartsfasen og er dem som til n\u00e5 har st\u00e5tt bak Verdenskongressene. ICPCN blir nok de som overtar denne funksjonen og vi tenker ogs\u00e5 at det er riktig, siden de er en internasjonal paraply organisasjon. 10. oktober p\u00e5 formiddagen m\u00f8ter jeg Ann for f\u00f8rste gang, ansikt til ansikt. Hun f\u00e5r Andreas Amulett som en takk for alt de har bist\u00e5tt oss med og praten g\u00e5r fort over til \u00e5 handle om hvorfor vi er der. Ann forteller meg at hennes engasjement begynte da en sv\u00e6rt syk gutt p\u00e5 8 \u00e5r som stod henne n\u00e6r, ble nektet tilgang til hospice for 30 \u00e5r siden. Ann har bidratt til mye gjennom disse \u00e5rene og nesten hver eneste fagbok p\u00e5 palliativ behandling for barn har hun skrevet noe i eller v\u00e6rt hovedforfatter i egne b\u00f8ker. CHI er ofte referert i andres fagb\u00f8ker. De har utviklet et program som kalles total inkluderende omsorg CHIPACC og brukes i over 3000 sykehus i USA. Det er imponerende \u00e5 h\u00f8re hva de har utrettet, men som Ann sier, Amerika med alle statene er som ulike land i et land. Og mange utfordringer gjenst\u00e5r. Det var fantastisk \u00e5 komme til Washington og f\u00e5 faglig og sosial p\u00e5fyll. Det \u00e5 m\u00f8te s\u00e5 mange mennesker med samme m\u00e5l, med samme bakgrunn og med samme engasjement var virkelig noe man kunne merke seg. Ca 127 mennesker deltok fra hele verden. Ja til lindrende enhet og omsorg for barn var den eneste organisasjonen fra Skandinavia. Verdenskongressen ble utvilsomt en viktig arena \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Det var en stor \u00f8konomisk utgift, men vi fikk kr fra Andrea, grunnleggeren. Mange viktige kontakter ble knyttet i Washington og mange mennesker st\u00e5r klare til \u00e5 bist\u00e5 oss med sin kunnskap og erfaringer, for at vi skal n\u00e5 v\u00e5re m\u00e5l her i Norge. Jeg hadde ogs\u00e5 m\u00f8te med ACT. Som er Englands nasjonale organisasjon og som har oppn\u00e5dd enormt mye. De vil v\u00e6re en sv\u00e6rt viktig samarbeidspartner videre, siden de er i Europa. Ja til lindrende enhet og omsorg for barn fikk sv\u00e6rt mange positive tilbakemeldinger fra deltagere. Og de var sv\u00e6rt imponertover hva vi har utrettet p\u00e5 s\u00e5 kort tid. Litt uvirkelig kanskje \u00e5 h\u00f8re fra andre som har drevet med dette i 30 til 20 \u00e5r. Men dette viser ogs\u00e5 at tiden er inne for \u00e5 gj\u00f8re noe her i Norge. Det at vi kan h\u00f8ste av andres arbeid, forskning og erfaringer, gj\u00f8r at Norge faktisk kan bli best p\u00e5 dette i verden\\! Av Natasha Pedersen L A N D S K O N F E R A N S E I B E R G E N, S E P T E M B E R - T E M A - \u00c5 K R Y S S E G R E N S E R Konferansen samlet 550 deltakere fra hele landet, og viste bredden i det palliative feltet. Konferansen ble arrangert av Norsk Palliativ Forening og Norsk forening for palliativ medisin. Etter \u00e5pning av Bergens ordf\u00f8rer Gunnar Bakke ble konferansen innledet med to foredrag med overskriften N\u00e5r faget krysser grenser. Direkt\u00f8r Wilhelmina Hoffman fra Silviahemmet og Svenskt Demenscentrum i Stockholm snakket om palliasjon til demente, og Marit Myklebust, leder av Frelsesarmeens rusomsorg Gatehospitalet i Oslo, om sine erfaringer og visjoner for palliasjon til rusavhengige. Andre dag \u00e5pnet med sesjon om organisering N\u00e5r helsetjenestens grenser krysses. Overlege og leder Dagny Faksv\u00e5g Haugen fra Kompetansesenter i lindrende behandling snakket om kart og terreng i det palliative landskapet, og ga en status for palliasjon i Norge. Barn var ikke tatt med. Det at Ja til lindrende enhet og omsorg for barn deltok i Bergen, var i seg selv \u00e5 krysse en grense. Vi ble av Lederen Jan H Rosenlund i NFFPM oppfordret til \u00e5 sende in et abstract. Dette gjorde vi. Konferansen i handlet i stor grad om kreft og voksne pasienter. Det eneste innlegget som omhandlet barn, var fra oss\\! Vi velger \u00e5 se dette positivt\\!. Vi hadde en parallellsesjon f\u00f8rste dagen med ca 100 deltagere. Innlegget ble meget godt tatt imot. Organisasjonen fikk honn\u00f8r dagen etterp\u00e5 i plenium for jobben vi har gjort s\u00e5 langt. Vi tror det var sv\u00e6rt viktig at v\u00e5r organisasjon var tilstede og markere at dette palliative landskapet ogs\u00e5 skal som omhandle barn.\n\n\n\n3 Side 3 \u00c5 R G A N G N R 1. N R 3 Omsorg for d\u00f8ende artikkel av Astrid R\u00f8nsen, I juni i \u00e5r ble det sparket i gang en debatt p\u00e5 den lyseste \u00e5rstiden om noe som mange vil mene er et m\u00f8rkt tema, nemlig livets siste dager og d\u00f8den. Foranledningen var et innspill fra helsedirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Inge Larsen om at det er behov for \u00e5 prioritere ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om livsforlengende behandling. Vi er flere som gledet oss over mange kloke innspill og refleksjoner om d\u00f8dens betydning for den enkelte og i samfunnet. I den sammenheng minnet ogs\u00e5 Per Fugelli oss om hva livet dreier seg om n\u00e5r han i Aftenposten 8. Juni uttaler: Siste del av livet b\u00f8r ikke v\u00e6re styrt av en galopp etter nye muligheter for livsforlengelse. Han er selv blitt p\u00e5minnet om sin egen d\u00f8delighet ved at han n\u00e5 er syk. 9. Oktober ble den internasjonale hospicedagen markert i mer enn 70 land i hele verden og \u00e5rets motto Sharing the care oppfordrer oss til \u00e5 ha en felles oppmerksomhet p\u00e5 omsorgen for alvorlig syke og d\u00f8ende og deres n\u00e6rmeste. Da Aftenposten i sin artikkel 21. Juli Gode p\u00e5 livskvalitet, d\u00e5rlig p\u00e5 d\u00f8dskvalitet viste til en internasjonal unders\u00f8kelse mht kvaliteten p\u00e5 omsorg for alvorlig syke og d\u00f8ende kom ikke Norge spesielt godt ut. Her vises det til at Norge er best p\u00e5 kostnader pr. pasient som mottar lindrende behandling og pleie, mens vi kommer d\u00e5rlig ut p\u00e5 rankingen over tilgjengelighet til tilbud. Kanskje er det p\u00e5 tide \u00e5 se om vi kan utvikle tjenestetilbudet p\u00e5 en annen m\u00e5te. Hospiceforum Norge mener at det trengs egne hospice i tillegg til det som er av ulike s\u00e6rskilte lindrende tilbud. Ute i verden samles mange gode krefter av profesjonelle og frivillige hjelpere for at uhelbredelig syke og deres n\u00e6rmeste skal oppleve den siste delen av livet best mulig. Vi representerer en organisasjon som arbeider for \u00e5 fremme et syn p\u00e5 d\u00f8den som gj\u00f8r at vi kan forholde oss til den p\u00e5 en mer \u00e5pen m\u00e5te. D\u00f8den er en del av livet. Hvordan mennesker d\u00f8r forblir som viktige minner for de som lever videre. D\u00f8den er en viktig hendelse i vanlige menneskers liv hvor hver dag som leves har betydning. Det handler ikke om \u00e5 avslutte et liv. Det handler om \u00e5 fullf\u00f8re et. P\u00e5 bilde leder Astrid R\u00f8nsen Hospiceforum Husker du ordet VENTESORG? Les mer om Ordet, bruken og innholdet p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside. ST\u00d8TT GJERNE V\u00c5RT ARBEIDE VED \u00c5 KJ\u00d8PE SMYKKE ELLER VED OG GI EN GAVE. KONTO NR MEDLEMSINFORMASJON Har du lyst \u00e5 sitte i styret i en organisasjon i vekst? Vi har forel\u00f8pig ingen ansatte.fra november tok vi i bruk elektronisk betaling i hjertebutikken, ogs\u00e5 ved innmelding. N\u00e5 m\u00e5 medlemmene forh\u00e5ndsbetale sitt medlemskap og f\u00e5r tildelt medlemsnummer fortl\u00f8pende, n\u00e5r betalingen er registret. Dette for \u00e5 spare tid og kostnader. Vi har sett oss n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re dette, fordi for mange som har registrert seg som medlem, foretatt bestillinger har ikke betalt. Noe som f\u00f8rer til ekstra administrasjons kostnader, tap, arbeid og lite forutsigbarhet. Vi h\u00e5per dere vil forstette som medlemmer og husker fornye medlemskapet. Vi kommer til \u00e5 sender ut p\u00e5minnelse om dette tidlig p\u00e5 ny\u00e5ret. Det vil bli en del endringer i styret. Og vi trenger 2 nye styremedlemmer og en vara. Sitter du og kjenner p\u00e5 at dette er noe for deg og at du har det lille ekstra og kan bidra med noe fra medio april. send oss en mail med et bilde og en presentasjon om hvorfor du \u00f8nsker \u00e5 sitte i v\u00e5rt styre. Sendes senest innen 15. februar. Du m\u00e5 gjerne ha erfaringer fra tidligere verv og ha tilgang til Skype og data. Alle v\u00e5re styremedlemmer m\u00e5 levere politiattest for frivilllige organisasjoner og ha tegnet medlem i organisasjo- nen. Du m\u00e5 regne med ca 4-6 styrem\u00f8ter i l\u00f8pet av \u00e5ret. Vi kommer til \u00e5 velge ut aktuelle kandidater til \u00e5rsm\u00f8tet og presentere dem der. Vi jobber n\u00e5 med \u00e5 utarbeide styreinstruks, som skal v\u00e6re et viktig dokument for v\u00e5re styremedlemmer. Som skal gi noen f\u00f8ringer p\u00e5 hva vi forventer av styremedlemmene v\u00e5re og hvordan vi skal jobbe sammen. Vi jobber ogs\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 en revisor p\u00e5 plass, slik at vi kan ha en godkjenning p\u00e5 regnskapet til \u00e5rsm\u00f8tet, som vil bli i april for alle medlemmer.\n\n\n\n\n\n\n\n5 Side 5 \u00c5 R G A N G N R 1. N R 3 Alt kan skje n\u00e5r som helst et intervju med Unni Ranheim WWW. URANUSFORLAG.NO \u00abDisse kloke ordene kommer fra den avd\u00f8de filosofen Arne N\u00e6ss. Men sv\u00e6rt f\u00e5 av oss tar dem inn over oss, tvert imot sier vi stadig vekk at det skulle ikke ha skjedd, spesielt n\u00e5r det gjelder d\u00f8den er det lett \u00e5 tenke det,\u00bb sier forfatter Unni Ranheim som har skrevet fire b\u00f8ker som handler om livet, d\u00f8den og sorgen. I tillegg har hun p\u00e5 Uranus forlag, gitt ut tre andre b\u00f8ker som ogs\u00e5 har d\u00f8den og sorgen som tema, b\u00f8ker b\u00e5de for barn og voksne. Ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene hun stiller er om det er noen motsetning mellom \u00e5 elske livet og v\u00e6re venn med d\u00f8den? Ser vi moderne mennesker p\u00e5 d\u00f8den som en fiende som m\u00e5 bekjempes med alle midler? \u00abD\u00f8den er det eneste vi mennesker har felles, det eneste vi med sikkerhet vet at vi skal oppleve, men vi orker ikke \u00e5 forholde oss til det. Vi later som om d\u00f8den ikke eksisterer, det passer aldri at noen blir syke og d\u00f8r. Vi vet at vi skal d\u00f8, men vi tror ikke p\u00e5 det, sa den kloke mannen Morrie i boken Tirsdager med Morrie. Det er ikke rettferdig, sier mange om at \u00e9n de kjenner skal d\u00f8 spesielt n\u00e5r det gjelder barn og unge. Men hva er rettferdighet? At noen vi ikke kjenner heller burde ha d\u00f8dd? Eller at ingen skal d\u00f8? At jeg skal leve uten den sorg og smerte som d\u00f8den p\u00e5f\u00f8rer meg?\u00bb sp\u00f8r Unni Ranheim som har intervjuet mange mennesker med d\u00f8den som tema. Noen har v\u00e6rt d\u00f8ende, noen har mistet en kj\u00e6r, andre har v\u00e6rt d\u00f8den n\u00e6r. I \u00e9n av b\u00f8kene hennes sier en mamma som mistet det ene barnet sitt i tsunamien og som selv var d\u00f8den n\u00e6r, at de havnet i en annen divisjon som foreldre da de kom hjem med ett barn for lite. De var s\u00e5 vant til \u00e5 leve i en rosa marshmallowverden at fallh\u00f8yden var stor. \u00abI en annen bok sp\u00f8r en kreftrammet hvorfor vi venter til vi f\u00e5r et spark i tenna f\u00f8r vi tar livet p\u00e5 alvor? For d\u00f8den er rundt oss, det ser vi i avisene, det ser vi p\u00e5 tv, men det er de andre som d\u00f8r ikke oss, ikke meg og mine. Det er dette jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med, jeg h\u00e5per at de som leser b\u00f8kene mine kan tenke p\u00e5 at alt kanskje skje f\u00f8r det skjer,\u00bb sier forfatteren som understreker at det \u00e5 v\u00e6re venn med d\u00f8den ikke er det samme som \u00e5 g\u00e5 rundt og tro at man skal d\u00f8 n\u00e5r som helst. Er man venn med d\u00f8den f\u00e5r man et bedre liv for da tar man hensyn til at alt kan skje. Men hva er godt liv? Hva er et helt liv? I boken Morten 11 \u00e5r, samtaler med et barn som skal d\u00f8, av Simon Flem Devold, sier Morten: Det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 d\u00f8 n\u00e5r du f\u00f8rst er blitt vant til det. Videre sier han: Jeg tror at noen har et langt liv som de skal leve. Noen har et kort liv. Men begge deler er et helt liv. /../ Livet mitt har v\u00e6rt vanskelig, helt til det siste \u00e5ret. N\u00e5 har jeg et godt liv, men det er ikke s\u00e5 langt igjen. \u00abVi har alle mye \u00e5 l\u00e6re av Morten. Han har forsonet seg med d\u00f8den, og ser at et kort liv ogs\u00e5 er et helt liv. Han ble venn med d\u00f8den f\u00f8r han d\u00f8de og fikk et godt liv, og det er det mange som f\u00e5r, for n\u00e5r d\u00f8den banker p\u00e5, m\u00e5 de fleste av oss revurdere v\u00e5re tanker og holdninger og sv\u00e6rt mange kommer styrket ut av en endringsholdning n\u00e5r det gjelder d\u00f8den,\u00bb avslutter Unni Ranheim. Unni driver et eget forlag og har skrevet en rekke flotte b\u00f8ker om temaet d\u00f8den. Sjekk gjerne forlagets Hjemmeside no N\u00c5 KAN DU O DONERE EN PENGEGAVE P\u00c5 HJEMME- SIDEN VED \u00c5 BRUKE VISA ELLER MAS- TERCARD,DE ER SIKKERT OG TRYGGT\\! Kraft inkasso er en av v\u00e5re sponsorer og har kj\u00f8pt denne reklameplassen og hjelper oss med Inkasso saker.\n\n\n\n og Raymond Johansen (gitar).\")\n\n7 Side 7 \u00c5 R G A N G N R 1. N R 3 J A T I L B A R N A AV L A I L A D \u00c5 V \u00d8 Y Det er et viktig \u00e5 videreutvikle gode tilbud om lindrende behandling for barn ved livets slutt. Dette stadfester hele helse- og omsorgskomiteen p\u00e5 Stortinget i innstillingen til statsbudsjettet for 2011 som ble avgitt mandag den Videre skriver vi at den norske helsetjenesten kan dra nytte av erfaringer fra andre land som har kommet betydelig lenger i \u00e5 etablere helhetlige tilbud der barnets og familiens behov for helsehjelp og omsorg ivaretas. Spesielt nevner de tre opposisjonspartiene organisasjonen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn og det utviklingsarbeidet som gj\u00f8res der. Det er viktig at helsemyndighetene samarbeider med organisasjonen, og vi er positive til at slike organisasjoner mottar st\u00f8tte til sitt arbeid fra offentlige myndigheter. Det var trist \u00e5 h\u00f8re at Ja til lindrende enhet og omsorg for barn ikke fikk st\u00f8tte fra Helsedirektoratet. KrF har fremmet forslag i Stortinget om plan for livshjelp. Denne planen inneb\u00e6rer en oppbygging av det tilbudet om lindrende behandling eller livshjelp b\u00e5de i sykehusene og lokalt. Det m\u00e5 satses p\u00e5 kompetanse, slik at alle sikres lindring for b\u00e5de fysisk, psykisk, sosial og \u00e5ndelig smerte. Vi fikk ikke regjeringspartiene med p\u00e5 forslagene, men KrF jobber videre med \u00e5 sikre bedre lindrende behandling for mennesker i livets siste fase, og s\u00e6rlig barn. Engasjementet for lindrende behandling har utgangspunkt i KrFs fokus p\u00e5 menneskeverd og menneskesynet. Alle mennesker har uendelig verdi, og det skal gjenspeiles i v\u00e5re handlinger og dermed v\u00e5re helse- og omsorgstjenester. FN har utarbeidet en erkl\u00e6ring om d\u00f8endes rettigheter. D\u00f8den er en del av livet, og vi m\u00e5 sikre alle en verdig d\u00f8d. I dagens samfunn er mange redde for \u00e5 snakke om d\u00f8den, og i helsetjenestene handler det meste om \u00e5 redde liv. Ikke minst tror jeg mange er redde for \u00e5 snakke om at barn d\u00f8r, fordi barn er i starten av livet. \u00c5 satse p\u00e5 lindrende behandling for barn kan for noen derfor virke skremmende. I 1999 kom en offentlig utredning som het Livshjelp. Det var min partikollega Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten da han var helseminister som satte ned utvalget. Her ble tilbudet til uhelbredelig syke og d\u00f8ende barn tatt opp. S\u00e6rlig ble det p\u00e5pekt at dette er utfordringer kommunene sjelden vil m\u00f8te, siden det ang\u00e5r f\u00e5. KrF st\u00f8tter varmt at organisasjonen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn kan bidra til \u00e5 bygge opp n\u00f8dvendig kompetanse. Mvh Laila D\u00e5v\u00f8y, KrF, Helse og omsorgskomiteen. Fotograf: Lillian og Lena F\u00f8lgende st\u00e5r om lindrende behandling av barn i innstillingen til Statbudsjettet for 2011: Komiteen vil understreke viktigheten av \u00e5 videreutvikle gode tilbud og lindrende behandling og omsorg for barn ved livets slutt. Den norske helsetjenesten kan dra stor nytte av erfaring fra land som har kommet betydelig lengre i \u00e5 etablere helhetlige tilbud der barnets og familiens behov for helsehjelp og omsorg ivaretas. Slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti ser det, drives det et viktig utviklingsarbeid p\u00e5 omr\u00e5det av organisasjonen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn. Det er viktig at helsemyndighetene samarbeider med organisasjonen, og disse medlemmer ser positivt p\u00e5 at slike organisasjoner mottar st\u00f8tte til sitt arbeid fra offentlige myndigheter. Forrige nyhetsbrev var det Erna Solberg, leder for H\u00f8yre. I neste nyhetsbrev vil Jon J\u00e6ger G\u00e5svatn fra FRP som sitter i Helse og omsorgskomiteen ha et innlegg\\! Vi vil fors\u00f8ke og f\u00e5 alle partiene til \u00e5 bidra med et slikt innlegg. Ogs\u00e5 regjeringspartiene\\!\n\n\n\n8 NYHETSBREV 3 SIDE 8 JA TIL L I N D R E N D E ENHET OG OMSORG FOR BARN. ORG NR: POST ADRESSE: Trollkleiva Kristiansand S Mobil: E-post: Kontor nr: EN FRIVILIG NASJONAL INTERESSEORGANISAJSON som ble stiftet i 3. nov Registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene og frivillighetsregisteret. Kort definisjon av Palliativ omsorg for barn. Palliativ behandling og omsorg for spedbarn, barn og ungdommer med livsbegrensende forhold er: En aktiv og total tiln\u00e6rming til omsorg, fra diagnosen eller anerkjennelsen om livstruende sykdom eller livsbegrensende tilstand stilles. Den omfatter fysisk, emosjonell, sosial og \u00e5ndelig st\u00f8tte gjennom hele sykdommen, gjennom d\u00f8den og ettervern hos foreldrene og s\u00f8sken. Det fokuserer p\u00e5 forbedring av kvaliteten p\u00e5 livet til barnet, st\u00f8tte og til familien. Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og forventet kort levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og \u00e5ndelige/eksistensielle problemer. M\u00e5let med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de p\u00e5r\u00f8rende. Palliativ behandling og omsorg hverken fremskynder d\u00f8den eller forlenger selve d\u00f8dsprosessen, men ser p\u00e5 d\u00f8den som en del av livet og skal gi livskvalitet og livshjelp til det siste. VI HAR N\u00c5 SNART TILH\u00d8RERE P\u00c5 V\u00c5R SIDE P\u00c5 FACEBOOK Om du er profesjonell helsearbeider som ser etter ressurser, en familie eller venn som er p\u00e5 s\u00f8k r\u00e5d eller hjelp, \u00f8nsker du svar, kan v\u00e5r hjemmeside gi deg nyttige verkt\u00f8y og ressurser. Hvis du ikke skulle finne informasjonen du leter etter, vennligst ring eller send oss en e-post, og vi vil hjelpe deg \u00e5 finne det du \u00f8nsker \u00e5 finne ut av. Vi kan ikke motta grasrotandelen fra Norsk Tipping, da vi enn\u00e5 ikke har lokale avdelinger. DU KAN N\u00c5 DONERE EN GAVE P\u00c5 HJERTEBUTIKKEN VED BRUK AV BANK KORT. LANDSKONFERANSE 12 og 13 APRIL i KRISTIANSAND. MERK AV DEN DATOEN ALLEREDE N\u00c5\\! Sammen med Barnesykepleierforbundet vil vi v\u00e5ren 2012 arrangere den f\u00f8rste landskonferanse p\u00e5 palliativ tilbud og palliasjon for barn. Vi er enn\u00e5 p\u00e5 et tidlig stadiet i planlegging. Men vil allerede n\u00e5 at dere skal merke dere datoen og at det blir i Kristiansand. Dette er utrolig stort og et av v\u00e5re viktigste m\u00e5l. Vi regner med at deltagelsen blir stor og jobber n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 praktiske detaljer p\u00e5 plass. Vi har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt temaet p\u00e5 plass, lokaliteter osv, men v\u00e5re medlemmer vil selvf\u00f8lgelig f\u00e5 beskjed om dette. Her vil vi ogs\u00e5 f\u00e5 brukt for din frivillighet og engasjement. Vi vil komme med en mer konkret liste p\u00e5 hva vi kan ha av oppgaver. \u00c5 M\u00d8TE ET BARN MED BLIKKET \u00c5 m\u00f8te et barn i blikket er mer enn et m\u00f8te med v\u00e5r; det er som \u00e5 dra p\u00e5 en reise tilbake titusener av \u00e5r og ikke bare finne sin egen barndom p\u00e5 ny, men artens famlende barndom i tidens morgengry. av Andr\u00e8 Bjerke Hjertehilsen og hjerteklem fra alle oss i styret. Natasha, Jim, Tonje, Lotta, Isabell, Line, Marius, Mona, Angenella og Gitte.\n\n### Tulugaq synes det er kjedelig \u00e5 pugge bokstavene p\u00e5 tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19959c7c-e8db-40bd-9e63-5a7ed5739dab"} +{"url": "http://bentehaarstad.photoshelter.com/image/I0000iH0dxcgNi80", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00614-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:19Z", "text": "Hanne Haugen, daglig leder ved St\u00f8ttesenteret for forn\u00e6rmede i straffesaker. St\u00f8ttesenteret eies og drives av Tr\u00f8ndelag politidistrikt og Trondheim kommune i fellesskap. M\u00e5let er \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 den som er offer for straffbare handlinger etter at saken er anmeldt. St\u00f8ttesenteret finansieres av Justisdepartementet med tilskudd fra Trondheim kommune. St\u00f8ttesenteret for forn\u00e6rmede i straffesaker ble etablert i 2004. De fleste henvendelser f\u00e5r St\u00f8ttesenteret henvist fra Kriminalvakta ved Sentrum politistasjon. Men ogs\u00e5 familievoldkoordinator, etterforskere, p\u00e5talemyndighet og Trondheim kommune kan henvise. M\u00e5lgruppen er forn\u00e6rmede og deres p\u00e5r\u00f8rende i straffesaker. Ofre for privat vold/ ran i offentlig rom og for sedelighetsforbrytelser. Senteret er per oktober 2016 det eneste av sitt slag i landet.\n\n\n\n# Bente Haarstad Photography\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fea7bcc3-d79a-465d-b07c-3143d291e4bc"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/rus-og-rolex-bj%C3%B8rn-olav-jahr-9788281690608", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00244-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:52Z", "text": "##### Omtale Rus og Rolex\n\n Forretningsmannen Olaf Olsvik red h\u00f8yt p\u00e5 1980-\u00e5renes jappeb\u00f8lge. Han drev stort innenfor tekstilindustrien, men utviklet etter hvert et ekstremt misbruk av alkohol, piller og kokain. Denne livsstilen lot seg vanskelig kombinere med familieliv og mer eller mindre lovlydig forretningsdrift. Han forlot da ogs\u00e5 begge deler til fordel for enhver lyssky virksomhet som kunne skaffe ham penger til rusmidler. Denne selvutleverende beretningen avdekker sider ved norsk virkelighet vi aldri tidligere har f\u00e5tt innblikk i. Boken gir et r\u00e5tt og usminket bilde av hverdagen til en norsk n\u00e6ringslivsnarkoman, en mann med en uhyggelig livshistorie, men ogs\u00e5 viljen til \u00e5 legge alle kort p\u00e5 bordet. Boken er f\u00f8rt i pennen av Bj\u00f8rn Olav Jahr.\n\n\nDu mottar klubbens medlemsblad GRATIS, med en fyldig presentasjon av hovedboken, intervjuer og anbefalinger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f5069f0-3596-44ce-8fe3-6ee91e02279f"} +{"url": "https://no.bachelorstudies.com/universiteter/Storbritannia/Anglia-Ruskin-University-Cambridge-Campus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00156-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:22Z", "text": "# Anglia Ruskin University, Cambridge Campus\n\n## \n\n\n\n - Programmer\n# Skole beskrivelse\n\nV\u00e5re kurs er utviklet for \u00e5 v\u00e6re ikke bare relevant for behovene i bransjen og profesjoner, men ogs\u00e5 engasjerende og stimulerer med vekt p\u00e5 anskaffelse av praktiske ferdigheter. \n \n\n - V\u00e5r avdeling for syn og h\u00f8rsel Sciences har en veletablert forhold med noen av Storbritannias 's st\u00f8rste detaljhandel optikere, inkludert Specsavers, st\u00f8vler og Vision Express, som gir v\u00e5re studenter muligheter for arbeid-basert l\u00e6ring.\n\n - V\u00e5r Herre Ashcroft International Business School har utviklet et kurs med Barclays Bank Plc. P\u00e5 dette kurset, som er ogs\u00e5 blitt tilbudt mer allment som en talent rekruttering og medarbeiderutvikling l\u00f8sning for andre bedrifter, studenter er work-basert, sponset og l\u00f8nnet for alle 3 \u00e5r av sine kurs.\n\n - V\u00e5r Biomedical Science Kurset er godkjent av Institute of Biomedical Science og ut rettsmedisinske tras\u00e9 har nylig blitt akkreditert av Forensic Science Society.\n\n - V\u00e5r MA Film og TV Produksjon har etablert forbindelser med 4Rights, Channel 4 TV 's kommersielle arm og foredrag og seminarer er levert av medlemmer av Channel 4 ' s Idriftsettelse og Business ansatte. V\u00e5re studenter har mulighet til banen for \u00e5 4Rights, Channel 4 's kommersielle arm, og 4Rights kan gj\u00f8re bistandsmidler tilgjengelig for studenter som arbeider rettferdiggj\u00f8r investeringen.\n\n - V\u00e5r advokatvirksomhet Course var den f\u00f8rste i landet til \u00e5 motta Skillsmark akkreditering og ble tildelt en Grade 1 - den \u00f8verste tildeling av 4 mulige karakterer - konsolidere v\u00e5rt omd\u00f8mme som leverand\u00f8r av topp kvalitet, work-basert l\u00e6ring. Skillsmark ble etablert av ferdigheter for Justice, Sector Skills Council, som dekker alle arbeidsgivere, ansatte og frivillige som arbeider i Storbritannia rettsvesenet, som en del av sitt oppdrag \u00e5 knytte l\u00e6ring til anerkjente og verdsatt kvalifikasjoner.\n\n \nVi 'har over 30.000 studenter, og er en av de st\u00f8rste universitetene i \u00d8st-England \nVi leverer mange av regionens 's l\u00e6rere, sykepleiere, jordm\u00f8dre og sosialarbeidere og er den st\u00f8rste leverand\u00f8ren av undergraduate kurs i fag alliert til Medicine. \nVi 'er den st\u00f8rste lavere tilbyder i fagomr\u00e5det Arkitektur, Bygg og planlegging. \nVi 'er den st\u00f8rste lavere leverand\u00f8ren for Mass Communication og dokumentasjon. \n \nBachelor i ingeni\u00f8rfag i elektronikk\n\n\u00a0\nAudio Engineering grad kombinerer en helhetlig forankring i innspilling og produksjon teknikker med en mer detaljert titt p\u00e5 elektronikk-og data-teknologi ligger til grunn for utformingen av utstyret som brukes i moderne musikk studioer og ytelse omr\u00e5der. Graden er akkreditert av Institution of Engineering and Technology. Du vil ikke bare f\u00e5 en god forankring i teorien om lydopptak, reproduksjon av lyd og akustikk, men tilgang til v\u00e5re gode musikk studioer vil ogs\u00e5 tillate deg \u00e5 utvikle praktiske ferdigheter. Du vil bli kjent med avansert lyd-maskinvare og programvare, for \u00e5 utvikle nettopp disse ferdighetene som kreves av lydbransjen. ... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n\n#### Sport Coaching Og Kropps\u00f8ving Med Foundation \u00e5r\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nSports Coaching og kropps\u00f8ving med Foundation Year\n\n\u00a0\n\nTreneren er ansvarlig for \u00e5 instruere, trene og lede ut\u00f8veren eller laget. Deres m\u00e5l er \u00e5 utvikle spillernes ferdigheter eller for \u00e5 oppn\u00e5 et bestemt m\u00e5l. Men hvordan treneren vet hvilke metoder \u00e5 bruke? I denne nyskapende grad vil du utforske den vitenskapelige tiln\u00e6rming til coaching. Du vil finne ut hvilke omr\u00e5der av kunnskap som menneskelig bevegelse, pedagogikk, barns utvikling, fysiologi og psykologi kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re coaching metoder mer effektive. Deretter vil du g\u00e5 p\u00e5 \u00e5 utforske hvordan disse ideene kan v\u00e6re best i praksis.\n\nBSc i Enterprise og Entrepreneurial ledelse\n\n\u00a0\nEr du initiativrik? Gr\u00fcnder? Leter du etter noe annet? V\u00e5r banebrytende kurs, utviklet i samarbeid med en av de ledende Innovasjon sentrene i Storbritannia, er helt annerledes til noe tilgjengelig andre steder i Storbritannia.\n\nDet er mange kurs som tilbys med ordene bedriften og entrepren\u00f8rskap i tittelen, men det som gj\u00f8r v\u00e5r kurs unik er tett involvering av gr\u00fcndere. I l\u00f8pet av de siste tre \u00e5rene en utrolig entrepren\u00f8r-in-residence nettverk er etablert, noe som betyr at du vil ha en entrepren\u00f8r som en mentor gjennom hele kurset ditt, og du vil tilbringe andre halvdel av det f\u00f8rste \u00e5ret arbeider i en gr\u00fcnder-bedrift. Vi tar ogs\u00e5 en sv\u00e6rt innovativ tiln\u00e6rming til undervisning. Dette vil bli gjennomf\u00f8rt i blokker, ofte borte fra v\u00e5rt universitet, innen gr\u00fcnder-bedrift og andre steder.Din kontakt med gr\u00fcndere gjennom real-life case studies, bes\u00f8k og mentoring er unik. Undervisningen stil er sv\u00e6rt interaktive, inkludert for eksempel \u00f8kter p\u00e5 presentasjonsteknikk fra skuespillere, kompetanse profilering med forretnings psykologer og finans \u00f8kter med foretak Angles. Enten du \u00f8nsker \u00e5 starte din egen bedrift, eller arbeid inne en entrepren\u00f8r firma, vil v\u00e5r kurs utstyre deg med ferdigheter til \u00e5 ta kontroll over din egen karrierevei. Med kun 28 plasser tilgjengelig, er v\u00e5rt kurs for dynamiske, motiverte og entusiastiske enkeltpersoner p\u00e5 jakt etter en livsforvandlende opplevelse.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Bedriftsledelse\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBSc i Business Management\n\n\u00a0\nSom med mange av v\u00e5re forretningsomr\u00e5der grader, er m\u00e5let selvsagt v\u00e5rt for \u00e5 utstyre deg med et solid fundament i n\u00e6ringslivet og ledelsesteori. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 utvikle en rekke praktiske ferdigheter og analytiske teknikker som n\u00e5 brukes innen en rekke forretningsomr\u00e5der. Det brede spekter av kurs alternativer kan du fokusere p\u00e5 omr\u00e5der av s\u00e6rlig interesse, eller for \u00e5 forberede spesifikke faglige krav. N\u00e6re b\u00e5nd med internasjonal industri og n\u00e6ringsliv sikre at kursinnholdet er p\u00e5 linje med moderne n\u00e6ringsliv praksis.\n\n\u00a0\n\nN\u00e5r du oppgraderer du vil v\u00e6re i stand til: \\* Vise en reell forst\u00e5else av moderne problemstillinger som globalisering, b\u00e6rekraft og sosial og demografisk endring \\* Demonstrere en god forst\u00e5else av ledelse praksis, inkludert menneskelige ressurser, markedsf\u00f8ring, regnskap og finans og informasjonsh\u00e5ndtering \\* Kritisk analysere strategisk kommersiell atferd. ... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Biodiversitet Og Bevaring\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBSc i Biodiversity and Conservation\n\n\u00a0\nDe sj\u00f8er og hav utgj\u00f8r den st\u00f8rste delen av biosf\u00e6ren, men det er fortsatt mye \u00e5 oppdage om biologien hos marine organismer og marine milj\u00f8er.\n\nBiologi marine dyr, planter og \u00f8kosystemer er alle sv\u00e6rt forskjellige fra de av sine mer kjente landlevende kolleger. Snarere enn \u00e5 v\u00e6re \"lav 'ved polene og \" h\u00f8y ' i tropene, er marint mangfold fokusert rundt lokaliserte 'hot-spots \"av temperert (inkludert Storbritannia) steinete strender, tropiske korallrev, n\u00e6ringsrikt kalde str\u00f8mmene, gamle kalde havbassengene og dype hav vulkanske \u00e5pninger.\n\nDet er store bekymringer om marine, og faktisk globale, milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til menneskelig p\u00e5virkning p\u00e5 biosf\u00e6ren, tap og degradering av villmark og \u00f8kt s\u00e5rbarhet av arter. Dette studiet er laget for \u00e5 introdusere deg for ulike aspekter ved marin \u00f8kologi og marin biodiversitet sentralt til marin biologi. Det 'Ecology ' elementene gir den teoretiske bakgrunnen for forst\u00e5elsen av arter, lokalsamfunn, habitater og \u00f8kosystemer mens 'Conservation ' gjelder denne kunnskapen til \u00e5 opprettholde leveomr\u00e5der, populasjoner og biologisk mangfold. ... *\\[-\\]*\n#### BSc I Biologiske Fag (medisinsk Og Molekyl\u00e6rbiologi)\n\n\nBiomedical Science er en kontinuerlig endring, dynamisk profesjon med langsiktige karrieremuligheter inkludert spesialiserte laboratoriearbeid, forskning, utdanning og ledelse. Det er \"motorrommet\" av moderne medisin, der pr\u00f8vene er tatt av en lege eller sykepleier blir analysert av en biomedisinsk vitenskapsmann. Uten biomedisinske forskere, ville legene ikke kunne diagnostisere sykdommer riktig eller behandle pasienter effektivt. Dagens biomedisinsk vitenskapsmann blir funnet i moderne, lyse omgivelser bruker den nyeste state-of-the-art utstyr. Nyutdannede i Biomedical Science nyte en veldig h\u00f8y sysselsetting.... *\\[-\\]*\n\n\nBSc i Business Economics\n\n\u00a0\n\n\nBSc i Computer Games og visuelle effekter\n\n\u00a0\nDesignet i samr\u00e5d med n\u00f8kkeltall fra spillindustrien (Codemasters, EA og Moving Picture Company), er dette Dataspill og visuelle effekter grad den f\u00f8rste i sitt slag. Opprettet som svar p\u00e5 en \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter artister og teknikere flytende i kunst av digital visualisering og animasjon, er m\u00e5let \u00e5 m\u00f8te denne dagens mangel. Dette kurset har etablert industri tilkoblinger og vi er den \u00e5rlige utdelingen av Hjerner Eden som gj\u00f8r elevene til \u00e5 m\u00f8te med, l\u00e6re av og nettverk med sentrale akt\u00f8rer i spillindustrien. En karriere workshop tilbyr ogs\u00e5 v\u00e5re studenter mulighet til \u00e5 snakke med fagfolk og f\u00e5 r\u00e5d om \u00e5 bygge en CV og utdannet karriereveier. Det er en blomstrende spillindustrien i hele \u00d8st-England og Cambridge har fantastiske lokale forbindelser.Jagex kj\u00f8re nest st\u00f8rste MMORPG fra Cambridge og Sony har ogs\u00e5 en utvikling studio her. I tillegg til Hjerner Eden arrangementet, er East of England ogs\u00e5 hjem til Next-Gen Neste konkurranser en inter-universitet dataspill konkurransen bed\u00f8mt av en industri panel som har blitt vunnet av studentene p\u00e5 dette kurset: Cristian Leon (2008) og Muhammed Zubair Enayet (2007) I 2010 en stor Games jam ble holdt i stedet for den neste neste generasjon konkurranse med studenter fra hele landet deltar. De Anglia Ruskin studenter involvert produsert en utmerket stykke kalt 'Destroy the Brain ' som ble plukket opp av viktige indie spill nettsteder som Rock Paper Shotgun og IndieGames.com. Vi har omfavnet spenstig Indie Game scene som er i rask utvikling i Cambridge.... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n\n#### BSc I Dataspill Teknologi\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nV\u00e5r grad vil utvikle din forst\u00e5else av prinsipper og praksis opptatt med \u00e5 simulere aktive, intelligent rettet milj\u00f8er. V\u00e5re kurs opprettholder en god balanse mellom essensielle teori og praksis. \\[+\\]\nBSc i Computer Gaming Teknologi\n\n\u00a0\nV\u00e5r grad vil utvikle din forst\u00e5else av prinsipper og praksis opptatt med \u00e5 simulere aktive, intelligent rettet milj\u00f8er. V\u00e5re kurs opprettholder en god balanse mellom essensielle teori og praksis.\n\nI teoritemaene, vil du utvikle din forst\u00e5else av de kognitive prinsipper som er involvert i brukermedvirkning med et bredt spekter av dataspill og maskinvareenheter. I de mer praktiske elementene, f\u00e5r du tak i de aller nyeste teknologien innen gaming og animasjon, og du vil raskt l\u00e6re \u00e5 kombinere teoretisk kunnskap med et utvalg av praktiske teknikker for \u00e5 generere nye scenarier og opplevelser for brukerne. Innen du oppgraderer, vil du kunne bruke dine ferdigheter i 2D og 3D digital animasjon for \u00e5 skape virtuelle verdener i ditt eget design.Avgj\u00f8rende, disse ferdighetene ikke lenger gjelder bare til spill, men blir i \u00f8kende grad verdsatt av industrien til bruk i undervisning, markedsf\u00f8ring og modellering simuleringer.... *\\[-\\]*\nStudiet av dyrs atferd er stadig viktigere med nye, overraskende programmer. L\u00f8sninger p\u00e5 viktige milj\u00f8problemer krever en ekspert forst\u00e5else av dyrs atferd, om kartlegging utvinning av truede bestander, eller \u00e5 unng\u00e5 utbrudd av sykdommer som fugleinfluensa. \\[+\\]\n\nBSc i Animal Behaviour and Biodiversity & Conservation\n\n\u00a0\nStudiet av dyrs atferd er stadig viktigere med nye, overraskende programmer. L\u00f8sninger p\u00e5 viktige milj\u00f8problemer krever en ekspert forst\u00e5else av dyrs atferd, om kartlegging utvinning av truede bestander, eller \u00e5 unng\u00e5 utbrudd av sykdommer som fugleinfluensa.\n\nBetydningen av fangenskap avl og gjeninnf\u00f8ring betyr at eksperter p\u00e5 dyrs atferd har en viktig rolle \u00e5 spille i forvaltningen av dyrene i dyrehagen som en del av bevaringsprogram. Fagene dyrs atferd og \u00f8kologi og bevaring kombineres for \u00e5 produsere et fagomr\u00e5de som er b\u00e5de vitenskapelig strenge og sv\u00e6rt relevant for dagens verden. Animal Behaviour and Biodiversity & Conservation vil gi deg en bred forst\u00e5else av \u00f8kologien arter, samfunn og \u00f8kosystemer. Du vil l\u00e6re \u00e5 bruke denne kunnskapen til \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 problemene med truet dyreliv og habitater.... *\\[-\\]*\n\n#### BSc I Equine Studier\n\nDette kurset er beregnet for personer som allerede er erfarne judo trenere og \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 sine European Judo Union Niv\u00e5 4 ytelse coach prisen, er dette selvf\u00f8lgelig en forutsetning for European Judo Union Level 5 h\u00f8y ytelse coach award. The European Judo Union (Eju) gir h\u00f8y kvalitet trening awards p\u00e5 Levels 3-6. Niv\u00e5 4 gir en stiftelse grad (FdSc) in Sports Coaching, Level 5 en BSc (Hons) i Sports Coaching og Niv\u00e5 6 en mastergrad i Italia. The European Judo Union Resultater Coach Award Niv\u00e5 4 leveres ved Anglia Ruskin University gjennom seks blokker p\u00e5 to uker, over en tre \u00e5rs periode. Studenter p\u00e5 niv\u00e5 4 og 5 kurs i Cambridge, er registrert ved Anglia Ruskin University og har de samme fordelene som heltidsstudenter, inkludert tilgang til biblioteket, det digitale bibliotek, Studentenes Union og student st\u00f8ttetjenester. Kurset benytter erfarne medarbeidere fra Anglia Ruskin enhet for idrett og mosjon Sciences, som dekker omr\u00e5der som fysiologi, biomekanikk, psykologi og coaching pedagogikk. Disse ekspertene er st\u00f8ttet av judo spesifikke foredragsholdere og tidligere \u00e5r har dette inkludert Professor Emanuela Pierantozzi (to ganger verdensmester og dobbelt olympisk medalj\u00f8r), Kenzo Nakamura (World og OL-mester), Peter Seisenbacher (dobbelt olympisk medalj\u00f8r og verdensmester), Kate Howey (dobbelt olympisk medalj\u00f8r og verdensmester) og Kosei Inoue (olympisk medalj\u00f8r og tre ganger verdensmester).... *\\[-\\]*\n\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nTreneren er ansvarlig for \u00e5 instruere, trene og lede ut\u00f8veren eller laget. Deres m\u00e5l er \u00e5 utvikle spillernes ferdigheter eller for \u00e5 oppn\u00e5 et bestemt m\u00e5l. Men hvordan treneren vet hvilke metoder \u00e5 bruke? I denne nyskapende grad vil du utforske den vitenskapelige tiln\u00e6rming til coaching. Du vil finne ut hvilke omr\u00e5der av kunnskap som menneskelig bevegelse, pedagogikk, barns utvikling, fysiologi og psykologi kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re coaching metoder mer effektive. Deretter vil du g\u00e5 p\u00e5 \u00e5 utforske hvordan disse ideene kan v\u00e6re best i praksis. \\[+\\]\n\nBSc i Sports Coaching og kropps\u00f8ving\n\n\u00a0\n\nTreneren er ansvarlig for \u00e5 instruere, trene og lede ut\u00f8veren eller laget. Deres m\u00e5l er \u00e5 utvikle spillernes ferdigheter eller for \u00e5 oppn\u00e5 et bestemt m\u00e5l. Men hvordan treneren vet hvilke metoder \u00e5 bruke? I denne nyskapende grad vil du utforske den vitenskapelige tiln\u00e6rming til coaching. Du vil finne ut hvilke omr\u00e5der av kunnskap som menneskelig bevegelse, pedagogikk, barns utvikling, fysiologi og psykologi kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re coaching metoder mer effektive. Deretter vil du g\u00e5 p\u00e5 \u00e5 utforske hvordan disse ideene kan v\u00e6re best i praksis. \u00c5r 1, vil kjernemoduler utvikle dine kunnskaper og forst\u00e5else av de viktigste teorier og prinsipper som ligger til grunn coaching og kropps\u00f8ving prosess. I \u00e5r 2 er fokus p\u00e5 coaching og pedagogiske ferdigheter. Du vil l\u00e6re de praktiske verkt\u00f8y av handelen og finne ut hvordan idrett generelt er organisert og drevet. \u00c5r 3 vil du bruke dine coaching og pedagogiske ferdigheter ved \u00e5 arbeide med lokale lag og i skolen. Du m\u00e5 ogs\u00e5 fylle ut et stykke uavhengig forskning. Dette vil tillate deg \u00e5 studere et omr\u00e5de av interesse av dine egne valg og gjennomf\u00f8re en grundig analyse av emnet. Dette kurset er designet for \u00e5 tillate deg \u00e5 utvikle de kunnskaper og pedagogiske ferdigheter i den moderne vitenskapelige coach og idrett instrukt\u00f8r. For \u00e5 oppn\u00e5 dette vil du studere begreper knyttet til: coaching stiler og filosofier, barns utvikling, leksjon planlegging, l\u00e6replanutvikling, oppl\u00e6ring program design, talent identifikasjon, strukturer av sport, prinsipper for fitness testing og... *\\[-\\]*\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBSc i idrettsvitenskap\n\n\u00a0\nInnenfor idrett verden alt er drevet av resultater. Ingen store lag i dag er komplett uten en idrettsforsker i deres st\u00f8ttepersonell. Sport Science er studiet av vitenskapelige prinsipper og teknikker med sikte p\u00e5 \u00e5 forbedre idrettslige prestasjoner. De viktige disipliner som informerer denne prosessen er fysiologi, psykologi, biomekanikk og ern\u00e6ring.\n\n\u00c5r 1 vil du studere kjerne teoretiske ideer og begynne \u00e5 l\u00e6re \u00e5 utf\u00f8re eksperimenter og analysere data som produseres. I \u00e5r 2, skifter vekt p\u00e5 forst\u00e5else av teori og praksis av metodene som brukes for m\u00e5ling og analyse av menneskelig ytelse. S\u00e5 i \u00e5r 3, er alle dine kunnskaper og ferdigheter i praksis n\u00e5r du kommer til \u00e5 teste og analysere resultatene av arbeids idrettsut\u00f8vere. Til slutt, i \u00e5r 3 forskningsprosjekt, vil du komme til \u00e5 gj\u00f8re ditt eget stykke anvendt forskning. Dette kan bli gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en hvilken som helst idrett vitenskap problem som har skutt fantasien. Det er mange grunner til \u00e5 studere idrettsvitenskap. Du kan utmerke seg p\u00e5 en sport, eller har en stor interesse for sporten generelt. Kanskje du liker vitenskap og er ute etter en mer anvendt kurs som vil f\u00f8re til en interessant karriere?... *\\[-\\]*\n\nBSc i idrettsvitenskap med Foundation Year\n\n\u00a0\nInnenfor idrett verden alt er drevet av resultater. Ingen store lag i dag er komplett uten en idrettsforsker i deres st\u00f8ttepersonell. Sport Science er studiet av vitenskapelige prinsipper og teknikker med sikte p\u00e5 \u00e5 forbedre idrettslige prestasjoner. De viktige disipliner som informerer denne prosessen er fysiologi, psykologi, biomekanikk og ern\u00e6ring.\n\n\u00c5r 1 vil du studere kjerne teoretiske ideer og begynne \u00e5 l\u00e6re \u00e5 utf\u00f8re eksperimenter og analysere data som produseres. I \u00e5r 2, skifter vekt p\u00e5 forst\u00e5else av teori og praksis av metodene som brukes for m\u00e5ling og analyse av menneskelig ytelse. S\u00e5 i \u00e5r 3, er alle dine kunnskaper og ferdigheter i praksis n\u00e5r du kommer til \u00e5 teste og analysere resultatene av arbeids idrettsut\u00f8vere. Til slutt, i \u00e5r 3 forskningsprosjekt, vil du komme til \u00e5 gj\u00f8re ditt eget stykke anvendt forskning. Dette kan bli gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en hvilken som helst idrett vitenskap problem som har skutt fantasien. Det er mange grunner til \u00e5 studere idrettsvitenskap. Du kan utmerke seg p\u00e5 en sport, eller har en stor interesse for sporten generelt. Kanskje du liker vitenskap og er ute etter en mer anvendt kurs som vil f\u00f8re til en interessant karriere? Dette spennende og utfordrende bane tar deg med p\u00e5 en reise gjennom idrettsvitenskap utvikle b\u00e5de teoretisk og anvendt praktiske ferdigheter. Derfor vil du f\u00e5 muligheten til \u00e5 l\u00e6re og bruke ferdigheter knyttet til ut\u00f8veren testing og st\u00f8tte som for eksempel: VO2max, laktat terskler, ytelse \u00f8konomi, kroppssammensetning, hematologi, styrke og makt, videoanalyse... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Informasjonssikkerhet Og Rettsmedisinske Databehandling\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBSc i Information Security og rettsodontologi Computing\n\n\u00a0\nDette grad bringer sammen to n\u00e6rt knyttet fagomr\u00e5der for \u00e5 produsere en fascinerende studium som n\u00e5 er sv\u00e6rt relevant for v\u00e5r raskt voksende verden. Informasjonssikkerhet er en reell vekst omr\u00e5de - data er en stadig mer verdifull ressurs, noe som betyr at selskapene kommer til enda st\u00f8rre lengder for \u00e5 sikre sin integritet. Forensic databehandling er opptatt med \u00e5 oppdage og etterforske kriminalitet beg\u00e5tt ved hjelp av datamaskiner. Det handler om \u00e5 identifisere, bevare, analysere og produsere bevis som er tillatelig i retten. Helt fra starten av programmet vil du bli introdusert til alle aspekter av datasikkerhet, herunder hardware, programmering, nettverk og Internett-sikkerhet.Anglia Ruskin 's n\u00e6re forbindelser med industrien, s\u00e6rlig med CISCO, sikre at de ferdighetene du l\u00e6rer vil m\u00f8te de strenge kravene til moderne profesjonell praksis - ferdigheter som er sikker p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re stor ettersp\u00f8rsel av en rekke arbeidsgivere.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Informatikk\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\nBSc i Computer Science\n\n\u00a0\nDette kurset gir deg en innf\u00f8ring i alle aspekter av databehandling, med en mulighet \u00e5 fordype seg i ett eller flere omr\u00e5der. Dette kurset dekker brede aspekter av databehandling for eksempel bygging av programvare for n\u00e6ringslivet, og en rekke web-skriptspr\u00e5k. Den brede utvalg av emnevalg p\u00e5 tilbudet betyr at du kan finjustere grad \u00e5 fokusere p\u00e5 bestemte omr\u00e5der av interesse eller for \u00e5 oppfylle kravene til et yndet karriere. Anglia Ruskin har sterke b\u00e5nd med Cisco Systems, og er et utpekt Cisco Regional Networking Academy. Studenter som fullf\u00f8rer de aktuelle Cisco-relaterte nettverk modulene vil ha dekket materialet for \u00e5 kunne iverksette n\u00f8dvendige Cisco sertifisering eksamen (er) enten ved f\u00f8rsteamanuensis eller profesjonelt niv\u00e5. Denne graden gir deg muligheten til \u00e5 studere i et dynamisk og stimulerende milj\u00f8 sammen med likesinnede individer, og Institutt arrangerer mange spennende kvelder og m\u00f8ter med British Computer Society.... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n#### BSc I Kreativ Musikkteknologi\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\nBSc i Creative Music Technology\n\n\u00a0\n\nBSc i Kriminalitet og Investigative Studies\n\n\u00a0\nMange studenter har blitt interessert i feltet av kriminalitet og rettsmedisin og dermed velger \u00e5 studere faget p\u00e5 lavere grad. Men det er en rekke studenter som er interessert i faget, men ikke har verken de kvalifikasjoner eller evne innenfor de rene realfagene som er en integrert del av rettsmedisin grad. Derfor disse elevene er i stand til \u00e5 studere en rettsmedisinsk beslektet emne, og m\u00e5 velge et alternativ. V\u00e5r BSc Kriminalitet og Unders\u00f8kende studier Kurset tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi en rute for deg \u00e5 studere dette temaet, men fra et ikke-vitenskapelig vinkel. Form\u00e5let er \u00e5 kombinere \u00e5stedet unders\u00f8kelse delen av rettsmedisin med annen kriminalitet beslektede fagomr\u00e5der, som for eksempel politi, samfunnssikkerhet og intelligens, samt de n\u00f8dvendige juridiske aspekter som er avgj\u00f8rende.Nyutdannede fra kurset v\u00e5rt vil derfor kunne skrive inn en rekke arbeidsplasser omr\u00e5der innenfor rettssystemet.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Lyd Og Musikk Teknologi\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBSc i Lyd og musikkteknologi\n\n\u00a0\nLyd og musikk Technology er en utrolig dynamisk felt som grenser vokser daglig. V\u00e5re utest\u00e5ende p\u00e5 campus anleggene vil tillate deg \u00e5 ta fatt med den aller nyeste maskinvare og programvare, og \u00e5 f\u00e5 den type kompetanse som i dag brukes i bransjen. Vi har velutstyrt studio med toppdivisjonen analogt og digitalt utstyr, inkludert SSL Matrix analog pult og kontroll overflate, TL Audio Valve Classic pre-forsterkere, EQ og kompressorer, digitale skrivebord av Yamaha FX fra Lexicon, TC Electronics, mikrofoner etter Neuman, AKG, Shure, Audio Technica, og mye mer. Du vil ogs\u00e5 finne mange muligheter til \u00e5 utvikle dine ferdigheter ytelse eller bli involvert i live produksjoner, enten ved Anglia Ruskin 's ber\u00f8mte Mumford Teater eller i Cambridge selv.I tillegg betyr muligheten til \u00e5 tilbringe et semester studerer ved Libanon-dalen College i Pennsylvania USA, kan du legge til en reell internasjonal dimensjon til graden din.... *\\[-\\]*\n\n\n\nBSc i Audio Engineering\nAudio Engineering grad kombinerer en helhetlig forankring i innspilling og produksjon teknikker med en mer detaljert titt p\u00e5 elektronikk-og data-teknologi ligger til grunn for utformingen av utstyret som brukes i moderne musikk studioer og ytelse omr\u00e5der. Graden er akkreditert av Institution of Engineering and Technology. Du vil ikke bare f\u00e5 en god forankring i teorien om lydopptak, reproduksjon av lyd og akustikk, men tilgang til v\u00e5re gode musikk studioer vil ogs\u00e5 tillate deg \u00e5 utvikle praktiske ferdigheter. Du vil bli kjent med avansert lyd-maskinvare og programvare, for \u00e5 utvikle nettopp disse ferdighetene som kreves av lydbransjen. ... *\\[-\\]*\n\n\n\nBSc i marinbiologi and Biodiversity & Conservation\n\n\u00a0\nDe sj\u00f8er og hav utgj\u00f8r den st\u00f8rste delen av biosf\u00e6ren, men det er fortsatt mye \u00e5 oppdage om biologien hos marine organismer og marine milj\u00f8er. Biologi marine dyr, planter og \u00f8kosystemer er alle sv\u00e6rt forskjellige fra de av sine mer kjente landlevende kolleger.\n\nDe sj\u00f8er og hav utgj\u00f8r den st\u00f8rste delen av biosf\u00e6ren, men det er fortsatt mye \u00e5 oppdage om biologien hos marine organismer og marine milj\u00f8er. Biologi marine dyr, planter og \u00f8kosystemer er alle sv\u00e6rt forskjellige fra de av sine mer kjente landlevende kolleger. \\[+\\]\nDe sj\u00f8er og hav utgj\u00f8r den st\u00f8rste delen av biosf\u00e6ren, men det er fortsatt mye \u00e5 oppdage om biologien hos marine organismer og marine milj\u00f8er. Biologi marine dyr, planter og \u00f8kosystemer er alle sv\u00e6rt forskjellige fra de av sine mer kjente landlevende kolleger.\n\nSnarere enn \u00e5 v\u00e6re \"lav 'ved polene og \" h\u00f8y ' i tropene, er marint mangfold fokusert rundt lokaliserte 'hot-spots \"av temperert (inkludert Storbritannia) steinete strender, tropiske korallrev, n\u00e6ringsrikt kalde str\u00f8mmene, gamle kalde havbassengene og dype hav vulkanske \u00e5pninger.\n\nV\u00e5r forst\u00e5else av dyrs atferd har ogs\u00e5 blomstret de siste ti\u00e5rene og likevel faget likevel gir mange utfordringer og er satt til \u00e5 gi noen av de store vitenskapelige gjennombrudd i det 21. \u00e5rhundre.Det har aldri v\u00e6rt en mer spennende og viktig tid for \u00e5 v\u00e6re student p\u00e5 marinbiologi og Animal Behaviour. Dette studiet er laget for \u00e5 introdusere deg for ulike aspekter ved marin \u00f8kologi og marin biodiversitet sentralt Marine Biology, samt hvordan man skal tolke den naturlige Animal Behaviour. ... *\\[-\\]*\n#### BSc I Markedsf\u00f8ring\nV\u00e5r kjernevirksomhet modulene vil etablere din forst\u00e5else av markedsf\u00f8ring, inkludert teori og praksis og ogs\u00e5 utvikle andre viktige evner som kreves av organisasjoner i n\u00e6ringslivet inkludert: IT ferdigheter, kommunikasjonsferdigheter, og analytiske ferdigheter. Kurs alternativer vil tillate deg \u00e5 fokusere p\u00e5 bestemte omr\u00e5der av markedsf\u00f8ring gjelder for et bestemt yrkesvalg. \\[+\\]\n\nBSc i markedsf\u00f8ring\n\n\u00a0\n\nV\u00e5r grad har to hovedm\u00e5l:\n\n\\* \u00c5 gi et robust grunnlag i prinsippene om markedsf\u00f8ring, relevant for de faglige standarder for Chartered Institute of Marketing (CIM) \\* \u00c5 forberede studentene p\u00e5 en rekke roller innen markedsf\u00f8ring: produktsjef, brand manager, reklame ut\u00f8vende som eksempler. V\u00e5r kjernevirksomhet modulene vil etablere din forst\u00e5else av markedsf\u00f8ring, inkludert teori og praksis og ogs\u00e5 utvikle andre viktige evner som kreves av organisasjoner i n\u00e6ringslivet inkludert: IT ferdigheter, kommunikasjonsferdigheter, og analytiske ferdigheter. Kurs alternativer vil tillate deg \u00e5 fokusere p\u00e5 bestemte omr\u00e5der av markedsf\u00f8ring gjelder for et bestemt yrkesvalg.... *\\[-\\]*\n\n#### BSc I Media Og Internett-teknologi\n\nBSc i Media og Internet Technology\n\n\u00a0\nDette kurset er for folk som \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge karrierer i det raskt voksende internett og digitale innhold n\u00e6ringer. Kurset utforsker prinsipper og praksis i alle aspekter av medieproduksjon for internett, som spesialiserer seg p\u00e5 visuelle og audio media. Bygge p\u00e5 de teknologier som ligger under overflaten av alt digitalt innhold og grunnleggende Internett-teknologi, studenter p\u00e5 dette kurset er i stand til \u00e5 utvikle sin tekniske ekspertise ved \u00e5 arbeide p\u00e5 en rekke praktiske prosjekter. Media ferdigheter er n\u00e5 verdifulle i nesten alle bransjer, men spesielt web, film og video, digital tv, utdanning og underholdning. Det er ogs\u00e5 en \u00f8kende ettersp\u00f8rsel som slike medier bli servert over Internett, krever en god forst\u00e5else av implikasjonene av disse internett-teknologi p\u00e5 mediet selv. Dette kurset utvikler kandidater som er kjent med den tekniske og design aspekter ved \u00e5 produsere digitalt innhold for internett. Den dekker de typer digitalt innhold som eksisterer b\u00e5de i dag og i n\u00e6r fremtid, og ogs\u00e5 de teknologiene som brukes til \u00e5 realisere dem. ... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Media Og Internett-teknologi Med Foundation \u00e5r\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\nBSc i Media og Internet Technology med Foundation \u00c5r\n\n\u00a0\nDette kurset er for folk som \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge karrierer i det raskt voksende internett og digitale innhold n\u00e6ringer.\n\nKurset utforsker prinsipper og praksis i alle aspekter av medieproduksjon for internett, som spesialiserer seg p\u00e5 visuelle og audio media. Bygge p\u00e5 de teknologier som ligger under overflaten av alt digitalt innhold og grunnleggende Internett-teknologi, studenter p\u00e5 dette kurset er i stand til \u00e5 utvikle sin tekniske ekspertise ved \u00e5 arbeide p\u00e5 en rekke praktiske prosjekter. Media ferdigheter er n\u00e5 verdifulle i nesten alle bransjer, men spesielt web, film og video, digital tv, utdanning og underholdning. Det er ogs\u00e5 en \u00f8kende ettersp\u00f8rsel som slike medier bli servert over Internett, krever en god forst\u00e5else av implikasjonene av disse internett-teknologi p\u00e5 mediet selv. Dette kurset utvikler kandidater som er kjent med den tekniske og design aspekter ved \u00e5 produsere digitalt innhold for internett. Den dekker de typer digitalt innhold som eksisterer b\u00e5de i dag og i n\u00e6r fremtid, og ogs\u00e5 de teknologiene som brukes til \u00e5 realisere dem. ... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Palliativ Omsorg\n\nBSc i Palliativ Care\n\n\u00a0\nDette kurset er utviklet for \u00e5 m\u00f8te utviklingen behovene til ut\u00f8vere som allerede arbeider innen palliativ omsorg. M\u00e5let er \u00e5 forbedre din evne til \u00e5 gi den aller h\u00f8yeste kvalitet omsorg. For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5let, er en rekke l\u00e6ringsstrategier ansatt, inkludert oppl\u00e6ring, interaktive sesjoner, gruppearbeid, case analyse, selvstyrt studie og debatt fora. Dette er en fleksibel kurs, slik at du kan velge fra et bredt spekter av alternativer for \u00e5 m\u00f8te dine egne utviklingsbehov. N\u00e5r du oppgraderer, vil du kunne analysere fysiske, psykososiale og \u00e5ndelige behov hos palliative pasienter og deres familier, og tenke ut tiltak for \u00e5 m\u00f8te disse behovene. Avgj\u00f8rende vil du v\u00e6re godt kvalifisert til \u00e5 s\u00f8ke forskningsresultater \u00e5 informere og evaluere beslutningstaking.... *\\[-\\]*\n\nBSc i psykologi\n\n\nPsykologi er det vitenskapelige studiet av sinnet og atferd. Dette programmet introduserer deg til psykologisk teori og forskning, og deretter utvikler din forst\u00e5else av dette fascinerende fagomr\u00e5det.\n\nPsykologi har et bredt spekter av reelle applikasjoner i hverdagen, alt fra stress, helse, psykiske lidelser, kunstig intelligens, til personlig utvikling, sosialt samspill og milj\u00f8. En grad i psykologi kan gi tilgang til et bredt spekter av yrker. Psykologi kandidater er verdsatt over mange felt p\u00e5 grunn av det varierte og sv\u00e6rt ettertraktet kunnskap og ferdigheter som er ervervet fra en psykologi grad.En vellykket psykologi graduate kan forventes \u00e5 skrive sammenhengende og logisk rapporter, forst\u00e5 statistiske og andre former for bevis, og har en god forst\u00e5else av menneskelig atferd. Til sammen er slike ferdigheter sv\u00e6rt attraktivt for et bredt spekter av arbeidsgivere og ikke bare de spesielt p\u00e5 psykologiske omr\u00e5der.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Psykologi Og Kriminologi\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\nBSc i psykologi og kriminologi\n\n\u00a0\n\nBSc i regnskap og finans\n\nHovedm\u00e5lene grad v\u00e5r er: \\* \u00c5 gi deg en h\u00f8y grad av teknisk evne og kunnskap som er spesifikk for finans og regnskap \\* \u00c5 utstyre deg med en rekke ferdigheter som er n\u00f8dvendige for \u00e5 lykkes i dagens 's virksomhet milj\u00f8 Kjernen til grad v\u00e5r er utvikling av din forst\u00e5else av teknisk spr\u00e5k og praksis av regnskap. I tillegg andre viktige satsingsomr\u00e5der er: informasjonsteknologi og dens anvendelse i virksomheten, kommunikasjonsferdigheter og analytiske ferdigheter. Kurs alternativene vil gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 fokusere p\u00e5 bestemte omr\u00e5der, og gir deg muligheten til \u00e5 utforske omr\u00e5der av s\u00e6rlig interesse, eller for \u00e5 forberede definerte profesjonelle krav.... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n#### BSc I Rettsmedisin\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nRettsmedisin er anvendelsen av vitenskapelige disipliner og teknikker som kan brukes til \u00e5 produsere bevis akseptabelt i en domstol. Nylige fremskritt innen rettsmedisin, mest kjent i DNA-analyse, har til sammen \u00f8ke etterforsknings makter \u00e5 praktisere rettsmedisinske forskere, noe som gj\u00f8r dette et felt av \u00f8kende betydning og relevans. \\[+\\]\n\nBSc i Forensic Science\n\n\u00a0\nRettsmedisin er anvendelsen av vitenskapelige disipliner og teknikker som kan brukes til \u00e5 produsere bevis akseptabelt i en domstol. Nylige fremskritt innen rettsmedisin, mest kjent i DNA-analyse, har til sammen \u00f8ke etterforsknings makter \u00e5 praktisere rettsmedisinske forskere, noe som gj\u00f8r dette et felt av \u00f8kende betydning og relevans.\n\nGjennom dine tre \u00e5rs studier vil fokus v\u00e6re p\u00e5 \u00e5 gi deg kunnskap og ferdigheter slik at du kan fungere som en rettsmedisinsk vitenskapsmann. Du vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 finslipe disse ferdighetene i v\u00e5r '\u00e5stedet \"under veiledning av l\u00e6rere som er i mange tilfeller, profesjonelle rettsmedisinske ut\u00f8vere. En rekke modul alternativer, inkludert rettsmedisinske analyser av narkotika og gifter, og Advanced Brann og Eksplosiv Investigation, vil tillate deg \u00e5 utvikle specialisms innen feltet.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Rettsmedisin Med Foundation \u00e5r\n\n\nRettsmedisin er anvendelsen av vitenskapelige disipliner og teknikker som kan brukes til \u00e5 produsere bevis akseptabelt i en domstol. Nylige fremskritt innen rettsmedisin, mest kjent i DNA-analyse, har til sammen \u00f8ke etterforsknings makter \u00e5 praktisere rettsmedisinske forskere, noe som gj\u00f8r dette et felt av \u00f8kende betydning og relevans. \\[+\\]\n\nBSc i Forensic Science Foundation med \u00c5r\n\n\u00a0\nRettsmedisin er anvendelsen av vitenskapelige disipliner og teknikker som kan brukes til \u00e5 produsere bevis akseptabelt i en domstol. Nylige fremskritt innen rettsmedisin, mest kjent i DNA-analyse, har til sammen \u00f8ke etterforsknings makter \u00e5 praktisere rettsmedisinske forskere, noe som gj\u00f8r dette et felt av \u00f8kende betydning og relevans.\n\nGjennom dine tre \u00e5rs studier vil fokus v\u00e6re p\u00e5 \u00e5 gi deg kunnskap og ferdigheter slik at du kan fungere som en rettsmedisinsk vitenskapsmann. Du vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 finslipe disse ferdighetene i v\u00e5r '\u00e5stedet \"under veiledning av l\u00e6rere som er i mange tilfeller, profesjonelle rettsmedisinske ut\u00f8vere. En rekke modul alternativer, inkludert rettsmedisinske analyser av narkotika og gifter, og Advanced Brann og Eksplosiv Investigation, vil tillate deg \u00e5 utvikle specialisms innen feltet.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Unormal Og Klinisk Psykologi\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBSc i Abnormal og klinisk psykologi\n\n\u00a0\nV\u00e5r grad i unormal og klinisk psykologi er for dem som har en spesiell interesse for \u00e5 forst\u00e5 psykiske lidelser og deres behandling. Hovedomr\u00e5det sp\u00f8rsm\u00e5l om grad v\u00e5r er psykologi, og flertallet selvf\u00f8lgelig v\u00e5r dekker kjerneomr\u00e5dene for faget, blant annet sosiale, kognitive, utviklingspsykologi og biologisk psykologi. I tillegg vil du foreta en strand av spesialfeltet i unormal og klinisk psykologi som g\u00e5r gjennom v\u00e5re tre \u00e5rs kurs, inkludert temaer som psykopatologi, psykoterapi, klinisk psykologi, utviklingsforstyrrelser og kognitive nevropsykologi.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at v\u00e5r kurs ikke gir en faglig kvalifikasjon i klinisk psykologi, som arbeidserfaring og videre studier p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 er n\u00f8dvendig.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BSc I Viltbiologi\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBSc i Wildlife Biology\n\n\u00a0\nTruet dyreliv er en bevaring prioritet og krever fagkunnskap. Wildlife biologer vurdere bestandssituasjon og habitatkrav over truede og annet dyreliv. De vet hvordan de skal h\u00e5ndtere leveomr\u00e5der og bestander endre trender, og forst\u00e5 hvordan \u00e5 treffe effektive tiltak for viltstell.\n\nBA (Hons) Drama gir deg en forst\u00e5else av historien, praksis kontekster og teorier om drama, teater og performance. Dette balanseres og st\u00f8ttes av praktiske unders\u00f8kelser, oppkj\u00f8p av en rekke ytelse teknikker og etablering av live performance events. Et engasjement med de prosesser og praksis i teater-making er en viktig og integrert del av pensum v\u00e5r, og utvikler deg som trygg, allsidig og spennende ut\u00f8vere. For \u00e5 st\u00f8tte dette, tilbyr vi et stimulerende milj\u00f8 for drama studenter. V\u00e5re fremragende fasiliteter inkluderer to dedikerte drama sentre, komplett med en fleksibel svart boks ytelse plass, og v\u00e5r Mumford Teater, en full-st\u00f8rrelse mottar hus for profesjonelle touring selskaper. En del av kurset v\u00e5rt er \u00e5 lette din kreative utvikling og integrerer praksis og teori.Erfaringskunnskap eller 'l\u00e6ring gjennom \u00e5 gj\u00f8re ' er fostret gjennom verksted og laboratorium-baserte praktisk utforskning, hvor du kan delta aktivt i prosessen med teater-making og ytelse i grupper og individuelt. Du vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 utvikle tekniske og produksjon ferdigheter, med fagpersonell trening du og st\u00f8tte dette arbeidet. Dette praktiske utforskning er balansert med filmvisninger, seminarer og veiledning som fremmer kritisk engasjement med erfaringskunnskap. V\u00e5r avdeling iscenesetter regelmessig teatralske verk, involverer deg i b\u00e5de p\u00e5 og utenfor scenen roller. I de senere \u00e5rene disse har tatt iscenesette verker av en rekke dramatikere, fra William Shakespeare, til Caryl Churchill, Howard Barker og Sarah Kane. Du vil engasjere seg med \u00e5 utforme ytelse verk og disse har blitt spilt p\u00e5 The Junction i Cambridge, en profesjonell ytelse... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Drama Og Engelsk Litteratur\n\nKombinasjonen av drama og engelsk tilbyr en utfordrende og stimulerende l\u00f8pet av komplement\u00e6r unders\u00f8kelse som s\u00f8ker \u00e5 forbedre teoretisk og praktisk forst\u00e5else av et variert utvalg av tekster og framf\u00f8ringspraksis. Det er ogs\u00e5 ment \u00e5 utstyre deg med et sett av ferdigheter mye i ettersp\u00f8rselen etter en rekke potensielle arbeidsgivere. \\[+\\]\n\nBA i drama og engelsk litteratur\n\n\u00a0\n#### BA I Drama Og Film Studier\nBA i drama og filmvitenskap\n\n\u00a0\nV\u00e5r grad gir deg muligheten til \u00e5 utvikle dine kreative talenter i drama og film. Det drar nytte av fremragende fasiliteter for ytelse, samt fra v\u00e5re industri-standard ressurser for digital video og 16mm film produksjon, sammen med faglig undervisning i manusskriving og film journalistikk. Kursinnhold i begge fag gir en god balanse mellom teori og praksis, slik at du kan engasjere med essensielle kritiske og estetiske tiln\u00e6rminger til film og drama, og \u00e5 anvende dem kreativt til en rekke praktiske prosjekter i begge omr\u00e5dene. Dette er en utfordrende og stimulerende studium som tar deg fra n\u00e6rstudier av tekster og filmer, til analyse og praktisering av ytelse og filmproduksjon. V\u00e5re kurs gir muligheter for \u00e5 sortere eller utf\u00f8re arbeid p\u00e5 og utenfor campus, til \u00e5 gjennomf\u00f8re bestillingsverk, og \u00e5 engasjere med film og teater industri gjennom egengenererte utplasseringer, oppmuntre til utvikling av kritisk kunnskap sammen overf\u00f8rbare og yrkesrettet kompetanse. Du vil ta halvparten av graden din fra Drama og halvparten fra filmvitenskap.... *\\[-\\]*\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBA (Hons) Film-og medievitenskap tilbyr et bredt perspektiv p\u00e5 medier og filmkultur, og har en unik balanse mellom teori og praksis. Den kombinerte grad gir en god base av kunnskap i media og filmvitenskap, utforske historiske perspektiver, cutting edge moderne media og film teori. Den gj\u00f8r det ogs\u00e5 for kreativ utvikling gjennom praksis moduler, inkludert spesialiserte tr\u00e5der i video filmproduksjon, animasjon, kreativ forlag og radio. BA (Hons) filmvitenskap utforsker formelle, historiske og kulturelle kontekster kino og tilskuerholdninger, og n\u00e6rmer seg studiet av filmen i en rekke ulike m\u00e5ter, fra n\u00e6rlesning av enkelte filmer, til en bredere vurdering av film som n\u00e6ring og som en kunstform.Utvalget av filmproduksjon som vi ser p\u00e5 spenn kinoens historie, tar i praksis fra hele verden, og inkorporerer avant-garde gjennom til Hollywood storfilmer. Media Studies er en av de mest dynamiske og relevante emner for studiet i dagens 's globale og sammenknyttede samfunn. Mediene 's sentralitet til kultur, politikk, \u00f8konomi og identitet gj\u00f8r det til et viktig og n\u00f8dvendig disiplin, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle et kritisk perspektiv p\u00e5 den moderne verden, og oppmuntre en kreativ og levende mediekultur. Vektleggingen av graden er p\u00e5 informert tenkning om media og film, og kritisk tenkning og utforskning gjennom b\u00e5de teori og praksis.... *\\[-\\]*\n\nBA i engelsk spr\u00e5k og engelsk spr\u00e5kundervisning\n\n\u00a0\nEngelsk er n\u00e5 ofte regnes av mange som en global lingua franca, brukes av folk over hele verden som en f\u00f8rste, andre eller tredje spr\u00e5k. Engelsk er i \u00f8kende grad undervist som andrespr\u00e5k, og en kompetanse i engelsk er n\u00f8dvendig i mange yrker over hele verden. V\u00e5r grad vil gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 f\u00e5 en grundig forst\u00e5else av naturen og mekanikk av det engelske spr\u00e5ket. Du vil utforske en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l i anvendt spr\u00e5kvitenskap og spr\u00e5kstudier, utvikle din bevissthet og forst\u00e5else av deres anvendelse i en rekke sammenhenger.\n\nV\u00e5re kurs l\u00f8ser problemer som global spredning og \u00f8ke spredning av det engelske spr\u00e5k, inkludert dens historiske utvikling og fremveksten av 'nye Englishes '.Den ser p\u00e5 hvordan spr\u00e5ket blir systematisk brukt til \u00e5 forme og manipulere folk 's ideer og meninger, og sp\u00f8r hvordan barn og voksne f\u00e5 engelsk som f\u00f8rste-eller andrespr\u00e5k. En rekke modulalternativer fra omr\u00e5der s\u00e5 forskjellige som kreativ skriving, litteratur, undervise engelsk som fremmedspr\u00e5k (TEFL) og Media vil gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 g\u00e5 dypere inn i omr\u00e5der av s\u00e6rlig interesse eller kanskje forberede seg p\u00e5 en yndet karriere. Med arbeidsgivere stadig mer interessert i flere ferdigheter, vil kurset ogs\u00e5 gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 studere en moderne fremmedspr\u00e5k via Anglia Language Programme som en del av valgfrie moduler; n\u00e5v\u00e6rende spr\u00e5k tilbys inkluderer spansk, fransk, tysk, italiensk, japansk, mandarin kinesisk og russisk . ... *\\[-\\]*\n\nBA i engelsk spr\u00e5k og lingvistikk\n\n\u00a0\nEngelsk er n\u00e5 ofte regnes av mange som en global lingua franca, brukes av folk over hele verden som en f\u00f8rste, andre eller tredje spr\u00e5k. Engelsk er i \u00f8kende grad undervist som andrespr\u00e5k, og en kompetanse i engelsk er n\u00f8dvendig i mange yrker over hele verden. V\u00e5r grad vil gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 f\u00e5 en grundig forst\u00e5else av naturen og mekanikk av det engelske spr\u00e5ket. Du vil utforske en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l i anvendt spr\u00e5kvitenskap og spr\u00e5kstudier, utvikle din bevissthet og forst\u00e5else av deres anvendelse i en rekke sammenhenger. V\u00e5re kurs l\u00f8ser problemer som global spredning og \u00f8ke spredning av det engelske spr\u00e5k, inkludert dens historiske utvikling og fremveksten av 'nye Englishes '.Den ser p\u00e5 hvordan spr\u00e5ket blir systematisk brukt til \u00e5 forme og manipulere folk 's ideer og meninger, og sp\u00f8r hvordan barn og voksne f\u00e5 engelsk som f\u00f8rste-eller andrespr\u00e5k. En rekke modulalternativer fra omr\u00e5der s\u00e5 forskjellige som kreativ skriving, litteratur, undervise engelsk som fremmedspr\u00e5k (TEFL) og Media vil gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 g\u00e5 dypere inn i omr\u00e5der av s\u00e6rlig interesse eller kanskje forberede seg p\u00e5 en yndet karriere. Med arbeidsgivere stadig mer interessert i flere ferdigheter, vil kurset ogs\u00e5 gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 studere en moderne fremmedspr\u00e5k via Anglia Language Programme som en del av valgfrie moduler; n\u00e5v\u00e6rende spr\u00e5k tilbys inkluderer spansk, fransk, tysk, italiensk, japansk, mandarin kinesisk og russisk .... *\\[-\\]*\n\n\n#### BA I Engelsk Spr\u00e5kstudier (morsm\u00e5l)\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBA i engelsk spr\u00e5kkunskap (morsm\u00e5l)\n\n\u00a0\nI en stadig mer globalisert milj\u00f8, er engelsk n\u00e5 anerkjent som et verdensspr\u00e5k - et viktig kommunikasjonsverkt\u00f8y for industri, n\u00e6ringsliv og politikk. En grad i engelsk Studies kan \u00e5pne d\u00f8rer til et bredt spekter av karrieremuligheter. Anglia Ruskin har undervist engelskstudier i over 50 \u00e5r. V\u00e5r kompetanse og erfaring i \u00e5 levere h\u00f8y kvalitet kurs st\u00f8ttes av v\u00e5re utmerkede tekniske fasiliteter, inkludert en \u00e5pen tilgang spr\u00e5ksenter og multimedia datalaboratorium. Kursmoduler vil bli levert gjennom en blanding av forelesninger, seminarer og workshop \u00f8kter. Som din kunnskap og forst\u00e5else av spr\u00e5ket vokser vil du ogs\u00e5 utvikle din forst\u00e5else av den politiske, \u00f8konomiske, historiske og kulturelle bakgrunn av Storbritannia og Europa - gir deg en dypere, rikere og mer meningsfylt forst\u00e5else av engelsk og dets rolle i den moderne verden . Du vil utvikle din evne til ikke bare \u00e5 lese, skrive og snakke engelsk p\u00e5 et avansert niv\u00e5, men ogs\u00e5 \u00e5 bruke det du har l\u00e6rt innenfor en rekke sammenhenger. V\u00e5r avdeling anerkjenner betydningen av en yrkesfaglig element i tillegg til det faglige, s\u00e5 du vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 utvikle ferdigheter i \u00e5 debattere, presentere og forhandle - eiendeler som har vist seg \u00e5 v\u00e6re verdsatt av potensielle arbeidsgivere. Dette er en fleksibel kurs, en som lar deg \u00e5 spesialisere seg i omr\u00e5der av s\u00e6rlig interesse eller for \u00e5 forberede en yndet karriere. Fagomr\u00e5der inkluderer Kulturstudier, spr\u00e5klig, Business og underviste i engelsk som fremmedspr\u00e5k og interkulturell kommunikasjon. ... *\\[-\\]*\n\nBA i engelsk spr\u00e5kkunskap og engelsk spr\u00e5kundervisning (morsm\u00e5l)\n\n\u00a0\nI en stadig mer globalisert milj\u00f8, er engelsk n\u00e5 anerkjent som et verdensspr\u00e5k - et viktig kommunikasjonsverkt\u00f8y for industri, n\u00e6ringsliv og politikk. En grad i engelsk Studies kan \u00e5pne d\u00f8rer til et bredt spekter av karrieremuligheter. Anglia Ruskin har undervist engelskstudier i over 50 \u00e5r. V\u00e5r kompetanse og erfaring i \u00e5 levere h\u00f8y kvalitet kurs st\u00f8ttes av v\u00e5re utmerkede tekniske fasiliteter, inkludert en \u00e5pen tilgang spr\u00e5ksenter og multimedia datalaboratorium. Kursmoduler vil bli levert gjennom en blanding av forelesninger, seminarer og workshop \u00f8kter.Som din kunnskap og forst\u00e5else av spr\u00e5ket vokser vil du ogs\u00e5 utvikle din forst\u00e5else av den politiske, \u00f8konomiske, historiske og kulturelle bakgrunn av Storbritannia og Europa - gir deg en dypere, rikere og mer meningsfylt forst\u00e5else av engelsk og dets rolle i den moderne verden . Du vil utvikle din evne til ikke bare \u00e5 lese, skrive og snakke engelsk p\u00e5 et avansert niv\u00e5, men ogs\u00e5 \u00e5 bruke det du har l\u00e6rt innenfor en rekke sammenhenger. V\u00e5r avdeling anerkjenner betydningen av en yrkesfaglig element i tillegg til det faglige, s\u00e5 du vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 utvikle ferdigheter i \u00e5 debattere, presentere og forhandle - eiendeler som har vist seg \u00e5 v\u00e6re verdsatt av potensielle arbeidsgivere. Dette er en fleksibel kurs, en som lar deg \u00e5 spesialisere seg i omr\u00e5der av s\u00e6rlig interesse eller for \u00e5 forberede en yndet karriere.Fagomr\u00e5der inkluderer Kulturstudier, spr\u00e5klig, Business og underviste i engelsk som fremmedspr\u00e5k og interkulturell kommunikasjon.... *\\[-\\]*\n\n#### BA I Fashion Design\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBritisk mote utdanning anses n\u00e5 som blant de beste i verden, og Cambridge School of Art tilbyr et kreativt og dynamisk l\u00e6ringsmilj\u00f8 der du vil bli oppmuntret til \u00e5 utvikle din egen kreative sti, st\u00f8ttet av v\u00e5r meget erfarne fagl\u00e6rere. \\[+\\]\n\nBA i Fashion Design\n\n\u00a0\n\nBritisk mote utdanning anses n\u00e5 som blant de beste i verden, og Cambridge School of Art tilbyr et kreativt og dynamisk l\u00e6ringsmilj\u00f8 der du vil bli oppmuntret til \u00e5 utvikle din egen kreative sti, st\u00f8ttet av v\u00e5r meget erfarne fagl\u00e6rere. V\u00e5r grad vil introdusere deg til fashion design, sammen med en rekke beslektede disipliner. I 2011 National Student Survey, uttalte 100% av elevene at de var forn\u00f8yd med undervisningen p\u00e5 kurset sitt.\n\nV\u00e5re kurs har som m\u00e5l \u00e5 gi deg en forst\u00e5else av materialer, prosesser og teknikker som er involvert i design, med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 de metodene som brukes i bransjen. I den endelige \u00e5ret vil du f\u00e5 mulighet til \u00e5 vise omfanget av dine ferdigheter gjennom den endelige samlingen. ... *\\[-\\]*\n\n\n-----\n\n\n\nBA i Film, TV og teater Design\n\nFilm, tv og teater designere bestemme 'look \"av ytelser som du ser p\u00e5 scenen eller skjermen. Starter fra skriptet, m\u00e5 designere bringe den til liv, skaper en atmosf\u00e6re av plasseringen, kostymer og rekvisitter.\n\nP\u00e5 denne Film, TV og teater Design gradsstudiet ved Cambridge School of Art vil du l\u00e6re de ferdighetene som trengs som designer ved \u00e5 arbeide p\u00e5 en rekke prosjekter. Et viktig trekk ved kurset er den praktiske delen, og du vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 se dine design, enten sett eller drakt, in situ som del av en performance med v\u00e5r Drama og scenekunst studenter og i filmer laget av v\u00e5re Film studenter. Cambridge er sv\u00e6rt rik p\u00e5 alle omr\u00e5der av kunst, men spesielt er det de Arts Picturehouse, den \u00e5rlige Cambridge Film Festival, og Super 8 Festival, og den Cambridge Film Consortium.Studenter fra kurset har jobbet p\u00e5 Arts Theatre, ADC, og for lokale selskaper Menagerie og Moulin Exes, og for Leys School. Studentene har ogs\u00e5 bes\u00f8kt London for utstillinger og for \u00e5 se produksjoner p\u00e5 Nationaltheatret og English National Opera. I tillegg til kjernen praktiske ferdigheter, et sett eller kostymedesigner for Film, trenger TV eller teater til \u00e5 ha ambisjoner, motivasjon og nysgjerrighet, de trenger for \u00e5 kunne kommunisere, til \u00e5 arbeide med og \u00e5 inspirere regiss\u00f8rer, skuespillere, beslutningstakere, og mannskap; m\u00e5 de v\u00e6re alltid l\u00e6ring, de trenger kunstnerisk teft og kreativitet, og fremfor alt, de m\u00e5 ha fantasi. ... *\\[-\\]*\n\n#### BA I Film Og Tv-produksjon\nDette Film og TV Produksjon kurset er utformet for \u00e5 utstyre deg med en rekke ferdigheter som gj\u00f8r det mulig \u00e5 operere effektivt i fagmilj\u00f8et av TV-og filmproduksjon. Veiledet av v\u00e5r sv\u00e6rt erfarne l\u00e6rere, hvorav mange er praktiserende fagfolk i bransjen, vil du utforske en rekke stiler og sjangre i dokumentar og film-fiction produksjon. Kurset opprettholder en balanse mellom \u00e5 gi deg de grunnleggende teoretiske bakgrunnen og gir deg de ferdigheter og teknikker som kreves for praksis. Du vil utvikle dine talenter i produksjonsstyring, kinematografi og post-produksjon. Et bredt spekter av modulalternativer i manusskriving, regi, produksjon og multi-kamera studio drift vil tillate deg \u00e5 g\u00e5 dypere inn i omr\u00e5der av s\u00e6rlig interesse eller kanskje for \u00e5 forberede en yndet karrierevei.N\u00f8kkel til dette kurset er et fokus p\u00e5 yrkesoppl\u00e6ring, og teknikkene du vil l\u00e6re er brukt i tv-og filmproduksjon i dag. Med tilgang til gode p\u00e5 campus fasiliteter, vil du skyte film og video, fra high-definition gjennom til innenlandske digitalt. Post-produksjon er vanligvis ikke-line\u00e6re, noe som gir mulighet til \u00e5 produsere en Dolby 05:01 stereo lydspor. Dette kurset er veldig mye om \u00e5 gi deg kunnskap og ferdigheter som er n\u00f8dvendige for \u00e5 lykkes i filmen og tv-industrien, men det handler ogs\u00e5 om \u00e5 gi deg muligheten til \u00e5 nyte dynamisk og stimulerende milj\u00f8 som tilbys av Cambridge School of Art. I 2011 National Student Survey, uttalte 88% av elevene at de var forn\u00f8yd med undervisningen p\u00e5 kurset sitt.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Filmvitenskap\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBA i filmvitenskap\n\nV\u00e5r grad gir deg muligheten til \u00e5 utvikle dine kreative talenter i drama og film. Det drar nytte av fremragende fasiliteter for ytelse, samt fra v\u00e5re industri-standard ressurser for digital video og 16mm film produksjon, sammen med faglig undervisning i manusskriving og film journalistikk. Kursinnhold i begge fag gir en god balanse mellom teori og praksis, slik at du kan engasjere med essensielle kritiske og estetiske tiln\u00e6rminger til film og drama, og \u00e5 anvende dem kreativt til en rekke praktiske prosjekter i begge omr\u00e5dene. Dette er en utfordrende og stimulerende studium som tar deg fra n\u00e6rstudier av tekster og filmer, til analyse og praktisering av ytelse og filmproduksjon. V\u00e5re kurs gir muligheter for \u00e5 sortere eller utf\u00f8re arbeid p\u00e5 og utenfor campus, til \u00e5 gjennomf\u00f8re bestillingsverk, og \u00e5 engasjere med film og teater industri gjennom egengenererte utplasseringer, oppmuntre til utvikling av kritisk kunnskap sammen overf\u00f8rbare og yrkesrettet kompetanse. Du vil ta halvparten av graden din fra Drama og halvparten fra filmvitenskap.... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n\nBA i filmvitenskap og medievitenskap\n\n\u00a0\nBA (Hons) Film-og medievitenskap tilbyr et bredt perspektiv p\u00e5 medier og filmkultur, og har en unik balanse mellom teori og praksis. Den kombinerte grad gir en god base av kunnskap i media og filmvitenskap, utforske historiske perspektiver, cutting edge moderne media og film teori. Den gj\u00f8r det ogs\u00e5 for kreativ utvikling gjennom praksis moduler, inkludert spesialiserte tr\u00e5der i video filmproduksjon, animasjon, kreativ forlag og radio. BA (Hons) filmvitenskap utforsker formelle, historiske og kulturelle kontekster kino og tilskuerholdninger, og n\u00e6rmer seg studiet av filmen i en rekke ulike m\u00e5ter, fra n\u00e6rlesning av enkelte filmer, til en bredere vurdering av film som n\u00e6ring og som en kunstform.Utvalget av filmproduksjon som vi ser p\u00e5 spenn kinoens historie, tar i praksis fra hele verden, og inkorporerer avant-garde gjennom til Hollywood storfilmer. Media Studies er en av de mest dynamiske og relevante emner for studiet i dagens 's globale og sammenknyttede samfunn. Mediene 's sentralitet til kultur, politikk, \u00f8konomi og identitet gj\u00f8r det til et viktig og n\u00f8dvendig disiplin, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle et kritisk perspektiv p\u00e5 den moderne verden, og oppmuntre en kreativ og levende mediekultur. Vektleggingen av graden er p\u00e5 informert tenkning om media og film, og kritisk tenkning og utforskning gjennom b\u00e5de teori og praksis.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Filosofi\n\nFilosofi er en stadig mer popul\u00e6rt emne p\u00e5 skolen og i resten av verden, som flere innser verdien av \u00e5 tenke gjennom noen av de virkelig 'store sp\u00f8rsm\u00e5lene ' som har forundret og fascinert oss i \u00e5rhundrer. \\[+\\]\n\nBA i filosofi\n\n\u00a0\nFilosofi er en stadig mer popul\u00e6rt emne p\u00e5 skolen og i resten av verden, som flere innser verdien av \u00e5 tenke gjennom noen av de virkelig 'store sp\u00f8rsm\u00e5lene ' som har forundret og fascinert oss i \u00e5rhundrer. Filosofi ved Anglia Ruskin er bredt europeisk i outlook, ta opp saker i kunst, litteratur og politikk, men den tilbyr ogs\u00e5 en intellektuell trening i \u00e5 tenke og kommunisere tydelig. Du kan l\u00e6re hvordan fortiden tenkere har n\u00e6rmet slike sp\u00f8rsm\u00e5l, og gjennom denne studien, utvikle m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5 som er mer strenge, systematisk og kreativt. Filosofi l\u00e6rer ferdigheter som er av umiddelbar relevans, og arbeidsgivere verdsetter de probleml\u00f8sende innsikt og fantasifulle fleksibilitet som v\u00e5re kandidater viser. Filosofi unders\u00f8ker sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem vi er, hva vi kan vite, og hva vi b\u00f8r s\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re hvis vi skal lede verdifulle liv.I v\u00e5r vennlige, st\u00f8ttende og stimulerende milj\u00f8 vil du studere ideer og argumenter for noen av de store filosofene i historien om emnet gjennom egne skrifter. Du vil ogs\u00e5 unders\u00f8ke sentrale teorier innen metafysikk, estetikk, moralsk og politisk filosofi og litteraturteori. Gjennom detaljerte studier og tolkning av filosofiske tekster, gir kurset streng intellektuell trening, instilling historisk og teoretisk bevissthet og utvikle dine krefter refleksjon og skj\u00f8nn samt viktige ferdigheter av kritisk analyse og argumentasjon.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Filosofi Og Engelsk Litteratur\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\nBA i filosofi og engelsk litteratur\n\n\u00a0\nFilosofi og engelsk litteratur kombinere veldig godt sammen, slik at du kan bruke innsikter fra hvert fag for \u00e5 forbedre din forst\u00e5else og glede av den andre. Reading engelsk kan du studere noen av de mest interessante og spennende b\u00f8ker som noensinne er skrevet, oppmuntre deg til \u00e5 engasjere seg med nye ideer og nye m\u00e5ter \u00e5 lese. V\u00e5rt engelsk program treffer en balanse mellom studiet av forfattere som Shakespeare, Milton, Wordsworth, Dickens, og Woolf, og utforskningen av mindre tradisjonelle omr\u00e5der som moderne science fiction, barn 's litteratur og moderne kvinner ' s skriving. Filosofi \u00e5pner opp betydelige sp\u00f8rsm\u00e5l fra historiens 's store filosofer om sannhet, virkelighet og den menneskelige tilstand. Spesielt dette kurset fokuserer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l i litteratur, kunst, politikk og moral.Som du l\u00e6re hvordan fortiden tenkere har n\u00e6rmet slike sp\u00f8rsm\u00e5l, og du utsette dem til \u00e5 stenge gransking, utvikler du tenkem\u00e5ter som er mer strenge, systematisk og kreativt. Lyd kritiske, analytiske og fortolkende ferdigheter og fantasifulle og innsiktsfulle lesing er viktige forutsetninger du vil utvikle seg i denne graden, og b\u00e5de filosofi og engelsk litteratur l\u00e6re ferdigheter som er av umiddelbar relevans og verdsatt av arbeidsgivere. Du skal studere i to fagomr\u00e5der b\u00e5de sv\u00e6rt h\u00f8yt i The Guardian mesterskapet, og med ansatte som er stolte av utest\u00e5ende omd\u00f8mme for undervisning og forskning.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Fine Art\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\nBA i Fine Art\n\n\u00a0\nDette Fine Art grad er opptatt av ikke bare med \u00e5 utstyre deg med ferdigheter, kunnskap og forst\u00e5else som vil gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 utvikle seg som kunstner, det handler ogs\u00e5 om opplevelsen av l\u00e6ring i spennende og stimulerende milj\u00f8 av Cambridge School of Art. Studio arbeid er sentralt i denne graden, men du vil ogs\u00e5 utvikle en kritisk forst\u00e5else av teori og teknikk gjennom seminarer og skriftlig arbeid. Kjernemoduler vil gi deg en god forst\u00e5else av prinsippene for billedkunst, mens et bredt utvalg av alternativer vil tillate deg \u00e5 spesialisere seg i \u00f8nsket omr\u00e5de. Alle studenter kan utvikle sine studio praksis i en rekke omr\u00e5der, blant annet maling, tegning, skulptur eller grafikken, og du kan ogs\u00e5 arbeide i mer moderne medier, for eksempel foto, video, film og digitale medier. Gjennom kurset legges det vekt p\u00e5 utvikling av din egen visuelle spr\u00e5k, og undervisning derfor blir ofte studio basert og 12:59. Du vil stille ditt arbeid p\u00e5 alle trinn i kurset, som kulminerte i den endelige graden utstilling. Dette kurset vil tillate deg \u00e5 utvikle en forst\u00e5else av de st\u00f8rre sammenhenger av kunst. Kursinnholdet blir informert p\u00e5 alle niv\u00e5er av debatter om natur kunst, hvordan den kan evalueres, hva det kan representere, og de betydninger det kan formidle. Dette kurset handler om \u00e5 oppn\u00e5 dyktighet i b\u00e5de kunst praksis og i intellektuell og kritisk forst\u00e5else. Innholdet i kurset tar sikte p\u00e5 \u00e5 oppmuntre takknemlighet og glede of Fine Art som vil vare... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Fotografi\n\nBA i fotografi\n\n\u00a0\nDette Photography Kurset gir anledning til \u00e5 studere fotografi innen dynamisk og stimulerende milj\u00f8 av Cambridge School of Art. Gjennom studiet vil du bli oppfordret til \u00e5 utvikle din individuelle visuelle spr\u00e5k. Undervisningen prosessen inkluderer derfor forelesninger, seminarer, workshops, en-til-en studio dialog og individuell veiledning st\u00f8tte. Teori \u00f8kter vil st\u00f8tte deg i \u00e5 f\u00e5 en bedre forst\u00e5else av de historiske og samtidige problemstillinger rundt fotografering. Dette Photography grad vil gi deg en grundig innf\u00f8ring i alle aspekter ved fotografiet, tatt hensyn til b\u00e5de analoge og digitale bilde-gj\u00f8r teknikker og crossovers. Kursinnhold utforsker en rekke relaterte omr\u00e5der, inkludert bevegelig bilde, utstilling og installasjon teknikker. Alle v\u00e5re l\u00e6rere er praktiserende fotografer og / eller visuelle kunstnere, og vil kunne dele sin omfattende kompetanse og erfaring med deg. Du vil l\u00e6re \u00e5 arbeide selvstendig, utvikle egne ideer og sette dem ut i praksis. Kurset er praktisk og inspirerende og vil tillate deg \u00e5 forberede for en vellykket karriere innen fotografering og visuell kunst. I 2011 National Student Survey, uttalte 91% av elevene at de var samlet forn\u00f8yd med kurset sitt.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Grafisk Design\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBA i grafisk design\n\n\u00a0\n\nFokus for kurset er mot produksjon informerte designere og teknisk dyktige nyutdannede som er godt plassert til \u00e5 forf\u00f8lge vellykkede karrierer i grafisk design. Cambridge School of Art utvikler designere, i stand til kreativ og selvstendig tenkning, med selvtillit og evne til \u00e5 levere betydelig inngang i et profesjonelt milj\u00f8. Cambridge School of Art tilbyr en faglig rikt og visuelt variert milj\u00f8 for \u00e5 \u00f8ke din forst\u00e5else av grafisk kommunikasjon og \u00e5 utvikle din evne som en nyskapende designer. Som en lavere vil du utforske et bredt spekter av grafiske disipliner - og deres faglige sammenhenger. I 2011 National Student Survey, uttalte 93% av elevene at de var samlet forn\u00f8yd med kurset sitt. Kursinnholdet er basert p\u00e5 grafikk, typografiske, tekst-bilde relasjoner og visuell kommunikasjon av informasjon og ideer.Hovedfokus er p\u00e5 utvikling av b\u00e5de intellektuelle og praktiske ferdigheter, til de niv\u00e5ene som kreves i industriell praksis. Tilgang til v\u00e5r utmerkede p\u00e5 campus digitale fasiliteter og design studioer, vil gi deg reell forst\u00e5else av moderne design prosesser ved hjelp av industristandard Adobe CS design software p\u00e5 Macintosh-teknologi. Kurset omfatter nye omr\u00e5der av praksis, blant annet stedsspesifikt, begrepsmessig, interaktiv, hypertekstuell og multimedia arbeid, og gj\u00f8r det p\u00e5 en m\u00e5te som verdsetter informert visuelle leseferdighet, kulturell bevissthet og fantasifulle utforskning av nye ideer. Viktigste undervisningsmetoder fokusere p\u00e5 praksis via design-truser og er hovedsakelig studio eller verksted basert. Kjernemoduler st\u00f8ttes av teoretiske og kontekstuelle moduler med forelesninger og seminarer. Kurset valgfrie moduler tillate deg \u00e5 utforske omr\u00e5der av s\u00e6rlig... *\\[-\\]*\n\nStuderer historie kan du stille viktige sp\u00f8rsm\u00e5l om fortid og n\u00e5tid, og oppfordrer deg til \u00e5 utvikle grunnleggende kritiske og analytiske ferdigheter. Gjennom \u00e5 lese og tolke historiske dokumenter og sammenligne livet til forskjellige mennesker, vil du komme til \u00e5 forst\u00e5 mer om de krefter og hendelser som former v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende verden, og kunne vurdere og kommunisere dine egne ideer p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Historien \u00e5pner for nye verdener og lar deg utforske revolusjoner, slaveri, kriger og slag, inng\u00e5else av store ledere, \u00f8kningen av middelklassen, endringer i familie-og kj\u00f8nnsroller, og de som led av de fattige. Dette grad har bred appell fordi det representerer en rekke historiske tiln\u00e6rminger og perioder, men det gir ogs\u00e5 mulighet for dybde og spesialisering.... *\\[-\\]*\n\n\n#### BA I Historie Og Engelsk\n\nBA i historie og engelsk\nStuderer historie og engelsk ved Anglia Ruskin gir deg muligheten til \u00e5 unders\u00f8ke historiske hendelser og litter\u00e6re tekster side ved side. Dette grad oppfordrer deg til \u00e5 engasjere seg med nye ideer og nye m\u00e5ter \u00e5 lese, som du utvikler dine evner til \u00e5 tenke kritisk, kommunisere effektivt og artikulere ideene dine tydelig og konsist. Dette er bare noen av grunnene til at en grad i disse fagene er s\u00e5 h\u00f8yt verdsatt av arbeidsgivere. Studiet av historie kan du tenke p\u00e5 hvilke m\u00e5ter krig, revolusjon, store ledere og vanlige liv har formet den verden vi lever i dag. Du skal studere historiske skikkelser som Winston Churchill, Adolf Hitler og dronning Victoria, men du vil ogs\u00e5 avdekke hvordan hverdagen har endret seg. Utvikle ferdigheter i \u00e5 analysere og tolke fortiden er en viktig funksjon i dette programmet. Lese engelsk kan du studere noen av de mest interessante og spennende b\u00f8ker som noensinne er skrevet. Den engelske programmet treffer en balanse mellom studiet av forfattere som Shakespeare, Milton, Wordsworth, Dickens, og Woolf, og utforskningen av mindre tradisjonelle omr\u00e5der som moderne science fiction, barn 's litteratur og moderne kvinner ' s skriving. Tenker den historiske konteksten av slike forfattere \u00f8ker din forst\u00e5else av disse tekstene, og du kan ogs\u00e5 se hvordan litteratur former verdenshistorien. B\u00e5de engelsk og historie ansatte har utest\u00e5ende omd\u00f8mme for b\u00e5de undervisning og forskning, og leverer et spennende studieprogram i et stimulerende milj\u00f8.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Illustrasjon\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nCambridge School of Art har en sterk tradisjon i \u00e5 undervise illustrasjon, og suksessen av nyutdannede i \u00e5 vinne store nasjonale studentpriser er bevis p\u00e5 kvaliteten og verdien av denne illustrasjonen grad. I 2011 National Student Survey, uttalte 92% av elevene at de var samlet forn\u00f8yd med kurset sitt. Dette kurset gir deg muligheten til ikke bare \u00e5 dyrke og utvide dine tekniske ferdigheter, men ogs\u00e5 \u00e5 utvikle din kreativitet gjennom selvstendig tenkning og etablering av din egen visuelle spr\u00e5k. De fleste modulene er studio basert, arbeider for \u00e5 prosjektet truser satt av spesialist forelesere som vil bidra til \u00e5 utvikle din evne til \u00e5 levere praktiske l\u00f8sninger som svar \u00e5 sette truser - en verdifull ressurs i et konkurranseutsatt arbeidsmarked. Dette er et bemerkelsesverdig fleksibelt studium, med et bredt spekter av tilleggsmoduler slik at du kan utforske omr\u00e5der av spesiell interesse, for \u00e5 utvikle individuelle specialisms, eller kanskje for \u00e5 forberede en yndet karriere. Gjennom studiet vil du kunne nyte st\u00f8tte og veiledning av v\u00e5re meget erfarne l\u00e6rere, st\u00f8ttet av innspill fra tilreisende ut\u00f8vere - bidra til at de ferdighetene du utvikler vil v\u00e6re godt i tr\u00e5d med kravene til faglig praksis.... *\\[-\\]*\n\n** **\n\n-----\n\n\n\n#### BA I Illustrasjon Og Animasjon\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBA i Illustrasjon og animasjon\n\n\u00a0\nIllustrasjon og animasjon ser ut til samspillet mellom de to disiplinene. I hjertet av dette er visuell kommunikasjon, og dette er underst\u00f8ttet av utviklingen av en personlig visuelt spr\u00e5k. Eksperimentering blir sett p\u00e5 som avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 dette.\n\nEn stor interesse i den visuelle verden b\u00f8r informere denne eksperimentering, og det er en sterk vektlegging p\u00e5 tegning som et middel til \u00e5 utforske det visuelle milj\u00f8et. Utviklingen av sekvensielle fortellinger gjennom animasjon kan du bruke struktur og sammensetning som en viktig ingrediens, og denne trekkes tilbake i illustrasjon arbeid, mens elementer av autographic mark-making og bruk av tekst og bilde, utviklet gjennom illustrasjon praksis, mates inn i visuelle spr\u00e5ket i animasjon. I det f\u00f8rste \u00e5ret, vil du tilbringe rundt en tredjedel av studio tid p\u00e5 animasjon prosjekter og to tredjedeler p\u00e5 illustrasjonen.I ditt andre \u00e5r, er dette forholdet snudd, mens i tredje \u00e5r, forventes det at du forhandle din praksis. Illustrasjonen moduler i dine f\u00f8rste og andre \u00e5r drevet i fellesskap med studenter fra BA (Hons) Illustrasjon kurs, hvor du er alt undervist sammen i v\u00e5re illustrasjon studioer.... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBA i Interior Design\n\n\u00a0\n\nDette Interior Design grad tar sikte p\u00e5 \u00e5 fremme din kreativitet og utvikle din profesjonalitet. Vi tilbyr et st\u00f8ttende milj\u00f8 som oppmuntrer unike visjon og hjelper deg \u00e5 realisere ditt kreative potensial f\u00f8r arbeider i bransjen. Interi\u00f8rarkitekter engasjere seg med sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan vi alle bo, arbeide og leke i interi\u00f8r og omkringliggende omr\u00e5der. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene har et dynamisk menneskelig fokus og kan ha mange spennende l\u00f8sninger. V\u00e5r tiln\u00e6rming er \u00e5 st\u00f8tte utviklingen av din forskning, din tenkning og kommunikasjon prosesser slik at du kan se for seg kreative og innovative l\u00f8sninger p\u00e5 dagens design problemer. Du vil l\u00e6re, styrt av et bredt spekter av spesialister, n\u00f8dvendig kompetanse for \u00e5 delta i dette spennende omr\u00e5det. Dette kurset fikk sin f\u00f8rste studenter utdannet i 2009 og akademikere har allerede f\u00e5tt jobb i design praksis og virksomheter.Andre studenter har videre spesialisert seg ved \u00e5 forf\u00f8lge h\u00f8yere studier. For \u00e5 hjelpe med disse linkene, oppfordrer vi levende prosjekter, fosterbarn forbindelser med designelementer grupper og support student plasseringer Cambridge har et mangfold av arbeidserfaring og design muligheter for at du skal f\u00e5 ferdigheter som er h\u00f8yt verdsatt av arbeidsgivere. V\u00e5r n\u00e6rhet til London 's utforming festivaler og gallerier, betyr at det er et vell av muligheter for deg til \u00e5 f\u00e5 viktig arbeidserfaring og kreativ dybde. P\u00e5 denne Interior Design Degree kurs tar vi sikte p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 dine ambisjoner i de ferdigheter, prosesser og kunnskap som trengs for profesjonell praksis. Vi er lydh\u00f8re for dine behov,... *\\[-\\]*\n\n\n\nBA i International Business English (morsm\u00e5l)\n\n\u00a0\n#### BA I Internasjonal Business Strategi\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\nV\u00e5re kurs gir en rekke praktiske engasjementer, med virksomhet simuleringer, rapporter, presentasjoner (individuelle og gruppevis), logger og edb-baserte aktiviteter. \\[+\\]\n\nBA i International Business Strategy\n\n\u00a0\nV\u00e5re kurs gir en rekke praktiske engasjementer, med virksomhet simuleringer, rapporter, presentasjoner (individuelle og gruppevis), logger og edb-baserte aktiviteter. Engasjement med ut\u00f8vere ofte oppst\u00e5r under levering av ulike moduler innenfor selvf\u00f8lgelig v\u00e5r, for \u00e5 st\u00f8tte det internasjonale og praksis-baserte fokus for v\u00e5rt Business School.\n\n\u00a0\nN\u00e5r du oppgraderer, vil du kunne: \\* Vise en reell forst\u00e5else av moderne problemer, for eksempel globalisering, interkulturell \\* Bevissthet, b\u00e6rekraft, teknologiske, politiske, sosiale og demografiske endringer \\* Demonstrere en god forst\u00e5else av internasjonal ledelse praksis, herunder internasjonale menneskelige ressurser, internasjonal markedsf\u00f8ring, internasjonal finans, internasjonal logistikk, internasjonal milj\u00f8-og e-business management \\* Kritisk analysere strategiske virksomhet og organisatorisk atferd i en global setting.... *\\[-\\]*\n\n#### BA I Internasjonal Ledelse\n\nBA i International Management\n\n\u00a0\n\nDen internasjonale Management grad inkluderer et obligatorisk semester ved ett av v\u00e5re partner universiteter i EU, Nord-Amerika eller Malaysia i l\u00f8pet av andre studie\u00e5r. V\u00e5r Study Abroad R\u00e5dgiver vil gi opplysninger og hjelpe deg \u00e5 fullf\u00f8re s\u00f8knaden. Undervisning p\u00e5 alle disse partnerne vil bli gjennomf\u00f8rt p\u00e5 engelsk. Kjernemoduler vil levere grunnleggende av forretnings-og ledelsesteori, mens emnevalg vil gj\u00f8re deg til \u00e5 spesialisere seg i bestemte omr\u00e5der av interesse, eller for \u00e5 forberede definerte profesjonelle krav. I tillegg vil en praktisk element kan du utvikle IT, analytisk og kommunikasjonsevner.\n\n\n\n#### BA I Internasjonal Virksomhet (berlin)\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nDen doble prisen grad med Hochschule f\u00fcr Wirtschaft und Recht (Berlin School of Economics), og gir deg den teoretiske bakgrunn og praktiske ferdigheter som er n\u00f8dvendige for \u00e5 lykkes i et internasjonalt forretningsmilj\u00f8. \\[+\\]\n\nBA i International Business (Berlin)\n\n\u00a0\nDen doble prisen grad med Hochschule f\u00fcr Wirtschaft und Recht (Berlin School of Economics), og gir deg den teoretiske bakgrunn og praktiske ferdigheter som er n\u00f8dvendige for \u00e5 lykkes i et internasjonalt forretningsmilj\u00f8.\n\n\u00c5r 1 er brukt studerer kjernevirksomhet moduler ved Anglia Ruskin University i Cambridge f\u00f8r de overf\u00f8res til Berlin for 2. \u00e5rstrinn der flertallet av modulene skal leveres p\u00e5 engelsk, med unntak av en tysk spr\u00e5k modul. Dette vil tillate deg \u00e5 forbedre ditt niv\u00e5 av tysk f\u00f8r 3. \u00e5r n\u00e5r du vil bli p\u00e5lagt \u00e5 utf\u00f8re virksomheten plasseringer (24 uker som m\u00e5 brukes i en tyskspr\u00e5klig milj\u00f8). Du kommer tilbake til Cambridge for den endelige \u00e5r. Kjernemoduler vil gi deg et solid fundament i en rekke sentrale forretningsomr\u00e5der disipliner, inkludert IT, \u00f8konomi, markedsf\u00f8ring, jus, \u00f8konomi og human resource management.Muligheten til \u00e5 kombinere dette med et studieopphold i utlandet og en arbeidserfaring emisjonen vil legge en ekstra dimensjon til graden din, ikke bare i forhold til de spr\u00e5klige ferdighetene du f\u00e5, men ogs\u00e5 til hele l\u00e6ringsopplevelse.... *\\[-\\]*\n\nBA i International Business (Clermont-Ferrand)\n\nDen doble prisen grad med Universit\u00e9 Blaise Pascal, Clermont-Ferrand, gir deg den teoretiske bakgrunn og praktiske ferdigheter som er n\u00f8dvendige for \u00e5 lykkes i et internasjonalt forretningsmilj\u00f8. \u00c5r 1 er brukt studerer kjernevirksomhet moduler ved Anglia Ruskin University i Cambridge f\u00f8r de overf\u00f8res til Clermont-Ferrand for 2. \u00e5rstrinn hvor modulene skal leveres i fransk. \u00c5r 3 vil bli brukt gjennomf\u00f8re 48 ukers praksis, 24 uker som m\u00e5 tilbringes i en fransk spr\u00e5k milj\u00f8. Du kommer tilbake til Cambridge for den endelige \u00e5r.\n\nKjernemoduler vil gi deg et solid fundament i en rekke sentrale forretningsomr\u00e5der disipliner, inkludert IT, \u00f8konomi, markedsf\u00f8ring, jus, \u00f8konomi og human resource management.Muligheten til \u00e5 kombinere dette med et studieopphold i utlandet og en arbeidserfaring emisjonen vil legge en ekstra dimensjon til graden din, ikke bare i forhold til de spr\u00e5klige ferdighetene du f\u00e5, men ogs\u00e5 til hele l\u00e6ringsopplevelse.... *\\[-\\]*\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nDen doble prisen grad med Hogeschool Zuyd, Maastricht, og gir deg den teoretiske bakgrunn og praktiske ferdigheter som er n\u00f8dvendige for \u00e5 lykkes i et internasjonalt forretningsmilj\u00f8.\n\n\u00c5r 1 er brukt studerer kjernevirksomhet moduler ved Anglia Ruskin University i Cambridge f\u00f8r de overf\u00f8res til Maastricht for 2. \u00e5rstrinn hvor modulene skal leveres i engelsk.\n\n\u00c5r 3 vil bli brukt gjennomf\u00f8re 48 ukers praksis - dette kan deles i to eller tre forskjellige plasseringer. Du kommer tilbake til Cambridge for den endelige \u00e5r.\n\nKjernemoduler vil gi deg et solid fundament i en rekke sentrale forretningsomr\u00e5der disipliner, inkludert IT, \u00f8konomi, markedsf\u00f8ring, jus, \u00f8konomi og human resource management.Muligheten til \u00e5 kombinere dette med et studieopphold i utlandet og en arbeidserfaring emisjonen vil legge en ekstra dimensjon til graden din, ikke bare i forhold til de spr\u00e5klige ferdighetene du f\u00e5, men ogs\u00e5 til hele l\u00e6ringsopplevelse.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Kriminologi\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBA i kriminologi\n\n\u00a0\nStudentene vil vurdere om kriminelle atferd er l\u00e6rt eller iboende, sosial orden og motstand mot det, samt tiltak som er tilgjengelige for sanksjonsmuligheter forbudte handlinger. Graden er utformet for \u00e5 gi en rekke ferdigheter som vil utruste studenten med vidtrekkende kjennskap til de organer og prosesser som inng\u00e5r i det strafferettslige systemet. Kriminologi studentene skal utvikle en portef\u00f8lje av overv\u00e5kes n\u00f8ye personlige utviklingsplaner, knyttet til sine moduler. I en stadig mer konkurranseutsatt arbeidsmilj\u00f8, vil en slik portef\u00f8lje gi jobbs\u00f8kere en kant som potensielle arbeidsgivere vil anerkjenne og forholde seg til. Studiet kombinerer teoretiske og kriminell prosessuelle rammer med den intellektuelle utfordringen samfunnsvitenskap gi mulighet til \u00e5 tenke og reflektere over noen grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l om menneskelig atferd: Hvorfor lager vi lover? Hvorfor bryter folk dem?Hvorfor reagerer vi som vi gj\u00f8r? Hvordan kan vi forhindre fremtidige forbrytelser oppst\u00e5r? Ved hjelp av real-life case-studier, teoretiske perspektiver og rammen av loven, skal studentene takle fenomenet kriminalitet fra en spennende og moderne st\u00e5sted. I tillegg inneholder programmet mange andre interessante og utfordrende muligheter, for eksempel arbeid med lovbrytere, sp\u00f8rsm\u00e5l og svar \u00f8kter med politifolk og andre tjenestemenn fra offentlige etater og turer til strafferettslige etablissementer.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Kriminologi Og Sosiologi\n\nBA i kriminologi og rettssosiologi\n\nKriminologi er i hovedsak opptatt av \u00e5 utforske naturen sosial orden, lover og straff. Den ser p\u00e5 bygging av lover, de motivasjoner og begrunnelser bak lovbrudd og med samfunnet 's svar p\u00e5 slik atferd. Kombinere studiet for kriminologi med sosiologi vil tillate deg \u00e5 utforske bredere, relaterte sp\u00f8rsm\u00e5l i dette omr\u00e5det, noe som gir deg st\u00f8rre innsikt og forst\u00e5else i mange av de problemene som vi st\u00e5r overfor i dag. Ved sin natur, er kriminologi et tverrfaglig emne, og i tillegg til kjernen kriminologi ansatte, forelesere med kompetanse innen sosiologi, rettsmedisin, politikk, jus og sosialpolitikk bidrar til dette programmet. Ved hjelp av real-life case-studier, teoretiske perspektiver og rammen av loven, vil du takle det fenomenet kriminalitet fra en spennende moderne st\u00e5sted.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I L\u00e6ring Gjennom Teknologi\n\nDenne fullt nettet, work-baserte grad tilbyr en spennende mulighet for deg \u00e5 utvikle dine faglige evner og intellektuell kapasitet, og \u00e5 forbedre og berike ditt daglige arbeid opplevelse. \\[+\\]\n\nBA i L\u00e6ring gjennom teknologi\n\n\u00a0\nDenne fullt nettet, work-baserte grad tilbyr en spennende mulighet for deg \u00e5 utvikle dine faglige evner og intellektuell kapasitet, og \u00e5 forbedre og berike ditt daglige arbeid opplevelse. Passer for kandidater som arbeider i en rekke felt, er all studie knyttet til individets 'arbeid rolle. Viktigere, kan innholdet i dette kurset bli tilpasset for \u00e5 passe din arbeidets innhold, slik at du og din organisasjon, for \u00e5 f\u00e5 maksimalt utbytte av opplevelsen. All undervisning er levert p\u00e5 nettet, og du vil nyte st\u00f8tte l\u00e6ring tilretteleggere og dine kolleger i en nettbasert l\u00e6ring fellesskap. Kursinnhold vil hjelpe deg \u00e5 bli en artikulert, kritisk reflekterende probleml\u00f8ser innenfor ditt eget arbeid kontekst.... *\\[-\\]*\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBA i medievitenskap\n\n\u00a0\nBA (Hons) Film-og medievitenskap tilbyr et bredt perspektiv p\u00e5 medier og filmkultur, og har en unik balanse mellom teori og praksis. Den kombinerte grad gir en god base av kunnskap i media og filmvitenskap, utforske historiske perspektiver, cutting edge moderne media og film teori. Den gj\u00f8r det ogs\u00e5 for kreativ utvikling gjennom praksis moduler, inkludert spesialiserte tr\u00e5der i video filmproduksjon, animasjon, kreativ forlag og radio. BA (Hons) filmvitenskap utforsker formelle, historiske og kulturelle kontekster kino og tilskuerholdninger, og n\u00e6rmer seg studiet av filmen i en rekke ulike m\u00e5ter, fra n\u00e6rlesning av enkelte filmer, til en bredere vurdering av film som n\u00e6ring og som en kunstform. Utvalget av filmproduksjon som vi ser p\u00e5 spenn kinoens historie, tar i praksis fra hele verden, og inkorporerer avant-garde gjennom til Hollywood storfilmer. Media Studies er en av de mest dynamiske og relevante emner for studiet i dagens 's globale og sammenknyttede samfunn. Mediene 's sentralitet til kultur, politikk, \u00f8konomi og identitet gj\u00f8r det til et viktig og n\u00f8dvendig disiplin, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle et kritisk perspektiv p\u00e5 den moderne verden, og oppmuntre en kreativ og levende mediekultur. Vektleggingen av graden er p\u00e5 informert tenkning om media og film, og kritisk tenkning og utforskning gjennom b\u00e5de teori og praksis.... *\\[-\\]*\n\n\nBA i Human Resource Management\n\n\u00a0\n\nV\u00e5r kjernevirksomhet modulene vil etablere din forst\u00e5else av metoder og teknikker som brukes for \u00e5 optimalisere folk ressurs innen organisasjoner. Du vil ogs\u00e5 bli gitt anledning til \u00e5 utvikle andre evner mye verdsatt av virksomheten, herunder: IT-ferdigheter, kommunikasjonsevner og analytiske ferdigheter. Mulighet til \u00e5 tilbringe en periode med studier ved en av v\u00e5re partner universiteter i Europa, betyr Trinidad eller Malaysia, kan du legge til en annen dimensjon til opplevelsen du tar bort p\u00e5 slutten av kurset v\u00e5rt.\n\nV\u00e5re kurs integrerer en rekke praksis-baserte tiln\u00e6rminger, og inneb\u00e6rer unders\u00f8kelser og oppgaver, skriftlige og muntlige rapporter, presentasjoner og simuleringer og reflekterende vurdering strategier som l\u00e6ring logger. Trilogien av praksis basert personlige og profesjonelle utvikling moduler fra niv\u00e5 1 til niv\u00e5 3 i s\u00e6rlig bruk kontekst og praksis basert vurdering strategier.Det vil bli ytterligere muligheter i andre moduler for deg \u00e5 kritisk vurdere praktiske teknikker i skriftlige svar p\u00e5 eksamensoppgaver, oppgaver og prosjekter.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Musikk\n\nV\u00e5r Popular Music grad er en spennende og nyskapende kurs som unders\u00f8ker popul\u00e6rmusikk gjennom fokus p\u00e5 ytelse, musikkteknologi og produksjon, og 'verden ' musikken.\n\nDenne BA (Hons) top-up er utformet slik at kandidater fra FDA og HNDs i Public Service for \u00e5 g\u00e5 videre sine studier til Honours grad. V\u00e5re offentlige tjeneste grader som m\u00e5l \u00e5 gi deg ferdigheter og kunnskap som kreves av personell i politiet, fengselsvesenet, brannvesenet, ambulansetjenesten, Revenue & Customs og de v\u00e6pnede styrker. Omr\u00e5der av s\u00e6rlig fokus inkludere terrorisme, kriminalitet og avvik, kj\u00f8nn, rase og rasisme og politikk, samt karriere-planlegging ferdigheter. Du vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 fullf\u00f8re et st\u00f8rre prosjekt i et omr\u00e5de av offentlig tjeneste av ditt valg. N\u00e6re b\u00e5nd mellom universitetet og brann, politi, fengsel, toll, ambulansetjeneste og Forsvaret sikre at kursinnholdet er n\u00e6rt p\u00e5 linje med dagens praksis innenfor disse feltene. Dette er st\u00f8ttet opp av tilstedev\u00e6relse p\u00e5 undervisningen v\u00e5r stab av forelesere som har betydelig erfaring med \u00e5 jobbe i offentlig tjeneste. Dette spennende og utfordrende bane vil gi god forberedelse for alle som \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 en karriere innen offentlig tjeneste, og vil ogs\u00e5 v\u00e6re av stor verdi for alle som arbeider med publikum.... *\\[-\\]*\n\n** **\n\n-----\n\n\n\n#### BA I Popul\u00e6rmusikk\n\nBA i Popular Music\n\n\u00a0\n\nV\u00e5r Popular Music grad er en spennende og nyskapende kurs som unders\u00f8ker popul\u00e6rmusikk gjennom fokus p\u00e5 ytelse, musikkteknologi og produksjon, og 'verden ' musikken. Du vil utforske historie, sjangere og kulturer i popul\u00e6r musikk og ha praktisk erfaring med dagens teknikker i live, og studio produksjon. V\u00e5r \"hands-on 'l\u00e6ring er st\u00f8ttet av kontekstuelle studier knyttet til industrielle, estetiske og kulturelle rammer av moderne popul\u00e6rmusikk. Hvis du er en talentfull popmusiker s\u00f8ker \u00e5 utvikle kreative ferdigheter i komposisjon, performance og musikk teknologi, da v\u00e5r grad er for deg. Vi verdsetter 'learning by doing ' og en viktig funksjon i kurset v\u00e5rt er ytelsen av studentarbeid i offentlige arenaer, b\u00e5de i Cambridge og lengre unna. Vi gir muligheter til \u00e5 oppleve p\u00e5 f\u00f8rste h\u00e5nd, eksempler fra spekter av musikk studert gjennom hele kurset.Det pulserende student atmosf\u00e6re og rikt kulturmilj\u00f8 av Cambridge inkluderer fremste gig arenaer som The Junction, som vi har v\u00e6rt langvarig, og ekstremt produktiv, lenker. Ytelse aktiviteter ligge i hjertet av v\u00e5r popul\u00e6re musikk kurs og v\u00e5r avdeling organiserer et omfattende og variert program av arrangementer for \u00e5 komplettere dine akademiske studier. Et team av \u00e5 bes\u00f8ke spesialister av nasjonal og internasjonal anseelse gi individuell instrumental og vokal undervisning gjennom hele kurset, og tilreisende ut\u00f8vere, komponister og akademikere gi ytterligere workshops, mesterklasser og forelesninger. Mye av kurset v\u00e5rt er undervist ved hjelp av v\u00e5r avdeling 's \u00f8vingsfasiliteter, undervisningsrom og omfattende tilbud av computer musikk studioer, som inkluderer arbeidsstasjon laboratorier, digital produksjon og redigering studioer,... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### BA I Psykososiale Studier\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \nBA i Psykososiale Studies\n\n\u00a0\nPsykososiale Studies er en spennende og relativt nytt fagomr\u00e5de som utforsker forholdet mellom seg selv og samfunnet. Dette tverrfaglige kurset kombinerer fokus p\u00e5 den enkelte funnet i psykologi og psykoanalyse med bredere kulturelle og systemiske bekymringene til sosiologi.\n\nDen lar deg utvikle en avrundet forst\u00e5else av menneskelig atferd med spesifikk praktisk anvendelse p\u00e5 en rekke vesentlige politikkomr\u00e5der. Du vil f\u00e5 kjennskap til den teoretiske konteksten av viktige saker om natur og relasjoner av mennesker, samt vesentlige praktiske ferdigheter som er relevante for de yrkesfaglige feltene som f\u00f8rer videre fra disse fagene. Modulene er laget for \u00e5 gi deg en fast forankring i det grunnleggende sosiologi og sosial, helse og utviklingspsykologi.Med dette grunnlaget p\u00e5 plass, kan det kurset du \u00e5 utvide og utdype din kunnskap om den enkelte, den sosiale verden, og forholdet mellom dem. ... *\\[-\\]*\n#### BA I Reiseliv\n\nBA i reiseliv\n\n\u00a0\nV\u00e5re kurs gir et solid fundament i teori og praksis av turisme ledelse og forbereder deg for en vellykket karriere innen reiseliv og fritid. I tillegg til bransjespesifikke moduler, vil v\u00e5re kurs alternativer lar deg utvikle en rekke forretningsfunksjoner ferdigheter som gjelder for den bredere kommersielt milj\u00f8. Mulighet til \u00e5 tilbringe en periode med studier ved en av v\u00e5re partner universiteter i Europa, betyr USA eller Canada, kan du legge til en reell internasjonal dimensjon til de ferdighetene du tar bort p\u00e5 slutten av kurset.\n\nV\u00e5re kurs er ikke bare om \u00e5 utvikle en forst\u00e5else av turisme og fritid. En sterk, yrkesfaglig fokus gj\u00f8r den ideell forberedelse til en vellykket karriere innen dette spennende bransje.... *\\[-\\]*\n\n\nBA i ut\u00f8vende kunst\n\n\u00a0\nThe BA (Hons) Performing Arts grad trekker p\u00e5 de unike styrkene til musikk og drama innen Universitetet, slik at du muligheten til \u00e5 utforske sine forbindelser og det kreative potensialet til begge disipliner. Hovedvekten av kurset er \u00e5 utvikle deg som en trygg, allsidig og spennende ut\u00f8ver, som er i stand til \u00e5 arbeide p\u00e5 tvers av musikk og drama i innovative og dynamiske m\u00e5ter. For \u00e5 st\u00f8tte dette, tilbyr vi en spennende og stimulerende milj\u00f8 for scenekunst studenter. V\u00e5re fremragende fasiliteter inkluderer to dedikerte drama sentre, komplett med en fleksibel svart boks ytelse plass, Mumford Theatre, en full-st\u00f8rrelse mottar hus for profesjonelle touring selskaper, og en spesialbygd musikk senter med forelesning og praksis rom, Recital Hall, og fem state-of-the-art datamaskinen musikk studioer. Plus er det utallige muligheter til \u00e5 engasjere seg i ytelse lokalt. Ytelse aktiviteter ligge i hjertet av den ut\u00f8vende kunst grad, og du vil m\u00f8te en omfattende og variert utvalg av arrangementer for \u00e5 komplettere dine akademiske studier. Et team av \u00e5 bes\u00f8ke spesialister av nasjonal og internasjonal anseelse gir gratis, individuell instrumental og vokal undervisning gjennom hele kurset, og bes\u00f8ker ut\u00f8vere, ut\u00f8vere og akademikere gi ytterligere workshops, mesterklasser og forelesninger. Vi er spesielt stolte av v\u00e5re tverrfaglige ytelse hendelser, der ansatte og studenter samarbeide om prosjekter p\u00e5 tvers av v\u00e5re fagomr\u00e5der. Dette har resultert i full skala operaforestillinger, som Turandot, Peter Grimes, La Traviata og La Boh\u00e8me, sammen med musikk-teater prosjekter som har involvert slike ting som dans, sensorteknologi... *\\[-\\]*\n\n#### BA I Skriftlig Og Engelsk Litteratur\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\n\n \n\nBA skriftlig og engelsk litteratur\n\n\u00a0\n\n\n\n#### BA I Skriving Og Filmvitenskap\nBA skriftlig og filmvitenskap\n\n\u00a0\n\nKombinasjonen av skriving og filmvitenskap tilbyr en utfordrende og stimulerende kurs som s\u00f8ker \u00e5 dyrke dine kreative og profesjonelle skriveferdigheter og l\u00e6rer deg \u00e5 engasjere kritisk med en rekke viktige filmer og filmskapere. Denne graden gir deg muligheten til \u00e5 studere i en avdeling som har en blomstrende og internasjonalt anerkjent forskning kultur. Undervisningsmetoder i Skrive har en utpreget praktisk smak, med vekt p\u00e5 interaktive workshops og seminar deltakelse, snarere enn forelesninger. Det er ogs\u00e5 betydelig rom for selvstendig rettet arbeid, og vi bruker et virtuelt l\u00e6ringsmilj\u00f8 som supplement til ansikt til ansikt undervisning p\u00e5 flere moduler. Under tiden p\u00e5 kurset, vil du ha mulighet til \u00e5 utf\u00f8re sammen med publiserte forfattere og har ditt arbeid utf\u00f8rt av fagfolk for offentlige publikum, samt blir publisert p\u00e5 nettet og i print. Filmvitenskap tilbyr en utmerket balanse mellom teori og praksis, slik at du kan engasjere med essensielle kritiske og estetiske tiln\u00e6rminger til en rekke filmer og \u00e5 anvende dem kreativt til en rekke praktiske prosjekter. Kurset gir muligheter til din skjerm arbeid p\u00e5 og utenfor campus, til \u00e5 foreta bestillingsverk og \u00e5 engasjere seg med filmbransjen gjennom selv-genererte utplasseringer, og dermed oppmuntre til utvikling av kritisk kunnskap sammen overf\u00f8rbare og yrkesrettet kompetanse. Tilgang til avdelingen 's utmerkede fasiliteter, inkludert TV-studioer, to multimedia atelierer pluss digital video og 16mm filmproduksjon og redigering suiter gir deg mulighet til \u00e5 utvikle ferdigheter til \u00e5 matche bransjekrav. Du vil ta halvparten av graden din fra skriving og halvparten fra... *\\[-\\]*\n\nV\u00e5re kurs l\u00f8ser noen av de store sp\u00f8rsm\u00e5lene og sosiale saker som n\u00e5 behandles av media, publikum og staten. For eksempel unders\u00f8ker det grunner bak, og svar p\u00e5, sosiale problemer som fattigdom og sosial eksklusjon, antisosial atferd, rasisme og hjeml\u00f8shet. Det er et omr\u00e5de av studie av stor aktualitet.\n\nV\u00e5r grad vil gi deg muligheten til \u00e5 f\u00e5 rett til hjertet av noen av de mest heftig debattert sp\u00f8rsm\u00e5lene i v\u00e5r tid, noe som gir deg ferdigheter og selvtillit til \u00e5 n\u00e6rme seg politiske sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 en rasjonell, analytisk m\u00e5te. Avgj\u00f8rende vil det ogs\u00e5 gi deg den type kunnskap og ferdigheter mye verdsatt av arbeidsgivere i denne sektoren. ... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n\n#### BA I Sosialt Arbeid\n\nCampus Heltidsstudier August 2017 Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Cambridge\nM\u00e5let med sosialt arbeid er \u00e5 gi og administrere omsorg, st\u00f8tte og beskyttelse i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og lokalsamfunn for \u00e5 gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 fungere, delta og utvikle seg i samfunnet.\n\nStuderer sosiologi ved Anglia Ruskin kan du se under overflaten av hva de fleste oss tar for gitt om livet. Du kan f\u00e5 ytterligere innsikt i hvorfor folk bor, arbeider og samhandler p\u00e5 de m\u00e5ter de gj\u00f8r, gjennom studiet av arbeidet til klassiske sosiologer som Weber og Marx og de moderne krav omkringliggende post-modernitet, risikoen samfunnet, og det sp\u00f8kelset individualisme.... *\\[-\\]*\n\n#### BA I Styring Og Ledelse\n\n\n\nBA i styring og ledelse\n\n\u00a0\nHerrens Ashcroft International Business Schools tiden arbeider i partnerskap med 2 store bedriftskunder, nemlig Barclays Retail Banking og UPS Limited. Begge disse prestisjetunge organisasjoner har valgt \u00e5 adoptere BA (Hons) Management & Leadership som en formell del av deres Undergraduate Development Program. Hvis du er interessert i \u00e5 sikre heltidsarbeid og hun studerte samtidig s\u00e5 en av disse Undergraduate Development Program kan v\u00e6re karrierevei for deg\\! Begge disse organisasjonene 'programmer tilbyr fantastiske muligheter for personer som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en grad, men som er like opptatt av \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 arbeidsmarkedet og begynne \u00e5 utvikle sine karrierer.Slike individer vil erkjenne at \u00e5 skaffe en grad forbedrer sine karrieremuligheter, men samtidig som de ikke \u00f8nsker \u00e5 tilbringe 3 eller 4 \u00e5r som et tradisjonelt lavere student p\u00e5 campus. Graden kombinerer studie med on-the-job l\u00e6ring og er en ideell rute for alle som er opptatt av \u00e5 utvikle sine karrierer ved siden av studiene. The BA (Hons) Management & Leadership graden tildeles av Anglia Ruskin University. Den \u00f8konomiske st\u00f8tten som tilbys av disse organisasjonene via sine respektive undergraduate utviklingsprogrammer gir ogs\u00e5 muligheter for studenter som kan ha diskontert tanken p\u00e5 \u00e5 fortsette sin utdanning p\u00e5 grunn av bekymringer om de \u00f8konomiske kostnadene ved h\u00f8yere utdanning.... *\\[-\\]*\n\nV\u00e5r Hovedfag gir deg muligheten til \u00e5 utforske utdanning i Storbritannia og ellers stort sett samtidig ogs\u00e5 gir deg muligheten til \u00e5 spesialisere seg i omr\u00e5der av s\u00e6rlig interesse.\n\nUtvikle din forst\u00e5else p\u00e5 et overordnet niv\u00e5, for eksempel ved \u00e5 ta sp\u00f8rsm\u00e5l som: Hva er barndom for? Hva er nyttig kunnskap? hva kan utdanningen oppn\u00e5;? men ogs\u00e5 mer spesifikke sp\u00f8rsm\u00e5l som hvorfor de skandinaviske landene har utdanningssystemene som konsekvent gj\u00f8r det bra, hva b\u00f8r s\u00e6rskilte oppl\u00e6ringsbehov bestemmelse best\u00e5 av? og b\u00f8r utdanning v\u00e6re gratis?\n\nForbedre din utvikling som kritisk tenker og ut\u00f8ver \u00e5 forberede deg for videre studier eller arbeid i et bredt spekter av sysselsettingen innenfor utdanningssektoren. Stimulere din nysgjerrighet, kreativitet og \u00e5pne deg opp til ulike m\u00e5ter \u00e5 tenke om og gj\u00f8re utdanning.... *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0d5e8c6-f347-4256-b790-3d9dc07ea802"} +{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2014/11/venter-pa-far.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:26Z", "text": "## tirsdag 18. november 2014\n\n### Venter p\u00e5 far\n\n \n\nI kveld har jeg g\u00e5tt i fakkeltog. For menneskerettighetene. For humanismen. For barns rett til \u00e5 vokse opp sammen med sin far. Og \u2013 for \u00e5 kjempe for at norske myndigheter umiddelbart m\u00e5 f\u00f8lge opp vedtak i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og ikke trenere, ikke drive sm\u00e5triks i jussen for \u00e5 hindre at Azat, Cemcit og Rojini igjen f\u00e5r se sin far.\n\n \nDet er lett p\u00e5 snakke om prinsipper og konsekvens. Like enkelt blir det ikke n\u00e5r vi m\u00f8ter menneskene bak tallene, bak dommene, bak UNE-papirene. De dukker stadig opp, sakene som appellerer til v\u00e5r medmenneskelighet \u2013 sakene der jussen ikke alltid entydig gir noe svar, der det finnes tolkninger. Det kommer an p\u00e5 hva de ulike instanser legger mest vekt.\n\n \nKurderen og aktivisten Kamuran Kaplan flyktet til Norge i 1998 i redsel for Tyrkias hemmelige politi. I 2003 kom hustru og \u00a0barn etter \u2013 de fikk endelig oppholdstillatelse i 2008 med begrunnelse i bestemmelsen om at barn med sterk til knytning til Norge skal innvilges opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag. Sterkt funksjonshemmede Ronjin hadde far som viktigste omsorgsperson\n\n \nBorgarting lagmannsrett s\u00e5 saken annerledes enn UNE.\u00a0*\"Ronjins meget alvorlige barneautisme og oppf\u00f8lgingsbehovet vil p\u00e5f\u00f8re familiemedlemmene en belastning langt utover det normale\u2026.mor fungerer marginalt\u2026..far har aktivisert Ronjin i det daglige og utgj\u00f8r en grunnleggende st\u00f8tte\u2026 m\u00e5 han reise ut kan utviklingsforstyrrelsen forverres\u2026.. familien blir neppe i stand til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv\".* Borgarting sa at Kaplan m\u00e5 f\u00e5 bli*, \"Ronjin krever kontinuerlig oppf\u00f8lging, hennes s\u00e6rlige behov overskygger alle andre forhold\".* \n \nUNE anket til H\u00f8yesterett. Lagmannsretten m\u00e5tte ikke komme her og komme her. Og dommerne Karl Arne Utg\u00e5rd, B\u00e5rd T\u00f8nder, Kristin Normann, Aage Thor Falkanger og Liv Gj\u00f8lstad ga UNE medhold i lovforst\u00e5elsen. \n\n \nKaplan Kamuran skulle utvises og kunne ikke s\u00f8ke familiegjenforening f\u00f8r om fem \u00e5r, mente UNE. Han reiste ikke fra Norge p\u00e5 eget initiativ etter avslag p\u00e5 asyls\u00f8knad. Men politiet varslet aldri om uttransportering. \n\n \n17.juni 2011 kom fire politimenn for \u00e5 ta Kaplan kl.04.00 om natten (advokaten hans var p\u00e5 ferie. Tilfeldig?) Men n\u00e5r en asyls\u00f8ker er s\u00e5 dum at han aldri fors\u00f8kte \u00e5 skjule seg, kunne han vel ikke vente noe annet.\u00a0Som han sa, avdelingsdirekt\u00f8r Ole Johan Heir i Politiets Utlendingsenhet:\u00a0*\"Vi foretar alltid en sikkerhetsvurdering f\u00f8r slike aksjoner\".*\u00a0Sikkert.\n\n \nHeldigvis - stundom kan urett rettes opp. I juli ble det kjent at Den europeiske menneskerettsdomstolen\u00a0mener utvisningen av Kamuran Kaplan i 2011 var konvensjonsstridig, i motsetning til UDI, UNE og Norges h\u00f8yesterett. Den var et brudd p\u00e5 art.8 i menneskerettighetskonvensjonen,\u00a0 om rett til familieliv. \n\n \nGj\u00f8r da Norge det eneste anstendige, henter hjem Kaplan? Nei, sier UDI, det m\u00e5 s\u00f8kes om gjenforening. . \n\nPinlig for Norge. Blir vi d\u00f8mt i Menneskerettighetsdomstolen, m\u00e5 vi ta konsekvensene, erkjenne at vi har handlet feil, gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 f\u00e5 rettet feilen opp. De s\u00e5kalte \u00abinnvandrimgspolitiske hensyn\u00bb kan ikke komme f\u00f8r en konkret dom i Strasbourgh. \n\n \nHvor lenge skal Kaplans familie m\u00e5tte vente p\u00e5 far, vente p\u00e5 far, trykke seg mot ruten, vente p\u00e5 far?\n\n\n20:11 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afab2f8b-6219-4503-b916-7c7406486fed"} +{"url": "http://www.nordreisa.kommune.no/avtalegiro.154409.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00067-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:26Z", "text": "# Avtalegiro\n\nDu kan opprette avtalegiro for \u00e5 betale faste kommunale fakturaer. Avtalegiro er en tjeneste for automatisk regningsbetaling.\n\n\u00a0\nDu kan benytte Avtalegiro ved betaling av faste regninger som kommunale avgifter, barnehage, skolefritidsordning, husleie og hjemmetjeneste.\n\n\u00a0\nAvtalegiro er enkelt, du slipper bryderiet med \u00e5 foreta betalingen selv og regninga belastes automatisk p\u00e5 forfallsdato. Det eneste du m\u00e5 passe p\u00e5 er at det er penger p\u00e5 kontoen som skal belastes. Dersom belastningen ikke kan utf\u00f8res vil du f\u00e5 en melding om dette. Kontoutskriften din vil gi deg oversikt over de betalte regninger.\n\n\u00a0\n\u00c5 opprette avtalen er enkelt. Finn fram siste regning p\u00e5 den tjenesten du vil ha p\u00e5 avtalegiro, eller kontakt \u00f8konomiavdelinga for \u00e5 f\u00e5 kid nummer. Kontakt s\u00e5 din bank og sammen oppretter dere avtalen. Husk at hver tjeneste (eks. husleie, barnehage osv.) m\u00e5 ha hver sin avtale.\n\n\u00a0\nTlf \u00f8konomiavdelinga: 77 58 80 24\n\n2010-01-11\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "118f27eb-99ca-4541-a8a2-287b057623ed"} +{"url": "http://ragunnersen.blogg.no/1475520309_inn_i_hjertet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00308-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:31Z", "text": "# Rikke Gunnersen\n\n## Inn i hjertet\n\n - Skrevet: 03.10.2016\n - Klokken: 20:45\n - Kategori: Dikt\n\nF\u0159ler jeg ikke strekker til her p\u013a bloggen for tiden, som i hverdagen og i livet, men det har jeg vell egentlig heller aldri gjort, i hvert fall ikke her inne p\u013a bloggen. Er s\u013a mye jeg vil gj\u0159re, s\u013a mye jeg vil f\u013a frem, skape, det kl\u0159r i fingrene. Hjerte\u00a0og sjel skriker\u00a0i h\u013ap om \u013a lage\u00a0en liten sprik som kan tillate meg \u013a snike,\u00a0krype meg liten ut derfra, og med det endelig blomstre og vokse meg stor.\u00a0Enda i en fase hvor jeg svever midt i mellom et sted, et sted hvor uvitenhet, usikkerhet og forvirring er dominanter, ingen tegn til bakkekontakt, men igjen.. s\u013a leste jeg\u00a0i g\u013ar\u00a0at de som har to ben p\u013a bakken st\u013ar jo stille, og det vil jeg\u00a0i hvert fall ikke.\u00a0 \n \n \n \nSom vanlig roter jeg meg bort p\u013a en aldri s\u013a liten b\u0107rtur med disse innleggene, starter p\u013a noe helt annet enn hva jeg f\u0159rst hadde planlagt \u013a dele. Et evig kaos, litt\u00a0s\u013ann som meg.\u00a0Jeg beklager. Det er bare det at jeg f\u0159ler at jeg ikke lenger klarer \u013a skrive, og derfor hver gang m\u013a gi en forklaring p\u013a hvorfor innleggene ikke lenger er som\u00a0de en gang var, dele noen tanker som det over her, s\u013a det kanskje er lettere \u013a forst\u013a seg p\u013a eller\u00a0kjenne seg igjen i. \n \n \n \nN\u013ar det kommer til det \u013a f\u0159le at jeg ikke lenger klarer \u013a skrive, s\u013a\u00a0motbeviser jeg jo meg selv hver gang jeg roter meg inn hit, men kanskje blir det\u00a0tomme ord og setninger, til tross for at det blir langt. F\u0159ler en form for skrivesperre. Tar meg selv aldri i \u013a \u013apne notatene p\u013a mobilen, skrive side-lange tekster om alt jeg har i brystet og s\u013a gjerne vil dele med dere, som jeg alltid gjorde f\u0159r. N\u013a for tiden ender jeg\u00a0som oftes\u00a0opp med \u013a holde klumpen i brystet for meg selv, den er vanskeligere \u013a tolke, vanskeligere \u013a sette ord p\u013a, forklare og dele, men en gang i blant hender det at jeg skriver sm\u013a setninger, som jeg liker \u013a kalle de, som noen andre\u00a0kaller for dikt og\u00a0poesi, og **det f\u0159rer meg endelig til poenget** i dette innlegget - **Jeg har startet en ny Instagram profil**, kun med disse tekstene. Jeg starter med nostalgi langt tilbake i arkivet, s\u013a all fortid etterhvert blir forbi, s\u013a jeg kan begynne \u013a dele nuet og en fremtid. Tenkte \u013a bare si i fra, hvis noen \u0159nsker \u013a f\u0159lge meg der. @ihjertet \n \nH\u013aper mandagen har v\u0107rt alt annet en bl\u013a. \u0158nsker dere en solfylt uke, mine vakre solstr\u013aler. \n\u00a0\n\n\n\n\n03.10.2016 kl. 21:31\n\n\\<3\\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n03.10.2016 kl. 22:33\n\nOtilie S: \\<3\n\n\n\n#### Alexandra Emilie\n\n04.10.2016 kl. 12:41\n\nKjenner meg utrolig godt igjen, Du f\u013ar ha lykke til uansett \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n04.10.2016 kl. 23:16\n\nAlexandra Emilie: \\<3\n\n\n\n#### Tina\n\n07.10.2016 kl. 13:33\n\nKjenner meg s\u013a godt igjen i tekstene p\u013a instagramprofilen, det er nesten skummelt. F\u0159lger den selvf\u0159lgelig og i kj\u0107rlighetssorgen jeg f\u0159ler n\u013a kjennes det kanskje litt fint ut.. at noen kan forst\u013a tomheten, og at man ikke er helt alene. selvom det er trist og det knyter seg i brystet mitt n\u013ar jeg leser noe av det s\u013a er det godt \u013a f\u013a satt ord p\u013a det man f\u0159ler s\u013a sterkt. Screenshotter de fleste, de som treffer meg iallefall og har de lagret p\u013a telefonen. \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n10.10.2016 kl. 19:54\n\nTina: S\u013a fin du er, Tina, tusen takk for en s\u013a fin kommentar. S\u013a koselig at du setter pris p\u013a diktene mine, skulle s\u013a klart \u0159nske du ikke kjente deg igjen i de fleste, men n\u013ar du f\u0159rst dessverre m\u013a det, s\u013a er det godt \u013a h\u0159re at det hjelper litt. Sender mange klemmer. \\<3\n\n\n\nHeii, skj\u0159nne blomster\\! Jeg heter Rikke, og er 20 \u013ar. Med denne bloggen \u0159nsker jeg \u013a inspirere deg, gi deg et lite h\u013ap og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kj\u0107rlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det f\u0159lger med.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d802140e-83ac-4228-b986-3029fc289409"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rydding-bortkj%C3%B8ring-av-m%C3%B8bler-samt-vask-av-leilighet/171996", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:11:23Z", "text": "# Anbud Rydding, bortkj\u00f8ring av m\u00f8bler, samt vask av leilighet \n\nRegistrert Dato: Mandag 31. Oktober 2011\n\nEn eldre mann p\u00e5 90 \u00e5r har bodd i en leilighet (ca 80 kvm) i 3 \u00e5r uten \u00e5 ha gjort s\u00e6rlig mye i l\u00f8pet av denne tiden. \nJobben vi \u00f8nsker pris p\u00e5 er: \nBortkj\u00f8ring av m\u00f8bler og annet inventar. Til hvem som helst, returstasjon eller annet. \nVask av hele leiligheten, stue, soverom, gjesterom, kj\u00f8kken og bad. I tillegg en utebod med diverse hagem\u00f8bler. \nHvitevarer er s\u00e6rlig skitne.\n\n**Rengj\u00f8ring, Transport\n\n**Bortkj\u00f8ring, Kj\u00f8kken, Leilighet, Pris, Soverom, Stue, Utebod\n\n**R\u00e6lingen, Akershus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fa6dd20-6cf8-4e84-8cff-df23188b5d72"} +{"url": "https://www.idunn.no/sto-kurs-pisa-2015/1-pisa-2015-gjennomforing-og-noen-sentrale-resultater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00226-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:30Z", "text": "avMarit Kj\u00e6rnsli og Fredrik Jensen\n\n** Marit Kj\u00e6rnsli er prosjektleder for PISA 2015 og var det ogs\u00e5 for PISA 2003, 2006, 2009 og 2012. Hun er f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Kj\u00e6rnsli har v\u00e6rt med p\u00e5 flere unders\u00f8kelser om realfagenes situasjon i skolen og har i sin forskning blant annet v\u00e6rt opptatt av elevers kompetanser og holdninger til naturfag samt elevers testmotivasjon. Hun har flere \u00e5rs erfaring som l\u00e6rer i grunnskolen og i videreg\u00e5ende skole.\n\n** Fredrik Jensen er forsker ved Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleforskning (ILS) Universitetet i Oslo. Han er utdannet realfagsl\u00e6rer og har en doktorgrad i naturfagsdidaktikk. Han har jobbet med PISA-unders\u00f8kelsen siden 2013. Forskningsinteressene hans er spesielt elevers kompetanser og holdninger i naturfag.\n\nSide: 11-31DOI: 10.18261/9788215027463-2016-02\n\nI dette kapitlet beskriver vi kort PISA-unders\u00f8kelsen, b\u00e5de form\u00e5let med unders\u00f8kelsen, hva unders\u00f8kelsen inneholder, hvilke land som deltar, utvalgsprosedyrer og selve gjennomf\u00f8ringen. Videre presenterer vi noen sentrale funn som omhandler alle de tre fagomr\u00e5dene lesing, matematikk og naturfag. Dette gjelder blant annet hvordan norske resultater har endret seg over tid, resultatene sett i et nordisk perspektiv, kj\u00f8nnsforskjeller og betydningen av sosio\u00f8konomisk bakgrunn. Til slutt blir norske elevers motivasjon for pr\u00f8ven presentert. \n \n\n## 1.1 Hva er PISA-unders\u00f8kelsen, og hvordan blir den gjennomf\u00f8rt?\n\nPISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal unders\u00f8kelse av 15-\u00e5ringers kunnskaper og kompetanser i noen sentrale fagomr\u00e5der \u2013 lesing, matematikk og naturfag. For \u00e5 l\u00f8se oppgavene i PISA-pr\u00f8ven er det ikke nok \u00e5 gjengi fakta, elevene m\u00e5 ogs\u00e5 bruke sin kunnskap og kompetanse i en kontekst. Fagomr\u00e5dene er valgt ut fordi de er sentrale i skolen i alle land, og fordi de lar seg m\u00e5le p\u00e5 tvers av land. Aldersgruppen er valgt fordi elever i de fleste land n\u00e6rmer seg avslutningen av den obligatoriske skolegangen n\u00e5r de er 15 \u00e5r gamle. Den overordnede ideen bak PISA er \u00e5 vurdere hvor godt skolesystemene i ulike land forbereder elevene til videre skolegang, studier, arbeidsliv og aktiv og reflektert deltakelse i samfunnet (OECD, 2016b). \n \nI PISA 2015 deltok 72 land. I 57 land, inkludert alle 35 OECD-landene, ble hele PISA-pr\u00f8ven for f\u00f8rste gang gjennomf\u00f8rt digitalt. I 15 land ble pr\u00f8ven gjennomf\u00f8rt p\u00e5 papir som tidligere. Det har ogs\u00e5 tidligere v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt digitale pr\u00f8ver i PISA, men bare som tilleggsunders\u00f8kelser, som for eksempel i PISA 2006, da det var en digital pr\u00f8ve i naturfag. Den gangen deltok Norge bare p\u00e5 generalpr\u00f8ven, fordi hovedgjennomf\u00f8ringen krevde at man m\u00e5tte reise rundt til alle deltakerskoler med datamaskiner, og det ble for omfattende. Norge deltok derimot p\u00e5 en digital tilleggsunders\u00f8kelse i lesing i PISA 2009 og i b\u00e5de lesing og matematikk i PISA 2012 (Kj\u00e6rnsli, Lie, Olsen & Roe, 2007; Kj\u00e6rnsli & Olsen, 2013; Kj\u00e6rnsli & Roe, 2010). \n \nFor \u00e5 kunne studere endring over tid gjennomf\u00f8res PISA hvert tredje \u00e5r, og alle de tre fagomr\u00e5dene lesing, matematikk og naturfag er med hver gang. I hver unders\u00f8kelse er det ett av fagomr\u00e5dene som blir vektlagt mer enn de andre. Blant annet betyr det at det er flere sp\u00f8rsm\u00e5l i sp\u00f8rreskjemaet til elever og skoleledere som handler om dette fagomr\u00e5det. I PISA 2015 er naturfag hovedomr\u00e5de, slik det ogs\u00e5 var i 2006. I denne rapporten er det sentralt \u00e5 studere endringer over tid, b\u00e5de n\u00e5r det handler om prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag og elevenes motivasjon og holdninger til naturfag. \n \nNorsk deltakelse i PISA er bestemt av Kunnskapsdepartementet og finansiert av Utdanningsdirektoratet. En forskergruppe ved Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo har ansvaret for gjennomf\u00f8ringen av PISA-unders\u00f8kelsen i Norge. Tekstboksen p\u00e5 neste side gir en kortfattet oversikt over de viktigste elementene i PISA-unders\u00f8kelsen. \n \nRammeverkene som ligger til grunn for utvikling av oppgaver innen de tre fagomr\u00e5dene, er utviklet av ekspertgrupper sammensatt av internasjonalt anerkjente forskere og fagdidaktikere. Et av utgangspunktene for rammeverkene er at de skal beskrive hva som antas \u00e5 v\u00e6re viktig for 15-\u00e5ringer \u00e5 kunne innenfor hvert av de tre fagomr\u00e5dene n\u00e5r de er ferdige med obligatorisk skolegang. Rammeverkene for PISA 2015 beskriver hva som m\u00e5les innen hvert fagomr\u00e5de, og det inneholder ogs\u00e5 en teoretisk begrunnelse for alle sp\u00f8rsm\u00e5lene i de ulike sp\u00f8rreskjemaene, samt tekniske krav til unders\u00f8kelsen (OECD, 2016a). Rammeverkene bygger p\u00e5 tilsvarende dokumenter fra tidligere unders\u00f8kelser, se for eksempel OECD, 2006, 2013. \n \nOppgavene i PISA er utviklet med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram hvordan kunnskap kan forst\u00e5s og brukes i ulike sammenhenger. Internasjonalt brukes begrepene \u00abreading literacy\u00bb, \u00abmathematical literacy\u00bb og \u00abscientific literacy\u00bb nettopp for \u00e5 understreke at det handler om bruken av kunnskap. I denne rapporten bruker vi betegnelsene lesing, matematikk og naturfag. \n \n**Scientific literacy (naturfag)** i PISA handler om \u00e5 kunne gi naturvitenskapelige forklaringer p\u00e5 fenomener og \u00e5 forst\u00e5 hvordan naturvitenskapelig kunnskap blir til. Det legges vekt p\u00e5 \u00e5 kunne bruke kunnskap i praksis og i m\u00f8te med informasjon, for eksempel i aviser og tidsskrifter. Oppgavene elevene f\u00e5r i pr\u00f8ven, gir dem mulighet til \u00e5 vise at de forst\u00e5r hva som kjennetegner naturvitenskapelige sp\u00f8rsm\u00e5l, og at de har innsikt i sentrale sider ved naturvitenskapelige unders\u00f8kelser. Oppgavene gir ogs\u00e5 elevene mulighet til \u00e5 forklare eller predikere ulike fenomener ved \u00e5 bruke fakta, begreper og teorier. I tillegg vil en del av oppgavene kreve at elevene kan trekke konklusjoner, begrunne eller argumentere mot p\u00e5stander og vise at de kan forklare de resonnementene og den evidensen de bygger p\u00e5. En detaljert redegj\u00f8relse for hvordan naturfag defineres i PISA, er gitt i kapittel 2. \n \n**Mathematical literacy** (**matematikk**) i PISA inneb\u00e6rer et bredere spekter av kunnskaper og ferdigheter enn det som tradisjonelt forbindes med matematikk i skolen. Matematisk kompetanse knyttes i PISA til individets evne til \u00e5 formulere, bruke og vurdere matematikk i mange ulike sammenhenger og gjenkjenne hvilken rolle matematikk spiller i samfunnet. Definisjonen av matematisk kompetanse tar utgangspunkt i at elever skal kunne se at det i mange ulike sammenhenger er nyttig \u00e5 kunne identifisere og formulere en matematisk l\u00f8sbar problemstilling. Deretter m\u00e5 elevene v\u00e6re i stand til \u00e5 l\u00f8se dette problemet ved \u00e5 bruke matematiske kunnskaper og ferdigheter, og til sist m\u00e5 de kunne tolke og vurdere p\u00e5 hvilken m\u00e5te denne l\u00f8sningen hjelper dem til \u00e5 forst\u00e5 den problemstillingen som var utgangspunktet for denne matematiske aktiviteten. Kapittel 6 gir en grundig innf\u00f8ring i hvordan matematikk er definert i PISA. \n \n**Reading literacy (lesing)** forutsetter at elevene b\u00e5de forst\u00e5r innholdet i skrevne tekster og at de er i stand til \u00e5 bruke skrevne tekster som redskap for egen l\u00e6ring og i sin egen utvikling. Begrepet \u00abreading literacy\u00bb signaliserer at pr\u00f8ven fokuserer p\u00e5 den funksjonelle og kritiske reflekterte lesingen. De mer tekniske leseferdighetene, som ordavkoding og lesehastighet, blir ikke direkte m\u00e5lt i pr\u00f8ven, selv om disse selvsagt alltid vil v\u00e6re en forutsetning for leseforst\u00e5elsen. Oppgavene er utformet med tanke p\u00e5 at elevene skal finne fram til relevant informasjon, tolke og forst\u00e5 innholdet i tekstene, samt lese kritisk og reflektert. Mer om dette finnes i kapittel 7. \n \n\n### 1.1.1 Deltakerland\n\nI PISA 2015 deltok 72 land, hvorav 35 er OECD-medlemmer. Til sammen deltok nesten 540 000 elever, og disse er trukket ut slik at de skal representere rundt 28\u00a0millioner 15-\u00e5ringer som g\u00e5r p\u00e5 skole i deltakerlandene. I tabell 1.1 er alle landene som deltok i PISA 2015, listet opp. \n \nAlle internasjonale gjennomsnittsresultater er beregnet ut fra resultatene i OECD-landene. Hongkong (Kina), Macao (Kina) og B-S-J-G (Kina) er delvis selvstyrte regioner i Kina, men vi refererer til dem som \u00abland\u00bb her fordi de internasjonalt blir behandlet hver for seg. \n \n\nTabell 1.1: Deltakerlandene i PISA 2015.\n\n**OECD-land**\n\n*\\* BSJG st\u00e5r for de kinesiske regionene Beijing, Shanghai, Jiangsu og Guangdong.*\n\n### 1.1.2 Utvalg av skoler og elever\n\nPopulasjonen i PISA-unders\u00f8kelsen omfatter 15-\u00e5ringer som g\u00e5r p\u00e5 skole. I denne unders\u00f8kelsen vil det si alle elever som er f\u00f8dt i 1999, og som gikk p\u00e5 skole i 2015. Unders\u00f8kelsen blir i de fleste land gjennomf\u00f8rt om v\u00e5ren, det vil si at elever som er f\u00f8dt tidlig p\u00e5 \u00e5ret, har fylt 16 \u00e5r n\u00e5r de deltar i unders\u00f8kelsen. Det er med andre ord et helt \u00e5rskull som unders\u00f8kes, uavhengig av hvilket klassetrinn elevene g\u00e5r p\u00e5. I Norge er forskjellen mellom aldersbasert og trinnbasert populasjon minimal. Det vil si at omtrent 99 prosent av norske elever som er f\u00f8dt i 1999, og som g\u00e5r p\u00e5 skole, var elever p\u00e5 10. trinn v\u00e5ren 2015. I underkant av \u00e9n prosent gikk p\u00e5 9.\u00a0trinn, og bare noen f\u00e5 elever, godt under en halv prosent, gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. \n \nDet er viktig at elever og skoler som deltar i unders\u00f8kelsen, er et representativt og tilfeldig utvalg. For \u00e5 sikre at dette blir gjort riktig i alle land, m\u00e5 alle land sende inn offisiell skolestatistikk til et internasjonalt senter (Westat, USA) som trekker utvalget av skoler for alle land. M\u00e5let er \u00e5 trekke et utvalg med elever som er representativt for 15-\u00e5ringer. Uttrekking skjer i to ledd, f\u00f8rst trekkes et utvalg med skoler, deretter trekkes det ut elever p\u00e5 disse skolene. For \u00e5 unng\u00e5 at elever fra sm\u00e5 skoler blir overrepresentert, blir skolene trukket ut med en sannsynlighet som er proporsjonal med skolest\u00f8rrelsen, som da inneb\u00e6rer at skoler med mange elever har st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 bli trukket ut. Dette sikrer at hver enkelt elev gis omtrent lik sannsynlighet for \u00e5 bli valgt ut. \n \nI Norge ble 241 skoler trukket ut til \u00e5 delta i PISA 2015. Ved de uttrukne grunnskolene ble 30 elever tilfeldig trukket ut. Det vil si at det ikke var hele grupper eller klasser som deltok med mindre skolen hadde f\u00e6rre enn 30 elever som er f\u00f8dt i 1999. I slike tilfeller deltok alle. Av de videreg\u00e5ende skolene som ble trukket ut, var det \u00e9n skole som hadde elever som er f\u00f8dt i 1999. \n \nDen norske unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt i perioden 23. mars til 30. april 2015, og nesten 5500 elever fra 228 grunnskoler pluss tre elever fra \u00e9n videreg\u00e5ende skole deltok. Dette utgj\u00f8r en sv\u00e6rt h\u00f8y deltakelse p\u00e5 skoleniv\u00e5 (95 prosent) og p\u00e5 elevniv\u00e5 (91 prosent), og betyr at omtrent 9 prosent av de norske elevene som gikk i 10. trinn skole\u00e5ret 2014/2015, tok PISA-pr\u00f8ven. \n \n\n### 1.1.3 Fritak av elever\n\nFor at resultater i ulike land skal kunne sammenliknes, stilles det strenge krav til utvalg av elever og deltakelse. Utvalgene m\u00e5 v\u00e6re sammenliknbare, og derfor er alle elever som er f\u00f8dt det aktuelle \u00e5ret, og som g\u00e5r p\u00e5 skole, i utgangspunktet med i utvalget, uavhengig av hva slags skole elevene g\u00e5r p\u00e5 (privat, offentlig, spesialskole osv.). Det er mulig \u00e5 frita skoler eller enkeltelever, men dette m\u00e5 gj\u00f8res i tr\u00e5d med strenge internasjonale kriterier. Stort sett handler det om elever som har fysiske eller psykiske funksjonshemninger som gj\u00f8r at de ikke er i stand til \u00e5 besvare oppgavene, eller minoritetsspr\u00e5klige elever som har v\u00e6rt for kort tid i landet til at de har tilstrekkelige ferdigheter i det spr\u00e5ket pr\u00f8ven gjennomf\u00f8res p\u00e5. Et hovedprinsipp er uansett at unders\u00f8kelsen skal v\u00e6re s\u00e5 inkluderende som mulig. I tekstboks\u00a02 har vi gjengitt kriteriene for hvilke elever som kunne fritas fra unders\u00f8kelsen. \n \n\nFor hvert land er det beregnet hvor mange prosent av elevene som er fritatt, og disse tallene er oppgitt i de internasjonale rapportene. Tabell 1.2 viser prosentandel fritak totalt, samt prosentandel fritak p\u00e5 skoleniv\u00e5 og elevniv\u00e5 for de nordiske landene. I den internasjonale rapporten er det detaljerte data om dette for hvert land (OECD, 2016b). I alle de nordiske landene er det st\u00f8rre fritak p\u00e5 elevniv\u00e5 enn p\u00e5 skoleniv\u00e5. Det er naturlig ettersom det i alle de nordiske landene er enhetsskole. I land der de har et mer segregert skolesystem, er det st\u00f8rre fritak p\u00e5 skoleniv\u00e5 og mindre p\u00e5 elevniv\u00e5. \n \n\nTabell 1.2: Andel fritatte elever i de nordiske landene i PISA 2015.\n\n\u00a0\n**Prosent fritak p\u00e5 skoleniv\u00e5**\n\n**Prosent fritak p\u00e5 elevniv\u00e5**\n\n**Prosent fritak totalt**\n\nNorge\n5,7\n\nTabell 1.3 viser andel fritatte elever i Norge i alle PISA-unders\u00f8kelsene. Det er sm\u00e5 endringer n\u00e5r det gjelder fritak av skoler i Norge. Fritak av elever har derimot \u00f8kt selv om kriteriene og reglene har v\u00e6rt de samme. Det er mye som tyder p\u00e5 at denne \u00f8kningen i Norge har sammenheng med innf\u00f8ringen av nasjonale pr\u00f8ver som har liknende, men ikke fullt s\u00e5 strenge krav til deltakelse. Fritak i nasjonale pr\u00f8ver \u00f8kte i perioden 2009 til 2014 (Utdanningsdirektoratet, 2015). \n \n\nTabell 1.3: Andel fritatte elever i Norge i perioden 2000\u20132015.\n\n\u00a0\n6,7\n\n \nVi vet ikke hvordan elevene som ble fritatt fra unders\u00f8kelsen, ville ha prestert dersom de deltok, men det er sannsynlig at mindre fritak ville ha gitt en noe st\u00f8rre andel elever som presterer p\u00e5 de laveste niv\u00e5ene i naturfag, lesing og matematikk. Det er derfor grunn til \u00e5 ta noen forbehold n\u00e5r man tolker resultater som gjelder de lavest presterende elevene. \n \n\n### 1.1.4 Utvikling av oppgaver og oversetting\n\nFor \u00e5 kunne m\u00e5le endringer over tid er det mange oppgaver som beholdes fra gang til gang. Til PISA 2015 er det i tillegg til trendoppgavene utviklet mange nye naturfagsoppgaver, mens det i lesing og matematikk kun er brukt oppgaver som er gitt i tidligere unders\u00f8kelser. \n \nOppgavene er stort sett organisert i oppgaveenheter, der hver oppgaveenhet best\u00e5r av en tekst med en rekke oppgaver knyttet til teksten. Tekstene skal v\u00e6re virkelighetsn\u00e6re og er derfor stort sett hentet fra aviser, tidsskrifter, brosjyrer eller liknende. Oppgavene har mange ulike formater, hvor det viktigste skillet g\u00e5r mellom ulike varianter av flervalgsoppgaver der elevene velger blant svaralternativer, og \u00e5pne oppgaver der elevene skriver et svar. N\u00e5r pr\u00f8ven n\u00e5 er blitt digital, er det \u00e5pnet opp for nye oppgaveformater. Det er for eksempel interaktive simuleringsoppgaver i naturfag der elevene ved \u00e5 velge ulike verdier for \u00e9n eller flere variabler f\u00e5r et datasett som de m\u00e5 bruke for \u00e5 kunne svare p\u00e5 oppgaven. Det er gitt eksempler p\u00e5 oppgaver i kapittel 2, 3, 6 og 7, samt i et eget vedlegg. \n \nUtvikling av oppgaver er en lang og tidkrevende prosess. Alle deltakerland blir oppfordret til \u00e5 sende inn forslag til oppgaveenheter. En internasjonal gruppe er ansvarlig for \u00e5 bearbeide forslagene, pr\u00f8ve ut oppgaver i sm\u00e5 elevgrupper og eventuelt utvikle nye oppgaver. Under denne prosessen blir oppgaver vurdert av representanter for hvert land. To til tre ganger s\u00e5 mange oppgaver som skal v\u00e6re med i den endelige pr\u00f8ven, blir deretter pr\u00f8vd ut i en generalpr\u00f8ve i alle land. P\u00e5 bakgrunn av disse resultatene og vurderinger fra deltakerlandene, blir s\u00e5 det endelige oppgaveutvalget bestemt. Det er mange kriterier for utvalg av oppgaver, blant annet skal de ha passende vanskegrad, de skal kunne skille mellom svake og sterke elever, og de skal til sammen operasjonalisere m\u00e5lene i rammeverket. Oppgaver som viser seg \u00e5 fungere d\u00e5rlig, blir ikke med i den endelige pr\u00f8ven. Parallelt med oppgaveutviklingen blir det ogs\u00e5 utviklet retningslinjer for vurdering av de \u00e5pne oppgavene som elevene svarer p\u00e5 med egne ord. \n \n\n#### Oversetting\n\nAlle tekster og oppgaver finnes i utgangspunktet i to originalversjoner, \u00e9n p\u00e5 engelsk og \u00e9n p\u00e5 fransk. For \u00e5 sikre god kvalitet p\u00e5 oversettelsen oversettes hver enkelt oppgaveenhet av to uavhengige personer fra engelsk og/eller fransk. Disse to versjonene blir s\u00e5 sydd sammen og bearbeidet av personer med b\u00e5de fagkompetanse og h\u00f8y spr\u00e5kkompetanse. Den bearbeidede versjonen sendes til uavhengige, nasjonale og internasjonale kontroll\u00f8rer som skal passe p\u00e5 at oversettelsen er riktig med hensyn til spr\u00e5k, vanskelighetsgrad og andre forhold som gjelder de ulike tekstene. Kontroll\u00f8rene skal ha god kjennskap til minst ett av kildespr\u00e5kene, engelsk eller fransk, og norsk. Alle oppgavene er med i generalpr\u00f8ven \u00e5ret f\u00f8r hovedunders\u00f8kelsen. Resultater fra utpr\u00f8vingen kan gi viktige indikasjoner p\u00e5 om oversettelsen er god nok eller ikke. Dersom en oppgave viser seg \u00e5 v\u00e6re vesentlig vanskeligere eller lettere enn forventet, kan dette skyldes svakheter i oversettelsen. Oppgavene blir derfor kontrollert p\u00e5 nytt av de nasjonale sentrene etter generalpr\u00f8ven. \n \n\n### 1.1.5 Overgang fra papirpr\u00f8ve til pr\u00f8ve p\u00e5 skjerm\n\nPr\u00f8vene i lesing, matematikk og naturfag har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt p\u00e5 papir fra PISA 2000 til og med 2012, men er gjennomf\u00f8rt digitalt i PISA 2015. Det inneb\u00e6rer at oppgaver som tidligere ble gitt p\u00e5 papir, n\u00e5 er gitt p\u00e5 skjerm. For \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at resultatene kan sammenliknes over tid og mellom de ulike pr\u00f8veformatene, var det en omfattende generalpr\u00f8ve i 2014. P\u00e5 hver deltakerskole ble pr\u00f8ven gjennomf\u00f8rt p\u00e5 tre ulike m\u00e5ter. En elevgruppe hadde trendoppgavene fra tidligere unders\u00f8kelser p\u00e5 papir, en annen gruppe hadde de samme trendoppgavene p\u00e5 skjerm, mens en tredje elevgruppe pr\u00f8vde ut nye digitale naturfagsoppgaver. Med dette designet kunne det gj\u00f8res analyser for \u00e5 unders\u00f8ke i hvilken grad oppgavene m\u00e5ler det samme n\u00e5r de blir gitt p\u00e5 papir som p\u00e5 skjerm. Ingen resultater tyder p\u00e5 at pr\u00f8ven som helhet fungerer annerledes p\u00e5 skjerm enn p\u00e5 papir, men vanskegraden p\u00e5 noen oppgaver viste seg \u00e5 v\u00e6re forskjellig. En detaljert beskrivelse av resultatene fra denne unders\u00f8kelsen er gitt i OECD, 2016b, eget appendiks. \n \nDet at hele pr\u00f8ven er digital, har gitt mulighet for \u00e5 endre design p\u00e5 flere m\u00e5ter. Det er n\u00e5 mange flere m\u00e5ter \u00e5 sette sammen pr\u00f8ven p\u00e5, og antall oppgaver som er felles med tidligere unders\u00f8kelser, har \u00f8kt. Dette gj\u00f8r at sammenlikningen med tidligere \u00e5r blir sikrere, ogs\u00e5 for de fagomr\u00e5dene som ikke er hovedomr\u00e5de. Den statistiske modellen som ligger til grunn for analysen, er ogs\u00e5 endret. Det samme appendikset i den internasjonale rapporten som beskriver analyser av hva overgangen fra papir til skjerm betyr (OECD, 2016b), gir ogs\u00e5 en detaljert beskrivelse av disse endringene og grunnlaget for \u00e5 kunne sammenlikne resultater over tid. Hovedkonklusjonen er at resultatene fra 2015 kan sammenliknes med resultatene fra tidligere unders\u00f8kelser. \n \nEn annen fordel med at pr\u00f8ven n\u00e5 er digital, er at det gir muligheter for \u00e5 samle inn og analysere nye typer informasjon. For eksempel blir det registrert data p\u00e5 elevenes tidsbruk og l\u00f8sningsstrategier n\u00e5r de gj\u00f8r oppgavene i pr\u00f8ven. \n \n\n## 1.2 Resultater i lesing, matematikk og naturfag\n\nI dette delkapitlet vil vi presentere resultater som omhandler alle de tre fagomr\u00e5dene. Hovedresultatene og mer detaljerte resultater for naturfag blir presentert i kapittel 3, matematikk i kapittel 6 og lesing i kapittel 7. \n \n\n### 1.2.1 Endring i prestasjoner over tid for norske elever\n\nEt viktig m\u00e5l i PISA-unders\u00f8kelsen er \u00e5 kunne studere endringer over tid. I PISA 2000 var lesing hovedomr\u00e5de. Det \u00e5ret ble OECD-gjennomsnittet for lesing satt til 500 med et standardavvik p\u00e5 100. I alle senere PISA-unders\u00f8kelser er leseprestasjoner knyttet til skalaen fra 2000. I 2003 var matematikk hovedomr\u00e5de for f\u00f8rste gang, og dette \u00e5ret er startpunktet for m\u00e5ling over tid for matematikk, og tilsvarende er naturfagsskalaen forankret i resultatene fra 2006. P\u00e5 samme m\u00e5te som 500 var satt som OECD-gjennomsnitt i 2000 for lesing, ble 500 satt som gjennomsnitt i OECD-landene i 2003 for matematikk og 2006 for naturfag. \n \n \n\nFigur 1.1: Norske resultater i de ulike PISA-unders\u00f8kelsene for hvert av fagomr\u00e5dene. M\u00e5leusikkerheten i hvert datapunkt er omtrent 5 poeng i hver retning p\u00e5 PISA-skalaen.\n\n \nFigur 1.1 viser norske resultater i alle PISA-unders\u00f8kelsene. I lesing vil det si helt fra 2000, mens det i matematikk og naturfag er gitt resultater fra henholdsvis 2003 og 2006, da de for f\u00f8rste gang var hovedomr\u00e5der. Resultatene i naturfag viser en klar og statistisk signifikant framgang fra 2006 til 2015. I matematikk er det en signifikant framgang fra 2012 til 2015, men det er ikke en statistisk signifikant forskjell mellom 2003 og 2015. I lesing er resultatene i 2015 signifikant h\u00f8yere enn i 2003, 2006 og 2009, men de er ikke signifikant forskjellig fra resultatene i 2000 og 2012. \n \nDa resultatene fra PISA 2012 ble presentert, ble det b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt lagt vekt p\u00e5 at norske resultater var stabile rundt OECD-gjennomsnittet, selv om resultatene i PISA 2006 var svakere i alle de tre fagomr\u00e5dene sammenliknet med de andre \u00e5rene. Resultatene er ogs\u00e5 relativt stabile denne gangen. \n \nData fra seks m\u00e5linger gir en mulighet for \u00e5 si noe om endring over tid. Det er riktignok fortsatt f\u00e5 m\u00e5lepunkter, slik at trendlinjer vil v\u00e6re sv\u00e6rt s\u00e5rbare for eventuelle endringer i resultater i de neste gjennomf\u00f8ringene av PISA. Naturfag, som var hovedomr\u00e5de i 2006, har kun fire m\u00e5lepunkter. Lesing har seks m\u00e5lepunkter og matematikk fem. Med s\u00e5 f\u00e5 punkter er det mest rimelig \u00e5 operere med den aller enkleste matematiske modellen \u2013 en rett linje. \n \n \n\nFigur 1.2: Trender for norske elevers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag.\n\n \nSom vi ser av figur 1.2, viser linjene en svak stigning i b\u00e5de lesing og naturfag, mens den er noe flatere i matematikk. Siden linjene er beregnet ut fra s\u00e5 f\u00e5 punkter, er det mest rimelig \u00e5 tolke de norske resultatene i alle de tre fagomr\u00e5dene som sv\u00e6rt stabile over tid. \n \n\n### 1.2.2 Resultater i et nordisk perspektiv\n\nI denne rapporten legger vi spesielt vekt p\u00e5 \u00e5 se resultatene i et nordisk perspektiv. Figur 1.3 viser prestasjoner i hvert av de tre fagomr\u00e5dene for de nordiske landene. Resultatene er gitt som hvert lands gjennomsnittlige sk\u00e5r i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet. De finske elevene presterer fremdeles langt bedre i naturfag og lesing enn elevene i de andre nordiske landene, men totalbildet viser likevel at forskjellen mellom de finske resultatene og de andre, spesielt de norske og danske, er blitt mindre. Elever i Finland presterer n\u00e5 likt som elever i Danmark i matematikk. De norske og danske elevene presterer omtrent likt i naturfag, mens de norske elevene presterer klart bedre enn de danske i lesing, mens vi ser det motsatte bildet i matematikk. De svenske elevenes prestasjoner framst\u00e5r som svakere enn de finske, danske og norske, men i lesing presterer de omtrent som de danske elevene. De islandske elevene markerer seg med svakere resultater i naturfag og lesing, mens de ligger rundt OECD-gjennomsnittet i matematikk. \n \n \n\nFigur 1.3: Resultater for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet i henholdsvis naturfag, matematikk og lesing.\n\n \n### 1.2.3 Kj\u00f8nnsforskjeller i de tre fagomr\u00e5dene\n\nFigur 1.4 viser differansen mellom guttenes og jentenes sk\u00e5r i hvert av de tre fagomr\u00e5dene i de nordiske landene. Det er store forskjeller i lesing i jentenes fav\u00f8r b\u00e5de i de nordiske landene og for OECD-gjennomsnittet. Dette resultatet har vi sett ogs\u00e5 i tidligere unders\u00f8kelser. Det er sm\u00e5 forskjeller i guttenes fav\u00f8r i matematikk og naturfag for gjennomsnittet i OECD. Gutter i Danmark presterer noe bedre enn jenter i matematikk, mens i Finland presterer jentene bedre enn guttene. Det er ingen kj\u00f8nnsforskjeller i matematikk blant de norske, islandske og svenske elevene. Kj\u00f8nnsforskjellene i naturfag er ogs\u00e5 sm\u00e5 i de nordiske landene med unntak av i Finland. Finske jenter presterer klart bedre enn guttene i naturfag. \n \n \n\nFigur 1.4: Differansen i poeng mellom guttenes og jentenes sk\u00e5r i hvert av fagomr\u00e5dene. Positiv verdi betyr i guttenes fav\u00f8r. Forskjellene i de nordiske landene m\u00e5 v\u00e6re omkring 5\u20138 poeng for \u00e5 v\u00e6re signifikante.\n\n \n\n### 1.2.4 Variasjoner mellom og innen skoler\n\nVed hjelp av s\u00e5kalte flerniv\u00e5analyser er det mulig \u00e5 studere hvor stor betydning forskjellene mellom skolene har i det store bildet. I en slik analyse kan den totale variasjonen (variansen) i prestasjoner deles opp i to komponenter, en del som er knyttet til variansen mellom skoler, og en del som uttrykker variansen mellom elever. I figur 1.5 viser de m\u00f8rkebl\u00e5 s\u00f8ylene som peker mot venstre, andelen av den totale variasjonen som kan knyttes til forskjeller mellom skoler, og de lysere bl\u00e5 s\u00f8ylene som peker mot h\u00f8yre, angir andelen av denne variasjonen som kan knyttes til forskjeller mellom elever. Den totale bredden av s\u00f8ylene viser hvor stor variasjon det er i prestasjoner innen hvert land. Det vil si at variansen for hvert land er vist som prosentandel av den gjennomsnittlige totale variasjonen i naturfagsprestasjoner blant OECD-landene. Det inneb\u00e6rer at det bare er verdiene i s\u00f8ylene for OECD-gjennomsnittet som summeres til 100 prosent, og hvert lands varians m\u00e5 alts\u00e5 tolkes som prosentandeler av den gjennomsnittlige variansen blant OECD-landene. Figuren er sortert etter stigende andel varians mellom skoler. \n \n \n\nFigur 1.5: Varians mellom skoler (m\u00f8rk bl\u00e5) og innen skoler (lysere bl\u00e5) gitt som prosentandel av den gjennomsnittlige totale variasjonen i naturfagsprestasjoner blant OECD-landene. Figuren er sortert etter variansen mellom skoler.\n\n \nResultatene viser at det er minst variasjon mellom skoler p\u00e5 Island. Finland og Norge er ogs\u00e5 blant landene med aller minst variasjon mellom skoler. Alle tidligere PISA-unders\u00f8kelser har vist at det er liten variasjon mellom norske skoler n\u00e5r det gjelder faglige prestasjoner. I et typisk norsk klasserom er det elever p\u00e5 alle niv\u00e5er. Generelt er dette et kjennetegn for skolesystemet i alle de nordiske landene, og det har derfor i alle unders\u00f8kelsene v\u00e6rt en dominans av de nordiske landene blant land som har liten variasjon mellom skoler. I Danmark er variasjonen noe st\u00f8rre mellom skoler enn i Norge, og det er i tr\u00e5d med tidligere funn. I Sverige har variansen mellom skoler \u00f8kt, fra 12 prosent i PISA 2006 til 18 prosent i 2015. I Norge var variasjonen i naturfagsprestasjoner mellom skoler 10 prosent i PISA 2006, mens tilsvarende prosentandel er 8 i 2015. \n \nSt\u00f8rst variasjon blant skoler finner vi i Nederland, deretter i Ungarn, Belgia, Slovenia og Tyskland. Dette bildet er noks\u00e5 likt med hva vi har sett tidligere og ikke overraskende ettersom elever i disse landene blir fordelt p\u00e5 ulike skoler etter prestasjoner tidligere i skolel\u00f8pet. Det er imidlertid noen endringer fra PISA 2006. I Nederland har variasjonen mellom skoler \u00f8kt noe, mens den er blitt noe mindre i Tyskland. \n \n\n### 1.2.5 Betydning av sosio\u00f8konomisk bakgrunn\n\nFigur 1.6 viser sammenhengen mellom resultater i naturfag og prosentandel av variansen i naturfagsprestasjoner som er forklart av sosio\u00f8konomisk status. For mange land er det et m\u00e5l at skolesystemet skal gi like muligheter for alle elever uavhengig av sosio\u00f8konomisk status samtidig som elevene skal ha et godt l\u00e6ringsutbytte. \n \nSkolesystemer blant annet i Japan, Estland, Finland, Canada, Australia, Storbritannia, Danmark og Norge har resultater i naturfag som er bedre enn OECD-gjennomsnittet samtidig som sammenhengen mellom elevers prestasjoner og sosio\u00f8konomisk status er lavere enn for gjennomsnittet i OECD. I Norge kan 8\u00a0prosent av variansen i prestasjoner knyttes til sosio\u00f8konomisk hjemmebakgrunn. I mange land har sosio\u00f8konomisk hjemmebakgrunn mye st\u00f8rre betydning. I for eksempel Frankrike er 20\u00a0prosent av variansen i prestasjoner forklart av sosio\u00f8konomisk bakgrunn og tilsvarende andel i Belgia er 18\u00a0prosent. I begge disse landene er resultatene i naturfag omtrent som i Norge. \n \nSingapore og Japan er de to landene som har best resultat i naturfag, men elevenes sosio\u00f8konomiske bakgrunn har ulik betydning i de to landene. I Singapore har elevenes sosio\u00f8konomiske bakgrunn st\u00f8rre betydning enn for gjennomsnittet i OECD-landene. Mens i Japan har elevenes sosio\u00f8konomiske bakgrunn mindre betydning enn for gjennomsnittet i OECD-landene. \n \n \n\nFigur 1.6: Landenes gjennomsnittsresultat i naturfag og hvor stor betydning sosio\u00f8konomisk hjemmebakgrunn har for prestasjoner i naturfag.\n\n \n### 1.2.6 Resultater for elever med minoritetsbakgrunn\n\nI elevsp\u00f8rreskjemaet ble elevene spurt om i hvilket land de selv ble f\u00f8dt, og i hvilket land foreldrene deres ble f\u00f8dt. Elever som svarer at begge foreldrene er f\u00f8dt i et annet land, blir definert som minoritetselever. Minoritetselever blir delt inn i f\u00f8rstegenerasjons minoritetselever og andregenerasjons minoritetselever. Minoritetselever som selv er f\u00f8dt i landet, blir omtalt som andregenerasjons minoritetselever, mens de som er f\u00f8dt i et annet land, defineres som f\u00f8rstegenerasjons minoritetselever. \n \nI PISA 2015 er 12 prosent av de norske elevene klassifisert som minoritetselever, likt fordelt p\u00e5 f\u00f8rstegenerasjons og andregenerasjons minoritetselever. Dette er dobbelt s\u00e5 mange som det var i PISA 2006, da prosentandelen med minoritetselever bare var 6. Vi ser av tabell 1.4 som viser prestasjoner i fagomr\u00e5dene for de tre gruppene med elever, at m\u00e5leusikkerheten blir st\u00f8rre n\u00e5r prosentandelen i hver gruppe blir mindre. Elever blir ogs\u00e5 spurt om hvilket spr\u00e5k de snakker hjemme, og 57 prosent av andregenerasjons minoritetselever oppgir at de snakker norsk hjemme, mens tilsvarende for f\u00f8rstegenerasjon er 26 prosent. \n \n\nTabell 1.4: Norske resultater i naturfag, matematikk og lesing er gitt for majoritetselever og minoritetselever, og for f\u00f8rste og andre generasjon hver for seg.\n\n\u00a0\n\n**Prestasjoner i naturfag, matematikk og lesing**\n\n\u00a0\n**Majoritetselever**\n\n**Minoritetselever**\n\n**Andre generasjon**\n\n**F\u00f8rste generasjon**\n\nTabell 1.4 viser prestasjoner i naturfag, matematikk og lesing for majoritetselever og minoritetselever samlet. Det er ogs\u00e5 gitt resultater for f\u00f8rste og andregenerasjons minoritetselever hver for seg. Resultatene viser at majoritetselever presterer klart bedre enn minoritetselever. Videre ser vi at andregenerasjons minoritetselever presterer bedre enn f\u00f8rstegenerasjons minoritetselever. Forskjellen i prestasjoner mellom majoritetselever og minoritetselever er st\u00f8rst i naturfag med 52\u00a0poeng, mens tilsvarende forskjell er 43 poeng i matematikk og 42 poeng i lesing. Det er positivt at forskjellen mellom majoritetselever og andregenerasjons minoritetselever bare er p\u00e5 21 poeng i lesing. Det vil si at minoritetselever som er f\u00f8dt i Norge, presterer som OECD-gjennomsnittet i lesing. I naturfag og matematikk er denne forskjellen mye st\u00f8rre med henholdsvis 43 og 36 poeng. \n \n\n### 1.2.7 Er norske elever motiverte for \u00e5 ta PISA-pr\u00f8ven?\n\nBlant annet fordi resultatene p\u00e5 PISA-pr\u00f8ven ikke har noen betydning for karakterene til elevene som tar den, er det relevant \u00e5 vite noe om elevenes motivasjon for pr\u00f8ven. Eventuelt manglende motivasjon ville kunne bety at resultatene ble svakere enn de kunne ha v\u00e6rt dersom motivasjonen for \u00e5 ta pr\u00f8ven var h\u00f8yere. I\u00a0tidligere PISA-unders\u00f8kelser er det gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le elevenes innsats ved \u00e5 ha et s\u00e5kalt \u00abinnsatstermometer\u00bb p\u00e5 slutten av oppgaveheftet. Der har elevene angitt p\u00e5 en skala fra 1 til 10 innsatsen de har nedlagt i pr\u00f8ven. Resultater har vist at elevene ville ha lagt ned noe st\u00f8rre innsats dersom pr\u00f8ven hadde betydning for karakterer, men resultatene tyder likevel p\u00e5 at de aller fleste elevene tar pr\u00f8ven seri\u00f8st (Butler & Adams, 2007). Dette sp\u00f8rsm\u00e5let var ikke med i PISA 2015. \n \nI Norge har vi lagt til sp\u00f8rsm\u00e5l om testmotivasjon p\u00e5 slutten av sp\u00f8rreskjemaet. Dette ble gjort for f\u00f8rste gang i PISA 2009. De samme sp\u00f8rsm\u00e5lene ble gjentatt b\u00e5de i 2012 og n\u00e5 i 2015. Det er ogs\u00e5 innhentet informasjon fra alle skolene og observat\u00f8rer som var til stede, om hvordan gjennomf\u00f8ringen gikk. Slike observasjoner sier ikke eksplisitt noe om elevenes motivasjon, men de gir likevel et visst inntrykk av om stemningen blant elevene var positiv eller negativ, eller om det var noen som saboterte pr\u00f8ven. De aller fleste skolene meldte tilbake at elevene virket motiverte under gjennomf\u00f8ringen. \n \nElevene fikk sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abHvor enig eller uenig er du i f\u00f8lgende utsagn om PISA-pr\u00f8ven du har hatt?\u00bb og seks utsagn de skulle ta stilling til. Svaralternativene er *Sv\u00e6rt enig*, *Enig*, *Uenig* og *Sv\u00e6rt uenig*. Tabell 1.5 viser prosentandel norske elever som er sv\u00e6rt enig eller enig i de ulike utsagnene om motivasjon for PISA-pr\u00f8ven. \n \n\nTabell 1.5: Prosentandel norske elever som svarer \u00absv\u00e6rt enig\u00bb eller \u00abenig\u00bb p\u00e5 seks ulike utsagn om deres motivasjon for PISA-pr\u00f8ven. Resultater fra PISA 2009, 2012 og 2015.\n\n\u00a0\nSvarene fra 2015 tyder p\u00e5 at de norske elevene i stor grad var motiverte for PISA-pr\u00f8ven. De aller fleste svarte at de gjorde en god innsats (85\u00a0prosent svarte \u00abenig\u00bb eller \u00absv\u00e6rt enig\u00bb), og tilsvarende mange svarte at de gjorde sitt beste p\u00e5 PISA-pr\u00f8ven (82\u00a0prosent). Kun 46\u00a0prosent svarte \u00abenig\u00bb eller \u00absv\u00e6rt enig\u00bb p\u00e5 utsagnet \u00abDet betydde mye for meg \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 PISA-pr\u00f8ven\u00bb, og 58\u00a0prosent svarte at \u00abDet var viktig for meg \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 PISA-pr\u00f8ven\u00bb. Det er ikke overraskende at det er en lavere andel som sier at det ikke betyr mye for dem \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 PISA-pr\u00f8ven. Pr\u00f8ven betyr ikke noe for elevenes karakterer, og verken elevene eller l\u00e6rerne f\u00e5r informasjon om elevenes pr\u00f8veresultater (PISA er heller ikke designet for \u00e5 kunne gi presise resultater p\u00e5 individniv\u00e5). \n \nAndelene som svarte \u00absv\u00e6rt enig\u00bb eller \u00abenig\u00bb i 2015, er sammenliknbare med 2009, men vi ser at det var litt lavere andeler som svarte at de var motiverte for pr\u00f8ven i 2012. Vi kan ikke si noe sikkert om hva som er grunnen til at en litt lavere andel svarte at de gjorde sitt beste p\u00e5 pr\u00f8ven i 2012 sammenliknet med 2009. Hvilket fag som er hovedomr\u00e5de (lesing i 2009, matematikk i 2012 og naturfag i 2015), kan tenkes \u00e5 ha betydning, og dette kan eventuelt unders\u00f8kes i senere sekund\u00e6re analyser av dataene. \n \n\n## 1.3 Oppsummering\n\nI dette kapitlet har vi sett at norske elever presterer signifikant bedre enn OECD-gjennomsnittet i naturfag, lesing og matematikk. I lesing presterer norske elever s\u00e5 mye som 21 poeng bedre enn OECD-gjennomsnittet, mens i matematikk og naturfag presterer norske elever henholdsvis 12 og 5 poeng over OECD-gjennomsnittet. I naturfag er det en signifikant framgang fra PISA 2006 til PISA 2015. Resultatene i lesing i PISA 2015 er ikke signifikant forskjellig fra 2000 eller 2012, men bedre enn i 2003, 2006 og 2009. I matematikk er resultatene statistisk signifikant bedre i 2015 sammenliknet med 2012, men ikke signifikant forskjellig fra 2003, da matematikk var hovedomr\u00e5de f\u00f8rste gang. Hovedbildet er at norske elevers prestasjoner er stabile over tid. \n \nNorske jenter presterer langt bedre enn norske gutter i lesing. I naturfag og matematikk er det ingen statistisk signifikant forskjell mellom guttenes og jentenes prestasjoner. Liknende resultater finner vi for gjennomsnittet i OECD-landene, der det er store kj\u00f8nnsforskjeller i lesing i jentens fav\u00f8r og sm\u00e5 forskjeller i guttenes fav\u00f8r i naturfag og matematikk. \n \nDet er sm\u00e5 variasjoner blant skoler i Norge n\u00e5r det gjelder naturfaglige prestasjoner sammenliknet med variasjonen blant skoler i de fleste andre land. Bare p\u00e5 Island er variasjonen mindre, og i Finland er resultatet som i Norge. Disse resultatene viser at hvilken skole man g\u00e5r p\u00e5, betyr mindre for naturfagsprestasjonene i Norge enn i de fleste andre OECD-land. I Norge er 8\u00a0prosent av variansen i naturfagsprestasjoner forklart av sosio\u00f8konomisk hjemmebakgrunn. Det vil si at elevenes hjemmebakgrunn har mindre \u00e5 si for prestasjoner enn for gjennomsnittet av OECD-landene. \n \nTil slutt i kapitlet har vi med resultater for elevenes selvrapporterte motivasjon for PISA-pr\u00f8ven. Her ser vi at de aller fleste rapporterte at de gjorde en god innsats p\u00e5 pr\u00f8ven eller var motiverte for pr\u00f8ven. En lavere andel svarer at pr\u00f8ven var viktig for dem, som ikke er spesielt overraskende siden pr\u00f8ven ikke har noen betydning for elevenes vurdering i fagene. \n \n## Referanser\n\nButler, J. & Adams, R. J. (2007). The impact of differential investment of student effort on the outcomes of international studies. *Journal of applied measurement, 8*(3), 279. \n \nKj\u00e6rnsli, M., Lie, S., Olsen, R.V. & Roe, A. (2007). *Tid for tunge l\u00f8ft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006*. Oslo: Universitetsforlaget. \n \nKj\u00e6rnsli, M. & Olsen, R.V. (red.) (2013). *Fortsatt en vei \u00e5 g\u00e5. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012*. Oslo: Universitetsforlaget. \n \nKj\u00e6rnsli, M. & Roe, A. (red.) (2010). *P\u00e5 rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009.* Oslo: Universitetsforlaget. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e318e885-7475-4f34-b559-39e872cbea90"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article636952.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00080-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:11Z", "text": "TEST: DinKost.no tester desserter i beger - puddinger, mousse og tiramisu. \u00a9 Foto: Petter Berg, HM foto\n\nGunn Helene Arsky,\n\nTerningkast 4\n\n**Fjordland**\n\nPublisert 17.12.10\n\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\n**Kos Sjokoladepudding med Vaniljesaus**\n\nSjokoladepudding med vaniljesaus. Et klassisk dessertprodukt som havner s\u00e5 vidt over middels i denne testen, fordi den inneholder mindre fett enn gjennomsnittet av dessertene. De \u00f8vrige faktorene er middels.\n\n#### Innhold per 100 g\n\nKalorier, kJ/kcal: 578/138\n\nProtein, g: 2,9\n\nKarbohydrater, g: 18\n\nFett, g: 5,9\n\nTre viktigste ingredienser i fallende rekkef\u00f8lge: helmelk, fl\u00f8te, sukker\n\nTotal mengde tilsatt sukker, %: 12\n\nServeringsforslag:\n\nTilsetningsstoff: stabilisator, emulgator, aroma, farge\n\nAntall porsjoner i forpakningen: 2\n\nVekt, g: 2x155\n\nKcal per porsjon: 214\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ------------- |\n| Produsent | **Fjordland** |\n| Pris | **15,90** |\n\n### Konklusjon\n\nKlassisk dessert som inneholder mindre fett enn de fleste av dessertene.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94e39efe-973e-4141-9f75-39b7530309a7"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/mariner-kontrakt-pa-1-4-milliarder-kroner-til-aker-solutions/225249", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:32Z", "text": "\n\n# AKER SOLUTIONS - MARINER\n\n## Mariner-kontrakt p\u00e5 1,4 milliarder kroner til Aker Solutions\n\nSkal st\u00e5 for tilkoblingsfasen.\n\n - Ina Andersen\n - Olje og gass\n - 15\\. des. 2014 - 09:25\n\nAker Solutions har sirket seg en kontrakt med Daewoo Shipbuilding og Marine Engineering, p\u00e5 \u00e5 levere ingeni\u00f8rarbeid, konstruksjon og idriftsettelse p\u00e5 Mariner-feltet i den britiske delen av Nordsj\u00f8en.\n\nDet melder selskapet i en pressemelding mandag morgen.\n\n**Kontrakten har en verdi p\u00e5 over 120 millioner britiske pund, som med dagens kurs tilsvarer 1,4 milliarder norske kroner.**\n\nI tillegg har Aker Solutions tidligere sikret seg en fem\u00e5rig kontrakt p\u00e5 vedlikehold og modifikasjoner p\u00e5 Mariner-feltetmed operat\u00f8r Statoil.\n\n#### Jobb til 950\n\n\u2013 Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med \u00e5 utvide rollen v\u00e5r, som allerede er betydelig, i utviklingen av Mariner-feltet, og vi er forn\u00f8yd med \u00e5 f\u00e5 jobbe med Daewoo og Statoil, sier Tore Sjursen, Aker Solutions MMO-sjef, i meldingen.\n\nDet er Aker Solutions britiske MMO-avdeling som vil lede arbeidet, sammen med Daewoo og Statoil.\n\n**N\u00e5r offshore-fasen er p\u00e5 sitt st\u00f8rste, vil kontrakten sikre jobber til 950 personer i Storbritannia.**\n\nMariner-feltet har planlagt oppstart i 2017.\n\n#### 30 \u00e5r gammelt funn\n\nMariner-feltet er et tungoljefelt p\u00e5 britisk sokkel i Nordsj\u00f8en. Statoil er operat\u00f8r p\u00e5 feltet.\n\nUtbyggingen av feltet omfatter en bruttoinvestering syv milliarder dollar, og feltet vil bidra med mer enn 250 millioner fat reserver, med en gjennomsnittlig produksjon p\u00e5 omkring 55.000 fat per dag.\n\nDen valgte l\u00f8sningen best\u00e5r av en produksjons-, bore- og boligplattform, med st\u00e5lunderstell, samt et lagringsskip.\n\nFeltet har en forventet levetid p\u00e5 30 \u00e5r.\n\n**Statoil skriver i sin beskrivelse av feltet at tungoljeprosjektene har n\u00f8dvendiggjort utvikling av nyvinnende teknologi.**\n\n\u2013 Siden Mariner-feltet ble funnet for tretti \u00e5r siden har ulike operat\u00f8rer utf\u00f8rt en rekke utviklingsstudier for feltet. Statoil er f\u00f8rste selskap som legger fram en utviklingsl\u00f8sning som fullt ut varetar kompleksiteten til dette feltet, spesielt knyttet til reservoarforvaltning, utvinningsgrad og prosjektgjennomf\u00f8ring, skriver selskapet.\n\n**Trodde du oljeprisen var lav n\u00e5? H\u00f8r hva disse ringrevene har \u00e5 si**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ce917c6-260d-4585-b76e-7b9dd8d77978"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Seigniorage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:59:31Z", "text": "# Seigniorage\n\n**Seigniorage** ogs\u00e5 stavet **seignorage** eller **seigneurage** er nettooverskuddet man f\u00e5r ved \u00e5 utstede en valuta. Overskuddet oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av forskjellen mellom pengenes p\u00e5trykte verdi og omkostningene med \u00e5 trykke, distribuere og til sist trekke det tilbake fra sirkulasjon.\n\nI noen land brukes seigniorage bevisst for \u00e5 \u00f8ke statens inntekter. Eksempelvis kan regjeringen i et land l\u00e5ne penger av sentralbanken til \u00e5 dekke et eventuelt l\u00e5n. Dette betyr at regjeringen benytter seigniorage til \u00e5 betale ned gjeld, hvor det er underforst\u00e5tt at l\u00e5net ikke skal betales tilbake.\n\nVedvarende bruk av dette verkt\u00f8yet vil f\u00f8re til inflasjon, fordi basispengemengden stadig \u00f8ker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab7bcffc-eac2-45c2-99c8-9a5ad880a389"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-av-sluk-og-legging-av-memran-baderom/62596", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00080-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:39Z", "text": "# Anbud Bytte av sluk og legging av memran baderom \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 25. August 2009\n\n\u00d8nsker og f\u00e5 utf\u00f8rt pigge opp gammle fliser ,bytte sluk og legge ny memransamt noe enkel r\u00f8rlegging p\u00e5 bad ca 5m2., dette m\u00e5 utf\u00f8res av godkjente r\u00f8rleggere med v\u00e5t roms papirere pga styret i borettslaget. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "871b4102-9b75-4506-a934-9fbff88b9d01"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/haster-planering-av-garasjetomt-utfylling-av-masse/206959", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00507-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:11:11Z", "text": "# Anbud Haster\\! planering av garasjetomt / utfylling av masse \n\nRegistrert Dato: Onsdag 18. Juli 2012\n\nM\u00e5 besiktiges. Det st\u00e5r igjen en del r\u00f8tter etter trefelling og en naturlig jord / steinhaug ligger p\u00e5 tomta. Garasje er bestillt fra Hamco og snekkeren som skal sette opp ringmuren venter p\u00e5 klargj\u00f8ring av tomta. \nDet trenges noen lass med fyllmasse. \u00d8nsker klargj\u00f8ring for garasje snarest og ev. Asfaltlegging av innkj\u00f8rsel og parkerins- \nplasser senere. Kontakt pr. Telefon \u00f8nskes.\n\n**Maskinentrepren\u00f8r\n\n**Troms\u00f8, Troms\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa34c837-83ee-4c66-baad-c140da9756f8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lakskaus-568254b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:18:31Z", "text": "# Lakskaus\n\nOppdatert: 15.okt.2011 18:09\n\nPublisert: 14.okt.2002 07:25\n\nVi h\u00f8rer det vi vil h\u00f8re, men n\u00e5r maset kommer fra en sm\u00e5rolling skal det mer enn vilje til for \u00e5 skj\u00f8nne alt.Guttungen jeg har p\u00e5 hjeml\u00e5n \u2014 en to\u00e5ring jeg for s\u00e5 vidt har erkjent farskap til - er kanskje litt treg i spr\u00e5kutviklingen, men n\u00e6ringsvettet er p\u00e5 bristepunktet. Han stapper i seg alt han kommer over, skal alltid sitte p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken og f\u00f8lge med n\u00e5r jeg lager mat, hvilket ofte vil si pr\u00f8ver \u00e5 lage noe av det han ikke rekker \u00e5 dytte i munnen underveis.-Se mateh\\! Se mateh\\! skriker han. Det er livet om \u00e5 gj\u00f8re at han hele tiden har oversikt over hva som skjer nede i grytene, s\u00e5 jeg m\u00e5 stadig holde dem frem under nesen p\u00e5 ham.Tidligere har jeg blant annet l\u00e6rt at \"b\u00e6neee\\!\" betyr \"banan - n\u00e5\\!\", at \"mem\u00f8h\\!\" skal oppfattes som \"mer sm\u00f8r\", som han helst spiser med fingrene rett fra pakken, samt at \"\u00e6\u00e6\u00e6hnivahago\\!\" b\u00f8r tolkes som \"f\u00e5 noe godt, ellers lager jeg et helvete i to timer\", alternativt \"Satan har tatt bolig i meg, du burde selge meg p\u00e5 det illegale adopsjonsmarkedet\".Det var under tillagingen av dagens lapskauser han slumpet til \u00e5 bli medansvarlig for en nydelig nyvinning innen havets delikatesser. Gutten reise seg p\u00e5 benken, vasset gjennom havet av kj\u00f8tt og gr\u00f8nnsaker og skarpe kniver mens han br\u00f8lte:-Lakskau\\! Ha lakskau\\!-Jas\u00e5, vil gullungen ha laks-kaus? Du er glad i fisk, du vennen? svarte jeg stresset, i den sarkastiske tonen barnevernspedagoger nok ikke anbefaler.Han skulle f\u00e5 som bestilt, og kort etter var en laksegryte lagt opp til ham p\u00e5 benken, en frikass\u00e9 med lakseterninger og lapskausgr\u00f8nnsaker sv\u00f8pt i en saus der sm\u00f8rbar geitost og fl\u00f8te spilte p\u00e5 lag med kapers. Fremmelige barn t\u00e5ler \"voksne\" smaker.En oppskrift til fire kan konsentreres til dette:600 g laks\n\n1 terning fiskekraft\n\n1 blomk\u00e5l\n\n1 liten purre\n\n2 sm\u00e5 gulr\u00f8tter\n\n1 liten l\u00f8k\n\n1 lite laurb\u00e6rblad\n\n5 pepperkorn\n\nca. 2 ss sm\u00f8r\n\nca. 2 ss hvetemel\n\nca. 2 dl av kokevannet\n\nca. 1/3 l fl\u00f8te\n\nca. 1 pk Sn\u00f8frisk\n\nca. 3 ss kapers\n\n - Lag fiskebuljong etter anvisning p\u00e5 terningpakken. Del blomk\u00e5l og gulr\u00f8tter i grove biter, skj\u00e6r purren i tynne skiver, del l\u00f8ken i to. Ha alt i buljongen, sammen med pepper og laurb\u00e6r, kok opp og la det koke i rundt fem minutter. Skj\u00e6r fisken i noks\u00e5 grove terninger, eller i strimler. Ha i fisken og la den trekke med i seks-syv minutter. Ta fisk og gr\u00f8nnsaker ut, finhakk den kokte l\u00f8ken. Ta vare p\u00e5 to-tre dl av kokevannet og hell vekk resten.\n\n - Smelt sm\u00f8r i samme kjele og pisk inn melet til en glatt masse, pass p\u00e5 at det ikke brunes. Spe med kokevann og fl\u00f8te, smelt inn osten. La det sm\u00e5putre til det tykner noe, spe eventuelt med mer kokevann/fl\u00f8te. Hakk kapers og r\u00f8r det ut i sausen. Smak til med salt og pepper.\n\n - Fordel fisk og gr\u00f8nnsaker p\u00e5 varme tallerkener og hell over rikelig med saus, eller ha alt i kjelen og \u00f8s opp fra den. Server med poteter, gjerne med litt hakket persille.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b212ee72-814a-4517-8002-bb8ccd36894a"} +{"url": "http://jacobsbloggen.blogspot.com/2010/12/lasarus-pa-cuba.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00123-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:04Z", "text": "## l\u00f8rdag 18. desember 2010\n\n### Lasarus p\u00e5 Cuba\n\n\n\n \nDagen i dag, den 17. desember tilh\u00f8rer St. Lasarus. Eller p\u00e5 spansk som man helst bruker p\u00e5 Cuba: San Lasaro. Og akkurat p\u00e5 Cuba har denne helgenen\u00a0sin faste\u00a0plass i mange hjem. Han\u00a0er\u00a0lagd i\u00a0porselen og i flere st\u00f8rrelser, alltid verdig lidende der\u00a0han st\u00f8tter seg p\u00e5 krykkene sine.\n\n \nFor noen \u00e5r siden var jeg invitert til en fest til \u00e6re for San Lasaro. Den skulle finne sted\u00a0et godt stykke ut p\u00e5 den cubanske landsbygda\u00a0og jeg\u00a0leide en sj\u00e5f\u00f8r\u00a0til \u00e5 frakte meg et par timers biltur langt utenfor allfarvei. Festlokalet var et enkelt plankehus som sikkert hadde store problemer under de karibiske h\u00f8ststormene. Vertskapet \u00f8nsket velkommen og innenfor sto San Lasaro\u00a0og ventet sammen med santa Barbara (bildet). Etter skikken\u00a0skal man ta med en gave til San Lasaro. Jeg\u00a0hadde med\u00a0ei flaske god Havana Club rom som jeg visste helgenen satte pris p\u00e5. Fra f\u00f8r hadde han f\u00e5tt mat, penger, tobakk og mer rom.\n\n \nI m\u00f8rkningen begynte orkesteret \u00e5 spille, hovedsaklig trommer og andre rytmeinstrumenter. Seremonimesteren, en kvinne i 50-arene, dirigerte det hele ved \u00e5 bl\u00e5se i ei blikkfloyte. Ei flaske med rom ble \u00e5pnet. San Lasaro tok den f\u00f8rste st\u00f8yten ved at noen dr\u00e5per ble helt p\u00e5 gulvet. Deretter\u00a0ble den sendt p\u00e5 rundgang. Sanger om San Lasaro ble sunget p\u00e5 spansk.\u00a0Etterhvert\u00a0gikk sangen\u00a0over i\u00a0et refreng:\u00a0\u00a0Babalu ayee/Babalu ayee. Teksten videre hadde intet med latinske spr\u00e5k \u00e5 gjore. Rytmen av trommene, sangen og stemningen rettet ikke tankene hen p\u00e5 en katolsk helgenfeiring.\n\n \n\n\n \nDet er den da heller strengt tatt ikke. Sangene kommer fra et annet kontinent. De ble med slaveskipene over for flere hundre \u00e5r siden.\u00a0I\u00a0den nye verden ble slavene nektet \u00e5 tilbe sine afrikanske guder. Dette ble omg\u00e5tt ved at\u00a0de kamuflerte\u00a0gudene sine\u00a0som katolske helgener. S\u00e5ledes ble Babalu Aye til San Lasaro og mange\u00a0andre fikk ogs\u00e5 nye navn. S\u00e5 derfor begynte slavene \u00e5 avholde store fester den 17. desember hvert \u00e5r til \u00e6re for san Lasaro og til sine eieres\u00a0tilfredshet. Vel, kanskje visste eierne om det og ikke brydde seg noe s\u00e6rlig. S\u00e5\u00a0lenge de kunne godtgj\u00f8re overfor\u00a0myndighetene at de overholdt sine forpliktelser\u00a0til at slavene\u00a0skulle kristnes.\u00a0\u00a0Reultatet ble\u00a0en hybridreligion, en blanding av afrikansk Yoruba og katolsk kristendom. P\u00e5 Cuba heter den Santeria. P\u00e5 Haiti er den kjent som Voodo og i Brasil som Candomble.\n\n \nMens den kirkelige virksomhet var forbudt p\u00e5 Cuba etter revolusjonen, fortsatte i stor grad ut\u00f8velsen av santeria som f\u00f8r. Den var ikke i samme grad avhengig av gudhus og hadde heller ikke de samme maktaspirasjoner slik kirken alltid har. Med eksilcubanerne har den ekspandert til andre land. B\u00e5de i New York og i Los Angeles har den mange tilhengere i dag.\n\n \n\n\n \n\u00a0Festen fortsatte hele natten. Hvis noen sovnet gjorde de det der de sto. Trommeslagerne byttet p\u00e5 slik at musikken ikke stanset. Festens h\u00f8ydepunkt var en rituell slakting av ei geit. Etter at seremonimesteren hadde lekt med geita, skar hun strupen over pa den.\u00a0Det hele akompagnert av en monoton messing fra\u00a0de omkringst\u00e5ende. Ord jeg ikke forsto og mange av dem heller ikke. Seremonimesterens smurte geiteblodet over seg selv og de p\u00e5 de\u00a0som befant seg n\u00e6rmest. Det var da et par av deltakerne fikk kontakt med \u00e5ndene. De kastet seg rundt p\u00e5 bakken med store spasmer og mumlet uforst\u00e5elig, gr\u00e5t og\u00a0skrek.\n\n \nDe siste trommeslagene d\u00f8de ut i gr\u00e5lysningen. festen skulle fortsette i flere dager, men privatsj\u00e5f\u00f8ren min var kommet. Jeg dro tibake til byen for \u00e5 sove ut.\n\n Lagt inn av Jakob kl. 00:30 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym19. desember 2010 kl. 21:28\n \n du verden..\n \n2. \n \n Anonym21. desember 2010 kl. 10:36\n \n Ja, 17 desember er dagen for feiring, 18 desember er dagen for bok og hvile. Nyt reisen:-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb28f1b4-5ffb-491e-9fdd-fda74da1862f"} +{"url": "http://www.trendsales.no/categories/dame-klaer-bluser/103", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00158-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:10Z", "text": "# Bluser til damer\n\nDamer er kjent for at de elsker \u00e5 shoppe og ha utrolig mye kl\u00e6r \u00e5 velge mellom. Bluser er noe av det damer elsker aller mest \u00e5 ha i garderoben. Det finnes etter hvert s\u00e5 mange forskjellige slags bluser at det vil v\u00e6re flere bluser som passer perfekt til deg uansett hvilken stil du har. Her p\u00e5 Trendsales har vi gjort det enklere for deg \u00e5 finne bluser. Vi har nemlig laget en kategori som heter bluser. Kategorien finner du b\u00e5de i Shops og v\u00e5r Bazar. I v\u00e5r Shops kan du kj\u00f8pe helt nye og ubrukte bluser. Hvis du heller vil kj\u00f8pe secondhand kan du finne det i v\u00e5r Bazar. I v\u00e5r Bazar kan du ogs\u00e5 selge dine egne bluser eller gj\u00f8re en god byttehandel med en av de mange andre brukerne p\u00e5 Trendsales. Du finner mange av de kjente merkene, b\u00e5de danske og internasjonale i b\u00e5de Shops og v\u00e5r Bazar. Hvis du trenger en ny og flott bluse, s\u00e5 er du kommet til det rette stedet.\n\nSuper l\u00e6kker skjortebluse fra Gustav i 32% silke og 68% bomuld. Beige m. store blomstermotiver i r\u00f8d/gule nuancer. Lille fl\u00e6sekant under brystet og l\u00e6g p\u00e5 halskanten. Stofovertrukket knapper foran og ved \u00e6rmerne. Brystm\u00e5l: 52 L\u00e6ngde: 65 Prisen er inkl. porto.\n\n38\n700,00 DKK\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b32f6ebe-0732-43c3-a368-a58eb80380a6"} +{"url": "http://lisaskramh.blogg.no/1321956479_min_frste_leilighet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00180-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:06Z", "text": "## Min f\u0159rste leilighet\n\n - 22.11.2011 kl.11:07 i Mitt liv p\u013a Kypros\nI en alder av 27 \u013ar bor jeg for f\u0159rste gang i mitt liv alene, og har min egen leilighet (selv om jeg bare leier). Helt siden jeg var 19 \u013ar og flyttet inn i det magiske r\u0159de huset med Renate og Laura har jeg delt bolig med noen andre. F\u0159rste gang jeg flyttet til Bergen delte jeg med Edmundo og Jean Pierre, i Oslo med Tonje og Camilla, i Leeds med Alexander, Frode og Christian, p\u013a Kypros med Svetlana og Nowar (Kayleigh, Nikki og Mazzie i Ayia Napa), s\u013a tilbake til Bergen med Linn Hege og Ingrid, et \u013ar med mamma og pappa og n\u013a i sommer med Arti.\n\n\n\nBildene viser rommet bak veggen\u00a0p\u013a kj\u0159kkenet i Ayia Napa...\n\n\n\nog det lekre kj\u0159kkenet..\n\n\n\nog til slutt..det herligste badet i verden\\!\\! Jammen godt\u00a0\u013a slippe\u00a0\u013a bo der mer\\!\\! :)\u00a0\n\nF\u0159rste natten i egen leilighet f\u0159ltes merkelig. Det var utrolig herlig at det var s\u013a stille og rolig n\u013ar jeg skulle legge meg og jeg fikk sove med en gang. Det var ingen som kom fulle og br\u013akende hjem, spilte h\u0159y musikk eller r\u0159ykte inne, og dagen etter var alle tingene mine p\u013a samme sted som de var da jeg la meg kvelden f\u0159r. Maten var fremdeles i kj\u0159leskapet, shampoen i dusjen og vaskepulveret i skapet. Jeg kan ogs\u013a ha det s\u013a rent og ryddig som jeg bare vil for det er ingen som kan rote. \n\nMen nok om det, alle har mast om bilder fra den nye leiligheten, s\u013a her kommer de. Leiligheten er cirka 40 kvadrat, ligger i nest \u0159verste etasje av en bygning i sentrum av Larnaka, med butikker i f\u0159rste etasje, kafeer og flere butikker som n\u0107rmeste naboer og med balkongutsikt til stranden som er tre minutters g\u013aavstand unna. Den har felles stue og kj\u0159kken, eget soverom og et lite bad. Det er en lang balkong som har d\u0159r b\u013ade fra stuen og soverommet. Hovedproblemet s\u013a langt er at den er veldig kald, det er ikke solcellepanel p\u013a taket som varmer opp vannet (de aller fleste bygninger p\u013a Kypros har det) s\u013a jeg m\u013a bruke mye str\u0159m p\u013a det, og det er ingen innebygget air condition eller annen varmefunksjon. Jeg har en gassovn, men gassflasken ble brukt opp p\u013a noen f\u013a dager s\u013a det blir altfor dyrt. Er i tillegg vanskelig \u013a skaffe ny gassflaske uten bil..for den er tung\\! S\u013a her m\u013a jeg f\u013a hjelp av George\\! Jeg har en viftovn som st\u013ar p\u013a kontinuerlig..f\u013ar se om jeg kan skaffe meg en ny ovn snart. \n\n\n\nHer er bygget som den nye leiligheten min er i..\u0159verste balkongen til h\u0159yre er min :)\n\n\n\nUtsikt rett ut fra balkongen p\u013a butikkene og stranden :)\n\n\n\nUtsikt fra balkongen ned p\u013a gaten..\u00a0\n\n\n\nStuen i den nye leiligheten f\u0159r jeg flyttet inn..\n\n\n\n..og etter at jeg hadde f\u013att p\u013a plass litt m\u0159bler og pynt :)\n\n\n\nSofakrok og spisebord :)\n\n\n\nSpisebordet :)\u00a0\n\n\n\nSoverommet n\u013ar jeg flyttet inn...\n\n\n\n...og etter at jeg hadde fa\u013at ordnet litt :) Forn\u0159yd med plakaten p\u013a veggen..hadde den samme n\u013ar jeg var liten :)\n\n\n\nEt lite bord p\u013a soverommet..mangler bilder i rammene :)\n\n\n\nUtrolig herlig\u00a0\u013a ha klesskap igjen\\!\\! I Ayia Napa hang alle kjolene p\u013a gardinstangen..haha..\n\n\n\nBadet n\u013ar jeg flyttet inn...\n\n\n\nog etter..ikke store endringer, men noen tepper og litt pynt gjorde det koseligere :)\n\n\n\nKj\u0159kkenet foer jeg flyttet inn...\n\n\n\nog etter..ikke s\u013a stor forskjell i grunn..\n\n\n\nSyns det ble koselig n\u013ar jeg fikk frokostblandingen og n\u0159ttene p\u013a et fat :)\n\n\n\nFantastisk\u00a0\u013a fylle opp kj\u0159leskapet med frukt og gr\u0159nnsaker\\!\\!\n\n\n\nF\u0159rste middagen i leiligheten..var ikke kokemuligheter\u00a0i Ayia Napa s\u013a det smakte godt\\!\\! :)\n\n\n\nInngangspartiet...\n\n\n\n..og mer av inngangspartiet..\u00a0\n\n\n\nBalkongen som g\u013ar fra stuen til soverommet..\n\nDet var leiligheten folkens\\!\\! Hva syns dere?? :)\n\n \n - 22.11.2011 kl.11:07 i Mitt liv p\u013a Kypros\n\n\n\n#### gunhildm\n\n22.11.2011 kl.11:20\n\nDu har det garantert hundre gongar finare enn dei fleste av naboane dine ;) Veldig fint\\! Gratulera med ny heim\\!\n\n\n\n#### Kaja\n\n22.11.2011 kl.11:20\n\nS\u013a fint du har f\u013att det, Lisa\\!\\! Skikkelig deilig \u013a f\u013a sitt eget tenker jeg, ja\\!\\! Det ser s\u013a hjemmekoselig ut\\! :) fin-fint\\! \n \nLykke til videre med jobb og det nye livet i Larnaka\\! Er imponert over viljestyrken din\\! Og jaggu ordna det seg til slutt\\! St\u013a p\u013a videre\\! :)\n\n\n\n#### \n\n22.11.2011 kl.12:09\n\nJ\u00e4ttefint Lisa\\!\\! guuud va ja saknar Larnaca n\u00e4r ja ser dina bilder\\! hoppas du har de fint d\u00e4r nere\\! :)\n\n\n\n#### Lise\n\n22.11.2011 kl.12:18\n\nS\u013a fint du har f\u013att det :-) klem Lise\n\n\n\n#### karoline\n\n22.11.2011 kl.12:25\n\nSkikkelig fint Lisa\\!\\! Du har virkelig f\u013att det flott i den leiligheten, det er ikke like lett \u013a f\u013a det s\u013a fint p\u013a Kypros som her hjemme, men du har f\u013att det til\\! \n \nSier som Kaja at jeg er imponert over viljestyrken din\\! Jeg er sikker p\u013a at folk du vil bli glad i, og som blir glad i deg, er like rundt hj\u0159rnet;) lykke til med jobben og livet der nede\\! klemmer;)\n\n\n\n#### Camilla\n\n22.11.2011 kl.14:53\n\nS\u013a fint du har f\u013att da\\! M\u013a v\u0107r deiligt \u013a endelig ha ein plass for seg sj\u0159l, der du kan gjer nett som du vil uten \u013a ta hensyn te n\u013aken andre :) S\u013a glad for at da endelig ordna seg for deg med jobb og plass \u013a bu. Ska sj\u013a du komme te trivast i jobben, og du stifte nok mangen nye og kjekke bekjentskapar der \\! :) \n \nH\u013ape me f\u013ar ti \u013a treffast n\u013ar du kjeme heim te jul\\! \n \nGode klemmar sendes din veg :)\n\n\n\n#### Kjerstin\n\n22.11.2011 kl.16:57\n\nHei hei Lisa , koselig leilighet, kjekt at du har det bra og trives, klem fr\u013a meg\n\n\n\n#### linda\n\n22.11.2011 kl.20:14\n\nKoselig lisa\\! Kjekt at det ordna seg for deg i kypros:) larnaca er en fin by. jeg ferierte der en sommer for noen \u013ar siden. klem.\n\n\n\n#### Lisa\n\n23.11.2011 kl.12:24\n\nTusen takk for koselige kommentarer alle sammen\\!\\! Det varmer mitt hjerte :) klem\n\n\n\n#### Madeleine\n\n23.11.2011 kl.12:59\n\n\u0139\u013a\u013a s\u013a koselig :D Flink du er\\! \n \nSkj\u0159nner vel nesten hvor leiligheten ligger tror jeg, midt i sentrum er bra\\!\\!\n\n\n\n#### Jasmine\n\n24.11.2011 kl.19:16\n\nWow\\! the apartment now looks like you :) \n \nvery nice\\!\\!\n\n### lisaskramh\n\n32, Stord\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13ef90a2-44b2-4e17-8ec7-52da64f41b56"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fant-tykt-lag-av-olje-pa-havbunnen-i-Mexicogulfen-211054b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:31Z", "text": "# Fant tykt lag av olje p\u00e5 havbunnen i Mexicogulfen\n\nMari Torsdotter Hauge\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:31\n\nPublisert: 12.sep.2010 18:45\n\n \n - \n \n I m\u00e5nedsvis etter oljekatastrofen var et faktum jobbet man med \u00e5 drille nye br\u00f8nner for \u00e5 f\u00e5 tettet den \u00f8delagte br\u00f8nnen og stanse oljelekkasjen i Mexicogulfen. FOTO: AP FOTO: Chuck Cook \n\nForskere er overrasket over funnet i Mexicogulfen.\n\n\n\nSamantha Joye. FOTO: UNIVERSITY OF GEORGIA\n\nForskerne p\u00e5 et av forskningsfart\u00f8yene i Mexicogulfen fikk en ordentlig overraskelse tidligere denne uken.\n\nDa fant de nemlig et kompakt lag med oljete sediment p\u00e5 havbunnen der Deepwater Horizon-utslippet startet i april. Oppdagelsen kan bety at den del av oljen fra oljeutslippet ikke har fordampet og blitt spredt bort, men lagt seg p\u00e5 havbunnen.\n\n**Forskningsfart\u00f8yet Oceanus seilte ut 21. august p\u00e5 oppdrag for \u00e5 finne ut hva som har skjedd med de mer enn fire millioner fatene med olje som ble skylt ut i havet da den ene br\u00f8nnen boreriggen Deepwater Horizon hadde boret sprang lekk.**\n\n## \u2014 Noe vi aldri hadde sett f\u00f8r\n\nOm bord er blant andre professor Samantha Joye, som forsker p\u00e5 biogeokjemi, som sier hun n\u00e5 mener \u00e5 ha ganske godt grep om hvor mye av oljen ble av. Hun finner den igjen i pr\u00f8vene fra havbunnen, fra ulykkesstedet og inn mot land.\n\n\u2014 Jeg har samlet hundrevis av sedimentkjernepr\u00f8ver fra Mexicogulfen, inkludert rundt dette omr\u00e5det, og jeg har aldri sett noe lignende, sier hun til National Public Radio. Joye sier hun observerer lag med oljeaktig materiale, noen steder mer enn fem centimeter tykk.\n\n\u2014 I dag, p\u00e5 et sted rundt 16 nautiske mil fra br\u00f8nnhodet, slapp vi multicorer-en ned i en dal. Da instrumentet kom tilbake fra bunnen, inneholdt det noe vi aldri hadde sett f\u00f8r: et lag av klumpete, sedimentert olje, flere centimeter tykk, skriver Joye p\u00e5 bloggen sin.\n\n## \\- En motorvei av slim\n\nIf\u00f8lge professoren er det helt klart at dette sedimentlaget er helt nytt, og hun mener naturens egne systemer spiller en viktig rolle i hvordan oljen havnet p\u00e5 havbunnen p\u00e5 den m\u00e5ten.\n\n**- Organismene som bryter ned olje skiller ut store mengder slim. Det er p\u00e5 en m\u00e5te som en motorvei av slim fra overflaten og ned til bunnen, og etterhvert blir dettes limet tungt, og synker, forklarer Joye til NPR.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cecffa7-405c-4023-8029-ec69b9c99767"} +{"url": "http://stabas.ssb.no/forskning/mikrookonomi/bedriftsatferd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:28Z", "text": "# Virksomhetsatferd\n\nDenne forskningen gir \u00f8kt kunnskap om virksomheters atferd, prim\u00e6rt gjennom \u00f8konometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for \u00e5 stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har p\u00e5 virksomhetenes realinvesteringer.\n\n - ### Effekter av offentlig subsidiert, n\u00e6ringsrettet forskning\n \n Form\u00e5let med dette prosjektet er \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap om effektene av offentlig finansiert, n\u00e6ringsrettet forskning. Ved \u00e5 kombinere data mikrodata for bedrifter og foretak med data fra prosjektdatabasene til Norges forskningsr\u00e5d, som gir en rik beskrivelse av prosjekter, herunder ekspertvurderinger som ligger til grunn for beslutninger om tildeling av st\u00f8tte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65e3796d-953f-4f11-aaff-1b7dc521a80a"} +{"url": "http://dekodet.blogspot.com/2015/08/darlige-nyheter-for-ateister.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00646-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:08Z", "text": "## tirsdag 11. august 2015 \n\n### D\u00e5rlige nyheter for ateister\n\nDet er ikke bare diskusjoner om veier p\u00e5 Vestlandet som kjennetegnes av tunnelsyn. Man trenger\u00a0 ikke v\u00e6re synsk for \u00e5 sp\u00e5 effekten av oppdagelsen av enda en jordlignende planet. \n \n\nFor dette vil f\u00f8re til et yrende liv av p\u00e5stander om enorme problemer for religionene.\u00a0\n\n \n\n\nDet er opplagt en krise for gudstro om vi m\u00f8ter utenomjordiske. En s\u00e5 sjokkerende erkjennelse som at vi ikke er alene i verdensrommet, vil ta pusten av teologene.\u00a0\n\n \nSiden bare tanken kan f\u00e5 det til \u00e5 svimle, tenker man ikke slike tanker. Og man blogger selvsagt ikke om dem, verken her (2011) eller her (2012) eller her (2013), eller skriver om det i b\u00f8ker som denne.\u00a0 \n\n \nI hvert fall er det ingen som leser eller l\u00e6rer av slik. Bortsett fra de vanlige mistenkte,\n\n \nDermed overrasker det ikke at Jeff Schweitzer, tidligere r\u00e5dgiver for Det hvite hus, 23.7.2015 p\u00e5 vitenskapsbloggen til *Huffingtonpost,* skyter ut p\u00e5standen om *Bad News for God*.\u00a0\n\n \nHvilken bakgrunn har s\u00e5 Schweitzer? Teolog? Astronom? Filosof? Historiker?\n\n \n\nNei, marinbiolog. Alts\u00e5 ikke yrkesgruppen med den mest opplagte kompetansen p\u00e5 teologi eller liv i rommet.\u00a0\n\n \nSelv om store havdyp i Stillehavet eller under iskalotten p\u00e5 Nordpolen kan ligne p\u00e5 fremmede planeter, er de ikke stedet for dype og avkj\u00f8lte debatter.\n\n \nMen Schweitzer n\u00f8ler ikke med \u00e5 fyre av en totrinnsrakett. Han er ikke i tvil om at \"religion\" (les kristendom) kan avfeies om det er liv p\u00e5 andre planeter. Men s\u00e5 er det alts\u00e5 slik at religion er ganske s\u00e5 snikete. Man endrer syn etter forholdene.\u00a0\n\n \nDet er ikke tilfeldig at det st\u00e5r v\u00e6rhaner p\u00e5 s\u00e5 mange kirket\u00e5rn.\u00a0\n\n \nDermed vil disse religi\u00f8se gj\u00f8re gode miner til slett spill n\u00e5r liv p\u00e5 andre planeter oppdages. De vil v\u00e6re frekke nok til \u00e5 late som om det ikke strider med deres tro.\u00a0 \n\n> Let us be clear that the Bible is unambiguous about creation: the earth is the center of the universe, only humans were made in the image of god, and all life was created in six days. All life in all the heavens. In six days. So when we discover that life exists or existed elsewhere in our solar system or on a planet orbiting another star in the Milky Way, or in a planetary system in another galaxy, we will see a huge effort to square that circle with amazing twists of logic and contorted justifications. But do not buy the inevitable historical edits: life on another planet is completely incompatible with religious tradition. Any other conclusion is nothing but ex-post facto rationalization to preserve the myth.\u00a0 \n\nSchweitzer \u00f8nsker \u00e5 utl\u00f8se luftvernsirenene f\u00f8r teologene lurer oss igjen. For Bibelen er utvetydig, noe som bekreftes av dommen mot Galilei, f\u00f8r man drev med moderne tolkningsjuks.\u00a0\n\n \nMen selv om kristne hittil har ment at jorden er universets senter og bare menneskene er skapt i Guds bilde, trenger ikke Schweitzer spekulere mye p\u00e5\u00a0 \n\n> what would happen should we ever find evidence of life beyond earth even if you think such discovery unlikely. I would like here to preempt what will certainly be a re-write of history on the part of the world's major religions. I predict with great confidence that all will come out and say such a discovery is completely consistent with religious teachings. My goal here is to declare this as nonsense before it happens.\u00a0 \n\nM\u00e5 vi s\u00e5 skynde oss \u00e5 endre teologi, for ikke \u00e5 bli tatt p\u00e5 sengen om vi st\u00f8ter p\u00e5 utenomjordiske?\u00a0 \u00a0\n\n \nSlett ikke, vi b\u00f8r skynde oss \u00e5 lese *gammel* teologi.\n\n \nFor dette handler ikke om hva noen kan komme til \u00e5 si for \u00e5 vri seg unna et sjokk i fremtiden. Det handler om hva som er blitt sagt i fortiden.\u00a0\n\n \nOg ikke bare for ett eller fem \u00e5r siden.\u00a0\n\n \nDiskusjonen om liv p\u00e5 andre planeter oppstod heller ikke p\u00e5 1900-tallet. Vi ser den hos teologer og naturfilosofer allerede i middelalderen, siden det som kjent var en rasjonell og logisk tid.\n\n \nBakgrunnen var en diskusjon i kj\u00f8lvannet av at nye skrifter av Aristoteles var kommet til universitetene i Europa. Siden hans l\u00e6rdom og logikk var massiv, og man tenkte at Gud var minst like rasjonell, lot mange seg rive med.\u00a0 \u00a0\n\n \nOg da kunne vel ikke Gud gj\u00f8re noe som Aristoteles mente var umulig?\u00a0\n\n \nKirken var uenig. For \u00e5 understreke at Gud ikke var underlagt filosofer, ble det p\u00e5 pavens oppfordring i 1277 ved universitetet i Paris (der den store debatten foregikk) laget en liste over punkter som var ford\u00f8mte, fordi de begrenset Guds allmakt.\n\n \nBlant disse var p\u00e5standen om at Gud ikke *kunne* lage mange verdener. \n \nKirkens bekymring var alts\u00e5 ikke at noen ville oppdage liv p\u00e5 andre planeter. Tvert imot regnet man det som kjettersk \u00e5 hevde at det ikke *kunne* eksistere andre verdener.\n\n \nDette la grunnlaget for en lang diskusjon om livet p\u00e5 andre planeter - og hva slags forhold disse vesnene hadde til Gud, enten de lignet mest p\u00e5 engler eller esler. Fransiskaneren William Vorilong (1390-1463) var opptatt av om Jesus trengte \u00e5 frelse mennesker p\u00e5 andre planeter. Konklusjonen var enkel og logisk: Det var un\u00f8dvendig siden de ikke stammet fra Adam. \n \nTilsvarende tanker ble uttrykt gjennom \u00e5rhundrene, b\u00e5de f\u00f8r og etter at man inns\u00e5 at jorden ikke var i sentrum av universet. Hva Bibelen sa om liv p\u00e5 jorden, hadde ingen betydning for sp\u00f8rsm\u00e5let om utenomjordiske. Kepler skapte ingen sensasjon da han i 1610 mente det var liv p\u00e5 m\u00e5nen, Saturn og Jupiter.\u00a0\n\n\u00a0\n\nDet gjorde heller ingen andre i \u00e5rhundrene etter.\n\nHvor vanlig og viktig man oppfattet denne type sp\u00f8rsm\u00e5l fremf\u00e5r av en sv\u00e6rt popul\u00e6r serie foredrag om dette i 1815.\u00a0\n\n \nDen skotske matematikeren, kjemikeren og presten Thomas Chalmers (1780-1847) trakk fulle hus. Han samlet foredragene i en bok som ble en bestselger i mange ti\u00e5r.\u00a0\n\n \nAllerede f\u00f8rste \u00e5ret gikk det unna ni opplag p\u00e5 tilsammen 20 000 eksemplarer.\u00a0\n\n \nOg Chalmers var ingen hvem som helst. I 1828 ble han teologiprofessor, femten \u00e5r senere stod han i spissen for \u00e5 opprette den evangeliske frikirken i Skottland.\u00a0\n\n \nHans fattigomsorg ble et forbilde i generasjoner, ikke minst fordi han gikk inn for at fattige m\u00e5tte settes i stand til \u00e5 hjelpe seg selv.\u00a0\n\n \nHan var ikke mindre fremsynt n\u00e5r han overf\u00f8rte Adam Amiths tanker om et marked styrt av tilbud og ettersp\u00f8rsel til ogs\u00e5 religion.\u00a0\n\n \nChalmers verker synliggj\u00f8r en stor bredde i interesser og temaer - boken vi snakker om her er *Vol. 7 Discourses on the Christian Revelation, viewed in Connexion with Modern Astronomy.*\n\n \nHan pr\u00f8ver ikke \u00e5 skjule i forordet hvor oppgitt han var over overfladiske vantro som hevdet at de kristne mener Gud skapte verden kun for jorda og menneskenes skyld.\u00a0\n\n \nI det andre foredraget forklarer han at\u00a0\n\n> In the astronomical objection which Infidelity has proposed against the truth of the Christian revelation, there is first an assertion, and then an argument. The assertion is, that Christianity is set up for the exclusive benefit of our minute and solitary world. The argument is, that God would not lavish such a quantity of attention on so insignificant a field.\u00a0\n\nChalmers avviste b\u00e5de p\u00e5standen og argumentet.\n\n> How do infidels know that Christianity is set up for the single benefit of this earth and its inhabitants? How are they able to tell us, that if you go to other planets, the person and the religion of Jesus are there unknown to them?\n\n> We challenge them to the proof of this announcement. We see in this objection the same rash and gratuitous procedure, which was so apparent in the two cases that we have already advanced for the purpose of illustration. We see in it the same glaring transgression on the spirit and the maxims of that very philosophy which they profess to idolize.\n\n> They have made their argument against us, out of an assertion which has positively no ascertained fact to rest upon, an assertion which they have no means whatever of verifying, an assertion, the truth or the falsehood of which can only be gathered out of some supernatural message, for it lies completely beyond the range of human observation.\n\nSom vi ser, har ikke all ateistisk retorikk g\u00e5tt fremover p\u00e5 tohundre \u00e5r.\u00a0\n\n \nTil gjengjeld er det fint \u00e5 kunne markere 200-\u00e5rsjubileet for Chalmers foredrag med Schweitzers h\u00f8ylydte og mye delte bekreftelse av overfladiske vantro.\n\n \nHvilket b\u00f8r v\u00e6re d\u00e5rlige nyheter for \u00e6rlige ateister.\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rn Are kl. 08:00 \n\n Etiketter: Da jorden ble flat , myter , Naturfilosofi , Nye ateister , teologi , Utenomjordisk liv \n## Dekodet dekodet\n\nDekodet strekker seg fra banaliteter til bagateller, mer bombastiske enn banebrytende, stort sett laget i stj\u00e5lne \u00f8yeblikk. Leses p\u00e5 egen risiko. \n \nIkke minst siden den er skrevet av Bj\u00f8rn Are Davidsen.\n\n \nSom det forel\u00f8pig ikke er forbudt \u00e5 kontakte p\u00e5 bjorn-are.davidsen KR\u00d8LLALFA telenor.com for foredrag. \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d978349c-9e58-4b85-815d-45f9f215dbb2"} +{"url": "http://www.dns.no/nyheter/2014/audition-mandag-11-mars/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00226-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:29Z", "text": " *Ragnhild Gudbrandsen og Gerald Pettersen som \"Sm\u00e5fylla\" og \"Tippetue\" i Hellemyrsfolket.* ***Foto:**Ole Friele jr.*\n\n### Audition i dag kl. 16.30\n\n07\\. mars 2014\n\n**Det er audition p\u00e5 Den Nationale Scene kl. 16.30 i ettermiddag\\!**\n\n \nDen Nationale Scene s\u00f8ker barne og ungdomsstatister til oppsetningen \"Hellemyrsfolket\". \n\nVi s\u00f8ker gutter, scenisk alder ca. 5 \u2013 7 \u00e5r, og gutter scenisk alder 10 \u2013 11 \u00e5r. Dessuten s\u00f8ker vi jenter 13 \u2013 16 \u00e5r. Alle s\u00f8kere m\u00e5 beherske sang, og man vil bli bedt om \u00e5 synge p\u00e5 audition. \n\nSp\u00f8rsm\u00e5l og s\u00f8knad kan rettes til Kjell Arve Vorland p\u00e5 mail: firstname.lastname@example.org\n\n\n### Se duett med Kr\u00fcger og S\u00f8fteland\n\n22\\. desember 2014\n\n**P\u00e5 julaften kan du forh\u00e5ndsbestille og lytte til \u00abDet skulle v\u00e6rt meg\u00bb singelen med Herborg Kr\u00e5kevik. Den nydelige balladen vil v\u00e6re i salg p\u00e5 Itunes fra 1.januar 2015.**\n\n**Torsdag morgen brukte Hollywood-stjernen Bill Pullman to og en halv time p\u00e5 \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra norske journalister. Etterp\u00e5 gikk turen rett videre til pr\u00f8vene p\u00e5 \"Othello\" i de midlertidige pr\u00f8velokalene p\u00e5 Ricks, tett fulgt av et kobbel fotografer.**\n\n\n\n### Bill Pullman er p\u00e5 plass\n\n16\\. desember 2014\n\n**Tirsdag formiddag ankom Bill Pullman DNS og sitt nye hjemsted de neste tre m\u00e5nedene.**\n\n**Gled dere, alle som elsker teater for hele familien\\! Pr\u00f8vene p\u00e5 \u00abMomo, eller kampen om tiden\u00bb har startet\\!**\n\n**Ine Marie Wilmann har hovedrollen i spille\u00adfilmen \u00abDe n\u00e6rmeste\u00bb, som er kommet inn i hovedkonkurransen p\u00e5 en av USA viktigste filmfestivaler, skriver BT.** \n\n\n\n### Pr\u00f8vestart p\u00e5 Othello\n\n01\\. desember 2014\n\n**Mandag \u00f8nsket teatersjef Agnete G. Haaland og regiss\u00f8r Stein Winge skuespillerne velkommen til pr\u00f8vene p\u00e5 \"Othello\". Hollywood-stjernen Bill Pullman knytter seg til ensemblet fra tirsdag 16. desember, men alle de \u00f8vrige medvirkende var p\u00e5 plass.**\n\n\n\n### Pernillestatuetten til Gudbrandsen\n\n28\\. november 2014\n\n**DNS-skuespiller Ragnhild Gudbrandsen ble av Bergen Teaterforening tildelt Pernillestatuetten under l\u00f8rdagens Holberg Matin\u00e9 p\u00e5 Store Scene.**\n\n\n\n### Dobbel-CD fra Hellemyrsfolket - i salg n\u00e5\n\n25\\. november 2014\n\n**Endelig er CD-en fra suksessmusikalen \"Hellemyrsfolket\" i salg p\u00e5 DNS og kun i v\u00e5r billettluke. Skaff deg \u00e5rets julegave i Bergen, dobbel-cd produsert av Julian Berntzen og Gunnar Staalesen.**\n\n\n\n**Den Nationale Scene s\u00f8ker statister for medvirkning i \"En folkefiende\". Vi s\u00f8ker gutter i alderen ca. 11-13 \u00e5r.**\n\n**DNS-skuespiller Julia Bache-Wiig, som for tiden er \u00e5 se i suksessforestillingen \"Vaffelhjarte\" p\u00e5 Store Scene, skal spille Thyra i den p\u00e5kostede BBC TV-serien \u00abThe Last Kingdom\u00bb, skriver dagbladet.no.**\n\n\n\n### \u00abMugg\u00bb anbefales p\u00e5 bl\u00e5 resept\n\n20\\. november 2014\n\n**Terningkast 5 og skryt fra ende til annen for \u00abMugg\u00bb fra BA's anmelder Ann Kristin \u00d8deg\u00e5rd etter bergenspremieren p\u00e5 Riksteatrets oppsetning p\u00e5 DNS.**\n\n\n\n### 2015 p\u00e5 DNS: \u2013Majoriteten har ikke alltid rett\n\n19\\. november 2014\n\n**I 2015 tar vi tak i den ene som st\u00e5r mot de mange. Det modige individet som t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 i mot makten. I tillegg har vi flyttet p\u00e5 flere produksjoner for \u00e5 etterkomme det som n\u00e6rmest er blitt et folkekrav, nemlig at flere skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 se Frode Gryttens \"S\u00e5nne som oss\" og Gunnars Staalesens dramatisering av Amalie Skrams \"Hellemyrsfolket\".**\n\n\n\n19\\. november 2014\n\n**NRK Hordaland sender direkte fra Store Scene kl. 12 i dag n\u00e5r teatersjef Agnete G. Haaland presenterer sitt repertotar for 2015. Se sendingen direkte her\\!**\n\n\n\n**Gledelig melding til alle som ikke fikk billetter til \u00abHellemyrsfolket\u00bb og \u00abS\u00e5nne som oss\u00bb i \u00e5r: Begge de popul\u00e6re oppsetningene blir satt opp igjen p\u00e5 DNS neste h\u00f8st.**\n\n\n\n### Gode anmeldelser\n\n03\\. november 2014\n\n**\u00abOppsetjinga er god \u2013 bravo\\!\u00bb. Slik konkluderer anmelder Snorre Standish Norheim i Studvest, og gir toppkarakteren A for LilleLab-prosjektet \u00abN\u00e5r vi d\u00f8de v\u00e5kner\u00bb p\u00e5 DNS. Men ogs\u00e5 de andre anmeldelsene er positive.**\n\n\n\n### OBOS inng\u00e5r sponsoravtale med DNS\n\n03\\. november 2014\n**Boligselskapet OBOS og Den Nationale Scene har inng\u00e5tt sponsoravtale. Avtalen gjelder fra 1.11. 2014 til og med 31.12. 2017.**\n\n**L\u00f8rdag 25. oktober kl. 13.00 er det duket for auksjon til inntekt for DNS sitt Kabulprosjekt, p\u00e5 Logen. Kulturelle innslag ved Herborg Kr\u00e5kevik og Helge Lilletvedt. \n**\n**Urpremieren p\u00e5 \"Vaffelhjarte\" blir tatt meget vel i mot av anmelderne.**\n\n**Se Preben Hodneland (Trille) synge Odd Nordstogas \"Ein farfar i livet\" fra forestillingen \"Vaffelhjarte\" av Maria Parr. Urpremiere p\u00e5 Store Scene 10. oktober.**\n\n\n\n### Finner du ikke ledige billetter?\n\n23\\. september 2014\n\n**Slik gj\u00f8r du: \n**\nVelg f\u00f8rst forestilling, s\u00e5 \u00f8nsket dato. Dersom utsolgt, velg \"annen dato\" \u00f8verst til venstre - for \u00e5 f\u00e5 oversikt over evt. ledige plasser i spilleperioden.\n\n\n\n### Solide anmeldelser for Medealand\n\n22\\. september 2014\n\n**Norgespremieren p\u00e5 Medealand blir meget godt tatt i mot blant anmelderne. BA smeller til med en femmer p\u00e5 terningen.**\n\n19\\. september 2014\n\n**Ida Cecilie Klem har hovedrollen som Medea i \"Medealand\". Her er hun sammen med gudinnen Ane Skumsvoll i en smakebit fra stykket som har norgespremiere 20. september.**\n\n\n\n**Ida Cecilie Klem har hovedrollen som Medea i \"Medealand\". Her er hun sammen med Audun Sandem i en smakebit fra stykket som har norgespremiere 20. september.**\n\n\n\n**Bli med Bergens vandrende byleksikon, Gunnar Staalesen, i Amalie Skrams fotspor sammen med flere av skuespillerne i musikalen om \"Hellemyrsfolket\".**\n\n\n\n### I Amalie Skrams fotspor\n\n28\\. mai 2014\n\n\n**LilleLAB \\#3 har urpremiere p\u00e5 Lille Scene 23. august. Hva stykket handler om skal vi ikke r\u00f8pe her, men denne videoen kan kanskje gi et lite hint?**\n\n\n\n### Samstemt skryt fra pressen\n\n12\\. mai 2014\n\n**\u00abS\u00e5nne som oss\u00bb er en kritikersuksess. Ingen tvil om det. 5'ere hos dem som triller terninger, og superlativer p\u00e5 rekke og rad fra dem som ikke triller. \u00abSterkt og velspilt drama\u00bb, skriver for eksempel Jan H. Landro i BT. \u00abS\u00e5nne som oss\u00bb er glitrende ny norsk dramatikk\u00bb, skriver \u00d8ystein David Johansen i VG, og gir terningkast 5. Dagbladets Andreas Wiese sl\u00e5r fast at det er en sterk debut av Frode Grytten som dramatiker. \n**\n\n\n\n\n**Les den skikkelig gode anmeldelsen i Dagbladet og gled deg til Ingar Helge Gimle opptrer i Bergen 14. og 15. mai. P\u00e5 DNS, selvsagt.**\n\n05\\. mai 2014\n**Frode Gryttens dramatikerdebut, \u00abS\u00e5nne som oss\u00bb, handler om tre generasjoner i familien Eriksen i Loddefjord. John Olav Nilsens poetiske sangunivers flettes inn i den dramatiske historien. Thea Hjelmeland har arrangert musikken, og er ogs\u00e5 eneste musiker p\u00e5 scenen i dramaet med regi av Lasse Kolsrud og urpremiere 10. mai. Her er et utdrag fra l\u00e5ten \u00abS\u00e5nne som oss to\u00bb.**\n\n\n\n### Carroll Tony-nominert\n**\u00abRolf Berntzen \u2013 et helt teater alene\\!\u00bb st\u00e5r det p\u00e5 Audun Hetlands portrett av skuespilleren. I v\u00e5r serie om kunst er turen kommet til teaterlegenden.**\n\n**\u00abPrivatliv\u00bb f\u00e5r knallanmeldelser i pressen. Dagbladet er fra seg av begeistring, og Bergens Tidende bruker ord som \u00abuts\u00f8kt\u00bb, \u00abmye flott spill\u00bb og \u00aben kommende stjerne f\u00e5r vise seg frem.\u00bb**\n\n**Den klassiske komedien \"Privatliv\" har premiere 8. mars. Eirik del Barco Soleglad spiller en av hovedrollene. Han er ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 f\u00e5 ha sitt eget privatliv...**\n\n\n\n**I ettermiddag ble det klart at teatersjef Agnete G. Haaland tar fire nye \u00e5r p\u00e5 DNS fra 1. januar 2016. Se video fra dagens pressekonferanse.**\n\n**En justisminister, en sikkerhetsvakt og en terrorist befinner seg i en lugar ombord p\u00e5 danskeb\u00e5ten, \"Pearl of Scandinavia\". Dette nyskrevne stykket med musikk av bl.a. Lars Vaular, vil utfordre fordommer om terror ved \u00e5 unders\u00f8ke kjernen i terrorhandlingen, gj\u00f8re det ideelle m\u00e5let forst\u00e5elig for publikum.**\n\n\n\n### Eventyrlig anmelderskryt til Ronja\n\n10\\. februar 2014\n\n**\u00abEventyrlig\u00bb skriver BAs anmelder om DNS-oppsetningen \u00abRonja R\u00f8vardotter\u00bb og gir terningkast 5. Bergens Tidende gir ikke tallkarakterer p\u00e5 teater, men sl\u00e5r fast allerede i tittelen p\u00e5 anmeldelsen at det handler om en \u00abKjent og solid Ronja\u00bb.**\n\n### Se video fra Ronja\n\n05\\. februar 2014\n\n**Vi skal inn i ei verd der vesen fr\u00e5 underverda, som n\u00e6rer seg p\u00e5 redslene til mennesket, regjerer b\u00e5de i lufta og under bakken. Astrid Lindgrens klassikar \"Ronja R\u00f8vardottar\" spelas p\u00e5 Store Scene fr\u00e5 7. februar. Susann Bugge Kambestad f\u00e5r si f\u00f8rste hovudrolle p\u00e5 DNS. \n**\n\n\n### Aktuelt navn: Dag H\u00e5vard Engebr\u00e5ten\n\n04\\. februar 2014\n\n**Har du ikke sett han f\u00f8r, f\u00e5r du rik anledning til det i \u00e5r. Her som Mattis i \"Ronja R\u00f8vardotter\" med premiere p\u00e5 DNS fredag.**\n\n\n\n### S\u00e5 ble hun helten sin\n\n30\\. januar 2014\n\n**- Ronja R\u00f8vardotter var virkelig min barndoms helt. Hun v\u00e5get alt jeg ikke turte, sier Susann Bugge Kambestad til BA. Fra 7. februar er hun Ronja.**\n\n\n\n### Klare for klassisk komedie\n\n28\\. januar 2014\n\n**Gled dere, folkens\\! Ensemblet i v\u00e5rens store komedie, \u00abPrivatliv\u00bb av No\u00ebl Coward, begynner virkelig \u00e5 bli klare for \u00e5 skape mye g\u00f8y for oss fra 8. mars. Og det under kyndig ledelse fra en tidligere teatersjef p\u00e5 DNS.**\n\n\n\n### Terningkast 5 for \u00abKong Lear\u00bb\n20\\. januar 2014\n\n**Ogs\u00e5 \u00abKong Lear\u00bb f\u00e5r meget rosende omtale etter premieren 17. januar. Samtlige anmeldere finner mye positivt i den spesielle versjonen av William Shakespeares stykke. Men ingen overg\u00e5r Bergensavisen som sl\u00e5r fast at regiss\u00f8r Tim Carroll og ensemblet spilte h\u00f8yt \u2013 og vant\\!**\n\n### Reksten - Firmaets mann\n\n**\"Reksten - Firmaets mann\" f\u00e5r gode anmeldelser etter urpremieren p\u00e5 l\u00f8rdag. \"Et Reksten-fyrverkeri\" skriver BTs Jan H. Landro, mens BAs Ann Kristin \u00d8degaard triller en femmer p\u00e5 terningen til overskriften \"Sopranos m\u00f8ter Ibsen i Bergen\".**\n\n### Leken Kong Lear\n\n13\\. januar 2014\n\n**En av verdens fremste og mest anerkjente Shakespeare-tolkere, Tim Carroll, er hentet fra London for \u00e5 sette opp \"Kong Lear\" p\u00e5 DNS. Tim Carroll var fast ansatt regiss\u00f8r p\u00e5 The Globe i London mellom 1999 og 2005, og er ikke bare kjent for sin tunge kompetanse p\u00e5 tradisjon og tekst, men ogs\u00e5 for sin lekne omgang med dette klassiske stoffet. Her er en smakebit p\u00e5 hva vi har i vente\\!**\n\n\n\n### Knalltall for DNS i 2013\n\n02\\. januar 2014\n\n**2013 ble et meget godt salgs\u00e5r for Den Nationale Scene i Bergen. I Agnete G. Haalands andre \u00e5r som teatersjef overgikk teatret rekordtallene fra 2012, og landet p\u00e5 nesten 140.000 billetter, eller 139.989 for \u00e5 v\u00e6re helt n\u00f8yaktig.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2e15790-3876-4651-83bd-e81b7222b612"} +{"url": "https://snl.no/asynkron_klekking", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:40Z", "text": "# asynkron klekking\n\n\nAsynkron klekking, n\u00e5r eggene i et kull hos fugler ikke klekkes samtidig. Forekommer hos arter hvor mattilgangen ved klekkingen er variabel og uforutsigbar ved tidspunktet for eggleggingen. Hos disse starter rugingen n\u00e5r det f\u00f8rste egget er lagt, og eggene klekkes med \u00e9n eller flere dagers mellomrom. Dette gj\u00f8r at ungene har ulik st\u00f8rrelse, og hvis det er matmangel vil de minste i kullet d\u00f8. Hvis det er gode n\u00e6ringsbetingelser, vil flere av ungene vokse opp. Vanlig bl.a. hos rovfugler, ugler, hegrer og seilere.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Asynkron Klekking. (2011, 27. oktober). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/asynkron\\_klekking.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ded8718-9a1b-4b9f-8edc-bcd257905cfc"} +{"url": "https://www.reiseguiden.no/restplasser/fra-trondheim", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00007-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:11Z", "text": "Roma Italia\n\nRoma er preget av en fantastisk historie og \u00e5 g\u00e5 rundt i sentrum her er som \u00e5 reise tilbake i tiden. Byen er et \"must\" for alle som liker historie og kultur. Noen kjente severdigheter er Vatikanstaten, Colosseum, Fontana di Trevi og Spansketrappen.\nDubai er det mest kjente emiratet i De forente arabiske emirater. Stedet passer for deg som liker shopping, varme, fine sandstrender, storsl\u00e5tte byggninger og golf. Her er det for varmt p\u00e5 v\u00e5ren og sommeren, mer behagelig er det oktober- april.\n\nAlcudia er en av nordmennenes favorittdestinasjoner p\u00e5 Mallorca og blir satt pris p\u00e5 av barnefamilier som elsker den lange sandstranden. Her finner du meget bra hotell og restauranter som passer de aller fleste. Badesesong fra juni-september.\nSide Tyrkia\n\nDen tyrkiske feriebyen Side er kjent for sine gyllengule sandstrender, shopping i den gamle bydelen og sine mange barnevennlige hotell. Her trives de aller fleste, og liker du \u00e5 v\u00e6re aktiv i ferien finnes det et stort tilbud av utflukter.\n\nAlanya Tyrkia\n\nAlanya er en turistby ved kysten i Tyrkia. Her bor du midt mellom herlige sandstrender og byliv med shopping, barer og restauranter. Bes\u00f8k gjerne et ekte Hamam eller hvorfor ikke pr\u00f8ve sportsdykking. Varmest er det i mai til og med oktober.\n\nAlicante Spania\n\nAlicante er en mellomstor by ved den spanske \u00f8stkysten og kyststrekningen Costa Blanca. Her finnes et stort utvalg av tapasrestauranter, shopping, natteliv og fine sandstrender. En popul\u00e6r severdighet er middelalderborgen Santa Barbara.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f65d0476-1cc7-4616-9b02-cfc5f755c2e2"} +{"url": "http://kristinaandersen.blogg.no/1432667913_familiedugnad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:29Z", "text": "# Kristina Andersen\n\n## Familiedugnad\n\n - 26.05.2015 kl.21:18 i Interi\u0159r\n\n\n - going back to all white at home - \n\nDa var plutselig alt av m\u0159bler her hjemme hvitt igjen\\! N\u013a som det har blitt lysere tider, ville jeg bytte over til hvitt trekk igjen p\u013a sofaen min. Det er jo g\u0159y med en st\u0159rre forandring i blant\\! I tillegg har jeg kj\u0159pt inn litt nytt interi\u0159r, og resultatet ble s\u013a vanvittig bra. Gleder meg til \u013a vise dere hele stua i morgen, f\u0159ler meg heeelt forelsket i leiligheten min n\u013a\\! Hihi.. Alt g\u013ar i hvitt og lysebl\u013att, skikkelig fresht og fint her n\u013a\\! Mamma og \u0158yvind har v\u0107rt hos meg i flere timer i dag, det er nemlig ikke bare enkelt \u013a bytte sofatrekk. Jeg filmet faktisk store deler av seansen, men er redd vi hadde blitt innlagt hvis noen fikk se den....\n\nMeg: Hei bloggen\\! N\u013a har vi byttet til hvitt senget\u0159y p\u013a sofaen, og \u0158yvind koser seg med \u013a........ \n\u0158yvind: Det er for pokker ikke senget\u0159y, men sofatrekk. Legg ned det forbanna kameraet, og kom \u013a hjelp meg\\!\n\nHehehe, jeg ler meg ihjel\\! Heldige meg som alltid har foreldre som stiller opp\u00a0\u2665 N\u013a skal jeg nyte siste rest av kvelden i den fine stua mi, og se Devious Mads p\u013a laptopen. H\u013aper kvelden deres er fin\\!\n\n\n\n - 26.05.2015 kl.21:18 i Interi\u0159r\n### 17 kommentarer\n\n\n\n#### Madeleine\n\n26.05.2015 kl.21:32\n\nS\u013a artig da =) \u013a s\u013a herlig hund^^ Ha en fin kveld =)\n\n\n\n#### ingunn\n\n26.05.2015 kl.21:45\n\nhei\\! hva heter sofaen din?\n\n\n\n#### Rikke Tans\u0159y\n\n26.05.2015 kl.22:06\n\nS\u013a koselig med foreldre som hjelper til\\! :-)\n\n\n\n#### Lene E\n\n26.05.2015 kl.23:27\n\nS\u013a fint det ble\\! :D \n \nJeg lurte forresten p\u013a en ting. S\u013a resultatet av vippeb\u0159yen du tok p\u013a Miabell, og lurte p\u013a hvem som gjorde dette p\u013a deg? Det ble skikkelig fint :) Har selv bare blitt forn\u0159yd en av tre ganger jeg har pr\u0159vd dette :/\n\n\n\n#### Karoline\n\n27.05.2015 kl.00:44\n\nHaha, ler meg ihjel av det gullkornet der\\! H\u0159res ut som du har en veldig fin familie :D\n\n\n\n#### Sandra\n\n27.05.2015 kl.07:17\n\nS\u013a fint det ble\\! Det nederste bildet var utrolig s\u0159tt\\!\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n27.05.2015 kl.07:18\n\nKaroline: Haha\\!\\! :D Ja, det har jeg \\<3\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n27.05.2015 kl.07:18\n\nSandra: Milo glir rett inn n\u013a, hihi :D\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n27.05.2015 kl.07:19\n\nLene E: Anka som jobber der gjorde det p\u013a meg. Ble helt vanvittig forn\u0159yd, aldri hatt s\u013a fine vipper f\u0159r :) Dumt du ikke har blitt forn\u0159yd n\u013ar du har gjort det. Men pr\u0159v hos Miabell der jeg g\u013ar, de bruker en helt ny og annerledes metode der :)\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n27.05.2015 kl.07:20\n\ningunn: KIVIK :)\n\n\n\n#### \n\n27.05.2015 kl.10:19\n\nHvem passer milo n\u013ar dere er p\u013a familie ferie :)?\n\n\n\n#### Kristina Andersen\n\n27.05.2015 kl.10:22\n\nAnonym: Er usikker enda :)\n\n\n\n#### Charlotte\n\n27.05.2015 kl.11:41\n\nS\u013a fint det ble\\! Gleder meg til \u013a se hele resultatet :-) H\u013aper du f\u013ar en str\u013alende dag videre, fine deg \\<3\n\n\n\n#### Lisa K.\n\n27.05.2015 kl.20:38\n\nSuch a beautiful little dog\\! I love how he color matches everything lol\n\n\n\n#### Elin\n\n27.05.2015 kl.22:32\n\nHerlige Milo som matcher :)\n\n\n\n#### kristin\n\n28.05.2015 kl.07:46\n\nHvis du liker deviuos maids, M\u0139 du bare se mistresses. :)\n\n\n\n#### Camilla\n\n03.06.2015 kl.09:39\n\nDen stolen, den er vell tilfeldigvis ikke en sovestol?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed24bc7d-0082-4722-9904-9b24f9c9a066"} +{"url": "http://merethe-manylittleblessings.blogspot.com/2010/08/hverdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00614-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:14Z", "text": "\n\n## tirsdag 31. august 2010\n\n### Hverdag\n\nEn helt vanlig Tirsdag..\n\n\n\n\n\n\nHa en god kveld\\! Jeg nyter den i fulle drag ;)\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Merethe\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n lisje astrid's husblogg31. august 2010 kl. 22:43\n \n NYYYYDELEG\u2665 \n \n Klem fr\u00e5 Astrid:)\n \n2. \n \n Minda31. august 2010 kl. 23:42\n \n S\u00e5 herlig\\! Det s\u00e5 koselig ut :)\n \n3. \n \n Janne Lillian \u26651. september 2010 kl. 10:01\n \n Skj\u00f8nne bilder \u2665 Hverdag er fantastisk og det er vikig \u00e5 nyte de sm\u00e5 verdifulle og flotte \u00f8yeblikkene\\!\\! \n \n Lag deg en nydelig dag \u2665 \n \n Klem fra Janne\n \n4. \n \n FlorasFrue1. september 2010 kl. 13:07\n \n Nydelige unger\\! det er s\u00e5 viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 de sm\u00e5 \u00f8yeblikkene som er hverdag :) \n \n Tusen takk for koselig melding - jeg blir s\u00e5 glad\\! Jeg er p\u00e5 andre uken uten sukker og mel n\u00e5, det g\u00e5r veldig fint - men tyggis og IFA fruits m\u00e5 jeg ha i n\u00e6rheten + den teen med mye suketter i :) Jeg skal ikke ned noe s\u00e6rlig med kilo, men herlig \u00e5 kjenne at kroppen liker forandringen. \n \n Vi f\u00e5r backe hverandre - det hjelper:) \n Kjersti \n Ps - legger meg som f\u00f8lger hos deg ogs\u00e5.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3036c01-7a69-43c3-a8ab-0a1018d17d9c"} +{"url": "http://siriblogmeister.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00507-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:17Z", "text": "\n \nP\u00e5 ulv\u00f8ya skjer det ting. Vi v\u00e5knet fra d\u00f8sing p\u00e5 brygga til \u00e5 v\u00e6re omringet av star wars lego. Familiestrender er ikke bare ille. \n\n### N\u00e5r man koser seg som mest\n\n \nHvem sa at Kriss Kross var de eneste som kunne hoppe? Jeg kan hoppe\\! Men trives best med det i mindre sammenkomster.\n\n Etiketter: robinet \n\n### Fredag er den nye s\u00f8ndag\n\n \nVi trodde vi endelig skulle h\u00f8re turbofolk, ungdommen vi har v\u00e6rt omringet av i hele dag har tross alt v\u00e6rt stoka\\! Men neida. Her stenger vi visst ti p\u00e5 fredager. Frank Sinatra og buddha bar om hverandre. J\u00f8ss, n\u00e5 kom det jammen en gjeng kids med kassegitarer. Fy Faen. Dette er mer enn selv jeg kan t\u00e5le\\! Dere hadde ikke taklet syden\\!\\! Krydderveien fra orienten g\u00e5r for\u00f8vrig ikke gjennom Dubrovnik, da vi m\u00e5tte ut med 8 spenn for ketchup til fritsa. Hj\u00e6lp\\! N\u00e5 synger de ogs\u00e5. Jeg vil hjem. Kommer hjem imorgen kl 13.40. M\u00f8tes p\u00e5 flyplassen? Ps. Rybak er heit p\u00e5 mobilringetoner her. \n\n### Kroatisk ten\u00e5ringsoppr\u00f8r\n\n \nUngdom er fantastisk. Men samtidig helt forj\u00e6vlig. De har akkurat l\u00e6rt seg \u00e5 plystre. Guttene kaster stein p\u00e5 jentene. Men siden kroppskontrollen er p\u00e5 omtrent null treffer de finske turister som r\u00f8mmer. Pernille og jeg ligger midt i skuddlinjen. Mon tro n\u00e5r det er middag? \n\n### Kontinental frokost\n\n \nKokt egg, stekt egg, p\u00f8ls. I et ellers ost- og honningbasert kosthold er det en digg avveksling. Men med tanke p\u00e5 at jeg spiser omtrent halvparten s\u00e5 mye som jeg gjorde p\u00e5 s\u00f8ndag er jeg tvilsom til konseptet kontinental frokost. Jeg er nemlig litt kvalm hele tiden. Nuvel. \n\n### Kroatisk folkesport\n\n \nVi var p\u00e5 akvariumet tidligere idag. Der var det en blekksprut som struttet veldig i en liten tank. S\u00e5pass at den hadde sl\u00e5tt hull i hodet. Ogs\u00e5 var det masse store fisk som chilla. T\u00f8ft. Mennene over spiller en type boccia. Fin stil p\u00e5 dem. Alle har bl\u00e5 drakt, men det er visst to forskellige lag lell. Ellers har vi m\u00f8tt p\u00e5 masse backpackerdritt som \\<3 india og syns alt er dyrt, og som har klare tanker om hvordan sosialisering i skandinavia foreg\u00e5r. Tysk dritt-turist snattet til Pernille og hoiet i kirken. Klassisk dritt. Tips: pizza er det tryggeste valget, isen er ganske god. Det er \u00f8len ogs\u00e5. Hilsen reisende pantertanter-macs. \n\n### Kulturbyen Dubrovnik\n\n \nInatt trodde Pernille hun skulle d\u00f8. Torden og lyn og hagl og helvete. Hun overlevde s\u00e5vidt. Heldigvis for soleksemet v\u00e5rt er det overskyet idag. To museum senere sitter jeg igjen med inntrykk av at folk var dverger f\u00f8r i tiden. Haha. Gnom er g\u00f8y\\! Eller er det det? \n\n### Luksuslife i syden\n\n \nDubrovniks flotteste mann, bartenderen p\u00e5 palasset, hadde sympati med oss, og sendte oss ned til hotellbassenget. Det er slik den andre halvdelen lever\\! \n\n### Kroatia - et land i vekst\n\n \nPernille har bemerket at Dubrovnik er som Gran Canaria trolig var p\u00e5 70tallet. Men byggingen g\u00e5r jo noe sakte, da det stadig tas en t\u00e5r og en trall i skyggen. Det er tydelig at turismen er ambivalent aff\u00e6re, mannen i resepsjonen har sluttet \u00e5 fl\u00f8rte, og ber oss istedet om \u00e5 bruke opp alle pengene vi har. Sjefen p\u00e5 pizzerian sl\u00e5r seg ikke lenger ned med oss for en prat, men serverer istedet \u00f8l uten at vi ber om det. Vi har soleksem, og skal snart drikke cocktails p\u00e5 palasset, aka parradais. \n\n### Desparate times - Desparate measures\n\n \nSolen. Venn eller fiende? \n\n### Lisbeth og Nancy?\n\n \nBaren er endelig forn\u00f8yd. Men er skuffet over den labre interessen fra de lokale kattene. VI er solbrente og stikker snart p\u00e5 grungebar. \n\n### Ost\n\n \nSvetter hjel i skyggen. Katten gidder ikke si hei til Pernille. Klosteret var stengt, saklig opplegg. Skal man ikke kunne vie livet sitt til gud etter kl tre? \n\n### Turistfort boyard\n\n \nEtter en forstyrrende natt m mareritt om butikktyveri og nok en deilig \u00f8stblokkfrokost er det digg med et bad. Men sjokk og avsky\\! Pernille har kj\u00f8pt sololje og forurenser hele bukta\\! Flaks at det ikke er pingviner her. Jeg blir stadig mere solbrent. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b5c3a04-c76e-49c1-86fd-c30afd6e2a0c"} +{"url": "http://penelopebokhandel.no/tag/barn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00000-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:36Z", "text": "# barn\n\n# Bok til film\n\nPosted on mars 28, 2016mars 21, 2016 by Admin\n\nN\u00e5r det g\u00e5r fra bok til film ser denne ut som en vinner \ud83d\ude09\n\n# En av de f\u00f8rste.\n\nPosted on januar 28, 2016januar 17, 2016 by Admin\n\nDette var en av de f\u00f8rste b\u00f8kene jeg leste p\u00e5 egenh\u00e5nd som barn. Jeg tor jeg m\u00e5 ha lest den ca 50 ganger siden barndomen ogs\u00e5 Er jo ganske moro \u00e5 se filmen av den i tillegg \ud83d\ude09 Husker du hva din f\u00f8rste bok var?\n\n# Blomsten og Bien\\!\n\nPosted on mai 6, 2015mai 31, 2015 by Admin\n\n# BiMbliotek\\!\n\nPosted on mars 18, 2015mars 27, 2015 by Admin\n\nSom dere alt vet s\u00e5 er jeg veldig interessert i og lese. S\u00e5 jeg har bestemt meg for og bygge om hjemmekontoret mitt til et bibliotek/kontor. Jeg har s\u00e5 mye b\u00f8ker og utskrifter at det hadde v\u00e6t greit \u00e5 f\u00e5r orden p\u00e5 det. F\u00e5 et slags system i kaoset. Jeg satt i pausen i dag p\u00e5 jobben og sjekket litt rundt om det og ta opp l\u00e5nutensikkerhet.nu for dette. Da var det et av barna som kom bort og spurte hva jeg gjorde, s\u00e5 jeg fortalte at jeg skal bygge et bibliotek hjemme. Da fikk jeg f\u00f8lgende respons: Du har s\u00e5 mange b\u00f8ker at du trenger i hvert fall et s\u00e5nt bimbliotek \ud83d\ude00 Da lo jeg godt og sa meg enig. S\u00e5 etter anbefaling av fra en 4 \u00e5ring ble det hele avgjort. N\u00e5 blir bimbliotek\\!\n\n# B\u00f8ker, magasiner og mer\\!\n\nVelkommen til bokbloggen som inneholder alt fra bokanmeldelser til innlegg om forfattere, reisemagasiner og annen l\u00e6rdom knyttet til v\u00e5re ymse informasjonskilder som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer internett\\! Skal du p\u00e5 ferie og lurer p\u00e5 hvilken bok du skal ta med deg p\u00e5 flyet, i sofakroken eller p\u00e5 hytta? Ta en titt p\u00e5 v\u00e5r bokblogg og la deg inspirere\\! Her skrives ogs\u00e5 innlegg om ting og tang vi leser om i aviser, magasiner og her deler vi ogs\u00e5 opplevelser vi har hatt knyttet til spennende b\u00f8ker og interessant informasjon vi har kommet over. Velkommen skal du v\u00e6re\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a97e323-d97d-4a37-9890-7e6155f49d0e"} +{"url": "http://fiskarlaget.no/index.php?option=com_fabrik&view=details&tmpl=component&formid=104&listid=104&rowid=2157&iframe=1&print=1&Itemid=160", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:08Z", "text": "Foto: Jan-Erik Indrestrand\n\nArbeiderpartiet kj\u00f8rer havslal\u00e5m fra Lofotodden og s\u00f8rvestover slik at det skal kunne gj\u00f8res en konsekvensutredning i de omr\u00e5dene som er mest interessante for oljen\u00e6ringen. Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen er tydelig i forbindelse med APs landsm\u00f8te denne uken.\n\n#### AP kj\u00f8rer oljeslal\u00e5m\n\nVi er i avslutningsfasen av \u00e5rets Lofotfiske. Jeg har ogs\u00e5 i \u00e5r ved selvsyn opplevd at situasjonen i havet er god. I 2017 blir det satt ny rekord for Lofotfisket, samtidig som markedene er i v\u00e5r fav\u00f8r. Dette gir store ringvirkninger inn i nasjonal\u00f8konomien v\u00e5r.\n\nSamtidig skal blant andre Arbeiderpartiet, som denne uken holder landsm\u00f8te, ta stilling til om konsekvensutredning for oljevirksomhet i det samme havomr\u00e5det skal v\u00e6re partiets holdning.\n\nJeg mener Arbeiderpartiets s\u00e5kalte kompromissforslag best kan beskrives som at partiet kj\u00f8rer taktisk havslal\u00e5m fra Lofotodden og s\u00f8rvestover. Dette gj\u00f8r de p\u00e5 en m\u00e5te som skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi mulighet for en konsekvensutredning i de omr\u00e5dene som er mest interessante for oljen\u00e6ringen.\n\nSom fisker er jeg lommekjent i farvannene ytterst i Lofoten. For dem av oss som er kjent her ser vi at det er sammenheng mellom hva som ligger innenfor og utenfor det kompromisskartet som delegatene p\u00e5 landsm\u00f8tet skal ta stilling til. Torsken p\u00e5 sin side gyter i hele omr\u00e5det. Den tar ikke hensyn til Arbeiderpartiets kompromissforslag. Den tar hensyn til den faktiske tilstanden i naturen. Gjennom \u00e5rtusener har torsken l\u00e6rt seg at dette er omr\u00e5dene med de beste f\u00f8dsels- og oppvekstvilk\u00e5rene for sine etterkommere. S\u00e5 enkelt. Og \u2013 et s\u00e5 stort ansvar for v\u00e5re politikere.\n\nI tillegg er det en rekke andre arter som sei, hyse og norsk v\u00e5rgytende sild (NVG) som har de samme omr\u00e5dene som viktige gyteomr\u00e5der. Rundt 70 % av all fisk vi i Norge h\u00f8ster av har p\u00e5 ett eller flere tidspunkt i sine liv tilhold eller passerer gjennom de aktuelle omr\u00e5dene som det skal voteres over i Arbeiderpartiets landsm\u00f8te.\n\nDet er et tungt ansvar som hviler p\u00e5 delegatene. De m\u00e5 ta inn over seg at omr\u00e5det har avgj\u00f8rende betydning for b\u00e5de v\u00e5r egen nasjon, men ogs\u00e5 andre nasjoner som h\u00f8ster av de samme bestandene. Delegatene m\u00e5 i tillegg v\u00e6re bevisst p\u00e5 at en beslutning om konsekvensutredning ogs\u00e5 kan f\u00e5 negative fremtidige milj\u00f8konsekvenser.\n\nI debatten om Lofoten og Vester\u00e5len er det noen som nekter \u00e5 erkjenne at vi har mer enn nok kunnskap til \u00e5 kunne si nei til oljevirksomhet i disse meget s\u00e5rbare havomr\u00e5dene. Fiskerin\u00e6ringen er ikke redd for ny kunnskap, men vi ser ikke hvilken ny kunnskap som kan innhentes for \u00e5 vurdere milj\u00f8effekten av en eventuell petroleumsaktivitet, samt hvilke utfordringer dette kan ha eller f\u00e5 for fiskeriaktiviteten. Ut fra v\u00e5r erfaring av skj\u00e6ringspunktet mellom fiskeri og petroleum, har vi ikke kunnskapsmangler eller kunnskapshull for omr\u00e5dene Lofoten, Vester\u00e5len og Troms II.\n\nEn viktig l\u00e6rdom har til alle tider v\u00e6rt at man f\u00f8rst og fremst m\u00e5 lese og forst\u00e5 det som ligger i rapportene og rapportenes budskap for \u00e5 se om det mangler noe\\! En konsekvensutredning vil ikke gi noe annet svar enn det som allerede ligger i de mer enn 90 ulike utredninger og rapporter som det alt er brukt tid og ressurser p\u00e5.\n\nFor Norges Fiskarlag er det element\u00e6rt \u00e5 sp\u00f8rre om svaret egentlig er at noen ikke liker den kunnskapen vi allerede har, eller egentlig \u00f8nsker \u00e5 omg\u00e5 den. Kan vi akseptere at store samfunnsakt\u00f8rer omg\u00e5r kjent kunnskap for \u00e5 skape et svar de selv \u00f8nsker?\n\nFiskerin\u00e6ringens betydning har v\u00e6rt stor for utviklingen av Norge som nasjon. Norges Fiskarlag er derfor forn\u00f8yd med at hensynet til fiskerin\u00e6ringen er trukket frem som et viktig argument for at det hittil ikke er \u00e5pnet for petroleumsvirksomhet i disse s\u00e5rbare og viktige gyte- og oppvekstomr\u00e5dene for ulike fiskeslag.\n\nOlje- og energidepartementet nedsatte p\u00e5 2000-tallet en arbeidsgruppe som vurderte sameksistens mellom n\u00e6ringene i omr\u00e5det. Konklusjonen var tydelig p\u00e5 at det ville v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til sameksistens mellom de to n\u00e6ringene i Lofoten, Vester\u00e5len og p\u00e5 Troms II. Dette ble bekreftet gjennom Oljedirektoratets \u00abkunnskapsinnhentingen\u00bb i 2008-2009.\n\nTeknologiene for leting er i dag de samme som da. I en letefase vil seismiske unders\u00f8kelser v\u00e6re en viktig del av aktiviteten som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 kartlagt hva som finnes av ressurser.\n\nUlike fagforbund mener det m\u00e5 foretas utredninger som kan si noe om hva man kan tjene p\u00e5 \u00e5 etablere oljeaktivitet i disse omr\u00e5dene. Hvorfor ikke erkjenne det som allerede er dokumentert som konsekvenser for milj\u00f8- og fiskeriaktiviteten?\n\nFiskerin\u00e6ringen og samfunnene langs kysten kan ikke akseptere at nye arbeidsplasser for noen skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av allerede eksisterende arbeidsplasser. Og - sist, men ikke minst ogs\u00e5 milj\u00f8et i de s\u00e5rbare naturomr\u00e5dene.\n\nVi mener Norge som nasjon bare har ett valg i denne saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "723254e2-838e-4123-8e70-55ab2f2ff5d6"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Selvinnsikt/Vaga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00244-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:38Z", "text": "#### Human Design kurs 20-22 januar\n\nVil du ha en bruksanvisning p\u00e5 deg selv? HumanDesign systemet gir deg et unikt verkt\u00f8y til \u00e5 ta riktige avgj\u00f8relser. Det gir deg ogs\u00e5 en st\u00f8rre forst\u00e5else for hvorfor man er som man er, og muligheten til \u00e5 f\u00f8lge egen autoritet og strategi. Du vil lettere forst\u00e5 andre ogs\u00e5 med dette unike verkt\u00f8yet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d08d51fa-722b-4f2e-9ba3-de1a3ae3aaa8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Avviste-utvidet-abortgrense-459338b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00000-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:37Z", "text": "# Avviste utvidet abortgrense\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:42\n\nPublisert: 11.apr.2005 00:02\n\nArbeiderpartiet vil ikke utvide grensen for fri abort fra 12 til 16 uker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEt forslag ble avvist av landsm\u00f8tet med knapp margin. Mindretallet argumenterte med at grensen som i 1978 ble satt ved 12. uke, bygde p\u00e5 medisinske \u00e5rsaker. \u2014 Det er enighet om at det skal v\u00e6re en grense et sted. Vi st\u00e5r samlet om prinsippet, og selv om vi flytter grensen fra 12. til 16. uke, har vi ikke l\u00f8st problemene etterp\u00e5. En eller annen form for nemnd blir det. Jeg anbefaler at vi st\u00e5r p\u00e5 12. uke, sa partileder Jens Stoltenbergunder debatten. (NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e889ab9-a2fc-48d9-953a-288f173ed2d4"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/de/bremen/bremen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00646-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:12Z", "text": " P\u00e5 HotelSpecials.no finnes det alltid prisverdige tilbud och hete kampanjer. Vi har de beste prisene p\u00e5 alt fra storbyhotell, slott og herskapshus til spa.\n \nRefine the results by selecting an arrival date.\n## Innside by Meli\u00e1 Bremen \n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nDen moderne Innside by Meli\u00e1 Bremen ligger n\u00e6r sentrum. Ta en spasertur langs Weser og slappe av i wellness senteret p\u00e5 hotellet.\n\n - Fantasifull innredning\n - Ligger langs Weser\n - City Special\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8c633e8-20ca-43ff-8170-944404fb951c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Noen-ganger-ringer-regjeringen-til-utskjelte-Jimmie-Akesson-582699b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00646-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:42Z", "text": "# Noen ganger ringer regjeringen til utskjelte Jimmie \u00c5kesson\n\nReidun J. Samuelsen\n\nOppdatert: 29.jan.2013 18:13\n\nPublisert: 29.jan.2013 17:15\n\n \n - \n \n Sverigedemokraternas partileder Jimmie \u00c5kesson er en upopul\u00e6r mann i den svenske Riksdagen. Det stopper ikke de andre partiene fra \u00e5 ta kontakt n\u00e5r det trengs. FOTO: Reidun J. Samuelsen \n\nIngen svenske partier vil samarbeide med innvandringskritiske Sverigedemokraterna. Men det hender regjeringspartiet Moderaterna ringer dem f\u00f8r en avstemning i Riksdagen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet h\u00f8yrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna (SD) er blitt Sverige tredje st\u00f8rste parti. Partileder Jimmie \u00c5kesson og hans partikolleger har 20 seter i Riksdagen. Dermed er det innvandringskritiske partiet p\u00e5 vippen i enkelte saker.\n\nI Riksdagen finnes det en borgerlig blokk, en r\u00f8dgr\u00f8nn blokk \u2014 og s\u00e5 er det Sverigedemokraterna. Ingen av blokkene har flertall, og de to store vil ikke ha noe med SD \u00e5 gj\u00f8re.\n\nDet er den offisielle holdningen. I svensk presse er det kommet frem at det hender regjeringspartiet Moderaterna ringer til \u00c5kessons kontor f\u00f8r en viktig avstemning. Moderaterna vil vite om de har flertall for sine forslag.\n\n**- Just presis, sier \u00c5kesson og drar litt p\u00e5 smileb\u00e5ndet n\u00e5r Aftenposten sp\u00f8r om dette er riktig. Dette liker han.**\n\n\u00c5kesson h\u00e5per p\u00e5 et valgresultat i 2014 som gir partiet en st\u00f8rrelse ingen i Riksdagen kan overse.\n\n\u2014 Da vil de andre partiene forst\u00e5 at vi er kommet for \u00e5 bli, sier han n\u00e5r vi m\u00f8ter ham p\u00e5 kontoret som ligger i et sidebygg til Riksdagen.\n\n## Demonstrasjoner mot SD\n\nSverigedemokraterna ble valgt inn i Riksdagen i 2010. Flere tusen antirasister demonstrerte gjennom Stockholms gater kvelden f\u00f8r Riksdagens \u00e5pning, i protest mot partiet.\n\nUnder gudstjenesten i Storkyrkan i Gamla Stan, i forbindelse med \u00e5pningen av Riksdagen, holdt biskopen en tale til de folkevalgte der hun hyllet antirasistene. Det provoserte Jimmie \u00c5kesson i s\u00e5 stor grad at han marsjerte ut av kirken.\n\n## Nordisk h\u00f8yrepopulisme\n\nAftenposten har et st\u00f8rre oppslag om de h\u00f8yrepopulistiske partienes fremgang i Norden i dagens utgave av papiravisen. Sverigedemokraterna og Sannfinnene i Finland vinner stadig flere velgere.\n\nDet nasjonalistiske partiet Sannfinnene har en oppslutning p\u00e5 18,3 prosent p\u00e5 januarm\u00e5lingen, de er st\u00f8rre enn sosialdemokratene.\n\nI Danmark er Dansk Folkeparti et etablert parti i nasjonalforsamlingen, med en oppslutning p\u00e5 rundt 15 prosent.\n\nFelles for partiene er at de mobiliserer p\u00e5 innvandringspolitikken, lov-og-orden-holdninger og eldreomsorg. Velgerne rangerer begrensning i innvandringen som den viktigste \u00e5rsaken til \u00e5 stemme p\u00e5 dem.\n\n## Ville bytte kontor\n\nDr\u00f8yt to \u00e5r etter Riksdagens \u00e5pning \u00f8nsker ikke \u00c5kesson si for mye om velkomsten han fikk som fersk folkevalgt.\n\n**- Det var ett av de st\u00f8rre partiene som \u00f8nsket \u00e5 bytte kontorer fordi de l\u00e5 for n\u00e6r v\u00e5re. De ville ikke dele printer med Sverigedemokraterna, sier han og trekker p\u00e5 skuldrene.**\n\n\u00c5kesson leder et parti i medvind. Siden valget i 2010 - da Sverigedemokraterna fikk 5,7 prosent av stemmene - er oppslutningen om partiet vokst jevnt og trutt. P\u00e5 de siste partim\u00e5lingene har de en oppslutning p\u00e5 mellom 10 - 14 prosent.\n\nPartiets kjernevelgere er menn med lav utdannelse som frykter konkurransen fra innvandrerne p\u00e5 arbeidsmarkedet.\n\nOmstridt sverigedemokrat forlater Riksdagen\n\nJimmie \u00c5kessons nye kl\u00e6r\n\nMener svensker m\u00f8ter h\u00f8yre-ekstreme med et skuldertrekk\n\n\n\nNoen ganger trenger statsminister Fredrik Reinfeldt svar fra Sverigedemokraterna.\n\nGeert Vanden Wijngaert, AP/NTB Scanpix\n\n# Fakta: Sverigedemokraterna (SD)\n\nInnvandringskritisk parti, ledet av Jimmie \u00c5kesson. Vant i h\u00f8st 20 seter i Riksdagen og er dermed vippeparti i den svenske nasjonalforsamlingen. Flere svenske medier boikottet partiet under valgkampen, og det har v\u00e6rt arrangert flere store antirasistiske demonstrasjoner av folk som reagerer p\u00e5 SDs fremgang og retorikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55d910eb-b400-4f8f-b5ae-e0837d6b73f9"} +{"url": "https://vibekeopheim.wordpress.com/2013/01/14/bord-dekket-til-fest/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00156-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:30Z", "text": "# Hverdagsliv med det lille ekstra\n\n\n\n# Bord dekket til\u00a0fest\n\n**14** *mandag* Jan 2013\n\nPosted by vibekeopheim in Bursdag\n\n**Stikkord**\n\nBursdag, Dekke bord, Selskap\n\nI g\u00e5r var det familieselskap og bordet ble dekket til fest igjen\\! Denne gang med litt finere service \ud83d\ude09\n\nDet er kjekt \u00e5 pynte litt ekstra p\u00e5 bordet av og til \u2013 og f\u00e5 bruke det fineste porselenet\\! Jeg har serien Extreme Platinum og er veldig forn\u00f8yd med det. Enkle rene linjer \u2013 med det lille ekstra \ud83d\ude42\n\n\n\n\n\nFriske blomster p\u00e5 bordet er bare herlig n\u00e5 midt p\u00e5 vinteren\\!\n\n\n\nLitt nytt og litt gammelt blir en fin miks.\n\n\n\nMed 11 voksne og to barn rundt bordet fikk vi gjort ett solid innhugg i bursdagskakene \u2013 men det er fremdeles litt mye igjen\u2026\n\nS\u00e5 n\u00e5 blir det kake til alle som kommer innom en tur \ud83d\ude09\n\n\n\nAvienda ble litt lei av kake og forsynte seg heller godt av fruktfatet\u00a0\u2665\n\n\n\nN\u00e5 er det forresten slutt p\u00e5 innlegg om kaker p\u00e5 ei stund\\! Vi m\u00e5 over p\u00e5 ei sunnere linje \ud83d\ude09\n\n\u00d8nsker dere alle en fin mandag \u2013 og ei fin uke\\!\n\n\u2665 *Vibeke*\n\n\n\n\n\n# Velkommen til bloggen min\\!\n\n\n\nHer inne kan du f\u00e5 sm\u00e5 glimt fra hverdagen min og ting som opptar meg. Familieliv, mat og interi\u00f8r er noe av det jeg blogger om. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 jeg f\u00e5r vite hvem du er :-)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d05489fa-dd95-45a7-a1e6-bc96144d603e"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/kleendeal-asbj%C3%B8rn-krag-9788281870154", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:46Z", "text": " M\u00f8t K\u00e5re Iversen og Kokken Tor - den ene fruktgrossist og den andre kommunalt ansatt kokk - i en hverdag preget av lysskye forretninger og penger under bordet. Konkurransen i bransjen er hard, og de p\u00f8nsker ut en plan som involverer falske \u00f8kologiske matvarer for \u00e5 holde seg flytende. Plutselig har de b\u00e5de politiet, pressen og selveste landbruks- og matministeren i h\u00e6lene, og de tvinges ut p\u00e5 en flukt hvor en langt bedre forretningsid\u00e9 enn frukt og gr\u00f8nt etter hvert \u00e5penbarer seg. KleenDeal er en roman som harselerer med \u00f8kologisk mat, milj\u00f8vern og media. Ved hjelp av h\u00f8yt tempo, et frodig persongalleri, en rekke digresjoner og en dialog som spriker frydefullt i alle retninger serverer forfatteren en plotdrevet historie som til tider er forbl\u00f8ffende politisk ukorrekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7acb54b-70ab-4b9a-9860-98b574b5bac1"} +{"url": "https://no.pinterest.com/bentlore/egne-design-hakking/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00032-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:55:33Z", "text": "\n\n\n\n3 hakkede skjerf. Oppgitte m\u00e5l ca 20 cm bredde og ca 150 cm lengde er fulgt. Oppgitt garn Freestyle er ogs\u00e5 brukt. Men strikkeoppskrifta fra Kirkens Bymisjon\"Gled en som gruer seg til jul\"-aksjon ble endret til hakking med vanlige hakkemasker.\n\n\n\n\n\nDiverse hakkeprosjekter.\n\n\n\nJakke under produksjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de5f53a0-fb14-4777-bb1c-5143580907c6"} +{"url": "https://www.nfk.no/tjenester/folkehelse/arenaer/spillemidler-til-idrettsanlegg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00646-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:27Z", "text": "# Spillemidler til idrettsanlegg\n\nKulturdepartementet fordeler hvert \u00e5r tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Staten har som m\u00e5l \u00e5 bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres\u00a0anlegg og omr\u00e5der med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til \u00e5 drive b\u00e5de egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten.\n\nSpillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i lov om pengespill.\u00a0Detaljerte bestemmelser er gitt i publikasjonen Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.\n\n\u00a0\nS\u00f8kere kan v\u00e6re kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. Det er et grunnleggende prinsipp at st\u00f8tte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere.\n\n\u00a0\n## Det er s\u00e6rlig viktig \u00e5 merke seg:\n\n - Planene for idrettsanlegg m\u00e5 p\u00e5 forh\u00e5nd v\u00e6re godkjent av kommunen, med unntak av planer for enkelte typer mer kostnadskrevende idrettsanlegg. Disse m\u00e5 sendes inn til departementet for forh\u00e5ndsgodkjenning.\n - Kommunene fastsetter selv frist for s\u00f8knad om spillemidler til anlegg i egen kommune. Frist for en samlet oversendelse av kommunens spillemiddels\u00f8knader til fylkeskommunen er 15. januar hvert \u00e5r.\n - Det er departementet som fastsetter rammen for de bel\u00f8p fylkeskommunene f\u00e5r til fordeling.\u00a0Departementet skal meddele fylkeskommunene om bel\u00f8pets st\u00f8rrelse innen 1. mai.\n - Det er fylkeskommunen som fordeler de tildelte bel\u00f8p og underretter s\u00f8kere om resultatet innen 1. juli.\n\nHvis det skal\u00a0s\u00f8kes om spillemidler m\u00e5 anlegget, i tillegg til forh\u00e5ndsgodkjenningen, inng\u00e5 i en kommunal plan.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "480c7472-fdca-407e-bb35-45b8d7568270"} +{"url": "https://www.naf.no/forbrukertester/gruppetester-av-biler/jakten-pa-den-beste-vinterbilen/mercedes-benz-a-180/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:40Z", "text": "# Mercedes-Benz A 180\n\n\n\nI fjor k\u00e5ret vi Mercedes B-klasse til den beste vinterbilen. I \u00e5r m\u00e5 lillebror A180 klare seg med en femteplass.\n\n15\\. mars 2013\n\nForbrukertester, Nybiltest, Gruppetester av biler\n\n**Av:** Tekst: Jussa Nieminen, Rune Korsvoll og TM testteam. Foto: Markus Pentik\u00e4inen\n\nForklaringen p\u00e5 dette har f\u00f8rst og fremst \u00e5 gj\u00f8re med lysene. \u00c5rets A180 har vanlige halogenlykter og de gir ikke like suverent lys som B-klassens xenonlykter. Bilen f\u00e5r imidlertid toppkarakter n\u00e5r det gjelder landeveiskj\u00f8ring. Den er meget komfortabel og stabil p\u00e5 langtur og gir best mulig kontroll i kritiske situasjoner. Bremsene derimot n\u00e5r ikke helt opp til de beste og n\u00e5r det gjelder framkommelighet varierer prestasjonene en god del mellom de forskjellige \u00f8velsene. Forbruket i kulde er ogs\u00e5 noe h\u00f8yere enn hos de beste konkurrentene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fe53f75-b9f8-4275-8f36-3bdad9bf71b7"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pipebeslag-p%C3%A5-hyttetak/109352", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00080-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:00Z", "text": "# Anbud Pipebeslag p\u00e5 hyttetak \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 10. August 2010\n\nBehov for \u00e5 legge beslag utenp\u00e5 murt pipe p\u00e5 hytte. Taket er dekket med shingel. Pipem\u00e5l: \n \nH\u00f8yde foran: 160 cm \nH\u00f8yde bak: 128 cm \nDybde: 39 cm \nBredde: 60 cm \n \nHytta ligger p\u00e5 Ringkollen (H\u00f8nefoss/Jevnaker). \n \n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 jobben, inkludert montering (og eventuelt besiktigelse i forkant).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8de3781-4b1a-4d62-b59b-4bcc69f5f905"} +{"url": "http://tenshikyouto.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00000-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:40Z", "text": "# tenshikyouto\n\n## Usagi\n\n - 09.05.2015 kl.04:23 Blogg\n\n## Kono aidani kattamono\n\n - 05.05.2012 kl.19:47 iPhone\nJeg lever p\u013a et budsjett om dagen og det er ikke mye jeg kan unne meg selv, men her forleden bare m\u013atte jeg ta en kjapp tur innom byen.\n\n\n\nFor det f\u0159rste s\u013a hadde jeg 5 meter lang ettervekst og trengte uansett en forandring. Har lenge vurdert \u013a farge h\u013aret brunt, men syns det er litt skummelt, s\u013a endte opp med en m\u0159rkeblond farge i f\u0159rste omgang. Ble ganske forn\u0159yd med m\u0159rkere h\u013ar da, s\u013a neste gang farger jeg det nok ordentlig brunt.\n\n\n\nN\u013ar det gjelder de andre tre innkj\u0159pene er det for det meste ting jeg egentlig ikke d\u0159r av \u013a ikke ha, men ting jeg i \u0159yeblikket syntes jeg burde ha alikevel. \n \nLeave-in sprayen fra Gliss bruker jeg hele tiden i h\u013ap om at det hvertfall skal gi litt beskyttelse mot det svake h\u013aret mitt, og jeg har uansett f\u013att det for meg at h\u013aret trenger et eller annet i seg hver gang det er nyvasket, akkurat som at huden min trenger titusen kremer.\n\nBase coat fra Essie skal gj\u0159re neglene sterkere, noe jeg absolutt trenger\\! Fikk den til litt nedsatt pris p\u013a H\\&M, og n\u013a er jeg bare spent p\u013a \u013a se noe resultat etter\u013a ha brukt den en stund.\n\nTil sist har vi en brush cleaner fra The Body Shop. Jeg er h\u013apl\u0159s n\u013ar det gjelder \u013a vaske sminkeb\u0159rstene mine, til tross for at jeg er fullt klar over hvor mye ekle ting som setter seg i kosten etter bruk, og n\u013a syntes jeg det var p\u013a tide \u013a gj\u0159re noe med det. Dette produktet kan ikke erstatte en grundig vask, men jeg bruker den etter hvert bruk for \u013a f\u013a bort bakterier og for \u013a ha rene b\u0159rster til beste bruk. Er ganske forn\u0159yd hittil hvertfall, og produktet l\u013a under 100-lappen noe som ogs\u013a overrasket meg.\n\n## Aitaiyo\n\n - 04.05.2012 kl.20:23 Blogg\n\n\n\u306a\u3064\u307f\u3001\u304b\u307b\u3001\u3048\u3044\u304b\u3001\u3046\u306a\u3002\u77ed\u3044\u9593\u3057\u304b\u4e00\u7dd2\u306b\u3044\u306a\u304b\u3063\u305f\u3051\u3069\u3001\u307f\u3093\u306a\u5927\u5207\u306a\u53cb\u9054\u306b\u306a\u3063\u305f\u3088\u306d\u3002\u3042\u305f\u3057\u9054\u306e\u601d\u3044\u51fa\u3092\u5fd8\u308c\u3089\u308c\u306a\u3044\u3093\u3060\u3002\u56fd\u969b\u9ad8\u6821\u3067\u306e\u6700\u5f8c\u306e\u65e5\u306b\u3082\u3089\u3063\u305f\u30b9\u30af\u30e9\u30c3\u30d7\u30d6\u30c3\u30af\u3082\u5927\u4e8b\u306b\u3059\u308b\u3088\u3002\u3082\u3057\u304b\u3057\u3066\u307e\u305f\u6771\u4eac\u306b\u884c\u3063\u305f\u3089\u7d76\u5bfe\u306b\u904a\u307c\u3046!\u5927\u597d\u304d\u3088!!\n\n## Komori\n\n - 04.05.2012 kl.13:12 iPhone\n - 0 kommentarer\n\nSitter barnevakt for \u0159yeblikket, og n\u013a har vi lekt i sandkassen i flere timer. Skravla hennes g\u013ar i ett sett om hva slags kaker hun skal lage og at hun m\u013a spise mat, men n\u013ar hun smiler som en sol, roper \"Hade'a Rina\\!\" og vinker alt hun kan mens hun triller en trilleb\u013ar, s\u013a smelter man jo litt. Jeg har vanligvis ikke s\u013a mye tolmodighet med barn, men 2 \u013aringer er jo bittelitt s\u0159te da.\n\n\n\n## Saiaku\n\n - 02.05.2012 kl.01:53 iPhone\n\n\nJeg hadde gratis nett ut april, og utnyttet det ganske greit for \u013a si det s\u013ann. Glemte \u013a sette p\u013a wifi igjen, og n\u013a har jeg visst brukt over halvparten av internettforbruket som f\u0159lger med abonnementet for denne m\u013aneden. Etter kun EN dag. wut??? Var det alt jeg skulle f\u013a liksom. Og om jeg beveger meg utenfor d\u0159ren med telefonen, kommer den til \u013a g\u013a p\u013a 3G av seg selv og jeg m\u013a garantert betale en haug ekstra penger hver m\u013aned. Er det mulig. Og Telenor som skryter s\u013ann av den \"suverene dekningen\" sin da. Vel, her g\u013ar det hvertfall ikke unna. Jeg f\u013ar bare h\u013ape data ikke er like dyrt som \u013a ringe til utlandet. 32 kroner for kun et par ord med japsefamilien i Tokyo. Jeg gir opp. Skulle s\u013a sykt hatt middelaldertelefon og kontantkort fortsatt. iPhone er ikke sunt for menneskeheten, og vet heller ikke hvor varmt jeg tenker om Telenor.\n\n## GETshita\n\n - 30.04.2012 kl.15:51 Blogg\n - 0 kommentarer\n\nJeg fikk endelig CDen jeg bestilte ages ago, og n\u013a f\u0159ler jeg meg b\u013ade glad og trist. Et av favorittbandene mine, Para:noir, som nettopp hadde f\u013att platekontrakt med et stort selvskap, kom plutselig med meldingen at de legger opp, og ingen ting er vel tristere enn slike meldinger. Jeg forventet det nesten da, alle VK band legger jo opp for tiden.\n\n\n\n\n\nPara:noir er sykt kickass da, og det suger s\u013a hardt at de m\u013atte komme til den avgj\u0159relsen. CDen jeg fikk heter Nihilism, og er den siste de gir ut f\u0159r de slutter. Jeg h\u0159rer p\u013a den n\u013a, og den er som alle de andre tidligere utgivelsene deres - fantastisk. Personlig syns jeg denne typen musikk er s\u013a bra, metal med en slags elektrisk touch og mye growling, jeg f\u013ar alltid masse energi av musikken dems. Det er bare kjempetrist at man ikke vil f\u013a h\u0159re mer av dette bandet i fremtiden. Shobon ni nacchauyo\\!\\!\\! \u00a0\n\n## Omedetou\n\n - 30.04.2012 kl.03:17 iPhone\n - 1 kommentar\n\nBroren min hadde bursdag idag, og vi hadde en koselig feiring for b\u013ade han og alle de andre bursdagsbarna i april. Min familie p\u013a pappas side har s\u013a rar og litt harry humor, og jeg lo meg skakk idag. Ingen ting hjelper mer p\u013a hum\u0159ret enn n\u013ar v\u013aren sl\u013ar til og man kan sitte ute helt til klokken ni p\u013a kvelden. Jeg koser meg.\n\n\n\nKvelden og natten har g\u013att til \u013a ta igjen ukens episoder av Paradise som jeg gikk glipp av da jeg tilbringte uken med mormor. Supert at Kristian r\u0159yk, men at Dennis ogs\u013a m\u013atte dra hjem, det var f\u0107rt. \u013ah. Uansett, imorgen skal jeg til byen og blandt annet fikse nettbank, blitt myndig vet du, lol. Jeg pr\u0159ver \u013a bli flink \u0159konomisk, skrive budsjett osv. Har litt for mange ting jeg \u0159nsker meg, og litt for lite inntekt. Pluss at i tillegg til London-tur til sommeren, blir det kanskje (men bare kanskje) enda en utenlandstur for meg. Jeg skal ikke skrive noe om det enda siden ingen ting er bestemt, men tro meg - gratis reise og opphold til verdens kuleste land takker jeg ikke nei til\\!\n\n## Kyouwa kitaku\n\n - 27.04.2012 kl.11:34 iPhone\nIdag vender jeg nesen nordover tilbake til Sandefjord. Har kost meg masse p\u013a hytta, men n\u013a skal det bli godt \u013a komme hjem igjen. Gleder meg\\~\\!\n\n\n\n## 22\\. juli-saken / Min mening\n\n - 26.04.2012 kl.17:46 iPhone\nOk, s\u013a jeg har, som sikkert veldig mange andre, brukt morgentimene den siste tiden til \u013a f\u0159lge med p\u013a rettsaken til Breivik, og idag - rosetog nr. 2. Jeg vet ikke helt hvor mye man kan si imot flertallets meninger i dagens Norge f\u0159r man liksom blir stemplet som rasist/sympatis\u0159r/stereotypisk Frp'er eller hva det s\u013a m\u013atte v\u0107re, men jeg skal pr\u0159ve \u013a f\u013a uttrykket det jeg tenker.\n\nJeg sitter da foran TVen og ser alle disse menneskene tusle rundt i Oslos gater med roser i hendene mens de synger Barn av Regnbuen gang p\u013a gang. Jeg f\u0159ler meg som den eneste som himler med \u0159ynene mens alle andre snakker om hvor fantastisk det hele er. Rosetoget var en fin reaksjon i fjor sommer etter alt som hadde skjedd, men n\u013a syns jeg det begynner \u013a bli litt mye. Litt oppbrukt. Egentlig f\u0159ler jeg alt oppstyret kun kunne skjedd i et s\u013a naivt og bl\u013a\u0159yd land som Norge, for her tror man at det bare finnes snille og gode mennesker. Forferdelige ting skjer ikke her. Eventuell ondskap kan bekjempes med en blomst og en sang.\n\nDet er ingen tvil om at det som skjedde 22. juli var forferdelig, men sammenlignet med andre forferdelige hendelser som har skjedd verden over, er 22. juli bare en fors\u013avidt liten tragedie i forhold, og derfor syns jeg reaksjonen er til dels overdrevet. Kun m\u013aneder f\u0159r terroren i Norge, opplevde for eksempel Japan en naturkatastrofe som ikke bare tok mange-hundretusen liv. Den for\u013arsaket ogs\u013a store matrielle skader over hele nord\u0159stkysten av landet, for ikke \u013a snakke om en sv\u0107rt alvorlig atomkatastrofe som befolkningen ikke engang f\u013ar vite omfanget av, eller om det i det hele tatt fortsatt er helsemessig farlig \u013a oppholde seg i landet den dag i dag.\n\nJeg vet det ikke nytter \u013a sammenligne to slike hendelser, for ethvert tapte liv er en tragedie for de som sto dem n\u0107r. Det er kanskje lett for meg \u013a uttale meg om det hele, jeg som ikke er personlig rammet overhodet, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg ikke ser det fantastiske i dagens opplegg i Oslo. Jeg kan ikke forst\u013a hvorfor Norges befolkning faktisk er s\u013apass langt ut p\u013a b\u0107rtur som vi er.\n\nDe som samler seg med roser, holder hender og synger sanger, er kun \u00e9n del av samfunnet. De er den delen av samfunnet som best\u013ar av de med s\u013akalt \"normal\" tankegang, de som er \"ufarlige\" for dagens samfunn, de som aldri ville gjort noe ekstremt uansett. En annen del av samfunnet som derimot kanskje er ekstremister eller som har potensial til \u013a bli det, de sitter hjemme og blir ikke p\u013avirket i det hele tatt. At store antall mennesker samler seg og st\u013ar sammen mot terror, f\u0159lels kanskje godt for den enkelte, men vil i lengden ikke gj\u0159re noen forskjell. Det vil ikke f\u013a en person som planlegger terror til \u013a tenke at \"Nei uff, nordmenn er jo fine da. Med roser og barnesanger. Jeg har ikke hjerte til \u013a utf\u0159re planene mine likevel.\" En terrorist kan ikke utf\u0159re terror om h\\*n har de normale f\u0159lelsene og medmenneskeligheten i behold. Det ville ikke g\u013att inn p\u013a vedkommede.\n\nEn annen ting jeg syns er h\u013apl\u0159st, er virkemidlene media tyr til for \u013a f\u013a alle til \u013a hate Breivik enda mer. Som om om ikke handlingene hans var nok til \u013a gj\u0159re han til den mest forhatte mannen i Norge, gj\u0159r media i tillegg alt i deres makt til \u013a latterliggj\u0159re hans uttalelser, vrenge p\u013a ting han har sagt for \u013a f\u013a han til \u013a fremst\u013a som en tulling, og overdrive hans vrangforestillinger av virkeligheten for \u013a overbevise b\u013ade seg selv og alle andre om at han absolutt ikke er en vanlig person som deg og meg. Det virker som de ikke vil innse at en vanlig norsk borger (dog med en skrue som ikke akkurat sitter helt som den skal) kan utf\u0159re slik ondskap.\n\nAlt dette gj\u0159r de p\u013a en serdeles barnslig m\u013ate, etter min mening. Grunnen? Jeg tror det er fordi de frykter sympatis\u0159rere. For \u013a f\u013a det til \u013a virke latterlig \u013a v\u0107re enig i noe som helst av det han sier. Selvf\u0159lgelig frykter man at Breiviks uttalelser skal n\u013a frem til de f\u013a personene som har potensiell til \u013a bli inspirert og kan f\u0159lge i hans potefar. Det siste alle \u0159nsker er at noe lignende skal skje igjen. Men alikevel syns jeg det blir for uproffesjonelt. Selv om media ikke vil innse det, er det faktisk mange som til en viss grad kan si seg enige i noe av det Breivik mener, men som aldri ville tydd til vold for \u013a f\u013a frem et poeng.\n\nSamtidig kan jeg til dels forst\u013a han ogs\u013a, uten at jeg i noen som helst grad st\u0159tter det han har gjort. De snakker om hvor bra det norske demokratiet er og hvor flott det er med ytringsfriheten og alt, men n\u013ar man tenker seg om, er det kanskje ikke fullt s\u013a bra likevel hvis man mener noe annet enn majoriteten. Har man ekstreme meninger har man hvertfall ingen ting man skal ha sagt. Det skal heller ingen ting til i dagens samfunn f\u0159r man blir beskyldt for \u013a v\u0107re rasist. Ta for eksempel Plumbo/Madcon hendelsen. Det er et perfekt eksempel p\u013a at om man sier noe til en utlending som p\u013apeker at han eller hun er av annen hudfarge, blir man med en gang rasist og forhatt. Noe annet er Fremskrittspartiet. De har streng innvandringspolitikk, t\u0159r \u013a st\u013a for det, og blir derfor sett p\u013a som rasist-partiet.\n\nJeg vet jeg har skrevet en bok n\u013a, men slike temaer som dette er b\u013ade vanskelige og interessante. \u0139 komme til en konklusjon som alle kan si seg enige i er ingen lett sak det heller, men dette er ihvertfall min mening. En ting er hvertfall sikkert - Norge er ikke p\u013a langt n\u0107r s\u013a perfekt som alle skal ha det til.\n\n## One Tree Hill\n\n - 24.04.2012 kl.23:08 iPhone\nN\u013a har jeg nettopp sett den aller siste episoden av One Tree Hill, som startet med en slags dokumentar med klipp frab\u013ade nyere og tidligere sesonger, og jeg ble helt utrolig nostalgisk og endte opp med en klump i halsen.\n\nOne Tree Hill er en serie jeg s\u013a masse p\u013a da jeg gikk p\u013a barneskolen og ungdomsskolen, og det var min absolutte favorittserie i flere \u013ar. Jeg husker hvordan jeg m\u013atte kjappe meg hjem fra skolen for \u013a rekke episodene som p\u013a den tiden gikk hver dag etter skoletid. Det var en tid som personlig var veldig tung, og det at jeg s\u013a den i l\u0159pet av akkurat den tiden gjorde at jeg fikk et sterkt forhold til serien.\n\n\n\nTil tross for hvor glad jeg var i One Tree Hill, ble det ikke lenger det samme etterhvert som det kom fler sesonger, og jeg syntes at historien forandret seg mer og mer fra hva det originalt var. Det er mange sesonger jeg ikke har f\u013att med meg, men i det siste har jeg fulgt med litt igjen. Jeg ble p\u013a nytt p\u013aminnet om hvor mye denne serien har betydd for min del.\n\nPlutselig viste det seg at serien hadde kommet til en slutt - etter hele ni \u013ar. Jeg sitter igjen som veldig nostalgisk, og med den f\u0159lelsen man f\u013ar n\u013ar noe er ferdig. Som n\u013ar man har lest ut en god bok og lukker den igjen for siste gang.Jeg syns egentlig det er utrolig at en forholdsvis enkel serie om en liten gjeng p\u013a vidreg\u013aende kan bli s\u013a suksessfull og rekke helt til ni sesonger. Det er en serie alle ungdommer kan kjenne seg igjen i, og det er vel kanskje akkurat det som har gjort den s\u013a popul\u0107r som den er. \n \nN\u013a er jeg helt s\u013ann at jeg f\u013ar lyst til \u013a kj\u0159pe alle sesongene p\u013a dvd, noe jeg egentlig har \u0159nsket lenge for b\u013ade One Tree Hill og den andre favorittserien min. Vi f\u013ar se hvordan det g\u013ar :) Og haha, for et klissete innlegg.\n\n\n\n## Bessou ni iru\n\n - 23.04.2012 kl.23:50 iPhone\nTok en liten tur til hytta igjen, og er her egentlig bare for \u013a slappe av etter en travel helg. Ikke noe spennende egentlig, s\u013a slenger bare med noen bilder jeg. Hadde ikke s\u013a veldig mye tid f\u0159r fergen gikk til \u013a g\u013a rundt i byen, men jeg fikk da g\u013att litt hvertfall. Krager\u0159 m\u013a v\u0107re den koseligste norske byen jeg vet om.\n\n\n\n\n\n## Tanjoubi\n\n - 19.04.2012 kl.01:48 iPhone\n - 1 kommentar\n\nJeg ble myndig, og skj\u0159nner ikke helt hvor alle \u013arene ble av. Men det er greit \u013a bli atten. Man fikk plutselig s\u013a mange muligheter, men ogs\u013a s\u013a mye ansvar. P\u013a ameba fikk jeg bursdagsmelding fra en jrocker som er ganske digg, og det gjorde dagen min. Ser frem til gaver\\&boller p\u013a sengen, og \u013a g\u013a ut og spise med jentene.\n\n\n\n - \n\n## Moratta\n\n - 18.04.2012 kl.02:55 iPhone\nMamma kom hjem fra Italia og ga meg Dior Addict i gave. S\u013a skravlet vi i tre timer og b\u013ade lo og gr\u013at helt til Paradise startet. Det var faktisk veldig fint \u013a ha mamma tilbake, og n\u013a bare gleder jeg meg masse til vi skal til London. hjertehjerte.\n\n\n\n## Usagi neiru\n\n - 17.04.2012 kl.00:50 iPhone\n - 1 kommentar\n\nJeg er langt fra en ekspert innen negldesign, men noen ganger f\u013ar jeg lyst til \u013a pr\u0159ve ut noe nytt. Pr\u0159vde meg p\u013a kaniner idag da. Vet ikke helt hvor forn\u0159yd jeg ble, men \u0159velse gj\u0159r mester.\n\n\n\nN\u013ar jeg tenker meg om har jeg brukt neglelakk hver eneste dag i flere \u013ar n\u013a, som en ekstra beskyttelse fordi neglene mine er s\u013a skj\u0159re og sprekker opp s\u013a fort. Vurderer egentlig \u013a investere mer i neglelakk fra n\u013a av da, og ble s\u013a glad da jeg fant ut at de har begynt \u013a selge Essie i Norge. Selv om jeg sikler over Essie-neglelakkene hver gang jeg er p\u013a H\\&M eller Cubus, f\u013ar jeg liksom aldri meg selv til \u013a bruke 130 kroner for en neglelakk. Kj\u0159pte derimot en del neglelakk i Japan da, blant annet av Revlon og Canmake, men alle ligger i eskene mine som jeg enda ikke har f\u013att. \u013ah.\n\n## Carina no osusume\n\n - 15.04.2012 kl.02:43 iPhone\nJeg har lenge v\u0107rt interessert i alt av kosmetikk og duft og slikt, noe som ikke ble en mindre interesse da jeg var i Japan. Der har de et enormt utvalg av b\u013ade drugstore- og high end sminke, hudpleieprodukter fra hele Asia, og for ikke \u013a snakke om alt av tilbeh\u0159r og duppeditter tilknyttet kosmetikk som man ikke i n\u0107rheten av har her.\n\nI Japan har de en form for kj\u0159pesenter kalt Aeon som har alt mulig til en litt billigere penge enn andre steder. Jeg kunne bruke timer innp\u013a der bare \u013a rote rundt i alt av sminke, kremer og andre morsomme ting jeg kom over. Det var praktisk fordi det var en slik Aeon like ved der jeg bodde, og jeg kunne hoppe av bussen p\u013a vei hjem fra skolen, ta en tur innom, kanskje kj\u0159pe litt sm\u013ating, for s\u013a \u013a g\u013a den 5-10 minutters turen hjem.\n\n\n\nAEON Shinagawa Seaside, min lokale Aeon \\<3\n\nAeon var supert, men ettersom jeg begynte \u013a utforske Shibuya og Harajuku mer, fant jeg butikken som var himmelen for meg: Matsumoto Kiyoshi, eller Matsukiyo, som alle kaller det. Det kan vel kalles en drugstore, da det som regel har et stort skilt som sier kusuri (drugs) p\u013a seg. Der selger de alt av kosmetikk, kremer, medisiner, h\u013arprodukter, s\u013aper, tannb\u0159rster, neglprodukter, you name it.\n\n\n\nTil venstre er Matsukiyo p\u013a Takeshita Dori i Harajuku\n\nButikken i Harajuku dro jeg til sammen med de andre jentene i Tokyo chapteret siste gangen vi hang ut f\u0159r hjemreise. Den er p\u013a tre etasjer, og vi brukte kanskje en times tid der inne bare med \u013a sikle over alt vi ville hamstre med oss hjem. Butikken i Shibuya tror jeg ogs\u013a er p\u013a tre etasjer, men jeg kom meg aldri lenger enn til andre etasje siden det var der de hadde alle hudpleieproduktene.\n\nJeg har pr\u0159vd mye forskjellige produkter for \u013a f\u013a has p\u013a den t\u0159rre huden min, og hittil er det det s\u013akalte merket Hadalabo jeg har blitt mest imponert over. Det er en japansk hudpleieserie laget i samarbeid med USA, og produktene inneholder kun naturlige og milde ingredienser som passer til og med den mest sensitive hudtype. Det er fire forskjellige serier innenfor Hadolabo: AHA+BHA Cleansing, Whitening Care, Lifting & Firming Care og Moisturizing Care. Min personlige favoritt er den sistnevnte.\n\n\n\nFra venstre; oil cleanser, moisturizing toner, moisturizing milk. \n \nCleanseren fjerner sminke utrolig bra, det er difinitivt en all time favoritt. De to andre flaskene skal brukes sammen. Toneren er tilfeldigvis en limited disneyversjon, men produktet er det samme som den originale. Etter at ansiktet er vasket, tar man f\u0159rst et par dr\u013aper toner i h\u013andflatene, og p\u013af\u0159rer det i ansiktet med \"patting motions\" (lol hva sier man p\u013a norsk?) til huden har absorbert produktet. S\u013a gj\u0159r man det samme med milken. Dette skal alene v\u0107re nok, men da jeg har s\u013a t\u0159rr hud bruker jeg en fuktighetskrem i tillegg. Huden min blir da utrolig myk, og jeg anbefaler produktene virkelig. \n \nI tillegg til dette, har jeg ogs\u013a whitening care.\n\n\n\nProdukter som skal gj\u0159re huden hvitere er veldig popul\u0107rt i Asia, og du lurer kanskje p\u013a hva en fiskekake av en norsking som meg skal med det. Vertss\u0159strene mine brukte faktisk dette, og det var etter at jeg fikk pr\u0159ve dems at jeg ble interessert i Hadalabo. Selv om jeg liker den andre serien best, bruker jeg fortsatt denne serien om kvelden. Det er sjeldent at whitening products faktisk gj\u0159r huden hvitere, men det de kan gj\u0159re er \u013a gj\u0159re diverse urenheter og eventuelle arr og s\u013ant mindre synlige. Jeg liker denne serien ogs\u013a, men det er ikke favoritten nettopp fordi jeg trenger noe mer fuktighetsgivende.\n\nDet siste japanske produktet jeg skal anbefale er Cure.\n\n\n\nDa Hadalabo er mer p\u013a den billigere siden, er Cure et heller dyrere produkt. Jeg har hatt lyst til \u013a pr\u0159ve det ganske lenge, men da jeg s\u013a prisen m\u013atte jeg tenke meg to ganger ekstra om f\u0159r jeg kj\u0159pte det. Jeg angrer derimot ikke da, fordi det er et supert produkt. Cure er en s\u013akalt exfoliator, alts\u013a et alternativ til ansiktsscrub. Det brukes til \u013a fjerne det ytterste hudlaget som for det meste best\u013ar av d\u0159de hudceller, og f\u0159rst n\u013ar det er fjernet kommer ny og mykere hud frem. Til tross for hvordan produktet fungerer, inneholder ogs\u013a Cure kun naturlige ingredienser og er veldig sk\u013ansom mot huden. Love it\\!\n\n### \u5929\u4f7f\u6559\u5f92\u266a\n\n21 \u013ar, Sandefjord\n\n\n\nJeg heter Carina, og jeg lever det late liv i en liten bondeby p\u013a \u0159stlandet. Liker s\u0159te ting, mat og \u013a sove. Kom hjem for ikke s\u013a lenge siden etter \u013a ha v\u0107rt utvekslingsstudent sentralt i Tokyo. Kommenter s\u013a blir jeg glad\u2665\u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "717f4064-2563-4ab7-9557-c93312497f12"} +{"url": "http://villblomsten.blogspot.com/2009/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00308-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:21Z", "text": "## onsdag 28. januar 2009\n\n### Jeg har ikke sy-blokkering :-) jeg har laget noe :-)\n\n \n \nJeg har ikke sy-blokkering :-) \nJeg har bare sydd masse kjedelige \"ting\" , \nsom det ikke er noe kjekt \u00e5 lese/blogge om :-) \n \nJeg har sydd bunadesbelter :-) \nog noen bunadsforkler :-) \n \nJeg hadde noen bunader i butikken min , \nsom manglet belter , \nog endelig tok jeg meg sammen \nog sydde b\u00e5de belter og forkler :-) \n( de har ventet lenge noen av de :-) \n \nDet svarte / blomstrete b\u00e5ndet synes jeg er kjempfint , \njeg kj\u00f8pte det de hadde igjen i butikken :-) \nde fikk det ikke inn igjen... \nDe andre b\u00e5ndene er ganske enkle .\n\n Lagt inn av \n\n14:55 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: Laget \n\n \n## tirsdag 20. januar 2009\n\n### Buff - eller hals ? :-)\n\nStorebror bruker en s\u00e5nn \"hals\" \n( guttene kaller det ikke for hals :-) \nog det \u00f8nsket Lillebror seg ogs\u00e5 :-) \ns\u00e5 da gikk vi ivei til butikken da , \nmen der hadde de bare noe som het BUFF \nog da Buff var dobbelt s\u00e5 lang som Storebror sin , \nville ikke Lillebror ha det :-) \n \nOg da kom ide-en :-) \njeg kunne jo bare sy en :-) \nHjem , fant en t-shirt \nog vips - en kort Buff :-) \n \nLillebror ble kjempforn\u00f8yd \ntok den p\u00e5 med en gang \nog siden har den v\u00e6rt p\u00e5 \\! :-) \n \nHan ble ogs\u00e5 veldig glad for at det var kamuflasjefarge p\u00e5 den :-) \nFor det vet han at jeg ikke liker :-) \nMens han digger det :-) \n \nS\u00f8t nese ikke sant ? :-) \nJeg kan ikke vise ansiktet , \nfor han har l\u00e6rt av fr\u00f8ken p\u00e5 skolen , \nat vi m\u00e5 ikke legge inn bilder av oss selv p\u00e5 internett :-) \nOg det er jo helt rett :-) \n \nHan har en kjempegod fr\u00f8ken \nvi / han f\u00f8ler oss veldig heldige som \"har\" henne :-)\n\n## tirsdag 13. januar 2009\n\n### Hjertekjole\n\n \n \nOg enda en kjole :-) \n \nEn sommerkjole denne gangen :-) \n \nkjolen er NY og i bomull \ndenne gangen er det bare hjerte som er sydd p\u00e5 :-) \ns\u00e5 den er mest ny og litt redesign (hihi) \nhjerte er klippet ut av en gammel bukse \n \nstr 3 \u00e5r \npris kr 95,-\n\n21:04 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n \nJeg bare m\u00e5tte sy enda en :-) \n \nRosekjole i ny fleese \nstr ca 4 \u00e5r \nkan ogs\u00e5 brukes som tunika :-) \n \npris kr 150,- \n \nskr\u00e5band i halsen og p\u00e5 kanten nede \nog en liten \"g\u00e5\"splitt i hver side \n \nEr det ikke ett s\u00f8tt stoff :-)\n\n20:54 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 12. januar 2009\n\n### Bursdagspresang til ett lite tantebarn :-)\n\n \n \nFleesekjole i spencerfasong , \nsydd av ett nytt fleeseteppe. \nRedesign - omsydd genser inni :-) \n \nDe trenger jo ikke \u00e5 brukes sammen . \nJeg klarer ikke helt \u00e5 bestemme meg for om de passer sammen eller ikke :-) \nhihi :-) \n \n\"Barbie\"dukkene er ekstra presang . \nJeg tenkte at barn ikke synes det er s\u00e5 g\u00f8y med myke presanger :-) \n \nDukkene har nye kjoler strikket av restegarn . \nSoveposen er sydd av rester etter div fleesetepper , \nog den har glidel\u00e5s i siden :-) \nSkj\u00f8rtet er sydd av en dukkegenser , hvor den andre armen p\u00e5 genseren var \u00f8delagt , s\u00e5 n\u00e5 ble denne armen til ett skj\u00f8rt og resten av dukkegensern til t-shirt :-) \n \n \nSimo vognpose har f\u00e5tt nytt trekk :-) \n \nTilsalgs kr 250,- \n \n09:01 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 4. januar 2009\n\n### Jeg har sydd igjen :-) Babysafe ( nr 23 )\n\nRedesign :-) \n \nBabysafe i delig myk fleese :-) \nog siden jeg ikke har baby lengre , \ns\u00e5 er den tilsalgs :-) \nJeg hadde bare s\u00e5 lyst til \u00e5 sy den :-) \nhihi :-) \n \nGitt bort i Julegave til liten jente :-) \n \n \n23:02 18 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## l\u00f8rdag 3. januar 2009\n\n### Godt Nytt\u00e5r alle sammen :-)\n\n \nValpen m\u00e5tte jo f\u00e5 nytt\u00e5rs-antrekk :-) \n \nOmsydd av 2 julenisse-luer :-) \nJeg h\u00e5per det er stort nok til neste \u00e5r ogs\u00e5 :-) \nHun er jo 6 mnd n\u00e5 , s\u00e5 \ns\u00e5 veldig mye mer vokser hun vel ikke ? \nlitt til sikkert :-) \n \nHun var kjempeforn\u00e6rmet da jeg tok det p\u00e5 henne :-) \nhihi :-) \n\"Kappen\" kunne hun n\u00e5 aksepterer , men \nluen \\! uff og uff :-) \nDen bare ristet hun p\u00e5 hodet helt til den hang p\u00e5 halsen isedenfor :-) \n \n \n\n\n Jeg er en jente p\u00e5 42 \u00e5r , som liker s\u00f8m og redesign . Jeg liker \u00e5 skape noe nytt av noe brukt :-) S\u00f8mmene mine er nok ikke alltid perfekte :-) Men jeg koser meg og har det g\u00f8y n\u00e5r jeg syr :-) Jeg har mann , 4 barn , hund og katt :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "590718aa-001d-4e17-b3f2-971b16eb3038"} +{"url": "https://www.maxbo.no/speilskap-1200-sort-eik-struktur-sun-p2282702", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:16Z", "text": "# Speilskap 1200 Sort Eik Struktur Sun\n\n F\u00f8r 8 820,- 6 615,- pr. stk \n\n(6 615,- pr. stk)\n\nSpeilskap med avrundete hj\u00f8rner. Myktstengende dobbeltsidige speild\u00f8rer, flyttbare glasshyller, behagelig innfelt varmhvit LED belysning og 230V uttak. Lystemperatur 3000K. IP44.\u00a0\u00a0\n\n**BILDE AVVIKER P\u00c5 FARGE.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f02db3f6-19d6-48ec-9278-aae8d7244857"} +{"url": "http://mandeleine.blogspot.com/2013/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00441-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:32Z", "text": " \n\n## 31\\. januar 2013\n\n### Bare m\u00e5tte\n\nJeg bare m\u00e5tte dr\u00f8mme meg litt bort i dag. Dr\u00f8mme meg fram til den deilige sommertiden.\n\n \n\n\n \nDr\u00f8mmer ogs\u00e5 litt tilbake til g\u00e5rdagen da vi kj\u00f8rte over fjellet i nydelig vinterv\u00e6r. Nesten aldri sett det s\u00e5 fint der oppe f\u00f8r, med sol, frostr\u00f8yk og sn\u00f8 p\u00e5 tr\u00e6rne. Og jeg uten kamera s\u00e5 klart. Kunne jo ikke ha med meg stort kamera p\u00e5 bytur. Men det sp\u00f8rs vel om jeg noensinne hadde kommet meg til byen om jeg hadde hatt med kameraet. For da tror jeg at jeg hadde m\u00e5ttet g\u00e5tt\u00a0langs veien og ikke kj\u00f8rt. :)\n\n \nI dag er det 0 grader og sludd. Yuk\\! H\u00e5per det ikke blir s\u00e5 mye nedb\u00f8r, og at det snart blir stabilt og kaldt igjen. I mellomtiden\u00a0f\u00e5r jeg bare kose\u00a0meg med \u00e5 se p\u00e5 finv\u00e6rsbilder i arkivet.\n\n \nHa en fin dag og bes\u00f8k gjerne Himmelsk hos Petunia\\!\u00a0\n\n \nMandy Lou kl. \n09:25 9 kommentarer: \n\n \n## 24\\. januar 2013\n\n### Bl\u00e5 himmel\n\nJeg var og jakta litt p\u00e5 sola. Men fant ingen plass hvor jeg liksom n\u00e5dde tak i den. For den skinner verken i Fjellsiden eller bygda nedenfor enda. Man m\u00e5 lenger unna. F.eks uti fjorden. Men snart kommer den hit ogs\u00e5\\! :)\n\n \n\n\n \nHimmelen var n\u00e5 i alle fall bl\u00e5 og fin. S\u00e5 dermed linker jeg opp til Petunias Himmelsk og gleder meg til \u00e5 se hvilke andre himmelske bilder som finnes i bloggene der ute.\n\nHa en flott torsdag\\!\n\n\n08:05 17 kommentarer: \n\n \n## 20\\. januar 2013\n\n### En liten feiring\n\nI dag m\u00e5 jeg nesten feire meg selv litt. Det er nemlig p\u00e5 dagen sju \u00e5r siden jeg skrev mitt f\u00f8rste blogginnlegg\\!\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDet var min gode venninne, Blondhild som lokket meg inn i bloggverdenen den gangen. I begynnelsen skrev jeg mest om sm\u00e5 hendelser i hverdagen, og det var lite bilder. Selv om fotointeressen ogs\u00e5 den gang var stor, s\u00e5 kom jeg ikke p\u00e5 at jeg kunne legge ut bilder i bloggen. N\u00e5 har det utviklet seg til mest bilder og lite tekst i innleggene.\n\nNavnet p\u00e5 bloggen kom av seg selv. Mine to hellig birmaer er som diamanter for meg. Og rett ovenfor huset mitt starter fjellsiden. Det f\u00f8les av og til som man bor i selve fjellsiden ettersom bakkene opp hit er lange og bratte og ganske skumle p\u00e5 vinteren. Det kunne ikke bli annet enn \"Diamanter i en Fjellside\".\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDet har v\u00e6rt kjempekoselig med mange bes\u00f8kende og kommentarer p\u00e5 bloggen gjennom disse \u00e5rene. Og jeg har oppdaget mange flotte blogger rundt omkring som jeg m\u00e5 innom jevnlig. Dere har gitt meg masse glede, inspirasjon og ikke minst fototips. S\u00e5 jeg angrer ikke p\u00e5 at jeg lot meg lokke den gang for sju \u00e5r siden. :)\n\n Lagt inn av \n23:00 13 kommentarer: \n\n \n## 17\\. januar 2013\n\n### Kald januar\n\n\n\n\u00a0\n\nN\u00e5r v\u00e6ret er s\u00e5 flott og kaldt over lang tid, tror man det alltid skal v\u00e6re s\u00e5nn. Men det er nok best \u00e5 nyte disse fine dagene mens de er her. Plutselig kan det g\u00e5 over i sn\u00f8 og drittv\u00e6r igjen. Yuk\\!\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nSender denne bl\u00e5 himmelen videre til Himmelsk hos Petunia.\n\n\u00a0\nMandy Lou kl. \n07:10 18 kommentarer: \n\n \n## 12\\. januar 2013\n\n### Solfangst\n\nI dag dro jeg ut og fanget sola. Jeg hadde den ihvertfall innen rekkevidde. Men kunststykket \u00e5 dra den med meg bort til Fjellsiden lyktes jeg ikke med.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDen lekte seg p\u00e5 isen. Her i motsol. Og under i frasol eller hva man n\u00e5 kan kalle det.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nSelv med ti minus kunne man kjenne at sola varmet. Deilig\\! Sp\u00f8rs om jeg ikke m\u00e5 opps\u00f8ke den i morgen ogs\u00e5.\n\n\u00a0\nHa en flott og solrik januars\u00f8ndag\\!\n\n\u00a0\n\n23:55 7 kommentarer: \n\n \n## 9\\. januar 2013\n\n### \u00d8nsker meg....\n\n\u00d8nsker meg en herlig sommer med masse blomster, sol og varme. :)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDet blir jo selvsagt til at man dr\u00f8mmer seg bort litt av og til i denne m\u00f8rke tiden. Og da lengter man til sommeren.\n\n\u00a0\nMandy Lou kl. \n\n23:15 6 kommentarer: \n\n \n## 2\\. januar 2013\n\n### Nytt Himmelsk \u00c5r\n\nSupert at Petunia setter i gang med et nytt Himmelsk \u00e5r. \u00c5 v\u00e6re med p\u00e5 Himmelsk og \u00e5 surfe rundt og se p\u00e5 alle de flotte bildene, har gitt meg masse glede og inspirasjon. Og ikke minst har jeg truffet p\u00e5 mange koselige bloggfolk.\n\n\u00a0\n\n\n \nDisse bildene er fra den aller f\u00f8rste dagen i 2013. Selv om veiene var blanke og skumle, s\u00e5 var himmelen helt nydelig. I dag derimot ble det ganske gr\u00e5tt.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nIsens tid ser ut til \u00e5 v\u00e6re over for denne gang. Flakene deler seg opp og blir mindre og mindre i mildv\u00e6ret. S\u00e5 det sp\u00f8ker nok for sk\u00f8yteisen p\u00e5 vannene ogs\u00e5.\n\n \n\n\n\u00a0\nGodt Nytt Blogg\u00e5r\\!\n\n20:30 23 kommentarer: \n\n \n## 1\\. januar 2013\n\n### Godt Nytt\u00e5r\\!\n\n2013 er her\\! Spennende \u00e5 se hva \u00e5ret vil bringe.\n\n\u00a0\n\n\n \nFlott fyrverkeri var det denne gangen ogs\u00e5. Og ikke minst flott fyrverkeriv\u00e6r.\n\n \n\n\n \n\n\n \nI l\u00f8pet av natta har det regna og blitt speilglatt ute. Men heldigvis er det godt str\u00f8dd her oppe i fjellsiden. Har allerede v\u00e6rt ute og testa bakkene. ;)\n\n \n\n\n \nEt Godt Nytt\u00e5r \u00f8nskes alle bloggvenner og bes\u00f8kende\\! Gleder meg til et nytt \u00e5r med alle de flotte bloggene deres.\n\n\u00a0\n13:40 9 kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\n - Mandy Lou \n Jeg bor i en fjellside s\u00f8rvest i Tr\u00f8ndelag sammen med mine to herlige diamanter eller hellig birma som rasen ogs\u00e5 kalles. :) Foruten katter er jeg hekta p\u00e5 fotografering og slektsgransking. Leser litt gj\u00f8r jeg ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6a852d6-1389-40bf-be5a-4878ba554d25"} +{"url": "http://tv.nrksuper.no/program/MSUI34008015/rosa-og-dara-og-det-store-ferie-eventyret", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00180-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:08Z", "text": " ##### Alle kvisser\n\n# Rosa og Dara og det store ferie-eventyret\n\nTsjekkisk animasjon. De syv \u00e5r gamle tvillingene Rosa og Dara tilbringer sommerferien hos Bestemor og Bestefar.\n\n - Tillatt for alle\n - Du kan se denne i **11 dager** til\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee5b21aa-fcf8-49f5-9b2b-1749b78f3c23"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187824-d228953-Reviews-NH_La_Spezia-La_Spezia_Province_of_La_Spezia_Liguria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00614-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:52:09Z", "text": " Besparingsvarsel: **13%** under gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *13 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0153 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\"Hyggelig hotell\"\n\nAnmeldt 10 september 2014 via mobile enheter\n\nHar hatt 2 netter og skal ha 2 til. Hotellet er bra med god frokost og middag. Fritt wifi uten skifting av passord hver dag. Meget godt som utgangspunkt for v\u00e5re turer i cinqueterre. Byen La Spezia er ogs\u00e5 verdt et bes\u00f8k. Kjempebra. Kan anbefales.\n\n1Takk, Svein Inge S\n\nAnmeldt 13 juni 2013 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36ddf981-03ee-4d61-bb85-c278ec40efb2"} +{"url": "https://www.findus.no/oppskrifter/eksotisk-wok", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:42Z", "text": " V\u00e5re wokblandinger er perfekt til wok-pannen eller i stekepannen. De er laget med ferske gr\u00f8nnsaker som gj\u00f8r at du hurtig kan lage en spennende middag. Tilsett kj\u00f8tt eller fisk, eller spis den slik den er.\u00a0\n - Vegetar\n Quorn-produktene kom p\u00e5 markedet i 1985. Siden den gang har produktene blitt solgt i mange land, inkludert Danmark og Sverige, og siden mars 2008 har de v\u00e6rt tilgjengelig i Norge. \n \n Quorn-produktene er vegetariske, men de passer ogs\u00e5 bra til de som generelt \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge en sunn livsstil. \n \n Findus selger tre ulike varianter, fileter, farse og biter.\n# Eksotisk wok\n\n\n\n 4 porsjoner \n\n#### Ingredienser\n\n - 1 Just wok it Hong Kong \n \n - 1 dl gr\u00f8nnsaksbuljong \n - 1 stk lime \n - 1 ss olje \n - 2 ss sesamfr\u00f8 \n - 400 gr svinekj\u00f8tt \n - 5 ss ketjap manis indonesisk soya \n - 50 gr revet ingef\u00e6r \n\n#### Slik gj\u00f8r du\n\n1. Skj\u00e6r svinekj\u00f8ttet i strimler.\n\n2. Varm wokpannen til medium varme og stek svinekj\u00f8ttet i pannen med litt olje. Ta kj\u00f8ttet ut av pannen.\n\n3. Wok gr\u00f8nnsakene og ingef\u00e6ren (uten skall) p\u00e5 h\u00f8y varme, og wok dette i 5-6 min.\n\n4. Tilsett svinekj\u00f8ttet, ketjap Manisen, saften fra 1 lime, gr\u00f8nnsaksbuljongen og sesamfr\u00f8ene\n\n5. Kok opp i 1 min.\n \n \u00a0\n\n**Serveringstips**\n\nServer med nykokt jasminris eller annen type ris. Velbekomme\\!\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38067b58-2b40-4b5a-91fc-f8db3c4d62fc"} +{"url": "http://olavas.blogspot.com/2006/06/scrappeglede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00080-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:41Z", "text": "\n \n\n## 14 June 2006\n\n### Scrappeglede...\n\nDet er s\u00e5 utrolig morsomt \u00e5 scrappe om dagen, jeg storkoser meg n\u00e5r jeg har et ledig minutt og kan sette meg ved hobbybordet. Og hver kveld n\u00e5r Bertine har lagt seg pr\u00f8ver jeg f\u00e5 tid til \u00e5 kose meg med denne utrolig kreative og spennende hobbyen. Det er jo viktig \u00e5 kose seg med det man gj\u00f8r, og det gj\u00f8r jeg virkelig til gangs. F\u00f8ler meg ikke s\u00e5 bundet til s\u00e5kalte scrapperegler lengere. Jeg utforsker mer og pr\u00f8ver stadig ut noe nytt. Det er vel det man kaller freestyle. For \u00e5 bryte en regel skal man helst kunne den f\u00f8rst. N\u00e5 er jeg moden nok til \u00e5 bryte disse reglene bevisst. N\u00e5r jeg ikke scrapper, s\u00e5 tenker jeg scrapping. Noen ganger nesten litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 sove, pga av alle ideene som dukker opp. \n \n**Hitill i 2006 har jeg laget tilsammen 55 layouter.** \nHar hatt en liten oppsummering, og kommet frem til har jeg har laget 28 enkle layouter og 10 doble layouter. Har ogs\u00e5 laget 7 stk 9x9 BOM sider. Ligger litt etter skjema til 200 layouter i l\u00f8pet av 2006, men med tanke p\u00e5 at jeg nesten ikke laget noen i februar, ingen i mars, og nesten ingen i april (pga. sykdom) s\u00e5 syns jeg likevel ikke det er s\u00e5 v\u00e6rst at jeg har laget 55 layouter hittill i \u00e5r. \n \n**Mine \"m\u00e5-ha-scrappe-ting\" for tiden er:** \n\\-blomster av alle slag: klipt ut fra m\u00f8nsterpapir, diecut, stemplet, frih\u00e5ndsklippet, tegnet etc \n\\-skriveark til tekst p\u00e5 layouten. Enten fra en vanlige kladdebok eller fra filofxen. \n\\-hvit penn til \u00e5 skrive dirkete p\u00e5 bildene \n\\- knapper i mange farger(jeg hamstrer bazzils knapper) \nEller s\u00e5 stempler jeg veldig ofte direkte p\u00e5 layouten for tiden. \nFavorittfargene mine er \"gladfarger\" av alle slag, men jeg ser at jeg har brukt veldig mye gr\u00f8nnt, gult og rosa p\u00e5 de siste layoutene mine \n \n**Bertine og Far: \n**En layout som jeg begynnt p\u00e5 i g\u00e5r kveld og gjorde ferdig n\u00e5 i kveld. Den er om Bertine og Far(min pappa) og deres hengivenhet til hverandre. \nJeg har brukt BG, bazzils og restepapir. Diecut blomster m/pynt, filofax ark, litt drodling, knapper. \n \n \n\n*Bertine og Far koser seg blandt p\u00e5skeliljene...*\n\nSynn\u00f8ve Olava Gleditsch kl. \n19:50 \n\n \n#### 4 comments:\n\n \n\nVibeche said...\n\nJeg bare elsker sidene dine, de er s\u00e5 utrolige glade og fargerike, de lyser av glede :) \nNYDELIG \nklem fra vibeche\n\n 9:43 PM \n\n \n\nLene S said...\nS\u00e5 godt \u00e5 lese bloggen din\\! S\u00e5 herlig \u00e5 h\u00f8re at scrappelysten er stor...og det synes ogs\u00e5\\! S\u00e5 flotte og fargerike sider\\! S\u00e5 inspirerende\\! \n \nTakk for at du deler\\! \n \nKlem\\!\n\n 12:43 AM \n\n \n\nbanglamarie said...\n\nS\u00e5 kjekt at du er p\u00e5 en scrappeb\u00f8lge\\! Sidene dine er s\u00e5 flotte. Blir glad av \u00e5 bes\u00f8ke bloggen din ;) Flott \u00e5 komme hit og hente litt inspirasjon og glede. Sliter litt med scrappelysten selv, men jeg vet den kommer ;) \n \nTakk for at du deler\\!\n\n 11:11 PM \n\n \n\nania said...\n\nNok en koselig LO, og s\u00e5 stilig med notisark p\u00e5 LO'en - s\u00e5 det p\u00e5 den andre LO'en din her ogs\u00e5, det m\u00e5 jeg huske \u00e5 pr\u00f8ve ha med en gang :) Deilig med scrappe- og livslyst\\! En f\u00f8ler seg ekstra glad og livet g\u00e5r p\u00e5 skinner da, ikke sant? =) \n \nSer sidene dine er fulle av glade, v\u00e5rsommerlige farger...deilig\\! :)\n\n 2:26 AM \n\n\n\nSynn\u00f8ve Olava Gleditsch \n\nJeg heter Synn\u00f8ve Olava, og er innehaver av bloggen OLAVAS VERDEN.\n\nJeg bor sammen med min\u00a08 \u00e5r gamle datter Bertine og v\u00e5re to katter... :O) Vi bor p\u00e5 Neskollen i Nes p\u00e5 Romerike.\u00a0Ei bygd\u00a06 mil nord for Oslo og 2 mil \u00f8st for Gardermoen.\n\nMine st\u00f8rste hobbyer er strikking, hekling, s\u00f8m, scrapbooking, fotografering, kortlaging, interi\u00f8r, lesing og blogging. Liker \u00e5 bli kjent med nye mennesker... :O),\n\nBertine liker \u00e5 pynte seg\\! Bildet er tatt ved bassengkanten p\u00e5 hotellet vi bodde p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "698d22c7-8a87-4220-b223-7ec0e58bcad4"} +{"url": "http://docplayer.me/49244-Hjelpemidler-og-tilrettelegging-for-deltakelse-et-kunnskapsbasert-grunnlag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00180-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:25:55Z", "text": "\n\n5 Takk Dette FoU-arbeidet er gjort mulig ved hjelp av l\u00f8nnsmidler fra NAV hjelpemidler og tilrettelegging i perioden h\u00f8sten 2009 v\u00e5ren 2010 og fra Program for ergoterapeututdanning, H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag h\u00f8sten Arbeidet har vekslet mellom intense arbeidsperioder og pauser som har v\u00e6rt n\u00f8dvendige for \u00e5 ford\u00f8ye og bearbeide stoffet. Arbeidet har fra starten av (august 2009) hatt ei referansegruppe best\u00e5ende av fagpersoner fra NAV hjelpemidler og tilrettelegging: Lise Fjeldvik Peter Hjort Karin Liab\u00f8 Lisbet Koppang Telnes (fra mai 2010). Referansegruppa har gitt tilbakemeldinger p\u00e5 fem halv- og heldags m\u00f8ter i l\u00f8pet av prosjektperioden. Referansegruppa har v\u00e6rt en uvurderlig st\u00f8tte til \u00e5 se fenomen p\u00e5 nye m\u00e5ter: Den har sjener\u00f8st supplert med kunnskap og vurdert mine innspill spesielt kritisk. Uten referansegruppas ut\u00f8mmelige kilder av kunnskap, erfaringer og t\u00e5lmodige tilbakemeldinger ville ikke prosjektet v\u00e6rt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re. Denne boka m\u00e5lb\u00e6rer mange av deres innspill. Elin Svendsen, Hjelpemiddelsentralen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, har bidratt med n\u00f8dvendig inspirasjon og diskusjon, nyttige r\u00e5d om praksiseksempler og kunnskap om kognitive hjelpemidler. Dr. Kjersti Vik, satningsomr\u00e5de Aktivitet og Deltakelse HiST, har s\u00e6rlig bidratt til innholdet og referanser i kapittelet om deltakelse (kapittel 4). Guri Henriksen, Norges Handikapforbund, har gitt tankevekkende tilbakemeldinger, p\u00e5minning om historien innen hjelpemiddelformidling og bidratt med et eget innledende kapittel. Tusen takk til dere alle\\!\n\n. Referansegruppa har gitt tilbakemeldinger p\u00e5 fem halv- og heldags m\u00f8ter i l\u00f8pet av prosjektperioden.\")\n\n\n\n7 Forord Denne boka s\u00f8ker f\u00f8rst og fremst \u00e5 finne faglig kunnskapsgrunnlag for tekniske hjelpemidler for borgere som erfarer funksjonshemming. Det ble tidlig klart i skriveprosessen at tekniske hjelpemidler ikke kan sees som noe isolert, og at de m\u00e5 knyttes til andre tiltak og hjelpemidler: tilrettelegging av omgivelser, oppl\u00e6ring av n\u00e6rpersoner, forenkling og endring av aktivitetsoppgaver og l\u00e6ring av aktiviteter. Det tekniske hjelpemiddelet inng\u00e5r dermed i en bredere sammenheng. Det er derfor her valgt \u00e5 anvende de videre begrepene hjelpemidler og tilrettelegging. Relasjon eller relasjonell dukket tidlig opp som stikkord i denne skriveprosessen. Begrepet relasjon g\u00e5r igjen n\u00e5r en skal beskrive hjelpemidler og tilrettelegging, men ogs\u00e5 sentrale begrep som funksjonshemming og deltakelse, aktivitet, identitet, l\u00e6ring, samarbeid og ulike begrepsmodeller. Boka \u00f8nsker \u00e5 flytte tyngdepunktet fra ensidighet til sammensatte relasjoner: fra individets funksjonsnedsettelse til funksjonshemming som en relasjon mellom person og omgivelser fra individets evne til deltakelse til deltakelse som en samhandling mellom person og omgivelser. fra pasient og hjelpemiddelmottaker til person og akt\u00f8r fra teknisk-funksjonell hjelpemiddelformidler til samarbeidspartner og muliggj\u00f8rer fra \u00e5 knytte tekniske hjelpemidler ensidig til en rehabiliteringsprosess til \u00e5 se dette som en naturlig del av hverdagslivet for deltakelse (som ethvert objekt vi omgir oss med i hverdagen) Boka inkluderer b\u00e5de teoretisk kunnskap og forslag til metodisk tenkning i praksis. Den retter seg derfor b\u00e5de til forskere, studenter og fagpersoner som samarbeider med brukere om tilrettelegging og hjelpemidler; ergoterapeuter, pedagoger, fysioterapeuter, vernepleiere, audiografer, leger, sykepleiere. Den er ogs\u00e5 relevant for ingeni\u00f8rer, teknikere og andre som jobber med tekniske hjelpemidler. Forh\u00e5pentligvis er boka en st\u00f8tte og hjelp for hovedakt\u00f8rene; brukerne av hjelpemidlene. En kan sp\u00f8rre seg om fagpersoner som jobber med hjelpemidler og tilrettelegging, har et bevisst kunnskapsgrunnlag for \u00e5 ta de beste beslutninger? Hjelpemiddelformidling krever kunnskap om menneskers funksjoner, funksjonsnedsettelser og sykdommer. Men det trengs mye mer enn medisinsk kunn-\n\n\n\n8 skap som grunnlag for tiltak som hjelpemidler og tilrettelegging. Erfaringer fra min hverdag ved en ergoterapeututdanning sier meg at et slikt skriftlig og eksplisitt kunnskapsgrunnlag mangler. N\u00e5r det blir for omfattende \u00e5 undervise i og om hvert enkelt hjelpemiddel og individuell tilrettelegging, hva er da relevant generelt kunnskapsgrunnlag for fagpersoner? Denne boka beskriver et slikt kunnskapsbasert grunnlag for hjelpemidler og tilrettelegging, hvor en tar utgangspunkt i nyere litteratur. Forst\u00e5else av funksjonshemming, deltakelse og utvikling av den s\u00e5kalte gap-modellen har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 danne grunnlaget for norsk tjenesteyting og lovregulering for personer som erfarer funksjonshemming. Denne boka gir likevel ikke en historisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget relatert til hjelpemidler og tilrettelegging, selv om dette inkluderes i Guri Henriksens innledende kapittel. Boka s\u00f8ker \u00e5 vise status for kunnskapsgrunnlaget i dag, og m\u00e5 derfor betraktes som begynnelsen p\u00e5 en lang prosess med \u00e5 bygge opp et kunnskapsomr\u00e5de. Boka handler ikke om spesielle hjelpemidler for mobilitet, sansetap, kognisjon o.l., ei heller handler den om hjelpemiddelprosessen, s\u00f8knadsprosedyrer eller lovgrunnlag. Den konsentrerer seg om fagprosesser og ulike m\u00e5ter \u00e5 tiln\u00e6rme seg hjelpemidler og tilrettelegging p\u00e5. Den beskriver n\u00e6rmere ulike forst\u00e5elser av funksjonshemming og deltakelse som kan p\u00e5virke valg av tiltak, og ulike begrepsmodeller som viser forhold mellom person, aktivitet, omgivelser og objekter (eksempelvis tekniske hjelpemidler). Dessuten handler boka om identitet, l\u00e6ring og samarbeid. Boka tilbyr et kunnskapsgrunnlag som kan v\u00e6re relevant b\u00e5de for mer tradisjonelle hjelpemidler (for eksempel for bevegelse og hverdagsaktiviteter), men kan like gjerne v\u00e6re et grunnlag for nyere hjelpemidler innen omsorgs- og velferdsteknologi Utvikling av kunnskapsgrunnlaget er en prosess hvor stener bygges p\u00e5 hverandre. Denne boka er en av byggesteinene, men jeg h\u00e5per leserne blir utfordret til \u00e5 bygge videre, eller rapportere synspunkter tilbake.\n\n\n\n11 Utviklingen av hjelpemiddelomr\u00e5det i Norge Innledning ved Guri Henriksen, ergoterapispesialist i folkehelse, Norges Handikapforbund. Her presenteres et kort historisk tilbakeblikk p\u00e5 det faglige grunnlaget for hjelpemiddelomr\u00e5det og utviklingen av formidlingssystemet i Norge. Dette er n\u00e6rt knyttet til forst\u00e5elsen av funksjonshemming, deltakelse og likestilling tema som denne boken g\u00e5r grundigere inn p\u00e5. Hjelpemidler som virkemiddel for likestilling og deltakelse Borgere med funksjonsnedsettelser bruker tekniske hjelpemidler for \u00e5 leve et selvstendig liv og delta i samfunnet p\u00e5 lik linje med andre. Likestilling og deltakelse kan ikke oppn\u00e5s kun gjennom individuelle virkemidler, men forutsetter ogs\u00e5 at samfunnet er universelt utformet. Manner\u00e5kutvalgets utredning Fra Bruker til Borger (NOU 2001:22) dokumenterte at mennesker med funksjonsnedsettelser m\u00f8ter barrierer og diskrimineres i omfattende grad, og p\u00e5pekte at likestilling og deltakelse dreier seg om grunnleggende menneskerettigheter. Tittelen signaliserte et skifte i strategi, fra ensidig \u00e5 vektlegge velferdspolitiske, individrettede virkemidler som l\u00f8sning p\u00e5 likestilling og deltakelse, til \u00e5 utfordre samfunnsplanleggingen til \u00e5 inkludere alle borgere. De politiske f\u00f8ringene for utviklingen av hjelpemiddelomr\u00e5det har v\u00e6rt \u00e5 etablere et nasjonalt formidlingssystem som sikrer personer med funksjonsnedsettelser et likeverdig tilbud, uavhengig av alder, bosted og \u00f8konomi. Retten til hjelpemidler er derfor hjemlet i folketrygdloven, med statlig finansiering, og hjelpemiddelsentraler i alle fylker. Grunnlaget for en kunnskapsbasert praksis p\u00e5 hjelpemiddelomr\u00e5det ble lagt p\u00e5 midten av 1970-tallet. Da etablerte myndighetene R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede med det form\u00e5l \u00e5 utvikle et landsdekkende formidlingssystem. Hjelpemiddelsentralene ble etablert i alle fylker fra slutten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet. Rehabiliteringsomr\u00e5det er i samme periode bygget ut i kommunene. Funksjonshemmedes organisasjoner har hatt en sentral rolle i utviklingen av formidlingssystemet. 11\n\n\n\n12 Forst\u00e5elsen av funksjonshemming er gjenstand for debatt. Noen oppfatter funksjonshemming som en egenskap ved individet at det er personen som er funksjonshemmet, mens andre mener det er samfunnet som fungerer funksjonshemmende og diskriminerer personer med funksjonsnedsettelser, slik Manner\u00e5kutvalget p\u00e5pekte. Offentlige dokumenter har anvendt en relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming de siste 30 \u00e5rene, der funksjonshemming defineres som et gap eller misforhold mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav. Til tross for dette har tiltak i all hovedsak v\u00e6rt rettet mot enkeltindivider, mens omgivelsene og det offentlige rom ikke har tatt hensyn til det menneskelige mangfoldet. Universell utforming har derfor blitt en sentral strategi for samfunnsplanleggingen de siste 10 \u00e5rene for \u00e5 redusere funksjonshemming og fremme likestilling og deltakelse. Tekniske hjelpemidler er i all hovedsak utviklet med et individuelt siktem\u00e5l for \u00e5 styrke den enkeltes forutsetninger for aktivitet og deltakelse. I denne boken presenteres ulike forst\u00e5elser av funksjonshemming, noe som er n\u00e6rmere dr\u00f8ftet i Jan T\u00f8ssebros bok Hva er funksjonshemming? (T\u00f8ssebro 2010). Samfunnsutviklingen og politiske m\u00e5l om likestilling og deltakelse utgj\u00f8r rammer for en kunnskapsbasert praksis. Jeg vil her gi et kort historisk tilbakeblikk p\u00e5 utviklingen av hjelpemiddelomr\u00e5det og kunnskapsgrunnlaget det bygger p\u00e5. Historisk tilbakeblikk Rettigheter og formidlingssystem I dag har vi et godt utbygd formidlingssystem i Norge med rettigheter i folketrygdloven, hjelpemiddelsentraler i fylkene og fagkompetanse i kommunene. Men slik har det ikke alltid v\u00e6rt. \u00abMange vanf\u00f8re mangler rullestol\u00bb var overskriften p\u00e5 et innlegg i Solglimt, bladet for Norsk Vanf\u00f8resak, i 1956 (Handikapnytt 1997): Det er ingen selvf\u00f8lge i v\u00e5rt land at vanf\u00f8re som trenger det, blir skaffet en rullestol. Riktignok gj\u00f8res det noe med dette problemet. Staten bevilger \u00e5rlig en mindre sum til dette form\u00e5let. Enkelte kommuner gir ogs\u00e5 sine bidrag.( ). Men det er vanf\u00f8rebevegelsen som har b\u00e5ret den st\u00f8rste byrden ved innsamlede midler. Den forst\u00e5r problemet fullt ut og har gjort det den maktet. Men allikevel sitter det mange vanf\u00f8re og venter p\u00e5 rullestol. De venter p\u00e5 samfunnets forst\u00e5else av 12 Utviklingen av hjelpemiddelomr\u00e5det i Norge\n\n\n\n13 problemet. S\u00e5 dyre som slike stoler er, klarer de oftest ikke \u00e5 skaffe en ved egne midler. ( ).\u00bb Statens rolle p\u00e5 hjelpemiddelomr\u00e5det m\u00e5 ses i sammenheng med utviklingen av velferdsstaten. I Rundskriv til folketrygdloven (1997) er det en historisk oversikt over lovhjemlingen p\u00e5 hjelpemiddelomr\u00e5det. F\u00f8rste lovhjemling var knyttet til Vanf\u00f8reloven av 5. desember 1958, med mulighet for st\u00f8tte til tekniske og ortopediske hjelpemidler. Da folketrygdloven tr\u00e5dte i kraft i 1967, ble det \u00e5pnet for st\u00f8tte til hjelpemidler til yrkesmessig attf\u00f8ring. Fra 1971 var det mulig \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til hjelpemidler til bedring av den alminnelige funksjonsevnen. Folketrygdloven var i all hovedsak et finansieringssystem. Inntil midten av 1970-tallet var det tilfeldig hvem som fikk hjelpemidler. Det var avhengig av egen \u00f8konomi, hvor i landet man bodde, type funksjonsnedsettelse og hvem man kom i kontakt med. Det var stor mangel p\u00e5 kunnskap. I gjennomf\u00f8rte Sentralinstitutt for Industriell forskning (SI) et utredningsprosjekt om tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede. Det ble sl\u00e5tt fast at det var behov for et sentralt koordinerende organ og planer for \u00e5 etablere hjelpemiddelsentraler i hele landet. Norske Sivilingeni\u00f8rers Forening arrangerte et seminar i 1975 der Helsedirektoratet deltok aktivt i diskusjonen. Sosialdepartementet besluttet samme \u00e5r \u00e5 etablere R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede (RTF) for \u00e5 utvikle formidlingssystemet i Norge. Departementet oppnevnte medlemmene i R\u00e5det, som besto av representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner, sentrale myndighetsorgan og ressurspersoner innen feltet. R\u00e5dets sekretariat ble lagt til SI (senere SINTEF) og besto av et tverrfaglig milj\u00f8. To satsingsomr\u00e5der ble l\u00f8ftet fram: formidling av tekniske hjelpemidler og informasjon. R\u00e5dets hovedoppgaver ble \u00e5 bygge ut et enhetlig nasjonalt formidlingssystem og faglig kvalifisere alle med et formidlingsansvar. Det ble lagt ned mye arbeid i \u00e5 utvikle grunnleggende prinsipper om funksjonshemming og hjelpemiddelformidling. Det ble ogs\u00e5 etablert nordisk samarbeid p\u00e5 omr\u00e5det (Lorentsen 1990). Etter to \u00e5rs forarbeid startet RTF og Sosialdepartementet et pr\u00f8veprosjekt om formidling av tekniske tiltak for funksjonshemmede i Hjelpemiddelsentralen i Telemark ble opprettet. Etter to \u00e5rs pr\u00f8vedrift kunne sentralen vise til en firedobling av antall tildelinger av hjelpemidler og en halvering av trygdekostnader per bruker. To tredjedeler av den \u00f8kte formidlingen gikk til personer over 65 \u00e5r (RTF 1986). Det ble politisk besluttet at de gode resultatene fra pr\u00f8veprosjektet skulle videref\u00f8res til andre fylker. Fra begynnelsen av 1980-tallet til begynnelsen av 1990-tallet ble hjelpemiddelsentraler startet opp og etablert i alle landets fylker. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 13\n\n\n\n14 Sentralene var forankret hos fylkeshelsesjefen, med statlige f\u00f8ringer for innholdet og felles m\u00e5lsetting. Fylkeskommunene fikk 75 % i statlig st\u00f8tte til driften av hjelpemiddelsentralene og hjelpemidlene ble i all hovedsak finansiert gjennom folketrygden. Erfaringene ble oppsummert av R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede (RTF 1990, RTF 1993). Hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar ble hjemlet i egen forskrift til folketrygdloven i Sentralene skulle bidra til likeverdig og helhetlig probleml\u00f8sning for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak og v\u00e6re et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre. Sentralene skulle ha et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler samt forvaltningsansvar for folketrygdens eiendom. Forskriften inneholdt ogs\u00e5 bestemmelser om brukermedvirkning for \u00e5 styrke kvaliteten og sikre brukerne innflytelse p\u00e5 utforming av tjenesten. Kommunale fagfolk ble en viktig samarbeidspart for b\u00e5de hjelpemiddelsentralen og hjelpemiddelbrukerne. Hjelpemidler skulle vurderes som et virkemiddel innen habilitering og rehabilitering, og kommunenes ansvar ble lovhjemlet i kommunehelsetjenesteloven gjennom forskrift om habilitering og rehabilitering i I 1994 ble hjelpemiddelsentralene overf\u00f8rt fra fylkeskommunen til trygdeetaten og staten, fordi myndighetene \u00f8nsket sterkere \u00f8konomistyring (St prp ). B\u00e5de en statlig og en desentralisert modell ble utredet (Sosialdepartementet 1992). Avgj\u00f8rende for valg av modell var at retten til hjelpemidler i folketrygdloven ikke skulle r\u00f8res det politiske m\u00e5let om et enhetlig nasjonalt system med et likeverdig tilbud p\u00e5 landsbasis sto fast. Rikstrygdeverket fikk det overordnede ansvaret for hjelpemiddelsentralene og styrket sin innsats p\u00e5 omr\u00e5det. Det ble gjennomf\u00f8rt et omfattende utredningsarbeid i forbindelse med overf\u00f8ringen til trygdeetaten (Rikstrygdeverket 1994). Det ble ogs\u00e5 utredet hvordan nasjonal kompetanse skulle ivaretas og organiseres (Lundutvalget 1994). Ved overf\u00f8ring av ansvaret til Rikstrygdeverket ble R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede med sekretariatet lagt ned. Dette skjedde ikke uten kamp. Funksjonshemmedes organisasjoner og fagmilj\u00f8er advarte mot \u00e5 overf\u00f8re fagomr\u00e5det til et forvaltningsorgan og mente fagfeltet m\u00e5tte forankres i et nasjonalt faglig utviklingsmilj\u00f8 med brukermedvirkning, rehabilitering og rehabiliteringsteknologi som grunnlag. Deltasenteret ble etablert i 1996 med form\u00e5l \u00e5 utvikle et nasjonalt kompetansesenter for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av milj\u00f8, men valgte \u00e5 satse p\u00e5 universell utforming (Deltasenteret 2007). Den faglige motoren som var bygget opp i regi av R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede gjennom nesten 20 \u00e5r for \u00e5 utf\u00f8re utviklings- og informasjonsoppgaver ble ikke erstattet. 14 Utviklingen av hjelpemiddelomr\u00e5det i Norge\n\n\n\n15 Funksjonshemmende barrierer p\u00e5 hjelpemiddelomr\u00e5det ble p\u00e5pekt av Manner\u00e5kutvalget i Utvalget mente det var behov for \u00e5 styrke brukermedvirkningen, korte ned ventetidene, styrke formidlingsomr\u00e5det og den faglige kvaliteten samt forskning og utvikling. Med Nav-reformen i 2006 ble Rikstrygdeverket innlemmet i den nye Arbeids- og velferdsetaten. Det var diskusjon om hjelpemiddelsentralene skulle forankres i fylkeslinjen eller p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 i Nav. Det ble vedtatt \u00e5 forankre sentralene i nasjonal styringslinje for \u00e5 sikre kvalitet og likhet i tilbudet. Nav har satset p\u00e5 brukermedvirkning p\u00e5 systemniv\u00e5, og har gjennomf\u00f8rt diverse brukerunders\u00f8kelser og enkeltprosjekter for \u00e5 utvikle hjelpemiddelomr\u00e5det (Nav 2008). For \u00e5 styrke hjelpemiddelbrukernes innflytelse og forenkle tilgangen til hjelpemidler er ordninger med brukerpass og kontaktperson for barn innf\u00f8rt (www.nav.no). Modellfors\u00f8kene aktiv brukermedvirkning, brukerpass og kontaktperson ble evaluert av SINTEF (Grut 2005) og tilbudet p\u00e5 landsbasis ble evaluert av NTNU (H\u00f8yen og T\u00f8ssebro 2009). Kampen om hjelpemiddelomr\u00e5det blusset opp igjen da Holteutvalget la fram sin utredning i 2010 (NOU 2010:5). Utvalget foreslo \u00e5 flytte ansvaret for store deler av hjelpemiddelomr\u00e5det fra folketrygdloven og statlig ansvar til kommunene og ulike sektorer. Dette omfattet b\u00e5de rettigheter, finansiering og fagansvar. Forslagene m\u00f8tte stor motstand i h\u00f8ringsrunden fra b\u00e5de fagmilj\u00f8er, kommuner, departementer og funksjonshemmedes organisasjoner, som forsvarte dagens formidlingssystem og mente bedring av praksis burde skje innenfor dette systemet. Utvalgets forslag om \u00e5 satse p\u00e5 forskning og utvikling fikk bred st\u00f8tte. Kunnskapsgrunnlaget verdier og innhold i hjelpemiddelformidling Hjelpemidler og tilrettelegging m\u00e5 ses i sammenheng med ulike faggruppers eget kunnskapsgrunnlag. Her presenteres det faglige grunnlaget som ble utviklet for hjelpemiddelomr\u00e5det som en tverrfaglig praksis. Det faglige grunnlaget for hjelpemiddelomr\u00e5det er n\u00e6rt knyttet til den relasjonelle forst\u00e5elsen av funksjonshemming. Denne forst\u00e5elsen knyttes til professor Ivar Lie ved Universitetet i Oslo og arbeidet med deltakelsesrettet rehabilitering (Lie 1989 og 1996). Innhold og organisering av hjelpemiddelomr\u00e5det ble utviklet av R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner og hjelpemiddelsentralene etter hvert som de ble etablert. Verdier, prinsipper og faglig innhold ble presentert samlet i en h\u00e5ndbok i 1985, og publisert som en veileder for hjelpemiddelsentralene i 1988 med tit- Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 15\n\n\n\n\n\n\n\n18 Utvikling og utfordringer Synet p\u00e5 funksjonshemmedes stilling i samfunnet er i endring. Fra bruker til borger var den talende tittelen Manner\u00e5kutvalget valgte p\u00e5 sin utredning, NOU 2001:22. Personer med funksjonsnedsettelser er samfunnsborgere p\u00e5 linje med andre og m\u00e5 ikke tildeles rollen som brukere i enhver sammenheng. Dette gir ogs\u00e5 noen utfordringer p\u00e5 hjelpemiddelomr\u00e5det som krever bevissthet n\u00e5r det gjelder m\u00e5l og virkemidler. G\u00e5r vi tilbake til gap-modellen er universell utforming kommet som en tydelig strategi for \u00e5 redusere omgivelsenes krav p\u00e5 samfunnsniv\u00e5. Tekniske hjelpemidler og tilrettelegging for den enkelte er virkemidler p\u00e5 individniv\u00e5, ofte som del av deltakelsesrettet rehabilitering. For \u00e5 fremme aktivitet og deltakelse er det behov for b\u00e5de individuelle tiltak som kompenserer for funksjonsnedsettelse og l\u00f8ser praktiske problemer for den enkelte, og universell utforming av bygninger, uteomr\u00e5der, transportmidler og allmenne produkter. Samfunnsplanleggingen skal f\u00f8lge prinsippene for universell utforming og s\u00f8rge for at alle borgere, inklusiv personer som anvender hjelpemidler, kan bruke omgivelser og produkter p\u00e5 en likestilt m\u00e5te. Alle skal kunne bruke hovedl\u00f8sningen. En del hjelpemidler brukes imidlertid som \u00abn\u00f8dl\u00f8sninger\u00bb fordi samfunnet ikke er universelt utformet. L\u00f8fteplattformer og trappeheiser i det offentlige rom er eksempler p\u00e5 \u00abn\u00f8dl\u00f8sninger\u00bb som kompenserer for manglende universell utforming. Dette er separate l\u00f8sninger for enkeltgrupper som strider mot prinsippene om likestilt bruk av hovedl\u00f8sningen. I fagut\u00f8velsen er det viktig \u00e5 v\u00e6re seg bevisst n\u00e5r de ulike virkemidlene skal anvendes. I praksis inneb\u00e6rer dette et samarbeid p\u00e5 tvers av profesjonsgrenser og etater s\u00e6rlig rehabiliteringsomr\u00e5det og planavdeling/teknisk etat dersom m\u00e5lene om samfunnsdeltakelse for alle borgere skal n\u00e5s. Samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 innsikt i erfaringer og dr\u00f8fte l\u00f8sninger som likestiller alle borgere. P\u00e5 hjelpemiddelomr\u00e5det m\u00e5 det kunnskapsbaserte grunnlaget omfatte det som er viktig for brukerne av tekniske hjelpemidler; tilgang til ny teknologi og hjelpemidler som fungerer for den enkelte og det livet man lever. Fagfolk m\u00e5 ha kompetanse om formidlingsmetodikk og oversikt over de l\u00f8sningsmulighetene som finnes. I forbindelse med Manner\u00e5kutvalgets utredning intervjuet SINTEF Unimed brukere av hjelpemidler om hvilken betydning hjelpemidlene hadde for hverdagsliv og aktivitet. Det kom fram at erfaringene med \u00e5 f\u00e5 hjelpemidler inneholdt b\u00e5de en praktisk dimensjon ved \u00e5 f\u00e5 hjelpemidlet til \u00e5 fungere, en normativ og identitetsskapende dimensjon ved \u00e5 v\u00e6re hjelpemiddelbruker, og en formell dimensjon ved \u00e5 m\u00e5tte forholde seg til et byr\u00e5krati og 18 Utviklingen av hjelpemiddelomr\u00e5det i Norge\n\n\n\n21 Kapittel 1 Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse et kunnskapsbasert grunnlag Kapittelet forklarer sentrale begreper og den grunnleggende tenkningen bak boka. Kapittelet tydeliggj\u00f8r ogs\u00e5 innholdet i bokas tittel. Hvordan lese boka? Boka inkluderer b\u00e5de teori, illustrasjoner, forskning og praktiske eksempler. Den kan leses med ulike form\u00e5l og p\u00e5 ulike m\u00e5ter; Boka kan leses kapittel for kapittel, som naturlig bygger p\u00e5 hverandre En kan lese enkelte kapitler eller emner og deretter fordype seg i relevante referanser. En kan ta utgangspunkt i figurene eller eksemplene som er beskrevet i egne rammer underveis, for deretter \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 teoriene knyttet til de ulike illustrasjonene eller eksemplene. Boka kan ogs\u00e5 brukes som utgangpunkt for diskusjoner p\u00e5 arbeidsplassen, spesielt n\u00e5r det gjelder kunnskapsbasert praksis med hjelpemidler og tilrettelegging. F\u00f8rst er det likevel viktig \u00e5 lese dette kapittelet for \u00e5 forst\u00e5 helheten og sammenhenger i boka. Hjelpemiddel Begrepet teknisk hjelpemiddel er noe problematisk \u00e5 definere entydig og \u00e5 anvende isolert som tiltak. Det er uklart hva som er et hjelpemiddel, og hva som er et teknisk hjelpemiddel; hjelpemidler kan v\u00e6re produkter en finner i vanlige forretninger, i IKEA-katalogen og enhver jernvare- eller elektrisk forhandler. De fleste omgir seg med n\u00f8dvendige hjelpemidler for \u00e5 kunne utf\u00f8re hverdags- 21\n\n22 aktiviteter. Tekniske hjelpemidler kan forst\u00e5s med en administrativ eller byr\u00e5kratisk definisjon, det vil si produkter som bevilges gjennom NAV og hjelpemiddelsentralen, selv om dette blir noe kunstig. P\u00e5 et eller annet tidspunkt har den engelskspr\u00e5klige litteraturen endret begrepsbruk fra assistive device til assistive technology. Assistive technology er n\u00e5 ofte brukt synonymt med tekniske hjelpemidler, selv om teknologisk st\u00f8tte eller bare teknologi er en mer korrekt oversettelse av begrepet. Dette forvirrer vel ytterligere. Det meste av litteraturen i denne publikasjonen er likevel funnet ved \u00e5 bruke assistive technology som s\u00f8keord. Om en ser n\u00e6rmere p\u00e5 ulike beskrivelser og definisjoner av hjelpemidler, tekniske hjelpemidler, assistive device eller assistive technology, ser vi at sv\u00e6rt ulike aspekter vektlegges: Assistive technology: \u00abany item, piece of equipment, or product system, whether acquired commercially off-the-shelf, modified or customized, that is used to increase, maintain, or improve functional capabilities of individuals with disabilities.\u00bb (The Technology- Related Assistance for Individuals with Disabilities Act, 1988) \u00abany device or product that is useful for a persons enhanced functioning and participation.\u00bb (Canadian Association of Occupational Therapy, 2006) \u00abAssistive technology is viewed as types of individual design representing personal identities and abilities.\u00bb (Ravneberg 2009b) Assistive device: \u00abcan be described as objects that are given meaning through the activities in everyday life in which they are used.\u00bb (Spencer 1998) Hjelpemiddel: \u00abEt hjelpemiddel er enhver teknisk gjenstand og ethvert ergonomisk tiltak som kan bidra til \u00e5 redusere avstanden mellom personens forutsetning og milj\u00f8ets funksjonskrav.\u00bb (Skolenettet fra L\u00e6ringssenteret, 1998) \u00abHjelpemidler skal bidra til \u00e5 l\u00f8se praktiske problemer, virke kompenserende og m\u00e5 ses i sammenheng med andre tiltak rundt brukeren. At brukeren er motivert er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Hjelpemidler har en funksjon i den grad de l\u00f8ser problemer som er viktige for brukeren \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st.\u00bb (Rikstrygdeverket 2003) \u00abEn gjenstand som reduserer et praktisk problem. I Norge kan det i tillegg til gjenstander ogs\u00e5 v\u00e6re tjenester som d\u00f8vetolking, f\u00f8rerhund m.m. Tiltakene skal inng\u00e5 som del av en helhetlig plan.\u00bb (NOU 2010: 5) 22 Kapittel 1 Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse et kunnskapsbasert grunnlag\n\n23 Definisjonene vektlegger ulike forhold; funksjon, deltakelse, kompensering, meningsfullhet, identitet, evner, objekt, ergonomi, gapet mellom personens forutsetning og milj\u00f8ets krav. Dette forsterker forst\u00e5elsen av at hjelpemidler handler om noe sammensatt, og vil derfor kunne forst\u00e5s forskjellig hos ulike fagpersoner, hjelpemiddelformidlere og brukere. Ikke for \u00e5 forvirre ytterligere, men vi kan merke oss at tekniske hjelpemidler b\u00e5de er omtalt: som et tiltak i omgivelsene, som en kompensering for funksjonstap og som alternativ til individuell trening og behandling som et individuelt tiltak, som en kompensering for \u00f8nsket universell utforming av samfunnet og som et objekt som er med p\u00e5 \u00e5 skape en bro mellom omgivelsene og akt\u00f8ren (personen) for \u00e5 bedre deltakelse I denne publikasjonen er hovedsakelig den siste relasjonelle forst\u00e5elsen benyttet. Her brukes begrepet hjelpemiddel om objektet, teknologien eller redskapet: Dette er redskaper for alle, for eksempel telefon, PC, boks\u00e5pner, arbeidsbord og stoler. N\u00e5r ogs\u00e5 begrepet tekniske hjelpemidler benyttes i teksten, er det helst for \u00e5 vise til produkter som er bevilget gjennom hjelpemiddelsentralene. Ofte er tekniske hjelpemidler individuelt tilrettelagt og personlig tilpasset slik at disse m\u00e5 sees som et individuelt tiltak. Imidlertid er det glidende overganger mellom hva som er hjelpemidler for alle, og hva som er individuelt tilpassede hjelpemidler. Tilrettelegging Det m\u00e5 skilles mellom generell eller universell tilrettelegging, og individuell eller spesiell tilrettelegging (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008; NOU 2001: 22). Generell tilrettelegging inneb\u00e6rer en universell utforming av et samfunn for alle, bl.a. n\u00e5r det gjelder bygninger, anlegg og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vektlegger universell utforming for \u00e5 fremme likestilling og muligheter for samfunnsdeltakelse. Det presiseres her at universell utforming er hovedm\u00e5let, og den viktigste strategien for \u00e5 utvikle et samfunn for alle, inkludert mennesker som erfarer funksjonshemming. Denne boka handler imidlertid ikke om universell tilrettelegging, men om individuell tilrettelegging og hjelpemidler. Ettersom Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 23\n\n24 universell tilrettelegging ikke l\u00f8ser alle spesielle eller individuelle behov, er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig med kunnskap om individuelle tilrettelegginger. Likevel er det grunn til \u00e5 presisere at selv om individuelle tilrettelegginger er n\u00f8dvendige, skal de ikke erstatte universelle tilrettelegginger. Hjelpemiddel nevnes ofte sammen med individuell tilrettelegging, men i faglitteraturen er det uklart hvordan en skal skille disse begrepene. I denne boka forst\u00e5s hjelpemiddel som det fysiske objektet, mens individuell tilrettelegging inkluderer mer, bl.a. prosessen med \u00e5 skape helhetlige l\u00f8sninger for brukeren der hjelpemidler inng\u00e5r som et av flere tiltak. Individuell tilrettelegging ang\u00e5r derfor ogs\u00e5 bygningsmessige og ergonomiske tilpasninger, bistand fra sosiale menneskelige omgivelser og forenkling eller gradering av aktiviteter. N\u00e5r en velger bruk av hjelpemidler er det alltid en avveining om det ogs\u00e5 er relevant med andre individuelle tiltak; Dette kan v\u00e6re for eksempel boligtilpasning, oppl\u00e6ring av n\u00e6rpersoner, funksjonstrening eller tilpasning av aktivitet, som kan tjene som supplement eller erstatning. I denne sammenheng er det derfor vanskelig \u00e5 skrive om tekniske hjelpemidler isolert uten ogs\u00e5 \u00e5 ber\u00f8re individuell tilrettelegging. Formidlingsprosess og fagprosess Hjelpemiddelformidling inneb\u00e6rer ulike prosesser der brukeren er hovedperson eller akt\u00f8r. \u00abBrukerne skisserer sine problemer og behov, og fagpersoner informerer om hvilke muligheter som finnes. I fellesskap setter brukeren og fagpersonen m\u00e5l for hva som skal oppn\u00e5s og velger ulike tiltak for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let\u00bb (Rikstrygdeverket 2003). Et mulig tiltak kan v\u00e6re tekniske hjelpemidler, som dermed setter i gang en ny prosess; formidlingsprosessen. Denne prosessen inkluderer bl.a. utredning, m\u00e5lsetting, utpr\u00f8ving, vurdering, s\u00f8knad, anskaffelse, tilpasning, veiledning, oppl\u00e6ring, oppf\u00f8lging osv. (Se illustrasjon i kap. 5). Hjelpemiddelformidlingen kan utgj\u00f8re en del av en rehabiliteringsprosess eller individuell plan (Helsedirektoratet 2010). Dessuten finnes ordningen med brukerpass for erfarne brukere av hjelpemidler som er motivert for \u00e5 styre hjelpemiddelprosessen selv (Rikstrygdeverket 2005; H\u00f8yem og T\u00f8ssebro 2009). I denne boka vektlegges beskrivelser av fagprosessen, det kunnskapsbaserte grunnlaget, og ikke prosessene rundt hjelpemiddelformidling. Heller ikke lovverk, formidlingssystemer og lignende, som ogs\u00e5 er viktige elementer, er beskrevet her. For supplerende kunnskap om formidlingsprosesser, ulike m\u00e5lgrupper og typer av hjelpemidler anbefales den danske l\u00e6reboka Grundbog om hj\u00e6lpemidler av Brandt og Jensen (2010). 24 Kapittel 1 Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse et kunnskapsbasert grunnlag\n\n\n\n25 Kunnskapsbasert praksis Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og H\u00f8gskolen i Bergen (2010) definerer kunnskapsbasert praksis som: \u00ab\\[ \\] \u00e5 ta faglige avgj\u00f8relser basert p\u00e5 systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens \u00f8nsker og behov i den gitte situasjonen.\u00bb Kunnskapsbasert praksis forst\u00e5s derfor som en integrering av flere kunnskapsformer (Norsk Ergoterapeutforbund 2009): Brukerkunnskap, eller brukers kunnskap og brukerdeltakelse og den enkeltes erfaringer, kunnskap og preferanser Ekspert- og erfaringskunnskap, det vil si fagpersonens erfarings- og ekspertviten utviklet gjennom refleksjon i praksis. Dette inkluderer ogs\u00e5 modeller, teorier og ekspertuttalelser som ikke er direkte forskningsbasert. Forskningskunnskap, eller p\u00e5litelig og systematisk innhentet kunnskap som er formidlet i vitenskapelige publikasjoner. Kontekst inneb\u00e6rer at kunnskapen st\u00e5r i en bestemt sammenheng, for eksempel kultur, forst\u00e5elsesrammer, lovreguleringer, politikk og etiske rammer. Denne konteksten p\u00e5virker alle kunnskapsformene. Det er viktig \u00e5 merke seg at kunnskapsformene glir over hverandre. For eksempel kan brukerunders\u00f8kelser eller erfaringsbaserte metoder og teorier st\u00f8ttes opp med vitenskapelige studier. Det er ikke derfor alltid enkelt \u00e5 skille kunnskapsformene i atskilte b\u00e5ser. Slik forfatteren ser det, er det ikke alltid mulig \u00e5 inneha b\u00e5de relevant brukerkunnskap, erfaringskunnskap og forskningskunnskap n\u00e5r en skal begrunne praksis. Men det er mulig \u00e5 ha som prinsipp \u00e5 s\u00f8ke seg fram til best mulig kunnskap p\u00e5 disse omr\u00e5dene. En slik Kunnskapsbasert praksis Hentet fra Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 25\n\n26 m\u00e5te \u00e5 forholde seg til kunnskapsgrunnlaget p\u00e5, inkluderer at dette grunnlaget til enhver tid er i endring og utvikling. Det kan v\u00e6re en hjelp \u00e5 tenke p\u00e5 kunnskapsbasert praksis som \u00e5 handle ut fra best mulig tilgjengelig kunnskap til enhver tid. Denne forst\u00e5elsen av kunnskapsbasert praksis utgj\u00f8r deler av forfatterens f\u00f8rforst\u00e5else i dette arbeidet. Hjelpemidler og tilrettelegging er ofte komplekse produkter og prosesser som skal fungere i bestemte omgivelser for bestemte personer. Likeledes er den faglige prosessen knyttet til hjelpemidler og tilrettelegging en s\u00e5 komplisert prosess at det krever sammensatt kunnskap: Brukers kunnskap, de virkelige erfaringer om behov og l\u00f8sninger, om bruk av og utfordringer ved hjelpemidler (individualisert kunnskap) Aktivitetskunnskap om hverdagsaktiviteter, rutiner og deltakelse i samfunnet Biomedisinsk og helsekunnskap om sykdom, funksjonsnedsettelser og kroppsfunksjon Sosiologisk og antropologisk kunnskap om sosiale og kulturelle omgivelser Teknologisk kunnskap om produkter og fysiske omgivelser Psykologisk og pedagogisk kunnskap om menneskets f\u00f8lelser, atferd, samarbeid, kommunikasjon og l\u00e6ring Bevegelseskunnskap om motorisk atferd, l\u00e6ring, utvikling og kontroll Juridisk kunnskap om lovverk og rettigheter S\u00f8k etter kunnskapsbasert grunnlag Dette sammensatte kunnskapsomr\u00e5det kompliserer litteraturs\u00f8ket. Omr\u00e5det er tverrfaglig, og derfor publiseres det i ulike fag- og forskingstidsskrifter som ikke kan fanges opp i en eller f\u00e5 databaser. Bredden i det som er publisert om hjelpemidler og tilrettelegging er stor, noe som stiller oss overfor problemer med \u00e5 avgrense s\u00f8ket. I tillegg er det en avveining hvor grundig en skal g\u00e5 inn i grunnlagstenkning og referanser i tilknyttede emner i denne framstillingen, for eksempel i forst\u00e5elsen av begrep som modeller, identitet og l\u00e6ring. Innholdet i boka baseres p\u00e5 omfattende litteraturs\u00f8k i perioden oktober 2009 mai Dette er i utgangspunktet s\u00f8k etter litteraturoversikter og litteraturgjennomganger. Valg av s\u00f8keord er en utfordring; Hjelpemidler og tilrettelegging gir for mange u\u00f8nskede treff og er umulig \u00e5 bruke som s\u00f8keord. I utgangspunktet er det benyttet s\u00f8keord som tekniske hjelpemidler og assistive 26 Kapittel 1 Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse et kunnskapsbasert grunnlag\n\n27 technology og assistive devices, eventuelt sammen med participation, learning, identity, models o.l. Det ble funnet sv\u00e6rt f\u00e5 og ingen relevante studier om assistive technology ved s\u00f8k p\u00e5 Cochrane (2 treff), OTseeker (6 treff) og PEDro (7 treff). P\u00e5 Cochrane ble det gjort ett treff som bekreftet at det ikke finnes relevante effektstudier om hjelpemidler og leddgikt, og som vektla behovet for forskning innen omr\u00e5det (Tuntland, Kjeken m.fl. 2009). Det ble s\u00e6rlig s\u00f8kt etter studier og spesielt litteraturgjennomganger i Bibsys, Pubmed, Google Scholar og Cinahl, hvor det var mange treff. I tillegg er det s\u00f8kt etter doktoravhandlinger og l\u00e6reb\u00f8ker om tekniske hjelpemidler (assistive technology, assistive device). Dessuten er det n\u00f8stet videre ut fra litteraturlister, r\u00e5d fra referansegruppa, eksperter og tilgjengelige nettsider. Det er derfor ogs\u00e5 benyttet litteratur som formidler erfarings-, ekspert- og brukerkunnskap. Det er gjort et s\u00e5 \u00e5pent og tverrfaglig s\u00f8k som mulig, men likevel er sv\u00e6rt mye av litteraturen som er funnet om hjelpemidler og tilrettelegging skrevet av ergoterapeuter. Dette kan b\u00e5de skyldes forfatterens tilknytning til ergoterapifaget og at det er denne profesjonen som faktisk har gjort mest p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det. Den ergoterapeutiske tenkningen, hvor man for eksempel legger vekt p\u00e5 deltakelse og aktivitet, danner en f\u00f8rforst\u00e5else som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forme s\u00f8ket etter litteratur og innholdet i boka. I ettertid kan en se at det kanskje hadde v\u00e6rt klokt med flere s\u00f8k p\u00e5 pedagogiske, teknologiske, psykologiske og/ eller samfunnsvitenskapelige databaser, for eksempel Erik, PsycINFO og ISI. Bortsett fra noen l\u00e6reb\u00f8ker (Gray og Quaterano 1998; Jensen og Jensen m.fl. 2004; Cook og Polgar 2008; Brandt og Jensen 2010) er det gjort f\u00e5 oppsummerende beskrivelser av kunnskapsgrunnlaget for hjelpemidler og tilrettelegging (Bernd, Pijl m.fl. 2009). SINTEF ved Kurtze og Hem (2009) har gjort en oppsummering kalt \u00abUtrednings- og forskningsprosjekt om hjelpemiddelformidling, tilrettelegging og rehabilitering som fag- og forskningsfelt\u00bb, som har v\u00e6rt et viktig grunnlag for videre s\u00f8k og studier av referanser. SINTEFrapporten bekrefter at det er lite forskning p\u00e5 hjelpemidler, og at det som finnes, har varierende kvalitet. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 merke seg at studier gjort i andre land, og som omtales i denne boka, ikke alltid kan generaliseres som relevant kunnskap i en norsk situasjon. Det finnes likevel enkeltstudier om spesielle hjelpemidler, s\u00e6rlig rullestoler og rullatorer, og dessuten studier om hjelpemidler og bestemte diagnosegrupper, se for eksempel nettsiden Hjelpemiddeldatabasen hos NAV (2010). Flere slike enkeltstudier er lest og ogs\u00e5 referert til her, med en overordnet tanke for \u00f8ye. Ettersom det er gjort elektroniske s\u00f8k, er det en svakhet at en del historisk litteratur er falt ut. Spesielt gjelder dette det kunnskapsmessige grunnlaget Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 27\n\n28 utviklet f\u00f8r og rundt oppstarten av hjelpemiddelsentralene p\u00e5 og 80- tallet og arbeidet i regi av det tidligere R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede. De ulike kapitlene Kunnskapsbasert grunnlag for hjelpemidler og tilrettelegging er beskrevet i f\u00f8lgende hovedemner og kapitler: Ulike faglige tiln\u00e6rminger Hjelpemiddelformidling og tilrettelegging er sammensatt; Det er mer enn \u00e9n teknisk tiln\u00e6rming som skal l\u00f8se et praktisk problem, og man m\u00e5 s\u00e6rlig inkludere brukeren selv og hans/hennes omgivelser. Kapittel 2 tydeliggj\u00f8r ulike tiln\u00e6rminger og viser konteksten som former fagpersonenes tenkning. Funksjonshemming og deltakelse Polgar (2006) p\u00e5peker behovet for \u00e5 bevisstgj\u00f8re fagpersoner om ulike modeller for \u00e5 forst\u00e5 funksjonshemming. Det samme sier Norges Handikapforbund (2004): \u00abFagfolk m\u00e5 ha et bevisst forhold til ideologien de bygger sitt arbeid p\u00e5\u00bb. Hjelpemidler og tilrettelegging er gjerne l\u00f8sninga p\u00e5 et problem, men hvordan defineres problemet, og hva er m\u00e5let? Dette ang\u00e5r konteksten for kunnskap, forst\u00e5elsesrammene eller det politiske og etiske grunnlaget som styrer kunnskapsvalget. Ulike forst\u00e5elser av funksjonshemming og deltakelse (Kapittel 3 og 4) har derfor f\u00e5tt en sentral plass i boka. Det er viktig at fagpersoner er seg bevisst ulike syn og selv reflekterer over sitt faglige st\u00e5sted. Her vektlegges en relasjonell forst\u00e5else der funksjonshemming forst\u00e5s som et misforhold eller konflikt mellom en person og omgivelsene, mens deltakelse er en kreativ relasjon mellom person og omgivelsene. Hjelpemidler og tilrettelegging kan v\u00e6re med \u00e5 fungere som ei bro for \u00e5 utjevne gapet. Kapittelet om funksjonshemming baseres p\u00e5 litteratur beskrevet av andre, mens kapittelet om deltakelse i stor grad bygger p\u00e5 et upublisert prosjekt ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, satsningsomr\u00e5det Aktivitet og Deltakelse (Ness, Vik m.fl. 2009). 28 Kapittel 1 Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse et kunnskapsbasert grunnlag\n\n29 Modeller som inkluderer hjelpemidler og tilrettelegging Kunnskap knyttet til hjelpemidler og tilrettelegging er sammensatt og krever tilfang fra en rekke fagdisipliner: medisinsk og biologisk kunnskap, samfunnsog teknologikunnskap samt psykologisk og fenomenologisk kunnskap. F\u00e5 teorier beskriver dette sammensatte fenomenet, men flere modeller illustrerer samspillet. Modeller er gjerne utgangpunkt for teorier og forskning, men gir ogs\u00e5 praktikere en praktisk referanseramme for \u00e5 samle kunnskap om og reflektere over ulike sammensatte fenomen. Modellene representerer derfor en m\u00e5te \u00e5 presentere ekspert- og erfaringsbasert kunnskap p\u00e5. I kapittel 5 er det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 beskrive tverrfaglige modeller som inkluderer samspillet mellom person, aktivitet, omgivelser og objekter. Modellenes styrker og svakheter blir ogs\u00e5 kommentert. Et sentralt kunnskapsgrunnlag er forst\u00e5elsen av relasjoner mellom objekter (hjelpemidler), omgivelser og aktivitet (tilrettelegging) og person (trening). For \u00e5 st\u00f8tte opp om den beste l\u00f8sninga m\u00e5 en finne det beste samspillet (\u00abmatch\u00bb eller \u00abfit\u00bb) mellom alle disse forholdene ut fra akt\u00f8rens \u00f8nsker. \u00ab\u00c5ge\u00bb g\u00e5r igjen som eksempel i de ulike modellene. Akt\u00f8ren, aktiviteten, omgivelsene, objektene og hjelpemidlene Modellene i forrige kapittel viser at forholdet mellom hjelpemidler og tilrettelegging er komplekst og p\u00e5virker hverandre, men det er s\u00e6rlig fire forhold som trer fram som sentrale: Brukeren eller personen som skal benytte hjelpemiddelet, kalles her akt\u00f8ren for \u00e5 tydeliggj\u00f8re personens aktive rolle. Akt\u00f8rens erfaring, opplevelse av identitet, egen stil, fortrolighet med teknologi og l\u00e6ring inkluderes (Kapittel 6). Aktiviteten som akt\u00f8ren \u00f8nsker \u00e5 utf\u00f8re, dens ulike komponenter i oppgaver og ferdigheter, hvordan den l\u00e6res og opplevelsen av viktighet (Kapittel 7). Omgivelsene hvor aktivitetene skal utf\u00f8res, og hvor hjelpemiddelet skal brukes. Omgivelsene er ogs\u00e5 arenaen som skal tilrettelegges for deltakelse. De ulike arenaer av fysiske og sosiale omgivelser, inkludert holdninger inkluderes (kapittel 8). Objektene som benyttes i hverdagslivet, inkludert tekniske hjelpemidler. Objektenes signaleffekt, design og estetikk nevnes samt utforming og kompleksitet. (Kapittel 9) I kapittel 6,7,8 og 9 refereres det til relevant erfarings- og forskningsbasert kunnskap som kan benyttes ved hjelpemiddelformidling og tilrettelegging. Som Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 29\n\n30 nevnt er det lite forskning p\u00e5 hjelpemidler, og det som finnes, har varierende kvalitet. Forskningskunnskap bygges opp m\u00f8ysommelig og langsomt ved \u00e5 bygge p\u00e5 eller kritisere tidligere arbeid. Kapitlene 6 9 viser at det faktisk finnes noe forskning som kan anvendes, selv om det ikke er gjort en grundig kvalitetsvurdering av de enkelte studiene. Kapitlene framhever ogs\u00e5 noen r\u00e5d for praktisk arbeid som forfatteren har trukket ut av litteraturstudiene. Kapitlene er ment som en oppfordring til videre oppbygning av relevant kunnskap; det finnes allerede noe, men det er behov for s\u00e5 mye mer. For \u00e5 vise det kompliserte samspillet mellom person, aktivitet, omgivelser og objekter, f\u00f8lger vi \u00abMargrete\u00bb som etter hvert f\u00e5r behov for trening, tilrettelegging og teknologiske hjelpemidler. Alle disse fire kapitlene avsluttes med sp\u00f8rsm\u00e5l som man kan reflektere over sammen med akt\u00f8ren, enten i startfasen eller underveis i samarbeidet. Sp\u00f8rsm\u00e5lene viser ogs\u00e5 kunnskapens relevans for praktisk arbeid. L\u00e6ring og oppgaveorientert tiln\u00e6rming De tidligere beskrevne modellene danner sammen med forskningskunnskapen grunnlaget for kapittel 10 om l\u00e6ring. Kapittelet vektlegger hvordan brukeren aktivt deltar som hovedperson og akt\u00f8r, og r\u00e5d om hvordan en innhenter brukerkunnskap og st\u00f8tter brukerdeltakelse. Dette gir grunnlag for valg av aktivitet som skal l\u00e6res, forhold som skal tilrettelegges eller valg av hjelpemiddel. Det finnes sv\u00e6rt lite forskning om hvordan en skal l\u00e6re om, eller trene bruken av, tekniske hjelpemidler. Paradoksalt nok har det i de senere \u00e5rene skjedd sv\u00e6rt mye kunnskaps- og metodeutvikling i motorisk l\u00e6ring og atferd, eller s\u00e5kalt oppgaveorientert tiln\u00e6rming. I dette kapittelet finner du ideer om kunnskapsbasert l\u00e6ring og trening i aktiviteter, som ogs\u00e5 kombinerer trening med hjelpemidler og tilrettelegging. Kapittelet gir relevant kunnskap om rehabilitering, selv om langt n\u00e6r alle har behov for en l\u00e6ringsprosess n\u00e5r en f\u00e5r nye hjelpemidler eller tilrettelegginger. Utfordringer framover Det siste kapittelet gj\u00f8r noen refleksjoner om utfordringer framover for de ulike akt\u00f8rene p\u00e5 omr\u00e5det hjelpemidler og tilrettelegging, for \u00e5 utvikle kunnskapsgrunnlaget. 30 Kapittel 1 Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse et kunnskapsbasert grunnlag\n\n31 Kapittel 2 Ulike faglige tiln\u00e6rminger En fagperson kan resonnere, eller tenke, ut fra ulike tiln\u00e6rminger. Ettersom hjelpemidler og tilrettelegging er sv\u00e6rt sammensatte, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha flere tankespor i hodet samtidig\\! Dette kapittelet viser ulike utfordringer og m\u00e5ter \u00e5 reflektere p\u00e5 i praksis. Funksjonsorientert og funksjonsteknisk tiln\u00e6rming Bruk av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging for aktivitet skiller seg fra passiv omsorg i og med at det er brukeren selv som er akt\u00f8ren. Tiln\u00e6rmingen er funksjonsorientert: Den ser tilrettelegging og tekniske hjelpemidler som en l\u00f8sning for en person som erfarer funksjonshemming. Fokuset er \u00e5 erstatte eller forebygge tapt funksjon og muliggj\u00f8re utf\u00f8ring av m\u00e5lretta oppgaver og aktiviteter. Fagpersonens oppgave er \u00e5 tenke probleml\u00f8sende (Hocking 1999): \u00c5 analysere brukerens funksjon, evner og behov Anvende kunnskap om sykdom og funksjonsnedsettelser Vurdere krav til oppgaven/aktiviteten som skal utf\u00f8res Vurdere utformingen av brukerens omgivelser hvor hjelpemiddelet skal brukes. Se hjelpemiddelets mulighet I en av de mest omfattende l\u00e6reb\u00f8ker om tekniske hjelpemidler, Assistive Technologies (Cook og Polgar 2008), sier forfatterne i introduksjonen at eksempler og illustrasjoner er brukt for \u00e5 \u00abfoster the understanding of how assistive technology are used and how they function\u00bb (s xii). Gjennom boka forholder de seg til definisjonen av tekniske hjelpemidler som er i samsvar med den som finnes i The Technology-Related Assistance for Individuals with Disabilities Act (1988): \u00abany item, piece of equipment, or product system, \\[ \\] that is used to increase, maintain, or improve functional capabilities of individuals with disabilities.\u00bb 31\n\n32 Boka har grundige beskrivelser av ulike aspekter ved tekniske hjelpemidler for ulike funksjonsnedsettelser. Ved \u00e5 presentere HAAT-modellen bidrar boka med betydelig sammensatt kunnskap om hjelpemidler, mennesket, aktiviteten og omgivelsene (mer om HAAT i kapittel 5). Boka gjennomg\u00e5r sentrale prinsipper for vurdering og bruk av hjelpemidler, for eksempel legges det vekt p\u00e5 klientsentrert praksis. Det er likevel et paradoks at psykososiale aspekter ved hjelpemiddelformidling, for eksempel identitet og motivasjon, er omtalt p\u00e5 3 av bokas 543 sider. En fare ved denne tiln\u00e6rmingen er at den blir ensidig knyttet til en individuell forst\u00e5else av funksjonshemming og deltakelse (se kapitlene 3 og 4). Tiln\u00e6rmingen st\u00e5r dermed i fare for \u00e5 bli teknisk i den forstand at den legger vekt p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se problemet med funksjonsnedsettelser hos et individ uten \u00e5 inkludere individet og omgivelsene i hele prosessen med \u00e5 velge hjelpemiddel. Fagpersonen blir formidler i negativ forstand, og brukeren blir en passiv mottaker Avvisning av hjelpemidler Flere har kritisert en slik funksjonsteknisk tiln\u00e6rming og ser dette i sammenheng med brukeres avvisning eller underbruk av hjelpemidler. I sin gjennomgang av litteratur viser Hocking (1999) til kritikk som forel\u00e5 allerede p\u00e5 tallet. Hocking viser til kritikk av manglende oppmerksomhet om brukernes reaksjoner p\u00e5 hjelpemidler, og at man var i utakt med utvikling av brukersentrert tiln\u00e6rming. Annen og senere forskning supplerer og st\u00f8tter Hockings synspunkter (for eksempel Polgar 2006). Studier viser at bruken av tekniske hjelpemidler varierer (Kronl\u00f6f 2007) fra 35 % til 100 % (Wielandt, McKenna m.fl. 2006). Ulike studier fra ulike land gir imidlertid forskjellige svar n\u00e5r det gjelder i hvor stor grad hjelpemidler er i bruk eller ikke; Det er vanskelig \u00e5 sammenligne slike studier pga. kulturelle forskjeller, ulike definisjoner av tekniske hjelpemidler og ulike valg av forskningsmetoder (Kronl\u00f6f 2007). I Norge er det ikke gjort omfattende studier av anvendelsen av hjelpemidler. P\u00e5standen om at hjelpemidler ligger ubrukt i skuffer og skap, er i norsk sammenheng en myte og kan ikke bekreftes av forskning. En studie av \u00d8stensj\u00f8 m.fl. (2005) av barn med CP viste h\u00f8y grad i bruk av hjelpemidler. NAVs interne brukerunders\u00f8kelse (Fjeldvik, Friis-Petersen m.fl. 2008; Sundt 2008; Sundt 2009) tyder ogs\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yt daglig bruk av hjelpemidler fordi brukerne sier de i stor grad har nytte av hjelpemidlene, og at disse har svart til forventningene. St\u00f8rst betydning i denne unders\u00f8kelsen var brukernes alder, og om bru- 32 Kapittel 2 Ulike faglige tiln\u00e6rminger\n33 keren hadde fastkontakt. Unders\u00f8kelsen indikerer at relasjonelle forhold er viktige for tilfredshet, og dessuten synes de eldste \u00e5 v\u00e6re minst kritiske, mens de yngste er sv\u00e6rt kritiske. Rapporten sier at det i videre unders\u00f8kelser er \u00abviktig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 yngre brukere og personer med mer omfattende behov for hjelpemidler og tjenester, og unders\u00f8ke hvorfor disse er mindre forn\u00f8yd\u00bb (Fjeldvik, Friis-Petersen m.fl. 2008). Uansett mangler det omfattende studier av hjelpemiddelbruk i Norge, og derfor m\u00e5 vi st\u00f8tte oss til internasjonale studier for \u00e5 forebygge underforbruk/ avvisning og for \u00e5 bedre kunnskap om fagpersoners tiln\u00e6rming. Flere studier og litteraturgjennomganger viser mange og sammensatte forhold som kan belyse avvisning av hjelpemidler (Phillips og Zhao 1993; Hocking 1999; Kraskowsky og Finlayson 2000; Riemer-Reiss og Wacker 2000; Pape 2002; Wessels, Dijcks m.fl. 2003; Scherer 2005; Polgar 2006; Wieland m.fl. 2006;): Forhold hos brukeren selv: Alder, diagnose, funksjonell status, negative holdninger, f\u00f8lelse av forlegenhet og ambivalens, benektning, manglende motivasjon og trening eller at brukeren finner andre l\u00f8sninger. Forhold ved hjelpemiddelet: Ineffektivt og up\u00e5litelig hjelpemiddel, hjelpemidler som er vanskelige \u00e5 bruke, upraktisk st\u00f8rrelse, virker usikkert eller uestetisk, Forhold i omgivelsene: Bygningsmessige forhold, sosiokulturelle faktorer som manglende aksept, u\u00f8nsket oppmerksomhet, stigma, kj\u00f8nnsaspekter. Manglende \u00abfit\u00bb eller tilpasning mellom brukeren, hjelpemiddelet og omgivelsene Forhold ved formidlingsprosessen: Manglende kartlegging av b\u00e5de bruker og omgivelser f\u00f8r bruk, manglende instruksjon, d\u00e5rlig timing for introduksjon av hjelpemiddelet, d\u00e5rlig match til brukers behov, manglende brukersentrering, involvering av brukervalg eller inkludering av n\u00e6rpersoner. Studiene gir ulike forslag til \u00e5 utvikle en bedre match mellom bruker, omgivelser og hjelpemiddel og en mer brukersentrert tiln\u00e6rming. Personlig, identitetsorientert tiln\u00e6rming I en annen l\u00e6rebok om tekniske hjelpemidler, Designing and Using Assistive Technology (Gray, Quatrano, Liebermann 1998), presenteres ogs\u00e5 andre aspekter ved hjelpemidler enn den funksjonstekniske. Dette gir en annen dybde Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 33\n\n34 ettersom flere av forskerne og forfatterne i boka selv har en funksjonsnedsettelse. Fougeyrollas og Gray presenterer bl.a. en systemisk modell (The Handicap Creation Process) der en persons \u00f8nskede aktiviteter (life habits) eller funksjonshemming (handicap 1 ) oppst\u00e5r eller skapes i samspill med omgivelsene og personens funksjon. Boka har bl.a. en personlig beskrivelse av Covington (s ) og hans opplevelse av ubehag med \u00e5 bruke hvit stokk pga. sterk synshemming. Han beskriver stokken som stigma, analyserer samfunnets reaksjoner og viser til studier om redsel for funksjonshemmede. I samme l\u00e6rebok foresl\u00e5r Spencer (s ) \u00e5 knytte tekniske hjelpemidler til meningsfulle aktiviteter og naturlige sammenhenger, slik at de ikke kun skal v\u00e6re et redskap skapt for \u00e5 l\u00f8se et teknisk problem. Dette representerer en mer personlig tiln\u00e6rming til tekniske hjelpemidler. Spencer (1998) sier videre: \u00abA holistic view of the adaptation process must be adopted that includes not only skill acquisition and behavior change in task performance but also reorganization of daily routines in the community and emotions incorporation of new aspects of ones identity\u00bb. (s 94) \u00c5 finne den beste matchen mellom person og et teknisk hjelpemiddel er en kompleks prosess som inkluderer deltakelse av b\u00e5de bruker og formidler (Hocking 2008). Prosessen krever en samkj\u00f8ring av funksjonelle, psykologiske og psykososiale aspekter (Hocking 1999; Pape, Kim m.fl. 2002). Hocking (1999) viser til studier der formidleren av hjelpemidler b\u00f8r: Sikre at hjelpemidler muliggj\u00f8r aktiviteter som er viktige og meningsfulle for brukeren Lytte til brukerne, verdsette deres mening og involvere dem i valg og prioriteringer V\u00e6re sensitiv og respondere p\u00e5 brukernes preferanser, inkludert \u00f8nsker om andre l\u00f8sninger enn hjelpemidler Erkjenne at aksept for hjelpemidler er en prosess som krever tid Ta et helhetlig og systemisk perspektiv i stedet for patologi vektlegges personers egne m\u00e5l, tilfredshet, kulturelle verdier og omgivelser Utvikle ferdigheter i behovsvurderinger Gj\u00f8re vurderinger av brukerens hjem, arbeidssted og skole hvor hjelpemidlene skal brukes 1 Fougeyrolla er fransktalende og bruker begrepet handicap. 34 Kapittel 2 Ulike faglige tiln\u00e6rminger\n\n35 Bli fortrolig og famili\u00e6r med hjelpemidlene selv og v\u00e6re kjent med ulike bruksomr\u00e5der for hjelpemiddelet \u00d8ke egen kunnskap om hjelpemidler Involvere brukere i design, tilpasning og evaluering av hjelpemiddelet Gitlin m.fl. (1998) beskrev n\u00f8dvendigheten av \u00e5 gi tid for \u00e5 lytte til brukerens og familiens perspektiv og spesielt brukerens identitet. Scherer (2002), som s\u00e6rlig har forsket p\u00e5 matchen mellom personen og teknologien, sier at det ikke lenger er akseptabelt \u00e5 foresl\u00e5 tekniske l\u00f8sninger uten f\u00f8rst \u00e5 vite brukernes m\u00e5l, behov og preferanser. Hun hevder de profesjonelle har hatt en tendens til \u00e5 definere selvstendighet som m\u00e5lbar fysisk funksjon, mens brukerne selv er mer opptatt av \u00e5 se selvstendighet som personlig eller sosial frihet. Teknologi som ikke passer med menneskers preferanser eller m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5, vil ikke bli brukt, likes\u00e5 teknologi som hindrer sosiale aktiviteter (Scherer 2005a). En utfordring i v\u00e5r tid er \u00e5 endre perspektivet fra \u00e5 formidle hjelpemidler til en generell gruppe med funksjonsnedsettelse, til \u00e5 formidle hjelpemidler til unike enkeltpersoner, som har en personlig stil og egne \u00f8nsker (Scherer 2002; Scherer 2007/08). Det dreier seg ikke bare om \u00e5 g\u00e5 fra en medisinsk mot en sosial tiln\u00e6rming. Begge tiln\u00e6rmingene har noe \u00e5 tilby ved utvelgelse av hjelpemidler, selv om de begge i ekstrem form ekskluderer enkeltpersoners valg. If\u00f8lge Scherer (2005a) n\u00e5r en ikke fram ved ensidig \u00e5 adressere fysiske begrensninger hos brukeren, men en er samtidig n\u00f8dt til \u00e5 ivareta hans/hennes spesielle funksjonelle og sosiale behov. Scherer (2007/2008) peker p\u00e5 at det sentrale best\u00e5r i \u00e5 utvikle brukermedvirkning via individuelle valg og empowerment (myndiggj\u00f8ring). Dette inkluderer tiltak b\u00e5de i forhold til omgivelsene og individet, men vektlegger s\u00e6rlig utvikling av autonomi, deltakelse og positiv identitet for enkeltmennesket. For \u00e5 forst\u00e5 den komplekse fagprosessen viser Spencer til narrative studier, bl.a. Mattingly (1991), for \u00e5 f\u00e5 fram erfaringer om personers historier og mening knyttet til redskapsbruk og aktivitetserfaringer. Hocking (1999) peker ogs\u00e5 p\u00e5 Mattingly og Flemmings (1994) studier av klinisk resonnering basert p\u00e5 narrativer. Tiln\u00e6rming i flere spor klinisk resonnering Flemming og Mattingly (1994) har gjort etnografiske studier av hvordan ergoterapeuter tenker i praksis, s\u00e5kalt klinisk resonnering. Klinisk resonnering er Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 35\n\n36 mer enn teoretisk resonnering, for en kan ogs\u00e5 resonnere mer intuitivt eller kroppslig uten tydelige ord. Dette viser vi for eksempel i det praktiske h\u00e5ndlaget. Studier i klinisk resonnering bygger p\u00e5, eller har likheter med, studier av \u00abtaus kunnskap\u00bb og \u00abpraksiskunnskap\u00bb (for eksempel Sch\u00f6n, Benner, Dreyfus og Molander) og kan derfor ha relevans for andre enn ergoterapeuter. Her hentes praksiserfaringer fra en masteroppgave av Gramstad (2007) for \u00e5 vise relevansen klinisk resonnering har n\u00e5r det gjelder valg av hjelpemidler. Flemming og Mattingly (1994) synliggj\u00f8r hvordan ergoterapeuter tenker i praksis for \u00e5 samle tr\u00e5dene, og hvordan en erfaren fagperson integrerer ulike tiln\u00e6rminger samtidig. De forenkler dette til \u00e5 dreie seg om \u00abthe Three-Track Mind\u00bb (s. 119) som best\u00e5r av \u00abprocedural\u00bb, \u00abinteractive\u00bb og \u00abconditional reasoning\u00bb. P\u00e5 norsk har dette blitt kalt de tre tankespor: prosedyresporet, samhandlingssporet og situasjonssporet (Ness 1994). Resonnering ut fra prosedyresporet Prosedyresporet (Flemming og Mattingly 1994, s. 121) ligner den hypotetiske resonneringa innen medisinsk probleml\u00f8sning og funksjonsorientert tiln\u00e6rming. Her finner vi den logiske tenkningen som definerer pasientens problem eller diagnose, og som deretter foresl\u00e5r l\u00f8sninger. Denne resonneringa tar i bruk generalisert kunnskap om kropp, funksjon, sykdom eller skade. Styrken i prosedyresporet ligger i den ryddige (formaliserte, standardiserte) framgangsm\u00e5ten og i \u00e5penheten for ulike hypoteser. Viktige momenter i prosedyresporet er: Identifiserer probleml\u00f8sningsprosessen i sekvensene; problemdefinering, m\u00e5l, behandlingsplan, gjennomf\u00f8ring og evaluering. Inkluderer teorier og forskning for \u00e5 forst\u00e5 eller forklare fenomener. En vesentlig funksjon er hypotesedannelser at terapeuter gir ulike forst\u00e5elsesrammer p\u00e5 klientens problemer gjerne ut fra ulike teorier. Innen hjelpemiddelformidling er det f.eks. utviklet flere nyttige sjekklister og brosjyrer som inkluderer prosedyrer for formidling og hjelpemiddelutvelgelse, f.eks. \u00abHjelpemiddelformidling en del av et st\u00f8rre system\u00bb (Rikstrygdeverket 2003), \u00abManuelle rullestoler\u00bb (R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede 1993, revidert Trygdeetaten 2000) og \u00abElektriske rullestoler\u00bb (R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede 1994, revidert Trygdeetaten 2000). Disse retningslinjene blir brukt som nyttige redskap, men gir ikke det hele bildet. 36 Kapittel 2 Ulike faglige tiln\u00e6rminger\n\n37 Ergoterapeuten Aud, en av Gramstads (2007) informanter, sier for eksempel dette: Og det m\u00e5tte jo vere ei utfordring om eg fekk ein student, og han berre tek skjemaet og sa; \u00abJa, ta no berre det skjemaet med deg, s\u00e5 sp\u00f8r du berre om det\u00bb. Eg trur ein hadde mista mykje d\u00e5. (Gramstad 2007, s. 66) Alts\u00e5, du kan i praksis gjere ting unna p\u00e5 kjempekort tid, i alle fall under halve tida. Men kva har du d\u00e5 f\u00e5tt med deg, ikkje sant, anna enn det du kryssar ut p\u00e5 det skjemaet, og dei m\u00e5la du tek? Har du d\u00e5 f\u00e5tt med deg bodskapen i det som er viktig for personen? Eg trur ikkje det. (Gramstad 2007, s. 67) Men eg brukar jo s\u00e5 mykje meir enn det \\[skjemaet fr\u00e5 hjelpemiddelsentralen\\] i eit heimebes\u00f8k. Det er jo berre ein liten del av kartlegginga. Ja, for ein del av det du kartlegg, sensar du i situasjonen. Det er jo ut i fr\u00e5, ikkje sant, den livssituasjonen som personen er i. Og det er etikk det handlar om, og det handlar om empati. Kva er det du sp\u00f8r om, og kva er det du Det er alt det her usagde og den tause kunnskapen som er der. (Gramstad 2007, s. 66) Her ber\u00f8res ogs\u00e5 samhandlings- og situasjonssporene. Resonnering ut fra samhandlingssporet I samhandlingssporet (Flemming og Mattingly 1994, s. 121) finner vi den fenomenologiske tenkningen; fagpersonens subjektive refleksjon om og samarbeid med en spesiell bruker. Samhandlingen bygger i stor grad p\u00e5 brukeren og terapeutens egne verdier, normer og etiske funderinger. Styrken ligger i interaksjonen, samhandlingen ansikt til ansikt mellom personer i samtale og aktiviteter. Sosial og intuitiv tenkning er her viktig, men det gj\u00f8r samtidig denne tenkem\u00e5ten vanskelig \u00e5 verbalisere eller definere. Fokus ligger p\u00e5 det personlige m\u00f8tet og kommunikasjonen med en annen person. Viktige momenter i samhandlingssporet er: Bli kjent med brukeren som en unik person, uten generalisering i teorier. Forst\u00e5 funksjonshemmingen ut fra brukerens synspunkt. Fagpersonen kan dermed individualisere behandlingsprogrammet. Utvikling av felles spr\u00e5k/kommunikasjonsform mellom bruker og terapeut. Fagpersonen m\u00e5 v\u00e6re var for den andre personens signaler og bruke sin innlevelse p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5. Her kan vi merke oss hvordan spesielle nonverbale signa- Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 37\n\n38 ler og tegn er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke behandlingsforl\u00f8pet og kommunikasjonen, f.eks. sukk, blikk, smil o.l. Hva engasjerer brukeren og fagpersonen? Humor kan f.eks. benyttes for \u00e5 minske spenning og for \u00e5 kommunisere aksept, tillit eller h\u00e5p eller klargj\u00f8re om behandlingsforl\u00f8pet g\u00e5r bra. Gramstad (2007) beskriver hvordan terapeutene Aud og Berit forholder seg personlig til brukerne og deres situasjon. Brukerne trenger ulike m\u00e5ter \u00e5 bli m\u00f8tt p\u00e5, at terapeuten blir kjent med brukeren og har evne til \u00e5 omstille seg til de ulike brukersituasjonene. Informantene sier: Folk er s\u00e5 individuelle. Og folk er i ulike fasar i livet. Ja, brukarane er individuelle, situasjonane er individuelle, alts\u00e5, me er p\u00e5 ulike plassar i livet. Nokon er p\u00e5 jobb, og nokon er ikkje blitt s\u00e5 gamle at dei har byrja i jobb. Nokon studerer, og nokon Kvar er du, alts\u00e5, er du i ein krisesituasjon? Ja, korleis er livssituasjonen din? Er du nysjuk eller er du Ikkje sant? Og om du berre skulle vere s\u00e5nn, berre ta det skjemaet s\u00e5nn, s\u00e5 er eg redd for at dei skylappane alts\u00e5 det hadde blitt s\u00e5 behageleg \u00e5 berre ha det skjemaet, for d\u00e5 slapp du jo \u00e5 sp\u00f8rje om noko og \u00e5 tenkje p\u00e5 alt. Det etiske, tenkjer eg, i det. (Aud) (Gramstad 2007, s. 67) Eg synes at det er viktig \u00e5 vere lydh\u00f8r og lytte og h\u00f8yre p\u00e5 kva brukarane har \u00e5 seie. Alts\u00e5, det kan jo vere at det dukkar opp ting. Ein skal jo vere litt menneskeleg \u00f2g, ein skal ta vare p\u00e5 det menneskelege og dei menneskelege relasjonane. Du kjem jo ganske tett inn p\u00e5 folk. Og folk utleverer seg ein del. S\u00e5 du skal ta vare p\u00e5 dei menneskelege relasjonane og ikkje berre dure rett fram p\u00e5. (Aud) (Gramstad 2007, s. 69) Men eg pr\u00f8ver \u00e5 vere lyttande. M\u00e5lsettinga mi er \u00e5 ikkje overk\u00f8yre folk, legge l\u00f8ysinga p\u00e5 bordet til dei. For du m\u00e5 vere einig med brukar. At brukar \u00f2g er med p\u00e5 dette her, for det er trass alt brukaren som er s\u00f8kjaren. Og det er brukaren du skal vere for. (Berit) (Gramstad 2007, s. 73) Resonnering ut fra situasjonssporet I situasjonssporet (Flemming og Mattingly 1994, s. 133) integrerer terapeuten prosedyre- og samhandlingssporene i ett helhetlig spor. I tillegg har dette sporet en sosial- og tidsdimensjon der brukeren plasseres i sine omgivelser f\u00f8r, under og etter tiltakene. Situasjonssporet kjennetegnes av: 38 Kapittel 2 Ulike faglige tiln\u00e6rminger\n\n39 Fagpersonen lager seg helhetlige bilder/forestillinger om situasjonen til brukeren og setter ham inn i en st\u00f8rre situasjon med familie, venner, hjem, arbeidssted osv. Dette inneb\u00e6rer at en knytter generell viten om sykdom og funksjonsnedettelser til denne spesielle personen og f\u00e5r et bilde eller forestilling om dette. Fagpersonen danner seg bilder av hvordan denne tilstanden/situasjonen endres over tid: Hvordan var livet for brukeren og familien f\u00f8r funksjonsnedsettelsen? Hvordan er situasjonen n\u00e5? Hvordan kan det bli framover (kort eller lang sikt)? I dette framtidsbildet ligger det ogs\u00e5 en avtale eller forpliktelse mellom fagperson og brukeren om hva som skal ligge til grunn for \u00e5 oppn\u00e5 en bestemt funksjon. Fagpersonens kontinuerlige sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hva skal jeg gj\u00f8re i dag for \u00e5 n\u00e5 framtidsbildet om to uker? Fem m\u00e5neder? Fire \u00e5r? Gramstad (2007) sier: Samhandlinga med brukaren st\u00e5r i fokus, og dei m\u00e5 bruke b\u00e5de samhandlingsdugleikar og eit spekter av sine faglege kunnskapar for \u00e5 kunne meistre situasjonen og n\u00e5 eit m\u00e5l om betre funksjon, meistring og sj\u00f8lvstende i daglege aktivitetar for brukarane sine. Dei m\u00e5 ta stilling til kva dei skal gjere i sj\u00f8lve situasjonane, og m\u00e5 vere budd p\u00e5 at det kan dukke opp uventa moment som kan endre forst\u00e5inga dei har av brukarane sin situasjon. Denne utfordringa vert ikkje l\u00f8yst med meir standardiserte kartleggingsskjema eller auka produktkunnskap, men ved at ergoterapeutane legg vekt p\u00e5, og utviklar sine samhandlingsdugleikar. (Gramstad 2007, s. 87) Oppsummering Det er ofte lettest \u00e5 vektlegge fagomr\u00e5der som det finnes teorier og skriftlig litteratur om, det som vi her kaller funksjonsorientert tiln\u00e6rming og prosedyresporet. Det er enklere \u00e5 lage sjekklister og prosedyrer i samsvar med denne tenkningen. Det betyr likevel ikke at personlig tiln\u00e6rming i samhandlings- og situasjonssporene ikke er viktig, men det m\u00e5 ofte l\u00e6res p\u00e5 en annen m\u00e5te enn ved lesing, f.eks. gjennom \u00e5 erfare selv, pr\u00f8ve ut og diskutere med erfarne kollegaer. I dette kapittelet ser vi at fagpersonen kan ha ulike tiln\u00e6rminger. Disse tiln\u00e6rmingene kan videre avspeile fagpersonens kontekst, verdisyn eller forst\u00e5- Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 39\n\n40 else av funksjonshemming og deltakelse, eller ogs\u00e5 fagpersonens grunnleggende kunnskap om samspillet mellom person, aktivitet, omgivelser og hjelpemiddel. Dette gjennomg\u00e5s i de neste kapitlene. 40 Kapittel 2 Ulike faglige tiln\u00e6rminger\n\n41 Kapittel 3 Funksjonshemming For \u00e5 forst\u00e5 konteksten for kunnskapsgrunnlaget er det n\u00f8dvendig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 to begreper: funksjonshemming og deltakelse. Innen helsevesenet er vi oppdratt til \u00e5 tenke kartlegging og problemdefinering f\u00f8r forslag om tiltak. Hjelpemidler og tilrettelegging er tiltak, men hva er problemet som skal l\u00f8ses, og hva er m\u00e5let? M\u00e5ten det offentlige eller fagpersoner velger \u00e5 definere problemet p\u00e5, vil ogs\u00e5 styre hvordan den enkelte tenker n\u00e5r det gjelder m\u00e5l og l\u00f8sning med hjelpemidler og tilrettelegging. Grue (2006) sier: \u00abMan vil ha ulike perspektiv p\u00e5 hva som er en funksjonshemming og dermed ogs\u00e5 ha ulike vurderinger p\u00e5 hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 bedre situasjonen for den enkelte. I en rekke sammenhenger er slike perspektiver forankret i strukturer og praksiser p\u00e5 en slik m\u00e5te at de virker bestemmende inn p\u00e5 de m\u00e5ter funksjonshemmede kan leve sine liv p\u00e5\u00bb. Ulike forst\u00e5elser av funksjonshemming Ulike forst\u00e5elser og definisjoner av funksjonshemming er beskrevet av flere og anbefales for utdypende studier (Kn\u00f8sen og Krokan 2003; Grue 2006; Kn\u00f8sen 2006 oppdatert 2007; Gr\u00f8nvik 2007; T\u00f8ssebro 2009, 2010). Forst\u00e5elsen av funksjonshemming er et viktig utgangspunkt for norsk offentlig debatt og for de veivalgene som er foretatt gjennom en rekke utredninger og stortingsmeldinger, f.eks. Om utviklingen av omsorgen for funksjonshemmede (St.meld. nr. 88, ), Funksjonshemmede i samfunnet (St.meld. nr. 23, ), Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre (St.meld. nr. 34, ), Fra bruker til borger (NOU 2001: 22) og Nedbygging av funksjonshemmende barrierer (St.meld. nr ). Det er ulike m\u00e5ter \u00e5 systematisere forskjellige forst\u00e5elser av funksjonshemming. Grue (2006) beskriver for eksempel funksjonshemming i fire idealtypiske paradigmer som ikke er gjensidig utelukkende. Gr\u00f6nvik (2006) tar utgangspunkt i et fotografi av en person i rullestol foran en trapp og beskriver fem ulike forst\u00e5elser av funksjonshemming, som ogs\u00e5 velges her: 41\n\n\n\n42 Den funksjonelle forst\u00e5elsen Den administrative forst\u00e5elsen Den subjektive forst\u00e5elsen Den sosiale forst\u00e5elsen Den relasjonelle forst\u00e5elsen I det f\u00f8lgende vil de forskjellige forst\u00e5elsene av funksjonshemming beskrives med noen refleksjoner relatert til tekniske hjelpemidler og tilrettelegging. En vil se at flere forst\u00e5elser av funksjonshemming eksisterer samtidig, f.eks. i hvordan det offentlige regulerer hjelpemidler og tilrettelegging. En fagperson b\u00f8r v\u00e6re seg bevisst de ulike forst\u00e5elsene og vurdere hvilke konsekvenser dette har for praksis og samhandling med brukeren. Foto er gjengitt med tillatelse fra fotograf Ashley Hill fra Flicr, Ma vie en rouge s fotostream Den funksjonsorienterte individuelle forst\u00e5elsen av funksjonshemming Fotoet av rullestolbrukeren kan gi oss inntrykk av at personen har funksjonelle begrensninger, f.eks. at hun ikke kan bevege seg opp trappa. Denne forst\u00e5elsen av funksjonshemming knyttes til den \u00abmedisinske modellen\u00bb og tar utgang- 42 Kapittel 3 Funksjonshemming\n\n43 punkt i egenskaper hos individet, dvs. funksjonelle begrensninger og underliggende diagnose, skade eller lyte (NOU 2001: 22; Gr\u00f6nvik 2007; T\u00f8ssebro 2009). I utgangspunktet tar ikke denne individuelle forst\u00e5elsen av funksjonshemming inn forhold i omgivelsene, men beskriver individets funksjon eller funksjonsnedsettelse. The International Classification of Impairments, Disability and Handicaps ICIDH (WHO 1980) viser p\u00e5 en line\u00e6r m\u00e5te hvordan Impairment oppfattes som \u00e5rsaken til Disability (begrensninger i \u00e5 utf\u00f8re aktiviteter). Funksjonshemming er i denne forst\u00e5elsen et resultat av personens egenskaper (impairments) som betegnes som et biomedisinsk avvik fra normen (Grue 2006). (ICIDH er n\u00e5 erstattet med ICF, en relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming og deltakelse, se senere) En funksjonsorientert forst\u00e5else av funksjonshemming benyttes gjerne for \u00e5 definere hvem som har nytte av eller rett til f.eks. rehabilitering, bestemte tjenester, hvem som anbefales \u00e5 bo hjemme og eventuelt med ulike tiltak, eller hvem som har behov for held\u00f8gns institusjon. For \u00e5 f\u00e5 ytelser til medisinsk rehabilitering (f.eks. tekniske hjelpemidler) krever Folketrygdloven at tildelingskriteriet er \u00absykdom, skade, lyte og varig nedsatt evne til \u00e5 utf\u00f8re inntektsgivende arbeid, eller vesentlig innskrenket mulighet til \u00e5 velge yrke eller arbeidsplass, eller har f\u00e5tt sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt\u00bb (Rikstrygdeverket 1997). Ved s\u00f8knad om tekniske hjelpemidler m\u00e5 s\u00f8knaden begrunnes med en beskrivelse av en persons funksjon (fysisk, psykisk eventuelt kognitiv funksjon) relatert til medisinske opplysninger/diagnose. En slik funksjonsorientert og medisinsk forst\u00e5else anvendes derfor for \u00e5 avklare hvem som har behov eller rett til f.eks. hjelpemidler. S\u00f8knaden skal ogs\u00e5 inneholde en beskrivelse av muligheter og begrensninger for deltakelse og for \u00e5 utf\u00f8re aktiviteter (i lek, skole, arbeid og dagligliv) som vil st\u00f8tte opp om en mer relasjonell m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 funksjonshemming. Den administrative forst\u00e5elsen av funksjonshemming Den neste forst\u00e5elsen av funksjonshemming kan ogs\u00e5 utledes av fotoet: Personen p\u00e5 bildet sitter i en rullestol, noe som kan antyde at personen har f\u00e5tt bevilget et slikt hjelpemiddel av velferdsstaten. Dette kan peke mot en administrativ Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 43\n\n44 forst\u00e5else av funksjonshemming. En administrativ forst\u00e5else av funksjonshemming anvendes gjerne i velferdsstater gjennom lover og forskrifter for bl.a. \u00e5 definere hvem som har rett til en tildeling, og hvem som ikke har en slik rett (Gr\u00f6nvik 2007). Avgj\u00f8relsen tas gjerne av politikere og velferdsautoriteter og trenger ikke f\u00f8lge medisinske eller funksjonsorienterte kriterier. For eksempel sier lov om folketrygd (1997): st\u00f8nad til bedring av funksjonsevnen (f.eks. hjelpemidler, ombygning av maskiner, f\u00f8rerhund, tolkehjelp) gis til de som \u00abhar v\u00e6rt medlem i trygden i minst ett \u00e5r\u00bb ( 10 2) st\u00f8nad til anskaffelse av bil gis bare n\u00e5r vilk\u00e5rene for rett til slik st\u00f8nad var oppfylt f\u00f8r vedkommende fylte 70 \u00e5r. ( 10 4) hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering inkludert leke- og sportsaktiviteter tildeler folketrygden kun de som er under 26 \u00e5r. (Forskrift om st\u00f8nad til hjelpemidler 1997) Administrative definisjoner er gjerne klare \u00e5 tolke, men ikke alltid like treffsikre n\u00e5r det gjelder hvem som har behov for st\u00f8tte. Definisjonene er ogs\u00e5 s\u00e5rbare med hensyn til \u00f8konomiske samfunnsforhold (Molden og T\u00f8ssebro 2009). Slike definisjoner eller avgrensninger m\u00e5 med rette jevnlig diskuteres i et velferdssamfunn ettersom de definerer hvem som kommer innenfor, og hvem som faller utenfor, en bestemt tjeneste. De administrative definisjonene av funksjonshemming stiller gjerne fagpersonen overfor flere utfordringer og dilemma ettersom de utfordrer hans/ hennes rolle som \u00abportvakt\u00bb eller \u00abd\u00f8r\u00e5pner\u00bb for enkelte tjenester. Skal fagpersonen sette grenser og \u00abpasse p\u00e5\u00bb samfunnets penger, eller skal formidleren lese reglementets muligheter til bevilgninger til den enkelte bruker? Den subjektive forst\u00e5elsen av funksjonshemming Den subjektive forst\u00e5elsen kan kanskje ikke leses umiddelbart ut fra et foto, men den dreier seg om hvordan en person selv oppfatter sin situasjon. Skj\u00f8nnlitteratur og historier basert p\u00e5 personlig erfaring, f.eks. boka Den tause diskrimineringen Nytt fokus p\u00e5 funksjonshemming (Kn\u00f8sen og Krokan 2003), gir levende eksempler p\u00e5 dette perspektivet, En person kan oppleve seg selv som funksjonshemmet uansett hva andre hevder og uavhengig av om det foreligger en diagnose. Selv om en person ikke 44 Kapittel 3 Funksjonshemming\n\n45 oppfattes som funksjonshemmet i en funksjonsorientert eller administrativ forst\u00e5else, kan personen likevel oppfatte seg selv som funksjonshemmet eller reflektere over utfordringer som hverdagsaktiviteter bringer med seg. Den subjektive opplevelsen av \u00e5 leve med en funksjonshemming kan ogs\u00e5 v\u00e6re mer utfordrende enn den aktuelle funksjonsnedsettelsen. Ueda og Okawa (2003) har beskrevet denne subjektive erfaringen av funksjonshemming som en kognitiv, emosjonell og motivasjonsmessig tilstand hos ethvert menneske, og som kan ha b\u00e5de negative og positive aspekter. En fagperson m\u00f8ter et opplagt dilemma n\u00e5r den subjektive opplevelsen av funksjonshemming ikke er i samsvar med f.eks. den funksjonsorienterte eller administrative forst\u00e5elsen, der det er de siste som bl.a. avgj\u00f8r tilgang til tjenester og hjelpemidler. Den sosiale forst\u00e5elsen av funksjonshemming I en sosial forst\u00e5else av bildet med rullestolbrukeren er trappa funksjonshemmingen. Den sosiale forst\u00e5elsen av funksjonshemming vender blikket ved \u00e5 flytte fokuset fra person til omgivelsene og til menneskerettighetsperspektivet (Hedlund 2009). Den danner grunnlaget for \u00e5 analysere funksjonshemmende faktorer som barrierer, diskriminering og manglende tilrettelegginger i omgivelsene og samfunnet. Denne forst\u00e5elsen av funksjonshemming, kalt \u00abden sosiale modellen\u00bb, knyttes ofte til den britiske brukerorganisasjonen Union of the Physically Impaired Against Segregation (1975), st\u00f8ttet av forskere som selv erfarer funksjonshemming (f.eks. Oliver 1990; Oliver & Barnes 1998). For \u00e5 tydeliggj\u00f8re skillet mellom funksjonsnedsettelser og funksjonshemming og at det ikke er en kausal forbindelse mellom disse: Disabled Peoples International definerte i 1982 impairments som \u00abindividuelle funksjonsbegrensninger som skyldes en medisinsk diagnose\u00bb og disability som \u00abtap eller begrensninger i muligheter for deltakelse i dagliglivets aktiviteter p\u00e5 grunn av fysiske eller sosiale hindre\u00bb (Grue 2006). Dette tydeliggj\u00f8r at det ikke er en kausal sammenheng mellom impairment og disability. Denne sosiale forst\u00e5elsen av funksjonshemming ble i tr\u00e5d med normaliseringstankegangen tidlig utviklet i Norge. Om utviklingen av omsorg for funksjonshemmede (St.meld. nr. 88, ) sier: \u00abI stedet for \u00e5 vente at funksjonshemmede ensidig skal tilpasse seg samfunnet, m\u00e5 samfunnet s\u00e5 vidt mulig tilpasses dem\u00bb. St.meld. nr. 23 ( ), Funksjonshemmede i samfunnet, understreker: Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 45\n\n46 \\[ \\] likhetspunkter og fellestrekk mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede b\u00e5de hva ang\u00e5r grunnleggende behov, muligheter og menneskeretter. Forandring og forbedring av funksjonshemmedes situasjon er derfor n\u00f8ye knyttet til den generelle samfunnsutvikling og samfunnspolitikk \\[ \\]. Stortingsmeldinga nevner utst\u00f8tingsmekanismer, overbeskyttelse, manglende lovregulering og p\u00e5peker behovet fra \u00e5 g\u00e5 bort fra et individorientert syn. Lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008) bygger i h\u00f8yeste grad p\u00e5 en sosial forst\u00e5else av funksjonshemming, der lovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Dessuten skal loven: bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes \\[...\\]. Den sosiale modellen inkluderer ikke det subjektive perspektivet, noe som blir kritisert av feminister, aktivister og andre forskere (Shakespeare 2004; Grue 2006). Shakespeare sier \u00abden sosiale modellens\u00bb politiske retning fjernet seg fra individet, personen og kroppen. \u00abDen sosiale modellen\u00bb \u00f8nsket \u00e5 fjerne seg fra beskrivelser av nedsatt funksjonsevne som personlig selvforskyldte tragedier. Dermed gir den heller ikke rom for \u00e5 utforske den emosjonelle erfaringen eller den positive identitetsoppbygningen hos folk som erfarer funksjonshemming. Det diskuteres om det finnes bare en sosial modell. Shakespeare (2004) hevder f.eks. at ogs\u00e5 den relasjonelle forst\u00e5elsen av funksjonshemming m\u00e5 kunne kalles en sosial modell. Den rene sosiale forst\u00e5elsen av funksjonshemming, slik den er beskrevet i den britiske sosiale modellen, ser kun p\u00e5 forhold utenfor individet; i omgivelsene, samfunnet og lovregulering. 46 Kapittel 3 Funksjonshemming\n\n48 International Classification of Functioning, Disability and Health ICF (WHO 2001) Merk at det ogs\u00e5 er en relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming i International Classification of Functioning, Disability and Health ICF (WHO 2001); Et menneskes funksjon og funksjonshemming oppfattes som dynamiske interaksjoner mellom helsetilstander (sykdommer, lidelser, skadetilstander osv.) og kontekstuelle faktorer. (Norsk brukerveiledning KITH 2004). Med en relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming (og deltakelse) har tekniske hjelpemidler og tilrettelegging en relasjonell plass mellom den enkelte person og omgivelsene, og er med p\u00e5 \u00e5 lage bro over gapet. Det er individet som i utgangspunktet skal velge et \u00f8nsket hjelpemiddel, og det er hjelpemiddelet som skal tilpasses den enkeltes funksjon. I tillegg er hjelpemiddelet et avgrenset objekt fra personen og en del av omgivelsene. Ved \u00e5 tenke hjelpemiddel som et relasjonelt objekt mellom person og omgivelsene vil dette tydeliggj\u00f8re at tekniske hjelpemidler skilles fra universell utforming ved \u00e5 v\u00e6re individuelt tilpasset og utvalgt. 48 Kapittel 3 Funksjonshemming\n\n49 Behov for bevisst bruk av begrepet funksjonshemming Gjennomgangen ovenfor viser at offentlige dokumenter gir ulike forst\u00e5elser og definisjoner p\u00e5 funksjonshemming. Norsk politikk har g\u00e5tt i retning av \u00e5 omfavne en sosial og relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming. Likevel gir ikke offentlige dokumenter som ang\u00e5r tekniske hjelpemidler, en konsekvent relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming siden bl.a. informasjon om medisinske og diagnostiske forhold skal oppgis ved s\u00f8knad, og at en benytter administrative definisjoner som avgrensning. NOU 2001: 22 peker p\u00e5 et problem som hefter ved en relasjonell definisjon av funksjonshemming, ettersom den framst\u00e5r som ideologisk korrekt, men er vanskelig \u00e5 holde fast ved i praksis. En relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming definerer ikke en gruppe mennesker og vil i praksis v\u00e6re vanskelig \u00e5 anvende f.eks. om en skal definere hvem som skal tilkjennes visse rettigheter, f.eks. krav p\u00e5 rehabilitering eller tildeling av tekniske hjelpemidler. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re klar over ulike definisjoner av begrepet funksjonshemming og dessuten nyansere mellom flere begreper, noe som ogs\u00e5 diskuteres bl.a. av Gr\u00f6nvik (2006). Molden og T\u00f8ssebro (2009) peker p\u00e5 at ulike definisjoner av funksjonshemming gir konsekvenser i forskningen. Det blir lett feil \u00e5 sammenligne data om funksjonshemming fra ulike unders\u00f8kelser og ulike land som har forskjellige definisjoner. Gr\u00f6nvik unders\u00f8ker dette med \u00e5 vise til konkrete forskningseksempler fra Sverige: Oversikter over antall funksjonshemmede i Sverige viser en variasjon fra til 1,3 millioner avhengig av om en bruker en funksjonsorientert, subjektiv eller administrativ definisjon p\u00e5 funksjonshemming. Ettersom en relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming ikke lar seg avgrense til ei enkel gruppe, vanskeliggj\u00f8r ogs\u00e5 dette \u00e5 anvende begrepet n\u00e5r fenomenet skal studeres. Det knytter seg derfor utfordringer til m\u00e5ling, f.eks. grad av arbeidsdeltakelse for personer med nedsatt funksjon, noe som er viktig \u00e5 ha data p\u00e5 for \u00e5 vurdere utviklingen av levek\u00e5r for en gruppe mennesker i samfunnet. Roulstone og Warrens (2006) viser det komplekse i prosessen med \u00e5 kartlegge eller forske p\u00e5 funksjonshemming i arbeidslivet. De hevder slike studier faller inn i tre kategorier: kartlegging av arbeidstagernes sykdom/medisinske forhold, arbeidstagernes funksjonsnedsettelse (impairment) eller barrierer p\u00e5 arbeidsplassen i samsvar med den sosiale modellen. Studien avviste nytten av kartlegging av medisinske forhold og hevdet dette var \u00e5 g\u00e5 tilbake i utvikling. Barrieretiln\u00e6rming ble st\u00f8ttet bl.a. fordi dette ville gi opplysninger om hva som kunne endres ved arbeidsplassen. Noen var usikre p\u00e5 om dette ville fungere, og det ble anbefalt at brukerne selv skulle v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 49\n\n50 redskap til slik kartlegging. Dilemmaet ble \u00e5 vurdere endring over tid, f.eks. sier ikke en reduksjon av barrierer noe om arbeidsplassen har lykkes med \u00e5 ansatte eller beholde arbeidstagere med funksjonsnedsettelser. Flere, ogs\u00e5 brukerne selv, kunne st\u00f8tte kartlegging av funksjonsnedsettelser, men p\u00e5pekte at en slik kartlegging i seg selv ikke virket funksjonsfremmende. En kombinasjon av kartlegging av barrierer og funksjonsnedsettelser kunne v\u00e6re veien \u00e5 g\u00e5. Det engelske spr\u00e5ket skiller alts\u00e5 mellom disability og impairment. Impairment ang\u00e5r individets kroppsdeler og kroppsfunksjoner, mens disability ang\u00e5r relasjonen til milj\u00f8et n\u00e5r personen skal utf\u00f8re aktiviteter i bestemte omgivelser. NOU 2001: 22 foresl\u00e5r ogs\u00e5 en slik distinksjon p\u00e5 norsk. Uavhengig av om en forholder seg til en sosial eller relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming, er det enkelte ganger nyttig \u00e5 st\u00f8tte seg til begreper som beskriver den enkelte persons tap av funksjoner. NOU 2001: 22 foresl\u00e5r \u00e5 bruke begrepene redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse som viser til \u00abtap av, skade p\u00e5 eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner\u00bb. En fare her er at begrepet funksjonsnedsettelse brukes synonymt med funksjonshemming. Dessuten kan begrepene \u00abredusert\u00bb og \u00abnedsatt\u00bb gi en negativ betegnelse av egenskaper hos en gruppe mennesker. Kn\u00f8sen (2006, oppdatert 2007) siterer Bengt Lindquist, tidligere spesialr\u00e5dgiver for funksjonshemmede-saker i FN: Funksjonshemmede er ikke en gruppe i noen annen forstand enn at vi blir diskriminert og ekskludert fra store deler av samfunnet fordi vi har noen fysiske eller psykiske kjennetegn som andre mennesker gjenkjenner og definerer som avvik eller \u00abfunksjonsnedsettelse\u00bb. Det eneste vi har felles, vi som puttes i denne kategorien, er nettopp dette at vi blir diskriminert og utestengt. Det diskuteres ogs\u00e5 om en skal bruke omskrivingen \u00abpersoner med funksjonshemming\u00bb i stedet for \u00abfunksjonshemmede\u00bb for \u00e5 presisere at en f\u00f8rst og fremst m\u00f8ter personer. Uttrykket \u00abpersoner med funksjonshemming\u00bb blir likevel ikke i samsvar med den relasjonelle eller sosiale forst\u00e5elsen ettersom funksjonshemmingen ikke n\u00f8dvendigvis er egenskaper hos personen. I denne boka velges det \u00e5 bruke omskrivingen: personer som erfarer funksjonshemming for \u00e5 uttrykke det relasjonelle. 50 Kapittel 3 Funksjonshemming\n\n51 Ulike forst\u00e5elser samtidig betyr det noe? M\u00e5ten en omtaler mennesker p\u00e5 avsl\u00f8rer ens eget menneskesyn, og begrepene som benyttes, er derfor viktige. Mer eller mindre ubevisst vil en da kunne uttrykke funksjonshemming som et problem knyttet til f.eks. personen selv, samfunnet eller relasjonen. Denne forst\u00e5elsen vil derfor styre tenkningen hos fagpersonen og trolig det videre arbeidet i m\u00f8te med brukeren. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 kjenne til at det er ulike forst\u00e5elser av begrepet funksjonshemming, og v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan en selv bruker begrepet. Kn\u00f8sen gir f\u00f8lgende eksempel: \u00abN\u00e5r det sies at Ola Olsen ikke kan benytte bussen fordi han sitter i rullestol, legger man skylden p\u00e5 Ola Olsens kropp. Dermed opprettholdes et individuelt sykeliggj\u00f8rende perspektiv og en medisinsk forst\u00e5else av problemet. Snur vi p\u00e5 det, og sier at Ola Olsen ikke kan benytte bussen fordi bussen ikke er tilgjengelig for alle mennesker, forst\u00e5r man problemet p\u00e5 en annen m\u00e5te. Da er det ikke lenger Ola Olsen som er problemet, men bussen.\u00bb Oliver foreslo i 1990 \u00e5 omformulere sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 kartlegge funksjonshemming ved en dreining fra et medisinsk til et sosialt perspektiv. Inspirert av Oliver (1990) viser sp\u00f8rsm\u00e5lene under at en kan endre perspektiv fra \u00e5 v\u00e6re individfokusert til \u00e5 vektlegge omgivelsene. Dette kan ogs\u00e5 gi grunnlag for refleksjon over den enkelte fagpersonen sitt perspektiv eller grunnleggende forst\u00e5else. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er ikke en direkte oversettelse fra Olivers tekst, men er tilpasset, og flere sp\u00f8rsm\u00e5l er inkludert. En selvrefleksjon over disse sp\u00f8rsm\u00e5lene kan v\u00e6re nyttig for den enkelte fagperson: Hvordan stiller jeg som fagperson sp\u00f8rsm\u00e5l til brukerne jeg m\u00f8ter? Hvordan avsl\u00f8rer m\u00e5ten jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 min forst\u00e5else av problemet/funksjonshemming? Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 51\n\n52 Hvordan stiller fagpersoner sp\u00f8rsm\u00e5l? Individrettet fokus Kan du gj\u00f8re rede for dine svakheter, diagnose, funksjonsnedsettelse? Hvilke kroppslige problem gj\u00f8r det vanskelig for deg \u00e5 gripe, holde eller h\u00e5ndtere ting i hverdagslivet? Har du problemer med \u00e5 utf\u00f8re aktiviteter i kj\u00f8kkenet, p\u00e5 badet/toalettet, stua, soverommet, inngang/entre? Er kommunikasjon med andre en utfordring pga. din nedsatte h\u00f8rsel? Har du arr, s\u00e5r eller deformiteter som hemmer deg i dagliglivet? Hindres du i \u00e5 g\u00e5 ut s\u00e5 ofte og langt du vil pga. dine helseproblem og funksjonsnedsettelser? Er det vanskelig p\u00e5 ta buss pga. dine helseproblem og funksjonsnedsettelser? Hindrer dine helseproblem eller funksjonsnedsettelser deg i \u00e5 utf\u00f8re eller f\u00e5 arbeid? Har din n\u00e5v\u00e6rende bolig tilpasninger pga. dine helseproblemer eller funksjonsnedsettelse? Krever dine helseproblemer/funksjonsnedsettelse at du m\u00e5 bo sammen og f\u00e5 omsorg/ettersyn fra slektninger og andre? Omgivelsesrettet fokus Kan du fortelle hva som er galt eller manglende med tilrettelegging i omgivelsene og samfunnet, f.eks. hjemme, p\u00e5 jobb, skolen osv? Hvilke mangler i utforming av hverdagsredskap (f.eks. flasker, kruller, bokser) gir deg problemer med \u00e5 holde, gripe eller h\u00e5ndtere ting? Er det fysisk utforming, m\u00f8bler eller utstyr i ditt hjem som er d\u00e5rlig tilpasset for aktivitet p\u00e5 kj\u00f8kkenet, badet/toalettet, stua, soverommet, inngang/entre? Er kommunikasjon med andre utfordrende pga. omgivelsenes manglende evne til \u00e5 kommunisere med deg? Reagerer andre mennesker p\u00e5 arr, s\u00e5r eller deformiteter slik at det hindrer deg i dagliglivet? Hvilke forhold i n\u00e6rmilj\u00f8et hindrer deg i \u00e5 g\u00e5 ut og delta i ditt n\u00e6rmilj\u00f8? Er det vanskeligheter med tilgjengelig transport eller \u00f8konomi som hindrer deg i \u00e5 dra ut s\u00e5 ofte og s\u00e5 langt du \u00f8nsker? F\u00e5r du problemer i arbeid pga. andres holdninger eller fysisk utforming p\u00e5 arbeidsplassen? M\u00e5 hjemmet ditt tilrettelegges pga. d\u00e5rlig universell utforming av boligen? Gir kommunehelsetjenesten tilstrekkelig service til at du kan leve i den boformen du selv \u00f8nsker? 52 Kapittel 3 Funksjonshemming\n\n53 Kapittel 4 Deltakelse Siden 1960-tallet har deltakelse v\u00e6rt beskrevet som det overordnete m\u00e5let i norsk helse- og velferdstjeneste, slik det f.eks. st\u00e5r i St.meld. nr. 88 ( ): Med omsorg for de funksjonshemmede menes tiltak som samfunnet m\u00e5 gjennomf\u00f8re for \u00e5 fremme velferd og aktiv deltaking i samfunnslivet for personer som har kroniske og/eller manifeste avvik av fysisk, psykisk eller sosial art. Allerede s\u00e5 tidlig uttrykkes deltakelse som m\u00e5l, selv om vi kan merke oss at forst\u00e5elsen av funksjonshemming er medisinsk og individorientert. I offentlige utredninger (St.meld ; St.meld ; NOU 2001: 22; NOU 2005: 8) er \u00abdeltagelse/deltakelse\u00bb inkludert som et overordnet m\u00e5l for alle, og dette er s\u00e6rlig aktuelt med Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) Selv om deltakelse knyttes til overordna m\u00e5l i offentlige dokumenter, helse- og sosialfaglig litteratur og formuleres som overordnet m\u00e5l for brukere eller tjenester, mangler det en entydig definisjon av deltakelse. (Se n\u00e6rmere utgreiing hos Nordmann, Sandvin og Thommesen 2003). P\u00e5 samme m\u00e5te som begrepet funksjonshemming er diskutert, er ogs\u00e5 deltakelse gjenstand for diskusjon (f.eks. hos Yeatman 2000; Grimby 2002; Law 2002; Gustavsson 2004; Molin 2004; Desrosiers 2005; Hemmingsson og Jonsson 2005; Borell, Asaba m.fl. 2006; Bricout og Gray 2006; Hammel, Magasi m.fl. 2007; Jonsson 2007; Cornwall 2008; Vik 2008; Ness, Vik m.fl. 2009). Et eksempel er denne tenkte diskusjonen om begrepet deltakelse ved en rehabiliteringstjeneste, hentet fra Ness, Vik m.fl. (2009): Sykepleier: Med deltakelse mener jeg pasientdeltakelse eller brukermedvirkning. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 inkludere pasienten i rehabiliteringsprosessen bl.a. med \u00e5 ta egne avgj\u00f8relser og kontroll p\u00e5 sin egen individuelle plan Institusjonsleder: Inkluderende deltakelse i mitt arbeid betyr at v\u00e5re brukere er representert i v\u00e5re styrer, komiteer og brukerr\u00e5d for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 styrke rehabiliteringstjenesten. Empowerment er derfor et viktig aspekt av deltakelse. Sosialarbeider: Jeg tror autonomi er det begrepet som komme n\u00e6rmere min forst\u00e5else av deltakelse; jeg pr\u00f8ver \u00e5 stimulere klientene til \u00e5 ta egne avgj\u00f8relser ogs\u00e5 n\u00e5r han/ 53\n\n54 hun ikke selv er i stand til \u00e5 utf\u00f8re handlingen. Jeg ser ogs\u00e5 at rollen min i \u00e5 stimulere det sosiale nettverket til \u00e5 bli mer inkluderende er viktig, slik at brukeren lettere inkluderes i n\u00e6rmilj\u00f8et. Fysioterapeut: For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om deltakelse er det viktig \u00e5 ha et repertoar av kroppsfunksjoner. Derfor er mitt bidrag \u00e5 hjelpe personen i \u00e5 trene motoriske handlinger: balanse, motorisk kontroll og muskelstyrke som er viktig for \u00e5 mestre dagliglivet. Ergoterapeut: Meningsfullhet er mitt n\u00f8kkelord; personen m\u00e5 erfare meningsfullheten med aktivitet; \u00e5 bevege seg eller gripe etter noe er aspekter av betydningsfulle daglig aktiviteter. Min utfordring blir \u00e5 oppdage dette sammen med brukeren; hva mener han/hun er meningsfullt \u00e5 gj\u00f8re i hverdagslivet? Brukerrepresentant: Brukerorganisasjoner krever at deltakelse er en menneskerett noe som ogs\u00e5 er blitt st\u00f8ttet av FN og blitt lovregulert i flere land, f.eks. Tilgjengelighet og antidiskrimineringslover. Universell utforming er f.eks. en m\u00e5te \u00e5 n\u00e5 full deltakelse for all p\u00e5. I denne tenkte diskusjonen er det tilfeldig, og ikke viktig, hvilken yrkesgruppe som sier hva, og ingen har vel rett p\u00e5 den fulle sannheten. Vi ser likevel ulike forst\u00e5elser av deltakelse som skal beskrives n\u00e6rmere. Undervis i dette kapittelet f\u00f8lger vi 6 \u00e5r gamle Olav, som snart skal begynne p\u00e5 skolen. Etter som det er ulike m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 og dermed oppn\u00e5 deltakelse, eksemplifiseres dette med Olav. Den funksjonsorienterte individuelle forst\u00e5elsen av deltakelse Denne forst\u00e5elsen av deltakelse knyttes til individets evne til \u00e5 utf\u00f8re enkelte funksjoner eller til hans/hennes ferdigheter for \u00e5 mestre et selvstendig liv. Dette kan knyttes til medisinsk eller individfokusert rehabiliterende perspektiv, med vekt p\u00e5 behandling og trening av den enkelte persons kroppsfunksjoner og evner, f.eks. muskelstyrke, bevegelighet, motorisk kontroll som grunnlag for \u00e5 mestre selvstendighet og deltakelse i samfunnet. En kan her se en line\u00e6r forst\u00e5else av deltakelse i samsvar med ICIDH, dvs. bedret kroppsfunksjon gir bedre aktivitetsutf\u00f8ring og dermed deltakelse. Tekniske hjelpemidler kan her sees som individuelle tiltak til forskjell fra omgivelsesretta tiltak, f.eks. universell utforming. Hjelpemidlenes plass i en individorientert forst\u00e5else er klar n\u00e5r det teknologiske skal st\u00f8tte eller erstatte 54 Kapittel 4 Deltakelse\n\n55 organer eller kroppslige funksjonsnedsettelser, som f.eks. en h\u00e5ndprotese, et h\u00f8reapparat eller en individuelt tilpasset rullestol. Det finnes likevel andre hjelpemidler som mange kan ha glede av, og som dermed ikke er individuelle tiltak, men snarere et relasjonelt objekt, f.eks. kommunikasjonshjelpemiddel, telefon, PC, d\u00f8rklokke med eller uten lysblink, vekkeklokke med eller uten vibrasjon, elektronisk dagsplan osv. Trening og tilrettelegging av Olavs funksjon \u00c5ret f\u00f8r han skulle begynne p\u00e5 skolen, fikk Olav intensiv oppf\u00f8lging av ergo- og fysioterapeut som gjorde grundige kartlegginger av Olavs utvikling mht. sansemotorikk og ADL. De la vekt p\u00e5 funksjoner og ferdigheter som burde l\u00e6res f\u00f8r skolestart for \u00e5 lette overgangen til skole, bl.a. grep p\u00e5 blyant/fargestifter og sittestilling. Treninga ble fulgt opp i hjemmet og i barnehagen med jevnlig veiledning av ergo- og fysioterapeut. Pga. spasmer og skoliose i ryggen var det n\u00f8dvendig med n\u00f8ye tilpasning av den elektriske og den manuelle rullestolen for \u00e5 gi best mulige sittestillingen for Olav. Dessuten m\u00e5tte man n\u00f8ye pr\u00f8ve ut og tilpasse stedet hvor joysticken for styring av rullestolen skulle plasseres for \u00e5 muliggj\u00f8re Olavs kj\u00f8ring. Dette krevde samarbeid mellom flere fagfolk av terapeuter og teknikere. En fare ved ensidig funksjonsorientert individuell forst\u00e5else av deltakelse er at det som vektlegges, er de m\u00e5lbare resultatene av trening i bestemte funksjoner og ferdigheter uten at dette tydelig knyttes til personens egne \u00f8nsker og valg, eller til behov for endring av omgivelsene. Den subjektive forst\u00e5elsen av deltakelse Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hva er deltakelse for den enkelte person eller bruker? Flere har kritisert at den subjektive dimensjonen av deltakelse ikke er vektlagt (f.eks. i ICF). Dette gjelder bl.a. forhold som autonomi, opplevelse av meningsfullhet og kontroll (Cardol, Jong m.fl. 2002; Grimby 2002; Ueda og Okawa 2003; Hemmingsson og Jonsson 2005). Flere studier av brukernes egen Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 55\n\n56 forst\u00e5else av deltakelse er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt (bl.a. Borell, Asaba m.fl. 2006; Hammel, Magasi m.fl. 2007; Vik, Nyg\u00e5rd m.fl. 2007; Vik 2008). Cardol m.fl. (2002) hevder autonomi, eller selvbestemmelse, er en forutsetning for deltakelse, og hun skiller mellom to typer autonomi. Hun hevder \u00abdecisional autonomy\u00bb er evnen til \u00e5 ta beslutninger, mens \u00abexecutional autonomy\u00bb ogs\u00e5 inkluderer at personen faktisk gj\u00f8r handlingen. Dette betyr if\u00f8lge Cardol at en kan delta ved egne valg og ved \u00e5 instruere andre, selv om en selv ikke er i stand til \u00e5 utf\u00f8re handlingen. Cardol, Jong og Ward (2002) sier m\u00e5let for rehabilitering er \u00e5 gjenvinne h\u00f8yest mulig autonomi som grunnlag for deltakelse, og at deltakelse derfor m\u00e5 forst\u00e5s som individuelle preferanser. If\u00f8lge forfatterne m\u00e5 en derfor vektlegge individuelle preferanser, individuelle muligheter, motivasjon og evne til \u00e5 ta valg heller enn den funksjonelle evnen til faktisk \u00e5 utf\u00f8re handlinger. Olavs egen forst\u00e5else og prioritering Som en del av kartleggingen f\u00f8r skolestart vektla ergoterapeuten \u00e5 kartlegge Olavs interesser og preferanser n\u00e5r det gjaldt aktiviteter. Olav selv ville gjerne l\u00e6re PC-bruk til \u00e5 skrive bokstaver og s\u00e6rlig bruke data til lek og spill, noe han allerede har litt erfaring med. Det viste seg at dette skilte seg fra foreldrenes og f\u00f8rskolel\u00e6rernes prioritering av f.eks. \u00e5 l\u00e6re seg blyantgrep. Olav var forn\u00f8yd med den elektriske rullestolen som muliggjorde flere aktiviteter utenfor hjemmet. Imidlertid nektet han \u00e5 bruke den manuelle rullestolen som hadde r\u00f8d \u00abjentefarge\u00bb, og \u00f8nsker \u00e5 bytte til en t\u00f8ffere stil og med bl\u00e5 farge. Etter skolestart deltok Olav og foreldrene p\u00e5 m\u00f8ter med l\u00e6rerne, som s\u00e6rlig vektla Olavs egen oppfattelse av hvordan det gikk p\u00e5 skolen, hva han hadde behov for, progresjon i l\u00e6ring, og hva som skulle prioriteres framover. Foreldrene og Olav sa at det var behov for mer forst\u00e5else for Olavs situasjon blant klassekameratene. Dette kunne man f\u00e5 til ved f.eks. \u00e5 vise at det var mange ferdigheter og talenter Olav allerede hadde. I samarbeid laget teamet et opplegg der klassekameratene skulle l\u00e6re mer om \u00e5 navigere den elektriske rullestolen og \u00e5 pr\u00f8ve ut spill p\u00e5 PC-en. Denne subjektive forst\u00e5elsen av deltakelse er ogs\u00e5 blitt kritisert. Cats og Itzkovich (2002) vektlegger \u00e5 fokusere p\u00e5 funksjonelle m\u00e5l i rehabilitering og hevder autonomi er et \u00abliberal-individualistisk\u00bb begrep. Barron (2001) peker p\u00e5 at de 56 Kapittel 4 Deltakelse\n\n57 som mest trenger st\u00f8tte til deltakelse, ikke er tjent med \u00e5 knytte autonomi til begrepet deltakelse. Saadah (2002) sier begrep som autonomi og uavhengighet ikke kan v\u00e6re universelle i denne sammenheng fordi dette er begrep som gir mening i en vestlig individsentrert rehabilitering. Begrepene autonomi og uavhengighet vil if\u00f8lge Saadah ikke fungere i kulturer som vektlegger grupper framfor enkeltindivider. En subjektiv forst\u00e5else av deltakelse trenger ikke kun \u00e5 vektlegge individuelle behov. Hammel m.fl.(2007) fant i sin studie at deltakelse ble riktignok oppfattet som et knippe verdier som inkluderte egne valg, kontroll og aktivt og meningsfullt engasjement. If\u00f8lge Hammels studie inkluderte deltakelse ogs\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re en del av noe st\u00f8rre; fysisk tilgjengelighet, \u00e5 ha ansvar og muligheter til \u00e5 p\u00e5virke og st\u00f8tte andre. Den sosiale forst\u00e5elsen av deltakelse I likhet med begrepet funksjonshemming ligger utgangspunktet for en sosial forst\u00e5else av deltakelse hos brukerorganisasjoner. I l\u00f8pet av 1970-tallet ble det dannet brukerorganisasjoner i Storbritannia, USA, Canada og de nordiske land, som ble forsvarere av like rettigheter, sosial deltakelse og retten til \u00e5 treffe egne valg, og som beskrev omgivelser som diskriminerende faktorer. Dette var ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 skifte fokus fra veldedighet til menneskerettigheter, fra individ til omgivelser. (Oliver 1996; Fougeyrollas 1997; Barnes, Mercer m.fl. 1999; Hurst 2003; Kn\u00f8sen og Krokan 2003; Shakespeare 2006) Med dette initiativet fra brukerorganisasjonene fulgte FN opp med \u00e5 understreke retten til samfunnsdeltakelse og til grunnleggende menneskerettigheter for mennesker som erfarer funksjonshemming; FNs \u00e5r for funksjonshemmede (1981) ble proklamert i 1976 med temaet \u00abFull participation\u00bb. Ved generalforsamlingen i 1979 ble rettighets- og likestillingsperspektivet inkludert: \\[ \\] the realization of the right of disabled persons to participate fully in the social life and development of the societies in which they live and their enjoyment of living conditions equal to those of other citizens, as well as equal share in the improvements in living conditions resulting from social and economical development. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 57\n\n58 FN fulgte opp intensjonene om full deltakelse med bla: Ti\u00e5r for funksjonshemmede , ulike resolusjoner og deklarasjoner (United Nations 1975, 1982, 1993, 2006). Den siste aktuelle FN-konvensjonen av 2006 hevder prinsippet om \u00abFull and effective participation and inclusion in society\u00bb (artikkel 3c). Dette prinsippet er konkretisert som en serie rettigheter knyttet til alle omr\u00e5dene i livet: Tilgjengelighet, juridiske rettigheter, et selvstendig liv og inkludering i samfunnet, utdanning, helse, habilitering og rehabilitering, deltakelse i politisk og offentlig liv, deltakelse i kultur, rekreasjon, fritid og sport (United Nations 2006). Deltakelse som overordnet m\u00e5l st\u00e5r sentralt i disse dokumentene, og p\u00e5 FNs side for Right and Dignity for People with Disabilites defineres deltakelse (participation) som: \\[ \\] the right of persons with disabilities to take part fully in the life and development of their societies, enjoy living conditions equal to those of other citizens, and have an equal share in improved conditions resulting from socio-economic development. (United Nations 1976) Denne politiske forst\u00e5elsen av deltakelse har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 endre rehabiliteringspolitikken i flere land (Gustavsson 2004; NOU 2005: 8). I Norge kan man se en mentalitetsendring f.o.m tallet; Fra \u00e5 legge vekt p\u00e5 veldedighet for handikappede, til \u00e5 framheve rettigheter til og integrering av folk som erfarer funksjonshemming. Eksempler p\u00e5 dette er Lov om folketrygd (som bl.a. sikrer dekning av tilrettelegging og hjelpemidler), nedlegging av Helsevernet for Psykisk Utviklingshemmede (HVPU) og sist Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008), som har som form\u00e5l \u00e5 \\[ \\] fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven vektlegger universell utforming som inkluderer krav til utemilj\u00f8 og bygninger, transportmidler, offentlige tjenester og IKT. Deltakelse i en sosial forst\u00e5else av begrepet er politisk definert, f\u00f8rst som en menneskerett gjennom FN, som senere er fulgt opp av nasjonale lovreguleringer om antidiskriminering og inkluderende, universelt utformede omgivelser. 58 Kapittel 4 Deltakelse\n\n59 Olavs rett til deltakelse Alle barn i Norge har rett til grunnskoleoppl\u00e6ring, og Olav gledet seg virkelig til \u00e5 begynne p\u00e5 skolen. S\u00f8steren Ingrid (8 \u00e5r) og kameraten i nabolaget, Bj\u00f8rn (7 \u00e5r), gikk begge p\u00e5 skolen i n\u00e6rmilj\u00f8et. Olavs skuffelse var derfor stor da det ble en diskusjon om han skulle starte p\u00e5 samme skole, eller g\u00e5 p\u00e5 en spesialskole for barn med funksjonsnedsettelser noen kilometer fra hjemmet. Olav har nedsatt bevegelsesfunksjon pga. CP og har i tillegg l\u00e6revansker. Skolemyndighetene hevdet at spesialskolen var bedre tilpasset mht. rullestol, kompetanse og tilrettelegging, og dessuten ville det bli uforholdsmessig dyrt \u00e5 tilpasse den lokale skolen. Til Olavs glede protesterte hans foreldre og argumenterte for at han ville v\u00e6re best tjent med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen i n\u00e6rmilj\u00f8et sammen med de som han kjente fra f\u00f8r. Dette ble akseptert av skolemyndighetene Ettersom Olav bruker rullestol, ble tilgjengelighet et diskusjonstema f\u00f8r Olav startet i f\u00f8rste klasse. Skolen tilb\u00f8d \u00e5 gj\u00f8re individuelle tilpasninger, f.eks. ramper, PC, tilpasset bord og hjelp av assistent til forflytning i trapper. Det var greit nok med individuelle tilrettelegginger, noe Olav hadde behov for. Dette var likevel ikke en utforming av omgivelsene for flere enn Olav, noe rehabiliteringsteamet i kommunen kommenterte. De argumenterte for universell utforming av skolen, f.eks. tilgjengelig heis og inngangsparti. Representanter fra rehabiliteringsteamet og foreldre med funksjonshemmede barn i kommunen ble invitert til \u00e5 delta i ei arbeidsgruppe for \u00e5 gi innspill og r\u00e5d om utforming av skolen En sosial forst\u00e5else av deltakelse er mer enn fysiske omgivelser og tilgjengelighet. Flere (Yeatman 2000; Imrie 2004; Bricout og Gray 2006) p\u00e5peker ogs\u00e5 de menneskelige omgivelsenes betydning for deltakelse. Bricourt og Gray (2006) bruker begrepet community receptivity, sosial mottakelighet, som inkluderer b\u00e5de sosiale og fysiske omgivelser, mens Yeatman (2000) identifiserer to forhold som m\u00e5 v\u00e6re til stede for deltakelse: det f\u00f8rste er den aktuelle persons selvoppfattelse og dermed ferdigheter i deltakelse, mens det andre er de sosiale omgivelsenes evne til \u00e5 invitere personen til deltakelse. If\u00f8lge Yeatman kan ingen delta aktivt i livet sitt uten at de blir invitert til deltakelse av andre aktuelle mennesker i n\u00e6rmilj\u00f8et. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 59\n\n60 Olav inviterer og inviteres til sosial deltakelse Olavs f\u00f8rste uke p\u00e5 skolen bar med seg mange sosiale aktiviteter. L\u00e6rerne og f\u00f8rskolel\u00e6rerne arrangerte ulike leker i grupper for \u00e5 se hvem som lekte og samarbeidet godt. Klassekameratene var nysgjerrige og ville spesielt vite mer om Olavs elektriske rullestol. I forst\u00e5else med Olav og foreldrene fikk Olavs klassekamerater n\u00f8dvendig informasjon om Olav og bl.a. oppl\u00e6ring i hvordan den elektriske rullestolen fungerte, og hvordan de best kunne leke og delta sammen med Olav. Den relasjonelle forst\u00e5elsen av deltakelse Yeatman (2000) nevner at b\u00e5de omgivelsene og personen selv m\u00e5 bidra for \u00e5 muliggj\u00f8re deltakelse, noe som viser en relasjonell forst\u00e5else. Den relasjonelle forst\u00e5elsen ser p\u00e5 deltakelse som en interaksjon mellom individuelle og samfunnsmessige perspektiv (Fougeyrollas 1997; Noreau og Fougeyrollas 2000; WHO 2001; Molin 2004; Cott m.fl. 2005). Deltakelse i denne forst\u00e5elsen er en prosess skapt av b\u00e5de personen og omgivelsene, og vil ogs\u00e5 vektlegge ulike aspekter av deltakelse i ulike situasjoner (Cott m.fl. 2005). I et slikt syn er det ikke bare samfunnet som legger til rette for deltakelse for enkeltindividet, men ogs\u00e5 den enkelte som bidrar til deltakelse. Det er ikke bare ensidig omgivelsene som skal tilpasses den enkelte person, men den enkelte har ogs\u00e5 betydning for sine omgivelser, for eksempel ved \u00e5 v\u00e6re et medmenneske for noen andre. (Borell, Asaba m.fl. 2006). I 2001 godkjente WHO The International Classification of Functioning, Disability and Health ICF (WHO 2001), som er en klassifisering av begreper, men ogs\u00e5 en modell som illustrerer relasjonene mellom begrepene. Deltakelse (\u00abparticipation\u00bb) er ett av flere sentrale begreper i ICF: \u00abParticipation is the persons actual performance of a task or action in his or her current environment\u00bb. Deltakelse kan if\u00f8lge ICF tolkes som en dynamisk prosess mellom person og hans/ hennes omgivelser. Deltakelse er videre beskrevet som individuell involvering i en livssituasjon, der involvering (\u00abinvolvement\u00bb) inkluderer \u00e5 ta del i, v\u00e6re inkludert eller engasjert i et livsomr\u00e5de, v\u00e6re akseptert eller ha tilgang p\u00e5 n\u00f8dvendige ressurser. Det presiseres at involvering i denne sammenheng ikke inkluderer den subjektive erfaringen, f.eks. av tilh\u00f8righet. Deltakelse er videre definert som \u00abthe execution of a task or action by an individual\u00bb. 60 Kapittel 4 Deltakelse\n\n61 ICF p\u00e5virker forst\u00e5elsen av deltakelse i helsetjenesten. Det har likevel v\u00e6rt en livlig debatt rundt ICF, bl.a. fordi flere hevder dette er en klassifikasjon av mennesker som kan f\u00f8re til stigmatisering og at enkelte mennesker f\u00e5r \u00abmerkelapper\u00bb (Pfeiffer 1999; Dahl 2002; Hurst 2003; Hammell 2004). Andre kritikere av ICF sier er at det subjektive perspektivet ikke er tilstrekkelig ivaretatt (Hemmingsson og Jonsson 2005; Moser 2006), dessuten at forholdet mellom deltakelse og autonomi er uklart (Cardol, Jong m.fl. 2002; Grimby 2002). Flere kritiserer ICF for ikke \u00e5 skille tydelig mellom aktivitet og deltakelse (f.eks. Jette, Haley m.fl. 2003; Nordenfelt 2003; Molin 2004; Jette, Tao m.fl. 2007; Eide, Jelsma m.fl. 2008). Andre kritiserer begrepsbruken og hevder at ICF har et manglende teoretisk fundament, eller at den er basert p\u00e5 politiske kompromisser (Imrie 2004; Moser 2006; H\u00f8yem og Thornquist 2010). ICF brukes i dag mye som modell og som begrepsklassifisering innen forskning og rehabilitering. Likevel er den per i dag kun en klassifisering som definerer begrep etter som den ikke gir et klart teoretisk fundament for sammenhenger og relasjoner mellom begrepene. Illustrasjonen av ICF-modellen viser sammenhenger med piler, men dette beskrives ikke i tekst. Til tross for, eller helst p\u00e5 grunn av, kritikken kan vi forvente at ICF blir videreutviklet i \u00e5rene som kommer, og at den blir et viktig verkt\u00f8y i forst\u00e5elsen og operasjonaliseringen av deltakelse som overordnet m\u00e5l. Moser (2009) viser en alternativ forst\u00e5else av deltakelse, selv om noe av hennes fremstilling kan oppfattes som vanskelig tilgjengelig eller lite anvendbar i praksis. Hun sier at forskningen om helse, kropp, og funksjonshemming har blitt fanget i splittelsen mellom en medisinsk og en sosial forst\u00e5else. Hun viser hvordan en kan s\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 sammenhenger p\u00e5 alternative m\u00e5ter (ved hjelp av materiell semiotikk og studier innen kultur, feminisme og teknologi). Moser forteller om Hallvard, som fikk en h\u00f8y nakkeskade med lammelser etter en trafikkulykke. Hun inkluderer beskrivelser av kroppen uten \u00e5 bruke direkte medisinske begreper, men begrep som for eksempel decomposition og recomposition. Hun analyserer Hallvards kroppsfunksjon, erfaring og situasjon. I stedet for \u00e5 se en alvorlig skade som et totalt sammenbrudd av et menneskes liv (decomposition), kan utgangspunktet ogs\u00e5 v\u00e6re en serie av endringer og gjenoppbygninger (recompositions). Mennesker er b\u00e5de nedbrutt (decomposed) og gjenoppbygget (recomposed), b\u00e5de funksjonshemmet og funksjonsdyktig. Disse prosessene skjer kontinuerlig og p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Moser beskriver hvordan Hallvards passivitet og aktivitet p\u00e5virker hans selv og hans relasjon til sosiale omgivelser. Aktivitet eller praksis var s\u00e6rlig viktig for Hallvard selv om han ikke kunne snakke eller bevege stort annet enn \u00f8ynene. Det er viktig \u00e5 understreke at Moser (2006) konsentrerer seg mest om begrepene akt\u00f8r og subjektiviteter, og Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 61\n\n62 ikke spesielt deltakelse eller aktivitet. Hennes perspektiv er likevel viktig i v\u00e5r sammenheng, nettopp for \u00e5 vise utviklingen av kunnskap som inkluderer ulike aspekter, relasjoner og praksis. I eksempelet med Olav vil en relasjonell forst\u00e5else av deltakelse \u00e5pne for en kombinasjon av ulike individuelle og omgivelsesretta tiltak. For \u00e5 finne den beste l\u00f8sninga i samarbeid med den enkelte bruker er det n\u00f8dvendig at fagpersoner er like trygge p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger som b\u00e5de dreier seg om trening og tilrettelegging for den enkelte, men ogs\u00e5 endringer i omgivelsene. Verbrugge m.fl. (1997) sin studie, som bekrefter at tekniske hjelpemidler erstatter folks funksjonstap, konkluderer med at: Technology emphasizes strategies to reduce task demands for people, whereas medical care emphasizes therapies to improve their capabilities. In our medicalized society, it is more sensible to adopt a balanced approach that promotes strategies aimed in both directions. Deltakelse og aktivitet som m\u00e5l Som tabellen viser, er det mange aspekter eller forst\u00e5elser av funksjonshemming og deltakelse, der den relasjonelle forst\u00e5elsen blir til gjennom \u00e5 kombinere flere tiln\u00e6rminger. Ulike forst\u00e5elser blir s\u00e6rlig problematiske n\u00e5r det overordna m\u00e5let for folk som erfarer funksjonshemming, beskrives som deltakelse eller samfunnsdeltakelse. Vi kan bli enige om samfunnsdeltakelse som et overordnet samfunnspolitisk m\u00e5l, men det kan bli problematisk \u00e5 konkretisere som m\u00e5l for enkeltpersoner. N\u00e5r en skal beskrive m\u00e5l eller vurdere m\u00e5loppn\u00e5else av deltakelse, er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 avklare hvilke aspekter av deltakelse som er sentrale. Felles for de ulike forst\u00e5elsene av deltakelse er at de er knyttet til aktivitetsoppgaver eller handling, enten som en rettighet, en muliggj\u00f8ring gjennom tilpasninger og invitasjoner i omgivelsene, en funksjon, et valg eller \u00f8nske fra brukeren eller kombinasjoner av dette. Creek framholder en relasjonell forst\u00e5else av deltakelse som ogs\u00e5 inkluderer aktivitet, og oppsummerer v\u00e5r forst\u00e5else slik: \u00abparticipation is involvement in a life situation through activity within a social context\u00bb (Creek 2009, s. 180). Det foresl\u00e5s her at individuelle m\u00e5l for tilrettelegging og bruk av hjelpemidler knyttes til aktivitetsoppgaver. Dette beskrives n\u00e6rmere i kapittel Kapittel 4 Deltakelse\n\n64 Dokumentasjon og m\u00e5ling: Fremmer hjelpemidler og tilrettelegging aktivitet og deltakelse? Hjelpemidler knyttes ofte til daglige aktiviteter og deltakelse, selv om brukerne ogs\u00e5 knytter hjelpemidler til andre viktige aspekter av livet, f.eks. til livskvalitet, personlige m\u00e5l, fullf\u00f8ring av rolleforventninger, selvbilde, uavhengighet og sikkerhet (Jensen 2005; Scherer 2005). Jensen identifiserer elementer som spiller sammen i bruken av tekniske hjelpemidler: det \u00e5 mestre (kontrollere og styre) hverdagslivet, n\u00e5 m\u00e5l i livet, utf\u00f8re dagliglivets aktiviteter, og hindringer eller begrensninger i dagliglivet (Jensen 2005; Brandt og Jensen 2010, s. 56). Jensen viser dermed det komplekse i det \u00e5 forst\u00e5 hjelpemidler i samspill med deltakelse, aktivitet og person. Fordi begrepet deltakelse har s\u00e5 mange fasetter, og fordi begrepet kan forst\u00e5s p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter, er det vanskelig \u00e5 kartlegge eller utf\u00f8re effektm\u00e5linger av deltakelse. Spesielt komplisert blir det n\u00e5r en skal forholde seg til ulike typer hjelpemidler og tilrettelegginger som ofte kombineres med personlig hjelp og ulike former for funksjonsnedsettelser (Agree og Freedman 2000; Cornmann, Freedman og Agree 2005; Bengtsson m.fl. 2006). Harris (2007) viser f. eks. dette i sin gjennomgang og diskusjon av kartleggingsredskap for \u00e5 vurdere deltakelse hos brukere av rullestoler. Noen kartleggingsredskap m\u00e5ler f.eks. mindre grad av selvhjulpenhet n\u00e5r aktiviteter utf\u00f8res ved hjelp av tekniske hjelpemidler (Harris 2007). Betyr det at aktivitetsutf\u00f8ring med hjelpemidler har mindre verdi? Om en vurderer en rullestolbrukers deltakelse ut fra Cardols kartleggingsredskap, Impact on Participation and Autonomy Questionnaire (IPA), s\u00e5 vektlegges brukerens selvbestemmelse. Om en imidlertid benytter Grays m.fl. redskap, Community Participation and Perceived Receptivity (CPPRS), s\u00e5 vektlegges mottakelighet i n\u00e6rmilj\u00f8et, dvs. i dagligvarebutikken, p\u00e5 restauranter, apotek, i familie og hos venner. Utfordringen blir derfor \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 hva som skal m\u00e5les, hva som er det overordna m\u00e5let, og hvilke hjelpemidler som benyttes. Et forskningsbasert grunnlag for valg av hjelpemidler og tilrettelegging, og s\u00e6rlig effektstudier, har derfor en lang vei \u00e5 g\u00e5. Med dette forbeholdet vil jeg likevel trekke fram noe litteratur og enkelte studier som viser at hjelpemidler og tilrettelegging bedrer menneskers deltakelse og aktivitet. Brandt og Jensens (2010) l\u00e6rebok har et eget kapittel om hjelpemidlenes betydning for brukerne (s ), og deres bok har dessuten egne kapitler med konkrete anvisninger om hvordan hjelpemidler og tilrettelegging kan st\u00f8tte aktivitet og deltakelse. Agree og Freedman (2000) sin studie av eldre i USA bekrefter at hjelpemidler st\u00f8tter opp om akti- 64 Kapittel 4 Deltakelse\n\n65 vitet, og at de delvis kan erstatte personhjelp. Samtidig p\u00e5peker forfatterne hvor vanskelig det er \u00e5 forske med s\u00e5 mange sammensatte forhold; ulike hjelpemidler kombinert med andre tjenester med ulike brukere og omgivelser. Chamberlain m.fl. (2001) gjorde en oppf\u00f8lgende studie av brukere 18 m\u00e5neder etter tilrettelegging og hjelpemiddeltildeling. Denne studien viste at 83 % av ordningene var i bruk som en nyttig og integrert del av hverdagslivet. Viks studier bekrefter ogs\u00e5 at tekniske hjelpemidler st\u00f8tter opp om deltakelse og aktivitet n\u00e5r det gjelder selvomsorg blant eldre nordmenn (Vik og Lilja m.fl. 2007; Vik 2008). Det samme gj\u00f8r Pettersons (2006) studier av personer med hjerneslag. Flere studier viser at mobilitetshjelpemidler og rullestoler fremmer aktivitet og deltakelse (L\u00f6fqvist m.fl. 2009; Rousseau-Harrison m.fl. 2009), bl.a. sosial deltakelse i fritid, organisert virksomhet og samfunnsliv (Petterson m.fl. 2006). Verdonschot m.fl. (2009) sin litteraturgjennomgang viser at tekniske hjelpemidler fremmer selvstendighet og sosial deltakelse for mennesker med nedsatt kognitiv funksjon. Henderson, Skelton m.fl. (2008) sin litteraturgjennomgang bekrefter at hjelpemidler tydelig bidro til barns aktivitet og deltakelse. Ogs\u00e5 NAVs brukerunders\u00f8kelse oppgir at hjelpemidlene har gjort det mulig \u00e5 delta mer i hjem (53,2 %), fritid (53,5 %) og skole (60 % for de under 18 \u00e5r) (Sundt 2009). Deltakelse og aktivitet er komplekst og sammensatt. Hjelpemidler og tilrettelegginger er sv\u00e6rt forskjellige og kan spenne fra enkel til avansert teknologi. Selv folk er forskjellige fordi de har ulike preferanser. Slik f\u00e5r vi et sv\u00e6rt sammensatt helhetsbilde av hjelpemiddelbrukere i aktivitet i ulike omgivelser. For \u00e5 illustrere dette komplekse bildet presenteres i neste kapittel ulike modeller som viser relasjoner mellom person (akt\u00f8r), omgivelser, aktivitet og hjelpemidler (objekter). Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 65\n\n67 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler Dette kapittelet gir en kort introduksjon til relevante modeller om hjelpemidler og tilrettelegging. De fleste modellene inkluderer person, omgivelser og aktivitet som sentrale elementer, sammen med objekter eller hjelpemidler. Hva er en modell? En modell er en sterk forenkling av virkeligheten eller et fenomen. Forenklingen gj\u00f8r at en kan fokusere p\u00e5 de trekk som er vesentlige for \u00e5 tydeliggj\u00f8re poenget. Modeller vil derfor ikke representere virkeligheten p\u00e5 en fullkommen m\u00e5te, men likevel st\u00f8tte opp om forst\u00e5elsen. Modeller kan v\u00e6re utformet som et diagram, skjema eller som en grafisk framstilling, og gir en visuell oversikt som ikke alltid er tydelig i en verbal forklaring (Wikipedia 2010A). Med sine illustrasjoner forklarer ofte modeller p\u00e5 enkle m\u00e5ter sammenhenger, og de er derfor nyttige i tilegning og deling av kunnskap. Polit og Beck definerer modellen som \u00aba symbolic representation of concepts or variables, and the interrelationship among them\u00bb (de Jonge, Scherer m.fl. 2007). Modellen presenterer dermed b\u00e5de begreper og relasjoner mellom begrepene. En teori er ogs\u00e5 en forenklet framstilling av virkeligheten eller ulike fenomen. Den inneholder definerte begreper og hypoteser eller p\u00e5stander om relasjoner mellom begreper. Teorier kan tilby definisjoner av fenomener, som f.eks. aktivitet, deltakelse, omgivelser eller tekniske hjelpemidler, og gj\u00f8re antakelser om forholdet mellom disse fenomenene, f.eks. hvordan hjelpemidler virker p\u00e5 menneskers deltakelse i omgivelsene. Teorier illustreres ofte ved hjelp av modeller, men ikke alltid omvendt; modeller st\u00e5r ofte alene uten teori, eller de utvikles f\u00f8r detaljerte teorier. Ettersom det ikke er funnet helhetlige teorier om hjelpemidler og tilrettelegging, velges det her \u00e5 gi plass til et utvalg av modeller. 67\n\n68 Hvorfor er modeller relevante for hjelpemidler og tilrettelegging? Ettersom hjelpemidler ogs\u00e5 er en del av rehabilitering, har hjelpemidler og tilrettelegging naturlig nok v\u00e6rt knyttet til rehabiliteringsmodeller. I de siste \u00e5rene er det ogs\u00e5 utviklet egne rammeverk (se de Jonge m.fl. 2007). Modellene kan illustrere hvordan hjelpemidler og tilrettelegging er en del av rehabiliteringsprosessen, men ogs\u00e5 vise hvordan hjelpemidler og tilrettelegging er en del av dagliglivet for mange mennesker. Bevisst eller ubevisst tenker og handler fagpersoner ut fra modeller, verdier eller et bestemt syn p\u00e5 eksempelvis funksjon og deltakelse. Dette utgangspunktet styrer hvordan en arbeider, hva som vektlegges, og hvordan en m\u00f8ter brukere. Bevisste fagpersoner finner en hjelp i \u00e5 benytte modeller for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hensikten med kartlegging og intervensjon: Hva skal gj\u00f8res og hvorfor? Dermed er det ogs\u00e5 lettere \u00e5 gj\u00f8re riktige og relevante valg (de Jonge m.fl. 2007; Arthanat m.fl. 2007). Flere litteraturgjennomganger viser at studier som omhandler tekniske hjelpemidler og tilrettelegging, mangler et teoretisk perspektiv eller tilknytning til aktuelle modeller. Slike mangler viser behovet for mer bevisst anvendelse av modeller (Lenker og Paquet 2003; Ivanoff, Iwarsson m.fl. 2006; Wielandt, McKenna m.fl. 2006; Brandt og Jensen 2007; Jonge, Scherer m.fl. 2007; Bernd, Pijl m.fl. 2009; L\u00f6fqvist og Hedberg-Kristensson 2009). Modeller som reflekterer et solid verdigrunnlag, kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styre b\u00e5de praksis og forskning i en mer relevant retning. Dessuten kan de tydeliggj\u00f8re det komplekse samspillet og den gjensidige p\u00e5virkningen mellom person (bruker), aktiviteter, omgivelsene og objekter (hjelpemidler). Ulike typer modeller De Jonge m.fl. (2007) skiller mellom conceptual models (begrepsmodeller) og procedural models (prosessmodeller). Begrepsmodeller gir oversikt over begrep knyttet til et fenomen eller emne. De s\u00f8ker \u00e5 gi en forst\u00e5else av elementene som er involvert, og hvordan de samspiller. Prosessmodeller beskriver prosedyrer og framgangsm\u00e5ter. If\u00f8lge De Jong er det ogs\u00e5 noen modeller som kombinerer b\u00e5de begrep og prosedyrer.\n\n69 Hersh og Johnson (2008) hevder det er tre hovedtiln\u00e6rminger av modeller som er relevante for hjelpemiddelformidling: Classification Methodologies (klassifikasjonsmodeller), System Modeling Methods (systemmodeller) og Assistive Technology Outcomes Modeling (prosessmodeller). Klassifikasjonsmodeller er systematisering av begrep, taksonomi og kategoriseringer (f.eks. ICF). Systemmodeller illustrerer relevante fenomen og sammenhengen mellom fenomenene: Her dreier det seg om \u00e5 illustrere sammenhengen mellom objektet (f.eks. det tekniske hjelpemiddelet), mennesket, aktivitetskonteksten og aktiviteten som skal utf\u00f8res (f.eks. HAAT-modellen). Prosessmodeller beskriver formidlingsprosesser, f.eks. fra kartlegging av behov til utlevering av hjelpemiddel og evaluering. Her beskrives f\u00f8rst og fremst begrepsmodeller (klassifikasjons- og systemmodeller) som kan v\u00e6re relevante for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging. Modellene definerer begrep og viser det dynamiske samspillet mellom person, omgivelser, aktivitet og objekter (f.eks. hjelpemiddelet). Prosessmodeller blir ikke vektlagt i denne beskrivelsen ettersom disse finnes i flere utgaver, for eksempel: Occupational Performance Process Modell (OPPM), beskrevet for hjelpemiddelformidling av Jensen m.fl. (2004) ATD Selection Framework (Fuhrer, Jutai m.fl. 2003; Scherer, Jutai m.fl. 2007) Modellen for formidlingsprosesser beskrevet i heftet \u00abHjelpemiddelformidling - en del av et st\u00f8rre system\u00bb (Trygdeetaten 2001). (se illustrasjon) Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 69\n (Kielhofner 2008), Canadian Model of Occupational Performance (CMOP) (Townsend og Polatajko 2007) Kawa Model (Iwama 2006) og The\")\n\n70 Hjelpemiddelprosessen Hjelpemiddelformidling en del av et st\u00f8rre system (Trygdeetaten 2001) Det finnes flere profesjonsmodeller om aktivitet, person og omgivelser som er relevante, f.eks. ergoterapeutiske modeller som Model of Human Occupation (MoHO) (Kielhofner 2008), Canadian Model of Occupational Performance (CMOP) (Townsend og Polatajko 2007) Kawa Model (Iwama 2006) og The Person-Environment-Occupational Model (PEO) (Law m.fl. 1996). I denne boka blir ikke disse modellene beskrevet siden en er p\u00e5 jakt etter tverrfaglige modeller. International Classification of Functioning, Disability and Health, ICF (WHO 2001) er ogs\u00e5 en relevant klassifikasjonsmodell, som f\u00f8rst og fremst vektlegger funksjon, helse og funksjonshemming. ICF-modellen viser at deltakelse og funksjon er en relasjon mellom omgivelser og personens forutsetninger. Tekniske hjelpemidler er inkludert i modellens omgivelser (under Produkter og Teknologi). Ettersom tekniske hjelpemidler og tilrettelegging ikke er modellens hovedanliggende blir den ikke gjennomg\u00e5tt her. ICF er likevel anbefalt brukt i tilknytning til tekniske hjelpemidler av flere (Kraskowsky og Finlayson 2000; Lenker og Paquet 2003; Arthanat og Lenker 2004; Jonge, Scherer m.fl. 2007). Ogs\u00e5 Fougeyrollas Handicap Creation Process (Fougeyrollas m.fl. 1989; Fougey- 70 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler\n\n71 rollas 1997; Fougeyrollas og Gray 1998) er en aktuell modell, selv om hjelpemidlene ikke har en sentral rolle. Modellen er dessuten lite kjent og brukt i Norge. Seks modeller blir i det f\u00f8lgende kort presentert. Alle er tverrfaglige og illustrerer relasjonen mellom omgivelsene og mennesket. De er ogs\u00e5 relevante for hjelpemidler og tilrettelegging. Modellene inkluderer b\u00e5de en funksjonell og psykososial tiln\u00e6rming til hjelpemiddelformidling. Alle modellene har sine styrker og svakheter som blir kommentert. I beskrivelsene av modellene f\u00f8lger vi \u00ab\u00c5ge\u00bb. \u00c5ge 32 \u00e5r \u00c5ge bor i en middels stor norsk by. Han er gyml\u00e6rer ved en barneskole. Han er gift, har to barn (3 og 10 \u00e5r) og bor i et rekkehus i 2 etasjer. \u00c5ge og familien er interessert i natur, fisking og lek sammen med barna (fotball, dataspill, organiserte aktiviteter). \u00c5ge liker t\u00f8ffe sportsaktiviteter som fjellklatring og kajakk. \u00c5ge er p\u00e5 vei hjem etter en lengre rehabiliteringsperiode pga. en stupeulykke. Han har en h\u00f8y nakkeskade og har store bekymringer mht. framtida for ham og familien. \u00c5ge har ikke jobbet mye med PC, men er interessert i \u00e5 vurdere hvordan teknologi kan gi ham muligheter for deltakelse i hans nye livssituasjon. Gap-modellen Gap-modellen ble publisert f\u00f8rste gang i ei bok av Ivar Lie som en illustrasjon av en deltakelsesbasert definisjon av funksjonshemming (Lie 1989). Modellen hadde v\u00e6rt i bruk lenge f\u00f8r publiseringen i forbindelse med undervisning og formidling, bl.a. ved oppstart av hjelpemiddelsentralen i Telemark i 1979 (Brock 2009) og innen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) p\u00e5 og 1980-tallet (Hjort 2009; 2010). Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 71\n\n.\")\n\n72 Gap-modellen Fra Rehabilitering og habilitering av Ivar Lie (1989). Gjengitt med tillatelse fra Gyldendal Akademisk Kjernen i det \u00e5 v\u00e6re funksjonshemmet er \u00e5 bli satt utenfor deltakelse i livssammenhenger, sier Lie (1989). If\u00f8lge Lie (1989) er funksjonshemming \u00absummen av de aktivitetsproblemer som oppst\u00e5r som resultat av et misforhold mellom forutsetninger og krav p\u00e5 omr\u00e5der der personen er interessert i \u00e5 delta\u00bb. Modellen viser en relasjonell forst\u00e5else der funksjonshemmingen (aktivitetsproblemene) kan forst\u00e5s som gapet mellom forutsetningene individet har og de kravene omgivelsene stiller. Modellen illustrerer rehabiliteringsprosessen ved \u00e5 gj\u00f8re gapet mindre med endring av personens forutsetninger (trening, oppl\u00e6ring og omsorg/st\u00f8tte) og/eller tilpassing av omgivelsenes krav (ergonomi, tekniske hjelpemidler), se illustrasjon. \u00abFjellformasjonen\u00bb nederst i modellen illustrerer brukerens ulike aktiviteter i l\u00f8pet av d\u00f8gnet som p\u00e5virkes av personens interesser, og som har varierende vanskelighetsgrad. 72 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler\n\n73 \u00c5ge og Gap-modellen: \u00c5ges forutsetninger for funksjon og deltakelse i aktiviteter er nedsatt pga. fullstendig lammelse og bortfall av sansning fra brystet og ned og delvis nedsatt h\u00e5nd og armfunksjon. Omgivelsene stiller krav som ikke passer \u00c5ges funksjon; utilgjengelig inngangsparti og trapper i hjem, utfordringer med \u00e5 utf\u00f8re jobben som gyml\u00e6rer, d\u00e5rlig tilpasset tilgjengelighet i bygninger p\u00e5 skolen, for eksempel l\u00e6rerdusj, garderobe og arbeidspult. \u00c5ge bekymrer seg over at hans fysiske funksjon ikke matcher barnas deltakelse og glede over fysiske uteaktiviteter. Styrker Gap-modellen har v\u00e6rt i bruk i Norge i over 30 \u00e5r og har dermed vist sin relevans. Den er symbolet p\u00e5 hvordan en ser funksjonshemming som en relasjon mellom personen og omgivelsene. Gap-modellen brukes i forenklet utgave bl.a. i NAV-publikasjoner, i heftet \u00abHjelpemiddelformidling en del av et st\u00f8rre system\u00bb (Trygdeetaten 2001) og i \u00abMetodebog i Hj\u00e6lpemiddelformidling\u00bb (Jensen, Jensen m.fl. 2004). Modellen er derfor viktig og nyttig for \u00e5 beskrive funksjonshemming som en relasjon (misforhold eller konflikt), og den inkluderer deltakelse og aktivitet. Gap-modellen viser ogs\u00e5 at rehabilitering er en kombinasjon av flere tiltak: individretta (behandling, veiledning, trening) og omgivelsesretta (hjelpemidler, tilrettelegging). Modellen kan tilpasses ny kunnskap, f.eks. utvikling av tydeligere ideologi og kunnskap relatert til universell utforming. Universell utforming handler da om endring av omgivelsenes krav, mens trening og hjelpemidler inkluderes p\u00e5 individsiden. Svakheter Gap-modellen kan misforst\u00e5s dit hen at det dreier seg om enten individuelle tiltak eller omgivelsesretta tiltak. Modellen illustrerer ikke det dynamiske samspillet som m\u00e5 v\u00e6re til stede for at hjelpemiddelet blir den helt riktige \u00abmatchen\u00bb eller den n\u00f8dvendige tilpasning mellom den enkelte person og hans/ hennes omgivelser. Modellen kan derfor feilaktig forst\u00e5s som om at tilstrekkelig trening og oppl\u00e6ring er nok til p\u00e5 utligne gapet. Eller omvendt: Bare omgivelsene utformes tilstrekkelig, vil personen fungere. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 73\n\n.\")\n\n74 Person-Environment-Fit Model (Fit-modellen) Lucille Nahemow og M. Powell Lawton (1973) har utviklet det de kaller en \u00f8kologisk modell for \u00e5 vise relasjonen mellom mennesket og omgivelsene. Modellen finnes i flere utgaver og er utviklet videre (Lawton 1989). Her presenteres den enklere utgaven, som viser at atferd eller aktivitetsutf\u00f8ring skjer i samspill med personens kompetanse og krav fra omgivelsene. Fit-modellen Illustrasjon fra Nahemow og Powell Lawton (1973) Y-aksen representerer personens kompetanse eller funksjon, f.eks. sansemotoriske og kognitive funksjoner (Iwarsson 2005), mens x-aksen viser omgivelsenes krav, f.eks. de krav som framkommer fra fysiske og sosiale omgivelser. N\u00e5r en ser p\u00e5 menneskers atferd eller aktivitetsutf\u00f8ring, vil den alltid ha b\u00e5de en personkomponent og en omgivelseskomponent. Modellen viser at f.eks. tilgjengelighet alltid vil v\u00e6re noe relativt: En bygning kan ikke v\u00e6re helt tilgjengelig i seg selv, og tilgjengelighet m\u00e5 sees i forhold til spesifikke funksjonsnedsettelser. F.eks. vil en fortauskant v\u00e6re et hinder for en person med rullator, men den kan samtidig v\u00e6re en hjelp i \u00e5 orientere seg for en person som er avhengig av blindestokk (Brandt og Jensen 2007). Modellen viser at det gir ubehag n\u00e5r omgivelsene stiller for lave eller for h\u00f8ye krav som kan resultere i utfordringer n\u00e5r det gjelder atferd og aktivitet. 74 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler\n\n75 Uansett hva slags kompetanse ut\u00f8veren har, viser modellen at for h\u00f8ye krav fra omgivelsene gir d\u00e5rlig tilpasset atferd, og avler eksempelvis stress, panikkf\u00f8lelse eller \u00f8nsker om \u00e5 flykte fra situasjonen (maladaptive behavior). For lave krav fra omgivelsene kan oppleves bekvemt, men ogs\u00e5 depriverende og passiviserende, og de kan for\u00e5rsake gradvis forverring av ut\u00f8verens kompetanse. Individets tilpassete atferd er resultatet av en balanse mellom personens kompetanse og omgivelsenes krav. \u00c5ge og Fit-modellen 2 1/2 m\u00e5neder etter skaden var \u00c5ge hjemme noen dager for \u00e5 vurdere egen funksjon i hjemmet sammen med familien. Selv om han opplevde stor glede over \u00e5 komme hjem, ble vanskelighetene fort tydelige: Det lave trappetrinnet ved inngangen var likevel ikke lavt nok for \u00c5ge til \u00e5 komme inn med rullestolen ved egen hjelp. Trappen opp til soverommet gjorde at \u00c5ge m\u00e5tte sove i stua i f\u00f8rste etasje. Arbeidsbordet med PC-en ga for d\u00e5rlig plass til at den manuelle rullestolen kom inntil bordet, noe som gjorde PC-en utilgjengelig for \u00c5ge. \u00c5ge gledet seg over \u00e5 v\u00e6re sammen med barna igjen, men s\u00e5 med vemod p\u00e5 barna som lekte i hagen, og han beklaget seg over at han ikke s\u00e5 hvordan han selv kunne delta i aktiviteten. \u00c5ge irriterte seg over at kona m\u00e5tte kj\u00f8re bilen alene for \u00e5 handle til helga, for det hadde vanligvis v\u00e6rt en familieaktivitet. Bilen hadde ikke plass til rullestolen, og \u00e5 flytte seg inn og ut av bilen ble for komplisert. \u00c5ge merket seg at han lett ble passivisert n\u00e5r kona overtok oppgaver han faktisk kunne gj\u00f8re, selv om han forsto det at hun gjorde det ut ifra de beste hensikter. Styrker Modellen legger vekt p\u00e5 den relasjonelle tilpasning eller \u00abfit\u00bb mellom person og omgivelser. Den tydeliggj\u00f8r med andre ord n\u00f8dvendigheten av \u00e5 se p\u00e5 omgivelsenes krav i tilknytning til den enkelte persons kompetanse, noe som ikke alltid lar seg l\u00f8se med generelle universelle utforminger. Modellen egner seg derfor s\u00e6rlig for \u00e5 illustrere individuelle tilpasninger og tilgjengelighet. Til forskjell fra modeller som vektlegger diagnose, funksjonsvansker eller begrensninger, illustrerer Fit-modellen ogs\u00e5 ressurser/kompetanse hos individet og omgivelsene som muliggj\u00f8r deltakelse. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 75\n\n76 Modellen brukes innen gerontologien og tilgjengelighetsomr\u00e5det, ogs\u00e5 i forbindelse med forskning, bl.a. som grunnlag i studier innen ENABLE-Age ved Lunds Universitet (Iwarsson 2005; Brandt og Jensen 2007) Det er interessant \u00e5 merke seg at Fit-modellen har likheter med Csikszentmihalyis Flow-teori, som ogs\u00e5 illustrerer forholdet mellom omgivelsenes krav og individets kompetanse (Csikszentmihalyi 1996). Csikszentmihalyi bruker imidlertid andre begreper der flow (eller flyt-opplevelsen) st\u00e5r sentralt n\u00e5r mennesket klarer \u00e5 balansere egen kompetanse med omgivelsenes krav. Mens Fit-modellen vektlegger den funksjonelle tilpasningen, vektlegger Flytmodellen den gode opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re i aktivitet der en samtidig glemmer tid og rom, og oppslukes av aktiviteten. Denne type erfaringer forsterker lysten til \u00e5 pr\u00f8ve aktiviteten p\u00e5 nytt og muliggj\u00f8r at en kan utnytte sin kompetanse til fulle i omgivelser som utfordrer med passende krav i aktiviteten. Csikszentmihalyis teori er ikke i utgangspunktet utviklet for \u00e5 beskrive funksjonshemming eller tekniske hjelpemidler, men bygger p\u00e5 hvordan mennesker opplever den gode opplevelsen i aktiviteter. Flyt-modellen illustrerer likevel omgivelsenes krav og betydning for \u00e5 finne flyt-opplevelsen. Flyt-teorien kan derfor v\u00e6re aktuell \u00e5 ha med seg sammen med Fit-modellen for \u00e5 synliggj\u00f8re en persons opplevelse og det funksjonelle aspektet. Svakheter Fit-modellen er utydelig n\u00e5r det gjelder rollen til tekniske hjelpemidler, men kan brukes for \u00e5 illustrere betydningen av et velvalgt og n\u00f8ye tilpasset hjelpemiddel for brukeren og omgivelsene det skal brukes i (Brandt og Jensen 2007). Modellen ble f\u00f8rste gang publisert p\u00e5 1970-tallet, men har tydeligvis ikke helt sl\u00e5tt an ettersom den ikke brukes mye i litteraturen om hjelpemidler og tilrettelegging. Modellen er heller ikke begrepsmessig detaljert nok til \u00e5 anvendes som en referanseramme i praktisk arbeid. Human Activity Assistive Technology Model (HAAT-modellen) HAAT-modellen er beskrevet i l\u00e6reboka Assistive Technology (Cook og Hussey 1995, 2002; Cook og Polgar 2008) og illustrerer den plassen tekniske hjelpemidler har i relasjon til person, omgivelsene og aktiviteten. Modellen er detaljert beskrevet med ulike komponenter og elementer og er utviklet med basis i Human Factor Science med vekt p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 brukervennlige produkter (Brandt og Jensen 2007). Modellen har fire hovedkomponenter: 76 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler\n\n77 Mennesket (Human) som skal benytte hjelpemiddelet, med sine fysiske, kognitive og emosjonelle evner og ferdigheter. Dette kan v\u00e6re en nybegynner eller erfaren bruker av hjelpemidler. Aktivitet (Activity) beskrives som det overordna m\u00e5let i modellen, eller det som skal oppn\u00e5s gjennom bruk av tekniske hjelpemidler. Aktivitet konkretiseres p\u00e5 tre ulike arenaer: (1) Aktiviteter i dagliglivet, (2) Arbeid og produktiv aktivitet (inkludert utdanning), (3) Lek og fritidsaktiviteter. Kontekst (Context) inkluderer omgivelsene der hjelpemiddelet benyttes, beskrevet som fysisk kontekst (natur og menneskebygde omgivelser), sosial kontekst (kjente og fremmede, ang\u00e5r f.eks. stigmatisering), kulturell kontekst og institusjonell kontekst (politisk styring og organisering). Tekniske hjelpemidler (Assistive technology) er den gjenstanden eller objektet som anvendes for \u00e5 muliggj\u00f8re aktivitet. Tekniske hjelpemidler best\u00e5r av en eller flere av f\u00f8lgende fire egenskaper; Brukergrensesnitt (Human-Technology Interface) som inkluderer interaksjonen mellom mennesket og hjelpemiddelet, f.eks. kontroll-funksjoner (joystick, keyboard, styremekanismer, grep), display-funksjoner (skjermer, lys o.l. som f.eks. gir informasjon om batteriniv\u00e5) eller system for kommunikasjon (som gir tekst, bilder og lyd). Dette brukergrensesnittet inkluderer ogs\u00e5 st\u00f8tteordninger for sitte- og arbeidsstillinger. Prosessor (Processor) er hjelpemiddelets kontrollfunksjoner og dataprosessing som kreves for aktivitetsutf\u00f8ring. Eksempelvis kan det v\u00e6re at hjelpemidler har innebygde computersystemer eller enklere mekaniske ordninger (f.eks. fj\u00e6rordning til klipetanga). Aktivitetsutf\u00f8ring (Activity Output). Dette er hjelpemiddelets st\u00f8tte til eller selve utf\u00f8ringa av aktivitet, handlinger eller funksjon, f.eks. syntetisk stemme eller utskrift for kommunikasjonen, manipulering med tilpasset skje, skohorn, robotsystemer o.l., bevegelse fra sted til sted med rullestol, utf\u00f8ring av kognitive aktiviteter (hjelpemidler for hukommelse) o.l. Grensesnitt med omgivelsene (Environmental Interface) inneb\u00e6rer kontakten mellom hjelpemiddelet og omverdenen, f.eks. hjelpemidler som erstatter tap av sansefunksjoner som ber\u00f8ring, syn og h\u00f8rsel. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 77\n\n\n\n78 Haat-modellen HAAT-model fra Assisistive Technologies. Principles and Practice av Cook & Polgar (2008, s 44). Gjengitt med tillatelse fra Elsevier Limited \u00c5ge og HAAT-modellen Representanter fra rehabiliteringsteamet og hjelpemiddelsentralen var p\u00e5 flere hjemmebes\u00f8k hos \u00c5ge. Fagpersonene tok utgangpunkt i HAAT-modellen som en sjekkliste eller modell i sitt samarbeid med \u00c5ge. De ville gjerne vite mest mulig om \u00c5ges hverdagsaktiviteter hjemme, p\u00e5 jobben og i fritida fra tidlig morgen til kveld. Det ble ogs\u00e5 gjort bes\u00f8k p\u00e5 skolen der teamet tok utgangspunkt i arbeidsoppgavene og tilgjengelighet i omgivelsene. Der det var mulig, ville gjerne fagpersonene at \u00c5ge demonstrerte hvordan aktiviteter ble utf\u00f8rt f.eks. forflytninger, arbeid med PC-en, lek med barna o.l. \u00c5ge ble utfordret til \u00e5 vurdere hvilke aktiviteter som var \u00f8nskelige og mulige \u00e5 utf\u00f8re framover. Det ble videre diskutert hvordan tekniske hjelpemidler kunne anvendes for \u00e5 utf\u00f8re aktivitetene, og flere hjelpemidler ble pr\u00f8vd ut i aktivitetssituasjoner. De ulike begrepene i modellen var en hjelp for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hvilke aspekter ved hjelpemiddelet som var en utfordring for \u00c5ge, og hvor det var behov for tilpasninger, f.eks. hvordan styringsmekanismen p\u00e5 rullestolen best fungerte for \u00c5ge, hvilken setepute som egnet seg best for \u00e5 hindre trykks\u00e5r (brukergrensesnitt). Modellens ulike aspekter var ogs\u00e5 en hjelp for \u00e5 kommunisere med hjelpemiddelsentralens teknikere og ingeni\u00f8rer for \u00e5 finne de beste mulige tekniske l\u00f8sninger. 78 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler\n\n79 Styrker HAAT-modellen tenkes brukt i praksis for \u00e5 konkretisere ulike aspekter ved tekniske hjelpemidler og samspillet med bruker, aktivitet og omgivelser. Modellen er brukersentrert, har detaljerte beskrivelser av underbegrep, samtidig som den tydelig illustrerer de fire hovedkomponentene. Styrken er at den begrepsfester og beskriver i detalj aspekter ved aktivitet og tekniske hjelpemidler, noe som er viktig for \u00e5 kommunisere tilpasninger og utvikling av hjelpemidler. HAAT kan absolutt anvendes som en referanseramme i praksis og er langt p\u00e5 vei beskrevet som en systematisk teori. Svakheter Modellen vektlegger ikke vesentlige subjektive forhold som brukers identitet, objekters symbolverdi o.l. If\u00f8lge Brandt og Jensen er modellen spesifikt egnet for tekniske hjelpemidler. Den egner seg derimot ikke til \u00e5 illustrere andre tilrettelegginger. Selv om modellens hovedfokus (m\u00e5l med tiltak) er aktivitetsutf\u00f8ring, s\u00e5 framg\u00e5r ikke dette i den grafiske framstillingen (Brandt og Jensen 2007). Som illustrasjon virker HAAT-modellen noe statisk, og den viser ikke tydelig hvordan aktivitetsutf\u00f8ring er et dynamisk samspill mellom ulike faktorer. Brandt (2003, s. 39) anvender modellen i sin doktorgrad og bekrefter behovet for en modell med en firedeling av komponentene, der tekniske hjelpemidler kommer inn som en egen komponent. Brandt sier at HAAT-modellen likevel ikke samsvarer med hennes studier av dynamiske endringer mellom elementene i modellen. Komponentene i modellen er mer enn et m\u00f8te mellom elementer, for det skjer transaksjoner med gjensidige endringer, og dessuten skjer det endringer i komponentene over tid. Denne dynamikken fanger ikke HAAT-modellen opp. HAAT-modellen er i liten grad brukt empirisk og i forskning (Jonge, Scherer m.fl. 2007; Bernd, Pijl m.fl. 2009), men er bl.a. anvendt for \u00e5 utvikle et redskap som kan vurdere anvendeligheten av hjelpemidler (USAT) (Brandt 2003; Arthanat, Bauer m.fl. 2007). Matching Person and Technology Model (MPT-modellen) MPT-modellen, utviklet av Marcia J Scherer (2005), ser n\u00e6rmere p\u00e5 matchen mellom teknologien og brukeren der bruk/avvisning av hjelpemiddelet st\u00e5r sentralt. Modellen er utviklet fra grounded-theory-forskning om voksnes bruk/ avvisning av tekniske hjelpemidler. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 79\n\n, f.eks.\")\n\n80 Modellen har tre hovedkomponenter; Personen (Person) som bruker teknologien, f.eks. personens fortrolighet med teknologi, kognitive ferdigheter, personlighet og temperament, egen vurdering og preferanser, tilpasningsevne og syn p\u00e5 framtida. Omgivelsene (Milieu), f.eks. tilgjengelighet og muligheter, forventninger fra andre, sosial st\u00f8tte og kultur Tekniske hjelpemidler (Assistive Technology), f.eks. design/utforming, formidlingsprosess og \u00f8konomi, st\u00f8tte og effekt. En person med funksjonsnedsettelser vil if\u00f8lge Scherer (2005) erfare fysiske, psykologiske og psykososiale konsekvenser av funksjonsnedsettelsen som igjen p\u00e5virker personens erfaring med funksjonshemming, personens oppfattelse av hva som er vellykket rehabilitering (rehabilitation success), og personens forventninger til livskvalitet. Disse forholdene vil p\u00e5virke trekk ved omgivelsene, personen og det tekniske hjelpemiddelet som er avgj\u00f8rende for om personen velger \u00e5 bruke eller avvise hjelpemidlene. Omvendt kan modellen ogs\u00e5 illustrere en motsatt prosess, dvs. hvordan bruk/avvisning av hjelpemidler vil p\u00e5virke person, omgivelser og personens forhold til nye hjelpemidler. Denne utviklingen vil igjen f\u00f8re til at personen kan revurdere sine m\u00e5l i rehabilitering, erfaring med funksjonshemming og opplevelse av livskvalitet. Dette vil igjen p\u00e5virke personen fysisk, psykologisk og sosialt. MPT-modellen Fra Living in the State of Stuck av Scherer (2005, s 121). Gjengitt med tillatelse av forfatteren. 80 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler\n\n81 \u00c5ge og MPT-modellen MPT-modellen forutsetter en samtale med sp\u00f8rsm\u00e5l til \u00c5ge som: Hva er dine behov og \u00f8nsker n\u00e5 (og ikke hva andre mener)? Hvorfor? Hvordan er din typiske dag fra du st\u00e5r opp til du g\u00e5r til sengs? Beskriv aktivitetene dine, personene du er sammen med, og stedene du er i? Hvordan \u00f8nsker du en typisk dag skal v\u00e6re om et \u00e5r? Om fem \u00e5r? Hva synes du er brukbart og til hjelp for deg n\u00e5? Hva med framtida? \u00c5ge er mest opptatt av \u00e5 finne fram til god kommunikasjon og aktiviteter sammen med kona og barna, og det \u00e5 kunne komme tilbake til arbeid. Dernest har han ogs\u00e5 behov for \u00e5 finne ut hvordan han skal utvikle sine fritidsinteresser i sport og natur. Han beskrev typiske dager der mye energi gikk med til enkle dagligaktiviteter som p\u00e5kledning og personlig stell. Han er ikke helt vant til betalt hjelp i hjemmet, men forst\u00e5r at han er i en prosess med \u00e5 akseptere dette. \u00d8nskene framover er \u00e5 ha mest mulig likt dagligliv som f\u00f8r ulykken. Han vil ikke at de fysiske begrensningene skal hindre ham i \u00e5 gj\u00f8re det han har lyst til. Dersom \u00c5ge identifiserer teknologi eller hjelpemidler som kan v\u00e6re nyttige, kan en sp\u00f8rre: Hva \u00f8nsker du \u00e5 gj\u00f8re? Hvor? I hvilke omgivelser? Hvilken hjelp eller tilrettelegging finnes allerede i disse omgivelsene? Hva vil teknologi eller hjelpemidler bidra med eller frata deg i disse situasjonene? Hvilke endring av livsstil m\u00e5 til? For hvem? Hvilke ikke-tekniske l\u00f8sninger er tilgjengelige? Hvilke fordeler og ulemper har de? Hva er den enkleste tekniske l\u00f8sninga som vil m\u00f8te dine behov og m\u00e5l? Hvor godt vil det fungere i de ulike situasjonene? (Scherer 2005, s ) Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 81\n\n82 Modellen tar utgangspunkt i brukerens egne m\u00e5l og gir hjelp til \u00e5 fokusere p\u00e5 brukeren, p\u00e5 dennes personlighet, temperament og preferanser, og videre p\u00e5 personens egen oppfattelse av livskvalitet og funksjonshemming i n\u00e5tid og framover. Begrepene som benyttes i MPT-modellen, er derfor subjektive, interaktive og individuelle. De er derfor ogs\u00e5 vanskelige \u00e5 definere. Styrker MPT-modellen vektlegger brukerens subjektive st\u00e5sted og er derfor en brukersentrert og brukerstyrt tiln\u00e6rming. Modellen gir rammeverk og redskap for \u00e5 planlegge og \u00e5 vurdere hvordan den enkelte person g\u00e5r sammen med (matcher) et aktuelt teknisk hjelpemiddel. Modellen er derfor tydelig p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av god match eller samsvar mellom teknologi og person. Forfatteren av MPT har ogs\u00e5 deltatt i utviklingen av ATD Selection Framework som viser prosedyrer for hjelpemiddelformidling og flere redskap for \u00e5 kartlegge person-teknologi-matchen (Scherer og Graddock 2002; Fuhrer, Jutai m.fl. 2003; Scherer, Sax m.fl. 2005; Scherer, Jutai m.fl. 2007). Dette er en lovende modell som kan anvendes som referanseramme i praksis, og som har \u00f8kende grad av forskningstilknytning (Jonge, Scherer m.fl. 2007; Bernd, Pijl m.fl. 2009). Mer informasjon om aktuell litteratur, de aktuelle redskapene og eksempler finnes ogs\u00e5 p\u00e5 nettsidene til The Institute For Matching Person & Technology (http://www.matchingpersonandtechnology.com). Svakheter Modellen tar utgangpunkt i brukerens eget st\u00e5sted og forutsetter derfor at brukeren er godt rustet til \u00e5 diskutere sin situasjon, sine behov og \u00f8nsker for framtida. Det er en svakhet at modellen som illustrasjon ikke tydelig inkluderer aktivitets- eller deltakelsesaspektet. Bortsett fra Oskar Krantz (2009) doktorgrad er det dessverre ikke funnet skandinaviske referanser i anvendelse eller studier av modellen. Comprehensive Assistive Technology Model (CAT-modellen) Marion A. Hersh og Michael A. Johnson har beskrevet CAT-modellen i to artikler publisert i Technology and Disability (Hersh og Johnson 2008; Hersh og Jonson 2008). CAT-modellen illustrerer samspillet mellom tekniske hjelpemidler, omgivelsene, brukeren av hjelpemiddelet og aktiviteten. Forfatterne bygger 82 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler\n\n85 Styrker Modellen bygger p\u00e5 en sosial forst\u00e5else av funksjonshemming. CAT-modellen og dens terminologi tenkes brukt som felles tverrfaglig utgangspunkt for brukere, helse- og sosialpersonell, ingeni\u00f8rer o.a. Modellen kan ogs\u00e5 tjene som pedagogisk utgangspunkt i f.eks. utdanning om tekniske hjelpemidler. Klassifiseringen og hierarkiet av begreper gj\u00f8r ogs\u00e5 modellen anvendelig for kartlegging av data i praksis og forskning. Modellen, eller deler av modellen, kan ogs\u00e5 framstilles som i tabellen her og v\u00e6re et nyttig eksempel som sjekkliste. CAT-modellen har en fleksibel oppbygning av de ulike grenene, en kan dermed anvende alle eller noen av begrepene etter behov, f.eks. kun konteksten eller kun det tekniske hjelpemiddelet. If\u00f8lge forfatterne (Hersh og Johnson 2008) kan CAT anvendes for \u00e5 identifisere tilgjengelighetsbarrierer i omgivelsene, analysere eksisterende funksjon av hjelpemidler, v\u00e6re rammeverk for utvikling av nye hjelpemidler eller til \u00e5 vurdere valg av/m\u00e5loppn\u00e5else ved hjelpemidler. Dette viser forfatterne med egne eksempler i publikasjonen (Hersh og Johnson 2008), noe som tydeliggj\u00f8r hvordan modellen kan anvendes mangfoldig og tilpasset behovet i praksis. Forfatterne har selv anvendt modellen i utviklingen av tekniske hjelpemidler for d\u00f8vblinde, bl.a. for \u00e5 organisere innholdet i en l\u00e6rebok. Svakheter Ettersom modellen kan illustreres p\u00e5 ulike m\u00e5ter ved \u00e5 vektlegge spesielle deler (f.eks. aspekter ved hjelpemiddelet, ved personen eller ved omgivelsene) kan dette virke forvirrende som en illustrasjon. Om en bruker alle momentene i modellen, kan den ogs\u00e5 bli plasskrevende og forvirrende. Den kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over alle elementene og underpunkter i modellen. CAT-modellen kan dessuten framst\u00e5 som noe statisk, og den tydeliggj\u00f8r ikke relasjonen og gjensidig p\u00e5virkning mellom elementene. Modellen er relativt ny og er ikke mye anvendt i praksis, ei heller er den beskrevet i litteraturen av andre enn de nevnte forfatterne. Modell for menneske, aktivitet, objekter, omgivelser og deltakelse (MAOO-Del) MAOO-Del har til n\u00e5 ikke v\u00e6rt publisert, men den er utviklet av Karin Liab\u00f8 og er siden 2008 blitt presentert p\u00e5 ulike forelesninger og kurs innen Norsk Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 85\n\n blir brukt.\")\n\n86 Ergoterapeutforbund og NAV for personer som jobber innen rehabilitering og med tekniske hjelpemidler. MAOO-Del har to enkle illustrasjoner som viser det komplekse samspillet og selve dynamikken n\u00e5r mennesker gj\u00f8r aktiviteter i omgivelsene der objekter (f.eks. tekniske hjelpemidler) blir brukt. Modell 2 viser ogs\u00e5 hvordan hjelpemidler kommer inn som et av flere tiltak i individuell tilrettelegging eller i en rehabiliteringsprosess. MAOO-Del-1 Illustrasjon av Karin Liab\u00f8, publisert med tillatelse Modellen har tre tydelige utgangspunkt: Kjernen i modellen er deltakelse, som ogs\u00e5 er hovedm\u00e5let med rehabilitering. Det er ogs\u00e5 deltakelse som er utgangspunktet for vurdering av behov, gjennomf\u00f8ring av tiltak og for evaluering. Jean-Paul Sartres tre fundamentale menneskelige forhold: \u00abHaving, doing and being\u00bb finner vi igjen i modellens elementer \u00ab\u00e5 ha, \u00e5 gj\u00f8re og \u00e5 v\u00e6re\u00bb. Konteksten eller omgivelsene hvor deltakelse skjer, rammer inn de \u00f8vrige elementene i modellen. Begrepene i MAOO-Del: Menneske: \u00c5 v\u00e6re en person eller akt\u00f8ren; personens kropp og erfaringer, selvbilde og identitet, kompetanse og de ulike prosesser enkeltmennesker er i til enhver tid. Aktivitet: \u00c5 utf\u00f8re aktiviteter inneb\u00e6rer handlinger, gj\u00f8rem\u00e5l, utf\u00f8ringa, engasjementet i aktivitet, kroppens bevegelser eller sinnets igangsetting av handling. Omgivelser: \u00c5 leve i en kontekst der personen deltar eller \u00f8nsker \u00e5 delta. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de natur og menneskebygde omgivelser, fysiske og sosiale omgivelser. Det n\u00e6rmeste en tenker er gjerne hus, bygninger og ute- 86 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler\n\n\n\n88 \u00c5ge og MAOO-Del MAOO-Del vektlegger fire forhold som gjensidig p\u00e5virker hverandre: \u00c5ge selv, hans aktiviteter, omgivelser og objekter (Her er det mange likheter med CATS, HAAT og MPT-modellene): \u00c5ges egen innstilling, \u00f8nsker og kompetanse for \u00e5 muliggj\u00f8re deltakelse; hva er viktig i \u00c5ges liv og hverdag? Hva er \u00c5ges \u00f8nsker om aktiviteter og aktivitetenes mulighet for tilrettelegging? Hvordan p\u00e5virker \u00c5ges omgivelser hans deltakelse; hjemme, i fritida og p\u00e5 skolen og mulighetene for tilgjengelighet og tilrettelegging? \u00c5ges forhold til redskaper og teknologi, tilpasning og \u00f8nsker om hjelpemidler. Styrker Modellen synliggj\u00f8r noen vesentlige elementer og dynamikk n\u00e5r mennesker deltar i samfunnet. Ulikt de andre modellene viser MAOO-Del at hjelpemidler ofte er en del av en st\u00f8rre og sammensatt prosess: Flere likeverdige tiltak spiller som oftest sammen. Deltakelse har f\u00e5tt en sentral plass ettersom den ogs\u00e5 er det overordna m\u00e5let. Modellen egner seg som pedagogisk illustrasjon i undervisning om tilrettelegging og hjelpemidler eller om rehabilitering. MAOO-Del kan ogs\u00e5 sees som et rammeverk i praktisk arbeid med brukere, f.eks. som utgangspunkt i kartlegging og diskusjon om kombinasjon av tiltak. Ved \u00e5 inkludere objekter i modellen kan en ogs\u00e5 medregne andre vanlige hverdagshjelpemidler som ikke defineres som tekniske hjelpemidler. Hovedelementene i modellen kan suppleres med begreper fra de tidligere nevnte modellene og med de p\u00e5f\u00f8lgende kapitlene (6 9) i denne boka. Svakheter Modellen er p\u00e5 ingen m\u00e5te en utviklet teori med klart definerte begrep. Den er heller ikke forankret i forskning, men inkluderingen av objekter i modellen er influert av Hockings publikasjoner. 88 Kapittel 5 Modeller som inkluderer tilrettelegging og hjelpemidler\n\n89 Modeller og forskning Det er utviklet flere relevante modeller om hjelpemidler og tilrettelegging. En kan merke seg at modellene som er beskrevet over, alle er opptatt av relasjoner mellom person, omgivelser, aktivitet og teknologi/objekt. Alle modellene har sine styrker og svakheter og kan egne seg til ulike form\u00e5l. I valg av modell kan en ogs\u00e5 merke at de er mer eller mindre knyttet til en individorientert, sosial eller relasjonell forst\u00e5else av funksjonshemming og deltakelse. For grundigere innblikk i diskusjoner om modellene anbefales oversiktene og gjennomgangene til Lenker og Paquet (2004, 2004), Hersh og Johnson (2008 a,b), Berndt m.fl. (2009) og boka til de Jonge m.fl. (2006). Flere av modellene egner seg som utgangspunkt eller referanseramme for praktisk arbeid eller forskning og gir hjelp til \u00e5 organisere og begrunne tiltak. Alle modellene trenger tilfang av mer kunnskap om forholdet mellom person, omgivelser, aktivitet og teknologi/objekt. Fagpersoner kan, gjennom sin utdanning og egne litteraturstudier, selv supplere med relevant kunnskap p\u00e5 disse omr\u00e5dene. I tillegg er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re regelmessige s\u00f8k etter oppdatert forskning og kunnskap. I de neste fire kapitlene gjennomg\u00e5s relevant forskning knyttet til akt\u00f8ren, aktiviteten, omgivelsene og objektene for videre fordypning i kunnskapsbasert praksis. Av pedagogiske grunner er det fire kapitler. En svakhet ved denne framstillingen er at en kan miste et sentralt budskap av syne: At det er n\u00f8dvendig \u00e5 forst\u00e5 sammenhengen og den innbyrdes tilpasningen mellom akt\u00f8r, aktivitet, omgivelser og objekter, noe flere forskere har p\u00e5pekt behovet for (Kraskowsky og Finlayson 2000; F\u00e4nge og Iwarsson 2003; L\u00f6fqvist, Nygren m.fl. 2009). Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 89\n\n91 Kapittel 6 Akt\u00f8ren Begrepet akt\u00f8r brukes for \u00e5 vise hvem som er hovedpersonen, og blir her anvendt sammen med brukerbegrepet. Akt\u00f8r tydeliggj\u00f8r handlings- og deltakelsesaspektet bedre enn begreper som pasient, tjenestemottaker eller klient. Akt\u00f8r presiserer den aktive innstillingen eller handlingen dette inneb\u00e6rer for den personen som skal utf\u00f8re aktiviteter med hjelpemidler i bestemte, eventuelt tilrettelagte, omgivelser. Dette utdypes senere i kapittel 10 L\u00e6ring og oppgaveorientert tiln\u00e6rming. Akt\u00f8rbegrepet uttrykker ogs\u00e5 personens rolle med \u00e5 p\u00e5virke og gjerne l\u00e6re opp fagpersoner. Det kan v\u00e6re et dilemma \u00e5 bruke akt\u00f8rbegrepet om personer der en tilsynelatende ikke ser akt\u00f8rrollen. Likevel er akt\u00f8rbegrepet valgt i denne framstillingen for \u00e5 tydeliggj\u00f8re personens erfaringskompetanse og ressurser. Akt\u00f8ren kan ogs\u00e5 forst\u00e5s som en person \u00abi n\u00e6rheten\u00bb som anvender hjelpemidler i pleie eller i samarbeid med brukeren. I dette og de tre neste kapitlene skal vi f\u00f8lge Margrete (71 \u00e5r) og hennes familie for \u00e5 eksemplifisere deler av innholdet Margrete 71 \u00e5r Det var Margretes datter Trine (35) som tok kontakt med kommunens rehabiliteringstjeneste. Hun uttrykte bekymring for hennes mor. Det hadde v\u00e6rt episoder Tine hadde stusset p\u00e5, f.eks. at Margrete hadde glemt avtaler hos fris\u00f8ren, eller ikke \u00e5pnet n\u00e5r det ringte p\u00e5 d\u00f8ren. Hun syntes ogs\u00e5 at moren var blitt litt ust\u00f8dig i trappa. Trine fortalte at moren var samboer med Torun (69), som var sprek og ofte \u00abp\u00e5 farten\u00bb. Ergo- og fysioterapeut bestemte seg for \u00e5 gj\u00f8re et rutinemessig hjemmebes\u00f8k for \u00e5 kartlegge situasjonen og eventuelt forebygge fall eller funksjonsproblem. Den viktigste hensikten med hjemmebes\u00f8ket var \u00e5 bli bedre kjent med Margrete og f\u00e5 henne til \u00e5 fortelle om sine interesser og \u00f8nsker n\u00e5r det gjaldt aktiviteter, og om hun opplevde utfordringer i dagliglivet. Torun var ogs\u00e5 til stede i samtalen, men forholdt seg noe taus. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 91\n\n92 Margrete 71 \u00e5r forts. Margrete inviterte p\u00e5 kaffe og kake og fortalte ivrig om sine interesser. Margrete er stolt over at hun og Torun klarer seg alene uten hjelp. De har bodd sammen i over 30 \u00e5r. Hun er kjent for \u00e5 v\u00e6re en god kokk og liker matlaging og aktiviteter p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Tidligere gikk hun lange dagsturer i marka sammen med Torun, men n\u00e5 frister det mer med bes\u00f8k p\u00e5 hytta, eller hun tar kortere turer i marka med tispa Day. Av andre interesser nevner hun TV, lesing, kryssord og brodering, Hun ser ikke s\u00e5 godt lenger, sier hun, og derfor blir det mindre lesing og kryssord. Hun viste stolt fram flere broderier som var innrammet, og hengt p\u00e5 veggen. Hun liker ogs\u00e5 \u00e5 kikke p\u00e5 PC-en n\u00e5r Torun s\u00f8ker seg fram til spennende nettsider fra fjellomr\u00e5der de tidligere har vandret i. Men hun vil ikke selv pr\u00f8ve seg p\u00e5 PC-en. Hun er forn\u00f8yd med sin mobiltelefon, der Trine har lagt inn de viktigste numrene. Hun kan gi korte svar til barnebarnet n\u00e5r han sender SMS. Ergo- og fysioterapeut opplevde at det var greit \u00e5 snakke med Margrete, spesielt om hva hun hadde gjort tidligere. De var usikre p\u00e5 om hun h\u00f8rte godt, og diskuterte med Margrete om det var aktuelt med en h\u00f8rselstest, noe hun og Torun bekreftet. Fysioterapeuten orienterte om den kommunale trimgruppa som m\u00f8tes en gang i uka for eldetrim og sosialt samv\u00e6r, og b\u00e5de Margrete og Torun ble invitert til \u00e5 bli med. Idet de skulle g\u00e5, og i et ubevoktet \u00f8yeblikk for Margrete, sa Torun at hun var bekymret fordi Margrete var blitt noe glemsk, og s\u00e6rlig ille var det at det hendte hun glemte \u00e5 sl\u00e5 av kokeplata p\u00e5 kj\u00f8kkenet og \u00e5 ta blokktrykksmedisinen sin. P\u00e5minninger fra Torun ble lett til irritasjon for begge. Etter en utredning noe senere ble det klart at Margrete hadde nedsatt kognitiv funksjon pga. \u00absm\u00e5 drypp\u00bb (TIA). Det var ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om begynnende demens. Margrete hadde dessuten nedsatt h\u00f8rsel og hadde behov for sterkere briller. Brukersentrering Flere studier p\u00e5peker behovet for en mer brukersentrert tiln\u00e6rming og at akt\u00f8ren selv deltar i valg av hjelpemidler. (Phillips og Zhao 1993; Gitlin, Luborsky m.fl. 1998; Kraskowsky og Finlayson 2000; Riemer-Reiss og Wacker 2000; McMillen og S\u00f6derberg 2002; Scherer 2005; Dijcks, DeWitte m.fl. 2006; Wielandt, McKenna m.fl. 2006; Kronl\u00f6f 2007; Huang, Sugden m.fl. 2008; Huang, Sugden m.fl. 2009)\n\n93 Akt\u00f8ren er hovedperson; tiln\u00e6rmingen er brukersentrert. Polgars (2006) litteraturgjennomgang viser ulike personlige faktorer som hindrer eller p\u00e5virker bruk av hjelpemidler: Hvordan folk knytter mening til aktivitetene de utf\u00f8rer, og at folk har en tendens til \u00e5 prioritere de aktivitetene som oppfattes som mest verdifulle. Folks oppfatning av teknologi og betydningen den har i deres liv. Tidspunktet n\u00e5r hjelpemidler introduseres i folks liv, og hvordan de p\u00e5virker ens egen opplevelse av funksjonsnedsettelse. Erfaringer med hjelpemidler over tid. Stigma knyttet til hjelpemidler. Polgar hevder det er tre forhold som til sammen utgj\u00f8r en viktig oppf\u00f8lging til denne kunnskapen: brukerens opplevelse av meningsfullhet i bruken av hjelpemidler brukerens preferanser i aktiviteter utvikling av rollen til rehabiliteringspersonalet Polgar (2006) vektlegger en klientsentrert tiln\u00e6rming og sier at informasjon og oppl\u00e6ring om hjelpemidler er viktig i f\u00f8rste fase av rehabiliteringen, mens det senere er viktig \u00e5 stimulere til diskusjon med brukere som selv raskt blir mer erfarne i hjelpemiddelbruken enn fagpersonen. Gjennom hele rehabiliteringsog formidlingsprosessen er det viktig \u00e5 lytte til og samarbeide med brukeren. Akt\u00f8rens erfaringskunnskap vektlegges; brukeren av hjelpemidler blir raskt mer erfaren enn fagpersonen/formidleren i hjelpemiddelbruk. Personlig stil If\u00f8lge Scherer (2005, s. 47) kom det rundt \u00e5rtusenskiftet en endring i synet p\u00e5 brukeren av hjelpemiddelet. Tidligere var det en tendens til \u00e5 tenke hjelpemidler som en praktisk l\u00f8sning for gruppa av brukere med spesielle og felles behov, mens en n\u00e5 forholder seg til unike personer med individuelle behov. Det skjer derfor et holdningsskifte fra \u00e5 tenke standardiserte l\u00f8sninger for mange, til \u00e5 Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 93\n94 vektlegge behovet og utfordringene for en unik person. Hjelpemidler og tilrettelegginger m\u00e5 derfor tilpasses personens behov, smak og \u00f8nsker. I tillegg m\u00e5 man finne fram til funksjonelle l\u00f8sninger. Dette forutsetter forst\u00e5else og innsikt i akt\u00f8rens egne preferanser og \u00f8nsker. Folk er forskjellige med hensyn til kj\u00f8nn og alder, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder personlig stil og opplevelse av tid. Mange som bor sammen, opplever hvor ulikt en tenker om tid: Dette kan gjelde rekkef\u00f8lgen av hvordan ting skal skje, grad av planlegging, hastighet, og hvor lang tid en bruker p\u00e5 \u00e5 ta avgj\u00f8relser. Slike personlige kjennetegn kommer ogs\u00e5 inn ved valg av hjelpemidler og tilrettelegging. Det er ulike personlige stiler, preferanser og tidstempo i valg av hjelpemidler; l\u00e6r av den som skal bruke hjelpemiddelet. Aksept og meningsfullhet Pape, Kim m.fl. (2002) gjorde en systematisk gjennomgang av 81 artikler som omhandler bruken av hjelpemidler og opplevelse av mening i bruk av tekniske hjelpemidler. De fant at tekniske hjelpemidler ble akseptert dersom de var med p\u00e5 \u00e5 bevare brukerens selvbilde, gi \u00f8nsket budskap om brukeren selv, eller styrket brukerens anstrengelser for \u00e5 bevare sosiale roller. Tekniske hjelpemidler ble ikke akseptert dersom de truet brukerens selvbilde ved \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5minning om tapte ferdigheter, gi u\u00f8nsket oppmerksomhet eller hindre brukeren i \u00e5 vise sin \u00f8nskede identitet dette til tross for at hjelpemiddelet kan redusere barrierer i omgivelsene eller gi st\u00f8rre selvstendighet. Kronl\u00f6f (2007) viser at tekniske hjelpemidler st\u00f8tter opp om deltakelse, men at de ogs\u00e5 kan hindre deltakelse ettersom hjelpemidlene kan oppfattes som noe negativt og p\u00e5virke selvbildet. En studie av Kronl\u00f6f og Sonn (2007) viser det komplekse bildet av hverdagslivet hos en gruppe eldre: Bruk av hjelpemidler p\u00e5virkes av personlige f\u00f8lelser, praktiske aspekter, ulike omgivelser og egne reaksjoner i sosiale kontekster. Forfatterne peker p\u00e5 behovet for en rehabiliteringstjeneste som er fleksibel, og som har forst\u00e5else for individuelle behov og l\u00f8sninger. Lund og Nyg\u00e5rd (2003) har i en studie s\u00f8kt \u00e5 forst\u00e5 hvordan mennesker med funksjonsnedsettelser knytter mening til tekniske hjelpemidler i sine aktiviteter. De finner at deltagerne i studien har blandede f\u00f8lelser knyttet til hjelpemiddelet. De oppfatter det gjerne som noe som er b\u00e5de \u00f8nsket og u\u00f8nsket, 94 Kapittel 6 Akt\u00f8ren\n\n95 b\u00e5de er naturlig og unaturlig del av hverdagslivet, noe som gir uavhengighet og avhengighet p\u00e5 samme tid. Forfatterne organiserer brukernes reaksjoner i tre grupper; De pragmatiske brukerne ser hjelpemidler som en forutsetning for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5l med \u00e5 utf\u00f8re aktiviteter. Det var tungvint med hjelpemidler, men de hadde ikke noe imot det ettersom de \u00f8nskede aspektene ved \u00e5 utf\u00f8re aktiviteter var viktigere. Disse brukerne s\u00e5 ikke p\u00e5 seg selv som funksjonshemmet s\u00e5 lenge de kunne fortsette \u00e5 gj\u00f8re aktivitetene med bruk av hjelpemidler. De ambivalente brukerne uttrykte blandede f\u00f8lelser. Ettersom utf\u00f8ring av aktiviteter var viktig, ble disse gjort med hjelpemidler, selv om hjelpemidlene ble sett p\u00e5 som u\u00f8nskede og ble regnet som noe som m\u00e5tte brukes i en tidsavgrenset periode. De ambivalente brukerne ble kjennetegnet ved n\u00f8ling, og de unngikk bruk av hjelpemidler i begynnelsen. Forfatterne forsto det slik at selvbildet ble d\u00e5rligere ved bruk av hjelpemidler, men de benyttet likevel hjelpemidler i aktiviteter fordi dette likevel ga best bilde av en selv. De motvillige brukerne s\u00e5 p\u00e5 hjelpemidler som noe u\u00f8nsket og viste motstand mot bruk av hjelpemidler, spesielt rullestol, til tross for at noen hadde brukt hjelpemidler i mange \u00e5r. De s\u00e5 p\u00e5 hjelpemidler som gjenstander med en sterk negativ symbolverdi og hevdet at de ble m\u00f8tt annerledes, og at de kom i en mindreverdig posisjon i samfunnet. Hjelpemidler ble derfor brukt kun n\u00e5r det var absolutt n\u00f8dvendig og da mot brukernes vilje og man unngikk s\u00e6rlig bruk av hjelpemidler i offentlige rom, noe som f\u00f8rte til at mange ga opp ulike aktiviteter, som f.eks. handling og sosiale aktiviteter. Larsson Lund og Nyg\u00e5rd (2003) hevdet disse brukerne s\u00e5 seg selv som mindreverdige n\u00e5r de brukte hjelpemidler, at de hadde motstand mot \u00e5 endre sitt selvbilde. Studien viser at aktivitetssituasjoner og holdninger i omgivelsene p\u00e5virker brukernes selvbilde som akt\u00f8r (occupational self-image). Alle de tre brukergruppene framviser ulike strategier som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 hindre at selvbildet som aktiv person blir d\u00e5rligere. Med dette bekrefter de det andre har sagt: For at tekniske hjelpemidler skal benyttes i hverdagen, m\u00e5 disse inkluderes i brukernes nye selvbilde ved at de justerer deres tidligere selvbilder. Ogs\u00e5 andre studier og litteraturgjennomganger bekrefter ambivalensen hos brukere av hjelpemidler og betydningen av opplevd meningsfullhet (Jensen 2005; Petterson 2006; Pettersson, Appelros og Ahlstr\u00f6m 2007). \u00c5 forst\u00e5 opplevelsen av mening hos brukerne er derfor viktig for fagpersonen. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 95\n\n96 Folk har blandede f\u00f8lelser for hjelpemidler; de er b\u00e5de \u00f8nsket og u\u00f8nsket. Det er viktig \u00e5 ivareta individuelle l\u00f8sninger og \u00e5 bevare et selvbilde som akt\u00f8r. Identitet Hjelpemidler gir avbildinger eller signaleffekter som p\u00e5virker omgivelsene og akt\u00f8ren. Rullestolen er til og med blitt det internasjonale symbolet p\u00e5 funksjonshemming. Denne avbildingen p\u00e5virker ens egen identitet og opplevelse av mening. Identitet i denne sammenhengen forst\u00e5s som en prosess i stadig endring som er kontekstavhengig, og dermed ikke noe statisk (Giddens 1996; Alsaker og Josephsson 2003; Henderson, Skelton m.fl. 2008; Ravneberg 2009). Identitet utforskes over tid, bringer sammen erfaringer og synes \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rt knyttet til hverdagsaktiviteter (Alsaker og Josephsson 2003). Enkelt sagt sier Hocking (1999) at identitet er svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene \u00abhvem er du\u00bb eller\u00bb hva slags person er du?\u00bb Hun presiserer ogs\u00e5 at identitet blir formet gjennom levde erfaringer, sosial samhandling, fysiske omgivelser, historie og kultur. Magnus (1998, 2001) har beskrevet hvordan kvinner ser p\u00e5 seg selv etter at de ikke kunne gj\u00f8re hverdagsaktiviteter som tidligere. Hun sier at kvinnene ikke oppfattet aktivitetstapet som absolutt, men som varierende i tid og kontekst. If\u00f8lge Magnus er det spesielt vanskelig for kvinnene \u00e5 presentere seg slik de \u00f8nsker n\u00e5r de er avhengig av tekniske hjelpemidler. Kvinnene er i redefineringsprosesser; de tar i bruk nye evner, gj\u00f8r nye aktiviteter eller gamle aktiviteter p\u00e5 en ny m\u00e5te, eller fortolker situasjoner p\u00e5 en annen m\u00e5te. For eksempel kan rullestolen som symbol omtolkes slik at en heller vektlegger dens instrumentelle verdi. Magnus hevder at det oppleves lettere for de kvinnene som har erfart st\u00f8tte i redefineringsprosessen, dette kan inneb\u00e6re rollemodeller, likemannsarbeid, informasjon og deltakelse i brukerorganisasjon. Identitet er en prosess som alltid er i endring; synet p\u00e5 hjelpemidler kan ogs\u00e5 endres over tid. 96 Kapittel 6 Akt\u00f8ren\n\n97 Subjektivitet og akt\u00f8r Moser (2006) beskriver et nytt perspektiv p\u00e5 teknologi og funksjonshemming hvor hun bl.a. benytter begrepene subjekt og akt\u00f8r. I stedet for identitet eller \u00abselv\u00bb benytter Moser flertallsformen subjektiviteter for \u00e5 understreke at mennesket har flere indre subjektivitetsposisjoner som en beveger seg mellom. Subjektet demonstrerer ogs\u00e5 handlekraft, det \u00e5 v\u00e6re akt\u00f8r. Som akt\u00f8r kroppsliggj\u00f8res eller vises subjektivitet i handling. Moser sier videre at en er ikke akt\u00f8r (ikke iboende egenskap), for akt\u00f8r er noe en blir i relasjoner med omgivelsene. Det \u00e5 v\u00e6re en akt\u00f8r viser at en kan ta initiativ og handle i verden. Om Moser (2006) forst\u00e5s korrekt, har funksjonsdyktige naturlig og iboende handlekraft og subjektivitet; de er indre sentrert med kunnskap, tenkning, bevissthet og handlekraft. Enkelte som lever med funksjonshemming, derimot, f\u00e5r en mer ytre sentrering ved teknologier som hjelper \u00e5 styre kommunikasjon og omgivelser. Moser beskriver Jarle, som kjempet en lang vei for \u00e5 flytte inn i eget hjem, et smarthus som har et system for omgivelseskontroll. Jarle demonstrerer aktiv handling og handlekraft og framst\u00e5r som akt\u00f8r, men hans styringsfunksjon er avhengig av synlig teknologi som ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig og i funksjon. Til tross for at Jarle er akt\u00f8r som andre i samfunnet, kan ikke den synlige teknologien \u00abnormalisere\u00bb hans funksjon. Der m\u00e5 fremdeles omgivelsene og samfunnet endre holdning. Hjelpemidler og teknologi kan styrke evne til handling og rolle som akt\u00f8r. Ulike forventninger Om hjelpemidler tas i bruk, avhenger if\u00f8lge S\u00f6derstr\u00f6m (2009) av \u00ab(1) hvilken forventning vedkommende har til hjelpemiddelet, (2) hvilken sosial betydning hjelpemiddelet har, (3) hvilke sosiale omkostninger det har \u00e5 bruke hjelpemiddelet, og (4) at personens identitet ikke knyttes til hjelpemiddelet\u00bb. S\u00f6derstr\u00f6m (2009) har gjort studier av IKTs betydning i dagliglivet til ungdommer som har en funksjonsnedsettelse. Hun viser hvordan ungdommene har mange forskjellige identiteter, som de kontinuerlig og parallelt forholder seg til og forhandler om. IKT er sentral i identitetsforhandlingene: Utilgjengelig og ubrukbar IKT fremmer en sosial tilskrevet identitet som funksjonshemmet, mens tilgjengelig og brukbar IKT fremmer individuelt valgte identiteter. Bruk av IKT symboli- Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 97\n\n98 serer if\u00f8lge S\u00f6derst\u00f6m kompetanse, tilh\u00f8righet og uavhengighet, men bruk av IKT-hjelpemidler symboliserer begrensning, annerledeshet og avhengighet. S\u00f6derstr\u00f6m viser dermed de sosiale omkostningene som m\u00e5 avveies for ungdommene ved bruk av IKT-hjelpemidler. Et problem S\u00f6derstr\u00f6m peker p\u00e5 er at hjelpemiddel fremdeles er sosialt konstruert som medisinske hjelpemidler, og de oppfattes derfor som kompensasjon for \u00e5 normalisere funksjoner. Sp\u00f8rsm\u00e5l om design og estetikk er derfor viktige. Forventninger p\u00e5virker og p\u00e5virkes av hjelpemidler; hjelpemidler m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelige og brukbare\\! Fortrolighet med teknologi Scherer (2005, s. 133) hevder folk er mer eller mindre komfortable med teknologi, og noen mennesker kan til og med kalles \u00abteknofobiske\u00bb. De fleste kjenner noen som n\u00f8dig vil l\u00e6re ny teknologi innen data og telefoni, mens andre igjen kan v\u00e6re spesielt dyktige i anvendelse av slike hjelpemidler. Om en da kommer i en situasjon der det vil v\u00e6re aktuelt \u00e5 bruke tekniske hjelpemidler, vil slike holdninger p\u00e5virke bruken av teknologien. En m\u00e5 akseptere at folk er mer eller mindre interessert i tekniske l\u00f8sninger, eller vil foretrekke \u00e5 ha hjelp fra andre, f.eks. personlige assistenter. Moser (2006) forteller om Siv, som har lammelser fra brystet og ned, men som fortsatt har litt funksjon i ei h\u00e5nd. Hun fortrekker f.eks. personlig hjelp i stedet for tekniske hjelpemidler. Blant folk flest er det noen som liker, og noen som misliker, teknologi. L\u00e6ringspotensial Bruk av hjelpemidler forutsetter ofte trening. Det kan dermed v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere potensial for l\u00e6ring. En akt\u00f8rs l\u00e6ringspotensial p\u00e5virkes av flere faktorer som ikke beskrives grundig her, men er beskrevet av andre, f.eks. Rose og Christina (2006, s. 184) og Flinn og Radomski (2008, s. 385) I sin oppgaveorienterte tiln\u00e6rming (CO-OP) forenkler Polatajko og Mandich (2004, s. 50) forutsetningene for l\u00e6ring til \u00e5 dreie seg om tre forhold: 98 Kapittel 6 Akt\u00f8ren\n\n99 spr\u00e5kforst\u00e5else nok til at en kan diskutere treningsopplegget, kognitive evner nok til \u00e5 forst\u00e5 hva det dreier seg om, atferd som muliggj\u00f8r samarbeid, ettersom tiln\u00e6rmingen er brukersentrert. En grundig vurdering av l\u00e6ringspotensial er viktig og n\u00f8dvendig. Mosers (2009) beskrivelse og analyse av Hallvard er en viktig p\u00e5minning. Hallvard er fullstendig paralysert, uten evne til \u00e5 snakke etter en trafikkulykke, og er blitt overf\u00f8rt til et sykehjem uten rehabiliteringsopplegg. Det er faren som oppdager Hallvards evne til kommunikasjon, og som f\u00e5r satt i gang trening og tilf\u00f8rt n\u00f8dvendige hjelpemidler tross motstand fra personalet ved institusjon. Vurder l\u00e6ringspotensial f\u00f8r og underveis i treningen, men ikke undervurder akt\u00f8ren eller overse at det finnes muligheter. I boka Fra vilje til uttrykk beskriver Br\u00e6nde og Halvorsen (2003) en metodikk for \u00e5 pr\u00f8ve ut betjeningssystem til barn. Boka beskriver detaljert tilrettelegginger for \u00e5 finne l\u00e6ringspotensialet hos barnet. Den demonstrerer hvordan barn med omfattende funksjonsnedsettelser kan bli mer synlige, vise sin personlighet og v\u00e6re aktivt deltagende ved hjelp av teknologi og riktig trening. Ogs\u00e5 Cook og Polgar (2008) beskriver i sin l\u00e6rebok grunnleggende kroppslige forhold som p\u00e5virker bruk av teknologi og hjelpemidler. Forslag til samtaleemner og sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 vurdere akt\u00f8rens preferanser og st\u00e5sted Fagpersoner kan ikke p\u00e5virke akt\u00f8rens alder, kj\u00f8nn og sosial tilh\u00f8righet, men til en viss grad motivasjon og ferdigheter. Det er mange \u00abfornuftige\u00bb grunner til \u00e5 ta i bruk hjelpemidler og g\u00e5 med p\u00e5 tilrettelegginger, f.eks. kan de gj\u00f8re aktiviteter og deltakelse mulige, \u00f8ke selvstendighet, v\u00e6re energi\u00f8konomiserende eller hindre smerter, ulykker og fall. Det har likevel ikke alltid noen hensikt \u00e5 \u00abovertale\u00bb brukeren om hjelpemiddelets fortreffelighet eller funksjon n\u00e5r personen hevder dette ikke er i samsvar med egen vurdering og opplevelse av identitet. En oppn\u00e5r trolig at hjelpemidlene blir lagret uten at de tas i bruk. Flere som er referert til i denne gjennomgangen, anbefaler at det gis tid til refleksjon sammen med akt\u00f8ren n\u00e5r en skal vurdere bruk av hjelpemidler eller tilrettelegging. Selv om personen likevel ikke \u00f8nsker hjelpemiddelet, har fagpersonen vist at han/hun respekterer ulike synspunkter, og er villige til \u00e5 disku- Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 99\n\n100 tere dilemmaet eller temaet senere. Identitet er som tidligere nevnt en prosess som endres med selvrefleksjon; akt\u00f8ren kan derfor treffe andre valg om hjelpemidler senere eller i en annen situasjon. Under har vi listet opp forslag til refleksjonssp\u00f8rsm\u00e5l bl.a. basert p\u00e5 Papes (2002) artikkel, men den er ikke ment som en rigid sjekkliste. Bruk de sp\u00f8rsm\u00e5lene som er aktuelle for de enkelte akt\u00f8rene, eventuelt i samarbeid med andre n\u00e6rpersoner. Sp\u00f8rsm\u00e5l til akt\u00f8ren: Hva forst\u00e5r akt\u00f8ren med \u00abdeltakelse\u00bb, og hva oppfattes som viktig deltakelse for akt\u00f8ren? Hvilke aktiviteter er knyttet til deltakelse? (Knytter diskusjonen til m\u00e5l, hva akt\u00f8ren vil l\u00e6re.) Hvilke preferanser har akt\u00f8ren n\u00e5? (Vektlegger at en \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 fram akt\u00f8rens \u00f8nsker og ikke andre n\u00e6rpersoners \u00f8nsker.) Er selvstendighet viktig for akt\u00f8ren? (Diskuter hjelpemidler versus personlig hjelp.) Hva er akt\u00f8rens tidligere erfaring med og innstilling til teknologi? (Kan dette brukes positivt?) Er akt\u00f8ren motivert og f\u00f8lelsesmessig klar for l\u00e6ring og bruk av hjelpemiddel? Opplever akt\u00f8ren mer kontroll og frihet n\u00e5r han/hun benytter (det aktuelle) hjelpemiddelet? Hvordan mener akt\u00f8ren hjelpemiddelet p\u00e5virker identitet? (Utvikler, bevarer eller \u00f8delegger hjelpemiddelet opplevelsen av identitet?) Vil bruken av hjelpemiddelet gi akt\u00f8ren u\u00f8nsket oppmerksomhet og f\u00f8lelsen av ikke \u00ab\u00e5 passe inn\u00bb? Hvordan opplever akt\u00f8ren \u00e5 bruke hjelpemiddelet utenfor hjemmet (i samfunn og n\u00e6rmilj\u00f8)? Hva er de motoriske og kognitive forutsetningene for anvendelse av hjelpemiddelet? Avveining av fordeler og ulemper ved \u00e5 ta i bruk hjelpemidler. Sp\u00f8rsm\u00e5l fagpersonen kan vurdere: Hvordan skal fagpersonen legge til rette for at akt\u00f8ren skal vise sine ressurser og muligheter? Kan akt\u00f8ren identifisere hvilke aktiviteter han/hun \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re, og er akt\u00f8ren motivert? 100 Kapittel 6 Akt\u00f8ren\n\n101 Har akt\u00f8ren kunnskap om hvordan aktiviteten utf\u00f8res? Har akt\u00f8ren spr\u00e5kforst\u00e5else slik at en kan diskutere tilrettelegging og treningsopplegg? Hvordan er akt\u00f8rens evne til \u00e5 analysere, huske og probleml\u00f8se aktiviteter? Hva er de motoriske og kognitive ferdighetene som kreves/kan anvendes i bruk av hjelpemiddelet? Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 101\n\n102 102 Kapittel 6 Akt\u00f8ren\n\n103 Kapittel 7 Aktivitetene Aktivitet er tidligere knyttet til deltakelse i kapittel 4, hvor det er foresl\u00e5tt at aktivitetsoppgaver kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 konkretisere det mer sammensatte begrepet deltakelse. Deltakelse er det overordna m\u00e5let i rehabilitering, knyttet til individuelle delm\u00e5l som ang\u00e5r aktivitet. F\u00f8r en setter i gang trening, er det av sentral verdi at akt\u00f8ren selv avgj\u00f8r hva som skal l\u00e6res (se \u00abBrukerstyrte m\u00e5l\u00bb i kapittel 10). Ettersom aktivitet er sentralt i det som skal l\u00e6res, vises det her til ulike m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 begrepet p\u00e5. Kapittelet gir et grunnlag for \u00e5 utf\u00f8re aktivitetsanalyser 2 som en hjelp i tilrettelegging, valg av hjelpemidler og trening. Aktivitetsanalyser gir en \u00e5pning for \u00e5 tenke alternative utf\u00f8ringer av oppgavene, kan gi tips til gradering av trening og hvor tilrettelegging eller hjelpemidler er n\u00f8dvendig for utf\u00f8ring. Kunnskap om akt\u00f8rens preferanser i aktivitet og de ulike aspektene av aktivitet er en forutsetning i hjelpemiddelformidling og tilrettelegging. Margretes aktiviteter Margrete gj\u00f8r og \u00f8nsker fortsatt \u00e5 gj\u00f8re mange aktiviteter i l\u00f8pet av dagen og uka: spaserturer i n\u00e6rmilj\u00f8et, husstell, kj\u00f8kkenaktiviteter (middag og t\u00f8rrmat), lesing, brodering, kryssordl\u00f8sing og bruk av mobiltelefon. Dette er sv\u00e6rt ulike aktivitetsformer som stiller varierende grad av krav til motorikk, kognisjon og kommunikasjon. \u00c5 g\u00e5 er en forholdsvis enkel vedvarende motorisk aktivitetsoppgave som likevel gir noen kognitive utfordringer n\u00e5r en beveger seg ute, spesielt mht. orienteringsevne. Dersom Margrete g\u00e5r helt faste daglige ruter er det en enklere, mer lukket oppgave som kan inng\u00e5 som en daglig rutine. N\u00e5r Margrete g\u00e5r i varierende terreng og l\u00f8yper, f.eks. i marka, stilles det st\u00f8rre krav til motorikk og kognisjon ettersom oppgaven er mer \u00e5pen, og ikke en rutine. Torun sa hun var bekymret om Margrete skulle g\u00e5 seg vill i marka, ettersom Margrete i 2 I denne publikasjonen presenteres en forenklet m\u00e5te \u00e5 tenke aktivitetsanalyse. Ergoterapeuter har grundigere oppl\u00e6ring i dette omr\u00e5det Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 103\n\n104 Margretes aktiviteter forts. Vask og st\u00f8vsuging av hjemmet krever kognitiv planlegging for \u00e5 organisere arbeidet i naturlige rekkef\u00f8lger og stiller st\u00f8rre motoriske krav til muskelstyrke, balanse og utholdenhet. Likevel inng\u00e5r husarbeid ofte som en rutine og ogs\u00e5 vane etter mange \u00e5r med samme rekkef\u00f8lgen i oppgavene. Torun og Margrete tok oppgavene sammen med en fast arbeidsdeling. Dette gikk enda greit ettersom den ene aktivitetsoppgaven f\u00f8rte fram til den neste, i en automatisert rytme. Kj\u00f8kkenaktiviteter stiller store kognitive krav mht. planlegging, \u00e5 huske innkj\u00f8p og \u00e5 sl\u00e5 av elektriske brytere, huske hvor ting er p\u00e5 kj\u00f8kkenet og \u00e5 f\u00f8lge de rette stegene i matlagingsprosessen. Dette er en sammensatt aktivitet med ulike aktivitetsoppgaver som ogs\u00e5 kan knyttes naturlig sammen, ved at slutten p\u00e5 en oppgave gir hint om den neste oppgaven. Det viste seg at en med fordel kunne organisere denne aktiviteten bedre, f.eks. ved hjelp av huskelapper for handleliste som ble fylt ut ved behov og ble med p\u00e5 butikken, tydelig oppskriftsbok som fikk sin plass i et stativ over benken. Arbeidsdeling p\u00e5 kj\u00f8kken ble ogs\u00e5 diskutert, der det ble vurdert om Torun skulle ta seg mer av planlegging, mens Margrete utf\u00f8rte de faste oppgavene og tilberedte t\u00f8rrmat. En del matlaging kunne ogs\u00e5 forenkles ved \u00e5 bruke mikrob\u00f8lgeovn (som gir lyd n\u00e5r maten er ferdig) eller ferdigprodukter som kan varmes. Det siste kunne fungere noen dager i uka, men Torun syntes l\u00f8sninga var noe stusselig. Brodering krever godt syn og god motorisk h\u00e5ndkoordinasjon (manipulering). Dessuten stiller det krav til planlegging og evne til \u00e5 f\u00f8lge m\u00f8nster. Aktiviteten kan tilpasses ved at en kan velge ulike st\u00f8rrelser p\u00e5 stingene, bruke sterkere kontrastfarger og bruke m\u00f8nster med farger trykket direkte p\u00e5 stoffet. Kryssord og lesing stiller s\u00e6rlig krav til hukommelse og syn. TV krever b\u00e5de syn og h\u00f8rsel. \u00c5 huske og \u00e5 h\u00e5ndtere medisinering krever hukommelse for \u00e5 huske tidspunkt, type pille og mengde av inntak. Margretes fagteam vurderte det slik at hun mestret mange aktiviteter, og at det var viktig \u00e5 holde mest mulig ved like. Det ble foresl\u00e5tt at kommunens fagpersoner fulgte jevnlig opp med direkte kommunikasjon og hjemmebes\u00f8k der ogs\u00e5 Torun og Trine ble involvert. (Mer om hjelpemidler og tilrettelegging av omgivelsene i de to neste kapitlene.)\n\n105 Aktivitetsform og aktivitetsutf\u00f8ring Aktivitet har if\u00f8lge Nelson (1988) to sider: aktivitetsform og aktivitetsutf\u00f8ring. Aktivitetsform benevnes med begreper som forst\u00e5s i bestemte kulturer eller sosiale grupper, f. eks. sykling, p\u00e5kledning, spising, lesing, baking, leking, surfing, handling, jobbing. Ved \u00e5 begrepsfeste ulike typer aktiviteter vet de fleste i kulturen hvilke handlinger det dreier seg om. Aktivitetsutf\u00f8ring knyttes til enkeltpersonens utf\u00f8ring av handlinger og representerer den spesielle aktivitetsformen den enkelte utf\u00f8rer. De fleste forst\u00e5r hva som f.eks. menes med aktivitetsformen \u00abp\u00e5kledning\u00bb, men flere av oss utf\u00f8rer dette p\u00e5 v\u00e5r egen m\u00e5te (aktivitetsutf\u00f8ring) hvis vi analyserer utf\u00f8ringa i detaljer: Folk har ulike bevegelsesm\u00f8nstre n\u00e5r de kler p\u00e5 seg, og noen benytter tilpassede kl\u00e6r for \u00e5 forenkle aktiviteten, mens andre igjen benytter hjelpemidler. Faktisk er det ingen \u00abriktig m\u00e5te\u00bb \u00e5 utf\u00f8re de fleste aktiviteter p\u00e5, kanskje bortsett fra klart regelstyrte sportsaktiviteter og arbeidsrutiner. Ved n\u00e6rmere studier av aktivitetsutf\u00f8ring ser vi at en ikke kan identifisere en bestemt rekkef\u00f8lge eller et bevegelsesm\u00f8nster som er likt for alle personer (Polatajko, Mandich og Martini 2000). Hver enkelt av oss utf\u00f8rer aktiviteter p\u00e5 v\u00e5r egen m\u00e5te. De ulike aktivitetene kan best\u00e5 av flere elementer, oppgaver (tasks) eller \u00absm\u00e5aktiviteter\u00bb som her kalles aktivitetsoppgaver. Begrepet aktivitetsoppgave velges for \u00e5 presisere at dette dreier seg om en definert aktivitet i v\u00e5r kultur, og ikke en oppgave avgrenset til en kroppsfunksjon eller bevegelse. Aktiviteten \u00abmiddagslaging\u00bb inkluderer s\u00e5ledes f\u00f8lgende aktivitetsoppgaver: \u00e5 planlegge m\u00e5ltidet, eventuelt lage handleliste, forflytte seg til butikken, handle matvarer, finne fram n\u00f8dvendig utstyr og ingredienser, lage maten, dekke bordet, spise osv. Hver av disse aktivitetsoppgavene i \u00abmiddagslaging\u00bb har aspekter av ulike typer ferdigheter ut fra hva som kjennetegner oppgaven best: Motoriske ferdigheter (gripe etter redskap, bevege seg til butikken), sosiale ferdigheter (forholde seg til butikkpersonalet) og prosess- eller kognitive ferdigheter (planlegge middag og handleliste) (Kielhofner 2008). 105\n\n\n\n106 Sosiale ferdigheter ang\u00e5r samarbeidsaktiviteter og kommunikasjon med andre mennesker. Prosess- eller kognitive ferdigheter inneb\u00e6rer de aspekter av aktiviteter som ang\u00e5r hukommelse, \u00e5 ta avgj\u00f8relser, planlegge rekkef\u00f8lge, strategi og l\u00f8se problemer. Motoriske ferdigheter inneb\u00e6rer aspekter av aktiviteter som ang\u00e5r kroppens bevegelser, stabilisering og manipulering. 106 Kapittel 7 Aktivitetene\n\n108 \u00c5pne oppgaver (open tasks) er ferdigheter som utf\u00f8res i omgivelser som er uforutsigbare, i endring eller i bevegelse. Uforutsigbarheten gj\u00f8r at aktivitetsoppgavene er vanskeligere \u00e5 planlegge, og krever gjerne at man tar inn ny informasjon for \u00e5 justere aktiviteten, f.eks. kj\u00f8re elektrisk rullestol i trafikken, g\u00e5 med krykker gjennom en folkemengde i bevegelse, spille fotball Omgivelsene p\u00e5virker vanskelighetsgraden av aktiviteter. Trinnvis l\u00e6ring av aktivitetsoppgaver Flere har beskrevet en trinnvis l\u00e6ring av aktivitetsoppgaver som er nyttig \u00e5 v\u00e6re kjent med n\u00e5r en skal gradere l\u00e6ringssituasjoner i bruk av hjelpemidler, eller vurdere framgang i treningen (se Rose og Christina 2006, s. 178; Polatajko og Mandich 2004, s. 36; Radomski og Trombly Latham, 2008, s. 386; Schmidt og Wrisberg 2008). Schmidt og Wrisberg (2008) beskriver tre stadier i motorisk l\u00e6ring: det verbalt kognitive stadiet, det motoriske stadiet og det autonome stadiet. I det verbalt kognitive stadiet konfronteres akt\u00f8ren med en helt ny og ukjent oppgave, f.eks. \u00e5 l\u00e6re \u00e5 kj\u00f8re en elektrisk rullestol. Personen m\u00e5 f\u00f8rst f\u00e5 en id\u00e9 om handling og eventuelt prate med seg selv og guide seg selv gjennom l\u00e6ringen. Sp\u00f8rsm\u00e5l personen kan stille seg er: Hva skal jeg oppn\u00e5 n\u00e5? Hva gikk galt? Bevegelsene er upresise, klossete og langsomme. Akt\u00f8ren pr\u00f8ver \u00e5 knytte denne l\u00e6ringen til tidligere l\u00e6ring som ligner, f.eks. bruk av joystick eller bryterpanel til leker f\u00f8r betjening av elektrisk rullestol. I det neste stadiet, det motoriske, vet akt\u00f8ren hva som skal gj\u00f8res, og utvikler mer presise bevegelser. Akt\u00f8ren snakker mindre med seg selv og oppdager forutsigbarhet i omgivelsene. Det er forskjell p\u00e5 lukkede oppgaver (skj\u00e6re br\u00f8d, kj\u00f8re elektrisk rullestol p\u00e5 rommet sitt, forflytte seg fra rullestol til toalettet hjemme), som er lettere \u00e5 tilegne seg enn de \u00e5pne oppgaver (kj\u00f8re rullestol i trafikken, anvende krykker i kantine med mange mennesker), som krever mer overf\u00f8ring og generalisering. Til slutt det autonome stadiet, der bevegelsene skjer n\u00e6rmest automatisk. Ikke alle n\u00e5r dette stadiet, if\u00f8lge Schmidt og Wrisberg (2008). Her trenger en ikke tenke p\u00e5 de ulike komponentene av aktiviteten, men konsentrere seg om m\u00e5let. Eksempelvis kan akt\u00f8ren konsentrere seg om hvor de skal kj\u00f8re (f.eks. til butikken, til kinoen, p\u00e5 bes\u00f8k), og ikke konsentrere seg s\u00e5 mye om hvordan de skal kj\u00f8re. 108 Kapittel 7 Aktivitetene\n\n110 N\u00e5r omgivelsene er variabelt stasjon\u00e6r, er de ikke i bevegelse, men har noen grad av endring eller omm\u00f8bleringer fra gang til gang: Eksempelvis kan klasserommet omm\u00f8bleres og stille andre krav til bevegelse og orientering n\u00e5r en kommer inn i rommet p\u00e5 nytt, mens \u00e5 g\u00e5 i marka er gjerne i variabelt stasjon\u00e6re omgivelser, der terrenget er ubevegelig, men endres i utforming. Omgivelser i bevegelse er oftest uforutsigbare, f.eks. grupper av mennesker i bevegelse, biltrafikk, eller n\u00e5r vi befinner oss i noe som beveger seg, f.eks. bil, b\u00e5t o.l. Omgivelsene kan ogs\u00e5 bevege seg p\u00e5 en konstant, mekanisk m\u00e5te som er mer forutsigbar (f.eks. rulletrapp og l\u00f8peb\u00e5nd). Omgivelsene og aktivitetsoppgaven som skal utf\u00f8res, krever ulike kroppsfunksjoner: Stabilisering av kroppen (holde stillingen, f.eks. st\u00e5ende eller sittende) Transportering av kroppen, dvs. forflytning, bevegelse (g\u00e5, l\u00f8pe) Objektmanipulering, h\u00e5ndtering, bruk av hendene (anvende joystick, holde et glass vann, skrive). Disse kravene som aktivitetsoppgavene stiller til omgivelsene og til kroppsfunksjoner, settes sammen i et skjema. Denne taksonomien viser ulike motoriske vanskelighetsgrader av aktivitet, der de enkleste er \u00f8verst til venstre, og de mest avanserte oppgavene er nederst mot h\u00f8yre (se tabell). 110 Kapittel 7 Aktivitetene\n\n113 aktivitetsoppgaver sammen. Rutiner beskrives av Creek (2008) som en etablert og forutsigbar rekkef\u00f8lge av aktivitetsoppgaver. Rutiner er en m\u00e5te \u00e5 organisere hverdagen p\u00e5 i bestemte rekkef\u00f8lger, f.eks. p\u00e5 arbeid eller i hjemmeaktiviteter, men de er mer kontekstspesifikke enn vaner. Rutinene utl\u00f8ses av signaler (cues), dvs. av noe vi ser, h\u00f8rer, f\u00f8ler eller slutten av forrige aktivitetsoppgave (Flinn og Radomski 2008). Rutiner kan ogs\u00e5 starte som et tidsskjema (timeplan, arbeidsrutine, sikkerhetsrutine) som etter hvert drilles inn. Vaner og rutiner nevnes her av flere grunner; N\u00e5r en person f\u00e5r en funksjonsnedsettelse eller m\u00e5 l\u00e6re bruk av hjelpemidler, krever dette endring av rutiner og vaner. Dette er noe en m\u00e5 ta hensyn til i oppl\u00e6ring. Det tar tid og gjentakelser for \u00e5 avl\u00e6re eller l\u00e6re nye vaner og rutiner Vi kan merke oss at rutiner gjerne utl\u00f8ses av eksterne stimuli: Synet av postkassen gj\u00f8r at en gjerne kikker nedi selv om det er helligdag, og postmannen har fri. Rusk p\u00e5 gulvet gj\u00f8r at man henter st\u00f8vsugeren, \u00abr\u00f8d mann\u00bb gj\u00f8r at vi stopper i trafikken osv. Ved kognitive funksjonsnedsettelser er dette gjerne signaler (cues) som m\u00e5 forsterkes, f.eks. med tilrettelegging og hjelpemidler, for \u00e5 bevare aktivitetsrutinene. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at rekkef\u00f8lgen av ulike aktiviteter er forvirrende slik at dette m\u00e5 tas hensyn til ved valg av hjelpemidler, eller man m\u00e5 finne hjelpemidler som kan forenkle, strukturere eller forklare delene av aktiviteten. Kunnskap om vaner og rutiner er n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 utfordringer og for \u00e5 se muligheter med hjelpemidler og tilrettelegging. Innen aktivitetsvitenskap studeres bl.a. vaner og rutiner, hvor flere har belyst denne delen av hverdagslivet (f.eks. Clarke 2000, Dickie 2002; Garrison 2002; MacDonald 2002, Wallenberg og Johnsson 2005; Svendsen m.fl. 2008) L\u00e6ring av meningsfulle og naturlige aktiviteter Kraskowsky og Finlayson (2000) nevner en mulig motivasjon for bruk av hjelpemidler som ikke er utforsket nok i litteraturen: Hvordan opplevelsen av aktivitetens meningsfullhet kan motivere for anvendelse av hjelpemidler. For \u00e5 f\u00e5 med akt\u00f8rens motivasjon for aktivitet b\u00f8r en ta utgangspunkt i det som personen opplever som viktig, engasjerende eller meningsfullt 3 (Townsend 3 Innen aktivitetsvitenskap og ergoterapilitteraturen er \u00abmeningsfull aktivitet\u00bb (occupation) sentralt og grundig beskrevet, men for omfattende til at vi kan g\u00e5 i dybden her. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 113\n\n114 og Polatajko 2007; Bass-Haugen, Mathiowetz m.fl. 2008; Kielhofner 2008). Flere studier bekrefter ogs\u00e5 at ferdigheter er lettere \u00e5 l\u00e6re gjennom funksjonelle aktiviteter der akt\u00f8ren selv velger og medvirker med sine preferanser (Bass-Haugen, Mathiowetz m.fl. 2008, s. 602). L\u00e6ring i f.eks. bruk av brytere og betjeningspanel b\u00f8r knyttes til naturlig lek eller funksjonelle aktiviteter. Pga. utfordringer med overf\u00f8ring og generalisering er det mest effektiv l\u00e6ring \u00e5 trene p\u00e5 den aktiviteten akt\u00f8ren selv vil bli god til, og la hjelpemiddelet inng\u00e5 naturlig i oppl\u00e6ringen. Aktiviteter l\u00e6res best n\u00e5r de oppleves meningsfulle, er funksjonelle og skjer i naturlige omgivelser. Forslag til samtaleemner for \u00e5 reflektere over akt\u00f8rens aktiviteter Aktivitetene er med p\u00e5 \u00e5 konkretisere akt\u00f8rens m\u00e5l i deltakelse. Aktivitet er et komplekst fenomen som krever grundig kunnskap for at man skal kunne gj\u00f8re n\u00f8dvendige aktivitetsanalyser. \u00c5 reflektere over aktiviteter med akt\u00f8ren er en n\u00f8dvendig start i ethvert tiltak, og det er ogs\u00e5 en analyse av aktivitetenes muligheter. Er aktivitetene viktige nok for akt\u00f8ren? Kan de tilpasses? Kan akt\u00f8rens motivasjon fortrenge mer negative avbildninger relatert til tilrettelegging og hjelpemidler? Sp\u00f8rsm\u00e5l til akt\u00f8ren: Hva gj\u00f8r personen av aktiviteter til daglig? Er aktivitetene knyttet til akt\u00f8rens deltakelse i hverdagslivet? (arbeid, lek, l\u00e6ring, omsorgsaktiviteter?) Reflektere over hva du gjorde tidligere, men som ikke gj\u00f8res i dag. Fortell om aktiviteter som er s\u00e6rlig betydningsfulle og hvorfor disse er viktige. Hvilke aktiviteter verdsettes mest n\u00e5 i livet? Hva verdsettes minst? Hva tenker akt\u00f8ren om aktiviteter i framtida hva vil han/hun gj\u00f8re framover? (m\u00e5l, \u00f8nsker) Hva er en akseptabel tidsbruk for \u00e5 gjennomf\u00f8re (denne aktuelle) aktiviteten? Er det viktigere \u00e5 v\u00e6re selvstendig eller \u00e5 gj\u00f8re aktiviteten raskt? Hvordan kan aktivitetsoppgaven forenkles? Hvilke hjelpemidler kan st\u00f8tte utf\u00f8ringa av aktiviteten? 114 Kapittel 7 Aktivitetene\n\n117 Kapittel 8 Omgivelsene Omgivelsene er konteksten hvor akt\u00f8ren skal utf\u00f8re aktivitetene. Dette er b\u00e5de naturlige og menneskebygde fysiske omgivelser, sosiale omgivelser og lover, institusjoner og kultur. Omgivelsene konkretiseres gjerne til ulike arenaer som hjem, barnehage, skole, arbeidsplass, fritids- eller samfunnsarenaer. Omgivelsene inneb\u00e6rer ulike aspekter som fremmer og hemmer aktivitetsutf\u00f8ring: menneskelige forhold og holdninger krav til sansning som ber\u00f8ring, lyd, lys og akustikk klimatiske forhold og mulige allergener grad av tilgjengelighet, f.eks. skilting og framkommelighet risiko og grad av trygghet Omgivelsene er med p\u00e5 \u00e5 fremme eller hemme utf\u00f8ring av aktiviteter og avgj\u00f8r om en finner den riktige matchen mellom personen, objektene og aktiviteten. Universell utforming, som gj\u00f8r anvendelse og tilgjengelighet mulig for alle, er det \u00f8nskelige og optimale. I tillegg m\u00e5 en ogs\u00e5 anvende individuelle tilrettelegginger i de ulike omgivelsene. Margretes sosiale og fysiske omgivelser Margrete og Torun bor i et rekkehus i to etasjer p\u00e5 ca. 160 kvm, i n\u00e6rheten av et skogholt. Hjemmet b\u00e6rer preg av damenes aktiviteter: Bilder fra fjellet og av de forskjellige hundene gjennom \u00e5rene, Margretes broderier og rikholdige hyller med b\u00f8ker. Torun er hundedommer og reiser ofte i helgene. Av og til er Margrete og Day med. De ga uttrykk for \u00e5 ha et godt samliv og var innstilt p\u00e5 \u00e5 hjelpe hverandre. Margrete evnet \u00e5 snakke om situasjonen hun opplevde som vanskelig, og var s\u00e6rlig bekymret for \u00e5 belaste Torun. Damene hadde fast kontakt med Trine og s\u00f8nnen Anders, og dessuten med nieser og nev\u00f8er og venner per telefon og gjennom middagsbes\u00f8k. Hjemmet er praktisk m\u00f8blert med god plass, men med noe d\u00e5rlig belysning og lamper med m\u00f8rke lampetter. Ettersom synet krever mer lys med alderen, ble det anbefalt bedre punktbelysning p\u00e5 arbeidsomr\u00e5der (bl.a. kj\u00f8kkenbenk og ved stolen for lesing, kryssordl\u00f8sing og brodering). Trappa har en matte som var festet, men ikke helt st\u00f8dig. Det ble diskutert om det var en fordel \u00e5 fjerne denne ettersom Margrete gikk noe ust\u00f8dig i trappa. 117\n\n118 Margretes sosiale og fysiske omgivelser forts I et m\u00f8te med Margrete og Torun ei tid senere ble det bekreftet at situasjonen for Margrete var blitt noe verre: S\u00e6rlig p\u00e5 kj\u00f8kkenet var det vanskelig \u00e5 finne fram i skap og skuffer. L\u00f8sninga ble \u00e5 montere sm\u00e5 fotografier av innholdet i skapene for lettere \u00e5 finne fram. Torun hadde redusert dommeroppgavene for \u00e5 v\u00e6re mer hjemme i helgene, og det har ogs\u00e5 blitt klarere ansvarsfordelinger hjemme. Margrete deltok p\u00e5 trimgruppa, men Torun syntes det var greit \u00e5 gj\u00f8re noe p\u00e5 egen h\u00e5nd. Torun takket etter hvert ja til \u00e5 delta i en p\u00e5r\u00f8rendegruppe for demente for \u00e5 ha mulighet til \u00e5 snakke ut med andre som var i samme situasjon. Anders var noe skeptisk til \u00e5 ta kontakt pga. mormors noe endring av atferd, men klarte etter hvert \u00e5 hjelpe henne med diverse teknologiske hjelpemidler i hjemmet. For \u00e5 hindre sosial isolasjon fortalte Margrete og Torun om sin situasjon for sine venner. Dette ga \u00e5pning for hjelp og st\u00f8tte. \u00abDe har v\u00e6rt ute en vinterdag f\u00f8r\u00bb, som Torun sa. Trening i naturlige situasjoner Flinn og Radomski (2008) refererer til studier som st\u00f8tter betydningen av \u00e5 trene aktivitetsoppgaver i omgivelser som er naturlige. Ellers er det dessverre f\u00e5 kontrollerte studier som viser effekten av \u00e5 trene bruk av hjelpemidler i ulike kontekster. Chiu og Man (2004) gjorde en randomisert kontrollstudie av hjemmetreningsprogram i bruk av hjelpemidler til bading, for \u00f8vrig noe av de mest brukte hjelpemidlene. To grupper av deltagere som hadde hjerneslag, ble sammenlignet: Alle deltagerne hadde behov for hjelpemidler p\u00e5 badet og fikk likt treningsopplegg p\u00e5 sykehuset. Etter utskriving fra sykehus fikk den ene gruppa oppf\u00f8lgende oppl\u00e6ring og trening i badehjelpemidler hjemme, mens den andre gruppa ikke fikk f\u00f8lge et slikt opplegg. Begge gruppene ble vurdert etter tre m\u00e5neder og viste framgang i funksjon, men man registrerte bedre funksjon hos de som hadde f\u00e5tt f\u00f8lge et treningsopplegg hjemme. 25 av 30 med hjemmetrening var selvstendige i bading, mens 9 av 23 i kontrollgruppa var det samme. I hjemmetreningsgruppa brukte 96,7 % tekniske hjelpemidler i badesituasjon, mens 56,5 % i kontrollgruppa benyttet seg av disse. 118 Kapittel 8 Omgivelsene\n\n119 Utpr\u00f8ving og trening i bruk av hjelpemidler b\u00f8r skje i de omgivelsene der aktiviteten er naturlig. Sosiale omgivelser og holdninger I sin litteraturgjennomgang hevder Polgar (2006) at det er gjort mer for \u00e5 minimere fysiske enn sosiale barrierer n\u00e5r det gjelder anvendelse av hjelpemidler. Hun identifiserer f\u00f8lgende forhold: Ulike modeller for \u00e5 forst\u00e5 funksjonshemming p\u00e5virker hvordan omgivelsene ser p\u00e5 hjelpemidler: Den medisinske modellen som vektlegger at funksjonsnedsettelsen b\u00f8r kunne bedres, den \u00f8konomiske modellen som ser p\u00e5 personens evne til produktivitet i samfunnet og den sosiale modellen som st\u00f8tter tilrettelegginger i omgivelsene. Holdninger hos venner og hjelpemiddelformidlere som ikke selv har den levde erfaringen i \u00e5 bruke hjelpemidler. Paradokset med at teknologi generelt har aksept og er positivt vurdert i samfunnet, samtidig som at avansert teknologi knyttet til tekniske hjelpemidler ikke har samme verdsetting, der mennesker med funksjonshemming risikerer \u00e5 bli sett p\u00e5 som late, eller at de ikke har ytt nok i \u00e5 utvikle egen selvstendighet. McMillen og S\u00f8derberg (2002) gjorde en studie av voksne brukere av hjelpemidler (snittalder 55 \u00e5r) i Nord-Sverige, og fant at de sosiale omgivelsene i stor grad p\u00e5virker opplevelsen av deltakelse. Deltagerne i studien rapporterte at de ble kikket p\u00e5, ikke ble snakket til, eller hadde f\u00f8lelsen at de var i veien n\u00e5r de beveget seg ute i samfunnet, f.eks. i butikker. Studien p\u00e5pekte ogs\u00e5 manglende tilgjengelighet generelt i samfunnet. Omgivelsenes syn p\u00e5 funksjonshemming og tekniske hjelpemidler p\u00e5virker akt\u00f8rens situasjon. N\u00e5r hjelpemidler introduseres i et hjem eller p\u00e5 en arbeidsplass, p\u00e5virker dette flere enn den som bruker hjelpemidlene, f.eks. foreldre og s\u00f8sken. Ofte er det ogs\u00e5 behov for omm\u00f8bleringer, ombygninger, fjerning av matter og terskler, endring av h\u00f8yder p\u00e5 benker og montering av st\u00f8tteh\u00e5ndtak som vil p\u00e5virke funksjon og avbildning av omgivelsene for mange. I en systematisk gjennomgang av 54 studier 119\n\n120 om hjelpemidler for barn og omsorgspersoner er det p\u00e5fallende at ingen av studiene fokuserte p\u00e5 hjelpemidlenes virking p\u00e5 familien. Mindre enn en tredjedel inkluderte omsorgspersoner (Henderson m.fl. 2008). Forfatterne p\u00e5pekte behovet for \u00e5 inkludere de sosiale omgivelsene i klinisk praksis og forskningsstudier. En studie av Shepherd m.fl. (2007) vurderte hvordan m\u00f8dre til barn med funksjonsnedsettelser s\u00e5 p\u00e5 introduksjon av heis i hjemmet. Studien anbefalte at en tok med psykososiale forhold ved kartlegging av hjelpemiddelbehov, f.eks. omsorgspersoners praksis og rutiner i stell, grad av aksept og negative aspekter med hjelpemiddelet, og det faktum at innf\u00f8ring av heis i hjemmet gir mindre fysisk kontakt med barnet. Petterson m.fl. s\u00e5 n\u00e6rmere p\u00e5 erfaringer hos n\u00e6rpersoner og partnere til mennesker med hjerneslag. De beskriver n\u00e6rpersoners opplevelse av frustrasjon n\u00e5r det gjelder hjelpemidler, men ogs\u00e5 glede og takknemlighet over muligheten til probleml\u00f8sning (Petterson, Berndtsson m.fl. 2005; Petterson 2006). Forfatterne identifiserte at n\u00e6rpersoner f\u00e5r et nytt syn p\u00e5 hjemmet sitt n\u00e5r det fylles med tekniske hjelpemidler, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder estetisk utforming, plasshensyn og funksjon og tanker om en fortsatt skal bo i hjemmet. For de fleste n\u00e6rpersoner ble hjelpemidlene over tid akseptert som en del av hjemmet. Ogs\u00e5 Petterson m.fl. anbefalte \u00e5 inkludere n\u00e6rpersoners behov og synspunkter ved valg av hjelpemidler. Ta med n\u00e6rpersoner p\u00e5 r\u00e5d, informasjon og oppl\u00e6ring i bruk av hjelpemiddelet. Ulike arenaer ulike funksjoner Flere studier peker p\u00e5 underbruk av hjelpemidler, der noen av \u00e5rsakene skyldes forhold i de sosiale eller fysiske omgivelsene. Huang m.fl. (2008 og 2009) gjorde studier av barn med CP og deres m\u00f8dre med vekt p\u00e5 hjelpemidlenes rolle og p\u00e5 interaksjonen mellom barnet og omgivelsene. Det ble avdekket flere forhold i omgivelsene som hemmer eller fremmer hjelpemiddelbruk i hjem og skole, og man la ogs\u00e5 merke til en markert forskjell mellom de to arenaene. Mens nesten 90 % av hjelpemidlene var i bruk p\u00e5 skolen, var knapt 40 % i bruk hjemme (for det meste ganghjelpemidler og rullestoler). Barna i studien beskrev omgivelsene i skolen som en formell setting der hjelpemidler bedre passet inn for \u00e5 utf\u00f8re aktiviteter og for \u00e5 samhandle med sine klassekamerater. I tillegg var det bedre plass og lagt til rette for hjelpemidler p\u00e5 skolen. Hjemmet ble betraktet som et fristed for avslapping, der n\u00e6re fysiske relasjoner var mer naturlig enn utenfor hjemmet. Derfor ble det ogs\u00e5 naturlig for foreldrene \u00e5 fysisk hjelpe barnet uten hjelpemidlene. Av fysiske begrensninger i hjemmet ble 120 Kapittel 8 Omgivelsene\n\n121 det nevnt begrenset plass og lager for hjelpemidlene, manglende tilrettelegging (f.eks. d\u00f8rstokker, smale innganger, trapper og glatte gulv). M\u00f8drene s\u00e5 p\u00e5 hjelpemidlene som viktige og n\u00f8dvendige, men klarte ikke \u00e5 f\u00f8lge opp ved \u00e5 st\u00f8tte anvendelse av hjelpemidlene. M\u00f8drene foretrakk \u00e5 hjelpe med aktiviteter fordi det gikk raskere, og de aksepterte at barnet var mindre villig til \u00e5 bruke hjelpemidler hjemme enn p\u00e5 skolen. Dessuten hevdet m\u00f8drene at de ikke hadde nok kunnskap om hjelpemidlene. I en norsk studie av 95 barn med CP og foreldrene deres rapporteres det om h\u00f8y anvendelse av hjelpemidler. Kun 9 % av hjelpemidlene var ikke i bruk (\u00d8stensj\u00f8, Carlberg m.fl. 2005). En kan merke seg at en tredjedel av familiene hadde gjort fysiske tilrettelegginger av bolig og bil. Av begrensninger i omgivelsene nevnes utforming av bolig og at foreldrene syntes noen hjelpemidler var tidkrevende (forflytningshjelpemidler) eller unaturlige \u00e5 anvende hjemme (kommunikasjonshjelpemidler). Halvparten av hjelpemidlene til kommunikasjon var i bruk i barnehage og p\u00e5 skolen, men ikke hjemme. Studiene viser hvordan de ulike arenaene for aktivitet er mer eller mindre formelle. Det skjer ulike aktiviteter p\u00e5 ulike arenaer, og de sosiale omgivelsene har ulike funksjoner. Dette er forhold som p\u00e5virker hvordan hjelpemidler blir akseptert og st\u00f8ttet opp om i de ulike omgivelsene. Vurder hvilke hjelpemidler som passer inn p\u00e5 de ulike arenaene hjem, arbeid, skole og fritid. N\u00e6rmilj\u00f8 I sin doktorgrad analyserer Magnus (2009) forhold som begrenser og muliggj\u00f8r deltakelse for studenter som erfarer funksjonshemming innen h\u00f8yere utdanning. Her er det snakk om mange sammensatte forhold: Styrings- og autoritetsforhold (f.eks. finansiering, samtaler med forvaltningssystemet, formidling og tilrettelegging av hjelpemidler innen h\u00f8yere utdanning), koblingsforhold (f.eks. tidspress, flyt i avtaler med hjelpepersoner og transport for \u00e5 f\u00e5 hverdagens logistikk til \u00e5 fungere) og kapasitetsrestriksjoner (f.eks. rommenes utforming, plass til rullestol, avstander, tunge d\u00f8rer eller tilgjengelighet til studentarenaer eller medstudenter). Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 121\n\n122 Studentene er p\u00e5 mange m\u00e5ter prisgitt forhold i omgivelsene, men likevel peker Magnus p\u00e5 hvordan studentene gjorde det bedre for seg selv gjennom egen motmakt og aktiv h\u00e5ndtering av utfordringene. Omgivelsene er sammensatt av mange forhold som muliggj\u00f8r eller hindrer aktivitet og hjelpemiddelbruk. Vik, Nyg\u00e5rd m.fl. (2007) sin studie kartla omgivelsene til en gruppe eldre over 65 som hadde f\u00e5tt hjemmebasert rehabilitering. Studien fant flere elementer i omgivelsene som virket mer fremmende enn hemmende for deltakelse. Barrierer som ble nevnt i omgivelsene, var s\u00e6rlig vinterf\u00f8re, ulendt terreng og tunge gjenstander, mens det som fremmet deltakelse var tilgjengelighet i hjemmet og s\u00e6rlig sosialt nettverk, dvs. familie, holdninger og service i samfunnet. If\u00f8lge forfatterne var det overraskende mange faktorer i omgivelsene som ikke hadde noen betydning for deltakelse for denne gruppa av eldre. Forklaringen p\u00e5 dette kunne ligge i at de eldre selv foretrakk hjemmeaktiviteter med familien i stedet for sosiale aktiviteter i samfunnet. Det var ogs\u00e5 overraskende at de eldre oppfattet de fysiske omgivelsene i st\u00f8rre grad som positivt for deltakelse, og at de la s\u00e6rlig vekt p\u00e5 tekniske hjelpemidler i hjemmet. I en annen studie p\u00e5pekte Vik, Lilja m.fl. (2007) ulikheter mellom tidligere studier av yngre og deres studie av eldre. Til forskjell fra studier av yngre syntes de eldre hos Vik at holdningene i samfunnet generelt var positive, og at de har endret seg til det bedre. De eldre s\u00e5 ikke manglende tilrettelegging i samfunnet som et problem p\u00e5 samme m\u00e5te som yngre ettersom det ga en anledning for sosial kontakt ved \u00e5 be noen om hjelp. I en studie av Brandt, Iwarsson, St\u00e5hle (2004) var tilgjengelighet til familie og venner nevnt som et problem, men ikke tilgjengeligheten til vanlige tilbud som butikker og offentlige tjenester. Det var mindre valgmulighet i kj\u00f8rerute og tilgjengelighet til venner og familie enn i valg av butikker og andre tilbud. Brukerne av hjelpemidler har ulike omgivelser og ulike meninger om hva som er viktige arenaer \u00e5 v\u00e6re i, og hva som oppleves som restriksjoner eller muligheter. 122 Kapittel 8 Omgivelsene\n\n125 Kapittel 9 Objektene og hjelpemidlene Objekter oppfattes ofte som deler av omgivelsene (Kielhofner 2008), men i dette kapittelet skiller vi ut objektene og beskriver dem for seg selv. Objekter dreier seg om gjenstander, ting, teknologi og tekniske hjelpemidler. Tekniske hjelpemidler er dermed en type objekt. Hocking definerer objekter som \u00aben materiell gjenstand (thing) som kan sees og ber\u00f8res\u00bb (Hocking 1994). Hun beskriver tre dimensjoner av objekter (Hocking 1997): Konkret fysisk dimensjon (physical domain) som omhandler form, lukt, farge, materiale, hardhet osv., dvs. fysiske forhold som kan sanses enten ved syn, h\u00f8rsel, ber\u00f8ring eller smak. Symbolsk dimensjon (ideological domain) inkluderer meninger og tolkninger folk knytter til objektene. Den symbolske dimensjonen kan v\u00e6re personlig (f.eks. en gave fra en venn, en arvet gjenstand), eller den kan v\u00e6re et sosialt signal som uttrykker kj\u00f8nn, sosial status, makt, og til slutt kan den ha en bredere kulturell mening (f.eks. nasjonalt flagg, religi\u00f8se ikoner eller gjenstander osv.). Aktivitetsdimensjon (occupational domain) inkluderer b\u00e5de symbolsk og fysisk manipulering av objektet som knyttes til bestemte aktivitetsformer (sykkel for \u00e5 sykle, bestikk for \u00e5 spise). Objekter har ulike dimensjoner; blant annet fysiske utforminger, symbolske signaler og tilknytning til aktivitetsformer. Margretes objekter og hjelpemidler Det var barnebarnet Anders som etter hvert fikk Margrete til \u00e5 benytte teknologi og hjelpemidler. Anders ble kalt familiens nerd ettersom han var konstant oppdatert p\u00e5 data og sosiale medier. Han var tilfeldigvis ogs\u00e5 til stede da ulike hjelpemidler ble demonstrert for Torun og Margrete. Torun var veldig forn\u00f8yd med mobilen sin og Anders fant raskt ut at det var enkelt \u00e5 legge inn informasjon som ga beskjed om f.eks. bursdager, avtaler osv. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 125\n126 Margretes objekter og hjelpemidler forts Ettersom Margrete og Anders i utgangspunktet hadde god kontakt, var det enklere \u00e5 f\u00e5 Margrete til \u00e5 pr\u00f8ve ut mange av Anders sine forslag, f.eks. medisindosett med alarm, klokker som angir tid i bilder og lyd, og som viser morgen, dag, kveld eller natt. Den kompliserte fjernkontrollen til TV-en kunne erstattes med en enklere type, og tidsbryter ble montert p\u00e5 komfyren. Margrete fikk ogs\u00e5 en elektronisk dagkalender med oversikt over avtaler, bes\u00f8k, hva som spises til middag, og der en ogs\u00e5 kunne legge inn bilder. Anders ble s\u00e6rlig interessert i \u00e5 f\u00f8lge opp de teknologiske hjelpemidlene, og han tok ogs\u00e5 initiativet til \u00e5 scanne inn bilder fra Toruns fotoalbum b\u00e5de gamle og nyere familiebilder og bilder av Torun i ulike aktiviteter og med venner. Bildene ble lagt inn som slidevisning p\u00e5 PC-en, tekstet med navn p\u00e5 personer og steder. Margrete kunne sitte i lange perioder foran skjermen og kose seg med bildene. Margrete fikk en lupelampe plassert ved arbeidsbordet som var til spesielt god hjelp da hun skulle brodere eller lese. Torun m\u00e5tte g\u00e5 noen runder med seg selv f\u00f8r hun aksepterte det hun kalte \u00abdemenshjelpemidler\u00bb i hjemmet. Dette ble bl.a. diskutert som tema i p\u00e5r\u00f8rendegruppa og med venner. Da hun s\u00e5 hvordan situasjonen ble lettere for Margrete, ble valget likevel enklere. Torun var mest bekymret for at Margrete skulle g\u00e5 seg vill i marka. Samtidig diskuterte man ogs\u00e5 etiske dilemma ved bruk av l\u00e5ste d\u00f8rer, d\u00f8ralarm og GPS. Dette endte med at Torun selv skaffet Margrete en GPS for \u00e5 sikre hennes trygghet. Objekters signaleffekt If\u00f8lge Goffman og Dittmar knyttes v\u00e5r identitet bl.a. til informasjon vi \u00f8nsker \u00e5 gi om oss selv, og til hva vi har av materielle ting. Tingene blir informasjonsmark\u00f8rer eller symboler: Goffman skiller her mellom prestisjesymboler og stigmasymboler. Dittmar snakker om sosial identitet som p\u00e5virkes av materielle eiendeler (en forlengelse av seg selv), og som formes og utvikles i sosial interaksjon. (Goffman og Dittmar i Magnus 2009). I sin doktorgrad lar Magnus informanten Sandra fortelle om en gang hun reiste seg fra rullestolen, og en 126 Kapittel 9 Objektene og hjelpemidlene\n127 medstudent sa: S\u00e5 flott du er\\! Kan du det? Kan du g\u00e5? Hvorfor g\u00e5r du ikke hvis du kan? Med denne klossete rosen kom samtidig hjelpemiddelet i veien for m\u00e5ten Sandra \u00f8nsket \u00e5 presentere seg p\u00e5. Vi omgir oss med objekter som signaliserer hvem vi er. Hocking (2000) argumenterer for at folk i den vestlige verden kjenner seg selv delvis ved objektene de har, og hva de gj\u00f8r med objektene. If\u00f8lge henne forst\u00e5r vi dessuten andre ved \u00e5 se hva de har og gj\u00f8r. Hun tar oss gjennom evolusjonen av objekter mennesket har brukt og gir eksempler p\u00e5 hvordan objekter kan v\u00e6re symboler p\u00e5 status, og hvordan de kan gi opplevelse av mening, st\u00f8tte gruppeidentitet og sosiale roller og dessuten bidra til \u00e5 endre samfunnet (f.eks. teleskopet, klokka og bilen) (Hocking 1994, 2004). Hocking viser hvordan mennesker konstruerer selvet og uttrykker identitet ved hjelp av objekter; f.eks. ser vi dette i hvordan folk velger hverdagsobjekter som kl\u00e6r, interi\u00f8r i hjemmet, sportsutstyr og framkomstmiddel. Hun viser hvordan objekter speiler selvet og identiteten, og at objekter samtidig kan endre og utvikle identitet. Det er derfor viktig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan hjelpemiddelet p\u00e5virker brukerens identitet. (Hocking 1994, 1997, 1999, 2000, 2004, 2008). Hjelpemidlers signaleffekt Hjelpemidlenes symbolske verdi reflekteres i hvordan omgivelsene forholder seg til dem (Kronl\u00f6f 2007). Til tross for \u00f8kende kunnskap om sammenhengen mellom identitet og objekter, blir ikke denne rutinemessig inkludert n\u00e5r en skal tilpasse bruker og tekniske hjelpemiddel, sier Hocking (2008). Hun hevder fagpersoner p\u00e5 den ene siden ser tekniske hjelpemidler som nyttige objekter for \u00e5 gjenvinne funksjon og for \u00e5 oppn\u00e5 selvstendighet. P\u00e5 den annen side \u00f8nsker ikke formidlerne at brukerne skal utvikle et avhengighetsforhold til hjelpemidlene, og formidlerne vurderer til og med brukere som lett tilegner seg bruk av hjelpemidler, som late, eller som noen som ikke har deltatt nok i egen trening (Hocking 2008). Hocking p\u00e5peker n\u00f8dvendigheten av \u00e5 akseptere og eventuelt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 diskutere brukerens opplevelse av identitet i hjelpemiddelbruk. Hun sier fagpersoner m\u00e5 endre tiln\u00e6rming ved \u00e5 ha mindre fokus p\u00e5 funksjonell nytte ved hjelpemidler. 127\n\n128 Det er n\u00f8dvendig \u00e5 reflektere over hva hjelpemidler signaliserer for brukeren, formidleren og samfunnet. Haugnes J\u00f8rgensen (2009) tar utgangspunkt i dilemmaet som m\u00f8ter ergoterapeuten n\u00e5r brukerne nekter \u00e5 ta imot rullestol som hjelpemiddel, selv om dette opplagt vil bedre funksjon. Sett fra brukerens st\u00e5sted er virkeligheten annerledes. Haugnes J\u00f8rgensen (2009) tar en kulturhistorisk tiln\u00e6rming for \u00e5 forst\u00e5 tre ulike brukersituasjoner, der rullestolen avvises av to voksne brukere og av foreldrene til et barn med funksjonshinder. P\u00e5 bakgrunn av kulturhistorisk teori gj\u00f8r Haugnes J\u00f8rgensen en analyse, en \u00abtingenes biografi\u00bb av rullestolens instrumentelle og ekspressive karakter. Den instrumentelle karakter omhandler gjenstanden som et handlingsredskap, inkludert form, materialbruk, farge, utseende, funksjon, bruksform\u00e5l og relasjon til omgivelsene og \u00f8konomi. Den ekspressive karakter dreier seg om hva tingen kommuniserer, den sosiale og kulturelle betydningen, inkludert bl.a. kultur, stigma og identitet. Haugnes J\u00f8rgensen (2009) viser med sin analyse at en terapeut kan bruke all sin fornuft p\u00e5 \u00e5 argumentere for funksjon (instrumentell karakter) uten \u00e5 n\u00e5 fram, fordi det fremste behovet i denne sammenhengen er \u00e5 g\u00e5 inn i en diskusjon med brukeren om hjelpemiddelets ekspressive karakter. Design, estetikk og innkj\u00f8psordning Ravneberg (2009a, 2009b) har gjort en studie om betydningen av design og estetikk i hjelpemiddelformidling. Hun hevder markedet generelt vektlegger design og estetikk som noe som skaper folks identitet, og sp\u00f8r hvordan mennesker forholder seg til begrensede valg n\u00e5r det kommer til tekniske hjelpemidler? Ravneberg (2009) beskriver utfordringene ved eksisterende hjelpemiddelformidling i Norge, noe som ogs\u00e5 viser velferdssamfunnets dilemma. I Norge er formidlingen statlig regulert og sentralisert, s\u00e6rlig etter Dette er forskjellig fra f.eks. Storbritannia, der markedet er mer desentralisert, og der private akt\u00f8rer spiller en st\u00f8rre rolle. Ravneberg (2009a) beskriver krysspresset hjelpemiddeltjenesten st\u00e5r overfor mellom tre akt\u00f8rer: 128 Kapittel 9 Objektene og hjelpemidlene\n129 Myndighetenes krav om \u00e5 regulere markedet p\u00e5 pris og kvalitet og \u00e5 s\u00f8rge for adekvate tjenester til brukerne Markedsakt\u00f8rers tilbud om sine produkter Myndiggjorte brukere som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re kunder, ikke pasienter Det oppst\u00e5r en spenning mellom utvalget fra hjelpemiddelsentralene og brukernes \u00f8nske om spesielle og smakfulle hjelpemidler som passer den enkelte. Etter 1994 ble det krevd at hjelpemiddelsentralene i st\u00f8rre grad skulle f\u00f8re kontroller med utgifter, ha effektiv administrering av tjenester, mindre utvalg og mer gjenbruk av hjelpemidler og en avtalefestet innkj\u00f8psordning av de enkelte hjelpemidler for to til tre \u00e5r. Dette f\u00f8rte bl.a. til at det ble vanskeligere for de mindre hjelpemiddelfirmaene \u00e5 delta i konkurransen med de st\u00f8rste firmaene, som til slutt vant den konkurransen. Endringen sikret kvalitative gode hjelpemidler til reduserte priser (for samfunnet), men gjorde det vanskelig \u00e5 introdusere nye produkter, og en mer rigid tjeneste ga f\u00e6rre valgmuligheter for brukerne. Ravnebergs studie avdekker hvordan denne ordningen med tildeling av hjelpemidler ikke tjener brukernes behov for individualiserte produkter med muligheter for \u00e5 velge utseende og utforming. Med grunnlag i flere eksempler i sine artikler viser Ravneberg hvordan brukere har klare krav og \u00f8nsker for hjelpemidlene, eksemplifisert med rullestoler, h\u00f8reapparat og alarmklokker. De som ble intervjuet, sa alle at ved tildeling av hjelpemidler var det f\u00e5 muligheter til individualitet og personlige valg siden hjelpemiddeltjenesten la vekt p\u00e5 feilene og de manglende kroppsfunksjonene. Det funksjonelle og kliniske behovet er dermed prioritert samtidig med at hjelpemidlene framst\u00e5r som kj\u00f8nnsl\u00f8se, standardiserte og tilpasset alle aldergrupper og livsstiler. Dette viser at ordningen med hjelpemiddelformidling slik den er i dag, samsvarer med den medisinske modellen, mens brukerne uttrykker sine \u00f8nsker om hjelpemidler som kan forsterke individuelle uttrykk, og behov, og som kan fremme sosial identitet tilpasset den kulturelle konteksten. Det var ikke alle brukerne som syntes f.eks. h\u00f8reapparat skulle ha hudfarge og skjules bak \u00f8ret, men at det heller skulle v\u00e6re et smykke med ulik farge og design tilpasset egen smak og livsstil. Det norske formidlingssystemet mangler if\u00f8lge Ravneberg kontakt mellom brukermarkedet og produsent av hjelpemidler, noe som igjen gir langsom p\u00e5virkning av design og estetikk tilpasset kj\u00f8nn, alder og livsstil. Ravneberg foresl\u00e5r: at hjelpemiddeltjenesten i st\u00f8rre grad blir fleksibel slik at den lytter til brukernes bekymringer, behov og \u00f8nsker Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 129\n\n130 at brukerne i st\u00f8rre grad f\u00e5r p\u00e5virke utforming og design av hjelpemidler, og at brukerne f\u00e5r mer realistiske forventninger om hjelpemiddeltjenesten ved \u00e5 f\u00e5 bedre informasjon om systemet, og hvorfor det er slik. Kompleksitet og utforming I kapittel 5 om modeller nevnte vi hvordan hjelpemidler kan beskrives med ulike begrep som design, grensesnitt, prosessor o.l. Hjelpemidler finnes alts\u00e5 i sv\u00e6rt ulike former, fra veldig enkle redskap til utrolig kompliserte elektroniske instrumenter. Dette p\u00e5virker ogs\u00e5 bruken. Scherer (2005) hevder at de tekniske hjelpemidlene som brukes mest, er de som er: lette i vekt og enkle \u00e5 f\u00e5 med seg lette \u00e5 bruke kompatible med annet utstyr kostnadseffektive \u00e5 f\u00e5 tak i og \u00e5 vedlikeholde trygge og p\u00e5litelige pene og samtidig solide ligner utstyr som brukes av befolkningen for \u00f8vrig Dersom ikke disse momentene er tilstede blir hjelpemidlene if\u00f8lge Scherer (2005) brukt mer sjelden. I tillegg vil hastighet, st\u00f8rrelse og kompleksitet av teknologien v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke i hvor stor grad hjelpemidlene tas i bruk. Hjelpemidlenes kompleksitet og utforming p\u00e5virker bruken. Et annet forhold relatert til tekniske hjelpemidler er tilgang til rask reparasjon dersom utstyr g\u00e5r i stykker, og mulighetene man har til \u00e5 tilpasse hjelpemiddelet til den aktuelle akt\u00f8ren. Etter som mennesker har ulike st\u00f8rrelser og utforminger, krever det ogs\u00e5 en fleksibilitet i utformingen av hjelpemiddelet. Forslag til samtaleemner for \u00e5 reflektere over aktuelle hjelpemidler Det er ulike forhold som p\u00e5virker om akt\u00f8ren velger \u00e5 bruke et teknisk hjelpemiddel, for eksempel om hjelpemiddelet l\u00f8ser det praktiske problemet, eller hvordan det p\u00e5virker ens identitet. Ettersom hjelpemidlene i s\u00e5 stor grad 130 Kapittel 9 Objektene og hjelpemidlene\n\n131 knyttes direkte til akt\u00f8rens kropp og n\u00e6rmilj\u00f8, er det n\u00f8dvendig for ham/henne \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 diskutere fordeler og ulemper ved \u00e5 ta i bruk hjelpemidlene. Sp\u00f8rsm\u00e5l til akt\u00f8ren/n\u00e6rpersoner/formidleren Vurderer akt\u00f8ren et hjelpemiddel som hjelp til \u00e5 l\u00f8se utfordringer i dagliglivet? Tror akt\u00f8ren hjelpemiddelet vil bedre aktivitet og deltakelse? Utdyp om det blir en hjelp p\u00e5 skolen, jobb, hjemme eller p\u00e5 fritida? Noen vil si at tekniske hjelpemidler symboliserer noe men hva kan de symbolisere for deg? Hvordan tror akt\u00f8ren rollen hjemme, p\u00e5 arbeid eller sosialt p\u00e5 fritida vil endre seg som bruker av hjelpemiddel? Synes akt\u00f8ren hjelpemiddelet er med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se problemer, eller gir det nye problemer? \u00d8nsker akt\u00f8ren \u00e5 bruke hjelpemiddelet n\u00e5, eller vil han/hun eventuelt vurdere behovet senere? Vil akt\u00f8ren f\u00f8le seg mer i kontroll eller uavhengig om han/hun anvender dette hjelpemiddelet? F\u00f8ler akt\u00f8ren ubehag eller engstelse ved \u00e5 bruke (det aktuelle) hjelpemiddelet? Opplever akt\u00f8ren frustrasjon eller sinne ved bruk av (det aktuelle) hjelpemiddelet? Hvor ofte (n\u00e5r) vil akt\u00f8ren bruke hjelpemiddelet? Vil det bli brukt? F\u00f8ler du deg un\u00f8dvendig trett n\u00e5r du bruker hjelpemiddelet? Betyr det at dette tar gleden bort fra aktiviteten? Hva vil akt\u00f8ren oppsummere som fordelene og ulempene ved \u00e5 ta i bruk hjelpemidler? Er du interessert i \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en utpr\u00f8ving/demonstrasjon av hjelpemidler? Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 131\n\n132\n133 Kapittel 10 L\u00e6ring og oppgaveorientert tiln\u00e6rming Dette kapittelet omhandler l\u00e6ring generelt og grunnleggende prinsipper og strategier for l\u00e6ring av aktivitet. Teorigrunnlaget bygger p\u00e5 oppgaveorienterte tiln\u00e6rminger og gir til slutt ideer om hvordan en skal g\u00e5 fram i samarbeidet mellom fagpersonen og akt\u00f8ren som skal utf\u00f8re bestemte aktiviteter. Den praktiske tiln\u00e6rmingen til slutt viser at en i utgangspunktet m\u00e5 ha en helhetlig innfallsvinkel til hvordan en akt\u00f8r skal kunne utf\u00f8re \u00f8nskede aktiviteter. Med utgangspunkt i brukerens funksjon og \u00f8nsker kan tiln\u00e6rmingen v\u00e6re en kombinasjon av direkte trening i aktivitetsutf\u00f8ring og tilrettelegging av aktivitet, omgivelser eller objekter inkludert tekniske hjelpemidler. Kapittelet gir relevant kunnskap for rehabilitering, selv om langt n\u00e6r alle har behov for en l\u00e6ringsprosess n\u00e5r en f\u00e5r nye hjelpemidler eller tilrettelegginger. For noen er anskaffelse av hjelpemidler en del av hverdagslivet som ikke inkluderer en rehabiliteringsprosess. Det er flere viktige budskap i dette kapittelet: Fokus flyttes fra opptrening av kroppsfunksjoner til l\u00e6ring av \u00f8nsket aktivitet. Det er viktig at fagpersoner m\u00e5 forst\u00e5 l\u00e6ring og anvende pedagogiske prinsipper i sin tiln\u00e6rming. Prosesser hos akt\u00f8ren som skal velge, trene og utf\u00f8re aktiviteter er det viktigste utgangspunktet, supplert av fagpersonens repertoar av metoder for \u00e5 fremme l\u00e6ring. Lystens betydning: En kan ikke l\u00e6re noe en ikke \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re. Valg av aktivitet som skal l\u00e6res, og m\u00e5ten den skal l\u00e6res og utf\u00f8res p\u00e5, styres av akt\u00f8rens \u00f8nsker, prioriteringer og behov. Betydningen av relasjonen mellom akt\u00f8ren og fagpersonen. Akt\u00f8ren er ekspert p\u00e5 seg selv, fagpersonen er ekspert p\u00e5 et fagomr\u00e5de. Dialog og samarbeid er helt vesentlig: Den som ikke forst\u00e5r dette, blir aldri en god fagperson. Gjennom en maktfri dialog og gjennom \u00e5 gj\u00f8re aktiviteter sammen kan begge parter l\u00e6re. Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 133\n\n134 Tekniske hjelpemidler og l\u00e6ring Et s\u00f8k p\u00e5 Pubmed, Cinahl, OTseeker og Pedro (mars 2010) ga sv\u00e6rt f\u00e5 svar med s\u00f8keordene assistive device/technology og learning eller teaching. Dette signaliserer at sv\u00e6rt lite forskning er gjort p\u00e5 hvordan en skal tilegne seg eller l\u00e6re bort bruk av tekniske hjelpemidler. S\u00f8k p\u00e5 \u00abassistive technology\u00bb f\u00e5r opp mange studier som rapporterer lavt forbruk eller avvisning av tekniske hjelpemidler, og som peker p\u00e5 manglende trening og oppl\u00e6ring i bruk av tekniske hjelpemidler (bl.a. Phillips og Zhao 1993; Pell, Gillies m.fl. 1999; Wessels, Dijcks m.fl. 2003; Brandt, Iwarsson St\u00e5hl 2003; Huang, Sugden m.fl. 2008; Huang, Sugden m.fl. 2009; Econ P\u00f6yry 2009). NAVs interne brukerevalueringer viser stort sett forn\u00f8yde brukere, men disse er likevel minst forn\u00f8yd med oppl\u00e6ring og oppf\u00f8lging av hjelpemiddelbruken (Fjeldvik, Friis-Petersen m.fl. 2008; Sundt 2009). Campbell m.fl. gjorde en systematisk gjennomgang av artikler (perioden ) om barns l\u00e6ring av hjelpemidler (Campbell, Milbourne m.fl. 2006). Av 77 artikler som ble funnet, ble 23 kritisk gjennomg\u00e5tt. Gjennomgangen viser at empiriske studier har avtatt de senere \u00e5r, ettersom 14 ble gjort i perioden , og kun 9 i perioden Forfatterne kommenterte spesielt at forskning har avtatt i en periode da typer og tilgjengelighet av tekniske hjelpemidler har \u00f8kt voldsomt. Videre kommenterte Campbell m.fl. (2006) at studiene i stor grad vektlegger trening som ikke er knyttet til barnas vante milj\u00f8, eller knyttet til barnas hverdagsrutiner og typiske familieaktiviteter (f.eks. \u00e5 trene bruk av bryterpanel). Det er dermed et kunnskapshull i l\u00e6ring relatert til tekniske hjelpemidler. Samtidig er det de siste 20 \u00e5rene gjort mange studier innen bevegelsesvitenskap, aktivitetsvitenskap og ergo- og fysioterapifagene om l\u00e6ring og spesielt oppgaveorienterte tiln\u00e6rminger. Flere l\u00e6reb\u00f8ker som har omfattende referanser til forskning, har beskrevet disse emnene tidligere og anbefales som supplerende litteratur (f.eks. Shumway-Cook og Woollacott 1995; Carr og Shepherd 2000; Polatajko og Mandich 2004; Rose og Christina 2006; Radomski og Trombly Latham 2008; Schmidt og Wrisberg 2008). Forskningen innen oppgaveorientert tiln\u00e6rming vektlegger trening av ferdigheter og aktiviteter innen idrett og rehabilitering, men litteraturen gir ingen eksempler n\u00e5r det gjelder bruk av hjelpemidler. Jeg g\u00e5r her likevel ut fra at prinsippene for \u00e5 l\u00e6re aktiviteter der det inng\u00e5r objekter, er de samme uansett om det benyttes hverdagsgjenstander som tannkost, spiseredskap, sykkel, blyant, klesplagg, PC, eller et s\u00e5kalt teknisk hjelpemiddel som rullestol, gripetang, arbeidsstol, husketavle eller rullator.\n\n135 L\u00e6ring Det er ulike syn p\u00e5 l\u00e6ring (Wikipedia 2010B). I et atferdsperspektiv ser en p\u00e5 endring av observerbar atferd, f.eks. nye ferdigheter som mestres etter en l\u00e6ringssituasjon. I et kognitivt perspektiv er l\u00e6ring en indre prosess, f.eks. ervervede kunnskaper, egenskaper og holdninger som ikke tydelig kan observeres. Et sosiokulturelt perspektiv p\u00e5 l\u00e6ring vektlegger bruk av spr\u00e5k og sosial deltakelse. I v\u00e5r framstilling vektlegger vi at l\u00e6ring er endring i atferd, f.eks. utf\u00f8ring av aktiviteter eller prosesser hvor en skaffer seg kunnskap om verden (Wikipedia 2010B). L\u00e6ring forst\u00e5s her som resultatet av praksis eller erfaring, og som leder til en endring i en persons kunnskaper, ferdigheter og atferd (Schmidt i Flinn og Radomski 2008). En skiller mellom l\u00e6ringsprosessen som ikke kan sees, og som skjer i akt\u00f8ren som l\u00e6rer, mens utf\u00f8ringa sees p\u00e5 som aktivitet eller motorisk atferd. En kan derfor bare observere resultatet og ikke selve l\u00e6ringsprosessen. N\u00e5r en snakker om l\u00e6ringsprosesser, er det akt\u00f8rens prosess vi snakker om, og ikke pedagogens eller terapeutens prosess. I kapittel 2 vektlegges fagpersonens prosess i ulike tiln\u00e6rminger, mens i dette kapittelet skiftes fokus til \u00e5 forst\u00e5 akt\u00f8rens l\u00e6ringsprosess og fagpersonens dialog med akt\u00f8ren. Overf\u00f8ring og generalisering av l\u00e6ring To begreper er viktige \u00e5 klargj\u00f8re: overf\u00f8ring og generalisering av l\u00e6ring. (Flinn og Radomski 2008, s.387). Overf\u00f8ring av l\u00e6ring inneb\u00e6rer at en kan bruke en ny ferdighet i ulike omgivelser, dvs. at det skjer en overf\u00f8ring av like aktiviteter til ulike situasjoner. En kan eksempelvis mestre p\u00e5kledning i ulike omgivelser, og en kan kj\u00f8re den nye rullestolen b\u00e5de hjemme og p\u00e5 arbeidsplassen. Generalisering av l\u00e6ring inneb\u00e6rer at en kan anvende samme strategi i nye ferdigheter og i nye omgivelser. Generalisering krever st\u00f8rre grad av abstrahering enn l\u00e6ring av enkeltferdigheter ettersom den som l\u00e6rer, m\u00e5 forst\u00e5 det overordna generelle prinsippet. P\u00e5 rehabiliteringsavdelinga kan en person med halvsidig lammelse l\u00e6re prinsippet om at en starter med den paretiske siden ved av- og p\u00e5kledning gjennom \u00e5 trene av/p\u00e5kledning med genser. Dersom en person anvender strategien med \u00e5 starte av/p\u00e5kleding med paretisk arm eller bein med andre plagg, for eksempel regnjakke og bukse, er dette en generalisering av l\u00e6ring. 135\n\n136 Implisitt og eksplisitt l\u00e6ring Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 skille mellom implisitt og eksplisitt l\u00e6ring (Flinn og Radomski 2008, s.385), som gjerne forst\u00e5s som to ulike l\u00e6ringsprosesser. Eksplisitt l\u00e6ring viser til den bevisste erindring av erfaringer, fakta, ferdigheter, regelsett o.l. Denne l\u00e6ringa skjer gjerne gjennom direkte instruksjon, relevante tilbakemeldinger eller tilrettelagte l\u00e6ringssituasjoner, f.eks. med terapeut eller l\u00e6rer. Eksplisitt l\u00e6ring er gjerne mer fleksibel enn implisitt l\u00e6ring: Den muliggj\u00f8r generalisering trolig fordi den er mindre knyttet til kontekstene. Implisitt l\u00e6ring refererer til mer ubevisst endring av atferd som resultat av at en gj\u00f8r de samme handlingene gjentatte ganger i de samme omgivelsene. For eksempel at en automatisk mater gullfiskene rutinemessig i det en ser de f\u00f8rste gang om morgenen. Et annet eksempel er vanen med \u00e5 kikke i postkassen i det en g\u00e5r forbi, eller automatisert bruk av muskelkraft og leddbevegelse n\u00e5r en g\u00e5r, sv\u00f8mme, sykler o.l. Implisitt l\u00e6ring skjer i bestemte aktiviteter og omgivelser der signaler utl\u00f8ser praktiske handlinger (jf. \u00abVaner og rutiner\u00bb i kapittel 7). Implisitt l\u00e6ring er trolig mer robust enn eksplisitt l\u00e6ring og beholdes gjerne ogs\u00e5 n\u00e5r kognitive evner blir nedsatt (Flinn og Radomski 2008). Oppgaveorientert tiln\u00e6rming Oppgaveorienterte tiln\u00e6rminger omtales i litteraturen med ulike navn, f.eks. task oriented approach, situation-based approach, performance based approach, cognitive orientation to occupational performance approach (Bass- Haugen og Mathiowetz 2008; Polatajko og Mandich 2004; Shumway-Cook og Woolacott 1995; Carr og Shepherd 2000). Dette er tiln\u00e6rminger som anvendes, og er kjent innen ergo- og fysioterapifagene. Oppgavegaveorientert tiln\u00e6rming forst\u00e5s her som en gruppe tiln\u00e6rminger som er i utvikling, og som bygger p\u00e5 ny forskning om klientsentrert tiln\u00e6rming, motorisk kontroll, utvikling, atferd, l\u00e6ring og betydning av meningsfulle aktiviteter. Tiln\u00e6rmingene har tilfang fra perspektiver innen bl.a. atferds- og kognitiv teori. 136 Kapittel 10 L\u00e6ring og oppgaveorientert tiln\u00e6rming\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "186389d6-986f-478a-b726-44f6077e6d19"} +{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/redd-barna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00156-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:04Z", "text": "### Redd Barna\n\nRedd Barna (*Save the Children)* er en internasjonal rettighetsorganisasjon som arbeider for barns rettigheter, b\u00e5de langsiktig og ved behov for n\u00f8dhjelp. Den ble grunnlagt i 1919 av s\u00f8strene Eglantyne Jebb og Dorothy Buxton i Storbritannia etter f\u00f8rste verdenskrig. Deres m\u00e5l var \u00e5 skape \u00aben mektig internasjonal organisasjon som kunne n\u00e5 ut til de fjerneste stedene i verden\u00bb. Blant annet har FNs barnekonvensjon r\u00f8tter i Jebbs pion\u00e9rarbeid. \nRedd Barna baserer sitt arbeid p\u00e5 barnekonvensjonen og driver med n\u00f8dhjelp og langsiktige utviklingsprosjekter, samt jobber for \u00e5 hindre barnearbeid. 27 Redd Barna-organisasjoner utgj\u00f8r den Internasjonale Redd Barna Alliansen, verden st\u00f8rste uavhengige bevegelse for barn. I alt hjelper alliansen barn i 111 land. \n \nRedd Barna Norge \nDen internasjonale Redd Barna-alliansen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6808a416-8c37-47e0-8933-d3ceceebb9fc"} +{"url": "http://www.nationen.no/article/norsk-krig-mot-flatfyll-ga-smuglerboom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00067-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:12Z", "text": "6 Bilder\n\nSterk alliert: Innlandsfylkene Oppland og Hedmark ble storbyenes viktigste allierte i kampen mot brennevinsforbudet. Foto: Opplands spritfabrikk, 1925 \n\n# Norsk krig mot flatfyll ga smuglerboom\n\n**Julie Messel**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4410738-db73-4b14-b169-f0b11ac05698"} +{"url": "http://www.frostmo.com/2012/08/vi-har-vrt-sa-fantastisk-heldig-fa-lane.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00614-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:38Z", "text": "\\- Google makes me smart and Photoshop makes me beautiful... \u00a9Heidi Frostmo\n\n## 11\\. aug. 2012\n\nVi har v\u00e6rt s\u00e5 fantastisk heldig \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne et sommersted i Odalen. Og i forbindelse med at vi har ventet p\u00e5 \u00e5 ytterligere forflyttelse har jeg kost meg med \u00e5 ta bilder av vakre Odalen.\u00a0\n\n \n***\"All\u00e9\"***\n\n\n\n \n***\"BlueBell\"***\n\n\n\n***\"Flower in the water\"***\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf356529-d73e-4414-8734-082bb21c4331"} +{"url": "http://frumarit.blogspot.com/2012/02/gul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00123-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:06Z", "text": "\n\nMarit Helene G\u00e5sland kl. \n\ns\u00f8ndag, februar 05, 2012 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n Etiketter: 2012, blomst, konkuranse \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n Vivi5. februar 2012 kl. 00:17\n \n Dette var en utrolig flott ringblomst. Ringblomst for meg er selve sommeren\\! Herlig bilde\\! \n Ha en kjempe fin s\u00f8ndag du ogs\u00e5, Marit\\! Klem\n \n2. \n \n Anne (Moseplassen)5. februar 2012 kl. 02:04\n \n Nydelig \n Du veit ikke tilfeldigvis hvilken navnsort det er? Skal ha meg endel ringblomster i gr\u00f8nnsakshagen i \u00e5r :)\n \n3. \n \n Fr\u00f8ken Solhat5. februar 2012 kl. 02:34\n \n hvor er den Smuk Marit - en god kandidat :0) \n \n Tusind tak for dine s\u00f8de kommentare hos mig....det er altid hyggeligt n\u00e5r du kigger forbi. \n \n Knus Dorthe\n \n4. \n \n \u2665 Carpe Diem \u26655. februar 2012 kl. 02:46\n \n \u00c5 s\u00e5 nydelig. \n Dette har jeg aldri sett. \n Har du noe \n navn p\u00e5 denne her ? \n Ringblomst m\u00e5 jeg har hver sommer. \n God s\u00f8ndag Marit. \n Klem fra meg :)\n \n5. \n \n krepsemor5. februar 2012 kl. 02:54\n \n Nydelig ringblomst, og et blinkskudd som vanlig\\! Du er en dyktig fotograf\\! \n \u00d8nsker deg lykke til\\!\n \n6. \n \n Mandelhj\u00e4rta5. februar 2012 kl. 05:42\n \n Fantastisk fint bilde av en ringblomst som v\u00e5kner\\! :) \n Lykke til i konkurransen\\!\n \n7. \n \n Anne Marit5. februar 2012 kl. 06:02\n \n Ringblomster er godt for \u00f8ye, god mot huden og ikke nok med det s\u00e5 kan en ha den i maten. Ikke minst er de flotte p\u00e5 bilder og denne var fantastisk skj\u00f8r\\!\\! Lykke til\\!\n \n8. \n \n \u00c5shild i bestemors hage5. februar 2012 kl. 06:21\n \n Dine bilder er virkelig i en klasse for seg.\n \n9. \n \n Tua5. februar 2012 kl. 07:28\n \n En favoritt her hos meg er ringblomsten. Denne var utrolig vakker :) Ha en fortsatt god s\u00f8ndag, Marit.\n \n10. \n \n Marie5. februar 2012 kl. 07:32\n \nTakk takk for dine ord.\n\n## firstname.lastname@example.org\n\n \n\n \n\n## Litt om meg Fru Marit fra Norge ,,,\n\nHei , jeg er en av disse som er glad i alt som vokser og gror ,og \njeg lar meg fasinere av alt som kan krype , fly eller g\u00e5. \nN\u00e5 er jeg blitt 49 \u00e5r og trives med det , 2 flotte gutter p\u00e5 19 og 27\u00e5r har mannen min og jeg f\u00e5tt. \nVi bor p\u00e5 \u00f8stlandet i hus fra \u00e5r 1937 med en hage som jeg trives veldig godt i. \n \n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "420c8dcc-09ab-453b-bdbe-2b72e34db8d9"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187867-d1956981-Reviews-B_B_Stradivarius-Padua_Province_of_Padua_Veneto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:47Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om B\\&B Stradivarius\n\nAdresse: Via Antonio Stradivari 4, 35132, Padua, Italia \n\nBeliggenhet: Italia \\> Veneto \\> Province of Padua \\> Padua\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0472 - kr\u00a0643 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 4\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Studio Scivoletto S.r.l. slik at du trygt kan bestille fra B\\&B Stradivarius. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra B\\&B Stradivarius og andre reisende.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1c32cee-a2a8-4cd6-a71e-8aa9aa88542d"} +{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2009/12/hva-er-norges-beste-blogger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00080-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:50Z", "text": "\n\n## tirsdag 1. desember 2009\n\n### Hva er Norges beste blogger?\n\n Jeg har f\u00e5tt en hyggelig invitasjon fra Sonitus om \u00e5 delta i k\u00e5ringen av Norges beste blogger. Dette er videref\u00f8ringen av en omfattende k\u00e5ring som har p\u00e5g\u00e5tt hvert \u00e5r siden 2006, kalt Tordenbloggen. Det er en morsom utfordring, og jeg har veldig lyst til \u00e5 v\u00e6re med, men ikke egentlig tid\\! Innen 6. desember m\u00e5 jeg sende inn en liste over de ti bloggene jeg synes har v\u00e6rt best i 2009. Bare ti?\\! En umulig oppgave. Jeg leser nok aller mest fag- og skoleblogger, og det er s\u00e5 mange \u00e5 velge mellom at jeg blir helt oppr\u00e5dd. Men dersom dere hjelper til kan det kanskje g\u00e5? Jeg kommer til \u00e5 velge ut noen av de bloggene som f\u00e5r flest stemmer, men det blir mitt privilegium \u00e5 legge til andre blogger og/eller endre rekkef\u00f8lge p\u00e5 den endelige listen. **NB: Jeg kan ikke nominere meg selv, s\u00e5 dersom du synes at bloggen min h\u00f8rer med p\u00e5 lista er det veldig hyggelig, men den kommer ikke til \u00e5 bli nominert.** Vil du v\u00e6re med og p\u00e5virke hva som skal havne p\u00e5 listen min, kan du komme med forslag her. Det g\u00e5r ogs\u00e5 fint an \u00e5 stemme flere ganger p\u00e5 den samme bloggen, eller stemme p\u00e5 flere ulike blogger. \n \n\n\n\n\n\nTor Espen sa...\n\nH\u00e5per du deler med oss hvilke blogger som er foresl\u00e5tt... Regner med at mange av forlagene er http://tanketraader-ingunn.blogspot.com ;-)\n\n 1. desember 2009 kl. 15:25 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nDet er klart\\! Jeg glemte forresten \u00e5 skrive at jeg ikke kan nominere meg selv. Men dere andre kan selvsagt nominere egen blogg siden skjemaet er anonymt ;)\n\n 1. desember 2009 kl. 17:28 \n\n \n\nmariasmetode sa...\n\nHei Ingunn\\! \n \nIkke lett dette med nominasjoner og \u00e5 skulle plukke fra \u00f8verste hylle. N\u00e5r vet en n\u00e5r \u00f8verste hylle er n\u00e5dd? \n \nJeg er relativt ny blogger selv, men har allerede sendt inn forslag. Puh\\! Ferdig med den runden, s\u00e5 da er det bare \u00e5 vente p\u00e5 resultatene. \n \nI leting etter kandidater, fant jeg en blogg som er opptatt av skoleblogger. Kan hende er det noen tips for deg p\u00e5 bloggen hans? \n \nhttp://www.bardvegard.no/2009/02/skulebloggar \n \nLykke til\\!\n\n 4. desember 2009 kl. 09:28 \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nJeg sitter med min egen nominasjonsliste som skal sendes til Sonitus, og jeg har i hvert fall b\u00e5de lov og lyst til \u00e5 nominere deg. S\u00e5 da gj\u00f8r jeg det. :)\n\n 6. desember 2009 kl. 00:12 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nMaria: Velkommen hit\\! Jeg har s\u00e5 mange jeg burde nevne p\u00e5 en slik liste at det ble veldig vanskelig. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt litt hjelp av noen av leserne mine ble det litt enklere. N\u00e5 er listen min sendt, og jeg skal publisere resultatet av avstemningen s\u00e5 fort jeg f\u00e5r tid. Takk for tipset om Solhjells blogg\\! \n \nHanne: Tusen takk, det var hyggelig \u00e5 h\u00f8re\\! Heldigvis stod du allerede p\u00e5 min liste f\u00f8r jeg leste dette, s\u00e5 lesegleden er tydeligvis gjensidig.\n\n 6. desember 2009 kl. 23:19 \n\n## Fra saga til web 2.0\n\n - Ingunn \n", "language": "no", "__index_level_0__": "780d5819-3e31-4cfe-83c1-66010eb9a480"} +{"url": "https://www.sony.no/electronics/bil-hoyttalere/xs-gt1338f", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00308-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:13Z", "text": "## 13\u00a0cm treveis koaksiale h\u00f8yttalere\n\nVeil. Pris\n\n\nFarger og funksjoner kan variere etter modell og fra land til land\n\nSpesifikasjoner og funksjoner\n\n - **Enkel \u00e5 plassere**Praktisk design for enkel installasjon i en rekke kj\u00f8ret\u00f8y\n\n - **HOP-subwoofer med membran i aramidfiber**HOP- + ACFM-bassh\u00f8ytaler (Aramid/Carbon Fibre Matrix \u2013 aramid-/karbonfibermatrise) for fyldig bass og klar vokal\n\n - **H\u00f8y utgangseffekt**Opplev effekth\u00e5ndtering med h\u00f8y ytelse med toppeffekt p\u00e5 230\u00a0W og nominell effekt p\u00e5 35\u00a0W\n\n - **Stort frekvensomr\u00e5de**Med en frekvensrespons p\u00e5 60\u201324\u00a0000\u00a0Hz gjengis lydene akkurat slik de ble innspilt\n\nFotnoter**\n\n1. 1Dette produktet er ogs\u00e5 kjent som XSGT1338F.EUR\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74a76443-4f03-45a4-9bdc-34c20d2b6261"} +{"url": "https://www.idunn.no/nnt/2016/03/troebbel_i_taarnet_-_om_hvorfor_akademia_maatenke_nytt_om_for?languageId=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:08Z", "text": "Doktorgradsstudent i sosialantropologi, Universitetet i Oslo.\n\n** email@example.com \nForsker ved Senter for jordens utvikling og dynamikk, Universitetet i Oslo.\n\nPage: 195-208DOI: 10.18261/issn.1891-1781-2016-03-03\n\nForskningsformidling er i vinden. Likevel er det ofte uklart hva som er form\u00e5let, hvem som har ansvaret \u2013 og hva formidling egentlig dreier seg om. Selv om de fleste ledere i akademia deler et diffust engasjement for denne oppgaven, er formidlingen i \u00f8kende grad overlatt til profesjonelle kommunikasjonsr\u00e5dgivere. Vi argumenterer for en annen m\u00e5te \u00e5 tenke om, og drive, forskningsformidling. \u00c5 skrive og snakke\u00a0s\u00e5 flere forst\u00e5r styrker ikke bare offentligheten og demokratiet, men ogs\u00e5 selve forskningen. Beslutningstakerne b\u00f8r derfor flytte makt og ansvar fra kommunikasjonsr\u00e5dgiverne tilbake til forskerne.\n\nScience outreach is regarded as an important activity for academics, both among policy makers and funding agencies. However it is unclear what the goals of outreach are, who should be responsible for it, and how outreach should be defined. Moreover, outreach is becoming an arena for professional communicators. We suggest an alternative way to think about, and conduct, science outreach \u2013 an alternative that may not only benefit the public, but also the research itself. \n \n**Keywords:** Science outreach, professional communicators, research, policy making\n\n149,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f931d9bd-2979-47d5-8e84-6c208088560b"} +{"url": "https://www.intersport.no/produkt/140240/bike-tec-bike-tec-sykkelhjelm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00123-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:13Z", "text": " BIKE TEC\n\nBike Tec sykkelhjelm er en tight-fit hjelm med strammesystem som er enkelt \u00e5 h\u00e5ndtere. God passform med to st\u00f8rrelser. Hjelmen er godkjent til EN1078 standard.\n\nSKU\\# 140240\n\n - Godkjent til EN1078 standard\n - God passform med 2 st\u00f8rrelser\n - Enkel strammesystem\n - Tight-fit konstruksjon\n\n1. Reserver varen\n2. Motta bekreftelse p\u00e5 SMS innen 2 timer\n3. Hent varen i butikken innen 24 timer\n\n-----\n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c67fd71-957c-41ec-a055-d24adb23e76d"} +{"url": "http://folkihusan.blogspot.com/2015_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00240-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:29Z", "text": "\n\n## torsdag 19. november 2015\n\n### Omtale p\u00e5 klikk.no :)\n\n\u00a0\nP\u00e5 tirsdag dukket artikkelen om Halseb\u00f8stua fra Lev Landlig p\u00e5 www.klikk.no/bolig. S\u00e5 hvis du ikke fikk med deg artikkelen i papirutgaven s\u00e5 finner du den her\u00a0:)\n\n\u00a0\nHer er\u00a0et tilbakeblikk\u00a0p\u00e5 hvordan huset s\u00e5 ut\u00a0f\u00f8r vi begynte \u00e5 restaurere (men etter at vi hadde ryddet). Er det rart vi falt for sjarmen til dette huset? :)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\nHa en fin helg\\!\n\n\u00a0\n\\*Hilde\\*\n\n Lagt inn av \n\n## s\u00f8ndag 1. november 2015\n\n### Travle tider med kamera\n\nDen siste tiden har v\u00e6rt veldig travel og bloggen har blitt fullstendig oversett i lang tid n\u00e5.\n\nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 delta p\u00e5 Harstad Janitsjars *Dr\u00f8mmekonsert* i Harstad Kulturhus der jeg har f\u00e5tt vise bilder til l\u00e5ten Vitae Lux. Det var en stor opplevelse \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med og en utrolig l\u00e6rerik prosess \u00e5 forberede bilder til konserten.\n\n \nTemaet var selvvalgt og var i korte trekk *spor av folk*.\n\nVanligvis foretrekker jeg jo \u00e5 ta bilder av mennesker, men etter \u00e5 ha flyttet til g\u00e5rden v\u00e5r p\u00e5 Halseb\u00f8 for fem \u00e5r siden, har jeg virkelig f\u00e5tt \u00e5pnet \u00f8ynene for de menneskene som ikke lenger er blant oss og hva de har etterlatt til oss. Inspirert av dette bega jeg meg ut p\u00e5 dette prosjektet i sommer og brukte bl.a fj\u00f8sen v\u00e5r som setting for noen av bildene.\n\n \nDisse bildene tenkte jeg \u00e5 dele med dere i dette innlegget.\n\nJeg skulle s\u00e5 gjerne gitt dere musikken ogs\u00e5, men dere m\u00e5 nok dessverre ta til takke med bare bilder akkurat n\u00e5.\n\n \n\n \n\n\n\n \n\n\n\n\nHa en fin uke\\!\n\n\\*Hilde\\*\n\n \n Lagt inn av \n\n\n \n\n## Velkommen til Halseb\u00f8stua\\!\n\nHei og velkommen til bloggen v\u00e5r om Halseb\u00f8stua og den t\u00e5lmodige prosessen det er \u00e5 pusse opp et gammelt t\u00f8mmerhus i sveitserstil/empirestil fra 1800-tallet. Halseb\u00f8stua ligger p\u00e5 Halseb\u00f8, ca.2 mil s\u00f8r for Harstad omgitt av skog, sj\u00f8 og fjell og her bor vi - Rune, Hilde, Signe Kristine p\u00e5 6 \u00e5r og Ellen Sofie p\u00e5 1,5 \u00e5r.\n\nI 2011 startet vi oppussingen av huset og h\u00f8sten 2014 kunne vi omsider flytte inn. Flere oppussingsprosjekter gjenst\u00e5r p\u00e5 g\u00e5rden s\u00e5 f\u00f8lg oss gjerne videre p\u00e5 bloggen.\n## Halseb\u00f8\n\n \nHalseb\u00f8 p\u00e5 60-tallet\n\n \n\n## Opphavsrett til bilder\n\nAlle bilder p\u00e5 denne bloggen tilh\u00f8rer Halseb\u00f8stua og er beskyttet i f\u00f8lge Lov om opphavsrett (\u00c5ndsverkloven). \nBruk gjerne bildene, men send en mail til firstname.lastname@example.org og sp\u00f8r f\u00f8rst. Og det er ogs\u00e5 fint om du henviser til bloggen n\u00e5r du bruker bildene. \nTakk :) \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84131fee-68d2-4eb9-beb3-4522d479ddee"} +{"url": "https://www.skatepro.no/61-18615.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00080-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:16Z", "text": "### Beskrivelse\n\nRookie Classic\\`s inkarnerer 1970'tallet sin disco-boogie tid. Disse rullesk\u00f8ytene har en tidl\u00f8s klassisk kunstsk\u00f8yte look. Men er tilpasset og oppdatert for det nye \u00e5rhundret. Ideell for moro og sm\u00e5 turer. Sterk aluminium. skinne for maksimal kontroll. Samt h\u00f8y h\u00e6l.\n\n### Spesifikasjoner\n\nHjuldiameter:\n\n58mm\n\nPlate materiale:\n\nAluminium\n\nSt\u00f8veltype:\n\nOne-piece\n\nLukkemekanisme:\n\nSn\u00f8re\n\nKulelager presisjon:\n\nABEC-7\n\nHjulbredde:\n\n32mm\n\nNav bredde:\n\n25.5mm\n\nAksel lengde:\n\n31.7mm\n\nHjulhardhet:\n\n80A\n\nHjulmateriale:\n\nPU st\u00f8pt\n\nDa det er et barnebarn som har f\u00e5tt sk\u00f8ytene, har ikke jeg pr\u00f8vd de\\! Men alt s\u00e5 fint ut, og barnebarnet er meget forn\u00f8yd\n\nTorill Amsrud (Langhus)\n\n \n\n02-01-2017\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nFedeste rullesk\u00f8jter :) Skal k\u00f8bes lidt st\u00f8rre end sko, men synes egentlig vejledning i cm. passer meget godt. Vi k\u00f8bte str. 39,5 og bruger normalt str. 38 de er lidt store, men da det er en h\u00e5rd st\u00f8vle er det rart med pladsen og s\u00e5 har vi lagt en tynd s\u00e5l i.\n\nPia O.\n\n \n17-01-2017\n\nStemmer: 4 av 5 mulige\\!\n\nGod sk\u00f8jte. Lidt sm\u00e5 i st\u00f8rrelsen.\n\nTrine Wollenberg\n\n \n\n05-01-2017\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nAllt har fungerat j\u00e4tte bra. Barnbarnet \u00e4r j\u00e4tte n\u00f6jd med rullskridskorna som vi best\u00e4llde\n\nGun-Britt Lonqvist (Karlshamn)\n\n \nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\nDottern j\u00e4tten\u00f6jd\\!\n\n'Agata' C. (Bor\u00e5s)\n\n \nExcellent skate,i purchased them for my Girlfriend an she was thrilled with them,Service from Skatepro was extremely highly recommendable too\\!\\!\n\nBrian Kennedy (Gorey)\n\n \n27-02-2017\nBrilliant. Very quick delivery. No problems recommending this company whatsoever. 5\\* service- thank you\\!\n\nJodie Johnson (Harlow)\n\n \n\n09-01-2017\n\nA Christmas present for my granddaughter aged 10. She loves them to bits and they have increased her enthusiasm for skating. Thank you\n\nGerald Whitfield (Beccles)\n\n \n\n02-01-2017\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e483e257-37e5-4dc7-96e4-916fe3f2580d"} +{"url": "http://missirisdesign.blogspot.com/2010/08/fornyelse-av-jasmins-rom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:02Z", "text": "\n\n## tirsdag 24. august 2010\n\n### Fornyelse av Jasmins rom\n\nSiden Jasmin flyttet inn p\u00e5 nytt rom tidligere i \u00e5r, har det skjedd en del endringer der. Siden Sophia lekte mest med kj\u00f8kkendelen, er den n\u00e5 flyttet ned p\u00e5 v\u00e5rt kj\u00f8kken. Der blir det mer brukt. \n \nI sommer kj\u00f8pte jeg en gammel kommode p\u00e5 den lokale bruktbutikken. Fin i fasongen og stilige h\u00e5ndtak. Hadde en ide om at den skulle bli lyselilla, og det ble den\\! Blandet selv maling (m\u00f8rkelilla og hvit), og er s\u00e5 forn\u00f8yd - fargen ble akkurat slik jeg ville ha den\\! \n \nSengen har byttet hj\u00f8rne, og kommoden fikk plass ved siden av. Speilet p\u00e5 kommoden har jeg hatt siden jeg var liten. \n \nDen fine hjerteuroen laget Jasmin og jeg tidligere. Hun tegnet hjerter og klippet, mens jeg limte den sammen. \n\n\u00a0\n\n \nSettekassen er ogs\u00e5 fra jeg var liten. I helgen har Jasmin og jeg klippet og limt papir, og jeg har malet. Det skulle v\u00e6re rosa, denne gangen hjalp Jasmin meg med \u00e5 blande hvitt og r\u00f8dt til fargen ble slik hun ville. Hun er veldig glad for denne hyllen, og har allerede fylt opp alle de sm\u00e5 rommene med ting og tang\\! \n \nOg siden sist har dukkehuset ogs\u00e5 f\u00e5tt litt papir innvendig, b\u00e5de p\u00e5 vegger og m\u00f8bler. \n\n\u00a0\n\n\n\n \nB\u00e5de Jasmin og jeg er veldig forn\u00f8yde med v\u00e5r omm\u00f8blering og v\u00e5re kreative fornyelse\\!\\!\n\nSiriR kl. \n\n21:26 \n\n#### 12 kommentarer:\n\n1. \n \n stubenfreude24. august 2010 kl. 21:45\n \n s\u00e5 smukt s\u00e5 smukt:)Hvor ser det bare hyggeligt ud. DIne piger er s\u00e5 s\u00f8de Siri, \n kh kirsten\n \n2. \n \n T\u00f8vsjur24. august 2010 kl. 22:29\n \n Hei p\u00e5 d\u00e6i\\! \n S\u00e5 fint rom jenta di har\\! Likte veldig godt settekassa og den lilla komoden:)\n \n3. \n Namaste (jeo74)24. august 2010 kl. 23:54\n \n Kan godt forst\u00e5 at d\u00e5kke blei forn\u00f8yde ja\\! \n \n Skikkelig fint blei det :o)\n \n4. \n \n Dorthea25. august 2010 kl. 07:33\n \n S\u00e5 fint det ble\\! :) Fornyelse av barnerommet st\u00e5r p\u00e5 prioriteringslisten her hjemme, s\u00e5 suger til meg alt av inspirasjon som kommer min vei\\! Takk for titten\\! \n \n Klem Dorthea\\! :)\n \n5. \n \n Louise25. august 2010 kl. 10:57\n \n S\u00e5 fint det ser ud\\! \n Den lyslilla farve p\u00e5 kommoden er helt fantastisk - og hjerte uroen meget fin :-) \n Kh Louise\n \n6. \n \n Cilipus25. august 2010 kl. 14:39\n \n \u00c5\u00e5 s\u00e5 fint rom \\!\\! Herlige detaljer og farger. Og veldig kjekt \u00e5 f\u00e5 hjelp av den som skal bruke rommet \\!\\! \n Cecilie\n \n7. \n \n \u00c4ppel P\u00e4ppel25. august 2010 kl. 21:01\n \n Ett underbart fint barnrum\\!\n \n8. \n \n rockef\u00e5r26. august 2010 kl. 00:57\n \n S\u00e5 mye fint dere har gjort med rommet\\! \n \n Veldig gode grunner til \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd\\!\n \n9. \n \n Helena26. august 2010 kl. 22:29\n \n Det \u00e4r s\u00e5 fint s\u00e5 fint s\u00e5 fint\\!\\!\\! Vilken liten tjej hade inte varit n\u00f6jd med ett s\u00e5nt rum?\\!\\!\\! Jasmin ser ju defintivt j\u00e4ttestolt och n\u00f6jd ut. Sofia med f\u00f6r den delen;)\n \n10. \n \n Westmose26. august 2010 kl. 23:45\n \n Hvor er det bare smukt. Hjerteuroen vil lige v\u00e6re et projekt for Sara, s\u00e5 det kan v\u00e6re vi bare skal komme igang - tak for inspiration :-)\n \n11. \n \n SiriR27. august 2010 kl. 08:06\n \n Tusen takk alle sammen, alltid hyggelig med s\u00e5 mange kommentarer. Og supert hvis rommet kan v\u00e6re til inspirasjon hos andre:)\n \n12. \n \n Love and vegetables20. oktober 2010 kl. 12:14\n \n s\u00e5 g\u00f8y, akkurat s\u00e5nn dukkehus har jeg kj\u00f8pt til min st\u00f8rste snuppe til bursdagen om en ukes tid\\! ...og n\u00e5 fikk jeg gode ideer til oppussingen av det, hehe. det ble jo superfint\\! \n \n fin blogg\\!\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce3ac9d5-191d-4b97-bd6a-177c0d611ddb"} +{"url": "https://psyknyheter.wordpress.com/2016/05/02/hva-er-recovery-for-rop-brukere-rop-no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:49Z", "text": "## Hva er recovery for ROP-brukere?\u00a0(rop.no)\n\n\n\n**Recovery handler om \u00e5 ta utgangspunkt i brukerens \u00f8nsker her og n\u00e5, sier ROP-leder Lars Lien. Se intervju med Lien om hva recovery er, og hvordan man kan arbeide recovery-orientert med ROP-brukere.**\n\n*Av Fr\u00f8y Lode Wiig*\n\n\u2013 Recovery handler om \u00e5 ta utgangspunkt i hva brukeren \u00f8nsker, hva som er viktig i deres liv. Brukeren skal ta del i behandlingen, forklarer Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste ROP, i intervjuet. Han understreker at \u00abrecovery\u00bb ikke er noe fundamentalt nytt.\n\n\u2013 Recovery er egentlig systematisk arbeid med brukermedvirkning. Det handler om \u00e5 f\u00e5 til en helhetlig tiln\u00e6rming til brukernes hverdag: \u00c5 v\u00e6re opptatt av bolig, arbeid og en meningsfull fritid, sier Lien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f55d8df-7cf6-4e1e-b8e5-018e02a57437"} +{"url": "http://www.dagbladet.no/kultur/gjerrige-gamlinger-utgjor-en-dobbel-trussel-mot-okonomien/63956806", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:06Z", "text": "# Debatt:\u00a0Eldreb\u00f8lgen\n\n## Gjerrige gamlinger utgj\u00f8r en dobbel trussel mot \u00f8konomien\n\nGamlingene sparer oss til fant.\n\nKommentar 11. oktober 2016 kl. 13.34\n\n Aksel Braanen Sterri \n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n**Ringen Kino fortviler** over at det bare er gamlinger som ser filmen Kongens Nei. De f\u00e5r ikke solgt noe popcorn. Trolig f\u00e5r de ikke solgt s\u00e5 mye annet heller. Gamlingene har vel med seg sur kaffe p\u00e5 termos og matpakke, i den grad de spiser noe som helst. Det f\u00e5r v\u00e6re grenser for utskeielser. F\u00f8r i tida hadde dem ikke tv engang.\n\nRingen Kino advarer mot at det kan g\u00e5 d\u00e5rlige for forretningene om det bare lages filmer som passer den eldre garde. Det beste er vel barnefilmer, hvor gr\u00e5dige skrikerunger skal ha sjokolade, brus, popcorn og sm\u00e5godt. De nye \u00e5rsmodellene er betraktelig dyrere i drift enn veteranene.\n\n**Det er lett \u00e5** latterliggj\u00f8re kinon\u00e6ringen, men problemet er alvorlig.\n\nVi er allerede klar over hvilken \u00f8konomisk byrde eldreb\u00f8lgen vil legge p\u00e5 statsfinansene. Det er et problem i seg selv at de oppvoksende generasjoner m\u00e5 b\u00e6re stadig flere eldre p\u00e5 v\u00e5re skuldre. Gamlinger som har levd sitt liv i en evigvarende oppgangsperiode etter krigen, en historisk unntakstilstand, skal n\u00e5 leve tretti \u00e5r med gullpensjon, og deretter ti \u00e5r som dement p\u00e5 sykehjem.\n\nSkal dette g\u00e5 rundt m\u00e5 vi alle jobbe deltid i helse- og omsorgssektoren ved siden av fulltidsjobben.\n\n**Det kunne saktens** Generasjon Prestasjon greid, om ikke depresjonen og angsten tar oss f\u00f8r den tid. Men gamlingene skaper flere problemer for verdens\u00f8konomien. Ringen Kino er nemlig intet unntak.\n\nSelv om gamlingene bor i skattefrie og gjeldsfrie eneboliger, som sm\u00e5barnsfamilier bare kan dr\u00f8mme om, og lever p\u00e5 en behagelig pensjon betalt av deres barn og barnebarn, bruker de knapt en krone.\n\n**Til hverdags g\u00e5r** det i poteter og First Price-produkter. Ingen matvarer kastes. Alt g\u00e5r i vaffelr\u00f8ra. N\u00e5r pensjonistene skeier ut, m\u00f8tes de p\u00e5 biblioteket, g\u00e5r p\u00e5 Fritt Ord-finansierte foredrag p\u00e5 Litteraturhuset og drikker gratis kaffe. Til n\u00f8ds kj\u00f8per de wienerbr\u00f8d og napoleonskake. En lav pris \u00e5 betale for \u00e5 okkupere en plass p\u00e5 kaf\u00e9 en halv dag.\n\nPengene som spares g\u00e5r i banken. Dette er potensielt et like stort problem som eldreb\u00f8lgens konsekvenser for statsfinansene. For som den gode John Maynard Keynes advarte mot, n\u00e5r for mange sparer p\u00e5 en gang, kan \u00f8konomien bli syk.\n\n**N\u00e5r de gamle sitter** p\u00e5 all kj\u00f8pekraften, men nekter \u00e5 kj\u00f8pe noe som helst, blir det lite lukrativt \u00e5 investere i bedrifter og arbeidsplasser.\n\nDet hjelper ikke for sentralbanken \u00e5 senke rentene. De gamle vil heller ha penga i madrassen enn \u00e5 kj\u00f8pe noe, selv om det gj\u00f8r at formuen blir mindre og mindre verdt hvert \u00e5r. Etterkrigstidas rasjonering har satt sine spor.\n\n**Det er bare** to veier ut av uf\u00f8re. Enten s\u00e5 m\u00e5 vi ta fra de gamle penga deres, enten ved en betydelig skatt p\u00e5 bolig og formue, eller s\u00e5 m\u00e5 vi gj\u00f8re dem til gode konsumenter. Og det fort.\n\nSkal vi f\u00e5 til det m\u00e5 vi f\u00e5 dem til \u00e5 bli opptatt av komfort \u2013 og ikke minst gj\u00f8re dem mer teknologikompetente.\n\n**En skulle f.eks.** tro at nye tjenester som matleveranser p\u00e5 d\u00f8ra og taxitjenesten Uber, skulle v\u00e6re genialt for eldre. Gamlinger som er d\u00e5rlig til beins, men har behov for sosialisering og mat burde skrike etter transport og leveranser p\u00e5 d\u00f8ra. Men da m\u00e5 de f\u00f8rst forst\u00e5 hvordan man f\u00e5r opp tastel\u00e5sen p\u00e5 smarttelefonen.\n\nOg hvorfor er det ikke et st\u00f8rre marked for venner og sosialisering? Allerede n\u00e5 er det mange eldre som drar p\u00e5 cruise og p\u00e5 turer sammen med andre gamlinger, men dette gjelder langt fra alle. En skulle tro dette var booming business.\n\nLikevel er alt for mange eldre ensomme. Det er d\u00e5rlig for \u00f8konomien, men ogs\u00e5 for helsa. Hvorfor er det ikke flere entrepren\u00f8rer som tilbyr \u00e5 legge til rette for sosiale sammenkomster?\n\n**Kanskje forst\u00e5r ikke** ungdommen de eldres behov, og kanskje er de eldre for forn\u00f8yde med sin avtalefestet pensjon til \u00e5 bli entrepren\u00f8rer.\n\nDet kan imidlertid v\u00e6re i ferd med \u00e5 endre seg. S\u00e5 lenge gamlingene ikke stimulerer \u00f8konomien, s\u00e5 vil avkastningen i aksjemarkedet forbli lav. Det g\u00e5r i andre omgang utover pensjonene v\u00e5re. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse avhenger nemlig av avkastningen p\u00e5 investeringene.\n\nN\u00e5r dagens middelaldrende ser at de ikke har penger \u00e5 leve av n\u00e5r de skal g\u00e5 av med pensjon, blir det plutselig n\u00f8dvendig \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5re foreldre og deres venner og tilby dem det de trenger. N\u00f8d l\u00e6rer naken kvinne \u00e5 spinne.\n\n**Jeg er i alle fall** klar for \u00e5 tilby de gjerrige gamlingene det de trenger. Bare de l\u00e6rer seg \u00e5 betale godt nok.\n\n# \u00c5nei, hvordan kunne dette skje? Selv Oslo-journalister liker rein-tv\\!\n\n# \u00c5nei, hvordan kunne dette skje? Selv Oslo-journalister liker rein-tv\\!\n\n# Vedum er blitt posterboy for distriktsoppr\u00f8ret. N\u00e5 fenger Senterpartiet hver fjerde nordmann\n\n# Marine Le Pen har farlige forbindelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2013cb2-a275-4b13-b4bf-5a98da25f39d"} +{"url": "http://sidselstanker.blogspot.com/2009_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00080-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:51Z", "text": " \n\n## tirsdag 18. august 2009\n\n### Vakkert\n\n \n \nN\u00e5r de holder seg pent p\u00e5 \u00e5krene og ikke ute i trafikken er disse et nydelig skue. I dag da jeg kom kj\u00f8rende hjem sto det fredelig i \u00e5kerkanten rett p\u00e5 utsiden av min tomt og spiste. Det hadde forflyttet seg da jeg kom inn og hadde tilgang til litt bedre kamera enn mobilkameraet mitt, men man ser godt hva det er for det. Men om det virkelig er et r\u00e5dyr, se det er jeg usikker p\u00e5, den hvite bakparten manglet...\n\nSidsel kl. \n\n17:08:00 Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag 4. august 2009\n\n### Fem timer\n\nSom uka har dagen sneglet seg av g\u00e5rde. Som kjent heter det at den som venter p\u00e5 noe godt venter ikke forgjeves, men hva hjelper n\u00e5 det da tiden g\u00e5r s\u00e5 uh\u00f8rverlig sakte. Fram til ett i dag og da min s\u00f8te niese var blitt hentet og hadde reist hjem gikk timene i sitt vante tempo. Men da stoppet det liksom, 12 timer har f\u00f8ltes som det dobbelte og jeg har faktisk rukket \u00e5 gj\u00f8re masse...hatt m\u00f8te med stedet min datters konfirmasjon skal holdes, kappet og skrevet ferdig invitasjonene til den samme konfirmasjonen, snakket i telefonen, spist middag og hatt en lang samtale med min s\u00f8nn, jeg har sovet og lest blader og enda er det fem timer til flyet med kj\u00e6resten min skal lande. N\u00e5 kan jeg trekke fra en time som jeg m\u00e5 oppholde meg i bilen, da er vi faktisk nede i bare fire, jeg skal dusje og det tar jo ogs\u00e5 litt tid, men alt i alt er det fremdeles fem timer og fem minutter f\u00f8r han, eller flyet han er med p\u00e5 har hjulene p\u00e5 norsk jord. \n \nUansett, min lengste uke ever er i ferd med \u00e5 g\u00e5 mot slutten, da han dro for en uke siden ante jeg ikke at tiden nesten skulle stoppe opp her hjemme, for det har den gjort. \n \nN\u00e5 er det datteren som er ute p\u00e5 egenh\u00e5nd, (eller p\u00e5 konfirmasjonsleir, s\u00e5 aleine er hun jo ikke), og skal klokkes hjem. Det er for\u00f8vrig noks\u00e5 stille fra den kanten, en sms siden s\u00f8ndag som et svar p\u00e5 min sms, og den var superkort og skulle nesten tro hun betalte for bokstavene, men jeg fikk svar p\u00e5 det viktigste, hun har det bra. \n \nNei, kanskje jeg skal komme meg i dusjen, jeg ender nok opp med \u00e5 reise styggtidlig, s\u00e5 f\u00e5r finne fram en ventebok....Om dr\u00f8ye fem timer skal jeg v\u00e6re p\u00e5 Gardermoen og \u00f8nske gutten min velkommen hjem, og jeg gleder meg\\!\n\nSidsel kl. \n\n19:58:00 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 3. august 2009\n\n### Mandagmorgen\n\nDet regner igjen, etter to relativt fine helgedager b\u00f8tter det igjen ned, det er gr\u00e5tt og det er trist - ute. \nSelv f\u00f8ler jeg meg ganske s\u00e5 glad, jeg har, om kanskje ikke med 100 i stil, snart kommet meg igjennom uka kj\u00e6resten min har v\u00e6rt utenlands, i morgenkveld skal jeg hente han p\u00e5 Gardermoen\\! Jeg tror jeg har taklet barnepikejobben ganske bra (selv om det har g\u00e5tt med noen pinner- kj\u00e6rlighet p\u00e5 pinne) og jeg har endelig f\u00e5tt til invitasjonene til min datters konfirmasjon, nesten slik som jeg ville ha dem. N\u00e5 gjenst\u00e5r bare \u00e5 f\u00e5 skrevet dem ut, men mens jeg har testet utkast etter utkast har blekkniv\u00e5et sunket drastisk og tja, jeg har visst ikke blekk p\u00e5 lager s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg vente p\u00e5 ny forsendelse i posten f\u00f8r det kan fullf\u00f8res og etterhvert sendes ut. \n \nJeg tror p\u00e5 en fantastisk uke\\!\n\n Lagt inn av \n\n08:50:00 Ingen kommentarer: \n\n.JPG)\n\n Bare jeg er meg, og her skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 dele mine tanker med de som m\u00e5tte finne det interessant \u00e5 lese om tankene mine som spretter fra det ene til det andre. Jeg bor sammen med mine to nesten voksne barn og katten Mons i et gammelt hus med mus i veggene. Elsker sol og sommer. Har endelig greid \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke\\!\\! Hater husarbeide og er blitt en racer p\u00e5 \u00e5 lage mat\\!\\!\\! Eller tror det sj\u00f8l, men synes det er morsomt \u00e5 lage mat. Har ogs\u00e5 blitt hektet p\u00e5 trening, l\u00f8per og styrketrener, pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sykkel inn i treningen min.\n\n - \n \n Blunk, blunk\n \n Jeg blunker og blunker, men det hjelper ikke. Nei, det er ingen her som jeg pr\u00f8ver \u00e5 \u00f8yenfl\u00f8rte med, tror forresten ikke det er noe sjarme...\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36073a72-d6c7-46b3-8d14-c8674df8691c"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/by-suv-fra-ost/61198620", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:35Z", "text": "\n\n# By-SUV fra \u00f8st\n\nDen ferske bilprodusenten Qoros lanserer sin tredje produksjonsmodell 20. november.\n\n11\\. november 2014 kl. 17.29\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nTegningen gir som vanlig et omtrentlig bilde av hvordan den kommende SUV-en skal se ut. Den nye modellen, som har f\u00e5tt navnet Qoros 3 City SUV, er, som seg h\u00f8r og b\u00f8r i 2014 designet for en s\u00e5kalt urban livsstil. Den skal klare seg like bra i byen som p\u00e5 landeveien, og med gode oppkoblingsmuligheter skal man if\u00f8lge Qoros f\u00e5 mest mulig ut av kj\u00f8returen.\n\n**Qoros 3 City SUV skal f\u00e5 h\u00f8y bakkeklaring, store hjul og en mer ruvende kj\u00f8reposisjon enn dagens modeller fra merket. I tillegg skal plassutnyttelsen v\u00e6re forbedret sammenliknet med tidligere modeller.** \n \nCity SUV vil ta plass ved siden av de allerede eksisterende 3 Sedan og 3 Hatch i Qoros-familien.\n\n### Fokus p\u00e5 sikkerhet\n\n\n\n \nI 2013 ble Quros k\u00e5ret til den sikreste bilen p\u00e5 Euro NCAP-testen. Ikke nok med det: Euro NCAP k\u00e5ret bilen til \u00e5rets sikreste i 2013.Les en oppsummering av testen her.\n\nDet er derfor all grunn til \u00e5 merke seg l\u00f8ftene fra den kinesisk-israelske produsenten n\u00e5r de hevder at Qoros 3 City SUV \u00abskal holde verdensklassestandard\u00bb b\u00e5de p\u00e5 konstruksjon og kvalitet - det er nemlig en reell mulighet for at det er mer enn fyndord.\n\nDette er noe vi ser frem til \u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 etterg\u00e5 n\u00e6rmere n\u00e5r bilen kommer p\u00e5 markedet.\n\n**Se den prisvinnende og spektakul\u00e6re Qoros 9**\n\n### P\u00e5 nett\n\nSelvsagt vil man i nykommeren finne den s\u00e5kalte QorosQloud\u2122-plattformen for tilkoblede tjenester. Det skulle for s\u00e5 vidt bare mangle - uten en slik plattform i 2014, ingen urban livsstil.\n\nQorosQloud innbefatter navigasjon og relaterte tjenester, en plattform for deling av informasjon med andre med tilgang til sosiale medier, samt kj\u00f8reassistanse.\n\n - qoros\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28371d4a-56e4-44f0-9162-834011ee16c2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gelius-opprort-over-kritikk-359892b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00080-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:15Z", "text": "# Gelius oppr\u00f8rt over kritikk\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:50\n\nPublisert: 02.apr.2007 13:43\n\n \nV\u00e5lerengaprest Einar Gelius er oppr\u00f8rt over kritikken han har f\u00e5tt fordi han gikk til pressen etter bisettelsen av Sven O. H\u00f8iby, der han var gjest.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPrest \u00d8yvind Stabrun, som ledet seremonien, beskylder Gelius for aktivt \u00e5 ha opps\u00f8kt journalister og uttalt seg om bisettelsen av kronprinsesse Mette-Marits far sist mandag. Sven O. H\u00f8iby d\u00f8de onsdag for snart to uker siden.\n\nFamilien \u00f8nsket at pressen verken skulle v\u00e6re til stede i kirken eller referere fra bisettelsen, men flere medier trosset henstillingen.\n\nIf\u00f8lge P4 blir Gelius anklaget for \u00e5 ha opptr\u00e5dt krenkende, respektl\u00f8st og utilb\u00f8rlig. Stabrun ber if\u00f8lge kanalen i et brev om at biskopen i Oslo tar dette opp med Gelius.\n\n\u2013 Jeg er lei meg og oppr\u00f8rt over kritikken som er rettet mot meg etter Sven O. H\u00f8ibys bisettelse. Den samsvarer ikke med det som faktisk skjedde etter bisettelsen, sier Gelius i en tekstmelding til VG Nett.\n\nOslo bisped\u00f8mmekontor opplyser til P4 at dette er en personalsak som ikke blir kommentert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b849c88-482b-41b6-94aa-c3b02fe146ad"} +{"url": "http://ndla.no/nb/node/108742?fag=102780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:12Z", "text": "# Salg i reiselivet\n\nKjell Rosland, NKI Forlaget, Amendor AS\n\n**Publisert:** 22.11.2012, **Oppdatert:** 04.03.2017\n\n\n\n\u00c5 selge reiselivsprodukter har mye til felles med salg av andre produkter som er en kombinasjon av en h\u00e5ndgripelig, konkret del og av ulike tjenester. Den h\u00e5ndgripelige delen er det forholdsvis enkelt \u00e5 gj\u00f8re rede for. Men kunden eller gjesten legger ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 god service, noe som det kan v\u00e6re vanskeligere \u00e5 formidle.\n\nDanskeb\u00e5t p\u00e5 vei ut Oslofjorden. Transport er en av kjernen\u00e6ringene i reiselivet. \nFotograf: Fredrik Varfjell\n\n\u00a0\n\n**Oppgave:** \n**Lokal kartlegging**\n\nGrupper med tre\u2013fire deltakere.\n\n - Gi eksempler p\u00e5 de tre formene for n\u00e6ringer innen reiselivsn\u00e6ringen (reiselivstilbud, overrisling, multiplikator).\n - Dr\u00f8ft st\u00f8rrelse og lokal betydning for de ulike n\u00e6ringene.\n\n\u00a0\n\n**Oppgave:** \n**H\u00e5ndgripelige produkter**\n\nGrupper med tre\u2013fire deltakere.\n\n - Gi eksempler p\u00e5 h\u00e5ndgripelige produkter innenfor reiselivsn\u00e6ringen.\n - Dr\u00f8ft hvordan vi kan presentere disse produktene i forbindelse med salg.\n\n\u00a0\n\n**Leverand\u00f8r** (i reiselivet): \nreisekonsulent, resepsjon, hovmester og s\u00e5 videre.\n\n\u00a0\nI tillegg til \u00e5 forvente at rommet skal v\u00e6re rent og delikat, har de fleste hotellgjester ogs\u00e5 forventninger til atmosf\u00e6ren og servicen. \nFotograf: Corbis\n\n\u00a0\n\n**Oppgave:** \n**Mine reiseopplevelser**\n\nGrupper med tre\u2013fire deltakere.\n\nOppgave:\n\n - Gi eksempler p\u00e5 gode reiselivsopplevelser du har hatt.\n - Dr\u00f8ft hvordan vi kan presentere god service n\u00e5r vi skal selge ulike reiselivsprodukter.\n\n### Reiselivets akt\u00f8rer\n\nReiselivsn\u00e6ringen best\u00e5r av en rekke bransjer og akt\u00f8rer. Det er vanlig \u00e5 skille mellom tre typer tilbud:\n\n - **\u00abRene\u00bb reiselivstilbud**, ogs\u00e5 kalt reiselivets kjernen\u00e6ringer. De som driver med transport, innkvartering, servering og attraksjoner kalles prim\u00e6rprodusenter. Blant disse nevner vi turoperat\u00f8rer, reisebyr\u00e5er, transportselskaper, overnattingssteder, restauranter, museer, familieparker, alpinanlegg, badeland, turistr\u00e5d med flere.\n - **Overrislingsn\u00e6ringer**, **** som selger noe annet enn reiselivsprodukter til folk som er p\u00e5 reise. Dette kan for eksempel v\u00e6re varehandel og eiere eller medeiere av eiendom og anlegg som de reisende benytter.\n - **Multiplikatorn\u00e6ringer**, som leverer varer og tjenester til reiselivsbedrifter.\n\nVi konsentrerer oss om salg av \u00abrene\u00bb reiselivsprodukter.\n\n### Reiselivsproduktet\n\nEt reiselivsprodukt er ofte en kombinasjon av et h\u00e5ndgripelig produkt og ulike tjenester. Eksempler p\u00e5 h\u00e5ndgripelige produkter er seter i fly, buss og bane, arkitektur, interi\u00f8r og fasiliteter i hotell og restauranter.\n\nDet er enkelt \u00e5 presentere h\u00e5ndgripelige kjerneprodukter ved \u00e5 bruke video, bilder, tegninger og beskrivelser. Mat og drikke er ogs\u00e5 h\u00e5ndgripelig, men det er vanskelig \u00e5 formidle kvaliteten p\u00e5 maten f\u00f8r vi har smakt p\u00e5 den.\n\nMange kunder bestiller pakkereiser, hotell, fly-, bane-, b\u00e5t- og bussreiser p\u00e5 Internett. Bestilling av bord p\u00e5 norske restauranter er mulig, blant annet p\u00e5 nettstedet Oregano.\u00a0\n\nOgs\u00e5 kunder som opps\u00f8ker leverand\u00f8rene, bruker f\u00f8rst Internett for \u00e5 finne ut mest mulig om reisem\u00e5l, hotell, restaurant, pris og s\u00e5 videre. Kundevurderinger av reisem\u00e5l, attraksjoner, hoteller med mer er ogs\u00e5 lett tilgjengelige p\u00e5 for eksempel FaceBook og Tripadvisor.\u00a0\n\nDen som selger reiselivsprodukter, m\u00e5 derfor v\u00e6re forberedt p\u00e5 at kundene har god kunnskap om produktene f\u00f8r de tar kontakt med reisebyr\u00e5 eller turoperat\u00f8r.\n\n### \u00c5 selge opplevelser\n\nEn reise er mye mer enn selve kjerneproduktet. Det er opplevelsene mellom folk som reiser sammen, og mellom kunde og reiselivsmedarbeidere.\n\nN\u00e5r vi selger en flyreise, m\u00e5 vi ta hensyn til at kunden regner med at selve transporten bare er en liten del av produktet. Kunden legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 det som skjer ved bestilling og underveis p\u00e5 reisen: enkel og trygg bestilling, innsjekking, h\u00e5ndtering av bagasje, servering om bord, transport til og fra flyplassen og s\u00e5 videre.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 vi g\u00e5 ut fra at en hotellgjest regner selve rommet, sengen og badet som bare er en del av produktet. Kunden legger vekt p\u00e5 hotellets tilleggsytelser, atmosf\u00e6re og service. Hva som har st\u00f8rst betydning, er avhengig av hvem kunden er \u2013 for eksempel turist eller yrkesreisende, ung eller gammel, alene eller sammen med familie, kvinne eller mann. \u00c5 forst\u00e5 ulike kundebehov er n\u00f8kkelen til \u00e5 f\u00e5 til salg.\n\nInnenfor reiselivet kan salg v\u00e6re preget av veiledning, for eksempel n\u00e5r en servit\u00f8r gir gjester r\u00e5d om mat og drikke, eller n\u00e5r en reisekonsulent anbefaler reisem\u00e5l og utflukter.\n\nKundens tilfredshet i reiselivet \u2013 som ellers \u2013 er sammensatt av tanker og f\u00f8lelser av kvalitet, leveringsdyktighet, garantier, service med mer.\n\n\u00a0\n**Tenk over**\n\nService er en viktig del av reiselivsproduktet, og salget er ikke over n\u00e5r kunden har bestilt den h\u00e5ndgripelige delen av reiselivsproduktet. Service kan ikke produseres p\u00e5 forh\u00e5nd, ikke illustreres med foto, ikke pr\u00f8vesmakes.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21f14381-2e19-409f-bb0f-5f0c8bc08fea"} +{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/06/elev-blogging-hvordan-gikk-det-elevene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00646-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:16Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 8. juni 2008\n\n### Elevene snakker ut om bloggingen sin\n\nSommerferien er straks her n\u00e5, og vi er i ferd med \u00e5 avrunde denne omgangen med skoleblogging p\u00e5 Sandvika. 210 elever har blogget i norskfaget i fire m\u00e5neder. Hvilke erfaringer har vi gjort oss, mine kollegaer og jeg? Det mest interessante for meg akkurat n\u00e5 er hva elevene v\u00e5re syns om bloggingen. Hvordan har de opplevd det, og hva har de eventuelt l\u00e6rt? Det at de skulle l\u00e6re \u00e5 skrive innlegg p\u00e5 bloggen var jo aldri det viktige for oss, men heller \u00e5 vise dem et verkt\u00f8y for refleksjon og samarbeid. Et annet m\u00e5l var \u00e5 \u00f8ke elevenes kompetanse p\u00e5 sammensatte tekster, og deres digitale kompetanse. Noen av dem har allerede lagt inn en refleksjon p\u00e5 eget initiativ, andre gj\u00f8r det n\u00e5 i disse dager fordi jeg har bedt om denne tilbakemeldingen. Svarene vi f\u00e5r varierer selvsagt, men la oss ta en titt p\u00e5 noen. Ingvild skriver:\n\n> *Da er det ikke lenge igjen til skolebloggingen er ferdig for denne gang, og vi m\u00e5 finne noe annet \u00e5 ta oss til. Jeg vurderer faktisk \u00e5 lage en ny blogg, hvor jeg kan skrive litt om hva jeg vil, for, \u00e5 blogge er g\u00f8y og det er noe jeg vil fortsette med. (...) Dette halv\u00e5ret med blogging har v\u00e6rt utrolig spennende og g\u00f8y. Jeg har l\u00e6rt masse nytt om \"pc- og internett verdenen\", og ikke minst om \"bloggeverdenen\". Jeg har blant annet l\u00e6rt om forskjellige m\u00e5ter \u00e5 holde statistikk over bloggen p\u00e5, jeg har blitt mer bevist p\u00e5 bilde- og spr\u00e5kbruk og jeg har begynt \u00e5 lese blogger, nesten hver dag faktisk. \u00c5 lese blogger har nesten blitt en hobby. Jeg h\u00e5per at vi kan fortsette \u00e5 blogge p\u00e5 skolen til neste \u00e5r, for det er virkelig noe jeg har hatt sansen for. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at jeg kan finne mye nytt, interessant og spennende \u00e5 skrive om, slik at jeg f\u00e5r flere lesere.*\n\nJeg tolker det slik at hun n\u00e5 er mer fortrolig med \u00e5 bruke pc-en til \u00e5 kommunisere med andre, med, hun har l\u00e6rt mye om praktisk pc-bruk, og dermed \u00f8kt sin digitale kompetanse. Hun sier ogs\u00e5 at hun har blitt mer bevisst p\u00e5 bildebruk og spr\u00e5k. Interessant\\! Jeg noterer meg ogs\u00e5 at hun gjerne vil ha flere lesere, og at hun er motivert for \u00e5 gj\u00f8re en innsats for \u00e5 oppn\u00e5 det. Andre elever har allerede dannet nettverk. Se hva Rishab skriver:\n\n> *Hei alle sammen\\! \n> If\u00f8lge l\u00e6reren min, Ingunn, har vi blitt ferdig med bloggingen n\u00e5. Den siste oppgaven var om reklame. Denne bloggen skal ikke vurderes f\u00f8r slutten av m\u00e5neden. S\u00e5, jeg har kommet opp med en id\u00e9. Som dere vet, elsker jeg leker, spill og livlighet.* Monica*,* Elizabeth*,* Linn, ** Kelsey *og jeg har dannet en liten bloggklubb p\u00e5 skolen. Vi har begynt \u00e5 diskutere blogger og de ulike innleggene av folk som blir lagt ut. Gud, hva har du gjort av oss Ingunn? Forresten, dere burde ta en titt p\u00e5 bloggene deres.*\n\nDisse elevene, som ikke g\u00e5r i samme klasse til daglig, har en klubb der de diskuterer blogginnlegg i friminuttene. Det er jo helt genialt etter min mening. Minst en av dem har en kjempefin blogg ved siden av skolebloggen. F\u00f8lg Rishabs oppfordring og g\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k. Det er det verdt. Det sosiale ved bloggingen har alts\u00e5 stor appell til elevene, og det kan vel mange av oss voksne kjenne oss igjen i. Blogging blir bedre n\u00e5r det dialogiske aspektet blir tydelig. Men kan det v\u00e6re mer som er verdt \u00e5 utforske i elevblogging? Hva med refleksjon? Ingrid skriver:\n\n> * Etter jul i \u00e5r fikk trinnet mitt p\u00e5 Sandvika vgs en utfordring. Vi skulle lage en blogg hver og f\u00f8re den i norskfaget. Mange (inkludert meg selv) var en smule skeptiske til dette prosjektet, men n\u00e5 som jeg skriver mitt siste innlegg til norskbloggen min har mitt syn p\u00e5 blogging forandret seg. Blogging er en morsom m\u00e5te \u00e5 formidle kunnskap, tanker, opplevelser eller meninger videre til andre. Noen bruker blogging som en slags \u00e5pen dagbok, andre i jobbsammenheng. Jeg har i \u00e5r sett at blogging kan v\u00e6re en flott m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 ogs\u00e5. Vi har v\u00e6rt innom mange emner i norsken dette \u00e5ret. Norsk film, reklame, norske forfattere, og mye av det har vi f\u00e5tt i lekse \u00e5 skrive et blogginnlegg om senere. Jeg har flere ganger l\u00e6rt mer av \u00e5 skrive innlegget etterp\u00e5 enn det jeg l\u00e6rte p\u00e5 selve fagdagen.*\n\nDenne erfaringen deler hun med flere. Bloggen blir et verkt\u00f8y til \u00e5 tenke igjennom det vi har jobbet med. Ved \u00e5 m\u00e5tte sette ord p\u00e5 kunnskapen blir den tydeligere. \"Du vet ikke hva du kan f\u00f8r du kan si det\". Jeg husker at det faget jeg savnet fra ungdomsskolen var forming. Selv har jeg alltid elsket \u00e5 holde p\u00e5 med form og farge, men det var ikke naturlig for meg \u00e5 ta en utdannelse i den retningen. Som hobby har det derimot kommet til uttrykk p\u00e5 mange m\u00e5ter. Derfor kan jeg godt forst\u00e5 de elevene som f\u00f8ler at de f\u00e5r utl\u00f8p for sine estetiske evner i en blogg ogs\u00e5. Se hva Line skriver:\n\n> *Jeg synes dette har v\u00e6rt en kjempe bra m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re lekser p\u00e5, fordi man kan f\u00e5 det til \u00e5 b**li g\u00f8y og kreativt \\! Det kan selvf\u00f8lgelig bli litt vanskelig \u00e5 finne p\u00e5 noe \u00e5 skrive om n\u00e5r vi kan velge fritt, men det er jo endel positivt med det ogs\u00e5. Ved \u00e5 skrive masse innlegg p\u00e5 denne m\u00e5ten, l\u00e6rer man jo \u00e5 formulere seg bedre og som sagt bruke kreativiteten sin for det det er verdt.*\n\nEllisiv er en jente med stor skriveglede. Hun representerer her en gruppe elever som gjerne vil skrive og gjerne vil f\u00e5 respons p\u00e5 det hun gj\u00f8r:\n\n> * Jeg har blitt sv\u00e6rt positivt overrasket over bloggingen. Ikke hadde jeg trodd at dette skulle bli s\u00e5 g\u00f8y\\! Jeg er jo glad i \u00e5 skrive, og dette tror jeg er en av grunnene til at blogging har v\u00e6rt morsomt i mitt tilfelle. I tillegg til at bloggingen hadde visse rammer og oppgaver, f\u00f8ltes den rimlig fri. Dette gjorde at jeg kunne lufte mange absurde tanker som vanligvis forblir i hodet. Noe av det positive med at blogging foreg\u00e5r p\u00e5 internett, er at man f\u00e5r tilbakemeldinger\\! S\u00e5, takk for n\u00e5. Og kanskje etter en stund uten obligatoriske oppgaver at jeg tar pennen fatt igjen..*\n\nElevene v\u00e5re syns alts\u00e5 at blogging kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke deres digitale kompetanse, skrivekompetanse, forst\u00e5else av sammensatte tekster, de kan bruke sine kreative egenskaper og de kan samarbeide med andre. Ikke noe d\u00e5rlig resultat, synes n\u00e5 jeg\\!\n\nMen vent n\u00e5 litt. Hva med alle de andre? Dette er jo bare en liten h\u00e5ndfull av de 210 som satte i gang en fredag i januar. Hva mener de? Heldigvis er det mange flere som har skrevet lignende kommentarer p\u00e5 bloggene sine. Noen har ikke skrevet noe enn\u00e5, og kommer kanskje ikke til \u00e5 mene s\u00e5 mye om skoleblogging. Vi har en ganske stor gruppe elever som sier at de gjerne vil fortsette med blogging p\u00e5 skolen til neste \u00e5r selv om de nok ikke vil komme til \u00e5 blogge p\u00e5 eget initiativ. Nettopp det at man \"m\u00e5\" kan jo v\u00e6re det som skal til for \u00e5 f\u00e5 gjort noe, det kjenner vi alle til. Et lite mindretall har v\u00e6rt veldig skepiske, men ikke flere enn to-tre i hver klasse, alts\u00e5 ca 10%. Min mest uttalt skeptiske elev, Hanne, skriver som sluttinnlegg: \n\n> *Vi har gjort mye nyttig i norskfaget i \u00e5r, jeg har blandt annet jobbet med Islendingsagaer og Lyrikk. Og jeg tror jeg har l\u00e6rt endel nye ting. Blogging har for meg v\u00e6rt litt til besv\u00e6r, men jeg tror at hvis prosjektet fortsetter neste \u00e5r vil jeg v\u00e6re litt mer positiv.*\n\nEn seier\\! Jeg er s\u00e5 glad for disse tilbakemeldingene fra elevene. Det gir tro p\u00e5 at vi har gjort noe bra sammen med dem. M\u00e5let i fortsettelsen er \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 bidra mer p\u00e5 hverandres blogger, for det er ikke til \u00e5 nekte for at det tar uforholdsmessig mye tid for l\u00e6reren, i hvertfall til \u00e5 begynne med. Man m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 ta den belastningen i en tre m\u00e5neders tid, og s\u00e5 vil man kunne se at de positive effektene kan bli veldig store. Jeg kommer til \u00e5 skrive mer om dette, men det f\u00e5r bli et eget innlegg en annen gang. Noen blogginnlegg har f\u00e5tt meg til \u00e5 smile litt ekstra bredt, som dette fra Mathias:\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re et lite hopp i selve prossessen s\u00e5 vil jeg si at jeg faktisk har f\u00e5tt en positiv tanke rundt det \u00e5 blogge, og jeg ser n\u00e5 at det kan bidra mye for b\u00e5de eleven og l\u00e6reren i hva som m\u00e5 jobbes med, og hva som kan bli bedre. Om jeg faktisk kommer til \u00e5 blogge av ren, fri vilje s\u00e5 skal jeg ikke lyve, s\u00e5 da m\u00e5 jeg si at jeg er helt 50/50 i om jeg kommer til \u00e5 blogge igjen, og med det s\u00e5 mener jeg at jeg ikke har lukket d\u00f8ren helt, men den er langt fra vid\u00e5pen. Alt i alt har det v\u00e6rt en veldig l\u00e6rerik prosess. \n \nMathias\\~ \nPS: Jeg er klar over at dette ikke var lekse, Ingunn, og det ble gjort av fri vilje.\n\n Det er en jente hos oss som er en blogger i s\u00e6rklasse, selv om utgangspunktet hennes var \u00e5 ville nekte \u00e5 delta, s\u00e5 dumt syns hun det var. Det er Monica. Avslutningsinnlegget hennes fortjener \u00e5 bli lest i sin helhet. Klikk p\u00e5 bildet, s\u00e5 kommer du til bloggen hennes.\n\nTil slutt vil jeg invitere alle til \u00e5 ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 elevenes arbeid denne v\u00e5ren. Det kan vise seg \u00e5 v\u00e6re interessant lesning. Se ogs\u00e5 min kollega Liv Kristins oppsummering. \n\n \n\n#### 12 kommentarer:\n\n\n\n\n\nmreteveian sa...\n\nTakk for mye spennende lesning fra videreg\u00e5ende, - jeg fulgte nemlig linker over hit og dit og ble litt fortapt... :-) \nGodt jobba (motivering og oppf\u00f8lging)\\!\n\n 8. juni 2008 kl. 10:56 \n\n \n\nTakk for et inspirerende innlegg om blogging i skolen. Glimrende eksempler p\u00e5 tekstskaping, og hvordan vi kan tilpasse arbeidsm\u00e5tene til web 2.0-generasjonen. Er ikke i tvil om at dette er veien \u00e5 g\u00e5. \nHar lagret siden i del.icio.us-kontoen min, og kommer helt sikkert til \u00e5 ta den frem igjen n\u00e5r vi skal presentere blogg-konseptet for l\u00e6rerne p\u00e5 skolen min.\n\n 8. juni 2008 kl. 15:46 \n\n\n\n\n\nEinar Berg sa...\n\nUten tvil: dette har noe for seg\\! Skriftlig kommunikasjon som kan leses og kommenteres av mange, blir noe annet enn bare \u00e5 levere inn til en enkelt l\u00e6rer. \n \nJeg skulle gjerne kommentert i bloggen til alle elevene dine, men jeg har dessverre ikke tid til det. Hils dem med at de har v\u00e6rt med \u00e5 bryte nytt pedagogisk land\\!\n\n 8. juni 2008 kl. 19:10 \n\n \n\nMarita sa...\n\nSupert med en slik oppsummering om elevblogging, inspirerende \u00e5 lese, og mange flinke elever. Hvor mange stiler har de skrevet i tillegg til dette? Lar du bloggen erstatte for eksempel en skriftlig innlevering?\n\n 8. juni 2008 kl. 20:11 \n\n \nDet er rett og slett imponerende b\u00e5de hva du og elevene dine har f\u00e5tt til\\! Skj\u00f8nner at dette har medf\u00f8rt mye ekstraarbeid for deg, men det m\u00e5 jo ogs\u00e5 v\u00e6re veldig tilfredsstillende n\u00e5r det blir slike flotte produkter og prosesser ut av det. \n \nSom du skriver, n\u00e5 er utfodringen \u00e5 la elevene gj\u00f8re en del av kommenteringen. Det ser ikke ut til at det er noen umulig oppgave, i alle fall for mange av elevene, som nettopp har skj\u00f8nt poenget med det sosiale med bloggingen. \n \nDette er inspirerende\\!\n\n 8. juni 2008 kl. 23:00 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nTakk for alle hyggelige tilbakemeldinger\\! Jeg tror selvsagt ogs\u00e5 at denne m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5 kan v\u00e6re veien \u00e5 g\u00e5 videre. Jeg ser at kunnskap om b\u00e5de prosessorientert skriving og mappevurdering er nyttige i forbindelse med elevblogging, og jeg f\u00f8ler p\u00e5 langt n\u00e6r at dette er ferdig utforsket. Det vil ogs\u00e5 kunne g\u00e5 an \u00e5 drive med samskriving p\u00e5 blogg, men forel\u00f8pig tror jeg at jeg vil holde det utenom, og heller teste ut Google Docs. Planene videre er \u00e5 innf\u00f8re blogging for alle vg1-elever hos oss i norsk og engelsk (hvis alle kollegaene er med), samt \u00e5 l\u00e6re opp vg3. Anne Cathrine Gotaas og jeg snakker om et samarbeid i norsk-samfunns\u00f8konomi der. Men vi kan ikke bare blogge, og der kommer svakheten ved dette frem: vi har ikke rukket \u00e5 ta inn mer enn en stil i norsk hm denne v\u00e5ren. De tre vurderingene er alts\u00e5 basert p\u00e5 to x blogg og en tradisjonell innlevering. Det burde v\u00e6rt en til, men vi rekker ikke mer n\u00e5r vi har norsk og engelsk samtidig. Det blir ca 1440 vurderinger i \u00e5ret, tro det eller ei.\n\n 9. juni 2008 kl. 09:08 \n\n \n\nLK sa...\n\nEr det ikke godt \u00e5 avslutte \u00e5ret med f\u00f8lelsen av at noe har lykkes? Jeg mener ellers at b\u00e5de elevene og vi andre i teamet skal rette en stor takk til deg for at bloggstuntet v\u00e5rt ble s\u00e5 vellykket\\! Jeg tror ikke vi hadde f\u00e5tt til dette uten din entusiasme og gl\u00f8dende engasjement. Tror jeg skal stikke noen kjepper i timeplanhjulet slik at vi f\u00e5r beholde deg p\u00e5 VG1 neste \u00e5r ogs\u00e5\\!\n\n 9. juni 2008 kl. 10:22 \n\n \n\nMarita sa...\n\nJeg vet ikke om jeg vil kalle det en svakhet at de bare har skrevet en tekst i hovedm\u00e5l denne v\u00e5ren, i alle fall ikke dersom alle har skrevet innleggene de skal, for tror du ikke de har l\u00e6rt vel s\u00e5 mye av blogging som av den typiske skolestilen? Dessuten skal de jo ha 2 karakterer til i norsk... Utfordringen er \u00e5 finne en m\u00e5te \u00e5 skrive og vurdere p\u00e5 i norskfaget (og sikkert engelsk ogs\u00e5) der vi ikke drukner i vurderinger, og der 4 stiler ikke er det som skal v\u00e6re terminkarakteren i norsk hovedm\u00e5l/sidem\u00e5l. Alt koker ned til de tre karakterene sp\u00f8r du meg. Kanskje vi m\u00e5 starte en aksjon om en karakter i norsk:)\n\n 9. juni 2008 kl. 19:35 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\n@LK: Du er altfor beskjeden p\u00e5 egne vegne\\! Jeg har f\u00e5tt masse inspirasjon av \u00e5 jobbe sammen med deg og de andre, og resultatet hadde ikke blitt s\u00e5nn uten dere. Noe av \u00e5rsaken til at vi har lykkes s\u00e5pass bra tror jeg ligger i at hele trinnet har v\u00e6rt involvert. Husk at de ivrigste elevene har funnet hverandre p\u00e5 tvers av klasser, det hadde ikke g\u00e5tt an uten et samarbeid mellom oss. \n \n@Marita: Ja, du er absolutt inne p\u00e5 noe der. Men det kan nok f\u00f8les utrygt for noen, b\u00e5de l\u00e6rere og elever, dersom nesten hele vurderingsgrunnlaget er sm\u00e5tekster p\u00e5 en blogg. P\u00e5 den annen side er noen av innleggene riktig lange. Jeg tror nok at en karakter-aksjon et p\u00e5 sin plass, ja, det er jo n\u00e6rmest meningsl\u00f8st \u00e5 holde p\u00e5 som vi gj\u00f8r. S\u00e6rlig n\u00e5r det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 dokumentere at elevene blir mye flinkere av det. \n \nBegrunnelsen for alle karakterene f\u00f8ler jeg kan bunne i det samme som m\u00e5ten vi velger l\u00e6reb\u00f8ker p\u00e5 - vi velger det som appellerer til oss som solide fagmennesker, og glemmer at vi ikke underviser p\u00e5 hovedfagsniv\u00e5\\! Til og med p\u00e5 universitetet er det bare en karakter i nordiskfaget, s\u00e5 hvorfor tre i vgs??\n\n 9. juni 2008 kl. 20:16 \n\n\n\n\n1440 vurderinger er ingenting for en som elsker \u00e5 evaluere/devaluere:-)\n\n 12. juni 2008 kl. 22:08 \n\n \n\n\u0158\u00cc$H sa...\n\nHahaha...Tusen takk for et fantastik \u00e5r i norskfaget. Jeg hadde det kjempeg\u00f8y hver eneste time, for du kom alltid med noe nytt hver fagdag. Lykke til med den nye norskklassen\\!\n\n 2. november 2008 kl. 12:10 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nRishab - det er jeg som skal takke\\! Dere var en herlig klasse, og jeg savner dere fortsatt. hvis jeg er heldig f\u00e5r jeg noen av dere igjen til neste \u00e5r.\n\n 2. november 2008 kl. 12:19 \n\n## Fra saga til web 2.0\n\n - Ingunn \n Jeg er norsklektor ved Sandvika videreg\u00e5ende skole. Her blogger jeg om det som opptar meg knyttet til skole og digital kompetanse. Bloggen er et uttrykk for mine personlige meninger og reflekterer ikke n\u00f8dvendigvis min arbeidsgivers eller mine kollegers syn. Ved siden av min vanlige jobb er jeg timel\u00e6rer p\u00e5 et videreutdanningskurs for l\u00e6rere ved Universitetet i Stavanger. Jeg har ogs\u00e5 grunnlagt Del og bruk, et digitalt nettverk for l\u00e6rere som for tiden har ca 5000 medlemmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dd7d5e9-5ff4-43c6-b94d-8d7fe7214a7d"} +{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2015/05/hurra-for-17mai.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00646-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:44Z", "text": "## l\u00f8rdag 16. mai 2015\n\n### Hurra for 17.mai\\! (?)\n\n \n\nLa feiringen vare lenge\n\nJeg kan ikke fri meg fra tanken om at vi kanskje bruker litt for lite tid p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 det ansvaret som ligger i det \u00e5 feire Norge. En av grunnpilarene i v\u00e5rt demokrati er retten til \u00e5 stemme, retten til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bestemme. S\u00e5 hvorfor lar s\u00e5 mange av oss v\u00e6re \u00e5 bruke denne retten. La 17. mai-feiringen vare lenge. Tenk p\u00e5 hvorfor vi feirer 17. mai i september. For uansett om du velger r\u00f8dt eller bl\u00e5tt h\u00e5per jeg du bruker den fantastiske retten til \u00e5 stemme. \n*Victoria Marie Evensen ,leder av 17. mai-komiteen i Oslo*\n\n \nBev\u00e6pnet politi p\u00e5 nasjonaldagen: politiet i Oslo vil ha sikkerhetstilak rundt arrangementene 17.mai, og store deler av\u00a0politistyrken vil v\u00e6re bev\u00e6pnet. \n*Aftenposten* \n\nDet er absolutt ikke noe usunt ved 17. mai. Det ser nok alle som selv opplever dagen, som er helt uten milit\u00e6rparader og er velsignet fri for budskap om at nordmenn er bedre enn andre.\n\n \n*Adresseavisen*\n\n \nKraften i markeringen er dens styrke, fordi nasjonaldagen ogs\u00e5 har evnet \u00e5 endre seg i takt med tiden. Det er det som skiller nasjonalf\u00f8lelse fra vammel sj\u00e5vinisme og nasjonalisme. \n*VG* \n\n\u00a0\nBunadsformue p\u00e5 vandring\n\n \nS\u00f8ndag er nasjonalformuen p\u00e5 vandring - det g\u00e5r en bunadsformue gjennom landet. Er bunad blitt et m\u00e5-ha moteplagg? Hvor g\u00e5r de store pengene? For \u00e5 ta det siste f\u00f8rst: F\u00f8r var det ofte Husfliden som kunne melke denne delen av norsk velstand. De siste \u00e5rene har de f\u00e5tt konkurranse. Det er bra, selv om noen bunader skulle v\u00e6re sydd i Asia, langt fra et 17. mai-tog.\n\n*Gunnar Okstad, Adresseavisen*\n\n \nEg har f\u00e5tt ein vakker bunad, og eg har l\u00e6rt to ting: Eg veit kvifor s\u00e5 f\u00e5 menn har bunad, og dei som eig ein, har garantert f\u00e5tt det ordna av ei kvinne. Og, i motsetnad til kva eg trudde, s\u00e5 hadde eg meir vit som femten\u00e5ring enn eg har i dag.\n\n*Vigdis Foss i Bergens Tidende*\n\n \nNoen av Norges mest kj\u00f8pte bunader koster omtrent dobbelt s\u00e5 mye hos Husfliden som hos Norske Bunader.\u2013\u00a0Mange sp\u00f8r hvorfor vi er billigere. Hvorfor sp\u00f8r dere ikke heller om hvorfor de andre er mye dyrere enn oss, sier markedsansvarlig i Norske Bunader, Esben Thyrum. Bunadene hans blir brodert i Kina, mens norske skreddere st\u00e5r for montering og tilpasning.\n\n*VG*\n\n \n \nForkleet til hardangerbunaden bruker vi for eksempel 200 timer p\u00e5 \u00e5 lage. Det er omtrent det samme som det tar \u00e5 lage en hardingfele. Og ingen kj\u00f8per hardingfele i Kina. Rekonstruert kvinnedrakt fra Vest-Agder den dyreste bunaden i Norge. Den koster mellom 75.000 og 80.000 kroner.\n\n*Irene T\u00f8rhaug ved Husfliden i Bergen*\n\n \nP\u00e5 grunn av norske l\u00f8nnsvilk\u00e5r har fleire bunadsprodusentar vore n\u00f8ydde til \u00e5 setje produksjon ut av landet for \u00e5 klare seg kommersielt. Erfaring har vist at om ikkje denne utviklinga skjer p\u00e5 ein gjennomtenkt m\u00e5te, vil kvaliteten forringast og l\u00f8ysingane forenklast - der ein f\u00f8r sydde blir det limt, der ein f\u00f8r nennsamt tilpassa bunaden til konfirmanten blir det berre standardiserte l\u00f8ysingar. Slik mister vi mangfaldet, den s\u00e6rlege kvaliteten og kanskje kjerneverdiane i denne draktarven.\n\n \n*Marit Jacobsen, Norges Husflidslag, Liv Hege Skagesta, Nynorskens hus/Heimen og Gisle Mariani Mardal ,Norwegian Fashion Institute, i Dagsavisen*\n\n \nFlagget\n\nBruken av flagget for \u00e5 stimulere kj\u00f8pelyst og drive v\u00e5rt allerede h\u00f8ye forbruk enda h\u00f8yere, lager en uggen forbindelse mellom nasjonale og kommersielle verdier. Og nordmenns sterke trang til \u00e5 dra ut i verden med flagget festet p\u00e5 jakken eller bagasjen kan ogs\u00e5 oppfattes som et utslag av den samme eksepsjonalisme som er en vesentlig bestanddel av b\u00e5de det amerikanske og det engelske selvbildet. Vi flagger slik at alle kan se at vi er spesielle. \nDessverre signaliserer de mange flaggene utenom 17. mai og naturlige flaggdager at vi f\u00f8rst og fremst er spesielt sj\u00e5vinistiske. Vi blir st\u00f8rre hvis vi flagger mindre.\n\n \n*Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad* \n Mest grunn til \u00e5 feire\n\n \n \nDet liberale demokratiet. Vi i antirasistisk senter kjemper for det hver dag og kjenner hvordan handlingsrommet daglig presses av ekstremister fra alle hold.\n\n *Ervin Krohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn*\n\n \n \nJeg sier som min mormor, som kom fra sm\u00e5 k\u00e5r: Du skal \u00e6re flagget. Vi trenger \u00e5 samles om v\u00e5r felles, nasjonale identitet.\n\n *Dag Skogheim, forfatter, til Klassekampen*\n\n \nDet vi faktisk feirar: Grunnlova. Ho var ei av verdeas mest progressive d\u00e5 ho blei vedteken, og er det framleis. Det er ikkje mange stader folk feirrar eit juridisk dokument, \n\n*Sveinung Rotevatn, stortingsrepr. V*\n\n \nAt det trass alt r\u00e5r ein h\u00f8g grad av rettferd i v\u00e5rt land. Eg brukar 17.mai til \u00e5 feira dei ideala eg trur p\u00e5: Fridom, likskap og samhald.\n\n*\u00c5sne Seierstad, forfatter*\n\n Vi feirer at vi bor i et flott land. For meg er det ogs\u00e5 en feiring at v\u00e5ren kommer.\n\n \n *Sidsel Bj\u00f8rneby, Bestem\u00f8dre for fredag, til Klassekampen*\n\n \nGrunnloven og den demokratiske utviklingen i Norge.\n\n *Edvard Hoem, forfatter*\n\n \n \nFriheten til \u00e5 tenke, tro og mene\\! Friheten for den enkelte til \u00e5 engasjere seg og til \u00e5 p\u00e5virke samfunnsutviklingen.\n\n *Magnhild Meltveit Kleppa, fylkesmann i Rogaland*\n\n \nDen ualminnelig vakre naturen v\u00e5r, representert til d\u00f8mes ved F\u00f8rdefjorden.\n\n *Agnes Ravatn, forfatter*\n\n \n Et mangfoldig samfunn\n\n \n \n17\\. mai skal nordmenn med vidt forskjellig historie feire en grunnlov som er grunnplanken i et mangfoldig samfunn. Vi gj\u00f8r skam p\u00e5 den grunnloven hver gang vi pr\u00f8ver \u00e5 snevre inn hva det vil si \u00e5 v\u00e6re norsk, og hva som gj\u00f8r at vi kan si \"oss nordmenn.\n\n*Trine Eilertsen, Aftenposten*\n\n \n \nP\u00e5 store merkedager som 17. mai f\u00f8ler jeg meg mer alene enn noen gang. Jeg er ikke blitt invitert til 17. mai-frokost. Ingen har h\u00f8rt om jeg vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 barnetoget. Jeg har ikke blitt spurt om jeg har planer til middag. Jeg vil oppfordre dere til \u00e5 h\u00f8re med de rundt dere. Har de planer? Vil de v\u00e6re med p\u00e5 noe? Alle t\u00f8rr ikke \u00e5 sp\u00f8rre om de kan v\u00e6re med. For hvor flaut er det ikke \u00e5 ikke ha noen \u00e5 v\u00e6re sammen med p\u00e5 slike store dager.\n\n*Anonym student i Aftenposten*\n\n \nBrev til min s\u00f8nn:\u00a0 Jeg tror ikke bestefaren og bestemoren din f\u00f8lte seg som nordmenn da de gikk i sitt f\u00f8rste 17. mai-tog i 1973, og ble knipset bilder av fordi de var \u00abs\u00e5 eksotiske\u00bb. Jeg derimot f\u00f8lte meg som en da jeg som 12-\u00e5ring var faneb\u00e6rer p\u00e5 Rommen skole. Da var jeg s\u00e5 norsk at jeg trodde jeg skulle besvime av pur lykke. Det var s\u00e5 intenst, behovet for \u00e5 h\u00f8re til og bli \u00f8nsket velkommen.Da jeg var liten, f\u00f8lte jeg meg som en inntrenger n\u00e5r jeg sang \u00abJa, vi elsker\u00bb p\u00e5 17. mai. Jeg var redd folk skulle si jeg ikke var norsk. Men i dag setter vi, jeg og du, en strek over det kapitlet.\u00a0P\u00e5 s\u00f8ndag, med brystet ut, hodet hevet og det norske flagget i h\u00e5nden, synger vi for full hals. For, ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem \u2026\n\n*Shazia Sarwar i VG *\n\nForskning viser at vestlige innvandrere, og derunder spesielt nordiske, har mest ubehag knyttet til 17. mai. De deltar ogs\u00e5 aller minst i feiringen av dagen. Som historiker undrer jeg meg ogs\u00e5 over hvorfor ingen fors\u00f8ker \u00e5 minne folket p\u00e5 at nasjonalismen i seg selv er noe oppspinn og slik sett framst\u00e5r denne dagen \u2013 slik som andre lands nasjonaldager \u2013 som en komisk l\u00f8gn.\n\n*Sanna Sarromaa i VG*\n\nMange dyktige l\u00e6rerne har s\u00f8kt seg til Groruddalen, fordi de har lyst p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge det nye Norge, og tror jeg \u2013 bevise at vi kan f\u00e5 gode skoler i et omr\u00e5de der mange barn og unge har innvandrerbakgrunn. I v\u00e5re lokalmilj\u00f8er i Groruddalen og ellers i drabantbyene vil jeg si at 17. mai har kommet til \u00e5 bety mer og mer. Det er den st\u00f8rste felles festdagen alle gleder seg til - g\u00e5r i tog p\u00e5 forh\u00e5nd med barnehagen, v\u00e5kner til de feiende flotte musikkorpsene, ser p\u00e5 eller g\u00e5r i barnetog i byen, og stiller opp mer enn noensinne p\u00e5 lokale 17.mai-feiringer i skoleg\u00e5rden.\n\n*Jan B\u00f8hler, stortingsrepr. Ap*\n\n \n\nVel var Bj\u00f8rnson forut for sin tid i *noe*, men nasjonalsangens bilde av kvinner h\u00f8rer hjemme i 1863. det er ikke nok \u00e5 kritisere nasjonalsangen, man m\u00e5 ha et alternativ ogs\u00e5. *Mitt lille land* er en fin sang, men stort sett bare n\u00e5r Maria Mena synger den. Andre stemmer p\u00e5 *Fagert er landet* og en jeg kjenner har foresl\u00e5tt at vi ganske enkelt stryker de versene av *Ja vi elsker* som vi ikke elsker, det vil si de fleste.\n\n \n*Alf Gj\u00f8sund i V\u00e5rt Land*\n\n \n \nNettopp nasjonalsangene forteller hva norsk identitet er. Det er tankel\u00f8st at barn ikke lenger l\u00e6rer v\u00e5r gamle nasjonalsanger. Enda verre er det at det ikke lages nye. For er Norge noe \u00e5 feire, lager vi sanger om landet. Si meg hva du synger, og jeg skal si deg hvem du er. En fornyelse av sangskatten vil bidra til \u00e5 fornye 17. mai\".\n\n*Ernst Baasland, biskop*\n\n \nDugnaden\n\nDen norske dugnads\u00e5nden er selve grunnen til at den landsdekkende feiringen av 17. mai best\u00e5r. Flere enn en halv million voksne s\u00f8rger hvert \u00e5r for at det blir nasjonaldagsfeiring, i tillegg til barn og unge i skoler og korps**.\u00a0**V\u00e5re tall viser at ogs\u00e5 innvandrergrupper, som ikke kjenner denne kulturen s\u00e5 godt fra f\u00f8r, stiller opp i samme grad. 59 prosent av befolkningen oppgir at de en eller annen gang har hatt oppgaver i forbindelse med 17.mai-feiring.\n\n \n*P\u00e5l Ketil Botvar, forsker* \n\n \nNok er nok for de frivillige i B\u00e5tsfjord sportsklubb. Etter flere ti\u00e5r med totalansvaret har de i \u00e5r sagt nei til \u00e5 arrangere 17. mai. De er ikke de eneste som synes det er for store krav til frivillig innsats.\n\n*VG*\n\n \nKontrasten\n\nEt av de bildene p\u00e5 de store flyktningtragediene som har gjort dypest inntrykk den siste tiden er den seks \u00e5r gamle gutten som druknet i armene p\u00e5 en gresk fisker, utenfor ferie\u00f8ya Rhodos. Barnet hadde familie i Norge og hadde p\u00e5 seg en selbulue da han ble b\u00e5ret i land. Lua var en sterk p\u00e5minnelse om hvor liten v\u00e5r verden er. Bildet blir ogs\u00e5 en sterk kontrast til v\u00e5r egen nasjonaldag, som i s\u00e5 stor grad preges av barn og deres feiring. \n\n*F\u00e6drelandsvennen* \n17.mai b\u00f8r fortsatt v\u00e6re barnas festdag. Vi vil heller se russ med vanngev\u00e6r enn politi med pistol. \n*Dagbladet*\n\nNoko av det aller finaste med verkelig store dagar, er at det er fullt mulig \u00e5 unng\u00e5 dei, viss du berre jobbar beinhardt for \u00e5 f\u00e5 det til.\n\n \n*Are Kalv\u00f8 i Aftenposten*\n\n \n\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f89037fd-68e0-4e76-944e-6e4b43a4dd41"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fire-nordmenn-domt-pa-nytt-i-hasjsak-i-Danmark-80294b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00507-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:02:30Z", "text": "# Fire nordmenn d\u00f8mt p\u00e5 nytt i hasjsak i Danmark\n\nOppdatert: 05.sep.2014 12:05\n\nPublisert: 05.sep.2014 12:05\n\n - \n \n Den norske smuglerb\u00e5ten ble f\u00f8rt til marinens base ved Fredrikshavn etter aksjonen. FOTO: Henning Bagger, NTB Scanpix \n\nFire nordmenn er i Vestre Landsret i Viborg d\u00f8mt til tre \u00e5r og seks m\u00e5neders fengsel for fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 smugle 260 kilo hasj fra Danmark til Norge.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDommen er den samme som i byretten i Hj\u00f8rring i februar. Den gang ble en av de til sammen fem tiltalte frikjent for fors\u00f8k p\u00e5 smugling av 260 kilo hasj fra Aalb\u00e6k p\u00e5 Jylland til Norge i januar i fjor.\n\nFire nordmenn d\u00f8mt i hasjsak i Hj\u00f8rring\n\nSelv om dommen i ankesaken er identisk med hva byretten la seg p\u00e5, mente aktoratet i saken at alle de fire nordmennene burde d\u00f8mmes til minst fire \u00e5rs fengsel. Aktoratet mente dessuten at en av de d\u00f8mte, en 39-\u00e5ring fra Oslo, burde d\u00f8mmes strengest fordi han etter deres mening var bakmann og hadde en koordinerende rolle i det mislykkede smuglingsfors\u00f8ket.\n\n39-\u00e5ringen og en annen av de tiltalte krevde full frifinnelse i ankesaken, mens de to \u00f8vrige anket saken fordi de mente straffen p\u00e5 tre \u00e5r og seks m\u00e5neder var for streng.\n\nDet mislykkede smuglingsfors\u00f8ket skjedde p\u00e5 kvelden 6. januar i fjor. En 49-\u00e5ring fra Arendal seilte inn i Aalb\u00e6k havn i en hurtigg\u00e5ende fritidsb\u00e5t hvor to andre nordmenn sto og ventet p\u00e5 kaia. Norsk politi hadde plassert en GPS om bord i b\u00e5ten, og dansk politi var derfor fullstendig klar over b\u00e5tens posisjon.\n\nAksjonen mot smuglerb\u00e5ten som hasjen var lastet over i, endte med at den 49-\u00e5rige b\u00e5tf\u00f8reren ble drept i en skuddveksling med politiet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1aba922-282b-4f23-aedb-2a48083bb3b6"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/8211-tenk-miljo-i-valgkampen/19.7491", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00180-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:36Z", "text": "## \u2013 Tenk milj\u00f8 i valgkampen\n\n\n\nTonje Vaksvik (t.v.), Idunn Hylland og Ingrid Strand er valgt inn sentralt i Natur og Ungdom som representanter fra Nordre Aker Natur og Ungdom. Foto: Privat\n\nNordre Akers unge ildsjeler engasjerer seg igjen.\n\nLinn Kongsli Lundervold\n\n07.09.2009 kl 00:00\n\n08.09.2009 kl 10:30\n\n\nNORDRE AKER: N\u00e5 oppfordrer medlemmene av Nordre Aker Natur og Ungdom velgerne til \u00e5 tenke p\u00e5 milj\u00f8et n\u00e5r de avlegger stemme p\u00e5 valgdagen.\n\n\\- Den viktigste saken vi vil informere folk om, er varig vern av Lofoten og Vester\u00e5len. Her er partiene sv\u00e6rt splittet, og det er viktig at folk er bevisste p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00f8r de stemmer. Milj\u00f8politikken de neste \u00e5rene avgj\u00f8res n\u00e5, sier Ingrid Strand fra Kjels\u00e5s.\n\nFor ett \u00e5r siden ble hun valgt til leder av Oslo Natur og Ungdom.\n\n**To dager f\u00f8r valget vil de aksjonere i Oslo sentrum for \u00e5 sette milj\u00f8et p\u00e5 dagsordenen.**\n\nRepresentantene fra Nordre Aker Natur og Ungdom har tidligere sagt de mener at 2009 er et avgj\u00f8rende \u00e5r for \u00e5 kutte norske klimagassutslipp, b\u00e5de p\u00e5 grunn av valget og de forest\u00e5ende internasjonale klimaforhandlingene i K\u00f8benhavn.\n\n**Samtidig m\u00e5 ikke dette v\u00e6re en hvilepute for politikere lokalt, mener de.**\n\n\u2014 Alle utslipp kommer fra et sted, og dersom Norge skal greie \u00e5 kutte sine klimagassutslipp og overholde sine internasjonale forpliktelser, er det viktig at ogs\u00e5 Oslo kommer med konkrete tiltak som kutter sine utslipp. Et av de viktigste tiltakene som kommunen kan gj\u00f8re er gjennomf\u00f8re l\u00f8ftet bystyret har vedtatt om \u00e5 bytte all oljefyr innen utgangen av 2011, sier Idunn Hylland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dd0b728-e069-4d6e-88b3-804f2cf168ad"} +{"url": "http://byteknikk.bodo.kommune.no/smartpark/category6038.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:03Z", "text": "# Smart Park-Parkulator\n\nSmart Park kan benyttes som betalingsmiddel p\u00e5 alle kommunale parkeringsplasser som er vist med offentlig trafikkskilt (bl\u00e5tt p-skilt med hvitt underskilt), og som har parkering mot betaling.\n\nTrykk P\u00c5-knappen og sett inn verdikortet. I rekkef\u00f8lge vises ukedag, klokkeslett og gjenst\u00e5ende verdi p\u00e5 kortet, deretter bykoden \"BOD\". Det blinkende tallet skal v\u00e6re \"1\"eller \"2\" (1 = sone gr\u00f8nn og 2 = sone r\u00f8d). Trykk OK, og ta ut kortet.\n\nHvis man ikke setter inn verdikortet i l\u00f8pet av 10 sekunder etter oppstart sl\u00e5r apparatet seg automatisk av. Du har n\u00e5 startet en betalingstid p\u00e5 inntil 24 timer eller 1 time. Dette vises ved at displayet blinker vekselvis mellom gjenst\u00e5ende p-tid og sonenummer \"1 - 2\".\n\n**Plasseres kontrollerbart\\!** \nEtter kl 16 (15) er det gratis parkering p\u00e5 avgiftsplassene. Betalingen blir da automatisk avsluttet hvis ikke dette allerede er gjort manuelt (r\u00f8d knapp). Apparatet kan startes utenom ordin\u00e6r avgiftstid. Displayet vil da blinke \"24timer eller 1 time\" inntil klokken blir 08 og betalingstiden begynner. Neste gang du bruker Smart Park blir betalingen fra forrige parkering belastet kortet. \n*NB: Ubrukt verdi ligger i kortet, ikke i boksen. Oppbevar derfor kortet trygt.*\n\n**Klokke/kalender** \nKlokke og kalender i SmartPark kontrollerer at det ikke betales utenom ordin\u00e6r avgiftstid.\u00a0 Brukeren m\u00e5 selv omstille klokken mellom sommer- og vintertid: Start apparatet og sett inn kortet. Trykk klokkesymbolet. Velg riktig tall med pilene. G\u00e5 til neste siffer ved \u00e5 trykke klokkesymbolet. Trykk OK n\u00e5r klokkeslettet er riktig.\n\n**Batterier** \nApparatet leveres med batterier for inntil 800 p-timer, og de kan enkelt byttes senere. \"BATT\" blinker p\u00e5 displayet ved lavt batteriniv\u00e5. Bytt ett batteri av gangen for \u00e5 beholde klokkeinnstillingen 2 stk Lithium CR2450, 3 volt.\u00a0 Ved bytte av batteri m\u00e5 \"+\" vende opp. \nSmart Park eller verdikort til denne kan kj\u00f8pes p\u00e5 kommunens servicetorg p\u00e5 postg\u00e5rden, Havnegata 9.\n\nKontakt\u00a0servicetorget for mer informasjon eller kj\u00f8p\\!\n\nEn smartpark koster kr 800,00 + Mva. \nVi selger verdikort for: 400,00 \u2013 800,00 og 1600,00 kroner +Mva. \nVi selger ogs\u00e5 batterier til SmartParken.\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8e41282-cd55-46f9-b794-9f0f8f92391d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Walkowiak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00614-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:49Z", "text": "**Roger Walkowiak** (f\u00f8dt 2. mars 1927 i Montlu\u00e7on, Frankrike, d\u00f8d 6. februar 2017) var en fransk syklist som helt uventet vant Tour de France 1956. Han var profesjonell syklist fra 1950 til 1960.\n\n## Innhold\nWalkowiak ble p\u00e5meldt Tour de France 1956 i tolvte time, da han kom inn som reserve for en rytter som m\u00e5tte trekke seg like f\u00f8r rittet startet. Ingen hadde dermed noen forventninger til denne ukjente sykkelrytteren. P\u00e5 den syvende etappen kom han seg derimot med i et brudd som vant med 18 minutters forsprang p\u00e5 hovedfeltet, og som den best plasserte av rytterne i bruddet overtok Walkowiak den gule ledertr\u00f8yen. Dette ble knapt registrert av sammenlagtfavorittene, da ingen av disse hadde noen tro p\u00e5 at han ville beholde tr\u00f8ya. Han fikk riktignok bare sykle 3 dager med ledertr\u00f8ya f\u00f8r han mistet den, men han l\u00e5 fortsatt godt an i sammendraget. P\u00e5 en av de siste harde fjelletappene skjedde imidlertid det overraskende. Klatrespesialisten Charly Gaul fra Luxembourg sprengte feltet og selv om Walkowiak ikke klarte \u00e5 f\u00f8lge ham, gikk det langt verre med de antatte sammenlagtfavorittene. Denne gangen lyktes han med \u00e5 forsvare den gule tr\u00f8ya, og vant rittet med et dr\u00f8yt minutts margin.\n\n### \"\u00e0 la Walko\"\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKonkurrenter og tilskuere kunne knapt tro at en s\u00e5 ukjent sykkelrytter kunne vinne selveste Tour de France. Han vant selv aldri en eneste etappeseier i Tour de France, og gjorde heller ikke noen stor suksess i \u00e5rene som fulgte. Etterhvert oppstod uttrykket \"\u00e0 la Walko\" p\u00e5 fransk som betegnelse p\u00e5 \"uventet suksess\".\n\nEtter seieren f\u00f8lte Walkowiak at han aldri mottok anerkjennelse for sin seier, og det var lenge en belastning for ham \u00e5 bli gjenkjent offentlig fordi s\u00e5 mange sp\u00f8kte med hans \"heldige\" Tour-seier.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e7f7058-1ab4-4cea-9d89-37b7c4866914"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/RRS_%C2%ABErnest_Shackleton%C2%BB", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:54:34Z", "text": "**RRS \u00abErnest Shackleton\u00bb** er et britisk forskningsskip operert av British Antarctic Survey. Hun er prim\u00e6rt et logistikkskip brukt for \u00e5 forsyne forskningsstasjoner i Antarktis. Skipet ble bygget ved Kv\u00e6rner Kleven Leirvik i 1995 og sj\u00f8satt som MV \u00abPolar Queen\u00bb. British Antarctic Survey overtok skipet i 1999 og d\u00f8pte henne om til RRS \u00abErnest Shackleton\u00bb etter den britiske polarforskeren Ernest Henry Shackleton.^(\\[1\\]) Hun erstattet RRS \u00abBransfield\u00bb.\n\n1. **^** \u00abRRS Ernest Shackleton\u00bb. British Antarctic Survey. Bes\u00f8kt 30. august 2007.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e6435d3-ba73-47e0-ab12-c1b889cf248b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_KwaZulu-Natal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00507-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:27Z", "text": "\n\nUniversitetet i KwaZulu-Natal\n\nUniversitetet i KwaZulu-Natal (S\u00f8r-Afrika)\n\n29\u00b052\u203203\u2033S 30\u00b058\u203251\u2033\u00d8Koordinater: 29\u00b052\u203203\u2033S 30\u00b058\u203251\u2033\u00d8\n\n**Universitetet i KwaZulu-Natal** (engelsk: *University of KwaZulu-Natal*), forkortet **UKZN** er et universitet i byene Durban og Pietermaritzburg i KwaZulu-Natal i S\u00f8r-Afrika. Det er i alt fem campuser.\n\nUniversitetet oppstod i 2004 ved en sammensl\u00e5ing av **Universitetet i Natal** (grl 1910) og **Universitetet i Durban-Westville** (grl 1960-tallet). Sammensl\u00e5ingen var en del av regjeringens plan for effektivisering av h\u00f8yere utdanning.\n\nUniversitetet i Natal hadde h\u00f8y vitenskapelig kvalitet og status og var kjent for anti-apartheid-aktivisme i etterkrigstiden. Universitetet i Durban-Westville var s\u00e6rlig et universitet for etniske indere i S\u00f8r-Afrika og var ogs\u00e5 sterkt knyttet til motstand mot apartheid.\n\n*UKZN* best\u00e5r av fire skoler:\n\n - College of Humanities (humaniora, pedagogikk)\n - College of Law and Management Studies (jus, ledelse)\n - Colege of Health Sciences (helsefag, medisin)\n - The Nelson R Mandela School of Medicine\n - College of Agriculture, Engineering and Science (teknologiske fag)\n\nBlant tidligere studenter finner vi Steve Biko og Mangosuthu Buthelezi (begge ved Universitetet i Natal).\n\nSkolepengene er om lag 20\u00a0000 Rand per \u00e5r for bachelor-studier, og 10-15\u00a0000 Rand \u00e5rlig for h\u00f8yere grads studier, avhengig av fagkrets.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5432aff3-e185-40cf-b4e5-40a63efdd03e"} +{"url": "http://allemannut.blogspot.com/2013/09/gjensyn-med-lifjell.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00608-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:59Z", "text": "\n\n \"Rikt liv med enkle midler\" *Arne N\u00e6ss* \n \n \n \n\n## fredag 27. september 2013\n\n### Gjensyn med Lifjell\n\n \n\n.jpg)\n\nI helgen var det endelig tid for et gjensyn med fjellomr\u00e5det jeg gjennom mange \u00e5r som student ble glad i. Lifjell i B\u00f8 i Telemark.\u00a0\n\nJeg og min gode kamerat m\u00f8ttes p\u00e5 stasjonen og deretter la vi kursen til \u00c5rmotdalen, som p\u00e5 sett og vis er bakveien til Lifjell, sett fra en b\u00f8herings st\u00e5sted. Grunnen var enkel - skogen og seterlandskapet her er en nytelse \u00e5 oppholde seg i. Vi fant en veldig flott leirplass p\u00e5 en h\u00f8yde rett ved tj\u00f8nna Kruvla. Herfra gikk vi en lang tur til J\u00f8ronnatten p\u00e5 l\u00f8rdag. Ellers holdt vi oss i n\u00e6romr\u00e5det, fyrte b\u00e5l og tok friluftslivet helt med ro.\n\n \n| Sesongens f\u00f8rste minusgrad syns p\u00e5 lavvoduken. |\n\n| .jpg) |\n| Is i grytene l\u00f8rdag morgen. |\n\n| .jpg) |\n| P\u00e5 vei fra Tj\u00f8nnstul til Sundstul. |\n\n \n| .jpg) |\n| Rast ved Viertj\u00f8nn, 890 moh. |\n\n \n| .jpg) |\n| Det kryr av lemen p\u00e5 Lifjell i h\u00f8st. Men i motsetning til denne var de fleste sprell levende. |\n\n \n| .jpg) |\n| P\u00e5 vei mot J\u00f8ronnatten. I bakgrunnen ses Gurosrotj\u00f8nna og Goddalsnuten, 1158 moh. |\n\n \n| J\u00f8ronnatten, 1275 moh. |\n\n \n1. \n \n Arve Henriksen27. oktober 2013 kl. 21:44\n \n Utrolig flott plass, og herlige stemninger...\n \n2. \n \n Gisle7. november 2013 kl. 22:04\n \n Er dette Lifjell ved Skien? Fin natur\\! Flotte bilder\\!\n \n## Hvorfor friluftsliv\n\nFriluftsliv er helsefremmende, trivselsskapende og milj\u00f8vennlig. Friluftsliv er en del av nordmenns kulturarv. Turene som denne bloggen omhandler (og bloggen i seg selv) skal inspirere meg selv, min familie og andre til \u00e5 f\u00e5 en sterkere kj\u00e6rlighet til naturen, uterommet og stillheten. Kanskje vil flere oppdage at friluftslivet er sterkt truet. Hoved\u00e5rsaker til dette er kraftig nedbygging av natur b\u00e5de langs kysten, i skogen og p\u00e5 fjellet. Vi trenger flere mennesker som forsvarer retten til \u00e5 ha tilgang p\u00e5 intakt natur. \n\n \n\nLars J\u00f8ran Sundsdal \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca34065c-4fd8-4c77-8fe3-5030e5e392c9"} +{"url": "http://docplayer.me/2219877-Bibliotek-og-informasjonsvitenskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00507-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:19Z", "text": "3 H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag Bibliotek- og informasjonsvitskap Nynorsk Bokm\u00e5l, sj\u00e5 s. 2 1 vedlegg BOS3 Bibliotekutvikling Eksamen m\u00e5ndag 20. februar 2012 kl Samfunsoppdraget til folkebibliotek Les vedlegg 1 Begynnelsen p\u00e5 slutten eller en ny glansperiode? Denne kommentaren av redakt\u00f8r Odd Letnes vart publisert p\u00e5 Bok og bibliotek sin nettstad 28. desember Dr\u00f8ft r\u00f8yndomsbiletet som Letnes teiknar. Dr\u00f8ft \u00f2g om det etter ditt syn er behov for endring av folkebibliotekloven, 1, fyrste ledd 2. Kva meiner du folkebiblioteket skal vere i framtida (jf. siste avsnitt i artikkelen)? 2 Folkebibliotekene skal ha til oppgave \u00e5 fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved \u00e5 stille b\u00f8ker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet 3\n\n?\")\n\n4 Vedlegg 1 Begynnelsen p\u00e5 slutten - eller en ny glansperiode? Onsdag 28. desember :22 I 2012 begynner bibliotekene \u00e5 l\u00e5ne ut e-b\u00f8ker. Ser vi begynnelsen p\u00e5 slutten for biblioteket som institusjon - eller er institusjonen sterk nok til \u00e5 omstille seg? Av Odd Letnes, red. Det tradisjonelle biblioteket var en katedral og bibliotekarene var et presteskap som forvaltet den sanne kunnskapen. Bibliotekarene hadde makt, de hadde full kontroll over samlingene og andre ressurser. I denne storhetstiden var b\u00f8kene alfa og omega. Biblioteket eide b\u00f8kene, bibliotekarene klassifiserte og katalogiserte dem etter - sett fra brukernes sted - ekskluderende og ugjennomtrengelige systemer. Institusjonen var mektig, og forvaltet den faglige liturgien som kunne hjelpe folket til kunnskapens salighet. Det var p\u00e5 den tiden stor avstand mellom bibliotekarene og brukerne. Inntil nylig hadde mange bibliotek fortsatt informasjonsskranker hvor brukeren m\u00f8tte en allvitende bibliotekar. Bare sp\u00f8r, kunne det st\u00e5 p\u00e5 et skilt. Noen brukere spurte, andre torde ikke. Dataen. P\u00e5 70- og 80-tallet gjorde \"dataen\" sitt inntog p\u00e5 biblioteket. Bibliotekenes kortkataloger og trykte registre ble supplert med databaser, f\u00f8rst i utlandet, s\u00e5 i Norge. Denne omstillingen klarte bibliotekene godt. \u00c5 s\u00f8ke i databaser, krevde datamaskin og en dose ferdigheter i en s\u00f8keteknikk som var langt mer komplisert enn i v\u00e5re Google-dager. Bibliotekene hadde datamaskiner og bibliotekarene behersket s\u00f8kespr\u00e5kene. Online-verdenen ble en naturlig del av bibliotekenes informasjonsliturgi. Nettet. S\u00e5 kom internett, som gradvis ble innf\u00f8rt i offentlig sektor og private hjem utover 90-tallet. Det forstyrret bibliotekenes stabile makt; noe var helt klart i gj\u00e6re. Profilerte personer begynte \u00e5 snakke om elektroniske b\u00f8ker og papirl\u00f8se bibliotek. I 2009 publiserte Aftenposten den legendariske kronikken Hva med biblioteket? av Trond Andreassen, generalsekret\u00e6r, Norsk faglitter\u00e6r forfatterog oversetterforening, og Mads Liland, daglig leder forvaltningsorganisasjonen LINO. Den utl\u00f8ste heftig debatt i biblioteksektoren. I kronikken skriver forfatterne blant annet: Hva skal folkebibliotekets rolle v\u00e6re i en fremtid hvor landets tekster, b\u00f8ker og tidsskrifter, musikk etc. er digitalisert og finnes tilgjengelig i nasjonens kulturelle databank. Bor du i T\u00f8nsberg, Oslo, eller 4\n\n\n\n5 Malangen befinner du deg n\u00f8yaktig like n\u00e6r disse skattene, nemlig det tastetrykk som bringer teksten opp p\u00e5 din skjerm. Du trenger ikke lenger umake deg veien til det fysiske biblioteket. Brukermakt. I dag, over tre \u00e5r etter at kronikken sto p\u00e5 trykk, er sp\u00f8rsm\u00e5let mer aktuelt enn noen gang. Det som n\u00e5 har skjedd i bibliotekenes verden, er det sosiologen Max Weber kalte \"die Entzauberung der Welt\" - en avmystifisering av verden. Den tradisjonelle bibliotekariske liturgien har mistet sin magi. Brukerne kommer ikke fromme og forsagte fram til informasjonsskranken med sine sp\u00f8rsm\u00e5l. De stiller dem heller til PCen og venter \u00e5 finne svaret selv. Fiskestenger. Bibliotekenes f\u00f8rste reaksjon p\u00e5 denne siste og hittil mest truende digitale omveltningen, er \u00e5 utvide repertoaret. Det handler om \u00e5 lokke til seg brukere ved \u00e5 l\u00e5ne ut fiskestenger, rullebrett, instrumenter og annet med publikumsappell. Det kan kanskje styrke bes\u00f8ksstatistikken p\u00e5 kort sikt og kan i beste fall friste noen til \u00e5 l\u00e5ne en bok eller en film mens de f\u00f8rst er p\u00e5 biblioteket. Faren ved denne strategien er at biblioteket framst\u00e5r som en institusjon med en uklar visjon og en upresis strategi for hvordan det skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag slik det er definert i biblioteklovens 1 f\u00f8rste ledd: Folkebibliotekene skal ha til oppgave \u00e5 fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved \u00e5 stille b\u00f8ker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Mellomledd. Det aller verste som kan skje er at bibliotekene blir redusert til et mekaniske mellomledd mellom brukeren og produktene eller tjenestene. N\u00e5r alt ligger et tastetrykk unna, hvorfor skal man da l\u00e5ne eb\u00f8ker p\u00e5 biblioteket n\u00e5r det mest rasjonelle er \u00e5 etablere en nasjonal utl\u00e5nssentral? Eller for \u00e5 banne i kjerka: Er det i det hele tatt noen grunn til at det offentlige skal ha noe med utl\u00e5n av eb\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re, kan ikke det ordnes direkte fra forlagene, eller i form av Spotifytjenester for litteratur? Vil ikke et flyselskap eller IKEA ogs\u00e5 kunne stille b\u00f8ker og annet egnet materiale gratis til disposisjon som en del av sin markedsf\u00f8ring? Lovrevisjon. Vi erkjenner at hele biblioteklovens form\u00e5lsparagraf er gammeldags, den m\u00e5 s\u00e5 snart som mulig endres. \u00c5 stille materiale til disposisjon, er en altfor passiv strategi og kan ikke lenger gi biblioteket noen eksistensberettigelse. L\u00f8senordet i framtiden er formidling, heter det i bibliotekkretser, og et mer aktivt samspill med brukerne. Vi lever i en tid hvor sosiale medier brer om seg og omm\u00f8blerer hele rommet for produksjon av kunnskap, informasjon og opplevelser. Bibliotekets tradisjonelle enveisformidling fra presteskap til unders\u00e5tter har for lengst mistet sin kraft som id\u00e9grunnlag. 5\n\n\n\n6 N\u00e5 kommer e-b\u00f8kene til bibliotekene. Kulturr\u00e5det har tatt f\u00f8rste skritt i retning av \u00e5 lage en robust innkj\u00f8psordning for e-b\u00f8ker til bibliotekene. Nyvinningen presenteres bredt i Aftenposten Det skal bli s\u00e5 enkelt \u00e5 l\u00e5ne e-b\u00f8ker at selv far kan klare det, g\u00e5r det fram av artikkelen. Men stopp litt. Bibliotekets eksistensgrunnlag er at det er en institusjon som samfunnet har sluttet opp om. Institusjonen har et samfunnsoppdrag, den er finansiert av offentlige penger. Vi snakker om en fysisk institusjonen, et sted som gir brukerne mulighet til \u00e5 s\u00f8ke kunnskap og opplevelser i et samspill med bibliotekarer. Morgendagens virkelighet, hvor stadig mer ligger et enkelt tastetrykk unna, truer hele institusjonen. Hva blir det igjen av biblioteket, hva blir bibliotekarenes rolle n\u00e5r brukerne kan sitte i sofaen eller p\u00e5 hytta og l\u00e5ne b\u00f8ker? Om jeg skulle ha et \u00f8nske for 2012, m\u00e5 det v\u00e6re dette: La oss ikke blindt forf\u00f8res av de teknologiske mulighetene som n\u00e5 \u00e5pner seg for formidling av b\u00f8ker. La oss i stedet g\u00e5 dypere inn i den grunnleggende diskusjonen om hva biblioteket skal v\u00e6re i framtiden - hvis det er meningen at det skal v\u00e6re noe annet og mer enn en offentlig finansiert distribusjonskanal for e-b\u00f8ker. 6\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "831c92c0-14ae-4fb7-84fd-ffaba6852f5f"} +{"url": "http://ladybirdnest.blogspot.com/2012/04/noen-ganger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:56Z", "text": "## 10.04.2012 \n\n### Noen ganger...\n\n\n\nPhoto: Courtney D'Alesio/Elle\n\nNoen ganger kommer man over noen antrekk som er utrolig fine, selv om de ikke er noe du ville g\u00e5tt med selv. Denne sammensetningen hadde jeg mest sannsynlig f\u00f8lt var altfor s\u00f8t n\u00e5r jeg fikk den p\u00e5 meg selv, men p\u00e5 denne fr\u00f8kna var den bare smashing\\! Inspirerende.\n\n \nSometimes I stumble upon streetstyle pics that are really amazing, but not exactly something I would wear myself. I would feel to cute in this outfit, but it totally works for this girl. Love that kind of inspiration.\n\n \n \n\nOi - det f\u00f8lte jeg var veldig meg\\! LOVE THE BAG\\!\n\n 11/4/12 12:24 \n\n \nDu er s\u00e5 herlig\\! Jeg er innom bloggen din selv om jeg ikke er den ivrigste til \u00e5 kommentere- sjerpings fra min side\\! Tusen takk for kjempekoselig kommentar :) Jeg setter veldig stor pris p\u00e5 de fantastiske ordene dine\\! \n \nAntrekket, og SPESIELT vesken, er nydelig\\! \n \nHa en fantastisk onsdag, skj\u00f8nne deg\\! Klem fra M\n\n 11/4/12 12:41 \n\n\n\n\n\nLadybird sa...\n\nMonique: jeg kan lett se for meg at dette er veldig deg ja ;)) Du hadde kledd det\\! \n \nMartine: Fineste du, det skulle da bare mangle ;)) Jeg h\u00e5per du tar det til deg\\! Tusen takk for fine ord :)\n\n 11/4/12 21:31 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08522cf0-ec82-4924-9ac5-ff815ef68f31"} +{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2014/10/stevnemte-med-lucy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00308-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:24Z", "text": "## s\u00f8ndag 19. oktober 2014\n\n### Stevnem\u00f8te med Lucy\n\nJeg har hatt en date i Addis Abeba. Det er tre \u00e5r siden sist.\u00a0 \n\nDu skal aldri sp\u00f8rre en kvinne om hennes alder. I Lucys tilfelle kan det dreie seg som om noen titusener fra eller til. Men hva gj\u00f8r vel det n\u00e5r noen eksperter p\u00e5 den slag sier \u00abrundt 3,18 millioner \u00e5r\u00bb, mens andre sier \u00ablike under\u00bb. \n \nMen du kan ogs\u00e5 si at hun fyller 40 \u00e5r 24.november. For det var den p\u00e5 datoen i 1974 at arkeologene Donald Johanson og Tom Gray fant henne, eller rettere skjelettet av henne, i Hadar i Etiopia. Det eldste menneske man har funnet spor av. Det var Beatles som ga henne navnet, arkeologene h\u00f8rte nemlig p\u00e5\u00a0\"Lucy in the Sky with Diamonds\"\u00a0da man nesten ved en tilfeldighet fant et ben fra overarmen, det f\u00f8rste tegn som ble fulgt opp av 42 knokler og man i alt hadde avdekket 4o prosent av skjelettet. \n \nLucys fulle navn er Australopithecus afarensis, og kan vel n\u00e6rmest kalles et f\u00f8rmenneske, en forl\u00f8per for menneskeslekten Homo. Vitenskapsmennene fremholder at at Lucy kunne b\u00e5de st\u00e5 og g\u00e5 p\u00e5 to bein og klatre i tr\u00e6r. Etter bekkenet og leddene \u00e5 d\u00f8mme gikk hun ikke helt likt oss mennesker. Hun m\u00e5 ha hatt en slags rullende gange, som trolig ikke har v\u00e6rt fullt s\u00e5 effektiv som de senere menneskearter. \n \nP\u00e5 grunn av bekkenets bredde satt l\u00e5rbeinet i skr\u00e5 stilling, som hos mennesket. Hun var vel en meter h\u00f8y, og kunne ha veid rundt 30 kilo. Hun hadde kortere ben og lengre armer enn oss, lemmene og leddene ligner mye p\u00e5 dagens sjimpansers.\u00a0 \n \nI Hadar-dalen har man n\u00e5 drevet utgravninger i 38 \u00e5r og det er funnet over 370 fossil deler av f\u00f8rmennesker. Australopithecus afarensis levde mellom 3.4 og 3.0 million \u00e5r siden. \n \nLucy har som s\u00e5 mange andre kvinner utl\u00f8st rivalisering. Dr. Johanson mente at Lucy vare menneskets direkte forl\u00f8per, mens Richard Leakey, en av verdens mest kjente paleoanthropologister, var uenig. En debatt mellom dem finnes p\u00e5\u00a0 \nhttp://www.nytimes.com/2011/05/10/science/10paleo.html?\\_r=1 \n \nJeg fikk ikke m\u00f8te Lucy, bare en kopi. Hun er lagt i en kiste, og har bare to ganger v\u00e6rt vist frem for etiopisk allmennhet.Men det finnes omhyggelig konstruerte kopier.\u00a0\n\nLucy har som s\u00e5 mange andre kvinner utl\u00f8st rivalisering. Dr. Johanson mente at Lucy var menneskets direkte forl\u00f8per, mens Richard Leakey, en av verdens mest kjente paleoanthropologister, var uenig. En debatt mellom dem finnes p\u00e5Tracking Lineage Through a Bramble \nStatistisk Sentralbyr\u00e5 forteller meg at en mann p\u00e5 min alder, 76, bosatt i Rogaland kan i gjennomsnitt forvente \u00e5 bli bortimot 86 \u00e5r. Hvis alle mine forfedre hadde blitt like gamle, ville jeg ha v\u00e6rt 37647. ledd i Lucys stamtre. Da hjelper det ikke mye \u00e5 kunne finne forfedrene p\u00e5 fars-og morssiden tilbake vel 500 \u00e5r tilbake, nestenen utelukkende begrenset til Klepp kommune i Rogaland.\u00a0 \nN\u00e5r du m\u00f8ter Lucy og utstillingene og tidslinjene i det etiopiske nasjonalmuseet innser du at v\u00e5rt liv p\u00e5 jorden representerer en snau meter av et maratonl\u00f8p (42 km). \nOg s\u00e5...?\n\n \nPS: dinside.no m\u00e5 skjerpe seg. En kalkulator f\u00e5r \"det snurrige utslag at ingen menn f\u00f8dt sent p\u00e5 30-tallet er forventet \u00e5 leve i dag. De som fortsatt lever, kan imidlertid glede seg over at de levde lengre enn forventet.\" \u00c5 leve p\u00e5 overtid lyder skummelt. Heia SSB\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bfcb19c-e8f6-4731-8958-82a0526461bc"} +{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2011/11/12/dag-22-%E2%80%93-din-favorittscene-i-en-film/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00351-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:23Z", "text": "## Dag 22 \u2013 Din favorittscene i en\u00a0film\n\nby MariaExpressen \n\n**Anne-Birthe:** \nJeg elsker den store musikalscenen i Enchanted (\"Eventyr i New York\"). Blir alltid glad av den. Patrick Dempsey er med \u2013 han fortjener virkelig McDreamy-navnet, selve sangen er s\u00e5 s\u00f8t og det er s\u00e5 fantastisk n\u00e5r alle blir med \u00e5 synge og danse. Hvis jeg bare kunne f\u00e5tt oppleve en s\u00e5nn scene \u00e9n gang i mitt eget liv, hadde jeg levd p\u00e5 det resten av livet. Bare tenk s\u00e5 g\u00f8y det hadde v\u00e6rt om livet innimellom kunne v\u00e6rt litt mer som en musikal\\!\n\n**Veronica:**\n\nKlarer ikke velge en film, har liksom noen, her kommer de: \n**Dirty Dancing:** \nDa Baby blir med for f\u00f8rste gangen inn til hotel stabens disko b\u00e6rende p\u00e5 en vannmelon, og da hun kommer med kommentaren: \u00abI carried a watermelon\u00bb\\! Stakar\\! \n**Grease:** \nDa Rizzo synger \u00abThe Worse Things I Could Do\u00bb, elsker den\\! \n**27 Dresses:** \nDa Jane og Kevin synger \u00abBenny and The Jets\u00bb, LOVE it\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c2e15ff-fb8e-4942-b589-43c3cafaa177"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article769941.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00007-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:25Z", "text": "## Dagens rett: Auberginegrateng\n\n### Hva med en vegetarrett laget av aubergine?\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 6.8.09\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n##### Tidsforbruk: 40 - 60 min \nVanskelighetsgrad: middels \nPorsjoner: 4\n\n \n \n**Ingredienser:** \n \n3 dl matfl\u00f8te \n1 dl jarlsberg revet \n400 g aubergine \n\u00bd ts salt \n1 stk. l\u00f8k \n1 b\u00e5t hvitl\u00f8k \n1 ss sm\u00f8r \n1 boks hermetiske tomater \n1 ss tomatpur\u00e9 \n\u00bd stk. gr\u00f8nnsaksbuljong (terning) \n \n**Fremgangsm\u00e5te:** \n \nI stekeovn p\u00e5 225\u00baC i 25 minutter \n \nHell fl\u00f8ten i en kjele, ha i ost og sett den p\u00e5 svak varme slik at osten smelter. Skj\u00e6r auberginen i 1 cm tykke skiver og legg dem ut p\u00e5 kj\u00f8kkenpapir. Dryss over salt p\u00e5 auberginskivene for \u00e5 trekke ut v\u00e6ske. Skrell og hakk l\u00f8ken og hvitl\u00f8ken. Smelt sm\u00f8r i en kjele og fres l\u00f8k og hvitl\u00f8k. Tilsett hermetiske tomater, tomatpur\u00e9 og gr\u00f8nnsaksbuljong. La sausen koke i ca. 5 minutter. T\u00f8rk av auberginskivene med et kj\u00f8kkenpapir og stek dem gylne i sm\u00f8r i en stekepanne. Legg auberginskiver og tomatsaus lagvis i en smurt ildfast form og hell over tykk ostesaus p\u00e5 toppen. Gratineres midt i ovnen. \n \nTips\\! Kan spises som en selvstendig rett med br\u00f8d til. Kan ogs\u00e5 brukes som tilbeh\u00f8r til kj\u00f8tt eller fisk i stedet for poteter. \n \nDagens middagstips er levert i samarbeid med www.mat.no. \n \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb6505de-a4b4-4db7-a959-ef0d333f5eab"} +{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/sharp-es-fb7144w3-265995", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00123-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:43:22Z", "text": "| | |\n| ------------------- | -------- |\n| Vaskekapasitet | 7 kg |\n| Energiklasse | A+++ |\n| Sentrifugehastighet | 1400 RPM |\n| Lydniv\u00e5 | 58 dB |\n| Lydniv\u00e5 sentrifuge | 79 dB |\nKj\u00f8petips: Mye \u00e5 spare p\u00e5 energieffektiv vaskemaskin\n\nDet er 70 prosent forskjell i str\u00f8mbruk p\u00e5 ulike typer vaskemaskiner. I tillegg er det to ting som er vesentlig n\u00e5r du skal kj\u00f8pe ny vaskemaskin: 1. Kapasiteten i trommelen. 2. Hvor ofte du vasker kl\u00e6r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3e752a2-e6e3-4844-84cd-f18709366c5f"} +{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2012/11/rustikk-og-tff-julepynt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00507-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:09Z", "text": "\n\n \n\n## torsdag 8. november 2012\n\n### Rustikk og t\u00f8ff julepynt\n\nJeg elsker juletingene fra Oi Soi Oi. Fargene, det rustikke og de lekre materialene. Akkurat min smak.\n\n \nDe kan blant annet kj\u00f8pes hos Lunehjem.no som ogs\u00e5 har mange andre fine juleting.\n\n\u00a0Myke fl\u00f8yelshjerter\n\n\u00a0Lekre lubne stjerner\n\n\u00a0Fint med lerkegreiner\n\n\u00a0S\u00f8te ranker av kanelbark\n\n\u00a0Fine lyslykter - kanelbarken gj\u00f8r at det sprer seg en fin duft av jul n\u00e5r man har lys i dem\n\n\u00a0Fine farger\n\nOg denne karen var jo s\u00f8t\n\n\n\nOg sjekk dette herlige juletreet\\! milj\u00f8vennlig og t\u00f8ft.\n\n \nAndre enn jeg som liker Oi Soi Oi? :-)\n\n \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n fru Hansens Kreativiteter8. november 2012 kl. 17:14\n \n helt klart julepynt jeg digger \\!\\! \n Jultreet p\u00e5 nederte bilde var jo superfint \\! \n Gleder meg til julest\u00e6sjingen kan begynne for fult :) \n God kveld til deg :)\n \n2. \n \n sylvia8. november 2012 kl. 18:27\n \n Hei. \n \u00c5\u00e5 dette var julepynt etter min smak, helt i mine farger, \n M\u00e5 nok f\u00e5 tak i noe s\u00e5nt skj\u00f8nner jeg, \n Ha en fin dag vidre, jeg skal se p\u00e5 bildene en gang til. \n Klem fra sylvia\n \n3. \n \n Tre Engler8. november 2012 kl. 19:12\n \n Kjempe koselig Julepynt som passer perfekt inn i alle typer hjem:) \n Virkelig inspirerende:) \n Klem Merete\n \n4. \n \n beatehemsborg8. november 2012 kl. 19:13\n \n Nydelige saker\\! \n \n Nyt kvelden \n \n Klem\n \n5. \n \n Guttemamma8. november 2012 kl. 21:23\n \n Gjett om\\!\\! \n Klem fra meg p\u00e5 andre enden av by'n...\\!\n \n6. \n \n super fin julepynt, m\u00e5 nok ut og shoppe litt :)\n \n \n\nTusen takk for alle de\n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n \ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c83cc738-c476-4d81-a9c9-89b54ff809e9"} +{"url": "https://www.oslosportslager.no/magasinet/skitesting-pa-skeikampen-1534.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00441-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:14Z", "text": "# Skitesting p\u00e5 Skeikampen\n\nDet har skjedd mye p\u00e5 skifronten de siste \u00e5rene. B\u00e5de stakeski og felleski har ankommet markedet. I h\u00f8st har ettersp\u00f8rselen etter felleski v\u00e6rt enorm og flere mosjonister \u00f8nsker seg rene stakeski. For \u00e5 bli bedre kjent med de nye modellene, reiste langrennavdelings ansatte opp p\u00e5 fjellet for \u00e5 teste. Dette var en l\u00e6rerik og nyttig opplevelse selv for erfarne skil\u00f8pere. \n\n\n\nDen f\u00f8rste \u00f8kten ble brukt til \u00e5 teste felleski. Alle de st\u00f8rste leverand\u00f8rene har kommet\u00a0 med flere modeller av felleski, b\u00e5de turski og mer racingpregede modeller. Til Skeikampen hadde vi med Rossignol R-skin og Madshus sine to modeller Nanosonic og Nordmarka (tidligere Birkebeiner). Av Fischer sine modeller hadde vi med konkurranse- og treningsskien Twin Skin Race, treningsskien Twin Skin Pro, markaskien Twin Skin X-lite EF (tilsvarende Fischer Superlite) og turskien Twin Skin Power EF. I vinterv\u00e6ret travet Oslo Sportslager bortover i trikkeskinner. Modell etter modell ble testet, notert ned og testet igjen. For \u00e5 se hvordan skiens egenskaper endret seg, testet vi blant annet samme modell i ulike spenn. I tillegg var vi p\u00e5passelige med \u00e5 justere bindingene for \u00e5 se i hvilken grad dette ga utslag. Forskjellene var merkbare, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt glid, feste og stabilitet. Dette er det viktig \u00e5 vite om for deg som kunde.\n\nEtter en god lunsj og litt oppsummering, var det bare \u00e5 sn\u00f8re p\u00e5 seg skiskoene og komme seg ut i vind og sn\u00f8v\u00e6r for \u00e5 teste sk\u00f8yeski. Her var det ogs\u00e5 Madshus, Fischer og Rossignol som var representert. P\u00e5 sk\u00f8yteskiene merket vi st\u00f8rst forskjell p\u00e5 stabilitet, b\u00e5de ut i fra hver enkelt modell, men ogs\u00e5 i forhold til skiens stivhet.\n\nP\u00e5 samlingens siste \u00f8kt var det ut for \u00e5 teste stakeski og vanlige sm\u00f8reski.\u00a0 B\u00e5de Madshus og Fischer har lansert egne stakeski, hvor spennet er annerledes enn i en vanlig sm\u00f8reski. Fischer Double Poling (DP) fikk vi i hus sensesongen 2016, mens Madshus Propulsion ankom i h\u00f8st. Det var derfor f\u00e5 av oss som hadde testet disse skiene f\u00f8r samlingen og det ventet stor spenning. I korte trekk kan vi si at stakeskiene flyter bedre og g\u00e5r bedre inn i motbakker enn en vanlig ski. Dette ble ekstra merkbart da vi pr\u00f8vde \u00e5 stake p\u00e5 sm\u00f8reski etterp\u00e5. N\u00e5r det gjelder sm\u00f8reski, testet vi Rossignol i tillegg til Fischer og Madshus. \u200b\n\nI tillegg til \u00e5 teste ski, pr\u00f8vde vi ogs\u00e5 ulike skisko og staver. Vi byttet sko underveis, b\u00e5de for \u00e5 teste passform og komfort. De tre stavmodellene vi gikk med var KV+ Tornado Plus Clip, Swix Triac 2.5 og Bj\u00f8rn D\u00e6hlie Symbol.\n\n\u00a0 \nDet vanker ingen tvil om at det er mange gode ski, skisko og staver p\u00e5 markedet. Etter noen fantastiske dager i vinterland p\u00e5 Skeikampen f\u00f8ler vi oss enda bedre rustet til \u00e5 finne det riktige utstyret til hver enkelt kunde og deres behov.\u200b\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "13f0b300-c973-47b7-b47a-9b07c91ee0cd"} +{"url": "http://lekaquilt.blogspot.com/2012/04/en-sommerlig-liten-sak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00032-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:57Z", "text": "Det begynte som en liten pr\u00f8velapp og ble fire blokker.\n\n\nDette skal bli en liten sommer duk til ett lite bord jeg\u00a0\n\nhar p\u00e5 verandaen utenfor syrommet.\n\nHa en god og kreativ l\u00f8rdag \\!\n\n\n\nWivi sa...\n\nS\u00e5 fin den blir. Passar bra som sommarduk. \nKlem\n\nDet \"dufter\" sommer av den duken der ja :-) Blir nydelig\\! \n\u00d8nsker deg en flott helg, \nLaila\n\n 21. april 2012 kl. 15:47 \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nJa, den blir fin til sommeren :O) \nKlem\n\n 21. april 2012 kl. 17:19 \n\n## Sussi og Krydolf\n\n## Puselusken, min lille hjerteknuser\n\n \n25.04.95 -31.10.11\n\nS\u00f8m p\u00e5 strek\n\n\n\n Jeg heter Lena Karen og har holdt p\u00e5 med quilting siden 1994. Jeg jobber med Quilting og Aplikasjon b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin. I dag har jeg en Pfaff 2170 som jeg broderer p\u00e5 og min gode gamle Bernina QE150, som jeg syr p\u00e5, n\u00e5r jeg ikke syr/quilter for h\u00e5nd. I tillegg har jeg en APOS Lenni Longarmaskin. Det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar. Jeg kan ikke garantere at alle f\u00e5r svar, men alle blir lest :o)\n\n \n\n## Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f0249c7-f578-4c81-9a4e-2c4459609445"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Blair-overlevde-avstemning-med-et-nodskrik-522980b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00123-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:33:38Z", "text": "# Blair overlevde avstemning med et n\u00f8dskrik\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:34\n\nPublisert: 27.jan.2004 20:54\n\n \nStatsminister Tony Blair red stormen av med et knappest mulig flertall under avstemningen i Underhuset tirsdag om tredobling av skolepengene ved britiske universiteter.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBlairs arbeiderparti har et flertall p\u00e5 161 mandater, men regjeringens omstridte forslag har satt sinnene i kok. Det komfortable flertallet skrumpet inn til et beskjedent flertall p\u00e5 fem: 316 mot 311 ved avstemningen tirsdag kveld, og\n\nLabour-representanter sa at rundt 70 av Blairs partifeller hadde vendt seg mot ham i avstemningen.\n\nOppr\u00f8ret i Blairs arbeiderparti er det n\u00e6rmeste statsministeren har v\u00e6rt et nederlag siden han erobret statsministerboligen i Downing Street i 1997.\n\nMen Blair har mer i vente fordi dommer Lord Huttons rapport om selvmordet til v\u00e5peneksperten David Kelly i fjor sommer blir offentliggjort onsdag. Det er ventet at framtida for flere n\u00f8kkelmedlemmer i regjeringen avhenger av hva Hutton-rapporten sier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5043870f-6439-4443-b5ff-7a9c9e972366"} +{"url": "https://joker.no/Oppskrifter/Kyllingsalat-med-peanotter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00123-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:17Z", "text": "\n\n## Vanskelig\u00adhetsgrad\n\n## Ingredienser\n\n - 1 stk grillet kylling (850 grams r\u00e5vekt) , evt. 4 stk kyllingfileter \n - 150 g pasta (eller 60 g r\u00e5) \n - 2 stk appelsin \n - 3 stilk stilkselleri (stangselleri) \n - 340 g hermetisk ananas, stor boks \n - 200 g bl\u00e5 druer eller gr\u00f8nne \n - 1 stk isbergsalat \n - 3,5 ss pean\u00f8tter \n - 75 g majones \n - 0,8 ts karri \n - 1 beger yoghurt naturell \n - 0,5 ts sukker \n\nOppskrift fra Matprat\n\nEn sommerlig kyllingsalat med pasta og frukter.\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1. Skj\u00e6r kyllingkj\u00f8ttet i biter. Bruker du kyllingfilet stekes bitene p\u00e5 middels varme i panna i 2-3 minnutter.\n\n2. Kok pastaen etter anvisning p\u00e5 pakningen.\n\n3. Skj\u00e6r bort topp og bunn p\u00e5 appelsinene og skj\u00e6r vekk skall og alt det hvite. Skj\u00e6r ut hinnefrie b\u00e5ter.\n\n4. Skj\u00e6r stilksellerien i strimler og ananasen i biter. Del druene i to.\n\n5. Legg salatingrediensene p\u00e5 et fat og dryss over pean\u00f8tter.\n\n6. R\u00f8r sammen majones og karri. Bland inn yoghurt og smak til med sukker.\n\n7. Server karrisausen ved siden av salaten.\n\n### Kyllingsalat med ris\n\nAv en grillet kylling kan man lage mange gode kyllingsalater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bda21d5-210c-4fc6-8f50-9ef33a91eb20"} +{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2014/09/ikke-den-siste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00507-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:36Z", "text": "## s\u00f8ndag 7. september 2014\n\n### Ikke den siste\n\n\u00a0\ntil \u00e5 komme meg p\u00e5\n\n\n\u00a0\nOg...det virker som det er flere som\n\nholder en knapp p\u00e5\n\nbloggingen.\n\nOg godt er det ;-)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nFor meg har det jo blitt litt s\u00e5nn:\n\n\"Ja, takk - begge deler\\!\"\n\nSitat Ole Brumm\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nOg jeg trives med det.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMen...jeg m\u00e5 si at jeg f\u00f8ler meg p\u00e5 litt\n\n\"tryggere grunn\"\n\nher inne.\n\n\u00a0\nBlogging har jeg jo holdt p\u00e5 med en stund -\n\nog dere \"kjenner\" jeg, jo -\n\nog liker s\u00e5 godt ;-)\n\nHar f\u00e5tt s\u00e5 utrolig mange\n\nherlige, snille, gode og inspirerende\n\nbloggvenninner her inne.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMens Instagram er som en helt ny verden -\n\nder jeg kl\u00f8ner meg fram ;-)\n\n\u00a0\nS\u00e5\u00e5\u00e5...da f\u00e5r vi bare se hvordan det b\u00e6rer i vei -\n\nb\u00e5de her og der ;-)\n\n...hi..hi...\n\n\u00a0\nHa en fantastisk fin s\u00f8ndagskveld\\!\n\n\n16:51 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Marit Bekkevold Skoglund7. september 2014 kl. 18:19\n \n Ole Brumm er en klok fyr\\! S\u00e5 ja takk begge deler filosofien er bra den. \n Jeg m\u00e5 til \u00e5 med f\u00e5 meg ny telefon f\u00f8rst jeg hvis jeg skal p\u00e5 Insta... \n S\u00e5 treig er jeg.Hi hi. \n Klem fra Marit\n \n toves sammensurium7. september 2014 kl. 22:36\n \n Hihi..kjenner meg litt igjen der ja\\!\\!\\!Vil jo gjerne ha begge deler men synes det tar mye tid,s\u00e5 det blir litt s\u00e5nn ja takk begge deler i rykk og napp.Bloggen er jeg s\u00e5 glad i s\u00e5 den blir f\u00f8rsteprioritet\\! \n Skj\u00f8nne Bilder fra deg som vanlig \n \n Toveklem .)\n \n3. \n \n June8. september 2014 kl. 09:27\n \n Definitivt ikke den siste nei\\! ;) \n Jeg liker den himmelbl\u00e5 stolen din godt\\! ...og vasken selvf\u00f8lgelig. \n \n Ha ei fin uke, og lykke til med \"kl\u00f8ninga\" (dine ord\\!) p\u00e5 Instagram\\! \n \n June \n Nostalgi & Skriverier\n4. \n \n Hverdagsliv det gode liv8. september 2014 kl. 15:27\n \n G\u00f8y med instagram, men bloggingen har f\u00f8rstepri hos meg. G\u00f8y \u00e5 f\u00e5 kjapp respons p\u00e5 bilder p\u00e5 instagram hvis det er det man \u00f8nsker, og mange koselige f\u00f8lgere er det jo der ogs\u00e5. Vi f\u00e5r vel pr\u00f8ve oss fram en stund og velge det vi liker best :O) Herlig stol forresten :o) Klem fra Nina\n \n5. \n \n liven10. september 2014 kl. 09:51\n \n Jada...vi m\u00e5 holde frem med bloggingen :) \n Skj\u00f8nne saker hos deg\\! \n \n Ha en fin onsdag, her skinner solen og det burde bety hagearbeid :)\n \n## Velkommen...\n\n...til en blogg om interi\u00f8r og innredning. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb7303b3-2f88-4e90-a0c9-c6af5a1800d3"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2611715/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00614-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:04Z", "text": " 1 Ledelses- og styringsmodellen ved MN Innspill fra administrasjonssjefene \n\n 2 Ulike erfaringsgrunnlag 8 institutter Administrasjonssjefene: 4 med kontorsjeferfaring fra b\u00e5de gammel og ny ordning, kun en med erfaring fra 2 ledere i ny ordning, en relativt ny i jobben... Instituttlederne: en eksternt rekruttert, resten internt Ulik st\u00f8rrelse p\u00e5 instituttene - ulik hverdag for instituttledelsene Ulik arbeidsdeling mellom instituttleder og administrasjonssjef \u2013 ulikt hvor mye instituttleder har involvert seg i daglig drift \n\n 3 Har tilsatte ledere med delegert myndighet og \u00f8konomiansvar gitt bedre ledelse ? En ordning som etter v\u00e5r mening er kommet for \u00e5 bli\\! Instituttlederne er ansvarliggjort \u2013faglig ledelse: strategi, allokering av ressurser \u2013personalledelse: grepet fatt i en del gamle vanskelige saker \u00d8konomisk fristilt med rammebudsjett: letter interne prioriteringer Avbyr\u00e5kratisering: Kortere vei fra sak \u2013 beslutning \u2013 handling \n\n 5 Begrensninger i virkemidler Instituttledelsen bestemmer ikke l\u00f8nn. Stort apparat rundt lokale forhandlinger gj\u00f8r det (ofte) vanskelig for instituttenes prioriteringer \u00e5 vinne frem. Instituttledelsen f\u00e5r ikke bruke l\u00f8nn som virkemiddel for \u00e5 beholde kompetanse. Bedre l\u00f8nn sentralt \u2013 utarmer instituttene for kompetanse Rammebudsjett: ja, men store kutt ved fristilling har gitt for knappe rammer, som stadig kuttes ved mangel p\u00e5 pris- og l\u00f8nnskompensasjon. Flate kutt i rammene og flat fordeling av ressurser \u2013 realfagl\u00f8ftet uteblir \u2013 skal alle institutter bygge ned sin aktivitet? Knappe ressurser krever tydelig ledelse p\u00e5 alle niv\u00e5. vanskelig for instituttenes prioriteringer \u00e5 vinne frem. Instituttledelsen f\u00e5r ikke bruke l\u00f8nn som virkemiddel for \u00e5 beholde kompetanse. Bedre l\u00f8nn sentralt \u2013 utarmer instituttene for kompetanse Rammebudsjett: ja, men store kutt ved fristilling har gitt for knappe rammer, som stadig kuttes ved mangel p\u00e5 pris- og l\u00f8nnskompensasjon. Flate kutt i rammene og flat fordeling av ressurser \u2013 realfagl\u00f8ftet uteblir \u2013 skal alle institutter bygge ned sin aktivitet. Knappe ressurser krever tydelig ledelse p\u00e5 alle niv\u00e5..\") \n\n 9 Tilsettingsprosessen for instituttledere I dag: instituttr\u00e5det har rett til \u00e5 uttale seg ved tilsetting av instituttledere. Ved forlenging: r\u00e5det bes oppnevne 2 representanter til komite (min. 1 fra gr. A). B\u00f8r instituttet ha like mange medlemmer i tilsettingskomiteen som fakultetet ? Eller kanskje flertall.. Eksternt komitemedlem Sterkere krav om erfaring fra personalledelse Hva med en internkomite etter den formelle komitebehandlingen, etter modell fra tilsettingsprosessen for fast vitenskapelig personale ved en del institutt ? Hva da med konfidensielle s\u00f8kere ? . B\u00f8r instituttet ha like mange medlemmer i tilsettingskomiteen som fakultetet . Eller kanskje flertall.. Eksternt komitemedlem Sterkere krav om erfaring fra personalledelse Hva med en internkomite etter den formelle komitebehandlingen, etter modell fra tilsettingsprosessen for fast vitenskapelig personale ved en del institutt . Hva da med konfidensielle s\u00f8kere ?.\") \n\n Presentasjon p\u00e5 USITs allm\u00f8te 23. juni 2011 Universitetsdirekt\u00f8r Gunn-Elin Aa. Bj\u00f8rneboe.\") \nInternt handlingsrom (IHR) Presentasjon p\u00e5 USITs allm\u00f8te 23. juni 2011 Universitetsdirekt\u00f8r Gunn-Elin Aa. Bj\u00f8rneboe.\n\n \n\nLovens form\u00e5l Rundskriv Q-21/2012\n\nINSTITUTTLEDER: Det er tre s\u00f8kere til stillingen. En intern, to eksterne (en av disse er II-er hos oss) Reglement for tilsetting og valg.\") \n\nStillinger: a)INSTITUTTLEDER: Det er tre s\u00f8kere til stillingen. En intern, to eksterne (en av disse er II-er hos oss) Reglement for tilsetting og valg.\n\n \n\nHva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Gr\u00f8nmo UHRs rektorskole 24. september 2007.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91fd3108-6f9c-4487-8081-59d4a0ab942a"} +{"url": "https://www.bi.no/studere-ved-bi/biblioteket/kalenderaktiviteter/boklansering-benedicte-brogger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00240-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:21Z", "text": "## Velkommen til boklansering i biblioteket\n\nProfessor Benedicte Br\u00f8gger vil presentere sin nye bok Sosialt entrepren\u00f8rskap i Norge. Med seg har hun fire gjester som vil snakke om temaet.\u00a0\n\nFra forlaget Cappelen Damms omtale:\n\n*Sosialt entrepren\u00f8rskap i Norge tar for seg hovedelementene i forretningsmodellene til tre veletablerte sosiale entrepren\u00f8rer. Boken viser at en ren profittmaksimerende forretningslogikk bare er \u00e9n av flere gjenkjennbare \u00f8konomiske rasjonaliteter, og at det ikke bare er markedstransaksjoner som er akseptert som legitime \u00f8konomiske transaksjoner. De \u00f8konomiske transaksjonene har utspring i forskjellige institusjonelle kontekster med egne tradisjoner. Id\u00e9grunnlaget for disse tradisjonene kan tilbakef\u00f8res til visse opprinnelige teorier som gir dem mening og betinger s\u00e6rskilte institusjonelle felt. I de fleste tilfeller foreg\u00e5r de \u00f8konomiske transaksjonene innenfor spillereglene i et slikt felt.*\n\n*Boken retter seg b\u00e5de mot dem som har interesse for bedriftsutvikling og mot dem som har interesse for samfunnsutvikling. N\u00e5r det gjelder sosialt entrepren\u00f8rskap g\u00e5r nemlig bedrift og samfunn h\u00e5nd i h\u00e5nd. Boken er ogs\u00e5 aktuell innen fag som antropologi, \u00f8konomi, kulturstudier, entrepren\u00f8rskapsstudier og statsvitenskap.*\n\nBiblioteket byr p\u00e5 lett servering.\n\n## Praktisk info\n\n - Tid:2. mai 2017 10:00 - 11:00\n - Sted:Biblioteket C5 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68d4c627-e634-4022-be48-3e9396e5762e"} +{"url": "http://hverdagsklukk.blogspot.com/2011/11/oppsummering-av-kjkkenhagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00123-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:05Z", "text": "\n\n## torsdag 3. november 2011\n\n### Oppsummering av kj\u00f8kkenhagen..\n\nDet er mye som skjer for tiden. Forrige uke var det lesesirkel, musikkkonsert i Oslo spektrum, mer partering av elgkj\u00f8tt, henting av h\u00f8y til sauene, og bursdagsfeiringer. S\u00e5 da gikk jo dagene unna\u00a0;-) \n \nTenkte jeg skulle ta en liten oppsummering av kj\u00f8kkenhagen for i \u00e5r. Jeg har skrevet veldig lite poster om det, og det er rett og slett fordi jeg var s\u00e5 lite motivert til \u00e5 gj\u00f8re noe paga det d\u00e5rlige v\u00e6ret som var i \u00e5r. Det jeg var forn\u00f8yd med var de fleste plantene jeg hadde p\u00e5 verandaen, men alt i hagen rotnet p\u00e5 rot desverre. \n \nS\u00e5 da f\u00e5r jeg heller legge ut bilder av det som gikk s\u00e5nn nogenlunde bra i \u00e5r ;-) \n \n \n\n\nJeg hadde enormt med tomatplanter, over 25 stykker i ulike slag. Og det ble altfor mye planter \u00e5 holde styr p\u00e5. Neste \u00e5r holder jeg meg til cherry-tomater, da de var de som det ble best ut av, samt at jeg ikke skal ha fler enn 1/3 av antallet jeg hadde i \u00e5r.\n\n \n\n \n\n\nTomatene ble utrolig nok modne de fleste av dem, til tross for lite sol. Men det var fortsatt nok gr\u00f8nne til\u00a0gr\u00f8nn tomatchutney, noe som var for\u00f8vrig veldig nam\u00a0:-)\n\n \n\n\n\nJeg hadde k\u00e5l, b\u00f8nner og brokkoli i kasser. K\u00e5len ble veldig bra, og det samme ble b\u00f8nnene. Brokkolien var litt liten, men smakte da brokkoli\u00a0 ;-)\n\n \n\n\n\nSalat hadde jeg mye av. Her er et lite utvalg fra verandaen.\n\n \n\n\nAgurkene var de jeg var mest forn\u00f8yd med i \u00e5r. De ble s\u00e5 store og fine, og smakte herlig. Hadde ganske mange planter av de, og fikk flere agurker om dagen. Veldig moro :-)\n\n \n\n\n\nNam\\!\n\n \n\n\nPaprikaen ble ikke s\u00e5 verst, ser jeg ikke har tatt bilder av dem som store, s\u00e5 f\u00e5r legge ut et fra da de var sm\u00e5. De ble etterhvert like store som h\u00e5nda mi, men r\u00f8de ble de ikke. Smakte fortsatt godt i salaten :-)\n\n \nNoen f\u00e5 guler\u00f8tter s\u00e5dde jeg ogs\u00e5, de ble st\u00f8rre enn i fjor, men fortsatt litt i det minste laget. De ble spist f\u00f8r bildet ble tatt ;-)\n\n \nNeste \u00e5r vil jeg satse p\u00e5 agurker, paprika, cherry-tomater og salat tenker jeg. Og i langt mindre skala. Slik at ikke ompotting tar en hel dag fordi du har 40 planter som st\u00e5r for tur ;-)\n\n \n\nHa en fortsatt flott torsdag\\!\n\n \n\n Lagt inn av H\u00f8nemor kl. 16:37 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJacta est alia sa...\n\nHei, s\u00e5 g\u00f8y med en oppdatering fra kj\u00f8kkenhagen din\\! Tenk at papriken din ble s\u00e5 stor\\! \n \nTenk at du endte opp med 40 planter som skulle ompottes , imponert\\!\\!\\! \n \nKlem\n\n 3. november 2011 kl. 16:53 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nHer s\u00e5 det ut som om det var mye godt :-) Inspirerende\\!\n\n 3. november 2011 kl. 23:21 \n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nDet ser jo kjempefint ut p\u00e5 bildene, s\u00e5 fine og frodige planter, og jammen hadde du mange :) \nArtig \u00e5 h\u00f8re oppsummering av dyrkingen. \n \nHos meg var tomatene mer eller mindre en katastrofe i \u00e5r, mens agurkh\u00f8sten var enorm. \n \nOm noen f\u00e5 m\u00e5neder er det tid igjen for \u00e5 starte planlegging og s\u00e5ing av neste \u00e5rs planter :) \n \nHa en fin dag i morgen og god helg :)\n\n 3. november 2011 kl. 23:24 \n\n\n\n\n\nTussa sa...\n\nDu fikk jo kjempemasse:) Her var det ogs\u00e5 mye nede i hagen som det ikke gikk s\u00e5 bra med pga regnet.Neste \u00e5r tror jeg bare det blir mest drivhus-mat som blir dyrket her.Av tomatene mine rakk veldig f\u00e5 \u00e5 bli modne.At jeg ikke tenkte p\u00e5 chutney med gr\u00f8nne tomater\\!\n\n 4. november 2011 kl. 06:31 \n\n***\"Maybe a person's time would be as well spent raising food as raising money to buy food..\"* \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8157709e-4aab-4376-8880-45ecf02cbfb7"} +{"url": "https://www.sony.no/electronics/soundbars/ht-ct380", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00007-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:06Z", "text": "## Slank design, lyd som fyller hele rommet\n\n### 2.1-kanals soundbar for skjermer p\u00e5 over 101,6\u00a0cm (40\u00a0tommer)\n\nDenne elegante soundbaren p\u00e5 5,1\u00a0cm (2\u00a0tommer) er designet for \u00e5 passe perfekt under mellomstore TV-er p\u00e5 en hylle, eller p\u00e5 veggen, slik at du f\u00e5r fullt utsyn til skjermen. To stereoh\u00f8yttalere og en tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer jobber sammen for \u00e5 levere fullspektret lyd som fyller rommet.\n\n\n\n## Kraftig lyd\n\nH\u00f8r flere detaljer med et kraftig h\u00f8yttalersystem p\u00e5 300\u00a0W, med 2.1 kanaler og tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer.\n\n\n\n## Kompatibelt med 4K\n\nDu er rustet til \u00e5 se p\u00e5 4K Ultra HD-innhold \u2013 4K-gjennomstr\u00f8mming gj\u00f8r at data kan str\u00f8mme gjennom soundbaren uten at det g\u00e5r ut over bildekvaliteten.\n\n\n\n## V\u00e6r tr\u00e5dl\u00f8s\n\nStr\u00f8m musikk tr\u00e5dl\u00f8st fra utvalgte smarttelefoner og nettbrettet med NFC One touch-lytting via Bluetooth\u00ae.\n\n## Oppslukende lyd til alle filmene dine\n\nH\u00f8r mer fra alt du ser p\u00e5. To tr\u00e5dl\u00f8se h\u00f8yttalere og den tr\u00e5dl\u00f8se subwooferen gir oppslukende, fulltonet lyd. Mens h\u00f8yttalerdiffusorer filtrerer de h\u00f8yeste frekvensene for \u00e5 spre lyden jevnt rundt i rommet.\n\n\n\nNyt HD-filmer med klar og n\u00f8yaktig omgivelseslyd.\n\n\n\n## Presis musikkgjengivelse\n\nVed \u00e5 gjenopprette og optimalisere lydsignaler gir S-Master digital forsterker skarpere og fyldigere dialog, musikk og romlyd \u2013 fra alle lydkilder.\n\n\n\n## Optimalisert avspilling\n\nClearAudio+ kombinerer lydteknologier fra Sony og optimaliserer lyd slik at du h\u00f8rer musikk, dialog og lydeffekter enda klarere og mer presist.\n\n## Laget for \u00e5 passe til TV-en din\n\n### Slank soundbar for skjermer p\u00e5 over 101,6\u00a0cm (40\u00a0tommer)\n\nDenne slanke soundbaren er bare 5,1\u00a0cm (2\u00a0tommer) h\u00f8y, s\u00e5 den f\u00e5r diskr\u00e9 plass under TV-en og gir fullt utsyn til skjermen. Du kan bruke HT-CT380 med alle TV-er p\u00e5 127\u00a0cm (50\u00a0tommer), 114,3\u00a0cm (45\u00a0tommer) eller 101,6\u00a0cm (40\u00a0tommer) for \u00e5 fylle hjemmekinoen med lyd.\n\nHT-CT380 passer perfekt under en skjerm p\u00e5 127\u00a0cm (50\u00a0tommer).\n\nHT-CT380 passer godt under alle skjermer p\u00e5 114,3\u00a0cm (45\u00a0tommer).\n\nDu kan sette HT-CT380 under skjermer p\u00e5 101,6\u00a0cm (40\u00a0tommer) i enhver stue.\n\n## Din lyd. P\u00e5 din m\u00e5te.\n\n\n\n## Plasser den under skjermen\n\nSett soundbaren p\u00e5 en hylle under TV-en, s\u00e5 kommer lyden fra en ideell h\u00f8yde n\u00e5r du sitter i sofaen og ser p\u00e5 TV.\n\n\n\n## Fest den p\u00e5 veggen\n\nLyden kommer rett mot deg fra to h\u00f8yttalere som vender fremover \u2013 for en oppslukende og kinoaktig opplevelse.\n\n## Tr\u00e5dl\u00f8s frihet\n\nDen tr\u00e5dl\u00f8se subwooferen kan st\u00e5 eller ligge p\u00e5 siden. Den er 34,2\u00a0x\u00a017\u00a0cm (13,5\u00a0x\u00a06,7\u00a0tommer) og gir liv til filmer med rik og dundrende bass, dessuten kan du plassere den hvor som helst uten at det g\u00e5r ut over lyden.\n\n\n\n## S\u00f8ml\u00f8s str\u00f8mming\n\nBare ber\u00f8r utvalgte NFC-smarttelefoner eller -nettbrett mot soundbaren for \u00e5 opprette en \u00f8yeblikkelig Bluetooth\u00ae-tilkobling. Ikke NFC? Ikke noe problem \u2013 det er bare \u00e5 pare enheten din manuelt med Bluetooth\u00ae i stedet, og begynne \u00e5 str\u00f8mme musikk.\n\nBruk One touch NFC til \u00e5 opprette en Bluetooth\u00ae-tilkobling.\n\n## Foren musikken\n\n### Enkel styring av str\u00f8mming med den nye SongPal-appen\n\nSongPal-appen gir deg enkel og intuitiv kontroll over lytteopplevelsen. Bare installer den p\u00e5 mobilen for \u00e5 f\u00e5 kontroll over musikkavspilling, innstillinger og mer \u2013 alt sammen via \u00e9n app.\n\n\n\n## Klar for 4K\n\n### Med st\u00f8tte for 4K-gjennomstr\u00f8mming\n\nOppretthold 4K-kvaliteten fra kilden til skjermen. Bare koble en 4K-enhet til HT-CT380 slik at data kan str\u00f8mme gjennom soundbaren og rett til TV-en din \u2013 uten at det g\u00e5r ut over bildekvaliteten \u2013 og gi naturtro bilder og lyd som fyller rommet.\n\n## Design fra Sony \nRen geometri\n\nEn symfoni av audiovisuelle elementer og interi\u00f8relementer. Les insiderhistorier om designinspirasjon.\nSpesifikasjoner og funksjoner\n\nDenne 5,1\u00a0cm (2\u00a0tommer) h\u00f8ye soundbaren er laget for \u00e5 passe perfekt under alle TV-er, p\u00e5 en hylle eller p\u00e5 veggen, slik at du kan se hele skjermen uten forstyrrelser. Et toveis h\u00f8yttalersystem og tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer kombineres for \u00e5 kunne levere et bredt lydomr\u00e5de p\u00e5 2.1 kanaler som fyller rommet, til enhver film.\n\n\n\n\n\nFullstendige spesifikasjoner\n\nEgenskaper\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf7017c0-e462-4247-a648-749dd8fb0fcf"} +{"url": "http://sverrelunde.com/Minhage.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00240-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:30Z", "text": "En blomsterhilsen i GJESTEBOKA MI tas i mot med takk\\!\n\nHagen ligger noks\u00e5 n\u00f8yaktig 200 moh p\u00e5 Nesbyen i Hallingdal. Tomta er vestvendt og har sol fra tidlig formiddag til sen kveld i sommerhalv\u00e5ret. Boligfeltet ligger i den \u00f8stre dalsida, utgangspunktet er furuskog og karrig jordsmonn. N\u00e5r en vet at det regner lite p\u00e5 Nesbyen, samt at vi har varme somre, skulle en muligens tro at det er vanskelig \u00e5 dyrke annet enn kaktus og tilsvarende sukkulenter rundt husveggene. Men, siden det er lettere \u00e5 kalke et surt jordsmonn enn \u00e5 lage rododendronbed av basiske substanser, og vi ikke har vanningsrestriksjoner i v\u00e5r kommune, er det slett ikke umulig \u00e5 dyrke b\u00e5de Trillium og Meconopsis side om side med Penstemon og Lewisia. I og med at min forbindelse med de h\u00f8yere makter er av det mer sparsomme slaget, foretrekker jeg \u00e5 ha kontroll med kalking og vanning selv.\n\nBlir en plante funnet verdig til et portrett p\u00e5 hjemmesida, har den klart minst en overvintring i v\u00e5rt innlandsklima.\n\n| |\n| -------------------- |\n| |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d078aabf-ddc7-402b-ac92-9d040da0cff9"} +{"url": "http://sjakkselskapet.no/2013/11/23/vi-gratulerer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:07Z", "text": "\n\n# Vi gratulerer\\!\n\nby Ole Chr Moen \u00b7 23. november, 2013\n\nVi gratulerer Magnus Carlsen med verdensmesterskapet i sjakk.\n\nVerdensmestertittelen i sjakk henger h\u00f8yt. Den inneb\u00e6rer noe mer enn \u00e5 ha vunnet et verdensmesterskap, en match eller en turnering. Frem til\u00a0Aljechins siste periode som verdensmester, var mesterskapet en type personlig eiendom. Etter den annen verdenskrig\u00a0tok verdenssjakkforbundet (FIDE) styring over vilk\u00e5rene. Deretter\u00a0var det fram til 1972\u00a0Sovjetsamveldet hadde alle mesterskapskandidatene.\u00a0Da hadde man orden i rekkene. Kasparov br\u00f8t ut av FIDE\u00a0da han var\u00a0verdensmester, og f\u00f8r og under\u00a0Iljumshinovs presidentperiode har det skjedd stadige forandringer. N\u00e5 vinnes, etter en vanskelig overgangsperiode, tittelen gjennom en tvekamp. Slik kommer det etter all sannsynlighet til \u00e5 forbli i overskuelig framtid.\n\nAt tittelen n\u00e5 er p\u00e5 norske hender er et lite under for oss som har drevet norsk sjakk. Magnus har selv \u00e6ren for dette, og han har hatt en familie som har st\u00e5tt bak seg. V\u00e5rt medlem Espen Agdestein har v\u00e6rt en fremgangsrik manager, og Simen Agdestein har gjennom sin utrettelige innsats p\u00e5 NTG ogs\u00e5 v\u00e6rt en viktig st\u00f8tte for Magnus. Viljen til \u00e5 vinne kjenner vi igjen.\n\nDen publisitet som n\u00e5 skjer er enest\u00e5ende, og positiv for norsk sjakk. OSS har beredvillig stilt sine lokaler til disposisjon i ulike sammenhenger \u2013 det er en del av form\u00e5let med v\u00e5r virksomhet. Alt likevel med m\u00e5te.\n\nKanskje vi kunne gi Magnus den tilleggspremien at han fikk lov \u00e5 v\u00e6re anonym for\u00a0media\u00a0hvis han kommer innom p\u00e5 v\u00e5re tirsdagslyn?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f55f630b-392e-4e97-b000-ba112e787845"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/firefox-4-klar-for-beta/61807528", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00158-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:20Z", "text": "\n\n# Firefox 4 klar for beta\n\nSafari og Opera har nylig blitt oppdatert, n\u00e5 st\u00e5r Firefox for tur.\n\n30\\. juni 2010 kl. 12.33\n\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nFirefox var tidligere Selve Den Alternative Nettleseren, spesielt da alt spetakkelet om Internet Explorer var p\u00e5 sitt mest intense. Senere har Google Chrome og Safari kommet lenger inn p\u00e5 banen og Opera har ogs\u00e5 sin trofaste skare, som sikkert har blitt st\u00f8rre etter den nyeste og ganske omfattende oppdateringen.\n\nFirefox har hatt en h\u00f8y stjerne hos de som setter kompatibiliteten h\u00f8yt, i forhold til gjeldende webstandarder og -praksis. Men i det siste har Firefox sakket akterut i ytelse, b\u00e5de oppstart og sidevisninger har v\u00e6rt klart tregere enn med Chrome, Safari eller Opera. Dessuten har designet v\u00e6rt litt gammelmodig - relativt sett.\n\n### Versjon 4 i beta\n\nN\u00e5 har Firefox blitt sluppet i betaversjon, som kan testes av alle. Vi har lastet den ned og sjekket rundt og dannet oss et f\u00f8rsteinntrykk, som vi m\u00e5 si er positivt.\n\nF\u00f8rst og fremst har designet blitt mer moderne, enklere og mer oversiktlig. Det er en god trend, som vi ogs\u00e5 har sett i de andre nettleserne. Det er innholdet som teller, det er ikke noe poeng at selve nettleseren tar opp skjermplass.\n\nTabs - eller faner - har n\u00e5 blitt plassert p\u00e5 topp, og menyen har blitt samlet og organisert p\u00e5 en langt mer oversiktlig m\u00e5te. En viss likhet med Chrome m\u00e5 vi kunne si...\n\nElementene i designet har blitt mindre uten at de er vanskeligere \u00e5 finne eller forst\u00e5. Du kan ogs\u00e5 endre utseendet p\u00e5 og plasseringen av verkt\u00f8ylinjene etter egen smak.\n\n\n\n \n### Et stykke unna\n\nDenne versjonen er fremdeles et stykke unna. Du kan ikke laste inn norsk stavekontroll, og den g\u00e5r stadig tilbake til \u00e5 aktivere stavekontroll selv om du har sl\u00e5tt det av.\n\nDu kan heller ikke skrolle med mushjulet hvis pekeren er over en flash-objekt, f.eks. i YouTube, du m\u00e5 flytte musepekeren til et annet sted p\u00e5 siden f\u00f8rst.\n\nOppstartstiden er heller ikke imponerende, og tegningen av sider opplver vi ikke som noe raskere enn tidligere. Men dette er en betaversjon, og ytelse er noe man tar tak i n\u00e5r andre nye ting har kommet p\u00e5 plass.\n\nMen p\u00e5 javascript er den raskere enn gamle Firefox, som klarte Sunspider p\u00e5 1006. Den nye betaen klarte 651. Det er likevel et stykke ned til Chrome og Opera som ligger rundt 350/360.\n\nP\u00e5 kompatibilitetstesten Acid3 kom Firefox 4 beta ikke helt i m\u00e5l, den stoppet p\u00e5 97/100\n\n\n\n \nDu kan laste ned og teste selv, de nyeste versjonene for forskjellige platformer finner du her. V\u00e6r dog klar over at den nye versjonen ikke er kompatibel med alle utvidelsene, og at dette er en betaversjon som kan krasje og by p\u00e5 problemer (derav navnet *Minefield*).\n\n# Jammen \u2026 adressene er jo like? Se hva som kan gj\u00f8re det bortimot umulig \u00e5 avsl\u00f8re svindel\n# Muligens Apples kjedeligste produkt til n\u00e5, men det gj\u00f8r ingenting\n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "501b8376-a9b2-4ed8-8727-628f66f54b12"} +{"url": "https://www.sony.no/electronics/barbar-lader/cp-sc10", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:29Z", "text": "\n### Litium-polymerbatteri med en kapasitet p\u00e5 10\u00a0000\u00a0mAh\n\nLad en rekke ulike enheter som smarttelefoner, nettbrett, kameraer, hodetelefoner og musikkspillere med denne b\u00e6rbare laderen. Litiumion-polymerbatteriet fra Sony har en kapasitet p\u00e5 10\u00a0000\u00a0mAh\n\n\n\n### Opptil fire smarttelefonoppladinger p\u00e5 farten\n\nDen b\u00e6rbare laderen kan lade smarttelefonen din opptil fire ganger f\u00f8r den lades ut. Ta den med p\u00e5 overnattingsturer, p\u00e5 lange flyturer, eller bruk den som en ekstra str\u00f8mforsyning.\n\n### Total USB-C\u2122-utgangseffekt p\u00e5 6,0\u00a0A med to porter for rask lading\n\nLad smarttelefonen like raskt som med en vegglader \u2013 og opptil seks ganger raskere enn vanlige b\u00e6rbare ladere\n\n### Lad to enheter samtidig\n\nMed de to USB-C-portene kan du lade to enheter samtidig.\n\n### Gjennomstr\u00f8mmingslading\u00a0\n\nLad den b\u00e6rbare laderen samtidig som du lader enheten din.\n\n### Innebygde sikkerhetsfunksjoner\n\nInnebygd beskyttelse mot overlading og kortslutning samt temperaturkontroll.\n\n\n\n### \u00a0Kan brukes om igjen og er p\u00e5litelig\n\nDen b\u00e6rbare laderen CP-SC10 kan lades opptil 1000 ganger takket v\u00e6re Hybrid GEL-teknologien\n\n\n\n### Kompatibel med USB-enheter av C-typen\n\nLad smarttelefoner, nettbrett, kameraer og andre USB-enheter av C-typen med mikro-USB-kabelen av C-typen som f\u00f8lger med.\n\nSpesifikasjoner\n\nLavt batteriniv\u00e5 p\u00e5 smarttelefonen, nettbrettet eller annen enhet med USB av C-typen? Det er ikke noe problem med den b\u00e6rbare laderen CP-SC10. Lad opptil to enheter samtidig takket v\u00e6re de to USB-portene av C-typen. Med gjennomstr\u00f8mmingslading kan du lade b\u00e5de laderen og enhetene dine samtidig, og via de praktiske LED-lampene kan du sjekke hvor mye som gjenst\u00e5r.\n\n - **\n Innebygd litiumionbatteri p\u00e5 10\u00a0000\u00a0mAh \n\n - **\n \n Kompatibel med USB-kontakter av C-typen som er dobbelt s\u00e5 raske som vanlige b\u00e6rbare ladere. Inngang: maks. 3,0\u00a0A\u00a0/ Utgang: maks. 6,0\u00a0A \n\n - **Batterikapasitet** \n 10\u00a0000\u00a0mAh\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55187756-89ad-4039-bad0-f40d7784c432"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.se/2011_03_14_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00244-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:30Z", "text": "\n## mandag 14. mars 2011\n\n### Kj\u00e6re konfirmant....\n\n\n\nLaget et konfirmasjons kort til gutt denne gangen og inspirasjon\n\nhentet jeg i bloggen til Tim Holtz...tittet litt p\u00e5 videoene og brukt\n\nnoen av teknikkene han viser der.\u00a0\n\nMotiv stempel er fra Tim Holtz. Tekst stempler fra Inkido.\n\nM\u00f8nsterarkene er fra Crate paper og MME.\n\nSelve tag'en er malt over med Clear Crackle paint ( Rock Candy).\n\nKlokken har jeg klippet ut fra Tim H. m\u00f8nsterark blogg.\n\n\n\n\nInni kortet har jeg pyntet enkelt med tag'er og tekst stempel fra Inkido.\n\nNyter virkelig \u00e5 stanse ut med Vagabond...s\u00e5 deilig \u00e5 slippe \u00e5 bli sliten i armene\u00a0\n\nn\u00e5r man skal stanse ut noe i chipboard.\n\n\n\n \n\nHusk \u00e5 bli med p\u00e5 MDUC bloghop og candy .\n\nHa en fortsatt fin mandag og en god start p\u00e5 en ny uke.\n\nKlem Anne Kristine\n\n Lagt inn av \nAnne Kristine Holt kl. \n16:11 20 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feddd58a-8188-4d3b-9ab3-f39afe403b51"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/gang-og-sykkelveg-langs-e136-fra-rise-bru-til-lesjaverk/186714", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00007-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:32Z", "text": "# Anbud Gang og sykkelveg langs E136 fra Rise bru til Lesjaverk \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Mars 2012\n\nBygging av ca. 7 km med gang-/sykkelveg langs E136. \nOrienterende mengder: \nMasseforflytting av jord/vegetasjonsmasser ca. 46 000 m3 \nKummer (sandfang og hjelpesluker) ca. 86 stk \nForsterkingslag ca. 10 400 m3 \nB\u00e6relag ca. 2 600 m3 Asfalt ca. 3 000 tonn \nTraubunn ca. 30 000 m2 \nGressetablering ca. 40 000 m2 \nSkilt ca. 10 stk \nSamlet mengde eller omfang inkluderer eventuelle delarbeid, delleveranser og opsjoner \nBygging av ca. 7 km gang-/sykkelveg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08146e0a-0c47-4879-b4f5-9fc8cf1fdd70"} +{"url": "http://dittnettsted.com/vis-litt-penere-kode-med-google-syntax-highlighter-for-wordpress/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00205-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:37Z", "text": "# Vis litt penere kode med Google Syntax Highlighter for WordPress\n\nAv administratoren\n\n** 21. desember 2011 ** 0 kommentarer\n\nWordPress har en innebygget motor for \u00e5 vise kode. Denne brukes av \\V\u00f8mm\u00f8l m\u00f8ter p\u00f8nk. Bandet spiller akustiske l\u00e5ter fra hverdagen p\u00e5 tr\u00f8ndersk skyggeside, med en humor som er ganske spissfindig gjemt bak alle dop- og alkoholreferansene. Har gitt ut albumene Karsk Gutan, Nashkokashk og Karsk Gutan III, men har v\u00e6rt skeptiske til \u00e5 spille live frem til vi fikk overtalt dem til \u00e5 gj\u00f8re et unntak. Dette blir unikt!
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce2c2070-16a0-4eb4-b57b-74cee57c6bc0"} +{"url": "http://www.fbb.nu/artikkel/postfaktuelt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00149-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:57Z", "text": "# Postfaktuelt\n\n 30.01.2017 \n Astrid Sagnes \nOxford dictionaries har k\u00e5ret \u00abpost-truth\u00bb til \u00e5rets ord i 2016. P\u00e5 norsk er det vanlig \u00e5 gjengi det med \u00abpostfaktuell\u00bb. Definisjonen er: \u00abEt adjektiv som relateres til, eller beskriver, omstendigheter der objektive fakta er mindre betydningsfulle n\u00e5r det gjelder \u00e5 forme den offentlige mening enn appeller til f\u00f8lelser og personlige oppfatninger\u00bb.\n\nDet dreier seg her ikke om et nytt ord, men bruken av det eksploderte i forbindelse med brexit og det amerikanske presidentvalget i fjor. Nye ord, eller ny bruk av ord, kan ha kort eller lang levetid. Hvilken skjebne \u00abpostfaktuell\u00bb vil f\u00e5, vet vi ikke, men det er sagt at det er et av de ordene som definerer v\u00e5r tid. Det er lett \u00e5 se at dette gjelder ikke bare storpolitikken, men ogs\u00e5 mange andre arenaer i samfunnet.\n\nDet var ikke mange p\u00e5 denne siden av Atlanteren som p\u00e5 forh\u00e5nd trodde at Donald Trump ville bli valgt til president i USA. Under den lange valgkampen vakte han stadig oppsikt med sin lettvinte omgang med fakta, sin svulstige stil, patriotiske appeller og vidtrekkende l\u00f8fter til velgerne. Det hjalp ikke om toneangivende journalister mente Trump tapte i TV- dueller med den langt mer saksorienterte Hillary Clinton, for mange velgere valgte \u00e5 stole p\u00e5 ham likevel. Dette til tross for at han ofte ikke kunne svare p\u00e5 konkrete utfordringer og viste liten kunnskap om mange emner. Men det manglet ikke p\u00e5 forsikringer om at han skulle \u00abmake America great again\u00bb\\! Mange amerikanere, som var frustrert og misforn\u00f8yd med den politiske eliten, satte sin lit til dette.\n\nF\u00e5 dager etter at Trump var p\u00e5 plass i Det hvite hus, dukket det opp en ny betegnelse som henger godt sammen med det postfaktuelle, nemlig \u00abalternative fakta\u00bb. Det oppsto raskt en diskusjon om antall oppm\u00f8tte p\u00e5 National Mall i Washington DC ved Trumps innsettelse den 20. januar. I media ble det ble gjort sammenligninger med oppm\u00f8tet ved forgjengeren Barack Obamas innsettelse. P\u00e5 TV kunne vi se bilder ved siden av hverandre fra de to begivenhetene. Av disse var det lett \u00e5 se at det var mer glissent ved Trumps innsettelse. Men bildene og tallenes tale har Trumps pressesekret\u00e6r og r\u00e5dgiver i etterkant bortforklart. Hvis fakta ikke passer, kan man alts\u00e5 snakke seg unna det ved \u00e5 presentere \u00abalternativer\u00bb som man liker bedre.\n\nDen norske kirkes \u00abstorting\u00bb, Kirkem\u00f8tet, har nylig v\u00e6rt samlet i Trondheim. Som forventet er ny vigselsliturgi blitt vedtatt med stort flertall. Dnk har n\u00e5 to formelt sidestilte liturgier for vigsel og forb\u00f8nnshandlinger. I \u00abVigsel 2003 og ordning for borgerlig inng\u00e5tt ekteskap\u00bb er ekteskapet for \u00e9n kvinne og \u00e9n mann, i \u00abVigsel 2017 og ordning for borgerlig inng\u00e5tt ekteskap\u00bb er det kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt. Den f\u00f8rste legger kj\u00f8nnspolariteten til grunn, og er slik i samsvar med den ekteskapsforst\u00e5elsen som har v\u00e6rt r\u00e5dende i kirken og allment i det norske samfunnet helt frem til v\u00e5re dager. Under vielsen leses ordene fra 1 Mos 1 om at Gud skapte mennesket til mann og kvinne, og at de skulle v\u00e6re fruktbare og bli mange. Skriftlesingen omfatter ogs\u00e5 Jesu ord i Matt 19, 4\u20136 der han bekrefter ekteskapet mellom mann og kvinne som Skaperens vilje.\n\nI den nye liturgien, en liturgi som skal kunne brukes av alle par, selv om flertallsvedtaket fra Kirkem\u00f8tet anbefaler den f\u00f8rste for mann og kvinne, er et ekteskap to personer som velger \u00e5 leve sammen, og som bekrefter dette med et offentlig l\u00f8fte om troskap. Her skal det leses fra Salme 36, 8\u201310 og Kol 3, 12b\u201314. Dette er skriftsteder som ikke handler om ekteskap, men som n\u00e5 alts\u00e5 skal brukes i en kontekst der de ikke h\u00f8rer hjemme. Selv om det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 finne bibelord som handler om \u00abekteskap\u00bb mellom to av samme kj\u00f8nn, hevder forkjempere at deres syn er bibelsk begrunnet.\n\nI 2017 feirer vi 500-\u00e5rsjubileet for reformasjonen. En grunnpilar for reformasjonen er \u00abSkriften alene\u00bb som norm for kirkens l\u00e6re og liv. Kirker\u00e5dsleder Kristin Gunleiksrud Raaum snakket i sin \u00e5pningstale til Kirkem\u00f8tet om jubileet, og om \u00e5 ta Bibelen p\u00e5 alvor. N\u00e5r det gjelder samlivssp\u00f8rsm\u00e5l, gj\u00f8r hun og de som deler hennes syn, ikke det. Den ideologiske overbygningen for deres syn er i virkeligheten en normoppl\u00f8sende, radikal kj\u00f8nnsideologi som vinner stadig sterkere innpass i samfunnet. I denne er det ikke noen klar kobling mellom biologi og kj\u00f8nnsidentitet. Det siste er noe flytende, en sosial konstruksjon. Innen en slik ideologi er veien \u00e5pen for \u00e5 dekonstruere et sentralt begrep som ekteskap og fylle det med et annet innhold. N\u00e5r man da ikke vil godta Bibelens ord om ekteskapet, men likevel vil foregi \u00e5 v\u00e6re bibelsk, innf\u00f8rer man \u00abalternative fakta\u00bb \u2013 \u00a0dvs. bibelord tatt ut av sin sammenheng. Slik har man n\u00e5 innf\u00f8rt ny l\u00e6re i Dnk. Ringvirkningene vil utvilsomt bli store p\u00e5 mange plan, b\u00e5de i Dnk og i andre kirkesamfunn.\n\nI sin \u00e5pningstale siterte Gunleiksrud Raaum med tilslutning en uttalelse fra Ungdommens kirkem\u00f8te som sier at LHBT-personer har v\u00e6rt utsatt for ekskludering og diskriminering i kirken, og at det m\u00e5tte bli slutt p\u00e5 dette. Hun sa for egen regning at kirken har bidratt til \u00e5 \u00f8ke LHBT-personers skam ved \u00e5 kalle deres kj\u00e6rlighet for synd, og hun ville p\u00e5 kirkens vegne be om unnskyldning. Her tales det meget ensidig om ofre som endelig skal f\u00e5 oppreisning \u2013 og det i form av en omdefinering av kirkens historiske ekteskapsforst\u00e5else.\n\nI Bibelen har vi de ti bud og mange andre konkretiseringer av hva kj\u00e6rlighet betyr. Det er \u00e5penbarte sannheter som eksisterer uavhengig av hva den enkelte tenker og f\u00f8ler. Disse er de aller beste for oss alle, selv om vi kan streve med \u00e5 tro det og se Guds veier i mange situasjoner. I Bibelen finnes det ikke noe belegg for \u00e5 knytte sammen \u00abkj\u00e6rlighet\u00bb og homoseksuelle handlinger; slike er tvert imot entydig ford\u00f8mt. Det er gitt forsikringer om at det skal v\u00e6re rom for to \u00e5penbart motstridende syn i kirken. N\u00e5r man fra toneangivende hold s\u00e5 tydelig assosierer det klassiske synet med noe som krever en partout unnskyldning, kan man likevel sp\u00f8rre hvor lenge man vil t\u00e5le det \u2013 s\u00e6rlig under de r\u00e5dende kirkepolitiske maktforholdene.\n\nDe som forsvarer homofilt samliv, argumenterer ofte for \u00e5 vurdere bibelmateriale i lys av den enkeltes opplevelser og erfaringer, menneskelig fornuft og \u00abutviklingen\u00bb. I praksis blir dette s\u00e5 brukt normativt, slik at det overstyrer Bibelen. Da oppl\u00f8ses Bibelens autoritet, og man havner til slutt i en utflytende, postmodernistisk individualisme og relativisme. Sannhet blir da et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva du gj\u00f8r det til, \u00abnoe er sant for meg, noe er sant for deg\u00bb. Dette er definitivt typisk for v\u00e5r tid.\n\nDonald Trump tvitret flittig ikke bare f\u00f8r han ble president, men har ogs\u00e5 gjort det etter han inntok Det hvite hus. Han er meget godt tilpasset de sosiale medienes tidsalder, selv om han selv har passert 70. Postfaktuell politikk fremmes og forsterkes av sosiale medier. Det samme gjelder fake news (falske nyheter). Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hva som er sant, halvsant eller l\u00f8gn. Hva skal man da ha tillit til? Ikke alle har mulighet, evne eller vilje til \u00e5 sile informasjon. Manipulasjoner i ulik form er heller ikke n\u00f8dvendigvis lette \u00e5 gjennomskue. P\u00e5 dette feltet er det snakk om en betenkelig utvikling med stort skadepotensial.\n\nN\u00e5r Dnk n\u00e5 har likestilt to motstridende syn p\u00e5 ekteskap og samliv, har den ikke lenger noen autoritative svar \u00e5 gi p\u00e5 disse viktige livsomr\u00e5dene. Da blir det for mange som \u00e5 orientere seg i verden for \u00f8vrig \u2013 med sine sosiale medier, post-truth og fake news, der det er tilfeldig om det du treffer p\u00e5, er godt eller d\u00e5rlig, sant eller usant. S\u00e6rlig for barn og unge er dette en meget alvorlig situasjon. De fortjener noe bedre. \u00a0\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35c586ab-64a8-4e6d-bdad-96635212c3d2"} +{"url": "http://penelopebokhandel.no/2016/01/28/en-av-de-forste/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00173-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:34Z", "text": "# En av de f\u00f8rste.\n\nDette var en av de f\u00f8rste b\u00f8kene jeg leste p\u00e5 egenh\u00e5nd som barn. Jeg tor jeg m\u00e5 ha lest den ca 50 ganger siden barndomen ogs\u00e5 \n\nEr jo ganske moro \u00e5 se filmen av den i tillegg \ud83d\ude09\n\nHusker du hva din f\u00f8rste bok var?\n\n1. Husker dere denne?\n2. Hva er s\u00e5 spesielt med denne?\n3. N\u00e5r bok blir til film\n4. N\u00e5r vi leser\n\n# B\u00f8ker, magasiner og mer\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9afbebc-f931-4e82-addd-e6366992f583"} +{"url": "http://www.salangen.kommune.no/skolesekker-til-1-klassingene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00062-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:11Z", "text": "## ** Skolesekker til 1. klassingene\n\n\nTroms fylkeskommune, ved Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg, har i flere \u00e5r gitt ut skolesekker til 1. klassinger som et trafikksikkerhetstiltak. Dette gj\u00f8res ogs\u00e5 for 2016-2017. Bakgrunnen for tiltaket er \u00e5 bidra til at barn, ut ifra et folkehelseperspektiv, i st\u00f8rst mulig grad g\u00e5r til og fra skolen, og at dette skal skje p\u00e5 en trafikksikker m\u00e5te. Dess f\u00e6rre foreldre som kj\u00f8rer sine barn til skolen, dess tryggere blir trafikksituasjonen ved skolen\n\nSkolesekkene, som er av god kvalitet, rommer ca. 17 liter. De er laget i ekstra synlig gul farge for at de skal skille seg ut og at barna skal synes best mulig p\u00e5 skolevegen. Sekkene har en kampanjelogo p\u00e5 lokket. N\u00e5r bilister ser et barn med en slik sekk, skal de vite at de har et impulsivt skolebarn foran seg, senke farten og ta ekstra hensyn. Sekkene er laget i vanntett materiale og har anatomisk meis. Sekken har justerbare remmer og seler (inkl. hofterem) og skal derfor passe de fleste 6-\u00e5ringer. Sekken er godt utstyrt med reflekser b\u00e5de p\u00e5 b\u00e6reremmene og lokket for god synlighet i m\u00f8rket. Det er meningen at sekken skal brukes til og med 3.klasse. Dere beh\u00f8ver derfor ikke \u00e5 kj\u00f8pe inn egen skolesekk. Sekkene vil bli levert til skolen p\u00e5 v\u00e5rparten.\n\nDet er lurt om dere f\u00f8r skolestart \u00f8ver sammen med barnet p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 til skolen og hva de m\u00e5 passe seg for p\u00e5 veien.\n\ntryggtrafikk.no/tema/skole/ har brosjyrer for foreldre/foresatte om 6.\u00e5ringer p\u00e5 skoleveg.\n\n\u00a0\nMed hilsen \nBritt Cristine Mathisen \nTroms fylkeskommune\n\n - Sist oppdatert den 02. mai 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9df55310-1d33-4297-b052-d91f0711b039"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1294797", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00062-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:54Z", "text": "**Firma:** Motek \n**Fylke:** Flere fylker \n**Sted:** Hedmark, Oppland, \u00d8stfold \n**S\u00f8knadsfrist:** 27.11.2016 \n\n**\u00d8nsker du \u00e5 jobbe i en markedsledende bedrift, der du direkte skaper salgsresultater ved salg av verdensledende produkter med eget team av selgere? Da kan du v\u00e6re den vi leter etter\\!**\n\n**Arbeidsoppgaver:** \n\u2022 Lede, koordinere og utvikle selgerne i ditt team, samt gjenkjenne utviklingsmuligheter og legge til rette for utvikling av disse \n\u2022 Kontakt og oppf\u00f8lging av kunder, i tillegg til fastlegging av rammebetingelser for kundene \n\u2022 Ha det overordnede ansvaret for alle signerte avtaler hos kunder i ditt eget team \n\u2022 Key Account-ansvar for definerte kunder \n\u2022 Rapportering mot definerte m\u00e5l, strategier og \u00e5rlige budsjetter \n\u2022 L\u00f8pende oppf\u00f8lging av Motek's politikk for kredittgivning\n\n**Kvalifikasjoner:** \n\u2022 Salgsleder-erfaring \n\u2022 \u00d8konomisk eller teknisk utdannelse, gjerne lederutdannelse \n\u2022 God datakunnskap, m\u00e5 kunne beherske bruk av CRM-systemer, salgsoppf\u00f8lgingssystemer og Office-pakken generelt \n\u2022 F\u00f8rerkort\n\n**Personlige egenskaper:** \n\u2022 Du har en vinner-holdning, og et drivende \u00f8nske om \u00e5 lykkes \n\u2022 Du kan kommunisere tydelig med mennesker \n\u2022 Du har evne til \u00e5 drive effektiv endringsledelse \n\u2022 Du er overbevisende og troverdig \n\u2022 Du er strukturert, med en strategisk tiln\u00e6rming til arbeidsoppgaver \n\u2022 Du er omgjengelig\n\n**Vi tilbyr:** \n\u2022 En utfordrende stilling i et solid firma med markedsledende produkter \n\u2022 Gode utviklingsmuligheter innenfor et selskap i stor vekst \n\u2022 Konkurransedyktige betingelser \n\u2022 Fantastiske forsikringsordninger \n\u2022 Motiverte og kunnskapsrike kollegaer \n\u2022 Firmabil \n\u2022 Firmahytte\n\nRegion innlandet dekker Hedmark, Oppland og \u00d8stfold.\n\nDet m\u00e5 p\u00e5regnes reisevirksomhet, fortrinnsvis innen egen region. Det er \u00f8nskelig at v\u00e5r nye salgssjef bor sentralt i forhold til aktuell region.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l om stillingen**\n\nEirik Petersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15124293-e8da-403a-abd3-a04dd98167c1"} +{"url": "https://www.bi.no/studere-ved-bi/soknad-og-opptak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00614-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:50Z", "text": "Her f\u00e5r du informasjon om s\u00f8knadsprosessen, hvilke opptakskrav de ulike studiene og kursene har, behandlingstid, utmelding, stipend samt svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l vi ofte f\u00e5r om s\u00f8keprosessen.\n\n## OPPRETT EN S\u00d8KNAD\u00a0\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 legge inn en s\u00f8knad om opptak til BIs studier eller kurs m\u00e5 du gj\u00f8re det i v\u00e5r s\u00f8keportal. Denne kommer du til ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"S\u00f8k n\u00e5\"-knappen n\u00e5r du er inne p\u00e5 siden som omhandler studiet eller kurset du \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke til.\u00a0\n\nDu kan ogs\u00e5 g\u00e5 direkte inn i BIs s\u00f8keweb og legge inn s\u00f8knaden din n\u00e5.\n\n## HAR DU S\u00d8KT F\u00d8R ELLER STARTET P\u00c5 EN S\u00d8KNAD?\u00a0\n\nHar du startet p\u00e5 en s\u00f8knad og registrert din e-post eller er du allerede BI-student? Da kan du logge inn for \u00e5 se status eller fullf\u00f8re s\u00f8knaden.\n\n## S\u00d8KNADSFRIST\u00a0\n\nHandelsh\u00f8yskolen BI er en stiftelse og opptaksprosessen h\u00e5ndteres ikke av Samordna opptak. Det er derfor mulig \u00e5 s\u00f8ke om studieplass til v\u00e5re bachelorstudier p\u00e5 heltid etter 15. april, eller v\u00e5re masterstudier p\u00e5 heltid etter 1. mars (s\u00f8knadsfrist for stipender er 1. mars).\n\nS\u00f8ker du opptak til et av v\u00e5re tilbud p\u00e5 deltid, praktiseres det rullerende opptak frem til studiestart av det enkelte kurs eller program.\n\n## Opptakskrav\n\nHandelsh\u00f8yskolen har opptakskrav p\u00e5 studier og kurs. Nedenfor ser du linker til alle v\u00e5re opptakskrav.\n\n## Forskrifter\n\nForskrift om opptak, studier og eksamen 2016/2017\n\n## Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nHer finner du svar p\u00e5 ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med s\u00f8knad- og opptaksprosessen p\u00e5 BI.\n\n## Priser\n\nHandelsh\u00f8yskolen BI er en selveiende stiftelse med form\u00e5l \u00e5 drive utdanning og forskning p\u00e5 h\u00f8yt internasjonalt niv\u00e5. All verdiskapning p\u00e5 Handelsh\u00f8yskolen BI brukes til \u00e5 styrke virksomheten, noe som betyr at et eventuelt overskudd gir mulighet til mer forskning og utvikling av studier ved Handelsh\u00f8yskolen BI. Se fullstendig prisoversikt studier og kurs\n\n## Verifisering av vitnem\u00e5l\n\n## Utmelding\n\nDu kan melde deg ut av et studium eller kurs b\u00e5de f\u00f8r og etter at du har startet. Du har angrerett etter angrerettloven i 14 dager fra signering av studiekontrakten. Les mer om utmelding\n## Venteliste\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ae25ea8-c210-4c43-9606-72309125c356"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/arkiv/detnye/article279822.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00244-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:00Z", "text": "### Med 22 millioner kroner rundt halsen poserte modellen med overbevisning p\u00e5 catwalken.\n\n\n\nOppdatert 4.7.08\n\nPublisert 9.6.07\n\n\n\n \nDet dyreste smykke som noengang har v\u00e6rt vist p\u00e5 norsk jord ble vist frem i g\u00e5r. DetNye.no var p\u00e5 plass da Norges Gullsmedforbund fult 100 \u00e5r og viste frem et diamantsmykke til en verdi av 22 millioner kroner.\n\nDiamanter p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8per \n \nMed 16, 5 millioner kroner rundt halsen og 5,5 millioner i \u00f8rene bar den norske modellen det r\u00e5dyre smykke opp og ned catwalken. \n \nDette er det dyreste smykke som noengang har v\u00e6rt p\u00e5 norsk jord, if\u00f8lge Thomas Heyerdahl, daglig leder hos Heyerdahl Juvel\u00e8r. \n \n\\- Dette smykke ble ogs\u00e5 vist frem under \u00e5rets Oscar, samt at Jennifer Lopez bar smykket i Cannes tidligere i \u00e5r, sier Heyerdahl til DetNye.no.\n\nFolk kj\u00f8per dyrere \n \nDet skjer nok ikke at mannen i gata kj\u00f8per diamanter av dette kaliber. Allikevel tror Heyerdahl at trenden begynner \u00e5 snu. \n \n\\- Norge er et lite land, s\u00e5 det tar nok litt tid f\u00f8r folk begynner \u00e5 kj\u00f8pe slike diamanter. Men pendelen begynner \u00e5 snu, og vi ser at folk er mer opptatt av substans enn av det \u00e5 ha mye av alt, sier Heyerdahl. \n \nForel\u00f8pig tror han at nordmenn med en tykk lommebok drar til utlandet for \u00e5 kj\u00f8pe diamanter i million-klassen. Men kanskje er det bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid? \n \n\\- Vi selger diamanter til rundt 500 000 kroner. Alle setter jo pris p\u00e5 diamanter, og jeg tror nok at folk kommer til \u00e5 kj\u00f8pe dyrere etterhvert, sier juveleren. \n \nMont Blanc-smykket som ble vist frem i dag er av 18 karat hvitt gull.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f882d4c6-8213-42d9-94fa-e03a08520d82"} +{"url": "http://www.lydogbilde.no/nyheter/hodetelefoner/supra-kutter-kabelen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00358-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:09Z", "text": "# Supra kutter kabelen\n\nNitros prisbel\u00f8nte propper kommer i en tr\u00e5dl\u00f8s treningsmodell \n\n\n\nJonas Ekelund\n\n07.04.2017\n\nSupra er nok mest kjent som en kabelprodusent. Vi hadde derfor ingen store forventingner n\u00e5r de slapp sine f\u00f8rste in-ear hodetelefoner Nitro. Men hvor overrasket vi ble. Vi k\u00e5ret de faktisk til \u00e5rets in-ear propper i 2014. I fjor fulgte de opp suksessen med den rimeligere modellen Nero.\n\nSiden da har vi lurt p\u00e5 hva som blir det neste produktet. N\u00e5 avsl\u00f8rer Supra at det kommer et par tr\u00e5dl\u00f8se propper basert p\u00e5 Nitro etter sommeren. Helt enkelt kalt Nitro-X.\n\nIstedet for \u00e5 bare kj\u00f8pe komponenter over disken har de brukt de siste 14 m\u00e5nedene p\u00e5 \u00e5 krympe elektronikken, finjustert lyden og fundert over hva slags ladeteknologi som skal brukes.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nSvaret ble deres egen adaptive ladeteknologi; HyperCharge som gir 10 minutters hurtigladning for 2 timers spilletid, eller 55 minutters full ladning som gir 10 timers spilletid.\n\nDe har heller ikke n\u00f8yet seg med standard Bluetooth, men funnet p\u00e5 en lynrask koblingteknologi kalt Quick'n Easy Pairing. Til lydoverf\u00f8ringen brukes 24-bit HD-lyd via AptX.\n\nProppene er vektbalanserte for \u00e5 sitte godt, som forsterkes av de ergonomiske putene og \u00abvingene\u00bb som holder dem p\u00e5 plass. Likt som tidligere er det ogs\u00e5 tatt i bruk veldig lette og slitesterke materialer, som ogs\u00e5 er svett- og st\u00f8tsikre slik at de kan brukes under trening.\n\nSom vanlig brukes egenutviklede elementer som skal gi like god lyd som tidligere.\n\nDet er forel\u00f8pig ikke nevnt noe om prisen p\u00e5 Supra Nitro-X.\n\n**Fakta:**\n\nDriver: SUPRA 6 mm dynamisk med neodymium magnet \nImpedans: 16 Ohm \nF\u00f8lsomhet: 97dB @ 1KHz \nForvrengning: \\< 2% \nKabel: SUPRA 0,5m TPE-islolert og Kevlar\u00ae forsterket, syrefritt 7N kopper \nMikrofon: Egenutviklet med Digital MEMS-teknologi og HD Voice Support \nBluetooth: Egenutviklet med \"Quick\u00b4n easy\" funksjonalitet \nLydformat: HD Audio (Real 24 bit) via AptX streaming \nBatterikapasitet: 10 timers spilletid \\< 1 times laddningstid \nHyperCharge-system: 10 min ladning gir 2 timers spilleltid. 55min gir full ladning \nSvett- og st\u00f8tsikker \nKompatibilitet: Apple iOS, Android og Windows-baserte smartphones/tablets \nVekt: 14 g\n", "language": "no", "__index_level_0__": "982c2a63-f5a5-46cf-85b6-ec2bbe51f60c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Soldat-kastet-granat-mot-sivile-afghanere-254375b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00158-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:07Z", "text": "# \\\u2013 Soldat kastet granat mot sivile afghanere\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:27\n\nPublisert: 09.jun.2009 16:05\n\n \nAfghanske kilder anklager en amerikansk soldat for \u00e5 ha kastet en h\u00e5ndgranat inn i en folkemengde nord\u00f8st i landet. P\u00e5standen avvises kontant fra amerikansk hold.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn rekke \u00f8yenvitner og det afghanske utdanningsdepartementet uttaler at amerikanske styrker i byen Asadabad kastet granaten.\n\nMen if\u00f8lge flere amerikanske talspersoner var det en oppr\u00f8rer som sto bak angrepet.\n\nMinst ett barn ble drept og omkring 50 mennesker, blant dem tre amerikanske soldater, ble s\u00e5ret da granaten eksploderte.\n\n## \u2013 Oppr\u00f8rer sto bak\n\nEksplosjonen skjedde da en milit\u00e6rkolonne m\u00e5tte stanse i Asadabad fordi et pansret kj\u00f8ret\u00f8y fikk problemer. En oppr\u00f8rer kastet s\u00e5 en granat mot soldatene, mener amerikanerne.\n\n\u2013 Granaten ble definitivt ikke kastet av en amerikansk milit\u00e6r, sier kaptein og talskvinne Elizabeth Matthias.\n\nDet amerikanske milit\u00e6ret sier i en uttalelse at granaten ble kastet av \u00aben ukjent person fra en bygning i n\u00e6rheten\u00bb.\n\n## \u2013 Soldat kastet granat\n\n\u00d8yenvitnenes versjon er imidlertid helt annerledes.\n\n\u2013 Jeg var p\u00e5 vei til skolen. Dekket deres eksploderte, og s\u00e5 kastet en soldat en h\u00e5ndgranat fra kolonnen, sier Abdul Wahab (12), som f\u00e5r behandling for to splintskader i beinet.\n\nFlere andre \u00f8yenvitner gir lignende beskrivelser, men amerikanerne har ikke funnet noe som skulle tyde p\u00e5 at disse beskyldningene er sanne, sl\u00e5r talsmann Brain Naranjo fast.\n\nB\u00e5de politiet i Kunar-provinsen nord\u00f8st i Afghanistan og det amerikanske milit\u00e6ret gransker hendelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "209b32df-cc8b-41f3-8ff9-6adebfbf4bf5"} +{"url": "http://www.nationen.no/naering/samisk-jubel-etter-at-reineier-vant-over-staten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00123-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:52Z", "text": "\n\n# Samisk jubel etter at reineier vant over staten\n\nReindriftsut\u00f8ver Jovsset \u00c1nte Sara trenger ikke \u00e5 halvere reinflokken sin slik staten har bedt om. Det f\u00e5r Norske Samers Riksforbund (NSR) til \u00e5 juble.\n\n** email@example.com\n\nPublisert: 17.03.17 18:05 \n\nDommen falt i H\u00e5logaland lagmannsrett fredag. Sara vant ogs\u00e5 over staten da saken ble behandlet i tingretten, men staten anket.\n\nReguleringen av reintallet i Finnmark har lenge v\u00e6rt omstridt. N\u00e5 h\u00e5per flere dommen vil f\u00f8re til endring i reindriftsloven. Blant dem er sametingspresident Vibeke Larsen.\n\n\u2013 I dette tilfellet s\u00e5 har staten brutt Jovsset \u00c1nte Saras folkerettslige vern mot statlig inngrep. Dette er en viktig prinsipiell dom som vil f\u00e5 positive konsekvenser for mange samer, sier hun til NRK.\n\n#### M\u00e5tte halvere flokken\n\nReintalls-striden startet da Sara nektet \u00e5 oppfylle Landbruks- og matdepartementets krav om \u00e5 redusere reinflokken sin til 75 dyr og tok saken til retten, blant annet fordi det vanskelig \u00e5 leve av en s\u00e5 liten flokk.\n\nStaten \u00f8nsker f\u00e5 ned antall reinsdyr p\u00e5 Finnmarksvidda for \u00e5 ta vare p\u00e5 beiteomr\u00e5dene.\n\n\u2013 Jeg har hatt en god f\u00f8lelse lenge, og har tenkt at dersom vi ikke vinner den her saken, hvilket rettslig vern har da minoritetene og urbefolkningene, sier Saras advokat, Trond Pedersen Biti.\n\nSara f\u00e5r skryt av sametingspresidenten for \u00e5 ha sikret en viktig folkerettslig avklaring n\u00e5r det gjelder kollektive og individuelle rettigheter for reindriftsut\u00f8vere.\n\n\u2013 Jeg vil rose han for at han har v\u00e5get \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 for sin rett til \u00e5 drive med reindrift, og for den viktige kampen han har tatt p\u00e5 vegne av mange samer. Dette er en viktig prinsipiell dom som vil f\u00e5 positive konsekvenser for mange samer, sier sametingspresident Vibeke Larsen.\n\n#### \u2013 Samisk seier\n\nI dommen heter det at statens krav om at Sara m\u00e5 slakte sin flokk ned til 75 dyr er et brudd med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.\n\nIf\u00f8lge NSR kan dette forenkles til at \"staten ikke har lov til \u00e5 tvinge en reindriftsut\u00f8ver til \u00e5 drive med underskudd, fordi det i praksis vil bety at ut\u00f8veren nektes \u00e5 ut\u00f8ve samisk kultur.\"\n\n\u2013 At Jovsset \u00c1nte Sara vinner ankesaken mot staten er et steg fremover for samiske rettigheter, og saken handler om noe enda st\u00f8rre enn det allerede viktige sp\u00f8rsm\u00e5let om reintallsreduksjoner, sier Aili Keskitalo, som er presidentkandidat ved sametingsvalget for NSR.\n\nOgs\u00e5 han takker Sara for \u00e5 ha tatt belastningen ved \u00e5 kj\u00f8re denne saken mot staten, og sier samene m\u00e5 belage seg p\u00e5 at slike rettssaker kan bli en viktig m\u00e5te \u00e5 jobbe i \u00e5rene fremover for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for samiske rettigheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b794709a-5b3d-4b08-aeec-7b2fae77c8f0"} +{"url": "https://www.sitrende.net/i/hverdagsmagi/sjokoladekjolen-og-de-aller-minste-skoene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00282-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:07Z", "text": "\n\n# Sjokoladekjolen og de aller minste skoene\n\n\n\nKj\u00e6re E har f\u00e5tt sin aller f\u00f8rste sko, \u2013 myke, brune og fine. Hun reiser seg fint selv n\u00e5, g\u00e5r sidelengs langs slagbenken og pr\u00f8ver seg frem, forsiktig, forsiktig. (Snart skal hun g\u00e5 uten \u00e5 holde i noe, snart skal hun g\u00e5 ute, i gresset, og s\u00e5 n\u00e5r det blir sommer, kanskje kan hun springe litt \u2013 helt p\u00e5 egen h\u00e5nd\\!)\n\nJeg, p\u00e5 min side, har f\u00e5tt en ny kjole fra 30-tallet med sjokoladeruter og peter pan krage (kj\u00f8pt her, om noen skulle lure.) S\u00e5 n\u00e5 kan v\u00e5ren i grunnen bare komme\\!\n\n\n\n\n\n \n\n\n## 2 tanker om \"Sjokoladekjolen og de aller minste skoene\"\n\n1. **Ingvild S** sier:\n \n 2\\. mars, 2014, kl. 20:43\n \n S\u00e5 fine sko\\! Det er noe spesielt med de f\u00f8rste sm\u00e5 skikkelige skoene :)\n \n Og for en flott kjole og ikke minst butikken den kommer fra\\! Kikk s\u00e5 lyst til \u00e5 bestille meg flere ting\\! Hvordan blir det med toll/moms p\u00e5 plagg over 200 NOK?\n \n Svar\n \n 1. **sitrende** sier:\n \n 2\\. mars, 2014, kl. 21:13\n \n Takk\\! :) Kjempefin butikk med veldig snill selger, anbefales\\! -Sender deg et lite \u00abtriks\u00bb p\u00e5 mail ;)\n \n Ha en fortsatt fin s\u00f8ndagskveld\\!\n \n Hei og velkommen\\! Mitt navn er Tiril, jeg er en fotograf og skribent. \n \nSitrende er litt som en godterpose av gode minner og ting som inspirer meg; her dokumentere jeg det jeg helst vil huske. Jeg skriver om min lille familie, om morgenlys og moseskoger, om loppemarkeder, fotograferinger, eventyr og hundesnuter. Og litt om de \u00f8yeblikkene som varsomt tar pusten fra meg. Hello\\! My name is Tiril, I'm a freelance photographer and writer, running my own photography business. \n \nHere I write a bit about my little family, morning light and velvet forests, flee markeds, fairy tales and dog paws, and all things beautiful, fragile and wonderful. Also: those moments that gently take my breath away. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "637ee04d-3d82-4c12-91a6-3acecdb04d16"} +{"url": "https://www.toyota.no/world-of-toyota/articles-news-events/2016/paris-motor-show.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00638-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:09Z", "text": "# Paris Motor Show 2016\n\n## Toyota p\u00e5 bilutstillingen\n\nP\u00e5 den kommende bilutstillingen Mondial de l'Automobile i Paris, vil Toyota dele sin visjon om fremtiden.\n\nUtstillingen markerer den europeiske premieren p\u00e5 nye Prius Plug-in Hybrid. En bil bygget p\u00e5 Toyota New Global Architecture-plattformen (TNGA) og som samtidig oppn\u00e5r enest\u00e5ende effektivitet, takket v\u00e6re sin nye plug-in hybrid drivlinje.\n\nToyota FCV PLUS er en annen bil som f\u00e5r sin europeiske debut. Med dette konseptet \u00f8nsker Toyota \u00e5 utforske hvordan fremtidens hydrogenbiler kan bidra til samfunnet. \n \nDessuten vil en stor del av standen v\u00e6re viet til \u00e5 vise nye Toyota C-HR. Denne C-segment crossoveren bli vist i sin helhet for f\u00f8rste gang for publikum, etter at designet p\u00e5 eksteri\u00f8ret ble avduket p\u00e5 \u00e5rets bilutstilling i Gen\u00e8ve.\n\n\n\n\n\nToyota FCV PLUS er en annen bil som f\u00e5r sin europeiske debut. Med dette konseptet \u00f8nsker Toyota \u00e5 utforske hvordan fremtidens hydrogenbiler kan bidra til samfunnet. Dessuten vil en stor del av standen v\u00e6re viet til \u00e5 vise nye Toyota C-HR. Denne C-segment crossoveren bli vist i sin helhet for f\u00f8rste gang for publikum, etter at designet p\u00e5 eksteri\u00f8ret ble avduket p\u00e5 \u00e5rets bilutstilling i Gen\u00e8ve.\n\n\n\n \nTil sist vil Toyota-standen markere startet for Toyota Gazoo Racing. Enheten som n\u00e5 samler alle Toyotas motorsportaktiviteter under \u00e9n og samme paraply, med m\u00e5l om \u00e5 plassere motorsport sentralt i Toyotas streben etter \u00e5 lage stadig bedre biler. \n \nToyota-standen er lokalisert i Hall 4 og vil ogs\u00e5 v\u00e6re scene for Toyotas pressekonferanse den 29. september kl. 13.15. Publikumsdager er fra 1. - 16. oktober.\n\n# Mer om konseptbiler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "030f4d98-47b0-486e-a61f-021169195380"} +{"url": "http://osloprosjektrom.blogspot.com/2009/06/vi-holder-stengt-frem-til-13-august.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00202-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:45Z", "text": "er en kunstnerstyrt arena hvor vi \u00f8nsker ha stor spennvidde for det som vises av utstillinger - prosjekter - stunts - foredrag - konserter eller andre spennende presentasjoner\n\n## Tuesday, June 30, 2009\n\n \nDenne urbane utstillingen er et resultat av Roy Waggestads fotografier fra storbyer som New York, Berlin, Tokyo og London. Bildene formidler tematiske serier basert p\u00e5 stemninger i de ulike byene. \n \nI arbeidet med fotografier kombinerer kunstneren klassisk tradisjon med nye teknikker. I likhet med mulighetene i et tradisjonelt m\u00f8rkerom jobber Waggestad med \u00e5 skape et resultat og uttrykk som g\u00e5r lenger en det originale motivet, gjerne ved og skape dybde gjennom forskjellige lag i bildene. \n \nI denne prosessen skapes ofte flere serier innenfor et uttrykk eller tema, ofte med utgangspunkt i det urbane milj\u00f8et, og da gjerne understreket ved bruk av arkitektur eller strenge linjer fra den industrielle tidsalderen vi lever i. Kunstneren arbeider ofte i det tilsynelatende grensesnitt mellom fantasi og virkelighet, men ved n\u00e6rmere ettersyn er det kun vinklingen p\u00e5 virkeligheten som er endret. \n \nRoy Waggestad er utdannet ved Queensland College of Arts i Australia (BA & MA)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac547b8f-e6bd-4c25-bac5-461c86d34653"} +{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/12/kildebruk-og-kildekritikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00376-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:00Z", "text": "\n\n## tirsdag 9. desember 2008\n\n### Kildebruk og kildekritikk\n\nMens jeg var i Seattle p\u00e5 konferanse hadde elevene mine hjemmeoppgaver tilsvarende en halv dags skole. Dermed kunne jeg sitte p\u00e5 hotellrommet om morgenen og sjekke hva de hadde gjort i l\u00f8pet av dagen via It's Learning, (en artig erfaring i seg selv). Oppgaven de fikk var todelt: F\u00f8rst skulle de se gjennom tre presentasjoner som jeg fikk fra en tidligere kollega, Siv Marit Ersdal, som n\u00e5 er skolebibliotekar i Drammen.\u00a0 De tar for seg kildekritikk, hvordan f\u00f8re kilder og hvordan sitere riktig. Deretter skulle de demonstrere at de hadde forst\u00e5tt gjennom \u00e5 skrive en kort eksempeltekst (br\u00f8dtekst) der de skulle flette inn stoff fra sine to kilder, en selvvalgt bok og en nettekst etter eget valg. De skulle ha med vanlig direkte sitat og blokksitat, de skulle ha med indirekte sitat og parafrase. De skulle ogs\u00e5 sette inn fotnoter og f\u00f8re kildene korrekt opp under teksten. Til slutt ble de bedt om \u00e5 reflektere over hva som var enkelt og vanskelig med oppgaven, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te bruk av kilder er b\u00e5de nyttig og problematisk i skolearbeidet. Selve kurspakken ligger p\u00e5 It's Learning community og heter **BFK - kurspakke digital kompetanse**. Dette er viktig kompetanse som alle m\u00e5 ha, og det er et av kompetansem\u00e5lene i norsk, Vg3.\n\nFlere ting var interessante med denne oppgaven. Det som slo meg f\u00f8rst var hvor vanskelig det tydeligvis var \u00e5 gj\u00f8re alt dette helt riktig. Selv de aller dyktigste hadde noen formelle feil. Det andre var i hvilken grad oppgaven skilte mellom elevene n\u00e5r det gjaldt ferdighetsniv\u00e5. De aller fleste ga uttrykk for at dette var ganske vanskelig \u00e5 gj\u00f8re riktig, det var tidkrevende, men det var veldig nyttig. Jeg tror blant annet at mange fikk seg en aha-opplevelse n\u00e5r det gjelder parafrase. For noen var det helt nytt at det ikke kan kalles eget arbeid n\u00e5r en bare skriver litt om p\u00e5 en tekst. En konklusjon jeg trekker er at dette burde de ha jobbet systematisk med tidligere enn i vg3 (det er godt mulig at de har det, men de har ikke l\u00e6rt det likevel). En annen er at jeg tror mange elever blir tatt for juks/plagiat n\u00e5r de har v\u00e6rt i god tro - de vet ikke hvordan de skal h\u00e5ndtere kilder. Det er tydeligvis et stort behov for denne typen dannelse. Det er ogs\u00e5 tydelig at elevene til en viss grad skj\u00f8nte bedre hvorfor det ikke l\u00f8nner seg \u00e5 alltid satse p\u00e5 f\u00f8rste og beste wikipedia-treff, men lete etter relevante kilder flere steder enn p\u00e5 nettet n\u00e5r de hadde sett gjennnom l\u00e6restoffet. Dessuten gikk det opp for flere hvor n\u00f8dvendig det er \u00e5 v\u00e6re korrekt ved kildeangivelse. Det er kanskje flere enn meg som har f\u00e5tt inn kildelister som den p\u00e5 bildet under? Artig, men ikke s\u00e6rlig nyttig\\! En annen morsom variant er den klassiske www.google.com. Ja vel, den finnes alts\u00e5 p\u00e5 jorden....\n\nNoen av elevene har lagt ut oppgavesvarene sine p\u00e5 bloggen, for eksempel Chelsea, H\u00e5kon og Alexandra. All takk til skolebibliotekarene i Buskerud for et flott opplegg\\!\n\n \n\n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\nIngrid sa...\n\nAi, ai Ingunn\\! Her treffer du en nerve i min d\u00e5rlige samvittighet. Kildekritikk er absolutt en viktig arbeidsoppgave for skolebibliotekarene. Jeg skal ta meg sammen i 2009, men i h\u00f8st har jeg satset alt p\u00e5 skj\u00f8nnlitteraturen.\n\n 9. desember 2008 kl. 22:34 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nIngen fare, Ingrid - det er jo derfor vi har deling p\u00e5 nettet\\! Dette materialet er fritt for alle, og du kan sende dine kolleger i Buskerud en varm tanke fordi du heller kan bruke tiden din p\u00e5 det du er s\u00e5 utrolig flink til, nemlig \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 lese mer.\n\n 9. desember 2008 kl. 22:43 \n\n\n\n\n\nEirik sa...\n\nDen f\u00f8rste gangen jeg skj\u00f8nte hvor viktig, og g\u00f8y, det var med kilder var da jeg redigerte p\u00e5 Wikipedia. Jeg skrev en artikkel om \"Achtung, die Kurve\\!\" - et veldig morsomt spill som jeg anbefaler alle som trenger \u00e5 fordrive litt tid sammen med en venn eller flere - som jeg oversatte fra den engelske. I den engelske versjonen var det flere opplysninger som var lagt inn og h\u00f8rtes cheezy ut, s\u00e5 jeg gjorde research p\u00e5 nettet. \n \nBlant annet var det en p\u00e5stand om at det var blitt et problem at spillere som fikk den rosa streken ble mobbet av de andre, men at en tysk professor hadde kommet med en l\u00f8sning: kall den lyser\u00f8d. Jeg fant ut at denne professoren ikke eksisterte og slettet hele greia. Seier til skeptikeren :P \n \nOg n\u00e5r man snakker om skeptisisme og kildekritikk vil jeg anbefale filmen \"Here Be Dragons\", som *alle* mennesker har litt \u00e5 l\u00e6re av. Kanskje noe \u00e5 vise p\u00e5 skolen, s\u00e5 slipper jeg \u00e5 h\u00f8re flere folk som p\u00e5st\u00e5r at det var George W. Bush som arrangerte 9/11 fra folk mer?\n\n 9. desember 2008 kl. 23:25 \n\n\n\n\n\nAnne Cathrine sa...\n\nDette var nyttig for meg \u00e5 vite at vg3-elevene n\u00e5 har v\u00e6rt gjennom dette. Dette er jo superviktig i fht alle skriftlige eksamener n\u00e5 til v\u00e5ren. Jeg legger lenke til den fine leksjonen i samfunns\u00f8konomi, slik at elevene vet at dette ikke bare gjelder i norsk. (Vi har jobbet med det i samfunns\u00f8konomi, men ikke p\u00e5 dette detaljniv\u00e5et).\n\n 9. desember 2008 kl. 23:35 \n\n\n\n\n\nLeif sa...\n\nLurer p\u00e5 om noen m\u00e5 \"legge meg til\", jeg trykker p\u00e5 \"meld p\u00e5 faget\", men kan ikke finne faget etterp\u00e5.\n\n 10. desember 2008 kl. 08:34 \n\n\n\n\n\nMartin sa...\n\nHar lest mange klasser sykepleierstudenters f\u00f8rste skriftlige oppgave de siste par \u00e5rene. Har noen dager \nmed korte muntlige tilbakemedinger/diskusjoner til hver enkelt blant annet p\u00e5 kildebruk. \n \nwww.google.com og egen erfaring er ikke ukjente kildelistevarianter hos oss heller, mens andre er veldig flinke. \n \nHvor i et ideelt skolesystem burde dette undervises? Noe allerede p\u00e5 ungdomsskolen? Hva n\u00e5r i videreg\u00e5ende skole, og av hvem?\n\n 10. desember 2008 kl. 09:15 \n\n \n\n 10. desember 2008 kl. 10:01 \n\n \n\nTakk til Ingunn for skryt\\! Dette m\u00e5 undervises i alle fag hele tiden, men med forskjellig fokus selvf\u00f8lgelig. P\u00e5 Drammen pr\u00f8ver vi \u00e5 legge det n\u00e6rt opp til oppgaver i fag, engelsk, samfunnsfag, geografi og norsk. Opplegget fungerer best i en sammenheng hvor elevene kjenner at dette trenger jeg\\! (Hva gj\u00f8r ikke det\\!) Hvis Leif ikke finner faget, m\u00e5 han ta kontakt med meg, eller se p\u00e5 hjemmesiden til Drammen VGS - om skolen - biblioteket, der kan jeg legge ut en lenke som kan importeres i ITs Learning.\n\n 10. desember 2008 kl. 10:03 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\n@Eirik: Kilder er b\u00e5de nyttige og morsomme, og har man f\u00f8rst l\u00e6rt seg \u00e5 bruke det g\u00e5r alt s\u00e5 meget bedre med en gang. Stilig at du korrigerte un\u00f8yaktigheter i Wikipedia. Har h\u00f8rt om filmen - skal sjekke den ut. \n \n@Anne Cathrine: Vel, ikke ALLE har gjort dette ;)Godt vi er flere om oppdragelsen/oppgavene i Vg3. \n \n@Leif: Har du f\u00e5tt lagt til faget n\u00e5? \n \n@Martin: Vi m\u00e5 nok begynne \u00e5 jobbe med dette p\u00e5 u-skolen, og gradvis \u00f8ke kravene til de er i Vg3. Jeg mener at de er n\u00f8dt til \u00e5 beherske dette skal de lykkes skikkelig med fordypningsoppgaven sin (s\u00e6remnet). Det er blant annet derfor vi gj\u00f8r dette akkurat n\u00e5. Det er helt spr\u00f8tt at h\u00f8yskolestudenter ikke kan bruke og f\u00f8re kilder. \n \n@Fr\u00f8ydis: Flott at du videreformidlet det gode budskap\\! \n \n@Siv Marit: Det er jeg som skal takke - takket v\u00e6re deg fik jeg en flott oppgave i stand p\u00e5 1-2-3.\n\n 10. desember 2008 kl. 22:51 \n\n\n\n\n\nMarita sa...\n\nFin oppgave du har laget, h\u00e5per jeg kan l\u00e5ne litt av den. Dette er et stort felt \u00e5 arbeide med, og da er det nyttig \u00e5 f\u00e5 et opplegg som dette ferdig servert fra bibliotekarene i Buskerud. \nEn annen fin kilde er \"Mamma og pappa\"...\n\n 12. desember 2008 kl. 09:18 \n\n \n\nUgla sa...\n\nDette var veldig interessant lesing. Min 8.klasse er allerede i ferd med \u00e5 drilles i kildebruk og kildekritikk - og er enig med de \u00f8vrige kommentatorene at man b\u00f8r starte allerede i 8.klasse.\n\n 17. desember 2008 kl. 20:07 \n\n \n\nHilde Melby sa...\n\nInteressant kommentar. Vi har arbeidet jevnlig med kildebruk og kildekritikk, men likevel forekommer litteraturlister som den du har beskrevet og liknende jevnlig. \n \nP\u00e5 den annen side er det kanskje ikke s\u00e5 rart. Mange av de tekstene de m\u00f8ter, og som vi som l\u00e6rere framhever, jeg sikter her til l\u00e6reb\u00f8kene, utelater ofte tydelige kildehenvisninger \"av pedagogiske hensyn\". Kanskje er dette misforst\u00e5tte hensyn?\n\n 2. januar 2009 kl. 22:25 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\n@ Marita: Du kan alltid \"l\u00e5ne\" det du trenger hos meg, du vet vel det? Bare hyggelig\\! \n \n@Ugla: S\u00e5 bra at dere jobber bevissst med kildekritikk allerede p\u00e5 8. trinn. Det gj\u00f8r nok ikke alle, men det blr vel bedre etterhvert. \n \n@Hilde: Veldig interessant poeng. Kansje tiden er inne for \u00e5 revidere denne tanken ogs\u00e5? Eller skal vi slutte \u00e5 kreve at elevene skal mestre kildekritisk tenkning p\u00e5 universitetsniv\u00e5 f\u00f8r de faktisk er p\u00e5 dette niv\u00e5et? Her er det tydeligvis et misforhold, ja.\n\n 3. januar 2009 kl. 18:28 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nMange skoler har nok hatt en helt annen tradisjon p\u00e5 bruk av kilder enn universitetene...eller resten av verden, egentlig. L\u00e6reb\u00f8ker har st\u00f8ttet den tradisjonen. Men det er kanskje p\u00e5 tide \u00e5 slutte \u00e5 gj\u00f8re elevene denne bj\u00f8rnetjeneste. \n \nDe nye l\u00e6replanene legger opp til en mer 'ordentlig' praksis i mange fag. Utfordring vi har p\u00e5 Sandvika, hvor Ingunn og jeg jobber, er at vi er lite samstemt fra fag til fag. Elevenes m\u00f8te med stoffet risikerer \u00e5 bli tilfeldig. Noen l\u00e6rer jobber som Ingunn gj\u00f8r, andre gj\u00f8r lite og noen videref\u00f8rer gamle tradisjoner fra ungdomskolen. \n \nSimon Oldaker\n\n 7. mars 2009 kl. 07:58 \n\n## Fra saga til web 2.0\n\n - Ingunn \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9805697-33a7-407e-a7e7-2ee7c36f5efd"} +{"url": "http://trimtex.no/no/produkter/mann/loping-og-friidrett/t-skjorter-og-topper/singlet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00240-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:17Z", "text": " Fast Singlet herre er en klar favoritt blant singlettene. Dette er en toppmodell som har sv\u00e6rt lav vekt, er veldig elastisk og har et stort felt med ventilasjonspaneler p\u00e5 ryggen som transporterer svette p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Fast er en tynn og teknisk singlet som t\u00f8rker sv\u00e6rt raskt. Dette er en vinner for gutter og menn som driver med trening som l\u00f8ping, crossfit, klatring og annen intensiv trening.\n Run Singlet herre er en super l\u00f8pesinglet for ekstra varme dager, og lange \u00f8kter. Den er lett og behagelig \u00e5 ha p\u00e5 seg, er laget i et materiale som puster godt og har bra fukttransport. I tillegg har den ventilasjonspaneler i siden som gir ekstra ventilasjon. Singleten egner seg ogs\u00e5 til aktiviteter som crossfit, spinning og friidrett.\n \n - \n \n \n Run maraton singlet herre\n \n Run Singlet herre er en super l\u00f8pesinglet for ekstra varme dager, og lange \u00f8kter. Den er lett og behagelig \u00e5 ha p\u00e5 seg, er laget i et materiale som puster godt og har bra fukttransport. I tillegg har den ventilasjonspaneler i siden som gir ekstra ventilasjon. Singleten egner seg ogs\u00e5 til aktiviteter som crossfit, spinning og friidrett.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "366c195e-67e4-4ce5-8606-c1195725bbed"} +{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/kontroll-pa-brann-i-meldal-1.12991133", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00173-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:44Z", "text": "## Kontroll p\u00e5 brann i Meldal\n\nBrannvesenet har kontroll p\u00e5 en boligbrann i sentrum ved L\u00f8kken Verk i Meldal. Huset som var under oppussing var overtent da brannvesenet kom til stedet. Ingen personer var i huset da det begynte \u00e5 brenne. \u00c5rsaken til brannen er ikke kjent.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "261ab5b6-93c3-425b-8c21-33a910f39f1b"} +{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2012/02/nydelig-dekket-bord.html?showComment=1328638147054", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00062-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:21Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 7. februar 2012\n\n### Koselig dekket bord\\!\n\nJeg var hos Monica, som er en av de koselige eierne av butikken ZanZ, f\u00f8r jul for \u00e5 lage en juleartikkel. Hun hadde dekket det lekreste bordet, som jeg har lyst til \u00e5 vise dere.\n\n \nElsker stemningen hun har f\u00e5tt frem og det sort/hvite serviset fra Tine K i kontrast til de gamle plankene i bordet.\u00a0\n\n \nSynes ogs\u00e5 ideen \u00e5 bruke et stort norgesglass til varm drikke var super.\u00a0\n\n \nHva synes dere?\n\n \n \n\n#### 20 kommentarer:\n\n1. \n \n Fru Andersen7. februar 2012 kl. 17:09\n \n Utrolig flott, r\u00f8ft og koselig p\u00e5 samme tid\\! \u00d8nsker meg veldig det serviset, m\u00e5 bare spare litt til;-) \n \n God tirsdag videre\\! \n \n PS: LIKER sengehimmelen deres\\!\n \n2. \n \n Hege Sletsj\u00f8e Morris7. februar 2012 kl. 17:09\n \n Lekkert\\! Utrolig fint der. \n klem Hege\n \n3. \n \n http://www.ninasskatter.com/7. februar 2012 kl. 17:37\n \n Veldig,veldig fint\\! \n Fikk malingen fra Edda i dag.:)\n \n4. \n \n Fru Perez7. februar 2012 kl. 17:53\n \n Der kunne jeg kost meg i flere timer ser jeg\\! \n Heldigvis tar du fine bilder og deler med oss, det gir inspirasjon til egne ting\\! Takk\\! :)\n \n5. \n \n Elin / Draumesidene7. februar 2012 kl. 18:13\n \n Nydeleg\\! Er s\u00e5 forelska i det serviset\\! Og veldig fin stemning i bilda\\! \n \n Klem e\n \n6. \n \n Har en dr\u00f8m...7. februar 2012 kl. 18:17\n \n Kjempet\u00f8ft\\!\\! \n Monica er kjempeflink, og kjempehyggelig:) \n Var s\u00e5 he\u00f8dig og fikk dele bord med henne p\u00e5 bloggtreffet forrige l\u00f8rdag \u2665 \n Elsker stilen, og jeg eeeelsker TineK\\!\\! \n \n FLOTTE bilder\\!\n \n7. \n \n Sivs hus7. februar 2012 kl. 19:02\n \n Hei, Ja det ble rent og t\u00f8ft. Morsom ide \u00e5 bruke Norgesglass til varm drikke. klem Siv\n \n8. \n \n MariCrea7. februar 2012 kl. 19:09\n \n Lovely images \n hugs \n Mari\n \n9. \n \n It's me7. februar 2012 kl. 19:22\n \n Beautiful darling \\!\\!\\!.......love Ria...xxx...\n \n10. \n \n KROnPRINSESSENE7. februar 2012 kl. 19:57\n \n S\u00e5 utrolig vakkert... \n Virkelig lun og god stemning i den borddekkingen og i de bildene ;) \n Fikk lyst til \u00e5 sitte ned og spise der\\! \n Klem May Helen\n \n11. \n \n v\u00e5r lille verden7. februar 2012 kl. 20:03\n \n Kjempefint og innbydende:) \n klem\n \n12. \n \n my dream7. februar 2012 kl. 23:02\n \n \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5h..... kjenner jeg blir irritert, s\u00e5 fint er det, hvorfor har ikke jeg d s\u00e5nn??? \\*ler\\*... nyyydelig... :)\n \n13. \n \n My Shabby Streamside Studio7. februar 2012 kl. 23:16\n \n Love it\\! So excited for TineK\\! \n xoxo \n Sandy\n \n14. \n \n Simones Country Home7. februar 2012 kl. 23:22\n \n Wow for et lekkert bord\\! Liker sv\u00e6rt godt hele settingen. ;o))) \n \n Utrolig fint det soverommet under her ogs\u00e5. \n \n Klem Simone :o)\n \n15. \n \n Recipe for Joy8. februar 2012 kl. 01:00\n \n Nydelig \\<3\n \n16. \n \n Lill8. februar 2012 kl. 07:33\n \n Lekkert\u2665 \n \n ha en flott dag \n klem fra Lill\n \n17. \n \n Nostalgi i nr. 98. februar 2012 kl. 10:02\n \n Utrolig fint. Deilig avslappende atmosf\u00e6re. Her skulle jeg gjerne v\u00e6rt gjest :-) \n \u00d8nsker deg en fantastisk dag :-) Anita\n \n18. \n \n Svenja8. februar 2012 kl. 10:47\n \n just discovered your blog. :) i am happy about it, cause its beautiful\\! \n those pictures are lovely, i love the laid-back style \\!\\! \n xx svenja \n \n http://traumzuhause.blogspot.com/\n \n19. \n \n Maliva\\`s verden8. februar 2012 kl. 12:18\n \n Me like;o) \n Maliva\n \n20. \n \n Nooria8. februar 2012 kl. 16:31\n \n Her kunne jeg kost meg ja :-). S\u00e5 vakker sengehimmel du viser i innlegget lenger ned\\! Jeg sliter litt med soveromsl\u00f8sning selv, s\u00e5 jeg noterer meg deres valg av l\u00f8sning. Selv vurderer vi \u00e5 skille av en del av stuen til soverom.\n \ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83dd5af8-e7f0-4e6c-bc07-05bf3e43a679"} +{"url": "https://snl.no/%C3%A5rsfester", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00432-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:23Z", "text": "# \u00e5rsfester\n\n\n\u00c5rsfester, h\u00f8ytider eller fester som er knyttet til \u00e5rets gang. I Norge er de kirkelige \u00e5rsfester jul, p\u00e5ske og pinse de fremste, dertil enkelte av de gamle messedagene, s\u00e6rlig jonsok og olsok. Men ogs\u00e5 festlige sammenkomster som fra gammelt av h\u00f8rte med til arbeidslivet, m\u00e5 regnes til \u00e5rsfestene. Eldst er trolig religi\u00f8se fester (blot) for \u00e5 fremme n\u00e6ringsgrunnlag og fred. I nyere samfunnsliv m\u00e5 vi ogs\u00e5 regne nasjonale festdager som 1. og 17. mai, store idrettsdager o.l. med til \u00e5rsfestene.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: \u00e5rsfester. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/%C3%A5rsfester.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "660160bb-f00e-49c8-b58d-96d8fff3c322"} +{"url": "https://snl.no/alger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00156-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:57Z", "text": "# alger\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n Algae\n\n\n\nAlger, samlebetegnelse p\u00e5 sv\u00e6rt ulike encellede og flercellede organismer som har det til felles at de har fotosyntese\u00a0og lever i fuktige milj\u00f8er.\n\nMakroalger er de\u00a0flercellede\u00a0algene som finnes i strandsona og p\u00e5 grunt vann. Disse deles inn etter farge i\u00a0brunalger\u00a0(tang og tare),\u00a0gr\u00f8nnalger\u00a0og\u00a0r\u00f8dalger.\n\nDe fleste algene er encellede\u00a0og kan bare sees i mikroskop, disse omtales som mikroalger eller\u00a0planteplankton. Av og til forekommer mikroalger i s\u00e5 store mengder at disse gir farge til sj\u00f8vannet, dette kalles\u00a0algeoppblomstring.\u00a0Dermed kan mikroalger observeres indirekte, selv om det er umulig \u00e5 se hver enkelt individ.\u00a0\n\nSelv om begrepet alger tradisjonelt brukes p\u00e5 organismer som har fotosyntese, s\u00e5 inkluderes gjerne ogs\u00e5 fargel\u00f8se mikroorganismer fordi de b\u00e5de morfologisk og genetisk viser n\u00e6rt slektskap til de fotosyntetiske formene. Dette forklares ogs\u00e5 gjennom endosymbioseteorien for algenes/plantenes utviklingshistorie.\n\nI st\u00f8rrelse, form og bygning er algene sv\u00e6rt forskjellige; enkelte er sm\u00e5, encellete mikroskopiske former; noen best\u00e5r av enkle eller grenete celletr\u00e5der eller enkle eller doble cellelag, mens andre er mer komplisert bygget og h\u00f8rer til de st\u00f8rste planter en overhodet kjenner.\n\nHos mange av de st\u00f8rste artene kan man skjelne mellom rot-, stengel- og bladlignende organer, og det er temmelig vidtg\u00e5ende anatomisk differensiering. I tillegg til de gr\u00f8nne fargestoffene, klorofyllene, finnes hos mange alger andre pigmenter som preger algenes farge.\n\nFormeringsm\u00e5ten hos algene varierer sv\u00e6rt. Foruten vegetativ formering forekommer kj\u00f8nnet formering av ulike typer fra isogami og anisogami til h\u00f8yt utviklet oogami. Hos noen makroalger inng\u00e5r mikroskopiske haploide stadier i livssyklus, hos andre kan det v\u00e6re veksling mellom morfologisk like haploide og diploide stadier. Kj\u00f8nnet formering hos mikroalger er kjent bl.a. hos diatomeer, kiselalger, hvor det dannes auxosporer. Hos de fleste mikroalger er kj\u00f8nnet formering ikke kjent, men veksling mellom morfologisk ulike former er p\u00e5vist, f.eks. hos svepeflagellatslekten *Phaeocystis*. Bevegelige stadier med flageller kan finnes b\u00e5de som gameter, zoosporer og vegetative celler i livssyklus, eller som permanent tilstandsform hos flagellatene.\n\n## Evolusjon\n\nBl\u00e5gr\u00f8nnalger, Cyanobacteria, kan spores tilbake ca. 3,5, r\u00f8dalger ca. 1,3 og gr\u00f8nnalger ca. 1,2 milliarder \u00e5r; diatomeer (kiselalger), kalkflagellater (coccolithophorider), og kiselflagellater 150\u2013250 millioner \u00e5r. Utviklingen av de ulike algedivisjonene gjennom opptak av endosymbionter som bl.a. fotosynteseorganeller/kloroplaster forklarer deres utviklingshistorie og st\u00f8ttes av molekyl\u00e6rbiologiske unders\u00f8kelser som ogs\u00e5 kan tidfeste viktige stadier i evolusjonen. Innen algene finnes arter med veletablerte endosymbioser, f.eks. Chlorophyta, s\u00e5vel som arter med uavhengige endosymbionter, f.eks. Glaucophyta, og mer kortvarige forhold hos enkelte chrysophyc\u00e9-arter.\n\n## Biologi\n\nFastsittende makroalger finnes langs kystene hvor de utgj\u00f8r et vegetasjonsbelte fra \u00f8verste flomerke og ned til 50\u201360 m dyp i v\u00e5re farvann, ned til 100 m i f.eks. Middelhavet hvor lysforholdene er bedre. Den vertikale fordelingen er avhengig av den enkelte artens krav til lys og vannbevegelse, ofte finnes bl\u00e5gr\u00f8nnalger \u00f8verst i sprutsonen, gr\u00f8nn- og brunalger i tidevannsonen og under denne, og r\u00f8dalger enda dypere.\n\nEksponering til b\u00f8lger og sollys vil virke inn b\u00e5de p\u00e5 den vertikale og horisontale fordelingen av algeartene. Frittlevende alger finnes som fytoplankton i havet og i innsj\u00f8er, s\u00e5vel som i fersk- og brakkvannspytter, og fuktige lokaliteter p\u00e5 land. Epifytiske mikro- og makroalger vokser ofte p\u00e5 overflaten av de store algeartene. Mikroalger er ogs\u00e5 vanlige som belegg p\u00e5 jord, steiner og trestammer. Symbiontiske mikroalger finnes som den fotosyntetiserende delen av lav og koralldyr, foruten i mange foraminiferer, og enkelte flimmerormer.\n\n*Tang og tare* er en vanlig fellesbetegnelse for de store fastsittende algene, s\u00e6rlig brunalgene i havet, mens *gr\u00f8nske* ofte brukes om flercellete gr\u00f8nnalger, spesielt i ferskvann. *Groe* kan betegne algep\u00e5vekst p\u00e5 fart\u00f8yer og redskap i havet, men brukes ogs\u00e5 om den \u00e5rlige v\u00e5roppblomstringen av planteplankton, mikroalger, langs norskekysten.\n\n## \u00d8kologi\n\n### \u00c5rssyklus\n\nI tillegg til lys (energi) er algene avhengig av tilgangen p\u00e5 n\u00e6ringssalter for \u00e5 bygge opp organisk stoff, og produksjonen av alger i sj\u00f8en vil variere gjennom \u00e5ret avhengig av begge disse faktorene. S\u00e5ledes er det en \u00e5rviss oppblomstring av planktonalger om v\u00e5ren etter at vinterblandingen har bragt n\u00e6ringssalter til overflatelagene (se ogs\u00e5 algeoppblomstring).\n\nV\u00e5roppblomstringen starter n\u00e5r soloppvarmingen stanser omr\u00f8ringen, gjerne i februar\u2013mars i Skagerrak, senere lenger nord, for \u00e5 bli en sommeroppblomstring i Barentshavet. Diatomeer er oftest hovedprodusentene i tempererte havomr\u00e5der, i polare str\u00f8k kan *Phaeocystis* (Haptophyta) dominere sommeroppblomstringen. Oppblomstringen stanser n\u00e5r n\u00e6ringssaltene er brukt opp, algene blir spist eller synker ut av den eufotiske sonen, dvs. den vertikale sonen der det er lys nok til algenes fotosyntese.\n\nNedbrytning av alger og annet organisk materiale i den eufotiske sonen vil frigj\u00f8re n\u00e6ringssalter og gi grunnlag for en viss prim\u00e6rproduksjon gjennom sommeren, med algeflagellater som viktig komponent. I begynnelsen av h\u00f8sten kan det igjen blandes inn n\u00e6ringsrikt vann i overflatelagene og gi grunnlag for en mindre algeoppblomstring, oftest dominert av fureflagellater.\n\nFor makroalgene vil reproduksjon, nyetablering og vekst f\u00f8lge \u00e5rstiden, for noen er vinteren en periode med vekst, mens reproduksjon og nyetablering skjer utover v\u00e5ren og sommeren, men dette veksler fra art til art; ett\u00e5rige arter etablerer seg oftest i l\u00f8pet av sommerhalv\u00e5ret, mens fler\u00e5rige arter som tang og tare kan trenge ett til to \u00e5r.\n\n### Prim\u00e6rproduksjon\n\nAlgene st\u00e5r for ca. 40 % av verdens fotosyntese, de danner n\u00e6ringsgrunnlaget for praktisk talt alt liv i havet og er viktige prim\u00e6rprodusenter ogs\u00e5 i de st\u00f8rre innsj\u00f8ene. Ved \u00e5 forbruke karbondioksid og frigj\u00f8re oksygen er de samtidig av vesentlig betydning for den globale balansen mellom disse gassene. I havet er den h\u00f8yeste produksjonen knyttet til kystvann og omr\u00e5der med *upwelling*, oppstr\u00f8mning av kj\u00f8lig dypvann, hvor n\u00e6ringssalttilf\u00f8rslen er h\u00f8y. De planktoniske mikroalgene st\u00e5r for den alt overveiende delen av dette. Makroalgene gir en meget h\u00f8y produksjon langs kystene, hvor de dessuten gir beskyttede oppvekstomr\u00e5der for mange litorale dyr. I tropiske kystomr\u00e5der bidrar symbiontiske alger vesentlig til veksten av korallrev.\n\n### Vannfarge\n\nMikroalgene bidrar til tider sterkt til partikkelkonsentrasjonen i havet, og bidrar derved til \u00e5 bestemme vannets gjennomskinnelighet s\u00e5vel som sj\u00f8ens farge, lite alger gir bl\u00e5tt hav. Ved h\u00f8ye algekonsentrasjoner vil sj\u00f8en kunne farges hvit, gr\u00f8nn, brun eller r\u00f8d avhengig av den dominerende algen i oppblomstringen, og gjennomskinneligheten bli redusert til f\u00e5 meter. Mindre vannansamlinger, fj\u00e6repytter og ferskvannsdammer kan ofte v\u00e6re sterkt farget av mikroalger. Lokal sterk algevekst dominert av en eller f\u00e5 arter (brunt vann, r\u00f8dt vann), vil ofte skyldes tilf\u00f8rsel av n\u00e6ringssalter fra land; avrenning fra jordbruksomr\u00e5der, urenset kloakk o.l. Store algemengder gir et meget tynt eufotisk lag, mye av produksjonen vil synke til bunns hvor nedbrytningen vil bruke opp oksygenet, og gi anoksisk bunnvann, dvs. at alt oksygenet er brukt opp. I mange omr\u00e5der med liten vannutskiftning, eks. terskelfjorder, vil anoksisk bunnvann kunne v\u00e6re en naturlig tilstand.\n\n### Problemalger\n\nI vannreservoarer kan enkelte algearter f.eks. *Synura* (klassen gullalger) lage problemer ved \u00e5 sette smak og lukt til vannet. Arter med nesleorganeller f.eks. *Gonyostomum* (klassen n\u00e5lflagellater) kan gi kl\u00f8e til badende i ferskvann, mens arter av bl\u00e5gr\u00f8nnbakterier f.eks. *Microcystis* kan produsere algetoksiner, og gj\u00f8re vannet giftig. Langs kysten kan fureflagellater, f.eks. *Alexandrium,* gi \u00e5rsak til skjellforgiftning, mens giftige svepeflagellater, f.eks. *Prymnesium,* kan v\u00e6re spesielt skadelige for fisk i oppdrettsanlegg. Se ogs\u00e5 algetoksiner.\n\n## Utnyttelse\n\n\u00d8konomisk utnyttelse av algene er forel\u00f8pig vesentlig knyttet til makroalger. Av de store brunalgene fremstilles alginater som har en mangfoldig bruk som fortykningsmiddel m.m. R\u00f8dalgene krusflik, *Chondrus crispus,* og vorteflik, *Mastocarpus stellatus*, gir karragen.\n\nNoen arter er blitt brukt direkte som f\u00f4r, s\u00e5ledes brunalger som grisetang, *Ascophyllum nodosum*, butare, *Alaria esculenta,* og sukkertare, *Saccharina latissima*. Av tang- og tarearter lages mel, som brukes som tilleggsf\u00f4r for husdyr. Butare og is\u00e6r s\u00f8l, *Palmaria palmata*, er ogs\u00e5 til dels blitt brukt til menneskef\u00f8de. Tang- og tareartene (brunalgene) brukes noe til gj\u00f8dning.\n\nI asiatiske land, spesielt Japan, brukes flere algearter direkte i kostholdet. S\u00e6rlig viktige i s\u00e5 m\u00e5te er de store tareartene. Spesielle r\u00f8dalger (fj\u00e6rehinne, *Porphyra*) har fra lang tid tilbake blitt dyrket i grunne havbukter, og er idag grunnlag for en egen industri.\n\nMikroalger har forel\u00f8pig begrenset anvendelse kommersielt, men enkelte brukes i forskning og medisinsk terapi. Enkelte bl\u00e5gr\u00f8nnbakterier (*Spirulina*) brukes som kosttilskudd. Dyrkede mikroalger anvendes i \u00f8stersproduksjonen, de brukes som startf\u00f4r for mange fiskearter i oppdrett og det gj\u00f8res fors\u00f8k med massekultur av flere arter for utvinning av karbohydrater og proteiner.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c23dbcfe-1d74-4154-97e8-9336d95db2ba"} +{"url": "http://ladybirdnest.blogspot.com/2015/12/hvitt-og-grapapir.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00376-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:35Z", "text": "\n\n\n\n \n\n\nPhotos: Almostmakesperfect.com, elisabethheier.no, Shannon Bradfield/theprettyblog.com\n\nDet er to favoritter jeg alltid vender tilbake til - gr\u00e5papir og hvitt papir. Alltid like fresht\\! Jeg vet ikke helt hva valget faller p\u00e5 i \u00e5r, men erfaringsmessig s\u00e5 er sjansen stor for at noen pakker alltid ender opp i gr\u00e5papir. P\u00e5 pinterest pinner jeg i vei, og i det siste har det v\u00e6rt litt ekstra juleinspirasjon. Der kom jeg over disse fire versjonene med nettopp hvitt papir og gr\u00e5papir.\n\n \n\n*For my International Readers*\n\n*There are two thing I always get when it's time to wrap the christmas gifts - brown paper and white paper. I love the clean simplicity of the white paper and the rustic, traditional feel of the brown paper. I haven't decided how this years christmas gifts will turn out, but like always, some of them will be wrapped in brown paper.*\n\n Etiketter: inspirasjon , Kunst og design \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7aa36f9-9f2d-45ad-a94c-c43f0f7ffe65"} +{"url": "http://www.skipsrevyen.no/ship-of-the-year-2016-innleder-en-ny-fartoysaera-pa-vestlandet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00614-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:07Z", "text": "# Ship of the Year 2016 innleder en ny fart\u00f8ys\u00e6ra p\u00e5 Vestlandet\n\nsep 8, 2016\n\n\n\n\n\n**\u2013 At \u00abVision of The Fjords\u00bb, bnr. 283 fra Br\u00f8drene Aa til destinasjonsselskapet The Fjords, i g\u00e5r fikk Skipsrevyens Ship of the Year 2016-pris, er godt nytt, sier man her p\u00e5 SMM-messen i Hamburg. Se video fra utdelingen her.**\n\nForventningene er imidlertid h\u00f8ye til The Fjords neste satsing. Til hvilket teknologiniv\u00e5 l\u00f8fter man fart\u00f8yet som etter alle solemerker skal v\u00e6re klart til sommersesongen 2018?\n\nProaktiv eierstyring gir The Fjords DA styrke til \u00e5 investere i nye fart\u00f8yskonsept. Og det st\u00e5r solide og langsiktige eiere bak The Fjords. Ambisjonen er klar: \u2013 Vi g\u00e5r for s\u00e5 minimale footprints som overhodet mulig, sl\u00e5r adm.dir. Rolf Sandvik fast overfor www.skipsrevyen.no.\n\nDermed legger han press ikke bare p\u00e5 egen organisasjon, men ogs\u00e5 p\u00e5 samtlige involverte i sitt neste fart\u00f8yskonsept. Hel\u00e5rsdrift innen nye markedssegmenter er stikkord Sandvik ikke bekrefter, men heller ikke avviser. Kortene holder han alts\u00e5 tett til brystet, men han er tydelig p\u00e5 at man kan forvente flere teknologisprang. \u2013 Og kanskje kommer ogs\u00e5 helt andre fart\u00f8ystyper enn de The Fjords i dag opererer p\u00e5 N\u00e6r\u00f8yfjorden, sier han med et lunt smil.\n\n\u2013 Dette er et utrolig omr\u00e5de, poengtererer Sandvik, \u2013 og det fortjener spektakul\u00e6re fart\u00f8y som skal trafikkere i omr\u00e5det og fremheve det unike landskapet der.\n\n\u2013 Juryen anerkjente at vi, eierne v\u00e5re Fjord 1 AS og Fl\u00e5m AS har en strategi inn i fremtiden med en milj\u00f8satsing som ivaretar v\u00e5re fantastiske fjorder som N\u00e6r\u00f8yfjorden er et eksempel p\u00e5, forteller Sandvik til www.skipsrevyen.no.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ce33d71-141b-46e2-a59a-1b21eed582ba"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1169409-Noen+som+var+p%C3%A5+forrige+quiz+i+Oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00149-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:42Z", "text": "# Noen som var p\u00e5 forrige quiz i Oslo?\n\nSkjult ID med pseudonym vennen on. 17 feb. 2016 11:29 \n\nKom du i s\u00e5fall alene? Og gjorde de fleste det? Ble det laget grupper ut fra match fra sukker eller bare random?\n\n (kvinne 36 \u00e5r fra Buskerud) on. 17 feb. 2016 12:11 Privat melding \n\nJeg var der :-) Kom alene, men m\u00f8tte noen veldig koselige forumister en time f\u00f8r vi skulle v\u00e6re der. da var det ikke s\u00e5 skummelt \u00e5 bevege seg opp i tredje etasje. \n \nN\u00e5r vi kom opp hang det lister p\u00e5 veggen, med hvilket bord du skulle sitte p\u00e5. Der var det blanding av menn og damer i rundt samme aldersgruppe (i alle fall p\u00e5 samme bord som jeg satt). Jeg tror sammensetningen er basert noe p\u00e5 matchtall og muligens alder - dette er for\u00f8vrig noe sukker kanskje kan redegj\u00f8re mer om. De jeg satt sammen med var veldig hyggelige og vi hadde en artig quiz. Jeg syntes dog det var lagt opp litt for alvorlig, og kunne godt hatt mer innslag av humor i sp\u00f8rsm\u00e5lene. det ble gjennomf\u00f8rt to runder, hvor man byttet bord mellom runde 1 og 2. Tanken var vel at man da skulle sitte sammen med noen nye, men vi var stort sett de samme menneskene i runde 1 og 2. Det var en fin arena for \u00e5 v\u00e6re sosial, om noen fikk s\u00e5 mye ut av det i forhold til \"sjekking\" m\u00e5 noen andre svare p\u00e5 :-)\n\nDet @blinkelill sa. \n \nNoen av oss kommer til \u00e5 m\u00f8tes f\u00f8r quizen denne gangen ogs\u00e5, s\u00e5 det er bare \u00e5 si fra - jeg har startet en egen tr\u00e5d p\u00e5 det. Du er hjertelig velkommen :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a3fe572-8c09-4b8c-ba4a-414327b5ad62"} +{"url": "http://strikkelisa.blogspot.com/2011/07/spentstig-sparkebukse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00240-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:59Z", "text": "\\-en blogg om det jeg liker.\n\n## torsdag 21. juli 2011\n\n### Spenstig sparkebukse\n\n\n\nEtter \u00e5 ha ligget fiks ferdig i strikkekurven min ufortjent lenge, har dette underverket funnet veien til bloggen.\u00a0Selv om den har v\u00e6rt ferdig en god stund, har jeg rett og slett ikke hatt tid til \u00e5 blogge den.\u00a0Jeg synes nemlig en slik bukse trenger et utdypende og verdig blogginnlegg. Det er liksom p\u00e5 sin plass.\u00a0Jeg begynte p\u00e5 buksa i slutten av mai og fikk endelig ut finger'n og fullf\u00f8rte den en m\u00e5ned etterp\u00e5. Pinne 2,5 kombinert med et uendelig antall masker \u00e5 telle, tok sin tid. Oppskriften er helt grei (jeg brukte Pinneguris oversatte versjon). Hun har oversatt direkte fra originaloppskriften, en 8 sider lang intrikat guide til den perfekte sparkebukse. Jeg synes nok kanskje oppskriften overforklarer litt, og innimellom framstilles strikkinga som litt mer komplisert enn det den er. Men sluttresultatet veier definitivt tyngst i diskusjonen, og jeg er superforn\u00f8yd.\n\n\n\n**Oppskrift**:\u00a0Pepita\u00a0(Ravelry-link)\n\n**Garn**: BBB Filati Merinos Extra (Rigagarn), brunt. Holdt dobbelt\n\n**St\u00f8rrelse**: ca 2-5 m\u00e5neder\n\n**Pinne**: 2,5 mm\n\n**Vekt**: 64 gram\n\n**Knapper**: Fire fiine oransje. Kj\u00f8pt i\u00a0denne butikken\u00a0p\u00e5 etsy.com\n\n\n\nJeg gjorde endel forandringer underveis, mer og mindre bevisst. \nJeg regna om litt for \u00e5 gj\u00f8re buksa lengre og romsligere.\n\nJeg hadde ogs\u00e5 noen problemer med \u00e5 skj\u00f8nne alt som stod i oppskriften.\u00a0\n\nFoten, f.eks, strikka jeg etter eget hode. \nGarnet er like herlig som sist jeg strikka med det. Dette er det andre plagget jeg lager med dette garnet, og jeg er glad jeg har tre store n\u00f8ster igjen.\u00a0\n\nEt lett, varmt og mykt garn, perfekt til bruk mot bar hud. Babysmooth\\!\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| T\u00e5spissbaby? |\n\n12:37 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4ef91ce-135d-462c-9cda-fde7d259e91f"} +{"url": "https://www.toyota.no/Service/tilbehor/bilpleie.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00441-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:31Z", "text": "# Bilpleieprodukter til din Toyota\n\n## B\u00e5de til innvendig og utvendig bruk\n\nBilpleieprodukter til Toyota - b\u00e5de til innvendig og utvendig bruk\\! \nV\u00e6r n\u00f8ye med midlene du bruker til renhold og pleie av bilen din.\n\nBilpleieprodukter til Toyota - b\u00e5de til innvendig og utvendig bruk\\! \nV\u00e6r n\u00f8ye med midlene du bruker til renhold og pleie av bilen din.\n\nI Toyotas serie med bilpleieprodukter finner du det meste av det du trenger til utvendig og innvendig pleie og renhold av din Toyota, som interi\u00f8r flekkfjerner, cockpit spray, skinnrens, vindusrens og felgrens.\n\n \n \n\u00a0- **Toyota polish:** Renser og beskytter lakken og gj\u00f8r den blank og skinnende igjen. B\u00f8r benyttes minst hver v\u00e5r og h\u00f8st. \n \n\u00a0- **Toyota sjampo:** Gj\u00f8r rengj\u00f8ringen av bilen enklere. En kork med sjampo hjelper til med \u00e5 fjerne skitt og insekter. \n \n\u00a0- **Toyota vindusrens:** Fjerner skitt og trafikkfilm p\u00e5 vinduene b\u00e5de utvendig og innvendig. God sikt er viktig for sikkerheten. \n \n\u00a0- **Toyota felgrens:** Fjerner asfaltflekker, saltrester og bremsest\u00f8v p\u00e5 en enkel m\u00e5te fra felgene. \n \n\u00a0- **Toyota flekkfjerner:** Fjerner skitt og flekker p\u00e5 bilens stoffseter og gulvtepper. \n \n\u00a0- **Toyota cockpitspray:** Fikser opp og rengj\u00f8r innvendige plastdetaljer. \n \n\u00a0- **Toyota skinnrens:** Renser, behandler og beskytter bilens skinninteri\u00f8r. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7672af40-94dc-4900-a6a3-e893dfe7a0ba"} +{"url": "http://riimfaxe.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00351-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:13:47Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 5. juni 2011\n\n### Hekla St\u00e5lstrenga\n\nFor et par netter siden h\u00f8rte jeg en t\u00f8ff l\u00e5t som heter \"Mannen og kona\" med Hekla St\u00e5lstrenga, et folkemusikkband fra Troms. \nDet var et s\u00e5nt djevelsk drag i den l\u00e5ta at jeg bare m\u00e5tte st\u00e5 opp og sjekke YouTube. \n \nJeg fant den, og her er den: \n \n\n \nJeg kom til \u00e5 tenke p\u00e5 Susanne Lundeng da jeg h\u00f8rte denne l\u00e5ta. Hun er ogs\u00e5 fra nord, og spiller fele med et driv som f\u00e5 andre. Vel, fele-dama i Hekla St\u00e5lstrenga har mye av den samme attityden, s\u00e5 da blir det jo bra\\! \nAlbumet der denne l\u00e5ta blir \u00e5 finne blir sluppet i August og har f\u00e5tt navnet Makram\u00e9. \nSpennende\\!\n\n00:12 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n 4 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n## tirsdag 6. juli 2010\n\n### Ping - In Watermelon Sugar (It's a Picnic 2000)\n\nPing anno 2000. Den gangen var det bare Mattis Janitz og J\u00f8rgen Greiner som snekret l\u00e5ter p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken med en Amiga et-eller-annet, og bare de to som spilte alt.\n\nDe var like herlige da som n\u00e5. Luv, luv, luv. \n(Bildene er mine, tatt p\u00e5 Gamla)\n\n \n15:48 \n Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n## onsdag 16. juni 2010\n\n### \"Games People Play\" - Joe South - 1969\n\n \n\nMin unge tante hadde en stor bunke med singler og plakater av Brian, Jim & Janis p\u00e5 rommet sitt. Der hadde hun ogs\u00e5 ogs\u00e5 platespilleren sin, den med r\u00f8dt lokk, og en bunke singler.\n\n\u00c5ret var 1969, hun bodde hos oss og jeg fikk l\u00e5ne platespilleren og singlene s\u00e5 mye jeg ville (Takk, tante Else).\n\nJeg husker titler som f.eks. \"What kind of fool am I\" (V\u00e5tt kind \u00e5vv fugl \u00e6m ai\") \"She loves you\" og mange andre som n\u00e5 er klassikere.\n\nDa jeg hadde spilt i hjel 'My boy Lollipop' med Millie og andre tilgjengelige singler, falt jeg for 'Games people Play' med Joe South.\n\nHer er den:\n\n19:27 \n\n### Bloggerne skal h\u00f8re p\u00e5 Jarle Bernhoft i Kr.sand\n\nBloggerne m\u00e5 kjenne sin bes\u00f8kelsestid, for denne mannen er et unikum live. Med sin sampler lager han mirakler s\u00e5 publikum f\u00e5r hakeslepp. Vi har grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte av Jarle, for vi har ikke s\u00e5 mange rutinerte, skolerte, genrel\u00f8se skap-jazzister som ham. \n### Ping p\u00e5 Gamla - konsertopplevelse\n\nSent men godt:\n\nP\u00e5 fredag 4. juli var jeg p\u00e5 konsert med Ping. Jeg begynner \u00e5 g\u00e5 tom for superlativer, for Ping leverer alltid.\n\nKonserten p\u00e5 Gamla var en grei gjennomkj\u00f8ring til oppvarmingsjobben de hadde dagen etter, for Black Debbath p\u00e5 Rockefeller.\n\n \nKort oppsummert: Ping spilte l\u00e5ter fra \"It's a picnic\", fra split-cd'n med No Life Orchestra, fra \"The Castle Massacre\" og \"Discotheque of Darkness\" (som er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 vinyl) samt etpar nye l\u00e5ter.\n\n \nMan kan ikke toppe seg selv gang p\u00e5 gang p\u00e5 gang. Ping hadde en helt glimrende kveld p\u00e5 jobben, men sparte litt p\u00e5 kruttet til dagen etter.\n\nLikevel m\u00e5 det sies, gang p\u00e5 gang, p\u00e5 gang: Musikk-kollektivet Ping, med sin hang til \u00e5 eksperimentere med gjestemusikere, er en opplevelse. Hver gang. Godt gjort\\!\n\n \nDet skader heller ikke at bassist/vokalist J\u00f8rgen er i uavbrutt kommunikasjon med publikum under og mellom l\u00e5tene, og at han har et unikt vokalregister. J\u00f8rgen er en screamer, en crooner, en scat-man, en soft-is (blaut) og hele gjengen er s\u00e5 hysterisk speisa at det er en fest (eller en picnic, om man foretrekker det).\n\nFremfor alt, Ping er et band som tar sitt ansvar for publikum p\u00e5 alvor. Det er s\u00e5 r\u00e5tt, s\u00e5 flinkt, s\u00e5 latterlig g\u00f8y\\!\n\nHadde Ping holdt p\u00e5 p\u00e5 70-tallet, hadde de v\u00e6rt legender n\u00e5. Say no more\\!\n\n \nRiimfaxe kl. \n\n14:56 \n\n## mandag 7. juni 2010\n\n Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n## torsdag 3. juni 2010\n\n### Ping p\u00e5 Gamla fredag 4. Juni\\!\n\n**Jeg vil til Planet Ping\\!**\n\n \n \n\nDet er en stund siden jeg var p\u00e5 konsert med Ping, men p\u00e5 Gamla skal jeg garantert\\! \nPing er et fantastisk liveband, og jeg anbefaler folket en aften med gode vibber, latterkuler og ikke minst; En musikalitet og spilleglede som ligger tjukt uttap\u00e5 bandet. \n \nJa, jeg elsker Ping\\! De blander psykedelia med metal, hard funk, tivolimusikk og gudene vet hva. En slik oppfinnsomhet er h\u00f8yst uvanlig n\u00e5 for tiden, og ikke desto mindre gledelig. \nKom p\u00e5 Gamla i morgen, 4. juni kl 21.00\\!\n\n \n***The Dog***\n\n \nFor dere som ikke har sett Ping live, gir jeg til beste mitt nesegruse forhold til bandet og beskriver hvordan releasekonserten (01.08.09) for Discotheque of Darkness var.\n\n**\"Magisk p\u00e5 Mono\"**\n\nTenk deg at du er 9 \u00e5r, st\u00e5r og kjedetr\u00e5kker skos\u00e5lem\u00f8nster i sanda p\u00e5 lekeplassen der sommerstillheten har vart lenge. S\u00e5 kommer bestevennen din hjem fra sommerferie med nye, fargerike klinkekuler, dueringer til \u00e5 lage kjeder med og lomma full av Sweet-Mint som dere bl\u00e5ser verdens st\u00f8rste bobler med.\n\nStor gjensynsglede, ikke sant, og din bestevenn har sittet lenge i bilen og vil leke, s\u00e5 du blir logrende med p\u00e5 \u00e5 pakke nabolaget inn i toalettpapir med psykedelisk 70-tallsm\u00f8nster, lage sk\u00f8ytebane i stua med Zalo, male huset med konditorfarge og koke karamellr\u00f8re p\u00e5 kj\u00f8kkenet. S\u00e5nn f\u00f8les det \u00e5 f\u00e5 ei ny Ping-plate i hus, og s\u00e5nn er det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Ping-konsert.\n\n \nDet er snart 4 \u00e5r siden Ping kom med \"The Castle Massacre\" (klassiker), og ventetiden har v\u00e6rt langdryg f\u00f8r \"Discotheque of Darkness\" (klassikermateriale), det har v\u00e6rt opp- og nedturer, uvisshet om det skulle slippes et fonogram.... og free downloads \u00e5 tr\u00f8ste seg med i mellomtiden.\n\n \nVentetiden er n\u00e5 glemt. Jeg tar i mot \"DoD\" med \u00e5pne armer. Det er noe helt annet med et fysisk format der bandet bestemmer rekkef\u00f8lgen p\u00e5 l\u00e5tene og du kan lese p\u00e5 coveret.\n\n \n**Releasekonserten:**\n\nJeg kom dessverre et kvarter for sent p.g.a Oslo Omveier, halset opp Pl\u00f8ensgate og br\u00f8ytet meg uh\u00f8flig gjennom bakg\u00e5rden og inn p\u00e5 Mono, der Hans Fredheim var i gang med en groovy jazzfl\u00f8ytesolo p\u00e5 synth. Svett, men lykkelig \u00e5lte jeg meg frem til fansen foran scenen. Jeg har sett mange av dem f\u00f8r, smilende, undrende, lykkelige p\u00e5 Pingkonsert.\n\n \nVi gynget, svaiet og svingte i takt og utakt med musikken n\u00e5r den tok uventede \"ekstrarunder\". Mye smil og latter, for l\u00e5tene til Ping kan endre karakter p\u00e5 null komma niks. Jazzl\u00e5ta du st\u00e5r og digger blir plutselig til et primalskrikende metalldyr. Den solide progrockeren som seiler avg\u00e5rde blir med ett til \"Pengegaloppen\". Vi blunker innforst\u00e5tt til hverandre mens vi iakttar de ubetalelige ansiktsuttrykkene til de som inntil n\u00e5 bare har hatt et diffust kjennskap til bandet.\n\n \nPing live er et eventyr. Hum\u00f8rfylt kommunikasjon mellom l\u00e5tene varmer publikum, musikalsk humor utf\u00f8rt med millimeterpresisjon f\u00e5r hjertene til \u00e5 banke, og gleden kjennes som bruspulver i blodet. Bandet er trygge p\u00e5 seg selv og hverandre og de trives p\u00e5 scenen. De er blide og viser at de setter pris p\u00e5 publikum. Ja\\! Ping smiler p\u00e5 alle m\u00e5ter\\! De nikker og hilser hit og dit mens de spiller, de blikk-kommuniserer smilende med hverandre hele tiden.\n\n \nPing er i utgangspunktet fem mann, men har ofte med seg gjesteartister. Bendik (bratsj) har v\u00e6rt med s\u00e5 lenge at han har vokst sammen med bandet, synes jeg. Kim A.W.Eriksen (trompet) og Kristoffer Alberts (sax) er nye for meg. Etter hva jeg forsto er de nyutklekket fra jazzkonservatoriet. Blant annet p\u00e5 klassikeren 'The Dog' (2005) gjorde de en imponerende innsats. L\u00e5ta hadde for anledningen f\u00e5tt et midtempo, funky mellomspill og da kom det fete bl\u00e5serriff som fikk nakkeh\u00e5ra til \u00e5 reise seg lydig. Janitz og Hofstad i tersintevall-samspill p\u00e5 gitar/synth er en ny, artig detalj. Jeg t\u00f8r nesten ikke si det, men fornemmer jeg Thin Lizzy noen plasser? Jeg kunne holdt p\u00e5 i det uendelige, for det er s\u00e5 mange detaljer vevd inn i hverandre, inntrykkene er s\u00e5 mange.\n\n \nPing er den beste lekekameraten man kan ha. De f\u00e5r deg til \u00e5 le og undre, f\u00f8kker med huet ditt, drar deg med p\u00e5 musikalsk epleslang i hagen til alle sine \u00e5ndelige veiledere som Zappa, The Residents, Herbie Hancock og mange fler. De drar deg med p\u00e5 reiser til fremmede skalaer og til m\u00f8rke metallverksteder. Ping er et mysterium jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se. Jeg vil bare at de skal v\u00e6re der bestandig, bestandig, bestandig og leke med meg. Jeg vil til Planet Ping\\!\n\n14:56 \n\n\n\n Godt voksen fullrigger med mange musikklik i lasta. Jeg er vokst opp med mye musikk rundt meg, har holdt p\u00e5 med musikk siden bleieutslettet herja med meg og har spilt en mengde instrumenter oppigjennom \u00e5ra. Jeg var ten\u00e5ring p\u00e5 70-tallet, og har min rockeutdannelse fra den tiden. Likevel h\u00f8rer jeg noe fint i alle sjangere, og setter pris p\u00e5 at nye artister lykkes. Her skal du etterhvert finne gammel og ny musikk i skj\u00f8nn forening, og forh\u00e5pentligvis vil du komme tilbake for mer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a245db6f-4dd8-459d-9146-6122da51347d"} +{"url": "http://elisabethsborg.blogspot.com/2013/09/mykje-lys-og-myke-pledd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00062-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:30Z", "text": "## fredag 6. september 2013\n\n### Mykje lys og Myke pledd\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n*God kveld...*\n\n*F\u00f8r vi stikker avg\u00e5rde p\u00e5 kino, melder jeg meg p\u00e5 NIB sin*\n\n*\u00a0septemberutfordring- mykje lys og myke pledd.*\n\n*Laget en deilig kosekrok p\u00e5 soverommet.*\n\n*For \u00e5 se de andre bidragene til NIB sin utfordring ta en titt HER*\n\n*M\u00e5 si jeg er ganske s\u00e5 forn\u00f8yd med peisomrammingen*\n\n*\u00a0vi laget av rester fra byggingen:-)*\n\n*Klem fra meg, Elisabeth*\n\n \nElisabeths Borg \n\n Etiketter: Mitt hjem, Peis, Puter \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Manuela / Mrs Hardy6. september 2013 kl. 21:48\n \n Deilig h\u00f8stf\u00f8lelse her\\! \n I dag var det s\u00e5 m\u00f8rkt og tordnete her at det ikke var lett \u00e5 f\u00e5 knipset. \n God helg\\!\n \n2. \n \n idylloghim.blogspot.com6. september 2013 kl. 22:34\n \n Nydelig bidrag, kj\u00e6re Elisabeth;O) Du er s\u00e5 flink \u00e5 skape stemning, kosleig. God helg\\! klem fra Ann Elin\n \n3. \n \n Gunstig7. september 2013 kl. 12:32\n \n S\u00e5 flott bidrag\\! Nydelig fargesammensetning og god h\u00f8ststeming\\! Tusen takk for kommentar inne hos meg og masse lykke til i utfordringen \\! Klem\n \n4. \n \n Har en dr\u00f8m...8. september 2013 kl. 21:15\n \n Nydelig bidrag:)) \n Lykke til \u2665\n \n5. \n \n Huldra12. september 2013 kl. 00:35\n \n Nydelig. Faller alltid for gr\u00e5tt, hvitt- og det myke tilskuddet av varmt treverk. Vakkert :)\n \n6. \n \n Telinet Energi4. april 2014 kl. 13:40\n \n Takk for at du bidro i NIB-konkurransen vi sponset. Fine bilder\\! \n \n PS: Beklager at vi er s\u00e5 sene med \u00e5 takke.\n \n## Velkommen inn:-)\n\n \n\n \n\n\n\n - Elisabeths Borg\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "05f28edd-a93a-42ea-856d-18e13fea7bcc"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Mugs+%26+Cups/22792/Eva+Solo+To+Go+termoskopp&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00240-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:20Z", "text": "## Fakta: Eva Solo To Go termoskopp\n\nEva Solo To Go termoskopp\n\nTo Go termoskopp fra Eva Solo holder kaffen varm og er enkel \u00e5 ta med seg overalt. Koppen har doble vegger og vakuumeffekt som holder varme drikker varme og kalde drikker kalde. Det smarte lokket kan \u00e5pnes med bare en h\u00e5nd, perfekt n\u00e5r man er p\u00e5 farten. Velg din favorittfarge\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d570ccad-3a51-4bf0-880b-60bc2a369543"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/fritid/bat-og-maritime-produkter/battilbehor/beslag/karabinkrok-650533/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00282-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:53Z", "text": "## Produktinfo\n\nKayoba Marines karabinkrok fungerer perfekt n\u00e5r du trenger rask festing og l\u00f8sning av fort\u00f8yning, tau, kjetting eller vaier. Karabinkroken har fast ring og fj\u00e6rbelastet hake og er laget av rustfritt st\u00e5l (AISI 316).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78bb3d61-46ac-4551-ab55-6ead6e139c43"} +{"url": "https://no.def-shop.com/yums-metal-face-luxury-knit-beanie-black-goldcolored.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00510-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:11Z", "text": " - Mykt, elastisk materiale sikrer en behagelig passform\n - Stor brimmed med logo emblem\n - Ideell for vinteren \n \n Cat: Winterm\u00fctzen. \n Farge: sort / gull \n Shell: 100% akryl \n F\u00f4r: 90% Polyester 10% Ull\n\nVask\n\nTallet i vasken oppgir h\u00f8yeste anbefalte vasketemperatur. Er det en strek under vasken, betyr det at plagget skal behandles sk\u00e5nsomt.\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1bc70dd-8944-4603-b316-2eef395251ff"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fransk-hoyreside-i-krise-etterpengetriksing-274137b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00158-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:49Z", "text": " - \n \n \n# Fransk h\u00f8yreside i krise etterpengetriksing\n\nDen franske borgerlige lederen Jean-Fran\u00e7ois Cop\u00e9 har g\u00e5tt av p\u00e5 grunn av et kaotisk \u00adregnskap. Saken kan ramme tidligere president Sarkozy.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17b02f03-7882-4128-826b-c901c13c7f48"} +{"url": "https://www.oslosportslager.no/blogger.aspx?brukerid=5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00007-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:44Z", "text": "I dag er det en stor gledens dag for alle oss som liker nedoverski, enten det er pudder, bakke, park eller topptur. Vi i Oslo Sportslager har (endelig) f\u00e5tt fingeren ut og laget en helt egen side p\u00e5 Facebook\\!\n\nPublisert 02 sep 2010 av Elise Koren \nVinteren 2009 bestemte jeg meg for \u00e5 ta en m\u00e5ned skiferie i Alpene. F\u00f8r avreise bestemte jeg meg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 klare meg med ett par ski, og solgte dermed de to parene jeg hadde; et par parkski & et par pudderski. S\u00e5 hva skulle jeg velge? Jeg \u00f8nsket meg en ski som kunne brukes til det meste uten \u00e5 bli tungkj\u00f8rt, og med i overkant gode egenskaper utenfor l\u00f8ypene. En uke senere var jeg p\u00e5 vei til de \u00d8sterriske alper, n\u00e6rmere bestemt Zauchensee, med Atomic Blog i bagasjen.\n\n## Klatrekveld hos Oslo Sportslager\n\n\n\nPublisert 05 mai 2010 av Elise Koren \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1902cfa5-01a8-4a97-8956-e6bfcfce1bc7"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/shopping/article699573.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00351-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:24Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n\n# Mote: Det Nye\n\n## Ukas topp 5 motekupp\n\n### Her f\u00e5r du 5 av mine favorittkupp denne uka.\n\n, skj\u00f8rt fra Mango (kr 349).\")\n\nFRA VENSTRE: Sko fra Nelly (kr 649), skj\u00f8rt fra Mango (kr 349). \u00a9 Foto: Produsent, Nelly\n\nRubi S\u00f8rvik,\n\n - Det Nye\n\nOppdatert 10.2.16\n\nPublisert 12.9.11\n\n\n\n \n\n#### **Moteansvarlig i Det Nye**\n\n**Rubi S\u00f8rvik** er mote- og skj\u00f8nnhetsansvarlig i Det Nye (for tiden i foreldrepermisjon), og fashionista p\u00e5 sin hals.\n\nHun er utdannet makeupartist, har tatt estetiske studier b\u00e5de i Oslo og i London. I tillegg har hun jobbet i flere \u00e5r som stylist.\n\nDet beste hun vet er f\u00f8lelsen av \u00e5 ha gjort et skikkelig kupp.\n\n\n\n#### Disse m\u00e5 du bare skaffe deg i h\u00f8st\n\nMari Ruus\n\n\n\n#### H\u00f8stens topp 9 trender\n\nRubi S\u00f8rvik\n\n\n\n#### Stjel stilen til Sienna Miller\n\nRubi S\u00f8rvik\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/SQUARE.gif \"BILLIG SKJ\u00d8NNHET: Hand Cream for Happy Hands fra Benecos, kr 29.\nBestselger fra Aesop, kr 210. Glam Shine i fargen 103 Forever Nude fra L'Or\u00e9al Paris, kr 120.\nBestselger fra Yves Saint Laurent, kr 252.\")\n\n#### Spar 3700 kroner p\u00e5 skj\u00f8nnhetsprodukter\n\nSofia Storhaug\n\nSom moteansvarlig i Det Nye og med styling som det som ligger mitt hjerte n\u00e6rmest, best\u00e5r arbeidsdagen min for en stor del av \u00e5 g\u00e5 rundt p\u00e5 pressebyr\u00e5er, agenturer og klesbutikker og hente inn kl\u00e6r til moteserier, guider, inspirasjonssider og annet motestoff til magasinet og til nett.\n\nDet er jo et enormt utvalg av h\u00f8stens fantastiske kl\u00e6r, sko og vesker der ute. Og det var ikke lett \u00e5 velge -men her har jeg plukket ut fem av mine absolutt favoritter denne uka.\n\n**Og kanskje det beste av alt: Ingenting koster over 650 kr.**\n\nLa deg ogs\u00e5 inspirere av Rubis motekupp fra forrige uke.\n\n#### 1\\. Statementsmykke\n\nOfte opplever jeg at statementsmykker redder antrekket. Et synlig kjede er alt som skal til for \u00e5 piffe opp et ellers kjedelig antrekk og man kommer unna med det meste.\n\nDu kan for eksempel bruke det til en gr\u00e5 genser og jeans og vips s\u00e5 er hverdagsantrekket mer interessant\\! Dette kjedet er fra Asos og koster bare 150 kr. Se flere fantastiske statementsmykker her.\n\n#### 2\\. Miniskj\u00f8rtet\n\nVi tviholder p\u00e5 miniskj\u00f8rtet. Velg et som er a-formet og gjerne tofarget.\n\nEnten du velger en i n\u00f8ytrale farger eller noe mer knallfarget er miniskj\u00f8rtet uansett noe vi ikke kan f\u00e5 nok av. Denne herligheten er fra Mango, og koster kun 349 kr.\n\n#### 3\\. Knallfarget kjole\n\nJeg elsker det enkle snittet og den skulpturelle silhuetten til denne kjolen, og minnes 60-tallets minikjoler.\n\nKnallfarger er synligere i motebildet denne h\u00f8sten enn tidligere, s\u00e5 det er bare \u00e5 hoppe i det. Denne kjolen er fra H\\&M og koster kun kr 499.\n\nLiker du ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re gode kupp? Da b\u00f8r du sjekke ut denne saken om 8 motekupp under 600 kr.\n\n#### 4\\. Ankelboots\n\nH\u00f8sten har kommet og da er tiden inne for \u00e5 investere i et par nye boots\\!\n\nNelly Shoes har kommet med en helt ny kolleksjon White Label, hvor blant annet disse ankelbootsene er en del av sortimentet. Jeg elsker den metalliske detaljen foran p\u00e5 skoen\\! Og jeg betaler gjerne 649 kr for et par boots\\! Det er virkelig et kupp.\n\n#### 5\\. Slangeskinnsvesken\n\nEt must i h\u00f8stgarderoben denne sesongen er en slangskinnsimitert veske\\!\n\nImitert slangeskinn er h\u00f8stens store trend. Om du velger \u00e5 kj\u00f8pe en slangeskinnsimitert veske eller et par sko, er begge deler like riktig. Jeg har lagt min elsk p\u00e5 denne nydelige vesken fra Zara, kr 559.\n\n, 2. Skj\u00f8rt fra Mango (kr 349), 3. Kjole fra H&M (kr 499), 4. Ankelboots fra Nelly (kr 649), 5. Veske fra Zara (kr 559).\")\n\n \nUKAS KUPP: 1. Statementsmykke fra Asos (kr 150), 2. Skj\u00f8rt fra Mango (kr 349), 3. Kjole fra H\\&M (kr 499), 4. Ankelboots fra Nelly (kr 649), 5. Veske fra Zara (kr 559). \u00a9 Foto: Produsentene, Nelly\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\nKarine Thyness og Anette Von Osten\n\n#### Slengbuksen tar moteverden med storm\n\nDisse buksene m\u00e5 du skaffe deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdc85457-75a3-403f-aa16-f1ce577f53ba"} +{"url": "http://nabovarsel.info/2011/01/arsoppsummering-2010-4-havard-ringen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00376-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:56Z", "text": "# \u00c5rsoppsummering 2010 \\#4: H\u00e5vard Ringen\n\n\n\n*Nabovarsels serie p\u00e5 artikler og meninger fra forskjellige mennesker i Bergen fortsetter. Denne gangen er turen kommet til H\u00e5vard Ringen; skribent. Han har skrevet for blad som ENO, Natt & Dag, Ekko, Bylarm, \u00d8ya og Fan Fanzine. I det som m\u00e5 karakteriseres som den mest ambisi\u00f8se teksten til n\u00e5, skriver Ringen litt om hva han mente 2010 handle*t om:\n\n**Et velmenende fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 oppsummere 2010**\n\n*Av H\u00e5vard Ringen*** \n**\n\n**Nummer en.** Kanye West og James Murphy: Det virker kanskje ikke helt selvsagt \u00e5 nevne disse mennene i samme slengen. Men det er det. I kraft av sine to prosjekter fra 2010, som hver for seg er fryktelig forskjellige, men samtidig er like fryktelig like. Forskjellene er ikke verdt \u00e5 ta tak i, de b\u00f8r v\u00e6re \u00e5penbare for alle som har evnen til \u00e5 skille fargen bl\u00e5 fra r\u00f8d, eller f\u00f8lelsen av kulde fra den av varme. Likhetene derimot, som virkelig er interessante, er kanskje ikke like \u00e5penbare.\n\nSelvf\u00f8lgelig handler det om \u00e5 lage god musikk her, fantastisk musikk faktisk, men det er under overflaten det blir interessant. Kort fortalt handler begges prosjekt om \u00e5 bryte ned avstanden mellom publikum og ut\u00f8ver ved \u00e5 mer eller mindre delikat utlevere livene sine. \u00c6rlighet varer som kjent alltid lengst, og Kanye og Murphy er hundre prosent \u00e6rlige. Det \u00e5 ha lyttet p\u00e5 deres plater har f\u00f8ltes som om en har f\u00e5tt ta del i noe en ellers ikke f\u00e5r oppleve, det har v\u00e6rt som \u00e5 sette seg ned med en gammel venn, hvorp\u00e5 denne har \u00e5pnet et par \u00f8l og sett deg dypt inn i \u00f8ynene og sagt: \u00abFaen alts\u00e5, det har skjedd en del ting siden sist. Sett deg ned, s\u00e5 skal jeg fylle deg inn.\u00bb\n\nKanye har klart mesterstykket \u00e5 prestere og fremstille en av de mest ridikul\u00f8se livsstilene som noe den mest mundane norske musikkentusiast uten vanskeligheter kan gjenkjenne, og til og med forst\u00e5. Han har tatt en avstand som i utgangspunktet skulle v\u00e6re unedbrytbar og tilintetgjort den i l\u00f8pet av noen f\u00e5 tekstrader. Kanye sier ting som: \u00abSent this bitch a picture of my dick, I don't know what it is with females, but I'm not to good with that shit\u00bb. Og jeg tenker at jeg vet akkurat hvordan det der er, selv om jeg ikke sender rundt bilder av penisen min, men jeg f\u00f8ler ham virkelig, og avstanden er fullstendig fjernet. Det er morsomt, men med en sylskarp og veldig dyptpl\u00f8yende brodd intakt. N\u00e5r man i tillegg plusser p\u00e5 i ligningen at Kanye har f\u00e5tt med seg et kobbel av fantastiske gjesterappere, at produksjonen er i s\u00e6rklasse, at plata i ordets riktigste forstand er grenseoverskridende (det er ikke bare en fantastisk hip hop-plate, men en like fantastisk pop-plate) og Nicki Minaj, som lirer av seg \u00e5rets beste vers, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 karakterisere denne plata som noe annet enn et moderne mesterverk.\n\nS\u00e5 var det James da. (Jeg omtaler dem begge med fornavn, for det er i det faktum at d\u00e9t f\u00f8les naturlig at genialiteten deres ligger). Avstanden James fjerner mellom lytteren og hans verden er ikke like stor som for Kanye, men for alle som ikke er hipstere p\u00e5 en fixed gear bosatt i Williamsburg er den fortsatt betydelig. Dette er ikke noe nytt for James, hele karrieren sin har han gjort et poeng i \u00e5 kommentere p\u00e5 sin egen eksistens, og samtidig utlevere, poengtere og til tider latterliggj\u00f8re seg selv og sine likemenn. \"I spent my whole life wanting to be cool\u2026 but I've come to realize that coolness doesn't exist the way I once assumed,\" sa James i et intervju med The Guardian. Og det er p\u00e5 mange m\u00e5ter dette sentimentet han tar et oppgj\u00f8r med, eller artikulerer p\u00e5 \u00abThis Is Happening\u00bb. Poenget er at enkelte er kule fordi de pr\u00f8ver, fordi de fanger opp et zeitgeist, eller de har flaks. James er kul fordi han transenderer alt det der, enten han vil eller ei. For ham handler det om kj\u00e6rlighet til musikk, og det er noe man ikke kan knocke. Bare ta autonomien som ligger i en l\u00e5t som \u00abYou Wanted A Hit\u00bb: det finnes vel f\u00e5 tydeligere artikulasjoner av at dette er noe som gj\u00f8res p\u00e5 basis av kj\u00e6rlighet. Det er slik James er i stand til, som Pitchfork puttet det: \u00abhe's flipped the system and become the embodiment of coolness\u00bb.\n\nI tillegg er det en s\u00e5rhet tilstede p\u00e5 \u00abThis Is Happening\u00bb som bare tidvis har vist seg i LCDs musikk tidligere. Og det er denne s\u00e5rheten som virkelig sender meg over kanten. \u00abEverybody's getting older, this truly is the end of an era\u00bb, crooner James p\u00e5 \u00e5pningssporet, og jeg tenker p\u00e5 at alle rundt meg flytter fra byen, gj\u00f8r seg ferdig med utdannelsen, kj\u00f8per leiligheter og vokser s\u00e5nn inni helvete opp. S\u00e5 selv om James kommenterer p\u00e5 fullstendig andre ting enn mitt liv, s\u00e5 har det plutselig en direkte relevans. N\u00e5, jeg kunne fortsatt i evigheter, men jeg tror jeg gir meg med f\u00f8rsteplassen her.\n\n**Nummer to.** http://oddfuture.tumblr.com/. Man trenger musikk som er \u00e6rlig, som gj\u00f8r at lytteren tenker at dette er meg, denne musikken snakker mitt spr\u00e5k, uttrykker seg p\u00e5 vegne av meg og artikulerer akkurat hva jeg f\u00f8ler om livet, om verdens tilstand. Men andre ganger m\u00e5 man r\u00f8mme, andre ganger trenger man ren og skj\u00e6r entusiasme, man trenger \u00e5 kjenne blodet boble av glede over hvor engasjerende musikken man lytter til er. I 2010 har jeg trengt OddFutureWolfGangKillThemAll.\n\nFor en som strengt tatt ikke er sykt opptatt av hip-hop, var 2010 et str\u00e5lende \u00e5r. Jeg kan bare forestille meg hvordan det var for entusiaster. Jeg ble vel tipset om Odd Future en eller annen gang tidlig p\u00e5 h\u00f8sten, det var ENO-general Kydland som pirket meg i siden og antydet at det kanskje var en god id\u00e9 \u00e5 sjekke ut tumblr'en deres. Og inni h\u00e6lvete for en god id\u00e9\\! Odd Future er et vannvittig overfl\u00f8dighetshorn fylt med en masse hating, prepubertale (u)gjerninger, rap, skating, trash-estetikk og fast food.\n\nOdd Future er et stort hip hop kollektiv fra California, alderen deres spenner mellom 16-19 \u00e5r. Deres de facto leder er den 19-\u00e5rige filmstudenten Tyler The Creator. En kar som ikke egentlig liker hip hop, bortsett fra Eminem og Wacka Flocka Flame, og som heller lister artister som Liars og Animal Collective som inspirasjonskilder, og som rapper om nazier, zombier og om \u00e5 ete ut Miley Cirus.\n\nMye av friskheten til Odd Future kommer fra hvor skitne de er, og hvor vannvittig morsomt det er. \nDet er selvf\u00f8lgelig barnslig, men linjer som: \u00abGonna change my name to Uncle Phil cause every girl I fuck it's always against her will\u00bb og \u00abLost my erection then found it again in an agressive nun\u00bb, knekker meg fullstendig opp. Og det er bare toppen av isberget, hos Odd Future kommer gullkornene p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd.\n\nMen det er ikke dette som gj\u00f8r de til 2010s nest beste musikalske opplevelse. Det er tosidigheten til gutta. Til tross for sin grovhet, s\u00e5 er det unektelig fryktelig intelligente. De blander gjerne tekstrader om \u00e5 komme i kjeften til bestem\u00f8dre med referanser til amerikanske borgerrettsforkjempere, eller analsex p\u00e5 dassen med utleveringer rundt det \u00e5 vokse opp uten en farsfigur. De er f\u00f8lsomme ogs\u00e5 ser du. Ogs\u00e5 har du produksjonen. Som er fullstendig weeded out, ofte veldig skrudd, men ogs\u00e5 veldig ofte sykelig fengende. Alt sitter liksom med Odd Future: estetikken, lyden, skatingen og alderen. Sjekk ut tumblr'en umiddelbart \u2013 det ligger en br\u00e5te med mix-tapes ute.\n\n**Nummer tre.** Den mest spilte sangen p\u00e5 min iTunes fra 2010, her kommer det \u00e6rlige eksempelet: \nSilje Nes med \u00abThe Glass Harp\u00bb. Plata til Nes var helt grei, en sterk firer / svak femmer. Men det var to l\u00e5ter p\u00e5 den, som stod seg ut. Ikke bare p\u00e5 plata, men i 2010. Den ene var \u00abRuby Red\u00bb, som kanskje er finest, men litt for enkel. Ogs\u00e5 denne da, \u00abThe Glass Harp\u00bb. Det er egentlig ogs\u00e5 en enkel l\u00e5t, Nes' musikk er ofte d\u00e9t, men hun kompliserer den med nydelige arrangementer og ganske delikat bakgrunnsbr\u00e5k. Den virkelige genistreken i denne l\u00e5ten ligger imidlertid i en absolutt hjerteskj\u00e6rende detalj helt mot slutten. Frem til det er ca 40 sek igjen har l\u00e5ten bare v\u00e6rt skikkelig fin, men s\u00e5 skjer det: Silje Nes g\u00e5r inn i en slags parafrasering av \u00abLetters To Elise\u00bb i melodien, og det er s\u00e5 delikat og s\u00e5 vakkert, gr\u00e5tevakkert\\! Silje Nes m\u00e5 dermed ogs\u00e5 ta p\u00e5 seg skylden for at den plata jeg har h\u00f8rt mest p\u00e5 i 2010, i sin helhet, er Disintegration. Hun og omgivelsene.\n\n**Nummer fire.** How To Dress Well. Her har du symbiosen av to ting som virkelig st\u00e5r hjertet mitt n\u00e6rt: lyden av \u00e5 ha h\u00f8rt mye p\u00e5, og latt seg inspirere av, Animal Collective, og kommersiell r'n'b. \nGr\u00f8tet sammen i ei tykk, tykk sm\u00f8rje.\n\nHow To Dress Well er hjertebarnet til psykologistudenten Tom Krell, som splitter tiden sin mellom K\u00f8ln og (sjokkerende nok) Brooklyn. Og han elsker virkelig r'n'b. Ikke p\u00e5 den m\u00e5ten den gjengse indie-artist sier han digger den siste plata til The-Dream fordi det siste han vil er \u00e5 virke for tilpasset det bildet alle andre har av ham. Her snakker vi inng\u00e5ende elsk, dyptpl\u00f8yende kj\u00e6rlighet og en utrolig imponerende forst\u00e5else for hva som gj\u00f8r sjangeren elskverdig.\n\nMen selv om Krel \u00e5penbart er i stand til \u00e5 skrive rett-frem nydelige r'n'b-l\u00e5ter, s\u00e5 begrenser han seg ikke til det. Produksjonene hans er istedet noe utenomjordisk og eterisk. Hans fantastiske melodi-sensibilitet pakker han inn i sonisk ambiens, knitrende st\u00f8y og masser av avstand. Han skaper noe av det samme sentimentet som Burial gjorde p\u00e5 sin plate. Da var prosjektet \u00e5 gjenskape lyden av \u00e5 st\u00e5 utenfor klubben halv fem om natten; her er f\u00f8lelsen mer \u00e5 st\u00e5 i en tom lagerbygning midt p\u00e5 natten i ghettoen mens det blastes R Kelly-ballader fra nabobygningen. Det er virkelig en ganske spesiell opplevelse \u00e5 lytte til.\n\nTom Krel elsker nestemann p\u00e5 lista.\n\n**Nummer fem.** Dj Nate \u2013 \u00abWhat A Night\u00bb. Denne l\u00e5ten er ganske enkelt den beste l\u00e5ten fra 2010. Det er fristende \u00e5 gi seg med det sentimentet, simpelthen fordi det burde holde. Men det skal jeg ikke. Den ble nevnt i en bisetning i en Guardian-artikkel jeg leste i november en gang, og siden det har jeg h\u00f8rt den minst \u00e9n gang daglig, helst flere ganger. Den har enkelt og greit v\u00e6rt \u00e5rets musikalske crack: jeg har m\u00e5ttet ha min fix.\n\nDj Nate er en nitten\u00e5ring fra Chicago, som st\u00e5r i spissen for en ny type dansemusikk som str\u00f8mmer ut fra byen. Guttungen har blitt omfavnet av Planet Mu, som virkelig har lagt sin elsk p\u00e5 hele denne nye Chicago-scenen. Footwurkin' heter denne scenen, som egentlig er en form for dansing, derivert fra breakdancing, men hvor h\u00e5ndbevegelser ikke er foretrukket, heller ikke nevneverdig akrobatikk, derimot settes fokuset p\u00e5 frenetisk fotarbeid, fryktelig imponerende s\u00e5dan. (S\u00f8k footwurkin' eller footworking p\u00e5 youtube). Den musikken det danses til her er Dj Nate en av gallionsfigurene for. Det som kjennetegner musikken er et tempo p\u00e5 rundt 160 bpm, sampling av ofte uventede popul\u00e6rmusikalske kilder og en stor arv til ghetto-housen. Men det er mye mer delikat enn musikk laget utelukkende for dansegrunner pleier \u00e5 v\u00e6re.\n\nNok om opphavet, \u00abWhat A Night\u00bb har lite med scenen den steg ut fra \u00e5 gj\u00f8re. Dette er baby makin' music. \u00abShorty spend the night, I'm gonna make it right\u00bb er mantraet som driver \u00abWhat A Night\u00bb fremover, og det blir levert p\u00e5 s\u00e5 nydelig vis at jeg f\u00e5r litt lyst \u00e5 ligge med unge Nate. L\u00e5tens melodi er \u00f8m og romantisk, og selv om Nate ikke har verdens beste stemme, s\u00e5 leverer han budskapet sitt med en deilig overbevisning og en overbevisende insistering. I tillegg er l\u00e5ten rar, den bare g\u00e5r og g\u00e5r, og det er vanskelig \u00e5 analysere den, vanskelig \u00e5 skille vers fra refreng. Det er mer som \u00e9n lang tekstrad hvor Nate pr\u00f8ver \u00e5 overbevise sin flamme om at hans hjem er det beste stedet for henne denne kvelden. Detaljen med hvordan han overdubber seg selv gjennom l\u00e5ten er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg, hvordan han legger \u00e9n stemme over og \u00e9n under, er ganske deilig. Noen sp\u00f8r om Dj Nate er den nye Dj Assault, jeg lurer p\u00e5 om Dj Nate er den nye Luther Vandross.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47a9684f-e63d-4021-896b-99e9e0bd5223"} +{"url": "http://kaasin.no/2009/07/22/vanvittige-ekspedisjonsuker-pa-svalbard/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00441-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:05Z", "text": "# Vanvittige ekspedisjonsuker p\u00e5 Svalbard\n\n\n\nFem vanvittige ekspedisjonsuker p\u00e5 Svalbard, tre av dem i telt p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen. Fantastiske naturopplevelser, bratt klatring i fjell, bre, sn\u00f8, kulde og sol, spenning, skader, teknisk tr\u00f8bbel, overvann, 200 mil p\u00e5 sn\u00f8skuter, dyreliv, bes\u00f8k p\u00e5 fangstsasjonen Mushamna og hyggelige mennesker. Det blir ikke mer begivenhetsrikt enn dette.\n\n## Longyearbyen\n\nNatten i Longyearbyen er lys. Fjellene st\u00e5r som en eng av utsprungne isroser hele d\u00f8gnet, og solen lar seg enn\u00e5 n\u00e5 i april lokkes til en liten r\u00f8dlig lur i denne kalde flora. Det var en spesiell opplevelse \u00e5 fly fra det mulmende m\u00f8rket i Oslo, inn i natten, men nord mot lyset som l\u00e5 som en r\u00f8dgul stripe i horisonten.\n\nKlokken var over midnatt da jeg endelig igjen kunne sette benene p\u00e5 Svalbards permafrostherjede grunn. Endre F\u00f8r Gjermundsen hentet meg og min overvektige bagasje. Vi fikk innlosjert meg i et hybelbygg for bes\u00f8kende forskere f\u00f8r jeg reiste tilbake til flyplassen for \u00e5 hente Trygve Sn\u00f8tun og satte Endre av p\u00e5 UNIS slik at han kunne jobbe litt mer.\n\nFredag var det tidlig frokost f\u00f8r vi ruslet ned til UNIS i knirkende 20 minusgrader. Briefing fra logistikken p\u00e5 UNIS og skytetrening sto p\u00e5 programmet. Vi fikk et overblikk over hvilke sikkerhetsforanstaltninger som er n\u00f8dvendige og en gjennomgang av ruten v\u00e5r ut til Ny-\u00c5lesund og ut i felt ved Satellittpasset langt nordvest p\u00e5 Spitsbergen.\n\nSkytetreningen gikk fint og etter treffene \u00e5 d\u00f8mme s\u00e5 har isbj\u00f8rnen liten sjanse p\u00e5 feltassistentkj\u00f8tt hvis den finner det for godt \u00e5 angripe Trygve eller undertegnede. Vi er alts\u00e5 to feltassistenter ute p\u00e5 det store eventyret sammen med f\u00f8rsteamanuensis Anne Hormes og doktorgradsstipendiat Endre F\u00f8r Gjermundsen. Vi skal sammen over tre uker ut i felt underlagt prosjektet Icebound fra UNIS for \u00e5 hente ut stein fra Nordvest-Spitsbergen for videre analyser i Sveits. Form\u00e5let er \u00e5 kunne avdekke hvor h\u00f8yt isen stod under siste istids maksimum for \u00e5 kunne lage bedre klimamodeller for p\u00e5virkning av smeltevann ut i havstr\u00f8mmene omkring Svalbard. Mer om prosjektet p\u00e5 icebound.no.\n\nResten av fredagen, hele l\u00f8rdagen og hele s\u00f8ndagen gikk med til videre forberedelser; handling av vanvittige mengder mat, rigging av Endres nyanskaffede treslede etc. Dagene og nettene er lyse her, men de g\u00e5r allikevel vanvittig fort. Det ble sene kvelder, og s\u00f8ndag var vi ikke i seng f\u00f8r klokken to p\u00e5 natten.\n\nEtter endt arbeidsdag leser jeg David Marksons \u00abThis Is Not a Novel\u00bb, og i hjertet av evig is og sn\u00f8 p\u00e5 78 grader nord klinger f\u00f8lgende ord godt:\n\n> The peculiar immortality of Sulpicia.\n> \n> Six love poems, totaling only forty lines, and customarily tacked onto the collected work of Tibullus.\n> \n> For two full thousand years.\n\n## Kollisjon\n\nMandag ettermiddag var vi endelig klar for avreise til Ny-\u00c5lesund fra Longyearbyen. Ny-\u00c5lesund er v\u00e5r mellomstasjon hvor vi skal hente tilsendt utstyr og en sn\u00f8skuter til Trygve f\u00f8r vi reiser videre til Nordvest-Spitsbergen. Endre, Anne og jeg reiste med tre sn\u00f8skutere, tre store tresleder og en ekstremslede. Med andre ord, vi var tungt lastet. Trygve tok flyet til Ny-\u00c5lesund.\n\nV\u00e6ret var ikke veldig bra. Tett sn\u00f8drev og vind gjorde sikten til ca null. Vi hadde ca 260 km foran oss, og turen \u00f8stover inn Adventdalen og videre nordover via De Geerdalen var preget av hardpakket sn\u00f8 og det ble en humpet forn\u00f8yelse.\n\nHelt i enden av De Geerdalen og i fint driv f\u00e5r jeg et glimt av at noe som ser ut som det faller av sleden til Endre som er foran meg. Jeg gj\u00f8r en unnaman\u00f8ver i ren refleks og den tunge tresleden bak meg f\u00e5r en sidelengs tr\u00f8kk p\u00e5 bakre h\u00f8yre mei. Det resulterer i at den br\u00e5tt og brutalt vippes rundt og havner opp ned. Anne som er like bak meg ser kun at det virvles opp sn\u00f8 og rekker bare s\u00e5 vidt \u00e5 trykke inn bremsen f\u00f8r hun treffer sleden min med stor kraft. Hun hopper av skuteren sin som velter.\n\nResultatet er nedsl\u00e5ende. Min f\u00f8rste tanke er om alt er bra med Anne, men da jeg h\u00f8rer hun banne h\u00f8ylydt under hjelmen er jeg sikker p\u00e5 at alt er vel med henne. Verre er det med tresleden. Det ligger en del store fliser str\u00f8dd rundt, den bakre meien er \u00f8delagt og den fremre delen ble \u00f8delagt da Anne kj\u00f8rte inn i den. Annes skuter er ogs\u00e5 \u00f8delagt i forstillingen og styret er skjevt, men den lar seg kj\u00f8re.\n\nVi har ikke annet valg enn \u00e5 f\u00e5 Annes skuter opp igjen, sleden hennes p\u00e5 plass og Endre og jeg bruker alle v\u00e5re krefter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 vippet rundt min slede som n\u00e5 er \u00e5 likne en favn med ved. Dermed kan vi lesse av sleden til Endre og min slik at vi f\u00e5r fraktet min slede p\u00e5 Endres slede tilbake til Longyearbyen. Staget p\u00e5 Annes slede ble b\u00f8yd i kollisjonen s\u00e5 vi bytter staget fra min slede til hennes slede.\n\nVi ringer han vi har leid min slede av og avtaler at vi kan hente en ny. Vi returnerer til Longyearbyen, og p\u00e5 veien rister de to fremre meiene p\u00e5 min slede i stykker slik at den n\u00e5 virkelig bare er en haug med ved. Vi setter fra oss restene hos utleier og tar med oss en ny slede. Anne f\u00e5r konstatert at hennes skuter m\u00e5 repareres og at vi ikke kan vente den ferdig f\u00f8r kl 11 dagen etter.\n\nVi ordner meg en natt til p\u00e5 hybelen, pakker ut og stikker opp p\u00e5 kroa for \u00e5 spise en middag og ta en \u00f8l. Faen.\n\n## Skuterhavari og dyp sn\u00f8\n\nLongyearbyen tirsdag kl 1130: Anne, Endre og jeg er endelig klar for avreise og et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme oss til Ny-\u00c5lesund. V\u00e6ret er langt bedre, ca. -14 grader og sol med spredte skyer. Vi dundrer av g\u00e5rde inn Adventdalen, gjennom Helvetiadalen og ut De Geerdalen.\n\nVel fremme ved v\u00e5rt ufrivillige depot fra dagen f\u00f8r laster vi p\u00e5 sledene og kj\u00f8rer videre over Sassenfjorden nesten inne ved Tempelfjorden, over land ved Gipsvika og inn Billefjorden.\n\nNesten innerst i fjorden ligger den nedlagte russiske gruvebyen Pyramiden. Jeg tar noen bilder av dette mytiske stedet og tenker p\u00e5 Kjartan Fl\u00f8gstad flotte essaysamling \u00abPyramiden. Portrett av ein forlaten utopi\u00bb.\n\nVi kj\u00f8rer videre over Dicksonland, ut p\u00e5 Dicksonfjorden, over Ekmanfjorden og opp Bardebreen. Her m\u00f8ter vi vanvittige mengder sn\u00f8 og Anne og jeg sliter med v\u00e5re sterke men kortbeltede skutere. Endres Bearcat klarer brasene og er n\u00f8dt til \u00e5 ta sledene v\u00e5re opp de verste bakkene. Tall\u00f8se ganger setter vi oss fast i sn\u00f8en, og n\u00e5r vi g\u00e5r av skuterne synker vi til knes i puddersn\u00f8. Ordren er \u00e5 ikke stoppe, men n\u00e5r vi ikke har noe track p\u00e5 GPS-en s\u00e5 m\u00e5 vi stoppe i ny og ne for \u00e5 navigere. Alltid koster det oss svette.\n\nVed en bratt bakke m\u00e5 Anne bytte drivrem p\u00e5 skuteren sin, og noe senere i bunnen av en annen bratt bakke hvor jeg akkurat har satt meg fast nesten oppe, s\u00e5 f\u00e5r hun lekkasje i kj\u00f8leveskesystemet. Vi ofrer termosvann og klarer \u00e5 komme oss opp p\u00e5 kammen ved Ahlmannfjellet, men vel oppe og p\u00e5 vei ned mot Sveabreen s\u00e5 klarer ikke Annes skuter noe mer.\n\nVi blir n\u00f8dt til \u00e5 sette igjen hennes skuter, en ekstremslede og en treslede. Solen skinner fortsatt, men det er blitt kveld og vinden hyler rundt oss. Sn\u00f8en pisker og det begynner \u00e5 bli kaldt. Vi fortsetter gjennom Kongsvegpasset p\u00e5 ca 800 h\u00f8ydemeter p\u00e5 et voldsomt skavlet underlag tross mye sn\u00f8. Vi kommer oss ned p\u00e5 breen som heter Kongsvegen og etter \u00e5 ha kj\u00f8rt langs den flotte bl\u00e5isen p\u00e5 Kongsbreen kan vi kj\u00f8re det siste kalde stykket inn til Ny-\u00c5lesund p\u00e5 fjordisen i Kongsfjorden. Endelig\\!\n\nFor en vanvittig flott tur og naturopplevelse tross alle uhell\\! Jeg skrek av glede inne i hjelmen ved flere tilfeller av hvor flott det var. Helt fantastisk \u00e5 kunne f\u00e5 oppleve dette\\!\n\nKlokken ble 2145 f\u00f8r vi kunne stoppe skuterne og f\u00e5 oss en velfortjent middag i kantinen p\u00e5 Kings Bay. Rart \u00e5 v\u00e6re tilbake her ett \u00e5r senere. Alt er som f\u00f8r, bortsett fra noen nye ansikter og at kaffemaskinen er flyttet.\n\n## Komplikasjoner i k\u00f8\n\nEn ny, vakker og moderat kald dag rant p\u00e5 Ny-\u00c5lesund. Solen skinte og gradestokken viste -14 grader. Dagens oppgave denne onsdagen var \u00e5 hente Annes sn\u00f8skuter samt en treslede og en ekstremslede oppe i passet p\u00e5 Ahlmannfjellet mellom Bardebreen og Sveabreen, ca 50 km unna Ny-\u00c5lesund.\n\nAnne ble igjen i Ny-\u00c5lesund mens Endre, Trygve og jeg reiste innover Kongsvegen med en ekstremslede med et par kanner bensin p\u00e5 slep. Planen var \u00e5 laste Annes skuter p\u00e5 en ekstremslede og kj\u00f8re hele stasen til Ny-\u00c5lesund. Vi var allerede forsinket fordi vi ikke hadde f\u00e5tt ut skuteren til Trygve som han l\u00e5ner fra den tysk-franske forskningsstasjonen AWIPEV. Skuteren var ute p\u00e5 tur og ble st\u00e5ende fordi den fr\u00f8s. Dermed var klokken allerede blitt 1420 f\u00f8r vi reiste ut.\n\nMen v\u00e6ret var fint og vi koste oss oppover breene. Vi kom oss over h\u00f8yeste brepunktet Kongsvegpasset p\u00e5 over 800 h\u00f8ydemeter og ned Sveabreen f\u00f8r vi kom til passet hvor skuteren og sledene stod. Alt stod som vi forlot det dagen f\u00f8r.\n\nVi tippet skuteren til Anne over p\u00e5 siden, gravde ned ekstremsleden et stykke, la et par jerrykanner under bunnpanna p\u00e5 skuteren og vippet den opp p\u00e5 sleden. Det gikk nesten smertefritt, og etter noen runder med strammeband hadde vi skuteren p\u00e5 plass. Dessverre var ikke balansepunktet p\u00e5 sleden helt optimalt, s\u00e5 Endre var litt skeptisk da vi satte den p\u00e5 Trygves skuter som Endre for anledningen skulle kj\u00f8re. Trygve tok Endres skuter med en ekstremslede bak, jeg tok den tunge tresleden.\n\nDet bar ned den bratte bakken til breen og oppover mot Kongsvegpasset. Et stykke p\u00e5 vei falt sleden med skuteren av. Den hadde slitt seg fra tilhengerfestet p\u00e5 Trygves skuter. Igjen m\u00e5tte vi stoppe for en mindre reparasjon. Vi tok da avgj\u00f8relsen om \u00e5 laste av skuteren til Anne og taue den. For \u00e5 gj\u00f8re dette m\u00e5 man fjerne drivremmen.\n\nEndre satte Annes skuter bak sin egen skuter mens Trygve tok de to ekstremsledene p\u00e5 sin. Heldigvis fant vi en m\u00e5te \u00e5 koble de to etter hverandre p\u00e5. Vi startet opp igjen i dypsn\u00f8en mens vinden hylte. Da vi var kommet nesten opp til Kongsvegpasset falt plutselig tresleden av skuteren min. Jeg fikk signalisert til Trygve om at noe var galt og han kom tilbake. Hele tilhengerfestet var blitt revet av skuteren min\\! V\u00e5re ulykker skulle visst ingen ende ta\\!\n\nEtter en kjapp r\u00e5dslagning hektet vi tresleden p\u00e5 Trygves skuter og lot ekstremsledene st\u00e5 igjen og kj\u00f8rte videre. Vi m\u00f8tte Endre som bare m\u00e5tte riste p\u00e5 hodet av alle v\u00e5re ulykker. Han mente han kunne hekte p\u00e5 de to ekstremsledene bak Annes skuter og som sagt s\u00e5 gjort. Dermed var hele f\u00f8lget slik: Endre foran med Annes skuter p\u00e5 slep som igjen hadde to ekstremsleder p\u00e5 slep; Trygve med tresleden p\u00e5 slep; og jeg uten noen ting bak.\n\nN\u00e5 gikk resten av turen fint og klokken 2030 var vi atter tilbake i Ny-\u00c5lesund. Fortsatt hadde vi reparasjonene igjen og Knut Breivegen \u2013 tidligere Kings Bay-ansatt, n\u00e5 p\u00e5 ferie i Ny-\u00c5lesund \u2013 tok p\u00e5 seg jobben uten \u00e5 mukke. Endre og jeg ble med bort i verkstedet hans hvor vi fikk sveiset p\u00e5 igjen og forsterket tilhengerfestet. Han sveiset ogs\u00e5 litt p\u00e5 sledekroken til den ene ekstremsleden som nesten var slitt over. Takk til Knut\\! Annes skuter m\u00e5tte vente til dagen etter.\n\nHeller ikke denne gangen var vi tidsnok til middag, men mat stod klar til oss da vi endelig kunne sette oss ned for \u00e5 spise ca klokken 2130. Nok en hektisk dag var over.\n\n## Avreise og leirslagning\n\nFredag 24. april reiste vi endelig fra Ny-\u00c5lesund med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 satt opp base camp oppe i Satellittpasset p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen, vel 12 mil unna. Anne, Endre, Trygve og jeg, samt Marcus og Moritz fra AWIPEV (French/German Arctic Research Base) reiste nordover over fjordisen p\u00e5 Kongsfjorden.\n\nMarcus og Moritz hadde med seg et ekstra fat bensin som de skulle sette ut som depot noen f\u00e5 mil unna base camp slik at vi har \u00e5 bruke p\u00e5 v\u00e5re turer rundt i n\u00e6romr\u00e5det og p\u00e5 vei tilbake til Ny-\u00c5lesund i midten av mai. Vi hadde alle tunge sleder og turen opp p\u00e5 breen var t\u00f8ff. Flere satte seg fast i den dype sn\u00f8en, men etter graving og svette klarte vi \u00e5 komme oss opp.\n\nP\u00e5 den store breen Isachsenfonna i vanvittig flotte omgivelser inntraff v\u00e5r neste lille katastrofe da staget p\u00e5 Marcus slede r\u00f8k. Vi bandt det sammen, og etter et par stopp med nye runder med tau holdt det i alle fall til vi fikk satt av fatet med bensin og hadde sagt farvel til Marcus og Moritz p\u00e5 Lo\u00fctbreen ikke langt fra v\u00e5r port inn til Satellittpasset, det bratte Teltpasset. Klokken var blitt n\u00e6rmere 2000 og gradestokken kr\u00f8p godt under -20 selv om solen skinte fra skyfri himmel. Vi spiste litt og begav oss ut p\u00e5 den siste biten inn til Satellittpasset.\n\nVel fremme, n\u00e6rmest p\u00e5 stedet der vi hadde base camp i fjor stoppet vi skuterne og begynte leirslagningen. Det tok sine timer og godt over midnatt var vi s\u00e5nn passelig ferdig. Godt var det endelig \u00e5 kunne krype inn i soveposene og tenke p\u00e5 de vanvittig flotte brefallene vi hadde sett i l\u00f8pet av dagen, glitrende i bl\u00e5gr\u00f8nn is; de vanvittig store sn\u00f8dekte breene med enslige isbj\u00f8rnspor over; forrevne fjell med flotte sn\u00f8renner og pinakler. Og kulda som sniker seg inn under huden p\u00e5 en, men som man p\u00e5 en m\u00e5te blir vant til.\n\n## Rekognosering og henting av depot\nDagen etter, p\u00e5 l\u00f8rdag, var det like vakkert v\u00e6r. Selv om leiren ikke var helt p\u00e5 stell m\u00e5tte vi utnytte finv\u00e6ret og komme oss ut p\u00e5 rekognoseringstur. Vi m\u00e5tte ogs\u00e5 hente bensin og parafin p\u00e5 depotet nede ved Lloyds hotell. Kvelden f\u00f8r var kald uten parafinovn i teltet og -28 grader utenfor.\n\nNok en gang kunne vi bevege oss alene i et fantastisk flott omr\u00e5de. Det slo meg at det ikke er lukt her oppe p\u00e5 denne tiden. Kulden setter en effektiv stopper for det. Bare oss mennesker og v\u00e5re maskiner lukter. Vi kj\u00f8rte ned den store Lillieh\u00f6\u00f6kbreen og svippet innom Kuttefjella, et fjellmassiv best\u00e5ende av toppene Munken (som er det h\u00f8yeste fjellet p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen med sine 1205 moh) og Munkehetta (1135 moh).\n\nI fjor fors\u00f8kte vi forgjeves \u00e5 komme p\u00e5 toppen av Munken, men dette \u00e5ret burde vi klare \u00e5 lykkes. Toppene har de karakteristika som gj\u00f8r dem interessante for forskningsarbeidet, og det er det v\u00e5re rekognoseringsturer avf\u00f8der; oversikt over topper og adgang til topper med vitenskapelig interesse.\n\nEtter \u00e5 ha t\u00f8ffet rundt noen timer satte vi kursen ned mot Lloyds hotell for \u00e5 bunkre opp med bensin og parafin. Lloyds var som den var i fjor: oransje og fin. Vi spiste en forsinket lunsj f\u00f8r vi fylte jerrykannene v\u00e5re. S\u00e5 fikk vi den gode id\u00e9 \u00e5 ta en tur bortom Camp Zoe, en hytte i n\u00e6rheten som ingen har v\u00e6rt p\u00e5 vinteren p\u00e5 fire \u00e5r p\u00e5 grunn av for d\u00e5rlig is.\n\nEtter en kjapp test av istykkelsen med \u00f8ks kunne vi konstantere at det ble tur over fjordisen p\u00e5 Krossfjorden. Camp Zoe l\u00e5 der i sollyset liten og unnselig, men med en vanvittig utsikt. Dessverre var den blitt skadet av vann fra den n\u00e6rliggende bekken, og hadde en sterk eim av parafin innend\u00f8rs. Uansett s\u00e5 var det g\u00f8y \u00e5 se et yndet reisem\u00e5l for ny-\u00e5lesundere.\n\nP\u00e5 veien tilbake stakk vi innom en fjordarm og s\u00e5 det brutalt vakre brefallet p\u00e5 Tinayrebreen. F\u00e5 har v\u00e6rt her inne og det skal sies at vi satte stor pris p\u00e5 synet. Nok en gang ble det sen kveld f\u00f8r vi kunne krype inn i posene, og nok en gang kr\u00f8p vi inn tilfredse og mettet av inntrykk.\n\n## P\u00e5 toppen av Nordvest-Spitsbergen\n\nS\u00f8ndag var det duket for en vanvittig topptur\\! Munken (1205 moh), v\u00e5r nemesis fra i fjor, hvor kulde og ustabil sn\u00f8 gjorde at vi m\u00e5tte snu, sto endelig for tur. V\u00e6ret var str\u00e5lende, kaldt, men med sol fra skyfri himmel. Vi fant dr\u00f8mmerenna til topps, bratt og grei sn\u00f8.\n\nEndre og Trygve hadde med seg ski og fikk en heidundrende tur ned. Jeg filmet fra alle vinkler og kanter, mens Anne var mest opptatt av stein. Og selvsagt fikk vi med oss steinpr\u00f8ver, b\u00e5de fra toppen og p\u00e5 skulderen under trimline (antatt h\u00f8yeste erosjonsgrense fra breene under siste istid).\n\nVi hadde en fantastisk tur med lunsj h\u00f8yt oppe i renna med en utsikt jeg unner alle friluftsinteresserte. Hele det vanvittige Nordvest-Spitsbergen l\u00e5 for v\u00e5re f\u00f8tter med sine forrevne fjell pekende fra et hav av hvit sn\u00f8 og is opp mot en asurbl\u00e5 himmel.\n\n## Rasfare p\u00e5 Munkehetta\n\nMandag ble brukt p\u00e5 mer rekognosering. Vi var noe tappet etter bestigningen av Munken p\u00e5 s\u00f8ndag, s\u00e5 vi tok noen turer rundt i n\u00e6romr\u00e5det og lokaliserte nye m\u00e5l. Blant annet Kaffitoppen pekte seg ut som en fin tur. Tirsdag gikk vi for Munkens nabo i Kuttefjellmassivet; Munkehetta.\n\nGodt og vel halvveis oppe i renna kjente vi at sn\u00f8en var noe usikker, og tok derfor en rutsjeblokktest for \u00e5 sjekke skredfaren. Vi ble ikke beroliget og snudde etter en kort r\u00e5dslagning. Shit\\!\n\nVi tok en runde rundt fjellet og angrep den s\u00f8rvestre skulderen med is\u00f8kser og stegjern opp en vanvittig smal og bratt renne som etter svette minutter p\u00e5 tynn og d\u00e5rlig sn\u00f8 endte i en toppskavl med utsikt. Vi fikk tatt v\u00e5re steinpr\u00f8ver og listet oss forsiktig ned den enn\u00e5 mer sn\u00f8fattige renna med islagt stein. En sv\u00e6rt spennende tur\\!\n\n## Ufrivillig retur\n\nVi m\u00e5tte torsdag se det uunng\u00e5elige i \u00f8ynene: verken Trygves skuter eller aggregatet startet. Vi m\u00e5tte reise til Ny-\u00c5lesund for \u00e5 bytte aggregat og skuter. Aggregat m\u00e5 vi ha for \u00e5 lade opp batterier til satellittelefon og fotografiapparater, slik at vi f\u00e5r gjort jobben v\u00e5r.\n\nOnsdag var v\u00e6ret slett. Sn\u00f8storm er ikke hyggelig for verken telt eller mennesker. Vi brukte dagen p\u00e5 \u00e5 bygge levegger og fors\u00f8ksvis fikse skuter og aggregat, uten hell. Ellers var teltlivet hyggelig som vanlig.\n\nTorsdag tok vi alts\u00e5 turen ned til Ny-\u00c5lesund etter \u00e5 ha ringt UNIS for \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 sende et nytt aggregat, noe de ogs\u00e5 gjorde. AWIPEV skaffet oss ogs\u00e5 en ny skuter. Flinke folk. Turen ned fra base camp gikk forrykende fort og greit, med et lite unntak av Teltpasset som er bratt \u00e5 kj\u00f8re selv med Endres Bearcat-skuter; 300 kg skuter p\u00e5 slep i dyp sn\u00f8 er ikke morsomt. Men etter gjentatt sporkj\u00f8ring gikk det hele akkurat.\n\nEtter fire timer p\u00e5 farten i et fantastisk v\u00e6r kunne vi igjen kj\u00f8re inn i Ny-\u00c5lesund; Trygve p\u00e5 Annes skuter, Endre med Trygves skuter p\u00e5 slep, og jeg med en ekstremslede lastet med aggregat og ekstra jerrykanner.\n\nOg vi rakk middag\\! Fredag reiste vi tilbake til base camp.\n\n## Teltliv\n\nDen n\u00e5 usynlige linjen mellom himmel og sn\u00f8dekt bre synliggj\u00f8res i pulser av en rytmisk forekomst av et r\u00f8dlakkert spadeblad. Det f\u00f8r s\u00e5 slette landskapet perforeres av v\u00e5re flittige og rastl\u00f8se hender. Et skikkelig toalett (dokatedral) skal erstatte v\u00e5rt n\u00e5v\u00e6rende enkle hull, hvor b\u00e5de underbukser og kroppslige folder og hulrom har blitt fylt av finkornet driftsn\u00f8. En n\u00f8dvendig fryser \u2013 siden temperaturen har steget fra -28 til +1 grad \u2013 er ogs\u00e5 gravd ned i sn\u00f8en.V\u00e5rt sn\u00f8gulv inne i det 13 kvadratmeter store milit\u00e6re lagteltet er i ferd med \u00e5 smelte ned, og stabiliserende plankebiter underst\u00f8tter b\u00e5de parafinovn, feltsenger og kj\u00f8kkenbenk. Sakte men sikkert brytes v\u00e5re naturgitte n\u00e6re omgivelser ned i takt med hum\u00f8r og tiltakslyst. Soveposen blir ens beste venn og brakkesyken utsetter utf\u00f8relsen av de mest prim\u00e6re kroppslige behov.\n\nVel, fullt s\u00e5 ille er det vel enn\u00e5 ikke fatt med oss, men n\u00e5r stemmen fra UNIS via satellittelefon formidler at v\u00e6ret ogs\u00e5 fremover tvinger oss til inneliv, da er det fare for at vi blir n\u00f8dt til \u00e5 finne p\u00e5 noen sprell. Etter hva jeg h\u00f8rer det summes om, s\u00e5 inneb\u00e6rer dette kanskje ski, tau, skuter og et sv\u00e6rt hopp. Vi f\u00e5r se. I morgen kanskje?\n\nV\u00e5re tindeeskapader uteblir for en stund i alle fall, og muligheten for en tur til fangstasjonen Mushamna og Germaniahalv\u00f8ya for \u00e5 ta pr\u00f8ver fra store flyttblokker (kjempesteiner fraktet dit av breene) synker i takt med temperaturens \u00f8kning. Sj\u00f8isen svikter og den trange og skredutsatte Verdalen som er alternativet frister heller ikke. Kanskje kan vi ta noen lette topper som ikke er skredutsatte. Vi f\u00e5r se. I morgen kanskje?\n\n## Helt Texas: knall, fall og overvann\n\nEtter et par lange dager i telt var v\u00e6ret s\u00e5pass bra mandag at vi kunne ta en tur nordover til et stort flatt omr\u00e5de helt nord p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen som heter Reinsdyrflya. Omr\u00e5det er interessant p\u00e5 grunn av en del sv\u00e6re s\u00e5kalte flyttblokker, kampesteiner som breene har tatt med seg p\u00e5 sin ferd ut mot sj\u00f8en. Bergarten i disse steinene er for det meste den samme bergarten som de fjellene vi jobber p\u00e5 oppe p\u00e5 breplat\u00e5et.Etter sen frokost reiste vi av g\u00e5rde nordover langs Raudfjordbreen. Endre navigerte oss bra gjennom sprekkomr\u00e5dene og vi kom oss uskadd frem til Raudfjorden. Deretter tok vi \u00f8stover til Liefdefjorden og Texas Bar, en liten hytte vi ogs\u00e5 bes\u00f8kte i fjor.\n\nVi tok en rolig lunsj p\u00e5 taket av denne lille hytten fra 1927 f\u00f8r vi fant frem fem jerrykanner med bensin som vi hadde lovet en privatperson \u00e5 bringe tilbake til Longyearbyen; slike depot kan ikke st\u00e5 lenge i nasjonalparken. Deretter satte vi oss p\u00e5 skuterne igjen og reiste nordvestover til Reinsdyrflya.\n\nLyset stakk s\u00e5 vidt frem fra skyene over det flate og hvite landskapet, bare avbrutt av sm\u00e5 prikker som ga oss et hint om at det halvveis skulte seg en flyttblokk under sn\u00f8dekket. Vi fikk samlet inn tre pr\u00f8ver; nummer10, 11 og 12 (nummerert fra fjor\u00e5ret). Pr\u00f8ve nummer 11 skulle bli spesiell.\n\nEn sv\u00e6r flyttblokk splittet i flere store seksjoner ga Trygve en liten buldreutfordring. Han ville p\u00e5 toppen (det er best \u00e5 ta steinpr\u00f8ver p\u00e5 toppen av steinene og hvor det ikke er sn\u00f8dekke), og p\u00e5 det siste flotte flyttet hvor han skulle svinge seg opp p\u00e5 toppen, fire meter over bakken, l\u00f8snet en stor 40 kilos stein fra flyttblokka han holdt i. Trygve falt.\n\nHeldigvis traff han ikke sideseksjonen med hodet, men fikk skj\u00f8vet seg vekk med hendene f\u00f8r han deiset i bakken. Han kom seg raskt p\u00e5 bena, men hadde sterke smerter i venstre kne. Dessverre skulle det vise seg at det ikke skulle bli bra igjen med det samme heller.\n\nTilbake p\u00e5 Texas Bar spiste vi middag f\u00f8r vi bega oss p\u00e5 hjemveien. Som i fjor kj\u00f8rte vi over Liefdefjorden og inn p\u00e5 \u00f8stsiden av Monacobreen. Over fjorden var det grei is, det sjekket vi ved et par tilfeller, men det var vanvittige mengder med overvann.\n\nEndre kj\u00f8rte i tet med Trygve p\u00e5 slep, med undertegnede som tredjemann belastet med en treslede, f\u00f8r Anne fulgte p\u00e5 bakerst. Vannspruten stod som en geysir opp bak skuteren og gjorde det meste dyv\u00e5tt. Rett f\u00f8r land var det utrolig mye overvann og jeg sto helt framme p\u00e5 skuteren for \u00e5 f\u00e5 tyngden vekk fra beltet mens jeg ga full gass. Det gikk akkurat.\n\nI overgangen mellom fjord og land l\u00e5 et belte av is, og jeg kunne i min st\u00e5ende vannskuterstilling se Endre hoppe p\u00e5 land med sin store skuter. Trygve kom seg velberget p\u00e5 land f\u00f8r jeg smalt over isen p\u00e5 skeive og kom meg trygt i land. Anne fulgte p\u00e5. Jeg t\u00f8r ikke tenke p\u00e5 hvilken v\u00e5t aff\u00e6re det ville blitt om vi hadde satt oss fast der ute.\n\nResten av turen opp Monacobreen gikk bra p\u00e5 GPS-track fra i fjor, vi rundet Strengehagenfjellet, kj\u00f8rte opp Lo\u00fcetbreen og passerte Teltpasset i whiteout. S\u00e5 var vi tilbake i leiren p\u00e5 Satellittpasset hvor vi fikk lagt en stivbent Trygve. Klokken var blitt to p\u00e5 natten.\n\n## Toddy p\u00e5 Kaffitoppen\n\nEtter dagers intens graving var endelig dagen kommet da vi kunne \u00e5pne Satellittpassets dokatedral. Fire meter ned i sn\u00f8en, med lang gang og full st\u00e5h\u00f8yde i avtredet, komplett lydisolert og med armlener til en lettere funksjonshemmet Trygve. Livet i leiren var n\u00e5 komplett, fra inntak til uttak, selv om \u00e9n skuter og aggregatet igjen har feilet.\n\nOnsdag 6. mai lot vi Trygve fortsatt slikke sine s\u00e5r i leiren og gikk til Kaffitoppen, Endre, Anne og jeg. Flott tur i fantastisk v\u00e6r\\! Varden p\u00e5 toppen fortalte oss at det hadde v\u00e6rt folk der f\u00f8r, faktisk helt tilbake i 1906, hvor de tok sin kaffepause. Vi hadde glemt kaffe, men tok v\u00e5r sedvanlige solb\u00e6rtoddy og sk\u00e5lte med fortidens helter.\n\nDagen etter reiste vi p\u00e5 rekognosering rundt omkring i omr\u00e5det rundt Kaffitoppen mot vestkysten. Heldigvis kunne Trygve v\u00e6re med oss igjen, om enn haltende. Ved Huriefjellet fikk vi endelig muligheten til \u00e5 kj\u00f8re litt ski f\u00f8r vi reiste tilbake leiren. F\u00f8ret var helt vanvittig bra med ti cm styresn\u00f8 p\u00e5 hardt underlag.\n\n8\\. mai sto Nissenfjellet for tur, en tagget perlerad ut mot det isfrie havet. V\u00e6ret holdt fortsatt og vi koste oss skikkelig mens alkekongene lo seg i hjel mens de patruljerte fjellsidene. Det har skjedd store forandringer her oppe p\u00e5 kort tid. Sn\u00f8en smelter, det har kommet istapper p\u00e5 fjellene og sn\u00f8rennene har mange steder f\u00e5tt m\u00f8rke skygger under seg av v\u00e5rlig matthet. Naturen lever i mye st\u00f8rre grad, og vi f\u00f8ler oss ikke lenger s\u00e5 alene her oppe.\n\n## 26 timer p\u00e5 farten\n\nOm morgenen den 9. mai innledet vi et maratond\u00f8gn med at Endre og jeg stakk opp p\u00e5 Wegenerfjellet ved Lillieh\u00f6\u00f6kbreen for \u00e5 hente steinpr\u00f8ver mens Anne og Trygve dro videre til Lloyd hotel for \u00e5 bunkre opp med bensin og parafin. Vel hjemme i leiren klokken 2000 bestemte vi oss for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 reise til fangststasjonen Mushamna etter middag (som var det f\u00f8rste m\u00e5ltidet etter frokost den dagen) for \u00e5 bes\u00f8ke den ensomme fangstkvinnen Linda og hente steinpr\u00f8ver p\u00e5 Andr\u00e9eland. Som sagt s\u00e5 gjort.\n\nRett etter klokken 2300 reiste vi over Teltpasset og Monacobreen, ned Friedrichbreen, ut p\u00e5 grei is p\u00e5 Bochfjorden og over Woodfjorden. Vel i havn etter over en time mellom iskoss og overvann kj\u00f8rte vi inn Verdalen, gjennom et trangt pass, over i Junkerdalen, ut i Jacobsenbukta, og langs tyskervarden til Lagunen ved Mushamna. Der fikk vi p\u00e5 tvers av lagunen kontakt med Linda p\u00e5 satellittelefon. Isen over fjorden var for d\u00e5rlig, vi var n\u00f8dt til \u00e5 ta en ny vei.\n\nVi kj\u00f8rte tilbake over Jacobsenbukta, opp Georgbreen, videre over Ottobreen og til Mushamna. Dette tok oss ytterligere to timer og klokken var blitt 0715 da vi endelig kunne parkere skuterne p\u00e5 tunet p\u00e5 den legendariske fangsstasjonen Mushamna, bygget av Kjell-Reidar Hovelsrud i 1987. Linda tok imot oss gledesstr\u00e5lende, noe ogs\u00e5 hundene Tuna, Tundra og Frost gjorde. Anne og Linda er gamle venner fra Ny-\u00c5lesund, og Endre tilbrakte tre m\u00f8rke, men lykkelige m\u00e5neder her i vinter. Se Lindas blogg p\u00e5 http://mushamna.blogspot.com.\n\nLinda hadde middagen klar naturligvis (klokken \u00e5tte p\u00e5 morgenen) og vi \u00e5pnet en champagne til ertesuppen og tok r\u00f8dvin til reinsdyrgryten (reinsdyret selvsagt skutt av Linda i omr\u00e5det). Veldig god mat og fantastisk gjestfrihet. Vi f\u00f8lte oss som grever, selvsagt med en viss utmattethet etter ett d\u00f8gn p\u00e5 farten. Ved ellevetiden p\u00e5 formiddagen gikk vi til sengs. Vi hadde klart \u00e5 komme oss til Mushamna, et vanvittig avsideliggende sted, selv p\u00e5 Svalbard, med tonnevis av sjarme.\n\nLinda fangster polarrev, rein og sel, n\u00e5r hun ikke jager vekk isbj\u00f8rn fra kj\u00f8ttstativet og hundene. Det er t\u00f8ft \u00e5 leve alene her oppe, men heldigvis f\u00e5r hun bes\u00f8k av venner i ny og ne. Hytta er laftet av drivt\u00f8mmer og innredet som en blanding av verksted og hytte; hjemmekoselig og praktisk.\n\nOver fjorden i vest ser vi opp p\u00e5 de spisse taggene av arbeidsomr\u00e5det v\u00e5rt. V\u00e6ret er vekslende og vi f\u00e5r se n\u00e5r vi tar returen. Isen over fjorden er nok definitivt ikke s\u00e5 bra lenger, s\u00e5 vi m\u00e5 nok reise lenger inn i fjorden p\u00e5 returen. Vi har uansett en mulighet til endelig \u00e5 f\u00e5 sett isbj\u00f8rn. Vi f\u00e5r se. Enn s\u00e5 lenge tror b\u00e5de Trygve og jeg at isbj\u00f8rn ikke egentlig finnes.\n\n## Mushamna\n\nMidt mellom havet og himmelen ligger det en tynn stripe land i et hakk vest p\u00e5 Andr\u00e9e land, \u00f8st for Woodfjorden som skiller denne delen fra v\u00e5rt feltomr\u00e5de vest p\u00e5 Nordvest-Spitsbergen. P\u00e5 denne tynne stripen land ligger Mushamna, en laftet hytte av drivved bygget med entusiasme og engasjement for et liv som inneb\u00e6rer en del justeringer av dagliglivet i forhold til det normale fastlandslivet.\n\nAggregat, vindm\u00f8lle og solcellepanel bidrar til str\u00f8m; p\u00e5 vedovnen putrer smeltet vann fra sn\u00f8 mens hjemmebakte br\u00f8d heves. P\u00e5 veggene henger reinsdyrhorn, polarrevskinn, selskinn, verkt\u00f8y, kart og kort fra venner og kjente.\n\nKlokken er blitt midnatt, vi har hentet en steinpr\u00f8ve fra en flyttblokk like ved, v\u00e6rt innom bistasjonene Fiske bay og Gr\u00e5huken lenger nord, sett over mot Spitsbergens nordligste punkt Verlegenhuken og den lange Wijdefjorden som skiller Nordvest-Spitsbergen fra Nordaustlandet hvor fangsstasjonen Austfjordneset ligger (hvor Stein P. Aasheim med familie var fangstfolk for noen \u00e5r siden), og n\u00e5 er det middag.\n\nP\u00e5 bordet st\u00e5r det selvfisket ishavsr\u00f8ye og kj\u00f8tt fra Storkobbe skutt utenfor p\u00e5 isen. Maten smaker deilig og latteren sitter l\u00f8st. Jeg skulle gjerne ha sagt at isbj\u00f8rnen lusket utenfor rundt hytta, men det kan jeg dessverre ikke. Den glimtet dessverre med sitt frav\u00e6r, selv om Linda dagen f\u00f8r vi kom s\u00e5 fire stykker, og til og med to som parret seg.\n\nHundene ligger dovne p\u00e5 sine sm\u00e5 hundehus utenfor. Det er lavtrykk og r\u00f8yken sl\u00e5r ned i ovnen og brer seg ut over det kombinerte kj\u00f8kkenet og oppholdsrommet. Utenfor st\u00e5r kj\u00f8ttstativet med t\u00f8rket selkj\u00f8tt og en d\u00f8d havhest. Stigen ligger ved siden av, noen isbj\u00f8rner klarer nemlig \u00e5 komme seg opp p\u00e5 stativet via den. Det er et hardt liv \u00e5 rusle rundt i dette vanvittig storsl\u00e5tte landskapet p\u00e5 jakt etter mat, og en snarvei til f\u00f8den er selvsagt kj\u00e6rkommen.\n\nTimene tikker av sted. Vi har snudd d\u00f8gnet for en stund siden, og datoen p\u00e5 klokka samsvarer ikke lenger med opplevd d\u00f8gn. Men det er ikke s\u00e5 viktig. Sola skinner bak et sl\u00f8r av skyer, og naturen f\u00f8lger sin egen rytme.\n\nSola varmer p\u00e5 taket, og etter noen timers s\u00f8vn p\u00e5 morgenkvisten, litt vedkl\u00f8ving, et mislykket fors\u00f8k p\u00e5 forlengelse av pipen og reparasjon av den eksterne antennekabelen til satellittelefonen, s\u00e5 sitter vi og slapper av i sola.\n\nIsen smelter p\u00e5 fjordene, og med dystre v\u00e6rutsikter fremover er vi i l\u00f8pet av kvelden og natten p\u00e5 mandag n\u00f8dt til \u00e5 returnere til v\u00e5r teltleir i Satellittpasset. Nok en minneverdig opplevelse f\u00f8yer seg inn i den lange rekken av s\u00e5danne her p\u00e5 Svalbard. Og takk til den ensomme fangstkvinnen Linda for gjestfriheten.\n\n## Episk reise: p\u00e5 hengende h\u00e5ret fra Mushamna til teltleiren i Satellittpasset\n\nDet er natt til tirsdag 12. mai. Fremfor oss ligger grushaugene mange og h\u00f8ye som m\u00f8rke majesteter. Veien fra innerst i Woodfjorden og opp til bremassivet Holtedahlfonna via brearmen Vonbreen er en labyrint av morener. Men verst er det at isen ikke ligger p\u00e5 brevannet foran breen lenger, og at breelvene samler seg og renner i en m\u00f8rk bl\u00e5 stripe ut p\u00e5 fjorden og strekker seg ut p\u00e5 denne i en fin meanderbue. \u2013 Finner vi ingen annen vei ut herfra m\u00e5 vi hentes med helikopter, sier Anne.\n\nVi ser litt betenkte p\u00e5 hverandre, Endre, Anne og jeg. Endre og jeg har akkurat hatt en rekognoseringstur innover morenemassene, og resultatet er nedsl\u00e5ende. Trygve dupper av i en merkelig stilling p\u00e5 noen halvstore steiner. Det er midt p\u00e5 natten, men lyst som dagen.\n\nDen vanlige veien ut fra Woodfjorden n\u00e5 som isen over Bockfjorden ikke er trygg, er stengt for oss. V\u00e5ren er skikkelig i anmarsj, og hvis vi hadde ventet lenger i Mushamna er det ikke sikkert at vi hadde kommet oss ut f\u00f8r sommerb\u00e5ten kommer. V\u00e6rmeldingen viste at det skulle komme mer sn\u00f8 neste dag, og v\u00e6re fortsatt mildt. \u00c5 kj\u00f8re skuter p\u00e5 Woodfjorden n\u00e5 etter et sn\u00f8fall var det ingen som ville.\n\n## Kj\u00f8lev\u00e6skelekkasje?\n\nVi ventet til etter elleve p\u00e5 kvelden f\u00f8r vi reiste fra Linda og hennes Mushamna. Vi h\u00e5pet p\u00e5 bedre sn\u00f8forhold sent p\u00e5 dagen, men det hjalp ikke. Sn\u00f8en var pill r\u00e5tten der nede ved sj\u00f8en, og isen nord i Woodfjorden var i ferd med brytes opp. Vi hadde ingen tid \u00e5 miste.\n\nI bakkene opp Ottobreen spyttet skuteren min plutselig gr\u00f8nn kj\u00f8lev\u00e6ske. Jeg stoppet for \u00e5 kj\u00f8le den ned med sn\u00f8. Var det blitt lekkasje eller hadde den bare kokt og kj\u00f8leveske hadde kommet ut av overtrykksslangen? Vi fikk kj\u00f8re videre for \u00e5 finne ut av det, n\u00e6rmest i blinde i det flate lyset. Det virket heldigvis som om alt var i orden.\n\nVi kj\u00f8rte ned den bratte brefronten fra Ottobreen, og Trygve satte seg fast i de trange passasjene mellom morenehaugene foran Georgbreen. Kneet plaget ham fortsatt; ikke lett \u00e5 kj\u00f8re skuter i vanskelig terreng uten \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 b\u00f8ye venstre kne. Vi kom oss over Georgbreen ogs\u00e5, og kj\u00f8rte ut i Junkerdalen.\n\n## R\u00e5tten sn\u00f8\n\nJunkerdalen ble et mareritt. Sn\u00f8en langs elveleiene var r\u00e5tten, og elvene var i ferd med \u00e5 g\u00e5 opp. Endre og jeg kj\u00f8rte et stykke for \u00e5 finne en vei ut. Vi halte det vi kunne i skuterne p\u00e5 det skr\u00e5 underlaget for \u00e5 holde retningen mens nederste ski grov seg ned i sn\u00f8en. Ikke stoppe, for da ville vi sette oss fast. Det flate lyset gjorde det ikke enklere for oss. Vi m\u00e5tte g\u00e5 av skuterne gang p\u00e5 gang for \u00e5 unders\u00f8ke til fots hva som ventet oss. Vi sank til over kn\u00e6rne i v\u00e5t sn\u00f8 og de varme skuterdressene ble en svett byrde.\n\nVi returnerte til de andre, hektet p\u00e5 sledene og gjorde et fors\u00f8k. Anne, som av og til satt p\u00e5 med Endre, av og til kj\u00f8rte den tredje skuteren (Lindas) m\u00e5tte vente. Jeg kom meg over med et n\u00f8dskrik og et p\u00e5f\u00f8lgende seiersskrik. Endre og Trygve fulgte p\u00e5 f\u00f8r Endre returnerte og hentet Anne.\n\n## Skutervelt i Verdalen\n\nDen trange kl\u00f8fta foran Verdalen gikk greit, selv med vanskelige kj\u00f8reforhold, men i den trange Verdalen veltet Endres store og tunge skuter. Med Anne bakp\u00e5 blir den for baktung og vanskelig \u00e5 styre i det flate lyset som skjuler skavler og forsenkninger i sn\u00f8en. P\u00e5 nytt m\u00e5tte vi grave, skyve og banne.\n\nResten av turen ut til Verdalspynten og Woodfjorden gikk greit, selv med r\u00e5tten sn\u00f8 og bunn gass p\u00e5 skuteren. Vi brukte faretruende mye bensin, og det var f\u00f8rst n\u00e5 vi forventet virkelig tr\u00f8bbel; et par mil med overvann p\u00e5 Woodfjorden ville bety et par timer med full konsentrasjon, bunn gass og kliss v\u00e5t skuterdress.\n\nMen lykken s\u00e5 ut til \u00e5 ha snudd seg etter en kjapp \u00ablunsj\u00bb best\u00e5ende av kjeks og sjokolade s\u00e5nn ved tretiden p\u00e5 natta. Isen var uten overvann og over 30 cm tykk. Vi takket den sure vinden som hylte rundt \u00f8rene v\u00e5re og la i vei. Kanskje ville vi klare \u00e5 komme oss tilbake til leiren i Satellittpasset allikevel?\n\n## Vonbrotne foran Vonbreen\n\nMen s\u00e5 sto vi alts\u00e5 vonbrotne foran Vonbreen. Klokka var seks p\u00e5 morgenen, og vi visste ikke veien ut. Vi kunne n\u00e6rmest h\u00f8re den ydmykende lyden av helikopterklapring.\n\nAnne og Endre fant en mulig l\u00f8sning p\u00e5 kartet; neste brearm, Elnabreen, s\u00e5 flat og sprekkl\u00f8s ut p\u00e5 kartet, mon tro om den lot seg kj\u00f8re? Etter \u00e5 ha omg\u00e5tt elven fra Vonbreen utp\u00e5 fjorden kom vi igjen til stengt morened\u00f8r foran Elnabreen. Anne og jeg satte ut for \u00e5 se etter en mulig vei inn til breen.\n\nVestsiden var stengt av overvann, men \u00f8stsiden, gjennom en labyrint av morenehauger, lot seg kj\u00f8re. Lykkelige kunne vi komme tilbake med gode nyheter. Men enn\u00e5 var vi ikke engang halvveis hjemme, og den v\u00e5ryre naturen hadde mer oppe i ermet.\n\n## Whiteout\n\nVel oppe p\u00e5 breen satt vi plutselig i total whiteout. \u00c9n ting er \u00e5 kj\u00f8re opp en uutforsket bre i helt flatt lys uten GPS-spor, noe annet er \u00e5 kj\u00f8re den i whiteout. Endre la inn punkter p\u00e5 GPS-en og dundret fryktl\u00f8st av g\u00e5rde. Vi kom oss opp p\u00e5 Holtedahlsfonna og etter hvert inn p\u00e5 et GPS-spor fra i fjor.\n\nEndre \u00f8kte farten, og i total hvithet feide vi gjennom det konturl\u00f8se landskapet i 80 km i timen. Det var bare \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5, \u00e5 miste noen av syne gjorde det vanskelig \u00e5 finne frem. Vi ble etter hvert tr\u00f8tte, og rytmen fra sn\u00f8skuteren, dunkene fra sleden bak, og Annes ryggsekk i sn\u00f8f\u00f8yka foran var meget s\u00f8vndyssende; hjernen spilte meg noen puss, men jeg holdt farten.\n\nI den usynlige overgangen mellom Isachsenfonna og Monacobreen kom konturene tilbake. Kjente fjell dukket frem, og vi var snart ved depotet v\u00e5rt ved Strengehagenfjellet. Og godt var det. Min skuter klaget over tom bensintank. Heldigvis hadde vi enn\u00e5 20 liter p\u00e5 sleden i n\u00f8dsfall.\n\nVi fylte opp skuterne og fem jerrykanner (\u00e1 20 liter) f\u00f8r fatet (200 liter) var tomt for bensin. Deretter kj\u00f8rte vi det siste stykket til leiren via Lo\u00fcetbreen, over Teltpasset og ut p\u00e5 Lillieh\u00f6\u00f6kbreen.\n\n## Teltkjenning\n\nTolv timer etter at vi tok farvel med Linda og hundene p\u00e5 Mushamna kunne vi stavre oss p\u00e5 stive ben inn i teltet. Alt var som da vi forlot det, og ikke lenge etter smeltet sn\u00f8en som skulle gi oss varmt vann til Real turmatpakningene.\n\nJeg tror vi alle sovnet et \u00f8yeblikk f\u00f8r middag, men det smakte allikevel himmelsk da vi f\u00f8rst fikk i oss maten. Tolv timers hardt arbeid med bare litt vann og sjokolade til blir man ikke feit av. N\u00e5 verket hele kroppen etter s\u00f8vn, og litt etter klokken tolv p\u00e5 ettermiddagen falt vi alle i dyp s\u00f8vn.\n\nVed 0200-tiden onsdag var vi alle v\u00e5kne igjen. Vinden rev i teltet, og utenfor hadde nysn\u00f8en lagt seg til p\u00e5 nye og uvante steder. Ingen grunn til \u00e5 g\u00e5 ut av soveposen denne dagen/natten.\n\n## Sveve over vatna\n\nEt sammentreff dette, at b\u00e5de Endre og jeg har tatt med oss Ragnar Hovlands vidunderlige bok \u00abSveve over vatna\u00bb fra 1982 p\u00e5 turen? Helt sikkert, eller kanskje ikke, b\u00e5de Anne og Bj\u00f8rn Andr\u00e9 snakket visst mye om den p\u00e5 feltarbeidet i fjor, og Endre fikk den av dem. Kanskje det har ligget i underbevisstheten b\u00e5de til Endre og meg?\n\nTurene over breis og overvann f\u00e5r i alle fall en ny mening n\u00e5r Hovland et sted i boka skriver:\n\n> Mennesket, tenkte eg, dette underlege dyret som svevar over vatna. Det g\u00e5r b\u00e5de opp og ned med det, men ein sjelden gong n\u00e5r det heilt svimlande h\u00f8gder av stordom.\n> \n> Ragnar Hovland, \u00abSveve over vatna\u00bb\n\nVi har snart kommet til slutten av v\u00e5r reise i Svalbards \u00f8demark, og vi har opplevd fantastiske ting. Opp- og nedturer i et vilt tempo, avl\u00f8st av sl\u00f8ve teltd\u00f8gn. Om vi har utvist storhet er jeg usikker p\u00e5, men det har f\u00f8ltes slik gjennom kulde, bratte sn\u00f8renner, overvann, teknisk tr\u00f8bbel, og ikke minst reiser til noen av verdens siste utposter.\n\nMushamna legges ned som fangststasjon etter Linda og vi skal snart pakke teltet i Satelittpasset og forlate breen slik den var da vi kom, kanskje med et unntak av et hull i sn\u00f8en som skal b\u00e6re preg av eksplosjon og brann; dokatedralen skal d\u00f8 en verdig og voldsom d\u00f8d.\n\nVi avslutter, og v\u00e5ren, som alle steder inneb\u00e6rer det nye friske, skal drepe vinterens vakre grep om dette omr\u00e5det. De sommerstengte breene skal igjen stenges, og naturen skal kort og hektisk snappe etter den nesten varme sommerbrisen en stakket stund f\u00f8r igjen sn\u00f8en legger seg og f\u00f4rer den kanskje ikke s\u00e5 evige isen.\n\nMen for oss spiller det ingen rolle. Vi skal sakte gli vekk fra vinteren, og inn i v\u00e5ren. Jeg skal snart v\u00e6re tilbake hos min elskede Marianne, v\u00e5r katt Bacchus og resten av familien p\u00e5 et sommerlig Slependen. Det gj\u00f8r ingenting \u00e5 forlate et eldorado n\u00e5r porten inn i fremtiden er bevokst med duftende ef\u00f8y, nesten lik den jeg skal se henger p\u00e5 veggene av Store studio n\u00e5r jeg n\u00e5 snart skal tilbake p\u00e5 jobb p\u00e5 Marienlyst.\n\nMen enn\u00e5 skal mange ting skje her oppe i alt det hvite. Vinden skal l\u00f8ye, alt utenfor skal graves frem, og vi innenfor m\u00e5 igjen f\u00e5 et grep om dag og natt, og komme oss ut av soveposene. Klokken har sluttet \u00e5 si meg n\u00e5r jeg skal sove eller v\u00e6re v\u00e5ken; forvirringen er til stadighet stor over hvilken dag det egentlig er, og vi bryr oss egentlig ikke.\n\nJeg plukker frem en ny bok fra min personlige kasse og tenker p\u00e5 17. mai-toget i Ny-\u00c5lesund. Det blir en opplevelse det og.\n\n## Episk reise II: retur til Ny-\u00c5lesund\n\nFredag 15. mai skulle ikke bli Annes dag. Allerede da hun hadde satt seg fast for niende gangen p\u00e5 turen nedom Lloyds hotell for \u00e5 sette fra oss en del utstyr til avhenting med b\u00e5t senere, var hun begynt \u00e5 bli sm\u00e5lei. En vridning i kneet i den dype, r\u00e5tne sn\u00f8en gjorde ikke det hele noe bedre. Men det skulle bli verre, lang verre.\n\nVi sto opp klokken 0500 og satte etter frokost i gang med \u00e5 bryte leir. Alt skulle pakkes ned i kasser og stables p\u00e5 v\u00e5re tre tresleder og ene ekstremslede. Trygves hum\u00f8rsyke skuter hadde vi allerede klart \u00e5 kj\u00f8re opp til v\u00e5rt depot ved Strengehagenfjellet slik at AWIPEV eventuelt ikke ville ha for lang vei \u00e5 kj\u00f8re for \u00e5 hente den. Vi var spent p\u00e5 om vi ville f\u00e5 start p\u00e5 den igjen etter et bes\u00f8k p\u00e5 Lloyds hotell.\n\n## Et skyt-med-signalpenn-og-kast-deg-ned-show\n\nProgrammessig sprengte vi dokatedralen uten den helt forventede effekten. Bare r\u00f8yk avsl\u00f8rte at Endres ville skyt-med-signalpenn-og-kast-deg-ned-show hadde effekt. Deretter var det bare \u00e5 reise fra det rykende hullet p\u00e5 Satellittpasset.\n\nFra Lloyds hotell, etter \u00e5 ha lastet av utstyr som skal sendes til Longyearbyen senere og som t\u00e5ler lagring, vendte vi nesen igjen nordover opp Lillieh\u00f6\u00f6kbreen f\u00f8r vi tok av \u00f8st og nord opp Bj\u00f8rlykkebreen. Der kollapset plutselig ekstremsleden. Vi klarte \u00e5 knyte den sammen og fortsatte opp til depotet v\u00e5rt. Ingenting skulle hindre oss i \u00e5 komme til folk denne dagen.\n\nVel oppe ved Strengehagenfjellet fikk vi ogs\u00e5 start p\u00e5 Trygves skuter\\! Ingen trodde sine egne \u00f8rer eller \u00f8yne, men et lysglimt var \u00e5 spore i oss; muligens ville dette fra n\u00e5 av bli en enkel tur. I tillegg hadde vi plutselig flott v\u00e6r\\! S\u00e5 feil kunne vi alts\u00e5 ta, selv om turen over Monacobreen og Isachsenfonna gikk smertefritt. P\u00e5 Kronebreen og Kongsvegen hadde vi tidvis whiteout, men det betydde ikke s\u00e5 mye med GPS-spor, s\u00e5 det gikk jevnt og trutt hjemover. Vi var forn\u00f8yde\\!\n\n## Overvann\n\nIkke f\u00f8r vi kom frem til morenemassene langs Kongsfjorden rett f\u00f8r Ny-\u00c5lesund fikk vi igjen alvorlige problemer; overvann. I mengder\\! Vi kunne etter sigende ikke kj\u00f8re fjordisen, s\u00e5 vi kronglet oss over delvis sn\u00f8fri morenemasse. Overvann p\u00e5 land kommer av at smeltevannet ikke synker ned i grunnen p\u00e5 grunn av permafrosten, og har samme effekt som p\u00e5 sj\u00f8is; skuteren f\u00e5r problemer, og s\u00e6rlig med tunge sleder.\n\nVed f\u00f8rste mulighet ble b\u00e5de Trygve og jeg sittende fast i ca en halvmeter overvann. Vi holdt begge koken lenge, men til slutt m\u00e5tte skuterne gi opp for overmakten av slush og vann. Jeg fikk koblet av sleden min og ga gass, noe som brakte meg p\u00e5 det t\u00f8rre igjen, men det var bare \u00e5 vasse tilbake med tau for \u00e5 f\u00e5 dratt opp sleden med Endres superskuter. S\u00e5 kom turen til Trygves skuter og slede, og siden jeg var dyv\u00e5t allerede s\u00e5 ofret jeg meg. Veldig kaldt vann\\! Og med sv\u00e6re vinterst\u00f8vler best\u00e5ende av et par kilo filt per fot ville de ikke t\u00f8rke opp med det f\u00f8rste heller.\n\nLykkelige, om enn noe betenkte over den videre fremdriften kj\u00f8rte vi videre. Ikke lenge etter satte Anne seg fast i halvannen meter dypt overvann. Skuten var nesten under og sleden var skikkelig under vann. Vi andre stod p\u00e5 en brink i k\u00f8 bak med vanskelig retrettmulighet. Situasjonen s\u00e5 mildest talt fastl\u00e5st ut.\n\nF\u00f8rst sjekket vi veien videre, og det s\u00e5 ikke s\u00e5 verst ut etter et lite stykke. Selv fjordisen s\u00e5 farbar ut, s\u00e5 n\u00e5 gjaldt det bare \u00e5 f\u00e5 skuteren til Anne opp av vannet. Jeg fors\u00f8kte f\u00f8rst med min skuter med det resultat at jeg gravde meg ned i den r\u00e5tne sn\u00f8en. Endres superskuter m\u00e5tte igjen tr\u00e5 til.\n\nVi klarte etter noen kalde stunder med begge armene i vannet \u00e5 f\u00e5 koplet av Annes slede (med steinpr\u00f8vene v\u00e5re), og fikk dratt den opp av vannet med h\u00e5ndkraft Endre, Trygve og jeg. S\u00e5 kom turen til skuteren.\n\nJeg klarte ved et lykketreff \u00e5 f\u00e5 start p\u00e5 den igjen, og med meg til hoftene i isvann klarte Endre \u00e5 trekke skuteren nok opp av vannet til at jeg fikk gitt gass slik at den skj\u00f8t fart og kom p\u00e5 land igjen. Vi var godt forn\u00f8yde\\! N\u00e5 gjensto det bare \u00e5 f\u00e5 snudd tre sv\u00e6re tresleder og skutere slik at vi fikk det resterende materiellet i sikkerhet.\n\n## Usikker fjordis\n\nVel, sikkerhet og sikkerhet, vi dundret i alle fall ut p\u00e5 fjordisen (som Endre hadde sjekket med \u00f8ks og funnet kj\u00f8rbar), og suste av g\u00e5rde inn mot Ny-\u00c5lesund. I etterkant fikk vi h\u00f8re at de bes\u00f8kende oseanografene ikke har kj\u00f8rt p\u00e5 isen p\u00e5 mange dager fordi de mente den ikke var trygg. Men hva skal man egentlig med fagfolk\u2026\n\nForn\u00f8yde kunne vi endelig kj\u00f8re inn i Ny-\u00c5lesund, elleve timer etter avreise fra Satellittpasset. At det nesten ikke var middag igjen og at vannet i dusjen ikke var spesielt varmt hadde ingen betydning. Vi var p\u00e5 det n\u00e6rmeste blitt immune mot tilbakeslag, og glad for \u00e5 v\u00e6re tilbake i det hjertevarme og v\u00e5rlige Ny-\u00c5lesund. Og jammen var det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 seg en \u00f8l og en hyggelig prat utenfor det gule huset ogs\u00e5\\!\n\n## 17\\. mai i Ny-\u00c5lesund\n\nEtter mange lange og tunge dager p\u00e5 tur var det ikke til \u00e5 unng\u00e5 at det ble en fest p\u00e5 l\u00f8rdag i Ny-\u00c5lesund. Man l\u00e6rer ikke heller, selv i voksen alder, at det ikke er s\u00e5 lurt \u00e5 holde det g\u00e5ende for lenge skal man f\u00e5 gjort noe s\u00e6rlig dagen derp\u00e5. Men s\u00e5 var det s\u00e5 hyggelig oppe i leiligheten til Sverre-Bj\u00f8rn; folk pratet, Metallica dundret fra h\u00f8yttalerne og stemningen var h\u00f8y etter Norges seier i verdens underligste freak show. Det skulle bli s\u00e5 som s\u00e5 med 17. mai, men noen h\u00f8ydepunkter fikk jeg jo med meg.\n\nVed sjutiden raste en liten gjeng med sm\u00e5gale hornbl\u00e5sere rundt i Ny-\u00c5lesunds f\u00e5 og v\u00e5rl\u00f8sningspregede gater. Her var det snarere vekking enn musikalsk briljans som sto i h\u00f8ysetet, med forventet effekt. Vi kunne f\u00f8lge med p\u00e5 disse berserkenes herjinger fra hus til hus f\u00f8r frokost ble inntatt i kantinen p\u00e5 Kings Bay, og Endre og Sverre-Bj\u00f8rn fikk somlet seg til \u00e5 sprenge dynamitten for salutt.\n\nS\u00e5 skulle jeg bare legge meg nedp\u00e5 litt f\u00f8r 17. mai-toget, og som det ofte g\u00e5r n\u00e5r man har v\u00e6rt litt for lite gr\u00e5dig p\u00e5 sovetimer, s\u00e5 gikk verdens nordligste 17. mai-tog og p\u00e5f\u00f8lgende lek og moro meg hus forbi. For en idiot vil mange tenke, men n\u00e5r sant skal sies s\u00e5 har jeg jo unng\u00e5tt 17. mai-tog og festivitas p\u00e5 fastlandet i mange \u00e5r, til fordel for skogsturer, s\u00e5 det var vel egentlig ikke noe stort tap, selv om det var litt ergerlig. Endre og Trygve sov ogs\u00e5 godt p\u00e5 v\u00e5rt lille overfylte tomannsrom i det bl\u00e5 huset som AWIPEV disponerer, og ingen av oss h\u00f8rte vekkeklokka.\n\nUansett var det bra \u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn noenlunde uthvilt og ferdigfestet til grillfesten p\u00e5 Mellageret senere p\u00e5 kvelden, hvor kokkene grillet frem det deiligste oksekj\u00f8tt, med bakt potet og frisk salat til. Imponerende mange var trukket i bunad for anledningen, og med det norske flagget vaiende i den v\u00e5rlige brisen med et bakteppe av bl\u00e5 himmel og fjellene Tre Kroner, kunne jeg ikke unng\u00e5 \u00e5 f\u00f8le nasjonal stolthet, jeg som pleier \u00e5 bruke dagen til \u00e5 feire naturens storhet i all dens stille prakt, snarere enn \u00e5 tilbringe dagen i trange og yrende bygater.\n\nMen akkurat det \u00e5 feire naturens storhet har jeg gjort til gangs i snart fem uker her p\u00e5 Svalbard. N\u00e5 er det bare \u00e5 f\u00e5 pakket ferdig ting og tang f\u00f8r turen g\u00e5r til Longyearbyen med fly i morgen ettermiddag. Det skal bli bra \u00e5 komme seg hjem n\u00e5 etter en fantastisk tur med nesten 2000 kilometer tilbakelagt p\u00e5 sn\u00f8skuter i et av verdens flotteste naturomr\u00e5der.\n\n## Bj\u00f8rn med bamse og flere tabber\n\nNoen vil nok karakterisere det som barnslig og pubertal humor, men etter tre uker i telt sammen s\u00e5 skjer det noe med den komiske terskelen, og underlige spr\u00e5klige utvekster oppst\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med absurd oppf\u00f8rsel. V\u00e5r dokatedral var i \u00e5r som i fjor prydet av en av v\u00e5r polarhelt Amundsens kroppsdeler; denne gangen ikke hans rumpe, men hans s\u00e5kalte \u00abpolarorgan\u00bb, som tatt i betraktning de innledende setningene neppe beh\u00f8ver noen n\u00e6rmere spesifisering. Uansett hadde polarorganet den karakteristiske knekken som ogs\u00e5 prydet Amundsens olfaktoriske organ.\n\nUansett f\u00f8lte vi ikke at vi kunne forlate dette polarorganet laget av st\u00e5ltr\u00e5d og tape oppe i verneomr\u00e5det i Nordvest-Spitsbergen, s\u00e5 vi tok det med oss med en intensjon om \u00e5 for\u00e6re det til Ny-\u00c5lesunds flotte innbyggere. De har jo som kjent allerede en tro kopi av Amundsens olfaktoriske organ (samt resten av ansiktet) st\u00e5ende sentralt i bebyggelsen.\n\nSom sagt s\u00e5 gjort. Vi bandt polarorganet p\u00e5 den mest maskuline av alle innbyggerne der oppe; den utstoppede isbj\u00f8rnen som noe p\u00e5 tuppa venter p\u00e5 sultne ny-\u00e5lesundianere i Kings Bays kantine. Vi vet lite om reaksjonene p\u00e5 denne humoristiske aksjonen, men av f\u00f8lgebrevet g\u00e5r det frem at det hele er en takknemlig gave til folkene som har behandlet oss med varme og hjelpsomhet de dagene vi befant oss i Ny-\u00c5lesund.\n\nAv andre tabber og ulykker denne turen har f\u00f8rt oss inn i (eller snarere vi har f\u00f8rt oss selv inn i) kan jeg stolt f\u00e5 presentere f\u00f8lgende liste (utdrag):\n\n - 2 personer m\u00e5 p\u00e5 sykehus med kneskader (Anne og Trygve)\n - 5 sn\u00f8skutere har f\u00e5tt st\u00f8rre eller mindre skader\n - 5 sleder har f\u00e5tt st\u00f8rre eller mindre skader, \u00e9n d\u00f8delige\n - 2 aggregater fungerte aldri eller nesten aldri\n - 1 telt knakk sammen\n - 2 Zargeskasser har f\u00e5tt store bulker\n - 1 meisel er \u00f8delagt\n - 1 feltseng er knekt\n - 1 kamera er \u00f8delagt\n\nMen jeg kan gledesstr\u00e5lende ogs\u00e5 opplyse om at vi har st\u00e5ende en kasse med fabelaktig flotte steinpr\u00f8ver p\u00e5 kaien i Ny-\u00c5lesund som venter p\u00e5 avhenting av sysselmannens b\u00e5t f\u00f8rstkommende onsdag. Hvis b\u00e5ten ikke g\u00e5r ned \u2013 bank i bordet og salt over skulderen \u2013 s\u00e5 sitter vi igjen med en fin forskningsmessig gevinst p\u00e5 toppen av uker med fantastiske naturopplevelser. S\u00e5 vi kan ikke klage.\n\nLufttransport fikk oss fra Ny-\u00c5lesund til Longyearbyen, og i morgen onsdag den 20. mai flyr Trygve og jeg hjem igjen til v\u00e5re respektive hjem i Fj\u00e6rland og i B\u00e6rum. Takk for en fantastisk tur Anne, Endre og Trygve\\!\n\n## I ettertenksomhetens klare duft\n\nDet \u00e5 stikke nesen borttil en nyutsprunget klase med fiolette syrinblomster etter uker i et p\u00e5 det n\u00e6rmeste lukt og fargel\u00f8st arktisk sted som Svalbard, \u00e5pner opp sanser man har lagt sammen i skuffen med sommerkl\u00e6r, i det som kan betegnes som en eksplosjon av nytelse og sanselighet.\n\nSelv om v\u00e5ren var godt p\u00e5 vei der oppe i det h\u00f8yeste nord \u2013 med Alkekongens latter ljomende i fjellsidene, introduksjonen av m\u00f8rkebl\u00e5tt overvann, brune renner langs gr\u00e5nende sn\u00f8 og nyv\u00e5knet stein og avduking av de moderne akveduktene som renner som blod\u00e5rer p\u00e5 en veltrent kropp mellom husene i bebygde str\u00f8k \u2013 s\u00e5 fremst\u00e5r v\u00e5ren som et skittent antiklimaks p\u00e5 Svalbard; et noe midt imellom, hvis vegetative tiln\u00e6rmelser er \u00e5 likne med en forsiktig og sjenert dansepartner, mens metrologien er \u00e5 likne med den mest hensynsl\u00f8se og slemme gutten i klassen.\n\nAnnerledes er det da med v\u00e5ren her lenger s\u00f8r. Den bruser i all sin gr\u00f8nne prakt, og selv de fr\u00e5dende vannmassene i de flomstore elvene overd\u00f8ves av fuglekvitter, knoppspringende bj\u00f8rk og lukten av syrin og liljekonvall. I det flyet n\u00e6rmet seg en kognitivt fattbar h\u00f8yde over Gardermoen kunne jeg se at verden var sprunget ut, den hadde tatt skrittet ut av vinteren og langet n\u00e5 ut mot sommeren med syvmilssteg.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7357d575-8abc-4f02-bc3f-cd57cc4500d4"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2016-10-31-1276", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00158-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:00Z", "text": " - Kapittel V. Andre bestemmelser\n - Vedlegg 1 kart:\n - Vedlegg 2 pr\u00f8vetaking:\n\n-----\n\n**Hjemmel:** Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 31. oktober 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) \u00a7 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr \u00a7 36. \n**Endringer:** Endret ved forskrift 9 mars 2017 nr. 304.\n\n## Kapittel I. Form\u00e5l, virkeomr\u00e5de og definisjoner\n\n\u00a7 1.*Form\u00e5l*\n\nForm\u00e5let med forskriften er \u00e5 forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksi\u00f8s lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeomr\u00e5de.\n\n\u00a7 2.*Virkeomr\u00e5de*\n\nForskriften gjelder opprettelse av kontrollomr\u00e5de best\u00e5ende av bekjempelsessone og overv\u00e5kningssone i Gildesk\u00e5l og Bod\u00f8 kommuner i Nordland.\n\nBekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 13006 Hestholmen N i Gildesk\u00e5l kommune. Bekjempelsessonen omkring Hestholmen N oppheves og innlemmes i overv\u00e5kingssonen 9. mars 2017.\n\nOverv\u00e5kningssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og avgrenses av en sirkel trukket 20 km fra lokalitet Hestholmen.\n\nI vedlagte kart er overv\u00e5kningssonen merket med gult.\n\nForskriften omfatter ogs\u00e5 slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollomr\u00e5det som h\u00e5ndterer akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen.\n\n| | |\n| - | ----------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 9 mars 2017 nr. 304. |\n\n\u00a7 3.*Definisjoner*\n\nI forskriften menes med:\u00a0\n\n*Akvakulturdyr:* Vannlevende dyr, inkludert kj\u00f8nnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sj\u00f8pattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.\u00a0\n\n*Fisk:* Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium.\u00a0\n\n*ILA (infeksi\u00f8s lakseanemi):* Virussykdom for\u00e5rsaket av en sykdomsfremkallende variant av ILA-virus (HPR deletert ILA-virus). ILA- virus er et akvatisk orthomyxovirus. ILA gir alvorlig sykdom og d\u00f8delighet hos atlantisk laks.\u00a0\n\n*Laksefisk:* Atlantisk laks (Salmo salar), \u00f8rret (Salmo trutta), regnbue\u00f8rret (Oncorhynchus mykiss) og r\u00f8ye (Salvelinus alpinus).\u00a0\n\n*Kontrollomr\u00e5de:* Et avgrenset geografisk omr\u00e5de best\u00e5ende av bekjempelsessone og overv\u00e5kningssone opprettet som ledd i forebygging, begrensning og bekjempelse av ILA, hvor det gjelder s\u00e6rskilte tiltak, forbud eller p\u00e5bud.\n\n## Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------- |\n| 0 | Opphevet ved forskrift 9 mars 2017 nr. 304. |\n## Kapittel III. Tiltak i overv\u00e5kningssonen\n\n\u00a7 10.*Tiltak overfor akvakulturanlegg med laksefisk i overv\u00e5kningssonen*\n\nAnlegg med laksefisk i sj\u00f8 skal ukentlig oversende Mattilsynet lister som viser den daglige d\u00f8deligheten av fisk p\u00e5 merdniv\u00e5.\n\nAnlegg med laksefisk i sj\u00f8 skal minst ha m\u00e5nedlig helsekontroll med pr\u00f8veuttak egnet til \u00e5 avdekke eventuell ILA-smitte. Pr\u00f8veuttak kan skje slik det fremg\u00e5r av vedlegg 2 til forskriften.\n\n\u00a7 11.*Tiltak ved transport i overv\u00e5kningssonen*\n\nMattilsynet kan p\u00e5legge ytterligere tiltak overfor transport\u00f8r som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i overv\u00e5kningssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket br\u00f8nn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.\n\nTransport\u00f8r som transporterer akvakulturdyr gjennom overv\u00e5kningssonen skal daglig f\u00f8re skriftlige registreringer over gjennomf\u00f8rte tiltak fastsatt i medhold av f\u00f8rste ledd. Registreringene m\u00e5 v\u00e6re lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.\n\nMattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i overv\u00e5kningssonen som kan inneb\u00e6re fare for smitteoverf\u00f8ring.\n\n\u00a7 12.*Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overv\u00e5kningssonen*\n\nMattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor overv\u00e5kningssonen som kan inneb\u00e6re fare for smitteoverf\u00f8ring.\n\n## Kapittel IV. Kontrollomr\u00e5dets varighet\n\n\u00a7 13.*Opphevelse av bekjempelsessonen*\n\nEtter at all laksefisk fra anleggene i bekjempelsessonen er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomf\u00f8rt en samordnet brakklegging av bekjempelsessonen i minimum to m\u00e5neder og anlegg der det er p\u00e5vist ILA er brakklagt i minimum tre m\u00e5neder, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Mattilsynet kan som et unntak fra brakkleggingskravene oppheve bekjempelsessonen med bakgrunn i utvidet helsekontroll og laboratorieunders\u00f8kelser. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overv\u00e5kningssonen. Bekjempelsessonen er 9. mars 2017 innlemmet i overv\u00e5kningssonen.\n\n| | |\n| - | ----------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 9 mars 2017 nr. 304. |\n\n\u00a7 14.*Opphevelse av overv\u00e5kningssonen*\n\nOverv\u00e5kningssonen oppheves n\u00e5r det er g\u00e5tt to \u00e5r siden bekjempelsessonen i kontrollomr\u00e5det ble opphevet.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n## Kapittel V. Andre bestemmelser\n \u00a0\n\n## Vedlegg 2 pr\u00f8vetaking:\u00a0\n\n*Plan for pr\u00f8vetaking i forbindelse med kontrollomr\u00e5der for ILA*\u00a0\n\n*Uttak, oppbevaring og innsending av pr\u00f8ver:*\n\nPr\u00f8veuttak og oppbevaring av pr\u00f8ver utf\u00f8res under veiledning av lokal fiskehelsetjeneste.\n\nFiskehelsetjenesten sender pr\u00f8vene fra anlegget fra den siste m\u00e5neden til Veterin\u00e6rinstituttet (referanselaboratorium for ILA) eller til annet utpekt laboratorium. Under ellers like forhold, er det en fordel om alle merder p\u00e5 lokaliteten er representert i det samlede pr\u00f8vematerialet som sendes hver m\u00e5ned. Imidlertid skal pr\u00f8veuttaket baseres p\u00e5 prinsippet om risikobasert overv\u00e5king. Pr\u00f8ver skal tas fra de merdene som skiller seg negativt ut uten at det gir direkte mistanke om smittsom sykdom.\u00a0\n\n*Lokaliteter med laks der det ikke er p\u00e5vist ILA innenfor kontrollomr\u00e5det:*\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 1\\. | D\u00f8dfisk plukkes daglig og gjennomg\u00e5s. Pr\u00f8ver for overv\u00e5king av ILA i kontrollomr\u00e5der tas fra fersk d\u00f8dfisk eller svimere som har vokst normalt, det vil si fra \u00ablitt rufsete fisk\u00bb, men ikke fra taperfisk. Det anbefales at oppdretter fortl\u00f8pende tar pr\u00f8ver fra 5\u201310 fisk gjennom en m\u00e5nedsperiode. |\n\nDet tas pr\u00f8ver fra hjerte og helst ogs\u00e5 fra nyre. Pr\u00f8vene legges p\u00e5 glass med RNAlater\u00ae. Pr\u00f8vene skal lagres i kj\u00f8leskap i ett d\u00f8gn og b\u00f8r deretter oppbevares i fryser frem til innsending.\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 2\\. | Ved den m\u00e5nedlige helsekontrollen tar fiskehelsetjenesten et tilsvarende antall pr\u00f8ver (5\u201310 fisk) av hjerte og helst ogs\u00e5 fra nyre p\u00e5 RNAlater\u00ae for virusunders\u00f8kelse. Samlet antall laks som det tas pr\u00f8ver fra i l\u00f8pet av en m\u00e5ned, b\u00f8r v\u00e6re 10\u201320. |\n\n*Ved mistanke om smittsom sykdom:*\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | Ved for\u00f8ket d\u00f8delighet eller annen grunn til mistanke om sykdom skal helsekontroll gjennomf\u00f8res uten un\u00f8dig opphold for \u00e5 avklare \u00e5rsaksforhold, jf. akvakulturdriftsforskriften \u00a7 13. Ved for\u00f8ket d\u00f8delighet eller dersom det er fisk med typiske tegn p\u00e5 ILA ved det daglige d\u00f8dfiskopptaket, skal Mattilsynet umiddelbart varsles, jf. matlovens \u00a7 19 og akvakulturdriftsforskriftens \u00a7 13. |\n\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | Dersom det ved den m\u00e5nedlige helsekontrollen er obduksjonsfunn som kan gi mistanke om ILA, skal det tas full organpakke p\u00e5 formalin (hjerte, lever, nyre, milt, tarm/blindsekker, hud/muskulatur og gjeller) samt hjerte og nyre p\u00e5 RNAlater\u00ae og virustransportmedium (fra samme fisk som det tas organpr\u00f8ver til histopatologi fra). For mer detaljert beskrivelse av pr\u00f8veuttaket, se: vetinst.no. |\n\n| | |\n| --- | --------------------------------------------------------------- |\n| 5\\. | Ved mistanke om ILA m\u00e5 pr\u00f8vene sendes til Veterin\u00e6rinstituttet. |\n\n*Lokaliteter med regnbue\u00f8rret innenfor kontrollomr\u00e5det:*\n\nRegnbue\u00f8rret er mottagelig art for ILA-virus. Lokaliteter med regnbue\u00f8rret skal innenfor ILA-kontrollomr\u00e5det, tilsvarende som for lokaliteter med laks, inspiseres en gang pr m\u00e5ned av lokal fiskehelsetjeneste, jf. forskriftens \u00a7 5 tredje ledd og forskriftens definisjon av laksefisk.\n\nRegnbue\u00f8rret blir ikke syk av ILAV, men kan v\u00e6re b\u00e6rer av viruset blant annet i hudslim og p\u00e5 gjeller. Derfor anbefales det at fiskehelsetjenesten tar svaberpr\u00f8ver fra hudslim fra 10 fisk per lokalitet til PCR-unders\u00f8kelse.\n\n\u00c9n svaber fra ett individ per r\u00f8r. Merk r\u00f8rene med individnummer. Fra hvert individ svabres det aseptisk under venstre brystfinne samt langs sidelinjen (svaber m\u00e5 ikke komme i kontakt med andre gjenstander/steder p\u00e5 fisken f\u00f8r eller etter svabring). Svaber puttes i r\u00f8r med bufferl\u00f8sning og brekkes av slik at r\u00f8ret kan lukkes. Pr\u00f8vene oppbevares og sendes nedkj\u00f8lt p\u00e5 raskeste m\u00e5te.\n\nVeterin\u00e6rinstituttet kontaktes i forkant for informasjon om rett bufferl\u00f8sning og pr\u00f8vetaking (tlf: 23\u00a021\u00a064\u00a014). Pr\u00f8vene kan tas fra fersk d\u00f8dfisk eller svimere som har vokst normalt, eller fra frisk, bed\u00f8vd fisk.\u00a0\n\n*Generelt om pr\u00f8vesvar og rapportering:*\n\nVeterin\u00e6rinstituttet eller utpekt laboratorium sender kopi til Mattilsynets avdelingskontor av de enkelte analysedata som sendes oppdretter/fiskehelsetjeneste.\n\nDersom pr\u00f8ver unders\u00f8kes ved et utpekt laboratorium, skal resultatene fra pr\u00f8vene rapporteres til Veterin\u00e6rinstituttet, postmottak vetinst.no , i henhold til fastsatt mal slik at Veterin\u00e6rinstituttet, som kunnskapsst\u00f8tteinstitusjon, kan lage en samlerapport over ILA-overv\u00e5kingen innenfor kontrollomr\u00e5dene i region Midt og Nord.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95072712-7895-4444-b74a-8d6ac0b9f160"} +{"url": "https://vibekeopheim.wordpress.com/2012/05/19/17-mai-feiring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00614-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:50Z", "text": "\n\n# 17\\. mai feiring\\!\n\n**19** *l\u00f8rdag* May 2012\n\n17.mai, Aktiviteter med syke barn\n\n17\\. mai var en ganske v\u00e5t og kald, men likevel kjekk dag\\! Som seg h\u00f8r og b\u00f8r ble det sent i seng for mor etter at bunaden var sydd ut (litt i siste liten ja), og bunader med tilbeh\u00f8r var ordnet og lagt klar til jentene. Jeg fikk til og med dekket p\u00e5 til en fin 17. mai frukost \ud83d\ude42\n\n\n\nJa, ja\u2026 Bunaden m\u00e5tte sys ut ja, men f\u00e5r velge \u00e5 se p\u00e5 det som ikke bare negativt at den ikke passer som da jeg var 15 \ud83d\ude42\n\n\n\nBordet dekket og klart til 17. mai frukost\\!\n\n\n\nBunadskoene st\u00e5r klart\\!\n\nDagen startet p\u00e5 Grendahuset kl 09 med litt underholdning og tale f\u00f8r barnetoget startet. N\u00e5r en har med en ett\u00e5ring er det lite du f\u00e5r med deg av det som skjer p\u00e5 scenen, men barna sang i alle fall veldig fint \ud83d\ude42\n\n\n\nJentene i finstasen mens den enda er ren og komplett \ud83d\ude09\n\n\n\nHipp hurra for gode venner\\!\n\n\u00a017. mai toget ble etterhvert ganske v\u00e5tt og kaldt, men de sm\u00e5 sang, ropte og viftet like entusiastisk med flaggene sine for det \ud83d\ude42\n\n\n\n\n\nDet er stas med 17. mai fl\u00f8yte \ud83d\ude42\n\n\n\n\u00c5rhaug barnehage hei hei hei\\! Ingen barnehage er som deg\\! Hurraaaa\\!\\!\\!\n\n\n\n\u00a0Og s\u00e5 var det p\u00f8lser, is, mer is, kaker og leker\\! Og litt mer is \ud83d\ude09\n\n\n\n\u00a0Det ble en fin 17. mai feiring \ud83d\ude42 Vi avsluttet med en liten fotoseanse av alle tre jentene i bunad f\u00f8r vi koste oss med en god middag og masse jordb\u00e6r med fl\u00f8te \ud83d\ude42\n\n\n\n\n\nTitt\n\n\n\nTei\\!\n\n\n\nKoooos\\!\n\n\n\nH\u00e5per dere ogs\u00e5 hadde en fin 17. mai\\!\n\n*\u2665 Vibeke*\n### 2 thoughts on \"17. mai feiring\\!\"\n\n1. cathrine k.olsen *said:*\n \n mai 20, 2012, kl. 12:06 am\n \n For et deiligt bilde av dei tri vennene\\! Det har eg lyst p\u00e5 :))\n \n# Velkommen til bloggen min\\!\n\n\n\nHer inne kan du f\u00e5 sm\u00e5 glimt fra hverdagen min og ting som opptar meg. Familieliv, mat og interi\u00f8r er noe av det jeg blogger om. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 jeg f\u00e5r vite hvem du er :-)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7b092e5-10fd-47e0-aee1-499a0bfbea50"} +{"url": "http://minstil-eva.blogspot.com/2013/02/svar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00510-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:57Z", "text": "\n\n## tirsdag 5. februar 2013\n\n### Svar\\!\n\nEnkelte ting f\u00e5r jeg stadig sp\u00f8rsm\u00e5l om hva det er og hvor det er kj\u00f8pt. Derfor lager jeg n\u00e5 et innlegg som gir litt svar om farge og materialbruk i hallen\\! Jeg er kanskje ikke s\u00e5 god p\u00e5 verken \u00e5 svare eller gi opplysninger i innleggene mine... G\u00e5r litt fort i svingene av og til ;)\u00a0\n\n \n \n \n\n**Fliser p\u00e5 gulv:** Argento Metalwood, 30x60 \n**Gr\u00e5 vegg:** Lady pure colour, gr\u00e5 harmoni \n**Trapp:** Trappesnekkeriet\n\n**Benk:** Ikea, Sigurd\n\n \n\n**S\u00c5NN :)**\n Lagt inn av Eva-Linn Lilleb\u00f8 kl. 07:00:00 \n\n Pus hilser p\u00e5 fisk \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa3ef228-6158-4cd5-bad1-c632b7aef773"} +{"url": "http://nimoo.blogg.no/1301335160_anbefaler_s_sick.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00229-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:53Z", "text": "\n### Anbefaler s\u00e5 S-i-c-k\\!\\!\n\n28.mar.2011 / 19:59\n\nVeldig fine ting der \\!\n\n \n \nSvampebob = Hedda Patrik = Meg = Veronica \u2665\n\nGladi deg Hedda \\<3\n\nVera'BS\u2665\n\n**Postet av: Hedda**\n\nAwww s\u00e5 gla i deg ogs\u00e5 jentami \\<3333\n\n29.mar.2011, 16:18 \n**Postet av: VeraKissKiss \u2665**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d367848-7ecc-4376-a28a-28e966988904"} +{"url": "http://www.tine.no/merkevarer/tine-matlagingsprodukter/produkter/tine-r%C3%B8mmekolle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00600-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:50Z", "text": "# TINE R\u00f8mmekolle\n\nTINE R\u00f8mmekolle har en frisk og god smak, samt et lavt fettinnhold (10 % fett). Produktet er, i motsetning til TINE Ekstra Lett R\u00f8mme, syrnet p\u00e5 beger og kan derfor oppleves som noe tykkere i konsistensen. Ellers har de to produktene samme ingredienser.\n\nTINE R\u00f8mmekolle passer perfekt som tilbeh\u00f8r til blant annet kj\u00f8tt- og fiskeretter. Den har fyldig konsistens, og en rik og frisk smak. Den t\u00e5ler ikke koking.\n\n## Ingredienser\n\n**halvfet fl\u00f8te** og **melkesyrekultur**.\n\n## Oppbevaring\n\nKj\u00f8levare 0 \u00b0C - 4 \u00b0C.\n\n## N\u00e6ringsinnhold per 100g\n\n| | |\n| -------------------------- | --------------------- |\n| energi | 492 kJ (119 kcal) |\n| fett | 10 g |\n| \\-hvorav mettede fettsyrer | 6,5 g |\n| karbohydrat | 4,1 g |\n| \\-hvorav sukkerarter | 4,1 g |\n| protein | 3,1 g |\n| salt | 0,1 g |\n| vitamin A | 125 \u00b5g (16 %') |\n| | ' av referanseverdien |\n\nSaltinnhold er beregnet fra melkens naturlige innhold av natriumInneholder melk eller produkter framstilt av melk\n\n## Emballasje\n\n175 g\n\nTINE Kremfl\u00f8te \u00f8kologisk er et meieriprodukt av h\u00f8yeste kvalitet fra lokale, \u00f8kologiske melkeg\u00e5rder.\n\n## MatSans\u00ae \u2013 oppskrifter etter DIN smak\n\nP\u00e5 oppskriftsleting? Hvorfor bruke tid p\u00e5 \u00e5 lete etter oppskrifter du liker \u2013 n\u00e5r akkurat de middagsoppskriftene kan finne deg? Enten du er p\u00e5 jobb, p\u00e5 bussen hjem, p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller i butikken er Norges r\u00e5este oppskriftstjeneste, MatSans\u00ae, klar til \u00e5 servere deg dagens middag eller din helt unike ukemeny basert p\u00e5 det den vet du liker\\!\n\nHvis du bruker **to klikk p\u00e5 \u00e5 registrere deg** eller **logge inn via Facebook** n\u00e5, kan din hemmelige venn MatSans\u00ae l\u00e6re deg \u00e5 kjenne og snart komme med gode oppskrifter p\u00e5 middagsretter den tror du vil like \u2013 og styre unna ingredienser den vet du ikke \u00f8nsker\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbf3ef23-da81-4a1c-a249-104e7d5f4bec"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2012/09/plass-til-mange.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00528-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:17Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 15. september 2012\n\n### PLASS TIL MANGE\n\n\n\nHusker du DETTE innlegget? Da hadde vi bare *planer* om et langbord p\u00e5 tunet p\u00e5 g\u00e5rden v\u00e5r. En litt tr\u00f8tt og gr\u00e5 dag i sommer ble planene realisert. Thomas bygde et r\u00f8ft utebord til benkene v\u00e5re av enkle og grove materialer. Planen er \u00e5 kanskje beise understellet gr\u00e5tt og la platen v\u00e6re v\u00e6rbitt slik den er n\u00e5. Bordplaten spiller liksom i forskjellige m\u00f8nstre og nyanser og det likte jeg veldig godt. Hele bordet skal i alle fall ikke males hvitt. Da ruver det s\u00e5 i terrenget. Benkene er 3 meter lange og bordet er 3,10 meter langt. Plass til mange med andre ord. G\u00f8\u00f8\u00f8y\\!\n\n \n\n\nVi har allerede testet det ut. Her sitter en veldig koselig gjest og min gode venn gjennom mange \u00e5r og venter p\u00e5 at Victoria skal dukke opp nede p\u00e5 Sundkilen.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0Tror dette er en egnet plass til et bord og et par benker... ;O)\n\n \n#### 18 kommentarer:\n\n1. \n \n Lill Nohr15. september 2012 kl. 07:55\n \n S\u00e5 vakkert sted du bor\\!\\! Helt fantastisk:) KJempefint bord og krakker, passer perfekt:) God helg\\! klem lille meg\n \n 1. \n \n LIVS LYST15. september 2012 kl. 10:21\n \n Det er uten tvil en nydelig plass, men vi bor ikke der enda ;O) Dette er et prosjekt for oss og vi har ikke kommet s\u00e5 langt der oppe at vi kan flytte inn. Men vi koser oss n\u00e5r vi er der og koser oss n\u00e5r vi er hjemme i byen. \n \n Ha en fin helg\\!\\!\n \n2. \n \n Renata15. september 2012 kl. 07:58\n \n For et FLOTT bord\\! \n Du har en flink mann... \n Nydelig utsikt ogs\u00e5. \n H\u00e5per du f\u00e5r en fin helg med noen muligheter for en \"kaffi\" pause der\\! \n \n Hilsen Renata \n email@example.com\n \n3. \n \n Tre Engler15. september 2012 kl. 09:06\n \n S\u00e5 utrolig flott det ble:) \n M\u00e5 v\u00e6re en dr\u00f8m \u00e5 sitte der n\u00e5r solen g\u00e5r opp og ned:) \n Nydelig plass dere har:) \n \n Ha en str\u00e5lende dag \n Klem Merete\n \n4. \n \n \u00c5shild i bestemors hage15. september 2012 kl. 09:14\n \n Virkelig nydelig plass, og m\u00f8bler som passet godt,\n \n \n GAWO15. september 2012 kl. 09:17\n \n Perfekt sted for bord og benker, som kan romme mange eller bare en som har lyst til \u00e5 nyte utsikten og meditere og filosofere litt. Og n\u00e5 v\u00e6ret i tillegg er s\u00e5 bra \"sukk\" er det bare \u00e5 nyte det hele. \n \n Jeg lurer litt p\u00e5 n\u00e5 dere flytter inn p\u00e5 g\u00e5rden for godt?\n \n 1. \n \n LIVS LYST15. september 2012 kl. 10:22\n \n Det lurer egentlig vi litt p\u00e5 ogs\u00e5 ;O) Vi har ikke kunnet legge noen konkret plan p\u00e5 det. Det er s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re der oppe. S\u00e5 vi tar en dag om gangen forel\u00f8pig og ser p\u00e5 det som et prosjekt. S\u00e5 f\u00e5r vi se litt etterhvert. \n \n God helg\\!\n \n6. \n \n Syn\u00f8ve15. september 2012 kl. 09:36\n \n Med slik utsikt kunne dere sittet p\u00e5 hva som helst....he he:) Men alts\u00e5; Akkurat s\u00e5 enkelt kan det gj\u00f8res\\!\\!\\! Ved et slikt bord kan alt skje, fra r\u00f8ffe enkle m\u00e5ltid til h\u00f8ye glass og ditto tilbeh\u00f8r....:) Gleder meg til h\u00f8stbilder fra deg - og s\u00e5 lurer jeg p\u00e5 stabburet, ble det \"bo-bart\" der eller? Mulig jeg har g\u00e5tt glipp av innlegg alts\u00e5 men....? Her er det gr\u00e5tt og ufsent, men loppemarked, og sosialt treff p\u00e5 kaf\u00e8en i kunstlaget hever dagen betraktelig:))) Nyt dagen du ogs\u00e5:) Klem fra Nordm\u00f8re\n \n 1. \n \n LIVS LYST15. september 2012 kl. 10:23\n \n Nei, da har du nok ikke g\u00e5tt glipp av noe som helst. Hihi. Vi kom i gang og har gjort det nesten ferdig, men alts\u00e5 ikke helt. Men vi har sovet i stabburet mange netter i sommer\\! N\u00e5r vi hadde overnattingsbes\u00f8k overlot vi campingvogna til gjestene og s\u00e5 kr\u00f8p Thomas og jeg opp den bratte trappen til andre etasje i stabburet. Det var meeeeget godt \u00e5 sove der. Frisk luft fra alle kanter. \n \n God helg til deg Syn\u00f8ve\\!\\!\n \n7. \n \n Hellefravejgaard15. september 2012 kl. 10:57\n \n Hvor ser det dejligt ud :0) der gad jeg godt sidde. Kan godt lide at bordet er s\u00e5 rustikt\\!\\! Victoria er det en b\u00e5d? \n Hilsen fra det flade Danmark ;0)\n \n 1. \n \n LIVS LYST15. september 2012 kl. 12:10\n \n Det stemmer. Victoria er en b\u00e5t\\! \n \n Link: http://tv.nrk.no/serie/telemarkskanalen-minutt-for-minutt-tv/dvfj60002012/26-08-2012 \n \n \n8. \n \n Geli15. september 2012 kl. 18:54\n \n Hej Liv, what a lovely place you have\\! It\u00b4s really a dream and I think you know it\\! I\u00b4m getting happy when I look at your photos of this dreamy landscape\\! I wish you a wonderful weekend there\\! Geli\n \n9. \n \n Haust15. september 2012 kl. 19:41\n \n Kjempefint bord og prima utsikt\\! \n \n God laurdagskveld\\! :)\n \n10. \n \n Mita p\u00e5 landet16. september 2012 kl. 12:44\n \n For en nydelig utsikt - og lekker sittegruppe\\!;) \n \n11. \n \n Mita p\u00e5 landet16. september 2012 kl. 12:45\n \n For en nydelig utsikt - og lekker sittegruppe\\!;)\n \n12. \n \n Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster16. september 2012 kl. 21:55\n \n Mister nesten pusten av den vakre utsikten dere har :-)) \n \n Klem Siv\n \n13. \n \n chat persan17. september 2012 kl. 01:16\n \n Quelle belle vue de ton superbe vieux chalet, comme j'aimerai passer quelques jours dans ton beau pays... Un coucou d'un coin de Provence qui lui aussi est charmant ;-) \n \n14. \n \n Heaven's Walk17. september 2012 kl. 03:53\n \n I would never tire of sitting there and gazing out to that view, Liv\\! It's just breathtaking\\! \n \n xoxo laurie\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73341849-7b9b-43c5-8635-4f142f150d7f"} +{"url": "https://www.tine.no/oppskrifter/kaker/krem-og-sjokoladekaker/pavlova-t%C3%A5rn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00515-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:54Z", "text": "# Pavlovat\u00e5rn\n\n \n 90 min\n\nKakebordets midtpunkt\\! Dette fristende pavlova-t\u00e5rnet imponerer b\u00e5de store og sm\u00e5.\n\n\n# Ingredienser\n\n| | |\n| ----- | ------------------------ |\n| 6 stk | romtempererte eggehviter |\n| 2 ts | hvitvinseddik |\n| 4 dl | sukker |\n| 2 ts | maizena |\n| 1 ts | vaniljesukker |\n\n# FYLL\n\n| | |\n| ---- | ----------------- |\n| 3 dl | TINE Kremfl\u00f8te |\n| 2 ss | sukker |\n| 5 dl | Piano Vaniljekrem |\n\n# TOPPING\n\n| | |\n| ------ | ------------------- |\n| 8 ss | jordb\u00e6rsaus |\n| 150 g | bringeb\u00e6r |\n| 150 g | jordb\u00e6r |\n| 10 stk | sitronmelisseblader |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n## \n\n1. Sett stekeovnen p\u00e5 200 \u00b0C og finn fram en stekeplate dekket med bakepapir. \n2. N\u00e5r du skal lage basen til Pavlova-t\u00e5rnet, starter du med \u00e5 vispe eggehviter til hardt skum i en helt ren bolle. Ha i eddik mens du visper. Bland sukker, maisenna og vaniljesukker, og tilsett det litt etter litt i eggehvitene mens du fortsatt visper. \n3. N\u00e5r massen er blank, smidig og fast setter du den i klumper p\u00e5 bakepapiret. Lag noen store, ca. 15 cm, til basen og noen mindre, 8-10 cm, til toppen. \n4. Senk temperaturen i stekeovnen til 100 \u00b0C og sett inn stekeplaten nederst i ovnen. Stek i ca. 25-40 minutter.\n5. Marengsen er n\u00e5 spr\u00f8 p\u00e5 yttersiden og myk inni. La den avkj\u00f8les p\u00e5 rist. Ta bakepapiret forsiktig av. Slik kan marengsbunnen oppbevares i lang tid bare det er t\u00f8rt.\n\n## VED SERVERING\n\n1. Rett f\u00f8r servering vispes vaniljekrem luftig. Pisk fl\u00f8te stiv med sukker og start med \u00e5 montere t\u00e5rnet. \n2. Legg noen av de st\u00f8rste marengs-klumpene som base p\u00e5 et serveringsfat. Fordel litt vaniljekrem, pisket krem, b\u00e6r og saus utover, stable s\u00e5 flere marengsklumper p\u00e5 toppen med vaniljekrem, pisket krem, b\u00e6r og saus mellom. \n # Tips:\n Det beste er \u00e5 lage to mindre t\u00e5rn, men det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 lage et stort t\u00e5rn. \u00d8nsker du et mer stabilt t\u00e5rn, kan du \u00abfeste\u00bb pavlova-klumpene sammen med litt hvit melisglasur eller fondant f\u00f8r kremen legges i mellom.\n3. Fyll inn med mer krem der det trengs og pynt med b\u00e6r og sitronmelisse. Drypp gjerne litt ekstra saus p\u00e5 og server med en gang.\n\n# Tips:\n\nDet er viktig at det ikke kommer eggeplomme i eggehviten n\u00e5r man skal lage stiv marengs. Skill ett og ett egg i en kopp og ha eggehvitene over i bakebollen fortl\u00f8pende. Da slipper du \u00e5 kaste alle eggehvitene om du skulle v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 f\u00e5 litt eggeplomme i den siste hviten.\n\n -\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd7a891a-db75-416d-8e3f-d958d10c8b80"} +{"url": "http://ragunnersen.blogg.no/1486326286_det_er_det.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00282-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:07Z", "text": "# Rikke Gunnersen\n\n## Det er det\n\n - Skrevet: 05.02.2017\n - Klokken: 21:24\n - Kategori: Video\n\nDet finnes ingen dag mer passende enn \u013a dele dette p\u013a. Dagen tok en uventet vending og jeg kjenner at det \u013a v\u013akne opp i morgen f\u0159les litt uoverkommelig, jeg klarer verken spise eller bevege meg, har sittet i m\u0159rket og p\u013a badegulvet siden jeg kom hjem. Heldigvis hadde denne videoen rukket \u013a laste seg opp mens jeg var borte, og jeg ble tvunget til \u013a se igjennom den enda en gang f\u0159r publisering, og da innser jeg at selv for\u00a0meg selv s\u013a gir den h\u013ap om bedre dager, gode \u0159yeblikk som gj\u0159r dager som denne verdt \u013a kjempe seg igjennom. For det er nettopp det jeg vil med \u013a dele denne videoen, og det er at selv om det kun treffer en eller to sm\u013a sjeler, s\u013a er det nok for meg, s\u013a lenge det har hjulpet noen, s\u013a lenge den ga noe til noen, jeg h\u013aper bare at en som virkelig\u00a0trenger det kan finne noe i den \u013a holde fast p\u013a, s\u013a personen vil\u00a0bli her hos oss litt til. \n \nJust wanna say the biggest thank you til mine kj\u0107reste, fineste og\u00a0godeste familie og venner, spesielt p\u013a dager som denne, og som de i videoen, men ogs\u013a p\u013a de gode, for ingenting hadde v\u0107rt godt uten de. Og dere da s\u013a klart, jeg er s\u013a glad i dere alle sammen. \n \n\n \n*Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet.*\n\n \n\n\n#### Victoria Larsen\n\n05.02.2017 kl. 21:30\n\nS\u013a utrolig flott\\!\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n07.02.2017 kl. 17:17\n\nVictoria Larsen: Tusen takk\\!\n\n\n\n#### Julie\n\n05.02.2017 kl. 22:07\n\nTakk \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n07.02.2017 kl. 17:18\n\nJulie: Takk selv \\<3\n\n\n\n#### \u0139se\n\n05.02.2017 kl. 23:37\n\n\\<3 kommentar til \u013a f\u0159lge dr\u0159mmer: man kan aldri forutse hva som kommer til \u013a skje.. og da har du valget om \u013a pr\u0159ve og gj\u0159re dine egne erfaringer eller \u013a sitte med tankene om hva som kan bli mulig utfall. Pass p\u013a \u013a ikke sammenligne deg med alle andre. Ja, de jobber med sine ting, men du, jeg og alle andre som har/har hatt kanskje det som f\u0159les som verdens mest uforst\u013aelig vonde diagnose vet at vi sliter oss i hjel for det lille livet vi i perioder har. Forskjeller p\u013a folk vil det alltid v\u0107re og det er kun tilfeldigheter rundt hvem som blir utdelt de forskjellige godene. Det er like urettferdig for alle, og dermed blir det p\u013a en m\u013ate rettferdig? S\u013a imponert over at du har s\u0159kt hjelp, for meg har psykolog og spesielt kognitiv terapi v\u0107rt gull. Hadde aldri i mine villeste dr\u0159mmer sett for meg at jeg noen gang kunne v\u0107re i s\u013a god form som jeg er n\u013a. Ekstremt klisje og skummelt sant: \"det handlet ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det\". Dette ble betydelig lenger enn planlagt. F\u0159ler jeg ikke trenger \u013a si det, men s\u013a klart s\u013a jeg hele videoen, og som alltid treffer du meg\\! Takk\\!\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n07.02.2017 kl. 17:27\n\n\u0139se: Vi m\u013a ta sjansen, den er verdt \u013a ta, for det er jo kanskje et st\u0159rre tap \u013a bli sittende enn det er \u013a pr\u0159ve og gj\u0159re dine egne erfaringer. Veldig godt poeng, akkurat det der er s\u013a utrolig sant, jeg sier jo alltid; at vi alle kan f\u0159le og tenke p\u013a det samme, uansett om grunnene til det er helt forskjellige, for vi har jo alle v\u013art, det er bare en forskjell p\u013a hva, men uansett kan det fortsatt gj\u0159re like vondt, og derfor, som du sier; s\u013a blir det som kan f\u0159les s\u013a urettferdig - rettferdig. Er s\u013a utrolig glad for at du har funnet hjelp i det, og at du er i din beste form p\u013a lenge, jeg er s\u013a vanvittig glad p\u013a dine vegne, og det skal fortsette \u013a g\u013a fremover for deg. Heia heia. \"Det handler ikke om hvordan du har det, men om hvordan du har det\" Nettopp, trengs ikke si mer enn det. Takk selv, takk for at du er du, for at du s\u013a videoen og for at du tok deg tid til \u013a sende meg en s\u013a viktig kommentar. \\<3\n\n\n#### Marthe\n\n05.02.2017 kl. 23:49\n\nJeg setter veldig pris p\u013a at du deler dette og kjenner meg igjen i mye av det\\! Tusen takk for at du er du, og at du deler dette\\!\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n07.02.2017 kl. 17:29\n\nMarthe: Selv om jeg s\u013a klart skulle \u0159nske du ikke kunne kjenne deg igjen i det, i hvert fall ikke de tyngre stundene, s\u013a er det koselig \u013a h\u0159re at det blir satt pris p\u013a, n\u013ar du f\u0159rst m\u013a ha det som du har det, det er jo alt jeg vil med dette, hjelpe p\u013a et eller annet vis. Jeg heier p\u013a deg, \u0159nsker deg alt godt, og h\u013aper det blir fler gode \u0159yeblikk med vonde fremover. Takk for at du er du, og for at du s\u013a p\u013a og kommenterer, det setter jeg s\u013a blir p\u013a. \\<3\n\n\n\n#### Anonym\n\n05.02.2017 kl. 23:54\n\nHei \n \nSiden du har ME ville jeg anbefale deg \u013a sjekke ut lightning process\\! Jeg har selv hatt ME og lighting process ble jeg S\u0139 mye bedre av. .\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n07.02.2017 kl. 17:30\n\nAnonym: Hei\\! Lightning process har jeg h\u0159rt veldig mye om, p\u013a godt og vondt, men det er veldig mange som har god effekt av det, ogs\u013a mamma er veldig positiv til dette. Godt \u013a h\u0159re at det har hjulpet deg, h\u013aper du har det mye bedre n\u013a og fungerer bra.\n\n\n\n#### Jenny Cornelia\n\n06.02.2017 kl. 00:46\n\nS\u0159te Rikke \\<3 Det var en fantastisk video p\u013a s\u013a mange m\u013ater. S\u013a menneskelig. Ville bare si at du ikke m\u013a ha d\u013arlig samvittighet fordi du t\u0159r \u013a dr\u0159mme selv om du er syk. For vi skal f\u013a lov \u013a dr\u0159mme til tross for sykdom vi ogs\u013a. Jeg slet med dette selv. Men husk; du og jeg (og s\u013a mange andre) g\u013ar igjennom noe som f\u013a p\u013a v\u013ar alder gj\u0159r. Vi kjemper s\u013a tappert hver eneste dag, for de dagene eller \u0159yeblikkene du snakker om. Vi fortjener \u013a f\u0159lge dr\u0159mmene v\u013are, til tross for begrensningene. Er det noen som burde unne seg \u013a f\u0159kge magef\u0159lelsen og dr\u0159mmene v\u013are, s\u013a er det jo vi \\<3 alle andre ogs\u013a selvf\u0159lgelig\\! Men h\u013ap og dr\u0159mmer er jo noe av det som gir oss troen p\u013a en fremtid. At vi har noen steder \u013a legge h\u013apet \\<3 Jeg \u0159nsker mer enn noe annet \u013a bli forfatter selv om jeg har forfalt veldig kognitivt etter jeg ble syk. Jeg har begynt \u013a l\u0107re meg \u013a tegne, b\u013ade for h\u013and og digitalt. Kanskje jeg p\u013a et eller annet tidspunkt kunne blitt selvg\u013aende av dette. Blir jeg flink nok? Aner ikke. Men akkurat n\u013a s\u013a sier jeg til meg selv at flink nok eller ikke, det har ingenting \u013a si. Disse tingene er s\u013a viktige for hvordan jeg har det \\<3 Kj\u0107re Rikke, gj\u0159r de tingene som gir deg noe. Skriv klokken fire om morgenen til fingrene ikke klarer mer, tren og f\u013a den gode f\u0159lelsen, spis den sjokoladen, dr\u0159m stort og t\u0159r \u013a tenke stort\\! Du motiverer s\u013a mange og setter ord p\u013a det beste og det vanskeligste p\u013a en s\u013a \u0107rlig og flott m\u013ate. V\u0107r stolt av deg selv, og husk \u013a klappe deg selv p\u013a skulderen innimellom \\<3 Stor klem til deg\\! Dette klarer VI\\! For du er ikke alene \\<3 (herrefred, det blir alltid s\u013a fryktelig langt n\u013ar jeg kommenterer xD men du engasjerer og motiverer, s\u013aper jo derfor) ;\\*\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n07.02.2017 kl. 17:47\n\nJenny Cornelia: Gode Jenny \\<3 Veldig koselig at du syntes den var fin, og ikke minst menneskelig, for jeg vil gjerne v\u0107re s\u013a menneskelig som det er mulig \u013a v\u0107re i en video. Jeg skal begynne \u013a dr\u0159mme igjen, sakte, men sikkert. Med law of attraction kan vi klare alt. Ved at du skriver at du \"slet\" tolker jeg det som at du har kommet over deg, og lar deg selv dr\u0159mme igjen, og det er utrolig godt \u013a vite. Troen og h\u013apet er det viktigste vi har, det er jo det som holder oss g\u013aende, helt klart. Du kan klare hva du vil, s\u013a lenge du vil det nok, og forfatter kan du bli, uten tvil. S\u013a g\u0159y at du har l\u0107rt deg \u013a tegne, godt \u013a ha s\u013anne ting \u013a koble av med, noe som f\u013ar tiden til \u013a g\u013a litt. Du blir flink nok, det er jeg sikker p\u013a, men som du sier, s\u013a er det viktigste at det er ting som gir deg gode \u0159yeblikk. \u0139hh, du er s\u013a god alts\u013a \\<3 Jeg skal gj\u0159re de tingene, og det m\u013a du ogs\u013a gj\u0159re - skrive og tegne, og gj\u0159re alt annet som gir deg livsgnisten tilbake og holder den hos deg for alltid. Tusen takk for denne kommentaren, den betyr mye, og jeg setter s\u013a pris p\u013a at du tar deg tid og krefter til \u013a legge igjen s\u013a mye godt til meg. Takk for at du er du. Det her fikser vi\\!\\! Heier p\u013a deg. Stor klem tilbake \\<3\n\n\n\n#### Cecilie\n\n06.02.2017 kl. 03:09\n\n\u0139h denne videoen traff meg rett i hjertet b\u013ade p\u013a godt og vondt. Takk Rikke for at du t\u0159rr, for at du er s\u013a t\u0159ff og \u0107rlig \u013a snakker om slike ting. Dette er faktisk f\u0159rste gang jeg kommenterer en slik video/innlegg. Men jeg kjente meg s\u013a\u013a sykt mye igjen av masse du sa og det fikk meg til \u013a f\u0159le meg litt mindre alene. M\u013aten du tenker og reflekterer over ting viser at du er klok og du inspirerer meg\\! F\u0159lg magef\u0159lelsen din, jeg har veldig troa p\u013a deg\\!\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n07.02.2017 kl. 17:51\n\nCecilie: Det er b\u013ade vondt og godt for meg \u013a h\u0159re at den treffer, for det er jo det jeg vil; at du ikke skal f\u0159le deg alene, samtidig som jeg ikke vil at noen skal kjenne til det vonde i videoen og i hverdagen. Takk selv, fine du, takk for alt det altfor gode du syntes om meg, og for at du setter pris p\u013a det jeg gj\u0159r, det betyr mye for meg. Du er ikke alene, aldri glem det, jeg er her om det vonde biter i for hardt. F\u0159lg magef\u0159lelsen din du ogs\u013a, jeg har troen p\u013a deg, og heier\\!\n\n\n\n#### Sarah Amalie\n\n07.02.2017 kl. 01:43\n\nJeg setter s\u013a utrolig stor pris p\u013a denne videoen. Den traff meg skikkelig og kjente meg sinnsykt mye igjen i det du sa. Du er ikke alene. Vi er ikke alene. H\u013aper s\u013a inderlig du f\u0159lger magef\u0159lelsen og dr\u0159mmene dine. Du er gull verdt. Takk for at du er du og takk for st du gjorde natten min litt bedre. Disse \u0159yeblikkene alts\u013a\u2764\u2764\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n07.02.2017 kl. 17:53\n\nSarah Amalie: \u0139hh, takk for at du setter pris p\u013a den, det betyr s\u013a mye. Vondt og godt at du kan kjenner deg igjen i alt dette. Vi er definitivt ikke alene, aldri glemt det. H\u013aper du har flere gode \u0159yeblikk enn vonde. Jeg skal pr\u0159ve p\u013a det, s\u013a m\u013a du love meg \u013a pr\u0159ve p\u013a det samme - f\u0159lg magef\u0159lelsen din og dr\u0159mmene dine, du kan klare alt. Takk for at du er du, denne kommentaren og du er gull verdt, og takk for at du lot meg gj\u0159re natten din litt bedre. \\<3 \\<3\n\n\n#### \n\n07.02.2017 kl. 08:33\n\nFy s\u0159ren, Rikke\\! Jeg s\u013a hele videoen og jeg blir s\u013a r\u0159rt og ikke minst stolt av \u013a vite at s\u013a gode mennesker som deg finnes. St\u013a p\u013a\\! Som du sier; we're in this together, dette greier vi\\!\\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n07.02.2017 kl. 17:54\n\nAnonym: \\!\\! S\u013a utrolig koselig, herregud, blir helt r\u0159rt selv jeg, av at mennesker som du finnes, \u013ahh. Vi fikser det her \\<3 St\u013a p\u013a\\!\n\n\n\n#### \n\n08.02.2017 kl. 01:20\n\n\\<3 Jeg heier p\u013a deg\\! Slet selv med depresjon i 6\u013ar, mens n\u013a har jeg det myemye bedre. Det finnes alltid h\u013ap, selv om man kanskje m\u013a kjempe s\u013a hardt for \u013a komme dit s\u013a vil det v\u0107re verdt det\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n08.02.2017 kl. 21:03\n\nAnonym: Og jeg heier p\u013a deg \\<3 Utrolig godt \u013a h\u0159re at du har det bedre, s\u013ann skal det forbli\\!\\! Det er alltid h\u013ap og det er alltid verdt det, helt riktig.\n\n\n\n#### Anela\n\n08.02.2017 kl. 12:01\n\nHeier p\u013a oss\\!\\! Kjenner meg s\u013a sykt igjen i denne videoen, depresjoner og kj\u0107rlighetssorg er kjipe greier :( Du er bra\\!\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n08.02.2017 kl. 21:03\n\nAnela: Heier p\u013a oss\\!\\! Enig der, hihi. Du er bra, og du skal komme deg igjennom \\<3\n\n\n\n#### M\n\n14.02.2017 kl. 08:19\n\nTakk Rikke\\! Dine ord og din visdom er en av de \"fine\" \u0159yeblikkene du prater om, for meg. I dag ga du meg h\u013ap, n\u013ar jeg trengte det som mest.\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n14.02.2017 kl. 20:57\n\nM: Takk selv, for at du ga meg denne kommentaren, det er for s\u013anne som deg jeg velger \u013a dele, og jeg setter s\u013a pris p\u013a at du sier i fra til meg, at det blir satt pris p\u013a og hjelper. Sender varme tanker og styrkeklemmer\n\n\n\n#### Amalie\n\n16.02.2017 kl. 00:02\n\nWow\\! Dette m\u013a v\u0107re den mest \u0107rlige, nydelige, triste og t\u0159ffeste videoen jeg har sett. Kunne ikke stoppe \u013a beundre ditt vesen mens jeg satt \u013a s\u013a p\u013a, t\u013arene stoppet for\u0159vrig aldri di heller. Gud hvor den sjela di r\u0159rte meg, og jeg takker deg for at du delte denne \u0107rlige og usensurerte videoen av deg selv. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, samtidig som jeg ikke har det p\u013a samme m\u013ate. Likevel var det noe som r\u0159rte meg langt inne i hjerterota, og jeg f\u0159lte bare for \u013a fortelle deg det. Til slutt vil jeg bare si at jeg har troa p\u013a deg, og at du kan n\u013a langt. Bare fortsett \u013a utstr\u013al det gode mennesker du er, s\u013a n\u013ar du dine m\u013al, sakte med sikkert. Det er jeg helt sikker p\u013a. \n \nH\u013aper du en dag blir s\u013a frisk som du kan bli og at du er lykkelig. For det fortjener du, ilag med s\u013a mange andre som sliter. \n \nTusen takk igjen\\! \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n19.02.2017 kl. 17:19\n\nAmalie: \u0139hh.. du, tusen takk. S\u013a god du er, til tross for at jeg skulle \u0159nske t\u013arene lot v\u0107re \u013a trille mens du s\u013a den. Herremin, n\u013a sier du for mye godt, n\u013a er det jeg som blir r\u0159rt av sjela di her, og jeg takker deg, for at du s\u013a den og for at du tok deg tid og energi til \u013a legge igjen denne utrolig fine kommentaren til meg, setter s\u013a pris p\u013a det, og det betyr s\u013a mye for meg. P\u013a en m\u013ate skulle jeg \u0159nske du ikke kjente deg igjen i det, at det r\u0159rte noe i deg, men samtidig, n\u013ar andre ogs\u013a dessverre p\u013a f\u0159le p\u013a det negative i denne videoen, s\u013a er det godt \u013a vite at det utgj\u0159r en liten forskjell \u013a dele det, det er jo det jeg \u0159nsker. Takk for at du har troa p\u013a meg, og jeg har troa p\u013a deg ogs\u013a, og heier masse p\u013a deg. \n \nH\u013aper du har det bra, flere gode \u0159yeblikk enn vonde, \u0159nsker deg alt det beste i verden. \nTusen takk selv \\<3\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c8cbf30-7654-44a4-b400-b699a14daa6c"} +{"url": "http://sidselstanker.blogspot.com/2013_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00527-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:42Z", "text": " \n\n## tirsdag 24. september 2013\n\n### S\u00e5 der\\!\n\nDet har tatt sin tid, men n\u00e5 er kj\u00f8kkenet ferdig, og rotet til igjen mange, mange ganger. Er ikke s\u00e5 gode p\u00e5 holde ting helt ryddig her i huset, men, men.\n\nVi har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 kj\u00f8leskap, men det bildet var liggende, og jeg fikk ikke snudd det her inne, s\u00e5 da droppet jeg det i stedet\\!\n\n \n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Fra kremhvitt til bl\u00e5gr\u00e5tt. |\n\n \n\n\n \n\n\n \n| |\n| I mange \u00e5r har jeg dr\u00f8mt om \u00e5 ha et s\u00e5nt golv..... |\n\n \n| |\n| Har bodd oss greit inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet n\u00e5. |\n\n| |\n| Endelig har ogs\u00e5 vi kj\u00f8kkenvifte\\!Det har v\u00e6rt et savn, n\u00e5 h\u00e5per og tror vi r\u00f8ykvarsleren skal f\u00e5 hvile litt under matlaging. |\n\n \n Lagt inn av \n\nSidsel kl. \n\n10:52:00 4 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 15. september 2013\n\n### Parfymejakten\n\nJeg er fremdeles s\u00e5 forelsket i min Alien at det er vanskelig \u00e5 finne en erstatter, eller mer riktig, en reserve. Tiltross for at jeg ikke er lei Alien, s\u00e5 kjenner jeg at jeg har blitt litt immun ovenfor duften etter \u00e5 ha brukt den mer eller mindre hver dag siden 2008. \nN\u00e5 har jeg jaktet ny parfyme nesten i hele \u00e5r, og det er neimen ikke enkelt. N\u00e5r de hyggelige damene p\u00e5 parfymeriet sp\u00f8r om min n\u00e5v\u00e6rende parfyme er tung, krydret eller hva en parfyme kan v\u00e6re. s\u00e5 kan jeg ikke svare, om de da ikke kjenner til Alien. Jeg vet den lukter godt, basta\\! Jeg er som dere kanskje skj\u00f8nner ikke den st\u00f8rste parfymekjenneren. Men, jeg vet hva jeg synes lukter godt og hva jeg synes lukter vondt, f\u00e6lt eller kvalmt. Derfor er jeg en vanskelig kunde n\u00e5r damene vil hjelpe meg med \u00e5 finne den perfekte duften. \n \nI g\u00e5r kom jeg p\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre etter pr\u00f8ver, da hadde jeg v\u00e6rt p\u00e5 to steder og luktet og luktet og forkastet dufter jeg tidligere har tenkt \u00e5 kj\u00f8pe. Jeg fikk med meg to pr\u00f8ver, den ene var langt fra meg, men den andre, den er n\u00e5 testet i to dager og godkjent, tror jeg. \n \nNavnet er Police To be, The Queen. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Bilde er l\u00e5nt herfra: |\n\n Lagt inn av \nSidsel kl. \n\n19:20:00 3 kommentarer: \n\n## torsdag 5. september 2013\n\n### Bully\n\nJeg har sett den amerikanske dokumentaren Bully, og i kveld er det ikke lett \u00e5 legge seg \u00e5 sove. Dokumentaren som viste mobbingen av unge som falt litt utenfor, enten p\u00e5 grunn av utseende, legning eller v\u00e6rem\u00e5te, eller rett og slett fordi de var den de var, var t\u00f8ff \u00e5 f\u00e5 slengt i trynet. \n \nAlex som trodde de var venner de som plaget han p\u00e5 skolebussen. Som lurte p\u00e5 hvem som var hans venner om ikke de var det. Ty som ikke orket mer og tok sitt eget liv i en alder av 11. Tyler som hengte seg 17 \u00e5r gammel og skoler som bortforklarte og unnskyldte. Som fors\u00f8kte \u00e5 legge skylden p\u00e5 mobbeofrene. N\u00e5r ikke noe engang skjedde dagen etter Tylers selvmord, da flere av ungene hadde kommet med tau rundt halsen p\u00e5 skolen, at skolen ikke engang etter hans d\u00f8d fors\u00f8kte \u00e5 sette en stopper for plage\u00e5ndene, da forst\u00e5r jeg at noen mister respekten. \nMaktesl\u00f8se foreldre som fors\u00f8ker alt for at ungene deres skal ha det bra og f\u00f8le seg trygge, som stanger hodet i veggen, alt fikk vi se i Bully. \n \nDokumentaren pirket borti noe gammelt. Noe som burde v\u00e6rt gjemt og glemt, men som har gjort meg til den jeg er i dag, p\u00e5 godt og vondt. \n \nMed t\u00e5rer i \u00f8ya og vondt i hjertet har jeg levd meg inn i mobbeofrenes hverdag. \nH\u00e5pet om bedre dager der mobbingen skal opph\u00f8re. Fortvilelsen n\u00e5r det ikke skjer. Dr\u00f8mmen om \u00e5 bli godtatt, slippe f.eks \u00e5 v\u00e6re den siste som blir valgt i gymmen, ikke n\u00f8dvendigvis fordi en er den d\u00e5rligste, men fordi ingen \u00f8nsker \u00e5 ha noe med deg \u00e5 gj\u00f8re og enda mindre vise noe sympati for deg. Dr\u00f8mmene om \u00e5 v\u00e6re usett, for \u00e5 slippe unna plage\u00e5ndene. Bite tennene sammen og late som alt er bra, ikke tape ansikt, le litt og \"v\u00e6re med\" n\u00e5r en blir plaget, slik at de andre skal tro det ikke gj\u00f8r noe med en. \n \nJeg, jeg kan forst\u00e5 utveien noen av disse ungene i Bully valgte. Det er s\u00e5nn som ikke skal skje, en tragisk ende p\u00e5 mobbingen og livet. Men n\u00e5r h\u00e5pet om en bedre hverdag ikke lenger er eksisterende, n\u00e5r fortvilelsen overskygger alt annet. N\u00e5r livet ikke lenger f\u00f8les verdt \u00e5 leve. N\u00e5r h\u00e5pet er vekk. N\u00e5r selvrespekten er knekt, av andre da tenker en vel ikke lenger rasjonelt, eller p\u00e5 de som vil bli sittende igjen. \n \nS\u00e5 mange \u00f8delagte liv i kj\u00f8lvannet av mobbingen. \n \nF\u00e5 stopp p\u00e5 mobbingen, N\u00c5\\! \n \nJeg h\u00e5per for alle som har det vondt p\u00e5 en bedre dag i morgen. \n \n\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Bildet er l\u00e5nt her:\u00a0I am Zero |\n\n01:04:00 5 kommentarer: \n\n\n.JPG)\n\n - Sidsel \n Akershus, Norway\n Bare jeg er meg, og her skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 dele mine tanker med de som m\u00e5tte finne det interessant \u00e5 lese om tankene mine som spretter fra det ene til det andre. Jeg bor sammen med mine to nesten voksne barn og katten Mons i et gammelt hus med mus i veggene. Elsker sol og sommer. Har endelig greid \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke\\!\\! Hater husarbeide og er blitt en racer p\u00e5 \u00e5 lage mat\\!\\!\\! Eller tror det sj\u00f8l, men synes det er morsomt \u00e5 lage mat. Har ogs\u00e5 blitt hektet p\u00e5 trening, l\u00f8per og styrketrener, pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sykkel inn i treningen min.\n\n - \n \n Jeg blunker og blunker, men det hjelper ikke. Nei, det er ingen her som jeg pr\u00f8ver \u00e5 \u00f8yenfl\u00f8rte med, tror forresten ikke det er noe sjarme...\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "84b68300-8f69-45b9-a01f-5648e835ad2d"} +{"url": "http://henrikbeckheim.no/sniktitt-olav-sandra-sabia-kj%C3%A6restefotografering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00156-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:47Z", "text": "## Sniktitt: Olav & Sandra\n\n\n\n \n \n\u00a0 \nOlav har to kvinner i sitt liv; en p\u00e5 fire ben og en p\u00e5 to ben. Han har funnet kj\u00e6rligheten i dem begge to, men bare en av dem egner seg til \u00e5 g\u00e5 opp kirkegulvet og bli hans kone. I morgen saler han opp og strigler Sabia, f\u00f8r de sammen begir seg ut p\u00e5 reisen til kirken for \u00e5 m\u00f8te Sandra. \nDet gleder jeg meg masse til\\!\\!\n\nDet er s\u00e5 koselig \u00e5 fotografere brudepar som kj\u00e6rester f\u00f8r bryllupet, og s\u00e5 interessant og hyggelig \u00e5 bli ordentlig kjent med dem og deres historie sammen\\! Olav og Sandra ba meg hjem p\u00e5 kjempegod middag, og et par dager senere dro vi for \u00e5 hilse p\u00e5 Sabia\\! Det var s\u00e5 spennende og givende \u00e5 fotografere dem og hesten deres\\! Og i morgen skal jeg fotografere hele bryllupet deres fra start til slutt, det blir kjempeg\u00f8y\\!\n\nHer kommer et par sniktittbilder av dem :)\n\n \n \n \n\n## kommentarer\n\nflere bryllup\n1. Tanja:\n \n Daym.. disse var bare suuupre, wow.. virkelig nydelig Henrik. Digger lyset p\u00e5 de siste. Har hatt hest selv i 15 \u00e5r, og den kom ogs\u00e5 skikkelig flott frem her. N\u00e5 gleder jeg meg bare til \u00e5 se bildene fra bryllupet :)\n\n2. Silje:\n \n Jeg har v\u00e6rt innom bloggen din flere ganger f\u00f8r via bryllupsforum og andre nettsteder der vordende bruder og nygifte henger. D\u00e6sken, du er flink alts\u00e5\\! Dette er garantert ikke siste gang jeg stikker nesa innom heller:-) God helg\\!\n\n3. Drea:\n \n Nydelig, nydelig. Jeg gleder meg virkelig til \u00e5 se bilder fra bryllupet ogs\u00e5\\! Du er s\u00e5 flink alts\u00e5. :)\n\n4. Ruben Hestholm:\n \n Supre bilder Henrik\u2026.. jeg gleder meg ogs\u00e5 veeeldig til \u00e5 se bilder fra bryllupet\\!\n\n5. karina:\n \n fantastiske bilete \u2013 og kjekt at sesongen er i gong\\! \n har du fullbooka timeplan fram til hausten no?\n\n6. Charlotte:\n \n Fantastisk flott serie med bilder\\! Det er vakkert\\!\n\n7. Dagrun:\n \n For noen fantastisk stemningsfulle, ekte bilder. B\u00e5de her og i innlegget under.\n\n8. Benedikte Bull:\n \n \u00c5h, s\u00e5 flott, det aller siste bilde var herlig :D AAAW\n\n9. Olav:\n \n Wow, fantastiske smakebiter \u2013 du er helt r\u00e5\\! \n Sandra og jeg kan ikke vente til det kommer flere bilder, fra parforograferingen og ikke minst fra bryllupet\\!\n\n For noen herlige bilder\\! Hvordan f\u00e5r du s\u00e5 fine bilder av hesten i fart?\n\n## de fire seneste\n\nIngrid & Filip\n\n\n\nVilde & Kristoffer\n\n\n\nGuro, Ludvig & August.\n\n\n\nIna & Thomas\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f172ae5b-3601-43b5-a7ec-ca30cd43da17"} +{"url": "http://nab.no/sport/verdens-storste-o-stafett/19.12874", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00510-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:27Z", "text": "## Med hodelykt:\n\n## Verdens st\u00f8rste O-stafett\n\nGode resultater for Nydalens Skiklub i verdens st\u00f8rste orienteringsstafett. \u2013 Litt av et syn n\u00e5r 1700 t\u00f8ffe karer med hodelykter kjemper om posisjoner p\u00e5 f\u00f8rste etappen, forteller Jon Iver Bakken fra O-stafetten.\n\n\n\nKristin Tufte Haga\n\nPublisert: \n20.06.2016 kl 12:21\n\nOppdatert: \n20.06.2016 kl 12:42\n\n\n\n**NYDALEN:** Jon Iver Bakken fra Nydalen Skiklub er p\u00e5 plass i Finland under Jukola - verdens st\u00f8rste orienteringsstafett. Han forteller om gode resultater for Nydalens Skiklub i stafetten.\n\n**LES OGS\u00c5: Han ble frastj\u00e5let sykkelen, men s\u00e5 en l\u00f8rdag kveld banket politiet p\u00e5 d\u00f8ra**\n\n### Verdens st\u00f8rste\n\n\u2013 Jukola er verdens st\u00f8rste o-stafett for klubblag, som arrangeres hvert \u00e5r p\u00e5 ulike steder i Finland. Med sine 17500 l\u00f8pere er Jukola et av Finlands aller st\u00f8rste idrettsarrangement, uansett gren, forteller Bakken.\n\nOg fortsetter.\n\n### Hausken skadet\n\n\u2013 Nydalens Skiklub med store ambisjoner om \u00e5 kjempe helt i toppen i b\u00e5de dame- og herreklassen. Damelagets st\u00f8rste stjerne, Anne Margrethe Hausken, m\u00e5tte dessverre melde skadeavbud dagen f\u00f8r, men likevel l\u00f8p f\u00f8rstelaget inn til en respektabel 35. plass av over 1300 lag.\n\nDet betyr helt til topps sammenlignet med alle Oslo-lagene.\n\n**LES OGS\u00c5: Er Viktor den nye Nerdrum - se hva 13-\u00e5ringen har tegnet\\!**\nFra venstre: P\u00e5 laget l\u00f8p Bojan Blumenstein, \u00d8ystein S\u00f8rensen, Anders Nordberg, Terence Risse, Anders Vister, Henrik Ejsink og H\u00e5vard Haga. FOTO: JON IVER BAKKEN\n\n### Best av Oslolagene\n\n\u2013 5. beste norske lag og beste lag fra Oslo. P\u00e5 laget l\u00f8p Hanne N\u00f8vik, Tone Lye, Malin S\u00f8rensen og Siri Ulvestad, forteller Bakken.\n\nHerrestafetten starter nesten ved midnatt.\n\n**LES OGS\u00c5: Astrid (27) har en alvorlig diagnose, men likevel positiv: \u2013 Fremtiden er jo usikker for oss alle\\!**\n\n### Med hodelykt\n\n\u2013 Klokken 23.00, og med syv etapper gjennom natten. Litt av et syn n\u00e5r 1700 t\u00f8ffe karer med hodelykter kjemper om posisjoner p\u00e5 f\u00f8rste etappen. Nydalens f\u00f8rstelag l\u00f8pe meget bra p\u00e5 de fleste etapper, luktet en p\u00e5 en topp ti plassering, og endte til slutt p\u00e5 en 21. plass av 1700 lag, sier Bakken.\n\nDet betyr tredje beste norske lag, og ogs\u00e5 her klart beste lag fra Oslo. P\u00e5 laget l\u00f8p \u00e5 Bojan Blumenstein, \u00d8ystein S\u00f8rensen, Anders Nordberg, Terence Risse, Anders Vister, Henrik Ejsink og H\u00e5vard Haga.\n\n**LES OGS\u00c5: Nedre Grefsen-aksjonistene har klaget kommuneplan-prosessen inn for Sivilombudsmannen**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51761e71-0a54-4514-b3f4-85e14913bc58"} +{"url": "http://www.tv2.no/sport/8594796/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00515-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:04Z", "text": "\u2013 Det er litt brutalt og en mental pr\u00f8velse, sier Petter Northug jr. til TV\u00a02 om ekstremtreningen.\n\n Ernst Lersveen (I HOLMENKOLLEN:) \n\n16.09.2016\n\n\u2013 Godt \u00e5 komme tilbake til Norge etter snaue fire uker i h\u00f8yden, her er det heldigvis litt med oksygen i lufta, sier Petter Northug jr.\n\nFredag formiddag hadde han selskap av bror Tomas og en litt eldre skikonge, Bj\u00f8rn D\u00e6hlie, p\u00e5 treningsturen fra Oslo sentrum opp til Kollen hvor de tre kj\u00f8rte en sprint\u00f8kt p\u00e5 rulleski.\n\nDe tre var sammen i anledning av lansering av ny logo for \u00abkleskongen\u00bb Bj\u00f8rn D\u00e6hlie.\n\n\u2013 Jeg gikk nesten \u00abp\u00e5 veggen\u00bb p\u00e5 slutten av oppholdet, sier Tomas Northug og sikter til at han blant annet var m\u00f8kka lei hvitt br\u00f8d til frokost.\n\n\u2013 Ja, det er jo litt brutalt og en mental pr\u00f8velse, legger storebror Petter til.\n\nEt rekordlangt 25 dager langt h\u00f8ydeopphold ble avsluttet med 13 dager p\u00e5 om lag 3000 m.o.h. i Stelvio i Nord-Italia.\n\n\u2013 Vi er jo der for \u00e5 f\u00e5 g\u00e5tt p\u00e5 ski etter mye og t\u00f8ff trening p\u00e5 barmark \u2013 dessuten er det nede i dalen str\u00e5lende forhold for l\u00f8ping og rulleski, forklarer Petter Northug jr.\n\nMen alt handler jo om \u00e5 trene, spise og slappe av.\n\n\u2013 Jeg kommer rett fra jakt. Det f\u00f8lger jo noen frynsegoder etter at man legger opp, skyter D\u00e6hlie inn.\n\n\u2013 Ble det noe utbytte?\n\n\u2013 Jada, det ble rype, storfugl og til og med rein. Se her, sier han og viser stolt fram bilder p\u00e5 mobilen sin.\n\nSaken fortsetter under bildene.\n\n\n\n\n\nBj\u00f8rn D\u00e6hlie har regnet ut at han totalt har brukt ett og et halvt \u00e5r av sitt liv p\u00e5 h\u00f8ydeopphold i Mellom-Europa.\n\n\u2013 Det skjedde som regel om h\u00f8sten og da er jo fortsatt v\u00e6ret der helt topp, med str\u00e5lende treningsforhold \u2013 i tillegg til h\u00f8ydeeffekten, sier D\u00e6hlie.\n\n\n\n## Northug: \u2013 Bryr meg ikke om hva som skjer f\u00f8r eller etter Lahti-VM\n\nOppholdet Petter Northug jr. har lagt bak seg var hans lengste i h\u00f8yden noensinne.\n\nDet handler om \u00e5 ta nye steg \u2013 og gj\u00f8re ting som han aldri f\u00f8r har gjort.\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ydeopphold i alle \u00e5r siden jeg ble seniorl\u00f8per og f\u00f8ler at jeg har godt utbytte av det. Jeg er nysgjerrig p\u00e5 hvordan kroppen reagerer p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re litt lenger, det handler jo om \u00e5 \u00abpushe\u00bb grenser, s\u00e5 f\u00e5r vi se til vinteren om det har hjulpet, sier han.\n\n\u2013 Det er godt at Petter har passert 30 og blitt rutinert, det er viktig under trening i h\u00f8yden, legger D\u00e6hlie til.\n\n\u2013 N\u00e5 g\u00e5r han og smiler i motbakkene, og det ser lett og fint ut, s\u00e5 det tror jeg skal bli spennende.\n\n\n## \u00a0Besvimte av smerte etter skrekkskade\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d260bb28-79dd-4550-a3e1-acba3230a274"} +{"url": "http://reading-randi.blogspot.com/2015_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00173-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:06Z", "text": "## Saturday, 26 September 2015\n\n### Tanker om bok - J\u00f8rn Lier Horst: Nattmannen\n\n\n\n**Tittel: Nattmannen \nForfatter: J\u00f8rn Lier Horst \nProdusert av: LBF \nF\u00f8rst utgitt: 29.08.2009 \nSpilletid: 08:58:35 \nAntall CDer: 7 \nISBN CD: 9788242147530 \nM\u00e5lform: Bokm\u00e5l \nSjanger: Krim og spenning \nInnleser: Yngve Berven \n \nJeg brukte lydboken (l\u00e5nt p\u00e5 biblioteket), den ble utmerket lest av Yngve Berven - Papirutgaven ble utgitt p\u00e5 Gyldendal forlag i 2009, 303 sider, ISBN13 9788205393998** \n \n\n### **Nattmannen omtale fra forlaget:**\n\n** ** \n\n**En uhyggelig aktuell krim fra politimannen J\u00f8rn Lier Horst Larvik, Vestfold, h\u00f8stmorgen i tett t\u00e5ke. Da t\u00e5ka trekker seg tilbake: et kvinnehode p\u00e5 en stake midt p\u00e5 Larvik torg. Identiteten er ukjent, men hun er \u00e5penbart ung. William Wisting st\u00e5r overfor det mest groteske drapet i sin karriere som politimann. Hele Norge er rystet, mediene krever rask oppklaring, og presset blir ikke mindre n\u00e5r et nytt lik blir funnet, dratt opp fra elvedypet. Etterforskningen bringer Wisting til brutale milj\u00f8er; v\u00e5penhandlere, narkotikasmuglere og r\u00e5 utnyttelse av de mest forsvarsl\u00f8se blant oss.**\n\n### **Mine tanker om Nattmannen:**\n\n**Dette er femte kriminalromanen med William Wisting - og her forflytter spenningen seg til fremmede deler av verden for \u00e5 finne pusle-biter til oppklaring av to brutale mord. \nOg spenning er det fra f\u00f8rste stund i denne boken - \u00e5 sette hoder p\u00e5 stake er ikke akkurat noe som h\u00f8rer n\u00e5tiden til i Norge - og tankene kan g\u00e5 til eldre tider med halshugging til skrekk og advarsel, til hoder p\u00e5 Nidstang, og til den mystiske og skremmende nattmannen som hadde en sentral men tabu-belagt rolle i v\u00e5rt samfunn.** \n**Dette er \u00e5pnings-scenen i boken: Tidlig om morgenen er Vera p\u00e5 vei til sin bokhandlerjobb n\u00e5r hun oppdager det blodige, avhogde hodet til en ung kvinne p\u00e5 toppen av en stake. \nS\u00e5 starter da Wistings nitidige arbeid for \u00e5 finne kroppen som hodet har v\u00e6rt p\u00e5 - han skj\u00f8nner det er en sammenheng da et nytt lik av en mann dukker opp i elven - b\u00e5de kvinnen og mannen er av utenlandsk opprinnelse. Etter hvert f\u00e5r vi innblikk i et brutalt milj\u00f8 hvor b\u00e5de v\u00e5pen, narkotika, barn og asylmottak er ingredienser - sentralt i oppklaringen st\u00e5r ogs\u00e5 Wistings journalist-datter Line, hun kj\u00f8rer sitt eget l\u00f8p - og etter hvert faller mange biter p\u00e5 plass\u00a0 - historien rommer ogs\u00e5 litt romantikk b\u00e5de for Wisting og datteren underveis, i tillegg til en snartur til Afghanistan. \nMilj\u00f8et og ud\u00e5dene i Nattmannen fant jeg h\u00f8yst troverdig - jeg f\u00f8lte at jeg fikk innsyn i en verden jeg ikke kjente s\u00e5 godt til - men stolte p\u00e5 at forfatteren ga meg et riktig bilde av skyggesidene i v\u00e5rt samfunn. Ekstra pluss med lokal-milj\u00f8 for lesere i Larvik omr\u00e5det selvsagt - men for andre lesere er det ogs\u00e5 litt fint \u00e5 f\u00e5 beskrevet et sted i Norge slik - gjennom Horst-b\u00f8kene jeg hittil har lest, synes jeg nesten jeg har blitt kjent-mann i Larvik-distriktet - ved et bes\u00f8k i byen en gang, kommer jeg sikkert til \u00e5 ha disse Wisting-b\u00f8kene i tankene, og huske igjen enkelte steder beskrevet.** \n\n### **Nattmannen - oppsummering og konklusjon:**\n\n**Denne var topp spennende, og realistisk ogs\u00e5 - med aktuelt tema, en spennende og interessant etterforskning - og en sympatisk og fungerende politietat - slik man \u00f8nsker i et velfungerende samfunn. Wisting selv er den bunnsolide, sympatiske, moralske etterforskeren som man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 parti med - en helt slik jeg foretrekker han i kriminalromaner - Jeg forestiller meg at Horst har puttet inn en del av sine egne gode egenskaper i denne karakteren, og det er jo bare positivt - og s\u00e5 har han gjort han i slekt med polforsker Oscar Wisting som opererte sammen med Roald Amundsen, og genetisk gitt sin politihelt noen av de sympatiske egenskapene hos denne helten ogs\u00e5.- Og s\u00e5 journalist-datteren Line da - h\u00f8yst medvirkende og aktiv denne gangen. \n \nNattmannen var nok en del mer blodig og voldelig enn de andre Wisting-b\u00f8kene jeg har lest - men n\u00e5r de voldelige aff\u00e6rene blir knyttet til handlingen som et \"n\u00f8dvendig\" element for forst\u00e5elsen av et milj\u00f8, av et spesielt klientell, s\u00e5 har det en funksjon - og jeg \"led ingen st\u00f8rre n\u00f8d\" under lyttingen - at leseren ble f\u00f8rt p\u00e5 en reise til Afghanistan og fikk litt innblikk i hva som foreg\u00e5r der - var ogs\u00e5 en spennende \"bit\" i denne romanen - og jeg imponeres alltid over hvordan J\u00f8rn Lier Horst tar oss med p\u00e5 s\u00e5 mange ulike, spennende \"oppdrag\" - og faktisk av og til gir leserne et innblikk i skyggesidene av dagens samfunn. \nAnbefalt lesing p\u00e5 kriminal-roman fronten dette, mitt terningkast blir: 5 ** **\u00a0** \n \n**Video-klipp - litt bokreklame fra forfatteren: **\n\n \n**Mine omtaler av William Wisting serien:** \n\n - **Vinterstengt\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (5)**\n - **Jakthundene\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (6)**\n - **Hulemannen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (5)**\n - **Blindgang\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (5)**\n - **Den eneste ene\u00a0 (5)**\n - **N\u00f8kkelvitnet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (4)**\n - **Nattmannen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (5)**\n - **N\u00e5r havet stilner (4)**\n - **Felicia forsvant (5)**\n - **Bunnfall\u00a0 (4-)\u00a0**\n - **N\u00e5r det m\u00f8rkner (4)\u00a0 **\n\n## Wednesday, 23 September 2015\n\n### Tanker om bok - J\u00f8rn Lier Horst: N\u00f8kkelvitnet\n\n\n\n**Tittel: N\u00f8kkelvitnet \nForfatter: J\u00f8rn Lier Horst \nProdusert av: LBF \nSerie: William Wisting-serien \nF\u00f8rst utgitt: 12.09.2013 \nSpilletid: 08:26:45 \nAntall CDer: 7 \nISBN CD: 9788242157034 \nM\u00e5lform: Bokm\u00e5l \nSjanger: Krim og spenning \nInnleser: Helge Winther-Larsen** \n**(Ypperlig lest av Winther-Larsen) \n\u00a0** \nWisting-serien i kronologisk orden:** \n\n - **N\u00f8kkelvitnet \u2013 (2004)-lest** ****\n - ****Felicia forsvant - (2005)**\u00a0******\n - ******N\u00e5r havet stilner - (2006)**\u00a0********\n - ********Den eneste ene - (2007)-lest********\n - ********Nattmannen - (2009)-lest********\n - ********Bunnfall - (2010)-lest********\n - ********Vinterstengt - (2011)-lest \u2013 mottok Bokhandlerprisen for denne********\n - ********Jakthundene - (2012)-lest - vinner av Rivertonprisen for denne og Glassn\u00f8kkelen og Svenska Deckarakademins pris f\u00f6r b\u00e4sta till svenska \u00f6versatta kriminalroman********\n - ********Hulemannen - (2013)-lest********\n - ********Blindgang - (2015)-lest********\n\n### **Forlagets omtale av N\u00f8kkelvitnet:**\n\n**Den anerkjente krimforfatteren J\u00f8rn Lier Horsts debutbok, N\u00f8kkelvitnet, er en realistisk fortelling bygd p\u00e5 en autentisk sak. Preben Pramm har ligget d\u00f8d en uke. Han er naken, bundet og har v\u00e6rt utsatt for rystende tortur. Huset er endevendt, men det ser ikke ut til at drapsmennene har funnet det de lette etter. \nPramm hadde ingen slektninger eller venner, og tilsynelatende ingen kontakt med mennesker rundt seg. Hva var Pramms hemmelighet? Hvorfor m\u00e5tte han d\u00f8 s\u00e5 brutalt? \n\u00abSaken er omtalt som et av de mest brutale og bisarre drapene i nyere norsk kriminalhistorie. P\u00e5 min f\u00f8rste dag p\u00e5 jobb i Larvik-politiet fikk jeg slippe forbi sperreb\u00e5ndene og inn p\u00e5 \u00e5stedet. Det var en spesiell opplevelse \u00e5 skritte over d\u00f8rterskelen og f\u00f8lge i fotsporene til en ukjent drapsmann. Opplevelsen av \u00e5 g\u00e5 fra rom til rom og se de n\u00e5del\u00f8se sporene en kamp p\u00e5 liv og d\u00f8d ble starten p\u00e5 mitt forfatterskap.\u00bb \nJ\u00f8rn Lier Horst, politif\u00f8rstebetjent og forfatter** \n\n### **Mine tanker om N\u00f8kkelvitnet:******\n\n**Denne f\u00f8rste romanen i William Wisting-serien bygger p\u00e5 en kjent, ul\u00f8st kriminal-sak - her er litt bakgrunns-stoff for de som m\u00e5tte v\u00e6re interessert: L\u00f8ses Ronald Ramm-saken p\u00e5 TV i kveld? (Dette var fra 2011) Wikipedia.\u00a0 NRK-nyheter - Ronald Ramms datter uttaler seg. Gamle saker kan tas opp igjen.(2014).\u00a0 Skal ha tilst\u00e5tt drap. (2011)** \n \n**Dette er alts\u00e5 den f\u00f8rste boken i William Wisting-serien - til debut-bok \u00e5 v\u00e6re er den meget god - spesielt realistisk blir den fordi den alts\u00e5 er litt dokumentarisk - men det er klart at J\u00f8rn Lier Horst har gjort sin egen vri p\u00e5 saken slik at dette blir \"diktning\" i form av en roman, og ikke\u00a0 en dokumentarisk beretning i form av en \"t\u00f8rr\" politi-rapport. Jeg skal ikke utbrodere handlingen s\u00e5 mye - boken ga spenning nok for alle som liker krim-b\u00f8ker -\u00a0 men jeg konstaterer at J\u00f8rn Lier Horst har utviklet seg til \u00e5 bli en dyktigere og enda mer selvsikker kriminal-forfatter etter hvert - denne n\u00e5r ikke topp-rangering hos meg, som flere av de senere b\u00f8kene om W. Wisting gj\u00f8r. Det m\u00e5 nevnes at\u00a0 Wistings datter Line var ikke helt \"etablert\" og aktiv i denne f\u00f8rste boken -\u00a0 kanskje det hadde sitt \u00e5 si ogs\u00e5. Denne f\u00f8rste Wisting-boken var kanskje ikke s\u00e5 \"helst\u00f8pt\" som de andre jeg har lest - den gled liksom litt ustrukturert ut mot slutten - dette trakk litt i negativ retning - men du verden, det endrer ikke mitt syn p\u00e5 min betegnelse: ualminnelig solid forfatterskap gjennom hele serien...... s\u00e5 Wisting-serien h\u00e5per jeg \"ingen ende tar\"..... \n\u00a0** \n**Lanseringen av William Wisting i denne f\u00f8rste boken, ser jeg i ettertid var et vellykket p\u00e5funn av forfatteren - vi merker med en gang at han er politi-etterforskeren som ikke hopper p\u00e5 de enkleste l\u00f8sninger, eller forf\u00f8lger en hypotese som l\u00e5ser saken i et uheldig spor. Vi l\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 kjenne denne politimannen som en person med h\u00f8y moral og medmenneskelige egenskaper, en person som ikke er full av fordommer eller intolerante holdninger overfor mennesker p\u00e5 skyggesiden, eller mennesker med \"uheldige\" vaner eller \"syndige\" svakheter. Wisting g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 oppgaven med et \u00e5pent sinn. \nI motsetning til den virkelige Ramm-saken, forblir ikke Wistings Pramm-sak ul\u00f8st - bare for \u00e5 ha sagt det\u2026.,ellers vil jeg ikke r\u00f8pe noe av handlingsforl\u00f8pet her\u2026. \nDet er ogs\u00e5 forbundet med en del realisme at J\u00f8rn Lier Horst har \"avklart\" med Ronald Ramms datter at det var OK \u00e5 bruke dette stoffet i en kriminal-roman - flere tips og opplysninger har visst kommet inn om denne saken etter utgivelse av boken ogs\u00e5 - og det er jo bra i og med at tidligere \"foreldede\" saker, lettere blir gjenopptatt n\u00e5. \n \nJeg gir bare en kort omtale av denne f\u00f8rste Wisting-boken, men kommer snart \"tilbake\" med en fyldigere omtale av den siste Wisting-boken jeg har lest: Nattmannen\u2026\u2026 \n \nDenne gir jeg terningkast: 4 \n\u00a0** \n**Mine omtaler av J\u00f8rn Lier Horst-krim: ** \n\n - **Vinterstengt\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (5)**\n - **Jakthundene\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (6)**\n - **Hulemannen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (5)**\n - **Blindgang\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (5)**\n - **Den eneste ene\u00a0 (5)**\n - **N\u00f8kkelvitnet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (4)**\n - **Nattmannen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (5)**\n - **N\u00e5r havet stilner (4)**\n - **Felicia forsvant (5)**\n - **Bunnfall\u00a0 (4-)\u00a0**\n - **N\u00e5r det m\u00f8rkner (4) **\n\nBokbloggertreff 2015 - dette er det fjerde Bokbloggertreffet, og det er andre gang Bokbloggerprisen deles ut. Og som vanlig ble anledningen for mitt vedkommende kombinert med en Oslotur som omfattet familiebes\u00f8k og venne-bes\u00f8k og strakte seg over flere dager.